Økonomiplan 2011–2014 Budsjett 2011 - Aust-Agder fylkeskommune

austagderfk.no

Økonomiplan 2011–2014 Budsjett 2011 - Aust-Agder fylkeskommune

Økonomiplan 2011–2014

Budsjett 2011


FORORD

Fylkesrådmannen sender med dette ut vedtatt økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 for

Aust-Agder fylkeskommune. Økonomiplan og budsjett er utarbeidet som ett dokument.

Dette dokumentet er på overordnet nivå, og er et strategisk dokument. I tillegg foreligger

det en fordelingsplan for 2011, der bevilgningene for det kommende året er spesifisert.

Fylkestingets vedtak i sak 50/2010 ”Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2011-2014 og

budsjett 2011” er tatt inn i sin helhet først i dokumentet.

Arendal, 31. desember 2010

Arild Eielsen

John G. Bergh


i

FYLKESTINGSSAK 50/2010

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ØKONOMIPLAN 2011-2014 OG BUDSJETT 2011

Vedtak:

1. Fylkestinget vedtar økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 med følgende endringer:

2011 2012 2013 2014

Tiltak:

Planleggingsmidler til Risørveien (kons. Drift) 500

Styrking rus- og psykiatriforebyggende tiltak i vgs. (kons.drift) c) 350 350 350 350

Videreføring studentrabatt enkeltbill. 500 1000 1000 1000

Sponsoravtale med Birkenes skiskyttergruppe (RUP) 100 100

Arendal kulturhus (RUP) 500

Lørdagsskolen (RUP) 267 267 267

Togtaxi (RUP) d) 70

Førerkortopplæring Tvedestrand (RUP) g) 100

Dans ved Dahlske (10 plasser) 65 465 1210 1650

Sum tiltak 2452 2182 2827 3000

Finansiering:

Ubrukte konsesjonskraftmidler ”drift”* 800 300 300 300

Udisponerte midler RUP 1087 367 267

Utbygging Aust-Agder kulturhistoriske senter dekkes av RUP* 254 2076 3305

Justert bruk av disposisjonsfondet 565 1261 184 -605

Sum inntekter 2452 2182 2827 3000

*De 25 første millionene knyttet til utbyggingen på Langsæ dekkes av det regionale

utviklingsprogrammet.

Tekstlige forslag:

a) I forbindelse med tertialrapporter og kommende budsjettbehandlinger er det en

målsetting at den økte bruken av disposisjonsfondet innarbeides i det ordinære

budsjettet.

b) Fylkesveier og asfaltering: Det må jobbes aktivt for å reversere kuttene til

investering i fylkesveier og asfaltering fra 2012 og i resten av planperioden.

c) Styrkingen av rus- og psykiatriforebyggende tiltak: Må ha et særlig fokus på

vestregionen og Setesdal.

d) Togtaxi: Dersom Tvedestrand kommune er villig til å stille med sin egenandel til

togtaxi-tilbudet, ønsker fylkeskommunen at ordningen fortsatt skal omfatte både

Vegårshei og Tvedestrand kommuner.

e) Tilskuddsordningen for funksjonshemmede: Fylkestinget ber om å få en egen sak

på tilskuddsordningen for funksjonshemmede der man ser på ordningens

økonomiske rammer, egenbetalingen samt fordelingen av tilskuddet. I forkant av

saken må man innhente innspill fra organisasjoner som har medlemmer som berøres

av ordningen.

f) Folkehelseprosjekt i de videregående skolene. Mosjon, kosthold og helse er en

stor utfordring for mange elever i videregående skole. Det startes opp et prosjekt

innen dette fagfeltet. Aktuelle tiltak kan være:


ii

• Framforhandle rabatter eller kollektiv rammeavtale på treningssenter

• Initiere treningsaktivitet i fritida

• Tilby elevene rådgiving innen kosthold og helse

• Kompetansesenter for idrett i Agder (KIA) er en naturlig samarbeidspartner i dette

prosjektet

• Dekning av avsatte midler til folkehelse.

g) Førerkortopplæring i videregående skole. Prøveprosjekt er i gang i

Tvedestrand/Åmli og Setesdal. Det er opprettet en statlig ordning som gjelder skoler

innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Den delen av prøveprosjektet som faller

utenfor den statlige ordningen finansieres med midler fra fylkeskommunen i 2011.

h) Etablering av innvandrerråd:

a. Fylkestinget ønsker å etablere et innvandrerråd i Aust-Agder fra høsten 2011.

b. Fylkestinget ber administrasjonen forberede en sak om dette til behandling i

fylkestinget i juni 2011.

i) Utstyrsbehov i de videregående skolene: Fylkestinget ber om å få en sak som

avklarer fremtidig utstyrsbehov ved de videregående skolene.

j) Flytting av service og samferdsel fra Arendal videregående skole til Blakstad

videregående skole. Fylkestinget ber om å få en sak om konsekvensene av å flytte

tilbudet.

k) Bruk av PC i den videregående skolen: De pedagogiske konsekvensene av

innføringen av bærbare PC-er for alle elever evalueres i løpet av

økonomiplanperioden.

l) Utvidelse av sommerskolen: Fylkestinget ber om at det vurderes å utvide

sommerskolen til andre områder i fylkes vårt. I tillegg må man se på muligheten for å

lage et ”leirskoleopplegg” rundt sommerskolen i distriktene, samt å styrke

oppfølgingen i overgangen fr grunnskolen til videregående opplæring.

m) En utvidelse av tilbud om dans ved Dahlske videregående skole til 15 plasser vil

bli vurdert dersom økonomi og antall søkere tilsier det.

2. Fylkestinget vedtar å ta opp lån på i alt 184 660 000 kroner. 158 mill. kroner avdras

over 40 år, mens det resterende beløp på 26,66 mill. kroner avdras over 20 år.

3. Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke respektive fonds i 2011.

4. Merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet skal i sin helhet

benyttes til redusert låneopptak. Dette gjelder ikke investeringer finansiert over

tjenester og virksomheters driftsbudsjetter.


INNHOLDSFORTEGNELSE

1. INNLEDNING .............................................................................. 1

2. REGIONPLAN AGDER 2020 – MED OVERSKUDD TIL Å SKAPE ..................... 3

2.1 KLIMA: Høye mål – lave utslipp ............................................... 3

2.2DET GODE LIVET: Agder for alle ............................................... 4

2.3 UTDANNING: Verdiskapning bygd på kunnskap ............................. 4

2.4KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene .................................... 5

2.5 KULTUR: Opplevelser for livet ................................................ 6

3. UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER ....................................... 7

3.1 Utviklingstrekk .................................................................. 7

3.2 Rammebetingelser .............................................................. 9

3.2.1 Økonomi ............................................................. 9

3.2.2 Arbeidsmarkedet ................................................... 10

3.2.3 Befolkningsutvikling ................................................ 11

3.2.4 Det økonomiske opplegget for 2011 ............................. 11

3.2.5 Skatt og rammetilskudd 2011-2014 for Aust-Agder

fylkeskommune ............................................................ 12

3.3 Tidligere vedtak med konsekvenser for perioden .......................... 12

3.4 Mål og strategi ................................................................... 15

4. ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT ....................................................... 18

4.1 Generelt .......................................................................... 18

4.2 Hovedoversikter ................................................................. 18

4.2.1 Oppsummering framlegg .......................................... 18

4.2.2 Hovedtall ............................................................ 22

4.3 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter ................................... 25

4.3.1 Mål .................................................................... 25

4.3.2 Utfordringer ......................................................... 25

4.3.3 Hovedtrekk .......................................................... 26

4.3.4 Tiltak/endringer .................................................... 28

4.4 Utdanning ........................................................................ 29

4.4.1 Mål og strategier.................................................... 29

4.4.2 Utfordringer ......................................................... 30

4.4.3 Hovedtrekk .......................................................... 38

4.4.4 Tiltak/endringer .................................................... 43

4.5 Tannhelse ........................................................................ 50

4.5.1 Mål .................................................................... 50

4.5.2 Utfordringer ......................................................... 50

4.5.3 Hovedtrekk .......................................................... 51

4.5.4 Tiltak/endringer .................................................... 52


4.6 Kultur ............................................................................. 53

4.6.1 Mål .................................................................... 53

4.6.2 Utfordringer ......................................................... 53

4.6.3 Hovedtrekk .......................................................... 54

4.6.4 Tiltak/endringer .................................................... 56

4.7 Samferdsel og veg .............................................................. 57

4.7.1 Mål .................................................................... 57

4.7.2 Utfordringer ......................................................... 57

4.7.3 Hovedtrekk .......................................................... 58

4.7.3.1 Kollektivtrafikk ............................................ 58

4.7.3.2 Veg ........................................................... 59

4.7.3.3 Øvrige samferdselsspørsmål .............................. 61

4.7.4 Tiltak/endringer .................................................... 61

4.8 Næring ............................................................................ 63

4.8.1 Mål .................................................................... 63

4.8.2 Hovedtrekk .......................................................... 63

4.8.3 Tiltak/endringer .................................................... 63

4.9 Investering og finansiering..................................................... 66

4.9.1 Byggeprosjekter m.v. .............................................. 66

4.9.2 Fylkesveger .......................................................... 68

4.9.2.1 Eksisterende fylkesveger ................................. 68

4.9.2.2 Nye fylkesveger ............................................ 70

4.9.2.3 Rentekompensasjonsordningen .......................... 72

4.9.3 Samlede utgifter og finansiering i planperioden ............... 73

4.9.4 Finansiering av prosjektene i 2011 .............................. 74

4.9.5 Nøkkeltall ............................................................ 74

5. REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM (RUP) .......................................... 75

5.1 Nasjonale føringer for bruk av KRD-midler .................................. 75

5.2 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for

økt arbeidsgiveravgift .............................................................. 76

5.3 Regionale føringer. Bruk av konsesjonskraftinntekter .................... 76

5.4Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP Agder) ............................ 77

5.5 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder (RUP Aust-Agder) ............... 84

5.6 Innspill fra regionale aktører, regioner og kommuner .................... 84

5.7 Fylkesrådmannens forslag til disponeringer i RUP Aust-Agder ........... 87

6. KLIMA, MILJØ OG ENERGI ............................................................ 93

6.1 Mål ................................................................................ 93

6.2 Utfordringer ..................................................................... 93

6.3 Hovedtrekk ....................................................................... 94

6.4Tiltak .............................................................................. 95

6.4.1 Videreføring av tiltak .............................................. 95

6.4.2 Nye tiltak ............................................................ 95

VEDLEGG ................................................................................ 98


1

1. INNLEDNING

Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan 2011–2014 og budsjett

2011.

Ved utarbeidelse av forslaget har en lagt til grunn økonomiske rammer for 2011 slik de

følger av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011. For resten av planperioden har en

forutsatt at fylkeskommunene skal få samme reell vekst i de frie inntektene som i 2011.

Begrunnelsen for dette er at fylkeskommunene ikke lenger står overfor en økning i tallet

på elever i det videregående skoleverket. Det er også grunn til å regne med en noe

strammere økonomisk politikk fra statens side de kommende årene.

Forslaget tar utgangspunkt i regionplan Agder 2020. Hovedmålet til regionplanen er å

utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

i kystsonen og de indre distriktene. Videre legges det opp til å følge opp de satsinger og

hovedprioriteringer som følger av vedtatt økonomiplan 2010–2013 og budsjett 2010. I

tillegg har en innarbeidet nye vedtak og føringer både fra sentralt og regionalt hold som

har betydning for Aust-Agder fylkeskommune i årene framover.

Aust-Agder fylkeskommune er ved inngangen til 2011 i en situasjon hvor de løpende

utgifter er større enn inntektene. Det har derfor vært nødvendig å gjennomføre

utgiftsreduserende tiltak. Ved utformingen av tiltakene har en tatt utgangspunkt i at

fylkeskommunen går inn i en periode med sterk vekst i utgiftene blant annet som følge av

utbyggingen av Sam Eyde videregående skole og Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS.

Disse utgifter vil være på det høyeste i 2013/2014. Det er forslaget lagt vekt på skjerme

tjenestetilbudet i den perioden hvor disse utgiftene er på det høyeste. Av den grunn

foreslås blant annet redusert driftsfinansiering av investeringer i fylkesveger og bruk av

disposisjonsfond som er bygd opp de siste årene for å møte denne situasjonen.

Innenfor disse rammene satses det på å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet. Kvalitetsutviklingen

har særlig fokus i utdanningssektoren, som er den største virksomheten i fylkeskommunen.

Det utføres omfattende arbeid for å redusere frafall i videregående opplæring.

Videre arbeides det med formidling av elever som har rett på læreplass. Det gjennomføres

systematiske kvalitetskartlegginger blant elever, lærlinger og pedagogisk personale. En vil

hele tiden ha fokus på tiltak som kan bidra til å øke kvaliteten og læringstrykket i skolen.

Også i de øvrige sektorene arbeides det systematisk med kvalitetsutvikling av

tjenestetilbudet.

Gode og hensiktmessige skolelokaler er en viktig kvalitetsfaktor. Byggingen av Sam Eyde

videregående skole i Arendal er det største enkelttiltaket i den forbindelse. Den nye skolen

skal erstatte Strømsbu videregående skole og blir bygget i umiddelbar nærhet av planlagt

utbygging av idrettsanlegg i regi av Arendal kommune. Den nye skolen skal tas i bruk

høsten 2012. Kostnadsrammen er på 570 mill. kroner. I tillegg kommer kostnader for

grunn- og utenomhusarbeid på 70 mill. kroner. Byggearbeidet er i full gang og vedtatt

tidsplan følges.

På Langsæ skal det gjennomføres en utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS.

Utbyggingen vil være et spleiselag mellom staten og kommunene i Aust-Agder, samt

fylkeskommunen, hvor Arendal kommune og fylkeskommunen vil være de største lokale

bidragsyterne. Statsbudsjettet for 2011 klargjorde den statlige tilskuddsramme på

86,8 mill. kroner. Det arbeides nå med sikte på at prosjektet realiseres innen utgangen av

2013.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Innledning


2

Det legges videre opp til at fylkeskommunen kan styrke sin posisjon som den viktigste

regionale utviklingsaktøren i fylket. Dette gjøres bl.a. gjennom fylkeskommunens tjenestetilbud

slik det følger av denne planen. Økte konsesjonskraftinntekter gir økte muligheter

på dette området. Videre legges det avgjørende vekt på å videreutvikle samarbeidet med

kommunene og partnerskapet for øvrig. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner har en

rekke fellestiltak. For 2011 utarbeides det både et felles regionalt utviklingsprogram med

Vest-Agder (RUP Agder) og et eget program for Aust-Agder fylkeskommune (RUP Aust-

Agder). Målsettingen er å følge opp Regionplan Agder 2020.

Et godt utbygd vegnett er en forutsetning for å få til en felles arbeids-, bolig- og

serviceregion. Meget høy kostnadsvekst innen driftskontraktene for drift og vedlikehold av

fylkesvegene er en stor utfordring å løse i planperioden. Det er en utfordring å

opprettholde kvalitet på vegnettet i en periode med trange økonomiske rammer. Videre

legges det opp til oppfølging av arbeidet med planlegging av E18 Arendal-Tvedestrand,

samt arbeidet med å sikre videre utvikling av rv 9.

Fylkeskommunen vil for øvrig generelt målrette sine virkemidler i et folkehelseperspektiv.

Det tas sikte på blant annet å satse på røykeslutt tiltak, kostholdstiltak og tiltak for økt

fysisk aktivitet i videregående skoler.

Fylkeskommunens satsing innen klima, miljø og energi berører alle virksomheter i Aust-

Agder fylkeskommune og alle som leverer tjenester og varer til fylkeskommunen. For

fylkeskommunens egen virksomhet, settes det mål om å redusere utslippene av klimagasser

med 90 % innen 2020, i tillegg til høye mål for energieffektivisering og utfasing av

elektrisitet og fossil brensel til oppvarming. Utfasing av fyringsolje, reduksjon av

klimagassutslipp av fra egen maskinpark og reiser med fly og bil, er blant tiltakene det

pekes på i økonomiplanperioden.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Innledning


3

2. REGIONPLAN AGDER 2020 – MED OVERSKUDD TIL Å SKAPE

Gjennom Regionplan Agder 2020 har regionen fått en felles strategisk plan for å samordne

og utvikle regionen til en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og

næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Regionplanen erstatter

fylkesplanene, og i økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 vil en legge planens

strategiske mål til grunn. Regionplanens hovedsatsingsområder er:

• Klima: Høye mål – lave utslipp.

• Det gode livet: Agder for alle.

• Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap.

• Kommunikasjon: De viktige veivalgene.

• Kultur: Opplevelser for livet.

Planen viser at regionen har naturgitte forutsetninger, en beliggenhet og et næringsliv som

gir store muligheter for videreutvikling, men også at en har særlige utfordringer innen

levekår og likestilling.

Det viktigste grepet i planen er økt samhandling – fordi det bare er gjennom fellesskap en

kan nå regionens ambisiøse mål.

For å synliggjøre de overordnede målene er det beskrevet scenarier knyttet til de enkelte

hovedsatsingsområder som viser hvor det er ønskelig at regionen er i 2020. Dette er

målbilder som samfunnsbeslutninger kan måles opp mot.

2.1 KLIMA: Høye mål – lave utslipp

I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig

produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny

fornybar energi, og tilrettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av

miljøvennlig energi til kontinentet. Den eksportrettede industrien i Agder fremstår

som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige

produksjonsprosesser, og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i

alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. En stadig større andel av

oppvarmingsbehovet dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel,

og utslippene av klimagasser fra transportsektoren er redusert.

Klimautfordringen er en dominerende global samfunnsutfordring. Agder har særlige

forutsetninger for å bidra til en samfunnsutvikling der en tilpasser seg endringene i

klimaet, og reduserer de menneskeskapte klimautslippene. Aust-Agder fylkeskommune

ta sitt ansvar for å løse klimautfordringene og har satt seg høye ambisiøse mål.

Regionen har sterke næringer knyttet til energiproduksjon, og ledende forskningsmiljøer

for energi- og klimaspørsmål. Det vil være viktig å stimulere til videre vekst og utvikling

innen disse næringene, og fylkeskommunen vil i samarbeid med offentlig sektor, akademia

og næringslivet bidra med kompetanse og virkemidler til å nå felles mål. Aust-Agder

fylkeskommune har tidligere satt seg konkrete mål om å bli klimanøytral. Dette arbeidet

vil videreføres og videreutvikles. Regionplanen har et mål om at regionen skal bli et

lavutslippssamfunn hvor de samlede utslippene er lavest mulig. For å oppnå dette må en

blant annet utnytte energiressursene bedre, redusere transportbehovet, etablere flere

energibærere, legge til rette for økt bruk av fornybar energi og stimulere

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 Regionplan Agder 2020


4

teknologiutviklingen. Aust-Agder fylkeskommunen vil kunne være en viktig medspiller i

flere prosesser som vil kunne bidra til en slik utvikling.

2.2 DET GODE LIVET: Agder for alle

I 2020 er Agder preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn

landsgjennomsnittet. Regionen tiltrekker seg ny kompetanse og nødvendig

arbeidskraft, og har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd.

Arbeidsledigheten er under landsgjennomsnittet, og en økende andel av befolkningen

har høyere utdanning. Samtidig har andelen yrkesaktive kvinner økt markert de siste

10 årene. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og

likestillingsindeksen.

Agder er et godt sted å bo og vokse opp for det store flertallet av innbyggerne, men

landsdelen har også utfordringer som en må ta tak i. En viktig utfordring som en må løse i

fellesskap er knyttet til at en for stor andel av befolkningen kommer dårlig ut når det

gjelder viktige parametre for levekår. Det vil kreve et bredt samarbeid mellom mange

aktører å snu en slik utvikling. For fylkeskommunen vil det være viktig å se utfordringene i

sammenheng og samordne egne virkemidler som kan bidra til ønsket utvikling med andre

sine virkemidler. En målrettet satsing på inkludering og kvalitet i utdanningstilbudet – fra

barnehage til universitet – er det viktigste enkelttiltaket som kan utjevne sosiale skiller og

bidra til at flest mulig kan etablere seg i arbeidslivet og dermed lykkes med å utvikle sitt

eget potensial som aktive og skapende samfunnsborgere. Det vil også være andre viktige

områder hvor fylkeskommunen vil kunne ha en viktig rolle. Eksempel på dette kan være

innen stedsutvikling, idrett- og friluftsliv, kollektivtransport eller omstillingsprosjekt som

sikrer befolkningsvekst og sysselsetting.

Fylkeskommunen vil også jobbe aktivt for en positiv utvikling på samfunnsområder hvor en

mer har et påvirkningsansvar. Å sikre befolkningen et godt helsetilbud vil være et område

som er viktig å følge opp for å nå overordnede mål om det gode liv.

Landsdelen har store utfordringer knyttet til likestilling. Det mest synlige eksemplet er

relativt lav deltakelse av kvinner i yrkeslivet og svært mange som har deltidsjobber. I

likhet med andre deler av landet har en også utfordringer knyttet til forhold som sosiale

forskjeller, etnisitet og funksjonsevne.

Gjennom systematisk og langsiktig samhandling skal Agder bli et likestilt samfunn med

gode levekår som inkluderer alle sørlendinger i det gode liv. Mangfold skal være en styrke

for denne landsdelen. Aust-Agder fylkeskommune kan i partnerskap med andre aktører

bidra til videreføring av etablerte satsinger og utvikling av nye slik at målsettingene kan

nås.

2.3 UTDANNING: Verdiskapning bygd på kunnskap

I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer har Agder lyktes

med å heve kvaliteten på alle utdanningsnivåer – fra barnehage til universitet. Alle

har tilbud om barnehageplass, grunnskoleresultatene er over landsgjennomsnittet,

frafallet i videregående skole er vesentlig redusert, og universitetet og høyskolene

gjør seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Satsing på økt kompetanse og

samarbeid har bidratt til fremvekst av en rekke nye gründerbedrifter og et næringsliv

som hevder seg i tøff internasjonal konkurranse.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 Regionplan Agder 2020


5

• Lærelyst er grunnleggende for læring.

• Læring er grunnleggende for kompetanseutvikling.

• Riktig kompetanse er grunnleggende for nyskaping i samfunns- og arbeidsliv.

En slik positiv sirkel styrker regionens konkurranseevne gjennom forbedring av levekår,

inkludering, næringsutvikling, attraktivitet og kreativitet.

Fylkeskommunen har som skoleeier en svært viktig rolle i arbeidet med å bygge en

læringskultur som omfatter hele utdanningsløpet fra barnehage til høyskole og universitet,

inklusiv etter- og videreutdanning. Målet er å utvikle en kunnskapsregion. I tillegg til å

utvikle bredden og basiskunnskapene, må en ha spesielt fokus på de områdene hvor

landsdelen allerede er ledende og er forbilder for annen kunnskapsutvikling.

Barn og ungdom må få økt sin lærelyst slik at alle gjennomfører et utdanningsløp som gir

dem kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne delta i samfunnet og arbeidslivet på

en meningsfull måte.

2.4 KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene

I 2020 kan vi konstatere at åpningen av den nye firefeltsvegen mellom Grimstad og

Kristiansand i august 2009 var startskuddet for en vellykket samferdselssatsing i

Agder. Arbeidet med en sikker motorveg gjennom hele Agder er godt i gang. Utbedring

av fylkesvegene har fått et løft, og målrettet trafikksikkerhetsarbeid har gitt

positive resultater med reduksjon i de mest alvorlige trafikkulykkene. Kjevik har fått

en rekke nye utenlandsruter, og er en flyplass som dekker regionens behov og som er

godt rustet for å håndtere ytterligere vekst. Skipstrafikken har økt, og det er en

naturlig arbeidsdeling mellom havnene i landsdelen. En fremtidsrettet strategi for

jernbaneutvikling i Agder er utarbeidet, og sammenkobling av Vestfoldbanen og

Sørlandsbanen er i gang. Kollektivtrafikk og sykkelbruk har hatt en markert vekst.

Fylkeskommunene har fra 2010 fått et utvidet ansvar for å utvikle infrastrukturen ved at

ansvaret for riksvegene ble overført fra staten. Fylkeskommunene har nå et samlet ansvar

for en stor del av vegnettet. Det blir en stor utfordring å se dette ansvaret i sammenheng

med ansvaret en har innenfor kollektivtransport og arealforvaltning.

Et tilpasset og velfungerende transportnett og en godt utbygd elektronisk

kommunikasjonsinfrastruktur, er en viktig forutsetning for å kunne nå ønsket utvikling. Det

er ikke mulig å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv og sikre bosetting på hele

Agder uten et effektivt samferdselsnett. Transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen må

utvikles slik at den blir tilgjengelig, effektiv, forutsigbar, sikker og miljøvennlig. Dersom

vegkapitalen skal opprettholdes må det brukes mer ressurser til drifts- og vedlikeholdsoppgaver

på vegnettet. En hovedutfordring blir å sikre økonomiske virkemidler både til

dette og til nødvendige investeringer for å kunne videreutvikle infrastrukturen. Det er også

en stor utfordring å utvikle kollektivtransporten videre slik at den kan dekke

etterspørselen både i distriktene og i de mer tett befolkede områdene av fylket.

Med de ambisiøse målene som er for å redusere klimagassutslippene må en for fremtiden

få en arealpolitikk som bidrar til å redusere transportbehovet. Fylkeskommunen må ta en

aktiv rolle i slike prosesser i dialog med kommunene. En større andel av transportbehovet

må i tett befolkede områder dekkes av kollektive transportmidler.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 Regionplan Agder 2020


6

2.5 KULTUR: Opplevelser for livet

I 2020 er det regionale kulturlivet preget av mangfold og skaperkraft. Det er skapt en

rekke nye arbeidsplasser i kulturbaserte næringer. Kultursatsingen har skapt trivsel,

styrket den regionale identiteten og bidratt til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv.

Regionale kulturbygg i landsdelen har gitt betydelige ringvirkninger i forhold til både

utvikling og livskvalitet. Festivalmangfoldet i Agder er større enn noensinne, samtidig

som de største musikkfestivalene har blitt nasjonale begivenheter med helårsdrift

og god økonomi. De regionale museumssatsingene har ført til markert publikumsvekst.

Kultur- og idrettsliv har gode vilkår, blant annet gjennom nye og moderne anlegg en

rekke steder i regionen.

Kulturaktivitet og gode kulturelle opplevelser gir trivsel, tilhørighet og mestringsfølelse.

Det kulturelle mangfoldet i Aust-Agder har økt med en voksende innvandrerbefolkning. Nye

impulser og uttrykk skaper bedre grunnlag for identitet, toleranse og utvikling.

Landsdelens kulturinstitusjoner er spydspisser i utviklingen. Skal en få det beste ut av

potensialet i det regionale kulturlivet, må ressursene koordineres og kompetansen i

landsdelen utnyttes i et samspill mellom alle relevante aktører.

Utbyggingen av Kulturhistorisk senter på Langsæ vil gi regionen en unik mulighet til både å

ta vare på historien og samtidig formidle den.

På samme måte som klyngedannelser i næringslivet skaper større muligheter for alle,

bidrar også sterke kulturklynger til mer nyskaping, vekst og utvikling av markeder.

Regionen må dyrke disse suksessfaktorene. Det vil danne grunnlaget for vekstkraftige

fagmiljøer. Dette vil igjen føre til kompetanseutvikling og næringsutvikling innenfor kulturog

kulturbaserte næringer – som også vil bidra til nyetableringer og vekst i reiselivet og

næringslivet for øvrig.

Et særtrekk ved kulturlivet i Agder er mangfoldet av festivaler. Blant disse festivalene

finner vi begivenheter som har betydning både nasjonalt og internasjonalt, men vi finner

også et mangfold av mindre arrangementer som både aktiviserer arrangører og

lokalsamfunn.

Å utvikle og tilrettelegge idrettsarenaer som imøtekommer både lokale, regionale og

nasjonale behov vil være viktige tiltak for å nå overordede mål. Fylkeskommunen har en

viktig rolle i å samordne tiltak og tilrettelegge gjennom forvaltning av spillemidler og

andre regionale virkemidler.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 Regionplan Agder 2020


7

3. UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

3.1 Utviklingstrekk

Utviklingen etter 2000 har vært sterkt preget av endringer i oppgavefordelingen. Den

viktigste og største endringen var overføringen av ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra

fylkeskommunene til staten. Denne endringen fant sted med virkning fra 2002 og resulterte

i mer enn en halvering av budsjettet og antall ansatte. Fra 2003 ble den såkalte ansvarsreformen

gjennomført. Dette innebar en desentralisering av midlene i regional- og

distriktspolitikken til fylkeskommunene. I 2004 ble ansvaret for rusmiddelmisbrukeromsorgen

og fylkesbarnevernet også overført til staten.

I forbindelse med forvaltningsreformen overtok fylkeskommunene fra 1. januar 2010 i all

hovedsak ansvaret for det øvrige riksvegnettet. I tillegg er det overført ansvar for oppgaver

blant annet knyttet til akvakulturforvaltning, miljø- og landbruksområdet og fagskoler.

Disse endringene innebærer at fylkeskommunene har fått større fokus på rollen som

regional utviklingsaktør. Fortsatt har fylkeskommunene ansvar for en rekke viktige

tjenester til befolkningen slik som videregående opplæring, tannhelse, kollektivtransport

og fylkesveger, samt på en rekke områder innenfor kultursektoren.

I figuren som følger vises utviklingen i netto driftsresultat. Netto driftsresultat er sum

driftsinntekter fratrukket driftsutgifter i sektorene, netto renteutgifter og avdrag på lån.

Denne resultatstørrelsen sier noe om resultatet av årets drift. Figuren som følger viser

utviklingen i netto driftsresultat i perioden 2000 til 2009.

Netto driftsresultat

Mill. kroner

60,0

40,0

20,0

0,0

-20,0

-40,0

-60,0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

År

Dersom en tar netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter får en netto

resultatgrad. Figuren som følger viser utviklingen i netto resultatgrad for Aust-Agder

fylkeskommune og fylkeskommunene sett under ett for perioden 2000 til 2009.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser


8

Netto resultatgrad

10,0 %

8,0 %

6,0 %

4,0 %

2,0 %

0,0 %

-2,0 %

-4,0 %

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Aust-Agder

Landsgjennomsnitt

Som en ser av figuren resultatgraden for 2009 for Aust-Agder fylkeskommune lavere enn

den har vært på mange år.

Aust-Agder fylkeskommune i perioden fra 2005-2008 hatt en netto resultatgrad som er

bedre enn gjennomsnittet og høyere enn 3 % som er målet på sunn økonomi. For 2009 er

resultatet på 0,3 %. Det er langt svakere enn tidligere og lavere enn landsgjennomsnittet.

Det svake resultatet for 2009 er en klar indikasjon på de økonomiske utfordringene

fylkeskommunen står over for blant annet som følge av realisering av Sam Eyde

videregående skole.

Når det gjelder vedtatt budsjett for 2010 tok det utgangspunkt i fylkeskommunens

økonomiske situasjon pr. oktober 2009 med de inntektsrammer som fulgte av regjeringens

forslag til statsbudsjett for 2010.

Sammenlignet med vedtatt budsjett har det funnet sted en rekke endringer i løpet av året.

De vesentligste endringene som forverrer den økonomiske situasjon er:

• økte pensjonskostnader KLP 1 mill. kroner,

• økte utgifter til lønnsoppgjør med 4,3 mill. kroner,

• økte utgifter til renter og avdrag på lån med 1,7 mill. kroner,

• økte utgifter til lærlinger på 1,4 mill. kroner,

• mindre inntekter med 0,7 mill. kroner rentekompensasjon skoleanlegg,

• økte utgifter klasseoppsett med 0,9 mill. kroner,

• økte utgifter i forbindelse med ny tannhelseplan med 0,8 mill. kroner,

• økte utgifter kollektivtransport samlet sett med 1,3 mill. kroner,

• økte utgifter til Arendal kulturhus med 0,5 mill. kroner,

• økte leiekostnader til videregående skoler med 0,1 mill. kroner,

• økte utgifter til felles IKT prosjekt med 0,3 mill. kroner,

• økte utgifter til gjesteelever helsefagskole med 0,14 mill. kroner

• økte utgifter til merverdiavgift til elevPCer med 0,4 mill. kroner,

• økte utgifter til utstyr helsenett med 0,3 mill. kroner.

De vesentligste endringene som forbedrer den økonomiske situasjonen er:

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser


9

• økt skatt og rammetilskudd med 3,6 mill. kroner,

• tilbakeføring av overskudd – KLP med 1,3 mill. kroner,

• innsparing IKT- utgifter med 2,0 mill. kroner,

• reduserte kostnader til tilskudd til lærebedrifter med 1,7 mill. kroner,

• reduserte kostnader til seniortiltak med 0,15 mill. kroner,

• reduserte kostnader til gjesteelevsoppgjør med 1 mill. kroner,

• reduserte kostnader voksenopplæring med 0,45 mill. kroner,

• reduserte kostnader overtallighet med 0,75 mill. kroner.

Det framgår av rapporten for 2. tertial at en vil få problemer med å få balanse i 2010-

regnskapet uten å bruke av disposisjonsfondet.

3.2 Rammebetingelser

3.2.1 Økonomi

Hele 2010 har vært preget av ettervirkningene av finanskrisen. Dette innebærer at det

fortsatt er knyttet usikkerhet til den økonomiske utviklingen både i norsk økonomi og ikke

minst i verdensøkonomien. Omtalen i dette avsnittet er basert på Nasjonalbudsjettet 2011.

Finanskrisen førte til det sterkeste tilbakeslaget for den internasjonale økonomien siden

andre verdenskrig. Fra andre halvår 2009 har aktiviteten vært på vei opp igjen. Oppgangen

ventes å fortsette også neste år. Mange industriland må imidlertid stramme inn på grunn av

den statsfinansielle situasjonen. Dette skaper en stor usikkerhet knyttet til styrken i

veksten. Det ligger nå an til en BNP-vekst på 3,0 % både 2010 og 2011 for Norges viktigste

handelspartnere. Selv om det nå ser ut til at en har passert toppen er arbeidsledigheten

hos Norges handelspartnere fortsatt svært høy. Dette stiller også den økonomiske

politikken overfor store utfordringer i mange industriland.

Norsk økonomi har klart seg bedre enn de fleste økonomier gjennom finanskrisen. Etter et

betydelig fall i fastlandsøkonomien 4. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009 tok den økonomiske

aktiviteten seg opp igjen fra 2.kvartal 2009. Vekst i privat og offentlig konsum, og etter

hvert også i eksporten av tradisjonelle varer har bidratt til å trekke aktiviteten opp.

Det private konsum har imidlertid utviklet seg noe svakere enn forventet. Økt forbrukertillit,

forholdsvis god inntektsvekst, lave renter og lav arbeidsledighet trekker i retning av

at konsumveksten tar seg opp framover.

Sysselsettingen i Norge falt som et resultat av tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen.

Nedgangen stoppet imidlertid opp høsten 2009. Lønnsveksten ligger an til å bli 3¼ % i

2010. En fortsatt usikker markeds- og lønnsomhetssituasjon for store deler av konkurranseutsatt

sektor og lav lønnsvekst i konkurrentlandene trekker i retning av et relativt moderat

lønnsoppgjør i 2011. Nasjonalbudsjettet ligger til grunn en lønnsvekst på 3 ¼ % i 2011.

Samlet sett anslås BNP for fastlands-Norge å øke med ca. 1,7 % i 2010. Det er 0,4 %

prosentpoeng lavere enn anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2010. For 2011 forventes en

vekst i BNP for fastlands-Norge på 3,1 %. Det er en oppjustering på 0,4 prosentpoeng siden

Revidert nasjonalbudsjett 2010.

Styrkingen av kronen gjennom 2009 og lav inflasjon internasjonalt slår nå ut i lavere priser

på importerte konsumvarer. Konsumprisindeksen anslås å øke med 2,5 % i 2010 og 1 3 / 4 % i

2011.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser


10

Det norske rentenivået har vært stabilt i 2010. Norges Banks styringsrente er kun justert en

gang i 2010 med en økning 0,25 prosentpoeng. Ved utgangen av september var denne på

2 %. Anslagene til Norges Bank for framtidig rentenivå viser at renten gradvis vil øke mot

et mer normalt nivå noen år fram i tid.

3.2.2 Arbeidsmarkedet

Sysselsettingsveksten i Norge var rekordhøy de siste årene fram til 2008. Etter en oppgang

på 300 000 personer gjennom de foregående fem årene gikk sysselsettingen ned med

nærmere 40 000 personer fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Nedgangen i aktiviteten i

fastlandsøkonomien har slått ulikt ut i de enkelte næringene. Deler av industrien, bygg og

anlegg samt innen varehandel har sysselsettingen falt relativt kraftig. Samtidig har

sysselsettingen i offentlig sektor fortsatt å øke, noe som har motvirket den samlede

nedgangen i sysselsettingen.

Det siste halve året har arbeidsmarkedet vist klare tegn til å stabilisere seg. Fallet i

sysselsettingen stoppet opp mot slutten av 2009 og ledigheten antas å holde seg forholdsvis

stabil rundt 3 ½ % i 2010 og 2011. Sterkere vekst i den økonomiske aktiviteten i andre

halvdel av 2010 og i 2011 tilsier at sysselsettingen vil stige framover.

71 400 personer er registrert som helt ledige hos NAV, og det tilsvarer en arbeidsledighet

på 2,8 % på landsbasis. Tallene viser en økning i antall helt ledige den siste tiden.

Økningen må sees i sammenheng med at det var færre som deltok på arbeidsmarkedstiltak

sammenlignet med samme tid i fjor, og at etterspørselen etter arbeidskraft holder seg på

et lavt nivå.

Ledigheten har i løpet av det siste året økt mest for unge kvinner. Det er nå 15 % flere

ledige kvinner under 30 år enn for ett år siden, mens for menn i samme aldersgruppe er

ledigheten uforandret. Ledigheten er lavest for kvinner mellom 50 og 59 år med 1,3 % og

høyest blant menn mellom 20 og 24 år med 5,9 %.

Andelen helt arbeidsledige i Aust-Agder har gått noe ned den siste tiden, men med 3,3 %

arbeidsledige ligger Aust-Agder fortsatt over landsgjennomsnittet.

I Setesdal er arbeidsledigheten på 2,0 %. Setesdal har den laveste ledigheten i Aust-Agder,

hvor Bykle med sine 1,2 % er den kommunen i Aust-Agder med lavest ledighet.

I vestre del av fylket med kommunene Grimstad, Lillesand og Birkenes er 2,9 % helt ledige.

Birkenes kommune har den laveste ledigheten med 2,0 %.

Østregionen har flest helt ledige i fylket med 3,7 %. Risør kommune har høyest ledighet i

fylket med 4,6 %. Arendal, Froland og Åmli følger tett på med en samlet ledighet på 3,6 %.

Hittil i år har NAV Aust-Agder registrert en tilgang på 4 629 stillinger, hvilket er en økning

på 13 % sammenliknet med samme periode i fjor. Det er først og fremt innenfor helse,

pleie og omsorg hvor etterspørselen øker mest. Antall stillinger innen denne yrkesgruppen

har økt med 48 % hittil i år, sammenliknet med samme periode i fjor. Også innen barne- og

ungdomsarbeid er tilgangen større enn i fjor, med 41 % flere stillinger.

3.2.3 Befolkningsutvikling

Befolkningsutviklingen i Aust-Agder vil ha stor betydning for etterspørselen etter de

tjenester som fylkeskommunen produserer. Folketallet i Aust-Agder pr. 1. januar 2010 var

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser


11

108 499. Aust-Agder har hatt nokså lik befolkningsvekst med landsgjennomsnittet. I 2009

hadde Aust-Agder en vekst på 1,06 %, mens landet hadde en vekst på 1,23 %.

3.2.4 Det økonomiske opplegget for 2011

I statsbudsjettet for 2011 legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede

inntekter på 5,7 mrd. kroner i 2011. Den reelle veksten i de frie inntektene er på 2,75

mrd. kroner. Av disse vil fylkeskommunene få 200 mill. kroner.

Veksten i de frie inntektene må blant annet sees i sammenheng med at den demografiske

utviklingen antas å medføre økte utgifter for kommunesektoren i 2011. Beregninger utført

av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU)

indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2011 på om lag 2,6 mrd. kroner knyttet

til den demografiske utviklingen dersom gjennomsnittskostnadene i tjenesteytingen holdes

konstant. Av de samlede merutgiftene knyttet til den demografiske utviklingen anslås det

at ca. 180 mill. kroner gjelder fylkeskommunene.

Kommunesektorens skatteinntekter i 2010 ble oppjustert med 800 mill. kroner fordelt med

om lag 650 mill. kroner på kommunene og om lag 150 mill. kroner på fylkeskommunene i

forhold til revidert nasjonalbudsjett. Disse økte skatteinntektene videreføres ikke til 2011.

Det økonomiske opplegget overfor fylkeskommunene er i 2011 preget av svært få

endringer. I rammetilskuddet for 2011 er den midlertidige ekstrabevilgningen til økt

tilskudd til lærebedrifter innarbeidet med 195 mill. kroner for fylkeskommunene samlet.

Regjeringen vil vurdere å innføre en ny ordning for finansiering av nye landslinjetilbud fra

2012. Det blir vurdert å inkludere landslinjeordningen i trekk- og korreksjonsordningen for

statlige og private skoler. Dette innebærer at nye landslinjetilbud blir finansiert gjennom

trekk i rammetilskuddet til fylkeskommunene, og at kostnadene i hovedsak blir fordelt til

fylkeskommunene med elever på landslinjene. Det blir lagt opp til at fylkeskommunene

skal bli hørt før endelig vedtak om nye landslinjetilbud blir fattet. Regjeringen vil komme

nærmere tilbake til dette i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2012.

Tilskuddet til helsefagskoler er på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og vil i 2011

fortsatt være en øremerket ordning.

På utdanningsområdet inviterer staten alle fylkeskommunene til et målrettet samarbeid

for å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom prosjektet NY GIV. Målet er

en bedre koordinert og forsterket innsats mellom aktørene i grunnopplæringen. Det er

avsatt 175 mill. kroner til prosjektet til følgende satsingsområder:

• økt kvalitet på ungdomstrinnet

• tilrettelegging for overgang til videregående opplæring

• bedre yrkesretting av videregående opplæring

Hoveddelen av midlene vil gå til tiltak i kommunen og fylkeskommunene.

Bevilgningen til distrikts- og regionalutviklingstiltak er økt med 63,55 mill. kroner til

1 552,35 mill. kroner. kroner.

Lønns- og prisveksten i kommunesektoren anslås til 2,8 %. Denne deflatoren beregnes med

utgangspunkt i en forventet lønnsvekst på 3,25 % og en prisvekst på varer og tjenester på

1,8 %. I nasjonalbudsjettet anslås veksten i konsumprisindeksen til å bli 2,5 % i 2010 og

1 3 / 4 % i 2011.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser


12

3.2.5 Skatt og rammetilskudd 2011–2014 for Aust-Agder

fylkeskommune

Fra budsjettåret 2010 er det innbyggertallet pr. 1. juli året før det aktuelle budsjettår som

skal benyttes ved beregning av rammetilskuddet det enkelte år. Det er særlig utviklingen i

aldersgruppen 16-18 år som har betydning. En har lagt befolkningsframskrivinger fra

Statistisk sentralbyrå (SSB) til grunn ved beregningene. Tabellen nedenfor viser utviklingen

i antall 16-18 åringer for landet som helhet og for Aust-Agder.

2011 2012 2013 2014

Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i %

Landet 192 419 -0,4 % 192 937 0,3 % 193 249 0,2 % 194 666 0,7 %

Aust-Agder 4 595 0,3 % 4 558 -0,8 % 4 516 -0,9 % 4 541 0,6 %

Det framgår av tabellen at Aust-Agder fylkeskommune har en sterkere vekst fra 2010 til

2011 enn landet forøvrig. Videre har Aust-Agder en reduksjon fra 2011 til 2012 og fra 2012

til 2013, mens landet har en liten vekst. I 2014 har Aust-Agder en vekst omtrent som landet

forøvrig, men noe sterkere.

Med utgangspunkt i befolkningsframskrivingene fra SSB har fylkesrådmannen foretatt nye

beregninger for skatt og rammetilskudd for økonomiplanperioden 2011-2013. En har ved

beregningene forutsatt en reell vekst i frie inntekter for fylkeskommunene på 200 mill.

kroner i 2011 i tråd med statsbudsjettets forutsetninger. For årene 2012-2014 har en lagt

til grunn en reell vekst i frie inntekter på 200 mill. kroner. Veksten er 100 mill. kroner

lavere enn det en la til grunn i økonomiplan 2010-2013.

Forutsetningene ovenfor gir følgende beregnede inntekter for Aust-Agder fylkeskommune

(løpende priser):

(tall i hele tusen kroner) 2011 2012 2013 2014

Skatt 461 600 476 100 491 400 507 600

Rammetilskudd 652 000 668 400 692 500 714 300

Sum 1 113 600 1 144 500 1 183 900 1 221 900

Ved beregningene har en tatt utgangspunkt i de statlige lønns- og prisforutsetningene for

2011. For resten av planperioden har en lagt til grunn en deflator (samlet pris- og

lønnsvekst) på 2,8 %.

3.3 Tidligere vedtak med konsekvenser for perioden

Fylkeskommunens utgifter er i stor grad en konsekvens av tidligere vedtak. Utgiftsnivået

for 2010 videreføres dersom man ikke iverksetter tiltak. Som et ledd i arbeidet med

økonomiplan og budsjett har fylkesrådmannen sett nærmere på hvilke bindinger som ligger

på utgiftssiden ved videreføring av eksisterende virksomhet. Videre er de økonomiske

konsekvensene av politiske vedtak m.v. innarbeidet.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser


13

Grunnbudsjett Budsjett Økonomiplan

(løpende priser, hele 1.000 kroner) 2011 2012 2013 2014

Skatteinntekter 461 600 476 100 491 400 507 600

Rammetilskudd 652 000 668 400 692 500 714 300

Andre generelle statstilskudd 5 700 9 400 13 300 15 400

Tilbakeført overskudd, KLP 2 000 2 000 2 000 2 000

Sum frie disponible inntekter 1 121 300 1 155 900 1 199 200 1 239 300

Netto finansutgifter 32 800 41 100 46 800 50 600

Netto avsetninger (forsikringsfond) 800 800 800 800

Til fordeling drift 1 087 700 1 114 000 1 151 600 1 187 900

Fordelt slik:

Virksomheter og tjenester 1 041 900 1 070 700 1 100 000 1 128 800

Driftsfinansiering investeringer fylkesveg 53 000 53 000 53 000 53 000

Egenkapitalinnskudd, KLP 1 000 1 000 1 000 1 000

Sum fordelt drift 1 095 900 1 124 700 1 154 000 1 182 800

Til disposisjon -8 200 -10 700 -2 400 5 100

Det framgår av tabellen at en har en underdekning på 8,2 mill. kroner i 2011, 10,7 mill.

kroner i 2012, 2,4 mill. kroner i 2013. I 2014 har en 5,1 mill. kroner til disposisjon.

Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt tidligere, og gjentas derfor ikke her.

Det vises til nærmere omtale i kap. 3.2.

Låneopptakene til Sam Eyde videregående skole er innarbeidet i grunnbudsjettet. Renteutgiftene

er beregnet ut i fra en rente på 3,0 % i 2011, 3,75 % i 2012 og 4,5 % i resten av

årene i planperioden. Rente- og avdragsutgifter som følger av nye prosjekter og låneopptak

er en del av tiltaksdelen i økonomiplanen og budsjettet.

En forventer en nedgang i likviditetsbeholdningen når ubundet investeringsfond belastes

under byggingen av Sam Eyde videregående skole. Teknisk har en innarbeidet renteinntektene

med utgangspunkt i en kontantbeholdning på 265 mill. kroner i 2011, 240 mill.

kroner i 2012, 228 mill. kroner i 2013 og 217 mill. kroner i 2014. Videre har en innarbeidet

renteinntekter og -utgifter som følger av opptak av lån for videre utlån til Aust-Agder

Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Kollektivterminalen as, Fylkeshuset AS og Billettering

as. Disse påvirker ikke balansen.

Konsekvensene av kjente lønnsoppgjør er beregnet og lagt til i rammene. Når det gjelder

pensjonspremier har en for Statens pensjonskasse (SPK) lagt til grunn en premiesats på

12,48 % for hele økonomiplanperioden. Dette er en nedgang på 1,70 % sammenlignet med

2010. Endringen innebærer reduserte kostnader med om lag 5,3 mill. kroner hvert av årene

i hele økonomiplanperioden.

Reguleringspremien i Kommunal landspensjonskasse (KLP) antas å bli lavere for 2011 enn i

2010. Dette har sammenheng med nytt reguleringsprinsipp som innebærer totalt sett

lavere reguleringskostnader, og dermed lavere reguleringspremie. For fellesordningen er

det lagt til grunn en premiesats på 15 % i 2011, mot 16,9 % i 2010. For ordningen for

folkevalgte er premiesatsen på 39,6 % i 2011, mot 44,3 % i 2010. Endringene innebærer en

reduksjon i kostnader med 3,5 mill. kroner hvert år.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser


14

De senere årene har KLP besluttet å tilbakeføre deler av de regnskapsmessige

overskuddene til kundenes premiefond. En har lagt til grunn at dette også vil bli gjort for

hele økonomiplanperioden. Dette er innarbeidet med 2,0 mill. kroner.

Videre har KLP de senere årene krevd inn egenkapital for å styrke selskapets soliditet.

Dette er nærmere omtalt i kapittel 4.9 Investeringer/finansiering, da egenkapitalinnskuddet

skal føres i investeringsregnskapet. Avsetningen er på 1,0 mill. kroner hvert år.

I tillegg er det en rekke enkelt forhold som er innarbeidet. De viktigste er omtalt under.

Det er lagt inn utgifter til kommune- og fylkesvalg i 2011, samt stortingsvalg i 2013. Videre

er det lagt inn økning i kontingenten til KS og Agderrådet.

Det er justert for helårskonsekvensen av klasseoppsettet, slik at det er antall klasser

igangsatt høsten 2010 som er lagt til grunn. Utgifter til overtallighet er i grunnbudsjettet

innarbeidet med en reduksjon med 0,8 mill. kroner sammenlignet med 2010. Det er

innarbeidet 5,25 mill. kroner. Videre har en justert for endringer som følger av endringer i

leieavtaler. Det er innarbeidet 3 mill. kroner til kjøp av utstyr ved skolene i hele

planperioden. Videre er det innarbeidet 7,4 mill. kroner til gratis læremidler.

I tråd med tidligere vedtak er det lagt inn midler til elevPC-er, slik at alle elever som

starter i Vg1 høsten 2011 får PC. Videre er det i 2010 er det skjedd endringer i forhold til

merverdiavgiftsordningen for elevPCer, noe som innebærer økte utgifter med om lag

700 000 kroner.

Bevilgningen til voksenopplæring er videreført på samme nivå som i 2010, dvs. 7,9 mill.

kroner. Tilskudd til lærebedrifter, samt avvikling av fag- og svenneprøver er innarbeidet i

samsvar med det som ligger til grunn i økonomiplan 2010-2013. I tillegg kommer ekstra

statstilskudd innarbeidet i statsbudsjettet for 2011 på 4,6 mill. kroner.

Fylkestinget vedtok i sak 13/2010 å gjøre stillingen som elev- og lærlingombud fast.

Samtidig ble det vedtatt å utvide stillingen fra 60 % til 100 %. Denne utvidelsen er

innarbeidet i grunnbudsjettet.

Innen tannhelse er det gjort endring som følge tannhelseplanen som ble vedtatt av fylkestinget

i sak 12/2010. Det innebærer årlige utgifter med 820 000 kroner. Ved behandling av

økonomiplan 2009-2012 vedtok fylkestinget at takstene innen tannhelse skal justeres med

deflatoren som følger av statsbudsjettet hvert år og en har innarbeidet dette. Videre er

utgifter som følge av tilkobling til Norsk Helsenett innarbeidet med 450 000 kroner per år.

På kulturområdet er det kun gjort mindre endringer. En har innarbeidet Ønskebok i

samsvar med fylkesutvalgets vedtak i sak 137/2010 ӯnskebok Рdrift av nasjonalt nettsted

for litteraturformidling”. Videre er økt tilskudd til Agder Teater som følge av økt tilskudd i

statsbudsjettet 2011 innarbeidet med i underkant av 0,5 mill. kroner. Også andre økninger

som følger av økningene i statsbudsjettet er innarbeidet.

På samferdselsområdet medfører avtalene med rutebilselskapene at overføringene fra

fylkeskommunen til selskapene skal indeksreguleres basert på indekser for lønn og

drivstoff, samt konsumprisindeksen. Dette medfører at endelig tilskudd for 2011 ikke kan

fastsettes før tidlig høst 2011 når indeksene foreligger. I følge avtalene skal partene hvert

år bli enige om en foreløpig justering av godtgjørelsen. I grunnbudsjettet er det

innarbeidet en foreløpig justering etter lønns- og prisforutsetningen i Statsbudsjettet på

2,8 %. Det knytter seg ut fra ovenstående en usikkerhet til størrelsen på fylkeskommunens

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser


15

overføringer til rutebilselskapene. Takstene er økt med 5 % per år i samsvar med vedtatt

økonomiplan 2010-2013.

Transporttjenesten for funksjonshemmede er korrigert med statsbudsjettets deflator for

lønns- og prisvekst i kommunal sektor.

3.4 Mål og strategi

De overordnede målene for Aust-Agder fylkeskommune er:

Aust-Agder fylkeskommune

• skal i samarbeid med kommunene være en hovedaktør i utviklingen av fylket.

• har som mål å gi et fremtidsrettet og kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud i forhold

til befolkningens behov og i tråd med nasjonale føringer.

• skal ha en åpen og fleksibel organisasjon som kan tilpasses endringer i

befolkningens behov, nasjonale føringer og andre større endringer i

rammebetingelsene.

• har som mål å stimulere til deltakelse fra befolkningen, kommunene og frivillige

organisasjoner i arbeidet med utviklingen av fylket og det fylkeskommunale

tjenestetilbud.

• skal ha en faglig velutviklet organisasjon der en gjennom de ansattes engasjement

og kompetanse legger vekt på fremtidsrettede og kvalitetsmessig gode løsninger.

Ved utarbeiding av økonomiplanen har fylkesrådmannen lagt opp til et samlet økonomisk

opplegg som over tid kan bidra til:

• en sunn økonomisk tilpasning som legger forholdene til rette for bygging av Sam

Eyde videregående skole og en utbygging av et kulturhistorisk senter på Langsæ,

• en bedring av kvaliteten på tjenestetilbudet,

• en positiv profilering av fylkeskommunen,

• en styrket posisjon som regional utviklingsaktør,

• økt satsing på miljø- og energitiltak,

• økt satsing på folkehelse.

Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014 tar utgangspunkt i regjeringens

forslag til statsbudsjett for 2011. En har videre forutsatt samme reelle inntektsvekst for

fylkeskommunene i perioden 2012-2014 som i 2011. Elevtallsutviklingen i det videregående

skoleverket tilsier også at fylkeskommunene må forvente moderat inntektsvekst i denne

planperioden. Det er også grunn til å regne med noe strammere økonomisk politikk fra

statens side i årene fremover.

Fylkeskommunen er ved inngangen til 2011 i en situasjon hvor de løpende utgiftene er

høyere enn inntektene. Som det går frem av forrige kapittel innebærer dette at en har et

salderingsproblem før tiltak i 2011, 2012 og 2013. Dette beløper seg til 8,2 mill. kroner i

2011, 10,7 mill. kroner i 2012 og 2,4 mill. kroner i 2013. I 2014 har en et positivt

handlingsrom på 5,1 mill. kroner. Ved vurdering av disse tallene må en ta hensyn til at en

på inntektssiden har innarbeidet konsekvensene av elevtallsutviklingen. De tilhørende

utgiftene er det imidlertid ikke tatt hensyn til. Det vil bli egne tiltak i økonomiplanen.

Videre er det tatt hensyn til de økte utgiftene som følger av vedtakene om å bygge Sam

Eyde videregående skole. Skolen skal stå ferdig høsten 2012 og innebærer et betydelig

økonomisk løft for fylkeskommunen. Renter og avdrag knyttet til bygging av skolen vil i

2014, som er det året med høyest belastning, beløpe seg til omlag 32 mill. kroner. Ved

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser


16

beregningene har en tatt hensyn til en egenkapital på 40 mill. kroner. Realisering av

kulturhistorisk senter på Langsæ vil forsterke dette bildet.

Med et slikt økonomisk bilde er det begrenset rom for nye tiltak uten at det gjennomføres

utgiftsreduserende tiltak av minst samme størrelsesorden. I tilegg er det slik at

fylkeskommunen i denne planperioden står over for flere forhold hvor en må gjøre regning

med sterk kostnadsvekst uten at en i vesentlig grad kan påvirke denne utviklingen.

Det er særlig to forhold som peker seg ut. Det ene er kostnader knyttet til klasseoppsettet

som øker med 2,7 mill. kroner i 2012 stigende til 8,3 mill. kroner i 2014. Utviklingen her er

i all hovedsak bestemt av elevtallsutviklingen, oppfyllingen i klassene og de rettigheter

den enkelte ungdom har.

Det andre forholdet er inngåelse av nye driftskontrakter for drift og vedlikehold av fylkesog

riksveger. De avtaler som Statens vegvesen har inngått eller vil inngå innbærer en

kostnadsøkning på 2,6 mill. kroner i 2011 stigende til 19,8 mill. kroner i 2014. Dette vil

være avtaler som fylkeskommunen er forpliktet til å følge opp. I forslag til statsbudsjett

for 2011 er denne kostnadssøkingen kompensert for riksvegene. Fylkeskommunen vil

imidlertid ikke få slik kompensasjon.

Ved inngangen til 2011 er disposisjonsfondet på i underkant av 50 mill. kroner. Siktemålet

med dette fondet er at det kan disponeres inn i driften i de årene hvor rente- og avdragsbelastningen

for Sam Eyde videregående skole og utgiftene til nytt kulturhistorisk senter på

Langsæ er på det høyeste. Ved bruken av disposisjonsfondet er det viktig å være klar over

at en først i 2014/2015 vil få full virkning av de økte kostnadene knyttet til disse prosjektene.

Det legges derfor opp til at det er 25 mill. kroner igjen på disposisjonsfondet ved

utløpet av 2014.

En sunn økonomi tilsier at en bør legge opp til en viss driftsfinansiering av investeringene. I

likhet med tidligere år har en derfor i fylkesrådmannens forslag til økonomiplan lagt opp til

at inntektene fra merverdiavgiftskompensasjon på investeringer i sin helhet benyttes til

redusert låneopptak. Dette er også i samsvar med de endringene i regnskapsføringen av

merverdiavgiftskompensasjon som innføres gradvis fra 2010.

Forvaltningsreformen som ble gjennomført i 2010 innebar bl.a. at staten i rammetilskuddet

fra 2010 har innarbeidet midler til investeringsformål. Disse midlene er knyttet opp til

investeringer i de nye fylkesvegene. For Aust-Agder fylkeskommunen beløper dette seg til

57 mill. kroner. Hensynet til en langsiktig sunn økonomisk tilpasning tilsier at disse midlene

bør gå til driftsfinansiering av investeringer.

Slik den økonomiske situasjonen er vil fylkesrådmannen ikke tilrå en videreføring av denne

strategien fullt ut. En har derfor foreslått å redusere driftsfinansieringen dels for å møte

den sterke kostnadsøkingen i driftskontraktene for fylkesveger, dels for å kunne møte

annen kostnadsvekst og dels for å kunne skjerme fylkeskommunens tjenestetilbud for

øvrig. Driftsfinansieringen i dette planforslaget er redusert til 48 mill. kroner i 2011, 30,5

mill kroner i 2012, 28 mill. kroner i 2013 og 32,5 mill. kroner i 2014.

På investeringsbudsjettet er det byggingen av Sam Eyde videregående skole som

dominerer. Når det gjelder investeringer i fylkesveger har fylkesrådmannen i sitt forslag

lagt opp til et redusert nivå sammenlignet med vedtatt handlingsprogram. I forslaget til

økonomiplan har en redusert investeringsrammene med samme beløp som kostnadsøkningen

i driftskontraktene. På den måten opprettholdes den samlede bevilgningen til

fylkesveger. Dersom investeringsnivået fra handlingsprogrammet blir opprettholdt, vil det

føre til økte utgifter til renter og avdrag.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser


17

I 2011 vil Aust-Agder fylkeskommune disponere 32 mill. kroner fra KRD til distrikts- og

regionalutviklingstiltak. Når det gjelder konsesjonskraftinntektene er de anslått til 68,2

mill. kroner. Dette innebærer at en til sammen disponerer 100,2 mill. kroner til regionale

utviklingstiltak. Det er en økning på 23,9 mill. kroner sammenlignet med 2010.

Avtalen med kommunene om Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder IKS innebærer at

fylkeskommunen i en tiårsperiode fra 2010 har forpliktet seg til årlige bevilgninger på 10

mill. kroner til utbygging av riksveg 9 og 4 mill. kroner til Setesdal regionråd.

Konsesjonskraftinntektene for 2011 er betydelig høyere enn for 2010. Dette innebærer at

en har et økt handlingsrom til regionale utviklingstiltak i 2011 sammenlignet med tidligere

år. Fylkestinget har tidligere vedtatt å bevilge 25 mill. kroner til storidrettshall i Arendal

fordelt med 5 mill. kroner per år i perioden 2011-2015.

Fylkestinget vedtok i juni 2009 egne retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter.

Her legges det opp til at konsesjonsinntektene i all vesentlig grad skal brukes til utviklingstiltak

og at en i første rekke anvender dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset

karakter. Videre bør en ha fokus på infrastruktur, kompetanse, omstilling og tiltak som kan

bidra til å utvikle hele eller deler av fylket.

Konsesjonskraftinntektene kan også anvendes innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder.

Også her skal en ha fokus på til utviklingstiltak og i første rekke anvende dem på

tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. I retningslinjene heter det at konsesjonskraftinntektene

ikke skal brukes til ordinær drift. Videre heter det at midler brukt

innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder skal begrenses til 30 % av de tilgjengelige

midlene etter at det er avsatt midler til rv9, Setesdal Regionråd og bufferfond dog ikke ut

over 20 mill. kroner. For 2011 blir rammen til slike formål etter dette på 14,7 mill. kroner.

Den stramme økonomiske situasjonen for fylkeskommunens ordinære budsjett har ført til

at fylkesrådmannen forslår at en bruker 14,1 mill. kroner av konsesjonskraftinntektene

innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Det sammenlignbare tallet for 2010 er 9,6

mill. kroner.

Aust-Agder fylkeskommune har gått foran som den første klimanøytrale fylkeskommunen.

Det er igangsatt og gjennomført en rekke tiltak for en mer effektiv energibruk og

omlegginger til mer miljøvennlig energibruk. Fylkeskommunen har også gjennom sin rolle i

Klimapartnersamarbeidet brukt sin regionale utviklingsrolle for å påvirke næringslivet til å

redusere sitt klimautslipp. Miljø er også et sentralt område i regionplanen Agder 2020.

Det samlede økonomiske opplegget for 2011 gir et netto driftsresultat på 46,1 mill. kroner.

Sett i forhold til netto driftsinntekter gir det en resultatgrad på 3,3 %. Tilsvarende tall for

2010 er på 4,1 %. Utover i perioden vil resultatgraden avta frem til 2012 som følge av

redusert driftsfinansiering.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utviklingstrekk og rammebetingelser


18

4. ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT

4.1 Generelt

Fylkeskommunene utgjør sammen med staten og kommunene det offentlige Norge. Oppgavefordelingen

mellom de tre forvaltningsnivåene er betydelig endret de siste årene.

Fylkeskommunens rolle har som følge av dette endret seg. Fylkeskommunens oppgaver kan

inndeles i tre hovedkategorier: utviklingsaktøroppgaver, tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse.

Fylkeskommunen skal være en regional utviklingsaktør, og har et stort ansvar for samfunnsutviklingen

i regionen. Det forutsetter et aktivt lederskap i det regionale partnerskapet

med alle aktører: næringsliv, kompetansemiljøer, virkemiddelaktører, interesseorganisasjoner

og kommuner. Fylkeskommunens egne ansvarsområder innenfor den

regionale utviklingen omfatter næringsutvikling, samferdsel, fylkesveger, kultur,

internasjonalt arbeid, folkehelse og oppgaver innen areal, plan og miljø.

Fylkeskommunen skal levere de velferdstilbudene hvor fylkeskommunen er laveste

effektive nivå. Drift og utvikling av fylkets åtte videregående skoler er pr. i dag fylkeskommunens

største tjenestetilbud. I tillegg kommer SMI-skolen, den offentlige tannhelsetjenesten,

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, fylkesvegene og kollektivtransporten.

Aust-Agder fylkeskommune har om lag 1 000 årsverk, fordelt på avdelinger og virksomheter

over hele fylket. Disse tjenestene utgjør også en viktig del av fylkeskommunens arbeid

med regional utvikling.

Fylkeskommunens myndighetsutøvelse er innenfor tjenesteområdene planlegging og kulturminnearbeid.

4.2 Hovedoversikter

4.2.1 Oppsummering framlegg

I kapittel 4.3.-4.8. er det, med unntak av de generelle tiltakene, gitt en nærmere omtale

av de ulike tiltakene som er innarbeidet i økonomiplanen 2011-2014. Her gis, for oversiktens

skyld, en samlet oversikt over tiltakene fordelt på formål. I tabellen som følger har

beløpene som gir en innsparing positivt fortegn, mens beløp som øker utgiftsnivået har

negativt fortegn.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Hovedoversikter


19

2011 2012 2013 2014

Sentrale styringsorganer og felles utgifter

Ikke avsette til forsikringsfond 800

Tjenesteutvikling, IKT -200 -206 -212

Strømutgifter fylkeshuset 350 360 370 380

Utdanning

Endring elevtall -2 700 -6 500 -8 300

IB-linja ved Arendal videregående skole -905 -930 -956 -983

Flytting av utdanningsprogrammet service og samferdsel -500

Endring i antall lærekontrakter 400 400 400

Helsefagskole, ny klasse høsten 2011 -283

Ny stilling i OT/frafallsforebyggende arbeid -650 -668 -687

Sommerskole (prosjekt tettere oppfølging - NY GIV) 100 103 106 109

Redusert bevilgning utstyr 800

Styrking rusforebyggende tiltak -600 -1 200 -1 200 -1 200

Nytt skoleadministrativt system -180

Sam Eyde videregående skole, drift 450 1 745 4 035 4 148

Sam Eyde videregående skole, leiekostnader -1 400 -3 380 -3 475

Sam Eyde videregående skole, transportkostnader -750 -1 500 -1 750

Energieffektivisering, reduserte strømkostnader 730 850 874 898

Drift av Veksthuset - frafallstiltak -250 -257 -264 -272

ElevPCer, opprettholde nivå på konsesjonskraftinntekter 900 1 900 1 900 1 900

Blakstad videregående skole, leie av idrettshall -1 040 -1 185 -1 218 -1 252

Tannhelse

Odontologisk kompetansesenter -200 -206 -212 -218

Kultur

Aust-Agder kulturhistoriske senter – utbygging Langsæ -254 -2 076 -3 305

Økning tilskudd Setesdals museet IKS -100 -103 -106

Samferdsel og veg

Fylkesvegvedlikehold, økning driftskontrakter -2 600 -16 100 -19 000 -19 800

Redusert asfaltering, fylkesveger 2 000 4 000 4 000 4 000

Takstøkninger (rabattordninger/kortbruk) 500 1 000 1 028 1 057

Sum alle tiltak 572 -16 074 -24 570 -28 668

I tabellen nedenfor vises salderingen av økonomiplanen 2011-2014. Beløpene er avrundet

og angitt i hele tusen kroner.

2011 2012 2013 2014

Til disposisjon -8 200 -10 700 -2 400 5 100

Nye tiltak 600 -16 100 -24 600 -28 700

Renter og avdrag nye investeringer -400 -2 800 -6 000 -7 700

Rest -8 000 -29 600 -33 000 -31 300

Redusert driftsfinansiering fylkesveg 6 000 23 600 26 000 22 300

Bruk av disposisjonsfond 2 000 6 000 7 000 9 000

Sum 0 0 0 0

Tabellen viser at en har redusert driftsfinansieringen for investeringer i fylkesveger, dels

som følge av den sterke kostnadsøkningen i drifts- og vedlikeholdskontraktene, dels for å

kunne møte annen kostnadsvekst og dels for å kunne skjerme fylkeskommunens tjenestetilbud

for øvrig. Videre har en brukt av disposisjonsfond for å komme i balanse alle årene i

planperioden. Til sammen legges det opp til å bruke 24 mill. kroner. Disposisjonsfondet er

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Hovedoversikter


20

ved inngangen av økonomiplanperioden på i overkant av 49 mill. kroner. Det vil gjenstå om

lag 25 mill. kroner ved utgangen av 2014.

Behandling i fylkestinget

1. Fylkestinget vedtar økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 med følgende endringer:

2011 2012 2013 2014

Tiltak:

Planleggingsmidler til Risørveien (kons. Drift) 500

Styrking rus- og psykiatriforebyggende tiltak i vgs. (kons.drift)

c)

350 350 350 350

Videreføring studentrabatt enkeltbill. 500 1000 1000 1000

Sponsoravtale med Birkenes skiskyttergruppe (RUP) 100 100

Arendal kulturhus (RUP) 500

Lørdagsskolen (RUP) 267 267 267

Togtaxi (RUP) d) 70

Førerkortopplæring Tvedestrand (RUP) g) 100

Dans ved Dahlske (10 plasser) 65 465 1210 1650

Sum tiltak 2452 2182 2827 3000

Finansiering:

Ubrukte konsesjonskraftmidler ”drift”* 800 300 300 300

Udisponerte midler RUP 1087 367 267

Utbygging Aust-Agder kulturhistoriske senter dekkes av RUP* 254 2076 3305

Justert bruk av disposisjonsfondet 565 1261 184 -605

Sum inntekter 2452 2182 2827 3000

*De 25 første millionene knyttet til utbyggingen på Langsæ dekkes av det regionale

utviklingsprogrammet.

Tekstlige forslag:

a) I forbindelse med tertialrapporter og kommende budsjettbehandlinger er det en

målsetting at den økte bruken av disposisjonsfondet innarbeides i det ordinære

budsjettet.

b) Fylkesveier og asfaltering: Det må jobbes aktivt for å reversere kuttene til

investering i fylkesveier og asfaltering fra 2012 og i resten av planperioden.

c) Styrkingen av rus- og psykiatriforebyggende tiltak: Må ha et særlig fokus på

vestregionen og Setesdal.

d) Togtaxi: Dersom Tvedestrand kommune er villig til å stille med sin egenandel til

togtaxi-tilbudet, ønsker fylkeskommunen at ordningen fortsatt skal omfatte både

Vegårshei og Tvedestrand kommuner.

e) Tilskuddsordningen for funksjonshemmede: Fylkestinget ber om å få en egen sak

på tilskuddsordningen for funksjonshemmede der man ser på ordningens

økonomiske rammer, egenbetalingen samt fordelingen av tilskuddet. I forkant av

saken må man innhente innspill fra organisasjoner som har medlemmer som berøres

av ordningen.

f) Folkehelseprosjekt i de videregående skolene. Mosjon, kosthold og helse er en

stor utfordring for mange elever i videregående skole. Det startes opp et prosjekt

innen dette fagfeltet. Aktuelle tiltak kan være:

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Hovedoversikter


21

• Framforhandle rabatter eller kollektiv rammeavtale på treningssenter

• Initiere treningsaktivitet i fritida

• Tilby elevene rådgiving innen kosthold og helse

• Kompetansesenter for idrett i Agder (KIA) er en naturlig samarbeidspartner i dette

prosjektet

• Dekning av avsatte midler til folkehelse.

g) Førerkortopplæring i videregående skole. Prøveprosjekt er i gang i

Tvedestrand/Åmli og Setesdal. Det er opprettet en statlig ordning som gjelder skoler

innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Den delen av prøveprosjektet som faller

utenfor den statlige ordningen finansieres med midler fra fylkeskommunen i 2011.

h) Etablering av innvandrerråd:

a. Fylkestinget ønsker å etablere et innvandrerråd i Aust-Agder fra høsten 2011.

b. Fylkestinget ber administrasjonen forberede en sak om dette til behandling i

fylkestinget i juni 2011.

i) Utstyrsbehov i de videregående skolene: Fylkestinget ber om å få en sak som

avklarer fremtidig utstyrsbehov ved de videregående skolene.

j) Flytting av service og samferdsel fra Arendal videregående skole til Blakstad

videregående skole. Fylkestinget ber om å få en sak om konsekvensene av å flytte

tilbudet.

k) Bruk av PC i den videregående skolen: De pedagogiske konsekvensene av

innføringen av bærbare PC-er for alle elever evalueres i løpet av

økonomiplanperioden.

l) Utvidelse av sommerskolen: Fylkestinget ber om at det vurderes å utvide

sommerskolen til andre områder i fylkes vårt. I tillegg må man se på muligheten for å

lage et ”leirskoleopplegg” rundt sommerskolen i distriktene, samt å styrke

oppfølgingen i overgangen fr grunnskolen til videregående opplæring.

m) En utvidelse av tilbud om dans ved Dahlske videregående skole til 15 plasser vil

bli vurdert dersom økonomi og antall søkere tilsier det.

2. Fylkestinget vedtar å ta opp lån på i alt 184 660 000 kroner. 158 mill. kroner avdras

over 40 år, mens det resterende beløp på 26,66 mill. kroner avdras over 20 år.

3. Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke respektive fonds i 2011.

4. Merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet skal i sin helhet

benyttes til redusert låneopptak. Dette gjelder ikke investeringer finansiert over

tjenester og virksomheters driftsbudsjetter.

Bruk av konsesjonskraftinntekter

Fylkestinget vedtok i juni 2009 egne retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter.

Her legges det opp til at konsesjonsinntektene i all vesentlig grad skal brukes til utviklingstiltak

og at en i første rekke anvender dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset

karakter. Videre bør en ha fokus på infrastruktur, kompetanse, omstilling og tiltak som kan

bidra til å utvikle hele eller deler av fylket.

Konsesjonskraftinntektene kan også anvendes innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder.

Også her skal en ha fokus på prosjektrettede tiltak med klar utviklingsprofil og i

første rekke anvende dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. I

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Hovedoversikter


22

retningslinjene heter det at konsesjonskraftinntektene ikke skal brukes til ordinær drift.

Videre heter det at midler brukt innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder skal

begrenses til 30 % av de tilgjengelige midlene etter at det er avsatt midler til rv9, Setesdal

Regionråd og bufferfond dog ikke ut over 20 mill. kroner. For 2011 blir denne rammen på

14,7 mill. kroner.

Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget at følgende tiltak i 2011

skal finansieres ved bruk av konsesjonskraftinntekter:

• planleggingsmidler Risørvegen, 500 000 kroner,

• styrking rus- og psykiatriforebyggende tiltak i videregående skole, 350 000 kroner.

Under gis en oversikt over utgifter dekket ved bruk av konsesjonskraftinntekter etter

fylkestingets vedtak.

(alle tall i tusen kroner) 2011 2012 2013 2014

Kvalitetsutvikling i de videregående skolene 3 000 3 000 3 000 3 000

Elevpcer 4 000 4 000 4 000 4 000

Utviklings og miljøtiltak - kollektivtransport 1 000 1 000

Klima-, energi- og miljøtiltak 1 000 1 000 1 000 1 000

Folkeavstemming 1 000

Økt samhandling 280 400 400 400

Folkehelse 1 000 1 000 1 000 1 000

Miljøkartlegging fylkeskommunal bygningsmasse 1 500

Gjennomføring strategisk kulturminneplan 1 000 1 000 1 000

Ekstraordinær styrking av bygningsvern 320 320 320

Planleggingsmidler Risørvegen 500

Styrking rus- og psykiatriforebyggende tiltak i vgs. 350 350 350 350

Sum alle 14 950 12 070 11 070 9 750

4.2.2 Hovedtall

I forskrifter om årsbudsjett er det angitt to budsjettskjemaer som er obligatoriske. Disse

følger under. I tillegg til å ta med beløpene for regnskap 2009 og budsjett 2010, har en ført

opp resten av planperioden for å vise utviklingen.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Hovedoversikter


23

Driftsbudsjettet Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan

(løpende priser, hele 1.000 kroner) 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Skatt på inntekt og formue 1) 419 151 427 900 449 600 464 100 479 400 495 600

Ordinært rammetilskudd 1) 488 238 646 900 652 000 668 400 692 500 714 300

Skatt på eiendom - - - - - -

Andre direkte eller indirekte skatter 2) 12 091 12 000 12 000 12 000 12 000 12 000

Andre generelle statstilskudd 64 587 57 375 65 965 71 352 75 252 77 352

Sum frie disponible inntekter 984 067 1 144 175 1 179 565 1 215 852 1 259 152 1 299 252

Renteinntekter og utbytte 3) 22 865 12 630 12 675 11 600 12 825 12 225

Renteutgifter, prov., finansutg. 20 331 17 063 21 101 27 484 33 718 35 248

Avdrag på lån 17 830 18 550 21 918 27 226 31 991 34 361

Netto finansinntekter/-utgifter 15 296 22 983 30 344 43 111 52 884 57 384

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk - - - - - -

Til ubundne avsetninger 4) 24 292 800 - 800 800 800

Til bundne avsetninger 127 309 2 000 2 050 - - -

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk 4 656 - - - - -

Bruk av ubundne avsetninger 27 402 1 000 2 565 7 261 7 184 8 395

Bruk av bundne avsetninger 140 762 1 800 2 000 - - -

Netto avsetninger -21 219 - -2 515 -6 461 -6 384 -7 595

Overført til investeringsbudsjettet 5) 23 264 82 920 48 500 30 500 28 000 32 500

Til fordeling drift 966 726 1 038 272 1 103 236 1 148 703 1 184 652 1 216 963

Sum fordelt fra drift (fra skjema 1B) 966 726 1 038 272 1 103 236 1 148 703 1 184 652 1 216 963

Merforbruk/mindreforbruk = 0 0 0 0 0 0 0

Noter

1) Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt i kapittel 3.2. For ordens skyld

gjentas at beregningene er gjort med utgangspunkt i statsbudsjettet for 2011 og at en

for perioden 2012-2014 har lagt til grunn en vekstforutsetning på 200 mill. kroner pr.

år for fylkeskommunene samlet. Av rammetilskuddet i 2011 gjelder 34 mill. kroner

budsjettert inntektsutjevning.

2) Beløpet gjelder naturressursskatt, og må sees i sammenheng med øvrige skatteinntekter.

3) Renter og avdrag. Når det gjelder renteinntekter har en tatt utgangspunkt i en

innskuddsrente på 3,7 % i 2011 og 4,45 % i 2012 og 5,2 % i resten av årene i

planperioden. Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en kontantbeholdning

på 265 mill. kroner i 2011 avtagende til 217 mill. kroner i 2014.

Rente- og avdragsutgiftene er beregnet med utgangspunkt i allerede opptatte lån og

det investeringsbudsjettet som fremgår av kapittel 4.9. Videre har en forutsatt et

rentenivå på 3,0 % i 2011, 3,75 % i 2012 og 4,5 % i resten av årene i planperioden.

For lån som skal finansiere investeringsutgiftene i 2011 har en innarbeidet renter

tilsvarende 5,5 måneder. Videre har en forutsatt at en reduserer låneopptakene med

merverdiavgiftskompensasjonen knyttet til investeringene samt 30 millioner fra

investeringsfond.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Hovedoversikter


24

Det er lagt til grunn følgende avdragstid:

• Sam Eyde videregående skole og Dahlske videregående skole, 40 år

• investering bygninger og veg, 20 år

Fylkeskommunen har i tillegg til de ordinære lånene tatt opp lån til videre utlån til

Billettering AS, Setesdal Vegfinans AS, Kollektivterminalen as og Fylkeshuset AS. Disse

lånene har ikke betydning for Aust-Agder fylkeskommunes utgifter, da disse refunderes

fullt ut.

4) ”Til ubundne avsetninger” gjelder 0,8 mill. kroner avsetning til forsikringsfond.

5) Merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet er fra og med 2011

innarbeidet i investeringsbudsjettet. Før 2011 inngikk disse inntektene som en del av

driftsfinansieringen av investeringer. Inntektene utgjorde 28,02 mill. kroner i

budsjettet for 2010.

Til fordeling drift

Etter forholdene som er omtalt over får en et beløp til fordeling i driftsbudsjettet.

Hvordan disse midlene er foreslått brukt fremgår av kapitlene 4.3-4.8.

Avskrivninger

I følge regnskapsforskriftene skal det føres avskrivninger i driftsregnskapet. Utgiften

belastes de tjenester der investeringen er utgiftsført. For at dette ikke skal få resultateffekt

for kommuner og fylkeskommuner skal det samlede avskrivningsbeløpet føres til

inntekt på en samlepost. I budsjettet for 2011 har en innarbeidet i alt 26 mill. kroner i

avskrivninger. Utgangspunktet for budsjetteringen er regnskapet for 2009, samt tilgang i

løpet av 2010. I oversikten nedenfor som viser netto utgifter til det enkelte formål har en

ikke innarbeidet avskrivninger på det enkelte formål.

I nedenstående tabell sees budsjett 2011 og økonomiplan 2012 til 2014 fordelt på formål.

Til fordeling drift Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan

(løpende priser, hele 1.000 kroner) 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Til fordeling drift (fra skjema 1A) 966 726 1 038 272 1 103 236 1 148 703 1 184 652 1 216 963

Fordelt slik:

Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v 81 833 92 630 118 446 121 311 124 383 127 545

Utdanningsformål 568 149 569 082 590 966 611 050 630 871 648 766

Helseformål 46 416 43 023 44 470 45 811 46 971 48 165

Kulturformål 50 656 61 293 67 792 69 377 72 854 75 620

Samferdsels- og vegformål 179 063 249 412 262 609 280 816 290 463 298 211

Næringsformål 40 606 22 832 18 953 20 338 19 109 18 656

Mål og aktivitetsforutsetninger fremgår av dokumentet for øvrig.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Hovedoversikter


25

4.3 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

4.3.1 Mål

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter omfatter:

• politisk virksomhet

• kontrollorganer

• sentraladministrasjon og støttefunksjoner

• ulike fellesutgifter

Mål for sektoren:

Fylkestinget/fylkesutvalget

• har et overordnet ansvar for fylkeskommunens arbeid med å utvikle Aust-Agder.

• skal trekke opp mål og rammer samt utøve resultatvurdering og kontroll av

virksomheten.

• skal legge forholdene til rette for enkle, åpne og oversiktlige beslutningsprosesser.

• skal gjennom sin virksomhet øke interessen for fylkeskommunal politikk blant

innbyggerne, bl.a. gjennom politiske prosesser som aktivt trekker inn kommuner og

frivillige organisasjoner.

Sentraladministrasjonen

• skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene

til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og

gjennomføring av disse.

• har et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede

fylkeskommunale virksomhet, og skal gjennom veiledning og støtte bidra til at

virksomhetene når de fastsatte mål.

• skal være organisert på en måte som ivaretar hensynet til forsvarlig

saksbehandling, herunder direkte service overfor publikum. Den skal videre være

fleksibel og omstillingsdyktig for å møte nye og endrede krav og forutsetninger.

4.3.2 Utfordringer

Sentraladministrasjonen vil fortsette arbeidet med å utvikle kvaliteten på de oppgaver og

tjenester som fylkeskommunen leverer.

Videreutvikling av organisasjonen for å kunne løse nye oppgaver som fulgte av forvaltningsreformen

vil være et prioritert område også i 2011. Oppfølging av regionplan Agder 2020,

som ble vedtatt i 2010, vil være et annet. Økt satsing på folkehelsearbeidet vil også være

en sentral oppgave.

Realiseringen av Sam Eyde videregående skole i Arendal og utbyggingen av Aust-Agder

kulturhistoriske senter IKS på Langsæ vil også stå sentralt framover. Videre er det viktig å

fortsette arbeidet innenfor regionalutvikling i samarbeid med kommunene og andre

aktører.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


26

4.3.3 Hovedtrekk

Politisk virksomhet og kontrollorganer

I tillegg til løpende arbeid i fylkesutvalg og fylkesting vil påvirkningsarbeid overfor sentrale

myndigheter og samhandling med andre (kommuner, fylkeskommuner, regional stat og

organisasjoner) fortsatt være svært viktig. Det legges opp til å videreføre aktiviteten på

samme nivå som i 2010.

Valg

I 2011 skal det avholdes kommune- og fylkestingsvalg, mens det i 2013 skal avholdes

stortingsvalg. Utgiftene knyttet til dette er innarbeidet.

I forbindelse med valget i 2011 skal det også holdes folkeavstemming om en eventuell

fylkessammenslutning. Utgiftene i forbindelse med dette er innarbeidet med 1 mill. kroner

finansiert ved konsesjonskraft (RUP Aust-Agder).

Elektroniske løsninger for folkevalgte

Høsten 2011 er det valg til fylkestinget. En tar sikte på at en i forbindelse med nytt

fylkesting kan ta i bruk elektroniske løsninger til de folkevalgte bl.a. ved at det innføres en

ordning med bruk av PCer til utsending av politiske saker og annen nødvendig

kommunikasjon. En tar sikte på å komme tilbake til dette i egen sak til fylkestinget.

Sentraladministrasjonen

Viktige oppgaver for sentraladministrasjonen vil være å følge opp rollen som regionalutviklingsaktør,

tilrettelegge for arbeidet i virksomhetene, tilrettelegge for politiske

beslutninger, gjennomføre politiske beslutninger og videreføre samarbeidet med Vest-

Agder fylkeskommune.

Innsparinger

Innsparinger i sentraladministrasjonen er videreført på samme nivå som i vedtatt budsjett

for 2010. Det samlede innsparingskravet er på 2,0 mill. kroner pr. år.

Lønnsavsetning

Ved beregning av lønnsavsetningsposten har en tatt utgangspunkt i statsbudsjettets

forutsetninger om en lønnsvekst på 3,25 % i 2011. Dette innebærer økte lønnsutgifter i

2011 på 2,9 mill. kroner.

Tilskudd til diverse organisasjoner

Tilskudd til diverse organisasjoner er videreført på samme nivå som i 2010. Det vises til

nærmere omtale i fordelingsplanen under ansvar 505 fylkesrådmannen.

Vedlikehold fylkeshuset

Det er budsjettert 2,1 mill. kroner årlig til vedlikehold. Løpende vedlikehold utgjør 1–1,2

mill. kroner årlig. Det er et stort vedlikeholdsbehov ved fylkeshuset og det trengs

betydelige midler for å gjennomføre dette. En tar i 2011 sikte på en kartlegging av det

totale vedlikeholdsbehovet for å komme fram til en prioritert plan for gjennomføring av

nødvendig vedlikehold samt kostnadene for dette.

Seniorpolitiske tiltak

Midler til seniorpolitiske tiltak er innarbeidet i tråd med de endringer som fylkestinget

vedtok i sak 21/2008 ”Seniorpolitiske tiltak – endring av retningslinjer” i hele

økonomiplanperioden. Ordningen innebærer at den tjenesteproduserende delen av

virksomheten kompenseres både for lønnsmidler og ekstra fridager, mens en ikke

kompenserer for ekstra fridager for den administrative delen av virksomheten.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


27

For 2011 er det avsatt 3 mill. kroner, mens det er innarbeidet 3,9 mill. kroner i 2012, 4,6

mill. kroner i 2013 og 5,4 mill. kroner i 2014. Avsetningen er beregnet med utgangspunkt i

den arbeidsstokken man har høsten 2010. Årsaken til økning av kostnader er flere ansatte i

målgruppen. På bakgrunn av denne kostnadsutviklingen tas det sikte på å evaluere

ordningen i løpet av 2011.

Folkehelse og livskvalitet

Forslag til ny lov om folkehelsearbeid sendes på høring i løpet av oktober 2010 og vil

erstatte lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.

Gjennom det arbeidet som gjøres innenfor folkehelseområdet skal fylkeskommunen bidra

til god oversikt over folkehelsetilstanden i fylket og iverksette tiltak til å forbedre helsetilstanden

og velværet i befolkningen.

Sammen med Vest-Agder har en vedtatt felles plan for folkehelse og levekår. En del tiltak

vil en løse i egen fylkeskommune, og andre tiltak vil en søke løst i samarbeid med Vest-

Agder. Oppfølging av felles strategier sees i sammenheng med oppfølging av regionplan

Agder.

Det tas sikte på å inngå partnerskapsavtale med kommunene i Aust-Agder på folkehelseområdet

i løpet av 2011.

Fylkeskommunen tilføres 0,5 mill. kroner for 2011 over statsbudsjettet som forventes

kanalisert til tiltak i regi av lokale lag og foreninger. Dette er en videreføring fra 2010.

Det avsettes en ramme på 1 mill. kroner til strategiske satsinger på folkehelseområdet.

Tiltak som er aktuelt å prioritere:

• tilskudd til folkehelsearbeid i kommunene,

• bistand til prosjekter og tiltak for å styrke folkehelse i egen virksomhet,

• initiere satsing på fysisk aktivitet, riktig ernæring og rus- og tobakksforebyggende

arbeid i videregående skole,

• bistand til iverksetting av prosjekter som gir oversikt over helse- og

levekårstilstanden i fylket, blant annet prosjektet ”Regional monitor for levekår i

Agder”,

• nettverksbygging i folkehelsearbeidet som nyorganisering av partnerskapet,

• bistand til iverksetting av diverse tiltak i kommunene herunder kommunal planer,

• bistand til implementering og videreføring av ”Helsekilden” (livstilsendringsprogram)

i nye kommuner.

Kommunene som er viktige samarbeidspartnere på dette området blir tilført midler til

folkehelse som del av samhandlingsreformen. Dermed frigjøres midler som tidligere er

brukt til overføringen til kommunene til regionale strategier.

Det tas sikte på blant annet å satse på røykeslutttiltak, kostholdstiltak og tiltak for økt

fysisk aktivitet i videregående skoler. Det settes av en ramme på 600 000 kroner til satsing

på folkehelse i 2011 innenfor rammen til RUP Aust-Agder. I RUP Agder er det i tillegg satt

av 1 mill. kroner til tiltak/prosjekter i forbindelse med felles folkehelseplan der Aust-

Agders andel er på 400 000 kroner.

Fylkeskommunen vil for øvrig generelt målrette alle sine virkemidler i et folkehelseperspektiv.

Derfor arbeides det tverrfaglig i administrasjonen med dette.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


28

Kyststier Aust-Agder

Forprosjektet er startet opp i 2010, og vil fortsette i 2011. Det er avsatt 200 000 kroner for

2011 innenfor rammen til RUP Aust-Agder til dette arbeidet.

4.3.4 Tiltak/endringer

Ekstraordinært vedlikehold

Bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold av fylkeskommunens eiendommer er i sin

helhet gitt i driftsbudsjettet. I 2010 ble avsetningen redusert med 1 250 000 kroner. Det

gir en bevilgning på 4,3 mill. kroner i 2011, og bevilgningen er videreført på dette nivået i

hele planperioden. Bruk av bevilgningen er nærmere omtalt i fordelingsplanen under

ansvar 512 bygge- og eiendomstjenesten.

I 2011 er det avsatt 1,5 mill. kroner til miljøkartlegging av alle fylkeskommunale bygg.

Bevilgningen er finansiert med bruk av konsesjonskraftinntekter. Når denne kartleggingen

er gjennomført vil en eventuelt måtte komme tilbake med konsekvenser av dette.

Ikke avsette til forsikringsfond

Det foreslås å ikke avsette midler til forsikringfond i 2011 for å avhjelpe den økonomiske

situasjonen. Dette er i samsvar med vedtak i økonomiplan 2010-2013.

Tjenesteutvikling, IKT

Som oppfølging av felles prosjektene for alle eierne i IKT Agder IKS vil det være aktuelt å

arbeide videre med tjenesteutviklingsprosjektet (elektroniske løsninger til innbyggere og

ansatte). Fylkesrådmannen tilrår at det settes av 0,2 mill. kroner til dette per år fra 2012.

Strømutgifter fylkeshuset

Strømutgiftene for fylkeshuset har til nå vært fordelt mellom fylkeskommunen og de

enkelte leietakere etter hvilken andel av arealet ved fylkehuset en disponerer. IKT Agder

IKS har etablert et serverrom som bruker i underkant av en mill. KWH. Dette utgjør en

betydelig andel av det totale strømforbruk. Det legges i 2011 opp til at IKT Agder IKS skal

betale de reelle strømutgifter for serverrommet. Dette gir en mindreutgift for

fylkeskommunen på 350 000 kroner.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


29

4.4 Utdanning

4.4.1 Mål og strategier

Fylkeskommunens ansvar for opplæring er fastsatt i opplæringsloven. Virksomheten

omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, voksenopplæring, realkompetansevurdering,

pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, undervisning i

sosiale og medisinske institusjoner, fengselsundervisning og botilbud for elever i

videregående skole.

Aust-Agder fylkeskommune legger til grunn følgende visjon, hovedmål og strategier på

utdanningsområdet:

Visjon

Læring for alle – utvikling for den enkelte.

Hovedmål for utdanningssektoren

Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring

tilpasset den enkelte.

Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen

videregående opplæring.

Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for

elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte.

Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv,

kommuner og andre organisasjoner/aktører.

Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om

videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer.

Strategier

1. Den lærende organisasjon

Den lærende organisasjon er en organisasjon hvor alle øker sin evne til å skape resultater

som de virkelig ønsker å oppnå – hvor organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på,

hvor den kollektive visjon om å skape det beste er satt i fokus, og hvor alle lærer hvordan

man lærer sammen.

2. Den inkluderende organisasjon

Den inkluderende organisasjon er en organisasjon som kjennetegnes ved at ansatte, elever

og lærlinger trives i et inkluderende og godt arbeids- og læringsmiljø. Ansatte, elever og

lærlinger bidrar til hverandres læring, og pedagogisk organisering og gjennomføring er lagt

til rette slik at alle lærer med basis i sine forutsetninger. Elever og lærlinger stimuleres til

nysgjerrighet og medvirkning, og erfaringslæring er satt i system.

3. Den digitale organisasjon

Den digitale organisasjon er en organisasjon som har gjort det til et vesentlig trekk å ha

tilgjengelig moderne datateknisk utstyr til bruk i administrativ og pedagogisk sammenheng

og hvor brukerne har et høyt kompetansenivå som muliggjør interaktiv læring gjennom god

tilrettelegging. Den er en organisasjon som kjennetegnes ved kvalitativt og tilstrekkelig

undervisningsutstyr som muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


30

4. Den samarbeidende organisasjon

Den samarbeidende organisasjon kjennetegnes ved at det legges vekt på å skape gode

arenaer for problemløsning, koordinering og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og

sektorer. Sentrale aktører inkluderes gjennom ulike prosesser for å utvikle felles

oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, for å lære av hverandre og for å sikre

samordning av ressurser og tiltak. I den samarbeidende organisasjon viser man respekt for

samarbeidspartnernes ulike ståsted og roller og er tydelig på hva som er forventet og

ønsket av hverandre.

4.4.2 Utfordringer

Nasjonale føringer og forventninger

I juni 2008 la regjeringen fram St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen. Bakgrunnen for meldingen

var en bekymring for at kvaliteten på viktige områder av norsk grunnopplæring ikke er god

nok. Innsatsområdene i meldingen berører særlig grunnskolen, men omhandler også videregående

opplæring. Meldingen er senere fulgt opp med økt kvalitetsfokus både i

opplæringslov og forskrifter.

I forhold til videregående opplæring er mye av kvalitetstenkningen knyttet opp mot den

relativt lave gjennomføringsgraden. En rekke forskningsrapporter slår fast at manglende

gjennomføring i stor grad kan relateres til forhold i grunnskole- og førskolealder, og dette

har medført at mye av oppmerksomheten og innsatsen er rettet mot dette nivået. Det

betyr selvsagt ikke at videregående skoler og lærebedrifter har mindre ansvar for elevers

og lærlingers læringsutbytte. Kvaliteten på videregående opplæring vil fortsatt være

utslagsgivende for om ungdom velger å gjennomføre opplæringen med det læringsutbyttet

som deres evner og interesser skulle tilsi.

I juni 2009 la regjeringen fram St.meld. nr. 44 Utdanningslinja. Meldingen er en oppfølging

av St.meld. nr. 31, NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida (Karlsenutvalget) og NOU

2007:11 Studieforbund – læring for livet. Utdanningslinja fokuserer på utviklingen av et

solidarisk kunnskapssamfunn som sikrer alle utdannings- og arbeidsmuligheter. På området

videregående opplæring tilkjennegir meldingen følgende hovedpunkter:

• overgang mellom grunnskole og videregående opplæring gjennom god informasjon

og rådgivningstjeneste,

• tettere oppfølging av elever (sommerskole, oppfølging etter kartleggingsprøver

osv),

• nytt fag i grunnskolen: Arbeidslivsfag,

• kompetansetiltak i fag- og yrkesopplæringen,

• økt bruk av IKT i skolen,

• økte muligheter for grunnskoleelever til å ta fag i videregående opplæring parallelt,

• øke fleksibiliteten gjennom praksisveier i fag- og yrkesopplæringen,

• gjennomgå fellesfagene i yrkesfaglig utdanningsprogram med sikte på økt

praksisretting,

• øke samarbeidet skole og arbeidsliv gjennom hospiteringsordninger,

• øke antall læreplasser også med særlig sikte på offentlige lærerplasser,

• utrede rett til læreplass og mulighet for 4-årig skoleløp i yrkesfag,

• innføre et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen,

• mer forskning på fag- og yrkesopplæringen,

• økt internasjonalisering i fag- og yrkesopplæringen,

• fokus på ungdom som slutter i videregående opplæring gjennom vurdering av

skolenes rådgivningstjeneste og oppfølgingstjeneste (OT).

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


31

Som et resultat av flere stortingsmeldinger, er det gjort endringer i både opplæringslov og

ulike forskrifter som regulerer kvalitet og utvikling i videregående opplæring. I dette ligger

en forventning om aktive og tydelige skoleeiere – kommuner og fylkeskommuner – som

gjennom økte satsinger bidrar til å nå kvalitetsmål innenfor skoleprestasjoner, læringsmiljø

og reduksjon av frafall.

Fylkeskommunens rolle som skoleeier

St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen og St. meld. nr. 44 Utdanningslinja, innvarsler en sterkere

nasjonal styring av skolen. Samtidig blir krav og forventninger til skoleeier understreket i

alle styringsdokumenter. Kravet om at skoleeier etablerer forsvarlige vurderings- og

oppfølgingssystemer, og at man følger opp resultatene fra virksomhetsbaserte (skolebaserte)

vurderinger, er sentralt. Det innebærer krav til rutiner for kommunikasjon og

samhandling mellom fylkesrådmann og underliggende virksomheter i organisasjonen.

Fylkeskommunen har som skoleeier ansvar for kvaliteten i utdanningen. Det innebærer at

fylkeskommunen må ha en oppfatning av hva som er god kvalitet både i egne virksomheter

og i lærebedrifter, at kvaliteten vurderes og at resultatene av vurderingen følges opp. God

kvalitet må omfatte både læringsresultater i vid forstand, lærings- og arbeidsmiljø, selve

læringsarbeidet, samt ulike rammevilkår.

De seneste års systematiske innhenting av data om grunnopplæringen i Norge har synliggjort

store utfordringer for hele grunnopplæringen i Aust-Agder. Elevene i Aust-Agder

forlater grunnskolen med karakterer som er blant de svakeste i landet. Forskning har påvist

klar sammenheng mellom svake resultater i grunnskolen og frafall i videregående

opplæring. Det er videre påvist sammenheng mellom levekårsindeks og skoleresultater. Til

tross for dette scorer elever i videregående opplæring i Aust-Agder tilsvarende landsgjennomsnittet

og til dels bedre når det gjelder skoleprestasjoner. Frafallet i videregående

opplæring i Aust-Agder er ikke større enn landsgjennomsnittet. Utfordringer knyttet til

læringsutbytte og frafall er felles for hele landet, men videregående opplæring i Aust-

Agder må kanskje i enda større grad enn andre ha oppmerksomheten rettet mot elevgruppen

med dårlig utgangspunkt fra grunnskolen.

En helt annen utfordring for fylkeskommunen er å møte statens forsterkede trykk på tilsyn

og kontroll med grunnopplæringen. Første systemrevisjon i det ”nye” statlige tilsynet i

forhold til skoleeiers rettslige ansvar ble foretatt i 2006/2007 og er fulgt opp av årlige

tilsyn på utvalgte områder. Vekten som nå legges på tilsyn og kontroll medfører en svært

ressurskrevende innsats, både på virksomhetsnivå og fra fylkesrådmannens side. Statlig

kontroll på dette nivå står i kontrast til det uttalte mål med styringsreformen –

desentralisert beslutningsansvar.

Krav til dokumentasjon kommer parallelt med innføring av reformer og pålegg om nye

satsingsområder. For fylkeskommunen som skoleeier vil det være viktig å vurdere ethvert

forslag til nye satsinger og utviklingsprosjekter i lys av tid og ressurser til primærvirksomheten

som er undervisning og tid sammen for elever og lærere, lærlinger og instruktører.

Nye oppgaver til utdanningssektoren

Stortinget har vedtatt endringer i fagskoleloven som innebærer at ansvaret for fagskoler

fra 2010 overføres til fylkeskommunene. Dette innebærer at drifts- og forvaltningsansvaret

for fagskolene fullt ut skal ivaretas av fylkeskommunene. Fylkeskommunene skal sørge for

at det eksisterer et fagskoletilbud i fylket som ivaretar lokale, regionale og nasjonale

kompetansebehov. For utdanningstilbudene innenfor tekniske fag er statlige tilskudd

innlemmet i rammetilskuddet basert på omfanget av antall studenter. Statlig støtte til

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


32

fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag vil i 2011 fortsatt bli gitt som øremerket

tilskudd fra helsedirektoratet.

Gjennom forskriftsendring til opplæringsloven er fylkeskommunene fra 1.8.2009 pålagt å

utstede vitnemål i tillegg til fag-/svennebrev til lærlinger og privatister som fullfører

yrkesfagutdanning. Dette er en ny og omfattende tilleggsoppgave og det er følgelig mest

hensiktsmessig at oppgaven gjøres av fylkeskommunen sentralt fordi vitnemålet knyttes

opp til den eksisterende utskrivingsordningen for fag- og svennebrev som gjøres sentralt.

Grunnen til at denne bestemmelsen ikke er iverksatt tidligere er at det ikke har vært

tilgjengelig et system som håndterer dette sammen med fag-/svennebrevet. Systemet er

på plass fra sommeren 2010.

Helhetlig kvalitetssystem og årlig kvalitetsrapport

Opplæringsloven § 13-10 krever at fylkeskommunen skal kunne dokumentere ”eit

forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene blir oppfylte”

og ”eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale

kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd”.

Nasjonale tilsyn de tre siste årene har medført en skjerping av kravene til skoleeiers

helhetlige kvalitetssystem, blant annet om skriftliggjøring, risikoanalyser og avviksrapportering

og at systemet skal være kjent og operativt i alle deler av organisasjonen.

Det er en utfordring å utvikle og etablere et helhetlig kvalitetssystem i henhold til kravene

i opplæringsloven. Både i stortingsmeldinger og i forslag til statsbudsjett bebudes flere

nasjonale tilsyn med grunnopplæringen.

Årlig kvalitetsrapport blir lagt frem for fylkestinget til politisk behandling.

Kvalitetsutvikling i skolen – analyse av Elevundersøkelsen og Personalundersøkelsen

Fylkeskommunen har siden 2005 gjennomført kvalitetsundersøkelser i de videregående

skolene. Resultatene fra elevdelen av undersøkelsen dokumenterte at det er utfordringer

knyttet til å tilrettelegge for, og gjennomføre tilpasset opplæring, elevmedvirkning og til

motivasjon. Personaldelen av undersøkelsen beskriver utfordringer knyttet til skoleutvikling,

samt fokus på det kollegiale fellesskapet. Resultatene fra undersøkelsene følges

opp både fra fylkeskommunen sentralt gjennom strategier, handlingsplaner og eventuelle

enkeltvedtak og fra skolene selv gjennom systematisk arbeid med spesifikke resultater.

Resultatene fra undersøkelsene er sentrale tema i styringsdialogen mellom fylkesrådmannen

og skolene. Fylkesrådmannen har i 2009 initiert to utviklingsprosjekter på

bakgrunn av resultatene. Slike undersøkelser er et helt sentralt element i fylkeskommunens

systematiske arbeid med skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling. Det

planlegges nye undersøkelser i 2011 og 2013.

Fylkeskommunen vil tydeliggjøre en satsing på kvalitetsutvikling gjennom bedre tilrettelegging

av bygningsmasse, satsing på undervisningsutstyr, satsing på digital undervisning og

digitalt utstyr og satsing på kompetanseutvikling. Der det ligger til rette for det vil særlige

utfordringer kunne møtes med dedikerte utviklingsprosjekter. Et eksempel på dette er

prosjekter knyttet til den statlige satsingen innenfor tettere oppfølging, som fra 2011 blir

en del av NY GIV.

Fylkeskommunens videregående skoler har et akkumulert behov for både utskifting og

supplering av nytt undervisningsutstyr, delvis på grunn av gammelt og uhensiktsmessig

utstyr, nye utdanningstilbud og delvis på grunn av ny tilbudsstruktur i Kunnskapsløftet. Det

er et mål i planperioden å øke mulighetene for å etterkomme dette behovet.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


33

Kompetanseutvikling

Lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse er en viktig forutsetning for elevers

læring. Ansatte i utdanningssektoren i Aust-Agder fylkeskommune har gjennomgående høy

kompetanse. Andelen lærere uten formell pedagogisk kompetanse i de videregående

skolene i Aust-Agder er blant de laveste i landet. Bare i Oslo/Akershus og Hordaland er

andelen lektorer og adjunkter med opprykk høyere enn i Agderfylkene. Innen enkelte

fagområder kan det likevel være vanskelig å rekruttere lærere med de ønskede

kvalifikasjoner, for eksempel filologer. Det er også relativt liten interesse for å søke lederstillinger

i skolene, og skolelederne har lite formell kompetanse i skoleledelse. Men dette

vil kunne endre seg gjennom rektorutdanning og andre skolelederbaserte kompetansetiltak

som iverksettes. Gjennomsnittsalderen i skolene er høy, og i perioden 2011-2014 vil mange

av dagens lærere og skoleledere nå pensjonsalder.

Fylkestinget vedtok i april 2010 ”Handlingsplan for kompetanse - kompetansetiltak 2010”,

jf. sak 11/2010. Planen har et samlet omfang på nærmere 6,4 mill. kroner og dekker de

viktigste behovene. Tiltakene finansieres dels innen fylkeskommunens budsjett ved bruk av

konsesjonskraftinntekter, dels av statlige tilskudd til etter- og videreutdanning i skole og

særskilte etterutdanningsmidler til fag- og yrkesopplæringen. Staten har også satt i gang et

nasjonalt utdanningstilbud i skoleledelse fra høsten 2009, og målet er at alle rektorer i

Norge etter hvert skal få slikt tilbud om utdanning i regi av et universitet eller en

høyskole.

Fylkesrådmannen vil i planperioden fortsette en offensiv satsing på kompetanseutvikling

innenfor utdanningssektoren i tillegg til de nasjonale satsingene som er bebudet videreført

i forslag til statsbudsjett for 2011 (de etablerte etter- og videreutdanningssystemene).

Fylkeskommunens egen satsing vil først og fremst være:

• et forsterket samarbeid med grunnskolene om rådgivning,

• høyskoleutdanning for rådgivere i videregående skoler og grunnskoler spesielt innen

sosialpedagogisk rådgivning,

• kompetansetiltak i pedagogisk bruk av IKT,

• kompetansetiltak i individvurdering, motivasjon og læring,

• kompetansetiltak i klasseledelse,

• internasjonaliseringstiltak for elever i videregående skoler,

• lederutdanning (rektorskolen), masterutdanning i skoleledelse,

• etablering av et helhetlig kvalitetssystem som tilfredsstiller bestemmelsene i

opplæringslovens § 13-10, blant annet med forsterket system for styring av

virksomheter,

• en forsterket satsing på tiltak mot frafall og bortvalg i videregående opplæring

• initiere utviklingsprosjekter ved skolene, prosjekter som i første rekke knytter seg

til å ta i bruk andre og nye læringsarenaer, utvide spekteret av mulighetene

innenfor læringsmetodikk og nye måter å organisere læring på,

• initiere utviklingsprosjekt i samarbeid med kommuner/grunnskoler knyttet til

sammenhengen mellom resultater i grunnskolen og frafall i videregående

opplæring, særskilt i kommuner med svake score på levekårsindeksen,

• gjennomføre og analysere Elevundersøkelsen, Personalundersøkelsen og

Lærlingeundersøkelsen.

Kunnskapsløftet, nye fag og gratisprinsippet

Kunnskapsløftet er komplisert både i faglig innhold og i struktur. På studieforberedende

utdanningsprogram er utfordringen spesielt knyttet til at det er mest ressurseffektivt hvis

elevgrunnlaget er stort. Dette har sammenheng med valgretninger innenfor matematikk og

fremmedspråk på Vg1 og en rekke forskjellige fordypningsretninger på Vg2 og Vg3. Små

skoler med lite elevgrunnlag vil ha betydelige problemer med å kunne tilby tilfreds-

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


34

stillende valgmuligheter uten tilførsel av ekstra ressurser. I første rekke gjelder dette for

studieforberedende utdanningstilbud i østregionen (Risør og Åmli) og i Setesdal. Til dels

også Møglestu og Tvedestrand vil ha utfordringer her. Det er svært stor variasjon i mangfoldet

på fagområder mellom store og små skoler.

På yrkesfaglige utdanningsprogram er utfordringen spesielt knyttet til den faglige bredden

både på Vg1 og Vg2. Utfordringen ligger spesielt i å operasjonalisere læreplanmålene på en

slik måte at tilstrekkelig bredde i undervisning gis i fagene. På skoler med lite elevgrunnlag

vil dette kunne bety problemer med å kunne tilby tilstrekkelig faglig bredde uten tilførsel

av ekstra ressurser.

Med grunnlag i Kunnskapsløftet er det innført nye fag- og læreplaner for både grunnskolen

og videregående opplæring. Faget utdanningsvalg i grunnskolen krever et nært og

omfattende samarbeid mellom videregående opplæring og grunnskolen og faget prosjekt

til fordypning krever tilsvarende nært samarbeid mellom videregående opplæring og

bedrifter/bransjer. Begge disse fagene gir betydelige merutgifter uten at det er

kompensert med økte statlige overføringer.

Kunnskapsdepartementet har i 2007 fastsatt at all videregående opplæring skal være gratis

for elevene. Dette innebærer at skoleeier ikke lenger kan ta egenandeler fra elever som

del av elevenes forbruk av undervisningsmateriell eller egenandeler for deltakelse i reiser,

ekskursjoner, utflukter etc. Videregående opplæring har lange tradisjoner for elevers delbetaling

i form av egenandeler for materialkostnader innenfor yrkesfag, kopipenger og

egenandeler ved reise. Ekskursjoner og studieturer har vært en relativt omfattende del av

undervisningen. Gratisprinsippet medfører store merutgifter uten at det er med økte

statlige overføringer. Fylkesrådmannen har beregnet merutgiften til ca. 6 mill. kroner,

men har ikke mulighet til å foreslå å kompensere dette i virksomhetsbudsjettene. I stor

grad har virksomhetene måttet legge om noe av undervisningen for å redusere materialkostnader

og reiseutgifter.

Frafall/bortvalg og satsing på karriereveiledning

Nasjonale oversikter viser at mange elever velger bort eller slutter i videregående opplæring

før opplæringen er fullført. Mange elever bruker lengre tid enn normert opplæringstid.

Dette området er komplekst og forklaringene er sammensatte. Frafall/bortvalg opptrer

både i overgangen fra grunnskole til videregående opplæring, underveis i opplæringsløpet i

videregående skole og i særlig grad i overgangen fra videregående skole til opplæring i

bedrift.

Det gjennomføres nå en nasjonal satsing for å redusere frafallet og for å få flere elever til

å gjennomføre videregående opplæring på normert tid. En slik satsing omfatter både

styrking av yrkes- og utdanningsveiledningen, herunder rådgivningstjenesten, og mulighetene

for mer fleksible utdanningsveier. Særlig gjelder dette for elever innenfor yrkesfaglig

utdanning.

Aust-Agder fylkeskommune arbeider, i tillegg til nasjonale satsinger, systematisk med de

utfordringer en ser i egne skoler. Nedenfor gis eksempler på noen av disse:

det er etablert særskilte frafallsprosjekter ved noen skoler,

det er gjennomført en betydelig styrking av rådgivnings- og veiledningstjenesten,

det er innført dedikert tilleggsutdanning på høgskolenivå for rådgivere,

det fokuseres sterkere på utdanningsvalg i samarbeid med grunnskolene,

det fokuseres sterkere på prosjekt til fordypning i videregående skole,

det planlegges alternative utdanningsløp innenfor noen yrkesfaglige utdanninger,

det er etablert avtaler om partnerskap og karrieresenter med NAV,

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


35

det gjennomføres spesielle tiltak som sommerskole og oppfølging av elever etter

kartleggingsprøver.

I medhold av partnerskapsavtalen mellom fylkeskommunen og NAV Aust-Agder, er det i

perioden 2009-2010 etablert fire karrieresentre. Det første senteret åpnet høsten 2009 i

Risør, så fulgte Grimstad våren 2010 og karrieresenteret i Arendal åpnet i midlertidige

lokaler sommeren 2010. I Setesdal er det i første omgang aktuelt å samarbeide om

karrieresenter med prosjektet Ungdommens Kompetansehus. Dette åpnes høsten 2010. Det

er en utfordring å kunne avsette tilstrekkelige ressurser til karrieresenterarbeid hvis det

blir stor pågang fra publikum. Fra fylkeskommunens side vil arbeidet i sentrene primært

omfatte voksenopplæring og rådgivning/veiledning både angående utdanning og i

samarbeid med NAV angående arbeidsmarkedsmuligheter.

Oppfølgingstjenesten (OT) har en viktig funksjon i forhold til arbeidet med å redusere

frafallet i videregående opplæring, både de som avbryter skoledelen (skolesluttere) og de

som ikke får læreplass eller tilbud som lærekandidat (overgangssluttere). Dette arbeidet

bør videreutvikles og intensiveres. Det er et forsterket behov for å samordne ressursinnsatsen

for å redusere frafall i videregående opplæring.

Opplæring i bedrift

Det har de senere år vært god tilgang på læreplasser. Ved utgangen av 2009 var det 1 130

løpende lærekontrakter i Aust-Agder, mot 700 i 2004. Likevel var det om lag 40 søkere som

ikke hadde fått lære- eller skoleplass per 1.10.2010. Mange av disse hadde stort fravær i

skolen og/eller ikke bestått i ett eller flere fag. Hovedutfordringen er å gi disse søkerne et

tilpasset opplegg i Vg3 i lærefaget. En del av de søkerne som ikke får læreplass etter Vg2

tegner imidlertid kontrakt og går opp til fagprøven på et senere tidspunkt. Men likevel må

en si at det er en hovedutfordring å gi et Vg3-tilbud til de som ikke får læreplass.

I forslag til statsbudsjett for 2011 blir ordningen med ekstraordinært statstilskudd til

lærlinger som er vanskelig å formidle videreført og det legges opp til en modell hvor

fylkeskommunene selv kan finne de best mulige løsninger. Ordningen vil bety mye for å

skaffe læreplasser for elever som ellers ikke ville kunne få det.

Videre legger forslag til statsbudsjett opp til at de statlige midlene til tilskudd til bedrifter

som tar inn lærlinger med særskilte behov økes noe. Dette gjelder primært elever som har

hatt spesialpedagogiske tiltak i skoledelen. I 2010 stoppet ordningen opp midtveis i året på

grunn av budsjettsituasjonen. Fylkestinget vedtok imidlertid i forbindelse med

behandlingen av rapporten for 2. tertial, å kompensere for manglende statlige bevilgninger

for søknader som forventes å bli avslått. Det er problematisk å se at staten bidrar til å ta

ansvar for et forutsigbart og rettferdig system for saksbehandling når det gjelder denne

ordningen.

Andel som har bestått fagprøve har de senere årene variert noe, men stort sett ligget over

landsgjennomsnittet. I 2009 besto hele 91,9 %.

I planperioden blir det en utfordring å holde et høyt antall læreplasser totalt sett fordi en

både har mange elever som vil etterspørre læreplass og mange voksne som tar yrkesfaglig

utdanning. Det er imidlertid noe færre elever som har valgt yrkesfag de par siste årene. I

Kunnskapsløftet er antall Vg2-fag redusert med nærmere 50 % i forhold til Reform94. Det

er en ny og utfordrende situasjon som lærebedriftene skal forholde seg til.

Kunnskapsløftet har ført til økt teoretisering av yrkesopplæringen, men gir likevel mange

muligheter for å lage fleksible gjennomføringsmodeller tilpasset den enkelte elev, med

rom for differensiering i både tempo, nivå og organisering. For å redusere bortvalg/frafall i

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


36

yrkesopplæringen, kan disse mulighetene utnyttes i større grad, for eksempel gjennom mer

veksling mellom skole og bedrift som læringsarena, eller tilbud om opplæringsløp mot en

kompetanse på lavere nivå i et lærefag. Flere elever enn i dag bør veiledes inn i lærekandidatordninger

med mulighet for å lykkes i et planlagt utdanningsløp og få dokumentert

kompetanse innen et fag. I strategien NY GIV, jfr. forslag til statsbudsjett for 2011,

planlegges nye tiltak for å praksisrette teoridelen av yrkesfagutdanningen.

Fra og med 2008 er det iverksatt en omfattende opplæring av instruktører og faglige

ledere i bedriftene og medlemmer av prøvenemndene. Mange opplæringskontor har

arbeidet godt med kompetanseutvikling, men enkelte bransjer har dårlig kursdeltakelse.

Opplæringskontor og lærebedrifter som ikke har tilfredsstillende instruktørkompetanse vil

kunne få problemer med godkjenning for å tegne lærekontrakter etter Kunnskapsløftet.

Aktivt arbeid for å få redusert frafall innenfor yrkesfag, herunder etablere flere fleksible

læringsløp utenom den tradisjonelle 2+2-modellen, vil kreve økte ressurser både i fagopplæringen

og i oppfølgingstjenesten. Det blir nødvendigvis økte kostnader knyttet til

formidling av de aller vanskeligst formidlingsbare lærlingene fordi en ofte må lage

avvikende gjennomføringsmodeller, tilby ekstraordinære tilskudd og etablere særskilte

tilpasninger basert på sakkyndige vurderinger.

Det er et mål i 2011 å fullføre planlagt kompetanseutvikling for aktørene innenfor

opplæring i bedrift, både instruktører i lærebedriftene og prøvenemndsmedlemmer.

Kunnskapsløftet og digital undervisning

Et sentralt virkemiddel innen tilpasset og differensiert opplæring er bruk av digitale

verktøy/ pedagogisk bruk av IKT. Elevene kan i større grad arbeide ut fra evner og

forutsetninger, nivå og tempo gjennom tilrettelagte opplæringsløp ved hjelp av IKT.

Som ledd i Kunnskapsløftet har fylkeskommunen satset på en gradvis innføring av digital

undervisningsmetodikk hvor digitale læringsplattformer i økende grad tas i bruk og hvor en

anskaffer bærbare PCer til elever og lærere. Alle elever får tilbud om bærbar PC gjennom

fylkeskommunen. Digitale verktøy i fullskala i de videregående skoler krever høy

kompetanse i skolene både i forhold til teknisk tilrettelegging, teknisk drift og support, en

velfungerende infrastruktur, samt digitalt kompetente lærere. Det er en utfordring å

utvikle målrettede kompetansetiltak og å dimensjonere teknisk tilrettelegging og infrastruktur

maksimalt, samtidig som tradisjonelle trykte læremidler foretrekkes både av

lærere og elever på noen fagområder.

Utvikling av nye fag og forbedring av eksisterende fag på digitale plattformer gjennom

Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA) bør forsette og det vil 2011 avsettes 20 % av det

statlige tilskuddet til gratis læremidler til dette utviklingsarbeidet i tråd med fylkestingets

vedtak. Dette vil sikre at tilstrekkelig mange nye fag får alternative læringsressurser og at

også små fag, hvor det er problemer med trykte læremidler, blir en del av det digitale

tilbudet.

Spesialundervisning, tilpasset opplæring og tilbud til minoritetsspråklige

Spesialundervisning er hjemlet i opplæringsloven § 5-1 Rett til spesialundervisning hvor det

heter: ”Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det

ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.”

Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen, hjemlet i opplæringsloven.

En skole som skaper en inkluderende skolekultur og som differensierer den

vanlige undervisningen gjennom allmennpedagogiske styrkingstiltak, skal kunne ivareta en

større andel av elevene innenfor tilpasset opplæring. I dette ligger systemrettet

rådgivning.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


37

I visse situasjoner kan imidlertid enkeltvedtak om spesialundervisning være nødvendig for

å oppfylle plikten til å gi tilpasset opplæring. Elever med rett til spesialundervisning har

etter sakkyndig vurdering også rett til inntil to år ekstra i videregående opplæring, dersom

de trenger det for å nå opplæringsmålene. PPT må nå skrive langt flere og mer utfyllende

sakkyndige vurderinger. Dette er ressurskrevende arbeid, og det er en utfordring å få økt

kapasitet til å drive systemrettet arbeid sammen med ledelsen ved den enkelte skole, for å

planlegge en helhetlig organisering av tilpasset opplæring og spesialundervisning.

På landsbasis har bruken av spesialundervisning i grunnskolen steget på alle trinn de siste

årene. Andelen elever som får spesialundervisning er høyere i Aust-Agder enn landsgjennomsnittet.

Det har vært en økning i antall elever som søker om spesialundervisning i

videregående opplæring. Flere har svært store tilretteleggingsbehov, og flere av disse har

fått sakkyndig tilråding om et 4. og 5. år på videregående skole. Det har også vært flere

klager på enkeltvedtak om spesialundervisning, og mange klagere har fått medhold hos

Fylkesmannen, som er klageinstans.

Dette har ført til at kostnadene til spesialundervisning har økt kraftig de senere årene.

Likevel melder rektorene om store utfordringer når det gjelder ressursbehovet innenfor

både spesialundervisning og ordinær tilpasset opplæring.

I NOU 2010:7 Mangfold og mestring, Østbergutvalgets innstilling som nå er ute på høring,

blir det foreslått en rekke tiltak for å gi et best mulig opplæringstilbud til minoritetsspråklige

barn, unge og voksne. Flere av de foreslåtte tiltakene vil imidlertid kreve

betydelige økonomiske ressurser for å kunne gjennomføres.

Elevtall i videregående opplæring og voksne søkere

Antall elever i videregående opplæring vil øke noe i planperioden, spesielt på bakgrunn av

økt innflytting til fylket. Dette gir utfordringer knyttet til flere klasser.

Voksnes rett til videregående opplæring ble fra 1.8. 2008 endret slik at voksne nå har rett

til videregående opplæring fra det året de fyller 25 år, dersom de ikke tidligere har fullført

slik opplæring. Dette har medført økt søkning. Utviklingen på arbeidsmarkedet og økt

innvandring er også forhold som påvirker søkningen. Det er grunn til å anta at antall voksne

søkere til videregående opplæring fortsatt vil øke.

Det er både krevende å organisere og kostbart å drive videregående opplæring spesielt

organisert for voksne på grunn av det omfattende kravet til fleksibilitet og tilpasning, samt

norskspråklige ferdigheter. I tillegg mangler mange av de voksne utdanningssøkerne

kunnskap både om utdanningssystemet og om arbeidsmarkedet, noe som fører til feilvalg

og eventuelt skoleavbrudd. Økt kapasitet til individuell rådgivning og veiledning vil gi

høyere effektivitet og et mer tilfredsstillende resultat for de utdanningssøkende.

Landslinjer innenfor anleggsfagene

Aust-Agder fylkeskommune har et omfattende og kostnadskrevende landslinjetilbud

innenfor anleggsfag. Ut fra fylkeskommunens størrelse er tilbudet i Aust-Agder sannsynligvis

landets mest omfattende med i overkant av 100 elevplasser. Landslinjer er en ordning

hvor staten i prinsippet skal ivareta et økonomisk driftsansvar og ansvar for utstyrsinvesteringer.

Over tid har de statlige bevilgninger verken til drift eller utstyr fulgt pris- og

lønnsvekst. Landslinjetilskuddene er ikke justert siden 1993, bortsett fra en prisjustering i

2008, 2009 og 2010. Forsiktig anslått utgjør den manglende reguleringen mellom 6 og 7

mill. kroner sett i forhold til et samlet kostnadsnivå for dette tilbudet på 17,6 mill. kroner.

Aust-Agder fylkeskommune dekker dermed i dag en langt større andel av kostnadene ved

landslinjene enn forutsatt og også en større andel enn flere andre fylkeskommuner som har

tilsvarende tilbud.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


38

I forslag til statsbudsjett for 2011 bebudes det en omlegging av finansieringsordningen for

landslinjer fra og med 2012. Det blir vurdert å inkludere landslinjeordningen i trekk- og

korreksjonsordningen for statlige og private skoler. Det innebærer at nye landslinjetilbud

blir finansiert gjennom trekk i rammetilskuddet til fylkeskommunene, og at kostnadene i

hovedsak blir fordelt til fylkeskommunene med elever på landslinjene. Det legges opp til at

fylkeskommunene høres i nye retningslinjer. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til

hvordan en best mulig kan møte de økonomiske utfordringene knyttet til fylkeskommunens

landslinjedrift for anleggsfagene.

Regional utviklingsrolle

Videregående opplæring representerer fylkeskommunens mest omfattende tjenestetilbud.

Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør får betydning for planleggingen og

organiseringen av tjenestetilbudet innen utdanningssektoren. De videregående skolene må

i økende grad samarbeide med kommuner og lokalt næringsliv for å møte utfordringene

innen regional utvikling. Selve grunnlaget for regional utvikling er verdiskapning i næringslivet,

som igjen skal bidra til å opprettholde et godt velferdssamfunn. Det er en utfordring

å la skolene bli en lokal arena for samhandling mellom ulike partnere, der både

kompetanse og økonomiske virkemidler samordnes for å skape utvikling. Et desentralisert

videregående skoleverk i fylket er en synlig del av fylkeskommunens regionalutvikling.

4.4.3 Hovedtrekk

Elevutvikling

Innenfor ordinær videregående opplæring for elever i aldersgruppen 16-19 år har en over

tid hatt utfordringer knyttet til effektivisering. Det har bydd på problemer å få til en

tilbudsstruktur som både muliggjør høy grad av innfrielse av elevenes ønsker og best mulig

kostnadseffektivitet. Elevinntaket de siste årene har vist at rundt 90 % av søkerne er

kommet inn på førsteønske om både skole og utdanningsprogram. Tabellen viser

utviklingen i antall klasser, beregnet oppfyllingsgrad, antall elever (eksklusiv delkurselever

og voksne) og antall ledige plasser. Tabellen viser også andel elever inntatt på førsteønske.

Oppfyllingsgraden er hele 94 % og gir en svært god effektivisering.

2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11

Klasser 215 211 214 213,5 221,5 218,5 224 222,5

Oppfyllingsgrad 92 94 93 92 91 90 92 94

Antall elever 3 913 3 998 3 914 3 939 4 015 3 976 4 133 4 200

Antall ledige plasser 354 246 290 322 403 421 368 290

Andel tatt inn på 1. ønske 96 89 89 90 93 90 90 91

Elevers utdanningsvalg

Det har i flere år tidligere vært noenlunde likt antall elever i studieforberedende

utdanningsprogram og i yrkesforberedende utdanningsprogram. Denne tendensen snudde

noe i 2008. En fikk da økt søkning til studieforberedende utdanningsprogram. Denne

tendensen fortsetter i 2010.

Innad på yrkesfaglige utdanningsprogram øker søkningen til medier og kommunikasjon,

helse- og sosialfag, teknikk og industriell produksjon og service og samferdsel, mens det er

redusert søkning til restaurant og matfag. For de andre utdanningsprogrammene er det kun

mindre endringer. Det er svak søkning til naturbruk.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


39

Elever fordelt på

Skoleår

utdanningsprogram 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11

Yrkesforberedende utdanningsprogrammer (tidl. yrkesfag):

Byggfag 248 273 299 168

Tekniske byggfag 41 31 29 12

Trearbeidsfag 23 34 27 10

Bygg- og anleggsteknikk 148 300 291 284 272

Formgivingsfag 269 260 288 178 66 14

Design og håndverksfag 108 143 192 186 200

Elektrofag 173 165 125 115 119 130 124 132

Helse- og sosialfag 425 431 422 421 448 417 429 476

Medier og kommunikasjon 65 85 100 129 167 182 228 236

Naturbruk 47 59 66 70 67 65 61 52

Hotell- og næringsmiddelfag 214 204 153 55

Restaurant- og matfag 77 158 166 125 109

Salg og service 136 147 160 75

Service og samferdsel 117 219 228 243 246

Mekaniske fag 319 306 307 145 44

Teknikk og industriell produksjon (TIP) 175 271 239 289 301

Sum 1 960 1 995 1 976 2 003 2 002 1 924 1 969 2 024

Studieforberedende utdanningsprogrammer (tidl. allmennfag):

Idrettsfag 66 64 50 62 61 66 85 84

Musikk, dans og drama 118 112 96 89 79 83 87 91

Allm., øk. og adm.fag 1 769 1 827 1 792 1 238 733

Studiespesialisering 547 1 088 1 827 1 914 1 920

Alternativ opplæring 52 76 78 81

Sum 1 953 2 003 1 938 1 936 2 013 2 052 2 164 2 176

Sum 3 913 3 998 3 914 3 939 4 015 3 976 4 133 4 200

Ved innføringen av Kunnskapsløftet har det skjedd endringer i de tidligere studieretningene ved

at det er innført utdanningsprogrammer. I tabellen ovenfor er de studieretninger som har endret

navn/er slått sammen satt opp etter hverandre.

Alternativ opplæring lå før innføringen av Kunnskapsløftet i tallene for allm., øk. og adm.fag

IB-linjen (International Baccalaureate) ved Arendal videregående skole er med i tallene for

studiespesialisering.

Fagskoleutdanning

Tekniske fagskole 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11

Antall studenter 66 60 66 54 54 56 81 83

Studenter omregnet til helår 66 60 60 49 44 46 67 71,5

Oppfyllingsgrad 55 % 50 % 50 % 41 % 37 % 38 % 56 % 60 %

Antall studenter til teknisk fagskole gikk ned frem til og med 2004, varierte i perioden

2005 til 2009 og økte igjen fra og med 2009. Økningen skyldes både interesse for denne

utdanningsmuligheten i en tid med uro på arbeidsmarkedet og en særskilt rekrutteringsinnsats.

Sett i forhold til en kapasitet på 120 plasser er imidlertid oppfyllingen fortsatt lav.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


40

Fagskoleutdanning

Helsefag

03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11

Antall elever 25 28 32 0 15 13 51 57

På helsefag har en i perioden 2003 til 2006 stort sett hatt tilbud om utdanning innenfor

psykisk helsevern. Studenttallet har variert noe disse årene. Høsten 2009 økte imidlertid

studenttallet og helsefagdelen har nå både utdanningstilbud innen psykisk helsevern og

eldreomsorg. I tillegg gjennomføres en gruppe innenfor barsel- og barnepleie på vegne av

fagskolen på Gjøvik. Det er usikkerhet knyttet til finansieringsordningen for fagskoleutdanning

i helsefag. Fylkeskommunen er også forpliktet til å yte økonomisk tilskudd til

studenter fra Aust-Agder ved private helsefagskoler. En har per i dag 12 studenter på

denne ordningen. Det forventes at Helsedirektoratet mer presist avklarer fylkeskommunens

ansvar for gjestestudenter.

Elevutveksling

Aust-Agder fylkeskommune har flere elever i andre fylker enn andre fylker har elever i

Aust-Agder. Den mest omfattende elevutvekslingen har en med Vest-Agder. Netto

elevutveksling var lav i perioden 2003 til 2005, økte mye i 2005 og en hadde høyest

elevutveksling i skoleåret 2008/09. Aust-Agder har ikke økt tallet på elever i andre fylker,

men andre fylker – i hovedsak Vest-Agder – har langt færre elever i Aust-Agder enn

tidligere. Reduksjonen er på 40 % i løpet av noen få år. For skoleåret 2010/11 er netto

elevutveksling redusert kraftig og ligger igjen på et akseptabelt nivå. Det ble ved inntaket

til inneværende skoleår bevisst fokusert på elevutvekslingsforholdet og det er Aust-Agder

fylkeskommune som har redusert antall elevplasser i andre fylker.

2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11*

Elever i andre fylker 167 170 188 167 174 176 166 130

Elever fra andre fylker 95 101 85 80 80 60 61 66

Netto elevutveksling 72 69 103 87 94 116 105 64

* tallene for skoleåret 2010/11 er et anslag pr. 1.10.2010

I tabellen over er ikke elever ved VKII/Vg3 gull- og sølvarbeid, landslinjetilbud og fagskole

med.

Lærekontrakter – fag-/svenneprøver

Antall inngåtte lærekontrakter har økt betydelig fra og med 2004. En antar imidlertid at

inngåtte lærekontrakter vil stabilisere seg på rundt 500 kontrakter per år i årene fremover.

Det er mange usikkerhetsmomenter til et slikt anslag da elevers utdanningsvalg vil variere

over tid og at arbeidsmarkedets svingninger direkte og indirekte påvirker oppslutning rundt

valg av yrkesutdanning. Antall fag- og svenneprøver sank noe i begynnelsen av perioden,

men økte markert fra 2006. Et realistisk anslag vil her kunne være rundt 600-650 prøver

per år fremover, men er beheftet med noe usikkerhet. I tallene fra 2008 og 2009 har en

også tatt med lærlinger fra Aust-Agder som har avlagt prøve i andre fylker.

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010*

Inngåtte kontrakter 395 463 468 513 535 540 515 515

Fag- og svenneprøver 553 554 490 553 523 611 650 650

* Tallene for 2010 er anslag pr. 1.10.2010

Opplæring i bedrift

De siste årene har det vært noe bedre muligheter for å skaffe læreplass til elever med

opplæringsrett som har fullført skoledelen av yrkesfagutdanningen, og er kvalifisert for

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


41

opplæring i bedrift. Opplæringsplasser i bedrift for kandidater som ikke har opplæringsmål

om fag-/svennebrev, dvs. lærekandidatene, er imidlertid både vanskelig og ressurskrevende

å fremskaffe. Det kreves tett samarbeid mellom skole, bedrift og fylkeskommunen

for at slike opplæringsløp skal fungere best mulig. Utplassering i bedrift kan

være aktuelt for å øke mulighetene for formidling til læreplass. Opplæringskontorene

spiller en sentral rolle i forhold til utviklingen av fagopplæringen. Det er av stor betydning

at fylkeskommunen har et godt samarbeid med de bransjevise opplæringskontorene som

har medlemsbedrifter i Aust-Agder. En vurderte høsten 2008 at finanskrisen ville svekke

mulighetene for å skaffe læreplasser, men dette har ikke slått til i det omfang en fryktet.

Det er selvsagt noe vanskeligere enn tidligere å skaffe læreplasser i noen bransjer. For å

redusere frafallet kreves det en tett oppfølging og god tilrettelegging for elever som ikke

får læreplass. Ekstraordinære statlige tilskuddsmidler fra og med 2009 har imidlertid

muliggjort en økt formidling av lærlinger som ellers ikke ville fått læreplass.

Spesialundervisning og særskilt tilrettelagt opplæring

I tråd med sentrale føringer, har man gradvis endret organiseringen av spesialundervisning

og tilrettelegging fra en sterk satsing på særskilte opplæringstilbud i mindre grupper til

tilpasset opplæring innenfor ordinære grupper. Alle videregående skoler gir derfor opplæring

til elever som har rett til spesialundervisning. I tråd med Kunnskapsløftet vil fylkeskommunen

i planperioden arbeide med å forbedre mulighetene for tilpasset opplæring i

den ordinære undervisningsdelen, med sikte på at antall elever som får enkeltvedtak om

spesialundervisning reduseres mest mulig.

Det vil likevel fortsatt være slik at en del elever ikke kan få tilfredsstillende utbytte av

opplæringen i ordinære klasser. Noen får derfor all opplæring i mindre grupper. Det er

spesielt ved Møglestu, Strømsbu og Tvedestrand videregående skoler at en har etablert

spesielle utdanningstilbud gjennom en særskilt organisering i mindre grupper. Ved inntak

til skoleåret 2010/11 gjennomføres lovpålegget om at alle elever skal tas inn på ett av de

12 utdanningsprogrammene. Elever med stort tilretteleggingsbehov, tidligere ”alternativ

opplæring”, er nå tatt inn til studiespesialisering med hverdagslivstrening. Elevtallet

innenfor denne gruppen har høsten 2010 økt med 16 elever ved de fylkeskommunale

videregående skolene. Kjøp av plasser ved Langemyr skole er redusert fra 9 til 5. Netto

økning er derfor 12 elever. Økningen skyldes i hovedsak at flere har fått et 4. år på

videregående skole.

På bakgrunn av opplysninger fra grunnskolene i Aust-Agder må en regne med at omfanget

av elever i disse tilbudene fortsatt vil øke noe. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til

hvor mange av elevene med størst tilretteleggingsbehov som etter sakkyndig vurdering vil

få rett til 4., eventuelt 5., år i videregående opplæring. Hvis dette antallet øker, kan

ressursbehovet innenfor spesialundervisning komme til å øke kraftig.

Det er en stor utfordring å gi et godt opplæringstilbud til minoritetsspråklige elever som

har mangelfulle norskkunnskaper ved inntak til videregående opplæring. Et nytt tiltak

høsten 2010 er en klasse Vg1 helse- og sosialfag over to år ved Strømsbu vgs. Her skal det

første året legges størst vekt på å arbeide med grunnleggende ferdigheter, spesielt i norsk

og engelsk, med sikte på at elevene andre året kan gå inn ordinære yrkesfaggrupper.

Samtidig må det arbeides med å utvikle kvaliteten i opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

elever i ordinære klasser på de øvrige videregående skolene.

Pedagogiske støttefunksjoner – rådgivning, PPT og OT

En omfattende satsing på rådgivning i videregående skole er et sentralt element i fylkeskommunens

satsing på tiltak mot frafall. I tillegg understrekes viktigheten av et godt

rådgiversamarbeid mellom grunnskole og videregående skole. Fylkeskommunen har et

særlig ansvar for at rådgivere i grunnskolen har en tilstrekkelig kompetanse om videre-

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


42

gående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune administrerer felles rådgiversamlinger i hele

grunnopplæringen i Aust-Agder, utvikler faglige kursprogrammer og koordinerer høgskoleutdanning

i rådgivning og karriereveiledning for hele grunnopplæringen.

PPT har hatt en økning i saksmengden, stor gjennomtrekk og mange permisjoner. Dette har

ført til at det systemrettede rådgivningsarbeidet overfor skolene ikke har hatt det ønskede

omfang.

OT har en viktig rolle i arbeidet mot frafall. Tjenesten har ikke klart å gi lærlinger og

lærekandidater den ønskede oppfølgingen og burde ideelt sett styrkes både i kapasitet og

tiltak.

Kunnskapsløftet – digitale læremidler og bærbare PCer til elever

Med bakgrunn i fylkestingets vedtak i sak 3/2007, fylkesutvalgets vedtak i sak 74/2007,

samt vedtak i fylkestingssak 40/2008 om krav om kjøp av bærbar PC gjennom fylkeskommunens

innkjøpsordning, er den gradvise innføringen av bærbare elevPCer nå gjennomført.

Fra høsten 2010 benytter alle elever på Vg1 og Vg2 bærbare PCer i læringsarbeidet.

I tillegg vil et stort antall elever på Vg3 bruke dette verktøyet. Fylkeskommunale

videregående skoler bruker systemet Fronter som digital læringsplattform og både elever

og lærere gir gode tilbakemeldinger på systemet. Skolene bruker digitale læringsressurser

både fra Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA) og andre leverandører. Primært brukes

digitale læringsressurser som supplement til trykte bøker.

Karriereveiledning – partnerskap fylkeskommunen og NAV

Hovedmålgruppen for karrieresentrene er voksne utdannings- og eller arbeidssøkende.

Innholdsmessig vil karrieresentrene tilby:

• karrieresamtaler både individuelt og i gruppe,

• informasjon om utdanningstilbud og yrkesvalg og bestemmelser/regler her,

• avklaring om opplæringsrett og individbasert veiledning og rådgivning,

• realkompetansevurderinger og yrkesprøving,

• interesse- og ferdighetstester,

• bistand til utfylling av søknader,

• arrangement av karrieredager med bistand fra skolerådgivere, opplæringskontor,

bransjeorganisasjoner og enkeltbedringer,

• læringsarena for skolerådgivere og rådgivere i NAV.

Aust-Agder fylkeskommune mottar øremerkede statlige midler til partnerskapssamarbeidet

med NAV. Midlene vil dekke utgifter til lokaliteter, infrastruktur og noe faglige ressurser.

Voksenopplæring

Befolkningen i Aust-Agder har et utdanningsnivå tilsvarende landsgjennomsnittet, hvis Oslo

(hvor andelen med høyere utdanning er svært høy) holdes utenom. Voksenopplæringen og

kursvirksomheten gir voksne mennesker nye sjanser, bidrar til å øke utdanningsnivået i

fylket og gir arbeids- og næringsliv etterspurt kompetanse. Informasjon om voksenopplæring

skjer gjennom brosjyrer som distribueres til alle offentlige instanser, inkludert

bibliotekene, og gjennom store avisannonser. I tillegg legges det ut særskilt informasjon

gjennom NAV.

Karriereveiledning for voksne minoritetsspråklige representerer en særskilt utfordring.

Mange har lite kjennskap til norsk utdanningssystem og arbeidsliv og kan ha urealistiske

utdanningsmål. Svake norskkunnskaper vil forsterke problemet. Fylkeskommunen har

imidlertid startet opp med spesiell toårig opplæring i norsk og engelsk for minoritetsspråklige

voksne som søker studieforberedende utdanning. Behovet her er økende.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


43

Innenfor voksenopplæring er det viktig å få fram en fleksibel tilbudsstruktur med ulike

alternativer når det gjelder komprimerte løp, deltidsstudier og modulbasert opplæring.

Voksne søkere har et stort behov for veiledning og rådgivning både angående valg av

utdanning og selve gjennomføringen av en ønsket opplæring. Her er det relativt mange

som har urealistiske utdanningsønsker eller utdanningsønsker som korresponderer dårlig

med arbeidsmarkedets behov. Det er et sentralt mål å bidra til at de voksne gjennom ny

kompetanse får muligheter til raskt å kunne komme i arbeid.

Realkompetansevurdering i yrkesfag og yrkesrettet allmennfag gjennomføres ved tre

servicesentre lagt til Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler. Realkompetansevurdering

i studiekompetansefagene blir gjennomført ved Dahlske videregående skole.

Veiledning blir imidlertid gitt ved servicesentrene og ved Arendal videregående skole.

Antall voksne søkere til videregående opplæring økte sterkt frem til 2004, men avtok i

2005 og med ytterligere reduksjon i 2007. I 2008 økte imidlertid søkertallet igjen, og

økningen forsterket seg i 2009 og 2010. Mange deltar kun på moduler, og ikke fulle

opplæringsløp. Søkertallsutviklingen til voksenopplæring har vært:

Voksenopplæring 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Antall søkere 338 396 300 314 272 296 360 422

Andre utdanningsformål

SMI-skolen har ansvaret for å gi grunnskoleundervisning til beboere i sosiale og medisinske

institusjoner, inkludert privat barnevern. I samarbeid med den enkelte institusjon skal SMIskolen

tilrettelegge et tilpasset, trygt og strukturert læringsmiljø, som gir elevene

mestringsopplevelse og motivasjon til å kunne utnytte sine evner og ressurser ut i fra

individuelle forutsetninger. Tilbudet gis enten som kjøp av tjenester i normalskolen,

fulltidstilbud ved en av institusjonsskolene, kombinasjon av disse eller som hjemmeundervisning

ved en av institusjonene. Aktiviteten er knyttet til Sørlandets sykehus HF Arendal

og det regionale barnevernet. En lovendring i 2006 innebærer at SMI-skolen har fått ansvar

for langt flere elever enn tidligere. Dette innebærer at en også får ansvar for elever fra

andre fylker når disse er på godkjente institusjoner i Aust-Agder.

Fylkeskommunen har også ansvar for fengselsundervisning. Det gis statstilskudd til denne

undervisningen, og opplæringen gjennomføres innenfor disse rammene. Det er Blakstad

videregående skole som har ansvaret for undervisningen ved Arendal fengsel i Arendal.

Fengselsundervisningen ved Arendal fengsel avdeling Evje gis av Setesdal vidaregåande

skule.

4.4.4 Tiltak/endringer

Dimensjonering av utdanningstilbudet

En vesentlig del av Kunnskapsløftet er tilbudsstrukturen i videregående opplæring.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 bygger på fastsatt tilbudsstruktur. På denne

bakgrunn foreslås en dimensjonering av opplæringstilbudet på basis av:

• antall elever i de aktuelle aldersgrupper,

• elevenes valg av utdanningsprogram høsten 2009 og 2010,

• elevenes valg av Vg2-tilbud høsten 2010 og antatte valg av Vg2-tilbud høsten 2011,

• tilgjengelighet på læreplasser i de ulike bransjer/bedrifter,

• de enkelte skolers undervisningskapasitet knyttet til skolebygg og utstyr,

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


44

• samarbeid med andre fylkeskommuner og gjesteelevsutveksling,

• forhold knyttet til skolevei, avstander og kommunikasjonsforhold.

En gjør oppmerksom på at tilgjengelige læreplasser i ulike bransjer er svært vanskelig å

vurdere. Noen bransjer er mye mer ømfintlig for svingninger i konjunkturer enn andre.

Elevtallet utvikler seg slik i årene fremover:

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Midtregionen 1 894 1 866 1 827 1 823 1 828 1 826 1 812 1 775 1 765 1 711

Vestregionen 1 464 1 466 1 499 1 503 1 483 1 458 1 446 1 449 1 433 1 359

Østregionen 832 736 766 771 834 817 808 802 767 676

Setesdalsreg. 343 337 329 347 356 364 361 337 321 292

Sum 4 533 4 405 4 421 4 444 4 501 4 465 4 427 4 363 4 286 4 038

Tabellen ovenfor viser tallet på avgangselever fra grunnskolen. Ved dimensjonering av

tilbudet i videregående opplæring i økonomiplanperioden har en lagt disse tallene til

grunn. En gjør oppmerksom på at elevtallet i fylkeskommunens videregående skoler er

lavere enn antallet avgangselever fra grunnskolen. Dette skyldes bl.a. at en del elever tar

utdanning utenfor fylket, primært Vest-Agder. Det bemerkes også at antatt mobilitet (innog

utflytting) ikke er tatt med her. Befolkningsstatistikk for 2009 og så langt i 2010 tyder

på en økt innflytting av personer i videregående skoles alder.

Elevtallet vil fra 2010 til 2013 øke med nærmere 100. I tillegg kommer en økning i antall

innflyttere i videregående skoles alder. Dette vil antatt kunne ha en økning i antall klasser

med seks til åtte, beroende på hvordan fordelingen mellom søkere til studiespesialiserende

program og yrkesfaglige program blir. Fra og med 2014 synker elevtallet merkbart i alle

regioner.

IB-linjen ved Arendal videregående skole

Det er høsten 2010 konstatert at IB-linjen ved Arendal videregående skole har reelle

kostnader betydelig utover det som tidligere er lagt til grunn og fylkesrådmannen har på

bakgrunn av budsjettsituasjonen i økonomiplanperioden, vurdert om det var grunnlag for å

foreslå videre drift av dette utdanningstilbudet. Tilbudet har ikke hatt full oppfylling og

hvert år er det flere elever som søker seg over til ordinært Vg2 og Vg3 tilbud. Til tross for

dette mener fylkesrådmannen at tilbudet fyller en funksjon som betyr mye for de elever

som deltar og er en naturlig videreføring av muligheter for elever som går i internasjonal

grunnskole. Fylkesrådmannen tilrår på bakgrunn av dette at Arendal videregående skole

budsjettstyrkes slik at kostnadene for drift av IB-linjen dekkes. Dette innebærer at

budsjettet styrkes med 905 000 kroner i 2011. Det forutsettes at Arendal videregående

skole har full oppfylling på linjen. Fylkesrådmannen vil følge opp dette.

De samlede merkostnader for IB-linjen (Vg2 og Vg3) er 1,6 mill. kroner sammenlignet med

ordinære klasser.

Flytting av utdanningsprogrammet Service og samferdsel

Fylkesrådmannen foreslår at utdanningsprogrammet Service og samferdsel flyttes fra

Arendal videregående skole til Blakstad videregående skole i 2012. Bakgrunnen for

forslaget er å påvirke elevmiljøet positivt med øke andelen jenter ved Blakstad. Tiltaket er

anslått å koste rundt 500 000 kroner og fylkesrådmannen tilrår at beløpet blir innarbeidet i

2012.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


45

Tilbudet om dans ved Dahlske vgs (nytt)

Ved behandling av økonomiplan 2010– 2013 og budsjett 2010 vedtok fylkestinget følgende:

”Det arbeides videre med en sak om etablering av et dansetilbud ved Dahlske vgs fra

høsten 2011. I dette arbeidet må man også involvere Tvedestrand vgs, for å se på

mulighetene for en koordinering med dansetilbudet der.”

Etablering av et dansetilbud ved Dahlske videregående skole kan gjøres etter tre ulike

alternativer. Disse er kort beskrevet i det følgende.

1. Innenfor utdanningsprogrammet for musikk, dans, drama.

Tilbudet kan gis enten som en hel eller en halv klasse. Etableres det en hel klasse

vil skolen ha to klasser og det kan tilbys foreksempel 30 plasser musikk, 15 plasser

drama og 15 plasser dans. Kostnadene ved å utvide tilbudet innen musikk, dans,

drama på denne måten vil fullt utbygd være 8,6 mill. kroner per år. Beregningene

er gjort sammen med skolen og en har gjort konkrete vurderinger av hva som er

minstetimetall hvert enkelt år ved å se den ressurstildelingen skolen i dag har til en

klasse sammen med timebehovet ved ytterligere en klasse.

Ved utvidelse med en klasse musikk, dans, drama vil en kunne redusere med en

klasse studiespesialisering, noe som vil gi en innsparing på 4,0 mill. kroner over tre

år. Merkostnadene ved musikk, dans, drama sammenlignet med studiespesialisering

blir da på 4,6 mill. kroner.

2. I kombinasjon med studiespesialisering

Det er mulig å kombinere dans med utdanningsprogrammet for studiespesialisering

for eksempel ved å kombinere en av de eksisterende klassene slik at 15 elever tar

studiespesialisering og 15 elever tar dans innenfor utdanningsprogrammet for

musikk, dans, drama. Elevene kan da gå sammen i noen av fellesfagene. Tilleggskostnadene

for en slik kombinasjon vil være 2,0 mill. kroner per år ved fullt utbygd

tilbud.

Alternativt kan en tilby ti plasser dans og 20 plasser studiespesialisering i en av de

eksisterende klassene innen utdanningsprogrammet studiespesialisering. Elevene vil

også her gå sammen i noen av fellesfagene. Tilleggskostnadene ved dette vil være

1,7 mill. kroner per år ved fullt utbygd tilbud.

3. Dans – fem timer per uke

Dans kan tilbys som et femtimers fag på samme måte som en gjør med fotball og

håndball ved Arendal videregående skole. Dette er også i samsvar med den

omleggingen av dansetilbudet ved Tvedestrand videregående skole som en har gjort

fra høsten 2010, jf. vedtak i økonomiplan 2010-2013. Tilleggskostnadene ved dette

vil være i underkant av 0,5 mill. kroner ved fullt utbygd tilbud.

Fylkesrådmannen har i møte med Tvedestrand videregående skole vurdert mulige

konsekvenser hvis det også etableres et tilbud om dans ved Dahlske videregående skole. En

er kommet til at en ikke kan se bort fra at det kan påvirke søkningen til Tvedestrand

videregående skole negativt, spesielt for elever som prioriterer dans høyt og som muligens

vil søke til et miljø med stort innslag av estetiske fag slik som utdanningsprogrammet

musikk, dans og drama ved Dahlske videregående skole. Trolig vil ikke dette gjelde de

fleste elevene som normalt velger dans ved Tvedestrand videregående skole, og som også

er fra østregionen, men søkermassen kan da bli for liten til å igangsette en klasse. En har i

tillegg vurdert mulige koordineringseffekter, for eksempel ved bruk av felles lærekrefter,

men kommet til at det neppe vil være muligheter her. Tvedestrand videregående skole har

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


46

et langvarig etablert samarbeid med DDD dansestudio og Baardar i Tvedestrand og bruker i

tillegg lærekrefter fra Oslo som supplement.

Med de økonomiske utfordringene en står overfor i kommende økonomiplanperiode kan

ikke fylkesrådmannen foreslå å utvide tilbudet ved Dahlske videregående skole med dans.

Fylkesrådmannen mener med dette å ha besvart spørsmålene i fylkestingets vedtak ved

forrige økonomiplanbehandling.

Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å opprette ti plasser dans

ved Dahlske videregående skole. Det er innarbeidet 65 000 kroner i 2011, 465 000 kroner i

2012, 1 210 000 kroner i 2013 og 1 650 000 kroner i 2014. En utvidelse av tilbud om dans

ved Dahlske videregående skole til 15 plasser vil bli vurdert dersom økonomi og antall

søkere tilsier det.

Opplæring i bedrift – fagopplæring

Fylkesrådmannen har som et anslag beregnet at antallet nye lærekontrakter i 2010 blir

515, det samme som i 2009. Beregninger med bakgrunn i elevtall og markedssituasjonen er

grunnlaget for anslaget. Når det gjelder antall fag- og svenneprøver legges til grunn det

antall lærlinger som synes å kunne avlegge prøve i 2010 og foreslår samme tall som 2009,

altså 650 prøver. Her er tatt med antall fra Aust-Agder som avlegger prøve i andre fylker

og andre fylkers lærlinger som avlegger prøve i Aust-Agder. En understreker imidlertid at

det er usikkerhet knyttet til plantallene.

Etter fylkesrådmannens oppfatning er det samlet sett grunnlag for å fastsette tilskuddet til

lærebedrifter for 2011 på omtrent samme nivå som 2010, dog med en liten reduksjon.

Samme budsjettnivå fremskrives i perioden. Fylkesrådmannen understreker at det er stor

usikkerhet knyttet til beregning av budsjettnivå på tilskudd til lærebedrifter.

Teknisk fagskole og helsefagskole

Statstilskudd til drift av teknisk fagskole er nå lagt inn i rammetilskuddet, mens helsefagskolen

fortsatt er finansiert med øremerkede midler. Det knytter seg usikkerhet til fremtidig

finansiering av sistnevnte. Den manglende forutsigbarheten gjør at det er vanskelig å

anslå grunnlaget for helsefagskoletilbud. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette når

statstilskuddsordningen blir mer klarlagt. En ny klasse i eldreomsorg med vekt på demens

med oppstart høsten 2011 gir økte utgifter med 283 000 kroner i 2011. For resten av planperioden

har en lagt til grunn at aktiviteten dekkes innenfor rammen av statstilskuddene.

Ny stilling til frafallsforebyggende arbeid

Oppmerksomheten rundt frafall i videregående opplæring bør særlig settes inn på den

gruppen elever som etter endt Vg2 i yrkesfaglig utdanningsprogram i skole, ikke søker

læreplass eller ikke får læreplass. Oppfølgingstjenesten, i samarbeid med skoler, fagopplæringen,

opplæringskontorene, NAV og enkeltbedrifter, vil være den viktigste samarbeidsarena

for å imøtekomme denne utfordringen. Fylkesrådmannen foreslår at det opprettes

en rådgiverstilling fra 2012 som primært skal arbeide med frafallsforebyggende oppfølging

og tiltak. Dette tiltaket ble også prioritert i utredningen ”Kvalitet i opplæringen” som ble

vedtatt av fylkestinget i desember 2009 og i vedtatt økonomiplan for 2010-2013.

Tettere oppfølging/NY GIV

Aust-Agder fylkeskommune gjennomførte forsøk med sommerskole i 2009 og 2010. Mange

elever sliter med å oppnå resultater spesielt i realfag og undersøkelser tilsa at matematikk

på Vg1 er det mest optimale faget som sommerskoletilbud. Resultatene fra forsøkene var

meget gode. Forslag til statsbudsjett for 2011 inneholder øremerkede midler til et nytt og

omfattende frafallsprosjekt under navnet NY GIV. Herunder midler til tettere oppfølging av

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


47

elever i videregående opplæring, spesielt Vg1-elever. Tiltak i denne forbindelse kan være

sommerskole, ekstraundervisning etter kartleggingsprøver, ulike spesielle eksamensforberedende

kurs, spesielle program i grunnleggende ferdigheter osv.

Aust-Agder fylkeskommune mottok på slutten av 2009 midler til dette prosjektet og har

iverksatt omfattende tiltak som for eksempel sommerskole. En egen prosjektleder utvikler

nye tiltak under dette konseptet høsten 2010 og videre utover i prosjektperioden.

Det øremerkede tilskuddet til prosjekt tettere oppfølging forventes å ligge på ca. 1,2 mill.

kroner for 2011. Fylkesrådmannen tilrår at midlene under prosjekt tettere oppfølging

nyttes effektivt til ulike tiltak for å redusere frafall, herunder sommerskolen. Det vil etter

fylkesrådmannens oppfatning ikke være behov for å avsette ekstra midler over fylkeskommunens

budsjett til sommerskole i 2011. Prosjekt tettere oppfølging vil ha fokus på

elever som er i videregående skole.

NY GIV omfatter i tillegg en rekke nye initiativ så som forsterket samarbeid med kommuner

(grunnskolen), kompetansetiltak for yrkesfaglærere, mer praksisrettet teoriundervisning og

et forsterket samarbeid med NAV. Fylkesrådmannen kommer tilbake med sak om NY GIV

satsingen når fordeling og styringssignaler for de statlige prosjektmidlene er klare.

Utstyr

Det er så langt innenfor dimensjonering av tilbudet i videregående opplæring ikke grunnlag

for å foreslå store endringer i tilbudsstrukturen. Selv om det erkjennes et etterslep i

investeringer i nytt undervisningsutstyr, synes budsjettsituasjonen ikke å gi rom for økning

på dette område. Lite endringer i utdanningstilbudet kan redusere behovet for større utstyrsinvesteringer

og fylkesrådmannen foreslår at budsjettet til utstyr i 2011 reduseres fra

3 til 2 mill. kroner. For resten av perioden settes utstyrsbudsjettet til 3 mill. kroner per år.

Førerkortopplæring

I 2009 og 2010 bevilget fylkestinget 125 000 kroner til forsøk med førerkortopplæring ved

tre videregående skoler. Høsten 2010 ble Aust-Agder fylkeskommune invitert til å søke

Kommunal- og regionaldepartementet om midler til forsøk med føreropplæring ved

distriktsskoler. Søknaden er innvilget med 200 000 kroner. Videreutvikling av denne forsøksvirksomheten

i 2011 forutsettes gjennomført innenfor rammen av de statlige prosjektmidlene.

Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 100 000 kroner til

førerkortopplæring ved Tvedestrand videregående skole. Prøveprosjekt er i gang i

Tvedestrand/Åmli og Setesdal. Det er opprettet en statlig ordning som gjelder skoler

innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Den delen av prøveprosjektet som faller

utenfor den statlige ordningen finansieres med midler fra fylkeskommunen i 2011.

Styrking rusforebyggende tiltak i de videregående skolene

Fylkesrådmannen tilrår at prosjektet knyttet til helsetilbudet til elever i videregående

skole fortsetter i samme omfang som dagens tiltak på Strømsbu og Blakstad videregående

skoler. Tiltaket etableres som permanent tiltak fra 1.7.2011. Det innebærer en styrking av

budsjettet med 600 000 kroner i 2011 og 1,2 mill. kroner per år i resten av planperioden.

Etter fylkesrådmannens oppfatning bør det vurderes hvorvidt tiltaket kan utvide sin

målgruppe til å omfatte både Dahlske, Møglestu, Setesdal og Arendal videregående skoler.

Skolene i østregion vil måtte dekkes av den allerede opprettede stillingsressurs på 30 % ved

Tvedestrand videregående skole.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


48

Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 350 000 kroner

per år til styrking av rus- og psykiatriforebyggende tiltak i videregående skole. Videre ble

det vedtatt at tiltakene særlig må ha fokus på vestregionen og Setesdal.

Nytt skoleadministrativt system

Fylkeskommunene har tatt initiativ til å kartlegge mulighetene for anskaffelse av et nytt

skoleadministrativt system til samtlige offentlige videregående skoler i landet. Det har

vært foretatt en mulighetsstudie som er klar i sin anbefaling og det blir i begynnelsen av

2011 iverksatt et forprosjekt som vil kreve en kostnadsandel på maksimalt 180 000 kroner.

Dette blir en engangskostnad for 2011. Selve hovedanskaffelsen kommer senere i planperioden

og den er foreløpig ikke estimert. Årsaken til behov for ny anskaffelse er at

dagens skoleadministrative systemer er foreldet og vil fases ut de neste årene.

Sam Eyde videregående skole

Sam Eyde videregående skole åpner i august 2012 og det innebærer endringer i driftsmessige

forhold sammenlignet med dagens Strømsbu videregående skole. Fylkesrådmannen

har anslått en innsparing av de samlede driftskostnader i 2012 til 1 745 000 kroner. Helårseffekten

av dette blir i overkant av 4 mill. kroner.

På den annen side blir det økte utgifter til leie av lokaler/idrettshall. Netto økte utgifter

sammenlignet med dagens leieomfang er beregnet til 1,4 mill. kroner i 2012. Helårseffekten

av dette blir nærmere 3,4 mill. kroner.

Det arbeides med å utvikle et mest mulig kostnadseffektivt transportopplegg for elevene

ved Sam Eyde videregående skole fra høsten 2012. Skolen er dimensjonert for 1 100 elever.

Det må påregnes økte kostnader til skoleskyss. Det er foreløpig lagt til grunn en kostnadsøkning

på 750 000 kroner for 2012 og at kostnadene vil øke til 1,5 mill. kroner for resten av

planperioden. Endelige kostnader vil bli beregnet når en har kommet frem til et best mulig

samlet transportopplegg.

Energieffektivisering

Det har de siste årene vært gjennomført investeringer ved flere av de videregående

skolene med tanke på redusert energibruk. Som følge av dette er reduserte strømutgifter

beregnet til 730 000 kroner i 2011 og 850 000 kroner resten av årene i planperioden.

Reduksjonen er innarbeidet ved Arendal, Dahlske, Møglestu, Risør og Setesdal videregående

skoler.

Veksthuset

Blakstad videregående skole etablerte for noen år siden et frafallsforebyggende tiltak for

elever som hadde behov for en opplæringsarena utenfor skolen. I samarbeid med lokalt

næringsliv ble prosjekt Veksthuset etablert med en kapasitet på 10–12 elever. Dette er

elever som ellers ikke ville kunne nyttiggjøre seg en utdanningsmulighet. Tiltaket har hatt

stor positiv betydning. Fylkesrådmannen ser at dette er et viktig frafallstiltak og tilrår at

dette innarbeides i økonomiplanen med 250 000 kroner.

ElevPCer

Ordningen med elevPCer har siden den ble innført i stor grad vært finansiert ved bruk av

konsesjonskraftinntekter. I økonomiplanen 2010-2013 la en til grunn at den årlige bruk av

konsesjonskraftinntekter skulle reduseres med 0,9 mill. kroner i 2011 og ytterligere 1,0

mill. kroner resten av årene i planperioden. Den økonomiske situasjon i kommende

økonomiplanperiode er så vanskelig at fylkesrådmannen legger opp til at finansieringen

videreføres på samme nivå som i 2010 med 4,0 mill. kroner per år.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


49

Leie av idrettshall Blakstad videregående skole

En er i ferd med å inngå leieavtale med Froland kommune om leie av Frolandshallen til

kroppsøving for elever ved Blakstad videregående skole. I tillegg til leiekostnadene vil en

også ha kostnader til transport av elevene til og fra hallen. Fylkesutvalget behandlet saken

i sak 156/2010. De samlede utgiftene foreslås innarbeidet med 1 040 000 kroner i 2011 og

1,2 mill. kroner resten av årene i planperioden.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Utdanning


50

4.5 Tannhelse

4.5.1 Mål

Fylkeskommunen har driftsansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Denne virksomheten

reguleres etter ”Lov om tannhelsetjenesten”. Av § 1-3 fremgår det at tjenesten skal

organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen, samt gi et regelmessig og

oppsøkende tilbud til følgende grupper:

• barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år,

• psykisk utviklingshemmede,

• grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleien,

• ungdom fra 18 år til og med det året de fyller 20 år,

• rusmisbrukere under kommunal omsorg og andre det er fattet vedtak om i godkjent

plan.

I tannhelseplan for Aust-Agder 2010-2014 er det et overordnet mål å fremme tilgjengelighet,

kompetanse og sosial utjevning.

For å oppnå dette settes følgende delmål:

• Tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper med høy

faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og

forebyggende arbeid.

• Det skal legges vekt på å fremme de ansattes engasjement og sikre kompetanseutviklingen,

for å få et best mulig tjenestetilbud.

• Tannhelsetjenesten skal ha som siktemål å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom

å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen.

• Tannhelsetjenesten skal integreres i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid

med relevante samarbeidspartnere.

• Det gis tilbud til voksne betalende pasienter der det er kapasitetsmessig mulig.

4.5.2 Utfordringer

Det er fortsatt vanskelig å skaffe kvalifiserte søkere til ledige stillinger i innlandskommunene.

Rekrutteringssituasjonen preges av konkurranse både i forhold til andre fylker

og mellom offentlig og privat sektor. De fleste kandidatene uttrykker ønske om å arbeide i

større faglige og sosiale fellesskap.

Regnskapstallene for 2009 viste et merforbruk på 2,76 mill. kroner. Merforbruket hadde i

første rekke sammenheng med akkumulert underskudd fra tidligere år og lavere salgsinntekter

enn forventet. Den høye andelen av nyutdannede tannleger har ført til noe

lavere produktivitet enn forutsatt.

Tannhelsetjenesten har etablert og iverksatt en rekke innsparingstiltak. Det er fortsatt

potensial for ytterligere innsparing ved omlegging av rutinene for kjøp av tanntekniske

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Tannhelse


51

tjenester ved at større andel av de tanntekniske arbeidene utføres i lavkostland. Det

forutsettes at kvalitetsnivået ikke reduseres. I tillegg er utstyrsinnkjøp begrenset til det

høyst nødvendige, og rutinene for innkjøp av forbruksmateriell er endret.

Det er etablert et enkelt rapporteringssystem som synliggjør produksjon og kostnadseffektivitet

på de enkelte tannklinikkene.

Regnskapsutviklingen i 2010 indikerer at en også dette året vil få et merforbruk.

4.5.3 Hovedtrekk

Tannhelseplanen har aktivitetsmål både for andelen av ferdigbehandlede pasienter og

pasienter under tilsyn. For de yngste, 0-2 åringene, settes det ikke aktivitetsmål. I denne

gruppen kalles det ikke inn til kontroll og behandling, men de er under tilsyn og kan få

tjenester ved behov. Når det gjelder eldre og uføre i institusjoner, settes det heller ikke

mål for ferdigbehandlede. Hele gruppen skal være under tilsyn, og institusjonene skal ha

besøk to ganger per år.

Utvalgte mål fra tannhelseplanen:

Gruppe

Befolknings-

Ferdigbehandlet

grunnlag

1.1.2010

Budsjett

2011

Budsjett

2010

Regnskap

2009

a. 3-18 år

22 950 65 % 65 % 84 %

b. Psykisk

funksjonshemmede 366 95 % 95 % 90 %

c1. Eldre/ uføre i

institusjon

c2. Eldre/ uføre med

hjemmesykepleie

d. 19 – 20 år

e. Rusavhengige

922 Tilsyn 96 % Tilsyn 96 % Tilsyn 86 %

1 676 50 % 50 % 51 %

2 937 55 % 55 % 56 %

362 Tilsyn 70 % Tilsyn 68 %

Tannhelsetjenesten utarbeider hvert år DMFT oversikter for 5-åringene, 12-åringene og 18-

åringene. Betegnelsen DMFT (Decayed, Missed, Filled, Teeth) angir hvor mange tenner som

har hatt karieserfaring.

Tabellen nedenfor viser tallfestede målsettinger i forhold til resultatene for 2009 for

gruppe A (barn og unge 0-18 år).

5-åringer 12-åringer 18-åringer

2009 Mål for

planperioden

2009 Mål for

planperioden

2009 Mål for

planperioden

DMFT gjennomsnitt * * 1,5 1.5 5,0 4,5

Andel i %

0 DMFT 79 80 44 50 18 20

1-4 DMFT 13 15 48 44 35 40

5-9 DMFT 6 5 8 6 31 30

>10 DMFT 0 0 0 0 13 10

*For 5-åringer føres det ikke statistikk over gjennomsnittlig DMFT.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Tannhelse


52

Tannhelsetjenesten i Aust-Agder bruker deler av lokalene og utstyret ved kompetansesenteret

til egne funksjoner. Denne virksomheten dekkes av et årlig beløp fra fylkeskommunen

som for 2011 er avtalt til 421 000 kroner. IKS’et kjøper på sin side støttefunksjoner

fra fylkeskommunen.

Det skal legges til rette for samarbeid mellom kompetansesenteret, praktiserende

tannleger, tannlegespesialister og universiteter.

Tannhelsetjenesten har til enhver tid vakanser. Lønnsbudsjettet er som tidligere

utarbeidet slik at det omfatter det antall stillinger som gjennomsnittlig er besatt.

Det ble i 2009 og 2010 foretatt en harmonisering av takstene i forhold til nabofylkene, slik

at takstene nå er tilnærmet på nivå med tannhelsetjenestene i Vest-Agder fylkeskommune

og Telemark fylkeskommune.

I økonomiplanen 2009-2012 vedtok fylkestinget at takstene skulle økes i takt med lønns- og

prisforutsetningene i statsbudsjettet. Dette er lagt til grunn i økonomiplanen.

All tannhelsevirksomhet er fra 1. januar 2011 pålagt å knytte seg til Norsk Helsenett.

En slik tilknytning vil være nødvendig for bl.a. for utbetaling av refusjoner fra trygden.

Det anslås en investeringskostnad i 2011 i tillegg til investeringskostnaden på 300 000

kroner i 2010. Investeringskostnaden er anslått til 150 000 kroner i 2011. I tillegg kommer

økte driftsutgifter på 450 000 kroner per år. Utgiftsøkningen skyldes i hovedsak

merkostnader for etablering og leie av linjer med høy kapasitet for overføring av data i det

nye nettverket. Dette er innarbeidet i økonomiplanen.

Den vedtatte tannhelseplan for 2010-2014 legger opp til anskaffelse av tre nye utstyrsenheter

hvert år. I forrige planperiode ble det årlig kjøpt inn to nye enheter. En ekstra

behandlingsenhet gir en merutgift på 350 000 kroner. Dette er innarbeidet i økonomiplanen.

I fylkestingssak 2010/12 Tannehelseplan 2010–2014, vedtok fylkestinget at en ønsket å

komme tilbake til spørsmålet om økt ambisjonsnivå i forhold til enkelte grupper i

forbindelse med budsjettet for 2011. Fylkerådmannen har ikke funnet rom eller behov for

å foreslå økninger av måltallene for enkelte grupper i økonomiplanperioden.

4.5.4 Tiltak/endringer

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) ble i 2009 etablert som et interkommunalt

selskap (IKS) med Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

fylkeskommuner som eiere. Hver fylkeskommune bidrar med en basisfinansiering til

senteret. For 2011 foreslås et tilskudd på 716 000 kroner fra hver av deltakerne. Dette er

en økning på 200 000 kroner. Dette medfører at selskapsavtalen må endres. Endringen

fremmes som egen sak.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Tannhelse


53

4.6 Kultur

4.6.1 Mål

Dette kapitlet omfatter bibliotek, kunst og kunstformidling, kulturinstitusjoner,

kulturvern, kulturbygg, idrett, friluftsliv og folkehelse.

Mål for sektoren er:

Aust-Agder fylkeskommune skal

• ta vare på og formidle fylkets kulturhistorie og videreutvikle fylkets kulturelle

særtrekk gjennom faglig veiledning, kompetanseoppbygging og iverksetting av

konkrete tiltak.

• bidra til formidling av profesjonell kunst innen alle genre til/fra fylket og bidra til

kulturell kompetanseoppbygging i befolkningen.

• bidra til å sikre, etablere og utvikle gode områder og anlegg for rekreasjon, fysisk

aktivitet og kulturell utfoldelse der estetikk og mellommenneskelige forhold

prioriteres.

4.6.2 Utfordringer

Det er vedtatt egen kulturlov. Hensikten med loven er:

• å gi kultursektoren ytterligere tyngde og status som offentlig ansvarsområde,

• å tydeliggjøre det ansvaret offentlige myndigheter har for å legge til rette for et

bredt spekter av kulturvirksomhet,

• å sikre at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold

av kulturuttrykk,

• å sikre et mangfold av kulturaktiviteter,

• å sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud.

Kulturloven forutsetter at fylkeskommunen prioriterer kulturfeltet på en aktiv måte.

Strategisk kulturformidlingsplan 2010–2013 ble behandlet av fylkestinget i desember 2009,

og gir føringer for kulturformidlingssatsingen.

Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse – lokal og regionale

kulturbygg 2010-2013 ble behandlet av fylkestinget i desember 2009 og gir føringer for

satsingen på disse områdene.

Fylkeskommunen vil vurdere et tilskudd til Kristiansand symfoniorkesters satsing i Aust-

Agder i forbindelse med etablering av ny avtale knyttet til drift av Kilden IKS. En vil

komme tilbake til dette.

Eksisterende festivaler i fylket er i stadig utvikling og nye tiltak kommer til. Festivalfeltet

er blitt svært omfattende i Aust-Agder med over 30 festivaler og festivallignende tiltak.

Hovefestivalen er i en særklasse med hensyn til størrelse og omsetning. Festivalene i fylket

er i likhet med festivalene ellers i landet avhengig av sterk økonomisk styring, i tillegg til

at festivalene må tilfredsstille publikums behov. Gjennom etablering av festivalforum og

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Kultur


54

andre satsinger i Gründersenteret Aust-Agder søker en, i samarbeid med festivalene, å

styrke festivalkompetansen på en rekke områder.

Museumssektoren er i utvikling og omstilling. Sentralt i dette er den planlagte utbygging og

ombygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) IKS sitt anlegg på Langsæ. Forprosjektet

er vedtatt av fylkestinget, Arendal bystyre og representantskapet for AAks. Alle

kommunene i fylket har vedtatt å delta i utbyggingen. Det legges nå opp til at prosjektet

realiseres innen utgangen av 2013. Egen sak om gjennomføring behandles av

fylkeskommunen og Arendal kommune i desember 2010 og av representantskapet for AAks i

januar 2011. I forslag til statsbudsjett 2011 foreslås fullfinansiering av AAks utbyggingen

med en bevilgning på 10. mill. kroner i 2011, 30 mill. kroner i 2012 30 mill. kroner i 2013

og 16,8 mill. kroner i 2014.

4.6.3 Hovedtrekk

Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder 2010-2013 ble vedtatt i fylkestinget i

desember 2009. I første del av økonomiplanperioden vil en prioritere arbeid med tiltak

innen planens kapittel om Kulturinstitusjonene, og i første rekke etablere et samarbeidsforum

mellom institusjonene. Samtidig vil en sette i gang arbeidet med en bibliotekplan.

Det tredje prioriterte området er å øke bruken av produksjonskompetanse i regionen,

knyttet til Den kulturelle skolesekken.

Bibliotekutvikling

Stortingsmelding nr. 23 (2008-2009), Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og

kulturarena i ei digital tid, spisser fylkeskommunenes rolle som utviklingsaktør på

bibliotekfeltet. Det er varslet en lovendring der det er ventet en endring i

fylkesbibliotekenes oppgaver. Dette vil påvirke samarbeidsforholdet til Arendal bibliotek.

Midler som etter hvert frigjøres ved endret avtale med Arendal bibliotek skal fases inn i

utviklingsarbeid overfor alle folkebibliotek i fylket, i tråd med statlige føringer. Det tas

sikte på å utarbeide bibliotekplan.

Den kulturelle skolesekken

Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder 2010-2013 uttrykker som strategi at

antallet kulturproduksjoner i Den kulturelle skolesekken som er produsert regionalt skal

økes. Det skal gjøres økt bruk av produksjonskompetanse i regionen. I siste skoleår ble 35

forskjellige produksjoner tilbudt skolene i fylket. Av disse var hele 21 produsert i Agder,

men under halvparten var nye produksjoner. Det er ønskelig å stimulere bedre til ny

produksjon framover. Det avsettes 200 000 kroner innenfor rammen til RUP Aust-Agder til

dette formålet i 2011.

Kulturkort for ungdom

Kulturkort for ungdom ble satt i gang som et prøveprosjekt i 2008, med forlenget

prøveperiode ut 2010. Tilbudet er markedsført som ”Kulturrota”. Det ble lagt fram en

evaluering av prøveperioden til fylkestinget i oktober 2010. Det ble vedtatt at tilbudet skal

videreføres som fast ordning. Det legges til grunn en budsjettramme på 550 000 kroner per

år i nettoutgift for fylkeskommunen. Noe som er en videreføring av nivået i prøveperioden.

Kulturinstitusjoner

Aust-Agder fylkeskommune er medeier i Agder Teater, Kortfilmfestivalen i Grimstad,

Sørnorsk Filmsenter, Canal Street jazz og bluesfestival og i Sørlandets Kunstmuseum. I

tillegg har fylkeskommunen inngått avtale med Risør kommune om Kammermusikkfesten i

Risør. Det er innarbeidet midler til disse virksomhetene i tråd med foreliggende avtaler og

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Kultur


55

føringer gitt i Statsbudsjettet. For Agder Teater innebærer dette økt tilskudd fra fylkeskommunen

på i underkant av 0,5 mill. kroner.

For å styrke driften i Fjæreheia, er det etablert et eget driftselskap sammen med Grimstad

kommune, Agder Teater og Kastellet kultursenter. Det er innarbeidet midler over tre år til

oppstart og utvikling av dette selskapet. Det avsettes midler innenfor rammen til RUP

Aust-Agder til dette formålet.

Større kulturarrangement/Festivaler

Hovefestivalen er en av de største og betydeligste rockfestivalene i Skandinavia. Canal

Street Jazz- og Bluesfestival i Arendal markerer seg sterkt også nasjonalt.

Sørnorsk Jazzsenter

Sørnorsk Jazzsenter etablerer nettverk for rytmisk musikk i samarbeid med Rock city i

Vest-Agder og folkemusikkfestivalen i Telemark. Sammen skal disse bygge opp et rytmisk

nettverk for å legge til rette for etablering og utvikling av forholdene for rytmisk musikk i

regionen. Dette er en del av en nasjonal satsing. Sørnorsk jazzsenter mottar statstilskudd

på 1,66 mill. kroner. Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk fikk 140 000 kroner i

2010 gjennom ordningen Tilskudd til kulturformål. Sørnorsk kompetansesenter foreslås gitt

årlig tilskudd med 140 000 kroner i økonomiplanperioden. Dekning skjer innenfor ramme til

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

Museer

Konsolideringsprosessen innen museumssektoren er i godt gjenge og de fire konsoliderte

museene utvikles i tråd med forutsetningene. Statstilskuddene for 2011 har moderat vekst

og fylkeskommunens tilskudd reguleres av avtaler med vertskommunene. Det kan være

aktuelt å justere avtalen med Setesdalskommunene om Setesdalsmuseet IKS i planperioden.

Det forutsettes at kommunene er villige til å øke sine tilskudd.

Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS (AAks) arbeider med å utvikle avtaler om

samordning/samarbeid med de mange lokale museer i fylket og utvikler dessuten større

utstillinger med fokus på skipsfart/kystkultur og industrihistorie. Av til sammen 11 museer

har fem inngått samarbeidsavtaler med AAks til nå. Om de øvrig ønsker å inngå avtale med

AAks er opp til det enkelte museum.

Grunnlovsjubileet 2014 - satsing i Aust-Agder

Fylkeskommunen vil som en del av sitt engasjement i markeringen av 200 årsjubileet for

grunnloven gi et betydelig bidrag til Næs jernverksmuseums utgivelse av biografien om

Jacob Aall. Fylkestinget vedtok i sak 56/2009 at fylkeskommunen skal bidra aktivt til denne

utgivelsen ved å bevilge til sammen 5 mill. kroner frem mot 2014. Bevilgningen vil bli

fordelt som følger: 1,5 mill. kroner i 2010, 1 mill. kroner i 2011, 2012 og 2013, og 0,5 mill.

kroner i 2014. Beløpet dekkes innenfor ramme til RUP Aust-Agder.

En vil komme tilbake til fylkeskommunens markering av jubileet for øvrig på et senere

tidspunkt.

Kulturvern

Prosjektet Gjennomgang av eldre fredningssaker startet opp i juni 2006. Det var beregnet

at prosjektet ville være ferdig i løpet av sommeren 2010. Ferdigstillelse endres til høsten

2011.

Fylkeskommunen skal ha en sentral rolle i gjennomføring av handlingsprogrammet i

Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer 2010-2013. I den forbindelse foreslås det

satt i gang et treårig prosjekt med en kostnadsramme på 1 mill. kroner årlig. Det legges

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Kultur


56

opp til at dette dekkes innenfor rammene til RUP Aust-Agder. Det vil bli lagt fram egen sak

om dette.

Som oppfølging av strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer 2010-2013 er det behov

er behov for en ekstraordinær styrking av bygningsvernet. Det foreslås derfor satt i gang et

eget tiltak med en årlig kostnad på 320 000 kroner i 2011, finansiert av

kosesjonskraftsmidler innenfor rammen til RUP Aust-Agder. En vil komme tilbake til dette i

egen sak.

For å øke bevisstheten om de verdiene som uthavnene representerer, og samtidig se på

hva som bør settes inn av tiltak for å ivareta disse verdiene, planlegges det å arrangere et

uthavnseminar i løpet av 2011. Kostnad på 100 000 kroner dekkes innenfor rammen til RUP

Agder der bidraget til Aust-Agder er på 40 000 kroner.

Anlegg for idrett og fysisk aktivitet – og kulturbygg

Det legges til grunn at spillemiddeltilskuddet til anlegg for idrett og fysisk aktivitet blir på

22 mill. kroner i 2011. Det legges videre til grunn et tilskudd på 1,6 mill. kroner til

kulturbygg i 2011. Handlingsplan til ”Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og

folkehelse – lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2010-2013” rulleres i desember

2010.

Friluftsliv

Det legges til grunn at tilskudd på 2,75 mill. kroner fra Direktoratet for Naturforvaltning til

tiltak i friluftslivsområder i kommunene videreføres.

Det legges videre til grunn 400 000 kroner til tilrettelegging for friluftsliv og skjøtsel av

regionale friluftsområder i 2011. Av dette går om lag 125 000 kroner til fylkesidrettsanlegg.

4.6.4 Tiltak/endringer

Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS

Det avsettes ressurser i økonomiplanperioden for å følge opp fylkeskommunens kostnader i

forbindelse med utbyggingen på Langsæ med 1 076 000 kroner i 2011, 1 330 000 kroner i

2012, 3 152 000 kroner i 2013 og 4 381 000 kroner i 2014.

Setesdalsmuseet

Det avsettes 100 000 kroner som ramme for eventuell økning av tilskuddet til

Setesdalsmuseet i 2012.

Sponsoravtale med Birkenes skiskyttergruppe

Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 100 000 kroner i

2011 og 2012 til sponsoravtale med Birkenes skiskyttergruppe.

Arendal kulturhus

Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 500 000 kroner til

Arendal kulturhus i 2011.

Lørdagsskolen

Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 267 000 kroner

per år til lørdagsskolen for årene 2011, 2012 og 2013.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Kultur


57

4.7 Samferdsel og veg

4.7.1 Mål

Aust-Agder fylkeskommune skal

• delta aktivt i utvikling av infrastruktur knyttet til bil, båt, bane og fly til og fra

regionen,

• være en god vegeier,

• utvikle et kollektivtilbud som kan være et alternativ til bruk av privatbil,

• videreutvikle alternative kollektivtjenester i områder med svakt passasjergrunnlag.

4.7.2 Utfordringer

Kostnadsøkningen for kollektivtrafikken har vært en av de største økonomiske

utfordringene de senere årene. Økningen fra 2010 til 2011 er lavere enn de forrige årene.

Det er imidlertid gjennomført endringer i 2010 som får helårseffekt i 2011.

I Aust-Agder ble 570 kilometer riksveg overført fra staten til fylkeskommunen i 2010. Aust-

Agder fylkeskommune har nå ansvaret for 1 600 kilometer fylkesveger. Overføringen var et

ledd i forvaltningsreformen. Fra 2010 vil staten ha ansvar for E18, rv9 og rv41 i Aust-Agder.

Aust-Agder fylkeskommune har som vegeier det formelle og økonomiske ansvaret for

fylkesvegnettet. Statens vegvesen skal fortsatt ha det operative ansvaret for bygging, drift

og vedlikehold av fylkesvegene. Ansvaret er regulert gjennom egne avtaler. Handlingsprogrammene

for nye og eksisterende fylkesveger vil bli rullert i 2011 og fra 2012 vil en ha

et felles handlingsprogram med en samlet økonomisk ramme. For å få et rasjonelt og

effektivt opplegg for drift og vedlikehold, er det et felles budsjett for eksisterende og nye

fylkesveger. Dette ble iverksatt allerede fra budsjettåret 2010.

Et godt utbygd vegnett vil være rammeverket i regionen og en forutsetning for at regionen

skal kunne bli en felles arbeids-, bolig- og serviceregion. Det vil være en utfordring å

opprettholde kvaliteten på vegnettet i en periode med trange økonomiske rammer.

Kostnadsutviklingen i driftskontraktene for drift og vedlikehold av fylkesvegene er meget

stor. Det er en stor utfordring å finne økonomisk rom for denne kostnadsveksten. Den

kostnadsutviklingen er ikke kompensert i statens tilskudd til fylkeskommunene.

Arbeidet med å bidra til at E18 blir bygd ut til motorvegstandard er svært viktig. For E18

Arendal – Tvedestrand er det etablert en prosjektorganisasjon og planarbeidet er startet

opp. Målsettingen er å ha godkjent kommunedelplan i løpet av 2012 og at prosjektet

prioriteres i NTP 2014–2023. Det vil også være en prioritert oppgave å få gjennomslag for

at det må investeres i midtdelere på alle gjenstående parseller av E18 gjennom fylket. Med

den ulykkessituasjonen en har på E18, vil dette bidra til en vesentlig tryggere veg.

På jernbanesiden vil en gjennom Jernbaneforum Sør arbeide for å utvikle jernbanen

mellom Oslo og Stavanger. Hovedprosjektet her vil være sammenkobling av Sørlandsbanen

og Vestfoldbanen. I tillegg til dette arbeidet vil en i 2011 gjennomføre en mulighetsanalyse

for å se mulige regionale effekter av et fornyet jernbanetilbud på strekningen

Brokelandsheia - Kristiansand.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Samferdsel og veg


58

4.7.3 Hovedtrekk

4.7.3.1 Kollektivtrafikk

Bussruter

Målsettingen for planperioden er i størst mulig grad å opprettholde nivået på rutetilbudet i

tråd med gjeldende behov.

I fylkestingssak 18/2007 ble det vedtatt å inngå nye avtaler med nåværende selskaper fra

2009 og fram til og med 2012, med mulighet for forlengelse. Fylkestinget vedtok i sak

28/2010 å forlenge avtalen med Nettbuss Sør AS med to år til 31.12.2014, og forlenge

avtalen med de øvrige selskapene med fire år til 31.12.2016. Det ble forutsatt at

selskapene forsterker og forserer sine forpliktelser innen miljø, sikkerhet og universell

utforming.

Avtalene med selskapene medfører at overføringene fra fylkeskommunen til selskapene

skal indeksreguleres basert på indekser for lønn og drivstoff, samt konsumprisindeksen.

Dette medfører at endelig tilskudd for 2011 ikke kan fastsettes før tidlig høst 2011 når

indeksene foreligger. I samsvar med avtalene foretas det en foreløpig prisjustering av

avtalene. For 2011 justeres avtalene med 2,8 % som er i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet.

Høsten 2009 ble det gjennomført store endringer i rutetilbudet mellom Arendal og

Kristiansand i forbindelse med den nye motorveien. Endringene medførte en økning av

ruteproduksjonen som følge av at vegnettet som skal dekkes med bussruter er blitt

utvidet. Endringene har medført bedre tilbud for et stort flertall av trafikantene og gir et

potensial for passasjerøkning.

For å imøtekomme behovene og ønskene fra kundene, og samtidig gjøre tiltak for å snu en

nedgang i passasjertallet, ble det fra august 2010 foretatt en del endringer i ruteopplegget

som medførte noe produksjonsøkning. Fylkesrådmannen forutsetter at ruteopplegget som

kjøres høsten 2010 på strekningen Arendal – Kristiansand i hovedsak videreføres i 2011. Det

forutsettes ikke vesentlige endringer i rutetilbudet ellers i fylket.

Utviklings- og miljøtiltak

I avtalene med selskapene er det avsatt 1 mill. kroner i året i avtaleperioden til utviklingsog

miljøtiltak innen kollektivtransporten i fylket. Dette dekkes av konsesjonskraftinntekter.

Tilskudd fra Areal- og transportplanprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen

For 2011 er det forutsatt at 2 mill. kroner fra den statlige belønningsordningen brukes til å

videreutvikle og opprettholde rutetilbudet knyttet til linjene 5, 39 og 40.

Takstøkninger

I samsvar med fylkestingets tidligere forutsetninger fra økonomiplan 2010–2013 er det lagt

til grunn en takstøkning på 5 % fra 1.1.2011. For resten av planperioden har en forutsatt en

takstøkning på 5 % pr år.

Økt ruteproduksjon

Fylkesutvalget ga i sak 79/2010 ”Evaluering av kollektivtilbudet mellom Arendal –

Kristiansand” sin tilslutning til justering av ruteopplegget fra 16.08.2010 spesielt på linjene

1, 5, 39 og 40. Kostnadene for økt ruteproduksjon er 495 000 kroner per år. Beløpet er

innarbeidet i budsjettet for 2011.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Samferdsel og veg


59

Midtskyss

Fylkeskommunen har ansvar for å dekke elevens skyss til/fra skolen og til skolen sin startog

sluttid. Fylkeskommunens ansvar gjelder selv om klassetrinnene har ulik start- eller

sluttid. Slik det har vært praktisert tidligere, har fylkeskommunen dekket skyss 1 gang til

skolen og 1 gang fra skolen. Hvis skolene for eksempel hadde to ulike sluttider, ble

kommunene fakturert for skyssutgifter knyttet til den ene sluttiden. Det er ikke lenger

grunnlag i sentrale forskrifter til å kreve betalt for slik midtskyss. Denne endringen medfører

økte kostnader til skoleskyss for 2010. Fylkestinget vedtok i rapporten for 2. tertial

2010 å innarbeide kostnadene i budsjettet for 2010. Helårsvirkningen er beregnet til å

være ca. 1,9 mill. kroner inkl. økt produksjon og økning i undertransportører. Kostnadsøkningen

er innarbeidet i økonomiplanen.

Billettering

I 2010 er det innført nytt elektronisk billetteringssystem på bussene i Aust-Agder. Aust-

Agder fylkeskommune har inngått driftsavtaler med hvert enkelt selskap som regulerer

oppgavefordelingen mellom partene. Aust-Agder fylkeskommune har inngått avtale med

Agder Kollektivtrafikk AS om felles drift av billettsystemene. For 2011 vil driftskostnadene

være 2,6 mill. kroner. I økonomiplanen for 2010 var det forutsatt driftskostnader på 2,5

mill. kroner. Økningen på 0,1 mill. kroner er innarbeidet i budsjettet for 2011.

Båtruter

Det er ikke foreslått endringer i båtrutetilbudet i planperioden. I tråd med vedtak i

fylkestingssak 40/2010 vil det bli inngått en ny langsiktig avtale med Sørlandet Maritime

AS, eller annet selskap, på drift av båtrutene i Tvedestrand. Det legges opp til å inngå en

10 års avtale med mulighet for ytterligere to års forlengelse. Hensikten med å inngå en ny

langsiktig avtale, er å sikre en nødvendig fornyelse av båtmateriellet. Tilskuddsbehovet

øker med 1 mill. kroner per år. Tvedestrand kommune vil dekke 30 % av kostnadsøkningen.

Det økonomiske tilskuddet fra fylkeskommunen øker med 0,7 mill. kroner per år fra 2011.

De økte kostnadene er innarbeidet med 0,7 mill. kroner er innarbeidet i økonomiplanen.

Transporttjenesten for funksjonshemmede

Det forutsettes at tjenestetilbudet opprettholdes på dagens nivå i hele økonomiplanperioden.

Dette innebærer at satsene knyttet til ordningen prisjusteres med lønns- og

prisforutsetningene for kommunal sektor i statsbudsjettet. Kostnadene øker noe på grunn

av økt bruk av ordningen. Det er innarbeidet 200 000 kroner i økning i tillegg til prisjusteringen.

4.7.3.2 Veg

Driftskontrakter

All drift av fylkesvegene utføres i entreprise i henhold til en gitt standard. Aust-Agder er i

denne sammenheng delt inn i fem kontraktsområder, fire kontrakter for drift og

vedlikehold av både riks- og fylkesveger og en elektrokontrakt som dekker veglysanlegg og

alle andre elektroinstallasjoner i hele fylket. Statens vegvesen har ansvar for å rullere

kontraktene med nye anbudsrunder. Tabellen nedenfor viser kostnadsutviklingen for

driftskontrakter den kommende fireårs perioden. Kostnadene til drift og vedlikehold på

fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold.

Kostnadsutvikling i driftskontrakter i perioden 2010–2014

Beløp i mill. kroner

løpende priser 2010 2011 2012 2013 2014

Driftskontrakter 65,0 74,1 89,6 94,5 97,4

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Samferdsel og veg


60

Det forventes en betydelig kostnadsøkning i driftskontraktene, slik det fremgår av tabellen

ovenfor. To nye driftskontrakter ble igangsatt fra 1.9.2010. Det er kontrakten for Arendal

øst og Arendal indre. Prisnivået for kontrakten Arendal øst ble 45 % høyere enn for den

gamle kontrakten. Tilsvarende var det en prisøkning på kontrakten for Arendal indre på

102 %. Arbeidet med ny driftskontrakt for Arendal vest er satt i gang. Oppstart for denne

kontrakten er 1.9.2011. Det er grunn til å tro at det vil bli en meget sterk vekst også for

Arendal vest kontrakten. Videre fornying av driftskontrakter er kontrakt for Setesdal

1.9.2012 og Elektrokontrakt 1.9.2013. Etter dette vil en utlyse en driftskontrakt hvert år.

Dette vil sikre en jevn fordeling av arbeidet med kontraktene, og en får en ny kontrakt satt

ut i markedet hvert år. Dette vil bidra til å sikre best mulig konkurranse.

I forbindelse med at fylkeskommunen overtok ansvaret for riksvegnettet fra 1.1.2010, ble

rv420 (gamle E18) mellom Grimstad (Øygardsdalen) og Vest-Agder grense ved en

forglemmelse hos Statens vegvesen ikke omklassifisert fra riksveg til fylkesveg. Denne

strekningen er driftet for statlige midler i 2010. Det arbeides for å få omklassifisert denne

strekningen fra riksveg til fylkesveg. Det legges til grunn at fylkeskommunen da vil få

kompensert de reelle drifts- og vedlikeholdsutgiftene. Det er ikke avklart når en overføring

vil kunne skje.

Trafikksikkerhetsmidler

Over driftsbudsjettet for fylkesveger blir det årlig satt av 1,1 mill. kroner til mindre

trafikksikkerhetstiltak.

Bompenger

Innkreving av bompenger på E-18 i Gjerstad og Grimstad startet opp i november 2001.

Fylkeskommunen har ansvar for prosjektet gjennom Aust-Agder Vegfinans AS.

Innkreving av bompenger på rv9 i Setesdal ble igangsatt i juni 2003. Fylkeskommunen har

ansvar for prosjektet gjennom Setesdal Vegfinans AS.

Etter anbudskonkurranse er det fra sommeren 2009 videreført kontrakter med Agder

Bomdrift AS til å drifte begge anleggene.

I henhold til fylkestingssak 26/2010 arbeides med å få til en justering av bompengeinnkrevingen

for Aust-Agderpakka for å sikre videre planlegging av E-18 Arendal – Tvedestrand

og utbygging av flere høyt prioriterte gang- og sykkelvegprosjekter.

Status utbygging rv9

Parsellen Tveit – Langeid er omtalt i NTP 2010–2019. Delstrekningen Tveit–Krokå er

påbegynt og delvis åpnet for trafikk. I statsbudsjettet for 2011 er det avsatt midler til at

strekningen kan ferdigtilles i 2011. Fylkestinget vedtok i sak 46/2010 å forskuttere inntil 30

mill. kroner av de avsatte konsesjonskraftmidlene til en forsert utbygging av rv9, Krokå –

Langeid. Det forventes at parsellen kan åpnes i løpet av 2013, og at de forskutterte

midlene kan tilbakebetales i 2014.

Det blir arbeidet med en samlet strategi for fullføring av utbyggingen av rv9. Det forutsettes

at utbyggingen blir tatt inn i NTP 2014-2023. Effektive og godt koordinerte planprosesser

og utbyggingsprosjekt vil være en forutsetning for måloppnåelse. Fylkestinget

har i sak 25/2008 avsatt 100 mill. kroner fra konsesjonskraftinntektene til utbygging av

rv9, fordelt over 10 år (2010-2019). Disse midlene skal sammen med statlige midler sikre

finansieringen av utbyggingen.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Samferdsel og veg


61

4.7.3.3 Øvrige samferdselsformål

Utover det som er beskrevet, drives den samlede virksomhet videre på dagens nivå, der

rutesaker, tilskudd, løyver, skoleskyss og planoppgaver er en betydelig del av virksomheten.

Kontakt med kollektivtransportoperatører og andre samarbeidsorganer har høy

prioritet.

4.7.4 Tiltak/endringer

Gjennomgang av takstsystemet

I økonomiplan 2010-2013 var det forutsatt en innsparing som følge av fjerning av enkelte

rabattordninger. Dette er ikke gjennomført og har sammenheng med behovet for å vurdere

det sammen med en gjennomgang av hele takst- og rabattsystemet. For 2011 foreslås det

en innsparing på 0,5 mill. kroner knyttet til denne gjennomgangen. Det legges til grunn at

tiltakene kan gjennomføres fra høsten 2011. De økonomiske innsparingene er i hovedsak

knyttet til at en vil foreslå å fjerne studentrabatten på enkeltbilletter, og at denne

erstattes av ordinære rabattordninger.

Bussene i Aust-Agder og Vest-Agder bruker det samme billetteringssystemet. Dette gir

muligheter for å ha felles kort og billetter i de to fylkene.

Det blir lagt opp til en todelt innføring av endringer. Fra årsskiftet innføres bl.a. produkter

som muliggjør billettering over fylkesgrensen, og at resterende endringer innføres høsten

2011. Forslag til endringer i takstsystemet vil bli lagt fram som egen sak.

Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget en videreføring av

studentrabatt på enkeltbilletter.

Togtaxi

Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune har i samarbeid med NSB utarbeidet

rapporten ”TOGTAXIPROSJEKTET – tilbringertjeneste til og fra Vegårshei stasjon 2006–

2010”. Rapporten viser at det har vært en økning i antall passasjerer over Vegårshei

stasjon i hele prosjektperioden og tilbudet bidrar til opprettholdelse av et godt taxitilbud i

regionen. Tilskuddsandelen per passasjer er 213 kr i 2009. Det er grunn til å anta at det må

påregnes behov for tilsvarende beløp fremover dersom takstene ikke økes vesentlig.

Formannskapet i Vegårshei kommune innstiller på å videreføre togtaxiprosjektet ut 2011,

men at ordningen avgrenses til å gjelde bare i Vegårshei kommune, ikke Tvedestrand

kommune. Saken behandles i kommunestyret i Vegårshei 9.11.2010.

På bakgrunn av uforholdsmessig store tilskudd per passasjer, fylkeskommunens økonomi og

innstillingen til Vegårshei kommunestyre mener fylkesrådmannen det ikke kan forsvares å

videreføre tilbudet. På dette grunnlag er det ikke avsatt midler til videreføring av

ordningen fra 2011.

Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 70 000 kroner til

Togtaxi i 2011. Dersom Tvedestrand kommune er villig til å stille med sin egenandel til

togtaxi-tilbudet, ønsker fylkeskommunen at ordningen fortsatt skal omfattte både

Vegårshei og Tvedestrand kommuner.

Bedre kollektivtilbud i distriktene

Aust-Agder fylkeskommune ble i 2010 samlet tildelt 600 000 kroner fra Samferdselsdepartementets

tilskuddsordning ”Bedre kollektivtilbud i distriktene”. Tilskuddsordningen

er i Statsbudsjettet for 2011 foreslått videreført. Det legges opp til å invitere transport-

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Samferdsel og veg


62

selskapene til å søke om midler fra tilskuddsordningen for 2011. Ordningen forutsetter en

egenandel på 50 %. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til finansiering av fylkeskommunens

egenandel til prosjekter når en vet om en får tilskudd for 2011.

Nye driftskontrakter

Fylkesrådmannen vil foreslå at rammen til vedlikehold av fylkesveger økes slik at man kan

dekke kostnadsøkningen i driftskontraktene. Dette innebærer en økning på 2,6 mill. kroner

i 2011 stigende til 19,8 mill. kroner i 2014.

Reduksjon i asfalt/oppmerking

Avsetningen til asfalt/oppmerking foreslås redusert med 2 mill. kroner i 2011 og med 4

mill. kroner for hvert av årene i resten av planperioden. Denne reduksjonen er et ledd i å

løse de økonomiske utfordringene som følge av økte utgifter til driftskontraktene.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Samferdsel og veg


63

4.8 Næring

4.8.1 Mål

Aust-Agder fylkeskommune skal

• legge forholdene til rette for økt verdiskapning ved å stimulere til nyetableringer

og iverksettelse av tiltak som kan bidra til nyetablering, videreutvikling og

styrking av eksisterende næringsliv

• samarbeide tett og aktivt med de ulike aktører som bidrar til næringsutvikling i

fylket og regionene gjennom planmessige og samordnende strategier og tiltak.

Fylkeskommunens hovedoppgave innen næringssektoren er å være pådriver og tilrettelegger

for næringsutvikling i hele fylket, med utgangspunkt i regionalt utviklingsprogram

(RUP) og årlig avsatte virkemidler til regional- og næringsutvikling.

Den teknologiske utviklingen blir stadig mer avansert og utskifting av produkter skjer

raskere enn før. Dette stiller nye krav til utvikling, nyskaping og høyere kompetanse i

næringslivet. Samtidig gir denne utviklingen også muligheter for nye næringer.

I dag ligger Aust-Agder høyt på statistikken når det gjelder antall personer som mottar en

eller annen form for offentlige ytelser. Dette må også sees i sammenheng med tiltak i

Regionplan Agder 2020, og satsingsområde ”Det gode livet på Agder for alle”.

Blant utfordringene kan nevnes:

• fortsatt merkes den internasjonal finanskrise med ”kapitaltørke” og nedgang i

innlands- og utenlands etterspørsel,

• store utfordringer for særlig konjunkturfølsomme næringer; eksempelvis

fritidsbåtbransjen og bygge- og anleggsbransjen,

• fortsatt mangel på arbeidskraft innen noen områder og utfordringer knyttet til dette,

samtidig som det er økende ledighet innen andre områder.

4.8.2 Hovedtrekk

Tilskudd til næringsformål finansieres av konsesjonskraftinntekter og statlige tilskudd.

Størrelsen på disponible midler for 2011 er på 68,16 mill. kroner i konsesjonskraftmidler og

32,0 mill. kroner statlige KRD-midler.

I tråd med den nasjonale trenden, går antall konkurser i Aust-Agder noe ned så langt i 2010

i forhold til ”ekstremåret” 2009, men ligger fortsatt over foregående år.

Antall nyetableringer i fylket i første halvår har gått noe ned i 2010 i forhold til 2009. I

landet for øvrig har det vært en økning på 5 %. I forhold til 2008 nivå har det vært en stor

nedgang i antall nyetablering som nå ser ut til å flate ut på et betydelig lavere nivå.

4.8.3 Tiltak/endringer

I økonomiplanens kapittel 5 regionalt utviklingsprogram (RUP), vises fylkesrådmannens

forslag til disponering av midlene til næringsutvikling. Nedenfor omtales noen av tiltakene.

Hovedsatsingsområdene for RUP Aust-Agder og RUP Agder er de samme som i regionplan

Agder 2020: Klima, Det gode livet, Utdanning, Kommunikasjon og Kultur.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Næring


64

Det settes av midler til å følge opp den vedtatte strategien for folkehelse på Agder.

Tilrettelegging for næringsetablering er viktig for å bidra til regional vekst og utvikling. For

å styrke tjenestetilbudet er Gründersenteret Aust-Agder etablert som et kompetansesenter

for kultur- og næringsetablering i et regionalt partnerskap mellom Aust-Agder fylkeskommune

(prosjekteier), Innovasjon Norge Agder, fylkesmannens landbruksavdeling og NAV

Aust-Agder. Gründersenterets hovedmål er å bidra til flere nyetableringer i regionen.

Kompetansesenteret skal være et levende og aktivt senter for gründerskap og innovasjon

og tilby tjenester til gründere og miljøer innen næring generelt og kulturnæring spesielt.

RUP Agder omhandler også ”aktiv forvaltning av marine ressurser i kystsonen” (tidligere

marint rammeprogram). Målet er å få trukket med ulike sektormyndigheter, kommuner,

innbyggere, skole, fiskere, havbruksnæring og reiselivsnæring i forvaltning av kysten og

etablere en felles kunnskapsplattform og nye metoder å forvalte kystens ressurser på.

Norges Forskningsråds satsing på innovasjon i norske regioner Virkemidler for regional FoU

og innovasjon (VRI), er det overordnede målet å fremme kunnskapsutvikling, innovasjon og

verdiskaping. De mest sentrale aktørene i VRI er: Det regionale partnerskapet, FoUinstitusjoner,

bedrifter og bedriftsnettverk. Det er tre satsingsområder: 1) kultur- og

opplevelsesnæringene, 2) IKT-næringen med spesiell fokus på e-helse, 3) prosessindustrien

og olje- og gassleverandørnæringen, samt energi.

Fylkeskommunen ser det som viktig å bidra til videreutvikling av regionale innovasjonssystemer

for å øke innovasjonsevnen i næringslivet og samarbeider med flere aktører om

dette. I tillegg til Innovasjon Norge er Coventure i Grimstad og Sørlandets kunnskapspark i

Kristiansand viktig aktører og samarbeidspartnere.

Reiseliv er et viktig satsingsområde i Aust-Agder. Målsettingen med etablering av Visit

Sørlandet AS er å styrke organiseringen av fellesoppgaver innenfor reiselivet i landsdelen,

samt arbeide for å markedsføre landsdelen som et felles reisemål. Videre er det opprettet

nettstedet www.visitsorlandet.com. Aust-Agder fylkeskommune vil jobbe tett sammen med

Visit Sørlandet AS for å forsterke arbeidet med å synliggjøre Sørlandet som en reiselivsdestinasjon.

Ett av målene i regionplanen er å bygge ut en god infrastruktur for elektroniske

informasjonsnett. Innkjøp av bredbånd og målet om den digitale allemannsretten er i

hovedsak nådd i Agder. Prosjektet ”Det Digitale Agder” (DDA) er i en driftsfase hvor en

viktig oppgave er å følge opp kontrakten med leverandøren. Den eksisterende DDA avtalen

mellom fylkeskommunene og leverandør varer ut 2012.

Når det gjelder mobildekning i kommunene, er det så langt gjennomført en grundig kartlegging

i alle kommunene i de to fylkene. Det foregår et forprosjekt som utarbeider

anbudsdokumentasjon til anskaffelser av mobildekning for Agder samt telefoni og datalinjer

til kommuner på Agder og en videreføring av den digitale allemannsretten.

Nytt ARENA USUS prosjekt skal bidra til å videreutvikle kultur og opplevelsesnæringene på

Sørlandet. Målet er å øke innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne gjennom mer

systematisk, helhetlig og koordinert håndtering av gjestestrømmer gjennom Agder.

Som en del av forvaltningsreformen ble Regionale forskningsfond Agder opprettet i 2010.

Aust- og Vest-Agder utgjør en av syv fondsregioner. Aust-Agder fylkeskommune er

sekretariat for dette fondet. Målsetningen for fondet er:

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Næring


65

• å styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling,

• å mobilisere til økt FoU-innsats i regionene,

• å bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoUmiljøer

i regionene,

• å skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i forhold

til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter,

• å sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre

nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter.

I 2011 vil det bli foretatt en grundig evaluering av de to utlysningene som ble gjennomført

i 2010, samt at det vil bli utarbeidet en ny handlingsplan for 2011. I 2011 vil det sannsynligvis

bli en utlysning av midler til større prosjekter med frist oktober 2011. Søknadstype og

tema for utlysningen vil bli avklart i forskningsfondets handlingsplan. I tillegg vil styret

vurdere å åpne opp for løpende vurdering av regional kvalifiseringsstøtte (forprosjekter).

Fylkeskommunen er ansvarlig for satsingen og gjennomføring av tiltakene innenfor

statsbudsjettets kap. 552 post 62 (nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling (LUK)).

Planlegging, konkretisering og iverksetting skal i skje i samarbeid med kommunene og

regionale samarbeidspartnere. Fylkeskommunen må søke departementet om tildeling av

midler, og fylkesrådmannen vil komme tilbake med egen sak om bruk av LUK midler 2011.

Departementet legger opp til samme økonomiske ramme som i 2010, 30 mill. kroner.

Prosjektet Klimapartnere finansieres av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner sammen

med medlemsbedriftene. Klimapartnere støtter og stimulerer til miljøsatsing og miljøprofilering

hos sentrale og utviklingsdrivende aktører på Sørlandet og på en måte som

næringslivet selv etterspør.

Mekanisk industri har lange tradisjoner og står sterkt i østregionen. Fylkeskommunen bidro

til etableringen av et bedriftsnettverk for denne industrien i 2010. Klyngen har fått navnet

Sørlandsporten Teknologi Nettverk og arbeidet vil videreføres i 2011.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Næring


66

4.9 Investering og finansiering

Tabellen som følger viser fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett. Bevilgningene

for 2011 er bindende, mens bevilgningene for resterende år kan justeres i senere økonomiplaner

og budsjett.

I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over brutto utgifter til de ulike investeringsprosjektene

i planperioden.

Prosjekt Totalt

2011-2014 2011 2012 2013 2014

Egenkapitalinnskudd, KLP 4 000 1 000 1 000 1 000 1 000

Byggfagsbygg, Tvedestrand 6 500 - 3 000 3 500 -

Opprustning eldre videregående skoler 14 700 7 700 7 000 - -

Sam Eyde videregående skole 438 500 210 000 110 000 118 500 -

Grunnlagsinvesteringer Sam Eyde vgs 35 500 25 000 10 500 - -

Fylkesveger 230 500 68 500 56 000 53 000 53 000

Avsetn. bundet investeringsfond fylkesveger 6 000 6 000

Sum inv. i anleggsmidler 735 700 318 200 187 500 176 000 54 000

4.9.1 Byggeprosjekter m.v.

Nedenfor gis det en nærmere omtale av de investeringsprosjekter fylkesrådmannen

foreslår realisert i planperioden.

Egenkapitalinnskudd i KLP

Som et ledd i styrkingen av Kommunal Landspensjonskasses (KLP) soliditet har KLP de

senere årene krevd inn egenkapitalinnskudd. Egenkapitalinnskuddet for 2011 er fra KLPs

side oppgitt til å være om lag 1,0 mill. kroner. Dette beløpet er innarbeidet for hele

økonomiplanperioden. Bevilgningen budsjetteres under ansvar 900 felles inntekter og

utgifter, tjeneste 940 øvrig økonomiforvaltning. Beløpet foreslås frigitt i denne saken.

Byggfagsbygg, Tvedestrand videregående skole

Tvedestrand videregående skole leier i dag lokaler til undervisning i byggfag på Fiane.

Denne leiekontrakten utløper 31. juli 2013. Det vil være hensiktsmessig å lokalisere denne

undervisningen på Holt sammen med øvrige yrkesforberedende utdanningsprogrammer.

Dagens leiekostnader vil dekke deler av kostnadene ved investeringen. Kostnadene knyttet

til denne investeringen er svært usikre og det arbeides med å finne rimeligere alternativer.

En tar sikte på komme tilbake til egen sak om dette i løpet av 2011.

Opprustning av eldre videregående skoler

I 2008 ble det utarbeidet en plan for opprustning av eldre videregående skoler. Planen la

opp til å bruke 5 mill. kroner i 2008 og 10 mill. kroner resten av årene i økonomiplanperioden

2008-2011. Enkelte av prosjektene som følger av planen er forsert og noen er

gjennomført ved hjelp av andre midler. Planen ble derfor revidert i fylkesutvalgssak

134/2009 ”Opprustning eldre videregående skoler. Ny vurdering av gjennomføring av

prosjekter og kostnadsanslagene knyttet til disse”. I denne saken ble det vedtatt at planen

skulle utvides med ett år.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering


67

I henhold til revidert plan skal det foretas en ombygging av ”AMO-bygget” ved Blakstad

videregående skole i 2011 og 2012. Kostnadene ved prosjektet er beregnet til 14,7 mill.

kroner. Det følger av vedtaket i fylkesutvalgssak 134/2009 at det skal fremlegges egen sak

vedrørende ombyggingen. Det er avsatt 7,7 mill. kroner til prosjektet i 2011. Bevilgningen

budsjetteres under ansvar 512 bygge- og eiendomstjenesten, tjeneste 200 ordinær

undervisning. Beløpet frigis først etter at fylkesutvalget har behandlet sak om dette.

Sam Eyde videregående skole

Fylkestinget behandlet i sak 5/2009 bygging av ny videregående skole i Arendal –

forprosjekt og vedtok følgende:

1. Forprosjekt for bygging av ny videregående skole i Arendal med et samlet brutto

areal på 18 000 m2 for 1082 elever godkjennes. Økningen i antall elevplasser

knyttes ikke opp til noe særskilt programområde på nåværende tidspunkt. Ved en

senere fordeling av elevplassene, skal det legges til grunn at disse ikke fører til

reduksjoner ved andre videregående skoler i fylket.

2. Inkludert i arealene er det beregnet et samlet utleieareal til opplæringskontorer

på 439 m2. Det inngås langsiktig utleieavtale med opplæringskontorene i god tid

forut for byggestart.

3. Brutto investeringsramme for byggeprosjektet settes til 570 mill. kroner. I dette

beløpet ligger tomte- og byggekostnader, utgifter til undervisningsutstyr og

kunstnerisk utsmykking.

4. Avtale om kostnadsdeling for grunn- og utenomhusarbeider mellom Aust-Agder

fylkeskommune og Arendal kommune, datert 20.3.2009 godkjennes.

Kostnadsrammen fastsettes til 70 mill. kroner.

5. Fylkesutvalget gis fullmakt til å inngå avtale med Arendal kommune om kjøp av

tomtegrunn til ny videregående skole, begrenset oppad til 40 000m2 for å sikre

tilstrekkelig areal for fremtidig utvikling.

I fylkestingssak 17/2009 ny videregående skole i Arendal – forslag til navn, fikk skolen

navnet Sam Eyde videregående skole.

Tidspunkt for byggestart var 6. april 2010. Byggearbeidene er i full gang og vedtatt

tidsplan følges.

I den totale kostnadsrammen på 570 mill. kroner ligger tomte- og byggekostnader, utgifter

til undervisningsutstyr og kunstnerisk utsmykking. I tillegg kommer kostnader for grunn- og

utenomhusarbeider i henhold til avtale med Arendal kommune.

Det er tidligere bevilget 131,5 mill. kroner til arbeidene med ny videregående skole.

Resterende beløp på 438,5 mill. kroner foreslås innarbeidet i økonomiplan for 2011-2014

med 210 mill. kroner i 2011, 110 mill. kroner i 2012 og 118,5 mill. kroner i 2013.

Prosjektet budsjetteres under ansvar 512 bygg- og eiendomstjenesten, tjeneste 200

ordinær undervisning. Beløpet på 80 mill. kroner foreslås frigitt i denne saken.

Grunnlagsinvesteringer Sam Eyde videregående skole

Det følger av vedtaket i fylkestingssak 5/2009 bygging av ny videregående skole i Arendal –

forprosjekt at det inngås avtale om kostnadsdeling for grunn- og utenomhusarbeider

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering


68

mellom Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune med en kostnadsramme på 70

mill. kroner.

Arbeidene er i full gang med tomteplaneringer og ombygging av fv176 og det er bevilget til

sammen 34,5 mill. kroner til disse arbeidene i 2009 og 2010.

Det er enighet med Arendal kommune om at en bør inkludere kostnadene til en gangbru

over fylkesvegen i grunnlagsinvesteringene dersom det er mulig innenfor vedtatt ramme.

Slik budsjettet ligger an nå, vil det være mulig. Fylkeskommunen har et ansvar for

gangbrua sammen med Arendal kommune, og fylkesrådmannen vil anbefale en slik løsning.

Prosjektet budsjetteres under ansvar 512 bygge- og eiendomstjenesten, tjeneste 200

ordinær undervisning. Beløpet på 25 mill. kroner i 2011 foreslås frigitt i denne saken.

4.9.2 Fylkesveger

Det er avsatt 68 mill. kroner til investeringer i 2011. For resten av årene i planperioden er

det avsatt hhv. 56 mill. kroner i 2012, 53 mill. kroner i 2013 og 53 mill. kroner i 2014.

Denne reduksjonen må sees i sammenheng med de økte kostnadene til drifts- og vedlikeholdskontrakter.

Av beløpet på 68 mill. kroner i 2011 er 48 mill. kroner investeringer i nye

fylkesveger og 20 mill. kroner investeringer i eksisterende fylkesveger, hvorav 4 mill.

kroner er avsatt til TS-tiltak, etterslep m.m..

Fylkesvegplan, økonomiplan og årsbudsjett er de sentrale styringsdokumentene for

fylkesvegene. Fylkesrådmannen har lagt prioriteringene i gjeldende fylkesvegplan for

eksisterende fylkesveger og handlingsprogram for nye fylkesveger til grunn ved

utarbeidelsen av økonomiplan for perioden 2011-2014.

Det foreslås å videreføre investeringsnivået som ble vedtatt for planperioden 2010–2013,

på 11 mill. kroner per år til eksisterende fylkesveger. Videre foreslås det å bevilge

ytterligere 5 mill. kroner til større investeringsprosjekter på fylkesveger i 2011. Det ble

bevilget tilsvarende mindre i 2010 fordi oppstart av prosjektet Fv 192/201 Færvik-Sandum

ble utsatt. Det foreslås å avsette 48 mill. kroner til investeringer i nye fylkesveger i 2011.

Dette er i samsvar med rammene som er lagt til grunn i vedtatt handlingsprogram.

Fylkesvegplanen for perioden 2008–2011 ble behandlet av fylkestinget i sak 50/2007.

Planen beskriver standarden på fylkesvegnettet, mål for planperioden og prioriteringer

mellom prosjekter. Fylkestinget vedtok i sak 2/2010 ”Handlingsprogram for nye fylkesveger

2010–2013 i Aust-Agder”. Gjennom handlingsprogrammet avklares det hvilke prosjekter

som skal prioriteres i 2011 og hvilke prioriteringer som skal gjelde for perioden.

I 2011 legges det opp til å foreta en gjennomgang av prosjektene som er prioritert i

gjeldende fylkesvegplan i forbindelse med samordningen av fylkesvegplanen for

eksisterende fylkesveger med handlingsprogrammet for nye fylkesveger. Målsettingen er å

ha et felles handlingsprogram for fylkesveger fra 2012. Ved rullering av handlingsprogrammene

for fylkesvegene i 2011 må en ta hensyn til de endrede økonomiske

rammene til investeringer og vurdere hvilke konsekvenser dette skal få for det enkelte

prosjekt.

4.9.2.1 Eksisterende fylkesveger

Fv 154 Gullknappvegen (Froland). Det er inngått et samarbeid med Froland kommunen for

å utbedre resterende del av denne fylkesvegen, jf. fylkestingssak 37/2010 rapport for 2.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering


69

tertial 2010. Prosjektet er noe forsinket blant annet på grunn av grunnervervsprosessen.

Fylkeskommunens andel av prosjektet er 1,5 mill. kroner. Prosjektet gjennomføres i 2011.

Fv 31 Reddal–Beisland (Grimstad). Prosjektet omfatter asfaltering av ca. 3 km veg. Det er

avsatt 3 mill. kroner til prosjektet i handlingsprogram for eksisterende fylkesveger.

Prosjektet gjennomføres i 2011.

Fv 260 Herefoss–Øynastua (Froland). Prosjektet omfatter breddeutvidelse, kantforsterkning,

drenering og bærelag. Under forutsetning av at nødvendig grunnerverv kan bli

ordnet, kan prosjektet gjennomføres i 2011. Det er avsatt 2 mill. kroner til prosjektet i

handlingsprogram for eksisterende fylkesveger.

Fv 192 Færvik–fv 201 til Hove (Arendal). Prosjektet omfatter bygging av gang- og sykkelveg

langs fv 192 og sees i sammenheng med ombyggingen av fv 409 x fv 192 Færvikkrysset.

Prosjektet fremmes som egen sak for fylkestinget i desember 2010. Under forutsetning av

en snarlig avklaring kan prosjektene påbegynnes i 2011. Det er avsatt 20 mill. kroner til

prosjektet i handlingsprogram for eksisterende fylkesveger.

Fv 176 Rundkjøring Myra (Arendal). Fylkesutvalget behandlet i sak 118/2010 oppstartsmelding

for prosjektet innenfor en kostnadsramme på 3 mill. kroner. Prosjektet gjennomføres

sammen med prosjektet fv 42 x fv 176 Bråstad kryssombygging. Prosjektet

gjennomføres i 2011.

Fv 35 Sømsveien (Grimstad). Prosjektet omfatter tiltak for gående og syklende. I

samarbeid med Grimstad kommune vil en gå gjennom vedtatte planer og vurdere behovet

for ny plan slik at investeringsomfanget kan tilpasses gjeldende budsjettrammer. Det er

avsatt 15 mill. kroner til prosjektet i handlingsprogram for eksisterende fylkesveger.

Fv 311 Dåsnes (Evje og Hornnes). Prosjektet sees i sammenheng med riksvegprosjektet

kryssombygging rv 9 x fv 302. Tiltaket omfatter stenging av avkjøring og bygging av ny

innfart til området nord for bensinstasjon, i tillegg til bygging av fortau gjennom området.

Det er avsatt 2,5 mill. kroner til prosjektet i handlingsprogram for eksisterende

fylkesveger. Prosjektet er under planlegging og forventes bygd sammen med

riksvegprosjektet i 2012.

Fv 312 Evje sentrum (Evje og Hornnes). Tiltaket gjelder trafikksikkerhets- og miljøtiltak i

sentrum og økt framkommelighet for myke trafikanter. Det bør prioriteres å gi tilskudd til

en samlet løsning hvor kommunen har hovedansvar for å gjennomføre tiltaket. Tilskuddet

fra Aust-Agder fylkeskommune avgrenses til 3 mill. kroner. I løpet av 2011 vil en få avklart

ansvarsdeling og fremdrift for gjennomføring.

TS-tiltak, etterslep m.m.

I økonomiplanen for 2010–2013 ble det avsatt 4 mill. kroner hvert år til mindre trafikksikkerhetstiltak,

etterslep, trafikksikring m.m. Midlene benyttes til sikring av skoleveg,

etablering av 30- og 40 km/t-strekninger med fartsdempere og utbedringer av etterslep.

Etterslepstiltak kan dreie seg om mindre utbedringer og oppgradering av overvannssystemer

der kommuner utbedrer vann- og avløpsanlegg.

Tiltakene rapporteres underveis i tertialrapportene og endelig i årsrapporten.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering


70

4.9.2.2 Nye fylkesveger

Program Beskrivelse av tiltak 2010

budsjett

Utbedringer

Etterslep veger, tunneler, mindre

utbedringstiltak og OV-anlegg

2011

budsjett

4 4

415 Stormo-Bunæs 10,5 14,5

GS-tiltak Sykkelby Grimstad 1 1

420 Strømmen-His. Binding 6

409 Krøgenes-Tromøybrua. Binding 1,5

GS-inspeksjoner 2

409 Tromøybrua 4,5

TS-tiltak

Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, 5 5

strakstiltak TS

420 Vesterled/Groosev. Kryssombygging 1

42/176 Bråstad kryssombygging 6

409 Færvikkrysset ombygging 3

Kollektivtiltak

Nye holdeplasser, utbedringer holdeplasser til 3 3

universell utforming

Miljøtiltak 416 Risør sentrum 2

42 Blakstad-Osedalen 2

Støytiltak/miljø/FOU 1 1

Planlegging, grunnerverv 5 5

Tilskudd Samferdselspakka Kr.sand 2 3

SUM 48 48

Utbedringer

Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringer og overvannsanlegg. Posten omfatter

oppgradering av nedslitte vegelementer som fortau, sikringstiltak og utskifting av utstyr i

tunneler og nødvendige oppgraderinger av overvannsanlegg hovedsakelig i forbindelse med

at kommuner gjennomfører oppgraderinger av vann- og avløpsanlegg som ligger i veggrunn.

Fv 415 Stormo–Bunæs (Tvedestrand). Hensikten med prosjektet er utbedring av vegbredde

slik at strekningen får gul midtlinje, og utbedre krysset ved Midtbø. Traséen følger i all

hovedsak dagens trasé. Fylkestinget behandlet i sak 45/2010 oppstartsmelding for

prosjektet og prosjektet skal gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 25 mill. kroner.

Prosjektet gjennomføres i 2011.

Gang- og sykkeltiltak

Sykkelby Grimstad (Grimstad). Dette er et samarbeidsprosjekt med kommunen. Tidligere

års bevilgning er bl.a. brukt til finansiering av sykkelfelt på fv 47 Grooseveien. De årlige

bevilgningene framover vil i hovedsak bli brukt til drift av sykkelbyprosjektet og til

utbygging av et sammenhengende sykkelvegnett i Grimstad. I samsvar med vedtatt

handlingsprogram for nye fylkesveger skal det inngås en forpliktende avtale mellom Aust-

Agder fylkeskommune og Grimstad kommune når det gjelder oppfølging av arbeidet med

sykkelby Grimstad og partenes medfinansiering.

Gang- og sykkelveginspeksjoner. Det er satt av midler på denne posten i 2011 og 2013.

Midlene vil bli brukt til oppfølgingstiltak etter gang- og sykkelveginspeksjoner av

eksisterende gang- og sykkelveger.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering


71

Fv 409 Tromøybrua (Arendal). Prosjekteringen av gang- og sykkelveg som skal henges på

siden av Tromøybrua er påbegynt i 2010. Prosjekteringskostnadene er anslått til ca. 1 mill.

kroner. Tidspunktet for prosjektgjennomføring må sees i sammenheng med budsjettsituasjonen,

og vil bli drøftet i forbindelse med revisjon av handlingsprogrammet.

Trafikksikkerhetstiltak

Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS. Midlene benyttes til sikring

av skoleveg, sikring av gangfelt, etablering av 30- og 40 km/t-strekninger med

fartsdempere og gjennomføring av tiltak etter ts-revisjoner. Utforkjøringsulykker er en

dominerende ulykkestype på store deler av det nye fylkesvegnettet og denne posten

brukes til sikring mot utforkjøringsulykker.

Fv 42 x fv 176 Bråstad kryssombygging (Arendal). Prosjektet omfatter ombygging av krysset

til rundkjøring samt kollektivtiltak, trafikksikkerhetstiltak og miljøtiltak/støyskjerming.

Fylkesutvalget behandlet i sak 119/2010 oppstartsmelding for prosjektet og prosjektet skal

gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 9 mill. kroner. Prosjektet gjennomføres

samtidig med prosjektet fv 176 Rundkjøring Myra. Prosjektene forventes gjennomført i

2011.

Fv 409 x fv 192 Færvikkrysset (Arendal). Prosjektet omfatter ombygging av krysset til

rundkjøring og kollektivtiltak. Prosjektet gjennomføres sammen med utbyggingen av gangog

sykkelveg langs fv 192 Færvik–Hove. Prosjektet kan starte opp i 2011 og ferdigstilles

samtidig med gang- og sykkelvegprosjektet på fv 192. Det legges fram oppstartsmelding for

prosjektene i desember.

Kollektivtiltak

Nye holdeplasser, utbedring holdeplasser til universell utforming. Strekningen på fv 410

og fv 420 Eydehavn–Arendal–Grimstad er en prioritert strekning for oppgradering av holdeplasser

til universell utforming. Fylkeskommunen har mottatt noen sentrale midler for å

legge til rette for universell utforming. Midlene brukes sammen med avsatte midler til

kollektivtiltak til å utbedre de viktigste bussholdeplassene.

Miljøtiltak

Fv 42 Blakstad–Osedalen (Froland). Prosjektet er et miljøtiltak som skal bedre forhold for

gående og syklende og gi et estetisk løft i Osedalen. I samarbeid med kommunen er det

foreslått å konsentrere prosjektet rundt krysset til Langedal og Neset.

Støytiltak/miljø/FOU. Posten benyttes til støytiltak for boliger der støynivået er over

forskriftsgrensene, mindre miljøtiltak og forskning og utviklingsprosjekter. Det er satt i

gang et FoU-prosjekt for å redusere støy fra tunnelen i Blødekjær.

Planlegging/grunnerverv

I forbindelse med behandlingen av sak 39/2010 vedrørende fv 416 Vinterkjær – Risør, ble

det gjort følgende vedtak: ”I forbindelse med behandlingen av budsjett for 2011 vurderes

det å avsette planleggingsmidler til strekningen Frydendal-Lindstøl”. I forslag til budsjett

er det ikke avsatt planleggingsmidler til prosjektet. Avsatte planleggingsmidler innenfor

vegbudsjettet er disponert til andre prosjekt. En oppfølging av fylkestingets vedtak

innebærer merkostnader på ca. 0,5 mill. kroner.

Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette 500 000 kroner til

planleggingsmidler Risørvegen i 2011.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering


72

Tilskudd

Samferdselspakka Kristiansand (ATP). Den årlige bevilgningen fra Aust-Agder fylkeskommune

går som tilskudd til prosjekter som for øvrig finansieres av samferdselspakke

Kristiansand i kommunene Lillesand og Birkenes. I 2011 vil prosjektet gang- og sykkelveg

langs fv 401 Høvåg-Indre Årsnes bli igangsatt.

Infrastrukturfond

For at fylkeskommunen skal ha et økonomisk handlingsrom som vegeier, er det opprettet

et infrastrukturfond der det avsettes midler fra investeringsrammen for å kunne møte

uforutsette investeringsbehov og store fremtidige investeringsbehov. Avsetningen til

infrastrukturfond foreslås redusert fra 9 mill. kroner i 2010 til 6 mill. kroner i 2011 og det

foreslås ingen avsetning i resten av årene i planperioden. For å kunne møte store

investeringsbehov hadde det vært ønskelig å videreføre en avsetning på 9 mill. kroner per

år i perioden, men for ikke å redusere investeringsnivået for mye har fylkesrådmannen

måtte foreslå denne endringen.

4.9.2.3 Rentekompensasjonsordningen

Gjennom forvaltningsreformen er det opprettet en ordning med rentekompensasjon for

transporttiltak i fylkene. Ordningen skal bidra til å løse utfordringer knyttet til gjennomføring

av investeringstiltak på fylkesvegnettet eller i kollektivtransporten. Fylkeskommunene

kan med utgangspunkt i tiltak som er vedtatt, søke om rentekompensasjon.

Ordningen omfatter både eksisterende og nye fylkesveger og er ikke avhengig av at en tar

opp lån. Rammene for rentekompensasjonsordningen er fordelt mellom fylkeskommunene

og det er avsatt 52 mill. kroner til Aust-Agder. Søknad om utbetaling skjer innenfor

godkjent planramme og på grunnlag av faktisk forbruk budsjettåret for prosjekter som

inngår i ordningen.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering


73

4.9.3 Samlede utgifter og finansiering i planperioden

I budsjettforskriftene er det krav om å vise oversikt over finansieringsbehov og finansiering

for inneværende og foregående budsjettår, samt sist avlagte regnskap for investeringer.

Dette er vist i tabellen som følger. Oppsettet følger forskriftenes bestemmelser, men i

tillegg har en ført opp tilsvarende beløp for resten av økonomiplanperioden.

Investeringer Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan

(løpende priser, hele 1.000 kroner) 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Investeringer i anleggsmidler 91 987 178 500 312 200 187 500 176 000 54 000

Utlån og forskuttering 27 146

Avdrag på lån 7 532 8 800 3 200 3 200 3 200 3 200

Avsetninger 4 701 9 000 6 000

Årets finansieringsbehov 131 366 196 300 321 400 190 700 179 200 57 200

Finansiert slik:

Bruk av lånemidler 79 648 104 580 184 660 115 860 118 830 16 730

Inntekter fra salg av anleggsmidler -

Tilskudd til investeringer

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 28 143 8 800 3 200 3 200 3 200 3 200

Andre inntekter

Sum ekstern finansiering 107 791 113 380 187 860 119 060 122 030 19 930

Merverdiavgiftskompensasjon 23 265 25 920 55 040 31 140 29 170 4 770

Overført fra driftsbudsjettet 57 000 48 500 30 500 28 000 32 500

Bruk av avsetninger 310 30 000 10 000

Sum finansiering 131 366 196 300 321 400 190 700 179 200 57 200

Udekket/udisponert - - - - - -

En legger opp til å kunne finansiere 40 mill. kroner av byggingen av ny videregående skole i

Arendal med egenkapital. I beregningene ovenfor har en lagt til grunn bruk av 30 mill.

kroner i 2011 og 10 mill. kroner i 2012.

Avdragstid

For låneopptak i perioden 2011-2014 har en lagt til grunn en avdragsprofil i henhold til

tidligere vedtak. Det innebærer at avdragstiden for Sam Eyde videregående skole er

innarbeidet med 40 års avdragstid. Annen investering i bygningsmasse, samt investering i

veg, er innarbeidet med 20 års avdragstid.

Utlån og forskuttering, samt mottatte avdrag på utlån og refusjoner, gjelder lån til videre

utlån.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering


74

4.9.4 Finansiering av prosjektene i 2011

Tabellen viser finansieringen av de prosjektene som er ført opp med bevilgninger i 2011.

Finansiering 2011 Eksterne Bruk av Drifts- Mva.

(løpende priser, beløp i hele 1.000 kroner) lånemidler fond midler komp. Sum

Egenkapitalinnskudd, KLP 1 000 1 000

Opprustning eldre videregående skoler 6 160 1 540 7 700

Sam Eyde videregående skole 138 000 30 000 42 000 210 000

Grunnlagsinvesteringer Sam Eyde 20 000 5 000 25 000

Fylkesveger 20 500 41 500 6 500 68 500

Avsetn. bundet investeringsfond fylkesveger 6 000 6 000

Sum investeringer 184 660 30 000 48 500 55 040 318 200

4.9.5 Nøkkeltall

Tabellen under viser enkelte nøkkeltall for fylkeskommunens økonomi.

År 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Andel investeringer (%)

dekket av driftsmidler 43,7 44,2 41,9 38,2 32,5 69,0

Total lånegjeld pr. 31.12.

i mill. kroner 501,6 582,2 742,3 829,7 917,8 901,4

Total lånegjeld pr. 31.12.

i mill. kr. ekskl. lån til videreutlån 374,7 499,6 662,8 753,4 844,6 831,4

Lånegjeld pr. innbygger i

kroner 4 623 5 310 6 703 7 421 8 132 7 908

Lånegjeld pr. innbygger i

kroner ekskl. lån til videreutlån 3 453 4 556 5 985 6 738 7 483 7 294

Driftsfinansiering av investeringer er inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon for

utgifter i investeringsregnskape og midler fra ubundet investeringsfond. Videre er det

midler til investeringer mottatt via rammetilskuddet midler til investering i fylkesveger.

Det fremgår av tabellen at lånegjelden øker betydelig i perioden. Dette har sammenheng

med bygging av Sam Eyde videregående skole i Arendal. Lånegjelden pr. innbygger stiger

tilsvarende. Aust-Agder fylkeskommuner har de senere årene hatt er lånegjeld pr.

innbygger under gjennomsnittet av fylkeskommunene. I 2009 var gjennomsnittet for fylkeskommunene

6 413 kroner inkl. lån til videre utlån.

Lån til videre utlån gjelder Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Kollektivterminalen

as, Fylkeshuset AS, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS og Billettering AS.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Investering og finansiering


75

5. REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM (RUP)

Regionalt utviklingsprogram viser føringer og prioriteringer for de regionale utviklingsmidlene

fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og fylkeskommunens konsesjonskraftinntekter.

Det utarbeides både et felles program med Vest-Agder fylkeskommune,

RUP Agder og et eget program for Aust-Agder fylkeskommune. Målsettingen med begge

program er å følge opp Regionplan Agder 2020.

5.1 Nasjonale føringer for bruk av KRD-midler

Fylkeskommunen skal som regional utviklingsaktør forvalte midler til regional utvikling i

forpliktende partnerskap med næringslivet, virkemiddelaktørene, private organisasjoner,

utdanningsinstitusjoner og kommuner. I KRDs orienteringsbrev datert 5. oktober 2010

skriver regjeringen at den i statsbudsjettet for 2011 viderefører distriktsløftet som ble

lovet i Soria Moria-erklæringen og som er konkretisert i St.meld. nr. 25 (2008-2009) om

distrikts- og regionalpolitikken ”Lokal vekstkraft og framtidstru”.

I forslag til statsbudsjett for 2011 er det lagt opp til følgende prioriteringer for distrikts- og

regionalpolitikken:

• Økt tildeling av midler til kommunale næringsfond.

• Økt tildeling til Ung gründer og Bedriftsnettverk.

• Økt tildeling til Ungt Entreprenørskap.

• Styrke næringshagene, nytt program fra 1.7.2011.

• Styrket satsing på Bulyst.

De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene er en ekstrainnsats som skal styrke

grunnlaget for bosetting og verdiskaping i områder og landsdeler med særlige utfordringer,

og skal som hovedregel brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Midlene skal medvirke til å styrke verdiskaping i næringsmiljø og utvikle attraktive

arbeidsplasser ved å fremme innovasjon, omstilling og nyetableringer. Midlene skal også

bidra til å utvikle lokal infrastruktur, kompetanse og attraktive tettsteder. Et viktig

distriktspolitisk tiltak er å stimulere til nye møteplasser og videreutvikle kunnskap om hva

som bidrar til at fastboende og tilflyttere trives og blir boende.

Departementet legger vekt på tiltak som kan påvirke valg av bosted og medvirke til

entreprenørskap. Kvinner, unge og innvandrere er fremdeles prioriterte målgrupper i

distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene oppfordres derfor til å medvirke til at

målgruppene blir prioriterte, og å samarbeide med Innovasjon Norge om å fastsette måltall

for kvinneandelen innenfor forvaltning av de bedriftsrettede virkemidlene. Dette skal

støtte opp om departementets mål om at 40 % av de bedriftsrettede midlene skal gå til

kvinner innen 2013.

Foreløpig ramme for kap. 551 post 60 (tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling)

på statsbudsjettet i 2011 er 1 552,35 mill. kroner. Tilskuddet til Aust-Agder fylkeskommune

er 32,0 mill. kroner; hvorav 23,42 mill. kroner er gitt etter objektive kriterier og 8,57 mill.

kroner er fordelt etter skjønn til kommunale næringsfond. I forslag til statsbudsjett er det

i forbindelse med kommunale næringsfond presisert følgende: ”Departementet føreset at

løyvinga til kommunale næringsfond blir teken i bruk ved at alle midlane blir tildele

kommunar eller regionråd”. Videre er det sjablongmessig satt av 2,5 mill. kroner til Aust-

Agders mulige deltakelse i det grenseregionale samarbeidet Kattegat-Skagerrak (KASK).

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


76

Fra 2011 legger departementet opp til at fylkeskommunene kan benytte inntil 5 % av

midlene de selv forvalter på kap 551 post 60 og 61 til dekning av gjennomføringskostnader

ved forvaltning av midlene.

I orienteringsbrevet vises det videre til at fylkeskommunene i samråd med det regionale

partnerskapet får ansvar for tildeling av midler til inkubatorstipend og BIT (konsept som

har til hensikt å modernisere sektorer gjennom å tilrettelegge for effektive prosesser

internt i bedriftene og mellom bedriftene og markedet) i regi av Innovasjon Norge. Nivået

på tildeling er avhengig av prioriteringene i fylkeskommunene.

5.2 Næringsrettede midler til regional utvikling,

kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Regjeringen har foreslått en total bevilgning på 696,3 mill. kroner til dette formålet for

2011. Det er en økning fra 2010 på 21,9 mill. kroner. Departementet vil komme tilbake til

en fylkesvis fordeling av rammen ved årsskiftet. Som i tidligere år vil det oppstå et

restbeløp på grunn av endringer i beregningsgrunnlaget for differensiert arbeidsgiveravgift.

Disse midlene skal prioriteres til videreutbygging av bredbånd innenfor det distriktspolitiske

virkeområdet. Etter avtale med departementet kan en benytte midlene til andre

infrastruktur- og næringstiltak innenfor virkeområdet, herunder mobildekning.

Både i 2008, 2009 og 2010 har fylkeskommunen mottatt tilskudd som skal anvendes til å

bedre mobildekningen i distriktene. Midlene er ennå ikke brukt og vil bli overført til 2011.

En legger opp til å bruke midlene som vil bli bevilget på statsbudsjettet for 2011 til samme

formål.

5.3 Regionale føringer. Bruk av konsesjonskraftinntekter

Regionplan Agder 2020 gir de viktigste regionale føringene for bruk av regional- og

distriktspolitiske virkemidler. Samarbeidsaktørene er invitert til å komme med innspill til

regionalt utviklingsprogram.

Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftinntektene er 68,16 mill. kroner i 2011. Dette

er en økning på ca. 22 mill. kroner fra 46,2 mill. kroner i 2010. Konsesjonskraftinntektene

kan brukes over hele fylket.

I 2011 vil fylkeskommunen ha ca. 100 mill. kroner til disposisjon i distrikts- og regionalpolitiske

virkemidler. I tillegg kommer ekstramidler fra kompensasjonsordningen for økt

arbeidsgiveravgift og den sjablongmessige støtten via EUs regionalpolitikk på 2,5 mill.

kroner.

Fylkestinget vedtok i juni 2009 egne retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter.

Denne strategien er lagt til grunn for fylkesrådmannens forslag. Her legges det opp til at

konsesjonskraftinntektene i all vesentlig grad skal brukes til utviklingstiltak og at en i

første rekke anvender dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. Videre

bør en ha fokus på infrastruktur, kompetanse, omstilling og tiltak som kan bidra til å

utvikle hele eller deler av fylket.

Konsesjonskraftinntektene kan også anvendes innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder.

Også her skal en ha fokus på utviklingstiltak og i første rekke anvende dem på tiltak

og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. I retningslinjene heter det at konsesjonskraftinntektene

ikke skal brukes til ordinær drift.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


77

Videre heter det at midler brukt innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder skal

begrenses til 30 % av de tilgjengelige midlene etter at det er avsatt midler til rv9, Setesdal

Regionråd og bufferfond dog ikke ut over 20 mill. kroner. For 2011 kan det etter denne

”handlingsregelen” benyttes 14,7 mill. kroner til disse formålene.

Til bufferfond avsettes det 5,2 mill. kroner.

I tabellen som følger har en satt opp en hovedoversikt over KRD midler og konsesjonskraftmidler

og disponering av disse.

Disponibel ramme: 2010 2011

KRD 30 090 32 000

Konsesjonskraftinntekter 46 200 68 162

Sum 76 290 100 162

Til bufferfond 0 5 162

RUP Agder 19 054 18 795

RUP Aust-Agder 53 450 69 505

Udisponert ramme 3 786 6 700

I tabellen ovenfor er konsekvensen av fylkestingets vedtak ved behandling av økonomiplan

og budsjett innarbeidet.

5.4 Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP Agder)

Regionplan Agder 2020 ble vedtatt i begge fylkestingene juni 2010. Agderfylkene har med

det vedtatt en ny felles strategi for utvikling av regionen. Høsten 2010 arbeides det med å

etablere en fast struktur på organiseringen av arbeidet med å realisere målene i

regionplanen.

De fire foregående år er det laget et felles handlingsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder

fylkeskommuner. For 2011 er dette kalt Regionalt utviklingsprogram Agder.

Hovedsatsingsområdene for RUP Agder er de samme som i regionplanen:

• 1. Klima: Høye mål – lave utslipp.

• 2. Det gode livet: Agder for alle.

• 3. Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap.

• 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene.

• 5. Kultur: Opplevelser for livet.

Fordelingen mellom fylkeskommunene vurderes fra prosjekt til prosjekt. Som hovedregel

fordeles kostnadene med 40 % til Aust-Agder og 60 % til Vest-Agder. I noen tilfeller fordeles

kostnadene likt mellom fylkeskommunene. For 2011 er kostnadsfordelingen endret på en

del prosjekter der det er et tidligere politisk vedtak med fordeling av kostnadene. Dette

gjelder prosjektene; Agder Wood, Agder Mat, SMIA, Kunstnerisk interaksjon i arbeidsliver

(KIA), Klimapartner og Omdømme Sørlandet. I forhold til tidligere vedtak utgjør dette en

økning av Vest-Agder fylkeskommunes utgifter og en reduksjon av Aust-Agder

fylkeskommunes utgifter.

Noen av tiltakene i RUP-Agder er videreføringer av igangsatte prosjekter og noen er nye.

En kort beskrivelse av tiltak innen satsingsområdene for 2011 er beskrevet nedenfor.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


78

0. Økt samhandling

Alle tiltakene som inngår i RUP Agder er forankret i regionplanen og viser den store graden

av samvirke som finnes over fylkesgrensen. Økt samhandling er også det viktigste grepet i

den nye regionplanen. Det settes av 700 000 kroner til drift av et sekretariat som skal ha

det operative ansvaret for oppfølging av Regionplan Agder 2020. Midlene skal finansiere en

stilling samt utgifter til møter, reiser og informasjonsarbeid. En regner ikke med full

årsvirkning for stillingen.

1. Klima

Klimapartner

Klimapartner støtter og stimulerer til miljøsatsing og miljøprofilering hos sentrale og

utviklingsdrivende aktører på Sørlandet på en måte som næringslivet selv etterspør.

Derfor settes det av 500 000 kroner til Klimapartner. Det tas sikte på tilsvarende bevilgning

for 2012.

Klimasatsing som skaper verdier

Det settes av 600 000 kroner i RUP Agder til felles tiltak rettet mot oppfyllelsen av

klimamålene i Regionalplan Agder for 2011. Innenfor denne rammen vil en komme tilbake

med forslag til konkrete tiltak.

2. Det gode livet

Likestilling

”Fritt valg – 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet” og Senter for likestilling ved UiA

er to langsiktige tiltak i regi av de to fylkeskommunene i samarbeid med Agderrådet. Fritt

valg prosjektet startet opp sommeren 2008, og Senter for likestilling ble etablert den

påfølgende høsten. Bevilgningen til arbeidet med likestilling økes med 750 000 kroner, til

sammen blir den på 1,6 mill. kroner i 2011.

Global Future

Global Future kvalifiserer innvandrere med høyere utdanning til fremtidige nøkkelposisjoner,

lederoppgaver og styreverv. Global Future er et resultat av et bredt

partnerskap på Agder, hvor blant annet fylkeskommunene er partnere. Partnerne er

opptatt av at Agder skal fremstå som en fremtidsrettet og attraktiv landsdel. Det er satt av

400 000 kroner til dette prosjektet i RUP Agder og prosjektet avsluttes i 2011.

Samarbeidsavtale Agderforskning

Flertallet av kommunene på Agder har over lang tid skåret dårlig på Statistisk Sentralbyrås

levekårsindeks. Agderforskning utarbeider i samarbeid med SSB og Synnovate MMI en

Regional Monitor for å følge utviklingen av sentrale levekårsforhold. Dette arbeidet følges

opp som del av en samarbeidsavtale med Agderforskning for årene 2010-2012.

Avtalen omfatter også tema som samfunnsansvar samt kultur og opplevelsesnæringer. Disse

temaene er mer relevante for hovedsatsingsområdene klima, utdanning og kultur i regionplanen.

Avtalen har en årlig ramme på 1,5 mill. kroner.

Omdømme Sørlandet

Målet med prosjektet er å styrke regionens konkurransekraft i kampen om arbeidskraft og

studenter. Både offentlige og private virksomheter i regionen har gått sammen om

prosjektet, som skal skape økt oppmerksomhet og kunnskap om regionens virksomheter og

næringsliv. Det ble i 2009 etablert en driftsorganisasjon i form av en treårig prosjekt-

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


79

lederstilling. Fylkeskommunene delfinansierer stillingen til dette arbeidet med 750 000

kroner gjennom RUP Agder. Agderrådet bidrar med 150 000 kroner.

Tiltak/prosjekter i forbindelse med felles folkehelseplan

Det settes av 1 mill. kroner til igangsetting av prosjekter for å følge opp den vedtatte

strategien for folkehelse på Agder. Oppfølgingen av strategien er startet opp i løpet av

høsten 2010 og det er viktig at det er midler disponibelt for finansiering av konkrete tiltak

i løpet av 2011.

Kompetansesenter for idrett i Agder (KIA)

Det er opprettet et kompetansesenter for idrett i Agder. Senteret bistår idretten i Agder

innen flere fagområder og har ressurspersoner med høy kompetanse knyttet til seg.

Fylkeskommunene bidrar med til sammen 500 000 kroner til dette arbeidet i 2011. Bidrag

senere år vil avhenge av resultatene av evaluering i 2011 og prioriteringer i det årlige

budsjettarbeidet.

3. Utdanning

Økt kvalitet og redusert frafall i skolen

Regionplan Agder har som hovedtiltak at samfunnslivet skal knyttes tettere til

undervisningen på alle nivåer for å styrke lærelysten og redusere frafallet. Det foreslås at

en gjennom fellessatsingen skoledugnaden utreder forsøk med ordninger der personer fra

næringslivet benyttes i undervisningen. Målet er å bidra til redusert frafall gjennom å

skape økt forståelse hos elevene om mulighetene i næringslivet og hvilken kompetanse som

kreves. Arbeidet skal ha spesielt fokus på å redusere frafallet i videregående skole.

I tillegg vil en utrede en utprøving og implementering av et felles kvalitetsutviklingssystem

for grunn- og videregående skole.

Agderstipendiatene (PhD stipeniater UiA)

Stipendiatprogrammet ble etablert i 2007 og skulle i tillegg til å fremme doktorgradsstudier

på UiA også fremme forskning med relevans for regionen. Til sammen finansierer

fylkeskommunene seks treårige stipendiatløp i programmet. I 2010 finansieres fire

stipendiater. 2011 er det siste året i programmet og det vil da være to stipendiater som

finansieres, som utgjør 1,6 mill. kroner.

Samarbeidsavtale - UiA/Senter for regional innovasjon (RIS)

Det er i 2010 inngått en rammeavtale for fem år med UiA ved Senter for regional

innovasjon (RIS). Avtalen har en økonomisk ramme på 1,5 mill. kroner per år. Avtalen skal

bidra til oppfølging av sentrale tema i Regionplan Agder 2020, og vil gi fylkeskommunene

økt samarbeid med kompetansemiljøer som er relevante for å drive en god regional

utvikling. Ny planlov og forvaltningsreformen stiller sterkere krav til fylkeskommunene som

regionale utviklingsaktører og økte krav til kompetanse relatert til utviklingstrekk og

virkemidler for regional utvikling. Senteret skal blant annet bidra i utviklingen av regional

planstrategi.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI-Agder)

VRI programmet er en satsning i regi av Norges Forskningsråd (NFR). Programmet handler

om virkemidler som kan fremme regional innovasjon og som involverer forskning. Målet er

å bidra til økt lønnsomhet for bedriftene og økt verdiskapning i landsdelen. VRI er et viktig

samarbeidsprosjekt for det regionale partnerskapet på Agder og startet opp i juli 2007.

Programperioden er forlenget ut 2010. Søknad for neste programperiode, som starter

januar 2011 og varer ut 2013, ble levert i september 2010. Delfinansieringen fra fylkeskommunene

til VRI er budsjettert med 5,3 mill. kroner.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


80

Ungt entreprenørskap Agder

Entreprenørskap i skolen har vært et viktig satsingsfelt både regionalt og nasjonalt, og

Ungt Entreprenørskap har i denne sammenheng vært en viktig bidragsyter. De siste årene

har Ungt Entreprenørskap Agder vært blant de beste regionene i landet både når det

gjelder aktivitetsnivå og antall deltagere i bedriftsprogrammet. Fylkeskommunene bidrar

med 1,15 mill. kroner til dette arbeidet i 2011.

Coventure AS - Inkubator

Coventure er et innovasjonsselskap med kommersialisering som sin kjernevirksomhet.

Selskapet arbeider med rådgivning og medfinansiering av nye forretningsideer og har Agder

som sitt geografiske virkeområde. Fra høsten 2007 har Coventure også vært operatør for

SIVAs FoU-inkubatorprogram med distribuert løsning. Fylkeskommunene vil bidra til at

Coventure videreutvikles til et kompetansesenter for hele landsdelen. Fylkeskommunenes

medfinansiering av FoU-inkubatoren i Coventure er på til sammen 2 mill. kroner.

Programmet avsluttes i 2011.

Sørlandets kunnskapspark AS - Inkubator

Sørlandet kunnskapspark AS (SKP) er tilrettelegger og pådriver for etablering og utvikling

av kompetansebaserte virksomheter i landsdelen. Fra høsten 2007 har SKP bl.a. vært

operatør for SIVAs FoU-inkubatorprogram med distribuert løsning. Fylkeskommunene har

lagt vekt på få til en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom Sørlandet Kunnskapspark og

Coventure, og så langt fungerer dette tilfredsstillende. Fylkeskommunenes medfinansiering

av FoU-inkubatoren i SKP er på til sammen 2 mill. kroner. Programmet avsluttes i 2011.

KASK inkubator

KASK Inkubator er et treårig prosjekt innen Interreg IVA-KASK programmet. Prosjektet

startet opp i 2010 og har som mål å akselerere veksten i norske, svenske og danske

virksomheter i forskningsparker og næringshager. Felles utvikling og gjennomføring av

programmer vil bidra til å forbedre vilkårene både for inkubatoransatte og virksomhetene.

Det er 11 partnere i prosjektet som ledes av region Midt-Jylland. Fra Agder deltar

Coventure som partner og fylkesutvalgene har forutsatt at Sørlandet kunnskapspark gis

mulighet til å delta i arbeidet. Fylkeskommunene bidrar med 1 mill. kroner til

delfinansiering av prosjektet.

Women in business (WIB)

Women in Business (WIB) er et treårig prosjekt støttet av Interreg IVA- Kattegat-Skagerrak

programmet (KASK) som skal stimulere til innovasjon, utvikling og bærekraftig vekst i små

og mellomstore bedrifter drevet av kvinner. Målet er å skape en skandinavisk plattform for

kvinnelig gründerskap. Prosjektet avsluttes høsten 2011 og delfinansieringen fra fylkeskommunene

er på til sammen 280 000 kroner.

NCE NODE

NODE ble i juni 2009 tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Dette

innebærer at klyngen har blitt vurdert til å kunne hevde seg i verdenstoppen innen sitt

felt. Fram til nå har NODE vært preget av stor økning i omsetning, antall bedrifter og

ordreomsetning. En utfordring framover kan vise seg å være redusert ordretilgang grunnet

endringer i markedssituasjonen (ettervirkninger av finanskrisen). NODE nettverket har en

sentral rolle i VRI-Agder. Medfinansieringen fra fylkeskommunene til NCE NODE er på til

sammen 3,95 mill. kroner i 2011.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


81

Eyde-nettverket

Eyde-nettverket ble stiftet i september 2007, og er en samarbeidsorganisasjon for

bedrifter i prosessindustrien. Det er industrien selv som har tatt initiativ til nettverket som

skal ivareta felles interesser og fremme samarbeid mellom de deltagende bedriftene.

Målet er å styrke hver enkelt bedrifts konkurransedyktighet, slik at verdiskapningen og

sysselsettingen i regionen kan trygges og økes. Eyde-nettverket har en sentral rolle i VRI-

Agder, og fikk i oktober 2009 status som Arenaprosjekt. Medfinansieringen fra fylkeskommunene

til Arena Eyde er på til sammen 400 000 kroner i 2011. Arenaperioden varer ut

2013.

Kunstnerisk interaksjon i arbeidslivet (KIA)

Kreativ interaksjon i arbeidslivet (KIA) er et prosjekt med støtte fra Interreg IVA-KASK

programmet. Prosjektperioden er tre år fra januar 2009 til desember 2011. I prosjektet

skal det utvikles innovasjonsallianser mellom kunstnere/kulturaktører og arbeidslivet og

utvikle metoder for å måle effekten av slike kreative allianser. Gjennom et

forskningsprosjekt skal det utvikles metoder for bedre å kunne måle effekten av de

kreative alliansene. Forskningsprosjektet skal utvikles i fellesskap av partnerne i Norge,

Sverige og Danmark. Medfinansiering fra fylkeskommunene er på 400 000 kroner.

Aktiv forvaltning i strandsonen

Aktiv forvaltning av marine ressurser i kystsonen (tidl. marint rammeprogram) er videreført

i prosjektet "Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen". Tvedestrand kommune

er pilotkommune i Aust-Agder og Lindesnes kommune er pilotkommune i Vest-Agder.

Målsettingen er å få trukket med ulike sektormyndigheter, kommuner, innbyggere, skole,

fiskere, havbruksnæring og reiselivsnæring i forvaltning av kysten og etablere en felles

kunnskapsplattform og nye metoder å forvalte kystens ressurser på. Prosjektet er femårig

og siste år er 2013. Fylkeskommunene finansierer prosjektet med 600 000 kroner i 2011.

Agder Wood

For Agderfylkene er tre et stort satsingsområde. Trebiennalen har vært en viktig drivkraft i

denne sammenheng, og ble gjennomført i Kristiansand i 2006, i Risør i 2008 og i

Flekkefjord i 2010. Agder Wood er en videreutvikling av tresatsingen. Hovedmålet er en

bærekraftig by-/stedsutvikling og regional verdikjedeutvikling. I tillegg er blant annet en

klimaeffektiv og klimatilpasset steds- og byutvikling viktig, siden det er langt mer

”klimaeffektivt” å bygge i tre enn andre byggematerialer. Det økonomiske bidraget fra

fylkeskommunene er på til sammen 0,9 mill. kroner. Prosjektet avsluttes i 2012.

Mat, landbruk og opplevelser

Lokalprodusert mat er et viktig satsingsområde i begge Agderfylkene. Utviklingsprosjektet

”Lokal Mat fra Agder” er et tre-årig prosjekt, frem til og med 2012, hvor det settes fokus

på økt produksjon, foredling og distribusjon. Økt bruk av lokal mat og bevissthet omkring

bruk av lokal mat i opplevelsesrelaterte produkter sees i sammenheng med dette. ”Lokal

Mat fra Agder” er et samarbeid mellom Agder Matforedling, Agder Matforum, Innovasjon

Norge, fylkesmannens landbruksavdelinger i begge Agderfylkene samt Aust-Agder og Vest-

Agder fylkeskommuner. Bidrag fra fylkeskommunene til dette er på 650 000 kroner.

Visit Sørlandet AS og Visit Sørlandet Booking AS

I 2007 ble det i regi av TØI (Transportøkonomisk institutt) utført en ringvirkningsanalyse

som dokumenterer hvilken betydning reiselivsbransjen har på Agder. Den dokumenterte et

sterkt behov for bedre å kunne koordinere innsatsen på Sørlandet. På bakgrunn av dette

ble reiselivsorganisasjonen Visit Sørlandet AS etablert, samt at nettstedet

www.visitsorlandet.com ble opprettet. Målet er å legge til rette for en lønnsom og

bærekraftig utvikling i samtlige sektorer innen reiselivsnæringen. I tillegg ytes det i 2009,

2010 og 2011 et ekstraordinært tilskudd til Visit Sørlandet Booking AS. Samlet tilskudd er

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


82

på 6,5 mill. kroner. Fra budsjettåret 2012 legges det opp til en 60/40 fordeling av

fylkeskommunenes finansiering av Visit Sørlandet AS.

SMIA

SMIA er et samarbeid mellom kommunene Birkenes, Evje og Hornnes, Songdalen og

Vennesla, der hovedmålene er bygdemobilisering, gründerrådgivning, enkeltstående

utviklingstiltak og kompetanseheving/læringseffekter på tvers av kommunegrensene.

Prosjektet går over tre år, og oppstart var siste halvdel av 2009. Fylkeskommunenes bidrag

er på 275 000 kroner i 2011.

Næringshagenettverket

Det legges fortsatt opp til et tett samarbeid mellom fylkeskommunene for å videreutvikle

næringshagene i regionen. Det er etablert et næringshagenettverk hvor de fleste næringshager

og næringsparker på Agder deltar. Målet med dette arbeidet er erfaringsutveksling

og kompetansetilførsel. Fylkeskommunene finansierer arbeidet med 100 000 kroner i 2011.

Internasjonal strategi

Fylkeskommunene har opprettet et felles internasjonalt sekretariat for Vest-Agder og Aust-

Agder fylkeskommuner, hvor målet er å samordne fylkeskommunenes internasjonale

virksomhet slik at de samlede ressursene kan utnyttes mer effektivt. Det skal i løpet av

2011 utarbeides en ny felles strategi for det internasjonale arbeidet. Denne vil blant annet

legge føringer for mål og organisering av arbeidet. Fylkeskommunene setter av

300 000 kroner i 2011.

Sørlandets Europakontor AS

Sørlandets Europakontor skal bidra til utviklingen av et mer internasjonalt samfunns- og

næringsliv på Agder, som bedre benytter mulighetene i et stadig mer integrert Europa.

Fylkeskommunene på Agder har en felles representant i Europakontorets styre og deltar

også i fagrådet bestående av medarbeidere fra eiere og brukere av kontoret. Tilskuddet fra

fylkeskommunene til selskapet er på 810 000 kroner i 2011.

Norsk forvaltende organisasjon (NFO) for Interreg IVA ØKS/KASK i Østfold

Østfold fylkeskommune fungerer som norsk forvaltningsmyndighet i programmet. Denne

rollen innebærer å forvalte de statlige norske midlene i programmet og forestå

utbetalinger til norske prosjekteiere. NFO er også representert i programmets

overvåkningskomite. De norske fylkeskommunene yter et fast årlig tilskudd til driften av

NFO, og det settes av 275 000 kroner til dette i 2011.

SMIA/følgeforskning

Agderforskning vil forske på prosjektet SMIA for å vurdere hvilken effekt et slikt prosjekt

har. Prosjektet avsluttes i 2012. Fylkeskommunene setter av 150 000 kroner til dette

formålet i 2011.

Agdering

Agderings formål er å fremme samarbeid om behovsstyrt kompetanseheving og

kompetanseutvikling i medlemsorganisasjonene. Agdering drifter de fem foraene

Innovasjonsforum, Lederforum, Økonomiforum, Merkevareforum og HR-forum. I tillegg har

Agdering nettverk og møteplasser for faglig utvikling og kompetanseheving, og man

arbeider aktivt for å initiere nye fag- og studietilbud basert på de deltakende virksomheters

behov og ønsker. Økonomisk bidrag fra fylkeskommunene er på til sammen 400 000

kroner i 2011. Det tas sikte på en årlig bevilgning på dette beløpet til og med 2012.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


83

4. Kommunikasjon

Regional transportplan - fase 1

Et hovedtiltak i Regionplan Agder er at det skal utarbeides felles transportplaner for

videreutvikling av infrastrukturen i landsdelen. Det settes av 100 000 kroner i 2011 til

oppstart av dette arbeidet.

Kjevikfondet

Det er vedtatt å opprette et fond for utvikling av Kjevik lufthavn. Fondet forvaltes av

Kjevikrådet som er nedsatt av Agderrådet. For 2011 tilføres fondet midler fra fylkeskommunene

på til sammen 666 000 kroner. I tillegg til de offentlige aktørene forventes det

at organisasjoner/bedrifter bidrar økonomisk til fondet. 2011 er det siste året hvor

fylkeskommunene tilfører fondet midler.

Sykle i Sør - fase 1

Et hovedtiltak i Regionplan Agder 2020 er at det skal tilrettelegges for et attraktivt tilbud

av sykkelruter, turveger og for sykkel som transportmiddel. Det settes av 100 000 kroner i

2011 til oppstart av dette arbeidet.

Det digitale Agder (DDA)

Det Digitale Agder har stått for innkjøp av gode telefoniavtaler og kraftige bredbåndskapasiteter

til gunstige priser til de fleste kommunene og begge fylkeskommunene på

Agder. Det er også kontraktsfestet digital allemannsrett i landsdelen. Leveransen ble

forsinket, men det er ingen andre landsdeler som har bedre avtaler om bredbåndsdekning.

Avtale om digital allemannsrett gjelder ut 2012. Det er gjennomført en evaluering, som gir

viktig oppsummering og læring for fremtidige prosjekter.

Det er et sterkt ønske om å skaffe bedre mobildekning i landsdelen. DDA har gjennomført

en grundig kartlegging av mobildekningen i alle kommunene i de to fylkene. Med bakgrunn

i kartlegging og analyser blir det nå satt i gang et nytt prosjekt, for å gi betydelig økning i

mobildekningen. For å ta ut synergieffekter, blir prosjektet kombinert med innkjøp av

telefoni og bredbånd til de kommunene som ønsker det. Det legges opp til et spleiselag

mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Næringsrettede midler til regional utvikling

og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kap. 561 post 61 videreføres i 2011. Midlene

fordeles ved årsskiftet og vil inngå i finansieringsplanen for prosjektet ”Bedre

mobildekning i Agder”. Dette kommer i tillegg til de 4 mill. kronene som er avsatt i RUP

Agder.

5. Kultur

Det foregår en historisk satsing på kultur i Agder som følger opp målene i Regionplan Agder

2020. Det gjelder utbygging av teater og konserthuset Kilden i Kristiansand med dannelsen

av Kilden IKS som begge fylkeskommunene blir medeier i. Med de regionale institusjonene

Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør blir Kilden hovedstedet på

Sørlandet for produksjon og formidling av profesjonelt teater og musikk. Det gjelder

nybygg ved Aust-Agder Kulturhistoriske senter i Arendal og Vest-Agder museets oppbygging

på Odderøya i Kristiansand, som begge vil gi økte muligheter for formidling og forskning

knyttet til landsdelens kulturhistorie. I tillegg er det et bredt samarbeid mellom fylkeskommunene

og kommunene knyttet til både bygging og tilbud i de regionale kulturhusene.

Nedenfor er de to prosjektene som er lagt inn i RUP Agder for 2011 omtalt. En av disse er

allerede i gang, mens det andre starter opp i 2011.

Arena USUS (kultur/opplevelser)

Dette er et nytt ARENA prosjekt som skal bidra til å videreutvikle kultur og opplevelsesnæringene

på Sørlandet. Prosjektet har som mål å øke innovasjonskraft, verdiskaping og

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


84

konkurranseevne gjennom mer systematisk, helhetlig og koordinert håndtering av

gjestestrømmer gjennom Agder. USUS er latin og betyr både ”bruk, erfaring/opplevelse,

kompetanse, fortrinn og profitt”. Dette er også grunnpilarer for den klyngeutviklingen som

skal realiseres gjennom dette Arena-prosjektet. Det avsettes 500 000 kroner til prosjektet i

2011.

Uthavner - fase 1

Et hovedtiltak i Regionplan Agder 2020 er at en skal utvikle og markedsføre regionens

museer, kulturminner og bygningsmiljøer med sikte på å gjøre disse kjent og attraktive

som opplevelsesarenaer for et bredt publikum. Det settes av 100 000 kroner i 2011 til

oppstart av dette arbeidet der en skal ha fokus på å utvikle uthavnenes muligheter som

opplevelsesarenaer.

Finansiering fordelt på satsingsområder

Tabellen som følger viser en oversikt over finansiering av satsingsområdene.

Satsingsområder/tiltak (tall i 1.000 kroner) Vest-Agder Aust-Agder Samlet innsats

0. ØKT SAMHANDLING 420 280 700

1. KLIMA 660 440 1 100

Klima for fremtiden 300 200 500

Klimasatsing som skaper verdier 360 240 600

2. DET GODE LIVET 3 300 2 450 5 750

Valgfrihet og likestilling 1 200 800 2 000

Forebygging gir bedre levekår 2 100 1 650 3 750

3. UTDANNING 17 123 13 439 30 562

Læring gjennom hele livet 960 640 1 600

Kunnskapsregionen 3 930 2 870 6 800

Samarbeid for entreprenørskap 3 290 3 140 6 430

Sterkere gjennom samspill 8 943 6 789 15 732

4. KOMMUNIKASJON 2 920 1 946 4 866

Samarbeid om transportplanlegging 460 306 766

Sykkelregionen Agder 60 40 100

Først på den digitale motorvegen 2 400 1 600 4 000

5. KULTUR 360 240 600

Et regionalt kulturliv 300 200 500

Opplevelser på historisk grunn 60 40 100

RUP Agder 24 783 18 795 43 578

5.5 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder (RUP Aust-

Agder)

Med henvisning til tidligere gjeldende fylkesplan har Aust-Agder fylkeskommune utarbeidet

eget handlingsprogram. For 2011 legges Regionplan Agder 2020 til grunn for et regionalt

utviklingsprogram for Aust-Agder.

5.6 Innspill fra regionale aktører, regioner og kommuner

Fylkeskommunen har bedt om innspill fra det regionale partnerskapet (bl.a. fra

kommunene, NAV Aust-Agder, Innovasjon Norge, fylkesmannens landbruksavdeling, UiA)

med henvisning til ”Regionplan Agder 2020” som overordnede føringer for satsingsområder

både når det gjelder fylkeskommunens egen RUP og RUP Agder.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


85

Følgende aktører har kommet med innspill: NAV Aust-Agder, Grimstad kommune, KS Agder,

Åmli kommune, fylkesmannens landbruksavdeling, Innovasjon Norge, Arendal kommune og

Setesdal Regionråd.

I oppsummeringen under har en tatt med de fleste av innspillene selv om flere av dem ikke

er relevante i forhold til verken RUP Agder eller fylkeskommunens egen RUP. Dette for å

synliggjøre mangfoldet av utfordringer og fordi det vil være glidende overganger mellom

bruken av de ulike virkemidlene. Det innebærer at det ikke vil bli bevilget midler til alle

tiltakene som er nevnt nedenfor.

NAV Aust-Agder viser til at tallet for arbeidsledige registrert i 2010 ligger noe høyere enn

for landsgjennomsnittet. Tallene er høyest øst i fylket og lavest i de tre kommunene i vest

og i Setesdal. NAV Aust-Agder peker på at Aust-Agder i likhet med landet for øvrig, har

store utfordringer knyttet til økt varighet på sykefraværstilfellene. NAV Aust-Agder viser til

viktigheten av å samordne innsats og virkemidler, bl.a. til samarbeidet med Aust-Agder

fylkeskommune på utdanningsfeltet. Et annet område som trekkes frem er Aust-Agders

høye andel unge uføre. NAV Aust-Agder gjennomfører en rekke arbeidsrettede tiltak som

har som målsetting å hindre økt uføretrygding av unge. På bakgrunn av forskningsrapporten

”Et liv jeg ikke valgte” (Agderforskning 2009) har flere etater gitt uttrykk for

nødvendigheten av å sette inn tiltak i forhold til barn og ungdom.

KS Agder viser til behov for økt satsing og integrasjon mellom helse/IKT/ingeniørutdanning

og fremtidens økende behov for nye løsninger på medisinsk behandling og organisering av

pleie- og omsorgstjenester. KS Agder har tatt initiativ overfor Helse Sør Øst for å

synliggjøre dette nye miljøet, og mener at Campus Grimstad kan bli Norges ledende

universitet på dette området.

Arendal kommune har flere innspill:

• Byutviklingsprosjekter i de historiske bykjernene (ny handels-, opplevelses- og

servicekonsept)(utvikle nye bytilpassede kjedekonsept) (supplement til Regional

plan for handel og senterstruktur).

• Begivenhetskompetanse Arendal Live.

• Profilarrangement.

• Virtuelle besøkssenter (kulturformidling, m.m.).

• Utviklingsplan for Hove – Areal og innhold (produkt).

Grimstad kommune har følgende innspill:

Universitetsbyen og Campus Grimstad.

Utvikling av universitetsbyen Grimstad og Campus Grimstad er kanskje den viktigste

regionale satsingen i årene framover. Målsettingen er å utvikle et universitet som

kjennetegnes med et tett samarbeid med næringslivet, og som framstår som et nasjonalt

senter for anvendt teknologi. Dette forutsetter et tett privatoffentlig samarbeid mellom

utbygger, universitetet og offentlig forvaltning. Fylkeskommunen har et regionalt ansvar i

dette arbeidet. Kommunen følger opp målsettingen ved å definere universitetsbyen som

en av fire satsingsområder i ny kommuneplan for 2010-2022. Utvikling av Campus Grimstad

som strategi, område og forretningsidé står sentralt i satsingen. Grimstad kommune ønsker

at utviklingsprosjektet innarbeides i fylkeskommunens handlingsprogram, og ber om fylkeskommunens

deltagelse i arbeidet både gjennom å avsette personer i prosjektet og avsette

midler til å organisere opp prosjektet.

Videreføring av regionalt næringsfond for Arendal, Grimstad og Froland.

Fondet gir de tre kommunene en anledning til å ta en aktiv rolle i etablering av nye

bedrifter i regionen og gir mulighet for å støtte etablerte bedrifter som satser på nye

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


86

markeder eller nye produkter. Det fylkeskommunale tilskuddet er en forutsetning for

fondet.

Regionalt område for friluftsformål og fritidsbebyggelse; Kiland/Toplandsheia/ Øynaheia

Kommunen ønsker at fylkeskommunen skal ta et overordnet ansvar for å kartlegge området

og lage en overordnet plan for videre utvikling, i samarbeid med berørte kommuner og at

et slikt prosjekt innarbeides i fylkeskommunens handlingsprogram.

Åmli kommune ønsker sterkere fokus på kompetanseheving innen stedsutvikling, særlig i

de små innlandskommunene. I denne satsingen bør det legges vekt på samspillet mellom

økt bosetting og økt næringsetablering. Kommunen ønsker også økt fokus på samspillet

mellom kyst og innland og at det stimuleres til etablering av kompetansearbeidsplasser i

innlandskommunene. Det etterlyses også et mer nyansert og sammensatt bilde av at

"Sørlandet" ikke bare er sol, kyst og sommer, men også skog, vann, elver og heier. Det

pekes også på videreutvikling av Vist Sørlandet som en god og samlende aktør innen turistnæringen

i hele fylket. Til slutt vises det til viktigheten av et næringsrettet tilskuddsystem

som stimulerer til etablering og utvikling.

Fylkemannens landbruksavdeling skriver at deres strategi for næringsutvikling er uendret,

og at innspill fra i fjor derfor ligger fast. I tillegg understrekes kulturlandskap som et viktig

satsingsområde innen regionalutvikling. Det vises her til at vakkert og autentisk kulturlandskap

er vesentlig for å gjøre mange bygder attraktive både for turister og fastboende.

Kulturlandskapet kan for eksempel ha spesielle kvaliteter som kulturminner, turveier og

biologiske verdier. Det pekes på følgende strategier:

• Utvikle kulturlandskapet for å fremme stedsutvikling, bolyst og det gode liv.

• Utvikle kulturlandskapet som et grunnlag for turisme, opplevelsesindustri og

kulturbasert næring.

For å oppnå dette ønskes følgende tiltak gjennomført:

• Åpne opp gammelt kulturlandskap som er sentrale for turister og fastboende.

• Åpne turstier og gamle ferdselsveier i kulturlandskapet.

• Gjøre kulturminner synlige og tilgjengelige.

• Koordinere en helhetlig satsning på kulturlandskapet i et område.

Innovasjon Norge mener fylkeskommunen fyller rollen som regional utviklingsaktør på det

næringspolitiske området på en god måte. Innovasjon Norge har valgt fire sektorer som de

ønsker å prioritere i 2011. Det er landbruk, olje & gass næringen, energi og miljønæringen

samt kultur- og opplevelsesnæringen. Tradisjonelt har det vært en rekke fellesprosjekter

på disse områdene og Innovasjon Norge håper fylkeskommunen også i 2011 har fokus på

dette.

Innovasjon Norge mener at alle de fem hovedområdene i Regionplan Agder 2020 er viktig

for næringsutvikling, men at de konkrete aktivitetene i RUP 2011 i stor grad bør ha fokus

på utdanning, kompetanseheving og FoU. Innovasjon Norge håper derfor at fylkeskommunen

følger opp de tiltak som er på gang på dette området, og eventuelt tar initiativ

til nye tiltak.

Landbrukssektoren er en viktig sektor for Innovasjon Norge som savner en tydeligere

satsing fra fylkeskommunen på dette feltet. Fylkeskommunens "nye" rolle på dette

området gir forhåpentligvis konkrete tiltak i RUP 2011.

Innovasjon Norge mener at regionale næringsfond er bra, og at det er fornuftig at fylkeskommunen

følger disse opp med bevilgninger. Innovasjon Norge etterlyser klarere

kjøreregler for fondene fra fylkeskommunens side. Dette gjelder først og fremst

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


87

samfinansiering, bl.a. at det ikke tas hensyn til EU's statsstøttedirektiv. Det bør også bli en

tydeligere arbeidsdeling mellom kommunale næringsfond og Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge peker på at det er svært viktig for næringsutvikling på Sørlandet at

bedriftene har gode finansieringsordninger til bedriftsutviklingstiltak. Det gjøres løpende

kundeundersøkelser/evalueringer som er entydige på at de bedriftsrettede virkemidlene er

utløsende for en rekke utviklingsprosjekt i næringslivet. Innovasjon Norge håper derfor at

balansen/nivået mellom tilretteleggende og bedriftsrettede virkemidler opprettholdes på

dagens nivå.

Setesdal regionråd v/styret ønsker at følgende prioriteringer innarbeides:

• Realisering av rv9 innen 2018.

• Supplement til Visit Sørlandet via Visit Setesdal - Prosjekt for attraksjonsutvikling

og aktivitetsopplevingar - reiserute/reisemål Setesdal.

• Kompetansetiltak. Distriktsvennlig etter- og videreutdanning.

• Stimulering til utviklingsarbeid relatert til Samhandlingsreforma/OSS/Sørlandet

sjukehus.

• Universitetet i Agder og andre partnere.

• Etablering av Senter for bioenergi og småkraft til Setesdal.

• Regionalt næringsfond for Setesdal.

• FOU - næringsrelatert utviklingsprosjekt – folketallsutvikling.

• FOU - immobile ressurser - innovasjon landbruk/reiseliv.

• Reiselivssatsing - videreføre tiltak nedfelt i forprosjektet Visit Setesdal - reisemåls-

/reiseruteutvikling/bransjerettede kompetansehevingstiltak.

• Etter- og videreutdanningstilbud via Setesdal vidaregåande skule.

5.7 Fylkesrådmannens forslag til disponeringer i RUP Aust-

Agder

Fylkestinget vedtok i oktober 2008 at Aust-Agder fylkeskommune fortsatt skal være

medlem av Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder IKS. Den nye avtalen innebærer at fylkeskommunen

skal ha en større andel av konsesjonskraftinntektene. Videre forplikter

fylkeskommunen seg til store økonomiske forpliktelser. Det vises til to sentrale punkter i

avtalen som regulerer dette:

Aust-Agder fylkeskommune forplikter seg for perioden fra 2010 til og med 2019 å

avsette årlig 10 mill. kroner til utbygging av riksveg 9.

Aust-Agder fylkeskommune forplikter seg for perioden 2010 til og med 2019 å

avsette årlig 4 mill. kroner til Setesdal Regionråd. Beløpet reguleres årlig med

utvikling i konsumprisindeksen. Fra og med 2015 vurderes den årlige avsetningen

bl.a. i forhold til utviklingen av de samlede konsesjonskraftinntektene.

Avtalen om fordeling om midler trådte i kraft 1.5.2010 og varer til 31.12.2019. Blant annet

som følge av helårsvirkning av avtalen i 2011, øker inntektene kraftig.

Flere av innpillene til regionalt utviklingsprogram er etter fylkesrådmannens vurdering mer

rettet mot utfordringer og forslag til tiltak i enkeltkommuner og regioner enn innspill til

utviklingsprogrammet. Fylkesrådmannen konsentrerer sine kommentarer og forslag til

innspillene som omhandler fylkeskommunens egen RUP. Enkelte av disse innspillene vil en

komme tilbake til med egne saker.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


88

Fylkesrådmannens forslag til RUP tar utgangspunkt i satsingsområdene i regionplanen:

0. Økt samhandling

Flere av innspillene fra kommunene går på fortsatt fokus på de kommunale næringsfondene.

I forslag til statsbudsjett for 2011 er det presisert at overføring fra fylkeskommunene

til kommunale/regionale næringsfond er en bindende føring: ”Departementet

føreset at løyvinga til kommunale næringsfond blir teken i bruk ved at alle midlane blir

tildele kommunar eller regionråd”. For Aust-Agders vedkommende utgjør dette 8,57 mill.

kroner. Dette innebærer at samtlige fond i fylket får en økning i 2011. Fylkeskommunen

kan imidlertid gi føringer for bruken av midlene. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med

egen sak hvor en ser på organisering av fondene, avgrensing og arbeidsdeling med

Innovasjon Norges bedriftsrettede virkemidler og kommunal delfinansiering.

Som forpliktet i avtalen med konsesjonskraftfondet har fylkesrådmannen i sitt forslag satt

opp 4,05 mill. kroner til Setesdal regionråd. I tillegg er det satt av 1 mill. kroner til

regionalt næringsfond i Setesdal, noe som innebærer at kostnader i forbindelse med

mindre prosjekter og tiltak etter fylkesrådmannens syn bør dekkes av fondet.

I forbindelse med utfordringer knyttet til mekanisk industri i Gjerstad, Risør og Tvedestrand,

søkte fylkeskommunen Kommunal- og regionaldepartementet om ekstraordinære

midler til igangsetting av et ”Samfunnsutviklingsprosjekt” for disse tre kommunene. Dette

er ikke innvilget over statsbudsjettet. Fylkesrådmannen foreslår at fylkeskommunen likevel

tar initiativ til et utviklingsprosjekt, men at prosjektet finansieres av det regionale fondet i

øst. Dette vil også gjelde deler av prosjekt reiserute ”Telemarksvegen”. Disse føringene i

bruken av midler må sees i sammenheng med at avsetningen til det regionale næringsfondet

i østregionen økes fra 1,6 mill. kroner i 2010 til 3 mill. kroner i 2011.

Etter brannen i Mykland bevilget fylkesutvalget i sak 156/2008 1 mill. kroner i tilskudd til

utviklingsfond for Mykland i 2009. Videre ble det vedtatt at fylkeskommunen er positiv til å

bevilge tilsvarende beløp i 2010 og 2011. Forutsetningen for fremtidige bevilgninger er at

det fremlegges årlig statusrapport som viser en positiv utvikling og fortsatt behov for tiltak

i bygda. Bevilgningen ble vedtatt belastet KRD-midler. Fylkesrådmannen foreslår at

eventuell siste del av utbetalingen dekkes innenfor den økte rammen til regionalt

næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad.

Innovasjon Norge Agder viser til effekt av virkemiddelbruken for distriktskommuner og

oppfordrer derfor til at balansen/nivået mellom tilretteleggende og bedriftsrettede

virkemidler opprettholdes på dagens nivå. Den nylig utkomne evalueringsrapporten som

Nærings- og handelsdepartementet har fått utarbeidet vedrørende Innovasjon Norge,

understreker dette. Den store økningen i overføring til kommunale/regionale fond vil få

den konsekvens at fylkesrådmannen må foreslå reduksjon i overføring av midler til

etablererstipend og bedriftsrettede tilskudd i distriktskommuner.

Når det gjelder regionale næringsfond, etterlyser Innovasjon Norge klarere kjøreregler for

fondene fra fylkeskommunens side. Dette gjelder først og fremst samfinansiering, bl.a. at

det ikke tas hensyn til EU's statsstøttedirektiv. Det bør også bli en tydeligere arbeidsdeling

mellom kommunale næringsfond og Innovasjon Norge. KRD har også satt fokus på bruken

av midlene. For å følge opp disse innspillene, vil fylkesrådmannen sette fokus på tettere

oppfølgning av virkemiddelbruken i fondene.

Aust-Agder Næringsselskap A/S fikk i 2010 tilført 6 mill. kroner. For å bidra med risikokapital

til næringslivet i den fortsatt vanskelige finansielle situasjon som forventes i 2011,

foreslår fylkesrådmannen at det også for neste år tildeles 6 mill. kroner.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


89

1. Klima

I sak 2009/35 vedtok fylkestinget å opprette et ”Grønt stipend” som skal tildeles gründere

med gode forretningsideer med miljøprofil. Fylkesrådmannen følger opp dette vedtaket

ved å foreslå at det avsettes 1 mill. kroner i 2011 til ”Grønt stipend”.

Krypsiv er en utfordring i flere vassdrag i vårt fylke. Det er avsatt 200 000 kroner til

Krypsivprosjektet i 2011.

2. Det gode livet

Når det gjelder NAV Aust-Agders innspill om viktigheten av å styrke sysselsettingen, oppnå

en balansert befolkningsutvikling og fremme økt likestilling og levekårsutfordringer, viser

fylkesrådmannen til en rekke felles prosjekter som støtter opp om dette. I RUP Agder er

det avsatt 1 mill. kroner til gjennomføring av tiltak i folkehelselplanen, i RUP Aust-Agder

er det i tillegg avsatt 600 000 kroner.

Når det gjelder fylkesmannens landbruksavdelings satsingsområder innen mat, trevirke,

bioenergi, reiseliv og opplevelsesproduksjon, viser fylkesrådmannen til en rekke av fellesprosjektene

blant annet i RUP Agder. I tillegg er det avsatt 200 000 kroner til Kyststi i Aust-

Agder. Innspill vedrørende kulturlandskap og synliggjøring av kulturminner vil vurderes i

forbindelse med strategisk plan for kulturminner.

3. Utdanning

Grimstad kommunene ønsker at det skal vurderes ulike tiltak for utvikling av

universitetsbyen Grimstad og Campus Grimstad. Fylkesrådmannen mener at kobling mellom

kommune/utbygger og UiA først og fremst er et kommunalt ansvar, men mener likevel at

fylkeskommunen bør gå i dialog med kommunen om et samarbeid vedrørende

universitetsområdet. Videre er fylkesrådmannen enig i at fylkeskommunen har en viktig

rolle som regional utviklingsaktør og viser til at man sammen med Vest-Agder

fylkeskommune har inngått en fem års avtale med UiA vedrørende RIS-senteret på Campus

Grimstad med årlige bevilgninger på 1,5 mill. kroner. Videre ser fylkesrådmannen

muligheten til å bidra til et nært samarbeid mellom SSHF, nyetablert e-helse lab på

Campus Grimstad og kommunene på Agder.

I sak 35/2009 vedtok fylkestinget omorganisering av Kulturfabrikken (Gründersenteret)

Aust-Agder til et fylkesdekkende kompetansesenter for næringsetablering. En

evalueringsrapport er under utarbeidelse og ut fra foreløpige vurderinger avsettes midler

til videre drift i 2011.

4. Kommunikasjon

Arendal kommune peker på flere interessante prosjektideer. Fylkesrådmannen er positiv til

dialog med Arendal kommune for å se på mulig gjennomføring av relevante prosjekter.

Bemanning av Arendal stasjon finansieres også i 2011 med 200 000 kroner.

5. Kultur

Næs Jernverksmuseums deltakelse i Jacob Aall prosjekt fikk i fjor en støtte på 1,5 mill.

Fylkestinget har vedtatt i sak 36/2009 bevilgning til dette prosjektet på 1,0 mill. kroner i

2011.

Fylkestinget vedtok i sak 43/2010 strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-

Agder 2010-2013. I denne forbindelse er det utarbeidet et handlingsprogram, og fylkesrådmannen

foreslår 1 mill. kroner til dette formålet. I tillegg foreslås det å styrke

bygningsvernet. En vil komme tilbake med egne saker på disse områdene.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


90

For å følge opp fylkestingets vedtak i sak 56/2009 vedrørende bevilgning til Arendal

kommune for bygging av flerbrukshall i Arendal Idrettspark, settes det av av 5 mill. kroner

i 2011.

En rekke av forslagene for 2011 er videreføringer av tiltak satt i gang i 2010 eller tidligere

både i forbindelse med RUP Agder og Aust-Agder fylkeskommunes egen RUP. En vil foreslå

at fylkesrådmannen i enkelte saker får fullmakt til å foreta bevilgning på bakgrunn av årlig

statusrapport og regnskap:

• Krypsivprosjekt Sørlandet,

• Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Austhei,

• Næringshager,

• Trainee Sør,

• Årsstudium Hovden og Sirdal,

• Fjæreheia drift AS,

• Lokal mat fra Agder 2009-20012,

• Aktiv forvaltning av marine ressurser,

• Omdømme Sørlandet,

Agder Wood,

Agdering.

Fylkestingets behandling

Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget at følgende tiltak i 2011

skal finansieres over RUP Aust-Agder:

• sponsoravtale med Birkenes skiskyttergruppe, 100 000 kroner,

• Arendal kulturhus, 500 000 kroner,

• lørdagsskolen, 267 000 kroner,

• Togtaxi, 70 000 kroner,

• førerkortopplæring Tvedestrand, 100 000 kroner.

Videre vedtok fylkestinget følgende tiltak finansiert ved bruk av konsesjonskraftinntekter:

• planleggingsmidler Risørvegen, 500 000 kroner,

• styrking rus- og psykiatriforebyggende tiltak i videregående skole, 350 000 kroner.

Bevilgningene er innarbeidet i tabellen som følger.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


91

Satsingsområder/tiltak (tall i 1.000 kroner) 2010 2011

0. ØKT SAMHANDLING

Riksvei 9 10 000 10 000

Setesdal regionråd 4 000 4 050

Regionalt næringsfond Setesdal 0 1 000

Regionalt næringsfond i Østregionen 1 600 3 000

Regionalt næringsfond for Arendal, Froland, Grimstad 2 100 3 100

Birkenes, Iveland, Lillesand kommuner 1 300 1 500

Innovasjon Norge - etablererstipend 3 750 3 450

Innovasjon Norge - bedriftsrettet støtte 8 000 7 600

Aust-Agder næringsselskap A/S 6 000 6 000

Folkeavstemming 0 1 000

1. KLIMA

Utviklings- og miljøtiltak - kollektivtransport 1 000 1 000

Klima-, energi- og miljøtiltak 1 000 1 000

Miljøkartlegging, fylkeskommunal bygningsmasse 0 1 500

Grønt stipend 0 1 000

Krypsivprosjekt Sørlandet 0 200

2. DET GODE LIVET

"Den levende bygda" - Vegårshei kommune 500 0

Samfunnsprosjekt Østregionen 500 0

Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Austhei 300 300

Kyststier samarbeidsprosjekt 100 200

Reiserute Telemarksvegen 0 500

Handlingsplan folkehelse 0 600

3. UTDANNING

Førekortopplæring 125 100

Styrking rusforebyggende tiltak i vgs. 200 350

Kvalitetsutvikling i de videregående skolene 3 000 3 000

ElevPC-er 4 000 4 000

Gründersenteret Aust-Agder 1 850 1 950

Næringshager 300 275

Trainee Sør 400 400

Medfinansiering av "Arena Fritidsbåt" 200 200

Årsstudium Hovden og Sirdal 0 123

Ungdommens kompetansehus 0 500

Stipendiatstilling knyttet til VRI 0 600

Naturtypekartlegging/videreføring 0 200

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


92

4. KOMMUNIKASJON

Tilbringertjeneste Vegårshei stasjon/Togtaxi 250 70

Bemanning Arendal stasjon 200 200

ATP Arendal/Grimstad 0 350

Jernbane mulighetsstudie 0 200

Planleggingsmidler Risørvegen 0 500

5. KULTUR

Folkemusikk i Setesdal 150 0

Kampus Grimstad 600 0

Utvikling av designtreff "Beyond Risør" 375 600

Fjæreheia drift AS 150 100

Jacob Aall, Næs Jernverksmuseum 1 500 1 000

Arendal idrettspark 0 5 000

Moen båtbyggeri 0 300

Regionale produksjoner DKS 0 200

Musikk & miljø initiativet 0 100

Ekstraordinær styrking av bygningsvern 0 320

Gjennomføring strategisk kulturminneplan 0 1 000

Sponsoravtale med Birkenes skiskyttergruppe 0 100

Arendal kulturhus 0 500

Lørdagsskolen 0 267

RUP Aust-Agder 53 450 69 505

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Fylkesplanens handlingsprogram


93

6. KLIMA, MILJØ OG ENERGI

6.1 Mål

Fylkestinget har gjort en rekke vedtak innen klima, miljø og energi. Det vises spesielt til

følgende:

• Regionplanen

I juni 2010 vedtok fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder Regionplan 2020. Klima

er et av fem hovedsatsingsområder. Planen viser at regionen har høye ambisjoner

for klima og energi, og den slår fast at offentlig sektor skal ligge i front i forhold til

klimavennlig atferd.

• Energiplanen

Energiplan for Agder vedtatt i 2007 er et viktig utgangspunkt for økonomiplanen.

Det foreligger en egen handlingsplan som samsvarer med økonomiplanen. Det er

godt samsvar mellom regionplanen og energiplanen.

• Klimanøytralitet

Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være

klimanøytral for egen virksomhet fra 2009.

Fylkesrådmannen foreslår på bakgrunn av ovennevnte følgende målformuleringer for

fylkeskommunens egen virksomhet:

• Sammenlignet med 2008 redusere utslippene av klimagasser med 80% innen 2014 og

90% innen 2020.

• Med utgangspunkt i 2009 effektivisere energibruken med 20% innen 2014 og 40%

innen 2020.

• Fase ut olje som hovedoppvarmingskilde i alle bygg innen 2012. Minst 55 % av

oppvarmingsbehovet skal i 2014 dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og

fossilt brensel. I 2020 skal minst 90 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre

energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel.

Ovennevnte målformulering er en konkretisering av Aust-Agder fylkeskommunes planer

innen klima, miljø og energi.

Målene for perioden 2011 – 2014 er satt opp ut fra de økonomiske forutsetninger i

økonomiplanen og er realistiske å nå i perioden.

Målene som går utover økonomiplanperioden angir fylkeskommunens ambisjonsnivå. En vil

måtte komme tilbake til økonomiske forutsetningene for måloppnåelse etter 2014 i senere

økonomiplaner.

6.2 Utfordringer

Global oppvarming har vært sentral i miljødebatten de siste årene. FNs klimapanel finner

det overveiende sannsynlig at økte utslipp av CO 2 er hovedårsaken til den globale

oppvarming, og at det haster med å få redusert CO 2 utslippet. Dette ses på som den største

miljøutfordring som finnes i dag. Fylkesrådmannen vurderer det slik at fylkeskommunens

innsats for å redusere utslippet av klimagasser er viktig for å møte denne utfordringen.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Miljø og energi


94

Klimatilpassingsutvalget er et regjeringsoppnevnt offentlig utvalg som skal utrede

sårbarhet og behov for tilpasning til klimaendringene. Utvalget forventer følgende

endringer i Norge:

• En temperaturøkning i Norge på 2,3-4,6 grader innen 2100.

• Snøsesongen langs kysten vil bli to-tre måneder kortere, og vekstsesongen to-tre

måneder lengre.

• Nedbørsmengden vil øke med mellom 5 og 30 prosent. På Vestlandet kan nedbøren

om høsten og vinteren øke med 40 prosent. Sørlandet og Østlandet kan som de

eneste områder få en reduksjon i sommernedbøren på anslagsvis 5 %.

• Havnivået vil stige rundt 70 cm langs Sørlands- og Vestlandskysten.

• Havet vil bli kraftig forsuret.

I september 2009 ble det i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling

§ 6-2 første ledd fastsatt en Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging

i kommunene.

Den statlige planretningslinjen skal legges til grunn ved (jfr. Plan- og bygningsloven § 6-2);

a. Statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven.

b. Enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og

bygningsloven eller annen lovgivning.

Fylkeskommunen skal legge retningslinjen til grunn for regional planlegging innenfor eget

ansvars- og påvirkningsfelt.

Formålet med de statlige planretningslinjene er å:

a. Sikre at kommunen går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

b. Sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene.

c. Sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet

med å redusere klimagassutslipp.

Aust-Agder fylkeskommune oppfyller kravene i de nye planretningslinjene.

Fylkeskommunen har gått foran som den første klimanøytrale fylkeskommune. Det er

igangsatt og gjennomført en rekke tiltak for en mer effektiv energibruk og omlegginger til

mer miljøvennlig energibruk. Fylkeskommunen har også f.eks. gjennom sin rolle Klimapartnersamarbeidet

brukt sin regionale utviklingsrolle for å påvirke næringslivet til å

redusere sitt klimagassutslipp.

6.3 Hovedtrekk

Fylkeskommunen satsing innen klima, miljø og energi berører alle virksomheter i Aust-

Agder fylkeskommune og alle som leverer tjenester og/eller varer til fylkeskommunen.

Fylkeskommunens samlede utslipp av klimagasser i 2009 var på 772 tonn CO2-ekvivalenter.

Regnskapet viser en reduksjon av virksomhetens egne utslipp på 69 % sammenliknet med

2008. Klimaregnskapet peker på at fylkeskommunen i økonomiplanperioden må gjøre tiltak

for å fase ut bruk av fyringsolje, redusere utslipp av klimagasser fra egen maskinpark og

reiser med fly og bil.

Klimagassutslippene i fylket som helhet er redusert fra 649 000 tonn i 1995 til 533 000 tonn

i 2008 (18 %). Dette skyldes i hovedsak nedleggelser og omlegginger i prosessindustrien. De

nasjonale utslippene har økt med 8 % i samme periode.

Aust-Agder fylkeskommune har valgt å støtte opp om FNs grønne utviklingsmekanisme, og

kompensere for organisasjonens restutslipp ved å kjøpe frivillige klimakvoter i

utviklingsland (CER). Kvotene utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av

klimagasser i u-land. Målet med FNs grønne utviklingsmekanisme er å bidra til økt

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Miljø og energi


95

investering i klimavennlige prosjekter i fattige land. Kvotekostnaden blir i 2010 ca.110 000

kroner.

I fylkestingets uttalelse til klimautredningen ”Klimakur 2020” (sak 2010/14) vurderes

klimakvoter og supplerende virkemidler for kvotepliktig sektor som den beste måten å

innrette virkemidlene i norsk klimapolitikk fram mot 2020.

Det er viktig å understreke at Aust-Agder fylkeskommune bruker klimanøytralitet som en

metode for å redusere faktiske utslipp og energiforbruk i egen virksomhet. Klimaregnskapet

følges opp med konkrete tiltak i økonomiplanen, i regionalt utviklingsprogram og i

felles regionalt utviklingsprogram med Vest-Agder.

6.4 Tiltak

6.4.1 Videreføring av tiltak

Miljøfyrtårnsertifisering

Fylkeskommunen vedtok i 2009 at hele virksomheten skulle miljøfyrtårnsertifiseres innen

1.7.2011. Risør videregående skole ble sertifisert i 2009. Fylkeskommunens virksomhet på

fylkeshuset er sertifisert i 2010. Ytterligere 5 virksomheter er i ferd med å bli sertifisert,

og de resterende planlegges sertifisert i 2011. Det forventes at sertifiseringsprosessen og

oppfølgingen av handlingsplaner som følger av sertifiseringen vil føre til energisparing og

redusert reisevirksomhet. Det er tidligere avsatt 50.000 kroner pr. virksomhet til dette

formål. Ubrukte midler til dette foreslås overført til 2011 for å dekke de som gjennomfører

sertifisering i 2011.

Miljøfyrtårnsertifiseringen gjelder i tre år fra sertifiseringstidspunktet. Det vil være noen

utfordringer knyttet til tiltak som må gjennomføres i løpet av treårsperioden fram til

resertifiseringen. En vil på et senere tidspunkt komme tilbake med konsekvensene av de

tiltak som må til for at den enkelte virksomhet kan opprettholde sertifiseringen.

Kvotekjøp

Fylkestingets vedtak om klimanøytralitet for egen virksomhet medfører årlige kjøp av CO2

kvoter. Det forventes en nedgang i behovet for kvotekjøp i 2011. Det anslås en kostnad på

100 000 kroner i 2011.

Deltakelse i CDM-anlegg i Mwanza, Tanzania

Fylkestinget har i sak 2010/4 under en del forutsetninger vedtatt å investere 1,025 mill.

kroner i reduksjon av klimagassutslipp fra Buhongwa dumpsite i Mwanza city, Tanzania.

Arendal kommune og Asplan Viak AS har gjort tilsvarende beslutninger. Investeringen

innrettes i henhold til FNs ”Clean Development Mechanism” (CDM-mekanismen) som skal

sikre kapital til klimatiltak i u-land. Det skal arbeides med fullfinansiering og

avtalemessige forhold. Dersom prosjektet gjennomføres vil fylkeskommunen kunne

kompensere for egne utslipp gjennom å redusere klimagassutslippene fra søppelfyllinga i

Mwanza.

6.4.2 Nye tiltak

Innkjøp av miljøvennlige biler

I økonomiplanen for 2010 – 2014 hadde en satt opp at en ville vurdere innkjøp av

miljøvennlige biler som kan brukes av de ansatte i arbeidet i stedet for egne biler. En har

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Miljø og energi


96

vurdert funnet det riktig å satse på elbiler framover. Det arbeides med en plan for hvordan

dette skal gjennomføres. Det avsettes 250 000 kroner til formålet.

Retningslinjer for tjenestereiser

Det ble i 2010 vurdert endringer i reiseregulativet for å påvirke ansattes reisevaner i

klimavennlig retning. Reiseregulativet har vist seg uegnet til å oppnå dette. Det vil i 2011

bli vurdert om retningslinjer for reisevirksomhet kan være et supplement til

reiseregulativet med sikte på reduksjon i klimagassutslipp fra tjenestereiser.

Utvikling av regnskapssystemet mht. klimaregnskap

Utvikle lønnartene i lønnssystemet slik at utarbeiding av klimaregnskap blir mer presist og

mindre arbeidskrevende.

Tilrettelegge for elbiler ved fylkeskommunale virksomheter

For å legge til rette for en ventet økt bruk av elbiler, skal det etableres oppstillingsplasser

og lademuligheter ved de ulike virksomhetene etter behov. Det settes av 100 000 kr til

dette formålet.

Kartlegging av biogass i Aust-Agder

Det legges opp til å kartlegge mulighetene for biogassproduksjon i Agder med utgangspunkt

i Agder Renovasjons anlegg i Heftingsdalen hvor det er etablert gassledning til fjernvarmesentralen

i Arendal. Utredningen skal gi beslutningsgrunnlag for hvor store, og hvor mange

anlegg det er grunnlag for på Agder og de økonomiske rammebetingelsene for slik

produksjon. Utredningen bør også belyse hvordan biogassenergien bør benyttes. Matavfall,

kloakkslam, husdyrgjødsel og avfall fra jordbruksprodukter antas å være de største

ressursene. Renovasjonsselskapene og Bondelaget inviteres til å delta. Prosjektet

forutsettes gjennomført via Regionalt utviklingsprogram for Agder.

Fylkesrådmannen foreslår at det som i 2010 avsettes 1. mill. kroner til klima, energi og

miljøtiltak for 2011 inklusiv CO2 tiltakene. For disponering av midlene vises til

etterfølgende tabell.

Tiltak 2011 (beløp NOK)

Kostnad

Kjøp av CO2 kvoter 100 000

Innkjøp av miljøvennlige biler 250 000

Tilrettelegging elbiler ved fylkeskommunale virksomheter 100 000

Div inkl. årlig avgift klimaregnskapssystemet, medlemskap

CN-nett, medlemskap klimapartnere

100 000

Til disposisjon 450 000

Andre tiltak 2011

Aust-Agder fylkeskommune satser bredt på klima, miljø og energi. Innen en rekke av

virksomhetene, tjenestene og utviklingsprogrammene fins det en rekke tiltak med

betydning for miljøet. For omtale henvises til de aktuelle kapitlene i økonomiplanen.

Regionalt utviklingsprogram Agder:

• Klimapartnere 0,5 mill. kroner.

Agder Wood 0,9 mill. kroner.

• Klimasatsing som skaper verdier 0,6 mill. kroner.

• Virkemidler for regional FOU og innovasjon 5,3 mill. kroner.

Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder:

• Miljøkartlegging av fylkeskommunal bygningsmasse 1,5 mill. kroner.

• Grønt stipend 1 mill. kroner.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Miljø og energi


97

• ATP Arendal/Grimstad 0,35 mill. kroner.

• Jernbane mulighetsstudie 0,2 mill. kroner.

• Krypsivprosjektet 0,2 mill. kroner.

• Kyststi 0,2 mill. kroner

Samferdsel

• Utviklings og miljøtiltak – kollektivtransport 1 mill. kroner.

Plan og utvikling

• Plan- og prosessarbeid vanndirektivet 0,15 mill. kroner fra miljøverndepartementet.

• Viltforvaltning 0,3 mill kr. til lokale vilttiltak fra miljøverndepartementet.

• Sur nedbør 40 000 kroner, deltakelse i regionale fora for dette.

Bygningsrelaterte tiltak

En har gjort mye innen bygningsområdet. Følgende tiltak vil bli jobbet med i 2011:

• Utfasing av den siste oljekjelen fylkeskommunen har ved Tvedestrand videregående

skole avd. Holt.

• Energiomlegging fra el til bioenergi ved Setesdal vidaregåande skule avd. Hornnes.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Miljø og energi


98

VEDLEGG 1 ØKONOMISKE OVERSIKTER

I følge ”Forskrift om årsbudsjett” § 12 skal det utarbeides økonomiske oversikter over type

utgifter og inntekter både i driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Av merknadene

fremgår det at de beløp som fremgår av oversiktene ikke er bindende.

ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Budsjett Budsjett Budsjett

(beløp i hele 1.000 kroner) 2011 2010 2009

Brukerbetalinger 15 583 15 368 15 002

Andre salgs- og leieinntekter 35 177 33 462 30 921

Overføringer med krav til motytelse 109 211 114 051 81 096

Rammetilskudd 652 000 646 900 475 200

Andre statlige overføringer 65 965 57 375 56 450

Andre overføringer 68 162 46 348 37 142

Inntekts- og formueskatt 449 600 427 900 413 600

Eiendomsskatt - - -

Andre direkte og indirekte skatter 12 000 12 000 12 000

Sum driftsinntekter 1 407 698 1 353 404 1 121 411

Lønnsutgifter 502 159 478 489 452 644

Sosiale utgifter 138 995 139 028 133 424

Kjøp av varer/tjenester som inngår i egenprod. 314 472 289 585 211 476

Kjøp av varer/tjenester som erstatter egenprod. 204 948 219 500 199 463

Overføringer 170 795 120 909 110 478

Avskrivninger 26 000 23 800 22 000

Fordelte utgifter - -10 -10

Sum driftsutgifter 1 357 369 1 271 301 1 129 475

BRUTTO DRIFTSRESULTAT 50 329 82 103 -8 064

Renteinntekter og utbytte 12 675 12 630 22 584

Mottatte avdrag på utlån - - -

Sum eksterne finansinntekter 12 675 12 630 22 584

Renteutgifter og låneomkostninger 21 101 17 063 17 120

Avdrag på lån 21 918 18 550 19 700

Utlån - - -

Sum eksterne finansutgifter 43 019 35 613 36 820

RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANS. 30 344 22 983 14 236

Motpost avskrivninger -26 000 -23 800 -22 000

NETTO DRIFTSRESULTAT 45 985 82 920 -300

Bruk av tidl. års. regnskp. m, mindreforbr. - - -

Bruk av disposisjonsfond 2 565 1 000 3 600

Bruk av bundne fond 2 000 1 800 2 100

Bruk av likviditetsreserve - - -

Sum bruk av avsetninger 4 565 2 800 5 700

Overført til investeringsbudsjettet 48 500 82 920 3 600

Avsatt til dekning av tidl. års regnsk.m. merforbr. -

Avsatt til disposisjonsfond 800 -

Avsatt til bundne fond 2 050 2 000 1 800

Avsatt til likviditetsreserven -

Sum avsetninger 50 550 85 720 5 400

REGNSKAPSM. MERFORBR./MINDREFORBR. - - -

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Vedlegg


99

I diagrammet nedenfor vises netto resultatgrad. For årene 2000-2009 er det regnskapstall,

men s det for 2010 og 2011 er brukt budsjett-tall. I budsjett-tallene har en tatt hensyn til

at merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet er behandlet ulikt i

budsjett 2010 og 2011, slik at tallene for de to årene blir sammenlignbare.

Netto resultatgrad

10,0 %

8,0 %

6,0 %

4,0 %

2,0 %

0,0 %

-2,0 %

-4,0 %

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Aust-Agder

Landsgjennomsnitt

Netto resultatgrad i budsjett 2011 er på 3,3 %, mens den i budsjett 2010 er på 4,1 %. For

resten av årene i økonomiplanperioden vil netto resultatgrad synke noe, pga redusert

driftsfinansiering av investeringer.

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Vedlegg


100

ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Budsjett Budsjett Budsjett

(beløp i hele 1.000 kroner) 2011 2010 2009

Salg av driftsmidler og fast eiendom - - -

Andre salgsinntekter - - -

Overføringer med krav til motytelse 55 040 - -

Statlige overføringer - - -

Andre overføringer - - -

Renteinntekter og utbytte - - -

Sum inntekter 55 040 - -

Lønnsutgifter - - -

Sosiale utgifter - - -

Varer og tjenester som inngår i komm. egenprod. 255 660 149 580 18 300

Kjøp av tjenester som erstatter egenprod - - -

Overføringer 55 040 28 020 2 700

Renteutgifter og omkostninger - - -

Fordelte utgifter - - -

Sum utgifter 310 700 177 600 21 000

Avdrag på lån - - -

Utlån 3 200 - -

Kjøp av aksjer og andeler 1 000 900 900

Avsatt til ubundne investeringsfond - - -

Avsatt til bundne fond 6 000 9 000 -

Avsatt til likviditetsreserven - - -

Sum finansieringstransaksjoner 10 200 9 900 900

FINANSIERINGSBEHOV 265 860 187 500 21 900

Bruk av lån 184 660 104 580 17 300

Salg av aksjer og andeler - - -

Mottatte avdrag på utlån 3 200 - -

Overført fra driftsregnskapet 48 000 82 920 3 600

Bruk av disposisjonsfond - - -

Bruk av ubundne investeringsfond 30 000 - 1 000

Bruk av bundne fond - - -

Bruk av likviditetsreserven - - -

Sum finansiering 265 860 187 500 21 900

UDEKKET/UDISPONERT - - -

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Vedlegg


101

VEDLEGG 2 BRUTTO DRIFTSUTGIFTER PER FORMÅL

I budsjettet for 2011 har en følgende brutto driftsutgifter per formål (beløp i hele 1 000

kroner):

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 145 254

Utdanningsformål 663 804

Helseformål 61 860

Kulturformål 84 823

Samferdsels- og vegformål 276 656

Næringsformål 101 622

Sum 1 334 019

Beløpene er uten budsjetterte avskrivninger, som i alt beløper seg til 26 mill. kroner.

Diagrammet under viser brutto driftsutgifter (ekskl. avskrivninger) fordelt på formål.

Samferdsel og veg

20,7 %

Næring

7,6 %

Sentr. styringsorg.

10,9 %

Kultur

6,4 %

Utdanning

49,8 %

Tannhelse

4,6 %

Økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011

Vedlegg


Postadresse:

Postboks 788 Stoa

4809 Arendal

Besøksadresse:

Ragnvald Blakstadsvei 1

4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00

Telefaks: 37 01 73 03

Bank: 6318.05.49015

Org.nr.: 943 039 046

E-post: postmottak@austagderfk.no

www.austagderfk.no

More magazines by this user
Similar magazines