Sliter med offentlige etater - TVU-INFO

tvucl.info

Sliter med offentlige etater - TVU-INFO

26 Torsdag 18. Juli 2013

MEYER-KRONIKK

KONKURRANSEMYNDIGHET UTEN MYNDIGHET

• Havneselskaper gjenganger i konkurransesaker

Sliter med offentl

POLITIKK: Konkurransetilsynet må nøye seg med oppfordringer. I Sverige og

Finland kan konkurransemyndighetene dra andre offentlige etater for retten.

Are Haram

are.haram@finansavisen.no

Tilgang på offentlig infrastruktur

kan i mange tilfeller hindre konkurranse.

I slike saker har ikke Konkurransetilsynet

reell myndighet. Det

skriver konkurransedirektør Christine

Meyer i en kronikk i Dagens

Næringsliv onsdag.

I kronikken nevner Meyer flere

saker hvor eksklusiv adgang til havner

i praksis har hindret konkurranse

på rutene, som ruten Sandefjord-

Strömstad. På denne ruten har det

vært sak mellom Bastø Fosen og

Color Line, konflikt mellom Color

Line, Fjord Line og Sandefjord

kommune og en bot fra ESA til Color

Line for eksklusivavtalen med

Strömstad kommune.

– Kan påpeke

– I saker hvor en offentlig myndighet

regulerer adgangen til infrastruktur

kan vi påpeke eventuelle

konkurranseproblemer, vi kan

peke på mulige løsninger og vi kan

be myndigheten om svar, sier Kjell

Sunnevåg, direktør for eksterne relasjoner

i Konkurransetilsynet til

Finansavisen.

– Dette gjør vi noen ganger årlig,

men dette er ganske krevende

prosesser. Vi må ha en formening

om at situasjonen kan løses på en

måte som gir mindre konkurransevridning.

Sunnevåg viser til tilsynets initiativ

overfor Bergen interkommunale

renholdsselskap og andre renholdsaktører:

– Her har vi pekt på konkurransevridningen

mellom den delen av

tjenestene som retter seg mot private

bedrifter og monopoldelen.

Og det har ført til konkrete endringer,

hvor man blant annet har

innført klarere skott mellom de to

områdene.

Også innen drosjenæringen har

Konkurransetilsynet nådd frem

gjennom påpekninger.

– Vi har anbefalt alle fylker å

øke antall drosjeløyver, ofte også å

tillate flere sentraler, for å øke konkurransen.

En rekke fylker har gjort

endringer.

Havnekonflikter

– Men så fører dialog ofte ikke frem,

og da får ikke Konkurransetilsynet

gjort noe. Er lokale havnemyndigheter

typiske eksempler?

– Vi skal ha et møte med Sandefjord

kommune like etter ferien før

vi vurderer hva vi gjør videre, sier

Sunnevåg.

– Men vi ser at vi noen ganger

ikke når frem. Hensyn til konkurransen

veies mot andre hensyn, for

eksempel miljøhensyn, og andre

hensyn som kan veie tyngre for

kommunene.

Dette har vært tilfelle i saker om

kjøpesenteretablering, hvor tilsynet

har pekt på at etablering av konkurrerende

sentre vil kunne styrke

konkurransen, men hvor miljøhensynene

i kjøpsenterpolitikken har

vunnet frem.

I sin kronikk skriver Meyer

blant annet: «Hvis det kun er snakk

om å gripe inn overfor en offentlig

virksomhet, er Konkurransetilsynets

muligheter begrensede.»

Videre: «Når en så stor del av den

viktige infrastrukturen i Norge er

offentlig eid eller kontrollert, har

stat og kommune et særlig ansvar


Torsdag 18. Juli 2013

27

Åpen dør: Oslo Havn KF og Anne Sigrid Hamran har ikke gitt enerett til noen

aktører, men sliter med mindre kaiplass.

Foto: NTB Scanpix

Bare oppsigelige

kontrakter

ige etater

for å sørge for konkurranse slik at

kostnadene for forbrukerne kan

bli lavest mulig. Dessverre er det

fortsatt et godt stykke å gå,» konstaterer

hun.

Mer makt?

– Når tilsynet på eget initiativ peker

på at dere møter veggen her, så er

vel det i et forsøk på å få en endring,

på å få økt myndighet over konkurransesituasjonen

rundt offentlig infrastruktur?

– Vi ser utfordringer i å sikre

tilgang til infrastrukturen på like

vilkår. Nå ble konkurranseloven

nylig revidert, og endringene

trer i kraft fra årsskiftet. I den

sammenheng vurderte Hjelmeng-utvalget

å se nærmere på

virkemidlet med å påpeke kon-

Dialog: Kjell Sunnevåg i Konkurransetilsynet

mener tilsynet ofte når

frem med å påpeke konkurransehindre.

Foto: Marit Hommedal, Konkurransetilsynet

kurranseproblemer, men valgte

å ikke foreslå endringer.

Sunnevåg viser til at svenske og

finske konkurransemyndigheter

har et virkemiddel Konkurransetilsynet

mangler i Norge:

Problemområde: Havnen i Sandefjord er

typisk for sakene hvor Konkurransetilsynet må nøye

seg med å påpeke og anbefale.

FOTO: NTB SCANPIX

Ønsker mer makt: Christine

Meyer retter søkelyset på et område

hvor Konkurransetilsynet ikke har

myndighet.

Foto: NTB Scanpix

– I Sverige og Finland kan

konkurransemyndighetene, etter

å ha forsøkt via dialog, ta

konfliktsaker der offentlig virksomhet

vrir eller hindrer konkurranse

til retten.

Oslo Havn KF har unngått

monopolsituasjoner blant

rederiene. Havnedirektør

Anne Sigrid Hamran avviser

at havneselskapet er «stat i

staten».

Havnedirektør Anne Sigrid Hamran

i Oslo Havn KF kan ikke huske

saker hvor konkurransemyndighetene

har hatt innvendinger mot

avtaler eller driften.

– Men vi har en stor utfordring,

sier Hamran.

– Vi skal drive

havnen forretningsmessig,

og

vi skal i henhold

til lovverket stille

kai til rådighet

for alle som vil

åpne linje. Dette

skal vi gjøre samtidig som havnearealet

er blitt mindre.

Hamran viser til hvordan deler

av havnen er omgjort til byutviklingsområder

etter vedtaket i 2009.

– Snart er det ikke lenger kaier

eller døgn nok.

– Og da vil eventuelle nye aktører

møte stengt dør?

– Vi har klart å få plass til alle

hittil.

– Ingen får monopol

– Bør en havnemyndighet inngå

svært lange og eksklusive avtaler med

enkeltoperatører?

– Vi har lagt oss på oppsigelige

kontrakter, slik at ingen får monopol.

Vi eier selv havnefasilitetene

Vi driver ikke

diskusjon om det

skal være byutvikling

eller havn, men følger de

vedtakene som er fattet

Anne Sigrid Hamran, Havnedirektør

eller har avtaler om hjemfall, sier

Hamran.

– Et godt eksempel er hvordan

DFDS og Stena Line deler det samme

fergeleiet.

Er byutvikler

– Hva med påstandene om at Oslo

Havn eller andre havnemyndigheter

er «stater i staten» og driver i konflikt

med politiske ønsker og andre offentlige

etater?

– Vi driver ikke diskusjon om

det skal være byutvikling eller

havn, men følger de vedtakene

som er fattet, sier

Hamran.

Hun viser til

hvordan Tjuvholmen

ble solgt,

Bjørvika lagt inn

i datterselskapet

HAV Eiendom

AS og Filipstadområdet

foreløpig ligger under Oslo

Havn KF.

– Det er fordi vi ikke kan legge

eiendommen over i et annet selskap

før området er ferdigregulert, for det

er reguleringen som setter verdien.

– I Filipstad-området er det uenighet

mellom dere og Plan- og bygningsetaten

om utnyttelsen?

– Det er veldig små forskjeller det

er snakk om. Det spriker litt på volumer,

høyden på hotellet og størrelsen

på fergeterminalen. Men det er verdt

å merke seg at det er Plan- og bygningsetaten

som ønsker den største

fergeterminalen, sier Hamran.

– Dette er ikke en pengeuenighet,

men en diskusjon om byplangrep.

More magazines by this user
Similar magazines