Utdanning nr 10 – 2010 [pdf] - Utdanningsnytt.no

10
21. mai 2010
www.utdanningsnytt.no
Få
ferske lærere
følges
opp
side 12–17
> lærer av lekne pensjonister > kronprinsen underviser om verdighet >

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
leder.
En motpart som ikke holder ord
> I forbindelse med fylkesårsmøtene i Utdanningsforbundet i mai for
ett år siden kom det sterkt kritiske vedtak mot kommunenes arbeidsgiver-
og interesseorganisasjon KS fra en rekke fylker. Vedtakene kom
både som en reaksjon på hovedtariffoppgjøret i 2008 og på lønnsutviklingen
siden KS overtok forhandlingsansvaret for lærerne i 2003. Den
har vært svært negativ, og fylkesleder i Hordaland, John G. Torsvik, har
regnet ut at lærerne har tapt rundt to milliarder kroner per år. Det er
mye penger, selv i et rikt oljeland som Norge. På landsmøtet i Utdanningsforbundet
i november kom det ikke noe vedtak med krav om å
tilbakeføre forhandlingsansvaret for lærerne til staten, men skepsisen
til KS er fortsatt sterk blant mange lærere.
Den skepsisen fikk ny næring da det ble brudd i forhandlingene
30. april. Til tross for at forhandlingssjefen i KS, Per Kristian Sundnes,
på forhånd hadde innrømmet at lærerne fikk for lite ved oppgjøret for
to år siden, lå det ikke noe i det siste tilbudet fra KS som kunne tyde på
at skjevheten ville bli rettet opp. Det lå heller ikke noe i tilbudet som
kunne tyde på at den negative utviklingen for førskolelærere eller andre
grupper med tre års høgskoleutdanning ville bli rettet opp eller noe som
tydet på at likelønnsutfordringen ville bli tatt på alvor. Det skulle i stedet
overlates til de lokale forhandlingene i kommunene og fylkeskommunene,
og der kan nær sagt alt mulig skje.
Det burde være unødvendig å minne KS om hva de forpliktet seg til
gjennom tilleggsprotokollen etter streiken i 2008, men den betyr
tydeligvis ikke så mye når det kommer til stykket. Hvis målet er å gjøre
frustrerte lærere og førskolelærere og ledere i barnehager og skoler
enda mer frustrerte, kan KS bare fortsette som de har gjort hittil. Men
hvis målet er å øke arbeidsgleden, motivasjonen og innsatsviljen for
å heve kvaliteten i barnehager og skoler – slik alle politikere sier de
ønsker i festtaler – bør de trykke på noen helt andre knapper. Det har de
muligheten til i innspurten av meklingen, og den anledningen bør de
benytte så godt som mulig.
Men de trenger også hjelp fra staten og regjeringen, en stat og en regjering
som hittil har vært svært passiv. Regjeringen har sagt at likelønn er
viktig, og gjennom Soria Moria II-erklæringen kom det klare signaler
om at dette ville bli prioritert. Den overlot riktignok mye av ansvaret til
partene i oppgjøret, men sa samtidig at regjeringen kunne bidra med
sikte på å få til varige forbedringer. Med andre ord ingen «flopp», som
skolepakkene for snart 10 år siden viste seg å bli. Ingen er tjent med at
det blir en ny storkonflikt i stat og kommune denne våren, men faren
er avgjort til stede. Regjeringen sitter med nøkkelen til å avverge det,
sammen med forhandlingsledelsen i KS og i Oslo kommune.
Knut Hovland
> Ansvarlig redaktør
UTDANNING
www.utdanningsnytt.no
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Ansvarlig redaktør:
Knut Hovland
Nettredaktør:
Paal M. Svendsen
Desk:
Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk
Journalister:
William Gunnesdal,
Kjersti Mosbakk, Lena Opseth,
Kirsten Ropeid, Marianne Ruud,
Liv Skjelbred
Formgivere:
Inger Stenvoll,
Tore Magne Gundersen
Redaksjonskonsulent:
Hege Neuberth
Markedssjef:
Synnøve Maaø
Markedskonsulent:
Helga Kristin Johnsen
Salgskonsulenter:
Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no
Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no
Nina Mietle (permisjon)
Design: Gazette
Besøksadresse:
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00 Fax: 24 14 22 85
Postadresse:
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse:
redaksjonen@utdanningsnytt.no
Godkjent opplagstall:
Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009:
142.113
issn: 1502-9778
Trykk: Aktietrykkeriet
Abonnementsservice:
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
medlem@utdanningsforbundet.no
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Utdanning redigeres etter
Redaktørplakaten og Vær
Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
Den som likevel føler seg
urettmessig rammet, oppfordres til å ta
kontakt med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler
klager mot pressen. PFUs adresse er
Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40.
Forsidebildet:
Sølvi Dragland Corneliussen ved Tveten
ungdomsskole i Porsgrunn tilhører mindretallet
av nyutdannede lærere som får
tilbud om veiledning. Bildet er arrangert.
Foto: Erik M. Sundt
Leder:
Mimi Bjerkestrand
1. nestleder:
Haldis Holst
2. nestleder:
Ragnhild Lied
Sekretariatssjef:
Cathrin Sætre
2

innhold.
Utdanning > nr 10/21. mai 2010
Tema:
Veiledning
SIDE 17
12 ..... Et fåtall følges opp
14 ..... Veiledning for de få
17 ..... Overrasket over departementet
SIDE 12–17
Aktuelt:
4 ......... Gikk på dagen
5 ......... Skrøt uhemmet av voksenopplæringen
6 ......... – Må gjenreise lærerens autoritet
7 ......... Digitalt påfyll 16. året på rad
8 ......... – Uten betydning for meklingen
9 ......... Apartheid tema for ny utstilling
Virke og viten:
22 ....... Underviser om verdighet
25 ....... – Elevmekling er blitt en del av meg
26 ....... – Ikke lenger rådløse
28 ....... Realfag er redningen
33 ....... Vil ha obligatorisk fordypning i data
SIDE 28
SIDE 30
SIDE 52
Rett fram:
Faste spalter:
10 ....... Aktuell profil: Anna Holm Heide
42 ....... Innspill: Sinte unge menn
44 ....... Innspill: Hvilke faktorer påvirker en elevs hverdag?
45 ....... Innspill: Darwin og evolusjonsteorien
46 ....... Debatt
51 ....... Rett på sak: Stine C. Holtet om veiledning
52 ....... Kronikk: Helhetlig utvikling og god helse
med bevegelsesleik i skolen
18 ....... Litt av hvert
20 ....... Mitt tips: Lekne pensjonister
30 ........ Portrettintervju: Fotballpedagogen
34 ....... Fotoreportasje: Lærere kurses i uteskole
38 ....... «Langskudd»
39 ....... Kort om bøker
40 ....... Lett
41 ....... Gylne øyeblikk: Stabeisar i grisevêr skapte gulltur
63 ....... Minneord
Stilling ledig/kunngjøringer: 56–62 Forbundssider: 64–67

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
aktuelt.
> Barnehageledelse
Gikk på dagen
Nina Gjærum Reinhardt gikk nylig av som direktør
for barnehageetaten i Kristiansand kommune.
Tekst: Kirsten Ropeid
> Etter 14 år som barnehagesjef i Kristiansand
trakk Nina Gjærum Reinhardt seg 3. mai med
umiddelbar virkning.
– Hun har vært utsatt for et voldsomt press
den siste tida. Jeg forstår, men beklager sterkt,
at hun går. Nina har lagt ned et stort og viktig
arbeid for kvalitet i barnehagene i Kristiansand,
sier Åse Løvdal, leder for Utdanningsforbundet
Vest-Agder, til Utdanning.
Det var Kristiansand kommune som offentliggjorde
barnehagesjefens avgang på sine nettsider
3. mai.
Rådmann Tor Sommerseth bekrefter overfor
Utdanning at to områder har vært problematiske
for barnehagesektoren i byen. Det ene er
at bystyret har bedt om at det settes fram forslag
til sammenslåing av skole- og barnehageetaten
til en egen oppvekstsektor.
– Jeg har tidligere uttalt at jeg er kritisk til
måten denne saken i utgangspunktet ble fremmet
på. Jeg er også faglig kritisk til en sammenslåing
av skole og barnehage. Saken har skapt
uro blant de ansatte og vært til stor belastning
for meg som leder, sier Nina Gjærum Reinhardt
til kommunens nettsted.
Det andre er at barnehagesektoren i 2009
gikk med 20 millioner i underskudd. Dette skal
tas inn gjennom en spareplan de neste to åra.
– Barnehagedirektøren har vært utsatt for et
enormt press på grunn av dette underskuddet.
Jeg vil si at bildet som er skapt av at de private
barnehagene ikke får de overføringene de har
krav på, er for unyansert. Underskuddet i Kristiansand
viser det. En svært stor del av barnehagene
i Kristiansand er private. Hvis politikerne
meiner de private barnehagene blir for dyre,
kunne de satt i gang bygging av kommunale
barnehager, sier Åse Løvdal.
Tor Sommerseth er ikke med på denne
Nina Gjærum Reinhardt gikk av som barnehagesjef
i Kristiansand etter 14 år. Foto: Anna
Timonina/Kristiansand kommune
argumentasjonen:
– Vi har dokumentert at barnehagene i Kristiansand
ikke har fått de statlige overføringene
som var lovet etter barnehagereformen, men det
er et generelt problem som gjelder langt fra bare
oss. Jeg blei orientert om barnehagedirektørens
avgang før helga, og fikk klart inntrykk av at hun
går av etter ei samla vurdering, ikke som følge av
enkeltsaker, sier han.
Stedfortreder Gro Holte fungerer som barnehagedirektør
inntil ny direktør er konstituert.
kr@utdanningsnytt.no
Unio-kritikk mot nye skatteregler
Unio mener regjeringens forslag til nye skatteregler
for pensjonsinntekter vil ramme mange
pensjonister som kommer fra heltidsstillinger
i offentlig sektor.
Unio mener forslaget til nye skatteregler vil
gå ut over tidligere heltidsansatte i offentlig
sektor. Ill.foto: Inger Stenvoll
> Det går fram av Unios høringsuttalelse om ny
beskatning av pensjonsinntekter, som er sendt til
Finansdepartementet. Høringsbrevet ble sendt
ut fra departementet 3. mars i år og har ført til
skarpe reaksjoner, ikke minst fra pensjonister i
Utdanningsforbundet.
Unio reagerer sterkt på at forslaget til nye
skatteregler for pensjonsinntekter vil ramme
mange av dagens pensjonister og innebære en
betydelig skatteskjerpelse for et stort flertall av
nye pensjonister som kommer fra heltidsstillinger
i offentlig sektor. Ansatte i privat sektor med
gode ytelsesbaserte tjenestepensjoner vil også bli
hardt rammet av forslaget.
– Vi kan forstå departementets behov for å
avdempe marginalskattene for de som har mulighet
til å opptjene lønnsinntekter i tillegg til pensjonen.
På den annen side reagerer vi på at en
slik reform skal belastes de som tar ut full pensjon
uten å jobbe ved siden av. Det er blant disse
pensjonistene vi finner mange av de som ikke har
helse eller potensielle arbeidsgivere som muliggjør
en slik tilpasning, heter det i uttalelsen.
Unio krever at regjeringen endrer forslaget
slik at de skattemessige endringene ikke slår så
kraftig ut for brede grupper. Det er i høringsnotatet
ikke anført noen argumenter for at regjeringen
faktisk ønsker en slik kraftig omfordeling av
skattebelastningen blant pensjonistene. Alle med
pensjonsinntekter over 281.000 kroner, og som
ikke har lønnsinntekt ut over pensjonen, vil få
skatteøkning. For en heltidsansatt i staten med
gjennomsnittslønn som går av med pensjon, vil
forslaget innebære en skatteøkning på 5500 kroner
sammenliknet med dagens system.
Unio vil sterkt motsette seg at de foreslåtte endringene
skal finansieres med økt trygdeavgift.
Les mer om denne saken på www.unio.no.
4

Voksenopplæring
Skrøt uhemmet av
voksenopplæringen
– Vi lykkes ikke med integrering
uten en god norskopplæring.
Dere gjør en særdeles viktig jobb,
sa statsråd Audun Lysbakken (SV)
til nesten 400 lærere og ledere i
voksenopplæringen på Norskkonferansen
i Oslo 6. mai.
Tekst: Knut Hovland
> Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
holdt åpningsinnlegget
på den årlige
todagerskonferansen som arrangeres
av Vox.
Vox er nasjonalt fagorgan for
kompetansepolitikk og har blant
annet ansvaret for å utvikle og
implementere læreplanen i norsk
og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere og å tilby etterog
videreutdanning for lærere og
ledere.
Audun Lysbakken sa i sitt
innlegg at gode språkkunnskaper
er det aller viktigste for å lykkes
med integreringen. Både for at de
som kommer til Norge skal kunne
forstå samfunnet de blir en del av,
kunne delta aktivt i yrkes- og samfunnsliv
og leve sine egne liv.
– Ofte får alle problemene, alt
som går galt, mye oppmerksomhet.
Men sannheten er at vi lykkes
med en god del, og mye av æren for
det har dere lærere. Resultatene på
norskprøvene i 2009 var gode, og
det var også langt flere som deltok
enn tidligere år, sa SV-statsråden.
Drøyt 60 prosent besto norskprøvene
i 2009.
Lysbakken viste også til at
andelen innvandrere som deltar i
yrkeslivet i Norge, er mye høyere
enn i land det er naturlig å sammenligne
seg med. Her i landet
er andelen rundt 8 prosent lavere
enn for befolkningen som helhet,
mens den i våre naboland Sverige
og Danmark er 14 prosent lavere.
I Nederland er andelen yrkesaktive
innvandrere 15 prosent under
snittet.
– Det betyr ikke at vi ikke har
problemer eller utfordringer også
her i landet, men vi lykkes med
relativt mye. Norskopplæringen
er helt sentral i det arbeidet, og
til det trenger vi godt kompetente
og motiverte lærere og ledere, sa
Audun Lysbakken.
kh@utdanningsnytt.no
Audun Lysbakken var raus med rosen til lærerne i sitt åpningsinnlegg.
Foto: Mathias Ytterdahl, Vox
På veien til
arbeid
> Overskriften på årets konferanse
var «jobb med norsk – språkopplæring
på veien til arbeid».
Vox ser arbeidslivet som en viktig
integreringsarena, og gode norskkunnskaper
er en forutsetning for
deltakelse på arbeidsmarkedet.
Det er et ønske om at opplæringen
skal være mer konsentrert
om den voksne innvandrerens
identitet som arbeidstaker.
– Det er alltid stor interesse for
norskkonferansene, og det har
det også vært denne gangen, sier
avdelingsdirektør Bjørg Ilebekk i
Vox til Utdanning.
Språkleiere
En av foredragsholderne, førsteamanuensis
Jon Erik Hagen ved
Institutt for lingvistiske, litterære
og estetiske studier ved Universitetet
i Bergen, stilte spørsmålet: Hva
slags norsk er integrert norsk?
> Han viste til at noe av det som
er i ferd med å skje i Norden, er
at tusenvis av fremmedspråklige
– spesielt ungdom – nå får større
mulighet for å meisle ut sin samfunnsidentitet
som minoritetsungdom
gjennom framveksten av nye
etnolekter, det vil si talespråk som
ofte er knyttet til en gruppe mennesker
fra et bestemt folkeslag.
– I forstaden Rinkeby i Stockholm
er det vokst fram en
etno lektisk variant som kalles
«Rinkebysvenska». Det interessante
er at denne varianten kan
brukes helt eller delvis av ungdom
med forskjellig morsmålsbakgrunn
– ja, også av sosialt marginalisert
etnisk svensk ungdom,
sa Hagen.
Han trakk fram at de majoritetsspråklige
ses på som språkeiere,
mens de minoritetsspråklige er
språkleiere. De får lov til å bruke
språket akkurat som leieboere
får lov til å bruke et hus – uten å
kunne bestemme hvordan det skal
være.
– Rent symbolsk kan sterke negative
sanksjoner mot etnolekter lett
tolkes som en form for manglende
aksept av «rinkebyidentiteten»
som en legitim svensk identitet
– som står i motsetning til det
som forlanges og forventes av en
som samfunnsmedlem. Noe som
er problematisk hvis det er samfunnsintegrering
som er målet, sa
Hagen – og fikk stor applaus fra
lærerne og lederne i salen.
5

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
aktuelt.
> Høyres landsmøte
Partileder Erna Solberg og Høyre har vedtatt en liste på 10 punkter som skal styrke læreryrket.
Foto: Tomas Moss, icu.no
– Må gjenreise
lærerens autoritet
Slik skal Høyre
gjenreise lærerens
autoritet:
– gjennomføre en rekrutteringsplan for å gjøre
læreryrket til et mer attraktivt yrkesvalg
– styrke etter- og videreutdanningstilbudet ved
å gjøre det obligatorisk og systematisk
– innføre en godkjenningsordning for lærere
knyttet til kompetanseheving gjennom systematisk
etterutdanning. En slik godkjenning vil
være en forutsetning for å få fast ansettelse som
lærer i skoleverket
– heve opptakskravene til allmennlærerutdanningene
– omgjøre dagens allmennlærerutdanning til
en femårig mastergradsutdanning, hvor ett års
lønnet praksis inngår i utdanningen
– innføre seniortiltak for å få eldre lærere til å
stå lenger i arbeid, for eksempel gjennom økonomiske
bonusordninger og redusert undervisningstid
kombinert med veiledningsarbeid for
yngre lærere
– gjøre det lettere å få godkjent realkompetanse
eller annen høyere utdanning som grunnlag for
lærerjobb
– kreve at lærere har faglig fordypning i fagene
de underviser i
– innføre en rett og en plikt til veiledning for
nyutdannede lærere
– gi rektor utvidet myndighet til å avlønne
lærere individuelt
Erna Solberg gjøv løs på kunnskapsministeren
og fridde til lærerne det hun kunne på
landsmøtet.
Tekst: Paal M. Svendsen
> I tillegg til at man sa ja til eiendomsrett og
lokaldemokrati, tja til datalagringsdirektivet og
nei til fedrekvote, handlet Høyres landsmøte
7.-9. mai i Oslo også om hvordan partiet vil forbedre
læreryrket.
I åpningstalen sa partileder Erna Solberg at
skolen må ta vare på alle i skolen, både jenta
som sitter forrerst, alltid rekker opp hånden og
alltid vet svaret, og gutten på bakerste benk, som
med en vond følelse i magen håper at han aldri
blir bedt om å svare.
– Når hvert barn lærer ulikt, må de også møte
ulik undervisning. Første steg er å sikre at alle
elevene mestrer de grunnleggende ferdighetene.
Derfor kan vi ikke godta at 70 prosent av
norske kommuner ikke følger opplæringslovens
pålegg om å gi tilpasset undervisning. De svikter
ikke først og fremst loven, de svikter barna,
sa Solberg.
Rekrutteringsplan
Solberg er særlig bekymret fordi hun mener at
Kristin Halvorsen har sagt nei til bedre kunnskap
hos lærerne.
– Sju av ti lærere melder selv at de har behov
for mer etter- og videreutdanning. Alle som skal
dele av sin kunnskap, må ha mest mulig kunnskap
å dele av, sa Solberg.
– Da holder det ikke at Kristin Halvorsen er
skuffet over at 900 plasser til videreutdanning i
matematikk og språk står tomme. Da holder det
ikke å skylde på kommunene. En kunnskapsminister
må gjøre noe, sa hun.
For å gjenreise lærerens autoritet vil Høyre
gjennomføre en rekrutteringsplan for å gjøre
læreryrket til et mer attraktivt yrkesvalg. De vil
også styrke etter- og videreutdanningstilbudet
ved å gjøre det obligatorisk og systematisk.
Landsmøtet vedtok også en godkjenningsordning
knyttet til kompetanseheving gjennom systematisk
etterutdanning. En slik godkjenning
skal være en forutsetning for å få fast ansettelse
som lærer i skoleverket.
ps@utdanningsnytt.no
Kartlegging i barnehagene
Selv om ikke førskolelærerne og barnehagene
ble nevnt med ett ord av Solberg, ble det fattet
vedtak om ungers oppvekst, og som Høyre skriver
i vedtaket, «som styrker kvaliteten på barnehagetilbudet
og som gir et mer mangfoldig og
fleksibelt tilbud».
> En plan på åtte punkter skal bidra til dette.
Høyre vedtok blant annet at kvaliteten i barnehagene
skal være god, og det pedagogiske tilbudet
skal utvikles. Partiet vil utdanne flere pedagoger
til barnehagene for å øke pedagogtettheten.
«Høyre vil også føre en politikk for mer
varierte og mangfoldige barnehagetilbud, gi
barnehagene frihet til å tilby tilleggstjenester
og aktiviteter mot en økning i foreldrebetalingen
og lovfeste og sikre en reell likebehandling
av offentlige og private barnehager gjennom
kommunal stykkprisfinansiering», heter det i
vedtaket.
Partiet vil også fjerne maksprisordningen,
innføre obligatorisk kartlegging av grunnleggende
ferdigheter ved fireårskontrollen og
kartlegge elevens grunnleggende ferdigheter
ved skolestart.
6

NKul
Aud Kvam (t.v) har ledet sitt 13. og siste
NKUL. Både hun og Monica Amundsen
er strålende fornøyd med gjennomføringen.
Foto: Ivar Fjeld, Skolemagasinet
– Alene
i en digital verden
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen måtte
melde frafall grunnet sykdom til konferansens
åpningsseanse, men ble erstattet av
Øystein Johannessen, avdelingsdirektør i
Kunnskapsdepartementet.
Digitalt påfyll
For 16. år på rad samlet konferansen NKUL i
Trondheim flere hundre deltakere som kom for
å få digitalt påfyll. I år var det 900 påmeldte, og
60 utstillere viste det siste innen pedagogikk og
digitale læringsressurser.
Tekst og foto: Paal M. Svendsen
> Det siste året har et stort antall personer vært
involvert i Nasjonal konferanse om bruk av
IKT i utdanning og læring (NKUL) på Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.
Prosjektleder for konferansen, Aud Kvam,
sier til Utdanning at hun synes årets konferanse
var svært vellykket.
– Vi holdt høy kvalitet både når det gjaldt det
faglige og det praktiske. Plenum favnet vidt, fra
Liv Arnesen og polekspedisjoner til Arne Krokan
og betraktninger om vår digitale framtid,
sier hun.
Fra en annen verden
Kvam har jobbet med konferansen i 13 år, og
mener det er viktig at lærerne kommer.
– Jeg har jobbet i skolen og savnet en felles
arena for ansatte i skoleverket, med forskning
og i skolens støtteapparat ellers. Det er avgjørende
å nå ut til skolene, sier hun.
I løpet av de 13 årene hun har holdt på, trekker
hun fram foredragsholderen Sugata Mitra fra
India som spesielt interessant. Han orienterte om
et prosjekt i India som viser at fattige slumbarn
kan lære seg data uten hjelp fra lærere.
– Han kom fra en helt annen verden. Men
vi hadde også mange spennende plenumsforedragsholdene
i år, forteller Kvam.
Frir til førskole- og yrkeslærere
– Hvordan skal konferansen holde seg relevant og
levende framover?
– NKUL må fortsatt være en møteplass, eller
som rektor kaller det, «et vannhull». Det er fortsatt
mange lærere som ikke har vært innom.
Lærere trenger å få være med. Vi legger opp til
høy kvalitet. Det fortjener læreren, sier Kvam.
Hun ser to utfordringer: å få med lærerutdanningen,
som er lite representert, og yrkesfaglærere,
som hun sier det er vanskelig å gi et
tilbud til.
– Vi jobber videre med dette og vil bli bedre,
sier Kvam.
Rekrutterer medlemmer
Tove Hauge deltok på Utdanningsforbundets
utstillerseminar «Morgendagens skole og barnehage»,
og sier til Utdanning at hun tar med
seg god erfaring til neste års konferanse.
– Det var første gang vi gjorde dette, og det
gikk bra. Salen var full og vi fikk en fin dialog
med dem som møtte opp, forteller Hauge.
– Hva ble diskutert?
– Det sentrale var lærernes ubegrensede
arbeidstid. Hvor går grensen mellom skolens
ansvar og det private? Vi bruker dessuten anledningen
til å rekruttere nye medlemmer, sier
hun.
– Hvorfor deltar dere på NKUL?
– Det er en av de største arenaer for utdanning
og læring, og den er i de siste årene dreid
over til å bli et møtested for lærere. Vi har deltatt
i ni år, siden opprettelsen av Utdanningsforbundet,
sier Hauge.
ps@utdanningsnytt.no
> Johannessen sa at informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT) ikke bare er et verktøy,
men at vi må tenke det inn i et utvidet kunnskapssyn.
Han sa at skolen skal bidra til å lære
barn vurderinger, også når barnet står alene i
den digitale verden.
– Vi må være bevisst på at IKT også kan
reprodusere sosiale forskjeller. Internett er noe
langt mer enn en virtuell lekegrind. Her bygges
kultur. Se heller på det som et digitalt leirbål og
et sted hvor man setter seg ned sammen med
mange mennesker. Mange av disse menneskene
kjenner man ikke, og da må man kunne samtalens
regler, sa han.
– For ungene i dag er de ikke noe skarpt
skille mellom virkelighet og digital verden. De
smelter dette sammen til en hybrid. De er digitalt
innfødte. Skolene skal lære ungene det nye
digitale landskapet, sa Johannessen.
– God yrkeserfaring
Elever fra Kongsberg videregående skole i Buskerud
mener at å dekke konferansen journalistisk
har gitt dem svært god yrkeserfaring.
> 17-åringene Ida Tande og Ola Grutle Larsen
fra programfag media og informasjonskunnskap
ved Kongsberg videregående skole fikk
reise til Trondheim for å dekke NKUL for Skolemagasinet.
– Vi måtte skrive en testartikkel, og av sju
som ville bli med, ble vi valgt ut, forteller Ola.
Han skrev om den digitale hverdagen og hvordan
den har endret seg. Ida skrev om hvordan
sosiale medier brukes og påvirker oss.
Begge synes jobbingen på NKUL har gitt
dem veldig god jobberfaring.
– Hvordan er bruken av data på skolen?
– Det avhenger av hvilken lærer vi har. Noen
bruker det flittig, mens andre gjør det ikke, sier
Ola.
Les mer om NKUL –
utdanningsnytt.no
7

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
aktuelt.
> Revidert nasjonalbudsjett
– Uten betydning
for meklingen
Unio-leder Anders Folkestad sier at mindre penger
til kommunene enn KS ønsket, ikke betyr
noe for meklingen i tariffoppgjøret.
Tekst: Paal M. Svendsen
> Kommunene får færre frie midler i 2011
enn de hadde håpet på. KS hadde bedt om
5,5 milliarder kroner ekstra i frie midler, men
i kommuneproposisjonen som ble lagt fram
11. mai, foreslår regjeringen at kommunene får
2,5–3 milliarder kroner.
Men Unio-leder Anders Folkestad lar ikke
dette påvirke meklingen som pågår. Han sier
det blir feil å gjøre en kobling mellom revidert
nasjonalbudsjett og lønnsveksten til lærere og
førskolelærere.
– Vi forhandler ikke gjennom budsjettet.
Holdningen vår er at vi har forhandlet, brutt og
nå mekler. Det går sin vante gang og med spenning,
sier Folkestad til Utdanning.
Leder i KS, Halvdan Skard, sier ifølge KS.no
at han ikke er fornøyd, og at tjenestetilbudet blir
svekket. Ifølge områdedirektør Helge Eide i KS
viser en rapport fra Teknisk beregningsutvalg
(TBU) at kommunene trenger 2,4 milliarder
mer i frie midler i 2011 bare for å videreføre
tjenestene på 2010-nivå. Skal det være rom for
å rette opp ubalansen i regnskapet, trenger de
5,5 milliarder kroner, ifølge KS.
Kommunalminister Liv Signe Navarsete sier
til NRK at dette «totalt sett er en stor satsing».
Regjeringen legger nemlig opp til en større
endring i kommunenes inntektssystem. Omleggingene
av kostnadsnøklene for utgiftsutjevning
Kurdisk lærar hengd i Iran
Læraren og fagforeiningsaktivisten
Farzad Kamangar vart
avretta i Iran 9. mai.
Tekst: Harald F. Wollebæk
> Den kurdisk-iranske læraren
og aktivisten Farzad Kamangar
(35) vart hengd i Evin-fengselet i
Teheran, saman med fire andre
politiske aktivistar. Dei var
dømde til døden for terror og
«fiendskap mot Gud». Kamangar
var aktiv i den kurdiske
avdelinga av den iranske lærarorganisasjonen,
og dessutan
ein forsvarar av rettane til den
kurdiske minoriteten og kvinner.
Han vart fengsla i 2006 og
dømd til døden i februar 2008.
Forsvararen hans fekk ikkje
snakke under rettssaka, som
varte i fem minutt.
Den internasjonale lærarorganisasjonen
Educational
International er mellom organisasjonane
som protesterte
mot dødsdommen og har
KS frykter enda magrere tider for kommunene,
men Unio-lederen avviser at det skal få følger
for lønnsoppgjøret. Arkivfoto: Erik M. Sundt
mellom kommunene vil gi store utslag for
enkeltkommuner, både positive og negative.
Flere andre elementer i inntektssystemet er
også foreslått endret av regjeringen, for at disse
skulle bli bedre tilpasset de nye kostnadsnøklene
i inntektssystemet.
KS er enig med regjeringen i at utslagene av
å endre kostnadsnøklene ville blitt urimelig store
for mange enkeltkommuner, og at det derfor har
vært nødvendig å tilpasse også de andre delene av
inntektssystemet til de nye kostnadsnøklene.
I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen
å kutte bevilgningen til lønnsoppgjøret med
650 millioner kroner, skriver Aftenposten.
ps@utdanningsnytt.no
Farzad Kamangar.
hevda at etterforskinga synte
at skuldingane mot Kamangar
var grunnlause.
utdanningsnytt.no
Kraftig økning i privatskoler
Seks nye privatskoler med plass til 535
elever kan være en realitet i Hordaland allerede
neste høst, skriver Bergens Tidende.
Ifølge avisa er en årsak nedlegging av skoler
og en søken tilbake til kristne verdier.
[12.05.]
Med identitet som tema
Trefigurene til den sørafrikanske kunstneren
Claudette Schreuders er på størrelse
med små barn. – Det er kanskje derfor
barn lett identifiserer seg med dem, sier
hun til Utdanning. Hennes kunst er utstilt
på Nobels Fredssenters utstilling «Mot og
motstand», som nylig åpnet for skoleklasser.
[11.05.]
10,8 mill til SFO-skyss
Regjeringen bevilger 10,8 millioner kroner
for å skysse funksjonshemmede til og fra
SFO. I revidert nasjonalbudsjett som ble
lagt fram i dag, foreslår regjeringen at det
bevilges 10,8 millioner kroner til innføring
av rett til skyss for funksjonshemmede til
og fra skolefritidsordningen fra og med
høsten 2010. [11.05.]
Hver femte på 9. trinn kan ikke lese
En fersk undersøkelse viser at svært mange
på 9. trinn i Bergen ikke kan lese. Undersøkelsen
som er gjort av NRK Brennpunkt
og Bergen kommune, gjelder etnisk norske
elever, og det er gutter som sliter mest.
[11.05.]
Fjerner diskriminering av
studenter med dysleksi
Kunnskapsdepartementet endrer forskrift
om fritak i sidemål, meldes det i en pressemelding.
Studenter med dysleksi kan
dermed få fritak for sidemålsundervisning
i allmennlærerutdanningen. [11.05.]
Kommunene ignorerer Facebook
Kun 56 av 430 kommuner bruker Facebook
for å komme i kontakt med sine innbyggere.
Ifølge en fersk undersøkelse er det
de kommunene som allerede benytter seg
av elektroniske kanaler, som øker bruken,
skriver KS på sine nettsider. [11.05.]
8

Menneskerettigheter
Apartheid tema
for ny utstilling
7. mai åpnet utstillingen «Mot og motstand» på
Nobels Fredssenter i Oslo. De fire fredsprisvinnerne
fra Sør-Afrika og rundt 40 sørafrikanske
kunstnere står sentralt.
Tekst og foto: Marianne Ruud
> «Mot og motstand» ble åpnet av utenriksminister
Jonas Gahr Støre kvelden 6. mai. Historiene
til de fire nobelprisvinnerne Nelson Mandela, Frederik
Willem de Klerk, Desmond Tutu og Albert
Luthuli står sentralt i utstillingen. Gjennom foto,
film og kunst vises både nobelprisvinnernes og de
sørafrikanske kunstnernes kampvilje mot apartheid
og for demokrati og menneskerettigheter.
Utstillingen handler også om hvorfor kunstnerne
fortsetter å engasjere seg i den politiske utviklingen
i Sør-Afrika i dag.
Det er i år 50 år siden det ble kunngjort at
læreren Albert Luthuli skulle få Nobels fredspris.
Luthuli ble valgt til president for frigjøringsbevegelsen
African National Congress (ANC) i 1952.
Han var president fram til han døde i 1967. Dette
var første gang fredsprisen gikk til en afrikaner.
Den anglikanske erkebiskopen Desmond Tutu
fikk Nobels fredspris i 1984. Mandela og de Klerk
ble sammen tildelt fredsprisen i 1993.
Utstillingen på Nobels Fredssenter er nesten
den samme som den dronning Sonja og utenriksministeren
åpnet på Iziko National Gallery i
Cape Town i november i fjor, men på grunn av
plassmangel er ikke alle verkene stilt ut i Norge.
Minister for forskning og høyere utdanning, Tora
Aasland, var til stede både da utstillingen ble
åpnet i Cape Town og på Nobels Fredssenter.
Bente Erichsen, direktør ved Nobels Fredssenter,
takket de sørafrikanske kunstnerne,
norske myndigheter og dronning Sonja, samt
sponsorer, medarbeidere og flere andre for all
støtte til utstillingen. Hun kunne fortelle at dette
er Nobels Fredssenters største satsing til nå.
Utstillingen varer til 24. oktober.
Sør-Afrikas ambassadør Beryl Rose Sisulu
takket både utenriksministeren, dronningen,
kunstnerne og alle andre bidragsytere for at
utstillingen har kommet i stand. For henne betyr
utstillingen mye, også personlig. Hennes far satt
fengslet sammen med Nelson Mandela, fortalte
hun. Videre sa hun at Nelson Mandelas første
kone var en venn av farens familie. Hun hyllet de
fire nobelprisvinnernes mot og tålmodige kamp,
men understreket samtidig at det å få slutt på
apartheidregimet ikke var én manns fortjeneste,
men resultatet av et helt folks kamp.
Etter at utenriksministeren hadde åpnet
utstillingen, fikk dronningen en omvisning
ledet av den sørafrikanske kuratoren Gavin Jantjes.
Deretter ble utstillingen åpnet for inviterte
gjester og presse.
mr@utdanningsnytt.no
Dronning Sonja, ordfører i Oslo, Fabian Stang, minister for forskning og høyere utdanning, Tora
Aasland, og utenriksminister Jonas Gahr Støre lytter oppmerksomt under åpningen av utstillingen
«Mot og motstand».
kort fra kloden
> Russland
Syke av
kantinematen
> Påtalemyndigheten i Astrakhan-fylket sør
i Russland har starta etterforskning etter et
omfattende utbrudd av magesyke ved en
skole. 23 elever mellom 8 og 14 år ble innlagt
på sykehus med kraftig virusinfeksjon.
38 andre, blant dem sju lærere, fikk også
lignende symptomer. Foreløpige undersøkelser
tyder på at årsaken var at kantina
serverte mat av dårlig kvalitet, ifølge det
russiske nyhetsbyrået Ria Novosti.
> USA/Canada
TV skader barn
> Jo mer TV et småbarn ser, jo høyere
er sannsynligheten for dårligere skoleresultater
og større inntak av gatekjøkkenmat
i tiårsalderen, advarer forskere.
I en undersøkelse av 1300 barn gjort ved
universitetene Michigan og Montreal fant
forskerne at negative virkninger steg i forhold
til hver time småbarn så på TV, skriver
www.montrealgazette.com. Småbarn i
alderen to år og fem måneder så gjennomsnittlig
ni timer TV i uken, mens småbarn
i alderen fire år og fem måneder så i underkant
av 15 timer.
> Danmark
Skoleelever med
fire dages uke
> I københavnske folkeskoler har hver
klasse knapt fem timer i uken som enten
avlyses eller erstattes med vikarer, og derfor
bare effektiv undervisning fire dager
i uken, skriver Berlingske Tidende. Noen
skoler er oppe i åtte timer om uken.
– Å bli undervist av en elev fra videregående,
som kanskje er fire-fem år eldre
enn oss og ikke kan faget, er ikke reell
undervisning, sier de danske skoleelevers
formann, Troels Boldt Rømer.
9

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
aktuell profil!
!
Hvem: Anna Holm Heide (19)
> påtroppende leder i Elevorganisasjonen
Aktuell med:
Overtar som leder for landets skoleelever 1. juli.
Friskt pust fra Sogndal
Den nye lederen i Elevorganisasjonen ønsker
bedre kontakt mellom grasrota og ledelsen i
organisasjonen. Derfor har både hun og sentralstyret
tenkt seg på reisefot.
Tekst og foto: Marianne Ruud
> Anna Holm Heide (19) ble valgt til ny leder i
Elevorganisasjonen på Elevtinget i mars. Avtroppende
leder Ingrid Liland oppdaget Holm Heide
da denne tok ordet på årsmøtet til Elevorganisasjonen
i Sogn og Fjordane i 2008. Årsmøtet ble
avholdt i Førde. Liland spurte Holm Heide, som
på det tidspunktet var leder for elevrådet ved
Sogndal vidaregåande skule, om hun ville sitte
i sentralstyret. Etter bare ett år i sentralstyret
ble Holm Heide valgt til organisasjonens øverste
leder. Hun tiltrer 1. juli.
Elevorganisasjonen representerer elevene i
rundt 350 ungdomsskoler og videregående
skoler.
Selv er Holm Heide rask til å innrømme at
hun ikke har lang erfaring. Til Utdanning sier
hun at hun også ser det som en fordel å være
relativt fersk. Det at hun nylig har vært på grasrota,
gjør at hun ikke har så mange fastlåste
synspunkter basert på gamle tradisjoner. Hun
mener hun kan ha noe nytt å tilføre gjennom å
se på organisasjonens politikk og struktur med
friske øyne.
Ett av de første tiltakene Holm Heide har lyst
til å sette i verk, er et bedre samarbeid mellom
Operasjon Dagsverk og Elevorganisasjonen.
Organisasjonene har kontor rett ved siden av
hverandre i samme bygning, så rent fysisk ligger
alt til rette. Det bør være mulig å få til et
bedre samarbeid også i praksis, mener Holm
Heide, som er opptatt av internasjonalt arbeid.
Holm Heide er datter av to NRK-journalister,
Hege Holm og avdøde Stein Heide. Da Heide
døde i 1997, var hun bare seks år gammel. Hennes
to søstre var tre og ni. Hege Holm fikk kort
tid til å forberede seg da ektemannen døde av
kreft. Perioden da hun som 35-åring ble enslig
mor til tre små jenter, har hun skildret i
boka «Pappa er en stjerne». Her kommer også
døtrene til orde. De forteller hvordan det var å
miste pappaen sin. Boka kom ut i 2008.
Når perioden som leder for Elevorganisasjonen
er over, kan Holm Heide tenke seg å studere
statsvitenskap og samfunnsøkonomi. Utviklingsstudier
lokker også, og gjerne ett år eller
to med studier i utlandet. På spørsmål om hun
kommer til å følge i foreldrenes fotspor og gå
inn i journalistyrket, avviser hun ikke det. Noe
av fritiden går allerede med til jobb i NRK.
Selv sier hun at vertinnejobben hun nå har, er å
begynne på bunnen. Hun følger debattdeltakere
inn i studio til Dagsnytt 18. I tillegg til moren
har også tanten Gro Holm lang fartstid som
nyhetsreporter i NRK. «Når jeg kommer, blir
det rene familietreffet», sier Holm Heide, som
stortrives med sin lille ekstrajobb. Det at hun
nå skal være den som kanskje havner i studio
for å bli grillet, ser hun som ganske utfordrende
etter å ha fulgt de skarpskodde debattlederne i
Dagsnytt 18 på nært hold.
Holm Heide tilbrakte sine første år på Makrellbekken
på Oslos vestkant. Men hun er glad for
at hun også har tilbrakt flere år i Sogndal, noe
som har gitt henne helt andre erfaringer. Som
leder i Elevorganisasjonen er hun nå tilbake i
hovedstaden og i ferd med å gjenoppdage den.
Da hun forlot byen som tolvåring, hadde hun
en langt mindre aksjonsradius. Nå finner hun
fram til stadig nye bydeler.
På fritiden trives hun godt med lange nattlige
diskusjoner med kolleger i Elevorganisasjonen.
Men hun synes også det er fint å henge med
venner som har helt andre interesser. En god
kamerat som hun hadde et nærradioprogram
med i Sogndal, er en venn hun ofte tar en tur
ut med. Av kolleger i Elevorganisasjonen beskrives
hun som utpreget sosial, god til å lytte og
åpen for andres synspunkter. I tillegg er hun
en som gjerne slåss for egne synspunkter. En
jobb Holm Heide har tenkt å gå løs på raskt,
er bedre kontakt mellom grasrota og ledelsen
i Elevorganisasjonen. Derfor har både hun og
sentralstyret tenkt seg på reisefot. Fylkesstyrene
må bli brukt enda mer til å samle informasjon
om hva medlemmene vil, mener Holm Heide.
«Av kolleger i Elevorganisasjonen beskrives hun
som utpreget sosial, god til å lytte og åpen for
andres synspunkter. I tillegg er hun en som
gjerne slåss for egne synspunkter.»
10

www.lingit.no
Fullverdig leseog
skrivestøtte i ett
og samme program!
Nyhet!
Nye versjoner – Lingdys 3.5 og Lingright 2.5.
Med fullverdig skjermleser og nyutviklet, naturlig stemme for Lingdys,
kan vi nå tilby komplette kvalitetsverktøy for lese- og skrivestøtte i
ett og samme program. Programmet støtter Internet Explorer og har
valgfrie ikoner som gir brukeren mulighet til å velge grafi sk uttrykk
tilpasset for eksempel alder.
Nyutviklet skjermleser – Lingspeak 3.
Både Lingdys 3.5 og Lingright 2.5 inkluderer vår nyutviklede
skjermleser, Lingspeak 3. Skjermleseren har funksjoner som er
spesielt tilpasset lesesvake og gir en meget god grafi sk tilbakemelding
til brukeren – uavhengig av hvilket tekstprogram som brukes.
scanpartner.no
Ny stemme – Lingvoice Isak HTS.
Lingdys 3.5 leveres nå med vår nye stemme Lingvoice Isak HTS.
Stemmen er basert på ny teknologi og fremstår som både naturlig
og forståelig.
Er du ansvarlig for oppfølging av elever med dokumenterte leseog
skrivevansker, får du gratis fullversjon av Lingdys og Lingright.
Ta kontakt! Send e-post til bestilling@lingit.no eller ring 73 60 59 22
– Skrive- og lesestøtte for bokmål og nynorsk
– Tilpasset ulike dialekter
– Nyutviklet skjermleser Lingspeak 3
– Ny stemme: Lingvoice Isak HTS
– Bokmålsordbok og nynorskordbok
– Engelsk lese- og skrivestøtte
– Takler typiske norske feil
– Nyutviklet skjermleser Lingspeak 3
– Engelsk talesyntese
– Engelsk-norsk/norsk-engelsk ordbok
Større leselyst og skriveglede på PC og nett
Obs! Pedagoger/IKT-ansvarlige kan melde seg på gratis kurs våren 2010 i sitt fylke
ved å gå inn på vår nettside www.lingit.no/kurs

En av fem
får oppfølg

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
tema.
Regjeringen har sagt at den vil tilby veiledning til alle nyutdannede
lærere fra 2010. I 2009 ble tilbudet gitt til alle fylker og kommuner.
Bare 35 prosent av kommunene tok imot det valgfrie tilbudet, og bare 20
prosent av de nyutdannede fikk veiledning. Utdanningsforbundet vil at
veiledning skal lovfestes. KS vil at kommunene skal bestemme.
Side 12–17 >
ing
Nyutdannede lærere opplever at det er
en stor støtte å bli veiledet av erfarne
veiledere. Veiledning av nyutdannede
lærere er en rettighet og plikt i mange
land, men ikke i Norge.

Tekst: Liv Skjelbred, ls@utdanningsnytt.no
Foto: Erik M. Sundt, emsundt@online.no
Veiledn
Bare én av fem nyutdannede
lærere får tilbud om veiledning.
Therese Kaasene i Porsgrunn er
en av de heldige.
– Gjennom veiledningen lærer jeg mye
om meg selv, sier Therese Kaasene.
> – Det er gøy å være lærer, det er en jungel av
ting en skal kunne. Ikke to dager er like. Det
som er spennende ved læreryrket, er at en ikke
kan forutse noe, smiler nyutdannet lærer Therese
Kaasene i Porsgrunn. Hun er tilsatt ved
Bjørkedal barneskole, en fådelt skole hvor hun
er kontaktlærer for 4. klasse, men hun underviser
også på Tveten barneskole i mat og helse.
Kaasene tilhører det heldige mindretallet av nye
lærere som får veiledning. I fjor fikk bare hver
femte nyutdannede lærer denne muligheten.
Brit Elin Dobbe har veilederutdanning fra
Høgskolen i Telemark og sju års erfaring fra
Tveten ungdomsskole. Det er tredje året nyutdannede
lærere i Porsgrunn får veiledning.
– Hva får du ut av veiledningen? spør Utdanning
Therese Kaasene?
– Jeg lærer mye om meg selv som lærer. Ting
jeg trodde var riktig ille, var kanskje ikke unormalt.
Jeg var usikker på hva som ble ventet av
meg, om det jeg gjorde var bra eller dårlig. Jeg
får også høre at jeg kan legge lista litt lavere.
Det er godt å få den bekreftelsen også, sier Kaasene.
Som ny lærer har hun behov for veiledning i
mange temaer, som atferdsproblemer i klassen,
problemer med en enkelt elev eller foreldresamarbeid.
Det meste av veiledningen foregår
i samtale mellom veileder og nyutdannet, men
noen timer foregår i grupper. Sistnevnte synes
Kaasene hun får særlig mye ut av.
– Hvis mitt problem tas opp i en gruppeveiledning,
blottlegger en seg ganske heftig. Men
det er nyttig å få saken belyst fra ulike synsvin-
Fakta.
Veiledning
> I februar 2009 undertegnet KS og Kunnskapsdepartementet en
intensjonsavtale om veiledning av nytilsatte lærere og førskolelærere.
Tilbudet om veiledning for lærere skulle gis fra 2010-2011, for
førskolelærere fra 2011–2012. KS’ ansvar er å få flest mulig av kommunene
til å tilby veiledning, mens departementet skal sørge for at
lærerutdanningsinstitusjonene har kapasitet til å utdanne veiledere.
Veiledningen skal ikke utløse noen penger fra staten til kommunene.
KS kan imidlertid ikke binde kommunene. Dermed er det opp til den
enkelte kommune å fastsette innhold og omfang av veiledningen.
Det er ca. 4100 nyutdannede lærere og førskolelærere hvert år. 1320
av disse i 35 prosent av kommunene i 2009–2010 får veiledning.
Kilde: Det nasjonale nettverket.
14

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
tema.veiledning
ing for de få
kler. Jeg lærer også mye av å høre om andres
erfaringer og opplever at vi har mange felles
problemer, sier Kaasene.
– Like viktig som å reflektere over problemene
er det å tenke over de gode tingene man
gjør, sier Dobbe.
– Ofte kommer vi med en frustrasjon, sier
Kaasene.
– Det gjør jeg også når jeg har hatt en dårlig
time, legger Dobbe til.
Hun peker på at veileder ikke alltid sitter med
fasitsvar.
– Mange av problemene er aktuelle også for
oss. Derfor er veiledningen også god læring for
oss, for man utvikler seg hele livet.
Hun mener nyutdannede lærere tilfører skolen
noe positivt.
– De kommer med nytt mot. Ofte sitter det
mye i veggene som bør luftes ut. Derfor er det
viktig at vi legger forholdene til rette slik at de
blir i skolen, sier Dobbe.
I Porsgrunn har hver veileder to nyutdannede
å veilede. Hver nyutdannet får fem individuelle
veiledninger og tre gruppeveiledninger.
Dobbe startet først som øvingslærer for lærerstudenter,
noe hun syntes var spennende. Så fikk
hun spørsmål fra kommunen om hun ville bli
veileder. Kommunen spanderte veilederutdanningen.
Tveten ungdomsskole har hele fire av
kommunens seks veiledere for nyutdannede
lærere. Dobbe mener dette skyldes at rektor har
vært svært positiv til at lærerne skulle få denne
kompetansen.
Å være nyutdannet lærer og bli veiledet innebærer
ingen lettelse i undervisningstiden for
verken veileder eller veiledet i Porsgrunn. Men
Kaasene har krav på å reise dit veiledningen
foregår innenfor bundet tid, og veiledningen
foregår primært innenfor bundet tid.
– Det kan være tøft ikke å få redusert undervisningstid,
men det er kanskje tøffest for den
nyutdannede, for det er slitsomt å være ny lærer,
mener Dobbe.
Oppfølging
Kaasene legger til at hun må være godt forberedt
når hun skal presentere en konstruktiv problemstilling
i veiledningstimen.
– Det ideelle hadde vært å ha nedsatt leseplikt
for å bli veiledet, mener hun.
Som veileder har Dobbe opplevd også vanskelige
situasjoner.
– Jeg har opplevd nyutdannede som ikke har
vært mottakelige for veiledning. Det har vært
tungt. Hvis vi opplever vanskelige situasjoner,
får vi god oppfølging fra høgskolen, forklarer
hun.
– Hva er viktige egenskaper for en veileder?
– Det å kunne lytte, kommer det raskt fra
Dobbe.
Kaasene nikker enig og legger til:
– Det er å kunne gi anerkjennelse og bekreftelse
på om den nyutdannede har tenkt riktig, å
kunne gi råd om å løse en situasjon, og kunne
stille de rette spørsmålene, sier Kaasene.
– Det er viktig å stille spørsmålene sånn at den
nyutdannede selv finner svaret, sier Dobbe.
– Ja, jeg hadde ikke satt pris på at en «besserwisser»
fortalte meg hva jeg skulle gjøre, for det
hadde ikke gitt meg særlig rom for egen refleksjon,
sier Kaasene.
Obligatorisk veiledning
I Porsgrunn kommune er veiledning av nyutdannede
lærere og førskolelærere obligatorisk.
Merete Jølstad er koordinator for veiledningen
av lærere og samarbeider med nabokommunene
Bamble og Skien. Hun er bindeleddet mellom
veilederne, skolene og de nyutdannede. I tillegg
veileder hun selv to nyutdannede lærere.
Jølstad opplyser at utgiftene til veiledning
deles mellom kommunen og den enkelte skole /
barnehage. Private barnehager må betale kostnadene
selv. Skolene har felles regler for hvordan
veiledning inngår i arbeidstiden.
Veiledere får en tidsressurs på 30 timer per år
og kompensasjon i form av lønn eller avspasering
for tiden som brukes til veiledning utenom
arbeidstid. Veileder har ansvar for å veilede inntil
to nytilsatte i skoleåret, delta på fellessamlinger,
gruppeveiledninger og individuell veiledning.
«Like viktig som å reflektere over problemene,
er å tenke over de gode tingene man gjør.»
Brit Elin Dobbe er veileder ved Tveten ungdomsskole,
som har fire av seks utdannede veiledere i
Porsgrunn.
– Bør lovfestes
For å sikre at alle kommuner innfører veiledning,
bør veiledning være lovpålagt, mener Eva
Bjerkholt.
> Hun er leder for Nettverk for veiledning av
nyutdannede, et faglig nettverk som består av
lærerutdannere som utvikler veiledningsmodeller.
Et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet
der Gnist-partnerne, inklusive KS og Utdanningsforbundet
og Nettverk for veiledning av
nyutdannede er med, har gitt sine anbefalinger
for hvordan legge til rette for veiledning.
– Kvalifiserte veiledere, redusert arbeidstid
for nyutdannede og gode arbeidsbetingelser for
veilederne blir viktig, sier Eva Bjerkholt, som til
daglig er høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark.
Departementet har lagt opp til at veiledere på
sikt bør ha 30 studiepoeng.
Hun peker på at det også vil forebygge frafall
blant nye lærere og viser til erfaringer fra Skottland
og USA, der antall nye lærere som slutter
er kraftig redusert når de får god veiledning. I
Skottland har også nyutdannede lærere nedsatt
arbeidstid. I Norge har nyutdannede lærere i de
fleste kommuner ingen lettelse i arbeidsbyrde,
selv om de deltar i veiledning.
– I Grenland-området innså skoleeierne at
for å få tak i nye lærere, måtte de innføre veiled-
>
15

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
tema.veiledning
> – Bør lovfestes
ningsprogrammet. Dermed har også nabokommunene
Bamble og Skien fulgt opp.
– Blir dette obligatorisk, har man en stor
mulighet til å videreutvikle barnehager og skoler.
Nyere forskning og metoder kommer i stor
grad inn i skole og barnehage med nye pedagoger,
sier Bjerkholt.
– I lærerutdanningen lærer studenten mye
om å være lærer. Men når hun står i klasserommet
med fullt ansvar, må hun handle. I veiledningen
får hun hjelp til å sette ord på teoretisk
kunnskap, sier Bjerkholt.
Et regionalt samarbeid
Veiledning av nyutdannede foregår som regionalt
samarbeid mellom arbeidsgiver, ledere i
barnehage og skole, lokale veiledere og lærerutdanningene.
Arbeidsgiver har ansvar for å tilby
veiledning av nyutdannede, mens lærerutdanningens
rolle er å hjelpe eier til å utvikle gode
modeller og utdanne veiledere.
Veiledning av nyutdannede startet med to
pilotprosjekt i 1998. Høgskolen i Telemark ledet
prosjektet. Fra 2003 har det vært en statlig satsing
på veiledning. Til nå har staten brukt ca.
100 millioner kroner på å utdanne veiledere.
Høgskoler og universitet samarbeider om å
kvalitetssikre tilbudene til arbeidsgiverne, slik at
det i dag er 11 ulike veiledningsregioner i landet.
Høgskolen i Telemark tok i 2003 initiativ til
samarbeid mellom Telemark, Buskerud, Vestfold
og Østfold. I denne regionen er det inngått
partnerskap mellom eiere og høgskoler, basert
på et samarbeid mellom KS, Utdanningsforbundet,
fylkesmennene og lærerutdanningene.
I Telemark er det nå utdannet 490 lokale veiledere,
og 760 nyutdannede har fått veiledning.
– Veiledningen foregår både som individuell
veiledning og i grupper. Veileder skal alltid ta
utgangspunkt i det den nyutdannede opplever
som utfordringer i yrket. Poenget er at det alltid
skal være på den nyutdannedes premisser, ifølge
Bjerkholt.
– Styrken ved veiledningsarbeidet i vår region
er partnerskapet med skole og barnehage, sier
teamleder for veiledning av nyutdannede i Telemark,
Gry Hjortdal.
– Det er partnerskapet og dialogen med
arbeidsgiverne som er viktig. Sammenlignet
med den rollen høgskolen har hatt, er dette
grensesprengende. Svakheten ved systemet er
at rammen for de nyutdannede og veilederne
er uavklart. Da er det vanskelig å få til en veiledning
for alle. Det viser seg at i de kommunene
som har laget gode systemer, der det er
godt forankret i ledelsen i kommunen, er det
en suksess. Men det må settes i system, sier
Hjortdal.
Ulike regler
for veiledning
> I Agder-fylkene har skolene ulike regler
for hvilke lettelser veileder får. Noen skoler
gir nedslag i leseplikt, andre lar veiledningen
inngå i seniortiltak. 70 prosent
av kommunene deltar i et veiledningsprogram
i regi av Universitetet i Agder.
Fylkene har rundt 60 veiledere og 20 som
driver med gruppeveiledning, Veilederne
får en godtgjøring fra Universitetet i
Agder, som også dekker noe av vikarutgiftene
for de nyutdannede når de deltar
i veiledning.
– Skal alle kommuner innføre veiledning
fra høsten av, må departementet
snart bestemme hva det vil gjøre. Blir det
bare en slags fadderordning, eller blir det
en faglig og systematisk veiledning? spør
prosjektleder Sjur Wergeland ved Universitetet
i Agder.
– Vi er bekymret for økonomien når veiledning
skal gjelde alle. Vil kommunene
prioritere dette? Det burde vært inngått
en sentral særavtale med KS, men det har
KS ikke vært villig til. Hvis dette ender opp
som en stusslig fadderordning, er det lite
verdt, sier grunnskoletillitsvalgt Tor Anders
Råbu i Utdanningsforbundet Vest-Agder.
> I Bærum kommune i Akershus oppfordres
alle skolene til veiledning av nye
lærere, men det er opp til hver enkelt
skole å avgjøre det, opplyser lokallagsleder
Lena Jahr.
– Noen av veilederne har veilederutdanning,
andre ikke. Noen får god
veiledning, andre ikke. Den enkelte skole
avgjør hvilke lettelser i arbeidsbyrde og
hvilken ekstra lønn veilederne får. Dersom
den nyutdannede læreren må ha fri for
å bli veiledet, må skolen betale vikar. Vi
ønsker det mer systematisk og har vært i
dialog med kommunalsjefen. Kommunen
er villig til å se på det, sier Jahr.
> I Rogaland har 14 av 26 kommuner
veiledning. I Stavanger har 51 lærere ved
24 skoler kvalifisert seg ved å ta veilederutdanning
ved Universitetet i Stavanger.
Arbeidsgiver betaler studiet. Målet er at
alle skoler skal ha to veiledere. Veilederne
får et funksjonstillegg på 8000 kroner av
lokal pott, ifølge lokallagsleder i Utdanningsforbundet,
Eivind Rygh.
Om veiledningen skal inngå i arbeidstiden
eller ei, er opp til den enkelte skole.
Vil ikke ha
sentral avtale
– Den enkelte kommune har ansvaret for å sette
i gang veiledning nyutdannede fra høsten av,
sier Eva Lian i KS.
> Hun opplyser at KS fra oktober vil gjennomføre
en undersøkelse i kommunene om hvordan
intensjonsavtalen følges opp, hvem som gir veiledning
og hvordan de gjør det.
– Hvorfor kan det ikke være enhetlige vilkår for
veileder og veiledede i hele landet?
– De nyutdannedes behov er veldig forskjellige.
Den nyutdannede må selv si hva hun har
behov for å bli veiledet i. Det skal ikke være noe
krav at veileder har studiepoeng. Det er heller
ikke det eneste saliggjørende å ha én veileder.
– Skottland har sentrale bestemmelser som sikrer
at veileder og den nyutdannede får lavere undervisningsbyrde.
Veiledningen fungerer godt. Må vi finne
opp kruttet på nytt?
– I Skottland henger det sammen med sertifiseringsordningen,
men det har ikke vi. Vi vil
se hvordan intensjonsavtalen virker først. Vår
klare hensikt er at alle nytilsatte skal få veiledning.
En arbeidsgiver som vil at de ansatte skal
lykkes, vil gjøre dette.
– Veiledning av nyutdannede må inn i
arbeidsplanen. Vi har pekt på at skolene bør
kunne bruke både av byrdefullressurs og av
seniorressurs. Men det er kommunene og ikke
KS som er arbeidsgiver. La den avtalen vi har, få
virke før vi dømmer den nord og ned.
16

– Redusert arbeidstid
ikke nok
Elever som forstyrrer undervisningen, kan være en stor utfordring for en ny lærer. På bildet ser vi
nyutdannet lærer Sølvi Dragland Corneliussen og elever i klasse 10c ved Tveten ungdomsskole.
Bildet er arrangert.
Overrasket over departementet
Mangelen på en nasjonal ordning for veiledning
gjør at det blir mange tilfeldige løsninger,
mener Haldis Holst, første nestleder i
Utdanningsforbundet.
> – Utdanningsforbundet har vært pådrivere
for en nasjonal veiledningsordning for lærere
og førskolelærere med en nasjonal ramme for
innhold og vilkår og omfang. Vi har lagt et faglig
ambisjonsnivå og mener dette er trinn to i profesjonskvalifiseringen
av lærere og førskolelærere,
sier Haldis Holst.
– Hvorfor kan ikke veiledning være opp til kommunene?
– Vi har nasjonale planverk i Norge. Da er
det rimelig at vi har et sentralt rammeverk for
innhold og rammevilkår for veiledning av nyutdannede.
Vi må ha en ambisjon om innholdet
for å sikre kvalitet. Det er vanskelig å evaluere
noe i ettertid hvis man ikke har noe å evaluere
det mot.
Holst peker på at høyere utdanning til nå har
fått penger fra staten til å utvikle en veilederutdanning
og at det har vært opp til kommunene
om de vil bruke det.
– Vi ønsker et nasjonalt system som knytter
høgskolen til kommunene. Vi er ganske overrasket
over at nasjonale myndigheter ikke har større
ambisjoner om å kvalitetssikre veiledningsordningen.
Konsekvensene blir at veiledning ikke
blir noen nasjonal ordning, men en rekke tilfeldige
ordninger.
Hun viser til internasjonale eksempler der
nasjonale rammer for vilkår, innhold og omfang
er suksesskriterier.
– Det er stor forskjell på om en får én oppfølging
i halvåret eller en ukentlig samtale med
veileder. Sånn som situasjonen er nå, følger ikke
nasjonale myndigheter opp ambisjonen. Vi vet
nok, både nasjonalt og internasjonalt, til å sette
i gang, sier Holst og viser til EU-kommisjonens
anbefalinger.
– Det er rart at norske myndigheter ikke klarer
å skape et rammeverk når EU-kommisjonen
klarer det, legger hun til.
Veiledning av nyutdannede lærere vil kreve
både penger og tid, heter det i en ny uttalelse
fra EU-kommisjonen.
> I en håndbok for politikere, «Developing Coherent
and System-wide Induction Programmes
for Beginning Teachers», fokuserer EU-kommisjonen
på å forbedre kvaliteten i lærerutdanningen
gjennom veiledning av nye lærere. En
ekspertgruppe har lagt fram en anbefaling som
EU-kommisjonen har sluttet seg til.
Her heter det blant annet at veiledning av
nyutdannede lærere vil kreve både investeringer
og tid. Det pekes på at nyutdannede må få
redusert arbeidsbyrde uten trekk i lønn. Dette
er ikke bare nødvendig fordi forberedelsene tar
mer tid det første året, men for å gjøre det mulig
for dem å ta del i veiledningen. Videre sier kommisjonen
at også veiledere må få nok tid til å
veilede. God veiledning er svært krevende og
må ikke ses på som en jobb som kommer på
toppen av undervisningen. Veiledere har derfor
behov for redusert undervisning for å få nok tid
til å ta veiledningen alvorlig. Veiledere kan også
tilbys insentiver og anerkjennelse, som lønnstillegg.
Hvis penger og tid ikke øremerkes, går det
utover kvaliteten i veiledningen, heter det.
– Sak i prosess
Utdanning har spurt Kunnskapsdepartementet
hva det vil gjøre for å sikre at alle kommuner
innfører veiledning av nyutdannede lærere fra
høsten av.
Departementet svarer:
«Dette er en sak det nå er prosesser rundt
med flere parter. Inntil disse avtalene er ferdigforhandlet,
ønsker departementet ikke å uttale
seg. Men når saken er på plass, vil vi sørge for
at du snarlig blir oppdatert.»
«Konsekvensene blir at veiledning ikke blir
noen nasjonal ordning, men en rekke tilfeldige
ordninger.»
Haldis Holst, 1. nestleder i Utdanningsforbundet
17

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
litt av hvert.
Tøff skulekvardag
– Elever
mangler
folkeskikk
Kinesiske politifolk syner ein lærar ved ein skule i Beijing korleis han kan avverje åtak ved hjelp av ei stålstong
med ein boge i enden. Den siste tida har menn med kniv angripe elevar ved fleire skular i landet, og styresmaktene
fryktar at dette vil få fleire ustabile personar til å gjere det same. Foto: Reuters/Scanpix
Den Akademiske Lærerstands
Understøttelsesselskap
> Selskapets årlige generalforsamling ble avholdt ved Oslo katedralskole
torsdag 25. mars 2010.
Årsregnskapet, gjennomgått og funnet i orden av revisor, ble godkjent.
Dette viste at Understøttelsesselskapet i 2009 ikke hadde foretatt noen
utbetalinger, hverken til gravferd eller understøttelse til etterlatte. Størrelsen
på disse er for tiden henholdsvis kr 3100 og 8300. Grunnet det
lave rentenivået vil beløpene ikke bli endret for neste år.
Så vel styrets formann, lektor Frøydis Dietrichson som nestformann,
lektor Petter Bjøm-Hansen, ble gjenvalgt.
Styrets utenbys medlemmer var i år på valg. Lektor Harald Berg (Mysen
videregående) og Arve Strømman (Atlanten videregående) ble begge gjenvalgt.
Inspektør Stein Eriksen (Mysen videregående skole) ble valgt som
erstatter for lektor Wenche Smestad (Bergen katedralskole), som ikke
ønsket å sitte i styret lenger.
Styret består ellers av rektor Paul Jasper, lektor Clemens Saers og
adjunkt Kari Midttømme. Lektor Jill Kvamme Schau ble valgt inn for
rektor Finn Egeland, som fratrer grunnet svekket helse.
Revisor Tormod Nygaard ble likeledes gjenvalgt. Understøttelsesselskapet
har nå rundt 1000 medlemmer, et tall som forventes å holde seg noenlunde
jevnt fremover. Selskapet har vært i virksomhet siden 1899, og tar
med glede imot nye medlemmer. Kontingent for livslangt medlemskap er
kr 600,-. Interesserte bes henvende seg til forretningsfører, direktør Kjell
Gjævenes, Sognsveien 6 A, 0451 Oslo, – eventuelt til selskapets sekretær,
lektor Øystein Skjæveland, Bleikerfaret 97, 1387 Asker.
Sitat fra
skolehverdagen:
Lærer: – Hva er det vi feirer
på 17. mai?
Elev: – Jorda ble skapt på
17. mai.
Innsendt av Nina Warloe,
Vestfold
> Halvparten av rektorene
i en undersøkelse svarer at
norske skolebarn mangler
folkeskikk og at foreldrene
har skylda for at ungene
mangler oppdragelse. Ifølge
en undersøkelse som NRK
gjengir, sier halvparten av
240 rektorer som svarte,
at elevene mangler oppdragelse.
Ved Kautokeino
ungdomsskole sier leder for
foreldrerådet, Astrid Rasdal
Kemi, at ikke alle foreldre tar
nok ansvar for oppdragelsen
av barna sine.
– I flere møter har vi
diskutert problemene med
barn som ikke viser respekt
for lærere og medelever, og
at dette skaper uholdbare
situasjoner for lærerne, men
vi har ikke klart å løse disse
problemene, sier Kemi.
Trenden bekreftes av
skolefaglig rådgiver i Kautokeino
kommune, Dagny Sofie
Aune, som mener at lærere
må bruke mer tid til oppdragelse
enn før.
– I enkelte tilfeller ser vi
at foreldre ikke følger med
i barnas oppdragelse. Jeg
merker det ved at barn her
i kommunen har en ordbruk
som i hvert fall jeg ikke har
hørt tidligere, og i enkelte
klasser i skolene i kommunen
er det så ille at enkelte
lærere rett og slett gir opp,
sier Aune.
Hun påpeker også at foreldrene
i Kautokeino ikke er
særlig flinke til å komme på
foreldrerådsmøtene.
Ny direktør
i Senter for seniorpolitikk
> Kari Østerud (48) er ansatt som ny direktør i Senter for seniorpolitikk
(SSP) fra 1. august. Hun er i dag direktør i Storebrand Livsforsikring.
Østerud er jurist og har arbeidet med pensjon og som leder i Storebrand i
10 år, og hun har også erfaring fra offentlig sektor.
– Å bidra til å beholde seniorene i arbeidslivet ser jeg på som et utrolig
meningsfylt og viktig oppdrag, sier Østerud i en pressemelding. Hun
har tro på et arbeidsliv der unge og eldre arbeider sammen. Østerud,
som også har vært styreleder i Norges Juristforbund og Senter mot etnisk
diskriminering, overtar som direktør etter Åsmund Lunde, som har vært
leder av SSP i 22 år. Lunde vil fortsatt være tilknyttet senteret.
18

Fotballhelt støtter
retten til utdanning
«Ikke gjør mot andre det du vil de skal gjøre
mot deg. De kan ha helt andre preferanser.»
George Bernard Shaw (1856-1950), anglo-irsk dramatiker
Her holder Erik Thorstvedt, for
anledningen en av lærerne,
og elevene en finger opp for å
demonstrere at det er 1GOAL:
Utdanning for alle som gjelder.
Foto: Hei Verden
> Sammen med årets fotball-VM
går skolefolk, elever og frivillige
organisasjoner verden over i
samlet flokk for å legge press på
verdens ledere for å få til 1GOAL:
Utdanning for alle! Skoleaksjonen
Hei Verden deltar sammen med
Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen
og flere norske organisasjoner.
De har fått mange klasser
til å delta i verdensrekordforsøket
Verdens største undervisningstime:
en skoletime der pensum var det
samme verden over. På Røyneberg
skole i Sola i Rogaland var tidligere
fotballkeeper Erik Thorstvedt en
av lærerne. Her holder han og
elevene en finger opp for å demonstrere
at det er ett mål som gjelder.
Alle som vil støtte kampanjen, kan
signere på www.join1goal.org/. Les
gjerne mer på www.heiverden.no.
Smakebit på
framandspråk
Fokus på språk – Spesialutgave 17/2009
© Fremmedspråksenteret 2009
ISBN: 978-82-8195-032-0 (trykket) 978-82-8195-033-7 (på nett)
ISSN: 1890-3622
> Med serien «Fokus på språk» vil
ww w .frem m edspraksenteret.no
Fremmedspråksenteret i Halden
hjelpe FRANSK elevar I VERDEN i ungdomsskulen og
Fransk får du bruk for på jobb eller reise over hele verden: i Nord-Amerika, Latin-Amerika, Stillehavet, Afrika eller i Europa.
Med fransk i bagasjen ligger spennende studier i økonomi, teknologi, kokkekunst eller statsvitenskap åpne for deg. Kulturer fra
alle verdenshjørner finner sitt uttrykk gjennom det franske språket. Fransk lar deg bli kjent med verden på en ny måte! Finn ut
vidaregåande hvordan ved å lese dette heftet. skule å velje framandspråk.
Ei oppdatert og utvida
utgåve av denne hefteserien er no
klar.
Hefta kan tingast frå Fremmedspråksenteret
eller lastast ned frå
Canada
Sveits
Tahiti
Frankrike
Martinique
Belgia
Madagaskar
Mali
Marokko
FOKUS PÅ SPRÅK
SPESIALUTGAVE / NR 17 / NOVEMBER 2009
FRANSK
I VERDEN
nettsidene til senteret, www.fremmedspråksenteret.no. Senteret har gjeve
ut hefte om engelsk, fransk, spansk, tysk, russisk, arabisk, kinesisk og
antikkens språk. Dei inneheld ein presentasjon av sjølve språket med
døme, og i tillegg presenterer dei den historiske og kulturelle konteksten
til det aktuelle språket.
Ny utgave
André Avias, Line Engstrøm og Rolf Tobiassen
19

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
mitt tips.
> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være
tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om
pensjonister som lærer skoleelever leker fra sin egen oppvekst.
Daniel Skomsøy Bjerkås og Victoria Færøy Gjelsten triller «bainnhjul».
Pensjonist Britt Jensen lærer Tomas Høyemsvoll Martinussen «tiballturen».
Lærer av lekne pensj
Elevene på Rensvik skole er oppslukt av «tiballturen», «bainnhjul», «dødball» og «fæmøres». De lærer
å leke av pensjonistene i «Lekegruppa» ved Nordmøre museum.
Tekst og foto: Marianne Ruud
> Hva lekte elevene før de ble sugd inn i tvskjermenes
og dataskjermens verden? Det vet 80
år gamle Britt Jensen fra Kristiansund. Hun er en
av ni pensjonister i «Lekegruppa», som formidler
gamle sangleker og ballspill til nye generasjoner
elever.
Den maidagen Utdanning besøker Rensvik
skole, laver snøen ned, og Jensen bestemmer seg
for at det er innevær. Den morgenfriske pensjonisten
er på plass i klasserommet halv ni.
– Det er nokka som hete ballfølels, sier Jensen
på kristiansundsk.
Hun tar fram en mellomstor ball. Med en elevgruppe
som tilskuere utfører hun «tiballturen».
– Fold hendene og slå ballen ti ganger mot
veggen. Sånn, sier Jensen.
Ballen smeller ti ganger lynraskt i veggen.
Elevene gisper. Så fortsetter hun:
«Ni» er sånn: – Du knytter nevene med tomlene
opp. Se på meg!
Ballen smeller ni ganger i veggen. Like
kjapt.
– «Åtte» er med en hånd. På «sju» bruker du
fingertuppene. Hendene sammen. «Seks» er
med fingertuppene på én hånd. «Fem» er mer
krevende; knytt nevene, ta imot ballen med oversiden
av hendene, snu hendene og dytt ballen
mot veggen med håndflatene. På «fire» slår dere
ballen mot veggen med knyttet neve, sier hun.
Elevene følger intenst med.
Jensen tar et skritt tilbake. På turene «tre, to,
og én» demonstrerer hun fotballferdighetene
sine. Nå er både kneet og vristen i bruk. Den
spreke pensjonisten ber elevene ta «tiballturen».
Ingen av dem klarer det. Jensen smiler lurt og en
anelse triumferende.
– Dere må øve, sier hun. Selv øver Jensen hver
dag. Det passer hun på å fortelle til elevene, slik
at hun ikke skal ta motet fra dem.
Tomas Høyemsvoll Martinussen gir seg ikke
så lett. Med tålmodig instruksjon fra Jensen får
han etter hvert litt dreis på ballen, selv om dette
er første gang han prøver.
– Dette er egentlig en typisk jentelek. Men det
er enklere å instruere guttene. Det er så mye om
og men med jentene, mener Jensen.
Lekegruppa
Jensen utgjør, sammen med to kvinnelige og
20

Pensjonert lærer Tom
Larsen viser elevene
(f.v.) Emil Hesjevik,
Simen Sørborg, Eivind
Gabrielsen og Ludvik
Dahl hvordan man
hopper paradis.
Ingvild Ruland ved Nordmøre museum
instruerer i «tolvballturen».
Elevene Lavrans Berg og Ole Vevang er med på dødball.
onister
seks mannlige pensjonister, «Lekegruppa» ved
Nordmøre museum. Alle medlemmene hadde
sin barndom før og under andre verdenskrig.
– På Enggatens pikeskole i Kristiansund var
det kamp om den ledige veggplassen i uværsskuret,
minnes Jensen. Klassevenninne Torbjørg
Brunsvik og Reidun Elgenes var med på både
ballspill og sangleker. Nå er de tre 80-åringene
i full aktivitet i «Lekegruppa». I tillegg har sprekingene
dannet en revygruppe som er etterspurt
blant byens pensjonister.
– Der fikk du det nesten til. Men du må hoppe
dit, og kaste steinen der, instruerer Tom Larsen.
Den pensjonerte læreren fra «Lekegruppa» hopper
paradis som en ungdom, og elevene vil ikke
være dårligere. I en annen del av skolegården triller
elevene «bainnhjul». Til denne leken ble det
tidligere brukt tønnebånd, først av hasselgreiner,
seinere av jern. Ved hjelp av en trestang med et
kryss i enden forsøker elevene å holde hjulet trillende.
På idrettsplassen like ved spilles det dødball,
og tett ved skolebygningen kastes det på stikka
med blekkskiver. Blekkskivene var en erstatning
for femøringer. De ble stanset ut fra trantønner
av blikkenslagere i byen.
– Noen ballspill og sangleker har nesten gått i
glemmeboka, sier Ingvild Ruland ved Nordmøre
museum. Det ville hun forsøke å unngå, og derfor
er ballspillene og sangene nå dokumentert
både på DVD, på 2 CD-er og i et eget sanghefte.
Selv instruerer Ruland i «tolvballturen» denne
formiddagen. Den avsluttes med et vanskelig
triks der ballen skal føres bak ryggen. Elevene
strever, men synes det er gøy å være med.
– Noen av lekene er spesielle for Kristiansund.
Andre kjenner man til i resten av landet,
sier Ruland som er stolt av «Lekegruppas» spreke
pensjonister. Nå håper hun materialet som er
produsert, vil spre seg til skoler landet rundt.
Interesserte kan henvende seg til museet.
mr@utdanningsnytt.no
Lekegruppa:
> Ni pensjonister i «Lekegruppa» ved
Nordmøre museum har i samarbeid med
lærere og elever ved Rensvik skole i Kristiansund
laget en DVD, 2 CD-er og et hefte
med tekster og tegninger som viser hvordan
gamle ballspill og sangleker foregår.
Prosjektet fikk støtte fra den «Kulturelle skolesekken»
våren 2008 og ble ferdig våren
2010. Ingvild Ruland ved Nordmøre
museum er initiativtaker til prosjektet. Hun
er selv lærer og har undervist i skolen.
Har du et tips ...
... som du vil dele med andre?
Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no.
Merk e-posten «Mitt tips».
21

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
intervju.
Underviser
om verdighet
– For meg er det to typer verdighet, sier kronprins Haakon i et intervju med Utdanning. Nå vil han ha
verdighet som tema i skolene og underviser om temaet selv.
Tekst: Marianne Ruud
Foto: Bo Mathisen
> 20. oktober i år skal Dignity Day arrangeres
på videregående skoler over hele landet i samarbeid
med frivillige organisasjoner som Røde
Kors, MOT og Frivillighet Norge. Dignity Day
skal være en nasjonal dugnad for å inspirere
ungdom til en samtale om verdighet.
– Hva betyr verdighet for kronprinsen?
– For meg er det to typer verdighet. For det
første er vi født med en type verdighet i kraft
av å være mennesker. Samtidig finnes det en
type verdighetskapital som gjør oss avhengige av
hverandre. Jeg tror verdigheten kan økes gjennom
at vi styrker hverandres verdighet.
– Hvordan kan norske lærere bidra til Global
Dignity?
– Etter at vi fikk ideen, har vi gjennomført
Global Dignity Day i mange land, også i Norge.
I år ønsker vi å gjøre dette mye større, og derfor
går vi nå sammen med en rekke frivillige
organisasjoner, der målet er å få med elever i
I slutten av mai underviste kronprins Haakon
om verdighet på Ulsrud videregående skole i
Oslo.
videregående skoler over hele landet. Så jeg vil
oppfordre lærere som selv synes dette er en god
idé til å delta, sier kronprinsen.
Han forteller at målet med årets Dignity Day
er at elever på første trinn i videregående skoler
skal delta. Men andre som ønsker det, kan også
delta:
– Vi måtte velge ut et trinn, og da ble det første
trinn på videregående. Men ungdomsskoler
eller andre interesserte kan også delta ved å gå
inn på hjemmesiden www.globaldignity.org og
teste ut undervisningsopplegget som ligger der.
Det er fritt tilgjengelig, sier kronprins Haakon.
– Hvordan kan norske skoleelever engasjere seg?
– Jeg vil at alle elever skal tenke igjennom
følgende: Hvordan kan jeg bruke min viktigste
ressurs – mitt eget liv – til å gjøre noe bra for
andre, sier kronprinsen.
«Verdigheten kan økes
gjennom at vi styrker
hverandres verdighet.»
kronprins Haakon
Unge ledere
– Hvordan oppsto tanken om Global Dignity?
– Den oppsto på et møte jeg deltok på i World
Economic Forum i Davos i 2006. I dette forumet
er vi en gruppe unge ledere under 40 år,
«Young Global Leaders», som møtes og diskuterer
internasjonale, økonomiske og mer
allmennmenneskelige spørsmål. Vi er rundt
150 personer. Denne gangen skulle vi ha en tre
dagers «workshop», der vi ble delt inn i grupper.
Hver gruppe tok for seg ulike utfordringer
i verden, som økonomisk utvikling, fattigdom,
miljø, helse og skole. Vi kom raskt i gang med å
diskutere felles utfordringer og konkrete tiltak.
Men i pausene begynte to andre deltakere og
jeg å diskutere hva som får oss til å engasjere
oss i problemer og mennesker langt unna, sier
kronprinsen.
De to andre var den finske filosofen Pekka
Himanen og amerikaneren John Hope Bryant,
lederen for stiftelsen HOPE, som har som mål
å bekjempe fattigdom i USA.
– Hadde dere noen forbilder?
– Mennesker som har inspirert oss, som
Mahatma Gandhi, Mor Teresa og Nelson Mandela.
Vi spekulerte på om det fantes en felles
kilde, og det var da vi kom fram til begrepet
verdighet. Etter disse samtalene kom vi opp
med mye positivt, men var usikre på hvordan
vi skulle operasjonalisere tankene våre og få
til en konkret effekt. Da kom ideen om Global
Dignity.
– Kom dere raskt fram til at skolen kan være en
arena for å arrangere Dignity Day?
– Nei, det tok litt tid. Først foreslo vi å arrangere
Dignity Day gjennom frivillige organisasjoner,
i fotballag og idrettsklubber. Men
så fant vi ut at vi ønsket å prøve ut verdighet
som tema i skolen. I 2006 reiste Himanen og
Bryant til Vancouver i Canada og prøvde ut et
undervisningsopplegg på skolene der. Tilbakemeldingene
var så gode at vi bestemte oss for å
fortsette, og nå har ideen spredt seg til over 40
land, forteller kronprins Haakon.
Fleksibelt opplegg
Han ser på undervisningsopplegget både som et
motivasjonsseminar og som et ledd i å bekjempe
rasisme og mobbing. Hvordan skolene legger
opp til Dignity Day, vil han at lærere og elever
selv skal finne ut av.
– Det viktige er at de forholder seg til de fem
verdighetsprinsippene, sier han og viser til at de
finnes på internettsiden til Global Dignity.
– Mange skoler er allerede engasjert i internasjonalt
arbeid, og Dignity Day kan gjerne
knyttes opp mot andre prosjekter som Operasjon
Dagsverk, vennskapsskoler, TV-aksjonen
eller andre temaer, sier kronprinsen.
– FN har satt opp åtte tusenårsmål som handler
om å utrydde ekstrem fattigdom og sult, sikre
>
22

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
intervju.
>
utdanning for alle, styrke kvinners stilling, redusere
barnedødelighet, redusere svangerskapsrelatert
dødelighet, stoppe spredning av hiv/aids, malaria og
andre dødelige sykdommer, sikre miljømessig bærekraftig
utvikling og bygge et globalt partnerskap for
utvikling. Har disse målene en sammenheng med
Global Dignity Day?
– Ja, i den forstand at vi har en felles verdiforankring
og grunnmur bygd på menneskerettighetene.
Det å ha åtte konkrete mål med
tidsangivelse for å løse så viktige utfordringer i
verden er konstruktivt, sier kronprins Haakon.
mr@utdanningsnytt.no
> Se også filmintervju med kronprins Haakon
på Utdanningsnytt.no og fotoreportasjen i
Utdanning nr. 9.
– Gir mulighet
til refleksjon
Dignity Day gjør det mulig for elever å løfte seg
ut av skolehverdagen og tenke på noe som er litt
større. Det mener kunnskapsminister Kristin
Halvorsen.
Kronprins Haakon, kunnskapsminister Kristin Halvorsen, ordfører Fabian Stang (H) og direktør for
Utdanningsetaten Astrid Søgnen var til stede under Dignity Day på Ulsrud viderergående skole i
Oslo.
Imponert over elevene
Dignity Day vil bidra til å øke elevenes oppmerksomhet
omkring temaer som respekt, toleranse
og verdighet, mener Astrid Søgnen, direktør for
Utdanningsetaten i Oslo.
> – Hva tenker du om at kronprins Haakon har
tatt initiativet til Global Dignity og selv underviser
om opplegget?
– Jeg syns det er flott at vi har en kronprins
som er så engasjert i viktige spørsmål som
respekt, toleranse og verdighet, sier Astrid Søgnen.
– Hva er dine viktigste inntrykk etter å ha deltatt
på kronprinsens gjennomføring av undervisningsopplegget
på Ulsrud videregående skole?
– Skolens ledelse og lærerne hadde gjort et
solid forarbeid. Det bar arrangementet preg av.
Jeg var i en klasse med elever fra helse- og sosialfag
og ble imponert over elevenes evne til å
reflektere over hendelser de hadde opplevd. De
hadde mange eksempler på hvordan de kunne
bidra til å øke andres verdighet, blant annet gjennom
praksisperioder i barnehager og på sykehjem.
Elevflokken på Ulsrud videregående skole
utgjør på mange måter et «Mini-FN». Mange av
historiene som elevene fortalte i plenum, var
sterke og minnet meg om hvor viktig skolen er
i deres liv.
– Hvorfor oppfordrer Utdanningsetaten alle
videregående skoler i Oslo til å delta på Dignity
Day 20. oktober i år?
– Kronprinsen har allerede gjennomført
Global Dignity Day på tre videregående skoler
og en ungdomsskole i Oslo. Disse skolene har
vært igjennom samme to timers undervisningsopplegg
som Ulsrud videregående skole. Arrangementene
har vært vellykkete, og kronprinsen
har lyktes i å få til en god dialog med elevene.
Når han nå ønsker at alle videregående skoler i
landet skal ha lignende arrangementer 20. oktober,
stiller vi oss positive til det.
– Tror du Dignity Day gjør noe med elevers holdninger
til egen og andres verdighet, og blir effekten
varig?
– Temaer som verdighet, respekt og toleranse
er kjernepensum i skolens oppdrag. Arrangementer
som Dignity Day vil bidra til å forsterke
oppmerksomheten på disse temaene og vil
kunne ha en positiv virkning på elevenes holdninger,
sier Søgnen.
> – Initiativet kronprinsen har tatt, er spennende.
Dignity Day gir elevene mulighet til å
løfte seg ut av skolehverdagen og stoppe opp litt.
Verdighet er et stort og litt fremmed ord. Men
det gir en spesiell mulighet til refleksjon, sier
Kristin Halvorsen til Utdanning.
– Hva er ditt inntrykk etter å ha deltatt på kronprins
Haakons undervisningsopplegg på Ulsrud
videregående skole?
– Jeg var inne i en litt stillferdig klasse og
lurte på om det i det hele tatt ville komme opp
noen elever på scenen i plenumssalen for å fortelle
sin historie. Men så viste det seg at én etter
én kom opp og fortalte sterke historier. Det sa
meg noe om hvilket behov elevene har for å ytre
seg. De viste også tydelig at de har forstått hva
begrepet verdighet er.
– Bør skolens ledelse ha tenkt igjennom hvordan
de håndterer situasjonen i etterkant av en slik
plenumsseanse når så mange sterke historier kan
komme opp?
– For skoleledelsen og lærerne tror jeg ikke
de sterke historiene kommer så overraskende.
Men med tanke på medelever mener jeg det
er viktig at skolens personale tenker igjennom
hvordan de eventuelt kan støtte elever som føler
behov for det i etterkant.
– Kronprinsen vil gjerne at Dignity Day skal
gjennomføres på videregående skoler over hele landet
20. oktober. Støtter du dette initiativet?
– Det gjør jeg, og jeg vil gjerne ønske kronprinsen
lykke til. Samtidig vil jeg at skolens
ledelse skal tenke igjennom om de ønsker at
lærere og elever på deres skole skal delta på
Diginity Day. For det må ligge både forberedelser
og engasjement bak, sier hun.
– Tror du Global Dignity kan bidra til at elever
styrker sin egen og andres verdighet?
– Det tror jeg. Med verdighet som tema får
elevene mulighet både til å tenke igjennom episoder
de selv har opplevd og hvordan de virker
på hverandre. Jeg ble veldig imponert over hvor
flinke elevene på Ulsrud var til å uttrykke seg
om begrepet verdighet, sier Halvorsen.
24

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
aktuelt.
– Elevmekling er blitt
en del av meg
– Jeg er oppvokst med regelen «øye for øye, tann for tann». Etter at jeg ble elevmekler, har jeg lært å
takle konflikter på en annen måte. Det har også påvirket familien min.
Tekst og foto: Lena Opseth
> Arash Bakhti, elev på Sogn videregående
skole, serverte det sterkeste
budskapet om at elevmekling
nytter på konferansen «Skolemekling
i et dannelsesperspektiv» i
Oslo 3. mai.
– Jeg har lært å håndtere følelsene
mine og er blitt roligere.
Elevmekling er blitt en del av livet
mitt, sa Bakhti, som varmt anbefalte
skole- og elevmekling for alle
skoler.
Sogn videregående skole var
arrangør av konferansen.
– Elevmekling er et nyttig verktøy
for å løse konflikter, lære å ta
ansvar, hjelpe medelever, skape et
bedre læringsmiljø og frigjøre lærernes
tid til å gjøre det de skal gjøre,
lød det fra den ene elevrepresentanten
etter den andre fra talerstolen.
I Oslo jobber 40 grunnskoler og
videregående skoler med skole- og
elevmekling, og det var elevrepresentanter
fra disse skolene som
gjennom ord og framferd vitnet
om at mekling bidrar til dannelse.
Meklingskoordinator på Sogn,
Berit Follestad, fortalte i sitt innlegg
om de positive virkningene
skolemekling har både på elever
og klassemiljø, forutsatt kyndig
ledelse og god tilrettelegging.
– Avtaler som inngås ved mekling,
holdes. Resultatet er vanskelig
å måle, men innebærer at handlingsmåter
endres. Elevene lærer å
reflektere over egen væremåte, artikulere
seg og myndiggjøres, hevdet
Follestad. Hennes inntrykk er at jo
mer trøblete livserfaringer elever
har, jo bedre virker metodikken.
15 års erfaring
Bakgrunnen for at Sogn videregående
arrangerte konferansen, er
at skolen for to år siden mottok
Benjaminprisen, mye på grunn av
arbeidet skolen har gjort med skolemekling
fra 1995. Ildsjel Berit
Follestad har hele tida stått i spissen
for arbeidet.
– Hva kan være bedre bruk av
prisen enn å gi noe tilbake i form
av en konferanse for å belyse meklingens
styrke og positivitet, hilste
rektor ved Sogn, Elin Stavrum, de
rundt 250 deltagere fra hele landet.
Follestad sier til Utdanning at
den nasjonale satsingen på skolemekling
fra 1995 til 2003 der
Sogn og 600 andre skoler deltok,
dessverre er historie. I dag er arbeidet
og finansieringen overlatt den
enkelte kommune.
En fredsbevegelse
Rektor på Nansenskolen, Dag
Hareide, tok fram de helt store
ordene om «den moderne
meklingsbevegelse» de siste 20
årene som omfatter både skolemekling,
foreldremekling, arbeidet
i konfliktråd og fredsmekling.
– Det at vi frivillig tar fram konflikter
for å løse dem, er egentlig
en fredsbevegelse, en demokratiseringsbevegelse,
sa Hareide, og
tilføyde at skolemekling hjelper
elevene til å bli menneskelige: En
mekler/elevmekler er et menneske
som bryr seg.
Kunnskapsminister Kristin
Halvorsen lovpriste skolemekling
for å lære elevene å forholde
seg ordentlig til hverandre. Hun
understreket at skolemekling har
god dekning i læreplanene. Hun
var videre glad for ordet dannelse
i konferansetittelen: – Dannelse er
et godt begrep å strekke seg etter.
Vi trenger disse diskusjonene for å
skjønne hva vi egentlig mener med
Arash Bakhti ga et sterkt vitnesbyrd om at elevmekling nytter på
konferansen «Skolemekling i et dannelsesperspektiv».
den utdanningen vi tilbyr, sa hun.
Både statsråden og barneombud
Reidar Hjermann understreket
meklingens begrensninger: Konflikter
kan mekles, men ikke mobbing
som krenker, hevdet de.
Utsagnet ble sterkt imøtegått av
både direktøren i Konfliktrådet, Per
Andersen, politiets representant
Rune Krokdal og Berit Follestad.
De mente at også alvorlige mobbesaker
kan mekles dersom partene
samtykker, og dersom nettverk
trekkes inn. Forutsetningen er god
kompetanse i konflikthåndtering
og riktig framgangsmåte.
Høgskolelektor ved Høgskolen i
Hedmark, Inger Haug, understreket
at det i rammeplanen for ny
lærerutdanning heter at «studenten
skal få ferdigheter i konfliktforståelse
og konflikthåndtering».
Også i fagplanene i skolen kreves
at elevene skal lære om dette.
– Paradokset er at det å ha kompetanse
på disse områdene, ikke
honoreres noen steder, sa Haug,
som likevel håper at lærerne vil
vektlegge konflikthåndtering i et
dannelsesperspektiv.
Skole- og elevmekling
Det er opp til den enkelte kommune
å vektlegge skole- og elevmekling.
I Oslo har 40 skoler
tilbudet. Det består i at alle lærere
får grunnkurs i skolemekling med
opplæring i kommunikasjon, forebyggende
arbeid mot mobbing, tiltak
for å skape og opprettholde et
godt læringsmiljø, deriblant elevmekling.
Et skoletrinn ved skolen
får tolv timers opplæring i elevmekling,
deretter kan interesserte
elever søke om å bli elevmeklere.
De utvalgte får ytterligere opplæring.
«Ferske» lærer- og elevmeklere
er med erfarne meklere i en
opplæringsperiode.
lo@utdanningsforbundet.no
25

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
reportasje.
– Ikke lenger rådløs
– Vi ser ikke lenger «vanskelige» elever som problemer, samstemmer fornøyde lærere på
Håkvik skole i Narvik. På tredje året jobber de systematisk og analytisk med sine pedagogiske
utfordringer – og løser dem!
Tekst og foto: Lena Opseth
> – Men det er hardt arbeid – og løsningen kan
like gjerne være at vi sjøl må bli blidere eller tilpasse
undervisningen bedre, er de enige om.
Nær samtlige skoler i kommunen, samt alle
skolene i nabokommunen Hamarøy, jobber
etter samme metode: LP-modellen, der LP står
for læringsmiljø og pedagogisk analyse. Modellen
er forskningsbasert og går ut på at lærerne
samarbeider etter bestemte prinsipper for å
finne positive løsninger på egne problemer. Lillegården
kompetansesenter i Porsgrunn veileder
arbeidet.
Gruppa av lærere ved Håkvik skole som rektor
Heidi Olsen Sværd har samlet på sitt kontor,
er overbevist om at denne måten å jobbe på,
fungerer svært godt.
– Vi har fått kurs og skolering samt et skjematisk
analyseverktøy som vi benytter. Når en
lærer legger fram et problem, analyserer vi det
i fellesskap og diskuterer oss fram til en måte
å løse det på. Måten å jobbe på gjør at vi ikke
lenger ser «problemer», men tenker løsninger.
Dessuten: Vi er ikke lenger alene om problemene.
Vi har fått økt kompetanse i å få ting til,
sier Trille Guldal, LP-koordinator ved skolen, og
26

– LP-modellen har gitt oss et konkret verktøy
for å gjøre skoledagen bedre, sier (fra venstre)
Trine Flage, lærergruppeleder for LP, Kristin
Østvik, pedagogisk-psykologisk tjenesteskoordinator
for LP, Heidi Olsen Sværd, rektor, Trille
Guldal, LP-koordinator og Eldar Mårtensson,
lærergruppeleder for LP.
«Vi er ikke lenger alene om problemene.»
e»
den som leder arbeidet internt. Hun deltar også
i to kommunale LP-nettverk styrt av pedagogiskpsykologisk
tjeneste.
– Den systematiske måten LP-arbeidet er
organisert på, i tillegg til at det er forankret i
kommunen, er avgjørende for at det skal lykkes,
presiserer rektor Sværd.
Melder saker
På Håkvik skole er arbeidet organisert slik at
lærerne ved skolen er inndelt i to grupper med
hver sin leder. Hver gruppe møtes to timer hver
annen uke til analyse og problemløsning av en
utfordring. Hver lærer må i løpet av skoleåret
melde inn en sak for gruppa. De to gruppelederne,
sammen med LP-koordinator og rektor,
utgjør styringsgruppa for LP-arbeidet ved skolen.
Både styringsgruppa og LP -koordinatoren
deltar i kommunale nettverk.
– LP-modellen er også avhengig av en god
fungerende pedagogisk-psykologisk tjeneste,
skyter pedagogisk-psykologisk tjenestesrådgiver
Kristin Østvik inn. Hun forklarer at da Narvik
kommune igangsatte modellen for tre år siden,
var PPT-rådgiverne de første som fikk en egen
modulbasert opplæring fra Lillegården kompetansesenter.
PPT-rådgiverne er kompetansesenterets
forlengende arm. De blir hele tiden
fulgt systematisk opp av senteret for å være best
mulig kvalifisert for å veilede lærergruppene i
LP-arbeidet. Østvik veileder læreren på Håkvik
skole.
– Hva er det beste med denne måten å arbeide
på?
– Det må være at metoden bygger på forskningsbasert
teori og at lærerne må samarbeide
etter spesielle prinsipper. Videre er det bra at
alle lærerne får systematisk skolering, at arbeidet
blir fulgt opp, og at hver enkelt forplikter seg
til å legge fram og finne løsninger på en pedagogisk
utfordring i skolehverdagen, sier Sværd.
– Hvilke problemer tas opp i LP-gruppene?
– Det kan være alt fra relasjonen mellom
lærer og elev, relasjonen mellom elever, klasseledelse,
organisering av undervisningen, problemer
med inn- og utmarsj, forseintkomming til
timene, regelbruk og regelhåndtering, undervisningsmetoder
eller bruk av lekser, forklarer
lærergruppeleder Eldar Mårtensson. Han sier
at arbeidet som LP-gruppeleder har gitt ham
ny giv.
– Arbeidet er tidkrevende, men både jeg og
kollegene opplever det positivt å ha fått et verktøy
til problemløsing. Kolleger på spinnesida
spøker sågar med at dette er noe de bør ha liggende
i nattbordsskuffen!
Personlig
– Hva er den største utfordringen?
– Det må være å stille de rette kritiske spørsmål
når et problem skal løses. Vi kommer ingen
vei ved å nikker bejaende til hverandres problemer.
Vi må tørre ta tak i de ubehagelige tingene,
som for eksempel sider ved hverandres personlighet,
sier lærergruppeleder Trine Flage.
Hun tilføyer at lærerne på skolen, som et
supplement til analyseskjemaet fra Lillegården,
har utarbeidet ei lang liste med relevante spørsmål
det kan være nyttig å stille i tilknytning til
en rekke problemstillinger. – Ei veldig konkret
og nyttig liste.
– Hva er ulempene med å arbeide slik?
– Jeg kan ikke finne noe negativt! smiler rektor
bredt, og tilføyer:
– Kanskje vil noen si at det er en ulempe at
arbeidet tar mye tid og at vi må skyve andre ting
til side. Men hva kan være bedre bruk av tid enn
å innarbeide en modell for problemløsning og
kvalitetsutvikling?
Rektor tilføyer at en egen LP-undersøkelse
som Høgskolen i Hedmark står bak, bekrefter
det lærerne opplever: Modellen fungerer. Evalueringen
viser mindre atferdsproblematikk,
bedre læringsmiljø og økt trivsel ved skolen.
lo@utdanningsnytt.no
Fakta.
LP-modellen
> LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) legger til rette
for at lærerne samarbeider i lærergrupper etter spesielle prinsipp
og med et analyseverktøy for å løse pedagogiske utfordringer de
møter i hverdagen. Tid og sted for samarbeid er fastlagt, ansvar og
ulike roller synliggjort. Den lokale pedagogisk-psykologiske tjenesten
(PPT) spiller en sentral rolle. Lillegården kompetansesenter har fag-
og oppfølgingsansvaret. Modellen er forskningsmessig evaluert med
positive resultater av Høgskolen i Hedmark.
Håkvik skole er en av ti skoler i Narvik kommune som bruker LPmodellen,
i nabokommunen Hamarøy deltar samtlige skoler, samt
at tre fylkeskommuner deltar med noen skoler.
Så langt benytter rundt 200 skoler i ca 50 kommuner modellen.
27

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
reportasje.
Realfag er redninge
Å lære om redningsdrakter og robotprogrammering sto på
programmet da åttendeklassinger fra Rygge i Østfold nylig vant
en tur til Trondheim.
Tekst: Lena Opseth
> – Vi har lært litt om redningsdrakter, om
programmering av roboter, om lydnedslag, om
oksygenopptak under trening, og mye mer,
forteller elev Tonje Jensen. Hun synes det er
kult at gruppa hennes vant Trondheimsturen.
Der besøkte de forskningskonsernet Sintef og
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet,
alt takket være at de deltar i Utdanningsdirektoratets
prosjekt «Lektor II».
Bakgrunnen for turen er at bedriften Helly
Hansen i Moss gjennom prosjektet «Lektor II»
ble trukket inn i skolens arbeid med å konkretisere
faget Teknologi og design som lærerne
ønsket hjelp til. Helly Hansen inviterte
8.-trinnselevene på bedriftsbesøk der elevene
fikk lære om faseendringsmateriale og teknologien
bak «intelligente tekstiler». Besøket
resulterte i en konkurranse om å komme fram
til et plagg med faseendringsmateriale som
det kan være behov for. Elevenes oppgavebesvarelser
og forslagene de kom med, imponerte
Helly Hansen, som tok prisvinnerne med seg
til Trondheim.
Setter pris på drahjelp
Lærer Jon Pettersen ved Øreåsen skole er kontaktperson
for prosjektet «Lektor II» på skolen.
Chris Daniel Bergsted og Gudrun Reitan fra
Øreåsen skole i Moss synes det er gøy å lære
hvordan det er mulig å overleve i Helly Hansens
redningsdrakter i 0,6 graders vann hos
Sintef i Trondheim. Foto: Tonje Jensen
28

n
Han var med på skoleturen til Trondheim og
synes det er flott at skolen får hjelp utenfra til å
nå målene i læreplanen.
Pettersen forklarer at 41 ungdomsskoler
og videregående skoler fra hele landet er med
i «Lektor II», som administreres av Naturfagsenteret,
men er initiert av Utdanningsdirektoratet.
Målet er å hjelpe skolene med å nå
kompetansemålene i læreplanen ved å trekke
arbeidslivet inn i skolen, samt å øke rekruttering
til realfagene.
Fysikk i fornøyelsespark
Pettersen understreker at målet for prosjektet
ved Øreåsen skole er at alle elevene skal lære av
det. På 8. trinn er bedriftsansatte og fagpersoner
fra lokalmiljøet trukket inn som foredragsholdere
i fagene Teknologi og design, Kunst
og håndverk og Utdanningsvalg. På 9. trinn
har elevene blant annet hatt foredragsholdere
fra den lokale Postbanken, som har undervist
om privatøkonomi, og på 10. trinn skal elevene
til fornøyelsesparken Tusenfryd og drive
fysikkforsøk.
– Lærerne melder fra hva de trenger hjelp til
for å nå læreplanens mål i de ulike fagene. De
har foreslått både temaer og konkrete partnere
de ønsker å jobbe med. Som prosjektleder på
skolen har jeg fått avsatt tid til å sette ideene ut i
livet. Jeg får god hjelp av en regional koordinator
for prosjektet, forklarer Pettersen.
Han ser mange mulige samarbeidspartnere i
det lokale næringsliv som kan knyttes nærmere
til skolens undervisning, blant annet Borregaard,
universitetsmiljøet på Ås, PartnerTech
i Moss.
– Utfordringen er å knytte prosjektene til
læreplanens mål og skolens egne planer, slik at
kontakten mellom skole og arbeidsliv ikke bare
blir «happeninger», sier Pettersen.
Læreplanrettet
– Det nye i «Lektor II»-prosjektet er at kontakten
mellom skole og arbeidsliv skal være læreplanrettet,
faglig spisset og knyttes til undervisningen
i et fag. Tidligere har mye av kontakten vært
mer løselig definert, forklarer Egil Olsen, rådgiver
for prosjektet ved Naturfagsenteret.
Naturfagsenteret vil i løpet av de nærmeste
dagene opprette en nettside med erfaringer,
undervisningsopplegg og ideer fra «Lektor II».
– Mange skoler jobber bra med prosjektet.
Det vil være mye nyttig erfaring å hente, sier
Olsen.
Han legger til at det er stor interesse fra
arbeidslivet for å delta i prosjektet.
– Selv om det er lenge til elevene skal ut i
jobb, ser bedriftene prosjektet som en rekrutteringsmulighet,
sier Olsen.
«Lektor II» blir videreført ved de samme
skolene neste skoleår og har en årlig budsjettramme
på ca. 10 millioner.
lo@utdanningsnytt.no
Norad ønsker velkommen til Utviklingshuset - vårt nye besøks- og opplevelsessenter om utviklingssamarbeid.
GRATIS PEDAGOGISKE OPPLEGG
FOR 10. TRINN, VIDEREGÅENDE SKOLER OG FOLKEHØGSKOLER!
UtviklingsLab | En formidler leder elevene gjennom et
interaktivt rollespill om internasjonalt utviklingssamarbeid
og politikk, fattigdomsbekjempelse og samfunnsbygging.
Mål og innhold er forankret i Kunnskapsløftet.
Varighet: 2,5 timer.
UtviklingsLøypa | Elevene bruker Utviklingshusets
faste utstilling for å lære mer om utviklingssamarbeid.
Her vil elever og lærere få utdelt pedagogisk materiell til
opplegget, og lærer følger selv elevene. Tilbys på norsk
og engelsk. Varighet: 60 minutter.
Rådhusplassen ved siden av Nobels Fredssenter | Tel 954 52 000 | post@utvikling.no | www.utvikling.no
29

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
portrettet.
Fotballpedagogen
– Don’t do that shit! Jostein Grindhaug fyrer løs
fra sidelinja. – Jeg tror det er viktig å være ærlig
og direkte, si det som det er uten å skade noen,
sier fotballtreneren.
Tekst: Lise-M. Vikse Kallåk
Foto: Grethe Nygaard
> Et grått skydekke ligger over FK Haugesunds
treningsfelt denne formiddagen i slutten av april.
De hvite og blå trøyene spiller mot hverandre.
På sidelinja står Jostein Grindhaug med lua godt
trukket ned over ørene. Beina er plassert en halv
meter fra hverandre. Armene hviler langs sidene,
som på en annen cowboy. Klar til å trekke. Det
går noen sekunder. Høyre arm heves i retning
spillerne.
– Du treng ikkje kjøra beint, Allan! roper
karmøybuen på bred åkradialekt og vifter mot
spilleren. Det er yr i lufta, gressmatta er glatt og
grønn. Grindhaug står trygt plantet. Foreløpig.
Solskinnshistorien startet da jakten på ny trener
i FKH i fjor endte opp med lokale krefter.
Uten trenererfaring, men med en lang fotballkarriere
bak seg, takket Jostein Grindhaug ja til
jobben. Det skulle vise seg å bli et godt trekk. I
løpet av fjorårssesongen klarte han å få laget opp
i Tippeligaen, sammen med et godt fungerende
trenerteam. Med ett mål for øye: Opprykk.
– Vi har holdt fokus, vært flinke til ikke å ta
avstikkere.
Det at han lot spillerne få et eierforhold til
målsettingen, mener han også var viktig.
Asbjørn Helgeland, sportssjef i FKH, påpeker
at treneren er flink til å få folk med seg. Han
er engasjerende og har evnen til å fornye seg.
– Har du noen knep?
– Jeg prøver å være meg selv lengst mulig.
Det er lettere enn å vakle mellom forskjellige
Hvem: Jostein Grindhaug (37)
Yrke: Trener for Fotballklubben Haugesund
(FKH)
Bakgrunn: Et halvt år som lærervikar
ved Åkra ungdomsskole, militærtjeneste,
3-årig allmennlærerutdanning
(mangler norskeksamen), grunnfag
kroppsøving og engelsk, lærervikar
ved Haraldsvang ungdomsskole, midtbanespiller
på SK Djerv 1919 (1990 –
1994), FKH (1994 –1998), SK Nord (2000
– 2001), FKH (2001–2007), trenerkurs 1,
2, 3 og 4.
Aktuell: Har som trener fått Haugesund
opp i Tippeligaen. FKH ligger i skrivende
stund på 8. plass.
Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt:
– Hvis du var gutten med gullbuksene,
han som hadde bukselommene fulle
av penger, hva ville du ha gjort? – Da
ville jeg gått rundt og delt ut penger til
alle dem som trengte det.
30

Jostein Grindhaug la opp som spiller på grunn av skade få dager før cupfinalen mot Lillestrøm i 2007. I dag er han trener for laget. Her på
treningsfeltet, Haugebanen, i Haugesund.
personligheter, sier 37-åringen, som mener at
det gir en tryggere spillergruppe.
På samme måte som han ble kastet ut i trenerjobben,
fikk Jostein sin første lærerjobb ved Åkra
ungdomsskole etter fullført videregående skole.
Et prekært vikarbehov ved skolen gjorde at den
tidligere eleven deres ble hanket inn.
– Han hadde gode personlige forutsetninger,
sier rektoren Oddmund Paulsen, som forteller
at han tok oppgavene han fikk på strak arm.
– Han var flink, en godt organisert mann,
legger skolelederen til. Det var etter dette vikariatet
Jostein bestemte seg for å bli lærer. Han
trivdes med formidlerrollen. Opplevelsen av at
elevene var interesserte i å høre. Det samme
gjelder i spillergruppa. Som trener får han også
stimulert formidlerbehovet.
– Jeg synes det er kjekt å stå foran en forsamling,
fastslår han. Å oppleve at noen får en
aha-opplevelse, knekker koden, mener han er
verdt mye.
– Hva er viktig som trener og lærer?
– Det å skape et godt læringsmiljø, enten
det er i klasserommet eller på fotballbanen. En
arena hvor elevene har lyst å skape, sier han.
Treneren mener også det er avgjørende å legge
forholdene best mulig til rette for de 22 spillerne,
og ikke minst komponere et lag.
– Det går mye på relasjonelle ferdigheter.
Noen kan det ene, noen det andre. De må utfylle
hverandre. Du må spore de til den indre driven,
få de til å trene godt.
Han forteller at det skal mye trening og hvile
til for å finne den rette balansen.
– Du kan henge over dem, men det er først
når de har funnet det ut selv, at de ser at det
nytter.
Også når det gjelder selve spillet, overlater
han mye til laget. Han mener at spillerne selv
må finne fram til den mest effektive veien for
å få ballen i mål. Og så må han selv involvere
seg i prosessen.
– Du må aldri undervurdere en spillergruppe.
Det finnes mye kunnskap i personene.
Det samme gjelder i klasserommet, fastslår treneren
og pedagogen.
Fotballfilosofien er å la spillerne få være med >
31

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
portrettet.
på å utforme den spillestilen de skal ha.
– Det gjør ingenting om det er underholdende,
sier Grindhaug.
Vi befinner oss på kontoret hans nå, i brakka bak
Haugesund stadion. Jostein Grindhaug har nettopp
fortært lunsj på klubbhuset ved siden av. Et
lite bolighus fra slutten av 1800-tallet, lavt under
taket og bjelker som en keeper av det høye slaget
lett kan skalle oppi.
Vi har brakt med oss kaffekoppene inn på
det vesle kontoret hans. Ikke mindre enn fem
brukte krus står der fra før. Det er trangt om
plassen. Lite minner om kontoret til en trener i
Tippeligaen. Foruten skrivebordet og noen stoler
står et hjørnebord i en krok. En haug med innrammede
foto er stablet på bordplata, oppå der
igjen ligger trenerens dynejakke slengt. Under
bordet ei eske med sammenrulla flipovers samt
tre skoesker. I en krok et par slippers.
– Jeg skal i et møte om en halvtime, sier
Grindhaug, som ikke helt har fått med seg at
han skal portretteres. – Det e’ vel gjort i ein
snipp snare, detta, legger han til.
Vår tilmålte tid og vel så det går. Det banker
på døra. Medtrener Eirik Horneland står i døråpningen.
Han kan fortelle at møtedeltakerne
har ventet på ham i 10 minutter. Jostein Grindhaug
forsvinner. I naborommet snakkes det
engelsk med et skjær av Åkra i toneleiet.
Vel tilbake i kontorstolen, med en pris snus
under leppa, er han klar for et par nye halvtimer
med spørsmål.
– Du begynte å snuse som 30-åring?
– Ja, det var heilt på trynet. Han forklarer at
snusinga var et eksperiment, som begynte da
han gikk i marka med en kompis. Ett år skulle
Jostein snuse for så å slutte. Det var verre enn
han hadde trodd.
– Jeg har redusert kraftig nå. Snuser ikke
hver dag.
Fotballtreneren liker å gå tur i Karmøy-heiene,
nylig hadde han en fin tur med en kompis til Sålefjell.
Det blir ikke så mye tid til hobbyene, verken
golf eller tennis. Golf spiller han et par ganger i
året, på treningsleir i La Manga i Spania.
– Nå har jeg funnet en ny sport: ishockey!
Når han først blir hekta på noe, går han
helhjertet opp i det hele veien. Slik er det med
kompiser også.
– Vi kan være tett på i en måned, sier han, og
innrømmer at han er veldig intens. Skal vi tro
Jostein, går ikke kameratene lei. Men fotballen
krever helger og ferier.
– Jeg savner sommerferien, når de andre har
fri, sier han. Kona Norunn er sykepleier og drar
gjerne på jobb når Jostein kommer hjem. På
oppslagstavla henger et julekort av ungene på
tre og snart ni år.
– Klart det er dem det går mest utover, sier
han. Har han fri, sykler han gjerne sammen
med ungene til fotballbanene på Åkra.
– Der er det alltid folk. Så spiller vi litt, sier
han. Er han alene, hiver han seg også på tohjulingen,
for å se hvor han ender.
– Jeg er en litt sånn slengetype, fortsetter
han. Turen går gjerne til idrettshallen for en
kaffekopp, eller innom puben for en halvliter.
Han setter også pris på at venner og familie
stikker innom.
Selv om han er glad i folk, har han likevel behov
for alenetid, da gjerne med ei bok i fanget.
– Jeg liker godt trilogier, sier han, og nevner
«Tempelridderne» av Jan Guillou.
Jostein Grindhaug har alltid ei bok liggende,
for øyeblikket er det «Screw It, Let’s Do It» av
Richard Branson, grunnleggeren av musikkfirmaet
Virgin, som tilfeldigvis har blitt lirket ut
av bokhylla. Ei bok om å nå målene sine og aldri
gi opp.
– Den var interessant, fastslår Jostein Grindhaug,
som også leser Bibelen fra perm til perm.
Det begynte han med for et halvt år siden, på
grunn av kameratene som vanker i kirka og på
bedehuset.
– Det er alltid noe de diskuterer. Skal du delta
i debatten og stille kritiske spørsmål, må du vite
hva du snakker om, sier 37-åringen, som ikke
karakteriserer seg selv som personlig kristen.
Fotballtreneren tviler på om han kommer til å
gå tilbake som lærer så lenge han får brukt mye
av de samme egenskapene innen fotballen, som
han tidlig fikk interesse for.
Han er oppvokst på Åkra, midterst i en søskenflokk
på fem. De to eldste brødrene spilte
ofte på løkka på Tjøsvold, der familien bodde.
Jostein hev seg med. I løpet av barndommen
var han innom de fleste lagidretter. Han startet
der han hadde kamerater.
– Jeg drev lite med individuell idrett. Jeg trives
best i lag. Det å reise på turer sammen og
ha det sosialt, er kjekt, sier Grindhaug, som innrømmer
at han også har et vinnerinstinkt.
Da Haugesund rykket opp i Tippeligaen for
første gang i 1997, var åkragutten den som skåret
seiersmålet.
– Det var en fantastisk opplevelse med
10.000 på stadion.
Grindhaug hadde hatt en turbulent sesong,
vinnermålet gjorde godt. Ti år senere la han opp
på grunn av skade, få dager før cupfinalen mot
«– Jeg savner sommerferien, når de
andre har fri.»
Klassebildet fra da Jostein Grindhaug gikk i
9. klasse ved Åkra ungdomsskole, hvor han
senere også jobbet som lærer. Kontaktlærer
Einar Sjøen til venstre i bildet.
Foto: Åkra ungdomsskole
Lillestrøm.
I fjor gjentok han opprykkssuksessen. Denne
gang som trener.
– Det var enda bedre. Som spiller er du mye
mer egosentrisk, men som trener betyr det så
uendelig mye for flere.
Han syntes også det var en lettelse å ha oppnådd
målet om opprykk.
– Forventningspresset fra sponsorer, supportere
og media var stort, forklarer han.
Ifølge sportssjef Asbjørn Helgeland har
Grindhaug en kjempestor del av æren for at FK
Haugesund rykket opp i Tippeligaen. Helgeland
håper fremgangen fortsetter, men påpeker at det
snur fort i fotballen.
Vi snur klokka et par timer tilbake. Grindhaug
plystrer på spillerne. Kampen er over. Han går ut
på banen, tar en prat og tråkker matta sammen
med laget. Foran mål rigges det til skuddtrening.
Jostein sikter mot nettet, klar for avspark. I det
han sender ballen mot mål glir han på den glatte
matta og blir liggende langflat. På ryggen.
– Au, det gjorde vondt det, sier han og reiser
seg forsiktig opp igjen. Klar for å klatre videre
på tabellen i Tippeligaen.
Jostein Grindhaug på Haugesund stadion rett
etter at opprykk er sikret i november 2009.
32

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
reportasje.
Vil ha obligatorisk
fordypning i data
– Alle lærerstudenter bør ha
fordypning i IKT, sier Tonje
Hilde Giæver, lektor ved
lærerutdanningen på
Høgskolen i Oslo.
Tekst og foto: Paal M. Svendsen
> På Nasjonal konferanse om bruk av informasjons-
og kommunikasjonsteknologi (IKT)
i utdanning og læring (NKUL) i Trondheim 6.
mai snakket hun og fordypningsstudent Irene
Log ved lærerstudiet om bruk av wiki, et nettbasert
kollektivt oppslagsverktøy, i skolen og om å
digitalisere undervisningen.
– Hva er utfordringen ved å utdanne digitalt
kompetente lærere?
– Det er store forskjeller i kompetanse fra person
til person. En annen utfordring er at digital
kompetanse ikke har en fagplan, og mye handler
om å få det på dagsordenen, sier Giæver til
Utdanning.
Hun har inntrykk av at mange lærere tror de
kan mer enn hva de faktisk kan.
– Mange har ferdigheter og er selvlærte. Men
de mangler den didaktiske kompetansen, det å
kunne integrere det i klasserommet, sier Giæver.
Elever som kan mer
Andre grunnleggende ferdigheter som lesing,
skriving og regning har sine regifag, hvor for
eksempel matematikk og regning går hånd i
hånd.
– Men det er ikke ett fag som har hovedansvaret
for de digitale ferdigheter. Jeg mener at
samtlige lærerstudenter bør ha fordypning i IKT,
forteller Giæver.
– Er det rettferdig å pushe teknologien på
lærere?
– Vel, læreplanverket for Kunnskapsløftet krever
at IKT skal integreres i alle fag, og da er det
riktig. Den må integreres, sier hun.
Hun mener ikke det er noe problem at mange
unger kan mer data enn lærere.
– Nei, men det er viktig å huske på at mange
elever har en veldig selektiv kunnskap. De kan
mye om noen få områder. Det er viktig at lærerne
bruker dem som ressurser og møter elevene sine
på de områdene hvor de er dyktige, sier Giæver.
Tonje Hilde Giæver og Irene Log mener bruk av data må få en mer sentral plass i undervisningen i skolene.
Utviklet wiki
Log deltok på sesjonen på NKUL for å fortelle om
et prosjekt hun som student ved utdanningen har
hatt i en sjetteklasse.
Sammen med andre studenter samarbeidet
de med en kontaktlærer og gikk inn i klassen og
utviklet en wiki. Det gjøres ved å bruke et enkelt
verktøy som gjør nettet skrivbart uten kunnskaper
om koding av nettsider, såkalt HTML-koding.
Utfordringer som ungdommene stod overfor,
var at de ikke har eierskap eller kontroll med innholdet
ettersom alle i gruppa stod fritt til å produsere
innhold, revidere og slette andres innhold.
Krav om wikien som ble laget, var blant annet
at det skulle være basert på åpen kildekode, at
den skal ha sidehistorikk og norske menyer, for
å nevne noe.
– Vi valgte faget religion, livssyn og etikk
(RLE) i 6. klasse og ville lage et oppslagsverk
der elevene skrev om et emne med sine egne
ord for å forstå innholdet. Tema ble «De andre
religionene», altså alle utenom kristendommen,
forteller hun.
De hadde først et møte med kontaktlæreren
hvor de gikk gjennom målsetting og ble satt inn
i RLE som fag og elevenes grunnleggende ferdigheter.
– Rammene var fire timer i uka i tre uker,
som jo er ganske mye. Vi ble også enige om at
alt skulle skje på skolen, ettersom noen elever
ikke hadde nettilgang hjemme, sier hun.
God erfaring
De ønsket blant annet å se på om å utarbeide
wiki kunne bidra til bedre samarbeid i gruppa,
noe Log sier de så absolutt gjorde.
– De lærte å samarbeide om et produkt, de
viste en modenhet, og de fikk utviklet sin egen
digitale kompetanse. Mitt læringsutbytte gikk
mye på det tekniske. Dessuten var ikke organisering
så enkelt som jeg trodde, men elevene fikk
laget mye stoff med begrensede IKT-ressurser,
forteller hun.
Log forteller at denne type jobbing gir læring
på flere nivåer. Elevene får autentiske skrivesituasjoner,
de får erfaring med å velge ut og
bearbeide kilder, kompetanse i nettbasert samarbeid
om tekstutvikling og erfaring med å utvikle
hypertekster (eller lenker. red.anm.).
– Vi studenter har gjennom prosjektet fått god
erfaring i å søke etter, vurdere, velge ut og installere
teknologi, tilpasse teknologien til en aktuell
målgruppe, vurdere tilgangsproblematikk som
bruk av passord, de utarbeidet brukerveiledning
og støttefunksjon for å nevne noe, forteller Irene
Log.
ps@utdanningsnytt.no
33

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
fotoreportasje.
foto: Tom-Egil Jensen/tekst: Kirsten Ropeid
På idéjakt i skogen
> Ni kvinner beiner rundt i et skogholt på Jeløya i Moss i Østfold så blåveisknopper
og hvitveisblomster spruter som småstein rundt beina på
dem. Innimellom grynter, galer eller bjeffer de alt de kan. De er lærere
på jakt etter nye ideer. Konkret leiter de etter postene Anne Lise Bekken
fra Oslofjordens Friluftsråd har hengt opp som en del av «trettispillet»,
som deltakerne skal lære.
På postene denne dagen er det spørsmål om matematikk. Men temaet
kan være alt mulig fra det klassen har arbeida med. Det fiffige er de store
terningene i tre som Bekken har med, og som setter i gang spillet etter
enkle, men originale regler.
– Ukomplisert, billig og effektfullt, kommenterer kvinnene når de er
inne på standplass for å kaste på nytt.
34

Eventyrkongler
> Sonja Enger fra Jeløy skole arbeider med norsk. Av materiale de finner
rundt seg, lager hun en installasjon fra et eventyr, og de andre laga skal
etterpå gjette hvilket. Laget til Sonja har valgt «Prinsessen på erten», og
begge de to andre laga valgte «Gutten som kappåt med trollet».
Oslofjorden Friluftsråd arrangerer inspirasjonskurs for lærere i prinsippet
hele året, men kursa er mest populære etter at varmen er kommet i
lufta. Og inspirasjonen kommer, lover Merete Karlsen fra Krapfoss barneskole,
som har vært med før. Femte klasse ved Krapfoss har en hel dag
med Oslofjordens Friluftsråd hvert år, og tre av dagene i den planlagte
«Vannsjøuka» ved skolen skal også organisasjonen være med på.
35

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
fotoreportasje.
Famler mot målet
> Merete Karlsen leder Lill Helmersen langs snora som er spent opp
mellom trærne. Begge har bind for øynene, og begge er etterpå enige om
at det var en svært spesiell opplevelse.
– Oppgava tilfredsstiller til fulle læreplanens mål om å bevege seg på
ujamnt underlag, sier Anne Lise Bekken. Hun understreker at alle oppgavene
de lærer bort, har klare og direkte henvisninger til læreplanen.
– Hva er galt med å gå på tur for turens skyld?
– Ingen verdens ting! Men vi ønsker å inspirere lærerne til å være mye
ute med klassene. For å få det til bør klassisk tur utfylles med uteskole,
der arbeidet rettes mer direkte inn mot måla i læreplanen. Vi prøver å
formidle at det kan gjøres med enkle, morsomme og effektive metoder,
sier Anne Lise Bekken. De som ikke bor ved Oslofjorden, bør ta kontakt
med Friluftsrådets fylkesorganisasjon der de bor, med fylkeskontoret til
Turistforeningen eller Det Norske Skogselskap, som driver på lignende
vis, ifølge Bekken.
36

Bålkos i bølgebrus
> Vårsola spiller opp med alle sine effekter over Jeløya, og vinden sørger
for at den avsluttende bålpraten får et fast og sterkt akkompagnement av
krappe bølger mot fjæra. Mat må til på tur, og matpakkene kommer fram.
Pinnebrød også, naturligvis. Anne Lise Bakken har laga deigen av mel,
smør, melk og litt bakepulver. Men hun har enda et lurt knep i bakhånd,
eller rettere sagt: i sekken. En stor plastpose med kanel og sukker. Etter
at pinnebrødet er tvinna rundt pinnen, går både pinne og brød en omvei
ned i posen på vei til glørne.
– Lekkert, smattes det rundt bålet etter hvert som baksten er ferdig
til å smakes på. En velsmakende avslutning på noen timer med enkle
effekter og stort innhold.
37

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
«langskudd»
> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi
i forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vår
ambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp og
nikker det pent inn.
Det tause eksemplet
> Samtalene om verdiene tilhører dagliglivet.
Alt vi har tenkt og lest om moralutvikling og
verdilæring i barnealderen, har sagt oss at
disse blir formet, utvidet, revurdert og oppdatert
i virkelighetens verden der de oppstår. Det
skjer med spesiell intensitet i to svært hyppige
og avgjørende situasjoner: konflikter og dilemmaer.
Situasjoner som du må finne en løsning
på, også kalt konfliktløsning, eller situasjoner
der du må ta et valg, enten mellom to onder eller
to goder. Dette vil med andre ord si at vi trenger
konflikter og dilemmaer for å formidle levende
verdilæring. Og så oppfører vi oss i observerbart
dagligliv med små barn som om vi var advokater
og sosialdarwinister.
Vi har også lært gjennom relevant praksis og
lesning at det er av betydning at vi snakker med
barna, at vi forklarer og klargjør våre verdier. Det
tidligere og allmektige eksemplets makt har fått
konkurranse. Alvorlig sådan. Det er ikke nok å
opptre for barna som i en god stumfilm som
skal fortelle dem hva som er rett og hva som er
galt. Du må vise dem det du gjør. Og da må du
bruke ord. Du må rett og slett tekste filmen. Og
det er ikke galt å gi følelser til ordene og ord til
følelsene, for da lærer barna at relasjoner er fylt
til randen av følelser. Det vi tenker på her, er all
den forskningen som har understreket betydningen
av at barna får klar melding om hva vi
tenker, mener og føler i en viktig situasjon.
Foto: sxc
Mest effektivt virker de situasjoner hvor du med
språket forteller barnet hva det kommer til få å
se, og du får en utrolig ekstravirkning dersom
du verbalt bekrefter det barnet har sett. Det
enkleste av alle eksempler: En gammel dame
med stokk kommer inn på bussen og ser seg
om. Mamma reiser seg og sier til fireåringen
at damen har vondt i beina og derfor skal hun
få sitte på mammas plass ved siden av ham.
Damen setter seg og sier tusen takk. Etter noen
stoppesteder skal hun av og mamma sier henvendt
til fireåringen at hun skal støtte henne ut
av bussen. Raskt kommer hun tilbake til gutten
sin og fortsetter å snakke om hvor vondt
damen hadde i beina. Og da må vi hjelpe. Vel
hjemme ved middagsbordet begynner fireåringen
å snakke om den gamle damen. Pappa gir
en ny runde om hvor viktig det var at hun fikk
sitte, og at hun fikk hjelp av mamma. Gutten
følger levende med og begynner å lage seg en
oppskrift, vi kaller det en script, og det er mer et
manuskript for denne og lignende situasjoner:
alle som er gamle og har vondt i beina må få
sitte på bussen, og da kan de få plassen til noen
som ikke har vondt i beina, mamma for eksempel.
Tenk selv hvor maktesløst eksempelet hadde
vært uten preikingen.
Det er helt feil tenkt at eksempelet som sådan
alene og uten ord, skal sitte som et klart stempelavtrykk
i barnets bevissthet klar for presis
kopiering i lignende situasjoner i fremtiden. Det
er språket som formidler verdiene. Men hvorfor
er så denne preikingen så kraftfull? Den er viktig
fordi vi er skapninger som mer og mer gjennom
barneårene blir ledet og styrt av språket. Språket
gjør barn i stand til å oppsummere, lagre og
senere oppdatere sine scripter. De er både deres
ramme for å forstå, i ulike aldre og på ulikt utviklingsnivå,
hva som hender rundt dem og for å
oppsummere sin egen verdiforskning så langt.
Barna lærer av det som blir sagt. Først og fremst
av oss voksne. De er faktisk skapt til å lære av
oss. Da blir det avgjørende hva vi gjør – men
også at vi forklarer de tause eksemplene.
Vi har til og med fått et eget ord for denne viktige
verdiformidlingen; preikefaktoren – vi har
oversatt fra det engelske «the preaching factor.»
Det tause eksempelet er slett ikke uviktig. Men
det skal mye fokusering og konsentrasjon og
tolkning til før barnet på egen hånd, uten forklaring,
har tatt inn de sentrale elementene i det
den voksne gjør. Med preikefaktoren har vi fått
et solid verktøy til å ordne opp i dette: språket.
«… det skal mye fokusering og konsentrasjon og
tolkning til før barnet på egen hånd, uten
forklaring, har tatt inn de sentrale elementene
i det den voksne gjør.»
«langskudd»
Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz
Magne Raundalen er psykolog og tilknyttet
Senter for krisepsykologi i Bergen.
Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter om
Vold og Traumatisk Stress.
38

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
kort om bøker.
Svensk planteliv
Fjæra – undringens biotop?
> Planter har vært brukt av menneskene
til alle tider, til mat,
redskaper, pynt med mer. Etnobotanikk
handler om plantenes
plass i folketroen og ellers i folks
dagligliv. Ove Arbo Høegs bok
«Planter og tradisjoner» (1976)
er et norsk standardverk på
området. På svensk finner vi boka
«Blommor i bondebygd», med en
god del svensk etnobotanikk. Der
har forfatteren Gunnar Arnborg
tatt utgangspunkt i familiens
herbarier fra flere slektsledd,
der det fins til sammen ca. 2300
pressede planter fra ulike deler
av Sverige. Vi får repetert Carl
von Linnés innsats for å systematisere
plantene, og vi lærer at
vårt ord flora er hentet fra den
romerske blomstergudinnen
Flora. I tillegg til mye tradisjonsstoff
tilknyttet planter er det også
> aktuell bok
Blommor
i bondebygd
Av: Gunnar
Arnborg
(tekst), Nils
Forshed
(tegninger)
366 sider
Carlssons
Bokförlag
en stor sekvens med mer vanlig
«skoleflora»-stoff. Boka gir en fin
mulighet for å få innsyn i svenske
blomsternavn, der mange skiller
seg fra de tilsvarende norske.
Av William Gunnesdal
> Tar du med deg en unge i fjæra
og lar barnet løfte på steiner eller
vasse litt ut i vannet og se på de
kryp som flykter unna, vil snart
spørsmålene komme til deg.
Det samme vil en lærer
oppleve når han tar sine elever
med i strandsonen på fjære sjø.
Mange av svarene på spørsmålene
ungene kommer med, finnes i
praktboka «Livet i fjæra». Teksten
er skrevet av Stein Mortensen.
Mange av fotoene er tatt av Erling
Svensen – han leverte også fotografiene
til boka «Dyreliv i havet»,
som er kommet i fem utgaver.
Bokas hoveddel er foto og gode
beskrivelser av artene i fjæras
flora og fauna. Dessuten finnes
kapitler om fjæretyper (for eksempel
poller, sand- og mudderfjære,
rullesteinsstrender), om fjæras
økologi og fjæra som rekreasjons-
> aktuell bok
Livet i
fjæra
Av: Stein
Mortensen
og Erling
Svendsen
318 sider
Kom forlag
og bruksområde. Ja, fjæra kan
også representere matauk. Det
er tatt med tips om hvordan en
kan tilberede fjæras delikatesser.
Noen bilder viser voksne og barn
som riktig nyter å gå på oppdagelsesferd.
Og Norge har 83.000
kilometer strandlinje!
Av William Gunnesdal
Persbråten videregående
skole jubilerer
VIKTIG BOK FOR ALLE SOM JOBBER I SKOLEN
> aktuell bok
Persbråten
videregående
skole
gjennom
50 år
Av: Clemens
Saers, Finn
Holden med
flere
192 sider
Ved interesse, kontakt skolen
> I de første 20 årene etter krigen
ville politikerne mye når det gjaldt
utbygging av gymnaset, men det
strandet på penger. Derfor ble
Persbråten videregående skole
som ny skole i Oslo etablert midlertidig
i brakker. Og brakketilværelsen
varte, til like med det andre
brakkeskoler har erfart, fram til
våre dager. Persbråten fikk sitt nye
bygg i 2007. I forbindelse med at
skolen i fjor fylte femti år, ble det
skrevet ei fyldig jubileumsbok.
I tillegg til å fortelle om skolens
indre liv gir den en fin gjennomgang
av utviklingen av den
videregående skolen i Norge gjennom
et halvt århundre. Interessant
er det nærblikket på hva som
har skjedd på datafronten fra den
spede begynnelsen fram til i dag.
Forfatter her har vært inspektør
Clemens Saers.
Mange gamle elever ser i boka
tilbake – vi nevner at første russeformann
var den i dag ikke så
ukjente Svein Sjøberg. Finn Holden,
tidligere lektor ved skolen,
har skrevet historien om skolen.
Av en tidligere elev har han i boka
fått skussmålet «enormt kunnskapsrik».
Av William Gunnesdal
Forfatterne er sterkt kritiske k til
ideologi i og praksis i
Steinerskolen, og til andre deler av antroposofiske aktiviteter
og tenkemåter. Forfatterne ønsker å avsløre en falsk fasade og
informere leseren om antroposofiens okkulte virkelighetsforståelse.
En virkelighetsforståelse som underkommuniseres til
norsk offentlighet, myndigheter og foreldre med barn
på steinerskolene.
39

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
lett-side.
Foto: Privat
Tings iboende faenskap
Av: Ole Foss
> skribent og lærer
Petit:
> Selvsagt er det ikke tilsiktet å
bruke ordet «faen» i headingen,
men hvorfor kan ikke jeg banne
når Ari Behn? Jeg omgås faenskap
og tings iboende sådanne hver
dag. Jeg snakker selvsagt ikke om
våre elskelige, små elever og langt
mindre om læreplaner, budsjetter
og lærerens generelle omdømme.
De er på topp, og det er vi alle enige
om. I hvert fall jeg.
Nei da, nå snakker jeg om nøkkelknippet
som alltid ligger igjen et
sted, eller i den siste lommen man
leter i. Og om artige, små melkekartonger
som limkua har produsert
med akkurat litt for mye lim til
at en førsteklassing klarer å få dem
opp. Da skjer ett av to; høytlesning
fra en gøyal bok avbrytes av et enda
gøyalere «splæsj» på bakerste rad.
Andrevalget? Du hjelper stakkaren
og får alt i fanget sjøl.
Faenskap tar utrolig liten plass,
og der man før i tida gjemte fanden
i ei nøtt, bruker vi nå PC-er som
er satt ut i skolen for å dø. Det er
«Kjøpeblyantene knekker for et godt ord –
for eksempel «kake» – særlig under diktater.»
utrolig mye god kunnskap som
sendes over nettet, men nettet
snører seg definitivt sammen der
noen napper ut en kabel. Apropos
trådløs; her kommer den svevende
faenskapen til sin rett. Ikke bare
gjennom den usynlige strålinga,
men gjennom noen hyggelige, små
ip-adresser som svirrer rundt og
tar bolig i maskinene … eller ikke.
Helvete er løs, og ett sted må det
vel være slik siden så vel paver som
andre skriftlærde har avskaffet det
før så innestengte og underjordiske
faenskapet.
Da er det langt hyggeligere med
viskelær. Ordet leder tankene mot
stillfarne, myke feilopprettere, men
sannheten er en helt annen. Viskelær
bruker alltid tyngdekraften
for det den er verd, og egenvekten
er helt utrolig! Dessuten frister de
plukkfingrede, små fjols og trigger
de destruktive genene til bristepunktet.
Blyantkvessere er også
mobile morodingser. Så mobile at
de gjerne er vekk, men ellers har de
masse å fare og more med, særlig
de med innebygde lagringstanker
for kvesserbøss som er forutbestemt
til å havne på gulvet. Kvessere
er enten så dårlige at de gir brukerne
traumatiske opplevelser eller
så gode at de fjerner blyanten helt.
Blyanter er best i begge ender,
mener ekstremkvesseren. Blyanter
har også kjempeegenvekt og er lett
avrundet for å kunne rulle bedre
mot avgrunnen. Kjøpeblyantene
barn har med hjemmefra, knekker
for et godt ord – for eksempel
«kake» – særlig under diktater. Du
som diktator og pedagog har lite å
stille opp mot tings iboende faenskap.
For om du har elevene i din
hule hånd; tingene lever sitt eget
liv. Her er ånd mot materie, og vi
åndsmennesker er dømt til å tape.
Tilbakeblikk:
For 25 år siden:
Statsoppgjøret:
Kompensasjon for
mindrelønnsutvikling
Mindrelønnsutvikling i perioden
tatt igjen. Kjøpekraften forbedret
for alle medlemsgrupper. 4,5
prosent lønnstillegg på tabellen.
Dette er de viktigste resultatene
av tariffoppgjøret for de statsansatte
og lærerne som nå er vedtatt
av NLs landsstyre. Oppgjøret
har virkning fra 1/5-85.
Norsk Skoleblad nr.14/1985
For 50 år siden:
Lønnsoppgjøret
Det har vært gledelig å konstatere
at forhandlingene var
reelle, at tonen hele tiden var
elevert og elskverdig, og at
partene forsto og respekterte
hverandres argumenter. Både
Statens forhandlere og lederne
for de tre hovedsammenslutninger
fortjener den største ros.
Statstjenestemennene fikk ikke
alt de ba om. Men det som
ble gitt, ligger prosentmessig
temmelig midt mellom partenes
påstander, som var bygd
på ulike statistiske kriterier.
Lønnsforbedringens fordeling
over regulativet må også sies å
være gjennomført med logikk
og rettferdighet.
Den høgre skolen nr. 9/1960
Personalrommet
av Jorunn Hanto-Haugse
40

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
GYLNE ØYEBLIKK.
> I denne spalta forteller lærere og førskolelærerer om noe de har lykkes
særlig godt med.
Stabeisar i grisevêr
skapte gulltur
Vêr av det verste Vestlandet kan by på, skapte
eit gyllent minne for Liv Ingunn Sætre.
TEKST OG FOTO: Kirsten Ropeid
> Engeset barnehage ligg flott til i lia over Volda
med utsikt til fjord og fjell. Og Liv Ingunn Sætre
nøyer seg ikkje med å sjå på. Ho klatrar og kliv frå
tang til tind både i fritida og saman med ungane
i barnehagen.
– Som førskolelærar er eg svært oppteken
av at barn skal medverke i planlegging av aktivitet
i barnehagen, og at deira interesser skal
vere utgangspunkt for det vi fyller dagane med,
understrekar ho. Det gjeld også for friluftslivet.
I ein periode hadde dette ført til svært mye
uteliv, der dei blant anna hadde laga mat ute,
på bål og på primus. Nå var det den store turen
som skulle gjennomførast. Alle hadde vore med
på planlegging, og alle gledde seg.
Men da dagen kom, hadde vêret slått seg så
vrangt at det overraska sjølv vêrvante vestlendin-
gar.
– Skodda låg i fjæresteinane, og det regna ikkje.
Det fløymde ned. Vi vaksne konkluderte med innedag
og utsett tur, fortel Liv Ingunn Sætre.
Men da gjorde dei opp rekning utan vert.
– Ungane ville på tur, alle som ein. Det var ikkje tale om noe
anna. Vi måtte berre gi oss i veg, seier ho.
Dei gjekk ikkje like langt som opphavleg planlagt, og matlaginga
skjedde på primus, ikkje på bål. Ungane gjekk med på det.
– Så stod dei der rundt primusen alle saman, innkledde og innsnørte
i regnbukser og regnjakker med hette så berre nasane stakk fram. Det
er alltid spennande når vi lettar på lokket og ser om det boblar i gryta,
for gjer det det, er suppa kokt. Og jammen bobla det! Det bobla som det
Hvem: Liv Ingunn Sætre (41)
> Pedagogisk leiar i Engeset barnehage i Volda i Møre og Romsdal
Godt å tenke på:
Ein strålande tur i grisevêr, der ungane insisterte på å få setje
sine planar igjennom.
aldri hadde bobla tidlegare, så suppa var heilt sikkert ferdig, konkluderte
ungane. Vi auste opp, og ingen brydde deg om at suppa var iskald. Dette
var god, kokt suppe, den beste dei hadde smakt. At det var regnet som
hadde slått i gryta og skapt boblene var ikkje så nøye, for bobla hadde det,
fortel Liv Ingunn Sætre.
Vel attende i barnehagen var kvar einaste unge og kvar einaste tilsett
blaute til skinnet. Og alle var strålande nøgde. Det var ikkje ein som ikkje
tindra, fortel Liv Ingunn Sætre.
– Ungane snakka om denne turen i år etterpå. Det hadde heilt klart
vore ei stor oppleving, og eg er sikker på at det initiativet dei hadde vist
for å få turen gjennomført, var med på å gjere opplevinga viktig, sluttar
Liv Ingunn Sætre.
kr@utdanningsnytt.no
41

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
innspill.
Sinte unge menn – noen kommentarer
> Boka «Sinte unge menn» er en viktig bok. Den danske filosofen Peter
Kemp har uttalt at et samfunns kvalitet kan måles ut fra hvordan vi
behandler de svakeste. Det er nettopp det denne boken handler om. Forfatteren
Arne Klyve har imponerende mye kunnskap og engasjement, og
boka inneholder mange gode provokasjoner. Boka er en god debattbok.
Den bør egge til debatt. Jeg har under lesningen hatt mange debatter med
meg selv. Noen av disse vil jeg trekke fram i den videre framstillingen.
Jeg har valgt tvilerens briller i lesingen. Jeg har tillatt meg å undre meg
over teksten og forholde meg spørrende.
Disse kommentarene er bygd opp ved å ta for meg følgende tema:
l Tekstsyn
l Premisser
l Fag/forskning og politikk
l Konkurranse
l Den finske skolen
l Skolens seleksjonsoppgave
l Læreplanforståelse
Tekstsyn
Enhver tekst er mangetydig, den innbyr til refleksjon, ettertanke, dialog og
tolkning. Teksten er ikke et sluttprodukt med to streker under. Vi underlegger
oss ikke tekstens bokstav, det blir autoritært. Hillevi Lenz Taguchi
kaller dette for motstandens etikk, det at vi aldri skal akseptere et utsagn
før motargumentene er vurdert. Dette er en kontinuerlig prosess. For å
si det med John Hellesnes: En tekst skal medvirke til dannelse. Dette er
også et premiss i denne boka. På side 125 konkretiseres dette i fire punkter
for hvordan man kan arbeide fram et velbegrunnet, faglig og verdimessig
standpunkt. Her understrekes betydningen av å være seg bevisst den
begrensede rasjonalitet hos avsender og mottaker, betydningen av relevans
og pålitelighet samt spørsmålet om hvem kunnskapen tjener. Dette er et
viktig standpunkt som undertegnede langt på vei deler.
Premisser
Bokens utgangspunkt er en normativ tilnærming til feltet. Det er lite
deskriptive analyser. Det tror jeg er bra. Rusfeltet og skolefeltet består av
mange verdier. Å nærme seg dette verdifritt vil være en illusjon, det vil
grense opp til manipulering og kanskje være et bedrag.
Ved å være klar på egne verdier er det også lettere å fungere kritisk til
den presenterte teksten.
Jeg deler bokas verdigrunnlag og mener langt på vei at bevissthet om
dette verdigrunnlaget innebærer dyktige og etisk bevisste fagfolk.
Forfatteren skriver følgende:
«Tvil tillater oss å kunne reflektere tabufritt, å kunne ta feil, endre
standpunkt.»
«Ethvert menneske må møtes ut fra en forutsetning om at absolutt
alle kan være anerkjennelsesverdig. Alle må inviteres med, ingen må
ekskluderes på forhånd.»
«Enhver samfunnsmessig problemstilling har både et individ- og et
systemforhold ved seg, og sammenhengen er dialektisk.»
Dette er en programerklæring for faglig arbeid, en kritisk, antiautoritær
og myndig profesjon som også undertegnede slutter seg til.
Så langt er jeg helt med. Men under lesingen begynte jeg også å tvile
«Boka inneholder mange gode
provokasjoner.»
Foto: Bethen Steenbuch
Av: Per Arneberg
> seniorkonsulent i Utdanningsforbundet
og lærebokforfatter i pedagogikk
noe, undre meg og stille noen spørsmål ved teksten. Resten av innlegget
vil handle om dette.
Fag/forskning og politikk
Temaet er omtalt flere steder. Allerede i første avsnitt i forordet er dette
viet oppmerksomhet. Det må med andre ord være et viktig anliggende for
forfatteren. Her gjøres langt på vei forskning, fag og politikk til like størrelser.
Det er vanskelig å se om det er forskjell på forskning og politikk,
når sosiologi går over fra å være fag til å være en kampsport for underprivilegerte
grupper. Min undring kan formuleres slik:
Er vi tjent med en slik forståelse av forholdet mellom fag og politikk?
Er det noe vi mister?
Blir forskning med dette først legitimt når vi har knyttet oss til de rette
grupperingene?
Kan forskningens frihet her bli truet?
Kan uønskede resultater bli tiet i hjel, hvis den ikke ender opp til fordel
for de undertrykte?
For meg er følgende viktig: Forskning har et bestemt gjenstandsområde.
Det har utviklet egne metoder og tilnærminger til feltet, både kvantitative
og kvalitative. Forskning innebærer debatterende fellesskap der
teorier, hypoteser utprøves og etterprøves. Dette skjer kontinuerlig og
uavhengig av hvem som er i maktposisjoner og hvilke interessegrupper
man tjener. Politikk er knyttet til handling, maktutøvelse og det å tjene
bestemte fellesskap.
Å gjøre disse til entydige størrelser tror jeg kan være problematisk og
lite tjenlig for begge parter, både for forskerfeltet og politikerfeltet.
Konkurranse
Begrepet konkurranse er viktig i boka. Det er et nøkkelbegrep og blir langt
på vei en forklaring på tingenes begredelige tilstand både i samfunn,
skole og rusfelt. Jeg tror som forfatteren at det er viktig å løfte fram vårt
syn på konkurranse.
Forfatterens syn på konkurranse finnes i følgende formuleringer:
«Ambisjonen om sosial inkludering støter mot selve essensen i et samfunn
bygd på konkurranse.»
«Vi må være radikale i betydningen gjøre forsøk på å gå til roten av
ondet, den rådende konkurransemoralen.»
Denne forståelsen ligger også til grunn når forfatteren skriver om skolens
sorteringsfunksjon.
Min undring her er:
Er all konkurranse av det onde?
Er all konkurranse ekskluderende?
Fører enhver form for konkurranse til at vi får tapere i den forstand at
de mister selvtillit, selvfølelse og selvrespekt?
Finnes det sunn konkurranse og måter å ramme inn konkurransen på
som gjør at den kan gi unge realistiske selvbilder?
Kan man snakke om konkurranse og støtte samtidig?
Jeg opplever det forfatteren skriver om konkurranse som for bastant og
42

for lite drøftende. Jeg savner en drøfting som tar opp konkurranse versus
samarbeid, individ versus fellesskap.
Med disse begrepsparene kunne vi fått spennende drøftinger om konkurranse
og mangfold, fellesskap og autoritet. Det mangler. Det mangetydige
er gjort entydig.
Videre savner jeg en oppfølging av premisset om at enhver samfunnsmessig
problemstilling både har et individ- og et systemforhold ved seg,
og at sammenhengen er dialektisk.
Systemnivået blir omtrent enerådende som forklaring på tingenes tilstand.
Individualpsykologiske og biologiske forklaringer er fraværende.
Jeg tror boka taper mye på at system og individ ikke ses i tilstrekkelig
sammenheng.
Den finske skolen
Så noen kommentarer til forfatterens omtale av den finske skolen.
Den finske skolen får så hatten passer. Det er beinhard konkurranse,
lav sosial aktivitet, synkende interesse for estetikk og etikk. De unge skal
bli voksne så fort som mulig.
Jeg savner noe her, og hva er det? Jo, det nyanserte bildet som kan
legge et godt grunnlag for konstruktiv debatt om finsk skole og om skolen
generelt.
Følgende tas ikke med i beskrivelsen av finsk skole: I den finske skolen
er man opptatt av kosthold og fysisk aktivitet som en sentral faktor i
læringen. Elevene får gratis og sunn skolefrokost. De har kun 45 minutters
økter; etter det må alle ut i frisk luft. De har ikke prosjektarbeid, de har
ikke hoppet på den individualistiske ideen om ansvar for egen læring. De
har beholdt klassen som enhet, de har færre tester enn oss, og læreren
håndhilser på alle elevene daglig.
Dette hører også med i debatten om den finske skolen.
Finsk skole framstår som mer kollektivt orientert enn den norske, og
kollektivitet har en klar positiv valør i denne boka.
Problemet med finsk skole er at den også er autoritær og lite demokratrisk
orientert. Finsk skole kom dårlig ut i Civic-undersøkelsen, som målte
demokratisk kompetanse hos elevene. Kanskje vi med utgangspunkt i en
drøfting av den finske skolen kunne fått en fruktbar debatt om forholdet
mellom individ og fellesskap, om det kollektive og det autoritære?
Skolens seleksjonsoppgave
Forfatteren skriver at skolens seleksjonsoppgave er skjult og at den er
skadelig. Den fører til ekskludering, til tap av mestringsopplevelse og
manglende anerkjennelse. Min undring er igjen: Er dette riktig? Må det
nødvendigvis være sånn?
For det første, denne oppgaven er ikke skjult. Den er helt åpen og åpenbar.
Seleksjon kan også være at man med utgangspunkt i mangfoldet blant
elevene også må ta ansvaret for å veilede elevene videre inn i voksenlivet
og finne ut hvilken vei som passer best for den enkelte. Dette kan gjøres
ut fra at man fokuserer på elevens styrker. Det er mulig. Feilen er at dette
skjer ut fra et fokus på feilfinning.
Men på et eller annet tidspunkt må dette gjøres og det må gjøres av
noen. Kanskje er det fornuftig at det skjer i skolen av kvalifiserte lærere
som kjenner elevene godt.
Seleksjon er mangetydig, det er ikke så entydig som det framkommer
her.
Læreplanforståelse
Forfatteren legger til grunn følgende læreplanforståelse: «Skolen må forholde
seg til vage og tvetydige signaler fra staten, tomme fraser, papegøyespråk
og store ord. Læreplanene er lite konkrete og taler med flere tunger.
Veiledningen er for dårlig og handlingslammende for dem som skal gjøre
jobben, og handlingsrommet blir for stort.»
Her savner jeg igjen en noe mer nyansert framstilling og ikke minst
en drøfting av hvilke muligheter en myndig profesjonsutøver har innen
dagens læreplan tradisjon.
Læreplanen i et demokratisk samfunn med mange interessegrupper
kan vanskelig framstå som entydig. Den må nødvendigvis inneholde
kompromisser og dilemmaer som andre nivå i utdanningssystemet må
operasjonalisere, blant annet ut fra den konteksten man befinner seg i.
Blir teksten for entydig, vil mange grupper lett kunne bli ekskludert, og
privatskolene vil få gode vekstvilkår. For forfatteren er det neppe en ønsket
utvikling. Privatskolene presenteres i denne boken som en trussel mot
demokratiet og fellesskapet.
Igjen er det mangelen på mangfoldet av synspunkter jeg etterlyser.
Oppsummert: Boka er viktig, fordi den griper fatt i helt sentrale problemstillinger.
Den er skrevet med stort engasjement og mye kunnskap.
Kanskje blir deler av boka for bastant, kanskje blir språket noen ganger
for kategorisk, for entydig, for lite tvilende.
Men kanskje tar jeg feil. Kanskje er det jeg etterlyser og ser som problematisk,
nettopp bokas styrke.
Kanskje kan bokas engasjement og sterke meninger få andre til å tvile,
til å reagere og ikke minst bli seg bevisst eget ståsted.
“Mobbing
på nett er så
enkelt.”
”Jeg ville
heller hatt et
slag i trynet.”
”Jeg har aldri
mobba noen sånn.
Tror jeg da.”
Digital mobbing er en del av hverdagen
for unge nettbrukere. Derfor utfordrer
nå dubestemmer.no i en ny nettaktivitet
elever til å ta et bevisst standpunkt mot
digital mobbing! Det er lagt til rette for
både individuell utforskning
og klasseundervisning.
Sjekk ut
mobbing.dubestemmer.no
43

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
innspill.
Elevperspektivet:
Hvilke faktorer påvirker
en elevs skolehverdag?
> For at en elev skal ha et optimalt sosialt og faglig utbytte av hver eneste
skoledag, spiller mange relevante faktorer en avgjørende rolle. Elevperspektivet
er vanskelig å sette seg inn i, og det kreves erfaring og empati
for å gjenspeile en elevs hverdag ut fra den innlevelsen en har eller har
oppnådd og egne erfaringer.
Hva utgjør en elevs karakter, væremåte og mentale og fysiske tilstand?
Hjemmeforhold har utvilsomt stor innvirkning på hvordan eleven oppfatter
skolen og dens innhold, og hvilken innstilling eleven har til skolering.
Kommer eleven fra et hjem med såkalt ressurssterke foreldre beregnet ut
fra sosioøkonomiske faktorer som utdanning og yrke? Dr.philos. Erling
Roland er innom mange av disse aspektene i sin bok «Elevkollektivet».
Han skriver at sosial status har en tendens til å gå sammen med verdier,
normer og væremåter i familiene, og at funn i forskningen viser at
problematiske relasjoner i familien går sammen med psykososiale vansker
på skolen. Hovedtanken er at eleven er mest motivert, interessert
og har høyest læringseffekt dersom hjemmeforholdene er harmoniske
og foreldrene/familien har et positivt syn på skolering og signaliserer
dette overfor barnet eller ungdommen. Viktigst er det at foreldre eller
foresatte formidler et positivt og konstruktivt syn på læring, og støtter
opp om skolens målrettede arbeid angående sosial og faglig utvikling
for eleven. Læringsoptimalisering har best grobunn dersom eleven har
en mental og fysisk stabilitet, og er motivert, interessert, respektfull og
opptrer høflig overfor sine omgivelser. Eleven skal samtidig selvfølgelig
bruke sin kritiske fornuft i møte med de ulike sosiale og faglige aspekter
hun møter i undervisningssituasjonen.
Samarbeidet mellom skolen og hjemmet er også av høyeste viktighet.
Dette foregår ofte som en samtale mellom foreldre/foresatte og kontaktlærer/lærere.
Som også Roland nevner i sin bok, kan informasjonen
foreldrene gir om sin pode, tas med inn i skolehverdagen og kanskje
forklare og belyse en elevs faglige og mentale innstilling til skolen. Samtalen
bør preges av gjensidighet og likeverdighet mellom partene og ha
en positiv grunntone med omsorgen for eleven som utgangspunkt. Fra
et elevperspektiv kan man forestille seg at dette er viktig slik at man ser
eleven med de «riktige brillene». Eleven blir da behandlet med utgangspunkt
i den gitte informasjonen, og læreren vil ha lettere for å tilpasse
opplæringa som også er i tråd med opplæringsloven og læreplanverket.
Hverdagen til eleven blir derfor sosialt og faglig bedre ettersom eleven
blir sett ut fra sine egne forutsetninger, bakgrunn og behov, og ikke ut
fra et sett med regler og forutsetninger som skal gjelde for hele klassen
som om elevmassen var uniform og enstenkende. Som Thomas Nordahl
nevner i sin bok «Eleven som aktør», forventes det at eleven tilpasser seg
«… dette er viktig slik at man ser
eleven med de «riktige brillene».»
Privat foto
Av: Espen Øverkil Åsland
> lektor, Tangen videregående skole
den lærerstyrte, formidlende og fagsentrerte undervisninga. Videre nevner
han at dette forsterker hegemoniet som læreren har i klasserommet,
og at denne implisitte materiale danningsteorien kan betegnes som en
offentlig reproduksjonsteori. Resultatet av dette vil være at fyndordene
elevdemokrati og elevmedvirkning blir vanskelige å gjennomføre, selv
om dette er eksplisitt formulert i opplæringsloven og læreplanverket. I
generell del av læreplanverket er det formulert at undervisningens mål
er å trene elevene til å analysere og kombinere, og til å øve fantasien og
den kritiske sansen slik at erfaringene deres kan omsettes til innsikt. I
læringsplakaten for Kunnskapsløftet er det også fokus på at elevene skal
øves i læringsstrategier og kritisk tenkning. Fra en elevs perspektiv vil det
være viktig å bygge på elevens verdier og interesser, og det er når elevens
og lærerens erfaringer møtes at forutsetningene ligger til rette for læring
og trivsel. Undervisning og læring er to sider av samme sak, men læring
finner kun sted i en undervisning som tar utgangspunkt i elevens erfaring,
kunnskap og forståelseshorisont.
For at en elev skal erverve mest mulig erfaring, ferdigheter og kunnskap,
kan man sette søkelys på hvilke læringsteorier som bør ligge til
grunn for undervisningsmetodikken. Skal man aktivisere en elev, bør
Vygotsky, Piaget, Bruner og Dewey være kjente pedagogiske størrelser.
De har alle et elevaktivt utgangspunkt for sine didaktiske læringsteorier. I
løpet av en skoledag er det viktig at eleven blir aktivisert på sitt faglige nivå
og utfordret når det gjelder sin proksimale eller nærmeste utviklingssone.
Dette nevner Gunn Imsen i sin bok «Elevens verden», hvor hun gir en
innføring i pedagogisk psykologi. En slik kommunikasjonsorientert pedagogikk
er en forutsetning for at en elev føler at hun er med på å bygge opp
sin forståelse av verden rundt seg og endre sin egen forståelseshorisont.
Dette aspektet er viktig fordi det gir eleven en følelse av å gjøre og være
med på noe meningsfullt, og i så henseende kan det være interessant å se
på Hans Georg Gadamers teorier. Ved å ha fokus på forståelse og læring
som en hermeneutisk prosess respekterer man at eleven bringer med seg
sine erfaringer inn i oppbygginga av en stadig ny persepsjon av verden.
I den tilpassede og differensierte opplæringa som skal finne sted i
undervisningen, har eleven med seg sin forståelseshorisont bestående
av de fordommer, holdninger og oppfatninger de til enhver tid har, både
bevisst og ubevisst. Ved å respektere og ta hensyn til det kan opplæringssituasjonen
få større faglig og pedagogisk verdi for eleven.
44

Darwin og evolusjonsteorien –
nok en kommentar
> Jeg har med interesse lest innleggene til Trond Baugen, Ulf Benonisen
og Sigve Brekke angående Darwin og synene på evolusjonsteorien. Takk
til Trond Baugen som startet debatten. Mitt eget syn på hva som bør være
grunnlaget når evolusjonsteorien diskuteres, står nok helst på linje med
det de to sistnevnte herrer hevder, altså at en teori bør bygges på vitenskapelig
metode, slik Ulf Benonisen redegjorde for, heller enn på hva som
står skrevet i Bibelen.
Sigve Brekke nevner TV-serien «Darwins verden», som tar for seg
evolusjonsteorien, og det uheldige i at denne serien får preg av å være
en misjonering for ateisme. Det er klart en svakhet ved serien. Biologen
Richard Dawkins, som loser oss gjennom de tre episodene, står fram som
overbevist (les «troende») ateist.
Sigve Brekkes innspill om verdien av selvstendig tenkning basert på
kunnskap støtter jeg fullt ut. Jeg har imidlertid lyst til å gi en liten kommentar
angående begrepet «Intelligent design», som Brekke bringer inn
i sin artikkel, og som han sier er en teori som baseres på vitenskapelige
metoder, i motsetning til kreasjonismen som bygger sin forklaringsmodell
på Bibelen. Det tør være kjent at kreasjonistene i USA ville ha undervisning
i skolene der borte i sitt bibelbaserte syn. Det ble rettssak, og
kreasjonistene tapte, da kreasjonisme etter rettens mening er religion og
ikke vitenskap, og i religion skal det jo ikke undervises i den amerikanske
skolen.
Det er da begrepet «intelligent design» dukker opp, med tilhørende
lærebok. Erik Tunstad tar i sin bok «Darwins teori – evolusjon gjennom
400 år» (Humanist Forlag 2009) fatt i dette begrepet, og viser til at det ble
oppdaget at nevnte lærebok så å si er identisk med en tidligere bok utgitt
av kreasjonister, men med den forskjell at ordet «kreasjonisme» alle steder
der det forekommer er byttet ut med termen «intelligent design».
Jeg har ikke noe annet enn Tunstads ord for dette, men hvis teorien
om «intelligent design» er vitenskapelig fundert, kjenner kanskje Brekke
til offentlige skoler der borte hvor det nå blir undervist i «intelligent
design».
Når det gjelder evolusjonsteorien, er jeg åpen for at den kanskje ennå
ikke dekker alle forhold ved evolusjonen, men mener teorien i hovedsak
er riktig. Å basere seg på gammel mytologi, som skapelsesberetningen(e)
i Bibelen vel må sies å være, kan i hvert fall ikke være noe alternativ. Etter
å ha levd et relativt langt liv (66 år) har jeg omsider kommet til følgende
erkjennelse:
1) Det er en hensikt med universet og med livene våre.
2) Religion er noe menneskene har funnet på.
Det er de som sier at religionen er menneskets aller første, og primitive,
form for vitenskap. Det kan de ha rett i, da den jo i likhet med vitenskapen
prøver å forklare den verden vi ser rundt oss, og menneskets plass
i det hele. Det kjedelige med religioner er at de så fort stivner i ritualer,
dogmer og fastlåste syn som ikke fører menneskeheten fremover i innsikt
og utvikling, men snarere splitter og så lett fører til ufred og fordømmelse
av annerledes tenkende.
Jeg savner undervisning i skolen om Bibelens tilblivelseshistorie. Her
er kunnskapen hos folk flest ganske dårlig. Hvis man for eksempel spør
en tilfeldig person hvem som har skrevet Mosebøkene, får man helst til
svar: «Er det ikke Moses?». Jeg lærte allerede på lærerskolen i 1964 at
denne delen av Det gamle testamente kalles Mosebøkene fordi de for en
stor del handler om Moses, at de er skrevet av mange forskjellige personer
og har en innviklet tilblivelseshistorie som strekker seg over et halvt tusen
Privat foto
Av: Dag J. Finsås
> pensjonert lærer
år (ca. 950–400 f.Kr.). Skapelsesberetningen i 1. Mosebok har i hvert fall
minst to forskjellige forfattere.
Nå sier jeg ikke med dette at jeg mener det ikke finnes det man kan
kalle universelle sannheter i Bibelen. Jesu hovedbudskap da han vandret
rundt med sine disipler, ser ut til å ha vært todelt: Kjærlighetsbudskapet,
det å elske sin neste og at alle er elsket av Gud, og det at Guds rike var
umiddelbart forestående her på jorden. Det sistnevnte viste seg ikke å
stemme, men kjærlighetsbudskapet hans tror jeg på.
å
Reis i Norge med Avis i sommer
Som medlem av Utdanningsforbundet får du 30 %
avslag på de til enhver tid gjeldende priser i Norge.
Oppgi avtalenummer U997199 ved bestilling.
Husk at det er lurt å bestille tidlig for å få best pris
og størst utvalg.
Avis Reservasjon
815 33 044
30 %
rabatt
45

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
debatt.
Meninger
på nettet
Redaksjonen i Utdanning mottar
mange flere meningsytringer enn
det er plass til i bladet. Men noen
publiseres i nettutgaven vår, www.
utdanningsnytt.no. Her følger
presentasjon av noen meningsytringer:
Finnes ikke Øst-Europa?
I debatten om frafallet fra den
videregående skole fremheves
teoretiseringen av de tradisjonelle
yrkesfagene på den ene siden
som løsning på fremtidens utfordringer,
men på den andre siden
som en medvirkende faktor til at
en god del (særlig gutter) faller ut,
skriver Olav R. Søbakk. [26.04.]
Feil sammenlikning
Allmennlærer og førskolelærer
blir sammenlignet som lege og
sykepleier. Denne sammenligningen
har blitt gjort av Utdanningsforbundet.
Utdanningsforbundet
skal ivareta sine medlemmers
lønns- og arbeidsvilkår. Hvordan
har Utdanningsforbundet lykkes
med dette for førskolelærerne?
spør Marthe Tove Moen. [16.04.]
Foreldre og alpakka inn i
klasserommet
Høgt oppe i Andesfjella i Peru
bur quecha-indianarar som lev av
å gjete alpakka. Borna deira går
ein skule som underviser om livet
i storbyen, på eit språk dei ikkje
forstår. Kan ei slik utdanning
bidra til bedre levekår for urfolk i
Peru? spør Kari Vestbø. [01.03]
> Økonomi
Skolens glemte arbeidsgruppe med
hensyn til lønn
> Til «Romøren – modellgutt eller guttemodell» i Utdanning 07/2010
Kritikk av Utdanning
> En lesing av bladet Utdanning
kan av og til få en til å lure på om
man har meldt seg inn i et ideologisk
politisk parti som bruker
fagbladet sitt til å markedsføre
politiske standpunkt.
Det gis ofte klare føringer på
det som presenteres i bladet både
fra ledere og faste spaltister. Dette
enten det gjelder klima, innvandrere,
kjønnsdebatt eller skoledebatt
for den saks skyld.
Sist ute er psykolog Magne
Raundalen og volds-/stressforsker
Jon-Håkon Schultz, som i
Utdanning 07/2010 presenterer
en artikkel om gutter/menn samt
Norges mest forferdelige mann,
Bjørn Einar Romøren, du vet –
han som begikk den uhyrlige
> Til «Romøren – modellgutt eller guttemodell» i Utdanning 07/2010
Selvmål
> En gruppe i skolen faller litt
mellom to stoler, og det er undervisningsinspektørene/mellomlederne.
Ikke er de lønnet som
lærere og ikke er de toppleder(e).
Hadde jeg arbeidet som lærer
i dag (utdannet lektor med tillegg
og mer enn 16 år i skolen),
hadde jeg tjent mer enn jeg gjør
som undervisningsinspektør i
dag. Med andre ord: mange av
mine lærerkollegaer som jeg er
«sjef» over, tjener mer enn meg!
Da må det vel være noe galt et
sted? Hvem taler vår sak? Jeg, og
mange mellomledere med meg,
er også organisert i Utdanningsforbundet.
Må jeg gå tilbake som
lærer for å øke i lønn?
Jenny Sommer
forbrytelsen mot menneskeheten
ved å hoppe i Holmenkollen.
I egenskap av å inneha eneforvalteransvar
for hjertevarme,
inkludering og oppdragelse
presenterer Raundalen og Schultz
en oppfatning av Norge, gutter/
menn og hoppere, som mer enn
noe annet gir uttrykk for en virkelighetsbeskrivelse
som totalitære
regimer bedriver, for å holde
mennesker nede i underdanighet
og skam.
Raundalen og Schultz har latt
seg fortelle ( ...) at selv afghansk
kultur/miljø nå reagerer mot
Norges behandling av kvinner.
Fantastisk. Da er det vel ikke igjen
noe særlig mer å jobbe med i
Afghanistan da, siden det afghanske
landslaget i skihopping nå
svever rundt på menneskerettslige
prinsipper.
Vinklingen i artikkelen minner
om politisk fjolleri, der man
rettferdiggjør seg selv ved først å
skape en arena med grov urettferdighet,
for deretter å fremstå som
de sannferdige livredderne.
«Something is rotten in the
Kingdom of Norway» skriver
Raundalen og Schultz så fjongt
– og det har de helt rett i. Man
kjenner det på lukten, jo nærmere
kilden, jo sterkere lukt. Løsningen
blir å få åpnet vinduene på kontorene
deres godt og lenge, samt gi
vinduene en skikkelig vask.
Morten Nordby
Følg
debatten
på nettet
> Dette langskuddet om Bjørn
Einar Romøren må karakteriseres
som selvmål av de nevnte
herrer! Slutt med å henge ut
Romøren. Han kan ikke bare ta
skia på nakken og heisen opp i
Kollen for så å hoppe når han
selv finner det for godt. Naturligvis
burde han sagt nei, men her
har dere bommet fullstendig –
det er rennleder Torgeir Nordby
og Kollenhopp-leder Roar
Gaustad som skal ta ansvaret for
dette.
De prøvde å vri seg unna
lenge, men som ledere kan de
ikke gjemme seg bak en utøver
de helt bevisst brukte for å få
gjennom sin vilje til å skulle
bestemme hvem som først skulle
sette utfor nye Kollen – stikk i
strid med det eierne av bakken
hadde bestemt.
Hvis de hadde vært i tvil om
bakken var farlig burde de ikke
brukt stjernehopperen, men en
«stand-in»!
De burde vært fjernet fra stillingene
sine umiddelbart!
Skal de se et hopprenn der
igjen, er det de som burde kle
seg i burka!
Kaare Pedersen
46

Språk
Bruken av begrepet
«elev»
For pedagoger er det viktig å ha et reflektert forhold til begrepet «elev»,
fordi det visker ut de menneskelige, sosiale og kulturelle trekk ved
enkeltpersonene. Foto: SXC
> I begrepet «elev» ligger det et
betydningsinnhold i strid med
skolens pedagogiske verdigrunnlag.
For pedagoger er det
viktig å ha et reflektert forhold
til begrepet, fordi det visker ut
de menneskelige, sosiale og
kulturelle trekk ved enkeltpersonene.
«Elev» er navnet på en
rolle i undervisningssituasjonen.
Begrepet betegner fellestrekk ved
elevmassen og markerer rollens
posisjon sammenlignet med
andre av skolens roller. Rolleforståelse
gir forutsigbarhet og
kontinuitet og er en forutsetning
for en velfungerende skole. I det
pedagogiske arbeid har det dog
begrenset verdi.
Lærerrollen er uproblematisk
fordi det pedagogisk sett kreves at
han/hun går inn i rollen, uten at
det blir mekanisk og upersonlig.
Noe annet er det med elevrollen,
der nettopp enkeltindividet skal
> Drama
synliggjøres. Begrepet «elev» finner
derfor i svært liten grad plass
i de verdier vi bygger undervisningen
på. Lærerens pedagogiske
verdigrunnlag baseres på forståelse
av det unike og individuelle,
de personlige forutsetningene, på
tilpasning og tilrettelegging.
Bruken av begrepet er relevant
ved generelle tilnærminger til
elevene som gruppe. Det er dessuten
av stor betydning for elevens
selvforståelse, og synliggjør de
formale rettigheter og plikter
han/hun har i skolehverdagen.
De fleste lærere skiller nok
godt mellom rolle og enkeltmennesket
i klasserommet. Det er
allikevel fruktbart for enhver å
reflektere over hvordan begrepsbruken
vår kan ha innvirkning på
det pedagogiske arbeidet.
Esben Thorjussen
> lærer i Drammen
Dramafag i skolen
> Ferske studier i både Norge og
verden (Sæbø og Bamford) viser at
drama som læringsverktøy styrker
opplæringen i det gitte faget.
Selvsagt er drama en særdeles
god metode for å utvikle sosiale
ferdigheter i skolen, men det
er også en velutviklet måte å
tilnærme seg fagstoff på, slik at
kunnskapen blir både tilpasset og
forstått. Egne erfaringer som lærer
i grunnleggende norskopplæring
har bekreftet dette for min del.
Drama er læring for forståelse,
og det burde blitt en obligatorisk
del av de pedagogiske emnene på
lærerutdanningen, og ikke stues
bort slik det gjøres i dag. Kanskje
på tide å vektlegge noe annet enn
det vi har gjort til nå?
Petter William Hansen
Nye engelske
skoleromaner
for videregående
Gi elevene dine sterke leseopplevelser
– noe å tenke på,
drivende underholdning
og rystende scener!
SLUMDOG MILLIONAIRE
Vikas Swarup
“..with a little luck,
the best man
sometimes wins.”
BLACK AND WHITE
Paul Volponi
The International
Reading Association’s
2006 Young Adult
Novel of the Year.
Romanene har bakgrunnsstoff, gloser og oppgaver.
Merk: Bøkene er sendt til alle aktuelle videregående
skoler.
47

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
debatt.
> åRSmØTeReSoluSjon
Skolens situasjon i Karasjok
> År etter år med nedskjæringer
ved Karasjok skole har ført til at
vi i 2010 står overfor en ganske
alvorlig situasjon. 17,4 årsverk er
nedskjæringer ved karasjok skole
har ført til en alvorlig situasjon i
2010. 17,4 årsverk er kuttet ned
ved skolen de siste 10 årene, skriver
innsenderne. Ill.: Wikipedia
kuttet ned ved skolen de siste 10
årene. Dette har ført til at vi har
gått over fra tolærerundervisning
til togruppeundervisning. Spesielt
merkes dette på ungdomstrinnet.
Det undervises i store elevgrupper
i mange fag, språkblandede
grupper. Dette går ut over opplæringen
på samisk.
Skoleåret for elevene har økt
med flere undervisningstimer,
men dette har ikke ført til flere
stillinger ved Karasjok skole, som
man skulle tro. Antall elever per
lærer på barnetrinnet har økt, og
det har blitt mindre tid til elevsamtaler
og til å planlegge undervisninga.
Karasjok skole har igjen
måttet slå sammen G-klassene
(norske klasser) på barnetrinnet i
fådelte grupper.
I 2006 ble Karasjok ungdomsskole
og Karasjok barneskole
slått sammen til Karasjok
skole. Samtidig «forsvant» stillingen
som skolesjef, og mange
av dennes oppgaver ble overført
til skolens ledelse. Ledelsen har
fått flere arbeidsoppgaver, men
den administrative ressursen har
ikke økt. Lærerne ved Karasjok
skole savner sine pedagogiske
ledere! Vi føler at altfor mye av
ledelsens tid går med til økonomisk
og administrativt arbeid,
mens vi får for lite oppfølging
av vårt pedagogiske arbeid ved
skolen.
Resultatene i ulike nasjonale
undersøkelser har de siste årene
vært deretter!
Noe må gjøres!
Maktesløse og slitne lærere og
ledere sier at nå er det nok! Våren
2010 har 11 lærere ved Karasjok
skole søkt nye jobber, 9 av dem
fra ungdomstrinnet!
Hvis situasjonen ikke blir
bedre, vil vi få en masseflukt av
dyktige pedagoger fra skolen vår.
Er det det vi vil?
Det gjelder tross alt framtida
til Karasjoks barn og unge!
Utdanningsforbundet Karasjok
> Årsmøtet, 15. april 2010
> uTdanningSFoRbundeT
Utmelding
> Fylkeskommunen har, etter mitt
skjøn, eit godt samarbeid med
organisasjonane med månadlege
møte og elles naturlege treffpunkt,
som ved tilsetjing i ledige stillingar.
Vi er ikkje alltid einige i sak,
og det skulle nesten berre mangle.
Når det gjeld den omtalte budsjettmodellen
i Hordaland, har vi hatt
fleire møte om denne, og Utdanningsforbundet
har meint at den
gamle måten å fordele midlane til
skulane på var betre. Det er også
heilt greitt.
I bladet Utdanning 01/2010
er budsjettmodellen i Hordaland
omtala over fire sider. Det var
overraskande og skuffande at ein
seriøs organisasjon som Utdanningsforbundet
ikkje held seg til
realitetane, men spreier feil og
udokumenterte påstandar om
budsjettmodellen i Hordaland.
I nr. 4 av bladet Utdanning
vert det frå Hordaland fylkeskommune
v/underteikna, peika på det
som er direkte feil i omtalen av
modellen.
I blad nr. 5 av Utdanning kjem
det motsvar frå Jon Sæverud i
Utdanningsforbundet i Hordaland.
Dette svaret er direkte
sjikane av meg som person og
har lite og ingenting av moment
som går på budsjettmodellen. Er
det slik at dei faktiske opplysningane
om budsjettmodellen er så
utålelege at Utdanningsforbundet
må gå til personåtak?
Eg er svært overraska og
forundra over handsaminga i
Utdanningsforbundet av denne
saka. Vidare er eg forundra og lei
meg over at eg som medlem skal
verta uthengt i medlemsbladet
etter å ha peika på faktiske feil i
artikkelen.
Etter om lag 35 års medlemskap
i Utdanningsforbundet og
tidlegare Norges Handelslærarlag
melder eg meg med dette ut av
forbundet.
Med helsing
Inger Øvsthus Tønder
> lÆReRuTdanning
Oppretthold
dramafaget!
> Vi har tidligere blitt invitert til
debatt rundt dramafagets plass av
dekan Knut Patrick Hanevik. Etter
denne oppfordringen har vi ikke
fått noe svar på våre henvendelser.
En eventuell debatt har derfor
manglet våre innspill.
Forskriften for grunnskolelærerutdanningen
er formulert
slik at drama kun blir indirekte
ivaretatt. Dramakurset som finnes
på allmennlærerutdanningen
i dag, står i fare for å forsvinne.
Grunnskolelærerutdanningen
er tenkt å være en forbedring av
den gamle lærerutdanningen.
Vi stiller oss kritiske til hvordan
dramafaget ivaretas i den nye
utdanningen. Den høye kvaliteten
må opprettholdes.
Drama bør være en selvskreven
del av enhver pedagogisk
utdanning fordi:
– Drama er viktig for utvikling
av empati. Dette er en grunnleggende
egenskap, både faglig og
sosialt.
– Som lærer skal man kunne
variere undervisningen for å møte
alle elever. Drama og lekpregede
metoder øker motivasjon og lærelyst
i alle aldersgrupper.
– Læreplanverket for Kunnskapsløftet
vektlegger muntlig
kompetanse. Ved bruk av drama
kan denne kompetansen videreutvikles.
I rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen,
pr. 5. mars
2010, står det at «kandidaten skal
kunne tilrettelegge og lede ulike
gode, kreative læringsmiljøer, og
kunne tilrettelegge for estetisk
utfoldelse og erkjennelse». Videre
skal kandidaten «ha kunnskap
om et bredt repertoar av arbeidsmåter».
For å oppnå dette må
drama ha en sentral plass, slik at
utdanningen blir profesjonsrettet,
og man får yrkesutøvere med
solide didaktiske kunnskaper.
Pedagogstudentene mener
derfor at drama er avgjørende for
å sikre en grunnskolelærerutdanning
av høy kvalitet.
Elin Tegnander
> Pedagogstudentene ved HiO
48

ISBN 978-829181385-1
bjørn bAkkE oG inGEr nyGjEltEn bAkkE
bjørn bAkkE oG inGEr nyGjEltEn bAkkE
> uTdanningSFoRbundeT
Overføring av
regnskap
et komplett læreverk for 1.–10. trinn tilpasset Kunnskapsløftet
inneholder aktiviteter og oppgaver tilpasset kinestetiske, taktile,
har utforskende og problemløsende oppgaver
aktivitetene og oppgavene er laget slik at de sammen bidrar til god
forståelse og formelle matematikkunnskaper
inneholder rikelig med oppgaver og aktiviteter som gjør det enkelt
har innholdsrik ressursperm (digital eller papir) for læreren med bl.a.
flere oppgaver og aktiviteter tilpasset ulike behov
tester/prøver og egenvurderingsskjema
Grunntall e1–7 og Grunntall e8–10)
mer informasjon: www.grunntall.no
Grunntall 1a
Matematikk for barnetrinnet
Grunntall
– et komplett læreverk for 1.–10. trinn tilpasset Kunnskapsløftet
– alt i ei bok
– felles bok for alle elevene
– inneholder Matematikk aktiviteter og oppgaver for barnetrinnet
tilpasset kinestetiske, taktile,
visuelle og auditive læringsstiler
– har utforskende og problemløsende oppgaver
– aktivitetene og oppgavene er laget slik at de sammen bidrar til god
forståelse og formelle matematikkunnskaper
– inneholder rikelig med oppgaver og aktiviteter som gjør det enkelt
å drive tilpasset opplæring
– har innholdsrik ressursperm (digital eller papir) for læreren med bl.a.
• fyldig lærerveiledning
• flere oppgaver og aktiviteter tilpasset ulike behov
• tester/prøver og egenvurderingsskjema
• kopieringsoriginaler
• tips til utstyr og hjelpemidler
– interaktivt dataprogram (Grunntall e1–7 og Grunntall e8–10)
– mer informasjon: www.grunntall.no
Elektronisk Undervisningsforlag AS
Bokmål
ISBN 978-82-91813-85-1
Grunntall 1a
Matematikk for barnetrinnet
Matematikk for barnetrinnet
Grunntall 1a
Grunntall 1
univers 75 Black
50 pt/20 sperring
Create Outlines/Path
Offset Path/0,5/round/1/sort
> Åpent brev til Mimi Bjerkestrand
angående overføring av
regnskap fra lokallag til fylkeslag i
Utdanningsforbundet:
På landsmøtet i 2009
bestemte Utdanningsforbundet
at lokallagenes regnskap skal
overføres til fylkeslagene. Føringer
fra landsmøtet tilsier at det
er lokallagene som skal dekke de
økte utgiftene i forbindelse med
vedtaket.
Utdanningsforbundet Bodø er
av den mening at det er medlemmene
som skal være i fokus
i fagforeningen. Vedtak som
fattes, bør være i tråd med dette.
Det samme gjelder ressursfordeling
innad i forbundet. På
landsmøtet i 2006 ble det fattet
vedtak om retningslinjer for bruk
av kontingentmidler der disse
intensjonene ble godt ivaretatt.
Der stod det blant annet at Utdanningsforbundet
skulle utarbeide
en finansieringsplan for å styrke
aktiviteten og engasjementet på
arbeidsplassnivået.
På landsmøtet 2009 var det to
forslag som brøt med disse intensjonene
og som ville medført dårligere
økonomi for fylkes- og/eller
lokallagsledd. Det ene forslaget
var å øke posten på driftsutgifter
sentralt. Forslaget ble nedstemt.
Det andre forslaget var å overføre
ansvar for lokallagenes regnskap
til fylkeslag. Dette ble vedtatt.
Når Utdanningsforbundet
Nordland nå skal ta over regnskap
for alle de 44 lokallagene,
vil utgiftene for Utdanningsforbundet
Bodø sannsynligvis øke
kraftig. I dag betaler vi noe over
10.000 kroner i året for arbeidet
som gjøres i forbindelse med
regnskap og revisjon. Det er
beregnet at Utdanningsforbundet
Nordland må øke sin bemanning
med 50–100 prosent. For
oss vil dette kunne utgjøre en
økning fra omtrent 25 kroner pr.
bilag til mellom 150–300 kroner.
Totale utgifter kan øke til mellom
45.000 og 90.000 i året. Utdanningsforbundet
Bodø sliter med
å finne forståelse for et vedtak på
landsmøtet som gjør økonomien
såpass mye trangere på lokallagsnivå.
Finansiering av økt aktivitet
på arbeidsplassnivå finansieres
av lokallagene. Vi undres derfor
om dette er rett måte å bruke
kontingentpenger på. Utdanningsforbundet
Bodø undres også
over begrunnelsen for at et slikt
forslag til vedtak kom i utgangspunktet.
Vi ønsker å påpeke at en god
del av våre medlemmer allerede
er frustrert over en «topptung»
organisasjon.
Vi setter vår lit til at representantskapet
håndterer denne saken
på en klok måte.
Anita Karlsen
> for styret i Utdanningsforbundet
Bodø
Bokmål
9788291813851
Grunntall 1a
Grunntall 1
50 pt/30 sperring
Create Outlines
Path/Offset Path
• revidert og utvidet
0,5/round/1
sort
• to bøker – Grunntall 1a og 1b
• nye emner og spennende oppgaver
Nyheter fra
Grunntall!
Grunntall for
interaktive tavler 1–7
• Komplette Grunntall-bøker for
interaktive tavler – lærerutgave
• Gratis skoleåret 2010/2011
Bokmål
Grunntall 1
univers 75 Black
50 pt/20 sperring
Create Outlines/Path
Offset Path/0,5/round/1/sort
Grunntall 1A
univers 75 Black
Grunntall 1A
univers 75 Black
50 pt/30 sperring
Create Outlines
Path/Offset Path
0,5/round/1
sort
Har du mye på hjertet?
Debattinnlegg: maksimum 2500 anslag, dvs. tegn inklusive mellomrom
Innspill: 2500–10.000 anslag. Legg ved digitalt portrett, minimum 500 kB.
Kronikk: 13.000–17.000 anslag. Legg ved digitalt portrett, minimum 500
kB.
Sendes til debatt@utdanningsnytt.no. Innleggene kan legges ut på nett.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene.
www.grunntall.no
Elektronisk Undervisningsforlag AS
49

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
debatt.
> Resolusjon
Kvalitet i barnehagene på Tynset
> Utdanningsforbundet Tynset
er svært stolt av våre barnehager,
både de kommunale og de
private. Barnehagene på Tynset er
i de beste hender gjennom godt
kvalifiserte styrere, som sammen
med sitt personale bidrar til å
skape et godt arbeidsmiljø for alle
ansatte, og en lystbetont tilværelse
for lekelystne og lærelystne
barnehagebarn. Noen utfordringer
er likevel merkbare.
Ressursen til styrerne i de
kommunale barnehagene i
Tynset er i strid med tariffavtalen.
Vi viser til særavtale SFS 2201
inngått sammen med KS, som
sier at en barnehage skal som
hovedregel ha styrer i hel stilling,
jf. HTA kap. 1 paragraf 2.3, og at i
barnehager med plass til 42 barn
eller mer, skal det avsettes hel stilling
til lederoppgaver. Manglende
styrerressurs går direkte ut over
arbeidsmiljøet og kvaliteten i
barnehagene. Styrerne er nå
underlagt et stort arbeidspress og
en altfor stor arbeidsmengde sett
i forhold til den ressursen de har
tilrådighet.
Tid til å være pedagogisk leder
og personalleder, kjerneoppgavene
til en barnehagestyrer, er
sterkt redusert. Vi tror det vil
være vanskelig for kommunen å
oppfylle regjeringens hovedmål
med kvalitet i barnehagen, som er
å sikre likeverdig og høy kvalitet
i alle barnehager, styrke barnehagen
som læringsarena og at alle
barn skal få delta aktivt i et inkluderende
fellesskap, hvis det ikke
gjøres noe med styrerressursen.
Tynset kommune har satt
ned en komité som skal utrede
behovene for framtidige barnehageplasser
på Tynset. I denne
utredningen er det viktig å være
framtidsrettet både med tanke på
plassering, størrelse og kvalitet i
barnehagen. Nye barnehagebygg
må være fleksible nok til å møte
svingninger i befolkningsmønsteret
og de kvalitetskrav som ligger
til driften av barnehagene. Det
bør være barnehager av såpass
størrelse at det blir et fagmiljø på
arbeidsplassen.
Ser vi på personalets sammensetning
i barnehagene i Norge, er
det bare 33 prosent med pedagogisk
utdannelse. Norge er det
eneste av 25 undersøkte OECDland
som verken har 50 prosent
pedagoger eller 80 prosent av
ansatte med barnefaglig kompetanse.
Utdanningsforbundet Tynset
mener at Tynset kommune
som barnehageeier bør satse på
kvalitet i barnehagen, og bestrebe
seg på å ha godt kvalifiserte
ansatte i sine barnehager. Der
målet må være minst 50 prosent
pedagoger, og resten fagarbeidere
eller ansatte med annen relevant
barnefaglig utdanning.
Utdanningsforbundet Tynset
> årsmøtet
> Tidsbruk
Skal ikke elever trives?
> Skolen og elevene fortjener at
lærerne får bruke mer av sin tid
på det de er best til: Å undervise,
vurdere elevene og planlegge
undervisningen. Mange lærere
opplever at skolehverdagen
fylles med andre oppgaver enn
å undervise barn, som økt byråkrati,
møter og rapportering.
Et eget utvalg har kartlagt hva
lærerne bruker tid på og hva
som kan gjøres for å frigjøre tid
til undervisning. Utvalget vil bli
fulgt opp av både tiltak fra regjeringens
side og lokale tiltak i
hver kommune og på hver skole.
Å legge mer vekt på kunnskap
og undervisning er riktig.
Men elevene må trives og ha det
godt med seg selv om de skal
kunne yte noe. «Koseskolen» er
et begrep som går igjen, og det
brukes negativt når høyresida diskuterer
skolepolitikk og kvalitet
i skolen. Men det finnes ingen
næringslivsledere som mener at
hvis man trives for mye, går det
ut over produktiviteten. Eller at
den som er mindre trygg, jobber
mer. Tvert imot. Trygghet er en
betingelse både for trivsel og for
læring, og trivsel har i seg selv en
positiv effekt på læringen.
Gode læringsmiljøer kjennetegnes
ved elever og lærere som
er trygge overfor hverandre og
som trives med hverandre. Man
lærer også når man er utrygg
eller ikke trives, men da lærer
man noe helt annet enn det som
er beskrevet i kunnskapsmålene
for norsk skole. Man lærer å leve
med at motivasjonen for læring
forsvinner. Man lærer å unngå å
oppsøke kunnskap når det er noe
man lurer på. Man lærer å dempe
nysgjerrigheten og å brenne inne
med spørsmålene. Man lærer å
bli mistenksom. Man lærer å leve
med frykt og angst. Man lærer å
miste selvtilliten og troen på egne
muligheter.
Men lærerne kan ikke alltid
bære hele ansvaret for elevens ve
og vel, særlig ikke når barn har
alvorlige sosiale eller helsemessige
problemer. Noe av det
viktigste vi kan gjøre, er å ansette
andre yrkesgrupper i skolen som
kan avlaste lærerne. I Bærum
Lærerne må få mer tid til undervisningen, understreker innsenderen.
Ill. foto: Erik M. Sundt
kommune har man ansatt en miljøarbeider
på hver ungdomsskole.
Det er et svært godt forebyggende
tiltak som flere kommuner også
burde gjøre. Et godt helsesøstertilbud
er et annet bra tiltak. I mange
kommuner er det forebyggende
helsetilbudet, særlig i ungdomsskolen
dårlig. Sårbare ungdommer
savner god voksenkontakt. Å
styrke miljøtilbudet til ungdom
vil være en svært god investering.
Ungdom trenger et slikt tilbud.
Det vil avlaste lærerne som kan
fokusere på læring. I tillegg vil det
forebygge rusmisbruk, kriminalitet
og sosial utstøting. Elever som
trives med seg selv og på skolen,
vil også definitivt lære mer.
Marianne Aasen (Ap)
> leder av Kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen
50

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
rett på sak.
Lik rett til utvikling?
> Mange studenter sitter nå med sine siste eksamensforberedelser og skal
snart avslutte sin utdanning. Nå kan de sin algebra, nå kan de sin Piaget
og nå kan de sitt Babels tårn. Grunnmuren er satt, og de er klare til å møte
en ny hverdag – hverdagen som nyutdannet. I bakhodet ligger kanskje
frykten for praksissjokket, et begrep som har blitt et moteord innen lærerutdanningsmiljøet.
Men det er ikke uten grunn at dette ordet har dukket
opp. Mange har opplevd at det er et sjokk å komme ut i praksisfeltet. De
har ikke følt seg godt nok rustet til å møte hverdagen, og det er mange
områder man ser det er for lite av i lærerutdanningen i dag. Kanskje er det
ikke et godt nok system for videreutvikling, men mer et system der man
må være tilpasningsdyktig og stå stødig på egne ben fra første stund.
Vi ønsker å få en god start på yrkeskarrieren og synes det er positivt at
det i større grad enn tidligere fokuseres på overgangen fra utdanning til
yrke. Lærerutdanningene skal gi oss gode forutsetninger for at vi skal
være profesjonelle yrkesutøvere, men uansett hvor god utdanningen er,
kan den ikke forberede oss fullt og helt på den hverdagen som møter
oss. Noe må erfares og reflekteres over, og skal være til hjelp for videre
utvikling. Det er derfor gledelig å se at man nå ønsker å satse på veiledning
av nyutdannede for å sikre en god overgang. Erfaring skal bygges
stein for stein gjennom systematisk oppfølging. De nyutdannede skal få
et stillas å støtte seg til.
Kunnskapsdepartementet har signalisert at alle nyutdannede skal få en
mentor på sin arbeidsplass, og allerede til høsten skal dette gjelde for alle
nyutdannende som skal arbeide i skolen. Det er en bred enighet om at
dette er et godt tiltak, og Kunnskapsdepartementets mål om at dette skal
være et tilbud for alle, viser at man nå er moden for å se dette i en større
sammenheng. Å sikre alle de nyutdannede en mentor skal være med på
å sikre de nyutdannede lik rett til utvikling og støtte. Men tidspunktet for
«Hvis dette blir opp til hver enkelt
kommune å avgjøre, sier det seg
selv at det kan bli store forskjeller
i hvordan veiledningsordningen
gjennomføres.»
Foto: Kjersti Mosbakk
Av: Stine Christensen Holtet
> leder av Pedagogstudentene i
Utdanningsforbundet
når dette skal realiseres, nærmer seg, og usikkerheten om hva dette blir,
er fremdeles stor. Hva er det egentlig som møter oss? Hvilke overordnede
krav settes til organisering, gjennomføring og innhold?
Vi ser i dag ingen nasjonale føringer for dette, og vi som skal ut i denne
ordningen vet derfor lite om hva vi går til. Å ha overordnede rammer for
en slik ordning er nødvendig for å kvalitetssikre at vi får et godt tilbud
uavhengig av hvor i landet vi skal begynne å jobbe. Hvis dette blir opp
til hver enkelt kommune å avgjøre, sier det seg selv at det kan bli store
forskjeller i hvordan veiledningsordningen gjennomføres.
Vi ønsker å møte en veiledningsordning som er satt i system og som sees
i sammenheng med grunnutdanningen slik at det er en helhetlig profesjonskvalifisering.
Både veileder og den nyutdannete må få avsatt tid til
ordningen slik at dette ikke kommer på toppen av andre arbeidsoppgaver.
Blir det en ekstra belastning, vil det virke mot sin hensikt. De nyutdannede
må møte dyktige veiledere som har erfaring og formell kompetanse.
Det må være klare overordnede mål for innholdet i veiledningen, og det
må være tilrettelagt som en god utviklingsarena. Men hvilken garanti har
man for at alle sikres dette? Blir alle stillas like godt sikret hvis det er opp
til det enkelte sted å tilpasse dette? For å sikre alle nyutdannede en god
veiledning må det være rammer og vilkår som er mer forpliktende enn
det vi ser i dag.
I utgangspunktet snakker man samme språk – man ønsker å bygge et
sterkt og godt stillas for den nyutdannede. Men når man nå legger opp
til at man skal sitte på hver sin tue og finne de gode ordningene, snakker
man ikke lenger samme språk. Som nyutdannet trenger man et stillas å
støtte seg til, og for at alle nyutdannede skal få det samme trygge stillaset,
må man sikre at alle snakker det samme språk.
51

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
kronikk.
Helhetlig utvikling og god helse
med bevegelsesleik i skolen
Har det Hjernevask-aktualiserte spørsmålet «Født sånn eller blitt sånn» relevans for tilrettelegging av
moderne skolegårder? Når vi ser på barns tiltakende inaktivitet, kan vi spørre: « Hvis de ikke er født
sånn, hvorfor har de blitt sånn?.
> Våren 2009 innførte skolemyndighetene én time obligatorisk «fysisk
aktivitet» hver skoledag. Vi ser for oss grupper av barn som stiller
opp på en asfaltert skoleplass (eller i en gymsal) for å bli aktivisert
av voksne. Det er forbausende få som ser en annen løsning. Dersom
skolegården kunne forvandles fra luftegård til bevegelseseldorado, viser
erfaring at elevene sjøl sørger for aktiviteten. De løper, hopper, klatrer,
henger, balanserer, turner, spiller ball og så videre av egen lyst, og aktivitetene
fortsetter langt ut over den lovpålagte timen. I det følgende vil
jeg aktualisere helseeffekten av bevegelse av egen lyst sett i forhold til
helseeffekten av obligatorisk bevegelse der svetting er målet.
Den delen av Kunnskapsløftet 2006 som omhandler spontanitet og
utvikling av stimulerende miljø er en historisk forskrift. For første gang
er det i en læreplan for grunnskolen gitt rom for den metodikk som
stimulerer den frie leiken: Vi voksne styrer miljøet og overlater barna
å styre egne handlinger. Det noe forslitte og misbrukte uttrykket «på
barnas premisser» gis i K-06 mening.
Privat foto
Av: Asbjørn Flemmen
> pensjonert førsteamanuensis ved
Høgskulen i Volda
Politikerne synes å mene at de ved å fjerne bevegelsesleiken gjennom
reduksjon av areal og tid skal gi skolen det kunnskapsløftet som
gir høyere skår på PISA-undersøkelser. Når det fra helsemyndighetene
samtidig kommer bekymringsmeldinger om utstrakt passivitet og urovekkende
vektøkning hos barn og unge, har skolen en stor utfordring!
Manglende forståelse
Skolens til nå manglende forståelse av bevegelsesleikens betydning,
ikke bare for barnas helse i snever forstand, men for barns helhetlige
utvikling, viser seg blant annet i tiltakende sittetvang («Det gjør vondt
å sitte», gutt 8 år), knapphet på leikeareal (utearealer krymper, ingen
offisielle arealkrav), utfordringsfattige skolegårder (mer uønsket atferd,
for eksempel mobbing), en stadig reduksjon av egendisponibel tid (bl.a.
mindre «friminutt») og mindre frihet til leik (det vil si mer voksenstyrt
aktivitet). En ytterligere dokumentasjon kom våren 2009 med forskriften
om «Fysisk aktivitet». Den bidrar til enda mer voksenstyring og
enda mindre frihet til å finne på ting sjøl.
Flere forhold har medvirket til å skape denne situasjonen. Det viktigste
er det pedagogiske fagmiljøets dominerende forankring i dogmet
om at «all menneskelig atferd er lært» (Flemmen 2006). Konsekvensen
er at kunnskap om den utvikling og læring som skjer i spontankulturen
til barna, ikke er en del av fagfeltet generelt eller kroppsøvingsfaget
spesielt. Bredt forankret forskning i bevegelseslæring har for lengst
dokumentert at dette dogmet er feil. Denne kunnskapen har tydeligvis
heller ikke nådd det politiske miljø. I sin søken etter årsaken til svake
resultat på kunnskapsundersøkelser uttaler sentrale politikere fra forskjellige
partier:
«Det er blitt for mye lek og for lite læring …»
« ... det blir lagt for mykje vekt på omsorg og leik utandørs …»
« ... det blir for mye lek og for lite kunnskap ...».
Leikeplasser
«Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr» representerer et framskritt
for den objektive sikkerheten. Slik forskriften i dominerende grad er
praktisert, har den paradoksalt nok innvirket negativt på selve bevegelsesleiken.
Oppslag i avisene om manglende sikkerhet med formuleringer
som «Fare for død» (A-feil) «Fare for varige mén» (B-feil), og følgelig
fokus på erstatningsansvar, har ført til at kommuner fortsetter å investere
i huske, vippe, rutsjebane, klatrestativ og karuseller – etter modell
av parkleiken fra 1910. Når begrepet «sikkerhetshysteri» i dag er en
realitet, skyldes det beklagelig nok feil anvendelse av enkelte standarder,
– hjelpemidler som er utviklet som tillegg til sikkerhetsforskriften. Det
beklagelige er at standarder blir anvendt utenom sine klart definerte
gyldighetsområder. Det har blant annet ført til problem med å få godkjent
faglig begrunnede alternativ til de tradisjonelle sitteleikeplassene.
Parkleikeplasser ble i sin tid utviklet av parkvesenet. Plassene var
innsiktet mot kort tids sysselsetting, ikke minst i den hensikt å hindre
hærverk. Plassene er stereotype, monotone, fattige på utfordringer og
står følgelig stort sett tomme. Bl.a. en amerikansk studie viser at til og
med i topptimene for leik var tradisjonelle leikeplasser tomme for barn
88 prosent av tida (Johnson et al 1999:263). Norsk Barnelegeforening
uttrykker bekymring for utviklingen: «Sikre lekeplasser truer barns
helse». Foreningen «ber på det mest innstendige … om å gi barn rikelig
med plass som gir spenning og utfordringer, og stimulerer barns innebygde
bevegelsestrang» (Drammens Tidende 1999). Bakteppet for bar- >
52

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no www.tonelileng.blogspot.com
53

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
kronikk.
> Helhetlig utvikling og god helse med bevegelsesleik i skolen
nelegenes bekymring er dokumentasjon av hodesmerter, stress, angst,
fedme, diabetes 2, karforandringer med mer, i stadig lavere aldere. Det
er videre en unison oppfatning at ingen generasjon tidligere har vært
så fysisk late. Det er derfor viktig å gjøre noe med barnas bevegelsesliv.
Åtte forskjellige departement har i den forbindelse gått sammen om en
felles handlingsplan, «Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplan for
fysisk aktivitet 2005–2009». Det beklagelige ved planen er imidlertid
at den har en ren instrumentell tilnærming til problemet; energiomsetningen
hos barn må økes gjennom mer fysisk aktivitet.
Kvantitet framfor kvalitet
Alarmen begrunnet i målbare konsekvenser ved tiltakende inaktivitet
har gått før, men denne gangen, når åtte departement er samstemte,
understreker det alvoret i situasjonen. Fra nå av skal barn i skolen ha
én time fysisk aktivitet hver dag. Det skal ikke skje som en styrking
av kroppsøvingsfaget, for som det uttrykkes, en trenger ikke å være
kroppsøvingslærer for å organisere fysisk aktivitet. Her er det «helse i
hver svettedråpe»-tenkning som teller, kvantiteten i form av forbrenning
av fett, og ikke bevegelsenes kvalitet og livslang læring som teller.
Handlingsplanen «Sammen for fysisk aktivitet» føyer seg inn i
rekken av tidligere handlingsplaner og aksjoner med gode intensjoner.
Erfaringene peker imidlertid i retning av at denne typen offentlig
innsats ikke engang greier å stoppe en negativ utvikling. Barne- og ungdomsundersøkelsen
2002 viser «nedgang i både organiserte og egenorganiserte
aktiviteter på fritiden, og den viser en negativ utvikling når
det gjelder lek og fysisk utfoldelse i skolen og i skolefritidsordningen».
Ut fra den dokumentasjon som foreligger, burde vi ha lært at voksenstyrte
aktivitetsprogram har liten betydning for vektreduksjon hos barn,
noe som også er dokumentert i andre rapporter. På www.forskning.no
heter det 09.10.06: «Trim hjalp ikke mot barnefedme.» Programmet
rapporten refererer til, innebar 30 minutter aktivitet annenhver dag
over ett år. I tillegg ble foreldrene veiledet om hvordan de kunne stimulere
til aktivitet også heime. 30 minutter voksenorganisert aktivitet
annenhver dag er imidlertid unevnelig lite i forhold til den bevegelsesutfoldelsen
til barn som er aktive i bevegelsesleik. Professor i psykologi
Peter Smith blir av Hening (2008) blant annet sitert på at barn kan
være i aktivitet i 20 prosent av dagen. Min erfaring er at barn i allsidig
stimulerende miljø kan være i aktivitet i åtte timer og mer hver dag!
«Politikerne synes å mene at de
ved å fjerne bevegelsesleiken gjennom
reduksjon av areal og tid
skal gi skolen det kunnskapsløftet
som gir høyere skår på PISAundersøkelser.»
Mindre spontane barn
Paradokset er som følger: Først avbetinger vi gjennom sittetvang og
voksenstyring, barnas genetisk styrte aktivitetstrang, drivkraften i
naturens egen måte å oppdra liv på. Når skadevirkningene så tårner seg
opp, forordnes det handlingsplaner og prosjekter i form av strukturerte
vitenskapsbaserte opplegg. I tillegg trekkes mer organisering inn ved
å trekke den organiserte idretten aktivt inn i helsearbeidet. I aller beste
mening overtar de voksne bevegelsesleikens rolle.
En svensk undersøkelse av barns og unges idrettsvaner 1968–2001
viser en dramatisk reduksjon i spontan bevegelsesaktivitet, (Engström,
2004). Samtidig øker deltakelsen i den organiserte idretten. Ikke uventet
tolkes dette udelt positivt av idrettsbevegelsen. Det bør imidlertid
være til bekymring at rapporten ikke går inn på hvorfor spontaniteten,
drivkraften i barnas egen bevegelseskultur, har forsvunnet. Det er
dramatisk dersom streng voksenstyring av barn i skoletid og fritid fører
til en avbetinging av den biologisk styrte drivkraft til egenaktivisering.
Kanskje er det Huizingas (1955) framtidsvisjoner som har slått til? Han
så at sivilisasjonen arbeider mot gradvis å eliminere leikens utviklende
betydning for livet. De medfødte særtrekkene ved leik, som fantasi og
spontanitet, blir undertrykt i et kontrollert og velstrukturert samfunn.
Samtidig som et økende antall barn bruker vesentlig tid på strukturert
utdanning, idrett og rekreasjonsaktiviteter, blir det stadig mindre plass
og mindre og mindre tid til bevegelsesleik. Til tross for voksenstyring
og vel strukturerte og vitenskapelig begrunna opplegg, tiltar paradoksalt
nok inaktivitetsrelaterte helseproblem.
Kartlegging av aktivitet
Denne negative utviklingen skjer til tross for at vi i dag har kunnskap
om effektiviteten til barns egen turbo for bevegelsesutvikling, kunnskap
om hvordan den kan koples til, og til tross for kunnskap om grunnleggende
sosialisering som oppstår i utviklingsdrivende miljø. Av relevant
forskning nevnes
• handlingsplanen«Barn i bevegelse» (1996–98)
– Barn er i ro 75 prosent av tiden når aktivitetene er voksenstyrt.
– Barn beveger seg dobbelt så mye når de er uten voksne.
Norsk senter for barneforskning, Universitetet i Trondheim
• en stor amerikansk og kanadisk undersøkelse: Knapt 30 prosent
av en skoletime i kroppsøving blir nyttet til å være i fysisk aktivitet.
(Siedentop og Tannehill 2000)
• en amerikansk undersøkelse, 2001: Hos barn som ble gitt et attraktivt
sted å leike, økte bevegelsesaktiviteten med mellom 400 prosent til
500 prosent (American Journal 2001).
• Stratton og Mullan (2005) som fant at bare ved oppmerking av
leikeplassområdet økte aktiviteten fra 37 prosent til 50 prosent.
• et eksempel fra skiinstruksjon i kontrast til skileik. Psykolog
dr. Fred Lighthall ved University of Chicago undersøkte lærer – elev
relasjonen i skiinstruksjon gjennom to etterfølgende sesonger i Vail i
Colorado: Studentene brukte bare 6 prosent av tida til å praktisere uten
å bli forstyrret.
• Til sist en ny og aktuell forskningsrapport fra USA i 2008. Forskerne
hadde kartlagt nivået på bevegelsesaktiviteten i etter-skoletidprogram,
(Trost, Rosenkranz, Dzewaltowski 2008). Rapporten ser
54

«Å tilrettelegge for barns
naturlige bevegelsesleik må være
den beste strategien til å fremme
fysisk aktivitet.»
på effekten av organiserte og strukturerte opplegg i sammenligning
med fri leik. Den fysiske aktiviteten ble registrert gjennom objektive
måleinstrumenter som akselerometer (endringer i fart), som registrerer
intensitet målt i Hz. Programmene ble gjennomført både ute og inne.
Til sammen 140 deltakere valgt fra 3.–6. klasse var rekruttert fra sju forskjellige
etter-skoletid-program. Gruppen var blandet, fordelt på begge
kjønn og med forskjellig etnisitet. Forskerne hadde tre kategorier: overvektige,
risiko for overvekt, ikke overvektige. Det overraskende og ifølge
forskerne oppsiktsvekkende ved denne undersøkelsen, var at fri leik lå
signifikant over organisert og strukturert aktivitet. Uavhengig av om den
organiserte aktiviteten ble ledet innendørs eller utendørs, viste MVPAnivået
(moderat til kraftig fysisk aktivitet) seg å være gjennomsnittlig
24–55 prosent lavere enn det som ble målt gjennom fri leik. Konklusjonen
til forskerne er derfor klar: Å tilrettelegge for barns naturlige
bevegelsesleik må være den beste strategien til å fremme fysisk aktivitet.
Tvungen svetting
Resultatene av forskningen på spontanleik burde være overbevisende.
Regjeringens framstøt våren 2009 gjennom forskriften «Fysisk aktivitet»
er derfor et tankekors. Forskriften forsterker i stedet for å redusere
den strukturerte og organiserte tilnærmingen til barnas bevegelsesaktivitet.
Forskriften er instrumentell og kan ikke betraktes som annet enn
en motforskrift til den holistiske tilnærmingen som K-06 kroppsøving
står for. Forventningen K-06 ga om at de grå, kjedelige og utfordringsfattige
skolegårdene endelig skulle bli omdannet til bevegelseseldorado,
blir nå skjøvet til side. Obligatoriske opplegg overtar derfor bevegelsesleikens
rolle. Barna berøves ytterligere for egendisponibel tid, og
friheten til leik erstattes med tvang. Igjen er barna kasteball i et politisk
spill, og igjen undertrykkes barnas egen bevegelseskultur. Både internasjonal
og nasjonal forsking viser at tvungen daglig svetting ikke er veien
å gå. Den viser også at jo mer helsefag på timetabellen, jo flere elever vil
«gi blaffen» i å ta ansvar for sin egen helse, og for noen blir helseproblemer
økende framfor minkende. (De Pian og Kirk, i Kroppsøving Aspen
T.H. Dowling, F.J. 2009).
For å gjennomføre dette nye«ikke-faget» er det avsatt 49 mill. kroner.
Ut fra den ovenfor refererte forskningen på spontanitet, så ville den
helsemessige effekten sannsynligvis kunne mangedobles.
Bevegelsesmiljøer
Stina Sandell er kjent for sin litterære kamp for barns verdighet. Sandell
sier: «For et barn er livet bevegelse». Måten vi tilrettelegger barnas
hverdag på gjør at dette «liv i bevegelse» uten nevneverdige protester,
bare fortsetter å svinne hen. Kunnskapsløftet må imidlertid fortsatt
tolkes optimistisk. Det er skolen og barnehagen som først og fremst
har mulighet til å innfri en av barnas mest grunnleggende rettigheter,
nemlig kvalitative arenaer for et liv i bevegelse. Da er det ikke snakk
om en skoleidrettsplass, slik den tradisjonelt blir oppfattet, men for
eksempel tilrettelagte bevegelseseldoradoer etter de retningslinjer som
er beskrevet i Utdanning nr. 19/09. Konkret betyr det en kunnskapsbasert
tilrettelegging av bevegelsesmiljøer som riktig tilrettelagt, hver for
seg fungerer som sosiale institusjoner.
Gir vi barna miljøbetingelser, et mangfold i utfordringer og tilstrekkelig
egendisponibel tid, driver barna selv fram denne unike og
livsnødvendige utviklingen mot en framtid som velfungerende samfunnsborgere.
Og det haster: «Nettopp nå er den tid da dets ben blir
formet, dets blod blir dannet, og dets sanser utvikler seg. Til det kan vi
ikke si «i morgen». Barnet heter «I dag».» (Gabriela Mistral. Chilensk
nobelprisvinner i litteratur).
Literaturliste
American Journal of Public Health. (2001) April
Aspen, T.H. Dowling, F.J. 2009. Kroppsøving nr. 4: Et varsko om
konsekvensene av forenklete helsebudskap i kroppsøvingsfaget.
«Barn i bevegelse» Helsekampanje (1996-98) Kilde: Norsk senter for
barneforskning, Universitetet i Trondheim
Drammens Tidende/Buskeruds Blad. (1999) februar.
Engstöm, L-M, (2004) Barn och ungdomars idrottsvanor i förening.
Svensk idrottsforskning.
Flemmen, A. (2006): Idrettsutdanning og vitenskapssyn. Notat 12.
Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda
Hening, R.M. (2008): Taking Play Seriously. The New York Time –
Magazine 17.02.
Huizinga, J. (1955): Homo Ludens: A Study of the Play Element in Culture.
Boston: Bacon Press
Johnson, J. Christie, J., & Yawkey, T. (1999): Play and early childhood
development (2nd ed.). New York: Longman.
Laker, A. (2000): Beyond the Boundaries of Physical Education:
Routledge Falmer, London New York.
Lighthall, F. University of Chicago.
Undersøkte lærer – elev relasjonen i skiinstruksjon, gjennom to etterfølgende
sesonger. Vail, Colorado
Science in Sport & Exercise. Vol. 40, no 4, pp. 622 – 629.
Siedentop, D., & Tannehill, D. (2000). Developing Teaching Skills In
Physical Education. Mayfield Publishing Company
Stratton, G. & Mullan, E. (2005),»Multicolour playground» Research
Institute for Sport and Exercise Sciences, Liverpool
Trost, Stewart G. Rosenkranz, R.R, Dzewaltowski, D. (2008) Physical
Activity
Levels among Children Attendinge Afet-School Programs. Medicine &
Science in Sport Exercise. Vol. 40, no 4, pp. 622 – 629.
55

annonser: øst-norge
”Ski skal være en kommune der innbyggerne har gode
og stimulerende levekår og opplever tilhørighet”.
BARNEHAGESEKSJONEN
Styrer
Ski kommune
TUSSESTIEN BARNEHAGE. Årslønn kr 460.000.
100 % fast stilling, ledig fra 1. august 2010.
Stillingen er plassert som virksomhetsleder
i Ski kommune.
Ski kommune legger spesiell vekt på styrers ansvar for den
pedagogiske ledelse av barnehagen. Det kreves utdanning som
førskolelærer.
Nærmere opplysninger ved seksjonsleder Irene Eriksen Mørk
tlf. 64 87 84 69 eller barnehagekonsulent Ketil Aldrin tlf. 64 87 86 33.
Saksnr. 10/842.
Pedagogisk veileder søkes fra 1. august 2010
Førskolelærer søkes til familiebarnehagekjede
med 31 avdelinger i Oslo og Bærum.
Vi kan tilby meget gode arbeidsbetingelser:
• Lønn ved 10 års ansiennitet ca kr. 420.000,-
• Fri hele juli, romjulen, hele påskeuken
Pedagogisk veileder søkes fra 1.august 2010-04-06
Førskolelærer søkes til familiebarnehagekjede med 31 avdelinger i
Selvstendig jobbing i et team med 7 andre førskolelærere.
Vi kan tilby meget gode arbeidsbetingelser:
Pedagogisk veileder søkes fra 1.august 2010-04-06 • Lønn ved 10 års ansiennitet ca kr. 420.000,-
Førskolelærer søkes til familiebarnehagekjede med 31
•
avdelinger
Fri hele juli,
i Oslo
romjulen,
og Bærum.
hele påskeuken og en ekstra friuke m
Selvstendig jobbing i et team med 7 andre førskolelærere. • 4 dager i uken i avdeling, 1 dag hjemmearbeid
• Mye sosialt utenom arbeid
Vi kan tilby meget gode arbeidsbetingelser:
• Lønn ved 10 års ansiennitet ca kr. 420.000,-
• Fri hele juli, romjulen, hele påskeuken og en
Krav
ekstra
til kompetanse:
friuke med lønn
• 4 dager i uken i avdeling, 1 dag hjemmearbeid Utdanning: Førskolelærerutdanning, treårig
• Mye sosialt utenom arbeid
Sertifikat: Førekort Kl.B. I tillegg må du disponere bil.
og en ekstra friuke med lønn
• 4 dager i uken i avdeling, 1 dag hjemmearbeid
Krav til kompetanse:
Utdanning: Førskolelærerutdanning, treårig.
Sertifikat: Førekort Kl.B. I tillegg må du disponere bil.
Kontaktperson: tina@familiebarnehage.no eller tlf. 66 82 22 22.
Nettside: www.familiebarnehage.no
Søknad sendes: Tina@familiebarnehage.no eller
Nøtteliten Familiebarnehage, Kvernbakken 39, 1414 Trollåsen.
Søknadsfrist: 4. juni 2010
Krav til kompetanse:
Kontaktperson: tina@familiebarnehage.no eller tlf. 66822222
Utdanning: Førskolelærerutdanning, treårig
Nettside: www.familiebarnehage.no
Sertifikat: Førekort Kl.B. I tillegg må du disponere bil.
Søknad sendes: Tina@familiebarnehage.no eller Nøtteliten Familie
Kvernbakken 39, 1414 Trollåsen.
Kontaktperson: tina@familiebarnehage.no eller tlf. 66822222
Søknadsfrist: 30.april 2010
Nettside: www.familiebarnehage.no
Søknad sendes: Tina@familiebarnehage.no eller Nøtteliten Familiebarnehage,
Kvernbakken 39, 1414 Trollåsen.
Søknadsfrist: 30.april 2010
BARNAS BARNEHAGE har 5 barnehager i Oslo, og søker nå
pedagogiske ledere som helst kan starte fra august 2010.
Utdanning > nr 10/21. mai 2010
Assisterende styrer
GJEDSJØ BARNEHAGE. 50 % fast stilling,
ledig fra 1. august 2010.
Nærmere opplysninger ved virksomhetsleder Kirsten Loland
tlf. 64 85 31 50 eller barnehagekonsulent Ketil Aldrin tlf. 64 87 86 33.
LANGHUS BARNEHAGE. 50 % midlertidig stilling,
02.08.2010 – 29.07.2011.
Nærmere opplysninger ved virksomhetsleder Mariann Gunneng
tlf. 48 17 10 98 eller barnehagekonsulent Ketil Aldrin tlf. 64 87 86 33.
Det kreves utdanning som førskolelærer.
Årslønn kr 376.315.
Saksnr. 10/852.
Spesialpedagog
100 % fast stilling, ledig fra 1. august 2010.
50 % stilling, vikariat 01.08.2010 – 31.07.2011.
Stillingene inngår i Spesialpedagogisk team. Arbeidsområde er
spesialpedagogiske tiltak med barn i barnehagealder, med hjemmel
i opplæringsloven.
Det kreves grunnutdanning som førskolelærer, samt mastergrad i
spesialpedagogikk eller utdanning tilsvarende 1. eller 2. avdeling
spesialpedagogikk, eller annen relevant høyskoleutdanning.
Nåværende lønn kr 330.300 – 375.400 eller kr 351.500 – 414.500,
avhengig av kvalifikasjoner og ansiennitet. Nye satser etter årets
lønnsoppgjør, Vanlige kommunale tilsettingsvilkår, arbeidstids- og
ferieordninger.
I alt vårt arbeide er det grunnleggende å sette BARNA I FOKUS, og
sørge for å gi TRYGGHET, OMSORG, og DE GODE OPPLEVELSENE.
Vi har behov for flere PEDAGOGISKE LEDERE
I våre barnehager får du god anledning til å bidra aktivt til å påvirke
hverdagen, og hvordan vi skal nå de målsettingene vi har i barnehagen.
Vi legger vekt på:
– Godkjent utdanning
– Erfaring og personlige egenskaper
– Evne til å inspirere og motivere
– Gode samarbeidsevner
– Selvstendighet og kreativitet
Vi kan tilby:
– Godt arbeidsmiljø
– Faglig utfordring og mangfold
– Veiledning og kompetanseutvikling
– Gode lønnsbetingelser
– Barnehageplass
– 6 uker ferie
Ta gjerne kontakt med Anders Haug på tlf: 24 12 94 00 eller 911 38 608
for flere opplysninger og en uforpliktende samtale. Send gjerne søknad
til vår felles kontoradresse
BARNAS BARNEHAGE, Vækerøveien 213, 0751 Oslo.
Nærmere opplysninger ved seksjonsleder Irene Eriksen Mørk
tlf. 64 87 84 69 eller barnehagekonsulent Ketil Aldrin tlf. 64 87 86 33.
Saksnr. 10/855.
Felles for alle stillinger:
Søknad m/ CV sendes fortrinnsvis elektronisk på
www.ski.kommune.no/Ledige-stillinger-i-Ski-kommune.
De som ansettes må legge fram tilfredsstillende helseattest i forhold
til tuberkulose og politiattest av ny dato.
Søknadsfrist 31. mai 2010.
Stillingsannonse i Utdanning
kontakt Berit Kristiansen
bk@utdanningsnytt.no
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
56

Universitetet i Oslo (UiO) er Norges største kunnskapsinstitusjon
med 6000 ansatte og 33000 studenter. UiO er Norges fremste
allmenvitenskapelige universitet, med nasjonalt ledende og internasjonalt
vel anerkjente fagmiljøer- og en viktig samfunnsaktør.
Universitetslektor
(skolelektor) i biologi
Stilling ledig for to år med mulighet for ett års forlengelse.
Stillingen er knyttet til Skolelaboratoriet for naturfagene, avdeling biologi
ved Biologisk institutt/Institutt for molekylær biovitenskap ved
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Skolelaboratorienes virksomhet omfatter videre- og etterutdanning for
lærere, faglig veiledning av studenter i skolerettede realfag, konsulentbistand
på sikkerhet, utstyr, forsøk og fag, læreplanarbeid og videreutvikling av
realfagene i skolen. Videre vil medvirkning i instituttets formidlingsarbeid
være en del av arbeidsoppgavene. Den ansatte har også mulighet til å drive
skolerettet utviklingsarbeid i samarbeid med instituttenes fagmiljøer.
Søknadsfrist: 30. mai 2010 Ref. nr.: 2010/5223
For fullstendig utlysningstekst se
“Ledige stillinger” på: www.uio.no
Elverum kommune, med sine 20.000 innbyggere, er regionsenter for Sør-
Østerdal og ligger midt i Hedmark Fylke. Byen er inne i en spennende utvikling
og vekst, og kjennetegnes av et allsidig næringsliv og god infrastruktur.
Kommunen sysselsetter ca 1200 årsverk og satser offensivt på næringsutvikling
med mange spennende utvikingsprosjekter.
Skolesjef, sak nr. 10/1408
Elverum kommune skal fra 01.08.2010 gjenopprette stilling som
skolesjef. Ansvarsområdet vil omfatte kommunens 10 grunnskoler, en
skoleenhet ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, kommunal
voksenopplæring og pedagogisk-psykologisk tjeneste for Elverum,
Stor-Elvdal, Våler, Åmot og Hedmark Fylkeskommune.
Skolesjefen vil delta i rådmannens ledergruppe.
I stillingen ønsker vi å tilsette en tydelig og engasjert leder som
er samarbeidsorientert og har inngående kjennskap til skolens
samfunnsoppdrag, og som:
• Er en drivkraft for lokal skoleutvikling
• Utvikler skoleeierrollen i samarbeid med rådmannen og politiske
organer
• Er resultatorientert med ansvar for oppfølging av fag, personal
og økonomi
• Arbeider systematisk med kvalitetsvurdering og kompetanseutvikling
annonser: øst-norge
Utdanning > nr 10/21. mai 2010
x
Flest eller best?
Med en annonse
i UTDANNING treffer du
kompetente jobbsøkere
til hele utdanningssystemet
www.utdanningsnytt.no
Kommunen kan tilby:
• Samarbeid med dyktige, engasjerte og selvstendige skoleledere
• Etablert regionalt skolesamarbeid
• Godt kollegialt arbeidsmiljø
• Lønn og arbeidsvilkår etter avtale
Søkere må dokumentere relevant høyere utdanning og praksis.
Tiltredelse snarest.
Nærmere opplysninger om stillingen ved henvendelse til
rådmann Irene Evenstad Midtlund, tlf 909 91 692,
e-post irene.evenstad.midtlund@elverum.kommune.no
og/eller skolefaglig rådgiver Eilert Hatten, tlf 416 17 517,
e-post eilert.hatten@elverum.kommune.no
Det oppfordres til å bruke elektronisk søknadsskjema som finnes på
kommunens nettside www.elverum.kommune.no eller til å sende
søknad til Elverum kommune, Boks 403, 2418 Elverum.
Oppgi saksnummer som finnes i kunngjøringen.
Anmodning om unntatt offentlighet for søknad sendes:
postmottak@elverum.kommune.no
Søknadsfrist: 31. mai 2010.
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
57

annonser: øst-norge
Lillehammer kommune
Grunnskolen i Lillehammer kommune er organisert i ett
tjenesteområde med skolesjefen som øverste leder. Åretta
ungdomsskole er en av tre ungdomsskoler i kommunen og
ligger ca 2 km fra sentrum, i Søre Ål. Åretta har i dag 400
elever og ca 50 ansatte. Administrasjonen består av rektor,
undervisningsinspektør og sekretær. Skolen er rehabilitert og
utbygd, og sto ferdig i 2003.
Rektor ved Åretta ungdomsskole
(evt. undervisningsinspektør)
Vi søker etter en løsnings- og utviklingsorientert skoleleder med
utdanning og erfaring fra ledelse og skoleutvikling.
Stillingen er ledig fra 01.08.10.
Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til skolesjef Steinar
Døsrønningen, tlf 61 05 08 50,
e-post steinar.dosronningen@lillehammer.kommune.no
www.octagon.no produksjonsselskap: www.babusjka.no
FMC Technologies is the world’s largest
supplier of systems and equipment for subsea
oil and gas production. The demand for our
systems is increasing, and we are seeking the
sharpest minds to take our game-changing
technology even further. We challenge what’s
possible. Every day.
Vacant position
Training Coordinator in Kongsberg
We are now seeking a new Training Coordinator to
head training in the TM department.
Main duties:
• Plan and administer training in the department
• Co-ordinate internal activities
• Assist managers in employment processes
• Support course developers and implement overall
course programmes in the department
Desired qualifications and personal qualities
• Education, administrative or technical background
• Outgoing, systematic and structured
Utdanning > nr 10/21. mai 2010
Fullstendig utlysingstekst er å finne på kommunens hjemmesider
www.lillehammer.kommune.no og på www.nav.no
Opplysninger om hvem som har søkt stillingene kan bli offentliggjort
selv om søkeren har bedt om ikke å bli ført opp på søkerliste.
Søknadsfrist: 1. juni 2010
We offer you a stimulating work environment, with
challenging and independent duties.
For more information, contact Helen Bushby,
phone 3228 6017.
Please apply online at www.fmctechnologies.com
within 10.06.2010.
The subsea adventure. Join us.
Ringerike kommune
Avdelingsleder, evt fagstilling
ved pedagogisk-psykologisk tjeneste for Valdres
Ved PPT – Valdres er det ledig 100 % fast stilling som avdelingsleder
fra 20.08.10, evt. tidligere tiltredelse dersom anledning. Ved internt
opprykk vil det bli ledig 100 % fast fagstilling som pedagogiskpsykologisk
rådgiver/spesialpedagog. Nærmere opplysninger om
stillingen fås ved henvendelse til virksomhetsleder Familiens hus, Pål
Andreassen, tlf. 468 43 520. Du finner utfyllende utlysningstekst på
kommunens hjemmeside www.nord-aurdal.no
Søknad vedlagt cv sendes på e-post til nak@nord-aurdal.no eller Nord-
Aurdal kommune, postboks 143, 2901 Fagernes, innen 18. juni 2010.
REKTOR VED TYRISTRAND SKOLE
Tyristrand skole er en 1–10 skole med ca 335 elever og 40 ansatte, dette
skoleåret. Skolen ligger på Tyristrand, mellom Hønefoss og Vikersund.
Skolens ledelse består av rektor og to undervisningsinspektører.
Søknadsfrist: 5.6.10
Tiltredelse: 1.8.10
For fullstendig utlysning se: www.ringerike.kommune.no
Norwegian Teacher
Norwegian Teacher, Kongsberg Kongsberg International School
Norwegian Teacher
Are you looking for a new challenge?
Are you looking
Would
for a new challenge?
you
Would
like
you
to
like to work in a dynamic, international
workplace delivering the International Baccalaureate Organization (IBO) world acclaimed
Kongsberg International a dynamic, School international workplace programmes and delivering with highly motivated the students? International
Baccalaureate Organization (IBO) Kongsberg International programmes School is an IB and World with School authorized highly to offer the IB PYP
(Primary Years) and MYP (Middle Years) curriculum for students aged 3 - 16. The school
motivated students? Kongsberg community International is fully committed to the School philosophy of is the an IBO authorized and operates with small IB class
sizes.
World School for students aged 3–16 and operates with small class sizes.
The following positions are currently available from the beginning of the 2010-11
The following positions are available academic year: from the beginning of the 2010–11
academic year:
MYP Norwegian Teacher (grades 7–10), 38–76 % permanent position
Student Guidance Counsellor Student («sosiallærer»), Guidance Counsellor (“sosiallærer”), approx. approx. 1212% % permanent position
position
MYP Class Contact Teacher, 12% permanent position
MYP Class Contact Teacher, 12% permanent position
Candidates who wish to apply mail should to principal@kischool.org send a or letter faxed to +4732299382. of application If you would in like to discuss the
position prior to applying, please contact the school office at 32299380. Closing date for
English with their CV and contact applications details is Friday 4 th for June 2010. referees to Principal Andrew
Gregory at principal@kischool.org or by fax to 32 29 93 82. Please see
www.kischool.org for more information. Closing date 4th June
u looking for a new challenge? Would you like to work in a dynamic, international
lace delivering the International Baccalaureate Organization (IBO) world acclaimed
mmes and with highly motivated students?
berg International School is an IB World School authorized to offer the IB PYP
ry Years) and MYP (Middle Years) curriculum for students aged 3 - 16. The school
nity is fully committed to the philosophy of the IBO and operates with small class
llowing positions are currently available from the beginning of the 2010-11
ic year:
orwegian Teacher (grades 7-10), 38-76% permanent position
k a highly motivated and flexible staff member. A teaching qualification is preferred,
will also consider staff with other relevant university degrees for temporary positions.
t Guidance Counsellor (“sosiallærer”), approx. 12% permanent position
lass Contact Teacher, 12% permanent position
dates who wish to apply should send a letter of application in English with their CV
ntact details for referees to Principal Andrew Gregory. Applications can be sent by e-
principal@kischool.org or faxed to +4732299382. If you would like to discuss the
n prior to applying, please contact the school office at 32299380. Closing date for
tions is Friday 4 th June 2010.
MYP Norwegian Teacher (grades 7-10), 38-76% permanent position
We seek a highly motivated and flexible staff member. A teaching qualification is preferred,
but we will also consider staff with other relevant university degrees for temporary positions.
Candidates who wish to apply should send a letter of application in English with their CV
and contact details for referees to Principal Andrew Gregory. Applications can be sent by e-
Stokke kommune
Det er ledig fast stilling for
PP-rådgiver fra 01.08.10 i Stokke kommune.
Stillingen vil innebære utrednings- og sakkyndighetsarbeid der
testkompetanse er en forutsetning for arbeidet.
Fullstendig utlysning på vår hjemmeside www.stokke.kommune.no
Søknadsfrist 11. juni 2010
58

Blokade av stillinger
Portveien barnehage AS i Fevik og Hisøy har nektet å inngå tariffavtale
med Utdanningsforbundet. Det betyr at medlemmer av Utdanningsforbundet,
med bakgrunn i lov for Utdanningsforbundet § 22, pålegges
ikke å søke eller motta stillinger i denne barnehagen før kollektiv
tariffavtale er inngått mellom eierne og Utdanningsforbundet.
Eventuelle spørsmål vedrørende konflikten/blokaden for Portveien barnehage
kan rettes til Utdanningsforbundet Aust-Agder, tlf. 37 00 23 23.
Mimi Bjerkestrand
leder
10_Sør-Norge
For Utdanningsforbundet
Erik Løvstad
forhandlingssjef
Pedagogisk Psykologisk Tjeneste for Lindesnesregionen
PP-rådgiver/spesialpedagog
Fra 09.08.10, eller etter avtale, har vi ledig 1 fast stilling samt 1 vikariat
på inntil 1 år.
Stillings-ID: 435 fast og 436 vikariat
Søknadsfrist: 4. juni 2010
Kontaktpersoner: Laila Engeland / Janne Olsen Hoel, tlf. 38 27 33 80
For mer informasjon, se www.mandal.kommune.no
Sirdal kommune
2. GANGS UTLYSNING
Rektor/einingsleiar Tonstad skule
Vi har frå 01.08.10 ledige stilling for rektor ved Tonstad skule.
Tonstad skule har 180 elevar fordelt på 10 trinn. Nye Tonstad skule vil
vera ferdig til skulestart hausten 2011.
Skulen har skulefritidsordning med eigen leiar. Opplæringsmålet i
kommunen er nynorsk.
Me søkjer etter resultatorienterte personar som:
• Har pedagogisk kompetanse og erfaring, samt leiarerfaring
• Set elevane i sentrum
• Prioriterer kvalitetsutvikling i skulen
• Ser skulen som ein samarbeidspartnar og utviklingsaktør
i lokalsamfunnet
• Har gode samarbeidsevne
• Er flink til å motivera og stimulera til fagleg utvikling
Me tilbyr:
• Gode ressurser for drift og utvikling
• Løn etter avtale
• Bustad til gunstig leige
• Flyttegodtgjersle etter eige reglement
Tilsetting skjer på vilkåra som går fram av lovar, reglar og tariffavtalar.
Politiattest etter Opplæringslova § 10-9.
Spørsmål om stillingane kan rettast til ass. rådmann John Birkeland,
telefon 481 87 887.
Me ber om elektronisk søknad via kommunen si heimeside:
www.sirdal.kommune.no. Det skal ikkje sendast vitnemål og attestar
med søknaden. Det ber me deg ta med til eventuelt intervju.
Søknadsfrist: 3. juni 2010
Pedagogisk-psykologisk teneste
for Stord og Fitjar
100% stilling
for spesialpedagog (ID 442)
PPT for Stord og Fitjar har 7 tilsette, med ulik alder,
kompetanse og bakgrunn. Me treng no ny medarbeidar
med grunnutdanning som lærar og tilleggsutdanning i
spesialpedagogikk. Hovudmålgruppe for stillinga vil vera
barn og unge med lærevanskar og/eller psykososiale vanskar i skulen
og deira føresette og lærarar.
Me legg vekt på at du har kunnskap og interesse både for førebyggande
og systemretta arbeid i skulen og meir individretta arbeid, og at du i
tillegg er personleg eigna.
Det vil evt. bli lagt til rette for kompetanseheving/vidareutdanning.
Kvalifisert søkjar kan rekna med løn etter avtale tilsvarande lønsnivå i
skulen.
Spørsmål om stillinga kan rettast til einingsleiar Else Berit Helle
tlf. 53 49 66 61, eller leiar for PPT Torill Blokhus tlf. 53 49 69 40.
Søknadsfrist: 10. juni 2010
Elektronisk søknadsskjema skal nyttast, og er å finna på
Stord kommune si internettside www.stord.kommune.no
Barnehagene i Salangen
Pedagogiske ledere og førskolelærere
Salangen kommune trenger deg som er fremtidsrettet, sprek, romslig,
kreativ, humørfylt og utdannet førskolelærer!
Ønsker du å være i et flott miljø hvor man ikke ser begrensinger, men
muligheter må du søke! Vi har flere ledige stillinger med oppstart
august 2010. Personlig egnethet vektlegges. Ved tiltredelse må
helse- og politiattest av nyere dato fremlegges.
Menn oppfordres til å søke. Fullstendig utlysingstekst finnes på
www.jobbnorge.no eller www.salangen.kommune.no.
Søknadsfrist: 6. juni 2010
web-annonse?
kontakt
hkj@utdanningsnytt.no
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
annonser: SØR-norge/VEST-NOrGE/NORD-Norge
Utdanning > nr 10/21. mai 2010
59

Utdanning > nr 10/21. mai 2010annonser: norD-norge/KUnngJørInger
I Båtsfjord kommunes barnehager er det fra 1. august 2010
ledig stillinger som:
Pedagogisk leder/
førskolelærer
Inntil to stillinger - 1 års vikariat med mulighet for forlengelse.
Vi kan tilby:
• Flyttegodtgjørelse etter kommunens reglement
• Nedskriving av studielån, lavere skatt og høyere barnetrygd
i Finnmark
• 5 planleggingsdager i året, introduksjonsprogram for
nytilsatte og lederteam for styrer og pedagogiske ledere.
• Kompetanseheving etter oppsatt plan
• Hovedsatsing på språkutvikling, barns medvirkning og
overgang barnehage-skole.
• Godt arbeidsmiljø og utfordringer i barnehager i endring.
• Veiledning og faglig samarbeid
• Lønn etter avtale.
Ytterligere informasjon fås ved henvendelse til:
Styrer i Klausjorda barnehage, Line Røtvold, tlf. 78 98 32 06,
e-post: klbarnehage@batsfjord.kommune.no
Styrer i Nordskogen barnehage, Britt Myklebust Hansen,
tlf. 78 98 32 46, e-post: nobarnehage@batsfjord.kommune.no
Søkere oppfordres til å søke elektronisk via www.jobbnorge.no
- her finner du også fullstendig annonsetekst.
Søknadsfrist: 6. juni 2010
INTERNASJONAL SKOLE I FRANKRIKE
SØKER NORSKE LÆRERE
Den norske avdelingen på Lycée International i St. Germain en Laye,
Frankrike, søker lektor/adjunkt i norsk og historie/samf.fag og adjunkt/
lærer i norsk, historie/samf.fag og RLE, helst franskspråklig, til to
årsvikariater. Tiltredelse 25. august 2010.
Søknad sendes til:
Section Danoise et Norvégienne, Norsk avdeling, Lycée International,
BP 70107, F-78101 St. Germain en Laye Cedex, Frankrike.
Søknadsfrist: 30. mai 2010.
Nærmere opplysninger om stillingene fi nnes på avdelingens
hjemmeside: www.norlangue.com og ved henvendelse til: Ime Eidner
Chotteau, avd.leder, tlf/fax:+33 1 34 51 86 63,
e-post: section-nor@lycee-international.com
Mer informasjon om Lycée International: www.lycee-international.com
Jobbnorge.no
Masterprogram i lesing og
skriving i skolen
Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo tilbyr for
første gang et masterprogram i lesing og skriving i
skolen. Studiet tar utgangspunkt i at lesing og
skriving i skolen er grunnleggende ferdigheter som
skal gjennomsyre alle fag på alle trinn, og at
norsklæreren har et spesielt ansvar i denne
sammenheng.
Masterprogrammet har to studieretninger:
• Lesing og skriving på 1. til 7. trinn
• Lesing og skriving på 5. til 10. trinn
Programmet er rettet mot norsklærere fra 1. til 10.
trinn.
Søknadsfrist: 1. juni 2010. Oppstart august 2010.
For mer informasjon, opptakkrav og søknad, se:
www.uio.no/studier/program/leskr-master/
Samisk
kulturkunnskap
SVF-6001
Et studietilbud for alle som er
interessert i samiske forhold i
fortid og nåtid.
Deltidsstudium, 30 studiepoeng
Søknadsfrist 1. juni 2010
www.sami.uit.no
bruk
SKANDINAVISK!
Foreningen Norden inviterer til temaseminar om det skandinaviske
språkfellesskapet og presentasjon av en holdningskampanje rettet
mot ungdom. Møt blant andre forfatteren Lene Kaaberbøl, nordisk
språkkoordinator Bodil Aurstad, administrerende direktør i Opinion Ola
Gaute Aas Askheim og professor Arne Torp. Konfransier: Petter Schjerven.
Torsdag 27. mai 2010,
kl. 09.00–12.30
Litteraturhuset, Oslo
påmelding innen 25. mai til heidi@norden.no
Prosjektet er støttet av Fritt Ord og UD
Lyst til å undervise i realfag?
Høstopptak til master, høyere årstrinn
Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås tilbyr Lektorutdanning
i realfag; naturfag, biologi, fysikk, kjemi, geofag, matematikk og
realfagsdidaktikk.
Har du fullført 3 års realfagsutdanning eller en allmennlærerutdanning
med matematikk og naturfag, er du kvalifi sert til å søke UMBs
lektorutdanning i realfag.
Regjeringen innførte i 2009 en ordning med delvis ettergiving av
studiegjeld for å rekruttere flere lærere i realfag i videregående skole.
Søknadsfrist 1. juni 2010
For mer informasjon kontakt
Seksjon for læring og lærerutdanning – UMB, boks 5003 IMT, 1432 Ås
tlf 64 96 61 62, e-post:lun@umb.no – http://www.umb.no
60

annonser: KUnngJørInger
Utdanning > nr 10/21. mai 2010
Påbygging i spesialpedagogikk
og kvalifisering til opptak på
master i spesialpedagogikk
Høgskulen i Sogn og Fjordane tilbyr i samarbeid
med Universitetet i Oslo master i spesialpedagogikk.
Det er innført krav om 60 studiepoeng i spesialpedagogikk
for å kunne søkje på masterstudiet.
Vi tilbyr no ei påbyggingseining på 30 sp studieåret
2010–11 (15 sp haust og 15 sp vår). Det er høve
til å ta berre eitt av kursa.
Studiestad er Sandane med oppstart i september.
Studiet er samlingsbasert med to vekesamlingar per
semester. Det er høve til å bu på internat på staden.
Opptakskrav: laerar-, førskulelaerar-,
barnevernspedagog-, praktisk-pedagogisk- og
faglaerarutdanning eller tilsvarande.
Er du interessert, så finn du meir informasjon og
søknadsskjema på www.hisf.no.
Har du spørsmål? Ta kontakt med studieleiar
Astrid Askildt på tlf. 57 86 68 15 / 406 23 216
eller på epost astrid.askildt@hisf.no
Søknadsfrist er 10. juni 2010.
Studieavgift på kr 5000,– per semester.
HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE
POSTBOKS 133, 6851 SOGNDAL
TLF 57 67 60 00 FAX 57 67 61 00
hisf.no
Torsdag 30. september 2010
Den utfordrende bildeboka
- motstand og fasinasjon
Høgskolen i Telemark avd. Notodden, inviterer
for fjerde år på rad til konferanse med bildeboka i
sentrum.
Kom og la deg inspirere, motivere og engasjere
av blant andre:
Gro Dahle, Hilde Kramer, Bjørn Sortland, Marit Kaldhol,
Justyna Nyka, Øivind Aschjem.
For påmelding og informasjon, se
www.hit.no/Bildebokkonferansen2010
eller ta kontakt med Jorunn Halvorsen:
jorunn.halvorsen@hit.no.
Med forbehold om endringer.
Nytt videreutdanningstilbud ved UiO
Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen
• Er du mentor for nyutdannede lærere på skolen din – eller ønsker du å bli det?
• Er du interessert i å veilede lærerstudenter i praksis?
• Ønsker du mer kompetanse slik at du kan delta i gode utviklingsprosesser på skolen?
Vi tilbyr fra høsten 2010 studiet Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen.
Det er rettet mot lærere og skoleledere, og består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.
Studiet er erfaringsbasert på masternivå, og starter 15. oktober.
Søknadsfrist: 7. juni
Mer informasjon: www.ils.uio.no
62

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
minneord.
Finn Havnevik (1912–2010)
> Bare en engelsklærer? Nei.
Han ga oss elevene ordets, alle ordenes, makt: Fargerike fontener, gylne
kaskader av mening.
Han var en omviser i Paradiset: Dette gammeliranske pairi-daeza betyr
jo «innhegningen», den hagen som er vår jord. Her lot han oss smake av
kunnskapens mange trær. Og særlig av det mangfoldet som er engelsktalende
fortid og nåtid, med sin evne til å vekke opp de døde. Med pikanterier
duggfriske etter 300 år eller mer, alltid som om han nettopp hadde
sett det og derfor fortalte alt for første gang, så medrivende at vi glemte å
tenke etter om det – og vi – gikk på engelsk eller norsk.
Han viste oss hva raushet er: Også denne nerden fikk han med på
opera en kveld, ved å si at «du kan ikke la være, jeg har alt betalt billetten».
Da han fylte 98, bestemte han seg på festen for å gi beboerne
på aldershjemmet en like flott fest, mennesker han ikke hadde annet
til felles med enn adressen, han kunne ikke dy seg – og dét tre dager
før han døde.
Og han viste oss viljens makt: Den gang i forrige årtusen dampet han
i vei, lik lærere flest, å røyke var bare herlig! Men på en gitt dato ga han
seg helt. For så å begynne igjen tre måneder
senere. For å vise hvem som var sjefen,
lasten eller han. Hvert år.
Hvor er den gode hyrde? Eller med ord
fra debatten i dag: Hvem er den gode lærer?
Vi som hadde ham, vi som han hadde, kjenner
svaret.
I drøye to år på det tidlige 1960-tallet var
han min sprudlende inspirator og sivilisator.
Så skiltes våre veier. Inntil han etter 44
år så noe i Aftenposten, var detektiv, fant
adresse, sendte brev, nå i fjor. Igjen var den Privat foto
min: Den samme boblende kilden. Et halvårs
nærvær på ny, som om alle årene imellom ikke hadde vært.
Nå 10. mars rykket du et klassetrinn opp. Over alt det du dyrket frem i
oss, de engang ville vekstene i livets hage, lyser vår kjærlighet.
Håkon Stang
Åse Almås (1954–2010)
> Onsdag 3. mars vil stå som en vond og uvirkelig dag på Aspøy skole.
Åse kom ikke på jobb, hun var blitt brått og uventa alvorlig syk. Vi trodde
det var noe hun kunne få behandling for, men senere på dagen skjønte
vi at det var svært alvorlig.
Neste dag var alle samlet på personalrommet, da rektor måtte fortelle
den forferdelige nyheten: Åse var død.
Sjokk og vantro. Og en uendelig stillhet som var vanskelig å bryte.
Åse skulle aldri mer komme smilende inn døra, med et blidt go’morn
og sette seg på arbeidsplassen sin. Ikke gå opp til klasserommet og skrive
dagens mål på tavla, for så å stå i døra og ta imot elevene, gjerne med et
klapp på hodet eller kinnet til hver enkelt.
Nå står det et bilde av Åse og en fin blomst på arbeidsplassen hennes.
Og elevene har tegnet og skrevet nydelige ting som vitner om den fantastiske
læreren hun var og at elevene var glade i henne.
Åse ble født Stornes på Haramsøya i 1954, og var nest yngst av fem
søsken. Faren døde allerede da hun var tre år gammel, og Åse ble tidlig
vant med å hjelpe til og ta ansvar. I 1973 møtte hun Håvard, og sammen
fikk de datteren Karina og bygde hus på Slinningen. Etter hvert ble det
også barnebarn, og familien hadde alltid den viktigste plassen i Åses liv.
Åse tok den pedagogiske utdannelsen i voksen alder, og startet sin karrière
i Ålesund kommune i 1995. Fra 1997 var hun ansatt i skoleverket,
først ved Skarbøvik barneskole, og nå de siste årene ved Aspøy skole.
Både arbeidsgiver, kolleger, elever og foreldre lærte Åse å kjenne som
en meget dyktig, ansvarsfull, pliktoppfyllende og omsorgsfull lærer.
Som den profesjonelle læreren hun var, var alt hun gjorde nøye planlagt
og tilrettelagt for hver dag og hver time.
Hun hadde en trygg ro over seg som smittet over på elevene, samtidig
som hun var en svært tydelig leder. Dette viste igjen på elevenes lojalitet.
Det var alltid orden, struktur og arbeidsro i klassen til Åse. Hun var svært
bevisst på å løfte frem den enkelte elev, ikke minst de som falt utenfor,
faglig eller sosialt.
Åse var sterkt engasjert i leseopplæringa. Særlig brant hun for lesegleden,
at elevene skulle oppdage gleden ved
å lese, nytten av å lese og bli kjent i litteraturens
verden.
Hun var også en sterk verdiformidler.
Elevene hennes har nok fått med seg
mye god ballast når det gjelder respekt og
omsorg for hverandre, for barn i fattige
land, for medelever fra andre kulturer og
for miljøet nært og globalt.
Åse hadde en meget velutviklet estetisk
sans, noe også klasserommet hennes bar
preg av. Der var det små fargeklatter overalt. Privat foto
Planter i vinduene, fargerike kurver og bokser,
et selvlaget alfabet med fine illustrasjoner til, og ikke minst elevenes
egne tegninger og malerier på veggene.
Hun var veldig glad i å ferdes ute i naturen og var opptatt av at elevene
skulle oppleve og erfare det de skulle lære. Vi kunne møte henne sammen
med spente elever på leit etter trolla fra eventyrene, i ivrig studie av livet
i fjæra, når de lagde bål og grilla fisk eller når de lærte matematikk ved
gapahukene på Tueneset.
Det at Åse av alle skulle gå bort så tidlig, er så ufattelig og uforståelig.
Åse som var så sunn, sprek og ungdommelig. Åse som var så full av liv og
engasjement, og som hadde et langt liv foran seg, fullt av viktige oppgaver
både i jobb og hjemme.
Tankene går nå til Åses nærmeste familie, som så brått har mistet sin
solstråle. Både gamle og nye kolleger ved Aspøy skole er glade for å ha
fått dele henne med dere, og vi vil ta vare på de gode minnene fra årene
sammen.
Venner og kolleger ved Aspøy skole
63

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
LOV&RETT.
Arbeidsgivers styringsrett
Foto: Erik M. Sundt
Av: Vidar Raugland
> advokat
«Det er ikke bare den skriftlige arbeidsavtalen som er
avgjørende, men også tariffavtaler, forutsetninger ved
inngåelsen av arbeidsforholdet, praksis i bransjen og stillingsinstrukser
er relevante momenter for vurderingen.»
> Vi får ofte spørsmål om man må
finne seg i ulike endringer som
man blir pålagt av arbeidsgiver.
Denne type spørsmål leder oss til
tematikken «arbeidsgivers styringsrett».
Arbeidsgivers styringsrett defineres
tradisjonelt som arbeidsgivers rett til
å organisere, lede, kontrollere og fordele
arbeidet i virksomheten innenfor
rammen av det arbeidsforhold som
er inngått. Arbeidstakeren plikter å
rette seg etter de endringer arbeidsgiver
rettmessig pålegger i kraft av
styringsretten. Manglende etterlevelse
fra arbeidstakers side kan bli
betraktet som ordrenekt.
Dersom endringene er av en
slik karakter at de ikke kan foretas i
kraft av styringsretten, må arbeidsgiver
innhente samtykke eller gå
veien om oppsigelse i arbeidsmiljøloven
paragraf 15-7, med de krav
til saklighet som stilles der.
Arbeidsgivers styringsrett
betraktes gjerne som en restkompetanse,
og rekkevidden av
styringsretten avhenger av de rettslige
rammene for det individuelle
arbeidsforholdet. I dette ligger at
arbeidsgiver ikke kan fatte beslutninger
i kraft av styringsretten
som er i strid med de forpliktelser
arbeidsgiver har overfor arbeidstakeren.
Utgangspunktet for å fastlegge
rammene for det individuelle
arbeidsforholdet må tas i den individuelle
arbeidsavtalen. Det er ikke
bare den skriftlige arbeidsavtalen
som er avgjørende, men også tariffavtaler,
forutsetninger ved inngåelsen
av arbeidsforholdet, praksis i
bransjen og stillingsinstrukser er
relevante momenter for vurderingen.
Videre begrenses styringsretten
av en rekke lover og forskrifter,
hvor lovgiver har satt bestemte
hensyn foran arbeidsgivers rett til
å bestemme.
For å vurdere om en beslutning
ligger innenfor hva arbeidsgiver
ensidig kan pålegge en arbeidstaker,
må det foretas en konkret
vurdering. Dette kan illustreres
ved to høyesterettsavgjørelser. I
en avgjørelse fra november 2009
var spørsmålet om de individuelle
arbeidsavtalene til to sykepleiere
var til hinder for at arbeidsgiver
i kraft av styringsretten kunne
endre den daglige arbeidstiden for
to sykepleiere. I tilbudsbrevene
sto følgende: « … fast 80 prosent
stilling med turnus 2 hver helg i
Bergenhus Bydel p.t. v/ Dreggengruppen,
seinvakt.» Det oppsto
konflikt mellom arbeidsgiver og
de to arbeidstakerne da arbeidsgiver
ønsket å legge om turnusen til
også å omfatte dagvakt. Arbeidstakerne
hevdet at deres individuelle
arbeidsavtale var til hinder for en
slik ensidig endring. I dette konkrete
tilfellet kom Høyesterett til at
den individuelle arbeidsavtalen var
til hinder for endring av turnus da
de fant at forkortelsen p.t. refererte
til arbeidsstedet og ikke til arbeidstiden.
Likevel sier Høyesterett at ikke
Manglende etterlevelse fra arbeidstakers side kan bli betraktet som
ordrenekt. Arkivfoto: Inger Stenvoll
enhver avtalebestemmelse om
arbeidstiden begrenser arbeidsgivers
styringsrett, men at det i dette
tilfellet var en så vesentlig del av
sykepleiernes ansettelsesforhold
at det lå utenfor rammen av hva
arbeidsgiver ensidig kan pålegge.
Den andre avgjørelsen er den
såkalte «tipsdommen» fra 2008.
Servitørene på Theatercaféen hadde
fra 1930-tallet beholdt all tips de
mottok selv, uten å måtte dele med
kokkene. Dette skapte grobunn for
konflikter, og av den grunn vedtok
arbeidsgiver å innføre tipsdeling
ved Theatercaféen – til servitørenes
store forargelse. Det ble dermed
reist sak hvor servitørene påberopte
at arbeidsgiver ikke hadde adgang
til å foreta en slik ensidig endring i
deres arbeidsforhold. Servitørenes
skriftlige arbeidsavtaler inneholdt
ingen bestemmelser om tips, og ga
dermed ikke direkte svar. Høyesterett
fant imidlertid at servitørene
ved Theatercaféen ikke hadde en
berettiget forventning om at tipsordningen
aldri kunne endres, og
la særlig vekt på utviklingen i bransjen
som er at det er vanlig å dele
tipsen mellom grupper av ansatte.
I tillegg til at endringene
arbeidsgiver foretar, må ligge
innenfor arbeidsgivers styringsrett,
er det også oppstilt et krav i rettspraksis
om at styringsretten må
utøves i tråd med allmenne saklighetsnormer.
Dette innebærer at
beslutninger fattet med hjemmel
i styringsretten må ha et saklig og
forsvarlig grunnlag, og at beslutningen
ikke må være vilkårlig.
64

Utdanning > nr 10/21. mai 2010
fra forbundet.
Ungdom uten arbeid
> Den internasjonale økonomiske krisen har
ført til økende arbeidsløshet i mange land. Sammenlignet
med de aller fleste har Norge kommet
lett fra krisen, og vi er blant landene med
lavest arbeidsløshet i hele OECD-området.
Arbeidsløshet er et alvorlig problem, både for
hver enkelt som blir rammet, og for samfunnet
som helhet. I stedet for at man gjennom
arbeid bidrar til verdiskapning, og dermed til økt
velferd, belastes offentlige budsjetter med økte
trygdeutgifter. Det er imidlertid viktig å være klar
over at de negative følgene av arbeidsløshet er
mer alvorlige for noen grupper enn for andre.
OECD har produsert statistikk som viser at
arbeidsløsheten blant unge under 25 år er
mye høyere enn for resten av arbeidsstokken.
I enkelte land er ungdomsarbeidsløsheten
mer enn fire ganger så høy som den generelle
arbeidsløsheten. Og selv om Norge ligger lavt
på statistikken over generell arbeidsløshet, er
ungdomsarbeidsløsheten vår mellom tre og fire
ganger høyere enn den generelle. Dette blir enda
mer alvorlig dersom det er slik enkelte forskere
hevder, at den norske arbeidsløshetsstatistikken
er kunstig lav. Bakgrunnen for påstanden er den
svært sterke økningen i antall unge som er blitt
erklært uføre.
I Spania, som har den høyeste ungdomsarbeidsløsheten,
står knapt 40 prosent av alle
unge under 25 år uten arbeid. Gjennomsnittet
i OECD er på vel 18 prosent, og i Norge er tallet
9 prosent. Når ungdom i aldersgruppen 20–25
blir gående uten arbeid i lengre tid uten at de
blir fanget opp i utdanningssystemet, kan både
de personlige og sosiale konsekvensene blir
alvorlige, særlig fordi det ofte kan være snakk
om negative langtidseffekter. Ungdom som
slutter i videregående opplæring uten fullført
kompetanse, havner lett i denne gruppa. Det
gjelder blant annet de som ikke får læreplass
og som heller ikke får et godt alternativt tilbud
i skole.
Både generelt og for unge spesielt er utdanning
en del av løsningen for arbeidsledige. Reduksjon
i utdanningstilbudet på grunn av økonomisk
dårlige tider er derfor feil medisin. Likevel skjer
det i hele Europa, til tross for at eldrebølgen er i
ferd med å skylle inn over oss og at vi mer enn
noen gang trenger at alle i yrkesaktiv alder er
i arbeid.
Følgene av den dramatiske ungdomsarbeidsløsheten
er i ferd med å bli så alvorlige at
selv OECD, den tradisjonelle forsvarer av tesen
om at markedet ordner alt, har funnet å måtte
gripe inn. OECD inviterer derfor til et Forum
og et ministerseminar i Oslo i september hvor
ungdomsarbeidsløsheten settes på dagsordenen.
Den norske verten er arbeidsminister Hanne
Bjurstrøm.
«I enkelte land er ungdomsarbeidsløsheten
fire ganger høyere enn den generelle
arbeidsløsheten.»
For å redusere ungdomsarbeidsløsheten må
det settes inn samordna tiltak hvor ansvaret i
dag er fordelt på ulike departementer. I tillegg
til Arbeidsdepartementet er dette en sak for
Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet,
for ikke å snakke om Finansdepartementet.
Her trengs ekstra innsats på
tross av vanskelige tider, både nasjonalt og internasjonalt.
Alternativet er mye dyrere!
Mimi Bjerkestrand
> leder i Utdanningsforbundet
Foto: Erik M. Sundt
Det bør derfor være et viktig politisk mål å fange
opp de unge arbeidsløse ved å gi dem nye sjanser
i utdanningssystemet. Slik regelverket er i dag,
faller denne gruppa mellom to stoler. Dersom de
har «brukt opp» sin rett til tre års videregående
opplæring, vil retten til voksenopplæring ikke
slå inn før de fyller 25. Dessuten regnes ikke
aldersgruppen 20–25 år med i grunnlaget for
fordeling av midler mellom fylkeskommunene
i inntektssystemet.
65

Lønnsoppgjøret 2010: Mek
Utdanning > nr 10/21. mai 2010
fra forbundet.
> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingen
i Utdanningsforbundet.
Meklingsfristen i stat og kommune er satt til onsdag 26. mai. Det betyr
at en eventuell streik vil kunne starte fra arbeidstidens begynnelse torsdag
27. mai.
Stortingsmelding
om tidsbruk
> I Stortingets spørretime 21.april informerte
kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) om at
det vil bli laget en egen stortingsmelding om
Tidsbruksutvalgets innstilling.
– Rapporten viser at det er unison enighet
i Skole-Norge om at vi må prøve å få rydde
sånn at lærerne kan bruke tiden på det som
er deres kjerneoppgave, nemlig å forberede
til læring, jobbe med læring, vurdere læring
og gi gode tilbakemeldinger. Derfor har jeg
bestemt meg for å legge fram ikke den mest
omfangsrike stortingsmeldingen Stortinget
har fått, men dog en stortingsmelding om
Tidsbruksutvalgets innstilling. Den kommer før
sommeren, svarte Halvorsen på spørsmål fra
Elisabeth Aspaker (H) om hvordan Tidsbruksutvalgets
rapport skulle følges opp.
Nye tariffavtaler
på plass
> – Vi konstaterer at KS i tilbudet sitt ikke tar
ansvar for å utjevne lønnsforskjellen mellom kvinner
og menn. KS er Norges største arbeidsgiver for
kvinner, men dette tilbudet har ingen likelønnsprofil,
sa forhandlingsleder for KS-området i Unio,
Mimi Bjerkestrand, da bruddet mellom Unio og KS
var et faktum klokken 12, 30. april.
En halv time senere hadde Unio brutt forhandlingene
med staten, og ved 16-tiden ble
det brudd mellom Unio og Oslo kommune.
6. mai brøt Unio med Spekter.
Godt over 100.000 av Utdanningsforbundets
medlemmer jobber i stat og kommune, og kan
bli berørt av en eventuell streik i offentlig sektor.
Likelønn
Unio har tydelig prioritert et likelønnsløft i kravene
sine til både stat, KS, Oslo kommune og
Spekter. Nå venter tøffe meklingsrunder.
– Jeg kan ikke huske at det noen gang har
vært så stor avstand mellom partene på vei inn
i en mekling, sier Unio-leder Anders Folkestad.
Alle meklinger i et lønnsoppgjør er lukket.
Det betyr at vi ikke kan røpe noe annet om hva
som skjer i meklingen enn det meklingsmannen
selv går ut med.
Vi kan informere mer om hva som er årsaken
til bruddet i forhandlingene, og vi kan
referere det som står i mediene. Men partene i
meklingen har ikke anledning til å gå ut med
noe fra meklingen før det er klart om det blir
løsning eller streik.
Meklingsmann i de ulike områdene står for
all informasjon. I staten er det riksmeklingsmann
Kari Gjesteby som mekler, i KS er det
Dag Nafstad, og i Oslo kommune er det Geir
Engebretsen. Meklingen i Spekter går parallelt
med kommune og stat. Randi Valvik er mekler i
Spekter-området.
Forhandlinger i tariffområdene HSH, PBL-A,
FUS og KA starter senere. Tarifforhandlingene i
FUS vil bli etter at tariffoppgjøret i KS og PBL-A
er avsluttet.
Uravstemning
Blir det enighet i meklingene i stat og kommunesektoren,
skal det gjennomføres uravstemning
blant Utdanningsforbundets medlemmer i
KS, Oslo kommune og staten.
Medlemmene får tilsendt et uravstemningsdokument
for sitt tariffområde. De tillitsvalgte
vil bli involvert i arbeidet med uravstemningen
på flere måter, for eksempel med oppdatering
av medlemslister, avvikling av klubbmøte og
eventuelt opptelling av stemmer.
Prosedyrer for uravstemning blir sendt til alle
tillitsvalgte.
Illustrasjonsfoto: Inger Stenvoll
> Den siste tiden har Utdanningsforbundet
blant annet inngått tariffavtale med Kristelig
Gymnasium i Oslo, Noroff Mediegymnas i
Fredrikstad, Sonans videregående i Bergen og
Haugesund toppidrettsgymnas.
Vi vil gi ros til våre fylkes- og lokallag, som
jobber godt for å få opprettet tariffavtaler med
private barnehager og private skoler.
Almanakken
kommer!
Skolelederkonferansen 2010
– Elevenes læring – ledernes ansvar
18.–19. oktober arrangerer Utdanningsforbundet
skolelederkonferanse på Oslo Kongressenter,
Folkets Hus:
> Praksisformene i skolen påvirker elevenes
læringsutbytte på ulike måter. Noen praksisformer
bidrar til å styrke elevenes læring, andre
har ingen slik effekt. Men det er skoleledernes
ansvar å sørge for at alle elevene lærer det de
kan og skal. Konferansen reiser tankevekkende
spørsmål om læring og utvikling.
På programmet står innlegg fra blant andre
kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Eva Blomfeldt,
rektor, Hartvig Nissens skole, Johans Tveit
Sandvin, professor, Nordlandsforskning og Inge
Eidsvåg, lektor, Nansenskolen.
Mer informasjon og påmeldingsmuligheter finner
du på udf.no > Kurs og konferanser.
> Utdanningsforbundets almanakk kommer
som vedlegg i Utdanning nummer 11,
ca 4. juni.
www.udf.no
66

lingsfrist 26. mai
Lærernes hus
nominert til ny pris
Lærernes hus har allerede vunnet to
priser og er nå også nominert til Statens
byggeskikkpris.
> Lærernes hus er Utdanningsforbundets
konferansesenter, som ble åpnet i august i fjor.
Element Arkitekter står bak bygget, som allerede
har fått NSW-prisen og Byggherreprisen.
Nå er Lærernes hus også én av syv nominerte
kandidater til Statens byggeskikkpris,
en pris som skal stimulere til miljøvennlig
bygging for alle.
For å bli nominert må bygningene bidra til
å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken
gjennom utførelse, materialbruk og
samspill med sted og miljø. Priskandidatene
må ha god arkitektonisk utforming og skal
oppfylle sentrale krav innen miljø og universell
utforming.
Vinneren blir offentliggjort i midten av juni.
Grasrot-politikerne krever
ekstra likelønnsmidler
Tre av fire rødgrønne kommunepolitikere mener
regjeringen må stille opp med ekstra likelønnspenger
i årets tariffoppgjør. Det viser en undersøkelse
FolkevalgtBarometeret har foretatt for Unio.
> – Nå må Jens lytte til grasrota i sitt eget parti.
Budskapet er ikke til å ta feil av. Regjeringen må
komme med ekstra penger til et likelønnsløft.
Kommunepolitikerne har forstått det. KS og regjeringen
lukker øyne for virkeligheten folk opplever
i sitt dagligliv. Likelønn er et rettferdig krav, sier
Unio-leder Anders Folkestad.
Dagbladet skriver at et flertall av landets folkevalgte
– to av tre folkevalgte i alle partier – mener
regjeringen må bidra med ekstra penger til likelønn
i årets lønnsoppgjør. Størst oppslutning om
ekstra lønnsmidler er det blant representantene
fra regjeringspartiene, hvor tre av fire mener at
regjeringen må bidra med ekstra likelønnsmidler.
Det er folkevalgte i de tre nordligste fylkene
som i størst grad støtter at regjeringen bør bidra
med ekstra likelønnsmidler. Det er bare blant
folkevalgte fra Høyre og Fremskrittspartiet at det
ikke er flertall for det.
Undersøkelsen er gjennomført blant 1225 norske
kommunestyrerepresentanter.
67

Fyll-annonse Fagpressen #15F1E7 27.05.05 12:26 Side 1
B-Postabonnement
Returadresse: Utdanning
Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo
Fagrikt fellesskap
Den Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonen
for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge.
230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap.
Det bladet du holder i hånden er ett av dem.
- først og fremst på sitt område