Maisdyrking i Sør-Norge - Fagbladet Økologisk Landbruk

xn..kologisklandbruk.kxb.no

Maisdyrking i Sør-Norge - Fagbladet Økologisk Landbruk

fôrdyrking

Maisdyrking i Sør-Norge

Fôrmais har høyt avlingspotensial, potensial for en gunstig fôrkvalitet og er et godt supplement til kløverrikt grassurfôr. Foto: Magne Heddan.

Interessen for og utbredelsen

av maisdyrking til fôr har vært

skiftende i Norge. I slutten av

40- og i begynnelsen av 50

årene ble det en viss interesse

for maisgrønnmasse med

lite kolbeutvikling i stedet for

rotvekster til fôr. I Danmark doblet

fôrmaisdyrkingen seg på 90-tallet,

og dette bidro til økt fokus på

tidlige sorter.

Johan Warlo | NLR Østafjells

I Østfold begynte noen dyrkere med

fôrmais tidlig på 90-tallet, og interessen

spredde seg gradvis til Vestfold, nedre

Telemark, nedre Buskerud, Agder, Jæren

og Romerike.

I 2002 ble det lagt ut sortsforsøk i

Østfold og Vestfold, og fra 2003 har det

vært felt i de fleste områdene som ble

nevnt ovenfor. De fleste feltene har vært

plassert på konvensjonelle bruk, men

sortene ”oppfører” seg likt i økologisk og

konvensjonell dyrking.

Vurdering av avlingsnivå

Avenir er den tidligste sorten, men

det er ikke veldig stor forskjell i

tørrstoffinnholdet mellom Avenir og

andre sortene.

Passat er også tidlig. Avlingsnivået

ser som for Avenir. Sorten har vært noe

brukt i Norge.

Vernal er også tidlig, og sorten har

i middel gitt større avling enn Avenir/

Passat. Sorten er derfor aktuell som en

tidlig yterik sort.

Tassilo er også relativt tidlig med

avlingsnivå som Vernal, men litt lavere

tørrstoffinnhold.

Companero er sein.

Tørrstoffinnholdet har i middel vært flere

%-enheter under Avenir. Avlingsnivået

er i gjennomsnitt 21 % over Avenir.

Alemao var med i 2004 og 2005 og

gav avling på linje med Vernal/Tassilo.

Kolbeandelen er høg.

Treasure har vært med i 2005 -2008

og gir avlingsnivå og tørrstoffinnhold

som Vernal.

18 Nr. 2

2009


Både Destiny og Eternity har vært

med i 2006-2008 og gir litt høyere

avlingsnivå og tørrstoffinnhold enn

Vernal.

Også Kalimero har vært med i

2006-2008 og gir litt lavere avling og

tørrstoffinnhold enn Vernal.

Dvergsorten CO-Horizon var

med i 2007. Den nådde ikke opp i

avling, men sorten er tidlig med høyt

Tabell 1. Ulike sorter og avlingsnivå

tørrstoffinnhold.

Sorten Manatan var med i 2002-

2004 og er tidlig. Avlingsnivået var i

underkant av Avenir/Passat. Sorten

Speedy som var med i 2002 og 2003

utmerket seg heller ikke.

Anvil var med for første gang i 2008

og ga hele 26 % større avling enn Avenir.

Tørrstoffinnholdet var 4,1 %-enheter

lavere enn for Avenir.

Vurdering av tørrstoffinnhold

Ei god avling er viktig, men det er

også viktig å få tørrstoffinnholdet i

maisplantene på et nivå som er gunstig

for å få ensileringen best mulig. Det

ideelle nivået er 30-32% tørrstoff,

men dette er det ikke mulig å oppnå

hvert eneste år under våre forhold.

Lavt tørrstoffinnhold gir avrenning fra

maissiloen. For høyt tørrstoffinnhold gir

mer kanttap i utesiloer,

varmgang og tap som

følge av ufordøyelige

kjerner.

År 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Gj.snitt Rel*

Antall felt 2 7 7 5 4 6 7

Avenir 1597 1060 1007 1004 1067 800 1172 1101 100

Passat 97 104 101 101 108 1167 101

Vernal 116 98 109 114 120 110 121 1262 115

Tassilo 120 110 107 112 105 116 1222 112

Companero 114 123 115 127 1390 119

Alemao 107 115 1116 111

Treasure 113 113 112 117 1152 114

Destiny 116 110 118 1165 115

Eternity 122 104 113 1153 114

Kalimero 82 103 850 91

CO-Horizon 51 408 51

Manatan 100 94 96 1187 118

Speedy 100 97 1313 98

Anvil 134 1477 126

* I sammenligningen mellom målestokksorten Avenir og en annen sort er forholdet utregnet for de år begge

sortene har vært med i forsøket

Tabell 2. Ulike sorter og gjennomsnittlig tørrstoffinnhold

År 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Gj.snitt Rel*

Antall felt 2 7 7 5 4 6 7

Avenir 31,8 23,2 22,9 23,4 32,2 23,6 31,1 26,9 100

Passat 30,9 22,8 22,5 21,6 33,1 26,2 98

Vernal 32,1 22,2 23,2 22,0 30,5 24,7 29,1 26,3 98

Tassilo 32,0 21,5 22,5 21,3 28,2 23,3 24,8 95

Companero 27,8 21,3 20,9 20,7 22,7 89

Alemao 22,0 21,8 21,9 95

Treasure 21,7 30,7 24,8 28,8 26,5 96

Destiny 30,7 24,2 29,5 28,1 102

Eternity 30,3 23,5 28,6 27,5 95

Kalimero 26,5 22,2 24,4 89

CO-Horizon 27,0 27,0 114

Manatan 32,4 22,4 22,4 25,7 99

Speedy 30,6 22,7 26,7 97

Anvil 27,0 27,0 87

* I sammenligningen mellom målestokksorten Avenir og en annen sort er forholdet utregnet for de år begge

sortene har vært med i forsøket

Konklusjon

Konsekvensen av det

som er nevnt er at en

bør unngå å dyrke de

seineste sortene. Selv

om de kanskje gir de

største avlingene på

jordet, gir de ikke

de største avlingene

på forbrettet i et

gjennomsnittsår.

Av ubeisa såvare til

økologiske maisdyrkere

har vi fått oppgitt at

Strand for 2009 selger

sortene Treasure, Mas

09A, Toccata og LG

3181. Felleskjøpet har

MAS09a i handelen.

Treasure og Mas09a er

sorter som vi kjenner

fra forsøkene og skulle

være trygge og velge.

Sorten Toccata var

med i noen felt bl.a.

i Fredrikstad der den

med lang vektsesong

ga 1820 kg TS og

tørrstoff-% på 34,3. Vi

er spent på denne sorten

i fortsettelsen. Når det

gjelder LG 3181, har

den ikke vært med i

forsøkene og vi kjenner

ikke sortens styrker og

svakheter.

johan.warlo@lr.no

Nr. 2

2009

19

More magazines by this user
Similar magazines