1/2009 - Røde Kors

Hjelpekorps
Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps
Årgang 13 | Nummer 1 | Mars 2009
Rustet til å redde liv
når alarmen går:
Finsekurs i
operativ ledelse
vinter 50 år!
Side 4–10
VEILEDERPORTRETTET
side 8
TATT AV RAS
side 14
Informasjonssentralen på gol
side 21
hjelpekorpsportalen
side 22

Innhold
Finsekurs i operativ ledelse vinter 50 år 4
Et fartsfylt Fagkurs Skred i naturskjønne Volda 11
Isbading på Vinter C
Vinterkurs B og skredøvelse i Rogaland 12
Vannrespons har startet 13
Tatt av ras med vakttelefon i lomma 14
Informasjon om fremdrift i strategiarbeidet 16
Aksjonsoversikt 2008 17
Det gode samarbeidet fortsetter 18
Røde Kors Førstehjelp AS 20
Røde Kors informasjonssentral på Gol 21
Hjelpekorpsportalen 22
Korpsstafetten:
Ulvik RKH – fjellkorpset ved fjorden 24
Nye ressursgrupper 25
Hvem svarer på hva? 26
– Har du kjørt scooter før? Neivel, hold deg fast!
Dette var beskjeden fra scooterkjøreren min på Finse for
noen uker siden. På mitt første opp drag for Hjelpekorps
fagblad var jeg på vei mot skred øvelsen der kursdeltagerne
skulle grave ut både dukker, levende markører og
en hund. Vind og snø gjorde det vanskelig å se, og jeg var
ute av stand til å skjelne terrenget under snøen. Godt da,
at sjåføren min visste hva han gjorde. Og er det en ting
jeg har fått bekreftet om Hjelpekorpset i løpet av den
tiden jeg har jobbet i Røde Kors, så er det dette: Røde Kors
Hjelpekorpset vet hva dere holder på med.
kursene, samlingene og aksjonene, sender inn bidrag til
bladet. Det er dere som er der hvor det skjer, som vet hva
dere vil lese om. Send inn tips, tekst og bilder til
Hjelpekorps@redcross.no, og bidra til et bredt fagblad.
God lesing, og god påske!
Forhåpentligvis er ikke alle dager i Hjelpekorpset like
dramatisk som avslutningsøvelsen for Finse kurset i
operativ ledelse, men jeg er overbevist om at utfordringene
dere møter under reelle aksjoner er minst like
krevende. Jeg er en av flere nyansatte som nå har begynt
å sette oss inn i de mange temaene dere i Hjelpekorpset
har spisskompetanse på. Jeg vet jeg snakker for flere når
jeg sier at det er imponerende å se kunnskapsnivået og
kompe tansen dere har, og rollen Hjelpekorpset spiller i
den norske samfunnsberedskapen.
Og derfor er det også viktig at dere som vet hvordan
det er å være en Hjelpekorpser, dere som er på øvelsene,
Ingrid Stranger-Thorsen
Redaktør
Om bidragsyterne i dette nummer:
Lars-Otto Laukvik er nestleder i Landsrådet for Hjelpekorpset og tidligere redaktør for Hjelpekorps fagblad. Ole Gladsø og Sven Brun er
ledere for Ressursgruppene for henholdsvis strategi og informasjon under Landsrådet for Hjelpekorps. Ingrid Stranger-Thorsen, Emilia
Kongbäck og Krisine Reithaug er nyansatte i Norges Røde Kors og deltagere i Hjelpekorps teamet, som er Landsrådet for Hjelpekorps’
sekretariat. Olav A. Altbones er journalist i Norges Røde Kors kommunikasjons avdeling. Vibeke Blich er informasjonsrådgiver ved Hordaland
distriktskontor. Elvin Jamakosmanovic er prosjektleder i Norges Røde Kors markedsavdeling.
2

Kjære Hjelpekorpsvenner!
Ja nå er vi kommet til den tiden av året hvor distriktenes
årsmøter står for døren, og jeg håper og tror at vi i landsrådet
er tilstede på de aller fleste av disse møtene, det er i
hvert fall det vi har lagt opp til. Det er av stor viktighet at
vi får treffe dere som er ute i distriktsråd og lokalråd, slik
at vi sammen kan få lagt en felles plattform for videreutvikling
av Hjelpekorpsene over hele landet.
Som jeg skrev i min leder i forrige nummer av Hjelpekorpsbladet
ligger mye av min motivasjon som landsråds
leder i det å skulle sikre at vi i framtiden har en
sentral plass i redningstjenesten. Dette er et arbeid som vi
i felleskap må ta aktivt del i, hvis vi skal lykkes.
Dette er imidlertid ikke noe nytt, og jeg vil sitere fra en
leder i Hjelpekorpsbladet som tidligere landsrådsleder
Arvid Ryen skrev i 2005
«Gjennom seks år som landsrådsleder har jeg sett
mye, mye bra, men jeg har også observert at regler blir
tilsidesatt for egne selvlagde regler. Hjelpekorpset må
fremstå som en enhet som vet hva som skal gjøres i de
ulike situasjoner vi kommer bort i. Vi må sette krav til oss
selv, gjennom regler for hva som er skikk og bruk. Det er
vi selv som bestemmer hvor lenge vi skal få lov til å være
med i den norske redningstjenesten.»
I perioden 2005 – 2008 var Ole Gladsø landsrådsleder og
han fulgte opp dette med å sette i gang arbeidet med å
utvikle en strategi for Hjelpekorpsene 2008-2018 «Best
på Søk og Redning fra Fjord til Fjell». Dette ble gjort
for å møte de utfordringene som ble beskrevet under
Arvid Ryens ledelse. Jeg har nå som landsrådsleder fått
i oppdrag å skulle være den som sørger for at dette blir
gjennomført.
Dette viser på en utmerket måte hvordan vi overfører
kunnskap og i felleskap jobber sammen mot felles mål.
Som dere alle vet vi har ett ufravikelig krav i Hjelpe korpset:
Grunnopplæring og påfølgende re-godkjenning. Dette
skal alle i dag gjennomføre ihht regelverk og instrukser.
Og dette mine venner, er det av stor betydning at dere er
aktivt medvirkende til å gjennomføre i alle lokale Hjelpekorps
og D-råd.
Det er også viktig at dere alle bestiller nye ID-kort som
viser at dere er godkjente medlemmer. Slik at vi alle kan si
at vi er HJELPEKORPSERE.
Tema for dette påskenummeret av Hjelpekorpsbladet er
vinterberedskap og rapporter fra mange av kursene våre.
Det er betryggende at vi har et nasjonalt utdanningsprogram
for Røde Kors Hjelpekorps, og jeg følte meg
privilegert når jeg fikk besøkt årets Finsekurs. Det gjør
meg både stolt og rørt når jeg ser hvilken fantastisk
kvalitet denne staben og dette kurset har fått til, her har
vi 50 års erfarning som deltagerne nyter godt av. Dette
er virkelig det ypperste av hva utdanning i vinterredning
bør inneholde, og vi har på kurset deltagere fra samtlige
aktører i redningstjenesten.
Dere vil oppleve at Regionledere og D-råd kommer til
å være aktive i det å skulle få frem deltagere til både
Sommer - A og Vinter - A kurs i tiden fremover. Dette vil vi
gjøre ved å følge opp at samtlige korps setter av penger
til utdanning i sine budsjett. Vi har som mål at hvert
eneste distrikt har minimum 2 – 3 deltagere på A-kurs
hvert eneste år.
Dette er helt avgjørende for Hjelpekorpsenes suksess i
fremtiden. Husk at skal vi være en attraktiv organisasjon
for nye og motiverte medlemmer, så må vi ha dyktige
ledere som vet hva de holder på med.
Helt til slutt så håper jeg dere vil kose dere med dette
nummeret av Hjelpekorpsbladet, og samtidig ønsker jeg
dere alle en riktig god påske.☺
Vennlig hilsen
Jahn Petter Berentsen
Landsrådsleder
HJELPEKORPS | 3 | 2008 3

Finsekurs A:
Samvirke som redder liv
I femti år har Røde Kors utdannet over tusen ledere til alle deler av norsk redningstjeneste.
Finse vinterkurs A operativ ledelse har samlet ledere fra Røde Kors Hjelpekorps, politi, brannvesen,
Hovedredningssentralen, sivilforsvaret, sjøforsvaret, luftforsvaret og hæren.
Av Ingrid Stranger-Thorsen
Foto: Astrid Arnslett og
Vibeke Blich
Inne på kursdeltagernes kommandosentral er det tung
luft og svett konsentrasjon. Deltagere med telefoner og
samband på øret formidler beskjeder kjapt og effektivt:
Lars 23 år og Svein 21 år var ute på skitur og har vært
savnet i over et døgn. Søkeområdet på kartet er stort, og
ute er det minus 5 grader, mye vind og dårlig sikt. Denne
gang er oppgaven fiktiv, neste gang reell. Faglig leder for
kurset, Lars-Atle Skorpen, forklarer hvordan kurset bygger
på erfaringslæring. Deltagerne skal erfare opplevelsen av
å ha ledelsen under en redningsaksjon, og lære å vurdere
sin egen innsats som ledere. Gjennom kursets åtte dager
står egenevaluering og veilederevaluering sentralt, og
det er ikke alle som består kurset. – Kursdeltagerne må
tøye grensene. Deltagerne reiser hjem med en felles
opplevelse av å ha utfordret seg selv og hverandre,
forteller Lars-Atle. – Det er ikke alltid de du skulle tro som
klarer seg best når det gjelder.
Samvirket er Finsekursets store styrke
Finsekurset er et av Norges hardeste kurs i fjellredning, og
hvert år samler kurset opp mot 30 deltagere fra frivillig og
betalt redningstjeneste til åtte dager kurs. I år kom de 22
deltagerne fra Røde Kors, brannvesenet, sivilforsvaret og
politiet.
Kurset er primært et kurs for kompetansebygging i Røde
Kors Hjelpekorps, men i løpet av kurset legges det stor
vekt på samhandling på tvers av profesjonsgrenser.
Ledere fra alle deler av redningstjenesten deltar på lik
linje med Røde Kors’ frivillige, og noen av etatene har
kurset som en obligatorisk del av sin interne kompetansebygging.
Kursleder Arild Himle trekker fram samvirket i
redningstjenesten som Finsekursets stor styrke: – Under
reelle aksjoner skal mange forskjellige mennesker handle
sammen og yte. Det som skjer her på FInsekurset viser
dette samvirket i praksis. Vi spurte landsrådsleder Jahn
Petter Berentsen samme spørsmål, hva betyr Finsekurset
for den norske redningstjenesten? – Hele redningstjenesten
er tuftet på samhandling. På Finse setter man
aktørene i kontakt med hverandre. Politiet, forsvaret,
sivilforsvaret, og alle de andre store, tunge aktørene
i redningstjenesten deltar på samme kurs og lærer
samvirke i praksis. Og jeg tror mennesker som har truffet
hverandre og kjenner hverandre, og kanskje har slitt seg
ut sammen, utvikler en egen kjemi og en egen evne til
å forstå hverandre. Da kan de også samarbeide, hevder
Jahn Petter.
Lars Atle vektlegger også betydningen av kurset i forhold
til de frivilliges stilling i redningstjenesten: – Betydningen
av Finsekurset, og det å øve på samvirke under tøffe,
realistiske forhold, har gjort mange toppledere i redningstjenesten
dyktigere i jobben sin og reddet mange liv. Når
et kurs på dette nivået arrangeres av Røde Kors frivillige
for resten av redningstjenesten handler dette også om å
øke forståelsen for frivillighetens særegenheter og skape
tillit til de frivilliges kompetanse.
Et realistisk skredscenario
Mens Lars Atle observerer deltagerne på kommandosentralen
som leder søket etter Lars og Svein, har Arild
og resten av staben hatt hendene fulle med å planlegge
neste scenario. I morgentimene har markører, dukker og
en hund blitt gravd ned, og når alarmen går får lagene
beskjed om at det er syv savnede i et stort rasområde
vest for Finsevannet. Været er dårlig men deltagerne
jobber effektivt. Etter den første halvtimen er tre funnet
i live. Skredet er stort og været kaotisk, men deltagernes
sikkerhet står i fokus og øvelsene er tilrettelagt for at
deltagerne skal teste ut aksjonsledelse under tøffe,
realistiske, men sikre forhold. Når kurset er ferdig skal
alle kunne lede sine lag og mannskaper i aksjon på en
kompetent og trygg måte, understreker Arild.
Frivillige timer en uvurderlig ressurs
Et regnestykke over hva kurset ville koste å arrangere på
annen måte enn ved frivillig deltagelse, ville fått enhver
justisminister som skulle betale for et alternativ til å
blekne. Planleggingen av neste års kurs begynner når
årets avsluttes, og innen de siste markørene er gravd ut av
4

t
Deltagere på kurs i operativ ledelse
erfarer samvirke i praksis.
skredet på kursets siste dag, har det gått med tusenvis av
frivillige timer. Lars-Atle understreker imidlertid at Finsekursets
verdi ikke kan kalkuleres og kostnadsberegnes.
– Pengeverdien av den frivillige innsatsens er kun én
dimensjon, dette handler om kulturtradisjoner. Vi er ikke
frivillige amatører som skal samarbeide med de profesjonelle.
Redningstjenesten viser at vi representerer en
annen type profesjonalitet. Røde Kors tilfører norsk redningstjeneste
en trekkspillkapasitet og tilpasningsdyktig
ved å ha dyktige frivillige utrykningsenheter.
Lars Atle understreker også at Finsekurset er det eneste
stedet hvor toppledere fra alle deler av redningstjenesten
samles for å utfordre hverandre til å bli bedre, og i møte
med Røde Kors frivillige skapes gjensidig forståelse og tillit.
Deltagere på Finsekursene i skredøvelse...
Fra snøskred til gasseksplosjon til snøhule…
Ute i minusgradene og snøføyken er det ingen av
deltagerne som tenker på kostnadsberegning når en
ny katastrofealarm runger over Finse. En gasseksplosjon
har rammet Finsehytta og første lag på plassen tråkker
seg ufortørnet gjennom løssnø til lårene og inn til de
omkring 20 unge markørene fra en lokal videregående
skole. Men selv etter dette er ikke dagen over for kursdeltagerne.
Utover kvelden skal det både søkes videre i
skred og bygges snøhuler.
Det er imidlertid flere enn deltagerne som har en tøff uke
på Finse. De logistiske og faglige utfordringene med å
arrangere åtte dager kurs og to døgns øvelse er krevende.
Lars Atle og Arild påpeker imidlertid at nettopp det høye
faglige nivået og kravene kurset stiller til veiledere og
arrangører, er noe av grunnen til at staben fra både Røde
Kors, politiet, sivilforsvaret og andre, kommer tilbake år
etter år.
.... og redningsøvelse etter gasseksplosjon.
– Et høyt faglig nivå med et stort glimt i øyet, hevder Arild,
det er hemmeligheten bak Finsekurs A.
HJELPEKORPS | 1 | 2009 5

Femti år med suksess
Femti år men vital som få; Finsekurset ble hedret av venner og
samarbeidspartnere med en storstilt jubileumsmiddag og mange
taler.
Av Ingrid Stranger-Thorsen
Foto: Astrid Arnslett, Vibeke Blich og Øivind Granlund Finsekurset omtalt i Aftenposten, 1965.
Finsekursets femtiårsjubileum ble feiret med brask og bram fredag 27. februar.
Nesten hundre gjester fra flere samarbeidspartnere, tidligere deltagere og stab
møttes til festmiddag på Hotellet Finse 1222. Anne Margrete Bollmann, distriktssjef i
sivilforsvaret i Hordaland hilset til Finsejubileet og hedret kurset for dets betydning
for samarbeidet innad i redningstjenesten:
– Jeg opplever Røde Kors som en veldig god samarbeidspartner. Det er ikke nok bare
med kurs og øvelser for å komme opp på det nivået Røde Kors driver, man må ha
det i blodet. Med folk som bor i fjellet og er genuint interessert sikker ferdsel i fjellet
er det mange i Røde Kors som har det som livsstil å håndtere krevende omgivelser.
Dette er en viktig spisskompetanse, som ikke handler om å være yrkesprofesjonell
eller ikke. Røde Kors snur hva som kjennetegner en profesjonell og amatør på hodet!
Samme suksessoppskrift
Da kursstaben en gang på syttitallet skrev ned fagplanene for kurset, lagde de
samtidig oppskriften som kurset fortsatt følger. – Små endringer, justeringer og
forbedringer har jo skjedd, men de overordnede planene og det faglige innholdet er
i dag stort sett det samme som alltid, forteller kursleder Aril Himle. – Erfaring har vist
oss at dette fungerer. Og Himle bør vite hva han snakker om.
Hedret for sin innsats med Finsekurset
Under jubileumsmiddagen delte visepresident i Norges Røde Kors, Svein Erik Aasen,
og landsrådsleder Jahn Petter Berentsen ut Røde Kors æresmedalje til tre primus
motor bak Finsekurset, Lars Atle Skorpen, Arild Himle og Mads Hjelle. Alle tre fikk
medaljen for sin innsats i Røde Kors gjennom mange år, og for Finsekurset spesielt.
Jahn Petter Berentsen sier til Hjelpekorpsbladet at Finsekursene er uunnværlig. – Det
er det stedet vi virkelig får prøvet ut mannskapene våre. Ved å gjennomføre kurset
der oppe, prøvet ut seg selv, utstyr og samarbeid, får de testet hva som kreves for å
tilrettelegge for en aksjon i vinterfjellet.
Harde forhold skaper kompetente Hjelpekorps
Jahn Petter understreker også betydningen av å holde kurset på Finse: – Det å holde
kurset på Norges tak, på vannskillet, gjør kursene så brutale at det er av stor læringsverdi
for når våre ledere så skal lære opp sine medlemmer. I Røde Kors baserer vi våre
kurs på erfaringslæring, det vil si at kursdeltagere trekker ut kunnskap og erfaring
gjennom kunnskapsoverføring fra sine veiledere og ved selv å gjøre seg sine egne
erfaringer. Dette bringes så videre til dem de leder og kurser. Når man på Finse kan
oppleve fire årstider på ett kurs, skaper dette meget kompetente ledere og kunnskapen
om slike harde endringer i vær- og føreforhold bringes videre i korpsene.
Vi spurte Jahn Petter til slutt om han hadde en hilsen til Finsejubileumet? – Det er
fantastisk at et kurs som er tuftet på femti års erfaring, er så til de grader friskt og
raskt som Finsekurset. Det viser at man kan begynne i Røde Kors Hjelpekorps som
ungdom, ha en fantastisk hobby gjennom mange år, og ende opp som en vital og
attraktiv femtiåring. Det er ikke verst!
6

Rustet til å redde liv
når alarmen går!
Tekst og foto: Vibeke Blich
Kjetil Bahus (39) fra Bergen er en av 20 modige menn og kvinner,
som har brukt vinterferien til å lede redningsoperasjoner, 1222
meter over havet.
– Jeg er med i Brannvesenets spesialredningsgruppe. Det
er tredje året på rad at vi sender våre folk på kurs i regi av
Røde Kors, forklarer Bahus.
I 9 dager til ende har Røde Kors holdt kurs i operativ
ledelse på Finse for sine samarbeidspartnere i redningstjenesten.
Lederkurset er av de mest avanserte i Norge.
De nyutdannede kursdeltakerne er nå rustet til å trå til på
kort varsel, i leteaksjoner ved ulykker som snøskred eller
savnede personer i fjellet.
– Jeg får et godt innsyn i hvordan våre samarbeidspartnere
jobber, det være seg frivillige politi og sivilforsvar
med flere, sier han.
Samspillet i redningstjenesten er viktigst
Fra 28. februar til 8. mars har sikkerhet, søk og redning
stått øverst på timeplanen for kursdeltakere fra ulike
instanser i redningstjenesten, deriblant Politi, Brannvesen,
Sivilforsvar, Redningssentralen og Røde Kors.
– Tradisjonelt har Røde Kors alltid vært flink til å markere
seg i natur og fjellområder i offentlig redning og blant
profesjonelle. Jeg har stor respekt for Røde Kors, sier
Bahus. Her får jeg faglig påfyll innen operativ ledelse i
natur og fjellområder som Røde Kors er gode på. Det er
nyttig å se de andres arbeidsmetoder. Vi har samme fokus
og samme mål, sier Bahus.
I de siste 50 årene har Røde Kors forsynt samarbeidspartnere
i redningstjenesten i Norge med den kunnskapen
de behøver for å lede en redningsaksjon i fjellet
vinterstid.
– Å få prøve seg i vær og vind er viktig. Litt av poenget
med kurset er at deltagerne kan få testet seg selv i sikre
omgivelse, med et kontrollapparat rundt seg, sier kursleder
Arild Himle. Vær og vind
må også tas med i betraktningen
når leder skal prøve
å få oversikt over situasjonen
og virkelig se det store bildet!
Deltakerne skal få faglig
utbytte og likeens en sosial
gevinst gjennom det miljøet
som skapes. Kurset byr på
både fysiske og psykiske
utfordringer.
– Jeg er overrasket over det
faglig høye nivået blant
instruktørene, sier Bahus. I
jobben sin er han ansvarlig for
å sende folk på kurs, og har
ingen betenkeligheter med å
fortsette å sende folk på kurs i
regi av Røde Kors igjen.
HJELPEKORPS | 1 | 2009
7

Hordalands vinter B-kurs gikk av stabelen 1.–8. mars på Finse, og blant de 23 deltagerne
var det et alderspenn fra 18 til 50 år, 5 kvinner og 18 menn. På B-kurs i ettersøkingsledelse,
vinter, lærer deltagerne å bli lagledere. Å være lagleder innebærer blant annet
å være forberedt på å lede et Hjelpekorpslag i aksjon, sommer som vinter.
– Å være liten
av vekst er
ingen hinder!
Av Kristine Reithaug Foto: Vibeke Blich
Med mangfoldsåret 2008 bak oss er det godt
å se at et av hjelpekorpsenes videregående
kurs favner bredt når det gjelder alder. Ser vi
på kjønnsfordelingen er bildet imidlertid et
ganske annet. Kvinnene glimrer fremdeles
med sitt fravær. Vi har snakket med Aud
Nævdal Lynghamar fra Røldal RKH, en av
de få kvinnelige veilederne på dette nivået i
Norge. Hva tenker hun om kursveileder rollen
og om de utfordringene hun møter som
kvinne blant mange menn, midt i Finsevinteren?
Er hjelpekorpsenes kurs egentlig
en macho-bastion som passer best for menn
med forkjærlighet for strengt hierarki og
striper på dressen?
Hva er egentlig B-kurs Ettersøkningsledelse
vinter?
B-kurset er et videregående kurs. For å ta et B-kurs må alle
deltagere ha gått C-kurs og bestått en teoretisk opptaksprøve.
Det er en styrke for hjelpekorpsene at flere går B-
kurs. Det er en utfordring å danne et lag i små korps, og jo
flere som har lederutdannelse, jo flere kan ta leder rollen i
korpsene, når ulykken er ute.
Kurset er i utgangspunktet et distriktskurs rettet mot
Hjelpekorps fra Hordaland og Sogn og Fjordane, men det
deltar også mange fra andre deler av landet, som Halden,
Skjedsmo og Narvik.
B-kurset på Finse har opparbeidet seg et rykte som et
svært godt kurs, ikke minst på grunn av at kurset samkjøres
med A-kurset Operativ ledelse, vinter. Med felles
stab drar B-kurset nytte av en kunnskapsrik stab og svært
gode skred- og ulykkescase i løpet av kurset.
Hva er dine tanker rundt veilederrollen?
For meg består veilederrollen i å stille de enkle
spørsmålene. Jeg liker å kaste ut en ide og overlate til
deltagerne å løse oppaven. Jeg er der i hovedsak for å
støtte og hjelpe i denne prosessen, og prøver å drive
minst mulig med instruksjon.
Veilederjobben er utfordrende, og kan til tider være
vanske lig. Hver veileder har ansvaret for en gruppe på
ca. fem personer, og veldig mye avhenger hvordan
gruppen er sammensatt. Vi prøver å få til at gruppene
skal ha et visst mangfold, både i forhold til kjønn, alder
og distrikt. Målet er å få gruppen til å fungere sammen.
Når synes du at du lykkes som veileder?
Jeg synes det er kjekt når kursdeltagerne finner ut hva de
tåler selv. Det er jo det som er hensikten. Ofte kan mange
bli stående og fryse, og ikke ha lyst eller initiativ til å gjøre
noe. Da er det min rolle å hjelpe dem til å holde fokus
og å få dem i gang. Med litt hjelp klarer samtlige seg og
setter i gang på egen hånd. Når jeg ser at deltagerne selv
tar opp kartet og kommer i gang igjen, da har jeg nådd et
av målene mine.
Jeg tror også det er viktig at kursdeltagerne skjønner
metoden jeg bruker når jeg veileder. Jeg passer på å
fortelle dem om min fremgangsmåte, om veileder rollen
og hvordan den fungerer. Jeg forsøker også å bruke min
erfaring og fortelle dem om episoder som kan sette
ting på spissen, slik kan jeg få dem til å skjønne hva det
handler om.
8

Er det en ekstra utfordring å være kvinnelig
veileder når kursene er så mannsdominerte?
Egentlig går det ganske greit, de fleste er stort sett greie.
At jeg er kvinne og i tillegg forholdsvis liten av vekst medfører
at jeg har noen begrensninger. Jeg kan for eksempel
ikke løpe så fort i en skredsituasjon, men bortsett fra det
går det helt supert. Men dette handler også om at vi som
er her kjenner hverandre veldig godt og utfyller hverandre.
Det er jo som et slektsstevne når vi møtes. Det er mange
som kommer igjen og igjen, og da blir vi jo godt kjent, og
kjenner hverandres styrker og svakheter.
Er dette er kurs som burde appellere
til flere jenter?
Det er ikke nok jenter som tar B-kurs, men jeg tror det
har blitt flere jenter de siste årene. I år er det fem jenter
av tjuetre deltagere, og det hadde ikke gjort noe om
det hadde vært flere. Det finnes jo mange selvstendige
damer som er ute i fjellet og som burde være med på
dette, og jeg oppfordrer virkelig flere til å være med. På
at B-kurs som dette vil du fort kunne finne ut dine egne
begrensninger og så tar du kanskje A-kurs om noen år.
Det er faktisk ikke den fysiske kapasiteten som er
avgjørende, det viktigste er at kursdeltagerne skal kunne
fungere som lagførere når de kommer hjem.
For rekrutteringen av flere jenter er det også viktig å
minne om at man har mange fine stunder på slike kurs,
og at man blir en del av et flott sosialt miljø, også som
veileder. Det er en grunn til at vi er mange som kommer
tilbake, år etter år!
P&T International Foto: Ole Musken
Vi trenger
flere som
kan førstehjelp
Er du førstehjelpinstruktør kan du tjene
gode penger på å lære det bort. Vi lanserer
Røde Kors Førstehjelp AS og skal innen kort
tid være Norges mest komplette tilbyder av
førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr. Som
selvstendig instruktør vil du få faglig oppfølging,
”ferdig solgte” kurs og gode lønnsbetingelser.
Kontakt oss i dag for nærmere informasjon.
Ring tlf 05003 eller send en e-post til
instruktor@rodekorsforstehjelp.no
Se også vår hjemmeside www.rodekorsforstehjelp.no
for mer informasjon om instruktørutdanning, samt informasjon
om kjøp av førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr.
9

Sudanesere i vinterland
Av Ingrid Stranger-Thorsen
Foto: Vibeke Blich
– Do you think your friends in Sudan will believe how cold this is? Svaret fra bunnen av gjervenposen
drukner i alle lagene med skjerf, jakker og termodresser de to ungdomsdelegatene fra
Sudan Røde halvmåne, Taha Hussein og Mohamed Tahir Mohamed Osman, er ikledd. Men
gjennom alle klærne klarer de å riste på hodet mens de smiler bredt. Det er nemlig ikke to pyser
Røde Kors ungdom har sendt som observatører på A-kurs i operativ ledelse vinter.
– This is perfect! Training in such hard conditions to be
ready for real situations, it is very good! sier Taha. Etter
flere timer ute i fem minusgrader og vind begynner de
å tines opp innendørs på Finsehytta, og forteller om
ungdomsutvekslingen i regi av Røde Kors ungdom og
Fredskorpset som de er en del av. Utvekslingen spenner
over et helt år, hvorav ni måneder i gjestelandet og to
måneder etterpå i eget land som ambassadører for
utvekslingsprogrammet. Og programmet gir gjensidig
utbytte og læring, skal vi tro de to.
Og ganske riktig, noen timer senere tok Taha seg en skitur
på egenhånd rundt Finsehytta, uten at det ble noen
utrykning fra Hjelpekorpset av den grunn.
Fra Finsekurset reiste Taha og Mohammed videre til
Røde Kors ungdomssamling i Oslo, mange kuldegrader
og opplevelser rikere. Vi spurte om de hadde trivdes med
å være sudanesere i vinterland i tre dager? – Yes, this is
good. A very good experience!
To fremtidige Hjelpekorpsere?
I løpet av perioden de har vært i Norge har de deltatt på
mange Røde Kors aktiviteter, men mest i regi av vertene
deres, Røde Kors ungdom. På Finse får de imidlertid et
realistisk innblikk i hva det vil si å delta i Hjelpekorpset
under harde forhold midtvinters.
– I am very impressed by the rescue groups. I think if I
lived in Finse I would like to be a part of a group like
this, hevder Mohammed, før han tenker seg om
med et smil, – but I’m not sure I would have
enough knowledge to join one.
Det er en første gang for alt…
Innsatsviljen er det imidlertid ingenting å si
på. Som obligatorisk er for turister i vinterfjellet
ble de to utstyrt med ski og staver og
sendt ned sin første skibakke. Til tross for
noen knall og fall hevdet begge begeistrer
at opplevelsen hadde gitt mersmak.
10

Et fartsfylt Fagkurs Skred
i naturskjønne Ørsta
En søndag i midten av mars møtte en sporty
og skredinteressert gjeng opp i Standalshytta
i Ørsta for å delta i Fagkurs skred, som er en
ukes aktivitetsfylt kurs. De 15 deltakerne fra
Røde Kors Hjelpekorps representerte korps
fra sør og helt til Svalbard. Resterende fem
var eksterne deltakere fra blandt annet
Norske Redningshunder og politiet. Det ble
en uke fylt av faglig påfyll og hyggelig sosialt
samvær både dager og kvelder.
Tekst og foto: Emilia Kongbäck
de kan havne opp i, og følelser man kan bli rammet av
etter dramatiske og tragiske situasjoner.
De 20 deltakerne ble i begynnelsen av uken delt opp i
grupper som sammen med veiledere dro ut på flere
fartsfylte turer i vakre omgivelser. Fokus under turene
lå på forskjellige redningsøvelser, som inkluderte alt fra
strategisk planlegging og ledelse under aksjoner til søk
og graving etter funn. Gjennom vurderinger av turveier
fikk deltakerne øve på å unnvike skredfarer. De fikk også
lære å håndtere utstyr for skredredning, som søkestang
og sender/mottaker.
Jeg var der som ansatt i sekretariatet for Hjelpekorpset,
for å oppleve hvordan Hjelpekorpset arbeider i felt. Et
stort pluss ved å delta er å lære frivillige å kjenne og høre
deres meninger og ønsker. Gjengen på Standalshytta
bestod av faglig dyktige mennesker med sterke personligheter,
som ga ærlige og viktige innspill til oss ansatte.
I løpet av uken fikk deltakerne lytte til interessante og
kunnskapsrike forelesere som fortalte om skred og
skredredning, hver og en ut i fra sitt perspektiv. Noen
forelesere fortalte om strategier og rutiner i redning.
Andre ønsket å forberede deltakerne på problemstillinger
En kveld ble det arrangert en mørkeøvelse. Klokken ni på
torsdagskvelden gikk et skred i nærheten og Hjelpekorpset
var snart på plass med scooter og mannskap pakket med
søkestenger, spader og masse adrenalin. For oss som
sto på sidelinjen var det spennende å se mann skapet
lede en redningsaksjon som startet med at en mann løp
en runde over hele skredområdet for å se etter tegn på
overlevende. Andre mannskap gjennomsøkte området
med sender/mottakere og søkestenger. Av og til hørte vi
tilskuere hvordan noen ropte «funn» og flere mannskaper
begynte å grave frem personene som blitt «tatt av skred»
og ventet i en snøhulle i tre timer før de fikk hjelp.
Under kursets siste dag gjennomførtes den største
øvelsen. Vi i staben hadde under fredagen brukt alle våre
krefter på å grave ut en hel fjellside med spade, for å lage
en troverdig skredsituasjon. Deltakerne visste ikke hvor
og når øvelsen skulle skje, og klokken ti lørdag formiddag
kom en noe uklar alarm fra politiet. Til sammen var åtte
personer tatt av det iscenesatte skredet og mannskapen
gikk inn for øvelsen med full innlevelse. Under øvelsen
deltok flere eksterne parter for å øve på samarbeid og
rutiner. Lufttransport og Forsvaret kom med helikopter
for å søke området, heise ned to ekvipasjer fra Norske
Redningshunder og transportere skadede. Også folk fra
330-skvadronen, Heimevernet og politihøyskolen deltok.
På en kolle foran skredøvelsen satt vi en gjeng og obser ­
verte en veldig vellykket aksjon som varte i flere timer.
Samme kvelden feiret deltakerne sine innsatser med en
imponerende avslutningsmiddag. Med både glade og
triste følelser skiltes deltakerne dagen etter for å dra hjem
med nye kunnskaper, nye erfaringer og nye venner.
HJELPEKORPS | 1 | 2009 11

Isbading på Vinter C
Av Hilde Kokaas Rustad og Hilde Marte Rosseland
Foto: Stein Moen
Etter det vi er blitt fortalt, så er praktisering av isredning
blant kursdeltagerne ikke daglig kost på vinter-c-kursene
rundt i Norge, så her bringer vi en liten historie fra en
iskald kveld i regi av Oslo RKH.
På programmet sto teori rundt islagte vann og redning.
Kjell Haugen fra Norsk Livredningsselskap foreleste og
før det ble alt for mørkt, skulle vi ut å prøve selv. Isen ble
sjekket på flere sider av marinaen og vi fant til slutt et
egnet sted. 13 av de 16 til stede skulle bade. Brrr… Vidar
meldte seg til å prøve først. Hvor langt kunne han gå
før han gikk igjennom? Alle var like spente på når isen
ville briste og om hodet ville gå under eller ikke. Det var
mange morsomme reaksjoner og grimaser på de som
kom hutrende opp av vannet, men det går forbausende
fort å komme seg opp igjen når man har en solid kant på
isen og den ikke er alt for glatt.
Mens vi holdt på kom danskebåten forbi. Litt mange
hadde gått ut på den «trygge» delen av isen for å ta
bilder. Da brast isen! Det var mange som fikk seg en
overraskelse og kjente på følelsen når isen brister
ukontrollert. Sistemann som badet ble reddet med både
bøye, tau og båre. Redning på is i praksis ble gjennomført
i stor stil.
Etter skift ble det servert grillpølser og varm solbærtoddy.
Kvelden ble avsluttet med teori om is og ferdsel på is.
Vinterkurs B
og skredøvelse
i Rogaland
Foto: Fridtjof Voss
Fridtjof Voss, kursleder på Vinter B i Rogaland, har sendt
inn følgende bildereportasje fra vinterkurs B og skredøvelse
i Rogaland februar 2009. På skredøvelsen deltok
det ni Hjelpekorpsere og totalt var det 14 deltagere på
Vinterkurs B fra Norsk Folkehjelp, Roverne og flere lokale
Hjelpekorps.
Vinterkurset nådde sitt høydepunkt (eller skal vi si bunnpunkt)
da deltagere og veiledere lå ute i telt i minus 25
minusgrader. Imponerende!
Har du deltatt på kurs, samlinger eller
øvelser og har gode bilder du vil dele med
andre i Hjelpekorpset? Send bildene og
en kort tekst til hjelpekorps@redcross.no.
Husk at bildene må ha god oppløsning!
12

Røde Kors hjelpekorps skriver historie:
Vannrespons har startet
Røde Kors hjelpekorps i Norge har begynt å skrive et nytt kapittel i sin 76 år lange historie.
Kapittelet heter vannrespons.
Av Yngve Tørrestad
Røde Kors hjelpekorps har et vedtatt mål om å være
best på redning og søk fra fjord til fjell og å være den
foretrukne samarbeidspartner til den offentlige redningstjenesten.
Med vannrespons er Røde Kors Hjelpekorps på
vei til å nå målet.
Vannrespons handler om søk og redning på og i vann i
videste forstand. Det handler om hav og kyst, innsjøer,
fossestryk, elver, bekker, myr- og sumpområder. Det
handler også om islagt vann. Til nå har dette temaet ikke
vært en helhetlig og samlet satsing blant hjelpekorpsene i
Norge, på lik linje med de fleste andre områder Røde Kors
Hjelpekorps gjør innsats. Det har vært satset enkeltvis og
svært forskjellig. Nå blir også denne delen av organisasjonens
tilbud til redningstjenesten kvalitets sikret med
en felles opplæring og innsatsplan.
Norges Røde Kors Hjelpekorps etablerer fire nasjonale
ressurssentre på området. Sentrene blir ulikt utstyrt og
får til dels ulike ansvars- og innsatsområder. Sentrene
skal både være kompetanse- og ressurssentre for sitt
geografiske område, og spesialisere seg i både forebyggende
arbeid, utdanning av mannskap, utvikling av
metoder, utprøving av utstyr og eventuelt en operativ
tjeneste tilpasset lokale, regionale eller nasjonale behov.
Prosjektgruppen står for den daglige driften sammen
med ansatt prosjektleder/ koordinator.
Ressursgruppe Vann og Ressursgruppe Strømmende
vann ar det faglige ansvaret sammen.
De nasjonale ressurssentrene blir:
l Operativ pilot – Tjøme og Hvasser RKH
l Ressurssenter Sjø – Karmøy RKH
l Forebyggende pilot – Hordaland RKH
l Ressurssenter Innlandsvann og elv – Otta RK
Vannrespons skal administreres fra Bergen. Fra
begynnelsen av 2009 har Knut Kjørkleiv vært på plass
som prosjektleder. Arbeidet med å etablere ressurssentrene
har startet for lenge siden, nå skal sentrene bli
operative. Utstyr for opplæring blir kjøpt inn, instruktører
blir opplært og godkjent. All opplæring skal foregå etter
samme opplæringsplan med de samme momenter og
krav landet rundt.
Denne store satsingen er trolig det største helhetlige løft
Røde Kors har gjort i Norge innenfor ett bestemt område:
Vannrespons er i gang.
Prosjektet blir ledet av Vannrespons prosjektgruppe
etter et mandat fra Landstyret og med Landsrådet som
prosjektansvarlig.
HJELPEKORPS | 1 | 2009
13

Tatt av ras med
vakttelefon i lomma
Da raset i Namsos skjedde sist fredag var gravemaskinfører
Hans Jarle Stein telefonvakt for Hjelpekorpset. Han ble selv tatt
av raset, reddet en av beboerne og ble selv reddet ut.
Av Olav A. Saltbones Foto: Stein Aakervik Olsen, Trønder-Avisa
Fem Hjelpekorps med til sammen 45 frivillige ble
mobili sert i forbindelse med raset i Namsos, men det ble
aldri behov for innsatsen. En frivillig fra Hjelpekorpset
havnet derimot midt i situasjonen.
– Jeg hadde alarmtelefonen for Hjelpekorpset i lomma.
En annen fra hjelpekorpset ringte og spurte om jeg
hadde fått melding om raset i Namsos. Jeg sa at ingen
hadde ringt, men at jeg stod midt oppi det. – Du får sørge
for å koble om telefonen, fortalte jeg han. Der og da
hadde jeg mer enn nok å tenke på, sier Hans Jarle Stein.
Han var på jobb i området som gravemaskinfører da raset
skjedde. 59-åringen har vært frivillig i Røde Kors Hjelpekorps
i 30 år, og tror erfaringen fra Røde Kors var til hjelp
da han plutselig stod midt i kaoset.
– Terrenget brøt sammen i etapper. Jeg satt i maskinen,
men da jeg forstod hva som skjedde, hoppet jeg ut og løp
mot raset hvor en kollega var. Det så ut som han ble tatt
av raset, men han kom seg i sikkerhet. Derfor snudde jeg
og løp andre veien for å hente ut han som var i huset like
ved, forteller Stein.
– Jeg har vært frivillig i Hjelpekorpset i godt og vel 30 år
og har konkludert med at det å holde hodet kaldt i slike
situasjoner har jeg fra Hjelpekorpset. Midt oppi situasjonen
var det ikke så mye å tenke på. Jeg bare handla
uten å tenke. Jeg har vært med på mange øvelser og søk
med Hjelpekorpset og selv om jeg ikke har vært borti noe
som ligner på dette, så vet jeg at erfaringen fra Hjelpekorpset
var nyttig i denne situasjonen, sier han.
I tiden etter raset fikk han god oppfølging da han kom
til sykehuset og har snakket med andre frivillige fra
Hjelpekorpset. Han medgir at dette har vært en dramatisk
opplevelse.
– Jeg følte meg veldig utsatt, og det var litt stressende
å ligge i den leirsuppa. Da hadde jeg kun ett mål, – å
komme meg opp igjen. Det var slitsomt og utmattende.
I ettertid har jeg tenkt at hvis jeg har blitt nedi leira 20-30
sekunder lengre ville jeg nok gitt opp og latt meg synke.
Det er vanskelig å vite.
10 14
Gikk under
Sammen med mannen han redda ut tok de beina fatt i
forsøk på å komme seg i trygghet, ut av rasområdet.
– Alt raste under beina på oss. Vi var på en vei og det var
store flak som løsna av veien. Jeg hoppa fra ett flak over
til neste, men han jeg hadde henta ut ble stående igjen.
Det var han heldig med. Flaket jeg hoppet til tippet rundt
og jeg gikk helt under, ned i leira. Jeg vet ikke hvor lenge
jeg var der, men jeg fikk følelsen av at jeg ikke kunne
komme meg opp, forteller han.
Men han kom seg opp på et veiflak hvor han ble stående i
en time før han som sistemann ble hentet ut av området
av et helikopter. Herfra fikk han ringt til dattera for å
varsle at han hadde klart seg og kom etter hvert i kontakt
med brannvesenet og politiet som kom til stedet.
– Jeg ropte at de ikke måtte gå ut i raset. Mens jeg stod
der fikk jeg også kontakt med andre som var i rasområdet.
Sammen konkluderte vi med at alle stod på mer eller
mindre fast grunn, forteller gravemaskinføreren.
Mange øvelser
Da redningshelikopteret kom for å hente han, dirigerte
han det videre til mannen som han hadde redda ut fra
huset.
Tilfeldig
Nestleder for landsrådet for Hjelpekorps, Lars-Otto
Laukvik har vært i kontakt med Hans Jarle Stein etter
hendelsen.
– Av og til gjør tilfeldigheter at våre mannskap er på
stedet når ulykker skjer. Hans Jarle hadde vakttelefonen
for Hjelpekorpset i Nord-Trøndelag da raset i Namsos
skjedde, sier Laukvik.
Hvordan skal man takle det å havne i en
ulykke som dette?
– Om du er på et ulykkessted er det viktig å varsle, sikre
skadestedet og så yte den førstehjelpen du kan bidra
med. Det er viktig å holde hodet kaldt i slike situasjoner,
akkurat slik Hans Jarle ser ut til å ha gjort, sier Laukvik.

HJELPEKORPS | 1 | 2009
15

INFORMASJON OM
FREMDRIFT I STRATEGIARBEIDET
Av Ole Gladsø
Arbeidshefte
Best på søk
og redning
fra fjord til fjell
Hjelpekorpsstrategi
2008–2018
Identifiseringsøvelse – fra strategi til aksjon
– Hvordan utvikle deg og ditt distriktsråd
– Hvordan utvikle deg og ditt lokalråd
Arbeidshefte med oppgaver på
DVD er sendt ut til alle D-råd.
Landsrådet for Hjelpekorps har oppnevnt en ressurs -
gruppe som skal bistå Landsrådet i implementeringen
av den vedtatte strategien. Ressursgruppens opp gave
er å utvikle aktuelle tiltak for denne gjøringa.
Det første tiltak i dette arbeidet er at D-rådene nå (helst
før årsmøtene) gjennomfører en identifiseringsøvelse.
Øvelsen går ut på å kartlegge hva den enkelte i rådene
– og hele rådet – gjør av oppgaver, og om disse kan
relateres målene i strategien. Resultatet av dette skal
brukes når rådene legger opp sine handlingsplaner – slik
at det legges til rette for at hjelpekorpsene settes bedre
i stand til å utføre kjerneoppgavene – best på søk og
redning – fra fjord til fjell.
Til høsten (i løpet av oktober – november) kommer turen
til korpsenes lokalråd. Før gjennomføringen i korpsene
skal det utarbeides et veiledningshefte, og det skal
gjennomføres en opplæring av representanter fra D-
rådene i å være strategiveiledere. Ansvaret for gjennomføringen
i korpsene vil påhvile D-rådene (i samarbeid
med regionlederne) – gjennomføringen skjer i linjen.
I dette arbeidet tar vi ikke noen snarveier – vi forskutterer
ikke planlagte tiltak. Derfor vær tålmodig, turen kommer
også til korpsene. Endelig milepælsplan vil bli distribuert
når den er vedtatt av Landsrådet.
Veiledningsheftet skal kunne benyttes både i forbindelse
med denne identifiseringsøvelsen – og være et verktøy
som kan benyttes i arbeidet med D-rådenes og Korpsenes
utarbeidelse av handlingsplaner fremover. Dette heftet
skal forklare hvorfor delmålene i strategien er valgt, hva
menes med delmålene, hvordan kan handlingsplanene
og strategien positivt være målrettede virkemidler. Vi ser
allerede at mange korps har benyttet begrep fra strategien
i sine handlingsplaner, et bevis på at dette vil kunne
være enn naturlig prosess som lett samkjøres med den
ordinære driften som utøves.
Ressursgruppe strategi består av:
Ole Gladsø, leder
Carl Søderstrøm (Buskerud)
Geir Helleve (Hordaland)
Tor Rambraut (Sør-Trøndelag)
Trond Svendsen (Nordland)
Unni Sletvold (LR representant)
Anders Østerås (LR representant)
Vivian Svendsen (prosjektleder)
10 16

Aksjonsoversikt 2008
Rapporten bygger på innrapportering fra distriktene
Av nestleder Lars-Otto Laukvik
Oppdrag pr distrikt i 2008
300
250
200
150
100
50
0
Øst Mjøs Syd Vest Midt Nord
Østfold 7
Hedmark 41
Hordaland 76
Akershus 21
Oppland 69
Sogn og Fjordane 32
Oslo 35
Buskerud 48
Aust-Agder 9
Møre og Romsdal 57
Vestfold 150
Vest-Agder 18
Sør-Trøndelag 33
Telemark 67
Rogland 8
Nord-Trøndelag 11
Nordland 54
Troms 27
Finnmark 3
Antall aksjoner på landsbasis i 2007 og 2008
Oppdragiver 2007 2008
HRS-Sør 254 284
HRS-Nord 28 19
Politi 110 167
AMK 140 218
Kystradio 13 17
Brannvesenet 4 4
Andre 57 44
Sum 607 734
Aksjonstyper i 2007 og 2008
288 293
300
261
250
200
193
150
100
90
96
50
0
19
10
5 2 2
12
10
2 9 5 3 4
14
20
Søk etter Skred/ Fallskjerm/ Assistanse Brann Annet
savnet Ras glider/ fartøy
person(er)
Basehopp
Ass. pers/ Alpinulykke/ Drukning Søk etter Skogbrann
Hente- Fjell/Bre/ savnet
oppdrag grotte fritidsbåt
2008 2007
HJELPEKORPS | 1 | 2009
Antall assistert og mannskap involvert i 2007 og 2008
Antall savnet/ Funnet Funnet Fortsatt savnet Antall Timer
assistert i live omkommet ved aksjonsslutt mannskap brukt
2008 1.095 986 58 26 5.912 34.529
2007 1.705*) 1.671*) 51 30 6.797 54.211
*) 1000 personer fikk assistanse ifm snøfall på Sørlandet i 2007
17

Røde Kors er stolte av å kunne meddele at TINE har valgt å fortsette samarbeidet. TINE har vært
hovedpartner til Norges Røde Kors siden 2003. Samarbeidet har vært til gjensidig nytte og glede,
og det resulterer i en ny avtale som signeres i påsken i år. Utenom den økonomiske støtten i
avtalen har TINE i tillegg bidratt med blant annet flere frivillige, katastrofehjelp og gaver til barn
i vanskelige livssituasjoner i Norge.
Det gode samarbeidet fortsetter
Av Elvin Jamakosmanovic
Foto: TINE
TINE og Hjelpekorpset
Ved siden av å være en av Norges største næringsmiddelaktører,
er det viktig for TINE å ivareta verdier som
miljø og samfunnsansvar.
Siden starten på samarbeidet med Norges Røde Kors har
TINE støttet Hjelpekorpset med en millioner kroner årlig.
Denne støtten er av stor betydning for Hjelpekorpset og
for arbeidet de frivillige gjør. Blant annet har det bidratt
til at Hjelpekorpsets medlemmer kan opprettholde
og styrke sin beredskapskompetanse ved at det har
gjennom ført kurs og andre opplæringstiltak.
Hvorfor har TINE valgt å samarbeide med
Norges Røde Kors?
Røde Kors er gjennom sine lokallag geografisk spredt
over hele landet, i likhet med TINE. Dette gjør at samarbeidet
kan utvikles også på lokalt plan. Hovedmålet med
samarbeidet er å oppmuntre til frivillighet og medmenneskelighet,
og mange TINE- ansatte er aktive i eller
medlemmer av Røde Kors. Røde Kors og TINE er organisasjoner
med mange dyktige og engasjerte mennesker.
Begge organisasjoner har mye å tilføre og lære av
hverandre. TINE og Røde Kors passer godt sammen!
Ny avtale mellom TINE og Norges Røde Kors
Samarbeidsavtalen mellom TINE og Norges Røde
Kors er klar til å undertegnes for tredje gang.
Fortsatt øremerkes 1 million kroner hvert år til
Hjelpekorpsets arbeid.
Som hovedsamarbeidspartner til Norges Røde Kors
skal TINE stimulere sine ansatte og eiere til frivillighet
og medmenneskelighet. Det faktum at ca. 10 % av
TINEs ansatte er frivillige i Røde Kors understreker TINEs
engasjement og samfunnsansvar.
TINE er en stor bedrift som eies av nær 16 000 melkeprodusenter
og har 5 700 ansatte landet over. Noe nytt
og spennende vil skje i år. Den internasjonale frivillighetsdagen
i desember skal markeres på en flott måte i
TINE. Frivilligheten skal gis et ansikt ved å hedre ansatte
og eiere som bidrar i dette arbeidet. På denne måten vil
TINE stimulere flere av sine eiere og ansatte til fremtidig
frivillig engasjement.
Røde Kors og TINE skal samarbeide i ytterlige tre
spennende år. Nytt av året er at avtalen utvides til også å
gjelde et internasjonalt prosjekt. Samarbeidsprosjektet vil
lanseres høsten 2009, og markere starten på en ny fase i
samarbeidet. Vi gleder oss til fortsettelsen!
’’ Med respekt for fjellvettreglene og
Hjelpekorpset i beredskap, kan alle
føle seg trygge når de ferdes i fjellet og
ute i naturen i påsken. Vi vet at mange
medarbeidere i TINE er med i Hjelpekorpsene
landet over, og jeg benytter
anledningen til å hilse til alle Hjelpekorpsets
medlemmer ’’
Konsernsjef Hanne Refsholt
18

Ove Grønhaug er frivillig i Røde Korps Hjelpekorps i Furedalen på Kvamskogen.
Til vanlig jobber han som sjåfør i TINE Meieriet Vest.
«Jeg har vært med 28 år i Bergen Røde Kors Hjelpekorps. Det begynte som en
hobby og ble etter hvert en livsstil som gir meg mye glede. Jeg er opptatt av å
rekke ut en hånd til dem som trenger det. Det å oppleve at du blir satt pris på
gjennom det arbeidet du har utført eller utfører gir meg fortsatt glede. Jeg er
stolt av å være med i Røde Kors hjelpekorps og synes at det er flott at Tine
ønsker å være med å bidra.»
Visste du at:
l 251 340 kuer melker for TINE?
l TINE har 44 meierianlegg i Norge?
l Det er ingen annen drikk som har like mange
næringsstoffer som melk?
l All Kefir produsert av TINE er økologisk?
l TINEs virksomhet også inkluderer juice, fisk,
ferdigmat, is og helsekost?
Hjelpekorpset er en fin
møteplass for spenning
og godt sosialt miljø,
sier Espen Eng som til
dag lig er ansatt som
salgskonsulent i TINE
Meieriet Øst.
HJELPEKORPS | 1 | 2009
19

Røde Kors førstehjelp AS er
etablert – hva innebærer dette?
Hvor går skillelinjene mellom frivillig og kommersiell aktivitet på førstehjelpsområdet
når Røde Kors Førstehjelp AS er etablert? Vi har spurt og fått svar…
Av Ingrid Stranger-Thorsen
I januar 2009 ble Førstehjelp AS etablert med ansatte
som har lang erfaring som enten ansatte og eller frivillig
i Røde Kors. Vi har snakket med Fredrik A. Aasebø, daglig
leder for det heleide Røde Kors selskapet, og spurt ham
om bakgrunnen for at det etableres et kommersielt
selskap for førstehjelpsaktiviteter, når mange distrikter
allerede driver slik aktivitet.
– Hensikten er at enda flere skal få noe igjen for salg av
førstehjelpsutstyr og -kurs til næringslivet og det offentlige.
Noen distrikter er gode på dette allerede, men for å
dekke behovet som finnes i markedet for disse tjenestene,
må Røde Kors framstå som en aktør over hele landet og
tilby jevn kvalitet.
P&T International Foto: Ole Musken
20
I følge Røde Kors førstehjelp har Røde Kors samlede evne
til å levere kurs på dagtid de siste årene gått drastisk ned.
I 2005 ble det derfor vedtatt enstemmig på Landsmøtet
å gjennomføre en nasjonal og enhetlig satsning på
kommersielle førstehjelpskurs. Men hva skjer da med
distriktene som allerede har et godt tilbud om førstehjelpstjenester?
– Røde Kors førstehjelp er i gang med en runde der vi har
som mål å få snakke med alle distriktene, og de som har
en satsning har vi allerede besøkt. De skal i stor grad få
drive virksomheten som de driver den i dag, men bak står
Røde Kors førstehjelp og kvalitetssikrer tilbudet. I tillegg
må vi framstå som en samlet enhet over hele landet.
Vi trenger
flere som
kan førstehjelp
Er du førstehjelpinstruktør kan du tjene
gode penger på å lære det bort. Vi lanserer
Røde Kors Førstehjelp AS og skal innen kort
tid være Norges mest komplette tilbyder av
førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr. Som
selvstendig instruktør vil du få faglig oppfølging,
”ferdig solgte” kurs og gode lønnsbetingelser.
Kontakt oss i dag for nærmere informasjon.
Ring tlf 05003 eller send en e-post til
instruktor@rodekorsforstehjelp.no
Se også vår hjemmeside www.rodekorsforstehjelp.no
for mer informasjon om instruktørutdanning, samt informasjon
om kjøp av førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr.
Felles målsetting om
fremgang og vekst
Røde Kors førstehjelp
informasjonsrunde til
distrikter og lokale ledd
startet allerede før de ble
etablert som aksjeselskap
i januar i år.
Basert på dialogen og tilbakemeldinger fra distriktene
har Røde Kors Førstehjelp utviklet tre hovedmodeller for
samarbeid med regional- og lokalledd. Røde Kors Førstehjelp
skal ikke overta virksomhet fra noen der virksomheter
funger godt og potensialet for vekst ivaretas.
De tre modellene for samarbeid mellom Røde Kors førstehjelp
og distrikts- og lokallag er totalavtalen, samarbeidsavtalen
og leieavtalen. Totalavtalen er for dem
som vil opprettholde mest mulig selvstendighet, mens
leieavtalen passer for dem som ikke ønsker å drive egne
aktiviteter innen førstehjelpskurs.
Litt mindre av mye mer
Målsettingen er at omsetningen over tid skal stige
betydelig, og resultatet av dette er høyere inntekter til
lokalt arbeid. Selv om det enkelte distrikts inntekstandel
per kurs kan gå ned, vil omfanget av leverte kurs økes
betydelig. Det er derfor grunn til å tro at alle som i dag
driver med kommersielt salg av førstehjelpskurs vil øke
sine inntekter i samarbeidet med Røde Kors Førstehjelp.
For å sikre kontinuitet og kvalitet vil instruktører som
tar oppdrag for slike kurs få tilbud om kompensasjon.
Landsmøtet og landsstyret har avgjort at dette ikke
bryter med Røde Kors frivillighetsprinsipp. Dersom det er
lokale ledd som avtaler med sine instruktører at hele eller
deler av denne kompensasjonen fremdeles skal gå til
Røde Kors lokalt, er dette selvsagt ikke noe problem. Men
hvordan vil Røde Kors førstehjelp sikre samarbeidet med
hele Røde Kors-organisasjonen?
– Vi er i god dialog med distriktene allerede, og dette vil
vi fortsette med. I tillegg har vi meget god dialog med
landsrådsleder Jahn Petter. Målet vårt på informasjonsrunden
er at alle som på en eller annen måte har et
eierskap til førstehjelpsaktiviteter skal være informert og
delta i dialogen med oss.
Fredrik avslutter med å understreke at Røde Kors
førstehjelp prioriterer dialogen med distriktene høyt, for
sammen å kunne skape fremgang og vekst innen førstehjelpsområdet.

Røde Kors
informasjonssentral
på Gol
Av Ingrid Stranger-Thorsen
Hver påske flyttes det Røde Kors’ informasjonsberedskap
til informasjonssentralen på Gol. Sentralen er ledet av
Landsrådsleder Jahn Petter Berentsen og er bemannet av
Landsrådet for Hjelpekorpset 3.–13. april. Informasjonssentralen
vil hver dag forsøke å skaffe seg en oversikt
over Røde Kors Hjelpekors aktivitet over hele landet.
Det er derfor viktig at alle Hjelpekorps som blir utkalt
på aksjon umiddelbart melder fra til sin distriktssentral
(også om forvarsel), og at distriktssentralen rapporterer
til informasjonssentralen på Gol. Distriktssentralene har
ansvar for å holde lokal- og distriktsmedia i eget distrikt
oppdatert, mens informasjonssentralen på Gol håndterer
alle riksmedier.
Informasjonssentralen har døgnvakt. Hver natt sover
vaktsjefen på sentralen, og på dagtid er det også minst
en informasjonsansvarlig fra Landsrådet og en presseansvarlig
fra kommunikasjonsavdelingen på sentralen.
Nytt i år er at Informasjonssentralen daglig skal oppdatere
Røde Kors’ VG blog med oppdateringer fra påskefjellet,
og sende ut SMS til de som abonnerer på dette.
Dette trengs det godt samspill med distriktsentralene for
å få til.
Kontaktinformasjon til informasjonsentralen:
Telefonnummer: 32 07 65 00
E-postadresse: Golsfjellet@redcross.no
Hvordan abonnere på Informasjonssentralens
sms-tjeneste?
Send sms til 2221 med kodeord paske (med a)
Les oppdateringer fra påskefjellet hver dag på vår
blogg www.rodekors.vbg.no
Send bilder, tekst og historier fra påskefjellet til vår påskeblogg: tips@redcross.no
eller sms og mms til 2221.
HJELPEKORPS | 1 | 2009 21

Steg for steg – din guide
Av Ingrid Stranger-Thorsen
Det er tid for å avduke nye Hjelpekorpsportalen. Følg denne enkle guiden til å finne fram:
1. Registrer deg
1.1. Gå inn på www.rodekors.no/om_Rode_Kors/
2. Logg inn
2.1. Gå inn på www.rodekors.no/om_Rode_Kors/
1.2. Trykk på «ny bruker» i høyremenyen
2.2. Trykk på «Logg inn» i høyremenyen
1.3. Fyll ut registreringsskjema og trykk «send»
2.3. Skriv inn «Ext_redcross\xxxxxx» (ditt medlemsnummer)
Skriv inn passordet du har fått i e-post. Trykk «OK»
• I løpet av 48 timer får du
tilsendt passord på e-post.
• Røde Kors-portalen åpner seg.
22

til Hjelpekorpsportalen!
3. Finn fram i portalen
3.1. Stå i forsiden på Røde Korsportalen
3.2. Trykk på den røde fanen øverst kalt «Fagområder»
3.3 Trykk på «Hjelpekorpsportalen» i venstremenyen
Hva finner du på portalen?
Inne på Hjelpekorpsportalen finner du administrativ- og
organisatorisk informasjon, kursinvitasjoner og etter
hvert også fagstoff. Vi jobber med å legge ut informasjon
fortløpende. Er det noe du savner kan du sende en e-post
til Hjelpekorps@redcross.no.
Får du det ikke til?
Send en e-post til ditt distriktskontor (se oversikt på
www.rodekors.no), og forklar problemet. Husk å fortelle
navn, medlemsnummer og beskriv når i registrering- eller
innloggingsprosessen du møtte veggen, ellers kan ikke
brukerstøtte hjelpe deg.
• Hjelpekorpsportalen åpner seg.
Nyhet:
Hjelpekorpsets bruktmarked
Er du på utkikk etter brukt Hjelpekorpsutstyr?
Eller kanskje du har pent brukt utstyr du kunne
tenke deg å selge eller gi bort? Gå inn på Hjelpekorpsportalens
bruktmarked og ta en titt om du
finner det DU trenger?
HJELPEKORPS | 1 | 2009 23

Ulvik RKH
– fjellkorpset ved fjorden
Av Yngve Tørrestad Foto: Vigleik Tjoflot
Inne ved fjorden finner vi Ulvik Røde Kors hjelpe korps.
Dette er et korps som både ligger i lavlandet og ved
fjorden, men som i vesentlig grad nok må beskrives
som et fjellkorps. Det er nemlig først og fremst i fjellet
korpset har sine oppdrag.
Fjellheimen mellom Voss og Geilo og deler av Hardangervidda,
er naturlige områder der korpset blir satt i aksjon –
vinter som sommer. Den velkjente Rallarvegen er blant de
mange utfartsområdene hvor det ikke er uvanlig å finne
korpsmedlemmer i aksjon.
Påsketjeneste på Hallingskeid
I påsken er korpset stasjonert med vakt på Hallingskeid
som ligger langs Rallarvegen, omtrent midtveis mellom
Fines og Myrdal.
Nyvalgt korpsleder, Vigleik Tjoflot, har mange års erfaring
i hjelpekorpset, både i Ulvik og andre korps. Han har
for eksempel sju års fartstid i staben på vinterkursene
på Finse. Og akkurat disse kursene, disse velkjente
vinterA-kursene på Finse, er det mange i Ulvik Røde Kors
hjelpekorps som har gjennomført, forteller Vigleik Tjoflot.
Det borger for kompetanse på høyt nivå, noe som er
avgjørende for kvaliteten på oppdrag i fjellet.
28 aktive på alarmplanen
Ulvik har for tiden 28 aktive på alarmplanen, alle godkjente
medlemmer med god utdannelse. Alder og
erfaring varierer der som i de fleste andre korps. Medlemmene
er fra 20 år til rundt 50/60 år.
Ut over de faste på alarmplanene, har vi også medlemmer
ekstra å kalle ut, forklarer Tjoflot. Korpset har to egne
snøscootere. I tillegg har flere medlemmer egne scootere
som kan benyttes ved behov under aksjoner. Om
sommeren stiller flere medlemmer med egen ATV.
Map data (c) 2009 Tele Atlas
Fast på Skarverennet
Heller ikke Ulvik kommer utenom rene sanitetsvakter
og opplæring i førstehjelp eksternt. Av de mer kjente
sanitetsvaktene er det årlige skirennet, Skarverennet,
mellom Finse og Geilo. Der har Ulvik RKH vakt på de tre
første sanitetspostene og suppestasjonene etter start
fra Finse – et oppdrag korpset har hatt i mange år. I år
arrangeres Skarverennet 27. april, og som vanlig blir Ulvik
RKH å se langs løypa.
Sentralt plassert
Når uhellet er ute i området, er det flere korps som kalles
ut. Ulvik har en sentral posisjon og en solid mannskapsstyrke
som deltar både vinter og sommer. Det har blitt
mange funn i ettersøkninger gjennom årene, de aller
fleste med positivt resultat, sier korpslederen.
Det er mye båttrafikk innest i Hardangerfjorden om
sommeren. Derfor har også Ulvik RKH en egen liten
gummibåt for å kunne bistå om uhellet er ute.
Hele familien i aktivitet
Ulvik RKH utvikler seg som mange andre korps ved at
flere familiemedlemmer deltar i aktivitetene. Derfor
arbeider vi nå for å legge til rette for familieaktiviteter,
som for eksempel aktivisering av barn, slik at mor og/eller
far kan delta i oppdrag, sier Vigleik Tjoflot.
Rekrutteringen til korpset har vært tilfredsstillende, men
korpset ønsker å ha et nærmere samarbeid med skoleverket
for å gjøre den viktige Røde Kors-tjenesten enda
bedre kjent, og forhåpentligvis få enda flere medlemmer.
I Ulvik har Røde Kors bare hjelpekorps, noe som betyr at
avdelingen ivaretar organisasjonens oppdrag i området.
Men, Vigleik Tjoflot sier det blir liten tid og kapasitet til
særlig mye annet enn hjelpekorpsarbeid. Korpset har
eget hus, og økonomien er for tiden tilfredsstillende i
forhold til korpsets aktiviteter.
24

Nye ressursgrupper
Tekst og foto Sven Bruun
Har du lurt på hvem det er som bestemmer hva
Hjelpekorpsprøven skal inneholde? Eller hvorfor
kallesignalene på radio er som de er? Vel, det
står muligens en ressursgruppe bak.
Hjelpekorpset har en rekke ressursgrupper som arbeider
innenfor hvert sitt fagområde med utarbeidelse av
retningslinjer, kurs, samlinger og mye mer. Ressursgruppene
er oppnevnt av landsrådet, og fungerer i en
hel landsrådsperiode, dvs. 3 år.
Det nye landsrådet har derfor som en av sine første
oppgaver, utnevnt nye ressursgrupper. De fleste
gruppenes fagområder er videreført fra forrige periode,
men noen nye grupper er kommet til. Det gjelder
Transport og ambulanse, som har tatt over for den gamle
ambulansekomiteen. Ressursgruppe Vann har tatt over
for de to gamle gruppene for flatt og bratt vann, og
Strategi skal videreføre arbeidet med hjelpekorpsstrategien.
Til slutt har vi ressursgruppen for varslings systemet
UMS som skal koordinere dette arbeidet.
Alle ressursgruppene har utarbeidet hvert sitt mandat for
arbeidet, som igjen er godkjent av landsrådet.
Felles for alle gruppene er et overordnet mandat:
* Ressursgrupper oppnevnes av landsrådet, og er
rådgivende for dette.
* Gruppen skal vedlikeholde og videreutvikle arbeidet
med sitt fag i Hjelpekorpset
Gruppens leder tar initiativ til arbeid innenfor sitt saksområde.
Gruppene skal behandle saker etter oppdrag fra
Landsrådet, men skal også ta opp saker på eget initiativ,
eller etter forespørsel fra korps eller distriktsråd.
Faste oppgaver for gruppene er:
* Revidere faglitteratur der hvor RKH selv har utgitt sin
fagbok
* Anbefale relevant faglitteratur der hvor RKH ikke har
egen litteratur
* Sørge for at de prosedyrer som RKH benytter seg av til
enhver tid er iht. internasjonal og nasjonal standard
* Vedlikeholde de deler av Hjelpekorpsprøven som
tilhører gruppens fagområde
* Utarbeide kurs/opplæringsrutiner innenfor sine fagfelt
og vedlikeholde disse
* Skrive innlegg i fagbladet for å spre kunnskap om sine
fag
* Bidra med fagstoff på hjelpekorpsets internettsider
Se bilder og les mer om alle ressursgruppene inne på Hjelpekorpsportalen!
Landsrådet og alle ressursgruppene møttes til Kick-off samling i Oslo 16.–18. januar 2009.
HJELPEKORPS | 1 | 2009
25

Hvem svarer på hva?
LANDSRÅD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS 2008-2011 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL
Landsrådsleder (AU rep)
Jahn Petter Berentsen - Høgafjellsveien 45, 5345 Knarrevik 56 32 25 12 56 33 52 42 97 76 18 33
Jahn.Berentsen@redcross.no - (P): berentsen@sitt.net
Nestleder (AU rep)
Lars-Otto Laukvik - Rosev 2, 3408 Tranby 23 14 50 73 32 85 42 66 90 88 07 99
(P): lars-otto.laukvik@redcross.no - (A): lars-otto.laukvik@ergogroup.no 22 05 40 13
Medlem/regionleder Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) (AU Rep)
Dag Thomas Sagen Johannesen - Solholmsveien 14, 4617 Kristiansand S 91 87 37 99
(P): dagtsj@yahoo.com
Vara/region Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland)
Martin Hauge - Hellemyr terrasse 9, 4628 Kristiansand S 90 05 06 47
(P): maha6@broadpark.no (A): martin.hauge@sshf.no
Medlem/regionleder Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane)
Asbjørn Sande, Furuvegen 3, 6723 Svelgen 57 79 20 60 95 21 16 90
(P): asb-sand@online.no
Vara/region Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane)
Oddbjørn Bratthole - Bratthole, 5713 Vossestrand 56 53 35 00 56 52 23 99 93 44 33 76
(P): bratthole@online.no
Medlem/regionleder Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)
Karin L. Christiansen - Hanekleiva 159, 3090 Hof 33 06 63 56 33 05 89 13 97 97 05 85
(P): karinch@online.no
Vara/region Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)
Knut Einar Haug - Leveld - 3570 Ål 91 12 36 85
(P): knutehau@online.no
Medlem/regionleder Mjøs (Oppland, Hedmark)
Unni Sletvold - Skulhusvegen 48, 2836 Biri 61 15 77 61 61 18 14 27 95 17 64 70
(P): unni.sletvold@online.no - (A): unni.sletvold@sykehuset-innlandet.no
Vara/region Mjøs (Oppland, Hedmark)
Magnus Kvaal - Ringsakervegen 950, 2380 Brumunddal 90 91 53 17
(P): mag-kvaa@online.no
Medlem/regionleder Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag)
Wenche Litschi Fausa - Lerheimveien 7, 6030 Langevåg 70 19 31 38 70 19 20 77 99 10 24 69
(P): wfausa@online.no
Vara/region Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag)
Anders Østeraas - Nøtteberget 14, 7500 Stjørdal 48 11 68 49
(P): oeanders@gmail.com
Medlem/regionleder Nord (Nordland, Troms, Finnmark)
Arnstein Brochs - Blålyngveien 19, 8200 Fauske 75 64 50 08 75 64 67 77 48 12 54 49
(P): arnstein.brochs@sbnett.no - (A): ffvs@online.no
Vara/region Nord (Nordland, Troms, Finnmark)
Ann Ellen Karlsen - Skattøra 11, 90 18 Tromsø 77 62 26 00 98 83 23 95
(P): en_BANDIT@HOTMAIL.COM - (A): Ann.Ellen.Karlsen@barlindhaug.no
26

D-RÅD HJELPEKORPS Oppdatert 5. mars 2009 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL
Østfold RKH Vesterheimvn. 2, 1712 Grålum
Morten Johansen - Morten_johansen@bluezone.no 971 94 893
Akershus RKH Skåreråsen 12, 1473 Skårer
Geir Solvang - geir_arild.solvang@getmail.no 971 36 088 907 72 933
Oslo RKH Solberglivn 95, 0683 Oslo
Karina Spilde - Karina.spilde@telenor.com 22 27 88 31 905 79 274
Hedmark RKH Tiurv. 26b, 2323 Ingeberg
Trond Kristensen - tro-kris@online.no 62 59 62 71 900 43 111
Oppland RKH Moarustua 13, 2647 Sør-Fron
Håkon Gilberg - h-gilbe@online.no 908 67 515
Buskerud RKH Roald Amundsens vei 18, 1472 Fjellhamar
Carl Søderstrøm - carl.soderstrom@sats.no 67 91 51 51 67 90 66 20 930 86 353
Vestfold RKH Fossekallveien 5A, 3212 Sandefjord
Tom Ivar Samland - post@vestfoldrkh.no 33 47 47 00 915 52 035
Telemark RKH Gravaasen 57, 3940 Porsgrunn
Thor Øye - thor.oye@eramet-mn-no.com 911 90 564
Aust-Agder RKH Bratteklaiv, 4818 Færvik
Siw Kwam (Fungerende) - siwja@c2i.net 37 25 86 52 37 08 62 23 992 28 512
Vest-Agder RKH Høversland, 4720 Hægeland
Øyvind Andersen - leder@varkh.no, oyvind.andersen@politiet.no 38 15 40 94 916 92 219
Rogaland RKH Lyngholen 41, 4340 Bryne
Svein Arne Corneliussen - svein.arne.corneliussen@lyse.net 488 95 698
Hordaland RKH Hardangervegen 25, 5700 Voss
Geir Helleve - geir@helleve.no 48 22 88 10 934 43 350
Sogn og Fjordane RKH Pb 320, 6901 Florø
Stian Antonsen - sti.ant@frisurf.no 57 74 33 13 915 89 866
Møre og Romsdal RKH Pb 38, 6039 Langevåg
Arne Brandzæg Fausa - afausa@online.no 70 19 24 49 70 19 20 77 920 95 726
Sør-Trøndelag RKH Breiullveien 4, 7549 Tanem
Tom Rambraut - hk-leder@strk-redcross.no - hk-operativ@strk-redcross.no - hk-nestleder@strk-redcross.no 90 21 99 21 415 12 020
Nord-Trøndelag RKH Prestmovn. 7, 7500 Stjørdal
Lars Sagmo - lars.sagmo@yahoo.no 928 80 836
Nordland RKH Prestmarvn 40b, 8800 Sandnessjøen
Trond W. Svendsen - trwals@online.no - D-radNordland@redcross.no 48 12 78 97 986 40 446
Troms RKH Haraldvollen, 9325 Bardufoss
Ove Holand - ovholan@online.no 77 07 98 90 77 06 24 68 930 23 431
Finnmark RKH 9840 Varangerbotn
Oddvar Betten - odbetten@yahoo.no 415 12 158
Ledere i ressursgruppene 2009 – 2011 telefon (A) TELEFON (P) MOBIL
Ettersøking Kenneth Gulbrandsøy
kenneth.gulbrandsoy@gmail.com 93 25 89 30 984 11 350
Førstehjelp Nina Aasland Edvardsen
nina@medicus-plesner.no 482 69 496 69 16 77 79
Informasjon Sven Bruun
sven.bruun@gmail.com 908 95 021
Krevende lende Endre Grønlund
endre.gronlund@gmail.com 55 97 22 35 55 12 55 83 909 26 341
Opplæring Gunn Schultz
Gunn.schultz@vegvesen.nogunn, schultz@gmail.com 77 61 71 13 952 007 64
Samband Roar Elde
relde@online.no 55 50 36 82 56 38 95 05 934 11 937
Skred Tor Andre Skjelbakken
torandre@mac.com 77 75 49 10 77 63 17 73 952 90 678
Strategi Ole Gladsø
ole.g@online.no 909 87 036
Transport og Ambulanse Audun Darrud
a.darrud@online.no 995 29 140
Vann Pål Bednar,
pal.bednar@gmail.com
Varslingssystem UMS Heidi Rasmussen
hrasmuss@gmail.com 402 20 661
E-postlister for hjelpekorps
E-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får epost
ca en gang i uken. En grei måte å holde seg litt orientert om hva skjer på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: http://www.hjelpekorps.org/registrer
Nylig er det også opprettet en liste kalt [RKH] som har distriktsvise underlister med alle landets hjelpekorps som medlemmer. Her er korpslederne og
evt. andre i ledelsen av hvert enkelt korps deltager. Denne listen sender ut viktig informasjon fra Landsrådet, rundt driften av hjelpekorpsene.
Påmelding skjer til: rkh-owner@hjelpekorps.org
HJELPEKORPS | 1 | 2009
27

B
Returadresse:
Røde Kors
Postboks 1 Grønland
0133 OSLO
God påske!
Vil du bidra til
Hjelpekorps fagblad?
Send inn tekst og foto
innen 1. juni og fortell om
kurs, samlinger, øvelser og
annet nytt fra ditt Hjelpekorps!
Best på søk og redning
– fra fjord til fjell
Hjelpekorps
Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps
Utgiver
Norges Røde Kors Hjelpekorps
Postboks 1 Grønland, 0103 Oslo
Telefon 22 05 40 00
E-post: hjelpekorps@redcross.no
Ansvarlig redaktør
Landsrådsleder Jahn Petter Berentsen
jahn.berentsen@redcross.no
Mobil 977 61 833
Redaktør
Ingrid Stranger-Thorsen
e-post: Ingrid.Stranger@redcross.no
22 05 40 66
Ressursgruppe
Informasjon består av
Sven Bruun (leder), Eivind
Gunby, Alfred Georg
Klausen, Geir Einar Larsen
og Lars-Otto Laukvik.
Grafisk formgivning
Bring Dialogue, Oslo
Opplag 14.000
Signerte innlegg står for
forfatterens oppfatning
og ikke nødvendigvis det
offisielle synet til Norges
Røde Kors Hjelpekorps.