Utgave nr 2 - Den norske Rhododendronforening

L approsen 

MedlemsbLAd for Den norske Rhododendronforening 

Nr. 2 - MAI 2012 

Årgang 15

L ederen har ordet 

Kjære hagevenner! 

April er her og vinteren må slippe taket, i alle 

fall her vest. Mildværet vi hadde i mars gjorde 

at det var noen som slo plenen allerede 20. 

mars! Det var nesten så en ønsket at det skulle 

bli litt kjøligere, og således bremse litt på våren. 

Aldri har vel flere rhodoer stått i blomst i 

slutten av mars. Rh. iercei fikk blant annet 

stått en god stund i full blomst før frost og snø 

igjen sørget for at årstiden ble mer ”normal”. 

Slik er det å være rhodoman, etter oppturer følger 

gjerne nedturer. I alle fall var det fantastisk 

så lenge det varte. Nå er det bare å vente på 

neste blomsterflor. 

Ellers er det travle tider med diverse gjøremål 

som jeg har planlagt frem til årsmøtet. Det er 

gjerne slik at slike sammenkomster stimulerer 

til ekstra innsats rundt om i hagen. Så får en se 

hvor mye en rekker å gjennomføre. Tiden har 

en tendens til å gå altfor hurtig. Den milde vinteren 

har i alle fall hjulpet godt til, med mye 

godt arbeidsvær. 

Søndag 11. mars hadde jeg gleden av å være 

invitert til årsmøtet i Rhodo Øst på Rygge. 

Dette kom i stand etter at styret hadde ytret 

ønske om at undertegnede burde kunne besøke 

de enkelte lokalavdelingene. Formålet er å 

bedre samholdet og tilhørligheten innen 

foreningen. Jeg hadde en fin tur østover, og 

presenterte et foredrag med bilder fra egen 

hage. Det var god oppslutning og inspirerte til 

gjentagelse. 

22. mars var jeg sammen med Jan Valle og Jan 

Rune Hesjedal på pakkemøte her hos meg, i 

anledning planteimporten 2012. Plantene kom 

denne gangen til Bergen med båt fra 

Aberdeen, befordret av Bring. Det er et paradoks 

at denne måten å frakte plantene på, tar 

godt under halve tiden i forhold til fly, befordret 

av Posten. Reisen tok 8 dager og plantene 

var i svært god kondisjon. Vi kan i alle fall si at 

vi har funnet frem til den foreløpig beste sendemåten 

og kan trygt anbefale medlemmene å 

slutte seg til denne ordningen. 

Så må dere alle ha en fin sommer med mange 

gode hageopplevelser! 

Harald Kårtveit 

Styrets sammensetning 

Leder: 

Harald Kårtveit 

Kårtveit, 5363 Ågotnes 

tlf. 56 33 47 88 / 97 77 60 50 

haraldkartveit@hotmail.com 

Kasserer og medlemsregister: 

Bjørg S. Rasmussen, Storhilderen 42, 

Postboks 35, 5341 Straume 

tlf. 56 33 09 65 / 93 21 35 79 

bjorgvar@online.no 

Leder Rhododendron Sør: 

Audun Arne 

Eikeveien 3, 4824 Bjorbekk 

tlf. 37 09 49 40 / 97 54 00 21 

auduarne@frisurf.no 

Frøforvalter: 

Jan Valle 

Espeland, 5912 Seim 

tlf. 56 35 17 82 

jankvalle@yahoo.no 

Nestleder: 

Terhi Pousi 

Mildev. 116, 5259 Hjellestad 

tlf. 55 22 95 08 

terhi.pousi@um.uib.no 

Styremedlem: 

Torstein Borg 

Tveit, 5694 Onarheim 

tlf. 53 43 50 77 / 91 18 38 34 

torstein@rhodomania.no 

Leder Rhododendron Sør-Vest: 

Reidar Vigrestad 

Rundveien 17, 4362 Vigrestad 

tlf. 95 03 60 58 

reidar.vigrestad@lyse.net 

Internettredaktør: 

Vidar Winsnes 

viwins@online.no 

Sekretær: 

Lin Didriksen 

Slettebakksveien 44, 5093 Bergen 

tlf. 99 02 72 72 

ldidrik@gmail.com 

Varamedlemmer: 

Leder Rhododendron Øst: 

Øyvind S. Aasheim, Maridalsveien 

84, 0458 Oslo tlf. 22 37 75 15 

oyvind7aasheim@gmail.com 

Leder Rhododendron Vest: 

Torolf Juvik 

Midtskogvegen 30 A, 5200 Os 

tlf. 56 30 07 03 / 949 71 690 

thjuvik@online.no 

2 - Lapprosen 2-2012-

I N N H O L D 

Per M. Jørgensen: Meir frå Kari si rhodoskattkiste på Stord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 

Fra Magasinet Tekna: Global oppvarming fører til flere frostskader . . . . . . . . . . . . . . . . .7 

Gunnar Gilberg: Rhodomanens lille beruselse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7 

Kirsten Marie Storheim: Min favoritt – Rh. ’Viking Silver’ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 

Bengt Carlsson: Rhododendronsläktet – upptäck bladens skönhet . . . . . . . . . . . . . . . . .10 

Anne Tafjord-Kirkebø: Litt mer om Phythophthora ramorum og Phythophthora kernoviae . .14 

Ebba Holmboe: Saksen – plantenes frisør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16 

Ebba Holmboe: Blåveislia – mitt deiligste våreventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20 

Lin Didriksen: ”På siden” – Rhododendron for begynnere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 

Informasjon fra DnR 

Nye medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19 

Årsmelding for 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 

Regnskap for 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25 

Informasjon fra DnR avd. Sør: 

Protokoll fra årsmøte 15. mars 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26 

Årsprogram 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 

Informasjon fra DnR avd. Sør-Vest: 


Informasjon fra DnR avd. Vest: 


Informasjon fra DnR avd. Øst: 


FORSIDEFOTO: R. ‘Viking Silver’ (R. pachysanthum x R. yakushimanum), nyvekst. 

BAKSIDESIDEFOTO: R. calophytum, bladknopp. 

Begge foto: Bengt Carlsson. 

Lapprosen 

utgis av Den norske 

Rhododendronforening 

Postboks 1325, 5811 BERGEN 

www.rhododendron.no 

Redaksjon 

Jan Rune Hesjedal 

tlf. 56 30 61 19 

jan.rune.hesjedal@online.no 

Kirsten Marie Storheim 

tlf. 56 37 11 87 

kimasto@online.no 

Neste nummer 

av Lapprosen kommer i november 2012. Stoff 

til bladet må være redaksjonen i hende innen 

10. oktober, og kan sendes til Jan Rune 

Hesjedal, Lepsøyneset 106 , 5216 Lepsøy. 

Bruk gjerne e-post til redaksjonen, se adresser 

til venstre. Bilder sendes i høyeste oppløsning, 

på e-post, CD, eller etter avtale. 

- Lapprosen 2-2012- 3

Meir frå 

Kari si rhodoskattkiste på Stord 

Tekst: Per M. Jørgensen Foto: Gerd Jørgensen 

Fig.1: ’Kari’s Surprise’ (‘Fantastica’ x ‘Snow Candle’). 

Foto: Jan Rune Hesjedal. 

I 2009 hadde Rhodo-Vest ein vårtur til Stord som eg 

ikkje kunne vera med på, men som eg seinare las om i 

’Lapprosen’. Der såg eg eit bilete frå hagen til Kari 

Eskeland Grov, som viste eit under av ein rhododendron, 

som eg først trudde måtte vera ei samanblanding 

med ein kamellia. Den synte seg å vera ein heilt 

ny yak-hybrid som var avla fram av ein amerikanar, Jim 

Barlup, og den hadde kome opp hjå Kari som hadde 

sådd frøet (fig.1). Eg fekk fram alle data og han vart 

registrert som ’Kari’s Surprise’ i det offisielle rhododendronregistret 

i England. Vonar no at dei stiklingane 

som vart tekne av Gimle Planteskule frå morplanta, 

etter kvart kan få denne spesielle sorten i handelen. 

Her må eg straks vedgå ein feil eg gjorde då eg i mi 

glede skreiv om funnet i det fyrste heftet av Lapprosen 

i 2010. Der finst faktisk ei anna dobbelblomstrande 

form blant yak-hybridane, ’Weissenburg’, og han er 

som namnet tyder kvit og samstundes lite kjend 

(namnsett året før den til Kari). Vi har ikkje lukkast å 

få tak i han til samlingane på Milde. 

Eg vart jo nøydd til å reisa ned for å sjå på vidunderet 

den våren, men før eg hadde fått avtala tid, ringde 

Kari og sa at ho hadde ein til som var dobbel - eg trudde 

plante av denne sorten - men fekk sjå noko anna då 

eg kom fram (sjå nedanfor). 

Ein sundag tidleg i mai køyrde kona meg ned til Stord 

i den heilt nye bilen vår, og vi fann Kari i hagen (fig.2) 

Fig.2: Kari viser meg omkring i eit av dei flatare partia i hagen sin. 


som ein kan sjå på langt hald frå vegen, der den ligg i 

dei grøne bakkane i Fjellgardane på Stord. Ho har 

nytta plassen godt, for her var det plantar på kvar ein 

kvadratmeter. Det vart fort klårt at her budde det ein 

rhodoman som hadde mange av dei særmerkte spesialitetane 

som berre dei mest ihuga har skaffa seg, til 

dømes ein flott oransjeblømande variant av Rh. cinnabarinum 

(fig.3). Men her var òg mykje eg ikkje kjende 

att med ein gong. Dette er av di Kari er blant dei uvanlege 

rhodomanane, som ikkje berre får tak i villfrø av 

sjeldne artar, men som beint ut tykkjer det er spanande 

å skaffa hybridfrø, for det kjem opp så mykje 

rart som ho trivst med å få fram. Mykje av det er ikkje 

så spesielt at ho tek vare på det, og ein god del avvik 

ikkje så mykje frå andre kjende sortar at det treng særleg 

omtale. Men det synte seg at der var to av desse som 

utmerka seg, må takast vare på og namnsetjast, av di 

dei er særmerkte og lovande plantar for våre tilhøve. 

Fig.3: Kari sine flotte eksemplar av den vakre, sarte Rh. cinnabarinum. 

Den fyrste fekk ho frå American Rhododendron 

Society og den var laga av ein no avliden planteskulemann, 

M. Chernut. Det er krysningen av dei amerikanske 

sortane ’September Song’ og ’Berg’s Yellow’. Den 

fyrstnemnde er ein framifrå, ganske tett plante med 

dei vakraste oransje, klokkeforma blomane ein kan 

tenkja seg. Vi har skaffa han til Milde fleire gonger, 

men han er ikkje hardfør nok, avdi der er så mykje Rh. 

griersonianum i han, og då trengst det meir varme enn 

vi kan gje han. ’Berg’s Yellow’ veit vi mindre om, men 

det er ein Rh. campylocarpum-hybrid som, om ein kan 

tru Salley & Greer (1993), skal tola heilt ned i minus 18 

grader, så her har kryssaren vore på jakt etter meir 

hardførheit, og det har han fått! Dessutan har blomane 

ein uvanleg farge, mest som gull tykte eg der vi 

stod, og då fell namnet ’Stordagull’ (fig.4) naturleg. 

Men kan ein rhododendron ha eit så norsk namn? Eg 

veit ikkje om nokon annan enn ’Milderubin’ 

(Jørgensen 2009). Det er ikkje noko til hinder for det, 

seier registraren i RHS, men ein risikerer at det blir 

omsett til engelsk om den t.d. skulle verta populær i 

Amerika. Det er ein sjanse verd å ta, tykkjer eg. 

Til slutt, på vegen opp til huset igjen, kom overraskinga, 

endå ein sort med doble blomar, og denne 

gongen kvite, men det var ingen yak-hybrid. Frøa kom 

frå Svenska hododendronsällskapet i 1996, og vi veit 

ikkje kven det var som kryssa. Foreldra er Rh. decorum 

x nikkomontanum. 

Fig.4: Den lysande ’Stordagull’, ein heilt ny hybrid. 


Den fyrstnemnde er ein velkjend, kraftig, storblømande 

kinesisk art som finst i fleire samlingar her 

vestpå. Den andre er ein heller lite kjend, hardfør, låg 

japansk naturhybrid av Rh. aureum og Rh. brachycarpum, 

og ikkje den fyrste eg ville ha tenkt meg å kryssa 

ein så høg og kraftig art med. Men resultatet kunne 

nok verta lægre og meir hardført enn Rh. decorum, og 

det har det blitt. Det finst i det heile berre eit dusin 

registrerte hybridar av Rh. nikkomontanum, men 

ingen med doble blomar, noko eg ikkje trur den som 

kryssa hadde venta seg. 

Som ein kan venta med to så ulike forelder, har barneflokken 

vorte variabel, og Kari tykkjer best om ein låg, 

tettare plante som kjem noko seinare i blom enn dei 

andre, fyrst i mai, og beheld dei spesielle blomane 

uskada av frost (fig.5), noko eg er heilt samd i, så den 

er det som skal registrerast. 

Men så er det dette med namnet. Av di han er eit 

eventyr i kvitt og har svensk opphav, kom eg til å tenkja 

på ei vakker eventyrprinsesse i ei middelaldersegn 

som tykte om kvite blomar og difor vart kalla 

’Blanzeflor’ (uskuldskvit var ho òg!). Soga ville det så 

at ho vart bortrøva frå si heimlege strand, men det 

endar lukkeleg med at ho finn att drøymeprinsen sin, 

Florez heitte han. Om dette skreiv den svenske diktaren 

Oscar Levertin eit høgromantisk dikt i 1891. Diktet 

er velkjent i Sverige med Stenhammars vakre musikk 

til. Eg siterer til slutt frå det siste verset: 

När aftonrodnadens facklor blänkte 

vid den döende dagens bår, 

och maj i sin skymningsslöja sänkte 

min ensamme vandrings spår, 

på blommas og vitblommas kärlek jag tänkte, 

på Florez och Blanzeflor. 

Noko å tenkja på i mai når ’Blanzeflor’ blømer? 

Kjelder: 

Hesjedal, J. R. 2009. Vårtur i Rhodo-Vest - Hagevandring på Stord og Fitjar. Lapprosen 3: 28 

Jørgensen , P. M. 2009. ’Milderubin’ – nytt navn på gammel kjenning. Lapprosen 3: 4. 

Jørgensen, P. M. 2010. Rhododendronundret på Stord. Lapprosen 1: 4-5. 

Levertin, O. 1891. Legender och visor. Stockholm 

Salley, H. E. & Greer, H. E. 1992. Rhododendron hybrids. Timber Press, Oregon. 

Stück, G. & Hachmann, H. 2009. H. Hachmann Sortimentsbuch 2009-2013. Barmstedt 

Fig.5: Den doble ’Blanzeflor’, endå eit under i hagen hennar Kari, som sjølv står i bakgrunnen ved huset. 


GLOBAL 

OPPVARMING 

FØRER TIL FLERE FROSTSKADER 

Flerårige planter kan få flere frostskader som følge av 

den globale oppvarming. 

En forsker fra Aarhus Universitet har undersøkt 

mekanismene bak plantenes hardførhet mot frost. 

Den globale oppvarming kan føre til flere frostskader 

i planter. For å kunne forebygge problemet er det 

nødvendig å forstå mekanismene bak plantenes opphevelse 

av hardførhet mot frost. Postdoc Majken 

Pagter fra Aarhus Universitet har nettopp avsluttet 

en undersøkelse om plantenes hardførhet mot frost, 

som blant annet viser, at planter er mer følsomme 

overfor ustabile temperaturer sist på vinteren og tidlig 

på våren enn midt på vinteren. 

At den globale oppvarming kan føre til frostskader, 

kan kanskje lyde litt motsigende, men det er en forklaring. 

Klimaendringer medfører mer ustabile vintertemperaturer 

med kalde perioder avbrutt av kortere 

varme perioder. Det kan gripe forstyrrende inn 

i plantenes rytme. 

– Selv kortvarige temperaturstigninger kan føre til at 

flerårige planter mister en del av hardførheten mot 

frost, med risiko for etterfølgende frostskader. 

Følgene av global oppvarming kan dermed øke risikoen 

for frostskader i planter. For å opprettholde 

produksjonen av planteressurser under endrede klimatiske 

forhold, er det viktig å forstå mekanismene 

bak opphevelse av hardførhet mot frost, forklarer 

postdoc Majken Pagter. 

Artikkelen er tidligere publisert i Magasinet Tekna nr. 

5/2011 – Magasin for Teknisk-naturvitenskapelig forening 

– og er gjengitt med tillatelse fra redaktøren. 

Rhodomanens lille beruselse 

Tekst og foto: Gunnar Gilberg 

Auriculatum: augustblomstrende, duftende rhododendronart. 

Corolla: betegnelse for blomstens sammenvokste kronblad. 

kritthvit duk 

over stenbordet – 

mitt glass 

av krystall 

August 

eier landskapet 

som Mona Lisa 

auriculatum 

holder sin parfum 

behersket tilbake 

men praler med 

glinsende rede arr 

dandert i crème corolla 

omgitt av nikkende 

støvknapphoder 

skytende opp av 

magiske, grønne svelg 

jeg nipper varsomt 

til alt som bys meg 

og rusen er 

som en frysning – 

mens solen spiller 

min glødende vin 

krystall-anriket 

over den blanke lin 


Min favoritt 

– Rhododendron ‘Viking Silver’ 

Tekst og foto: Kirsten Marie Storheim 

Rh. ’Viking Silver’. 

Som mange har sagt før, det er nesten uråd å velja ut 

ein favoritt blant mange vakre rhodoar. Skal eg leggja 

vekt på vekseform, farge på stamme, blad, knoppar, 

blomstring, vakker nyvekst ….? – altså ikkje så heilt 

lett! 

Valet fall på Rh. ’Viking Silver’ – eit kryss mellom Rh. 

yakushimanum og Rh. pachysanthum. Planten kjøpte 

vi hjå Gimle Planteskule for ca. 10 år sidan, importert 

frå Glendoick i Skottland. 

gjekk nokre år – og fleire turar i trillebåra (flyttingar) - 

før vi fekk yak’en til å trivast, men no er det blitt ein 

flott og triveleg plante. Denne arten er ikkje alltid like 

lett – har eg høyrt og fått erfara. – Vi har ein plante til 

som enno ikkje har funne sin rette plass og som ser litt 

tufs ut. 

Vakre foreldre får (ofte) vakre barn, slik er det 

også her: 

Mor – Rh. yakushimanum, veks i naturen 1200 – 1800 

moh på halvøya Yakushima, Japan. 

Veksten er tett og tueforma. Blada er mørk grøne med 

nedbøygd kant og sølvaktig, lengevarande indument 

på oversida og lysebrunt, vedvarande på undersida. 

Blomane kan minna litt om rosa epleblom som går 

over til kvitt. I hagen vår har vi eit eksemplar av arten 

– som etter 30 år er ca. 150 cm høgt og like breitt. Det 

Rh. yakushimanum. 


Far - Rh. pachysanthum som i naturen veks over tregrensa, 

3000 – 3200 moh, på Taiwan - kan få ein beskrivelse 

mykje lik den for yak’en, men den blir større og 

opnare, i alle høve i hagen vår. Blada er flate, men med 

minst like fint indument både på over- og undersida. 

Indumentet på oversida kan vera frå sølv til brunleg. 

Blomane er kvite til svakt rosa med raud ganeflekk. Vi 

kjøpte ein plante hjå Håkon Vangsnes, Nautesund 

Plantesalg, i 1998. I dag er det blitt eit prakteksemplar 

(vågar eg å sei) på over 150 cm og nesten like brei. 

Mogeleg at han hadde blitt lågare og tettare i full sol, 

slik som yak’en. 

Begge desse rhodoane har dessutan ein nydeleg fløyelsaktig 

nyvekst, først nesten kvit for så gradvis å gå 

over til mørk grønt – det blir som ei ny blomstring. 

Eit ekstra pluss er at dei synest svært friske og herdige, 

fri for sopp- og sviskadar. Heller ikkje skadedyr som 

teger likar seg i den tjukke filten under blada. 

Barnet - ’Viking Silver’ er nesten like vakkert som foreldra. 

Det er ein tett, låg plante med blad som i forma 

liknar mest på faren. Blada har lys brunt varig indument 

på undersida og sølv indument, som varer heile 

sommaren og gjerne til neste år, på oversida. Blomane 

er lys rosa med mørkare flekker i svelget. Fordi alle 

knoppane ikkje opnar seg samtidig, kan vi gle oss over 

ei lang blomstring. Det skal også finnast ein variant 

med kvit blom, har eg høyrt. 

Som hjå foreldra er nyveksten svært fin, sjå Bengt 

Carlsson sitt bilde på forsida. Planten som vi har hatt i 

ti år, er no vel ein halv meter høg og med ei breidde på 

ca. ein meter. Den står i full sol og er utsett for kald 

vind frå aust vinter/vår utan å ta skade. 

No håpar eg at alle dei andre rhodo-favorittane mine 

ikkje vil sjå på meg og sei: ”Kvifor skreiv du ikkje om 

meg, for det er då meg du likar best!”. 

Eg sender stafettpinnen vidare til Torolf Juvik. 

Rh. pachysanthum. 

Nytt nummer av 

Årringen er kommet 

I Årringen kan du lese om plantesamlingene i Arboretet 

og Botanisk hage på Milde. Bladet har kommet ut hvert 

år siden 1997. 

Bladet inneholder også annet generelt stoff om botanikk, 

dendrologi og hagebruk. I hvert nummer blir det gjerne satt 

fokus på bestemte planter eller planteslekter. 

Årringen 2011 har 154 sider og halvparten er viet 

Rhododendron. 

Bl.a. skriver Per M. Jørgensen om Erfaringer fra artssamlingen 

av Rhododendron i Det norske arboret, Milde. - Del I. 

subgenus RHODODENDRON 

Årringen sendes fritt til medlemmene i 

Arboretets venner 

(årskontingenten er kr 200,-). I løssalg er prisen kr 175,- 

Vil du bli medlem? 

Kontakt Arboretet: post@arboretet.uib.no 


En En provkarta över bladvariationer 

över bladvariationer 

inom inom rododendronsläktet 



Lansettliknande blad har 

R. roxieanum 

Artikkelen er tidligere publisert i 

Tidningen Hemträdgården 

nr. 1/2012 og er gjengitt med 

tillatelse fra redaktøren 


R. proteoides i Yunnans berg. 


Litt mer om 

Phytophthora ramorum og Phytophthora kernoviae 

Tekst: Anne Tafjord-Kirkebø 

Foto: © Crown Copyright 2012 Forestry Commission, Scotland 

I forrige nummer av Lapprosen nevnte vi at Rh. ponticum 

var vertsplante for den fryktede soppsykdommen 

Phytophthora ramorum. Det viser seg at rhododendron 

også er vertsplante for en ny type soppsykdom 

som er påvist i England, nemlig Phytophthora kernoviae. 

Mer om den siden. Mange er usikker på hva det er 

med denne soppsykdommen, P. ramorum. Derfor tar vi 

opp igjen litt informasjon som kan bidra til å øke forståelsen 

for denne type sykdommer, og hvor skadelige 

de kan være både for naturen og for parker og hager. 

Denne soppen trives veldig godt under såkalte vestlandsforhold, 

vått og passe varmt. 

Hva: Begge disse sykdommene kan sies å stamme fra 

mikroskopiske sopplignende organismer som er nær 

relatert til tørråte i poteter (P. infestans). Sporene spredes 

fra infiserte blader av for eksempel rhododendron 

og ut i området rundt planten. Sår i barken på syke trær 

kommer fra underbeplantning som er infisert for 

eksempel fra rhododendron. Syke rhodoer spreder 

m.a.o. sykdommen både under og over seg, for å si det 

enkelt. Sporene er langlivet, og kan transporteres med 

kontaminert jord og vann, men den største spredningen 

skjer via transport av infiserte planter. 

I USA ble sykdommen først kalt ”sudden oak death” 

da de angrepne eiketrærne døde veldig raskt. Trærne 

viser sykdom ved at de får død bark, misfarget ved 

under barken og såkalt ”blødning” i de angrepne 

områdene. Viburnum får også ofte svært skadegjørende 

barkangrep. Hos rhododendron angripes 

bladene og grenene, som visner. I 

noen tilfeller kan hele planten dø. 

Hvordan: P. ramorum er innført til Norge sammen 

med importerte planter av rhododendron. Vi har liten 

produksjon av denne planten i Norge, som vi vel vet, 

men for planteskolene det gjelder, har den stor betydning. 

Importen av rhododendron har først og fremst 

vært fra Nederland og Tyskland hvor P. ramorum er 

velkjent. For de planteskolene som importerer fra disse 

landene, er problemet at plantene ser friske ut ved 

ankomst, mens symptomene først viser seg mange 

måneder senere. Det er sannsynlig at import av infiserte 

planter er den viktigste årsaken til fremveksten 

av P. ramorum her i landet. Soppen spredes ved regn 

(luftspredning), vannsprut og vann. I jorden under infiserte 

planter vil det være mulig å ta med seg soppsporene 

og slik spre sykdommen. I California mener man 

at menneskers tråkk og kjøring i infiserte områder 

sterkt har bidratt til spredningen lokalt. Men over 

lange avstander er nok infiserte planter årsaken til 

spredning. Det sier litt om problemet at ved en planteskole 

med storproduksjon av rhododendron, kan 

sporer i vanningsvannet infisere hele produksjonen. 

Har man selv, eller har man besøkt område som er infisert, 

bør man utvise stor varsomhet etterpå, det være 

seg i private hager eller planteskoler, med å rengjøre 

skotøy og biler. 

Bekjemping: 

Som ved all soppsykdom, dette er vanskelig å bekjempe. 

I EU gjelder at alle planter som er påvist soppangrepne 

skal destrueres, og andre mottakelige planter i 

en radius av 2 meter ødelegges, også om soppen ikke 

Hvor: Ble først omtalt som farlig sykdom 

i USA på 1990-tallet, hvor den 

har gjort svært stor skade, med store 

økonomiske og økologiske konsekvenser. 

Kostnadene er store ved å 

fjerne infiserte og syke trær, og for 

planteskoler har den gitt økte plantesanitære 

kostnader. Den kan gjøre 

store skader, særlig på små planter. 

Kostnadene antas å bli like store i 

Norge. I England og Europa ble den 

omtalt i 2002 med talløse utbrudd i 

planteskoler, parker, skogområder og 

lyngheier. Hovedandelen utbrudd 

kom fra infiserte Rhododendron og 

Viburnum-arter, med bøk (Fagus sylvatica) 

som den mest utsatte blant 

trærne. 

14 - Lapprosen 2-2012- 

Rydding og brenning av Rh. ponticum i Skottland.

viser synlige symptomer. Planter innen 10 meter radius 

blir observert de neste tre måneder. Sorter av rhododendron, 

kamelia og viburnum må ha plantesertifikat 

ved flytting mellom og i EU-statene. I England er det 

også forbud mot å sende planter mellom distriktene i 

enkelte områder for å forsøke å begrense smitte 

mellom landsdelene. 

Til slutt: 

Vi skulle si litt om P. kernoviae. Dette er en soppsykdom 

som til nå er funnet i England, først i 2003. Den er 

påvist i ørvestEngland og Wales, og i Skottland og nå 

også i Irland. På rhododendron, kamelia og pieris viser 

den seg som brune flekker på bladene. Begynner 

ytterst og sprer seg v-formet nedover mot bladfestet. 

Dette kan spre seg til kvister og grener og fører til 

grendød. På viburnumplanter forårsaker soppen plantedød. 

På bøketrær utvikler det seg blødende sår som 

over tid fører til at treet dør. Det viser seg at foliar 

nekrose fra denne soppsykdommen også forekommer 

på en lang rekke prydtrær som finnes både i våre 

hager og parker. Den spres på samme måte som P. 

ramorum; via regn, vannsprut og våt jord. Den ser ut 

til å være langt mer hissig og dødelig for mange planter 

enn P. ramorum, ifølge www.pocketdiagnostic. 

com/phytophthora_and_kernoviae. Den er foreløpig 

ikke påvist i Norge, og vi får bare håpe og hjelpe til at 

den ikke kommer. 

I England og Irland er de redde for 

sine store parker med svært gamle 

trær og busker. Disse soppsykdommene 

har allerede gjort stor skade 

og de er veldig på alerten, som det 

heter. Og med god grunn. Skadene 

er allerede omfattende. Vår oppgave 

blir å ta hensyn, vise omtanke 

for at vi står overfor en stor skadegjører, 

ikke bare i vår hage, men i 

vår alles store hage; parkene og 

naturen rundt oss. Tar du inn planter 

for eksempel fra Danmark som igjen 

henter inn planter nettopp fra områder 

som har soppsyke, tar du på 

deg et stort ansvar. Kjøp og importer 

kun planter med plantesunnhetssertifikat. 

Angrep av P. kernoviae. 

P. ramorum ble påvist for første gang i 1993 og ble vitenskapelig beskrevet i 2001. Påvist første gang i Norge 

i 2002 på importerte rhododendron, og i Rogaland Arboret i 2009 på ville blåbærplanter som sto i nærhet av 

smittede rhododendron. Da den ble oppdaget der, var det andre gangen i verden at den ble påvist på ville 

blåbær. I 2011 ble P. ramorum funnet på svært mange lerketrær (Larix kaempferi) i England, Wales og Nord- 

Irland. Dette førte til et stort antall døde trær. 

Lerk kan sies å være “Englands sitkagran” og har følgelig stor økonomisk betydning. Har du mistanke om at 

en av dine planter har fått P. ramorum, bør du kontakte Mattilsynet. Dette er en karanteneskadegjører. 

P. kernoviae viser seg så langt å være mer aggressiv på rhododendron enn P. ramorum. De vanligste vertene 

for P. ramorum er rhododendron, kamelia, pieris, kalmia, Viburnum, Leucothoe (lav, vintergrønn busk), 

Quercus (eik), Fagus (bøk), Larix kaempferi (japansk lerk). 

Tilsvarende for P. kernoviae; rhododendron, magnolia, Quercus ilex og Fagus. Denne er så ny enda, at det er 

sannsynlig at denne listen blir lengre… 

Kilder: 

www.mattilsynet.no; www.rhs.org.uk; 

http://www.eppo.int/QUARANTINE/Alert_List/fungi/PHYTKE.htm; 

http://www.fera.defra.gov.uk/plants/plantHealth/pestsDiseases/phytophthora/documents/prPkResearchJan12.pdf 

Se ellers Brita Toppes artikkel om samme sak i Lapprosen nr. 1/2010. 


Saksen – plantenes frisør! 

Tekst og foto: Ebba Holmboe 

Ja, veldig mange hagevenner har, når jeg gledestrålende 

forteller at nå har jeg kjøpt de og de planter, 

sagt: hvor skal du få plass, vet du godt det blir store 

trær og så videre! Men jeg har, som mange også har 

hørt, svaret på rede hånd: jeg har saks og sag... 

I tillegg har jeg meget stor glede av å gå og klippe 

tingene i den fasong jeg vil. For en del år tilbake kjøpte 

jeg både Exochorda x macrantha ’The Bride’ og 

Chaenomeles x superba ’Crimson and Gold’, da det er 

busker jeg er glad i, men i løpet av få år så jeg jo at 

slike busker fyller alt for mye i min hage – tenke, 

tenke! Jo, jeg prøver å stamme dem opp etter samme 

prinsipp som faren min brukte på fuksiaer – velger ut 

en gren som skal bli stamme, og setter en god bambusstokk 

ved den. Klipper så alle andre grener bort. På 

den jeg velger til stamme, klipper jeg også sidegrenene 

av, men lar de innerste 5 - 10 centimeter sitte – de 

er med på å øke stammens omkrets raskere. Når stammen 

har den høyden jeg vil ha, topper jeg den og lar 

den danne krone der. De første par årene ser det selvfølgelig 

litt morsomt ut, men det er forbausende hvor 

hurtig det blir en fin krone. 

Exochorda x macrantha ’The Bride’ har jeg ennå stående 

i hagen, og den har nå en herlig, litt krokete 

stamme, og under kronen deilige, litt grove grener 

som danner en fin silhuett, sommer som vinter. Men 

selvfølgelig mister jeg den helt store blomstermengden, 

men det er greit i forhold til den fine skulpturen 

den er blitt. Det er ikke bare jeg som er svært fornøyd 

med resultatet av min ”frisering” av den tidligere busken 

– nå treet, for gjett hvem som synes det er herlig 

å sitte godt beskyttet mot regnet, og ikke minst å 

kunne sitte i ro og mak og spise/fôre ungene, jo det er 

småfuglene som vi fôrer året rundt med fuglenøtter 

like ved siden av! 

Exochorda x macrantha ’The Bride’ blomstring, 1. og 2. klipp. 


Chaenomeles x superba ’Crimson and Gold’ har jeg 

også ennå, men etter mange år som et lite tre likte den 

ikke en flytting i fjor høst og den etterfølgende barske 

vinteren, så i vår var den ikke særlig frodig – hva gjør 

jeg nå? Jo, den har fått et nytt liv som busk og står i 

smuget langs vår hage og kan være til stor glede der 

klippet så forsiktig kronen i den fasong jeg ønsket, 

men det har selvfølgelig tatt flere år å nå dit jeg ville. 

Den klippes i hvert fall to ganger hver sommer, og 

kommer et skudd ut av kronen utenom klippingen, ja, 

så kommer jeg med saksen. 

Ved siden av den står en Tsuga canadensis ’Jeddeloh’ 

som jeg fant ut at skulle lages til en pendant til 

Chamaecyparis pisifera ’Filifera Nana’. Begge får 

samme behandlingen når det gjelder klipping. Tsuga 

Chaenomeles x superba ’Crimson and Gold’. 

når vi går inn og ut av hagen, og den kan også glede 

meg når jeg står og jobber ved min arbeidsbenk der. 

Barvekster er også noe jeg er glad i å forme, og etter 

å ha sett en meget fin formklippet Chamaecyparis pisifera 

’Filifera Nana’ i en dansk hagebok måtte jeg også 

prøve. Planten (kjøpt i 2003) står ved vår inngang, og 

det er meget hyggelig å se på den stramme fasongen 

som vel kan sies å ligne på en stor ”paddehatt” året 

rundt – med og uten hvit snøhatt. Jeg startet med å 

velge ut tre stammer som jeg ville bevare som ben, og 

Chamaecyparis pisifera ’Filifera Nana’ 

Chamaecyparis pisifera ’Filifera Nana’ og Tsuga canadensis 

’Jeddeloh’, nyklipte og med avklippet i forgrunnen. 

canadensis ’Jeddeloh’ har mye vekere ”stammer”, så 

der har jeg tatt et lite knippe og bundet sammen og 

støttet med en bambuspinne, så på litt avstand ser det 

nesten ut som en litt tykk stamme. Jeg liker veldig 

godt disse to litt stramme ”skulpturer” foran mine 

røde/oransje/gule azaleaer som er i dette bedet ved 

inngangen. Det er nok aller mest om vinteren de 

virkelig får vist seg riktig frem i all sin skjønnhet når 

azaleaene har kastet løvet. 

For å danne skygge inne i hagen har jeg plantet noen 

småtrær, men det er en selvfølge for meg å følge nøye 

med, for det er mye bedre å klippe litt om gangen 

fremfor å vente til trærne er blitt altfor store – for da 

går det ofte sånn at man må ta ”den store saksen” fatt 

og felle dem. Jeg har blant annet i år for første gang 

tynnet i min Acer japonicum (frøplante fra Acer japonicum 

’Aconitifolium’) for at lyset skal filtreres ned til 

mine små dvergrhododendron. Planten kjøpte jeg i 

2005, så jeg må si jeg undrer meg over hva Acer japonicum 

’Aconitifolium’ har krysset seg med, for etter 

alle disse årene er den bare en snau meter høy… men 

den passer fint inn i bedet med mange småting! 


Jeg har også tillatt meg å forme magnoliaer til små 

trær i stedet for mangegrenede busker/trær, og det 

går veldig fint (magnoliaer klipper jeg mest i juli, da 

skal de tåle det best). Jeg påbegynte også i fjor tre barlindsøyler. 

Jeg har tenkt å holde dem med en diameter 

på 5–10 centimeter, men de er ennå små planter, så der 

har jeg mange års glede med klipping og også gleden 

over å skape de fasongene jeg ønsker meg. 

Et lite tips: Jeg er noen ganger litt lei alt avklippet ned 

i andre planter, og en dag fikk jeg en idé og hentet en 

skikkelig stor paraply, slo den opp og holdt den i den 

ene hånden og brukte gress/buksbom/hekktrimmeren 

i den andre – folk vil nok tro jeg er litt gal, men tenk 

all den oppsamlingjobben jeg slipper! Bildet er fra da 

jeg hadde en Syringa meyeri som jeg klippet opptil tre 

ganger hvert år. Selvfølgelig gikk det utover blomstringen, 

men jeg hadde tatt valget, den skal være en 

grønn skulptur! 

Acer japonicum (frøplante fra Acer japonicum ’Aconitifolium’) etter 

tynning. 

Acer shirasawanum ’Aureum’ har fått samme behandling 

med tynning. Den ble også noe mindre i høyden 

etter sist vinter, men har heldigvis vokst godt i sommer. 

Jeg tror altfor mange er redd for å klippe i sine planter, 

jeg er nok blitt mer tøff enn mange på grunn av den 

lille hagen vår. Den tvinger frem at hver plante må 

være fornøyd med den plassen og den fasongen den 

blir tildelt! Jeg finner stor glede i å gå og klippe og 

nusse om mine planter og håper også at jeg hermed 

har gitt andre mot på å prøve seg litt mer med 

saksen … 

Syringa meyeri klippes med paraply! 


Nye medlemmer 

Styret ønsker følgende nye medlemmer velkommen i foreningen: 

Odd-Egil Gundersen Åslandveien 51 1274 Oslo 

Bjørn Moe Kringlebotn 437 5225 Nesttun 

Kari Kolltveit Eikeveien 10 1430 Ås 

Nina Aase Hestness Vikedalen 30 5106 Øvre Ervik 

Natallia Gits Aasen 3350 Prestfoss 

Else Marie Topland Skippergata 109 4327 Sandnes 

Svein Åge Fyllingen Sandvikavegen 113 5915 Hjelmås 

Øystein og Marianne Tøsdal Øvre Krohnåsen 18 5239 Rådal 

Jan Gunnar Kristiansen Seljelvnes 9040 Nordkjosbotn 

Marit Morvik Haukedalsbrotet 30 5113 Tertnes 

Stort utval i planter for hagen 

Spesialområde: 

Rhododendron og surjordsplanter 

Kontaktinformasjon: 

Gimle Planteskule 

Vikøy, 

5600 Norheimsund 

Tlf.: 56 55 04 80 

Faks: 56 55 04 87 

gimle@vestplant.no 

www.vestplant.no 


Blåveislia 

- mitt deiligste våreventyr 



Blåveislia 

Vi er så heldige å ha gode venner som eier Blåveislia, 

og hvert år når snøen begynner å smelte, begynner 

også mine tanker å kretse rundt den. Mange telefoner 

går til bonden, hvordan ser det ut med snø i Blåveislia? 

Hvor lenge tror du vi må vente til vi kan ta en tur? 

Stikker du en tur og sjekker for oss? Og 

gleden er stor når vi får klarsignalet, 

da er vi ikke lenge om å komme 

oss i bilen og deretter ta bena 

fatt, enten over jordet eller 

gjennom skogen, alt etter 

tiningen/sølen og om 

jordet er stubbmark 

eller pløyd. 

Skogsområdet med 

Blåveislia heller mot 

øst, og den ender i 

en liten dam som elg 

og rådyr nyter som 

drikkested, og mange 

fugler nyter også 

vårens komme her. Aller 

første gang jeg var der, og 

det er rundt 20 år siden, 

trodde jeg ikke mine egne 

øyne, det var bare blått i blått i 

utallige nyanser med innslag av hvitt 

og sjokkrosa. Jeg var ikke bare lett å få med derfra, og 

da bonden kom tuslende over til oss, ble han glad for 

å se vår glede. Løsrivelsen ble lettere da han sa at «vaffelpressa» 

var i gang på gården, og da var ungene våre 

ikke sene om å mase på at nå måtte vi tilbake til gården 

og vaflene på kjøkkenet! 

Skogen der Blåveislia ligger, er en 

blandingsskog med løv- og 

grantrær som bonden helt 

bevisst ikke steller, her får 

skogen være «urskog», 

til glede for både dyr 

og fugler og vi som 

har gleden av å få 

besøke Blåveislia. 

Vi tobente må være 

villige til å kravle 

rundt mellom nokså 

mange veltede trær, 

men det er bare med 

på å gjøre turen til en 

enda større opplevelse. 

Det råtnende løvet i denne 

blandingsskogen gir en lett 

jord, og fra naturen er det 

ganske kalkrikt her. 

Blåveislias frodighet. 


Blåveisen (Hepatica nobilis) er en «nisjeblomst», den 

klarer ikke for stor konkurranse fra andre planter og 

krever løs, grusholdig og kalkrik jord. Den blomstrer 

svært tidlig for å få lys nok før løvskogen springer ut, 

og nyter godt av fuktigheten fra snøsmeltingen. 

Når løvet på trærne kommer, er blåveisen stort 

sett ferdig og nyter det dempede lyset og at 

jordsmonnet blir tørrere mens den får nye, 

leverformede blader – hepatica er latin og 

betyr lever – og samler næring til neste års 

blomstring. 

Blåveisen finnes i mange sjatteringer i blått, 

rødt, lilla og hvitt. Jeg tror mange med meg har 

trodd at det er jordsmonnet som er med på å 

påvirke fargen i tillegg til maurenes hjelp med 

bestøvningen. Men en kan jo bli klokere av å lese 

bøkene i bokhyllen, og der lærte jeg at det er cellesaftens 

pH-verdi som bestemmer fargen, men 

uansett hva som forårsaker de ulike fargene, 

så er det i seg selv en meget stor glede å være på 

«fotosafari» i Blåveislia. Jeg skal ikke begi meg inn på 

den store botaniske utredningen, men bare prøve å 

formidle vår glede over våreventyret i Blåveislia. Jeg 

liker også veldig godt synet av blåveisen når knoppene 

begynner å røre på seg i jordoverflaten. Det er noe 

kraftfullt over det som er med på å varsle vår og dermed 

varmere tider. Noe vi også alltid har «studert», er 

den store forskjellen i antall kronblader, fasongen på 

dem, støvbærernes utrolige skiftende antall og farge, 

ja jeg kan bare si det på en eneste måte: Når jeg nå sitter 

og går gjennom bildene mine, er det nesten umulig 

å velge ut hvilke jeg skal ha med her, blåveis er bare 

en så nydelig vårbebuder at jeg blir helt stille av glede 

og beundring. 

Jeg håper mine ord og bilder vil få mange til å ta en 

tur ut i nærområdet, hvis dere der har blåveis, og nyte 

den fantastiske blomsten og dens utrolig mange varianter. 

Fargevariasjoner hos blåveis. 


På siden 

Rhododendron for 

begynnere 

ved Lin Didriksen 

Vår 

i 

hagen 

Jeg har hatt kontakt med 5 rhodomane eksperter og spurt dem om hva de gjør for sine rhododendroner om våren. 

En av dem starter faktisk våren med å spre et tynt lag kalk rundt sine planter. 

Rydde og klippe rent 

De fleste vil starte sin vårrengjøring i hagen med å 

rydde og rake. Materialet som rakes sammen kan 

legges under dine rhododendron og slik brukes for å 

gi plantene langtidsnæring. Rhododendron liker godt 

å ha litt planteavfall rundt det grunne rotsystemet sitt. 

Selv kutter jeg gjerne grovt opp noen av de granbarkvistene 

jeg har brukt som dekke for løkene over 

vinteren, og strør dem rundt rotsonen til rhododendronene. 

Det er viktig at det ligger et porøst dekke 

som topplag, i en diameter som tilsvarer litt under 

plantens omfang. Legger man ren bark tett inntil 

stammen, kan dette bli et for kompakt dekke. Miks det 

opp. 

Klipp bort visne og brukne grener. Det blir anbefalt å 

klippe grener med et snitt som går 90 grader over greinen 

og gir minst mulig snittflate. Man kan også klippe 

og forme sine hybrider akkurat som man ønsker, mens 

artene er det best å la få vokse i fred. Det er lurt å la 

det sitte litt grønt igjen om man klipper kraftig tilbake. 

Det er fornuftig å fjerne visne knopper, om du ikke alt 

har gjort dette om høsten. Disse kan være tegn på, 

eller fungere som (enhver skade) en inngang for sopp. 

Frøstander fjerner man bare dersom man synes det ser 

penere ut uten. 

På Vestlandet, og andre steder med mye regn, kan det 

lett oppstå sopp, særlig på småplanter som har vært 

dekket til. Den enkleste måten å bli kvitt sopp på - er 

å sprøyte med et soppmiddel. Vi ønsker vel alle å bruke 

minst mulig sprøytemiddel, men det kan være nødvendig 

for å sikre friske og motstandsdyktige planter 

og hindre videre spredning til andre busker og trær. 

Banner i kirken 

Det er vått her i vest, og det er kanskje derfor Hesjedal 

har så god erfaring med å tilføre en neve kalk spredd 

tynt ut i rotsonen til alle sine rhododendroner. Dette 

skjer som regel i slutten av mars. 

Rhododendron skal ikke ha kalk, men hans erfaring er 

at plantene trenger en dose lett tilgjengelig kalsium 

etter en våt høst og vinter. Vigrestad forteller at danske 

proffer sprøyter med 2% kalium på høsten/vinteren 

for å styrke grenbyggingen. 

Skal vi gjødsle våre rhododendroner? 

Alle ”mine” eksperter tilfører sine planter naturgjødsel, 

klorfri fullgjødsel, eller langtidsgjødsel, f.eks. Osmocote. 

Bruker du naturgjødsel så anbefales det godt kompostert 

storfegjødsel eller stallgjødsel. Arne hevder at 

hønsegjødsel holder sneglene borte. Min erfaring er 

fra Bergen, og her er det eneste som virkelig holder 

sneglene borte; en jevn sneglejakt med morderiske 

hensikter, men ingenting kan være uprøvd i denne 

kampen. 

Det er bra med et topplag bestående av oppstykket sur 

næring som fra barnåler, kvister oa. Hesjedal legger et 

lag med hagekompost i rotsonen i mai. Tykkelsen på 

laget med kompost varierer etter størrelsen på plantene. 

Store planter får 10 – 15 cm og de minste bare 4 

– 5 cm. Komposten virker som langtidsgjødsel og den 

hindrer uttørking av rotsonen om sommeren. 

Hagekompost rundt en liten rhododendron. Foto: Jan Rune Hesjedal. 

Tips ved bruk av kunstgjødsel 

Det er noe variert bruk av type gjødsel. Oldervik forteller 

at vi ikke behøver å være redde for å bruke feil 

gjødsel, da rhododendron bare tar opp de næringsstoffene 

de har behov for. Han kaster gjødselen i kronen 

og slik fordeler den seg jevnt utover bakken. 

Gjødseltyper som blir anbefalt er alltid klorfri/-fattig 

fullgjødsel, som 12-4-18 mikro eller 11-5-18. 

Det er ulike meninger om når og hvor langt ut på sommeren 

man skal gjødsle. De fleste gjødsler første gang 

rundt midten av april (sent i mars) og gjerne med et 

gjentak i juni. Bruker man langtidsgjødsel er det nok 

med en gang på våren. 


Spesialgjødsel for rhododendron er dyrt og egentlig 

ikke nødvendig. Jeg fikk to poser Substral Osmocote 

langtidsgjødsel som jeg fordelte før påske. Den inneholder 

jern, magnesium og kalium, er spesialgjødsel 

for surjordsplanter og lover praktfulle blomster og 

kraftige planter. Jeg ga alle mine rhododendroner, 

store og små, dverger og kjempe, en håndfull hver 

(den største fikk vel to). Så vel nei, jeg lever ikke helt 

etter hva jeg prediker. 

Hvor ofte skal vi gjødsle? 

Mange gjødsler aldri etter St.Hans, med den begrunnelse 

at ved for sen gjødsling vil veksten holde på 

lenger utover høsten, gi svak avmodning av nye skudd 

og fare for vinterskade. 

Noen gjødsler igjen utover sommeren (med utgangspunkt 

første gang i mars /april), gjerne en gang i juni 

og så igjen i august. Begrunnelsen er den samme som 

over – plantene fortsetter å vokse utover høsten og 

trenger næring. 

Hesjedal legger som sagt et lag 

med hagekompost i mai. Dette 

fungerer som langtidsgjødsel 

utover resten av sesongen. 

Det er bedre å gjødsle for lite enn 

for mye. Ute i naturen klarer rhododendron 

seg fint uten kunstig 

næringstilførsel. Med ekstra gjødsel 

får man imidlertid kraftigere 

busker og hurtigere vekst. Noen 

mener vi får bedre blad og blomsterutvikling 

ved god gjødsling, 

mens for mye gjerne gir mer blad 

og mindre blomster. Selv har jeg 

erfart at ved for mye gjødsling av 

for eksempel Dahlia, får vi ofte 

mer vekst i stengler og blader enn 

mange blomster. 

Mange legger et lag med humus 

og flis eller barnåler, kongler og 

annet grovhakket materiale fra 

skogen som et dekke for hver 

plante om høsten. 

Flytting av planter 

De fleste har vel erfart at det er lett og helt greit å flytte 

rundt på sine rhododendron. 

Det er lurt å forberede det nye stedet godt. Pga det 

grunne rotsystemet trenger ikke hullet være særlig 

dypt. Man legger et godt porøst medium i bunnen og 

sørger for god drenering. 

Spa opp et grunt hull og legg ca 10 cm porøs jord i 

bunnen. Bruk grov torv iblandet gammelt bar og kongler 

fra furu og gammelt lauv (som i topplaget). Har 

du en stor plante, er det lurt å stive den av med en lekt 

i et par år, så den ikke velter i den løse jordblandingen. 

Legger du et godt porøst bunnlag og fyller på med 

et næringsrikt topplag, kan du plante rhododendron i 

det meste; grus, leire, sandjord – nærmest i hva som 

helst. I Københavnområdet finnes det mye blåleire. 

Der setter de busken oppå bakken og fyller på med en 

blanding av torvstrø (ugjødslet sphagnum), skogsjord, 

nåler fra furu, eikeblader etc, alt hva en kan få tak i. 

Parti fra Olderviks Rododendronhage. 

Gode tips for kjøp av rhododendron: 

I Aure kommune på Nordmøre finner du Olderviks Rododendronhage. 

Dette er den nordligste planteskolen for rhododendron i Norge. 

Oldervik er en kunnskapsrik og veldig hyggelig person, som det er en stor glede å være i kontakt med. 

Sjekk ut hans hjemmeside for mer informasjon om planteutvalg og beliggenhet: 

http://www.olderviks-rododendronhage.no/olderviks_planteskole.htm 

Formannen i avdeling Sør-Vest, Reidar Vigrestad, har tipset meg om en fascinerende familieproduksjon: 

Finn Larsen i Haugesund har sådd og stukket planter i årevis. Han har riktig mange småplanter. 

Sønnen Thomas er etablert på et småbruk i Julebygda utenfor Sandnes, med god plass og interesse for 

vintergrønne planter og rhododendron. Thomas Larsen får tilsendt farens småplanter for videreforedling. 

I fjor ble det sådd rundt 100 arter. Et riktig så spennende samarbeid. 

Tusen takk til Magnar Oldervik, Jan Rune Hesjedal, Reidar Vigrestad, Oddbjørn Fosse og Audun Arne for at dere 

deler av deres rike erfaring. 


Årsmelding 2011 

for Den norske Rhododendronforening 

Den norske Rhododendronforening har 4 lokalavdelinger: 

Rhododendron Sør med sete i Arendal/ Kristiansand 

Rhododendron Øst med sete i Oslo 

Rhododendron Vest med sete i Bergen 

Rhododendron Sør-Vest med sete i Stavanger/ Jær-regionen 

Lokalavdelingene har sine egne styrer. De arrangerer medlemsmøter med foredrag, kurs, fellesturer og utflukter til 

kjente rhodohager, med plantebytte og salg av rhododendron. Lokallagene fungerer godt og aktiviteten er høy. Se årsmeldingene 

i Lapprosen 1/2012. 

Foreningens årsmøte holdes vekselvis hos en av lokalavdelingene. En meget vellykket årsmøtehelg ble arrangert av 

Rhododendron Sør-Vest på Bryne 20.-22. mai. Se referatet i Lapprosen 3/2011. 

Styrets sammensetning etter årsmøtet 22.05.2011 

Harald Kårtveit, leder 

Terhi Pousi, nestleder 

Bjørg S. Rasmussen, kasserer 

Lin Didriksen, sekretær 

Torstein Borg, styremedlem 

Audun Arne, varamedlem 

Øyvind S. Aasheim, varamedlem 

Reidar Vigrestad, varamedlem 

Torolf Juvik, varamedlem 

Revisorer: 

Valgkomité: 

Kim Lingjærde og Ole B. Vikøren 

Anne Rieber, Jan Rune Hesjedal og Frode Harnes 

Styrets arbeid: Det har vært avholdt 6 styremøter, hvorav møtet 8. januar var et fellesstyremøte med lokalavdelingenes 

representanter til stede. 68 saker har vært til behandling. 

Vervemateriell: Det ble trykket et nytt opplag av vervebrosjyren, 3000 stk. 

Boksamlingen: DnR fikk bokgave fra Den danske Rhododendronforening 

Johannes Hedegaard: ’Studies in the Genus Rhododendron I-II’ 

Et flott innbundet 2-binds verk med masse av Hedegaards blyanttegninger av frø, frøkapsler, kimplanter med mer. 

DnR-boksamlingen av Rhododendron er plassert i Bergen offentlige bibliotek og kan utlånes herfra til medlemmer over 

hele landet. 

Turer: Fellestur til Wales 16.-22.04. med 41 deltakere. Reiseledere: Harald Kårtveit og Olaf Hammersland. Se referat i 

Lapprosen 3/2011 og 1/2012. 

Planteimport: Det ble igjen administrert planteimport fra Glendoick Gardens, Skottland. 166 planter ble bestilt av 15 

medlemmer. Koordinator: Harald Kårtveit. 

Lapprosen: Medlemsbladet gis ut 3 ganger per år. Hvert nummer i 2011 hadde 32 sider. I tillegg til viktig medlemsinformasjon 

ble det trykket 30 artikler og 182 bilder. Disse var levert av 27 medlemmer. Redaksjon består av Jan Rune 

Hesjedal og Kirsten Marie Storheim. 

Nettsidene: www.rhododendron.no brukes flittig. Statistikk for det siste året viser gjennomsnittlig 107 besøk daglig, 

dvs. 3200 besøkere hver måned. Redaktør for nettsidene er Vidar Winsnes. 

Økonomi: Laget har god økonomi og kostnadskontroll. Egenkapitalen per 31.12.11 var kr 174.907,98. 

Medlemstall: Pr. 31.12.11 var det registrert 396 medlemmer. Øst hadde 100, Sør 48, Sør-Vest 57, Vest 157 og landet 

for øvrig 28 medlemmer. I tillegg hadde vi 6 utenlandsmedlemmer. 

Samarbeid: Bladbytte med alle nordiske rhododendronforeninger. 

TAKK 

En stor takk til alle dere som i løpet av året har bidratt med og utført oppgaver for å ivareta og utvikle foreningen til 

glede for alle medlemmene i Den norske Rhododendronforening. 


Regnskap 

for Den norske Rhododendronforening 

INNTEKTER 2010 2011 Budsjett 2011 

Kontingenter 94337,87 105056,35 108000,00 

Diverse inntekter 

Annonser 12000,00 13750,00 15250,00 

Renteinntekter 4054,00 5810,29 1750,00 

Medlemssalg plantekjøp Skottland 37585,00 38985,61 38985,08 

Overskudd tur til Wales 9588,46 7113,49 

Underskudd 

Sum 147976,87 173190,71 171098,57 

UTGIFTER 2010 2011 Budsjett 2011 

Kontingentandel Rh Sør 2300,00 2400,00 2400,00 

Kontingentandel Rh Øst 4900,00 4850,00 4850,00 

Kontingentandel Rh Vest 7550,00 7650,00 7650,00 

Kontingentandel Rh Sør-Vest 2150,00 2300,00 2300,00 

Porto og gebyr 16591,38 16280,03 17000,00 

Rekvisita og kontorutgifter 1193,70 4068,90 5000,00 

Utgifter til web-side 1264,00 1268,00 1264,00 

Møter/arrangementer 14656,00 21000,00 18000,00 

Informasjonsmateriell (vervebrosjyre) 4263,00 5000,00 

Reiseutgifter 3098,00 759,20 5000,00 

Gaver og oppmerksomheter 100,00 1241,85 2500,00 

Medlemsblad 54600,00 52350,00 53000,00 

Tilskudd redaktør/redigering Lapprosen 5000,00 5000,00 

Utgifter plantekjøp Skottland 33659,47 34638,67 34638,67 

Støtte til plantekjøp Sør 5000,00 5000,00 

Støtte til plantekjøp Sør-Vest 5000,00 

Støtte til bokprosjekt 5000,00 

Overskudd 5914,32 121,06 2495,90 

Sum 147976,87 173190,71 171098,57 

Eiendeler: 2011 

Innestående i bank, foliokonto 3 040,80 

Innestående i bank, sparekonto 171 867,18 

Fastrenteinnskudd 

Sum 174 907,98 

Gjeld/Egenkapital: 2011 

Egenkapital 01.01. 174786,92 

overskudd 121,06 

underskudd 

Sum 174907,98 

Bergen 31.12.2010 / 12.03.2011 

Harald Kårtveit (sign.) 

leder 

Bjørg S. Rasmussen (sign.) 

kasserer 

Kim Lingjærde (sign.) 

revisor 

Ole B. Vikøren (sign.) 

revisor 


Protokoll fra årsmøtet i 

Den norske Rhododendronforening avd. Sør, 15. mars 2012 

Leder Audun Arne ønsket velkommen og foresto årsmøteformalia. 

Frode Harnes ble valgt til møteleder. Gudrun Arne ble valgt til referent. 

Anne Brit og Per Evensen ble valgt til å underskrive protokollen. 

Årsmøtesaker: 

1 Innkalling til årsmøtet. 

Vedtak: Innkallingen enstemmig godkjent. 

2 Årsmelding: 

Leder leste styrets årsmelding, som også sto i Lapprosen nr 1/2012. 

Vedtak: Årsmeldingen enstemmig godkjent. 

3 Regnskap: 

Kasserer Vidar Olsen gjennomgikk regnskapet for 2011. Regnskapet er ikke revidert, da revisor har vært bortreist noen tid. 

Vedtak: Avdelingens regnskap for 2011 godkjent, med forbehold om revisors godkjenning. 

4 Budsjett: Vidar Olsen presenterte forslag til budsjett for 2012. 

Vedtak: Forslag til budsjett for 2012 enstemmig godkjent. 

5 Valg: Gudrun Arne presenterte valgkomiteens forslag. 

Styremedlemmer: 

Kathrine Lyngstad og Audun Arne sitter til årsmøtet i 2013. 

Lis Herlofsen Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2014. 

Vidar Olsen Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2014. 

Lederfor 1 år: Audun Arne. 


Frode Harnes Sitter til årsmøtet i 2013. 

Nina Gjermundsen Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2014. 

Valgkomite: 

Gudrun Arne Sitter til årsmøtet i 2013. 

Inga Olsen Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2014. 

Revisor: Knut Gjermundsen, gjenvalg for 1 år, til årsmøtet i 2013. 

Vedtak: Valgkomiteens forslag ble i sin helhet vedtatt med akklamasjon. 

6 Innkomne forslag: Ingen innkomne forslag. 

7 Fastsettelse av tid og sted for neste årsmøte: 

Vedtak: Neste årsmøte i andre uke i mars 2013. Dato fastsettes i første styremøte. 

Etter det formelle: 

Årsprogrammet for 2012 ble gjennomgått. Turen til Grenland blir utsatt en uke til 9.-10. juni. 

Vi venter besøk av Harald Kårtveit på høstmøtet 15. sept., medbrakt bildeforedrag fra sin have. 

Så var det kaffe og kaker og utlodning. 

Remi A. Nielsen ga oss en eventyrlig og uforglemmelig opplevelse med sitt bildeforedrag fra ekspedisjon til Yunnan, 

Sichuan og Guizhou høsten 2009. Han har på relativt kort tid skaffet seg enorm kunnskap om rhododendron i sitt opprinnelige 

miljø, og driver imponerende dyktig research og planlegging i forhold til nye ekspedisjoner. Vi ser med glede 

frem til neste episode. 

Arendal 21. mars 2012 

Gudrun Arne, referent 

Anne Brit Gonsholt Evensen 

sign. 

Per Evensen 

sign. 


Årsprogram 2012 for 

Den norske Rhododendronforening, avdeling Sør 

 

24.05. Hagevandring hos Jørgen Tingstveit, Nedenes, kl. 18.00. Tlf. 988 48 206. 

Jørgen er nytt rhodomedlem, men veteran i Hagelaget, så dette blir spennende. 

 

096-106Tur til Grenland/Vestfold. Tove Hansèn i Skien har lagt opp program: 

Lørdag: Peongartneri – Rom planteskole, kjempestore på Clematis, og ellers mye spennende – Vegge 

gård, lite gartneri med spesielle busker og trær, uvanlige stauder og lave nålebusker – Anne-Mari 

Skudem, samlerhage. Overnatting i hotellet på bryggen i Skien, kr. 1500,- for dobb.r. inkl. frokost. 

Søndag: Slåtta i Bø, med vanndammer og rhodoer – Vigdis Slettevold i Gvarv, kjempehage, roser, stauder, 

surjordsbeplantning, spesielle bregner, rhodoer og hostaer m.m. Her blir det lunsj/kaffe. 

Videre til Tove Hansèns mangfoldige hage – så til Robert Monsen og Gerd Wareliussen, ny hage 

(under oppbygging) med utrolig mange planter, rhodoer, roser, peoner, stauder, rare trær. Her blir det 

også et spennende måltid. 

Transport - vi fyller opp privatbiler. Nærmere detaljer v/påmelding. 

Påmelding innen 16. mai til Audun Arne, tlf. 37 09 49 40. 

 

15.09. Høstmøte. Stinta skole, Arendal, kl. 11.00. Stikking, bytting av stiklinger, poding, frøsåing. 

Opplæring og repetisjon etter behov. Avdelingen har noe frø. 

Ta med: Stiklinger (de som har), potter/kasser, plastposer, skarp kniv, tusj, merkepinner. 

Foreningen sørger for så-/stikkemedium. 

Lunsj. Utlodning. 


Protokoll fra årsmøte i 

Den norske Rhododendronforening, avd. Sør-Vest 23. mars 2012 

Årsmøtet for 2012 var innkalt ved annonse i «Lapprosen» for februar, ved e-mail, og mobilmelding til medlemmene. 

Møtested Rogaland Arboret, fredag den 23.3.2012 kl 19.00. 

Møtedagen vart valgt på grunn av at vi hadde invitert Ole Jonny Larsen til å holde foredrag på det etterfølgende 

medlemsmøtet. (Eget referat fra medlemsmøtet). 

Det ble registrert 31 fremmøtte. 

Årsmøtet åpnet av leder. 

Som dirigent ble valgt Reidar Vigrestad. 

Til å underskrive protokollen ble valgt Solbjørg Sølvberg og Kjell Knudsen. 

Årsmøtesaker: 

1 Innkalling og sakliste ble enstemmig godkjent. 

2 Årsberetning var offentliggjort i “Lapprosen”, og dessuten tilgjengelig lokalet. 

Årsberetningen ble enstemmig godkjent. 

3 Regnskapet for 2011 ble opplest, og enstemmig godkjent. 

4 Valg: Tor Frostestad fra valgkomiteen gikk gjennom forslag til styre for 2012. 2 av styremedlemmene var på valg. 

Ett styremedlem hadde frasagt seg gjenvalg på grunn av stor reiseaktivitet. 

Følgende forslag til nytt styre for 2012 ble enstemmig valgt: 

Leder: Reidar Vigrestad Valgt for 1 år 

Styremedl.: Oddbjørn Fosse Ikke på valg 

Olga Nese 

Ikke på valg 

Tor Frostestad (ny) Valgt for 2 år 

Tone Ulvøy Fosse Valgt for 2 år 


Gunnvor Eide (ny) Valgt for 1 år 

Thomas Larsen Valgt for 1 år 

Revisor: Kurt Meisland 

Valgt for 1 år 

Valgkomite: Magnus Simonsen Valgt for 1 år 

5. Innkomne saker: Ingen andre saker var meldt til behandling. 

Protokollen underskrevet: 

Solbjørg Sølvberg 

Kjell Knudsen 

Ta turen innom oss på BoGrønt Sotra Hagesenter 

Her finner du et godt utvalg av: 

- Rhododendron 

- Surjordsplanter 

- Stauder 

- Roser 

- Sommerblomster 

- Granitt 

- m.m 

GJERTRUDVEGEN 3 

5353 STRAUME 

TELEFON: 

56 32 12 52 

bogront.no/sotra 



Den norske Rhododendronforening, avdeling Vest (Rhodo-Vest) 

Småsalen, Fana kulturhus, Østre Nesttunveien 18 

tirsdag 20. mars 2012 kl 18.30-19.00 

38 frammøtte, hvorav 28 stemmeberettigede. 

Torolf Juvik ønsket velkommen til årsmøtet. 

Det var ingen merknader til hverken innkallingen eller til sakslisten. 

Sak 1: 

Sak 2: 

Sak 3: 

Sak 4: 

Sak 5: 

Sak 6: 

Sak 7: 

Valg av møteleder 

Anne Rieber ble valgt til møteleder. 

Valg av referent 

Terhi Pousi ble valgt til referent. 

Valg av tellekorps og 2 medlemmer til å underskrive protokollen 

Britt Hammersland og Olaf Hammersland ble valgt til tellekorps. 

Gunnlaug Mossige og Olaf Hammersland ble valgt til å underskrive protokollen. 

Årsmelding 

Årsmeldingen (se Lapprosen 1/2012) ble lest opp av Torolf Juvik. Årsmeldingen ble enstemmig godkjent. 

Regnskap og budsjett 

Regnskapet for 2011 ble gjennomgått av Terhi Pousi. Revisjonsmeldingen ble opplest av Sølvi Søfteland. 

Regnskapet for 2011 ble enstemmig godkjent. 

Terhi Pousi presenterte styrets forslag til budsjett for 2012. Budsjettforslaget ble godkjent. 

Innkomne forslag 

Det var ingen innkomne saker. 

Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer 

Bjarte A. Synnevåg la frem valgkomiteens forslag, som ble enstemmig godkjent 

Styret for Den norske Rhododendronforening, avd Vest for 2012 er følgende: 

Leder: Torolf Juvik 1 år, gjenvalg 

Styremedlemmer: Anne Marie Aronsen Storebø 2 år, gjenvalg 

Egil A. Sæle 

2 år, gjenvalg 

Terhi Pousi 

ikke på valg, fortsetter 1 år 

Håkon Morvik 

ikke på valg, fortsetter 1 år 

Varamedlemmer: Maria Fett 1 år, gjenvalg 

Frøydis Oen 


Jan Valle 


Sak 8: Valg av revisor 

Valgkomiteens forslag ble enstemmig godkjent. Revisor for 2012: 

Sølvi Søfteland 


Sak 9: Valg av valgkomité 

Styrets forslag ble enstemmig godkjent. Valgkomité for 2012: 

Anna Karin Breivik 


Bjørg S. Rasmussen 

1 år, ny 

Etter årsmøtet var det foredrag v/ Ole Jonny Larsen: 

”Rhododendron ved Atlanterhavet – Hvilke arter kan dyrkes i vårt land” 

Boksalg og signering. Kaffe og plantelotteri. Til sammen 41 frammøtte. 

Bergen, 25. mars 2012 

Terhi Pousi Gunnlaug Mossige Olaf Hammersland 

referent underskriver underskriver 


Leder Øyvind Aasheim ønsket velkommen til årsmøtet. Øyvind foreslo at styret i Rhodo Øst skulle styrkes fra fire til fem 

medlemmer, de fremmøtte - 27 personer - vedtok dette. 

Saklisten: 

1. Valg av møteleder: Harald Bell Solaas ble foreslått som møteleder av Øyvind og ble enstemmig valgt. 

2. Valg av referent: Møteleder foreslo Ebba Holmboe, som ble valgt. 

3. Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen: Randi Skogly og Jens Holmboe ble valgt. 

4. Årsberetning for 2011: Øyvind Aasheim gjennomgikk årsberetningen. 

Kommentar: Hagebesøk 19. juni, Dagny Lundes hage ble også besøkt. Vil bli tilføyd på årsberetningen. Deretter ble 

årsberetningen godkjent. Vedlegg 1 - Årsberetningen (med rettelse per 12.03.2012). 

5. Regnskap for 2011: 

Øyvind Aasheim, også kasserer, gjennomgikk regnskapet. Ole Petter Vik stilte et par spørsmål ang. hva poster i regnskapet 

dekket. Øyvind forklarte de enkelte postene og regnskapet ble godkjent. 

Vedlegg 2 - Regnskap 2011, Bankutskrift med bilagshenvisning og Plantebanken. 

6. Budsjett for 2012: 

Øyvind gjennomgikk budsjettet for 2012. Møteleder foreslo at post 3 - utlodning - heves til 3000 kroner. Dette ble 

vedtatt av forsamlingen. Deretter ble budsjettet godkjent. Vedlegg 3 - Budsjett 2012. 

7. Innkomne forslag: 

Ingen forslag var innkommet, men møteleder åpnet for at hvis noen hadde noe, kunne det tas opp her og nå. 

Ove Skriver hadde noen betraktninger ang. import av rhododendron, mente at man ikke skulle importere planter fra 

Danmark da de ikke kunne leve i Norge og ikke hadde god nok kvalitet, men at vi skulle holde oss til Ringstad på Gjøvik 

og heller se mot Finland. Dette innlegget avstedkom at mange (Roger Karlsen, Ole Petter Vik, Erik Gustavsson, Jens 

Holmboe, Harald Bell Solaas, Øyvind Aasheim, Harald Kårtveit, Sigurd Bretteville-Jensen, Kari Vik, Ebba Holmboe) ble 

talelystne og kom med sine synspunkter på import av rhododendron. En meget fin meningsutveksling som møteleder 

konkluderte derhen at styret hadde fått mange innspill å arbeide videre med når det gjelder innkjøp av planter. 

8. Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer: 

Valgkomiteen har bestått av Reidun Bække Gregersen og Ove Skriver. 

Reidun startet med å foreslå at vi fikk en bedre fordeling av funksjonstiden på styrets medlemmer. Dette ordnes ved at et 

av styremedlemmene bare velges for ett år. Dette ble vedtatt av årsmøtet. 

Valgkomiteens forslag, som ble enstemmig vedtatt: 

Leder: Øyvind Aasheim 1 år gjenvalg 

Styremedlem Erik Gustavsson 2 år gjenvalg 

Styremedlem Hallvar Sandnes 1 år ny 

Styremedlem Kari Marie Aandstad ikke på valg 

Styremedlem Siri Kaldestad Christensen 2 år ny 

Varamedlem Harald Bell Solaas 1år gjenvalg 

Varamedlem Roger Karlsen 1år gjenvalg 

Valgkomiteen ble også gjenvalgt for 1 år (punkt 10 på sakslisten). Vedlegg 4 

9. Valg av revisor: 

Berit Ramleth ønsket ikke gjenvalg. Øyvind Aasheim takket henne for flott innsats i foreningen. 

Ole Petter Vik ble enstemmig valgt. 

Ås 12.03.2012 

Ebba Holmboe 

(sign.) 


Den norske Rhododendronforening, avd. Øst 

Randi Skogly 

(sign.) 

Jens Holmboe 

(sign.) 



ISSN 1504-6702

Utgave nr 2 - Den norske Rhododendronforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?