Lese for livet - Stjørdal kommune

Innhold
Innhold........................................................................................................................ 1
Bakgrunn .................................................................................................................... 2
Formål ........................................................................................................................ 3
Leseutvikling............................................................................................................... 3
Språkutvikling og lesing.............................................................................................. 4
”Lese for livet” - planen............................................................................................... 5
Prosessen ............................................................................................................... 5
Planens oppbygging ............................................................................................... 5
Ressursbank – Stjernemerket punkt ....................................................................... 7
Evaluering av planen .............................................................................................. 7
Referanser.................................................................................................................. 7
Handlingsplaner........................................................................................................ 8
Trinn 1................................................................................................................... 9
Trinn 2................................................................................................................... 22
Trinn 3................................................................................................................... 31
Trinn 4................................................................................................................... 46
Trinn 5................................................................................................................... 59
Trinn 6................................................................................................................... 66
Trinn 7................................................................................................................... 72
Trinn 8................................................................................................................... 79
Trinn 9................................................................................................................... 93
Trinn 10................................................................................................................. 106
Ressursbank......................................................................................................... 119
Akka, Bakka, Bonka, Rakka.................................................................................. 119
Aldersadekvat artikulasjon/ Normal taleutvikling................................................... 119
Arbeid med ord ..................................................................................................... 120
Arbeide med ord og begrep som hører til den første lese- og skriveopplæringen 121
Arbeidsprøven....................................................................................................... 121
Arrangementer for barn på biblioteket................................................................... 121
Avkodingsstrategier .............................................................................................. 122
Bokstavkongen ..................................................................................................... 123
Bokstavprogram.................................................................................................... 123
Fortellerstolen ...................................................................................................... 123
Grunnleggende begrep/ Sentrale over- og underbegrep ..................................... 123
Herr Tunge............................................................................................................ 125
Høyfrekvente ord - de 100 vanligste ordene ........................................................ 126
Klassemøte........................................................................................................... 127
Komplekse grafem ............................................................................................... 127
Kurs i fortellerkunst .............................................................................................. 128
Lesekurs .............................................................................................................. 128
Litterær samtale ................................................................................................... 130
Læringsstrategier - ”Lære å lære” ........................................................................ 131
Munngeografi ....................................................................................................... 132
Målkort ................................................................................................................. 132
Normal språk- og kommunikasjonsutvikling ......................................................... 133
Ordkjedetesten...................................................................................................... 133
Ordliste.................................................................................................................. 133
Ortografisk ordlesing ............................................................................................ 133
Overføre informasjon mellom barnehage og skole .............................................. 134
1

Pedagogiske program og andre hjelpemiddel...................................................... 134
Prosjektorganisering ............................................................................................
Prosessorientert skriving...................................................................................... 136
Rettskrivingsregler ............................................................................................... 137
Rim og regler ....................................................................................................... 138
Ringeriksmaterialet .............................................................................................. 139
”Running record” (løpende protokoll) ................................................................... 139
Samlingsstund ..................................................................................................... 140
Skriveverksted med vekt på lyrikk........................................................................ 140
”Thinking hats” ..................................................................................................... 141
Veiledet lesing...................................................................................................... 141
Øyemetoden ........................................................................................................ 142
GBU ”Nyborgmodellen” ………………………………………………………………. 144
Bakgrunn
Å kunne lese og skrive er grunnleggende ferdigheter for å kunne tilegne seg annen
kunnskap. Lesing har også stor verdi i seg selv, som kilde til glede, inspirasjon og
rekreasjon.
Resultatet på internasjonale leseundersøkelser viser at en relativt stor del av de
norske elevene ikke har gode nok leseferdigheter (PIRLS, 2001; PISA, 2000). Disse
undersøkelsene viser også at norske elever er svake når det gjelder bruk av
læringsstrategier.
Våren 2008 deltok rektorer, spesialansvarlige lærere og PPT i Stjørdal
kommune på en studiedag med Lese for livet planen i Odda Kommune v Odda PPT.
Denne studiedagen førte til et ønske om å utvikle en kommunal plan for å
kvalitetssikre lese- og skriveopplæringen i kommunen.
Etatsjefen og rektorene tok høst 08 initiativ til arbeidet og gikk gjennom planen med
sine lærere for å se på hva som kunne bli en bestilling til en ad hoc gruppe.
Mandatet ble følgende:
Leseplan tar utgangspunkt i mal fra Odda kommune.
Det settes ned en ad hocgruppe på 4 – 6 personer som jobber intensivt med
kommunal plan for lese- og skriveopplæringen i kommunen skoleåret 2009 / 2010
Disse har deltatt i arbeidet:
Laila Moursund - Hegra barneskole
Karin Steinvik – Skjelstadmark skole
Torill Gullvåg - Skatval skole
Audhild Dullum - Lånke skole
2

Jorunn Didriksen – Halsen barneskole
Marita Byberg Johansen Hegra ungdomsskole
Torunn Haukaas - Halsen Ungdomsskole
Lise Anna Øwre – Etat oppvekst
Å gi barna en god lese- og skriveopplæring har vært ansett som skolen sin viktigste
oppgave.
Tradisjonelt sett er det småskoletrinnet i skolen som har hatt hovedansvaret for lese
og skriveopplæringen. Kunnskap om sammenhengen mellom språk og lesing og om
”den andre leseopplæringen” gjorde at det ble bestemt at planen skal gjelde for
alderen 0-16 år. Det var viktig å komme i gang, derfor ble arbeidet startet på
grunnskolenivå for 1.-10. trinn.
Planen legges ut for bruk fra skoleåret 2010/2011 med en utprøvingsfase dette
skoleåret.
Alle skoler vil få skolering og oppfølging av planen. Det er også tenkt en omfattende
skolering av lærere og assistenter.
Foreldre/foresatte er viktige støttespillere i lesearbeidet.
I tillegg til skole, er barnehage, bibliotek og helsestasjon også
inkludert i planen og dette arbeidet starter høst 2010 etter samme mal som arbeidet
med leseplan.
For barnehagene er det viktig at fokuset er på språkstimulering og begrepsutvikling.
Formål
Målet med planen er å kvalitetssikre lese- og skriveopplæringen i Stjørdal kommune
Planen skal inneholde tiltak som skal bidra til en god lese- og skriveopplæring for alle
barn. Den skal si noe om kompetansemål, vurderingskriterier, inneholde tiltak som
legger til rette for en god lese- og skriveutvikling, og den skal inneholde forslag til
tiltak når barn strever med språk-, lese- og skriveutviklingen.
Planen skal bygge på ”Kunnskapsløftet - Læreplaner for grunnskolen”.
”Lese for livet”- planen skal vektlegge de sidene ved norskfaget som fremmer lese og
skriveutviklingen. Den vil med andre ord utgjøre bare en del av planen for hele
norskfaget.
”Lese for livet”- planen skal implementeres i skolene, barnehagene, biblioteket og
helsestasjonen sine årsplaner etter hvert.
Den skal også implementeres i den lokale rammeplenen for barnehager.
Visjonen er at lese- og skriveopplæringen i Stjørdal kommune skal legge til rette for
utvikling av funksjonelle lese- og skriveferdighet, slik at lesing og skriving blir viktige
redskap for selve livet.
Leseutvikling
Lesing er ingen naturlig utviklet ferdighet. Leseutviklingen er delvis avhengig av
undervisning og av de erfaringene barnet gjør seg (Høien og Lundberg, 1991).
3

Barnas leseutvikling går som hovedregel gjennom bestemte stadier.
Førskolebarnet oppdager at det er en forbindelse mellom skrift og tale og at skrift kan
erstatte tale. Ved ”å lese” omgivelsene sine kan førskolebarnet etterhvert kjenne
igjen en del logoer i nærmiljøet sitt (logografisk* leser).
Etterhvert får barna kunnskap om bokstavene og vet hvilke form, navn og lyd
bokstavene har. De forstår at ord kan deles opp i språklyder, og at språklyder kan
settes sammen til ord (fonologisk* leser).
Etter mye lesing og erfaring, lærer barna seg deretter å avkode hele ord raskt og
effektivt. De vet hvordan ordet uttales og hva det betyr (ortografisk* leser).
For at elevene skal bli sikre lesere, må de automatisere avkodingsferdighetene og
utvikle metakognitive ferdigheter i forhold til egen leseferdighet, tekst og formål. Den
sikre leseren er fleksibel når det gjelder valg av lesestrategi og velger den
lesestrategien som til enhver tid fungerer best.
I tillegg til å mestre avkodingsstrategiene, har de kunnskap om egen lesing og kan
målrette egen lesing etter formål og teksttyper. De skaffer seg oversikt og leser på
nytt når det er nødvendig.
De bruker bilder, grafisk framstillinger og slår opp ukjente ord. De reflekterer over
egen leseprosess og kan vurdere egne strategiske valg.
Språkutvikling og lesing
Språk kan defineres som en felles kode for overføring av ideer, og blir vanligvis delt
inn i komponentene innhold (semantikk), form (fonologi, morfologi, syntaks) og bruk
(pragmatikk) (Bloom og Lahey, 1978).
Semantikken omhandler språkets betydningsside, fonologien omhandler lydsiden,
morfologien omhandler bøying av ord, syntaks omhandler setningsbygging og
pragmatikk omhandler reglene som styrer bruken av språk i sosial kontekst.
Språklig bevissthet er evne til å skifte oppmerksomhet fra språkets innhold til
språkets form.
Et barns språklige bevissthet utvikler seg gradvis, og den språklige
stimuleringen barnet mottar synes avgjørende for om barnet utvikler den grad av
språklig kompetanse som er så avgjørende for lese- og skriveutviklingen
(Kirkeutdannings- og forskningsdepartementet, 1999)
Nyere forskning viser at begrepsstimulering og arbeid med språklig bevissthet i
førskolealder har positiv innvirkning på barns leseferdighet (Hagtvet, 2002;
Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005).
Barn utvikler språket sitt i samspill med omgivelsene og da spesielt i samspill med
foreldre og nære omsorgspersoner.
Barnehage og helsestasjon er viktige samarbeidspartnere for foreldrene, både når
det gjelder å legge til rette for optimal utvikling og når det gjelder å følge med barnas
språkutvikling.
En grunnleggende, men situasjonsavhengig språkforståelse vil normalt være etablert
ved toårsalder (Hagtvet, 2002). Forsinkelse når det gjelder språklig forståelse ved to
år, er en klar risikofaktor for å utvikle lese- og skrivevansker.
Det er vanlig å se på lese- og skrivevansker som et primært språkproblem.
Systematisk arbeid med språklig stimulering er den forebyggende innsatsen som har
gitt best effekt når det gjelder å forebygge lese- og skrivevansker.
4

I følge Hagtvet (2002) bør det satses tidlig og kompetent med generell
språkstimulering som allmenn forebygging i hjem og barnehage. Helsestasjon og
andre med ansvar for førskolebarn barn må være oppmerksom på barn med klare
risikotegn alt i 2-årsalder.
Barn fra språklige minoriteter kan trenge spesiell oppmerksomhet når det gjelder
språkutvikling.
Lese for livet - planen
Prosessen
Arbeidet med Leseplanen tok til i 2008.
Utgangspunktet for arbeidet med planen var en visshet om at det allerede gjøres
mye
godt og viktig arbeid i kommunen når det gjelder lese- og skriveopplæring.
Leseplan tar utgangspunkt i mal fra Odda kommune.
Det ble satt ned en ad hocgruppe på 4 – 6 personer som jobbet intensivt med
kommunal plan for lese- og skriveopplæringen i kommunen skoleåret 2009 / 2010
I første omgang gjelder arbeidet lesing i grunnskolen.
Planens oppbygging
Planen er bygd opp av delplaner for hvert trinn i grunnskolen.
Planen består av seks hovedområder. Avhengig av alder og trinn vektlegges
hovedområdene noe ulikt.
Hvert hovedområde har en kolonne for kompetansemål, vurderingskriterier ,tiltak,
obligatoriske tiltak, tid, evaluering og ansvar
Hovedområder
Holdning og motivasjon til lesing og skriving
Sammenhengen mellom holdninger til lesing og ferdighetsnivå i lesing er godt
dokumentert (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Det er derfor en viktig
oppgave å stimulere til leselyst og leseglede. At barna tidlig oppdager de funksjonelle
sidene ved lesing, at lesing og skriving kan brukes til noe hyggelig, nyttig eller viktig,
har stor betydning for utvikling av leseferdighet. I den sammenhengen er gode
rollemodeller viktig.
Foreldrene er en stor ressurs når det gjelder å bidra til positiv holdning og motivasjon
til lesing og skriving
Språklig kompetanse
Det er en nær sammenheng mellom språk og lesing. God språkforståelse er en
forutsetning for å lese med forståelse.
For den som skal lære å lese og skrive i et alfabetisk skriftspråk, er utvikling av
bevissthet om at talespråklige ytringer kan analyseres helt ned til den enkelte lyden,
svært viktig (Engen, 2002).
Under Språklig kompetanse er derfor Språkforståelse, Talespråk og Språklig
bevissthet valgt som viktige underpunkt.
Bokstavkunnskap
Kunnskap om bokstavene sin visuelle form og om bokstavene sin tilhørende
5

språklyd, er av avgjørende betydning for lese- og skriveutviklingen. Koplingen må gå
begge veier; fra språklyd til bokstav og fra bokstav til språklyd. For å bli en rask og
sikker leser, må bokstavkunnskapen være automatisert.
Lesekompetanse
Hovedområdet Lesekompetanse er delt inn i underpunktene Avkoding,
Leseforståelse og Bruk.
Avkodingsferdighetene må bli så automatiserte at leseflyt og leseforståelse oppnås.
Eleven må også utvikle metakognitive ferdigheter i forhold til egen leseferdighet for å
bli en dyktig leser.
Under Bruk legges det til rette for at elevene skal kunne målrette egen lesing, og
tilpasse lesingen etter teksttype og formål.
”Den andre leseopplæringen” viser til den undervisningen som må skje etter at
elevene har lært seg de grunnleggende avkodingsstrategiene. For at elevene skal bli
sikre lesere, må de automatisere avkodingsferdighetene og utvikle metakognitive
ferdigheter i forhold til egen leseferdighet, tekst og formål. PIRLS (2001) viser at det
er klart større aktivitet når det gjelder arbeid med forskjellige former for lese- og
lærestrategier i klasser med høyt gjennomsnitt på leseprøvene. Det synes også som
om aktiviteter i forhold til etterarbeid etter lesing er høyere i klasser med gode
leseresultater (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005).
Skrivekompetanse
Skriftbevissthet, Fonologisk skriving, Ortografisk skriving og Tekstskaping er viktige
underpunkt under Skrivekompetanse.
Skriftbevissthet er en grunnleggende forståelse av skriftspråkets kommunikative
funksjon, der det å kjenne sentrale begrep som blir brukt i leseopplæringen inngår
(Engen, 2002). Dette er begrep som bok, ord, side, øverst, nederst, overskrift, osv.
Fonologisk skriving er skriving basert på ordenes lydstruktur. Barna tar her
utgangspunkt i hvordan de sier ordene og skriver lydrett. Dette er helt i tråd med
normal leseutvikling.
Ortografisk skriving er skriving basert på sikker kunnskap om hvordan ordene staves.
Å skrive er å skape mening. Barn lager tekster lenge før de kan skrive. De har klare
tanker om hva lekeskrivingen under en tegning betyr. Å stimulere til skriving som en
måte å uttrykke seg på, er en stor utfordring for den som skal lære elevene å skrive.
Kartlegging
Kartlegging har flere formål. Det er viktig å overvåke barnas skriftspråklige utvikling
både i førskolealder og i skolen. Tidlig hjelp er viktig for å komme videre dersom
vansker oppstår.
For barn som kommer under bekymringsgrense ved kartlegging, skal barnehage og
skole sette i verk tilpasset tiltak. Barnehage og skole skal henvise barna videre i
hjelpeapparatet dersom det er nødvendig. Begge deler skal selvsagt gjøres i
forståelse med foreldrene.
Mål
Tiltak
De fleste tiltakene i planen er tiltak som allerede gjøres i kommunen. I planen er de
blitt satt i system og ført inn under forskjellige Hovedområder og Mål. Noen tiltak er
gjort til obligatoriske. Det er tiltak som enten er så viktige, er systembaserte og/ eller
går som en ”rød tråd” gjennom skoleårene.
For å nå målene i planen, er det viktig at punktene under Tiltak også blir utført.
Tid
6

For skoleplanene er det bare tid på året som er ført inn. Noen tidspunkt er fastsatt og
ført inn, andre rubrikker står tomme. Her er det opp til enhetene selv å bestemme
tidspunkt.
Evaluering
Kolonnen ”Evaluering” gjelder evaluering av måloppnåelse og effekt av tiltak. Denne
kolonnen er for enhetenes egen bruk. Evaluering av ”Lese for livet”- planen har et
eget punkt.
Ansvarlig
Ansvarlig er satt på funksjon og ikke på enhet. Den ansvarlige er den personen som
har ansvar for å utføre eller se til at noe blir utført.
Ansvarlig er satt ut fra alle målformuleringene. Ansvarlig gjelder nedover i tomme
rubrikker inntill ny ansvarlig er ført opp.
Ressursbank – uthevet blått punkt
I planene er enkelte ord og begrep merket med uthevet blå skrift. Merkingen viser til
en ressursbank eller en referanse. Ved å klikke på ordet går det en hyperlink til
ressursbanken eller referansen.
I ressursbanken finnes en forklaring av begrepet, forslag til aktiviteter og
arbeidsgang,prosedyrer og/ eller henvisning til litteratur eller materiell.
Evaluering av planen
”Lese for livet” – planen skal implementeres i skolenes årsplaner.
Implementeringen starter høsten 2010 for grunnskole . Den vedats for bruk i
Stjørdal kommune skoleåret 2011/2012.
Planprosess for barnehagene, skolebiblioteket, folkebiblioteket og helsestasjonens
igangsettes høst 2010 med ferdigstilling for bruk 2011/2012.
Måloppnåelse og effekt av tiltak evalueres når årsplanene evalueres.
Det opprettes en ”Lese for livet”- gruppe som skal fungere også etter at
prosjektperioden er over. Denne gruppen skal sørge for en kontinuerlig justering og
oppdatering av planen. Planen som helhet skal evalueres etter 2 år. Den skal
evalueres både når det gjelder innhold, form og bruk. ”Lese for livet”- gruppen
utarbeider et skjema for evaluering.
Referanser
Plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen i Odda kommune. Revidert i
2009 med underliggende referanser.
Veiledningsmateriell i leseopplæring v Universitetet i Stavanger www.lesesenteret.no
• Lesing er…. - generelle pedagogiske prinsipper om leseopplæring
• Leik og læring – grunnleggende leseopplæring på 1.trinn
• Bok i bruk - 1. – 4.trinn
• Bok i bruk 5.– 7.trinn
• Bok i bruk – 8.-10. trinn
• Ny start for skriftspråklig utvikling
• Perlejakten - på sporet av gode leseprosjekter i skolen
• Fagbok i bruk
• Gutter og lesing
• Lese- og skrivevansker
• Digital lesing
• Nynorsk i bruk
• Bok og språk i bruk i SFO
7

• Skolebibliotek i bruk
Utdannings- og forskningsdepartementet (2005): Kunnskapsløftet Læreplaner for
grunnskolen.
Utdannings- og forskningsdepartementet (2005): Tiltaksplan: Gi rom for lesing!
Strategi for stimulering av leselyst og leseferdigheter 2003-2007.
Utdannings- og forskningsdepartementet St.meld.nr.30 (2003-2004): Kultur for
læring.
Nettressurser
www.barnebok.no
www.barnebokkritikk.no
www.deichmann.no. Skoleverkstedet
www.boksok.no
www.bokpallen.no
www.lesehulen.no
www.lesestafetten.no
www.skolenettet.no/lesing
www.puggandplay.no
www.txt.no
www.barnelitteratur.no
www.forfattersentrum.no
www.skolenettet.no/skolebibliotek
Lesekampanjer-­‐ og prosjekter
På disse nettsidene kan du finne flere tips til lesekampanjer for barn og unge:
http://home.lyse.net/rigmorogarne/tekster/Eksempler.htm
http://www.trolliord.org/
http://lesesenteret.uis.no
8

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 1. trinn
1.trinn:
Hoved-område
Holdning og
motivasjon til
lesing og
skriving
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven har glede av
bøker og høytlesing.
Eleven ser nytten av
lesing og skriving.
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Foreldremøte med
informasjon/kurs om
bibliotek
Foreldremøte om den
grunnleggende lese- og
skriveopplæringen
Bli kjent på
skolebiblioteket
Eleven får lånekort , låne
August/
September
Kontaktlærer
Hele året Norsklærer /
skolebibliotekar
Skolestart Norsklærer /
skolebibliotekar
bøker på skolebiblioteket
Forfatterbesøk Årets nye bøker Desember Bibliotekar
Lesekampanjer Hele året Norsklærer /
skolebibliotekar
Eleven blir lest for Norsklærer /
faglærer/
skolebibliotekar
Besøk fra Stjørdal
bibliotek
Klassebibliotek Norsklærer /
skolebibliotekar
Eventyr,
regleeventyr
Kontaktlærer
Rim og regler
Eleven skal kunne
fortelle fra ei bok
Bildebøker
Lydbøker
vår
Pedagogiske
program*
1. trinn Side9

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 1. trinn
Hoved-område
Språklig
kompetanse
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Språkforståelse
Eleven videreutvikler
ord- og
begrepsforståelse
Eleven kjenner igjen
sentrale over og under
begrep.
Kjenne til sentrale
over/underbegrep
Arbeide systematisk
med sentrale over –
og underbegrep*
Arbeide med ord og
begrep som hører til
den første lese- og
skriveopplæringa;
lyd, ord, setning,
overskrift, først,
sist…*
Grunnleggende begreper.
- tester som er basert på
Nyborgmodellen.
(Andreas Hansen)
Hele året
Norsklærer/
faglærer
Talespråk
(lytte og tale,
muntlig komuni
kasjon
Eleven lytter og
uttrykker seg muntlig
-kunne bruke tankekart
Øve konsentrasjon
og oppmerksomhet;
høre- gjøre
Aktiv lytting
TRAS Hele året Norsklærer/
faglærer
Delta i samtale; stille
utfyllende spørsmål.
Holde seg til tema.
Fortelle fra
opplevelser
Gjenfortelle
1. trinn Side10

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 1. trinn
Fortelle gåter og
vitser
Lage tekst fra turer
Drama og rollelek
Læresamtalen*
Eleven uttrykker seg
på en
situasjonsavhengig
måte
Eleven kan fortelle hva
som har skjedd i et
friminutt eller på
uteskole.
Øve på å fortelle fra
fellesopplevelser
som har hendt
Formidle
opplevelsene til
andre
Trening i å beskrive
noe eleven ikke ser.
1. trinn Side11

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 1. trinn
Hoved-område
Språklig
bevissthet
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven flytter fokus fra
språkets innholdsside
til språkets formside
Eleven rimer
Eleven vet forskjellen
på korte og lange ord
Eleven kan finne den
meningsbærende
enheten i
sammensatte ord
Eleven vet at skrift
representerer tale
Eleven mestrer
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Eleven kan vise hva et
ord og en setning er.
Eleven må kunne
produsere egne rim.
Eleven kan klappe
stavelsene i navnet sitt.
Eksempel på:
Lav: elevene kan klappe
ord med 2 stavelser
Høy: elevene kan klappe
ord med 5 stavelser
Eleven kan sette
sammen 2 ord til et nytt
meningsbærende ord.
Eleven skal kunne skrive
navnet sitt.
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Lære rim og regler
utenat
Leke med rim og
språkrytme
Sette strek mellom
ord som rimer
Systematisk bruk av
”språkleker”*
(språklig bevissthet:
Jørgen Frost)
Systematisk bruk av
”språkverkstedet”*
Hele året
Norsklærer
Klappe stavelser Hele året Norsklærer
Telle stavelser i ord
Lytte etter korte og
lange ord
Arbeide med
Hele året Norsklærer
sammensatte ord i
språkverkstedet og
lignende*
Modellæring Hele året Norsklærer
Leikeskriving
Lytteøvelser
1. trinn Side12

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 1. trinn
framlydsanalyse
Eleven lytter ut første
og siste lyd i ord
Eleven sorterer ord
etter lik første lyd
Elevene skal kunne lytte
ut lyder først i ord.
Elever skal kunne lytte
ut lyder sist i ord.
Eleven sorterer etter lik
førstelyd.
Lytteøvelser;
rekkefølge av lyder
Læringsstrategi;
tankekart*
Hele året
norsklærer
Bokstavkompetanse
Eleven øver
sekvensanalyse
Elevene øver syntese.
Elevene lærer
bokstavnavn, lyd og
form
Eleven lærer hvordan
bokstavene skrives
Eleven skal kunne lytte
ut og si lyder først, midt
i og sist i ord.
Elevene skal kunne telle
antall lyder i ord og
trekke lydene sammen
til ord.
Eleven skal kunne skrive
bokstaven, si navnet på
bokstaven og kunne
lyden av bokstaven
Kunne forme
bokstavene riktig.
Lytte ut lydene i toog
trelydsanalyse
Ordanalyse
Hvor mange lyder
har ordet?
Trekke lydene
sammen til ord
Historien om
bokstavkongen*
Bokstavhus
Bokstavpuslespill
Systematisk
gjennomgang av
bokstav/lyd
forbindelsen; se
bokstavformen, si
lyden og omvendt
Forme og spore
bokstaven med ulike
materialer; kitt,
sand, pensel, blyant
Introdusere og lære
bokstavene med navn,
lyd og form.
Bokstavprogram*
Hele året
Norsklærer
1. trinn Side13

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 1. trinn
Øve med fingeren i
lufta, på pulten, på
tavla, med vekt på
bokstavene sitt
startpunkt og
skriveretning
Eleven vet hvordan og
hvor i munnen
bokstaven lages
Eleven skal vite hvor i
munnen bokstavene
lages.
Kjenne til bestemte
begreper i munnhulen.
Vite hvor man plasserer
tunga i munnen når
man sier lydene.
Bevisstgjøring på
hvordan og hvor
lydene lages i
munnen.
Munngeografi*
Speil
Bruke hele
sanseapparatet
Se og beskrive
uttalemåten
Hele året
Norsklærer
Eleven gjenkjenner og
benevner bokstavene.
Lytteøvelser
Bokstavkort, lotto,
bokstavpuslespill
Hele året
Norsklærer
1. trinn Side14

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 1. trinn
Hoved-område
Lesekompetanse
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven lærer
leseretningen
Eleven leser navnet
sitt og kjenner det
igjen i en tekst
Eleven leser noen ord
logografisk
Eleven gjenkjenner
ord ved hjelp av første
lyd eller enkeltlyder
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Vite forskjellen på høyre
og venstre.
Vite at man leser i fra
venstre til høyre.
Kunne lese
tostavelsesord
Eleven kan lese et
utvalg av gitte ord
Lese logoer og enkle ord
og navn.
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Veiledet lesing*
Modell læring
Bruke storbok og
tryllestav, f.eks
simsalabim
Nivåtilpasset småbok
som leselekse
Navnelapper på
bord, garderobe og
bøker
Lage logoer,
lotto,memory
Språkverkstedet* og
lignende
Bokstavkort
Lytteøvelser
Finne lyder i ord
Spill
ordsortering
Hele året
Hele året
Hele året
Hele året
norsklærer
norsklærer
norsklærer
norsklærer
1. trinn Side15

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 1. trinn
Hoved-område
Avkoding
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven lærer bokstav/
lyd forbindelsen
Eleven lærer det
alfabetiske prinsippet
Eleven lærer
framlydsanalyse
Eleven lærer
sekvensanalyse
Eleven lærer syntese
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Eleven kan bokstavens
lyd og utseende
Eleven vet hvor i ordet
den første lyden er
Eleven kan lese to og
tre-lyds ord.
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Veiledet lesing*
Se og beskrive
uttalemåten
Kjenne hvor i
munnen lyden lages
Øve på å koble
bokstav/lydforbindel
sen
Systematisk
repetisjon av
innlærte bokstav/
lydforbindelser
Lytte etter lyden,
kjenne etter, gjenta
lyden, si
Kjenne etter, gjenta
lydene enkeltvis i
rett rekkefølge, si
ordet
Arbeide med å
trekke lydene
sammen.
Lydering; ordkort,
bilder, lotto, memory
Elevene leser noen
lydrette ord
Eleven lærer noen Eleven skal kunne noen Plakater med
Se bokstavformen, si lyd
og omvendt
Hele året
Norsklærer
norsklærer
1. trinn Side16

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 1. trinn
korte høyfrekvente
ord
av de mest
høyfrekvente ordene vi
bruker:
Lav
måloppnåelse:20/100
ord
Høy måloppnåelse:
50/100 ord
høyfrekvente ord*
1. trinn Side17

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 1. trinn
Hoved-område
Leseforståelse
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven bruker
tekststrukturelle
virkemidler
Eleven leser og forstår
enkelte ord
Eleven blir kjent med
læringstrategier*
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Eleven kan fortelle noe
fra teksten ved hjelp av
et bilde.
Eleven skal bli kjent
med lesefasene.
Eleven kjenner til
bruken av strategiene
tankekart og
lærersamtalen.
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Bruke overskriften,
se på bildene
Arbeid med
ordforråd,
ordforståelse og
ordforklaring. Hva
betyr?
Læringstrategier*
Lærer modellerer hver
enkel strategi
Norsklærer/
faglærer
Norsklærer/
faglærer
Norsklærer/
faglærer
1. trinn Side18

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 1. trinn
Hoved-område
Bruk
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven bruker
leseferdighetene sine
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Testing av ferdigheter
ved bruk av pedagogisk
programvare. For
eksempel ”salaby.no”
Elevene velger seg en
bok.
Bruk av lesekort
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Lesekrok
Arbeidsprogram
Ordliste *
Norsklærer/faglæ
rer
Skrivekompetanse
Skrivebevissthet
Eleven forstår at det
som sies, også kan
skrives.
Kunne skrive navnet
sitt.
Eleven kan forme enkle
setninger.
Pedagogisk
programvare
Lage turtekst
sammen
Hele året
Norsklærer
Eleven lekeskriver Tekst til egen tegning Hele året norsklærer
Eleven lærer
skriveretningen
Modell læring
Eleven skriver navnet
sitt
Lærer skriver på
flipover/tavle det
eleven sier
Avskrift
Friskrivingsboka
Skrive navn på
arbeidsark, tegninger
m.m.
Hele året
Hele året
1. trinn Side19

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 1. trinn
Blyant og papir er
tilgjengelig i
klasserommet.
Loggskriving.
Fonologisk
skriving
Eleven skriver ord med
riktig framlyd
Eleven kan skrive to og
tre-lyds ord etter diktat.
Lytter, lyderer og
skriver
Hele året
Norsklærer
utfyllingsoppgaver
Eleven øver på å skrive
korte, lydrette ord
Bilde-ord
Bildekryssboka
Friskrivingsboka
Ortografisk
skriving
Tekstskaping
Eleven formulerer
egne opplevelser
Lager f.eks tekst fra
tur. Kombinasjon av
tegning , lekeskriving
og noen rette ord.
Hele året
Kartlegging
Får oversikt over
elevens skriftspråklige
utvikling
Ringeriksmaterialet*
Hele året
Kontaktlærer/
norsk/ faglærer
Norsklærer
Kartlegging av
elevens
bokstavkunnskap
1. trinn Side20

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 1. trinn
Følger opp elever som
kommer under kritisk
grense
Uformelle
vurderingskjema
utarbeidet ved skolen.
Kartleggingsprøve i
lesing fra Udir
”leseferdighet”
Individuelt tilpasset
opplegg
Hele året
Vår
Norsklærer
Kontaktlærer
Diskutere bekymring
med logoped/PPT
1. trinn Side21

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -2.trinn
Hoved-område
Holdning og
motivasjon til
lesing og
skriving
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven har glede av
bøker, høytlesing og
egen tekstproduksjon
Eleven ser nytten av
lesing og skriving
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Foreldremøte om skolens
bibliotek, omvisning i
biblioteket.
Foreldrekurs
Foreldremøte med lesing og
skriving som tema.
Aug./
sept
Norsklærer
Lære å bruke skolebiblioteket Hele Norsklærer/
året skole-bibliotekar
Forfatterbesøk Årets nye bøker Des. bibliotekar
Eleven viser
uttrykksglede
Eleven forteller fra en
bok han har lest.
Besøk frå Stjørdal bibliotek Klassebibliotek Hele
året
Lesekampanjer
Skrive tekst til bilde
Lydbok
Eventyr
Rim og regler
Bildebøker
Pedagogiske program*
Eleven blir lest for
Kunnskap.no/nye
-”språkstien”
Norsklærer/
bibliotekar
Norsklærer/
skole- biblioteket
Norsklærer
Norsklærer/
faglærer/ skolebibliotekar
Norsklærer
2. trinn Side 22

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -2.trinn
Hoved-område
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Språk-forståelse
Talespråk
(lytte og tale,
muntlig
kommunikasjon
Eleven utvider ord- og
begrepsforståelse
Eleven videreutvikler
lytteforståelse
Kjenne til sentrale over -
og underbegrep,
likheter og forskjeller
Kunne fortelle videre på
”rundebordshistorie”
-utføre konkrete
beskjeder
Skal kunne bruke
tankekart
Arbeide med over- og
underbegrep.
Synonymer/antonymer
Arbeide med
ordforklaringer
Arbeide med ord og begrep
som hører til den første
leseopplæringen(Nyborgm
odellen)
Delta i samtalen. Øve på å
høre etter
Lytteøvelser
”Nyborgmodellen”
TRAS
Hele
året
Hele
året
Norsklærer/
faglærer
Norsklærer
2. trinn Side 23

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -2.trinn
Eleven videreutvikler
fortellerferdigheter
Lesestrategier:
-Fortelle fra opplevelser,
hobbyer, husdyr…
-Øve på å gjenfortelle
Holde seg til tema
Hele
året
Norsklærer/
faglærer
-Øve på å lære og bruke
eventyrformen.
-Øve på å ta ordet
-Stille utfyllende spørsmål
Språklig
bevissthet
Eleven finner lyder i
ord
Kunne lytte ut og si
lyder først-,midt i -og
sist i ord
Læresamtalen*
Språkverkstedet*
Ordsortering, lotto,
memory
Hele
året
Norsklærer/
Eleven kan dele ord i
stavelser
Eleven trekker lyder
sammen til ord
Eleven skal bli kjent
med hovedmorfem og
endelser
Eksempel:Kunne lytte ut
-tre stavelser(lav
måloppnåelse)
-seks stavelser( høy
måloppnåelse)
Øve regel: Det er like
mange vokaler som det er
stavelser i et ord.
Lytteøvelser
Arbeide med ord med
enkel stavelseskonstruksjon;
ro-pe, ro-se,
sy-ke-hus
Hele
året
Språkleker* o.l 8-ukers kurs Sept.
Øver ordrytme, ellinger,
regler
Hele
året
-kunne lese enkle ord Språkleker* Språkverkstedet* Hele
Arbeide med at innholdet i
ord endrer mening ved
bøying
året
Hele
året
norsklærer
norsklærer
Norsklærer/
faglærer
2. trinn Side 24

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -2.trinn
Eleven vet hva
sammensatte ord er
Kunne sette sammen to
enkeltord til et
meningsbærende ord.
Arbeide med å finne den
meningsbærende enhet i
sammensatte ord Språkverkstedet* o.l Hele
året
Pedagogiske program*
Norsklærer
Bokstavkompetanse
Eleven vet hva en
fortelling er
Eleven kan
bokstavene/ alfabetet
Kunne bruke Baltus eller
”fisken”
-kunne skrive bokstaven
etter diktat,(koble riktig
lyd til bokstav.)
Høytlesing
Historien om
Bokstavkongen*
Bokstavhus
”tastaturtrening”
Bokstavkurs(rep.1.tr)
Hele
året
Hele
året
Norsklærer
norsklærer
Bokstavprogram* (1.tr)
Eleven kan
skriveretningen
Eleven kan
bokstavenes navn, lyd
og form
Modellæring
Bokstavkort
Magnetbokstaver
Lytteøvelser; først ,
Sist, i midten av ord
Bokstavforming; med kitt, i
sand, på bord og tavle.
Hele
året
Hele
året
norsklærer
norsklærer
Eleven vet hvordan og
hvor i munnen lyden
lages
-kunne hvor og hvordan
lyden lages, og lage
lyden
Munngeografi*
Beskrive hvor og hvordan
lyden lages
Bruke lommespeil
Hele
året
norsklærer
2. trinn Side 25

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -2.trinn
Lesekompetanse
Avkoding
Eleven vet forskjellen
på vokal og konsonant
Eleven kan bokstav/
lyd
Kunne farge vokal rød
og konsonanter blå.
Kunne si navnet på og
skrive alle bokstavene.
I tillegg si bokstavens
lyd.
Bokstavkort med røde
vokaler og blå konsonanter
Hele
året
Veiledet lesing*
Veiledet lesing* ”Lese fresen” Hele
Se og beskrive uttalemåten.
året
Kjenne hvor i munnen
lyden lages.
Øve på å koble bokstav/
lydforbindelsen og
omvendt.
Systematisk repetisjon av
innlærte bokstav/
lydforbindelser
Norsklærer
Norsklærer
Eleven kan det
alfabetiske prinsipp
Eleven kan
sekvensanalyse
Eleven kan syntese
Kunne si lyd midt i og
sist i et ord.
Kunne lese enkle ord og
korte setninger.
Lytte til lydene, kjenne
etter, gjenta lydene
enkeltvis i rett rekkefølge,
si ordet
Arbeide med å trekke
lydene sammen
Se bokstavformen, si lyd og
omvendt
Hele
året
Norsklærer
norsklærer
Eleven leser lydrette
ord
Eleven leser korte
høyfrekvente* ikke
lydrette ord.
Kunne lese noen av de
mest høyfrekvente ord:
Lav måloppnåelse:
50/100 ord, høy
måloppnåelse: 100/100
Lydering; ordkort, bilder,
lotto, memory
Plakater med høyfrekvente
ord
Hele
året
Hele
året
norsklærer
norsklærer
2. trinn Side 26

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -2.trinn
ord.
Eleven kan lese enkel
tekst med flyt
Kunne lese enkle
lettlestbøker
Parate ordbilder
Lærer modellerer flyt
Småbøker/ nivåtilpasset
litteratur(90% av teksten
leses rett)
Medlesing og parlesing
Hele
året
Norsklærer
Repetert lesing
Leseforståelse
Eleven bruker
tekststrukturelle
virkemidler
Veiledet lesing*
Eleven blir kjent med
Læringsstrategier*
Eleven leser og forstår
enkel tekst
Kunne fortelle fra
teksten ved hjelp av
bilde, overskrift og
bildetekst.
Kunne bruke lesefasene
Etter hvert kunne bruke
lærersamtalen og
tankekart.
Kunne lese og fortelle
fra teksten fra en lest
tekst.
Bruke overskriften, se på
bildene, se på tekst under
bildene.
Veiledet lesing
Arbeide med at eleven selv
må være aktiv i
leseprosessen
Stillelesingsoppgaver
Akka, Bakka* o.l
Streke under, sette strek
fra ord til bilde
Fargelegge etter
instruksjoner
Tekster med tilpasset
vanskegrad
Læringsstrategier*
Lærer modellerer hver enkelt
strategi
Hele
året
Norsklærer/
faglærer
Norsklærer/
Faglærer
2. trinn Side 27

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -2.trinn
Bruk
Eleven bruker
leseferdighetene sine
Testing av
leseferdigheter vha ped.
programvare eks
Cyberbook, Salaby.
Kunne lese fra selvvalgt
bok, lesekort.
Tekster med mye
repetisjoner og
gjentakelser.
Småbøker
Skolebibliotek
Hele
året
Norsklærer/
Skolebibliotekar/
faglærer
Skrivekompetanse
Skrivebevissthet
Fonologisk
skriving
Eleven vet at det som
sies også kan skrives
Eleven kan punktum
og spørsmålstegn
Eleven skriver lydrett
slik at andre forstår
Kunne skrive enkle
beskjeder.
Kunne vise bruk av
punktum og
spørsmålstegn ved
diktat.
Kunne skrive ord etter
diktat
Leseprosjekt
Faktalesing
Ordliste*
Arbeidsprogram
Spill og regler
Instruksjoner
Huskelapper
Handlelapper
oppskrifter
Lenke med ord og
setninger
Klippe opp setninger, sette
sammen
Bildekort, ønskeliste,
huskeliste,resepter,
beskjeder
Skrive fra turer, skrive om
bilder.
Friskrivingsboka
Pedagogiske program*
Hele
året
Hele
året
norsklærer
norsklærer
2. trinn Side 28

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -2.trinn
Ortografisk
skriving
Tekstskaping
Eleven skriver lydrett
ord uten
konsonantforbindelser
riktig
Eleven kan noen
høyfrekvente ikkelydrette
ord
Eleven lærer regelen
om kort og lang vokal.
Eleven deltar aktivt i
felles tekstskaping
Eleven skriver egne
tekster
Målkort*
Eleven får egne mål for
skriving
Hele
året
Diktat hver uke
Kunne utvalgte
ordbilder Parate ordbilder Hele
året
Eksempel:
Øveord
Kunne skrive noen av de Diktat
mest høyfrekvente ord:
Lotto
Lav måloppnåelse: 50
ord, høy måloppnåelse: Memory
100 ord
Plakater med høyfrekvente
ord*
Eleven blir kjent med
språklydens lengde.
Kunne skrive tekster
etter et gitt tema.
Friskrivingsbok
Målkort*
Eleven får egne mål for
skriving
Hele
året
Hele
året
norsklærer
norsklærer
norsklærer
Norsklærer/
faglærer
Kartlegging
Få oversikt over
elevens skriftspråklige
ferdigheter;
avkoding og
forståelse
Hele
året
Kontaktlærer/Nor
sklærer/faglærer
2. trinn Side 29

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -2.trinn
Formelle prøver og
observasjonsskjema som
f.eks- Carlsten leseprøve
for 1.og 2. Klasse
-6-16.
Uformelle
vurderingsskjema
utarbeidet ved skolen
Kartleggingsprøve i lesing fra
Udir ”leseferdighet”
Høst,
vår .
Hele
året
Vår
norsklærer
norsklærer
Følger opp elever som
kommer under kritisk
grense
Lesekurs*
Diskutere bekymring med
logoped og PPT
Hele
året
Kontaktlærer/
norsklærer
norsklærer
2. trinn Side 30

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
Hovedområde
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Holdning og
motivasjon til
lesing og
skriving
Eleven har glede og
nytte av lesing og
skriving
Besøk fra Stjørdal bibliotek
Lesekampanjer *
Foreldremøte med lesing og Aug./se
skriving som tema
ptember
4 timers bibliotekopplæring Hele
året
Årets nye bøker
Klassebibliotek med
nivåtilpasset litteratur- skjønn
og faglitteratur
Eleven blir lest for
desemb
er
Hele
året
Kontaktlæ
rer/
Norsklær
er/skolebi
bliotekar
Norsklær
er/skolebi
bliotekar
Norsk
lærer/sko
lebibliote
kar
Norsk
lærer/sko
lebibliote
3. trinn Side 31

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
kar
Forfatterbesøk
Rektor/
Skole
biblio
tekar/
norsk
lærer
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Eleven viser
uttrykksglede
Eleven kan forteller fra
en bok han har lest
Bokprat *
Hele
året
Norsklær
er
Språkforståels
e
Eleven utvider ord og
begrepsforståelsen
Eleven skal kunne
forklare og kategorisere
ord
Ordforklaringer
Læringsstrategier
Lærer å lære*
Hele
året
Norsklær
er/faglær
er
3. trinn Side 32

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
Kategorisering
Kryssord
Arbeid med
synonymer/antonymer
Arbeid med likelydende
ord
Begrepsoppgaver, form,
størrelse, antall, posisjon,
funksjon
GBU Nyborgmodellen*
3. trinn Side 33

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
Hovedområde
Talespråk
(lytte og tale,
muntlig
kommunikasjo
n
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven utvikler
ferdigheter i å lytte til
leste tekster, gjengi
innholdet og følge opp
med spørsmål
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Eleven skal kunne bruke
tankekart, spørsmål og
svar
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Øve på å ta ordet, stille
spørsmål og delta i samtale
Hele
året
Språklig
bevissthet
Eleven kan dele ord i
stavelser
Eleven kan lytte ut:
Lav måloppnåelse 3
stavelser
Høy måloppnåelse 6
stavelser
Gjenfortelle fra ulike
tekster
Repetisjon og
gjenfortelling
Lærersamtalen*
Øve regler: Det er like
mange vokaler som det er
stavelser i et ord
Læringsstrategier*
Norsklær
er
3. trinn Side 34

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
Eleven skiller mellom
hovedmorfem og
endelser Bil-en-, bil-er,
bil-ene
Eleven har kunnskap
om, gjenkjenner og
bruker fortellende,
spørrende og nektende
helsetninger
Eleven fullfører ord med
riktig endelse
Eleven kan lage
fortellende, spørrende
og nektende setninger
til bilder.
Lytteøvelser
Arbeid med enkel
setningskonstruksjon: rope,
ro-se, sy- ke- hus
Ellinger, regler, ordrytmer
Arbeide med at innholdet i
ord endrer mening ved
bøyning
Utfyllingsoppgaver
Lager setninger fra bilder.
Manipulerer setninger
Pusle setninger
Hele
året
Hele
året
Norsklær
er
Norsklær
er
3. trinn Side 35

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
Bokstavkomp
etanse
Leseforståelse
Avkoding
Eleven arbeider med
bruken av punktum,
spørretegn og
utropstegn
Eleven kan alfabetet
Eleven vet hva diftonger
er og kan noen
komplekse grafem*
Eleven har automatisert
bokstav /lydforbindelse
Eleven har automatisert
Eleven fyller inn i tekst
riktig tegn.
Eleven kan navnet på
bokstaven og skrive den
Eleven kjenner igjen
diftonger i ord
Eleven kan lese lydrette
ord og noen ikke
lydrette ord
Eleven kan lytte ut, lese
Lage spørsmål fra tekst
Lytteøvelser
Veiledet lesing*
Oppgaver sette inn riktig
tegn
Alfabetisering fornavn og
etternavn
Alfabetisering på
biblioteket
Bokstavpuslespill
Øveoppgaver
Diktat
Veiledet lesing*
Bokstavkort
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Norsklær
er/
faglærer
skolebibli
otekar
Norsklær
er
Norsklær
er
Norsklær
er
3. trinn Side 36

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
diftongene
Eleven har automatisert
fonologisk lesestrategi*
Eleven bruker
stavelseslesing ved
lesing av lengre ord
Eleven øver
ortografisk lesestrategi*
Eleven leser noen
høyfrekvente ord *
Helord*
Eleven leser noen
komplekse grafem*
Eleven leser med flyt og
intonasjon
og skrive diftongene
Eleven kan lese korte
setninger.
Eleven kan lese i
stavelser
Eleven kan benytte
hensiktsmessige
lesestrategier
Eleven kan lese de 100
mest vanlige
høyfrekvente ord
Eleven kan lese for
andre
Hurtig lesing av ordkort,
spill, lotto
Øve på stavelseslesing
f . eks . ”Arbeid med ord *
Eleven bruker sin kunnskap
om morfemer i lesing
Plakater på plass i
klasserommet
Se 100 ordlista
Bevisstgjøring
Plakater og ordkort i
klasserommet
Ordkjedelesing
Lærer modellerer flyt
Øve flyt og intonasjon.
Høytlesing. Repetert lesing
Parlesing
Lese med ulike stemmer
Nivåtilpasset litteratur
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Norsklær
er
Norsk
lærer
Norsk
lærer
Norsk
lærer
Norsklær
er
Norsklær
er
3. trinn Side 37

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
(90% av teksten leses rett)
”Running records”*
3. trinn Side 38

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
Hovedområde
LESEKOMPET
ANSE
Leseforståelse
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven bruker
tekststrukturelle
virkemidler
Veiledet lesing*
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Kunne nytte
førlesefasen til å knytte
egen kunnskap om tekst
til teksten i boka
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Arbeider med å få oversikt
over teksten; bruker bilder,
overskrifter,
avsnittsoverskrifter
Hele
året
Norsklær
er/faglær
er
Eleven øver på
Læringsstrategier*
Eleven kan etter hvert
benytte lærersamtalen
og venndiagram
Eleven kan benytte
tankekart.
Læringsstrategier*
Lærer modellerer hver enkelt
strategi
Norsklær
er/
faglærer
Eleven leser med
forståelse
Eleven skal kunne hente
informasjon, se
sammenhenger mellom
deler og helhet i en
tekst
småbøker
3. trinn Side 39

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
Akka, Bakka, Bonka, Rakka*
o.l
Strek under, koble fra bilde
til tekst, fullføre setninger
Finne rett ord, lese
fargelegge, løse ordgåter,
synonymer, antonymer,
kryssord
Eleven leser med
forståelse 25-50 ord i
min
Nivåtilpasset litteratur
Svare på spørsmål;
”I boka”-spørsmål og ”i
hodet - spørsmål”
(refleksjon)
Bruk Eleven øver på å lese på Kunne lese fortellinger, Orientere seg på Hele året Norsklær
Hele
året
Norsk
lærer
Norsk
lærer
3. trinn Side 40

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
Skrivekompet
anse
Skriftbevissth
et
ulike måter sanger, regler og dikt biblioteket er/skolebi
bliotekar
Nivåtilpasset skjønn og
faglitteratur
Bevisstgjøring i forhold til
teksttype og formål;
opplevelse, læring,
instruksjon
” Thinking hats ”* Norsklær
er/faglær
er
Lese instruksjon og
oppgaver
Bruke enkel ordliste*
Eleven øver på å bli
bevisst sin egen
leseferdighet
Eleven bruker stor
bokstav, punktum,
spørsmålstegn og
utropstegn
Eleven stopper opp om
han ikke skjønner og
leser vanskeige ord om
igjen
Eleven kan skrive
setninger og benytte
riktig tegnsetting
Høytlesing og stillelesing av
ulike sjangre
Arbeide med stor bokstav,
punktum, spørsmålstegn
og utropstegn
Digitalkompetanse
Hele året
Norsklær
er
3. trinn Side 41

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
Fonologisk
skriving
Ortografisk
skriving
Eleven automatiserer
fonologisk skrivestrategi
Eleven mestrer
Høyfrekvente ord*
Eleven skriver noen
høyfrekvente ikke –
lydrette ord
Eleven kan diftonger og
Komplekse grafem*
Eleven kan skrive ord og
setninger etter diktat
Eleven kan lese de 100
mest vanlige
høyfrekvente ord
Eleven kan skrive
utvalgte ordbilder
Eleven kan skrive ord
med diftonger og noen
utvalgte ordbilder
Utfyllingsoppgaver
Manipulere setninger
Bildestiler
Målkort* Hele året Norsk
lærer
Friskriving
Plakater i klassen
Målkort*
Plakater i klassen
Målkort*
Arbeid med
konsonantopphopinger
Plakater synlig i
klasserommet
utfyllingsoppgaver
Diktat hver uke
Eleven lærer regelen om Eleven er bevisst Eleven hører forskjell på
Norsklær
er
Parate ordbilder
”Arbeid med ord”
Øyemetoden* Hele året Norsk
lærer
3. trinn Side 42

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
Tekstskaping
kort og lang vokallyd språklydens lengde kort og lang vokallyd
Lytteøvelser
”Arbeid med ord”*
Parord
Eleven skriver egne
tekster i ulike sjangere
Eleven kunne skrive
tekster ut fra et gitt
eller selvvalgt tema
Sjangerlære Hele året Norsk
lærer
Arbeid med å bygge opp en
fortelling; begynnelse,
hoveddel og slutt
(” Fisken”)
Vitser og gåter
Ordtak
Forfatterverksted;
produsere egne bøker
Dialektord
Prosessorientert skriving*
3. trinn Side 43

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
Hovedområde
Kartlegging
Mål for opplæringen er at
eleven skal kunne
Få oversikt over
elevenes skriftspråklige
ferdigheter;
lesehastighet,
leseforståelse og
rettskriving
Kjennetegn på
måloppnåelse)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Diagnostiserende
undervisning som f.eks
”Running records”*
Systematisk observasjon Hele året Kontaktlæ
rer/norskl
ærer/fagl
ærer
Norsklær
er
Uformelle
Observasjonsskjema
utarbeidet ved skolen
Formelle prøver og
observasjonsskjema som
f.eks Carlsten3.trinn,
”Arbeid med ord”
Kåre Johnsen orddiktat
Kartleggingsprøve i lesing fra
Udir ”Leseferdighet”
Vår og høst
Vår( fra
2010)
Norsk
lærer
3. trinn Side 44

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE -3. TRINN
Følger opp elever som
kommer under kritisk
grense
Lesekurs *
Språk 6-16*
Viderehenvise elever med
store lese- og skrivevansker
Hele året
Rektor/
kontaktlæ
rer
Rektor/
kontaktlæ
rer
3. trinn Side 45

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 4. TRINN
Hovedområde
Holdning og
motivasjon til
lesing og
skriving
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Eleven har glede og
nytte av lesing og
skriving
Foreldremøte med lesing og
skriving som tema
Foreldrekurs
Aug/
sep
4 timers bibliotekopplæring Hele
året
Årets nye bøker
Desemb
er
Klassebibliotek med
Hele
nivåtilpasset litteratur; skjønn- året
og faglitteratur
Kontaktlæ
rer
biblioteka
r
biblioteka
r
Kontaktlæ
rer/biblio
tekar
Lesekampanje
Norsklær
er
/skolebibl
iotekar
4. trinn Side 46

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 4. TRINN
Pedagogiske
Program*
Eleven blir lest for
Forfatterbesøk
Hele
året
Norsklær
er/
faglærer/
skolebibli
otekar
Rektor/
skolebibli
otekar/
norsklære
r
norsklære
r
Språklig
kompetanse
Eleven viser
uttrykksglede
Eleven kan forteller fra
en bok han har lest
Bokprat*
Hele
året
Språkforståels
e
Eleven utvider ord og
begrepsforståelsen
Eleven skal kunne
forklare og kategorisere
ord
Ordforklaringer
Læringsstrategier
Lære og lære
Kategorisering GBU- Nyborgmodellen *
Hele
året
Norsklær
er/faglær
er
4. trinn Side 47

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 4. TRINN
Arbeid med synonymer og
antonymer
Arbeid med likelydende
ord
Kryssord
Utfyllingsoppgaver
4. trinn Side 48

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 4. TRINN
4. trinn Side 49

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 4. TRINN
Hovedområde
Talespråk
(lytte og tale,
muntlig
kommunikasj
on)
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven videreutvikler
fortellerferdigheter og
fortellerglede
Eleven utvikler
ferdigheter i å
argumentere og lytte til
andres argumenter
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Eleven skal kunne bruke
tankekart, spørsmål og
svar, og venndiagram
Eleven skal kunne stille
konkrete spørsmål
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Fortellerstol*
Fortelle fra hendelser
Fremføre egne tekster
Gjenfortelle
Gjengi egne synspunkt
Øve på å ta ordet i klassen
Digitale hjelpemidler
Power Points
Hele
året
Hele
året
Norsklær
er/faglær
er
Norsklær
er/faglær
er
Gi tilbakemeldinger på
andres synspunkt
Læresamtalen*
4. trinn Side 50

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 4. TRINN
Språklig
bevissthet
Lesekompetan
se
Avkoding
Eleven har kunnskaper
om ulike sjangre
Eleven har automatisert
Fonologisk
avkodingsstrategi*
Eleven vet forskjell på
skjønnlitteratur og
fagtekster
Eleven kan lese korte
tekster, med korte og
lange ord. Korte og
lange setninger.
Møte ulik litteratur; lære
seg å skille mellom
skjønnlitteratur og fagtekst
Arbeid med ord fortelling,
dikt, fagtekst, gåter og
vitser
Lydbøker
Lese og skrive fakta og
skjønnlitteratur,
sakprosatekster
Faktasetninger
nøkkelsetninger
Veiledet lesing*
Avkoding av lange ord ,
fremmedord og nonord
Klassemøte*
Kontaktlæ
rer
Norsklær
er/
faglærer
Norsklær
er/faglær
er
4. trinn Side 51

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 4. TRINN
Leseforståelse
Eleven kan bruke
Ortografiskavkodings
strategi*
Eleven leser med flyt og
intonasjon
Eleven bruker
tekststrukturelle
virkemidler
Eleven benytter
hensiktsmessige
lesestrategier
Eleven kan lese for
andre
Kunne nytte de ulike
lesefasene til å
reflektere over
innholdet i teksten
Stavelseslesing
Arbeid med høyfrekvente
helord*
Diftonger
Komplekse grafem*
Arbeid med
morfembevissthet
Lærer modellerer flyt
Nivåinndelt litteratur (90%
av teksten leses rett)
Høytlesing
”Running records”*
Arbeid med å nyttiggjøre
seg bilder/ illustrasjoner,
overskrifter,
avsnittoverskrifter, fotnote
Hele
året
Norsklær
er
/faglærer
Eleven kan bruke
Læringsstrategier*
Eleven skal kunne
benytte lærersamtalen,
tankekart og
Systematisk arbeid med
læringsstrategier*
Lærer modellerer hver
Bruke læringsstrategier* i alle
fag
Norsklær
er/
faglærer
4. trinn Side 52

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 4. TRINN
venndiagram
enkelt strategi
Elever leser med
forståelse 50-80 ord pr.
min
Nivåtilpasset litteratur
Akka, Bakke, Bonka ,
Rakka * o.l
Strek under
Koble fra bilde til tekst,
fullføre setninger, finne
rett ord, lese, fargelegge
Synonymer
Antonymer
Norsklær
er
Norsklær
er/faglær
er
Kryssord
Løse ordgåter
4. trinn Side 53

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 4. TRINN
Bruk
Eleven arbeider med
forkunnskapene sine
Eleven lærer å lese på
ulike måter
Eleven kan benytte
noen lesestrategier
Arbeid med å skrive
resyme
Arbeid med å stille
spørsmål
Svare på spørsmål; ”i
boka”-spørsmål og ”i hodet
- spørsmål”
( refleksjon)
Arbeid med å finne ut hva
teksten handler om
Arbeid med å finne ut hva
teksten handler om
Arbeid med å forutsi hva
som kan skje
Gjenfortelle
Arbeide med å få oversikt
Tilpasset lesestrategi etter
behov og ulike tekster
Bevisstgjøring i forhold til
teksttype og formål;
Hele
året
Norsklær
er/faglær
er
4. trinn Side 54

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 4. TRINN
Skrivekompet
anse
Skriftbevissth
et
Ortografisk
skriving
Eleven blir bevisst sin
egen leseferdighet
Eleven kan noen
tegnsettingsregler
Eleven skriver ord med
å-lyd rett
Eleven kan
dobbelkonsonant
Eleven stopper opp om
han ikke skjønner og
leser vanskelige ord om
igjen
Eleven kan skrive
setninger og benytte
riktig tegnsetting
Eleven kan
rettskrivingsreglen
Eleven kan
rettskrivingsreglen og
bruke den i egne tekster
opplevelse, læring
instruksjon
”Thinking hats”*
Nivåtilpasset skjønn - og
faglitteratur
Bruke oppslagsbøker, lese
instruksjoner, oppskrifter
Arbeide med stor bokstav,
punktum, spørsmålstegn
og utropstegn i egne
setninger og tekster
Øyemetoden*
Rettskrivingsregler*
Arbeid med bevisstgjøring
av lang og kort vokallyd
”Arbeid med ord”*
Parord
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Norsk
lærer/fag
lærer
Norsk
lærer
Norsk
lærer
Norsk
lærer
4. trinn Side 55

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 4. TRINN
Tekstskaping
Eleven kan noen ikkelydrette
ord
Eleven lærer å bygge
opp en tekst
Eleven skriver egne
tekster i ulike sjangere
Kan skrive noen
utvalgte ord
Eleven kan skrive
tekster med innledning,
hoveddel og slutt.
Eleven skal kunne skrive
dikt, figurdikt, lygedikt,
bokstavdikt
Høyfrekvente ord*
Diftongene
Arbeid med komplekse
grafem*
Konsonantopphoping
Pedagogiske program*
Bygge opp en fortelling;
Begynnelse, hoveddel og
slutt (”Fisken”)
Arbeid med fortellende,
spørrende og nektende
setninger
Dikt, figurdikt, lygedikt,
bokstavdikt
Forfatterverksted;
produsere egne bøker
Prosessorientert skriving*
Pedagogiske program*
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Norsk
lærer
Norsk
lærer
Norsk
lærer
Norsk
lærer/fag
lærer
4. trinn Side 56

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 4. TRINN
Brev, brevvenner
Fagtekster, faktasetninger,
”jeg vet”-setninger
Friskriving
Bildestil
Gåtestil
4. trinn Side 57

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 4. TRINN
Hovedområde
Kartlegging
Mål for opplæringen er at
eleven skal kunne
Får oversikt over
elevens skriftspråklige
ferdigheter;
Lesehastighet,
leseforståelse og
rettskriving
Følger opp elever som
kommer under kritisk
grense
Kjennetegn på
måloppnåelse)
”Skolen har et system
for oppfølging av elever
under kritisk grense ”
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Uformelle
Observasjonsskjema
utarbeidet ved skolen
Diagnostiserende
undervisning som f. eks
Running record*
Ordkjedetesten*
Hele
året
Setningsleseprøve Carlsten for 4.trinn Vår og
høst
Lesekurs*
Hele
Språk 6-16 *
året
Kontaktlæ
rer/norskl
ærer/fagl
ærer
Norsk
lærer
Norsklær
er
kontaktlæ
rer
Rektor/
Kontakt
lærer
4. trinn Side 58

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 5. TRINN
Hovedområde
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Foreldremøte med lesing
og skriving som tema
sept
Ktl
fagl
Holdning og
motivasjon til
lesing og
skriving
Eleven viser
uttrykksglede
Generelt forbedret
leseferdighet i hele klassen
skolebibliotek
Bibliotekbesøk
Presentasjon av årets nye
bøker
Skrive og lese selvlagede
tekster
Brev, e-post
Debattinnlegg
plakater
klasserådsarbeid
Lesekampanje, 3 uker
Nivå-tilpasset litteratur ,
skjønn- og faglitteratur
Eleven blir lest for
Augsept
Hele
året
Des
Hele
året
fagl
ktl
Ktl
Fagl
Fagl/
bibl
Ktl
Fagl
5.trinn Side 59

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 5. TRINN
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Hovedområde
Språkforståelse
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven har utvidet sin
ord- og
begrepsforståelse.
Eleven har utvidet ordforrådet
sitt
Kunne lytte til andres
muntlige framstilling
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
- kunne forklare ord og
begreper tilhørende
trinnets nivå
- beherske et variert
ordforråd ut fra
aldersnivå
Målrettet lytting med muntlig
tilbakemelding
Se ”Thinking Hats”
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Arbeide med ordforklaringer,
ordforståelse og
begrepsforståelse
Arbeide med synonymer og
antonymer
Arbeide med fremmedord
Mengdelesning
Kryssord
Hele
året
Ktl/fagl
Talespråk
(lytte og tale,
muntlig
kommunikasjon
Eleven får fram et
hovedpoeng i egen
muntlig framstilling
Eleven kan opptre i
ulike språkroller
Kunne grunngi egne synspunkt
Mestrer å fremføre noe foran
en forsamling
Øve på å ta ordet i klassen Klassemøte Ktl/fagl
Fortelle fra hendelser
Læresamtalen
Fortelle fra hendelser
Gjenfortelle
Rollespill
Bokprat
Hele
året
Ktl/fagl
Hoved- Kompetansemål Vurderingskriterier Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
5.trinn Side 60

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 5. TRINN
område
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Språklig
bevissthet
LESE-
KOMPETANSE
Avkoding
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven har kunnskap om
ulike sjangre
Eleven kjenner til
språklige virkemidler
Eleven bruker
fonologisk
avkodingsstrategi
Eleven videreutvikler
ortografisk
avkodingsstrategi
Kunne veksle mellom
fonologiske og
ortografiske
avkodingsstrategier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Kunne skille mellom fagtekst og
skjønnlitterær tekst
Kunne spontanlese de 100
mest høyfrekvente ord
Kunne lese ord med komplekse
grafem
(konsonantopphopninger)
Kunne avkode sammensatte
ord
Beherske høytlesing av ukjent
tekst
Arbeide med ulike
sjangere;fortelling, dikt,
referat,oppsummering
Rim humor, vitser og gåter
Skjermtekst
Sammensatte tekster
Manipulere setninger,
overført betydning, bildespråk
Automatisering av bokstav /
lydforbindelsen
Avkoding av lange ord,
fremmedord og non-ord
stavelseslesing
Ordkjedelesing
Ulike tekster med tilpasset
vanskegrad
Høytlesing
Høyfrekvente ord
Mengdelesing
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Periodevis
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Ktl/fagl
5.trinn Side 61

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 5. TRINN
Hovedområde
LESE-
KOMPETANSE
Avkoding
LESE-
KOMPETANSE
Leseforståelse
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven leser med flyt og
forståelse 70 ord/min
Eleven kan lese på ulike
måter
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Kunne anbefale bøker de har
lest ved å gjengi innholdet
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Lettleste bøker (90% av
teksten må leses rett)
Running record
Parlesing
Repetert lesing
Øver flyt og intonasjon
Ulike tekster med tilpasset
vanskegrad
Lettlestbøker (80-90% av
teksten må være kjent)
Stillelesing
Skrive resyme
Bokmeldinger
Hele
året
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Ktl/fagl
LESE-
KOMPETANSE
Bruk
Eleven er bevisst på
egen bruk av
læringsstrategier for å
oppnå leseforståelse
og læring
Eleven bruker
tekststrukturelle
virkemidler
Kunne bruke ulike
lesestrategier
Lage spørsmål til tekster og
svare på spørsmål
Planmessig arbeid med
læringsstrategier
Trening i å ta i bruk all
informasjon som finnes;
bilder,overskrift,
avsnittoverskrift, fotnote,
margtekst, tabeller
læringsstrategier
Hele
året
Hele
året
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Ktl
Fagl
5.trinn Side 62

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 5. TRINN
Hovedområde
LESE-
KOMPETANSE
Bruk
SKRIVE-
KOMPETANSE
Skriftbevissthet
SKRIVE-
KOMPETANSE
Ortografisk
skriving
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven vet at ulike
tekster må leses på
ulike måter
Eleven kan noen
tegnsettingsregler
Eleven mestrer ulike
setningskonstruksjoner
Eleven mestrer ortografi
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Vite at det skal være stor
bokstav etter punktum
Vite at :
- skj-lyden skrives med
skj, sj, ski,sky
- j-lyden skrives med hj,
gj, gi og gy
- kj-lyden skrives med kj,
ki og ky
Dobbeltkonsonant
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Thinking Hats
bruke oppslagsverk, ordbøker
og leksikon. Sammensatte
tekster
Lese instruksjoner og
anmeldelser
Arbeide med punktum og stor
bokstav i ny setning
Arbeide med spørsmålstegn,
utropstegn og anførselstegn
Arbeide med fortellende,
spørrende og nektende
helsetninger
rettskrivingsregler
Arbeide med
komplekse grafem
Arbeide med lang og kort å-lyd
”Øye-metoden”
Læringsstrategier
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Ktl
fagl
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Ktl/fagl
5.trinn Side 63

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 5. TRINN
Hovedområde
SKRIVE-
KOMPETANSE
Tekstskaping
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven vurderer egne
og andres tekster med
hensyn til formål og
form
Bruke digitale
skriveverktøy i
skriveprosesser og i
produksjon av
interaktive tekster
Kunne uttrykke seg
poengtert og presist
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Kunne bruke ”fisken” i egne
arbeid
Eleven mestrer :
-tekstbehandling
- Powerpoint
- regneark
Uttrykker seg poengtert og
presist
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Tekstgrammatikk; Begynnelse
– hoveddel- slutt
”fisken”
Bruke
tekstbehandlingsprogram
Prosessorientert skriving
Hele
året
Hele
året
Ktl/fagl
Alle
lærere
Ktl/fagl
Kunne skrive i ulike
sjangre
Eleven skal kunne
bruke
rettskrivingsregler i
egne tekster
Eleven bruker
rettskrivingsregler i egne tekster
Arbeide med sjanger-krav med
fokus på fortelling og dikt
Bruke ordliste
Hele
året
Hele
året
Ktl/fagl
Ktl/fagl
SKRIVE-
KOMPETANSE
Skrftforming
Kunne skrive
sammenhengende med
personlig og funksjonell
håndskrift
Eleven har en
sammenhengende og
funksjonell håndskrift
Skriftformingskurs, eks; en økt
daglig i 4- 6 uker
Etter
behov
hele
året
Ktl/fagl
5.trinn Side 64

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 5. TRINN
HOVED-
OMRÅDE
KART-
LEGGING
MÅL
Få oversikt over
elevens skriftspråklige
ferdigheter, lesehastighet,
leseforståelse
og rettskriving
Følger opp elever som
kommer under kritisk
grense
KRITERIER PÅ
MÅLOPPNÅELSE
TILTAK OBL. TILTAK TID ANS-
VAR
Test 6- 16
Diagnostiserende
undervisning som for
eksempel
Running Record
ordkjedetesten
Kartlegging av
leseferdighet med
Carlsten-test
Intensivt lesekurs, ILSK
Viderehenvise elever med
store lese-skrivevansker
Okt
mars
Sept
feb
Hele
året
Ktl
spesk
Kontaktlærer
Rektor
Spesk
ktl
5.trinn Side 65

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 6. TRINN
Hoved-område
Holdning og
motivasjon til
lesing og skriving
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Språk-forståelse
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven viser
uttrykksglede
Eleven har utvidet sin
ord- og
begrepsforståelse.
Eleven har utvidet
ordforrådet sitt.
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Generelt forbedret
leseferdighet
Elevene låner flere bøker
- kunne forklare ord
og begreper
tilhørende trinnets
nivå
- beherske et
variert ordforråd
ut fra aldersnivå
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
skolebibliotek
Bibliotekbesøk
Eleven presenterer egne
lese-erfaringer
Presentasjon av årets nye
bøker
Skrive og lese selvlagede
tekster
Brev, e-post
Debattinnlegg
plakater
klasserådsarbeid
Arbeide med
ordforklaringer
ordforståelse og
begrepsforståelse
Arbeide med synonymer og
antonymer
Arbeide med fremmedord
Mengdelesning
kryssord
Foreldremøte med
lesing og skriving som
tema
Lesekampanje, 3 uker
Nivå-tilpasset litteratur ,
skjønn- og faglitteratur
Eleven blir lest for
6. trinn Side 66
sept
Augsept
Hele
året
Des
Hele
året
Ktl
fagl
Ktl
fagl
Ktl/fagl
Ktl
Fagl
Ktl i sam
m bibl
Ktl
Fagl
Ktl
Fagl

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 6. TRINN
Hoved-område
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Lytte til andres
muntlige framstilling
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Målrettet lytting med
muntlig tilbakemelding
Se ”Thinking Hats”
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Hele
året
Ktl
Fagl
Talespråk
(lytte og tale,
muntlig
kommunikasjon
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Språklig bevissthet
Eleven får fram et
hovedpoeng i egen
muntlig framstilling
Eleven kan opptre i ulike
språkroller
Eleven har kunnskap om
ulike sjangre
Skille mellom fagtekst og
skjønnlitterær tekst
Eleven kjenner til
språklige virkemidler
Eleven skal kunne lese
enkle litterære tekster
på svensk og dansk og
kunne gjengi innholdet
Kunne grunngi egne
synspunkt
Reflektere
Kunne skille mellom
fagtekst og skjønnlitterær
tekst
Gjengi innholdet muntlig
eller skriftlig
Øve på å ta ordet i klassen Klassemøte ”
Fortelle fra hendelser
Læresamtalen
Gjenfortelle
Rollespill
Bokprat
Arbeide med ulike
sjangere;fortelling, dikt,
referat,oppsummering
Avis, intervju
Skjermtekst
Sammensatte tekster
Læringsstrategier
Manipulere setninger,
overført betydning,
bildespråk
Hele
året
Hele
året
”
”
6. trinn Side 67

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 6. TRINN
Hoved-område
LESE-
KOMPETANSE
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven bruker
fonologisk
avkodingsstrategi
Eleven videreutvikler
ortografisk
avkodingsstrategi
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Kunne spontanlese de
100 mest høyfrekvente
ord
Morfembevissthet
Ord med komplekse
grafem (konsonantopphopninger)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Automatisering av bokstav /
lydforbindelsen
Avkoding av lange ord,
fremmedord og non-ord
stavelseslesing
Høyfrekvente ord
Hele
året
Ktl/fagl
Avkoding
Kunne veksle mellom
fonologiske og
ortografiske
avkodingsstrategier
Avkoding av sammensatte
ord
Beherske høytlesing av
ukjent tekst
ordkjedelesing
Ulike tekster med tilpasset
Hele
vanskegrad
året
Høytlesing Mengdelesing Periode
vis
”
”
Eleven leser med flyt og
forståelse 80 ord/min
Lettleste bøker (90% av
teksten må leses rett)
Running record
Parlesing
Repetert lesing
Øve flyt og intonasjon
Hele
året
”
6. trinn Side 68

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 6. TRINN
Hoved-område
LESE-
KOMPETANSE
Leseforståelse
LESE-
KOMPETANSE
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven kan lese på ulike
måter
Eleven er bevisst på egen
bruk av
læringsstrategier for å
oppnå leseforståelse og
læring
Eleven bruker
tekststrukturelle
virkemidler
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Kunne anbefale bøker de
har lest gjennom å gjengi
innholdet
Kunne bruke ulike lesestrategier
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Ulike tekster med tilpasset
Ktl/fagl
vanskegrad
Lettlestbøker (80-90% av
”
teksten må være kjent)
Stillelesing ”
Skrive resyme ”
Bokmeldinger ”
Lage spørsmål til tekster og
”
svare på spørsmål
Planmessig arbeid med
Hele ”
læringsstrategier
året
Trening i å ta i bruk all
informasjon som finnes;:
bilder,overskrift,
avsnittoverskrift, fotnote,
margtekst, tabeller
Hele
året
Ktl
Fagl
Bruk
Eleven vet at ulike
tekster må leses på ulike
måter
Thinking Hats
bruke oppslagsverk,
ordbøker og leksikon.
Sammensatte tekster
Lese instruksjoner og
anmeldelser
Læringsstrategier
Hele
året
Ktl
fagl
”
6. trinn Side 69

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 6. TRINN
Hoved-område
SKRIVE-
KOMPETANSE
Skriftbevissthet
SKRIVE-
KOMPETANSE
Ortografisk
skriving
SKRIVE-
KOMPETANSE
Tekstskaping
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven kan
tegnsettingsreglene
Eleven mestrer ulike
setningskonstruksjoner
Eleven mestrer ortografi
Eleven vurderer egne og
andres tekster mht til
formål og form
Eleven skal kunne
uttrykker seg poengtert
og presist
Eleven skal kunne
skriver i ulike sjangre
Eleven skal kunne bruke
rettskrivingsregler i egne
tekster
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Beherske bruk av stor
bokstav etter punktum
Eleven uttrykker seg
poengtert og presist
Eleven bruker
rettskrivingsregler i egne
tekster
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Arbeide med punktum ,
komma, spørsmålstegn,
utropstegn og anførselstegn
Arbeide med fortellende,
spørrende og nektende
helsetninger
Manipulere setninger
Rettskrivingsregler
Fokus på stumme lyder
Dobbeltkonsonant
Kort o-lyd (u - o)
Arbeide med
komplekse grafem
”Øye-metoden”
Prosessorientert skriving
Bruke
tekstbehandlingsprogram
Prosessorientert skriving
Arbeide med sjanger-krav
med fokus på fortelling og
dikt
Bli kjent med avissjangeren;
reportasjer,
leserinnlegg, annonser,
artikler, intervju
Rettskrivingsreglene
Bruke ordliste
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Ktl/fagl
6. trinn Side 70

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 6. TRINN
Hoved-område
SKRIVE-
KOMPETANSE
Skrftforming
Kompetansemål
(mål for opplæringen
er at eleven skal
kunne):
Kunne skrive
sammenhengende ned
personlig og funksjonell
håndskrift
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Eleven har en
sammenhengende og
funksjonell håndskrift
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Skriftformingskurs, eks; en
økt daglig i 4- 6 uker
Etter
behov
hele
året
Norsklærer
HOVED-
OMRÅDE
KART-
LEGGING
MÅL
Får oversikt over elevens
skriftspråklige ferdigheter,
lese-hastighet,
leseforståelse og
rettskriving
Følger opp elever som
kommer under kritisk
grense
KRITERIER FOR
MÅLOPPNÅELSE
TILTAK OBL. TILTAK TID ANSV
Formelle prøver og
observasjonsskjema f.eks
Arbeid med ord og
Arbeidsprøven
Testen 6- 16
Diagnostiserende
undervisning som for
eksempel
Running Record
Uformelle
observasjonsskjema
utarbeidet ved skolen
ordkjedetesten
Kartlegging av
leseferdighet med
Carlsten-test
Intensivt lesekurs, ILSK
Viderehenvise elever
med store leseskrivevansker
sept
mars
Sept
feb
Hele
året
Ktl
spesk
Kontaktlærer
Rektor
Spesk
ktl
6. trinn Side 71

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 7.TRINN
Hoved-område
Holdning og
motivasjon til
lesing og skriving
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven har glede og
nytte av lesing og
skriving
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Foreldremøte med
lesing og skriving som
tema
Lesekampanje, 3 uker
Nivå-tilpasset litteratur
, skjønn- og faglitteratur
sept
Augsept
skolebibliotek
Bibliotekbesøk
Forfatterbesøk Eleven blir lest for Hele
året
Ktl
fagl
Ktl/fagl
Ktl
Fagl
Presentasjon av årets nye
bøker
Des
Ktl i sam
m bibl
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Eleven viser
uttrykksglede
Kunne skrive og sende
mail
Kunne fremføre egne
dikt eller fortellinger for
en forsamling
Skrive og sende mail til lærer
Eleven fremfører dikt eller
fortellinger for en forsamling
Plakater
Debattinnlegg
Brev, e-post
Skrive og lese selvlagede
tekster
Hele
året
Ktl
Fagl
7. trinn Side 72

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 7.TRINN
Hoved-område
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Språk-forståelse
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Talespråk
(lytte og tale,
muntlig
kommunikasjon)
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven videreutvikler
ord og
begrepsforståelsen
Eleven har et variert
ordvalg
Eleven kan lytte til
andres muntlige
framstilling
Eleven får fram et
hovedpoeng i egen
muntlig framstilling
Eleven kan opptre i
ulike språkroller
Forklare likheter og
forskjeller mellom
muntlig og skr.språk
Finne språklige særtrekk
I eget miljø og
sammenligne med
andre dialekter
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
- kunne forklare ord
og begreper
tilhørende trinnets
nivå
Kunne grunngi egne
synspunkt
Diskutere, argumentere for
en sak
Reflektere
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Arbeide med ordforklaringer
,ordforståelse og
begrepsforståelse
Arbeide med synonymer og
antonymer
Arbeide med fremmedord
Mengdelesning
Bevisstgjøre eleven på
ordvalget sitt
Kryssord
Målrettet lytting med
muntlig tilbakemelding
Se ”Thinking Hats”
Øve på å ta ordet i klassen
Fortelle fra hendelser
Gjenfortelle
Holde foredrag
Rollespill
Læresamtalen
Lytte til andre dialekter
Klassemøte
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Ktl
Fagl
Ktl
Ktl
7. trinn Side 73

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 7.TRINN
Hoved-område
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Språklig
bevissthet
LESE-
KOMPETANSE
Avkoding
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven har kunnskap om
ulike sjangre
Eleven skal kunne lese
enkle litterære tekster
på svensk og dansk og
kunne gjengi innholdet
Eleven bruker språklige
virkemidler
Eleven kan
fonologisk
avkodingsstrategi
Eleven etablerer
ortografisk
avkodingsstrategi
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Kunne skille mellom fagtekst
og skjønnlitterær tekst
Gjengi innholdet muntlig
eller skriftlig
Kunne avkode lange ord og
fremmedord
Kunne spontanlese ukjent
tekst med høyfrekvente ord
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Arbeide med ulike sjanger,
fortelling, dikt, referat,
oppsummering, foredrag,
dramatiske tekster
Vitser, gåter , rim
Arbeide med språklige
virkemidler; overført
betydning, overdrivelse og
sammenligning
Stavelseslesing
Avkoding av lange ord,
fremmedord
Læringsstrategier
Læresamtalen
Tankekart,strukturert
Styrkenotat
Spoletekst
Kolonnenotat,
Nøkkelord/stikkord/
Nøkkelord- forklaring
Høyfrekvente ord
Morfembevissthet
Ord med komplekse
grafem
Konsonantopphopninger
Hele
året
Hele
året
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Ktl/fagl
7. trinn Side 74

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 7.TRINN
Hoved-område
LESE-
KOMPETANSE
Avkoding
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Kunne veksle mellom
fonologisk og
ortografisk
avkodingsstrategier
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Ulike tekster med tilpasset
vanskegrad
Høytlesing, parlesing og flyt
Running record
Intonasjon
Repetert lesing
Øver flyt og intonasjon
Mengdelesing
Hele
året
Ktl/fagl
LESE-
KOMPETANSE
Leseforståelse
Eleven behersker
tekststrukturelle
virkemidler
Eleven er bevisst på
egen bruk av
læringsstrategier for å
oppnå leseforståelse og
læring
Eleven leser med
forståelse minimum 100
ord pr. minutt
Eleven bruker
tekststrukturelle
virkemidler
Kunne bruke ulike
læringsstrategier
Eleven kan lese med
forståelse minst 100 ord pr.
minutt
Arbeide med å ta i bruk all
informasjon som finnes:
bilder, overskrift,
avsnittsoverskrift, fotnote,
margtekst, ingress,
oppsummering, tabeller
Planmessig arbeid med
læringsstrategier i alle fag
Lærer modellerer
hver enkelt strategi
Nivåtilpasset litteratur
Bruker læringsstrategier
i alle fag
Hele
året
Ktl/fagl
Ktl/fagl
Eleven har kunnskap om
egen leseferdighet
(hastighet, flyt og
innholdsforståelse)
Ca 80/90 % av lest tekst blir
forstått
Ulike tilpassede tekster
Lage spørsmål til teksten
Mye og variert stille-lesing
Skrive resyme
7. trinn Side 75

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 7.TRINN
Hoved-område
LESE-
KOMPETANSE
Bruk
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven vet at ulike
tekster må leses på
ulike måter
Eleven har rutiner for å
aktivisere
forhåndskunnskap og få
oversikt
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Vise at de behersker
forskjellige læringsstrategier
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Bevisstgjøring i forhold til
tekst-type og formål,
opplevelse,
læring,instruksjon
Thinking Hats,
arbeide med ulike tekster på
forskjellige måter
Arbeide med å
sammenholde det nye en
leser med det en tror en vet
om emnet fra før
Se Læringsstrategier
Samtale om fagtekst
Læringsstrategier
Hele
året
Ktl/fagl
SKRIVE-
KOMPETANSE
Eleven kan
tegnsettingsreglene
Eleven behersker tegnsetting
I egne tekster
Arbeide med punktum og
stor bokstav i ny setning
Arbeide med spørsmålstegn,
utropstegn og anførselstegn
Hele
året
Ktl/fagl
Skriftbevissthet
Eleven mestrer ulike
setningskonstruksjoner
Eleven bruker anførselstegn
ved direkte tale i skriftlige
arbeider.
Arbeide med helsetninger og
leddsetninger
Direkte tale, replikk,
manipulere setninger
Hele
året
Ktl/fagl
7. trinn Side 76

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 7.TRINN
Hoved-område
SKRIVE-
KOMPETANSE
Ortografisk
skriving
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Skal kunne skrive
ortografisk riktig
Vurderingskriterier
(kjennetegn på måloppnåelse)
Eleven mestrer ortografi
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Rettskrivingsregler
Forenkling av dbl-konsonant
Arbeide med
komplekse grafem
Fokus på stumme lyder
”Øye-metoden”
Ord som kan forveksles;
homofone/ likelydende ord
Hele
året
Ktl/fagl
SKRIVE-
KOMPETANSE
Tekstskaping
Skal kunne vurdere
egne tekster med
hensyn til formål og
form
Eleven bruker
rettskrivingsregler i
egne tekster
Eleven mestrer ulike
setningskonstruksjoner
Eleven uttrykker seg
poengtert og presist
Eleven skal kunne
skrive i ulike sjangre
Kunne bruke ”fisken” i eget
arbeid
Bruker ordliste
Kunne bruke digitale
skriveverktøy i
skriveprosesser og i
produksjon av interaktive
tekster
Kjenne igjen de forskjellige
sjangre
Tankekart, styrkenotat…..
Se Læringsstrategier
Bruke
tekstbehandlingsprogram
Rettskrivingsreglene
Bruk av ordliste
Manipulere setninger
Prosessorientert skriving
Arbeide med sjanger-krav
med fokus på fortelling ,
eventyr, dikt, intervju,
foredrag og drama
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Ktl/fagl
Alle
lærere
Ktl/fagl
Ktl
7. trinn Side 77

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 7.TRINN
HOVED-
OMRÅDE
KART-
LEGGING
MÅL
Får oversikt over
elevens skriftspråklige
ferdigheter, lesehastighet,
leseforståelse og
rettskriving
Følger opp elever som
kommer under kritisk
grense
KRITERIER FOR
MÅLOPPNÅELSE
Skolen har et system for
oppfølging
”antall elever under kritisk
grense minker”
Skolen har et system for
oppfølging
TILTAK OBL. TILTAK TID ANSV
Test 6- 16
Diagnostiserende
undervisning som for
eksempel
Running Record
ordkjedetesten
Kartlegging av
leseferdighet med
Carlsten-test
Intensivt lesekurs, ILSK
Viderehenvise elever
med store leseskrivevansker
Overføringsmøte
ungdomstrinn
Okt
mars
Sept
feb
Hele
året
vår
Ktl
Spesk
Kontaktlærer
Rektor
Spesk
Ktl
ktl
7. trinn Side 78

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 8. TRINN
HOLDNING
OG
MOTIVASJON
TIL LESING OG
SKRIVING
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven har glede og
nytte av lesing og
skriving
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Eleven kjenner systemet
for låning. Eleven vet
hvordan biblioteket er
organisert og vet å finne
fram.
Eleven har lest et visst
antall skjønnlitterære
bøker
Eleven viser
uttrykksglede og
interesse for bøker
Eleven kan inspirere
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Skolebibliotekarstyrt time
Nivåtilpasset litteratur,
skjønn- og faglitteratur
Klassebibliotek
Lesekampanjer og -
prosjekter
Gode rollemodeller for
lesing, både voksne og
andre ungdommer
Estetisk skriving, for
eksempel design,
illustrasjon, plakat
Foreldremøte med lesing og
skriving som tema
Bli kjent med skolebiblioteket/
hovedbiblioteket
Elevene blir lest for
Sept./
okt.
Høst
En gang
pr
halvår
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Høsten
Hele
året
Hovedområde
Kontaktlærer/
Norsklærer
Bibliotekar/
Norsklærer
Skolebibliotekar
Fag-
Lærer
Fag-
Lærer
Norsklærer
Norsk-
Lærer
Norsk-
Lærer
8. trinn Side 79

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 8. TRINN
andre elever til lesing
Bokprat er en samtale om
bøker.
Lærer/bibliotekar/elever
forteller elevene om gode
bøker.
Hele
året
Norsklærer/
Bibliotekar
8. trinn Side 80

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 8. TRINN
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven har et godt
ordforråd: impressivt og
ekspressivt (eleven har
god begrepsforståelse
og er god til å uttrykke
seg)
Eleven kan opptre i
ulike språkroller
-uttrykke egne
meninger i diskusjoner
-drøfte hvordan
språkbruk kan virke
diskriminerende og
trakasserende
-lede og referere møter
og diskusjoner
-gjennomføre enkle
foredrag,
presentasjoner,
tolkende opplesing,
rollespill og
dramatisering tilpasset
ulike mottaker
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Eleven kan forstå
innholdet i fagtekster.
Eleven kan formidle
fagstoff til andre.
Eleven deltar aktivt i
diskusjoner og får til å
uttrykke og begrunne
sine personlige
meninger
Eleven deltar aktivt i
diskusjoner og får til å
uttrykke og begrunne
sine personlige
meninger
Eleven viser innlevelse
og får publikum med
seg
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Utvide ordforrådet knyttet
til bearbeiding av tekst i
alle fag, for eksempel ved
bruk av ordbank
Arbeide med
ordforklaringer, ord-,
setnings- og
begrepsforståelse
Delta i debatter
Samtaler
Opplesing, rollespill og
drama
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Faglærere
Faglærere
Faglærere
Faglærere
Hovedområde
Språkforståelse
Norsklærer
8. trinn Side 81

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 8. TRINN
Eleven deltar i
utforskende samtaler
Eleven skal kunne bruke
digitale hjelpemidler
som for eksempel
Power Point i en
presentasjon.
Holde foredrag om et
selvvalgt tema uten for
mye bruk av manus.
Være bevisst på eget
kroppsspråk.
Mottakerbevissthet.
Kunne vurdere egne og
andres muntlige
framføringer
Eleven skal kunne
gjenfortelle innholdet i
fagartikler og reflektere
over innholdet
Eleven kan reflektere
over fagstoff sammen
med en annen elev
Eleven skal kunne delta
aktivt i muntlige
Holde foredrag
Presentere fagstoff
Kurs i fortellerkunst
Læresamtalen
Muntlig respons på egne
og andres tekster
Klassemøte
Prosjekt og temaarbeid
framføres minst en gang i året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Faglærere
Norsklærer/
Faglærer
Skolebibliotekar/
Norsklærer
Faglærere
Kontakt-
Lærer
Faglærer
Norsk-
Lærer
8. trinn Side 82

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 8. TRINN
om litteratur
samtaler og kjenne igjen
noen virkemidler og
sjangertrekk
8. trinn Side 83

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 8. TRINN
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Språklig
bevissthet
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven kan bruke og
kjenne igjen ulike
sjangertrekk
Eleven bruker språklige
virkemidler
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Eleven skal kjenne igjen
og bruke
sjangertrekkene i for
eksempel fortelling,
eventyr.
Eleven skal kjenne igjen
og bruke
sjangertrekkene i for
eksempel fortelling,
eventyr.
Eleven skal kunne
forklare forskjeller på
papirtekst og
skjermtekst
Eleven skal kunne hente
ut informasjon fra alle
elementene som en
tekst består av
Eleven kan gjenkjenne
og bruke ulike språklige
virkemidler i egne
tekster
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Litterær samtale
Videreutvikle
sjangerbevissthet. Arbeid
med fortelling, eventyr,
fabel, sagn og novelle.
Arbeide med skjermtekst
Arbeide med sammensatte
tekster i alle fag
Eleven lærer om språklige
virkemidler, for eksempel
gjentakelser, kontraster,
skildringer, overført
betydning og ordtak
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Norsk-
Lærer
Norsk-
Lærer
Norsk-
Lærer
Hovedområde
Norsklærer/
Faglærer
Norsklærer
8. trinn Side 84

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 8. TRINN
Hovedområde
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
LESE-
KOMPETANSE
Avkoding
Eleven bruker
fonologiske og
ortografiske
avkodingsstrategier
Eleven leser med flyt og
intonasjon
90% av teksten leses
rett (Veiledet lesing,
Damm)
Mengdelesing
Arbeid med avkoding av
fremmedord
Ortografisk ordlesing
Høyfrekvente helord
Morfologi (læren om
språkets formsystem)
Prefiks og suffiks
(forstavelser og endelser)
Komplekse grafem
Ordkjedelesing
Lærer modellerer flyt
Nivåtilpasset litteratur
Eleven leser høyt først
setninger, så hele avsnitt
og til slutt hele teksten.
Hele
året
Hele
året
Norsklærer/
Faglærer/
Spes.pedlærer
Faglærer
Spes.-
Lærer
Spes.-
Lærer
Spes.-
Lærer
Spes.-
Lærer
Spes.-
Lærer
Spes.-
Lærer
Norsk-
Lærer
Spes.-
Lærer
8. trinn Side 85

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 8. TRINN
Leseforståelse
Eleven kan bruke
tekststrukturelle
virkemidler
Eleven kan bruke
læringsstrategier for å
oppnå leseforståelse og
læring
Eleven leser med
forståelse minimum 100
ord pr. minutt (Carlsten)
Eleven har kunnskap om
egen lesing; lesefart,
teknikk, flyt og
innholdsforståelse
Eleven skal kunne hente
ut informasjon fra alle
elementene som en
tekst består av
Eleven kan bruke
læringsstrategiene
Eleven skal vite hvordan
ordbøker og leksikon er
bygd opp, og kunne
hente ut informasjon.
Arbeid med å ta i bruk all
informasjon som finnes:
bilder, overskrifter,
avsnittsoverskrifter,
fotnoter, margtekst,
ingress, oppsummering,
tabeller.
Videreutvikle
læringsstrategier. Lærer
modellerer hver enkelt
strategi.
Aktivere og bruke
bakgrunnskunnskap
Overvåke egen lesing
Bruke ordbøker, leksikon
og digitale tekster
Nivåtilpasset litteratur
Litteraturvalg tilpasses
elevens leseferdighet
Bruker læringsstrategier i alle
fag
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Norsklærer/
Fag-
Lærer
Norsklærer/
Fag-
Lærer
Faglærer
Faglærer
Bibliotekar/
Skolebibliotekar/
Norsklærer/faglærer
Faglærer
Eleven skal kunne Bruke ulike tekster for Hele Norsk-
8. trinn Side 86

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 8. TRINN
Bruk
Eleven kan målrette
egen lesing
gjenfortelle innholdet
og svare på spørsmål til
teksten
Eleven skal kunne uttale
ord og setninger riktig
Eleven skal kunne
gjenfortelle innholdet i
en tekst
Eleven skal kunne
gjenkjenne ulike typer
tekster og forstå hva
formålet med teksten
er. Eleven skal kunne ta
i bruk lesestrategier
som passer til teksten.
eksempel fortellinger,
noveller,
sagalitteratur/norrøn
mytologi og folkediktning. I
tillegg skal det leses
sakprosa med vekt på
avistekster.
Øve intonasjon
Høytlesing
Gjenfortelling
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Stillelesing
Hele
året
Resymé
Hele
året
Svare på spørsmål i boka
Hele
om innholdet i teksten
året
Loggskriving
Hele
året
Bokanmeldelse 1-2
ganger i
året
Bevisstgjøring i forhold til
Hele
teksttype og formål:
året
opplevelse, læring og
instruksjon
lærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Norsklærer
Faglærer
8. trinn Side 87

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 8. TRINN
Eleven tilpasser lesingen
etter teksttype og
formål
Eleven skal kunne
kjenne til
nettvettreglene
Eleven skal kunne ta i
bruk ulike strategier når
det er noe han ikke
forstår
Bearbeide tekster på ulike
lesemåter:
-Thinking hats
-Refleksjon
-Lese mellom linjene
-Detaljorientert lesing
-Faktalesing
-Skumlesing
-Kritisk lesing
Bruke lærebokas
oppbygging: forord,
innholdsfortegnelse,
register, ordliste
Finne presise søkeord ved
bruk av internett. Være
kritisk i forhold til ulike
nettsteder
Metakognisjon: bevissthet
om egen lesing og læring.
Hva gjør jeg dersom jeg
ikke forstår?
Jeg-forstår-ikke-skjema
Aktivere erfaringer og
kunnskap (tankekart, VØLskjema)
Videreutvikle
læringsstrategier
Bruke læringsstrategier i
lesefag
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Norsklærer/
Faglærer
Norsklærer/
Fag-
8. trinn Side 88

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 8. TRINN
Hovedområde
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
lærer
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
SKRIVE-
KOMPETANSE
Skrift-
Bevissthet
Ortografisk
skriving
Tekstskaping
Eleven bruker formelle
tegnsettingsregler
Eleven kan bruke ulike
setningskonstruksjoner
Eleven bruker formelle
rettskrivingsregler
Eleven skaper tekster i
ulike sjangre tilpasset
ulike formål
Arbeide med
tegnsettingsregler:
punktum, komma, kolon,
parentes, bindestrek.
Arbeide med helsetninger
og leddsetninger
Oppgaver i
rettskrivingsreglene
Kortkurs i rettskriving
”Øyemetoden”
Videreutvikle
sjangerbevissthet om for
eksempel fortelling, novelle
og artikkel
Arbeide med tekststruktur
Prøve ut ulike personlige
fortellermåter: SMS, brev,
invitasjon, postkort med
mer.
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
Spes.pedlærer
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
Prøve ulike Hele Norsk-
8. trinn Side 89

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 8. TRINN
sjangerkjennetegn og
virkemidler i ulike typer
tekster
Tekstskaping under
veiledning
Bruke
tekstbehandlingsprogram
Prosessorientert skriving
Ideer fra POS kan brukes
hele året
Lærer viser hvordan
han/hun vurderer
elevtekster
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
lærer
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
8. trinn Side 90

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 8. TRINN
Hovedområde
Mål
Kriterier på
måloppnåelse
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
KART-
LEGGING
Få oversikt over
elevenes skriftspråklige
ferdigheter:
lesehastighet,
leseforståelse og
rettskriving
Informasjon om elever på
overføringsmøte før
ungdomsskolen
Språk 6-16
Vår
7. trinn
Rektorene
Følge opp elever som
kom under kritisk
grense
Diagnostiserende
undervisning som for
eksempel ”Running record”
Ordkjedetesten
Setningsleseprøve
Formelle prøver og
observasjonsskjema som
for eksempel ”Arbeid med
ord” og ”Arbeidsprøven”
Uformelle
observasjonsskjema
utarbeidet ved skolen
Nasjonal prøve i lesing på
norsk fra Udir
Carlsten leseprøve 8. trinn
Rådgiveren
Lesekurs
Intensiv lesekurs
Høst
Hele
året
Norsklærer
Norsklærer
Kontaktlærer
Spes.-
lærer
Spes.-
lærer
Rektor/
Kontaktlærer
8. trinn Side 91

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 8. TRINN
Viderehenvise elever med
store lese- og skrivevansker
Hele
året
Rektor/
Kontaktlærer
8. trinn Side 92

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 9. TRINN
HOLDNING
OG
MOTIVASJON
TIL LESING OG
SKRIVING
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven har glede og
nytte av lesing og
skriving
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Eleven kjenner systemet
for låning. Eleven vet
hvordan biblioteket er
organisert og vet å finne
fram.
Eleven har lest et visst
antall skjønnlitterære
bøker
Eleven viser
uttrykksglede og
interesse for bøker
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Skolebibliotekarstyrt time
Nivåtilpasset litteratur,
skjønn- og faglitteratur
Klassebibliotek
Lesekampanjer og -
prosjekter
Gode rollemodeller for
lesing, både voksne og
andre ungdommer
Estetisk skriving, for
eksempel design,
illustrasjon, plakat
Foreldremøte med lesing og
skriving som tema
Bli kjent med skolebiblioteket/
hovedbiblioteket
Elevene blir lest for
Sept./
okt.
Høst
En gang
pr
halvår
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Høsten
Hele
året
Hovedområde
Kontaktlærer/
Norsklærer
Bibliotekar/
Norsklærer
Skolebibliotekar
Faglærere
Faglærer
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
9. trinn Side 93

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 9. TRINN
Eleven kan inspirere
andre elever til lesing
Bokprat er en samtale om
bøker.
Lærer/bibliotekar/elever
forteller elevene om gode
bøker.
Hele
året
Norsklærer/
Bibliotekar
9. trinn Side 94

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 9. TRINN
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven har et godt
ordforråd: impressivt og
ekspressivt (eleven har
god begrepsforståelse
og er god til å uttrykke
seg)
Eleven kan opptre i
ulike språkroller
-uttrykke egne
meninger i diskusjoner
-drøfte hvordan
språkbruk kan virke
diskriminerende og
trakasserende
-lede og referere møter
og diskusjoner
-gjennomføre enkle
foredrag,
presentasjoner,
tolkende opplesing,
rollespill og
dramatisering tilpasset
ulike mottakere
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Forstå innholdet i
fagtekster
Eleven deltar aktivt i
diskusjoner og får til å
uttrykke og begrunne
sine personlige
meninger
Eleven deltar aktivt i
diskusjoner og får til å
uttrykke og begrunne
sine personlige
meninger
Eleven viser innlevelse
og får publikum med
seg
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Utvide ordforrådet knyttet
til bearbeiding av tekst i
alle fag, for eksempel ved
bruk av ordbank.
Arbeide med
ordforklaringer, ord-,
setnings- og
begrepsforståelse
Delta i debatter
Samtaler
Opplesing, rollespill og
drama
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Faglærere
Faglærere
Faglærere
Faglærere
Hovedområde
Språkforståelse
Norsklærer
Eleven skal kunne bruke
digitale hjelpemidler
som for eksempel
Holde foredrag
Hele
året
Faglærere
9. trinn Side 95

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 9. TRINN
Power Point i en
presentasjon.
Holde foredrag om et
selvvalgt tema uten for
mye bruk av manus.
Være bevisst på eget
kroppsspråk.
Mottakerbevissthet.
Kunne vurdere egne og
andres muntlige
framføringer
Eleven skal kunne
gjenfortelle innholdet i
fagartikler og reflektere
over innholdet
Eleven kan lede et
klassemøte og sørge for
at reglene for
klassemøter blir
overholdt
Eleven skal kunne lese
dikt med innlevelse, flyt
og god intonasjon
Eleven kan reflektere
over fagstoff med en
annen elev
Presentere fagstoff
Møteledelse
Presentere egne og andres
dikt
Læresamtalen
9. trinn Side 96
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Norsklærer/
Faglærer
Kontaktlærer
Norsklærer
Faglærere
Klassemøte
Hele
året
Kontaktlærer
Prosjekt og temaarbeid Hele Faglærer
framføres minst en gang i året året
Fremføre taler og kåseri Fremføre egen tale eller kåseri Norsk-

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 9. TRINN
Eleven deltar i
utforskende samtaler
om litteratur
med engasjement og
innlevelse
Eleven skal kunne delta
aktivt i muntlige
samtaler og kjenne igjen
noen virkemidler og
sjangertrekk
Muntlig respons på egne
og andres tekster
Hele
året
lærer
Norsklærer
9. trinn Side 97

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 9. TRINN
Hovedområde
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Språklig
bevissthet
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven kan bruke og
kjenne igjen ulike
sjangertrekk
Eleven bruker språklige
virkemidler
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Eleven skal kjenne igjen
og bruke
sjangertrekkene i for
eksempel fortelling,
eventyr.
Eleven skal kjenne igjen
og bruke
sjangertrekkene i for
eksempel lyrikk og
kåseri.
Eleven skal kunne
forklare forskjeller på
papirtekst og
skjermtekst
Eleven skal kunne hente
ut informasjon fra alle
elementene som en
tekst består av
Eleven kan gjenkjenne
og bruke ulike språklige
virkemidler i egne
tekster
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Litterær samtale
Videreutvikle
sjangerbevissthet. Arbeid
med fortelling, novelle,
arbeid med lyrikk og kåseri.
Arbeide med skjermtekst
Arbeide med sammensatte
tekster
Eleven lærer om språklige
virkemidler:
-gjentakelser
-kontraster
-skildringer
-overført betydning
-ordtak
-ironi
-metaforer
-rim og rytme
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer/
Faglærer
Norsklærer
9. trinn Side 98

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 9. TRINN
Hovedområde
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
LESE-
KOMPETANSE
Avkoding
Eleven bruker
fonologiske og
ortografiske
avkodingsstrategier
Eleven leser med flyt og
intonasjon
90% av teksten leses
rett (Veiledet lesing,
Damm)
Mengdelesing
Arbeid med avkoding av
fremmedord
Ortografisk ordlesing
Høyfrekvente helord
Morfologi (læren om
språkets formsystem)
Prefiks og suffiks
(forstavelser og endelser)
Komplekse grafem
Ordkjedelesing
Lærer modellerer flyt
Nivåtilpasset litteratur
Eleven leser høyt først
setninger, så hele avsnitt
og til slutt hele teksten.
Hele
året
Hele
året
Norsklærer/
Faglærer/
Spes.pedlærer
Faglærer
Spes.-
lærer
Spes.-
lærer
Spes.-
lærer
Spes.-
lærer
Spes.-
lærer
Spes.-
lærer
Norsklærer
Spes.-
lærer
9. trinn Side 99

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 9. TRINN
Leseforståelse
Eleven kan bruke
tekststrukturelle
virkemidler
Eleven kan bruke
læringsstrategier for å
oppnå leseforståelse og
læring
Eleven leser med
fortståelse minimum
100 ord pr. minutt
(Carlsten)
Eleven skal kunne hente
ut informasjon fra alle
elementene som en
tekst består av
Eleven kan bruke
læringsstrategiene
Eleven skal vite hvordan
leksikon og ordbøker er
bygd opp, og kunne
hente ut informasjon
Lesekurs
Arbeid med å ta i bruk all
informasjon som finnes:
bilder, overskrifter,
avsnittsoverskrifter,
fotnoter, margtekst,
ingress, oppsummering,
tabeller.
Videreutvikle
læringsstrategier. Lærer
modellerer hver enkelt
strategi.
Aktivere og bruke
bakgrunnskunnskap
Overvåke egen lesing
Bruke ordbøker, leksikon
og digitale tekster
Nivåtilpasset litteratur
Bruker læringsstrategier i alle
fag.
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Norsklærer/
Faglærer
Norsklærer/
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Bibliotekar/
Skolebibliotekar/
Norsklærer/
Faglærer
Eleven har kunnskap om
egen lesing; lesefart,
teknikk, flyt og
innholdsforståelse
Litteraturvalg tilpasses
elevens leseferdighet
Hele
året
Faglærer
9. trinn Side 100

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 9. TRINN
Bruk
Eleven kan målrette
egen lesing
Eleven skal kunne
gjenfortelle innhold og
svare på spørsmål til
teksten
Eleven skal kunne uttale
ord og setninger riktig
Eleven skal kunne
gjenkjenne ulike typer
tekster og forstå hva
formålet med teksten
er. Eleven skal kunne ta
i bruk lesestrategier
som passer til teksten.
Bruke ulike tekster for
eksempel fortellinger,
noveller og lyrikk.
Hele
året
Øve intonasjon
Hele
året
Høytlesing
Hele
året
Tolke innholdet
Hele
året
Stillelesing
Hele
året
Resymé
Hele
året
Elev-/lærersamtaler
Hele
året
Svare på spørsmål i boka
Hele
om innholdet i teksten
året
Loggskriving
Hele
året
Bokanmeldelse 1-2
ganger i
året
Bevisstgjøring i forhold til
Hele
teksttype og formål;
året
opplevelse, læring og
instruksjon
Bearbeide tekster på ulike
lesemåter:
Hele
året
Norsklærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Norsklærer
Faglærer
Faglærer
9. trinn Side 101

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 9. TRINN
Eleven tilpasser lesingen
etter teksttype og
formål
Eleven skal kunne
kjenne til
nettvettreglene
Eleven skal kunne ta i
bruk ulike strategier når
det er noe han ikke
forstår
-Thinking hats
-Refleksjon
-Lese mellom linjene
-Detaljorientert lesing
-Faktalesing
-Skumlesing
-Kritisk lesing
-Stille spørsmål
Bruke lærebokas
oppbygging: forord,
innholdsfortegnelse,
register, ordliste.
Finne presise søkeord ved
bruk av internett. Være
kritisk i forhold til ulike
nettsteder.
Metakognisjon: bevissthet
om egen lesing og læring.
Jeg forstår ikke-diagram
Aktivere erfaringer og
kunnskap (tankekart, VØLskjema).
Videreutvikle
læringsstrategier
Bruke læringsstrategier i
lesefag
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Norsklærer/
Faglærer
Norsklærer/
Faglærer
9. trinn Side 102

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 9. TRINN
Hovedområde
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
SKRIVE-
KOMPETANSE
Skrift-
Bevissthet
Ortografisk
skriving
Tekstskaping
Eleven bruker formelle
tegnsettingsregler
Eleven kan bruke ulike
setningskonstruksjoner
Eleven bruker formelle
rettskrivingsregler i
egen tekstskaping
Eleven skaper tekster i
ulike sjangre tilpasset
ulike formål
Arbeide med
tegnsettingsregler i egne
tekster
Kortkurs i tegnsetting
Arbeide med helsetninger
og leddsetninger
Oppgaver i
rettskrivingsreglene
Kortkurs i rettskriving
Prosessorientert skriving
Ideer fra POS kan brukes
hele året
Arbeide med fortelling og
novelle
Brev
Kåseri og tale
Artikkel
Dikt
Hele
året
Norsklærer
Norsk-
Lærer
Norsk-
Lærer
Norsklærer
Norsklærer
Norsk-
Lærer
Norsk-
Lærer
Norsk-
Lærer
Norsk-
Lærer
Norsk-
Lærer
9. trinn Side 103

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 9. TRINN
Skriveverksted med vekt på
lyrikk
Bruke
tekstbehandlingsprogram
Lærer viser hvordan
han/hun vurderer
elevtekster
Norsk-
Lærer
Norsk-
Lærer
Norsklærer
9. trinn Side 104

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 9. TRINN
Hovedområde
Mål
Kriterier på
måloppnåelse
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
KART-
LEGGING
Få oversikt over
elevenes skriftspråklige
ferdigheter:
lesehastighet,
leseforståelse og
rettskriving
Følge opp elever som
kom under kritisk
grense
Diagnostiserende
undervisning som for
eksempel ”Running record”
Ordkjedetesten
Setningsleseprøve (S-40)
Formelle prøver og
observasjonsskjema som
for eksempel ”Arbeid med
ord” og ”Arbeidsprøven”
Uformelle
observasjonsskjema
utarbeidet ved skolen
Kartlegging av leseferdighet 9.
klasse, Læringssenteret
Lesekurs
Viderehenvise elever med
store lese- og skrivevansker
Nov.
Hele
året
Hele
året
Norsk-
Lærer
Spes.-
Lærer
Spes.-
lærer
Rektor/
Kontakt-
Lærer
Rektor/
Kontakt-
Lærer
9. trinn Side 105

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 10. TRINN
Hovedområde
HOLDNING
OG
MOTIVASJON
TIL LESING OG
SKRIVING
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven har glede og
nytte av lesing og
skriving
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Eleven kjenner systemet
for låning. Eleven vet
hvordan biblioteket er
organisert og vet å finne
fram.
Eleven har lest et visst
antall skjønnlitterære
bøker
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Skolebibliotekarstyrt time
Nivåtilpasset litteratur,
skjønn- og faglitteratur
Klassebibliotek
Lesekampanjer og -
prosjekter
Forfatterbesøk
Foreldremøte med lesing og
skriving som tema
Bli kjent med skolebiblioteket/
hovedbiblioteket
Elevene blir lest for
Sept./
okt.
Høst
En gang
pr
halvår
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Lærer
Norsk-
Lærer
Kontaktlærer/
Norsklærer
Skolebibliotekar/
Norsklærer
Skolebibliotekar
Fag-
Lærere
Faglærer/
Norsk-
Lærer
Norsk-
Bibliotekar/
Norsk-
Lærer
10. trinn Side 106

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 10. TRINN
Eleven viser
uttrykksglede og
interesse for bøker
___________________
Eleven kan inspirere
andre elever til lesing
__________________
Gode rollemodeller for
lesing, både voksne og
andre ungdommer
Estetisk skriving, for
eksempel design,
illustrasjon, plakat
Skoleavis
Bokprat er en samtale om
bøker.
Lærer/bibliotekar/elever
forteller elevene om gode
bøker.
Hele
året
Hele
året
Norsk-
Lærer
Norsklærer/
Bibliotekar
10. trinn Side 107

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 10. TRINN
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven har et godt
ordforråd: impressivt og
ekspressivt (eleven har
god begrepsforståelse
og er god til å uttrykke
seg)
Eleven kan opptre i
ulike språkroller
-uttrykke egne
meninger i diskusjoner
-drøfte hvordan
språkbruk kan virke
diskriminerende og
trakasserende
-lede og referere møter
og diskusjoner
-gjennomføre enkle
foredrag,
presentasjoner,
tolkende opplesing,
rollespill og
dramatisering tilpasset
ulike mottakere
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Forstå innholdet i
fagtekster
Eleven deltar aktivt i
diskusjoner og får til å
uttrykke og begrunne
sine personlige
meninger
Eleven deltar aktivt i
diskusjoner og får til å
uttrykke og begrunne
sine personlige
meninger
Eleven viser innlevelse
og får publikum med
seg
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Utvide ordforrådet knyttet
til bearbeiding av tekst i
alle fag, for eksempel ved
bruk av ordbank
Arbeide med
ordforklaringer, ord-,
setnings- og
begrepsforståelse
Delta i debatter
Samtaler, monolog
Rollespill
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Faglærere
Faglærere
Faglærere
Faglærere
Hovedområde
Språkforståelse
Norsklærer
Presentere drama og
Norskklassiske
verk
Lærer
Eleven skal kunne bruke Holde foredrag Hele Faglærere
10. trinn Side 108

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 10. TRINN
digitale hjelpemidler
som for eksempel
Power Point i en
presentasjon.
Holde foredrag om et
selvvalgt tema uten for
mye bruk av manus.
Være bevisst på eget
kroppsspråk.
Mottakerbevissthet.
Kunne vurdere egne og
andres muntlige
framføringer
Eleven skal kunne
gjenfortelle innholdet i
fagartikler og reflektere
over innholdet
Eleven kan lede et
klassemøte og sørge for
at reglene for
klassemøter blir
overholdt
Eleven skal kunne lese
dikt med innlevelse, flyt
og god intonasjon
Eleven kan reflektere
over fagstoff sammen
med en annen elev
Eleven skal kunne forstå
innholdet i svenske og
danske tekster
Presentere fagstoff
Møteledelse
Presentere egne og andres
dikt
Læresamtalen
Arbeide med å forstå og
gjengi informasjon fra
svensk og dansk dagligtale
10. trinn Side 109
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Norsk-
Lærer/
Faglærer
Kontakt-
Lærer
Norsk-
Lærer
Faglærere
Norsk-
Lærer
Eleven skal ha kunnskap Arbeide med samisk og Norsk-

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 10. TRINN
Eleven deltar i
utforskende samtaler
om litteratur
om samisk og de norske
dialektenes målmerker
Fremføre taler og kåseri
med engasjement og
innlevelse
Eleven skal kunne delta
aktivt i muntlige
samtaler og kjenne igjen
noen virkemidler og
sjangertrekk
norske dialekter
Muntlig respons på egne
og andres tekster
Klassemøte
Prosjekt og temaarbeid
framføres minst en gang i året
Fremføre egen tale eller kåseri
Hele
året
Hele
året
Lærer
Kontakt-
Lærer
Faglærer
Norsk-
Lærer
Norsk-
Lærer/
Fag-
Lærer
10. trinn Side 110

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 10. TRINN
SPRÅKLIG
KOMPETANSE
Språklig
bevissthet
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Eleven kan bruke og
kjenne igjen ulike
sjangertrekk
Eleven bruker språklige
virkemidler
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Eleven skal kjenne igjen
og bruke
sjangertrekkene i for
eksempel novelle,
fortelling, artikkel,
kåseri og essay
Eleven skal kjenne igjen
og bruke
sjangertrekkene i for
eksempel novelle,
fortelling, artikkel,
kåseri og essay
Eleven skal kunne
forklare forskjeller på
papirtekst og
skjermtekst
Eleven skal kunne hente
ut informasjon fra alle
elementene som en
tekst består av
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
Litterær samtale
Videreutvikle
sjangerbevissthet. Arbeid
med for eksempel artikkel,
fortelling, novelle, essay og
kåseri.
Arbeide med skjermtekst
Arbeide med sammensatte
tekster
Eleven lærer om språklige
virkemidler:
-gjentakelser
-kontraster
-skildringer
-overført betydning
-ordtak
-ironi
-metaforer
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Norsk-
Lærer
Norsklærer
Hovedområde
Norsklærer
Norsklærer/
Faglærer
Norsk-
Lærer
10. trinn Side 111

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 10. TRINN
Hovedområde
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
-rim og rytme
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
LESE-
KOMPETANSE
Avkoding
Eleven bruker
fonologiske og
ortografiske
avkodingsstrategier
Eleven leser med flyt og
intonasjon
90% av teksten leses
rett (Veiledet lesing,
Damm)
Mengdelesing
Arbeid med avkoding av
fremmedord
Ortografisk ordlesing
Høyfrekvente helord
Morfologi (læren om
språkets formsystem)
Prefiks og suffiks
(forstavelser og endelser)
Komplekse grafem
Ordkjedelesing
Lærer modellerer flyt
Nivåtilpasset litteratur
Eleven leser høyt først
setninger, så hele avsnitt
Hele
året
Hele
året
Norsklærer/
Fag-
Lærer/
Spes.pedærer
Faglærer
Spes.-
lærer
Spes.-
lærer
Spes.-
lærer
Spes.-
lærer
Spes.-
lærer
Spes.-
lærer
Norsk-
Lærer
Spes.-
lærer
10. trinn Side 112

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 10. TRINN
Leseforståelse
Eleven kan bruke
tekststrukturelle
virkemidler
Eleven kan bruke
læringsstrategier for å
oppnå leseforståelse og
læring
Eleven leser med
fortståelse minimum
100 ord pr. minutt
(Carlsten)
Eleven skal kunne hente
ut informasjon fra alle
elementene som en
tekst består av
Eleven skal vite hvordan
leksikon og ordbøker er
bygd opp, og kunne
hente ut informasjon
og til slutt hele teksten.
Lesekurs
Arbeid med å ta i bruk all
informasjon som finnes:
bilder, overskrifter,
avsnittsoverskrifter,
fotnoter, margtekst,
ingress, oppsummering,
tabeller.
Videreutvikle
læringsstrategier. Lærer
modellerer hver enkelt
strategi.
Aktivere og bruke
bakgrunnskunnskap
Overvåke egen lesing
Bruke ordbøker, leksikon
og digitale tekster
Nivåtilpasset litteratur
Bruker læringsstrategier i alle
fag.
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Norsklærer/
Fag-
Lærer
Norsklærer/
Fag-
Lærer
Faglærer
Faglærer
Bibliotekar/
Skolebibliotekar/
Norsklærer/
Faglærer
Eleven har kunnskap om
egen lesing; lesefart,
teknikk, flyt og
Litteraturvalg tilpasses
elevens leseferdighet
Hele
året
Faglærer
10. trinn Side 113

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 10. TRINN
Bruk
innholdsforståelse
Eleven kan målrette
egen lesing
Eleven skal kunne
gjenfortelle innholdet
og svare på spørsmål til
teksten
Eleven skal kunne uttale
ord og setninger riktig
Eleven skal kunne
gjenkjenne ulike typer
tekster og forstå hva
formålet med teksten
er. Eleven skal kunne ta
i bruk lesestrategier
som passer til teksten.
Bruke ulike tekster for
eksempel fortellinger,
noveller og lyrikk.
Hele
året
Øve intonasjon
Hele
året
Høytlesing
Hele
året
Tolke innholdet
Hele
året
Stillelesing
Hele
året
Resymé
Hele
året
Elev-/lærersamtaler
Hele
året
Svare på spørsmål i boka
Hele
om innholdet i teksten
året
Loggskriving
Hele
året
Bokanmeldelse 1-2
ganger i
året
Bevisstgjøring i forhold til
Hele
teksttype og formål;
året
opplevelse, læring og
instruksjon
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Norsklærer
Norsklærer
Faglærer
Bearbeide tekster på ulike Hele Faglærer
10. trinn Side 114

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 10. TRINN
Eleven tilpasser lesingen
etter teksttype og
formål
Eleven skal kunne
kjenne til
nettvettreglene
Eleven skal kunne ta i
bruk ulike strategier når
det er noe han ikke
forstår
lesemåter:
-Thinking hats
-Refleksjon
-Lese mellom linjene
-Detaljorientert lesing
-Faktalesing
-Skumlesing
-Kritisk lesing
-Stille spørsmål
Finne presise søkeord ved
bruk av internett. Være
kritisk i forhold til ulike
nettsteder.
Bruke lærebokas
oppbygging: forord,
innholdsfortegnelse,
register, ordliste.
Metakognisjon: bevissthet
om egen lesing og læring.
Hva gjør jeg dersom jeg
ikke forstår?
Jeg-forstår-ikke-diagram
Aktivere erfaringer og
kunnskap (tankekart, VØLskjema).
Videreutvikle
læringsstrategier
Bruke læringsstrategier i
lesefag
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Hele
året
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Norsklærer/
Faglærer
10. trinn Side 115

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 10. TRINN
Hovedområde
Kompetansemål
(mål for opplæringen er at
eleven skal kunne):
Vurderingskriterier
(kjennetegn på
måloppnåelse)
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
SKRIVE-
KOMPETANSE
Skrift-
Bevissthet
Ortografisk
skriving
Tekstskaping
Eleven bruker formelle
tegnsettingsregler
Eleven kan bruke ulike
setningskonstruksjoner
Eleven bruker formelle
rettskrivingsregler i
egen tekstskaping
Eleven skaper tekster i
ulike sjangre tilpasset
ulike formål
Arbeide med
tegnsettingsregler i egne
tekster
Kortkurs i tegnsetting
Arbeide med helsetninger
og leddsetninger.
Setningsanalyse.
Oppgaver i
rettskrivingsreglene
Kortkurs i rettskriving
Videreutvikle
sjangerbevissthet
Prosessorientert skriving
Ideer fra POS kan brukes
hele året
Arbeide med fortelling og
novelle
Drama
Sakprosa
Hele
året
Hele
året
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
Norsklærer
10. trinn Side 116

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 10. TRINN
Litterær analyse
Prosjektrapport
Bruke
tekstbehandlingsprogram
Lærer viser hvordan
han/hun vurderer
elevtekster
Hele
året
Norsklærer
Faglærer
Norsklærer
Norsklærer
10. trinn Side 117

LESEPLAN FOR STJØRDAL KOMMUNE – 10. TRINN
Hovedområde
Mål
Kriterier på
måloppnåelse
Tiltak Obligatoriske tiltak Tid Ansvar
KART-
LEGGING
Få oversikt over
elevenes skriftspråklige
ferdigheter:
lesehastighet,
leseforståelse og
rettskriving
Følge opp elever som
kom under kritisk
grense
Diagnostiserende
undervisning som for
eksempel ”Running record”
Ordkjedetesten
Setningsleseprøve (S-40)
Formelle prøver og
observasjonsskjema som
for eksempel ”Arbeid med
ord” og ”Arbeidsprøven”
Uformelle
observasjonsskjema
utarbeidet ved skolen
Carlsten 10. trinn Nov. Norsk-
Lærer
Spes.-
Lærer
Lesekurs
Viderehenvise elever med
store lese- og skrivevansker
Overføring av informasjon til
videre utdanningssted
Hele
året
Hele
året
Spes.-
Lærer
Rektor/
Kontakt-
Lærer
Rektor/
Kontakt-
Lærer
Rådgiver/
Kontakt-
Lærer
10. trinn Side 118

Ressursbank
Akka, Bakka, Bonka, Rakka
Øvinger i leseforståelse.
En serie med småbøker som trener elevenes leseforståelse gjennom morsomme og
varierte øvinger.
Elevene leter etter ord, skriver, gjetter gåter, ser på bilder, svarer på spørsmål, løser
kryssord, tegner og fargelegger.
Bøkene er engangsbøker og kan brukes uavhengig av læreverk.
Det er ikke satt klasse eller alderstrinn på heftene fordi de også kan benyttes til
spesialundervisning.
De kan brukes uavhengig av læreverk.
Bøkene er på bokmål og nynorsk.
Referanser:
Jakobson, Lilly; Damm Forlag:
Akka bm 82-­‐508-­‐1132-­‐1
Akka nyn 82-­‐508-­‐1812-­‐1
Bakka bm 82-­‐508-­‐1134-­‐8
Bakka nyn 82-­‐508-­‐1814-­‐8
Bonka bm 82-­‐508-­‐1288-­‐3
Bonka nyn 82-­‐508-­‐1815-­‐6
Rakka bm 82-­‐508-­‐1289-­‐1
Rakka nyn 82-­‐508-­‐1816-­‐4
Alderadekvat artikulasjon/ Normal taleutvikling
Logoped Alf Preus (1982) har satt opp et skjema for når norske barn bør kunne
bruke de ulike språklydene. Denne aldersinndelingen må ikke ses på som normer,
men som retningsgivende for når en bør bli oppmerksom på de språklydene barnet
ikke bruker.
3 år:
vokalene og m-­‐, p-­‐, b-­‐ og h-­‐lyd
4 år:
n-­‐, t-­‐, d-­‐, j-­‐, f-­‐, v-­‐ og l-­‐lyd
5 år:
k-­‐, g-­‐, ng-­‐ og r-­‐lyd (skarre-­‐r)
6 år:
r-­‐lyd (gjelder østnorsk r)
7 år:
s-­‐lyd (etter tannfelling)
9 år:
kj-­‐ og skj-­‐lyd
Referanser:
119

Preus, A. (1982): Barn med artikulasjonsvansker. Oslo: Universitetsforlaget
TRAS Tidlig registrering av språkutvikling Håndbok og registreringsskjema
Arbeid med ord
Metodikkhefter for lærere og foreldre.
Nynorsk og bokmål.
Består av:
• Fra helhet til lyd 1, 2 og 3
• Stavelser 1, 2, 3, 4 og 5
• Lesehjul med kopiorginal
• Bingospill parord
• Les og rett 1 og 2
• Ordbygger
• For-­‐ og bak – stavelser
• Sammensatte ord
• Ord i ord 1 og 2
• Parate ordbilder 1, 2 og 3
• Lesespill – lag ord
• Orddiktat på kassett 100 høyfrekvente ord
• Orddiktat på kassett 720 ord
• Avis
• Stil
• Lese og skrivekurs 1, 2, 3 og 4
• Begrepstrening 1, 2, 3 og 4
• Lese og skrivekurs 1, 2, 3 og 4
• Leseutvikling 2. – 6. kl. Lesetester
Vanlig klasseundervisning:
1. klasse:
Jeg vil lære å lese 1 -­‐ 4
Kartleggingstest: Leseklar
2. klasse:
Leseboka mi 1 og 2
Kartleggingstest: Kartlegging av leseferdighet i 2. klasse
Ida og Pål 10 bøker med store og små bokstaver
3. klasse:
Tim og Tom 1 og 2
Perm med ekstraoppgaver
Lesestart m/store bokstaver
Lesehefter komplett 10 stk
Begrepstrening ”Vi former..”
Referanser:
e-­‐mail: sven@arb.medord.no
link: http://www.arbeidmedord.no
120

Arbeide med ord og begrep som hører til den første lese-­‐ og
skriveopplæringen
• Først, i midten, sist
• Vannrett linje
• Loddrett linje
• Linje på skrå
• Ord og setning
• Bokstavnavn og bokstavlyd
• Stor bokstav og punktum
• Mellomrom
• Tittel
• Forfatter
• Overskrift
• Form; rund form, buet form, firkantet form, trekantet form
• Leseretning
• Skriveretning
• Oppe – nede
• Øverst – nederst
• Over – under
• Mellom
• Foran – bak
Referanser:
Høigård, A. (1999): Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Tano Aschehoug
Lyster, S. A. H. (1994): Språkrelaterte lærevansker hos barn og ungdom. Oslo:
Universitetsforlaget.
Nyborg, M. Begrepsundervisningsmodellen. Oslo: Pedagogisk Institutt, UiO
Arbeidsprøven
Arbeidsprøven er en prøve for kartlegging av lese-­‐ og skrivevansker hos barn og
unge.
Arbeidsprøven består av:
Veiledning
Elevhefte
Noteringshefte
Skjema for ”Analyse og tiltak”
Referanser:
Duna, K,, Frost, J., Godøy, O. Og Monsrud, M. (2003): Arbeidsprøven. Bredtvet
kompetansesenter
Arrangementer for barn på biblioteket
Biblioteket organiserer arrangementene og annonserer i avisa og på Stjørdal kommune
sine nettsider. Barnehage og skole mottar e-­‐ post med invitasjon til arrangementene.
Arrangementene kan være:
• Barneteaterforestillinger
121

• Konkurranser
• Konserter
• Sommerlesing, vinterlesing, høstlesing
• Eventyrstunder
• Forfatterbesøk
• Utstilling m.m.
Avkodingsstrategier
Den logografiske strategien
Når barnet kjenner igjen et begrenset antall ord og leser disse som bilder, benytter
det den logografiske strategien. Det er gjerne ord barnet møter ofte i sin hverdag, så
som REMA, Lego, Tine melk. Barnet kan kjenne igjen flere ord selv om det ikke har
lært mange bokstaver. Strategien har klare begrensninger når det gjelder å kunne
lese mange ord, men det er et viktig utviklingstrinn, fordi barnet har forstått at et
skriftbilde kan representere mening og innhold.
Den fonologiske strategien
Ved fonologisk avkoding blir ordet avkodet ved at barnet tar utgangspunkt i
enkeltbokstaver eller bokstavkombinasjoner og omkoder disse til språklyder.
Språklydene blir så trukket sammen til en lydmessig helhet.
Leseren har nå forstått det alfabetiske prinsipp. Det alfabetiske prinsipp er
ferdigheten til å assosiere språklyder med korresponderende bokstavtegn.
Den fonologiske strategien gjør det mulig å lese nye og ukjente ord.
Dersom ordene ikke er lydrette, har kompliserte konsonantopphopninger eller
inneholder mange bokstaver, er strategien ikke funksjonell. Strategien er også
oppmerksomhetskrevende, den tar lang tid og belaster arbeidsminnet. Dette kan i
neste omgang gå ut over leseforståelsen.
Den ortografiske strategien
Ved ortografisk avkoding, gjenkjenner leseren ordet hurtig og korrekt uten å gå veien
om en fonologisk omkoding av bokstavsekvensene. Leseren må på forhånd ha lest
ordet så mange ganger at det er blitt etablert en ortografisk representasjon av ordet i
langtidsminnet. Når ortografisk avkoding mestres, er ordavkodingen automatisert.
Leseren kan da lese ordet uten at avkodingen krever kognitive ressurser.
For å oppnå god leseflyt er automatisk avkoding en forutsetning.
Referanser:
Høien, T. og Lundberg, I. (2000). Dysleksi. Fra teori til praksis. Oslo: Gyldendal
Akademisk
Høien, T. (2005). Logoshåndbok. Stavanger: Gunnarshaug Trykkeri AS
Klinkenberg, Jan Erik (2005): Å bedre barns leseflyt. 24 varianter av repetert lesing.
Aschehoug
122

Bokstavkongen
Dette er et hefte om hvordan språklydene får bokstavene sine.
Det er en historie til hver språklyd/ bokstav.
Her møter vi bokstavkongen og hjelperne hans Vår og Viggo, som lager bokstaver til
språklydene.
Historiene tar utgangspunkt i de små, trykte bokstavtypene.
Referanser:
Hauge, K. (2001): Historien om hvordan lydene fikk bokstaver. Senter for
leseforsking
Bokstavprogram
Spore i luften
Spore på ark
Skrive på tavlen
Lage bokstaven i plastilina
Male bokstaven
Tegne og skrive
Skrive ord/ setninger
Fortellerstolen
Formålet er å fremme situasjonsuavhengig språk.
Kommunikasjonsansvaret er hos personen som sitter i ”talestolen”, og formen er en
monolog.
Personen kan fortelle om seg selv, om noe han har opplevd eller gjenfortelle en
historie.
Referanser:
Eskild, H. og Hambro, B. (2003): Snikk, snakk, snute. En praktisk bok om muntlig
fortelling. Ganesa forlag
Hagtvet B. E. (1988). Skriftspråkligutvikling gjennom lek. Oslo: Universitetsforlaget,
1988
Hagtvet, B.E. og Pálsdóttir, H. (1992). Lek med språket! Oslo: Universitetsforlaget
Lese for livet 113
Grunnleggende begrep/ Sentrale over-­‐ og underbegrep
Begrep er meningsinnholdet i ordene. Ordene i form av tale eller skrift er symbol for
begrep.
Ordenes betydning kan læres på to måter:
123

gjennom direkte erfaring med referentene (= førstehåndserfaring)
gjennom andre ord: forklaring, beskriving, definisjon (= andrehåndserfaring)
Barn som er i et trygt og allsidig stimulerende miljø, lærer begrep automatisk.
Det er likevel hensiktsmessig å arbeide systematisk med begrepsinnlæring.
Forslag til sentrale over/ underbegrep:
Begrep fra den nære verden til barnet:
Kroppen min: hode, mage, arm, ...
Klær: jakke, bukse, genser, …
Farger: gul, rød, blå, …
Leiker: bil, ball, båt, …
Hus:
Rom: kjøkken, stue, bad, …
Møbler: stol, bord, skap, seng, …
Dyr:
Husdyr: ku, hest, gris, katt, …
Dyr i skogen: rev, elg, hare, …
Dyr langt borte: løve, tiger, elefant, …
Insekter: flue, veps, bie, …
Mat:
Pålegg: ost, leverpostei, syltetøy, …
Frukt: eple, pære, appelsin, …
Grønnsaker: gulrot, kål, poteter, …
Drikke: melk, vann, saft, brus, …
Andre begrep:
Tall: 1,2 3, …
Rekkefølge: først, sist, i midten, …
Størrelse: stor, liten, kort, lang, høy, lav, …
Form: firkant, sirkel, trekant
Relasjoner: over, under, på, i, bak, foran, …
Personlige pronomen: jeg, du, han, hun, vi, de, dere, meg, deg, ..
Eiendomspronomen: min, din, (min tur/ din tur), ...
Gode måter å arbeide på for å fremme begrepsutvikling og oppbygging
av ordforråd:
• allsidige erfaringer ute og inne
• samtalepartnere som setter navn på erfaringene
• tilrettelege for god kommunikasjon
• lek med barn og voksne
Klassifisering:
• kategorisering ut fra objekt eller bilde: pek på det som er mat/ dyr/ frukt...
• sett navn på kategorier ut fra objekt eller bilde
• sorter i kategorier; objekt eller bilde
• kjenne igjen et objekt som ikke hører til en klasse eller kategori: hva passer
ikke her?
124

• sett navn på objekt i flere kategorier (etter hvert fritt uten støtte i bilder eller
objekt)
• på grunnlag av verbal informasjon; si hvilket objekt som ikke hører til en
kategori
• gruppere etter funksjon: pek på eller fortell hva vi kan kjøre med, drikke av,
sitte på…
• finn ut hva slags klær som passer til ulike værtyper
Referanser:
Høigård, A. (1999): Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Tano Aschehoug
Lyster, S. A. H. (1994): Språkrelaterte lærevansker hos barn og ungdom. Oslo:
Universitetsforlaget.
Nyborg, M. Begrepsundervisningsmodellen. Oslo: Pedagogisk Institutt, UiO
Herr Tunge
Herr Tunge bor i et hus.
Huset er munnen din. Døra er leppene.
Kan du åpne døra på vidt gap?
Kan du sette den på gløtt?
Kan du se Herr Tunge der inne?
Sover han?
Tennene er vinduene.
Er noen vinduer borte tro?
Er noen litt løse?
Er noen KJEMPELØSE?
(Illustrer eller bruk flannelograf)
Nå kommer Herr Tunge ut av huset sitt.
(strekk tunga ut så langt som du klarer)
Så er han ute.
Han lurer på hva slags vær det er i dag.
Han strekker seg opp mot skyene.
(strekk tunga opp mot nesa)
(Illustrer eller bruk flannelograf)
Han skal over veien.
Hva gjør han da?
Jo, da ser han seg godt for til begge sider.
Mange ganger.
(vi tar tunga fra munnvik til munnvik)
Det kommer ingen biler, og Herr Tunge blir så glad!
Han hopper opp og ned.
Så møter han Tassen, og Tassen logrer med halen
(Illustrer eller bruk flannelograf)
Det vil Herr Tunge prøve også!
(vi lar tunga gå fort fra den ene munnviken til den andre)
Herr Tunge ser ned på bakken.
Der er det mange blomster!
Han bøyer seg ned og plukker.
125

(vi strekker tunga langt ned mot halsen)
Så må Herr Tunge hjem.
Hva ser han?
Jo, vinduene er støvete!
Han strekker seg langt ut for å se om naboen til venstre har pusset vinduer.
Lese for livet 120
Det har han
Så strekker han seg langt ut for å se om naboen til høyre har pusset vinduer.
Det har han.
OI sann!
Da må Herr Tunge jobbe!
Han pusser vinduer på utsiden og innsiden.
Å, så fine og blanke de ble!
Herr Tunge trekker gardinene vekk så alle kan se.
(vi lager et stort smil)
Så setter han i gang med å vaske.
Taket
(vi fører tunga fram og tilbake langs ganen)
Golvet
(vi vasker godt nede langs bak tennene)
Veggene på begge sider
Og litt utenfor vinduskarmene…
Og:
Så rister han teppet!
(vi blafrer med tunga ut av munnen)
Nå er Herr Tunge fornøyd med seg selv!
Han har fortjent sukkertøy!
(Vi lager kul på kinnet med tunga og prøver å dytte den bort. Begge sider)
Herr Tunge kan med fordel møte flere på sin vei! Det er bare å dikte i vei!
Fritt etter ”fortelling” fått under logopedutdanninga på Sandane 93-­‐95.
Høyfrekvente ord -­‐ de 100 vanligste ordene
for, og, siden, men, ut, det, siste, seg, si, slik
til, sitt, ble, eller, første, en, dag, ved, to, der
som, kom, vil, denne, mer, er, tid, vi, må, mellom
av, norsk, kan, opp, selv, på, kommer, også, bli, her
at, alt, skal, bare, hvor, med, hva, så, få, kroner
de, fikk, dette, noe, nye, når, oss, blir, nær, disse
har, ta, år, mot, får, den, gang, være, alle, på
ikke, jeg, noen, etter, stor, et, hadde, enn, mye, mange
andre, om, over, inn, hans, går, fra, da, ha, sier
skulle, var, uten, kunne, sine, ville, han, vel, under hele
Referanser:
http://www.arbeidmedord.no/
126

http://www.stenbraten.gs.oslo.no/bilder/vanlige_ord/ord.html
Aski Raski. Sandnes ( www.askiraski.no )
Klassemøte
Klassemøtet er et forum eller møte for hver enkelt klasse/gruppe
Det har tre ulike møtetyper:
• det åpne debattmøtet
• det pedagogoske planleggingsmøtet
• det sosialt problemløsende møtet
Møtet kan ha denne strukturen:
•kontaktlærer og tillitselev er sammen om avviklingen av møtet
• møtet har sakliste
• møtet har møteleder
• møtet har ordstyrer
• møtet har referent
• varighet 30 minutter
• møtet er obligatorisk, fravær registreres
Funksjonene som ordstyrer og referent kan gå på omgang.
Klassemøte blir brukt som en teknikk for utvikling av klassemiljøet, alle elevene bør
sitte i en tett ring sammen med lærer som leder samtalen/ møtet.
Referanser:
Nissen, Poul (1978): Involveringspedagogikk. Aventura
Pedagogisk – psykologisk ordbok. Kunnskapsforlaget
Komplekse grafem
Gode leseferdigheter forutsetter sikker og automatisert ordavkoding.
Sikre lesere avkoder ordene på grunnlag av kjennskap til bokstavsekvenser, struktur,
uttale og betydning.
Se også stjernemerket punkt ”Ortografisk ordlesing”.
Komplekse grafem:
• Stavelser med konsonantforbindelser
• Konsonantforbindelse + vokal; for eksempel br-­‐a, br-­‐e eller skr-­‐a, skr-­‐i
• Konsonantforbindelser som inneholder spesielle grafem som; skj, sk, kj, hj, gj,
og k foran i, y, ei og øy
Skj: skjegg, skjørt, …
Sj: sjø, sju, …
Sk: skip, sky, skøy-­‐ ter, skei, ...
Kj: kjepp, kjapp, kjøtt, ...
K: ki-­‐ no, kyll-­‐ ing, ...
Gj: gjer-­‐ ne, gjø-­‐ re, ...
Hj: hjelp, hjer-­‐ ne, hjelm, ...
Referanser:
127

Gulseth, I. M. (1970): Les og skriv rett, hefte 6, 7 og 8. Oslo: Det norske samlaget
Oftedal, M. P. (1997): Idéhefte for 9. klasse. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter
Oftedal, M. P. (1999): Idéhefte for 7. klasse. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter
Kurs i fortellerkunst
Ut fra Kunnskapsløftet er evnen til å uttrykke seg muntlig i ulike språksituasjoner en
Grunnleggende ferdighet i norskfaget.
Fortellerkunst og formidlingsevne fikk et større fokus etter L 97 kom, og det er ingen
Grunn til å tro at det bør ha mindre fokus i fremtiden.
Etter å ha vært et studium ved utenlandske utdanningssteder i lengre tid, har det nå
Også blitt mulig å studere fortellerkunst ved norske universitet og høyskoler.
Dessuten blir det holdt kurs for ulike grupper m.a. lærere, bibliotekarer og elever.
Et kurs i fortellerkunst kan selvsagt være et kurs med en profesjonell kursholder, men
det kan også være et kurs holdt av en lærer, skolebiblotekar eller bibliotekar som er
interessert og har litt kunnskap om metoder og teknikk.
Dersom dere vil lære mer om fortellerkunst og er interessert i ulike metoder og
tekstutvalg, kan dere låne bøkene nedenfor.
Referanser:
Dahlsveen, H. (2002): Snikk Snakk, muntlig fortelling i biblioteket.
Biblioteksentralen
Eskild, H. og Hambro, B. (2003): Snikk, snakk, snute. En praktisk bok om muntlig
fortelling. Ganesa forlag
Horn, G (2005): Alene med publikum, fortellerkunst og teater for en aktør. Tell Forlag
Lesekurs
Målet med lesekurs er å forbedre elevens lese-­‐ og skriveferdigheter.
Det finnes flere modeller for lesekurs.
De fleste skolene har sitt opplegg for lesekurs tilpasset sine elever til enhver tid.
Kursene har sitt utspring i ulike modeller.
Her nevnes et lesetimuleringsprogram og mer generell informasjon om hva et
lesekurs kan inneholde.
Ny start
Ny start er en norsk variant av ”Early Step”. Programmet er opprinnelig utviklet av
Darrel Morris og best kjent for norske lærere gjennom Carol Santas bok ”Lære å
lese”.
Stimuleringsprogrammet har fire faste poster, en fast struktur som gjentas fra time til
time. Det er forutsigbart og trygt. Varighet er ca. 20-­‐30 min.
Faste poster:
• gjenlesing under veiledning av lærer
• tekstskriving og setningsanalyse (setninger brytes ned og bygges opp igjen)
• kombinert fonologisk og ortografisk analysearbeid
• lesing av ny bok
Målgruppa for stimuleringsprogrammet er småskoleelever som har stoppet opp og/
eller ikke kommet skikkelig i gang med sin skriftspråklige utvikling.
Det faglige innholdet planlegges og justeres på grunnlag av systematisk observasjon
128

og kartlegging.
Programmet kan også tilpasses elever på mellomtrinnet.
Generelt om lesekurs
Målgruppe for kurset:
Elever som:
• etter systematisk observasjon og kartlegging har vist å ha vansker med lesing
og skriving
• ikke følger forventa utvikling og kommer under kritisk grense på
kartleggingsprøver
Struktur:
Lesekurset bør ha en fast struktur
Hjelp for eleven til å etablere gode arbeidsvaner
Omfang:
Kortvarige intensive treningsperioder i lesing og skriving viser seg å gi god effekt
Kurset avgrenses i antall uker og timer pr. uke
Ressursbruk:
Flere lærere må ha kompetanse til å gjennomføre lesekurs
En lærer er ansvarlig for gjennomføring av hvert kurs
Det er hensiktsmessig å ha et eget rom med tilpasset utstyr; nivåtilpasset litteratur,
datamaskin og lignende
Innhold:
Kurset bør omfatte følgende tema:
• leseteknikk og lesemåter
• lesestrategier og leseforståelse
• rettskriving
Innenfor hvert tema må innholdet tilpasses elevens forkunnskaper og nivå
Forslag til innhold for hvert tema:
Leseteknikk og lesemåter:
• konsekvent arbeid med automatisering av bokstav-­‐ lydforbindelsen
• stavelseslesing
• morfologi
• ulike lesemåter for ulike formål
Lesestrategier og leseforståelse:
• læringsstrategier (se stjernemerka punkt Læringsstrategier)
Rettskriving:
• finn elevens mestringsområde og gå derfra
• se stjernemerka punkt rettskriving
Mål for eleven:
• målbar bedring av lese-­‐og skriveferdighetene
• gode læringsstrategier
• gode arbeidsvaner
• større grad av ansvar for egen læring
Evaluering:
For å kunne måle framgang, er det viktig at eleven testes med samme prøve før og
etter kurset
Informasjon:
Foreldre blir informert i forkant av kurset.
129

Referanser:
Andreassen, A. B. og Engen, L. (2003): Ny start Et individuelt skriftspråklig
stimuleringsprogram for småskoleelever. Idéhefte. Høyskolen i Stavanger. Senter for
leseforsking.
Knudsen, B. S., Fuglestad, S. og Torsvik, S. (1994): Handbok for oppstart og drift av
Intensive lesekurs. Fjell kommune
Lese for livet 129
Mikkelsen, A. (1987): Læsekursus omarbeidet til norsk. Kopieringsoriginaler.
Stavanger: Ped.senter
Santa, C. (1996). Lære å lese. Stavanger: Stiftelsen Dysleksiforsking.
Litterær samtale
Egne opplevelser av tekst møter andres opplevelser av samme tekst, også lærerens.
Når du har lest en tekst og opplevd den på din egen måte, kan det være spennende
og lærerikt å høre hva andre har opplevd ut fra den samme teksten.
Har de opplevd det samme som du har?
Er det noen interessante forskjeller?
Får din opplevelse av teksten en annen eller ny mening etter at dere har snakket
sammen?
Etter å ha lest en tekst, kan en samtale for eksempel dreie seg om:
Gjenfortell selve handlingen
Hva handler teksten om?
Hvilke personer er med? Er det flere hovedpersoner?
Hvor foregår handlingen?
I hvilken tid foregår handlingen?
Over hvor lang tid foregår handlingen?
Er det en konflikt til stede i handlingen?
Hvilke fortellemåter er benyttet?
Handlingsreferat -­‐ skildringer -­‐ tankereferat – replikker
Hvordan begynner fortellingen?
Er fortellingen ”naken” eller ”påkledd”?
Byggesteiner i en fortelling:
Person – plass – problem
Innledning – hoveddel – avslutning
Den fortalte rekkefølgen: Kronologisk, retrospektiv, parallelle handlinger
Hvem er det som forteller?
Kan du beskrive noen av personene?
Hvilke egenskaper har hovedpersonen(e)?
Spørsmål hvor en tenker selv, leser mellom linjene:
Hva synes du om personene?
Hvorfor tror du…….
Videre kan en gå inn på sjangerarbeid:
Eventyr
Hva er det som gjør et eventyr til et eventyr?
Begynner med «Det var en gang...» -­‐ ingen nøyaktig tid eller sted.
Slutter med «Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.» -­‐ ender godt.
Magiske tall: 3, 7, 9 og 12
130

Gjentakelser
Helt, medhjelper, motstander, premie
Personene er typer ; gode, onde, kloke, dumme, redde osv...
Lese for livet 131
Novelle
Få personer – Hvem er med i novellen?
Miljø – Hvor foregår handlingen?
Kort tidsrom – Hvor lang tid strekker handlingen seg over?
Synsvinkel – Er det ytre eller indre synsvinkel? Hvem har synsvinkelen?
Personkarakteristikk – Blir personene skildret direkte eller indirekte?
Rekkefølge – Blir handlingen fortalt kronologisk, ved at en ser tilbake, eller ved
at en ser framover i tid?
Vendepunkt
Hvor i teksten skjer vendepunktet?
Hvorfor er dette et vendepunkt?
Tema – Hva er forfatterens hensikt med teksten?
Symbolikk
Språk
Lyrikk
Hva er et dikt?
Oppbyggingen – Strofer og verselinjer
Rytmen – pulsslag, trykkvake ( ) og trykksterke (−) stavinger
Rim -­‐ Bokstavrim, enderim
Rimsystem Par-­‐rim aabb Omslutta rim abba
Kryss-­‐rim abab Sekvens rim aab ccb
Tirade rim aaaaa (osv) Ballade rim 0a0a
Bunden og ubunden form
Gjentakelse
Kontrast
Besjeling
Bildebruk – Sammenlikning, metafor, symboler
Allusjon
Referanser:
Askeland, Falck -­‐Ytter, Hildrum og Solheim (1997): Norsk i åttende. Oslo: Aschehoug
Forlag
Askeland, Falck -­‐Ytter, Hildrum og Solheim (1998): Norsk i niende. Oslo: Aschehoug
Forlag
Askeland, Falck -­‐Ytter, Hildrum og Solheim (1999): Norsk i tiende. Oslo: Aschehoug
Forlag
Jensen og Lien (2006): Fra saga til CD -­‐ Norsk for ungdomstrinnet. Oslo: Forlaget
Fag og Kultur
Læringsstrategier -­‐ ”Lære å lære”
Læringsstrategier brukes for å organisere kunnskap på en oversiktlig måte. Viktige
elementer er:
131

Lære å aktivere egne erfaringer og kunnskap
Lære å bruke samtale og skriving som redskap til å kontrollere egen forståelse
Lære teknikker for å strukturere kunnskap
”Å integrere nye opplysninger med tidligere kunnskap er noe av det viktigste for å
forstå”(Carol Santa).
Læresamtalen
Enkle og spontane ”her og nå” samtaler
To og to elever samtaler sammen
Strukturerte ”rollesamtaler”
Lette å organisere, stram tidsramme
Tankekart
Tegne-­‐ bokstav-­‐ tallkart (forøvelser til tankekart)
Hjelper eleven til å strukturere tenkingen omkring et tema/ emne.
Hjelper til å se forbindelsen mellom ”gammel” og ny kunnskap.
Styrkenotat
Hjelper eleven til å skille mellom hovedtanke og detaljer på ulike måter.
Styrke 1: Hovedidé
Styrke 2: Detaljer
Kolonnenotat
Kolonnenotat kan utformes på mange forskjellige måter:
2-­‐kolonne:
Nøkkelord/ stikkord -­‐ forklaring
Årsak -­‐ virkning
Påstand -­‐ bevis
Problem -­‐ løsning
3-­‐kolonne:
V-­‐Ø-­‐L-­‐skjema
”Vet -­‐ ønsker å vite-­‐ lærte”
Spoletekst
Gir eleven et godt hjelpemiddel for å oppsummere fagstoff, skrive argumenterende
tekster og rapporter.
Den har en stram struktur:
Innledning
Hoveddel
Konklusjon
Avslutning
Kombinasjoner og valg
For å kunne kombinere og/ eller velge forskjellige strategier, må elevene kjenne dem,
ha erfaringer med dem og bruke dem.
Strategiene bør innføres og trenes på en systematisk og bevisst måte.
Det anbefales at nye strategier innføres ved hjelp av én som er kjent fra før.
Forslag til progresjon med et spiralprinsipp til grunn:
Småskoletrinnet:
Læresamtalen
Tegne-­‐ tall-­‐ bokstavkart, tankekart og styrkenotat
Mellomtrinnet:
132

Læresamtalen
Kolonnenotat; nøkkelord/ stikkord-­‐ forklaring
Ungdomstrinnet:
Læresamtalen
Tokolonne og trekolonne; stikkord/ nøkkelord-­‐ forklaring, V-­‐Ø-­‐L (fag/ tema/
prosjektarbeid)
På ungdomstrinnet skal elevene kunne velge fritt i innlærte strategier og bruke
dem automatisk
Referanser:
Båsland, H. og Hovland, B. (2003):Lær deg å lære Bokserie i studieteknikk 3.-­‐
7.klasse
Engen, L. (1998): Læringsstrategiprosjektet i Rogaland. Idésamling. Stavanger:
Senter for leseforskning
Jensen og Lien (2006): Fra saga til CD, norsk for ungdomstrinnet 8A. Forlaget Fag
og Kultur
Santa, C. og Engen, L. (1996). Lære å lære. Stavanger: Stiftelsen Dysleksiforsking
Munngeografi
Bevisstgjøring omkring tungeplassering når lyder skal lages. Trene munnmotorikk
ved hjelp av lekeaktiviteter.
Benytte fonetisk riktig lyd for hver enkelt talelyd og danne lyd til bokstavtegn dersom
barna er modne for det.
Leke med munnmotoriske aktiviteter og med lyder.
”Herr Tunge” – en liten historie om Herr Tunge som bor i ”munnhuset” sitt. Historien
finnes i Ressursbanken.
”Hermeboka” inneholder speil og har bilde av ansikt som lager ulike grimaser. Enkle
forklaringer sier hva ansiktene prøver på. Barna kan etterligne grimasene og se seg
selv i speilet.
Referanser:
Charlotte og Jonas Dahl Fosvald: Hermeboka – gymnastikk for munnmuskulaturen!
Pedagogisk Forum ISBN 82-­‐7391-­‐117-­‐9
Målkort
Eleven får tilpasset mål i skriving. Et målkort blir limt inn i friskrivingsboka. Lærer
skriver ned det målet eleven skal nå, for eksempel ”Setninger begynner med stor
bokstav”.
Når eleven skriver i friskrivingsboka, skal han/ hun ha fokus på stor bokstav i
begynnelsen av setninger. Eleven skal selv gå inn i teksten for å rette. Når eleven
har mestret det som står skrevet i målkortet fire ganger, vil eleven få vite at han/ hun
nå har lært dette.
Eleven vil da få et nytt læringsmål å arbeide mot.
Dette er en måte å gjøre eleven oppmerksom på rettskriving uten at lærer setter
mange røde streker der det feil.
Referanser:
Nylund skole i Stavanger
www.linksidene.no/nylund
133

Normal språk-­‐ og kommunikasjonsutvikling
Språket er redskap for tanke og kommunikasjon, viljestyring og selvoppfattelse.
Kommunikasjon er en forutsetning for kontakt med og forståelse for andre og for å få
uttrykt seg selv
Alder Språk/ kommunikasjon
0-­‐6 mnd Gjentagelse av samme lyd, bruker ulike typer gråt, lyder for ulike
stemninger.
7-­‐12mnd Respons på eget navn, lytter til og imiterer noen lyder. Babler og
bruker vokal/ konsonant kjeder som ba-­‐ ba, og da-­‐ da. Bruker tonefall
ved babling;” babler på morsmålet”. Lytter når det blir snakket til.
Bruker substantiv. Vokabular på 1-­‐3 ord. Forstår enkle beskjeder.
13-­‐18mnd Bruker voksent intonasjonsmønster, bruker ekkolali og egne ord eller
lydsymbol. Kombinerer gester og vokalisering, sier ”mama”, ”papa”.
Reagerer på navnet sitt.
19-­‐24mnd Bruker ca. 50 ord, forstår 300 eller flere.
Begynner å kombinere substantiv og verb, begynner å bruke
pronomen. Er ca. 25-­‐50% forståelig for andre. Forstår enkle
instruksjoner.
2-­‐3år Forstår ca. 500-­‐900 ord. Nytter aktivt 50-­‐250 ord eller flere. Bruker 3-­‐
4 ords setninger, 1-­‐2 ords spørsmål. Begynner å ta i bruk
grammatikk.
Talen er 50-­‐75 % forståelig.
3-­‐4 år Bruker 4-­‐5 ords setninger. Setningsgrammatikken er bedre.
Substantiv og verb er mest brukt. Kan bruke uregelrett flertall, er
bevisst på fortid og framtid. Kan delta i lange samtaler. Stotring er
normalt. Talen er 80% forståelig.
4-­‐5 år Forstår 2800 ord eller flere. Bruker 900-­‐1000 ord, bruker 4-­‐8 ords
setninger. Bruker grammatisk korrekte setninger. Liker rim, rytme og
tullestavinger. Stotring redusert. ”Fremmede” forstår talen. Snakker
om hendelser ut over ”her og nå”. Mer avansert grammatikk. Mer lik
”voksenspråket”.
5-­‐6 år Stor økning i ordforråd. Utveksler informasjon, stiller spørsmål,
bruker detaljerte formuleringer, synger hele sanger og gjentar
barnerim. Kommuniserer lett med voksne og barn. Bruker stort sett
rett grammatikk.
Referanser:
Høigård, A. (1999): Barns språkutvikling Muntlig og skriftlig. Tano Aschehoug
TRAS Tidlig registrering av språkutvikling Håndbok og registreringsskjema
Ordkjedetesten
Testen består av håndbok til ordkjedetesten og kopioriginaler.
Ordkjedetesten er en screeningtest.
Den er tenkt brukt til å finne elever med dårlig ordavkodingsferdighet.
Den er standardisert for elever fra 3. til 10. klassertrinn.
Testen består av en enkel og kort gruppetest som tar 15 minutt.
134

Oppgavene består i å markere med en strek der det skal være mellomrom i en
sekvens bestående av fire ord som er skrevet sammen (markere ordgrenser).
Testen kan gjentas med korte mellomrom.
Referanser:
Høien, T. og Tønnesen, G. (2004): Ordkjedetesten. Stiftelsen Dysleksiforsking
E-­‐post: postinn@dysleksi.no
Ordliste
Dette kan være en forøvelse før en tar i bruk en vanlig ordliste.
En kan ta utgangspunkt i de 100 vanligste ordene, eller også bruke ord som ofte går
igjen i tekst en lager sammen med elevene.
Lag ordlister med noen få ord av gangen. Disse må settes opp alfabetisk. Kortene
kan lages i A-­‐5 format og lamineres.
Når elevene skriver, skal disse kortene være tilgjengelig slik at elevene selv kan rette
eller se hvordan ordene skrives.
Eks:
fra
jeg
og
til
tur
Referanser:
Nylund skole i Stavanger
www.linksidene.no/nylund
Ortografisk ordlesing
Ortografisk ordavkoding eller gjenkjenning skjer når alle bokstavene i ordet, eller
sekvenser av ordet avkodes parallelt; det vil si å gå direkte fra ordets visuelle bilde til
ordets mening.
Det er viktig at den ortografiske avkodingen blir dominerende i leseprosessen.
Da blir det lystbetont å lese.
Det blir nesten umulig å la være å lese når en ser ord og tekster.
Eleven kommer inn i en god sirkel ved at leseferdigheten både holdes ved like og
videreutvikles.
Ortografisk kunnskap:
Sammenhengen mellom språklyder og bokstaver:
• en bokstav kan gi ulike lyder
• en språklyd kan trenge flere bokstaver
• en språklyd kan skrives på mange måter
Stavelser på morfologisk grunnlag:
• Rotmorfemer i sammensatte ord (”lese” og ”bok” i ”lesebok”)
Ordbyggere:
• bøyningsmorfem; en, er, ene i ordene bilen, biler, bilene
• prefikser; u, mis i ordene umulig og mislykket
• suffikser; lig, ing i ordene hjertelig og regning
Vanlige bokstavsekvenser
135

Høyfrekvente småord
Ortografisk ordlesetrening:
Velg ut ord som du vet eleven kan på automatisk nivå
Presenter ett og ett ord på ordkort, eleven skal (bare) se på ordet
Hvis elevene ser/ forstår hva ordet betyr, skal de si det høyt slik det uttales i vanlig
tale
Samtale om hensikten med denne lesingen
Samtale om hensiktsmessige inndelinger av ordet
Bruke trenigsordene i sammenhengende tekst
Referanser:
Oftedal, M. P. (1997): Idéhefte for 9. klasse. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter
Oftedal, M. P. (1999): Idéhefte for 5. klasse. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter
Oftedal, M. P. (1999): Idéhefte for 7. klasse. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter
Overføre informasjon mellom barnehage og skole
Viktig informasjon om barnet og barnets tid i barnehagen skal formidles til skolen.
Det foreligger rutiner for overgangen mellom barnehage og skole.
Referanser:
Pedagogiske program og andre hjelpemiddel
Lexia 3.0
Program for trening ved afasi, dysleksi og språklige betingede lærevansker.
Utviklet av Bredtvet Kompetansesenter i Oslo og Senter for leseforskning i Stavanger
Språkform: Bokmål
Link: http://www.falckvital.no/index.php?struct=8&spid=314
Bokstavlek
Et program som gir bokstav-­‐ stave-­‐ og skrivetrening ut fra bilde og talte norske lyder.
Det inneholder 9 ulike oppgavetyper økende progresjon:
1. Alfabet lek
2. Skriv av ord
3. Lytt og skriv bokstaven
4. Første bokstav i ordet
5. Rebus
6. Fyll ut bokstav
7. Lytt og skriv ord
8. Lag rett ord
9. Bokstavjakten
Språlform: Bokmål/nynorsk
Copyright Lara Mera AB. Norsk versjon ved NorMedia AS
Link: http://www.normedia.no/program.php?program=1
Bildeordboka 3
Lære språk ved hjelp av bilder, tekst og lyd.
90 forskjellige bilder som inneholder ulike bildeelementer. Bildene er delt inn i
kategorier; f.eks: ”du og jeg”
136

Eleven kan undersøke bilde og ord ved å klikke med musa og høre ordet lest opp.
Andre oppgaver:
Skrive ordet, sette ordene i en setning
Begrepstrening
Gratis nedlastbar fra Skolenettet
Link: http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=18579
Nøkkel til Norge
Lesetrening og språklig bevisstgjøring på småskole-­‐ og mellomtrinn.
Retter seg mot norskundervisning av elever med tospråklig bakgrunn.
Inneholder en egen versjon for mindre barn.
Link:
http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=24130&epslanguage=NO
Daisy lydbøker
Lydbøker som viser seg godt egnet til personer med lese-­‐og skrivevansker. Teksten
kan bli lest opp synkront med at den vises på skjerm.
CD istedenfor kassett. CD kan inneholde 16 lydkassetter til sammen
Mulighet til å hoppe til kapittel, side osv. og sette bokmerke
Link: http://www.daisy.org
Tambartun kompetansesenter har startet produksjon av Daisy-­‐ bøker for 1.-­‐ 7.klasse.
Link: www.statped.no/tambartun.
Utdanningdirektoratet produserer lærebøker i Daisy-­‐ format for dyslektikere.
Link: http://www.utdanningsdirektoratet.no
Fra A til Å
Fra A til Å øver inn bokstavene på en god måte.
Link: http://www.mikroshop.no/Pedagogisk_programvare/Norsk/NorskFraAtil.htm
Ordlek
Ordlek er et lese-­‐ skrivetreningsprogram som trener leseforståelse og staving. Norsk
tale av 2000 ord, setninger og alle svaralternativer.
Link:
http://www.mikroshop.no/Pedagogisk_programvare/Norsk/NorskBokstavlek.htm
Lære mer lese og skrive
Programmet øver bokstaver og 300 enkle ord gjennom seks oppgavetyper på tre
nivå.
Ord, Bilder, Stave ord, Finne ord, Begynne likt og Kryssord
Link:
http://www.mikroshop.no/Pedagogisk_programvare/Norsk/NorskLremerleseogskrive.htm
DrillPro
Skrive-­‐ og lesetreningsprogram.
Link: http://griegmultimedia.no/?dokument=2005-­‐05-­‐31.14:03:44.txt
Generell søking etter programvare
http://www.ks-­‐trondelag.no/programvarekatalogen/index.php#informasjon
137

Prosessorientert skriving
Arbeidet er med prosessorientert skriving er motivert ut fra forestillingen om at retting
av et allerede avsluttet arbeid ikke er særlig effektivt. Eleven betrakter seg da ferdig
med arbeidet og er lite interessert i å ta til seg rettledning.
Man må legge vekt på veiledning og retting gjennom prosessen for at det skal skje
En positiv skriveutvikling.
Prosessorientert skriving er bygd opp rundt arbeidsgangen fra tankeproduksjon til
tekstproduksjon og det ferdige produktet.
Før skrivingen starter:
Man starter prosessen med idéfase der en forbereder skrivingen. Forberedelsene
kan innebære samtale, innhenting av fakta rundt et emne, tankespinn rundt en gitt
tekst eller bilde osv. Det kan med fordel brukes ulike læringsstrategier, for eksempel
tankekart, i dette arbeidet.
Skrivingen starter:
Så går elevene i gang med å skrive et 1.utkast.
Det er viktig at elevene ikke skal fokusere på annet enn innholdet i denne fasen.
Skriving skal i stor grad styres av spontanitet, og verken lærer eller elev skal henge
Seg opp i rettskriving eller setningsbygning.
Når det 1. utkastet anses ferdig, får eleven respons på arbeidet fra læreren eller en
elev. Eleven skal selv lese teksten.
Respons:
Den som skal gi respons skal bare lytte nøye. For at responsen skal være til nytte for
tekstforfatteren, må den som gir responsen konsentrere seg om utvalgte sider ved
teksten. Det må med andre ord gis klare meldinger om hva det skal gis respons på.
Responsen skal gis i form av spørsmål rundt utsagn i teksten som er uklare, eller at
man trekker fram positive innslag i teksten. Forslag til forbedringer kan også være
aktuelt.
Det er viktig at den som får respons opplever dette som positivt og nyttig.
Deretter skal eleven forberede seg til å skrive 2. utkastet.
Forberedelser til omskriving:
Nå er det organiseringen av teksten som står i fokus. Tekstens form avhenger av hva
den skal brukes til. Hva formålet med teksten er, og hvem som er mottakeren?
Dette krever at en lager seg en disposisjon ut fra det en skrev i 1. utkastet,
responsen en fikk og de tankene en har fått underveis i prosessen så langt.
Da er eleven klar for å skrive 2. utkastet.
Skrivingen fortsetter:
Eleven skriver et 2. utkast i tråd med det arbeidet og den responsen som er gitt i
forkant. Det skal også gis respons på 2. utkastet.
Respons på 2. utkast:
Responsen skal fokusere på tekstoppbygningen. Formålet med teksten – får eleven
fram det han/ hun ønsker. Sjangerkrav kan gi gode knagger å styre samtalen rundt.
Lese for livet 146
Skrivingen fortsetter:
Når eleven nå går i gang med 3. utkast skal han/ hun rette opp og stramme inn
teksten. Sjekke organiseringen av teksten, legge inn avsnitt, kontrollere rettskriving
og tegnsetting.
Det ferdige arbeidet:
138

Det ferdige arbeidet bør vurderes sammen med eleven og eventuelt publiseres i en
eller annen form.
Prosessorientert skriving kan en starte forsiktig med helt ned i 1.klasse.
Referanser:
Austad, I. (Red.) (2003). Mening i tekst. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Beck, Heggem og Kverndokken (1998): Språket ditt 6. klasse Lærerbok. Oslo:
Gyldendal undervisning
Dysthe, O. (1993): Ord på nye spor. Innføring i prosessorientert skrivepedagogikk.
Oslo: Det Norske Samlaget
Elsness,T. F. (1988): Skrive-­‐ og leseopplæring Norsk Skoleblad nr. 12
Hoel, T. L. (1990): Skrivepedagogikk på norsk. Prosessorientert skriving i teori og
praksis. Oslo: LNU/Cappelen
Kirke-­‐ utdannings-­‐ og forskningsdepartementet (1999): Veiledning L97. Lese-­‐ og
skriveopplæring. Nasjonalt læremiddelsenter
Prosessorientert skriving (PS4), Pedagogisk programvare –www.skolenettet.no
Rettskrivingsregler
Forslag til progresjon i rettskriving.
Norskplanen vil være førende.
3.trinn
• lære alfabetet grundig
• repetere hver enkelt bokstavs skriveretning og bokstavhøyde
• lære forskjell på vokal og konsonant
• lære diftongene
• lære lyder som er sammensatt av konsonanter: ng, nk
• enkel innføring i dobbel og enkel konsonant (sprettord og draord)
4. trinn
• videreføre alfabetet, alfabetisering
• lære diftongene
• lære lyder sammensatt av to konsonanter: ng, nk, nd,
• enkel og dobbel konsonant
• å-­‐lyd (å og o)
• lære at en lyd kan skrives på ulike måter: skj/ sj + kj/ ki/ ky
5.trinn
• alfabetisering, innføring i bruk av ordliste
• enkel og dobbel konsonant
• å-­‐lyd (å og o)
• æ-­‐lyd (æ og e)
• kj-­‐lyd (kj-­‐/ ky-­‐/ ki-­‐/ tj-­‐)
• skj-­‐lyd (skj-­‐/ sj-­‐/ski-­‐/ sky-­‐)
• j-­‐lyd (gj-­‐/ hj-­‐/ j-­‐)
Skilletegn: punktum, spørretegn og utropstegn
6.trinn
• viderføre rettskriving og tegnsetting
• alfabetisering, bruk av ordliste
• enkel og dobbel konsonant
139

• å-­‐lyd (å og o)
• æ-­‐lyd (æ og e)
• o-­‐lyd (o og u)
• kj-­‐lyd (kj-­‐/ ky-­‐/-­‐ki-­‐/ tj-­‐)
• skj-­‐lyd (skj-­‐/ sj-­‐/ ski-­‐/ sky-­‐)
• j -­‐lyd (gj-­‐/ hj-­‐/ j-­‐)
• være-­‐vær-­‐vært, hver-­‐hvert
• og/ å
• arbeid med stumme lyder
• deling av ord
• avsnitt
Tegnsetting: punktum, spørretegn og utropstegn, anførselstegn
Lese for livet 148
Komma i oppramsing, foran men og etter utropsord og svarord når de kommer først i
en setning
7.trinn
• viderføre rettskriving og tegnsetting
• alfabetisering, bruk av ordliste
• enkel og dobbel konsonant
• å-­‐lyd (å og o)
• æ-­‐lyd (æ og e)
• o-­‐lyd (o og u)
• kj-­‐lyd (kj-­‐/ ky-­‐/-­‐ki-­‐/ tj-­‐)
• skj-­‐lyd (skj-­‐/ sj-­‐/ ski-­‐/ sky-­‐)
• j-­‐lyd (gj-­‐/ hj-­‐/ j-­‐)
• være-­‐vær-­‐vært, hver-­‐hvert
• og/ å
• deling av ord
• avsnitt
Tegnsetting: punktum, spørretegn, utropstegn, anførselstegn
Komma i oppramsing, foran men og etter utropsord og svarord når de kommer først i
en setning
På ungdomsstrinnet arbeides det med å etablere sikker rettskriving og tegnsetting.
Flere kommaregler innføres.
Aktiv bruk av ordliste forutsettes på dette nivået.
Rim og regler
Forskning viser at rim og barneregler synes å ha stor betydning som grunnlag for
utvikling av fonologisk bevissthet hos barn.
Rim og regler hører derfor naturlig inn i et opplegg som har til hensikt å forebygge
lese-­‐ og skrivevansker.
De voksne bruker rim og regler i samvær med barna fra de er små.
Etter hvert som barna lærer rim og regler, oppfordres de til å være med å si rim og
regler.
La barnet kjenne på ulike lyder, hva som ligner; bruke tulleord og skikkelige ord, og
140

på den måten hjelpe dem til å lage rim.
Stimulere til rim -­‐ aktiviteter ved bruk av spill o.l.
Alf Prøysen har et mangfold av rim og regler.
Vår kulturskatt har telleregler og klapperegler.
Biblioteket har ett stort utvalg. Be bibliotekarene om hjelp.
Referanser:
Elsbakk, L. L. Og Valle, A. M (2000): Språksprell. Metodiske språkleker for 4-­‐6
åringer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
Håndbok språk. Å forebygge lese-­‐ og skrivevansker. Tiltak i førskolealder.
(Finnes i alle barnehager i Odda Kommune).
Olvik, L. Og Valle, A. M. (2005): Språksprell i barnehagen og skolen. Oslo: Gyldendal
Akademisk
Ringeriksmaterialet
Ringeriksmaterialet er et kartleggingsmateriell av språklig bevissthet hos barn i
alderen 5-­‐7 år.
Den er delt inn i 16 deltester:
Rimord
Korte og lange ord
Stavelsesdeling
Ord som begynner med samme lyd
Bortfall av første lyd
Sammentrekking av lyder
Telle lyder i ord
Minnefunksjon
Å finne likelydende ord
Sammentrekking av meningsbærende enheter
Analyse av meningsbærende enheter
Forståelse av sammensatte ord
Grammatisk forståelse
Telle ord i setninger
Setningsforståelse
Analyse av setningsoppbygging
Referanser:
Lyster, S.A.H. og Tingleff, H. (1991): Ringeriksmaterialet. Privat utgivelse: v/ Tingleff,
Bottilrudvn. 12, 3500 Hønefoss.
”Running record” (løpende protokoll)
Hjelp til å observere eleven under høytlesing.
Hjelp til å finne nivåtilpasset litteratur.
Hjelp til å planlegge videre arbeid.
Lærer og elev har samme tekst.
Eleven leser høyt.
Lærer noterer fortløpende hva som skjer:
Flytende lesing
141

Bokstaver og ord som leses feil markeres
Steder der eleven nøler
Ord som hoppes over eller legges til
Gjentakelser og hakkete lesing
Ber eleven om hjelp?
Det er viktig at lærer utvikler et enkelt system (stenografisk) for markeringen.
Vurderingen av en løpende protokoll må ta hensyn til forholdet mellom antall rette og
Feil -­‐ leste ord.
Er det mønster i feillesingen?
Gjettes det mye ut fra forventet meningsinnhold?
På grunnlag av denne vurderingen, er det lettere å finne tilpasset litteratur og
planlegge videre opplegg for eleven.
Referanser:
Andreassen, A. B. og Engen, L. (2003): Ny start Et individuelt skriftspråklig
stimuleringsprogram for småskoleelever. Idéhefte. Høyskolen i Stavanger. Senter for
leseforsking
Samlingsstund
Samle barna om et felles fokus.
Samlingen kan skje inne eller ute, i stor eller liten gruppe.
En kan velge aldershomogen eller aldersblandet gruppe, alt etter formål. Det bør
brukes variert formidling.
Innholdet kan være:
Lese
Fortelle
Dramatisere
Bruk av flanellograf
Barna er medfortellende av bok/ historie
Samtale
Dikte egne historier
Nytte utstyr og ulikt materiell til formidling av begrep som størrelse, mengde,
posisjon, og farge, ...
Referanser:
Granberg, A og Gulbrandsen, Å. (2002): Fortell for små barn – eventyr og fortellinger.
PEDLEX Norsk skoleinformasjon, ISBN:82-­‐7841-­‐175-­‐1
Songvoll, T. V. Skapende barnehager. NKS Forlaget ISBN 82-­‐508-­‐0062-­‐1
Skriveverksted med vekt på lyrikk
Et skriveverksted er en situasjon der det foregår idéskaping, skriving, respons,
reskriving og opplesing.
Et skriveverksted med vekt på lyrikk blir da en konsentrert arbeidsøkt over f.eks. to
timer der man med utgangspunkt i ulike oppgaver og med bruk av ulike virkemiddel
skal lage lyrikk-­‐lignende tekster. Responsfasen er viktig, den kan skje fra elev til elev,
fra lærer til elev, fra forfattar til elev…f.eks. via mail.
Eksempler på oppgaver:
figurdikt
142

dikt med bruk av gjentakelse og kontrast
dikt med bruk av ulike bilder som metafor, besjeling og symbol
haikudikt
limericks
kortdikt med paradoks
Disse oppgavene er hentet fra Norsk i niende Tekstsamling, Aschehoug Forlag. Se
også andre norskverk, som f.eks Pegasus, norsk for 9.klasse, språk og litteratur.
Universitetsforlaget eller tilleggslitteratur som Diktboka av Per Olav Kaldestad og
Hanne Knutsen.
Tekstene bør leses opp eller publiseres etterpå f.eks. i skoleavis, på intranett,
lokalavis, henges opp på skolekonsert, foreldrekveld…..m.m.
Referanser:
Askeland, Falck -­‐Ytter, Hildrum og Solheim (1998): Norsk i niende Tekstsamling.
Oslo: Aschehoug Forlag
Thinking hats”
Hjelp til å målrette egen lesing og læring.
Ta på den blå hatten (organisering av tankene):
Hva handler teksten egentlig om?
Hva vet jeg fra før?
Gå inn i teksten med den grønne hatten (kreativitet):
Let etter nye ideer, tanker
Ta på den hvite hatten (informasjon):
Let etter fakta, detaljopplysninger
Ta på den røde hatten (følelser):
Hvilke følelser gir teksten?
Ta på den svarte hatten (dårlige poeng):
Hva likte du spesielt dårlig?
Hva syntes du var dumt?
Ta på den gule hatten (gode poeng):
Hva likte du spesielt godt?
Hva syntes du var spesielt bra?
Hjelp til å målrette egen lytting:
Metoden brukes på samme måte, men i stedet for å si ”let etter”, sier vi ”lytt etter”…
Referanser:
De Bono´s Six Thinking hats: Cook Primary School-­‐ Canberra, Australia
http://www.cookps.act.edu.au/hats.htm
www.edwdebono.com
Veiledet lesing
Tre lesenivåer:
Det forberedende stadiet
Det tidlige stadiet
Det flytende stadiet
143

Veiledet lesing:
• sikrer at elever klarer å lese nye tekster
• hjelper elevene til å utvikle en positiv holdning til det å lese
• gir elevene anledning til å utvikle og øve opp de lesestrategiene som trengs
for selvstendig lesing
• gir lærerne en mulighet til å observere hvordan elevene bearbeider nye og
ukjente tekster
• gir lærerne og elever god anledning til å utforske hvordan språket brukes i
mange slags tekster
Organisering:
Foregår i små grupper på fire til åtte elever
Gruppene kan settes sammen med utgangspunkt i elevenes interesser, erfaringer
eller leseferdigheter
Målet er at eleven skal klare å lese teksten (med veiledning fra læreren), men den
skal likevel være vanskelig nok til at eleven må ”strekke seg” litt.
Det endelige målet er å lære elevene å bruke lesestrategier på egen hånd, slik at de
kan lese nye og ukjente tekster og diskutere dem kritisk.
Hovedelementene i veiledet lesing går ut på å:
• velge en passende tekst
• presentere teksten
• lese teksten
• diskutere teksten
• evaluere elevenes lesing av teksten
Referanser:
Å lese for livet. Barn lærer å lese. (2003) Cappelen Akademisk Forlag
Klinkenberg, Jan Erik (2005): Å bedre barns leseflyt. 24 varianter av repetert lesing.
Aschehoug
Øyemetoden
Øyemetoden er en metode for tidlig språklig bevisstgjøring og ortografisk læring.
Metoden retter elevens oppmerksomhet mot bokstavmønsteret i ordene.
Metoden gir eleven noe innsikt i hvordan ord er bygd opp.
Det er en prosessorientert metode og legger grunnlag for videre læring.
Innholdet i metoden:
Læreren tegner et øye over ord som eleven har skrevet korrekt ut fra fonologi (uttale)
Uregelrette ord blir ortografisk feil.
Eks:
Far åg mor såv da jeg kåm jem.
Øyet skal fortelle eleven at ”dette ordet er det noe spesielt med”.
Lærer og elev samtaler om hva det dreier seg om.
Eleven skal sammenligne sin egen skrivemåte med den rette skrivemåten.
Eleven gjøres oppmerksom på hvor i ordet ”feilen” er.
Eleven blir ortografisk bevisst og stimulert til videre ortografisk ordlæring.
144

Referanser:
Dahle, A. E. og Oftedal, M. P. (2001-­‐2002): Lese-­‐og skriveopplæring, Kartlegging av
leseferdighet i 2.klasse. Forskningsrapport. Solaprosjektet 2001-­‐2002.
145

GBU ”Nyborgmodellen”
Oversikt over ord for grunnleggende begrepssystemer (GBS) med
eksempler på tilhørende begreper samt kommentar til hvordan ulike
GBS systemer bør undervises.
1. FARGE ( rød, blå, grønn, gul, orange m.fl).
2. FORM (rund, rettlinjet, buet, firkant, kvadrat, rektangel, trekant, kule ,sylinder
m.fl.
3. STILLING ( vannrett, loddrett, skrå m fl.)
4. PLASS ( på, under, over, først, etter, sist, foran, mellom, til venstre / høyre for, -i
forhold til….)Både rekkefølge- og spatiale (romlige) begreper.
5. STØRRELSE ( linje- størrelser, flate- størrelser og romstørrelser. Stor e.l liten
større/mindre, størst/ minst størrelse ( høyde, bredde, lengde,dybde etc) i forhold til
noe annet.).
6. RETNING ( fra venstre mot høyre, nedover, oppover, fra høyre mot venstre, i
forhold til noe annet).
7. ANTALL ( stort, lite m.v. i forhold til noe annet, gjør antall større/mindre, antallene
1,2,3 etc.
8. LYD ( ikke språklige lyder, språklyder ).
9. VEKT ( stor, liten m.v i forhold til noe annet, antall hektogram, kilogram etc.
10.MØNSTER ( stripet, rutet, prikket, blomstret etc).
11.FORANDRING ( i farge, i form, i stilling, i størrelse, i plass, i retning, i antall etc.
12. TEMPERATUR ( kald/lavt, varm/ høy m.v. i forhold til noe annet, kjørlig/ lunken,
Is - kald, kok -varm etc. målte temperaturer).
13. BRUKES TIL ( FUNKSJON) ( brukes til å skrive med, drikke av, sitte på, etc. ).
14. STOFF- ART ( tre, plast, glass, papir, lær, skinn, metall av ulike slag, etc.).
146

15. OVERFLATE ( jevn/ ujevn, glatt/ru, blank/matt, slipt, pusset, malt, lakket etc.).
16. STOFF- EGENSKAPER ( hard, bløtt/mykt, elastisk, fast, flytende, seigt,
knuselig, tungt, etc.).
17. LUKT ( godt/vondt, matlukt, blomsterlukt, bensinlukt,, malingslukt, etc.).
18. SMAK ( sur, søt, salt, bittert, eple - smak, appelsin -smak, etc.).
19. TID ( årstider, deler av et døgn, sekund, minutt, timer, dager, uker, måneder, år,
tid før noe, etter noe, lang/ kort tid, m.v.).
20. FART/ HASTIGHET ( stor, liten, større, mindre, størst, minst, avtagende, økende
fart i forhold til …. m/ sek.. km/t. i timen etc.)
21. VERDI ( rett/galt- vurderinger, affeksjonsverdi, pengeverdi).
( Etter Nyborg i A. Hansen, 2006)
Kan noe av dette brukes i innledningen ( skrivet er fra et kurs med Andreas Hansen)
Kommentarer til hvordan de ulike GBS bør undervises.
Som det fremgår kaller Nyborg disse begrepssystemene for grunnleggende, bl.a. fordi
de er så basale at de stort sett må læres via sansebaserte erfaringer med ting og
hendelser i omverdenen - og ikke minst fordi de utgjør vesentlig grunnleggende
begrepsmessige forutsetninger for læring av skolens fag så vel som ”livets” fag (
Nyborg, M og R, 1990 og 1996;Nyborg, M og Brittmark, E 1993).
147

De GBS ( og tilhørende begreper) som særlig anbefales bearneidet via BU- modellen er
Farge, Form, Stilling, Plass, Størrelse, Retning; Antall, Lyd/språklyd, Mønster.
I tillegg kommer Vekt, funksjoner,Stoff-art, Overflate og stoff-egenskaper. Disse
fem sistnevnte GBS kan altså, men behøves ikke bearbeides via BU-modellen. I stedet
kan de undervises i og læres om via forklaringer i situasjoner hvor barn også har rik
anledning til sansemessig å erfare det som har å gjøre med vekt, funksjon, stoff-art
etc.
Det samme (dvs. undervises ved forklaringer i tilknytning til muligheter for sansemessig
å erfare det som omtales ) er også tilfelle når det gjelder Lukt, Smak, tid,
Fart/hastighet, Forandring, Verdi.
Nyborg påpeker at de sistenevnte begrepssystemene, inkluderte begrepene, er særlig
velegnet som redskap til analyse av omverden.
_________________________________________________________________
Litt om Andreas Hansen ( kopi fra statped)
I siste nummer av fagtidsskriftene «Utdanning» og «Logopeden» finner vi to artikler om Systematisk
begrepsundervisning (BU). Det er dr. polit. Andreas Hansen i Statped Nord, tyngdepunktfunksjon ved
PPD for Sør-Troms, Harstad, som bl. a. er intervjuet.
Hansen, som har skrevet doktoravhandlingen «Begreper til å begripe med», er med i en rekke prosjekter innen
BU. Blant annet med Balsfjord kommune som har utviklet en egen kommunal plan innenfor begrepsundervisning
gjeldende fra 1. januar 2008.
148

A .Hansen mfl har også utgitt en lærebok i begynneropplæring hvor GBU systemer er
en del av bokstavinnlæringen
”Basisbok for begynneropplæring i lesing”
Andreas Hansen, Kirsti Koppen, Anne Svendsen
Dette er artikkelen det henvises til
Begrepsundervisning
Systematisk begreps-undervisning (BU) kan positivt endre språklige læreforutsetninger hos barn
og unge og øke deres lærelyst.
MENINGER | 05.12.2008 | AV: MONA MØLLMANN LØVHEIM, BENTE RIISE, WENCHE LUNDBERG RIISE, ANDREAS HANSEN
Systematisk begrepsundervisning (BU) kan positivt endre språklige læreforutsetninger hos
barn og unge og øke deres lærelyst. Alle kan profittere på tiltaket, selv om midtgruppa og de
svakere nok har størst utbytte. Slik tiltaket implementeres i Balsfjord, sikter det mot å bidra
til realisering av intensjonene i Rammeplan for barnehagen, LK-06 og tilpasset opplæring.
En kommunal plan for begrepsundervisning
I Balsfjord kommune i Troms er det ut fra slik tenkning utviklet en egen felles kommunal
plan for begrepsundervisning og ferdighetsopplæring (BU) for barnehager og skoler,
gjeldende fra 01.01.2008. BU-planen har sin bakgrunn i et prosjekt gjennomført ved Sand
skole i nevnte kommune fra 2003 til 2006. I perioden 2005-2008 er det blitt utvidet til å
omfatte hele kommunen. Planen kan lastes ned fra www.balsfjord.kommune.no/kommunalplan-for
begrepsundervisning.4454608-58663.html
Et presist og situasjonsuavhengig språk
Ved Sand skole har lærere brukt begrepsundervisning i flere år, på 1.-4. trinn og rapporterer
om gode resultater. Gjennom begrepsundervisningen utvikler barna et felles
situasjonsuavhengig språk, som kan benyttes med stort utbytte i ulike sammenhenger i alle
fag. Barna blir med andre ord mer bevisst sin språkbruk og dyktigere til å beskrive ting og til
å fortelle. Dette fører til at det blir lettere for ungene å lære og samtidig mye lettere for
lærerne å forklare nye læreoppgaver for barna. Nytten kommer særlig til syne for de barna
som i utgangspunktet har språk- og lærevansker. Et slikt ”felles” forstått språk er en stor
fordel for fellesskapet og for inkluderinga.
Eksempler på nøyaktig språkbruk
Gjennom BU kan lærerne på en nøyaktig og språklig bevisstgjort måte lære barna å styre sin
oppmerksomhet mot og kommunisere om vesentlige trekk ved det som skal læres. Et
eksempel her kan være bokstaven b. Den kan beskrives som en helhet bestående av to deler.
149

Delen på plass til venstre har rettlinjet form og loddrett stilling. Denne delen har stor høyde i
forhold til delen til høyre som har liten høyde og buet form. Bokstaven (vurdert under ett)
har stor høyde og plass på linja. Videre er bokstaven symbol for språklyden /b/.
Et annet eksempel er at det er gode muligheter for misforståelser hvis barna ikke lærer å bli
oppmerksomme på det relative ved posisjoner. En ball kan for eksempel – uten at den fysisk
skifter plass – sies å ha plass på bordet, under taket, ligge ved siden av en blyant eller mellom
to bøker med mer, alt etter hva den ses i forhold til. Gjennom BU lærer barn å styre sin
oppmerksomhet og kommunisere presist også om slike forhold.
Implementering av BU som tiltak
Etterutdanninga i BU for ledelsen, lærere og assistenter startet allerede i 2003 ved Sand
skole. Siktemålet med skolering i BU har vært å utvikle teoretisk forståelse og
handlingskompetanse hos deltakerne når det gjelder BU som pedagogisk tiltak, med de følger
dette vil kunne få for undervisninga, læring og barns utvikling i vid forstand.
Rektor opplyser at etterutdanninga og implementeringa av tiltaket har vært vellykket, og at
BU nå er så godt innarbeidet på 1.-4.-årstrinn at det er blitt en naturlig del av
undervisningen. Tiltaket har sin fortsettelse på høyere trinn i form av anvendelse av et presist
språk som redskap i undervisninga. BU er også viktig for spesialundervisninga som via
tiltaket blir mer målretta for barn med språk- og lærevansker. BU gjennomført i en
kombinasjon av spesialundervisning og ordinær undervisning bidrar også til økt inkludering,
ut fra det skolen har erfart.
Systematisk begrepsundervisning er gjort til et av skolens satsingsområder og ligger i skolens
handlingsplan. Rektor fremholder at alle barn etter hennes mening vil profittere på BU som
tiltak.
Tidlig innsats og mer om den kommunale planen
Andreas Hansen, Statped Nord (Statlig spesialpedagogisk støttesystem) har stått for den
faglige delen av etterutdanninga i BU i Balsfjord kommune i et samarbeid med
representanter for den kommunale ledelsen. I et videre samarbeid med rektorer og styrere i
barnehager er så den nevnte Balsfjordplanen for begrepsundervisning i barnehage og skole
blitt utviklet.
Dette er å regne som et pilotprosjekt, og Balsfjord kommune er sannsynligvis den første i
landet med et slik omfattende prosjekt i BU.
Planen kan betegnes som et grunnlagsdokument og bygger på prinsipper om tidlig og
forebyggende innsats. I tråd med dette inneholder planen målsettinger for BU i den aktuelle
kommunen, omtale av Magne Nyborgs modell for begrepsundervisning, og et forholdsvis
detaljert og veiledende forslag til hvilke språklig bevisstgjorte grunnleggende
begrepssystemer og tilhørende begreper som barn bør lære om på tidlige aldersnivåer.
Det dreier seg om begreper som angår farge, form, stilling, størrelse, plass, mønster, antall,
retning med flere – i alt 21 begrepssystemer. Undervisning av disse er fordelt langs en felles
linje i planen fra seint førskolenivå (det vil si fra fire-femårsalderen av) og på de første to–tre
årstrinnene i skolen. Det inngår videre forslag til muligheter for forlengelse etter behov.
Plandokumentet inneholder også ti vedlegg. Disse omtaler blant annet øvelser som kan
hjelpe barn til utvikling av et presist og situasjonsuavhengig språk og kommer med forslag til
oppbygging av utstyrssamling for BU. I tillegg pekes det på hvordan bevisstgjorte
grunnleggende begrepssystemer kan benyttes som redskaper for undervisning og læring på
ulike fagområder og på stadig stigende nivåer.
150

Tidlig språkstimulering
I planen påpekes også viktigheten av å være oppmerksom på den betydning som samspillet
med foreldrene har for barns språklæring. Ved for eksempel å lese høyt for barna 15 minutter
fem ganger i uka fra de er i tidlig førskolealder, bidrar foreldrene på en fantastisk måte til
sine barns begreps- og språkutvikling. For å stimulere til blant annet dette, ble det våren
2008 for første gang arrangert møter i Balsfjord kommune for foreldre til barn i førskolealder
der temaet var ”Jo tidligere, jo bedre. Språk og læring i et forebyggende perspektiv”. Disse
møtene ble godt mottatt. Samme form for møter vil bli gjentatt inneværende skoleår.
Et forskningsbasert tiltak
Systematisk begrepsundervisning baserer seg på et omfattende teorigrunnlag. Det er også
velutprøvd og evaluert gjennom forskning og utviklingsarbeid. Selv avga Hansen sin
doktoravhandling i 2007 med følgende tittel: ”Begreper til å begripe med” (tilgjengelig online
på http://hdl.handle.net/10037/582)
Ut fra den forskning og det forsknings- og utviklingsarbeid som foreligger, er det rimelig
grunn til å vente at BU kan bidra til en merkbar heving av nivået i skolen om tiltaket tas i
bruk på brei basis som et forebyggende og utviklingsfremmende tiltak.
Fakta om BU:
Systematisk begrepsundervisning av språklig bevisstgjorte grunnleggende begrepssystemer
som farge, form, størrelse, stilling, plass, retning, mønster, antall og tid med flere (opptil 18-
26 begrepssystemer) og tilhørende begreper. Disse undervises via en modell for
begrepsundervisning, utformet i sin tid av Magne Nyborg. Tiltaket sikter også mot å
tilrettelegge for at barn skal utvikle positive forventninger til egen læring, gir dem øvelse i å
styre sin oppmerksomhet og øvelse i å forlenge og utvide korttidsminnet/arbeidsminnet via
aktiv språkbruk (ytre og indre tale) samt gir barn øvelse i språklig tenkning og
problemløsning. Det inngår videre i tiltaket å øve på situasjonsuavhengig og presis
språkbruk. De lærte bevisstgjorte begrepssystemene og tilhørende begreper benyttes videre
blant annet som redskaper for fag- og ferdighetsundervisning og korresponderende læring
på ulike fagområder og nivåer. Tiltaket anbefales tatt i bruk fra (fire-) femårsalderen.
151