Utdanning nummer 16 2010 - Utdanningsnytt.no

16 

8. oktober 2010 

www.utdanningsnytt.no 

karakterer i barneskolen: 

vil ikke 

la tallene tale 

side 12–17 

> verktøykasse for tallforståelse > tankesprederen > fire tiår med musikk >

Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 

leder. 

Viktige innspill fra kvinnepanelet 

> Kvinnepanelets rapport ble overlevert til barne-, likestillings- og 

inkluderingsminister Audun Lysbakken i slutten av september. Rapporten 

favner om viktige temaer som blant annet kultur og arbeid, vold 

mot kvinner, tause stemmer og helse. – Jeg har nå fått konkrete råd fra 

panelet og skal gå grundig gjennom rapporten. Innspillene fra kvinnepanelet 

er viktige og sentrale ikke bare for meg, men også for flere 

andre, sa Lysbakken da han mottok rapporten fra utvalgsleder Loveleen 

Rihel Brenna. Den unge SV-statsråden var rask med å understreke at 

rapporten ikke skal legges i en skuff, den er blant annet et viktig grunnlag 

i arbeidet med den nye handlingsplanen for likestilling som skal 

legges fram til våren. 

Kvinnepanelet peker i rapporten på at lønnsdiskrimineringen her i landet 

i særlig grad rammer store og kvinnedominerte yrkesgrupper. – Det 

er grundig dokumentert at blant annet helse-, omsorgs- og barnehagesektoren 

står overfor massive rekrutteringsutfordringer. Lønn vil være 

et viktig virkemiddel for å rekruttere unge kvinner dit, heter det. Og 

det stopper ikke der: – For å motvirke verdsettingsdiskrimineringen av 

kvinnedominerte yrkesgrupper må Likelønnskommisjonens forslag om 

et lønnsløft for de kvinnedominerte gruppene i offentlig sektor følges 

opp. Offentlig sektor må ta i bruk lønn som virkemiddel for å rekruttere 

og beholde kompetent arbeidskraft. 

Ett av de viktige tiltakene panelet trekker fram, er at myndighetene må 

lage en forpliktende opptrappingsplan og finansiere et likelønnsløft. Det 

pekes også på betydningen av at dette skjer i sentrale forhandlinger. Vi 

føler et sterkt behov for å juble etter å ha lest kvinnepanelets rapport, og 

det er vi overbevist om at mange andre gjør også. Her blir det pekt på så 

mye viktig og trukket fram så mange gode tiltak at det ikke burde være 

nødvendig med flere rapporter på mange år framover. I stedet er det 

nødvendig med handling – ikke minst fra regjeringens side – men også 

fra kommuner, fylkeskommuner og private arbeidsgivere. De aller fleste 

kan skrive under på det panelet trekker fram, det hjelper imidlertid lite 

hvis det ikke skjer noe i praksis. 

Vi så det tydelig i forbindelse med vårens tariffoppgjør hvor det på forhånd 

ikke manglet på store ord eller forsikringer om hvor viktig det var 

med et likelønnsløft. I praksis skjedde det ikke så veldig mye, selv om 

det hele fikk et skinn av å være et oppgjør som tilgodeså kvinnedominerte 

yrkesgrupper. For SV har dette vært en fanesak i mange år, men 

partiet har hittil ikke klart å få med seg sine regjeringspartnere i samme 

grad. Audun Lysbakken har en viktig jobb å gjøre framover, både internt 

og eksternt. Ta gjerne med rapporten på alle regjeringsmøter. 

Knut Hovland 

> Ansvarlig redaktør 

UTDANNING 

www.utdanningsnytt.no 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Ansvarlig redaktør: 

Knut Hovland 

Nettredaktør: 

Paal M. Svendsen 

Desk: 

Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk 

Journalister: 

William Gunnesdal, 

Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, 

Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, 

Liv Skjelbred 

Formgivere: 

Inger Stenvoll, 

Tore Magne Gundersen 

Redaksjonskonsulent: 

Hege Neuberth 

Markedssjef: 

Synnøve Maaø 

Markedskonsulent: 

Helga Kristin Johnsen 

Salgskonsulenter: 

Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no 

Design: Gazette 

Besøksadresse: 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse: 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall: 

Per 1. halvår 2010: 143.516 

issn: 1502-9778 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Abonnementsservice: 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens 

regler for god presseskikk. 

Den som likevel føler 

seg urettmessig rammet, oppfordres til å 

ta kontakt med redaksjonen. 

Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler 

klager mot pressen. PFUs adresse er 

Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet: 

– Det beste for elever i denne aldersgruppen 

er gode, tydelige og jevnlige 

tilbakemeldinger underveis i læringsprosessen, 

sier Soufia Aslam, lærer ved 

Hasle skole i Oslo, som er imot forsøk 

med karakterer i barneskolen. 

Foto: Tom-Egil Jensen 

Leder: 

Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder: 

Haldis Holst 

2. nestleder: 

Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef: 

Cathrin Sætre 

2

innhold. 


Tema: 

Karakterer 

SIDE 17 

12 .... – Tja til karakterer på 7. trinn 

14 .... – Ubrukelig som vurderingsverktøy 

16 .... – Lærerens direkte vurdering gir best resultat 

SIDE 12–17 

Aktuelt: 

4 ......... Medlem nr. 150.000 

5 ......... Vil kjempe mot frafall 

6 ......... – Lønna må opp 100.000 

7 ......... Vil ikke ha praksisbrevet 

8 ......... Imponert over kreativiteten 

9 ......... Skal synliggjøre fagskolen 

Virke og viten: 

11 ....... Harde angrep på offentlig styring 

25 ....... Lavt nivå og lav status 

26 ....... Bob Dylans norske læregutter 

SIDE 36 SIDE 48 

SIDE 22 

Rett fram: 

10 ....... Aktuell profil: Inger Lise Hansen 

38 ....... Innspill: Hurra, barnet mitt går på en PALS-skole! 

40 ....... Innspill: Økt skatt for pensjonister 

41 ....... Innspill: Kunsten å «rette» en læreplan 

42 ....... Debatt 

47 ....... Rett på sak: Anna Holm Heide 

48 ....... Kronikk: Om implementering av ESD 

i utdanningssektoren: Utfordringer 

Faste spalter: 

18 ....... Litt av hvert 

20 ....... Mitt tips: Ei verktøykasse for tallforståelse 

22 ....... Portrettet: Kristin Clemet 

28 ........ Fotoreportasje: Musikkundervisning i fire tiår 

32 ....... Bøker 

34 ....... Kryssord 

35 ....... «Langskudd» 

36 ....... Lett 

37 ....... Gylne øyeblikk 

Stilling ledig/kunngjøringer: 52–55 Forbundssider: 56–59


aktuelt. 

> OrganisasjOnen 

ida Melbye (24) 

er Utdanningsforbundets 

medlem 

nummer 150.000. 

Foto: Paal M. 

Svendsen 

Medlem nr. 150.000 

Ida Melby (24) er nyutdannet lærer på en helt 

ny skole i Eidsvoll i Akershus og Utdanningsforbundets 

medlem nummer 150.000. 

TeksT: Paal M. Svendsen og Lisbet Jære 

> 27. september da hun møtte opp på jobb, ble 

hun gjort stas på av fylkesleder Grete Hovde 

Parr, som overrakte blomster, kunst og en ryggsekk 

med overraskelser fra forbundet. 

Melby forteller til Utdanning at hun er nyutdannet 

fra Høgskolen i Oslo og jobber nå som 

kontaktlærer på Bønsmoen barneskole i Eidsvoll. 

– Dette er spennende, alt er nytt, sier 

Melby. 

I vår var Melby ferdig med allmennlærerstudiet, 

det som fra i høst heter grunnskolelærerutdanningen, 

ved Høgskolen i Oslo. I august 

begynte hun i sin første jobb som kontaktlærer 

for 6. trinn ved Bønsmoen barneskole på Råholt 

i Eidsvoll. Det er ikke bare Melby som er ung og 

fersk, også skolen er helt ny og åpnet til skolestart. 

Elevene som begynte på Bønsmoen i høst, 

er en blanding av dem som før gikk på Eidsvoll 

verk og Råholt barneskole. 

Positivt med ny skole 

– Det er en gammel ungdomsskole som er pusset 

opp til en barneskole, men svært lite henger 

igjen fra det gamle. Det virker som også barna 

synes det er positivt å komme til en helt ny 

skole, sier Melby ifølge Utdanningsforbundets 

nettsider. 

Hun innrømmer at en av grunnene til at 

hun søkte nettopp Bønsmoen var at det lokket 

å jobbe på en helt nyoppusset skole. Dessuten 

ønsket hun å flytte tilbake til hjemkommunen. 

Melby kommer fra Feiring i Eidsvoll. Jobben 

på Bønsmoen er den eneste hun søkte etter at 

hun ble ferdig utdannet. Allmennlæreren har 

fordypning i kroppsøving, samfunnsfag, spesialpedagogikk 

samt mat og helse. I vår var hun 

litt usikker på om hun skulle fortsette å studere 

eller jobbe, men da hun så utlysningen, tenkte 

hun at dette var en av få sjanser. 

Inspirert som vikar 

– Hvorfor ble du lærer? 

– Etter idrettslinja på videregående var 

jeg usikker på hva jeg ville fortsette med. Da 

muligheten for å jobbe som vikar på to skoler i 

kommunen dukket opp, slo jeg til. Jeg trivdes 

veldig godt, derfor ble læreryrket mitt valg, sier 

Ida Melby. 

Arbeidserfaringen synes hun nå er veldig 

betryggende, slik vet hun hva hun har å gå til. 

– Overgangen mellom høyskole og jobb er 

stor. Vi har etter min mening for lite praksis 

i studiene, så mange kan nok få seg et sjokk 

når de begynner å jobbe. En trenger litt hjelp i 

begynnelsen, sier Melby. 

Godt mottatt 

Hun vil skryte av måten hun er blitt tatt imot 

på av kollegene ved Bønsmoen som nyutdannet 

lærer. Men hun jobbet ikke mange dagene før 

hun forsto hvor mye det egentlig er å gjøre som 

kontaktlærer og at det innebærer mye ansvar. 

Hun kunne godt tenkt seg litt bedre tid til å 

undervise og til elevene. 

– Jeg synes generelt at kontaktlærerrollen byr 

på mye ansvar, nesten i overkant når man er 

nyutdannet. Men etter å ha hoppet ut i det, liker 

jeg utfordringen. Har nok også vært heldig med 

klassen min. En flott gjeng elever, som jeg trives 

godt sammen med, sier hun. 

Ida Melby meldte seg inn i Utdanningsforbundet 

fordi hun syntes det ga en ekstra trygghet 

som nyutdannet. 

– Som nyutdannet er det mye å forholde seg 

til. Det føles godt å ha en fagforening i ryggen, 

sier Ida Melby. 

neste landsmøte 

i Oslo-området 

Landsmøtet i Utdanningsforbundet høsten 2012 

kommer til å bli avholdt i Oslo-området. Det forrige 

ble avholdt på Lillehammer for snart ett år 

siden. 

TeksT: Knut Hovland 

> Sentralstyret i Utdanningsforbundet tok 

ikke endelig stilling til hvor i Oslo-området og 

på hvilket hotell landsmøtet i november 2012 

skal avholdes, men Gardermoen er ett av alternativene. 

Et annet alternativ kan være et nytt 

storhotell som åpner på Fornebu om et par år. 

I begrunnelsen fra sentralstyret ble det blant 

annet lagt vekt på at et landsmøte i eller i nærheten 

av Oslo kan gi økt medieoppmerksomhet. 

Av hensyn til foredragsholdere og gjester blir 

det også noe enklere. 

Det første ordinære landsmøtet til Utdanningsforbundet 

ble avholdt i Haugesund i 2003, 

mens det andre gikk av stabelen i Loen i 2006. 

Stiftelseslandsmøtet i oktober 2001 ble avholdt 

i Oslo. I tillegg til Oslo og Lillehammer, var 

Stjørdal ett av alternativene som ble vurdert i 

denne omgang. Landsmøtet i 2012 skal avholdes 

i dagene 5. til 9. november. 

4

LOs UTdanningskOnferanse 

Vil kjempe 

mot frafall 

– Mitt hovedprosjekt de neste 

årene er å få flere ungdommer til 

å gjennomføre videregående og å 

rekruttere flere til yrkesfag, sa kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen på 

LOs utdanningskonferanse. 

> – Utdanningsgodet er skjevt fordelt 

i landet. De som har fått minst 

av utdanningsgodene, må ha mulighet 

til å få mer i voksen alder. Det 

vil nemlig avgjøre deres forankring 

i arbeidslivet, fortsatte hun. 

På utdanningskonferansen til 

LO 23. september viste Halvorsen 

en oversikt over lønnsomheten 

for samfunnet ved at flest mulig 

tar videregående skole. Hun tok 

også for seg hvor mye samfunnet 

investerer på hvert utdanningstrinn. 

Dersom en elev slutter etter 

grunnskolen, har samfunnet investert 

cirka 800.000 kroner i denne 

personen. Hvis personen fortsetter 

til han tar en master, har samfunnet 

lagt på en million til. 

– I Norge får «de som har», 

– dette er en god lærer 

– En god lærer er en miks av Messias, 

jomfru Maria og Robin Hood. 

Rettferdig, uten fordommer, inspirerende 

i hver time og gir rask tilbakemelding 

på leksene. 

TeksT: Paal M. Svendsen 

også når det gjelder etter- og videreutdanning. 

De med en solid 

utdanning i bunn, benytter seg av 

etter- og videreutdanningstilbudet 

som finnes, sa Halvorsen, og la 

til at utfordringen er å gi etter- og 

videreutdanning til dem som ikke 

har så mye utdannelse. 

– Det som virkelig skaper den 

store forskjellen, er om folk har 

videregående utdanning eller ikke, 

sier hun. 

Hun viste også til at faren for 

arbeidsløshet øker for dem som 

kun har grunnskole, og sa at i 

gruppen 20–25 år er nesten ingen 

av dem med videregående arbeidsløse, 

uføre eller mottar sosialhjelp. 

Statsråden presiserte sammenhengen 

mellom helse og utdanning 

– mindre utdanning betyr flere 

helseplager. 

– Det må være en hovedutfordring 

for oss som rødgrønn regjering 

og for fagbevegelsen at vi 

sørger for at de som ikke har fått 

del i utdanningsgodet så langt, har 

> Slik oppsummerte kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen tilbakemeldingene 

hun har fått i «Kristins 

time», en ordning hvor ungdomsskoleelever 

møter statsråden for å si 

hvordan de vil ha skolen sin. Halvorsen 

fortalte dette på et seminar på 

Lærernes Hus i Oslo 24. september, 

hvor tema var rekrutteringskampanjen 

Gnist. 

– Vi vil gjøre noe med ungdomsskolen 

og kommer med en stortingsmelding 

om dette. Ungdommene vil 

ha en mer praktisk, relevant og virkelighetsnær 

skole, sa hun. 

Hun minnet om at dersom man 

hever gjennomføringsprosenten fra 

70 til 80, betyr det en økonomisk 

gevinst for samfunnet på fem til ni 

milliarder kroner per år. Halvorsen 

sa videre at departementet så langt 

er svært fornøyd med Gnist, hvor 

Utdanningsforbundet også er en 

samarbeidspartner. 

– Folks holdninger til læreryrket 

er på vei opp, og vi er veldig godt 

fornøyd med rekrutteringen til 

yrket, men det er fortsatt ting som 

gjenstår, sa Halvorsen. 

– Vi har romslige budsjetter for 

etter- og videreutdanning, men vi 

må finne ut hva som skal til for å få 

opp søkingen, sa hun. 

Derfor skal departementet og KS 

i høst sammen stå for en undersøkelse 

om status for veiledningen. 

en mulighet til å få kompetanse 

før de kommer i risikogruppen for 

arbeidsløshet og uføretrygd. 

For å komme teoretiseringen i skolen 

til livs, vil Elevorganisasjonen 

(EO) spre erfaringer fra Kvaløya 

videregående skole skole i Troms 

til hele landet. 

> – Kvaløya vgs sender yrkesfagelevene 

sine ut i praksis en gang 

i uka i noen måneder. Elevene 

sier seg dermed mer forberedt til 

arbeidslivet, forteller leder i EO, 

Anna Holm Heide til Utdanning 

etter en debatt om yrkesretting i 

fag- og yrkesopplæring. 

Praksisordningen fra Troms-skolen 

har ført til at alle elevene fikk tilbud 

om læreplass, fordi bedriftene 

dermed kjente elevene. 

– Ordningen burde finnes i skoler 

over hele landet, sier Heide. 

– Innsatsen fra arbeidslivet er 

ekstremt viktig. Mange ungdommer 

faller fra mens de venter på 

læreplass. Men det offentlige gjør 

ikke jobben bedre, sier Heide, som 

gjentar EOs krav: 

– Elevene må ha en lovfestet rett 

frafall i videregående opplæring 

koster, både for den enkelte og for 

samfunnet. 

Arkivfoto: Tom-Egil Jensen 

for en mer praktisk skole 

anna Holm 

Heide. 

Foto: Marianne 

Ruud 

til læreplass. Det vil motivere og 

hindre frafall, sier hun. 

Fra debatten trekker hun fram et 

vellykket prosjekt ved Hellerud videregående 

skole i Oslo, som lærer og 

mastergradsstudent Dag Midtland 

fortalte om. Det handlet om yrkesretting 

i matematikk, som har ført 

til en fullføringsgrad på 100 prosent. 

Ifølge ham står organiseringen 

og relevansen av undervisningen 

helt sentralt for å få flere gjennom 

yrkesfag. Han har fulgt 30 elever i 

to år. Ved å gjøre undervisningen 

meningsfull med gode oppgaver, 

kommer ungdommene til en hverdag 

de liker. Sentralt i hans filosofi 

er interessedifferensiering: at for 

eksempel en som ønsker å lære seg 

å mure må få lov å mure så fort det 

grunnleggende er overstått. 

5


aktuelt. 

> FørskoLeLærere 

– Lønna må opp 

100.000 kroner 

Spørsmålet om lønn står – ikke 

overraskende – sentralt i kampen 

om å styrke rekrutteringen til 

førskolelæreryrket. 


> Ifølge en rapport som er gjort av 

International Research Institute of 

Stavanger (IRIS) på oppdrag fra 

Høyere lønn er viktig for å rekruttere flere førskolelærere, er konklusjonen 

i en ny rapport. Foto: Thor-Wiggo Skille 

blant annet Utdanningsforbundet, 

står lønn sentralt både for å øke 

tilgangen av velkvalifiserte søkere 

til førskolelærerutdanningen, men 

også for å holde på førskolelærerne 

i barnehagesektoren. 

Fylkesleder i Utdanningsforbundet 

Rogaland, Sigrund Haaland, 

stemmer i. Hun vil heve lønna til 

førskolelærerne med 100.000 kroner. 

– Det utdannes ikke nok førskolelærere, 

og vi opplever ofte at 

vi mister en del av dem til andre 

yrker. De forsvinner fordi de opplever 

barnehagen som en krevende 

arbeidsplass, selv om mange sier at 

den også er en kjekk arbeidsplass, 

sier Haaland til Utdanning. 

– Hvor avgjørende mener du lønn 

er for å beholde dem i yrket? 

– Det er helt avgjørende. Lønn 

og status henger nøye sammen. De 

må ha ei lønn å leve av, sier Haaland. 

– Hva er ei lønn å leve av? 

– Lønna for alle førskolelærere 

bør heves med 100.000 kroner, 

sier Haaland, og legger til: 

storutbygging ga pedagogmangel 

I rapporten pekes det på at én årsak 

til underskuddet på pedagoger er 

den ekspansive utbyggingen av 

barnehageplasser i kjølvannet av 

Stoltenberg II-regjeringens mål 

om full barnehagedekning. 

> Rogaland er dessuten det fylket 

som har hatt størst økning i antall 

barn i barnehage på landbasis, 

noe som har gjort det ekstra utfordrende 

å rekruttere nok pedagoger 

i dette fylket. 

På toppen av den sterke veksten 

på etterspørselssiden, peker IRISrapporten 

på tre problemområder 

knyttet til manglende rekruttering 

av unge til førskolelæreryrket: 

1. Det har vært liten pågang på 

kvalifiserte søkere til førskolelærerutdanningen 

i fylket. 

2. Det er mange førskolelærerstudenter 

som ikke fullfører studiet. 

3. Mange av dem som har fullført 

førskolelærerutdanningen, 

velger andre yrker enn barnehagen 

som arbeidsplass. 

Det er disse rekrutteringsutfordringene 

som er analysert i denne 

rapporten, ved å undersøke hva 

målgruppen, unge assistenter i barnehager, 

elever ved videregående 

skole og førskolelærerstudenter, 

ser på som avgjørende for hvorvidt 

de vil velge å bli førskolelærere. 

Ut fra intervjuer med ti unge 

ufaglærte assistenter fra fire ulike 

barnehager i fire kommuner i 

Rogaland var et hovedinntrykk 

at alle trivdes med å jobbe i barnehage. 

I tillegg til at de var glad 

i barn og i å jobbe med mennesker, 

ble hyggelige kollegaer og god 

og klar kommunikasjon mellom 

de ansatte pekt på som viktig for 

trivsel og godt arbeidsmiljø. Assistentene 

ga også uttrykk for å ha 

utviklet seg faglig i barnehagen, 

hvor de fikk delta i arbeidet med 

innspill til planlegging og særlig 

ansvar for enkelte ukentlige aktiviteter. 

Lite synlig utdanning 

Flere trakk imidlertid fram at jobben 

var ganske slitsom, særlig hvis 

det var knapt med ansatte på jobb. 

Lønn og status ble ikke viet mye 

oppmerksomhet blant assistentene, 

men flere pekte på at både 

lønnen og statusen til førskolelærerne 

var noe lav. 

– Årslønna for førskolelærere må 

økes med 100.000 kroner, mener 

sigrund Haaland, leder i Utdanningsforbundet 

rogaland. 

Foto: Lise-Marte Vikse Kallåk 

– Når mange faglærte forsvinner 

ut, betyr det at det er mange 

ufaglærte igjen. De få faglærte som 

er igjen får dermed store oppgaver 

med å veilede de ufaglærte. Dette er 

en jobb som de dessverre er nødt til 

å ta utenfor arbeidstiden, sier Haaland. 

Ifølge rapporten som kom denne 

måneden, er det stor mangel på førskolelærere 

i fylket. I 2008 var tallet 

500, ifølge forskriftene for pedagogisk 

bemanning. Haaland sier at 

de har store utfordringer i de aller 

fleste kommunene. 

– Kommunene har gjort mange 

ulike grep for å få tak i førskolelærere, 

men utfordringen er jo at de 

kjemper mot hverandre, sier hun. 

ps@utdanningsnytt.no 

Assistentene hadde lite kjennskap 

til førskolelærerstudiet, utover 

at de visste det var tilbud om dette 

på Universitetet i Stavanger og 

Høgskolen i Stord/Haugesund. 

Førskolelærerutdanning var heller 

ikke et viktig tema blant de ansatte 

i barnehagene hvor assistenten 

jobbet. Dette er et tankekors med 

hensyn til rekruttering av assistenter 

til førskolelæreryrket, slår rapporten 

fast. 

Videre hadde få av assistentene 

tenkt på førskolelærer som 

en yrkesmulighet på videregående 

skole. Lite kjennskap til studiet og 

liten bevissthet rundt førskolelæreryrket 

på videregående antyder 

at førskolelærerutdannelsen ikke 

er så synlig blant unge potensielle 

søkere. 

6

Yrkesfag 

Vil ikke ha praksisbrevet 

– Arbeidslivet har ikke bruk for kompetanse 

under fag- og svennebrevnivå, uttaler de faglige 

rådene for de ulike yrkesfagene. 

TeksT: Liv Skjelbred 

> Siden 2007 har det pågått et forsøk med praksisbrevordningen, 

der 16-åringer blir ansatt i 

en bedrift på toårskontrakter. En dag i uken er 

eleven på skolen og får undervisning i norsk, 

matematikk og samfunnsfag. Etter to år får 

elevene dokumentert en yrkeskompetanse på 

lavere nivå. Ungdommene som er med i forsøket, 

hadde dårlige karakterer og mye fravær fra 

ungdomsskolen. Bedriftene som tar imot disse 

ungdommene, får et ekstra tilskudd. 

Fra høsten 2008 ble forsøket åpnet for alle fylker 

og utvidet til å omfatte flere lærefag. Forsker 

Håkon Høst i NIFU STEP følger forsøket og skal 

levere en evaluering i juni 2011. 

Utdanningsdirektoratet mener at beslutningen 

om praksisbrevordningens framtid først bør 

gjøres etter at evalueringen er klar. Direktoratet 

har også bedt de faglige rådene om å uttale seg. 

De faglige rådene svarer alle at de ikke ønsker 

at praksisbrev bør bli en søkbar og permanent 

ordning. De begrunner det med at arbeidslivet 

ikke har behov for kompetanse under fag- og 

svennebrevnivå. 

Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 

hadde nylig saken på dagsorden, men konkluderte 

med at saken først vil bli behandlet når 

evalueringen av forsøket foreligger. 

Forsker Håkon Høst konkluderer i en kronikk 

i Aftenposten 29. september med at praksisbrevet 

er en suksess. 

– Så å si alle som er med i forsøket, klarer 

både praksisbrev og fellesfagene. Ungdommene 

er veldig fornøyde med ordningen, og bedriftene 

er stort sett fornøyd, sier Høst til Utdanning. 

– De faglige rådene har sagt at de ikke anbefaler 

praksisbrev, da de ikke har bruk for kompetanse 

under fag- og svennebrev. 

– Det er riktig at det er noen spenninger i 

dette og at de faglige rådene er skeptiske. Vi skal 

følge forsøket og se hvilke jobber de får. Slik jeg 

ser det, er det ikke en trussel mot fagbrevet. Ungdommene 

orienterer seg klart mot faget, ikke et 

nivå under. Det er også målet med ordningen. 

– Mener du det bør bli en søkbar ordning? 

– Evalueringen er ikke over. Jeg vil ikke trekke 

konklusjoner, det får andre gjøre. 

– Evalueringen skal ikke være ferdig før i 2011. 

Er det da ikke litt tidlig å konkludere med at dette 

er en suksess? 

– De er ferdige med praksisbrevperioden. 

Grunnen til at evalueringen er forlenget til 2011 

er for å se hva de gjør etterpå. De fleste har ambisjoner 

om å komme lenger. Hovedmålet er fullt 

fagbrev, sier Høst. 

ls@utdanningsnytt.no 

– Tett oppfølging bedre 

Mindre elevgrupper og tettere oppfølging av den 

enkelte elev er bedre enn praksisbrev, mener 

Ragnhild Lied. 

> – Praksisbrevordningen må ikke bli et ordinært 

søkbart løp i videregående skole. Men det 

kan være et alternativt løp for elever som trenger 

en spesiell inngang til videregående opplæring. 

For noen elever kan dette være en vei, sier 2. nestleder 

i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied. 

Hun tror ikke bedriftene klarer å ta ansvar for 

elevens totale opplæring. 

– Mange bransjer sier også at de ikke kan 

det. Det er også en utfordring å finne bedrifter 

og andre arbeidsplasser som kan ta seg av disse 

elevene i tillegg til alle andre elever som skal ut 

Fakta. 

arbeidslivet trenger ikke kompetanse som 

ligger lavere enn fag- og svennebrevnivå, og 

derfor bør ikke praksisbrev bli en permanent 

ordning som alle kan søke seg til, mener de 

faglige rådene for yrkesopplæringen. 

Ill.foto: Tom-Egil Jensen 

og ha praksis i arbeidslivet. Noen tror tydeligvis 

at arbeidslivet står med åpne armer. Det gjør de 

ikke, fastslår hun. 

– Vi mener at den ordinære videregående opplæringen 

må være slik at elevene får mulighet for 

praktisk opplæring sammen med teorien, både i 

skolen og i samarbeid med bedrifter i nærmiljøet. 

I stedet for å gjøre gruppene større og større, må 

en ha mulighet til tett oppfølging av elever som 

sliter. Store grupper betyr dårligere mulighet til 

å følge opp den enkelte elev. 

Hun er også opptatt av de 4000 elevene som i 

høst fortsatt står uten læreplass etter to år i skole. 

Disse utgjør rundt 30 prosent av elevene. Det må 

lages et alternativt tilbud for dem i skolen, og det 

bør være et toårig løp, mener Lied. 

rådene for yrkesopplæring 

> samarbeidsrådet for yrkesopplæring (srY) oppnevnes av kunnskapsdepartementet 

(kD) og er et felles samarbeidsråd for partene i arbeidslivet og 

utdanningsmyndighetene. 

> De faglige rådene for naturbruk, service og samferdsel, elektrofag, teknikk og 

industriell produksjon, restaurant og matfag, design og håndverk, bygg- og anleggsteknikk 

og medier og kommunikasjon har uttalt seg til srY om praksisbrevet. 

7


aktuelt. 

> TV-aksjonen 

Imponert over 

kreativiteten 

– Jeg er imponert over hva skolene har klart 

å gjøre ut av undervisningsopplegget til TVaksjonen, 

sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, 

Elisabeth Rasmusson. 

TeksT: Paal Mosseng Svensen 

> Startskuddet for TV-aksjonens skoleturné gikk 

denne uken med konsert av A1 på St. Sunniva 

skole i Oslo. Turneen skal besøke skoler over hele 

landet for å engasjere lærere og elever. 

– Lærerne fortalte at de liker undervisningsopplegget. 

De oppfatter det som meningsfullt, og 

sier at de gir elevene en personlig opplevelse og 

bidrar til å utvikle dem som mennesker, forteller 

Rasmusson til Utdanning. 

I en av klassene hun besøkte, hadde elevene 

tegnet seg selv som flyktninger, og de ble bedt om 

å ta med seg en ting hjemmefra. Denne tingen 

skulle være det eneste de fikk ta med seg dersom 

de var på flukt. 

– En jente tok med seg et bilde av familien 

mens en gutt hadde tatt med seg et album med 

bilder av hele familien, mens mange hadde tatt 

med seg kosedyr. 

I et klasserom hadde elevene bygget opp en 

flyktningleir. 

– Jeg snakket med mange elever som fortalte 

om hvordan de tror det livet er som flyktning. De 

hadde tydeligvis tenkt gjennom spørsmålet og ga 

mange gode svar, forteller Rasmusson. 

– Vridd debatt 

– Hvorfor er det så viktig å nå ut til barn og unge 

med dette budskapet? 

– I Norge er debatten vridd om til noe negativt 

ved at man diskuterer om vi vil ha asylsøkere eller 

ikke. I Norge er det ikke forbundet med noe positivt 

å være asylsøker. Gjennom skoleopplegget 

tenker elevene gjennom hva det vil si å være på 

flukt, redd og sulten. Slik utvikler de en forståelse 

for mennesker på en annen måte enn bare å si at 

vi ikke vil ha asylsøkere i landet vårt, sier hun. 

– Hva er utfordringen i å nå ut til landets skoler? 

–Det har vært en utfordring å bryte gjennom 

den enorme strømmen av informasjon som 

elever og lærere er utsatt for hver dag med et opplegg 

som de synes er meningsfullt, lærerikt og et 

opplegg som de har lyst å jobbe med, sier hun. 

Afghanistan og Colombia 

Pengene fra årets aksjon skal hjelpe folk på flukt 

fra krig og konflikt i Afghanistan, Pakistan, 

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, elisabeth 

Rasmusson, ser på tegninger elever ved st. 

sunniva skole i oslo har laget av seg selv som 

flyktninger, som en av forberedelsene til TVaksjonen 

24. oktober. 

Foto: Flyktninghjelpen/Elisabeth Norheim 

Kongo, de palestinske områdene, Somalia, Sudan 

og Colombia. 

Rasmusson håper at elevene kan ta med seg 

engasjementet hjem og på den måten få foreldrene 

til å bli med å samle inn penger. 

– Hver nordmann gir i snitt 50 kroner. Er det 

nok? 

– Jeg skulle jo ønske at nordmenn kunne gi 

mer. Jeg mener de har råd til å gi mer. Men samtidig 

er jeg klar over at det skjer mye i folks hverdag. 

Vi har bestemt oss for å lage tidenes beste 

aksjon, men jeg vil ikke spå noe om resultatet, 

sier hun. 

– Hvordan kan folk være sikre på at pengene når 

fram slik de skal, uten blant annet å bli oppspist av 

administrasjonskostnader? 

– Folk kan være 100 prosent sikre på at pengene 

når fram fordi det er Flyktninghjelpens 

ansatte som står ansikt til ansikt med dem vi 

hjelper. Det er ingen mellom. Alle våre 2600 

ansatte ligger i linje til meg og min ledergruppe, 

vi har full oversikt over hvordan pengene blir 

brukt. Under en halv prosent av våre ansatte 

jobber på hovedkontoret, det betyr at vi har en 

liten administrasjon. For hele organisasjonen er 

administrasjonskostnaden på cirka 7 prosent, sier 

Rasmusson, som minner om at Flyktninghjelpen 

får penger fra donorer som har ekstremt strenge 

krav på penger og resultat. 


Utdanningsnytt.no 

– Kontroversielt fra Brennautvalget 

Brenna-utvalget foreslår at kartlegging av 

barnehagebarn skal inn i rammeplanen 

og vil innføre 20 timer gratis barnehage 

i uka, men utvalget er delt i synet på om 

barnehagen skal være obligatorisk eller 

ikke. – Kontroversielt og dyrt, sier kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen. [01.10.] 

Vil ha svar om 

minoritetsspråklige 

Østberg-utvalget foreslår gratis kjernetid 

i barnehagen, utfasing av kontantstøtten 

og etterutdanning for lærere. – Send oss 

høringsuttalelser før 10. oktober. Vi samler 

og sender synspunktene, sier Utdanningsforbundets 

representant i utvalget, Agneta 

Bolinder. [01.10.] 

Byggfaglærere politianmeldt 

To lærere ved Elverum videregående er 

politianmeldt for å ha fått elever til å utføre 

gratisarbeid ved en privat hytte og bolig og 

for å ha lurt skolen for utstyr og penger. 

Videregående [30.09.] 

For mye radon i 15 barnehager 

og skoler 

– Det er uhyggelig å tenke på at vi har 

hatt ansatte og barn i kjelleren, sier styrer 

i Leikvoll barnehage Kjetil Halvorsen. 

[28.09.] 

Mest digital mobbing 

i Nord Norge 

Nesten 8 av 10 unge i Nord-Norge sier 

at de har, eller noen de kjenner noe som 

har, fått mobbemeldinger på mobil eller 

internett. I resten av landet går statistikken 

ned. [28.09.] 

Fikk jobb etter søksmål 

To personer har fått fast ansettelse ved 

Universitetet i Oslo etter at de to saksøkte 

universitetet.– Stevningene er trukket 

fordi universitetet har tilbudt dem fast 

tilsetting, og de har takket ja, sier Brita 

Alsos, advokat i Forskerforbundet, til forskerforum.no. 

[28.09.] 

8

Fagskole 

korT Frå kloden 

det nyopprettede rådet skal blant annet synliggjøre kompetansen til dem som utdannes ved fagskolene. 

Her ser vi Fagskolen i oslo/sofienberg videregående skole. Foto: Ylva Törngren 

skal synliggjøre 

fagskolen 

> argenTina 

okkupasjon 

for oppussing 

> I den argentinske hovudstaden Buenos 

Aires har elevar ved 30 ungdomsskular 

okkupert bygningane. Dei krev at skulebygga 

vert pussa opp. I september streika 

lærarane i to dagar for å vise støtte til elevane 

sine aksjonar og for høgare løn. Den 

konservative borgarmeisteren i Buenos 

Aires, Mauricio Macri, seier at elevprotesten 

«berre er politisk» og at lærarstreiken 

ikkje er rettmessig, skriv avisa Latin American 

Herald Tribune. 

Det nyopprettede Fagskolerådet har et bredt 

mandat og skal blant annet bidra til synliggjøringen 

av fagskoleutdanningen. 


> Evy Ann Eriksen er Utdanningsforbundets 

representant i rådet. 

– Vi skal synliggjøre fagskolen som et selvstendig 

alternativ til annen høyere utdanning og 

sikre og utvikle kvaliteten. Arbeidslivet har også 

en utfordring i å synliggjøre behovet, sier Eriksen, 

som er forbundets kontaktperson for videregående 

opplæring og fagskoleutdanninger. 

På rådets første møte 22. september vektla 

minister for forskning og høyere utdanning, Tora 

Aasland, at rådet må ta tak i fagskolen i lys av det 

nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, slik at det 

blant annet kan synliggjøre kompetansen til dem 

som går ut derfra. 

– Rådet har et svært omfattende mandat. Forsøker 

det å gape over for mye? 

– Nei, det vil jeg ikke si. Vi skal jo ikke ta alt 

på en gang, og vi må prioritere, sier Eriksen til 

Utdanning. 

Ensartet sektor 

Tora Aasland ser fram til å ha et råd som kan 

representere en samlet fagskolesektor. Hun 

understreket i møtet fagskolenes betydning for 

å løse kompetanseutfordringer. 

– Fagskolene er en svært viktig vei for kompetanseheving 

og spesialisering innen yrkesfagene, 

sier hun ifølge kd.dep.no. 

En av de første, store sakene for rådet er forslag 

om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for 

fagskoleutdanningene. 

– Fordi fagskolesektoren er så ensartet, er det 

viktig at vi nå får et samlet fagskoleråd som kan 

hjelpe departementet i slike saker, sier Aasland. 

Vox vil fungere som sekretariat for rådet. 

Fagskolerådet er et rådgivende organ oppnevnt 

av Kunnskapsdepartementet og har 14 medlemmer. 

Rådet skal i tillegg til synliggjøring også 

«bidra til å utvikle rammer og strategier for fagskoleutdanningen 

som ivaretar alle de involvertes 

behov for kompetanse og livslang læring». 


Fagskolerådets 

sentrale oppgaver: 

– arbeide for faglig kvalitet og utvikling av 

fagskolene. 

– gi råd til sentrale og fylkeskommunale myndigheter 

i aktuelle fagskolesaker. 

– Vurdere behovet for og presentasjon av informasjon 

om fagskoleutdanning. 

– ivareta kontakt med arbeidslivet om behovet 

for og størrelsen på fagskoletilbud. 

– arbeide for tilfredsstillende og forutsigbare 

rammevilkår for fagskoleutdanningene. 

– Bidra til hensiktsmessig og fleksibel organisering 

av studiene og sikre gode studiebetingelser 

for studentene. 

– Foreslå områder for forsøk, statistikkog 

utviklingsarbeid og forskning innen 

fagskolesektoren. 

– Fremme internasjonalisering av og i 

fagskoleutdanningen. 

> Filippinane 

skaffar barn 

skulegang 

> Banken Banco Asiático de Desarrollo 

lånar ut 400 millionar dollar til Filippinane 

for å halde barn av fattige filippinarar på 

skulen, skriv det spanske nyhendebyrået 

EFE. Pengane skal støtte eit regjeringsprogram 

der pengar vert delte ut til familiar 

med barn i skulealder. Ifølgje banken vert 

eitt av fem filippinske barn haldne vekke 

frå skulen på grunn av fattigdom, mens 

eitt av ti sluttar før skulegongen er fullført. 

Rundt 1,37 millionar familiar vil auke inntekta 

si med 20 prosent med ordninga. 

> russland 

Vil kvitte seg 

med lærarar 

> På grunn av låge fødselstal på 1990-talet 

kan 200.000 lærarstillingar i Russland 

forsvinne, skriv den russiske avisa Trud. 

Utdanningsminister Andrej Fursenko 

meiner Russland i dag berre treng ein million 

av dei 1,2 millionar lærarane landet 

har i dag. No er det 9–10 elevar per lærar 

i skulane. Ministeren foreslår at lærarar 

som vert til overs, kan ta jobb i barnehagar, 

aldersheimar og barneheimar. 

9


aktuell profil! 

Hvem: Inger Lise Hansen (29) 

> andre nestleder i KrF 

Aktuell med: 

Debatteres heftig for sine utspill i media og på internett om å fornye KrF for derved å 

bygge opp igjen et parti som sliter i meningsmålingene. 

! 

Dame i hardt vær 

Det straffer seg å bryte tabuer i Kristelig Folkeparti. 

Av partifeller kalles Inger Lise Hansen 

pyroman, bråkmaker, illojal og en kvinne til 

besvær. 


FoTo: Stian Lysberg Solum/Scanpix 

> Inger Lise Hansen er ung, pen og frittalende, 

født i 1981 og fra Åsgårdstrand. I motsetning til 

de fleste i KrFs lederskikt før og nå, kommer hun 

fra den lavkirkelige pinsevennbevegelsen. Kjell 

Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland, 

Dagfinn Høybråten og Dagrun Eriksen tilhører 

statskirken. Før hun ble valgt til 2. nestleder i 

KrF, arbeidet hun for norsk EU-medlemskap 

og tok en bachelor i internasjonale studier og 

utviklingsstudier. Politisk bakgrunn har hun 

som nestleder og leder i KrFs ungdom, KrFU. 

På partiets landsmøte i 2007 slo hun ut konkurrentene 

Odd Anders With og Ellen Solheim 

allerede i første valgrunde. 

Det varte ikke lenge før Hansen erklærte i media 

at partiet trengte fornyelse for å få økt oppslutning. 

Hun mente partiets Israel-støtte må revurderes. 

Hun sa ja til homofilt ekteskap. Hun gikk 

inn for vinmonopol i alle kommuner. Sist og 

ikke minst gikk hun inn for å fjerne kravet om 

at partiets tillitsvalgte måtte være bekjennende 

kristne. Det siste fikk hun støtte for hos partileder 

Høybråten. I partiprogrammet står det nå 

at partiets program skal hvile på bibelsk grunn. 

Men Israel-, homofili- og vinmonopolforslaget 

har hun fått mye verbal pryl for. Det gjorde det 

ikke bedre at VG trykket ukebladet Det Nyes bilder 

av en lettkledt Hansen. Partiet sank som en 

stein på meningsmålingene, og det fortsetter å 

synke. Om det skyldes Inger Lise Hansen eller 

om det vitner om et parti som ikke lenger har 

appell, er vanskelig å si. 

Nylig sa hun i media at KrF heller bør samarbeide 

med Frp og Høyre enn med Ap. Dette 

har falt mange partifeller tungt for brystet. 

Knut Arild Hareide, som omtales som partiets 

kronprins, uttalte til Aftenposten at han mislikte 

Frp-utspillet, at KrF tilhører sentrum og ikke 

høyresiden. Riktignok legger han til at han har 

sans for debattene hun drar i gang. Høybråten 

og Eriksen har til nå ikke uttalt seg. 

For tiden pågår en diskusjon på Vårt Lands nettsted 

«verdidebatt.no» om partiet er tjent med 

Hansen som nestleder. Den ivrige lovsangslederen 

i Oslo Vineyard Kristne fellesskap og 

grunnlegger av Facebook-kirken, Hallgeir Reiten 

i Ålesund, er sterkt bekymret for KrFs framtid 

på grunn av Hansens utspill i media. Han skriver 

under tittelen «Pyromanen Hansen ute med 

fyrstikkene igjen» at «KrF faller som en stein 

på meningsmålingene straks Hansen nærmer 

seg pressen». Han viser til at hun i programmet 

«Kristiansen & Strand» på TV2 i nylig ga 

«KrF faller som en stein på meningsmålingene 

straks Hansen nærmer seg pressen.» 

uttrykk for at hun var villig til å ofre en del av 

KrFs kjernevelgere mot å gjenoppbygge partiet 

med et sterkt revidert program. Dagen etter uttaler 

fylkesleder i Hordaland KrF, Kristian Helland, 

i TV2-nyhetene at partiet nå har fått nok av 

Hansens utspill. Reiten mener det hersker full 

forvirring om hva KrF egentlig står for og hvem 

som egentlig leder partiet. Han oppfordrer Hansen 

til å fratre som 2. nestleder. Debatten raser 

videre med innlegg fra Møre og Romsdal i nord 

til Larvik i sør. 

Valgerd Svarstad Haugland drakk rødvin og 

støttet en partikollega som sa hun var utsatt for 

voldtekt. Så fikk hun skylda for et dårlig valgresultat 

og måtte gå av som partileder i 2003 selv 

om oppslutningen var langt bedre enn dagens. 

I 1989 måtte Kristin Aase trekke seg fra sentralstyret 

fordi hun ønsket en annen abortpolitikk 

enn den KrF sto for. KrF kan ikke rose seg av 

takhøyde. 

Da tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik 

nylig ble intervjuet av Aftenposten, sa han: «Det 

må aldri skje at et så stort politisk talent som 

Inger Lise Hansen blir skjøvet ut av partiet». 

Han omtalte det som «sårt» at Kristin Aase 

trakk seg fra sentralstyret for kontroversielle 

standpunkter i abortpolitikken. Bondevik vil ha 

takhøyde. 

Mens KrF ved stortingsvalget i 1997 fikk 13,7 

prosent av stemmene, kan i dag bare 4,5 prosent 

av velgerne tenke seg å stemme på partiet, 

ifølge en meningsmåling gjengitt i Vårt Land. 

Men partiet har også vært nede på firetallet før 

Hansen banna i kjerka og trampa i orgelet. 

ls@utdanningsnytt.no 

10


aktuelt. 

Harde angrep 

på offentlig styring 

New Public Management (NPM), 

en måte å styre økonomien i det 

offentlige på, var et hovedtema 

under årets velferdskonferanse. 

TeksT: William Gunnesdal 

> Velferdskonferansen 13. og 14. september samlet 

350 deltakere i Folkets Hus i Oslo. Arrangør 

er alliansen For velferdsstaten, som består av 

fagforbund, forbrukerorganisasjoner og andre 

interesseorganisasjoner med til sammen over 

en million medlemmer. 

Flere av foredragsholderne hevdet at undersøkelser 

viser at NPM fører til dårligere bruk av 

skattebetalernes penger. 

Spesialrådgiver i LO, Fanny Voldnes, nevnte 

at New Zealand, Australia og Storbritannia er de 

landene som har kommet lengst i å ta systemet 

i bruk, og ikke i noen av landene har en så langt 

kunnet påvise besparelser for skattebetalerne. 

Ifølge Voldnes er det kommet anbefalinger 

om at alle statlige virksomheter i Norge tar i bruk 

NPM. Alle universiteter og høgskoler er pålagt å 

bruke den nye måten å føre regnskap på. Det er 

også et økt press på kommunene at de skal ta i 

bruk NPM. Den regnskapsmåten som anvendes i 

tilknytning til NPM, er at alt i en virksomhet skal 

tallfestes, også bygninger skal verdisettes. Parodisk 

nok var det et sted der hvert eneste uttak av 

en penn til en ansatt skulle foregå ved bruk av 

rekvisisjon. 

Oppgaver som skal løses, skal i stor utstrekning 

ut på anbud, også velferdstjenester. Og 

kommunene skal føre et lønnsomhetsregnskap. 

Det blir nesten tallfestet hvor lenge personalet 

på et sykehjem kan holde ei gammel syk dame 

i handa. 

– Vi må spørre oss om det skal være naturlig 

at noen skal tjene penger på velferd. Nå er 

vi vitne til et politisk prosjekt som innebærer 

omfordeling av fellesgodene til private personer, 

sa Voldnes. 

Fakta. 

Vektlegging av økonomiske resultater står sentralt i New Public Management. På Velferdskonferansen 

advarte flere mot å la dette få en dominerende rolle i offentlig sektor. Ill.foto: Anne Lise Flavik 

Lønnsomhetspress i skolen 

I sitt innlegg framholdt sentralstyremedlem i 

Utdanningsforbundet, Evy Ann Eriksen, at lønnsomhetstenkningen 

også har slått inn i skolen. 

– Vi merker at arbeidspresset øker, og budsjettene 

krymper. Yrkesfagelevene er dyre elever. 

I Norge betaler det offentlige tilskudd til lærlingene, 

og disse midlene er øremerkede. Derfor 

skjer nå nedskjæringene i skolen på andre områder. 

Det er her snakk om flest mulig elever til 

lavest mulig pris. I høst tok ni fylker inn flere 

elever enn de hadde lov til – rektorene tvinges til 

– kvalitet må kunne måles 

– Før man forkaster testing, må man finne andre 

måter å måle kvalitet på, mener Sigve Indregard, 

som er elev- og lærlingombud i Oslo. 

> Han deltok i debatten på konferansen. 

– Man må også finne ut av hvordan de internasjonale 

undersøkelsene PISA og TIMSS virker 

inn på virksomheten i skolen, sa han. 

Utdanning ber Indregard om å utdype dette. 

– De internasjonale testene viser ett aspekt av 

virkeligheten som det kan være nyttig å kjenne 

til. Det er synd at lærerne oppfatter dette som 

truende. En profesjonell lærer bør ha en offensiv 

holdning til dette. Politikerne ønsker seg en skole 

der de kan være trygge på at de får noe igjen for 

New Public Management (NPM) 

> NPM er en styringsform som skal øke effektiviteten innen offentlig sektor 

og den kontrollen myndighetene har over denne sektoren. Den ble tatt i 

bruk på 1980-tallet i tilknytning til reformer innen offentlig sektor. 

NPM er markedsorientert, og en sentral hypotese er at denne formen for 

økonomistyring vil gi et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder. 

Kilde: Wikipedia 

overbooking, sa Eriksen. 

Hun mener lærernes nye arbeidstidsavtale er 

blitt et viktig verktøy for å få mest mulig undervisning 

for minst mulig penger. 

– Læring handler om personlig vekst. Det som 

ikke kan måles, mister sin verdi i det systemet 

som skolen styres etter. Jeg ber om at vi har tillit 

til læreren, og at vi får større oppmerksomhet på 

det mer faglige i skolen. Dette er viktig for Utdanningsforbundet, 

konkluderte Eriksen. 

wg@utdanningsnytt.no 

pengene de bevilger til skolen. 

Jeg føler at lærerne ikke er på 

hugget når det gjelder forbedringer, 

sier han. 

Indregard mener at det elevombud sigve Indregard 

mener lærerne er 

rommet lærerne har gitt fra 

seg, har byråkratene trampet unødig skeptiske til de 

internasjonale testene. 

inn i. – Det trengs jo under- 

Foto: William Gunnesdal 

søkelser for å sjekke om 

lærerne gjør jobben sin. 

– Hvorfor mener du lærerne har abdisert? 

– En av grunnene er at det er en motsetning 

mellom profesjonskamp og fagforeningskamp. 

Organisasjonen har lagt et lokk på striden mellom 

dem som befinner seg på profesjonsfløyen, 

og de som arbeider for gode arbeidsbetingelser. 

Konkret kan det gi seg utslag i problemstillingen 

om fagforeningen skal være lojal mot en lærer 

som blir oppsagt fordi vedkommende ikke strekker 

til i jobben, eller skal de være klare på at det 

skal være kvalitet i skolen, sier Indregard, som 

har som oppgave blant annet å styrke elevenes 

medvirkning i skolen. 

11

til karakterer på 7 

– Tja 

Det er delte meninger om karakterer 

ved Hasle skole i Oslo, også blant elevene. 

John Follerås Grønn (til venstre) og 

Tobias Lie Cook er engasjert i debatten.


tema. 

Høyrepartiene vil gjeninnføre karakterer i barneskolen. Høyre og 

Fremskrittspartiet har programfestet karakterer fra 5. trinn. Byrådet i 

Oslo og Stavanger ønsker prøveordning med karakterer i noen fag på 

7. trinn. Den borgerlige regjeringen i Sverige innfører dem fra 6. trinn. 

Side 12–17 > 

. trinn

– Ubrukelig som vurd 


tema.karakterer 

TeKsT: Lena Opseth, lo@utdanningsnytt.no 

FOTO: Tom-Egil Jensen 

Lærerne på Hasle barneskole i Oslo vil ikke ha karakterer på 

barnetrinnet. For to år siden trosset de både ledelsen og foreldre 

og nektet å delta i Høyre-byrådets prøveprosjekt med karakterer 

på 7. trinn. 

Fakta. 

> Lærerne som sitter rundt bordet i storefri, 

forsikrer at de står like steilt imot neste gang 

byrådet prøver seg med å innføre karakterer på 

barnetrinnet. 

– Karakterer er ubrukelig som vurderingsredskap 

i barneskolen. De forteller ingenting 

om elevens faglige prestasjoner og enda mindre 

om hvordan elevene må jobbe for å utvikle seg 

videre, mener Torill Johannessen med 40 års 

lærererfaring. 

Bare rektor Olav Knutsen har en annen oppfatning: 

Et forsøk med karakterer på 7. trinn, 

som et supplement til vurderingen som allerede 

bedrives, kan være ok å prøve, selv om han 

mener vurdering for læring er viktigere enn av 

læring. 

– Karakterer kan være nyttig informasjon til 

ungdomsskolen. Jeg vil sondere interessen på ny 

neste gang byrådet foreslår et forsøk, sier han, 

og minner om at foreldrene forrige gang sa ja til 

å prøve, men lærernes nei avgjorde saken. 

Hele forsøket strandet imidlertid fordi Utdanningsdirektoratet 

sa nei. 

Men et regjeringsskifte i 2013 kan åpne for 

både forsøksordninger og gjeninnføring av 

karakterer, og skolebyråd Torger Ødegaard (H) 

er klar. 

Vil gi selvinnsikt 

På Hasle skole føler lærerne den blå valgvinden 

i nakken. 

– Vi er om mulig enda mer mot et forsøk 

med karakterer nå. Vi er godt i gang med 

kommunens prosjekt «Vurdering for læring», 

tilsvarende direktoratets, og begynner å få et 

vurderingssystem som fungerer, sier Soufia 

Aslam, leder for prosjektet ved skolen. 

Hasle var en av åtte pilotskoler i Oslo som 

Karakterer i grunnskolen 

for tre år siden startet arbeidet med å bedre 

lærernes vurderingspraksis. Målet er å gi elevene 

gode begrunnelser og selvinnsikt underveis 

i skoleåret, slik at de lærer og forstår hvordan 

de kan jobbe for å bli bedre i fagene. De to siste 

årene har Hasle vært besøksskole for andre som 

vil lære god vurderingspraksis. 

– Hvor får politikerne ideene sine fra når 

de foreslår karakterer? I alle fall ikke fra oss på 

gulvet, som kjenner elevene og kommuniserer 

med dem daglig, sier Johannessen. 

– Det bør være et grunnleggende prinsipp at 

barneskolen ikke skal ha karakterer. Det beste 

for barn i denne aldersgruppen er gode, tydelige 

og jevnlige tilbakemeldinger underveis i 

læringsprosessen. Det vil de fleste barn profittere 

på, mener Soufia Aslam. 

– Karakterer motiverer noen 

– Elever med karakteren 5 og 6 vil nok bli motivert, 

men ikke de i andre enden av skalaen, sier 

lærer Kristian Aa. Han kom fra ungdomsskolen 

til Hasle i høst. På 8. trinn mener han elevene 

bare er opptatt av tallkarakterer og at de knapt 

skjeler til lærernes kommentar om hvordan de 

kan jobbe for å bli bedre i faget. 

– Vurdering betyr veldig mye for elevene, og 

læreren må ha et bevisst forhold til hvordan de 

vurderer. Jeg vil kvie meg for å sette karakterer 

på et tidspunkt hvor jeg føler elevene ikke er 

modne til å tolke hva som ligger bak et tall. Elevene 

skal ikke sitte med taperfølelse, sier Aslam, 

som legger til at hun ikke lærte noe om karaktersetting 

i lærerutdanningen. 

– Er Oslos obligatoriske vurderingsskjemaer nyttige? 

– Det tar fryktelig lang tid å fylle ut skjemaene, 

og vi har heller ikke fått gode føringer på 

> Fram til 1962 ble karakterer gitt fra 1. trinn, men fra 1962 kun fra 5. trinn. 

> I 1972 forsvant karakterene helt fra barnetrinnet, men ble beholdt i den nye 

ungdomsskolen. 

hvordan de skal fylles ut. Får vi et system med 

karakterer i tillegg, vet jeg ikke hvordan jeg skal 

rekke alt. Det som tjener eleven, er direkte tilbakemelding 

fra læreren og det gode vurderingsarbeidet 

i klasserommet, sier Aslam. 

– Det kan tenkes at skjemaene kunne vært 

enklere, sier rektor forsiktig, og nikker når 

Utdanning lurer på om alt papirarbeidet har ført 

til at skolen har kjøpt ny kopimaskin… 

Vurderingsskjemaet skal fungere som 

grunnlag for den halvårlige elevsamtalen med 

hjemmet. 

Utdanning tar en telefon til en forelder ved 

skolen, Sonja Holtermann. 

– Hvilket vurderingsskjema? spør hun, og 

tenker seg om: 

– Åh, du mener blekka læreren har med 

under elevsamtalen? Nei, så lenge det går bra 

med barnet mitt på skolen, legger jeg ikke så 

mye merke til hva som står der. Jeg hadde klart 

meg med praten med læreren. 

– La de som vil, prøve 

Klasse 7b på Hasle skole engasjerer seg ivrig i 

karakterdebatten. – Hvorfor ikke ha en avstem- 

14

eringsredskap 

Rektor Olav Knutsen (til venstre) ved Hasle skole i Oslo er åpen for å prøve ut karakterer, men lærerne er skeptiske. Fra venstre soufia Aslam, 

Inger Therese Austad, Torill Johannessen, Ina Kolderup, Dag stensvik og Kristian Aa. 

ning? La dem som vil ha karakterer, prøve! er 

ett av forslagene. 

– Med karakterer må vi skjerpe oss for å 

bli bedre, sier Casper Kjølstadmyr, som synes 

det kan være lurt å få karakterer allerede fra 7. 

klasse – selv om han egentlig vet allerede hvor 

han står faglig og hva han bør jobbe mer med. 

– Det kunne være gøy å prøve med karakterer 

i noen fag. Men en tallkarakter vil ikke gi 

samme gode tilbakemelding som lærerne gir 

om hvordan vi skal jobbe for å bli bedre, sier 

Marie Ihle Vinneng. 

– Hvis man prøver med karakterer og får 2 

første gangen, får man ikke akkurat noe selvtillit 

av det, kommenterer John Follerås Grønn. 

– Det er enklere å forstå tilbakemeldingene 

vi får i dag. Tallkarakterer blir for avansert, sier 

Maja Karseth. 

– Vi blir vurdert nå også med smilefjes, 

skriftlige tilbakemeldinger, kryss i skjemaer. Det 

er ikke sikkert det ville blitt særlig annerledes å 

få en karakter. Men jeg vil at lærerne fortsetter 

med å si hvordan jeg skal jobbe for å bli bedre, 

sier Anders Amundsen. 

– Men vil det ikke ta mye tid om lærerne 

både skal gi karakter og si hvordan vi skal jobbe 

bedre? innvender John Follerås Grønn. 

– Nytt karakterforsøk 

Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard, vil foreslå 

et nytt forsøk med karakterer på 7. trinn, men 

kan ikke si når. 

– Siden vi foreslo dette sist, men fikk avslag, 

har mye skjedd. Også departementet har merket 

seg den svenske undersøkelsen av forsker Anna 

Sjögren, som viser at barn av lavt utdannede 

foreldre tjener på å ha karakterer. 

– Hensikten med å prøve ut karakterer på 

barnetrinnet er at vi får en bedre mulighet til å 

følge opp elevene. 

– Får dere ikke nok kunnskap gjennom det fem 

siders obligatoriske skjemaet lærerne fyller ut for 

hver elev to ganger i året? 

– Det er ikke noe enten/eller her. Jeg mener 

vi skal ha karakterer i tillegg til skjemaet for å 

få et best mulig konkret og tydelig bilde av hva 

elevene presterer. Det vil gi større mulighet til å 

sette inn tiltak for elever med dårlige karakterer, 

og demme opp for frafallet i videregående, sier 

Ødegaard. 

«Jeg vil kvie meg for å sette karakterer på 

et tidspunkt hvor jeg føler elevene ikke er 

modne til å tolke hva som ligger bak et tall.» 

Soufia Aslam, lærer ved Hasle skole i Oslo 

15


tema.karakterer 

– Lærerens 

direkte vurdering 

gir best effekt 

«Vi anbefaler at en unngår å legge opp til for 

tidkrevende og detaljerte krav til dokumentasjon 

og rapportering av vurderingsresultatene.» Det 

er det klare rådet fra forskerne som fulgte direktoratets 

prosjekt «Bedre vurderingspraksis». 

> Forskere fra Universitetet i Oslo, fra EKVA/ 

ILS (Enhet for kvantitative utdanningsanalyser/ 

Institutt for ledelse og skoleutvikling) og PFI 

(Pedagogisk forskningsinstitutt) står bak rapporten. 

Utdanning spør en av forskerne bak rapporten, 

Therese Nerheim Hopfenbeck ved EKVA/ 

ILS. 

– Feltet er komplekst og forskere kommer 

sjelden med enkle råd, sier hun. 

Men ett råd er at det bør stilles færre krav til 

skriftlig dokumentasjon. 

– I arbeidet med å finne fram til en god 

vurderingspraksis har man lett for å glemme 

at praksis i klasserommet må ha hovedfokus. 

elever på barnetrinnet i 

Oslo får skriftlig vurdering 

to ganger i året. 

Det ligger mye godt vurderingsarbeid i den 

gode dialogen mellom lærer og elev om hvordan 

eleven kan bli bedre i faget, og likedan i dialogen 

i klasserommet mellom elever om hvordan 

de kan bli bedre. Hvis man fokuserer for mye på 

skriftlig dokumentasjon, er det fare for at den 

gode undervisning og det læreren gjør i klasserommet, 

kan bli skadelidende, sier Nerheim 

Hopfenbeck. 

– Rapporten viser at det ikke fins en felles vurderingskultur 

i norsk skole. 

– Det samme har andre forskere påvist, sist 

Nifu Step, som har vurdert hvordan standpunktkarakterer 

settes. Vår undersøkelse viser at flertallet 

av lærere ønsker seg nasjonale kjennetegn 

på måloppnåelse i sentrale fag (81 prosent på 

ungdomstrinnet) for at vurderingen skal være 

rettferdig og mest mulig lik over hele landet. 

Flere av lærerne vi intervjuet, svarer at læreplanmålene 

er svært utfordrende: Det er vanskelig å 

utvikle kjennetegn på måloppnåelse. 

– Vet man ingenting om hvilke former for vurdering 

som best støtter læringsarbeidet i skolen? 

– Det fins lite forskning om dette. Professor 

John Hattie fra New Zealand refereres hyppig 

for tiden. Han har sammen med forskerkolleger 

gjennomgått 800 forskningsrapporter om 

temaet. De konkluderer med at det som best 

fremmer elevenes læring er det som skjer i 

klasserommet når læreren gir direkte tilbakemelding 

til elevene. En annen engelsk forsker, 

Gordon Stobart, skriver i boka «Testing Times 

The Use and Abuse of Assesments» at god vurdering 

kjennetegnes av god undervisning i klasserommet 

og lærerens evne til kommunikasjon: 

En lærer som stiller de gode spørsmål og som 

kan gi tilbakemeldinger som elevene lærer av. 

Nerheim Hopfenbeck skal i de tre neste 

årene forske videre på vurderingspraksisen 

i norsk skole, og både skoleledere, lærere og 

elever skal involveres. 

Look to Finland? 

– I Finland er det ingen diskusjon om karakterer. 

Det er et innkjørt system, ingen oppfatter 

karakterer som krenkende. Karakterene må tas 

i bruk fra 5. trinn, men kan tas i bruk fra 3, 

opplyser Dan Johansson, leder i Finlandssvensk 

lærerforening. Han sier at det er klare kriterier 

i læreplanen for hva eleven må oppfylle for å få 

en bestemt karakter. 

– Det er enklere å forstå tilbakemeldingene 

vi får i dag. Tallkarakterer blir for avansert, 

sier elev Maja Karseth. 

elendig 

vurderingspraksis 

Stortingsmeldinger og forskningsrapporter har 

de siste årene ettertrykkelig slått fast at norsk 

skole har en elendig vurderingspraksis. «Tilbakemeldinger 

som fremmer læring og mestring, 

ser generelt ut til å ha vært mangelvare i grunnopplæringen» 

St.meld. nr. 31 (2007-2008) 

> Rambøll Management kartla i 2008 vurderingspraksisen 

i grunn- og videregående skole 

og konkluderer at skolene har kommet svært 

ulikt når det gjelder å utvikle kjennetegn på 

måloppnåelse i enkeltfag slik læreplanen krever. 

Hver fjerde kommune har ikke kommet i 

gang. Bare én av fem kommuner har satt i gang 

kompetansehevingstiltak i vurderingsarbeid. På 

den andre siden har enkeltskoler jobbet iherdig: 

I ungdomsskolen i Stavanger har lærerne utarbeidet 

et dokument på 72 sider med kjennetegn 

på måloppnåelse i alle fag. 

Direktoratet har gjennomført prosjektet 

«Bedre vurderingspraksis» 2007–09, der 77 

skoler deltok. Forskningen som fulgte, konkluderer 

med at skoler har svært ulik vurderingspraksis, 

og at det bør arbeides mer med området 

og utvikles nasjonale kjennetegn på måloppnåelse 

i fag. 

Direktoratet har utarbeidet en vurderingsforskrift 

på 96 sider, siste utgave i august. Den 

vektlegger en vurderingspraksis der læring er 

målet; Underveisevalueringen skal styrkes. 

I år er direktoratet i gang med det treårige 

vurderingsprosjektet «Vurdering for læring». 

16

– Tallkarakterer 

er ikke svaret 

– Mye er bra i Oslo-skolen, men å tro at tallkarakterer 

på barnetrinnet er det som skal til for å 

bedre resultatene ytterligere, blir for enkelt, sier 

Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, 

og leder av Utdanningspolitisk 

utvalg. 

Motstår svenskesuget 

– Vi kjenner ikke noe svenskesug, sier Lisbet 

Rugtvedt (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, 

etter at det ble kjent at den gjenvalgte 

Alliansen i Sverige lover å innføre karakterer 

fra 6. trinn. 

TeKsT: Marianne Ruud 

> På spørsmål fra Utdanning om Norge vil 

følge svenskene, sier Rugtvedt: – Med bakgrunn 

i rådene vi har fått fra norske og utenlandske 

forskere, ser jeg ingen grunn til å 

innføre karakterer på barnetrinnet. En ny 

søknad fra Torger Ødegaard vil få avslag, slår 

hun fast. 

– For Høyre er karakterer på barnetrinnet 

først og fremst et politisk prosjekt. Høyre har 

alltid ment at konkurranse og tallkarakterer 

motiverer for læring. Samtidig ser de på 

karakterer som en slags «quick fix». Så enkelt 

er det ikke. Karakterer virker motiverende for 

elever som gjør det bra. Elever som sliter, kan 

bli demotivert eller gi opp. 

– Endrer ikke den nye svenske undersøkelsen 

på departementets og SVs syn? 

– Jeg kjenner ikke detaljene i undersøkelsen, 

men så langt har jeg ikke funnet nye 

momenter som medfører at vi bør endre 

dagens praksis. Regjeringen har lagt opp til å 

styrke det generelle vurderingsarbeidet gjennom 

forsøksprosjektet som er gjennomført 

og endring av vurderingsforskriften. Arbeidet 

videreføres med «Vurdering for læring». 

– Finske elever scorer best på de internasjonale 

Lisbeth Rugtvedt 

Foto: Marianne Ruud 

testene. Der får elever karakterer fra 3. trinn. Hva 

tenker du om det? 

– Svaret på hvorfor finske elever gjør det så 

bra, er ikke tallkarakterer på barnetrinnet. Det vi 

kan lære av Finland, er å satse på tidlig innsats 

og en god lærerutdanning, sier Rugtvedt og legger 

til: – På ungdomstrinnet fungerer karakterene 

til en viss grad som sortering for å komme 

inn i videregående. Men i grunnskolen trengs 

ingen slik sortering. 

– Lærere klager over at skriftlig vurdering fører 

til et voldsomt papirarbeid og det spiser av undervisningstiden. 

Kan ikke tallkarakterer spare både 

tid og skogen? 

Rugtvedt smiler og tenker seg om: – Vurderingsarbeidet 

tar tid, men er en kjerneoppgave 

som lærerne må gjøre. Evalueringen av reform 

97 viste at elever gjør det bedre hvis de får mer 

presise tilbakemeldinger. Vi fikk også vite at 

skrevne tilbakemeldinger til elevene er mer 

effektivt enn tallkarakterer, slår Rugtvedt fast. 

> Han er ikke overrasket 

over at utdanningsbyråd 

Torger Ødegaard på nytt 

vil søke om forsøk: 

– Ødegaard og Utdanningsetaten 

har en overdreven 

tro på måling og 

testing av elever. Men 

dersom det ikke finnes 

ressurser til nødvendige 

tiltak å sette inn overfor 

elever som sliter, har testingen 

ingen effekt, sier 

Handal, som selv har bakgrunn 

som lærer i grunnskolen 

i Oslo. 

steffen Handal 


Handal mener god vurderingspraksis handler 

om mer enn tallkarakterer: 

– Elever kan selvsagt bli motivert av karakterer. 

Og spør du elevene selv, kan nok mange 

tenke seg å få karakterer. Men først og fremst 

tror jeg det bunner i et ønske om å bli sett. Som 

lærere kommuniserer du ikke bedre med elevene 

om deres læring ved å gi dem tallkarakterer. 

Det viktigste er at vi har tid til å undervise og 

gi konkrete tilbakemeldinger. Nå går for mye 

tid med til dokumentasjon og rapportering. Det 

er på tide at skolemyndighetene spør seg hvem 

vurderingen skal være for, sier Handal. 

– Innføres tallkarakterer på barnetrinnet, vil 

de mest ressurssterke tjene på det. Det er ikke 

disse elevene vi skal rette innsatsen mot for å få 

ned frafallet i videregående. Da handler det om 

elever som sliter, sier Handal, som håper norske 

politikere ikke lar seg presse til å følge etter 

Finland og Sverige og innføre karakterer uten at 

det foreligger gode begrunnelser for det. 

– Ødegaard hevder at de gode resultatene i Osloskolen 

blant annet skyldes flere tester og åpenhet om 

resultatene. Hva er din kommentar til det? 

– Analysen er for enkel. En viktig forklaring 

på at elevene i Oslo gjør det så bra, er at Osloskolen 

har høyt utdannede og samvittighetsfulle 

lærere, samt en fagetat som jobber målrettet og 

stiller krav. Samtidig er det store forskjeller fra 

skole til skole og på den enkelte skole, sier Handal. 

Han mener kartleggingsverktøyet er viktig, 

men det må ikke bli slik at alt skal kartlegges 

og rapporteres. 

17


litt av hvert. 

Ny utstilling 

> Et mekanisk verksted fra 1927 kan siden september 

beskues på Norsk Teknisk Museum i Oslo. 

Eieren, Hans Halvorsen (1879–1961), var bondesønn 

fra Vestfold. Han bygget opp og drev verkstedet i 

kjelleren til familiens hjem i Hasleveien 42 i Oslo. 

Der laget han verktøy og maskindeler og utførte 

reparasjoner. Verkstedet bestod i starten av to 

dreiebenker, slipeapparater og håndverktøy. I tillegg 

hadde han selv laget boremaskin, dorpresse, slipeapparater 

og kaldsag. Dreiing av drev eller tannhjul 

var hovedbeskjeftigelsen. Viktige kunder var hans 

tidligere arbeidsgivere W. Fischer & Søn i Rødfyllgaten, 

der han jobbet på 1890-tallet, og Brødrene 

Sundt der han arbeidet 1903–1930. Halvorsen hadde 

også private kunder. Han reparerte sykler, laget dusjhoder 

og deler til grammofoner. Arbeidsøkter på ti 

timer og søndagsarbeid var ikke uvanlig. Halvorsen 

la ned virksomheten i 1952 etter over tjue års drift. 

Rommet er skjenket museet av barnebarnet Stein 

Halvorsen. 

Hans Halvorsen i verkstedet sitt. 

Foto: Norsk Teknisk Museum 

Sitat fra 

skolehverdagen: 

Lærer: – Noen mener at den 

13. er spesielt skummel dersom 

den kommer på … 

Elev: - … den 14? 

Innsendt av Nina Warloe 

Norsk Donald-tegner får 

egen plass i Hall of Fame 

> For første gang får en norsk 

Donald-tegner en egen bok i 

Disney-bokserien Hall of Fame. 

Arild Midthun, som laget serien 

«Livstegn» for Utdanning i 2002 

og 2003 sammen med Tormod 

Løkling, ble Disney-tegner i 2004. 

Egmont Serieforlaget hedrer nå 

denne tegneren med en plass i 

Disney-bokserien Hall of Fame. 

Serien er et galleri med de beste 

og mest populære bidragsyterne 

til Andeby-universet. Midthun 

har tegnet alt fra pubertal Pytonhumor 

til grafiske romaner om 

Ivar Aasen, og nå er han Norges 

Show for trafikkskadde barn 

> Barn i Landsforeningen for trafikkskadde i Norge (LTN) vil forhåpentlig 

kunne nyte godt av showet «Inspiration 2020» i Oslo 13. oktober. Overskuddet 

går til sommerleir for barn som har vært utsatt for en ulykke eller 

som er pårørende. Standup-artisten Kathy Burkley, som ble født døv, har 

vært utsatt for en trafikkulykke og har vært kreftsyk, er et av trekkplastrene. 

Hun har vist at det er mulig å reise seg gang etter gang. Foruten standupartisten 

fra USA står det fem norske inspiratorer på scenen. 

– LTN håper mange møter fram, slik at vi kan sende barn som er berørt 

av en ulykke på leir neste sommer, sier generalsekretær Marit Andresen. 

eneste offisielle Donald-tegner. 

Serien «Livstegn» i Utdanning 

i 2002 og 2003 tok i hovedsak 

utgangspunkt i skolegangen til 

Midthun og Løkling i Bergen på 

1970-tallet. Det var en populær serie 

som fikk mye oppmerksomhet. 

Midthun har et norsk lag rundt 

seg av manusforfattere, bestående 

blant annet av Knut Nærum, 

Tormod Løkling og Terje Nordberg. 

Utvalget av historier i «Hall 

of Fame» er gjort i samarbeid med 

tegneren selv, som kommenterer 

dem sammen med de andre 

involverte. 

Bidragsyter er også Tonje 

Tornes. Forordet er skrevet av tegneserieekspert 

og forfatter Øyvind 

Holen. 

Kommafeil 

kastet 

UiO ut 

> Universitetet i Oslo står 

ikke på listen over de 200 

beste universitetene i verden. 

Det skyldes en regnefeil, 

skriver Aftenposten. I fjor 

var Universitetet i Oslo (UiO) 

rangert som det 101. beste 

universitetet i verden på den 

internasjonale rangeringen 

Times Higher Education 

(THE). Imidlertid er UiO bokført 

med 18.000 vitenskapelig 

ansatte i analysene – en 

null for mye. Det gjør at den 

vitenskapelige produksjonen 

pr. ansatt fremstår som mye 

lavere enn den faktisk er. 

– Dette skyldes en teknisk 

svikt. THE opplyser at UiO 

blir lagt til oversikten så 

snart tallene er korrekt oppgitt, 

sier kommunikasjonsdirektør 

Siv Nordrum ved UiO. 

Harvard-universitetet i 

USA er fortsatt verdens beste, 

viser THE. Universitetet i 

Bergen er med 135. plass 

det beste Norge har å by på. 

Hundreårsjubilant NTNU i 

Trondheim er ikke med på 

topplisten. 

18

Vil styrke overgangen 

mellom barnehage og skole 

> For å lette overgangen 

mellom barnehage og 

skole vil Foreldreutvalget 

for barnehagen (FUB), 

Foreldreutvalget for 

grunnskolen (FUG) og 

Utdanningsforbundet 

vurdere å gi ut en brosjyre 

til foresatte. Lederne Lena 

Jensen, Loveleen Brenna 

og Mimi Bjerkestrand 

sier det er på tide med et 

nasjonalt løft for å lette 

overgangen mellom barnehage 

og grunnskole. Lena Jensen foreslo under et møte nylig at FUB, 

FUG og Utdanningsforbundet sammen utarbeider en brosjyre til hjelp 

for foresatte til barn som skal ut av barnehage og inn i grunnskolen. 

Brenna og Bjerkestrand støttet forslaget. 

Av Paal M. Svendsen 

Loveleen Brenna, Foreldreutvalget for 

grunnskolen (FUG); Lena Jensen, leder i Foreldreutvalget 

for barnehagen (FUB) og Mimi 

Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, 

møttes nylig til diskusjon om overgangen 

mellom barnehage og skole. 

Foto: Paal M. Svendsen 

«Vi skjuler forgjeves for oss selv, 

ved en glimrende embedsstat og en 

uforholdsmessig fortærende luksus, 

at vi er et folk av bønder.» 

Henrik Wergeland (1808–1845) 

scanpartner.no Foto: Øystein E. Hermstad 

Lingit 

“I stedet for å gjøre mitt beste, hører 

jeg de andre skrive. Hører bokstavene våkne, 

bli til ord, setningene ta form.” 

Ny pris til 

«Lærernes hus» 

> Betongtavlen for 2010 tildeles 

konferansesenteret til Utdanningsforbundet, 

også kalt «Smykkeskrinet», 

for fremragende 

byggekunst i betong. 

Utdanningsforbundets konferansesenter 

er bygget på en trang 

og vanskelig tomt mellom to 

eksisterende bygårder. Bygningen 

er utformet av et lite og ungt 

arkitektkontor, Element Arkitekter, 

med Cathrine Vigander, Vidar 

Knutsen og Hallvard Huse som 

partnere. 

Bygget har også fått flere andre 

priser og ble i tillegg nominert til 

Statens byggeskikkpris tidligere i 

år. Det er mye i bruk, og tilbakemeldingene 

fra tillitsvalgte, 

medlemmer og andre som 

besøker «Lærernes hus» er gode. 

Prisutdelingen skjer 

Utdanningsforbundets prisbelønte 

konferansesenter har et energiregnskap 

på bare 80 kW/t pr. m2. 

Investeringene vil være nedbetalt 

i løpet av fem år regnet i sparte 

energikostnader, heter det i 

juryens uttalelse. 

Arkivfoto: Håvard Foshaug 

Kunstner: Jorunn Sandnes 

12. oktober. Les hele juryens svært 

rosende uttalelse her: http://www. 

utdanningsnytt.no/templates/ 

udf20____24795.aspx 

Lingit Skolepakke er lese- og skrivestøtte som består av 

Lingdys (norsk-norsk) og Lingright (norsk-engelsk). 

Programmene er enkle å bruke og har mange funksjoner 

som ikke fi nnes i vanlige retteprogram. Blant annet kan 

de tilpasses brukerens dialekt og problemtyper. 

Med Lingit skolepakke kan skolen tilby det beste hjelpemidlet 

for elever som ikke er diagnostiserte dyslektikere, 

men som likevel har behov for lese- og skrivestøtte. 

Les mer om fordelene med Lingit Skolepakke, priser 

og betingelser, på www.lingit.no/skolepakke 

LingitSkolepakke 

– en enklere og bedre hverdag for elever med lese- og skrivevansker 

19


mitt tips. 

> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være 

tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om et 

hjelpemiddel i matematikkundervisningen. 

ei verktøykasse for ta 

– Det er viktig å ha ei verktøykasse med ideer til bruk i matematikkundervisningen. 

Dette verktøyet vil vi bruke, konkluderer studenter 

ved den femårige lektorutdanningen ved NTNU. De har nettopp fått 

presentert et opplegg for undersøkende matematikk i videregående. 

TeksT og foTo: Lena Opseth 

> Lektorstudentene Morten Utstrand og Ann- 

Mari Pettersen blar i heftet de nettopp har fått 

utdelt, der ideer til god matematikkundervisning 

presenteres. Matematikksenteret i Trondheim 

står bak utgivelsen, og det følger også en DVD 

med. 

Studentene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet (NTNU) har nettopp overvært 

«premieren» på DVD-en. I filmsnutten 

de har sett, gir lærer Arne Amdal en klasse på 

Thora Storm videregående skole en innføring 

i uoppstilte ligninger på en utradisjonell måte. 

Læreren deler ut fyrstikker og tellebrikker, utfordrer 

elevene til å tenke selv, ber dem utforske og 

finne løsningen på en praktisk problemstilling 

og omforme svaret til en ligning. Han veileder 

elevene underveis mens de jobber, tar utgangspunkt 

i hvordan de tenker, leder dem på rett vei 

mot løsningen. 

– Det er gøy å se hvor ivrig elevene jobber for å 

prøve å forstå hvordan ting henger sammen. 

Det er opplagt at det bør jobbes mer med 

undersøkende matematikk i skolen. Det gir elevene 

muligheten til å tenke selvstendig, gjøre ting 

i praksis. De blir opplagt mer motivert og får mer 

mestringsfølelse, sier Utstrand. 

– Det er mange gode ideer i heftet. Jeg skal 

ut i praksis om noen få uker og gleder meg til å 

ta noen av dem i bruk. Jeg har selv gått på skole 

i Canada, der man vektlegger mer å jobbe på 

denne måten enn i Norge, sier Pettersen. 

– Poenget med å bruke mer praktiske metoder 

er at elevene lærer mer og bedre, hevder 

kjersti Wæge, som har forsket på området og 

underviser i matematikk ved lektorutdanningen 

ved NTNU. 

«UNdersøKeNde 

matematIKK»: 

> Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 

står bak utgivelsen av heftet 

«Undersøkende matematikk. Undervisning 

i videregående skole. Kommunikasjon, 

motivasjon og forståelse», som er 

sendt alle landets videregående skoler i 

høst. Hensikten med heftet er å inspirere 

matematikklærer til å bruke varierte 

undervisningsformer for at elevene skal 

få økt forståelse og lære mer. Oppgavene 

i heftet skal gi utfordringer for alle elever 

uansett faglig nivå. 

Heftet inneholder ti ulike undervisningsopplegg. 

I filmene på dvd-platen som 

følger heftet, kan man se fem av undervisningsoppleggene 

gjennomført i praksis. 

Både filmene og heftet er fritt tilgjengelig 

på www.skoleipraksis.no/matematikk-vgs 

id. 

Gir best resultater 

– Heftet er et forsøk på å lede lærerne på vei 

mot nye undervisningsformer i matematikk. 

Forskning viser at elevene både presterer bedre 

og utvikler en ordentlig forståelse av hvordan 

og hvorfor oppgaver må løses når læreren gir 

elevene anledning til å tenke selv og leder dem 

på rett vei, sier førsteamanuensis Kjersti Wæge 

ved lektorutdanningen på NTNU. Hun er en av 

forfatterne av matematikkheftet, har nettopp 

delt det ut til lærerstudentene og er glad for de 

positive kommentarene. 

Wæge har selv undervist i matematikk i videregående 

i åtte år. Etter hvert prøvde hun ut nye 

måter å undervise på for å få elevene til å forstå 

bedre. 

Gjennom sitt doktorgradsarbeid ved NTNU 

har hun forsket på elevenes motivasjon i matematikk 

og koblingen mellom teori og praksis i 

utdanningen av lærere. 

Wæge håper lærere vil ta i bruk mer praktiske 

metoder i matematikkundervisningen etter 

hvert. 

– Forskning viser at dette er en god måte å 

tilnærme seg faget på. Gevinsten er elever som 

synes matematikk er artig, som forstår bedre, 

som løser utfordrende oppgaver og som kanskje 

lar seg inspirere til realfagstudier. 

– Kreves det mer av lærerne å jobbe på denne 

måten? 

– Det er en krevende arbeidsmetode, ja. Den 

forutsetter dessuten at lærerne kan faget. Like 

fullt er dette veien å gå dersom vi ønsker å heve 

elevenes matematikkompetanse. Lærerne må få 

større variasjon i innfallsvinkler, arbeidsmåter 

20

llforståelse 

og læringsstrategier for at elevene skal prestere 

bedre i faget og kunne anvende det de har lært. 

– Matematikkfaget er allerede proppfullt. Hva 

skal lukes ut for at det skal bli tid til en mer eksperimenterende 

undervisningsform? 

– Ingenting! Jeg har selv undervist etter denne 

metodikken og opplevde at det ble nok tid til å 

dekke læreplanen. Poenget er at elevene utvikler 

bedre forståelse i faget, noe som gjør at de raskere 

tar til seg nytt stoff. 

Frelser ikke verden 

Leder ved Matematikksenteret Jon Walstad 

håper heftet er et skritt på veien i retning av 

en bedre matematikkundervisning i videregående. 

– Heftet frelser ikke verden, men forhåpentligvis 

blir det tatt godt imot og implementert. 

Oppleggene er ment som en hjelp til selvhjelp for 

lærerne slik at de kan begynne å gå i en riktigere 

retning i matematikkundervisningen, sier han. 

lo@utdanningsnytt.no 

Lektorstudentene Morten Utstrand og Ann-Mari 

Pettersen gleder seg over tipsene i heftet de 

har fått til bedre matematikkundervisning i 

videregående. 

Har du et tips ... 

... som du vil dele med andre? 

send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. 

Merk e-posten «Mitt tips». 

21

Tankesprede 


portrettet. 

Hva vil tidligere utdanningsminister Kristin 

Clemet når hun jevnlig inviterer mellom 200 

og 300 samfunnsengasjerte til gratis frokost 

og debatt? Ett svar er at lederen av tenketanken 

Civita vil påvirke viktige beslutningstakere i 

samfunnet. 

TeksT: Marianne Ruud 

FoTo: Tom-Egil Jensen 

> En tidlig morgen tripper folk i kø utenfor stilfulle 

restaurant Christiania vis-à-vis Stortinget. 

Snart er lokalet fylt til trengsel. Rundt bordene 

nytes kaffe, appelsinjuice og rundstykker. Noen 

kjenner hverandre fra før. Andre presenterer seg. 

Denne morgenen venter forsamlingen på kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen (SV), og byråd 

i Oslo, Torger Ødegaard, (H). 

Tankesmieleder Clemet hilser på meningsfeller 

og -motstandere. Hun ordner flere stoler og 

kaffekopp til pensjonert lektor Else Syse, som var 

22

kristin Clemet har forlatt partipolitikken, 

men samfunnsengasjementet 

er fortsatt like glødene. 

Hvem: Kristin Clemet (53) 

Yrke: Leder av tankesmien Civita 

siden 2006. 

Bakgrunn: Siviløkonom. Satt på Stortinget 

fra 1989–1993. Arbeids- og 

administrasjonsminister fra 1989–1990, 

utdannings- og forskningsminister 2001– 

2005. 1997–2001 viseadministrerende 

direktør i NHO. Samboer med Høyrepolitiker 

Michael Tetzschner. Til sammen 

har de fire barn. 

ren 

gift med tidligere statsminister Jan P. Syse (H). 

Så braker debattantene sammen om læringsresultater 

og karakterer. Men Clemet er taus. I september 

er statsråd Tora Aasland (SV) med flere 

invitert til å debattere «Hva vil vi med universitetet?» 

Også nå er lokalet fullt og Clemet taus. 

Utdanning ønsker å finne ut hva som opptar vår 

tidligere statsråd. «Hvorfor er dette interessant 

nå? … Boken min er veldig tett», skriver Clemet 

i en e-post. Likevel inviterer hun Utdanning til 

kontoret sitt. Civita ligger i Akersgata ved Stortinget. 

Da Clemet gikk av som minister og leverte 

nøkkelkortet sitt til Øystein Djupedal (SV) i 2005, 

uttalte hun: «En av fordelene med å gå av som 

utdanningsminister er at jeg slipper å lese Utdanning.» 

Når vi legger siste utgave av bladet foran 

henne, sier hun kjapt: – Du vet, jeg leser ikke det 

bladet. Så legger hun nølende til: – Men kanskje 

det er blitt bedre nå? 

For Clemet følte hun knapt kunne åpne Utdanning 

uten at hun ble kritisert. Selv hadde hun 

en annen opplevelse av stemningen på norske 

lærerrom. På skolebesøk og møter landet rundt 

ble hun godt mottatt. Men da hun besluttet at 

forhandlingsansvaret for lærerne skulle overføres 

til kommunenes arbeidsgiver KS, samlet 15000 

rasende lærere seg på Youngstorget i protest. 

– På en plakat sto det «Ut med Saddam, Bush 

og Clemet», minnes hun. Helga Hjetland, tidligere 

leder i Utdanningsforbundet, fortalte at 

hun gråt. 

– Vi ble venner igjen, forsikrer Clemet. 

– Sett i ettertid, mener du at det var en riktig 

beslutning? 

– Ja. Det er logisk at lærerne forhandler med 

arbeidsgiveren sin, som alle andre arbeidstakere. 

Mange politikere tenkte det samme, men ingen 

hadde våget å gjøre noe med det. Før beslutningen 

ble tatt, hadde jeg hatt nær kontakt med 

opposisjonen på Stortinget. Jeg hadde gjort 

hjemmeleksen min. Det at beslutningen ikke 

er omgjort, tar jeg også som et tegn på at det 

vi gjorde var riktig. Viktigst synes jeg det er at 

politikere i kommuner og fylkeskommuner ble 

ansvarliggjort, sier hun. 

– Hvordan er det å sitte på sidelinjen når du inviterer 

til utdanningsdebatt? 

– Nå er det fem år siden jeg gikk av som statsråd. 

Det er skapt en avstand. Jeg følger ikke like 

detaljert med lenger. Likevel engasjerer utdanning 

litt ekstra. Menneskerettigheter, fattigdomsbekjempelse, 

migrasjon og den nordiske 

modellen opptar meg også. 

– Hva er målet med Civita? 

– Vi vil formidle kunnskap og skape debatt 

gjennom foredrag, boklanseringer og frokostmøter. 

Frokostmøtene samler 6000–7000 personer 

i løpet av et år, så da må det være lov å kalle dem 

en suksess. På spørsmål svarer Clemet at Civita 

er privat finansiert. For tiden mottar den støtte fra 

et sekstitalls organisasjoner og næringsdrivende, 

dessuten prosjektstøtte fra Fritt Ord, Sparebankstiftelsen 

og ulike fond. 

På hjemmesiden står det at Civita skal fungere 

som et nettverk av personer med ulik partitilknytning, 

og fra ulike deler av samfunnet; akademia, 

næringsliv, media, organisasjonsliv og politikk. 

Men helt nøytral er tankesmien ikke. 

– Vi driver ikke med partipolitikk, men 

befinner oss innenfor en borgerlig liberal tradisjon, 

sier siviløkonomen som er utdannet ved 

Norges Handelshøyskole i Bergen. 

Kristin Clemet ble født i Harstad, men familien 

flyttet til Oslo da faren Fridtjov fikk jobb i 

Unge Høyres avis. Også moren var aktiv Høyrepolitiker. 

Hjemmet var fullt av aviser, bøker og 

diskusjoner. Hun vokste opp i blokk på Grefsen i 

Oslo i et strøk preget av mange industriarbeidere 

ansatt ved Spigerverket. Hit kom også de første 

innvandrerne fra Pakistan. 

– Jeg ble fortalt at det ble annonsert etter 

arbeidskraft i pakistanske aviser, sier hun. 

Clemet minnes også at pakistanerne var samtaleemne: 

– I skolegården overhørte jeg noen elever 

snakke nedsettende om dem. Da ble jeg opprørt 

og fortalte om det hjemme. Jeg har ofte tenkt tilbake 

på den episoden, sier hun. 

Kanskje var det her engasjementet hennes for 

menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse 

ble vekket, politikk hun vil Civita skal involvere 

seg i. Hun er også styreleder i Norfund og Plan 

Norge. Nylig kom hun tilbake fra en reise til 

Malawi med Plan Norge. 

– Debatten om utviklingspolitikk er i endring. 

Stadig flere erkjenner bistandens begrensning. 

Skal vi bekjempe fattigdom, forutsetter det økte 

investeringer og mer næringsvirksomhet i fattige 

land. Heldigvis vokser nå økonomien i den fattige 

delen av verden raskere i enn den rike. Det skyldes 

blant annet at mange land blir bedre integrert 

i verdensøkonomien. 

Clemet er også opptatt av at innvandrere må få 

slippe til på arbeidsmarkedet: 

– Europa har nærmest stengt grensene for 

innvandrere. De eneste som har sluppet inn 

siden Norge innførte innvandringsstopp i 1975, er 

flyktninger og familiegjenforente. De har natur- 

> 

23


portrettet. 

spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt: 

– Hvorfor brenner du for liberale og konservative ideer? 

- Fordi liberalismen og konservatismen står for åpenhet, 

toleranse, tro på enkeltmennesket, respekt for forskjellighet, 

ulike fellesskap, maktdeling og mangfold – for å nevne noe. 

Venstresiden har hatt et slags godhetshegemoni i Norge, og 

det er ufattelig når man ser ideologiene og ideene bak. Men 

nå tror jeg det skjer noe, blant annet på grunn av Civita. Vi 

er i ferd med å få en sterkere borgerlig offentlighet. 

Lærer Bjørg Thorkildsen tar 

imot elevene i 3. pikeklasse på 

Grefsen skole. Niårige kristin 

Clemet med ansiktet mot 

fotografen. Clemet forteller at 

Thorkildsen ble møtt med stor 

respekt samtidig som de elsket 

henne. Foto: Privat 

lig nok større problemer på arbeidsmarkedet enn 

arbeidsinnvandrere. Det kan etterlate inntrykk av 

at innvandrere er vanskeligere å integrere enn 

de i virkeligheten er. Jeg syns det er paradoksalt 

og tankevekkende at verdens politikere arbeider 

for fri flyt av kapital, varer og tjenester – men 

ikke mennesker, sier Clemet og blir virkelig 

engasjert: 

– Innvandringspolitikken er ganske brutal. 

Selv tilhører vi den globale overklassen som kan 

reise og flytte nesten hvor vi vil, mens de som 

virkelig trenger å flytte for å søke et utkomme for 

seg og sine, stenges inne i en fattigdomsfelle. 

– Da du hevdet at sanne liberalister bør være for 

fri innvandring, ble det bråk? 

– Også jeg forstår at Norge alene ikke kan 

åpne grensene. Men på sikt mener jeg det er riktig 

å arbeide for større åpenhet mellom land. Skal 

vi bekjempe fattigdom, er det langt mer effektivt 

med et fritt arbeidsmarked enn utviklingshjelp. 

Bare spør utviklingsminister Erik Solheim (SV). 

Jeg tror han er enig, sier hun. – I Civita kan vi i 

alle fall tenke slike tanker, legger hun til. 

– Stein Reegård i LO skriver i Aftenposten at dine 

tanker om fri innvandring begrunnes i ideologi – ikke 

i kunnskap. Hva er din kommentar til det? 

– LO er opptatt av å beskytte egne medlemmer, 

slik de også var da de fikk i stand innvandringsstoppen. 

Det blir for snevert, mener Clemet. 

Alliansen ble nylig gjenvalgt i Sverige og det 

innvandringsfiendtlige partiet Sverigedemokraterna 

kom inn. Clemet ser forskjeller, men også 

likheter med norsk politikk: 

– SD har en nynazistisk opprinnelse, mens 

Fremskrittspartiet har en liberalistisk. I dag 

betraktes begge som høyrepopulistiske, opptatt 

av innvandring og velferd. Men Frp har en mye 

bredere agenda. 

I 1995 skrev Clemet om hvorfor Høyre ikke 

burde velge Frp som samarbeidspartner: «Partiet 

er opportunistisk, ustabilt, uforutsigbart og tildelt 

useriøst. Et slikt samarbeid kan føre et seriøst 

konservativt parti ut i isolasjon.» 

– Da innvandringsmotstanderne Kleppe og 

Hedstrøm var aktive i Frp, var jeg sterkt kritisk. 

I dag framstår partiet som langt mer ansvarlig 

politisk, hevder Clemet og minner om at også 

KrFs Inger Lise Hansen nå vil åpne for samarbeid 

med Frp. 

Under EF-striden i 1972 holdt 15-årige Clemet 

seg til nei-siden. Men etter å ha sett farens skuffede 

ansikt rett etter valget, angret hun. Siden har 

hun arbeidet for norsk medlemskap. 

– Det ble bråk også da du foreslo regjeringssamarbeid 

mellom Ap og Høyre? 

– Aftenposten siterte meg ikke korrekt. Det 

jeg sa, var at dersom en borgerlig regjering var 

umulig, kunne Ap og Høyre samarbeide om å 

få Norge inn i EU. Avisen rettet opp sitatet, men 

rettelser blir ikke like lett lagt merke til, sier Clemet 

som selv har vært i mediebransjen. Fra 1993 

til 1998 var hun redaktør av Høyres tidsskrift 

Tidens Tegn. 

– Hva er du mest stolt over å ha fått til som 

utdanningsminister? 

– Satsingen på at flere elever skal tilegne seg 

grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter 

er kanskje viktigst. Lykkes det, kan både sosiale 

skiller og frafallet i videregående reduseres. 

– Hva synes du om den rødgrønne regjeringens 

gjennomføring av Kunnskapsløftet? 

– Da jeg var utdanningsminister var det 

mange, særlig på venstresiden, som påsto at det 

var en motsetning mellom dannelse og utdannelse. 

Nå er debatten stilnet. Også SV snakker om 

kunnskap. Det er bra. Samtidig er jeg usikker på 

om Kristin Halvorsen og Kunnskapsdepartementet 

legger nok trykk på gjennomføring. Mangler 

det trykk fra toppen, blir skolene for avhengig 

av ledelsen ved den enkelte skole og kommune. 

Da kan forskjellene mellom skoler og kommuner 

øke. Regjeringens mål om å redusere «teoripresset» 

i ungdomsskolen kan dessuten føre til 

at elever blir dårligere rustet for videregående. Og 

så vitner det om lave ambisjoner når Norge ikke 

satser på et obligatorisk annet fremmedspråk. 

I fjor gikk Unge Høyre inn for nivådeling fra 

første trinn i grunnskolen, men ble nedstemt på 

Høyres landsmøte. – Jeg var selv en del av kursplansystemet 

og vil ikke ha det gjeninnført, sier 

Clemet. Om Høyres vedtak om karakterer fra 5. 

trinn sier hun: – Det er ikke noe stort poeng for 

meg, men jeg tror ikke det er skadelig heller. 

Clemet har en egen blogg. Der får både media 

og andre gjennomgå. I fjor skrev hun: «Mange 

journalister har en nesegrus beundring for Kristin 

Halvorsen. Hun fremstår som vellykket og 

urban, sosial, smakfull og med glimt i øyet, samtidig 

som hun er SV-er og gjerne vil være snill 

mot de svake. Hun fremstår akkurat slik en gjennomsnittlig 

norsk journalist gjerne vil være.» 

– Savner du partipolitikken? 

– Vi driver jo med politikk i Civita også, så noe 

stort savn er det ikke. For meg er det spennende 

å gjøre ulike ting i livet, sier hun. 

mr@utdanningsnytt.no 

«Skal vi bekjempe fattigdom, er det langt mer effektivt 

med et fritt arbeidsmarked enn utviklingshjelp.» 

24


aktuelt. 

Lavt nivå og lav status 

Førskolelærerutdanninga har 

lavt nivå og lav status. Det er 

blant konklusjonene som kan 

trekkes av Nokuts evaluering. 

TeksT: Kirsten Ropeid 

> Statsrådene Tora Aasland og Kristin Halvorsen 

fikk 20. september overrakt evalueringa av førskolelærerutdanninga 

av Nokut, Nasjonalt organ 

for kvalitet i utdanningen. Leder for komiteen 

som har utført arbeidet er Gunhild Hagesæter, 

pensjonert professor fra Norsk Lærerakademi. 

Rapporten gir inntrykk av at det akademiske 

nivået i førskolelærerutdanninga er bekymringsfullt 

lavt. Utdanningene framstår som trauste, 

med erfarne, dedikerte og dyktige faglærere, 

heter det i rapporten. Men lærerne blir i liten 

grad tilgodesett med ressurser for kompetanseutvikling 

og forskningsog utviklingsarbeid. 

Riktignok finnes utdanningssteder som har forskere 

med høy kompetanse knytta til seg, men 

disse bidrar i liten grad til utdanningsvirksomheten 

på bachelornivå. 

– Det trengs et kompetanseløft og mer tid 

til forskningsog utviklingsarbeid, slås det fast 

i rapporten. 

Videre heter det at områder av stor samfunnsmessig 

og førskolepedagogisk betydning 

ikke til fulle har plass i utdanninga. Det gjelder 

kunnskap om de minste barna og deres læring, 

det gjelder språk og språkopplæring, og det gjelder 

det kulturelle mangfoldet i barnehagen. 

Lavt snitt 

Førskolelærerstudentene har et karaktersnitt fra 

videregående skole på 3,6; lavere enn for både 

Ifølge en fersk evaluering av førskolelærerutdanninga 

har kunnskap om de minste barna 

og deres læring for dårlig plass i utdanninga. 

Arkiv/ill.foto: Erik M. Sundt 

lærerstudenter, sjukepleiestudenter og ingeniørstudenter. 

På seminaret i Oslo, der statsrådene 

fikk rapporten overrakt, kom det også fram at 

den gjennomsnittlige førskolelærerstudenten 

ikke brukte særlig mer enn tjue timer i uka på 

studiene. 

Komiteen understreka behovet for å øke 

statusen for førskolelæreryrket, og med det førskolelærerutdanninga. 

Mer konkret foreslår de 

tiltak i utdanninga som å innføre en obligatorisk 

bacheloroppgave. En egen styrerutdanning etter 

fullført førskolelærerutdanning bør bli obligatorisk 

for å kunne være styrer. 

De to statsrådene konkluderte begge i sine 

innlegg med at statusen for førskolelæreryrket 

måtte opp. Kristin Halvorsen gikk svært langt i 

å trekke økt lønn inn i sitt resonnement. 

kr@utdanningsnytt.no 

– start femårig 

utdanning 

Komiteen som har evaluert førskolelærerutdanninga 

vil ha femårig utdanning. 

> Flertallet i komiteen vil at det skal startes forsøk 

med femårig høgskoleutdanning nå. Mindretallet 

vil at førskoleutdanninga skal bli femårig nå, 

uten forsøk først. Forslaget fikk applaus fra seminardeltakerne. 

Men statsrådene Tora Aasland og 

Kristin Halvorsen sa nei. 

– Vi kan ikke starte opp en femårig utdanning 

så lenge studentene bare bruker tjue timer i uka 

på studiene, og utdanninga innholdsmessig har 

de svakhetene denne evalueringa viser. Men når 

vi har skapt en utdanning der tankegodset sprenger 

rammene, da har vi skapt et godt grunnlag 

for utvidelse, sa Halvorsen. 

– På veien dit bør vi legge bedre til rette for 

å ta mastergrader ved førskolelærerutdanninga, 

supplerte Aasland. 

kjemper for barnehagen på Facebook 

Gruppen har allerede fått flere enn 7000 

tilhengere. 


> De to grunnleggerne av gruppen «Styrk 

bemanningen i barnehagen!» skriver på siden 

at de vil ha et konkret tall for hvor mange voksne 

det bør være i en barnehage. 

– Stortingsmelding nr. 41 – kvalitet i barnehagen 

– er nå ute. Den er fylt med mye godt stoff, 

og mange gode forslag, men det mangler noe 

vesentlig. I flere år nå har mange barnehager 

tatt inn flere og flere barn uten å fylle på med 

flere voksne, fordi det i barnehageloven bare står 

at det skal være «tilstrekkelig med voksne». Men 

hva er «tilstrekkelig»? spør de to. 

De krever at myndighetene kommer med et 

konkret tall for hva som er «tilstrekkelig». 

– Vi vet at barnehagene stadig får lengre 

åpningstider, og at barna og foreldrene bruker 

mer og mer av åpningstiden, og det blir dermed 

stadig mindre tid til hvert barn. Skal det være 

kvalitet i barnehagen, må det være nok voksne 

til at alle barn får tid fra de voksne, og vi krever 

derfor en konkret nasjonal norm for hvor 

mange barn det kan være pr. voksen i en barnehage, 

skriver de på Facebook-siden. 

Grunnleggerne og deres 7000 tilhengere 

synes det er feigt av Kunnskapsdepartementet 

som forfattet stortingsmeldingen å ikke skrive 

noe konkret tall. De krever at departementet 

hører på foreldrene og dem som jobber i barnehagen, 

og gir dem et max-tall for hvor mange 

barn det skal være pr. voksen for å sikre kvalitet. 


25


aktuelt. 

Dylans norske 

læregutar 

Det er mykje ein kan gjere med kunsten til Bob Dylan: like han, lese han, 

spele han, synge han, omsetje og gjendikte – og lage seminar om han. 

TeksT og foTo: Olav Norheim 

> – Det finst alltid ei unnskyldning for å halde 

på med Bob Dylan, slo han fast, lektor Kjetil 

Elvebakken på Dylan-fagseminaret nyleg: – Bob 

Dylan er protestsongaren, romantikaren, realisten, 

postmodernisten, den religiøse eksistensialisten. 

Dylans dikting gir oss eit glimrande høve 

til å arbeide med poesi og den største poeten i 

vår tid. Det kan vera litteraturhistorie, særemne 

eller litterært program, eller gjendiktingsøving, 

slik forsamlinga fekk prøve. 

Seminaristen Dylan 

Bob Dylan er vorten hovudperson på eit Dylanfagseminar, 

sjølv om han ikkje var der. Tre arrangørar 

slo seg i hop som oppstart til den årvisse 

Dylan-festivalen på Beitstølen i Oppland: Norsk 

Dylanologisk Sælskap, hotellet Radisson Blu 

Resort på Beitostølen og Utdanningsforbundet. 

Ein heil dag med djupdykk i Dylans liv og tekster 

og songar – med smaksprøver til munnspel og 

gitar. Lærarar i ungdomsskule og vidaregåande 

skule benka seg for å høyre om og på Dylan. 

Protestsongar Dylan 

– Kva gjer poeten og songaren Bob Dylan aktuell 

i 2010? spurde Dylan-biograf og -gjendiktar 

Håvard Rem. – Mykje: Vi lever i ei verdimessig 

vareoppteljing i det norske samfunnet. Vi merkar 

ei meir lyttande haldning hos ungdommen. Tradisjonar 

har fått ein eigenverdi. Ungdommen ser 

ikkje berre rett fram. Mange er fleirkulturelle. 

Rem såg Dylan som ein multikulturell kunstnar 

med Bibelen, bygdedyret og bestefaren som 

bagasje. – Han lever med fleire verdisett, fleire 

mytar i ein og same person. 

Rem meinte at myten om Bob Dylan som protestsongar 

ikkje stemmer heilt, ettersom Dylan 

var ferdig med å skrive protestsongar midt på 

1960-talet. 

Songskrivar Dylan 

– Dylan er først og fremst ein poet, ein songskrivar, 

sa Håvard Rem, som viste til ein sentral 

tekst frå LP-en «Another Side of Bob Dylan» frå 

1964: «Yippee! I’m a poet, and I know it. Hope 

I don’t blow it.» 

Apropos poeten: – Bob Dylan har skrive songar 

i 50 år. No er det hans tur til å få Nobelprisen i 

litteratur. Det vil vere ei hylling så vel til han som 

til sjølve songen som sjanger, sa Rem, som no er 

pådrivar for ei norsk utgiving med alle songane 

til Dylan, omsett til skandinavisk. Det kan bli ei 

tjukk bok. Dylan har gitt ut plater og tekster i 

eitt sett sidan 1962, og han er framleis produktiv. 

Rem har sjølv gjendikta Dylan til norsk, det same 

har blant andre Jan Erik Vold, Tom Roger Aadland 

og Eldrid Lunden. Mikael Wiehe har tolka 

Dylan på svensk og Poul Borum har omsett han 

til dansk. 

Dylan-tolkaren og -gjendiktaren Jan Erik Vold 

var også til stades, og han såg gjerne at Dylan blir 

heidra: – Men det hastar, for søren. Skal songen 

hevast opp til Nobelpris-nivå, er Bob Dylan den 

som peiker seg ut. 

I vind på nynorsk 

Songaren og gitaristen Tom Roger Aadland har 

omsett plata «Blood on the Tracks» frå 1975 til 

nynorsk. Plata var eit slags musikalsk comeback 

for Dylan. Aadland hadde gjendikta både tekst og 

stad. «Idiot wind» har vorte til «Vind utan vit». 

For Aadland med sin sunnhordlandske bakgrunn 

er nynorsk eit naturleg språk for å framføre 

Dylan. – Nynorsken i Bob Dylans norske verkar 

som ein stillferdig språkleg status, som ei stadfesting 

for dei som har nynorsk som skriftspråk, 

sa Aadland. Og så song han. 

I regn på bokmål 

Jan Erik Vold, den mest kjende Dylan-tolkaren i 

landet, var trekkplaster på sjølve Dylan-festivalen 

saman med bluesgitaristen og -songaren Kåre 

Virud. For Vold er det naturleg å gi Dylans poesi 

sin eigen Oslo-tone. I 1977 gjendikta Vold 70 

Dylan-songar. Og han gjentok noko frå boka, som 

heiter «Damer i regn», at det er noko med Dylan 

og regnet, at regnet betyr berøring og røyndom. 

Betyr regn smerte? Betyr regn glede? Og regn, 

det kan bety både privatlivets regn og samfunnets 

regn. 

På ville vegar 

Filosofen Tore Frost tenkte høgt om Bob Dylans 

tekster og tankar. – Vegen blir til mens ein går, 

er ein tanke som kjem til uttrykk. Ein kan også 

sjå det slik, at vegen blir til når vi går oss vill. Den 

som ikkje har tydelege mål, veit ikkje når ein er 

på villstrå. 

Ein engelsk fotograf, John Hume, har meir 

eller mindre snikfotografert Dylan på tallause 

konsertar. Han fortalde om ymse møte med 

konsertvakter. Han hadde ein bodskap: – Kvifor 

skal vi berre bruke fotografi av den unge Bob 

Dylan? Karen er 69 år og ikkje fullt så pen som 

han kanskje ein gong var. Vi skal fotografere han 

slik han er no. 

Lærerike Dylan 

Utdanningsakademiet i Utdanningsforbundet 

var medarrangør av Dylan-fagseminaret. 

– Dette gav meirsmak, seier Anne Britt K. Berlin 

i Utdanningsakademiet. Terje Steinsrud, eldsjel 

bak Dylan-festivalen og lokal arrangør på Beitostølen, 

hadde berre godord å seie om koplinga 

mellom festival og seminar. 

Fakta. 

Bob Dylan 

fødd 24. mai 1941 i Duluth, Minnesota, UsA. 

Voks opp i gruvebyen Hibbing, nokre mil unna. 

skifta namn frå Robert Allen Zimmermann. 

Musikar, songar, songskrivar, poet, forfattar. 

spelar gitar, munnspel, piano. 

Vart kjend i europa som protestsongar midt på 1960-talet med mellom 

anna «Blowin’ in the Wind» og «The Times they are a-changing». 

Times Magazin rekna han blant dei 100 personane som hadde 

mest å seie i det 20. hundreåret. 

Nummer to på musikkmagasinet Rolling stone si liste «greatest 

Artist of All Time», etter The Beatles. 

foreslått til Nobels litteraturpris i år igjen. 

26


Bob Dylans norske læresveinar og førelesarar: frå venstre songaren Tom Roger Aadland, diktar Håvard Rem, lektor kjetil elvebakken og filosof Tore frost. 

Esso_Annonse(B197x85H)_Ut-forbundet(ny):Esso_MC_annonse_1-4s 11.06.10 16.36 Side 1 

Med Esso MasterCard får medlemmer: 

8 

8 

8 

8 

40 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 

20% rabatt på bilvask 

Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp 

Valgfri PIN-kode 

Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET 

og din E-POSTADRESSE til 2290 

(eks: UTDANNINGSFORBUNDET min@epost.no), 

så sender vi deg et søknadsskjema. 

Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.utdanningsforbundet.no 

Eff. rente 10.000-25,8%/20.000-24,3%/30.000-23,8%. 

27


fotoreportasje. 


Agitato 

> Den 14. april 1969 startet noen Oslo-ungdommer «Et sted å være» på 

den nedlagte Vaterland skole. De arrangerte musikkundervisning, fotoutstillinger, 

politiske debatter, seksualopplysning, lek for barn og andre 

kreative arrangementer for ungdom. På bildet forklarer den inviterte 

komponisten Arne Nordheim hva han mener med sin musikk. 

Skolen skulle rives, og ungdommene søkte Oslo kommune om å få 

bruke den som et motsvar til et planlagt amerikanskbasert og kommersielt 

«Teenage Fair». Målet var å skape et miljø som viste hva ungdom var 

opptatt av. Kommunen ved daværende ordfører Brynjulf Bull var positiv 

til prosjektet og bevilget 20.000 kroner. 

For å sette kritisk søkelys på sosialpolitikken satte ungdommene også 

i gang «Aksjon inneligger» og sørget for at 25 uteliggere fikk senger på 

skolen. 

Vaterland skole var fra 1806 og lå på hjørnet av Stenersgata og Sukkerhusgata. 

Skolen ble revet i 1969 og Sukkerhusgata finnes ikke lenger. 

Forfatterne Margrethe Munthe og Tilla Valstad har vært lærere ved 

skolen. 

Foto: Aage Storløkken/Scanpix 

28

Brio 

> Elever fra musikklinja ved Hartvig Nissens skole feirer eksamensresultatene 

i 1970. Lillebjørn Nilsen, som tilhørte dette kullet, spiller en låt på 

fela for å feire at han fikk M i musikk. 

Hartvig Nissens skole på Frogner i Oslo var den første videregående 

skolen i landet som opprettet musikklinje og dramalinje: musikklinjen 

1955 av lektor Ingeborg Kindem, dramalinjen i 1969 av Maja Lise 

Rønneberg Rygg. 

Hartvig Nissens skole feiret 160-årsjubileum i 2009. Skolen ble grunnlagt 

av Hartvig Nissen som en privat skole for piker, og fra 1919 overtok 

Oslo kommune driften. Først i 1955 fikk guttene komme inn. I 1963 ble 

navnet forandret fra Hartvig Nissens Pikeskole til Hartvig Nissens skole. 

I dag har skolen fortsatt en estetisk profil ved å tilby drama og teaterfag 

innenfor studiespesialiserende program for musikk, dans drama. 

Foto: Rolf M. Aagaard/Aftenposten/Scanpix 

29


fotoreportasje. 

Brilliante 

> I 1981 hadde musikkterapeutstudent Bente Almås (som dirigerer) sin 

praksis blant hørselshemmede elever i 2. og 7. klasse på Ila skole i Oslo 

hos musikkterapeut Jorun Sjaastad Mantor (ved pianoet) som arbeidet 

ved skolen. Sammen laget de to TV-programmer for NRK, som ble sendt 

mandager i desember i beste sendetid. 

– Noen av elevene hadde lettere, andre større grad av hørselshemninger, 

men alle hadde utbytte av musikk, forteller Almås i dag. 

Hørselshemmede oppfatter musikk i frekvensområder og lydstyrker 

en på forhånd ikke trodde var mulig. Dype klanger oppfattes i mageregionen 

og lyse klanger høyere opp. Slik er det mulig å velge instrumenter til 

musikkarbeid med hørselshemmede. 

I Norge var prosjektet banebrytende. Aldri før hadde hørselshemmede 

elever spilt sammen. Elevene på bildet bruker slagverkinstrumenter, mens 

Almås, som selv er trombonist, skapte også en messinggruppe for elevene 

på 7. trinn. TV-programmene, omtalt både i Dagbladet, Arbeiderbladet og 

Klassekampen, ble så populære at de ble både sendt i reprise og solgt til 

andre nordiske land. – Morsomt var det også at jeg fikk telefon fra Agnar 

Mykle som var fascinert, forteller Almås. 

Foto: John Myhre/Aftenposten/Scanpix 

30

Appassionato 

> – Det som er bra med Melvold skole er at vi lærer mye om musikk, uttalte 

elevene (f.v.) Remi Melano, Juni Teie, Jimmi Johansen og Jørgen Skaret til 

Utdanning i 2005. Da spilte de gjerne black metal. 

Ved Melvold skole i Akershus ble det drevet prosjektbasert musikkundervisning. 

Musikklærer Trond Vegard Andersen beskrev det slik for 

Utdanning: 

– Introduksjonen til musikkundervisningen skjer i begynnelsen av skoleåret 

med en lærerkonsert. Denne følges opp med én dag hvor elevene må 

velge hva de vil fordype seg i. De neste to dagene bruker elevene til å øve. 

Prosjektet avsluttes med en elevkonsert. 

Andersen mente det var større fare for teoretisering av musikkfaget dersom 

undervisningen ble lagt opp på tradisjonelt vis med én time per uke 

over ett år. 

– Vi har aldri hatt så mange band på skolen som etter at vi begynte med 

denne formen for undervisning. Elevene får øve på skolen etter skoletid. 

De har skolekonserter på slutten av året med foreldre som publikum. De 

spiller sammen på tvers av trinn. Det velter ut elever fra denne skolen til 

Ungdommens kulturmønstring, fortalte Andersen. Han mente musikkundervisningen 

burde være modell for undervisningen i andre fag. 

Foto: Anne Lise Flavik 

31


aktuell bok. 

Regionallitteratur 

som lesestimulering 

«Vestfolds litteraturhistorie» er givende også for 

andre enn vestfoldinger, mener vår anmelder. 

> I jakten på de gode lesestrategier som trekker 

lesere til bok, legger skolen etter min mening 

for lite vekt på litteratur som på en eller annen 

måte vekker nysgjerrighet og gjenkjennelse. 

Hvem har ikke kjent sitringen når man plutselig 

finner eget lokalmiljø, mennesker eller historie 

som et element i en roman? Er det fremdeles 

gamle holdninger om at heimstaddiktning ikke 

holder kvalitative mål, at den rommer navlebeskuelse, 

sjåvinisme, galt perspektiv? Det er noen 

av synspunktene som dukker opp når litteratur 

presenteres som lokal eller regional. Skyv slikt 

til side, Læreplanen 06 åpner for det lokale perspektivet, 

også i litteraturen. 

Heldig er Vestfold, som nå har fått et omfattende 

verk på fem hundre sider med tittelen 

«Vestfolds litteraturhistorie 1000–2000», 

skrevet av Kåre Glette. En kilde å øse av som er 

blitt noe langt mer enn en lang navneliste over 

forfattere som på en eller annen måte kan lokaliseres 

til Vestfold fylke. Rett nok presenteres 

mellom ett og to hundre sakprosa- og skjønnlitterære 

forfatternavn gjennom tusen år, men her 

er langt mer å lese. Dette har blitt et omfattende, 

perspektivrikt arbeid, primært knyttet an til litteraturhistorie, 

men som bygger et kulturhistorisk 

reisverk som kaster nytt lys over Vestfold i 

fortid og nåtid. Med andre ord, en bok ikke bare 

> aktuell bok 

Vestfolds 

litteraturhistorie 

1000–2000. 

sakprosa og 

skjønnlitteratur 

Av: Kåre Glette 

496 sider 

Novus forlag 

for de litteraturinteresserte, men for alle som er 

opptatt av en regions særegenhet og betydning i 

videste kulturell forstand, ikke bare lokalt, men 

også nasjonalt. Slik blir verket også givende for 

andre enn vestfoldinger. 

Verket er bygd opp rundt seks hovedsøyler. 

Den første spenner over perioden fra 1000–1350 

– om bokkulturens innmarsj i Vestfold. Så følger 

1350–1537 – nedgangstider og tilbakeslag, 

1537–1807 – religionsskifte og skriftspråk, 

1807–1905 – omveltninger og skriftspråkutvikling, 

1905–1945 – krise og krig og moderne litteratur, 

mens det sjette og siste kapittelet omfatter 

perioden 1945–2000, der mangfoldet i vestfoldlitteraturen 

viser seg for alvor. Hvert av hovedkapitlene 

har underkapitler med spennende 

tilnærminger og treffsikre kapitteloverskrifter 

som pirrer nysgjerrigheten. Hva med denne 

fra etterkrigstidskapittelet? «Krigsoppgjeret og 

Wildenveys knyttneve». Slike er det mange av. 

Selv for den som er rimelig godt orientert om 

litteraturen i Vestfold, byr boka på et vell av overraskelser. 

Hvem visste for eksempel at det ute 

på Vallø ved Tønsberg satt en kvinne som Kåre 

Glette i kapittelet om 1807 til 1905 introduserer 

med denne inngangsportalen: «Clara Tschudi 

– hofflitteraturens førstedame i Europa?». Eller 

denne fra mellomkrigstidsperioden «Nobelprisen 

til Holmestrand». 

Kåre Glettes grep om den omfattende stoffmengden 

er klokt. Han har trukket de store 

linjer, satt vestfoldtekst og vestfolddiktere inn 

i nasjonal sammenheng, satt nærlys på enkeltforfattere 

og nærlest bestemte nøkkeltekster. 

Eksemplene er mange. Hans presentasjon av 

en av de virkelig store, også nasjonalt, Kåre Holt, 

er blitt mer utdypende og interessant enn i de 

nasjonale litteraturhistoriene. Skarpsynt, dypsindig 

uten å bli for fagsprengt, er nærlesing av 

Dag Solstads tekster, for å trekke fram det kanskje 

betydeligste vestfoldnavnet i dagens norske 

samtidslitteratur. Og andre eksempler kunne 

vært nevnt. Her er rikelig å ta av. Hans litteraturbegrep 

omfatter imidlertid ikke bare skjønnlitteratur, 

men han ivaretar på fornyende måte 

også sakprosaen, fra lærebøker til lokalhistorie. 

kåre holt er blant forfatterne som er viet betydelig 

plass i verket om Vestfolds litteraturhistorie. 

På dette bildet fra 1981 viser han fram et 

eksemplar av romanen «det store veiskillet». 

Foto: Erik Thorberg/Scanpix 

Og ikke å forglemme presentasjonen av medier 

og arenaer som har betydd og fremdeles betyr 

noe i det litterære kretsløp i Vestfold. I det hele 

er det et imponerende vingespenn i dette verket 

som ikke minst burde ha appell til norsklærere 

langt utenfor Vestfold fylke. 

Omtalt av Finn Stenstad 

32


kort om bøker. 

Til fremme av leselyst 

Prøysens religiøse sider 

> «Det har aldrig været vigtigere 

end nu at være opmærksomme 

på børns læselyst, for når de har 

lært sig at læse, holde de op med 

at læse – i hvert fald i bøger», 

står det på baksida av den danske 

boka «Læselyst og læring». Boka, 

som er ei artikkelsamling om 

hvordan lærere sammen med 

elevene kan arbeide for å fremme 

og bevare leselysten. Erfaringer 

har vist at mange barn i tiårsalderen 

legger bøkene på hylla. Boka 

formidler derfor mange råd, gitt 

både av forskere og praktikere, 

om hvordan en skal holde ved 

like lesing av bøker. Det henvises 

til forskning som overbevisende 

viser at lesing øker barns kognitive 

ferdigheter. 

Å undervise i litteratur innebærer 

å lære elevene å kunne 

se dobbeltheten i en tekst. God 

undervisning kan hjelpe til å 

> aktueLL bok 

LæseLyst 

og Læring 

Av: Sigrid 

Madsbjerg og 

Henriette R. 

Lund (red.) 

200 sider 

Dansk 

psykologisk 

forlag 

«flytte» elevene og kan dermed 

være identitetsskapende og 

utviklende. Å stimulere de unge 

til lesing er en sentral oppgave 

også i norsk skole, derfor kan de 

mange sider ved lesing som belyses 

i denne boka, også gi norske 

lærere ny innsikt. 

Av William Gunnesdal 

> Barn og klassekamp er to kjente 

elementer i Alf Prøysens forfatterskap. 

I boka «I milla seg og 

himlen» har frilansskribent Nils- 

Petter Enstad sett nærmere på de 

kristne innslagene i forfatterskapet. 

Enstad har selv sin bakgrunn 

fra miljøet i Frelsesarmeen. I 

området på østsiden av Mjøsa, der 

Prøysen vokste opp, var Frelsesarmeen 

et kjent og kjært innslag 

i miljøet. Enstad mener det var 

stor likhet mellom den kristendommen 

’armeen stod for og det 

sosiale opprøret som Prøysen var 

en del av. Han var riktignok ikke 

selv noen flittig kirkegjenger. 

Ove Røsbak, som har skrevet 

en biograf om Prøysen, mener at 

det var den lyse kristendommen 

Prøysen var glad i. Frelsesarmeen 

og barnetrua var to sider av 

samme sak. Prøysen har selv sagt 

at det var to av hans sanger som 

> aktueLL bok 

i miLLa seg 

og himLen 

Av: Nils-Petter 

Enstad 

90 sider 

Hovde forlag 

han ønsket skulle leve etter hans 

død: «Julekveldsvisa» og «Du ska 

få en dag i mårå». 

Prøysen er aktuell å lese og 

å synge i skolen. Kanskje kan 

Enstads bok hjelpe lærere å se 

sider ved Prøysens forfatterskap 

de ikke før hadde tenkt på. 


Fiskeglede 

> Det å fiske er for mange voksne 

et yrke. Men mange flere har 

denne aktiviteten som en hobby. 

Og hvis en kommer i kontakt 

med sportsfiske i ung alder, vil 

det resten av livet krible i kroppen 

hver gang sluken kastes ut eller 

snøret går over bord. Det er ofte 

fiskeglade foreldre som hekter 

egne barn på interessen for å 

fiske. 

Boka «Fiskelykke – håndbok 

for unge fiskere» vil imidlertid gi 

massevis av informasjon for den 

som på egen hånd søker kunnskap 

om ulike typer sportsfiske 

og det utstyr som er brukbart til 

fangst av ulike fiskearter, det være 

seg i ferskvann eller i saltvann. 

Et eget kapittel beskriver de 

vanligste arter vi har i Norge, 

både i sjø og ferskvann. Vi lærer 

hvordan fiskene er bygd, hva som 

> aktueLL bok 

FiskeLykke 

Av: Arne 

Henning 

Grønlien 

280 sider 

Cappelen 

Damm 

får dem til å bite, hvordan de kan 

bringes på land eller i båt. Man 

har ikke glemt å få med at det er 

viktig å bløgge fisken (få den til 

å blø). Isfiske er en egen «vitenskap» 

– denne fritidssysselen er 

også omtalt. I boka savner vi ei 

stikkordliste. Skitt fiske! 


Ta elevene med til politikkens sentrum 

«2050-valget er ditt» er Stortingets engasjerende 

tilbud til elever i ungdomsskolen. I det interaktive 

spillet utfordres elevene til å ta standpunkt til 

hvordan Norge skal se ut i fremtiden. 

Elevene må: 

prioritere mellom alternative politiske tiltak 

argumentere for valgene sine 

diskutere ulike samfunnsspørsmål i en valgkamp 

gå til valg på selvlagde partiprogram 

Nytt i høst: mulighet for reisestøtte! 

Tilbudet består av en omvisning i stortingsbygningen og 

prioriteringsspillet. Det tar cirka 2 timer og arrangeres: 

Mandag–torsdag kl. 09.15 og 12.45 og fredag kl. 09.30 

For mer info: 

tinget.no 

omviser@stortinget.no 

23 31 31 80 (9-15) 

33


høstkryssord. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kryssordløsningen sendes: 

Utdanning, 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo, 

innen 30. oktober 2010 (send hele siden). 

To vinnere får boksjekk. 

Navn: ...................................................................... 

Adresse: .................................................................. 

................................................................................. 

Telefon: ................................................................... 

E-post: .................................................................... 

34


«langskudd» 

> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi 

i forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vår 

ambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp og 

nikker det pent inn. 

Kollektiv oppmuntring 

> Vi tok kraftig til motmæle mot kollektiv 

avstraffelse da det poppet opp med rapporter 

om denne fra skolehverdagen i Norge i dag. Det 

skjedde etter at vi kun hadde brukt et eksempel 

i ett av våre langskudd. Det gikk rett i mål, tydeligvis. 

Fortsatt vet vi likevel ikke hvor alminnelig 

det er å straffe alle for én, fordi antall reaksjoner 

til oss er ikke det samme som forskning. 

Vi synes vi har mer enn nok reaksjoner til å 

anbefale forskning på temaet kollektiv straff 

som pedagogisk metode. Kunne gjerne føye til 

«utbredelse og effekt.» For dere som er nyankomne 

til debatten, bør det ikke være tvil om 

at verken vi eller barneombudet er tilhengere 

av metoden. 

Siden vi skrev det siste «langskuddet», har 

Atferdssenteret hatt sin sjuende landskonferanse 

om PALS – positiv atferd og utviklingsstøttende 

læringsmiljø og samhandling i skolen. 

Konferansen var en stormønstring i Folkets Hus 

i Oslo med nærmere 800 deltagere. De ga oss 

inspirasjonen til alternativet til kollektiv straff, 

annonsert i dagens overskrift: kollektiv oppmuntring. 

PALS, programmet for å fremme positiv atferd 

i klassen og blant elevene, har overhodet ingen 

straffeprofil. Riktignok beskrives konsekvent 

påpekning og reaksjon på negativ, uakseptabel 

atferd, men det er ikke her endringspotensialet 

ligger. Programmet, som er såkalt evidensbasert, 

det vil si at forskning har vist at det virker, 

er beregnet på hele skolesamfunnet, og selve 

kjernen er systematisk bruk av positive virkemidler. 

Det dreier seg imidlertid ikke om å 

sprøytelakkere eleven til et positivt ytre. PALS 

handler om å snu hele bedriften og dens kultur 

til en positiv fellesinnsats hvor styringsordene 

er trygghet, respekt og ansvar. 

Det gjorde inntrykk da vi lyttet til den nytilsatte 

rektoren som hadde bestemt seg for å bli motsvaret 

til den avgåtte, negative og straffende kollegaen. 

Etter kort tid opplevde han imidlertid 

å være en blåkopi av den gamle rektoren som 

Å skape en læringskultur basert på ros og oppmuntring er det beste alternativet til kollektive straffereaksjoner. 

Ill.foto: Tom-Egil Jensen 

aksepterte at hans kollegaer og underordnede 

hadde gitt ham i oppdrag å ta elevene. Spesielt 

gjaldt dette de elevene med negativ atferd og 

forstyrrende væremåte. De måtte få en skikkelig 

omgang hos rektor. Om det ikke hjalp, og 

det gjorde det vel ikke, da kunne de lett komme 

i faresonen. De kunne bli de elevene som i sin 

tid kom til å utløse kollektiv avstraffelse. Det 

vil si at hele klassen, det uskyldige flertall, fikk 

privilegier inndratt og belønninger avlyst. Den 

nytilsatte rektoren klarte etter hvert å snu. Han 

fikk snudd på hælen og gikk motsatt vei. Det vil 

si at all hans oppmerksomhet var rettet mot de 

positive virkemidlene som forskningen kunne 

fortelle ham at de var nettopp det: virksomme. 

Det gjorde inntrykk på oss å lytte til rektoren 

«Selve kjernen er 

systematisk bruk av 

positive virkemidler.» 

som var blitt en misjonær for den positive og 

anerkjennende strategien for å skape et støttende 

læringsmiljø og fremme positiv atferd. 

Dersom han skulle rettferdiggjøre ressursbruken 

i skolen overfor kommunen, for å snu hele 

skolesamfunnet 180 grader, måtte han selv være 

synlig ambassadør for det positive budskapet, i 

ord og gjerning. Den kollektive, positive holdningen 

kommer ikke over natten. Det finnes 

ikke tryllestøv i PALS, men det finnes en utprøvd 

og evaluert plan for et langsiktig programarbeid 

som fremmer positiv atferd og parkerer all kollektiv 

straff for godt. 

Men det er ikke alltid lett å være en positiv lærer 

som er innstilt på at ros og oppmuntring alltid 

er den bærende kraft, selv om forskningen viser 

det. For plutselig skriver supereksperten Jesper 

Juul at «ros er skadelig» og at «ros undergraver 

barnas selvfølelse». Flere følger i hans kjølvann. 

«Vi må ikke rose i hjel barna våre», sier de. Hva 

har så vi å si til dette? Ikke hør på dem! 

«langskudd» 

Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz 

Magne Raundalen er psykolog og tilknyttet 

Senter for krisepsykologi i Bergen. 

Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter 

om Vold og Traumatisk Stress. 

Signatur 

35


lett-side. 

Privat foto 

Kremmeri 

Av: Hilde Eskild 

Petit: 

> lærer, forteller og forfatter 

> I sommer var det mye sentimentalt 

kliss på TV! Mange 

intriger og en del vold også. Alle 

såpeoperaens ingredienser veltet 

inn i stua i en hel måned. Men 

det var ikke damene som sippet 

rørt og brukte ord som vanligvis 

hører hjemme på vekkelsesmøter 

i bibelbeltet. Mange av oss satt 

og gapskrattet mens gubben 

gråt. Good guys og bad guys løp 

om hverandre på gressmatten i 

hatoppgjør og skjebnekamper. 

VM-finalen er noe av det mest 

voldelige jeg har sett siden «Soldier 

Blue». 

Jeg har dårlig ballteft, men 

har merket meg noe særdeles 

interessant i fotballverdenen. 

Kremmeriet! Det selges og kjøpes 

over en lav knottesko til høye 

summer. Når et litt fattig lag har 

en flink spiller, kan de selge ham 

til høystbydende; altså Rosenborg 

eller utlandet, og bli litt rikere. 

«Fattige kommuner kan selge flinke elever 

til rike kommuner.» 

Hvis jeg har misforstått dette 

riktig, har det overføringsverdi. 

Elever må da kunne kjøpes og 

selges på samme måten? Rektor 

sitter i overgangsmøter. Vi går rett 

fra undervisning og diskuterer 

kjøp og salg av våre kontaktelever: 

Lotte har god fagfølelse og 

viser stort talent innen matematikk. 

I det siste har hun slitt litt 

med senebetennelse i høyre hånd, 

men dette er under behandling 

og prognosene for total helbredelse 

er overbevisende. 

Lisa er rapportert sykdomsfri 

og i godt humør. Nå lukker 

vi snart overgangsvinduet slik 

at hun ikke blir forkjølet før de 

nasjonale prøvene. 

Per har hatt en god utvikling 

det siste året og har en suveren 

poengteft. Vi kan avtale en høy 

overgangssum, eller vi slenger 

med tre brysomme elever som vi 

gjerne vil bli kvitt. 

Fattige kommuner kan selge 

flinke elever til rike kommuner. 

På den måten får kanskje rike 

kommuner høyere snitt, men til 

gjengjeld får fattige kommuner 

bedre økonomi, og det kan kanskje 

føre til bedre skoler og flinkere 

elever, og så får man enda 

flere å selge. Hvis det ikke blir 

offside da. Det er noe herk. Lurer 

på hva det er for noe, egentlig … 

Men blås i det! Jeg tror jammen 

jeg har løst hele skoleøkonomien! 

Utrolig hvor nyttig det er å 

ha så god peiling på fotball som 

meg! 

PS: 

Når det gjelder alle fotballtrenerne 

som får sparken ved manglende 

resultater, ser jeg ingen 

grunn til å trekke noen paralleller. 

Tilbakeblikk: 

For 25 år siden: 

Forstemmende 

utvikling 

– Dette at et forretningssenter 

nå planlegger og bygger en 

barnehage som skal organiseres 

som et aksjeselskap – et «A/S 

Barnehagen» åpner for en helt 

ny situasjon som Norsk Lærerlag 

på det sterkeste tar avstand fra, 

sier leder Kari Lie. 

– En slik privatisering av 

barnehageutbyggingen på forretningsmessig 

basis er en utvikling 

vi trodde var utenkelig, og 

som vi finner både oppsiktsvekkende 

og forstemmende. 

Norsk Skoleblad nr. 29/1985 

For 50 år siden: 

Blodpenger 

Det er et faktum at lektorenes 

andel i reallønnsbedringen etter 

krigen ikke utgjør mer enn ca. 

50 prosent av den gjennomsnittlige 

reallønnsbedring i vårt 

land. 

Det norske lektorer holder bil 

for, er de blodpenger som tjenes 

på ekstratimer. Dette slitet, som 

ofte går på helsen løs, må vi se 

å komme bort fra. Vi må over til 

en anstendig lønn for ordinær 

arbeidstid. 

Den høgre skolen nr. 14/1960 

Personalrommet 

av Jorunn Hanto-Haugse 

36


GYLNE ØYEBLIKK. 

> I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lykkes 

særlig godt med. 

Spor av ord 

– Det var fantastisk da en etter en av studentene 

reiste seg opp og forlot auditoriet. Det viste at 

de hadde tatt poenget, sier Tuva Bjørkvold. 

TEKST OG FOTO: Kirsten Ropeid 

Hvem: Tuva Bjørkvold (35) 

> Høgskolelektor i norsk ved grunnskolelærerutdanninga 

ved Høgskolen i Oslo 

Godt å tenke på: 

At førti voksne studenter har hviska «edderkopp» i øret hennes. 

> Det var like flott at de kom tilbake, rødkinna og 

andpustne etter å ha sprunget høgskoleområdet 

rundt, for å hviske «edderkopp» i øret hennes. 

Forelesningen Tuva Bjørkvold liker å tenke på, 

hadde begynneropplæring i norsk som tema. 

– Utfordringa i begynneropplæringa er å gi førsteog 

andreklassingene tekster som er meiningsfulle, 

samtidig med at de er enkle nok til at barna klarer 

å lese dem med sine svært begrensa lesekunnskaper. 

Da jeg var barneskolelærer, var en av løsningene 

mine å lage sporleik. Ungene fikk en melding der det 

for eksempel sto: «Gå til flaggstanga». Der hang en ny 

lapp med beskjed om å gå et anna sted. På siste lappen 

sto det et løseord som de skulle hviske meg, forteller hun, 

og fortsetter: 

– I forelesninga for studentene om begynneropplæring 

trykka jeg plutselig fram en powerpoint, der det i en enkel kode 

sto: «Gå til auditorium 2». Jeg var svært spent på hvordan de ville 

reagere. Ville de bare ta det som et eksempel og vente på neste point, forteller hun. 

Men studentene forsto. En etter en leste de på powerpointen, knekte 

koden, reiste seg og gikk ut. I auditorium 2 fant de en ny lapp, skrevet 

speilvendt, som sendte dem videre, og så videre igjen. 

power- 

– Jeg skreiv i enkle koder, som å bytte ut noen bokstaver med tall tilsvarende 

bokstavens plass i alfabetet, slik at også studentene skulle få en 

utfordring å knekke ved hver post, sier Tuva Bjørkvold. 

Studentene var tydeligvis blitt så inspirert at alle sammen begynte å løpe 

mellom postene. Andpustne og oppglødde kom de tilbake og hviska hemmelighetsfullt 

løseordet «edderkopp» i øret på foreleseren. 

– Da trengte jeg ikke forklare og forelese for dem om at sporleik er en 

fin måte å få unger til å oppleve at det er meiningsfullt å kunne lese. De 

skjønte det, og jeg er sikker på at alle kommer til å ha sporleik i sine klasser 

når de begynner som lærere, sier Tuva Bjørkvold. 

Bjørkvolds ideal for hennes egen undervisning er at hun skal kunne 

legge den opp etter prinsippet «show it, don’t tell it». Sporleiken med voksne 

synes hun er et godt eksempel på at det kan lykkes. Men hun har også 

andre eksempler på at grep som hun erfarte som vellykka overfor barna i 

barneskolen, også fungerer for lærerstudenter. 

– Jeg har for eksempel starta og avslutta forelesninger med å lese fem 

minutter høyt fra Gummitarzan av Ole Lund Kirkegaard, fra der hvor Gummitarzans 

store problemer med å lese blir skildra. Da trenger jeg ikke bruke 

mye tid på å fortelle at det er viktig å lese høyt for barn. Studentene skjønner 

det, sier Tuva Bjørkvold. 

kr@utdanningsnytt.no 

37


innspill. 

Hurra, barnet mitt går på en PALS-skol 

> Barnet mitt går på en PALS-skole. Som pedagog fikk jeg litt hakeslepp 

da jeg fant ut hva PALS var for noe. Men det er visst inn for tiden – belønningssystemer 

og sånt. Og da er det bra. Inn er bra. 

PALS er et godt valg for oss. Se – der sa jeg det. Var jeg ikke flink nå? 

Jeg lot være å argumentere og godtok det som atferdspedagogene har 

funnet ut at er best for oss. Jeg tok det gode valget. Og jammen fortjener 

jeg en belønning! Jeg får knapp nr. 1 på en snor – vel vitende om at det 

venter en ordentlig belønning når jeg har samlet ti. Oi, unnskyld – ikke 

belønning (nå tenker jeg norsk igjen) – oppmuntring heter det på PALSk. 

Og sanksjoner kalles for konsekvenser. Jaja, språksminking er kreativt. 

Kreativt er bra. 

Nå skal jeg gjøre rede for hvorfor PALS er et godt valg for oss. Nei, jeg 

lar meg ikke avfeie med at «det virker», som er den forskningsmessige 

«dokumentasjonen». PALS skal ha den respekten at man går skikkelig 

inn i sakene; Hvordan og hvorfor virker det? Og hvorfor er det eventuelt 

bra på lang sikt – noe som fortsatt ikke er forsøkt dokumentert? 

La oss begynne med det som er positivt med PALS, og hva jeg kan 

lære av dette. Man skal alltid begynne med det positive – det har jeg lært 

på lærerskolen. 

• Tydelige voksne. De voksne på skolen viser tydelig hva som forventes 

av elevene. Dette kan jeg som grensesetter lære mye av. Jeg må presentere 

tydelig hvem jeg er for at andre skal kunne respektere mine grenser. 

• Positiv grensesetting. De er også tydelige i å sette positive grenser; 

altså vise hva som er innenfor grensene – ikke bare kjefte når man tråkker 

utenfor. 

• Ros. Jeg trenger å bli flinkere til å bemerke det som er positivt med 

andre. Greier jeg ikke å anerkjenne andre mennesker, kan jeg i det minste 

prøve å rose dem. 

• Positiv involvering. Jeg må huske å se barnet mitt – bli kjent med 

dets interesser og involvere meg i det. Jeg må rett og slett ha nok tid til å 

bli kjent med mitt eget barn. 

• Effektive og gode beskjeder. Jeg bør lære meg å bli mer konkret når 

jeg skal uttrykke hva jeg ønsker. 

Dette går jo lekende lett! Nå har jeg samlet en knapp til; så har jeg to. 

Jeg ser «oppmuntringen» oppmuntre meg der i nær fremtid! Dermed blir 

jeg motivert til å skrive videre. 

Så kommer det som er mer betenkelig med PALS. Egentlig bør jeg 

nå nevne bare ett negativt punkt etter bare fem positive. Så jeg må velge 

… Nei – jeg tror faktisk ikke jeg velger noen. PALS er jo et godt valg. 

Punktum. Bra? 

Å? Mener du det? Fikk jeg en knapp nå igjen? Ja, jeg tok et godt valg, 

det stemmer. Tusen takk! Nå har jeg tre. 

Vel, her er flere positive trekk ved PALS. Disse er positive fordi de 

krever rimelig stor grad av kompensasjon fra foreldrenes side. Jeg skal 

siden forklare hvorfor det er bra. 

• I menneskesynet bak et belønningssystem blir barna redusert til 

manipulerende objekter som skal temmes – fra å være samhandlende 

subjekter som er født med samarbeidsvilje og -evne. 

Her kreves mye kompensasjon fra foreldrene for å gi barna den respekten 

de fortjener. Jeg må ha tid til å se og anerkjenne barnet mitt. Det 

er viktig å huske ikke først og fremst å skryte av det barnet presterer 

«Nå kommer jeg ikke på flere 

punkter. Tenker bare på knapper.» 

Privat foto 

Av: Ingrid Alnes Buanes 

> lærer og mamma 

eller hvordan det adlyder meg, men å anerkjenne selve barnet. Overflatisk 

skryt om prestasjoner og oppførsel kan gi god selvtillit, men gir ikke 

nødvendigvis næring til barnets selvfølelse og bygger ikke nødvendigvis 

opp barnet. 

Jeg må anerkjenne barnets samarbeidsvilje fra det er nyfødt og svare 

med samme samarbeidsvilje. Samarbeid med barn er ikke å få gjennom 

min vilje hele tiden – det må jeg innse. Jeg må ikke ødelegge samarbeidsevnen 

som barn er født med, ved å innbille meg (og dem) at de bare er 

ute etter å utnytte meg. Jeg må vise barna at jeg ser deres samarbeidsvilje 

og sosiale kompetanse, sånn at de kan få lov til å bevare disse egenskapene! 

Enda en knapp? Ikke nå, takk – jeg skriver … Nei takk, sier jeg. Ikke 

forstyrr! 

Jeg må også la barna bli kjent med sine egne personlige grenser. Hvis 

man ikke er klar over sine egne grenser og kan vise andre hvor de går, 

kan ikke andre klare å respektere dem. Skolen har ett sett regler og klare 

grenser. Jeg må lære datteren min å finne sine grenser. Per skal ikke la 

være å klå på min datter fordi skolereglene eventuelt forbyr det, men 

fordi hun ber han om å la være. Ole, derimot, kan for tiden få lov – fordi 

hun tillater det. 

Jeg må la barna være delaktige i å lage familiens kjøreregler. Ved å 

kjenne på behovene for regler blir man i stand til å forstå hvordan gode 

regler bør være og hvorfor. Dermed vil respekten for reglene komme 

naturlig. Hvis alle regler blir tredd over en ovenfra, vil en måtte være 

lydig for å følge dem. Utfallet/oppførselen ved respekt og lydighet kan til 

forveksling være ganske lik, men bak ligger en himmelvid forskjell. Det 

ene har i seg forståelse og er varig og oppbyggende. Det andre trenger ikke 

å gjelde når makthaverne ikke er til stede, og det vil lett skape opposisjon 

heller enn samarbeidsvilje. 

Knapp nummer fem? Ja vel – sleng den inn, men jeg er litt opptatt 

akkurat nå. Ble litt ivrig, skjønner du. Jeg er faktisk faglig interessert i 

dette. Og så gjelder det jo mine egne barn. Jaså – knapp nummer seks 

fordi jeg tenker på mine egne barn? Hm, takk. Hva kan jeg gjøre for å få 

flere knapper, tro? Jeg får skrive noe mer som er bra med PALS … 

• Lærerne og foreldrene mister en del av sin innflytelse i skolen fordi 

det forventes lojalitet til dette programmet. 

Dette er positivt fordi at når noe blir fratatt oss, blir vi mer bevisste 

hvilke rettigheter vi burde hatt. 

Hva, enda en knapp? Kommer helt ut av det her … æææh … her skulle 

jeg skrive om at det er foreldrene som har hovedansvaret for barnas oppdragelse. 

Og at hjem-skole-samarbeidet ikke bør drives bare på skolens 

premisser, og om personlige relasjoner … Men det var visst nok til å få en 

knapp, så hvorfor fortsette? Neste punkt! 

• Mange foreldre får en interessekonflikt med skolen når de ønsker 

38

e! 

at barna skal være utforskende, kritisk tenkende og selvstendige – når 

programmet til enhver tid forteller skolen, lærerne, foreldrene og barna 

hva de skal og ikke skal gjøre. 

Og dette er positivt fordi … Æh! Jeg fikk en knapp til. Neste punkt! 

• Belønningssystemer fjerner den irriterende atferden – kveler altså 

symptomene på barnas helhetlige situasjon. 

Nå er jeg blitt så forvirret av alle knappene her at jeg ikke helt kan 

redegjøre for hvorfor dette er positivt. Men «out of sight – out of mind» 

er jo ganske behagelig, da. Så lenge det varer. Greier man ikke å ta tak i 

«sykdommen», får man nøye seg med symptomene! 

Nå kommer jeg ikke på flere punkter. Tenker bare på knapper. Knappene 

flyr rundt foran øynene mine. Jeg ser knapper både når jeg åpner og 

lukker øynene. De kretser i ring foran øynene mine i salig blanding med 

Bra-kort og enda flere knapper. Jeg gidder rett og slett ikke å skrive mer! 

Blir helt satt ut av alle de knappene. Ikke bra! Belønningssystemet til PALS 

er mer slu enn jeg trodde! Men jeg innser at jeg har tapt. Symptomene på 

min frustrasjon legges herved bort! 

… 

Epilog: Min datter har lovet meg en sjokolade hvis jeg fullfører. Jeg har 

lyst på sjokolade. Jeg fullfører. He he – PALS er ikke så dumt. Det har lært 

min datter kunsten å manipulere. Så her kommer avslutningen: 

Det er altså tydelig at vi som foreldre må komme mer på banen for å 

sikre at barna våre får den veiledningen som de trenger for å få og bevare 

et godt selvbilde, og for å forberedes på et selvstendig liv som ansvarlige 

medlemmer i et demokratisk samfunn. 

Kanskje har vi deltatt for lite i våre barns liv? Har vi latt barnehage, 

skole og skolefritidsordningen ta over for mye? Egentlig er det meningen 

at foreldrene skal være hovedoppdragerne. Kanskje er det dette som må til 

for at vi skal bli nødt til å se på vår egen rolle som oppdragere og for å bli 

bedre kjent med barna våre? Ved å overlate så mye av barnas oppdragelse 

til institusjoner, umyndiggjør vi oss selv litt. Men ved at PALS umyndiggjør 

oss enda mer, kan vi finne inspirasjon til å gjøre vår foreldreplikt 

(samfunnsplikt) og ta tilbake vår del av innflytelsen over hva vi ønsker for 

barna våre på kort og lang sikt. 

Vi skal ikke måtte kompensere for hva skolen driver med. Vi skal gi 

barna våre det de trenger i utgangspunktet. PALS har tvunget meg til å 

tenke gjennom hva barna mine trenger, og hvem som må være den første 

til å ha tid, ro og nærvær nok til å gi dem det de trenger. Det er skolen som 

eventuelt skal kompensere. Hvis den ikke har større visjoner enn det. 

Takk, PALS (Påprakket Atferdsregulering og Lydighetstrening i Skolen)! 

- en del av det kommunale tilbudet til barn og unge 

Konferanse 26. oktober på Radisson BLU Plaza Hotel, Oslo 

PP-tjenesten har en svært viktig rolle i det helhetlige 

tjenestetilbudet for barn og unge i kommunene. 

Du vil bl.a. møte: 

• Utvalgsleder Lars-Erik Flatø, som vil presentere forslag fra 

NOU 2009:22 «Det du gjør, gjør det helt» 

• Ingrid Fylling, dr. polit og førsteamanuensis, Høgskolen i 

Bodø som vil gi noen betraktninger ut fra et 

profesjonspers pektiv 

• Statssekretær Lisbet Rugtvedt, Kunnskapsdepartementet 

Oppfølging etter Midtlyngutvalget - Rett til læring 

Program og påmelding finner du på: 

www.kskonsulent.no/ppt2010 

39


innspill. 

Økt skatt for pensjonister 

> I forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2011 har finansminister 

Sigbjørn Johnsen (Ap) foreslått å øke skatten for pensjonister som 

har mer enn 281.000 kroner i pensjon. Pensjonsinntekter over 281.000 

kroner får skatteøkninger fra 2000 til 12.000 kroner. I inntektsintervallet 

281.000–321.000 kroner går skatteøkningen raskt opp til 7500 kroner. 

Begrunnelsen for forslaget er å bruke de økte skatteinntektene til å gi dem 

som har lavest pensjon høyere pensjonsutbetaling. 

Forslaget ble sendt ut på høring i vår og protestene lot ikke vente på 

seg. Arbeidstakerorganisasjonene med LO i spissen protesterte heftig, 

det samme gjelder pensjonistorganisasjonene og LOP (Landslaget for 

offentlige pensjonister). I en debatt i fjernsynet mente Anders Folkestad 

i Unio at forslaget aldri ville bli gjennomført fordi det innebærer egentlig å 

snyte folk for opparbeidete rettigheter, særlig de offentlig ansatte. I samme 

programmet var Torgeir Micaelsen (Ap), leder i finanskomiteen, invitert 

til å forsvare forslaget. Det blir nesten litt patetisk når samme Micaelsen 

i VG 4. september skal forsvare omlegging av formuesskatten og bruker 

formuleringer som «endringene vil ramme tilfeldig og for enkelte vil det 

ramme grovt urettferdig». Det er jo dette Arbeiderpartiet har lagt opp til 

med forslaget om å øke pensjonistskatten. 

Forslaget om å ta fra pensjonistene med pensjon over 281.000 kroner 

og gi til dem med lavere pensjon kan høres tilforlatelig ut. Men det er 

egentlig et bedrag. Det gjelder penger som arbeidsgivere og arbeidstakere 

gjennom et langt liv har betalt inn for å sikre en anstendig pensjon. Gjennom 

lovpålagt premieinnbetaling til folketrygden, til Kommunal Landspensjonskasse 

eller Statens Pensjonskasse har den enkelte arbeidstaker 

opparbeidet seg rettigheter som regjeringens forslag nå vil redusere. Det er 

den enkelte pensjonists egne innbetalte penger som nå skal konfiskeres. 

Derfor må ønsket om å heve pensjonen for minstepensjonister finansieres 

gjennom bidrag fra alle skatteytere, ikke bare pensjonister. En rimelig 

styrking av levekårene til dem med liten eller ingen pensjonsopptjening er 

en viktig nasjonal oppgave, ikke en særskilt oppgave for andre pensjonister. 

I diskusjonen om full barnehagedekning kom regjeringen aldri med 

forslag om å innføre en egen skatt bare for barneforeldre. 

Det nye skattesystemet for pensjonister skal ifølge regjeringen først 

«En rimelig styrking av levekårene til de med liten eller ingen 

pensjonsopptjening er en viktig nasjonal oppgave, ikke en særskilt 

oppgave for andre pensjonister» 

Privat foto 

Av: Elmar Åserud 

> pensjonist 

og fremst støtte opp under et mer fleksibelt pensjonssystem. Her skal det 

være mulig å stå i arbeid ut over pensjonsalder uten at pensjonen reduseres. 

Sett fra regjeringens side er det ønskelig at flere står i arbeid lenger. 

Men den foreslåtte pensjonsbeskatningen vil slå ben under dette. Hvem 

orker å stå i arbeid når «belønningen» blir økt pensjonsskatt? 

Etter at regjeringens skatteforslag etter hvert ble kjent, har det vært en 

flom av leserinnlegg fra pensjonister både i lokal- og riksaviser. Under 

lønnsoppgjøret i vår var det et innlegg fra en pensjonist som beklaget at vi 

pensjonister ikke hadde streikerett. Men han glemte en ting: vi er 600.000 

pensjonister her i landet, 300.000 vil bli berørt av skatteforslaget. Og vi 

har stemmerett. Dersom forslaget til økt pensjonistskatt blir opprettholdt i 

statsbudsjettet som legges fram i oktober, vil følgende kunne skje: Galluptallene 

for Arbeiderpartiet vil fortsette å stupe, ved kommunevalget 2011 

og stortingsvalget 2013 vil mange pensjoniststemmer gå tapt. Det paradoksale 

et at mange av disse vil være trofaste arbeiderpartivelgere gjennom 

et langt liv, oppvokst i etterkrigstidens Norge under Einar Gerhardsens 

ulike regjeringer og har nytt godt av sosiale ordninger som barnetrygd og 

studiefinansiering. Men nå setter vi foten ned. 

Vend i tide! Det er ingen skam å snu. 

40

Kunsten å «rette» en læreplan 

> I årets reviderte læreplan i norsk for yrkesfag har Kunnskapsdepartementet 

foretatt en del grep som i hovedtrekk bærer preg av et ikke-litterært 

syn på norskfaget. Ordet skjønnlitteratur er avviklet, og vi har i stedet fått 

det kråkeaktige begrepet «kreative tekster». Elevene skal ikke lenger tolke 

og analysere, men drøfte. Ordene utforskende og vurderende samtaler 

om litteratur er erstattet av «norskfaglig kunnskap om tekster.» Det er i 

sannhet den skjønne litteraturen som er tatt bort. Elevene skal heller ikke 

lenger skjønne, men drøfte alt de vet. Den reviderte læreplanen ignorerer 

ved sin begrepsbruk skillet mellom skjønnlitteratur og sakprosa, og dette 

krever en presisering av den estetiske verdien av skjønnlitteraturen. 

Som norsklærer leser jeg tendensen i disse forslagene som en kvalitativ 

forringelse av faget. Arbeidet med skjønnlitteratur har alltid vært det 

sentrale i undervisningen, nettopp fordi analysen forener elevenes forståelse 

med opplevelsen. Utforskingen av den litterære teksten er en kilde 

til erkjennelse som gir elevene nye innsikter og svar i forhold til verden, 

og påvirker livene deres. Bearbeidelsen av språket og totalopplevelsen er 

spesifikke skjønnlitterære kjennetegn, og uten den tolkende aktiviteten 

kommer ikke eleven på innsiden av teksten. Vektlegging av drøftingsaspektet 

i den reviderte norskplanen tilhører et saksorientert og mer «politisk» 

diskusjonsnivå som er knyttet til en enkel polarisering mellom for og 

imot, negativt og positivt. 

Martin Heidegger skriver i «Kunstverkets opprinnelse» at maleriet 

arbeider med fargen, musikken med tonen og skjønnlitteraturen med 

ordet. Kunsten er med Heidegger «et støt inn i historia» og ikke en enkel 

referanse av virkeligheten, den som Italo Calvino kaller for «den uskrevne 

verden». Det poetiske ordet er dermed ikke tegn som vilkårlig erstatter 

gjenstander i verden, men forløsende ord som åpner nye forbindelser 

mellom mennesket og virkeligheten. Martin Heidegger skriver videre; 

«For selv om dikteren riktignok bruker ordet, skjer det ikke som man i 

dagliglivet forbruker ordet i tale og skrift. Snarere bruker dikteren ordet 

på en slik måte at det først blir og forblir et ord.» (s.51) Skjønnlitteraturen 

peker på ordet som kilde til opplevelse og erkjennelse, mens en drøfting 

av en saktekst kretser rundt saken og tenkningens virksomhet. Språket i 

skjønnlitteraturen er så utformet at analyse og tolkning er påkrevet for å 

få fullverdig opplevelse av tekstens hemmelighet. 

Utdanningsdepartementet har imidlertid erstattet tolkning og vurdering 

med beskrivelse, også når det gjelder sammensatte tekster. Beskrivelse 

tilhører et lavere taksonomisk nivå som vi gjenfinner i grunnskolen der 

barna beskriver det de ser. Skal elevene på yrkesfag miste muligheten til 

å reflektere og tolke, og dermed påvirke samfunnet? I videregående skole 

er det absolutt nødvendig å bygge tekstforståelsen på analyse og tolking 

dersom elevene skal oppnå framgang i læringa. Når utforskingen av den 

litterære teksten erstattes av «norskfaglig kunnskap om tekster» er forenklingens 

hensikt å være tydelig og enkel. Sjangerkunnskap er eksempel 

på en slik kunnskap. Den utforskende veien inn i tekstens hemmelighet 

krever en mer åpnende og lydhør tilnærming, som komiteen har tatt bort 

til fordel for en ferdiglaget kunnskap som kan læres utenat. (Lik smakløs 

ferdigpizza som kan etes med lukkede øyne!) Den reviderte planen gir ikke 

oppmerksomhet til refleksjon og fortolking, men etterspør informasjon 

Foto: Privat 

Av: Heidi Stakset 

> lektor med opprykk 

som kan reproduseres. Den reviderte planen representerer et tilbakeskritt 

til tidligere tiders kunnskapsundervisning som utelukker tolkningen og 

utforskingen i kunnskapstilegnelsen. Denne ignoreringen av litteraturens 

egenart representerer, etter mitt syn, en kraftig undervurdering av faget, 

læringen og, ikke minst, elevene på yrkesfag. Underkjennelsen fratar elevene 

muligheten til å forstå skjønnlitteratur og erkjenne ordets iboende 

kraft, som er det viktigste verktøyet ungdommen har til å orientere seg i 

en eksistensiell overgangsfase. 

Myndighetenes ønske om yrkesretting er imidlertid positiv, men kan 

med fordel knyttes nærmere skjønnlitteraturen. Forrige skoleår skrev elevene 

mine dikt fra verkstedet. Diktene ble skrevet med «armer av kunnskap» 

(Martin) og formidlet rikdommen i «verkstedsangen». Skildringene 

ga dem en ny erkjennelse av arbeidet og aktiviteten. Enhver stum gjenstand 

eller prosess fikk en egenartet poetisk stemme i tekstene. Elevene 

uttrykte umiddelbart en materiell følsomhet for gjenstandene, som om 

diktet hadde bodd i dem lenge. Vi kan avslutte med et dikt av Martin K.: 

«Jeg sveiser med glød, får en støkk her og der 

skinnet fra den andre sol, lyden av metall som bobler 

røyken stuper, men kunnskap hyler 

tiden går og kunnskap jeg får 

hører elektroner som suser rundt meg 

varmen kler meg både vinter og sommer 

metallet finner meg, fyller meg uten ord, 

men med tanke.» 

«Den reviderte planen gir ikke oppmerksomhet 

til refleksjon og fortolking, 

men etterspør informasjon 

som kan reproduseres.» 

41


debatt. 

> Språkkartlegging 

Prioriteringer i en hektisk 

barnehagehverdag 

> I Utdanning nr. 13/2010 leser 

jeg med iver og interesse artikkelen 

om kartlegging av barns språk. 

å kartlegge språksterke og velfungerende 

barn med tras-skjemaer 

er ingen god prioritering av tid, 

mener innsenderen. 

Ill.foto: Allan Klo 

> lekSehjelp 

Innlegget er velskrevet og 

undertegnet av sju personer med 

flotte titler. Faktisk klarte de å 

fjerne en del av min skepsis til å 

kartlegge barnas språk på et tidlig 

stadium, og jeg tenker at det kan 

så visst ikke skade! 

Men så er spørsmålet: Når skal 

vi gjøre det? 

Vi pedagogiske ledere holder 

på å drukne i arbeid. Stadig flere 

oppgaver skal utføres på mindre 

og mindre tid. Bemanningen er 

skåret til beinet, samtidig som 

krav om dokumentasjon er større 

enn noensinne. Resultatet er sykmeldinger 

og utbrenthet. 

Mye skal dokumenteres, og vi 

har skjemaer for det meste. Velfungerende 

barn har nå ei spekka 

mappe i arkivet. Dette tar tid, og 

hvor blir den tatt fra? 

Jo, fra barna! (Eller fra fritida 

vår – den ubundne tida holder 

ikke i det hele tatt.) 

Vi skal vare oss for at pedagogens 

arbeid i hovedsak blir 

skrivebordspedagogikk! 

Jeg vil heller brette opp ermene 

og jobbe med enkeltbarn som 

trenger det enn å bruke tiden på 

å kartlegge barn som jeg ser er 

velfungerende. For det er faktisk 

slik at vi pedagoger fort ser hvem 

som trenger ekstra oppfølging. Vi 

er eksperter i uformell observasjon. 

Vi trenger ikke å bruke tida 

på å fylle ut Tras for alle barna, 

og slettes ikke når de er tre år! 

Men ser jeg et barn med forsinket 

språkutvikling, da er Tras et godt 

hjelpemiddel. 

Forstå meg den som kan; jeg 

vil heller bruke den dyrebare tida 

mi til språkstimulerende tiltak for 

de barna som trenger det, enn til å 

fylle ut Tras-skjemaer for språksterke, 

velfungerende barn. 

Borgny Nygaard 

> pedagogisk leder i Havlimyra 

barnehage i Kristiansand 

Midt i blinken midt på skoledagen? 

> Kunnskapsdepartementet har 

forskriftsfestet åtte uketimer gratis 

og frivillig leksehjelp på småskoletrinnet 

(1.–4. trinn) fra og 

med skolestart 2010. Den enkelte 

skoleeier/skole har stort handlingsrom 

med hensyn til hvordan 

tilbudet organiseres, og når under 

skoledagen hjelpen gis. 

I forkant inviterte departementet 

til en høringsprosess. Reaksjonene 

fra høringsinstansene gikk i 

overveiende negativ retning. Ikke 

minst var Utdanningsdirektoratet 

meget kritisk i sine uttalelser. 

Forskning synes nemlig å 

underbygge at det i første rekke 

er de sterke elevene som melder 

seg på når leksehjelpen gis som et 

frivillig og ikke obligatorisk tilbud. 

De svake elevene som trenger 

hjelpen mest, er vanskeligere å 

rekruttere. 

Den økonomiske kompensasjonen 

som gis gjennom rammetilskuddet, 

innebærer at mange 

kommuner og skoler ikke har råd 

til å benytte kvalifiserte pedagoger 

som operative leksehjelpere. Oppdraget 

utføres derfor i hovedsak 

av SFO-medarbeidere. Disse har 

sin grunnkompetanse innrettet 

mot organisering og ledelse av 

fritidsaktiviteter. I sum kan dette, 

stikk i strid med intensjonene, 

reprodusere og forsterke de 

sosioøkonomiske forskjellene som 

ellers gjennomsyrer den norske 

grunnopplæringen. 

En annen viktig faktor er når på 

dagen hjelpen gis. En del kommuner/skoler 

har valgt å legge 

leksehjelpen etter den ordinære 

skoledagen. Men forskning synes 

også å underbygge at jo senere 

på dagen hjelpen gis, jo mer 

favoriseres de faglig sterke og 

utholdende elevene. Dette tilsier at 

tilbudet legges i timer/økter midt 

på skoledagen, og når alle elevene 

er på skolen uansett. 

Høringsprosessene er nå 

historie, og forskriften en realitet. 

Det er fortsatt foreldrene som har 

hovedansvaret for at barna gjør 

lekser. Departementets formuleringer 

i og rundt forskriften kunne 

vært enda tydeligere på akkurat 

dette punkt. 

Hans-Olav Gammelsrud 

> skolefaglig rådgiver i Fet kommune 

Meiningar 

på nettet 

Redaksjonen i Utdanning tek 

imot langt fleire meiningsytringar 

enn det er plass til i bladet. Men 

nokre vert publiserte i nettutgåva 

vår, Utdanningsnytt.no. Her 

følgjer presentasjon av nokre 

meiningsytringar: 

Barnehagepenger 

til ungene 

Det er forunderlig å følge med i 

debatten som har vært om barnehager 

de siste ukene. Utgangspunktet 

for at man nå ser på 

reglene rundt offentlige tilskudd 

til barnehagene, er at Regjeringen 

har gått inn for å likebehandle 

kommunale og private barnehager 

gjennom økte driftstilskudd. 

Staten bruker i dag 27 mrd og 

kommunen i overkant av 5 mrd 

på barnehager, og nå skal vi bruke 

enda mer penger i sektoren. 

Dette forplikter! Vi som forvaltere 

må sikre at disse pengene i sin 

helhet går til ungene, ansatte og 

kvaliteten i barnehagene – og ikke 

i lommene på de store barnehageeierne, 

skriver Helga Pedersen, 

parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet. 

[25.08.] 

En skole først og fremst 

av og for middelklassens 

kvinner? 

Debatten om feminiseringen av 

skolen er ikke ny. Den dukker 

opp med jevne mellomrom, sist i 

Utdanning 20.8., der Gjermund 

Almaas lufter tanken i forbindelse 

med de noe ulike skoleprestasjonene 

til gutter og jenter, skriver 

Knut Michelsen, norsklektor i 

vgs. [25.08.] 

Drepende god 

barnelitteratur 

Barnebokmarkedet er mer 

kjønnsdelt enn på mange år. 

Innpakningen teller, og rosa 

bøker henvender seg til halvparten 

av barna. Lyseblå bøker 

henvender seg til den andre 

halvparten. Burde ikke barnelitteratur 

henvende seg til alle, 

inkludert voksne? Men det er ikke 

nødvendigvis det som selger best, 

skriver Elisabeth Klette Lauritzen. 

[09.08.] 

42

arbeidStid 

Alt vi trenger er dyktige og engasjerte ansatte 

> Stadig flere av våre folkevalgte 

ser ut til å mene at det er liten 

sammenheng mellom klassestørrelse 

og læringsutbytte for elevene 

og at den viktigste faktoren for vellykket 

undervisning er kvaliteten 

på den enkelte lærer. 

Høyre-leder Erna Solberg snakker 

derfor muligens på vegne av 

flere når hun i Politisk Kvarter på 

NRK uttaler at det vi trenger er 

ikke flere lærere, men dyktigere og 

mer engasjerte lærere! 

Solberg har naturligvis rett. Er 

folk flinke nok i jobben sin, er det 

ingen grenser for hva de kan få 

til. Personlig synes jeg imidlertid 

at Høyre-politikerne og deres 

likesinnede bør ta skrittet fullt ut 

og benytte den samme logikken 

innen de andre områdene i offentlig 

sektor der det synes vanskelig å 

få endene til å møtes. 

Det ropes om at vi må få mer 

politi i gatene i helgene, men det 

er feil medisin. Det vi trenger er 

> årSmøtereSoluSjon 

ikke flere politifolk, men dyktigere 

og mer engasjerte politifolk! Da 

vil vi være kvitt kriminaliteten på 

et blunk! 

Vi har mangel på sykepleiere i 

Norge hevder mange. Dette er jo 

bare tøys. Vi har mer enn nok av 

dem både på sykehus og eldresentre. 

Det vi trenger er ikke flere 

sykepleiere, men dyktigere og mer 

engasjerte sykepleiere som får 

jobben unnagjort og sørger for at 

de syke får den pleien de skal ha 

og gir de gamle en trygg og god 

alderdom. 

Og sist men ikke minst: 

Enkelte naive sjeler mener at vi 

må forbedre kollektivtilbudet i de 

store byene og gi oss flere bussavganger 

og raskere transport. Dette 

er sludder fra ende til annen. Vi 

trenger ikke flere bussjåfører i 

Norge. Det vi trenger er dyktigere 

og mer engasjerte bussjåfører. 

Egentlig klarer det seg med to til 

tre sjåfører i hver storby dersom de 

gjør jobben sin skikkelig, besøker 

alle holdeplasser til riktig tid og er 

menn med godt humør! 

Petter Krogstad 

lærer og musikant 

Betring av kontaktlærarane sin 

arbeidssituasjon 

> Lokallaga i Sunnhordland 

har på sine årsmøte vedteke 

resolusjonar om tidsressurs til 

kontaktlærarar. Formuleringane i 

resolusjonane er ikkje identiske, 

men innhaldet og bodskapen er 

den same: Det er ikkje samsvar 

mellom oppgåver og tidsressurs 

for kontaktlærarane i norsk skule. 

Lokallaga i fylgjande kommunar 

gir si tilslutning til resolusjonen: 

Stord, Fitjar, Bømlo, Sveio, Tysnes, 

Etne og Kvinnherad. 

Resolusjon: Sidan 2003 har 

kontaktlærarane i norsk skule 

blitt pålagt stadig fleire oppgåver 

og meir ansvar. Kontaktlærarane 

har ansvar for basisgruppa og for 

kvar elev, både fagleg og sosialpedagogisk. 

I tillegg har kontaktlærarane 

ansvaret for å utarbeida differensierte 

arbeidsplanar, å leia 

teammøte og formell og uformell 

kontakt med elevane sine 

føresette. Kontaktlærarane skal 

og samarbeida med skulehelsetenesta, 

PPT, barnevernet og 

andre instansar utanfor skulen. 

Krava til dokumentasjon vert 

òg stadig strengare, og elevane 

har krav på munnleg og skriftleg 

vurdering i alle fag. 

Dette arbeidet er viktig og bidreg 

til eit betre opplæringstilbod 

for elevane. Men det tar mykje tid 

– meir tid enn det som er avsett 

til kontaktlærarfunksjonen. Sjølv 

om arbeidsoppgåvene som er blitt 

pålagd kontaktlærarane har blitt 

stadig fleire, er ikkje kontaktlæraressursen 

blitt auka i takt med 

kanskje vi bare trenger et par 

bussjåfører i hver storby, så lenge 

de er dyktige og engasjerte? 

Ill.foto: Magnus Knutsen Bjørke, 

Scanpix 

desse oppgåvene. 

Med bakgrunn i den omfattande 

kjennskapen vi har til svake 

sider ved lærarane sin arbeidstidsavtale, 

sist dokumentert gjennom 

rapport frå Tidsbrukutvalet, er det 

svært skuffande at eksisterande 

arbeidstidsavtale vart prolongert i 

forhandlingane hausten 2009. 

Årsmøtet i Utdanningsforbundet 

Kvinnherad krev at Utdanningsforbundet 

intensiverer 

arbeidet for å betre kontaktlærarane 

sin arbeidssituasjon, slik at 

desse får meir tid til å utføra dei 

pålagde oppgåvene på ein pedagogisk 

forsvarleg måte. 

Utdanningsforbundet Stord, 

Fitjar, Sveio, Tysnes, Etne, Bømlo 

og Kvinnherad 

> kompetanSekrav 

Mestring 

i skolen 

> Hvor skal vi la barna våre oppleve 

mestring i en skole med stadig mer 

teori og altfor høye kompetansemål? 

Arenaene blir stadig færre. 

Min datter begynte på ungdomsskolen 

i høst. Hun sliter med 

teori og har store matematikk- og 

engelskvansker. Hun var sikker på 

at hun skulle stryke i alle fag, men 

som foreldre gjør vi alt for trøste, 

motivere og bygge opp et selvbilde 

til en ungdom som stadig får en 

opplevelse av at hun er dum, som 

hun selv sier. 

Jeg sa at om hun opplevde 

vansker i teoretiske fag, var det 

også andre fag på skolen, som 

kroppsøving og mat og helse, hvor 

hun iallfall burde kunne få gode 

tilbakemeldinger. For selv om hun 

ikke er så sterk eller god i fotball, så 

står hun på. 

I dag kom jenta vår gråtende 

hjem fra skolen og fortalte at hun 

heller ikke ville nå opp i gym, for på 

skolen hadde gymlæreren lest opp 

kompetansekravene. Hun måtte 

greie så og så mange armhevinger 

osv. Min datter greier ingen armhevinger. 

Hvorfor lar de som bestemmer 

dette skje med mange av barna 

våre? 

Far og lærer 

43


debatt. 

> minoritetSelever 

Osloskolen må lykkes 

> Det er mange skoler hvor et flertall 

av barna som går inn skoleporten 

har minoritetsbakgrunn. Oslos 

framtid avgjøres av om det går bra 

med ungene. 

Debatten om minoritetsandelen 

i skolen har utløst mye 

prat, men lite handling. Høyres 

skolebyråd trenger hjelp til å få 

hodet opp av sandkassa. Jeg har 

derfor bestemt meg for å hjelpe 

ved å gi han noen konkrete forslag 

å starte med. 

Ansett egne skole-hjem-koordinatorer. 

Språkproblemer og mindre 

kunnskap om skolesystemet 

kan gjøre samarbeidet mellom 

skolen og hjemmet krevende. På 

skoler med høy minoritetsandel 

trengs det ekstra innsats. Skole og 

hjem må samarbeide godt. 

Avbyråkratiser osloskolen. 

Gjør læreren til lærer igjen, ikke 

byråkrat. Avskaff all særrapportering 

og testing i Oslo ut over de 

nasjonale kravene. I tillegg til å gi 

lærerne mer tid til undervisning 

frigjør vi penger til andre tiltak i 

skolen. 

Gi lærerne flere å jobbe sammen 

med. Elevtallet i Oslo eksploderer, 

men ikke antallet lærere. 

Det betyr mindre tid til hver 

enkelt elev. Lærerne trenger nye 

> ForhandlingSanSvaret 

Fra KS til staten 

> Igjen viser KS seg som en 

uegnet arbeidsgiverorganisasjon 

for lærere. 

Skal velferdssamfunnet bestå 

også i fremtiden, må befolkningen 

ha et allment godt utdanningsnivå. 

Vi trenger også mange 

høyt utdannede mennesker til 

næringsliv og offentlig virksomhet. 

Fremtidens lærere må rekrutteres 

fra de teoristerkes rekker. 

Dagens lønns- og arbeidsforhold 

er for dårlige til å friste denne 

gruppen inn i yrket. 

Som velger forventer jeg at 

vi skal lykkes med å skape en skole som ser hver eneste elev, uavhengig 

av bakgrunn, skriver innsenderen. 

Ill.foto: Erik M. Sundt 

kollegaer, men de trenger også nye 

samarbeidspartnere. Bedrifter og 

frivillige organisasjoner kan trekkes 

sterkere inn i skolehverdagen. 

Barnevernspedagoger kan bistå 

med å takle sosiale utfordringer. 

Gi ungene mer tid. Et klart 

flertall av elevene i osloskolen går 

i SFO. Det betyr at det er unger på 

skolen hele dagen. Skole og SFO 

bør være en verden. Hjelp til lekser, 

og voksne med tid til å svare 

på det ungene lurer på er verdt 

hver eneste krone. 

regjeringspartiene nå ser hvor 

utilstrekkelig KS ivaretar sitt 

ansvar for samfunnet. 

Som medlem forventer jeg at 

Utdanningsforbundet fremover 

arbeider aktivt for å få lærerne 

tilbakeført til Staten. 

Teoristerke unge mennesker 

ser ikke noen sjarm i å bruke 

mange år på studier, med tapt 

arbeidsfortjeneste og høye 

studielån, for å tjene om lag likt 

med personer uten studier utover 

videregående skole. 

Bente Sparby 

Bruk penger på riktig sted. I en 

ideologisk lykkerus har Høyre laget 

et finansieringssystem som teller 

antallet hoder, men i for liten grad 

tar høyde for hva barna trenger. 

Skolene med størst behov må få 

mest av «skolekaka». I tillegg trenger 

Oslo en egen «vi skal lykkes»- 

pott, som kan fordeles til gode ideer 

og til skoler med ekstra behov. 

Kvalitet koster. Det er bedre å 

plukke opp regningen nå, enn å 

la den mangedoble seg om noen 

år. Vi skal lykkes med å skape en 

skole som ser hver eneste elev. 

Uavhengig av bakgrunn. 

Knut Even Lindsjørn 

> leder av kultur- og utdanningskomiteen 

i Oslo og SVs gruppeleder 

har du mykje 

på hjartet? 

> det er du ikkje åleine om. 

utdanning mottek store mengder 

kortare og lengre debattinnlegg, 

innspel og kronikkar. men det 

er trongt om plass. difor går det 

ofte lang tid før tekstane kjem på 

trykk, nokre gonger så lang tid 

at dei vert uaktuelle. vårt tips er: 

Skriv kort! held du debattinnlegget 

ditt på under 2500 anslag (= teikn 

inklusive mellomrom), er sjansen 

større for å få plass – på debattsidene: 

debatt@utdanningsnytt.no 

> kompetanSekrav 

Når unger 

mister 

motet 

> Det er alltid synd når elever 

plages med skolearbeidet og 

mister motet, og dette må tas 

på alvor. Skolen må sette inn 

de ressursene som trengs – og 

ressursene må være tilgjengelige 

for skolen – for å hjelpe dem som 

sliter. 

Likevel kan jeg ikke si meg 

enig i at kompetansemålene er 

for høye, snarere tvert imot. Vi 

blir med jevne mellomrom minnet 

om hvor svakt norske elever 

presterer i forhold til andre land 

vi vanligvis sammenlignes med 

utviklingsmessig, og på denne 

nettsiden florerer det av ulike forslag 

til en kur for dette problemet. 

Mestringsfølelse er, som du 

sier, svært viktig for motivasjonen, 

selvbildet og interessen for 

faget. Når man når målet man 

har jobbet mot, kommer denne 

mestringsfølelsen. Det er dermed 

klart at ikke alle elever kan sette 

seg samme mål. Dette må formidles 

til elevene, og forskjeller 

burde verdsettes, ikke tilsløres av 

en egalitær tankegang som visker 

ut de ulike egenskaper som gjør 

oss til individer. 

Med nivåinndelt undervisning 

og individuelle mål vil alle 

kunne kjenne mestring på sitt 

nivå. Når karakterene kommer, vil 

forskjeller mellom svake og sterke 

komme fram – ingen tvil om dét. 

Hvis man ikke ser på dette som 

et problem i seg selv, men heller 

lærer elevene å sette pris på at 

noen er akademikere, noen er 

praktisk anlagte, noen er kreative, 

osv., vil barna våre ikke komme 

gråtende hjem fra skolen mer. De 

vil komme hjem, stolte over å ha 

nådd sitt mål. 

delta i debatten: 

utdanningsnytt.no 

44


debatt. 

> evoluSjonSteorien 

Om livets opprinnelse 

> Den som tror på Intelligent 

Design (ID) eller rett og slett tror 

at Gud har skapt universet og alt 

liv, blir til dels latterliggjort eller 

tiet i hjel. Litt mer ydmykhet hos 

dem som ikke ser «urmakeren 

bak klokka» hadde ikke vært av 

veien. Kanskje finnes det en politisk 

agenda hos noen av dem som 

sverger til Charles Darwin også, 

slik Harald Eia har avslørt når det 

gjelder kjønnsforskningen? 

Påstanden om at alle levende 

organismer nedstammer fra 

primitive livsformer, er aldri 

vitenskapelig bevist. Likevel er 

denne teorien i mange decennier 

blitt presentert som Sannheten 

med stor S. Og hvor kom den 

første levende cellen fra? 

Norsk Skoleblad 26/1985 

> barnehage 

De små barna 

> Jeg er pedagogisk leder på 0–2 

års avdelingen i Hvitveisen barnehage. 

Det er en jobb jeg er veldig 

glad i og stolt av. Jeg er utrolig 

glad for at vi i vår barnehage har 

ni barn og tre voksne på avdelingen 

i motsetning til mange andre 

barnehager. Med ni barn kan vi gi 

et barn så mye omsorg og trygghet 

de trenger. Et barn på ett og 

to år trenger ikke flere å forholde 

seg til. Det hjelper lite når man på 

14-barnsavdelinger setter inn en 

voksen til. Jeg stiller spørsmålet 

om politikere som bestemmer 

dette, noen gang har vært på en 

småbarnsavdeling og observert 

hvor mye et lite barn trenger av 

omsorg og trygghet. 

Jeg synes det blir altfor mye 

fokus på flotte svømmebasseng, 

gymsaler og gapahuker, der de 

minste barna kan sove ute i 

soveposer. Høres flott ut, men 

nå er det snart på tide å sette det 

elementære i fokus, det trygge 

som er selve grunnlaget. Ett- og 

toåringer trenger trygge rammer 

med en tilværelse som legger vekt 

hadde et langt intervju med vår 

berømte vitenskapsmann Thor 

Heyerdahl. Der sier han blant 

annet: «Hvem har laget menneskehjernen? 

Darwins lære om the 

survival of the fittest er usannsynlig 

som drivkraft til å bygge opp en 

slik «computer» i en kraniekasse, 

fordi den bygger på en nesten 

uendelig serie av «gode» tilfeldigheter. 

Ettersom vi selv ikke 

har laget vår egen hjerne, må det 

finnes en høyere intelligens enn 

vår. Kall den Gud eller Utviklingskraften». 

Og Heyerdahl var ikke alene 

om å tro på ID. Den verdenskjente 

britiske filosofen Antony 

Flew, kom på andre tanker. I boka 

«There is a God. How the World’s 

Most Notorious Atheist Changed 

på ro i en ellers stressende hverdag. 

De trenger en hverdag som 

vektlegger leken og gir rom og tid 

for utviklingen av gode samspill. 

For mange barn ender ikke dagen 

i barnehagen, men ferden går ofte 

videre til andre aktiviteter med 

større søsken eller i barneparken 

på diverse treningsstudioer. Med 

en smoothie som er beregnet for 

«folk i farta» holder man «koken» 

en stund til. 

En annen viktig ting er at 

vi som jobber med de minste i 

barnehagen, må tørre å stå fram 

med våre holdinger og verdier 

til foreldrene. Vi må fortelle hva 

som ligger bak våre vurderinger 

når vi legger opp dager og uker på 

vår måte. Vi må få fram at alt vi 

gjør, er til barnas beste og at vi tar 

barnas behov på alvor. For eksempel 

utelek på småbarnsavdeling. 

På grunn av soving, stell som 

det settes av god tid til og andre 

aktiviteter som vi ifølge rammeplanen 

skal og vil tilby barnet, 

kan uteleken bli noe begrenset i 

perioder. Min erfaring er at ved 

his Mind» sier han følgende: 

«Jeg tror at universet ble skapt 

av en uendelig intelligens. Jeg 

tror at universets innfløkte lover 

manifesterer det vitenskapsmenn 

har kalt Guds ånd. Jeg tror at livet 

og reproduksjonen oppstod i et 

guddommelig rike». 

En lignende utvikling har den 

amerikanske astronomen Allan 

Sandage gjennomgått. Han sier 

selv at som gutt var han ateist. 

Nå har han uttalt følgende til 

ukemagasinet Newsweek: «Det 

var vitenskapen som førte meg til 

den konklusjon at verden er for 

komplisert til å kunne bli forklart 

av vitenskap. Det er bare gjennom 

det overnaturlige at jeg kan forstå 

livets mysterium». 

De ateistiske rasjonalistene 

å fortelle om våre holdinger til 

det og hva vi ser er det beste for 

barnet møter jeg stor forståelse 

hos foreldregruppa i vår barnehage. 

Vi sender for eksempel ikke 

ut et barn hvis det er igjen 10 

minutter av utetiden for at vi skal 

kunne stå i garderoben og fortelle 

at barnet deres har vært ute i dag. 

Hva slags glede har barnet av det? 

Det samme gjelder ønsket fra foreldre 

om å ta en fridag innimellom 

med barnet sitt. Noen kan 

faktisk få dårlig samvittighet fordi 

man tror barnet går glipp av noe i 

barnehagen. Nyt heller dagen og 

kos deg med barnet ditt! 

Jeg tror klare og tydelige 

holdinger fra personalet i barnehagen 

bygget på kunnskap 

og erfaring, skaper trygghet for 

foreldrene. 

Henriette Oliversen 

> pedagogisk leder i Hvitveisen 

barnehage på Hamar 

er det evolusjonen eller en intelligent 

kraft som har skapt den menneskelige 

hjerne? 

Ill.foto: Mauricio Lima/AFP/Scanpix 

trykket Darwin til sitt bryst. De 

rår ikke grunnen alene lenger. 

Halvard Lars Udnesseter 

> lekSer 

Støtte og 

hjelp for 

alle 

> At SFO overtar for leksehjelp til 

de elever som har dette tilbudet, er 

vel og bra, men hva med de som 

ikke benytter dette tilbudet? Det 

handler om å være til støtte og hjelp 

for både de svake og sterke elevene 

i skolen. Fungerer dette i praksis, er 

jo dette positivt, dersom hjelpa når 

frem dit den skal. 

Jeg mener det bør opprettes 

grupper der leder av SFO har tette 

samtaler med lærerne angående 

de svake elevene som måtte trenge 

ekstra hjelp. Her vil et nært og 

godt samarbeid være utrolig viktig. 

SFO-ansatte kan faktisk være meget 

dyktige i både norsk, matematikk og 

engelsk om noen ikke tror det. 

Mange bekymrer seg for at assistenter 

blir satt til dette arbeidet med 

leksehjelp, men her trengs ingen 

bekymring. Det handler faktisk om 

hvordan man tilrettelegger leksehjelpen 

også, det handler om å motivere 

elevene på en slik måte at de finner 

denne hjelpen av positiv karakter. 

Benthe Connie Lorentzen 

45


debatt. 

> organiSaSjonen 

Hvem er Utdanningsforbundet 

og medlemsbladet Utdanning for? 

> norSk Språk 

Rettskriving 

> Pensjonistmedlemstallet øker 

raskt. Pensjonistene er ikke lenger 

en gruppe gamle mennesker som 

er fornøyd med å strikke, løse 

kryssord eller reise. Vi er svært så 

oppegående og samfunnsengasjerte 

mennesker. 

I dag bærer langt de fleste 

pensjonistene medlemsbladet 

fra postkassen til søppelbøtta. 

Bladet inneholder stort sett ikke 

noe som gjelder oss. Av og til 

noen små innlegg, litt her og litt 

der. Innlegget i nr. 10/2010 var et 

unntak. Her var matnyttig info om 

pensjonene/organiseringer. Medlemskapet 

i Utdanningsforbundet 

opprettholdes stort sett på grunn 

av gunstige forsikringsordninger. 

Slik burde det ikke være. Pensjonistene 

burde være en stor ressursgruppe 

som organisasjonen 

skulle ha utnyttet og jobbet for på 

en helt annen måte enn i dag. 

I Harstad har vi nettopp startet 

en pensjonistgruppe. På første styremøtet 

var de første spørsmålene: 

Hva gjør Utdanningsforbundet for 

pensjonistene? Hvilken aktivitet er 

det sentralt, regionalt, lokalt med 

hensyn til pensjonistene? Hvem 

sentralt jobber med pensjonistsaker? 

Undertegnede har i en 

årrekke vært aktiv innen lærerorganisasjoner 

på ulike nivå og kan 

ikke minnes at vi har jobbet for 

pensjonistgruppa. 

Organisasjonen vår må bli 

langt mer synlig når det gjelder 

pensjonistene, og det burde være 

på høy tid at Utdanning får en 

seniorside/pensjonistside hvor vi 

får info fra sentralstyret i organisasjonen 

om hva som skjer/ 

gjøres for gruppa. Aktiviteter i 

pensjonistgrupper sentralt, lokalt, 

regionalt. Innlegg som angår 

pensjonister, forsikringsspørsmål 

med mer. Et lite nærliggende 

spørsmål er: Hvilken behandling 

fikk den plutselige store økningen 

i medlemskontingent for pensjonistene? 

Hva innebærer dette for 

oss? Ifølge tildelingsnøkkelen vil 

det si at bare i Harstad kommune 

utgjør pensjonistenes andel av 

kontingenten 69.000 kroner. Er 

dette et beløp vi skal kunne bruke 

på våre medlemmer? Gjør noe! 

Turid Riis 

> sekretær i pensjoniststyret i Harstad 

> lekSer 

Undervisning 

for alle 

> Hvis skoledagen skal forlenges, 

bør man heller fjerne leksene 

og satse på undervisning for alle 

elevene. Når elever er ferdig med 

en skoledag, trenger mange, da 

spesielt de elevene som strever, å 

ha ei pause. Dette tror jeg er største 

årsaken til at de som trenger 

leksehjelpen mest, ikke dukker 

opp og får hjelpen. 

Alle mennesker trenger en 

mental pause når de har arbeidet 

hardt. Hvorfor skal barn ha det 

annerledes enn voksne? 

Lek er en viktig del av barns 

hverdag, men nå ser jeg at barna 

får mindre og mindre tid til å 

leke fritt, på grunn av økning 

i arbeidsmengde og timetall. 

Kanskje det er noe feil med leksemengden 

når så mange trenger 

hjelp utenom hjemmet? 

Anita Lillevold 

> Underteikna har eit godt utvikla 

norsklærarsyndrom som sume 

tider kan verke overdrive. Det er 

no eingong slik at eg er norsklærar, 

og om ikkje eg skal peike på 

skrivefeil hjå elevane, kven skal da 

gjera det? Problemet i dag er at i 

samfunnet rundt oss kryr det av 

både regelrette skrivefeil og andre 

former for dårleg språk. Sist veke 

gjekk eg gjennom nokre aktuelle 

norsklærebøker for ungdomsskulen, 

og konklusjonen var 

nedslåande. Ei sak er dei formelle 

feila (som regel teiknsetjing og 

bokmålsformer i nynorskbøker), 

men eg tykkjer for mange 

lærebøker har lite gjennomtenkt 

språkstil. Ein del innvendingar 

går på innhaldet uavhengig av 

målform. Språkhistorie har fått 

fem sider og målføre fire sider i 

ei bok på nesten 400 sider som 

skal brukast i tre år. Nettopp desse 

emna er svært nyttige for å skapa 

kunnskap om kvifor elevane må 

lære to målformer. 

I bokmålsutgåvene dominerer 

eit relativt konservativt bokmål. 

Det er eit val forfattar og forlag tek, 

men da bør dei vera konsekvente. I 

«Kontekst» er det konsekvent ikkje 

brukt «ei» som bunden artikkel, 

likevel er nokre få hokjønnsord 

skrivne med a-ending. Det er 

lov, men det er avgjort ikkje godt 

norsk, og ingenting eg vil at elevane 

skal ta etter. Å bruke konsekvent 

felleskjønnsbøying er enkelt, 

men skapar stor avstand mellom 

tale og skrift for dei fleste. Inkonsekvent 

og tilfeldig bruk er den 

dårlegaste løysinga. Hokjønn er 

ein grammatisk kategori som den 

aller største delen av befolkninga 

har i talemålet sitt, så kvifor ikkje 

bruke det konsekvent? Det er 

kan hende ikkje vanleg i skriftleg 

bruk, men det er nettopp her me, 

som lærarar, har eit ansvar. Og det 

ansvaret blir det vanskeleg å ta når 

læreboka dreg i ei anna retning. 

Nynorskutgåva er prega av 

svært radikale former. Det er kan 

hende lov å skrive «gir», men er 

det god nynorsk? Det blir iallfall 

stilbrot når ein finn forma «tek». 

I grammatikkdelen er radikale 

sideformer konsekvent tekne med, 

medan tradisjonelle hovudformer 

er utelatne. Til dømes er sideforma 

[hennes] teken med, men 

ikkje hovudforma «honom», og 

hovudforma «me» står i parentes 

og kan forvekslast med sideform. 

Sideforma med i-ending i 

hokjønn, som faktisk er utbreidd 

i mange nynorskstrok, er ikkje 

nemnd med eitt ord. Her har ikkje 

forfattar og forlag teke omsyn til 

det tradisjonelle målet der ein faktisk 

bruker nynorsk. Ei nynorskutgåve 

av ei lærebok er ikkje laga 

for elevar som har nynorsk som 

sidemål, men for dei med nynorsk 

som hovudmål, og nettopp dét er 

ganske vesentleg. 

Vegard Aukrust 

> teSting 

Nasjonale 

prøver 

> Nasjonale prøver i lesing 

foregår med forskjellige oppgaver 

på papir. 

Når elevene har gjennomført 

prøven, skal kontaktlæreren 

skrive elevenes besvarelser inn i 

en database! Oppgaveheftene skal 

ikke sendes inn til noen form for 

kontroll! 

Tilfredsstiller dette kriteriene 

til en leseprøve som er med på å 

stigmatisere både elever, lærere, 

skoler og kommuner i hele 

Norge? 

Frithjof Gjermundsen 

46


rett på sak. 

Snøballkrigen er startet! 

> Det er ikke noe nytt at eksamensordningen slik den foreligger ved norske 

skoler i dag ikke er bra nok for å fremme elevenes læring. Debattene 

om hva som skal være en god erstatter har florert like lenge. Resultatene 

er skremmende dårlige. 

For oss i Elevorganisasjonen har kampen for en ny vurderingsform pågått 

lenge. Vi uttrykte vår misnøye med dagens system med fem timers skriftlig 

eksamen for lenge siden og har siden jobbet for å få innført nye og bedre 

metoder. Vi mener at fem timers arbeid ikke er nok for å vise kompetansen 

til en elev. Elevene blir testet i et ekstremt smalt område av læreplanen, 

og de vet ikke tema eller noe om oppgaven før selve eksamensdagen er 

der. At resultatet av hva man klarer å prestere på noen timer skal henge 

over deg i mange år fremover, er en tung bør å bære for mange, og eksamensresultatene 

til ellers skoleflinke elever blir ofte ødelagt på grunn av 

eksamensnerver. Hva om man av ulike grunner har en skikkelig dårlig 

dag når det er eksamen? Det er altfor mye som står på spill for at det skal 

kunne avgjøres på fem timer. 

Vi ser kritisk på eksamensdebatten som har vært de siste årene, hovedsakelig 

grunnet dens mangler på forslag til nye løsninger. Mappevurdering 

står som oftest igjen som eneste alternativ. Mappevurdering er et godt 

kjent begrep for oss i Elevorganisasjonen, som begynte å jobbe for å få 

dette inn i skolen for flere år siden. I boken «Elevvurdering i skolen» 

av tidligere tillitsvalgt i organisasjonen, Sverre Tveit, ble det utformet et 

forslag til hvordan mappevurdering kan fungere i praksis med tanke på 

innhold, vurdering og arbeidet generelt rundt vurderingsmetoden. Vi var 

tidlig ute, og først nå ser vi resultater. 

I regjeringens Soria Moria-erklæringer de to siste periodene har det stått 

spesifisert at dagens sluttvurderingsmetoder må revurderes, og at det må 

ses på nye måter å gjøre dette på. Dette punktet har blitt videreført ved hver 

regjeringsperiode, uten at det ved skolene har skjedd store forandringer. 

I 2009 fikk derimot Utdanningsdirektoratet i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet 

å utforme modeller for bruk av mappevurdering. Direktoratet 

gjorde så, og tidligere i år la det frem resultatet av sitt arbeid. Fra i år er 

det ca. 13 skoler som skal teste ut mappevurdering i noen utvalgte fag. 

Modellen de skal benytte har store likhetstrekk med den metoden Sverre 

Tveit la frem i sin bok. 


Av: Anna Holm Heide 

> leder i Elevorganisasjonen 

Det er veldig positivt at det begynner å komme alternative sluttvurderingsmetoder 

på banen, men det er negativt at mappevurdering nesten står 

alene som forslag. Elevorganisasjonen anser ikke mappevurdering som 

et dårlig tiltak, men synes det er for dårlig at flere alternativer er lagt frem 

med tanke på hvor mange år det er siden organisasjonen begynte arbeidet 

med dette. Hvordan kan Skole-Norge slå seg til ro med mappevurdering 

som det beste alternativ for en ny eksternvurdering når det ikke foreligger 

andre metoder å sammenligne det med? 

Elevorganisasjonen har igjen tatt saken i egne hender og har siden i sommer 

jobbet med å finne forslag til nye vurderingsmetoder. Vi har sett på 

muligheten for en flerdelt eksamen som blander muntlige og skriftlige 

tekster og innleveringer og en ordning hvor man kan ha flere sensorvurderte 

prøver gjennom et skoleår. 

Vi har begynt å rulle på snøballen og ber nå om at flere begynner å tenke 

utenfor mappevurderings-boksen. Elevene på den norske skole fortjener 

en rettferdig sluttvurdering! 

«… fem timers arbeid er ikke nok 

for å vise kompetansen til en elev.» 

47

Utdanning > nr 12/ 18. juni 2010 

kronikk. 

Om implementering av ESD i 

utdanningssektoren: utfordringer 

Artikkelen presenterer og reflekterer over 15 års erfaringer med implementering av norske strategier 

for utdanning for bærekraftig utvikling i utdanningssektoren / Education for Sustainable Development 

(ESD). Erfaringene kan være av interesse for et videre arbeid med oppfølging av FNs 

utdanningstiår for bærekraftig utvikling i Norge. 

> Bærekraftig utvikling er utvikling basert på innsikt 

om kompleksiteten i de økologiske, økonomiske og 

verdibaserte systemene og deres gjensidige avhengighet. 

For å skape en slik utvikling må det til endringer 

både på systemnivå og på personnivå. 

Bærekraftig utvikling ble lansert i FN-rapporten 

«Our Common Future», som utkom i 1987. Den sier 

at naturressursene må forvaltes på en slik måte at systemenes 

bæreevne ikke overskrides, og at ressursene 

må fordeles solidarisk. Det er viktig å utvikle miljøvennlig 

teknologi med mindre ressursbruk i produksjonsfasen 

og med mindre forurensning i bruksfasen. 

Til tross for mange menneskers innsats fortsetter utvikingen i en 

uheldig retning. Klimakrise og krise i verdensøkonomien viser at det 

må settes inn tiltak. Utfordringen blir å komme fram til enighet om hva 

som bør gjøres, og hvordan nødvendige endringer skal kunne gjennomføres. 

I Peter Senges bok «he Necessary Revolution. How Individuals and 

Organisations are Working Together to Create a Sustainable World» 

drøftes ulike utfordringer for å skape et bærekraftig samfunn. Senge 

sier at det må skapes en felles visjon: Vi må vite hva vi vil og bli enige 

om tiltak. Til dette kreves faglig innsikt i hvordan produksjonen foregår 

og i de komplekse leverandørkjedene samt å se at produksjon, leveranser 

og forbruk henger sammen og påvirkes gjensidig. For å skape 

endringer må det samarbeides på tvers av etater og organisasjoner. 

Litt historikk 

Den amerikanske forfatteren og vitenskapskvinnen Rachel Carson ga i 

1962 ut boken «Den tause våren». Denne boken regnes for å være en 

viktig drivkraft bak den moderne miljøbevegelsen. Carson understreket 

at naturen er begrenset og sårbar, og at menneskene er i stand til å 

skade økosystemene og kretsløpene som alt liv er avhengig av. 

Den norske filosofen Arne Næss utga i 1978 boka «Økologi, samfunn 

og livsstil». Næss snakker om to typer økologiske bevegelser: den 

overfladiske og den dype økologiske bevegelsen. I den overfladiske 

økologiske bevegelsen har man tro på at løsningen på miljøkrisen er av 

teknisk karakter. Det gjelder å finne fram til en ny befolkningspolitikk, 

til nye produksjonsmønstre og forbruksmønstre, til ny forurensningsteknologi 

og mer energieffektiv måte å utnytte ressursene på. Innenfor 

den dype økologiske bevegelsen mener en at svaret er langt mer komplekst, 

og må berøre nær sagt alle sider ved de menneskelige samfunn. 

Næss mener at for å få til en bærekraftig utvikling, må vi arbeide 

både på personnivå og på systemnivå. Utviklingen må hvile på et sett 

Foto: Privat 

Av: Astrid Sandås og 

Faye Benedict 

> Utdanningsdirektoratet 

> Universitetet for miljø og biovitenskap 

av normer der levemåten tar hensyn til at jordas økosystemer har en 

begrenset bæreevne, og at det må til en rettferdig fordeling av naturens 

produksjons- og reproduksjonsevne. Vi må gå inn for en mer ressursvennlig 

livsstil, samtidig som vi må gå inn for politiske systemer som 

har økologiske prinsipper som ledetråd. 

Susan George, en amerikansk matvareekspert, ga i løpet av 1980- og 

1990-tallet ut bøker som viste hvordan gjeldsproblemer i den tredje 

verden og feilslått politikk har hatt katastrofale følger både i form av 

matmangel, arbeidsløshet og klimaendringer. Hun var ingen dommedagsprofet, 

men la vekt på at utviklingen måtte snus. 

Carson, Næss og George er bare tre blant mange som i siste halvdel 

av forrige århundre tok opp problemstillinger knyttet til forvaltning av 

naturressurser, og som viser hvordan drivkrefter bak verdensøkonomien 

fører til urettferdig fordeling og skader natursystemene. 

Hva er utdanning for bærekraftig utvikling? 

Utdanning for bærekraftig utvikling gir innsikt i natur-, økonomi- og 

samfunnssystemene og deres gjensidige påvirkning. Utfordringen er å 

etablere gode læringsarenaer og vilje til samarbeid samt å utvikle evne 

til kommunikasjon på tvers av faggrenser. 

Målet for opplæringen er å utvikle handlingskompetanse og er en 

relativt ny dimensjon og et tillegg til at elever skal utvikle grunnleggende 

ferdigheter. Å rette fokus mot handlingskompetanse framfor 

reproduksjon utvider opplæringens rolle. Det fører til et mer aktivt syn 

på læring. Kompetansene innenfor bærekraftig utvikling er knyttet til 

sentrale begrep på flere fagfelt – økologi, økonomi, etikk og samfunnslære. 

Elevene må kunne forstå sammenhenger og komplekse helheter. 

Det kan være en utfordring å inkludere slike kompetanser i opplæringen. 

Verdispørsmål er en viktig del av opplæringen innenfor bærekraftig 

utvikling. Det vil ofte være ulike oppfatninger og ufullstendige kunnskaper 

innen dette temaet. Elever må derfor lære å forholde seg til 

meningsforskjeller og usikkerhet. 

> 

48

Illustrasjon: Tone Lileng tonelileng.blogspot.com 

49

Utdanning > nr 12/ 18. juni 2010 

kronikk. 

Om implementering av ESD i utdanningssektoren: utfordringer 

For å utvikle sammensatte kompetanser er det behov for ulike måter 

å angripe problemstillingen på. Metodene bør være varierte og inkludere 

elevaktivitet, deltaking, debatt og refleksjon. Eleven bør få oppgaver 

de opplever som meningsfylte. Ny informasjon bør bygge på tidligere 

erfaringer på en slik måte at forståelsen utdypes. Læreren rolle er å gi 

støtte og å utfordre eleven til å se nye perspektiver. I opplæringen må 

hun/han gi eleven nok tid til å praktisere og å reflektere. 

Strategi for utdanning for bærekraftig utvikling og sentrale 

verktøy 

I de land som har sentrale læreplaner, er det en forutsetning at læreplanene 

gir rom for utdanning for bærekraftig utvikling. Skoler bør ha tilgang 

til gode verktøy som gir faglig og metodisk støtte. Verktøyene må 

ikke frata skolen dens ansvar for å tilrettelegge opplæringen til elevenes 

forutsetninger og lokale behov. 

Nasjonale myndigheter har ansvar for en skolepolitikk som gir rom 

for utdanning for bærekraftig utvikling. Mange land, inkludert Norge, 

har utarbeidet planer eller strategier for bærekraftig utvikling i opplæringen. 

Tiltak inkluderer integrering av temaer i nasjonale læreplaner, i 

lærerutdanningen og i skoleutviklingsprosjekter. Etablering av tverretatlig 

samarbeid og tilbud om veiledning og støtte til skoler er også deler 

av slike strategier. 

Den norske læreplanen består av en generell del, prinsipper for 

opplæringen og læreplaner for fagene. Den generelle delen og prinsipper 

for opplæringen gir perspektiver på opplæringen og på hvordan den 

skal gjennomføres, mens kompetansemålene finnes i læreplaner for 

fagene. En finner godt belegg for utdanning for bærekraftig utvikling i 

læreplanene dersom kompetansemål tolkes i lys av intensjonene i den 

generelle delen og i prinsippene for opplæringen. 

Norges utdanningsstrategi for bærekraftig utvikling presenterer 12 

fagtema som ikke bare representerer naturmiljø, men også de sosiale 

og økonomiske dimensjonene av bærekraftig utvikling. Temaene er: 

biologisk mangfold, deltakelse og demokrati, energi, forbruk, ressurser 

og fordeling, friluftsliv og naturopplevelser, avfall og gjenvinning, helse, 

inneklima og skolemiljø, interessekonflikter, klima og luftkvalitet, kulturminner, 

naturområder og vannressurser. Erfaringer viser at skoler i 

Norge trenger oppfølging på området. 

Det interaktive nettstedet (se www.miljolare.no) er utviklet for å imøtekomme 

dette behovet og er en viktig del av strategien. Det er laget en 

rekke forslag til aktiviteter basert på et konstruktivistisk syn på læring. 

Prinsippene som ligger til grunn for aktivitetene er: 

– Aktiviteten skal være konkret. 

– Elevene og skolen samarbeider med hverandre og med forskningsog 

forvaltningsorganer som enten har utviklet oppgavene eller vil 

benytte resultater for skolene. 

– Aktivitetene inneholder forslag til videre arbeid, diskusjon og 

refleksjon for å utvikle innsikt og forståelse. 

– Elevene legger inn rapporter og resultater i form av måleresultater, 

korte tekster, rapporter og foto. De benytter maler og elektroniske 

skjemaer som ligger på nettstedet. Disse felles formatene legger til rette 

for at skoler skal studere, diskutere og sammenligne rapporter med 

tilsvarende fra andre skoler. 

Naturvitenskapene har lang tradisjon i feltarbeid og laboratorieforsøk. 

Dersom en i tillegg til elevøvinger gir opplegg der studentene får 

benytte reelle situasjoner i samfunnet som læringsarenaer, og der en 

lager systemer for rapportering av resultater, vil resultatet av læringsarbeidet 

på definerte områder bli et produkt som kan komme samfunnet 

til gode. Opplæringen blir en vinn-vinn-situasjon; elevene lærer fag 

og hvordan en i samfunnet arbeider med tiltak innenfor bærekraftig 

utvikling. De lærer også hvordan de selv kan bidra. 

www.miljolare.no er ikke tradisjonelle ferdige læringsprodukter, 

men støtte som gir faglige og metodiske ideer, og som skal fungere som 

rammer for læringsaktiviteter. Ved å benytte denne læringsressursen 

kan resultatet av elevens læringsarbeid bli et produkt samfunnet kan ha 

nytte av. Elevene kan bli produsenter og bidra aktivt til en bærekraftig 

utvikling framfor å være passive forbrukere. 

Samarbeid 

Samarbeid mellom skoler, lokalsamfunn og forskningsinstitusjoner kan 

bli en vesentlig faktor i arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling. 

Samarbeidet bør ha som overbygning en felles forståelse av hva 

hensikten med samarbeidet er, og ha gode rutiner for kommunikasjon. 

Skolen og elevene har fordel av dette ved å få tilgang til nye læringsarenaer. 

Opplæring og lokalt arbeid for bærekraftig utvikling kan bli to sider 

av samme sak dersom dette planlegges godt. Det krever at både skolene 

og de lokale aktørene er villige til å inngå i partnerskap der skoler 

rutinemessig leverer resultater inn til lokale myndigheter, og lokale 

myndigheter gir skolene tilbakemelding på at det er nyttig informasjon 

skolene leverer. På dette området må det utvikles faste rutiner. 

Det lokale arbeidet med bærekraftig utvikling representerer en unik 

læringsarena for skolene. En amerikansk forsker, Andrew Furco, har 

observert at når skolens læringsarbeid blir en ressurs for lokalsamfunnet, 

blir studentene produsenter framfor passive mottakere av informasjon. 

Studenter, lærere og kommunalt ansatte beveger seg ut av de 

trygge rammene de vanligvis opererer innenfor. De krysser noen grenser. 

Slike aktiviteter som både utfordrer kunnskaper, fysiske forhold og 

følelsesmessige sider, har vist seg å bidra til utvikling av ekspertkunnskap. 

Bedre faglig opplæring med utdanning for bærekraftig 

utvikling 

Tverrfaglig tilnærming kan styrke deltakernes utvikling av sentrale 

begrep og prinsipper innenfor fag dersom det er godt planlagt. Det 

«En instrumentell tilnærming der en går ut til skolene med «ferdige» opplegg 

som er lette å gjennomføre, vil ofte synes som de mest virkningsfulle. 

Dersom en krever et mer grundig arbeid, vil en ikke få med så mange, 

og tiltaket vil lett kunne ses som lite effektivt. Dilemmaet er at de lette 

oppleggene i mindre grad bidrar til den ønskede kompetanseutviklingen.» 

50

ehøver ikke være motsetninger mellom tverrfaglig opplæring for bærekraftig 

utvikling i skolens utvikling av faglig kompetanse. 

Det er en utfordring å se utdanning for bærekraftig utvikling som 

en del av og til hjelp for den ordinære opplæringen. Ved et tverrfaglig 

opplegg kan elevene få bedre innsikt i for eksempel begrepet energi ved 

å delta i overvåking av skolens energibruk og å diskutere ulike måter 

å redusere bruken på, enn bare ved å lese en definisjon i en lærebok. 

Tilsvarende vil et fagbegrep som biologisk mangfold lettere bli forstått 

når en har deltatt i overvåking av arter på et gitt område. 

Hvert år blir skoler i Norge invitert til å delta i forskningskampanjer 

og kampanjer som tilbys av organisasjoner. Innholdet utvikles av forskere, 

og kampanjene er knyttet til Norges forskningsråd, forskningsinstitusjoner 

eller andre fagmiljøer. Eksempler på slike kampanjer som 

er gjennomført i perioden 2002–2009: Overvåking av et kulturminne, 

Co2 på skoleveien, Regnsjekken, Vårsjekken, Vannkvaliteten, Veistøv, 

Inneklima og Hold Norge rent. 

I forskningskampanjen for 2009 deltok skoler i Danmark, Sverige 

og Norge, og skolene har undersøkt Co2 og muggsopp i klasserommet 

ved å benytte vitenskapelige anerkjente metoder. Resultatene blir sendt 

inn online, og skoler kan sammenligne resultater. Skoler gjennomfører 

ofte tilleggsaktiviteter knyttet til det de finner ut, for eksempel spørsmål 

knyttet til helse og miljøsikkerhet, rutiner for oppfølging av lovpålagte 

krav om Co2-nivå i klasserom, støvnivå med mer. (helse, miljø og sikkerhetsforskriften). 

De vitenskapelige funnene er interessante. Flere 

enn 50 prosent av de danske skolene som deltok og 20 prosent av de 

norske, hadde et Co2-nivå som var over 1000 ppm som er grensen for 

akseptabel luftkvalitet. 

Evalueringer viser at gjennom disse og tilsvarende kampanjer blir 

skoler stimulert når vitenskapsfolk gir positive tilbakemeldinger om 

læringsarbeidet i skolen. Opplæringen blir satt inn i en meningsfull 

og nyttig sammenheng. Det inspirerer og forsterker læringseffekten. 

Elever og lærere sier at det er særlig oppløftende å føle at de blir tatt på 

alvor, og at de kan gjøre noe samfunnsnyttig. 

Videre utvikling: SUPPORT og Co2nnect 

Utfordringene i valg av strategier for utdanning for bærekraftig utvikling 

er å se tiltak i et langsiktig perspektiv framfor tiltak av kortsiktig 

varighet som er lett å måle, og der det ikke kreves for mye innsats fra 

den som skal lære. Co2nnect-kampanjen er et eksempel på en global 

aktivitet der intensjonene er å fremme utdanning for bærekraftig utvikling 

uten å frata skolen dens ansvar for å tilrettelegge opplæringen og 

tilpasse den til elevens forutsetninger og lokale forhold. 

Sentrale myndigheter står overfor dilemmaer ved valg av strategier 

og virkemidler. En instrumentell tilnærming der en går ut til skolene 

med «ferdige» opplegg som er lette å gjennomføre, vil ofte synes som 

de mest virkningsfulle. Dersom en krever et mer grundig arbeid, vil 

en ikke få med så mange, og tiltaket vil lett kunne ses som lite effektivt. 

Dilemmaet er at de lette oppleggene i mindre grad bidrar til den 

ønskede kompetanseutviklingen. Arjen Wals diskuterer de negative 

sidene ved en instrumentell tilnærming slik: «Within the more instrumental 

approaches much time is spent on describing measurable 

outcomes in a SMART way in that they need to be Specific, Measurable, 

Realistic, Time-specified (SMART). To have an exhaustive list of 

indicatiora seems very handy for becoming SMART in working toward 

a more sustainable world. Ironically perhaps, working in such a way 

might take the learning out of moving toward a more sustainable world, 

which is the key element of a more emancipatory approach.» 

Disse utfordringene ble sentrale da SUPPORT-nettverket planla og 

utviklet skolekampanjen «Co2nnect: Co2 på skoleveien». Aktiviteten er 

et sentralt tiltak innenfor det EU-finansierte programmet «Partnership 

and Participation for a Sustainable Tomorrow». Aktiviteten «Co2 på 

skoleveien» var prøvd ut i norske skoler. Aktiviteten ble videreutviklet, 

og det ble laget en rekke faglige artikler og veiledninger, samt trinnvise 

råd om hvordan aktiviteten kan gjennomføres. Dette er bakgrunnsstoff, 

og lærerne må tilpasse det til bruk for sine elever til samarbeid med 

lokale aktører. Resultatet er et interaktivt nettsted med maler for rapportering, 

innlegg av tekstfiler og bildefiler samt resultatvisninger. Skolene 

får et tilbud om å vise fram sine prosjekter og resultater og rapportere 

om det som gjennomføres på skolen. 

Skolen legger inn klimaidéer og rapporterer i databasen. I 2009 var 

det påmeldt over 600 skoler med vel 2000 klasser fra 38 land over hele 

verden. Hele systemet er oversatt til 16 språk. Det er kommet inn over 

32.000 elevrapporter som viser hvor mye Co2 som går med på veien til 

og fra skolen, det er lagt inn 264 klimaideer, 1367 bilder er sendt inn og 

40 større rapporter som viser at skolene har gjennomført aktiviteter og 

tilpasset materiellet slik det er forutsatt. 

Som et siste steg blir lærere som er involvert, oppfordret til å reflektere 

over erfaringer både for dem selv og skolen og også hva de mener 

elevene har fått ut av å delta i kampanjen. 430 skoler har svart på evalueringen, 

og svarene gir et godt bilde av skolen aktiviteter og resultater 

fra kampanjen. Det foreligger en rapport om resultatet. Denne finnes 

på nettstedet www-.support-edu.org 

Litteratur: 

Senge, P. et al.: The Necessary Revolution. How Individuals and Organisations 

are Working Together to Create a Sustainable World. Doubleday 

(2008) 

Furco, A.: Experiential Education as a Pedaogy of Engagement. Paper 

presented at the National Society for Experiential Education, Seattle, 

Washington (2007) 

Wals, A. E. J., Geerling-Eijff, F., Hubeek, F., van der Kroon, S. and 

Vader, J.: All Mixed Up? Instrumental and Emancipatory Learning 

Toward a More Sustainable World: Considerations for EE Policymakers. 

Applied Environmental Education & Communication, 7:3, 55-65 (2008) 

«… når skolens læringsarbeid blir en 

ressurs for lokalsamfunnet, blir 

studentene produsenter framfor 

passive mottakere av informasjon.» 

51

frantz.no 

DMV-annonse - 1/4 side:DMV-annonse - 1/4 side 22.09.10 13:23 Page 1 

annonser: Hele landet/Øst-norge/Vest-norge 

Kursinstruktører til 

“Det er mitt valg” 

Stiftelsen “Det er mitt valg”, som er en del av Lions Clubs International, arbeider 

med sosial kompetanse, positivt læringsmiljø og forebyggende arbeid 

i forhold til rus og mobbing. 

På grunn av stor etterspørsel ønsker vi å utdanne flere freelance-instruktører 

til å holde kurs for pedagogisk personale i “Det er mitt valg”. Instruktørutdannelsen 

er gratis og gjennomføres ved deltakelse/medvirkning på 3-4 

kurs i løpet av et semester. Kursene er på 1-2 dagers varighet. Vikar-, reiseog 

oppholdsutgifter dekkes av stiftelsen. Vi ønsker oss en pedagog, gjerne 

med undervisningserfaring fra “Det er mitt valg”, med evne til å inspirere og 

motivere deltakerne til bruk av opplegget. 

Etter gjennomført utdannelse engasjeres instruktørene til å holde kurs for 

stiftelsen 5-7 ganger i semesteret. Dette kan kombineres med vanlig jobb. 

På sikt kan det også være muligheter til fast ansettelse i stiftelsen. 

Opplæringsprogrammet “Det er mitt valg” (www.determittvalg.no) retter 

seg mot barn og unge i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. 

Materiellet består av lærerveiledninger, aktivitetsark for elevene og egne 

hefter for foreldrene. 

Spørsmål om utdannelsen rettes til: Seniorinstruktør Liv Skancke 

Ruud: 913 12 269 eller E-post: livsruud@online.no. 

Søknad med cv sendes til: Stiftelsen “Det er mitt valg”, v/daglig leder 

Ivar Tollefsrud, Ensjøveien 18, 0661 Oslo. Tlf: 23 24 46 35. Mobil: 911 95 607. 

E-post: mittvalg@lions.no. Hjemmeside: www.determittvalg.no. 

Søknadsfrist: 25. oktober 2010. 

Enebakk kommune 

Enebakk er en grønn kommune med unike naturmuligheter, både på land og til 

vanns. Kommunen ligger bynært i Akershus, fire mil øst for Oslo sentrum, mot 

køen og har 10 153 innbyggere. Enebakk kommune er en spennende og 

framtidsrettet organisasjon, der det satses på nettbaserte tjenester, offentlig 

servicetorg og kvalitetssikring av tjenester. Enebakk kommune har ca. 500 årsverk. 

De kommunale barnehagene i Enebakk har følgende stillinger ledige: 

Kirkebygden barnehage 

1 Assisterende styrer 

1 Pedagogisk leder 

Flateby barnehage 

1 Pedagogisk leder 

3 Førskolelærere 

1 Svangerskapsvikariat 

Pedagogisk leder 

Ytre Enebakk barnehage 

1 Barne- og ungdomsarbeider 

Fullstendig stillingsutlysning og elektronisk søknadsskjema 

finner du på www.enebakk.kommune.no – evt. ved henvendelse 

servicetorget tlf 64 99 20 00. 

Søknadsfrist 1. november for Kirkebygden barnehage og 

Flateby barnehage. 

15. oktober for Ytre Enebakk barnehage. 

Mer om kommunen finner du på: www.enebakk.kommune.no 

Voss kommune 


Drøbak Montessori skole er en privat grunnskole som ble etablert i 1995. Skolen 

er grunnlagt på Maria Montessoris pedagogiske idéer og metoder. Skolen er 

godkjent for 100 elever fordelt på 1.–7. trinn. Vi er 18 ansatte inkludert adm. 

Lærer på 1.–3. trinn 

– Drøbak Montessori skole 

Vi søker fortrinnsvis deg som: 

- er allmennlærer eller tilsvarende, med hovedvekt på språk 

- har et ønske om å bidra til å skape en varm atmosfære med 

imøtekommende voksne som er opptatt av hvert enkelt barns 

behov 

- er utdannet montessoripedagog, eller har interesse for 

pedagogikken 

- er målbevisst og strukturert 

- har gode samarbeidsevner, initiativ og pågangsmot 

Tiltredelse 1. januar 2011. For nærmere informasjon kontakt 

daglig leder Mervi Flugsrud på tlf. 64 93 05 23 

Søknad sendes Drøbak Montessori stiftelse, Osloveien 27, 

1440 Drøbak evt. skole@drobakmontessori.no 

Du kan lese mer om oss på vår hjemmeside www.drobakmontessori.no 

Rektorstilling(ar) 

I Voss kommune er det ledig rektorstilling(ar) i grunnskulen med 

tilsetjing frå 01.01.11 eller 01.08.11. 

Fullstendig utlysing på Voss kommune si internettside 

www.voss.kommune.no eller www.finn.no 

Parallellannonsering 

på www.utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

52

Ledig stilling i 

Tromsø kommune 

DEN EKTE KLASSETUREN 

CLUB ENGLAND 

FAG- OG UTVIKLINGSENHETEN 

Tromsø kommune har de siste årene satset på full barnehagedekning og har 

pr.d.d. en dekningsgrad som er blant de høyeste i landet. Kommunen legger 

stor vekt på kvalitetsfremmende tiltak i barnehagene og sektoren er under 

kontinuerlig utvikling. 

Barnehagefaglig 

rådgiver 

Barnehagefaglig rådgiver – i rådmannens fag- og utviklingsenhet. 

Kontaktpersoner for stillingen: rådgiver Gunveig Åsrum, 

tlf. 77 79 01 63 eller kommunalsjef Per Limstrand, tlf. 951 44 930. 

Søknadsfrist: 25. oktober 2010 

FULLSTENDIG UTLYSNINGSTEKST 

finner du under Ledige stillinger på kommunens hjemmeside 

www.tromso.kommune.no Det gjøres oppmerksom på at 

opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlige selv om søkeren har 

anmodet om ikke å bli ført opp på søkerlisten, jfr. offentleglova § 25 

annet ledd. 

Se alle våre ledige stillinger 

på www.tromso.kommune.no 

frantz.no 

I 40 år har Club England vært den eneste spesialisten på klasseturer til 

England. Velg mellom mange spennende og populære reisemål. 

Les mer på: www.clubengland.net og klikk på kontaktskjemaet. 

Scarborough med York 

Feriebyfavoritt med nasjonalpark, 

«Aidensfield», diskoteker, 

shopping, bading, fotballkamper, 

Englands råeste fornøyelsespark 

og utflukt til vikingbyen York. 

• Arrangement i England: 

fra kr. 1695,-* pr. elev 

• Gratis plasser* for foreldre og lærere 

• Kjemperabatt ved tidlig bestilling 

www.clubengland.net 

info@clubengland.net 

Brighton med London 

Brighton er Englands største og 

kuleste badeby med sol, sjø og 

shopping. Her treffer du ungdom 

fra hele verden. Utflukter til 

London, bare en time unna. 

• Fly, båt eller egen transport 

• Turer fra 3-10 dager 

• Koselige pensjonater, vertsfamilier, 

ungdomsherberger eller hoteller 

22 11 13 33 

55 56 02 02 

90 02 23 10 

Trygghet gjennom 40 års erfaring og medlemskap i Reisegarantifondet, Norsk Reisebransjeforening og Reiselivsforum 

* Avhengig av bl.a. sesong, gruppens størrelse, reisemåte, reisemål, turlengde, innkvartering og ledig kapasitet. 

Engelsk fordypning på 200-nivå (tilsvarende tidligere 

«mellomfagstillegg») ved University of York 

Studiet er godkjent av de norske universitetene og gir generell adgang 

til Master-studier i Norge (med forbehold om godkjenning fra den 

enkelte institusjon). Våren 2011 tilbyr University of York og Det Norske 

Studiesenteret i Storbritannia (NSS) ett semesters undervisning i engelsk. 

Studiestart er 10. januar 2011. 

Opptakskrav er fullført grunnfag/årskurs eller tilsvarende i engelsk 

(60 studiepoeng på 100-nivå). Som en forsøksordning kan også studenter 

med 30 st.p i engelsk søke opptak og vil bli tatt opp dersom det er ledig 

plass. Mer informasjon om dette på studiesenterets hjemmeside. 

Lån og stipend på vanlig måte fra Statens Lånekasse. Dessuten reisestøtte 

på inntil kr. 5000,- etter regning, direkte fra Studiesenteret. 

Søknadsfristen er 15. oktober 2010 

Søknadsskjema og nærmere opplysninger fås fra: 

• Engelskseksjonene ved høgskolene/universitetene 

• NSS v/Raaen, e-post: guri.f.raaen@hint.no 

• http://www.york.ac.uk/inst/nsc/ 

annonser: nord-norge/KUnngJØrInger 


Stillingsannonse i Utdanning 

kontakt Berit Kristiansen 

bk@utdanningsnytt.no 


53

annonser: KUnngJJØrInger 

Skolelederkonferansen 

Skolen i digital utvikling 

11. – 12. november 2010 

Thon Hotell Arena Lillestrøm 

For skoleledere, skoleeiere, lærerutdannere 

og skoleansvarlige hos fylkesmennene. 

• Digital dannelse og digital dømmekraft 

for alle. Hva er skoleledelsens ansvar? 

• Vurdering og skoleledelse for 

kunnskapsutvikling i det 21. århundret 

• IKT og eksamen 

• Om strategi for digital kompetanseutvikling, 

samarbeid og samhandling 

• Unges bruk av nye medier og 

10101001010010010101001010010101001001010101001010010010101001010010101001001010101 

00101001001010100101001010100100101010100101001001010100101001010100100101010100101 

00101001001010100101001010100100101010100101001001010100101001010100100101010100101 

00100101010010100101010010010101010010100100101010010100101010010010101010010100100 

00100101010010100101010010010101010010100100101010010100101010010010101010010100100 

10101001010010101001001010101001010010010101001010010101001 

10101001010010101001001010101001010010010101001010010101001 

konsekvenser for fremtidens læring 

• Klasseledelse i den digitale skolen 

• IKT og samfunn de neste 10 årene – 

noen skoleutfordringer 

Jobbnorge.no 


UNDERVISNING 

Program og påmelding: www.skoleledelse.no/sdu 

MUSIKK I MATEMATIKK 

OG 

KUNST I TEKNOLOGI 

For lærere på ungdomskoletrinnet, om hvordan man kan jobbe tverrfaglig med musikk, matematikk, 

kunst og teknologi 

Leif Bjørn Skorpen, høgskolelektor i matematikk ved Høgskolen i Volda - ”musikk i matematikk” 

Notto J. W. Thelle, informasjonsansvarlig i NOTAM - ”lytting, lek, læring: lyd som kunst og teknologi som 

verktøy” 

Høgskolen i Oslo, 20. oktober 

Universitetet i Stavanger, 21. oktober 

Høgskolen i Bergen, 22. oktober 

Pris: Gratis 

For mer Informasjon om kurset se vår nettside 

Velkommen på kurs! 

Kontakt: Arild Johnsen tlf: 75 51 77 86 

arild@kunstkultursenteret.no 

54

Utgivelser 2011 

Nr. Materiellfrist Utkommer 

01 21. des 14. jan 

02 13. jan 28. jan 

03 27. jan 11. feb 

04 10. feb 25. feb 

05 24. feb 11. mar 

06 10. mar 25. mar 

07 24. mar 08. apr 

08 07. apr 20. apr 

09 13. apr 06. mai 

10 05. mai 20. mai 

11 19. mai 03. jun 

12 31. mai 17. jun 

13 11. aug 26. aug 

14 25. aug 09. sep 

15 08. sep 23. sep 

16 22. sep 07. okt 

17 06. okt 21. okt 

18 20. okt 04. nov 

19 03. nov 18. nov 

20 17. nov 02. des 

21 01. des 16. des 


Hana & Holmens Potterier NY 18-01-08 13:12 Side 1 

Kunngjøringer 

KERAMIKKSkolebruk og Hobby 

Blåleire og andre typer leire i mange 

farver leveres i tørkesikre 20 kg 

sekker. Glasurer, oksyder, dreiestoler, 

ovnsmateriell og formingsartikler. 

Be om vår bestillings- og prisliste. 

Besøk oss på 

www.hana-holmens.no 

A/S HANA & HOLMENS POTTERIER 

Grunnlagt 1842 

Strandgt.123 - 4307 Sandnes - Tlf. 51 66 16 60 - Fax:51 62 34 68 

Norsk forening til fremme av forsorg for barn NFFB 

Utlysing av 

KVALITETSPRISEN 2011 

Utvikling av barnehagens innhold 

Norsk forening til fremme av forsorg for barn (NFFB) ønsker å 

påskjønne en barnehage som er i en prosess med målrettet arbeid 

for å utvikle kvaliteten i barnehagens innhold; dvs de opplevelser, 

erfaringer og kunnskaper som barnehagen gir barna del i. 

Kvalitetsprisen 2011 er på 30.000,- kroner. 

Barnehager i Oslo og Akershus kan søke. 

Søknadsfrist er 1. mai 2011. 

Søknad stiles til styret for NFFB ved Ingrid Bølset Johannessen, 

Geitmyrsveien 40, 0455 Oslo. Tlf. 22 46 63 46/474 14 308 

Nærmere opplysninger om tildelingskriteriene og forutsetninger for 

pristildelingen kan fås ved henvendelse til styret. 

annonser: KUnngJØrInger 


55


LOV&RETT. 

Partsinnsyn ved tilsettingssaker i det offentlige 

> I tilsettingssaker ved offentlige 

virksomheter gjelder egne regler for 

hvilke dokumenter og opplysninger 

søkerne har rett til å se under saksbehandlingen. 

Retten til innsyn i tilsettingssaker 

følger av forvaltningslovforskriften 

kapittel 5. Forskriften gjelder kun 

tilsettinger i offentlig virksomhet. 

I tilsettingssaker gjelder ikke 

de vanlige reglene om innsynsrett 

etter forvaltningsloven paragraf 18. 

I stedet gjelder reglene i forskriften. 

Etter forskriftens paragraf 15 har en 

søker rett til å gjøre seg kjent med de 

øvrige søkernes navn og alder, utdanning 

og praksis i offentlig og privat 

virksomhet. Disse opplysningene 

kan forvaltningsorganet sammenfatte 

i en egen liste, en såkalt utvidet 

søkerliste. 

Søkerne har videre adgang til å 

gjøre seg kjent med de deler av et 

dokument som inneholder faktiske 

opplysninger om dem selv, dette 

omfatter blant annet faktiske opplysninger 

som har fremkommet i 

intervju eller ved innhenting av referanser. 

Søkeren har også rett til innsyn 

i vurderinger om seg selv. Dette 

gjelder likevel ikke vurderinger gjort 

av tilsettingsorgan/innstillingsmyndighet 

eller noen som har forberedt 

saken for dem, eller vurderinger fra 

Foto: Erik M. Sundt 

søkerens nåværende eller tidligere 

arbeidsgiver eller oppdragsgiver. 

Begrepet «faktiske opplysninger» 

som forskriften bruker i dag er nokså 

omfattende. Ikke bare har parten rett 

til å gjøre seg kjent med spesifikke 

og presise opplysninger, men også 

opplysninger som i høy grad bygger 

på vurderinger. Den karakteristikken 

som gis av en bestemt person, må 

regnes som en faktisk opplysning, i 

hvert fall når den bygger på konkrete 

hendinger, for eksempel må uttrykk 

som «drikkfeldig» eller «alkoholmisbruker» 

regnes til denne kategori. 

Generelle karakteristikker av faglige 

eller personlige evner vil være 

vurderinger. Utsagn om at vedkommende 

arbeidstaker er iherdig eller 

lat, samarbeidsvillig eller vanskelig å 

omgås, vil være vurderinger som er 

unntatt partsoffentlighet. 

Søkeren har videre rett til innsyn 

i skriftlig referat som gjengir hva 

parten selv har sagt i intervju eller 

annen samtale som ledd i tilsettingssaken, 

men ikke de vurderinger som 

har kommet frem i forbindelse med 

intervjuet/samtalen. 

Når det gjelder opplysninger om 

andre søkere, har man rett til innsyn 

i søknaden med vedlegg fra den eller 

de søkere som er innstilt til og/eller 

tilsatt i stillingen. Innsynsretten gjelder 

også deler av dokumenter som 

inneholder faktiske opplysninger om 

den som er innstilt/tilsatt, med mindre 

opplysningene er uten betydning 

for avgjørelsen. Dersom et skriftlig 

referat fra intervju/samtale med den 

som er innstilt/tilsatt inneholder nye 

opplysninger eller anførsler av betydning 

for saken, har man innsynsrett 

også i dette, med unntak for vurderinger. 

For så vidt gjelder innstillingen, 

har søkerne rett til å få vite hvem 

som har blitt innstilt og i hvilken 

rekkefølge, samt eventuell dissens 

blant medlemmene av innstillingsutvalget 

og i tilfelle hvor mange 

stemmer hver av de innstilte søkerne 

har fått. Søkerne har ikke innsynsrett 

i den begrunnelse innstillingsmyndigheten 

har gitt, men denne 

begrensningen gjelder likevel ikke 

deler som inneholder nye faktiske 

Av: Vidar Raugland 

> advokat 

opplysninger eller anførsler av betydning 

for saken. 

Partsinnsynsretten er begrenset 

av de generelle reglene i forvaltningsloven 

paragraf 19. Mest praktisk 

er nok bestemmelsens andre 

ledd om unntak for opplysninger om 

en annens persons helseforhold og 

andre opplysninger som av særlige 

grunner ikke bør meddeles videre. 

En søker har altså ikke rett til innsyn 

i eksempelvis opplysninger om 

en innstilt eller tilsatt søkers helseforhold, 

selv om dette skulle være 

inntatt i en søknad. 

Pensjonisttreff i Karasjok 

> 35 lærerpensjonister hadde funnet 

vegen til årets pensjonisttreff i Karasjok 

2.–3. september, de fleste med 

bil over den høstkledde Finnmarksvidda, 

med de sterke fargeprakter 

som kjennetegner det vide høylandet 

som vi kaller «verdens tak». I landets 

største fylke møttes vi i landets nest 

største kommune, bare Kautokeino 

er større. 

Programmet var innholdsrikt og 

mangfoldig. Torgeir Pettersen fra 

Lødingen, representant for de tre 

nordligste fylkene i det sentrale pensjoniststyret, 

holdt foredrag om aktuelle 

saker i Utdanningsforbundet. 

Av omvisninger var det Sametinget 

som vakte størst interesse, det 

særegne bygget som hever seg i høyden 

over bygda, omkranset av gamle, 

staselige furutrær og med Karasjokka 

på flatlandet. Både arkitekt og kunstnere 

har lagt vekt på at bygget skal 

representere samisk byggestil, kultur 

og folk. Også Samelandssenteret var 

verd besøket, med museum, kinosal, 

utstillinger og butikk. 

Karasjok-pensjonisten Kristian 

Nymo måtte avbryte elgjakta for 

å komme til treffet og fortelle om 

bygda i gammel og ny tid. Han fortalte 

om gullvasking i elva, om jordbruk 

og reindrift, om douddji, kunst 

og forfatterskap. Vi finnmarkinger 

kommer ikke unna storkrigen i 

1940–45, da alt ble brent og lagt øde. 

Historien om fangeleiren i Karasjok, 

der bare vel 100 av 376 russerfanger 

overlevde, gjorde sterkt inntrykk. 

Avslutningsvis fortalte Nymo 

stolt om det moderne Karasjok, som 

egentlig har alt en bygd skal ha. Det 

overveldende flertallet bruker samisk 

i dagligtalen, og han har godt håp for 

samisk språk og kultur. 

Skoleveteran og æresmedlem av 

Utdanningsforbundet Finnmark, 

Edel Hætta Eriksen, kåserte om 

skolen i indre Finnmark. Lærerpensjonist 

Kåre Wahl fra Hammerfest 

underholdt oss med programmet 

«Stjernehimmelen over oss», et 

oppsett i ord, bilder og toner, som 

bergtok oss og fikk oss til å undres 

over det enorme universet. Det er 

ingen sak når det sitter slike kilder 

i forsamlinga. 

Vi takker arrangører, medspillere 

og deltakere for trivelig pensjonisttreff. 

Synnøve Jørgensen 

Torgeir Pettersen, medlem av det 

sentrale pensjoniststyret og Edel 

Hætta Eriksen, lærerpensjonist og 

skoleveteran, holdt innledninger 

da pensjonister i Utdanningsforbundet 

Finnmark møttes i Karasjok. 

Foto: Karl Normann Berg 

56

Utdanning > nr 14/10. september 2010 

fra forbundet. 

Lokale forhandlingar sluttfører 

tariffoppgjeret 

Mimi Bjerkestrand 

> leiar i Utdanningsforbundet 


> Ofte omtalar vi tarifforhandlingane i spøkjefulle 

vendingar som «vårens vakraste eventyr». 

Tariffoppgjeret er ikkje sluttført før alle pengane 

er fordelte. Eit «hausteventyr» skal snart utspele 

seg i perioden 15. oktober til 15. november. 

Våre lokale tillitsvalde er godt i gong med førebuingsarbeidet. 

Dei har ein viktig jobb framføre 

seg. Dei skal følgje opp Utdanningsforbundet 

sine prioriteringar. Dei skal forhandle tillegg 

som styrker lønsutviklinga for mange av medlemmene 

våre. Det er legitimt at dei ulike 

medlemsgruppene har forventningar om auka 

verdsetjing på arbeidet sitt. Prioriteringane mellom 

dei er difor krevjande. 

Det er enormt mykje tid og mange ressursar 

som går med til lokale forhandlingar. Mange 

av våre tillitsvalde skal prioritere dette arbeidet, 

samstundes som andre viktige lokale saker 

for auka kvalitet i barnehagen og skulen står 

på agendaen desse haustvekene. Innsatsen er 

formidabel frå våre tillitsvalde i kommunar og 

fylkeskommunar. 

Hovudtariffavtalen i KS seier at det skal vere ein 

naturleg samanheng mellom arbeidstakarane 

sin kompetanse, kompetanseutvikling og lønsutvikling. 

Vidare står det at lønnspolitikken 

mellom anna skal tene til å «motivere til kompetanseutvikling» 

ved at lønnspolitikken viser 

«hvordan ønsket og tilegnet kompetanse gir 

lønnsmessig uttelling». Lønnspolitikken skal 

òg «legge til rette for faglige karriereveier og 

avansementsmuligheter». 

Kvalitetsmedvitne arbeidsgjevarar vil raskt sjå 

samanhengen mellom gode tilhøve for høg 

kompetanse, god kvalitet på læringsarbeidet 

for ungane og auka rekruttering til stillingane. 

Mange kommunar og fylkeskommunar er 

heldigvis opptekne av kvalitet på læringsarbeidet, 

og det finst både vilje og evne mange stader til å 

prioritere ressursar både til kompetanseheving 

og til rekruttering av gode lærarar i barnehage 

og skule. Det fins vel ikkje betre rekrutteringstiltak 

enn å sørgje for ein lærarstand med høg 

kompetanse. La dei vise at dei har ambisjonar 

på vegner av sine barn og unge. 

«Tariffoppgjeret er ikkje sluttført før alle 

pengane er fordelte.» 

Denne gongen ligg det klare og viktige føringar 

for dei lokale forhandlingane. Det hjelper, og 

det var viktig at vi fekk det til. Føringane treff 

våre medlemsgrupper godt, og det er vi nøgde 

med. Både førskulelærarar, lærarar, tilsette i 

pedagogisk-psykologisk teneste og skulefritidsordninga, 

leiarar og andre grupper kan bli 

omfatta av den viktige kompetanseføringa og 

kvinneprofilen som ligg her. 

Dei lokale forhandlingane skal sikre ei prioritering 

av tilsette som har gjennomført relevant og 

dokumentert spesial-, tilleggs- og vidareutdanning. 

Vi er nøgde med denne prioriteringa fordi 

det pedagogiske personalet sin kompetanse er 

den viktigaste ressursen i arbeidet med barn og 

unge. Vi har forventningar til at barnehage- og 

skuleeigarane også finn det rett med ei slik prioritering. 

Ja, vi meiner at våre arbeidsgjevarar 

bør leggje så stor vekt på den kvalitetshevinga 

som auka kompetanse i barnehage og skule vil 

få, at dei også vil leggje til eigne midlar i potten. 

Vi har eit stort fleirtal kvinner blant våre medlemmer 

i barnehage og skule. Det er avtalt at 

kvinner skal ha ein større del av den avsette 

potten. Kvinneføringa blir ein nyttig test på om 

den lokale lønspolitikken og dei lokale kriteria er 

utforma slik at dei faktisk gjev god utteljing også 

for kvinner med høgare utdanning. Det er avtalt 

at lønspolitikken skal fremje og ivareta likestilling 

mellom kjønna, og at den skal virke slik at 

kvinner og menn blir behandla likt i vurdering 

av løn og avansement. 

Det er også presisert at kvinner i leiarstillingar 

skal prioriterast. Det bør føre til at våre kvinnelege 

leiarar kjem godt ut av dette oppgjeret. 

Med dette ønskjer eg våre lokale tillitsvalde lukke 

til med sluttføringa av årets tariffoppgjer. 

57


fra forbundet. 

Krever komp 

> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingen 

i Utdanningsforbundet. 

Global Dignity Day 

20. oktober 

Tanker rundt verdighet står på dagsordenen 

i videregående skoler på Global Dignity Day 

20. oktober. Arrangementer vil foregå i mer 

enn 50 land, og Utdanningsforbundet deltar 

aktivt. 

> Global Dignity ønsker å stimulere unge 

mennesker til refleksjon og samtale rundt 

hva verdighet er. Hvordan kan en bidra til å 

styrke sin egen og andres verdighet og integritet 

gjennom det en gjør og omgås andre? 

Målet er å skape en global samtale om verdighet, 

promotere verdighetsbasert lederskap, 

og diskutere verdighet med ungdom gjennom 

det som kalles Dignity Days på skoler. 

Eksterne veiledere vil introdusere elever i 

første trinn på videregående for begrepet, og 

invitere elever til en samtale om hva verdighet 

betyr i livet deres. 

Utdanningsforbundet deltar aktivt i Global 

Dignity som ble etablert i 2006, og som er et 

uavhengig, ideelt og politisk nøytralt initiativ. 

Røde Kors, MOT og Frivillighet Norge har 

ansvar for skolearrangementet. Utdanningsforbundet 

er med både i den sentrale styringsgruppa 

og i arbeidsgrupper i fylkene. 

Har du oppdatert 

din medlemsinfo? 

> Det er viktig at du melder fra om endringer 

i ditt ansettelsesforhold slik at du er riktig 

registrert i medlemsregisteret. Dette er spesielt 

viktig når det gjelder spørsmål om lønn og 

lønnsforhandlinger og ved kontingentinnkreving 

til forbundet. Er du som medlem ikke riktig 

registrert, kan du i verste fall risikere å være 

uten gyldig medlemskap, som igjen betyr at du 

står uten fagforeningsrettigheter eller ikke har 

forsikringsavtale! 

Slik går du fram: Alle endringer skal meldes 

til medlemsregisteret sentralt fortrinnsvis på «Min 

side» på www.utdanningsforbundet.no. Har du 

ikke nettilgang, bruker du skjema for medlemsmelding 

(bl.a. i Utdanning nr. 13/10) som sendes 

til Utdanningsforbundet, Pb 9191 Grønland, 

0134 Oslo – eventuelt faks 24 14 22 88. 

Har du spørsmål så ta kontakt med arbeidsplasstillitsvalgte 

som har mer informasjon. 

Barnehageloven har de samme 

reguleringer om bemanning og 

kompetanse som den første loven 

av 1975. Utdanningsforbundet 

mener det nå er helt nødvendig 

med en lovendring for å sikre og 

utvikle kvaliteten. 

> Siden den første loven av 1975 har barnehagens 

innhold endret seg vesentlig. 

Utdanningsforbundet og Fagforbundet har 

sendt et felles brev til kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen der de etterlyser mer nasjonal satsing 

og styring for å sikre barnehagens kvalitet. 

Her argumenterer de for at økt kompetanse 

hos de ansatte er nøkkelen. Brevet fikk også stor 

oppmerksomhet i media. 

Lovfesting nødvendig 

Forbundene løfter fram flere tiltak. Et av tiltakene 

er at forholdstallet mellom antall barn og 

ansatte må lovfestes. Grunnbemanningen må 

være minst fire ansatte per barnegruppe, der to 

av de ansatte skal være førskolelærere. 

50 prosent av de ansatte bør ha førskolelærerutdanning. 

Barnehageloven regulerer bare 

den pedagogiske bemanningen i barnehagen. 

– Praktiseringen av denne forskriften må 

strammes inn. I dag blir flere barnegrupper 

utvidet uten at det blir fylt opp med tilstrekkelig 

antall førskolelærere, sier Bjerkestrand. 

Minimum barnehagefaglig kompetanse 

Et annet tiltak som løftes fram i brevet til 

kunnskapsministeren er krav om at alle ansatte 

minst må ha kompetanse som barne- og 

ungdomsarbeider. 

– Vi opplever at mange av de som jobber 

som assistenter i dag etterspør mer kompetanse. 

Staten og arbeidsgiveren må sammen bidra til 

et kompetanseløft, sier Bjerkestrand. 

Lønns- og arbeidsvilkår 

Utdanningsforbundet løfter også fram krav om 

58

etanseløft 

Evaluering av førskolelærerutdanningen 

Regjeringen har fått overlevert 

NOKUTs evaluering av 

førskolelærerutdanningen. 

> Det er Nasjonalt organ for 

kvalitet i utdanningen (NOKUT) 

under ledelse av Gunhild 

Hagesæther, som har utarbeidet 

rapporten på oppdrag fra 

Kunnskapsdepartementet. 

Evalueringens primære hensikt 

har vært å bedømme kvaliteten 

på utdanningen. Alle de 20 institusjonene 

med førskolelærerutdanning 

har mottatt en vurdering av 

utdanningen ved sitt universitet/ 

høgskole. 

– Det er gledelig at komiteen 

av faglige grunner har landet på 

at førskolelærerutdanningen bør 

være på mastergradnivå, sier 

Bjerkestrand. 

Må tilfredsstille krav 

Komiteen konkluderer med at 

de aller fleste førskolelærerstudenter 

får en god utdanning. 

Men studentinnsatsen er for lav, 

viser evalueringen. Det er også 

uakseptabelt at kvaliteten er så 

varierende og avhengig av hvilken 

institusjon man studerer ved. 

Førskolelærerutdanningen synes 

å ha lav status i ledelsen ved de 

fleste utdanningsinstitusjonene. 

Utdanningsforbundet støtter 

komiteens forslag om at institusjonene 

må prioritere førskolelærerutdanningen 

høyere. 

– Kvalitetskrav må sikres 

uavhengig av hvor i landet man 

gjennomfører en slik utdanning, 

sier Bjerkestrand. 

For dårlig forskningsforankring 

Evalueringen avdekker også lav 

forskningsforankring i utdanningen. 

Utdanningsforbundet støtter 

komiteens anbefaling om behov 

for en systematisk innsats for å 

heve førskolelærerutdannernes 

forskningskompetanse. 

Tilrådningene til komiteen vil 

få betydning for Utdanningsforbundets 

videre arbeid med 

å styrke grunnutdanningen for 

førskolelærere. 

Les mer på www.nokut.no 

at alle barnehager må ha en egen styrer og at 

alle kommuner må ha barnehagefaglig kompetanse 

i administrasjonen. 

Likeverdige lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår 

for ansatte er et krav Utdanningsforbundet 

har stilt i mange år på vegne av alle medlemmer 

i de private barnehagene. Nå krever 

forbundet at dette må være på plass før 

utgangen av denne regjeringsperioden. 

Kommunene overtar finansiering 

Fra nyttår skal kommunene overta finansieringen 

av barnehagene. 27 milliarder 

kroner, som tidligere har vært øremerket, 

skal innlemmes i rammetilskuddet. Det er 

første gang en sektor med så mange private 

aktører skal finansieres gjennom kommunenes 

rammetilskudd. 

– Regjeringen gir samtidig fra seg et svært 

viktig styringsverktøy. Derfor er det nødvendig 

med klare nasjonale krav til kompetanse, 

avslutter Mimi Bjerkestrand. 

Barnehagen har 

endret seg vesentlig 

siden barnehageloven 

kom i 1975. 

Utdanningsforbundet 

mener det er helt 

nødvendig med en 

lovendring for å sikre 

og utvikle kvaliteten. 

Ill.foto: Linda 

Cartridge 

Mimi Bjerkestrand. 


TV-aksjonen 2010 

Utdanningsforbundet samarbeider 

med Flyktninghjelpen om 

forberedelse og gjennomføring 

av TV-aksjonen 2010, «På flukt fra 

krig» 24. oktober. 

> – Som leder av Utdanningsforbundet 

ønsker jeg at vi alle 

skal hjelpe barn, unge og voksne 

som lider og er på flukt fra krig 

og katastrofer, og anmoder tillitsvalgte 

og medlemmer om å 

engasjere seg og bidra til et godt 

resultat av årets TV-aksjon, sier 

leder i Utdanningsforbundet, Mimi 

Bjerkestrand, i et brev som er sendt 

til fylkeslagene. 

Aksjonsdagen er på FN-dagen 

den 24. oktober. Utdanningsforbundet 

oppfordrer til bruk av et 

undervisningsopplegg som er blitt 

sendt til skolene. Det kan også 

lastes ned her: www.blimed.no 

Rundt 42 millioner mennesker 

er i dag på flukt på grunn av krig 

og konflikt, halvparten av disse 

er barn og ungdom. Pengene 

fra årets aksjon skal gå til mat 

og husly, drift av flyktningleire, 

utdanning og fri rettshjelp. TVaksjonen 

NRK er verdens største 

innsamlingsaksjon målt i innsamlede 

beløp per innbygger og 

antall frivillige. 

14 fylkeslag har nå engasjert 

seg i fylkesaksjonskomiteer. De 

er med på å skape blest om TVaksjonen, 

først og fremst på skoler 

og i utdanningsetater, for å få flere 

til å ta i bruk skoleopplegget og 

engasjere seg. 

Meklingsløsning i KA-området 

> Meklingen i KA-området kom i havn natt til 25. september. Mer informasjon 

om resultatet finnes på utdanningsforbundet.no 

59

B-Postabonnement 

Returadresse: Utdanning 

Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo 

”Veldig bra materiell, høgt 

nivå på innhold. 

Også gratis – fantastisk!” 

Hallingdal Folkehøgskule 

Inspirert Læring – Apple 

En brosjyre om teknologiske ressurser i skolen som kan 

inspirere til nyskapende undervisning. I flere tiår har 

Apple hjulpet lærere å utvikle IKT-stategier som fører 

til forbedrede prestasjoner blant elevene. Dette er en 

investering som gir skikkelig god avkastning. Passer 

lærere og skoleadm. 10 sider. 

Skolebrosjyre grunnskolen 

– Norsk Teknisk Museum 

Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknikk, 

industri, vitenskap og medisin. Undervisningen tar 

utgangspunkt i Kunnskapsløftet. Museet har pedagogiske 

tilbud til alle klassetrinn innen temaer som 

spenner fra astronomi, transport og musikk til teknologi, 

energi, medisin og helse. NYHET i SEP og OKT: 

9. og 10. klasse: ”Dødens ingeniører – ovnsbyggerne 

i Auschwitz” 

Bygg landet på ny! 

– Sosialistisk Ungdom 

Sosialistisk Ungdoms manifest ”Bygg landet på ny” 

handler om hva Norge skal leve av i framtida og 

hvordan framtidas arbeidsliv skal se ut. Manifestet 

spør: Hvordan kan arbeidslivet bli mer demokratisk? 

Hva skal vi jobbe med når vi blir voksne? Hvordan 

kan framtidas produksjon bli mer miljøvennlig? 

Kan jeg fly 

med god miljøsamvittighet? – SAS 

Ja, det kan du. Vi håper at denne brosjyren kan klare 

å overbevise deg. For å nå målsettingen vår om null 

klimapåvirkende utslipp i år 2050, har vi vedtatt en rekke 

langsiktige tiltak. Les om hvordan vi planlegger å bruke 

den nyeste teknikken for fly og motorer, hvordan vi vil 

bruke alternativt drivstoff og hvordan vi kommer til å 

arbeide for bedre infrastruktur i luften. 16 sider. 

Bioenergi nr 3/2010 – Norsk 

Bioenergiforening - NoBio 

Dette nummeret gir et innblikk i hvordan bioenergi 

kan avlaste strømforsyningen i Norge. Økt bruk av bioenergi 

kan bety at vi kan unngå å importere strøm fra 

Sverige og Danmark basert på kullkraft og atomkraft. I 

transportsektoren kan biodrivstoff bidra positivt. Bladet 

omtaler også nye prosjekter innenfor bioenergiområdet 

i Norge. Passer for unge fra VGS og oppover. 24 sider. 

Kviser – Sannheter og myter – 

Galderma Nordic 

Nesten alle ungdommer har opplevd problemer med 

kviser i ansiktet, på brystet og på ryggen. Det er så 

vanlig at det regnes som en del av puberteten. Det 

finnes mange myter om akne – om hvordan akne forekommer 

og hva som kan forverre den. I denne folderen 

kan du lese om en rekke sannheter om akne, hva du 

selv kan gjøre for å forbedre aknen og hvordan du skal 

behandle den. 12 sider. 

Skoleplan.no nr 2/2010 

– Plan Norge 

Skoleplan.no er Plan Norges skolemagasin, og inneholder 

artikler og oppgaver om barns rettigheter og 

levekår i verden. Stoffet er tilpasset kompetansemål for 

fag i videregående skole. Dette nummeret har et spesielt 

fokus på barns beskyttelse og vold mot jenter. Kan 

brukes som selvstendig arbeidshefte eller sammen med 

ressurser på nettsiden. 36 sider. 

En annen verden er mulig – 

Globaliseringskonferensen 

Målet med heftet er å inspirere ungdom til politisk 

aktivisme og øke engasjementet. Under slagordet ”en 

annen verden er mulig” beskriver ulike tekster hvordan 

folk gjennom tidene har organisert seg for forandring. 

16 sider. Målgruppen er videregående skoler og inkluderer 

undervisningsopplegg tilpasset kompetansemål 

for norsk og samfunnsfag. 

UNDERVISNINGSMATERIELL SKAL VÆRE BRA OG GRATIS! 

Bestill kostnadsfritt over 70 ulike materiell på 

www.subjectaid.no 

Dere betaler ingenting for verken materiell eller frakt. 

Vi reserverer oss for at materiell kan være slutt.

Utdanning nummer 16 2010 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?