Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund
Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund
Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Gods fra vei til jernbane Side 1<br />
På kryss og tvers Side 6<br />
Nr. 5 - 2006. 99. årgang<br />
1893
I N N H O L D<br />
Leder Side 1<br />
Aktuelle forbundssaker Side 2<br />
Nytt fra vernekoordinator Side 3<br />
Lønnsoppgjøret 2006 Side 4<br />
Helsefond Side 5<br />
På kryss og tvers Side 6<br />
Historisk lys Side 21<br />
Jernbanemuseet Side 22<br />
<strong>Les</strong>erne har ordet Side 24<br />
Postkort Side 27<br />
Takk Side 28<br />
Meldte dødsfall Side 28<br />
ANNONSEPRISER 1/1 side – kr. 6.000,-<br />
1/2 side – kr. 3.000,-<br />
1/4 side – kr. 1.500,-<br />
Stillingsannonser kan settes<br />
inn på forbundets internettsider<br />
for et tillegg på<br />
kr. 1.000,-<br />
Forsidebilde: Morgenstemning på Oslo S. Foto: Rune Fossum<br />
Redaksjonen avsluttet: 05.05.06<br />
Redaktør: Øystein Aslaksen<br />
Redaksjon og ekspedisjon:<br />
Svingen 2, 0196 Oslo<br />
e-post: nlf@lokmann.no<br />
Telefon: 23 30 21 10<br />
www.lokmann.no<br />
Trykk: Allservice, Stavanger
ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBUND<br />
Kontortid: 8.00–15.30 (15. mai–15. sept. kl. 8.00–14.30)<br />
Leder: Øystein Aslaksen. <strong>Norsk</strong> <strong>Lokomotivmannsforbund</strong>, Svingen 2 – 0196 OSLO. Telefon: 23 30 21 10. Telefax: 23 30 21 11<br />
Nr.5 2006<br />
Lokomotivmands Tidende<br />
kommer ut med 10 nr. i året og<br />
tinges gjennom postkontorene<br />
JUNI 2006<br />
Lokomotivmands Tidende koster<br />
kr. 350,– pr. år.<br />
99. årg.<br />
Gods fra vei til jernbane - hvilke er utfordringene?<br />
Forbundsleder Øystein Aslaksen<br />
Godstrafikken i Norge er i sterk<br />
vekst. Særlig innenfor kombinerte<br />
transporter flyttes stadig mer gods<br />
fra vei til bane og jernbanens<br />
markedsandeler på hovedrelasjonene<br />
er allerede høy, over<br />
50%. Det skjer en stadig økning i<br />
transport av semitrailere som jo<br />
er den mest fleksible løsningen<br />
innen kombinerte transporter.<br />
CargoNet planlegger økning av<br />
kapasiteten på alle strekninger, på<br />
Bergensbanen vil en komme opp i<br />
7 togpar pr. døgn. Mulighetene i<br />
markedet virker svært store.<br />
Hovedutfordringen for godstrafikken<br />
nå er kapasiteten i infrastrukturen.<br />
Det er problematisk<br />
å utnytte full tonnasje i<br />
togene på grunn av for få lange<br />
krysningsspor - med lang framføringstid<br />
som resultat. Mange kombiterminaler<br />
har for få og for<br />
korte lastegater slik at tidkrevende<br />
skifteoperasjoner er nødvendig<br />
for å tømme og laste<br />
togene.<br />
Godstrafikken har alltid vært<br />
konkurranseutsatt. Konkurransen<br />
i forhold til langtransport på vei<br />
er ekstrem, mot til dels useriøse<br />
konkurrenter. CargoNet har de<br />
siste årene også fått konkurranse<br />
på skinnene. Ofotbanen AS og de<br />
svenske selskapene Hector-Rail<br />
og Tågåkeriet kjører noen mindre<br />
transporter for bedriftskunder<br />
innen treforedling.<br />
Jernbaneverket skriver i årsmeldingen<br />
sin at de «erfarer at konkurranse<br />
innen godstransporten<br />
har ført til økt innovasjon hos<br />
togselskapene». Hva dette skulle<br />
være er ikke godt å si, muligens<br />
dreier det seg om å bruke lokomotiver<br />
som er skrotet i andre<br />
selskaper. Det er nok dessverre et<br />
faktum at denne konkurransen så<br />
og si ikke har bidratt positivt for<br />
å overføre transport fra vei til<br />
bane. De eventuelle positive effektene<br />
ligger i første rekke i at<br />
treindustrien kan øke marginene<br />
sine noe.<br />
Konklusjonen på dette er at for<br />
å oppnå nasjonale mål om overføring<br />
av godstransport fra vei til<br />
bane trengs det to typer tiltak, en<br />
målretta og forsert utbygging av<br />
krysningsspor og terminaler og at<br />
useriøse aktører på landeveien<br />
stoppes.<br />
Det samfunnet ikke trenger, er<br />
en kunstig tilrettelagt og forsert<br />
konkurranse på sporet.<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006<br />
1
FAktuelle<br />
forbundssaker<br />
Beregning av ferielønn<br />
Ja, da er det juni og ferielønn igjen og<br />
for å foregripe eventuelle spørsmål i forbindelse<br />
med dette har forbundet tatt<br />
kontakt med lønningskontorene i NSB,<br />
CargoNet og Flytoget. Det blir der opplyst<br />
at beregning av ferielønnen (juni<br />
lønn) er foretatt på samme måte som for<br />
i fjor altså på følgende måte:<br />
Feriepengegrunnlaget er opptjent lønn<br />
for 2005. Feriepenger for 2006 utgjør<br />
12% av denne summen og ferielønnen<br />
blir beregnet for alle 5 ferieuker (25 feriedager)<br />
i juni måned. Det utbetales<br />
ordinær månedslønn (grunnlønn) under<br />
ferieavviklingen uavhengig av når en<br />
avvikler denne. Beregningen av juni<br />
lønn blir derfor slik for ansatte i 100 %<br />
stilling:<br />
Feriepenger utgjør 12 % av opptjent<br />
lønn i år 2005 + ordinær månedslønn –<br />
lønn for 25 feriedager = utbetalt ferielønn<br />
i juni.<br />
For arbeidstakere over 60 år benyttes<br />
samme beregningsmodellen men for<br />
disse utgjør feriepengene 14,3 % av feriegrunnlaget<br />
og antall feriedager som<br />
blir trukket er 30.<br />
Grunnlønnen utbetales uten forskuddsskatt<br />
mens opptjente tillegg blir<br />
beskattet på vanlig måte.<br />
Beregning av pensjon<br />
Fra tid til annen dukker det opp spørsmål<br />
om hvordan pensjonen for de som<br />
går av med vanlig alderspensjon blir beregnet.<br />
Dette er selvfølgelig forståelig<br />
siden en forholdsmessig stor del av en<br />
lokomotivførers lønn består av faste og<br />
variable tillegg.<br />
Pensjonsfastsettingen blir foretatt av<br />
Statens Pensjonskasse på bakgrunn av<br />
de opplysninger (data) som blir innrapportert<br />
fra arbeidsgiver. Dette blir gjort<br />
på følgende måte:<br />
Etter at vedkommende lokomotivfører<br />
har søkt om å gå av med alderspensjon<br />
får SPK oversendt vedkommendes<br />
pensjonsgrunnlag som består av grunnlønn<br />
og faste tilegg på dette tidspunkt,<br />
samt variable tillegg utbetalt året før<br />
(begrenset oppad til kr. 56.800,-). Ut i<br />
fra disse opplysningene foretar SPK beregning<br />
av pensjonens størrelse.<br />
I etterkant (ca. 2 mnd. etter faktisk<br />
pensjoneringsdato) vil arbeidsgiver<br />
foreta en ny innrapportering til SPK<br />
som inneholder faktisk grunnlønn og<br />
faste tillegg samt variable tillegg for<br />
inneværende år på sluttidspunktet. SPK<br />
foretar så en beregning på dette nye<br />
grunnlaget i forhold til første beregning<br />
tillagt G-regulering og vil dersom det er<br />
vesentlig særlig avvik i positiv betydning<br />
etterregulere pensjonen.<br />
Når det gjelder beregning i forhold til<br />
AFP svarer SPK slik:<br />
I saker som går på uttak av særalderspensjon<br />
via 85 års regelen (fra 62<br />
år) anbefaler vi som regel at de søker<br />
både alderspensjon og AFP. Grunnen til<br />
dette er at man KAN komme bedre ut<br />
ytelsesmessig fra AFP ordningen.<br />
Hvordan dette kan skje:<br />
Alderspensjon fra 62 år utbetales kun<br />
via SPK ordningen og beregnes som<br />
pensjonsgrunnlag (sluttlønn + tillegg i<br />
100 % stilling) * snitt deltidsprosent *<br />
tjenestetid/30.<br />
AFP fra 62 beregnes som den alderspensjon<br />
man ville fått fra folketrygden<br />
dersom man står til 67 år + AFP tillegg<br />
20 400 kroner.<br />
Personer med mindre enn f. eks 25<br />
års medlemskap får avkortet sin<br />
Alderspensjon, noe som kan resultere i<br />
at AFP gir en høyere ytelse. I tillegg kan<br />
det være opptjent inntekt i folketrygden<br />
som ikke er pensjonsgivende i SPK,<br />
som kan gi en bedre beregning i AFP<br />
enn i alderspensjonen.. Dette er med<br />
andre ord basert på den enkeltes opptjening<br />
i yrkeslivet og i SPK medlemskapet.<br />
Det skal også samtidig sies at reglene<br />
for inntekt ved siden av pensjonen er<br />
svært forskjellig i hhv alder og AFP.<br />
AFP er begrenset opp til 15 000 kroner,<br />
mens man kan ha inntekt ved siden av<br />
ved alderspensjon uten begrensning<br />
dersom dette stammer fra privat sektor<br />
eller pensjonistavlønning ved arbeid i<br />
staten.<br />
Differansepensjon<br />
Forbundet er blitt gjort klar over at det<br />
eksisterer en ordning i SPK som er<br />
knyttet opp til uførepensjonen og som i<br />
hovedsak er ment å dekke nedgang i<br />
lønn mellom opprinnelig og evtuell ny<br />
stilling for en som på grunn av sykdom<br />
må settes til arbeide som ikke innehar<br />
sikkerhetstjeneste. Dette spørsmålet er<br />
tatt opp med SPK og vi har fått bekreftet<br />
følgende:<br />
«Det stemmer at det finnes en ordning<br />
i SPK som dekker nedgang i lønn<br />
ved sykdom/skade. Denne uførhetskompensasjonsordningen<br />
tilsier at man<br />
står i samme stillingsprosent før og etter<br />
sykdommen/skaden, men enten reduserer<br />
arbeidsinntekten eller går over til<br />
lavere lønnet stilling.<br />
Det må på lik linje med vanlige<br />
uførepensjoner, søkes via egenerklæring<br />
og legeerklæring, samt at arbeidsgiver<br />
må sende inn et pensjonsmeldingsskjema<br />
til SPK.<br />
Arbeidsinntekten i forhold til ordningen<br />
over gjelder den inntekt som er<br />
pensjonsgivende i SPK, det vil si hovedlønn<br />
+ faste/variable pensjonsgivende<br />
inntekt knyttet til stillingen<br />
Hvis søknaden innvilges beregnes en<br />
uføregrad basert på pensjonsgrunnlag før<br />
og etter nedgangen i lønn. I praksis betyr<br />
dette at 66 % av nedgangen dekkes inn<br />
via kompensasjonsordningen i SPK.<br />
Alle søknader går gjennom individuell<br />
saksbehandling, men sakene skulle<br />
være kurante dersom det påvises at dårlig<br />
helse er grunnlaget for nedgangen i<br />
lønn. Men, det gjøres altså vedtak for<br />
hver enkelt sak.»<br />
Uravstemning<br />
Overenskomstforhandlingene er avsluttet<br />
i samtlige NAVO selskap hvor<br />
NLF har medlemmer og resultatet er<br />
sendt ut til uravstemning.<br />
Fullstendig orientering om oppgjørene<br />
finner du på forbundets nettside<br />
(www.lokmann.no). I tillegg er det<br />
sendt ut informasjonsmateriell til uravstemningen<br />
med oppnådd resultat og<br />
forbundsstyrets anbefaling til hver enkelt.<br />
Bruk stemmeretten din.<br />
2<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
VNytt fra<br />
Vernekoordinator<br />
STEIN-ERIK OLSEN<br />
BORGARTING<br />
LAGMANNSRETT<br />
HAR DØMT<br />
Lokføreren med hørselsskade<br />
– fikk rettens medhold!<br />
NSB som hadde anket yrkesskadesaken<br />
inn for lagmannsretten måtte bite i<br />
det sure eplet. I dommen blir det<br />
grundig beskrevet hvordan hans yrkeskarriere<br />
har fortonet seg, helt fra 1955 i<br />
jobb på et bilverksted og ansettelse i<br />
NSB fra 1962 som fyrbøterassistent,<br />
fyrbøter og lokfører. Dommen nevner<br />
spesielt tjenesten på damplokomotiv,<br />
Di-3, Di-2 og Skd 220, og hvilke krav,<br />
holdninger og kunnskap som var gjeldende<br />
til støy på arbeidsplassen. Et begrep<br />
som blir benyttet er «læren om<br />
yrkesrisiko» – som dreier seg om hvem<br />
som skal bære ansvaret for de risikofaktorene<br />
som gjelder i et arbeidsforhold.<br />
I dette tilfelle altså hørselsskaderisikoen.<br />
Dommen er klinkende klar<br />
på at lokføreren ikke kan bære denne<br />
risikoen sjøl, fordi det var typisk og<br />
ordinært at lokføreryrket innebar risiko<br />
for hørselsskade. Dommen påpeker det<br />
paradoksale i at det i NSB på denne<br />
tida var akseptert at støynivået lå mellom<br />
80 – 90 db og at lokførere ikke<br />
hadde anledning til å benytte hørselsvern<br />
av sikkerhetshensyn. Altså<br />
hadde lokføreren ingen forutsetninger<br />
for å kunne ta nødvendige forholdsregler<br />
for å unngå hørselsskade.<br />
Han fikk konstatert hørselssvekkelse<br />
i løpet av 1970-årene, som gradvis forverret<br />
seg ut over 1980-årene. Å søke<br />
dispensasjon fra hørselskravene i sikkerhetstjeneste<br />
ble nødvendig i 1995, før<br />
han i 2002 ble innvilget 100%<br />
uførepensjon.<br />
Det som er spesielt interessant ved<br />
denne saken er spørsmålet om foreldelse<br />
– altså forholdet til tida som er gått<br />
fra hørselsskaden ble konstatert til den<br />
fikk betydning for ansettelsesforhold og<br />
inntekt. Og om hvorvidt hans arbeid på<br />
bilverkstedet før han begynte i NSB har<br />
vært årsak til hørselsskaden. Saken<br />
kunne vært avgjort uten å gå rettens<br />
vei. Men NSB aksepterte ikke å betale<br />
lokførerens erstatningskrav, verken i direkte<br />
forhandlinger eller i forliksforhandlinger.<br />
Dermed ble det en sak for<br />
domsstolene. Her er domsslutningene<br />
og partenes påstander i saken:<br />
Tingretten avsa dom 19. mars 2005 og<br />
kom til at kravet om mènerstatning var<br />
foreldet, men ga ellers lokføreren medhold<br />
slik:<br />
• NSB AS v/styrets leder er erstatningsansvarlig<br />
for økonomisk tap lokføreren<br />
er påført som følge av yrkesbetinget<br />
hørselsskade.<br />
• Saksomkostninger tilkjennes ikke.<br />
NSB aksepterte ikke dette og anket<br />
saken med påstand om at:<br />
• NSB AS frifinnes og tilkjennegis saksomkostninger<br />
for tingretten og lagmannsretten.<br />
Lokføreren la ned slik påstand:<br />
• Oslo tingretts dom, domslutningens<br />
pkt 1, stadfestes.<br />
• NSB AS dømmes til å betale omkostninger<br />
for tingretten og lagmannsretten.<br />
Lagmannsretten avga følgende domsslutning<br />
mai 2006:<br />
• Tingrettens dom, domslutning pkt 1,<br />
stadfestes.<br />
• NSB AS betaler innen to uker fra forkynnelsen<br />
av denne dom saksomkostninger<br />
til Lokføreren med 90.154 –<br />
kroner for tingretten og 86.990 –<br />
kroner for lagmannsretten.<br />
Vi håper dommen blir stående. Viser<br />
ellers til leserinnlegg fra konsernoverlegen<br />
lenger bak i <strong>bladet</strong>.<br />
Bilde eller tegning kommer i 2. korr.<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006<br />
3
Lillebu hyttegrend<br />
Oslo-foreningens hyttegrend Lillebu ligger<br />
godt til i Nordmarkas storslåtte natur ca.<br />
60 km utenfor Oslo og 3 km fra Grua stasjon.<br />
Det er gode bademuligheter i Sveavannet<br />
som ligger like ved. Hyttene disponerer båt<br />
for de som måtte ønske å svinge fiskestangen.<br />
Det er fine turmuligheter i området.<br />
Foto: Robert Lund<br />
Hyttegrenda består av tre hytter med usjenert<br />
beliggenhet. To hytter er på ca 40m2<br />
med sengeplass til fem personer i tillegg til<br />
sovesofa i stue. Den siste hytta er litt større<br />
med et ekstra oppholdsrom (m. sovesofa).<br />
Granholtet hyttegrend<br />
Granholtet ligger ved Årefjorden, som er en<br />
fjordarm av Oslofjorden i Rygge kommune<br />
ca. 15 km sør for Moss. Det er kort vei til<br />
Østfoldbyene, med deres severdigheter og<br />
til Sverige over Svinesund. Hyttene ligger<br />
100 meter fra vannet med gode bademuligheter.<br />
Hyttene disponerer motorbåt.<br />
Granholtet har tre hytter, hver på 30m2 og<br />
4 sengeplasser. Det er egen dusjhytte på eiendommen.<br />
Til felles bruk er det en nyoppusset<br />
peisestue.<br />
Foto: Rune Fossum<br />
Utleie<br />
I skolenes sommerferie leies hyttene fortrinnsvis ut for <strong>hele</strong> uker med utgangspunkt fra<br />
lørdag til lørdag. Ellers leies hyttene ut på dags-basis. For medlemmer av NLF er prisen<br />
150 kr. pr. døgn, for andre kr.200. Granholtet bestilles på tlf. 48003988 / 90744069 og<br />
Lillebu på tlf. 93646777<br />
4<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
Stopp for etternølerne<br />
Av Øystein Bråthen<br />
Etter 1. juni er det ikke lenger mulig å bli medlem av<br />
Jernbanepersonalets Helsefond. I alt har drøyt 17 600 meldt seg inn.<br />
– Vi har holdt åpent for å godta innmeldinger<br />
etter 1. januar, og cirka 100<br />
har blitt med etter årsskiftet. Nå tror vi<br />
at alle som hadde gode grunner for ikke<br />
å reagere tidligere, har meldt seg.<br />
Dermed blir det helt stopp fra 1. juni,<br />
sier styreleder Harald Sjom i<br />
Helsefondet.<br />
Et ufravikelig krav er medlemskap i<br />
Jernbanens Sykekasse per 31. desember<br />
2005. Fra 1. januar i år overtok<br />
Helsefondet, med en startkapital på<br />
cirka 98 millioner kroner. Den skal<br />
etter planen holde til drift i 15 år. De<br />
som har kommet med etter 1. januar<br />
kan søke refusjon for utgifter i 2006, og<br />
må også betale kontingent for <strong>hele</strong> året.<br />
– Hvordan økonomien utvikler seg er<br />
det altfor tidlig å si noe om nå, sier<br />
Sjom.<br />
Krevende overgang<br />
Administrasjonen er overtatt av<br />
Jernbanepersonalets bank og forsikring<br />
(JBF), der en egen avdeling har 3,5 stillinger<br />
i driften av Helsefondet.<br />
Kontingenten i år er 105 kroner i måneden<br />
per medlem. Yrkesaktive trekkes<br />
i lønn, pensjonistene får trekket over<br />
pensjonen. Noen få mottar en giro i<br />
halvåret.<br />
– En erfaring så langt er at mange<br />
mister helsekortet som viser at de er<br />
medlem i fondet. Gebyret for å få et nytt<br />
er 100 kroner, forteller faglig<br />
leder i ordningen, Britt Eva<br />
Høgenes.<br />
Det har vært en stor jobb<br />
med å komme i gang. I fjor<br />
høst ble det sendt ut 21 500<br />
brev, og svært mange ønsket<br />
altså å bli med videre. Av<br />
medlemmene er det 10 863<br />
pensjonister og 6743 yrkesaktive.<br />
I tillegg til Sjom består<br />
styret av Jane Brekkhus<br />
Sæthre fra NJF (nestleder),<br />
Roald Nyheim (<strong>Norsk</strong><br />
<strong>Lokomotivmannsforbund</strong>),<br />
Torgrim Elsrud<br />
(Jernbanepensjonistenes<br />
Forbund) og Øivind Gaarder<br />
fra JBF.<br />
Ytelsene er per husstand,<br />
og gjelder ektefelle/registrert<br />
partner og hjemmeboende barn under<br />
18 år. Satsene er nå 1500 kroner i året<br />
for lege, røntgen og laboratorieprøver,<br />
7000 kroner for tannbehandling, mens<br />
medisiner på hvit resept refunderes med<br />
inntil 50 prosent.<br />
Roald Nyheim representerer NLF i styret i<br />
Jernbanepersonalets Helsefond.
På kryss og tvers<br />
XOslo<br />
LOKFØRER ERIK NYMARK<br />
Nytt design<br />
I januar 2005 ble selskapets nye profil<br />
presentert. Nytt Vingehjul henges opp<br />
på Oslo S, både innvendig og utvendig.<br />
Men etter at Vingehjul innvendig og utvendig<br />
på stasjonens fasader ble byttet.<br />
Også klokketårnet på Jernbanetorget<br />
fikk nye Vingehjul. Foruten Freia-reklamen<br />
på Egertorget må dette være byens<br />
beste reklameplass.<br />
Men jeg undres om arbeidet med å<br />
bytte ut Vingehjulene har stoppet opp.<br />
Både ved inngangen fra sjøsiden (drosjeholdeplassen<br />
på sørsiden av stasjonen)<br />
og inngangen fra Oslo City og<br />
Galleriet/Bussterminalen (inngangen<br />
fra nord), har fortsatt det gamle<br />
Vingehjulet.<br />
At togene våre ikke har et helhetlig<br />
design kan jo være forståelig. Mange<br />
vogner skal «lakkeres» om. Alle sovevognene<br />
ble presentert i nytt design ,<br />
sammen med det nye produktet NSB<br />
Sove. Fortsatt pågår omlakkering av<br />
lokaltogene, type 69D. I tillegg har de<br />
ombygde settene for NBS Anbud AS er<br />
også levert i NSBs nye design.<br />
Det blir derfor spennende å gå på<br />
jakt etter gamle Vingehjul. Og i krysset<br />
mellom Olav Vs gate og Stortingsgata<br />
henger det. Ikke vet jeg om det er to eller<br />
tre generasjoner gammelt. I blått og<br />
hvitt henger det, i det som ser ut som et<br />
designprogram Oslo Sporveier hadde<br />
for vel 20 år siden. I et av byens<br />
travleste områder, mellom selve<br />
Nationaltheatret og stasjon, presenteres<br />
NSB med et Vingehjul vi knapt husker.<br />
Uff, dette er vel ikke bra?<br />
Villspor eller avsporing?<br />
Jernbanemagasinet, som er JBVs internavis,<br />
har en fast kommentar på siste<br />
side. Harrysporet har en mening om det<br />
som skjer innen jernbaneverdenen. I<br />
nummer 3 – 2006 stiller Harry K spørsmålet<br />
om vi har et tilsyn på villspor.<br />
Spørsmålet er om Statens Jernbanetilsyn<br />
er for ivrige i sin tjeneste, og etterlater<br />
et inntrykk av at Jernbaneverket<br />
slurver med sikkerheten? Hva skal man<br />
svare til dette? Det er jo et faktum at<br />
Jernbaneverket ikke tar verden på alvor.<br />
Hmmm..... slik bør det ikke se ut.<br />
Sentralt i sentrum av Oslo henvises<br />
det til jernbanestasjonen med dette<br />
skiltet.<br />
I vinter var det jo NSBs egen skyld at<br />
togene på Sørlandsbanen ble stående<br />
bom fast i snøen. Togene var jo ikke utstyrt<br />
med snøplog, fikk vi vite i en uttalelse<br />
fra Steinar Killi. Gamle tog hadde<br />
jo snøplog, og måkte linjen selv. Det er<br />
riktig det, hr. Jernbanedirektør, den<br />
gangen det ikke fantes noe<br />
Jernbaneverk. Den gangen NSB var alene<br />
om drift og vedlikehold av det na-<br />
På fasaden til Oslo S henger nye<br />
Vingehjul i «tidsriktig» design.<br />
Utenfor sideinngangene til stasjonen<br />
finnes disse søylene.<br />
Gammelt Vingehjul er fortsatt vanlig<br />
på stasjonene. Burde ikke dette være<br />
enkelt å skifte ut?<br />
Jernbaneverket har ansvaret for drift og vedlikehold av det nasjonale<br />
jernbanenettet i Norge.<br />
6<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
sjonale jernbanenettet, både skinner,<br />
signaler, KL-anlegg og lok og vogner. I<br />
dagens kommersielle og privatiserte<br />
verden er det nettopp Jernbaneverket<br />
som fikk den åpenbært tvilsomme æren<br />
å sørge for at linjen er farbar for togene.<br />
At Jernbaneverket ikke klarer jobben er<br />
dessverre bevist sist vinter.<br />
Vi har også hatt eksempel på at<br />
Jernbaneverket er misfornøyd med at<br />
Statens Jernbanetilsyn ikke godkjenner<br />
den løsningen som passer Jernbaneverket<br />
best (jf. Nytt sikringsanlegg på<br />
stasjonene langs Nordlandsbanen). Nå<br />
har jeg riktignok bare avisenes framstilling<br />
av denne saken, men der er framstillingen<br />
slik at Jernbaneverket «vet<br />
best». Hvordan kan sikkerheten ved<br />
jernbanen i Norge bli bedre hvis Jernbaneverket<br />
skal overprøve tilsynsmyndigheten?<br />
Det hjelper lite å sitere Samferdselsministeren<br />
om at samarbeidet<br />
mellom Tilsynet og JBV ikke alltid er<br />
det beste, og avslutte med «Erik<br />
Johnsen, hører du?». Spør du meg, er<br />
ikke Jernbaneverket så uskyldig som de<br />
slev ønsker å ha det til. Harry K, hører<br />
du?<br />
Til slutt ...<br />
... vil jeg takke for meg som fast bidragsyter<br />
i Lokomotivmannstidende.<br />
Etter 8 år velger jeg å avslutte mitt faste<br />
engasjement. Jeg håper jeg har gledet<br />
med mine artikler gjennom disse årene.<br />
Takk for meg!<br />
Kristiansand<br />
XLOKFØRER HARALD HAVRE<br />
«Snøen som falt i fjord», nei<br />
snøen som falt i vinter<br />
Snø om vinteren på våre kanter av<br />
verden, er relativt normalt. Jeg tviler på<br />
at noen mener noe annet. Noe av problemet<br />
er kanskje at det ser ut som<br />
vintrene etter hvert er blitt nesten uten<br />
snø langs Sørlandsbanen. Noen har<br />
kanskje trodd at den globale oppvarmingen<br />
har avskaffet snøvinteren hos oss<br />
allerede. Noen har i hvert fall forsømt<br />
seg i forhold til brøyteberedskapen.<br />
At snødybde og temperatur varierer<br />
mellom vintre, har vi fått enda en solid<br />
påminnelse om denne vinteren.<br />
Var dette ei grusom surmuling, full<br />
av sure oppstøt? Nei, det tror jeg ikke,<br />
det er tvert imot overveiende sannsynlig<br />
at en del personer som driver med<br />
jernbane har lært noe i vinter.<br />
Bekreftelsen på det får du helt på slutten<br />
av dette temaet.<br />
Mange momenter må trekkes inn for<br />
å vurdere alvorlighetsgraden av at tog<br />
setter seg fast i snøen. Hvor ofte det har<br />
skjedd tidligere over et bestemt tidsrom,<br />
er ett av momentene. Etter som<br />
det prates om hos oss, må vi 54 år tilbake<br />
i tid siden sist et tog ble stående i<br />
snøen på Sørlandsbanen. Sett i den<br />
sammenhengen er vi kanskje vel<br />
høyrøstet flere av oss!<br />
Dette bildet er tatt 28. april. Da var det fremdeles skiføre i dette området, hvor<br />
tog 77 ble stående fast i snøen 20. januar.<br />
Det har hent flere ganger at tog har<br />
kjørt seg fast, men kommet seg løs ved<br />
egen hjelp. Som da ei singel motor<br />
vogn type 67, tror jeg det var, kjørte seg<br />
fast i spor 1 på Oggevatn stasjon for en<br />
god del år siden. Der skulle den vente<br />
på et tog som kom i motsatt retning, og<br />
spor 1 var ikke brøytet.<br />
På de om lag 100 meterne fra sporvekselen<br />
og inn til plattformen og stasjonsbygningen,<br />
vokste snøhaugen<br />
foran vogna opp til midt på frontruta.<br />
Da motgående tog var passert og den<br />
enslige motorvogna fikk grønt lys og<br />
skulle fortsette, var det ikke mulig å<br />
kjøre forover en millimeter! Den tunge<br />
kramme snøen var motstandsdyktig<br />
som en betongvegg. Lokomotivføreren<br />
måtte derfor få tillatelse til å kjøre tilbake<br />
dit han kom fra, for å komme ut i<br />
hovedsporet. (Det er ingen skam å snu,<br />
som kjent.) Der hadde det jo nettopp<br />
kjørt et tog, som hadde brøytet.<br />
Denne lille historien er bare ett eksempel<br />
på hvordan brøyting på<br />
Sørlandsbanen foregård. Derfor er min<br />
påstand at Jernbaneverket / baneavdelingen<br />
aldri har brøytet sporet foran et<br />
tog, mens snøværet og de vanskelige<br />
værforholdene har stått på. Det er det<br />
vi som har sørget for med togene.<br />
Jernbaneverket / baneavdelingen har<br />
kommet med sitt brøyteutstyr etter at<br />
snøværet er over, for å gjøre finpussen<br />
etterpå. Hvis de synes det har vært<br />
nødvendig. Og det er det de har utstyr<br />
til, med sine lette Robel-traller på 20 –<br />
30 tonn og 2-300 hestekrefter. En av<br />
dem har vist 500 hestekrefter forresten.<br />
De har også snøfreser som kan svinges<br />
litt ut til sidene. Disse er primært beregnet<br />
for å få snøen ut av trange skjær-<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006<br />
7
På kryss og tvers<br />
En «Robel» hentes fram på Marnardal stasjon, om morgenen den 7. februar i<br />
år. Disse maskinene har vist seg for små og lette for brøyting. De er bare beregnet<br />
til å ta finpussen etter at et tog har brøytet sporet først.<br />
inger, hvor en vanlig brøyteplog ikke<br />
klarer å hive snøen bort fra skinnegangen.<br />
Men hva er vel det imot El-14<br />
for eksempel, som veier 105 tonn og<br />
har 7000 hestekrefter, sju tusen!<br />
La oss gjøre et lite tankeeksperiment.<br />
Vi oversetter det samme forholdet mellom<br />
Jernbaneverkets brøytemaskiner og<br />
lokomotiver med plog, til brøytinga på<br />
veien. Da må alle busser og lastebiler<br />
ha sin egen plog montert foran. Og siden<br />
brøytinga er satt ut på anbud på veien,<br />
tilbyr jeg brøytetjenester til kommunen<br />
med min litt tilårskomne lille<br />
tohjuls snøfres, som ikke har vært startet<br />
på noen år, og brøyteplog på trillebåra!<br />
Her om dagen hadde Sørlandssendinga<br />
på NRK P1 en melding av interesse<br />
for oss, som det skal bli interessant<br />
å se resultatet av. Jernbaneverket har<br />
bestemt seg for å sette sammen et<br />
brøytetog, som skal stasjoneres på<br />
Sørlandsbanen!<br />
Søppelverandaen<br />
Nå er det blitt en stund siden vi flyttet<br />
fremmøterom og oppholdsrom fra kjelleren<br />
og opp til andre etasje på<br />
Kristiansand stasjon. I den forbindelse<br />
var det ganske mye forskjellig som<br />
skulle kastes, og det er jo helt normalt<br />
ved en hver flyttesjau.<br />
For å få jobben gjort fort og effektivt,<br />
ble alt som ikke skulle taes vare på lagt<br />
ut på den store verandaen i samme<br />
etasje. Som en kortvarig løsning på<br />
noen dager, var det en grei måte å gjøre<br />
det på. Etter hvert ble det noen uker<br />
uten at søppelkonteiner for endelig<br />
kassering av tingene ble bestilt. Nå er<br />
det blitt mange måneder!<br />
Ved personalsamlingen som ble<br />
holdt i vinter, ble vår leder Roald<br />
Gundersen spurt direkte om hvorfor<br />
verandaen ikke var ryddet for lenge siden.<br />
Ansvaret kastet han sporenstreks<br />
tilbake til oss. Etter som jeg husker det,<br />
ble det helt stille i lokalet. Hva i alle<br />
dager mente han med det? -<br />
Foreningene for lokomotivførere, konduktører<br />
og servicepersonalet ville ikke<br />
godta å ha ett felles foreningskontor.<br />
Stillheten fra forsamlingen var der<br />
fremdeles. Han sa videre at inntil så<br />
skjedde, ville det ikke bli bestilt søppelkonteiner.<br />
- Antakelig ville det være en<br />
del ting som måtte kastes også ved den<br />
sammenslåingen, hevdet han. Bestilling<br />
av en slik konteiner to ganger, var han<br />
ikke villig til å bruke penger på!<br />
Når dette skrives er datoen 26. april,<br />
Dette er bare en mindre del av<br />
verandaen utenfor oppholdsrommet<br />
vårt. Der er det fremdeles nesten<br />
ufremkommelig på grunn av masse<br />
ting som ikke skal taes vare på. Bare<br />
omtrent halvparten av verandaen er<br />
ryddet.<br />
og bare litt av verandaen er ryddet.<br />
Kolbjørn Bakka er foreningsformann<br />
hos oss, og syntes ikke noe særlig om å<br />
ha felles foreningskontor med andre.<br />
Særlig ikke som i dette tilfellet, hvor<br />
det skulle deles med foreninger fra et<br />
annet forbund.<br />
Bakka tok derfor en ringerunde i<br />
Kristiansands-området for å forhøre seg<br />
hos andre foreninger. Det var ingen<br />
som måtte dele kontor med andre!<br />
Konduktørforeningen vil heller ikke<br />
dele kontor med noen. Heller ikke med<br />
servicepersonalet som er i samme forbund<br />
som dem.<br />
Kolbjørn Bakka følte vår sak var<br />
styrket, og tok kontakt med vårt forbund<br />
for å høre deres mening. Den<br />
gikk i samme retning; de ville støtte oss<br />
i våre bestrebelser på å beholde foreningskontor<br />
uten å måtte dele det med<br />
flere.<br />
Det kan se ut til at vår leder Roald<br />
Gundersen og leder for konduktørene<br />
og servicepersonalet Roald Stallemo,<br />
har lagt denne saken bort for en periode.<br />
Rotet på verandaen skulle tydelig-<br />
8<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
vis brukes som et slags pressmiddel for<br />
å slå sammen foreningskontorene, og<br />
derved bruke minst mulig areal til dette<br />
formålet! Lokalene det her er snakk<br />
om, er de samme som tidligere var vårt<br />
fremmøterom og foreningskontor. I<br />
samme kjellerlokale og med samme<br />
inngang, har det tidligere vært et lite<br />
kjøkken og et hvilerom med to senger.<br />
Derfor er det nok areal til tre fine kontorer,<br />
et til hver av foreningene.<br />
Hvilerom i disse lokalene vil bli fullstendig<br />
ubrukelige! Dette er basert på<br />
egne erfaringer. De små vinduene ut<br />
mot fortauet og den trafikkerte gata,<br />
klarer ikke på noen måte å dempe støyen.<br />
Trafikklyset utenfor regulerer<br />
trafikken ut fra parkeringsplassen ved<br />
jernbanestasjonen, og hovedterminalen<br />
for byens busser. Når lyset skifter til<br />
grønt, står det som oftest to eller flere<br />
busser og venter. Den lille oppforbakken<br />
de da starter i, gjør at sjåførene gir<br />
full gass. Hele luften inne i de små<br />
rommene blir da satt i vibrasjoner mellom<br />
betongveggene, omtrent som inne i<br />
ei stor basskasse og alt vibrerer. På<br />
tross av dette, bruker et par konduktører<br />
fra Stavanger rommet ofte når de<br />
kommer med det første toget derfra. De<br />
har da startet jobben om lag halv seks<br />
om morgenen. Hva slags hørselsvern de<br />
bruker, har jeg ikke fått spurt dem om.<br />
Hørselsvern med motlyd har jeg ikke<br />
prøvet selv, kanskje det hadde vært<br />
tingen.<br />
Roald Stallemo, leder for konduktørene<br />
og Roald Gundersen leder for lokomotivpersonalet<br />
i Kristiansand, har bestemt<br />
seg for også å bruke det lille<br />
kjøkkenet til hvilerom.<br />
Med bakgrunn i det jeg har skrevet<br />
over, blir jeg provosert av denne avgjørelsen.<br />
Særlig når fjerning av disse to<br />
ubrukelige hvilerommene, kunne gitt<br />
en god løsning med separate kontorer<br />
for alle tre foreningene!<br />
Fruktkurv på jobben<br />
Vi har også saker som har motsatt fortegn<br />
i forhold til overnevnte. Da vi<br />
flyttet fra kjelleren og opp i andre etasje<br />
som omtalt tidligere, ble det etablert en<br />
fast ordning med fruktkurv på kontorog<br />
beredskapspersonalets spiserom.<br />
Plasseringen er strategisk korrekt. Alt<br />
kjørende personalet må nemlig gå forbi<br />
fruktkurva på sin gange til og fra fremmøterommene,<br />
hvor dagens skriftlige<br />
ordre om toggangen og ny tjenestelister<br />
blant annet hentes.<br />
Frukten får aldri tid til å ligge og<br />
tørke. Ordningen er blitt veldig godt<br />
mottatt av alle, og frukten er av varierte<br />
sorter.<br />
til venting på etterfylling.<br />
Ved siste samling som ble avholt i<br />
midten av februar i år, fikk vi en helt<br />
annen servering. Da fikk vi servert<br />
pizza i hotellets restaurant. Både maten<br />
og lokalene hvor den skulle fortæres,<br />
var av en mye bedre kvalitet enn tidligere.<br />
Resultatet ble en god heving av helhetsinntrykket<br />
av samlingene.<br />
Å sitte i koselige lokaler og spise<br />
velsmakende pizza, var et godt løft for<br />
helhetsinntrykket av dette årets personalsamlinger.<br />
Svaneparet i Breiavatn<br />
Breiavatn er parkvannet i sentrum av<br />
Stavanger. Det er tilholdssted for både<br />
fugl og fisk. Også i år har svaneparet<br />
lagt egg i reiret sitt. I fjord klarte de å<br />
fostre opp fem av de seks ungene sine.<br />
Det blir spennende å følge med i år<br />
også. Vi ønsker dem lykke til!<br />
Jeg ønsker dere en fantastisk fin<br />
sommer!<br />
Bildet er tatt en stille natt, klokka<br />
kvart på ett. Inne i den røde ringen<br />
sees de to vinduene i det lille kjøkkenet.<br />
Her er det lett å se hvor kort avstanden<br />
er mellom kjellerlokalene og<br />
kjørefeltet som bussene bruker ut fra<br />
hovedbussterminalen i Kristiansand,<br />
helt i venstre bildekant.<br />
Frukten forsvinner fort fra de to store<br />
fruktkurvene som personalet kan forsyne<br />
seg av.<br />
Jeg synes det er veldig godt med noe<br />
frukt i tillegg til matpakka. De få gangene<br />
jeg ikke har fått med meg frukt på<br />
jobben, blir liksom nisteskivene enda<br />
tørrere, når det ikke ligger noe frukt og<br />
venter som dessert etter måltidet.<br />
Personalsamlingene<br />
Tidligere har bespisningen på disse<br />
samlingene vært relativt enkel.<br />
Serveringen har bestått av rundstykker<br />
som måtte smøres av hver enkelt, tre<br />
typer pålegg og derpå følgende spising i<br />
møterommet. For lite mat har også ført<br />
Svaneparet hekker midt i sentrum av<br />
Stavanger hvert eneste år.<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006<br />
9
På kryss og tvers<br />
Narvik<br />
XLOKFØRER TROND STIBERG<br />
Troll i ord<br />
1920-tallet. For et av overbyggene var<br />
det kritisk. Meningen var at dette skulle<br />
rives i august. Om overbyggene ble<br />
veldig skuffet over tiltroen til de etter<br />
en lang vinter, er vanskelig å si. Men to<br />
dager etter raser overbygget ned og<br />
stopper all trafikk i 16 timer.<br />
Det er jo ikke verst og oppdage at et<br />
bygg er i kritisk forfatning rett før det<br />
raser sammen. Tro om ikke de vil vurdere<br />
timeplanen for riving av de resterende<br />
overbyggene en gang til.<br />
Stein for millioner<br />
Om du ikke har besøkt oss på MTAS<br />
nå i vår, er det ikke sikkert du ville<br />
kjent deg igjen nå. Startskuddet for<br />
SILA utbyggingen, LKABs nye Silo<br />
Lager, er gått.<br />
malm. Målet er å effektivisere behandlingen<br />
av malmproduktene. Hele linjen<br />
fra togene losses til malmbåtene lastes<br />
blir berørt. Hele utbyggingen beløper<br />
seg til 830 millioner kroner.<br />
En…<br />
Sneoverbygget «Linbanen øst», i<br />
Norddalen, ble definert som en sikkerhetsrisiko,<br />
da raste det. (Foto: Trond<br />
Stiberg)<br />
Det er liksom om våren det skjer noe<br />
verdt å nevne her i Narvik. Kom mai du<br />
skjønne milde, og avdekk alt som kong<br />
vinter har brutt ned. Og det er rart<br />
hvordan det kan gå troll i ord.<br />
Jernbaneverket kommenterte i en artikkel<br />
i lokalavisa at 11 av sneoverbyggene<br />
langs Ofotbanen var i en elendig<br />
forfatning, og måtte skiftes ut. Flere av<br />
byggene har stått siden begynnelsen av<br />
Boreriggen er ikke av den beskjedne<br />
typen. Togdriften går som normalt i<br />
bakgrunnen. (Foto: Trond Stiberg)<br />
Forandringene er store fra dag til<br />
dag. Bygninger rives, masse flyttes og<br />
fjell sprenges. Som navnet tilsier er<br />
dette enorme siloer for lagring av<br />
To…<br />
Og tre, og Lokstall 2 er på få dager<br />
blitt kun et minne. (Foto: Trond<br />
Stiberg)<br />
Inne i det ødelagte overbygget. (Foto: Trond Stiberg)<br />
Med SILA får LKAB et topp moderne<br />
anlegg med enorm kapasitet. Før<br />
man vedtok SILA utbyggingen har diskusjonene<br />
vært mange og lange innad i<br />
LKAB, til hvordan den «nye» havnen i<br />
Narvik skulle se ut. Dagens anlegg er<br />
gammelt og slitt. Tiltross for kontinuerlig<br />
vedlikehold og reparasjoner er det<br />
stadig vekk stopp i lasting og lossing<br />
pga anleggets beskaffenhet. Noe måtte<br />
gjøres og valget falt tilslutt på SILA.<br />
Med malmen i underjordiske siloer blir<br />
også miljøet i Narvik sentrum et helt<br />
annet. Det har til tider vært store støvplager<br />
i byen. Disse vil nå bli kraftig redusert.<br />
10<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
Tro kan flytte fjell! I alle fall om man<br />
har penger. (Foto: Trond Stiberg)<br />
Det er gledelig å se at man har lært<br />
noe siden NYBA utbyggingen. Nå er<br />
det kommet opp gjerde som skiller togog<br />
anleggstrafikk. Gjerdet er til og med<br />
jordet. Men vi må fortsatt snike oss<br />
mellom anleggsmaskinene for å komme<br />
oss til toget. Vi er lovet en gangvei, men<br />
den har vi sett lite til foreløpig. Men tre<br />
ønsker på en gang får man vel bare i<br />
eventyr og kinderegg.<br />
Når det nye anlegget er på plass, forsvinner<br />
130 stillinger. Det vil bli 108<br />
personer totalt i LKAB og MTAS.<br />
Lokfører Ronny Pedersen lurer seg mellom anleggsmaskinene for å komme seg<br />
til toget sitt. (Foto: Trond Stiberg)<br />
Samtidig som anlegget ferdigstilles, vil<br />
Ofotbanen også være klar for høyere<br />
tonnasje. De nye malmtogene vil frakte<br />
6800 tonn malm, mot dagens 4160<br />
tonn. Men tidene forandres fort og den<br />
planlagte reduksjon i antall daglige<br />
malmtog er allerede spist opp av øket<br />
leveranse. Dermed har LAKB for lite<br />
nye lok av typen IORE. Hva løsningen<br />
blir er ennå ikke helt sikkert.<br />
Drammen<br />
XLOKFØRER VICTOR HERLAND<br />
Stasjonskameratenes Hus<br />
Etter fem års pause fra Stasjonskameratenes<br />
Hus har Lokfører Tore<br />
Källman startet en ny periode som<br />
vaktmester. Sammen med sin kone<br />
Svetlana har han brukt mye tid på å<br />
ruste opp de slitte lokalene. De siste årene<br />
har huset vært lite utleid, men nå<br />
håper de at utleievirksomheten vil ta<br />
seg opp.<br />
Det er ikke småtterier ekteparet har<br />
ordnet for å heve standarden på huset.<br />
Mange timer har gått med til maling,<br />
innkjøp og montering.<br />
- Det er nye lamper, ovner, bilder,<br />
speil og klosetter, sier Tore Källman. -<br />
Helge Andersen har ordnet det elektriske<br />
med lys og dimmere.<br />
Svetlana og Tore Källman leier gjerne<br />
ut Stasjonskameratenes Hus. Om<br />
ønskelig kan de også levere kaker.<br />
Spesialiteten er russisk mat. (Foto:<br />
Olav Terje Kleiven)<br />
Drammen Kommune, som eier<br />
tomta, har fornyet festeavtalen med 10<br />
år. Dette ga Stasjonskameratene ny optimisme<br />
på husets vegne. Nå er det nye<br />
møbler til 2.etasje som står øverst på<br />
ønskelista.<br />
Å leie ut selskapslokaler er krevende.<br />
Folk vil jo gjerne ha trivelige lokaler<br />
når noe skal feires. De faste utgiftene er<br />
der uansett, og derfor er man avhengig<br />
å leie ut ofte.<br />
Stasjonskameratenes Hus tilbyr nå<br />
nyoppussede lokaler som passer for selskaper<br />
opp til ca 50 personer. Svetlana<br />
og Tore legger gjerne til rette for et godt<br />
selskap slik de også gjorde da<br />
Lokførerenheten i Drammen hadde avslutningsfest<br />
for de som ble pensjonister<br />
i fjor. Det faktum at ingen hadde gått<br />
over i pensjonistenes rekker i fjor, så<br />
ikke ut til å legge noen demper på<br />
stemningen!<br />
Stasjonskameratenes Hus i<br />
Drammen skal nå være et godt alternativ<br />
når du skal ta i mot flere gjester<br />
enn du har plass til hjemme i stua di.<br />
Ingen studenter til<br />
Statsbanene<br />
Det første kullet av lokførerstudenter<br />
fra <strong>Norsk</strong> jernbaneskole er i gang med<br />
togkjøring hos sine arbeidsgivere<br />
Flytoget, CargoNet, MTAS og<br />
Ofotbanen. Men ingen ble ansatt i<br />
NSB.<br />
Årsaken til dette er nok sammensatt.<br />
Statsbanene var tidlig ute med å si at<br />
det ikke ville være behov for noen hos<br />
oss. Selv om behovet etter hvert ble så<br />
stort at man kunne tatt i mot alle studentene,<br />
klarte man kanskje ikke å snu<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006<br />
11
På kryss og tvers<br />
dette inntrykket hos studentene. De to<br />
ass. lokførerlederne som var ansatt i<br />
selskapet fra før, vendte imidlertid tilbake<br />
til sine tidligere jobber.<br />
Hva ser en lokførerstudent på når arbeidsgiver<br />
skal velges? Antagelig velges<br />
selskapet som tilbyr tøffe tog, trivsel på<br />
arbeidsplassen og god lønn. I hvert fall<br />
ikke dårlig lønn. Etter sine praksisperioder<br />
i de forskjellige selskapene har<br />
lokførerstudenten et godt utgangspunkt<br />
for å velge.<br />
Liker man en forutsigbar hverdag der<br />
det går fort unna i moderne materiell,<br />
er Flytoget svaret. Liker man tyngre tog<br />
og varierte kjørestrekninger, velger man<br />
CargoNet. Har MTAS betalt lønna under<br />
utdanninga og man bor mellom<br />
Skjomen og Bogen gir svaret seg selv.<br />
I de nevnte selskapene kjører man<br />
selvfølgelig de samme togene som eldre<br />
kollegaer. Vi er ikke i tvil om at vi ville<br />
valgt CargoNet dersom vi hadde vært<br />
ung lokførerstudent i dag. Å kjøre tog<br />
på forskjellige lange strekninger der<br />
man kjenner forskjell på om man kjører<br />
godt eller dårlig. Hva må man like for å<br />
bli ansatt i Statsbanene? Mindre lønn,<br />
og bare lokaltog de første årene?<br />
Det synes klart at man i Statsbanene<br />
har store utfordringer i å rekruttere lokførere<br />
fra Jernbaneskolen. Det som må<br />
gjøres er å tilby lønn på høyde med de<br />
andre selskapene, avtale om snarlig stasjonering<br />
nær hjemstedet, og mer<br />
blandet kjøring for de yngste. Disse tiltakene<br />
kan, sammen med lønn under<br />
utdanning, gjøre det enklere å selge inn<br />
Statsbanene som arbeidsplass hos studentene.<br />
Bastarden Filipstad<br />
Vi fikk et sirkulære om at skift skulle<br />
kjøre fram til et nytt skilt med påskriften<br />
«Kjør fram hit». Gjelder ikke dette<br />
skiltet for tog, tenkte vi? For når vi<br />
kjører fra Skøyen til Filipstad er vi jo<br />
tog? Eller…<br />
Jo, i rutene er det angitt tognummer<br />
og Filipstad er togets endestasjon når vi<br />
kjører tomtog fra Skøyen. Det står til<br />
og med når vi skal ankomme dit i ruta.<br />
Er Filipstad en stasjon? Tja, det er jo<br />
TXP der – ikke stillverksvakt som i<br />
Lodalen. Men definisjonen på en stasjon<br />
er jo at det kontrolleres at fremadliggende<br />
strekning er fri. Vanligvis gjøres<br />
det med utkjørsignaler. Det finnes<br />
ikke et eneste utkjørsignal på Filipstad.<br />
Ikke gis det kjøretillatelse heller. «Kjør<br />
når du får dverg», sier TXP når vi melder<br />
oss klare som tog. Eller var det<br />
egentlig som skift? Fikk du litt å fundere<br />
på?<br />
Filipstad. (Foto: Olav Terje Kleiven)<br />
Kjøring mot rødt lys<br />
Antall passhendelser har gått ned. Der<br />
de stedlige forholdene har bidratt til<br />
mange slike hendelser, er det gjort tiltak<br />
som fungerer. Antall passhendelser<br />
på grunn av menneskelige faktorer har<br />
også gått ned. De fleste skjer under<br />
skifting.<br />
De fleste passhendelser skjer mot<br />
dvergsignaler. Skøyen er et av de stedene<br />
som har flest passhendelser.<br />
(Foto: Olav Terje Kleiven)<br />
Årsakene til passhendelser på grunn<br />
av menneskelige faktorer er sammensatte<br />
og kompliserte. Så kompliserte at<br />
et enkelt infoskriv i hylla virker meningsløst.<br />
Dette temaet må tas inn i<br />
etteropplæringen av lokomotivpersonalet.<br />
Kanskje kommer kongen?<br />
Valdresbanen vil markere at det blir<br />
100 år siden den offisielle åpningen til<br />
Fagernes i høst. Den gangen var det<br />
kjøring av kongetog og Kong Haakon<br />
hadde ett av sine første offisielle oppdrag.<br />
De siste årene har AS Valdresbanen<br />
kjørt sporadiske turisttog mellom<br />
Eina og Dokka.<br />
Foreningen Nye Valdresbanen har<br />
leid stasjonsbygningen på Dokka, og i<br />
påska var det dugnadsaktiviteter der.<br />
Maling av innvendige vegger i første<br />
etasje sto på planen. I tillegg ble det<br />
revet en lettvegg for å gjøre venterommet<br />
større. Rivningsmaterialene ble brent<br />
opp mellom spor 2 og 3.<br />
Tapet og brystning i venterom, ekspedisjonslokaler,<br />
kontorer og oppholdsrom<br />
fikk et etterlengtet strøk maling<br />
i lyse gråfarger brukket mot blått i<br />
løpet av noen hektiske dager. Sist de<br />
ble malt var på 80-tallet og fargene var<br />
grelle. Valdresbanens lokaler framstår<br />
nå som lyse og trivelige i moderne<br />
tradisjonsfarger.<br />
Daglig leder i AS Valdresbanen, Nils<br />
Håkon Sandersen, må vente med å<br />
dekke på perrongen med god mat av<br />
alle slag til høstens 100-årsmarkering.<br />
(Foto: Olav Terje Kleiven)<br />
Nytt på Skøyen<br />
I mai ble det tatt i bruk ny overkjøringssløyfe<br />
og nye signaler på Skøyen.<br />
Den nye overkjøringssløyfa har sporkryss<br />
i midten og er den som lå på<br />
Lysaker før.<br />
De nye signalene står rygg mot rygg<br />
utenfor snusporene og gir lengre sikkerhetssoner<br />
mot fiendtlige togveier.<br />
Signalene som viser F for Filipstad og<br />
kjørehastighet i avvikende sporveksel<br />
kom på plass etter at vi tok bildet.<br />
12<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
Rullestol til Hokksund<br />
Ikke visste vi om det var utplassert<br />
noen rullestolrampe på Hokksund da<br />
konduktøren spurte om det. Ikke togleder<br />
heller. Ordinært går vi i spor 2.<br />
Rampene innebygd i 72-settet klarer<br />
ikke lave plattformer slik som i spor 2<br />
og 3, så da ba vi togleder om spor 1.<br />
Trekker man langt nok fram, blir plattformen<br />
nemlig høy nok. Ikke noe problem<br />
å få ut karen med rullestol der. Vi<br />
så etter rullestolrampe utplassert på<br />
plattform 2. Det var bra at vi fikk kjøre<br />
spor 1 i stedet, for det var ingen rullestolrampe<br />
på plattform 2.<br />
Rullestolrampa på Hokksund ville<br />
gjøre bedre nytte i spor 2. (Foto: Olav<br />
Terje Kleiven)<br />
Nye signaler på Skøyen. (Foto: Olav<br />
Terje Kleiven)<br />
I spor 1 på Hokksund er det høy<br />
plattform som passer til togets skinner.<br />
Tillegg har Jernbaneverket plassert<br />
rullestolrampe der. NSB har forresten<br />
også satt billettautomaten sin der. Og<br />
noen har helt korrekt satt opp en<br />
plakat i spor 1 som ingen av<br />
Jernbaneverkets eller NSBs montører<br />
av nye installasjoner har lest. Der står<br />
det nemlig at alle togene kjører spor 2.<br />
Svenskene sparer på økonomisk<br />
kjøring<br />
Det svenske Banverkets blad<br />
«Rallaren» skriver at de kan siteres når<br />
vi henviser til kilden. Det er med dette<br />
gjort.<br />
En mykere kjørestil sparer penger og<br />
reduserer utslipp, kan vi lese der.<br />
Banverket har utstyrt fem diesellok av<br />
type T44 hos Green Cargo med avanserte<br />
dieselmålere og et titall lokførere<br />
som kjører en utvalgt strekning har fått<br />
opplæring i å kjøre økonomisk.<br />
Resultatet er oppsiktsvekkende. Hele<br />
20% reduksjon er oppnådd i gjennomsnitt,<br />
eller sagt på en annen måte. Hver<br />
5. tank spart. Samtidig reduseres også<br />
utslippet av eksos.<br />
Resultatet er ikke oppnådd som følge<br />
av tekniske inngrep, men rett og slett at<br />
lokførerne kjører på en mer økonomisk<br />
måte. Det handler om å la motoren arbeide<br />
på lavere turtall, utnytte terrenget<br />
ved å planlegge kjøringen og minske<br />
tomgangskjøringen. Først og fremst<br />
handler det om å unngå høyt turtall, for<br />
da går det mye diesel. Da blir det også<br />
mindre støy og vibrasjoner slik at arbeidsmiljøet<br />
forbedres.<br />
Samtidig er det slik at en slitt motor<br />
har høyere forbruk enn en nyoverhalt.<br />
Her er det nok mye å hente.<br />
En innvending mot den økonomiske<br />
Green Cargo T44. (Foto: Olav Terje<br />
Kleiven)<br />
kjørestilen er likevel at framføringstiden<br />
øker. Dette må det tas hensyn til i<br />
rutene dersom den skal innføres i dieseltrukne<br />
tog.<br />
EU-kontroll<br />
Alle biler over en viss alder, under 3500<br />
kg, må inn til eu-kontroll hvert annet<br />
år. Biler over 3500 kg må inn hvert år.<br />
Våre motorvognsett og lokomotiver må<br />
vel kunne regnes i kategorien over<br />
3500 kg. På eu-kontrollen blir det foretatt<br />
kontroll av lysenes justering.<br />
Verksted som ønsker å bli godkjent til å<br />
utføre eu-kontroll, må ha lysjusteringsutstyret<br />
på plass, før det blir godkjent<br />
av Statens Vegvesen.<br />
Det viser seg at det ikke blir foretatt<br />
noen korrigering av lysene på våre motorvognsett,<br />
hvis ikke det er meldt inn<br />
som feil fra vår side. Bm 69 D og E har<br />
fått montert xenonlamper, noe vi er<br />
meget fornøyd med, men nå begynner<br />
lampene å fungere mest som grøftelys,<br />
eller viser oss alle detaljene i tunneltakene.<br />
Dette skyldes sannsynligvis at<br />
lampene blir vasket, slik at de kommer<br />
ut av stilling. I tillegg er det selvsagt<br />
mye viberasjoner ute på vår flotte<br />
skinnegang. Det er kun et støttestag i<br />
overkant, hvor det er justeringsmulighet,<br />
i tillegg til festet i underkant. Den<br />
lille skruen på støttestaget oppe er full<br />
av lakk på alle de settene jeg har sett,<br />
så det har ikke blitt rørt på lang tid. Da<br />
lampene ble montert hadde Mantena<br />
en plate de brukte til å justere lysene,<br />
men etter at siste lampe var montert ble<br />
denne fjernet. Så det finnes ikke lenger<br />
mulighet til å justere lysene. Til Bm 69<br />
A-B og C, finnes det faktisk merking på<br />
portene i det ene sporet i gamleverkstedet<br />
på Sundland, slik at det er mulighet<br />
til justering av lys. Disse var noe<br />
som kom i stand ved hjelp av verneombudet<br />
i Drammen.<br />
Bm 72 er et kapittel for seg selv, når<br />
det gjelder lys. De er ikke av de sterkeste,<br />
og det er et helvete å justere lysene<br />
på dem. For å justere lampene nede må<br />
<strong>hele</strong> lyssatsen taes ut så kan man<br />
komme til justeringsskruene, for deretter<br />
å sette alt på igjen for å se om det er<br />
riktig justert. Hvis ikke må prosessen<br />
gjentas. Så er det problemet med at det<br />
mangler ofte firkantskruer til å feste lys-<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006<br />
13
På kryss og tvers<br />
Ikke lett å justere de øvre lysene på<br />
Bm 72 (Foto: Victor Herland)<br />
satsen, så da er det langt ifra sikkert at<br />
det blir riktig.<br />
De øvre lysene er enda verre å justere,<br />
for da må man ta ned luken over<br />
førerbordet, deretter skru løs tre skruer.<br />
Når det er gjort kan lyset justeres, før<br />
det løftes og skrus på plass igjen. Hvis<br />
det ikke er riktig justert må man også<br />
her gjenta prosessen. Så vidt jeg vet<br />
finnes det ikke utstyr til lysjustering på<br />
Bm 72. Det er sikkert mange som sier<br />
at man greide seg med dårlige lyskastere<br />
før i tiden, men på dagens materiell<br />
bør man kunne forvente at lysene som i<br />
utgangspunktet er bra, skal justeres<br />
minst en gang i året. Kanskje vi får<br />
kjøre settene ut på Lierstranda, slik at<br />
Biltilsynet kan ta jobben? Dette er nok<br />
et problem som gjelder mesteparten av<br />
materiellet vårt, så vi får bare håpe at<br />
noen tar tak i det. Jeg har begynt.<br />
Vøgne<br />
Da anbudsfristen gikk ut hadde bare<br />
bare en tilbyder meldt sin interesse,<br />
nemlig NSB-Anbud. Ofotbanen AS<br />
hadde tidligere vist interesse, men de<br />
sliter hardt med økonomien for tiden.<br />
Så hvis tilbudet til NSB-Anbud ikke<br />
blir godtatt, vil det bli vurdert om bussen<br />
bare skal fortsette fra høsten.<br />
Deleplukking på Sundland. (Foto:<br />
Victor Herland)<br />
Siste reis<br />
Bm 69017-617 skal nå til de evige<br />
skinnestrenger, etter 32 års tjeneste.<br />
Den begynte sin tjeneste Våren 1974,<br />
men etter at den fikk seg en liten smell<br />
under skifting på Sundland, ble det bestemt<br />
at det var slutt.<br />
Flytoget<br />
LOKFØRER MORTEN FORBORD – LOKFØRER FREDRIK NØRBECH<br />
X<br />
Pilen markerer kamerahuset på togsiden. (Foto: Forbord)<br />
Diamantglass<br />
Flytogene er ikke utstyrt med speil,<br />
men har kameraer som gjengir speilbildet<br />
bakover. På togsettene våre har<br />
vi hatt problemer med at glassene som<br />
sitter i kamerahusene og beskytter selve<br />
kameraet, blir slitt. Det har blitt gjort<br />
flere tiltak, blant annet forsøkt med<br />
flere lag folie utenpå glasset som bare<br />
skulle rives av når sikten var blitt for<br />
dårlig. Hyppige poleringsintervaller på<br />
glassene har også blitt prøvd. Dette har<br />
vært en omfattende og kostbar affære.<br />
For å få ned vedlikeholdskostnadene,<br />
og bedre siktforholdene i<br />
speilmonitorene, skal det nå forsøkes<br />
med en ny type glass. Ny herding gjør<br />
glasset ekstra slitasjesterkt, og at det separeres<br />
fra varmeelementet gjør utskifting<br />
billigere. Vi venter i spenning og<br />
gleder oss til å bli mer klarsynte; bakover.<br />
Lys i den mørke tunellen<br />
Vi sklir litt tilbake til skolebenken og<br />
ser oss selv sitte i kjemitimen. Det periodiske<br />
systemet var noe alle måtte myse<br />
på. Lærte vi noe? Her er i allfall litt om<br />
en av grunnstoffene.<br />
I det periodiske systemet, helt bortover<br />
og litt nedover som Reodor Felgen ville<br />
sagt, finner vi edelgassen Xenon (uttal-<br />
14<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
es: [senån]. Xenon, (gresk.: Den<br />
Fremmede), og de andre edelgassene<br />
har jo den egenskapen til felles at de<br />
nesten ikke reagerer med andre stoffer.<br />
Xenon blir ikke brukt til så veldig mye,<br />
men det den brukes til, er den veldig<br />
bra å brukes til. Xenon blir for det<br />
meste brukt i lamper og lysrør. En undersøkelse<br />
gjort av VG viser at de bilene<br />
som har xenon-lys har bedre lys enn de<br />
tradisjonelle halogenlysene. En kan<br />
kjenne igjen xenonlyset på den blåhvite<br />
fargen.<br />
Dette er noe flytogene er planlagt utstyrt<br />
med. I disse dager går ett togsett<br />
med nye xenonlys. Den nye belysningen<br />
er en prøve som er planlagt ut året.<br />
Det skal etter hvert vurderes hva som<br />
skal skje etter testrunden ang. bytte til<br />
Xenonlys eller til et annet system.<br />
Montering av Xenonlys i alle togene er<br />
en kostbar affære. Bare en Xenon lyspære<br />
koster 1.500 kroner. Vi ser frem<br />
mot lysere tider for Flytoget.<br />
satse tungt i chartertogmarkedet. Nå<br />
tror du kanskje det ikke finnes noe<br />
chartertogmarked, men det stopper naturligvis<br />
ikke Flytoget. Det var ikke<br />
mange som hadde hørt om mobiltelefonmarkedet<br />
på syttitallet heller.<br />
Salgsansvarlig, Heidi Johansen, er jenta<br />
som er drivkraften bak denne satsningen.<br />
Hun er travelt opptatt med å spikre<br />
et opplegg for kjøringen av VIF klanen<br />
når vi stikker innom kontoret. Klanen<br />
har benyttet Flytoget flere ganger. Hun<br />
kan fortelle oss at det i disse dager utarbeides<br />
en brosjyre om charterkjøring<br />
som skal være klar til høsten. Denne<br />
skal sendes ut til event-byråer og større<br />
firmaer. Hun avslører en stor tro på<br />
dette konseptet og tror ikke det vil<br />
mangle interesserte kunder.<br />
Salgsansvarlig for Flytoget, Heidi<br />
Johansen, skal sørge for økende vekst<br />
innen charterkjøring. (Foto: Nørbech)<br />
historisk dag i tog sammenheng. For<br />
første gang skal en lokomotivfører<br />
autoriseres av Flytoget. Tidligere har<br />
NSB stått for opplæring og autorisering<br />
her til lands. Opprettelsen av <strong>Norsk</strong><br />
Jernbaneskole har endret på dette. Nå<br />
er altså de første lokomotivførerne utdannet<br />
her; klare for innsats på norske<br />
spor.<br />
Den 25 års gamle Oslo-gutten<br />
Christer Stensletten var førstemann ut.<br />
På spørsmål om han har reflektert<br />
over at han er historisk i jernbanesammenheng,<br />
svarer Christer:<br />
- Ja, tanken har faktisk slått meg. Det<br />
er jo på mange måter en milepæl innen<br />
utdanningen av lokomotivpersonalet.<br />
Han fortsetter etter en liten tankevandring:<br />
- Men det blir liksom ikke på samme<br />
måten som når Amundsen plantet<br />
flagget på Sydpolen.<br />
Han er fornøyd med opplæringen på<br />
skolen og i Flytoget AS. Autorisasjonen<br />
var med lokfører Morten Mattson, og<br />
forløp uten dramatikk av noe slag. Han<br />
forteller at sommerfuglene i magen var<br />
svært aktive denne dagen, noe flere av<br />
oss har vage erindringer om.<br />
Flytogene vurderes utstyrt med xenonlys.<br />
Lampa i midten skal også ha xenonlampe,<br />
men dette er ikke montert<br />
når bilde ble tatt. (Foto: Nørbech)<br />
Lei Flytoget<br />
Det er ikke til å unngå at man støter<br />
bortpå gamle NSB kolleger når man<br />
haster gjennom Oslo S til og fra togene.<br />
Altfor sjelden klarer vår «gode» eks<br />
kollega å motstå fristelsen til og slå en<br />
vits av typen: «hei på deg, og hvor skal<br />
så den gutten kjøre i dag?». Det lar seg<br />
jo ikke bortforklare at vår arbeidsdag<br />
kan bli monoton og kjedelig til tider, vi<br />
kjører jo kun denne ene strekningen. Vi<br />
får bare leve med vitsemakerne enn så<br />
lenge.<br />
I et gammelt ordtak heter det at den<br />
som ler sist ler best, og det kan se ut<br />
som vi snart skal få muligheten til å slå<br />
tilbake. Flytoget har nemlig besluttet å<br />
Utfordringene står imidlertid i kø.<br />
Denne form for kjøring skal nemlig<br />
ikke komme i konflikt med den daglige<br />
driften, så det blir mange hensyn og<br />
ivareta. Særlig spørsmålet om tilgjengelig<br />
togmateriell står sentralt. Vi har jo<br />
ikke akkurat en overflod av våre super<br />
tøffe togsett. En annen utfordring er<br />
personalsituasjonen som også er trang.<br />
Heidi innrømmer at det er et komplisert<br />
arbeid, men legger for dagen en<br />
entusiasme og et pågangsmot som får<br />
oss til å tro at hun vil lykkes. Så hvorfor<br />
ikke leie et Flytog neste gang du<br />
skal be med noen venner på tur. Dyrt er<br />
det heller ikke. For i underkant av førti<br />
tusen blanke kroner får du deg en tur<br />
fra Oslo til Lillehammer. Hva venter du<br />
på? Lei ditt eget Flytog!<br />
De første førere autorisert på<br />
Flytoget<br />
Mandag 3. april må sies og være en<br />
Christer Stensletten er første lokomotivfører<br />
som Flytoget AS har autorisert.<br />
(Foto: Nørbech)<br />
Christer Stesletten er oppvokst på<br />
Holmlia i Oslo, men er nå bosatt på<br />
Bøler. En ivrig syklist, å trives godt i<br />
skog og mark. Som tidligere aktiv rifleskytter<br />
synes han det er trist at<br />
flytogene ikke er utrustet med gevær<br />
slik som regionstogene til NSB.<br />
Mottagelsen i Flytoget har vært overordentlig<br />
bra, og med det gode kollegiale<br />
samholdet frykter han at singeltilværelsen<br />
kan bli satt på harde prøver i<br />
tiden fremover.<br />
Vi kan ikke annet enn å ønske<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006<br />
15
På kryss og tvers<br />
Christer velkommen om bord og lykke<br />
til.<br />
Verter blir førere<br />
To av Flytogets togverter er tatt inn som<br />
elever på <strong>Norsk</strong> Jernbaneskoles lokomotivførerutdanning<br />
til sommeren. De<br />
heldige er Kim Forsland og Marianne<br />
Bøen. Sistnevnte kan fortelle at fra<br />
første juni er det skolebenken som<br />
gjelder, noe hun gleder seg til.<br />
Hun har tidligere jobbet sju år i<br />
Togservice, og ble av de faste reisende<br />
på Østfoldbanen bare kalt «Lynet».<br />
Med sin utrolige karisma og humoristiske<br />
sans gruer hun seg kanskje til å<br />
treffe igjen noen av lokførerne hun har<br />
gjort noen pek.<br />
13 år totalt har Marianne jobbet på<br />
tog, så det skulle ikke være ukjent terreng<br />
hun nå skal begi seg inn i. Flytoget<br />
har overraskende nok ikke benyttet anledningen<br />
til å sikre seg disse to fremtidige<br />
førerne ved å tilby noen form for<br />
stipend. Så hvilken operatør som får<br />
nyte godt av deres innsats er uviss.<br />
Avskjedsgave<br />
I forrige spalte sørget vi over tapet av<br />
vår blidspente planlegger Heidi Ringen.<br />
Heidi forlater oss til fordel for<br />
CargoNet. Togpersonalet hadde samlet<br />
inn til avskjedsgave som ble overrakt av<br />
lokførerne Siri Stablum og Per Arne<br />
Nilsebråten.<br />
Takk for samarbeidet.<br />
Nettbrems<br />
«Nettbrems er tilgjengelig også ved<br />
kjøring i manuell modus.»!<br />
Nyheten slår i mot oss som sommerbris<br />
i måneskinn. Dette har vi etterlyst<br />
lenge. Som tidligere nevnt i spalta har<br />
flytogene manglet det lille ekstra som<br />
togsettene av type 73 har. En egen<br />
funksjon i kjørekontrolleren gjør det nå<br />
mulig å styre den elektriske bremsen på<br />
toget manuelt. Denne har tidligere kun<br />
vært tilgjengelig i automatisk kjøremodus.<br />
Som en prøveordning er dette innført<br />
på to togsett. Tilbakemeldinger og<br />
intens testing vil avgjøre når alle togsettene<br />
får denne mirakuløse softwaren<br />
installert.<br />
Flytogvert Marianne Bøen begynner<br />
på utdannelsen til lokomotivfører nå i<br />
juni. (Foto: Nørbech)<br />
Planlegger Heidi Ringen får overrakt avskjedsgavene og blomster på Oslo S av<br />
lokførerne Siri Stablum og Per Arne Nilsbråten. Bak står flytogvert Odd Olav<br />
Houmsmoen og overværer det <strong>hele</strong>. (Foto: Nørbech)<br />
Nettbremsen blir tilgjengelig i<br />
manuell modus også på flytogene.<br />
(Foto: Nørbech<br />
1. mai<br />
Den første dagen i mai har siden slutten<br />
på 1800 tallet hvert ensbetydende<br />
med internasjonal solidaritet og kamp<br />
for arbeidsfolks rettigheter. I 1947 ble<br />
den også en offisiell fridag slik at arbeidere<br />
kunne samles å markere sine<br />
krav for en mer rettferdig fordeling av<br />
godene. Denne kampen er på langt nær<br />
over, og fremdeles står arbeiderbevegelsen<br />
ovenfor store utfordringer. I tradisjon<br />
tro ble det også i år avviklet et flott<br />
1. mai arrangement ved inngangen til<br />
Østbanehallen. Etter en høytidelig åpning<br />
med korsang av Vox Egeri holdt<br />
NLFs leder, Øystein Aslaksen, en gripende<br />
tale om Osvaldsgruppens innsats<br />
under krigen; etterfulgt av en blomsternedleggelse<br />
foran minnetavlen.<br />
Leder av NLFs forening Oslo,<br />
Michael Tung, holdt appell for dagen<br />
før han stod for kransnedlegging til<br />
minne om fallende tjenestemenn under<br />
krigen. Hovedtalen ble holdt av<br />
Lillehammeringen Boye Ullmann. Han<br />
oppfordret til økt investering i jernbanesektoren.<br />
Noe han mente var en<br />
fornuftig- og framtidsrettet bruk av oljepengene.<br />
16<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
Boye Ullmann, holdt 1. mai talen i<br />
Østbanehallen. (Foto: Nørbech)<br />
Jernbanens Musikkorps holdt takten opp til Youngstorget 1. mai. (Foto:<br />
Nørbech)<br />
I mellom talerne spilte Jernbanens<br />
Musikkorps feiende flott og skapte en<br />
stemningsfull ramme rundt det <strong>hele</strong>. Til<br />
slutt marsjerte vi alle, med korpset i<br />
spissen, opp til Youngstorget for å<br />
slutte oss til hovedtoget.<br />
Visste du at….<br />
• …Gunnar staves med stor G<br />
• … I følge Newtons bevegelseslov, vil<br />
en bil som kjører i 96 km/t og krasjer<br />
med en mygg som flyr i motsatt retning<br />
i 1,6 km/t, sakke farten med<br />
0,000002 km/t.<br />
En sverm på 4.480.000.000 mygg vil<br />
da kunne stoppe et flytog i samme<br />
hastighet.<br />
• Oslo lufthavn på Fornebu ble åpnet 1.<br />
juni 1939 (Nedlagt 7.10.1998)<br />
• … Liertunnelen ble åpnet 1.juni<br />
1973- Den gang den lengste jernbanetunnelen<br />
i Nord-Europa<br />
• …Mona Lisa, malt av Leonardo da<br />
Vinci, har ikke øyenbryn.<br />
• … prylestraff for barn ble avskaffet i<br />
norsk strafferett 6. juni 1896.<br />
• … verdens største korallrev ligger utenfor<br />
Røst i Lofoten.<br />
• …9. juni 1934 så Donald Duck dagens<br />
lys.<br />
• …13. juni 1904 ble Osebergskipet utgravd<br />
• ….Hver dag svelger en gjennomsnittsperson<br />
nesten en liter snørr.<br />
• …10. juni 1929 ble Nidaros det nye<br />
navnet på Trondhjem. (Byttet til<br />
Trondheim i 1931)<br />
• …Om du er helt tørr i munnen så kan<br />
du ikke smake noe som helst.<br />
• …Det bor 3 milliarder kyllinger i<br />
Kina…-altså mer enn nok til å stoppe<br />
et flytog.<br />
Bergen<br />
XLOKFØRER OVE FREGSTAD<br />
Reaksjoner fra Mantena<br />
Ansatte i Mantena i Bergen har reagert<br />
svært negativt på min artikkel i<br />
Lokmotivmands Tidende nr. 2, kalt<br />
«Trenger vi Mantena?». Jeg har fått<br />
klar beskjed om at artikkelen gjennomgående<br />
oppfattes som uthenging av ansatte<br />
i Mantena, Bergen.<br />
Selvsagt trenger vi Mantena! Har jeg<br />
hevdet noe annet? Artikkelen dreier<br />
seg for det meste om i hvor stor grad vi<br />
- det vil si lokpersonalet - trenger<br />
Mantena til enkelte småreparasjoner og<br />
lette vedlikeholdsoppdrag. Artikkelen<br />
berører også tyngre vedlikehold der det<br />
ikke burde være tvil om Mantenas<br />
rolle. Artikkelen, overskriften inkludert,<br />
var kanskje unødig provoserende<br />
på et par punkter. Men dersom leseren<br />
tar alt opp i verste mening, vil han også<br />
misforstå mine intensjoner.<br />
Jeg skrev at Mantena fjernet rørstussen<br />
på lokstallhjørnet i Bergen, slik at vi<br />
ikke kunne fylle vann. Fra Mantena har<br />
jeg fått vite at årsaken var at vannet ble<br />
avstengt, på grunn av omlegging av røropplegget.<br />
Flere kilder hevder imidlertid<br />
at rørstussen forsvant i god tid før<br />
vannet ble stengt. Men dersom det jeg<br />
skrev ikke er riktig, beklager jeg det.<br />
Annet avsnitt dreier seg om mangelfull<br />
vognvask av lokaltogsettene.<br />
Fenomenet har sin årsak i at NSB gjentatte<br />
ganger har forlenget kilometerløpet<br />
mellom K2-kontroller og vognvask<br />
på type 69. Dette er så pass kjent at jeg<br />
ikke fant det nødvendig å nevne det.<br />
Avsnittet inneholder overhodet ingen<br />
kritikk av Mantena. Tvert imot har jeg<br />
presisert at «Vask av speil og frontruter<br />
må legges inn som faste vedlikeholds-<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006<br />
17
På kryss og tvers<br />
oppdrag med korte intervaller.» Jeg<br />
argumenterte også for hyppigere bruk<br />
av vognvaskemaskinen. Begge deler<br />
ville bety flere arbeidsoppdrag for<br />
Mantena. At enkelte lokførere urettmessig<br />
har kritisert ansatte i Mantena<br />
for manglende vask, har nok bidratt til<br />
misforståelsen av min omtale av samme<br />
sak.<br />
Fjerde avsnitt: «NSB kan ikke drive<br />
veldedighet overfor andre, på egen bekostning.»<br />
Setningen har referanse til<br />
omleggingen i CargoNet. Jeg burde ha<br />
skjønt at et så sterkt ladet ord som<br />
veldedighet lett blir feiltolket, om det<br />
ikke settes inn i en bestemt sammenheng.<br />
Derfor følgende eksempel: En<br />
lokfører finner en Sifa-kran som ikke er<br />
plombert. Han skriver melding og ringer<br />
inn feilen til Drops, der feilen registreres.<br />
Drops sender arbeidsordre til<br />
Mantena, som plomberer kranen i<br />
første driftspause. Hvordan Mantena<br />
kostnadsberegner slike oppdrag, vet<br />
ikke jeg. Men de har sin pris. Et av målene<br />
med arbeidsordrer var nettopp å<br />
synliggjøre kostnader. Mye av lokledernes<br />
dyrebare arbeidstid går med til en<br />
omfattende registrering av en rekke<br />
slike småfeil.<br />
Synliggjøring av kostnader? Hvorfor<br />
satser ikke NSB heller på å kutte kostnadene<br />
helt, der det er mulig? Med en<br />
plomberingstang innenfor rekkevidde<br />
kunne lokføreren plombere Sifa-kranen<br />
omgående, uten merforbruk av arbeidstid,<br />
og uten å involvere Drops direkte.<br />
Jeg kaller det veldedighet når NSB gir<br />
bort arbeidsoppdrag på småting vi i en<br />
fei bør kunne ta hånd om selv, uten<br />
merkostnader, og med ekstra gevinst i<br />
form av større arbeidsglede for vårt personale.<br />
Det trengs bare en viss dose nytenking<br />
og litt tilrettelegging for å få det<br />
til.<br />
Gnisninger<br />
Jeg har tidligere hevdet at dersom<br />
Mantenas personale bare skal forholde<br />
seg til lokpersonalet gjennom arbeidsordrer<br />
via Drops, da forringes dette<br />
personalets arbeidsmiljø. Når de ikke<br />
selv får ta initiativet og legge egne faglige<br />
vurderinger til grunn for hvilke arbeidsoppgaver<br />
som skal utføres, går det<br />
utover trivselen. Selv om vi bare skal<br />
flytte et lok, eller parkere et sett på<br />
Mantenas område, skal det egentlig<br />
skje etter arbeidsordre. I praksis skjer<br />
det etter telefonbeskjed fra Drops. Den<br />
personlige, uformelle kontakten som vi<br />
tidligere hadde mellom personale på<br />
lok og personale i lokstall, er dessverre<br />
borte.<br />
Lokpersonalets arbeidsmiljø på type<br />
69 på Vossebanen er ikke det beste - på<br />
grunn av støy, trekk og urolig gange.<br />
Når settene i tillegg ikke blir skikkelig<br />
vedlikeholdt fordi NSB skal spare<br />
penger på vedlikeholdsoppdrag som<br />
Leverer varene: Morten Håland (tv.) og Jan Mykkeltveit i Mantena, Bergen<br />
ligger i plan, øker irritasjonen. For utvendig<br />
vask er mal for vedlikholdstermin<br />
som fungerer i øst, slett<br />
ikke brukbar i vest. Her må vi kreve at<br />
lederne våre arbeider for en forbedring.<br />
Det kan da ikke være meningen at vi<br />
lokførere må systematisere avmeldinger<br />
av typen «må vaskes», for å oppnå en<br />
tilfredsstillende reinholdsstandard på<br />
lokaltogmateriellet? Når det gjelder<br />
vask av førrerom, bytte av hastighetsrull,<br />
vask av førerrom, speil og frontruter<br />
etc. er rutinene mangelfulle. Innen<br />
visse grenser er lokpersonalet villig til å<br />
ta på seg slike oppdrag. Der det er mulig,<br />
må slike arbeidsoppdrag legges inn<br />
på streklistene. Småreparasjoner kan vi<br />
i større grad ta oss av, om forholdene<br />
legges til rette for det. Summa<br />
summarum var slike tanker utgangspunkt<br />
for min utskjelte artikkel.<br />
Både lokførere og Mantena-ansatte<br />
har fått et dårligere arbeidsmiljø på<br />
grunn av en sparepolitikk som krever<br />
ensidig bruk av arbeidsordrer og færre<br />
vedlikeholdsterminer. Enkelte går<br />
dessverre inn for å demonstrere sin<br />
misnøye på en slik måte at samarbeid<br />
vanskeliggjøres. Under slike forhold<br />
oppstår det lett gnisninger mellom personalgruppene.<br />
Slik kan vi ikke ha det,<br />
og slik kan det ikke fortsette!<br />
Kunnskap gir klokskap<br />
På grunn av reaksjonene på min artikkel,<br />
ble jeg invitert til en hyggelig prat på<br />
kontoret til John Olav Meling, som har<br />
tittel leder produksjon i Mantena,<br />
Bergen. Meling forklarer at NSB stadig<br />
presser Mantena på pris og på økte<br />
kjørelengder mellom vedlikeholdsterminene.<br />
For fire - fem år siden<br />
ble K2-kontroller på type 69 tatt etter<br />
3.500 km, i dag etter 10.000 km. Her<br />
hos oss betyr det at settene går 2,5 til 3<br />
uker uten planlagt vedlikehold.<br />
Togvask (vognvaskemaskin) tas hver<br />
12.000 km. Det er et tankekors at mens<br />
togsettene blir eldre, økes kilometerløpet<br />
mellom vedlikeholdsterminene,<br />
sier Meling. NSB stiller krav om rimeligst<br />
mulig vedlikehold. NSB krever<br />
dokumentasjon på alle kostnader, deleforbruk,<br />
arbeidstid og kompetanse. Fra<br />
2001 er arbeidsstokken på landsbasis<br />
redusert med 300 årsverk.<br />
18<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
Meling understreker at ingen i<br />
Mantena på noen måte vil hindre lokførere<br />
i å utføre arbeid på materiellet.<br />
Jeg forteller at det snakkes om at<br />
Mantena fakturerer småreparasjoner til<br />
både 400 og 500 kroner. Meling sier<br />
dette bare er tøv. Reparasjonsbehov som<br />
oppstår når feil meldes av lokpersonalet,<br />
kommer inn under et såkalt korrektivt<br />
budsjett. Alle kostnader må dokumenteres.<br />
Sluttoppgjøret vil vise om kostnadene<br />
samsvarer med budsjettet eller ikke.<br />
Meling sier at de innsparingene<br />
CargoNet oppnådde ved å flytte ut fra<br />
lokstallområdet i første rekke skyldes at<br />
tilsynsreglene ble endret. At Mantena<br />
«har skrudd opp prisen per oppdrag»<br />
blir også feil, sier Meling, fordi systemet<br />
med arbeidsordrer er en ny måte å beregne<br />
kostnader på. For egen regning vil<br />
jeg tilføye at både parkering og arbeidsoppdrag<br />
har sin pris. I motsetning til tidligere,<br />
da alt forsvant i en stor sekk, er<br />
kostnader i dag reelle tall knyttet til enheter.<br />
Det må være tillatt å ha meninger<br />
om hvordan kostnadsnivået kan bedres<br />
i den bedriften man tilhører, uten å bli<br />
hengt. I spalta prøver jeg å ivareta lokpersonalets<br />
interesser, og ber samtidig<br />
om forståelse for våre synspunkter.<br />
Det stilles stadig strengere krav til Mantena, sier John Olav Meling<br />
Meling og jeg ble enige om at<br />
Mantena-personalet og lokpersonalet<br />
vet for lite om hverandres arbeidssituasjon.<br />
Lederne må bli flinkere til å informere<br />
når arbeidsrutiner eller avtaler<br />
endres, dersom endringene kan berøre<br />
flere grupper. Meling sier at han gjerne<br />
vil stille opp på et medlemsmøte i vår<br />
forening, for å orientere oss om forholdene<br />
i Mantena.<br />
Til slutt uttrykker jeg et håp om at reaksjonene<br />
på min Mantena-artikkel kan<br />
endres fra indignasjon til fruktbar dialog.<br />
Etter min mening burde denne materien<br />
ha kommet på dagsorden for<br />
lenge siden.<br />
Trondheim<br />
XLOKFØRER KJELL S. JOHANSEN<br />
Årsmøte på Steinkjer<br />
Tradisjonen tro blei jeg som formann i<br />
foreningen invitert på årsmøtet i avdelingen<br />
på Steinkjer. De er jo en ganske<br />
liten og oversiktlig avdeling, så det var<br />
ikke de store kontroversene. Det er<br />
ikke alt for mye arbeid å sitte i styret<br />
heller, så en trengte ikke alt for mye<br />
moralsk press for å fylle opp vervene<br />
for en ny periode. Det er ikke så mange<br />
medlemmer, men likevel er det imponerende<br />
at 50 % av medlemmene møter<br />
opp og de kan redegjøre for resten mhp<br />
sjukdom og arbeid. Ingen «ulovlige»<br />
fravær. Tenk om vi hadde fått til noe<br />
sånnt i byen?<br />
Medlemsmøte personalturer<br />
R155.1<br />
Det er tydelig at det var større interesse<br />
En hyggelig gjeng på Steinkjer.<br />
for turene denne gangen enn det har<br />
vært på flere år. Oppmøtet var om ikke<br />
imponerende, i alle fall oppløftende i<br />
forhold til de 2 siste års affære.<br />
Bakgrunnen var sjølsagt at<br />
Lokførerleder hadde instruert<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006<br />
19
På kryss og tvers<br />
Fortsatt skeive skinner.<br />
Tjenestekomiteen til å endre siste års<br />
meget vellykkede eksperiment med 3<br />
ukers turer på rammeturene. Dette<br />
hadde ført til at de «yngste», etter nesten<br />
20 års tjeneste, ikke lenger automatisk<br />
havnet i rammetur, med svært liten<br />
forutsigbarhet. Det blei i det <strong>hele</strong> en<br />
god del uforutsigbar tursøkning, og<br />
mange fikk endring i sitt «vante» kjøremønster.<br />
Blant annet fikk jeg kurs på<br />
BM 73 og kjøring på Dovrebanen,<br />
gubbtur altså, så lenge det varer da!<br />
Et enstemmig medlemsmøte ville utvide<br />
fjorårets forsøk, og styret tok med<br />
seg dette inn i drøftinger med ledelsen.<br />
Etter lengre diskusjoner og separatmøte<br />
tok de heldigvis til vettet. Vi fikk riktignok<br />
ikke fullt gjennomslag for medlemsmøtets<br />
krav, men et godt kompromiss<br />
med videreføring av de nåværende<br />
3 ukers turene. Lokførerleder skal ha<br />
honnør for at han gikk inn i en reell<br />
diskusjon etter at vi på forhånd hadde<br />
fått inntrykk av at dette var helt uaktuelt.<br />
Når dette leses er vi satt inn i turer,<br />
og forhåpentligvis har ganske mange<br />
fått en tur de er fornøyd med.<br />
Vegvesenet – MESTA –<br />
bygger<br />
Omleggingen av veien går sin gang,<br />
ganske store fjellmasser skal fjernes for<br />
å legge om veien. Men her er det tydeligvis<br />
nok penger til omfattende (vei)arbeider.<br />
«Veto mot EUs tjenestedirektiv<br />
– Kamp mot sosial<br />
dumping»<br />
Under denne hovedparolen, og med<br />
underparoler om «Gjenreis statsbanen!»,<br />
gikk foreningen i årets 1. maitog.<br />
Det er absolutt plass til flere, men<br />
vi mener det er en viktig tradisjon å<br />
holde i hevd. Det er også viktige saker<br />
å sloss for også i dag, «Varig AFP nå»,<br />
«Vern om velferdsstaten – Snu privatiseringa»,<br />
«Bruk eiermakta. Bevar arbeidsplassene<br />
ved 1881» var blant årets<br />
hovedparoler. Vi som gikk vil<br />
sterkt oppfordre andre til å bli med<br />
neste år. Leder av <strong>Norsk</strong><br />
Transportarbeiderforbund, Per Østvol<br />
holdt hovedtalen, og kom bl.a. inn på<br />
behovet for kraftig økning i bevilgningene<br />
til infrastruktur, satsing på<br />
jernbane og stopp i offentlig anbudsutsetelse.<br />
Utsnitt av salen.<br />
Ikke alt for mange lokførere her bak i<br />
toget.<br />
20<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
Historisk<br />
lys<br />
HISTORIKER HARALD BERNTSEN<br />
DEI FRANSKE STORM-<br />
FUGLANE<br />
Fransk fagrørsle organiserer få (visstnok<br />
åtte prosent av dei organisasjnsmulige),<br />
men er i stand til å mobilisere<br />
mange. Så mange at statsministeren i<br />
Frankrike blei tvinga til å trekke tilbake<br />
forslaget sitt om at arbeidsgivarane<br />
utan grunngiving skulle kunne seie opp<br />
tilsette under 26 år dei to første åra dei<br />
var tilsette. Dag etter dag, så lenge det<br />
var nødvendig, gikk snart millionar av<br />
arbeidarar – saman med studentar og<br />
elevar som står på terskelen til arbeidslivet<br />
– ut i gatene og demonstrerte mot<br />
dette dårleg skjulte forsøket på å skape<br />
ein reservehær av unge lønstakarar som<br />
utan å mukke – med bøyde hovud og<br />
luene i hendene – skulle la seg kaste ut<br />
og inn av arbeidslivet etter kva arbeidsgivarane<br />
fann for godt.<br />
Stilt overfor ein slik resolutt folkeleg<br />
kraft nytta det heller ikkje for regjeringa<br />
å sleppe «blodhundane» sine i det<br />
franske opprørspolitiet ut av forlegningane<br />
og laus på demonstrantane.<br />
Ikkje minst allereide under arbeidar- og<br />
studentopprøret i 1968 lærte det franske<br />
folket å hate denne paramilitære<br />
styrken av tidlegare framandlegionærar<br />
og valdsforbrytarar – og å gi dei ein<br />
skikkeleg omgang juling når det var<br />
mulig å få skilt dei ut frå kvarandre<br />
gruppevis.<br />
Dette er det same Frankrike som i<br />
fjor med med stort fleirtal sa nei til forslaget<br />
til ein grunnlov for EU, og som<br />
dermed medverka vesentleg til at forslaget<br />
inntil vidare er lagt på hylla og<br />
den politiske unionsintegreringa er<br />
sterkt hemma. Det er ikkje det<br />
Frankrike som norske EU-tilhengarar<br />
med dårleg skjult vonbrott har forsøkt å<br />
stemple det som, det framandfiendtlege.<br />
Det dreiar seg derimot om ei utviding<br />
og forlenging av det nylege opprøret<br />
frå andre- og tredjegenerasjons arbeidslause<br />
innvandrarungdommar og<br />
andre ungdommar i dei franske drabantbyane,<br />
ei rørsle for arbeid og velferd<br />
og ikkje – som mange gjerne ville<br />
ha det til – for muslimsk fundamentalisme.<br />
Det er da også ein klar og direkte samanheng<br />
mellom den vellykka nedkjempinga<br />
av framstøyten for å fjerne<br />
alt stillingsvern for unge arbeidsfolk og<br />
det franske nei-fleirtalet til eit forslag til<br />
ei EU-forfatning som ville grunnlovsfeste<br />
marknadsliberalismen, og dermed<br />
til ein Europaunion som tar sikte på å<br />
auke konkurranseevna til unionen sine<br />
arbeidsgivarar ved å gjøre den europeiske<br />
arbeidsmarknaden like «fleksibel»<br />
som den nord-amerikanske. Det vil<br />
som kjent seie å fjerne alle dei rettane i<br />
form av mellom anna stillingsvern og<br />
arbeidstidsavgrensingar som fagrørsla i<br />
Europa har tilkjempa seg gjennom<br />
hundre år, men som er så godt som<br />
fråverande i USA.<br />
I USA har denne fleksibiliseringa ført<br />
til at reallønene i dag er lågare enn i<br />
1972, og at mange folk må ha fleire<br />
jobbar for å sleppe å be om sosialhjelp.<br />
Og når mange blir fattige, blir eit fåtal<br />
ustyrteleg rike: I 1970-åra tente direktørar<br />
i USA i snitt 40 gongar så mye<br />
som sine tilsette. I dag tener dei 300<br />
gongar så mye.<br />
Det er denne konkurranseevna EU<br />
og europeiske regjeringar vil ha innført<br />
også i sine land, men som franske arbeidarar<br />
har sett foten ned for. Det er<br />
den same fleksibiliseringa som<br />
Bondevik si Høgre-regjering – for øvrig<br />
med sterk tilslutning frå partiet med det<br />
misvisande namnet Framstegspartiet –<br />
ville lette med forslaget sitt til ny arbeidslivslov,<br />
men som norske fagorganiserte<br />
inntil vidare har stoppa ved å<br />
sørge for regjeringsskifte ved siste stortingsval.<br />
Ikkje bare i Frankrike og Norge, men<br />
i det eine landet etter det andre tar arbeidsfolk<br />
nå kampen opp mot den<br />
såkalla fleksibiliseringa som<br />
marknadsliberalismen krev, og som eigentleg<br />
føreset bortfall av sjølve fagførsla<br />
i all fornuftig meining av ordet. Denne<br />
kampen samlar seg internasjonalt i<br />
motstanden mot EU sitt såkalla tenestedirektiv,<br />
som i praksis går ut på<br />
samling i botnen for arbeidarane i<br />
Europa, i staden for å løfte alle opp på<br />
eit leveverdig nivå. Bare internasjonal<br />
solidaritet over landegrensene i kampen<br />
mot sosial dumping kan da også effektivt<br />
ta brodden av arbeidsgivarane<br />
sine forsøk på å få arbeidarklassen i det<br />
enkelte landet til å konkurrere ut<br />
klassefellane sine i andre land ved å gå<br />
ned i løn og gi avkall på stillingsvern og<br />
andre tilkjempa rettar.<br />
Den franske fagbevegelsen CGT, som blant annet organiserer lokomotivførere,<br />
var en av de ledende kreftene i demonstrasjonene mot den franske regjering.<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006<br />
21
22<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006<br />
23
✐<strong>Les</strong>erne<br />
har ordet<br />
Har BHT en fri og uavhengig<br />
stilling?<br />
Vernekoordinator Stein-Erik Olsen har<br />
i sin spalte i Lokomotivmands Tidende<br />
nr. 4 stilt spørsmål ved om BHT har en<br />
fri og uavhengig stilling. Siden problemstillingen<br />
som reises ikke har vært<br />
nevnt for eller forelagt undertegnede til<br />
uttalelse, må jeg anta at spørsmålet<br />
bare var ment for en intern diskusjon i<br />
NLF. Når jeg nå allikevel har kommet<br />
over innlegget etter tilfeldigvis å ha<br />
bladd i tidsskriftet, synes jeg det er<br />
rimelig om jeg kan få komme med et<br />
tilbakespill med litt oppklaring som<br />
kan gjøres tilgjengelig for alle lesere.<br />
Stein-Erik har overvært deler av en<br />
arbeidsrettssak i Borgarting lagmannsrett.<br />
Han har fått det for seg at rettsaken<br />
handlet «om en lokfører som for<br />
annen gang i en rettssal skulle overbevise<br />
retten om at han i sitt yrkesaktive<br />
liv i NSB har fått pådratt seg yrkesskade<br />
i form av svekket hørsel». Hadde<br />
han vært med på <strong>hele</strong> saken og vært<br />
mer etterrettelig, kunne han ha fått<br />
med seg at verken NSB,<br />
Rikstrygdeverket eller noen andre har<br />
forsøkt å benekte at den aktuelle lokføreren<br />
både har fått sterkt nedsatt hørsel<br />
og at dette er en godkjent yrkessykdom.<br />
NSB har heller aldri forsøkt å benekte<br />
at støyforholdene han har vært<br />
utsatt for som lokfører er den vesentligste<br />
årsaken til dette.<br />
Det saken går på, er om støyeksponering<br />
fra andre kilder enn akkurat de<br />
loktypene som det har vært mye støyfokus<br />
på fra 60-tallet og utover (Di3 og<br />
skiftelok), kan ha bidratt til larmskaden<br />
som etter hvert utviklet seg hos den<br />
aktuelle lokføreren, og om larmskade<br />
hos lokførere etter datidens oppfatning<br />
var det som kalles en «normal og kjent<br />
yrkesrisiko». Når retten skal ta stilling<br />
til slike saker, er det juridiske fortolkninger<br />
og presedens fra tidligere saker<br />
Di3, en mangeårig kilde til støy ved Statsbanene.<br />
som legges til grunn. Det innebærer at<br />
Rettens dom ikke nødvendigvis er hva<br />
du eller jeg eller andre mener er «rett» i<br />
betydningen riktig, fornuftig eller rettferdig,<br />
men hva som er «rett» i betydningen<br />
juridisk riktig.<br />
Men, det vesentligste i Stein-Eriks<br />
innlegg går på hans observasjon av «et<br />
par kjente representanter fra BHT»<br />
som vitner og sakkyndige i rettslokalet<br />
og hans påstand om at dette innebærer<br />
at «det er representanter fra BHT (!)<br />
som fronter saken for bedriften, mot<br />
vår kollega, er drøyt og mer enn et<br />
blåøyd verneombud kunne forvente.»<br />
På bakgrunn av det stiller han spørsmål<br />
ved om BHT har en fri og uavhengig<br />
stilling, og jeg tenner på alle plugger og<br />
må svare.<br />
Jeg vet ikke hvorfor han ikke nevner<br />
det, men jeg har ikke noe problem med<br />
å opplyse om at jeg var en av de som<br />
var tilstede i retten. Jeg var stevnet av<br />
retten som sakkyndig vitne, på bakgrunn<br />
av min faglige kompetanse som<br />
lege med spesialitet i arbeidsmedisin,<br />
og med lang erfaring fra vurderinger av<br />
støymålinger, hørselsmålinger og utvikling<br />
av larmskader. NSBs advokat<br />
hadde foreslått meg som sakkyndig, og<br />
LO-advokaten som representerte lokføreren<br />
hadde ingen innsigelser til å<br />
bruke meg som sakkyndig og foreslo<br />
heller ingen andre sakkyndige på hørsels-/larmskadeområdet<br />
oppnevnt som<br />
en «motvekt». Jeg har verken representert<br />
NSB eller vært med i beslutningen<br />
om å anke tingrettens dom eller<br />
hatt noen innflytelse på hvilken strategi<br />
NSBs advokat har valgt i denne saken.<br />
I en rettsak blir vitner pålagt å uttale<br />
seg om det en blir spurt om så sannferdig<br />
som mulig. Sakkyndige vitner må<br />
også snakke sant, og i tillegg kreves at<br />
de uttalelser de kommer med, skal<br />
være basert på et faglig korrekt grunnlag.<br />
Hvis jeg som sakkyndig blir spurt<br />
om hvordan larmskader utvikles, og<br />
om støyeksponeringer flere år før en registrerer<br />
en larmskade ved hørselsmålinger<br />
kan ha betydning for utviklingen,<br />
svarer jeg i tråd med kjent kunnskap på<br />
det. Hvis Stein-Erik kan fortelle meg<br />
hvilke av mine uttalelser i retten som<br />
bryter med dette prinsippet, vil jeg<br />
gjerne få tilbakemelding om det.<br />
Om NLF vedtar at flere års arbeid på<br />
et bilverksted og flere års arbeid i en<br />
lokstall og som lokførerassistent på<br />
damplok ikke har betydning for utvikling<br />
av en larmskade, står de fritt til det<br />
og til å mene at lederen av BHT burde<br />
være enig i dette. Om NSBs ledelse<br />
hadde ment at støyeksponeringen under<br />
arbeid på Di3 ikke var så stor at det<br />
kan ha hatt betydning for utvikling av<br />
larmskade, kunne de ha framført en<br />
slik påstand og eventuelt pålagt en<br />
konsernoverlege å formidle dette videre.<br />
Men, nettopp på bakgrunn av den<br />
frie og uavhengige stilling jeg har som<br />
leder av BHT i arbeidsmiljøspørsmål,<br />
svarer jeg på et fritt faglig grunnlag på<br />
slike spørsmål uavhengig av fagforen-<br />
24<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
ingsvedtak eller ordrer fra mine overordnete<br />
i linjen. Det vet Stein-Erik at<br />
jeg gjør ikke bare når jeg er stevnet som<br />
vitne i retten, men også i det daglige i<br />
SAMU, utvalg, diskusjoner og andre<br />
sammenhenger. Det innebærer noen<br />
ganger at jeg kan være uenig i prioriteringer<br />
og vedtak fra fagforeningenes<br />
side, bl.a. er jeg stadig vekk opptatt av<br />
at smusstillegg og omregning av arbeidstid<br />
uten å gjøre noe med de bakenforliggende<br />
forholdene er blant de<br />
største hindrene for å bli kvitt støy og<br />
andre helsefarlige eksponeringer i arbeidsmiljøet<br />
akkurat som at piggdekkbrukere<br />
i Oslo tror at de ikke forurenser<br />
miljøet hvis de bare kjøper piggdekkoblat.<br />
Jeg blir på egne og BHTs vegne<br />
ganske så indignert og skuffet over at<br />
Stein-Erik bruker denne saken til å<br />
stille spørsmål ved BHTs frie og uavhengige<br />
rolle. Daglig er det bred kontakt<br />
mellom arbeidstakere og BHT, og<br />
jeg kan forsikre om at de ansatte som<br />
tar kontakt med BHT for å ta opp problemer<br />
med kolleger, ledere, fagforeningsfolk,<br />
konsernoverleger eller generelle<br />
helseproblemer som følge av problemer<br />
i arbeidsmiljøet, kan gjøre det i<br />
full tillit til at både taushetsplikt og etiske<br />
regler for bedriftshelsepersonell<br />
overholdes. Larmskader og andre yrkesskader<br />
eller yrkessykdommer blir<br />
fulgt opp i tråd med retningslinjer fra<br />
både Arbeidstilsynet og<br />
Rikstrygdeverket. Hvis en yrkesskadesak<br />
havner i retten, blir noen ganger<br />
fagpersoner fra BHT innkalt som vitner,<br />
og blir da i tilfelle løst fra sin<br />
taushetsplikt av retten hvis ikke vedkommende<br />
ansatte allerede har gjort<br />
dette. I den aktuelle saken var det verken<br />
stilt spørsmål ved BHTs rolle eller<br />
uttalelser, og Stein-Erik vet at det ikke<br />
er BHT som avgjør om folk får dispensasjon<br />
når helsekravene ikke er<br />
oppfylt.<br />
I enkelte saker opptrer BHT-personalet<br />
som sakkyndige, for eksempel ved<br />
vurdering av om helsekrav ved sikkerhetstjeneste<br />
er oppfylt, eller ved oppfølging<br />
av sykefravær og AKAN-avtaler.<br />
Dette er ikke som Stein-Erik skriver<br />
spesielt for jernbanebransjen, det gjelder<br />
alle seriøse bedriftshelsetjenester<br />
som følger opp støyforskrift, asbestforskrift,<br />
kjemikalieforskrift, helsekrav i<br />
en lang rekke andre bransjer og vurderinger<br />
som en arbeidsgiver kan be BHT<br />
om å utføre, bl.a. i forbindelse med<br />
kartlegging av arbeidsmiljøproblemer.<br />
Når ansatte blir innkalt til slike saker<br />
hvor BHT opptrer som sakkyndig på<br />
vegne av bedriften, skal det gjøres helt<br />
klart for den ansatte at konklusjoner i<br />
slike saker ikke er underlagt taushetsplikt.<br />
Tas det opp andre helseforhold<br />
under et sakkyndighetsoppdrag enn det<br />
som er formålet, skal ikke dette formidles<br />
videre til arbeidsgiver uten samtykke<br />
fra den det gjelder.<br />
Stein-Erik og NLF kan mene så mye<br />
de vil om hva som er rett i den aktuelle<br />
arbeidsrettsaken, uansett hva rettens<br />
dom måtte bli. Men jeg ber om at han<br />
holder seg for god til å bruke dette til å<br />
så tvil om BHTs frie og uavhengige<br />
rolle i arbeidsmiljøspørsmål før han<br />
kan dokumentere om jeg eller noen andre<br />
fra BHT faktisk har framført noe<br />
som ikke er faglig korrekt i saken.<br />
Med vennlig hilsen<br />
Ørn Terje Foss<br />
Konsernoverlege, TO-A<br />
Svar til konsernoverlegen:<br />
Jøss – det var litt av en reaksjon! Greit<br />
nok - undertegnede er i motsetning til<br />
konsernoverlegen ikke skuffet – men<br />
som en forsvarer av en seriøs BHTordning<br />
overrasket over den negative<br />
holdning til at det blir stilt et viktig<br />
prinsipielt spørsmål om BHTs rolle.<br />
Det skal man tydeligvis være forsiktig<br />
med. Når det gjelder påstanden om<br />
undertegnedes etterrettelighet så er det<br />
også forhold i konsernoverlegens tilsvar<br />
hvor påstanden kan returneres,<br />
men lar det ligge.<br />
Hovedpoenget mitt som NLFs vernekoordinator<br />
i denne saken er at jeg<br />
synes det er betenkelig at NSB benytter<br />
BHT i en sak mot en ansatt. Om konsernoverlegen<br />
eller andre i BHT ikke<br />
innser at dette utad kan bli vurdert som<br />
å gå på bekostning av den frie og uavhengige<br />
stilling, så er det å håpe at<br />
NSB-ledelsen ser det.<br />
I forhold til det med eventuelt å forelegge<br />
saken til uttalelse hos konsernoverlegen,<br />
så burde vel en slik ressursutnyttelse<br />
av BHT vært innom arbeidsmiljøutvalget<br />
til drøfting først.<br />
Stein-Erik Olsen<br />
Vernekoordinator, NLF<br />
XNytt fra<br />
pensjonistene<br />
Oslo Jernbanepensjonisters Forening<br />
avholdt medlemsmøte onsdag 26. april,<br />
og leder Karl Johan Schjønberg kunne<br />
ønske velkommen til 106 medlemmer.<br />
Foreningen hadde besøk av Jernbanens<br />
Referat Oslo<br />
Jernbanepensjonisters<br />
Forening 26. april<br />
Sangkor, og det er alltid en hyggelig<br />
opplevelse. Deretter berettet lederen<br />
om arrangementer som foreningen skal<br />
ha utover høsten. Første tur er 16. august,<br />
med Finn Carlsens Turistbusser,<br />
som tar oss med på dagstur til<br />
Oscarsborg Festning.<br />
Påmeldingsfristen her er 1. august.<br />
Neste medlemsmøte er onsdag<br />
30. august, så: GOD SOMMER!<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006<br />
25
✐<strong>Les</strong>erne<br />
har ordet<br />
Usikrede planoverganger ….<br />
igjen!<br />
Hvorfor skjer det flest ulykker på<br />
planoverganger med minst trafikk? I<br />
følge Jernbanemagasinet er det en<br />
kraftig økning av påkjørsler på<br />
planoverganger. Ikke overraskende og<br />
i sær private med ubevoktet grind.<br />
Ansvaret for at grinda er lukket er<br />
brukerne og JBVs banesjefer.<br />
Grindene skal holdes lukket nettopp<br />
for å gjøre førerne av vegkjøretøy mer<br />
aktpågiven. Det tar ikke lenger tid å<br />
åpne ei grind enn å vente på grønt fra<br />
et trafikklys.<br />
Derfor er det uakseptabelt, men<br />
ikke overraskende at grindene ved de<br />
aller fleste planoverganger aldri er<br />
lukket. Uakseptabelt fordi JBV påstår<br />
at de er inne i en «kulturrevolusjon»<br />
for å bedre sikkerheten. Ikke overraskende<br />
fordi sannsynligheten for å<br />
bli stilt til ansvar er liten. Derfor våger<br />
jeg å påstå at planoverganger med<br />
grind er en ikke-sak for JBV.<br />
Et eksempel på dette er Kjelleberg<br />
planovergang sør for Sandefjord på<br />
Vestfoldbanen, den har helbomanlegg<br />
med lys og lydsignal. En fastboende i<br />
nærheten hadde observert noe unormalt<br />
og med øyeblikkelig virkning ble<br />
det hastighetsreduksjon fra 130 km/t<br />
til 40 km/t. Et steinkast unna har en<br />
bondegård hovedankomst som krysser<br />
jernbanelinjen. Her står grindene alltid<br />
i åpen stilling. For denne planovergangen<br />
vises ingen interesse selv om<br />
statistikken viser at det er nettopp på<br />
disse «uskyldige» planovergangene<br />
ulykkene skjer.<br />
Alle påkjørsler er helt unødvendige<br />
merbelastning for førere av skinnegående<br />
materiell. Jeg er forundret over<br />
sikkerhetskontoret i NSB Drift sin totale<br />
taushet om forholdene for sine<br />
lokomotivførere. Dette er nemlig et<br />
kjent problem.<br />
Er derimot enda mer forundret over<br />
JBVs slette holdning. Som enerådende<br />
for synergi lovpriser direktør for sikkerhet<br />
i JBV, Ove Skovdahl systemet og<br />
høyner røsten om at «å la være å<br />
melde i fra om mulige farlige situasjoner<br />
er direkte ansvarsløst»<br />
(Jernbanemagasinet nr. 1-2006).<br />
Når en gjentatte ganger melder inn i<br />
synergi nettopp om forholdene som<br />
forårsaker flest ulykker uten at noen<br />
handler, har jeg ryggdekning for min<br />
påstand. Jernbanetilsynet og Statens<br />
Havarikommisjon for Transport må<br />
snart kjenne sin besøkelsestid.<br />
Asbjørn Thorkildsen<br />
Lokomotivfører i Drammen<br />
Aktuelt stoff og nyheter fra LOfavør.<br />
Nyhet<br />
I løpet av mai vil LOfavør kunne<br />
tilby en helt ny netthandelsside,<br />
nå med 2 leverandører.<br />
Bokhandelen som dere kjenner<br />
fra før og i tillegg produkter innen<br />
sikkerhet fra Hydro. Etter hvert vil<br />
det også komme flere leverandører,<br />
det kan derfor være lurt å følge<br />
med utover sommeren.<br />
Sørmarka har et sommertilbud<br />
til medlemmene, dette tilbudet blir<br />
sendt ut i et separat nyhetsbrev,<br />
men du kan også gå inn på:<br />
http://www.lofavor.no/lof/id/8488<br />
Husk også at det på lofavor.no<br />
finnes informasjon som kan brukes<br />
ut mot medlemmene f. eks: En<br />
ny og oppdatert versjon av medlemsfordelene<br />
vil snart bli lagt ut<br />
på www.lofavor.no – kvikkguide.<br />
Papirutgaven vil være tilgjengelig<br />
ca 1. juli<br />
- Nå kan du også kjøpe<br />
LOfavør-forsikringer, beregne<br />
priser, melde skade, eller gjøre<br />
endringer i forsikringene foran<br />
PC-en. Gå inn på:<br />
http://www.lofavor.no/lof/id/9375<br />
Vi opplever en del usikkerhet<br />
vedrørende hvordan man oppnår<br />
rabatter via Telenor. Disse rabattene<br />
kan tilegnes via våre nettsider<br />
(venstre meny- klikk<br />
telefoni/ADSL). På disse sidene<br />
finner du også alternative metoder<br />
å gjøre dette på (mobil og grønt<br />
nr).<br />
Telenor kan ikke behandle disse<br />
henvendelsene.<br />
Vedlagt dette brevet vil dere<br />
finne informasjon om hvordan<br />
LOfavør medlemstelefonen<br />
81532600 virker – tastevalg til de<br />
ulike medlemsfordelene og leverandørene<br />
Det har skjedd en endring vedrørende<br />
LOfavør Mastercard.<br />
Tidligere var det et fakturagebyr<br />
på kr 25,- det er nå tatt bort og<br />
kortet er helt gebyrfritt<br />
Lofavør Bilforsikring har vist<br />
seg å være et produkt medlemmene<br />
setter stor pris på. Siden<br />
lanseringen har det blitt solgt over<br />
80.000 LOfavør Bilforsikringer<br />
LOfavør MedlemsTelefon på<br />
815 32 600<br />
Når du ringer LOfavør MedlemsTelefon, får du<br />
disse valgene opplest. Via denne menyen kan du<br />
komme i kontakt med de fleste av våre samarbeidspartnere.<br />
Hos den enkelte fordelsleverandør<br />
kan du foreta bestilling eller få nærmere informasjon.<br />
1 Bank og Forsikring<br />
1 - Bank<br />
2 - Forsikring<br />
1 - Informasjon om eller kjøpe forsikring<br />
2 - Melding av skade/tap av eiendeler<br />
2 LOfavør MasterCard<br />
3 Ditt LO-forbund eller LOfavør<br />
Medlemsservice<br />
1 - LO-forbund<br />
2 - LOfavør Medlemsservice<br />
4 Ferie og Fritid<br />
1 - Feriereiser og Reisebyrå<br />
2 - Rica-hotellene<br />
3 - Leiebil<br />
4 - LOfavør Reiseforsikring<br />
5 Strøm, Bil og Salg av Eiendom<br />
1 - Strøm<br />
2 - Bonus på drivstoff<br />
3 - Salg av Bolig/Fritidseiendom<br />
4 - Service på bil<br />
5 - Leiebil<br />
6 Advokatbistand<br />
26<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
Postkort fra gamle dager<br />
Denne gangen tar vi en tur fra Oslo havn og oppover Gjøvikbanen. De første er fra Oslo havn, ca 1915, det var mer skifting på<br />
havna den gang. En ser så vidt Oslo børs midt på bildet. Det neste er da Kong Haakon var på besøk på Lunner stasjon, ukjent<br />
årstall. Det var den gang damene bar hatter. Det tredje er en oversikt over Jaren stasjon, ca. 1910, der en set vanntårnet midt på<br />
bildet. Det siste er over Eina stasjon og er fra ca. 1904.<br />
Otto<br />
Man frykter både elg og rådyr, men<br />
Stokkand? Har tenkt litt på årsaken.<br />
Kan det være kjærlighetssorg? Eller den<br />
varslede fugleinfluensaen som forårsaket<br />
en slik handling? Eller rett og slett en nyopprettet<br />
andebrigade med kamikazeender<br />
med det mål å påføre CargoNet<br />
store skader? Kan berolige<br />
Lokomotivmands Tidendes lesere med at<br />
14.2178 var like uskadet.<br />
Tekst og foto: Arve Strodal<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006<br />
27
TAKK<br />
NSB DRIFT NORD V/ LOKFØRER-<br />
LEDER SVERRE WOLDEN<br />
Takk for gaven jeg fikk på min 50 årsdag!<br />
Hilsen Tor Evjen<br />
Lokomotivfører<br />
LOKOMOTIVPERSONALETS<br />
FORENING OSLO<br />
Hjertelig takk for fin blomsterhilsen på<br />
min 75 års dag.<br />
Hilsen Knut Andersen<br />
Pensjonert lokomotivfører<br />
LOKOMOTIVPERSONALETS FOR-<br />
ENING TRONDHEIM<br />
Takk for oppmerksomheten og deltagelse<br />
fra forening og kollegaer ved vår<br />
far, Erling Wang`s bisettelse.<br />
Hilsen Geir, Jan Erik og Randi<br />
LOKOMOTIVPERSONALETS<br />
FORENING BERGENSBANEN<br />
Takk for den vakre blomsterhilsen til<br />
min 80 års dag<br />
Hilsen<br />
John Skaalevik<br />
Pensjonert lokomotivfører<br />
LOKOMOTIVPERSONALETS<br />
FORENING TRONDHEIM<br />
Hjertelig takk for blomster og trivelig<br />
besøk i anledning min 80 årsdag.<br />
Hilsen<br />
Rolf Wraalsen<br />
Pensjonert lokomotivfører<br />
LOKOMOTIVPERSONALETS<br />
FORENING DRAMMEN<br />
Takk for blomster og hyggelig besøk på<br />
min 90 års dag. Takk også til gutta på<br />
Globus. Blomstertorget er alltid i rute.<br />
Hilsen Thorleif Lagesen<br />
Pensjonert lokomotivfører<br />
LOKOMOTIVPERSONALETS<br />
FORENING HAMAR<br />
Hjertelig takk for blomsterhilsen på<br />
min 80 års dag.<br />
Hilsen Asbjørn Noren<br />
Pensjonert lokomotivfører<br />
LOKOMOTIVPERSONALETS<br />
FORENING BERGENSBANEN<br />
Hjartelg takk for vakker blomekrans i<br />
forbindelse med pensjonert lokfører<br />
Ole Trettenes sin bortgang<br />
Vennleg helsing<br />
Ingeborg Trettenes m/ familie<br />
LOKOMOTIVPERSONALETS<br />
FORENING SARPSBORG<br />
Min hjerteligste takk for blomsterhilsen<br />
og besøk på min 75 års dag.<br />
Hilsen Kjell Noren<br />
Pensjonert lokomotivfører<br />
LOKOMOTIVPERSONALETS<br />
FORENING TRONDHEIM<br />
Hjertelig takk for oppmerksomheten og<br />
deltakelsen i Harald Carlsen´s bisettelse.<br />
Hilsen Inger med familie<br />
LOKOMOTIVPERSONALETS<br />
FORENING OSLO<br />
Hjertelig takk for fine blomster i anledning<br />
min 75 års dag, og takk for hyggelig<br />
besøk av Åge Høgberg.<br />
Hilsen Arvid Snare<br />
Pensjonert lokomotivfører<br />
LOKOMOTIVPERSONALETS<br />
FORENING OSLO<br />
Hjertelig takk for blomsterhilsen til min<br />
års 70 års dag, og den hyggelige telefonsamtalen<br />
med Johan Ruud.<br />
Hilsen Knut-Erik Knudsen<br />
Pensjonert lokomotivfører<br />
LOKOMOTIVPERSONALETS<br />
FORENING STAVANGER<br />
Hjertelig takk for hilsener til min 70 års<br />
dag, og hyggelig telefonsamtale med<br />
John Gustav Larsen.<br />
Hilsen Rolf Rygh<br />
Pensjonert lokomotivfører<br />
LOKOMOTIVPERSONALETS<br />
FORENING HAMAR<br />
Hjertelig takk for blomsterhilsen på min<br />
70 års dag.<br />
Hilsen Johnny Eriksen<br />
Pensjonert lokomotivfører<br />
LOKOMOTIVPERSONALETS<br />
FORENING HAMAR<br />
Min hjerteligste takk for den fine<br />
blomsterhilsen ved min 80 års dag.<br />
Hilsen Johan H. Øverland<br />
Pensjonert lokomotivfører<br />
MELDTE<br />
DØDSFALL<br />
DØDSFALL MELDT ETTER 08.05.06<br />
Pensjonert lokomotivfører Karl J. Larsen død 08.02.06<br />
” ” Arvid Johansen død 20.04.06<br />
” ” Harald Carlsen død 21.04.06<br />
” ” Svein I. Svendsen død 23.04.06<br />
” ” Erling Wang død 27.04.06<br />
” ” Ole Trettenes død 28.04.06<br />
28<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
Hvor er dette?<br />
Forrige nr.<br />
A<br />
Ådalsbruk stasjon, Rørosbanen.<br />
(Foto: B. Lærum)<br />
B<br />
Vestfossen stasjon, Sørlandsbanen.<br />
(Foto: B. Lærum)<br />
FORBUNDSSTYRET<br />
Øystein Aslaksen, Asperudåsen 51, 1258 Oslo Tlf. 22 62 33 64<br />
Mob. 92 02 26 50<br />
Roald Nyheim, Skogveien 26, 2312 Ottestad Tlf. 62 57 77 69<br />
Mob. 92 02 23 01<br />
Oddvar Dalen, Brinken 32, 5142 Fyllingsdalen Tlf. 55 16 68 53<br />
Mob. 91 66 63 51<br />
Trygve Danielsen, Stranda 1, 2322 Ridabu Tlf. 62 52 71 63<br />
Mob. 95 86 88 48<br />
Rolf Jørgensen, Asperudåsen 39, 1258 Oslo Tlf. 22 61 72 39<br />
Mob. 91 67 99 98<br />
Jan-Even Nystad, Løvliveien 3 B, 1400 Ski Tlf. 64 87 33 68<br />
Mob. 91 83 27 23<br />
Lars Frode Strand, Kolsåsen 11 B, 7079 Flatåsen Tlf. 72 58 64 83<br />
Mob. 41 12 78 37<br />
Vernekoordinator: Stein-Erik Olsen Tlf. 63 83 23 42<br />
Mob. 91 62 75 77<br />
NSB Tlf. 65 988<br />
LEDERE I FORENINGENE<br />
Oslo: Michael J. Tung, Tlf.: 22 32 61 75<br />
Linderbergåsen 12 A, 1068 Oslo Mob.: 91 65 30 93<br />
Drammen: Bjørn Roar Nilsen, Tlf.: 32 72 42 00<br />
Lurdalsvn., 3614 Kongsberg Mob.: 90 84 22 54<br />
Østfold: Svein Sembom, Tlf.: 69 18 86 77<br />
Ullsvei 3, 1782 Halden Mob.: 92 63 84 85<br />
Hamar: Åge Bratlie, Tlf.: 62 54 26 80<br />
Uelandsgt. 2, 2315 Hamar Mob.: 92 63 95 12<br />
Skien: Jan Åge Fanebust,<br />
Tlf.:<br />
Ellings vei 5, 3170 Skien Mob.: 92 86 45 66<br />
Kristiansand: Kolbjørn Bakka, Tlf.: 38 03 21 51<br />
Breimyrkollen 6, 4628 Kristiansand Mob.: 99 79 97 76<br />
Stavanger: Eirik Larsson, Tlf.: 51 54 13 01<br />
Heidrunvn. 14, 4028 Stavanger Mob.: 95 24 70 95<br />
Bergensbanen: Trond Loeshagen, Tlf.: 56 39 03 80<br />
Skipakjelden 11, 5286 Haus Mob.: 91 66 63 43<br />
Trondheim: Kjell S. Johansen Tlf.: 73 91 30 12<br />
Sildråpevn. 44 E, 7048 Trondheim Mob.: 90 07 99 86<br />
Nord: Torbjørn Antonsen,<br />
Svenskv. 119, 8610 Grubhei Mob.: 95 85 59 47<br />
Narvik: Jan Helge Pettersen, Tlf.: 76 94 66 19<br />
Svingen 10, 8516 Narvik Mob.: 90 57 22 56<br />
Administrativt: Aleksander Dahl, Tlf.: 21 92 25 66<br />
Grefsenveien 47D, 0485 Oslo Mob.: 91 65 03 07<br />
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006<br />
29
NB! Husk å melde fra om adresse-endring.<br />
Returadresse: <strong>Norsk</strong> <strong>Lokomotivmannsforbund</strong>, Svingen 2, 0196 Oslo<br />
JBF – din bank<br />
og forsikring<br />
Finanskonsernet Jernbanepersonalets Bank og Forsikring (JBF) ble etablert<br />
1. januar 2001, og består av Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig (JFG)<br />
og Jernbanepersonalets Sparebank (JS).<br />
JS er en videreføring av interessekontorene i Oslo, Drammen, Kristiansand,<br />
Stavanger, Bergen,Trondheim, Narvik og Innskudds- og Låneforeningen Hamar.<br />
Jernbanepersonalets Forsikring<br />
Gjensidig har få og enkle prisbestemmelser.Vi<br />
er rimeligst! Vilkårene<br />
er minst like gode som hos de andre –<br />
ofte bedre! Medlemmene (du) eier selskapet.<br />
Ingen «sultne» eiere som krever utbytte.<br />
Jernbanepersonalets Sparebank er ditt naturlige<br />
valg dersom du trenger lån for å finansiere bolig,<br />
bil, nytt innbo, vedlikehold, refinansiering m.v.<br />
Synes du det er viktig å få mest mulig renter for<br />
sparepengene dine? Da skal du selvsagt ta kontakt<br />
med oss.Vi har alltid gode tilbud, og er en<br />
fullverdig bank med bankkort, nettbank osv.<br />
Snakk med oss først – det lønner seg!<br />
TENK TOTALITET, ØKONOMI, TRYGGHET OG TILLIT<br />
Felles telefonnummer<br />
for JBF: 815 59 115<br />
Til de enkelte kontorer:<br />
Bank<br />
Oslo<br />
Drammen<br />
Kristiansand<br />
Stavanger<br />
Bergen<br />
Trondheim<br />
Hamar<br />
Narvik<br />
Forsikring<br />
Oslo<br />
Drammen<br />
Kristiansand<br />
Stavanger<br />
Bergen<br />
Trondheim<br />
Hamar<br />
Narvik<br />
Besøk våre hjemmesider<br />
på:<br />
www.jbf.no<br />
Allservice