Tusen millioner Ny utgave 7B - Cappelen Damm
Tusen millioner Ny utgave 7B - Cappelen Damm
Tusen millioner Ny utgave 7B - Cappelen Damm
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Er kvitveisen<br />
speglsymmetrisk?
11<br />
Geometri 2<br />
MÅL<br />
I dette kapitlet skal du lære om<br />
•<br />
•<br />
å flytte figurar ved spegling, parallellforskyving og dreiing<br />
speglingssymmetri og dreiingssymmetri<br />
KOPIERINGSORIGINALAR<br />
11.1<br />
Spegling av samansette figurar<br />
11.7<br />
Speglingssymmetri<br />
11.2<br />
Skrå spegl og trekantar<br />
11.8<br />
Felles problemløysing<br />
11.3<br />
Skrå spegl og firkantar<br />
11.9<br />
Spegelbilete<br />
11.4<br />
Rutenett<br />
11.10<br />
Dreiing 90° og 120°<br />
11.5<br />
Forskyving<br />
11.11<br />
Speglingslinjer<br />
11.6<br />
Dreiing 45°, 70° og 135°<br />
11.12<br />
Mangekantar<br />
Geometri 2 105
Spegling<br />
Du har klokka på<br />
venstre arm, men på<br />
spegelbiletet har du<br />
henne på høgre arm!<br />
Når eg flytter<br />
meg, flytter spegelbiletet<br />
seg òg!<br />
Korleis flytter spegelbiletet av<br />
Kaja seg når ho beveger seg framfor spegelen?<br />
Kva er det Jon legg merke til?<br />
Når vi flytter oss fram og attende framfor ein spegel, vil spegelbiletet<br />
vårt også flytte seg på den same måten.<br />
Det betyr at alle<br />
punkt på kroppen<br />
får eit spegelbilete<br />
som heile tida ligg<br />
like langt unna<br />
spegelen på baksida<br />
og vinkelrett<br />
på spegelen.<br />
106
1<br />
A<br />
Spegl<br />
B<br />
Spegl<br />
a) Kva for ein av figurane viser spegling?<br />
b) Sjå på den figuren som ikkje viser spegling.<br />
Forklar kvifor det ikkje er spegling.<br />
2<br />
a) Kva for ein av figurane viser<br />
eit spegelbilete av trekanten<br />
til venstre?<br />
Grunngi svaret.<br />
b) Kor lange er<br />
linjestykka i den<br />
spegla trekanten<br />
samanlikna med<br />
utgangsfiguren?<br />
A<br />
B<br />
C<br />
kopi<br />
11.1<br />
3<br />
Teikn spegelbilete av kvar figur på arbeidsarket.<br />
4<br />
a) Teikn eit kvadrat med sider 4 cm, og spegl det om ei av<br />
sidene.<br />
b) Kor lange er sidene i det nye kvadratet? Grunngi svaret.<br />
Geometri 2<br />
107
5<br />
a) Teikn ein rettvinkla trekant der sidene som går ut frå den rette<br />
vinkelen, er 3 cm og 4 cm. Kor lang er den tredje sida?<br />
Bruk linjal for målingane. Spegl trekanten om den sida<br />
som er 4 cm.<br />
b) Kor lange er sidene i den nye trekanten? Grunngi svaret.<br />
6<br />
a) Teikn eit rektangel med sider 3 cm og 6 cm. Spegl rektangelet<br />
om ei av sidene.<br />
b) Kor lange er sidene i det nye rektangelet? Grunngi svaret.<br />
7<br />
a) Teikn ein likesida trekant der sidene er 5 cm. Spegl trekanten<br />
om ei av sidene.<br />
b) Kor lange er sidene i den nye trekanten? Grunngi svaret.<br />
Når vi tenkjer oss spegelen<br />
skråstilt i høve til ein figur,<br />
finn vi spegelbiletet på<br />
denne måten:<br />
Spegel<br />
3 cm 3 cm<br />
1 cm 1 cm<br />
Den grøne figuren er<br />
spegelbilete av den raude<br />
figuren.<br />
2 cm 2 cm<br />
Sidene i dei to figurane er<br />
parvis like lange.<br />
8<br />
A B C<br />
a) Kva for ein av figurane viser spegling?<br />
b) Sjå på dei figurane som ikkje viser spegling. Forklar kvifor<br />
figurane ikkje er spegelbilete av kvarandre.<br />
108
kopi<br />
11.2<br />
9<br />
Teikn spegelbilete av kvar trekant på arbeidsarket. Merk av linjene<br />
som viser kvar det må vere rette linjer.<br />
kopi<br />
11.3<br />
10<br />
Teikn spegelbilete av kvar firkant på arbeidsarket. Merk av linjene<br />
som viser kvar det må vere rette linjer.<br />
11<br />
a) Teikn eit rektangel med sider 10 cm og 4 cm.<br />
Diagonalane<br />
i ein firkant er linjestykke<br />
som går frå<br />
hjørne til hjørne inne<br />
i figuren.<br />
b) Spegl rektangelet om ein av diagonalane.<br />
c) Kor lange er sidene i det nye rektangelet? Grunngi svaret.<br />
12<br />
a) Teikn eit kvadrat med sider 5 cm.<br />
b) Spegl kvadratet om ei av sidene.<br />
Sjå på figuren som består av dei to kvadrata som du no<br />
har på teikninga.<br />
c) Kva type firkant er dette?<br />
d) Kor lange er sidene i den nye firkanten?<br />
13<br />
a) Teikn ein firkant der ingen vinklar er 90º.<br />
b) Spegl firkanten om ein av diagonalane.<br />
c) Kor lange blir sidene i den nye firkanten?<br />
Geometri 2<br />
109
Parallellforskyving<br />
Trekanten<br />
er flytt skrått<br />
oppover.<br />
Ja, men<br />
han har ikkje<br />
blitt spegla<br />
eller dreidd!<br />
Korleis har figuren flytt seg?<br />
Når ein figur blir flytt ved parallellforskyving,<br />
blir kvart punkt i figuren flytt i ei bestemt retning og like langt.<br />
Den gule pila viser både<br />
retninga til parallellforskyvinga<br />
og lengda av henne.<br />
Parallellforskyvinga er 6 ruter<br />
loddrett oppover.<br />
Sidene i dei to figurane er<br />
parvis like lange.<br />
110
14<br />
a) I kva retning er figuren parallellforskyvd?<br />
b) Kor mange ruter er figuren parallellforskyvd?<br />
15<br />
a) I kva retning<br />
er figuren<br />
parallellforskyvd?<br />
b) Kor mange ruter<br />
er figuren<br />
parallellforskyvd?<br />
16<br />
a) Beskriv retninga<br />
figuren er<br />
parallellforskyvd i.<br />
For å vise parallellforskyvinga,<br />
kan vi<br />
trekkje opp éi pil på<br />
figuren.<br />
b) Mål kor<br />
lang denne<br />
pila må vere.<br />
Geometri 2<br />
111
17<br />
a) I kva retning er draken parallellforskyvd?<br />
b) Kor mange ruter er draken parallellforskyvd?<br />
kopi<br />
11.4<br />
18<br />
Teikn ein figur på arbeidsarket, og parallellforskyv han fem ruter til<br />
høgre og åtte ruter nedover.<br />
kopi<br />
11.5<br />
19<br />
20<br />
Parallellforskyv figurane på arbeidsarket.<br />
Når vi skal vise ei parallellforskyving, teiknar vi alltid ei pil.<br />
Kva fortel denne pila?<br />
21<br />
Ein av påstandane er sanne. Skriv han i kladdeboka di.<br />
1) Når vi parallellforskyver ein figur, blir han større samtidig som<br />
han flytter seg.<br />
2) Når vi parallellforskyver ein figur, blir han mindre samtidig som<br />
han flytter seg.<br />
3) Når vi parallellforskyver ein figur, endrar han ikkje storleik,<br />
men flytter seg.<br />
22<br />
To av påstandane er sanne. Skriv av desse.<br />
1) Pila viser berre retninga figuren blir forskyvd i.<br />
2) Pila viser både retninga og lengda figuren blir forskyvd i.<br />
3) Pila viser berre lengda som figuren blir forskyvd.<br />
4) Alle linjestykka i ein figur er uendra etter ei parallellforskyving.<br />
112
Dreiing<br />
Kor stor del av ein sirkel dreier Simen og Mia<br />
dersom dei dreier 60º?<br />
Kor mange grader dreier Kaja<br />
når ho har snurra rundt seg sjølv éin gong?<br />
Når ein figur blir dreidd, betyr det at kvart punkt i figuren blir flytt<br />
like mange grader rundt eit bestemt punkt. Punktet blir kalla<br />
omdreiingspunktet. Det kan ligge både inne i figuren og utanfor.<br />
Omdreiingspunktet er<br />
sentrum av klokka.<br />
x P<br />
Omdreiingspunktet er P.<br />
Sidene i figurane er<br />
parvis like lange.<br />
Den lengste visaren har dreidd 90º rundt midtpunktet<br />
etter at klokka var tolv.<br />
Geometri 2<br />
113
23<br />
Kor mange grader har den lengste visaren dreidd etter<br />
at klokka var tolv?<br />
a) b) c)<br />
24<br />
Kor mange grader har figurane dreidd?<br />
a) b)<br />
x<br />
x<br />
c) d)<br />
x<br />
x<br />
kopi<br />
11.6<br />
25<br />
a) Drei figurane på arbeidsarket 45º, 70º og 135º om punktet<br />
som er avmerkt.<br />
b) Kor lange er sidene i figurane etter at dei er dreidde?<br />
For kvar figur skal du samanlikne med utgangsfiguren.<br />
114
Symmetri<br />
Nokre figurar<br />
kan delast i to, slik<br />
at dei to halvdelane<br />
dekkjer kvarandre når<br />
dei blir bretta.<br />
Ja, sjå på<br />
trekanten. Med den<br />
kan vi få det til i tre<br />
ulike retningar!<br />
Korleis kan vi brette figurane på tavla slik<br />
at halvdelane dekkjer kvarandre?<br />
Dersom vi kan trekkje ei linje gjennom ein figur,<br />
slik at dei to delane vi får, dekkjer kvarandre,<br />
har figuren speglingssymmetri. Ein figur kan ha<br />
fleire speglingssymmetriar.<br />
Speglingslinje<br />
Speglingslinje<br />
Speglingslinje<br />
kopi<br />
11.7<br />
26<br />
Gjer ferdig figurane på arbeidsarket slik at dei blir symmetriske<br />
om speglingslinjene.<br />
Geometri 2<br />
115
27<br />
Kva for ein av figurane har<br />
a) berre éi speglingslinje c) tre speglingslinjer<br />
b) to speglingslinjer<br />
A<br />
B<br />
C<br />
28<br />
Teikn av figurane i oppgåve 27, og merk av speglingslinjene.<br />
29<br />
Kva for nokre av figurane under har speglingssymmetri?<br />
Skisser figurane med speglingslinjer.<br />
A B C<br />
D E F<br />
116
30<br />
Teikn ein figur som har speglingssymmetri. Merk av speglingslinjene.<br />
Dersom ein figur dekkjer seg sjølv éin eller fleire gonger når vi dreier<br />
han 360º om eit punkt inne i figuren, har figuren<br />
dreiingssymmetri.<br />
Alle figurar<br />
dekkjer seg sjølv<br />
etter at vi har<br />
dreidd dei 360º.<br />
Derfor har alle<br />
figurar minst<br />
éin dreiingssymmetri.<br />
P<br />
x<br />
Punktet vi dreier om,<br />
blir kalla omdreiingspunktet.<br />
P er omdreiingspunkt<br />
for den<br />
likesida trekanten.<br />
31<br />
a) Kor mange gonger vil<br />
figuren dekkje seg sjølv<br />
på éi omdreiing? Du skal<br />
rekne med 360º.<br />
Omdreiingspunktet er S.<br />
b) Kor mange speglingslinjer<br />
har figuren?<br />
xS<br />
32<br />
a) Kor mange gonger vil<br />
figuren dekkje seg sjølv<br />
på éi omdreiing?<br />
Du skal rekne med 360º.<br />
Omdreiingspunktet er S.<br />
b) Kor mange speglingslinjer<br />
har figuren?<br />
x S<br />
Geometri 2<br />
117
33<br />
P<br />
x<br />
a) Kor mange gonger vil figuren dekkje seg sjølv på ei omdreiing?<br />
Omdreiingspunktet er P. Du skal rekne med 360º.<br />
b) Kor mange speglingslinjer har figuren?<br />
34<br />
x K<br />
a) Kor mange gonger vil figuren, med mønster, dekkje seg sjølv på<br />
ei omdreiing? Omdreiingspunktet er K.<br />
b) Kor mange speglingslinjer har figuren?<br />
kopi<br />
11.8<br />
35<br />
Klar for felles problemløysing! Klipp ut korta på arbeidsarket.<br />
Gå saman i grupper, og fordel korta. Finn løysinga saman.<br />
118
Kan eg?<br />
Oppgåve 1<br />
Teikn ein trekant og ein spegl utanfor trekanten.<br />
Teikn deretter spegelbiletet av trekanten.<br />
Oppgåve 2<br />
Teikn ein trekant. Drei trekanten 90º om eit av hjørna.<br />
Oppgåve 3<br />
Teikn av figuren, og parallellforskyv<br />
han 5 cm i den retninga pila viser.<br />
Oppgåve 4<br />
Kor mange speglingslinjer har<br />
trekanten til høgre?<br />
Vis ved teikning.<br />
3 cm<br />
3 cm<br />
Oppgåve 5<br />
a) Kva for ein av figurane under har speglingssymmetri?<br />
A B C D<br />
2,5 cm<br />
2,5 cm<br />
b) Skisser figurane som har speglingssymmetri, og teikn inn<br />
symmetrilinjene på kvar figur.<br />
2,5 cm<br />
Geometri 2<br />
119
Oppgåve 6<br />
Kva for nokre av figurane har meir enn éin dreiingssymmetri?<br />
a) b) c) d)<br />
Oppgåve 7<br />
Kva for nokre av figurane har speglingssymmetri og meir enn éin<br />
dreiingssymmetri?<br />
a) b) c) d)<br />
Oppgåve 8<br />
Sant eller usant?<br />
a) Ved spegling får vi ein ny figur som alltid er større.<br />
b) Ved parallellforskyving blir ein figur flytt utan at han<br />
endrar form.<br />
c) Ved dreiing blir ein figur alltid rotert 360º om eit punkt.<br />
d) To spegelvende figurar har alltid den same forma.<br />
e) To spegelvende figurar har alltid det same arealet.<br />
f) Eit rektangel har fire speglingslinjer.<br />
g) Ein sirkel vil dekkje seg sjølv uendeleg mange gonger dersom<br />
han blir dreidd rundt sentrum.<br />
120
Eg reknar meir<br />
36<br />
Kva for ein av<br />
figurane viser<br />
eit spegelbilete<br />
av trekanten<br />
over spegelen?<br />
A B C<br />
Spegl<br />
kopi<br />
11.9<br />
37<br />
Teikn spegelbilete av kvar figur på arbeidsarket.<br />
38<br />
a) Teikn eit kvadrat med sider 5 cm. Spegl kvadratet om ei av sidene.<br />
b) Kor lange er sidene i det nye kvadratet? Grunngi svaret.<br />
39<br />
a) Teikn eit rektangel med sider 2 cm og 5 cm. Spegl rektangelet<br />
om ei av sidene.<br />
b) Kor lange er sidene i det nye rektangelet? Grunngi svaret.<br />
40<br />
Teikn ein T og ein M slik figuren under viser.<br />
Teikn spegelbiletet av bokstavane.<br />
Geometri 2<br />
121
41<br />
a) I kva retning er figuren<br />
til høgre parallellforskyvd?<br />
b) Kor mange ruter er figuren<br />
parallellforskyvd?<br />
c) Kor mange speglingslinjer<br />
har figuren som vi har<br />
parallellforskyvd?<br />
Teikn figuren med speglingslinjer.<br />
42<br />
a) I kva retning er denne figuren<br />
parallellforskyvd?<br />
b) Kor mange ruter er figuren<br />
parallellforskyvd?<br />
c) Kor mange speglingslinjer<br />
har figuren som vi har<br />
parallellforskyvd?<br />
Teikn figuren med speglingslinjer.<br />
43<br />
a) I kva retning er figuren<br />
under parallellforskyvd?<br />
b) Kor mange ruter er figuren parallellforskyvd?<br />
kopi<br />
11.4<br />
44<br />
Teikn ein figur på rutearket og parallellforskyv han 7 ruter til høgre<br />
og 10 ruter nedover.<br />
122<br />
45<br />
a) Teikn ein trekant på rutearket, og parallellforskyv han slik at du<br />
får eit mønster.<br />
b) Skriv kor mange ruter og i kva retning trekanten er<br />
parallellforskyvd.
46<br />
a) Kor mange gonger må<br />
Kaja og Mia dreie 90º<br />
før dei er attende der dei<br />
starta?<br />
b) Kor mange gonger må dei<br />
dreie 45º før dei er attende<br />
der dei starta?<br />
c) Kor mange gonger må dei<br />
dreie 60º før dei er attende<br />
der dei starta?<br />
d) Kor mange gonger må dei<br />
dreie 120º før dei er attende<br />
der dei starta?<br />
Vi dreier<br />
med hendene<br />
som sentrum!<br />
47<br />
Kor mange grader har<br />
brytaren dreidd når plata står på<br />
a) 1<br />
b) 2<br />
c) 3<br />
d) 4<br />
e) 5<br />
f) 6<br />
0<br />
1 5<br />
x<br />
2 4<br />
3<br />
kopi<br />
11.10<br />
48<br />
a) Drei figuren på arbeidsarket 90º og 120º om punktet<br />
som er avmerkt.<br />
b) Kor lange er sidene i figurane etter at dei er dreidde?<br />
For kvar figur skal du samanlikne med utgangsfiguren.<br />
Geometri 2<br />
123
49<br />
Kor mange speglingslinjer har kvar av desse figurane?<br />
a) b)<br />
c) d)<br />
kopi<br />
11.11<br />
50<br />
Teikn speglingslinjene i kvar av figurane på arbeidsarket.<br />
51<br />
Teikn ein figur som har to speglingslinjer. Merk av speglingslinjene.<br />
52<br />
Teikn av figuren under.<br />
a) Trekk opp så mange speglingslinjer som du finn.<br />
b) Kor mange dreiingssymmetriar har figuren?<br />
c) Kor mange grader er kvar dreiing?<br />
124
53<br />
A<br />
B<br />
C<br />
D<br />
E<br />
a) Kor mange speglingslinjer har kvar av figurane?<br />
b) Teikn figurane med speglingslinjene.<br />
54<br />
Tenk deg at du dreier figurane under omkring punktet<br />
som er merkt av.<br />
Kva for nokre av figurane har meir enn éin dreiingssymmetri?<br />
a) b)<br />
x<br />
x<br />
c) d)<br />
x<br />
x<br />
Geometri 2<br />
125
55<br />
Tenk deg at du dreier figurane under omkring punktet som er<br />
merkt av.<br />
Kor mange gonger vil kvar av figurane dekkje seg sjølv på<br />
éi omdreiing?<br />
a) b)<br />
x<br />
x<br />
c) d)<br />
x<br />
Du treng:<br />
Saks og<br />
papir<br />
56<br />
57<br />
a) Klipp papiret slik at det får form som ein sirkel eller eit kvadrat.<br />
Brett deretter arket fleire gonger, og klipp ut hakk i sidene.<br />
Brett ut att.<br />
b) Kor mange speglingslinjer har figuren din?<br />
c) Har figuren dreiingssymmetriar? Forklar.<br />
a) Teikn ein regulær åttekant.<br />
b) Kor mange gonger vil<br />
figuren dekkje seg sjølv<br />
dersom du dreier han 360º?<br />
c) Kor mange<br />
speglingslinjer<br />
har figuren?<br />
I ein regulær<br />
figur er alle sidene<br />
like lange.<br />
126
Du treng:<br />
Passar<br />
58<br />
a) Bruk passaren og lag ei passarrose slik som vist under.<br />
b) Lag ein regulær sekskant av passarrosa ved å trekkje opp<br />
linjer med linjalen.<br />
c) Kor mange gonger vil figuren dekkje seg sjølv dersom du<br />
dreier han 360º?<br />
d) Kor mange speglingar har figuren?<br />
kopi<br />
11.12<br />
Du treng:<br />
Saks<br />
59<br />
a) Undersøk dei regulære mangekantane på arbeidsarket, og finn<br />
ut om dei har dreiingssymmetriar og speglingssymmetriar.<br />
Ser det ut som<br />
om det kan vere ein<br />
samanheng mellom talet<br />
på speglingssymmetriar<br />
og talet på dreiingssymmetriar?<br />
b) Kva vil du svare Matellitten?<br />
Geometri 2<br />
127
Oppsummering<br />
Spegling<br />
Vi kan spegle ein figur om ei speglingslinje ved å flytte alle punkta<br />
i figuren vinkelrett, like langt og i den same retninga over på motsett<br />
side av speglingslinja.<br />
Spegel<br />
Verkeleg<br />
punkt<br />
x<br />
Spegelbilete<br />
Verkeleg<br />
punkt<br />
x<br />
Spegelbilete<br />
x<br />
Parallellforskyving<br />
Vi kan parallellforskyve ein figur<br />
ved å flytte kvart punkt<br />
i figuren like langt og<br />
i den same retninga.<br />
Figuren er parallellforskyvd<br />
5 ruter til høgre og 6 ruter opp.<br />
Dreiing<br />
Vi kan dreie ein figur om eit punkt som ligg i eller utanfor figuren.<br />
Punktet blir kalla omdreiingspunktet.<br />
128<br />
P<br />
x<br />
Figuren er dreidd 180º<br />
om punktet P.<br />
S<br />
x<br />
Figuren er dreidd 90º om punktet S.
Speglingssymmetri<br />
Dersom vi kan trekkje ei linje gjennom ein figur, slik at dei to delane<br />
vi får, dekkjer kvarandre, har figuren speglingssymmetri. Linja blir<br />
kalla speglingslinje. Ein figur kan ha fleire speglingssymmetriar.<br />
Den likesida<br />
trekanten har tre<br />
speglingslinjer.<br />
Kvadratet har fire<br />
speglingslinjer.<br />
Dreiingssymmetri<br />
Dersom ein figur dekkjer seg sjølv éin eller fleire gonger når vi<br />
dreier han 360º rundt eit punkt inne i figuren, har han<br />
dreiingssymmetri. Punktet blir kalla symmetripunktet.<br />
P<br />
x<br />
Figuren over har fire dreiingssymmetriar:<br />
90° om punktet P<br />
180° om punktet P<br />
270° om punktet P<br />
360° om punktet P (attende til utgangspunktet)<br />
Geometri 2<br />
129