Arkitektur og standarder for velferdsteknologi - KITHs

kith.no

Arkitektur og standarder for velferdsteknologi - KITHs

Arkitektur og standarder for medisinsk

utstyr og velferdsteknologi

roald.bergstrom@helsedir.no

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 1


Medisinsk utstyr

Arkitektur

• Medisinsk utstyr som knyttes opp til pasienten, enten

det er på et sykehus eller hjemme:

• skal kunne kommunisere og utveksle informasjon med

svært mange utstyrsenheter

• skal rapportere resultater (målinger) til pasientens journal

• diagnostisere

• behandling

• I fremtidens helsevesen vil denne kommunikasjonen

bety liv eller død for pasienten

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 2


Plug and Play

• Medisinsk utstyr

• mange ulike leverandører

• ulike modeller og bruksformål

• de er helt nødvendige i moderne helse

• Hver klasse av medisinsk utstyr må bruke samme

terminologi og organisere data på samme måte slik at

medisinske data trygt kan utveksles

• CEN/ISO 11073 Standarder

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 3


Alltid tilkoblet?

• I dag

• En kritisk syk pasient på et sykehus er tilkoblet en

rekke medisintekniske utstyrsenheter for

overvåking og behandling

• I morgen

• Pasienten kan være hjemme og være tilknyttet en

rekke medisintekniske utstyrsenheter for

overvåking og behandling

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 4


Medisinsk praksis endres?

• Verdien av diagnostisk utstyr knyttet opp til

pasienten er avgrenset av korrekt bruk

• Hvordan blir pasientens data lagret, behandlet og

kommunisert?

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 5


Utviklingen

• Teknologien er i rask utvikling

med nye muligheter til lavere

priser

• Portabel ultralyd

• Mobiltelefon som hub for

overvåking

• osv

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 6


Tingenes internet

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 7


Informasjon (kunnskap) vil være

tilgjengelig overalt og til enhver tid!

• Informasjonen vil

være tilgjengelig

overalt

• Informasjonen vil

være intelligent – dvs

alle spørsmål du

stiller vil den hjelpe

deg å gi svar på!


Interoperabilitet

• Interoperabilitet gjør

det mulig å utveksle

og forstå informasjon

som utveksles mellom

ulike enheter

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 9


Ansvarsfordeling

• Spesialist

helsetjeneste

• Sykehjem

• Kommune

• Privat

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 10


Framtida

• Tre store tekno-revolusjoner

• Digitalteknologien

• Forandrer hva vi gjør

• Nanoteknologien

• Gjør det umulige mulig

• Geneteknologien

• Forandrer hvem vi er


Informasjonsmengden

• Library of Congress: 20 mill bøker

• I 1998 var informasjonsmengden på Internett like

stor som LC

• Siden har Internet økt med 10-gangen hvert år!

• Et menneske som er 70 år har blitt eksponert for 6

GB av informasjon (Ascii-tekst) i løpet av livet

• All informasjon som alle mennesker på jorda mottar

eller gir fra seg i form av tekst, bilder eller lyd kan

enkelt lagres

13


Human Body Information Model

14


Velferdsteknologi i Norge

• Hvordan lykkes med

velferdsteknologi?

• Ta i bruk standarder!

• For å kunne lykkes med

innføring av

velferdsteknologiske

løsninger og tjenester er det

nødvendig å ta i bruk

standarder.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 15


Velferdsteknologi

16


Mulige sensorer

• Infrarød

• Lyssensor

• Temperatursensor

• Mekaniske brytere

• Forbruksmålere

• Strøm

• Væske

• Trykk

• Lyd

• Mikrobølger

• Radar

• Biosensorer

17


Mulige metoder

• Fysologiske målinger

• Ballistisk (hjerte)

• Trykk (blod)

• Elektriske pulser (hjerte, hjerneaktivitet, muskel)

• Elektrisk potensiale (øye)

• Kjemiske (oksygenopptak etc)

• Fysiske (lungekapasitet, vekt etc)

• Temperatur

• Biosignaler

• Omgivelsesmålinger

• Signaler ved personens oppførsel

• (energiforbruk, temperatur, matinnkjøp etc)

18


Interoperabilitet

• Integrasjon

• Integrasjon er nødvendig for å utvikle løsninger som gir

brukerne gode velferdsteknologiske løsninger som gir

brukerne sikkerhet, trygghet og livskvalitet.

• Manglende bruk av standarder

• Innenfor velferds- og omsorgsteknologi er det i dag mangel

på felles, åpne standarder som gjør det mulig å integrere

ulike typer enheter, servicer og produkter i et nettverk, og

som sikrer at informasjonsinnhold i data som overføres

bevares.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 19


Standarder sørger for interoperabilitet

• Kommunisert og forstått

• Informasjon fra ulike enheter blir kommunisert og forstått

• Plug end Play

• Utstyr/enheter fra en produsent kan byttes ut med utstyr fra en

annen produsent.

• Pasientens journal

• Velferdsteknologi med utstyr som overvåker livsviktige funksjoner

i kroppen skal kommunisere og gi informasjon til pasientens

journal.

• Velferdsteknologisk utstyr skal fungerer sammen

• Utstyret skal kommunisere enten det er levert av NAV, kommune,

spesialisthelsetjeneste eller privat aktør.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 20


Internasjonale erfaringer

• Viktig med standarder

• Erfaringer fra andre land viser at det er viktig å være tidlig

ute med standarder

• Standarder gir nye muligheter

• Med standarder på plass åpnes det opp for nye muligheter

med bedre produkter hvor produkter fra ulike leverandører

kommuniserer og kan byttes

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 21


Integrerte løsninger

• Bedre og billigere

løsninger

• Standardisering

innenfor velferds- og

omsorgsteknologi vil

bidra til å skape

integrerte løsninger

med uavhengighet og

konkurranse slik at vi

får bedre og billigere

løsninger.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 22


Internasjonalt samarbeid

• Standarder baseres på konsensus og

internasjonalt samarbeid

• slik at norske produkter vil fungere i et europeisk og

internasjonalt marked

og tilsvarende utenlandske produkter i det norske markedet

• De nordiske landene bør samkjøre sine

synspunkter

• slik at de kan få mulighet til å påvirke internasjonale

standarder i retninger som er viktig for Norden og de

verdier som de nordiske helse- og velferdssystemene er

basert på.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 23


Brukervennlighet

• Standardene innenfor velferdsteknologi skal bidra

til å understøtte universiell utforming

• Grensesnitt mot bruker innebærer også tilgjengelighet for

personer med redusert funksjonsevne.

• Der personen er avhengig av individuelle

hjelpemiddelløsninger, må disse kunne kommunisere med

hovedløsningen innenfor velferdsteknologi.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 24


Viktig for norske bedrifter

• Internasjonalt marked

• Standarder er spesielt viktig for små og mellomstore

bedrifter slik at de kan dra nytte av å levere tilpassede

produkter i et større internasjonalt marked.

• Tidlig innsikt i og innflytelse på standarder gjør det mulig for

norske bedrifter å utvikle produkter som kan være

internasjonalt konkurransedyktige.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 25


Visjon og målsetting

• Standarder skal understøtte det overordnete formål om god

helse og velferd for befolkningen.

• Utstyr fra en leverandør skal kunne byttes ut

(komponentbasert) med medisinsk utstyr fra en annen

leverandør (plug and play)

• Utstyr skal kunne kommunisere med alle nødvendige nivåer

i helse- og omsorgstjenesten

• Utstyr skal kunne kommunisere lokalt, regionalt, nasjonalt eller

internasjonalt

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 26


-fortsettelse visjon

• Standarder skal bidra til høy kvalitet på helsefaglig

informasjon

• Standardene skal sørge for at meningsinnhold bevares ved

informasjonsutveksling mellom systemer

• Standarder skal bidra til høy kvalitet på arbeidsprosesser, samhandling,

forskning, statistikk, kvalitetsutvikling, planlegging, styring og

finansiering

• Standarder skal bidra til at helsepersonell og pasienter skal få

brukervennlige og funksjonelle verktøy som fremmer kvalitet

• Standarder skal legge til rette for koordinert og effektiv

innføring og drift av velferdsteknologi

• Standarder skal legge til rette for et internasjonalt leverandørmarked,

gjennom å bygge på relevante internasjonale standarder.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 27


Hva er en standard?

• Standarder er dokument som beskriver felles regler,

retningslinjer og/eller egenskaper ved produkter eller

arbeidsprosesser som må følges for å oppnå optimalt

resultat i en gitt kontekst

• Standarder utarbeides gjennom en konsensusprosess

• En standard må være godkjent av et anerkjent organ

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 28


Det er behov for standarder innenfor følgende

områder:

• Legale

• Grensesnitt mot bruker

• Terminologi

• Formater på innhold

Arkitektur

• Sikkerhet

• Kommunikasjon

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 29


Legale

• Velferdsteknologiske løsninger må bygge på

nasjonale og internasjonale lovmessige krav

og standarder for utveksling av bruker- og

pasientdata.

• 2 eller flere systemer skal kunne utveksle data

lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt

på en måte som ivaretar krav til lovmessig

sikring av informasjon.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 30


Grensesnitt mot bruker

• Brukerne skal kunne forholde seg til

standardiserte logiske brukergrensesnitt og

funksjoner slik at det blir enklest mulig for

brukeren.

• Standardiserte brukergrensesnitt og

funksjoner reduserer mulighetene for

operasjonelle feil samt gjør det enklere å bytte

ut komponenter/utstyr fra ulike leverandører.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 31


Terminologi

• Det skal etableres et standard begrepsapparat for

velferdsteknologi slik at vi kan være sikre på at alle

berørte parter har den samme forståelsen om

innholdet i begrepene.

• Både avsender og mottager må ha en felles

oppfatning om hva som er informasjonsinnholdet i

dataene som utveksles.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 32


Formater på innhold

• Det er viktig å standardisere formater på innhold for å

kunne sikre teknisk interoperabilitet mellom ulike

velferdsteknologienheter.

• 2 eller flere utstyrsenheter eller systemer skal kunne

utveksle data og utstyrsenheter skal kunne byttes ut etter

”plug and play” prinsippet.

• Standardiserte formater og innhold sikrer at

velferdsteknologiske løsninger kan kommunisere både med

helsevesenet (journal) og med kommuner eller andre

aktører.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 33


Arkitektur

• En felles nasjonal arkitektur for

velferdsteknologi beskriver hvordan

løsningene skal fungere, spesielt

informasjonsflyten.

• Som grunnlag for arkitekturen må vi ha gode

scenarioer som beskriver informasjonsflyten

lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 34


Sikkerhet

• Velferdsteknologiske løsninger må være sikre både ut ifra et

bruker-/pasient-synspunkt som ut ifra et systemsynspunkt.

• Brukeren/pasienten skal være sikker på at hun/han ikke blir utsatt

for skade samt at all informasjon om brukeren/pasienten blir tatt

vare på og sikret på en god måte slik at informasjon ikke kommer

ut til andre enn de som skal ha tilgang til informasjonen.


Systemsikkerheten skal sørge for at systemet fungerer med

redundante løsninger i de kritiske komponentene.

• Brukeren/pasienten må være sikker på at systemet ivaretar den

nødvendige sikkerhet og at brukeren/pasienten ikke kan bli utsatt

for skade selv ved en feil eller svikt i systemet.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 35


Kommunikasjon

• Dataoverføring med standardiserte protokoller bidrar til at

produkter som oppfyller standarden kan kobles til og brukes

uavhengig av merke.

• Utstyr og grensesnitt fra ulike leverandører er ofte proprietære.

• Mangelen på standardiserte grensesnitt på kommunikasjon og

tjenester gjør at vi i verdikjeden får vertikale siloer med tjenester

som ikke kan ha interaksjon med hverandre.

• Vi må få på plass standardiserte kommunikasjonsløsninger slik at

nye elementer i verdikjeden enkelt kan knyttes til.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 36


Hvordan få standarder til å fungere?

• Relevante europeiske standarder (CEN) skal

refereres til ved offentlige anskaffelser (EØS-avtalen)

• En europeiske standard går foran eventuelle norske

standarder

• En ny europeisk standard skal tas opp som nasjonal

standard

• Standarder fra andre standardiseringsorganisasjoner

enn CEN, f.eks. ISO bør også refereres til når det er

relevant

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 37


Testing og godkjenning

• For å sikre at norske standarder både blir

funksjonelle og følges er det nødvendig å

bygge opp et system som ivaretar

• testing

• revisjon

• registrering/sertifisering

• akkreditering

• godkjenning

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 38


Konklusjon og anbefalinger

• Fagrapporten om Velferdsteknologi

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 39


Arkitektur for velferdsteknologi

• Det bør iverksettes et

arbeid for en nasjonal

arkitektur for

velferdsteknologiområdet

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 40


Standarder for velferdsteknologi

• Det bør igangsettes et arbeid som sikrer en nasjonal

standardiseringsstrategi for velferdsteknologiområdet.

• Arbeidet må omfatte alle aktuelle forhold ved standardisering av

velferdsteknologiområdet.

• Det bør iverksettes et nasjonalt standardiseringsarbeid som

velger og tilpasser aktuelle internasjonale standarder og

supplerer med nasjonale standarder der hensiktsmessige

internasjonale standarder ikke finnes.

• Arbeidet bør ha sterk internasjonal forankring og kan gjerne

basere seg på IHE.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 41


Testing og sertifisering

• Det bør iverksettes et arbeid med testing og

sertifisering av leverandørenes løsninger slik at det

sikres at de fungerer i henhold til standardene.

• Det etableres en tilsvarende ordning som den som er

etablert innenfor e-helseområdet.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 42


Ansvarlig

• Standard Norge har det nasjonale ansvaret for standarder

• Standard Norge utpeker nasjonale eksperter til internasjonalt arbeid i CEN og ISO.

• Innenfor e-helse (helseinformatikk) ivaretas dette arbeidet av Helsedirektoratet.

Helseinformatikkstandardene baserer seg på internasjonale standarder fra

hovedsakelig CEN og ISO, men i tillegg utarbeides det egne nasjonale

bransjestandarder.

• Det foreslås at arbeidet med standarder for velferdsteknologi som omfatter

helseinformatikk delegeres til Helsedirektoratet slik at arbeidet med

standarder innenfor e-helse og velferdsteknologi blir samkjørt.

• Standard Norge og Helsedirektoratet oppretter et eget koordineringsorgan

som skal sikre at vi får gode og fungerende standarder innenfor alle

områder av standarder for velferdsteknologi.

• Koordineringsorganet skal drive aktiv informasjonsvirksomhet om standarder og

være en pådriver for at standarder velges, utarbeides og følges.

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 43


Ressursbehov

• Det legges opp til et ressursbehov hos Helsedirektoratet på 10 mill kr årlig til

standardiseringsarbeid innenfor velferdsteknologi.

• Ressursene foreslås fordelt slik:

• Deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid i CEN og ISO

• Konsensusprosesser mellom leverandører og brukere om valg av hvilke

internasjonale standarder som skal brukes og hvordan de skal implementeres

(profiler)

• Utarbeidelse av egne norske bransjestandarder innenfor velferdsteknologi der det

blir nødvendig.

• Utarbeidelse av nasjonal arkitektur for velferdsteknologi

• Testing, godkjenning og sertifisering av standarder

• Informasjons- og opplysningsarbeid

01.10.2012 | Standarder for velferdsteknologi | 44


oald.bergst

rom@kith.n

More magazines by this user
Similar magazines