Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

sag.no

Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

Sagbladet

Forum for Norske Bygdesager

Organisasjonsnytt

s 4

Regnskap/

Balanse

s 6

Årsmøtehelg

i Sarpsborg

s 7-9

Historisk grunn

i Østfold

s 11

Besøk på

Svenneby sag

og høvleri A/S

s 12-13

Intervju av vår

nye leiar

s 16-17

Medlemsblad for

Norsk Bygdesagforening.

Årgang 21, Nr. 1

06. mars 2009

ISSN-nr.: 0804-4066

Mykje stoff frå

årsmøtehelga

www.sag.no


Sagbladet

Norsk Bygdesagforening

Sagbladet er et medlemsblad

for Norsk Bygdesagforening

og utkommer med 6 nummer

i året. Bladabonnement er kr 500

pr. år. Ved flere abonne-ment til

samme adressat betales kr 250 pr.

år for første tilleggs-abonnement,

og kr 125 pr. år

for alle ytterligere abonnement.

Opplag 600. Redaksjonen

avsluttet: 06. mars 2009.

Ansvarlig redaktør:

Inger-Marie Svingeset

6763 Hornindal

Tlf.: 57 87 66 60

e-post: norbygd@online.no

Journalist:

Gunnhild Sindre

Sør-Markane, 67 83 Stryn

Tlf.: 57 87 66 60

e-post: norbygd@online.no

Designmal: Forglemmegei,

Parkveien 11, 2500 Tynset

Tlf.: 62 48 10 02

www.forglem-meg-ei.no

Trykk og lay-out: Meskano Media,

Parkveien 11, 2500 Tynset

Tlf.: 62 48 10 02

e-post: media@tusenben.no

Redaksjonen:

Jostein Ljones

Harald Mo Birkenes

Geir Håvard Ingdal

Arnold Øverås

Andreas Lomsdal

Utgivelse 2009

NR.: Materiellfrist Utgivelse

Nr. 1. 13. feb. 06. mars

Nr. 2. 15. april 30. april

Nr. 3. 29. mai 15. juni

Nr. 4. 20. aug. 09. sep.

Nr. 5. 12. okt. 30. okt.

Nr. 6 27. nov. 14. des.

Annonsepriser:

1/1 bakside 2750,-

1/1 side: 2530,-

1/2 side: 1650,-

1/4 side: 1100,-

1/8 side: 770,-

Prisene er eks mva.

Rabatter: Ved minimum 3 innrykk:

10%. Ved minimum 6 innrykk: 20%

Forsidebilde: Årsmøtedeltakarar

ved det restaurerte vasshjulet på

Soli Brug. Foto: Inger-Marie

Svingeset

Norsk Bygdesagforening ble

stiftet i 1987. Foreningen har

pr. 01.03.2009 310 medlemmer

og 113 bladabonnenter. Ordinært

medlemsskap: kr 1750 pr.

år. Men for første året er det

halv kontingent, dvs. kr 875.

SEKRETARIAT

Inger-Marie Svingeset,

dagleg leiar

6763 Hornindal

Tlf. 57 87 66 60

Fax. 57 87 66 62

norbygd@online.no

www.sag.no

Gunnhild Sindre,

organisasjonsmedarbeider

6763 Hornindal

Tlf. 57 87 66 60

Fax. 57 87 66 62

norbygd@online.no

www.sag.no

STYRET

Jostein Ljones,

leiar

5620 Tørvikbygd,

tlf. 90515901

jostein.ljones@tine.no

Geir Håvard Ingdal,

nestleiar

7316 Lensvik.

tlf. 957 46 101

Harald Mo Birkenes,

styremedlem

4760 Birkeland,

tlf. 37 27 68 64

harald@birkenessag.no

Arnold Øverås,

styremedlem

Øveråsvn, 9360 Bardu

tlf: 77 18 45 59

bardutre@online.no

Andreas Lomsdal,

styremedlem

Ringelia 2860 Hov

tlf: 957 87 408

a-lomsd@bbnett.no

FYLKESKONTAKTER

Østfold

Johan Skammelsrud ,

Degernes, tlf. 69 22 77 36

Akershus

Roar Sørgård

Hurdal, tlf. 909 96 273

Hedmark

Ivar Grøndahl,

Løten, tlf. 62 59 00 05

Oppland

Ole Jonny Kalstad tlf. 909 50 003

og Per Arne Ljostad, Snertingdal

tlf. 61 18 14 15

Buskerud

Svein Granheim,

Gol, tlf. 48 02 32 50

Vestfold

Runar Bekkeseth,

Holmestrand, tlf. 33 05 16 12

Telemark

Asbjørn Roheim,

Bø i Telemark, tlf. 35 95 45 79

Agder

Harald Mo Birkenes

Birkeland, mob. 481 58 950

Rogaland

Svein Kjetil Rønnevik,

Jørpeland, mob. 971 74 278

Hordaland

Jostein Ljones,

Tørvikbygd, tlf. 56 55 82 66

Sogn og Fjordane

Alf Steinhovden,

Eikefjorden, tlf. 57 74 81 86

Møre og Romsdal

Herman Hervåg,

Sykkylven, tlf. 994 63 539

Sør-Trøndelag

Geir Håvar Ingdal,

Lensvik, tlf. 72 49 18 32

Nord-Trøndelag

Ottar Staberg,

Utøy, tlf. 74 15 58 15

Nordland

Per Kristian Helgesen,

Røkland, tlf. 75 69 39 87

Troms

Arild K. Hansen,

Harstad, tlf. 77 06 08 60

2

Forum for norske bygdesager


Sagbladet

Frå redaktørkrakken

Nytt år og nye utfordringar! Etter

eit veldig positivt årsmøte i Sarpsborg

er det greitt å kome tilbake

på kontoret og planlegge 2009 ut

frå dei arbeidsplanane som styret

og årsmøtet har laga. Som organisasjon

er vi for tida på ei positiv

bølgje sjølv om det blir ropt ”krise”

rundt oss på alle kantar.

Vi har fått klar melding frå årsmøtet

om at ”Sagbladet” skal produserast

på same måte som dei

siste åra. Medlemmar og abonnentar

vil få 3 eksemplar no på vårparten

og 3 eksemplar haustparten,

alle på 24 sider og med fargetrykk.

Vi gledar oss over positive tilbakemeldingar

om at bladet er aktuelt

og godt, men vi saknar fleire innspel

frå medlemmane. Ingen av

dei sagbruka som eg har besøkt

har vore like og det er fasinerande

å sjå alle dei ”Petter Smart”- løysingane

som finns. Kva med å ta eit

bilde av noko som er ”genialt” på

ditt bruk og sende det til oss? Vi

set pris på ris og ros frå våre lesarar

både om blad og organisasjonen

elles og vil med dette utfordre

lesarane til å kome med ”lesarinnlegg”

som bør bli ei diskusjonsspalte

der medlemmane kan ta

opp små og store saker og diskutere.

Positivt er det og at vi no har fått

meir arbeidskapasitet på plass her

på kontoret gjennom tilsettinga

av Gunnhild Sindre. Ho var med

på deler av den hektiske bladproduksjonen

før jul og vil frå Sagblad

nr. 2 2009 stå for ein større

del av skrivinga i bladet. ”Sagbladet

har for fyrste gong fått

på plass ein ordentleg journalist :)

Denne gongen vil bladet naturleg

nok innehalde mykje stoff frå fagdagen

og årsmøtet i Sarpsborg.

Eg vil be dykk sjå gjennom arbeidsplan

og kursplan som begge er

trykte i bladet og deretter planlegge

din aktivitet i foreininga.

Skal du delta på kurs, seminar eller

studietur?

Aktiviteten i foreininga er auka

og vi håpar alle medlemmane ser

seg nytte i aktivitetane våre.

Ved fleire høve under årsmøtehelga

vart nettsida vår www.sag.no

kommentert og kritisert. Konstruktiv

og rettmessig kritikk, vil eg

påstå. Vi i styret og administrasjon

har vore klar over at dette ikkje

har vore godt nok, men no er det

betring i vente. Betre redigeringsverkty

er på plass og ein gjennomgang

av lay-out og innhald vil bli

gjennomgått i tida framover. Dette

vil skje gradvis og vi tek dette

arbeidet innimellom alt anna.

Vi kjem og til å legge ut på nettsidene

meir av det stoffet som

blir produsert til sagbladet, slik at

det kan kome meir til nytte. Kanskje

du har sett endring allereie?

Nytt i denne utgåva er at vi har

starta ein vitsestafett. Her må de

følgje med og sjå om de blir utfordra.

Ein god latter forlenger

livet!

Inger-Marie

Kjære lesarar!

Hei alle sagvenner landet rundt.

Eg må fyrst få takke for tilliten som

nyvalt leiar av foreninga, eg gler

meg til å ta fatt på oppgåvene som

ligg framføre oss. Årsmøte i lag

og organisasjonar er ofte viktige

veiskille, årsmøte i Sarpsborg vart

også eit slikt veiskille. Kursen vidare

skal stakast ut og forrige år

skal gjerast opp, nye val skal gjerast.

I år vart det også skifte av leiar.

Eg vil nytta anledninga til å takke

Johan for innsatsen som han har

lagt ned for foreninga gjennom 3

år som leiar og 6 år i styret. Som

nytt styremedlem vart Andreas

Lomsdal valt, velkommen skal du

vera.

Eg er svært glad for at årsmøtet

var aktive i prosessen med strategiog

arbeidsplan for foreininga. Det

kom mange gode forslag til aktivitetar

som vart tatt med i arbeidsplanen.

Det er gjennom slike prosessar

at me klarer å utvikla aktiviteten

vår på ein måte som medlemmene

har nytte av. Om me

klarer å gjennomføre alt som står

på arbeidsplanen i inneverande år

gjenstår å sjå. Men eg veit at

”damene” i Hornindal er i full gang

med arbeidet allereie. Mange aktivitetar

og kurs for dette året er

allereie planlagt. Produksjonen av

Sagbladet går som ein leik med

Inger Marie som redaktør og nytilsett

org.medarbeidar/journalist

på plass, velkommen til Gunnhild

Sindre. Oppgradering og fornying

av våre nettsider er under planlegging,

dette blir spennande.

I mars skal Inger-Marie og Geir

Håvard til Sverige for å presentere

foreininga til våre nordiske søsterorganisasjonar,

på årsmøte til

Småsägarna i Sverige. Håpet er at

me kan få til eit godt samarbeid

om felles utfordringar for næringa

vår i Norden.

Oppgåvene står i kø for foreininga.

Det tyder på at me i dag har ein

oppegåande og aktuell organisasjon

som næringa har bruk for.

Utfordringa blir å utvikle oss vidare

i tråd med mål og planar som årsmøtet

har lagt for foreininga, det

har eg stor tru på at styret i lag

med Inger Marie og Gunnhild skal

klare.

Helsing Jostein

www.sag.no

3


Organisasjonsnytt

Nytt styre i Norsk

Bygdesagforening

Som de ser på side 2 er det endringar

i styresamansetninga etter

årsmøtet i Sarpsborg. Ny leiar i Norsk

Bygdesagforening er Jostein Ljones

frå Tørvikbygd i Hordaland. Han

har vore fylkeskontakt i Hordaland

i ei årrekkje og styremedlem i 2 år,

og er dermed godt kjend med

bygdesagforeininga sitt arbeid. Vi

ønskjer Jostein lukke til som leiar

for vår flotte organisasjon, og viser

til intervju med han lenger bak i

bladet. Johan Skammelsrud hadde

sagt frå seg attval etter 6 år i styret,

derav 3 av dei som leiar. I den nye

leiaren sin tale under festmiddagen

etter årsmøtet fekk Johan ros for

sin innsats og den utviklinga organisasjonen

vår har vore gjennom

dei åra han har vore styremedlem

og leiar. Nytt styremedlem er

Andreas Lomsdal frå Lomsdal i

Søndre Land Kommune. Vi ønskjer

Andreas velkomen til styret og gledar

oss til å bli betre kjent med han.

Kurs:

Vi har stor aktivitet på kursfronten

og viser her til kursplanen. Det er

fleire kurs under planlegging og

kursplanen på www.sag.no vil verte

oppdatert etter kvart som kursopplegga

er klare. Håpar mange melder

seg på kursa våre og at medlemmane

gir beskjed enten til administrasjonen

eller fylkeskontakten

i sitt fylke om sine behov for kurs.

Rådgjevingstenesta vår

Som annonsert i dei siste utgåvene

av sagbladet har vi no på plass ei

rådgjevingsteneste for våre medlemmar.

Dette tilbodet er unikt, og

vi håpar alle som treng råd og vink

i samband med utbygging, ombygging,

investeringar osv. tek kontakt

med oss. Leif Grøndahl vil reise

rundt om i landet på besøk til dei

som ønskjer nokon å diskutere

tekniske løysingar med.

Vi veit at det ikkje er lett å ta alle

beslutningane i små bedrifter åleine,

difor er det viktig for foreininga å

vere ein støttespelar for våre medlemmar

i slike prosessar.

Rådgjevingstenesta er ikkje kostbar.

Ta kontakt med administrasjonen

eller med Leif Grøndahl direkte for

å gjere avtale. Telefonnr. til administrasjon

57 87 66 60 og til Leif

952 27 691.

Årsmøte i Sarpsborg

Styret konkluderer med nok eit

vellukka årsmøte. Gode diskusjonar,

gode foredragshaldarar, tid til sosial

aktivitet, god mat og spennande

bedriftsbesøk. Gledeleg var det

også at det i år var fleire deltakarar

enn det har vore dei siste åra.

Les meir frå årsmøtet lenger bak

i bladet.

Møte og messer:

Norsk Bygdesagforening kjem til å

bli representert på ulike arrangement

og møter framover våren.

18. og 19. mars - Trefylket

arrangerer seminar på Hamar.

Tema for seminaret er Omdømme

og Innovasjon for treindustrien.

Her er mange spennande foredrag

og seminaret blir avslutta med

Workshop. Invitasjonen blir sendt

til medlemmane våre som er registrert

med E-post adresse.

21. og 22. mars – Nordisk

sagmøte i Stockholm

Vi skal her møte våre søsterorganisasjoner

frå Danmark, Sverige og

Finland. Vi håpar på framtidig

samarbeid med desse organisasjonane,

der vi kan gripe fatt i

felles utfordringar.

31. mars og 1. april -

Konferansen ”Skog for vern”

Stiftinga Geitbåtmuseet i samarbeid

med Riksantikvaren arrangerer eit

seminar der tema er å drøfte korleis

vi skal sikre godt nok tilpassa material

til restaurering av freda og

verneverdige bygningar.

17. mai - 22. mai - Ligna-messa

i Hannover

Vi har gjennom ei av våre medlemsbedrifter

fått tak i 2 billettar til

messa. Dette er verdens største tekniske

messe innanfor vår bransje. Vi

har ikkje delteke på denne messa tidlegare.

Meir informasjon om Ligna

messa finn du på www.ligna.de.

Dersom du vil ha informasjon på

norsk, kan du gå til

http://norwegen.ahk.de/no/ og

klikke på ”messer”.

Dersom du har lyst til å delta på

denne messa er det to reiseselskap

som organiserer tur. Det er Expertreiser

og Messereiser. Du finn informasjon

og prisar på nettsidene

deira www. expertreiser.no og

www.messereiser.no. Telefonnr. til

Expertreiser er 23 19 44 00 og til

Messereiser 32 21 71 90. Med desse

to selskapa kan ein kjøpe komplette

reisepakker med reise, overnatting

og messebillettar. Vi veit at organisasjonen

Norske Trelastbedrifters

Landsforbund og Treindustrien skal

reise med Expertreiser.

Følg elles med på www.sag.no for

andre aktuelle arrangement.

Medlemmar i Nordland, Troms

og Finnmark

Alle våre medlemmar i desse 3

fylka har fått utsendt brev ang.

kursbehov. Håpar mange er flinke

med å sende svar inn slik at vi får

ein peikepinn på kva typar kurs vi

skal organisere.

Sogn og Fjordane:

Det har lenge vore vanskeleg med

leveranse av hun og flis i dette

fylket. Svært få fyringsanlegg er

etablert, men no ser det ut til å

løsne. Fylkesmannen i Sogn og

Fjordane, Fylkeskommunen, Bondelaget

og Skogeigarlaget har sett

inn ressursar for å få fortgang i

arbeidet og Norsk Bygdesagforening

har no invitert desse til eit informasjonsmøte

der ein forventar at

medlemmane skal få tilbod om

leveranse for sine biprodukt.

4

Forum for norske bygdesager


Sagbladet Kurs/Arbeidsplan 2009

Kursplan våren 2009

Norsk Bygdesagforening kjem også denne våren til å ha eit breidt kurstilbod til medlemmane. Er du intressert i

kurs, eller har forslag til tema for kurs, send oss ein e-post på norbygd@online.no eller ring oss på 57 87 66 60.

Type kurs: Tid Kursstad Kursleiar

Drift av sagbruk 6.-7. Mars Løten Bygdesag Leif Grøndahl

Datakurs Del 1 12. Mars Sarpsborg Dag Spydevold

Datakurs Del 2 13. Mars Sarpsborg Dag Spydevold

Datakurs Del 3 19. Mars Sarpsborg Dag Spydevold

Datakurs Del 4 25. Mars Sarpsborg Dag Spydevold

Tørkekurs 27.- 28. Mars Løten Leif Grøndahl

Sorteringskurs 17.-18. April Rennebu Leif Grøndahl

Høvelkurs 11.- 12. Mai Billingstad, Tom Opåsen/

Falkenberg Bjørn Rødsten

Arbeidsplan 2009

Årsmøtet vedtok følgjande

arbeidsplan for året.

1. Min. 10 kurs

Status pr. mars: Vi har no datofesta

5 ulike kurs utover våren. Medlemmane

viser stor interesse for kurs, og

vi vil prioritere dette arbeidsområdet

høgt. Sjå for øvrig kursplan og følg

med på www.sag.no. Vi kjem tilbake

med ny kursplan i neste medlemsblad.

2. 6 stk. medlemsblad a 24 sider

(som før)

3. Bransjenormer på ukanta

kledning, ujustert kledning

og kjernevedprodukt

Arbeidet er i gang i samarbeid med

Treteknisk Institutt. For øvrig sit

Jakob Trøan, Materialbanken,

Håvard Moen, Leif Grøndahl, Løten

Bygdesag og Inger-Marie Svingeset,

Norsk Bygdesagforeing i arbeidsgruppa.

Medlemmane vil få normene

ut til høyring før vi ”godkjenner

dei”. Status: Vi skal ha møte 2 i

arbeidsgruppa i mars og arbeidet

skal avsluttast før sommaren.

4. Studietur i Norge

Etter at vi arrangerte to vellukka

studieturar i 2008 er det stor stemning

for at vi også i 2009 må prøve

å få til ein studietur. Dette blir nok

ein innanlandstur, men årsmøtet

bad om at det blir planlagt ein

studietur til Østerrike/Sveits i løpet

av 2010.

5. Delta på Dyrsku’n

Vi skal prøve å få tak i ein god utstillingsplass

på denne messa, evt.

i samarbeid med andre relaterte

organisasjonar.

6. Årsmøte i 2010

Det kom fram forslag om Trondheim

eller Bergen. Styret fekk fullmakt

til å bestemme den endelege årsmøtestaden.

7.Betre utnytting og marknadsføring

av web sida www.sag.no

Status: Kontinuerleg prosess, men

arbeidet har starta.

8. Utvikle nye kurs for våre

medlemmar

Årsmøtet kom med forslag om at

datakurs og kurs innanfor bedriftsutvikling

bør bli eit tilbod til

www.sag.no

medlemmane. Status pr. mars: Vi

arrangerer vårt fyrste datakurs i

mars i Østfold!

9. Knytte til oss/utdanne fleire

kurshaldarar

10. Organisasjonsutvikling

Bygge nettverk og alliansar, bli ein

meir aktiv organisasjon.

11. Prosjekt og prosjektfinansiering

Arbeide vidare med nye prosjekt

som tener medlemmane sine behov.

Største behovet pr. dato synes å

verte dokumentasjon og merking

av varer. Bransjenormene som er

under utarbeiding er eit døme på

dette.

12. Delta på Villmarksmessa på

Lillestrøm.

Vi er gjennom ein av våre medlemmar

invitert til å delta på denne

messa i lag med Riksantikvaren.

Messa vert arrangert 16.- 19 mars.

13. Delta på Ligna-messa i

Hannover i veke 21

5


Sagbladet

Regnskap og balanse

Resultatregnskap

31.12 31.12

Noter 2008 2007

1 Salgsinntekt 1 810 299 1 074 958

2 Annen driftsinntekt

Sum driftsinntekter 1 810 299 1 074 958

4 Varekostnad 0 0

5 Lønnskostn., styrehonorar, møtegodtgj. 461 480 395 446

6 Avskrivning 0 0

8 Annen driftskostnad 963 239 458 944

Sum driftskostnader 1 424 719 854 390

9 Driftsresultat 385 580 220 568

14 Renteinntekt 0 0

15 Annen finansinntekt 21 782 1 876

20 Rentekostnad -2 973 -534

21 Annen finanskostnad

22 Resultat før skattekostnad 404 389 221 910

23 Skattekostnad

28 Årsresultat 404 389 221 910

Balanse

31.12 31.12

Noter 2008 2007

EIENDELER

Varer 15 000 15 000

1 Kundefordringer 60 507 37 145

2 Opptjente inntekter 524 353 154 000

3 Forskotsbetalte kostnader

4 Akt. kostn. trelastkalkulator

5 Andre finansielle omløpsmidler

Bankinnskudd, kontanter og lignende 287 697 177 269

Sum omløpsmidler 887 557 383 414

SUM EIENDELER 887 557 383 414

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital

1 Egenkapital 49 893 49 893

2 Annen egenkapital 670 918 266 530

Sum egenkapital 720 811 316 423

Gjeld

2 Utsatt skatt

4 Øvrig langsiktig gjeld

Sum langsiktig gjeld

3 Kassekreditt

4 Leverandørgjeld 41 614 1 277

6 Skyldige offentlige avgifter 32 894 25 935

7 Prosjekt: Tradisjonsbasert Trevirke 0 -

8 Annen kortsiktig gjeld 92 238 39 779

Sum kortsiktig gjeld 166 746 66 991

Sum gjeld 166 746 66 991

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 887 557 383 414

6

Forum for norske bygdesager


Sagbladet

Årsmøtehelg

Vi sette fokus på marknadsføring

og muligheter i marknaden

for bygdesagene under

fagdagen i Sarpsborg. Første

foredrag på fagdagen sto

Aasmund Bunkholt frå Trefokus

for. Han hadde fått det krevjande

tittelen ”Kreativitet i

forhold til marknadsføring av

bygdesagenes produkt”.

Han fokuserte på samarbeid innan

vår verdikjede både vertikalt og

horisontalt, som svært viktig for

både enkeltbedriftene i Norsk Bygdesagforening

og for organisasjonen.

Som døme på samarbeidspartnarar

som er aktuelle for oss drog han

fram desse frå dei ulike nivå i verdikjeda:

Næringsorganisasjonar

• Skogeigarorganisasjonane

Norske Arkitekters Landsforbund

• Rådgivende Ingeniørers Forening

• Byggenæringens Landsforening

• Leverandørutvikling

• Hovedstadsutvikling

Myndigheter:

• Fylkeskommune

• Fylkesmannen

• Landbruksdepartementet

Industri og næring:

• Treindustri

• Skogbruk

• Byggenæring

Forskning og Utvikling:

Finansiering

• Innovasjon Norge

• Forskningsrådet

• Enova

FoU-miljø

• Norges Teknisk-Naturvitenskaplige

Universitet

• Sintef-Byggforsk

• Treteknisk Institutt

• UMB Universitetet for Miljø- og

Biovitenskap

• Arkitektur og Designhøyskolen i

Oslo.

• TreForsk

Kva spørsmål må vi stille oss

når vi skal ut i marknaden:

• Kva type marknadsføring skal vi

satse på?

• Kvar er marknaden vår?

Definisjon på kvar du ønskjer å

ha dine kundar.

• Kva produkt ønskjer eg å selje?

Definer dine produkt.

• Kven er kundane mine?

• Kva er budskapet i mitt produkt?

Kvalitet? Moderne? Miljøvennleg?

• Kva type kommunikasjonskanalar

skal eg bruke?

Nettside, annonsering,

• Korleis er distribusjonen? Når eg

kundane? Hente eller bringe?

Aasmund hadde mange fine eksempel

på gode pilotprosjekt, der

tre vart brukt på ein spennande,

kreativ og innovativ måte. Ekempel

Aasmund Bunkholt sette fokus på marknadsmulighetene for bygdesagene

www.sag.no

som Viken Senter, Prekestolen

Turisthytte osv. Mykje av desse produkta

vert produsert på bygdesager.

Gode nettsider er avgjerande

Dagens kundar kjøper mykje av sine

varer på nettet, og morgondagens

kundar vil garantert bruke nettet

enda meir til kjøp av alle typar varer.

Riktige nettsider er difor veldig

viktig å få på plass. Fleire av våre

medlemsbedrifter har i dag gode

nettsider, men Norsk Bygdesagforening

sine sider fekk negativ

kritikk av Aasmund Bunkholt. Framsida

må vere blikkfang, sjå profesjonell

ut og gi lesaren inspirasjon

og nysgjerrigheit til å bruke sida

og til å ville besøkje den på nytt.

Ein må difor gjere sida meir ”aktuell”.

Bilde og produkt må vektleggast.

Utvikling av Norsk Bygdesagforening

1. Identitet – gjere vegval i forhold

til korleis du vil framstå for kunden/

medlemmane - og gjennomføre det.

2. Kunnskapsspredning: Stå for

kvalitet, kunnskap og informasjon

3. Dokumentasjon: Det vil bli stilt

enda større krav til dokumentasjon

på våre produkt i tida framover.

Viktig at vi som organisasjon er på

banen både i forhold til CE-merking,

og EPD merking som alle dei større

utbyggarane vil stille krav om i

løpet av eit par, år kan Bunkholt

fortelje.

4. Alliansar: Viktig at vi knyter til

oss samarbeidspartnarar som har

betydning for vår utvikling av

organisasjonen. Som eksempel bør

ein vere aktiv i forhold til byggeprosjekt.

Dette året er det Kulturminneår,

og mange prosjekt innanfor

restaurering vil kome i gang.

Kva med å marknadsføre seg overfor

Riksantikvaren?

5. Innovasjon: Tenk nytt, tenk produktutvikling

og gjer det kjent for

alle!

6. Miljø: Alle vil stille krav til miljøprodukt

på sikt. Her har vi eit godt

salgsargument, men det må dokumenterast

og marknadsførast.

7


Sagbladet

Årsmøtehelg

Vanskelege tider -

nye muligheter

”Treskallen” Ola Øyen, Silvinova,

som han sjølv presenterte seg

som, kom på fagdagen og gav

oss eit innblikk i kva han meinar

er bygdesagenes utfordringar

og moglegheiter i tida framover.

For ordens skuld nemner vi òg

at den rette tittelen er Forstkandidat

- M.Sc. Forestry.

Ola starta med å referere dette

utsagnet ”De som ikke har skjønt

at det er finanskrise nå vil aldri

skjønne det” (Atle Lillebakken,

Consis Credit).

Finanskrisa har skapt problem for

mange i bransjen, sjølv om bygdesagene

ikkje er dei hardast råka.

Etter dei prognosene Ola la fram

vil krisa ta skikkelig tak i 4. kvartal

2009, og krisa vil ta tid. Nokon

analytikarar meinar den vil ta eitt

år og andre meinar den vil ta 3 år.

Ola spådde følgjande utvikling av

marknaden.

• ROT markedet held seg relativt

godt

• Hyttemarknaden dreiar mot

leiligheter og moderne hytter

• Kledningssegmentet vert innteke

av prebeisa, varmebehandla og

meir bestandige løysingar (Royal

garanterer 25 år).

• Kvalitet nødvendig med meir

krevjande kundar

• Konsept og leveringstid blir meir

vektlagt

• At Norge er eit høgkostland med

omsyn på lønningar gir industrialisering

Korleis bruke krisa til utvikling?

• Pass på økonomien (kostnader

og fordringar)

• Vedlikehalde og rydde

• Reise og lære

• Utvikle produkt (Prosjekt – IN)

• Finne partnarar og nye marknader

Organisasjonsutvikling

• Kompetanseheving (på kva?)

• Gjer heimesida til Norsk Bygdesag

Forening meir kundefokusert

• For å betre sin marknadsposisjon

bør organisasjonen fokusere på:

-Nærleik, nisje og kortreiste

material

-Profilering av eit fellesskap

-Køyr på CO2 – kva betyr det for

oss treskallar

Førebu oss på:

• Samarbeid for å betre leveringskapasitet

• Alliansar for industrielt byggeri

og offentlige anskaffelsar

• Kvalitetskrav og dokumentasjon

• Sterk pris- og kjedekonkurranse

på kledningar og justert trelast

Produkt - muligheiter og

utfordringar

• Landbruksbygg og industriell

tenking. Stolpefjøs og massivtretak

er eksempel på dette.

• Kledningar og behandling

-Kjerneved furu, fjellgran, osp

• Golv og innvendige panelar og

tørking.

• Standard og kvalitetsdokumentasjon

Ola Øyen avslutta med at det er

mange gode utviklingsprosjekt som

får god støtte frå Innovasjon Norge

for tida. Det er i dag ein pott på

50 millioner kroner i Treprogrammet

som skal ut til dei beste

prosjekta. Har du gode prosjekt,

gjerne samarbeidsprosjekt, så send

ein søknad så snart som råd. Her er

det muligheter!

Bustadsutvikling 1990-2010 frå Prognosesenteret.

8 Forum for norske bygdesager


Sagbladet

Årsmøtehelg i bilder

www.sag.no

9


Annonser

www.sag.no

Lei av dårlig tørking?

Maskiner

Verktøy

Rekvisita

Service

Fra trelast - - -

Vi kan trelasttørking!

• IM Kondensasjonstørker

• Kondensasjonstørker

• Vacumtørker

• Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr

• Fuktighetsmålere - flere modeller

INMARK AS

Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004

e-post: e-post@inmark.no

Se vår hjemmeside: www.inmark.no

Vi har det

du trenger!

via bearbeiding - - -

til ferdige produkter

917 26 975

10

Forum for norske bygdesager


Sagbladet

Historisk grunn i Østfold

Norsk Bygdesagforening nytta

høvet til å ta turen innom Soli

Brug i samband med årsmøtehelga

i februar. Dette er historisk

grunn for sagbruksverksemda

i Østfold.

Tekst: Gunnhild Sindre

Foto: Inger-Marie Svingeset

Soli Brug var i sine glansdagar det

største sagbruket i Nord-Europa.

Bruket ligg ved Ågårdselva i Greåker,

eit par mil frå Moss. Her vart det

skore tømmer så tidleg som på 1600-

talet. Bruket hadde si storheitstid

på siste halvdel av 1800-talet. Då

var det heile 600 mann i arbeid her,

fortel Eva Dørje-Berg, som viste

Norsk Bygdesagforening sine medlemmar

rundt på bruket.

Steinmurar etter ei av dei mange oppgangssagene ved bruket. Rundt 1860 var

det heile 22 oppgangssager her

Soli Brug er no privateigd. Det var

familien Dørje-Berg som i 1975

overtok bruket, og dei har sidan

restaurert dei gjenverande bygningane.

Bruket har vorte eit populært

galleri for måleri, grafikk,

keramikk og anna kunst og kunsthandverk.

Kaffipause i den gamle smia ved

bruket

Bygningane rommar i dag verkstad

for keramikaren Eva Dørje-Berg,

atelier for målaren Ole Dørje og

bustad for dei to familiane deira.

Det restaurerte vasshjulet ved Soli

Brug. Hjulet måler heile 8 meter i

diameter

Familien Dørje-Berg overtok bygningane

i 1975. Her Eva Dørje-Berg, som

tok imot Norsk Bygdesagforening og

fortalde om historia til bruket

To gongar i året vert det halde utstillingar

i fem av bygningane ved

bruket. Fleire kunstnarar deltek.

I den gamle smiebygningen er det

servering, og her fekk Norsk Bygdesagforening

sine medlemmer kringle

og god, gammaldags kokekaffi

under omvisninga.

I perioden 1860-1880 var bruket på

sitt største. Då dreiv Sollifossen heile

22 oppgangssager. I dag kan ein

sjå eit restaurert vasshjul ved bruket.

Hjulet er heile åtte meter i diameter,

og er eit imponerande syn ved elvebreidda.

Steinmurar etter fleire av

dei mange oppgangssagene står

også framleis. Sagbruksdrifta vart

nedlagd i 1925.

Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange

Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser

på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer!

Kontakt oss: Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 e-mail: stridbergs.norge@c2i.net

www.sag.no

11


Sagbladet

Svenneby Sag og Høvleri A/S

Etter årsmøtet på Quality Hotel

& Resort sette vi oss i bussen

for å besøkje Svenneby Sag og

Høvleri.

Tekst og foto: Inger Marie-

Svingeset

Her blir vi strålande mottatt av Turid,

Ole og Thorvald. Ein engasjert

familie der alle 3 står bak drifta.

Dei held til på ein gard i Spydeberg

som Ole har arva frå sin familie.

Bedrifta held til i ein restaurert

låve som opprinnelig var bygd i

1880 av oldefar til Ole.

Turid Fluge Svenneby heldt eit svært engasjerande foredrag om dei mange

prestisjeoppdraga til Svenneby Sag og Høvleri AS.

Svenneby Sag og Høvleri AS er ei

familieverksemd, og Thorvald Svenneby

er yngste generasjon. Her merkjer han

ut feil til optimeringskappanlegget.

Spesialproduksjon av lauv

Det var mjølkeproduksjon som var

hovudproduktet frå garden fram

til 1981. Då vart både dyr og mjølkekvote

seld og kapitalen frå desse

vart plassert i nytt sagbruk, ”kante”,

dobbelkante og barkemaskin. Investeringane

vart alt den gong gjort

med tanke på foredling av lauvtretømmer.

dei seg fort for å satse berre på

spesialproduksjon av lauv. Utfordringa

var at det ikkje fantes verken

kompetanse, erfaringer eller dokumentasjon

på lauv her i landet. Dei

måtte difor prøve og feile for å

kunne opparbeide seg kompetanse.

Kongehytta

1991 vart eit vendepunkt for Svenneby.

Dei var svært heldige og fekk

leveranse av Kongehytta på Magerø

og sidan den gongen har telefonen

ringt, kan Ole Svenneby fortelje.

Dei starta med andre ord på toppen,

og der har dei holdt seg. Dei har

spesialisert seg på fleksiblilitet og

kundetilpasning der 80% av omsetninga

går gjennom arkitektar.

I bedrifta i dag er det 9 personar

tilsett og dei har ei omsetning på

23-24 millionar kroner årleg. Sjølv

om saga er i bruk enno, har dei

måtte kjøpe inn meir og meir ferdig

nedtørka trelast. Dei hadde ein

idealistisk tankegang i starten om

å kun bruk norsk råstoff, men denne

målsetjinga måtte dei gi opp, så

ein del utanlandsk trevirke blir

importert for å få stort nok kvantum

til dagens produksjon. Sjølv skjærer

dei rundt 1000 m 3 årleg på saga si.

Det er hovudsakleg amerikansk eik

som vert importert.

Optimal utnytting

Ole understrekar kor avgjerande

det har vore at produkta deira er

spesielle og han har ikkje skore

Vidare vart fjøset gjort om til høvleri.

På den tid var det eit tøft marked

og Svenneby hadde svært hard konkurranse

med dei store bedriftene.

Med desse rammevilkåra bestemte

Interesserte tilhøyrarar frå bygdesagforeninga

12

Forum for norske bygdesager


Sagbladet

2”x4” på 5 år. Vi får ein flott demonstrasjon

av optimeringskappanlegget

av typen Grecon Dimter

20, der det for tida blir produsert

knivskaft til Brusletto i norsk bjørk.

Kappanlegget kappar ut alle feil

som ikkje er akseptert og på denne

måten får vi ei optimal utnytting

av råstoffet, forklarar Ole Svenneby.

Mange av desse emna ville tidlegare

gått rett i flishoggaren fortel han.

Desse kappanlegga ligg i prisklasse

frå 200.000 kr. og oppover kan

selgarane frå Falkenberg fortelje.

Lauv er eit krevjande råstoff å arbeide

med og det er mykje arbeid

med foredlinga. Kledninger, paneler

og golvbord er dei vanlegaste

produkta. Nesten alt råstoffet går

gjennom både grovdimensjonering,

fleirbladsag for å rettskjære og

deretter tjukkelseshøvel for å ta

vekk kuven som blir på materialen

etter kort tids lagring.

Miste kunden for alltid

Alle leveransar frå Svenneby Sag

og Høvleri A/S blir laga etter bestilling.

Kvalitet er heilt avgjerande

for å halde til i dette marknadssegmentet

meinar Ole. Om du leverer

feil eller for dårleg kvalitet

ein gong vil du miste kunden for

alltid. Kundegruppa vår er svært

krevjande, men og betalingsdyktige,

smiler han. Vi er med frå stokken

blir plukka i skogen til vi leverer

ferdig overflatebehandla panel ut

gjennom dørene. Dette er eit godt

salgsargument fortel Ole.

Olav Skaret, Svein Granheim og Svein

Kjetil Rønnevik (med ryggen til) på

besøk i sliperommet

Dette emnet skal bli knivskaft til Brusletto.

Det norske råstoffet kjøper vi frå

Viken Skogeierforening, og til skjæring

og tørking av osp for eksempel

samarbeider vi med Haugestad i

Vestfold.

Suksessfaktorane

Etter ein god informasjonsrunde

om produksjon, maskiner og produkter

av Ole Svenneby fekk vi ei

ei innføring i det profesjonelle

marknadsføringsarbeidet som er

gjennomført hos Svenneby Sag og

Høvleri A/S v/Turid Fluge Svenneby.

Vi fekk god innsikt i korleis dei

hadde jobba og mitt inntrykk er at

pågangsmot, tru på seg sjølv, og

det å vere trufast mot sin forretningside

er dei suksessfaktorane som

har gjort denne bedrifta levedyktig.

Store profilerings og visningsprosjekt

som til dømes Lodge Alpin

(hytta til Ole Kr. Furuseth), Kongehytta

på Magerø, Viken Skogeierforening

sitt nye administrasjonsbygg

har gjort lauvtre og Svenneby

kjent.

Det kunden er fornøgd med

Svenneby jobbar mykje opp mot

arkitektar, dette betyr at dei må

vise kva produkta er gode for, kva

eigenskapar dei har, korleis dei bør

brukast og korleis dei skal overflatebehandlast.

På denne måten

må dei også stå for opplæring/

kommunikasjon med dei ulike handverkarane

som skal jobbe på dei

ulike prosjekta. Gjennom sitt arbeid

opp mot arkitektane har dei og

fått mykje internasjonal omtale.

Det er viktig å vere på lag med dei

mest anerkjente arkitektane understrekar

Turid. Som døme nemner

ho Stein Halvorsen A/S Sivilarkitekter

MNAL.

Stein Halvorsen A/S har basert verksemda

si i stor grad på deltaking

og premiering i arkitektkonkurransar.

I de 13 åra kontoret har

eksistert er en rekke av konkurranseforslaga

realisert eller i ferd med å

bli realisert. Stein Halvorsen A/S

har spesialisert seg på oppdragsgjvarar

innan store offentlige og

private virksomheter. Med samarbeid

med denne type arkitektar

får ein stor publisitet. I første omgang

fordi arkitektkonkurransar

får stor publisitet samstundes som

bygga har betydning for mange

og dei blir veldig synlege på grunn

av sin storleik. Samarbeid med denne

type bedrifter er gull verdt for vår

bedrift kan Turid stadfeste. Turid

avsluttar sin seanse med å stille

spørsmålet om kva er kvalitet?

Svaret ho meinar er rett er ”Det

kunden til ein kvar tid er fornøgd

med”.

Vi takkar for familien Svenneby

ville ta imot oss og det var ein

imponert gjeng som reiste frå

Spydeberg ut på ettermiddagen

i eit forrykende snøvær!

www.sag.no

13


Annonser

www.sag.no

Vi omtanner med stellite og HM alle typer sirkelsagblader, samt strekker bladene til

den hastighet som spindelen på din sag har. Selger nye sagblader av de fleste typer.

Spesiellt er våre innsveisede stellite-tenner svært gode. Vi har gunstig fraktordning og

gode kunder og referanser overhele Norge.

Det har rent mye vann i havet etter stiftelsesmøtet for Norsk Bygdesag Forening i 1987.

Jeg var tilstede på dette møtet som støttemedlem og fordi jeg hadde svært god kontakt med en masse eiere av

gårdssager rundt i hele landet. I en periode, hadde jeg en mengde både nye og gamle sageiere på kurs her på

Kongsberg Sagblad A/S i Veggli, men også litt rundt i landet. Veldig hyggelig tid! Veldig hyggelige folk!

Etter en serie på 6 artikler som jeg skrev i NBF-nytt om retting og strekking av sirkelsagblader, ble dette etter

forespørsel fra redaktøren, om lov, samlet til et hefte. Dette var vel i 1995 - 96. Dette kan vel kjøpes hos NBF enda.

Etter at HM og spesielt Stelitten kom som tannspisser, har det blitt nærmest en revolusjon for sirkelsagbladet.

Ingen tidkrevende vigging, ingen filing, bare sliping en gang i blant, med standtid på eggen ca. 5 ganger lengre.

Dette har gjort at levetiden på bladene har blitt mangedoblet. Vi har tannet om samme bladet opptil 10 ganger.

Vi har derfor sluttet å lage stammene til bladene selv. Ikke lønnsomt. De kjøpes fra en meget god leverandør i

Sverige.

Som annonsen over viser, står vi fortsatt til tjeneste med omtanning og service og salg av nye blader, med vår

kvalitet. Vi har 32 års erfaring i bransjen.

Vi ønsker derfor alle våre kunder over hele landet et godt nytt forretningsår. ( I disse ulvetider.) Ring oss, for

avtale om forsendelsesmåte, servicebehov og pris.

Vennlig hilsen Odd Bekkeseth

RING OSS PÅ TELEFON 32 74 62 12 MOB. 454 41 771 FOR EN PRAT!

14

Forum for norske bygdesager


Annonser

www.sag.no

Prøv oss når det gjelder

•Fuktmålere

• Rundkuttere, profilkuttere

•Rillestål, rundkutterstål

•Laserlys

•Strammeverktøy

•Binol smøre/renseolje

•Titac plaststifter, stiftemaskiner

•Barkriverstål

•Huggerkniver og barkriverstål

•Tømmerkritt

•Stempel, fargeruller m.m

•Kjedekappsager

Dessuten nye og brukte maskiner for

sagbruk og høvleri.

Hegdal Næringspark, 3261 Larvik

Tlf. 33 16 56 50

Fax 33 16 56 60

e-post info@fonhus.no

www.fonhus.no

Gode

og effektive

sagmaskiner

Sirkelsager • Utrustning for sirkelsager

Kantverk • Slipemaskiner • Saglinjer

Kapsager

KARA har produsert smasagbruk siden 1918

Kallion Konepaja Oy

www.karasaw.com

KJØSNES MASKIN

Arn Olav Kjøsnes

7580 SELBU, Tlf. 915 97357

www.k-maskin.no

SAGTEKNIKK

Ing. Carl H. Svensen

3425 REISTAD, Tlf. 952 37460

www.sagteknikk.no

Vi leverer tømmersagblader og verktøy

av beste kvalitet

• Rillestål

• Not og fjær

• Høvleverktøy

• Kutterstål

• Borer

• Vendeskjær

• Båndsagblad

• service, sliping og reparasjon

LIEDS Verktøy AS

Postboks 8040

6022 Ålesund

Telefon: 70 17 28 00

Fax: 70 17 28 01

E-post: post@lieds.no

www.sag.no

15


Sagbladet

Den nye leiaren

- Dårlegare tider kan brukast til

bygging av kompetansen. Difor

vert dette hovudoppgåva vår

framover. No har vi mogelegheitene,

og dette er med og set

næringa vår på kartet, seier nyvald

leiar i bygdesagforeninga,

Jostein Ljones.

Tekst: Gunnhild Sindre

Foto: Torleiv Ljones

Den nyvalde styreleiaren er heimehøyrande

i Hardanger, nærare

bestemt i Tørvikbygd, der han driv

mjølkeproduksjon med rundt 20

årskyr, eggproduksjon med 6000

høns, har gardssag og høgg litt i

eigen skog. Kombinasjonsdrifta

trivst han med:

- Eg har alltid drive slik, og veit ikkje

om noko anna. Eg synest det er ein

god kombinasjon. Så lenge eg ikkje

investerer meir enn eg gjer no, kan

sagbruket lett utfylle resten av

gardsdrifta når det gjeld arbeid.

Eg har få tilsette, berre éin fast, og

sagbruksdrifta utfyller godt arbeidsflyten

på garden slik at det alltid

er nok å gjere, seier han

Forening som trengst

Gardssaga er vesentleg basert på

innkjøpt virke, der mesteparten av

produksjonen vert levert gjennom

Hordatre. Mykje av produksjonen

går inn mot hytte- og restaureringsmarknaden.

Dessutan leverer han

emballasje til eit stort firma i Bergen.

Organisasjonsarbeid har Ljones

lenge vore engasjert i. Mellom anna

skal han snart takke for seg etter

10 år som styremedlem i Tine Vest,

og han har vore styremedlem i Norsk

Bygdesagforening siste to åra.

- Og no har du blitt styreleiar. Kva

er årsaka til at du sa ja til dette

vervet?

- Eg ser det som ein spennande og

utfordrande jobb å utvikle bygdesagforeninga

med dei mogelegheitene

vi har. Dette er ei forening

som trengst i bransjen. Vi har mange

oppgåver som kan gjerast felles,

som HMS-arbeid og kompetanseutvikling.

Det er også viktig å lage

Vår nye styreleiar, Jostein Ljones er aktiv sagbrukar, mjølke- og eggprodusent frå

Tørvikbygd i Hardanger

eit miljø mellom sagbruka, så dei

veit at det finst både eit fagmiljø

og eit sosialt miljø dei kan vere ein

del av. Det er ofte einskildpersonar

som driv disse bruka, og då er det

bra å kunne ha eit større miljø ein

kan knyte seg til.

Krav til dokumentasjon

- Kva er dei største utfordringane i

bransjen komande år?

- Eg trur det er litt delte utfordingar,

alt etter kva slags verksemd du driv.

For småsagbruka er dei største utfordringane

dette med dokumentasjon

for å kome inn i større prosjekt.

Det vert stilt kvalitetskrav, krav

om miljødokumentasjon, HMS …

alt skal dokumenterast før du kjem

inn og vert aktuell som leverandør.

Det er her det er uhyre viktig at vi

som forening kan gå inn og gjere

felles arbeid. Gjere det lettare for

kvar enkelt å kunne oppfylle desse

krava, seier Ljones.

I tillegg ser han sjølvsagt den generelle

konjunkturnedgangen som ei

utfordring for næringa.

- Betalingsviljen for det vi tradisjonelt

har drive med, hytte- og bustadmarknaden,

er mindre. Men eg har

likevel stor tru på at bransjen skal

klare seg. Særleg småsagbruk, som

har høve til å omstille seg fortare

enn den store industrien.

Ljones er ikkje av dei som tek lett

på den økonomiske nedgangen og

meiner det verste er over.

- No skal eg ikkje gjere meg til

nokon spåmann, men eg trur nok

vi berre har sett byrjinga på denne

finanskrisa så langt. Spørsmålet blir

kor lenge ho vil vare, seier han, og

legg til:

- Ein skal også hugse at for nokre

er det betre tider no. Dei som har

pengar og arbeid i dag, har betre

forhold enn for eitt år tilbake. Renta

er lågare, prisane er fallande, og

16

Forum for norske bygdesager


Sagbladet

det er ikkje det same presset på å

få tak i handverkarar.

Evne til omstilling

- Media har fokusert mykje på

finanskrisa. Er du redd for at det

skal breie seg ein pessimisme i bransjen,

ei frykt for framtida?

- Eg er redd det kan spreie seg, ja.

Og dette vil igjen gjenspegle seg i

korleis ein satsar framover, kanskje

legge band på satsingsviljen til folk.

Ljones legg til at ei viss bekymring

kan vere berettiga.

- Så langt har ein gjerne drege med

seg prosjekt som var i gang før

finanskrisa inntraff, men til våren

og hausten vil nok konkurransen

verte tøffare, og det vil bli starta

færre nye prosjekt. Men eg har som

sagt ikkje tru på at det er dei mindre

sagbruka som vert verst stilt, seier

Ljones.

- Evna til omstilling er større hos dei

små bruka. Det er jo det som er vår

fordel. Vi er ikkje avhengige av så

store seriar og så store volum for å

overleve.

Vi er gode nok

Den nye leiaren i Norsk Bygdesagforening

er svært nøgd med at

bygdesagene dei siste åra har hatt

ei svært positiv utvikling.

- Bransjen har gått bra, heilt til denne

bråstoppen kom på ein del område.

Det viser at vi har vorte tekne seriøst.

og det gledar meg at vi får ein anerkjennelse

for at småsagbruk er noko

å ta med i store samanhengen. At

vi har bygd kompetanse til å kunne

konkurrere i marknaden.

- Dei små sagbruka kunne lett blitt

ståande i veggrøfta med lua i handa

medan dei store susa forbi i marknaden?

- Ja, og det er mange som har prøvd

å setje oss i utkanten, prøvd å overtyde

marknaden om at vi ikkje gjer

god nok jobb. Men i og med at vi

greier å halde oss inne marknaden,

så viser det at nettopp at vi er gode

nok. Og det er gledeleg.

Landbruksbygg

I media har det vore fokusert sterkt

på at tre er på veg tilbake når det

gjeld interiør.

- Vil dette merkast positivt for

bygdesagene?

- Det er sjølvsagt positivt at tre kjem

tilbake og vil verte brukt meir. Men

eg trur det tek ei stund før furu

kjem tilbake som det vanlege

kjøkentreslaget. I hyttene har det

alltid vore brukt tre, så der vert det

inga stor endring. Korleis dette vil

slå ut på lang sikt, har eg difor inga

klar meining, seier Ljones.

Han har derimot større forventning

til ein annan del av byggebransjen:

- All trebruk er positiv, men for småsagbruka

kan det ha vesentleg meir

interesse å setje fokus på landbruksbygg.

Arbeidet for å finne fram til

rimelegare byggjemåtar for landbruksbygg

kan nok bety meir for

småsagbruka enn om folk byrjar å

bruke furu i kjøkenet igjen. Stål

og betong har vore heilt dominerande

lenge, så om vi klarar å få

til noko på denne fronten, kan det

bli ein spennande marknad. Eg er

i det heile ikkje i tvil om at det vert

spennande år framover, seier den

nyvalde styreleiaren.

www.sag.no

17


Sagbladet

Verdiskapning i nord

Hvem skulle tro at krokete

bjørk fra Nord-Norge kan

forvandles til ”edeltre”? Helge

Stangnes skriver i diktsamlinga

”Frø i vind ”at ”bjørka e et

velsigna tre, det har fleire enn

eg fått sanne, ja, mer egna

gagneve det finn du knapt kor

du bor i landet”

Tekst: Trygve Brenna, Lofoten og

Vesterålen Bygesaglag

Foto: Trond Johansen og Agnar

Kalseth

Vel, nå er Målselvbjørka utrolig bein

og fin, og egner seg bra til ”sagtømmer”.

I Troms, nærmere bestemt

Gratangen har man i en tid arbeidet

med å utvikle produkter av

varmebehandelt bjørk. Under besøk

hos NordNorsk Tre fikk vi høre og

se mye interessant om og av dette

unike produktet.

Agnar Kalseth mec parkettstav av

varmebehandlet gran

Siden vikingetida

Varmebehandling av tre er ikke av

ny dato. Vi vet at man gjennom

årtier, så langt tilbake som i vikingetida,

svidde påler og stokker

Konferansebord av varmebehandlet

tre. (Stilig, ikke sant?) Design: Agnar

Kalseth

over bålet. Dette var for å hindre

opptak av fukt og på den måten

begrense råte. I min barndom

husker jeg at bestefar drev og svidde

gjerdestaur over bålet, hvorfor

skjønner jeg nå.

Montasje av varmebehandlet bjørk

Daglig leder og produktutvikler

Agnar Kalseth fortalte at de samarbeider

med Finland som i dag er

ledende på teknologi om varmebehandling

av tre. I Norge har man

ikke utstyr for denne prosessen,

slik at det får NordNorsk Tre utført

i Finland. Ulempen er at produktet

blir påført fraktomkostninger og

toll (!!!).

180 grader

Til gjengjeld ser det ut som at nordnorsk

bjørk får en helt annen og

mer gylden fargetone enn samme

produktet av finsk bjørk.

Metoden er i all enkelthet en varmebehandling

med temperatur på

180 grader. Det tilsettes damp for

å unngå selvantennelse. Treet får

en gyldenbrun tone, som kommer

av sukkerstoffer og lignin i treet.

Cellene i treet lukkes, og dermed

minsker evnen til å ta opp fuktighet.

Derav hindres sopp og råtedannelse.

Produktet egner seg derfor godt

til bruk i våtrom, båtinnredninger

og gulv.

Parkettgulv på Bardu Rådhus

Slitesterk

Bjørk er i seg selv hard, og varmebehandlingen

bidrar ytterligere til

at den er slitesterk. Varmebehandlingen

bidrar også til at spenninger

i treet fjernes. Det gjør metoden

meget egnet til parkettproduksjon.

Vil man vite mer om dette og se

andre bilder av produkter, kan man

besøke nettstedet

www.nordnorsk-tre.no

Et besøk på nettstedet

www.skogentreprodukter.no forteller

om en bedrift som produserer

innredninger og møbler av blant

annet varmebehandelt bjørk.

Så gjenstår det å ønske det å ønske

”Sagbladlesere” velkommen til å se!

18

Forum for norske bygdesager


Sagbladet

Fylkeslaget i Rogaland er særdeles

aktive og arbeider godt

som organisasjon. Med denne

bakgrunn fekk leiaren av laget

Svein Kjetil Rønnevik litt tid

under årsmøtet for å orientere

om arbeidet. Kanskje dette kan

vere idear andre fylkeslag kan

dra nytte av for å sleppe å finne

opp alt på nytt?

Det blir arrangert årsmøte kvart år

der aktuelle saker blir tatt opp og

arbeidsplan lagt. Dei diskuterer kva

type kurs som er mest aktuelle og

andre arrangement og prosjekt dei

skal jobbe med.

Kurs

I løpet av 2008 vart det arrangert

2 ulike kurs i Roganland. Det eine

var eit ”utvida” Sorteringskurs.

Dvs. at dei hadde eit noko lenger

Sorteringskurs over 4 dagar og

avslutta med eksamen som vart

arrangert av Trelastkontrollen.

Alle deltakarane bestod eksamen

med glans!

Bygdesagene i Rogaland

- eit førebilete

Det andre kurset i 2008 var eit

høvelkurs. Deltakinga på kursa i

Rogaland er god og det er i 2009

ønskje om å arrangere både HMS

kurs og Datakurs i regi av bygdesagforeninga.

Skogdagar på sagtomta

Bygdesagforeninga i Rogaland har

arrangert skogdagar på sagtoma.

Utstyrsleverandørar på vedmaskiner,

sagbruk, traktorar, motorsager og

liknande vert invitert til å delta.

Felles reise til årsmøtet i

Norsk Bygdesagforening

Gjennom fylkeslaget organiserte

dei tur til årsmøtet i sentralforeninga.

Dei la då opp til spennande

bedriftsbesøk undervegs.

Prosjekt-arbeid

1. Oppstart av massivtreproduksjon?

Starta utredning på om massivtreproduksjon

er noko å satse på i

Rogaland. Knytt til seg samarbeidspartnerar

for å jobbe med spørsmålet,

blant anna fylkesmannen i

Rogaland, Vestskog og Treteknisk.

Har søkt midlar til forprosjekt hos

Innovasjon Norge og fått ein slump

pengar til å arbeide med.

2. Produsert eigen brosjyre der alle

medlemmane er presentert med

bedriftsnamn, kontaktopplysningar,

produkt og bilete av produkt.

3. Nettverkssamtaler med arkitektar.

Bygdesagforeninga i Rogaland i

samarbeid med Stavanger Byggmesterlaug,

Fylkesmannen i Rogaland

og Byantikvaren i Stavanger

arrangerte eit nettverksseminar

der arkitektane i Rogaland var invitert.

I løpet av seminaret fekk

bygdesagforeninga presentere seg

og fortelje kva dei jobba med, samtidig

som det var sett av tid til kvar

enkelt bygdesag til å presentere

sine produkt gjennom gjennom

korte møter med kvar enkelt arkitekt.

www.sag.no

19


Sag-skratten

Sagbladet” har etter oppfordring

frå medlemar fått eit eige

hjørne for humor og gode historier.

Førstemann ut med glimt

i auget er Lars Kåre Almeland

frå Voss. Han utfordrar Elling

Torfinn Tveit frå Odeltre A/S til

neste utgåve av ”Sagbladet”,

og helsar samstundes til alle

som deltok på studieturen i

Telemark.

Berit og Kjetil kunne ikkje få born,

så dei bestemte seg for å skaffa seg

ein donor for å få til ei familieforøking.

Dagen som donoren skulle

kome på besøk, kyssa Kjetil si kona

når han skulle dra på arbeid og sa,

ja, ja, kjære, no dreg eg på arbeid,

mannen kjem sikkert snart.

gjerna ha gjort kjapt, men eg er

sikker på at du ikkje hadde vore

like fornøygd med resultatet då.

- Tenk, eg kjenner godt til da,

mumlar Berit.

Fotografen drog opp nokre eksemplar

av barnebilete som han har tekje

tidlegare og viste resultatet til Berit.

- Eg synest at eg var spesielt heldig

med desse tvillingane sa fotografen,

ettersom det var mora som var

den vanskelege der.

- Var ho vanskeleg, spurde Berit.

- Det kan du vere heilt sikker på,

eg måtte ta ho med uti Parken for

å kunna avslutta skikkeleg. Folk

stimla til for å sjå på..

- Sjå på? sa Berit og gapte av forundring!

- Og det tok 3 timar totalt, mora

ropte å skreik heile tida, eg klarte

nesten ikkje å konsentrera meg, så

når det begynte å myrkna om ettermiddagen

måtte eg øka tempoet,

men det var ikkje før ekornet var

begynt å gnaga på utstyret at eg

måtte avslutte og rydde opp og dra.

- Berit lente seg fram og sa, begynte

verkjeleg ekornet å gnaga på...

utstyret??

- Dette er heilt sant min frue.

- Ja, viss du er klar, så skal eg gjera

stativet klart, sa fotografen

- Stativet???? sa Berit og gapte..

- Å ja, kjære frue, eg er nøydd til å

bruke stativ, “to put my Canon on,

it’s much too big to be held in the

hand very long”!

Då besvimte Berit!!

Ein halvtime seinare...

Ein barnefotograf er tilfeldigvis i

nabostrøket hennas på jakt etter

oppdrag, han ringjer på i håp om

å få napp.

- God dag frue, sa han eg har

komme for å....

- Å, du treng ikkje forklara, sa Berit

flau, eg har venta på deg,

- Verkjeleg!!?? sa fotografen, det

er kjekt det, visste du at born er min

spesialitet?

- Ja, det var akkurat da me i ekteskapet

var ute etter, versågod kom

inn og finn deg ein plass å sitja.

Etter ei stund sa ho litt sjenert: Kor

skal me begynne?

- La meg ordne alt. Eg starta vanlegvis

i badekaret, deretter på

sofaen og til slutt i senga. Av og til

er fak-tisk stovegolvet det besta, der

er det mogeleg å tøya og strekkja

seg litt.

- Badekaret, stovegolvet, tenkte

Berit, ikkje noko rart at me ikkje

har fått det til.

- Ja, kjære frue, eg kan ikkje lova

fullkomme resultat for kvar gong,

men viss me brukar forskjellige stillingar,

og eg skyt frå forskjellige

synsvinklar då torer eg å garantera

at du vert fornøygd med resultatet.

- Oh, det er ikkje noko småtteri

dette, sa Berit stønnande!

- Kjære frue, i min jobb må ein gje

seg god tid i arbeidet, eg kunna

Kontakt oss når det gjelder

Deler til JAJOD, Jonsereds, Lindquist og Standars Hjo maskiner.

Brukte JAJOD maskiner.

Verkstedtjenester og rekvisita.

Medlemstilbod

• Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,-

• Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,-

• Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,-

• Dimensjonstabellar kr. 100,-

• Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,-

• HMS perm. for medlemmar kr. 2.000,-

• HMS-perm for ikkje-medlemmar kr. 2.500,-

Prisane er eks. mva.

Ring til Norsk Bygdesagforening, 57 87 66 60

eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling.

Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg.

Teroteknisk Service AS

Telefon 62 57 46 00

Telefaks 62 58 25 59

Sagtomta, 2337 Tangen

2607 Vingrom

Tlf. 61 26 74 85/

61 26 22 00

Fax 61 26 23 58

arne-even@owren.no

Kjører egne sliperuter

www.teroteknisk.no

20

Forum for norske bygdesager


Bransjenytt

Tak basert på

massivtreelementer

En ny rapport fra SINTEF Byggforsk

viser hvordan massivtreelementer

kan brukes i flate og skrå takkonstruksjoner.

Massivtreelementer er

planker (lameller) som er satt

sammen til elementer ved bruk av

spiker, skruer, tredybler, lim eller

stålstag. Massivtreelementer kan

deles inn i tre kategorier avhengig

av oppbygning: kantstilte elementer,

krysslagte elementer og hulromselementer.

Eksempel på utførelsesprinsipp og

overgang til vegg for et kompakt tak

basert på massivtreelementer

Rapporten Tak basert på massivtreelementer

gjør rede for fuktproblematikk,

værbeskyttet bygging,

varmeisolasjon og brannegenskaper.

Den viser også eksempler på utførelsesprinsipp

som vil bli inkludert

i anvisninger i Byggforskserien og

fukttekniske beregninger som underlag

for de anbefalte løsningene.

Underlaget for rapporten er blant

annet studier av byggeprosjekter i

ulike faser hvor massivtre brukes i

taket. Rapporten vektlegger problemstillingene

reist av aktørene i

disse prosjektene.

Anbefalinger

Anbefalingene i rapporten er blant

annet: -Tak basert på massivtreelementer

kan utføres som kompakte

tak eller lufta tak etter samme

prinsipp som tak basert på andre

bæresystemer for bygninger med

normal bruk (eksempelvis boliger,

kontorbygg og skoler).

- Massivtreelementer bør absolutt

ikke utsettes for nedbør i forbindelse

med bygging, og vi anbefaler at

planlagt byggetidsbeskyttelse som

telt eller lignende benyttes i forbindelse

med oppføring av massivtrekonstruksjoner

- Tak basert på massivtreelementer

kan bygges uten tradisjonell dampsperre

forutsatt at lufttettheten

mellom elementene i taket, mellom

tak og vegg og i bygningen forøvrig

er godt ivaretatt. Dampbrems kan

være et godt alternativ til dampsperre

for tak basert på massivtreelementer.

(www.sintef.no/byggforsk)

Økning i antall

arbeidsrelaterte

dødsulykker

I 2008 omkom 49 personer i arbeidsulykker

i Norge. Hver fjerde ulykke

i 2008 har vært innen jord- og skogbruksnæringen.

Dette er en tredobling

av antall ulykker for denne

næringen sammenlignet med 2006

og 2007.- Vi må tilbake til 2003 for

å finne høyere antall dødsulykker

enn i år. Arbeidsulykker skal og kan

forebygges, og ulykkesforebygging

er en oppgave som må tas på alvor,

sier direktør i Arbeidstilsynet, Ingrid

Finboe Svendsen.

Flest forulykkede er å finne i aldersgruppen

40 – 54 år, og 46 av de

omkomne var menn. Hele 16 av

dødsulykkene er registrert i Arbeidstilsynet

Vestlandet som omfatter

fylkene Rogaland, Hordaland og

Sogn og Fjordane. Totalt hadde 10

forulykkede annet statsborgerskap

enn norsk.

Utviklingen i enkelte næringer

Det har vært flest dødsulykker innen

www.sag.no

jord og skogbruk i 2008. Arbeidstilsynet

har registrert hele 13 dødsfall

i denne næringen i år. - Fordi

tallene er spesielt høye innen jordog

skogbruksnæringen vil Arbeidstilsynet

doble antall tilsyn i denne

næringen i 2009. Trenden er at de

fleste ulykkene i landbruket skjer i

sommermånedene. Dette viser at

næringen må arbeide mer med å

håndtere utfordringene i travle

perioder på en trygg måte, sier

Finboe Svendsen.

Til sammenligning er det registrert

10 dødsulykker i industrien, 6 i bygg

og anleggsnæringen og 6 dødsfall

innen transport og kommunikasjon.

Om man ser på sysselsettingstallene

er det klart høyere risiko

knyttet til arbeid i jord- og skogbruk

enn i andre næringer.

Flere årsaker til ulykkene

Årsakene til dødsfallene er i hovedsak

forbundet med at personer er

klemt/fanget i forbindelse med

arbeid med eller ved større maskiner

og kjøretøy, samt støt/treff av gjenstander.

Fall går også ofte igjen som

årsak til dødsulykkene. Fem arbeidstakere

har omkommet som følge

av arbeidsrelaterte trafikkulykker.

I ti ulykker har traktor, og i fire tilfeller

har arbeid med truck, vært

forbundet med ulykken. Det er også

registrert 3 drukningsulykker i 2008.

Arbeidstilsynet fører oversikt over

døde etter næring, region og hvilken

type ulykke de forulykkede er

blitt utsatt for. For komplett oversikt

over statistikken.

(www.arbeidstilsynet.no)

21


Kutterspon

15 ansatte sies opp på

Alvdal Skurlag

Den økonomiske krisen gjør at

Alvdal Skurlag ser seg nødt til å

legge ned saglinja. Det betyr at 15

av bedriftens 54 ansatte står uten

jobb i løpet av våren. Daglig leder

Roar Voll har informert de ansatte

om situasjonen for bedriften, og

om styrets beslutning om nedlegging

av saglinja og reduksjon av arbeidsstokken.

Men foreløpig er det ikke

klart hvem av de ansatte som må gå.

- Oppsigelsesbrev vil bli sendt ut i

løpet av mars, og oppsigelsene vil

ha virkning fra 1. april. Da er det

snakk om fra en måned og oppover

i oppsigelsestid for dem det gjelder,

opplyser Voll. Bedriften har 13 mann

som har vært permittert fra den 5.

januar. Sagdriften har slitt med

lønnsomheten i flere år, og nedleggelse

kommer derfor ikke som

lyn fra klar himmel.

- Nei, styret har diskutert dette i

flere år. Når så den øknomiske krisen

slår inn for fullt, kan en gjerne si

at det var den utløsende årsaken

til vedtaket. I dag går det ikke an

å drive en virksomhet med negativ

kontantstrøm, fastslår Voll. Alvdal

Skurlag har drevet med saging i

over 50 år. I løpet av april skal

tømmerlageret tømmes, og de siste

stokkene ha gått gjennom saga.

(Arbeidets Rett, www.retten.no)

Trehus trenger ikke maling

Trehus kan stå i hundrevis av år uten

verken maling eller beis. I militærleiren

på Rena tok Forsvarsbygg

sjansen på ubehandlet kledning

for vel ti år siden, og erfaringene

har så langt vært meget gode, går

det fram av en artikkel i Teknisk

Ukeblad. Totalt har Forsvarsbygg

i leiren 25.000 m 2 med utvendige

veggflaster i furu, uten verken maling,

beis eller annen overflatebehandling.

Treet tåler godt å bli utsatt for fukt,

men det må få anledning til å tørke

ut. En liten skråvegg har vært utsatt

for råte og må skiftes, trolig skyldes

dette for dårlig lufting.

I en rapport fra Sintef Byggforsk

om Rena leir pekes det også blant

annet på at det der avstanden mellom

kledning og bakke ikke er tilstrekkelig

stor, har sprutet regnvann

opp igjen på kledningen. Om vinteren

har det samlet seg snø. Dette

har ført til sterk vekst av svertesopp.

Vann som har rent fra spikerhodene,

har også gitt striper av svertesopp.

Dette skuldes trolig for høyt trykk

på spikerpistolene, slik at spikrene

er slått vel langt inn, antydes det.

(www.tu.no)

Salt bevarer og svekker

tømmer

300 år gamle bolverks-stokker av

furu fra Bryggen i Bergen kan fremstå

i overraskende god forfatning,

men stivhet og bruddstyrke i tømmeret

er kraftig forringet som følge

av saltpåvirkning over tid. Bryggen

i Bergen er en bærer av den historiske

arven etter Hanseatenes

handelsimperium. Siden 1979 har

Bryggen vært på UNESCOS verdensarvliste.

Bryggen har med tiden vært

hjemsøkt av branner, og etter

brannen i 1702 ble store deler gjenoppbygget.

Restaureringsarbeider

det siste tiåret har vist at bolverket,

det vil si tømmerlagene som de

enkelte husene hviler på, kan være

i overraskende god forfatning, selv

etter 300 år.

Bolverksbjelker fra Bryggen i Bergen

har gjennom tiden blitt utsatt for

påvirkning av salt, (NaCl) fra sjøvann.

Både etter springflo, vask med sjøvann

og spill av salt fra saltlager

og fiskeomsetning. Saltkonsentrasjonen

ble målt til 6,5% av treets

tørrvekt, mot 0,1% i naturlig ferskt

virke. Elastitet og bruddstyrke på

treprøver fra bolverksstokkene var

25% lavere enn referansetrevirket

med likedanne årringer og tetthet

på virket, viser forskning fra Skog

og landskap.

Den store reduksjonen i stivhet og

bruddstyrke må tas med i beregningen

med tanke på bevaring av

lastbærende trestrukturer som utsettes

for salt. Kjerneved av furu

regnes som moderat til noe motstandsdyktig

mot tre-ødeleggende

sopper, mens yteveden er klassifisert

som ikke holdbar. Siden bolverkstømmeret

ligger i jordmasser som

tørker ut og fuktes med ujevne

mellomrom var det forventet at

stokkene skulle være i svært dårlig

forfatning. Men studier viser at

salt kan bidra til beskyttelse mot

soppangrep, men at det samtidig

over tid vil kunne redusere furustokkenes

mekaniske egenskaper.

(www.skogoglandskap.no)

Lysere for Ekornes

Ekornes leverer et resultat på en

halv milliard kroner for i fjor og

har fått en god start på 2009. Resultatet

før skatt på 497 millioner

kr. i 2008 er 11,9% bedre enn året

før. Resultatet kommer av en omsetning

på 2.673,1 millioner kr. som

er 99,5 millioner kr. mer enn i 2007.

Og selv om Ekornes for alvor merket

lavkonjunkturen sette inn i november

og desember, med 27% lavere

ordreinngang enn på samme tid året

før, ser det bedre ut så langt i 2009.

Midt i finanskrisa kan selskapet faktisk

notere seg for en god økning i

ordreinngangen i januar: 273 millioner

kr. i år, mot 247 millioner kr.

i fjor. Ordrereserven er riktignok

mindre: 228 millioner kr. i år sammenlignet

med 330 millioner kr. ved

utgangen av januar i fjor.

Ekornesledelsen og -styret legger

imidlertid ikke skjul på at de forventer

at 2009 blir et tøft år. – De

generelle markedsforhold for møbler

forventes å være betydelig svakere

i en lang tid framover, heter det i

beretningen vedlagt det foreløpige

regnskapet. Dette har ført til at

de i de siste to månedene har lagt

ned sofafabrikken på Stranda.

Også på de andre ekornesanleggene

har folk mistet jobben eller blitt

permittert. For dem er det da en

fattig trøst at resultatmarginen på

18,6% utløser en bonus pålydende

54% av en månedslønn.

(www.tu.no)

22

Forum for norske bygdesager


Bygdesagenes leverandørguide

Stridsberg Norge AS, Stensrudveien 3,

2335 Stange

Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17

Sagtomta

2337 Tangen

Tlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59

Mob.: 911 83 655

www.teroteknisk.no

TeroTeknisk Service as

Hegdal Næringspark, 3261 Larvik

Tlf.: 33 16 56 50 e-post: info@fonhus.no www.fonhus.no

Lieds Verktøy AS

2607 Vingrom

Tlf.: 61 26 74 85/ 61 26 22 00 Fax: 61 26 23 58

e-post: arne-even@owren.no

nettadresse: www.owren.no

Postboks 8040 Spjelkavik,

6022 Ålesund

Tlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01

www.lieds.no

e-post: post@lieds.no

Gunnestadveien 6, 3140 Borgheim

Tlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004

www.inmark.no

- En stokklengde

foran

Kjøsnes Maskin SAGTEKNIKK

Arn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen

7580 Selbu Reistad-Sentret

Tlf.: 915 97 357 3425 REISTAD

Fax:73 81 60 49 Tlf.:95 23 74 60

Fax: 32 84 23 31

Tlf. 450 39 404 • www.miljosaga.no

www.sag.no

23


B

Returadresse:

Norsk Bygdesag Forening

6763 Hornindal

Norsk Bygdesagforening tilbyr alle sine medlemmar

ei svært gunstig rådgjevingsteneste

VI TILBYR dykk å få besøk av ein rådgjevar ein

dag for å gå gjennom drift, investesteringar,

logistikk, tomtespørsmål, søknader m.m.

BAKGRUNNEN for ordninga er at vi stadig får

faglege spørsmål til foreininga som er vanskeleg

å svare på gjennom ei telefonsamtale. Mange

av våre medlemmar er små bedrifter med lite

tid og ressursar til å finne tak i all faginformasjon

på eiga hand.

plass ein rådgjevar til å å diskutere vidare

utvikling av bedrifta med.

TA KONTAKT med Norsk Bygdesagforening,

Ytrehorn Industriområde, 6763 Hornindal.

Tlf.: 57 87 66 60 el. 918 86 113 for meir

informasjon.

DET ER DIFOR med glede vi kan tilby denne

rådgjevingstenesta, der de får høve til å få på

More magazines by this user
Similar magazines