Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus – løsninger ... - Avfall Sverige

Innsamling av bioavfall fra
flerfamiliehus – løsninger og
virkemidler for store fellesløsninger
RVF Utveckling
2005:08
En rapport från BUS-projektet

BUS-projektet – uppföljning och utvärdering av storskaliga
system för kompostering och rötning av källsorterat bioavfall
Delprojekt 1: Utvärdering av storskaliga system för kompostering och rötning av
källsorterat bioavfall (RVF Utveckling rapport nr 2005:06)
Delprojekt 2: Metoder att mäta och reducera emissioner från system med rötning och
uppgradering av biogas (RVF Utveckling rapport nr 2005:07)
Delprojekt 3: Driftdatainsamling via webben (ingen rapport)
Delprojekt 4: Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus– løsninger og virkemidler for
store fellesløsninger (RVF Utveckling rapport nr 2005:08)
Delprojekt 5: Tips och råd med kvalitetsarbetet vid insamling av källsorterat bioavfall
(RVF Utveckling rapport nr 2005:09)
Delprojekt 6: Användning av biogödsel (RVF Utveckling rapport nr 2005:10)
Delprojekt 7: Smittspridning via kompost och biogödsel från behandling av organiskt
avfall – litteratursammanställning och riskhantering (RVF Utveckling rapport nr 2005:11)
Delprojekt 8: Organiske forurensninger i kompost og biorest
(RVF Utveckling rapport nr 2005:12)
Delprojekt 9: Emisjoner fra kompostering (RVF Utveckling rapport nr 2005:13)
Delprojekt 10: Biologisk avfallsbehandling i Sverige och Norge: Vad fungerar bra och
vad kan fungera bättre? En syntesstudie av de nio delprojekten
(RVF Utveckling rapport nr 2005:14)
Projektet är finansierat av:
• RVF – Svenska Renhållningsverksföreningen
• Naturvårdsverket
• Energimyndigheten
• NRF – Norsk renholdsverksforening
• VA-Forsk
• Reforsk
RVF Utveckling2005:08
©RVF Service AB

Förord
Betydande investeringar i system för biologisk avfallsbehandling har gjorts under
senare år. Samtidigt är tekniken som används vid anläggningarna ny och befinner
sig i en utvecklingsfas. Det finns därför starka skäl för att utvärdera befintliga anläggningar.
Genom att samla drifterfarenheter och göra dem tillgängliga, kan nya
system konstrueras och byggas på ett säkrare och mer tillförlitligt sätt. Detta är
huvudmotivet för den serie av utvärderingar som samlats under arbetsnamnet
BUS. I dess första etapp har erfarenheter och driftdata från alla delar i kedjan avfallsinsamling,
process och produktanvändning dokumenterats på ett enhetligt sätt
i ett utvärderingsprogram. Föreliggande rapport utgör en delrapport i projektserien.
Samtliga delrapporter finns tillgängliga i elektronisk form. Hela ramprogrammet
har sammanfattats i en avslutande syntesrapport. Projektserien har genomförts
och finansierats i ett samarbete mellan Energimyndigheten, Norsk renholdsverksforening
(NRF), Naturvårdsverket, RVF Utveckling, Stiftelsen Reforsk samt VA-
Forsk.
April 2005
Håkan Rylander
Ordf. RVFs Utvecklingskommitté
Weine Wiqvist
VD RVF

Svenska Renhållningsverksföreningen – RVF
Norsk renholdsverksforening – NRF
Renovasjonsselskapet for Drammensregionen –RfD
Göteborg kommune
Oslo kommune
Stavanger kommune
Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus
Løsninger og virkemidler for store fellesløsninger
10. Januar 2005

side 2/85

side 3/85

PROSJEKTRAPPORT
Prosjekt nr.: Rapport dato: 10.01.2004
Tittel:
Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus
– løsninger og virkemidler for store fellesløsninger
Forfatter(e):
Jarle Marthinsen, Eirik Bjørn
Oppdragsgiver:
RVF
Antall sider: 75
Antall vedlegg: 3
Kontaktperson:
Hanna Hellström
Utdrag:
Det er gjennomført en utredning om innsamling av bioavfall i
flerfamiliehus (borettslag, sameier, leiegårder) som bruker felles
oppsamlingsløsninger.
Prosjektet inngår som et delprosjekt under BUS – programmet
(Uppföljning och utvärdering av storskaliga system för kompostering och
rötning av källsorterat bioavfall) men også med deltakelse fra:
• Göteborg kommune
• Oslo kommune
• Stavanger kommune
• Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD).
Mange kommuner opplever mer feilsortering og dårligere kvalitet på
bioavfallet fra flerfamiliehus som bruker felles oppsamlingsløsninger
sammenlignet med boliger med egen oppsamlingsenhet. Prosjektet har
derfor som målsetning å komme fram med anbefalte løsninger og
virkemidler for å få til en kvalitativ bedre innsamling av bioavfall fra slike
boområder.
I prosjektet beskrives ulike løsninger for oppsamling og innsamling av bioavfall i
flerfamiliehus. De mest aktuelle løsningene evalueres og aktuelle virkemidler for å
oppnå god sortering av bioavfallet gjennomgås.
Prosjektet bygger primært på erfaringer fra kommuner, avfallsselskap,
utstyrsleverandører m.m. i Norge og Sverige, herunder gjennomførte
plukkanalyser på bioavfall og restavfall.
Emneord:
Bioavfall, flerfamiliehus, kildesortering, innsamling,
Fylke:
Kommune(r):
Prosjektleder:
Kontrollert av:
Jarle Marthinsen
Frode Syversen
side 4/85

INNHOLD
0. SAMMENDRAG .............................................................................................................................................. 8
0.1 NORSK SAMMENDRAG ............................................................................................................................... 8
0.1.1 Bakgrunn og gjennomføring............................................................................................................... 8
0.1.2 Løsninger og virkemidler må ses i en sammenheng ......................................................................... 8
0.1.3 Kommunenes utfordring ..................................................................................................................... 8
0.1.4 Stort potensiale for økt utsorteringsgrad og god kvalitet................................................................. 9
0.1.5 Valg av systemløsning ........................................................................................................................ 9
0.1.6 Helhetlig virkemiddelbruk og øke ressurser ................................................................................... 10
0.1.7 Videre arbeid..................................................................................................................................... 10
0.2 ENGLISH SUMMARY.................................................................................................................................. 12
0.2.1 Background and aim of the project.................................................................................................. 12
0.2.2 Waste analyses .................................................................................................................................. 12
0.2.3 Collection systems and policy instruments...................................................................................... 12
0.2.4 Alternative physical solutions for source separation ..................................................................... 13
1. INNLEDNING ................................................................................................................................................ 14
1.1 BAKGRUNN OG PROBLEMBESKRIVELSE................................................................................................... 14
1.2 FORMÅL .................................................................................................................................................... 14
1.3 DELTAKERE OG FINANSIERING ................................................................................................................ 14
1.4 INNHOLD OG OMFANG AV PROSJEKTET ................................................................................................... 15
1.5 RAMMER FOR UTSORTERING AV BIOAVFALL I NORGE OG SVERIGE....................................................... 15
1.5.1 Nasjonale rammevilkår..................................................................................................................... 15
1.5.2 Bosetning - boligtyper ...................................................................................................................... 16
2. ERFARINGER MED INNSAMLING AV BIOAVFALL I FLERFAMILIEHUS.............................. 17
2.1 INNLEDNING ............................................................................................................................................. 17
2.2 LØSNINGER FOR INNENDØRS OPPSAMLING.............................................................................................. 17
2.2.1 Kjøkkenbenkløsninger ...................................................................................................................... 17
2.2.2 Posetyper ........................................................................................................................................... 18
2.2.3 Avfallssjakter..................................................................................................................................... 19
2.3 LØSNINGER FOR UTENDØRS OPPSAMLING ............................................................................................... 20
2.3.1 Generelt ............................................................................................................................................. 20
2.3.2 Beholderløsninger............................................................................................................................. 21
2.3.3 Optisk sorteringssystem.................................................................................................................... 23
2.3.4 Stativ/sekk – løsning.......................................................................................................................... 25
2.3.5 Nedgravde beholdere (Dypoppsamlingssystem)............................................................................. 26
2.3.6 Avfallssug .......................................................................................................................................... 28
2.4 LØSNINGER FOR INNSAMLING AV BIOAVFALL ........................................................................................ 31
2.4.1 Innsamlingsutstyr.............................................................................................................................. 31
2.4.2 Innsamlingsfrekvens.......................................................................................................................... 32
3. MENGDE OG KVALITET AV BIOAVFALL ......................................................................................... 33
3.1 SAMMENSETNINGEN AV BIOAVFALLET ................................................................................................... 33
3.2 AVFALLSMENGDER .................................................................................................................................. 33
3.2.1 Spesifikk avfallsgenerering............................................................................................................... 33
3.2.2 Innsamlingsgrad bioavfall................................................................................................................ 34
3.2.3 Avfallets kvalitet................................................................................................................................ 37
4. EVALUERING AV TEKNISKE LØSNINGER ....................................................................................... 39
side 5/85

4.1 EVALUERING OG EVALUERINGSKRITERIER ............................................................................................. 39
4.1.1 Generelt ............................................................................................................................................. 39
4.2 SORTERINGSEFFEKTIVITET OG TEKNISK LØSNING .................................................................................. 39
4.2.1 Kvaliteten på bioavfallet og sorteringsgrad.................................................................................... 39
4.2.2 Funksjonalitet.................................................................................................................................... 40
4.2.3 Fleksibilitet i systemløsningene ....................................................................................................... 42
4.3 PÅVIRKNING PÅ BRUKERE OG RENOVATØRER ........................................................................................ 44
4.3.1 Hygieniske og ergonomiske belastninger for renovatør ................................................................ 44
4.3.2 Sjenanse for husholdningene............................................................................................................ 45
4.3.3 Estetikk............................................................................................................................................... 46
4.3.4 Brukertilfredshet ............................................................................................................................... 47
4.4 ØKONOMI.................................................................................................................................................. 48
4.4.1 Forutsetninger for beregningene ..................................................................................................... 48
4.4.2 Sammenstilling av kostnader............................................................................................................ 50
4.5 SAMMENSTILLING AV EVALUERING ........................................................................................................ 51
4.5.1 Separat tett beholder......................................................................................................................... 51
4.5.2 Separat ventilert beholder ................................................................................................................ 52
4.5.3 Sekk/stativ.......................................................................................................................................... 52
4.5.4 Optisk sorteringssystem.................................................................................................................... 53
4.5.5 Nedgravde beholdere (Dypoppsamling).......................................................................................... 53
4.5.6 Avfallssug .......................................................................................................................................... 53
5. AKTUELLE VIRKEMIDLER..................................................................................................................... 55
5.1 HELHETLIG VIRKEMIDDELBRUK .............................................................................................................. 55
5.2 FORANKRING OG OPPFØLGING................................................................................................................. 55
5.2.1 Politisk forankring/avfallsplan ........................................................................................................ 55
5.2.2 Forskrifter og retningslinjer............................................................................................................. 56
5.2.3 Gebyrdifferensiering og økonomiske virkemidler........................................................................... 57
5.3 OPPFØLGING OG TILSYN........................................................................................................................... 59
5.3.1 Tilrettelegging og service................................................................................................................. 59
5.3.2 Tilsyn.................................................................................................................................................. 60
5.4 KOMMUNIKASJON MED BRUKERNE ......................................................................................................... 61
5.4.1 Informasjon ....................................................................................................................................... 61
5.4.2 Dialog og samhandling .................................................................................................................... 62
6. OPPSUMMERING OG ANBEFALING .................................................................................................... 65
6.1 HOVEDKONKLUSJONER............................................................................................................................ 65
6.1.1 Mengde og kvalitet............................................................................................................................ 65
6.1.2 Systemløsninger ................................................................................................................................ 66
6.1.3 Helhetlig bruk av virkemidler .......................................................................................................... 67
6.2 ANBEFALINGER ........................................................................................................................................ 68
6.2.1 Valg av systemløsning ...................................................................................................................... 68
6.2.2 Kjøkkenbenkløsninger og poser ....................................................................................................... 70
6.2.3 Bruk av virkemidler .......................................................................................................................... 70
7. KILDER ........................................................................................................................................................... 73
7.1.1 Skriftlige kilder.................................................................................................................................. 73
7.1.2 Muntlige kilder .................................................................................................................................. 74
8. VEDLEGG....................................................................................................................................................... 77
8.1 NORSK – SVENSK ORDLISTE..................................................................................................................... 77
8.2 STATUSBESKRIVELSE DELTAKERKOMMUNER......................................................................................... 79
8.2.1 Drammen ........................................................................................................................................... 79
8.2.2 Göteborg............................................................................................................................................ 79
side 6/85

8.2.3 Oslo.................................................................................................................................................... 80
8.2.4 Stavanger........................................................................................................................................... 80
8.2.5 Mengdedata fra deltakerkommuner................................................................................................. 80
8.3 ØKONOMI.................................................................................................................................................. 83
8.3.1 Enhetskostnader................................................................................................................................83
8.3.2 Sammenstilte kostnader .................................................................................................................... 85
side 7/85

0. Sammendrag
0.1 Norsk Sammendrag
0.1.1 Bakgrunn og gjennomføring
Mange kommuner har erfart at kvaliteten på bioavfallet som samles inn fra flerfamiliehus
er dårligere enn bioavfallet som samles inn fra eneboliger, hvor kvaliteten stort sett er god.
Samtidig er det registrert at en stor andel bioavfall kastes som restavfall.
Dette har vært bakgrunnen for gjennomføringen av prosjektet ”Innsamling av bioavfall fra
flerfamiliehus – løsninger og virkemidler for store fellesløsninger”.
Sluttrapporten er inndelt i 7 kapitler der erfaringsgrunnlaget er oppsummert i kapittel 2.
Tilgjengelige data fra plukkanalyser herunder kvaliteten på bioavfall som samles inn og
innsamlingsgrad er oppsummert i kapittel 3. Kapittel 4 er en evaluering av
systemløsningene for innsamling av bioavfall i flerfamiliehus. Virkemidler for bedre
kvalitet og økt innsamling er diskutert i kapittel 5, mens kapittel 6 omfatter sammendrag
og anbefaling.
Hovedkonklusjonene fra prosjektet er oppsummert i følgende punkter:
0.1.2 Løsninger og virkemidler må ses i en sammenheng
Kvalitet og mengde bioavfall påvirkes av mange faktorer som virker sammen. Samlet sett
viser erfaringene at sorteringen i flerfamiliehus påvirkes av:
• Systemløsningene som benyttes
• Tilrettelegging av løsningen og servicegraden i tilbudet
• Kommunikasjon med brukerne
• Oppfølging og tilsyn
Fysiske løsninger og virkemidler henger sammen og det er vanskelig å kvantifisere hvor
mye systemløsningen betyr i forhold til virkemidlene. Løsninger og virkemidler må
derfor ses i sammenheng som en helhet.
Et teknisk fungerende og godt tilrettelagt innsamlingssystem er en forutsetning for å få til
god sortering. Fungerer ikke oppsamlings- og innsamlingssystemet tilfredsstillende har
det liten hensikt å bruke mye ressurser på informasjon eller andre virkemidler. Men når de
tekniske løsningene er på plass og fungerer viser erfaringene at kommunikasjon med
boligforvaltere og husstander er kommunens viktigste virkemidler for å sikre god kvalitet
og høy sorteringsgrad på bioavfallet.
0.1.3 Kommunenes utfordring
Kildesortering forutsetter aktiv medvirkning fra husholdningene. Kommunene har i dag
tilgang på virkemidler som er nødvendige for å motivere husholdningene til å sortere
avfallet riktig. Mange bruker virkemidler som informasjon og gebyrdifferensiering aktivt
for å bedre sorteringen. Sammenhengen og helheten i virkemiddelbruken er allikevel
ikke alltid like god. Manglende kommunikasjon mellom kommunen og borettslag,
gårdeiere og beboere, og manglende tilsyn med sorteringskvaliteten er viktige årsaker til
dårligere sortering i flerfamiliehus. Andre forhold som påvirker sorteringen er mangelfull
side 8/85

tilrettelegging av de fysiske løsningene og til dels lav servicegrad overfor husstandene i
flerfamiliehus.
Erfaringene viser at noen husstander ikke føler ansvar for at kollektive løsninger fungerer.
Kommunene har derfor en stor utfordring med å ansvarliggjøre gårdeiere/borettslag og
endret atferden til mange av beboerne. En slik utfordring krever betydelig økonomiske og
menneskelige ressurser.
0.1.4 Stort potensiale for økt utsorteringsgrad og god kvalitet
Få kommuner har gjennomført plukkanalyser på bioavfall spesifikt fra flerfamiliehus og
resultatene av gjennomførte analyser spriker. Foreliggende analyser viser ofte at kvaliteten
på bioavfallet fra flerfamiliehus er dårligere enn fra eneboliger,
og enkelte analyser viser feilsortering på 10 – 20 %. Allikevel viser flere undersøkelser at
kvaliteten kan være svært god og på høyde med det som oppnås i eneboliger. Det anses
derfor som mulig å oppnå 95 – 99 % renhet i bioavfallet også fra flerfamiliehus.
Potensialet for økt innsamling av bioavfall er stort. I plukkanalyser av restavfall, både fra
eneboliger og fra flerfamiliehus, er det ikke uvanlig å finne en andel på 20 – 40 % bioavfall.
Det er ofte mer bioavfall i restavfallet fra flerfamiliehus, men ikke alltid. De beste
resultatene for eneboliger ligger på 7 – 15 % bioavfall i rest, mens de beste resultatene for
flerfamiliehus ligger på ca. 20 %.
0.1.5 Valg av systemløsning
Systemløsninger som inngår i prosjektet omfatter
• Ventilerte og tette beholderløsninger
• Sekk/stativløsning
• Optisk sorteringssystem
• Nedgravde beholdere (dypoppsamlingssystemer)
• Avfallsug
Ingen systemløsning vurderes som ideell for flerfamiliehus, men samtidig er ingen av
løsningene som er vurdert i denne utredningen helt uegnet. Det er allikevel noen
løsningskombinasjoner som peker seg ut.
Separat beholder uten lokk plassert i avfallshus og i kombinasjon med papirpose eller
maisstivelsespose kan være en god løsning for flerfamiliehus.
• Løsningen anses å være pedagogisk riktig noe som gjør det lett for abonnentene å
sortere riktig.
• Det er lett å kontrollere og korrigere feilsortering.
• Avfallshus gir god mulighet for å informere abonnentene.
Det er mange positive sider med nedgravde beholdere og avfallssug, ikke minst i forhold til
arbeidsmiljø og estetikk, men de gir ikke bedre kvalitet på avfallet eller bedre
sorteringseffektivitet enn tradisjonelle løsninger. Plukkanalyser som er gjennomført tyder
tvert i mot på større problemer med feilsortert avfall og mindre utsortert bioavfall. Felles
for disse løsningene er at det blir lett for abonnentene å sortere feil uten å bli oppdaget,
samtidig som feilsortering er vanskelig å kontrollere og korrigere. Økt bruke av
virkemidler som informasjon og tilsyn vil være nødvendig der slike løsninger anvendes.
side 9/85

0.1.6 Helhetlig virkemiddelbruk og øke ressurser
Bruken av virkemidler for å motivere husholdningene til å sortere avfallet riktig må ses i en
helhetlig sammenheng og brukes slik at de drar i samme retning. I forhold til ressursbruk
i oppfølging/tilrettelegging og bruk av virkemidler bør kommunen vurdere flerfamiliehus
som en egen målgruppe hvor det er behov for en ekstra innsats.
For flerfamiliehus vurderes de viktigste virkemidlene å være:
• Retningslinjer/krav til utbyggere/boligforvaltere
• God tilrettelegging av systemløsninger og standplass
• Systematisk tilsyn og bruk av sanksjoner
• Informasjon tilpasset flerfamiliehus
• Dialog og samhandling
Kommunens bør sette inn ressurser på direkte dialog med gårdeiere/borettslag og være ute
hos abonnentene for å kunne gi informasjon og veiledning og oppfølging av løsningene.
Det bør videre etableres møteplasser der brukerne får mulighet til å gi tilbakemelding til
kommunen. Både gårdeiere/borettslag og beboerne må ansvarliggjøres for at sorteringen
skal bli effektiv. Denne arbeidsformen vil kreve økte ressurser og økt bemanning i
kommuner med en stor andel flerfamiliehus. Ettersom dårlig sortering og små mengder
bioavfall også gir høye kostnader vil en slik satsing kunne være lønnsom. Selve
innsamlingen av avfall fra flerfamiliehus er normalt mindre kostnadskrevende enn
innsamling fra eneboliger. Kommunene kan derfor forsvare en større innsats mot denne
gruppen enn mot eneboliger.
0.1.7 Videre arbeid
En videreføring av dette prosjektet kan omfatte iverksetting og utprøving av rapportens
anbefalinger over en tid for deretter evaluere resultatene. Tiltak kan gjennomføres som en
flertrinnsrakett, der de mest åpenbare tiltakene gjennomføres først. Hvilke tiltak som
prøves ut vil avhenge noe av hvor den enkelte kommune står, hvilke løsninger som er
etablert, hvor dårlig situasjonen er m.v. Utprøvingen må pågå minst et år og både omfatte
bedre tilrettelegging av tekniske løsninger og oppfølging fra kommunens side med
informasjon, dialog og tilsyn.
Det kan være behov for å lage en veileder som kommunene kan benytte ved utarbeidelse
av retningslinjer/avfallsteknisk norm for oppsamlingsløsninger i flerfamiliehus. En slik
veileder bør omfatte både aktuelle tekniske og juridiske/forvaltningsmessige forhold. Det
kan være behov for at NRF og RVF tar et ansvar for at en slik veileder utarbeides. Kan
eventuelt gjennomføres som et svensk – norsk fellesprosjekt, men der de juridiske
forholdene beskrives separat.
side 10/85

side 11/85

0.2 English summary
0.2.1 Background and aim of the project
Many municipalities have experienced poorer quality of the source separated biowaste
collected from flats in housing co-operatives, block of flats etc. than from detached houses,
where the quality normally is good. Even more municipalities have experienced a high
content of biowaste in the residual waste.
This has been the background for this project called “Collection of biowaste from block of
flats – solutions and policy instruments for shared collection systems”. The aim of the
project is to describe and recommend solutions and policy instruments for a qualitative
better collection of biowaste from flats with shared collection systems. The project
is part of a lager project regarding large scale systems for composting and digestion of
source separated biowaste, initiated by both the Swedish and the Norwegian Association
of Waste Management.
0.2.2 Waste analyses
Not many municipalities have accomplished waste analysis on biowaste collected from flats
specifically and the results of the analyses that have been carried out vary. Some analyses
show 10 – 20 % impurities in the biowaste. Still, several analyses show that the quality of
the biowaste from flats can be good and at the same level as biowaste from detached
houses. It is considered to be possible to reach 95 – 99 % purity in source separated
biowaste collected from flats.
There is a large potential to increase the collection of source separated biowaste. It is not
uncommon that 20 – 40 % of the residual waste is biowaste. It is often more biowaste in the
residual waste from flats compared to single family houses, but not always. The best
results for single houses are 7 – 15 % biowaste in the residual waste, while the best results
for flats are about 20 %.
0.2.3 Collection systems and policy instruments
The quality and quantity of biowaste collected from flats are affected by many factors
working together. The most important factors are:
• the collection system in use
• adaptation of the collection system and the extent of service
• communication with the users
• supervision and inspection
The biowaste collection system is connected with the policy instruments used to promote
better source separation. It is hard to tell which of the two factors that is most important in
improving the quality and the quantity. Solutions and policy instruments must therefore
be seen together as a whole.
Source separation presupposes active participation from the households. The local
authorities have the necessary policy instruments to motivate the households in correct
source separation. Many also use information and tax differentiation to improve the source
separation. The consistence and the totality in the use of policy instruments are
nevertheless not always good. Lack of communication between the municipality and the
side 12/85

households, and of supervision and inspection, are possible reasons for poorer quality of
the biowaste from block of flats.
At the same time some tenants do not feel any responsibility for source separation in shared
solutions. The local authorities have therefore a huge challenge to change the behaviors of
the tenants and the landlord. To meet this challenge it may be necessary for many
municipalities to increase the use of economic and human resources.
In the management and development of policy instruments the local waste management
authorities should consider tenants in flats as a separate target group where it is necessary
with an extra effort. The most important policy instruments are considered to be:
• Guidelines/requirements for managing agents/landlords and house constructors.
• Good adaptation of the collection system
• Systematic inspection and use of sanctions
• Information specific for flats
• Dialogue and interaction.
0.2.4 Alternative physical solutions for source separation
• Ventilated or closed bins
• Sack holder solutions
• Optical sorting solutions
• Underground systems
• Vacuum systems
None of the solutions are ideal for block of flats, but none of them are considered to be
unsuitable.
There are many positive aspects with underground collection systems and vacuum
systems, not at least regarding work environment and aesthetics, but the quality and
quantity are not better with the use of these solutions than traditional solutions. Waste
analyses shows that there can be more problems with impurities in the biowaste and less
sorted biowaste in areas where these solutions are used. These solutions have in common
that it is easy for the tenants to make errors in sorting without any consequences and at the
same time it is not so easy to establish control systems.
Separate bins without cover placed in separate “garbage houses” and in combination with
the use of paper bags or bio bags, can be a good solution for flats.
• The solution is educational proper and therefore makes it easy for the tenants to sort
in a correct manner.
• It is easy to establish inspection systems and adjust sorting errors
• “Garbage houses” give a good chance to inform the tenants
side 13/85

1. Innledning
1.1 Bakgrunn og problembeskrivelse
Innsamling av bioavfall i områder med flerfamiliehus (borettslag, boligsameier, leiegårder)
samt trange bysentra med kombinasjon av leiegårder, forretningsbygg mm. innebærer ofte
bruk av felles innsamlingsløsninger. Mange kommuner og avfallsselskap opplever lavere
innsamlingsgrad og mer feilsortering i disse områdene, enn i områder der hver husstand
har egen oppsamlingsenhet eller der et begrenset antall husstander deler
oppsamlingsenhet. Sorteringen i flerfamiliehus kan være så dårlig at den biologiske
fraksjonen ikke er egnet for videre behandling i biogass- eller komposteringsanlegg.
Feilsorteringen kan skape tekniske problemer for behandlingsanleggene med økt drifts- og
vedlikeholdsbehov. Samtidig oppleves det at andelen bioavfall i restavfallet er meget høyt.
Dårlig kvalitet på bioavfallet og små mengder kan bidra til:
• redusert kvalitet på kompostprodukt/råtnerest, lavere pris og dårligere
avsetningsforhold
• økte behandlingskostnader
• økt forurensning ved deponering av restavfall med høyt innhold av våtorganisk avfall
• redusert tillit til utnyttelse av våtorganisk avfall og synkende motivasjon til fortsatt
sortering.
Årsaken til den dårlige kildesorteringen i flerfamiliehus som bruker fellesløsninger er
sammensatt og kan omfatte:
• uegnet eller mangelfullt oppsamlingsutstyr og dårlig tilrettelegging
• feil eller utilstrekkelig informasjon
• manglende oppfølging og tilsyn fra kommunen
• manglende ansvar og oppfølging fra gårdeier/borettslag
• manglende motivasjon og eierforhold til løsningen
• manglende incitament til å gjøre en ekstra innsats
1.2 Formål
Prosjektet har som formål å komme fram med anbefalte løsninger og virkemidler for å få til
en kvalitativt bedre innsamling av våtorganisk avfall fra fellesløsninger.
Prosjektet tar utgangspunkt i erfaringer som foreligger ved innsamling av bioavfall i
flerfamiliehus primært i Norge og Sverige.
1.3 Deltakere og finansiering
Prosjektet inngår som et delprosjekt under prosjektet ”Uppföljning och utvärdering av
storskaliga system för kompostering och rötning av källsorterat bioavfall” (BUS) og er
finansiert av:
• RVF/NRF m.fl.
• Gøteborg kommune
• Oslo kommune
side 14/85

• Stavanger kommuner
• Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD)
Det har vært etablert en prosjektgruppe som har gitt kommentarer og innspill til
utredningsarbeidet undervegs. Deltakere i prosjektgruppa har vært:
• Leif Nilsson (delvis) – RVF
• Hanna Hellström - RVF
• Håkon Jentoft (delvis) – NRF
• Henrik Lystad – NRF
• Anita Borge – Oslo kommune
• Bo Antoni – Gøteborg kommune
• Rudolf Meissner – Stavanger kommune
• Mette Gilhuus Johansen - RfD
1.4 Innhold og omfang av prosjektet
Prosjektet er delt i 3 hoveddeler:
• Innsamling og sammenstilling av erfaringer
• Analyse av løsninger og virkemidler
• Anbefaling og rapportering
Erfaringene er samlet inn gjennom:
• Møter
• Telefonintervju
• Studiebesøk/befaringer
• Litteraturgjennomgang
Data er først og fremst samlet inn fra kommuner og avfallsselskap i Norge og Sverige. I
tillegg har vi vært i kontakt med utstyrsleverandører, renovatører, behandlingsanlegg og
boligbyggelag.
Utredningen er avgrenset til de systemløsninger som er mest brukt i flerfamiliehus i
Skandinavia. Prosjektet omfatter kun løsninger basert på kildesortert fast biologisk avfall
fra husholdninger. Bioavfall fra storhusholdninger, restauranter, dagligvare mm. omfattes
derfor ikke av prosjektet. Løsninger som baseres på felles innsamling og transport av
bioavfall og klosettavfall (svartvann) er ikke inkludert. Det samme gjelder løsninger med
kjøkkenavfallskverner og transport i avløpsnettet. Løsninger som primært er utviklet for
eneboliger eller svært små fellesløsninger, slik som delt beholder, 4 kammer beholder o.l.
har det ikke vært naturlig å inkludere.
1.5 Rammer for utsortering av bioavfall i Norge og Sverige
1.5.1 Nasjonale rammevilkår
Både i Norge og Sverige har miljøvernmyndighetene fastsatt overordnede mål og rammer
for avfallshåndteringen. Begge land er for øvrig forpliktet til å implementere EUs
rettsakter på avfallsområdet i egen lovgivning. Det er derfor klare likheter i
rammevilkårene, men også viktige forskjeller.
side 15/85

Norske myndigheter skiller i liten grad mellom materialgjenvinning og avfallsforbrenning
med energiutnyttelse. Svenske myndigheter aksepterer også forbrenning av bioavfall, men
har et sterkere fokus på ressursaspektet og viktigheten av å få ressursene tilbake i
kretsløpet. I Sverige ser vi også at utbygging av forbrenningskapasitet og
behandlingskapasitet for biologisk avfall går parallelt. Ennå har vi ikke sett en slik
utvikling i Norge.
Utsortering av bioavfall i Norge har vært styrt av forbudet mot deponering av våtorganisk
avfall som ble fastsatt i hvert enkelt fylke fra midten av 90 -tallet og fram mot år 2000.
Senere ble forbudet forskriftsfestet ved implementering av EUs deponidirektiv. Som et
resultat av dette ble mange deponikommuner tvunget til å sortere ut bioavfallet eller gå
over til forbrenning av restavfall inkludert bioavfall.
Bruk av økonomiske virkemidler for å stimulere til teknologiutvikling og investering
innenfor sortering og behandling av bioavfall har vært begrenset. Kommuner og
avfallsselskaper har i stor grad selv tatt risiko ved å investere i anlegg. En egen avgift på
sluttbehandling (deponering og forbrenning uten energiutnyttelse) har vært en
motivasjonsfaktor til å redusere avfallsmengdene til deponi.
I Sverige har man ikke hatt noe tilsvarende forbud mot deponering av våtorganisk før
implementeringen av deponiforskriften. Utsorteringen av bioavfall har derfor skjedd
frivillig og i et tempo som kommunene selv har bestemt. Motivasjonen for å etablere
utsortering av bioavfall kan derfor ha vært en annen i svenske kommuner enn i norske.
De viktigste nasjonale rammevilkårene for utsortering av bioavfall i Sverige er:
• Forbudet mot deponering av brennbart avfall innen 1.1. 2002
• Forbudet mot deponering av alt organisk nedbrytbart avfall innen 1.1. 2005
• Målsetning om utsortering av minst 35 % matavfall fra husholdninger innen 2010.
• Økonomisk støtte til teknologiutvikling og investeringer gjennom LIP –
programmet (Lokala investeringsprogram). Nå erstattet med KLIMP
(klimainvesteringsprogram).
Fra 1.7. 2004 ble det foretatt en lovendring som medførte at kommunen i Norge kun har
ansvar for å samle inn avfall fra husholdninger. Næringslivet har derfor i dag selv
ansvaret for innsamling fra storhusholdninger og dagligvarehandelen. I Sverige er avfall
fra storhusholdninger en del av husholdningsavfall og dermed kommunens ansvar.
1.5.2 Bosetning - boligtyper
En annet forskjell mellom Norge og Sverige som kan påvirke kildesorteringen i
flerfamiliehus er eiendomsretten til egen bolig. I Norge er de aller fleste leiligheter
organisert gjennom borettslag som tilsvarer de svenske bostadsrättsföreningene.
Leiegårder finnes i de store byene, men ren utleievirksomhet er vesentlig mer omfattende i
Sverige enn i Norge. Mange kommuner i Sverige har erfart at det er vanskeligere å
motivere leietakere til å sortere enn de som bor i egen leiligheter i borettslag og sameier.
side 16/85

2. Erfaringer med innsamling av bioavfall i
flerfamiliehus
2.1 Innledning
Erfaringer med innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus med felles oppsamlingsenheter er
innhentet fra kommuner, avfallsselskap m.fl. samt tilgjengelig litteratur. Det fokuseres på
det som er spesielt for flerfamiliehusene, men en del av erfaringene som er omtalt gjelder
også innsamling fra eneboliger med egne oppsamlingsenheter. En del av dette felles
erfaringsgrunnlaget er tatt med for å få et helhetsbilde.
2.2 Løsninger for innendørs oppsamling
2.2.1 Kjøkkenbenkløsninger
Innendørs oppsamling i flerfamiliehus skiller seg normalt ikke fra innsamling i eneboliger.
Det finnes ulike varianter, men hovedskillet går mellom løsninger som er innrettet for
lufting av avfallet med avdamping av vann, og løsninger som holder avfallet lukket i tette
plastposer og beholdere.
Tette løsninger omfatter bøtter/beholdere (6 – 10 l) med innerpose av plast (eller
maisstivelse.) Beholdere leveres med eller uten lokk. Spesielle fargede poser benyttes til
optisk sortering. Ventilerte løsninger omfatter trådstativ/kurv med pose av våtsterkt papir
eller maisstivelse. Grønn maisstivelsespose finnes også til optisk sorteringssystem.
Trådstativ med papirsekk. Foto Total Holding
Tett bøtte med lokk. Foto:Mepex Consult
Kildesortering innebærer en utfordring for husholdningene, særlig når det skal sorteres i
mange fraksjoner. Kjøkkenbenken har begrenset plass og mange leiligheter vil dessuten ha
dårligere tilgjengelighet enn eneboliger til andre rom eller arealer for innendørs
oppsamling (boder, trappeganger, kjeller osv.).
For bioavfallet er kjøkkenbenken det naturlige valget, selv om dette nødvendigvis ikke er så
ideelt ut fra et ønske om god hygiene og lite lukt. En del kommuner tilbyr abonnentene å
side 17/85

kjøpe brukervennlige løsninger tilpasset kjøkkenbenken. De fleste kommunene velger
allikevel å dele ut oppsamlingsutstyret og eventuelt også skifte ut utstyr som går i stykker.
Utdeling av utstyret kan være en viktig markering på oppstart av kildesorteringen av
bioavfall og engangskostnaden med innkjøp av beholdere eller stativ er relativt liten.
Utstyr og poser kan dessuten benyttes i informasjonsarbeidet ved å bruke spesielle farger
(brun bøtte), eller trykke tekst eller bilder på utstyret.
I Sverige er trådstativ i kombinasjon med våtsterke papirposer mye brukt. Kurv og
papirposer eller maisstivelsesposer synes også å ha fått økt popularitet i Norge de senere
årene. Grunnen til dette kan være at bedre lufttilgang til avfallet fører til opptørking og
reduserte luktulemper.
2.2.2 Posetyper
Posetyper som er aktuelle for bioavfall er:
• Våtsterke papirposer
• maisstivelsesposer
• Plastposer (fargede til optisk sortering)
• Vanlige plast bæreposer
Papirposer
Våtsterke papirposer benyttes av mange kommuner særlig i Sverige, men også i Norge.
Erfaringene er varierte, men mange framhever den positive pedagogiske effekten, god
kvalitet på avfallet, opptørkingen og luktreduksjon i kjøkkenbenken. Falun kommune
arbeider med omlegging av sorteringssystemet for bioavfall fra innsamling i svarte
plastposer (optisk sorteringssystem) til bruk av papirposer og ventilert beholder. Ved en
spørreundersøkelse til noen abonnenter om det nye systemet, oppga 43 % av abonnentene i
flerfamiliehus at de opplevde mindre lukt innendørs, 47 % merket ingen forskjell og bare
10 % mente at det hadde blitt mer lukt. 93 % mente papirposen var et bra alternativ til
plastposen.
Ulemper med papirpose er at den kan gå i stykker dersom den blir for våt, og kommuner
som bruker papirpose anbefaler ofte at svært fuktig avfall (supper og sauser) ikke legges i
bioavfall, men helles i toalettet. Av samme grunn bør papirpose brukes i kombinasjon med
kurv eller trådstativ og ikke tett bøtte. Det er noen husholdninger som opplever fuktige
papirposer som et problem, men allikevel er det ikke så mange som selv opplevere at posen
går i stykker. Derimot er det flere som frykter at posen skal gå i stykker og dermed
emballerer noen papirposen med en ekstra bærepose når de tar den med ut til utendørs
oppsamlingsenhet.
Papirposen kan brukes i avfallssug, men blir her utsatt for svært hardhendt behandling,
noe som kan føre til at bioavfall faller ut av posen dersom den ikke er godt nok lukket, fylt
for full eller fordi den revner pga. håndteringen.
Fastfrysing av papirposer i beholder kan være et problem i eneboliger med små/trange
beholdere, men i fellesløsninger med bruk av store beholdere er dette normalt ikke noe
problem.
side 18/85

Maisstivelsesposer
Maisstivelsesposen kan kombineres
med alle typer
kjøkkenbenkløsninger, og i
kombinasjon med kurv/trådstativ
kan det også oppnås uttørking av
avfallet med denne posetypen.
Resultater fra kontrollerte forsøk/26/
og norske anlegg tyder allikevel på at
maisstivelsespose gir noe mindre
opptørking enn papirpose/18/.
Maisstivelsespose har i likhet med
papirpose god pedagogisk effekt.
Ventilert kurv med maisstivelsespose. Foto: Polargruppen
Erfaringer fra Borlänge kommune tyder på at det kan bli noe mer feilsortert plast i
maisstivelsesposen enn i papirposen. Posen brukes i tilknytning til avfallssug og
Hammarby Sjøstad i Stockholm har god erfaring med denne posetypen.
Forsøk gjennomført med bruk av biopose på 40, 50 og 60 m i mobil og stasjonært
avfallssug i Göteborg /32/viste at posene fikk mindre skader i form av huller osv., men at
skadene ikke var av betydning for innsamlingen.
Fargede plastposer
Fargede plastposer (pe – folie) benyttes i optisk sorteringssystem. De fleste kommuner
velger å dele ut poser en til to ganger pr. år Noen kommuner selger ruller med poser eller
inngår et samarbeid med lokale dagligvareforretninger om slikt salg. Noen steder i Sverige
har dagligvarekjedene tatt i bruk vanlig bæreposer i ulike farger. Erfaringene med salg av
poser er noe ulike og forutsetter at alle dagligvarekjedene selger posene og at det er like
god tilgang på poser i alle farger.
Fargede plastposer brukt i avfallssug må ha høy kvalitet og styrke dersom man skal unngå
at de ødelegges ved oversuging til bil. Dette er særlig viktig dersom det samles inn flere
fraksjoner på samme bil/samme container for etterfølgende optisk sortering.
Vanlige bæreposer
Noen bruker vanlige bæreposer til oppsamling av bioavfallet, bl.a. Drammensregionen og
Uppsala kommune. Dette kan framfor alt være en billig løsning ettersom mange allikevel
bruker bæreposer ved innkjøp av dagligvarer. Uppsala kommune er fornøyd med denne
løsningen og opplever ikke spesielle problemer ved behandlingsanlegget. Andre
erfaringer viser allikevel at bruk av plastposer fører til mer feilsortert plast. Borlänge
kommune opplevde vesentlig mindre plast i bioavfallsposen ved overgang fra plast til
papirpose. Dette samsvarer med erfaringer fra fullskalaforsøk i Århus kommune i
Danmark der det ble registrert vesentlig høyere andel feilsortert plast i bioavfallet når det
benyttes plastpose sammenlignet med papirpose /29/.
2.2.3 Avfallssjakter
Avfallssjakter finnes fortsatt i blokkbebyggelsen i de store byene. Ved innføring av
kildesortering har mange kommuner stengt avfallssjaktene, men noen steder er de fortsatt i
side 19/85

uk i kombinasjon med optisk sorteringssystem. I noen områder med avfallssug benyttes
også innkast og sjakter for flere fraksjoner.
Noen flerfamiliehus i Sverige har installert en fleksibel
skillevegg (gardin) av et syntetisk materiale i hele sjaktens
lengde. Nedkastene kan da benyttes til to fraksjoner (bioavfall
og rest).
Løsningen med fleksibel skillevegg er utviklet av Smedlund
Miljøsystem AB. Nedkastene utstyres med en fjærbelastet
spak som normalt står i riktig posisjon for å legge inn
restavfallsposen. Når spaken føres til siden trekkes
skilleveggen til den ene siden og åpner for nedkast av
bioavfall. I avfallsrommet faller posene i hver sin
oppsamlingsenhet
Prinsippskisse SopHia
Foto: Smedlund Miljöconsult AB
Innkastluke med fjærbelastet spak. Foto: Smedlund Miljöconsult AB
Innendørs nedkast og avfallssjakter gjør det enkelt for abonnentene å sortere avfallet.
I Gøteborg har mer enn 350 borettslag og private gårdeiere valgt å etablere SopHia i
eksisterende avfallssjakter for sortering i to fraksjoner. Bruk av SopHia systemet i HSBs
borettslag og etablering av returpunkt på borettslagets område, har medført betydelig
reduserte mengder restavfall til forbrenning. Investeringen har på sikt blitt lønnsom for
abonnentene ettersom gebyrene er lavere for de som sorterer ut bioavfallet.
Løsningen må betraktes som brukervennlig for abonnentene. Kvaliteten på bioavfallet er
ukjent.
2.3 Løsninger for utendørs oppsamling
2.3.1 Generelt
Utendørs oppsamling av avfall i flerfamiliehus i Sverige omfatter ofte 2 fraksjoner (bioavfall
og rest) eller 3 fraksjoner (bioavfall, brennbart og rest). I Norge er det vanlig med 3
side 20/85

fraksjoner (bioavfall, papir og rest). Ved større flerfamiliehus kan det være tilrettelagt for
oppsamling av flere fraksjoner, spesielt emballasje (plast, metall, kartong) og eventuelt også
to restfraksjoner (brennbart og ikke-brennbart).
2.3.2 Beholderløsninger
Separat beholder for oppsamling av bioavfallet er en mye brukt løsning også som
fellesløsning og kan inngå enten i et 2 – beholder system eller 3 – beholdersystem. For
bioavfallet benyttes det normalt beholdere på to hjul i ulike størrelser Beholdere på 4 hjul
benyttes også i noen kommuner.
Det skilles mellom tett beholder og ventilert beholder.
Beholdere kan plasseres på utendørs standplass med ulike typer utforming av lokk eller
innendørs i avfallshus der lokk kan fjernes.
Separat tett beholder
I Norge benytter mange kommuner tette
beholdere for bioavfallet normalt i størrelse 120 –
240 liter, men noen bruker opp til 370 liter også for
bio. Tilsvarende tette beholdere brukes også i
Sverige og noen steder (Bl.a. Vafab, Borås) har
man prøvd ut større beholdere (400 – 600 l) på 4
hjul. Slike store beholdere kan bli svært tunge og
løsningen forutsetter:
• kort trilleavstand fra standplass til bil,
• ingen fysiske hindringer (dørkarmer e.l.)
• at terrenget er mer eller mindre flatt.
Beholdere bør dessuten ha store hjul.
Tett beholder (240 l) Foto Mepex Consult
Kommuner som har prøvd ut 4 -hjuls beholdere oppgir at renovatørene foretrekker disse
framfor store beholder på 2 hjul som må vippes av renovatøren før den kan trilles. I
Drammen kommune benyttes en del 330 l beholdere på to hjul i fellesløsninger. Denne
beholderstørrelsen har et uheldig tyngdepunkt og krever mye kraft av renovatøren for å
kunne vippes.
Erfaringene med tette beholdere varierer betydelig, men mange mindre/mellomstore
kommuner i Norge (Agder renovasjon, Romsdal Interkommunale renovasjonsselskap
m.fl.) er fornøyd med løsningen.
Flere oppgir at de ikke har vesentlige problemer med lukt eller kvaliteten på bioavfallet fra
borettslag og sameier, uten at disse kommune/selskapene nødvendigvis har foretatt noen
spesiell analyse av forholdene ved flerfamiliehus. Fremfor alt kan beholderløsningen
framstå som økonomisk gunstig for kommunen.
Et generelt problem som mange kommuner peker på er at det dannes et sterkt forurenset
og luktende sigevann i bunnen av den tette beholderen. Ved tømming spres sigevannet
side 21/85

over en større flate av beholderen noe som fører til ytterligere luktulemper. Beholderne
kan utstyres med innersekk av papir eller maisstivelse for å redusere ulempene med
sigevann og søl fra poser som revner.
Innersekk brukes av flere kommuner i Sverige, først og fremst i kommuner med
beholderinnsamling av fuktig matavfall fra storhusholdninger.
Foto: Lund kommune
Alternativ til bruk av innersekk er vasking av beholdere som
kan gjennomføres av vaskemester eller ved kjøp av tjeneste
fra vaskefirma. En del kommuner/selskaper tilbyr vask av
beholdere bl.a. i Vafab regionen. Lund kommune har
utviklet og patentert et mobilt vaskeanlegg som
høytrykksvasker beholdere opp til 660 l. Pris for vask av
beholder er SEK 100,- med rabatt for vask av flere enn 3
beholdere eller flere samtidig. Anlegget er mobilt og med
en vaskebil klarer kommunen å vaske 10 – 12.000 beholdere i
året i alt vesentlig fra flerfamiliehus. Bilen har egen
oppsamlingsenhet for avfallet og kan derfor tømme
beholderen for avfall, gjennomføre vask og tømme avfallet
tilbake. Bilen bruker varmt vann og høytrykk i og ingen for
vaskemidler. Vaskevannet samles opp.
Separat ventilert beholder
Ventilerte beholdere, normalt i størrelse 120 – 240 l, benyttes av mange kommuner i Sverige
(bl.a. Örebro, Västerås m.fl.). Også i Norge har flere kommuner tatt denne løsningen i bruk
(bl.a. Stavanger og Sandnes kommuner.) Beholderen brukes da i kombinasjon med poser
av papir eller maisstivelse i kjøkkenbenken.
Omfang av ventileringen varierer en del og de mest ventilerte har rist i bunnen og ventilert
lokk samt hull i sidene. Noen bruker også innersekk i beholder for å unngå tilgrising av
beholderen. Ventilerte beholdere medføre at bioavfallet tørkes opp under lagring, noe som
redusere vekten av avfallet. Dette, samt redusert lukt, oppgis av de fleste å være
hovedgrunnen for å velge denne beholdertypen. Mange av de kommunene som har best
resultater på innsamling av bioavfall benytter ventilert beholder.
side 22/85

Ventilert beholder(240 l) Foto: Mepex Consult
Combio ventilert beholder med innersekk
Kilde: Total Holding AS
PWS AB har utviklet en ny type ventilert beholder i 140 l som også benytter lokk-i-lokk
systemtet (Combio). Denne er best tilpasset eneboliger eller mindre fellesløsninger. PWS
har foreløpig ingen planer om å utvikle tilsvarende løsning i 240 l.
Noen kommuner i Sverige har de siste årene gått over til å bruke ventilerte beholdere (bl.a.
Falun og Borlänge) og har opplevd en forbedret kvalitet på avfallet. Erfaringene med lukt
var ikke entydige og i Borlänge opplevde flere redusert lukt i kjøkkenbenken, men økt lukt
fra standplass.
Selv om ventilert beholder i kombinasjon med papirposer eller maisstivelsesposer fører til
en opptørking av avfallet, har flere kommuner (bl.a. Sandes kommune) allikevel erfart at
det også oppstår sigevann i ventilerte beholdere. Ved tømming kan dette sigevannet renne
ut gjennom ventilasjonshuller i sidene og medføre sprut på renovatører. Andre, bl.a.
Stavanger kommune har erfart av det kan være problematisk å holde risten i bunnen av
beholderen ren.
Bruk av beholder med mindre ventilering (ikke huller i sidene) kan forhindre problemet
med sprut, men ettersom hensikten med beholderen er å oppnå ventilering kan problemet
alternativt løses med bruk av innersekk.
2.3.3 Optisk sorteringssystem
Løsningen innebærer at avfallet sorteres i ulikt fargede poser som deretter sorteres
automatisk på et optisk sorteringsanlegg. Poser for bioavfall leveres i pe-plast eller
maisstivelse.
Optisk sortering har et relativt stort omfang både i Norge og Sverige. Sverige var tidlig ute
med slike anlegg og har mer enn 10 års erfaring og flere relativt store anlegg. I Norge er
det etablert flere små anlegg de siste årene og totalt er det nå 8 anlegg hvorav de fleste også
sorterer bioavfallet.
side 23/85

Optisk sortering er i
utgangspunktet et tett system
og posene er normalt sterkere
og tykkere enn vanlige plast
bæreposer. Ved oppsamling i
flerfamiliehus benyttes
beholdere på 2 hjul (240 l eller
større) eller beholdere på 4 hjul
(400 – 1000 l) tilsvarende som
for oppsamling av usortert eller
blandet husholdningsavfall.
Beholder for oppsamling av 3 fraksjoner i ulik fargede poser Foto: OptiBag.
De fleste kommuner nøyer seg med 2 - 3 fraksjoner, mens andre f.eks. Tromsø kommune
for tiden innfører optisk sortering for 5 fraksjoner (Matavfall, papir, drikkekartong,
plastemballasje og rest). Systemet har i og for seg ingen teknisk begrensning i antall
fraksjoner som kan sorteres. Begrensningen ligger i hvor mange fraksjoner man kan få
husstandene til å sortere og som det er praktisk å samle opp i kjøkkenbenken mm.
Alle kommuner/selskaper som benytter optisk sorteringssystem har problemer med
uemballert avfall i større eller mindre grad. Kommuner som var tidlig ute med etablering
av systemet, som Borås og Falun kommuner, har erfart at bruk av svarte posert ikke var
den beste løsningen for å få god kvalitet. Nye anlegg hvor det benyttes grønne poser til
bioavfall synes å fungere bedre. Falun kommune har besluttet å avvikle den optiske
sorteringen av bioavfall og benytter nå ventilert beholder. Optibaganlegget vurderes evt.
brukt til sortering av emballasjefraksjoner.
I Vänersborg og Trollhättan kommuner samles avfallet inn i 3 fraksjoner (Bioavfall (grønn
pose), brennbart (rød pose) og deponirest (hvit pose)). Traab (Trestadsregionens
avfallsaktiebolag AB) har gjennomført plukkanalyser av de ulike posene som viser at ca. 25
% av husholdningsavfallet havner i den grønne posen og at 91 % av dette avfallet er
bioavfall. Ved nærmere analyse av avfallet som er feilsortert i posen viser det seg at mye
av dette er papiravfall som ikke skaper problemer i anlegget. Selv om abonnentene sorterer
9 % feil vil biofraksjonen være 97,8 % teknisk riktig sortert for den videre behandlingen.
Plukkanalyser av poser for brennbar fraksjon og deponirest viser hhv 26 % og 15 %
bioavfall. En stor andel av bioavfallet havner dermed i feil poser.
Løst avfall/uemballert avfall er annet problem, og Traab opplever at dette problemet har
økt de seneste årene. Det er mest trolig at dette skyldes:
• dårlig kvalitet på posene som brukes
• slurv med knytingen
• avfall kastes uemballert
side 24/85

2.3.4 Stativ/sekk – løsning
Tradisjonelt sekkestativ
For bioavfallet benyttes ofte 60 - 100 l papirsekk og stativ, men også større sekker kan
benyttes. Stativet kan ha ulike utforminger og til noen løsninger leveres det traller med
hjul. Stativ/sekk brukes av en del kommuner både i Norge og Sverige. For innsamling
av bioavfall i flerfamiliehus har løsningen mindre omfang, men noen kommuner i Sverige
bl.a. Gøteborg kommune bruker løsningen for noen abonnenter.
Stativ/sekk – løsningen kombineres normalt med bruk av papirposer i kjøkkenbenken. I
Göteborg kommune benyttes løsningen primært i avfallshus. Sekkestativet er påført hjul
og kan derfor trilles til renovasjonsbil og tømmes automatisk i bilen. På denne måten
unngås løft og bæring av sekken. Kommunen har positive erfaringer med denne løsninger.
Hverken lukt eller fuktighet oppgis å være noe problem.
Combi Bates
Bates combi system er et system spesielt
utviklet for å redusere belastningene for
renovatørene. I dette systemet er
papirsekken montert i en sekkeholder av
plast som er festet på et stativ ved
husstandens standplass. Det er alltid et
ledig stativ på standplassen. Til
innsamlingen benyttes en spesialutviklet
tralle på to hjul som passer til
sekkeholderen. Renovatøren har ved
innsamling med seg en sekkeholder med
sekk som settes på det ledige stativet.
Deretter trilles den fulle enheten
(sekkeholder og sekk) til renovasjonsbil
hvor sekkeholder blir tømt og automatisk
påført ny sekk. Denne enheten trilles så til
neste husstand.
Combi Bates for innsamling av bio- og restavfall
Foto:PWS AB
Combi Bates (eller Combisystemet) er noe brukt i Danmark bl.a. i København kommune.
Systemet er ikke tatt i bruk i Norge, og i Sverige er det kun Falköping kommune som
anvender systemet. Innføringen av kildesortering med Combi Bates i Falköping ble
påbegynt i år 2000 og er innført i hele kommunen for eneboliger og andre husstander som
har eget stativ. Innføringen for flerfamiliehus er i gang og vil bli gjennomført i løpet av
2005. I flerfamiliehus vil systemet bli benyttet til bioavfall, mens restavfall vil bli samlet
inn i store beholdere (4 – hjulsbeholdere 660 l e.l.)
Systemet ble valgt av kommunen fordi de ønsket det beste systemet som var på markedet i
forhold til hygiene og miljø for renovatøren. Innsamlingssystemet og etablering av et
lokalt utråtningsanlegg utgjør en krettsløpstilpasset totalløsning. Opptørking av avfallet
med 30 – 40 % vektreduksjon i oppsamlingsperioden gir reduserte transportutgifter, samt
små luktulemper. Utsortering av bioavfallet reduserer også kostnadene til transport og
side 25/85

ehandling av brennbart rest. Investeringskostnadene til bil og stativ på standplass er
relativ høye.
Ved innføring av Combi Bates – systemet i Falköping ble sykefraværet markant redusert.
Renovatørene er svært fornøyd med systemet, særlig fordi de unngår tunge løft og
uheldige arbeidsstillinger.
2.3.5 Nedgravde beholdere (Dypoppsamlingssystem)
Nedgravde beholdere eller
dypoppsamlingssystem er en fellesbetegnelse for
systemer som baserer seg på delvis nedgravde
beholdere med størrelser fra noen hundre liter
opp til 5 m3. Det er flere leverandører og
varianter av dypoppsamlingssystemer i Europa,
men foreløpig er det er først og fremst Molok som
anvendes i Norge og Sverige. Molok-løsningen
består av en plastsylinder der 2/3 er gravd ned
under bakkenivå Den delen som ligger over
bakken er ofte kledd med vertikale staver av
impregnert trevirke. Innkastluke sitter øverst i
lokket og kan gis ulik utforming.
Plastic Omnium/Rich. Steen & sønn kan levere en
noe tilsvarende løsning.
Skisse: Miljø & Sikkerhet AS
Nedgravde beholdere for oppsamling av bioavfall er bl.a. utprøvd i Gøteborg, Tromsø og
Hamar kommune. Alle disse kommunene benytter Molok systemet. Gøteborg har prøvd
denne løsningen i mer enn ti år, mens erfaringsgrunnlaget fra de to norske kommunene
kun strekker seg over noen år.
Generelt vil dypoppsamlingssystemet være mindre arealkrevende enn tradisjonelle
beholderløsninger. Systemet har derfor bl.a. fått anvendelse som fellesløsning i
flerfamiliehus, parker, campingplasser mm.
side 26/85

I Gøteborg er ca. 10 % av leilighetene i
flerfamiliehus knyttet til Molok – systemet.
Selv etter mange års drift er innkasthusene i
overraskende god stand og tar seg godt ut i
bomiljøet. Tømmerunder blir kjørt hver uke
og både bioavfall og restavfall samles inn
samtidig på samme bil. Beholdere som ikke
er mer enn halvfulle blir ikke tømt, men tatt
med ved neste tømmerunde. Bioavfallet
kunne derfor bli liggende i 14. dager uten at
det oppstår sjenerende lukt fra beholderne.
Molok for bioavfall (og rest) som har stått i ca. 10 år i
Göteborg. Foto Mepex Consult.
Erfaringene med systemet er blandede, men
ikke alle negative erfaringer kan tilskrives
systemet i seg selv. En av ulempene er
forsøpling på avfallsøyene, spesielt dersom
det er lang avstand til nærmeste returpunkt.
Liten innkastluke setter til en viss grad begrensninger på hva som kan kastes i beholderen.
Feilsortering forekom allikevel og ved omfattende feilsortering blir bioavfallsbeholderen
tømt som restavfall. En mulig delforklaring på feilsorteringen kan være mangelfull
skilting av beholdere som gjør det lett å kaste feil ettersom innkastlukene er relativt like.
HIAS (Hamar-regionens interkommunale vann, avløps- og renovasjonsselskap), har
utplassert ca. 60 Molok i Hamar det siste året og har som mål å øke antallet til 200 innen
utgangen av 2005. Basissystemet består av tre Molok; papiravfall, bioavfall og restavfall,
men systemet kan utvides med ytterligere fraksjoner. Flere borettslag i Hamar har valgt å
utvide systemet med emballasjefraksjoner som glass-, metall- og plastemballasje.
Før HIAS bestemte seg for å satse på Molok i fellesløsninger ble det gjennomført en teknisk
og økonomisk vurdering av løsningen inkludert studiereiser der også renovatøren deltok.
Selskapets satsing har medført at også renovatøren kan satse på innkjøp av ny bil, og har
vurdert dette som økonomisk mulig når antallet Molok overstiger 100.
Det må understrekes at bruk av Molok er frivillig. Borettslagene kjøper
dypoppsamlingsenhetene og betaler selv for grunnarbeidene, mens HIAS sørger for
innsamlingen av avfallet. Fram til i dag har HIAS i liten grad markedsført løsningen.
Etableringene har derfor skjedd på bakgrunn av interesse fra borettslag o.a.
Det er lite erfaringsmateriale fra andre løsninger med nedgravde beholdere.
side 27/85

Villiger i Sveits kan tilby en noe annen løsning
som omfatter nedgraving av en rektangulær
prefabrikkert betongkasse som det faste
elementet i systemet Innercontainer og
innkasthus er begge utført i stål og er montert i
en enhet skilt av en topplate. Containeren
hviler på et sikkerhetsgulv. Topplaten og
innkasthuset kan ha ulik utførelse.
Villiger dypoppsamling Lugano 60
Foto: Villiger Entsorgungssysteme AG
Innkasthuset som vist på bildet til venstre har
en innkastlomme med begrenset volum.
Systemet kan utstyres med lås/adgangsnøkkel,
automatisk volum måling og elektronisk overføring av
varsel om høyt nivå.
Ved tømming av dette systemet benyttes også kranbil.
Innkasthuset er påmontert en løftekrok eller lignende
anordning, og hele enheten med innkasthus og beholder
løftes over og tømmes i bil. Avfallet kan tømmes i vanlig
renovasjonsbil eller bil med kasse som for Moloksystemet.
I Norges leveres systemet av Namdal Ressurs. Et noe
tilsvarende system kan leveres av PWS AB.
Villigerløsningen skal prøves ut i Stavanger kommune fra våren 2005. I første omgang vil
det bli etablert avfallsøyer i sentrum av gamle Stavanger med innsamling av bioavfall,
papir og rest. Kommunen har allerede nå pågang fra utbyggere som er interessert i denne
løsningen.
Örebro kommune arbeider også med å prøve ut en annen type dypoppsamlingsbeholder
kalt Markbeholder som er bygd opp etter noe tilsvarende prinsipp som Villiger.
2.3.6 Avfallssug
Avfallssug innebærer at avfallsposene samles inn automatisk med bruk av vakuumsystem.
Systemet er spesielt tilpasset leiegårder og blokkbebyggelse, bysentra, større sykehus,
internasjonale flyplasser o.l. Eneste kjente leverandør av systemet er Envac som har
kontorer både i Norge og Sverige.
Det kan skilles mellom stasjonære og mobile systemer.
Begge systemene har:
• Innendørs og/eller utendørs innkastluker/-enheter.
• Nedgravd rørsystem.
Innkast kan plasseres innendørs i oppganger o.l. eller utendørs ved inngang til boligblokk
(avfallshydrant). Eksisterende avfallssjakter kan i mange tilfeller benyttes.
I det mobile systemet etableres en lagertank tilknyttet innkast og rørsystemet. Tanken kan
plasseres innendørs eller under bakkenivå utendørs. For bioavfall benyttes tanker i
størrelse 300 – 2000 liter, mens det for rest benyttes 2500 – 8000 liters tanker. Avfallet faller
side 28/85

ned i tanken vha. gravitasjon.
avfallet med sugebil.
Tanken er tilkoblet en dokkingsstasjon for oversuging av
Mobilt avfallssug. Figur: Envac
I det stasjonære systemet lagres avfallsposene i rørsystemet mot en automatisk ventil. Når
ventilen åpner suges posene til en sentral. I sentralen finnes:
• Lagringsenhet/container
• Sugesystem
• Prosesstyringsutstyr
Stasjonært avfallssug. Figur:Envac
Avfallssug er utprøvd i mange byområder både for boligbebyggelse alene og for en
kombinasjon av boliger, forretninger o.a. Systemet har vært under utvikling i mange år og
flere anlegg er etablert de senere årene spesielt for innsamling av usortert eller blandet
avfall. Det er begrenset med erfaringer når det gjelder innsamling av kildesortert avfall
inkludert bioavfall, men noe finnes og flere anlegg er under utbygging.
Systemet er lite arealkrevende og kan derfor være økonomisk gunstig dersom det kan
erstatte avfallsrom. Samtidig unngås luktulemper eller kjøring av renovasjonskjøretøyer
inne i trange boligområder.
Gøteborg kommune var tidlig et
sentrum for utbygging av avfallssug,
side 29/85

Avfallssugsentral Eriksberg, Göteborg. Foto Mepex Consult
og har erfaring både med mobile og
stasjonære systemer.
Eriksbergsområdet i Gøteborg er et
større boligområde med
blokkbebyggelse. Området er utbygd
med stasjonært avfallssug som i dag
betjener ca. 1000 leiligheter, og som
ved full utbygging i området vil
betjene 2500 – 3000 leiligheter. Det
sorteres i 3 fraksjoner, aviser, bioavfall
og restavfall. I alle oppganger er det
derfor 3 nedkast.
Problemene med systemet i en oppbyggingsfase har vært feilsortering fra abonnentene som
både har medført mekaniske problemer i rørsystemene og kvalitetsproblemer på
bioavfallet. Juletrær, paraplyer, sammenbuntede aviser og til og med symaskiner er kastet
inn i nedkastene, og i en del tilfeller har det ført til tetting av rør med påfølgende kostbar
oppgraving og utbedring.
Kommunen har satset på informasjon til beboerne og kvaliteten på bioavfallet har
etterhvert blitt akseptabel og går nå til kompostering.
Borås kommune var også tidlig ute med å installere mobilt avfallssug for to fraksjoner i
kombinasjon med optisk sortering. Problemet med løsningen har sammen med
feilsortering først og fremst vært for dårlig posekvalitet. Særlig bioposene har gått i
stykker ved oversuging til bil. Kommunen har i en del avfallssugområder gått over til
beholdersystem for bioavfall og beholdt det mobile avfallssuget for restfraksjonen.
Århus kommune i Danmark innførte innsamling av bioavfall og restavfall i optisk
sorteringssystem for alle abonnenter som et fullskala forsøk i 2001. For en del av
blokkbebyggelsen ble løsningen kombinert med avfallssug. Poser som ble benyttet for
bioavfallet var på 40 m som er noe tykkere enn de som normalt benyttes. Kvaliteten på
disse posene var allikevel ikke god nok og poser av meget høy kvalitet (bl.a. tykkelse 60 –
70 m) bør benyttes ved kombinasjon av avfallssug og optisk sortering. Eldre avfallssug
der det er brukt betongrør førte til at posene gikk i stykker. Nye system der det benyttes
glatte stålrør kan derimot fungere bra. Kommunen erfarte til dels omfattende feilsortering.
Innkast bør derfor utformes slik at annet avfall unngås. Informasjon ved innkastlukene og
generelt til brukerne av systemet anses å være svært viktig./29/.
Hammarbyområdet i Stockholm var tidligere et gammelt havn- og industriområde som ble
sanert på slutten av nittitallet og bygges nå ut som en ny bydel, som etterhvert skal romme
20.000 innbyggere. Området har en eget miljøprogram og skal lede an og vise vei for en
miljøtilpasset utvikling i et tettbygd bymiljø.
Området er siden 1999 bygget ut med mobilt avfallssug for to fraksjoner (bioavfall og rest).
Utbyggingen pågår parallelt med boligutbyggen i området. I dag er ca. 3000 leiligheter
knyttet til avfallssugsystemet og utbyggingen vil fortsette fram til 2009 da til sammen ca.
8000 leiligheter vil være tilkoblet avfallssug. Utbyggingen i årene som kommer vil også
omfatte stasjonært avfallssug. Tidligere forsøk med utsortering av papirfraksjonen har ikke
vært vellykket pga. stopp i rørsystemene, men framover vil bli gjort nye forsøk med 3
fraksjoner der også papirfraksjonen inngår.
side 30/85

Abonnentene benytter i dag maisstivelsespose for bioavfallet. Tidligere er det også benyttet
papirpose, men erfaringene tyder på at maisstivelsesposen i mindre grad enn papir går i
stykker i rørsystemet og ved oversugingen.
Kvaliteten på bioavfallet vurderes av kommunen som relativt god, men det tar litt tid før de
nyinnflyttede lærer seg å sortere riktig. Stockholm kommune deler ut poser i et sentralt
informasjonssenter i bydelen. Kommunen har ikke skaffet til veie kjøkkenbenkløsningen
og mye tyder på at mange har for store beholdere i forhold til posene noe som kan føre til at
posene strekkes for mye og derfor går i stykker.
Malmö kommune gjennomfører et begrenset forsøk for 400 – 500 leiligheter i Västra
Hamnen med utbygging av mobil avfallssug for bioavfall og rest. Undersøkelser og
erfaringer viser varierende kvalitet på avfallet, men også at det er stort potensiale for å få ut
mer organisk avfall. Abonnentene synes ordningen fungerer bra, men etterlyser mer
informasjon om hva som skjer med avfallet etter at det er samlet inn.
2.4 Løsninger for innsamling av bioavfall
2.4.1 Innsamlingsutstyr
Beholderløsninger på 2 hjul samles inn med vanlige baklastere eller sidelastere, mens 4 –
hjulsbeholdere samles inn med vanlige baklastere. Sekker samles inn med baklastere.
Bruk av sidelastere gir generelt en økonomisk besparelse samtidig som mange av
renovatørenes belastninger elimineres. Flere og flere kommuner går over til denne
løsningen for villabebyggelse. Løsningen kan også benyttes for flerfamiliehus, men
forutsetter at beholder er satt til vei. Ved bruk av avfallshus o.l. må vaktmestere eller
renovatør trille benholdere ut til vei, noe som innebærer en ekstrakostnad og understreker
at planlegging av plassering av standplass er viktig.
Noen kommuner bruker biler med delt kammer for innsamling av to fraksjoner samtidig.
Dette kan sette begrensninger for tømming av 4 – hjulsbeholdere for bio rett og slett fordi
kammen på noen biler ikke er bred nok.
Bruk av Combi Bates og mobilt avfallssug forutsetter investering i nye kjøretøyer som kan
være dyrere enn tradisjonelle renovasjonsbiler og som ikke kan benyttes til andre
operasjoner enn det de er designet til.
side 31/85

Nedgravde tanker som Molok eller andre
systemer må tømmes med kjøretøy utstyrt med
kran. Lastebil utrustet med kran og container for
en eller flere fraksjoner kan være et alternativ.
Bildet til høyre viser tømming av
bioavfallfraksjonen i Moloksystemet i bil ustyrt
med to deltkammer for tømming av to fraksjoner
på samme rute. (bioavfall og restavfall)
For tømming av mobilt avfallssug må det benyttes
spesielle sugebiler. Bilen vil ha betydelig
kapasitet for innsamling i byområder/tettbygde
områder. I Bergen kommune kan en bil på ett
skift tømme 6000 boenheter (5000 på blandet avfall
og 1000 på papir) pr uke
Tømming av bioavfall i Moloksystemt Göteborg
kommune. Foto Mepex Consult.
.
Mobil sugebil som benyttes i Oslo kommune. Foto: Oslo kommune.
2.4.2 Innsamlingsfrekvens
Normal innsamlingsfrekvens i flerfamiliehus med bruk av beholdere og tradisjonelle
sekk/stativ – løsninger er ukesinnsamling som normalt skyldes plassproblemer i avfallshus
eller på standplass. For villabebyggelse går det fleste kommuner over til 14. dagers
innsamlingsfrekvens ved innføring av utsortering av bioavfall. Noen opprettholder
riktignok ukesinnsamling i sommerhalvåret hvor potensialet for lukt og fluer er størst. Det
er allikevel mange kommuner som har innført 14. dagers innsamlingfrekvens hele året uten
at det kommer klager på luktulemper. For tradisjonelle løsninger er det relativ mye å
spare på redusert innsamlingsfrekvens.
Nyere standplassløsninger kan være dimensjonert for 14. dagers innsamlingsfrekvens. Det
samme gjelder nedgravde beholdere og evt. mobile avfallssug. Med løsninger som ”Smart
sortert” (jf. kap. 5.2.3.) kan volum i oppsamlingsutstyret utnyttes mer optimalt enn i dag.
side 32/85

3. Mengde og kvalitet av bioavfall
3.1 Sammensetningen av bioavfallet
Bioavfall fra husholdninger omfatter lett nedbrytbart organisk avfall. Det varierer noe hva
som tas inn i den biologiske fraksjonen, men normalt omfatter fraksjonen matavfall samt
deler av hageavfallet (snittblomster, gress, løv) og vått tørkepapir (tissue). Noen steder
inngår bleier og bind i bioavfallet, men de fleste betrakter dette nå som forbrenningsegnet
avfall eller restavfall. Behandlingsløsningen nedstrøms vil også påvirke hva som tas med i
bioavfallsfraksjonen, og der det brukes biogassløsninger ønsker man ikke å ha med for mye
hageavfall eller blomsterjord.
Hageavfallet varierer betydelig i mengde over året. Mengdedata fra Stavanger viser som
et gjennomsnitt over flere år at avfallsmengden er ca. 30 % høyere i sommerhalvåret
sammenlignet med vinterhalvåret /4/. Mengden hageavfall vil påvirkes av
systemløsningen, kommunens sorteringsveiledning og lokalklimatiske forhold. Fra
flerfamiliehus vil normalt sett hageavfallsmengden være liten og begrenset til blomster og
blomsterjord.
Tørkepapir (tissue) er også en liten fraksjon og utgjør kanskje 1 - 3 % av
husholdningsavfallet. I de fleste plukkanalyser som er vurdert i dette prosjektet inngår i
tørkepapir som en papirfraksjon, men i noen tilfeller er den lagt i den i komposterbare
fraksjonen og i noen tilfeller er dette ikke oppgitt. I den grad det har vært mulig har vi her
valgt å holde tørkepapiret utenom bioavfallet.
3.2 Avfallsmengder
3.2.1 Spesifikk avfallsgenerering
Det er begrenset med data når det gjelder avfallsmengder spesifikt fra flerfamiliehus. Det
foreligger allikevel en del plukkanalyser der områder med flerfamiliehus inngår. Tabellen
nedenfor viser bruttopotensialet for bioavfall i hhv. eneboliger og flerfamiliehus beregnet
med bakgrunn i nevnte plukkanalyser. Som det fremgår av tabellen er det stor spredning
i datamaterialet, noe som bl.a. kan skyldes ulik metodikk i plukkanalysene.
Kommune/område Enebolig Flerfamiliehus
Kg/husstand og uke Kg/husstand /uke
Norge - SFT/SSB 4,9 3,7
Sverige - Reforsk 5,1 3,2
Oslo 2000 4 2,5
Kristiansand 2001 4,9 2
Kristiansand 2003 4,5 3,6
Borås 2000 4,8 4,2
Kjøbenhavn - forsøk vår 2001 4,9 4,1
Kjøbenhavn - forsøk høst 2001 5,5 4,4
Århus - forsøk 2001 4,9 3
Tabell 3.1 Bioavfallsmengder i eneboliger og flerfamliehus
side 33/85

Gjennomsnittet av plukkanalysene ovenfor gir et brutto potensiale på 4, 8 kg/husstand og
uke for enebolig og 3,4 kg/husstand og uke for flerfamiliehus.
Dette gjennomsnittet tilsier en generering pr innbygger som er relativt lik i flerfamiliehus
og i eneboliger når det tas hensyn til at det i gjennomsnitt bor flere personer i en enebolig
enn i en leilighet. Genereringen ligger litt under 100 kg/innbygger og år.
Det er stor spredning i datamaterialet særlig fra flerfamiliehusene. Flere plukkanalyser
indikerer at avfallsgenereringen pr. person er lavere i flerfamiliehus enn i eneboliger.
Dette kan skyldes at mange flerfamiliehus har en høy andel enpersons husstander som
trolig i mindre grad enn større familier tilbereder varme måltider hjemme. Vi har allikevel
ikke tilstrekkelig grunnlag for å trekke entydige konklusjoner her, men viser et eksempel
fra Kristiansand kommune. Renovasjonsselsselskapet for Kristiansandsregionen (RKR) har
gjennomført flere plukkanalyser bl.a. for Kristiansand kommune i 2001/11/. Analysen
viser at den totale avfallsmengden er mer enn den dobbelte i områder med rekkehus og
eneboliger enn i områder med blokkbebyggelse.
Bioavfall og husholdningsavfall fra ulike boligtyper i Kristiansand 2001
14,0
12,0
kg/husstand uke
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
Total avfallsmengde
Bioavfallsmengde
Innsamlet bioavfall
0,0
Enebolig -
etablert
Enebolig -
nyetablert
Rekkehus Blokk -
gjennomtrekk
Blokk etablert
Fig. 3.1 Bioavfall og husholdningsavfall i Kristiansand.
3.2.2 Innsamlingsgrad bioavfall
Mangelfull sortering av bioavfallet innebærer lavere gjenvinningsgrad enn kommunene har
forutsatt og unødvendig mye lett nedbrytbart avfall blir derfor deponert eller forbrent som
restavfall. For å få et riktig bilde av innsamlingsgraden må det gjennomføres parallelle
plukkanalyser av alle fraksjoner på husstandsnivå. Det er få steder det er gjennomført
slike analyser der også flerfamiliehus inngår.
Kristiansand kommune
Plukkanalysene gjennomført av RKR/11, 12/ for Kristiansand kommune i 2001 og 2003
omfatter samtidig prøvetaking av alle 3 fraksjoner som samles inn på husstandsnivå. Noen
av de samme boligområdene som ble undersøkt i 2001 ble også undersøkt i 2003.
Resultatene er vist nedenfor.
side 34/85

Innsamlingsgrad bioavfall I Kristiansand 2001 og 2003
%
100,0
90,0
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Enebolig
Enebolig nyetablert
Rekkehus
Rekkehus fellesløsning
Blokk etablert
Blokk gjennomtrekk
2001
2003
Figur 3.2 Innsamlingsgrad bioavfall i Kristiansand
Analysen viser en innsamlingsgrad for etablert enebolig på 87 %. Området som ble
betraktet som nyetablert eneboligområde hadde alt i 2001 80 % innsamlingsgrad og i 2003
hadde dette økt noe. Det var markant lavere innsamlingsgrad for rekkehus målt mot
enebolig i 2001, men denne forskjellen ser vi ikke i 2003. Rekkehus og blokker som bruker
fellesløsninger har markant lavere innsamlingsgrad enn eneboliger og rekkehus i 2003 som
bruker egen oppsamlingsenhet (33 – 65 %).
Bioavfall i restavfallet
Gjennomførte plukkanalyser av feilsortert bioavfall i restavfallet kan også gi en indikasjon
på om innsamlingsgraden er høy eller lav, selv om man her ikke kjenner den totale
avfallsmengden.
Følgende data fra noen plukkanalyser er sammenstilt.
Kommune/region Boligtype Bioavfall i restavfallsbeholder(enhet)
%
Göteborg - vår 2004 Enebolig og rekkehus 45,9
Flerfamiliehus 20,8 - 47, 2
Göteborg - høst 2004 Enebolig og rekkehus 44
Flerfamiliehus 31,4 - 40,5
Stavanger - 2002 Alle boligtyper 25
Stavanger - 2004 Alle boligtyper 14,4
Drammen 2003 Enebolig 30,4
Rekkehus/lavblokk 34,4
Tabell 3.2. Bioavfall i restavfallet
Restavfallet fra villabebyggelse i Gøteborg inneholdt relativt mye hageavfall.
Matavfallsdelen utgjorde alene 34,7% i undersøkelsen som ble gjennomført om våren og
38,1 % i undersøkelsen gjennomført om høsten. Resultatene viser at det er mye bioavfall i
restavfallet både fra eneboliger og fra flerfamiliehus. Flere andre plukkanalyser bekrefter
det samme inntrykket.
side 35/85

Gøteborg kommune
Plukkanalysene i Göteborg kommune omfatter ulike boligområder. Resultatene er vist
nedenfor:
Bioavfall i restavfall - ulike boligtyper Göteborg 2004
% bioavfall i restavfallet
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Vår 2004
Høst 2004
Enebolig og rekkehus
Flerfamiliehus
Flerfamiliehus
Flerfamiliehus
Flerfamiliehus
Flerfamiliehus
Flerfamiliehus
Flerfamiliehus
ig. 3.3 Andelen bioavfall (inkludert hageavfall) i restavfallet for ulike boligtyper
F
Resultatet viser at feilsorteringen vår og høst ligger på samme nivå. Selv om
flerfamiliehusene ligger høyt i feilsortering, og har den høyeste enkeltverdien, ligger de i
disse undersøkelsene stort sett på nivå med eneboliger. Den laveste enkeltverdien på litt
over 20 % er målt i et flerfamiliehus. Som tidligere påpekt omfatter resultatene for
eneboliger mye hageavfall.
For de boligområdene som er undersøkt både vår og høst er resultatene svært like. Det er
ikke bare høyt innhold av bioavfall i restavfallet, men også høyt innhold av
produsentansvarsfraksjoner. Så høyt innhold av bioavfall som det er i enkelte av disse
undersøkelsene er det sannsynlig at mange av beboerne ikke sorterer over hode, men kaster
alt i restavfallet. Dette kan eventuelt analyseres nærmere gjennom parallelle
plukkanalyser av alle fraksjoner som samles inn på husstandsnivå.
Resultatene i Göteborg kan også vises etter type systemløsning.
Bioavfall i restavfall i Göteborg 2004 - Ulike løsninger
50
40
%
30
20
Vår 2004
Høst 2004
10
0
Beholder Molok Mobilt sug Stasjonært sug
Fig. 3.4 Andelen bioavfall i restavfallet ulike systemløsninger
side 36/85

Resultatene viser mindre feilsortering i beholderløsningene enn i de andre løsningene.
Plukkanalysene på beholdere vår 2004 ble gjort på 4 ulike steder, herunder 2 områder med
mange fremmedspråklige. Ett av disse områdene hadde hele 47 % bioavfall i restavfallet.
Et annet område med beholdere ga det beste resultatet i undersøkelsen med drøyt 20 % feil.
VAFAB - regionen
Västmanlands Avfallsaktiebolag AB (VAFAB) har arbeidet mye med informasjon ut til
innbyggerne og samarbeid med den kommunale boligforvalteren (Mimer) om
kildesorteringen i flerfamiliehus. Abonnentene i regionen kan velge selv om de vil sortere
ut bioavfallet eller levere det usortert. Gebyrene er differensiert for å motivere husstandene
til å sortere. Vafab har hatt hovedfokus på å få fram en god kvalitet og har lykkes med det.
Det er ikke satt så mye fokus på sorteringseffektiviteten tidligere, men det er gjennomført
plukkanalyser på restavfallet. For eneboliger var innholdet av bioavfall i restavfallet:
• 45 % for abonnenter uten sortering
• 7 % for abonnenter med sortering og innsamling
• 16 % for abonnenter med sortering og hjemmekompostering
Vafab har også nylig gjennomført plukkanalyse fra flerfamiliehus, både leiegårder og
sameier som har abonnement sortering og innsamling. Her ble det registrert svært mye
bioavfall i restavfallet selv om mengden bioavfall som samles inn er som forventet.
For flerfamiliehus var innholdet av bioavfall i restavfallet:
• 38 – 41 % i leiegårder
• 27 % i sameier
Systemløsningen som benyttes i Vafab – regionen er ventilerte beholdere.
3.2.3 Avfallets kvalitet
Kvaliteten på bioavfallet som samles inn vil påvirke kvaliteten på sluttproduktet,
driftssituasjonen på behandlingsanlegget og driftskostnadene. De fleste kommuner har
eksempler på dårlig sortering og ofte oppstår dette i områder der det benyttes
fellesløsninger. Allikevel oppgir mange at kvaliteten på bioavfallet stort sett er god. Dette
inntrykket bekreftes også fra flere behandlingsanlegg. Ofte kan det være plastposer o.l.
som skaper problemer på behandlingsanleggene, men dette er ikke noe spesifikt problem
for avfall fra flerfamiliehus.
Generelle plukkanalyser gjennomført i mange kommuner viser også lite feilsortering, men
trolig omfatter flertallet av disse undersøkelsene primært eneboliger.
Nedenfor er det gjengitt en del resultater fra ulike plukkanalyser som kan gi en indikasjon
på kvaliteten i flerfamiliehus.
side 37/85

I Göteborg ble det i 2001 og 2002 gjennomført plukkanalyser av ulike områder hvor det ble
benyttet fellesløsninger /13/. Resultatene er vist nedenfor.
Boligtype
% feilsortering i bioavfallet
2001 2002
Lavblokker fra 60 og 70 tallet 10 20 Dypoppsamling
Lavblokker fra 50 tallet 4 8 Mobilt sentralsug
4 leilighetshus 40 tallet 0 - Avfallshus - mange fraksjoner
Tabell 3.3 Feilsortering i bioavfall Gøteborg 2001 - 2002
I Borås er det tidligere (1994 – 1996) gjennomført plukkanalyser av avfallet i biopose (svart
pose til optisk sortering)/9/. Resultatene er vist i tabellene nedenfor:
Feilsortering i svart pose (%)
Boligtype 1994 1995 1996
Flerfamiliehus (nybygd) 8 7 4
Flerfamiliehus (eldre - etablert) 5 1 1
Villa 2 1 1
Tabell 3.4 Feilsortering i bioavfall Borås 1994 - 1996
I 2000 ble det gjennomført en mer kvalitativ undersøkelse av kvaliteten av bioavfallet/10/.
Kvalitetsvurdering av bioavfall i bioavfallsposer (%)
Boligtype Bra Tvilsom Dårlig
Villaområde 96 3 1
Flerfamiliehus (Høy og lav) 88 7 6
Flerfamiliehus (Høy) 67 9 24
Tabell 3.5 Kvalitativ undersøkelse av bioafallsposer i Borås 2000
Undersøkelsene i Kristiansand 2001 og 2003 /11,12/ga følgende resultat for feilsortering i
bioavfallet.
Boligtype Feilsortering (%)
2003 2001
Enebolig 3,21 0,64 - 0,85
Rekkehus 1,12 2,1
Rekkehus - fellesløsning 1,29
-
Blokk etablert 1,01 1,3
Blokk gjennomtrekk - 17, 52
Tabell 3.6 Sorteringsundersøkelser i Kristiansand 2001 og 2003
Undersøkelser gjennomført i VAFAB – regionen viser 98 – 99% renhet i boavfallet både for
eneboliger og flerfamiliehus. Også erfaringene fra fullskala forsøkene i Danmark viser at
kvaliteten på bioavfallet fra flerfamiliehus kan være meget god. I Traab – regionen som
benytter optisk sorteringssystem er bioavfallet 97, 5 % teknisk riktig sortert.
Undersøkelsene som gjennomføres spesifikt på flerfamiliehus spriker mye. Flere
undersøkelser viser at kvaliteten er dårlig, og til dels svært dårligere kvalitet i bioavfallet
fra denne boligtypen. Undersøkelsene fra Borås (1994 – 1996), Kristiansand, Vafab m.fl.
viser allikevel at kvaliteten på det som samles inn fra flerfamiliehus også kan være svært
god og full på høyde med bioavfallet som samles inn fra villaområder.
side 38/85

4. Evaluering av tekniske løsninger
4.1 Evaluering og evalueringskriterier
4.1.1 Generelt
Det er gjennomført en evaluering av systemløsningene ut fra følgende kriterier
1. Sorteringseffektivitet og teknisk løsning
(1) Kvalitet og sorteringsgrad (2) Funksjonalitet (4) Fleksibilitet
2. Påvirkning på brukere og renovatører
(1) Hygiene og ergonomi renovatører, (2) Sjenanse for husholdninger og (3) Estetikk
(4) Brukertilfredshet.
3. Økonomi
Løsningene som inngår i evalueringen er:
• Tett beholder
• Ventilert beholder
• Sekk/stativ inkludert Combi Bates
• Optisk sorteringssystem
• Nedgravde beholdere (dypoppsamlingsbeholdere)
• Avfallssug
I hovedsak er evalueringen kvalitativ og basert på tidligere rapporterte erfaringer samt
erfaringer samlet inn fra kommuner, avfallsselskaper, brukere o.a. Ikke alle forhold er
vurdert like inngående av mangel på tilgjengelig data og erfaringsgrunnlag.
Den økonomiske evalueringen er basert på priser og kostnader samlet inn fra kommuner
og utstyrsleverandører og representerer grove kostnadstall.
Evalueringen av systemløsningene innenfor hovedkriterium 1 – 3 gjennomgås i kap. 4.2 til
4.4. I kap. 4.5 oppsummeres evalueringen for hver systemløsning.
4.2 Sorteringseffektivitet og teknisk løsning
4.2.1 Kvaliteten på bioavfallet og sorteringsgrad
Systemløsningen som velges for bioavfall vil påvirke mengden og kvaliteten, men
det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner på bakgrunn av foreliggende erfaringer og
analyser. Datagrunnlaget er begrenset og det kan være vanskelig å isolere et enkelt
forhold fra alle forholdene som påvirker kvalitet og sorteringseffektivitet.
En del plukkanalyser viser at kvaliteten på bioavfallet er god med bare noen prosent
feilsortering. Samtidig er potensiale for å øke utsorteringen av bioavfall fra restavfallet
betydelig. Det gjelder både fra eneboliger og flerfamiliehus, men særlig i flerfamiliehus
som bruker fellesløsninger. Alle systemløsningen har et potensiale til å få fram god
kvalitet, men erfaringene tyder på at separat beholder i to eller trebeholdersystemet gir
bedre kvalitet enn andre løsninger. Beholderløsningene synes å ha de laveste mengdene
bioavfall i rest. For øvrig er det vanskelig å skille mellom optisk sortering,
dypoppsamling og avfallssug.
side 39/85

Erfaringene tyder på at bruk av beholdere uten lokk i avfallshus i kombinasjon med
papir- eller maisstivelsespose, kan gi bra kvalitet og sorteringsgrad. Alle kan da se hvilke
poser som ligger i bioavfallsbeholderen. Løsningen gjør det lett for husstandene å sortere
riktig samtidig som det er lett for renovatør å kontrollere og korrigere feilsortering.
Systemene med innkastluker (nedgravde tanker og avfallssug) gjør det på den annen side
svært enkelt å kaste feil og ikke så lett å kontrollere feilsorteringen.
Optiske sorteringsanlegg garanteres med 95 % riktig sortering av poser og mange anlegg
oppgir en høyere sorteringseffektivitet enn dette. Med optisk sortering gjennomføres to
sorteringsoperasjoner, først i husstanden og deretter på sorteringsanlegget. Feilsortering i
husstanden vil forekomme i alle systemer, men i et optisk sorteringssystem vil man i
tillegg få en feilsortering gjennom sorteringsanlegget. Kommuner som har svært høye
kvalitetsmål for produktene fra bioavfallet, mener optisk sortering ikke gir god nok
kvalitet.
Generelt vil valg av poser påvirke feilsorteringen. Bruk av vanlige plast bæreposer til
oppsamling av bioavfall vil føre til økt mengde feilsortert plast sammenlignet med bruk av
papirposer. Ventilerte løsninger (ventilert beholder, sekk/stativ) med bruk av papirposer
innendørs kan derfor være gode løsninger for å få fram høy kvalitet på bioavfallet.
Generelt vil luftede løsninger (ventilert beholder, sekk/stativ løsning) føre til avdunsting
av vann og dermed mindre vekt på avfallet. I en del kontrollerte forsøk har
vektreduksjonen over en 14 dagers periode vært meget stor. I realiteten vil avdunstingen
være svært ulik over året, men sommerstid viser ulike forsøk at 20 – 40 % vektreduksjon
kan oppnås.
4.2.2 Funksjonalitet
Systemløsningenes funksjonalitet innebærer her:
• Den tekniske funksjonaliteten på oppsamlingsutstyret og mulighet for at det skal
oppstå feil og mangler.
• Behov for oppfølging og vedlikehold.
• Hvilken mulighet kommunen o.a. har til å føre kontroll med kvaliteten på avfallet
Erfaringsgrunnlaget er begrenset til å få fram en fullstendig vurdering av funksjonalitet.
Teknisk funksjonalitet og vedlikeholdsbehov
Det synes å være få tekniske problemer ved de fleste løsningene. Alle systemer må følges
opp med normalt vedlikehold og vedlikeholdsbehovet kan være ulikt. Systemer som også
omfatter prosesstyring krever mer vedlikehold og oppfølging enn manuelle systemer.
Leverandører av avfallssug tilbyr bl.a. serviceavtale for regelmessig oppfølging av
prosesstyringen.
Beholderløsninger (tette eller ventilerte) er normalt enkle og robuste. Det er lang erfaring
med systemet og det er foretatt tekniske forbedringer over flere år. Ved automatisk
tømming i renovasjonsbil utsettes beholderne for hardhendt håndtering, og tunge
bioavfallsbeholdere utsettes for særlig stor belastning.
Beholdere for bioavfall blir ofte tilgriset av sigevann eller av avfall fra poser som går i
stykker eller uemballert avfall. Tilgrisingen kan minimeres ved bruk av innersekk.
side 40/85

Innersekk koster relativ mye og det er få som benytter en slik løsning for bioavfall fra
husholdninger.
Dersom det ikke benyttes innersekk kan det være behov for regelmessig vask av beholder.
Standplass (avfallshus/avfallsrom) ved flerfamiliehus bør derfor være utrustet med
kran/vannslange og eventuelt sluk. Alternativt kan kommunen tilby eller formidle
vasking som en tilleggstjeneste. Erfaringene fra Lund tyder på at de fleste anser vask 1- 2
ganger/år som tilstrekkelig.
Stativet til sekk/stativ løsningen er av robust materiale, men papirsekken kan revne
dersom sekken fylles for full med fuktig avfall. Våtsterke sekker må alltid benyttes både
innendørs og utendørs.
Combi Bates leveres for 160 liters sekker, men kan lett tilpasses mindre sekker for
oppsamling i bioavfall. Det er relativ få erfaring fra denne løsningen. Falköping kommune
i Sverige som benytter denne løsninger opplever at den teknisk sett fungere bra.
Flere optiske sorteringsanlegg har hatt tekniske problemer i en relativt lang oppstartfase.
Generelt har optisk anlegg problemer med å takle uemballert avfall som reduserer
sorteringseffektiviteten. Økt feilsortering i husstand bidrar derfor med ytterligere
feilsortering på det optiske anlegget. Det finnes også anlegg som har fungert
tilfredsstillende helt fra oppstart. Dette gjelder bl.a. VEFAS – området i Finmark.
Nedgravde beholdere av typen Molok er robuste løsninger med lang levetid.
beholder kan oppstå ved montering og påkjørsel.
Skader på
Problemer i avfallssug synes å være nært knyttet til kasting av store gjenstander (juletrær,
paraplyer, tunge papirbunter o.l.) som tetter rørsystemene. Selv poser med stor tykkelse
har vist seg å gå i stykker ved oversuging spesielt i mobile systemer hvor det blir svært høy
hastighet på avfallsposen. Det må derfor legges vekt på å bruke poser av høy kvalitet.
Mulighet for kvalitetskontroll/ tilsyn
Løsninger med separate beholdere og sekkestativ gjør det praktisk mulig for renovatør å
gjennomføre en viss visuell kontroll. Bruk av spesielle poser (papirposer, biopose) gjør
denne kontrollen vesentlig enklere. Beholdere for optisk sortering kan også kontrolleres
for løst avfall som er lagt løst i oppsamlingsenheten. Renovatørenes mulighet til å
kontrollere avfallet vil uansett være begrenset ettersom det bare er avfallet i den øvre delen
av beholderen som kan ses og fordi innsamlingen ofte foregår i et høyt tempo.
Beholdere i avfallshus uten lokk innebærer at også vaktmester og beboerne kan kontrollere
om det er lagt feil poser i feil beholder under hele innsamlingsperioden.
Nedgravde beholdere og avfallssugløsninger gir liten eller ingen mulighet for kontroll av
renovatør ved henting av avfallet. Systematisk tilsyn i slike systemer er derfor en stor
utfordring.
For å kontrollere feilsortering i optisk sorteringssystem, nedgravde beholdere og avfallssug
kan det gjennomføres stikkprøvekontroller, der en viss avfallsmengde tas ut for
plukkanalyse. En slik kontroll er ressurskrevende og kan ikke gjennomføres for ofte. Som
et alternativ kan det gjennomføres en enkel visuell kontroll ved tømming av avfallet på
plate og en kvalitativ vurdering av feilsorteringen. Slike kontroll vil ikke avdekke hvem
side 41/85

som sorterer feil, men kan være et grunnlag for dialog med eier/styre i boligselskapet og
eventuelle sanksjoner.
4.2.3 Fleksibilitet i systemløsningene
Fleksibilitet omfatter hvordan løsningene kan tilpasses:
• ulike posetyper,
• ulik/fleksibel innsamlingsfrekvens,
• innsamlingskjøretøyer
• eksisterende bebyggelse og arealbehov (ved innføring)
Posetyper
Tett og ventilert beholder, sekk/stativ løsninger og nedgravde tanker er fleksible i
forhold til valg av posetyper. Bruker man ventilerte beholdere eller sekk/stativ passer
dette best sammen med papir eller maisposer for å oppnå uttørking av avfallet, men det er
ikke noe teknisk i veien for å bruke andre posetyper. Vanlige posetyper kan også benyttes
i nedgravde beholdere. Utforming av innkastluke og størrelse på eventuell sluse vil være
begrensende for posens størrelse, men for normale poser for bioavfall vil ikke dette utgjøre
noen begrensning.
Optisk sorteringssystem forutsetter bruk av spesielle fargede poser. For oppsamling av
bioavfall leveres det både plastposer og grønne poser i maisstivelse. Papirposer kan ikke
benyttes.
I avfallssug kan alle posetyper benyttes, men erfaringene tyder på at maispose er å
foretrekke framfor papirpose. Bruk av avfallssug i kombinasjon med optisk sortering
krever meget høy kvalitet på posene.
Innsamlingsfrekvens
Innsamlingsfrekvensen ved flerfamiliehus kan være ukentlig eller oftere, og styres primært
av arealknapphet i eksisterende avfallshus eller standplass. 14 dager innsamlingsfrekvens
vil kunne bety noe reduserte kostnader til innsamling.
I svært tettbygd områder og særlig i eldre bysentra kan plassmangel være et reelt problem.
Systemer med beholdere eller sekkestativ og vil være mindre gode løsninger i slike
områder. I mange bysentra må enhetene tømmes både to og tre ganger pr uke ettersom
oppsamlingsvolumet ikke er tilstrekkelig for 14. dagers innsamlingsfrekvens. Løsninger
med optisk sortering gir noe bedre kapasitet, men best kapasitet oppnås med nedgravde
beholdere eller avfallssug.
Nedgravde beholdere vil ikke være så avhengig av hyppig innsamling som tradisjonelle
beholder- eller sekkeløsninger. Erfaringene tyder på at nedgravde beholdere kan tømmes
med 2 eller 3 ukers frekvens uten at luktulemper oppstår. Systemet kan derfor
dimensjoneres for kapasitet til å lagre avfallet i flere uker. I kombinasjon med nivåmåling
og automatisk varsling kan avfallet tømmes svært sjelden i perioder av året med lav
utetemperatur. Ettersom avfallet ikke fryser ved lagring under bakkenivå vil dette heller
ikke påvirke etterfølgende behandling.
side 42/85

Kjøretøyer
Beholderløsninger (tette og ventilerte) optisk sorteringssystem og sekk/stativ løsning kan
tømmes av vanlige baklastende renovasjonskjøretøyer. Beholdere opp til 370 l på to hjul
kan også tømmes av sidelastere dersom beholdere står ved eller trilles til vei. Slike
løsninger er derfor meget fleksible i forhold til valg av kjøretøy.
I Combi Bates systemet, nedgravde beholdere og avfallssug kan ikke vanlige
renovasjonsbiler benyttes. Combi Bates systemet benytter spesialutviklet renovasjonsbil.
Nedgravde beholdere krever kjøretøy med kran. Mobile avfallssug krever spesialutrustet
sugebil. Stasjonært avfallssug krever vanlig krokliftcontainer e.l. for transport fra sentral til
behandlingsanlegg.
Tilpasning til eksisterende løsninger og arealbehov
Omfatter vurdering av hvordan kildesortering av bioavfall kan tilpasses eksisterende
løsninger med beholdere eller sekk/stativ.
Beholderløsninger og sekk/stativ løsninger for bioavfall kan lett tilpasses eksisterende
systemløsninger der det tidligere bare er samlet inn en fraksjon. Beholderløsninger
benyttes i dag ofte der det kun samles inn en fraksjon blandet avfall. Ulempen med disse
løsningene er at de er arealkrevende og eksisterende standplass eller avfallsrom vil ofte
være begrensende faktor. Bruk av tradisjonelle beholder- eller stativløsninger for bioavfall i
områder med arealknapphet, kan derfor føre til hyppigere tømmefrekvens og mer
transportarbeid totalt sett.
Optisk sorteringssystem vil enda enklere kunne tilpasses eksisterende system uten
sortering av bioavfall, ettersom eksisterende oppsamlingsenheter utendørs normalt kan
benyttes. Løsningen er også arealkrevende, men arealbehovet vil ikke øke med utsortering
av bioavfall. Systemet er svært fleksibelt ettersom ytterligere fraksjoner kan sorteres ut
uten at arealbehovet øker. Det kreves bare flere poser med nye farger.
Bruk av avfallsrom til beholderløsninger inkludert beholdere for optisk sortering og
sekkestativ kan også løse problemet med innsamling av grovavfall. I andre systemer
(dypoppsamling og avfallssug) må dette løses med separate innsamlingsordninger eller
bringesystemer.
Nedgravde beholdere innebærer at mye av oppsamlingsvolumet som tidligere var plassert
over bakkenivå nå plasseres under. Systemet er mindre arealkrevende enn
beholderløsninger samtidig som behovet for avfallshus og avfallsrom faller bort. Systemet
kan lett tilpasses eksisterende system, men eksisterende løsninger må kasseres dersom de
ikke kan benyttes til oppsamling av emballasjefraksjoner e.l. Nye
dypoppsamlingssystemer som Villiger m.fl. synes å være enda mindre arealkrevende enn
Moloksystemet.
side 43/85

Stasjonært og mobilt avfallssug krever svært lite areal ettersom de fleste installasjonene
legges under bakkenivå. Systemet kan best etableres i forbindelse med nybygging, men
kan også tilpasses eksisterende bebyggelse. Med bruk av SopHia eller lignende løsninger
kan sortering i to fraksjoner oppnås også der det er eksisterende sjakter.
Eksisterende beholderløsninger kan best utnyttes til emballasjefraksjoner. Man kunne
tenke seg bruk av sug på rest og eksisterende beholdere/sekkestativ for bioavfall, men det
innebærer ulik tilgjengelighet i løsningene noe som kan være uheldig for kvalitet og
sorteringsgrad.
Det er i flere større byer bygget avfallssug for en blandet fraksjon. Etablering av flere
nedkast og evt. oppsamlingstanker i etterkan vil være en omfattende og kostnadskrevende
operasjon. Ved innføring av kildesortering av bioavfall mm. er det mulig å kombinere
avfallssug med optisk sortering.
4.3 Påvirkning på brukere og renovatører
4.3.1 Hygieniske og ergonomiske belastninger for renovatør
Hygiene og lukt ved innsamling av bioavfall
Generelt vil avfallet inneholde mikroorganismer som kan utløse helseplager når de opptrer
i høye konsentrasjoner. Noen mikroorganismer kan også produsere giftstoffer (toksiner)
som også kan utløse helseplage når de opptrer over gitt konsentrasjoner. Eksponeringen
skjer primært ved innånding av støv (bioaerosoler) eller ved direkte hudkontakt med
sigevannet som dannes i oppsamlingsenheten ved lagring.
Det er gjennomført flere studier i Skandinavia på renovasjonsarbeidere som samler inn
husholdningsavfall. Hovedkonklusjonen er at renovatørene blir eksponert for
mikroorganismer og støv i et slikt omfang at det kan føre til helseplager. Selv om slike
plager ikke er direkte påvist oppgir renovatører, i større grad enn andre grupper, at plager
som mage-tarm infeksjoner, hudirritasjon og luftveissymptomer er relatert til arbeidet. På
bakgrunn av foreliggende undersøkelser er det vanskelig å se at det er noen forskjell på
innsamling av bioavfall og restavfall.
Bioavfallet inneholder en rekke luktende komponenter og luktproblemer fra oppsamling,
innsamling og behandling av bioavfall er velkjent. Det er allikevel ikke noe som tyder på
at luktulempene som oppstår ved oppsamling av bioavfall kan nå konsentrasjoner som gir
helseplager. Lukten vil allikevel kunne være sjenerende spesielt for renovatører ved
innsamling av avfallet. I undersøkelser har renovatører oppgitt at lukt av råtten mat er
årsak til plager som diare og hodepine.
Undersøkelser som er gjennomført tyder på at det er lite forskjell mellom tette og ventilerte
beholdere når det gjelder renovatørens eksponering. I tette beholdere oppstår det ofte
sigevann som kan inneholde høye konsentrasjoner av mikroorganismer og toksiner. I
ventilerte beholdere og sekk/stativ systemet er avfallet tørrere slik at det avgir mer støv
ved håndtering. I ventilerte beholdere kan det også oppstå sigevann som kan renne ut av
huller i beholderen ved tømming dersom det benyttes poser av plast eller maisstivelse.
Erfaringer med innsamling fra nedgravde beholdere tyder på at eksponeringen er mindre
med denne løsningen enn tradisjonelle beholder eller sekkeløsninger. Operasjonen med
tømming av avfallet i bil vil avgi støv, men ettersom kran fjernstyres vil renovatøren ha god
side 44/85

avstand til stedet hvor støvet oppstår. Sigevannet som samles opp i bunnen av beholderen
kan føre til sprut på renovatør og søl på bakke dersom det ikke ventes til sigevannet har fått
tid til å renne av.
Ved mobilt avfallssug vil ikke renovatøren komme i kontakt med avfallet. Løsningen med
avfallssug anses å gi svært små belastninger på renovatøren om noen.
Ergonomi
Beholderløsninger kan gi ergonomiske belastninger ved innsamling av tunge beholdere.
Bioavfallsbeholdere fra 240 l og større kan ha en betydelig vekt. Fysiske hindre som dårlig
brøyting vinterstid, dørterskler ut av avfallsrom og trange avfallsrom kan forsterke disse
problemen. Bruk av sidelaster kan eliminere mange ulemper, men forutsetter at beholder
er satt fram til vei, noe som kan by på utfordringer i områder med flerfamiliehus.
Tradisjonelle sekkeløsninger innebærer tunge løft og bæring av sekker fram til
renovasjonskjøretøyet. Det finnes tralleløsninger på markedet, men bruk av traller/stativ
m/hjul innebærer redusert effektivitet i innsamlingen. Det er derfor få som bruker slik
løsninger.
Combi Bates løsningen er spesielt utviklet med hensyn på renovatørens arbeidssituasjon
og er i så måte en svært god løsning. Renovatører mener denne løsningen er den beste.
Innsamling med bruk av dypoppsamlingssystem innebærer helt andre og fysisk lettere
arbeidsoperasjoner. Det samme gjelder mobilt avfallssug, mens stasjonært avfallssug
ikke har behov for tradisjonelle renovatører, men transportører som kan frakte avfallet fra
sentral til behandlingsanlegg.
4.3.2 Sjenanse for husholdningene
Lukt fra oppsamlingssystemer
Stadig lukt fra oppsamlingssystemet kan være til sjenanse for abonnentene og påvirke
motivasjonen til å sortere. Selv om lukt er et tema som stadig trekkes fram, får
kommunene relativt få klager på lukt fra oppsamlingsutstyret. Selv i områder med 14
dagers innsamlingsfrekvens hele året er det ikke særlig mange klager knyttet til
luktulemper. De fleste har allikevel erfart at lukt kan oppstå fra tid til annen om
sommeren, uten at dette anses som noe viktig problem.
I ventilerte systemer (ventilert beholder og stativ/sekk – løsning) tørker avfallet opp og
det er mindre sjanse for at det skal oppstå anaerobe forhold. Normalt vil derfor mindre
lukt avgis fra ventilerte systemer enn fra tette. Sekk/stativ-løsningen innebærer papir
inne og ute noe som gir en optimal opptørking av avfallet.
Undersøkelser av luktgasser i ventilerte og tette beholdere tyder på mindre utslipp av lukt
fra ventilerte beholdere enn fra tette for flere kjente luktkomponenter. /30/ Erfaringene er
derimot ikke entydige, og kommuner som har gått over fra tette til ventilerte beholdere har
også opplevd økt lukt fra utendørs ventilerte beholder.
Løsninger med nedgravde beholdere innebærer at avfallet lagres under bakkenivå hvor
temperaturen er lavere og mer stabil enn over bakkenivå. Normalt vil det derfor ikke
side 45/85

oppstå luktulemper fra nedgravde beholdere selv med 14 dagers lagringstid. Heller ikke
ved tømming av nedgravde beholdere oppgis lukt å være noe problem.
Det er ingen indikasjoner på at lukt fra oppsamling er noe tema i områder som bruker
avfallssug.
Flueplager og skadedyr
Det er få konkrete erfaringer knyttet til flueplager og skadedyr noe som tilsier at dette
problemet er begrenset. Stativ/sekk-løsningen kan være utsatt for skadedyr bl.a. grevling
og fugler på utendørs standplass. I flerfamiliehus vil lukkede avfallshus forhindre
skadedyr å komme til.
I og rundt ventilerte beholdere, stativ/sekk-løsningen og i innkaståpning til Molok kan
fluer forekomme.
Støy og trafikk
En av de store fordelene med stasjonært avfallssug er at man unngår trafikk og dermed
også støy fra innsamlingen. Den samme fordelen gjelder også for mobilt avfallssug og
dypoppsamling, men i noe mindre grad.
4.3.3 Estetikk
Estetikk er generelt et vanskelig evalueringskriterium både fordi det er vanskelig å finne
noe ekstakt mål for estetikk og fordi oppfatningen av hva som er en estetisk god løsning
varierer fra person til person, samtidig som vektlegging av estetikk også varierer fra person
til person.
Her har vi lagt til grunn at en estetisk god løsning er en løsning som lar seg godt tilpasse i
et bomiljø, som ikke dominerer i størrelse, antall eller farge og som ikke bidrar hverken til
visuell eller annen forsøpling.
Beholderløsninger på utendørs standplass kan gi et svært dominerende og uryddig
inntrykk. Løsningen vil inngå i et tobeholder- eller trebeholdersystem og det kan fort bli
mange og store beholdere. Beholdere i et optisk sorteringssystem vil isolert sett kunne gi
et mindre dominerende inntrykk enn separate beholdere. I flerfamiliehus blir det ofte også
etablert innsamling av emballasjefraksjoner på samme standplass, slik at standplassen kan
omfatte en rekke beholdere i ulike farger og med ulik størrelse. Ofte vil slike
oppsamlingsplasser utgjøre en skjemmende innslag i bomiljøet.
Tradisjonelle sekkestativ eller Combi Bates løsningen gir et estetisk godt inntrykk isolert
sett, men brukt i store flerfamliehus innebærer løsningen bruk av mange stativer eller
stativer kun for bioavfall i kombinasjon med beholdere for rest og evt. andre fraksjoner.
Bruk av avfallshus og avfallsbod er
• tiltak for å hindre at uvedkommende kommer til
• tiltak for å samle all avfallsoppsamling på ett sted
• forskjønningstiltak.
Alle typer beholdere på hjul og sekkestativ kan kombineres med avfallshus eller
avfallsskap. Mange av de estetiske ulempene ved beholder og sekkeløsninger kan
elimineres med bruk av avfallshus. Beholderløsninger som plasseres i avfallshus kan med
side 46/85

fordel være uten lokk. Det gjør det enklere for abonnentene å legge avfallet i riktig
beholder. VAFAB har gode erfaringer med denne løsningen.
Hvorvidt slike løsninger framstår som estetisk gode avhenger naturligvis av plassering,
fargevalg, materialvalg og tilpasning til bomiljøet for øvrig. Regelmessig vedlikehold av
enhetene er naturligvis nødvendig. Avfallshus og innvendig avfallsrom bør innredes på
en ryddig og oversiktlig måte og ha god belysning. Husene bør ryddes og rengjøres
regelmessig for å unngå forsøpling og luktulemper.
Beholderskap i Borås utformet i samme stil og malt i
samme farge som boligene. Foto: Mepex Consult
Avfallshus i Drammen. Foto: Mepex Consult
Nedgravde tanker og avfallssug kan begge framstå som estetiske gode løsninger. I
hovedsak vil det bare være innkastene som stikker over bakkenivå. I blokkbebyggelse kan
innkastene til avfallssug legges inn som luker i trappeoppgang og dermed være svært lite
sjenerende.
Avfallsøyer med innkastenhet for nedgravde tanker eller avfallssug kan fort bli
”forsøplingspunkter” dersom de ikke følges opp. Kommunen kan eventuelt tilby rydding
på avfallsøyene.
Estetisk godt tilrettelagte Molok-løsninger, Hamar
Foto: Mepex Consult.
Nedkast til avfallssug. Foto:Envac
4.3.4 Brukertilfredshet
Det er gjennomført en rekke brukerundersøkelser der man spør abonnentene om hvor
fornøyd de er med oppsamlingssystemet og ofte er abonnentene fornøyde.
side 47/85

I en svensk spørreundersøkelse av 7 ulike systemløsninger ble både abonnenter og
renovatører spurt om hvor tilfreds de var med systemene/22/. Systemløsningene som
inngikk i undersøkelsen var
• Combi Bates
• Stativ/sekk
• Optisk sortering
• Tette beholdere
• Ventilerte beholdere med innersekk
• Ventilerte beholdere
• Delt tett beholder
Resultatet av undersøkelsen viser at abonnentene oppga lukt og flueplager som de største
problemen samt at det var vanskelig å holde beholderne rene. Ut over dette var
abonnentene relativt fornøyd med løsningene. Det var bare marginale forskjeller mellom
de ulike systemløsningene.
Renovatørene derimot var betydelig mindre fornøyd med hvordan løsningene fungerte enn
det abonnentene var. Renovatørene var særlig lite fornøyd med arbeidsstillingen og at man
måtte dra og løfte tunge oppsamlingsenheter. I tillegg oppga de plager med lukt og fluer
samt arbeidsmiljø i kjøretøyet. Basert på poenggivningen i spørreundersøkelsen rangerte
renovatørene Combi Bates systemet som klart best i praktisk talt alle henseende. For øvrig
var det ikke så stor forskjell mellom løsningene. Listen ovenfor er satt opp etter hvordan
renovatørene rangerte løsningene.
4.4 Økonomi
Det er laget forholdsvis grove kalkyler for kostnadene knyttet til de ulike løsningene i
hovedsak basert på norske forutsetninger. For enkelte kostnadselementer kan det være
forskjell mellom Norge og Sverige.
Kostnadene angis for både bioavfall og restavfall og omfatter kapitalkostnader knyttet til
etablering av systemet, samt årlige driftskostnader. Grunnlaget for kostnadsberegningene
er til dels priser fra leverandører og til dels priser fra ulike prosjekter. Konkrete prosjekter
kan derfor både gi høyere og lavere kostnader enn det som er beregnet her.
4.4.1 Forutsetninger for beregningene
Kombinert sekk- og beholderløsning
Kostnadselementene ved bruk av systemet omfatter:
• Innkjøp av poser, sekker og sekkestativ til bioavfall
• Innkjøp av beholdere til restavfall
• Innsamling av bioavfall og restavfall
• Forvaltning knyttet til innsamlingskontrakter mv.
Bioavfallet emballeres i papirposer eller poser av maisstivelse og det benyttes papirsekk i
sekkestativet.
Beholderløsning
Kostnadselementene ved bruk av beholdere omfatter:
• Innkjøp av poser til bioavfall
side 48/85

• Innkjøp av beholdere
• Innsamling av bioavfall og restavfall
• Forvaltning knyttet til innsamlingskontrakter mv.
I de fleste kommuner som benytter separate beholdere for bioavfall emballeres avfallet i
papirposer eller poser av maisstivelse.
Beholdere i avfallshus
I følge RVFs retningslinjer /31/ bør et avfallshus for 12 leiligheter med sortering av 10
fraksjoner, være på 15 m 2 . Investeringskostnaden vil kunne ligge rundt 5 000 kr/m 2 som gir
en kostnad på kr 75 000. Kostnaden knyttet til bioavfall og restavfall kan utgjøre omlag 1/3
eller 700 kr/leilighet som gir en årlig kapitalkostnad på 180 kr/leilighet.
Strøm- og vedlikeholdskostnadene kan ligge opp mot 100 kr/leilighet pr. år.
Optisk sortering
Kostnadselementene i et optisk sorteringssystem omfatter:
• Innkjøp av fargede poser
• Innkjøp av beholdere
• Innsamling av avfallet
• Etablering/drift av et optisk sorteringsanlegg.
Kostnadene for optisk sortering vil variere avhengig av anleggsstørrelse, antall fraksjoner,
bygningsmessige forhold, mm. Det er i de økonomiske beregningene lagt til grunn
utsortering av to fraksjoner, samt restavfall, i et anlegg med total kapasitet 24.000 tonn pr.
år.
Kostnadene til fargede poser kan variere mye. Enkelte avfallsselskap, spesielt i Sverige, har
fått avtale med dagligvarehandelen om at de ordinære bæreposene har farge og trykk som
muliggjør optisk sortering. Selskapene har dermed ingen kostnad til innkjøp av poser. Her
er det forutsatt at kommunen kjøper posene.
Dypoppsamling
Kostnadselementene ved bruk av Molok omfatter:
• Innkjøp av poser, innersekk og beholdere
• Grunnarbeider
• Innsamling av avfallet
Veiledene priser på beholdere inkludert brønn, løftesekk og lokk er:
• Bioavfall 1 300 liter med 750 liter innersekk Kr 22 500
• Rest 5000 liter Kr 23 500
Det forutsettes samtidig nedsetting av beholder for bioavfall og restavfall. Grunnarbeidene
antas å koste kr 9 000, slik at total kostnad blir kr 55 000 som kan fordeles likt på bioavfall
og restavfall. Kostnadsfordelingen mellom kommune og abonnent vil kunne variere.
I Villiger-systemet benyttes prefabrikkerte betongsylindere under terreng. Beholderne er
dessuten utstyrt med sluse, slik at beholderprisen er noe høyere enn for Molok. I Stavanger
utstyres beholderne dessuten med lås på innkastluka som åpnes ved bruk av kort, samt idbrikke
og nivåmåling med GSM-varsling når beholderen må tømmes. Total kostnad for
side 49/85

etablering av en nedgravd beholder for bioavfall og en nedgravd beholder for restavfall
ligger til sammen på omlag kr 100 000. Vi har i våre beregninger benyttet Molok systemet
som eksempel.
Innsamlingskostnadene for dypoppsamlingssystemer vil være avhengig av antall
beholdere i systemet og dermed kapasitetsutnyttelsen på bilen som benyttes. Det benyttes
en vanlig bil med kran og det forutsettes derfor at bilen også kan benyttes til andre formål,
slik at tømmeprisen bare vil være avhengig av hvor mange beholdere en klarer å tømme pr.
tidsenhet. Avhengig av avstanden til avfallsanlegget, kan en regne med tømming av 3-4
beholdere pr. time og kostnader på 110-150 kr pr. tømte beholder.
Avfallssug
Kostnadene for etablering av avfallssuganlegg er høye sett i forhold til andre
innsamlingsløsninger. Investeringskostnader på 15 til 20 000 kr pr. boenhet synes å være
vanlig. Ved bygging av nye leiligheter inkluderes anlegget i utbyggerens kostnader og
fremkommer som en integrert del av salgsprisen for leilighetene. Etablering av
avfallssuganlegg gir imidlertid arealbesparelser i forhold til beholderrenovasjon. Det finnes
eksempler på at dette har gitt plass for flere leiligheter i prosjektet, noe som har finansiert
en del av anlegget. Investeringskostnader er derfor ikke tatt med i våre beregninger.
Spesielle sugebiler for tømming i mobile avfallssug koster omlag 3,6 mill. kr i innkjøp. I
Göteborg og omkringliggende kommuner utføres tømmingen med to biler i drift og kjøring
på to skift. Gjennomsnittlig kostnad for tømming av alle størrelser containere for bioavfall
og restavfall, er omlag kr 385 (NOK).
I Bergen driver renovasjonsselskapet BIR ukentlig innsamling av restavfall og papir i egen
regi. Kostnaden pr. boenhet pr. fraksjon ligger rundt 200 kr/år ved full kapasitetsutnyttelse
på bil ved tømming på ett skift. Som vi ser er kostnadene på samme nivå i Bergen og
Göteborg. Ved kjøring på to skift vil kostnaden pr. boenhet reduseres noe.
Kostnadsreduksjon kan også oppnås ved optimal tankstørrelse i forhold til antall boenheter
og ved tømming først når tanken er full.
I kommuner der mobile avfallssuganlegg er under utbygging, som i Oslo og
omkringliggende kommuner, vil kommunens innsamlingskostnader i utbyggingsfasen
kunne være langt høyere.
4.4.2 Sammenstilling av kostnader
Det er interessant å se både på de kostnadene kommunen har ved de ulike løsningene og de
kostnadene som relateres til den enkelte boenhet. Det er derfor foretatt sammenstilling av
de totale kostnadene til de ulike løsningen, med bruk av like forutsetninger. Noen
systemer vil ha kostnader og besparelser som ligger i byggekostnadene og som her er
anslått i beregningene. Disse kostnadselementene er særlig usikre.
Dimensjoneringsforutsetningene er for øvrig forholdsvis konservative sett i forhold til reelt
volumbehov pr. boenhet.
Systemløsning Beskrivelse
1 Separat sekkestativ for bioavfall og beholder for restavfall
2 Separate beholdere for bioavfall og restavfall
3 Optisk sorteringssystem for to fraksjoner
4 Dypoppsamlingssystem (Molok) for to fraksjoner
5 Mobil avfallssug for to fraksjoner
side 50/85

6 Stasjonært avfallssug for to fraksjoner
Årskostnader Systemløsninger
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
1 2 3 4 5 6
Systemløsning
Figur 4.1. Årskostnader ulike systemløsninger
Til sammenligning er kostnadene for en eneboligabonnent beregnet til 877 kr/år ved
samme forutsetninger. Uansett valg av løsning blir kostnadene i flerfamiliehus med bruk
av fellesløsninger lavere enn løsninger for eneboliger. Ved de forutsetningene som er lagt
til grunn vil stasjonære avfallssug være litt mer kostnadseffektive enn separat beholder.
Mobile avfallssug framstår som den dyreste løsningen, men ellers er kostnadene relativ
like.
Innspart arealkostnad betyr svært mye for kostnaden i avfallssugsystemene og andre
forutsetninger her kan gi et vesentlig annet resultat. For et mobilt avfallssuganlegg som
etableres i eksisterende bebyggelse kan tilleggskostnadene til røranlegg, dokningsstasjoner
mv være på 1300 - 1800 kr/år ved avskrivningstid 20 år.
Forutsetninger for beregningene og sammenstilte kostnader er vist i vedlegg i kap. 8.3.
4.5 Sammenstilling av evaluering
4.5.1 Separat tett beholder
Fordeler • Potensiale for lite feilsortering i bioavfall og høy innsamlingsgrad
• Enkle og robuste
• Separat beholder pedagogisk riktig
• Mulig å kontrollere feilsortering i biobeholder ved innsamling
• Kan kombineres med alle posetyper
• Beholdere på to hjul kan tømmes med sidelaster
• Kan lett tilpasses eksisterende beholderløsninger
• Kostnadseffektiv løsning for kommune og abonnenter
side 51/85

Ulemper • Ekstrakostnad for vask eller innersekk
• Ingen opptørking av avfallet og fare for anaerobe forhold.
• Begrenset fleksibilitet i forhold til tømmefrekvens
• Arealkrevende
• Lukt sommerstid
• Estetisk dårlig løsning ved utendørs standplass
4.5.2 Separat ventilert beholder
Fordeler • Potensiale for lite feilsortering i bioavfall og høy innsamlingsgrad
• Enkle og robuste
• Separat beholder pedagogisk riktig
• Kan kombineres med alle posetyper, men best med papir og
maisstivelsespose.
• Opptørking av avfallet ved bruk av papirposer. Unngår anaerobe
forhold og gir reduserte luktemisjoner.
• Mulig å kontrollere feilsortering i beholder ved innsamling
• Beholdere på to hjul kan tømmes med sidelaster
• Kan lette tilpasses eksisterende beholderløsninger
• Kostnadseffektiv løsning for kommune og abonnenter
• Kan gi besparte innsamlingskostnader
• Godt tilpasset etterfølgende kompostering
Ulemper • Ekstrakostnad for vask eller innersekk
• Renovatørene er mindre fornøyd med denne løsningen enn tett
beholder
• Begrenset fleksibilitet i forhold til tømmefrekvens
• Arealkrevende
• Lukt sommerstid
• Estetisk dårlig løsning ved utendørs standplass
4.5.3 Sekk/stativ
Fordeler • Potensiale for lite feilsortering i bioavfall og høy innsamlingsgrad
• Kan kombineres med alle posetyper, men mest naturlig med papir.
• Mulig å kontrollere feilsortering i sekk ved innsamling
• Separat sekkestativ pedagogisk riktig
• Combi Bates systemet rangeres som best av renovatører mhp.
arbeidsmiljø
• Opptørking av avfallet ved bruk av papirposer. Unngår anaerobe
forhold og gir reduserte luktemisjoner.
• Godt tilpasset etterfølgende kompostering
• Kan benytte tradisjonelle renovasjonskjøretøyer
• Kostnadseffektiv løsning
Ulemper • Kan være utsatt for skadedyr ved utendørs standplass
• Mindre fleksibilitet i forhold til reduser tømmefrekvens
• Combi Bates krever eget kjøretøy
• Tradisjonelle sekk/stativ-løsninger er dårlige mhp. Arbeidsmiljø.
side 52/85

• Arealkrevende.
• Kan være en estetisk dårlig løsning ved utendørs standplass
• Flueplage/Skadedyr
4.5.4 Optisk sorteringssystem
Fordeler • Mulig å kontrollere beholder for feilsortert løst/uemballert avfall
• Kun en beholder. Enkelt for abonnentene å sortere riktig utendørs.
• Kan lett tilpasses eksisterende systemer. Eksisterende
Beholderløsninger kan benyttes.
• Noe mindre arealkrevende enn separat beholder systemer.
• Høy fleksibilitet i forhold til å samle inn mange fraksjoner
• Beholdere på to hjul kan tømmes med sidelaster
Ulemper • To sorteringsoperasjoner der feilsortering kan oppstå
• Redusert innsamlingseffektivitet pga. redusert komprimering
• Uemballert avfall reduserer sorteringseffektiviteten
• Ikke så fleksibel i valg av poser
• Begrenset fleksibilitet i forhold til tømmefrekvens
• Estetisk dårlig løsning ved utendørs standplass
4.5.5 Nedgravde beholdere (Dypoppsamling)
Fordeler • Lang levetid på utstyr (Molok)
• Kan kombineres med alle posetyper
• Økt fleksibilitet i forhold til tømmefrekvens
• Mindre arealkrevende enn beholdersystem
• Godt arbeidsmiljø for renovatør
• Reduserte luktulemper
• Estetisk god løsning
• Kostnadseffektiv løsning
Ulemper • Lett å sortere feil
• Vanskelig å kontrollere og korrigere feilsortering
• Krever spesialbil (kranbil) for tømming
4.5.6 Avfallssug
Fordeler • Ingen hygienisk belastning på renovatører
• Ingen luktulemper fra oppsamling eller innsamling
• God tilgjengelighet i blokker med bruk av avfallssjakter
• Tømmefrekvens har liten betydning
• Mindre arealkrevende enn andre systemer
• Estetisk svært god løsning
• Ingen luktulemper
• Godt arbeidsmiljø for renovatør
Ulemper • Feilsortering kan føre til tilstopping av rørledningene
side 53/85

• Vanskelig å kontrollere og korrigere feilsortering
• Høye krav til avfallsposene, spesielt i kombinasjon med optisk
sortering
• Lett å sortere feil
• Mindre fleksibel i valg av poser
• Mobilt avfallssug krever spesiell sugebil for tømming
• Mobilt avfallssug innebærer høye kostnader
side 54/85

5. Aktuelle virkemidler
5.1 Helhetlig virkemiddelbruk
Kommunenes hovdedutfordring vil være å motivere husholdningene til å sortere avfallet
riktig. Riktig sortering innebærer først og fremst lite feilsortering i bioavfallet slik at den
videre behandlingen går problemfritt og sluttproduktet får en bra og omsettelig kvalitet.
Dernest er det viktig å få ut potensialet slik at minst mulig bioavfall går i restavfallet.
Kommunen har flere virkemidler for å møte denne utfordringen, og selv om
enkelte virkemidler er viktigere enn andre, må virkemiddelbruken ses i en sammenheng
slik at de drar i samme retning.
Kommunenes virkemidler for å få abonnentene til å sortere riktig kan deles inn i tre
hovedgrupper:
1. Politisk og juridisk forankring
2. Oppfølging og tilsyn
3. Kommunikasjon
Politisk og juridisk forankring omfatter de formelle/juridiske virkemidlene som stor grad
også er hjemlet i lovverket. Vi kan skille på:
• Budsjett, avfallsplan, informasjonsplan mm.
• Forskrifter og retningslinjer
• Gebyrer og gebyrdifferensiering
De formelle virkemidlene er kanskje ikke kommunenes viktigste virkemidler, men de må
allikevel være på plass for å kunne arbeide effektivt med kommunikasjon. Disse
virkemidlene er generelle, men må tilpasses utfordringene for flerfamiliehus.
Oppfølging og tilsyn omfatter den praktiske oppfølgingen av løsninger og regelverket
gjennom tilrettelegging og kontroll med abonnentenes sortering og bruk av
sanksjonsmidler.
Kommunikasjon omfatter den tredje bolken virkemidler, og de fleste anser disse
virkemidlene for å være de viktigste. Vi kan skille mellom.
• Informasjon
• Dialog og samhandling
5.2 Forankring og oppfølging
5.2.1 Politisk forankring/avfallsplan
Kommunens arbeid mot husholdningene er til dels lovpålagt, men krever også en
forankring gjennom politisk vedtatte mål og ramme for arbeidet. En slik forankring kan
best oppnås gjennom en avfallsplan med langsiktige mål og retningslinjer og et
handlingsprogram som rulleres regelmessig. I oppstartfasen med kildesortering kan det
være helt avgjørende å ha politikerne på sin side når det oppstår uforutsette hendelser og
støy i forbindelse med innføringen av sorteringen eller ved grunnleggende endringer.
Også i en driftsfase er det viktig å ha denne forankringen ettersom kildesorteringen
kontinuerlig må følges opp med nye informasjonskampanjer og tiltak også etter
side 55/85

innføringsfasen. Mange har erfart at sorteringen har blitt dårligere en tid etter
innføringsfasen, noe som kan skyldes at informasjonstrykket reduseres når systemet er
innført.
Effektiv bruk av informasjon mm. som virkemiddel krever betydelig ressurser om må
forankres i kommunens budsjetter. For å få mest igjen for ressurs bør informasjonen
planlegges og vedtas gjennom egen informasjonsplan. Flerfamiliehus bør her håndteres
som en egen målgruppe.
I sammenheng med den politiske behandlingen av avfallsplanen er det viktig å skape
forståelse for de spesielle utfordringene som flerfamiliehusene representerer, og den
prioritet og ressursbruk som denne brukergruppen må ha.
5.2.2 Forskrifter og retningslinjer
Renovasjonsforskiften
Kommunene må utarbeide renovasjonsforskrifter som til enhver tid spesifiserer hvordan
renovasjonen skal foregå. Forskriften bør klarlegge politiske mål med renovasjonen,
fastsette rammer og klargjøre hvilket ansvar som ligger på partene både kommunen og den
enkelte abonnent.
En forskrift bør ikke være for detaljert på løsning ettersom det er upraktisk å gjennomføre
endringer i forskriften hver gang det skal gjennomføres et tiltak innenfor renovasjonen. Det
viktigste er kanskje derfor å sikre at administrasjonen har nødvendig hjemmelsgrunnlag, og
dermed politisk dekning, til å gjennomføre nødvendige tiltak. Et viktig prinsipielt
forhold som må avklares gjennom forskrift er om sorteringen av bioavfall skal være
tvungen eller frivillig. Bruk av tilsyn og sanksjoner må også hjemles i forskrift.
Retningslinjer
I mange flerfamiliehus er det mangel på arealer til plassering av oppsamlingsenhetene, og i
mange kommuner må avfallet hentes både to og tre ganger pr uke. Arealknappheten er
særlig stor i tette bykjerner og verdien av boareal kan her komme opp i 40.000 kr og mer pr
kvadratmeter. Det sier seg selv at arealer til avfallsbeholdere ikke prioriteres høyt,
samtidig som byggherre nødvendigvis ikke har tilstrekkelig kompetanse til å tilrettelegge
gode renovasjonsløsninger. For å få gode fysiske løsninger i nye flerfamiliehus er det
derfor viktig å veilede utbyggere tidlig i byggeprosessen. Når saken kommer som
byggesak vil det ofte være for seint. Rådene bør gis allerede på reguleringsplan eller
bebyggelsesplannivå.
Flere kommuner, herunder Oslo kommune, har derfor utarbeidet veileder for plassering av
oppsamlingsenhetene, som gir tips og råd til utbygger om utforming og dimensjonering av
standplass og avfallshus mm, men som ikke har noen juridisk forankring.
Stavanger og Sandnes kommuner har gått et skritt videre og utarbeidet en
kommunalteknisk avfallsnorm som er hjemlet i renovasjonsforskriftene. Denne normen er
retningsgivende for hvordan utbyggere kan dimensjonere og utforme standplass,
avfallsrom mm. Samtidig setter den krav om utarbeidelse av en renovasjonsteknisk plan til
reguleringsplan, bebyggelsesplan og i byggesaker. En renovasjonsteknisk plan er en
helhetlig plan for hvordan renovasjonen skal iverksettes og gjennomføres i praksis.
side 56/85

Veileder for plassering av avfallsbeholdere i Oslo
Illustrasjon: Oslo kommune.
Kommunalteknisk norm for Stavanger.
Illustrasjon: Stavanger kommune
5.2.3 Gebyrdifferensiering og økonomiske virkemidler
Kommunens kostnader til håndtering av husholdningsavfallet skal dekkes gjennom
avfallsgebyrene. Både i Sverige og Norge gir regelverket åpning for å differensiere
gebyrene ut fra målet om økt kildesortering og gjenvinning. Gebyrene kan dermed
brukes som et virkemiddel for å få abonnentene til å gjennomføre de tiltakene som
kommunen ønsker.
Det finnes ulike gebyrmodeller, men felles for dem er at de er tilpasset abonnenter med
egen oppsamlingsenhet. Det er få, om noen, gebyrmodeller i dag som er godt tilpasset de
enkelte husstander i flerfamiliehus.
Differensierte gebyrer innebærer at abonnentene kan påvirke egne renovasjonskostnader,
samtidig som de gis en mulighet til å endre adferd i miljøvennlig retning. For abonnenter
og andre med egne oppsamlingsenheter er det enkelt både å se hvilken økonomiske gevinst
differensieringen innebærer, og å ta beslutningen om å benytte kommunens tilbud for å
oppnå redusert gebyr.
I borettslagets og sameier ligger denne beslutningen hos styret, og i leiegårder hos gårdeier.
Den økonomiske gevinsten knyttet til differensierte gebyrer vil i et borettslag eller sameie
komme den enkelt andelseier til gode gjennom reduserte fellesutgifter. Dette er
nødvendigvis ikke tilfelle for leietakere i en leiegård. I slike leiegårder vil differensierte
gebyrer over hodet ikke gi noe incitament til å sortere.
side 57/85

Vi skal her se på to ulike modeller for differensiering.
Smart sortert i Kristiansand
Kristiansand kommune har etablert et kildesorteringssystem som de kaller Smart sortert.
Kommunen bruker tette beholdere i et trebeholdersystem for bioavfall, papir og rest.
Beholderne for bioavfall og rest er påført en databrikke som inneholder opplysninger om
den enkelte abonnent og som leses automatisk ved tømming. Tømmerutene går hver uke,
men beholder tømmes bare dersom den er satt fram til vei. Abonnentene betaler pr
tømming, minimum 12 tømminger i året.
Abonnentene kan derfor påvirke gebyrkostnadene ved å la det gå 14 dager eller lenger
mellom hver tømming. Løsningen kan sies å være tilpasset brukernes behov for
tømmefrekvens. Erfaringene så langt viser at biobeholderen tømmes sjelden i
vinterhalvåret (flere uker mellom hver tømming) og hyppigere kanskje ukentlig om
sommeren da det er større sannsynlighet for at lukt skal oppstå. Løsningen er tilpasset
flerfamiliehus, men forutsetter at vaktmester e.l. setter fulle beholdere ut til vei. En slik
løsning er brukervennlig og oppfattes som rettferdig ettersom abonnentene i større grad
betaler i samsvar med genereringen av avfall og behovet for tømmefrekvens.
Valgfri sortering
I mange kommuner i Sverige (Västerås, Örebro, Göteborg) er sorteringen valgfri og gebyret
er differensiert slik at de som velger ikke å sortere bioavfallet betaler høyere gebyr enn de
som sorterer eller hjemmekomposterer.
Erfaringene tyder på at 5 – 10 % av husholdningene aldri vil innrette seg etter sorteringen
uansett hvilken informasjon som gis. Disse abonnentene står trolig for mye av
feilsorteringen. En gebyrmodell med valgfri sortering vil være en mulighet for disse
abonnentene til å velge en løsning som de kan forholde seg til.
Forskjellen mellom gebyrsatsene for usortert og sortert må være så stor at det er et reelt
økonomiske incitament å sortere, men ikke så stor at alle velger denne løsningen bare for å
få den økonomiske gevinsten. Hvor nivået skal ligger er vanskelig å si. I Vafab er
gebyrsatsen for usortert ca. dobbelt så høy som gebyret for hjemmekompostering.
Erfaringene viser at prinsippet om valgfrihet kombinert med gebyrdifferensiering har fått
mange flerfamiliehus til å etablere sortering. For den enkelte andelseier/leietaker derimot
vil det ikke være noen valgfrihet med en slik ordning. Velger styret/gårdeier å sorter blir
det en tvungen ordning for alle, også de 5 – 10 % i flerfamiliehuset som ikke er motivert til å
sortere. Motsatt vil de som ønsker å sortere ikke få denne muligheten dersom
styret/gårdeier velger abonnement usortert.
Det kan derfor være behov for å utvikle nye modeller for differensiering som i større grad
kan motiverer den enkelte andelseier/leietaker til å sortere.
Modellen med valgfri sortering kan utvikles slik at den også virker motiverende for
abonnenter i flerfamiliehus. Det forutsetter at det organiseres et todelt tilbud (sortering og
ikke sortering) internt i det enkelte borettslag/sameie. Moderne tekniske løsninger med
låste beholdere og identitetskort innebærer at en slik løsning er mulig å gjennomføre.
side 58/85

5.3 Oppfølging og tilsyn
5.3.1 Tilrettelegging og service
De fleste vil se at kildesortering er en mulighet til gjøre en innsats for miljøet og vil derfor i
utgangspunktet ha en positiv holdning til sortering. Denne positive holdningen er noe
kommunen kan bygge på og gjøre det så lett som mulig for husstandene å sortere riktig.
For mye plunder og heft vil redusere motivasjonen.
Tilrettelegging og service omfatter tiltak for å gjøre det lett for husstandene å sortere. Ofte
kan det være snakk om enkle og opplagte tiltak, men som allikevel krever interne ressurser
og planlegging. F.eks. er det mye som tyder på at enkel merking av
nedkast/oppsamlingsutstyr er viktig for å få folk til å sortere riktig. Trolig er folk mest
åpne for å motta informasjon i det øyeblikket avfallet skal leveres. Dette kan virke
selvfølgelig, men allikevel er det mange eksempler på dårlig eller uhensiktsmessig
merking. Den vanligste feilen er å bruke for mye forklarende tekst. Enkel merking i form
av fargekode, figurer, fotografier eller kort tekst er bedre.
Estetikk, system, orden, lukt mm på standplass og i avfallshus påvirker trolig abonnentenes
sortering. Tette avfallshus med dårlig eller mangelfull ventilasjon og belysning gir ingen
motivasjon til å bruke noe mer tid til å sortere riktig. Det er snarere om å gjøre å komme
seg ut så fort som mulig !
Andre aktuelle tiltak kan være:
• Stille krav til systemløsningen, f.eks. dimensjoneringskrav til avfallshus, bruk av
lokk-i-lokk på beholdere, maks. avstand til standplass, lys og ventilasjon i
avfallshus. Jf. kap. 5.2.2.
• Tilby henting av flere fraksjoner (emballasjefraksjoner).
• Åpne for bruk av ulike typer løsninger med bedre brukertilpasning.
• Tilby/formidle rydding av standplass /vaktmestertjenester.
• Tilby/formidle beholdervask.
• Utdeling/salg av kjøkkenbenkløsninger.
Det vil naturligvis være et spørsmål hvilke tiltak kommunen skal stå for og hvilke tiltak
som bør ligge hos gårdeier/boligforvalter. Det viktigste her er at kommunen sikrer at
tiltakene blir gjennomført, og kan selv inneha en tilsynsrolle for de tiltak som andre skal
utføre i praksis.
Etablering av avfallshus
Bruk av avfallsskap, avfallshus, avfallsrom eller avfallsgårder er tiltak som bidrar til å gi
standplassen et mer tiltalende utseende. Samtidig er det lettere å kunne gi informasjon til
husstandene gjennom oppslag mm. Avfallshus gir også en god mulighet til å etablere et
felles oppsamlingssted for alle fraksjonene som husholdningene skal sortere. Plasseringen
bør være slik at abonnentene har kort gangavstand fra egen leilighet til avfallshuset.
Plasseringen kan med fordel være mellom utgang fra bolig og parkeringsplass eller
hovedvei, slik at beboerne normalt vil passere avfallshuset.
Det svenske Miljödepartementet har foreslått å gi investeringsstøtte til boligforvaltere som
etablerer avfallshus e.l. i flerfamiliehus i perioden 1.1 2005 til 30. 6 2006. Krav for at støtte
skal bevilges er:
• økt servicenivå for å levere sortert avfall
• mulighet for levering av minimum emballasjefraksjoner, returpapir, ee-avfall
side 59/85

Støtten gis med 30 % av utgiftene maksimalt SEK 100.000,- pr avfallshus.
5.3.2 Tilsyn
Tilsyn er en viktig oppgave både som et grunnlag for den informasjonen som skal gis til
abonnentene og for å opprettholde motivasjonen hos de abonnentene som faktisk gjør en
jobb med å sortere. Dersom det ikke gjennomføres tilsyn, innebærer det en aksept for å
slurve med sorteringen uten at det får noen konsekvens. Etterhvert vil man gradvis
oppleve at sorteringen blir dårligere. Samtidig skal man være oppmerksom på at
tilsynsaktiviteter vil kunne påvirke motivasjonen i negativ retning hos noen.
Tilsyn er særlig viktig i flerfamiliehus fordi:
• kvalitet og sorteringsgrad ofte er dårligere enn fra eneboliger
• det er lett å se at noen ikke følger opp, men det er vanskelig å vite hvem
• noen få kan ødelegge både kvaliteten og motivasjonen for mange.
Flere kommuner har en eller annen form for tilsyn eller kvalitetskontroll med abonnentenes
sortering, ofte basert på stikkprøvekontroll. Normalt gjennomføres denne kontrollen av
renovatøren noe som kan være en enkel og god løsning der det brukes beholdere eller
sekkestativ og spesialpose for bioavfallet.
Forutsetningen for at tilsynet skal fungere er at:
• Renovatørens oppgaver er klart definert
• Det settes av tid til å gjennomføre kontroll
• Feil som oppdages følges opp
• Sanksjonsmulighetene er på plass og brukes !
Det er svært demoraliserende når det svikter i oppfølgingsleddet, og det gjør det dessverre
for ofte. Har man ikke tilstrekkelige ressurser til å følge opp eller ”nerver” til å bruke
sanksjonen bør man heller la være å gjennomføre tilsyn. Mange har opplevd at det krever
mye å holde orden på et register og følge opp med tilbakemeldinger til abonnentene.
Øvre Romerike avfallsselskap (ØRAS) har innsamling av tre fraksjoner i fargede
plastposer i optisk sorteringssystem. Selskapet opplevde mye feilsortering med løst avfall
og feil poser som førte til dårlig utsortering på det optiske anlegget av bl.a. grønne
bioavfallsposer. Renovatørene fikk da i oppgave å kontrollere beholderne for feil.
Samtidig ble det sent ut skriftlig informasjon til alle husstander om at renovatørene heretter
ville kontrollere beholderne og at beholdere hvor det var mye feilsortering ikke ville bli
tømt. Beholdere som var for dårlig sortert blir merket og blir først tømt når feilsortert
avfall er fjernet. Selskapet opplever nå at feilsorteringen har blitt mindre og bare etter noen
måneder har andelen grønne bioavfallsposer utsortert på anlegget økt fra 19 - 20 % til 27 %.
I Västerås i VAFAB – regionen tilbys gårdeier/borettslag en oppfølging fra kommunen
med besøk ute i enkelte borettslag for å undersøke sorteringskvalitet og sorteringsutbytte.
Dersom det oppdages større feilsortering i bioavfallet tømmes dette som restavfall.
Borettslag/gårdeier tilbys deretter hjelp til informasjon, tips om bedre tilrettelegging av
oppsamlingsløsningen mm. Dersom sorteringen fortsetter å være dårlig over tid kan
kommunen omklassifisere borettslagets abonnement til usortert og tømme alt som
restavfall til en vesentlig høyere pris/24/.
side 60/85

5.4 Kommunikasjon med brukerne
5.4.1 Informasjon
Kildesortering forutsetter aktiv medvirkning fra husholdningene. Uansett hvilke løsninger
og systemer som etableres, og hvor sofistikert informasjonstiltakene er kan det bare oppnås
gode resultater dersom husholdningene gjør en innsats. Generelt vil informasjonsbehovet
være stort og man er ikke ferdig med å informere når kildesorteringen er innført.
Informasjonen må gjentas og gjentas etter en tid. I noen flerfamiliehus er det dessuten stor
utskifting av beboere. Behovet for repetisjon av budskapet kan derfor være større i
områder med flerfamiliehus enn i eneboligområder.
Samtidig må man være oppmerksom på at de aller fleste får mer informasjon gjennom
media hver dag enn de klarer å fordøye. Alle vil derfor sortere informasjonen som gis og
kun ta til seg det som fanger interessen. Det innebærer at det må brukes ulike
informasjonskanaler og sette fokus på å få fram den riktig informasjonen til de riktige
brukerne.
Flerfamiliehus har en del andre utfordringer enn eneboliger som det må tas hensyn til:
• Den enkelte kan lett å skjule feilsortert avfall og dekke seg bak at andre også gjør feil
• Vanskelig å premiere innsatsen gjennom gebyrdifferensiering
• Ofte stor utskifting av beboere
• Mange fremmedspråklige med ulik kulturbakgrunn
Generelt tyder erfaringene på at informasjonen bør fokusere på 3 områder:
• hvorfor sortering er viktig (begrunnelsen for å sortere)
• hvordan sorteringen skal gjennomføres (praktisk)
• hva som skjer med avfallet etterpå (resultat)
Brukerundersøkelser tyder på at de fleste innbyggerne er innstilt på å sortere, men ikke alle.
Borås kommune deler abonnentene inn i 3 målgrupper:
• De engasjerte
• De som sorterer, men gjør det litt halvhjertet
• De som gir blaffen i sorteringen
De engasjerte er naturligvis de som sorterer best. Samtidig er det gruppen som ønsker mer
informasjon for å sortere enda bedre, selv om de egentlig ikke har så stort behov for å bli
informert. De som sorterer, men litt halvhjertet kan det være viktig å nå for å øke
sorteringen av bioavfall. Disse vil ofte svare at de ikke ønsker mer informasjon, men det
må ses i lys av den stadig økende informasjonsflommen. De som gir blaffen vil man
kanskje aldri nå med informasjon , men samtidig er dette en viktig gruppe som bidrar til
dårlig kvalitet på bioavfallet. Dersom man kan få denne gruppen til å levere alt som
restavfall, vil man trolig unngå mye feil.
For å nå fram i informasjonsjungelen er det viktig at informasjonen er enkel og
selvforklarende. I trykt informasjon bør det i størst mulig grad brukes figurer og
fotografier og minst mulig tekst. Dette er ikke minst viktig i flerfamliehus med mange
fremmedspråklige beboere. Kanskje er slik informasjon bedre enn brosjyrer på mange
ulike språk. Alternativt kan man gjøre begge deler som eksemplet nedenfor fra VAFAB.
side 61/85

Enkel informasjon på mange språk. Foto: VAFAB
Trykt informasjon i form av en folder eller DM som fokuserer kun på et tema kan være en
effektiv form for informasjon. Undersøkelser tyder på at mange leser slik informasjon
dersom den ikke blir for omfattende.
Mange kommuner og avfallsselskaper gjør mye for å legge ut informasjon på egen
hjemmeside og forsøker å kanalisere forespørsler dit. En god hjemmeside kan være en
billig og bra måte å legge ut mye informasjon/bakgrunnsinformasjon som kan leses av de
mest interesserte. Foreløpig er det allikevel bare svært få som bruker Internett til å
innhente offentlig informasjon. Internett er derfor lite effektivt til å nå flertallet av
abonnentene.
Informasjonen må være helhetlig og bygge på det gjenkjennelige. Ved innføring av optisk
sortering i Århus kommune i Danmark ble informasjonen rettet mot å knyte igjen
avfallsposene med to knuter (”HUSKnuden”). Dette slagordet ble brukt i trykt
informasjon, på renovasjonskjøretøyene mv. Erfaringene viste også at omtrent alle poser
(97 – 98 %) som ble samlet inn var lukket med dobbelt knute slik kommunen ønsket. Selv
om mye annet gikk galt i Århus så fungerte denne informasjonen.
5.4.2 Dialog og samhandling
Informasjon er ensrettet og går fra kommunen til abonnenter og boligforvaltere, mens
dialog og samhandling er en toveis kommunikasjon. Abonnentene og boligforvalterne må
gis en mulighet til å gi tilbakemelding, som igjen gir kommunen en mulighet til å
korrigere løsninger, tilrettelegging, informasjon mv.
Dialog og samarbeid omfatter aktiviteter som:
• Servicetelefon
side 62/85

• Informatører
• Brukerpanel
• Samarbeidsfora boligbyggelag/gårdeier
• Brukerundersøkelser
Flere svenske kommuner/avfallsselskap, bl.a. Vafab, har benyttet informatører primært i
innføringsfasen, men også i driftsfasen. Informatørene har truffet folk ute i deres eget
bomiljø og informert den enkelte husholdning ved dør-til-dør aksjoner eller ved fellesmøter
for alle husstandene i et borettslag/sameie. En slik arbeidsform innebærer:
• en ny kanal for å spre informasjon og rydde misforståelser av veien
• en mulighet for å få rask tilbakemelding på hvordan systemet fungerer
• en mulighet til å etablere allianser med enkepersoner som er spesielt interesserte og
som vil kunne påvirke sitt borettslag i positiv retning.
Samhandling med boligbyggelag og gårdeierforeninger kan være nødvendig og effektivt
for å for:
• gi veiledning og overføring av kompetanse
• avklare ansvaret for tilrettelegging og informasjon
• avlaste kommunene i informasjonsarbeide
• ha en kanal for å spre informasjon til mange og få tilbakemelding
Samarbeidet kan best foregå i et felles fora med regelmessige møter.
Brukerpanel Stavanger kommune
Stavanger etablerte i 2003 et brukerforum med ca. 30 tilfeldig valgte privatpersoner. I
tillegg deltar renovatøren og forbrukerrådet på møtene som holdes 2 – 4 ganger/år.
Gruppen skal utgjøre et diskusjonsforum som kan gi innspill til forbedringer i
renovasjonstjenestene. Kommunen ivaretar sekretariatsfunksjonen og legger fram aktuelle
temaer for diskusjon. Dette gjør det mulig for kommunen å få direkte tilbakemelding fra
brukerne av tjenestene og en mulighet til å lufte mulige tiltak før de gjennomføres.
Brukerråd i Falun
Falun kommune etablerte et brukerråd for å spre informasjon og få synspunkter fra sentrale
brukere av kommunens tjenester. I brukerrådet er både store gårdeiere, borettslag og
huseierforeningen med i rådet. Rådet gir bl.a. mulighet for å skape debatt og økt
kunnskapen blant ”kundene” samtidig som representantene i rådet kan spre informasjonen
videre i sine organisasjoner. /23/
side 63/85

side 64/85

6. Oppsummering og anbefaling
6.1 Hovedkonklusjoner
6.1.1 Mengde og kvalitet
Bioavfall i flerfamiliehus
Avfallsanalyser viser at genereringen av bioavfall i gjennomsnitt er lavere i flerfamiliehus
enn i eneboliger målt i kg pr husstand. Basert på tilgjengelige analyser ligger
avfallsmengden i gjennomsnitt på ca. 3,4 kg/husstand og uke. Tilsvarende tall for
eneboliger er ca. 4,8 kg/husstand og uke. I hovedsak skyldes denne forskjellen at det i
gjennomsnitt bor færre personer pr leilighet enn pr. enebolig, men flere analyser indikerer
at også den spesifikke avfallsproduksjonen er lavere i flerfamiliehus enn i eneboliger.
Potensiale for god kvalitet
Det er ikke så mange kommuner som har gjennomført plukkanalyser på bioavfall spesifikt
fra flerfamiliehus og resultatene av gjennomførte analyser spriker. Allikevel viser flere
undersøkelser at kvaliteten kan være svært god og på høyde med det som oppnås i
eneboliger. Det anses derfor som mulig å oppnå 95 – 99 % renhet i bioavfallet også fra
flerfamiliehus.
Kvaliteten av bioavfallet fra flerfamiliehus er allikevel oftere dårligere enn kvaliteten på
bioavfallet fra eneboliger som stort sett er god. Enkelte analyser viser feilsortering på 10 –
20 %. En stor andel av det som sorteres feil består av ulike typer plast. Dette er avfall som
har vesentlig lavere egenvekt enn bioavfall og 5 – 10 vekt % plast i bioavfallet vil utgjøre et
betydelig volum og visuelt være meget synlig.
Stort potensiale for økt sortering av bioavfall
Det er få kommuner som har gjennomført parallelle plukkanalyser av alle fraksjonene som
samles inn ved husstanden. Antakelsene om innsamlingsgrad bygger derfor i stor grad på
undersøkelser av andelen bioavfall i restavfallsbeholder.
I mange kommuner er det mye bioavfall i restavfallet både fra eneboliger og fra
flerfamiliehus. Plukkanalyser av bioavfall i restavfallet spriker mye, men for flerfamiliehus
viser de fleste at bioavfallet utgjør 20 – 40 % av avfallet i oppsamlingsenheten for restavfall.
Det er ofte mer bioavfall i restavfallet fra flerfamiliehus, men ikke alltid. De beste
resultatene for eneboliger viser en andelen bioavfall i restavfallet på 7 – 15 %, mens de
beste resultatene for flerfamiliehus ligger på ca. 20 %.
Flere kommuner har opplevd at oppsamlingsenheten for restavfall inneholder mer
bioavfall og andre gjenvinnbare fraksjoner enn restavfall. Potensialet for å øke
utsorteringen av bioavfall fra flerfamiliehus er derfor betydelig.
Mange kommuner har satt fokus på å få fram en ren kvalitet og har innrettet informasjonen
for dette formålet. Noen steder råder kommunene abonnentene til å kaste avfallet i
restavfallet dersom man er usikker på om avfallet er bioavfall eller ikke.
side 65/85

Det kan være et motsetningsforhold mellom mål om god kvalitet og mål om høy
utsorteringsgrad. En sterk fokusering på utsortering vil kunne føre til dårligere kvalitet på
det som sorteres ut. Ettersom dårlig kvalitet vil være et større problem enn lite volum bør
hovedfokus fortsatt være rettet mot å få fram en god nok kvalitet.
Usikkerhet i plukkanalyser
Konklusjonene om mengde og kvalitet bygger til dels på gjennomførte plukkanalyser, men
også på erfaringer fra kommuner og selskaper. Det understrekes at det har vært begrenset
tilgang til plukkanalyser der flerfamiliehus er undersøkt spesielt. I noen sammenhenger
kjenner vi bare resultatene og ikke metodikk eller bakgrunnsdata. Det er usikkerhet i
resultatene og en sammenligning mellom forskjellige plukkanalyser bør gjøres med
varsomhet. Vi vil peke på følgende usikkerhetsmomenter:
• ulik metodikk
• ulik inndeling av avfallet
• feil pga. fuktigheten i avfallet
• tidspunkt for analyse – årstidsvariasjoner
Løsninger og virkemidler virker sammen
Kvalitet og mengde bioavfall påvirkes av mange faktorer som virker sammen. Samlet sett
viser erfaringene at sorteringen i flerfamiliehus påvirkes av:
• Systemløsningene som benyttes
• Tilrettelegging av løsningen og servicegraden i tilbudet
• Kommunikasjon med brukerne
• Oppfølging og tilsyn
Fysiske løsninger og virkemidler henger sammen og det er vanskelig å kvantifisere hvor
mye systemløsningen betyr i forhold til virkemidlene. Løsninger og virkemidler må
derfor ses i sammenheng som en helhet.
Et teknisk fungere og godt tilrettelagt innsamlingssystem er en forutsetning for å få til god
sortering. Fungerer ikke oppsamlings- og innsamlingssystemet tilfredsstillende har det
liten hensikt å bruke mye ressurser på informasjon eller andre virkemidler. Til en viss grad
gjelder dette også behandlingsløsningen for bioavfallet. Dårlig fungerende innsamlingsog/eller
behandlingsløsninger med ulemper for brukerne/nærområdene og mye negativ
mediaomtale, kan være svært ødeleggende for folks motivasjon. Over tid vil det feste seg et
negativt inntrykk av kildesortering som vil påvirke motivasjonen, og som det kan være
vanskelig å rette opp i etterkant.
Kildesortering forutsetter aktiv medvirkning fra husholdningene. Dersom husholdningene
mister tillit til at den innsatsen de gjør betyr noe, vil motivasjonen til å sortere også falle.
6.1.2 Systemløsninger
Ingen systemløsning peker seg ut som ideell for flerfamiliehus, men samtidig er ingen
løsninger som er vurdert i denne utredningen helt uegnet. Det er allikevel noen
løsningskombinasjoner som peker seg ut i positiv retning.
side 66/85

Åpne beholder i avfallshus
Separat beholder uten lokk plassert i avfallshus og i kombinasjon med papirpose eller
maisstivelsespose kan være en god løsning for flerfamiliehus.
• Løsningen anses å være pedagogisk riktig, noe som gjør det lett for abonnentene å
sortere riktig.
• Det er lett å kontrollere og korrigere for feilsortering.
• Avfallshus gir god mulighet for å informere abonnentene.
Beholdere uten lokk i avfallshus. Foto: Vafab
Ventilerte systemer
Bruk av et ventilert system som papirpose/kurv i kjøkkenbenken og ventilert beholder
utendørs fører til avdunsting av vann, med vektreduksjon og dermed reduserte transportog
behandlingskostnader. Løsningen er spesielt velegnet i kombinasjon med
kompostering. Opptørking av avfallet kan også gi reduserte luktulemper og således kunne
gi økt motivasjon til utsortering.
Nedgravde beholdere og avfallssug
Det er mange positive sider med ”nye løsninger” som nedgravde beholdere og avfallssug,
ikke minst i forhold til arbeidsmiljø og estetikk, men de gir ikke bedre kvalitet på avfallet
eller bedre sorteringseffektivitet enn tradisjonelle løsninger. Plukkanalyser som er
gjennomført tyder tvert i mot på større problemer med feilsortert avfall og mindre utsortert
bioavfall. Felles for disse løsningene er at det er lett å sortere feil uten å bli oppdaget,
samtidig som feilsortering er vanskelig å kontrollere og korrigere. Økt bruk av
virkemidler som informasjon og tilsyn vil være nødvendig der slike løsninger anvendes.
6.1.3 Helhetlig bruk av virkemidler
Kommunen har virkemidler til å motivere husholdningene til å sortere avfallet riktig.
Virkemidler som er viktige for god sortering i flerfamiliehus er:
• Retningslinjer/krav til utbyggere/boligforvaltere
• God tilrettelegging av systemløsninger og standplass
• Systematisk tilsyn og bruk av sanksjoner
• Informasjon tilpasset flerfamiliehus
• Dialog og samhandling
side 67/85

Mange kommuner bruker virkemidler som informasjon og gebyrdifferensiering aktivt for å
bedre sorteringen. Sammenhengen og helheten i virkemiddelbruken er ikke alltid like
god. Manglende kommunikasjon mellom kommunen og husholdningene og manglende
tilsyn med sorteringskvaliteten kan være viktige årsaker til dårligere sortering i
flerfamiliehusene. Andre forhold som påvirker sorteringen kan være manglende
tilrettelegging av de fysiske løsningene og servicegraden overfor husstandene i
flerfamiliehus.
Erfaringene viser dessuten at noen abonnenter ikke føler ansvar for at kollektive løsninger
fungerer. Her har kommunene en stor og ressurskrevende utfordring.
En liten andel husstander (5 – 10 %) sorterer ikke og er svært vanskelige å nå med
informasjon. Disse beboerne kan ødelegge for mange og dersom man kan få disse
husstandene til å levere alt som restavfall kan mye feilsortering unngås.
6.2 Anbefalinger
For å bedre kvaliteten på bioavfallet og øke utsorteringsgraden må kommunene sette
vesentlig sterkere fokus på kildesortering i flerfamiliehus gjennom valg og tilrettelegging
av brukervennlige løsninger samt bruk av tilgjengelige virkemidler. Økt bruk av
økonomiske ressurser og personell til oppfølging vil være nødvendig i mange kommuner.
Ettersom dårlig sortering og små mengder bioavfall også gir høye kostnader vil en slik
satsing kunne være lønnsom. Selve innsamlingen av avfall fra flerfamiliehus er normalt
mindre kostnadskrevende enn innsamling fra eneboliger. Kommunene kan derfor forsvare
en større innsats mot denne gruppen enn mot eneboliger.
6.2.1 Valg av systemløsning
Separat beholder – fortsatt beste løsning for flerfamiliehus ?
Separat tett eller ventilert beholder for bioavfall kan inngå i et 2- eller trebeholdersystem.
Beholderløsningene har et potensiale for å få fram en bioavfallsfraksjon med lite
feilsortering og relativt lite bioavfall i restavfallet. De er enkle og robuste, pedagogisk
riktige, fleksible i forhold til valg av poser, enkle å kontrollere for feilsortering ved
innsamling, kostnadseffektive og beholdere på 2 hjul kan tømmes med bruk av sidelaster.
På den negative siden følger det at løsningen er arealkrevende, mindre god estetisk og
rengjøring av beholderen er en utfordring.
Tiltak for å forbedre løsningen kan være:
• Bruke poser av maisstivelse eller papir.
• Etablere avfallsrom, avfallshus e.l.
• Bruke åpne beholdere (uten lokk) i lukkede avfallshus.
• Ikke bruke større 2 hjuls beholdere enn 240 l.
• Tilby vask av beholdere.
Mange velger å gå over til ventilert beholder og denne beholdertypen har klare fortrinn
framfor tett beholder. Primært gjelder det avdunsting av vann som kan redusere vekten
på avfallet betydelig og dermed redusere transport- og behandlingskostnadene. I
kombinasjon med kompostering er det en stor fordel å bruke ventilerte beholdere.
side 68/85

Sekk/stativ løsning – fortsatt mulig løsning
Det er få referanser på bruk av sekkestativ i fellesløsninger. Videreutviklede løsninger som
Combisystemet er ikke tatt i bruk av så mange kommuner. Det er allikevel grunn til å anta
at separat sekkestativ i samme grad som separat beholder har et potensiale til å få fram en
bioavfallsfraksjon med lite feilsortering og relativt lite bioavfall i restavfallet. Løsningen
er for øvrig pedagogisk riktig og gir god opptørking av bioavfallet. Combi Bates løsningen
foretrekkes av renovatørene.
På den andre siden må det tas med at løsningen er arealkrevende, mindre fleksibel når det
gjelder tømmefrekvens og i noen grad utsatt for skadedyr på utendørs standplass.
Volumet i sekkeløsningen vil være begrenset og løsningen egner seg best for mindre
fellesløsninger.
Løsningen bør kombineres med avfallshus e.l. Hovedutfordringen med tradisjonelle
sekk/stativ løsninger er å utvikle og ta i bruk tralleløsninger som kan redusere
arbeidsmiljøulempene ved løfting og bæring.
Optisk sortering – enkel for innsamling av mange fraksjoner
Optisk sorteringssystem innebærer bruk av en beholder for oppsamling av alle fraksjonene
på husstandsnivå. Hovedfordelene med optisk sortering er nettopp at man ofte slipper å
etablere nye oppsamlingsløsninger utendørs eller nye innsamlingsruter for en ny fraksjon.
Økonomisk kan løsningen derfor bli gunstig for kommunen, selv om det må investeres
relativt mye i et optisk sorteringsanlegg. Servicegraden i systemet kan lett økes ved å tilby
oppsamling av ytterligere fraksjoner (emballasje). Løsningen er derfor mindre
arealkrevende enn separate beholdere.
Ulempen med løsningen er at det innføres sortering to steder der feilsortering kan oppstå.
Uemballert avfall vil dessuten redusere sorteringseffektiviteten. Løsningen er ikke så
fleksibel i valg av poser og bruk av plastposer kan føre til tap av organisk avfall i
forbehandlingen. Som separat beholderløsning er den estetisk mindre god på utendørs
standplass.
Tiltak for å forbedre løsningen:
• Bruke grønn maisstivelsespose
• Etableres avfallsrom, avfallshus
• Etablere tilbud for grovavfall i tilknytning til flerfamiliehuset
Nedgravde beholdere – framtidig løsning for flerfamiliehus
Det er stor interesse for dypoppsamlingsløsninger og det kan forventes betydelig vekst i
bruken av slike løsninger i årene som kommer. Løsningen har mindre arealbehov
sammenlignet med beholderløsninger. Det er knapt noen luktulemper,
arbeidsmiljøulempene er små, fleksibiliteten er høy i forhold til innsamlingsfrekvens og
løsningen kan framstå som estetisk god i et tett boligområde. Ulempen med systemet er at
det er lett å kaste feil og det er vanskelig å etablere noen god kontroll med feilsorteringen.
Bruk av identifikasjonssystem kan kanskje være en løsning for å bedre kvalitet og mengde.
Tiltak for å forbedre løsningen:
• Øke informasjonsaktiviteten med fokus på kvalitet og mengde
side 69/85

• Utvikle rutinemessig kontroll og ta i bruk sanksjoner
Avfallssug – storbyløsning
Det er stor interesse for avfallssug spesielt i de store byene. Løsningen er mindre
arealkrevende enn andre løsninger ettersom de fleste installasjonene legges under bakken.
Det skilles mellom mobile og stasjonære systemer. Felles for dem er høy kapasitet og hele
bydeler kan knyttes til en enkelt bil eller sentral. Det er ikke luktulemper med systemet,
ingen renovasjonskjøretøyer må kjøre inn i trange boligområder, løsningen kan være
estetisk god og renovatørene har en helt annen arbeidssituasjon. Avfallssug har derfor
mange positive sider, men som med nedgravde beholdere er det også i avfallssugsystemer
lett å kaste feil og vanskelig å kontrollere eller korrigere feilsorteringen. Feilsortering i et
avfallssugsystem kan føre til tilstopping av rørledningsnettet med påfølgende
utbedringsbehov. Mobilt avfallssug forutsetter bruk av spesialbygget sugebil og i en
innføringsfase vil kostnadene til systemet være høye.
Tiltak for å forbedre løsningen:
• Bruke poser av maisstivelse for bioavfall og generelt poser av høy kvalitet
• Øke informasjonsaktiviteten med fokus på kvalitet og mengde
• Utvikle rutinemessig kontroll og ta i bruk sanksjoner
6.2.2 Kjøkkenbenkløsninger og poser
Det kan være viktig for kommunen å sikre at riktige løsninger benyttes. Bruk av feil
løsning, som f.eks kombinasjonen av papirpose og tett bøtte, kan føre til ulemper for
abonnentene og negative holdninger til sorteringen i starten. Kommunen er best sikret
gjennom selv å dele ut utstyret. Alternativt kan det gis informasjon eller stilles
funksjonskrav til gårdeiere og boligselskaper om hvilke løsninger som kan benyttes.
Valg av poser er svært viktig og innkjøp av poser er et vesentlig kostnadselement. Bruk av
vanlige bæreposer er kanskje en billig løsning, men kan ikke anbefales dersom det er viktig
å ha høy kvalitet på avfallet. Velger man et slikt alternativ må forbehandlingen ta høyde
for å fjerne plast og annen feilsortering før avfallet går til kompostering eller utråtning.
Nedbrytbare poser av papir eller maisstivelse kan begge anbefales dersom det er viktig
med høy kvalitet på avfallet. Begge posetyper har sine fordeler og ulemper. Papirposen
gir opptørking og redusert lukt innendørs, men kan gå i stykker dersom det helles mye vått
avfall i posen. Fylles posen for full vil avfall kunne renne ut dersom den kastet i sjakt eller i
kombinasjon med avfallssug. Posen brytes lett ned og påvirker ikke kompostkvaliteten.
Maisstivelsesposen gir også opptørking og luktreduksjon, men trolig ikke i like stor grad
som papirposen. Maisstivelsespose kan være et bedre alternativ enn papir brukt i
avfallssugsystemer.
6.2.3 Bruk av virkemidler
Virkemiddelbruken må ses i en helhetlig sammenheng og brukes slik at de drar i samme
retning. I forhold til ressursbruk i oppfølging/tilrettelegging og bruk av virkemidler bør
kommunen vurdere flerfamiliehus som en egen målgruppe hvor det er behov for en ekstra
innsats.
Kommunikasjon med boligforvaltere og husstander er kanskje den viktigste jobben
kommunen gjør for å skape:
• forståelse for at resultatet/miljønytten er avhengig av at husstandene sorterer riktig
side 70/85

• tillit til at avfallet som sorteres ut kommer til nytte.
Krav til løsning – retningslinjer og avfallsteknisk norm
Boligforvaltere og utbyggere har i utgangspunktet ingen kompetanse på avfallsløsninger.
Kommunenes rolle kan være å informere om muligheter og stille krav til løsningene som
benyttes. Krav til løsning kan fastsettes i en avfallsteknisk norm som utbyggere må legge
til grunn allerede ved utarbeidelse av reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Normen kan
samtidig være en praktisk veileder for utforming, plassering og dimensjonering av
løsninger. På sikt vil et slikt verktøy heve kompetansen til arkitekter, utbyggere og
boligforvaltere.
Tilrettelegging og servicegrad
Tilrettelegging og service er kommunens tiltak for å gjøre det lett for abonnentene å sortere.
Det kan være enkle tiltak som merking av nedkast/oppsamlingsutstyr samt tilbud om
brukervennlige løsninger (f.eks. kjøkkenbenkløsninger) og løsninger som gjør
kildesorteringen enklere (f.eks utvidet tilbud, beholdervask). Ansvarsfordelingen mellom
kommunen og gårdeier/boligforvalter må avklares og kommunen kan selv inneha en
tilsynsrolle for de tiltak som andre skal utføre i praksis.
Tilsyn
Tilsyn er viktig bl.a. for å opprettholde motivasjonen hos de som er flinke til å sortere.
Ettersom det oftere er dårligere kvalitet og sorteringsgrad i flerfamiliehus, bør kommunene
prioritere å gjennomføre tilsyn på disse boligområdene. Primært bør det søkes en løsning
der renovatøren gjennomfører tilsynet. Oppfølging og bruk av sanksjonsmidler er
nødvendig for at tilsynet skal bli effektivt.
Målrettet informasjon
Det kan være behov for en egn informasjonsstrategi for flerfamiliehus tilpasset disse
brukernes behov. Det åpenbare tiltakene bør naturligvis gjennomføres før man tar for seg
de store informasjonskampanjene. Aktuelle tiltak kan være:
• Bruke et enhetlig profil- og merkesystem på oppsamlings- og innsamlingssystemene
som gir gjenkjennelse.
• Utarbeide en enkel brosjyre med et begrenset budskap og med vekt på den grafisk
framstillingen.
• Bruke lokalpressen aktivt.
• Gjennomføre repetisjonsøvelser ettersom utskiftingen av beboere kan være stor.
• Hjemmesider er ikke tilstrekkelig, men kan være et supplement for de som ønsker å
lese mye.
Kommunikasjon
Kommunens innsats bør omfatte direkte dialog med gårdeiere/borettslag ettersom disse
må ansvarliggjøres for at sorteringen skal bli effektiv. Det bør etableres møteplasser der
brukerne får en mulighet til å gi tilbakemelding til kommunen. Brukerpanel eller avfallsråd
sammensatt av ulike brukergrupper som møtes regelmessig kan være nyttige verktøy for
kommunen i forbedringsarbeidet.
side 71/85

Dialog og samhandling med boligbyggelag og gårdeierforeninger kan også være
nødvendig og effektivt for å gi veiledning, avklare ansvarsfordelingen, avlaste kommunen i
informasjonsarbeidet mm.
Forbedringsprosessen
Avhengig av hvor man står kan forbedring av kvalitet og sorteringsgrad på bioavfallet fra
flerfamiliehus være en prosess som tar tid. Prosessen kan utvikles som en flertrinns rakett,
med evaluering av oppnådde resultater under vegs. Regelmessige plukkanalyser på
flerfamiliehus og brukerundersøkelser kan gi indikasjon på forandringer. Noen tiltak, som
de mest åpenbare tiltakene for tilrettelegging av systemløsningen, bør gjennomføres først.
Deretter bør det prioriteres å etablere en møteplass for dialog med boligforvaltere og
husstander. Det vil kunne gi et bedre grunnlag for den enkelte kommune å stille en riktig
diagnose og utvikle virkemiddelapparatet deretter. Informasjon spesielt rettet mot
flerfamiliehus og aktiv bruk av informatører kan være neste trinn.
Utvikling av et tilsynsapparat må forankres juridisk og i forskrift og tar noe mer tid å
utvikle. Tilsyn må forberedes, men iverksettelsen kan utsettes til man ser effekten av de
åpenbare tiltakene.
Retningslinjer/avfallsteknisk norm retter seg i mot nybygging/ombygging. En
retningslinje/veileder kan relativt raskt utarbeides og distribueres, mens en norm krever
noe mer tid til juridisk forankring.
side 72/85

7. Kilder
7.1.1 Skriftlige kilder
Nr Tittel Utgiver - årstall
1 Sorteringsanalyse – kommunalt avfall SFT 1998
2 Karakterisering av avfallsflödet från svenska hushåll Reforsk 2001
3 Plukkanalyser av restavfall fra husholdninger Stavanger kommune 2004
4 Sorteringsanalyse av restavfall og papir Stavanger kommune 2002
5 Analyse av husholdningsavfall fra Drammensregionen RfD 2003
6 Plukkanalyser Göteborg vår 2004, utdrag Göteborg kommune
Kretsloppskontoret 2004
7 Plukkanalyser Göteborg høst 2004 Göteborg kommune
Kretsloppskontoret 2004
8 Avfallsanalyse Oslo 2000 Oslo kommune
renovasjonsetaten
9 Undersökning av återvinningsgrad av komposterbart
material samt renhet i svarta och vita påsar i tre
bostadsområder i Borås.
Borås kommune
10 Plockanalys av hushållsavfall i Borås kommun, våren 2000 Borås kommune 2001
11 Sorteringsundersøkelsen RKR 2001
12 Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall i Agder RKR 2003
13 Erfarenheter från innsamling och behandling av biologisk
avfall i Göteborg stad
Notat Bo Antoni 2004-05-06
14 Styrning och källsortering av avfall i Borås Naturvårdsverket 1998
15 Informasjon om avfallshantering i Borås Borås kommune, Notat Maria
Jonsson 1998, rev 2002
16 Kommunalteknisk avfallsnorm Stavanger kommune 2003
17 Løsninger for innsamling av våtorganisk avfall Renovasjon i Grenland 2003
18 Innsamling av våtorganisk avfall NRF 1999
19 Insamling av hushållsavfall Naturvårdverket 2000
20 Källsortering och insamling av biologisk nedbrytbart avfall Naturvårdsverket 2002
21 Kartläggning av insamlingssytem för lättnebrytbart biologiks
avfall från hushåll
RVF utveckling 2000
22 Jämförelser mellan system för insamling av biologiskt RVF Utveckling 2002
side 73/85

Nr Tittel Utgiver - årstall
hushållsavfall
23 Tips och råd vid utsortering av komposterbart hushållsavfall RVF Utveckling 2003
24 Tips för arbete med kvalitetssäkring av källsorterat bioavfall BUS ...........Rapportutkast
November 2004
25 Handfasta råd vis utforming av insamlingssystem för
källsorterat avfall från hushåll och företag
26 Utvördering av ventilerade kärl för insamling av organiskt
avfall
IVL 2002
PWS
27 Exempel på insamling och behandling av hushållsavfall Naturvårdsverket 2002
28 Fullskalaforsøg i hovedstadsområdet Miljøstyrelsen
29 Erfaringer med indsamling og behandling af bioaffald i
Århus kommune
Miljøstyrelsen
30 Lukt og hygiene ved innsamling av våtorganisk avfall ORIO 2003
31 Råd och anvisningar för dimensionering, förvaring och
transport
32 Test av biobag påsar för bioavfall i Eriksbergs
sopsuganlägning
RVF Utveckling 2002
Envac 2004
7.1.2 Muntlige kilder
Bo Antoni, Göteborg kommune, Kretsloppskontoret
Anita Borge, Oslo kommune, renovasjonsetaten
Mette Gilhuus Johansen - RfD
Rudolf Meisner – Stavanger kommune
Sturle Larsen, Stavanger renovasjon KF
Tord Tjeldflått, IVAR
John Svendsen, Kristiansand kommune
Torbjørn Netteland, HIAS
Bo Nordström, Helsingborg kommune
Hans Skoglund, Borås kommune
Anna Karin Lindfors, VAFAB
Mikael Helmin, VAFAB
Anna Wilhelmsson Göthe, Lunds Renhållningsverk
Ragnar Davidsson – Traab
Geir Berntsen, Tromsø kommune
Jessica Rytter, Falköping kommune
Lars Jensen, Vänersborg kommune
Bosse ValBorlänge kommune
Britt Marie Fagerström, Malmö kommune
Lars Hedström, Örebro kommune
Odd Aune, Envac AS
Roy Bjelland, Miljø og sikkerhet AS
Høgmo, Namdal ressurs AS
Lars Smedlund, Smedlund Miljöconsult AB
Dan Håkansson, PWS AB
side 74/85

Leif Mange Hjelseng, IRIS
Michael Andersson, Falu energi och vatten
side 75/85

side 76/85

8. Vedlegg
8.1 Norsk – svensk ordliste
Norsk
Anbefaling
Anbefalte
Avfallssjakter
Bioavfall, våtorganisk avfall
Borettslag
Bunn
By
Bærepose
Databrikke
Emballasje
Enebolig
Fellesløsninger
Forbilledlig
Forsøpling
Forurensnings
Fylke
Gebyr
Gebyrdifferensiering
Gir blaffen i
Gjenvinningsstasjon
Hageavfall
Hjemmel
Husstand, husholdning
Hyppig
Innbyggere
Innkastlomme
Kurv
Lavere
Leiegård
Leietaker
Mangel
Manglende
Rekkehus
Renovasjon
Renovatør
Retning
Returpunkt
Revne
Rydde
Sameie
Samvittighetsfulle
Sigevann
Svensk
Rekommendation
Lämpliga
Sopnedkast
Bioavfall, biologiskt avfall
Bostadsrättsförening
Botten
Stad
Bärkassa, påse
Tag
Förpackningar
Villa
Gemensamhetslösningar
Förebild
Nedskräpning
Förorening
Län
Avgift
Avgiftsdifferentiering
Struntar i
Återvinningscentral
Trägårdsavfall
Lagstöd
Hushåll
Frekvent
Invånare
Inkastlucka
Korg
Lägre
Hyreshus
Hyresgäster
Brist
Bristande
Radhus
Renhållning
Renhållare
Riktning
Återvinningsstasjon
Gå sønder
Städa
Samfällighet
Samvetsgranna
Lakvatten
side 77/85

Sjelden
Sällan
Slike
Sådana
Sluse Sluss (?)
Standplass
Plats för kärl
Størrelse
Storlek
Støv
Damm
Sykefraværet
Sjukfrånvaron
Tilby
Erbjuda
Tilgrising
Nedsmutsning
Trille Rulla (?)
Tykk
Tjock
Ubeviste
Obevista
Uegnet
Olämpliga
Uke
Vecka
Ulemper
Nckdelar
Utstyrsleverandør
Utrustningsleverander
Vedlikehold
Underhåll
side 78/85

8.2 Statusbeskrivelse deltakerkommuner
8.2.1 Drammen
Kommunen ligger i Buskerud fylke i Sør-Norge og har ca. 55.000 innbyggere eller ca. 26.000
husholdninger. Ca. 65 % av abonnentene benytter felles innsamlingsløsninger.
Kommunen inngår sammen med 8 andre kommuner i Drammensregionen med et totalt
innbyggertall på ca. 160.000.
Forvaltning og drift av renovasjonsordningene i de 9 kommunene gjennomføres av
Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD). Selskapet har ingen fysiske anlegg
men kjøper tjenester og behandlingskapasitet hos aktører i avfallsmarkedet.
Kommunen har innført tvungen innsamling av bioavfall for alle husstander.
Villaabonnenter benytter normalt 260 l delt beholder for hhv. bioavfall (100 l) og restavfall
(160 l). Papir samles inn i separat beholder. Beholderne er tette og uten innersekk. I
fellesløsninger benyttes tette beholdere på 240 – 330 l.
Ved innføringen av systemet fikk alle abonnenter utdelt tett beholder for oppsamling av
bioavfallet i kjøkkenbenken. Abonnentene benytter vanlige plast bæreposer for alle
fraksjoner. Fra villaabonnenter samles avfallet inn hver 14. dag, bortsett fra i 14 uker i
sommerhalvåret da det er ukesinnsamling. Fellesløsninger har normalt ukesinnsamling
året rundt.
RfD har registrert betydelig feilsortering i fellesløsningene.
8.2.2 Göteborg
Kommunen ligger i Vestra Götalands län på vestkysten av Sverige og har nær 480 000
innbyggere eller 238.000 husholdninger. Drøyt 60 % av husholdningene har mulighet til å
sortere bioavfallet til sentralt komposteringsanlegg. Andelen husholdninger som bor i
flerfamiliehus er på 80 %.
Ansvar for planlegging, valg av innsamlings- og behandlingsløsning, drift av kontrakter og
kundekontakt ligger hos Kretsloppskontoret. Kontoret har ingen fysiske anlegg, men
kjøper tjenester, for tiden, i hovedsak av Renova AB både for innsamling og behandling av
avfallet. Renova er et aksjeselskap eid av kommunene i Göteborgsregionen som består av
13 kommuner med til sammen ca. 830.000 innbyggere.
Gøteborg har prøvd ut flere ulike løsninger. I dagens situasjon er:
• Ca. 25 % av husstandene knyttet til avfallssug
• Ca. 10 % av husstandene knyttet til Molok
• De øvrige benytter stativ/papirsekk eller beholder.
Kommunen har varierende og til dels dårlige erfaringer med sorteringskvalitet og
innsamlingsgrad for bioavfall. Gjennomførte plukkanalyser viser at restfraksjonen har høyt
innhold av bioavfall og produsentansvarsfraksjoner.
side 79/85

8.2.3 Oslo
Kommunen har ca. 520.000 innbyggere eller ca. 267.000 husholdninger. Ca 290 000
innbyggere bor i blokker, leiegårder eller andre typer boliger med mer enn 3 etasjer. Nær
alle disse benytter felles oppsamlingsutstyr utendørs. Ca 130 000 innbyggere bor i
rekkehus, småhus, tomannsbolig o.l. bygg med mindre enn 3 etasjer. En andel av disse
benytter også fellesløsninger.
Det er ikke innført utsortering av bioavfall i Oslo. Oslo har beholderrenovasjon for alle
abonnenter med innsamling av papir og rest. For flerfamiliehus brukes i stor grad 660 l
beholdere på 4 hjul for restfraksjonen. Avfallssug er bygget ut i et boligområdet og flere
kan komme. Kommunene har utredet utsortering av bioavfall og vurderer å gjennomføre
begrensede forsøk i noen bydeler. Tiltak vurderes også i forbindelse med ny avfallsplan
som er under utarbeidelse.
Forvaltning og drift av renovasjonsordningene foretas av Oslo kommune,
Renovasjonsetaten. Kommunen er selv eier av to forbrenningsanlegg og deponi, men
kjøper tjenester i markedet for innsamling. Kommunen er videre inne i en prosess for å
vurdere om forvaltning og drift skal skilles.
8.2.4 Stavanger
Kommunen ligger i Rogaland fylke i Sørvest Norge og har ca. 112.000 innbyggere eller
44.500 abonnenter. Ca. 10.000 husstander er leiligheter knyttet til borettslag, leiegårder
eller sameier der det benyttes felles innsamlingsløsninger. Kommunen inngår sammen
med 9 andre kommuner i Stavangerregionen med et totalt innbyggertall på ca. 250.000.
Forvaltning og drift av renovasjonsordningen i kommunen foretas av egen fagavdeling.
Avdelingen disponerer ingen fysiske anlegg, men kjøper tjenester til innsamling og
behandling som for tiden foretas av hhv. Stavanger Renovasjon KF og IVAR IKS
(Interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk).
Tvungen innsamling av bioavfall ble innført i perioden 1995 til 2000. 1000 – 2000
abonnenter er unntatt fra plikten til å sortere bioavfallet. De fleste av disse er bosatt i
sentrumsnære områder.
Innsamlingen av bioavfall skjer med bruk av ventilert beholder. I flerfamiliehus benyttes
240 liters beholder uten innersekk. Abonnentene får utdelt beholder, åpen kjøkkenbeholder
og biopose (maisstivelsespose). Alle får utdelt bioposer for ett års forbruk. Ytterligere
poser kan kjøpes av kommunen eller i dagligvareforretninger. Bioavfallet samles inn hver
14. dag året rundt.
Stavanger og IVAR regionen opplever relativt små problemer med knyttet til kvaliteten av
bioavfallet. Plukkanalyser viser god kvalitet og relativ høy innsamlingsgrad.
8.2.5 Mengdedata fra deltakerkommuner
Bioavfallsmengdene i de 4 deltakerkommunene er vist i tabellen nedenfor. Mengdene er
basert på kommunenes egne beregninger eller gjennomførte plukkanalyser. Der det ikke
foreligger lokal data er det benyttet en bioavfallsmengde på 100 kg/innb og år.
Kommune
Antall
innb.
Beregnet
potensiale Innsamlet
Dekningsgrad
Innsamling
Hjemmekompostering
Oppsamlings
grad
side 80/85

2003 tonn/år 2003 % Tonn/år %
Drammen 55 000 5 500 3 305 100 60
Gøteborg 470 000 46 000 7 500 60 3 500 40
Stavanger 112 000 10 170 12 943 95 127
Oslo 520 000 41 000 0 0
1)
0
Tabell 8.1. Mengdedata deltakerkommuner
1) Antall hjemmekompostører er ukjent
Som tabellen viser ligger innsamlingsgraden i Stavanger over 100 % av teoretisk potensiale.
Dette skyldes svært høy andel av annet nedbrytbart avfall først og fremst hageavfall.
Plukkanalyse/12/ av den biologiske fraksjonen som samles inn i Stavanger viser følgende
sammensetning.
Matavfall 52,3 %
Hageavfall 44,3%
Annet 3,4%
Dersom vi bare ser på matavfallsdelen i biologiske avfallet ligger dette på 52,3 % eller 66, 4
kg/innbygger. Vurdert mot et antatt teoretisk potensiale på ca. 90 kg/innbygger gir det en
innsamlingsgrad for Stavanger på ca. 73 % når det gjelder matavfallet
side 81/85

side 82/85

8.3 Økonomi
8.3.1 Enhetskostnader
Enhetskostnader abonnent
Avskrivningstid
10 år
Rente 6 %
Beholdere og poser
Antall Enhets- Kostnad pr.
pris enhet
stk/uke kr kr/år
Kjøkkenbøtter 20 2,72
Poser optibag 6 0,35 109,20
Poser 3-beholder 3 0,35 54,60
Sekk 160 liter bio 1 2,5 130,00
Engangssekk Molok bio 1 59 3068,00
Engangssekk Molok rest 1 73,5 3822,00
Sekkestativ bio 400 54,35
Beholder 90/130 liter 220 29,89
Beholder 190/240 liter 280 38,04
Beholder 1300 liter Molok 27500 3736,37
Beholder 660 liter 450 61,14
Innsamling
Antall Enhets- Kostnad pr.
pris enhet
stk/år kr kr/år
Beholder 90/130 liter 52 7 364,00
Beholder 240 liter 52 10 520,00
Beholder 400 liter 52 15 780,00
Beholder 660 liter 52 18 936,00
Sekk 160 liter bio 52 10 520,00
Vakumtank 1000 liter 52 250 13000,00
Vakumtank 8000 liter 52 390 20280,00
Container 2300 l 52 87 4524,00
Container 10000 l 52 220 11440,00
Beholder 750/5000 liter Molok 52 130 6760,00
Optisk sortering
Kostnad pr.
boenhet
kr/år
70,00
side 83/85

Forvaltning, 3-beholder
Antall Enhets- Kostnad pr.
pris boenhet
stk/år kr kr/år
Ved innføring 50 6,79
Årlig 1 25 25,00
Sum 31,79
Forvaltning, optisk sortering
Antall Enhets- Kostnad pr.
pris boenhet
stk/år kr kr/år
Ved innføring 30 4,08
Årlig 1 15 15,00
Sum 19,08
Avvfallssuganlegg
Pris pr Enhets- Kostnad Antall Årlig
boenhet pris boenheter kostnad
kr kr kr/år kr/boenhet
12 leiligheter mobil 25000 300 000 26 155 12 2 179,61
50 leiligheter mobil 22000 1 100 000 95 903 50 1 918,06
100 leiligheter mobil 20000 2 000 000 174 369 100 1 743,69
500 leiligheter F-terminal 15000 7 500 000 653 884 500 1 307,77
1000 leiligheter F-terminal 14500 14 500 000 1 264 176 1 000 1 264,18
1000 leiligheter G-terminal 15000 15 000 000 1 307 768 1 000 1 307,77
Alternativ kostnad
Avfallssug
Antall leiligheter 500
Arealbehov pr leilighet
0,42 m2/boenhet
Enehetspris avfallshus
181,63 kr/boenhet
Arealpris
27000 kr/m2
Spart arealkostnad 5670000
Netto investering
1 830 000 kr
Årskostnad 159 548
Årkostnad/leilighet 319
Avfallshus
Enhets- Kostnad Antall Årlig
pris
boenheter kostnad
kr kr/år kr/boenhet
Renhold
El 1 000 0,7 700 12 58,33
Vedlikehold 2,00 % 500 12 41,67
Hus 25 000 2 180 12 181,63
3 380 281,63
side 84/85

8.3.2 Sammenstilte kostnader
Årskostnader
Sekk/Beholder Beholder Beholder optiMolok Mobil avfallssug Stasjonær avfal
160/660 l 400/660 l 660 l 750/5000 l 1000/8000 l 2300/10000 l
Volum våt (liter/uke) 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0
Volum rest (liter/uke) 75,0 75,0 90,0 75,0 75,0 75,0
Antall boenheter pr. beholder våt 11 27 50 67 153
Antall boenheter pr. beholder rest 9 9 7 67 82 133
Sekk/Beholder Beholder Beholder optiMolok Mobil avfallssug Stasjonær avfal
160/660 l 400/660 l 660 l 750/5000 l 1000/8000 l 2300/10000 l
Kostnadselement kr/boenhet kr/boenhet kr/boenhet kr/boenhet kr/boenhet kr/boenhet
Innendørs beholder 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7
Poser 54,6 54,6 109,2 54,6 54,6 54,6
Utendørs beholder bio 5,1 2,3 0,0 74,7
Utendørs beholder rest 6,9 6,9 8,3 56,0
319
319,1
Sekk, bio 12,2 61,4
Sekk, rest 57,3
Avfallshus innvestering 181,6 181,6 181,6
Avfallshus drift og vedlikehold 100,0 100,0 100,0
Innsamling bio 48,8 35,1 135,2 195,0 29,5
Innsamling rest 106,4 106,4 127,6 101,4 246,9 85,8
Optisk sortering 70,0
Forvaltning 15,9 15,9 9,5 3,2 1,6 1,6
Sum 534 506 609 547 820 493
Tabell 8.2 Dimensjoneringsforutsetninger og sammenstilling av kommunens kostnader ved de ulike systemløsninger
side 85/85

Rapporter från RVF 2005
2005:01 Vägledning för klassificering av förbränningsrester enligt Avfallsförordningen
2005:02 Avfall blir värme och el. En rapport om avfallsförbränning
2005:03 IT-verktyg för kundservice, entreprenörsuppföljning och fakturering
2005:04 Effektivitet av fordonsdesinfektion för transport av biogödsel
2005:05 Trender och variationer i hushållsavfallets sammansättning
Plockanalys av hushållens säck- och kärlavfall i sju svenska kommuner
2005:06 Utvärdering av storskaliga system för kompostering och rötning av källsorterat bioavfall
En rapport från BUS-projektet
2005:07 Metoder att mäta och reducera emissioner från
system med rötning och uppgradering av biogas
En rapport från BUS-projektet
2005:08 Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus
– løsninger og virkemidler for store fellesløsninger
En rapport från BUS-projektet
RVF – Svenska Renhållningsverksföreningen
Prostgatan 2
211 25 Malmö
Tel. 040-35 66 00
Fax. 040-35 66 26
www.rvf.se