Last ned nummeret i pdf - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Last ned nummeret i pdf - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Last ned nummeret i pdf - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
www.<strong>prosjektledelse</strong>.org<br />
Nr. 2 - Juni 2011<br />
Prosjektledelse<br />
i FRONT 2011<br />
Side 16-17<br />
IPMA sertifiserte prosjektledere<br />
2010 Side 10-12<br />
Praktisk styring av usikkerhet i<br />
et eierperspektiv side 22-24
Oracle- og<br />
BI-konsulenter<br />
Infrastrukturrådgivere<br />
SharePointkonsulenter<br />
Fagselgere<br />
IT-rådgivere, arkitekter<br />
og endringsledere<br />
Java- og<br />
.Net-utviklere<br />
Prosjektog<br />
testledere<br />
Klar <strong>for</strong> nye oppgaver?<br />
EDB ErgoGroup søker medspillere<br />
til Norges største konsulentmiljø.<br />
EDB ErgoGroup Consulting har høye ambisjoner. Vi skal skape Norges<br />
beste konsulentmiljø. Intet mindre. Der<strong>for</strong> søker vi nå rådgivere, arkitekter,<br />
testledere, endringsledere, utviklere, prosjektledere, utviklingsledere og<br />
selgere som har lyst til og ambisjoner om å utvikle seg videre.<br />
Vi har mye å tilby. Gjennom målrettet kompetanseutvikling og lærerike<br />
prosjekter <strong>for</strong> krevende kunder, kan du bli en del av det mest kompetente og<br />
utviklende konsulentmiljøet i Norge. På www.edbergogroup.com finner du<br />
mer in<strong>for</strong>masjon om de ulike stillingene vi nå søker folk til.<br />
Interessert? Send JOBB til 2258 eller registrer din søknad via vår hjemmeside<br />
og bli med på starten på den inspirerende og utviklende oppgaven vi<br />
nå tar fatt på.<br />
www.edbergogroup.com<br />
2 Prosjektledelse nr. 1 -2011<br />
2 Prosjektledelse nr. 2 -2011
Mye spennende skjer i og rundt NFP og faget<br />
<strong>prosjektledelse</strong> generelt. Denne utgaven tar <strong>for</strong> seg<br />
flere nye sider som ikke før har vært vektlagt, som<br />
det å bli kjent med sine medarbeider, se og bli sett,<br />
<strong>for</strong>stå og bli <strong>for</strong>stått og møte hverandre i hverdagen.<br />
Som artikkel<strong>for</strong>fatteren avslutter sin artikkel om<br />
dette tema med; Det du vil at medarbeiderne skal<br />
gjøre mer av, det gjør de mer av dersom de blir tatt<br />
på fersken i å gjøre det – og effektivt rost <strong>for</strong> det.<br />
Videre kan du lese hvor viktig og givende det er å<br />
brette opp skjortermene i voksen alder <strong>for</strong> å ikke bli<br />
akterutseilt, men engasjere og sertifisere seg til mer<br />
kompetanse og større trygghet i arbeidslivet.<br />
Mye i denne utgaven handler om sertifisering, og du kan følge tett de som nettopp har<br />
gjennomgått de prosessene sertifisering medfører. Ja mye handler om sertifisering og<br />
prosjektutvikling, programmer og hjelpemidler, men konferansen Prosjektleder i Front<br />
som gikk av stabelen i våres, tok nettopp viktige temaer som samarbeid og utvikling av<br />
myke verdier, samfunnsansvar og filantropi. Konferansen ble en suksess, og det i seg<br />
selv gir en pekepinn på hvor viktig det er å se etter nye innfallsvinkler og sette andre<br />
ord på prosesser vi alle er den del av – alt <strong>for</strong> å lære mer og gjøre en bedre jobb – og ha<br />
det morsommere i jobben!<br />
Landets helsevesen er en konstant omstilling og sliter med enorme ut<strong>for</strong>dringer på nær<br />
sagt alle plan. Offentlig sektor er tradisjonelt gode på linjeledelse, men <strong>prosjektledelse</strong><br />
er en disiplin som ikke er godt nok utviklet. Dette gir ut<strong>for</strong>dringer, og innen helse-<br />
IKT <strong>for</strong>egår det meget spennende prosesser og utviklingsprosjekter. Les mer om hva<br />
Sandefjord kommune arbeider med i denne <strong>for</strong>bindelsen.<br />
Jeg ønsker deg en strålende sommer!<br />
Sverre Aamodt<br />
Kjære leser<br />
Prosjektledelse<br />
Utgitt av<br />
<strong>Norsk</strong> Forening <strong>for</strong> Prosjektledelse (NFP)<br />
TilknyttetTekna<br />
Teknisk-naturvitenskapelig <strong>for</strong>ening<br />
Postboks 2312 Solli 0201 Oslo<br />
Telefon 22 94 75 00<br />
Sekretær<br />
Lilly Kristin Langnes<br />
(lilly.kristin.langnes@tekna.no)<br />
NFPs hjemmeside<br />
www.<strong>prosjektledelse</strong>.org<br />
Redaksjonskomité<br />
Sverre Aamodt (saa@adjuvante.com)<br />
Jan Alexander Langlo (jan.a.langlo@sintef.no)<br />
Årsabonnement<br />
4 utgivelser pr.år - Kr.400,-<br />
Annonser og artikler<br />
Sverre Aamodt. Red.<br />
(post@adjuvante.com)<br />
Layout og trykk<br />
Osigraf AS avd. Oslo<br />
(www.osigraf.no)<br />
Styret 2009/10<br />
Styreleder NFP:<br />
Ernst Midtun, Sandefjord kommune<br />
(ernst.midtun@sandefjord.kommune.no)<br />
Styremedlemmer:<br />
Per Otto Moe, Siemens (per.moe@siemens.com)<br />
Per Olav Apalnes, Cogito (poa@cogito.as)<br />
Timm Sanders, Avenir (timm.sanders@avenir.no)<br />
Torill Iversen, Politiets data- og materielltjeneste<br />
(torill.iversen@politiet.no)<br />
Tom Haugstad, Ark.firmaet C.F. Møller Norge AS<br />
(toh@cfmoller.com)<br />
Knut M. Heier, COMPAS Consultants as<br />
(kheier@online.no)<br />
Leder Oslo avdeling<br />
Catherine Brun-Lie, CBL Projects<br />
(cathbl@online.no)<br />
Innhold<br />
Leder s 4<br />
Bokomtale s 5<br />
Sertifisering høsten 2011 s 6 - 7<br />
Å bli kjent med medarbeidere s 8<br />
IPMA sertifiserte prosjektledere 2010 s 10-12<br />
Norge er vertsland <strong>for</strong> IPMA s 14<br />
Praktisk erfaring med IPMA sertifisering s 15<br />
Prosjektledelse i front 2011 s 16-17<br />
Scrum s 18-19<br />
Ut<strong>for</strong>dringer s 20-21<br />
Praktisk styring av usikkerhet s 22-24<br />
Vin anbefaling s 25<br />
Kalender s 27<br />
Leder Stavanger avdeling<br />
Roar Strand, ConocoPhillips<br />
(roar.Strand@conocophillips.com)<br />
Leder Agder avdeling<br />
Oddmund Wallevik, Universitetet i Agder<br />
(oddmund.wallevik@hia.no)<br />
Leder Vestfold/Telemark avdeling<br />
Petter J Næsgaard, Naesgaard Consulting AS<br />
(petter@naesgaard.no)<br />
Redaksjonen tar ikke ansvar <strong>for</strong> det faglige<br />
innholdet i artiklene.<br />
Forsidebilde:<br />
iStockphoto.com<br />
© Copyright: Kopiering, opptrykk<br />
eller annen bruk av stoffet kun etter<br />
skriftlig samtykke fra utgiver NFP.<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011 3
Leder<br />
<strong>Norsk</strong> Forening <strong>for</strong> Prosjektledelse<br />
-aktivitet og samarbeid<br />
4<br />
Ernst R. Midtun, Styreleder NFP<br />
Det er selvsagt ikke lett å tilfredsstille alle våre medlemmer til<br />
enhver tid. Vi er en <strong>for</strong>ening som arbeider på ”non profit”<br />
basis, og det blir gjort mye frivillig arbeid av styremedlemmer<br />
sentralt og lokalt, samt medlemmer som bidrar med artikler<br />
og annet. Vi ønsker å øke tilbudet til våre medlemmer, og<br />
mener at vi er på riktig vei, selv om vi kunne ønske oss mer<br />
tempo noen ganger.<br />
<strong>Norsk</strong> Forening <strong>for</strong> Prosjektledelse er til <strong>for</strong> sine medlemmer.<br />
Vi arbeider der<strong>for</strong> kontinuerlig med å øke<br />
tilbudet i markedet. ”Prosjektledelse i Front” er tilbake.<br />
Vi legger i disse dager siste hånd på en avansert kursportefølje,<br />
som starter opp i september. Vi <strong>for</strong>handler<br />
<strong>for</strong> tiden om samarbeid med undervisningsinstitusjoner<br />
om kursopplegg innen<strong>for</strong> Prosjektledelse, hvor tilbudet<br />
kan bli modulbasert, gi vekttall og om ønskelige bidra<br />
til IPMA-sertifisering. Vi tilbyr svært avanserte og spesialiserte<br />
kurser via vår søsterorganisasjon i Danmark,<br />
Dansk Prosjektledelse. IPMA-sertifiseringen går sin gang.<br />
I denne utgaven finner dere planen <strong>for</strong> kommende sertifiseringsrunde.<br />
Dessuten tilbyr vi nå introduksjonskurs og<br />
IPMA-sertifisering på aktuelle bedrifter, <strong>for</strong> at bedriftene<br />
skal kunne spare tid og penger. Dersom dette skulle ha<br />
interesse så kontakt vår Generalsekretær Knut M. Heier<br />
på mobil 97121777.<br />
Nordnet 2011 og 2012<br />
Ellers samarbeider vi også med vår svenske søsterorganisasjon,<br />
Svensk Prosjektledelse, om det store Nordnetseminaret,<br />
som skal holdes i Gøteborg i november 2011.<br />
Hovedemnene vil omhandle store og små infrastrukturprosjekter<br />
som ligge i løypa <strong>for</strong> iverksettelse i Sverige og<br />
Med NFP<br />
gjennom 40 år<br />
side 6<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011<br />
Påmelding haster! Se www.nordnet2008.no<br />
side 12<br />
i Norge. Her ser vi <strong>for</strong> oss en smeltedigel av deltakere<br />
innen<strong>for</strong> alle de bransjene som har interesse i å delta i<br />
prosjekter som storsamfunnet og enkelte store private<br />
investorer ønsker gjennomført i infrastruktursektoren.<br />
Nordnet-seminaret 2012 skulle egentlig vært på Island,<br />
men grunnet den vanskelige situasjonen Island er i, så<br />
er det stor sannsynlighet <strong>for</strong> at vi her i Norge tar på oss<br />
ansvaret <strong>for</strong> kommende Nordnet-seminar høsten 2012.<br />
Emnet <strong>for</strong> samarbeidet mellom Sverige og Norge er i<br />
hovedtrekk infrastrukturutvikling på alle plan i disse to<br />
nære nabolandene, og Nordnet 2012 i Norge vil sannsynligvis<br />
da bli en <strong>for</strong>lengelse av seminaret i Sverige fra<br />
2011. Så langt som vi har vært i stand til å vurdere de<br />
ut<strong>for</strong>dringene som finnes innen<strong>for</strong> infrastrukturutvikling<br />
i Norge og Sverige, så er det sannsynligvis så mange og<br />
store synergieffekter i erfaringsutveksling og potensielt<br />
samarbeid over grensene, at det vil være verdt å ha fokus<br />
på disse <strong>for</strong>holdene både i 2011 og 2012 på disse to store<br />
seminarene. Vi håper at du som vårt medlem vil finne<br />
disse seminarene spennende, og ser muligheten til å få<br />
spennende in<strong>for</strong>masjon, høre inspirerende og matnyttige<br />
<strong>for</strong>edrag, samt bygge nettverk.<br />
Vi ser <strong>for</strong> oss flere mindre fagsamlinger i Oslo i høst, og<br />
velkommen skal du være.<br />
Til slutt vil jeg gjerne ytre ønske om at du som medlem<br />
kommer tilbake med meldinger, ris eller ros, eller <strong>for</strong>slag<br />
til <strong>for</strong>bedringer, bruk helst mail og send gjerne til meg.<br />
Vi i styret lover å være lydhøre.<br />
Ha en god sommer alle sammen.
BOKOMTALE<br />
Om 10. udgave af Grundbog i<br />
Projektledelse<br />
TEKST: HANS MIKKELSEN & JENS OVE RIIS<br />
Den nye udgave af Grundbog i Projektledelse, der<br />
netop er udkommet, er den tiende i rækken, der<br />
startede <strong>for</strong> 30 år siden. Dens udbredelse har sikret den en markant plads<br />
hos danske projektledere, hos uddannelser i projektledelse og hos det stigende antal<br />
studerende, der ser projektledelse som en konkret måde at praktisere deres fag på.<br />
Gennem årene siden 1. udgave har bogen<br />
afspejlet udviklingen i projektledelse som<br />
profession og ledelseskoncept. Hvad er så<br />
det nye i den tiende udgave:<br />
Et ledelseskoncept<br />
I modsætning til projektbøger, som<br />
anser fasemodel <strong>for</strong> projekt<strong>for</strong>løbet <strong>for</strong><br />
det primære, præ<strong>senter</strong>er Grundbog i<br />
Projektledelse et ledelseskoncept, som er<br />
anvendeligt til flere typer af projekter – fra de<br />
enkle gennemførelsesprojekter til de dynamiske<br />
udviklingsprojekter. Udgangspunkt<br />
er den såkaldte 5x5 model, der angiver<br />
grundelementer i og omkring ethvert<br />
projekt.<br />
Sammen med få supplerende modeller<br />
rummer den et sæt ledelsesprincipper og<br />
grundlæggende metoder, som anvendes<br />
gennem hele projekt<strong>for</strong>løbet. Ideen er situationsbestemt<br />
valg af projektud<strong>for</strong>mning,<br />
fremgangsmåde og organisering – hjulpet<br />
af bogens mange praktiske værktøjer. Det<br />
stiller krav til læserens evne til overvejelse<br />
og refleksion, i modsætning til at benytte<br />
en manual. I den nye udgave er der der<strong>for</strong><br />
en udvidet beskrivelse af læring undervejs i<br />
projekter.<br />
En bred tilgang<br />
I modsætning til den traditionelle projektledelseslitteratur<br />
med fokus på kvalitet, tid,<br />
omkostninger og handlingsplaner, antog<br />
Grundbog i Projektledelse fra starten en<br />
bredere tilgang bl.a. ved at sætte fokus<br />
på interes<strong>senter</strong>. Ledelse af samvirket<br />
med interes<strong>senter</strong>ne er nu blevet en fast<br />
bestanddel af projektledelse.<br />
Den nyeste udgave sætter <strong>for</strong>stærket fokus<br />
på at opnå nytteværdi hos brugerne og<br />
andre interes<strong>senter</strong>. Det betyder, at det er<br />
en del af projektopgaven at finde de rigtige<br />
løsninger – i modsætning til at arbejde med<br />
udgangspunkt i opstillet kravspecifikation.<br />
Forandringsledelse<br />
Det er ikke tilstrækkeligt alene at have<br />
som mål at opnå et ønsket resultat, f.eks. i<br />
<strong>for</strong>m af et nyt anlæg, produkt, eller system,<br />
men det skal også <strong>for</strong>ankres hos brugerne<br />
– mange projekter leverer gode løsninger,<br />
men lider fiasko i <strong>for</strong>andringsprocessen.<br />
Forandringsledelse har der<strong>for</strong> fået en<br />
endnu mere omfattende plads i bogen end<br />
tidligere – igen med tilpasning til <strong>for</strong>andringsopgavens<br />
størrelse og ud<strong>for</strong>dringer.<br />
Forandringen anskues faktisk som den<br />
overord<strong>ned</strong>e opgave, hvor projektet er et af<br />
virkemidlerne i <strong>for</strong>andringsprocessen.<br />
Accept af usikkerhed og kompleksitet<br />
De <strong>for</strong>egående udgaver har taget udgangspunkt<br />
i den <strong>for</strong>eliggende projektopgaves<br />
specifikke natur. Det førte til en model til<br />
analyse af, hvad der kan gøre et projekt<br />
vanskeligt at gennemføre – den såkaldte<br />
portrætmodel. Mange projektledere lægger<br />
størst vægt på afklaring af projektets tekniske<br />
ud<strong>for</strong>dringer – men portrætmodellen tilføjer<br />
tre andre aspekter: 1) at skabe værdi,<br />
2) at sikre accept og <strong>for</strong>ankring i modtagerorganisationen,<br />
og 3) at sikre opbakning fra<br />
projektets interes<strong>senter</strong>.<br />
Den 10. udgave bringer den situationsbestemte<br />
tilgang et skridt videre ved at<br />
tage udgangspunkt i de usikkerheder og<br />
komplekse <strong>for</strong>hold, som kendetegner<br />
nutidens projekter, men som ofte bliver<br />
negligeret. Der anvises en række metoder og<br />
fremgangsmåder til netop at håndtere<br />
usikkerheder og komplekse <strong>for</strong>hold,<br />
herunder metoder fra adræt projektledelse.<br />
En cirkulær planlægningsproces<br />
Den såkaldte 5x5 model udgør en ramme<br />
<strong>for</strong> at skabe en sammenhæng mellem projektopgave,<br />
interes<strong>senter</strong>s <strong>for</strong>ventninger og<br />
projektets <strong>for</strong>løb og organisering. Denne<br />
model egner sig til en gradvis konkretisering<br />
og planlægning af et projekt og<br />
understøtter dermed en cirkulær planlægningsproces<br />
i de tidlige faser, hvor der<br />
er mange åbne spørgsmål. I lighed med<br />
fremtrædende engelske <strong>for</strong>skere gør bogen<br />
op med billedet af et projekt som en lineær<br />
række af opgaver.<br />
Grundbogen som håndbog<br />
Lige fra den første udgave var der til hvert<br />
kapitel knyttet et appendiks med praktiske<br />
metoder og værktøjer. De er med tiden<br />
blevet udbygget til et omfattende sæt metodeblade<br />
og omfatter nu ca. halvdelen af<br />
bogens godt 600 sider.<br />
På den måde kan Grundbog i Projektledelse<br />
tjene som håndbog <strong>for</strong> praktikeren ved at<br />
kombinere gennemgang af centrale emner,<br />
modeller og begreber med praktiske metoder<br />
og værktøjer.<br />
Bogen egner sig <strong>for</strong> praktikeren og <strong>for</strong> den<br />
studerende, som får et nyttigt redskab <strong>for</strong><br />
deres senere professionelle virke.<br />
Anvendelse af Grundbogen i undervisning<br />
kan støttes af hjemmesiden www.prodevo.<br />
dk, hvorfra bogens ledelseskoncept og<br />
figurer kan downloades. Endvidere er der<br />
opgaver og supplerende artikler.<br />
Flere projekter – et projekt som led i<br />
virksomhedsudvikling<br />
Den 10. udgave udvider kapitlet om<br />
Ledelse af flere projekter ved at se det<br />
enkelte projekt i sammenhæng med andre<br />
projekter – enten de indgår i en portefølje<br />
eller et program. Bogen diskuterer også,<br />
hvordan projektledelse kan indgå som<br />
et vigtigt led i virksomhedsudvikling og<br />
introducerer en sammenhængende model<br />
<strong>for</strong> Adræt Virksomhedsudvikling. Kapitlet<br />
bygger på to <strong>for</strong>sknings- og udviklingsprojekter,<br />
som <strong>for</strong>fatterne har gennemført i<br />
de senere år med inddragelse af praksis.<br />
Hans Mikkelsen<br />
info@prodevo.dk<br />
Jens Ove Riis<br />
riis@production.aau.dk<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011 5
The association promotes<br />
project management professionalism<br />
in all types of projects<br />
The association has world-wide<br />
influence and recognition through<br />
its vast membership network<br />
IPMA SERTIFISERING - HØSTEN 2011<br />
Bli sertifisert som<br />
kompetent prosjektleder!<br />
- sertifisering etter IPMAs internasjonale standarder<br />
med 4 sertifiseringsnivåer<br />
Nivå A: Sertifisert Prosjektdirektør Nivå B: Sertifisert Senior Prosjektleder<br />
Nivå C: Sertifisert prosjektleder Nivå D: Eksaminert i <strong>prosjektledelse</strong><br />
Norwegian <strong>Norsk</strong> Forening Association <strong>for</strong> Prosjektledelse<br />
of<br />
Project Management<br />
6<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011<br />
www.<strong>prosjektledelse</strong>.org<br />
Teknisk-naturvitenskapelig<br />
<strong>for</strong>ening
Sertifiseringstrinn Nivå A Nivå B Nivå C Nivå D<br />
Åpent orienteringsmøte i Oslo 25.08.2011 25.08.2011 25.08.2011 25.08.2011<br />
Påmeldingsfrist 25.09.2011 02.09.2011 02.09.2011 02.09.2011<br />
Introduksjonsseminar 25.10.2011 13.09.2011 13.09.2011 13.09.2011<br />
Søknad med CV og egenvurdering 05.12.2011 05.10.2011 05.10.2011 05.10.2011<br />
Skriftlig prøve 08.12.2011 18.10.2011 18.10.2011 18.10.2011<br />
Assessorvurdering 23.01.2012 02.11.2011 02.11.2011 02.11.2011<br />
Workshop 29.11.2011<br />
Muntlig eksaminering 30.11.2011<br />
Innlevering av <strong>prosjektledelse</strong>srapport 20.02.2012 30.11.2011<br />
Muntlig eksaminering 21.03.2012 08.12.2011<br />
09.12.2011<br />
Assessorevaluering 21.03.2012 19.12.2011 12.12.2011<br />
Utstedelse av sertifikat 31.05.2012 10.01.2012 10.01.2012 10.01.2012<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011 7
Å bli kjent med medarbeiderne.<br />
Når jeg snakker med ledere generelt, og prosjektledere spesielt, og spør<br />
dem om hva de virkelig skulle ønske de kunne, svarer de gjerne «lese<br />
tanker». Det kan jeg ikke lære noen, men jeg kan <strong>for</strong>telle om hvordan<br />
man blir så godt kjent med folk at man slipper å lese tankene deres.<br />
Tekst: Rolf Lindgren<br />
når medarbeideren har gjort et godt stykke<br />
arbeid. De tar dem på fersken i å gjøre det<br />
de skal – og roser dem så <strong>for</strong>t det er mulig.<br />
Den menneskelige belønningen<br />
De mest potente <strong>for</strong>sterkerne er <strong>for</strong>sterkere<br />
som det er lite av. Penger er ikke noe stort<br />
problem <strong>for</strong> de aller fleste. For mennesker<br />
som har så de greier seg har penger mistet<br />
en del av verdien som belønning.<br />
Det folk rent generelt har <strong>for</strong> lite av, det er<br />
å bli sett.<br />
Hva alle ønsker seg<br />
Noe som alle mennesker har felles, er et<br />
behov <strong>for</strong> å føle seg sett, møtt og <strong>for</strong>stått,<br />
og å ha en rimelig grad av <strong>for</strong>utsigbarhet<br />
over tilværelsen. Nøyaktig hvor mye er<br />
individuelt er vanskelig å si, men alle<br />
har behovene – og det finnes <strong>for</strong>skjellige<br />
strategier <strong>for</strong> å tilfredsstille dem. Når disse<br />
behovene ikke blir møtt, privat og på<br />
jobb, mister vi motivasjon.<br />
I arbeidslivet er den viktigste motivasjonsfaktoren<br />
gjerne å få anerkjennelse <strong>for</strong> å<br />
ha gjort en god jobb. Vi gir ansatte lønn<br />
<strong>for</strong> å møte opp på jobb og gjøre en grei<br />
innsats, men de ansatte får bonus dersom<br />
de leverer bedre. Det er gjerne det vi ser<br />
på som den viktigste motivasjonsfaktoren.<br />
Men virker den?<br />
Vi legger <strong>for</strong> stor vekt på enkle sammenhenger<br />
mellom resultat og belønning som<br />
motiverende faktorer.<br />
Hvor<strong>for</strong> belønne folk <strong>for</strong> det de uansett<br />
skal gjøre?<br />
Ei vanlig innvending mot belønning er at<br />
det er ikke riktig å belønne folk <strong>for</strong> ting de<br />
skal gjøre av plikt. Men én ting er å få ting<br />
gjort, en annen ting er å få ting gjort når<br />
mange ting konkurrerer og man kan fristes<br />
til å ta snarveier <strong>for</strong> å få alt gjort i tide.<br />
De gylne regler om motivasjon<br />
En belønning er belønning bare hvis den<br />
belønner<br />
En belønning er noe vi gir til folk når vi<br />
håper at de skal yte bedre. I psykologisk<br />
vitenskap reserverer vi ordet <strong>for</strong>sterker om<br />
belønninger som faktisk etterfølges av den<br />
atferden vi ønsker. Forskning på <strong>for</strong>sterkere<br />
har pågått i ca 120 år og mye er kjent om<br />
det – men ikke i industrien, hvor det hadde<br />
vært til nytte!<br />
Belønningen skal komme etterpå<br />
Forsterkeren skal komme umiddelbart<br />
etter den innsatsen som vi vil ha mer av.<br />
Kommer bonusutbetalinga til ferien, <strong>for</strong>sterker<br />
den ferie, ikke salg.<br />
Forsterkere er individuelle<br />
En weekendtur på Hemsedal kan være en<br />
fantastisk premie <strong>for</strong> noen, men stress og<br />
mas <strong>for</strong> en annen. Du må kjenne medarbeiderne<br />
dine. Din belønning kan være<br />
en annens straff. Penger er en fleksibel<br />
<strong>for</strong>sterker. Men pengene virker ikke som<br />
belønning før de brukes.<br />
Hva gode ledere gjør<br />
Gode ledere blir kjent med medarbeiderne<br />
slik at de vet hva de setter pris på. De vet<br />
Den mest effektive <strong>for</strong>sterkeren er å bli sett<br />
på a) hvor godt jobben er gjort og b) hvor<br />
mye den krevde. Falsk ros er feil ros. Det<br />
som virker er ikke bare å få ei tilbakemelding<br />
som viser at du har skjønt hvordan<br />
medarbeideren hadde det.<br />
Verdien av småprat<br />
Mange ledere kvier seg <strong>for</strong> småprat. En<br />
effektiv leder er en som vil snakke om ting<br />
som er relevant <strong>for</strong> jobben. Men det å samle<br />
in<strong>for</strong>masjon om medarbeiderne kan gjøres<br />
målrettet og effektivt. Det er ikke mye som<br />
skal til – noen ord om hva som skjedde sist<br />
helg, hva som opptar medarbeideren, hva<br />
medarbeideren liker å gjøre. Mange ledere<br />
oppfatter det som mer takknemlig å snakke<br />
med medarbeiderne når de vet at den in<strong>for</strong>masjonen<br />
de får nå er verdifull – og at å<br />
samle den er en del av jobben.<br />
Lås opp atferd og skap profitt<br />
Det du vil at medarbeiderne skal gjøre mer<br />
av, det gjør de mer av dersom de blir tatt<br />
på fersken i å gjøre det – og effektivt rost<br />
<strong>for</strong> det.<br />
Den enkle måten å motivere på, er å måle<br />
på ting som er relativt lett å måle, og gi<br />
belønning på tidspunkt som passer å få<br />
administrert det. Problemet er at <strong>for</strong>skning<br />
viser at belønning, i det store og<br />
det hele, virker ikke. Og det går jo mot<br />
hele teorien om motivasjon. Det vil si,<br />
gjør det det?<br />
Hvordan belønne bort motivasjon<br />
Mye av <strong>for</strong>skningen på motivasjon går<br />
imot hva som er dagligdagse erfaringer.<br />
Motivasjon er mer komplisert enn mange<br />
tror. Det er ikke vanskelig å få oversikt, men<br />
det krever litt jobbing.<br />
Rolf Lindgren ledet utviklingen av Det norske Veritas’<br />
kompetansesertifikat <strong>for</strong> brukere av arbeidspsykologiske<br />
tester. I tillegg til å ha arbeidet fem år<br />
som hodejeger, har han også arbeidet fem år som<br />
industri<strong>for</strong>sker. Han er sertifisert på stort sett det<br />
som kan krype og gå av verktøy <strong>for</strong> jobbanalyse,<br />
seleksjon og teammodellering. Han bruker dette<br />
sammen med psykologisk kompetanse i seleksjon<br />
ved rekruttering, teamutvikling, coaching, terapi og<br />
karriereveiledning. Han skrev hovedoppgave om<br />
hvordan man kan oversette mellom personlighetsmodeller.<br />
8<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011
ntnu.no/mm<br />
Å lykkes med prosjekter<br />
– er ingen selvfølge…<br />
ta kurs eller en mastergrad fra NtNU!<br />
Høsten 2011 arrangeres:<br />
• Praktisk <strong>prosjektledelse</strong><br />
• Fra behov til prosjekt<br />
• Ledelse og organisering av prosjektarbeid<br />
• Strategisk samhandling med eksterne aktører i prosjekter<br />
• Corporate Social Responsibility (CSR) – samfunnsansvar og etikk i prosjekter<br />
Søknadsfrist: 10. juni<br />
<strong>NTNU</strong> tilbyr:<br />
• Kurs <strong>for</strong> deg som er i arbeid<br />
• Nettbasert med korte samlinger<br />
• Små grupper som gir tett kommunikasjon<br />
• Valgfrihet til å ta ett eller flere kurs (7,5 studiepoeng)<br />
• Lærekrefter fra <strong>for</strong>skningsmiljøer på <strong>NTNU</strong> og SINTEF<br />
Ønsker du brosjyre om masterprogrammet i organisasjon og ledelse?<br />
Send sms med navn og adresse til 2242 med kodeord <br />
Telefon: 73 59 52 60/ 73 59 66 39<br />
E-post: lederutdanning@adm.ntnu.no<br />
ntnu.no/videre – ntnu.no/mm<br />
Jobbnorge.no<br />
<strong>NTNU</strong> vidErE<br />
Hent ny kunnskap der den skapes<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011 9
IPMA SERTIFISERTE<br />
PROSJEKTLEDERE I 2010<br />
Vi har gleden av å kunne pre<strong>senter</strong>e IPMA sertifiserte og<br />
resertifiserte prosjektledere i 2010.<br />
<strong>Norsk</strong> Forening <strong>for</strong> Prosjektledelse og Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig <strong>for</strong>ening sertifiserer prosjektledere<br />
i Norge i henhold til prosedyrer og innhold utviklet og validert av IPMA – International Project Management<br />
Association. Sertifikatet er en internasjonal dokumentasjon på prosjektledernes kompetanse.<br />
TEKST: KNUT M. HEIER<br />
Ved kompetansevurderingen skilles det<br />
mellom tre grunnleggende kompetanseområder:<br />
Ledelsesatferd, prosjektledererfaring<br />
og metodekompetanse. Kvalifisert<br />
<strong>prosjektledelse</strong> betinger at man har en<br />
hensiktsmessig ledelsesatferd, praktisk<br />
erfaring fra vellykket <strong>prosjektledelse</strong> <strong>for</strong><br />
prosjekter med en gitt kompleksitetsgrad,<br />
samt metodekompetanse, alt i henhold til<br />
kravene på det aktuelle nivå.<br />
For å bli IPMA sertifisert på nivå A er<br />
de overord<strong>ned</strong>e kravene at kandidaten har<br />
kompetanse (erfaring og kunnskap) fra å<br />
lede en virksomhets komplekse prosjektprogrammer<br />
og prosjektporteføljer, samt kompetanse<br />
fra ledelse av støttefunksjoner <strong>for</strong><br />
<strong>prosjektledelse</strong>, program- og porteføljeledelse.<br />
Program- og porteføljeledelsen skal<br />
være utført med ansvar <strong>for</strong> alle ledelsesområder<br />
og med et godt resultat.<br />
For å bli sertifisert på nivå B kreves at<br />
kandidaten er kompetent til å lede komplekse<br />
prosjekter. Kandidaten må kunne<br />
lede prosjekt med mange delprosjekter/<br />
elementer og relasjoner, med flere<br />
virksomheter og/eller organisasjoner med<br />
multidisipline prosjektmiljøer.<br />
Sertifiserings pyramide<br />
Presentasjon av sertifiserte prosjektlederne i ulike kategorier:<br />
For å bli sertifisert på nivå C kreves at<br />
kandidaten er kompetent til å lede mindre<br />
komplekse prosjekter og assistere prosjektledere<br />
i komplekse prosjekter.<br />
For å bli sertifisert på nivå D kreves at<br />
kandidaten innehar, og er i stand til å anvende<br />
som prosjektdeltaker, kunnskap om<br />
<strong>prosjektledelse</strong> som spenner over et vidt spekter<br />
av metoder og <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> utvist atferd.<br />
NIVÅ A – SERTIFISERTE<br />
PROSJEKTLEDERE<br />
Per Hartvik Pedersen<br />
Daglig leder i APM,<br />
Advanced Project<br />
Management AS<br />
E-post: php@advancedpm.no<br />
Mobil: 915 70 966<br />
Johnny Heggestad<br />
Prosjektdirektør i Helse<br />
Vest RHF<br />
E-post: johnny.heggestad@<br />
helse-vest.no<br />
Mobil: 908 73 767<br />
10<br />
Prosjektledelse nr. 4 -2010
NIVÅ B – SERTIFISERTE<br />
/ RESERTIFISERTE<br />
PROSJEKTLEDERE<br />
Eystein Kallhovde<br />
Kontrakt &<br />
Prosjektservice AS<br />
E-post: eystein.kallhovde@<br />
prosjektservice.no<br />
Mobil: 472 36 000<br />
Erland Skogøy Hval<br />
Specialist Engineer i<br />
Aker Solutions<br />
E-post:<br />
erland.hval@gmail.com<br />
Mobil: 912 42 939<br />
Jo-Øyvind Andersen<br />
Prosjektleder i<br />
Statens Vegvesen<br />
E-post:<br />
jo.andersen@vegvesen.no<br />
Mobil: 900 50 750<br />
Christer Bogren<br />
Jobber som Project<br />
Manager i Logica Norge AS<br />
E-post:<br />
christer.bogren@logica.com<br />
Mobil: 912 43 866<br />
Åge Andresen<br />
Prosjektleder i<br />
Skatteetatens IT- og<br />
Servicepartner<br />
E-post: aage.andresen@<br />
skatteetaten.no<br />
Mobil: 905 36 012<br />
Tore Brathaug<br />
B-sertifisert 1. gang i 2005<br />
Resertifisert i 2010<br />
Director Technia Norway<br />
Technia AS<br />
E-post: tore.brathaug@<br />
technia.com<br />
Mobil: 932 05 521<br />
Stian Gulli Hanssen<br />
Senior Project Manager i<br />
Logica Norge AS<br />
E-post: stian.gulli.hanssen@logica.com<br />
Mobil: 905 72 748<br />
Arne Thorstensen<br />
Sertifisert 1. gang i 2005<br />
Resertifisert i 2010<br />
Programleder i<br />
Skattedirektoratet<br />
E-post: arne.thorstensen@<br />
skatteetaten.no<br />
Mobil: 913 97 600<br />
C NIVÅ – SERTIFISERTE<br />
/ RESERTIFISERTE<br />
PROSJEKTLEDERE I 2010<br />
Trond Bjørgan<br />
Prosjektleder i<br />
Kollektivproduksjon AS<br />
E-post:<br />
trond.bjorgan@ktpas.no<br />
Mobil: 913 67 227<br />
Trygve Brautaset<br />
Senior<strong>for</strong>sker og<br />
Teamleder i SINTEF<br />
Materialer og Kjemi, avd.<br />
<strong>for</strong> Bioteknologi<br />
E-post:<br />
trygve.brautaset@sintef.no<br />
Mobil: 982 83 977<br />
Rolf Erik Fiskvik<br />
OU-sjef i SINTEF<br />
E-post:<br />
rolf.erik.fiskvik@sintef.no<br />
Mobil: 930 32 501<br />
André Walle<br />
Experienced Project<br />
Manager<br />
Ericsson AS<br />
E-post:<br />
andre.walle@ericsson.com<br />
tlf. +47 9028 2260<br />
Torill Astrid Iversen<br />
Faggruppeleder<br />
Prosjektledelse i<br />
Politiets data- og materielltjeneste<br />
E-post: torill.iversen@<br />
politiet.no<br />
Mobil: 995 57 900<br />
Ingeborg Krigsvoll<br />
Prosjektansvarlig i utbyggingsavdelingen<br />
i<br />
Kollektivtransportproduksjon<br />
AS<br />
E-post: Ingeborg.krigsvoll@ktpas.no<br />
Mobil: 472 86 834<br />
John Smith Kristiansen<br />
Service manager i<br />
Datametrix AS<br />
E-post: john.kristiansen@<br />
datametrix.no<br />
Mobil: 412 45 968<br />
Merete Lassen<br />
Senior prosjektleder i<br />
Tieto Norway - IT<br />
Consulting<br />
E-post: merete.lassen@<br />
tieto.com<br />
Mobil: 905 97 389<br />
Ansgar Heyerdahl-<br />
Simonsen<br />
Senior Project Manager i<br />
Logica Norge AS<br />
E-post: ansgar.heyerdahlsimonsen@logica.com<br />
Mobil: 982 15 519<br />
Heidi Garm<br />
Customer Project Manager<br />
i Ericsson AS<br />
E-post:<br />
heidi.garm@ericsson.com<br />
Mobil: 952 22 819<br />
Nore Lerum<br />
Prosjektleder i<br />
Logica Norge AS<br />
E-post:<br />
nore.lerum@logica.com<br />
Mobil: 920 15 336<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011 11
Lorenzo Lona<br />
Avdelingsleder i<br />
Sweco Norge AS<br />
E-post: lorenzo.lona@<br />
sweco.no<br />
Mobil: 901 22 015<br />
Øivind Sørum<br />
Prosjektleder <strong>for</strong> e-handel i<br />
Sandefjord kommune/<br />
Innkjøpsavdelingen<br />
E-post: oivind.sorum@<br />
sandefjord.kommune.no<br />
Mobil: 957 71 109<br />
Bjørn Ivar Johnsen<br />
HMS rådgiver,<br />
Infrastruktur Forvaltning<br />
Kollektivtransportproduksjon<br />
AS<br />
E-post: bij@ktpas.no<br />
Mobil: 938 63 304<br />
Gunnar Reinh Mathiesen<br />
C-sertifisert 1. gang i 2005<br />
Resertifisert i 2010.Procject<br />
Change & Interface<br />
Manager/Coordinator i<br />
Statoil (innleid konsulent)<br />
E-post: gurm@ebnett.no<br />
Mobil: 934 43 775<br />
Arild Mathisen<br />
Oppdragsleder i<br />
Aker Solutions<br />
E-post: arildmathisen@<br />
gmail.com<br />
Mobil: 477 52 696<br />
Søren Tjørnov<br />
Sertifisert 1. gang i 2005<br />
Resertifisert i 2010<br />
Program Manager i<br />
Mamut ASA<br />
E-post: soren@tjornov.dk<br />
Mobil: 456 60 927<br />
Lasse Udjus<br />
Sertifisert 1. gang i 2005<br />
Resertifisert i 2010<br />
Seniorrådgiver i<br />
Karde AS<br />
E-post: lasse.udjus@karde.no<br />
Mobil: 970 36 244<br />
Gry Lundiin<br />
Prosjektleder i<br />
Politiets data- og<br />
materielltjeneste<br />
E-post:<br />
gry.lundiin@politiet.no<br />
Mobil: 907 92 806<br />
Lene Lieng Nilsen<br />
Økonomicontroller<br />
Prosjekt i<br />
Kollektivtransportproduksjon<br />
AS<br />
E-post: lene.lieng@ktpas.no<br />
Mobil: 970 97 544<br />
Irene Synnøve Måsøval<br />
Utbyggingssjef i<br />
Kollektivtransportproduksjon<br />
AS<br />
E-post: ism@ktpas.no<br />
Mobil: 476 73 467<br />
D NIVÅ SERTIFISERTE<br />
PROSJEKTLEDERE I 2010<br />
Synne Nygaard<br />
Prosjektleder i<br />
Politiets data- og<br />
materielltjeneste<br />
E-post: synne.nygaard@<br />
politiet.no<br />
Mobil: 971 82 453<br />
Håvard Sletta<br />
Senior<strong>for</strong>sker i<br />
SINTEF Materialer<br />
og Kjemi, avd <strong>for</strong><br />
Bioteknologi<br />
E-post: Havard.sletta@<br />
sintef.no<br />
Mobil: 930 86 028<br />
Eli Sødem<br />
Sertifisert 1. gang i 2005<br />
Resertifisert i 2010<br />
Senior Project Manager i<br />
Tieto<br />
E-post: eli.sodem@tieto.com<br />
Mobil: 951 62 244<br />
Morten Beinset<br />
Konsulent i Safran<br />
Softaware Solutions AS<br />
E-post: Morten.Beinset@<br />
safran.no<br />
Mobil: 932 00 069<br />
Lars Otto Grindheim<br />
Byggeleder i<br />
COWI AS<br />
E-post: log@cowi.no<br />
Mobil: 950 34 372<br />
Bjarte Olsen<br />
Prosjektleder i<br />
Pragma<br />
E-post: bjarte@gmail.com<br />
Mobil: 901 97 040<br />
Ieva Utseth<br />
Controller i SINTEF<br />
Materialer og Kjemi<br />
E-post: ieva.utseth@<br />
SINTEF.NO<br />
Mobil: 930 14 088<br />
Stein Erik Sørstrøm<br />
Senior Forretningsutvikler<br />
i SINTEF Materialer og<br />
Kjemi<br />
E-post: Stein.E.Sorstrom@<br />
SINTEF.NO<br />
Mobil: 995 36 050<br />
Anna Håkansson<br />
Prosjektleder i<br />
Kollektivtransportproduksjon<br />
AS<br />
E-post: annahakansson84@gmail.com<br />
Mobil: 950 92 258<br />
Øvrige sertifiserte / resertifiserte i 2010<br />
Rune Langmo<br />
Nivå B<br />
Rona Skjegstad<br />
Nivå C<br />
Trudi Rød<br />
Nivå C<br />
Inge Aarseth<br />
Nivå C<br />
Lill Burås Hesthaug Nivå C<br />
Steffen Tronstad<br />
Nivå D<br />
Geir Beinset<br />
Nivå D<br />
Vidar Bakken<br />
Nivå D<br />
12<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011
PROJECT SERVER TIL SKYEN<br />
Intersoft og Doorway har gått sammen <strong>for</strong> å flytte Microsoft Project<br />
Server ut i skyen.<br />
Dette gjør at du vil kunne få all funksjonalitet til MS Project Server og et<br />
ekte prosjektstyringsverktøy, uten å måtte håndtere kostnadene<br />
knyttet til IT og drifting selv.<br />
Du får:<br />
• Ressurs- og porteføljestyring,<br />
samt rapporteringsmuligheter<br />
• Lavere investeringskostnad<br />
• Hurtig tilgjengelighet<br />
• Intersofts kompetanse på MS Project<br />
• Samhandling på tvers av organisasjoner<br />
Du får den fulle funksjonaliteten til Microsoft Project Server 2010 til<br />
kun NOK 30 000 <strong>for</strong> 10 brukere i en 6 mnd prøveperiode.<br />
Vi er nå igang med pilotkunde, og vil ha en fullstendig løsning oppe over<br />
sommeren!<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011 13
Fra møtet I Riga, Latvia i mars 2011.<br />
Representanter fra IPMA : Dr Xue Yan,<br />
Vice President Certification (nr 1 fra venstre);<br />
Mr Roberto Mori, President (nr 3 fra<br />
venstre) og Mrs Brigitte Schaden, Chairman,<br />
IPMA Council of Delegates (nr 6 fra venstre),<br />
møter representanter fra den lokale <strong>for</strong>eningen<br />
i Latvia, Transparency International og<br />
Latvias Finansdepartement.<br />
Bildet er hentet fra : http://www.ipma.ch/resources/news/Pages/LatviaHostsCouncil.aspx<br />
Norge er vertsland <strong>for</strong> IPMA Council of<br />
Delegates Meeting, 22-25 september 2011<br />
Øverste styrende organer i IPMA (International Project Management Association) møtes to ganger pr år.<br />
Høsten 2011 er møtet <strong>for</strong> første gang lagt til Norge. Og hva er mer naturlig enn å legge møtet til Drammen,<br />
Norges mest prisbelønte by når det gjelder byutvikling?<br />
AV U.DIR. JORUNN WOLSTAD, UTENRIKSDEPARTEMENTET<br />
Ca 100 delegater fra 53 land over<br />
hele verden møtes til intense arbeidsdager<br />
i Drammen. Delegatene er høyt<br />
profilerte prosjektledere fra næringsliv,<br />
offentlig <strong>for</strong>valtning og univeritetsmiljøer.<br />
Delegatene vil, til tross <strong>for</strong> hektisk møtevirksomhet,<br />
få anledning til å studere<br />
Drammenselva fra Skutebrygga restaurant,<br />
og byen fra Spiraltoppen, hvor den<br />
norske verts<strong>for</strong>eningen, NFP, inviterer til<br />
Family Dinner lørdag kveld.<br />
Samlingen benyttes også til nettverkbygging<br />
og til å knytte kontakter mellom land<br />
og interessegrupper av ulike slag. Lokalt<br />
næringsliv kan møte delegatene gjennom<br />
stands på First Ambassadeur hotell, hvor<br />
samlingen skal holdes.<br />
IPMA er en paraplyorganisasjon <strong>for</strong> nasjonale<br />
<strong>for</strong>eninger i de ulike landene fra alle<br />
kontinenter. Norge, ved NFP, har vært<br />
medlem siden 1982. Knut M. Heier er<br />
Norges delegat til møtene.<br />
I Norge er IPMA best kjent som organisasjonen<br />
bak IPMA’s sertifiseringsordning<br />
<strong>for</strong> prosjektledere. IPMA tilbyr<br />
også sertifisering av konsulenter innen<br />
<strong>prosjektledelse</strong> og har en ordning <strong>for</strong><br />
evaluering av en organisasjons modenhet<br />
innen <strong>prosjektledelse</strong>.<br />
De to siste ordningene er <strong>for</strong>eløpig ikke<br />
innført i Norge. IPMA driver imidlertid<br />
aktiviteter innen flere områder, som:<br />
• Awards<br />
• Education and Training<br />
• Research (inklusiv utstrakt<br />
kontakt til EU)<br />
• Young Crew<br />
IPMA’s president, Mr Alberto Mori, sier<br />
dette om <strong>for</strong>eningen: “IPMA is an organization<br />
that is a body of knowledge, body<br />
of competence, and our goal is to show<br />
our skills to the wider public and to ensure<br />
added value to development and increase<br />
the recognizability of the sector”.<br />
Øverste organ, Executive Board, har møter<br />
hele langhelgen. Fredag er øremerket <strong>for</strong><br />
møter med sertifisering som tema. Denne<br />
aktiviteten ledes av Certification and<br />
Verification Management Board (CVMB).<br />
Lørdag og halve søndag gjennomføres<br />
Council of Delegates – møtet. De fleste<br />
møtene er lukkede og bare tilgjengelig <strong>for</strong><br />
valgte delegater. Søndag etter lunsj gjennomføres<br />
imidlertid en del workhops som<br />
er åpne <strong>for</strong> spesielt interesserte. Du kan lese<br />
mer om alt dette på www.ipma.ch<br />
Mer om programmet i neste nummer av<br />
bladet. Ønsker du å vite mer nå, kan du<br />
sende mail til jorunn.wolstad@c2i.net<br />
Drammen<br />
14<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011
Praktiske erfaringer med IPMA sertifisering<br />
Første gangen jeg hørte om sertifisering var på 80-tallet. Det var en skotte. Siden han ikke var så høyt<br />
skolert, trodde jeg sertifiseringen var en slags fagutdannelse. Situasjonen var mer gunstig <strong>for</strong> meg.<br />
Lang teknisk- og ledelsesutdannelse talte sitt eget språk. Prosjektledersertifisering var ikke noe <strong>for</strong><br />
meg, trodde jeg.<br />
TEKST: EYSTEIN KALHOVDE<br />
Eystein Kallhovde<br />
Kontrakt &<br />
Prosjektservice AS<br />
For noen år siden fikk<br />
jeg en tankevekker.<br />
Universitetspapirene<br />
mine var blitt over<br />
20 år gamle. Bevis<br />
på etterutdannelse<br />
eller nyere <strong>for</strong>malkompetanse<br />
hadde<br />
jeg ikke. Samtidig la<br />
jeg merke til fremadstormende<br />
og høyt<br />
utdan<strong>ned</strong>e kolleger,<br />
som stadig lot seg<br />
sertifisere innen<strong>for</strong> <strong>prosjektledelse</strong>. Var jeg<br />
iferd med å bli akterutseilt?<br />
Noe måtte gjøres. Gamle laurbær måtte<br />
<strong>for</strong>nyes. Aller først gikk jeg igang med<br />
sertifisering innen <strong>prosjektledelse</strong>. Valget<br />
falt på IPMA (International Project<br />
Management Association). Deretter tok<br />
jeg sertifiseringer innen<strong>for</strong> ”contract<br />
management” (CCCM), ”quality systems<br />
management” (QSM) og ”process<br />
management” (ITIL). Alt dette får jeg<br />
skrive om i neste utgave av Prosjektledelse.<br />
Denne artikkelen omhandler bare IPMA<br />
sertifiseringen.<br />
Prosessen mot IPMA sertifisering tok flere<br />
må<strong>ned</strong>er. Underveis fikk jeg rikelig anledning<br />
til personlig refleksjon og faglig ettertanke<br />
om prosjeklederens egentlige rolle og<br />
ansvar. Mine perspektiver på <strong>prosjektledelse</strong><br />
fikk nyttige justeringer.<br />
Måten jeg gjorde ledelsesinnsats endret seg i<br />
løpet av sertifiseringen.<br />
Før sertifiseringen påtok jeg meg mangt og<br />
meget i egenskap som prosjektleder. Strengt<br />
tatt hørte mye til andre fagområder enn<br />
<strong>prosjektledelse</strong>. Jeg følte meg ofte meningsberettiget<br />
i tekniske- og administrative<br />
saker. Egentlig burde jeg ha søkt mer støtte<br />
hos fagekspertisen. Sertifiseringen bidrog til<br />
å gjøre meg mer klartenkt. Grenseflatene<br />
mellom <strong>prosjektledelse</strong> og nærliggende<br />
fagområder ble tydeligere enn før.<br />
Man skal ikke ta til takke med medarbeidere<br />
bare <strong>for</strong>di de har ledig tid. Det kan være<br />
farlig. Både relevant kompetanse og personlige<br />
egenskaper er viktig. I noen tilfeller<br />
kan mangel på kvalifiserte medarbeidere<br />
faktisk være et speilbilde av prosjektlederens<br />
egne kvalifikasjoner; og en <strong>for</strong>klaring på<br />
hvor<strong>for</strong> han mangler gjennomslagskraft hos<br />
sine <strong>for</strong>esatte. Prosjektledersertifiseringen<br />
gjorde meg veldig bevisst på dette.<br />
Alle må marsjere i takt. Kanskje det lyder<br />
militært, men tilhørighet og følelsen av<br />
felles måloppnåelse er viktig <strong>for</strong> en prosjektgruppe.<br />
Felles <strong>for</strong>ståelse av <strong>for</strong>ventninger må<br />
fasiliteres av prosjektleder, men full enighet<br />
er ikke en betingelse <strong>for</strong> å ta en beslutning.<br />
Dette er prosjektlederens domene.<br />
Som frittstående <strong>for</strong>retningsrådgiver<br />
og prosjektleder, har alle sertifiseringene<br />
(IPMA, CCCM, QSM og ITIL) hatt stor<br />
<strong>for</strong>retningsmessig betydning. Responsen i<br />
markedet har vært svært god. Det er lettere<br />
enn før å komme i utbytterik dialog med<br />
potensielle oppdragsgivere. Dette er også en<br />
praktisk erfaring.<br />
I mitt konkurranseutsatte yrke er responsen<br />
fra markedet avgjørende viktig. Hvis jeg<br />
hadde vært vanlig ansatt i et stort firma,<br />
ville jeg kanskje ikke ha merket dette like<br />
sterkt. Mitt råd er likevel: Ha et bevisst<br />
<strong>for</strong>hold til egen <strong>for</strong>malkompetanse <strong>for</strong>di<br />
det er interessant og utviklende, og <strong>for</strong>di det<br />
gjør deg profesjonell og konkurransedyktig<br />
i yrkeslivet.<br />
IPMA økte også min bevissthet på gjennomføringsevne.<br />
En utålmodig prosjekt-leder må ikke la seg friste til å løpe alene,<br />
langt <strong>for</strong>an teamet.<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011 15
Panelet som vurderte sertifiseringsmodellene opp mot hverandre besto av (f.v.) Nils Ihlen, Arnfinn Kolstad. og Halvard S. Kilde.<br />
PROSJEKTLEDELSE I FRONT 2011:<br />
Viet en dag til de myke verdiene<br />
Synes du det er uvant å <strong>for</strong>estille seg dresskledde toppledere og <strong>for</strong>retningskometer snakke om medmenneskelighet,<br />
kultur<strong>for</strong>skjeller og <strong>for</strong>ståelse? Da burde du ha vært på Hotell Continental i april. Da Prosjektledelse i<br />
FRONT 2011 gikk av stabelen var fokuset på nyskapning, samfunnsansvar og varige verdier.<br />
TEKST: INA STRØM FOTO: HELGE LIEN<br />
Det er klart det også handlet om sertifisering,<br />
om effektorientert prosjektutvikling,<br />
Lean og Scrum. Men årets program var<br />
litt på siden av det vanlige repertoaret,<br />
med <strong>for</strong>edragstitler som ”Tett samarbeid<br />
- nøkkelen til suksess,” ”Samfunnsansvar<br />
i prosjekter, ” og ”Utvikling hos myke<br />
verdier hos prosjektlederen.”<br />
– Vi vil gi prosjektledere noe nytt å tenke<br />
på. Det behøver ikke alltid handle om<br />
kostnad og effekt. Slik <strong>for</strong>klarer Catherine<br />
Brun-Lie valg av program <strong>for</strong> dagen. Hun<br />
er styreleder i NFP Lokal<strong>for</strong>ening Oslo<br />
og <strong>for</strong>nøyd arrangør av Prosjektledelse i<br />
FRONT 2011.<br />
Den første Prosjektledelse i FRONT -konferansen<br />
ble holdt <strong>for</strong> om lag 15 år siden.<br />
Brun-Lie og resten av arrangementskomiteen<br />
kan med andre ord dra veksel på<br />
en god mengde erfaringer.<br />
Brun-Lie <strong>for</strong>teller at de hvert år setter sammen<br />
programmet med tanke på å ha noe<br />
<strong>for</strong> de fleste av landets prosjektledere. De<br />
har som mål å vise et tverrsnitt av det som<br />
fenger fagmiljøet. Samtidig ser komiteen<br />
stadig etter nye innfallsvinkler. – Vi vil<br />
ut<strong>for</strong>dre litt, og gi ny input. Der<strong>for</strong> drar vi<br />
gjerne inn nye typer mennesker. I år har vi<br />
<strong>for</strong> eksempel Stine Lise Hattestad Bratsberg<br />
som <strong>for</strong>edragsholder i plenumdelen. Hun<br />
satte standarden, og ble ut<strong>for</strong>dret av konferansier<br />
Magne Lerø. Hun hadde en særlig<br />
god vinkling i sin omtale <strong>for</strong>holdet mellom<br />
CSR og filantropi, mener Brun-Lie.<br />
Etter Hattestad Bratsbergs CSR<strong>for</strong>edrag,<br />
fulgte Hans Christian Magnus i<br />
Magne Lerø<br />
16<br />
Prosjektledelse nr. 4 -2010
BASECAMP opp med sine betraktinger<br />
rundt temaet samfunnsansvar. Deretter<br />
kunne deltakerne velge mellom to ”strømmer”<br />
eller <strong>for</strong>edragsrekker. Her kunne en<br />
høre om ambisiøse planer <strong>for</strong> Follobanen,<br />
innføring av nytt tilsynssystem i mattilsynet,<br />
og om LEAN-innføringen i Skattetaten.<br />
Thorolf Huus i Wilh.Wilhelmsen<br />
<strong>for</strong>talte om sine erfaringer med kulturelle<br />
<strong>for</strong>skjeller. I tillegg ble det gitt presentasjoner<br />
av Forsvaret, Statens pensjonskasse<br />
og Politiets data- og materielltjeneste.<br />
Deltakerne kunne også møte representanter<br />
fra Project Place, Microsoft, Intersoft,<br />
IPMA og Holte Consulting, som var på<br />
plass med utstillinger og gode råd.<br />
Som siste post på programmet, ble ulike<br />
sertifiseringsstandarder belyst gjennom<br />
en paneldebatt hvor Nils Ihlen (Holte<br />
Consulting), Arnfinn Kolstad og Halvard<br />
S. Kilde (Metier) og satte PMP, Prince2 og<br />
IPMA opp mot hverandre.<br />
– Paneldebatten var kjempeinteressant. Jeg<br />
har lest om de <strong>for</strong>skjellige alternativene,<br />
men i dag fikk jeg noen nye perspektiver.<br />
I tillegg er det fint å få bekreftet at en har<br />
en stort sett riktig <strong>for</strong>ståelse av det hele, sier<br />
konferansedeltaker Tor Magne Howlid fra<br />
Forsvaret. Han har vært til stede hele dagen,<br />
og virker veldig <strong>for</strong>nøyd. – Særlig det som<br />
hadde fokus på metode synes jeg er interessant.<br />
Det var veldig mye bra på programmet!<br />
Så mye at jeg tidvis var redd <strong>for</strong> om<br />
hadde valgt feil ”strøm”, sier Howlid.<br />
Nye perspektiver fikk også konferansier<br />
Magne Lerø. – Jeg kommer jo litt utenfra.<br />
Dette er veldig interessant å være med på.<br />
Catherine Brun-Lie takker Magne Lerø <strong>for</strong> innsatsen.<br />
Jeg liker å oppdatere meg på feltet.<br />
Lerø gjør vanligvis ikke slike jobber, men da<br />
NFP henvendte seg til ham, ble han fristet<br />
til å gjøre et unntak. Temaet trigget meg.<br />
Som redaktør (ukebladet Ledelse, journ.<br />
anm.) er jeg jo i en prosjektlederrolle, og<br />
på kjøpet har jeg fått noen gode ideer til<br />
artikler. I tillegg er det inspirerende å være<br />
her på et mer generelt nivå. Tenk hvor<br />
mange flinke, hardtarbeidende folk som er<br />
til stede på ett sted, sier Lerø og skuer utover<br />
salen på Hotel Continental.<br />
Lerø loset deltakerne gjennom programmet<br />
med spørsmål, kommentarer og<br />
betraktninger. Som redaktør i Ukeavisen<br />
Ledelse, med bakgrunn som direktør<br />
i Vårt Land, adm. dir ved Lovisenberg<br />
Tor Magne Howlid var <strong>for</strong>nøyd med dagen.<br />
Personlig synes jeg det er mest interessant når<br />
fokuset er på metode, oppsummerte han.<br />
sykehus, <strong>for</strong>lagssjef og styremedlem i en<br />
rekke bedrifter og organisasjoner har han<br />
en bred platt<strong>for</strong>m å hente relevante innspill<br />
fra. Han er utdannet teolog med<br />
studier i bedriftsøkonomi og Master of<br />
Management fra BI<br />
–Vi vil gjerne <strong>for</strong>nye oss hele tiden. Dra inn nye mennesker, gi input slik at prosjektlederne får<br />
noe nytt å tenke på, sier Catherine Brun-Lie.<br />
Helt på tampen av dagen treffer vi arrangementskomiteen.<br />
Lokalet er i ferd med å<br />
tømmes <strong>for</strong> folk. Igjen står Kirsti Møglestue,<br />
Torill Iversen, Lilly Kristin Langnes og<br />
Catherine Brun-Lie med et noe slitent drag<br />
over øynene og store, store smil. Det tar på å<br />
arrangere en konferanse av denne størrelsen<br />
basert på pur dugnadsånd. Men nå kommer<br />
belønningen. En lang rekke komplimenter<br />
og lyden av ”trauste prosjektledertyper” som<br />
pludrer inspirert på vei ut av Continental.<br />
Et tydelig tegn på at komiteen har truffet<br />
blink også i år.<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011 17
Scrum<br />
– kan det benyttes i alle prosjekter?<br />
Scrum er et begrep mange har hørt om, men vet vi hva det innebærer, og er det en metode som kan brukes i<br />
flere prosjekter enn i bare programvareutvikling? Utrykket Scrum kommer fra spillet Rugby og betyr: «å flytte<br />
seg i samlet tropp», som i utgangspunktet høres ut som en god ide, dersom man skal gjennomføre en oppgave<br />
sammen med andre.<br />
Tekst: Svein I. Berg<br />
Hva er da Scrum i prosjektsammenheng<br />
og hva innebærer det å ta det i bruk som<br />
metode <strong>for</strong> å gjennomføre prosjekter? Kort<br />
<strong>for</strong>talt er Scrum kun et rammeverk som<br />
definerer noen faste handlingspunkter man<br />
må gjennomføre, dersom man skal kunne<br />
«ta ut» fullt utbytte av metoden. Innholdet<br />
<strong>for</strong>øvrig er helt og holdent opp til prosjekteieren<br />
og som utføres av Scrumteamet.<br />
Vi har med andre ord to viktige elementer<br />
i et Scrumprosjekt: handlingspunktene og<br />
Scrumteamet.<br />
Vi skal ta <strong>for</strong> oss disse to elementene senere,<br />
men først skal vi se nærmere på tanken bak<br />
Scrum og hvor<strong>for</strong> metoden ble etablert.<br />
I den offisielle Scrum Guiden legges det<br />
Scum modellen.<br />
vekt på at Scrum er utviklet i en empirisk<br />
teori, mao. gjennom prøving og feiling,<br />
og det finnes, så vidt meg bekjent, ingen<br />
vitenskapelige studier som kan konkludere<br />
med at dette er den beste metoden <strong>for</strong> å<br />
gjennomføre et prosjekt. Man støtter seg på<br />
de suksesshistorier som finnes, og de er det<br />
mange av!<br />
Påstand: Scrum er like mye en filosofi<br />
som et rammeverk konstruert <strong>for</strong> å løse<br />
kompleksitet! Hva mener jeg så med det?<br />
Utgangspunktet <strong>for</strong> Ken Schwaber og<br />
Jeff Sutherland, grunnleggerne av Scrum<br />
metoden, var at de ønsket å utvikle en<br />
modell som bidrar til at man får det beste<br />
ut av ressursene. Noen nøkkelverdier <strong>for</strong> å<br />
få dette til er respekt, kommunikasjon, og<br />
dedikasjon. Et Scrumteam skal være sammensatt<br />
med tverrfaglige ressurser, som respekterer<br />
hverandres fagfelt. I et Scrumteam<br />
kommuniseres det hyppig, men ikke lenge<br />
hver gang. Scrumteamet har ingen sjef<br />
i tradisjonell <strong>for</strong>stand, så dedikasjon fra<br />
medlemmene er essensielt <strong>for</strong> å skape motivasjonen,<br />
som gjør at alle fungerer optimalt.<br />
Der<strong>for</strong> er første og kanskje viktigste skritt<br />
<strong>for</strong> en organisasjon som vil innføre Scrum,<br />
at de aksepterer filosofien bak metoden.<br />
Dersom man mener Scrum er det rette<br />
<strong>for</strong> bedriften, må man følge reglene <strong>for</strong><br />
å få effekt ut av metoden. Dette virker i<br />
utgangspunktet veldig strengt og avvikende<br />
fra grunnfilosofien. Men erfaringer<br />
fra Scrumbaserte prosjekter viser at det er<br />
særdeles viktig å følge oppskriften. Heldigvis<br />
er oppskriften enkel. Et annet element <strong>for</strong> å<br />
lykkes er at man hele tiden evaluerer innsatsen,<br />
<strong>for</strong> å gjøre det bedre i neste omgang. Som<br />
Ken Schwaber skriver i sin blogg:<br />
”Scrum is like chess. You either play it as<br />
its rules state, or you don’t. Scrum and<br />
chess do not fail or succeed. They are either<br />
played, or not. Those who play both games<br />
and keep practicing may become very good<br />
at playing the games. In the case of chess,<br />
they may become Grand Masters. In the<br />
case of Scrum, they may become outstanding<br />
development organizations, cherished by<br />
their customers, loved by their users, and<br />
feared by their competitors.”<br />
18<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011
Han mener altså at det ikke er metoden eller<br />
regelen som svikter, men organisasjonen.<br />
Det finnes mye god in<strong>for</strong>masjon om Scrum<br />
på nettet, se f.eks: www.scrum.org.<br />
Som nevnt blir det definert et Scrumteam,<br />
som består av en tverrfaglig sammensatt<br />
gruppe på 7 (+/-2) en ScrumMaster og<br />
en Produkteier. Metoden definerer en<br />
arbeidsperiode på fra 1 – 4 uker, som kalles<br />
en sprint. Det som skal gjøres i denne perioden<br />
bestemmes av Produkteier i samarbeid<br />
med resten av teamet, når oppgavene er<br />
definert er det gruppen som bestemmer<br />
rekkefølgen på oppgavene. Scrummasterens<br />
oppgave er å være tilrettelegger og coach<br />
<strong>for</strong> gruppen, samt påse at reglene blir<br />
fulgt i sprinten. En viktig oppgave <strong>for</strong><br />
Produkeieren, som av erfaring er vanskeligst<br />
å få gjort, er å fylle opp en produktbacklog,<br />
som det skal plukkes oppgaver fra i neste<br />
sprint. I løpet av en sprint er det en rekke<br />
handlingspunkter eller møter som må gjennomføres.<br />
Dette er Scrummasterens oppgave.<br />
er så spesielt at det ikke kan brukes i andre<br />
prosjekter? – Neppe!<br />
Fler ser nå muligheter <strong>for</strong> å innføre<br />
Scrummetoden i andre typer prosjekter.<br />
Den største ut<strong>for</strong>dringen er mangel på<br />
kunnskap om metoden og motstand fra<br />
etablerte Prosjektmiljøer.<br />
Det burde ikke være noen grunn til<br />
bekymring. Scrum er en metode <strong>for</strong> å løse<br />
kompleksitet i ethvert prosjekt og ikke<br />
en erstatning <strong>for</strong> en veldefinert og godt<br />
fungerende Prosjektmodell. Scrum skal sees<br />
på som et verktøy som utfyller prosjektmodellene,<br />
som allerede brukes i organisasjonen.<br />
Det er fritt frem <strong>for</strong> å fylle modellen<br />
med det innhold som passer prosjektets<br />
behov.<br />
Svein Ivar Berg er 43år bosatt i Drammen<br />
utdannet høgskoleingeniør fra Høgskolen i<br />
Sør-Trøndelag - 2000<br />
Jobbet som prosjektleder og utvikler i<br />
MultiPlus Solutions fra 2001 - 2007<br />
Konsulent i Pragma AS 2007 - 2009<br />
ScrumMaster i Kongsberg Protech<br />
Systems 2009 – 2011<br />
Har Prosjektledelse fra BI 2008 og ble<br />
Sertified ScrumMaster 5.2009<br />
Scrum brukes primært innen programvareutvikling.<br />
Er det grunn til å tro at dette<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011 19
UTFORDRINGER<br />
– fra et utviklingsprosjekt innen helse-IKT<br />
Offentlige sektor er tradisjonelt gode på linjeledelse, mens <strong>prosjektledelse</strong> er en ledelsesdisiplin som<br />
ikke er godt utviklet. Det gjennomføres tusenvis av såkalte prosjekter i offentlig sektor hvert år, flest<br />
utviklingsprosjekter.<br />
TEKST: BJØRN LARSEN<br />
Det er grunn til å tro at det er i utviklingsprosjekter<br />
hvor <strong>prosjektledelse</strong>skompetansen<br />
oftest svikter, samtidig som utviklingsprosjekter<br />
normalt er mest krevende å<br />
gjennomføre. Det er vanskelig å prissette<br />
denne manglende kompetansen, men jeg<br />
våger påstanden om at det er betydelige<br />
summer.<br />
Omstrukturering i helsevesenet<br />
Helse-Norge skal omstruktureres fra 2012<br />
med den såkalte helsere<strong>for</strong>men.<br />
Helseministeren har uttalt at elektronisk<br />
kommunikasjon mellom helseaktørene<br />
må fungere <strong>for</strong> at man skal lykkes med<br />
re<strong>for</strong>men.<br />
Norge er langt framme når det gjelder<br />
elektroniske løsninger internt i organisasjoner,<br />
både i kommunene, hos fastlegene<br />
og på sykehusene. Alle har elektroniske<br />
pasientjournalsystemer.<br />
Ut<strong>for</strong>dringer<br />
Ut<strong>for</strong>dringen i Norge fram til nå har vært<br />
at disse pasientjournalsystemene ikke har<br />
kunnet kommunisere med hverandre. Vi<br />
er mange som synes det er merkelig at ikke<br />
dataverdenen har kommet lenger, men<br />
dette er utrolig komplisert; i <strong>for</strong>hold til at<br />
teknologi ikke er utviklet, pasientsikker-<br />
hetslovgivningen vanskeliggjør deling av<br />
in<strong>for</strong>masjon, manglende standardisering,<br />
og uenighet mellom fagprofesjonene om<br />
de helsefaglige løsningene m.m..<br />
Sandefjord har vært aktivt med i utviklingen<br />
av systemer <strong>for</strong> elektronisk kommunikasjon<br />
i helsesektoren siden 2004.<br />
Arbeidet har hele tiden vært organisert<br />
som velfungerende prosjekter.<br />
”Meldingsløftet” er navnet på et nasjonalt<br />
prosjekt som har som mål å etablere elektronisk<br />
kommunikasjon mellom aktørene.<br />
Resultatmålet er at pasientin<strong>for</strong>masjon<br />
mellom kommunen, fastlegene og sykehuset<br />
skal skje elektronisk. Effektmålet<br />
er at pasientene skal få bedre behandling<br />
og oppleve bedre samhandling mellom<br />
behandlingsaktørene. Noe som også gjør<br />
at behandlingsaktørene vil oppnå større<br />
effektivitet i sin virksomhet.<br />
Bjørn Larsen har ledet prosjekter i helse- og<br />
sosialetaten i Sandefjord kommune de siste 13<br />
årene. Han er IPMA-sertifisert på nivå B, som<br />
senior prosjektleder.<br />
Jeg er nå prosjektleder <strong>for</strong> prosjektet<br />
”Meldingsløftet” i Sandefjord kommune.<br />
Prosjektplanen med mål, strategi og<br />
virkemidler er tydelig. Den store ut<strong>for</strong>dringen<br />
ligger i at prosjektet er avhengig<br />
av aktører som prosjektleder ikke har<br />
instruksjonsmyndighet over<strong>for</strong>, og i begrenset<br />
grad har belønningssystemer og<br />
sanksjonsmuligheter over<strong>for</strong>. Målene må<br />
der<strong>for</strong> oppnås med gode samarbeidsrelasjoner<br />
med gjensidig <strong>for</strong>ståelse av mål. I<br />
noen grad kan det inngås avtaler og kontrakter<br />
mellom aktører, men dette kan på<br />
langt nær alene sikre måloppnåelse.<br />
På neste side har jeg tegnet en skisse<br />
som kan gi et bilde av hovedaktørene i<br />
prosjektet jeg nå leder. Prosjektlederne<br />
til aktørene med stiplet linje har jeg som<br />
prosjektleder ingen eller liten instruksjonsmyndighet<br />
over<strong>for</strong>.<br />
Litt om aktørene<br />
Fire andre Vestfoldkommuner skal i kjølvannet<br />
av Sandefjord rulle ut løsninger<br />
som Sandefjord har pilotert.<br />
De fire kommunene har etablert sine prosjekt<br />
med egne prosjektledere og som er kontaktpersonene<br />
mot Sandefjord.<br />
Det er 12 fastlegekontorer i kommunen<br />
med til sammen 33 leger. Fastlegene er<br />
selvstendige næringsdrivende. Kommunen<br />
og enkelte fastlegekontorer kommuniserer<br />
elektronisk med stort hell. Det skal betydelig<br />
arbeid og overtalesesevne til <strong>for</strong> å få til<br />
samarbeidet med fastlegene. Økonomisk<br />
stimulering har vist liten betydning <strong>for</strong><br />
samarbeidet.<br />
Sykehuset har et<br />
eget prosjekt, med<br />
tilsvarende mål som<br />
sandefjord.<br />
20<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011
Programvareleverandørene er avgjørende<br />
<strong>for</strong> å få til elektronisk kommunikasjon.<br />
Det gjelder både i <strong>for</strong>hold til å følge<br />
standardiserte løsninger, å utvikle løsninger<br />
og å levere innen avtalte frister.<br />
Leverandørene innen sektoren har god<br />
kompetanse, men har begrensede ressurser<br />
til utvikling. Utviklingskostnader dekkes<br />
hovedsakelig av leverandørene selv.<br />
Helsedirektoratet er sponsor <strong>for</strong> prosjektet<br />
og har satt noen rammer <strong>for</strong> gjennomføringen.<br />
Prosjektet rapporterer også til<br />
helsedirektoratet.<br />
Hva er suksessfaktorene?<br />
Suksessfaktorer ved denne type prosjekter<br />
er samarbeid om et felles mål. Det er<br />
ingen tvil om at denne type prosjekter er<br />
svært krevende. Den store ut<strong>for</strong>dringen er<br />
knyttet til samarbeid med aktørene med<br />
stiplede linjer i skissen oven<strong>for</strong>. Dette er<br />
som nevnt aktører prosjektleder ikke har<br />
instruksjonsmyndighet over<strong>for</strong>. Det er<br />
begrenset økonomi i prosjektet til å betale<br />
aktørene. Det er der<strong>for</strong> nødvendig å skape<br />
engasjement, bygge relasjoner og samarbeidsstrukturer.<br />
Risikoanalysene avslører mange fallgruver,<br />
ikke minst tidsperspektivet. Aktørenes<br />
gjensidige avhengighet gjør at hvis en<br />
aktør ikke kan levere i tide så får det<br />
betydelige konsekvenser <strong>for</strong> de øvrige<br />
aktørene. Kravet til prosjektleders personlige<br />
egenskaper innen kommunikasjon<br />
og samhandlingskompetanse er der<strong>for</strong><br />
avgjørende <strong>for</strong> å lykkes.<br />
Utviklingsprosjektet er 80% endring av arbeidsprosesser og 20% IKT. Her fra en workshop hvor<br />
arbeidsprossser blir kartlagt.<br />
Prosjektsponsor: Helsedirektoratet<br />
Styringsgruppe:<br />
Sammensatt av aktører fra<br />
Sandefjord kommune, sykehus,<br />
fastleger, fag<strong>for</strong>ening, 12 -<br />
kommunesamarbeid i Vestfold<br />
Prosjektleder <strong>for</strong><br />
sykehuset i Vestfold<br />
12 fastlegekontor i<br />
Sandefjord<br />
Prosjektleder med<br />
prosjektmedarbeidere<br />
Prosjektleder <strong>for</strong><br />
hver av 4 kommuner<br />
Programvareleverandører<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011 21
PRAKTISK STYRING AV USIKKERHET<br />
I ET EIERPERSPEKTIV<br />
(PUS-prosjektet)<br />
Mange prosjekter feiler på å oppnå sine resultatmål med avtalt tid, kostnad og kvalitet. Selv om et<br />
prosjekt er fullført i henhold til en <strong>for</strong>håndsdefinert ramme av tid, kostnad og kvalitet, kan fokus på<br />
denne rammen sikre at prosjektet oppnår sin hensikt og effekt? Er det greit å anta at verden er stabil og<br />
<strong>for</strong>utsigbar, og lage grundige planer i begynnelsen av prosjektet og <strong>for</strong>holde seg fast til dem i senere faser?<br />
TEKST: ANANDASIVAKUMAR EKAMBARAM OG AGNAR JOHANSEN<br />
Bakgrunn<br />
Det finnes<br />
mange grunner<br />
<strong>for</strong> å <strong>for</strong>ske på<br />
temaet usikkerhetsstyring<br />
i<br />
prosjektvirksomheter. Over tid, har man<br />
observert at en god del prosjekter har<br />
manglende evne til å levere sine resultatmål<br />
til avtalt tid, kostnad og kvalitet<br />
– de klassiske styringsparameterne i det<br />
som blir omtalt som oppgaveperspektivet<br />
(Andersen, 2005). Oppgaveperspektivet<br />
ser ut til å anta at verden kan planlegges<br />
og styres. Forstår man problemet og interessentenes<br />
behov, er det da mulig å lage<br />
et <strong>for</strong>utsigbart løp som produserer det<br />
man har bestilt. Man er opptatt av indre<br />
effektivitet – dvs., prosjektet skal lage en<br />
detaljert plan tidlig i prosessen, og gjennomføre<br />
prosjektet etter den så effektivt<br />
som man kan. Prosjektsuksess vurderes ut<br />
fra om resultatmålet blir levert til rett tid,<br />
kostnad og kvalitet. Om prosjektet bidrar<br />
til de ønskede effekter er da prosjekteierens<br />
eller samfunnets problem.<br />
Oppgaveperspektivet har og har hatt<br />
stor gjennomslagskraft i ingeniørdrevede<br />
fagområder og prosjekter de siste 40-50<br />
år. Det er utarbeidet utallig hyllemeter<br />
med teori i Norge og i den store verden<br />
som beskriver hvordan prosjekter kan<br />
planlegges og styres i detalj. Men tross<br />
all teori som er skrevet, ser det ut at<br />
mange prosjekter <strong>for</strong>tsatt feiler på det som<br />
anses som viktigst i oppgaveperspektivet,<br />
nemlig levere resultatmålet med avtalt<br />
kvalitet til rett tid og kostnad.<br />
Men, det som kanskje mer alvorlig er<br />
at flere prosjekter feiler også på å gi de<br />
ønskede effektene eller gevinstene <strong>for</strong> sine<br />
eiere. Da står man med en arbeids<strong>for</strong>m<br />
hvor det brukes enorme pengesummer<br />
årlig, som i manglende grad evner å levere<br />
resultater til rett tid, kostnad og kvalitet,<br />
og har <strong>for</strong> liten fokus på nytte <strong>for</strong> de som<br />
finansierer prosjektene eller skal bruke<br />
prosjektets leveranse.<br />
Dette problemet kan adresseres på flere<br />
måter - en kan velge å videreutvikle /<br />
<strong>for</strong>bedre oppgaveperspektivet, eller en kan<br />
<strong>for</strong>søke å skifte perspektiv og derigjennom<br />
erverve nye viten eller kunnskap.<br />
I prosjektet “Praktisk styring av usikkerhet<br />
i et eierperspektiv” (PUS-prosjektet) har<br />
vi valgt å ta utgangspunkt i oppgaveperspektivet.<br />
Men, vi tror at det er noen grunnleggende<br />
problemer som må adresseres i<br />
dette perspektivet. Vi mener at en må få<br />
større fokus på fremtidig effekt og nytte<br />
i dette perspektivet. Det er ikke godt<br />
nok om prosjekter leverer sine resultater<br />
i henhold til de tre styringsparameterne,<br />
hvis nytteeffekten uteblir <strong>for</strong> prosjekteiere.<br />
Vi tror at det er i liten grad mulig å <strong>for</strong>utsi<br />
hvordan behovene til en prosjekteier, som<br />
har ansvar <strong>for</strong> et langvarig prosjekt, vil<br />
være 3 til 5 år frem i tid. Noe som igjen<br />
betyr at detaljerte planer som fryses i<br />
tidligfase av prosjektet kan sies å være<br />
utilstrekkelig eller ikke det mest optimale<br />
<strong>for</strong> mange prosjekter. Vi mener videre at<br />
alle prosjekter i større eller mindre grad<br />
påvirket av prosjekteierens vekslende krav<br />
og <strong>for</strong>ventninger.<br />
Prosjekter opplever usikkerhet fra sine<br />
eiere (strategisk usikkerhet), omgivelsene<br />
(kontekstuell usikkerhet) og internt<br />
(operasjonell usikkerhet) (Rolstadås og<br />
Johansen, 2008). Et prosjekt kan bli påvirket<br />
av mange faktorer. For eksempel, kan<br />
det bli påvirket av fremtidige kundekrav,<br />
andre konkurrerende prosjekter i eller<br />
uten<strong>for</strong> egen organisasjon og den generelle<br />
samfunnsutviklingen. Noe som betyr at<br />
det er riktig å betrakte prosjekter som et<br />
åpent og usikkert system frem<strong>for</strong> et lukket<br />
og <strong>for</strong>utsigbart system.<br />
Vi mener der<strong>for</strong> at enda flere analyser<br />
og bedre planer i tidlig fase vil bidra lite<br />
til å løse det grunnleggende problemet,<br />
nemlig at prosjekter lever i en u<strong>for</strong>utsigbar,<br />
omskiftlig og usikker verden. Hvis<br />
man velger å se på prosjekt som et åpent<br />
system, må prosjektlederen (ledelsesteam)<br />
og prosjekteieren først og fremst jobbe<br />
sammen på en effektiv måte. De må lære<br />
å analysere og håndtere den vekslende<br />
kontekstuelle, strategiske og operasjonelle<br />
usikkerheten som prosjektet utsettes <strong>for</strong><br />
gjennom prosjektets <strong>for</strong>løp. Videre bør<br />
man erkjenne at sluttkundens behov og<br />
krav til funksjonalitet vil komme til å<br />
endre seg, og dermed vil mer “front end<br />
loading” ikke være tilstrekkelig.<br />
22<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011
De 6 hovedbedriftspartnerne<br />
Med disse tankene i bakgrunn ble PUSprosjektet<br />
startet i 2006 i samarbeid med<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>senter</strong> <strong>for</strong> <strong>prosjektledelse</strong> (NSP) og<br />
Norges <strong>for</strong>skningsråd. Tre akademiske<br />
partnere (<strong>NTNU</strong>, BI og SINTEF) og<br />
6 hovedbedriftspartnere var knyttet til<br />
prosjektet. Prosjektet ble avsluttet i 2010.<br />
De 6 hovedbedriftspartnerne var: Statoil,<br />
Jernbaneverket, Statsbygg, Statens vegvesen,<br />
Telenor og Forsvaret.<br />
Prosjekteier perspektiv<br />
Prosjekteier er en som har rettigheter til<br />
og er ansvarlig <strong>for</strong> prosjektet. Olsson et al.<br />
(2007, side 7) sier:<br />
“The beauty behind the concept of a project<br />
owner lies in the fact that a project owner<br />
has incentives <strong>for</strong> weighing costs against<br />
benefits <strong>for</strong> a project. Project owners are<br />
there<strong>for</strong>e expected to strive <strong>for</strong> project governance<br />
aimed at maximising the value from<br />
the project.”<br />
Prosjekteier perspektiv fokuserer på prosjekteierens<br />
rolle og samarbeid mellom<br />
prosjekteier og prosjektleder. Dette perspektivet<br />
er nyttig <strong>for</strong> å <strong>for</strong>stå viktige<br />
aspekter som påvirker prosjekter; prosjekteier<br />
kan se noe viktig fra sitt ståsted<br />
som prosjektlederen ikke kan se fra sitt<br />
Uikkerhetsstyring – PUS-modell<br />
ståsted, og vice versa. Når disse to aktørene<br />
jobber sammen effektiv, da kan man få en<br />
bedre <strong>for</strong>ståelse av usikkerhetssituasjonen<br />
knyttet til prosjektet. Dette samarbeidet<br />
og den bedre <strong>for</strong>ståelsen kan føre prosjektet<br />
til å håndtere usikkerheten effektivt.<br />
Et av de viktige elementene i PUSprosjektet<br />
er fokus på muligheter i usikkerhetsstyring<br />
i prosjekter. For mer<br />
in<strong>for</strong>masjon om dette, se på artikkelserie<br />
‟Muligheter i prosjekter” publisert i bladet<br />
Prosjektledelse (nr. 3 og nr. 4 i 2009 og<br />
nr. 1 i 2011).<br />
Noen resultater / erfaringer<br />
I samarbeid med det PUS-prosjektet,<br />
startet Statsbygg sitt eget utviklingsprosjekt<br />
som heter “Styring av usikkerhet<br />
i Statsbygg” (SUS-prosjektet). SUSprosjektet<br />
er en del av PUS-prosjektet, og<br />
Statsbygg samarbeidet tett med <strong>for</strong>skere<br />
som er knyttet til PUS-prosjektet. SUSprosjektet<br />
har hatt tre faser:<br />
• Uttesting i case-prosjekter (2007-<br />
2009): De case-prosjektene var: Samisk<br />
Vitenskapsbygg, Norges bank, Domus<br />
media, Regjeringskvartal (R6), Halden<br />
fengsel, Høgskolen i Vestfold, og Institutt<br />
<strong>for</strong> in<strong>for</strong>matikk II. Metodikk og verktøy<br />
ble testet ut i denne fasen; <strong>for</strong> eksempel,<br />
matrise <strong>for</strong> visualisering av usikkerhetssituasjonen,<br />
usikkerhetsregister<br />
<strong>for</strong> oppfølging av usikkerhetsarbeid og<br />
må<strong>ned</strong>srapportering av usikkerhet i caseprosjektene.<br />
Noen av andre aktivitetene<br />
knyttet til denne fasen var: arbeid med<br />
kursopplegg, kulturbygging med SUSfokus,<br />
erfaringsrapporter fra 4 av case<br />
prosjektene.<br />
• Utvikling av systematikk - metodikk<br />
& verktøy: Basert på erfaringer fra caseprosjektene<br />
i den første fasen, utviklet<br />
Statsbygg metodikk og verktøy. Nye styrende<br />
dokumenter ble laget, og en ny rolle<br />
som heter “usikkerhetskoordinator” ble<br />
opprettet.<br />
• Implementering av systematikken: Pr.<br />
oktober 2010 er verktøyene tatt i bruk<br />
av ca 20 prosjekter. Prosedyrer, veiledere,<br />
maler og opplæringsopplegg var i bruk.<br />
Statsbyggskolen tilbyr kurs og opplæring<br />
til sine ansatte. Kursene gjennomføres i<br />
Statsbyggs egen regi. Usikkerhetsanalyser<br />
og usikkerhet-workshoper gjennomføres,<br />
og usikkerhetsanalyser sees på<br />
som grunnlag <strong>for</strong> usikkerhetsstyring.<br />
Usikkerhetsanalyser fokuserer mest på<br />
kvantitative aspekter, mens usikkerhetworkshoper<br />
fokuserer mer på kvalitative<br />
aspekter.<br />
Usikkerhet-workshoper gjennomføres<br />
annen hver må<strong>ned</strong>. Fem til 8 personer<br />
deltar. Personer knyttet til andre prosjekter<br />
kan delta i workshopen som observatører;<br />
dette er en måte å overføre erfaringer<br />
mellom prosjektene.<br />
Statsbygg mener at de har blitt mer<br />
moden når det gjelder usikkerhetsstyring<br />
og i bedre stand til å håndtere muligheter i<br />
prosjekter enn før. Statsbygg ville <strong>for</strong>tsette<br />
å jobbe med SUS-prosjektet.<br />
I begynnelsen av 2011 fikk SUS-prosjektet<br />
Statsbyggs innovasjonspris. En beskrivelse<br />
som fulgte prisen sier følgende:<br />
Usikkerhetsstyring i Statsbygg og Praktisk<br />
usikkerhetsstyring i Statlig eierperspektiv<br />
til delt Siw-Hege Gundersen og Regnhild<br />
Aalstad, Byggherreavdelingen.<br />
Prosjektet har gitt dokumentasjon av<br />
mulighets- og trusselbildet over tid i byggherreprosjekter,<br />
inkludert tiltak og effekten<br />
av disse. Den komprimerte oversikten<br />
over usikkerhetsbildet gir både prosjektleder<br />
og prosjekteier større trygghet i<br />
håndteringen av egen rolle.<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011 23
• Forum-rapport (2010): Rapport – Det<br />
avsluttende PUS-<strong>for</strong>umet. Rapporten er tilgjengelig<br />
på webside til PUS-prosjektet:<br />
http://www.nsp.ntnu.no/PUS/.<br />
• Olsson, Nils O. E.; Johansen, Agnar;<br />
Langlo, Jan Alexander og Torp, Olav<br />
(2007): Who owns a project?, EURAM<br />
(European Academy of Management)<br />
Annual Conference 2007, Paris, France.<br />
Høgskolen i Vestfold – en av de case-prosjektene (bilder fra Statsbyggs webside)<br />
• Rolstadås, Asbjørn og Johansen, Agnar<br />
(2008): From Protective to Offensive Project<br />
Management, PMI (Project Management<br />
Institute) Congress, Malta.<br />
Et annet eksempel er Telenor. Telenor<br />
utviklet et verktøy som heter “Helsesjekk” i<br />
samarbeid med PUS-prosjektet. Verktøyet<br />
har 20 spørsmål med svaralternativer.<br />
Disse spørsmålene kan brukes til å kontrollere<br />
hvordan prosjektdeltakerne opplever<br />
sine arbeidssituasjoner. Spørsmålene<br />
kan brukes i <strong>for</strong>skjellige faser i et prosjekt<br />
– som en slags system <strong>for</strong> tidlig varsling.<br />
Telenor ville <strong>for</strong>tsette arbeidet med usikkerhetsstyring<br />
bl.a. ved å benytte sitt<br />
“risiko-<strong>for</strong>um”.<br />
PUS-prosjektet har også bidratt til akademia.<br />
I denne <strong>for</strong>bindelsen, var det 17<br />
mastergradsoppgaver og 11 studentprosjektoppgaver<br />
ved <strong>NTNU</strong> som var knyttet<br />
til PUS-prosjektet. To doktorgradsarbeid<br />
var også knyttet til prosjektet.<br />
Elleve tidskriftsartikler og 22 konferanseartikler<br />
ble publisert i 4 års periode.<br />
PUS-prosjektet klarte å skape en positiv<br />
kultur som kan fremme effektiv usikkerhetsstyring<br />
i prosjekter. De 6 hovedbedriftspartnerne<br />
mener at samarbeidet<br />
med PUS-prosjektet har bidratt til å<br />
utvikle den positive kulturen og involvere<br />
prosjekteiere mer i å håndtere usikkerhet<br />
i prosjekter (Forum-rapport, 2010).<br />
Dessuten, illustrerer samarbeidet mellom<br />
PUS-prosjektet og de involverte organisasjonene<br />
hvordan et <strong>for</strong>skningsprosjekt<br />
<strong>for</strong>søkte å skape verdi i industrien – et<br />
godt eksempel på samarbeid mellom <strong>for</strong>skere<br />
og praktikere.<br />
Dersom du ønsker mer in<strong>for</strong>masjon om<br />
PUS-prosjektet, kan du ta kontakt med prosjektleder:<br />
Senior <strong>for</strong>sker Agnar Johansen,<br />
e-post: agnar.johansen@sintef.no.<br />
(Webadresse til PUS-prosjektet: http://<br />
www.nsp.ntnu.no/PUS/).<br />
Referanser:<br />
• Andersen, Erling S. (2005):<br />
Prosjektledelse: et organisasjonsperspektiv,<br />
Bekkestua : NKI-<strong>for</strong>l.<br />
Anandasivakumar Ekambaram<br />
(u<strong>for</strong>melt: Siva Ekambaram) er ansatt som <strong>for</strong>sker<br />
ved SINTEF – Teknologiledelse, Produktivitet og<br />
<strong>prosjektledelse</strong>. Han har en doktoringeniørgrad<br />
fra institutt <strong>for</strong> industriell økonomi og teknologiledelse<br />
ved <strong>NTNU</strong> med spesialisering innen <strong>prosjektledelse</strong><br />
og kunnskapsoverføring i organisasjoner.<br />
Siva har erfaring fra undervisnings- og <strong>for</strong>skningsarbeid<br />
innen<strong>for</strong> fagområdene organisasjon og<br />
ledelse. (E-mail: siva@sintef.no)<br />
Agnar Johansen er ansatt som senior <strong>for</strong>sker ved<br />
SINTEF – Teknologiledelse, Produktivitet og <strong>prosjektledelse</strong>.<br />
Johansen har bred og allsidig erfaring<br />
både som konsulent, <strong>for</strong>sker og <strong>for</strong>edragsholder<br />
innen fagfelt <strong>prosjektledelse</strong> og prosjektstyring.<br />
Hovedfokusene innen <strong>for</strong>skningen har vært tidligfase,<br />
standardisering, prosjektoppstart, kommunikasjons-<br />
og in<strong>for</strong>masjonsbehov og usikkerhetsstyring.<br />
Han har ledet flere utviklingsprosjekter<br />
som har fokusert på utvikling av prosjektleders<br />
verktøykasse og har blant annet utviklet en egen<br />
metode <strong>for</strong> effektiv prosjektoppstart. Johansen<br />
har ledet en rekke oppstartsprosesser, usikkerhetsanalyser<br />
(tids- og kostnadsanalyser) og andre<br />
prosjektrelatert utredninger <strong>for</strong> blant annet St.<br />
Olav hospital, Statsbygg, Jernbaneverket, Statens<br />
Vegvesen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Møre og<br />
Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune,<br />
Rosenborg Ballklubb, mfl. (E-mail:<br />
agnar.johansen@sintef.no)<br />
24<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011<br />
ter! Se www.nordnet2008.no
Prosjektlederns anbefaling<br />
LA CLAPE 2010<br />
Karakteristikk: Middels dyp gul farge med toner av grønnt. Ung<br />
fruktighet med preg av eple og et mineralsk innslag.<br />
Passer til: skalldyr, salater med skalldyr, grillet hvit fisk med urter<br />
La Clape var før en øy litt sør <strong>for</strong><br />
Narbonne, men er i dag et fjell. La<br />
Clape er klassifisert som et terroir<br />
og har årlig flest soltimer i hele<br />
Frankrike. Jordsmonnet består av<br />
store rullesteiner av kalk og rød<br />
leire fra elveleiet. Det er takket<br />
vare den sterke vinden ”cers” som blåser<br />
gjennom vinmarkene at druene får en<br />
lang vekst sesong. Dette medfører at vinen<br />
blir aromatisk, elegant, samtidig som den<br />
beholder friskheten. Druene som brukes i<br />
La Clape er tradisjonelle og har vært brukt<br />
i flere hundre år.<br />
Klassifisering: AOC Languedoc<br />
Årgang: 2010<br />
Druer: 40% Bourbolenc 40% Grenache Blanc,<br />
20% Roussanne<br />
Lagring: Ingen lagring i eikefat<br />
Holdbarhet: Drikkes nå<br />
Serveringstemp: 8 – 10 grader<br />
Produsent: Terre à Verre / Maurel Vedeau<br />
Webside: www.maurel-vedeau.com<br />
Pris Vinmonopolet: 104,90 kr<br />
Varenummer: 1027301<br />
Sortiment: Basisutvalg<br />
Vecturanr: 118494<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011 25
För dig som arbetar med infrastruktur och samhällsbyggnad<br />
Nordiskt <strong>for</strong>um<br />
för ledarskap i stora projekt<br />
INFRA • STADSBYGGANDE • PROJEKT • MANAGEMENT<br />
23 - 24 NOVEMBER • CHALMERS, GÖTEBORG<br />
TEMA: PROJEKT<br />
Hur kan vi driva och<br />
styra projekt effektivare?<br />
TEMA: STYRNING<br />
Hur får vi långsiktigt<br />
hållbara investeringar?<br />
TEMA: KUNSKAP<br />
Vilket behov finns av<br />
kvalificerade kompetenser?<br />
TEMA: LEDARSKAP<br />
Var finns modernt ledarskap<br />
som klarar detta?<br />
26<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011<br />
Föreningen för projektledare i alla branscher<br />
THE EUROPEAN<br />
UNION<br />
The European<br />
Regional<br />
Development Fund
PROSJEKTpuls<br />
- vår felles ”<strong>prosjektledelse</strong>skalender”<br />
KALENDER<br />
17. juni 2011 Frokostseminar: Hvordan <strong>for</strong>bedre din bedrifts prosjektvirksomhet? NSPpuls,<br />
BI Nydalen, Oslo<br />
19.-22. juni 2011 IRNOP2011 RESEARCH CONFERENCE<br />
- “The Expanding Domain of Project Research”, Montreal, Canada<br />
22. juni 2011 God usikkerhetsstyring = God <strong>prosjektledelse</strong> ? NSPpuls, Oslo<br />
23. juni 2011 Workshop: Store, komplekse infrastrukturprosjekter NSPpuls, Oslo<br />
22.-24. august 2011 Nordic Academy of Management Conference 2011 Stockholm, Sverige<br />
28. september 2011 Prosjekteringsprosessen i byggeprosjekter NSPpuls, Oslo<br />
3.-5. oktober 2011 25th IPMA World Congress Brisbane, Australia<br />
19. oktober 2011 Vi innleder til Årets prosjektkonferanse PMI i samarbeid med NSP og DnD, Oslo<br />
20. oktober 2011 Prosjekt 2011 – Årets prosjektkonferanse Oslo Kongres<strong>senter</strong>, Oslo<br />
22.-25. oktober 2011 PMI Global Congress 2011 - North America Texas, USA<br />
23. oktober 2011 Forskningssamling NSP, Trondheim<br />
16.-18. november 2011 NEON 2011: “Organisering og størrelse” Oslo<br />
24. novmber 2011 Project Portfolio Management in Practice NSPpuls, BI Nydalen, Oslo<br />
Har du spørsmål i tilknytning til PROSJEKTpuls? Ta kontakt med nettverkskoordinator Jan Alexander Langlo<br />
(jan.a.langlo@sintef.no).<br />
Ønsker du å utvide horisonten og lurer på hvor du kan finne en samlet oversikt over hva som skjer innen prosjektfaget? Eller ønsker du å markedsføre<br />
dine arrangement over<strong>for</strong> andre i fagmiljøet? Da er PROSJEKTpuls svaret <strong>for</strong> deg!<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>senter</strong> <strong>for</strong> <strong>prosjektledelse</strong> har opprettet en kalender som kan brukes som en felles kalender <strong>for</strong> alle ulike arrangement og aktiviteter med tilknytning<br />
til eller interesse <strong>for</strong> det norske prosjektmiljøet. For å finne siden går man ganske enkelt til www.nsp.ntnu.no/prosjektpuls. Ved å lenke denne<br />
siden opp på din organisasjons interne sider, får dine medarbeidere en super snarvei til ulike arenaer <strong>for</strong> kompetanse¬utvikling og nettverksbygging. Og<br />
<strong>for</strong> å legge inn et nytt arrangement, trenger du bare å være logget inn på MinSide.<br />
Prosjekt 2011: Bli med og ta pulsen på prosjektfaget<br />
20. oktober går årets prosjektkonferanse av stabelen<br />
AV OSCAR SIMONSEN OG LINDA C. HALD<br />
Planleggingen av den årlige prosjektkonferansen,<br />
Prosjekt 2011, er godt i gang. Konferansen er et<br />
samarbeid mellom Den <strong>Norsk</strong>e Data<strong>for</strong>ening<br />
og <strong>Norsk</strong> <strong>senter</strong> <strong>for</strong> <strong>prosjektledelse</strong> og samlet<br />
i fjor over 300 deltagere. Konferansen er et<br />
møtested <strong>for</strong> alle som er interessert i den verdiskapning<br />
som skjer gjennom prosjekter. Det gir<br />
en mulighet <strong>for</strong> fagfolk på tvers av bransjer til å<br />
utveksle ideer om dagens prosjektut<strong>for</strong>dringer og<br />
nye trender.<br />
Årets konferanse arrangeres 20. oktober på<br />
Oslo Kongres<strong>senter</strong>. Stedet har store lyse lokaler<br />
med bedre plass både til deltagere og utstillere.<br />
Konferanse<strong>senter</strong>et ligger sentralt både i <strong>for</strong>hold<br />
til t-bane, flybuss, trikk og rutebuss i Oslo<br />
Sentrum.<br />
I årets prosjektkonferanse tar vi “pulsen på prosjektfaget”.<br />
Prosjektledelse er en kjernekompetanse<br />
innen moderne bedriftsledelse, dette ønsker vi å<br />
sette fokus på i årets program. For inspirasjon og<br />
ideer, kan du i år kan lære om tverrfaglige temaer<br />
som porteføljestyring, kontrakts håndtering og<br />
beslutningsstøtteverktøy. Vi kommer også til å få<br />
innblikk i hvordan store prosjekter i internasjonal<br />
setting styres og hvordan man håndterer frivillige<br />
prosjekt. Prosjektfaget er i stadig utvikling,<br />
BIM, Agile og Lean er fagområder som tas inn<br />
i prosjekthverdagen. Samarbeids<strong>for</strong>mer, konflikthåndtering<br />
og kunnskapsoverføring er alltid<br />
ut<strong>for</strong>drende å få til i praksis, vi får innblikk i<br />
hvordan dette kan håndteres.<br />
I tillegg til et spennende program, vil du dra nytte<br />
av å utvikle et nettverk samt lytte til <strong>for</strong>edragsholdere<br />
i verdensklasse. Mellom <strong>for</strong>edragene er<br />
det tid til <strong>for</strong>um <strong>for</strong> å utveksle ideer, beste praksis<br />
og kompetanse innen <strong>prosjektledelse</strong>.<br />
Det jobbes <strong>for</strong> tiden intenst med å sy sammen<br />
programmet til konferansen. Vi kan love er et<br />
tettpakket program som gir nytte uavhengig av<br />
bransje. Som tidligere legger programmet stor<br />
vekt på erfaringsutveksling på tvers av virksomheter,<br />
og på det å koble praktiske eksempler<br />
med ny <strong>for</strong>skning på området. Vi har planlagt<br />
å ha workshops hvor deltagerne blir engasjert i<br />
praktiske problemstillinger. Prosjekter på tvers<br />
av landegrenser og smidige prosjekter er andre<br />
temaer som står på plakaten, og vi tror vi kan<br />
garantere dere faglig inspirasjon og nye spennende<br />
bekjentskaper.<br />
Prosjektledelsen <strong>for</strong> konferansen består av Oscar<br />
Simonsen (oscar.simonsen@capgemini.com) fra<br />
Capgemini og Linda Hald (Linda.C.Hald@sintef.no)<br />
fra SINTEF/NSP er leder av programkomiteen.<br />
Har du relevante erfaringer du kan<br />
tenke deg å dele med andre, kan du tenke deg<br />
på andre måter å være involvert i arrangementet,<br />
ta kontakt.<br />
Påmelding til konferansen vil bli åpnet i slutten<br />
av august. Se våre hjemmesider <strong>for</strong> påmelding<br />
eller mer in<strong>for</strong>masjon om konferansen: http://<br />
www.nsp.ntnu.no/prosjekt2011/<br />
Du kan også finne opp på sosiale medier, og<br />
vi opp<strong>for</strong>drer alle til å henge seg på <strong>for</strong> å følge<br />
utviklingen frem mot konferansen!<br />
• Facebook: www.facebook.com/prosjekt2011<br />
• Twitter: www.twitter.com/prosjekt2011<br />
• LinkedIn: www.linkedin.com<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011 27
AB<br />
AB<br />
RETURADRESSE:<br />
RETURADRESSE: Tekna - NFP<br />
Tekna P.box - NFP 2312 Solli<br />
P.box 0201 2312 Oslo Solli<br />
0201 Oslo<br />
Det finnes et sted<br />
Det finnes et sted<br />
der prosjektsamarbeidet<br />
der prosjektsamarbeidet<br />
ganske enkelt fungerer.<br />
ganske enkelt fungerer.<br />
Gevir kommunikasjon 29238<br />
Her.<br />
Her.<br />
Hos Projectplace finner du alle prosjektverktøyene du trenger.<br />
Hos Samarbeid Projectplace og del finner in<strong>for</strong>masjon du alle på prosjektverktøyene ett sted med prosjektplanlegging,<br />
du trenger.<br />
Samarbeid dokumentdeling, og del in<strong>for</strong>masjon oppgavestyring, på ett sted onlinemøter med prosjektplanlegging,<br />
og mye mer. Alt i<br />
dokumentdeling, ett og samme brukervennlige oppgavestyring, grensesnitt. onlinemøter Ingen og mye installasjon mer. Alt eller i<br />
ett og oppstartskostnad. samme brukervennlige Gratis brukerstøtte grensesnitt. og Ingen opplæring. installasjon eller<br />
oppstartskostnad. Gratis brukerstøtte og opplæring.<br />
Stedet er bare ett klikk unna, på Projectplace.no.<br />
Stedet Prøv er gratis bare i ett 30 klikk dager unna, eller på bestill Projectplace.no.<br />
en personlig demo.<br />
Prøv gratis i 30 dager eller bestill en personlig demo.<br />
28<br />
Prosjektledelse nr. 2 -2011<br />
Tidligere kjent som Prosjektplassen.<br />
Tidligere kjent som Prosjektplassen.<br />
20<br />
Prosjektledelse nr. 1 -2011