BARNEARBEID eller BARN i ARBEID? - Museum Stavanger

museumstavanger.no

BARNEARBEID eller BARN i ARBEID? - Museum Stavanger

BARNEARBEID

eller

BARN i ARBEID?

Ressurshefte for barnehager og skoler

som besøker

Norsk hermetikkmuseum

Foto: Elisabeth Tønnesen/MUST

Ingrid Lise Tjemsland og Piers Crocker, Norsk hermetikkmuseum


Kvinnelig stab ved ukjent hermetikkfabrikk Fotograf:

Hakon Johannesen ca. 1910.

Stavanger byarkiv

Stavanger var kjent for sin imponerende

hermetikkindustri,

og litt mindre kjent for

barnearbeidet der.”

Av Ingrid L Tjemsland,

Asbjørn Holmedal, 1990

museumspedagog, Norsk hermetikkmuseum

Piers Crocker,

avdelingsleder Norsk hermetikkmuseum

Loven som skulle kontrollere barnearbeidet i fabrikkene, blei

ferdige på den tid hermetikkindustrien i Stavanger skaut fart.

Tidlegare var det lite fabrikkar i byen, og omfanget av barnearbeid

i 1871 låg langt under gjennomsnittet for byane

Bakgrunnen for dette undervisningsopplegget er

behovet for en revitalisering av

undervisningstilbudet ved Norsk hermetikkmuseum.

Siden museet åpnet i 1982 har besøk på museet

nærmest vært obligatorisk for skolebarn og ungdom

fra stavangerskolene. Det fremste målet med

formidlingen av utstillingene har vært, og skal

fortsatt være å gi de besøkende et innblikk i

Stavangers hermetikkhistorie i en autentisk fabrikk.

Den gamle fabrikken formidler arbeiderhistorie,

sosialhistorie og ikke minst, næringshistorie.

Barnekulturen knyttet til hermetikkindustrien og

dens sidenæringer har vært formidlet på

Hermetikkmuseet gjennom kulturminnet iddis og

mablis*, som var kjære leker for stavangerunger i

”gamle dager”. Mindre plass har barna som arbeidet

i fabrikkene fått i fortellingen om

hermetikkindustriens fremvekst i byen. Her har vi

samlet viktig bakgrunnsmateriale for skolen. Dette

kan brukes til forberedelse eller til etterarbeid i

emnet Barnearbeid. I dette heftet har vi lagt ved

tabeller som kan brukes til som utgangspunkt til

oppgaveløsning på flere nivåer. Her er også oppgitt

flere linker for videre lesing.

Asbjørn Holmedal, 1990

Barnearbeid har alltid eksistert i alle samfunn, og

oftest der nøden var størst. I dag finnes over 200

millioner barnearbeidere, og de fleste finnes i

Asia. Mange barn blir utnyttet og tvunget til å

arbeide. De får lite eller ikke noe betalt for det de

gjør, men familiene er avhengige av barnas

inntekt.

Hvordan var forholdene i Stavanger for barn for

over hundre år siden da hermetikkindustrien

blomstret? Hvilken betydning fikk

Fabrikktilsynsloven og forarbeidet til denne loven

for barnearbeidere i Norge? Ved å knytte det

lokale til det globale kan vi sette den historiske

utviklingen i perspektiv.

2


Foto til venstre:

Barn og ungdom som kommer til

museet får kle seg som arbeidere

og jobbe i fabrikken. Foto: Ingrid L

Tjemsland.

Foto til høyre: Stemplingsur fra

1900, fra Textilmuseum Bocholt i

Tyskland.

Foto under: Stemplingskort fra

Stavanger Preserving

Når skoler og barnehager besøker

hermetikkmuseet

Barna/ungdommmene som besøker

oss får kle seg ut som

hermetikkarbeidersker og

hermetikkarbeidere, stemple inn på

stemplingsuret som ekte arbeidere

og være aktive deltakere under

omvisning.

De får høre og spille rollespill om

hvordan det var å jobbe I gamle

dager på en hermetikkfabrikk, se

film, lukte, smake og legge fisk i

boks, høre om iddisar og kanskje

spille mablis. Noen ganger får vi også

tid til å brette pillefygertar av ekte

iddisar.

Tid: 1,5 time

Bestill besøk hos :

Telefon: 51 84 27 00

Epost: post@stavanger.museum.no

Rammeplan for barnehager

Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent

med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn.

Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna

utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med

og refleksjon over kultur, kunst og estetikk.

Kunnskapsløftet

Historie 1-4 klasse

Bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv.

Skape forteljingar om menneske I fortida og snakke om skilnader og likskaper før og

no. Kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar.

Historie 5. - 7. klasse

Skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske

tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i. Bruke omgrepet periode og vise

samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere historiske hendingar inn på ei

tidsline. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering og diskusjonar

Historie 8.- 10.trinn

Skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i

samfunnet påverkar tankar og handlingar.

Søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt.

Samfunnsfag Vg1 og Vg2

Arbeids og næringsliv Reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteknar eint godt arbeidsmiljø

Diskutere nokre etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet.

3


Ulovleg barnearbeid i

Stavanger:

“ Ulovleg barnearbeid ser ut til å ha

vore eit problem for

hermetikkfabrikkane. Heile byen visste

om det, og mange, fabrikkeigarar,

funksjonerar, arbeidarar og truleg folk

frå fabrikktilsynet, må ha sett gjennom

fingrane med det. Når inspeksjonen

kom, gøymde borna seg som

rypeungar i lyngen. Men av og til blei

dei oppskrivne og rapporterte.

Om ein trur og går med på at

fabrikktilsynet mest aldri såg born

under 15 år i Stavanger Preservering,

så ber underskrifta til J. Andersen i

fabrikken sin barneprotokollfor 1902

bod om at 34 ulovlege barnearbeidarar

passerte utan reaksjonar. Samme året

er 16 born I alderen 9- 11 år noterte I

forsikringsprotokollen

Barnearbeid i hermetikkindustrien

hadde eit omfang som er vanskeleg å

talfeste nøyaktig. Bøkene viser at det

ikkje alltid er om å gjere å få med alle

data. Når brislingsesongen var på det

travlaste, galdt det mest å få arbeidet

gjort, og då var det nok ikkje så nøye

med formalitetane.”

Arbeidere i arbeid ved Stavanger Preserving.

Foto: Statsarkivet I Stavanger

SAS1981-05-050

Asbjørn Holmedal, 1990

4


Tabell hentet fra Asbjørn Holmedal, ”Barnearbeid med lønn i Stavanger i

perioden 1871-1911” Hovedfag i historie, UiB 1990

5


“Fabrikeier eller anden Arbeidsgiver maa, inden han tager i Arbeide

noget Barn mellom 6,5 Aar og 15 Aar, undersøge om det er Elev af

Folkeskolen, og I saafald afkreve det en Bevidnelse, der utviser dets

Undervisningstid”

Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne, 1889

I 1870-årene ble det I Norge diskutert

om en skulle regulere barnearbeidet,

mens en på 1890-tallet var opptatt av

å ha lover som vernet barna.

Folkeskoleloven for by (1889) fikk betydning for

barnearbeid. Loven ville regulere forholdet

mellom arbeid og skole. Undersøkelser viste at

omfanget av barnearbeid I Norge var stort. 26%

av elevene hadde arbeid med lønn utenfor

hjemmet.

I 1892 kom Fabrikktilsynsloven, en lov som

forbød barn under 12 år å jobbe I fabrikkene.

Barn mellom 12 og 14 år kunne ta lett arbeid I

maks 6 timer per dag. Fra barna var 14 år ble de

likestilt med de voksne i arbeidslivet. På tross av

forbudet var flere av arbeiderne i

hermetikkindustrien under 12 år.

forsømmes. Tillige enedes man om å have

Opmerksomheden specielt henvendt paa disse

Fabrikker i denne Tid” Likevel ser en i

tilsynsprotokollene at barn under 12 år blir

bortvist av tilsynet.

I 1896 hadde hermetikkfabrikkene mange barn

I arbeid I Stavanger, og i høysesongen var nok

tallene langt høyere enn hva

tilsynsprotokollene viser. I travle tider var barn

lettere å ty til. De var fleksibel arbeidskraft og

kunne engasjeres for kortere tid, kanskje bare

én dag om gangen.

8. september 1895 diskuterte fabrikktilsynet et

anonymt skriv om at “Børn under 12 Aar

anvendes til Arbeid i Brislingsesongen på

Hermetiske Fabriker” Fabrikktilsynet gjorde

vedtak om å be fabrikene gjør kjent ved oppslag

om at “Børn under 12 Aar ikke modtages I

Arbeid og at Skoletiden for Undervisning ikke

I 1900 brukte barn mer tid på skole og

fritidsaktiviteter og mindre tid på på arbeid.

Men fortsatt jobbet barn for eksempel innen

jordbruk og industri. De tjente penger til

husholdet. I tillegg hjalp de til hjemme uten å få

betalt.

6


Arbeidere på John Braadlands hermetikkfabrikk (Norsk hermetikkmuseum)

Fotograf: Håkon Johannesen ca. 1910-1920. Stavanger byarkiv

7


Stemmer forteller

Fra Asbjørn Holmedal, 1990

Håkon Asbjørnsen, fødd 17. juni 1897 i

Stavanger, var nr 2 i ein syskjenflokk på 10.

Frå han var 10 år gjekk han erend for slakter

Hansen i Pedersgt. Om ettermiddagene og på

fridagar bar han i eit beretrau pølser rundt til

kunder over heile byen. 12 år gammal fekk

han arbeid hjå snekker Helgøy i Pedersgt. På

handkjerre frakta han møbler rundt i byen, og

det var en tung jobb i bratte bakkar. 2 år

seinare flytte han til slaktar Idsøe, der han

frakta varer med to islandshestar. Men ein

dag hende eit uhell. ”Jeg hadde bunnet

hestene på forbena mens jeg var vekke, men

gresset på en plen innenfor et lavt gjerde,

fristet dem slik at de hoppet over for å beite.

Der sto de da jeg kom ut, og det resulterte i

sparken for meg”. I 15 års alderen tok

Asbjørnsen til som naglegut på Stavanger

Støberi & Dok. Mora hadde heile tida fått

pengane han tente, og dei blei m. a. brukte til

å kjøpa ein blå konfirmasjonsdress og ein

grøn ”overhøringsdress.”

Georg Gundersen var fødd 14. august 1884 i

Stavanger. Han budde i Badehusgt. 12. Dei

første pengane tente han ved å gå erend. I 8-

9 årsalderen var han med på brislingsalting

saman med andre gutar og jenter. Dei drog

hovudet av brislingen og la han i tønner. Arbeidstida

var fra kl 07.00 til kl 19.00 3-4 dagar. Han tente 3-4

Fotograf: Ukjent Statsarkivet I Stavanger. Sts 1981-12-218

kroner på jobben og brukte 80 øre til munnspell. Resten fikk mora. Fra 10-11 års alderen spikra han kassar på ein kassafabrikk. Der arbeidde han frå kl. 06.00 til kl.

18.00 når han ikkje gjekk på skulen. Elles var det ettermiddagsarbeid. Han var ikkje tilsett på fabrikken, men hjelpte faren med akkordarbeidet. ”Mor var

finansminister. Hun fikk alle pengene vi tjente”.Fra mandag 15. mai 1899 var Gundersen i arbeid som skibsbygjar ved Stavanger Støberi & Dok med 10 øre timen som

lønn. Datoen minnest han truleg fordi arbeidsformannen ikkje likte at han tok fri 17. mai etter berre 2 dagar i arbeid. Alle dei andre arbeidde.

8


Stemmer forteller

Ivar Vaage, Sild i boks. Om hermetikkindustrien I Sunnhordland. Utgiver: Kvinnheringen, 1992

Leif fødd 1907. Me ungane heldt oss mykje rundt fabrikken. Når dei var i vande for folk, kom dei ut og ropte på oss. Eg var vel ikkje meir enn tolv år fyrste gongen

eg arbeidde der. Veit aldri om eg fekk noko betaling for det. Når arbeidstilsynet var i kjømda jaga dei oss på dør, og me sprang og gøymde oss.Eg begynte fast på

hermetikkfabrikken då eg var konfirmert. Dersom det ikkje var arbeid der, var med på sildoljefabrikken. Når me ikkje hadde jobb på fabrikkane, var det kanskje noko

på gardane. Likevel blei det mykje lediggang. Fyrst tredde eg, seinare falsa eg og så blei eg formann.

Solveig-Eg begynte på fabrikken i 8-9 år alderen, fortel Solveig. Mor nekta meg , men eg grein til eg fekk gå, for venninnene mine arbeidde der. Dette var i

1924-25, og eg begynte som dei fleste andre ungane å tre. Arbeidsdagen tok til klokka åtte, men det ar knapt om teinar, og difor måtte me vera tidleg ute for å sikra

oss teinar. Nokre dagar varte arbeidsdagen til ti om kvelden, andre dagar var med ferdige mindt på dagen, alt etter kor mykje sild det var. Trearane måtte sjølve

skuva dei ferdige rammene bort til røykjeomnen. Dei som var sterek nok, skauv tre og tre rammer i slenger. Om lag 25 personar arbeidde med treeing.

Johannes-Eg har tømt mange skjepper sild og brisling. Eg begynte på fabrikken 15 år gammal. Hadde ulike jobbar, men så fekk eg overta lakinga. Og der i

laken var eg resten av tida. Me hadde seks halve olivenoljefat, der tømde me seks skjepper opp i kvart kar. Sa rørde med me godt om i laken, og så hadde me litt salt

oppå. Tida i laken varierte, i frå 4,5,6,7 minuttar og gjerne litt meir for stor sild. Så håvde me det opp i nokre små kassar som trearane tok og tømde opp i troget sitt

og tredde. Det var viktig at laken var passelig salt. Me hadde eit lite apparat med målte med , og

Elida- Far døydde tidleg, og mor blei åleine med fire born. Det var stridt mange gonger heime, og me ungane måtte hjelpa til. Eg begynte på fabrikken i 10-årsalderen,

tredde sild. Det var ikkje så mange øra med tjenete. ME tredde velei ramme eller to for dagen. Betalinga var seks øre ramma. Men det var mon idet for mor

som ikkje hadde noko særleg. På fabrikken var det ungar frå kvart hus. Eg hugsar ei enke som hadde tre ungar til å hjeløpe seg å tre. Dei drakk kaffi frå same

spannet.. Me var ikkje alltid like flittige, me borna, men leika innimellom. (….)Mor gjekk også på fabrikken, og då måtte me ungane vera åleine heime. Barnehagar

fanst ikkje, eg var berre tre år då mor gjekk frå oss på arbeid

9


Arbeidere ved Concord Canning Co., ca. 1910-1920

Fotograf: ukjent

Stavanger byarkiv

10


11

Oppgaver og barnekultur knyttet til hermetikkindustrien


e d i e b r a I b

s m o h n b r f n a

f g t y l ø n n m r

h e r m e t i k k n

f a b r i k k å q z

s t a v a n g e r x

b r a a d l a n d c

a n g n i l s i r b

Kan du finne disse ordene ?

Let forlengs og baklengs

Braadland ( Mann som eide

hermetikkfabrikken

hermetikkmuseet er i)

Mohn (han som undersøkte

hvor mange barn som jobbet i

fabrikker I Norge før det kom

en lov om barnearbeid)

Lønn

Fabrikk

Stavanger

Barn

Brisling (liten fisk som ble lagt I

hermetikkbokser)

Arbeider

Vi har flere oppgaver og

oppgaveløyper på

hermetikkmuseet som eleven

kan løse.

12


INTERVJU

Kjenner du eller familien din noen som har arbeidet på

hermetikkfabrikk ?

Her er noen spørsmål du kan stille dem slik at du kan

lære mer

Navn:

Født i hvilket årstall:

Bodde hvor?

Arbeidet i hvilken fabrikk:

Arbeidet hvor lenge på fabrikken

Hvilke arbeidsoppgaver hadde du?

Husker du hvor mye du tjente ?

Er det episoder du husker spesielt godt?

Hvor mange timer jobber du hver dag?

Fikk du fri fra skolen for å jobbe i fabrikken?

Eier du noen foto som viser deg i arbeid på

fabrikken?

13


14

Slik bretter du en pillefygert (papirfly brettet av hermtikkboksetikett)


En iddis er en

hermetikkboksetikett

som ble limt på

hermetikkboksene før de

skulle selges i butikkene.

Det var reklamen på

boksene, som fortalte hva

som var oppi! I Stavanger

var det mange

sardinfabrikker.

Men det var ikke alltid at

motivet på boksen var det

samme som innholdet. Se

eksempler her: en bie og

et skip! Da skjønner vi at

hermetikkboksene

fungerte godt som

reklame. Kanskje folk

kjøpte den

hermetikkboksen som

hadde de fineste bildene

utenpå?

Unger i Stavanger samlet

på iddisar og byttet med

andre unger. De brukte

også iddisane som premier

da de spilte MABLIS, som

er et klinkekulespill.

Her kan du tegne din egen

iddis-----------------à

15


Mablis er et klinkekulespill



16


Hvorfor var Betzy

Kjeldsberg viktig for barn

som arbeidet I fabrikker I

Norge?

Betzy Kjeldsbergs

hjertesak var:

17


18

Kilde til ny læring og kjekke linker


Arbeidsreglement for John Braadland

Hermetikfabrik Ltd

1. Arbeiderne antages og oppsiges af firmaets disponent, bestyrer eller bestyrerinde.

Hvis ingen anden frist ved skriftlig kontrakt er fastsat, er opsigelsestiden for fast

mandlige arbeidere 14 dager; kvindelige arbeidere tilkommer ingen opsigelsesfrist, før

de har arbeidet i fabriken i en sammenhængende tidsperiode af ½ aar, og skal der da

være en gjensidige opsigelsesfrist af 8 dage.

2. Arbeidstiden er under vanlige forhold i ugens 5 første dage fra kl.7-9 og 9½-12½

formiddag og fra kl.2-6½ eftermiddag. Lørdag fra kl.6½-9 og fra 9½-2 eftermiddag.

Saafremt det maa arbeides efter kl.2 klørdag, tages middagshvil fra 12½-2.

Andre dager foran helligdage sluttes kl.6 eftermiddag. Ved arbeidets begyndelse

morgen og eftermiddag indringes 5 minutter før angivende klokkeslet.

3. Signal saavel for arbeidets begyndelse som dets slutning sker ved dampfløite eller

ved klokkeringning, og er enhver arbeider pligtig til at være paa pladsen, naar signal

til arbeidets begyndelse har lydt

4. Enhver arbeider over 18 aar er dog pligtig til, om saa forlanges og

omstændighederne kræver det, at arbeide til kl.11 aften i de dage i ugen, da dette efter

loven er tillad, samt til de tide, for hvilke der af departementet meddeles dispensation,

at udføre de i samme omhandlede arbeider.

5. Lønnen, der udbetales kontant i gangbar mynt paa fabrikens kontor hver lørdag,

beregnes pr.arbeidstime efter ovennævnte arbeidstid. For overtidsarbeide i ugens 5

første dage beregnes til kl.10 aften 30% og efter denne tid 50% tillæg til den ordinære

timebetaling. For overarbeide paa lørdag beregnes fra kl. 2-4 30%, fra 4-6 50% og efter

kl.6 aften til følgende virkedags morgen 100% tillæg for fabrikarbeiderne og 50% for

sjøhus- og lagerarbeidere, naar det er beskjæftiget med expedition av varer.

6. Samtlige arbeidere har at møde punktlig til den fastsatte arbeidstid, og maa i

arbeidstiden ikke forlade sit arbeide uden en overordnets tilladelse.

7. Den, som uden at have erholdt tilladelse til at blive borte, er forhindret fra at

fremmøde til arbeide, har snarest mulig at underrette fabrikens kontor om sit forfald.

8. For arbeidere, ogsaa accordarbeidere, som ikke har fremmødt i rette tid eller senest

5 – fem – minutter efter arbeidets begyndelse, fratrækkes ½ time og efter 20 minutter

og indtil ½ time fratrækkes 1 time. For senere fremmøde i samme forhold. Den del av

fradraget, som overskride lønnen for den arbeidstid, av hvilken fabriken gaar tabt,

beregnet i forhold til daglønnen, betragtes som mulkt, der ligesom andre mulkter efter

nærværende reglement bliver at indbetale til stavanger kredsskkekasse.

9. Ingen maa vise seg beruset innen fabrikens omraade, ligesom berusende drikke

ikke maa medbringes eller nydes i arbeidslokalerne.

10. Tobaksrøgning i fabriklokalerne maa ikke finde sted.

11. At spytte paa gulvene er paa det strengeste forbudt.

passiar verken med arbeiderne indbyrdes eller med uvedkommende maa finde sted,

ligesaalidt som uvedkommende maa tillades adgang til arbeidslokalerne.

13. Arbeiderne forpligter seg tuil at udføre den slags arbeide, som fabrikant, bestyrer,

eller bestyrerinde paalægger dem.

14. Arbeiderne har, hva lys og varme angaar, at overholde brandreglementet.

15. Hvis nogen ulovlig forlader sit arbeid, kan vedkommende blive tiltalt og starffet

efter fabriktilsynsloven § 51.

16. De ved fabriken beskjæftigede arbeidere har at iagttage den største renslighed, og

har i saa maade at rette sig efter de af fabriken foreskrevne regler.

17. Skaade paa maskiner, værktøi, bygninger, inventar, materialer, eller produkter,

der er forvoldt forsætlig eller ved grov uagtsomhed, pligter den skyldige at erstatte.

18. Enhver arbeider kan afskediges straks og uden opsigelse naar han (hun) gjør seg

skyldig i en alvorlig krænkelse af reglementet eller for øvrig i en alvorlig forgaaelse,

saasom:

1) Negtelse eller forsætlig undladelse af at efterkomme foresattes ordre

med hensyn til arbeidet og ordenen paa arbeidsstedet og overhovedet

opsædsighed mod overordnede i noget, der angaar hans (hendes) tjeneste.

2) Gjentagne eller vanemæssig undladelser af at fremmøde til arbeidet i rette tid

tiltrods for modtagen advarsel.

3) Fremmøde til arbeidet i beruset tilstand eller hentning eller fortæring af

berusende drikke paa fabriken.

4) Gjentagne fredsforstyrrelser paa arbeidsstedet.

5) Særlig graverende eller gjentagne forseelser, som kan medføre fare for folks

liv og lemmer eller helbred eller beskadigelse af gods.

19. For forgaaelse mod nærværende reglements bestemmelser kan vedkommende

ilægges en mulkt, der ikke maa overstige en halv dags løn.

20. Saafremt tvistigheder skulde opstaa eller der i fremtiden skulde vise sig nødvendig

at gjøre forandringer med ette reglement, skal saavel arbeidsgivere som arbeidere

underkaste sig de i loven gjældende bestemmelser.

STAVANGER, 23. oktober 1913

John Braadland Ltd.

12. Enhver maa, saavel ved tiltrædelsen av arbeidet som naar lokalet forlades, samt

under arbeidet, optræde paa en rolig og sømmelig maade. Ingensomhelst unødig

19


Barnearbeid i industrien

Artikkelen er delvis basert på funnene til Jakob Neumann Mohn, omtalt i en

artikkel av Espen Søbye (2000): "Barnearbeid i industrien 1870-1915 -

'Manden i Barnet' må beskyttes", publisert på SSBs hjemmesider:

http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/artikler/art-2000-09-13-

01.html

Fra midten av 1800-tallet var det vanlig at barn hadde lønnet arbeid for å

spe på inntekten til foreldrene. Dette var gjerne i industri, på sagbruket,

som visergutter eller på fiskebåter. J. N. Mohn, som var ansatt ved "det

statistiske Kontor" - det som i dag er Statistisk sentralbyrå, gjorde studier

av barnearbeid på 1870-årene og fant ut at Norge benyttet barn i

industrien i større omfang enn både Sverige, England og USA. Barn var

mest brukt i tobakksindustrien og ved fyrstikkfabrikkene. Mohn fant ut at

ved utgangen av 1875 var 43 % av alle arbeidere i tobakksindustrien barn.

Vi vet også at det var barn under 10 år som jobbet i fabrikkene, men svært

mange var mellom 10 og 12 år. De jobbet lange dager, og mange hadde

også nattarbeid.

Lovgivning i England og Frankrike var tidlig ute med å innføre restriksjoner

på barnearbeid gjennom lovgivning. Likevel er kanskje ikke disse lovene

noe vi ser på som umiddelbare restriksjoner. England innførte i 1838 8-

timersdagen for barn fra 9-13 år og 12-timersdagen for barn fra 13-18.

Frankrike innførte en liknende lov like etter. Mohn tok til orde for at det

burde være slik lovgivning i Norge også, og ble i 1875 bedt om å utarbede

et lovutkast. Den eneste lovgivningen på området på dette tidspunkt, var

loven om allmueskolene på landet fra 1860 hvor det het at arbeidsgiverne

ikke måtte benytte barn til arbeid så de "hindres fra at erholde den

fornødne Undervisning."Fordeler og ulemper ved barnearbeid?

J.N. Mohn gikk grundig til verks i arbeidet med lovutkastet og forhørte seg

både med skoler og arbeidsgivere i industrien for å finne ut mest mulig om

barnas kår. Etter å ha diskutert ulemper og fordeler for både industrien,

foreldrene og barna, kom han til at det var både positive og negative sider

ved sysselsetting av barn i industrien. Barna var billig arbeidskraft og hjalp

familien med sin lønn. I fabrikkene kunne de venne seg til orden og disiplin,

men det kunne også være en fare for at de kunne bli "fordærvet" av det

dårlige språket til fabrikkarbeiderne. Mohn mente også at det var en fare

for at barna oppnådde en altfor tidlig selvstendighetsfølelse. Mohn

konkluderte med at det ikke var tida for å avskaffe barnearbeid, men han

fant flere områder hvor det var viktig med innskrenkninger. Mohn foreslo å

forby bruk av barn under 12 år til fabrikkarbeid. I tillegg skulle barn under

15 år ikke arbeide mer enn 6,5 timer i døgnet, og nattarbeid ble forbudt.

Mohn jobbet med lovforslaget på slutten av 1870-årene, men loven ble

ikke vedtatt før i 1892, og da i en litt annen form enn det forslaget til Mohn

hadde hatt. Fabrikktilsynsloven fra 1892 var den første som begrenset

barnearbeid og gjaldt kun for arbeid i industrien. Barn måtte være 12 år for

å jobbe i industrien, og barn mellom 12 og 14 år fikk lov til å arbeide inntil 6

timer per dag. Det ble forbudt å ansette barn under 18 år til nattarbeid.

Dagens lovverk Arbeidsmiljøloven har et eget kapittel om arbeid av barn

og ungdom. § 11-1 sier at barn som er under 15 år eller er skolepliktige,

ikke skal utføre arbeid som går inn under loven, unntatt kulturelt eller

liknende arbeid og lett arbeid og barnet er fylt 13 år, og arbeid som er en

del av barnets skolegang eller det dreier seg om praktisk yrkesorientering

som er godkjent av skolemyndighetene, og barnet har fylt 14 år. § 11-2 sier

at arbeidstida ikke skal gå utover skolegangen og regulerer hvor mange

timer i døgnet og uken barn under 18 kan jobbe avhengig av om det er

undervisningsdager eller skolefri. I tillegg sier loven noe om forbud mot

nattarbeid, helsekontroller og pauser og fritid.

20


0th. Prp. No, 15.

(1883.f

?Ingnuenle llbfarligefte af lton 0m Strno 2fnnen0elfe

tit $ufrifar[eibe m. S.

$nble,eelrnrtemcntetd unberbnnigite $nbliitlirrg oi t2tc $ebrunr 1883,

ber urb Songclig $leflolution crf fcrmnre Dnto nnabigft cr bifntbt.

(Sorebroget of 9tot6uaob $e n 6 i en).

llnber $orberebelien of bet for Gtortgingene looe ngbt, CIenne Stoterie itocr i foo ner $orbin'

i 1879 og 1880 fremfotte $o{tog ti[ 8oo om betfe meb Drbningen of EgerneB 2lfmuffoleoefen,

lllmuffofeoeienet i $iobfteberne (6t!. $or!. for ot bet, - fom beWfi i bet i 1879 ongaaenbe

t879, Einb 3, Dtg. Srp. ilto. 9 og 6t!. $or!. iibftttceonte llnliggenbe fremfatte Sooforftcg -

for 1880, Einb 3, Dt!. Srp. $to. 1) bleo $irfe' ollerebe cf SenfUn lertil onfooe6 ngboenbigt, at

treportementet6 Dpmcerfiomleb oeb be i benne ben bleo giort tit Gienitonb for en nermere tln'

llnlebning tnblentebe DpfgBningei- tlenlebet poq berfggetfe og Eectbeibelfe.

ot Etrn fomemmelig i ffotepligtig 2llber iffe Sor poo ben lenfigt6mc6itglie fiaabe ot

fielben onuenbeB ti[ $obrif' og onbet inbuitriett fremme $orberebelfen of benne 6o9, ber loB oE

Wbeibe paa en boobe for bere6 $elbreb ffobetig tibligete lorbe rceret fac gobt fom ubeorbeibet,

og for en frugtbcr Gfolefpgning linbertig fiaobe. fanbt $irfebeportementet bet rigtigft ct oitbetro

Oe fremfomne Dp[96ninger oore of ben ben til Gefreter oeb bet itctiitiffe Gentrolbureou

Itotur, ct neonte Separtement iffe fonbt bet $. St. Stoln, i !ui6 ?Irbetber poo [ignenbe $efter

forloorligt ot unblabe at forcntebige benne 6o9 man fonbt betryggenbe Ooranti for en fcgfgnbig

i fin,betbeb om\gggeligt unberlogt og i Bitfetbe Eelonbting cf Omnet. Eeb Gfrinelfe of l4be

giort tit Gienfionb for en Soopropoiition, loorueb Dftober 1875 onmobebe berfor neunte Oepcrte,

Eorn og unge fienneffer funbe i neonte $enfeenbe ment Oefretcer fioln om ot ouertcge Ocgen6

iifreB en Eefigttetfe, fom be bibtit Dos oe lque $orberebelfe. Senne ofgco berefter i $louembct

fcunet, men fom be i onbre Scnbe oUerebe lenge rgw en foretobig SnbitiUing orgooenbe €ogen

I

Over til høyre: Angaaende Børns og unge Menneskers Andvendelse til Arbeide udenfor hjemmet .Christiania 1876 Oth. Prp. No 15 1883.

Stortingest forhandlinger 1883 del III

Over til venstre: Statistiske Oplysninger om Børns og Kvinders Arbeide I Fabrikkerne, Norsk Rettstidende, 1874. Statistiske Opgaver til

belysning af Norges Industrielle Forholde i Arene 1870-1874, Christiania 1876

21


Å være i arbeid kunne også være et privilegium, en læretid og

forberedelse til voksent arbeid.

Foto: Norsk hermetikkmuseum

Fotograf ukjent

Faksimile fra Stavanger Aftenblad

22


Forfatter Karsten Roedder (født 1900 i

Stavanger) skriver i sin bok “Knus ikke en

elendig i porten” om barnearbeidet på

hermetikkfabrikkene I Stavanger.

Roedder forteller om Jacob som etter

konfirmasjonen fikk seg arbeid på “Preservingen”,

der han tromlet teiner for 7 kroner uken og fikk

arbeide overtid. Det var mye råstoff, og han

arbeidet fra tidlig om morgenen til sen kveld.

Lønnen kunne være 12 og 13 kroner. Roedder

forteller at de jaget syv og åtteåringene opp på

loftet når fabrikktilsynet kom, og når tilsynet gikk

igjen, kom ungene trippene ned fra smutthullene

og så var alt i orden til neste gang. Roedder mislikte

at fabrikkeieren og noen avisfolk skrev “smukt” om

modern og velutstyrte fabrikker. Det var som å

lese eventyr, mente han.

“I Preservingen var det mørkt og rått og tenders

gnidsel”

Og pest luktet det bade av fabrikk og folk.

“om det så var på Hinna en søndags

ettermiddag, luktet du Preserving.”

Nasjonalbiblioteket har digtalisert Roedders

stavangerskildring. Den kan leses her i sin

helhet:

http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf

?&urn=URN:NBN:nonb_digibok_2009011604052#&struct=DIV8

23


Hva Ellen Schrumpf skrev:

Arbeid var opplæring i vid forstand

I den tradisjonelle arbeidslivsformen bidro barn

økonomisk, men i arbeidet ble barna også formet sosialt

og kulturelt. Arbeid var opplæring i vid forstand.

Barndommen var en arbeidsbarndom. (…)

I arbeidslivet gjaldt det en tradisjon som var knyttet til

den arbeidsekstensive produksjonsmåten, og der det

gjaldt å samle “alle mann (og kvinner og barn) til

pumpene”. Det var bruk for all slags arbeidskraft.

Arbeidslivet var åpent og med mange luker og

flaskehalser og det var derfor bruk for barna fordi de var

mer fleksible enn voksne. Barnearbeid var en selvfølge,

og ble ikke oppfattet som en plikt.

Selv om barna kunne utsettes for skader og ulykker, var

arbeidet her mer regulert enn i vanlig lønnsarbeid, og

det var bedre betalt. Penger gav makt- den gang som

nå. Det var særlig gutter som tok del i pengemakten

Ellen Schrumpf. Barnearbeid - plikt eller privilegium. (1997):

224

Les mer her:

http://teora.hit.no/dspace/bitstream/2282/753/1/Thesis.pdf

Kjekk kilde:

Stor samling artikler

fra 190 bidragsytere

om barnearbeid i

verden:

The world of child labor: an historical and

regional survey av Hugh D. Hindman

http://books.google.com/books?id=lrK

ec5YTVYAC&lpg=PP1&pg=PA6#v=onep

age&q&f=false

24


Loddere ved Stavanger Preserving

Fotograf: ukjent.

Statsarkivet Stavanger. SAS1981-05-053

25


Tabellene på de neste sidene viser tall over

barnearbeid i Stavanger før

hermetikkindustrien skjøt fart, og er hentet

fra Skolegranskingen i Stavanger 1872

Som det går frem av tabellene var det tradisjonelle kvinneroller og

mannsroller som gikk igjen når det gjaldt barns arbeid utenfor

hjemmet.

Asbjørn Holmedal gjengir fra materialet:

Anna Gurine, 8 år, passet barn hos baker Svele 5 timer pr. dag i ett

halv år og tjente 1 spesidaler.

Hanna Marie, 8 år, passet barn hos matros Sørensen hele dagen i to

uker og fikk 3 skilling pr.dag.

Marie, 8 år, passet barn 7 timer daglig og tjente 1-2 skilling.

Anna, 11 år, leverte melk 7 dager i uken for kjøpman Magnussen. Hun

arbeidet tre timer hver dag og lønnen hennes var mat og klær.

Laura Marie, 12 år, passet barn i fire timer hver dag i 40 uker og fikk

klær som lønn.

Severine Fredrikke, 12 år, var såpeselger hos Aske. Hun arbeidet ti

timer én dag i uken i åtte uker og tjente 20 skilling pr.dag.

Martin, 9 år, passet dyr hos konsul Rosenkilde i tre måneder, to

timer pr.dag, og fikk 2 spesidaler I lønn.

Martinus, 9 år, gikk med drikke for repslager Isak Halvorsen en

halv time hver dag i ett år. Han fikk 2 skilling pr. uke.

Søren Johan, 10 år, var faste gatefeier hos prosten Sinding én

gang i uken. Arbeidet tok 3 timer og lønnen var 3 skilling

pr.dag.

Thorvald, 10 år, gikk ærend 6 dager i uken.

Han arbeidet 6 timer pr.dag og fikk 4 skilling for dagen.

Mandius, 11 år, tok opp poteter I fem dager og fikk 15

skilling pr.dag.

Hans Peder, 11 år, var regningsbud 8 timer hver dag hos

Nils Pedersen.

Hans Jacob, 12 år, Spant drev (hamp) hos kjøpmann

Berner seks timer, seks dager i uken i seks uker. Han

tjente 12 skilling dagen.

Ole, 13 år, pusset gasslykter hos Stavanger Gaskompani

som startet i 1866. Ole arbeidet i 32 dager, syv dager i

uken. Han tjente 24 skilling dagen for 4-5 timers arbeid.

Laurits, 12 år, som var på sommerfiske, fikk mat i lønn.

Svend, 14 år, jobbet med seilloftsarbeid hos seilmaker

Mathiesen seks timer til dagen I 28 uker, seks dager pr.

uke. Han tjente 4 sikilling pr. dag.

Korguttene (syngegutt i tabellen) fikk 2 spesidaler pr. år

pluss klær og sko for å synge i gudstjenester og i

begravelser.

Hva var pengene verdt?

Norge ble tilsluttet den skandinaviske myntunioen i 1875

og gikk over til kroner og øre som myntenheter, det

samme som Sverige og Danmark hadde gjort I 1873

En spesidaler i 1875 tilsvarte omtrent 4 kroner. I dagens

verdi tilsvarer det ca. 195 kroner

En skilling i 1875 tilsvarte omtrent 3,3 øre. I dagens verdi

tilsvarer det ca. 1 krone og 5o øre

26


Arbeid for jenter i Stavanger 1871-72.

Fast og tilfeldig

16

14

12

10

8

6

4

14 år

13 år

12 år

11 år

10 år

9 år

8 år

2

0

27


14

12

Arbeid for gutter Stavanger 1871-72.

Fast og tilfeldig

10

8

6

14 år

13 år

12 år

4

11 år

10 år

9 år

2

0

28


Internasjonalt er

barnearbeid forbudt og

nærmere regulert gjennom

forskjellige konvensjoner

Særlig viktig er barnekonvensjonen (FNs

konvensjon om barnets rettigheter av 20.

nov. 1989), som siden 2003 inngår som en

del av den norske menneskerettslov, og

som bl.a. fastsetter at barn har rett til hvile

og fritid, og skal være beskyttet mot farlig

og skadelig arbeid, og at deres arbeidstid

og arbeidsforhold skal være passende

regulert (art. 31–32). Videre må bl.a.

merkes EUs direktiver om helse og

sikkerhet på arbeidsplassen. Det må også

nevnes at ILO tidlig satte barnearbeid på

sin dagsorden, og en rekke ILOkonvensjoner

fastsetter minstealder for

forskjellig arbeid, og fastsetter nærmere

regler om nattarbeid, helseundersøkelse

mv. Allerede ILO-konvensjon nr. 5 (1919)

satte således forbud mot at barn under 14

år utførte arbeid i industrien.

Store norske leksikon

Interiør fra The Viking Sardine Factory, 1912 Fotograf: Hakon Johannesen Stavanger byarkiv

29


Lovdata.no

Kapittel 11. Arbeid av barn og ungdom

§ 11-1. Forbud mot barnearbeid

(1) Barn som er under 15 år eller skolepliktige skal ikke utføre arbeid som går inn under denne lov unntatt

a) kulturelt eller lignende arbeid,

b) lett arbeid og barnet har fylt 13 år,

c) arbeid som ledd i barnets skolegang eller i praktisk yrkesorientering som er godkjent av skolemyndighetene og barnet har fylt 14 år.

(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva slags arbeid som skal være tillatt etter første ledd. Det kan fastsettes nærmere vilkår for slikt

arbeid.

(3) Personer under 18 år må ikke utføre arbeid som kan være til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Departementet kan i forskrift bestemme

hva slags arbeid som er omfattet av dette forbudet og om listeføring av arbeidstakere under 18 år.

§ 11-2. Arbeidstid

(1) Arbeidstiden for personer under 18 år skal legges slik at den ikke hindrer skolegang, eller hindrer dem i å dra nytte av undervisningen.

(2) For barn som er under 15 år eller er skolepliktig skal arbeidstiden ikke overstige:

a) 2 timer i døgnet på dager med undervisning og 12 timer i uken i uker med undervisning,

b) 7 timer i døgnet på undervisningsfrie dager og 35 timer i undervisningsfrie uker,

c) 8 timer i døgnet og 40 timer i uken for samlet arbeids- og skoletid der arbeidet er

ledd i en ordning med vekslende teoretisk og praktisk utdanning.

(3) For ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig, skal arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.

(4) Ved ansettelse hos flere arbeidsgivere skal arbeidstiden beregnes samlet. Arbeidsgiver plikter å skaffe seg kjennskap til arbeidstiden hos eventuelle andre

arbeidsgivere.

31


Fra Lovdata.no

Kapittel 11. Arbeid av barn og ungdom forts….

(5) Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra

a) andre ledd bokstav a for kulturelt eller lignende arbeid, og

b) andre ledd bokstav c og tredje ledd, dersom særlige grunner foreligger.

Forskrift etter dette ledd kan inneholde vilkår.

§ 11-3. Forbud mot nattarbeid

(1) Barn som er under 15 år eller er skolepliktig skal ikke arbeide mellom kl. 2000 og kl. 0600.

(2) Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig skal ha en arbeidsfri periode på minst 8 timer som omfatter tiden mellom kl. 2300 og kl. 0600. Arbeid

mellom kl. 2100 og kl. 2300 er nattarbeid og er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig eller det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for

nattarbeid.

(3) Andre ledd gjelder ikke for arbeid som på grunn av naturhendelser, ulykke eller andre uforutsette begivenheter må foretas for å avverge fare for eller skade på liv

eller eiendom, og det er strengt nødvendig å nytte vedkommende ungdom i arbeidet. Ungdom som tar del i dette arbeidet skal ha en etterfølgende kompenserende

hvileperiode.

(4) Departementet kan i forskrift bestemme at den arbeidsfrie perioden kan være kortere for visse typer arbeid, og fastsette nærmere regler om dette, herunder

vilkår.

Endret ved lov 21 des 2005 nr. 121 (ikr. 1 jan 2006).

§ 11-4. Helsekontroll

(1) Arbeidsgiver skal sørge for at ungdom som settes til nattarbeid i henhold til § 11-3 fjerde ledd skal gis tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne

mellomrom.

(2) Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av helsekontrollen, og fastsette regler om helsekontroll i andre tilfeller hvor arbeidet stiller særlige krav til

arbeidstakerens helse eller fysiske egenskaper.

§ 11-5. Pauser og fritid

(1) Personer under 18 år skal ha hvilepause i minst en halv time, om mulig sammenhengende, dersom den daglige arbeidstiden overstiger fire og en halv time.(2)

Innenfor hver periode på 24 timer skal det være en sammenhengende arbeidsfri periode på minst:

a) 14 timer for barn som er under 15 år eller er skolepliktig,

32


Fabrikktilsynsloven

Arbeidsmiljø – historisk utvikling

Kilde: arbeidsmiljø. (2011-10-11) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/arbeidsmiljø/historisk_utvikling

Vår tids arbeidsmiljølovgivning hviler på en lang sosial tradisjon. Allerede lagtingslovene fra tidlig middelalder fastsatte bl.a. at arbeidstakeren kunne

ligge syk et visst antall dager uten at husbonden fikk rett til å redusere godtgjørelsen, og bestemmelsen i sjømannsloven av 1977 om at en sjømann har

rett til å fratre når det er inntruffet omstendigheter som gjør dette til en velferdssak for ham, og det kan skaffes en annen kvalifisert mann i hans sted,

var allerede lovfestet ved Magnus Lagabøtes bylov fra 1276.

Med større økonomiske enheter og konsentrasjon av mange arbeidstakere på et lite område, ble det nødvendig med mer detaljerte regler om

arbeidstakernes stilling. Allerede sjøloven av 1561 påla skipsføreren å sørge for syke eller skadede sjøfolk og sikret sjøfolkenes krav på hyre, og

bergverksloven av 1683 fastsatte bestemmelser om sykelønn og legehjelp for skadede bergmenn. Denne lov forbød også at arbeiderne ble betalt med

varer, hvor arbeidsgiveren hadde kontroll med prisene («truck-systemet»), og loven etablerte også et offentlig organ (Bergamtet) som bl.a. skulle bistå

arbeiderne med å få sine rettigheter. Håndverkernes stilling var i denne før-industrielle tid av vesentlig betydning. I 1682 ble det fastsatt regler som

bl.a. regulerte oppsigelsesfrister, krav på attest og lærlingkontrakter – regler som i det vesentligste ble stående frem til 1839. For tjenestefolk på landet

ble imidlertid rettsstillingen svekket ved lovgivning av 1619. Disse mistet sine gamle rettigheter under sykdom, og forlot tyendet sin tjeneste i utide,

hadde vedkommende forbrutt sin lønn for ett år. Mønsteret fra 1600-tallets lovgivning ble stående frem til midten og slutten av 1800-tallet, men det

skjedde en betydelig utvikling i denne periode av arbeidstakernes rettsstilling, særlig for sjømenn, bergmenn og tjenestefolk i byene; i mindre grad for

tjenestefolk på landet.

Fattiglovene av 1845 fastsatte bl.a. plikt for arbeidsgiver til å sørge for tjenestefolks forsørgelse under sykdom inntil fire uker, og statskassen ble

pålagt å sørge for utgiftene ved hjemsendelse av syke sjøfolk.

Industrialismens gjennombrudd, i Norge i annen halvdel av 1800-tallet, medførte et brudd med den tidligere håndverkslovgivning og de sosiale bånd

som arbeidsforholdet tidligere etablerte mellom arbeidsgiver og ansatte. Den daværende lovgivning omfattet ikke fabrikkdrift, og arbeiderne i de nye

fabrikker hadde derfor en meget svak rettsstilling og vanskelige kår. Gjennomgående var likevel fabrikkarbeidernes kår bedre enn de husmannskår

som de fleste arbeidere kom fra. Også i andre vesteuropeiske land – og tidligere enn hos oss – medførte industrialismens gjennombrudd et brudd med

de tidligere etablerte samfunnsforhold.

Forholdene i andre land

I de fleste vesteuropeiske land hadde industrien en rivende utvikling på 1800-tallet. Denne utvikling skapte nye motsetninger i samfunnet, mellom den

nye arbeiderklasse og industriens arbeidsgivere. Bare i beskjeden grad grep lovgivningen inn med bestemmelser til vern for de mest utsatte grupper

arbeidere – særlig barn, ungdom og kvinner – i de mest utsatte bransjer. Slike bestemmelser ble f.eks. gitt i England i 1802 for ull- og

bomullsindustrien, og i 1847 ble arbeidstiden for ungdom og kvinner begrenset til 10 timer per dag.

33


Fabrikktilsynsloven forts….

Utviklingen i Tyskland fikk stor betydning for utviklingen også i vårt land. For å dempe den sosiale uro, fikk Bismarck vedtatt

lovgivning som etablerte et sosialt forsikringssystem, og som skulle sikre arbeiderne ytelser ved sykdom (1883), arbeidsulykker (1884) og invaliditet

samt alderspensjon (1889). Denne lovgivning ble mønsterskapende for mange andre land, og fikk bl.a. betydning for utformingen av regelverket i

Norge på dette området.

Forholdene i NorgeI 1870-årene ble det satt i gang undersøkelser for å bringe på det rene omfanget av barnearbeid i industrien, og lovproposisjon

ble satt frem i 1883. Forslaget ble imidlertid henlagt, fordi regjeringen ønsket å ta opp fabrikkarbeiderspørsmålet i hele sin bredde. Under Johan

Sverdrups regjering ble den store arbeiderkommisjon oppnevnt 1885. Kommisjonen avgav sin innstilling i 1887, og etter proposisjoner i 1890, 1891 og

1892 ble lov om tilsyn med arbeid i fabrikker m.m. vedtatt 27. juni 1892. Loven satte bl.a. forbud mot barnearbeid, begrenset adgang til nattarbeid og

helgedagsarbeid, gav regler om beskyttelse av arbeidernes liv og sunnhet «så vidt gjørlig», og etablerte et offentlig arbeidstilsyn. Arbeidstiden for

ungdom mellom 14 og 18 år ble begrenset til 10 timer per dag. Tidligere (1885) var arbeidstiden i bakerier blitt lovregulert. I 1894 ble loven om

ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere m.fl. vedtatt. Disse lover var bl.a. påvirket av tysk lovgivning. Fabrikktilsynsloven av 1892 ble avløst av lov av 10.

sept. 1909 (som utvidet lovens område og styrket arbeidstilsynet); igjen avløst av lov av 18. sept. 1915 (hvor 8-timersdagen var et sentralt

stridsspørsmål).

En mer generell arbeidervernlov ble gitt 19. juni 1936 (som bl.a. lovfestet oppsigelsesvern og rett til 14 dagers ferie). Denne lov ble avløst

av arbeidervernloven av 7. des. 1956 (som bl.a. etablerte organisert vernearbeid på arbeidsplassen, og la den offentlige forvaltning inn under loven). I

1958 ble 45 timers arbeidsuke vedtatt; i 1968 42 1/2 timers arbeidsuke og i 1976 40 timers arbeidsuke. Arbeidervernloven av 1956 ble avløst av

arbeidsmiljøloven av 4. feb. 1977 (som bl.a. styrket kravene til arbeidsmiljøet i bedriftene, styrket det organiserte vernearbeid og effektiviserte

oppsigelsesvernet).

Fabrikktilsynsloven av 1892 omfattet bare arbeid i fabrikker m.m. Ved senere lovgivning er området for arbeidervernlovgivningen

blitt stadig utvidet. Den foreløpige sluttsten i denne utvikling er arbeidsmiljøloven av 1977, som med enkelte unntak omfatter de fleste arbeidsforhold,

uansett arten av det arbeid som blir utført. Ved lovendringer av 1985 er arbeidsmiljølovens område utvidet til også å omfatte luftfart og jordbruk, og

ved lovendring av 1995 til også å omfatte husarbeid m.m. i private hjem, og arbeid som utføres i arbeidstakerens eget hjem.

Utviklingen av det lovfestede arbeidervern må sees i sammenheng med den innflytelse arbeidstakerne har fått på sin arbeidssituasjon og sine lønnsog

arbeidsforhold gjennom de faglige organisasjoner (fagforeningene). Spesielt gjennom tariffavtalesystemet har den organiserte arbeiderbevegelse

kunnet fremme sine krav på en effektiv måte, og har også kunnet følge opp spørsmål med tilknytning til arbeidervern og arbeidsmiljø gjennom de

tillitsvalgte. I denne sammenheng står arbeidstvistloven av 1927 sentralt (den første arbeidstvistlov ble vedtatt i 1915), og den alminnelige erkjennelse

av arbeidstakernes rett til å organisere seg.

34


Kilder:

Asbjørn Holmedal, ”Barnearbeid med lønn i Stavanger i perioden 1871-1911” Hovedfag i historie, UiB 1990

Ivar Vaage, “Sild i boks” Om hermetikkiindustrien i Sunnhordland. Utgiver: Kvinnheringen, 1992

Stormark, Hege (2005) Barn i 100! En utstilling om barndomshistorie for voksne og barn,

Norsk illustrert Tidende, no. 10 Kristiania 5. Marts 1882

Angaaende Børns og unge Menneskers Andvendelse til Arbeide udenfor hjemmet Christiania 1876 Oth. Prp. No 15 1883. Stortingest forhandlinger 1883 del III

Statistiske Oplysninger om Børns og Kvinders Arbeide i Fabrikkerne, Norsk Rettstidende, 1874. Statistiske Opgaver til belysning af Norges Industrielle Forholde i

Aarene 1870-1874, Christiania 1876

Ellen Schrumpf. Barnearbeid - plikt eller privilegium. S. 224 (1997): 224 Høyskoleforlaget

Lovdata.no

Arbeidsmiljø. (2011-10-11) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/arbeidsmiljø/historisk_utvikling

Tabell: Barn i fabrikkindustrien: http://www.ssb.no/historisk/artikler/fig-2000-09-13-01.gif

Gode hjelpere:

Piers Crocker, Norsk hermetikkmuseum

Tore Medberg, Stavanger byarkiv

Lisabeth Risa, Statsarkivet I Rogaland

Anne Tove Austbø og Gry Bang-Andersen,

Stavanger sjøfartsmuseum

Link til Norsk hermetikkmuseums nettside med skoletilbud:

http://www.museumstavanger.no/opplev-og-laer/skoletilbud/hermetikkmuseet/

MUST Museum Stavanger

Norsk hermetikkmuseum

Besøksadresse: Øvre Strandgt.

88&90

Postadresse: Muségt. 16,

4010 Stavanger

www.museumstavanger.no

Bestill besøk på telefon: 51 84 27 00

Hege Stormark og Trude Eriksen, Norsk

barnemuseum

Bente Kvame Hadland, biblioteket Museum

Stavanger

Egil Henriksen, biblioteket på Sølvberget,

Stavanger

More magazines by this user
Similar magazines