1/2009 - Røde Kors

rodekors.no

1/2009 - Røde Kors

Hjelpekorps

Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps

Årgang 13 | Nummer 1 | Mars 2009

Rustet til å redde liv

når alarmen går:

Finsekurs i

operativ ledelse

vinter 50 år!

Side 4–10

VEILEDERPORTRETTET

side 8

TATT AV RAS

side 14

Informasjonssentralen på gol

side 21

hjelpekorpsportalen

side 22


Innhold

Finsekurs i operativ ledelse vinter 50 år 4

Et fartsfylt Fagkurs Skred i naturskjønne Volda 11

Isbading på Vinter C

Vinterkurs B og skredøvelse i Rogaland 12

Vannrespons har startet 13

Tatt av ras med vakttelefon i lomma 14

Informasjon om fremdrift i strategiarbeidet 16

Aksjonsoversikt 2008 17

Det gode samarbeidet fortsetter 18

Røde Kors Førstehjelp AS 20

Røde Kors informasjonssentral på Gol 21

Hjelpekorpsportalen 22

Korpsstafetten:

Ulvik RKH – fjellkorpset ved fjorden 24

Nye ressursgrupper 25

Hvem svarer på hva? 26

– Har du kjørt scooter før? Neivel, hold deg fast!

Dette var beskjeden fra scooterkjøreren min på Finse for

noen uker siden. På mitt første opp drag for Hjelpekorps

fagblad var jeg på vei mot skred øvelsen der kursdeltagerne

skulle grave ut både dukker, levende markører og

en hund. Vind og snø gjorde det vanskelig å se, og jeg var

ute av stand til å skjelne terrenget under snøen. Godt da,

at sjåføren min visste hva han gjorde. Og er det en ting

jeg har fått bekreftet om Hjelpekorpset i løpet av den

tiden jeg har jobbet i Røde Kors, så er det dette: Røde Kors

Hjelpekorpset vet hva dere holder på med.

kursene, samlingene og aksjonene, sender inn bidrag til

bladet. Det er dere som er der hvor det skjer, som vet hva

dere vil lese om. Send inn tips, tekst og bilder til

Hjelpekorps@redcross.no, og bidra til et bredt fagblad.

God lesing, og god påske!

Forhåpentligvis er ikke alle dager i Hjelpekorpset like

dramatisk som avslutningsøvelsen for Finse kurset i

operativ ledelse, men jeg er overbevist om at utfordringene

dere møter under reelle aksjoner er minst like

krevende. Jeg er en av flere nyansatte som nå har begynt

å sette oss inn i de mange temaene dere i Hjelpekorpset

har spisskompetanse på. Jeg vet jeg snakker for flere når

jeg sier at det er imponerende å se kunnskapsnivået og

kompe tansen dere har, og rollen Hjelpekorpset spiller i

den norske samfunnsberedskapen.

Og derfor er det også viktig at dere som vet hvordan

det er å være en Hjelpekorpser, dere som er på øvelsene,

Ingrid Stranger-Thorsen

Redaktør

Om bidragsyterne i dette nummer:

Lars-Otto Laukvik er nestleder i Landsrådet for Hjelpekorpset og tidligere redaktør for Hjelpekorps fagblad. Ole Gladsø og Sven Brun er

ledere for Ressursgruppene for henholdsvis strategi og informasjon under Landsrådet for Hjelpekorps. Ingrid Stranger-Thorsen, Emilia

Kongbäck og Krisine Reithaug er nyansatte i Norges Røde Kors og deltagere i Hjelpekorps teamet, som er Landsrådet for Hjelpekorps’

sekretariat. Olav A. Altbones er journalist i Norges Røde Kors kommunikasjons avdeling. Vibeke Blich er informasjonsrådgiver ved Hordaland

distriktskontor. Elvin Jamakosmanovic er prosjektleder i Norges Røde Kors markedsavdeling.

2


Kjære Hjelpekorpsvenner!

Ja nå er vi kommet til den tiden av året hvor distriktenes

årsmøter står for døren, og jeg håper og tror at vi i landsrådet

er tilstede på de aller fleste av disse møtene, det er i

hvert fall det vi har lagt opp til. Det er av stor viktighet at

vi får treffe dere som er ute i distriktsråd og lokalråd, slik

at vi sammen kan få lagt en felles plattform for videreutvikling

av Hjelpekorpsene over hele landet.

Som jeg skrev i min leder i forrige nummer av Hjelpekorpsbladet

ligger mye av min motivasjon som landsråds

leder i det å skulle sikre at vi i framtiden har en

sentral plass i redningstjenesten. Dette er et arbeid som vi

i felleskap må ta aktivt del i, hvis vi skal lykkes.

Dette er imidlertid ikke noe nytt, og jeg vil sitere fra en

leder i Hjelpekorpsbladet som tidligere landsrådsleder

Arvid Ryen skrev i 2005

«Gjennom seks år som landsrådsleder har jeg sett

mye, mye bra, men jeg har også observert at regler blir

tilsidesatt for egne selvlagde regler. Hjelpekorpset må

fremstå som en enhet som vet hva som skal gjøres i de

ulike situasjoner vi kommer bort i. Vi må sette krav til oss

selv, gjennom regler for hva som er skikk og bruk. Det er

vi selv som bestemmer hvor lenge vi skal få lov til å være

med i den norske redningstjenesten.»

I perioden 2005 – 2008 var Ole Gladsø landsrådsleder og

han fulgte opp dette med å sette i gang arbeidet med å

utvikle en strategi for Hjelpekorpsene 2008-2018 «Best

på Søk og Redning fra Fjord til Fjell». Dette ble gjort

for å møte de utfordringene som ble beskrevet under

Arvid Ryens ledelse. Jeg har nå som landsrådsleder fått

i oppdrag å skulle være den som sørger for at dette blir

gjennomført.

Dette viser på en utmerket måte hvordan vi overfører

kunnskap og i felleskap jobber sammen mot felles mål.

Som dere alle vet vi har ett ufravikelig krav i Hjelpe korpset:

Grunnopplæring og påfølgende re-godkjenning. Dette

skal alle i dag gjennomføre ihht regelverk og instrukser.

Og dette mine venner, er det av stor betydning at dere er

aktivt medvirkende til å gjennomføre i alle lokale Hjelpekorps

og D-råd.

Det er også viktig at dere alle bestiller nye ID-kort som

viser at dere er godkjente medlemmer. Slik at vi alle kan si

at vi er HJELPEKORPSERE.

Tema for dette påskenummeret av Hjelpekorpsbladet er

vinterberedskap og rapporter fra mange av kursene våre.

Det er betryggende at vi har et nasjonalt utdanningsprogram

for Røde Kors Hjelpekorps, og jeg følte meg

privilegert når jeg fikk besøkt årets Finsekurs. Det gjør

meg både stolt og rørt når jeg ser hvilken fantastisk

kvalitet denne staben og dette kurset har fått til, her har

vi 50 års erfarning som deltagerne nyter godt av. Dette

er virkelig det ypperste av hva utdanning i vinterredning

bør inneholde, og vi har på kurset deltagere fra samtlige

aktører i redningstjenesten.

Dere vil oppleve at Regionledere og D-råd kommer til

å være aktive i det å skulle få frem deltagere til både

Sommer - A og Vinter - A kurs i tiden fremover. Dette vil vi

gjøre ved å følge opp at samtlige korps setter av penger

til utdanning i sine budsjett. Vi har som mål at hvert

eneste distrikt har minimum 2 – 3 deltagere på A-kurs

hvert eneste år.

Dette er helt avgjørende for Hjelpekorpsenes suksess i

fremtiden. Husk at skal vi være en attraktiv organisasjon

for nye og motiverte medlemmer, så må vi ha dyktige

ledere som vet hva de holder på med.

Helt til slutt så håper jeg dere vil kose dere med dette

nummeret av Hjelpekorpsbladet, og samtidig ønsker jeg

dere alle en riktig god påske.☺

Vennlig hilsen

Jahn Petter Berentsen

Landsrådsleder

HJELPEKORPS | 3 | 2008 3


Finsekurs A:

Samvirke som redder liv

I femti år har Røde Kors utdannet over tusen ledere til alle deler av norsk redningstjeneste.

Finse vinterkurs A operativ ledelse har samlet ledere fra Røde Kors Hjelpekorps, politi, brannvesen,

Hovedredningssentralen, sivilforsvaret, sjøforsvaret, luftforsvaret og hæren.

Av Ingrid Stranger-Thorsen

Foto: Astrid Arnslett og

Vibeke Blich

Inne på kursdeltagernes kommandosentral er det tung

luft og svett konsentrasjon. Deltagere med telefoner og

samband på øret formidler beskjeder kjapt og effektivt:

Lars 23 år og Svein 21 år var ute på skitur og har vært

savnet i over et døgn. Søkeområdet på kartet er stort, og

ute er det minus 5 grader, mye vind og dårlig sikt. Denne

gang er oppgaven fiktiv, neste gang reell. Faglig leder for

kurset, Lars-Atle Skorpen, forklarer hvordan kurset bygger

på erfaringslæring. Deltagerne skal erfare opplevelsen av

å ha ledelsen under en redningsaksjon, og lære å vurdere

sin egen innsats som ledere. Gjennom kursets åtte dager

står egenevaluering og veilederevaluering sentralt, og

det er ikke alle som består kurset. – Kursdeltagerne må

tøye grensene. Deltagerne reiser hjem med en felles

opplevelse av å ha utfordret seg selv og hverandre,

forteller Lars-Atle. – Det er ikke alltid de du skulle tro som

klarer seg best når det gjelder.

Samvirket er Finsekursets store styrke

Finsekurset er et av Norges hardeste kurs i fjellredning, og

hvert år samler kurset opp mot 30 deltagere fra frivillig og

betalt redningstjeneste til åtte dager kurs. I år kom de 22

deltagerne fra Røde Kors, brannvesenet, sivilforsvaret og

politiet.

Kurset er primært et kurs for kompetansebygging i Røde

Kors Hjelpekorps, men i løpet av kurset legges det stor

vekt på samhandling på tvers av profesjonsgrenser.

Ledere fra alle deler av redningstjenesten deltar på lik

linje med Røde Kors’ frivillige, og noen av etatene har

kurset som en obligatorisk del av sin interne kompetansebygging.

Kursleder Arild Himle trekker fram samvirket i

redningstjenesten som Finsekursets stor styrke: – Under

reelle aksjoner skal mange forskjellige mennesker handle

sammen og yte. Det som skjer her på FInsekurset viser

dette samvirket i praksis. Vi spurte landsrådsleder Jahn

Petter Berentsen samme spørsmål, hva betyr Finsekurset

for den norske redningstjenesten? – Hele redningstjenesten

er tuftet på samhandling. På Finse setter man

aktørene i kontakt med hverandre. Politiet, forsvaret,

sivilforsvaret, og alle de andre store, tunge aktørene

i redningstjenesten deltar på samme kurs og lærer

samvirke i praksis. Og jeg tror mennesker som har truffet

hverandre og kjenner hverandre, og kanskje har slitt seg

ut sammen, utvikler en egen kjemi og en egen evne til

å forstå hverandre. Da kan de også samarbeide, hevder

Jahn Petter.

Lars Atle vektlegger også betydningen av kurset i forhold

til de frivilliges stilling i redningstjenesten: – Betydningen

av Finsekurset, og det å øve på samvirke under tøffe,

realistiske forhold, har gjort mange toppledere i redningstjenesten

dyktigere i jobben sin og reddet mange liv. Når

et kurs på dette nivået arrangeres av Røde Kors frivillige

for resten av redningstjenesten handler dette også om å

øke forståelsen for frivillighetens særegenheter og skape

tillit til de frivilliges kompetanse.

Et realistisk skredscenario

Mens Lars Atle observerer deltagerne på kommandosentralen

som leder søket etter Lars og Svein, har Arild

og resten av staben hatt hendene fulle med å planlegge

neste scenario. I morgentimene har markører, dukker og

en hund blitt gravd ned, og når alarmen går får lagene

beskjed om at det er syv savnede i et stort rasområde

vest for Finsevannet. Været er dårlig men deltagerne

jobber effektivt. Etter den første halvtimen er tre funnet

i live. Skredet er stort og været kaotisk, men deltagernes

sikkerhet står i fokus og øvelsene er tilrettelagt for at

deltagerne skal teste ut aksjonsledelse under tøffe,

realistiske, men sikre forhold. Når kurset er ferdig skal

alle kunne lede sine lag og mannskaper i aksjon på en

kompetent og trygg måte, understreker Arild.

Frivillige timer en uvurderlig ressurs

Et regnestykke over hva kurset ville koste å arrangere på

annen måte enn ved frivillig deltagelse, ville fått enhver

justisminister som skulle betale for et alternativ til å

blekne. Planleggingen av neste års kurs begynner når

årets avsluttes, og innen de siste markørene er gravd ut av

4


t

Deltagere på kurs i operativ ledelse

erfarer samvirke i praksis.

skredet på kursets siste dag, har det gått med tusenvis av

frivillige timer. Lars-Atle understreker imidlertid at Finsekursets

verdi ikke kan kalkuleres og kostnadsberegnes.

– Pengeverdien av den frivillige innsatsens er kun én

dimensjon, dette handler om kulturtradisjoner. Vi er ikke

frivillige amatører som skal samarbeide med de profesjonelle.

Redningstjenesten viser at vi representerer en

annen type profesjonalitet. Røde Kors tilfører norsk redningstjeneste

en trekkspillkapasitet og tilpasningsdyktig

ved å ha dyktige frivillige utrykningsenheter.

Lars Atle understreker også at Finsekurset er det eneste

stedet hvor toppledere fra alle deler av redningstjenesten

samles for å utfordre hverandre til å bli bedre, og i møte

med Røde Kors frivillige skapes gjensidig forståelse og tillit.

Deltagere på Finsekursene i skredøvelse...

Fra snøskred til gasseksplosjon til snøhule…

Ute i minusgradene og snøføyken er det ingen av

deltagerne som tenker på kostnadsberegning når en

ny katastrofealarm runger over Finse. En gasseksplosjon

har rammet Finsehytta og første lag på plassen tråkker

seg ufortørnet gjennom løssnø til lårene og inn til de

omkring 20 unge markørene fra en lokal videregående

skole. Men selv etter dette er ikke dagen over for kursdeltagerne.

Utover kvelden skal det både søkes videre i

skred og bygges snøhuler.

Det er imidlertid flere enn deltagerne som har en tøff uke

på Finse. De logistiske og faglige utfordringene med å

arrangere åtte dager kurs og to døgns øvelse er krevende.

Lars Atle og Arild påpeker imidlertid at nettopp det høye

faglige nivået og kravene kurset stiller til veiledere og

arrangører, er noe av grunnen til at staben fra både Røde

Kors, politiet, sivilforsvaret og andre, kommer tilbake år

etter år.

.... og redningsøvelse etter gasseksplosjon.

– Et høyt faglig nivå med et stort glimt i øyet, hevder Arild,

det er hemmeligheten bak Finsekurs A.

HJELPEKORPS | 1 | 2009 5


Femti år med suksess

Femti år men vital som få; Finsekurset ble hedret av venner og

samarbeidspartnere med en storstilt jubileumsmiddag og mange

taler.

Av Ingrid Stranger-Thorsen

Foto: Astrid Arnslett, Vibeke Blich og Øivind Granlund Finsekurset omtalt i Aftenposten, 1965.

Finsekursets femtiårsjubileum ble feiret med brask og bram fredag 27. februar.

Nesten hundre gjester fra flere samarbeidspartnere, tidligere deltagere og stab

møttes til festmiddag på Hotellet Finse 1222. Anne Margrete Bollmann, distriktssjef i

sivilforsvaret i Hordaland hilset til Finsejubileet og hedret kurset for dets betydning

for samarbeidet innad i redningstjenesten:

– Jeg opplever Røde Kors som en veldig god samarbeidspartner. Det er ikke nok bare

med kurs og øvelser for å komme opp på det nivået Røde Kors driver, man må ha

det i blodet. Med folk som bor i fjellet og er genuint interessert sikker ferdsel i fjellet

er det mange i Røde Kors som har det som livsstil å håndtere krevende omgivelser.

Dette er en viktig spisskompetanse, som ikke handler om å være yrkesprofesjonell

eller ikke. Røde Kors snur hva som kjennetegner en profesjonell og amatør på hodet!

Samme suksessoppskrift

Da kursstaben en gang på syttitallet skrev ned fagplanene for kurset, lagde de

samtidig oppskriften som kurset fortsatt følger. – Små endringer, justeringer og

forbedringer har jo skjedd, men de overordnede planene og det faglige innholdet er

i dag stort sett det samme som alltid, forteller kursleder Aril Himle. – Erfaring har vist

oss at dette fungerer. Og Himle bør vite hva han snakker om.

Hedret for sin innsats med Finsekurset

Under jubileumsmiddagen delte visepresident i Norges Røde Kors, Svein Erik Aasen,

og landsrådsleder Jahn Petter Berentsen ut Røde Kors æresmedalje til tre primus

motor bak Finsekurset, Lars Atle Skorpen, Arild Himle og Mads Hjelle. Alle tre fikk

medaljen for sin innsats i Røde Kors gjennom mange år, og for Finsekurset spesielt.

Jahn Petter Berentsen sier til Hjelpekorpsbladet at Finsekursene er uunnværlig. – Det

er det stedet vi virkelig får prøvet ut mannskapene våre. Ved å gjennomføre kurset

der oppe, prøvet ut seg selv, utstyr og samarbeid, får de testet hva som kreves for å

tilrettelegge for en aksjon i vinterfjellet.

Harde forhold skaper kompetente Hjelpekorps

Jahn Petter understreker også betydningen av å holde kurset på Finse: – Det å holde

kurset på Norges tak, på vannskillet, gjør kursene så brutale at det er av stor læringsverdi

for når våre ledere så skal lære opp sine medlemmer. I Røde Kors baserer vi våre

kurs på erfaringslæring, det vil si at kursdeltagere trekker ut kunnskap og erfaring

gjennom kunnskapsoverføring fra sine veiledere og ved selv å gjøre seg sine egne

erfaringer. Dette bringes så videre til dem de leder og kurser. Når man på Finse kan

oppleve fire årstider på ett kurs, skaper dette meget kompetente ledere og kunnskapen

om slike harde endringer i vær- og føreforhold bringes videre i korpsene.

Vi spurte Jahn Petter til slutt om han hadde en hilsen til Finsejubileumet? – Det er

fantastisk at et kurs som er tuftet på femti års erfaring, er så til de grader friskt og

raskt som Finsekurset. Det viser at man kan begynne i Røde Kors Hjelpekorps som

ungdom, ha en fantastisk hobby gjennom mange år, og ende opp som en vital og

attraktiv femtiåring. Det er ikke verst!

6


Rustet til å redde liv

når alarmen går!

Tekst og foto: Vibeke Blich

Kjetil Bahus (39) fra Bergen er en av 20 modige menn og kvinner,

som har brukt vinterferien til å lede redningsoperasjoner, 1222

meter over havet.

– Jeg er med i Brannvesenets spesialredningsgruppe. Det

er tredje året på rad at vi sender våre folk på kurs i regi av

Røde Kors, forklarer Bahus.

I 9 dager til ende har Røde Kors holdt kurs i operativ

ledelse på Finse for sine samarbeidspartnere i redningstjenesten.

Lederkurset er av de mest avanserte i Norge.

De nyutdannede kursdeltakerne er nå rustet til å trå til på

kort varsel, i leteaksjoner ved ulykker som snøskred eller

savnede personer i fjellet.

– Jeg får et godt innsyn i hvordan våre samarbeidspartnere

jobber, det være seg frivillige politi og sivilforsvar

med flere, sier han.

Samspillet i redningstjenesten er viktigst

Fra 28. februar til 8. mars har sikkerhet, søk og redning

stått øverst på timeplanen for kursdeltakere fra ulike

instanser i redningstjenesten, deriblant Politi, Brannvesen,

Sivilforsvar, Redningssentralen og Røde Kors.

– Tradisjonelt har Røde Kors alltid vært flink til å markere

seg i natur og fjellområder i offentlig redning og blant

profesjonelle. Jeg har stor respekt for Røde Kors, sier

Bahus. Her får jeg faglig påfyll innen operativ ledelse i

natur og fjellområder som Røde Kors er gode på. Det er

nyttig å se de andres arbeidsmetoder. Vi har samme fokus

og samme mål, sier Bahus.

I de siste 50 årene har Røde Kors forsynt samarbeidspartnere

i redningstjenesten i Norge med den kunnskapen

de behøver for å lede en redningsaksjon i fjellet

vinterstid.

– Å få prøve seg i vær og vind er viktig. Litt av poenget

med kurset er at deltagerne kan få testet seg selv i sikre

omgivelse, med et kontrollapparat rundt seg, sier kursleder

Arild Himle. Vær og vind

må også tas med i betraktningen

når leder skal prøve

å få oversikt over situasjonen

og virkelig se det store bildet!

Deltakerne skal få faglig

utbytte og likeens en sosial

gevinst gjennom det miljøet

som skapes. Kurset byr på

både fysiske og psykiske

utfordringer.

– Jeg er overrasket over det

faglig høye nivået blant

instruktørene, sier Bahus. I

jobben sin er han ansvarlig for

å sende folk på kurs, og har

ingen betenkeligheter med å

fortsette å sende folk på kurs i

regi av Røde Kors igjen.

HJELPEKORPS | 1 | 2009

7


Hordalands vinter B-kurs gikk av stabelen 1.–8. mars på Finse, og blant de 23 deltagerne

var det et alderspenn fra 18 til 50 år, 5 kvinner og 18 menn. På B-kurs i ettersøkingsledelse,

vinter, lærer deltagerne å bli lagledere. Å være lagleder innebærer blant annet

å være forberedt på å lede et Hjelpekorpslag i aksjon, sommer som vinter.

– Å være liten

av vekst er

ingen hinder!

Av Kristine Reithaug Foto: Vibeke Blich

Med mangfoldsåret 2008 bak oss er det godt

å se at et av hjelpekorpsenes videregående

kurs favner bredt når det gjelder alder. Ser vi

på kjønnsfordelingen er bildet imidlertid et

ganske annet. Kvinnene glimrer fremdeles

med sitt fravær. Vi har snakket med Aud

Nævdal Lynghamar fra Røldal RKH, en av

de få kvinnelige veilederne på dette nivået i

Norge. Hva tenker hun om kursveileder rollen

og om de utfordringene hun møter som

kvinne blant mange menn, midt i Finsevinteren?

Er hjelpekorpsenes kurs egentlig

en macho-bastion som passer best for menn

med forkjærlighet for strengt hierarki og

striper på dressen?

Hva er egentlig B-kurs Ettersøkningsledelse

vinter?

B-kurset er et videregående kurs. For å ta et B-kurs må alle

deltagere ha gått C-kurs og bestått en teoretisk opptaksprøve.

Det er en styrke for hjelpekorpsene at flere går B-

kurs. Det er en utfordring å danne et lag i små korps, og jo

flere som har lederutdannelse, jo flere kan ta leder rollen i

korpsene, når ulykken er ute.

Kurset er i utgangspunktet et distriktskurs rettet mot

Hjelpekorps fra Hordaland og Sogn og Fjordane, men det

deltar også mange fra andre deler av landet, som Halden,

Skjedsmo og Narvik.

B-kurset på Finse har opparbeidet seg et rykte som et

svært godt kurs, ikke minst på grunn av at kurset samkjøres

med A-kurset Operativ ledelse, vinter. Med felles

stab drar B-kurset nytte av en kunnskapsrik stab og svært

gode skred- og ulykkescase i løpet av kurset.

Hva er dine tanker rundt veilederrollen?

For meg består veilederrollen i å stille de enkle

spørsmålene. Jeg liker å kaste ut en ide og overlate til

deltagerne å løse oppaven. Jeg er der i hovedsak for å

støtte og hjelpe i denne prosessen, og prøver å drive

minst mulig med instruksjon.

Veilederjobben er utfordrende, og kan til tider være

vanske lig. Hver veileder har ansvaret for en gruppe på

ca. fem personer, og veldig mye avhenger hvordan

gruppen er sammensatt. Vi prøver å få til at gruppene

skal ha et visst mangfold, både i forhold til kjønn, alder

og distrikt. Målet er å få gruppen til å fungere sammen.

Når synes du at du lykkes som veileder?

Jeg synes det er kjekt når kursdeltagerne finner ut hva de

tåler selv. Det er jo det som er hensikten. Ofte kan mange

bli stående og fryse, og ikke ha lyst eller initiativ til å gjøre

noe. Da er det min rolle å hjelpe dem til å holde fokus

og å få dem i gang. Med litt hjelp klarer samtlige seg og

setter i gang på egen hånd. Når jeg ser at deltagerne selv

tar opp kartet og kommer i gang igjen, da har jeg nådd et

av målene mine.

Jeg tror også det er viktig at kursdeltagerne skjønner

metoden jeg bruker når jeg veileder. Jeg passer på å

fortelle dem om min fremgangsmåte, om veileder rollen

og hvordan den fungerer. Jeg forsøker også å bruke min

erfaring og fortelle dem om episoder som kan sette

ting på spissen, slik kan jeg få dem til å skjønne hva det

handler om.

8


Er det en ekstra utfordring å være kvinnelig

veileder når kursene er så mannsdominerte?

Egentlig går det ganske greit, de fleste er stort sett greie.

At jeg er kvinne og i tillegg forholdsvis liten av vekst medfører

at jeg har noen begrensninger. Jeg kan for eksempel

ikke løpe så fort i en skredsituasjon, men bortsett fra det

går det helt supert. Men dette handler også om at vi som

er her kjenner hverandre veldig godt og utfyller hverandre.

Det er jo som et slektsstevne når vi møtes. Det er mange

som kommer igjen og igjen, og da blir vi jo godt kjent, og

kjenner hverandres styrker og svakheter.

Er dette er kurs som burde appellere

til flere jenter?

Det er ikke nok jenter som tar B-kurs, men jeg tror det

har blitt flere jenter de siste årene. I år er det fem jenter

av tjuetre deltagere, og det hadde ikke gjort noe om

det hadde vært flere. Det finnes jo mange selvstendige

damer som er ute i fjellet og som burde være med på

dette, og jeg oppfordrer virkelig flere til å være med. På

at B-kurs som dette vil du fort kunne finne ut dine egne

begrensninger og så tar du kanskje A-kurs om noen år.

Det er faktisk ikke den fysiske kapasiteten som er

avgjørende, det viktigste er at kursdeltagerne skal kunne

fungere som lagførere når de kommer hjem.

For rekrutteringen av flere jenter er det også viktig å

minne om at man har mange fine stunder på slike kurs,

og at man blir en del av et flott sosialt miljø, også som

veileder. Det er en grunn til at vi er mange som kommer

tilbake, år etter år!

P&T International Foto: Ole Musken

Vi trenger

flere som

kan førstehjelp

Er du førstehjelpinstruktør kan du tjene

gode penger på å lære det bort. Vi lanserer

Røde Kors Førstehjelp AS og skal innen kort

tid være Norges mest komplette tilbyder av

førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr. Som

selvstendig instruktør vil du få faglig oppfølging,

”ferdig solgte” kurs og gode lønnsbetingelser.

Kontakt oss i dag for nærmere informasjon.

Ring tlf 05003 eller send en e-post til

instruktor@rodekorsforstehjelp.no

Se også vår hjemmeside www.rodekorsforstehjelp.no

for mer informasjon om instruktørutdanning, samt informasjon

om kjøp av førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr.

9


Sudanesere i vinterland

Av Ingrid Stranger-Thorsen

Foto: Vibeke Blich

– Do you think your friends in Sudan will believe how cold this is? Svaret fra bunnen av gjervenposen

drukner i alle lagene med skjerf, jakker og termodresser de to ungdomsdelegatene fra

Sudan Røde halvmåne, Taha Hussein og Mohamed Tahir Mohamed Osman, er ikledd. Men

gjennom alle klærne klarer de å riste på hodet mens de smiler bredt. Det er nemlig ikke to pyser

Røde Kors ungdom har sendt som observatører på A-kurs i operativ ledelse vinter.

– This is perfect! Training in such hard conditions to be

ready for real situations, it is very good! sier Taha. Etter

flere timer ute i fem minusgrader og vind begynner de

å tines opp innendørs på Finsehytta, og forteller om

ungdomsutvekslingen i regi av Røde Kors ungdom og

Fredskorpset som de er en del av. Utvekslingen spenner

over et helt år, hvorav ni måneder i gjestelandet og to

måneder etterpå i eget land som ambassadører for

utvekslingsprogrammet. Og programmet gir gjensidig

utbytte og læring, skal vi tro de to.

Og ganske riktig, noen timer senere tok Taha seg en skitur

på egenhånd rundt Finsehytta, uten at det ble noen

utrykning fra Hjelpekorpset av den grunn.

Fra Finsekurset reiste Taha og Mohammed videre til

Røde Kors ungdomssamling i Oslo, mange kuldegrader

og opplevelser rikere. Vi spurte om de hadde trivdes med

å være sudanesere i vinterland i tre dager? – Yes, this is

good. A very good experience!

To fremtidige Hjelpekorpsere?

I løpet av perioden de har vært i Norge har de deltatt på

mange Røde Kors aktiviteter, men mest i regi av vertene

deres, Røde Kors ungdom. På Finse får de imidlertid et

realistisk innblikk i hva det vil si å delta i Hjelpekorpset

under harde forhold midtvinters.

– I am very impressed by the rescue groups. I think if I

lived in Finse I would like to be a part of a group like

this, hevder Mohammed, før han tenker seg om

med et smil, – but I’m not sure I would have

enough knowledge to join one.

Det er en første gang for alt…

Innsatsviljen er det imidlertid ingenting å si

på. Som obligatorisk er for turister i vinterfjellet

ble de to utstyrt med ski og staver og

sendt ned sin første skibakke. Til tross for

noen knall og fall hevdet begge begeistrer

at opplevelsen hadde gitt mersmak.

10


Et fartsfylt Fagkurs Skred

i naturskjønne Ørsta

En søndag i midten av mars møtte en sporty

og skredinteressert gjeng opp i Standalshytta

i Ørsta for å delta i Fagkurs skred, som er en

ukes aktivitetsfylt kurs. De 15 deltakerne fra

Røde Kors Hjelpekorps representerte korps

fra sør og helt til Svalbard. Resterende fem

var eksterne deltakere fra blandt annet

Norske Redningshunder og politiet. Det ble

en uke fylt av faglig påfyll og hyggelig sosialt

samvær både dager og kvelder.

Tekst og foto: Emilia Kongbäck

de kan havne opp i, og følelser man kan bli rammet av

etter dramatiske og tragiske situasjoner.

De 20 deltakerne ble i begynnelsen av uken delt opp i

grupper som sammen med veiledere dro ut på flere

fartsfylte turer i vakre omgivelser. Fokus under turene

lå på forskjellige redningsøvelser, som inkluderte alt fra

strategisk planlegging og ledelse under aksjoner til søk

og graving etter funn. Gjennom vurderinger av turveier

fikk deltakerne øve på å unnvike skredfarer. De fikk også

lære å håndtere utstyr for skredredning, som søkestang

og sender/mottaker.

Jeg var der som ansatt i sekretariatet for Hjelpekorpset,

for å oppleve hvordan Hjelpekorpset arbeider i felt. Et

stort pluss ved å delta er å lære frivillige å kjenne og høre

deres meninger og ønsker. Gjengen på Standalshytta

bestod av faglig dyktige mennesker med sterke personligheter,

som ga ærlige og viktige innspill til oss ansatte.

I løpet av uken fikk deltakerne lytte til interessante og

kunnskapsrike forelesere som fortalte om skred og

skredredning, hver og en ut i fra sitt perspektiv. Noen

forelesere fortalte om strategier og rutiner i redning.

Andre ønsket å forberede deltakerne på problemstillinger

En kveld ble det arrangert en mørkeøvelse. Klokken ni på

torsdagskvelden gikk et skred i nærheten og Hjelpekorpset

var snart på plass med scooter og mannskap pakket med

søkestenger, spader og masse adrenalin. For oss som

sto på sidelinjen var det spennende å se mann skapet

lede en redningsaksjon som startet med at en mann løp

en runde over hele skredområdet for å se etter tegn på

overlevende. Andre mannskap gjennomsøkte området

med sender/mottakere og søkestenger. Av og til hørte vi

tilskuere hvordan noen ropte «funn» og flere mannskaper

begynte å grave frem personene som blitt «tatt av skred»

og ventet i en snøhulle i tre timer før de fikk hjelp.

Under kursets siste dag gjennomførtes den største

øvelsen. Vi i staben hadde under fredagen brukt alle våre

krefter på å grave ut en hel fjellside med spade, for å lage

en troverdig skredsituasjon. Deltakerne visste ikke hvor

og når øvelsen skulle skje, og klokken ti lørdag formiddag

kom en noe uklar alarm fra politiet. Til sammen var åtte

personer tatt av det iscenesatte skredet og mannskapen

gikk inn for øvelsen med full innlevelse. Under øvelsen

deltok flere eksterne parter for å øve på samarbeid og

rutiner. Lufttransport og Forsvaret kom med helikopter

for å søke området, heise ned to ekvipasjer fra Norske

Redningshunder og transportere skadede. Også folk fra

330-skvadronen, Heimevernet og politihøyskolen deltok.

På en kolle foran skredøvelsen satt vi en gjeng og obser ­

verte en veldig vellykket aksjon som varte i flere timer.

Samme kvelden feiret deltakerne sine innsatser med en

imponerende avslutningsmiddag. Med både glade og

triste følelser skiltes deltakerne dagen etter for å dra hjem

med nye kunnskaper, nye erfaringer og nye venner.

HJELPEKORPS | 1 | 2009 11


Isbading på Vinter C

Av Hilde Kokaas Rustad og Hilde Marte Rosseland

Foto: Stein Moen

Etter det vi er blitt fortalt, så er praktisering av isredning

blant kursdeltagerne ikke daglig kost på vinter-c-kursene

rundt i Norge, så her bringer vi en liten historie fra en

iskald kveld i regi av Oslo RKH.

På programmet sto teori rundt islagte vann og redning.

Kjell Haugen fra Norsk Livredningsselskap foreleste og

før det ble alt for mørkt, skulle vi ut å prøve selv. Isen ble

sjekket på flere sider av marinaen og vi fant til slutt et

egnet sted. 13 av de 16 til stede skulle bade. Brrr… Vidar

meldte seg til å prøve først. Hvor langt kunne han gå

før han gikk igjennom? Alle var like spente på når isen

ville briste og om hodet ville gå under eller ikke. Det var

mange morsomme reaksjoner og grimaser på de som

kom hutrende opp av vannet, men det går forbausende

fort å komme seg opp igjen når man har en solid kant på

isen og den ikke er alt for glatt.

Mens vi holdt på kom danskebåten forbi. Litt mange

hadde gått ut på den «trygge» delen av isen for å ta

bilder. Da brast isen! Det var mange som fikk seg en

overraskelse og kjente på følelsen når isen brister

ukontrollert. Sistemann som badet ble reddet med både

bøye, tau og båre. Redning på is i praksis ble gjennomført

i stor stil.

Etter skift ble det servert grillpølser og varm solbærtoddy.

Kvelden ble avsluttet med teori om is og ferdsel på is.

Vinterkurs B

og skredøvelse

i Rogaland

Foto: Fridtjof Voss

Fridtjof Voss, kursleder på Vinter B i Rogaland, har sendt

inn følgende bildereportasje fra vinterkurs B og skredøvelse

i Rogaland februar 2009. På skredøvelsen deltok

det ni Hjelpekorpsere og totalt var det 14 deltagere på

Vinterkurs B fra Norsk Folkehjelp, Roverne og flere lokale

Hjelpekorps.

Vinterkurset nådde sitt høydepunkt (eller skal vi si bunnpunkt)

da deltagere og veiledere lå ute i telt i minus 25

minusgrader. Imponerende!

Har du deltatt på kurs, samlinger eller

øvelser og har gode bilder du vil dele med

andre i Hjelpekorpset? Send bildene og

en kort tekst til hjelpekorps@redcross.no.

Husk at bildene må ha god oppløsning!

12


Røde Kors hjelpekorps skriver historie:

Vannrespons har startet

Røde Kors hjelpekorps i Norge har begynt å skrive et nytt kapittel i sin 76 år lange historie.

Kapittelet heter vannrespons.

Av Yngve Tørrestad

Røde Kors hjelpekorps har et vedtatt mål om å være

best på redning og søk fra fjord til fjell og å være den

foretrukne samarbeidspartner til den offentlige redningstjenesten.

Med vannrespons er Røde Kors Hjelpekorps på

vei til å nå målet.

Vannrespons handler om søk og redning på og i vann i

videste forstand. Det handler om hav og kyst, innsjøer,

fossestryk, elver, bekker, myr- og sumpområder. Det

handler også om islagt vann. Til nå har dette temaet ikke

vært en helhetlig og samlet satsing blant hjelpekorpsene i

Norge, på lik linje med de fleste andre områder Røde Kors

Hjelpekorps gjør innsats. Det har vært satset enkeltvis og

svært forskjellig. Nå blir også denne delen av organisasjonens

tilbud til redningstjenesten kvalitets sikret med

en felles opplæring og innsatsplan.

Norges Røde Kors Hjelpekorps etablerer fire nasjonale

ressurssentre på området. Sentrene blir ulikt utstyrt og

får til dels ulike ansvars- og innsatsområder. Sentrene

skal både være kompetanse- og ressurssentre for sitt

geografiske område, og spesialisere seg i både forebyggende

arbeid, utdanning av mannskap, utvikling av

metoder, utprøving av utstyr og eventuelt en operativ

tjeneste tilpasset lokale, regionale eller nasjonale behov.

Prosjektgruppen står for den daglige driften sammen

med ansatt prosjektleder/ koordinator.

Ressursgruppe Vann og Ressursgruppe Strømmende

vann ar det faglige ansvaret sammen.

De nasjonale ressurssentrene blir:

l Operativ pilot – Tjøme og Hvasser RKH

l Ressurssenter Sjø – Karmøy RKH

l Forebyggende pilot – Hordaland RKH

l Ressurssenter Innlandsvann og elv – Otta RK

Vannrespons skal administreres fra Bergen. Fra

begynnelsen av 2009 har Knut Kjørkleiv vært på plass

som prosjektleder. Arbeidet med å etablere ressurssentrene

har startet for lenge siden, nå skal sentrene bli

operative. Utstyr for opplæring blir kjøpt inn, instruktører

blir opplært og godkjent. All opplæring skal foregå etter

samme opplæringsplan med de samme momenter og

krav landet rundt.

Denne store satsingen er trolig det største helhetlige løft

Røde Kors har gjort i Norge innenfor ett bestemt område:

Vannrespons er i gang.

Prosjektet blir ledet av Vannrespons prosjektgruppe

etter et mandat fra Landstyret og med Landsrådet som

prosjektansvarlig.

HJELPEKORPS | 1 | 2009

13


Tatt av ras med

vakttelefon i lomma

Da raset i Namsos skjedde sist fredag var gravemaskinfører

Hans Jarle Stein telefonvakt for Hjelpekorpset. Han ble selv tatt

av raset, reddet en av beboerne og ble selv reddet ut.

Av Olav A. Saltbones Foto: Stein Aakervik Olsen, Trønder-Avisa

Fem Hjelpekorps med til sammen 45 frivillige ble

mobili sert i forbindelse med raset i Namsos, men det ble

aldri behov for innsatsen. En frivillig fra Hjelpekorpset

havnet derimot midt i situasjonen.

– Jeg hadde alarmtelefonen for Hjelpekorpset i lomma.

En annen fra hjelpekorpset ringte og spurte om jeg

hadde fått melding om raset i Namsos. Jeg sa at ingen

hadde ringt, men at jeg stod midt oppi det. – Du får sørge

for å koble om telefonen, fortalte jeg han. Der og da

hadde jeg mer enn nok å tenke på, sier Hans Jarle Stein.

Han var på jobb i området som gravemaskinfører da raset

skjedde. 59-åringen har vært frivillig i Røde Kors Hjelpekorps

i 30 år, og tror erfaringen fra Røde Kors var til hjelp

da han plutselig stod midt i kaoset.

– Terrenget brøt sammen i etapper. Jeg satt i maskinen,

men da jeg forstod hva som skjedde, hoppet jeg ut og løp

mot raset hvor en kollega var. Det så ut som han ble tatt

av raset, men han kom seg i sikkerhet. Derfor snudde jeg

og løp andre veien for å hente ut han som var i huset like

ved, forteller Stein.

– Jeg har vært frivillig i Hjelpekorpset i godt og vel 30 år

og har konkludert med at det å holde hodet kaldt i slike

situasjoner har jeg fra Hjelpekorpset. Midt oppi situasjonen

var det ikke så mye å tenke på. Jeg bare handla

uten å tenke. Jeg har vært med på mange øvelser og søk

med Hjelpekorpset og selv om jeg ikke har vært borti noe

som ligner på dette, så vet jeg at erfaringen fra Hjelpekorpset

var nyttig i denne situasjonen, sier han.

I tiden etter raset fikk han god oppfølging da han kom

til sykehuset og har snakket med andre frivillige fra

Hjelpekorpset. Han medgir at dette har vært en dramatisk

opplevelse.

– Jeg følte meg veldig utsatt, og det var litt stressende

å ligge i den leirsuppa. Da hadde jeg kun ett mål, – å

komme meg opp igjen. Det var slitsomt og utmattende.

I ettertid har jeg tenkt at hvis jeg har blitt nedi leira 20-30

sekunder lengre ville jeg nok gitt opp og latt meg synke.

Det er vanskelig å vite.

10 14

Gikk under

Sammen med mannen han redda ut tok de beina fatt i

forsøk på å komme seg i trygghet, ut av rasområdet.

– Alt raste under beina på oss. Vi var på en vei og det var

store flak som løsna av veien. Jeg hoppa fra ett flak over

til neste, men han jeg hadde henta ut ble stående igjen.

Det var han heldig med. Flaket jeg hoppet til tippet rundt

og jeg gikk helt under, ned i leira. Jeg vet ikke hvor lenge

jeg var der, men jeg fikk følelsen av at jeg ikke kunne

komme meg opp, forteller han.

Men han kom seg opp på et veiflak hvor han ble stående i

en time før han som sistemann ble hentet ut av området

av et helikopter. Herfra fikk han ringt til dattera for å

varsle at han hadde klart seg og kom etter hvert i kontakt

med brannvesenet og politiet som kom til stedet.

– Jeg ropte at de ikke måtte gå ut i raset. Mens jeg stod

der fikk jeg også kontakt med andre som var i rasområdet.

Sammen konkluderte vi med at alle stod på mer eller

mindre fast grunn, forteller gravemaskinføreren.

Mange øvelser

Da redningshelikopteret kom for å hente han, dirigerte

han det videre til mannen som han hadde redda ut fra

huset.

Tilfeldig

Nestleder for landsrådet for Hjelpekorps, Lars-Otto

Laukvik har vært i kontakt med Hans Jarle Stein etter

hendelsen.

– Av og til gjør tilfeldigheter at våre mannskap er på

stedet når ulykker skjer. Hans Jarle hadde vakttelefonen

for Hjelpekorpset i Nord-Trøndelag da raset i Namsos

skjedde, sier Laukvik.

Hvordan skal man takle det å havne i en

ulykke som dette?

– Om du er på et ulykkessted er det viktig å varsle, sikre

skadestedet og så yte den førstehjelpen du kan bidra

med. Det er viktig å holde hodet kaldt i slike situasjoner,

akkurat slik Hans Jarle ser ut til å ha gjort, sier Laukvik.


HJELPEKORPS | 1 | 2009

15


INFORMASJON OM

FREMDRIFT I STRATEGIARBEIDET

Av Ole Gladsø

Arbeidshefte

Best på søk

og redning

fra fjord til fjell

Hjelpekorpsstrategi

2008–2018

Identifiseringsøvelse – fra strategi til aksjon

– Hvordan utvikle deg og ditt distriktsråd

– Hvordan utvikle deg og ditt lokalråd

Arbeidshefte med oppgaver på

DVD er sendt ut til alle D-råd.

Landsrådet for Hjelpekorps har oppnevnt en ressurs -

gruppe som skal bistå Landsrådet i implementeringen

av den vedtatte strategien. Ressursgruppens opp gave

er å utvikle aktuelle tiltak for denne gjøringa.

Det første tiltak i dette arbeidet er at D-rådene nå (helst

før årsmøtene) gjennomfører en identifiseringsøvelse.

Øvelsen går ut på å kartlegge hva den enkelte i rådene

– og hele rådet – gjør av oppgaver, og om disse kan

relateres målene i strategien. Resultatet av dette skal

brukes når rådene legger opp sine handlingsplaner – slik

at det legges til rette for at hjelpekorpsene settes bedre

i stand til å utføre kjerneoppgavene – best på søk og

redning – fra fjord til fjell.

Til høsten (i løpet av oktober – november) kommer turen

til korpsenes lokalråd. Før gjennomføringen i korpsene

skal det utarbeides et veiledningshefte, og det skal

gjennomføres en opplæring av representanter fra D-

rådene i å være strategiveiledere. Ansvaret for gjennomføringen

i korpsene vil påhvile D-rådene (i samarbeid

med regionlederne) – gjennomføringen skjer i linjen.

I dette arbeidet tar vi ikke noen snarveier – vi forskutterer

ikke planlagte tiltak. Derfor vær tålmodig, turen kommer

også til korpsene. Endelig milepælsplan vil bli distribuert

når den er vedtatt av Landsrådet.

Veiledningsheftet skal kunne benyttes både i forbindelse

med denne identifiseringsøvelsen – og være et verktøy

som kan benyttes i arbeidet med D-rådenes og Korpsenes

utarbeidelse av handlingsplaner fremover. Dette heftet

skal forklare hvorfor delmålene i strategien er valgt, hva

menes med delmålene, hvordan kan handlingsplanene

og strategien positivt være målrettede virkemidler. Vi ser

allerede at mange korps har benyttet begrep fra strategien

i sine handlingsplaner, et bevis på at dette vil kunne

være enn naturlig prosess som lett samkjøres med den

ordinære driften som utøves.

Ressursgruppe strategi består av:

Ole Gladsø, leder

Carl Søderstrøm (Buskerud)

Geir Helleve (Hordaland)

Tor Rambraut (Sør-Trøndelag)

Trond Svendsen (Nordland)

Unni Sletvold (LR representant)

Anders Østerås (LR representant)

Vivian Svendsen (prosjektleder)

10 16


Aksjonsoversikt 2008

Rapporten bygger på innrapportering fra distriktene

Av nestleder Lars-Otto Laukvik

Oppdrag pr distrikt i 2008

300

250

200

150

100

50

0

Øst Mjøs Syd Vest Midt Nord

Østfold 7

Hedmark 41

Hordaland 76

Akershus 21

Oppland 69

Sogn og Fjordane 32

Oslo 35

Buskerud 48

Aust-Agder 9

Møre og Romsdal 57

Vestfold 150

Vest-Agder 18

Sør-Trøndelag 33

Telemark 67

Rogland 8

Nord-Trøndelag 11

Nordland 54

Troms 27

Finnmark 3

Antall aksjoner på landsbasis i 2007 og 2008

Oppdragiver 2007 2008

HRS-Sør 254 284

HRS-Nord 28 19

Politi 110 167

AMK 140 218

Kystradio 13 17

Brannvesenet 4 4

Andre 57 44

Sum 607 734

Aksjonstyper i 2007 og 2008

288 293

300

261

250

200

193

150

100

90

96

50

0

19

10

5 2 2

12

10

2 9 5 3 4

14

20

Søk etter Skred/ Fallskjerm/ Assistanse Brann Annet

savnet Ras glider/ fartøy

person(er)

Basehopp

Ass. pers/ Alpinulykke/ Drukning Søk etter Skogbrann

Hente- Fjell/Bre/ savnet

oppdrag grotte fritidsbåt

2008 2007

HJELPEKORPS | 1 | 2009

Antall assistert og mannskap involvert i 2007 og 2008

Antall savnet/ Funnet Funnet Fortsatt savnet Antall Timer

assistert i live omkommet ved aksjonsslutt mannskap brukt

2008 1.095 986 58 26 5.912 34.529

2007 1.705*) 1.671*) 51 30 6.797 54.211

*) 1000 personer fikk assistanse ifm snøfall på Sørlandet i 2007

17


Røde Kors er stolte av å kunne meddele at TINE har valgt å fortsette samarbeidet. TINE har vært

hovedpartner til Norges Røde Kors siden 2003. Samarbeidet har vært til gjensidig nytte og glede,

og det resulterer i en ny avtale som signeres i påsken i år. Utenom den økonomiske støtten i

avtalen har TINE i tillegg bidratt med blant annet flere frivillige, katastrofehjelp og gaver til barn

i vanskelige livssituasjoner i Norge.

Det gode samarbeidet fortsetter

Av Elvin Jamakosmanovic

Foto: TINE

TINE og Hjelpekorpset

Ved siden av å være en av Norges største næringsmiddelaktører,

er det viktig for TINE å ivareta verdier som

miljø og samfunnsansvar.

Siden starten på samarbeidet med Norges Røde Kors har

TINE støttet Hjelpekorpset med en millioner kroner årlig.

Denne støtten er av stor betydning for Hjelpekorpset og

for arbeidet de frivillige gjør. Blant annet har det bidratt

til at Hjelpekorpsets medlemmer kan opprettholde

og styrke sin beredskapskompetanse ved at det har

gjennom ført kurs og andre opplæringstiltak.

Hvorfor har TINE valgt å samarbeide med

Norges Røde Kors?

Røde Kors er gjennom sine lokallag geografisk spredt

over hele landet, i likhet med TINE. Dette gjør at samarbeidet

kan utvikles også på lokalt plan. Hovedmålet med

samarbeidet er å oppmuntre til frivillighet og medmenneskelighet,

og mange TINE- ansatte er aktive i eller

medlemmer av Røde Kors. Røde Kors og TINE er organisasjoner

med mange dyktige og engasjerte mennesker.

Begge organisasjoner har mye å tilføre og lære av

hverandre. TINE og Røde Kors passer godt sammen!

Ny avtale mellom TINE og Norges Røde Kors

Samarbeidsavtalen mellom TINE og Norges Røde

Kors er klar til å undertegnes for tredje gang.

Fortsatt øremerkes 1 million kroner hvert år til

Hjelpekorpsets arbeid.

Som hovedsamarbeidspartner til Norges Røde Kors

skal TINE stimulere sine ansatte og eiere til frivillighet

og medmenneskelighet. Det faktum at ca. 10 % av

TINEs ansatte er frivillige i Røde Kors understreker TINEs

engasjement og samfunnsansvar.

TINE er en stor bedrift som eies av nær 16 000 melkeprodusenter

og har 5 700 ansatte landet over. Noe nytt

og spennende vil skje i år. Den internasjonale frivillighetsdagen

i desember skal markeres på en flott måte i

TINE. Frivilligheten skal gis et ansikt ved å hedre ansatte

og eiere som bidrar i dette arbeidet. På denne måten vil

TINE stimulere flere av sine eiere og ansatte til fremtidig

frivillig engasjement.

Røde Kors og TINE skal samarbeide i ytterlige tre

spennende år. Nytt av året er at avtalen utvides til også å

gjelde et internasjonalt prosjekt. Samarbeidsprosjektet vil

lanseres høsten 2009, og markere starten på en ny fase i

samarbeidet. Vi gleder oss til fortsettelsen!

’’ Med respekt for fjellvettreglene og

Hjelpekorpset i beredskap, kan alle

føle seg trygge når de ferdes i fjellet og

ute i naturen i påsken. Vi vet at mange

medarbeidere i TINE er med i Hjelpekorpsene

landet over, og jeg benytter

anledningen til å hilse til alle Hjelpekorpsets

medlemmer ’’

Konsernsjef Hanne Refsholt

18


Ove Grønhaug er frivillig i Røde Korps Hjelpekorps i Furedalen på Kvamskogen.

Til vanlig jobber han som sjåfør i TINE Meieriet Vest.

«Jeg har vært med 28 år i Bergen Røde Kors Hjelpekorps. Det begynte som en

hobby og ble etter hvert en livsstil som gir meg mye glede. Jeg er opptatt av å

rekke ut en hånd til dem som trenger det. Det å oppleve at du blir satt pris på

gjennom det arbeidet du har utført eller utfører gir meg fortsatt glede. Jeg er

stolt av å være med i Røde Kors hjelpekorps og synes at det er flott at Tine

ønsker å være med å bidra.»

Visste du at:

l 251 340 kuer melker for TINE?

l TINE har 44 meierianlegg i Norge?

l Det er ingen annen drikk som har like mange

næringsstoffer som melk?

l All Kefir produsert av TINE er økologisk?

l TINEs virksomhet også inkluderer juice, fisk,

ferdigmat, is og helsekost?

Hjelpekorpset er en fin

møteplass for spenning

og godt sosialt miljø,

sier Espen Eng som til

dag lig er ansatt som

salgskonsulent i TINE

Meieriet Øst.

HJELPEKORPS | 1 | 2009

19


Røde Kors førstehjelp AS er

etablert – hva innebærer dette?

Hvor går skillelinjene mellom frivillig og kommersiell aktivitet på førstehjelpsområdet

når Røde Kors Førstehjelp AS er etablert? Vi har spurt og fått svar…

Av Ingrid Stranger-Thorsen

I januar 2009 ble Førstehjelp AS etablert med ansatte

som har lang erfaring som enten ansatte og eller frivillig

i Røde Kors. Vi har snakket med Fredrik A. Aasebø, daglig

leder for det heleide Røde Kors selskapet, og spurt ham

om bakgrunnen for at det etableres et kommersielt

selskap for førstehjelpsaktiviteter, når mange distrikter

allerede driver slik aktivitet.

– Hensikten er at enda flere skal få noe igjen for salg av

førstehjelpsutstyr og -kurs til næringslivet og det offentlige.

Noen distrikter er gode på dette allerede, men for å

dekke behovet som finnes i markedet for disse tjenestene,

må Røde Kors framstå som en aktør over hele landet og

tilby jevn kvalitet.

P&T International Foto: Ole Musken

20

I følge Røde Kors førstehjelp har Røde Kors samlede evne

til å levere kurs på dagtid de siste årene gått drastisk ned.

I 2005 ble det derfor vedtatt enstemmig på Landsmøtet

å gjennomføre en nasjonal og enhetlig satsning på

kommersielle førstehjelpskurs. Men hva skjer da med

distriktene som allerede har et godt tilbud om førstehjelpstjenester?

– Røde Kors førstehjelp er i gang med en runde der vi har

som mål å få snakke med alle distriktene, og de som har

en satsning har vi allerede besøkt. De skal i stor grad få

drive virksomheten som de driver den i dag, men bak står

Røde Kors førstehjelp og kvalitetssikrer tilbudet. I tillegg

må vi framstå som en samlet enhet over hele landet.

Vi trenger

flere som

kan førstehjelp

Er du førstehjelpinstruktør kan du tjene

gode penger på å lære det bort. Vi lanserer

Røde Kors Førstehjelp AS og skal innen kort

tid være Norges mest komplette tilbyder av

førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr. Som

selvstendig instruktør vil du få faglig oppfølging,

”ferdig solgte” kurs og gode lønnsbetingelser.

Kontakt oss i dag for nærmere informasjon.

Ring tlf 05003 eller send en e-post til

instruktor@rodekorsforstehjelp.no

Se også vår hjemmeside www.rodekorsforstehjelp.no

for mer informasjon om instruktørutdanning, samt informasjon

om kjøp av førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr.

Felles målsetting om

fremgang og vekst

Røde Kors førstehjelp

informasjonsrunde til

distrikter og lokale ledd

startet allerede før de ble

etablert som aksjeselskap

i januar i år.

Basert på dialogen og tilbakemeldinger fra distriktene

har Røde Kors Førstehjelp utviklet tre hovedmodeller for

samarbeid med regional- og lokalledd. Røde Kors Førstehjelp

skal ikke overta virksomhet fra noen der virksomheter

funger godt og potensialet for vekst ivaretas.

De tre modellene for samarbeid mellom Røde Kors førstehjelp

og distrikts- og lokallag er totalavtalen, samarbeidsavtalen

og leieavtalen. Totalavtalen er for dem

som vil opprettholde mest mulig selvstendighet, mens

leieavtalen passer for dem som ikke ønsker å drive egne

aktiviteter innen førstehjelpskurs.

Litt mindre av mye mer

Målsettingen er at omsetningen over tid skal stige

betydelig, og resultatet av dette er høyere inntekter til

lokalt arbeid. Selv om det enkelte distrikts inntekstandel

per kurs kan gå ned, vil omfanget av leverte kurs økes

betydelig. Det er derfor grunn til å tro at alle som i dag

driver med kommersielt salg av førstehjelpskurs vil øke

sine inntekter i samarbeidet med Røde Kors Førstehjelp.

For å sikre kontinuitet og kvalitet vil instruktører som

tar oppdrag for slike kurs få tilbud om kompensasjon.

Landsmøtet og landsstyret har avgjort at dette ikke

bryter med Røde Kors frivillighetsprinsipp. Dersom det er

lokale ledd som avtaler med sine instruktører at hele eller

deler av denne kompensasjonen fremdeles skal gå til

Røde Kors lokalt, er dette selvsagt ikke noe problem. Men

hvordan vil Røde Kors førstehjelp sikre samarbeidet med

hele Røde Kors-organisasjonen?

– Vi er i god dialog med distriktene allerede, og dette vil

vi fortsette med. I tillegg har vi meget god dialog med

landsrådsleder Jahn Petter. Målet vårt på informasjonsrunden

er at alle som på en eller annen måte har et

eierskap til førstehjelpsaktiviteter skal være informert og

delta i dialogen med oss.

Fredrik avslutter med å understreke at Røde Kors

førstehjelp prioriterer dialogen med distriktene høyt, for

sammen å kunne skape fremgang og vekst innen førstehjelpsområdet.


Røde Kors

informasjonssentral

på Gol

Av Ingrid Stranger-Thorsen

Hver påske flyttes det Røde Kors’ informasjonsberedskap

til informasjonssentralen på Gol. Sentralen er ledet av

Landsrådsleder Jahn Petter Berentsen og er bemannet av

Landsrådet for Hjelpekorpset 3.–13. april. Informasjonssentralen

vil hver dag forsøke å skaffe seg en oversikt

over Røde Kors Hjelpekors aktivitet over hele landet.

Det er derfor viktig at alle Hjelpekorps som blir utkalt

på aksjon umiddelbart melder fra til sin distriktssentral

(også om forvarsel), og at distriktssentralen rapporterer

til informasjonssentralen på Gol. Distriktssentralene har

ansvar for å holde lokal- og distriktsmedia i eget distrikt

oppdatert, mens informasjonssentralen på Gol håndterer

alle riksmedier.

Informasjonssentralen har døgnvakt. Hver natt sover

vaktsjefen på sentralen, og på dagtid er det også minst

en informasjonsansvarlig fra Landsrådet og en presseansvarlig

fra kommunikasjonsavdelingen på sentralen.

Nytt i år er at Informasjonssentralen daglig skal oppdatere

Røde Kors’ VG blog med oppdateringer fra påskefjellet,

og sende ut SMS til de som abonnerer på dette.

Dette trengs det godt samspill med distriktsentralene for

å få til.

Kontaktinformasjon til informasjonsentralen:

Telefonnummer: 32 07 65 00

E-postadresse: Golsfjellet@redcross.no

Hvordan abonnere på Informasjonssentralens

sms-tjeneste?

Send sms til 2221 med kodeord paske (med a)

Les oppdateringer fra påskefjellet hver dag på vår

blogg www.rodekors.vbg.no

Send bilder, tekst og historier fra påskefjellet til vår påskeblogg: tips@redcross.no

eller sms og mms til 2221.

HJELPEKORPS | 1 | 2009 21


Steg for steg – din guide

Av Ingrid Stranger-Thorsen

Det er tid for å avduke nye Hjelpekorpsportalen. Følg denne enkle guiden til å finne fram:

1. Registrer deg

1.1. Gå inn på www.rodekors.no/om_Rode_Kors/

2. Logg inn

2.1. Gå inn på www.rodekors.no/om_Rode_Kors/

1.2. Trykk på «ny bruker» i høyremenyen

2.2. Trykk på «Logg inn» i høyremenyen

1.3. Fyll ut registreringsskjema og trykk «send»

2.3. Skriv inn «Ext_redcross\xxxxxx» (ditt medlemsnummer)

Skriv inn passordet du har fått i e-post. Trykk «OK»

• I løpet av 48 timer får du

tilsendt passord på e-post.

• Røde Kors-portalen åpner seg.

22


til Hjelpekorpsportalen!

3. Finn fram i portalen

3.1. Stå i forsiden på Røde Korsportalen

3.2. Trykk på den røde fanen øverst kalt «Fagområder»

3.3 Trykk på «Hjelpekorpsportalen» i venstremenyen

Hva finner du på portalen?

Inne på Hjelpekorpsportalen finner du administrativ- og

organisatorisk informasjon, kursinvitasjoner og etter

hvert også fagstoff. Vi jobber med å legge ut informasjon

fortløpende. Er det noe du savner kan du sende en e-post

til Hjelpekorps@redcross.no.

Får du det ikke til?

Send en e-post til ditt distriktskontor (se oversikt på

www.rodekors.no), og forklar problemet. Husk å fortelle

navn, medlemsnummer og beskriv når i registrering- eller

innloggingsprosessen du møtte veggen, ellers kan ikke

brukerstøtte hjelpe deg.

• Hjelpekorpsportalen åpner seg.

Nyhet:

Hjelpekorpsets bruktmarked

Er du på utkikk etter brukt Hjelpekorpsutstyr?

Eller kanskje du har pent brukt utstyr du kunne

tenke deg å selge eller gi bort? Gå inn på Hjelpekorpsportalens

bruktmarked og ta en titt om du

finner det DU trenger?

HJELPEKORPS | 1 | 2009 23


Ulvik RKH

– fjellkorpset ved fjorden

Av Yngve Tørrestad Foto: Vigleik Tjoflot

Inne ved fjorden finner vi Ulvik Røde Kors hjelpe korps.

Dette er et korps som både ligger i lavlandet og ved

fjorden, men som i vesentlig grad nok må beskrives

som et fjellkorps. Det er nemlig først og fremst i fjellet

korpset har sine oppdrag.

Fjellheimen mellom Voss og Geilo og deler av Hardangervidda,

er naturlige områder der korpset blir satt i aksjon –

vinter som sommer. Den velkjente Rallarvegen er blant de

mange utfartsområdene hvor det ikke er uvanlig å finne

korpsmedlemmer i aksjon.

Påsketjeneste på Hallingskeid

I påsken er korpset stasjonert med vakt på Hallingskeid

som ligger langs Rallarvegen, omtrent midtveis mellom

Fines og Myrdal.

Nyvalgt korpsleder, Vigleik Tjoflot, har mange års erfaring

i hjelpekorpset, både i Ulvik og andre korps. Han har

for eksempel sju års fartstid i staben på vinterkursene

på Finse. Og akkurat disse kursene, disse velkjente

vinterA-kursene på Finse, er det mange i Ulvik Røde Kors

hjelpekorps som har gjennomført, forteller Vigleik Tjoflot.

Det borger for kompetanse på høyt nivå, noe som er

avgjørende for kvaliteten på oppdrag i fjellet.

28 aktive på alarmplanen

Ulvik har for tiden 28 aktive på alarmplanen, alle godkjente

medlemmer med god utdannelse. Alder og

erfaring varierer der som i de fleste andre korps. Medlemmene

er fra 20 år til rundt 50/60 år.

Ut over de faste på alarmplanene, har vi også medlemmer

ekstra å kalle ut, forklarer Tjoflot. Korpset har to egne

snøscootere. I tillegg har flere medlemmer egne scootere

som kan benyttes ved behov under aksjoner. Om

sommeren stiller flere medlemmer med egen ATV.

Map data (c) 2009 Tele Atlas

Fast på Skarverennet

Heller ikke Ulvik kommer utenom rene sanitetsvakter

og opplæring i førstehjelp eksternt. Av de mer kjente

sanitetsvaktene er det årlige skirennet, Skarverennet,

mellom Finse og Geilo. Der har Ulvik RKH vakt på de tre

første sanitetspostene og suppestasjonene etter start

fra Finse – et oppdrag korpset har hatt i mange år. I år

arrangeres Skarverennet 27. april, og som vanlig blir Ulvik

RKH å se langs løypa.

Sentralt plassert

Når uhellet er ute i området, er det flere korps som kalles

ut. Ulvik har en sentral posisjon og en solid mannskapsstyrke

som deltar både vinter og sommer. Det har blitt

mange funn i ettersøkninger gjennom årene, de aller

fleste med positivt resultat, sier korpslederen.

Det er mye båttrafikk innest i Hardangerfjorden om

sommeren. Derfor har også Ulvik RKH en egen liten

gummibåt for å kunne bistå om uhellet er ute.

Hele familien i aktivitet

Ulvik RKH utvikler seg som mange andre korps ved at

flere familiemedlemmer deltar i aktivitetene. Derfor

arbeider vi nå for å legge til rette for familieaktiviteter,

som for eksempel aktivisering av barn, slik at mor og/eller

far kan delta i oppdrag, sier Vigleik Tjoflot.

Rekrutteringen til korpset har vært tilfredsstillende, men

korpset ønsker å ha et nærmere samarbeid med skoleverket

for å gjøre den viktige Røde Kors-tjenesten enda

bedre kjent, og forhåpentligvis få enda flere medlemmer.

I Ulvik har Røde Kors bare hjelpekorps, noe som betyr at

avdelingen ivaretar organisasjonens oppdrag i området.

Men, Vigleik Tjoflot sier det blir liten tid og kapasitet til

særlig mye annet enn hjelpekorpsarbeid. Korpset har

eget hus, og økonomien er for tiden tilfredsstillende i

forhold til korpsets aktiviteter.

24


Nye ressursgrupper

Tekst og foto Sven Bruun

Har du lurt på hvem det er som bestemmer hva

Hjelpekorpsprøven skal inneholde? Eller hvorfor

kallesignalene på radio er som de er? Vel, det

står muligens en ressursgruppe bak.

Hjelpekorpset har en rekke ressursgrupper som arbeider

innenfor hvert sitt fagområde med utarbeidelse av

retningslinjer, kurs, samlinger og mye mer. Ressursgruppene

er oppnevnt av landsrådet, og fungerer i en

hel landsrådsperiode, dvs. 3 år.

Det nye landsrådet har derfor som en av sine første

oppgaver, utnevnt nye ressursgrupper. De fleste

gruppenes fagområder er videreført fra forrige periode,

men noen nye grupper er kommet til. Det gjelder

Transport og ambulanse, som har tatt over for den gamle

ambulansekomiteen. Ressursgruppe Vann har tatt over

for de to gamle gruppene for flatt og bratt vann, og

Strategi skal videreføre arbeidet med hjelpekorpsstrategien.

Til slutt har vi ressursgruppen for varslings systemet

UMS som skal koordinere dette arbeidet.

Alle ressursgruppene har utarbeidet hvert sitt mandat for

arbeidet, som igjen er godkjent av landsrådet.

Felles for alle gruppene er et overordnet mandat:

* Ressursgrupper oppnevnes av landsrådet, og er

rådgivende for dette.

* Gruppen skal vedlikeholde og videreutvikle arbeidet

med sitt fag i Hjelpekorpset

Gruppens leder tar initiativ til arbeid innenfor sitt saksområde.

Gruppene skal behandle saker etter oppdrag fra

Landsrådet, men skal også ta opp saker på eget initiativ,

eller etter forespørsel fra korps eller distriktsråd.

Faste oppgaver for gruppene er:

* Revidere faglitteratur der hvor RKH selv har utgitt sin

fagbok

* Anbefale relevant faglitteratur der hvor RKH ikke har

egen litteratur

* Sørge for at de prosedyrer som RKH benytter seg av til

enhver tid er iht. internasjonal og nasjonal standard

* Vedlikeholde de deler av Hjelpekorpsprøven som

tilhører gruppens fagområde

* Utarbeide kurs/opplæringsrutiner innenfor sine fagfelt

og vedlikeholde disse

* Skrive innlegg i fagbladet for å spre kunnskap om sine

fag

* Bidra med fagstoff på hjelpekorpsets internettsider

Se bilder og les mer om alle ressursgruppene inne på Hjelpekorpsportalen!

Landsrådet og alle ressursgruppene møttes til Kick-off samling i Oslo 16.–18. januar 2009.

HJELPEKORPS | 1 | 2009

25


Hvem svarer på hva?

LANDSRÅD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS 2008-2011 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL

Landsrådsleder (AU rep)

Jahn Petter Berentsen - Høgafjellsveien 45, 5345 Knarrevik 56 32 25 12 56 33 52 42 97 76 18 33

Jahn.Berentsen@redcross.no - (P): berentsen@sitt.net

Nestleder (AU rep)

Lars-Otto Laukvik - Rosev 2, 3408 Tranby 23 14 50 73 32 85 42 66 90 88 07 99

(P): lars-otto.laukvik@redcross.no - (A): lars-otto.laukvik@ergogroup.no 22 05 40 13

Medlem/regionleder Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) (AU Rep)

Dag Thomas Sagen Johannesen - Solholmsveien 14, 4617 Kristiansand S 91 87 37 99

(P): dagtsj@yahoo.com

Vara/region Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland)

Martin Hauge - Hellemyr terrasse 9, 4628 Kristiansand S 90 05 06 47

(P): maha6@broadpark.no (A): martin.hauge@sshf.no

Medlem/regionleder Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane)

Asbjørn Sande, Furuvegen 3, 6723 Svelgen 57 79 20 60 95 21 16 90

(P): asb-sand@online.no

Vara/region Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane)

Oddbjørn Bratthole - Bratthole, 5713 Vossestrand 56 53 35 00 56 52 23 99 93 44 33 76

(P): bratthole@online.no

Medlem/regionleder Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)

Karin L. Christiansen - Hanekleiva 159, 3090 Hof 33 06 63 56 33 05 89 13 97 97 05 85

(P): karinch@online.no

Vara/region Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)

Knut Einar Haug - Leveld - 3570 Ål 91 12 36 85

(P): knutehau@online.no

Medlem/regionleder Mjøs (Oppland, Hedmark)

Unni Sletvold - Skulhusvegen 48, 2836 Biri 61 15 77 61 61 18 14 27 95 17 64 70

(P): unni.sletvold@online.no - (A): unni.sletvold@sykehuset-innlandet.no

Vara/region Mjøs (Oppland, Hedmark)

Magnus Kvaal - Ringsakervegen 950, 2380 Brumunddal 90 91 53 17

(P): mag-kvaa@online.no

Medlem/regionleder Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag)

Wenche Litschi Fausa - Lerheimveien 7, 6030 Langevåg 70 19 31 38 70 19 20 77 99 10 24 69

(P): wfausa@online.no

Vara/region Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag)

Anders Østeraas - Nøtteberget 14, 7500 Stjørdal 48 11 68 49

(P): oeanders@gmail.com

Medlem/regionleder Nord (Nordland, Troms, Finnmark)

Arnstein Brochs - Blålyngveien 19, 8200 Fauske 75 64 50 08 75 64 67 77 48 12 54 49

(P): arnstein.brochs@sbnett.no - (A): ffvs@online.no

Vara/region Nord (Nordland, Troms, Finnmark)

Ann Ellen Karlsen - Skattøra 11, 90 18 Tromsø 77 62 26 00 98 83 23 95

(P): en_BANDIT@HOTMAIL.COM - (A): Ann.Ellen.Karlsen@barlindhaug.no

26


D-RÅD HJELPEKORPS Oppdatert 5. mars 2009 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL

Østfold RKH Vesterheimvn. 2, 1712 Grålum

Morten Johansen - Morten_johansen@bluezone.no 971 94 893

Akershus RKH Skåreråsen 12, 1473 Skårer

Geir Solvang - geir_arild.solvang@getmail.no 971 36 088 907 72 933

Oslo RKH Solberglivn 95, 0683 Oslo

Karina Spilde - Karina.spilde@telenor.com 22 27 88 31 905 79 274

Hedmark RKH Tiurv. 26b, 2323 Ingeberg

Trond Kristensen - tro-kris@online.no 62 59 62 71 900 43 111

Oppland RKH Moarustua 13, 2647 Sør-Fron

Håkon Gilberg - h-gilbe@online.no 908 67 515

Buskerud RKH Roald Amundsens vei 18, 1472 Fjellhamar

Carl Søderstrøm - carl.soderstrom@sats.no 67 91 51 51 67 90 66 20 930 86 353

Vestfold RKH Fossekallveien 5A, 3212 Sandefjord

Tom Ivar Samland - post@vestfoldrkh.no 33 47 47 00 915 52 035

Telemark RKH Gravaasen 57, 3940 Porsgrunn

Thor Øye - thor.oye@eramet-mn-no.com 911 90 564

Aust-Agder RKH Bratteklaiv, 4818 Færvik

Siw Kwam (Fungerende) - siwja@c2i.net 37 25 86 52 37 08 62 23 992 28 512

Vest-Agder RKH Høversland, 4720 Hægeland

Øyvind Andersen - leder@varkh.no, oyvind.andersen@politiet.no 38 15 40 94 916 92 219

Rogaland RKH Lyngholen 41, 4340 Bryne

Svein Arne Corneliussen - svein.arne.corneliussen@lyse.net 488 95 698

Hordaland RKH Hardangervegen 25, 5700 Voss

Geir Helleve - geir@helleve.no 48 22 88 10 934 43 350

Sogn og Fjordane RKH Pb 320, 6901 Florø

Stian Antonsen - sti.ant@frisurf.no 57 74 33 13 915 89 866

Møre og Romsdal RKH Pb 38, 6039 Langevåg

Arne Brandzæg Fausa - afausa@online.no 70 19 24 49 70 19 20 77 920 95 726

Sør-Trøndelag RKH Breiullveien 4, 7549 Tanem

Tom Rambraut - hk-leder@strk-redcross.no - hk-operativ@strk-redcross.no - hk-nestleder@strk-redcross.no 90 21 99 21 415 12 020

Nord-Trøndelag RKH Prestmovn. 7, 7500 Stjørdal

Lars Sagmo - lars.sagmo@yahoo.no 928 80 836

Nordland RKH Prestmarvn 40b, 8800 Sandnessjøen

Trond W. Svendsen - trwals@online.no - D-radNordland@redcross.no 48 12 78 97 986 40 446

Troms RKH Haraldvollen, 9325 Bardufoss

Ove Holand - ovholan@online.no 77 07 98 90 77 06 24 68 930 23 431

Finnmark RKH 9840 Varangerbotn

Oddvar Betten - odbetten@yahoo.no 415 12 158

Ledere i ressursgruppene 2009 – 2011 telefon (A) TELEFON (P) MOBIL

Ettersøking Kenneth Gulbrandsøy

kenneth.gulbrandsoy@gmail.com 93 25 89 30 984 11 350

Førstehjelp Nina Aasland Edvardsen

nina@medicus-plesner.no 482 69 496 69 16 77 79

Informasjon Sven Bruun

sven.bruun@gmail.com 908 95 021

Krevende lende Endre Grønlund

endre.gronlund@gmail.com 55 97 22 35 55 12 55 83 909 26 341

Opplæring Gunn Schultz

Gunn.schultz@vegvesen.nogunn, schultz@gmail.com 77 61 71 13 952 007 64

Samband Roar Elde

relde@online.no 55 50 36 82 56 38 95 05 934 11 937

Skred Tor Andre Skjelbakken

torandre@mac.com 77 75 49 10 77 63 17 73 952 90 678

Strategi Ole Gladsø

ole.g@online.no 909 87 036

Transport og Ambulanse Audun Darrud

a.darrud@online.no 995 29 140

Vann Pål Bednar,

pal.bednar@gmail.com

Varslingssystem UMS Heidi Rasmussen

hrasmuss@gmail.com 402 20 661

E-postlister for hjelpekorps

E-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får epost

ca en gang i uken. En grei måte å holde seg litt orientert om hva skjer på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: http://www.hjelpekorps.org/registrer

Nylig er det også opprettet en liste kalt [RKH] som har distriktsvise underlister med alle landets hjelpekorps som medlemmer. Her er korpslederne og

evt. andre i ledelsen av hvert enkelt korps deltager. Denne listen sender ut viktig informasjon fra Landsrådet, rundt driften av hjelpekorpsene.

Påmelding skjer til: rkh-owner@hjelpekorps.org

HJELPEKORPS | 1 | 2009

27


B

Returadresse:

Røde Kors

Postboks 1 Grønland

0133 OSLO

God påske!

Vil du bidra til

Hjelpekorps fagblad?

Send inn tekst og foto

innen 1. juni og fortell om

kurs, samlinger, øvelser og

annet nytt fra ditt Hjelpekorps!

Best på søk og redning

– fra fjord til fjell

Hjelpekorps

Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps

Utgiver

Norges Røde Kors Hjelpekorps

Postboks 1 Grønland, 0103 Oslo

Telefon 22 05 40 00

E-post: hjelpekorps@redcross.no

Ansvarlig redaktør

Landsrådsleder Jahn Petter Berentsen

jahn.berentsen@redcross.no

Mobil 977 61 833

Redaktør

Ingrid Stranger-Thorsen

e-post: Ingrid.Stranger@redcross.no

22 05 40 66

Ressursgruppe

Informasjon består av

Sven Bruun (leder), Eivind

Gunby, Alfred Georg

Klausen, Geir Einar Larsen

og Lars-Otto Laukvik.

Grafisk formgivning

Bring Dialogue, Oslo

Opplag 14.000

Signerte innlegg står for

forfatterens oppfatning

og ikke nødvendigvis det

offisielle synet til Norges

Røde Kors Hjelpekorps.

More magazines by this user
Similar magazines