Denne spesialpedagogiske planen - Porsgrunn Kommune

Forord.
Denne spesialpedagogiske planen er en revisjon av spesialpedagogisk plan vedtatt av Porsgrunn
bystyre 16. februar 2006.
De grunnleggende prinsippene planen bygger på finner vi i Opplæringsloven som gir alle rett til
tilpasset opplæring. Elever som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det
ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning som nedfelt i kapittel 5 i
opplæringsloven. Spesialpedagogisk plan skal derfor bidra til å sikre at barn, unge og voksne får
oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven kapittel 5.
Den reviderte planens hovedstrategi bygger på prinsippet om integrering/inkludering slik planen
fra 2006 gjør. Fersk forskning underbygger viktigheten av tilhørigheten til såkalte
“normalmiljøer” for alle barn og advarer mot segregering som metode. I Porsgrunn ønsker vi
fortsatt at inkludering skal være det bærende prinsippet i all opplæring, noe som også
understøttes i læreplanene. Det vil likevel være riktig å kunne tilby alternativer i enkelte tilfeller,
slik strategien åpner for.
Tilpasset opplæring er det bærende prinsippet i det 13-årige opplæringsløpet. Læreplanens generelle
del og Læringsplakaten er forpliktende for opplæringen og må ses på som en helhet (Rundskriv F-
13/04).
• Det er, og skal være, et bærende prinsipp i kommunens arbeid med barn og unge at alle skal
ha sin opplæring gjennom det ordinære barnehage- og skoletilbudet slik Opplæringsloven
sier. Dette sikrer barn og unge lokal tilhørighet og identitet, bredde i rollemodeller og miljø
og kan hindre unødig stigmatisering og problemfokusering.
• Dersom alternative opplæringstilbud likevel er etablert, skal dette skje i et nært samarbeid
med hjemmeskolen, og det skal legges til rette for integrering i det ordinære
opplæringsmiljøet når barnet/ungdommen kan dra nytte av det.
• Spesielle opplæringstilbud i skole og barnehage skal være tilknyttet de ordinære
opplæringsmiljøene. Inntak til disse avdelingene skal behandles av en koordinerende instans
og være basert på sakkyndig vurdering.
Vårt mål er at denne planen skal bidra til å gi en klar profil, forutsigbarhet samt gi grunnlag for
videreutvikling av gode rutiner. Vi ønsker å sikre at de som arbeider med spesialpedagogisk
hjelp og spesialundervisning, har en riktig og felles forståelse av regelverket og en felles
referanseramme. Men først og fremst er målet er at barn, unge og voksne som trenger særskilt
tilrettelegging får et best mulig opplæringstilbud.
Porsgrunn 26.oktober 2012
Inger Lysa
Kommunalsjef for barn og unge
Ingrid Elisabeth Kåss
Kommunalsjef for helse og velferd
Porsgrunn bystyre 29.11.2012
2

Innhold.
Del I
Kapittel 1 Sentrale krav og føringer side 5
• Lov om grunnskolen og videregående opplæring
Opplæringsloven
• Organisering
• Foreldrerett og foreldresamarbeid
• Lov om barnehager og forskrift til loven
Kapittel 2 Lokale føringer side 8
• Spesialpedagogisk plan av 16.02.06
• “Klart vi kan”
• Plan for tidlig intervenering
Kapittel 3 Strukturelle og strategiske valg side 9
• Generelt
• Spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig
alder
• Spesialundervisning i grunnskolen
• Barn og ungdom som viser problematferd
• Spesialundervisning for voksne
• PP-tjenester
• Koordinering og ansvar
• Økonomi og ressurser
Del II
Kapittel 4
Kapittel 5
Det formelle arbeidet knyttet til vedtak
om spesialundervisning og spesialpedagogisk
hjelp side 13
Opplæringstilbud – spesialundervisning og
spesialpedagogisk hjelp – dagens praksis side 16
1. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder
- Forsterkede barnehager
- Marihøna barnehageavdeling
2. Grunnskolealder
- Spesialavdelinger
- Hørselsklassen på Myrene
- Regnbuen
- BOVIS
- Lilleborge
3. Spesialundervisning for voksne
Kapittel 6 Pedagogisk- psykologisk tjeneste ( PPT ) side 18
3

Kapittel 7 Det statlige støttesystemet – Statped side 19
4. Generelt
5. Søknad om tjenester
Kapittel 8 Tverrfaglig samarbeid side 20
6. Individuell plan
7. Rehabiliteringstjenesten
8. Saturnveien barne- og ungdomssenter
9. BUP
10. KUE
Tiltaksoversikt side 21
4

DEL I
Kap 1
Sentrale krav og føringer
Lov om grunnskolen og videregående opplæring, Opplæringsloven
Tilpasset opplæring
Opplæringsloven slår fast i § 1-2, 5. ledd at alle elever har
rett til en opplæring som er tilpasset den enkeltes evner og
forutsetninger. St meld nr 30 2003-2004, Kultur for læring,
utdyper dette og sier
Opplæringslova
§ 1-2, 5. ledd:
”Opplæringa skal tilpassast
føresetnadene hjå den enkelte
eleven, lærlingen og
lærekandidaten.”
”Tilpasset opplæring innebærer at alle sider av læringsmiljøet
ivaretar variasjoner mellom elevenes forutsetninger og behov. En
inkluderende opplæring krever også at elever med behov for spesiell tilrettelegging skal tilhøre et
inkluderende fellesskap og møte utfordringer tilbasset deres behov og forutsetninger. Dette er en krevende
oppgave som gjør det nødvendig med et godt samarbeid med elevenes foresatte, samarbeid og samordning
mellom en rekke instanser i grunnopplæringen, samt aktiv bruk av ressurser utenfor skolen.”
Elevens individuelle rett til spesialundervisning - § 5-1 første ledd
Elevens rett til spesialundervisning er regulert i opplæringsloven § 5-1 første ledd. Paragraf 5-1
første ledd lyder:
Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære
opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Vilkåret for at en elev har rett til
spesialundervisning, er at hun/han ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære
opplæringen. Når dette skal avgjøres, må det for det første ses på hva som er den ordinære
opplæringen, og hva som vil være et tilfredsstillende utbytte av denne opplæringen. Det er
tilfredsstillende utbytte som er skjæringsgrensen for om en elev har rett eller ikke.
Barn under opplæringspliktig alder - § 5-7
Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk
hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa
kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande,
eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske
tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp
gjeld § 5-4 andre og tredje leddet i lova. § 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passer.
Se “Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning” 2009,
s 7 – 14 [PDF] Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
§ 13 gir barn med funksjonshemming rett til prioritet ved opptak.
“Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak til barnehage. Det skal foretas
en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne.
Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester §§ 4-12 og 4-4 annet og fjerde
ledd, har rett til prioritet ved opptak til barnehage. Kommunen har ansvar for at barn med rett til
prioritet får plass i barnehage.”
Rammeplan for barnehagen er forskrift til loven. Gjeldende rammeplan, for barnehagens innhold
og oppgaver, gjeldende fra 1. august 2006, sier om arbeid med barn med spesielle behov bl a: ”I
barnehagen vil det alltid være barn med behov for særskilt hjelp og støtte. Symptomer på at
barnet har behov for spesielle hjelpetiltak og eventuelt spesialpedagogisk hjelp kan vises på ulike
alderstrinn. Det er et overordnet prinsipp at barnehagens innhold skal tilpasses både ulike
gruppers og enkeltbarns særegne behov. Dette betyr at barnehagen skal gi hvert barn utfordringer
5

med utgangspunkt i dets funksjonsnivå. Ressurser, muligheter og sosial og kulturell bakgrunn.
Valg av innhold og progresjon som foretas i planleggingsprosessen må bygge på barnegruppens
og det enkelte barns forutsetninger.”
“Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge, oppdage og sørge for at nødvendige tiltak som
kan støtte opp om disse barnas utvikling blir satt i gang. Dette er en viktig del av
planleggingsarbeidet.”
”Førskolelærer, eventuelt i samarbeid med den pedagogisk-psykologiske tjenesten eller andre
hjelpeinstanser, bør utarbeide individuelle planer for disse barna. Planen skal synliggjøre hvilken
støtte barnet får innenfor barnehagens rammer og eventuelt spesialpedagogisk hjelp.”
Sentrale dokumenter:
I Porsgrunn kommunes reviderte spesialpedagogiske plan vil det være viktig i større grad å
vektlegge sentrale dokumenter som grunnlag for strukturelle- og strategiske valg:
Opplæringsloven
Stortingsmelding nr.18 ”Læring og felleskap”
Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spes.undervisning
Rapport 2011:1 ”Bedre føre var…” Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende
tiltak og anbefalinger
NOU 2012 ”Til barnas beste”
“Klart vi kan” 2011-2013
Læreplan for Kunnskapsløftet
Barnehageloven
Rammeplanen for Barnehagen
Rapport om risikoutsatte barn og unge
Handbok for læringsfremmende atferd
Spesialundervisning for voksne
Retten til spesialundervisning på grunnskolens område er
hjemlet i § 4A-2.
Ot prp nr 46 (1997-98) sier
”Opplæringa skal ha eit omfang, innhald og ei lengd
som gir den vaksne sjanse til å nå dei måla det i kvart
tilfelle er realistisk å setje opp.”
Opplæringslova § 4A-2
Vaksne som ikkje har eller
som ikkje kan få
tilfredsstillande utbytte av det
ordinære opplæringstilbodet
for vaksne, har rett til
spesialundervisning
Vaksne som har særleg behov
for opplæring for å kunne
utvikle eller halde ved like
grunnleggjande dugleik, har
rett til slik opplæring
Tegnspråkopplæring i skolen
Rett til opplæring i og på tegnspråk for elever som har tegnspråk som førstespråk er hjemlet i §
2-6:
”Elevar som har teiknspråk som førstespråk, har rett til grunnskoleopplæring i og på
teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i
6

forskrifter etter § 2-2 og § -2-3 i denne lova. Kommunen kan bestemme at opplæringa i
og på teiknspråk skal givast på ein annen stad enn den skolen eleven soknar til.
Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har
rett til slik opplæring.
Før kommunen gjer vedtak etter første og tredje leddet, skal det liggje føre ei sakkunnig
vurdering.”
Punktskriftopplæring m.m.
Rett til opplæring i punktskrift, opplæring i tekniske hjelpemiddel og mobilitetstrening er hjemlet
i § 2-14:
”Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av
nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen,
til og frå skolen og i heimemiljøet. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i
forskrift etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre
sakkunnig vurdering.”
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
Ot.prp nr 46 (1997-98) sier bl a:
”Kravet om ei ”teneste” vil seie krav om ein viss kontinuitet i
personale og organisering.”
”Det er dessutan ein føresetnad at den pedagogisk-psykologiske
tenesta er organisert slik at ho er tilgjengeleg for dei gruppene ho
særleg skal stå til teneste for, det vil seie alle barn, unge og
vaksne med særlege opplæringsbehov i kommunen eller
fylkeskommunen.”
”Jamvel om den tilsette organisatorisk og økonomisk høyrer inn
under kommunen, vil ikkje det seie at kommunen eller
fylkeskommunen kan instruere om kva dei pedagogisk-faglege
vurderingane skal gå ut på. Saksførebuarane har plikt til å sørgje
for at avgjerdene blir tekne på eit best mogleg fagleg grunnlag.
Dersom dei sakkunnige skulle gi tilrådingar baserte på eit
mangelfullt grunnlag, kan det lett føre til at vedtaket må reknast
som ugyldig.”
Opplæringslova § 5-6
Kvar kommune og
fylkeskommune skal ha ei
pedagogisk-psykologisk teneste.
Den pedagogisk-psykologiske
tenesta i ein kommune kan
organiserast i samarbeid med
andre kommunar og
fylkeskommunen.
Tenesta skal hjelpe skolen i
arbeidet med
kompetanseutvikling for å leggje
opplæringa betre til rette for
elevar med særlege behov. Den
pedagogisk-psykologiske tenesta
skal sørgje for at det blir utarbeid
sakkunnig vurdering der lova
krev det. Departementet kan gi
forskrifter om dei andre
oppgavene til tenesta.
Organisering
Opplæringsloven gir elever i grunnskolen en generell rett til å gå på den skolen i nærmiljøet de
sogner til, § 8-1. Regulering av kretsgrenser reguleres av kommunen gjennom forskrift.
Ot prp nr 46 (1997-98) sier om elever som har spesialundervisning:
”Formuleringa ”til vanleg” avgrensar likevel retten til å gå på den nærmaste skolen for somme elevar som
får spesialundervisning. I dei aller fleste tilfella kan spesialundervisning etter § 5-1 givast på den skolen
eleven soknar til. Eit vedtak om å oppfylle retten etter § 5-1 på ein annan av skolane i kommunen mot
7

foreldra sin vilje, er berre aktuelt der eit forsvarleg tilbod på den skolen dei soknar til, fører til urimelege
store vanskar og kostander for kommunen.”
”Ingen kan likevel tvingast til å ta imot spesialundervisning, heller ikkje ta mot denne
opplæringa på ein annan skole enn den nærmaste. Eleven kan derfor velje å halde fram
på den nærmaste skolen jamvel om tilbodet om spesialundervisning blir dårlegare på
denne skolen.”
”Etter avtale med ein annan kommune kan eleven
også få plass på ein skole i ein annan kommune enn bustadkommunen.
Foreldrerett og foreldresamarbeid
Foreldrenes rett til samarbeid med og medvirkning i barnehagen og skolen er hjemlet i
Opplæringsloven med forskrift og Lov om barnehager med forskrift. Dette gjelder alle barn og
elever, og det er spesielle regler for barn og elver som har behov for spesialpedagogisk hjelp og
spesialundervisning.
Se “Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning” 2009,
• s 40 og 41. [PDF] Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
Kap 2
Lokale føringer
Porsgrunn kommune har gjennom ulike vedtak gitt klare lokale føringer på hvilke holdninger,
prinsipper og verdier som skal ligge til grunn for alt arbeid med barn og unge. Dette gjelder alle
barn og unge uansett alder, forutsetninger og hvilket tilbud som blir gitt.
KLART VI KAN!
Planen er en videreføring av “Kvalitet i barnehage og skole 2008 - 2011. Målet med planen er å
øke læringsutbyttet til barn og unge. Planen gjelder i perioden 2011 – 2013. Planen omfatter det
generelle tilbudet i barnehage og grunnskole. Barn og unge med særskilte behov omtales ikke
særskilt i Klart vi kan!, men satsingsområdene i planen gjelder for alle barn og elever uavhengig
av vedtak om spesialundervisning.
PLAN FOR TIDLIG INTERVENERING
Dette er en plan for “Tverrfaglig forebyggende arbeid med fokus på tidlig identifisering av
problemer / risiko for problemutvikling hos barn, med tanke på psykisk helse”.
Hensikten skal være å komme tidlig inn som mulig med adekvate, tilpassede og kompenserende
hjelpetiltak for å forebygge negativ utvikling for barnet og familien.
SPESIALPEDAGOGISK PLAN
Dette er gjeldende dokument for strategi og tiltak for spesialpedagogikk i barnehage og skole.
8

Kap 3
Strukturelle og strategiske valg
Tilmeldingen til PPT, sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak er blitt mer enn fordoblet i løpet
av 5 år, fra 4,2 % til 9,2 % (KOSTRA). I følge flere norske undersøkelser, bl.a. Nordahl og
Overland, kan vi finne grunner til dette bl.a. i
- Høyere krav til læringsutbytte
- Økt bruk av kartlegginger og nasjonale prøver
- Større og flere krav fra foreldregruppen
- Fokus på teoretiske fag
- Normalitetsbegrepet er snevret inn
- Fokus på tidlig intervensjon
- Full barnehagedekning.
Forsking (bl.a. Knudsmoen, Løken, Nordahl og Overland, “Tilfeldighetenes spill”) peker på klar
økning i søknad fra skolene om sakkyndig vurdering på elever som tidligere lå innenfor
“normalbegrepet”. Tildelingen av 1 – 4 timer/uke spes.ped til enkeltelever har økt.
Forskningsresultatene peker på at disse elevene svært ofte får et lavere læringsutbytte og mindre
sosial tilhørighet enn hvis de hadde fått all undervisningen i klasse. Dette må få en konsekvens i
forhold til vårt syn på hvilke elever som skal motta spesialundervisning istedenfor elevtilpasset
opplæring. Fokus bør i fremtiden være på klassemiljø, klasseledelse og systemarbeid i skolen.
Klasseledelse går som en rød tråd gjennom “Klart vi kan”.
Det må arbeides målrettet med å bremse veksten i spesialundervisning. Med bakgrunn i
kunnskap i spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning må det tenkes nytt rundt organisering
og ressursinnsats.
PP-tjenesten vil styrke fokus på systemorientert arbeid, samt organisere arbeidet slik at rådgivere
kan tilbringe fast tid ute i skolen / barnehagen, ment for veiledning direkte i miljøet.
Klasseledelse er naturlig fokus.
Spesialpedagogisk ressursteam har et omfang på 5 årsverk, hvorav ett finansieres av Bamble
kommune. Teamet bistår elever/skoler i begge kommunene. Arbeidsområdet er elever med
problematferd.. Det blir i all hovedsak gitt hjelp på hjemskolen. Dette har i mange tilfeller
fungert godt.
Spesialpedagogisk ressursteam og PPT kan brukes mer som kursholdere i klasseledelse og
læringsmiljø. På dette området er det behov for å heve lærere og lederes kompetanse. Det
handler også om å etablere holdninger som må følges av tiltak som gjør lærerne i stand til å
mestre oppgavene med krevende elever.
Det bør vurderes om Klokkerholmen kan gi tilbud til elever som viser problematferd. Disse
tilbudene kan gi hjelp i kortere perioder, ukesopphold eller lignende. Lærer / assistent fra
hjemskolen bør være med som en del av tilbudet.
I all hovedsak skal spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning ledes og gis av utdannede
pedagogisk personal i tråd med stortingsmelding 18 (2010 – 2011) som poengter at assistenter
kan ha en viktig rolle i skolen, men at personale som ikke oppfyller kravene til faglig og
pedagogisk kompetanse ikke skal lede opplæringen eller ha ansvar for spesialundervisningen.
9

Generelt
Tilpasset opplæring er det bærende prinsippet i det 13-årige opplæringsløpet.
Læreplanens generelle del og Læringsplakaten er forpliktende for opplæringen
og må ses på som en helhet (Rundskriv F-13/04).
• Det er, og skal være, et bærende prinsipp i kommunens arbeid med barn og
unge at alle skal ha sin opplæring gjennom det ordinære barnehage- og
skoletilbudet slik Opplæringsloven sier. Dette sikrer barn og unge lokal
tilhørighet og identitet, bredde i rollemodeller og miljø og kan hindre unødig
stigmatisering og problemfokusering.
• Dersom alternative opplæringstilbud likevel er etablert, skal dette skje i et nært
samarbeid med hjemmeskolen, og det skal legges til rette for integrering i det
ordinære opplæringsmiljøet når barnet/ungdommen kan dra nytte av det.
• Spesielle opplæringstilbud i skole og barnehage skal være tilknyttet de
ordinære opplæringsmiljøene. Inntak til disse avdelingene skal behandles av en
koordinerende instans og være basert på sakkyndig vurdering.
Spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder
Planen foreslår at
‣ ordningen med forsterkede barnehager avvikles i sin nåværende form og at alternativer
utredes
‣ Marihøna knyttes organisatorisk til Heistad skole
Spesialundervisning i grunnskolen
Planen skal ivareta at
‣ begrepet spesialundervisning bare brukes om opplæring som iverksettes på bakgrunn av
sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning
‣ fokus i vedtak om spesialundervisning er mål og innhold i opplæringen. Timetallet som
oppgis skal relateres til arbeidet med dette og omfatte både timer gitt eksternt og timer en
setter inn av skolens egne rammer
‣ spesialundervisningen foregår i all hovedsak inne i og sammen med klassen
10

Opplæringsloven kapittel 5 og forarbeidene til loven, Ot prp nr 46 (1997-98), gir klare
retningslinjer om hvordan arbeidet med vedtak om spesialundervisning, individuelle
opplæringsplaner og halvårsrapporter skal gjøres, jf kap 1.
Barn og ungdom som viser problematferd.
Det er viktig å jobbe systematisk med utvikling av gode læringsmiljø og fokus på
forebyggende tiltak innenfor det ordinære barnehage- og skolemiljøet:
• Relasjoner mellom barn og voksen. Med dette menes det sosiale forholdet som eksisterer
mellom voksen og barn.
• Jevnalderrelasjoner. Dette er de sosiale relasjonene som eksisterer mellom barn og den
sosiale posisjon som enkeltbarna har i fellesskapet.
• Normer og regler i barnehage og skole. Det innebærer de regler som blir anvendt i ulike
grupper/klasser og som faktisk betyr noe for barnets utvikling.
• Skole og barnehageledelse. Det er den ledelse som i all hovedsak utøves av styrer/rektor,
ped.leder/inspektør og eventuelt andre i ledelsen ved den enkelte barnehage/skole.
• Læreren/ped.leder som leder. Det er den ledelse som den enkelte utøver i møte med ulike
grupper av barn.
• Barnehagens-/skolens kultur og klima. Dette forstås som samarbeidet mellom personalet,
lærings- og menneskesynet i barnehagen/skolen og de verdier som forvaltes i
barnehagen/skolen.
• Engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats. Det er det læringstrykket, forventningene og
engasjementet som preger opplæringen i skolen.
• Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Dette forstås som den dialogen som foregår
mellom foreldre og ansatte og den hjelp, støtte og oppmuntring foreldrene gis. Foreldre
som omtaler barnehage og skole positivt er av sentral betydning.
Planen foreslår at
‣ det kan etableres individbasert eller smågruppebaserte tiltak for elever som ikke kan tas
hånd om av hjemskolen.. Tiltaket skal bare benyttes i spesielt krevende saker og kun i
kortere perioder. Hjemskolen, i samarbeid med Spesialpedagogisk ressursteam og/eller
PPT, har ansvar for opplegg og gjennomføring av tiltak, som kan organiseres både i og
utenfor hjemskolen.
Planen foreslår at
‣ Det iverksettes flere tiltak for å styrke klasseledelse. Det bør settes i gang en omfattende
kursrekke for pedagogene i barnehage og skole med fokus på klasseledelse og barn med
atferdsvansker. Spesialpedagogisk ressursteam og PPT kan være mulige kursholdere /
kontaktpersoner i denne sammenhengen.
Spesialpedagogisk ressursteam har sin base på Heistad skolene. Teamet arbeider i regi av og
nært knyttet til hjemskolen.
Det anvendes flere metoder for å minske og forebygge negativ atferd, bl.a. “De utrolige årene”,
“LP-modellen”, og “PALS”
11

Undervisning for voksne med spesialpedagogiske behov
Planen foreslår at
‣ samarbeidet mellom PPT og Voksenopplæringssenteret styrkes for å kvalitetssikre tjenestene
rettet mot voksne med spesialpedagogiske behov
‣ det utarbeides og formaliseres skriftlige rutiner for vedtak om spesialundervisning,
individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter for voksne.
Opplæringslovens § 4A-2 gir voksne med spesialpedagogiske behov rett til undervisning. Loven
slår fast at voksne har rett til spesialundervisning dersom de ikke har eller kan få tilfredsstillende
utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne; har særlige behov for opplæring for å
utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter, eller har behov for fornyet opplæring på
grunn av sykdom eller skade. Regler for saksbehandling i forbindelse med vedtak om
undervisning for voksne med spesialpedagogiske behov er hjemlet i Opplæringsloven § 5-3.
Porsgrunn Voksenopplæringssenter, Spesialavdelingen, gir et tilrettelagt tilbud til voksne som
• Har fått en funksjonsnedsettelse etter sykdom/skade
• Har en medfødt funksjonshemming
• Har synsvansker
• Har lærevansker
• Har lese-, skrive- eller matematikkvansker
• Har psykiske vansker
Målet med undervisningen er å gi et undervisningstilbud hvor hele personen blir ivaretatt; både
det faglige, sosiale og emosjonelle aspektet. Opplæringen blir organisert som faste timer
gjennom et helt skoleår, kurs av ulik varighet eller som pedagogisk ressurs.
I tillegg til utredning, veiledning og opplæring i grunnleggende ferdigheter, har
Spesialavdelingen god kompetanse i opplæring i bruk av ulike typer hjelpemidler: lese-
/skrivehjelpemidler, kommunikasjonshjelpemidler, synshjelpemidler, spesialdatautstyr og
programvare.
Porsgrunn Voksenopplæringssenter har et utstrakt samarbeid med andre fagpersoner og etater.
Behovet for et formalisert samarbeid grunngis i kvalitetssikring og for å sikre at den enkeltes
rettigheter ivaretas.
PP-tjenester
Planen foreslår at
‣ det etableres flere hensiktsmessige møteplasser mellom PPT og skolene/barnehagene for
systematisk samarbeid.
Dette vil bidra til å gi riktige tjenester til barn, unge og voksne med særskilte behov og skape
gode og stimulerende læringsmiljøer gjennom tilpasset og inkluderende opplæring.
Oppvekstsenter / Oppvekstområde vil ha en sentral funksjon i etableringen av slike møteplasser.
12

I stortingsmelding 18 (2011 – 2012) pekes det på fire forventninger til PP-tjenesten:
• PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng
• PPT arbeider forebyggende
• PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole
• PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner.
Økonomi og ressurser.
Strategiske og strukturelle valg i samsvar med det som foreslås i dette kapittelet vil ha
konsekvenser på mange områder innenfor dette tjenestetilbudet, - organisatoriske, faglige og
økonomiske.
Tiltak av organisatorisk/administrativ karakter søkes primært løst gjennom etablering av nye
rutiner og samarbeidsformer.
Tiltak med økonomiske konsekvenser må løses enten gjennom omprioriteringer innenfor
eksisterende rammer eller ved hjelp av friske midler. En fast, spisskompetent grunnbemanning i
barnehager og skoler forutsetter også en stabil økonomisk ressurs.
De særskilte tiltakene i spesialavdelingene er ressurskrevende. Det er nødvendig at
ressurstilgangen sikrer kontinuitet og forutsigbarhet i opplæringstilbudet.
Del II
Kap 4
Det formelle arbeidet knyttet til vedtak om spesialundervisning
og spesialpedagogisk hjelp
Gangen i en sak om spesialundervisning i skole:
Fase 1: Før tilmelding og utredning
‣ Mistanke om at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
‣ Skolen/ læreren plikter å vurdere elevens læringsutbytte kontinuerlig.
‣ Elevens og foreldrenes rett til å be om vurdering.
‣ Varslingsplikten - undervisningspersonalets plikt til å vurdere om eleven trenger
spesialundervisning og å melde fra til rektor.
‣ Rektor har ansvar for å behandle saken.
‣ Skolens utredning.
‣ Skolen innhenter foreldrenes samtykke til at det kan foretas en sakkyndig vurdering.
Fase 2: Tilmelding til PP-tjenesten
‣ Oversendelse av saken til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering.
‣ Skolen ber PP-tjenesten utrede elevens behov.
Fase 3: Sakkyndig vurdering av elevens behov
‣ PP-tjenesten gjennomfører en sakkyndig vurdering som består av utredning og tilråding.
‣ PP-tjenesten har plikt til å rådføre seg med eleven/foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om
spesialundervisning og legge stor vekt på synspunktene deres, jf. § 5-4 tredje ledd.
‣ Foreldrene/eleven har rett til å få kjennskap til innholdet i den sakkyndige vurderingen.
Fase 4: Vedtak
‣ Skoleeier er ansvarlig for at enkeltvedtak fattes. Enkeltvedtaket kan gi eleven medhold eller
avslag i kravet.
13

‣ Foreldrene/eleven har rett til å uttale seg før det blir truffet enkeltvedtak, og deres syn skal
tillegges stor vekt. Retten til å uttale seg gjelder særlig ved avvik fra den sakkyndige vurderingen.
‣ Eleven/foreldrene må samtykke før enkeltvedtak om å sette i gang spesialundervisning fattes.
‣ Hjelpen skal inneholde tilbud om foreldrerådgiving.
‣ Eventuell klage, blant annet dersom eleven ikke gis rett til spesialundervisning eller innholdet i
enkeltvedtaket påklages.
Fase 5: Planlegging og gjennomføring
‣ IOP utarbeides dersom eleven har fått innvilget spesialundervisning.
‣ Foreldrene/eleven involveres i arbeidet med å utforme IOP-en, og deres syn tillegges vekt.
Fase 6: Evalueringsfasen
‣ Utarbeiding av halvårsrapport.
‣ Halvårsrapporten sendes til eleven/foreldrene og skoleeier.
‣ Gjentatt tilmelding til PP-tjenesten.
I Porsgrunn kommune er rektor delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak om
spesialundervisning. Rutiner på dette finnes i “Veileder til opplæringsloven om
spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet 2009.
Regler og rutiner for spesialundervisning for voksne gjelder så langt det passer. Denne planen
foreslår at det lages skriftlige rutiner for disse områdene.
Gangen i en sak om spesialpedagogisk hjelp under skolepliktig alder:
Fase 1: Før tilmelding og utredning
- Mistanke om at et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp
- Foreldrene ber om sakkyndig vurdering eller søker om spesialpedagogisk hjelp.
- Dersom det er barnehagen som mener barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, må det
innhentes samtykke fra foreldrene til at det kan foretas en sakkyndig vurdering.
1. Ved vurdering om et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 skal
barnehagen kartlegge situasjonen til barnet systematisk. Til å kartlegge barnets
situasjon vil det være naturlig å benytte verktøy som TRAS, ”Alle med” og
generell observasjon.
2. Etter en systematisering av barnets situasjon utarbeides det en rapport som
beskriver barnets forhold etter følgende mal:
a) Hva er barnets vansker?
b) Hvordan kommer vanskene til uttrykk?
c) Hvilke tiltak har barnehagen prøvd ut?
d) Hvilke tiltak har fungert?
e) Hvilke forhold rundt barnet forsterker vanskene (eks. gruppestørrelse/-sammensetning,
samspill med andre barn/voksne, samarbeid barnehagen/hjem)
f) Hvilke endringer innenfor barnehagens organisering og valg av arbeidsmåter (struktur,
materiell etc.) kan bidra til å hjelpe på barnets vansker?
g) Er det noe ved barnehagens organisatoriske løsning som kan tenkes å forsterke vanskene
hos barnet?
- Når dette arbeidet er utført skal barnet drøftes på et obligatorisk førtilmeldingsmøte med
PPT.
14

Fase 2: Tilmelding til PP-tjenesten
- Oversendelse av saken til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering.
- Kommunen ber PP-tjenesten utrede barnets behov.
Fase 3: Sakkyndig vurdering av barnets behov
- PP-tjenesten gjennomfører en sakkyndig vurdering som består av utredning og tilråding.
- PP-tjenesten har plikt til å rådføre seg med foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om
spesialpedagogisk hjelp, og skal legge stor vekt på synspunktene deres, jf. § 5-4 tredje ledd.
- Foreldrene har rett til å få kunnskap om innholdet i den sakkyndige vurderingen.
Fase 4: Vedtak
- Kommunen er ansvarlig for at enkeltvedtak fattes. Enkeltvedtaket kan gi medhold i eller
avslag på kravet om at barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp.
- Foreldrene har rett til å uttale seg før det blir fattet et enkeltvedtak, og deres syn skal tillegges
stor vekt. Retten til å uttale seg gjelder særlig ved avvik fra den sakkyndige vurderingen.
- Før det treffes enkeltvedtak, skal det innhentes samtykke fra foreldrene.
- Hjelpen skal inneholde tilbud om foreldrerådgivning.
- Eventuell klage, blant annet dersom barnet ikke gis rett til spesialpedagogisk hjelp eller
innholdet i enkeltvedtaket påklages.
Fase 5: Planlegging og gjennomføring
- Hjelpen til barnet settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket.
Fase 6: Evalueringsfasen
- Utarbeiding av halvårsrapport.
- Halvårsrapporten sendes til foreldrene og kommunen.
- Gjentatt tilmelding til PP-tjenesten.
Planen foreslår at
‣ rutinene for spesialpedagogisk hjelp, IOP og halvårsrapport som omfatter barn under
opplæringspliktig alder, barn i opplæringspliktig alder og voksne, oppdateres fortløpende og
revideres årlig.
Dette er viktig for å sikre, til enhver tid, kvalitativt gode og lovmessig riktige rutiner rundt dette.
Kap 5
Opplæringstilbud - spesialundervisning og spesialpedagogisk
hjelp – dagens praksis
1. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder.
Opplæringsloven § 5-7 sier at spesialpedagogisk hjelp kan knyttes til barnehager, skoler, sosialeog
medisinske institusjoner og lignende, eller organiseres som egne tiltak. Hjelpen kan også gis
av den pedagogisk-psykologiske tjenesten.
§ 13 i Lov om barnehager gir funksjonshemmede barn prioritet ved opptak i barnehager.
15

Rammeplan for barnehager, Q-0903 B, gir retningslinjer for arbeid med barn med spesielle
behov, og sier:
”Førskolelærer, eventuelt i samarbeid med den pedagogisk-psykologiske tjenesten eller andre
hjelpeinstanser, bør utarbeide individuelle planer for disse barna. Planen skal synliggjøre hvilken støtte
barnet får innenfor barnehagens rammer og eventuelt spesialpedagogisk hjelp. Ved utforming av
individuelle planer skal det tas utgangspunkt i barnehagens årsplan og beskrives hvordan denne skal
tilpasses barnets utviklingsnivå.”
Marihøna barnehageavdeling,
Marihøna gir tilbud til multifunksjonshemmede barn i førskolealder. Dette er barn som trenger
meget tett oppfølging, fysisk tilrettelegging, spesielt utstyr som rullestoler, walkere etc. og
skjerming i forhold til sine spesielle utfordringer.
Fra Høsten 2012 vil Marihøna samlokaliseres på Heistad nye skoler i samme bygg som
Regnbuen spesialavdeling. Marihøna vil søke å etablere et forpliktende samarbeid med en
barnehage i nærheten.
Marihøna har opptak utenfor det felles opptakssystemet for barnehager i Porsgrunn. Det må
søkes spesielt til denne avdelingen og plass tildeles på grunnlag av sakkyndig vurdering.
2. Grunnskolealder
Det førende prinsippet i Porsgrunn kommune er at alle elever skal få sin opplæring ved den
skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet de sogner til, jf Opplæringsloven §
8-1. Dette gjelder også de elevene som har behov for spesialundervisning og andre særskilte
tilretteleggingstiltak.
Men i tillegg til dette har enkelte elever så omfattende behov for særskilt tilrettelegging at
Porsgrunn kommune har etablert flere spesialavdelinger tilknyttet ordinære skoler.
Spesialavdelinger
Det er opprettet spesialavdelinger ved Myrene, Stridsklev, Heistad, og Borge skoler. Disse
avdelingene tilbyr særskilt tilrettelagte opplæringstilbud til elever fra hele kommunen.
Hørselsklassene på Myrene er interkommunale. Mye tyder på at kapasiteten på antall barn i
avdelingene er godt tilpasset dagens behov. Imidlertid er det en noe høyere søkning til
autismeenheten Lilleborge noe større enn kapasiteten, og bør begrenses til å omfatte elever på
barnetrinnet.
Hørselsklassen – Myrene skole
Hørselsavdelingen ble opprettet ved Myrene skole i 1974 etter at Skoledirektøren i Telemark ba
Porsgrunn kommune gi et tilbud til hørselshemmede barn og unge i Nedre Telemark.
Hørselsklassene holder til i nye, tilpassede lokaler som en del av Myrene skole. Avdelingen har i
dag 15 elever hjemmehørende i Porsgrunn, Skien, Nome, Kragerø, Bamble og Larvik.
Hørselsklassene gir tilbud til heltidselever og deltidselever. Skoleåret 12 / 13 er det 7 elever fra
Porsgrunn, mens 8 kommer fra andre kommuner. De ansatte har faglig bakgrunn som
audiopedagoger, T-pedagog og spesialpedagoger. Avdelingen gir råd/veiledning til barnehager
og skoler i Porsgrunn kommune. Det holdes også kurs i ’Tegn som støtte for tale’.
16

Regnbuen
Regnbuen er et tilbud til barn med store og sammensatte vansker. Avdelingen er integrert i et
helhetlig skolemiljø på barnetrinnet. Elevenes hjelpebehov setter store krav til det fysiske miljøet
fordi det kreves plass til rullestoler, walkere etc. og mye trenings- og behandlingsutstyr.
Regnbuen har p.t. 8 elever.
Personalet består av spesialpedagoger, vernepleiere, hjelpepleiere og fagarbeidere..
Regnbuen er delt i en skoleavdeling og en dagavdeling. Dagavdelingen gir tilbud utover skoletid
og i høstferien, vinterferien og sommerferien.
Avdelingen har et nært samarbeid med Marihøna som er en spesialavdeling for førskolebarn med
sammensatte vansker, jf. ovenfor. Fra høsten 2012 vil Regnbuen og Marihøna bli flyttet til nytt
bygg som en del av Heistad nye skoler.
BOVIS
BOVIS er lokalisert ved Stridsklev skole og er en avdeling for barn med psykisk
utviklingshemming og store lærevansker. Avdelingen har p.t. 20 elever.
Elevene har sin base i Bovis, men tilknyttes aldersadekvate
årstrinn i Stridsklevskolene etter individuell vurdering.
Personalet består av spesialpedagoger, musikkterapeut og
miljøpersonale. Bovis har tilbud utover skoletid, tilnærmet som
SFO. Avdelingen er stengt 4 uker i juli.
Overgang til ungdomstrinnet er en utfordring. Det er gunstig at
avdelingen ligger nær Stridsklev ungdomsskole.
Barn
Og
Voksne = BOVIS
I
Samspill
Planen foreslår at
‣ det blir vurdert opprettet en ny spesialavdeling for barn med store lærevansker, tilsvarende
BOVIS, dersom behovet ikke kan håndteres av nåværende tilbud
Kapasiteten på BOVIS må vurderes fortløpende. Dersom antall barn synes å overstige de
mulighetene nåværende tilbud gir, må opprettelsen av tilsvarende tilbud annet sted vurderes.
Lilleborge
Lilleborge er en spesialavdeling for barn med store utfordringer innen autismespekteret.
Avdelingen har plass til 5 elever, primært fra barnetrinnet. Lilleborge er tilknyttet Borge skole,
men elevene kommer fra hele kommunen Avdelingen gir et tilbud utover undervisningstimene
og i deler av skoleferiene.
Lilleborge har i dag flere søkere enn antall plasser.. Spranget fra 1. til 10. klasse er også stort og
uhensiktsmessig. Muligheten for å opprette en ny avdeling for elever innen autismespekteret for
elever i ungdomsskolealder er under vurdering.
I en videreutvikling av tilbudet til autister bør fagpersonale som besitter kompetanse innen
autismefeltet kunne gi veiledning på skoler som har elever med diagnosen autisme.
17

I handlingsprogram 2012 – 2015 vedtok Bystyret følgende:
Autisme og spesialpedagogisk kompetanse.
Det er behov for å styrke spesialpedagogisk kompetanse innenfor barn og ungdom med
diagnosen autisme. Bystyret ber rådmannen vurdere styrkingstiltak i forbindelse med rullering
av spesialpedagogisk plan. Saken følges opp av Utvalg for barn, unge og kultur. Det bevilges til
tiltaket 550 000 kroner.
Planen foreslår at
‣ Det vurderes en etablering av et ungdomsskoletilbud til elever innenfor
autismespekteret. Vestsiden skole kan være et aktuelt sted å plassere en slik avdeling.
3. Spesialundervisning for voksne
Opplæringsloven § 4A-2 gir voksne rett til spesialundervisning. Regler for saksbehandling i
forbindelse med vedtak om spesialundervisning for voksne er hjemler i Opplæringsloven § 5-3.
Voksenopplæringa i Porsgrunn, avdeling for særskilte grupper, gir opplæringstilbud til følgende
grupper:
- Personer med medfødt skade eller sykdom.
- Personer med ervervet skade eller sykdom.
Målet med opplæringen er å gi et tilbud hvor hele personen blir ivaretatt; også det sosiale og
emosjonelle aspektet. Antall voksne som får spesialundervisning varierer.
Voksenopplæringa i Porsgrunn har god kompetanse på elektroniske hjelpemidler til
fremmedspråklige og til funksjonshemmede. Dette er kompetanse det er bruk for generelt i
spesialundervisningen. Det må være en utfordring at kompetansen som etableres på dette
området i voksenopplæringen, føres videre til barnehager og skoler.
Kap 6
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
Pedagogisk-psykologisk tjeneste er hjemlet i Opplæringsloven § 5-7, jf kap 1. Formålet med
tjenesten er å bistå barnehager og skoler i arbeidet med å sikre barn, unge og voksne gode
opplæring- og utviklingsmuligheter. Personalet i PP-tjenesten har taushetsplikt, og tjenestene er
gratis.
Porsgrunn PP-tjeneste er organisert som egen virksomhet. Tjenesten er tverrfaglig sammensatt.
Personalet har pedagogisk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse. Arbeidet i PP-tjenesten skjer
på grunnlag av henvisninger fra elever, foreldre, barnehager, skoler og andre instanser.
Henvisningene gjelder behov for bistand både i forhold til enkeltelever og systemet.
PP-rådgivere er sakkyndige i spørsmål om behov for spesialpedagogiske tiltak etter
Opplæringsloven. PPT vil, som hovedregel, utrede den enkelte elevens vansker ved hjelp av
samtaler, observasjoner og testing. På bakgrunn av informasjon som fremkommer i utredningen
utarbeider PP-rådgiveren en sakkyndig vurdering som avklarer eventuelle behov. Tiltakene som
iverksettes for å hjelpe barn med spesielle behov kan være i form av spesialpedagogisk hjelp til
barnet, samt veiledning av lærere, førskolelærere, assistenter og foreldre. Den sakkyndige
vurderingen inneholder ofte også konkrete tiltak som skolen eller barnehagen kan iverksette
innenfor eksisterende opplæringstilbud. PPT samarbeider ofte med barne- og
ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), helsestasjon og barnevernet.
18

I Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap presenterer departementet fire rådgivende
forventninger til PP-tjenesten:
PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng
PP-tjenesten arbeider forebyggende
PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole
PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner
Kap 7
Det statlige støttesystemet – Statped
Generelt fra Stortingsmelding 18.
Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet, Statped, skal gi støtte til kommuner og
fylkeskommuner i deres arbeid med barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Det
er opprettet et senter for læringsmiljø og problematferd med utgangspunkt i Lillegården
kompetansesenter. Dette senteret er nå tatt ut av Statped og er lagt under Utdanningsdirektoratet.
Statped dekker følgende faglige spesialpedagogiske områder
• Hørselsvansker
• Synsvansker
• Døvblinde
• Sammensatte lærevansker
• Sosiale- og emosjonelle vansker
• Språk-, tale, lese- og skrivevansker
• Leppe., kjeve- og ganespalte
• Strupeopererte
• Elever med dyp og særlig alvorlig psykisk utviklingshemming
• Fremmedspråklige elver med særskilte opplæringsbehov
• Tidlig stimulering av små barn med funksjonshemming (0-5 år)
• Informasjonsteknologi for funksjonshemmede
• Ervervet hjerneskade
• Skoler ved sosiale- og medisinske institusjoner
De ulike kompetansesentrene under Statped har både et landsdekkende og et regionalt ansvar.
Mer informasjon finnes på www.statped.no og Stortingsmelding 18 (2010 – 2011) side 54, 55.
Søknad om tjenester
Det er den opplæringsansvarlige instansen i kommunen eller fylkeskommunen som søker om
tjenester. Søknad skal sendes på eget søknadsskjema. PP-tjenesten er vanligvis den instansen i
kommunen som forbereder søknad om tjenester ut fra individuell vurdering.
19

Kap 8
Tverrfaglig samarbeid
Mange barn, unge og voksne med særskilte behov trenger tiltak på områder som fordrer annen
kompetanse enn det barnehagen og skolen vanligvis har. Vi har tidligere beskrevet retningslinjer
for samarbeid om opplæringstilbudet til barn, unge og voksne, jf kap 1 og kap 4. Vi skal i dette
kapitlet beskrive noen andre instansers ansvar i forhold til en helhetlig innsats rundt barn, unge
og voksne med særskilte behov.
Individuell plan
Barn, unge og voksne som har behov for langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester skal
få utarbeidet en individuell plan. Retten til individuell plan er hjemlet i
kommunehelsetjenesteloven § 6-2 a, spesialisthelsetjeneste-loven § 2-5 og psykisk helsevernlov
§ 4-1. Brukeren skal som hovedregel samtykke til utarbeidelse av individuell plan. Brukeren kan
også komme med ønske om hvem som skal være koordinator.
Veileder, Sosial- og helsedirektoratet, 2001 sier bl a
“Initiativet til planarbeidet kan komme fra brukeren selv eller fra
pårørende, men hovedansvaret ligger på tjenesteapparatet. Alle
tjenesteytere som er i kontakt med personer som har sammensatte behov
for tjenester, har et ansvar for å vurdere om det foreligger behov for, eller
en rett til, en individuell plan. Dersom arbeidet med planen settes i gang
på initiativ fra spesialisthelsetjenesten, bør det tas kontakt med
kommunen.”
”Brukeren skal ha en sentral rolle, både i selve planarbeidet, i
gjennomføringen og i oppfølgingen av en individuell plan.”
Ansvarsgruppe
Ansvarsgruppe er en
gruppe på kommunalt
nivå som kan tillegge
ansvar for planlegging og
oppfølging av det enkelte
barn i
habiliteringsprosessen
For barn og unge under 18 år har Familiehelsetjenester ansvaret med å koordinere arbeidet med
individuell plan. Søknad sendes Familiehelsetjenester som avgjør om vilkåret i de respektive
lovene er oppfylt. Søknaden blir deretter behandlet i et inntaksteam som finner fram til hvem
som skal være koordinator.
For voksne over 18 år har Tjenestekontoret ansvaret for å fatte vedtak om individuell plan og å
utnevne koordinator.
Rehabiliteringstjenesten
Rehabiliteringstjenesten gir tilbud om fysioterapi og ergoterapi. Familiehelsetjenester formidler
kontakt. Søknadsskjema kan fås på Servicekontoret.
Saturnveien barne- og ungdomssenter
Denne avdelingen organiserer og utfører ulike former for avlastning. Foreldre/foresatte som har
barn eller unge med særskilte behov kan søke tjenester. Søknadsskjema kan fåes på
Servicekontoret. Avdelingen har også ansvar for støttekontaktordninger,
BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk).
BUP er et tilbud i spesialhelsetjenesten for barn og ungdom. Arbeidet er organisert i et
poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern for barn og unge. BUPs hovedoppgaver er å hjelpe
20

arn fra 0 – 17 år og deres familier i form av utredning, behandling, rådgiving og tilrettelegging
knyttet til psykiske vansker, atferdsvansker og læringsvansker.
BUP er først og fremst et tilbud for å ta hånd om problemer som ikke kan løses i de kommunale
helsetjenestene, som hos fastlege, helsesøster, skole, PPT eller barnevernet.
KUE (Konsultasjons- og utredningsenheten)
Enhet for utredning og oppfølging av barn og ungdom innen autismespekteret.
KUE foretar utredning/ diagnostisering og spesialisert oppfølging av barn og unge 0 – 18 år.
Oppfølgingen gis i samarbeid med PPT og barnehage/skole. Henvisning skjer oftest via de lokale
barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene.
21

Kvalitetssikring
Tiltaksoversikt
Tiltak side i
plan
1. Planen foreslår at det vurderes om Klokkerholmen skal kunne gi 9 Virksomhetsleder
tilbud til elever med mistrivsel og problematferd.
Klokkerholmen,
2. Planen foreslår at det utarbeides rutinebeskrivelse for å avklare og
kvalitetssikre arbeidet med barn med særskilte behov i
barnehagen Rutinene må tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom
barnehagens faste personale og støttepersonellet.
3. Planen foreslår at ordningen med forsterkede barnehager i sin
nåværende form evalueres og at alternativer vurderes
4. Planen foreslår at fokus i vedtak om spesialundervisning er mål
og innhold i opplæringen. Timetallet som oppgis skal relateres til
arbeidet med dette og omfatte både timer gitt eksternt og timer en
setter inn av skolens egne rammer.
5. Planen foreslår at det blir opprettet ny spesialavdeling for barn
med store lærevansker, tilsvarende Bovis, dersom behovet ikke
kan håndteres av nåværende tilbud.
6. Planen foreslår at det utarbeides en omfattende kursrekke med
fokus på klasseledelse og tidlig innsats mht. dette.
Forskningsbaserte metoder benyttes.
7. Samarbeidet mellom PPT og Voksenopplæringssenteret styrkes
for å kvalitetssikre tjenestene rettet mot voksne med
spesialpedagogiske behov
Frist Ansvar Konsekvenser
Berørte virksomhetsledere
Kommunalsjef
10 Virksomhetsleder PPT
10 Første
halvår
2013
11 umiddel
bart
Kommunalsjef
PPT
Virksomhetsledere
Alle med rett til å fatte
enkeltvedtak om
spes.und., berørte
virksomhetsledere
11 løpende Kommunalsjef,
Koordinerende instans
12 august
2013
Rådmannen
Kommunalsjef
12 Voksenopplæring,
Virksomhetsleder
PPT
Økt mangfold i alternative
opplæringsarenaer
Bedre arbeidsfordeling og økt
kvalitet på tjenesten.
En riktigere beskrivelse av
den spesialpedagogiske
aktiviteten
Bovis kapasitet har
begrensning, framtidig behov
må kartlegges
Bedre læring, trivsel og
redusert problematferd.
Bedre samordning
Arbeidet er startet, men
videreføres
8. Planen foreslår at det utarbeides en rutiner for spesialpedagogisk
arbeid med voksne
12 voksenopplæring
Virksomhetsleder
PPT
22

Bedre læring, trivsel og
redusere problematferd.
Kvalitetssikring. Inn i KSS
Dette innebærer en ny
spesialavdeling for elever i
Porsgrunn. Tiltaket søkes
finansiert gjennom
handlingsprogrammet
9. Planen foreslår at det opprettes individbasert og/eller
smågruppebaserte tiltak for elever som skolen selv ikke kan ta
hånd om. Dette kan foregå annet sted enn hjemskolen. Tilbudet
skal brukes unntaksvis og i kortere perioder. Hjemskolen har
ansvaret for tiltaket.
10. Planen foreslår at rutinene for spesialpedagogisk arbeid for alle
grupper oppdateres fortløpende og revideres årlig.
11. Planen foreslår at det opprettes et kommunalt tilbud til en
avdeling for elever med autismeproblematikk i ungdomsskolen.
12 Fortløpende
14 Fortløpende
17 Så raskt
som
mulig
Kommunalsjef
Spesialpedagogisk
ressursteam
Virksomhetsledere,
PPT
Rådmann
Virksomhetsledere
23