Kranteknikk 3-04.indd - Kranteknisk Forening

ktf.no

Kranteknikk 3-04.indd - Kranteknisk Forening

KRANTEKNIKK

MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr 3 • 2004

De første kranfagarbeiderne:

God gjennomføring

av fagprøve


Nye vinklinger

– kan gi gode løsninger

Utgitt av:

Tekniske Foreningers Servicekontor AS

Fornebuveien 37.

Postboks 73, 1325 Lysaker

Telefon: 67 52 60 10

Telefax: 67 52 60 11

E-mail: servicekontoret@tfsk.no

http://www.tfsk.no

Administrasjon:

Johan O. Asmundvaag

Redaktør:

Jan Eirik Schiøtz

REDAKTØRENS HJØRNE

Da vi besøkte Rogaland Kranskole i forbindelse med

at to entusiastiske lærlinger avla fagprøve i kranfaget,

snakket vi med erfarne kranfolk. God-ordene satt løst

når erfaringene skulle oppsummeres.

Den viktigste tilbakemeldingen tror jeg var at lærlingene,

med god faglig basis fra skole og praksis, så med

nye og åpne øyne på hvorledes løfteoperasjoner ble utført.

De var ikke redde for å stille spørsmål om de mest

opplagte «sannheter», ble vi fortalt. Denne uredde, men

faglig velbegrunnede undringen, utfordret fagmiljøet

på en måte de ikke var vant til. Heldigvis var kranmiljøet

der lærlingene arbeidet, åpent for å tenke nytt.

Noen ganger ble rutiner og prosedyrer endret, mens andre

ganger fikk man bekreftet at sikkerheten var godt

nok ivaretatt. Alle lærte noe i disse prosessene fikk vi

vite. Det gjaldt både lærlinger og svært erfarne kranførere.

Lærlingene følte at de ble tatt alvorlig, og de erfarne

kranførerne fikk faglig påfyll. ”Dette er en vinn

vinn situasjon”.

Ungdommer er også vant til å bruke datateknologien.

De finner med den største selvfølgelighet frem i jungelen

av mulige søkesystemer, når det gjelder å finne aktuelle

normer og forskrifter. Her kan ungdom og eldre

arbeidstakere også utgjøre gode samarbeidsteam. Erfaring

er viktig å ha når uvante arbeidssituasjoner skal

håndteres. Når det kombineres med ungdommens gode

fagkunnskaper og evne til å hente fram aktuell informasjon

ved hjelp av datateknikken, ligger forholdene

godt til rette for gode løsninger.

Lay-out og trykk:

Helli Grafisk AS

Brobekkveien 115 B, 0583 Oslo

Tlf: 23 06 78 40, Fax: 23 06 78 48

E-post: firmapost@helligrafisk.no

Ettertrykk forbudt i følge lov om

opphavsrett til åndsverk.

Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale.

ISSN: 0803-6446.

Det er oljebransjen som nå har tatt tak i fagutdannelsen

av kranførere. De har kun gode erfaringer, og gir klar

beskjed om at den gode skoleringen disse fagarbeiderne

får, er med på å øke sikkerheten.

Når kommer landbasert industri etter?

Reportasjestoff

Forslag til reportasjer og

leserinnlegg mottas på:

Fax: 67 52 60 11

E-post: servicekontoret@tfsk.no

Forsidefoto:

Jan Eirik Schiøtz


INNHOLD

08

Innhold

10

02 Redaktørens hjørne

12

04 Leder

05 For 10 år siden

06 Sikker bruk av løfteutstyr – nye standarder

08 Svinesund – løft av midtseksjon

10 AF Decom skal fjerne overbygget på Ekofisk

12 Safex

23

14 Viktige kranstandarder,

15 Offshore Cranes

19 Nok en barriere brutt for kranbransje

23 Kontroll av havnekraner

26 Nyheter fra Arbeidstilsynet

30 Medlemsmøter og kurs

KTF 03/04 3


LEDER

Vi har lagt bak oss en varm

og fin sommer og står foran

en mørkere årstid. Dette kan

vi også si om den landbaserte

industrien som mange tusen

nordmenn har livnært seg av

i tiår.

Men nå opplever mange at vi er i en motbakke hvor

arbeidsplassene blir færre. I denne tiden er det viktig at

den høye kompetansen som er opparbeidet ikke forsvinner

ut i det blå, men at den heller kan opprettholdes og styrkes

for å møte de nye utfordringer som ligger foran oss.

Kranteknisk Forening har i sommer vært engasjert med å

kommentere det nye høringsutkastet som har kommet fra

Samordingsrådet vedrørende internettbasert opplæring. Vi

i Kranteknisk Forening ser positivt på at det arbeides med

å forbedre opplæringsmetoder innen sikker bruk av kraner

og annet arbeidsutstyr. Det betyr at en del av opplæring

skal gjennomføres som før på opplæringssteder med

instruktør, og en del av opplæringen vil være et nettbasert

opplæringsprogram som omfatter teoretiske leksjoner

med øvelsesoppgaver. Vi ser det som viktig at prøver etter

endt opplæring skal foregå sammen med sensor, og ikke

være bygget rundt en internettbasert løsning. Denne type

opplæring vil nok passe bedre for den yngre generasjon

som bruker pc daglig, i arbeid og fritid.

Vi ønsker også den nye direktøren i Direktoratet for

arbeidstilsynet velkommen.

Direktoratet for arbeidstilsynet er under store endringer, og

de vil innen en kort tid ha flyttet det meste av sin virksomhet

til Trondheim. Dette vil også være en utfordring for KTF da

vi har hatt en god dialog gjennom mange år, og nærheten

til Direktoratet har betydd mye for det resultatet som KTF

har oppnådd. Så vi håper at det nye Direktoratet som blir

etablert i Trondheim blir en ressurs som vi kan benytte for

å bidra til at kvalitet er et begrep som er viktig i fremtiden

for vår bransje.

I 2005 vil vi i KTF nå en ny milepæl, da det vil være 10

år siden vår første North Sea Offshore Cranes Conferense

ble gjennomført. En arbeidsgruppe arbeider nå med denne

konferansen som skal gjennomføres i Stavanger i april

2005.

Som kjent veksler denne konferansen mellom Stavanger

og Aberdeen. Årets konferanse i Aberdeen ble vellykket

hvor ca 120 personer fra flere land deltok. Dette er et

internasjonal arrangement som er krevende å gjennomføre.

Jeg takker alle dem som gjør en innsats så det er mulig og

gjennomføre slike konferanser.

KTF vil i år også gjennomføre medlemsmøter rundt om i

landet. Det første medlemsmøtet vil gjennomføres i Oslo

i oktober, Stavanger, Bergen, Trondheim og Mo i Rana i

november, Kristiansand en gang på nyåret. Temaene på

medlemsmøtene vil være nytt fra Samordningsrådet, sert

ifiseringsprosessene, landbasert bransjestandard og annen

nyttig informasjon for kranbransjen. Medlemsmøtene vil

også være åpne for alle som har interesse for løfteutstyr.

Program sendes i begynnelsen av oktober.

Endre J. Fuglset

4 KTF 03/04


FORENINGEN

For 10 år siden

KTF 03/04 5


ARTIKKEL

Sikker bruk av

løfteutstyr

Jostein Sekse, Statoil

Revisjonsgruppen for Norsok R003

har bestått av personell fra BP, Exxon-

Mobil, ConocoPhilips, Norsk Hydro,

Statoil, Smedvig, Odfjell Drilling, Farstad

Shipping, NPD og DNV. Arbeidsgruppen

ble ledet av Kjell Jarle Johnsen

og Jostein Sekse fra Statoil

Norsok standardene blir utviklet av

den norske petroleumsindustrien for å

ivareta tilfredsstillende sikkerhet, verdiskapning

og kostnadseffektivitet for

utbygging og drift i petroleumsindustrien.

Standardene skal, så langt som

mulig, erstatte selskapsspesifikasjoner

og tjene som referanser i myndighetenes

regelverk.

Arbeidet med standardene er basert

på konsensus prinsippet.

BAKGRUNN FOR REVISJONEN

Norsok R003 har siden den først ble

utgitt i 1997 utviklet seg til å bli den

viktigste standarden for operasjon

med løfteutstyr offshore. Dette skyldes

ikke minst at Petroleumstilsynet

(Ptil) viser til standarden som anerkjent

norm i sitt regelverk.

Etter flere tragiske ulykker i forbindelse

med kranoperasjoner offshore

de siste årene, har alle selskapene på

norsk sokkel gjort en betydelig innsats

for å bedre sikkerheten innen

dette området. Selskapene har videreutviklet

egne prosedyreverk og bedret

sine rutiner.

På denne bakgrunnen følte både bransjen

og tilsynsmyndighetene et sterkt

behov for å samle de operasjonelle erfaringene

og gjøre god arbeidspraksis

tilgjengelig for alle aktørene i bransjen.

I tillegg er det antatt at opptil 70%

av offshorepersonellet ikke har fast

tilhørlighet på en installasjon men

flytter mellom flere installasjoner og

flere operatører. Like prosedyrer i hele

bransjen vil derfor være et viktig bidrag

til å bedre sikkerheten ved løfteoperasjoner

offshore.

OPPBYGGING AV STANDARDEN

Hoveddelen av den reviderte standarden

er ment å være en felles prosedyre

for sikker løfting. Denne er rettet mot

hovedbrukerne av standarden som er

utførende personell offshore. I tillegg

inneholder standarden i alt 11 vedlegg.

Disse beskriver støttesystem og viktige

forhold rundt operasjonen, slik som

ansvar og roller, krav til opplæring,

vedlikehold og sakkyndig virksomhet.

Det er viktig at en er oppmerksom

på at vedleggene, med unntak av ett,

er normative og dermed har samme

status som resten av standarden.

PERSONELLØFT

I prosedyredelen av standarden er alle

krav som er knyttet til løfting av personell

samlet i et eget kapittel. Her er

det lagt vekt på at personellforflytting

ved hjelp av løfteinnretning inne bærer

høy risiko og at slike operasjoner bare

er tillatt når annen forflytning eller arbeidsoperasjon

ikke er mulig eller hensiktsmessig.

Intensjonen med kravene

er å redusere bruken av personellforflytting

ved bruk av løfteinnretning til

et minimum, samt å sikre at ledelsen

på innretningene er kjent med og følger

opp personelløft.

I tillegg er det fokusert på at løfteutstyr

skal være godkjent for bruk til

løfting av personell og standarden utdyper

hva dette innebærer.

OPPLÆRING

Når det gjelder krav til opplæring

for operatør av løfteinnretning så har

standarden i stor grad tilpasset seg

6 KTF 03/04


ARTIKKEL

I sommer ble den

revi dert Norsok standard;

R003 – Sikker

bruk av løfteutstyr,

gjort tilgjengelig for

brukerne.

REVIDERT

STANDARD

kravene som gjelder på land. Det er

blant annet stilt krav til bruk av sertifisert

opplæringsvirksomhet og samordningsrådets

opplæringsplaner er

lagt til grunn for løfteinnretningene

der hvor slike er tilgjengelige. For

øvrig er det i standarden vist til opplæringsplaner

fra KOSAR.

SAKKYNDIG KONTROLL

Også i forbindelse med sakkyndig

kontroll har en i stor grad tilpasset seg

ordningen som er gjeldende på land.

Det er stilt krav til at ekstern sakkyndig

virksomhet som benyttes på faste

installasjoner skal være sertifisert i

samsvar med sertifiseringsordning

som er etablert av DAT gjennom krav

i ”Forskrift om bruk av arbeidsutstyr”.

Selskapenes interne sakkyndige

virksomheter må ikke være sertifisert,

men skal være organisert i tråd med

det samme regelverket.

ANDRE NYHETER

Av andre viktige endringer i standarden

kan en nevne at bruk av løfteinnretninger

i boreområdet nå er dekket

av standarden. Dette er en naturlig følge

av at Ptil for noen år siden likestilte

disse løfteinnretningene med øvrige

løfteinnretninger på installasjonen.

Videre er det i standarden etablert en

prosedyre for godkjenning av midlertidig

festepunkt for løfteinnretning

eller rigging. Prosedyren åpner for at

personell som har gjennomgått opplæring

i tråd med relevant fagplan kan

godkjenne midlertidig oppstilt løfteinnretning

med SWL opp til 2 tonn,

uten involvering av sakkyndig virksomhet.

I standarden er også begrepet dekksoperatør

innført. Dekksoperatøren skal

utføre oppgavene til anhuker og/eller

signalgiver i forbindelse med løfteoperasjoner

med offshorekran. Gjennom å

stille egne kompetansekrav for denne

rollen har standarden synliggjort hvor

viktig rollen er for å oppnå sikre løfteoperasjoner.

KONTINUERLIG FORBEDRING

For å sikre at Norsok R003 skal fortsette

å være en viktig bidragsyter i arbeidet

med å forbedre kransikkerheten

på norsk sokkel må den være i stadig

utvikling. Dette betyr at erfaringer

som bransjen gjør, raskt må gjenspeile

seg i standarden. For å oppnå dette er

det lagt opp til at standarden, basert

på innspill fra brukerne, skal revideres

årlig av en revisjonsgruppe. Forbedringsforslag

skal samordnes av

det enkelte selskapet før de sendes til

revisjonsgruppen.

Bransjen har lagt ned et stort arbeid i

forbindelse med denne revisjonen og

håpet er at standarden vil bidra til å

forbedre sikkerhet ved løfteoperasjoner

offshore. I tillegg burde det ligge

til rette for at landindustrien ser på

om deler av de erfaringer som er gjort

offshore, kan legges til grunn for forbedring

av sikkerheten også her.

GYLDIGHET

I Ptil sitt utkast til regelverk for 2005

har tilsynsmyndigheten foreslått å vise

til hele den reviderte standarden som

anerkjent norm. På denne måten anerkjenner

Ptil den nye standarden og

legger listen for bransjen. Utfordringen

for oss som jobber innenfor dette

feltet blir nå å implementere standarden

på en effektiv og god måte.

Den reviderte standarden finnes

på Standard Norges hjemmesider:

http://www.standard.no/imaker.exe

KTF 03/04 7


REPORTASJE

Kranbransjen –

Kranteknikk hadde en reportasje om

løfteoperasjonene i forbindelse med

byggingen avn den nye Svinesundbroen

i forrige nummer. Vi var også

tilstede mandag 26. juli da det siste

store løftet skulle utføres. Været påvirket

også fremdriften til det siste løftet,

og det er ikke noe rart. Brobanen som

skulle løftes på plass hadde en lengde

på hele 126,2 meter, og bredden var

28 meter. I alt skulle stålkassen på

1.460 tonn løftes 55 meter opp. Det var

planlagt at hastigheten på løftet skulle

være 5 meter i timen.

FLERE UTFORDRINGER

Teknisk sett var det flere utfordringer.

Brobanen måtte ikke vri seg under

løftet.

Løftet ble utført med hydrauliske vinsjer.

I alt var det 12 sett med kabelbunter.

8 av disse settene var plassert

i midten av veibanen i hele seksjonens

lengde. I tillegg var det 4 bunter som

var plassert i endene av brobanene.

Disse skulle sørge for at løftet ikke

vred seg i forhold til løftets lengderetning.

Hydraulikkaggregatene og vinsjene

for de 8 senter-kabelbuntene

var plassert på en lekter som lå under

brobanen. Vinsjene til «styre»-kabelbuntene

sto på selve brobanen. Hele

løftet ble datastyrt. Under brobanen

var det sveiset fast en container som

inneholdt mye måleutstyr. Brobanenes

posisjon, drag i kablene og hydraulikkaggregatenes

pådrag ble målt. Målingene

ble brukt til å styre de forskjellige

aggregatene slik at hele den 126 meter

lange seksjonen ble løftet jevnt, og

uten vridninger i konstruksjonen.

Sikkerheten sto selvfølgelig i sentrum

i dette store løftet. Vinden måtte ikke

være for sterk. Løftet var planlagt til

å bli gjennomført i uke 30, men det

blåste for mye i Iddefjorden den uken.

Den påfølgende mandagen var alt

klart og forholdene så ut til å ligge

godt til rette. Spenningen var stor

blant de ansvarlige i det Belgiske firmaet

Sarens. Det er alltid noe som må

ordnes i siste listen. De opprinnelige

planene var at løftet skulle starte kl.

05 om morgenen. Da ville det være

god tid til å få løftet ferdig før mørket

falt på ved 22 tiden om kvelden.

Operasjonen kom ikke i gang før ved

10 tiden. Etter en snau times løfting

stoppet hele løfteoperasjonen opp. Da

måtte datareguleringen av hydraulikken

justeres for å unngå vridninger i

det lange brospennet. De justeringene

som da ble utført på svært kort tid,

viste seg å være så gode at resten av

løftet gikk smertefritt med hensyn til

vridninger.

Etter nok en time var det stopp på

nytt. Da hadde en wire i en av kabelbuntene,

som broseksjonen ble løftet i,

røket. Selv om løftet kunne vært gjennomført

uten å erstatte den ødelagte

wiren, valgte man å erstatte den. Ved

fastsettelse av sikkerhetsmarginene

8 KTF 03/04


REPORTASJE

Det blåser mer på Svinesund enn planleggerne av den

nye broen hadde forutsatt. Det tok derfor lengre tid

å få løftet på plass brobanen enn planlagt. I vår ble

prosjektet noe forsinket, og denne forsinkelsen skulle

tas inn i slutten av juli.

Jan Eirik Schiøtz

kjendis for en dag

som var lagt inn for løftet hadde man

tatt hensyn til mulig wire-brudd. Siden

bruddet skjedde så tidlig i løftet valgte

man å utbedre skaden, slik at løftet ble

utført med så gode sikkerhetsmarginer

som ønskelig.

Siste hindring for løfteoperasjonen

var et voldsomt regnskyll tidlig på ettermiddagen.

Da rant vannet som to

flotte fossefall fra hver ende av brobanen.

Alle disse hindringene gjorde

at løftet ikke ble ferdig på mandagen,

men måtte fortsette dagen etter. Da

alt var ferdig justert, og værgudene

forholdt seg rolig, gikk løftet greit.

I løpet av tirsdagen var nødvendig

sveisearbeid utført, og de permanente

wirene som skal holde brobanen ble

festet til selve buen.

STOR MEDIEINTERESSE

Presseoppbudet var stort, både de

landsdekkende TV og radiostasjoner

og mange lokale radio og TV-stasjoner

var tilstede. I tillegg var også

dags pressen godt representert ved

informasjonssenteret til Statens Vegvesen

og det svenske Vägverk. Alle

så med forventning på at den store

kolossen skulle heve seg sakte men

sikkert opp til brobanene som allerede

var på plass. Med en løftehastighet på

5 meter i timen, eller 8,5 centimeter i

minuttet, måtte de skuelystne ha stor

tålmodighet. Når løftet også fikk flere

ikke-planlagte stopp, var det mange

som syns de ventet forgjeves. Det er

ikke lett å forklare ukyndige at sikkerheten

må komme i første rekke. I alt

registrerte Kranteknikk 7 forskjellige

nasjonaliteter blant de skuelystne.

Selvsagt var nordmenn og svensker

i flertall, men det var også mange

nederlendere og tyskere som tok en

liten avstikker fra E 6 for å se på god

ingeniør kunst bli utført.

Frem til den store løftedagen hadde

nesten 7.000 personer vært innom

infor masjonssenteret. Kran og løft har

naturligvis ikke vært det mest sentrale.

Men i sommer er det helt klart

at kjempekranen som løftet mange

seksjoner på plass, og det store løftet i

slutten av juli, satte kranbransjen godt

på medienes dagsorden. Særlig 26. juli

var vår bransje på en positiv måte i nyhetenes

sentrum.

KTF 03/04 9


INTERVJU

smått er

GODT

Utfordringene sto i kø for

de seks firmaene som ble

invitert til å foreslå hvorledes

overbygningen på

Ekofisk tanken skal fjernes.

ConocoPhillips ønsket å

få forskjellige forslag, slik

at alle krav til sikkerhet,

miljø og kostnadseffektiv

fjerning kunne nås

Jan Eirik Schiøtz

Overbygningen til Ekofisk-tanken er

en kompleks struktur som delvis ble

heist på plass, og delvis bygd på stedet

i perioden 1973-74. Den består av

88 forskjellige moduler og deler som

er knyttet sammen av store mengder

rør og kabler. I alt er det 24.000 tonn

stål som skal fjernes. ConocoPhillips

inngikk teknologiutviklingskontrakter

med seks aktører i fjerningsmarkedet

i 2002. Målsettingen var å vurdere

hvilke fjerningsmetoder som på en

kostnadseffektiv måte tilfredsstillet de

spesielle kravene riving offshore setter.

Det gjaldt både rivingsteknikk og

bruk av løfteutstyret. Skulle det benyttes

konvensjonell løfting, eller tilpassede

kraner som bygges på Ekofisktanken,

var blant spørsmålene som

måtte besvares. Da ConocoPhillips

hadde evaluert alle forslagene, falt

valgte på AF Decoms løsning.

Vi vant kontrakten ved å foreslå å

bruke samme teknikk som blir benytter

i landbaserte riving, sa Arne Skogheim

hos AF Decom til Kranteknikk.

Før rivingen offshore starter vil miljøfarlig

avfall bli fjernet. Selve rivingen

foregår ved at strukturene vil bli

klippet opp i biter og lagt i containere

for transport til land med egen forsyningsbåt.

Denne jobben vil bli utført

med gravemaskiner som får påmontert

hydrauliske sakser. I dag er det

flere kraner på toppdekket til Ekofisk

tanken. Under rivingen vil to kraner

som står på barrieren bli benyttet. Barrieren

er en betongring som er plassert

rundt tanken. Disse to kranene dekker

mesteparten av rivingsarealet. Fire

andre kraner som nå er på tanken vil

bli revet. I tillegg vil det være en 110

tonns beltekran som vil bli brukt der

offshorekranene ikke når frem. Til å

laste containerne skal det brukes gravmaskiner

med påmontert magneter.

Når rivingen går for fullt kommer det

til å være 6 rivemaskiner, gravemaskiner

med sakser, og hjelpeutstyr som

blant annet trucker i sving.

MANGE UTFORDRINGER

En av utfordringene er at selve anlegget

er svært komplekst, og at det

er store mengder materiale som skal

flyttes. Dette stiller store krav til logistikk

og sikre løfteoperasjoner. Til

å transportere rivingsmaterialet skal

det benyttes 20 fots offshore containere.

Containerne er åpne på toppen,

og en av kortveggene kan åpnes. Hver

container skal fylles med maksimalt

16 tonn rivingsmaterialet. Når 24.000

tonn skal fjernes blir dette mer enn

1.500 containerlaster. Vi har valgt å

begrense lasten i hver container til 16

tonn, sa Skogheim. Jo større last, dess

færre løfteoperasjoner og turer med

supplybåt til landanlegget. Men tunge

10 KTF 03/04


INTERVJU

Vi tenkte utradisjonellt, sa Arne Skogheim.

Det utradisjonelle var å bruke tradisjonell

rivingsteknikk.

løft må utføres med lavere hastigheter.

Vi har funnet ut at 16 tonn i containeren

gir den optimale framdriften i rivingsarbeidet..

Containerne blir fylt med rivingsmaterialet

etter hvert som strukturene blir

klippet opp. Når containerne er fylt

opp løftes de til egne lagringsområder,

før de løftes ned til supplybåten. Disse

lagringsområdene må forsterkes, for

den eksisterende strukturen er ikke

designet for så store belastninger som

mellomlagring av containerne vil gi.

Vi skal selv holde kranførere. De må

selvsagt ha offshore kransertifikat. Når

det gjelder beltekranen har vi ennå

ikke bestemt om vi leier eller kjøper

den. Det vil selvsagt prisen avgjøre,

sa Skogheim til Kranteknikk. Når vi er

kommet i gang med rivingsarbeidet vil

vi også vurdere om det er behov for å

bruke mobilkraner. Den vurderingen

vil foregå fortløpende, og være avhengig

av hvilke utfordringer vi møter etter

hvert som prosjektet går framover.

MESTEPARTEN RESIRKULERES,

MANGE MILJØHENSYN

AF Decom vant også kontrakten på

å etterbehandle rivingsmaterialet på

land. Målet er at 98 prosent skal resirkuleres.

Dette arbeidet skal gjøres på

NCCs gamle base på Raunes i Vats i

Rogaland. Vi må forholde oss til regelverket

som gjelder for håndtering av

asbest, PCB kvikksølv, og LCA (som er

lavintens kjernekraftmaterialet), fortalte

Skogheim

Det er vår oppgave å videreselge skrapet

til resirkulering. Vi forhandler

med forskjellige stålverk og aluminiumsprodusenter

om pris, og hvordan

materialet skal leveres. På land klippes

materialet opp i den størrelsen

stålverkene ønsker. Vårt firma har erfaring

i riving på land, og behandling

av rivings materialet på en miljømessig

måte.

MYE PLANLEGGING

Engineeringsfasen for prosjektet har

tatt 15 måneder. Vi må sikre oss at planleggingen

tar hensyn til alle tenkelige

utfordringer. Prosjektgruppen har gått

gjennom mye dokumentasjon, i tillegg

til besøk på selve tanken. Grundige

forstudier er nødvendig for å kunne

planlegge dette pioner prosjektet, sa

Skogheim.

Med så mange løfteoperasjoner som

dette rivingsarbeidet omfatter, må det

legges stor vekt på sikkerhet. Den andre

store utfordringen er logistikken. Det

skal løftes og forflyttes mye. Arealet

som er tilgjengelig er også begrenset.

Rekkefølgen på operasjonene som utføres

er derfor svært avgjørende for at

prosjektet skal bli en suksess.

I engineeringsgruppen har vi hatt med

våre egne kranfolk, for å sikre at løfteoperasjonene

blir planlagt så sikkert

som mulig. I tillegg til krankyndig

personell har planleggingsgruppen

også omfattet spesialister på struktur

og riving.

Beregnet tid for rivingsarbeidet er

18 måneder. 31. desember 2007 skal

rivings arbeidet være ferdig. På landbasen

skal alt være ferdig ryddet ett år

senere.

PIONERPROSJEKT

Riving av toppdekket på Ekofisk tanken

er et pionerprosjekt. Det er første

gang en offshore-installasjon blir revet.

Stortinget har bestemt at 14 plattformer

i Nordsjøen skal rives innen 2013.

I alt er det nå 400 installasjoner i hele

Nordsjøen. Blir Ekofisk-prosjektet vellykket

ligger det et enormt marked og

venter på den som har kunnskap om

rivingsarbeid og løfteoperasjoner.

KTF 03/04 11


Løfteoperasjoner er mer

enn kranteknikk. Alt som

skal forflyttes på en eller

annen måte, må være

forsvarlig sikret. De som

arbeider med lastsikringsutstyr

har nok i mange

sammenhenger kommet

litt i skyggen av spesialistene

som arbeider med

store kraner.

Jan Eirik Schiøtz

Vi vil hjelpe kunden til å

finne den beste løsningen,

sier Hverven og Antonsen.

Blant medlemmene i Kranteknisk

Forening finner vi flere personer med

gode kunnskaper om løfteredskap og

-utstyr. Kranteknikk har besøkt Safex

som er et firma med over 25 års erfaring

i å levere et bredt spekter av utstyr

til løft- og lastsikring. Vi snakket med

daglig leder Per F. Hverven og faglig

leder Norvald Antonsen.

Varespekteret til Safex er stort. Vi leverer

kraner opp til 2000 kg. Det kan være

elektrotaljer, hydrauliske- og trykkluftstaljer.

En liten spesiali tet, ikke så rent

liten i fysisk omfang, er trykkluftstalje

med løfteevne på 100 tonn. Trykkluft

egner seg godt i eksplosjonsfarlige

områder, og vi har derfor levert en del

av disse taljene til offshore-markedet,

fortalte Hverven. Videre leverer firmaet

lastsikring og storsekker. Når det

gjelder lastsikring er produktspekteret

omfattende. De har stropper i alle

slags dimensjoner, sjakler i de fleste

dimi sjoner, kjettinger, sikkerhetskroker,

løfteklyper og så videre.

Utviklingen går mot at kundene i stadig

større utstrekning vurderer om

det er mulig å benytte standard utstyr.

Anskaffelseskostnadene blir da lavere,

men dette må vurderes opp mot

driftskostnader og eventuelle fysiske

endringer der utstyret skal brukes.

Mange kunder benytter Internett for å

se om det er mulig å bruke standard

løsninger. Avhengig av hva slags utstyr

det er, kan vi gjøre tilpasningene

selv. Hvis det ikke er mulig, må vi få

den aktuelle leverandøren til å utføre

endringene. Det hender at en kunde

står på døren her hos oss og trenger en

ny talje umiddelbart, forteller Hverven.

Da kan vi gjøre de nødvendige tilpasninger

når det for eksempel gjelder

lengder på kjettingen. Andre ganger

er det mer omfattende arbeider som

må gjøres. Skal nytt løfteutstyr inn i en

gammel bygning må vi ofte gjøre tilpassninger

i selve bygningskroppen.

Det er det vår serviceavdeling som tar

seg av.

For noen år siden overtok Safex løftevirksomheten

til Hafslund Entreprenør.

Det er denne virksomheten

som nå er stammen i firmaets serviceavdeling.

Service og vedlikehold er et

marked vi vil satse på i fremtiden, sa

Hverven. Det er Antonsen som leder

denne virksomheten. Han er faglig

ansvarlig og sakkyndig hos Safex. Da

virksomheten ble overført fra Hafslund

Entreprenør fikk Safex beholde sertifikat

nummeret fra Norsk Sertifisering,

som er 05. Det lave sertifikatnum meret

viser at Antonsen har lang erfaring i

bransjen med sikkerhetsarbeid. Som

nevnt skal service virksomheten være

sentral i den videre utviklingen av firmaet.

I arbeidet med å utvikle organisasjonen

holder vi på med å knytte til

12 KTF 03/04


INTERVJU

De leverer både

standard utstyr

og skreddersøm

oss lokalt sterke aktører. God sentral

kompetanse kombinert med sterk lokal

forankring mener vi vil gi det best

mulige servicetilbudet til bransjen.

KREVENDE Å HOLDE SEG OPPDATERT

Vi ønsker å dekke størst mulig av

kundenes behov. Det resulterer i et

svært omfattende produktspekter.

Skal vi kunne hjelpe kundene med

å få gode løsninger, må vi kjenne

produktene våre godt. God kontakt

med leverandørene er i denne sammenhengen

viktig. De mest sentrale

leverandørene besøker vi direkte.

Messebesøk blir også flittig brukt for å

skaffe oversikt over hva markedet kan

tilby. For å få fornøyde kunder satser

vi på kvalitet, og valg av leverandører

gjøres etter nøye vurderinger. Vår erfaring

er at anerkjente leverandører

produserer godt utstyr og gir oss god

service med hensyn til reservedeler.

Erfaringen med en del lavkostutstyr er

svært delt. Ofte er det store problemer

med å skaffe reservedeler når utstyret

går i stykker. Som regel er det sammenheng

mellom prisen og kvaliteten

på produktet, sier Hverven. Antonsen

tror at kvaliteten på utstyr fra

lavkostland vil bli bedre etter hvert.

Alle leverandører må forholde seg til

kravene som settes i de mest krevende

markedene, som blant annet Europa

er.

For å kunne tilby kortest mulig

leverings tid på reservedeler, har vi i

svært stor utstrekning basert oss på

leverandører som er kjent for god

kvalitet. En del utstyr har vi liggende

på lager. Leveringstiden fra produsentene

varierer mye, avhengig av hvor

produsenten er lokalisert og hva slags

utstyr det gjelder. Vanlig leveringstid

kan variere fra 2 dager til 2 uker.

Gjelder det helt spesielle produkter og

produsenten for eksempel er japansk,

kan nok leveringstiden bli så mye som

fire måneder. Slike forhold må kunden

tenke på når de skal velge utstyr.

KUNDEKONTAKT VIKTIG.

Like viktig som gode leverandører er

krevende kunder. Tungindustrien er

godt representert blant kundene til

Safex. Disse brukerne har selv svært

gode kunnskaper om kran og løfteoperasjoner.

De vet hva de vil ha, og er

også svært fokusert på sikkerhet. Krevende

kunder setter krav til oss, og det

er positivt, og det er med på å utvikle

oss som organisasjon. Tilbakemeldingene

vi får fra disse kundene gir oss

svært verdifulle kunnskaper om forskjellig

utstyrs bruksegenskaper.

Vårt mål er at kundene skal se på

oss som et kompetansesenter når det

gjelder løft og lastsikkring. Det finnes

nok av konkurrenter i markedet, og vi

må da kunne tilby noe mer enn et rent

produktsalg. Merverdien vi kan tilby

er å utvikle de gode løsningene sammen

med kundene. Kunden kjenner

godt sitt eget behov, vi har kompetanse

på hvilket utstyr som er aktuelt og i

fellesskap vil vi kunne oppnå den løsningen

som kunden er best tjent med.

Kravet til dokumentasjon har økt mye

de siste årene. Det er forskrifter og

direktiver som nå krever stadig mer

dokumentasjon når utstyr 1everes og

installeres. Dokumentasjonsarbeidet

krever mye ressurser. Med det brede

produktspekteret vi har, blir det mye

som skal oversettes sa Hverven. Vi får

som regel med samsvarserklæring fra

produsentene. Forskriftene sier at all

dokumentasjon skal være norsk, og

dette kravet følger vi. God og riktig

dokumentasjon er med på å øke sikkerheten

i løfteoperasjoner. Brukerne

må være bevisst dette forholdet. Still

krav til dokumentasjonen når utstyr

skal leveres, da er det lettere å følge

sikkerhetsforskriftene i etterkant.

KTF 03/04 13


ARTIKKEL

VIKTIGE

kranstandarder

Vi kan gjerne gjenta meldingen om

den nye standarden for offshore

kraner svarer Jan Frank Ulvås hos

Standard Norge når vi spør om hva

som skjer på kran området.

Jan G. Eriksson, Standard Norge

Etter et omfattende arbeide, og med betydelig norsk

innsats, er nå denne viktige europeiske standarden for offshore

kraner ferdig. Standarden heter EN 13852-1 ”General

– purpose offshore cranes”. Denne første delen av standarden

var ferdig rett før sommeren. Del to av standarden

omhandler flytekraner og den blir ferdig senere i år. Viktige

milepæler mener Ulvås som har vært sekretær for arbeidsgruppen.

Ledere for arbeidsgruppen har vært kjente navn

fra det norske kranmiljøet; Svein Anders Eriksson og Nils

Justad. Imponerende innsats også fra Terje Kindt Lien som

har vært med i arbeidsgruppen helt fra starten. Honnør til

alle!

FORTSATT MYE UGJORT

Det er fortsatt mange kranstandarder som er under utarbeidelse

i ulike arbeidsgrupper, koordinert av den europeiske

standardiseringsorganisasjonen CEN ( CEN – European

Committee for Standardization). Komiteen for kransikkerhet

heter TC 147 Cranes. (TC - technical committe).

På CEN sine hjemmesider finnes en komplett liste over arbeidsprogrammet

til komiteen. En rask opptelling viser at

sytten standarder er ferdige og tatt i bruk, åtte er under godkjenning

og fem er under arbeide. Alle disse standardene er

knyttet opp til maskin direktivet og gir altså anvisning på

hvordan kravene i direktivet kan tilfredsstilles.

Ring til meg, sier Jan Frank Ulvås når vi spør om hva vi kan

gjøre hvis vi ikke finner fram på hjemmesiden til CEN.

Dere må forresten ta med en viktig melding om generell

maskinsikkerhet også sier Ulvås og fortsetter. Både del en

og del to av maskinsikkerhetsstandarden NS-EN ISO 12100

”Safety of machinery – Basic concepts, general principles

for design” vil foreligge i norsk oversettelse i løpet av året.

Dette er en viktig standard og vi gleder oss til å kunne formidle

den med norsk tekst Den norske forgjengeren var det

stor etterspørsel etter. Ulvås understreker at det er nyttig

å bruke standardene sammen med en teknisk rapport fra

ISO, nemlig ISO / TR 18569 ”Safety of machinery – Guidelines

for the understanding and use of safety of machinery

standards”.

Når vi er inne på temaet norsk språk kan vi også nevne at

arbeidet med oversettelse av sikkerhetsstandarden for lastebilkraner

er i god gjenge. Som nevnt i forrige nummer av

Kranteknikk har bransjen selv tatt et initiativ, skaffet finansiering

og fått satt i gang arbeidet.

Dette må vi kunne få til mer av avslutter Jan Frank Ulvås.

Kranteknikk 2004-09-14 JGE

14 KTF 03/04


OMHEC


The Norwegian Society of Lifting Technology (NSLT) and OMHEC are proud to announce the call for papers and exhibitors for

the 10th. North Sea Offshore Cranes and Lifting Conference.

Don’t miss this opportunity to meet colleagues in the offshore crane and lifting business, to participate in discussions related

to offshore cranes, lifting and material handling, and see an exhibition of new services, goods and technology.

Some of the topics which will be covered during this conference are:

OFFSHORE CRANE OPERATIONS AND MAINTENANCE

HUMAN FACTORS

REGULATORY AND SAFETY ISSUES

OFFSHORE CRANE DESIGN AND SPECIFICATIONS

THE LOGISTICS CHAIN - OFFSHORE MATERIAL HANDLING AND LIFTING

LIFTING AND HANDLING OF DRILLING EQUIMENT

EXHIBITION

The North Sea Offshore Cranes and Lifting Conference has established

itself as the most important meeting place for the offshore lifting and

material handling industry in a global perspective. We would strongly

encourage companies involved in the industry to use this great oportunity

to exhibit and promote their products, services and new technology. In the

past exhibitors have included crane manufacturers, suppliers of material

handling equipment, service providers, training establishments and IVBs. If

you sign up in time, you will get your company logo in the final programme.

For further information and details please contact NSLT.

SPONSORSHIP

Companies are invited to join the 10th North Sea Offshore Cranes and Lifting

Conference as sponsors for social arrangements such as entertainment,

hire of buses, chartering of boats, etc. If you sign up in time, you will get

your company logo in the final programme. For further information and

details please contact NSLT.

CONFERENCE COMMITTEE

Mr. Svein Anders Eriksson, Petroleum Safety Authority PSA, N

Mr. Terje Kindt-Lien, Det Norske Veritas AS, N

Mr. Jostein Sekse, Statoil ASA, N

Mrs. Irmgard C J Horbach, Infra Opleidingscentrum SBW, NL

Mr. Jim Macfarlane, Health and Safety Executive HSE, UK

Mr. John Morrison, Specialist Maintenance Services SMS, UK

Mr. Danny Shorten, Lloyds Register of Shipping, UK

Ms. Elisabeth Leikanger, Norwegian Society of Lifting Technology NSLT, N

PAPER

If you would like to present a Paper at the 10th Offshore Cranes and Lifting

Conference, please send your abstract (200 – 300 words) to:

The Norwegian Society of Lifting Technology (NSLT)

Attn.: Elisabeth Leikanger

E-mail: elisabeth@tfsk.no

Phone + 47 67 52 60 10

Facsimile: + 47 67 52 60 11

KEY DATES:

Call for paper December 1st 2004

Acceptance of paper January 17th 2005

Final Programme February 15th 2005


REPORTASJE

God gjennomføring av fagprøve:

Nok en

BARRIERE BRUTT

for kranbransjen

Alle seriøse bedrifter og

personer i kranbransjen

setter sikkerhet i sentrum.

Grunnlaget for å kunne

vurdere om én løfteoperasjon

er sikker legges i

god opplæring. Nå er en

milepæl i utdannelsen av

kranførere nådd.

Jan Eirik Schiøtz

KTF 03/04 19


REPORTASJE

De første kranfagarbeiderne som har

fulgt opplegget for fagarbeiderutdanning

fram til ferdig fagbrev, avla fagprøve

midt i august. Lærlingene var

fra ConocoPhillips og fagprøven ble

avlagt på Rogaland Kranskole. Det er

Opplæringskontoret for Oljerelaterte

Fag (OOF) som har vært ansvarlig for

å føre lærlingene frem til fagprøven.

Opp læringskontoret er et samarbeidsorgan

for flere bedrifter som i fellesskap

har påtatt seg et opplæringsansvar.

Kran er det siste faget som Opplæringskontoret

har tatt ansvar for.

Etter fullført grunnkurs og VK1 i den

videregående skolen fikk 8 elever

lærlingeplasser gjennom opplæringskontoret.

Når det gjelder kranfaget

er det Statoil, ConocoPhillips, Hydro,

og BP Amoco som deltar, med de to

førstnevnte firmaene som de mest aktive.

I lærlingetiden alternerer lærlingene

mellom vanlig arbeid på en offshore

installasjon, og kursing på Rogaland

Kranskole. Mens de er offshore følger

lærlingene vanlig turnus, med to uker

på, og fire uker av.

FAKTA OM OPPLÆRINGSKONTORET FOR OLJERELATERTE FAG (OOF)

På vegne av medlemsbedrifter i hovedsakelig Rogaland og Hordaland er

opplæringskontorets formål å administrere og koordinere fag opplæringen

i bore- og brønnservicefag, samt evnt. andre oljerelaterte fag. Disse er underlagt

lov om fagopplæring i arbeidslivet av 23. mai 1980, og ny gjeldende

lov om grunnskolen og den videregående opp læringa (opplæringslova)

av 3. april 1998 med senere endringer.

Dette innebærer at opplæringskontoret skal koordinere og effektivisere

medlemsbedriftenes fagopplæringsvirksomhet, bidra til god faglig

kvalitet over opplæringen, samt kartlegge behov og muligheter for opplæring.

Kontorets oppgaver er blant annet å:

• Følge opp lærlingenes opplæring i bedriftene og sørge for at lærlingene

får den opplæring som tilfredsstiller kravene i læreplanene.

• Opprette lærekontrakter

• Melde lærlinger opp til fagprøve etter endt opplæring

• Delta aktivt i formidlingen av lærlingene

• Organisere faglig relevante kurs og faglig relevant opplæring for lærlinger,

eller andre parter når dette er nødvendig

• Holde virksomhetene à jour med utviklingen i fagene

• Markedsføre lærefagene

• Melde fra til yrkesopplæringsnemnda om eventuelle endringer i læreforholdet

• Gi signaler til utdanningsmyndighetene om planlagt inntak av lærlinger

To og to lærlinger gjennomførte fagprøven

sammen. Prøven ble gjennomført

over to dager. Lærlingene

vurderes individuelt. Den ene dagen

har den ene kandidaten ansvaret for

å planlegge og lede løfteoperasjonene

mens den andre er kranfører.

Neste dag er oppgavene byttet om.

Prøvenemnda får da grunnlag for å

vurdere lærlingenes kunnskaper om

alle forhold rundt et løft, både planlegging

og gjennomføring. Hver dag

er inndelt i planlegging med 3 timer,

gjennomføring med 6 timer og avslutningsvis

2 timer til dokumentering.

Det ble lagt stor vekt på at lærlingene

dokumenterte hva som var gjort. Den

siste dagen brukte prøvenemnden

to timer til oppsummering av kandidatenes

innsats.

KUN GODE ERFARINGER!

Kranteknikk snakket både med lærlingene,

og faglig ansvarlig for kranfaget i

OOF, Petter Bråstein, og personell fra Rogaland

Kranskole. Alle roste opplegget.

Bråstein sa at lærlingene har vært et

positivt bidrag til fagmiljøet. De har

kunnskaper ut over det som er vanlig

for en person med kranførerbevis.

Med en annen bakgrunn enn det som

er tradisjonelt i kranbransjen, stiller de

mange utfordrende spørsmål. Resultatet

er at alle skjerper seg sa Bråstein.

Det er eksempler på at vi har sett på

vårt regelverk og prosedyrer etter at

lærlingene har kommet med vettuge

spørsmål. De unge er også flinkere

til å bruke data enn eldre personer

er. Mye av vår dokumentasjon og offentlig

regelverk finnes i digital form.

For eldre kranførere som ikke er vant

med å bruke datateknologien, kan det

være tungt å få tak i rett informasjon.

Dagens ungdom er vant til å bruke

datateknikken og finner frem med den

største selvfølgelighet.

I løpet av de to årene lærlingene har

vært offshore, har ingen av dem vært

innblandet i ulykker eller hendelser. I

tillegg til å følge opp opplæringsplanen

når de er på jobb i offshore perioden,

fortalte lærlingene at de også i friperioden

jobbet med faget. Utdanningen

er så omfattende at alle lærlingene får

de fleste kranfører bevisene før de er

ferdige fagarbeidere. Det gjelder blant

annet

• Mobilkran

• Fastmontert hydraulisk lastebilkran

• Offshore traverskran

Teorien lærlingene gjennomgår tilfredsstiller

også kravene til kontrollgruppe

G 11 Løfteredskap. Det har ikke

vært mulig å få tilpasset arbeidssituasjonen

slik at de har fått nødvendig

praksis til å bli kontrollør.

I opplæringen på land er det i stor utstrekning

benyttet mobilkran. Løftene

blir selvsagt kortere og vindbelastningen

mindre enn offshore, men ellers er

arbeidsforholdene like nok til gi god

læringseffekt. En fordel med å bruke

mobilkran i opplæringen, er at kranføreren

kjenner belastningene mye

bedre enn i en offshorekran.

20 KTF 03/04


REPORTASJE

Arbeidet ble godt planlagt

og raskt utført av Kalland (tv)

og Hiim.

Det var Bjørn Olav Kalland og Jon

Inge Hiim, begge fra ConocoPhillips,

som avla fagprøven da Kranteknikk

besøkte Rogaland Kranskole. Begge

hadde gjennomført Grunnkurs mekaniske

fag. Etter grunnkurset tok

Kalland VKI arbeidsmaskiner og Hiim

VKI elektromekanikk. Bråstein var faglig

ansvarlig for begge lærlingene

i lærlingetiden. Han er også leder av

prøvenemnda for kranfagene. Siden

begge lærlingene var fra hans eget firma,

var han ikke sensor under avleggelsen

av fagprøven, men han fulgte

nøye med hva hans disipler gjorde.

Det var ingen grunn til bekymring.

Løfteoperasjonene ble godt planlagt

og gjennomført. Fagprøven besto

blant annet av en riggeoppgave, pakking

og sikring av container, bruk av

gaffeltruck og utføring av et løft. Det

skulle også sjekkes at utstyr som ble

benyttet var i forskriftmessig stand.

Oppgavene ble stort sett rolig og trygg

gjennomført.

Begge lærlingene hadde bare positiv

erfaring fra lærlingetiden. Vi ble tatt

godt vare på og arbeidsmiljøet har

vært bra. Selv om vi har lurt på mye,

har vi alltid fått svar sa de. Kalland losset

en supplybåt allerede andre dagen

han var offshore. Det viser hvor godt

opplæringen på land, hos Rogaland

Kranskole, fungerte før de ble sendt

offshore.

TILBAKEMELDING FRA GULLFAKS C.

Løfte- og logistikk-ansvarlig på Gullfaks

C, Hans Petter Hansen, ga denne

oppsummering av erfaringen med

lærlingene:

«Gullfaks C har nå hatt kranlærlinger i

1,5 år. Denne perioden har vært svært

positiv og lærerik for oss alle. Først og

KTF 03/04 21


REPORTASJE

Alf Petter Bråstein fulgte nøye med

lærlingenes innsats

fremst har lærlingene bidratt til et godt

miljø, samtidig som de har arbeidet

sikkert og trygt. Dette mener jeg mye

kan tilskrives opplæringen og ballast

fra Rogaland Kranskole.

Sammenlignet med opplæringen av

internt personell, vil jeg som fadder og

løfteansvarlig på Gullfaks C, hevde at

opplæringen vi har gjennomført med

denne kandidaten har vært atskillig

enklere og bedre enn med tilsvarende

intern opplæring.

Forståelsen for hva som foregår, og

tanker omkring løfteaktiviteter ligger

på et atskillig høyere nivå enn ved

tidligere intern opplæring. Lærlingen

har bidratt med konstruktive spørsmål

og løsninger på utfordringer omkring

kranoperasjoner, rigging og logistikk.

Vi har ikke hatt et eneste uhell omkring

sikkerhet, som lærlingen har vært

involvert i. Dette mener jeg kan tilskrives

den ballast gjennom opplæring

som lærlingen har fått, først og fremst

gjennom Rogaland Kran skole.

Jeg vil med dette fremheve den kunnskap

og allsidighet som lærlingen besitter

før hun kommer ut til installasjonen.

Mye av denne kunnskapen har

vært ny eller gått i glemmeboken for

flere av de som steller med kran og løft

om bord på Gullfaks C. Lærlingen har

derfor bidratt til kompetanseheving

generelt om bord. Dette har vært med

på å heve nivået på sikker håndtering

innen kran og løfteoperasjonene på

Gullfaks C.

FAKTA OM KRANFAGET

Lærlingene skal

• kunne velge materialer, verktøy

og utstyr som er tilpasset

arbeidsoppgavene som skal

utføres, og kunne begrunne

sine valg

• kunne arbeide effektivt og

kunne tilpasse tempo i forhold

til arbeidsoppgavene

• kunne bruke verneutstyr

• kunne utvise orden under utførelse

av arbeidet

• kunne arbeide på en måte som

tar hensyn til egen og andres

sikkerhet og helse, og til det

indre og ytre miljø

• kunne arbeide selvstendig og

planmessig, men også vise

evne og vilje til å kunne samarbeide

med andre

• kunne arbeide sammen med

andre på tvers av faggrenser

• vise en atferd som fremmer

likeverd og likestilling

• kunne utføre arbeidet grundig

og nøyaktig, og med stolthet

for faget

• kunne planlegge, gjennomføre

og kontrollere egne arbeidsoppgaver

i henhold til

gitte kvalitetskrav

• kunne følge lover og forskrifter

fra aktuelle myndigheter som

arbeidstilsynet og oljedirektoratet

og tilfredsstille kravene

til sikkerhetsopplæring

• kunne arbeide i samsvar med

etiske normer som gjelder for

faget og bransjen, og kjenne

den betydning dette har for

fagets omdømme

• kunne yte god service overfor

kunder

• kunne vise kreativitet i utførelsen

av arbeidet

• kunne ta ansvar for egen

læring

• kjenne fagets tradisjoner,

egen art og framtidige utviklingsmuligheter

• kjenne bransjens/fagets betydning

i samfunnet

• ha kunnskaper om bedriftens

oppgaver lokalt, nasjonalt og

eventuelt internasjonalt

22 KTF 03/04


ARTIKKEL

Moldekran

Med havnekraner menes i denne sammenheng

ship to shore kraner og rtg kraner, samt sving

og portalkraner. Hvis man ser bort fra dieselmotoren

kan denne metoden også benyttes på

mobile havne kraner.

Arne Nilsen, Oslo Havnevesen

KONTROLL AV

havnekraner

Kontroll av kraner må ses i sammenheng

med periodisk vedlikehold, angitt

av leverandør. Årlig kontroll er

underlagt krav i forskrifter og stiller

strenge krav til både dokumentasjon

og kvaliteten av selve kontrollen. Man

behøver ikke være kranekspert for å

utføre alle typer kontroll. På visse områder

kreves det spesialkunnskaper

utover det en vanlig krankontrollør

innehar, særlig innen kontroll av elektrisk

utstyr og vibrasjonsmålinger.

HVEM SOM SKAL KONTROLLERE:

Eksterne firma:

• Kontroll i forbindelse med ulykker

• Oppføring ved nyanlegg

• Thermografering av elektriske anlegg

• Vibrasjons-målinger

• Oljeanalyser

• Mistanke om sveisesprekker

• Korrosjonstilstand

Intern kompetanse bør kontrollere

• Årlig inspeksjon

• Periodisk vedlikehold

• Tilsyn av ståltau og bremser

Enhver form for kontroll skal avgi

rapport. Omfanget og typen av rapport

varierer etter hvilken type kontroll

som gjennomføres. Rapportene

bør samles og vurderes av sakkyndig

person, eller faglig ansvarlig.

VEDLIKEHOLD AV KRANER

STARTER VED UTARBEIDELSE AV

TILBUDSGRUNNLAG.

Arbeidet med en vedlikeholdsvennlig

kran starter tidlig i utarbeidelse av

teknisk spesifikasjon. Spesielle krav for

vedlikehold må skrives inn i spekken.

Hvis dette ikke blir gjort er spekken

er “løs” og overlatt mer eller mindre

til leverandøren og dennes kranstandard.

De forskjellige kranleverandører

har sin egen lay out og er ofte interessert

i en lang tids vedlikeholdsavtale.

Dette vil også ha betydning på prisen.

Nivået på vedlikehold er ofte ikke

samsvar mellom leverandør og eier.

Når det er sagt må det også nevnes at

det finnes kranleverandører som har

meget vedlikeholdsvennlige kraner

uten at man forplikter seg til årelange

avtaler. Det er et uomtvistelig faktum

at hvis det ikke er gitt noe spesielle

krav til vedlikehold i spekken, vil de

typiske gode vedlikholdsforhold ikke

bli levert.

BESKRIVELSE AV SPESIFIKASJONEN

Det første er å identifisere nøkkelfaktorer

som eier ønsker i krandesign, eier

har ofte en viss erfaring både på godt

og vondt. Det neste er å arrangere et

kort møte med aktuelle leverandører

for å presentere en kortversjon av vedlikeholdspunkter.

Skisser og tegninger

gjennomgås slik at eier kan peke

på aktuelle punkt. Det skrives referat

fra møtet som blir en el av framtidig

kontrakt. Det er leverandøren som

skal presentere seg. I noen tilfeller vil

leverandørens nivå kunne aksepteres,

i andre tilfeller må dette endres.

GJENNOMGANG AV

HOVEDKONSTRUKSJONEN

Etter kontrakten vil leverandørens konstruktører

utarbeide detaljtegninger

av kranen. Konstruktørene er under

et konstant press for å få tegningene

hurtig ut i produksjon og fristelsen for

KTF 03/04 23


ARTIKKEL

Her er utdrag fra en thermograferingsrapport

som viser at man kan

oppdage feil i elektrisk anlegg før

havari oppstår.

å benytte en tidligere konstruksjon er

stor. Eier bør følge nøye med i denne

del av prosessen fordi det er her de

viktige linjer trekkes. Alle detaljer som

angår vedlikehold bør tydeliggjøres.

1 måned etter kontrakt bør leverandør

ha et møte med konstruksjonsavdelingen

for å forvisse seg om detaljene for

vedlikehold, før alt settes ut i produksjon.

INSPEKSJON UNDER PRODUKSJON

AV KRANEN

Det bør være en kvalifisert person

som representerer eieren som besøker

produksjonsstedet under produksjonen,

for å forvisse seg om at det

som det var blitt enighet i prisnippet

blir fulgt. Det er ofte for sent å gjøre

noe etter at produksjonen er fullført.

Leverandøren er ofte mer åpen for forandringer

i en tidlig fase.

HOVEDKONSTRUKSJONEN I DRIFT

Ved nykonstruksjonen bør man se etter

at det tilstrekkelig plass å utføre

vedlikeholdet. Se etter at det er nok

plass for å åpne DC motorer for å

skifte børster. Det børe være plattform

for å inspisere kabelhjul. Trim/list og

skew utrustningen bør være slik at det

er lett å justere. Hver komponent bør

være slik at man kan demontere den

ved hjelp av separat løfteanordning.

Det bør ikke være nødvendig med

en ekstra stor truck for demontering.

Se også etter at det er jekkepunkt for

fjerning av komponenter til portal.

Husk også at det må oppgis hvor store

jekker som behøves. Det bør være så

enkelt som mulig slik at det ikke er

nødvendig med spesialkompetanse

for å utføre vedlikeholdet.

Reservedelsliste bør leverandøren

utarbeide herunder alle komponenter

fra underleverandører også.

Noen leverandører velger å benytte

stiger og leidere istedenfor trapper. Dette

bør unngås der det er mulig. Det er vanskelig

å frakte med seg verktøy i stiger.

Ikke glem å definere belysningen,

mindre enn 150 lux på bakkenivå frarådes.

Visuell inspeksjon av stålkonstruksjonen

er første steg at man ser etter

rustdannelser, sprekker i stag, bulker

etter slag mot konstruksjonen. Se også

etter at dreneringshullene er åpne. Ved

reparasjon av sveiser er det helt nødvendig

å ha kvalifisert sveisere som

har dokumentert sin kompetanse. Det

kan være gradering ved vurderingen

av tilstanden. Visse områder på kranen

er mer interessant å gå i detaljer på enn

andre, dette gjelder der kranene får

størst påkjenning. Helsveiste sømmer

foretrekkes. Skap for hydraulikk og

elektro bør være i rustfritt stål. Bolter

og klips kan gjerne være galvaniserte,

i det minste bør de være malt. Malingstykkelse

ikke under 200 mikro.

Et godt utgangspunkt er å starte på

bakkenivå og sjekke portal-konstruksjonen,

skinnehjul, retteheten i sporet,

skader forårsaket av andre kjøretøy,

eller last.

Ved å klatre i stiger å leidere ser man

mer detaljer av skiver og festepunkt.

Man ser også tilstanden på eventuelle

rømmningsveier, trinn og rekkverk.

Gå til toppen av kranen se etter at alle

lys er i orden vindvarligssystemet fungerer

og at stormpinner er inntakt.

Åpning av mannluker er normalt nødvendig

for å sjekke vann-ansamlinger

og kondens. Sørg for ventilasjon og

nok avtrekk ved entring i tanker, husk

å varsle at man går inn i et lukket

rom.

Kontroll av utligger og bom er først

og fremst for å se etter sveise-sprekker.

Ledd og festepunkt bør få spesiell

oppmerksomhet. Bolter som sitter i serie

sjekkes ved å se på hvor teit de er

og om skivene er løse. Se også etter at

alle boltene er på plass.

KONTROLL AV KRANFØRER

Denne kontrollen er flersidig

• Man bør se hvordan kranførere utfører

sine oppgaver

• Snakk om eventuelle tekniske problem

på kranen

• Sjekk komforten til kranføreren, som

sittestilling, solavskjerming, plassering

av utstyr i førerhuset

• Sikten fra førerhuset

• Radiokommunikasjonen med øvrig

personell

• Opphenget av førerhuset bør sjekkes

grundig, særlig eventuelle bolter.

Utskifting av opphengsbolter til førerhus

bør vurderes, hvert fjerde år.

24 KTF 03/04


ARTIKKEL

DE ULIKE DRIVSYSTEM

Hver bevegelse av kranen utføres av

et drivsystem. Vanligvis er det minst

fire bevegelser på en kran: Portal,

katt/sving, heis og variasjon av utlegg.

Disse drivsystem har en eller

flere motorer og både kobling, brems

og gir tilknytning. Fjern eventuelle

beskyttelsledeksler før inspeksjon. Å

lytte etter ulyder, er første betingelse

for å avgjøre tilstanden. Slitasjer på

tromler, bremsebelegg og andre bevegelige

element følges nøye. Når det

gjelder bremser, er det i hovedsak enten

skivebremser eller trommel bremser,

som fungerer som holdebremser.

Hvis det er justering på dette, må mekanismen

kontrolleres for slitasje.

Det finnes enkelte komponenter som

har egne sliteindiaktorer, både på koblinger

og bremser, følg disse nøye.

For hydraulisk system er det bedre

med spesifiserte aktuatorer enn sylindre.

Hydrauliske system er ofte mer

komplisert å vedlikeholde, derfor er

akutatorer å foretrekke.

Koblinger som har elastisitet, har begrenset

levetid og er ment å skiftes.

Oljetilstanden sjekkes visuelt om det

er skum dannelser, sjekk peilepinnen

med fingerene for å se om det er

partikler i olja. Hvis man ikke har inspeksjonsluker

på gearkasser, bør disse

åpnes for å se om det er slitasje på

tenner og lager. Magnet kan benyttes

for å se om det er løse partikler.

SKIVER OG STÅLTAU

Ståltau er konstruert for strekkpåkjenning.

Hvis de blir utsatt for

utvendig slag, ryker det tråder og

kordelller. Dette skader igjen skiver

og tromler. Skadet ståltau bør skiftes.

Leverandøren bør ha en detaljert

prosedyre for hvordan dette gjøres.

Hvis skifting av ståltau krever at man

må demontere mer enn selve tauet,

bør det ringe noen bjeller. Å skifte ståltau

etter et vist antall timer, kan gi en

sikkerhet. En vurdering av tilstanden

bør dokumentere også inspeksjon av

skiver og tromler. Ståltau på utendørs

kraner, bør smøres jevnlig, helst en

gang i året. Kraner som er lite i bruk,

bør kjøres av og til.

ELEKTRISK UTSTYR

Tilstanden på kabelbroer, tilkoplingsbokser

vurderes for deformasjoner og

rustdannelser. Motorene sjekkes for å

se om lagrene er smurt, børsteslitasje

overvåkes, støvdannelser, festepunkter,

se om skimsene er på plass. Løse

kabler i skap sjekkes visuelt. Se at alle

lamper lyser. Kabeloppheng og eventuelle

slitasje på kabler kontrolles.

Nødstoppbrytere testes. Funksjon av

klima-anlegg prøves.

Leverandøren bestiller ofte store kvanta

av elektrisk utstyr med fleksible

løsninger. På visse steder på kranen er

det fordel med faste kabler og trekk i

rør. Dette gjelder særlig på steder med

bevegelse i kranen. Trekkskapene bør

være plassert slik at men ikke behøver

å stå i leidere.

LØFTEÅK

Måling av trykk, se etter slitasje på

glideplater, sprekk i flippere, sprekker

i bjelker, lekkasjer, registrer antall

driftstimer.

SLUTTRAPPORTEN

Umiddelbart etter inspeksjonen, skal

det utarbeides rapport som gis til

kraneier. Det er eier som er ansvarlig

for tiltak. Utbedringer og tiltak, kan

gjerne utføres av andre enn de som utfører

selve inspeksjonen.

I tillegg til tidsagivelse bør det oppgis

totale tidsforbuk av inspeksjonen.

Måle og testresultater

Vudering av tilstanden

Hvem som har gitt oppdraget

• Fotografier

• Sertifikat

• Anbefaling av tiltak bør følge i rapporten

• Kranmekanikk, vedlikehold

KTF 03/04 25


ARBEIDSTILSYNET

Nyheter fra Arbeidstilsynet

Henvendelse fra Bjarne Roland

Direktoratet for arbeidstilsyn.

Att Jens Brynestad.

Chr. Krogs gate 10.

Postboks 8103 Dep

0032 Oslo.

Hægeland 18072004.

Sak: Sikkerhetsutstyr på lastebilkraner /traktonnonterte

kraner og mobilkraner.

Det er med uro jeg ser at aktørenes tar seg til rette

når det gjelder sikkerhetsutstyr på overnevnte kraner.

l. Grensebrytere for vinsjer, oppst6pp og 3 tømsbrytere

(nedstopp). På lastebilkranmonterte kraner er

de fleste vinsjene uten de overnevnte sikkerhetskomponentene.

2. Overlastbryter - momentføler er også en mangelvare

på vinsjer montert på lastebilkraner.

3. Momentbrytere er det sjelden å se er montert på

kraner som er eldre enn 5-6 år, det forekommer

også at helt nye kraner også mangler tidligere

nevnte sikkerhets komponenter.

4. En ting som er meget urovekkende er et forhold

som har vært akseptert av importører, forhandlere

og Direktoratet. Det er svingsektorbegrensere ut

over stabilitetssektorene på nye og gamle lastebilkraner.

Det er kun avmerket, at kranen er

stabil innen angitte sektorre i sertifikatet, det er

ikke dekkende verken innen gamle eller nye forskrifter.

5. Tilstreklig stabilitet er også en mangel på mange

store kraner, samt overskridelse av forakseltrykket

samt belastningen som kjøretøyet rammen er

beregnet for over front.

6. På mobilkraner er det spesielt en komponent som

mangler og det er 3 tørnsbryter nedstopp, som er

en gjenganger. Dette har vi hatt i standere og forskrifter

helt tilbake til 1970 tallet.

7. Helt tilbake til 1990 seende dere ut et brev ang

overnevnte problem, deres ref 21522/90-461.44

hvor der påpekes at overnevnte forhold må distriktene

og sakkyndige i “nærmiljøet” iverksette

tiltak for å bringe forholdene i orden. Hva er gjort

i denne saken?

8. Et annet problem er når en kommer ut i bransjen

og kommer med overnevnte påstander

blir en stemplet som en kverulant.

Jeg kjenner til sertifiserte sakkyndige virksomheter

som praktiserer regelverket og utfører en

samvittighetsfull kontroll i henhold til § 54 i 555

Bruk av arbeidsutstyr, på grunn av det blir de

boikottet, til fordel for de som fortar en “lettvint“

periodisk kontroll/sertifisering.

9. Etter min mening og i henhold til lovver ket så er

det Direktoratet som er den kon trol lerende øverste

myndighet. Hva med § 8 i 555 Bruk av arbeidsutstyr

som henviser til forskrift 522 Maskiner Som

sier at kravene i 522 gjelder også for gammelt utstyr?

Jeg har følgene spørsmål:

l. Skal det være grensebrytere på alle kraner, eller

skal det gis dispensasjon?

2. Skal det være overlastvern på vinsj, eller skal det

gis dispensasjon?

3. Skal kravene til momentbrytere oppfylles, eller

skal det gis dispensasjon fra dere? 4. Vi har nå

fått 555 Bruk av arbeids utstyr og 522 Maskiner

samt NS-EN 12999 som de fleste lastebilkranprodusentene

henviser til i sine Samsvarsærklæring,

men som de ikke oppfyller kravene til, kommer

dere til å kontrollere produktene opp mot denne

standarden, eller blir det gitt dispensasjoner fra

de kravene?

5. Skal det være sektorbegrensere på lastebilkraner?

Traktormonterte kraner? Ti1hengermonterte kraner?

Kraner montert på hogstmaskiner? Kraner

montert på skinnegående materiell?

Dette er saker vi i bransjen må ha deres svar på for

å få et “renslig” kranmiljø i Norge. Dette er en sak

som også er meget viktig for sertifiseringsorganene,

som skal sertifisere sakkyndige virksomheter.

Vedlegg: Direktoratets brev av 14121990, ref

21522/90-461.44

Kopi:.KTF

Vennlig hilsen Bjarne Roland.

26 KTF 03/04


ARBEIDSTILSYNET

KTF 03/04 27


ARBEIDSTILSYNET

Kommentar fra KTF:

Markedet etterlyser

KLARE REGLER FOR

førermiljø og

adkomst i kraner

28 KTF 03/04


ARBEIDSTILSYNET

Entreprenørene NCC, Skanska, PEAB, Veidekke og AF-

Gruppen har nedsatt HMS – Gruppen – Bygg og Anlegg

for å utarbeide et forslag til likelydene praksis, og for å

påvirke DAT når det gjelder kranførernes arbeidsmiljø

og adkomst i kraner på byggeplasser. De har hatt et møte

med DAT, og senere sendt et brev til direktoratet angående

saken. Flaskehalsen her er tydeligvis at tiltak for å bedre

kranføreres arbeidsmiljø og bedre adkomstproblematikken

ved hjelp av kranførerheis koster penger, og foreløpig

har ingen av de involverte partene vært villige til å ta kostnaden.

På markedet i dag finnes det gode alternativer med

hensyn til kranførerheiser, og kranleverandørene har allerede

levert en del heiser. Dette har sin begrunnelse i at en

av bedriftene som har tatt initiativet til gruppen, allerede i

2001 satte sammen en intern gruppe for å belyse de samme

problemene, og har etter dette arbeidet laget egne interne

regler. Kranleverandørene merker også et økende fokus på

disse tingene fra andre aktører i markedet enn de som er

nevnt ovenfor.

KTF 03/04 29


PRESSEMELDING

NY DIREKTØR

i Arbeidstilsynet

Kommunaldirektør Ingrid Finboe Svendsen er i statsråd utnevnt til ny direktør i

Arbeidstilsynet. Hun tiltrer i første omgang som assisterende direk tør. Nåværende

direktør, Ivar Leveraas, vil lede etaten fram til åremålsperiodens utløp 1. juni 2006

Ingrid Finboe Svendsen (43) er i dag kommunaldirektør

i Trondheim kommune på området organisasjon. Hun har

tidligere bl.a. arbeidet som personal- og organisasjonsutviklingsdirektør

i Sør-Trøndelag fylkeskommune og personalleder

ved Royal Garden Hotell.

Arbeidstilsynet står overfor et viktig omstillingsarbeid for å

bli en enda mer sentral bidragsyter i arbeidet for et inkluderende

arbeidsliv. Etaten skal ha et langt sterkere fokus på

muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser og organisatoriske

hindringer som er de store årsakene til utstøting fra

arbeidslivet i dag.

Videre skal ressurser overføres fra direktoratet til regionene

for å styrke den utadrettede tilsyns- og veiviseraktiviteten

og regionenes kompetansemiljøer. Det nye direktoratet skal

etableres i Trondheim innen utgangen av 2006. I løpet av

samme tidsrom skal sju nye og styrkede regioner være på

plass.

Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten fremhever

Finboe Svendsens bakgrunn og erfaring som svært verdifull

for de krevende oppgaver og utfordringer Arbeidstilsynet

her står overfor. Statsråden gir samtidig uttrykk for

at det er gledelig at Arbeidstilsynet for første gang får en

kvinnelig direktør.

Kurs:

NORSOK

standard

R-003 rev 2:

Sikker

bruk av

løfteutstyr

Kurset tar utgangspunkt i revisjon av NOR-

SOK standard R – 003N, som omfatter

sikker bruk av løfteutstyr i forbindelse med

løfteoperasjoner i petroleumsvirksomheten.

Standarden skal bidra til å etablere, vedlikeholde

og videreutvikle er akseptabelt sikkerhetsnivå

for personell, miljø og materielle

verdier i planleggingen og utføringen av

løfteoperasjoner.

20. – 21. oktober Stavanger.

Nytt kurs vil bli arrangert:

30 KTF 03/04


PRESSEMELDING

Pressemelding fra Petroleumstilsynet:

Varsel om pålegg

etter alvorlig hendelse på

Valhall Flanke Nord

Petroleumstilsynet gir BP Norge fire varsler om pålegg etter

en alvorlig hendelse med personskade på Valhall Flanke

Nord 2. april i år. Vår granskning viser at de viktigste bakenforliggende

årsakene til ulykken er flere og sammensatte,

men alle er knyttet til alvorlig svikt i BPs styringssystem.

2. april 2004 ble en person skadet under en løfteoperasjon

på BPs innretning Valhall Flanke Nord. Hendelsen skjedde

da en teleskopkran (SIMOPS-kran) kom borti en luke på

boreinnretningen West Epsilon, som ligger like ved. Den

357 kilo tunge luka falt 15 meter og traff en mann i ansiktet

og foten. Han ble alvorlig, men ikke livstruende kvestet.

Tre personer fra Petroleumstilsynet reiste ut sammen med

tre personer fra politiet for å granske hendelsen. På grunn

av forhold som ble avdekket under granskingen, ga Petroleumstilsynet

BP umiddelbart pålegg om å stoppe alle

kranoperasjoner av den typen som forårsaket ulykken.

Medlemsmøter

Kranteknisk

Forening høsten

2004-10-04

Oslo

Bergen

Stavanger

Trondheim

Mo i Rana

tirsdag 26. oktober

onsdag 10. november

torsdag 11. november

onsdag 24. november

torsdag 25. november

Alle møter starter kl. 17.00 og vil vare til omlag

kl. 21.00

Møtested og tema vil det bli informert om i egen

invitasjon til medlemsmøtene.

Den videre granskingen viser at de viktigste bakenforliggende

årsakene til ulykken er flere og sammensatte, men

alle er knyttet til alvorlig svikt i BPs styringssystem.

Avvikene som er blitt identifisert omfatter blant annet:

• mangelfull kontroll av program for gjennomføring av FAT

(Factory Acceptance Test), commissioning (”klargjøring

for overlevering”) og bruksattestering. I utarbeidelse og

gjennomføring av programmene er endringer ikke ivaretatt,

• mangelfull kranfaglig bemanning og kompetanse i BP,

både i landorganisasjonen og på innretningene,

• mangelfull avviksbehandling,

• mangelfull kontroll med brukerdokumentasjon på innretningen,

• BP brukte SIMOPS kranen uten at feil på sikkerhetssystemer

var identifisert,

• mangelfull kontroll med kompetanse for kjøring av SI-

MOPS kran,

• mangelfull risikovurdering i planlegging av reparasjoner

på sikkerhetssystemene.

Granskingen har også avdekket prosedyrebrudd som viser

at BP fortsatt har forbedringspotensial på dette området.

Basert på gransking etter hendelsen på Valhall Flanke Nord

varsler Petroleumstilsynet om følgende pålegg:

1: BP pålegges å sikre nødvendig kranfaglig bemanning og

kompetanse, både i landorganisasjonen og på innretningene.

2: BP pålegges å verifisere sitt system for ivaretakelse av

påseplikten. Operatøren skal påse at alle som utfører arbeid

for seg etterlever krav som er gitt i HMS lovgivningen.

3: BP pålegges å følge opp og videreutvikle styringssystemet

for å sikre etterlevelse av krav som er gitt i HMS lovgivningen,

herunder også å sikre at endringer i prosjekter

blir fulgt opp gjennom testing og ferdigstilling.

4: BP pålegges å følge opp leverandørers styringssystem

slik at testing og ferdigstilling blir utført og at nødvendig

dokumentasjon foreligger ved oppstart.

KTF 03/04 31


Returadresse:

Tekniske Foreningers Servicekontor

Postboks 73, 1325 Lysaker

www.helligrafisk.no

More magazines by this user
Similar magazines