09.11.2014 Views

Last ned nummeret i pdf - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU

Last ned nummeret i pdf - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU

Last ned nummeret i pdf - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

www.<strong>prosjektledelse</strong>.org<br />

Nr. 2 - Juni 2011<br />

Prosjektledelse<br />

i FRONT 2011<br />

Side 16-17<br />

IPMA sertifiserte prosjektledere<br />

2010 Side 10-12<br />

Praktisk styring av usikkerhet i<br />

et eierperspektiv side 22-24


Oracle- og<br />

BI-konsulenter<br />

Infrastrukturrådgivere<br />

SharePointkonsulenter<br />

Fagselgere<br />

IT-rådgivere, arkitekter<br />

og endringsledere<br />

Java- og<br />

.Net-utviklere<br />

Prosjektog<br />

testledere<br />

Klar <strong>for</strong> nye oppgaver?<br />

EDB ErgoGroup søker medspillere<br />

til Norges største konsulentmiljø.<br />

EDB ErgoGroup Consulting har høye ambisjoner. Vi skal skape Norges<br />

beste konsulentmiljø. Intet mindre. Der<strong>for</strong> søker vi nå rådgivere, arkitekter,<br />

testledere, endringsledere, utviklere, prosjektledere, utviklingsledere og<br />

selgere som har lyst til og ambisjoner om å utvikle seg videre.<br />

Vi har mye å tilby. Gjennom målrettet kompetanseutvikling og lærerike<br />

prosjekter <strong>for</strong> krevende kunder, kan du bli en del av det mest kompetente og<br />

utviklende konsulentmiljøet i Norge. På www.edbergogroup.com finner du<br />

mer in<strong>for</strong>masjon om de ulike stillingene vi nå søker folk til.<br />

Interessert? Send JOBB til 2258 eller registrer din søknad via vår hjemmeside<br />

og bli med på starten på den inspirerende og utviklende oppgaven vi<br />

nå tar fatt på.<br />

www.edbergogroup.com<br />

2 Prosjektledelse nr. 1 -2011<br />

2 Prosjektledelse nr. 2 -2011


Mye spennende skjer i og rundt NFP og faget<br />

<strong>prosjektledelse</strong> generelt. Denne utgaven tar <strong>for</strong> seg<br />

flere nye sider som ikke før har vært vektlagt, som<br />

det å bli kjent med sine medarbeider, se og bli sett,<br />

<strong>for</strong>stå og bli <strong>for</strong>stått og møte hverandre i hverdagen.<br />

Som artikkel<strong>for</strong>fatteren avslutter sin artikkel om<br />

dette tema med; Det du vil at medarbeiderne skal<br />

gjøre mer av, det gjør de mer av dersom de blir tatt<br />

på fersken i å gjøre det – og effektivt rost <strong>for</strong> det.<br />

Videre kan du lese hvor viktig og givende det er å<br />

brette opp skjortermene i voksen alder <strong>for</strong> å ikke bli<br />

akterutseilt, men engasjere og sertifisere seg til mer<br />

kompetanse og større trygghet i arbeidslivet.<br />

Mye i denne utgaven handler om sertifisering, og du kan følge tett de som nettopp har<br />

gjennomgått de prosessene sertifisering medfører. Ja mye handler om sertifisering og<br />

prosjektutvikling, programmer og hjelpemidler, men konferansen Prosjektleder i Front<br />

som gikk av stabelen i våres, tok nettopp viktige temaer som samarbeid og utvikling av<br />

myke verdier, samfunnsansvar og filantropi. Konferansen ble en suksess, og det i seg<br />

selv gir en pekepinn på hvor viktig det er å se etter nye innfallsvinkler og sette andre<br />

ord på prosesser vi alle er den del av – alt <strong>for</strong> å lære mer og gjøre en bedre jobb – og ha<br />

det morsommere i jobben!<br />

Landets helsevesen er en konstant omstilling og sliter med enorme ut<strong>for</strong>dringer på nær<br />

sagt alle plan. Offentlig sektor er tradisjonelt gode på linjeledelse, men <strong>prosjektledelse</strong><br />

er en disiplin som ikke er godt nok utviklet. Dette gir ut<strong>for</strong>dringer, og innen helse-<br />

IKT <strong>for</strong>egår det meget spennende prosesser og utviklingsprosjekter. Les mer om hva<br />

Sandefjord kommune arbeider med i denne <strong>for</strong>bindelsen.<br />

Jeg ønsker deg en strålende sommer!<br />

Sverre Aamodt<br />

Kjære leser<br />

Prosjektledelse<br />

Utgitt av<br />

<strong>Norsk</strong> Forening <strong>for</strong> Prosjektledelse (NFP)<br />

TilknyttetTekna<br />

Teknisk-naturvitenskapelig <strong>for</strong>ening<br />

Postboks 2312 Solli 0201 Oslo<br />

Telefon 22 94 75 00<br />

Sekretær<br />

Lilly Kristin Langnes<br />

(lilly.kristin.langnes@tekna.no)<br />

NFPs hjemmeside<br />

www.<strong>prosjektledelse</strong>.org<br />

Redaksjonskomité<br />

Sverre Aamodt (saa@adjuvante.com)<br />

Jan Alexander Langlo (jan.a.langlo@sintef.no)<br />

Årsabonnement<br />

4 utgivelser pr.år - Kr.400,-<br />

Annonser og artikler<br />

Sverre Aamodt. Red.<br />

(post@adjuvante.com)<br />

Layout og trykk<br />

Osigraf AS avd. Oslo<br />

(www.osigraf.no)<br />

Styret 2009/10<br />

Styreleder NFP:<br />

Ernst Midtun, Sandefjord kommune<br />

(ernst.midtun@sandefjord.kommune.no)<br />

Styremedlemmer:<br />

Per Otto Moe, Siemens (per.moe@siemens.com)<br />

Per Olav Apalnes, Cogito (poa@cogito.as)<br />

Timm Sanders, Avenir (timm.sanders@avenir.no)<br />

Torill Iversen, Politiets data- og materielltjeneste<br />

(torill.iversen@politiet.no)<br />

Tom Haugstad, Ark.firmaet C.F. Møller Norge AS<br />

(toh@cfmoller.com)<br />

Knut M. Heier, COMPAS Consultants as<br />

(kheier@online.no)<br />

Leder Oslo avdeling<br />

Catherine Brun-Lie, CBL Projects<br />

(cathbl@online.no)<br />

Innhold<br />

Leder s 4<br />

Bokomtale s 5<br />

Sertifisering høsten 2011 s 6 - 7<br />

Å bli kjent med medarbeidere s 8<br />

IPMA sertifiserte prosjektledere 2010 s 10-12<br />

Norge er vertsland <strong>for</strong> IPMA s 14<br />

Praktisk erfaring med IPMA sertifisering s 15<br />

Prosjektledelse i front 2011 s 16-17<br />

Scrum s 18-19<br />

Ut<strong>for</strong>dringer s 20-21<br />

Praktisk styring av usikkerhet s 22-24<br />

Vin anbefaling s 25<br />

Kalender s 27<br />

Leder Stavanger avdeling<br />

Roar Strand, ConocoPhillips<br />

(roar.Strand@conocophillips.com)<br />

Leder Agder avdeling<br />

Oddmund Wallevik, Universitetet i Agder<br />

(oddmund.wallevik@hia.no)<br />

Leder Vestfold/Telemark avdeling<br />

Petter J Næsgaard, Naesgaard Consulting AS<br />

(petter@naesgaard.no)<br />

Redaksjonen tar ikke ansvar <strong>for</strong> det faglige<br />

innholdet i artiklene.<br />

Forsidebilde:<br />

iStockphoto.com<br />

© Copyright: Kopiering, opptrykk<br />

eller annen bruk av stoffet kun etter<br />

skriftlig samtykke fra utgiver NFP.<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011 3


Leder<br />

<strong>Norsk</strong> Forening <strong>for</strong> Prosjektledelse<br />

-aktivitet og samarbeid<br />

4<br />

Ernst R. Midtun, Styreleder NFP<br />

Det er selvsagt ikke lett å tilfredsstille alle våre medlemmer til<br />

enhver tid. Vi er en <strong>for</strong>ening som arbeider på ”non profit”<br />

basis, og det blir gjort mye frivillig arbeid av styremedlemmer<br />

sentralt og lokalt, samt medlemmer som bidrar med artikler<br />

og annet. Vi ønsker å øke tilbudet til våre medlemmer, og<br />

mener at vi er på riktig vei, selv om vi kunne ønske oss mer<br />

tempo noen ganger.<br />

<strong>Norsk</strong> Forening <strong>for</strong> Prosjektledelse er til <strong>for</strong> sine medlemmer.<br />

Vi arbeider der<strong>for</strong> kontinuerlig med å øke<br />

tilbudet i markedet. ”Prosjektledelse i Front” er tilbake.<br />

Vi legger i disse dager siste hånd på en avansert kursportefølje,<br />

som starter opp i september. Vi <strong>for</strong>handler<br />

<strong>for</strong> tiden om samarbeid med undervisningsinstitusjoner<br />

om kursopplegg innen<strong>for</strong> Prosjektledelse, hvor tilbudet<br />

kan bli modulbasert, gi vekttall og om ønskelige bidra<br />

til IPMA-sertifisering. Vi tilbyr svært avanserte og spesialiserte<br />

kurser via vår søsterorganisasjon i Danmark,<br />

Dansk Prosjektledelse. IPMA-sertifiseringen går sin gang.<br />

I denne utgaven finner dere planen <strong>for</strong> kommende sertifiseringsrunde.<br />

Dessuten tilbyr vi nå introduksjonskurs og<br />

IPMA-sertifisering på aktuelle bedrifter, <strong>for</strong> at bedriftene<br />

skal kunne spare tid og penger. Dersom dette skulle ha<br />

interesse så kontakt vår Generalsekretær Knut M. Heier<br />

på mobil 97121777.<br />

Nordnet 2011 og 2012<br />

Ellers samarbeider vi også med vår svenske søsterorganisasjon,<br />

Svensk Prosjektledelse, om det store Nordnetseminaret,<br />

som skal holdes i Gøteborg i november 2011.<br />

Hovedemnene vil omhandle store og små infrastrukturprosjekter<br />

som ligge i løypa <strong>for</strong> iverksettelse i Sverige og<br />

Med NFP<br />

gjennom 40 år<br />

side 6<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011<br />

Påmelding haster! Se www.nordnet2008.no<br />

side 12<br />

i Norge. Her ser vi <strong>for</strong> oss en smeltedigel av deltakere<br />

innen<strong>for</strong> alle de bransjene som har interesse i å delta i<br />

prosjekter som storsamfunnet og enkelte store private<br />

investorer ønsker gjennomført i infrastruktursektoren.<br />

Nordnet-seminaret 2012 skulle egentlig vært på Island,<br />

men grunnet den vanskelige situasjonen Island er i, så<br />

er det stor sannsynlighet <strong>for</strong> at vi her i Norge tar på oss<br />

ansvaret <strong>for</strong> kommende Nordnet-seminar høsten 2012.<br />

Emnet <strong>for</strong> samarbeidet mellom Sverige og Norge er i<br />

hovedtrekk infrastrukturutvikling på alle plan i disse to<br />

nære nabolandene, og Nordnet 2012 i Norge vil sannsynligvis<br />

da bli en <strong>for</strong>lengelse av seminaret i Sverige fra<br />

2011. Så langt som vi har vært i stand til å vurdere de<br />

ut<strong>for</strong>dringene som finnes innen<strong>for</strong> infrastrukturutvikling<br />

i Norge og Sverige, så er det sannsynligvis så mange og<br />

store synergieffekter i erfaringsutveksling og potensielt<br />

samarbeid over grensene, at det vil være verdt å ha fokus<br />

på disse <strong>for</strong>holdene både i 2011 og 2012 på disse to store<br />

seminarene. Vi håper at du som vårt medlem vil finne<br />

disse seminarene spennende, og ser muligheten til å få<br />

spennende in<strong>for</strong>masjon, høre inspirerende og matnyttige<br />

<strong>for</strong>edrag, samt bygge nettverk.<br />

Vi ser <strong>for</strong> oss flere mindre fagsamlinger i Oslo i høst, og<br />

velkommen skal du være.<br />

Til slutt vil jeg gjerne ytre ønske om at du som medlem<br />

kommer tilbake med meldinger, ris eller ros, eller <strong>for</strong>slag<br />

til <strong>for</strong>bedringer, bruk helst mail og send gjerne til meg.<br />

Vi i styret lover å være lydhøre.<br />

Ha en god sommer alle sammen.


BOKOMTALE<br />

Om 10. udgave af Grundbog i<br />

Projektledelse<br />

TEKST: HANS MIKKELSEN & JENS OVE RIIS<br />

Den nye udgave af Grundbog i Projektledelse, der<br />

netop er udkommet, er den tiende i rækken, der<br />

startede <strong>for</strong> 30 år siden. Dens udbredelse har sikret den en markant plads<br />

hos danske projektledere, hos uddannelser i projektledelse og hos det stigende antal<br />

studerende, der ser projektledelse som en konkret måde at praktisere deres fag på.<br />

Gennem årene siden 1. udgave har bogen<br />

afspejlet udviklingen i projektledelse som<br />

profession og ledelseskoncept. Hvad er så<br />

det nye i den tiende udgave:<br />

Et ledelseskoncept<br />

I modsætning til projektbøger, som<br />

anser fasemodel <strong>for</strong> projekt<strong>for</strong>løbet <strong>for</strong><br />

det primære, præ<strong>senter</strong>er Grundbog i<br />

Projektledelse et ledelseskoncept, som er<br />

anvendeligt til flere typer af projekter – fra de<br />

enkle gennemførelsesprojekter til de dynamiske<br />

udviklingsprojekter. Udgangspunkt<br />

er den såkaldte 5x5 model, der angiver<br />

grundelementer i og omkring ethvert<br />

projekt.<br />

Sammen med få supplerende modeller<br />

rummer den et sæt ledelsesprincipper og<br />

grundlæggende metoder, som anvendes<br />

gennem hele projekt<strong>for</strong>løbet. Ideen er situationsbestemt<br />

valg af projektud<strong>for</strong>mning,<br />

fremgangsmåde og organisering – hjulpet<br />

af bogens mange praktiske værktøjer. Det<br />

stiller krav til læserens evne til overvejelse<br />

og refleksion, i modsætning til at benytte<br />

en manual. I den nye udgave er der der<strong>for</strong><br />

en udvidet beskrivelse af læring undervejs i<br />

projekter.<br />

En bred tilgang<br />

I modsætning til den traditionelle projektledelseslitteratur<br />

med fokus på kvalitet, tid,<br />

omkostninger og handlingsplaner, antog<br />

Grundbog i Projektledelse fra starten en<br />

bredere tilgang bl.a. ved at sætte fokus<br />

på interes<strong>senter</strong>. Ledelse af samvirket<br />

med interes<strong>senter</strong>ne er nu blevet en fast<br />

bestanddel af projektledelse.<br />

Den nyeste udgave sætter <strong>for</strong>stærket fokus<br />

på at opnå nytteværdi hos brugerne og<br />

andre interes<strong>senter</strong>. Det betyder, at det er<br />

en del af projektopgaven at finde de rigtige<br />

løsninger – i modsætning til at arbejde med<br />

udgangspunkt i opstillet kravspecifikation.<br />

Forandringsledelse<br />

Det er ikke tilstrækkeligt alene at have<br />

som mål at opnå et ønsket resultat, f.eks. i<br />

<strong>for</strong>m af et nyt anlæg, produkt, eller system,<br />

men det skal også <strong>for</strong>ankres hos brugerne<br />

– mange projekter leverer gode løsninger,<br />

men lider fiasko i <strong>for</strong>andringsprocessen.<br />

Forandringsledelse har der<strong>for</strong> fået en<br />

endnu mere omfattende plads i bogen end<br />

tidligere – igen med tilpasning til <strong>for</strong>andringsopgavens<br />

størrelse og ud<strong>for</strong>dringer.<br />

Forandringen anskues faktisk som den<br />

overord<strong>ned</strong>e opgave, hvor projektet er et af<br />

virkemidlerne i <strong>for</strong>andringsprocessen.<br />

Accept af usikkerhed og kompleksitet<br />

De <strong>for</strong>egående udgaver har taget udgangspunkt<br />

i den <strong>for</strong>eliggende projektopgaves<br />

specifikke natur. Det førte til en model til<br />

analyse af, hvad der kan gøre et projekt<br />

vanskeligt at gennemføre – den såkaldte<br />

portrætmodel. Mange projektledere lægger<br />

størst vægt på afklaring af projektets tekniske<br />

ud<strong>for</strong>dringer – men portrætmodellen tilføjer<br />

tre andre aspekter: 1) at skabe værdi,<br />

2) at sikre accept og <strong>for</strong>ankring i modtagerorganisationen,<br />

og 3) at sikre opbakning fra<br />

projektets interes<strong>senter</strong>.<br />

Den 10. udgave bringer den situationsbestemte<br />

tilgang et skridt videre ved at<br />

tage udgangspunkt i de usikkerheder og<br />

komplekse <strong>for</strong>hold, som kendetegner<br />

nutidens projekter, men som ofte bliver<br />

negligeret. Der anvises en række metoder og<br />

fremgangsmåder til netop at håndtere<br />

usikkerheder og komplekse <strong>for</strong>hold,<br />

herunder metoder fra adræt projektledelse.<br />

En cirkulær planlægningsproces<br />

Den såkaldte 5x5 model udgør en ramme<br />

<strong>for</strong> at skabe en sammenhæng mellem projektopgave,<br />

interes<strong>senter</strong>s <strong>for</strong>ventninger og<br />

projektets <strong>for</strong>løb og organisering. Denne<br />

model egner sig til en gradvis konkretisering<br />

og planlægning af et projekt og<br />

understøtter dermed en cirkulær planlægningsproces<br />

i de tidlige faser, hvor der<br />

er mange åbne spørgsmål. I lighed med<br />

fremtrædende engelske <strong>for</strong>skere gør bogen<br />

op med billedet af et projekt som en lineær<br />

række af opgaver.<br />

Grundbogen som håndbog<br />

Lige fra den første udgave var der til hvert<br />

kapitel knyttet et appendiks med praktiske<br />

metoder og værktøjer. De er med tiden<br />

blevet udbygget til et omfattende sæt metodeblade<br />

og omfatter nu ca. halvdelen af<br />

bogens godt 600 sider.<br />

På den måde kan Grundbog i Projektledelse<br />

tjene som håndbog <strong>for</strong> praktikeren ved at<br />

kombinere gennemgang af centrale emner,<br />

modeller og begreber med praktiske metoder<br />

og værktøjer.<br />

Bogen egner sig <strong>for</strong> praktikeren og <strong>for</strong> den<br />

studerende, som får et nyttigt redskab <strong>for</strong><br />

deres senere professionelle virke.<br />

Anvendelse af Grundbogen i undervisning<br />

kan støttes af hjemmesiden www.prodevo.<br />

dk, hvorfra bogens ledelseskoncept og<br />

figurer kan downloades. Endvidere er der<br />

opgaver og supplerende artikler.<br />

Flere projekter – et projekt som led i<br />

virksomhedsudvikling<br />

Den 10. udgave udvider kapitlet om<br />

Ledelse af flere projekter ved at se det<br />

enkelte projekt i sammenhæng med andre<br />

projekter – enten de indgår i en portefølje<br />

eller et program. Bogen diskuterer også,<br />

hvordan projektledelse kan indgå som<br />

et vigtigt led i virksomhedsudvikling og<br />

introducerer en sammenhængende model<br />

<strong>for</strong> Adræt Virksomhedsudvikling. Kapitlet<br />

bygger på to <strong>for</strong>sknings- og udviklingsprojekter,<br />

som <strong>for</strong>fatterne har gennemført i<br />

de senere år med inddragelse af praksis.<br />

Hans Mikkelsen<br />

info@prodevo.dk<br />

Jens Ove Riis<br />

riis@production.aau.dk<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011 5


The association promotes<br />

project management professionalism<br />

in all types of projects<br />

The association has world-wide<br />

influence and recognition through<br />

its vast membership network<br />

IPMA SERTIFISERING - HØSTEN 2011<br />

Bli sertifisert som<br />

kompetent prosjektleder!<br />

- sertifisering etter IPMAs internasjonale standarder<br />

med 4 sertifiseringsnivåer<br />

Nivå A: Sertifisert Prosjektdirektør Nivå B: Sertifisert Senior Prosjektleder<br />

Nivå C: Sertifisert prosjektleder Nivå D: Eksaminert i <strong>prosjektledelse</strong><br />

Norwegian <strong>Norsk</strong> Forening Association <strong>for</strong> Prosjektledelse<br />

of<br />

Project Management<br />

6<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011<br />

www.<strong>prosjektledelse</strong>.org<br />

Teknisk-naturvitenskapelig<br />

<strong>for</strong>ening


Sertifiseringstrinn Nivå A Nivå B Nivå C Nivå D<br />

Åpent orienteringsmøte i Oslo 25.08.2011 25.08.2011 25.08.2011 25.08.2011<br />

Påmeldingsfrist 25.09.2011 02.09.2011 02.09.2011 02.09.2011<br />

Introduksjonsseminar 25.10.2011 13.09.2011 13.09.2011 13.09.2011<br />

Søknad med CV og egenvurdering 05.12.2011 05.10.2011 05.10.2011 05.10.2011<br />

Skriftlig prøve 08.12.2011 18.10.2011 18.10.2011 18.10.2011<br />

Assessorvurdering 23.01.2012 02.11.2011 02.11.2011 02.11.2011<br />

Workshop 29.11.2011<br />

Muntlig eksaminering 30.11.2011<br />

Innlevering av <strong>prosjektledelse</strong>srapport 20.02.2012 30.11.2011<br />

Muntlig eksaminering 21.03.2012 08.12.2011<br />

09.12.2011<br />

Assessorevaluering 21.03.2012 19.12.2011 12.12.2011<br />

Utstedelse av sertifikat 31.05.2012 10.01.2012 10.01.2012 10.01.2012<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011 7


Å bli kjent med medarbeiderne.<br />

Når jeg snakker med ledere generelt, og prosjektledere spesielt, og spør<br />

dem om hva de virkelig skulle ønske de kunne, svarer de gjerne «lese<br />

tanker». Det kan jeg ikke lære noen, men jeg kan <strong>for</strong>telle om hvordan<br />

man blir så godt kjent med folk at man slipper å lese tankene deres.<br />

Tekst: Rolf Lindgren<br />

når medarbeideren har gjort et godt stykke<br />

arbeid. De tar dem på fersken i å gjøre det<br />

de skal – og roser dem så <strong>for</strong>t det er mulig.<br />

Den menneskelige belønningen<br />

De mest potente <strong>for</strong>sterkerne er <strong>for</strong>sterkere<br />

som det er lite av. Penger er ikke noe stort<br />

problem <strong>for</strong> de aller fleste. For mennesker<br />

som har så de greier seg har penger mistet<br />

en del av verdien som belønning.<br />

Det folk rent generelt har <strong>for</strong> lite av, det er<br />

å bli sett.<br />

Hva alle ønsker seg<br />

Noe som alle mennesker har felles, er et<br />

behov <strong>for</strong> å føle seg sett, møtt og <strong>for</strong>stått,<br />

og å ha en rimelig grad av <strong>for</strong>utsigbarhet<br />

over tilværelsen. Nøyaktig hvor mye er<br />

individuelt er vanskelig å si, men alle<br />

har behovene – og det finnes <strong>for</strong>skjellige<br />

strategier <strong>for</strong> å tilfredsstille dem. Når disse<br />

behovene ikke blir møtt, privat og på<br />

jobb, mister vi motivasjon.<br />

I arbeidslivet er den viktigste motivasjonsfaktoren<br />

gjerne å få anerkjennelse <strong>for</strong> å<br />

ha gjort en god jobb. Vi gir ansatte lønn<br />

<strong>for</strong> å møte opp på jobb og gjøre en grei<br />

innsats, men de ansatte får bonus dersom<br />

de leverer bedre. Det er gjerne det vi ser<br />

på som den viktigste motivasjonsfaktoren.<br />

Men virker den?<br />

Vi legger <strong>for</strong> stor vekt på enkle sammenhenger<br />

mellom resultat og belønning som<br />

motiverende faktorer.<br />

Hvor<strong>for</strong> belønne folk <strong>for</strong> det de uansett<br />

skal gjøre?<br />

Ei vanlig innvending mot belønning er at<br />

det er ikke riktig å belønne folk <strong>for</strong> ting de<br />

skal gjøre av plikt. Men én ting er å få ting<br />

gjort, en annen ting er å få ting gjort når<br />

mange ting konkurrerer og man kan fristes<br />

til å ta snarveier <strong>for</strong> å få alt gjort i tide.<br />

De gylne regler om motivasjon<br />

En belønning er belønning bare hvis den<br />

belønner<br />

En belønning er noe vi gir til folk når vi<br />

håper at de skal yte bedre. I psykologisk<br />

vitenskap reserverer vi ordet <strong>for</strong>sterker om<br />

belønninger som faktisk etterfølges av den<br />

atferden vi ønsker. Forskning på <strong>for</strong>sterkere<br />

har pågått i ca 120 år og mye er kjent om<br />

det – men ikke i industrien, hvor det hadde<br />

vært til nytte!<br />

Belønningen skal komme etterpå<br />

Forsterkeren skal komme umiddelbart<br />

etter den innsatsen som vi vil ha mer av.<br />

Kommer bonusutbetalinga til ferien, <strong>for</strong>sterker<br />

den ferie, ikke salg.<br />

Forsterkere er individuelle<br />

En weekendtur på Hemsedal kan være en<br />

fantastisk premie <strong>for</strong> noen, men stress og<br />

mas <strong>for</strong> en annen. Du må kjenne medarbeiderne<br />

dine. Din belønning kan være<br />

en annens straff. Penger er en fleksibel<br />

<strong>for</strong>sterker. Men pengene virker ikke som<br />

belønning før de brukes.<br />

Hva gode ledere gjør<br />

Gode ledere blir kjent med medarbeiderne<br />

slik at de vet hva de setter pris på. De vet<br />

Den mest effektive <strong>for</strong>sterkeren er å bli sett<br />

på a) hvor godt jobben er gjort og b) hvor<br />

mye den krevde. Falsk ros er feil ros. Det<br />

som virker er ikke bare å få ei tilbakemelding<br />

som viser at du har skjønt hvordan<br />

medarbeideren hadde det.<br />

Verdien av småprat<br />

Mange ledere kvier seg <strong>for</strong> småprat. En<br />

effektiv leder er en som vil snakke om ting<br />

som er relevant <strong>for</strong> jobben. Men det å samle<br />

in<strong>for</strong>masjon om medarbeiderne kan gjøres<br />

målrettet og effektivt. Det er ikke mye som<br />

skal til – noen ord om hva som skjedde sist<br />

helg, hva som opptar medarbeideren, hva<br />

medarbeideren liker å gjøre. Mange ledere<br />

oppfatter det som mer takknemlig å snakke<br />

med medarbeiderne når de vet at den in<strong>for</strong>masjonen<br />

de får nå er verdifull – og at å<br />

samle den er en del av jobben.<br />

Lås opp atferd og skap profitt<br />

Det du vil at medarbeiderne skal gjøre mer<br />

av, det gjør de mer av dersom de blir tatt<br />

på fersken i å gjøre det – og effektivt rost<br />

<strong>for</strong> det.<br />

Den enkle måten å motivere på, er å måle<br />

på ting som er relativt lett å måle, og gi<br />

belønning på tidspunkt som passer å få<br />

administrert det. Problemet er at <strong>for</strong>skning<br />

viser at belønning, i det store og<br />

det hele, virker ikke. Og det går jo mot<br />

hele teorien om motivasjon. Det vil si,<br />

gjør det det?<br />

Hvordan belønne bort motivasjon<br />

Mye av <strong>for</strong>skningen på motivasjon går<br />

imot hva som er dagligdagse erfaringer.<br />

Motivasjon er mer komplisert enn mange<br />

tror. Det er ikke vanskelig å få oversikt, men<br />

det krever litt jobbing.<br />

Rolf Lindgren ledet utviklingen av Det norske Veritas’<br />

kompetansesertifikat <strong>for</strong> brukere av arbeidspsykologiske<br />

tester. I tillegg til å ha arbeidet fem år<br />

som hodejeger, har han også arbeidet fem år som<br />

industri<strong>for</strong>sker. Han er sertifisert på stort sett det<br />

som kan krype og gå av verktøy <strong>for</strong> jobbanalyse,<br />

seleksjon og teammodellering. Han bruker dette<br />

sammen med psykologisk kompetanse i seleksjon<br />

ved rekruttering, teamutvikling, coaching, terapi og<br />

karriereveiledning. Han skrev hovedoppgave om<br />

hvordan man kan oversette mellom personlighetsmodeller.<br />

8<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011


ntnu.no/mm<br />

Å lykkes med prosjekter<br />

– er ingen selvfølge…<br />

ta kurs eller en mastergrad fra NtNU!<br />

Høsten 2011 arrangeres:<br />

• Praktisk <strong>prosjektledelse</strong><br />

• Fra behov til prosjekt<br />

• Ledelse og organisering av prosjektarbeid<br />

• Strategisk samhandling med eksterne aktører i prosjekter<br />

• Corporate Social Responsibility (CSR) – samfunnsansvar og etikk i prosjekter<br />

Søknadsfrist: 10. juni<br />

<strong>NTNU</strong> tilbyr:<br />

• Kurs <strong>for</strong> deg som er i arbeid<br />

• Nettbasert med korte samlinger<br />

• Små grupper som gir tett kommunikasjon<br />

• Valgfrihet til å ta ett eller flere kurs (7,5 studiepoeng)<br />

• Lærekrefter fra <strong>for</strong>skningsmiljøer på <strong>NTNU</strong> og SINTEF<br />

Ønsker du brosjyre om masterprogrammet i organisasjon og ledelse?<br />

Send sms med navn og adresse til 2242 med kodeord <br />

Telefon: 73 59 52 60/ 73 59 66 39<br />

E-post: lederutdanning@adm.ntnu.no<br />

ntnu.no/videre – ntnu.no/mm<br />

Jobbnorge.no<br />

<strong>NTNU</strong> vidErE<br />

Hent ny kunnskap der den skapes<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011 9


IPMA SERTIFISERTE<br />

PROSJEKTLEDERE I 2010<br />

Vi har gleden av å kunne pre<strong>senter</strong>e IPMA sertifiserte og<br />

resertifiserte prosjektledere i 2010.<br />

<strong>Norsk</strong> Forening <strong>for</strong> Prosjektledelse og Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig <strong>for</strong>ening sertifiserer prosjektledere<br />

i Norge i henhold til prosedyrer og innhold utviklet og validert av IPMA – International Project Management<br />

Association. Sertifikatet er en internasjonal dokumentasjon på prosjektledernes kompetanse.<br />

TEKST: KNUT M. HEIER<br />

Ved kompetansevurderingen skilles det<br />

mellom tre grunnleggende kompetanseområder:<br />

Ledelsesatferd, prosjektledererfaring<br />

og metodekompetanse. Kvalifisert<br />

<strong>prosjektledelse</strong> betinger at man har en<br />

hensiktsmessig ledelsesatferd, praktisk<br />

erfaring fra vellykket <strong>prosjektledelse</strong> <strong>for</strong><br />

prosjekter med en gitt kompleksitetsgrad,<br />

samt metodekompetanse, alt i henhold til<br />

kravene på det aktuelle nivå.<br />

For å bli IPMA sertifisert på nivå A er<br />

de overord<strong>ned</strong>e kravene at kandidaten har<br />

kompetanse (erfaring og kunnskap) fra å<br />

lede en virksomhets komplekse prosjektprogrammer<br />

og prosjektporteføljer, samt kompetanse<br />

fra ledelse av støttefunksjoner <strong>for</strong><br />

<strong>prosjektledelse</strong>, program- og porteføljeledelse.<br />

Program- og porteføljeledelsen skal<br />

være utført med ansvar <strong>for</strong> alle ledelsesområder<br />

og med et godt resultat.<br />

For å bli sertifisert på nivå B kreves at<br />

kandidaten er kompetent til å lede komplekse<br />

prosjekter. Kandidaten må kunne<br />

lede prosjekt med mange delprosjekter/<br />

elementer og relasjoner, med flere<br />

virksomheter og/eller organisasjoner med<br />

multidisipline prosjektmiljøer.<br />

Sertifiserings pyramide<br />

Presentasjon av sertifiserte prosjektlederne i ulike kategorier:<br />

For å bli sertifisert på nivå C kreves at<br />

kandidaten er kompetent til å lede mindre<br />

komplekse prosjekter og assistere prosjektledere<br />

i komplekse prosjekter.<br />

For å bli sertifisert på nivå D kreves at<br />

kandidaten innehar, og er i stand til å anvende<br />

som prosjektdeltaker, kunnskap om<br />

<strong>prosjektledelse</strong> som spenner over et vidt spekter<br />

av metoder og <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> utvist atferd.<br />

NIVÅ A – SERTIFISERTE<br />

PROSJEKTLEDERE<br />

Per Hartvik Pedersen<br />

Daglig leder i APM,<br />

Advanced Project<br />

Management AS<br />

E-post: php@advancedpm.no<br />

Mobil: 915 70 966<br />

Johnny Heggestad<br />

Prosjektdirektør i Helse<br />

Vest RHF<br />

E-post: johnny.heggestad@<br />

helse-vest.no<br />

Mobil: 908 73 767<br />

10<br />

Prosjektledelse nr. 4 -2010


NIVÅ B – SERTIFISERTE<br />

/ RESERTIFISERTE<br />

PROSJEKTLEDERE<br />

Eystein Kallhovde<br />

Kontrakt &<br />

Prosjektservice AS<br />

E-post: eystein.kallhovde@<br />

prosjektservice.no<br />

Mobil: 472 36 000<br />

Erland Skogøy Hval<br />

Specialist Engineer i<br />

Aker Solutions<br />

E-post:<br />

erland.hval@gmail.com<br />

Mobil: 912 42 939<br />

Jo-Øyvind Andersen<br />

Prosjektleder i<br />

Statens Vegvesen<br />

E-post:<br />

jo.andersen@vegvesen.no<br />

Mobil: 900 50 750<br />

Christer Bogren<br />

Jobber som Project<br />

Manager i Logica Norge AS<br />

E-post:<br />

christer.bogren@logica.com<br />

Mobil: 912 43 866<br />

Åge Andresen<br />

Prosjektleder i<br />

Skatteetatens IT- og<br />

Servicepartner<br />

E-post: aage.andresen@<br />

skatteetaten.no<br />

Mobil: 905 36 012<br />

Tore Brathaug<br />

B-sertifisert 1. gang i 2005<br />

Resertifisert i 2010<br />

Director Technia Norway<br />

Technia AS<br />

E-post: tore.brathaug@<br />

technia.com<br />

Mobil: 932 05 521<br />

Stian Gulli Hanssen<br />

Senior Project Manager i<br />

Logica Norge AS<br />

E-post: stian.gulli.hanssen@logica.com<br />

Mobil: 905 72 748<br />

Arne Thorstensen<br />

Sertifisert 1. gang i 2005<br />

Resertifisert i 2010<br />

Programleder i<br />

Skattedirektoratet<br />

E-post: arne.thorstensen@<br />

skatteetaten.no<br />

Mobil: 913 97 600<br />

C NIVÅ – SERTIFISERTE<br />

/ RESERTIFISERTE<br />

PROSJEKTLEDERE I 2010<br />

Trond Bjørgan<br />

Prosjektleder i<br />

Kollektivproduksjon AS<br />

E-post:<br />

trond.bjorgan@ktpas.no<br />

Mobil: 913 67 227<br />

Trygve Brautaset<br />

Senior<strong>for</strong>sker og<br />

Teamleder i SINTEF<br />

Materialer og Kjemi, avd.<br />

<strong>for</strong> Bioteknologi<br />

E-post:<br />

trygve.brautaset@sintef.no<br />

Mobil: 982 83 977<br />

Rolf Erik Fiskvik<br />

OU-sjef i SINTEF<br />

E-post:<br />

rolf.erik.fiskvik@sintef.no<br />

Mobil: 930 32 501<br />

André Walle<br />

Experienced Project<br />

Manager<br />

Ericsson AS<br />

E-post:<br />

andre.walle@ericsson.com<br />

tlf. +47 9028 2260<br />

Torill Astrid Iversen<br />

Faggruppeleder<br />

Prosjektledelse i<br />

Politiets data- og materielltjeneste<br />

E-post: torill.iversen@<br />

politiet.no<br />

Mobil: 995 57 900<br />

Ingeborg Krigsvoll<br />

Prosjektansvarlig i utbyggingsavdelingen<br />

i<br />

Kollektivtransportproduksjon<br />

AS<br />

E-post: Ingeborg.krigsvoll@ktpas.no<br />

Mobil: 472 86 834<br />

John Smith Kristiansen<br />

Service manager i<br />

Datametrix AS<br />

E-post: john.kristiansen@<br />

datametrix.no<br />

Mobil: 412 45 968<br />

Merete Lassen<br />

Senior prosjektleder i<br />

Tieto Norway - IT<br />

Consulting<br />

E-post: merete.lassen@<br />

tieto.com<br />

Mobil: 905 97 389<br />

Ansgar Heyerdahl-<br />

Simonsen<br />

Senior Project Manager i<br />

Logica Norge AS<br />

E-post: ansgar.heyerdahlsimonsen@logica.com<br />

Mobil: 982 15 519<br />

Heidi Garm<br />

Customer Project Manager<br />

i Ericsson AS<br />

E-post:<br />

heidi.garm@ericsson.com<br />

Mobil: 952 22 819<br />

Nore Lerum<br />

Prosjektleder i<br />

Logica Norge AS<br />

E-post:<br />

nore.lerum@logica.com<br />

Mobil: 920 15 336<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011 11


Lorenzo Lona<br />

Avdelingsleder i<br />

Sweco Norge AS<br />

E-post: lorenzo.lona@<br />

sweco.no<br />

Mobil: 901 22 015<br />

Øivind Sørum<br />

Prosjektleder <strong>for</strong> e-handel i<br />

Sandefjord kommune/<br />

Innkjøpsavdelingen<br />

E-post: oivind.sorum@<br />

sandefjord.kommune.no<br />

Mobil: 957 71 109<br />

Bjørn Ivar Johnsen<br />

HMS rådgiver,<br />

Infrastruktur Forvaltning<br />

Kollektivtransportproduksjon<br />

AS<br />

E-post: bij@ktpas.no<br />

Mobil: 938 63 304<br />

Gunnar Reinh Mathiesen<br />

C-sertifisert 1. gang i 2005<br />

Resertifisert i 2010.Procject<br />

Change & Interface<br />

Manager/Coordinator i<br />

Statoil (innleid konsulent)<br />

E-post: gurm@ebnett.no<br />

Mobil: 934 43 775<br />

Arild Mathisen<br />

Oppdragsleder i<br />

Aker Solutions<br />

E-post: arildmathisen@<br />

gmail.com<br />

Mobil: 477 52 696<br />

Søren Tjørnov<br />

Sertifisert 1. gang i 2005<br />

Resertifisert i 2010<br />

Program Manager i<br />

Mamut ASA<br />

E-post: soren@tjornov.dk<br />

Mobil: 456 60 927<br />

Lasse Udjus<br />

Sertifisert 1. gang i 2005<br />

Resertifisert i 2010<br />

Seniorrådgiver i<br />

Karde AS<br />

E-post: lasse.udjus@karde.no<br />

Mobil: 970 36 244<br />

Gry Lundiin<br />

Prosjektleder i<br />

Politiets data- og<br />

materielltjeneste<br />

E-post:<br />

gry.lundiin@politiet.no<br />

Mobil: 907 92 806<br />

Lene Lieng Nilsen<br />

Økonomicontroller<br />

Prosjekt i<br />

Kollektivtransportproduksjon<br />

AS<br />

E-post: lene.lieng@ktpas.no<br />

Mobil: 970 97 544<br />

Irene Synnøve Måsøval<br />

Utbyggingssjef i<br />

Kollektivtransportproduksjon<br />

AS<br />

E-post: ism@ktpas.no<br />

Mobil: 476 73 467<br />

D NIVÅ SERTIFISERTE<br />

PROSJEKTLEDERE I 2010<br />

Synne Nygaard<br />

Prosjektleder i<br />

Politiets data- og<br />

materielltjeneste<br />

E-post: synne.nygaard@<br />

politiet.no<br />

Mobil: 971 82 453<br />

Håvard Sletta<br />

Senior<strong>for</strong>sker i<br />

SINTEF Materialer<br />

og Kjemi, avd <strong>for</strong><br />

Bioteknologi<br />

E-post: Havard.sletta@<br />

sintef.no<br />

Mobil: 930 86 028<br />

Eli Sødem<br />

Sertifisert 1. gang i 2005<br />

Resertifisert i 2010<br />

Senior Project Manager i<br />

Tieto<br />

E-post: eli.sodem@tieto.com<br />

Mobil: 951 62 244<br />

Morten Beinset<br />

Konsulent i Safran<br />

Softaware Solutions AS<br />

E-post: Morten.Beinset@<br />

safran.no<br />

Mobil: 932 00 069<br />

Lars Otto Grindheim<br />

Byggeleder i<br />

COWI AS<br />

E-post: log@cowi.no<br />

Mobil: 950 34 372<br />

Bjarte Olsen<br />

Prosjektleder i<br />

Pragma<br />

E-post: bjarte@gmail.com<br />

Mobil: 901 97 040<br />

Ieva Utseth<br />

Controller i SINTEF<br />

Materialer og Kjemi<br />

E-post: ieva.utseth@<br />

SINTEF.NO<br />

Mobil: 930 14 088<br />

Stein Erik Sørstrøm<br />

Senior Forretningsutvikler<br />

i SINTEF Materialer og<br />

Kjemi<br />

E-post: Stein.E.Sorstrom@<br />

SINTEF.NO<br />

Mobil: 995 36 050<br />

Anna Håkansson<br />

Prosjektleder i<br />

Kollektivtransportproduksjon<br />

AS<br />

E-post: annahakansson84@gmail.com<br />

Mobil: 950 92 258<br />

Øvrige sertifiserte / resertifiserte i 2010<br />

Rune Langmo<br />

Nivå B<br />

Rona Skjegstad<br />

Nivå C<br />

Trudi Rød<br />

Nivå C<br />

Inge Aarseth<br />

Nivå C<br />

Lill Burås Hesthaug Nivå C<br />

Steffen Tronstad<br />

Nivå D<br />

Geir Beinset<br />

Nivå D<br />

Vidar Bakken<br />

Nivå D<br />

12<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011


PROJECT SERVER TIL SKYEN<br />

Intersoft og Doorway har gått sammen <strong>for</strong> å flytte Microsoft Project<br />

Server ut i skyen.<br />

Dette gjør at du vil kunne få all funksjonalitet til MS Project Server og et<br />

ekte prosjektstyringsverktøy, uten å måtte håndtere kostnadene<br />

knyttet til IT og drifting selv.<br />

Du får:<br />

• Ressurs- og porteføljestyring,<br />

samt rapporteringsmuligheter<br />

• Lavere investeringskostnad<br />

• Hurtig tilgjengelighet<br />

• Intersofts kompetanse på MS Project<br />

• Samhandling på tvers av organisasjoner<br />

Du får den fulle funksjonaliteten til Microsoft Project Server 2010 til<br />

kun NOK 30 000 <strong>for</strong> 10 brukere i en 6 mnd prøveperiode.<br />

Vi er nå igang med pilotkunde, og vil ha en fullstendig løsning oppe over<br />

sommeren!<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011 13


Fra møtet I Riga, Latvia i mars 2011.<br />

Representanter fra IPMA : Dr Xue Yan,<br />

Vice President Certification (nr 1 fra venstre);<br />

Mr Roberto Mori, President (nr 3 fra<br />

venstre) og Mrs Brigitte Schaden, Chairman,<br />

IPMA Council of Delegates (nr 6 fra venstre),<br />

møter representanter fra den lokale <strong>for</strong>eningen<br />

i Latvia, Transparency International og<br />

Latvias Finansdepartement.<br />

Bildet er hentet fra : http://www.ipma.ch/resources/news/Pages/LatviaHostsCouncil.aspx<br />

Norge er vertsland <strong>for</strong> IPMA Council of<br />

Delegates Meeting, 22-25 september 2011<br />

Øverste styrende organer i IPMA (International Project Management Association) møtes to ganger pr år.<br />

Høsten 2011 er møtet <strong>for</strong> første gang lagt til Norge. Og hva er mer naturlig enn å legge møtet til Drammen,<br />

Norges mest prisbelønte by når det gjelder byutvikling?<br />

AV U.DIR. JORUNN WOLSTAD, UTENRIKSDEPARTEMENTET<br />

Ca 100 delegater fra 53 land over<br />

hele verden møtes til intense arbeidsdager<br />

i Drammen. Delegatene er høyt<br />

profilerte prosjektledere fra næringsliv,<br />

offentlig <strong>for</strong>valtning og univeritetsmiljøer.<br />

Delegatene vil, til tross <strong>for</strong> hektisk møtevirksomhet,<br />

få anledning til å studere<br />

Drammenselva fra Skutebrygga restaurant,<br />

og byen fra Spiraltoppen, hvor den<br />

norske verts<strong>for</strong>eningen, NFP, inviterer til<br />

Family Dinner lørdag kveld.<br />

Samlingen benyttes også til nettverkbygging<br />

og til å knytte kontakter mellom land<br />

og interessegrupper av ulike slag. Lokalt<br />

næringsliv kan møte delegatene gjennom<br />

stands på First Ambassadeur hotell, hvor<br />

samlingen skal holdes.<br />

IPMA er en paraplyorganisasjon <strong>for</strong> nasjonale<br />

<strong>for</strong>eninger i de ulike landene fra alle<br />

kontinenter. Norge, ved NFP, har vært<br />

medlem siden 1982. Knut M. Heier er<br />

Norges delegat til møtene.<br />

I Norge er IPMA best kjent som organisasjonen<br />

bak IPMA’s sertifiseringsordning<br />

<strong>for</strong> prosjektledere. IPMA tilbyr<br />

også sertifisering av konsulenter innen<br />

<strong>prosjektledelse</strong> og har en ordning <strong>for</strong><br />

evaluering av en organisasjons modenhet<br />

innen <strong>prosjektledelse</strong>.<br />

De to siste ordningene er <strong>for</strong>eløpig ikke<br />

innført i Norge. IPMA driver imidlertid<br />

aktiviteter innen flere områder, som:<br />

• Awards<br />

• Education and Training<br />

• Research (inklusiv utstrakt<br />

kontakt til EU)<br />

• Young Crew<br />

IPMA’s president, Mr Alberto Mori, sier<br />

dette om <strong>for</strong>eningen: “IPMA is an organization<br />

that is a body of knowledge, body<br />

of competence, and our goal is to show<br />

our skills to the wider public and to ensure<br />

added value to development and increase<br />

the recognizability of the sector”.<br />

Øverste organ, Executive Board, har møter<br />

hele langhelgen. Fredag er øremerket <strong>for</strong><br />

møter med sertifisering som tema. Denne<br />

aktiviteten ledes av Certification and<br />

Verification Management Board (CVMB).<br />

Lørdag og halve søndag gjennomføres<br />

Council of Delegates – møtet. De fleste<br />

møtene er lukkede og bare tilgjengelig <strong>for</strong><br />

valgte delegater. Søndag etter lunsj gjennomføres<br />

imidlertid en del workhops som<br />

er åpne <strong>for</strong> spesielt interesserte. Du kan lese<br />

mer om alt dette på www.ipma.ch<br />

Mer om programmet i neste nummer av<br />

bladet. Ønsker du å vite mer nå, kan du<br />

sende mail til jorunn.wolstad@c2i.net<br />

Drammen<br />

14<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011


Praktiske erfaringer med IPMA sertifisering<br />

Første gangen jeg hørte om sertifisering var på 80-tallet. Det var en skotte. Siden han ikke var så høyt<br />

skolert, trodde jeg sertifiseringen var en slags fagutdannelse. Situasjonen var mer gunstig <strong>for</strong> meg.<br />

Lang teknisk- og ledelsesutdannelse talte sitt eget språk. Prosjektledersertifisering var ikke noe <strong>for</strong><br />

meg, trodde jeg.<br />

TEKST: EYSTEIN KALHOVDE<br />

Eystein Kallhovde<br />

Kontrakt &<br />

Prosjektservice AS<br />

For noen år siden fikk<br />

jeg en tankevekker.<br />

Universitetspapirene<br />

mine var blitt over<br />

20 år gamle. Bevis<br />

på etterutdannelse<br />

eller nyere <strong>for</strong>malkompetanse<br />

hadde<br />

jeg ikke. Samtidig la<br />

jeg merke til fremadstormende<br />

og høyt<br />

utdan<strong>ned</strong>e kolleger,<br />

som stadig lot seg<br />

sertifisere innen<strong>for</strong> <strong>prosjektledelse</strong>. Var jeg<br />

iferd med å bli akterutseilt?<br />

Noe måtte gjøres. Gamle laurbær måtte<br />

<strong>for</strong>nyes. Aller først gikk jeg igang med<br />

sertifisering innen <strong>prosjektledelse</strong>. Valget<br />

falt på IPMA (International Project<br />

Management Association). Deretter tok<br />

jeg sertifiseringer innen<strong>for</strong> ”contract<br />

management” (CCCM), ”quality systems<br />

management” (QSM) og ”process<br />

management” (ITIL). Alt dette får jeg<br />

skrive om i neste utgave av Prosjektledelse.<br />

Denne artikkelen omhandler bare IPMA<br />

sertifiseringen.<br />

Prosessen mot IPMA sertifisering tok flere<br />

må<strong>ned</strong>er. Underveis fikk jeg rikelig anledning<br />

til personlig refleksjon og faglig ettertanke<br />

om prosjeklederens egentlige rolle og<br />

ansvar. Mine perspektiver på <strong>prosjektledelse</strong><br />

fikk nyttige justeringer.<br />

Måten jeg gjorde ledelsesinnsats endret seg i<br />

løpet av sertifiseringen.<br />

Før sertifiseringen påtok jeg meg mangt og<br />

meget i egenskap som prosjektleder. Strengt<br />

tatt hørte mye til andre fagområder enn<br />

<strong>prosjektledelse</strong>. Jeg følte meg ofte meningsberettiget<br />

i tekniske- og administrative<br />

saker. Egentlig burde jeg ha søkt mer støtte<br />

hos fagekspertisen. Sertifiseringen bidrog til<br />

å gjøre meg mer klartenkt. Grenseflatene<br />

mellom <strong>prosjektledelse</strong> og nærliggende<br />

fagområder ble tydeligere enn før.<br />

Man skal ikke ta til takke med medarbeidere<br />

bare <strong>for</strong>di de har ledig tid. Det kan være<br />

farlig. Både relevant kompetanse og personlige<br />

egenskaper er viktig. I noen tilfeller<br />

kan mangel på kvalifiserte medarbeidere<br />

faktisk være et speilbilde av prosjektlederens<br />

egne kvalifikasjoner; og en <strong>for</strong>klaring på<br />

hvor<strong>for</strong> han mangler gjennomslagskraft hos<br />

sine <strong>for</strong>esatte. Prosjektledersertifiseringen<br />

gjorde meg veldig bevisst på dette.<br />

Alle må marsjere i takt. Kanskje det lyder<br />

militært, men tilhørighet og følelsen av<br />

felles måloppnåelse er viktig <strong>for</strong> en prosjektgruppe.<br />

Felles <strong>for</strong>ståelse av <strong>for</strong>ventninger må<br />

fasiliteres av prosjektleder, men full enighet<br />

er ikke en betingelse <strong>for</strong> å ta en beslutning.<br />

Dette er prosjektlederens domene.<br />

Som frittstående <strong>for</strong>retningsrådgiver<br />

og prosjektleder, har alle sertifiseringene<br />

(IPMA, CCCM, QSM og ITIL) hatt stor<br />

<strong>for</strong>retningsmessig betydning. Responsen i<br />

markedet har vært svært god. Det er lettere<br />

enn før å komme i utbytterik dialog med<br />

potensielle oppdragsgivere. Dette er også en<br />

praktisk erfaring.<br />

I mitt konkurranseutsatte yrke er responsen<br />

fra markedet avgjørende viktig. Hvis jeg<br />

hadde vært vanlig ansatt i et stort firma,<br />

ville jeg kanskje ikke ha merket dette like<br />

sterkt. Mitt råd er likevel: Ha et bevisst<br />

<strong>for</strong>hold til egen <strong>for</strong>malkompetanse <strong>for</strong>di<br />

det er interessant og utviklende, og <strong>for</strong>di det<br />

gjør deg profesjonell og konkurransedyktig<br />

i yrkeslivet.<br />

IPMA økte også min bevissthet på gjennomføringsevne.<br />

En utålmodig prosjekt-leder må ikke la seg friste til å løpe alene,<br />

langt <strong>for</strong>an teamet.<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011 15


Panelet som vurderte sertifiseringsmodellene opp mot hverandre besto av (f.v.) Nils Ihlen, Arnfinn Kolstad. og Halvard S. Kilde.<br />

PROSJEKTLEDELSE I FRONT 2011:<br />

Viet en dag til de myke verdiene<br />

Synes du det er uvant å <strong>for</strong>estille seg dresskledde toppledere og <strong>for</strong>retningskometer snakke om medmenneskelighet,<br />

kultur<strong>for</strong>skjeller og <strong>for</strong>ståelse? Da burde du ha vært på Hotell Continental i april. Da Prosjektledelse i<br />

FRONT 2011 gikk av stabelen var fokuset på nyskapning, samfunnsansvar og varige verdier.<br />

TEKST: INA STRØM FOTO: HELGE LIEN<br />

Det er klart det også handlet om sertifisering,<br />

om effektorientert prosjektutvikling,<br />

Lean og Scrum. Men årets program var<br />

litt på siden av det vanlige repertoaret,<br />

med <strong>for</strong>edragstitler som ”Tett samarbeid<br />

- nøkkelen til suksess,” ”Samfunnsansvar<br />

i prosjekter, ” og ”Utvikling hos myke<br />

verdier hos prosjektlederen.”<br />

– Vi vil gi prosjektledere noe nytt å tenke<br />

på. Det behøver ikke alltid handle om<br />

kostnad og effekt. Slik <strong>for</strong>klarer Catherine<br />

Brun-Lie valg av program <strong>for</strong> dagen. Hun<br />

er styreleder i NFP Lokal<strong>for</strong>ening Oslo<br />

og <strong>for</strong>nøyd arrangør av Prosjektledelse i<br />

FRONT 2011.<br />

Den første Prosjektledelse i FRONT -konferansen<br />

ble holdt <strong>for</strong> om lag 15 år siden.<br />

Brun-Lie og resten av arrangementskomiteen<br />

kan med andre ord dra veksel på<br />

en god mengde erfaringer.<br />

Brun-Lie <strong>for</strong>teller at de hvert år setter sammen<br />

programmet med tanke på å ha noe<br />

<strong>for</strong> de fleste av landets prosjektledere. De<br />

har som mål å vise et tverrsnitt av det som<br />

fenger fagmiljøet. Samtidig ser komiteen<br />

stadig etter nye innfallsvinkler. – Vi vil<br />

ut<strong>for</strong>dre litt, og gi ny input. Der<strong>for</strong> drar vi<br />

gjerne inn nye typer mennesker. I år har vi<br />

<strong>for</strong> eksempel Stine Lise Hattestad Bratsberg<br />

som <strong>for</strong>edragsholder i plenumdelen. Hun<br />

satte standarden, og ble ut<strong>for</strong>dret av konferansier<br />

Magne Lerø. Hun hadde en særlig<br />

god vinkling i sin omtale <strong>for</strong>holdet mellom<br />

CSR og filantropi, mener Brun-Lie.<br />

Etter Hattestad Bratsbergs CSR<strong>for</strong>edrag,<br />

fulgte Hans Christian Magnus i<br />

Magne Lerø<br />

16<br />

Prosjektledelse nr. 4 -2010


BASECAMP opp med sine betraktinger<br />

rundt temaet samfunnsansvar. Deretter<br />

kunne deltakerne velge mellom to ”strømmer”<br />

eller <strong>for</strong>edragsrekker. Her kunne en<br />

høre om ambisiøse planer <strong>for</strong> Follobanen,<br />

innføring av nytt tilsynssystem i mattilsynet,<br />

og om LEAN-innføringen i Skattetaten.<br />

Thorolf Huus i Wilh.Wilhelmsen<br />

<strong>for</strong>talte om sine erfaringer med kulturelle<br />

<strong>for</strong>skjeller. I tillegg ble det gitt presentasjoner<br />

av Forsvaret, Statens pensjonskasse<br />

og Politiets data- og materielltjeneste.<br />

Deltakerne kunne også møte representanter<br />

fra Project Place, Microsoft, Intersoft,<br />

IPMA og Holte Consulting, som var på<br />

plass med utstillinger og gode råd.<br />

Som siste post på programmet, ble ulike<br />

sertifiseringsstandarder belyst gjennom<br />

en paneldebatt hvor Nils Ihlen (Holte<br />

Consulting), Arnfinn Kolstad og Halvard<br />

S. Kilde (Metier) og satte PMP, Prince2 og<br />

IPMA opp mot hverandre.<br />

– Paneldebatten var kjempeinteressant. Jeg<br />

har lest om de <strong>for</strong>skjellige alternativene,<br />

men i dag fikk jeg noen nye perspektiver.<br />

I tillegg er det fint å få bekreftet at en har<br />

en stort sett riktig <strong>for</strong>ståelse av det hele, sier<br />

konferansedeltaker Tor Magne Howlid fra<br />

Forsvaret. Han har vært til stede hele dagen,<br />

og virker veldig <strong>for</strong>nøyd. – Særlig det som<br />

hadde fokus på metode synes jeg er interessant.<br />

Det var veldig mye bra på programmet!<br />

Så mye at jeg tidvis var redd <strong>for</strong> om<br />

hadde valgt feil ”strøm”, sier Howlid.<br />

Nye perspektiver fikk også konferansier<br />

Magne Lerø. – Jeg kommer jo litt utenfra.<br />

Dette er veldig interessant å være med på.<br />

Catherine Brun-Lie takker Magne Lerø <strong>for</strong> innsatsen.<br />

Jeg liker å oppdatere meg på feltet.<br />

Lerø gjør vanligvis ikke slike jobber, men da<br />

NFP henvendte seg til ham, ble han fristet<br />

til å gjøre et unntak. Temaet trigget meg.<br />

Som redaktør (ukebladet Ledelse, journ.<br />

anm.) er jeg jo i en prosjektlederrolle, og<br />

på kjøpet har jeg fått noen gode ideer til<br />

artikler. I tillegg er det inspirerende å være<br />

her på et mer generelt nivå. Tenk hvor<br />

mange flinke, hardtarbeidende folk som er<br />

til stede på ett sted, sier Lerø og skuer utover<br />

salen på Hotel Continental.<br />

Lerø loset deltakerne gjennom programmet<br />

med spørsmål, kommentarer og<br />

betraktninger. Som redaktør i Ukeavisen<br />

Ledelse, med bakgrunn som direktør<br />

i Vårt Land, adm. dir ved Lovisenberg<br />

Tor Magne Howlid var <strong>for</strong>nøyd med dagen.<br />

Personlig synes jeg det er mest interessant når<br />

fokuset er på metode, oppsummerte han.<br />

sykehus, <strong>for</strong>lagssjef og styremedlem i en<br />

rekke bedrifter og organisasjoner har han<br />

en bred platt<strong>for</strong>m å hente relevante innspill<br />

fra. Han er utdannet teolog med<br />

studier i bedriftsøkonomi og Master of<br />

Management fra BI<br />

–Vi vil gjerne <strong>for</strong>nye oss hele tiden. Dra inn nye mennesker, gi input slik at prosjektlederne får<br />

noe nytt å tenke på, sier Catherine Brun-Lie.<br />

Helt på tampen av dagen treffer vi arrangementskomiteen.<br />

Lokalet er i ferd med å<br />

tømmes <strong>for</strong> folk. Igjen står Kirsti Møglestue,<br />

Torill Iversen, Lilly Kristin Langnes og<br />

Catherine Brun-Lie med et noe slitent drag<br />

over øynene og store, store smil. Det tar på å<br />

arrangere en konferanse av denne størrelsen<br />

basert på pur dugnadsånd. Men nå kommer<br />

belønningen. En lang rekke komplimenter<br />

og lyden av ”trauste prosjektledertyper” som<br />

pludrer inspirert på vei ut av Continental.<br />

Et tydelig tegn på at komiteen har truffet<br />

blink også i år.<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011 17


Scrum<br />

– kan det benyttes i alle prosjekter?<br />

Scrum er et begrep mange har hørt om, men vet vi hva det innebærer, og er det en metode som kan brukes i<br />

flere prosjekter enn i bare programvareutvikling? Utrykket Scrum kommer fra spillet Rugby og betyr: «å flytte<br />

seg i samlet tropp», som i utgangspunktet høres ut som en god ide, dersom man skal gjennomføre en oppgave<br />

sammen med andre.<br />

Tekst: Svein I. Berg<br />

Hva er da Scrum i prosjektsammenheng<br />

og hva innebærer det å ta det i bruk som<br />

metode <strong>for</strong> å gjennomføre prosjekter? Kort<br />

<strong>for</strong>talt er Scrum kun et rammeverk som<br />

definerer noen faste handlingspunkter man<br />

må gjennomføre, dersom man skal kunne<br />

«ta ut» fullt utbytte av metoden. Innholdet<br />

<strong>for</strong>øvrig er helt og holdent opp til prosjekteieren<br />

og som utføres av Scrumteamet.<br />

Vi har med andre ord to viktige elementer<br />

i et Scrumprosjekt: handlingspunktene og<br />

Scrumteamet.<br />

Vi skal ta <strong>for</strong> oss disse to elementene senere,<br />

men først skal vi se nærmere på tanken bak<br />

Scrum og hvor<strong>for</strong> metoden ble etablert.<br />

I den offisielle Scrum Guiden legges det<br />

Scum modellen.<br />

vekt på at Scrum er utviklet i en empirisk<br />

teori, mao. gjennom prøving og feiling,<br />

og det finnes, så vidt meg bekjent, ingen<br />

vitenskapelige studier som kan konkludere<br />

med at dette er den beste metoden <strong>for</strong> å<br />

gjennomføre et prosjekt. Man støtter seg på<br />

de suksesshistorier som finnes, og de er det<br />

mange av!<br />

Påstand: Scrum er like mye en filosofi<br />

som et rammeverk konstruert <strong>for</strong> å løse<br />

kompleksitet! Hva mener jeg så med det?<br />

Utgangspunktet <strong>for</strong> Ken Schwaber og<br />

Jeff Sutherland, grunnleggerne av Scrum<br />

metoden, var at de ønsket å utvikle en<br />

modell som bidrar til at man får det beste<br />

ut av ressursene. Noen nøkkelverdier <strong>for</strong> å<br />

få dette til er respekt, kommunikasjon, og<br />

dedikasjon. Et Scrumteam skal være sammensatt<br />

med tverrfaglige ressurser, som respekterer<br />

hverandres fagfelt. I et Scrumteam<br />

kommuniseres det hyppig, men ikke lenge<br />

hver gang. Scrumteamet har ingen sjef<br />

i tradisjonell <strong>for</strong>stand, så dedikasjon fra<br />

medlemmene er essensielt <strong>for</strong> å skape motivasjonen,<br />

som gjør at alle fungerer optimalt.<br />

Der<strong>for</strong> er første og kanskje viktigste skritt<br />

<strong>for</strong> en organisasjon som vil innføre Scrum,<br />

at de aksepterer filosofien bak metoden.<br />

Dersom man mener Scrum er det rette<br />

<strong>for</strong> bedriften, må man følge reglene <strong>for</strong><br />

å få effekt ut av metoden. Dette virker i<br />

utgangspunktet veldig strengt og avvikende<br />

fra grunnfilosofien. Men erfaringer<br />

fra Scrumbaserte prosjekter viser at det er<br />

særdeles viktig å følge oppskriften. Heldigvis<br />

er oppskriften enkel. Et annet element <strong>for</strong> å<br />

lykkes er at man hele tiden evaluerer innsatsen,<br />

<strong>for</strong> å gjøre det bedre i neste omgang. Som<br />

Ken Schwaber skriver i sin blogg:<br />

”Scrum is like chess. You either play it as<br />

its rules state, or you don’t. Scrum and<br />

chess do not fail or succeed. They are either<br />

played, or not. Those who play both games<br />

and keep practicing may become very good<br />

at playing the games. In the case of chess,<br />

they may become Grand Masters. In the<br />

case of Scrum, they may become outstanding<br />

development organizations, cherished by<br />

their customers, loved by their users, and<br />

feared by their competitors.”<br />

18<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011


Han mener altså at det ikke er metoden eller<br />

regelen som svikter, men organisasjonen.<br />

Det finnes mye god in<strong>for</strong>masjon om Scrum<br />

på nettet, se f.eks: www.scrum.org.<br />

Som nevnt blir det definert et Scrumteam,<br />

som består av en tverrfaglig sammensatt<br />

gruppe på 7 (+/-2) en ScrumMaster og<br />

en Produkteier. Metoden definerer en<br />

arbeidsperiode på fra 1 – 4 uker, som kalles<br />

en sprint. Det som skal gjøres i denne perioden<br />

bestemmes av Produkteier i samarbeid<br />

med resten av teamet, når oppgavene er<br />

definert er det gruppen som bestemmer<br />

rekkefølgen på oppgavene. Scrummasterens<br />

oppgave er å være tilrettelegger og coach<br />

<strong>for</strong> gruppen, samt påse at reglene blir<br />

fulgt i sprinten. En viktig oppgave <strong>for</strong><br />

Produkeieren, som av erfaring er vanskeligst<br />

å få gjort, er å fylle opp en produktbacklog,<br />

som det skal plukkes oppgaver fra i neste<br />

sprint. I løpet av en sprint er det en rekke<br />

handlingspunkter eller møter som må gjennomføres.<br />

Dette er Scrummasterens oppgave.<br />

er så spesielt at det ikke kan brukes i andre<br />

prosjekter? – Neppe!<br />

Fler ser nå muligheter <strong>for</strong> å innføre<br />

Scrummetoden i andre typer prosjekter.<br />

Den største ut<strong>for</strong>dringen er mangel på<br />

kunnskap om metoden og motstand fra<br />

etablerte Prosjektmiljøer.<br />

Det burde ikke være noen grunn til<br />

bekymring. Scrum er en metode <strong>for</strong> å løse<br />

kompleksitet i ethvert prosjekt og ikke<br />

en erstatning <strong>for</strong> en veldefinert og godt<br />

fungerende Prosjektmodell. Scrum skal sees<br />

på som et verktøy som utfyller prosjektmodellene,<br />

som allerede brukes i organisasjonen.<br />

Det er fritt frem <strong>for</strong> å fylle modellen<br />

med det innhold som passer prosjektets<br />

behov.<br />

Svein Ivar Berg er 43år bosatt i Drammen<br />

utdannet høgskoleingeniør fra Høgskolen i<br />

Sør-Trøndelag - 2000<br />

Jobbet som prosjektleder og utvikler i<br />

MultiPlus Solutions fra 2001 - 2007<br />

Konsulent i Pragma AS 2007 - 2009<br />

ScrumMaster i Kongsberg Protech<br />

Systems 2009 – 2011<br />

Har Prosjektledelse fra BI 2008 og ble<br />

Sertified ScrumMaster 5.2009<br />

Scrum brukes primært innen programvareutvikling.<br />

Er det grunn til å tro at dette<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011 19


UTFORDRINGER<br />

– fra et utviklingsprosjekt innen helse-IKT<br />

Offentlige sektor er tradisjonelt gode på linjeledelse, mens <strong>prosjektledelse</strong> er en ledelsesdisiplin som<br />

ikke er godt utviklet. Det gjennomføres tusenvis av såkalte prosjekter i offentlig sektor hvert år, flest<br />

utviklingsprosjekter.<br />

TEKST: BJØRN LARSEN<br />

Det er grunn til å tro at det er i utviklingsprosjekter<br />

hvor <strong>prosjektledelse</strong>skompetansen<br />

oftest svikter, samtidig som utviklingsprosjekter<br />

normalt er mest krevende å<br />

gjennomføre. Det er vanskelig å prissette<br />

denne manglende kompetansen, men jeg<br />

våger påstanden om at det er betydelige<br />

summer.<br />

Omstrukturering i helsevesenet<br />

Helse-Norge skal omstruktureres fra 2012<br />

med den såkalte helsere<strong>for</strong>men.<br />

Helseministeren har uttalt at elektronisk<br />

kommunikasjon mellom helseaktørene<br />

må fungere <strong>for</strong> at man skal lykkes med<br />

re<strong>for</strong>men.<br />

Norge er langt framme når det gjelder<br />

elektroniske løsninger internt i organisasjoner,<br />

både i kommunene, hos fastlegene<br />

og på sykehusene. Alle har elektroniske<br />

pasientjournalsystemer.<br />

Ut<strong>for</strong>dringer<br />

Ut<strong>for</strong>dringen i Norge fram til nå har vært<br />

at disse pasientjournalsystemene ikke har<br />

kunnet kommunisere med hverandre. Vi<br />

er mange som synes det er merkelig at ikke<br />

dataverdenen har kommet lenger, men<br />

dette er utrolig komplisert; i <strong>for</strong>hold til at<br />

teknologi ikke er utviklet, pasientsikker-<br />

hetslovgivningen vanskeliggjør deling av<br />

in<strong>for</strong>masjon, manglende standardisering,<br />

og uenighet mellom fagprofesjonene om<br />

de helsefaglige løsningene m.m..<br />

Sandefjord har vært aktivt med i utviklingen<br />

av systemer <strong>for</strong> elektronisk kommunikasjon<br />

i helsesektoren siden 2004.<br />

Arbeidet har hele tiden vært organisert<br />

som velfungerende prosjekter.<br />

”Meldingsløftet” er navnet på et nasjonalt<br />

prosjekt som har som mål å etablere elektronisk<br />

kommunikasjon mellom aktørene.<br />

Resultatmålet er at pasientin<strong>for</strong>masjon<br />

mellom kommunen, fastlegene og sykehuset<br />

skal skje elektronisk. Effektmålet<br />

er at pasientene skal få bedre behandling<br />

og oppleve bedre samhandling mellom<br />

behandlingsaktørene. Noe som også gjør<br />

at behandlingsaktørene vil oppnå større<br />

effektivitet i sin virksomhet.<br />

Bjørn Larsen har ledet prosjekter i helse- og<br />

sosialetaten i Sandefjord kommune de siste 13<br />

årene. Han er IPMA-sertifisert på nivå B, som<br />

senior prosjektleder.<br />

Jeg er nå prosjektleder <strong>for</strong> prosjektet<br />

”Meldingsløftet” i Sandefjord kommune.<br />

Prosjektplanen med mål, strategi og<br />

virkemidler er tydelig. Den store ut<strong>for</strong>dringen<br />

ligger i at prosjektet er avhengig<br />

av aktører som prosjektleder ikke har<br />

instruksjonsmyndighet over<strong>for</strong>, og i begrenset<br />

grad har belønningssystemer og<br />

sanksjonsmuligheter over<strong>for</strong>. Målene må<br />

der<strong>for</strong> oppnås med gode samarbeidsrelasjoner<br />

med gjensidig <strong>for</strong>ståelse av mål. I<br />

noen grad kan det inngås avtaler og kontrakter<br />

mellom aktører, men dette kan på<br />

langt nær alene sikre måloppnåelse.<br />

På neste side har jeg tegnet en skisse<br />

som kan gi et bilde av hovedaktørene i<br />

prosjektet jeg nå leder. Prosjektlederne<br />

til aktørene med stiplet linje har jeg som<br />

prosjektleder ingen eller liten instruksjonsmyndighet<br />

over<strong>for</strong>.<br />

Litt om aktørene<br />

Fire andre Vestfoldkommuner skal i kjølvannet<br />

av Sandefjord rulle ut løsninger<br />

som Sandefjord har pilotert.<br />

De fire kommunene har etablert sine prosjekt<br />

med egne prosjektledere og som er kontaktpersonene<br />

mot Sandefjord.<br />

Det er 12 fastlegekontorer i kommunen<br />

med til sammen 33 leger. Fastlegene er<br />

selvstendige næringsdrivende. Kommunen<br />

og enkelte fastlegekontorer kommuniserer<br />

elektronisk med stort hell. Det skal betydelig<br />

arbeid og overtalesesevne til <strong>for</strong> å få til<br />

samarbeidet med fastlegene. Økonomisk<br />

stimulering har vist liten betydning <strong>for</strong><br />

samarbeidet.<br />

Sykehuset har et<br />

eget prosjekt, med<br />

tilsvarende mål som<br />

sandefjord.<br />

20<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011


Programvareleverandørene er avgjørende<br />

<strong>for</strong> å få til elektronisk kommunikasjon.<br />

Det gjelder både i <strong>for</strong>hold til å følge<br />

standardiserte løsninger, å utvikle løsninger<br />

og å levere innen avtalte frister.<br />

Leverandørene innen sektoren har god<br />

kompetanse, men har begrensede ressurser<br />

til utvikling. Utviklingskostnader dekkes<br />

hovedsakelig av leverandørene selv.<br />

Helsedirektoratet er sponsor <strong>for</strong> prosjektet<br />

og har satt noen rammer <strong>for</strong> gjennomføringen.<br />

Prosjektet rapporterer også til<br />

helsedirektoratet.<br />

Hva er suksessfaktorene?<br />

Suksessfaktorer ved denne type prosjekter<br />

er samarbeid om et felles mål. Det er<br />

ingen tvil om at denne type prosjekter er<br />

svært krevende. Den store ut<strong>for</strong>dringen er<br />

knyttet til samarbeid med aktørene med<br />

stiplede linjer i skissen oven<strong>for</strong>. Dette er<br />

som nevnt aktører prosjektleder ikke har<br />

instruksjonsmyndighet over<strong>for</strong>. Det er<br />

begrenset økonomi i prosjektet til å betale<br />

aktørene. Det er der<strong>for</strong> nødvendig å skape<br />

engasjement, bygge relasjoner og samarbeidsstrukturer.<br />

Risikoanalysene avslører mange fallgruver,<br />

ikke minst tidsperspektivet. Aktørenes<br />

gjensidige avhengighet gjør at hvis en<br />

aktør ikke kan levere i tide så får det<br />

betydelige konsekvenser <strong>for</strong> de øvrige<br />

aktørene. Kravet til prosjektleders personlige<br />

egenskaper innen kommunikasjon<br />

og samhandlingskompetanse er der<strong>for</strong><br />

avgjørende <strong>for</strong> å lykkes.<br />

Utviklingsprosjektet er 80% endring av arbeidsprosesser og 20% IKT. Her fra en workshop hvor<br />

arbeidsprossser blir kartlagt.<br />

Prosjektsponsor: Helsedirektoratet<br />

Styringsgruppe:<br />

Sammensatt av aktører fra<br />

Sandefjord kommune, sykehus,<br />

fastleger, fag<strong>for</strong>ening, 12 -<br />

kommunesamarbeid i Vestfold<br />

Prosjektleder <strong>for</strong><br />

sykehuset i Vestfold<br />

12 fastlegekontor i<br />

Sandefjord<br />

Prosjektleder med<br />

prosjektmedarbeidere<br />

Prosjektleder <strong>for</strong><br />

hver av 4 kommuner<br />

Programvareleverandører<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011 21


PRAKTISK STYRING AV USIKKERHET<br />

I ET EIERPERSPEKTIV<br />

(PUS-prosjektet)<br />

Mange prosjekter feiler på å oppnå sine resultatmål med avtalt tid, kostnad og kvalitet. Selv om et<br />

prosjekt er fullført i henhold til en <strong>for</strong>håndsdefinert ramme av tid, kostnad og kvalitet, kan fokus på<br />

denne rammen sikre at prosjektet oppnår sin hensikt og effekt? Er det greit å anta at verden er stabil og<br />

<strong>for</strong>utsigbar, og lage grundige planer i begynnelsen av prosjektet og <strong>for</strong>holde seg fast til dem i senere faser?<br />

TEKST: ANANDASIVAKUMAR EKAMBARAM OG AGNAR JOHANSEN<br />

Bakgrunn<br />

Det finnes<br />

mange grunner<br />

<strong>for</strong> å <strong>for</strong>ske på<br />

temaet usikkerhetsstyring<br />

i<br />

prosjektvirksomheter. Over tid, har man<br />

observert at en god del prosjekter har<br />

manglende evne til å levere sine resultatmål<br />

til avtalt tid, kostnad og kvalitet<br />

– de klassiske styringsparameterne i det<br />

som blir omtalt som oppgaveperspektivet<br />

(Andersen, 2005). Oppgaveperspektivet<br />

ser ut til å anta at verden kan planlegges<br />

og styres. Forstår man problemet og interessentenes<br />

behov, er det da mulig å lage<br />

et <strong>for</strong>utsigbart løp som produserer det<br />

man har bestilt. Man er opptatt av indre<br />

effektivitet – dvs., prosjektet skal lage en<br />

detaljert plan tidlig i prosessen, og gjennomføre<br />

prosjektet etter den så effektivt<br />

som man kan. Prosjektsuksess vurderes ut<br />

fra om resultatmålet blir levert til rett tid,<br />

kostnad og kvalitet. Om prosjektet bidrar<br />

til de ønskede effekter er da prosjekteierens<br />

eller samfunnets problem.<br />

Oppgaveperspektivet har og har hatt<br />

stor gjennomslagskraft i ingeniørdrevede<br />

fagområder og prosjekter de siste 40-50<br />

år. Det er utarbeidet utallig hyllemeter<br />

med teori i Norge og i den store verden<br />

som beskriver hvordan prosjekter kan<br />

planlegges og styres i detalj. Men tross<br />

all teori som er skrevet, ser det ut at<br />

mange prosjekter <strong>for</strong>tsatt feiler på det som<br />

anses som viktigst i oppgaveperspektivet,<br />

nemlig levere resultatmålet med avtalt<br />

kvalitet til rett tid og kostnad.<br />

Men, det som kanskje mer alvorlig er<br />

at flere prosjekter feiler også på å gi de<br />

ønskede effektene eller gevinstene <strong>for</strong> sine<br />

eiere. Da står man med en arbeids<strong>for</strong>m<br />

hvor det brukes enorme pengesummer<br />

årlig, som i manglende grad evner å levere<br />

resultater til rett tid, kostnad og kvalitet,<br />

og har <strong>for</strong> liten fokus på nytte <strong>for</strong> de som<br />

finansierer prosjektene eller skal bruke<br />

prosjektets leveranse.<br />

Dette problemet kan adresseres på flere<br />

måter - en kan velge å videreutvikle /<br />

<strong>for</strong>bedre oppgaveperspektivet, eller en kan<br />

<strong>for</strong>søke å skifte perspektiv og derigjennom<br />

erverve nye viten eller kunnskap.<br />

I prosjektet “Praktisk styring av usikkerhet<br />

i et eierperspektiv” (PUS-prosjektet) har<br />

vi valgt å ta utgangspunkt i oppgaveperspektivet.<br />

Men, vi tror at det er noen grunnleggende<br />

problemer som må adresseres i<br />

dette perspektivet. Vi mener at en må få<br />

større fokus på fremtidig effekt og nytte<br />

i dette perspektivet. Det er ikke godt<br />

nok om prosjekter leverer sine resultater<br />

i henhold til de tre styringsparameterne,<br />

hvis nytteeffekten uteblir <strong>for</strong> prosjekteiere.<br />

Vi tror at det er i liten grad mulig å <strong>for</strong>utsi<br />

hvordan behovene til en prosjekteier, som<br />

har ansvar <strong>for</strong> et langvarig prosjekt, vil<br />

være 3 til 5 år frem i tid. Noe som igjen<br />

betyr at detaljerte planer som fryses i<br />

tidligfase av prosjektet kan sies å være<br />

utilstrekkelig eller ikke det mest optimale<br />

<strong>for</strong> mange prosjekter. Vi mener videre at<br />

alle prosjekter i større eller mindre grad<br />

påvirket av prosjekteierens vekslende krav<br />

og <strong>for</strong>ventninger.<br />

Prosjekter opplever usikkerhet fra sine<br />

eiere (strategisk usikkerhet), omgivelsene<br />

(kontekstuell usikkerhet) og internt<br />

(operasjonell usikkerhet) (Rolstadås og<br />

Johansen, 2008). Et prosjekt kan bli påvirket<br />

av mange faktorer. For eksempel, kan<br />

det bli påvirket av fremtidige kundekrav,<br />

andre konkurrerende prosjekter i eller<br />

uten<strong>for</strong> egen organisasjon og den generelle<br />

samfunnsutviklingen. Noe som betyr at<br />

det er riktig å betrakte prosjekter som et<br />

åpent og usikkert system frem<strong>for</strong> et lukket<br />

og <strong>for</strong>utsigbart system.<br />

Vi mener der<strong>for</strong> at enda flere analyser<br />

og bedre planer i tidlig fase vil bidra lite<br />

til å løse det grunnleggende problemet,<br />

nemlig at prosjekter lever i en u<strong>for</strong>utsigbar,<br />

omskiftlig og usikker verden. Hvis<br />

man velger å se på prosjekt som et åpent<br />

system, må prosjektlederen (ledelsesteam)<br />

og prosjekteieren først og fremst jobbe<br />

sammen på en effektiv måte. De må lære<br />

å analysere og håndtere den vekslende<br />

kontekstuelle, strategiske og operasjonelle<br />

usikkerheten som prosjektet utsettes <strong>for</strong><br />

gjennom prosjektets <strong>for</strong>løp. Videre bør<br />

man erkjenne at sluttkundens behov og<br />

krav til funksjonalitet vil komme til å<br />

endre seg, og dermed vil mer “front end<br />

loading” ikke være tilstrekkelig.<br />

22<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011


De 6 hovedbedriftspartnerne<br />

Med disse tankene i bakgrunn ble PUSprosjektet<br />

startet i 2006 i samarbeid med<br />

<strong>Norsk</strong> <strong>senter</strong> <strong>for</strong> <strong>prosjektledelse</strong> (NSP) og<br />

Norges <strong>for</strong>skningsråd. Tre akademiske<br />

partnere (<strong>NTNU</strong>, BI og SINTEF) og<br />

6 hovedbedriftspartnere var knyttet til<br />

prosjektet. Prosjektet ble avsluttet i 2010.<br />

De 6 hovedbedriftspartnerne var: Statoil,<br />

Jernbaneverket, Statsbygg, Statens vegvesen,<br />

Telenor og Forsvaret.<br />

Prosjekteier perspektiv<br />

Prosjekteier er en som har rettigheter til<br />

og er ansvarlig <strong>for</strong> prosjektet. Olsson et al.<br />

(2007, side 7) sier:<br />

“The beauty behind the concept of a project<br />

owner lies in the fact that a project owner<br />

has incentives <strong>for</strong> weighing costs against<br />

benefits <strong>for</strong> a project. Project owners are<br />

there<strong>for</strong>e expected to strive <strong>for</strong> project governance<br />

aimed at maximising the value from<br />

the project.”<br />

Prosjekteier perspektiv fokuserer på prosjekteierens<br />

rolle og samarbeid mellom<br />

prosjekteier og prosjektleder. Dette perspektivet<br />

er nyttig <strong>for</strong> å <strong>for</strong>stå viktige<br />

aspekter som påvirker prosjekter; prosjekteier<br />

kan se noe viktig fra sitt ståsted<br />

som prosjektlederen ikke kan se fra sitt<br />

Uikkerhetsstyring – PUS-modell<br />

ståsted, og vice versa. Når disse to aktørene<br />

jobber sammen effektiv, da kan man få en<br />

bedre <strong>for</strong>ståelse av usikkerhetssituasjonen<br />

knyttet til prosjektet. Dette samarbeidet<br />

og den bedre <strong>for</strong>ståelsen kan føre prosjektet<br />

til å håndtere usikkerheten effektivt.<br />

Et av de viktige elementene i PUSprosjektet<br />

er fokus på muligheter i usikkerhetsstyring<br />

i prosjekter. For mer<br />

in<strong>for</strong>masjon om dette, se på artikkelserie<br />

‟Muligheter i prosjekter” publisert i bladet<br />

Prosjektledelse (nr. 3 og nr. 4 i 2009 og<br />

nr. 1 i 2011).<br />

Noen resultater / erfaringer<br />

I samarbeid med det PUS-prosjektet,<br />

startet Statsbygg sitt eget utviklingsprosjekt<br />

som heter “Styring av usikkerhet<br />

i Statsbygg” (SUS-prosjektet). SUSprosjektet<br />

er en del av PUS-prosjektet, og<br />

Statsbygg samarbeidet tett med <strong>for</strong>skere<br />

som er knyttet til PUS-prosjektet. SUSprosjektet<br />

har hatt tre faser:<br />

• Uttesting i case-prosjekter (2007-<br />

2009): De case-prosjektene var: Samisk<br />

Vitenskapsbygg, Norges bank, Domus<br />

media, Regjeringskvartal (R6), Halden<br />

fengsel, Høgskolen i Vestfold, og Institutt<br />

<strong>for</strong> in<strong>for</strong>matikk II. Metodikk og verktøy<br />

ble testet ut i denne fasen; <strong>for</strong> eksempel,<br />

matrise <strong>for</strong> visualisering av usikkerhetssituasjonen,<br />

usikkerhetsregister<br />

<strong>for</strong> oppfølging av usikkerhetsarbeid og<br />

må<strong>ned</strong>srapportering av usikkerhet i caseprosjektene.<br />

Noen av andre aktivitetene<br />

knyttet til denne fasen var: arbeid med<br />

kursopplegg, kulturbygging med SUSfokus,<br />

erfaringsrapporter fra 4 av case<br />

prosjektene.<br />

• Utvikling av systematikk - metodikk<br />

& verktøy: Basert på erfaringer fra caseprosjektene<br />

i den første fasen, utviklet<br />

Statsbygg metodikk og verktøy. Nye styrende<br />

dokumenter ble laget, og en ny rolle<br />

som heter “usikkerhetskoordinator” ble<br />

opprettet.<br />

• Implementering av systematikken: Pr.<br />

oktober 2010 er verktøyene tatt i bruk<br />

av ca 20 prosjekter. Prosedyrer, veiledere,<br />

maler og opplæringsopplegg var i bruk.<br />

Statsbyggskolen tilbyr kurs og opplæring<br />

til sine ansatte. Kursene gjennomføres i<br />

Statsbyggs egen regi. Usikkerhetsanalyser<br />

og usikkerhet-workshoper gjennomføres,<br />

og usikkerhetsanalyser sees på<br />

som grunnlag <strong>for</strong> usikkerhetsstyring.<br />

Usikkerhetsanalyser fokuserer mest på<br />

kvantitative aspekter, mens usikkerhetworkshoper<br />

fokuserer mer på kvalitative<br />

aspekter.<br />

Usikkerhet-workshoper gjennomføres<br />

annen hver må<strong>ned</strong>. Fem til 8 personer<br />

deltar. Personer knyttet til andre prosjekter<br />

kan delta i workshopen som observatører;<br />

dette er en måte å overføre erfaringer<br />

mellom prosjektene.<br />

Statsbygg mener at de har blitt mer<br />

moden når det gjelder usikkerhetsstyring<br />

og i bedre stand til å håndtere muligheter i<br />

prosjekter enn før. Statsbygg ville <strong>for</strong>tsette<br />

å jobbe med SUS-prosjektet.<br />

I begynnelsen av 2011 fikk SUS-prosjektet<br />

Statsbyggs innovasjonspris. En beskrivelse<br />

som fulgte prisen sier følgende:<br />

Usikkerhetsstyring i Statsbygg og Praktisk<br />

usikkerhetsstyring i Statlig eierperspektiv<br />

til delt Siw-Hege Gundersen og Regnhild<br />

Aalstad, Byggherreavdelingen.<br />

Prosjektet har gitt dokumentasjon av<br />

mulighets- og trusselbildet over tid i byggherreprosjekter,<br />

inkludert tiltak og effekten<br />

av disse. Den komprimerte oversikten<br />

over usikkerhetsbildet gir både prosjektleder<br />

og prosjekteier større trygghet i<br />

håndteringen av egen rolle.<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011 23


• Forum-rapport (2010): Rapport – Det<br />

avsluttende PUS-<strong>for</strong>umet. Rapporten er tilgjengelig<br />

på webside til PUS-prosjektet:<br />

http://www.nsp.ntnu.no/PUS/.<br />

• Olsson, Nils O. E.; Johansen, Agnar;<br />

Langlo, Jan Alexander og Torp, Olav<br />

(2007): Who owns a project?, EURAM<br />

(European Academy of Management)<br />

Annual Conference 2007, Paris, France.<br />

Høgskolen i Vestfold – en av de case-prosjektene (bilder fra Statsbyggs webside)<br />

• Rolstadås, Asbjørn og Johansen, Agnar<br />

(2008): From Protective to Offensive Project<br />

Management, PMI (Project Management<br />

Institute) Congress, Malta.<br />

Et annet eksempel er Telenor. Telenor<br />

utviklet et verktøy som heter “Helsesjekk” i<br />

samarbeid med PUS-prosjektet. Verktøyet<br />

har 20 spørsmål med svaralternativer.<br />

Disse spørsmålene kan brukes til å kontrollere<br />

hvordan prosjektdeltakerne opplever<br />

sine arbeidssituasjoner. Spørsmålene<br />

kan brukes i <strong>for</strong>skjellige faser i et prosjekt<br />

– som en slags system <strong>for</strong> tidlig varsling.<br />

Telenor ville <strong>for</strong>tsette arbeidet med usikkerhetsstyring<br />

bl.a. ved å benytte sitt<br />

“risiko-<strong>for</strong>um”.<br />

PUS-prosjektet har også bidratt til akademia.<br />

I denne <strong>for</strong>bindelsen, var det 17<br />

mastergradsoppgaver og 11 studentprosjektoppgaver<br />

ved <strong>NTNU</strong> som var knyttet<br />

til PUS-prosjektet. To doktorgradsarbeid<br />

var også knyttet til prosjektet.<br />

Elleve tidskriftsartikler og 22 konferanseartikler<br />

ble publisert i 4 års periode.<br />

PUS-prosjektet klarte å skape en positiv<br />

kultur som kan fremme effektiv usikkerhetsstyring<br />

i prosjekter. De 6 hovedbedriftspartnerne<br />

mener at samarbeidet<br />

med PUS-prosjektet har bidratt til å<br />

utvikle den positive kulturen og involvere<br />

prosjekteiere mer i å håndtere usikkerhet<br />

i prosjekter (Forum-rapport, 2010).<br />

Dessuten, illustrerer samarbeidet mellom<br />

PUS-prosjektet og de involverte organisasjonene<br />

hvordan et <strong>for</strong>skningsprosjekt<br />

<strong>for</strong>søkte å skape verdi i industrien – et<br />

godt eksempel på samarbeid mellom <strong>for</strong>skere<br />

og praktikere.<br />

Dersom du ønsker mer in<strong>for</strong>masjon om<br />

PUS-prosjektet, kan du ta kontakt med prosjektleder:<br />

Senior <strong>for</strong>sker Agnar Johansen,<br />

e-post: agnar.johansen@sintef.no.<br />

(Webadresse til PUS-prosjektet: http://<br />

www.nsp.ntnu.no/PUS/).<br />

Referanser:<br />

• Andersen, Erling S. (2005):<br />

Prosjektledelse: et organisasjonsperspektiv,<br />

Bekkestua : NKI-<strong>for</strong>l.<br />

Anandasivakumar Ekambaram<br />

(u<strong>for</strong>melt: Siva Ekambaram) er ansatt som <strong>for</strong>sker<br />

ved SINTEF – Teknologiledelse, Produktivitet og<br />

<strong>prosjektledelse</strong>. Han har en doktoringeniørgrad<br />

fra institutt <strong>for</strong> industriell økonomi og teknologiledelse<br />

ved <strong>NTNU</strong> med spesialisering innen <strong>prosjektledelse</strong><br />

og kunnskapsoverføring i organisasjoner.<br />

Siva har erfaring fra undervisnings- og <strong>for</strong>skningsarbeid<br />

innen<strong>for</strong> fagområdene organisasjon og<br />

ledelse. (E-mail: siva@sintef.no)<br />

Agnar Johansen er ansatt som senior <strong>for</strong>sker ved<br />

SINTEF – Teknologiledelse, Produktivitet og <strong>prosjektledelse</strong>.<br />

Johansen har bred og allsidig erfaring<br />

både som konsulent, <strong>for</strong>sker og <strong>for</strong>edragsholder<br />

innen fagfelt <strong>prosjektledelse</strong> og prosjektstyring.<br />

Hovedfokusene innen <strong>for</strong>skningen har vært tidligfase,<br />

standardisering, prosjektoppstart, kommunikasjons-<br />

og in<strong>for</strong>masjonsbehov og usikkerhetsstyring.<br />

Han har ledet flere utviklingsprosjekter<br />

som har fokusert på utvikling av prosjektleders<br />

verktøykasse og har blant annet utviklet en egen<br />

metode <strong>for</strong> effektiv prosjektoppstart. Johansen<br />

har ledet en rekke oppstartsprosesser, usikkerhetsanalyser<br />

(tids- og kostnadsanalyser) og andre<br />

prosjektrelatert utredninger <strong>for</strong> blant annet St.<br />

Olav hospital, Statsbygg, Jernbaneverket, Statens<br />

Vegvesen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Møre og<br />

Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune,<br />

Rosenborg Ballklubb, mfl. (E-mail:<br />

agnar.johansen@sintef.no)<br />

24<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011<br />

ter! Se www.nordnet2008.no


Prosjektlederns anbefaling<br />

LA CLAPE 2010<br />

Karakteristikk: Middels dyp gul farge med toner av grønnt. Ung<br />

fruktighet med preg av eple og et mineralsk innslag.<br />

Passer til: skalldyr, salater med skalldyr, grillet hvit fisk med urter<br />

La Clape var før en øy litt sør <strong>for</strong><br />

Narbonne, men er i dag et fjell. La<br />

Clape er klassifisert som et terroir<br />

og har årlig flest soltimer i hele<br />

Frankrike. Jordsmonnet består av<br />

store rullesteiner av kalk og rød<br />

leire fra elveleiet. Det er takket<br />

vare den sterke vinden ”cers” som blåser<br />

gjennom vinmarkene at druene får en<br />

lang vekst sesong. Dette medfører at vinen<br />

blir aromatisk, elegant, samtidig som den<br />

beholder friskheten. Druene som brukes i<br />

La Clape er tradisjonelle og har vært brukt<br />

i flere hundre år.<br />

Klassifisering: AOC Languedoc<br />

Årgang: 2010<br />

Druer: 40% Bourbolenc 40% Grenache Blanc,<br />

20% Roussanne<br />

Lagring: Ingen lagring i eikefat<br />

Holdbarhet: Drikkes nå<br />

Serveringstemp: 8 – 10 grader<br />

Produsent: Terre à Verre / Maurel Vedeau<br />

Webside: www.maurel-vedeau.com<br />

Pris Vinmonopolet: 104,90 kr<br />

Varenummer: 1027301<br />

Sortiment: Basisutvalg<br />

Vecturanr: 118494<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011 25


För dig som arbetar med infrastruktur och samhällsbyggnad<br />

Nordiskt <strong>for</strong>um<br />

för ledarskap i stora projekt<br />

INFRA • STADSBYGGANDE • PROJEKT • MANAGEMENT<br />

23 - 24 NOVEMBER • CHALMERS, GÖTEBORG<br />

TEMA: PROJEKT<br />

Hur kan vi driva och<br />

styra projekt effektivare?<br />

TEMA: STYRNING<br />

Hur får vi långsiktigt<br />

hållbara investeringar?<br />

TEMA: KUNSKAP<br />

Vilket behov finns av<br />

kvalificerade kompetenser?<br />

TEMA: LEDARSKAP<br />

Var finns modernt ledarskap<br />

som klarar detta?<br />

26<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011<br />

Föreningen för projektledare i alla branscher<br />

THE EUROPEAN<br />

UNION<br />

The European<br />

Regional<br />

Development Fund


PROSJEKTpuls<br />

- vår felles ”<strong>prosjektledelse</strong>skalender”<br />

KALENDER<br />

17. juni 2011 Frokostseminar: Hvordan <strong>for</strong>bedre din bedrifts prosjektvirksomhet? NSPpuls,<br />

BI Nydalen, Oslo<br />

19.-22. juni 2011 IRNOP2011 RESEARCH CONFERENCE<br />

- “The Expanding Domain of Project Research”, Montreal, Canada<br />

22. juni 2011 God usikkerhetsstyring = God <strong>prosjektledelse</strong> ? NSPpuls, Oslo<br />

23. juni 2011 Workshop: Store, komplekse infrastrukturprosjekter NSPpuls, Oslo<br />

22.-24. august 2011 Nordic Academy of Management Conference 2011 Stockholm, Sverige<br />

28. september 2011 Prosjekteringsprosessen i byggeprosjekter NSPpuls, Oslo<br />

3.-5. oktober 2011 25th IPMA World Congress Brisbane, Australia<br />

19. oktober 2011 Vi innleder til Årets prosjektkonferanse PMI i samarbeid med NSP og DnD, Oslo<br />

20. oktober 2011 Prosjekt 2011 – Årets prosjektkonferanse Oslo Kongres<strong>senter</strong>, Oslo<br />

22.-25. oktober 2011 PMI Global Congress 2011 - North America Texas, USA<br />

23. oktober 2011 Forskningssamling NSP, Trondheim<br />

16.-18. november 2011 NEON 2011: “Organisering og størrelse” Oslo<br />

24. novmber 2011 Project Portfolio Management in Practice NSPpuls, BI Nydalen, Oslo<br />

Har du spørsmål i tilknytning til PROSJEKTpuls? Ta kontakt med nettverkskoordinator Jan Alexander Langlo<br />

(jan.a.langlo@sintef.no).<br />

Ønsker du å utvide horisonten og lurer på hvor du kan finne en samlet oversikt over hva som skjer innen prosjektfaget? Eller ønsker du å markedsføre<br />

dine arrangement over<strong>for</strong> andre i fagmiljøet? Da er PROSJEKTpuls svaret <strong>for</strong> deg!<br />

<strong>Norsk</strong> <strong>senter</strong> <strong>for</strong> <strong>prosjektledelse</strong> har opprettet en kalender som kan brukes som en felles kalender <strong>for</strong> alle ulike arrangement og aktiviteter med tilknytning<br />

til eller interesse <strong>for</strong> det norske prosjektmiljøet. For å finne siden går man ganske enkelt til www.nsp.ntnu.no/prosjektpuls. Ved å lenke denne<br />

siden opp på din organisasjons interne sider, får dine medarbeidere en super snarvei til ulike arenaer <strong>for</strong> kompetanse¬utvikling og nettverksbygging. Og<br />

<strong>for</strong> å legge inn et nytt arrangement, trenger du bare å være logget inn på MinSide.<br />

Prosjekt 2011: Bli med og ta pulsen på prosjektfaget<br />

20. oktober går årets prosjektkonferanse av stabelen<br />

AV OSCAR SIMONSEN OG LINDA C. HALD<br />

Planleggingen av den årlige prosjektkonferansen,<br />

Prosjekt 2011, er godt i gang. Konferansen er et<br />

samarbeid mellom Den <strong>Norsk</strong>e Data<strong>for</strong>ening<br />

og <strong>Norsk</strong> <strong>senter</strong> <strong>for</strong> <strong>prosjektledelse</strong> og samlet<br />

i fjor over 300 deltagere. Konferansen er et<br />

møtested <strong>for</strong> alle som er interessert i den verdiskapning<br />

som skjer gjennom prosjekter. Det gir<br />

en mulighet <strong>for</strong> fagfolk på tvers av bransjer til å<br />

utveksle ideer om dagens prosjektut<strong>for</strong>dringer og<br />

nye trender.<br />

Årets konferanse arrangeres 20. oktober på<br />

Oslo Kongres<strong>senter</strong>. Stedet har store lyse lokaler<br />

med bedre plass både til deltagere og utstillere.<br />

Konferanse<strong>senter</strong>et ligger sentralt både i <strong>for</strong>hold<br />

til t-bane, flybuss, trikk og rutebuss i Oslo<br />

Sentrum.<br />

I årets prosjektkonferanse tar vi “pulsen på prosjektfaget”.<br />

Prosjektledelse er en kjernekompetanse<br />

innen moderne bedriftsledelse, dette ønsker vi å<br />

sette fokus på i årets program. For inspirasjon og<br />

ideer, kan du i år kan lære om tverrfaglige temaer<br />

som porteføljestyring, kontrakts håndtering og<br />

beslutningsstøtteverktøy. Vi kommer også til å få<br />

innblikk i hvordan store prosjekter i internasjonal<br />

setting styres og hvordan man håndterer frivillige<br />

prosjekt. Prosjektfaget er i stadig utvikling,<br />

BIM, Agile og Lean er fagområder som tas inn<br />

i prosjekthverdagen. Samarbeids<strong>for</strong>mer, konflikthåndtering<br />

og kunnskapsoverføring er alltid<br />

ut<strong>for</strong>drende å få til i praksis, vi får innblikk i<br />

hvordan dette kan håndteres.<br />

I tillegg til et spennende program, vil du dra nytte<br />

av å utvikle et nettverk samt lytte til <strong>for</strong>edragsholdere<br />

i verdensklasse. Mellom <strong>for</strong>edragene er<br />

det tid til <strong>for</strong>um <strong>for</strong> å utveksle ideer, beste praksis<br />

og kompetanse innen <strong>prosjektledelse</strong>.<br />

Det jobbes <strong>for</strong> tiden intenst med å sy sammen<br />

programmet til konferansen. Vi kan love er et<br />

tettpakket program som gir nytte uavhengig av<br />

bransje. Som tidligere legger programmet stor<br />

vekt på erfaringsutveksling på tvers av virksomheter,<br />

og på det å koble praktiske eksempler<br />

med ny <strong>for</strong>skning på området. Vi har planlagt<br />

å ha workshops hvor deltagerne blir engasjert i<br />

praktiske problemstillinger. Prosjekter på tvers<br />

av landegrenser og smidige prosjekter er andre<br />

temaer som står på plakaten, og vi tror vi kan<br />

garantere dere faglig inspirasjon og nye spennende<br />

bekjentskaper.<br />

Prosjektledelsen <strong>for</strong> konferansen består av Oscar<br />

Simonsen (oscar.simonsen@capgemini.com) fra<br />

Capgemini og Linda Hald (Linda.C.Hald@sintef.no)<br />

fra SINTEF/NSP er leder av programkomiteen.<br />

Har du relevante erfaringer du kan<br />

tenke deg å dele med andre, kan du tenke deg<br />

på andre måter å være involvert i arrangementet,<br />

ta kontakt.<br />

Påmelding til konferansen vil bli åpnet i slutten<br />

av august. Se våre hjemmesider <strong>for</strong> påmelding<br />

eller mer in<strong>for</strong>masjon om konferansen: http://<br />

www.nsp.ntnu.no/prosjekt2011/<br />

Du kan også finne opp på sosiale medier, og<br />

vi opp<strong>for</strong>drer alle til å henge seg på <strong>for</strong> å følge<br />

utviklingen frem mot konferansen!<br />

• Facebook: www.facebook.com/prosjekt2011<br />

• Twitter: www.twitter.com/prosjekt2011<br />

• LinkedIn: www.linkedin.com<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011 27


AB<br />

AB<br />

RETURADRESSE:<br />

RETURADRESSE: Tekna - NFP<br />

Tekna P.box - NFP 2312 Solli<br />

P.box 0201 2312 Oslo Solli<br />

0201 Oslo<br />

Det finnes et sted<br />

Det finnes et sted<br />

der prosjektsamarbeidet<br />

der prosjektsamarbeidet<br />

ganske enkelt fungerer.<br />

ganske enkelt fungerer.<br />

Gevir kommunikasjon 29238<br />

Her.<br />

Her.<br />

Hos Projectplace finner du alle prosjektverktøyene du trenger.<br />

Hos Samarbeid Projectplace og del finner in<strong>for</strong>masjon du alle på prosjektverktøyene ett sted med prosjektplanlegging,<br />

du trenger.<br />

Samarbeid dokumentdeling, og del in<strong>for</strong>masjon oppgavestyring, på ett sted onlinemøter med prosjektplanlegging,<br />

og mye mer. Alt i<br />

dokumentdeling, ett og samme brukervennlige oppgavestyring, grensesnitt. onlinemøter Ingen og mye installasjon mer. Alt eller i<br />

ett og oppstartskostnad. samme brukervennlige Gratis brukerstøtte grensesnitt. og Ingen opplæring. installasjon eller<br />

oppstartskostnad. Gratis brukerstøtte og opplæring.<br />

Stedet er bare ett klikk unna, på Projectplace.no.<br />

Stedet Prøv er gratis bare i ett 30 klikk dager unna, eller på bestill Projectplace.no.<br />

en personlig demo.<br />

Prøv gratis i 30 dager eller bestill en personlig demo.<br />

28<br />

Prosjektledelse nr. 2 -2011<br />

Tidligere kjent som Prosjektplassen.<br />

Tidligere kjent som Prosjektplassen.<br />

20<br />

Prosjektledelse nr. 1 -2011

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!