Tidslinjer - Eldre historie - Portal

Kap. 3. Sanking og jakt
200 000–150 000 f.Kr.
100–60 000 f.Kr.
80 000–60 000 f.Kr.
60 000–40 000 f.Kr.
50 000–35 000 f.Kr.
25 000–10 000 f.Kr.
20 000–10 000 f.Kr.
8000 f.Kr.
Dei første moderne menneska oppstår i Aust-Afrika.
Sankarar og jegarar vandrar ut av Afrika, via den arabiske halvøya, og
inn i Midtausten.
Dei første menneska slår seg ned i Sør-Asia og Kina.
Australia og Ny-Guinea blir nådde ved sjøreiser frå øy til øy.
Dei første sankarane og jegerane når Sentral- og Sør-Europa.
Dei første menneska slår seg ned i Amerika.
Siste istid tek slutt.
Dei første busetnadene langs norskekysten.

Kap. 4. Jordbruk
11 000 f.Kr.
10 000 f.Kr.
9 000 f.Kr.
7000 f.Kr.
6500 f.Kr.
4000–3000 f.Kr.
3000 f.Kr.
1800 e.Kr.
Sankarar i Midtausten haustar ville kornsortar med steinsigd.
Jordbruk i Midtausten.
Hunden er tamd.
Dei første jordbrukssamfunna oppstår i området Den fruktbare
halvmånen (frå Middelhavet/Svartehavet til Persiabukta).
Dei første spora etter risdyrking i Kina og Sør-Asia.
Villkrøter blir tamde til husdyr i Midtausten.
Jordbruket til Europa.
Jordbruket når Skandinavia.
Mais blir dyrka i Mellom-Amerika.
Jordbruket når Australia.

Kap. 5. Sivilisasjonar
3500 f.Kr.
3100 f.Kr.
3000 f.Kr.
2700 f.Kr.
2500–1800 f.Kr.
2000–1400 f.Kr.
1600–1027 f.Kr.
1504–1492 f.Kr.
1200–100 f.Kr.
Dei tidlegaste byane veks fram i Mesopotamia. Dei første tributtsamfunna.
Hieroglyfane blir utvikla.
Egypt samla til eitt kongerike.
Dei første pyramidane blir bygde i Egypt.
Indus-sivilisasjonen i dagens Pakistan.
Den første europeiske sivilisasjonen på Kreta.
Shang-sivilisasjonen i Kina.
Egypt når si største utstrekning.
Olmec-sivilisasjonen i Mexico.

Kap. 6. Hellas i antikken
800–500 f.Kr.
509–507 f.Kr.
500–338 f.Kr.
490–479 f.Kr.
431–404 f.Kr.
338 f.Kr.
323 f.Kr.
Grekarane etablerer byar og koloniar rundt Svartehavet og Middelhavet.
Athen blir eit demokrati, og Roma opprettar ein republikk.
Gresk stordomstid.
Persarkrigane.
Den peloponnesiske krigen mellom Sparta og Athen.
Filip av Makedonia legg under seg dei greske byane.
Riket til Aleksander den store når si største utstrekning.

Kap. 7. Romarriket
509–31 f.Kr.
264–146 f.Kr.
44 f.Kr.
27 f.Kr.–476 e.Kr.
27 f.Kr.–14 e.Kr.
115–117 e.Kr.
235–284 e.Kr.
391 e.Kr.
395 e.Kr.
476 e.Kr.
1453 e.Kr.
Romarriket blir styrt som republikk.
Punarkrigane mellom Roma og Kartago.
Cæsar blir myrda. Borgarkrig bryt ut.
Det romerske keisardømmet.
Augustus keisar i Roma.
Romarriket når si største utstrekning under keisar Trajan.
Borgarkrig, invasjonar og økonomisk krise fører riket til kanten av
samanbrot.
Kristendommen blir offisiell statsreligion i Romarriket.
Romarriket delt i to, Vestromarriket og Austromarriket.
Den siste vestromerske keisaren blir styrta av germanske troppar.
Vestromarriket går under.
Tyrkarane erobrar den austromerske hovudstaden, Konstantinopel.
Austromarriket går under.

Kap. 8. Mellomalderen i Europa
300–600
768–814
800–1000
962
1054
1066
1100–1200
1119
1337–1453
1347–1351
Folkevandringstid.
Frankarriket når si største utstrekning under Karl den store, som blir
krona til keisar av paven i Roma.
Vikingar, arabarar og madjarar angrip Vest-Europa.
Otto I blir krona av paven til første tysk-romerske keisar.
Brot romersk-katolsk og gresk-ortodoks kyrkje.
Vilhelm Erobraren tek England.
Krosstoga.
Det første universitetet i Europa blir oppretta i Bologna i Italia.
Hundreårskrigen mellom England og Frankrike.
Svartedauden i Europa.

Kap. 9. Vikingferder, kristning og rikssamling i Noreg
800–1000
880–900
950–1050
1014
1030
1035–1130
1130–1240
1152
1163
1184
1217
Norsk busetnad på øyane i vest.
Tilnærma tidspunkt for slaget i Hafrsfjord.
Harald Hårfagres kongedømme.
Kristendommen vinn innpass.
Ladejarlane mistar makta i Trøndelag og Nord-Noreg.
Olav Haraldsson (Olav den heilage) fell i slaget på Stiklestad.
Eitt rike, styrt av einekongar og samkongar.
Borgarkrigane.
Erkebispedømme blir oppretta i Nidaros.
Magnus Erlingsson blir konge etter ny tronfølgjelov.
Sverre Sigurdsson slår Magnus i slaget ved Fimreite.
Håkon Håkonsson, barnebarn av Sverre, blir konge.

Kap. 10. Samfunn og stat i Noreg i mellomalderen
1217
1239–1240
1260
1263
1260–1270
1274
1276
1277
1280
1299–1319
Håkon Håkonsson blir konge.
Opprøret til Skule Bårdsson avsluttar borgarkrigane.
Håkon Håkonssons tronfølgjelov.
Magnus Lagabøte blir konge.
Noregsveldet på det største.
Landslova.
Bylova.
Sættargjerda i Tønsberg – avtale mellom konge og kyrkje.
Eirik Magnusson blir konge.
Håkon 5. Magnusson er konge. Døyr utan mannleg arving i 1319.

Kap. 11. Pest og tap av norsk sjølvstende
1319–1355
1349
1350–1400
1380–1814
1397
1450
1536–1537
Felles konge med Sverige.
Svartedauden kjem til Noreg (Bergen).
Hanseatane i norske byar.
Felles konge med Danmark.
Kalmarunionen mellom Danmark, Sverige og Noreg.
Avtale om evig union mellom Danmark og Noreg.
Det norske riksrådet avskaffa.
Reformasjon.
Noreg lydrike under Danmark.

Kap. 12. Asia og Afrika
Ca. 1700 f.Kr.
Ca. 550–ca. 480 f.Kr.
221 f.Kr.
Ca. 570–632
632–850
700–1200
1100–1500
1200–1400
1300–1850
1526–1857
1603–1868
Indoeuropearane vandrar inn i Indusdalen.
Konfutse og Buddha.
Kina samla til eitt rike.
Muhammad lever på den arabiske halvøya.
Islam ekspanderer.
Arabarane styrer i Midtausten.
Ghana, Mali, Songhai og Zimbabwe er dei viktigaste rika i Afrika sør
for Sahara.
Verdsriket til mongolane.
Det osmanske riket styrer i Midtausten.
Mogulriket i India.
Tokugawa-shogunatet i Japan.

Kap. 13. Kapitalismen
Ca. 600 f.Kr.
1000
1000–1300
1450–1550
1500–1800
1600–1800
1698–1775
Dei første myntane blir prega i Hellas og Kina.
Song-dynastiet i Kina og abbasid-kalifatet har komme lengst i handel
og teknologi.
Byvekst i Vest-Europa.
Portugisiske handelsstasjonar i Afrika, Brasil og Asia.
Den handelskapitalistiske perioden. Europearane tek kontroll over
handelen på verdshava.
England og Nederland dominerer verdshandelen.
Storbritannia aukar eksporten og importen av varer med mellom 500
og 600 %.

Kap. 14. Dei europeiske oppdagingane
1432–1488
1492
1498
1500–1550
1519
1519–1521
1531–1535
1607
1608
1652
1769
Portugisiske ekspedisjonar utforskar kysten av Vest-Afrika.
Columbus «oppdagar» Amerika.
Vasco da Gama når India.
Spaniarane erobrar Latin-Amerika.
Hernán Cortés erobrar aztekarriket i Mexico.
Magellan legg ut på den første jordomseglinga.
Francisco Pizarro erobrar inkariket i Peru.
Første permanente engelske busetnad i Nord-Amerika blir oppretta i
Jamestown, Virginia.
Fransk busetnad i Quebec i Canada.
Nederlendarar etablerer Kapp-kolonien på sørspissen av Afrika.
James Cook til Australia.

Kap. 15. Den første globale økonomien
1419
1501
1510–1520
1545–1548
Frå 1570-åra
1600–1700
1624–1654
1763
1780
Madeira får portugisisk busetnad og produserer sukker.
Portugisarane finn Brasil. Gode vilkår for sukkerproduksjon her.
Dei første afrikanske slavane kjem til Amerika.
Store sølvfunn i Andesfjella og i Mexico.
Auka handel mellom Europa og Kina.
Nederland og England tek over etter spaniarane og portugisarane som
dei fremste på verdshava.
Nederlendarane utviklar sukkerproduksjon i Brasil.
Storbritannia tek kontroll over India.
Den transatlantiske slavehandelen når sitt høgaste omfang med mellom
60 000 og 70 000 slavar i året.

Kap. 16. Renessanse og reformasjonar
1300–1500
1473–1543
1517
1519–1556
1545–1563
1555
1618–1648
Renessansen veks fram i dei norditalienske byane.
Nikolaus Copernicus, som hevdar at sola er sentrum i universet.
Martin Luther offentleggjer sine 95 tesar i Wittenberg i Tyskland og set
i gang den protestantiske reformasjonen.
Karl 5. regjerer som tysk-romersk keisar.
Kyrkjemøtet i Trento i Italia.
Religionsfreden i Augsburg gir dei tyske fyrstane rett til å velje den
lutherske eller den katolske læra.
Trettiårskrigen i Tyskland, mellom keisaren og lokale fyrstar.

Kap. 17. Politisk utvikling i Europa
1555
1556
1618–1648
1629–1640
1649–1660
1660
1661
1682
1688
Freden i Augsburg.
Keisar Karl 5. abdiserer (gir avkall på trona).
Trettiårskrigen i Tyskland.
Karl 1. prøver å styre England utan Parlamentet.
Forsøk med republikk i England.
Einevelde blir innført i Danmark-Noreg.
Ludvig 14. innfører eineveldig styre i Frankrike.
Peter 2. blir tsar i Russland og begynner moderniseringa av landet.
The Glorious Revolution slår fast at Parlamentet har ei hovudrolle i det
britiske styresettet.

Kap. 18. Livsløp og levekår
1624
1664–1666
1735
1769
1801
Den eldste bevarte norske kyrkjeboka blir teken i bruk i Andebu i
Vestfold.
Det blir laga lister over alle mannspersonar i dei norske bygdene.
Årlege tal på fødde, døde og ektevigde blir samla inn frå prestane.
Den første folketeljinga i Noreg.
Den første folketeljinga med opplysningar om einskildmenneske.
77 000 gardbrukarar og 55 000 husmenn. 10 % av befolkninga i
Noreg bur i byar.

Kap. 19. Eit folk av bønder
1520
1665
1665–1669
1723
1750–1760
1769
1801
Om lag 170 000 nordmenn.
Om lag 440 000 nordmenn.
Produksjonen på alle norske gardar blir registrert i ein matrikkel.
Ny matrikkel med opplysningar om kvar gard.
Potetdyrking kjem i gang fleire stader i Noreg.
725 000 nordmenn i den første folketeljinga.
880 000 nordmenn i ei folketeljing med omtale av kvar person.

Kap. 20. Nordmennene møter den tidlege kapitalismen
1500
1500–1650
1600–1700
1623
1644
1650–1750
1661
1750–1752
1770
1801
Vannsaga kjem i bruk i Noreg.
Trelastnæringa utviklar seg.
Bergverksnæringa utviklar seg.
Sølvverket på Kongsberg.
Koparverket på Røros.
Sjøfartsnæringa utviklar seg.
19 % av jorda i Noreg blir driven av sjølveigarar.
Dei første lovene som galdt vilkåra til husmennene.
Kring halvparten av jorda i Noreg blir no driven av sjølveigarar.
Folketeljinga viser at landet har 1800 embetsmenn, 8000 byborgarar,
77 000 gardbrukarar og 55 000 husmenn.

Kap. 21. Den dansk-norske maktstaten blir til
1536–1537
1625–1660
1660
1660–1670
1684–1687
1700–1720
1716 og 1718
1736
1739/41
1741
Det norske riksrådet avskaffa.
Noreg lydrike under Danmark.
Reformasjonen.
Skatt og toll blir hovudinntektene for staten.
Arvekongedømme og einevelde blir innført.
Reform av det dansk-norske styringsverket.
Danske og Norske lov.
Den store nordiske krigen.
Svenske angrep på Noreg.
Konfirmasjon blir innført.
Offentleg skolevesen oppretta (Allmugeskulen).
Den første fattiglova (for Akershus stift/bispedømme).