Utdanning nummer 07 2012 - Utdanningsnytt.no

Mitt tips | 20 – Få ungene ut! Reportasje | 22 Rollemodeller i realfag 

Portrett | 24 Poesibesatt Gylne øyeblikk | 29 Fryd med fysikk 

7 

13. APRIL 2012 

utdanningsnytt.no 

Hovedsaken 

Terrorangrepene og skolen 

Etterarbeid

7 

13. april 2012 


Innhold 

Redaksjonen 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

12 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Hovedsaken: 

Terrorhandlinger blir pensum 

Unni Espeland Marcussen mistet datteren på Utøya. 

Som lærer vil hun i framtiden også møte 22. juli 

i lærebøkene. 

– det er viktig at vi ikke glemmer. dette er 

en historisk katastrofe, sier hun. 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 

Salgskonsulent 

rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 

Salgskonsulent 

bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 

Markedskonsulent 

ha@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Korrekturleser 

sj@utdanningsnytt.no 

Gylne øyeblikk 

Under 50-årsjubileet til Den Franske 

Skolen i Oslo opplevde lærer Sophie 

Cordon at elevene hennes på 2. trinn i 

videregående holdt fire show med kjemiog 

fysikkeksperimenter for fjerdeklassingene. 

Innhold 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 10 

Aktuelt 11 

Temasaken 12 

Kort og godt 18 

Ut i verden 19 

Mitt tips 20 

Intervju 22 

Portrett 24 

Friminutt 28 

Gylne øyeblikk 29 

På tavla 30 

Innspill 32 

Debatt 38 

Kronikk 44 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 48 

Minneord 53 

Dilemma 54 

Lov og rett 55 

Fra forbundet 56 

20 

Mitt tips 

Vannbæring, vedhogst og matlaging, men også vannfestival og hesteshow står 

på programmet i natur-skolefritidsordningen ved Borge skole i Fredrikstad. 

2 | Utdanning nr. 7/13. april 2012

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2011: 145.512 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

Høyere lønn viktig 

for rekruttering 

Årets tariffoppgjør i offentlig sektor er i full gang, og det 

blir spennende å følge utviklingen fram mot innspurten 

1. mai. Som vanlig er kravene mange og forventningene 

store, selv om økonomiske eksperter og flere sentrale politikere 

maner til moderasjon også ved dette oppgjøret. Blant 

førskolelærere og lærere er det stor utålmodighet. De orker 

ikke lenger bare å høre om hvor viktige de er for samfunnet 

– de vil gjerne oppleve at det manifesterer seg på lønnsslippen 

også. Det samme gjelder for flere andre av Utdanningsforbundets 

medlemsgrupper, blant annet de som arbeider 

ved universitet og høyskoler. De som måtte tro at staten bare 

er en raus og god arbeidsgiver, følger relativt dårlig med. 

24 

Portrettet 

Lyrikeren Helge Torvund har i ti år, i tillegg til 

alt anna, vore poesilærar i Diktkammeret, ein 

nettstad under Dagbladet, som får rundt 8000 

innlegg i månaden. 

22 

Lys framtid med realfag 

Hver og en av 170 rollemodeller i realfag besøker 

to skoler i året. Da forteller de hvordan realfag 

åpner veien til et mangfold av yrker. 

Dette produktet er trykket etter svært 

strenge miljøkrav og er svanemerket, 

CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktietrykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Skolene bør bruke oppmerksomheten 

rundt rettssaken 

mot Anders Behring Breivik til 

å drøfte for eksempel begrepene 

demokrati, rettsstat, 

terrorisme og ytringsfrihet, 

mener flere kilder Utdanning 

har snakket med. 

Foto: Terje Bendiksby, Scanpix 

Leder Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder Haldis Holst 

2. nestleder Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef Cathrin Sætre 

Vi oppfordret tidligere i år kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen om å si noe om førskolelærernes lønnsnivå, og 

det gjorde hun på Barnehagedagen 20. mars. Da sa hun rett 

ut at førskolelærerne fortjener høyere lønn, det vil bidra 

til å heve statusen til yrket, mente statsråden. Det har hun 

selvsagt helt rett i, men det hjelper lite hvis ikke de som er 

ansvarlige for forhandlingene i kommune og stat, ikke tar 

signalene. De reagerer som regel med et skuldertrekk og 

karakteriserer slike utspill som utidig innblanding i de frie 

forhandlingene. 

I forbindelse med forhandlingsstarten i kommunal sektor 

like før påske fikk vi et nytt eksempel på at forhandlere på 

høyt nivå ikke alltid er helt oppdatert. KS-topp Per Kristian 

Sundnes virket i et intervju med Utdanning noe overrasket 

over at det kan komme til å mangle 18.000 lærere her i 

landet om ikke så mange år. Prognosen er det Statistisk sentralbyrå 

og ikke Unio som har laget. Uansett er ikke dette 

noe KS vil ta ansvar for. – Det er veldig dårlig politikk. Det 

burde vært et bedre samarbeid med utdanningsinstitusjonene. 

Hvis det vil mangle så mange lærere, er det ikke vi 

som skal gjøre noe med det. Det er utdanningsmyndighetene 

som skal sørge for rekruttering til disse utdanningene, 

sa Sundnes. 

Vi både håper og tror at det er andre i KS-ledelsen som 

ser hvor – mildt sagt – uheldig en slik uttalelse er. Selvsagt 

må også KS ta et ansvar for at det blir rekruttert nok 

lærere og førskolelærere i årene som kommer, og det beste 

bidraget kan de gi ved å tilby gode lønns- og arbeidsforhold 

i Kommune-Norge. Yrker med lavt lønnsnivå og dårlig 

lønnsutvikling blir fort lavstatusyrker, og da svikter også 

rekrutteringen. Landet har rett og slett ikke råd til en slik 

utvikling. Start snuoperasjonen snarest mulig! 


Aktuelt 

Målungdommen satsar på lærarutdanninga 

Den nyvalde leiaren i Målungdommen, Vebjørn Sture (24) framhevar norskfaget som ein av sine 

viktigaste hjartesaker for året som kjem. – Vi blir stadig kontakta av lærarstudentar som er 

frustrerte over at lærestadene deira ikkje sørgjer for at alle uteksaminerte lærarstudentar kan 

begge skriftspråka skikkeleg, seier Sture i ei pressemelding. 

Tariffstart 2012 

Tariffstriden er i gang 

KS mener det haster mer å 

prioritere førskolelærerne enn 

lærerne. Unio går ikke med på å 

sette de to yrkesgruppene opp 

mot hverandre. 

TEKST OG FOTO Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

Torsdag 29. mars gikk startskuddet for hovedoppgjøret 

for 2012, og den tradisjonelle overleveringen 

av krav mellom KS som arbeidsgiver og Unio, YS, 

Akademikerne og LO, som representerer arbeidstakerne, 

foregikk på Ingeniørenes Hus i Oslo. KS 

vil at tariffoppgjøret skal «stimulere til kvalitet». 

– Hvordan skal dere få kvalitet inn i skole og barnehage? 

– Vi er opptatt av rekruttering, heving og utvikling 

av kompetansen i utdanningssektoren. Det å 

ha avtaletekster som stimulerer til det og honorerer 

det, er en utfordring for oss, sier Per Kristian Sundnes, 

forhandlingssjef i KS, til Utdanning. 

Datoer i tariffoppgjøret 2012 

– Ikke KS’ rolle å rekruttere 

Som vanlig bremser han forventningene til dem 

som håper på et ekstra inntektsbringende oppgjør. 

– Kommunene har ikke så mye penger som alle 

ønsker at vi skal ha. Derfor blir det aldri så mye 

som arbeidstakerne krever. For oss er det viktig å 

ha økonomi til å få tak i de personene vi ønsker, og 

at vi får beholde dem, sier han. 

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan vi få en 

situasjon der det vil mangle så mye som 18.000 

lærere i 2020. Det er i snitt 40 lærere i minus per 

kommune. 

– Hvordan skal KS unngå at dette blir de ufaglærtes 

inntog i den norske skolen? 

– Det er flere yrkesgrupper som det vil bli mangel 

på i kommunesektoren. Situasjonen er mer 

akutt for førskolelærerne, sier Sundnes. 

29. mars: Forhandlingsstart for kommunesektoren 

12. april: Forhandlingsstart for staten 

13. april: Forhandlingsstart for Oslo kommune 

1. mai: Frist for å komme fram til en løsning for de store forhandlingsområdene i Unio. 

Blir ikke partene enige innen 1. mai, går tariffoppgjøret til mekling. 

Tariffoppgjøret for kommunal sektor er i gang. F. v: Ole Jacob Knudsen (Akademikerne), Sigrun Vågeng (KS-sjef), 

Mimi Bjerkestrand (Unio), Jan Davidsen (LO Kommune), Gunn Olander (YS kommune) og Per Kristian Sundnes 

(forhandlingssjef i KS). 

– God lønnsutvikling de to siste årene 

Unios forhandlingsleder Mimi Bjerkestrand vil 

ikke sette de to yrkesgruppene opp mot hverandre. 

– KS vil prioritere førskolelærerne før lærerne. Er det noe 

dere kan være med på? 

– Det er ikke aktuelt å sette disse gruppene opp 

mot hverandre. Vi har utfordringer både i skoleverket 

og i barnehagesektoren, sier Bjerkestrand. 

Unio krever at utdanning skal lønne seg i kommunal 

sektor og at likelønn skal stå sentralt i tillegg 

til gode lønnsmessige tiltak rettet mot skoleverket. 

– Og vi prioriterer gode tiltak som skal heve 

lønna til førskolelærerne, sier Bjerkestrand. 

– Hvordan skal dere få gjennomslag i dette tariffoppgjøret? 

– Vi må være offensive og tydelige i kravene og 

forventningene. Vi vet at vi har en stor og sterk 

medlemsmasse i ryggen som ønsker å stå på de 

kravene som vi fremmer, sier Bjerkestrand. 

Hun peker på gode resultater fra de forrige tariffoppgjørene. 

– Vi har fått til en lønnsutvikling i skoleverket 

de to siste årene som er på lik linje med resten av 

kommunesektoren, sier hun. 

– Har KS råd til å innfri kravene deres? 

– Arbeidstakerne kan ikke ta ansvar for at man 

ikke har råd til å levere tjenester som staten sier vi 

skal levere. Vi har råd til å gi en lønnsutvikling til 

kommunalt ansatte, minst på lik linje med privat 

sektor. Det må KS ta ansvar for. 

4 | UTDANNING nr. 7/13. april 2012

Reis med hjerte, 

hjerne og holdning 

Cuba - Karibias hjerte 

med Utdanning 

Opplev alle Cubas høydepunkter på en spennende rundreise 

– med norsk reiseleder, 11 dager 

HAVANNA 

Viñales 

CUBA 

Pinar 

Cienfuegos 

del Río 

Sancti Camagüey 

Trinidad Spíritus 

El Cobre 

Santiago 

de Cuba 

Cuba er et enestående bekjentskap med opplevelser 

i særklasse! Denne rundreisen gir deg alle Cubas 

høydepunkter fra øst til vest – fra den vakre naturen 

i Viñales-dalen til historie og karibisk stemning i 

Santiago de Cuba. Du får kort og godt Cubas største 

severdigheter servert på et sølvfat. Og som noe helt 

spesielt besøker du her en barneskole i Havannas 

gamle bydel! 

Rundreisen starter i Cubas hovedstad, Havanna, som 

byr på fin koloniarkitektur og en levende stemning. 

Glad musikk pipler ut av alle bygningene, og gamle 

amerikanerbiler ruller ned gjennom de sjarmerende 

gatene. Her får du også se Havannas Universitet og 

får vite mer om hvordan skolesystemet fungerer her 

i Havanna. 

Herfra går turen vestover til Cubas vakreste natur 

som du finner i Viñales-dalen. Og i Pinar del Rio får 

du lære den edle kunsten å rulle sigarer – for her 

befinner du deg i sigarens hjemland. I Cubas østlige 

ende stifter du bekjentskap med Santiago de Cuba, 

Cubas tidligere hovedstad som spilte en spennende 

rolle i Fidel Castros revolusjon på 50-tallet. 

Du besøker også de hyggelige mindre byene Bayamo, 

Camagüey og Sancti Spiritus, hvor du kommer helt 

tett innpå cubanerne og det er vanskelig å ikke la 

seg smitte av den enestående livsgleden man møter. 

Ingen rundreise i Cuba er fullbyrdet uten et besøk 

i Trinidad, som ligger vakkert til – som et levende 

museum – ved det Karibiske hav. Her blir det tid til 

både kultur og til å nyte den fantastiske stranden. 

Rundreisen avsluttes med en dag i Havanna. 

Dagsprogram 

Dag 1 Oslo – Havanna, Cuba 

Dag 2 Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk 

dans og tid på egen hånd. 

Dag 3 I Hemingways fotspor og Revolusjonsplassen 

Dag 4 Fantastisk natur i Viñales og sigarer i Pinar 

del Rio 

Dag 5 Fly til Santiago de Cuba. Byrundtur 

Dag 6 Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo 

Dag 7 Byrundtur i Camagüey. Besøk i Sancti 

Spiritus’ gamle bydel. 

Dag 8 Vandretur i Trinidads vakre gamle bydel og 

tid på egen hånd. 

Dag 9 Flotte Cienfuegos. Byrundtur og lunsj 

Dag 10 Havanna. Tid på egen hånd og hjemreise om 

kvelden 

Dag 11 Ankomst til Oslo 

Avreise 17/11 2012 kr. 19.990,- 

Les mer på www.albatros-travel.no/UT 

Opplys annonsekode: LR-UTD 

Prisen inkluderer 

• Norsk reiseleder 

• Fly Oslo – Havanna – Oslo 

• Fly Havanna-Santiago de Cuba 

• Utflukter ifølge program 

• Innkvartering i delt dobbeltrom 

(tillegg for enkeltrom) 

• Helpensjon fra middag på dag 1 til 

frokost dag 10 

• Europeiske skatter og avgifter 

www.albatros-travel.no/ut 

info@albatros-travel.dk • tlf. 800 58 106 

medl. DK RGF 


Aktuelt 

Underviser elever naturfag via sms 

Ved Hønefoss videregående skole i Buskerud får elevene oppgaver fra lærerne på mobilen og svarer 

papirløst. Mobilundervisningen er en del av et prosjekt som skolen har sammen med doktorgradsstipendiat 

Mette Nordby. Ifølge Buskerud fylkeskommunes nettsider er lærerne spente på om 

bruken av sms kan gi økt læringsutbytte. 

Regjeringsrokering 

– Best med to statsrådar 

Unio-leiar Anders Folkestad hadde helst sett at 

det framleis skulle vere to statsrådar i 

Kunnskapsdepartementet. 

TEKST Kirsten Ropeid og Knut Hovland | 

kr@utdanningsnytt.no kh@utdanningsnytt.no 

Tora Aasland var statsråd for forsking og høgare 

utdanning frå oktober 2007. Før det var Øystein 

Djupedal kunnskapsminister med eit tilsvarande 

totalansvar som det Kristin Halvorsen får nå. 

– Vi ønskjer at forsking og høgare utdanning skal 

ha sin eigen statsråd. Forskingssektoren opplever 

det som ein fordel at det er ein eigen minister som 

skal ha si merksemd retta dit. Dessutan gjev det 

tyngd til argumentasjonen når to statsrådar kan 

stille seg bak eit framlegg, seier Anders Folkestad, 

leiar i Unio, som legg til at han har god tru på at 

Kristin Halvorsen vil klare jobben aleine. 

– Kan du nemne eit konkret døme på eit tiltak som 

er kome som ein konsekvens av at vi har hatt ein eigen 

forskingsminister? 

– Fordelen er framfor alt knytt til kapasiteten i 

eit stort departement. Vi har ikkje sett at det har 

fått konsekvensar for budsjett og løyvingar. I viktige 

saker for Unio, som bruk av mellombels tilsette 

og mye bruk av overtid i forskinga, har ein eigen 

forskingsminister ikkje stått fram som ein fordel, 

seier Anders Folkestad. 

Nestleiar i Kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen 

på Stortinget, Dagrun Eriksen (KrF), tykkjer 

Fryktar mindre merksemd 

Høgres utdanningspolitiske talsperson Elisabeth 

Aspaker er sterkt kritisk til å kutte ut ein 

eigen forskings- og høgare utdanningsminister. 

Unio-leiar Anders Folkestad 

meiner utdanningssektoren 

får meir tyngde 

med to statsrådar i staden 

for ein. 

FOTO UNIO 

Tora Aasland har gjort ein svært viktig jobb med å 

sikre merksemd til forskingsfeltet. Men ho meiner 

konsekvensane av å ikkje ha ein eigen forskingsminister 

hadde blitt større om Kristin Halvorsen 

framleis hadde vore partileiar. 

– Så mitt syn på om tapet av ein forskingsminister 

vil vere eit sakn eller ikkje, er at det er svært 

personavhengig. Nå trur eg det vil gå bra, seier ho 

til Utdanning. 

– Eg er redd området vil tape merksemd. Eg er også 

redd det vi bli mindre pengar til feltet. Det kan lett 

skje om Kristin Halvorsen skal sitje aleine i budsjettforhandlingar 

og kjempe for pengar til sitt etter 

kvart svært store område, seier ho. 

Aspaker minner om at eigen forskingsminister 

kom etter at barnehagane vart lagt under Kunnskapsdepartementet, 

og grunngjevinga var at 

ansvarsområdet for departementet vart svært stort. 

– Kristin Halvorsen har dessutan sagt klart frå at 

ho ikkje synest det er ein god idé å ha berre ein statsråd. 

Det tyder ikkje godt for forskingsfeltet, seier ho. 

Samtidig understrekar Elisabeth Aspaker at ho 

langt frå er nøgd med arbeidet som er gjort under 

forskingsministeren. 

– Det ser ut som om Kristin Halvorsen har stukke 

av med det aller meste av pengane departementet 

har fått, meiner Aspaker. 

Tora Aasland gjekk av som minister for forsking og 

høgare utdanning 23. mars. 

ARKIVFOTO JØRGEN JELSTAD 

Seksuell trakassering 

jevnt fordelt 

Hver sjette ansatt blir seksuelt trakassert på jobben, 

og andelen menn er like stor som andelen 

kvinner, ifølge en ny undersøkelse. Seksuell trakassering 

kan være alt fra en slengbemerkning 

til fysiske tilnærminger og overgrep. Flertallet av 

de som sier at de er utsatt for slikt, blir utsatt for 

uønskede verbale kommentarer angående kropp, 

klesdrakt eller livsstil, ifølge en undersøkelse fra 

Stami og Universitetet i Bergen. 

Kvinner er mest utsatt for psykiske plager som 

følge av seksuell trakassering. De rapporterer oftere 

enn menn at gjentatt trakassering skaper en sterk 

grad av ubehag og stress. 

Menn rapporterer om psykiske plager som følge 

av seksuell trakassering på et senere tidspunkt enn 

kvinner. 


Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens uke 

Intervju | 22 Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp 


Ny videregående skole åpnet 

29. mars ble den nye Drammen videregående skole offisielt åpnet. Den rommer 

1200 elever og har kostet 275 millioner kroner. Drammen og Strømsø 

videregående skoler ble vedtatt sammenslått og samlokalisert i 2006. Arbeidet 

med nybygget ved gamle Drammen vgs startet sommeren 2009. 

Pris for kreativ læring 

En ny skolepris skal løfte fram eksempler på kreativ læring i kunst- og kulturfagene 

i grunnskolen. Vinnerskolene får et kunstverk og 20.000 kroner som skal 

gå til videre kunst- og kulturfaglig arbeid i skolen. KLINK er navnet på den nye 

prisen, som er etablert av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. 

Klassestørrelse 

Mindre klasser – 

bedre resultater 

Da klassestørrelsen i norsktimene ble redusert fra 30 til 20 

elever, falt strykprosenten til null. 

TEKST Ingunn Blauenfeldt Christiansen 

Ved Åssiden videregående skole i Drammen har 

redusert klassestørrelse gitt klare resultater. 

– Vi reduserte fra 30 til 20 elever i norsk i 

2009/2010 på 3. trinn. Vi gikk fra cirka 1/3 stryk og 

mange toere, til at alle besto både hovedmåls- og 

sidemålseksamen, og med mye bedre resultater, 

forteller adjunkt og faglærer Karianne Falck-Ytter. 

– Det sier seg nærmest selv at jeg ser den enkelte 

elev bedre med 20 enn med 30 til stede, sier hun. 

Åssiden videregående skole har redusert elevgruppene 

fra 30 til 20 elever både i norsk, matematikk 

og naturfag. 

I forrige utgave skrev Utdanning om en svensk 

rapport som viser at ved å redusere antall elever fra 

25 til 20, bedres skoleresultatene med 10 prosent, og 

lønna senere i livet øker med 3,4 prosent. I tillegg gir 

det solide sosialøkonomiske gevinster. 

Falck-Ytter forteller at de satser på grundige 

læringsfremmende framovermeldinger i motsetning 

til tilbakemeldinger, til hver enkelt elev. 

– Det viser seg å gi 

gode resultater. Jeg jobber 

jo ikke noe mindre 

selv om det er færre 

elever. Jeg får muligheten 

til å følge den enkeltes 

progresjon tettere. 

– Kvalitet koster 

Karianne Falck-Ytter. – Det er allerede for få 

FOTO VERA MARTINSEN 

utdannete lærere, og hvis 

alle skoler skal gjøre som 

dere, vil det måtte brukes flere ufaglærte lærere. Hvordan 

skal denne kabalen gå opp? 

– Kabalen går opp den dagen det blir politisk vilje 

til å satse på lønn og faglig oppdatering for lærerne. 

Kvalitet og videreutdanning av lærere er vesentlig, 

det samme er lønn. Dette må gå hånd i hånd. Det 

finnes mange universitetsutdannede der ute. Men 

kvalitet koster, sånn er det overalt i samfunnet, også 

i skolen, konkluderer Karianne Falck-Ytter. 

Mindre klasser gjør at elevene presterer bedre på 

eksamen, viser erfaringer både fra Sverige og Norge. 

ILL.FOTO: ERIK M. SUNDT 

– Heldagsskolen trenger økt kompetanse 

19 

18. november 2011 

Svak kompetanse blant personalet og 

manglende tid til samarbeid er hovedutfordringer 

for å få til en vellykket 

helhetlig skoledag. 

TEKST Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.no 

Det slår Rambøll Management Consulting 

fast i den andre delrapporten i evalueringen 

av forsøket Helhetlig skoledag. 

Det er ni skoler som deltar i forsøket, der 

tre ulike modeller for utvidet skoledag 

prøves ut. 

Hensikten med forsøket er å prøve ut 

hvorvidt en tettere tilknytning mellom 

skole og skolefritidordning (SFO) eller 

andre ikke-faglige aktiviteter kan føre til 

økt læringsutbytte og et bedre læringsmiljø. 

Sentrale tiltak er tilbud om leksehjelp, 

fysisk aktivitet, skolemat og sosiale 

og kulturelle aktiviteter. Kunnskapsdepartementet 

er oppdragsgiveren. 

Rapporten konkluderer med at sentrale 

utfordringer for Helhetlig skoledag er 

manglende tid på skolen til å samarbeide 

om opplegget. Arbeidstida til lærerne og 

ansatte i SFO/AKS (aktivitetsskolen) gir i 

liten grad mulighet for samarbeid. Det er 

satt av for lite ressurser til planleggingstid 

for ansatte. Det er også praktiske utfordringer, 

særlig med tanke på om det skal 

serveres et skolemåltid. 

I rapporten blir det anbefalt blant annet 

at ansatte i SFO/AKS må i større grad ha 

pedagogisk kompetanse og at det må 

utarbeides en praksis for systematisk 

dokumentasjon og videreutvikling av 

aktivitetene i SFO. 

Hovedsaken Lærere og IKT 

Digitale utfordringer 


på nettbrett! 

Last ned Utdanning 

som app i 

App Store, Android Market 

eller m.utdanningsnytt.no 


Aktuelt 

Krever mer kompetente lærerutdannere 

For å motivere flere til å bli lærerutdannere er det nødvendig med en bevisst rekrutteringsstrategi, 

samt gode utdanningstilbud som kvalifiserer til å bli lærerutdanner, understreker Pedagogstudentene 

i et vedtak fra landsmøtet i Hurdal 22.–25. mars. Det skal også legges til rette for doktorgradsmuligheter 

innen lærerutdanningene, heter det. 

Pedagogstudentene 

Ellingvåg tar over 

Jan Ola Ellingvåg (24) er valgt til ny leder i 

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. 

Han er allmennlærer og er nestleder i 

inneværende periode. 

TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Ellingvåg ble valgt på Pedagogstudentenes 

landsmøte i Hurdal i 

Akershus 22.–25. mars. En av hans 

hjertesaker er å bidra til å sikre 

gode lærerutdanninger for skole og 

barnehage. Han ønsker at det skal 

utdannes lærere som er sikre på 

sine valg. Det kan blant annet gjøres 

gjennom en god skikkethetsvurdering, 

god veiledning og tydelige krav 

i utdanningene, mener han. 

– Jeg er veldig glad for at jeg ble 

valgt. Jeg ser det som viktig med 

kontinuitet i organisasjonen, sier 

Ellingvåg, som var eneste kandidat 

til ledervervet. 

Ellingvåg er også opptatt av den 

nye barnehagelærerutdanningen som 

skal tre i kraft høsten 2013, samt ny 

rammeplan for lærerutdanningen for 

8. til 13. trinn. Pedagogstudentene er 

representert i rammeplanutvalget. 

– Pedagogstudentene er en sterk 

organisasjon, men vi har potensial til 

å bli enda sterkere, sier han. 

Ny nestleder er Bjørnar B. Rønning. 

Han har vært medlem i arbeidsutvalget 

og har tatt allmennlærerutdanning 

ved Høgskolen i Bergen. Dette 

året studerer han ved Menighetsfakultetet. 

De andre i det nye arbeidsutvalget 

er Marie Furulund, Martin 

Bildøy Asheim og Linda Haukelid. 

Den nyvalgte ledelsen tar over 1. 

juli. Pedagogstudentene er Utdanningsforbundets 

studentorganisasjon, 

med rundt 11.000 medlemmer. 

Jan Ola Ellingvåg overtar som ny 

leder i Pedagogstudentene etter 

Ida Sandholtbråten. Han vil blant 

annet arbeide for tydelige krav i 

lærerutdanningene. 

Kritiske til testfokus 

I en av resolusjonene fra landsmøtet advarer 

Pedagogstudentene mot at internasjonale tester 

kan ta fokus vekk fra en helhetlig vurdering 

av barns utvikling. 

«Internasjonal konkurranse har medført at institusjoner 

som OECD har fått uforholdsmessig stor 

makt i utviklingen av norsk skoleverk. I tillegg 

bruker norske politikere tester som PISA, Timms 

og nasjonale prøver til å gjøre utdanningspolitiske 

veivalg. Dette medfører at fokus går fra barns helhetlige 

utvikling, til vurdering av barn», heter det 

i resolusjonen. De viser til forskeren Gert Biers, 

som hevder at den internasjonale trenden går i 

en retning av «learnification of education». Med 

det menes et snevert kunnskapssyn der kun prestasjoner 

i enkelte fag er viktig for utdanning. «Vi 

er urolige for at vi i fremtiden får et økt fokus på 

testresultater, slik at foreldre blir forventet å velge 

mellom rangerte skoler som konkurrerer mot hverandre. 

Dette utfordrer prinsippene bak enhetsskolen 

og er noe vi som fremtidige lærere ikke kan stå 

inne for», heter det i resolusjonen. 

Ønsker bedre studentmobilitet 

Pedagogstudentene vedtok også en resolusjon om 

økt studentmobilitet. «Lav studentmobilitet senker 

kvaliteten i lærerutdanningene», heter det. 

Ifølge resolusjonen hindrer dårlig kommunikasjon 

mellom studieinstitusjonene og mangel på godkjenning 

av tilegnede studiepoeng studenter som 

ønsker å bytte studieinstitusjon. «Det er viktig å 

ivareta utdanningsinstitusjonenes særpreg, men 

ikke på bekostning av studentenes utdanningskvalitet», 

vedtok PS. 


13.000 har søkt om sommerskole i Oslo 

Det er rekord. Kursplassene fordeles ved loddtrekning. 93 prosent av elevene 

har fått førsteønsket oppfylt, ifølge kommunen. I år får 5800 elever tilbud om 

svømmekurs på 1.–10. trinn. Elever på ungdomstrinnet og videregående får 

lære engelsk av lærere fra England. 

sandum gjekk av som statssekretær i kd 

Statssekretær Roger Østlie Sandum i Kunnskapsdepartementet gjekk av 

30. mars. Sandum si stilling har vore knytt til Kristin Halvorsens funksjon som 

partileiar i SV. Då Utdanning gjekk i trykken, var det dermed to statssekretærar 

att i Kunnskapsdepartementet: Elisabet Dahle og Kyrre Lekve. 

Stortinget 

Utdanningsforbundet 

mener det ikke bør opprettes 

en alternativ vei inn 

i førskolelæreryrket. 

ill.fOtO: THoR-WIGGo SKILLE 

Evy Ann Eriksen. 

arkivfOtO KIRSTEn RopEID 

Høring om velferdsyrkene 

Utdanningsforbundet vil 

ikke at barne- og ungdomsarbeidere 

med fagbrev skal 

kunne søke seg til førskolelærerutdanningen. 

tekst Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Mandag 26. mars var stortingsmelding 13, «Utdanning 

for velferd», oppe til høring i Stortinget. To 

komiteer var til stede, Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 

og helse- og omsorgskomiteen. En 

lang rekke organisasjoner både fra arbeidsgiver- og 

arbeidstakersiden deltok, deriblant Utdanningsforbundet. 

Høringen ble ledet av Marianne Aasen (Ap), 

leder for KUF-komiteen. 

Evy Ann Eriksen fra sentralstyret i Utdanningsforbundet 

sa at forbundet støtter forslaget om et 

vekslingsløp i videregående opplæring i stedet for 

to-pluss-to-modellen for helsefagarbeideren. Det 

skal bidra til å hindre at så mange går fra to år på 

helse- og sosialfag og over på ett år med studiespesialiserende, 

noe som bidrar til at svært få av elevene 

ender opp med fagbrev. 

– Det vil ta tid å utvikle et slikt vekslingsløp og 

samtidig opprettholde den faglige kvaliteten på 

tilbudet. Derfor er det viktig med en tett dialog 

mellom representanter for utdanningssektoren, 

arbeidsplassene og myndighetene i arbeidet med å 

tilrettelegge vekslingsløpet, sa Eriksen. 

Realkompetanse 

Eriksen gjorde det klart at Utdanningsforbundet 

ikke støtter forslaget om å opprette et løp der 

barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev kan 

søke på førskolelærerutdanningen, en såkalt y-vei. 

– Vi er klar over at y-veien har fungert godt for 

de som har fagbrev i elektrofag og ønsker å bli ingeniører. 

Men nå er myndighetene i gang med å utarbeide 

en helt ny førskolelærerutdanning. Da ønsker 

vi ikke at det åpnes for en alternativ vei inn i yrket 

i konkurranse med denne nye utdanningen. Den 

nye førskolelærerutdanningen vil ha høye krav til 

teoretisk kompetanse, sa Eriksen. 

Hun la til at barne- og ungdomsarbeidere har 

mulighet til å ta ett år med studiespesialiserende 

i tillegg til fagbrev, samt at de kan bli realkompetansevurdert. 

På dette punktet er Utdanningsforbundet uenig 

med LO. Nestleder i LO Tor Arne Solbakken sa at LO 

ønsker at alle elever skal være studiekompetente 

etter videregående, både de som har fullført fageller 

svennebrev og elever som har fullført et vanlig 

studieforberedende løp i videregående. 

Solbakken sa også at realkompetansevurdering 

fungerer helt forskjellig fra fylke til fylke og at det 

derfor er et altfor stort sjansespill for elever å satse 

på at dette skal åpne veien til høyere utdanning. – Vi 

har sett flere eksempler på at fylkene vurderer en og 

samme person totalt ulikt, sa Solbakken. 

Presisering 

I fotoreportasjen i Utdanning nr. 6 sto det at det 

er Benjamin Davidsens fortjeneste at tårnuret i 

Glemmen kirke slår. Vi fikk ikke med at urmaker 

Erik Ødegaard i Sarpsborg er faglig ansvarlig. 


Aktuelt navn 

Koker ny barnehagepolitikk 

Kaffedrikking bør starte tidlig, meiner Laila Susanne Vars. Hun ser fram til 

en ny barnehagepolitikk for Sametinget. 

tekSt Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no Foto Johan Mathis Gaup, Scanpix 

Laila Susanne 

Vars (35) 

Hvem 

Visepresident i 

Sametinget 

Aktuell 

Sametinget har nå 

starta arbeidet med en 

ny barnehagepolitikk. 

Den skal legges fram 

for tinget i februar 

2013. 

«Både skole og 

barnehage bør bli 

flinkere til å 

formidle denne 

tause tradisjonskunnskapen 

som eldre samer 

besitter.» 

Hvorfor trenger Sametinget en ny barnehagepolitikk? 

Ganske enkelt fordi svært mye er skjedd siden 2005, 

som var siste gangen vi behandla en melding om barnehager. 

Barnehagesektoren har opplevd store endringer, 

svært mye til det positive. Men vi må sikre at 

også samiske barn og foreldre får del i dette. En ting 

har vi alt klart: Foreldreutvalget for barnehagen er på 

plass, og nå har vi sikra samisk representasjon der. 

Barnehager ligger under de særlige ansvarsområdene 

til visepresidenten. Betyr det at Sametinget 

setter barnehager høyt? 

Det er i alle fall det jeg ønsker. Derfor satte jeg som 

krav for å ta vervet at jeg skulle få ansvaret for dem. 

Barnehager har mest vært ei oppgave for byråkratene 

i Sametinget. Det er på tide at politikerne 

engasjerer seg mer. Og det gjør de. Det har vært gøy 

å oppleve at interessene er utvida fra å være konsentrert 

rundt spørsmål som skuterkjøring i utmarka til 

i større grad å omfatte også barn, oppvekst og eldre. 

Klarer vi å skape et samfunn med respekt for barn og 

eldres integritet, har vi også skapt et raust samfunn. 

Hvem vil du gi straffelekse? 

Ordførere som legger ned samiske skoler. Og ikke 

bare straffelekse, men gjensitting i tillegg. 

Hvilken kjent person ville du sjøl hatt som 

førskolelærer hvis du var barnehagebarn? 

Bestefar! I vår vesle grend utafor Kautokeino med 40 

innbyggere var han svært kjent. Jeg bodde hos ham 

og bestemor da jeg var i barnehagealder. Han var, 

som samer av hans generasjon, svært opptatt av at 

barn skulle bli sjølstendige tidlig. Så han lærte meg å 

klare meg i naturen, bruke kniv og vite hva jeg skal 

gjøre når været slår om, for eksempel. Og så å drikke 

kaffe på fjellet, da. Både skole og barnehage bør bli 

flinkere til å formidle denne tause tradisjonskunnskapen 

som eldre samer besitter. 

Hva er det siste du la ut på Facebook? 

En frustrasjonslink over at skolen i hjembygda mi, 

etter fem års intens diskusjon, nå skal legges ned. 

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? 

Den siste til Linn Ullmann, «Det dyrebare». Jeg liker 

hennes bøker svært godt, likevel er denne blitt stående 

ulest i hylla. 

Hvilke lag og foreninger er du medlem av? 

Mitt eget parti Arja, samisk faglitterær forfatterforening, 

siden jeg som jurist har skrevet en del faglitteratur, 

og bygdelaget til bygda vår her i Kautokeino 

kommune. 

Hvem er din favorittpolitiker? 

Da velger jeg en av de eldre representantene i Sametinget, 

Olaf Eliassen. Han tilhører sjøsamene, som 

har vært utsatt for et svært sterkt fornorskningspress. 

Olaf er engasjert og varm, og han tør å vise følelser. 

Hva liker du best med deg sjøl? 

Jeg er omsorgsfull, så sterkt at det til tider kan bli litt 

mye. Men vi er en storfamilie med flere søskenbarn, 

tanter og onkler, så det er mange å fordele omsorgen 

på. 

Hva gjør du for å få ut frustrasjon? 

Vasker! Det fungerer svært bra. Når jeg er ferdig, har 

jeg både roa følelsene og fått orden på tankene, og i 

tillegg fått et reint hus. 

Hva er ditt bidrag til å redde verden? 

Jeg prøver å gi eldre samer; deres kunnskaper og verdier, 

mer plass i sametingets politikk. 


Aktuelt 

Solid økning til videregående i Akershus 

Rundt 24.000 personer har søkt videregående opplæring på alle årstrinn 

i Akershus, en økning på 460 søknader. Av de 24.000 har 1200 søkt 

læreplass, ifølge fylkeskommunens nettsted. Det er størst økning til 

studiespesialiserende. 

Lærerstudentene sliter med matematikken 

En ny internasjonal undersøkelse viser at kvaliteten på matematikkopplæringen 

i lærerutdanningen ikke har vært god nok. Studentene som ble testet for å 

undervise på barnetrinnet, presterte ganske svakt i matematikk, særlig hvis de 

manglet ekstra fordypning i faget, ifølge Kunnskapsdepartementet. 

Barnehage 

Klager på kutt i 

styrerstillinger 

Å kutte én av tre styrerstillinger 

i bydel 

Ullern i Oslo har gitt 

dårligere barnehage, 

ifølge foreldre. 

TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no 

Ni ansatte, to styrere, fire pedagogiske 

ledere og tre assistenter har sagt opp i 

Mads barnehage etter at bydelen i fjor 

fikk ny ordning for styrere. Ifølge foreldrerepresentantene 

Katinka Tømmerbakke 

og Thea Røhrt er det en klar 

sammenheng mellom misnøye med 

den nye ordninga og oppsigelsene. 

– Det er også flere foreldre som har 

tatt barna ut av barnehagen, og flere 

som vurderer det. Grunnen er bekymring 

for forholdene i barnehagen, skriver 

de to i et brev til Fylkesmannen i 

Oslo og Akershus. Barnehagen har fem 

avdelinger og 77 plasser. 

Det er ikke lenger én styrer i hver av 

de kommunale barnehagene i bydelen. 

I stedet er de delt inn i team på tre 

og tre barnehager. Hvert team har én 

styrer og én assisterende styrer. I tillegg 

har bydelen en enhetsleder for 

barnehage og en åtti prosent merkantil 

stilling som skal bistå alle styrerne, får 

Utdanning opplyst hos bydelen. 

– Hvordan veit dere at ordninga var medvirkende 

til oppsigelsene? 

– Et flertall av de som slutta sa det, 

enten skriftlig eller muntlig til oss foreldre, 

sier Katinka Tømmerbakke. 

– Hvorfor fortsatte dere å ha barna deres 

i barnehagen? 

– Barnehagen er nærmiljøet vårt. Å 

ta barna ut er absolutt siste mulighet. 

sier Thea Røhrt. 

– Jeg har fortsatt sterk tro på barnehagen. 

Det er store kvaliteter der. Likevel 

må vi kunne si fra når nyordninger 

fører til kvalitetstap. Ikke minst fordi 

vi meiner dette er brudd på barnehagelovens 

regler om styrer i alle barnehager, 

sier Katinka Tømmerbakke. 

– Er dere fornøyd med svaret fra fylkesmannen? 

– Fylkesmannen tar ikke stilling 

og sier at embetet bare kan føre tilsyn 

med hvordan kommunen ivaretar 

de lovfesta oppgavene, ikke med 

den enkelte barnehage. Det forstår vi 

ikke. Vi klager på ordninga bydelen 

har valgt, eksemplifisert med vår egen 

barnehage, sier Tømmerbakke, og får 

støtte fra Røhrt. 

I bydel Ullern i Oslo er det én styrer per tre kommunale barnehager. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT 

Ikke mulig(het) å påklage 

Hovedtillitsvalgt for førskolelærerne i 

Utdanningsforbundet i bydel Ullern, 

Ellen Berit Pedersen, sier til Utdanning 

at ordninga har vakt sterke reaksjoner 

i barnehagene i bydelen. 

– Uten styrer fast på huset blir det 

et vakuum i barnehagene. De pedagogiske 

lederne forsøker å fylle dette 

med sin ubundne tid. Dermed er vi 

ikke konsentrert direkte om barna, 

slik vi ønsker og bør, sier hun. 

Åsa Johansson i fylkesstyret for 

Utdanningsforbundet Oslo sier de 

har brukt mye tid på å påpeke overfor 

både bydel Ullern og bydel Stovner, 

som følger samme normer for styrere, 

at dette er i strid med barnehageloven. 

Loven er ifølge Utdanningsforbundet 

krystallklar. Krav om styrer i hver 

barnehage kan bare fravikes under 

få, konkrete forhold som ikke er oppfylt 

verken på Ullern eller på Stovner, 

konstaterer Johansson. 

Enhetsleder Mai-Britt Langtvedt 

i Ullern bydel sier den nye ordninga 

ennå ikke er evaluert. Evaluering vil 

komme, men før det meiner enhetsleder 

det er vanskelig å kommentere 

foreldreklagene. Langfeldt deler ikke 

oppfatningen av at tapet av egen styrer 

var medvirkende til oppsigelsene i 

barnehagen. Hun er heller ikke kjent 

med brevet fra foreldrerepresentantene 

til Fylkesmannen. 


Hovedsaken 

TERRORANGREPENE OG SKOLEN 

22. juli: 

«Med en gang 

du sier ting høyt, 

blir det litt 

mindre farlig.» 

– Noen ganger tar jeg meg i å vente på at Andrine skal komme 

hjem fra en fryktelig lang ferie, sier Unni Espeland Marcussen, 

som mistet datteren på Utøya. Hun er lærer og sier det er viktig 

at 22. juli blir et tema i framtidens lærebøker. 

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Unni Espeland Marcussen har bestemt seg for 

at hun ikke vil la sinne ta for stor plass etter at 

datteren Andrine ble drept på Utøya 22. juli. Det 

blå håndavtrykket er Andrines fra 1995. 


Hovedsaken 

terrorangrepene og skolen 

Skolene forbereder seg til rettssaken mot Anders 

Behring Breivik. Men 22. juli vil også etter rettssaken 

bli en del av skolehverdagen i Norge. Og snart vil det 

være på pensum. 

tEKSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

Foto Tom-Egil Jensen 

Etter Utøya 

22. juli på 

pensum 

Andrine Bakkene Espeland var av de siste som ble 

drept på Utøya før politiet pågrep Anders Behring 

Breivik. 

– Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle bli 

bitter. Jeg har følt på sinne, men jeg vil ikke la det ta 

for stor plass, sier lærer Unni Espeland Marcussen, 

mor til Andrine. 

Hun holdt seg helt unna aviser og nyheter de første 

seks ukene etter 22. juli. Etter hvert begynte hun 

å lese overskrifter på mobilen. 

– Der får du det så smått, sier hun og viser med 

fingertuppene hvor små bokstavene blir på mobildisplayet. 

Nå forbereder hun seg mentalt på rettssaken. 

– Jeg vil være i tingretten i Fredrikstad når Breivik 

forklarer seg, for jeg vil danne meg et eget inntrykk 

av han. Vi får bare mulighet til å være i Oslo 

den dagen Andrines sak kommer opp, og da vil jeg 

nok dra, sier Espeland Marcussen. 

Andrine har to søstre, den ene jobber som lærer 

og den andre går på lærerutdanningen. Moren Unni 

jobber som undervisningsinspektør på Alvimhaugen 

skole i Sarpsborg. Selv skulle Andrine bli 

konditor, og hun gikk på linjen for restaurant- og 

matfag på en videregående skole i Fredrikstad. 

– Hun var en stor ressurs for ungdommene rundt 

seg. Hun var med i elevrådet, og et halvt år før 22. 

juli meldte hun seg inn i AUF. Vennene til Andrine 

har fortalt hvordan hun alltid stilte opp for dem som 

trengte støtte, sier moren. 

For Andrine var Utøya det store eventyret den 

sommeren, og hun storkoste seg på leiren de to 

dagene før 22. juli. Ikke lenge etter at bomben 

eksploderte i Regjeringskvartalet i Oslo, snakket 

Unni med datteren på telefon. 

– Etter at vi hadde forsikret henne om at alle hun 

kjente var i god behold, sa hun: «Vi er på det tryggeste 

stedet på jorda, så det går bra med oss». 

– Viktig at vi ikke glemmer 

Unni Espeland Marcussen har etter 22. juli hatt nær 

kontakt med mange ungdommer som var på Utøya 

eller som mistet nære venner. 

– Generelt sett sliter de, sier hun. 

Manglende søvn, sviktende konsentrasjon, ungdommer 

som må sove i sengen til foreldrene om 

natten. Espeland Marcussen vet at hun som lærer 

også må forholde seg til at Utøya resten av livet vil 

dukke opp som tema i møte med elevene. 

– Barna spør jo allerede. Jeg har ikke klart å tenke 

så mye på hvordan 22. juli vil bli en del av undervisningen, 

men det er viktig at det blir det, sier hun. 

Skolen hun jobber ved, ligger bare et steinkast 

unna, og mange av elevene vet at Unni mistet datteren 

sin på Utøya. 

– En dag sto det flere barn på trappen utenfor. De 

hadde plukket blomster og fine steiner til meg, sier 

Espeland Marcussen og smiler. 

Hun har vært svært åpen og snakket mye offentlig 

om det som rammet familien. 

– Jeg har alltid brukt fortelling som pedagogisk 

virkemiddel. Det har vært en av mine styrker som 

lærer, og det er det jeg også gjør nå gjennom å være 

åpen. Jeg forteller Andrines og min historie, sier 

hun. 

Hun titter ut i rommet. Et enslig stearinlys brenner 

på et bord i stuen hvor det står et bilde av 

Andrine fra konfirmasjonen. Unni tenner gjerne 

stearinlyset når hun vil ha en stille stund for å tenke 

på de gode minnene fra livet med Andrine. 

– Med en gang du sier ting høyt, blir det litt mindre 

farlig. 

I framtiden vil hun også møte 22. juli i lærebøkene 

i skolen. 

– Det vil kunne rippe opp i vonde minner, men 

det er vesentlig at det kommer inn i lærebøkene. 

Det er viktig at vi ikke glemmer. En historisk katastrofe 

rammet landet, sier Espeland Marcussen. 

– Bør skjerme seg 

16. april starter rettssaken mot Anders Behring 

Breivik, noe som vil være en utfordring for berørte 

skoler over hele landet. Senter for Krisepsykologi 

har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet råd 

for hvordan de bør håndtere tiden under rettssaken. 

– I de mest medieintensive periodene må 


«Jeg ser 

ingen grunn 

til at man 

skal utsette 

å ta det inn i 

lærebøkene.» 

Atle Dyregrov, 

spesialist i klinisk 

psykologi 

lærerne ta det opp i klasserommet, og det er viktigere 

jo eldre elevene er. I barneskolen må de også 

adressere det, men ikke så hyppig, sier Atle Dyregrov 

som er spesialist i klinisk psykologi og leder 

senteret. 

– De som er personlig berørt, bør få råd om at 

de bør skjerme seg en del under rettssaken. De bør 

ikke se på alt, men heller konsentrere seg om deres 

sak, og kanskje få én nyhetsoppdatering hver dag. 

Det kan være lurt ikke å ta inn altfor mye, ellers blir 

man veldig urolig, sier Dyregrov. 

Han mener 22. juli bør inn i lærebøkene ved de 

første revideringene av eksisterende læreverk. 

– Som andre historiske hendelser må det finne 

sin plass i lærebøkene, men man må velge en 

form som gjør at man ikke trigger mange minner 

med veldig sterke bilder og lignende. For dette vil 

påvirke mange nært berørte i lang tid framover. 

Men jeg ser ingen grunn til at man skal utsette å ta 

det inn i lærebøkene, sier Dyregrov. 

Han tror også personlig berørte lærere vil håndtere 

undervisning om temaet. 

– Lærere er vant til å håndtere vanskelige temaer, 

så jeg har stor tro på at de håndterer dette godt. 

Han sier at skolene er vant til å følge opp elever 

som opplever store traumer i livet, og at det er den 

massive oppmerksomheten som gjør at 22. juli skiller 

seg ut. 

– Sorgen defineres mer av samfunnet enn at de 

selv kan velge tempo. Det er spesielt, sier Dyregrov. 

- Utøya-fri sone 

St. Olav videregående skole i Sarpsborg mistet to 

elever 22. juli, og tre andre elever som også var på 

Utøya, går fortsatt på skolen. 

– Så langt som mulig skal skolen være Utøya-fri 

sone, men vi følger selvsagt nøye opp enkeltelevene 

individuelt. Hvis skolen skulle tatt dette inn i alle 

situasjoner, er jeg redd for at det kan bli for mye, 

og at elevene aldri får en pause, sier rektor Tormod 

Korpås. 

22. juli har definitivt preget St. Olav. 

– Vi har kartlagt hvilke situasjoner vi må forholde 

oss annerledes til, fra brannvarsling til store 

sammenstimlinger. Vi kan for eksempel ikke ha 

politibesøk som tidligere, for de rammede elevene 

klarer ikke å se politiuniformer ennå, sier Korpås. 

Ved siden av ham sitter Jeanette Sikkeland, lærer 

og karriereveileder med spesielt ansvar for oppfølging 

av Utøya-elevene. Hun er spent på reaksjonene 

rundt rettssaken. 

– Noen av de rammede elevene dro inn til Oslo 

på høring og så Breivik. Dette ble sterkt, og det var 

vanskelig med fokus på skolen de etterfølgende 

dagene, sier Sikkeland. 

Hun har fått tilbakemeldinger fra elever om at de 

ønsker å følge deler av rettssaken. 

– Først og fremst der de selv var involvert. Ønsker 

noen å følge hele rettssaken, blir det praktisk vanskelig 

med seks til åtte ukers fravær. Det er blant 

det vi nå diskuterer, sier Sikkeland. > 

I stua til Unni Espeland 

Marcussen i Sarpsborg 

står et minnebord for 

Andrine, og Unni tenner 

gjerne et lys når hun vil 

ha en stille stund med de 

gode minnene. 


Hovedsaken 

terrorangrepene og skolen 

- Det er et såpass sårt 

og vanskelig tema, så det 

kommer til å ta tid før vi 

ser de store undervisningsoppleggene 

rundt 

Utøya, særlig på skoler 

som er direkte berørt, sier 

Tormod Korpås, rektor 

på St. Olav videregående 

skole i Sarpsborg. 

Ved siden av Jeanette 

Sikkeland, som har hatt 

oppfølgingsansvar for 

Utøya-elevene på skolen. 

«Vi skal ikke 

trykke på feil 

knapper nå.» 

Jeanette Sikkeland, 

lærer og 

karriereveileder 

Det er opprettet et nasjonalt nettverk for skolene 

etter 22. juli, og Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet 

har kommet med flere retningslinjer 

for oppfølgingen. 

– Vi har jo tidligere hatt elever på skolen som har 

opplevd voldsomme traumer. Flyktninger, elever 

som har blitt utsatt for voldtekt, og elever som lider 

under alvorlig omsorgssvikt. Systemene vi har for 

å ivareta denne typen elever, har vi også brukt på 

Utøya-elevene, og det fungerer i stor grad. Det som 

er annerledes er at dette er en så offentlig sak som 

elevene hele tiden må forholde seg til, sier Korpås. 

De rammede elevene takler det forskjellig, derfor 

er individuell oppfølging alfa og omega. 

– Noen av elevene har utvidet tid for å gjennomføre 

videregående, noen får spesialundervisning, 

mens andre følger ordinært løp fordi de ønsker det, 

sier Sikkeland. 

De vet at rettssaken vil få enorm oppmerksomhet, 

men de understreker at for de aller fleste elevene 

er livet fortsatt som normalt etter 22. juli. 

– Og det er bra om skolen kan være et sted for 

normalitet, hvor elevene kan fokusere på kunnskap. 

Vi må snakke om framtida. Vi kan ikke bli 

stående i fortida, sier Sikkeland. 

- Ikke trykke på feil knapper 

Rettssaken sammenfaller med eksamenstid, og 

Korpås og Sikkeland er sikre på at årets eksamensoppgaver 

ikke vil handle om Utøya og terror. 

– Vi skal ikke trykke på feil knapper nå, og vi 

må være forsiktig i oppgavene som gis i en periode 

framover. Kanskje til og med i år framover, sier Sikkeland. 

– Vil 22. juli snart bli en del av ordinær undervisning? 

– Som en hardt rammet skole vil det ta tid før 

den enkelte lærer på eget initiativ vil trekke fram 

dette i undervisningen. Vi må få noen år på oss. 

Etter karanteneperioden, og jeg vet ikke hvor lang 

den blir, vil vi få dette inn i undervisningsopplegg, 

sier Korpås. 

– Dere tror ikke det kommer til å skje så fort? 

– Nei, det er et såpass sårt og vanskelig tema, 

så det vil ta tid før vi ser de store undervisningsoppleggene 

rundt Utøya, særlig på skoler som er 

direkte berørte, sier Korpås. 

Men det vil ikke gå lang tid før hendelsen får 

egne sider i lærebøkene. 

– 22. juli vil være med i den første revisjonen av 

en lærebok i samfunnsfag. Hendelsen er så viktig 

at den må behandles i skolen, sier Korpås. 

– Jeg er enig, men akkurat nå føles det feil. Det 

er for nært. Men det kommer nok fortere enn vi 

tror, sier Sikkeland. 

– 22. juli allerede en del av skolen 

Torill Strand, professor i pedagogikk ved Universitet 

i Oslo og Høgskolen i Østfold, sier det er umulig 

ikke å snakke om 22. juli i skolen. 

– Vi er alle berørt. Og temaene 22. juli har satt 

på dagsorden må diskuteres. Men man må være 

varsom med hva man legger vekt på, sier Strand. 

Hun tror ikke at dette vil være spesielt omstridt. 

– NRK har allerede laget skolenettsider om 22. 

juli. De har gjort det veldig klokt; gjennom å legge 

vekt på sak og fakta. Jeg tror ikke dette blir så veldig 

vanskelig. 

Rett før jul kom Ungdommens maktutredning 

om ungdommens samfunnsdeltakelse, og allerede 

der satte 22. juli spor. 

– Utvalget hadde ikke som direkte mandat å 

berøre skolen som demokratiforberedende arena, 

men valgte likevel å foreslå opprettelse av et eget 

demokratifag i norsk skole, noe som synes motivert 

av 22. juli, sier Strand, som ikke selv var med 

i utvalget. 

Hun sier et viktig oppdrag for skolen er at elevene 

får forståelse for og lærer å håndtere og delta 

i et mangfoldig, åpent og demokratisk samfunn. 

– Demokrati er noe som leves og erfares her og 

nå. Gjennom å delta i demokratiske prosesser i 

skolen utvikler man og styrker demokratiske ferdigheter 

og interesser. Slik utvikles også en vilje 

til det demokratiske. Det demokratiforberedende 

mandatet til den norske skolen er blitt styrket etter 

22. juli, sier Strand. 

Hun peker også på at skolen er det ene stedet 

som når alle barn. 

Andrine var en stor 

ressurs for ungdommene 

rundt seg, og et halvt år 

før 22. juli meldte hun 

seg inn i AUF. Moren Unni 

Espeland Marcussen er 

lærer, og hun vet at Utøya 

vil være tema i skolen i all 

overskuelig framtid. – Det 

er viktig at vi ikke glemmer, 

sier hun. 

- Jeg makter fortsatt 

ikke å forholde meg til 

skolehverdagen, sier Unni 

Espeland Marcussen. 


- Skolene bør planlegge 

– Elevene trenger råd om hvordan de skal beskytte seg mot de sterke 

inntrykkene, sier Jon-Håkon Schultz og Magne Raundalen. 

– Skolen er derfor en veldig sentral arena for å 

lære å leve med motsetninger og konflikter, snakke 

om det, og lære å leve sammen med folk som er 

svært annerledes enn deg. Det å utvikle et aktivt 

og flerkulturelt medborgerskap er nå blitt satt enda 

tydeligere på dagsorden, sier Strand. 

Selv var hun i New York rett etter 11. september 

og erfarte hvordan det ble håndtert i skolene der. 

– Det var tema i alle klassene, hvor de underviste, 

lagde veggaviser og gjorde mye forskjellig 

med utgangspunkt i temaet. De tok tak i det med en 

gang, og de hadde hjelp av fagfolk i hvordan takle 

det. 22. juli er imidlertid mer enn en voldsom rystelse 

som skal bearbeides. For nå er vår vilje til fellesskap 

og demokrati satt på dagsorden, sier Strand. 

Hun tror 22. juli allerede er på plass i skolene i 

Norge. 

– Ut fra det jeg har hørt fra lærere, og sett med 

for eksempel skolenettet til NRK, er det allerede en 

viktig del av skolehverdagen, sier Strand. 

– Makter ikke skolehverdagen ennå 

For Unni Espeland Marcussen vil 22. juli alltid prege 

livet. Hun er fortsatt sykemeldt fra jobben som 

undervisningsinspektør og lærer på Alvimhaugen 

skole, men hun er innom og møter kollegaene en 

gang i uka, noe hun setter stor pris på. 

– Det er også godt å være sammen med ungene. 

Jeg har vært med på noen turer med første- og 

andreklassingene, sier hun. 

Men hun klarer fortsatt ikke å gå inn på kontoret. 

– Jeg blir fysisk kvalm av å nærme meg. Jeg makter 

fortsatt ikke å forholde meg til skolehverdagen. 

Jeg har alltid vært veldig engasjert i jobben, og nå 

er det akkurat som om det ikke bryr meg. Det er en 

sorg det også, sier Espeland Marcussen. 

Men hun tror ting vil komme tilbake med tid og 

stunder. 

– Nå er det slik at jeg lenge har tenkt «bare denne 

rettssaken, dommen og rapporten fra 22. juli kommisjonen 

er overstått». Da kan jeg kanskje begynne 

å føle at det er over. 

Schultz og Raundalen er eksperter i traumehåndtering, 

og de har skrevet enkle råd om hvordan 

lærere og andre kan snakke med elevene 

om 22. juli i forbindelse med rettssaken. Også for 

det store flertallet av skoler som ikke er rammet, 

mener de at det er lurt å planlegge i forkant. 

– Skolene bør lage rammer og planlegge hvordan 

dette løses i klasserommene. Elevene trenger 

råd om hvordan de kan beskytte seg mot de sterke 

inntrykkene, sier Schultz. 

Han sier det er viktig at barn unngår å fordype 

seg i groteske detaljer som kommer fram under 

rettssaken, men at det ikke betyr at lærerne ikke 

skal snakke om det. Tvert imot. 

– Det er vesentlig å oppklare misforståelser for 

å gjøre elevene trygge og unngå unødvendig redsel 

og forvirring. Det gjør lærerne ved å snakke om det. 

Det handler om å moderere, supplere og korrigere 

de opplysningene elevene sitter inne med, nettopp 

for å fjerne forvirring og redsel, sier Schultz. 

Oppmerksomheten om rettssaken vil også være 

en anledning for skolene til å informere om relevante 

temaer i samfunnskunnskap. 

– Det er fint å gi innsikt i hvordan helsesystemet 

fungerer og hvilken hjelp de rammede får. I 

tillegg er det mye å lære om rettssystemet, om de 

forskjellige partene, som dommer, aktor og forsvarer. 

Det er bra om elevene har forståelse for 

prinsippene som ligger til grunn for alt det som vil 

komme fram i media, særlig fordi det vil bli mye 

oppmerksomhet om gjerningsmannen framfor 

ofrene, sier Schultz. 

– Hvor raskt vil 22. juli bli en del av undervisning og 

lærebøker? 

– Jeg tror det er en del av undervisningen allerede. 

Det er umulig ikke å skulle forholde seg til 

22. juli, for det er norsk historie, og skolen skal 

gjenspeile det som skjer i samfunnet, sier Schultz. 

Han peker på at 22. juli inneholder mange velkjente 

temaer. 

– Dette er samfunnsfag, og måten vi forholder 

oss til nasjonale traumer på er at vi må jobbe oss 

gjennom dem. Vi kan ikke tie dem i hjel. Samtidig 

skal vi beskytte oss og ikke overdrive. På ett nivå 

må vi legge 22. juli bak oss, og det skal vi gjøre med 

respekt for de drepte og de berørte. Dette handler 

mye om pedagogikk, noe lærerne kan veldig mye 

om. De vil spille en viktig rolle, sier Schultz. 

> Rådene kan du lese på 

www.utdanningsnytt.no/rettssak 

- Må ikke bli for forsiktige 

- Lærerne må gå bak de tabloide overskriftene og ta tak i de store 

spørsmålene, sier lærebokforfatter Mette Haraldsen. 

Haraldsen har utgitt flere læreverk i 

norsk og samfunnslære og jobber som 

lærer ved Kvadraturen skolesenter i 

Kristiansand, en videregående skole. 

Hun er sikker på at 22. juli kommer 

inn via de første revisjonene av eksisterende 

læreverk. 

– Både i skolen og forlagene diskuteres 

det hvordan vi skal forholde oss 

til dette, sier hun. 

Hun mener skolene bør bruke de 

tabloide overskriftene som kommer 

under rettssaken til å ta opp vesentlige 

samfunnsfaglige problemstillinger, 

som for eksempel rettsstatens grunnprinsipper, 

bekjempelse av terrorisme 

og ytringsfrihetens grenser. 

– Hvor stor plass vil 22. juli få i lærebøkene 

framover? 

– Det er en risiko for at 22. juli trekkes 

inn i altfor mange temaer og fag. 

Vi skal ikke overbruke grusomme 

eksempler. Slike utfordringer diskuterer 

nå lærebokforfattere og forlag. 

Hun sier at skolene må klare 

å diskutere samfunnsverdier og 

-institusjoner med 22. juli som 

referansepunkt, uten å fokusere på 

enkeltskjebner. 

– Jeg er litt redd for at vi kan bli 

for forsiktige. Da blir undervisningen 

mer «skolsk» og teoretisk, og vi mister 

muligheten til å være autentiske 

og relevante når vi tar opp grunnleggende 

verdier og viktige temaer 

elevene er svært opptatt av, sier 

Haraldsen. 

- Jeg er litt redd for at vi 

kan bli for forsiktige, sier 

lærebokforfatter Mette 

Haraldsen. 

Foto: JørgEn JElSTAD 


Kort og godt 

«Utdanning er som et toegga sverd. Den kan bli brukt til 

noe farlig dersom den ikke blir håndtert på riktig måte.» 

Wu Ting-Fang (1842-1922), kinesisk politiker og diplomat 

Tilgjengelighet 

Nyheter med symboler 

Ikke alle klarer å lese vanlig 

tekst eller får med seg nyheter 

på vanlig måte. 

De har fått et nytt tilbud: 

Nyheter i bilder. Det er en lettlest 

nettavis med grafiske tegn 

og symboler som skal gjøre 

nyheter tilgjengelig for alle. 

Nettavisen har også tale for å 

lese opp nyhetene. Lettlestavisen 

Klar Tale samarbeider 

med pedagoger om prosjektet. 

Hver onsdag lager en journalist 

i avisen tre nyheter 

som publiseres på nettsiden 

nyheteribilder.no. En spesialpedagog 

har valgt ut de grafiske 

tegnene som skal gjøre 

sakene mest mulig lesbare og 

forståelige. 

Spesialpedagog Hilde Fresjarå 

er leder av prosjektet. 

Øvrige prosjektdeltakere er 

Normedia, Haug skole, Haukåsen 

skole og Nordvoll skole. 

Skolene er spesialskoler i Oslo 

og Akershus for elever med 

funksjonshemninger, utviklingshemming 

og autisme. 

Prøveprosjektet varer fram 

til 1. juli 2012. Det er støttet 

av Norges forskningsråd og 

Utdanningsdirektoratet. 

Menneskerettar 

Aksjon for å redde iransk lærar 

Den iranske universitetslæraren 

Abdolreza 

Ghanbari (44) er dømd til 

døden i heimlandet for 

såkalla «fiendskap mot 

Gud». Den internasjonale 

lærarorganisasjonen 

Education International 

(EI) har starta ein hasteaksjon 

for å berge livet 

hans. 

Ifølgje EI byggjer dødsdommen 

på at Ghanbari 

Dømd til døden: 

Abdolreza Ghanbari 

skal ha fått e-postar frå ei væpna opposisjonsgruppe, 

som han ikkje er medlem av. Han skal ha 

sagt seg skuldig etter langvarige avhøyr i det 

berykta Evin-fengselet i Teheran. 

EI oppmodar einskildmedlemmer av utdanningsorganisasjonane 

om å sette namnet sitt 

under ein appell til iranske styresmakter om at 

dødsdommen vert omgjort. Dette kan gjerast på 

organisasjonen sine nettsider: ei-ie.org. Medlemsorganisasjonane, 

blant desse Utdanningsforbundet, 

vert bedne om å samle informasjon om åtak 

på iranske lærarorganisasjonar og dele dette med 

utanriksdepartementet i landet der dei held til. 

Dikt 

Forskning 

Elev 

Du er eleven min, barnet mitt 

som ris som ein soloppgang 

bak åsen av ein pult. 

Av og til blir dei stengte dagane 

du prøver å opne dørene på tyngre 

å bere for meg enn for deg. 

Når skuleåret er omme, 

har eg delt ut til dykk 

bitar av årstider, fragment 

av gleder frå dei brusande hava. 

Nederlaga gjorde seg sjølve: 

Dei fall som visna lauv 

om hausten, og la seg som 

gjennomsiktige sorger over andletet. 

Magne Rike 

Utdanningsvitenskap 

som doktorgrad 

Nå blir det tilbud om å ta doktorgrad 

i utdanningsvitenskap på Høgskolen 

i Oslo og Akershus (HiOA). 

Studiet blir høyskolens fjerde tilbud 

på doktorgradsnivå, melder skolens 

nettside. 

Utdanningsvitenskap er en samlebetegnelse 

for forskning og utdanning, 

rettet mot skole, undervisning, 

danning, oppdragelse og læring. I 

studiet skal det legges stor vekt 

på kunnskapsteori for lærerutdanningsrelatert 

forskning. Både 

kunnskapsteori og vitenskapsteori 

er obligatoriske emner og utgjør på 

mange måter selve kjernen i studiet. 

De valgfrie emnene inneholder 

hele spekteret av forskning knyttet 

Høgskolen i Oslo 

og Akershus 

oppretter tilbud 

om doktorgrad i 

utdanningsvitenskap. 

ARKIVFOTO: YLVA TÖRNGREN 

til lærerutdanning, alt fra barnehageforskning 

til internasjonal utdanning 

og lærerkvalifisering. 


Ut i verden 

Vårens store 

Aktivitetskonkurranse! 

Pisa til Firenze på 60 dager! 

26. april — 25. juni 

Zimbabwe 

Politisk vold mot lærere 

Har du husket 

å melde deg 

på? 

En ny SAIH-rapport viser omfattende 

politisk vold mot lærere og studenter 

i Zimbabwe. 

TEKST OG FOTO 

Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Innocent Sibanda beskrev en systematisk 

undertrykkelse av lærere i Zimbabwe. 

I Zimbabwe blir lærere og studenter 

slått, arrestert og torturert. Det viser 

en undersøkelse som SAIH – Studentenes 

og akademikernes internasjonale 

hjelpefond – gjorde blant 1086 

lærere i Zimbabwe mellom april og juni 

i 2011. 

Rapporten«The Language of The 

Police Batons» ble 19. mars lagt fram 

på Møllergata skole i Oslo. 

Den viser blant annet at 77 prosent 

av de spurte lærerne har blitt utsatt 

for trusler fra myndighetene. 31 prosent 

har blitt torturert, mens 47 

prosent har opplevd at andre har blitt 

utsatt for slik behandling. 

Tidligere lærer i Zimbabwe, Innocent 

Sibanda, sa under framlegginga 

at han har førstehånds kjennskap til 

innholdet i denne rapporten. I hjemlandet 

var han sentral i The Progressive 

Teachers` Union of Zimbabwe (PTUZ). 

Nå bor han i London. 

– Som nasjonal koordinator i organisasjonen 

reiste jeg rundt til skoler 

og vervet medlemmer. Ofte opplevde 

vi at sikkerhetspolitiet dukket opp 

få timer etter vårt besøk for å spørre 

lærerne ut om hvem vi var og hva vi sa. 

Ifølge Sibanda benytter myndighetene 

seg av ulike torturmetoder, blant 

annet elektrosjokk og voldtekt. 

– Lærere risikerer også å bli avkledt 

og banket opp foran en folkemengde. 

Å ydmyke folk er en av myndighetens 

metoder, sa Innocent Sibanda. 

– Systematiske angrep på utdanning 

skjer flere steder i verden. Samtidig 

vet vi at utdanning gir økonomisk 

vekst og økt fokus på menneskerettigheter. 

Nettopp derfor ønsker myndighetene 

å ramme lærere og studenter, 

sa Erik Schreiner Evans, leder i SIAH. 

Les mer: http://bit.ly/GCJacU 

Ansatte fra utdanningssektoren i Norge inviteres med 

på en morsom og engasjerende aktivitetskonkurranse 

som passer for alle, uansett fysisk form! Nå Firenze på 

60 dager — bli med i trekningen av delmålspremier 

og reisegavekort. Få med deg dine medarbeidere, 

konkurrer mot andre fra utdanningssektoren! 

Bedre helse og gøy på jobben! 

Pris kun 299 kr per deltaker inkl. skritteller. Prisen er 

eks. mva. Meld dere på her: www.dytt.no/var, eller 

tlf: 22 33 59 00. 

Les mer på www.dytt.no om konkurransen og 

våre nyheter. 

Påmelding innen 23. april. 

Sør-Afrika 

PISA 

Massa La Spezia Parma Modena Bologna Forli 

FIRENZE 

Drepne på skulen 

Dei siste vekene er tre elevar i Sør-Afrika drepne i skuletida. Ein av desse var 

15-åringen Sphesihle Gcwensa, som miste livet etter ein krangel med ein medelev 

om ein mobiltelefon. Samanslutninga for skulestyra legg skulda på utdanningsdepartementet. 

Leiaren, Reggie Chiliza, seier til avisa The New Age at alle 

skular må få vakter og metalldetektorar for å hindra at elevar tek med seg våpen. 

Ein talsmann for utdanningsministeren i delstaten KwaZulu-Natal, avviser 

kritikken. - Skulane er ikkje slagmarker, og elevane veit at dei ikkje kan ta med 

seg våpen til skulen, seier han til avisa. 

Friskere og Gladere medarbeidere 


Mitt 

tips 

Har du et tips som du vil dele med andre? 

Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips».. 

SFO 

Jan-Kåre 

Fjeld 

Hvem 

SFO-leder på Borge 

skole natur SFO i 

Fredrikstad i Østfold. 

Aktuell 

Kjemper for kvalitet i 

skolefritidsordningen 

(SFO). Har klokkertro 

på uteaktivitet året 

rundt. 

– Få 

ungene 

ut! 

– Hvor mange har med hermetikkboks? 

SFO-leder Jan-Kåre 

Fjeld tar en opptelling. De heldige 

blir satt i gang med brødbakst. 

tEKSt Og FOtO Ingunn Blauenfeldt Christiansen 

Sunne barn - 

sunn fremtid 

Borge skole natur SFO 

har fysisk aktivitet, 

frisk luft og sunt kosthold 

som stikkord for 

virksomheten. Deltar 

i EUs Comenius-program 

Fun and Healty 

Lifestyle, samarbeider 

med skoler fra Polen, 

Tyrkia og Estland. 

SFO-tips 

www.sfonett.no 

www.activekidsclub.com 

(Fra besøkende fra Toronto 

som nylig var i Fredrikstad) 

Ungene på Borge skole natur SFO er ute hver dag 

hele året. I 2005 ble det bygget en villmarksleir 

og aktivitetspark rundt en lavvo i skogen, eller 

«skøvven» som det heter i Fredrikstad. Hver 

ettermiddag pakker rundt 50 elever SFO-sekken 

og går oppover til 1317-Skøvven. 

– Vi er på SFO fra klokka 13 til klokka 17, forklarer 

Andreas, han er guide for Utdanning på 

veien oppover. – Og vi er jo her oppe i «skøvven». 

Andreas går i fjerde klasse og er med i klubben 

som er oppkalt etter villmarks- og ekspedisjonsfareren 

Lars Monsen. 

– Vi i Lars-Monsen-klubben er størst og gjør litt 

tøffere ting. Til sommeren skal vi til Tusenfryd. Jeg 

lurer egentlig på om Lars Monsen vet om at han 

har en klubb, funderer Andreas, idet vi nærmer 

oss den store trelavvoen. 

To førsteklassinger som ble tiltrodd nøkkel til 

lavvoen og fikk løpe før de andre, er allerede på 

plass. 

– Vi tar løypa, roper de til Utdannings utsendte, 

som står igjen som et spørsmålstegn, og så forsvinner 

de i full fart innover i skogen. 

– For å sikre at alle får litt aktivitet med skikkelig 

fart i, må de løpe SFO-løypa så fort de kan før 

de kan begynne med annen lek, forklarer Fjeld. 

SFO tilbys 150.000 barn i Norge. Kvaliteten har 

vært et tema siden starten i 1991. I en rapport fra 

2001 (Kvello m.fl.) ble mye dårlig SFO-arbeid 

omtalt. Fjeld mener det skal lite til for å gjøre det 

bedre. 

– Alle kan gjøre det samme som oss, bare de får 

litt ressurser, har ansatte med faglig bakgrunn og 

gidder, mener han. 

– Er dere ute i all slags vær? 

– Ja. Vi bruker været slik det er. Om høsten har 

vi for eksempel vannfestival. Vi sitter nesten aldri 

inne i lavvoen. Foreldrene vet hvordan vi driver, 

ungene er godt utstyrt. Har noen glemt ekstra 

klær, har vi alltid noe som andre har glemt igjen, 

svarer Fjeld. 

– Hvordan takler dere barn med kroniske sykdommer? 

– Etter sju år har vi ennå ikke opplevd at et barn 

ikke kan delta her. En er allergisk for vepsestikk, 

han har med medisiner for det. Ett barn har barneleddgikt, 

hun elsker å være med oss, men blir fort 

sliten. Hun bruker SFO når hun ønsker. Vi legger 

til rette så godt vi kan. 

Så mye som det snakkes om å få fysisk aktivitet 

inn i skolehverdagen, mener Fjeld det er opplagt 


Det tar ikke lang tid før 

grovmotorikken er på 

plass hos ungene på Borge 

skole natur SFO. Benjamin 

Montelius Hansen (7) 

svever gjerne høyt. 

Anita Wisur viser 

unger hvordan 

de kan lage brød 

i hermetikkboks. 

Madelen Olsen (6) 

(f.v.), Tuva Andersen 

(7), Snorre Dahlberg 

(7), Benjamin 

Montelius Hansen 

(6), Jesper Strand 

Lauritzen (6), Telise 

Vinje (6), Emma 

Norli Haugerud (7), 

Mia Isabell Nilsen 

(7), Elisabeth Kjeldseth 

Krabberød (6) 

knar deigen. 

Naturen og 

årstidene utnyttes. 

Herman 

Aarebrot (6) (t.v.), 

Ferdinand Schønen 

(6), Madelen Olsen 

(6), Tuva Berby 

Lorentzen (7) og 

Mina Bjore Jensen 

(6) ser etter 

frosker. 

På en stor scene midt 

inne i skogen leker Ida 

Christine Grimstad 

(7) (t.v.) og Tuva Berby 

Lorentzen (7). 

at det må satses på SFO, og de ansatte må ta sitt 

ansvar. 

– Å være ute gir automatisk fysisk aktivitet, 

frisk luft og helseeffekt. Alle burde bruke uteområdet 

de har og vedta at et visst antall timer i uka 

skal være viet utelek og fysisk aktivitet. 

– Det morsomme er at våre hyperenkle prinsipper 

for SFO-virksomhet vekker oppsikt langt 

utenfor landets grenser, sier Fjeld. 

– Det burde dessuten være et mye tydeligere og 

bevisst fokus på maten som serveres. Dette burde 

vært påbudt, mener han. 

Matlaging av sunn kost utgjør et fast innslag på 

«timeplanen». Fisk og frukt er viktig. Maten lages 

på bål, grill eller i vedovn. 

– Stekt og grillet mat går for å være lite sunt? 

– Vi lager mat slik man lagde maten før, uten 

strøm. Vi griller aldri pølser. I går stekte vi seibiff i 

panne med smør over grillen og kokte rotmos over 

bål til 30 personer på én time. Grønnsaker baker vi 

i folie og mister slik ingen næringsstoffer. 

Alle må hver dag bære halvannen liter vann 

opp til lavvoen, til drikke, matlaging og håndvask. 

Den ene etter den andre dukker opp i «skøvven» 

bærende på vann. Noen har fått leksehjelp og 

kommer litt etter de andre. Ungene er stort sett fri 

til å gjøre hva de vil. Fjeld er tilhenger av at SFO 

skal være mest mulig lek. Det betyr ikke at han 

ikke har planer. 

– Vi har et mål med alt vi gjør og legger opp 

dagsprogram og ukeplaner etter årstidene. 

I dag står fuglekasselaging og brødbaking i 

hermetikkboks på programmet. I tillegg spikkes, 

økses og klatres det. Noen spiller teater for 

hverandre på en stor scene, andre leiker i froskedammen. 

Hestejentene fra tredje trinn har sitt 

eget hesteshow med flere egenbygde hindre og 

imaginære hester. Ingen slåss, og støy er et ikkeproblem, 

ifølge Fjeld. 

– Benjamin er henta, ljomer det gjennom 

«skøvven». 

En pappa er på vei oppover. Benjamin blir «nulla 

ut», hermetikkboksbrødet er ferdig, og dermed 

blir det egenbakt brød til kvelds. 

Det første Trym Jensen Hem (6) 

gjør når han kommer på SFO, er å 

hogge ved. 

«Det må tilbys mer på SFO 

enn å sitte inne og perle.» 

21 | Utdanning nr.7/13. april 2012

Intervju 

Rollemodeller i 

realfag 

Helt gratis er det mulig å leie inn rollemodeller i realfag til et klassebesøk, 

enten på ungdomstrinnet eller i videregående skole. 

tEKSt Kari Oliv Vedvik 

Til sammen finnes 170 rollemodeller, fordelt på alle landets fylker. 

Halvparten er kvinner. To av rollemodellene har sitt daglige 

virke hos Reinertsen i Trondheim. I selskapet arbeider over to 

tusen mennesker, hvorav halvparten har realfagsbakgrunn fra 

Norge og andre land. 

– Jeg skulle ønske at vi fantes da jeg var ung: Noen som fortalte 

oss konkret hva ingeniører og realister jobber med. Det er jo 

vi som får de spennende jobbene, og det har jeg veldig lyst til å 

fortelle til ungdommer, sier Asmira Delic, kjemiker. 

– En grunn til at jeg meldte meg som rollemodell var at jeg 

ønsket flere gode kollegaer, av begge kjønn. Når jeg er ute i klasser, 

prøver jeg å formidle at realfag er mye større enn bare formler. Vi 

bygger broer, gassledninger og alt som driver verden fremover, sier 

Ida Aglen, som har doktorgrad om havstrømmers innvirkning på 

vibrasjoner av rørledninger. 

– En myte at matematikk er vanskelig 

Mange barn og unge tror realfag er en endeløs rekke av vanskelige 

formler. 

– Ikke bare nerder er interessert i realfag. Da jeg besøkte Byåsen 

videregående skole, var mange av elevene opptatt av min matematikk-karakter, 

men jeg var best i språk, avslører Aglen. 

– Det var jeg også, men en har jo bruk for alle typer kunnskap 

i arbeidslivet, sier Delic. 

Begge gikk ut fra videregående skole med gode karakterer, dog 

ikke helt toppkarakter i matematikk. 

– Da jeg var på Oppdal på skolebesøk, ble jeg spurt om ikke 

matematikk er veldig vanskelig. Nei, det er en myte. Matematikk 

krever jobbing, men det er som å lære seg et nytt språk. Får du 

dreisen på deler av matematikkspråket, kan du tilegne deg stadig 

mer kunnskap som vil gi deg aha-opplevelser. Min interesse har 

vokst underveis og har gitt meg stor glede etter hvert som jeg har 

forstått stadig mer, sier en glødende Delic. 

– Tøffe spørsmål om olje og klima 

– Rådgiveren ved min skole rådet meg til å satse på språk. At 

min far var bygningsingeniør, bidro nok til å styrke mitt valg. Mitt 

inntrykk er at rådgivere ikke vet så mye om realfagsyrkene. Det 

finnes så mange flere spennende valg enn de tradisjonelle yrkene, 

sier Aglen, som blant annet vant hele Forsker Grand Prix i fjor. 

– Jeg hørte heller ikke på rådgiveren min, men det var nok en 

selvfølge at jeg skulle ta høyere utdanning. For meg som kom hit 

fra en krig i Bosnia, var det viktig å velge et yrke fritt for religion 

og politikk, sier Delic. 

– Helt fritt for politikk er det jo ikke. Under klassebesøket fikk 

jeg noen tøffe spørsmål om olje og klima. Det syntes jeg var helt 

topp. Ungdommer som stiller spørsmål, tilegner seg kunnskap, 

sier Aglen, som svarte med å fortelle om teknologien hun bidrar 

til å forbedre, slik at norsk oljeutvinning forurenser mindre. 

Inspirasjon 

– Et besøk av en rollemodell skal forhåpentlig inspirere både 

realfagslærerne til nye grep og lære elevene at det de lærer kan 

komme til nytte. I dag skjønner jeg at all lærdom er viktig. Det 

er heller ikke farlig å velge feil, du lærer noe av det også, sier 

Aglen. Selv har hun blant annet jobbet på bensinstasjon og reist 

et halvt år. 

– Lærere som har hatt en rollemodell på besøk, rapporterer 

om at både klassen og de selv har fått ny glød og innsikt, skriver 

lærer Kristin Sjøvold ved Oppdal videregående skole i en e-post 

til Utdanning. 

Realfagsstudier kan gi 

arbeid på mange felt. Her 

ser vi vindmøller på Smøla 

i Møre og Romsdal. 

FOtO: DANIEL SANNUM LAUTEN, VG/ 

SCANPIX 

– Det er vi som har de 

spennende jobbene, og vi 

drar gjerne ut i skoleklasser 

og forteller om flere 

yrkesvalg enn de tradisjonelle, 

sier rollemodellene 

i realfag, ingeniørene 

Asmira Delic (t.v.) og Ida 

Aglen. 

FOtO: KARI OLIV VEDVIK 


– Sikker jobb 

– Realfag har et ufortjent rykte som kjedelig og 

vanskelig. 

En kan ikke studere feil hvis en velger et studium 

innen realfag. Realfag er rett og slett kult, mye 

kulere enn «å bli noe på TV», hevder Delic, som er 

involvert i utbygging av Heidrunfeltet. 

– I disse bransjene er man alltid sikret jobb. Vi 

har bruk for så mange flere kloke hoder. Hver dag 

er spennende, en lærer nye ting og er med på utfordrende 

prosjekter, forteller Aglen. Hun har byttet ut 

rørledninger til havs for fremtidig teknologi innen 

vindkraft. 

To skolebesøk i året per modell 

Rollemodellbyrået Alfa ble opprettet i september 

2010 av Renate-sentret, som er underlagt Kunnskapsdepartementet. 

Målet er at rollemodellene gir 

realfag og teknologi et ansikt utad. Rollemodellene 

arbeider gratis og tar på seg to skolebesøk i året, i 

forståelse med sine arbeidsgivere. 

– Mange henvender seg til skolene, og lærere 

har mye å håndtere. Derfor har vi laget et så enkelt 

opplegg som mulig. På nettstedet vårt finnes forslag 

til hvordan man kan forberede seg, sier Lovise K. 

Landsem, prosjektleder for Alfa. 

Målgruppen er elever og lærere ved ungdomsskoler 

og videregående skoler, og foresatte. Ved Naturfagssentret 

har man forsket på hva som påvirker 

yrkesvalg. I undersøkelsen «Vilje-con-valg» kom 

det blant annet frem at det personlige møtet er 

avgjørende for barns yrkesvalg. – Lærerne er også 

viktige for å være med å styre informasjonen, tilføyer 

Landsem. 

– Rollemodellbesøk kan også styrke valgkompetansen 

hos lærere og rådgivere, sier Landsem. 

Ønsker seg kartlegging 

Landsem driver også rekruttering for å skaffe nok 

rollemodeller. Skal alle skolene i målgruppen få ett 

besøk, må antallet økes til 1000. 

– Hva koster tiltaket? 

– Direkte utgifter er markedsføring og hjemmesiden. 

For min del er dette en del av arbeidsoppgavene 

jeg har for Renatesentret, svarer Landsem. På 

Utdannings spørsmål om det skal forskes i fremtiden 

på effekten av Alfa, svarer hun: 

– Vi holder på å bygge opp en database, der evaluering 

inngår. Vi skulle gjerne ha kartlagt effekten 

Alfa har på elevenes valg, men vet fra tidligere 

at reglene for datainnhenting om elever er veldig 

strenge. Jeg skjønner at skoler og lærere gjerne vil 

ha målbare resultater å vise til. Det er ikke planlagt 

forskning på ordningen, men selvfølgelig veldig 

ønskelig hvis mulig. 

Ifølge Borghild Lundeby, leder av Renatesentret, 

brukte Alfa 560 000 kroner og en stillingsressurs i 

2011, til blant annet en web-løsning og markedsføring. 

– Håpet er at tiltaket vokser seg stort. Da vil det 

nok brukes mer ressurser på Alfa. Alfa vil nok bestå 

så lenge Kunnskapsdepartementet vil satse på realfag 

gjennom Renatesentret. 

Ifølge både Nav og Norges Ingeniørorganisasjon 

(Nito) har det aldri blitt utdannet flere ingeniører 

i Norge, men fortsatt mangler om lag 16 000 ingeniører 

for å fylle opp behovet til norske teknologibedrifter. 

Kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid 


Portrettet 

Helge Torvund 

Poesibesatt 

«Usikker på det meste trekte han ullua ned over øyra og gjekk ut med 

eit fast blikk.» 

tEKSt Kirsten ropeid | kr@utdanningsnytt.no 

Foto Marie von Krogh 

Sitatet frå Twitter-kontoen til Helge Torvund 

passa godt på journalisten, som ein skoddegul 

marsmorgon, samstundes med at sola stod opp, 

kleiv ut av nattoget på Bryne. For sjølv om eg har 

sprenglest dikt og barnebøker for å førebu meg, er 

det ikkje godt å vite om eg klarer å hengje med 

dit denne mangslungne karen kan kome til å dra 

intervjuet. Men nå er eg her, på Torvund sitt Jæren, 

den flate landstripa mellom hav og hei sørover frå 

Stavanger. Nå får det berre våge seg! 

Så mykje glede i små ranslar 

Så mykje forventning i pennal 

Så mykje gruing i små kne 

Det er berre tre liner frå ei bok av Helge Torvund 

frå i fjor, «Vivaldi». Men det kan òg vere eit lite 

dikt som samanfattar mye av det mannen, som 

fylte seksti i fjor, har drive med. Boka handlar om 

Tyra, som ikkje snakkar på skolen. Men dei andre 

snakkar om Tyra og ser på ho med krympeblikket. 

Ved sida av å gi ut drygt ei bok i året sidan debuten 

i 1977, mest lyrikk, har Torvund også vore 

psykolog i ulike stillingsbrøkar i PP-tenesta. Boka 

«Sjelsord. Terapi, poesi og hypnose» kallar han 

si einaste fagbok. Barneboka «Fantasiblikket» er 

det andre tydelege dømet på at lyrikaren og psykologen 

samarbeider. Ho handlar om Petra, som 

tenkjer i bilete, ikkje i ord. Difor er det ikkje plass 

til bokstavar i hovudet hennar, og ho må lære seg 

ordet dyslektikar. 

– Eg ville for mye med den boka, eg er ikkje 

heilt nøgd, kommenterte Torvund seinare, langt 

ut i samtalen. Men vi er ikkje heilt der ennå. 

Vi er der Helge Torvund kjem smilande og energisk 

inn i «Garborgstova», kafeen i det nye, flotte 

biblioteket på Bryne. I andre etasje førebur det 

nystarta Garborgsenteret opning av utstilling og 

andre aktivitetar. Torvund, som er med på planar 

og opplegg knytta til det, treff kjende og pratar og 

ler. Alpelua er på plass, ho er ein del av merkevarebygginga, 

det røper han også seinare. Og trass 

alpelua er det ingen distansert, melankolsk poet 

vi møter. 

- Veit du kva eg skreiv i dag: «Når pennen er 

god, er allting godt», seier han glad og tar sukkerbitar 

i kaffien. 

Det vart berre ein av Twitter-meldingane 

frå Helge Torvund den dagen, ser eg seinare på 

twitterkontoen hans. 

Med det er eg blitt ein av dei 6500 menneska 

som følgjer han på Twitter, der han legg ut haikudikt 

og små fyndord. 

– Så æg he' det kjekt, slår han oppglødd fast, 

og eg tenkjer på orda frå forlagsredaktøren hans i 

Samlaget, Kjersti Instefjord: 

– Eg kjenner meg alltid så godt jorda når eg 

snakkar med Helge, sa ho, og utdjupa: 

– Han er så velsigna til stades. 

Om nokon skulle trudd at det er lita interesse for 

lyrikk i landet vårt, så kan Helge Torvund dokumentere 

at dei har feil. I ti år har han, i tillegg til alt 

> 

Helge 

Torvund (61) 

Yrke 

Lyrikar, poesilærar 

og psykolog 

Bakgrunn 

Debuterte i 1977 med 

«Hendene i byen». 

Har sidan gitt ut over 

40 bøker. 

Ga ut tre bøker i 2011: 

Diktsamlinga 

«alabama?». 

Barneboka «vivaldi» 

og «Å våga seg ut i 

ord. Leksjonar, dikt og 

poetar frå ti år med 

poesi på nett». 



Portrettet 

Brørne Gunnar og Helge 

målar. Helge har alt fått på 

seg alpelua. Det var godt å 

vere to som ville bli kunstnarar 

– og som vart det. 

Foto: Privat 

Helge med kaninane sine. 

Foto: Privat 

«Når 

pennen 

er god, 

er allting 

godt» 

anna, vore poesilærar i Diktkammeret, ein nettstad 

under Dagbladet. 

– Staden var alt etablert da eg kom med, og han 

hadde heile 800 innlegg i månaden. Men da det 

kom ein profesjonell rettleiar, auka talet rakst til 

8000. Da eg fortalde det til Guri Vesaas, vart ho 

heilt still, før ho slo fast at det er så ein kan få tru 

på menneska, fortel han. 

Heldigvis for læraren er ikkje alle innlegga 

nyskrivne dikt. Mye er diskusjonar og kommentarar 

til og om dikt. Og Torvund les, rettleier og 

rådgir. Det har blant anna resultert i boka «Å våga 

seg ut i ord. Leksjonar, dikt og poetar frå ti år med 

poesi på nett», ei utgjeving Torvund opplever som 

ei sekstiårsgåve frå Samlaget. 

– Få har lese så mange dårlege dikt som eg, 

slår Torvund nøgd fast. Og så renn det heilt over 

med glede for den sobre målmannen, som snakkar 

ei brei jærdialekt med så utprega diftongar at 

det hentar fram sommarferien i journalisten, som 

hadde ein morfar som snakka på same viset. Nå 

sit Helge Torvund berre og gjentar ordet «besettelse, 

besettelse». Eg får tid til å reflektere over at 

gjentaking er tema for den første leksjonen i diktlæreboka, 

før han kjem seg såpass ned at han kan 

fullføre setninga: 

– Denne veldige, intense besettelsen av ord, 

tekst, dikt, det tar aldri slutt. Eg skriv dagleg, eg 

brukar uendeleg med tid på dikt, eg sluttar aldri 

å vere fasinert. 

– Både når eg les barnebøkene dine om Multippel, og 

når eg les somme av dikta dine, får eg ei kjensle av at eg 

les ein draum. 

- Ja? Så gildt! 

Torvund gir seg heilt over i smil. 

– Du kan ikkje gå på skrivekurs og lære å skrive 

dikt, held han fram, poesilæraren, som har halde 

mange slike kurs. 

– Likevel må du lære så mye du berre kan om 

dikting, og så må du øve deg masse på å skrive. 

Men det er som når eg møter ein ungdom som 

kanskje slit med tvangshandlingar: Eg må kunne 

mye om slikt. Men når eg treff ungdommen, må 

eg på eit vis gløyme alt eg kan og konsentrere meg 

berre om sjølve møtet. Som diktar set eg noko ned 

på papiret, du les det og trur det er ein draum! Det 

hadde eg slett ikkje planlagt. At magikaren Multippel, 

han som hentar alt mogleg verdefullt og nyttig 

ut av det grå skjegget sitt, at det er litt av meg, det 

visste eg naturlegvis, seier Torvund og dreg seg i 

sitt eige gråe ragg. 

– Men først lenge etter utgjevinga av boka om 

Multippel og Klagaren, han som sit oppe om natta 

og sukkar og klagar seg, forsto eg at klagaren, det 

var meg, det òg. Det undermedvetne, det som lagar 

draumar, det må med når eg skriv. 

– Det er det eg ikkje forstår som interesserer 

meg mest, held han fram. 

– Som til dømes om diktlesing kan setje oss i 

ein liten transe som gjer at vi blir meir mottakelege 

for refleksjon over sinnet. I mange kulturar set 

folk seg i transe ved reglar og rim som vi godt kan 

kalle dikt. Mange teknikkar i hypnose liknar på 

dei vi bruker i lyrikken. Og vi roar små barn ved å 

synge dei same orda og dei same rima for dei igjen 

og igjen. Her må det da vere viktige samanhengar, 

samanhengar som eg ikkje forstår og som opptek 

meg sterkt, seier han. 

– Kunsten å ikkje vite. Det er ein vanskeleg 

kunst, men heilt vesentleg, ifølgje zenbuddhistane. 

Utan å streve mot den kunsten blir det for flinkt og 

kjedeleg, i diktet, i ekteskapet, i intervjuet. 

– Det, og så leiken, da, avbryt han seg sjølv. 

– Når vi leikar i dikt, kan alt skje. I den siste 

diktsamlinga mi møtte eg Baudelaire på Ganddal 

stasjon! 

Han smiler nøgd igjen. Å treffe på ein fransk 

diktar frå to hundreår tilbake på ein stasjon på 

Jærbanen, det er ein leik han likar. 

Men i den siste boka hans, «Alabama?» er det 

mye som ikkje umiddelbart verkar leikent. Første 

diktet heiter «Far har reist». 


Ogna, Jærbanen og Jæren 

er kjend for dei som 

kjenner Helge torvund 

sine dikt. 

Sat der og var far 

Det var nok, 

heiter det mellom anna i det lange diktet om faren 

som døyr. Andre avdeling i boka har undertittel 

«Dikt frå universitetssjukehuset i Stavanger», og 

her er det Helge sjølv det handlar om. Kapittelet 

har ein liten vignett: «timeglaset er poesi, sand 

mine ord.» 

- Det var full pakke, stråling, cellegift og operasjon, 

seier han nøkternt. 

Å bli bra kravde så mye av kroppen at han nå 

ikkje lenger makter arbeide som psykolog. 

– Men eg held merksemda på lyspunkta og konsentrerer 

meg om besettelsen. Eg hev det godt, 

seier han med truverdig ettertrykk. 

Og så smiler han: 

– Eg såg igjennom twitterdikta mine da eg lagde 

den siste diktsamlinga. Og eg fann at trass den store 

aktiviteten var det berre to liner som var gode nok 

til å kome i bok. Men desse to linene har kritikarane 

funne og trekt fram. Myten om meg som twitterdiktar 

er blitt enda sterkare. Eg tar godt vare på 

mytane, seier han og peiker på alpelua som ligg flat 

ved sida av kaffikoppen og stikk den vesle antenna 

si opp. 

– Det er den tuppen poetane fangar poesien 

med, ler Torvund. 

– Kva for ei bok vil du tilrå som ein start for dei som 

ikkje er så godt kjente med lyrikaren Helge Torvund, men 

som har lyst til å bli det? 

– Korleis skal eg velje, eg har skrive så mye! Men 

i boka «Trur du på lyng» frå 2003 er det mange 

korte dikt som kan vere gode å lese og ein fin inngang. 

«Alt er høy» frå 2007 var som eit nytt gjennombrot 

for meg. Her er det lange, surrealistiske 

dikt. Eg opplevde det som ei stor fornying, og 

gledde meg sterkt over at eg etter å ha gitt ut dikt i 

30 år klarte å vere så nyskapande. 

Omsider har vi kome oss ut av Garborgstova og 

kravlar i lag om bord på Jærbanen sørover. Eg vil 

reise langsamt med lokaltoget over Jæren og gå på 

oslotoget først i Egersund. Torvund skal gå av på 

Ogna, der han i mange år hadde psykologkontor på 

den gamle skolen, og der han og kona bur i huset 

som fem døtrer nå har flytta ut av. Både Ogna, 

toget, kona, døtrene og jærlandskapet er gamle 

vener av dei som er kjende med Torvund sine dikt. 

– Eg har alt sett vipa, seier han medan vi sit og 

syg inn vårlyset over dei vinterbleike jorda. Høgt 

over oss i vest flyr eit gåsetrekk nordover. 

Når vi stoppar på Nærbø, peikar han på meieriet 

der faren var elektrikar, og på den vesle skulpturen 

som står på plassen nedanfor. Den har broren, 

bilethoggaren Gunnar Torvund, laga. 

– Vi var to! To særingar på Nærbø som interesserte 

oss for modernitet, seier han takksam. For 

det var ikkje opplagt at det skulle bli kunstnarar av 

«stasjonsungar», som dei vart kalla, dei som budde 

ved jernbanestasjonane i dette jordbruksområdet. 

På biblioteket vart moderne lyrikk gøymt bort i 

eigne kasser på avlåste rom. Men Helge har halde 

fram med å gå i tospann med biletkunstnarar, og 

har ofte skrive dikt til bilete. Han har også skrive 

dikt med utgangspunkt i så ulike biletkunstnarar 

som Kitty Kielland og Hieronymus Bosch. Barneboka 

Brødfanten har han illustrert sjølv. 

Det var på Nærbø han budde da han som 

16-åring fekk det første diktet sitt på trykk: 

Eg er 

ingenting 

er som eg 

– Da Tor Obrestad debuterte som lyrikar i 1966, 

var det ei storhending for meg. Det viste at ein herfrå 

kan klare det, seier han. 

Fleire år seinare, da båe diktarane budde på 

Austlandet og var nysingle, vart dei inviterte til eit 

litteraturarrangement i Stavanger. Torvund fekk 

køyre med den 13 år eldre Obrestad vestover. På 

vegen lova dei kvarandre at dei aldri skulle gifte 

seg og aldri flytte attende til Jæren. Helge Torvund 

ler av dette heile tida medan han klatrar av toget 

og vinkar meg vidare. 

Spørsmålet 

eg gjerne 

ville blitt stilt 

– Kva har vore den 

viktigaste dagen 

i livet ditt? 

– Kvardagen. 


Friminutt 

Tilbakeblikk 

Petit 

Sekretærtakk 

Hilde Eskild 

lærer, forfatter og forteller 

ARKIVFOTO: PRIVAT 

Jeg har gått på sekretærskole. Noen ganger må vi 

lære hva vi ikke vil. Jeg vil ikke bli sekretær. Det 

er ikke sikkert at jeg hadde visst det hvis jeg ikke 

hadde gått på sekretærskole. 

Jeg vil ikke BLI sekretær. Jeg vil HA sekretær. 

Sekretærer er fantastiske mennesker. Det lærte jeg 

også på sekretærskole. Jeg trenger ikke ha ham, 

sekretæren, for meg selv. Vi kan ha ham på fellesen 

på teamet. 

Sekretæren vår kan oppdatere planer etter hvert 

som vi forandrer dem (les: mange ganger hver dag) 

og henge dem pent opp. Han kan fylle ut ukeplaner 

til alle klassene, samt alle tilrettelagte planer, 

kopiere dem opp og komme inn til oss og levere 

dem i fine bunker. Han kan skrive halvårsrapporter 

og sørge for at de blir levert. Han kan kopiere 

opp prøver og tentamener og føre karakterer. Han 

kan fylle papir og fargepulver i kopimaskinen og 

fjerne ark som har satt seg fast. Han kan vanne 

blomstene vi kjøpte en gang for å skape trivsel. De 

funker ikke slik i den tilstanden de er nå. 

Sekretæren vår skal være skriftekspert, slik at 

han kan tyde mengder av hastig nedskriblede gule 

lapper fra oss og gjøre dem om til det de skal være: 

Brev til hjemmene, anmerkninger, fraværsføring, 

beskjeder og oversiktlige huskelapper til oss selv. 

Han kan koke kaffe til teammøtene og kanskje 

bake litt hver onsdag? 

Hver gang det banker på døra til arbeidsrommet, 

kan han gå og åpne og be elevene vente. Han 

kan si: «Hilde er dessverre svært opptatt akkurat 

nå. Hun er en travel og viktig kvinne.» Hver 

gang foreldrene ringer, kan han ta imot beskjed 

og si: «Hilde Eskild er opptatt med et viktig samfunnsoppbyggelig 

prosjekt. Hennes innsats her er 

uvurderlig og uerstattelig, men hun vil ta kontakt 

så fort det lar seg gjøre.» 

«Jeg vil ikke BLI sekretær. 

Jeg vil HA sekretær.» 

Sekretæren vår kan ha en stor boks med papirlommetørklær 

på pulten sin, slik at vi sitte hos 

ham og gråte en skvett. Kanskje på fanget? Han må 

også ha et matlager slik at vi har en løsning når vi 

har glemt nista. Og … nevnte jeg de daue plantene? 

Det gjør forresten ikke noe om han er litt kjekk. 

Kan jeg få? Sekretærtakk? 

For 25 år siden 

International 

Baccalaureate: 

Den nye overklassen 

i norsk videregående 

skole? 

«Det er et faktum at 

elevene må arbeide 

hardere for å få et 

akseptabelt resultat. 

De kan ikke tillate seg 

å prioritere skolens 

sosiale liv og andre 

interesser utenfor skolen 

i den grad de øvrige 

elever ved skolen kan 

gjøre». En beskrivelse 

av de tøffe forholdene 

ved Eton i England? Nei, 

bare et lite utdrag av en 

rapport om International 

Baccalaureate-linjen ved 

Berg videregående skole 

i Oslo. 

Skoleforum nr. 7/1987 

For 50 år siden 

Bustader for lærarane 

I Oslo har husnauda vori 

stor etter krigen, og 

dette faktum har ein god 

del av skulda for den 

store skorten på lærarar 

i hovudstaden. Gong på 

gong har Oslo-lærarane 

bedi dei kommunale 

styremaktene hjelpe til 

med å skaffe hus. Reaksjonen 

har dessverre 

vori den at kommunen 

ikkje ville setje lærarane 

i ei serstode andsynes 

andre kommunale 

tenestemenn. 

Norsk skuleblad 

nr. 14/1962 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 


Gylne øyeblikk 

I denne spalten forteller lærere og førskolelærere om 

noe de har lyktes særlig godt med. 

Fryd med fysikk 

– Et absolutt magnifikt show! Lærer Sophie Cordon 

synes det var et magisk øyeblikk da elevene hennes i 

andre videregående trollbandt de minste elevene ved 

skolen med kjemiog fysikkeksperimenter. 

TEKST Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.no 

Sophie 

Gordon (40) 

Hvem 

Fysikk- og kjemilærer 

ved Den Franske 

Skolen i Oslo. 

Godt å tenke på: 

At elever i videregående 

og barneskolen 

kan møtes i en sammenheng 

som begge 

parter profitterer på 

og som er til glede 

for alle – inkludert 

lærerne! 

– Det var min idé, er fysikk- og kjemilærer Cordon 

ubeskjeden nok til å innrømme. Anledningen 

var 50-årsjubileet til Den Franske Skolen i Oslo. 

Her skulle være fest. Elevene måtte bidra. 

– Jeg foreslo for elevene mine at de kunne 

lage et show med utgangspunkt i litt spektakulære 

kjemiog fysikkeksperimenter. De tente på 

ideen. Jeg viste til flere eksperimenter de kunne 

prøve seg på, men deretter koblet elevene meg 

ut av planleggingen. De overtok hele ansvaret for 

forestillingen selv – hvilket ikke er fullt så vanlig 

i fransk skole som i norsk. 

– Jeg var veldig spent før forestillingen. Jeg visste 

at elevene først hadde tenkt å kjøre forestillingen 

i den store salen. De hadde imidlertid konkludert 

med at den ville egne seg bedre for en mindre 

gruppe elever i en mindre sal. Valget falt på 

4.-trinnselevene. Elevene mine bestemte seg for 

å kjøre to show parallelt i to klasserom to ganger 

etter hverandre. 

– Det var nest siste dag før juleferien. Jeg visste 

at de ikke hadde øvd, forteller Cordon. 

Utstyrt med kamera fulgte Cordon forstillingene 

med et stadig mer begeistret hjerte. Forestillingen 

slo an! Elevene satt som fjetret og så på kokte egg 

uten skall som forsvant ned gjennom trange flaskehalser. 

De så rødkål koke i vann med ulik tilsetning 

– kålen skiftet farge og ble både gul og grønn. 

– Og elevene mine demonstrerte og forklarte. 

Og fortalte at dette kunne barna prøve på selv 

hjemme. Alt som trengs av utstyr, fins på kjøkkenet. 

Det er bare å trikse i vei, forteller Cordon 

smilende. 

Hun sier at elevene hennes viste flere eksperimenter. 

De blåste opp ballonger, knøt dem i enden, 

for så å stikke en pinne inn i ballongen uten at den 

eksploderte. Deretter fikk de pinnen ut igjen! 

De tryllet også bort et beger, plassert oppi et 

større beger med glyserol. 

– 4.-klassingene var veldig konsentrerte. Det 

som skjedde, var så uventet. Og det gikk så fort! 

De var imponerte, sier Cordon. 

Selv om Sophie Cordon synes alle fire forestillingene 

kvalifiserer for et gedigent gyllent øyeblikk, 

var det først hjemme hos seg selv at hun opplevde 

det ultimate øyeblikket. Der får hun endelig ro til å 

studere fotografiene hun har tatt under showene. 

– Når jeg ser på ansiktene til de små barna, ser 

hvordan de sperrer øynene opp, blir jeg så glad. Jeg 

ser på ansiktene til lærerne som er med, at de også 

koser seg. Og mine elever ser så fornøyde ut, der 

de demonstrerer og forklarer. De er i sitt ess. De får 

til noe. Det fungerer. Store og små elever møtes i en 

sammenheng begge parter profitterer på. Jeg blir 

rørt i mitt hjerte, smiler Cordon. 


På tavla 

Bøker 

Aktuell bok anmEldt av William Gunnesdal 

Interessant om 

merkelige hendelser 

mystiske steder og 

merkelige hendelser 

Av Ørnulf Hodne 

278 sider 

Cappelen Damm Faktum 

mange av oss som er voksne, husker at i vår barndom 

var det steder i vårt nærmiljø som det var 

knytta litt mystikk til. 

Det kunne være at her hadde skjedd en ulykke, 

eller det var noen som hadde gjemt seg for lensmannen 

i ei hule. Barn lar ofte fantasien få fritt 

spillerom i tilknytning til slike steder. 

Nå har Ørnulf Hodne, som er en kjent og dyktig 

formidler av tradisjonsstoff, skrevet bok om 

slike «Mystiske steder og merkelige hendelser». 

Over tre hundre i tallet har han tatt med, og han 

har hentet stoff fra hele landet. På mange av de 

beskrevne stedene har det en gang vært tragiske 

hendelser, det kan være krig, ulykker eller at noe 

har hendt som har fått et overnaturlig skjær over 

seg. 

Mytene er flere omkring storkansler Peder 

Griffenfeld, som satt fengslet 18 år på Munkholmen 

i Trondheimsfjorden. Historien vil at han ble 

syk av det dårlige vannet på holmen, med nyrestein 

som resultat. Ved obduksjon fant man en 

stein like stor som et hønseegg! 

Lenger nord i landet, på Fruholmen i Finnmark, 

satt det på 1600-tallet en dansk adelsfrue som 

var falt i unåde ved hoffet i København og forvist 

til Finnmark. Hun fikk jevnlig forsyninger fra Danmark, 

og hun var gavmild mot de lokale fiskerne. 

Etter å ha blitt frifunnet druknet hun da hun var 

med en båt som skulle bringe henne bort fra 

holmen. 

I mange huler skal det være gjemt skatter. Vi blir 

På Munkholmen ved Trondheim tilbrakte Peder Griffenfeldt 

18 år i fangenskap. Der pådro han seg blant 

annet en diger nyrestein. 

Foto: AUNE FORLAG/ OLE P. RØRVIK/SCANPIX 

med Hodne inn i flere av dem på «jakt» etter rikdommene. 

Ett av disse skjulestedene skal være 

fjellet Ådneburen i Masfjorden i Hordaland, der 

Gjest Baardsen skal ha gjemt unna noe tyvegods. 

Boka har fine illustrasjoner, og mange rundt om i 

landet vil finne sagnstoff fra sitt nærmiljø. Ikke 

minst er det viktig at lærere gjør seg kjent med de 

lokale legendene, for ved å formidle disse til sine 

elever, vil det gi de unge et sterkere følelse av 

tilhørighet til sitt hjemsted – en god ballast å ta 

med seg gjennom livet. 

Ord med rot i latin 

latinska ord 

Av Karin Westin 

Tikkanen 

128 sider 

Historiska Media 

Det er i de siste årene kommet populærbøker som viser den 

latinske roten til mange av ordene i vårt norske språk. Med de 

store likheter det er mellom norsk og svensk, vil boka «Latinska 

ord» av svenske Karin Westin Tikkanen være like relevant for 

norske som for svenske lesere. Forfatteren, som er forsker 

innen latin, tar for seg litt over hundre vanlige ord med opphav 

i latin – et språk som i oldtiden var rådende fra Atlanterhavet 

i vest til Rødehavet i øst, og fra Britannia i nord til Egypt i sør. 

Ifølge Tikkanen har om lag halvparten av ordene i svensk – og 

norsk (red.anm.) – sin rot i latin eller andre språk som har hatt 

påvirkning fra latin. 

Noen skolerelaterte ord fra boka: Rektor kommer fra regere = 

regjere. Lektor kommer fra legere = lese. Eksamen fra ex (ut) og 

agere (gjøre, virke) = å undersøke eller prøve ut noe. Kvikksølv 

heter på latin argentum vivium = levende sølv, en betegnelse 

som er selvforklarende for en som har prøvd å «fange» en kvikksølvdråpe. 

Ordet penn kommer fra latinske penna = fuglefjær. 

Den som er interessert i etymologi – ordenes betydning – vil få 

ei trivelig stund i selskap med denne boka. 

omtalt av William Gunnesdal 


Levande historie 

Tilpasning på høyt nivå 

Rosas buss 

Av Fabrizio Silei, 

illustrert av Maurizio 

Quarello 

48 sider 

Samlaget 

Her får me presentert historia om Rosa Parks, 

sydama som i 1955 plent nekta å reise seg for 

ein kvit passasjer på ein buss i byen Montgomery 

i delstaten Alabama. Ho vart henta av politiet, 

arrestert og bøtelagt, men har for ettertida fått 

mykje av æra for og vorte eit symbol på framvoksteren 

av borgarrettsrørsla i USA. 

I boka får guten Ben høyre bestefaren fortelje 

historia om Rosa medan dei vitjar Henry Fordmuseet 

i Detroit, der Rosas buss står i dag. Som 

ung mann hadde bestefar vore med på den skilsetjande 

bussturen, og no gjer han guten (og lesarane) 

ei levande framstilling av hendinga. 

Boka er fylt med fleire fargeillustrasjonar, og ho 

er omsett frå italiensk av Guri Vesaas. 

omtalt av Ståle Johnsen 

Små barskinger i 

høyfjellet 

Av Honoria Bjerknes 

Hamre 

64 sider 

Eget forlag 

Den nyeste boka om fjellplanter er ingen tradisjonell 

fjellflora, den presenterer bare et begrenset 

antall planter. Ekstreme værforhold krever ekstraordinær 

tilpasning, og i denne lille boka redegjør 

forfatteren for plantenes ulike overlevelsesstrategier. 

Visste du at de fleste plantene vi finner i 

høyfjellet, er dekket med hår som beskytter mot 

vind og kulde? I tillegg til klorofyll har fjellplantene 

også spesielle fargestoffer som gjør blomstene 

mørkere. Dermed utnytter de sollyset bedre 

og kan suge til seg mer varme. Korte, instruktive 

tekster ledsages av forfatterens egne fotografier. 

Hamre er pensjonert lærer, og flere av bildene og 

naturbeskrivelsene er fra Finse, dit hun i mange år 

dro på ekskursjoner med biologielevene sine. 

Boka kan bestilles via e-postadressen 

honoria@bergen.online.no. 

omtalt av Ståle Johnsen 

Gjør en forskjell 

– bli aksjonsklasse! 

Hvorfor? 

Du og din klasse kan hjelpe oss i vårt arbeid for sårbare 

barn. Et lite bidrag kan gjøre en stor forskjell for barn 

som mangler et trygt hjem, utdanning og helsetilbud. 

Ta elevenes engasjement på alvor og øk kunnskapen 

om andre kulturer. 

Det er enkelt å støtte et prosjekt og det styrker 

klassemiljøet. 

Et prosjekt kan følges over tid. 

Få aksjonstips på www.sos-barnebyer.no/skole. 

Kontakt oss på skole@sos-barnebyer.no eller tlf 23 35 39 48 


Innspill 

Kulturbevissthet som motstand mot rasisme 

«Et folk som 

er bevisst, 

kan ikke 

dø.» 

Ingvild Forbord 

cand.philol. 

foto privat 

Jeg arbeider som lærer i grunnleggende 

norsk. 29. juli i fjor var jeg i 

begravelsen til en av mine kjære 

elever, Bano. 

Hun var et stort lys, en sterk og glad jente fra jeg 

møtte henne for første gang for 11 år siden. Bare 

noen måneder tidligere kunne jeg gratulere henne 

som nyvalgt leder for AUF på Nesodden. Jeg er så 

utrolig stolt av den jenta! 

Ett av mange minner fra hennes år på barneskolen 

husker jeg spesielt godt. Jeg hadde hatt 

utevakt og var på vei opp trappen i en strøm av 

barn. Da hører jeg min elevs glade stemme og ser 

hennes ivrige ansikt omkranset av viltert, vakkert 

hår. Hun var 8 år og den av mine elever som lærte 

norsk med en spesielt stor kapasitet. «Ingvild, 

Ingvild – hva skal du stemme ved valget?» Litt 

overrumplet svarer jeg at det er hemmelig valg i 

Norge! «Jammen, Ingvild, du må stemme på NN, 

for jeg har hørt henne holde tale på Youngstorget, 

og hun er kjempefin.» Timen etter har vi en lang 

prat om hvorfor hun mente denne politikerens 

meninger er så bra, en time som ble avmerket med 

en sol i min planleggingsbok. 

I årene som fulgte hadde vi mange samtaler 

om Kurdistan og viktigheten av stolthet over 

egen bakgrunn og språk, om kvinners situasjon 

i verden, om demokrati, mangfold og likeverd. 

Hjemme ble hun oppmuntret til å utvikle sine 

evner og stå for det hun trodde på. Teksten på 

en av kransene på Banos grav hadde følgende 

inskripsjon: «Du var framtidas leder.» Det var 

mange som hadde sett hennes politiske evner, 

ambisjoner og strålende framtidsmuligheter. 

På 1980-tallet var vi flere lærere som oppdaget 

at vi ikke hadde nok kompetanse i undervisning 

av minoritetsspråklige elever. Selv arbeidet jeg på 

Holmlia og hadde flere kulturer i min klasse. Jeg 

studerte derfor migrasjonspedagogikk og arbeidet 

med en teori som omhandlet kulturbevissthet 

som motstand mot rasisme. Dette førte til et 

undervisningsopplegg der vi i klassen arbeidet 

med fundamentale følelser som misunnelse, hevn, 

hat, fellesskap, solidaritet, vennskap, samhold og 

empati. Med dette som fundament kunne vi utforske 

egen og andres kultur. 

Å møte barn som kommer fra ulike land, er et 

stort privilegium. Vi får innblikk i et nytt språk, 

får høre nye historier og fortellinger og får kunnskaper 

vi ellers aldri hadde fått. Å få dele sin unike 

kompetanse er viktig, selv om det i begynnelsen 

kun er å få vise sitt land og flagg på verdenskartet. 

Den stoltheten og gleden elevene uttrykker 

forteller med all tydelighet betydningen dette 

har for dem. For Bano og hennes søsken ble dette 

annerledes, for vi fant selvfølgelig ikke Kurdistan 

på kartet. Sammen tegnet vi inn land og flagg. 

Respekten og stoltheten over ens eget opprinnelige 

hjemland må bevares og fordypes hånd i hånd 

med tilnærming til og kunnskaper om hjemland 

nummer to. 

Hvis en ikke elsker sitt eget land, kan en ikke 

forstå hvordan andre kan elske sitt. Å elske Norge 

er ikke å grine på 17. mai og juble når nordmenn 

vinner i skiløypa. Det går mye dypere. Å vandre 

inn i Norges røtter, inn til hjertet av landet, er viktig. 

Slik det er viktig for alle å vandre inn i sine 

lands røtter. 


foto privat 

Enhver kultur har sin skattkiste. I denne finnes 

symbolene for det et folk har skapt. Alt dette er 

verdier i den grad de forteller oss noe om det å 

være menneske, om hvordan vi kan leve sammen; 

verdier som øker ved deling. Levevis, musikk, 

diktning blir det ytre synbare for disse indre skattene. 

Disse ytre kjennetegn er mangfoldige og 

ulike, men det de symboliserer, er ofte det samme. 

Ungbjørka om våren er i norsk diktning et spesielt 

symbol som gir visse assosiasjoner. I et annet 

folks diktning vil et annet symbol kunne vekke de 

samme følelsene. Det essensielle her er følelsene 

symbolene vekker. Disse følelsene er universelle 

og kan aldri true hverandre. 

Men om kultur gjøres til en måte å leve på, til 

ytre kjennetegn som skal binde oss sammen, blir 

vi lett bytte for tanker om at andre kulturer er så 

sterke at vår egen vil gå til grunne. Kulturbegrepet 

har da mistet sin indre kjerne. Hvis et folk kjenner 

sine røtter, sin kultur, sin historie og de indre 

verdier dette symboliserer, kan ingen annen kultur, 

intet annet folk ta det fra dem. Et folk som 

er bevisst, kan ikke dø. Når et folk er trygt på 

sin identitet som folk, vil andre folks kultur kun 

være en berikelse og kunne eksistere parallelt og 

i fruktbar utveksling og sameksistens med andres. 

Alle folk og land som har blitt erobret, har tilsynelatende 

blitt usynlige. Et folk og land som blir 

utsatt for store katastrofer, går dypt inn i sine hjerter 

og røtter for å hente fram kraft til å overleve. Og 

her i dypet styrkes landets og folkets indre kraft og 

identitet. Denne kraften er internasjonal. Den er 

dypt menneskelig og bringer oss inn til meningen 

med livet – de verdier som øker ved deling; kjærlighet, 

omtanke, solidaritet, empati … 

Slik viste Norges befolkning at de kan stå 

sammen i krisetider. Vi gikk inn i våre ulike røtter 

og hentet fram dypt fellesmenneskelige verdier. 

Og når undertrykkeren forsvinner og katastrofens 

verste råhet mildnes, dukker folket opp fra dypet, 

sterkere og mer forenet. 

Som religionshistoriker har jeg lett etter det 

religionene har felles, de verdier vi deler. Dette 

har vært viktig i møte med elever fra mange ulike 

religiøse retninger. I fjor sommer fikk jeg oppleve 

å være i kirkerommet sammen med Banos familie. 

Der fikk vi høre om noen av de tradisjoner våre 

religioner har felles. Jeg fikk oppleve å se Nesoddens 

kvinnelige prest gå side ved side med imamen 

fra islamsk råd ned til Banos siste hvilested 

– den første muslimske grav på Nesodden. Jeg fikk 

oppleve å stå ved Banos grav og være med på en 

muslimsk begravelsesseremoni. Det var som om 

Bano selv bortenfor graven forsøkte å knytte oss 

sammen, bygge forståelsens og respektens bro 

slik at vi kan fokusere på det som er viktigst – å 

arbeide for en bedre verden, for alle. Kjærlighet 

til eget land, glede og stolthet over egen kultur og 

religion, kan aldri stenge andre ute. 

Den beste måten å møte andres kultur på, er 

derfor å kjenne sin egen. Vi mister ingenting i 

møte med andres. Vi berikes. Derfor er kulturbevissthet 

så viktig som motstand mot rasisme. 

Ungdommen har alltid vist vei. Det gjør de også 

nå etter denne katastrofen. Og veien de viser oss, 

er nettopp denne: Veien videre er å bygge på de 

sanne verdier, de som øker ved deling. Å være 

godt plantet i disse er den sterkeste motstand mot 

rasisme, vold og ondskap. 


Innspill 

Støtte i en vanskelig tid 

Kristin Halvorsen 

kunnskapsminister 

ARKIVFOTO RUNE KONGSRO / SV 

Tiden etter 22. juli har vært krevende 

for mange elever. Nå som 

rettssaken tar til, vil mye av det 

vonde komme opp med fornyet 

intensitet. Rettssaken de kommende 

ukene vil prege hverdagen 

til elevene som ble direkte berørt 

og kaste mørke skygger inn i deres 

tilværelse. 

Denne tida vil også kreve mye av dem som står 

rundt, både personlig og profesjonelt. Mange 

lærere vil være en del av hverdagen til de 

berørte elevene. Disse lærerne hadde en viktig 

rolle i tiden rett etter terrorangrepene i høst. Og 

mange vil igjen måtte fylle rollen som trygge, 

tilgjengelige voksenpersoner som elevene opplever 

at de kan stole på og vende seg til. 

Oppstart for rettssaken er satt til 16. april, og 

den er berammet til ti uker. Eksamen i videregående 

skole starter i mai. Det har vært viktig 

for regjeringen å legge til rette for at flest mulig 

av elevene som er direkte berørt av hendelsene, 

klarer å gjennomføre skoleåret og ta eksamen, 

til tross for at dette faller sammen i tid. 

Kunnskapsdepartementet har den siste tiden 

hatt en gjennomgang av gjeldende regelverk for 

elevene sett i lys av situasjonen etter 22. juli. 

Det finnes mange muligheter innenfor dagens 

regelverk til å møte elevenes behov. Vi kommer 

derfor, etter nøye vurdering, ikke til å foreslå 

endringer i dagens regelverk. 

I brevet som jeg sendte høsten 2011, oppfordret 

jeg kommunene, fylkeskommunene og skolene 

til å strekke seg langt for at den enkelte elev 

skulle få tilrettelagt skolehverdagen sin ut i fra 

individuelle behov, og til å utøve smidighet der 

dette var mulig. Jeg håper at skolene, elevene 

og deres foreldre har god dialog om dette, også i 

tiden framover. 

Fra vår side vil vi, så godt vi kan, bidra med 

informasjon som vi håper kan være til hjelp i 

dette arbeidet. Følg derfor med på Utdanningsdirektoratets 

nettsider. 

Lærerne og skolen er viktige støttespillere for 

elevene som har vært utsatt for terrorhandlingen 

22. juli, og som nå går en ny vanskelig 

tid i møte. Som kunnskapsminister vil jeg få 

understreke at den innsatsen som gjøres, er 

enormt viktig, og den blir satt pris på. Og jeg 

vil oppfordre skoleledere og kollegaer til å være 

ekstra oppmerksomme og gode støttespillere 

for de lærerne som har en spesiell utfordring i 

tiden som kommer. 

Mange lærere vil nå igjen måtte fylle rollen som trygge, tilgjengelige voksenpersoner, som elevene opplever at de kan 

stole på og vende seg til, skriver kunnskapsministeren. ARKIVFOTO MARIANNE RUUD 


Læreren som hoggestabbe 

Vidar Mohn 

foto privat 

«I vår tid er det blitt litt 

for enkelt å høste billige 

poenger ved å lange ut 

mot lærere.» 

For vel 150 år siden ga Bjørnson ut 

bondefortellingen «En glad Gut». 

Her gir dikteren til beste et vakkert 

portrett av Baard skolemester, 

omgangsskolelæreren som blir 

Øyvind Plassens viktigste støtte 

gjennom barndom og ungdom. 

I skildringen av Baard gir Bjørnson et viktig 

bidrag til å bygge opp renommeet til landets lærerstand. 

Romanen ble solgt i store opplag, og den var 

delaktig i at lærerne fikk sin sosiale kapital kraftig 

styrket i løpet av de neste par generasjonene. 

Lærernes renommé ble ikke ødelagt av de 

syrlig-polemiske lærerskildringene vi møter i 

Kiellands «Gift»(1883). Kielland tegnet for øvrig 

et atskillig mer sympatisk bilde i sin skildring av 

adjunkten i novellen «En middag», som utkom 

fire år i forveien. 

Det er selvsagt verken ønskelig eller å forvente 

at skjønnlitteraturens lærerskildringer skal være 

ensidig idylliserende. Skarpsynte forfattere har 

mange sannheter å si oss, det er nok å nevne 

Bjørneboes lærer Strange i «Jonas» og enkelte av 

Olav Duuns lærerportretter. Men totalbildet har 

vært i bra balanse. For eksempel tegner Johan 

Borgen et sympatisk bilde av privatskolens karakterfaste 

lærerinneskikkelse i «Lillelord» (1955). 

Nevnes må også Tarjei Vesaas’ nydelige skildring 

av elev/lærer-samspillet i novellen «Vesle-Trask» 

fra «Vindane» (1952). 

I vår tid er det blitt litt for enkelt å høste billige 

poenger ved å lange ut mot lærere, både som 

enkeltindivider og som gruppe. Det kan ha sammenheng 

med at utdanningsnivåer (men ikke 

dannelsesnivået) i befolkningen er kraftig høynet. 

I dagens utdanningssamfunn, der verken økonomi 

eller avstander hindrer unge mennesker i valg av 

utdanning, er trolig verken lærerskolene eller en 

adjunkt- eller lektortittel veien til en yrkeskarriere 

som gir høy prestisje. 

Det er en påviselig sammenheng mellom lønnsnivået 

i et yrke og den status yrket gir. Dagens 

lærerlønninger er lite imponerende målt mot 

mange andre yrkesgruppers, og det er ikke bare 

lærerne selv som er klar over dette. Både elevene 

og ikke minst deres foreldre forholder seg til dette 

faktum, noe som i sin tur kan slå tilbake på holdningene 

vis-à-vis lærerne. 

En slik situasjon kan i sin tur påvirke lærernes 

selvbilde slik at vi litt for lett avfinner oss også 

med kritikk som er urimelig. Vi tar ikke til motmæle 

når forfatteren Levi Henriksen får en helside 

i Aftenposten med nedlatende beskrivelse av sin 

norsklærer, der han beretter om at klassen skulle 

lese en Vesaas-roman. Etter forfatterens utsagn 

førte det med seg at han mistet interessen både 

for Vesaas og for nynorsk litteratur overhodet. 

Grovere er Sylfest Lomheim i Dag og Tid 27.01., 

der språkprofessoren med bred penn forkynner at 

det er lærernes feil at nynorsken er truet av undergang. 

I Henriksens tilfelle forsøkte undertegnede 

å ta til motmæle, uten at avisens redaksjon fant at 

det var av interesse. I nynorskorganet Dag og Tid 

hadde redaksjonen folkeskikk nok til å gi plass for 

et tilsvar til Lomheims utgytelser. 

Hensikten med dette innlegget er å spørre 

Utdannings lesere, majoriteten av landets lærerstand, 

om vi bør finne oss i billige og urimelige 

beskrivelser uten å gi svar på tiltale. Jeg tror vi har 

mye å vinne både i selvrespekt og i respekt utad 

hvis vi opptrer med mer myndighet når vi blir 

utsatt for en type kritikk som det er blitt litt for 

vanlig å servere. 

Det handler til syvende og sist om å forsvare 

verdiene i vårt utdanningssystem. 


Innspill 

Er et myndig landsmøte mulig? 

Trond Hofvind 

FOTO ASLE FLATØY 

Dessverre har landsmøtene våre 

ikke fullt ut blitt det dreie- og 

tyngdepunktet som de bør være i 

utviklingen av lærernes fagforening. 

Hvorfor? 

Blant annet fordi det ikke legges opp til å spisse 

diskusjonene og konsentrere tidsbruken om de 

viktigste veivalgene. 

Landsmøtet er Utdanningsforbundets øverste 

myndighet; øverste myndighet for fagforeningen 

vår, som nå har rundt 150.000 medlemmer. 

Hvert tredje år samles valgte delegater fra alle landets 

fylker. 2012 er landsmøteår. Forberedelsene, 

gjennomføringen, resultatene og oppfølgingen i 

ettertid er viktige for Utdanningsforbundet – og 

dermed for dem det gjelder: medlemmene. Det 

brukes store ressurser og legges ned et stort arbeid 

i landsmøteprosessen. 

Det er bra å vise enighet der det er grunnlag for 

det, og forbundet bør bruke landsmøtet til å manifestere 

styrke. Samhold utad skal vi ikke kimse 

av dersom Utdanningsforbundet vil ha makt og 

innflytelse og ikke bare være en diskusjonsklubb. 

Fri oss fra en destruktiv og selvforaktende organisasjonskultur! 

Det er langt fra ønskelig med en 

fagforening der tillitsvalgte går i strupen på hverandre 

og valgte ledere – istedenfor å bruke kreftene 

på å ta de arbeidende pedagogenes virkelige 

motstandere. Men jeg mener vi i for stor grad har 

gjort ønsket om konsensus til en del av vår tradisjon. 

Problemet oppstår hvis streben etter harmoni 

gjør landsmøtene mindre interessante. Dette blir 

ekstra trøblete hvis landsmøtet samtidig er ute 

av stand til, eller vegrer seg for, å ta styring med 

organisasjonen. Delegatene skal peke ut kursen; 

det er de valgt for. Personlig synes jeg også det 

er ønskelig å levendegjøre diskusjonen om sentralstyrets 

melding og årsberetning. Skal vi lære 

mer og komme videre, må vi bruke noe tid på 

hva som ble gjort bra og var vellykket og likeledes 

noe tid på det som krever kritiske kommentarer 

og ettertanke. At ledelsen står til ansvar overfor 

det organet som har valgt den, er et godt demokratisk 

prinsipp. Slik styrkes både fagforeningen 

og ledelsen. 

I Utdanningsforbundet er det liten tradisjon for 

at kandidatene som stiller til valg på landsmøtene, 

politisk sett «byr på seg selv». Det gjelder 

standpunkt i omdiskuterte saker, fagpolitiske 

ambisjoner og meninger om videre retning for 

arbeidet. Jeg har flere ganger hatt medfølelse 

med journalistene i Utdanning i slike situasjoner. 

De må lete andre steder for å finne grunnlag for 

litt «fart i sakene». Så vidt jeg fikk med meg, så 

studerte bladet fylkesårsmøtevedtak i landsmøteåret 

2009. Journalistene fant et mulig grunnlag 

for reell debatt mellom delegater knyttet til kravet 

om «skolen tilbake til staten». Det ble gjort et tappert 

forsøk på å identifisere skillelinjer og ulike 

synspunkt. Men hele diskusjonen rant ut i sanden 

da delegatene i 2009 skulle håndtere uhåndterlige 

tekstkonstruksjoner som «Morgendagens barnehage 

og skole». Dokumentet er skrevet som en 

fremtidsvisjon i presens og skal fremstille hvordan 

«verden» vil se ut når Utdanningsforbundet har 

fått viljen sin i alle våre anliggender. 

Landsmøtet 2009 hadde avgjort også sine lyspunkt. 

Per Aahlin tok opp «Adecco-problemstillinger» 

på en utmerket og fengende måte i sin tale. 

Møtet ble slik brukt til å sette en viktig sak og et 

viktig profesjonsspørsmål på dagsorden i samfunnsdebatten. 

I 2012 må vi ha mer av dette og 

gjennomføre flere virkelige diskusjoner. Det må til 

dersom kongressen skal «gjøre en forskjell» og bli 

relevant og interessant for medlemmer og media. 

Legg merke til at Fellesforbundets landsmøte i fjor 

fikk oppmerksomhet da det var engasjert dragkamp 

om synet på vikarbyrådirektivet i landsmøtesalen. 

Du kan mene hva du vil om selve saken, 

men arbeidsmåten var neppe til skade for denne 

organisasjonen. 

Gode diskusjoner og prosesser avhenger av at 

det jobbes for tydelige konklusjoner i form av 

vedtak. Poenget med vedtak og formuleringer er 

ikke at de skal være prydkunst, men brukskunst 

og nyttegjenstander. Derfor må de struktureres 

logisk og være både gjenkjennelige og gjenfinnelige 

(!). Min erfaring er at medlemmer og tillitsvalgte 

i inneværende periode ofte strever med 

å finne ut hva forbundet deres faktisk mener 

i form av vedtak. Da får vi ikke brukt politikken, 

og slagkraften svekkes. Hva er galt i å ordne 

saksfremstillinger og vedtak «forutsigbart» i for 

eksempel lønns- og arbeidsvilkår, samfunns- og 

solidaritetspolitikk, utdanningspolitikk og profesjonsspørsmål? 

I tillegg trenger vi selvsagt å vise 

at alt henger sammen med alt og at fagforeningen 

bygger på formulerte verdier og prinsipper. 


Landsmøter skal ikke være pliktløp (og det 

mener selvsagt ingen i Utdanningsforbundet heller). 

Det skal preges av aktuelle spørsmål. Jeg vil 

bli overrasket om ikke LM 2012 tar opp hva det 

betyr å meisle ut kursen for fagbevegelsen, Unio 

og Utdanningsforbundet i krisetid. Moderasjon? 

Hva er solidaritet? Offensive investeringer i utdanning 

og forskning? Modernisering? Forsvar av velferdsstaten? 

Bærekraftig utvikling? Livreima inn 

og tæring etter næring? Her er nok å ta fatt i. 

Hvordan vi ser på kongressen, vår «øverste 

myndighet», avgjør også hvordan den bør organiseres. 

Satt på spissen har det vært tendenser til 

å ville legge møtet opp litt mer som kurs og seminar, 

enn som samling for medlemmer av et styrende 

organ. Det er krevende å forberede et slikt 

evenement. Møtet skal være vel forberedt, men 

utfordringen er samtidig å unngå det i overkant 

«Jeg mener vi i for 

stor grad har gjort ønsket 

om konsensus til en del av 

vår tradisjon.» 

regisserte. Eller en form som er for løs, tilfeldig og 

uforpliktende. Tiden er en ressurs som må forvaltes. 

Det skjer ved å videreføre tradisjonene vi har 

med god møteledelse. For å gi plass til debatt som 

både kan gå i dybden og fly høyt, mener jeg også 

det er fornuftig å rasjonere med plassen gjesteopptredener 

kan få. 

Sentralstyret må og skal ta sitt lederansvar ved å 

sette dagsorden. Men det vitaliserer organisasjonen 

og landsmøtet å ta «nedenifrabevegelsen» på 

alvor. Det betyr at lokallagene og fylkeslagene ikke 

må slumse med innholdet på sine årsmøter. Vi 

som har ansvar for at disse møtene blir gode, må 

bidra til at de får innhold og tar opp saker som er 

viktige for medlemmene og som de er engasjerte 

i. Derfor må ikke planene for landsmøtet låses så 

tidlig at forbundet ikke rekker å trekke næringen 

opp fra røttene. 

Det er flott med bruk av sosiale media og ny 

teknologi for å engasjere medlemmer og tillitsvalgte. 

Medlemsundersøkelser er gromme og nyttige 

saker for å få best mulig bilde av meninger 

og holdninger. Men det skal styrke og bygge opp 

under, ikke erstatte, det representative organisasjonsdemokratiet. 

Vi vinner på å gjøre årsmøtene 

og landsmøtet i 2012 viktige gjennom at det faktisk 

utøver sin myndighet. 

Velkommen til miniseminar på NKUL 2012 

Gyldendal introduserer den nye Smartboka: 

• interaktiv 

• medierik 

• opplest tekst 

Vi demonstrerer Smartboka – kom og prøv selv! 

Courtesy of Apple 

Dato: Torsdag 10. mai 

Tid: 10.00 - 11.00 og kl. 14.00 - 15.00 

Sted: R93 ved utstillingsarealet 

Påmelding: send navn og ønsket 

tidspunkt til gu-kurs@gyldendal.no 

www.smartbok.no 

Vi 

sees på 

NKUL 


Debatt 

● Meiningar 

på nettet 

Redaksjonen i Utdanning tek imot 

langt fleire meiningsytringar enn det 

er plass til i bladet. Men nokre vert 

publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. 

Her følgjer presentasjon 

av nokre meiningsytringar: 

Navle-nytt fra norske mållagskretser 

– følg med i den store norske 

offerkonkurransen 

Knut Michelsen, lektor i videregående 

skole, går imot Aslak L. Helleves 

debattinnlegg: «Ikkje mobb 

målet mitt» på utdanningsnytt.no 

6.3. 

[16.03.] 

Vil kommunene i Akershus ha faglig 

kompetente lærere? 

Nå må vi sørge for at så mange 

lærere som mulig får delta i videreutdanningsordningen 

skapt gjennom 

strategien «Kompetanse for kvalitet», 

slik at vi får økt andelen lærere 

med fordypning i fagene de underviser 

i, skriver Grethe Hovde Parr, 

fylkesleder i Utdanningsforbundet 

Akershus. 

[15.03.] 

Nasjonale prøver i lesing starter i 

barnehagen 

Norge mangler rundt 4000 førskolelærere, 

og mange som arbeider i 

barnehagene i dag har mangelfulle 

norskkunnskaper. Dette får store 

konsekvenser for landet på sikt, 

og må betegnes som en kritisk tilstand 

for samfunnet, skriver Grethe 

Hegde, lærer og masterstudent i 

lesing og skriving. 

[09.03.] 

– Redusert sidemål vil svekkje norsk 

språk 

Språkrådet meiner at det ikkje er 

stadfesta gjennom forsking at ein 

blir betre i hovudmålet viss ein får 

mindre opplæring i sidemål. Dette 

kjem fram i eit brev frå Språkrådet 

til Kunnskapsdepartementet. 

[09.03.] 

TIL «KS ikke enige i UDFs lønnsberegninger» på utdanningsnytt.no 25.2 

På tide å gripe makta vi har 

Jeg har skummet gjennom innleggene 

i denne debatten og slår fast 

at KS vinner denne prosessen. Leseplikten 

vil forsvinne. Arbeidsåret 

vil bli mer likt industriarbeiderens. 

Friheten vil bli borte, men kravet til 

fleksibilitet vil bestå. 

Slik denne og mange andre diskusjoner 

viser, ter vi oss slik at KS vil 

vinne den prosessen med bind for 

øynene og henda bundet bak på ryggen. 

Problemet er at det ikke skjer 

en samling av makten vi representerer. 

Så lenge vi bruker tiden til å 

klage over at noen medlemmer har 

det dårligere enn andre og til å sutre, 

så lenge vi lar egenskaper og inntekt 

hos andre medlemmer føre til nedlatenhet, 

har vi ikke en sjanse. 

Nå er det tid for kamp. Dessverre 

har vi valgt en ledelse som surrer 

like mye som alle oss andre. I god 

symøteånd vil de prate og forhandle. 

Enda mer. Og vi lar dem holde på. 

Vår valgte ledelse har mislyktes i 

å samle oss 150.000 pedagoger i en 

kampklar formasjon. Når vi en dag 

langt inn i framtiden våkner opp og 

går til kamp, vil historien vise at vi 

har makt. Når vi tør bruke makten. 

Men en slik kamp vil og må bli stygg, 

Igjen handlar debatten om kven som 

bør få mest/minst pengar av førskulelærarar, 

lærarar eller sjukepleiarar. 

Desse høgt utdanna gruppene i 

offentleg sektor er så til dei grader i ei 

økonomisk bakevje at unge bør tenkje 

seg svært godt om før dei vel ei slik 

utdanning. Ein må vere i overkant idealistisk 

eller direkte dum for å ta fem 

års utdanning for å ende opp med kr 

20.000 utbetalt i månaden i startløn. 

Om Per Kristian Sundnes ventar å bli 

trudd når han seier at dette ikkje handlar 

om pengar, veit ikkje eg, men eg veit 

i alle fall at når lærarar skal kjøpe seg 

og den vil ha tapere og ofre. Mot KS 

er det ingenting annet som gjelder. 

Vi har kjekla lenge nok. La oss slåss. 

På ordentlig. Så det svir. 

Torleif Remme 

Eit yrke for idealistar? 

bustad i bergensdistriktet, er dei ikkje 

akkurat konkurransedyktige med sine 

kr 20.000 i månaden. Når eg samanliknar 

mi adjunktløn med kjenningar av 

meg med tilsvarande lang utdanning 

og ansiennitet i privat sektor, veit eg 

ikkje om eg skal le eller grine, for tala 

er dramatiske. Ein ting er grunnløna, 

men kva med bonusar, gratis mobiltelefon, 

firmabil, mogelegheit til overbetalt 

overtid m.m.? Så til alle som 

vurderer lang utdanning for å jobbe i 

offentleg sektor: Tenk dykk godt om! 

Torgeir Arne Lid 

Med 150.000 godt organiserte medlemmer 

har Utdanningsforbundet et godt 

utgangspunkt for makt. Nå må denne 

makten brukes til å intensivere kampen 

for medlemmenes interesser, framholder 

innsenderen. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT 

Prioriter 

førskolelærere! 

Lærere tjener godt nok! Jeg har 

jobbet som førskolelærer i flere år 

og fikk et kolossalt lønnshopp da 

jeg begynte i skolen. Plutselig var 

videreutdanning verdt noe i penger 

også. Derfor frem for førskolelærerne, 

de bør prioriteres. 

Irmelin Sander 


Hvem av høyskoleutdannede 

er lønnstapere? 

Vinn en 

iPad! 

Det er faktisk fortsatt slik at blant 

annet førskolelærere og sykepleiere 

er lønnstaperne blant de høyskoleutdannede. 

Klart vi skal ha gode 

lærere, men vi trenger også gode 

førskolelærere. Barnehagene legger 

grunnlaget for god læring, og uten 

førskolelærere holder ikke barnehagene 

den lovpålagte pedagogiske 

standarden. Norge mangler 6000 

førskolelærere. Kanskje Per Kristian 

Sundnes i KS har rett i at vi må prioritere 

andre grupper enn lærerne. 

Lærerne er lønnsvinnere i kommunal 

sektor. 

Mari Lund Johannessen 

Nye læremidler 

for videregående! 

Gå til www.cdu.no/vgs og registrer deg 

med dine undervisningsfag. 

Avslutt Gnist-samarbeidet 

med KS 

Nå må vel alle innse at å samarbeide 

med KS ikke er lønnsomt for 

lærere. Rekrutteringskampanjen for 

lærere, Gnist, må avsluttes straks, 

og Utdanningsforbundet må aktivt 

gå ut og fraråde studenter å ta 

lærerutdanning. Slik vil det bli enda 

færre lærere, og KS må gjøre noe 

med lønna og arbeidsforholdene for 

å rekruttere lærere. Utdanningsforbundets 

ledelse har enda en gang 

synliggjort sin naivitet. 

Willy Riber 

Du får: 

• Gratis vurderingseksemplar og tilbud om 

gratis prøvelisenser i ditt navn 

• Invitasjoner til fagkurs og seminarer i dine 

undervisningsfag 

• Relevant informasjon om læreplanendringer, 

passord og liknende 

Lønnsnivå versus 

lønnsutvikling 

Bonus! Det trekkes 

fire vinnere som får 

hvert sin iPad som 

arbeidsverktøy. 

Det er interessant å lese at mange 

mener lærerne er lønnsvinnerne 

i kommunal sektor. Det er viktig 

å huske på at lærere i kommunen 

(adjunkter og adjunkt med tillegg) 

har 1–3 år mer utdanning enn de 

fleste sykepleierne og førskolelærerne. 

Dessuten er det forskjell 

på lønnsnivå og lønnsutvikling. 

Lønnsnivået for våre viktige yrker; 

sykepleier, lærer, førskolelærer med 

mer, er ikke godt nok i forhold til 

innsatsen og viktigheten. Men lønnsutviklingen 

er vel så viktig. Lærerne 

har hatt dårligst lønnsutvikling over 

flere år. Sykepleiere og førskolelærere 

har økt med rundt 28 prosent 

mot lærernes 21 prosent. Hvis vi 

fortsetter å heve lønnsnivået til de 

lavest lønte, ødelegges lønnsutviklingen 

til andre medlemmer (adjunkter) 

og blir svært skeiv i forhold til 

resten av samfunnet. 

Ingrid Odberg 

www.cdu.no/vgs 

Vi lover å være relevante! 


Debatt 

TIL «KS ikke enige i UDFs lønnsberegninger» på 

utdanningsnytt.no 25.2 

Til «Foreldre er urolige for personalmangel i 

barnehage» på utdanningsnytt.no 7.3 

Hvorfor skal ikke 

adjunkter få bedre lønn? 

Vi har et forbund som skal tale vår 

sak, og nå må det skje! Vi har ett år 

mer utdanning enn både førskolelærere 

og sykepleiere – det har kostet. 

For oss som har jobbet i mange år, 

vet vi at vi aldri har fått noe ekstra 

lønnsløft uten å betale med lengre 

arbeidstid eller lengre ferie! I tillegg 

må vi seniorer betale mye mer 

i forsikringer enn de yngre, med 

Utdanningsforbundets velsignelse! 

Kjemp for dem dere skal kjempe for, 

la lønnen være eneste tema! Lønnen 

løfter lærernes status, festtaler har 

vi hatt nok av! 

Kari Bergo 

Førskolelærer og 

spesialpedagog 

Takk til Foreldreutvalget for barnehagen som tar tak i personal- og førskolelærermangel 

i barnehagen, skriver innsenderen. ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT 

Lærere trekker ofte frem at de har 

4 års høyskoleutdanning bak seg før 

de begynner i jobb. Men i forhold til 

en førskolelærer med 3 års utdanning, 

får de lønnskompensasjon for 

det ekstra året. I tillegg får de også 

lønnstillegg for videreutdanning! 

Jeg er førskolelærer, og etter skoleterminologi 

adjunkt m/opprykk. 

Etter noen års fravær fra barnehagearbeid, 

er jeg tilbake. Da jeg gikk 

tilbake til direkte arbeid med barna, 

gikk jeg samtidig betydelig ned i 

lønn! Hvorfor kjemper ikke Utdanningsforbundet 

for at vi førskolelærere 

med videreutdanning lønnes 

slik at vi kan bruke kunnskapen vår 

i barnehagen uten «å sulte». Etter 

over 30 år i yrket er det bare så vidt 

jeg klarer å være enslig med et lite 

hus på landet. 

Da jeg for første gang jobbet i en 

barnehage på 1970-tallet, var førskolelærernes 

ubundne arbeidstid 

4 timer pr. uke. Det er den fortsatt i 

2012! Kravet til hva de 4 timene skal 

brukes til, har ikke stått stille i disse 

årene! Nå må Utdanningsforbundet 

ta en skikkelig gjennomgang av førskolelærernes 

lønns- og arbeidsforhold. 

Da vil kanskje rekrutteringen 

av både menn og kvinner til yrket 

øke, andelen av førskolelærere med 

videreutdanning i barnehagene øke 

og yrkets status heves. 

Vigdis P. Driveklepp 

Ros til FUB 

Det er bra at Foreldreutvalget for 

barnehagen (FUB) tar tak i det vi i 

barnehagen er bekymret for: personal- 

og førskolelærermangel. 

Likeens er det bra at FUB ber om at 

det etableres planer for etter- og 

Reservearbeidskraft i avgåtte lærere 

videreutdanning for alle barnehageansatte. 

Dette er viktige saker for å 

heve og stabilisere den faglige kvaliteten 

i barnehagene! 

Kari Anna Sandvik 

Betale for å få jobbe? 

Skattelister 

Per Kristian Sundnes – født 1951 – Skattefylke Akershus – Skattekommune: 

Lørenskog – Postnr./sted 1476 Rasta 2009 Inntekt: 904 147 – Formue: 717 

404 – Skatt: 380 681 

Thor Arne Nørve 

Som lektor på 67 år kunne jeg godt 

tenke meg å jobbe lenger. Men det 

strander på at jeg må betale av 

pensjonen for å jobbe etter fylte 

67 år. Hvis jeg tar ut Nav-pensjonen 

ved siden av lønna, reduseres min 

pensjon i all fremtid. Dersom jeg tar 

ut full pensjon og vil jobbe mer, blir 

også pensjonen redusert – først så 

lenge jeg jobber, og siden når jeg 

slutter er pensjonen redusert i all 

fremtid. Jeg synes ikke det er så 

morsomt å jobbe at jeg skal betale 

for det. Det er synd, for jeg er frisk 

og oppegående, liker jobben godt, 

vet at norsklærere trengs. Men at 

jeg da skal betale for å hjelpe til, er 

for drøyt. 

Knut V. Engeland 


Har du mykje på hjartet? 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre 

debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det 

ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. 

Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal 

på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set 

retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei 

lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

Til «– Mindre klasser gir bedre skoleresultater» på utdanningsnytt.no 14.3 Til «Lær elevene (og 

foreldrene) norsk» på 

utdanningsnytt 28.2. 

Finn på noe nytt! 

Lønn er hele forklaringa på bedre 

læringsutbytte, hevdes det, igjen. 

Mindre klasser, flere lærere og bedre 

lønn er oppskrifta på en bedre skole. 

Dette gjentas til evidens av spesielt 

profesjonelle tillitsvalgte. Så forskes 

Gammelt nytt 

På 1980-tallet ble en tysk universitetsundersøkelse 

med forsøk 

med store og små studentgrupper 

overført i Norsk Radio. Jeg mener å 

huske at en gruppe på 70 studenter 

ga overveldende positivt utslag med 

mye bedre resultater. Som elektrofaglig 

lærer innen yrkesopplæring 

opplevde jeg klasser med 10–12 

elever, noe som medførte store forbedringer 

i elevenes læringssituasjon, 

fra skoletrette, ukonsentrerte 

det opp og ned i mente og samme 

fasit dukker opp: mindre klasser, flere 

kvalifiserte, velutdanna og videreutdanna 

lærere, mer lønn og vips blir 

alle skolebarn flinke. Lønn er ikke 

en avgjørende faktor for å få kunnskapshungrende 

barn- og ungdommer 

i jobb. Jeg har mer tro på «tvungen» 

årsenhet i sosialpedagogisk kunnskap 

for alle lærere, adjunkter og lektorer. 

Anne Ragna Øvstebø 

elever i grunnskolen. Derfor ønskes 

de nye tankene velkommen, med håp 

om å få dette til i dagens turbulente 

skole. 

Einar Lauritzen 

Takk! 

Takk til Trond Vivelstad for innlegget 

«Lær elevene (og foreldrene) 

norsk»! Jeg irriterer meg over dette, 

selv om jeg ikke norsklærer. Hvis 

dere i tillegg kan lære barna at det 

heter f.eks. kjole og ikke skjole, blir 

jeg enda mer fornøyd :). Jeg tror 

ikke det er noe genetisk som gjør at 

mange flere ikke kan si «kj» nå enn 

før, og synes det er ille at datteren 

min er litt redd for å bli mobba når 

hun ikke sier «skj» for «kj». 

Anette Viken 

NYHET! 

DRIVSTOFFRABATT 

50 øre 

fra første liter 

Esso MasterCard er mer enn 

gode rabatter på drivstoff. 

Det er også et fullverdig 

kredittkort uten årsavgift, 

som sparer deg for penger. 

Les mer om alle fordelene 

på nettsiden vår. 

Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. 

Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%. 


Debatt 

Til «Lønn, rekruttering og arbeidstid – tre ting på 

en gang er ikke mulig» på utdanningsnytt.no 6.3 

Tannløst lederskap i 

lærerorganisasjonene 

Gnist, kampanjen for å rekruttere 

lærere, er judaseri og forteller at de 

som sitter i sentralstyrene, er etterplaprende 

tullinger og en trussel for 

norsk skoles framtid. 

Gudleik Ragnar Antonsen 

Bedre i stat enn i kommune 

Til «– 4 prosent altfor ambisiøst» på utdanningsnytt.no 

7.3 

Hvem vet best? 

Organisasjonen 

Dessverre ser vi at forskjellen mellom 

utdannelsesgrupper i Norge 

øker. Skal man høre på hva økonomer 

mener om lønnsutvikling eller skal 

vi se på hva de selv får? De siste 

10 årene er det gitt litt høyere lønn 

hvert år til finansnæringen. I dag 

ligger de 20–30 prosent høyere sammenlignet 

med Unio-grupper. Nå må 

finansnæringen leve som de sier og 

ikke gi ledere 16 prosent lønnsøkning 

siste året. I omsorgssektor og 

skolesektor mangler det arbeidskraft, 

men ikke i økonomiske fag. 

Hans-Petter Østreng 

Nå er det på tide at vi kjemper skikkelig 

for å komme tilbake til stat 

i stedet for kommune. Tydeligvis 

ønsker ikke KS å beholde den lærerstanden 

vi har i dag. Enten er det slik, 

eller så trenger de å kurses skikkelig 

i kommunikasjon, for slik det er nå, 

vil jeg påstå de ikke forstår særlig 

av hvordan arbeidstakerne i skolen 

tenker. 

Hans Martin Stølen 

Inkludering og 

anerkjennelse av 

medlemsgruppe 

Til «Matematikk i litt uvant bruk» i Utdanning 

05/2012 

Tallets pi desimaler 

Unio har laget håndbok som ledd 

i å gjøre sitt til et inkluderende 

arbeidsliv. Etter min forestilling bør 

samme holdninger og verdier også 

gjelde innen Utdanningsforbundet. 

Da bør også Utdanning feie for egen 

dør. Etter 2 år siden landsmøtet i 

november 2009 er den «nye» medlemsgruppen 

FAS (faglig-administrativt 

støttesystem) ennå ikke på 

nettsiden. 

Anders Breivik 

Jeg har nylig mottatt siste nummer av 

Utdanning, og har nettopp lest omtalen 

av boken Siffer. 

Først vil jeg si at det var flere 

interessante artikler, ikke minst om 

«Statens fattige fetter», som la ord 

på nettopp det jeg selv også har tenkt 

i lang tid. Men det var omtalen av Siffer 

som egentlig fikk meg til å skrive. 

William Gunnesdal nevner nemlig at «I 

2010 regnet man ut de første 2,7 trillioner 

desimalene i tallet pi ...» Nå har 

jeg dessverre ikke boken tilgjengelig, 

så jeg har ikke fått kontrollert at den 

eminente underholderen og statistikeren 

Jo Røislien faktisk skriver dette i 

boken. Jeg vil bare gjøre oppmerksom 

på at 2,7 trillioner vil si 2,7 med 18 

nuller bak. Hvis hvert siffer krever 1 

byte plass på en harddisk, vil det ta 2 

millioner terabyte-disker! Tallet er nok 

noe mer beskjedent, noe Wikipedia 

bekrefter: 

«Historie 

Pi har gjennom historien blitt beregnet 

på ulikt vis: (....) Fabrice Bellard 

2009, 2 699 999 990 000 desimaler». 

Dette vil altså si 2,7 billioner (2700 

milliarder) desimaler. 

Jeg nevner dette bare, siden det 

er så mange som tydeligvis ikke har 

tallfølelse i det hele tatt. Dette er 

desto kjedeligere i en yrkesgruppe 

som lærere, som burde lære bort 

korrekt viten til elevene, ikke minst i 

matematikk. 

Roy Oestensen 

Til «Eit yrke for idealistar og idiotar» på 

utdanningsnytt.no 8.3 

Gratisarbeidere 

Som førskolelærer opplever jeg stadig 

vekk at mange av mine kolleger 

jobber gratis hjemme for å få ferdig 

arbeidet sitt. Det er avsatt 40 minutter 

per dag, til førskolelærerens 

forberedelser. Mange har i mange år 

gjort dette hjemme om ettermiddagene 

uten å belaste arbeidsgiver. Så 

lenge de gjør det, får vi aldri belyst 

barnehagenes reelle behov for 

styrking av økonomien. Vi gjør oss 

selv en bjørnetjeneste ved å jobbe 

gratis. Jeg lurer på hvor mange andre 

arbeidsgrupper det er som jobber 

gratis i Norge. Og er det behøvelig i 

et av verdens rikeste land. Nei, stopp 

gratisarbeidet, krev betalt for det 

du gjør, det drives ikke veldedighet i 

andre yrker! 

Håvard Løberg 


Rett 

på sak 

Til «Ikke noe 

underbruk av SV» på 

utdanningsnytt.no 6.3. 

Politisk 

slagside 

Lærertetthet 

Lærerkvalitet viktigere 

enn kvantitet 

Betryggende å lese redaktørens 

forsikring om at både bladet Utdanning 

og Utdanningsforbundet er 

partipolitisk nøytrale. Kanskje er det 

riktig, formelt sett i hvert fall. Men 

det stemmer ikke med det inntrykk 

som over tid har dannet seg både 

hos Birger Paulsen og mange flere. 

Både i klartekst og mellom linjene 

har man kunnet fornemme organets 

tilfredshet med at et rødgrønt skolevennlig 

regime har tatt over etter de 

tidligere reaksjonære makthaverne. 

At man påpeker at heller ikke den 

rødgrønne regjering bevilger nok til 

skoleverket, er ikke nok til å endre 

inntrykket. Redaksjonen anbefales å 

tilstrebe så saklige kommentarer til 

aktuell skolepolitikk at leserne ikke 

aner personlige politiske preferanser 

bakenfor. 

Sverre Skoglund | pensjonist 

Til «Nedgang i 

uteksaminerte lærere» 

i Utdanning 06/2012 

1977 

Økningen i frafall er uendelig fra 

da jeg studerte. Jeg kjente til knapt 

ett eneste tilfelle der folk sluttet 

av ulike årsaker. Problemet var å 

komme inn! 

Ole Jacob Nordal 

Bente Thorsen 

medlem for Fremskrittspartiet i Stortingets kirke-, utdannings- 

og forskningskomité 

FOTO FRP 

Det er ikke vanskelig å forstå at 

det er mindre anstrengende for 

en lærer å undervise en gruppe 

på 15 elever enn en gruppe på 

25. Men forskningen viser at forskjellen 

ikke er like stor for elevene. 

I oktober sendte regjeringen ut på høring et forslag 

om å lovfeste en minstenorm for antall elever 

per lærer i grunnskolen, enten på skole- eller på 

kommunenivå. Nå er høringen avsluttet, og over 

halvparten av høringssvarene går mot en slik pedagognorm. 

Det er ikke så rart. Regjeringen fastslår selv i 

høringsbrevet at det ikke er noen entydig sammenheng 

mellom lærertetthet og læringsresultater. 

På toppen av dette er lærertettheten i Norge 

allerede blant de høyeste i Europa, uten at det har 

plassert oss på samme høye nivå når læringsresultater 

skal måles. Mot en slik bakgrunn er det opplagt 

for Fremskrittspartiet å konkludere med at det 

er uklokt å bruke fra 630 millioner til 1,7 milliarder 

kroner, som er prisen regjeringen har anslått, 

på å innføre en slik lærertetthetsnorm. For oss er 

det avgjørende at de store investeringene i skolen 

gjøres på områder hvor vi vet at pengene vil føre 

til økt læringsutbytte og økt kvalitet. Det er langt 

fra tilstrekkelig dokumentert at en minstenorm for 

lærertetthet vil gi slike resultater. 

I 2003 ble klassedelingstallet som standard erstattet 

av begrepet «pedagogisk og sikkerhetsmessig 

forsvarlig størrelse» i opplæringsloven. Dette ga 

kommunene og skolene en langt større frihet til 

å tilpasse undervisningen og bruken av lærerressurser 

lokalt, og gjøre nødvendige prioriteringer 

så tett opp til elevene som mulig. På skolene må 

vi forutsette at rektorene forsøker å gi den enkelte 

elev best mulig tilpasset opplæring. FrP kan ikke 

se at statlig overstyring av ressursbruken i skolen 

vil gagne elevene. 

Også FrP ønsker seg flere lærere. Men vi har ingen 

tro på at en bemanningsnorm er veien å gå. Statistisk 

sentralbyrå har anslått at det om ti år vil mangle 

mellom 14.000 og 18.000 lærere. På toppen av nye 

kompetansekrav forsterker dette faren for at man 

innfører en norm for lærertetthet som det ikke vil 

være mulig å fylle med kvalifiserte lærere. Å lage 

en pedagognorm som fort ender med at enda flere 

ukvalifiserte assistenter underviser norske barn, er 

sløsing. 

Det er langt viktigere å bruke ressursene på tiltak 

som vi vet virker, som etter- og videreutdanning 

av lærere. Fremskrittspartiets landsmøte vedtok i 

fjor at alle lærere skal gis tilbud om etter- og videreutdanning. 

Både tempo og ressursbruk i dagens 

etter- og videreutdanning er for lite ambisiøs. 

All den tid vi mangler lærere, må vi også tenke på 

metoder og organisering som kan bedre læringen 

i større elevgrupper. Gjennom å organisere undervisningen 

slik at elevene av og til deles inn etter 

nivå, vil det også bli mindre krevende å undervise 

en større elevgruppe. I slike grupper vil elevene 

ha relativt sammenfallende behov, og det vil være 

enklere å gi tilpasset opplæring. 

Vi må være realistiske og innse at de nye lærerne 

vi ønsker å pøse inn i skolen ikke finnes, og at økt 

lærertetthet i dag fører til at flere elever får undervisning 

av ufaglærte. Det gir ingen gevinster. Godt 

utdannede, motiverte lærere som har fått faglig 

og pedagogisk påfyll er fremtiden for norsk skole. 

Fremskrittspartiet ønsker å gi disse økt status og 

bedre lønn. Jobben med å rekruttere og beholde 

disse i klasserommet, må gjøres. Men det er naivt 

å tro at de kommer til å gro på trær med det første. 


Kronikk 

Bedre læringsmiljø på Biri ungdomsskole 

Hilde Dahl 

Lønstad 

rektor ved Biri 

ungdomsskole 

lærerutdannet med 

master i pedagogikk og 

rektorskolen ved 

Universitetet i Oslo (UiO) 

FOtO: PRIVAT 

«Gjennom modningsprogrammet 

får elevene 

trening i å sette ord på 

viktige hendelser rundt seg, 

reflektere over egen 

situasjon, øke deltakelsen 

i eget liv og forbedre 

kommunikasjonsferdighetene.» 

Kan arbeid med relasjoner øke 

elevenes faglige og sosiale læringsutbytte? 

iLLUStRaSJOn Lars Aurtande | lars@aurtande.no 

Bedre læringsmiljø (2009-2014) er en femårig 

satsing på elevenes læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet 

har satt i gang lokale utviklingsprosjekter 

og formidler forskningsbasert kunnskap. De tilbyr 

også nettbasert veiledning og materiell som skolene 

kan bruke i arbeidet med å sikre elevenes rett 

til et godt læringsmiljø. I 2009 ga Utdanningsdirektoratet 

penger til lokale utviklingsprosjekter hos 

til sammen 40 skoleeiere og 86 skoler. Målet er å 

styrke det lokale arbeidet med elevenes læringsmiljø. 

Med utgangspunkt i lokale forutsetninger og 

behov skal deltakerne få til varige forbedringer av 

elevenes læringsmiljø. Det overordna målet for satsingen 

er at alle elever opplever et godt og inkluderende 

læringsmiljø som fremmer deres trygghet, 

helse, trivsel og læring. Skal dette bli realitet, må 

alle dere som er skoleeiere, skoleledere og lærere 

drive et systematisk, kontinuerlig og kunnskapsbasert 

arbeid med elevenes læringsmiljø. Målet 

med Bedre læringsmiljø er å bidra til at elevenes 

læringsmiljø står høyt på alle skoleansattes og 

skoleeieres dagsorden. Direktoratet ønsker også 

å bidra til kvalitetsutvikling og økt kompetanse i 

hele utdanningssektoren. Resultater skal måles 

gjennom blant annet Elevundersøkelsen. 

Da Biri ungdomsskole søkte om å få delta i prosjektet 

Bedre læringsmiljø, var det med et ønske og 

et mål om å øke elevenes læringsutbytte. I likhet 

med svært mange andre ungdomsskoler i Norge 

har vi utfordringer når det gjelder elevenes innsats 

og motivasjon for skolearbeid. Elevene presterer 

lavere enn vi kan vente, sosiokulturelle forhold tatt 

i betraktning, og motivasjonen synker signifikant 

fra 8. til 10. trinn (Elevundersøkelsen). 

Biri ungdomsskole ligger i Gjøvik kommune og 

har ca. 120 elever. 

Svake skoleprestasjoner i slutten av grunnskolen 

har en klar sammenheng med frafall i den videregående 

opplæringen (Wollscheid, 2010). Har man 

ikke et tilstrekkelig faglig grunnlag fra grunnskolen, 

kan det være svært vanskelig å henge med i 

videregående skole (Christensen, 2010). På Biri 

ungdomsskole ønsker vi å ta utfordringer knyttet 

til frafall på alvor. Vi ønsker at våre elever skal 

starte i videregående skole med et så godt faglig og 

sosialt utgangspunkt at de lykkes med å fullføre 

opplæringen. 

Utdanningsdirektoratet slår fast at de viktigste 

faktorene for et godt læringsmiljø er god skoleledelse, 

god klasseledelse, et godt samarbeid mellom 

skole og hjem og positive relasjoner mellom lærere 

og elever. Derfor har Biri ungdomsskole valgt å 

jobbe med relasjonsbasert ledelse som innfallsvinkel 

i utviklingsarbeidet. Gode relasjoner mellom 

aktørene i skolen (elever, ansatte og foreldre) er 

etter vårt syn den viktigste faktoren for å fremme 

faglig og sosial utvikling. Våre fokusområder er 

ledelse av skolen, teamet som ressurs for lærerne, 

tydelig klasseledelse, relasjonskompetanse i personalgruppen, 

arbeid for å forebygge mobbing og 

samarbeid mellom skole og hjem. 

Stortingsmelding 22 (2010-2011), Motivasjon 

– Mestring – Muligheter, omhandler utfordringer 

knyttet til motivasjon hos ungdomsskoleelever. Biri 

ungdomsskole deltar, i tillegg til Bedre læringsmiljø, 

i forsøk med arbeidslivsfag og i prosjektet 

Ny Giv. Erfaringer fra disse prosjektene styrker 

arbeidet med å nå målet om økte læringsresultater 

for elevene. Variert og praktisk undervisning samt 

mestring og vurdering for læring er områder vi har 

tydelig fokus på i tillegg til relasjonskompetanse. 

Skolen gjennomfører modningsprogrammet 

Trygg oppvekst. Trygg oppvekst er utviklet ved 

Høgskolen i Østfold i samarbeid med IOGT (International 

Order of Good Templars; internasjonal 

avholds- og fredsorganisasjon, red.anm.). Metoden 

går i korthet ut på at skolens miljøterapeut (prosessleder) 

gjennomfører samtaler i små grupper av 

elever over en periode på fem til seks uker. Samtalene 

følger en mal når det gjelder tema og struktur. 

Alle skolens elever får tilbud om slike samtaler 

hvert år. Gjennom modningsprogrammet får elevene 

trening i å sette ord på viktige hendelser rundt 

seg, reflektere over egen situasjon, øke deltakelsen 

i eget liv og forbedre kommunikasjonsferdighetene. 

Opplegget dekker tema som åpenhet og 

kommunikasjon, følelser, selvbilde, vennskap, 

rusbruk og familie. Vektlegging og temastyring 

tilpasses imidlertid gruppedeltakernes ståsted og 

behov. Arbeidet med Trygg oppvekst er et viktig 

tiltak for å skape et godt læringsmiljø for elevene 

> 



Kronikk 

og for å øke deres sosiale kompetanse. 

Skolens satsing på lærerens 

relasjonskompetanse 

Forskning (Hattie, 2009) viser at læreren er den 

viktigste faktoren for elevenes læring og utvikling. 

Læreren må inneha relasjonskompetanse, ledelseskompetanse 

og didaktisk kompetanse. Med 

bakgrunn i forskning om lærerens betydning for 

læring har Biri ungdomsskole i prosjektet valgt å 

legge særlig vekt på utvikling av lærernes relasjonelle 

kompetanse. 

Vi tar utgangspunkt i at mennesker trives og 

utvikler seg best når relasjonene er likeverdige. Å 

vise sine egne tanker, følelser, opplevelser, grenser, 

mål og hensikter, og samtidig ha både vilje og 

evne til å lytte til og anerkjenne den andres, er 

en forutsetning for en likeverdig dialog. Elevenes 

læringsprosesser fordrer trygghet og motivasjon. 

Gjennom å bygge relasjoner til elevene blir man 

som lærer godt kjent med dem. Å kjenne en ungdoms 

sterke sider kan være avgjørende for i hvilken 

grad man lykkes i å motivere for skolearbeidet, 

tilpasse opplæringen og å legge til rette for mestringsopplevelser. 

Samtidig framhever vi at det er den voksne, den 

profesjonelle læreren, som har ansvar for gode 

relasjoner i møtet mellom ungdom og voksen. Vårt 

profesjonelle ansvar gjelder også i relasjoner mellom 

lærer og foreldre, og vi mener at det er viktig 

å opparbeide et godt forhold til elevens foreldre. 

Vi ønsker at foreldre skal oppleve det som «ufarlig» 

å henvende seg til skolen med innspill knyttet 

til barna deres. Vårt mål er at foreldre ved Biri 

ungdomsskole skal føle seg trygge på at elevene 

blir tatt godt vare på, blir behandlet med respekt 

og likeverd og får mulighet til å utvikle seg ut fra 

sitt ståsted. Foreldrene er de som kjenner barna 

sine best. Gjennom å høre fortellinger fra elevenes 

hverdagsliv vil man som lærer kunne danne seg 

et bedre inntrykk og bli kjent med eleven på flere 

områder. 

«De ansatte trener gjennom 

å utfordres på områder som 

samarbeid med kollegaer, 

klasseledelse, konflikter 

eller vanskelige samtaler.» 

Veiledning og faglig forankring 

Gjøvik kommune har i en femårsperiode satset på 

relasjonskompetanse gjennom et samarbeid med 

Bjørn O. Larssen ved Institutt for Relasjonsbasert 

Ledelse AS (Inrel) ved at alle lærere har deltatt 

på fire dagers opplæring. Derfor har vi i vårt prosjekt 

valgt å knytte til oss Larssen som veileder. 

Hans rolle er todelt. Larssen skal veilede ansatte 

(team, utviklingsgruppe og skoleledelse) innenfor 

områder som relasjoner og klasseledelse og bidra 

til å øke relasjonskompetansen for skolens ansatte. 

Videre har Larssen et overordnet blikk på prosjektet 

i sin helhet og deltar blant annet på samlingene 

som Utdanningsdirektoratet arrangerer. 

Vår filosofi er at relasjonsbasert ledelse bygger 

på fagpersonens og lederens likeverdige, autentiske, 

personlige og anerkjennende tilstedeværelse 

i møte med enkeltpersoner, grupper og team. Inrels 

erfaring er at ledere som lykkes over tid, makter 

å utvikle og vedlikeholde konstruktive og dynamiske 

relasjoner i samspill med sine omgivelser. 

Ledelse utøves etter deres forståelse av alle profesjonelle 

som har ansvar for kvaliteten på relasjonen 

i møte med barn, elever, foreldre, klienter, pasienter, 

kunder og medarbeidere. 

Arbeidsmåter 

Arbeidsmetodene vi benytter er veiledning, relasjonskartlegging, 

relasjonsanalyse, refleksjonsøvelser, 

rollespill, reflekterende team, teamutvikling 

og gruppebevissthet og metode for konflikthåndtering. 

Felles for arbeidsmåtene er at alle deltakerne 

er aktivt med i prosessene. De ansatte trener gjennom 

å utfordres på områder som samarbeid med 

kollegaer, klasseledelse, konflikter eller vanskelige 

samtaler. 

Det første året som prosjektet har pågått, har 

veiledning utgjort en stor del av arbeidet. Skoleledelsen, 

teamledere, team og enkeltlærere har fått 

veiledning systematisk. Vi har også gjort oss erfaringer 

ved å veilede elever og lærere sammen, og 

foreldre, elever og lærere sammen. Det siste har vi 

kalt forsterket skole/hjem-samarbeid. I tillegg har 

vi så langt hatt flere planleggingsdager med temaer 

som team og teambygging, klasseledelse, felles 

håndheving av regler og samarbeid skole/ hjem. 

Vi har også gjennomført foreldremøter der temaer 

har vært motivasjon, relasjonsbygging, respekt og 

grensesetting. 

Framover skal vi i større og større grad ta i bruk 

metodene selv basert på våre egne erfaringer. 

Lærerteamene skal benytte en manual for analyse 

av pedagogisk praksis i veiledning av hverandres 

klasseledelse. Til dette arbeidet skal vi ta i bruk 

videofilming. Målet er at arbeidsmetodene skal 

være implementert i organisasjonen når prosjektet 

avsluttes. 

Konfliktløsning gjennom dialog 

Konflikthåndtering er en viktig del av arbeidet vårt 

i ungdomsskolen, og står sentralt i arbeidet vårt 

med å forebygge mobbing og for å oppfylle paragraf 

9a i Lov om opplæring. Som alle andre skoler 

opplever vi at det oppstår konfliktsituasjoner fra 

tid til annen. Konfliktene er ulike og har ulik alvorlighetsgrad. 

Skolen har som mål å oppdage, synliggjøre 

og håndtere potensielle mobbesaker mens de 

ennå er små. Vi legger vekt på å bygge arenaer som 

gjør det mulig å fange opp konflikter raskest mulig. 

Vår definisjon på en konflikt er at to eller flere 

parter er i konflikt når den ene opplever seg hemmet 

eller irritert av den andre. Konflikter som får 

stå uhåndtert over tid, kan ende opp som mobbesaker. 

Jeg ser det som en viktig oppgave for meg 

som skoleleder å sørge for at de ansatte lærer strategier 

for å kunne løse opp i konflikter. Gjennom 

prosjektet Bedre læringsmiljø får vi anledning til å 

jobbe målrettet og systematisk på dette området. I 

arbeidet har skolen vektlagt at ansatte skal trene 

på hvordan de kan håndtere utfordrende møter og 

samtaler med kollegaer, elever og foreldre. 


Kronikk 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland 

kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en 

bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant 

annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært 

beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste 

og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i 

wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. 

«Den voksne skal være så trygg på sin egen relasjonskompetanse 

at han kan reflektere åpent med elevene om skolens 

verdier og holdninger og hvordan disse kommer til 

uttrykk i skolens regler og pedagogiske praksis.» 

Å ha gode relasjoner til elever og foreldre er en 

styrke i saker der det oppstår konflikter eller andre 

utfordringer. En forutsetning for å kunne lykkes i 

slike saker er å vise hverandre respekt i en likeverdig 

dialog. Å møte elever i konflikt med å lytte 

til partenes opplevelser og å anerkjenne disse kan 

være avgjørende for hvordan videre forløp i saken 

vil bli. Det å bli avvist, ikke lyttet til eller mistenkeliggjort 

kan føre til at en eller flere av partene 

«låser seg», noe som gjør videre arbeid med saken 

vanskelig. Vi som er ansatt i skolen, har et ansvar 

når det gjelder å stå fram som gode rollemodeller 

for de unge. Dette gjelder selvsagt også i måten vi 

løser konflikter på. 

Skolens ordensreglement, som gjelder fra 

inneværende skoleår, er et viktig dokument i vår 

sosiale læreplan som ferdigstilles i disse dager. Å 

utarbeide en sosial læreplan er en av føringene 

som Utdanningsdirektoratet gir skolene som deltar 

i Bedre læringsmiljø. I framtida ønsker «mindre 

regler og mer ledelse» i klassene. Med dette 

mener vi at den enkelte, autonome lærer og voksenperson 

skal være en tydelig leder i klasserommet. 

Den voksne skal være så trygg på sin egen 

relasjonskompetanse at han kan reflektere åpent 

med elevene om skolens verdier og holdninger og 

hvordan disse kommer til uttrykk i skolens regler 

og pedagogiske praksis. 

Oppsummering og videre arbeid 

Å arbeide med relasjoner som utgangspunkt for å 

øke elevenes faglige og sosiale læringsutbytte er et 

krevende arbeid, både når det gjelder ressurser og 

innsats. Det vil ta tid før en ser tydelige resultater 

av et slikt utviklingsarbeid. Vi mener imidlertid 

allerede å kunne se en utvikling når det gjelder 

økt bevissthet og relasjonskompetanse i kollegiet. 

Dette viser seg blant annet ved at lærerne tar mer 

ansvar for relasjonen til elevene. Vi merker også 

at regler praktiseres mer likt og at veiledning har 

gjort klasseledelsen bedre. Lærere sier at de har 

blitt flinkere til å gå «bak handlingene» og snakke 

med elevene før de foretar seg noe i forhold til 

dem. Som rektor merker jeg en større åpenhet i 

kollegiet. Det kan synes som om det er enklere 

å innrømme det hvis man sliter, og terskelen er 

lavere for å kunne be om hjelp eller veiledning. 

Arbeidet med relasjonskompetanse har i stor grad 

gitt oss en felles plattform og et felles verdisett. 

Som skoleleder merker jeg at økt relasjonskompetanse 

gjør meg tryggere i min rolle. 

Biri ungdomsskole har gjennom prosjektet Bedre 

læringsmiljø fått anledning til å knytte til seg et 

fagmiljø som skal følge skolen over flere år. Jeg 

mener at dette er en unik mulighet for skolens 

elever, foreldre og ansatte til å arbeide sammen om 

å utvikle vår relasjonskompetanse. Jeg har forventninger 

om at arbeidet på sikt vil føre til vekst og 

utvikling, og gi resultater som vises i form av økte 

karakterer og høyere skåre på Elevundersøkelsen. 

Gjennom å ha deltatt på samlinger med Utdanningsdirektoratet 

har vi knyttet kontakter med 

andre skoler og kommuner som deltar i prosjektet. 

Biri ungdomsskole samarbeider nå med Hurdal 

kommunes veileder Torge Øverli (Scandinavian 

Leadership/Ekvilibrium) om blant annet utvikling, 

systematisering og kvalitetssikring av planene og 

erfaringene våre. Vi har også et samarbeid med 

Arnold Lexander, som er prosjektleder i Trygg 

oppvekst. 

Høgskolen i Gjøvik tilbyr videreutdanning i 

nettverksmøter og relasjonskompetanse. Studiet 

har hatt helse- og omsorgssektoren som hovedmålgruppe 

og ledes av Mark Hopfenbeck. I høst 

har jeg, sammen med Bjørn O. Larssen, drøftet 

muligheten for et samarbeid om å videreutvikle 

studiet til et videreutdanningstilbud for lærere. 

Et kompetansegivende studie vil kunne bidra til 

at flere ansatte i skolen kan arbeide mer målrettet 

med relasjoner som utgangspunkt for vekst og 

utvikling i skolen. 

Gjennom de fire årene som prosjektet varer, 

kommer vi til å gjøre oss mange erfaringer. Vi deler 

gjerne våre erfaringer med andre skoler. 

Referanser: 

Aubert, A-M. og Bakke, I-M.: Utvikling av relasjonskompetanse. 

Nøkler til forståelse og rom for 

læring. Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo (2008). 

Christensen, R.: Masteroppgave i helsefremmende 

arbeid. Høgskolen i Vestfold (2010). 

Dale, E.L.: Fellesskolen. Skolefaglig læring for alle. 

Cappelen Damm AS, Oslo (2008). 

Falch, T. og Nyhus, O.H.: Frafall fra videregående 

opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge 

voksne. Delrapport fra Senter for økonomisk forskning 

(2009). 

Falch, T., Johannesen, A.B. og Strøm, B.: Kostnader 

av frafall i videregående opplæring. Delrapport fra 

Senter for økonomisk forskning (2010). 

Fløistad, G.: Om å kunne mer enn man kan. Ledelse, 

verdiformidling og kunnskapskrav i skolen (1998). 

Grøgaard, J.B., Lauglo, J. og Helland, H.: Elevenes 

læringsutbytte: Hvor stor betydning har skolen? 

Fra Nifu Step etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet 

(2009). 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Midlertidig 

utgave juni. Kunnskapsdepartementet (2006). 

Lønstad, H.D.: Noen barn er ... Tilpasset opplæring 

i grunnskolen – idealer eller realiteter? Masteroppgave 

i pedagogikk, Høgskolen i Lillehammer 

(2008). 

Nordahl, T.: Oppsummering av Visible learning, 

John Hattie, Bedre skole 04/2010. 

Nordenbo, S. E., Søgaard Larsen, M., Tifticki, N., 

Wendt, R. E. og Østergaard, S.: Lærerkompetencer 

og elevers læring i førskole og skole. Dansk Clearinghouse 

for Utdannelsesforskning. Danmarks 

Pædagogiske Universitetssskole, Universitetet i 

Århus (2008). 

Schibbye, A-L. L.: En dialektisk relasjonsforståelse. 

Universitetsforlaget, Oslo (2002). 

Seikkula, J. og Arnkil, T.-E.: Nettverksdialoger. Universitetsforlaget, 

Oslo (2007) 

Stortingsmelding 22. Motivasjon – Mestring – 

Muligheter (2010-2011). 

Wollscheid, S.: Rapport 12/2 2010, Norsk institutt 

for forskning om oppvekst, velferd og aldring 

(NOVA). 

Nettadresser: 

www.inrel.no 

www.utdanningsdirektoratet.no 

www.biri.gjovikskolen.no 

www.tryggoppvekst.no 


frantz.no 

Annonser Øst-Norge 

Hei, du kreative, positive og 

engasjerte lærer! 

Kanskje er DU den vi er på jakt 

etter til våre ledige 

undervisningsstillinger 

Les mer på 

www.ostfoldfk.no/stilling ledig 

Enebakk kommune 

Landslaget for offentlige pensjonister 

Søker prosjektmedarbeider i 50%-stilling 

for perioden 01.08.2012-31.07.2013 med 

mulighet for fast ansettelse. 

Arbeidsområde medlemsverving, 

lagskontakt og markedsføring. 

Se www.lop.no for fullstendig utlysing. 

Kultur, oppvekst og skoleavdelingen 

Mjær ungdomsskole 

UNDERVISNINGSINSPEKTØR 

Ansettelse senest 01.08.2012. 

Mjær ungdomsskole har ca 220 elever på 8.-10.trinn fordelt på 9 klasser. 

Skoleledelsen består i dag av rektor og en inspektør. 

Inspektørstillingen er to-delt med ca. 50 % undervisning 

og ca. 50 % administrative- og pedagogiske oppgaver. 

Søknadsfrist: 20. april 2012 

Mer om kommunen finner du på: www.enebakk.kommune.no 

Kontaktperson: Johannes Bolstad, 

tlf. 56 30 12 69. 

Søknad sendes LOP, Pb 2083 Vika, 0125 

Oslo eller lop@online.no innen 1. mai. 

annonse_22_03_12.indd 1 28.03.2012 10:54:51 

Nittedal kommune har i overkant av 20 000 innbyggere og ligger bare 20 minutter fra Oslo 

sentrum i grønne og landlige omgivelser. Vi har et rikt kulturliv både innen idrett, friluftsliv, 

musikk, dans og teater, kunst og håndverk. Mer enn 150 ulike lag og foreninger gjør at de 

fleste vil føle seg hjemme her også i fritiden. Vi er et populært utfartsmål for friluftsinteresserte 

både sommer og vinter. 

SØRLI SKOLE har ledig fast stilling som: 

UNDERVISNINGSINSPEKTØR 

Det stilles krav om godkjent lærerutdanning og noen års erfaring fra 

arbeid i grunnskole, fortrinnsvis barnetrinnet. Skolelederutdanning og/ 

eller ledererfaring er en fordel. 

Inspektøren vil bl.a.: 

Delta i plangruppe og utforming og gjennomføring av skolens utviklingsarbeid. 

Administrere spesialpedagogiske oppgaver og delta i skolens ressursteam. 

Ha ansvar for vikarordning deler av året. 

Ha personalansvar for deler av personalet og være teamleder. 

Øvrige administrative, pedagogiske og personaloppgaver etter avtale med rektor. 

Ønsker du flere opplysninger, ta kontakt med rektor Sissel Ryengen på telefon 67 06 22 70 

eller gå inn på www.nittedal.kommune.no/skoler/sorli-skole 

Søknadsfrist: 20.04.2012 Tiltredelse: senest 01.08.2012 

Alle som tilsettes i grunnskolen må legge fram politiattest før tilsetting, jf opplæringsloven § 

10-9. Det tas forbehold om at tilbud om tilsetting vil bli trukket tilbake dersom politiattesten 

inneholder siktelse, tiltale eller dom for seksuelle overgrep mot barn. 

Se fullstendig utlysningstekst på 

www.nittedal.kommune.no, under stilling ledig. 

Velkommen som søker ! 

Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlige, jf. Lov om rett til 

innsyn i dokumenter i offentlig virksomhet (offentleglova § 25). Reservasjon mot oppføring på 

offentlig søkerliste må begrunnesskriftlig. Søkeren vil bli varslet dersom ønsket om reservasjon 

ikke tas til følge. 

Vi er en privat barnehage med to avdelinger, beliggende i idylliske 

Nærsnes i Røyken Kommune. 

Vår visjon er «Et hav av muligheter» 

Dette sier noe om alle mulighetene vi har og beskriver vårt særlige 

fokus på uteliv og kystkultur. www.kystbarnehagen.no 

Drømmestilling ledig i Nærsnes Kystbarnehage 

Pedagogisk leder 

på Hyttegruppen 100% fast stilling. 

Dette er stillingen for deg hvis du liker å være ute med barn 

(4 og 5 åringer) i skog, ved sjø, i båt, på ski osv. 

Med deg får du to fantastiske mannlige assistenter. 

Du er: 

• Samlende og inspirerende. 

• Glad i uteliv og fysisk aktivitet. 

• Faglig engasjert og Positiv. 

• Førskolelærer el. har annen relevant pedagogisk utdanning. 

• Flink til å bruke ditt repertoar i barnegruppa. 

Vi gir deg: 

• En fantastisk personalgruppe med faglig fokus, gode holdninger og 

god sammensetning av menn og kvinner. 

• Stort handlingsrom, enorme muligheter og god oppbacking. 

• Opplæring og tydelige forventninger. 

• Gode betingelser. Kurs, seminar, lederdager og Inkluderende 

arbeidsliv avtale, arbeidstøy, arbeidsrom. 

• Øvningsbarnehage for Høgskolen i Telemark. 

Tiltredelse: 1. august 2012 

Spørsmål vedr. stillingen kan rettes til daglig leder 

Aina Wøien, tlf. 932 51 783 

Søknad sendes på mail: kontor@kystbarnehagen.no 

Søknadsfrist: 20. april 2012. 


Tønsberg kommune 

www.tonsberg.kommune.no 

Telefon 33 34 80 00 

Mer informasjon på vår nettside 

Åpen - Oppriktig - Profesjonell 

STILLING LEDIG 

Virksomhetsleder/rektor 

ved Sem barne- og ungdomsskole, ledig fra 01.08.2012. Ved evt. intern omrokering 

kan det bli ledig stilling som rektor på en av de andre skolene i kommunen. 

For mer informasjon og søknadsskjema, se www.tonsberg.kommune.no - ledige 

stillinger. Søknadsfrist 04.05.2012 Akrivsaksnr. 12/3714 

Eide kommune 

Eide kommune med ca. 3500 innbyggere ligger idyllisk til 

midt mellom Molde og Kristiansund. 

Skolen har 146 elever fordelt på 6 klasser og 25 ansatte. 

Skolens visjon: læring gjennom trivsel. Satsingsområde er p.t. 

klasseledelse. 

Undervisningsinspektør 

ved Eide ungdomsskole (ID 169) 

Holtålen ligger øverst i Gauldalen ca. 35 km fra Røros og 125 km fra Trondheim. 

Innbyggertallet er ca. 2.100, og administrasjonssenteret er i Ålen. 

Mer inf. om kommunen fi nner du på vår hjemmeside www holtalen.kommune.no 

LÆRER 

I Holtålen kommune er det ved Hov skole ledig ca. 3 lærerstillinger fra 

skolestart i august. 

Full utlysningstekst og kontaktinformasjon fi nnes på vår hjemmeside: 

www.holtalen.kommune.no 

Henvendelser vedrørende stillingene gjøres til 

rektor John Sindre Kirkbakk. Tlf. 72 41 76 41 

Søknad sendes elektronisk via Holtålen kommunes hjemmeside: 

www.holtalen.kommune.no 

• Gå inn på venstremenyen og se på ledige stillinger. 

• Søknadsskjema fi nner du på høyre side! 


Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/Midt-Norge 

Fra 01.08.2012 har vi ledig fast stilling som undervisningsinspektør 

v/Eide ungdomsskole. 

Inspektøren har ca. 60 % administrasjon og ca. 40 % undervisning. 

Fagønske i undervisningsdelen er: engelsk, norsk og tysk. 

Nærmere opplysninger om innhold i stillingen: 

kontakt rektor Svein Myrvold tlf. 908 80 692. 

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema for 

stillingen finnes på kommunens hjemmeside: www.eide.kommune.no 

Søknadsskjema danner grunnlag for den videre tilsettingsprosessen 

og det er viktig at den blir nøyaktig utfylt. 

På hjemmesida finner du også veiledning på hvordan du skal søke 

elektronisk. 

Rettkjente kopi av vitnemål og attester skal legges ved elektronisk eller 

sendes pr. post. (Postadresse: Eide kommune, v/Lønn og personal, 

6490 Eide). 


Roan kommune 

Roan kommune ligger ytterst på Fosen med ca. 2 timers 

reisetid fra Trondheim, Namsos og Steinkjer. Kommunen har 

ca. 980 innbyggere 

Rektor 

100 % stilling ved Brandsfjord skole (1-10) og Vik-Bessaker skole (1-7) er 

ledig fra 01.08.12. 

Styrer 

100 % stilling ved Tusseladden barnehage, Roan er ledig fra 01.08.12. 

Styrerressursen er 35 %. 

Ped. leder 

100 % vikariat som ped leder ved Tusseladden barnehage 

fra 06.08.12 – 25.05.13. 

Søknadsfrist 25. april 2012. 

Se fullstendig utlysning: www.roan.kommune.no 


Steinkjer skole – Idnr. 380 


Egge barneskole – Idnr. 381 

Steinkjers 2 største barneskoler har ledige stillinger som 

undervisningsinspektør med tiltredelse fra kommende skoleår. 

Begge skolene ligger sentralt i byen, med henholdsvis 325 og 

350 elever og 45-50 ansatte. Steinkjer kommune lever etter 

slagordet "åpen, lys og glad"; skolene har kontinuerlig fokus 

på kvalitetsutvikling, og ønsker seg søkere med pedagogisk 

utdanning, ledererfaring og framtidstro. 

For fullstendig kunngjøringstekst og mer informasjon 

om stillingene, besøk vår hjemmeside 

www.steinkjer.kommune.no 

Søknadsfrist: 30.04.12. 

Jobbnorge.no 

49 | Utdanning nr. 7 /13. april 2012

Annonser Nord-Norge/Kunngjøringer 

Faglærer musikk 

Båtsfjord søker etter en dyktig, engasjert og kreativ musikklærer/ 

musiker (gjerne med akademisk bakgrunn) til 100% fast stilling. 

Vi ønsker en faglærer i musikk som har kompetanse innen kordireksjon 

og tangentinstrumenter. Det vil også være aktuelt med undervisning 

i grunnskolen, samt jobbe med kulturprosjekt i samarbeid med 

kultur- og grunnskole. 

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Stig-Ove Nergaard 

Eriksen, rektor Båtsfjord kommunale kulturskole, tlf 78 98 34 89/ 

48 17 89 40 eller e-post: stig.ove.eriksen@batsfjord.kommune.no 

Søknad med CV sendes elektronisk via www.jobbnorge.no 


Lærerstillinger 

Et antall lærerstillinger, faste og vikariater, er ledige ved grunnskolen 

i Båtsfjord fra 1.august 2012. Båtsfjord skole består av mellomtrinnet 

(5-7 klassetrinn) og ungdomstrinnet (8-10 klassetrinn) 

Spesielle fagønsker: matematikk, spesialpedagogikk, norsk, 

kunst og håndverk og musikk. Andre fag kan være aktuelle. 

For ytterligere opplysninger: Rektor Båtsfjord skole 

Wanja Karstensen, tlf. 78 98 32 50. 

Søknad med CV sendes elektronisk via www.jobbnorge.no 


Se fullstendige tekster på www.jobbnorge.no 


SIU er et kompetanse- og informasjonssenter for internasjonalt 

samarbeid innen utdanning og forskning. SIU er 

et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. 

Tlf: +47 55 30 38 00 www.siu.no 

Etterutdanning i Europa 

Lærere kan søke om stipend for å delta på kurs 

og hospiteringsopphold i Europa. 

Stipendet dekker reise og kursavgift og gir tilskudd til opphold. 

Lærere og andre ansatte i barnehage, grunnskole, videregående skole, 

voksenopplæring og lærerutdanning kan søke. 

Man kan reise til alle land som deltar i EUs program for livslang læring. 

For mer informasjon og søknadsskjema: www.siu.no 

Søknadsfrister i 2012: 

• 30. april (for kurs med oppstart etter 1. september) 

• 17. september (for kurs med oppstart etter 1. januar 2013) 

Kursene må være avsluttet innen 30. april 2013. 

Etter- og videreutdanning i skoleledelse 

30 studiepoeng – nivå 1 i masterprogram 

Et praksisnært studium som utvikler din lederkompetanse, og gir støtte i skolehverdagen. 

Studiet har ingen kursavgift. 

Masterprogram i skoleledelse 

90 studiepoeng – nivå 2 - 4 i masterprogram 

Et studium som skal bidra til å øke dine analytiske, organisatoriske, kommunikative 

og praktiske ferdigheter som leder i skoleverket. 

Studiet har kursavgift. 

Studiene er nettbaserte med samlinger. 

Søknadsfrist: 2. mai 2012. Oppstart høsten 2012. 

NTNU VIDERE 

Telefon 977 14 704/73 55 10 90 

E-post: videre@adm.ntnu.no 


http://skoleledelse.no 


UTDANNING 

Utgivelser 

2012 

Nr. Materiellfrist Utkommer 

8 12. apr 27. apr 

9 26. apr 11. mai 

10 10. mai 25. mai 

11 24. mai 08. juni 

12 07. juni 22. juni 

Master i undervisning 

Videreutdanning for lærere ( deltid ) 

Universitetet i Bergen ønsker å bidra til å styrke 

fagkompetansen i skolen og har etablert en 

erfarings basert Mastergrad i undervisning med 

fordypning i engelsk, matematikk eller norsk (120 stp.) 

Studiet er et deltidstilbud for lærere som allerede har 60 

studie poeng i ett av skolefagene, og minimum to års relevant 

undervisningserfaring. 

Studiet er samlings- og nettbasert og går over fire år. Det består 

av emnegrupper på til sammen 60 stp. og en fagdidaktisk 

masteroppgave på 60 stp. Ingen studieavgift. 

Oppstart: Høstsemesteret 2012. Søknadsfrist: 1. mai 2012. 

Mer informasjon og søknadsskjema: Se nettadressen via.uib.no 

IMP kommunikasjon | Sviggum, Foto: thinkstock.com 

Annonser Kunngjøringer 

13 09. aug 24. aug 

14 23. aug 07. sep 

15 06. sep 21. sep 

16 20. ep s 

05.okt 

17 04. okt 19. okt 

18 18. okt 02. nov 

19 01. nov 16. nov 

20 15. nov 30. nov 

21 29. nov 14. des 

For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no 

Engelsk fordypning på 200-nivå 

(tilsvarende tidligere «mellomfagstillegg») 

ved University of York 

Studiet er godkjent av de norske universitetene og gir generell adgang 

til Master-studier i Norge 

(med forbehold om godkjenning fra den enkelte institusjon) 

Høsten 2012 tilbyr University of York og Det Norske Studiesenteret i 

Storbritannia (NSS) ett semesters undervisning i engelsk. 

Studiestart vil bli tidlig september 2012. 

Opptakskrav er fullført grunnfag/årskurs eller tilsvarende i engelsk 

(60 studiepoeng på 100-nivå), anbefalt gjennomsnittlig karakternivå 

minst C. Studenter med mellom 30 og 60 st.p. i engelsk og 

karaktergjennomsnitt B eller bedre, kan også søke opptak. 

Mer informasjon om dette på studiesenterets hjemmeside. 

Lån og stipend på vanlig måte fra Statens Lånekasse. 

Dessuten reisestøtte på inntil kr. 5.000,- etter regning, direkte fra 

Studiesenteret. 

Søknadsfristen er 1. mai 2012 

55 58 20 40 | post@sevu.uib.no 

Søknadsskjema og nærmere opplysninger fås fra: 

• Engelskseksjonene ved høgskolene/universitetene 

• NSS v/Myskja, e-post: km@hivolda.no 

• http://www.york.ac.uk/inst/nsc/ 


Annonser Kunngjøringer 

Nye studier i Telemark 

Oppstart høsten 2012: 

• Produksjon for sal og scene, 30 stp 

• Spesialpedagogikk, 60 stp 

• Samfunnsfag, 60 stp 

Mer informasjon: www.hit.no/lf 

www.hit.no 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

Nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no 

Kunngjering 

Landsmøtet 2012 

Med heimel i vedtektene for Utdanningsforbundet, § 28, 

kunngjer vi med dette at det 4. ordinære landsmøtet i 

Utdanningsforbundet vert halde i perioden 

5.–8. november 2012 på Thon hotell Arena i Lillestrøm. 

Landsmøtet opnar om morgonen måndag 5. november. I § 29 i 

vedtektene står det kva saker som landsmøtet skal handsame. 

I tillegg til desse sakene er det planlagt å ta inn følgjande på 

sakskartet; lærarrolla – mandatet, ansvaret og vilkåra; 

profesjonsetikk i praksis; utdanning for berekraftig utvikling. 

Alle medlemmer i organisasjonen har rett til å vere til stade som 

observatørar på landsmøtet, med dei rettar som framgår av 

møtereglementet. 

Dieđáhus 

Jahkečoahkkin 2012 

Oahppolihtu njuolggadusaid § 28 vuođul dieđihuvvo dákkobokte 

ahte Oahppolihttu doallá 4. dábálaš jahkečoahkkima áigodagas 

skábmamánu 5.–8. beivviid Thon hotell Arenas Lillestrømmas. 

Jahkečoahkkin rahppo iđđes mánnodaga 5. beaivvi skábmamánus. 

Áššit mat galget meannuduvvot jahkečoahkkimis leat čállojuvvon 

njuolggadusain, § 29:s. Lassin daid áššiide plánejuvvojit čuovvovaš 

áššit: oahpaheaddjerolla – váldi, ovddasvástádus ja eavttut; geavatlaš 

profešuvdnaetihkka; oahpahus nana ovdáneami várás. 

Buot miellahtuin organisašuvnnas lea vuoigatvuohta oassálastit 

áicin jahkečoahkkimis, daid vuoigavuođaiguin mat bohtet ovdan 

čoahkkinnjuolggadusain. 


Minneord 

Tor Strand 

Tor Strand vart født i Målselv. Då han var 17 år, 

fekk han stilling som vikarlærar i Finnmark. Han 

vart utdanna ved Nesna lærarskole 1950–54. På 

Nesna trefte han Anna, som han vart gift med. 

Begge fekk lærarpost på Jakobsnes i Finnmark, der 

dei var i 4 år, og Tor tok eitt års studium i matematikk 

ved Trondheim lærarhøgskole. 

I 1960 kom han til Rana. Etter å ha vore lærar og 

seinare rektor i framhaldsskolen på Mo og Gruben, 

vart han rektor på Hauknes skole. Der la han ned 

eit samvitsfullt arbeid til han vart pensjonist i 1996. 

Den 27. januar i år fylgde mange Tor til kvile. 

Vår medkjensle med Anna og dei andre i familien. 

I takksemd for det Tor gav: 

vare steg 

og mjuk røyst 

fredsæl 

tru mot høge ideal 

ein skoleleiar 

som unngjekk store ord 

men i det stille 

systematisk og presist la til rette 

for orden – trivsel og læring 

styrte med mild hand 

leita etter fredelege måtar 

for løysing av knutar 

farga skoledagen med lun humor 

høvisk framferd 

med røter i dei beste tradisjonane 

ein skatt i skoledagen 

Tor var òg ein tru ven – 

særs gjestfri 

hjelpsam og omsorgsfull 

tunge tak med sjukdom er over 

vi unner han kvile 

og takkar for følgjet 

Fred over Tor sitt minne. 

Mari Flatøe Steen 

Foto: SXC 


I denne spalta rettar ulike bidragsytarar innan 

utdanningsfeltet søkelyset mot profesjonsetiske 

problemstillingar dei er opptatt av. 

Dilemma 

Oppfattar vi oss sjølve som ein profesjon? 

Solveig Eldegard 

medlem av sentralstyret 

i Utdanningsforbundet 

arKivfoto KIrsten ropeId 

SpørSmål: Kva felles etiske reglar følgjer vi? 

I kvart nummer av bladet Utdanning har vi i lengre 

tid kunne lese om og ta del i ulike profesjonsetiske 

dilemma i denne faste spalta. Kollegaer frå heile 

utdanningsfeltet har bidrege til å sette søkelys på 

sjølvopplevde dilemma. Desse forteljingane er gull 

verdt i arbeidet med å utvikle felles profesjonsetisk 

plattform. Utdanningsforbundet er heilt avhengig 

av desse refleksjonane, og ikkje minst det engasjementet 

mange viser, i vårt store prosjekt med å 

samle alle som arbeidar som lærarar i barnehage og 

skule om ei felles profesjonsetisk plattform. 

Vi treng historiene og vi treng å dele dei. Som 

profesjonelle yrkesutøvarar må vi ha tid til å 

reflektere over vår eiga utøving av yrket, og vi må 

ha anledning til å bryne oss på kvarandre med mål 

om stadig å bli betre. Vi treng ei profesjonsetisk 

plattform som aukar den etiske bevisstheita vår, 

som aukar tilliten mellom profesjonen og samfunnet, 

som fremjar eit felles ansvar for avgjerder slik 

at vi ikkje treng å stå åleine i møte med dilemma 

og vanskelege val i yrkeskvardagen. Lærarrolla er 

under press. Om ikkje vi som arbeider i yrket er 

med på å definere kva rolla skal og bør vere, veit 

vi at andre svært gjerne vil definere den for oss. 

Det er på høg tid å ta tilbake grepet på vår eiga 

yrkesutøving. Ei felles profesjonsetisk plattform 

er eit viktig virkemiddel i så måte. 

Kan lærarar i barnehage og skule definerast som 

ein profesjon, vi som har så forskjellige og ulike 

inngangar til yrket? Kva inneber det eigentleg å 

vere profesjonelle yrkesutøvarar, og kva skal til for 

å bli definert som ein profesjon? 

Ordet «profesjon» er avleidd frå latinsk professio 

som tyder «offisiell yrkesutnemning». Profesjon 

viser til eit yrke som krev spesialisert kunnskap 

og dugleik. I Wikipedia kan vi lese dette: «Frå 

gammalt av fanst det tre akademiske profesjonar: 

presteteneste, medisin og juss. Desse var i stor 

grad knytte til embetsmannstanden. Dei tre profesjonane 

har kvar sin særskilde profesjonsetikk, 

og medlemmane vert nesten universelt kravd 

å sverje ei form for eid om å stå ved og forsvare 

denne etikken. Gjennom denne eiden, og opplæring 

innan faget, er medlemmane i ein profesjon 

venta å føle eit ansvar for å følgje dei etiske reglane 

og oppføre seg i tråd med dei.» 

Mykje tyder på at lærarar i barnehage og skule 

kan definerast som ein profesjon. For å få tilsetting, 

fast i alle fall, må ein ha ei spesiell utdanning, 

og det vert stilt krav til godkjend praksis for å bestå 

lærarutdanninga. Vi har fått eit mandat frå samfunnet 

som vi skal oppfylle gjennom rammeplan, 

føremålsparagraf, læringsplakat og læreplanar. 

Det forventast at vi etterlever og kjenner ansvar 

for å følje etiske reglar i utøvinga av yrket vårt. 

Mitt spørsmål er om vi sjølve oppfattar oss som 

ein profesjon? Eg er ikkje heilt sikker, men veit at 

nettopp det er vi avhengig av om vi skal lukkast 

med denne felles plattforma. 

Lærarar i barnehage og skule har mange og ulike 

vegar inn i yrket. Det som er felles for oss alle, er 

vår pedagogiske og fagdidaktiske utdanning, men 

denne er svært ulik alt etter kor og når den enkelte 

tok utdanninga si. Dette er ei utfordring for oss. 

Er den pedagogiske utdanninga god nok og ikkje 

minst sterk nok til å binde oss saman på ein slik 

måte at vi alle opplever å vere del av same profesjon? 

Vil lektoren i nordisk, yrkesfaglæraren i 

billakkering, allmennlæraren i grunnskulen og 

læraren i barnehage ha ei naturleg forståing av å 

vere i den same profesjonen? Kva er det som samlar 

oss? Kva er det som kjenneteiknar nettopp vår 

profesjon? Kva er det som bind oss saman? Kvifor 

kan ingen erstatte oss? Kva gjer oss unike? Kva 

felles etiske reglar føljer vi? Kjenner og diskuterer 

vi desse? 

Akkurat no er den profesjonsetiske plattforma ute 

på brei høyring. Målet er å skape ei plattform som 

skal plikte heile profesjonen, ikkje berre medlemmene 

til Utdanningsforbundet. Heilt avgjerande er 

at vi, lærarar i barnehage og skule, faktisk definerer 

oss som ein profesjon og samlar oss rundt det 

som bind oss saman. Vi er difor avhengige av tilbakemeldingar 

frå yrkesutøvarane, dei som i neste 

omgang skal plikte seg til plattforma. 

Opp gjennom historia har mange forsøkt å få til 

ei felles etisk plattform for lærarprofesjonen, Så 

langt har ingen lukkast. Eg er difor stolt og glad for 

at Utdanningsforbundet tek mål av seg å lukkast 

denne gongen. Eg håpar at alle ser betydinga av 

dette arbeidet og engasjerer seg i høyringsprosessen 

og elles i dette viktige prosjektet. Eg håpar vi 

lukkast denne gongen! 

«Medlemmane vert nesten 

universelt kravd å sverje ei 

form for eid om å stå ved og 

forsvare denne etikken.» 


Juss 

Endre Lien | Juridisk rådgiver i Utdanningsforbundet 

FOTO OLAV HEGGØ 

Lov 

og 

rett 

Avtalefestet pensjon (AFP) 

De fleste av Utdanningsforbundets medlemmer 

har offentlig AFP-ordning. 

Undervisningspersonale ved grunnskole/videregående/ 

høgskoler/universiteter følger lov om avtalefestet pensjon for 

medlemmer av Statens pensjonskasse, mens ansatte i kommunale 

barnehager har AFP-ordning etter Hovedtariffavtalen i KSområdet 

(HTA)/pensjonsvedtekter for Oslo kommune. Ansatte i 

private barnehager med hovedtariffavtale i Private Barnehagers 

Landsforbund (PBL-A) og FUS AS har en særskilt AFP-ordning. 

Tariffpartene i offentlig sektor avtalte 4. juni 2009 at reglene 

for avtalefestet pensjon i offentlig sektor skulle videreføres. I 

motsetning til i privat sektor består altså AFP som en førtidspensjonsordning 

for offentlig ansatte mellom 62 og 67 år. 

Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 

67 år, kan ikke ta ut AFP i tillegg. Avtalefestet pensjon i offentlig 

sektor skal ikke levealderjusteres. Som vi har vært inne på i vår 

brosjyre «Snart pensjonist? – Om offentlige tjenestepensjonsordninger», 

på www.utdanningsforbundet.no, vil det i de aller 

fleste tilfeller ikke lønne seg å ta ut alderspensjon fra folketrygden, 

men vanlig AFP. 

Nedenfor beskrives i korte trekk AFP etter lov om avtalefestet 

pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. AFP-ordningen 

etter AFP-vedtektene i Hovedtariffavtalen i KS-området/ 

pensjonsvedtekter for Oslo kommune er i hovedsak den samme. 

Beskrivelsen avgrenses i denne artikkelen til AFP fra fylte 65 år. 

Vilkår 

For å ha rett til AFP fra fylte 65 år, kreves følgende: 

– Man må være i arbeid helt fram til man skal ta ut pensjon. 

Det spiller ingen rolle om man arbeider heltid eller deltid. Dersom 

man har hel permisjon uten lønn, kan man ikke få AFP. 

Man kan likevel ha delvis permisjon eller delvis pensjon, og også 

være helt eller delvis sykmeldt. Det samme gjelder hvis man har 

delvis permisjon med lønn og delvis pensjon. 

– Man må ha vært medlem i offentlig tjenestepensjonsordning 

i minst ti år etter fylte 50 år. 

– Dersom man ikke fyller betingelsen om ti års medlemskap, 

kan man likevel ha rett til AFP. Det forutsetter at kravene til 

ordningen er oppfylt. Det samme gjelder dersom man er ansatt 

i statlig sektor, men ikke er medlem i Statens pensjonskasse, 

enten fordi man har arbeidet under minstegrensen for rett til 

medlemskap, eller fordi man hadde mindre enn fem år igjen 

til aldersgrensen da man ble ansatt. 

Beregning 

Avtalefestet pensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget 

dersom man har minst 30 års opptjeningstid i full stilling, jf. 

lov om Statens pensjonskasse paragraf 22. Er opptjeningstiden 

kortere enn 30 år, eller man har arbeidet deltid, vil pensjonen 

bli tilsvarende redusert. 

Dersom folketrygdens beregningsmodell er en høyere pensjon, 

utbetales denne i stedet. Det vil for eksempel kunne gjelde 

dersom opptjeningstiden er kortere enn 30 år, eller om man har 

arbeidet deltid en del av medlemstiden. Statens pensjonskasse 

sørger for at AFP mellom 65 og 67 år blir beregnet etter det beste 

alternativet. 

Inntekt ved siden av 

I søknaden om AFP skal det opplyses hvor mye man kommer 

til å tjene i tillegg til pensjonen. Dersom det viser seg at den 

reelle arbeidsinntekten vil avvike med mer enn 15 000 kroner 

(toleransebeløp) per år fra den sannsynlige inntekten man har 

oppgitt, må det gis skriftlig beskjed til Statens pensjonskasse om 

det. Da regnes det ut en ny pensjonsgrad, og pensjonsutbetalingen 

justeres. 

Dette følger av egen forskrift om kombinasjon av AFP og 

arbeid, av 30.11.2010. 

Det er bare pensjonsgivende inntekt som kan føre til avkorting 

av AFP. Inntekt som ikke er pensjonsgivende etter folketrygdloven 

paragraf 3-15, vil med andre ord ikke påvirke AFP. 

Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt etter skatteloven 

paragraf 12-2, det vil si at kapitalinntekt ikke medregnes. 

«Det er 

bare 

pensjonsgivende 

inntekt som 

kan føre til 

avkorting 

av AFP.» 

55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 


Fra forbundet 


Haldis Holst | nestleder 

FOTO TOM-EGIL JENSEN 

Kan noe godt komme ovenfra? 

De fleste tenker kanskje på internasjonale 

møter om utdanning på politisk toppnivå 

som ørkesløse pratemaskiner som det 

kommer veldig lite ut av. 

«The 2012 Summit on the Future of the Teacher Profession» 

ble arrangert i New York City 14. og 15. mars med deltakere fra 

23 land. Dette er andre året på rad at utdanningsministrene 

og representanter for lærerorganisasjonene i de best presterende 

landene i PISA møtes for å lære av hverandre. Et unikt 

trekk ved denne konferansen er at det er en forutsetning for 

invitasjonen til de ulike land, at utdanningsministrene møter 

sammen med ledelsen i de respektive lærerorganisasjonene. 

Det er gjort til et viktig poeng på denne konferansen at de 

landene som lykkes med utdanningspolitikken, som regel 

har sterke og godt utbygde lærerorganisasjoner. Organisasjonene 

opptrer både som partnere og som kritiske korrektiver 

til utdanningsmyndighetene. 

Initiativet til konferansen kom fra USA, som opplevde et 

utdanningssjokk på linje med Sputnik-sjokket i 1957. Amerikanerne 

vil tydeligvis ikke sitte og se rolig på at amerikanske 

15-åringer presterer forholdsvis lavt på den internasjonale 

PISA-testen som i 2009 ble gjennomført i alle OECD-land og 

like mange land utenfor OECD. 

Det ble derfor opprettet et unikt samarbeid mellom det amerikanske 

utdanningsdepartementet, med minister Arne Duncan 

i spissen, og OECD og Education International (EI). De 

amerikanske representantene på konferansen har, både i fjor 

og i år, gitt oppriktig uttrykk for at de ønsker å lære av de 

landene som gjør det bedre enn dem selv. Så spørs det i hvilken 

grad de evner å sette lærdommen ut i livet i et land hvor 

utdanningspolitikken i stor grad styres av den enkelte delstat, 

og hvor utdanning er gjort til en ideologisk kamparena. 

På dagsorden for årets konferanse var det tre hovedtema: 

utvikling av god skoleledelse, kompetanser for det 21. århundre 

og tilpasning av rekruttering av lærere til det eksisterende 

behovet. Det går for langt å referere debatten og konklusjonene 

i dette formatet. Men når det gjelder skolelederspørsmål, var et 

viktig poeng i oppsummeringen at skoleledelse er et fenomen 

som eies av hele skolesamfunnet, inklusive elever og foreldre. 

Selv om forholdene varierer mye mellom skoler, la Ben Levin, 

som var rapportør, stor vekt på at skolelederne er avgjørende 

aktører for at nasjonal utdanningspolitikk skal kunne realiseres 

i alle klasserom. Han la videre vekt på at skolelederne må 

kunne være rollemodeller som forener retorikk og praksis. Eller 

som den slovenske ministeren sa: Din kapasitet som effektiv 

skoleleder er først og fremst avhengig av din evne til å skaffe 

deg tilhengere blant de ansatte. 

Det er forholdsvis stor enighet om hvilke grunnleggende 

kompetanser som trengs for å lykkes som borger og arbeidstaker 

i det 21. århundre. Kompetanser som kreativitet, kritisk 

tenkning, problemløsning, læringskapasitet, beslutningsevner, 

samarbeidsevner og digital kompetanse ble nevnt av 

mange. Det er imidlertid en hovedutfordring for de fleste land 

at man i stedet vurderer de kompetansene som er enkle å 

vurdere, de hvor resultatene enkelt lar seg digitalisere til tallverdier 

på en skala. I den grad resultatene av slike vurderinger 

tillegges for stor vekt, kan de komme til å virke i direkte 

motstrid mot arbeidet med kompetanser for det 21. århundre. 

De fleste landene strir med mangelfull rekruttering til læreryrket. 

Finnene lykkes ved å sørge for at alle lærere har en solid 

lærerutdanning på masternivå, og deretter har man overlatt 

langt flere fullmakter til lærerne enn i de fleste andre land, både 

når det gjelder innhold og organisering av opplæringen. Skolene 

i Finland har ikke spesielt mange ressurser, men lærerne har 

relativt høy lønn (høyest i Norden), og yrket er blant de med 

aller høyest status. Resultatet er at bare 10 prosent av søkerne 

til lærerutdanning blir tatt opp. Det skjer på grunnlag av både 

karakterer og motivasjon (intervju). 

Dersom norske politikere kan innta samme posisjon som sine 

amerikanske kollegaer på konferansen og lære av dem som lykkes, 

kan det komme noe godt ut av denne konferansen. Vår 

oppfordring er: Look to Finland. 

«Look to 

Finland.» 



Oslo 


Magne Rydland | Medlem av sentralstyret 

og leiar for Kontaktforum UH 

foto TOM-EGiL JEnSEn 

Desse utfordringane 

må møtast, Kristin! 

Utdanningsforbundet Oslo, 

Brynsengveien 2, 0667 Oslo 

Tlf.: 23 13 81 00 / Faks: 23 13 81 01 

oslo@udf.no 

Terje Vilno, leder 

Tlf.: 23 13 81 10 / 91 88 13 09 

tervil@udf.no 

Aina Skjefstad Andersen, fung. nestleder 

(styremedlem seksjon grunnskole) 

Tlf.: 23 13 81 05 / 40 45 36 80 

ainand@udf.no 

Ellen Hoogerwerf, nestleder 

ellhoo@udf.no 

Gratulerer med eit nytt og 

omfattande ansvarsområde, statsråd 

Kristin! Det er med stor spenning 

vi tar i mot deg som minister 

for høgre utdanning og forsking. 

Her vil eg gje deg tre utfordringar vi dagleg kjempar 

med i universitets- og høgskolesektoren, og 

som ingen lenger kan sjå seg tent med, korkje 

statsråden eller tilsette? 

Bruken av mellombels tilsette: For nokre år tilbake 

sette departementet ned ei arbeidsgruppe 

som skulle sjå på bruken av mellombels tilsette i 

staten. Dette vart gjort etter interpellasjon i Stortinget 

15. april 2009. Statsråden slo fast at det var 

for mange med mellombels tilsetjing i universitets- 

og høgskulesektoren. Arbeidsgruppa gjorde 

eit ryddig og godt arbeid, presentert i oktober 

2010. Det kom fram at innan UH-sektoren var det 

meir enn dobbelt så mange utan fast tilsetjing som 

i staten elles. Det har berre blitt verre. Intensjonar 

er altså ikkje nok – det må handlast! Å vera i mellombelse 

stillingar, år etter år, er i strid med lover 

og avtaleverk. Det er viktig at statsråden grip tak 

i dette straks og får lagt om kursen! Vi har nokre 

private institusjonar i denne sektoren. Kvifor er dei 

så mykje betre enn dei statlege? Det er uverdig å 

verte sett utanfor dei rettane som følgjer av ei fast 

tilsetjing. Staten skulle vera den som gjekk føre 

her! 

Arbeidstid for vitskapleg tilsette: Forskarforbundet 

og Utdanningsforbundet fann i sine eigne 

granskingar frå 2009 og 2010 at dei fagleg/vitskapleg 

tilsette i UH-sektoren arbeidde langt ut 

over årsverket, i snitt. Desse resultata vart møtt 

med harselering frå politisk leiing i Kunnskapsdepartementet. 

KD bad så Arbeidsforskningsinstituttet 

(AFI) om ei gransking av vilkåra for 

desse gruppene. Rapporten låg klar i februar 2012. 

AFI sin rapport stadfesta i hovudsak dei funna som 

allereie var kjent. Då sa den politiske leiinga seg 

nøgd med at det ikkje hadde funne stad ei forverring 

dei siste 10 åra! Fagleg/vitskapleg tilsette i 

UH-sektoren arbeidar nære på 10 timar ut over det 

normale veketimetalet. No må partane møtast og 

finna ein veg ut or dette uføret, og statsråden må 

ta det initiativet. Vi har prøvd! 

GLU og rekruttering av lærarutdannarar: For 

kort tid sidan kom Følgjegruppa for lærarutdanningsreforma 

sin andre rapport, «Med god gli i 

kupert terreng». Mellom anna vert det konstatert 

at rekrutteringa til grunnskolelærarutdanningane 

knapt nok er på høgde med den generelle auken i 

talet på studentar. Det er nok ein tankekross med 

Gnist-kampanjen i minne. Elles er det grunn til 

uro når under 50 prosent av allmennlærarstudentane 

2003–2007 fullførte på normert tid, og fråfallet 

etter 2. semester i grunnskulelærarutdanninga 

er om lag som ved tidlegare utdanningar. Den peikar 

òg på at det er eit problem med å rekruttera 

dyktige lærarutdannarar, utan at det er noko nytt. 

Allereie i 2009 sa ei partssamansett gruppe, leia av 

Jon Inge Grønningsæter frå Fornyings-, administrasjons- 

og kyrkjedepartementet, frå om at «For 

UH-sektoren er det samlet sett vansker med å 

rekruttere til vitenskaplige stillinger der virksomhetene 

møter konkurranse fra privat eller annen 

offentlig virksomhet om kandidatene». Sidan 

den tid har det berre vorte endå større vanskar. 

Er det på sin plass å minne om at staten sin eigen 

lønnspolitikk som seier at lønnsnivået skal vera 

rekrutterande? 

Hanne Brunvoll, seksjon barnehage 

hanbru@udf.no 

Hilde T. Strønen, seksjon barnehage 

hil.stro@udf.no 

Stine Sund, seksjon barnehage 

stisun@udf.no 

Åsa Johansson, seksjon barnehage 

asajoh@udf.no 

Hilde Bentsen, seksjon grunnskole 

hilben@udf.no 

Hans Holte, seksjon grunnskole (voksenopplæring) 

hanhol@udf.no 

Marianne Lange Krogh, seksjon grunnskole 

markro@udf.no 

Therese Thyness Fagerhaug, seksjon videregående skole 

the.fag@udf.no 

Anne Svenkerud, seksjon videregående skole 

annsve@udf.no 

Rune Lang, seksjon videregående skole 

run.lan@udf.no 

Eva Baumann, seksjon skoleledere 

evabau@udf.no 

Sissel Garaas, 1. vara 

sis.gar@udf.no 

Vidar Webjørnsen, 2. vara 

vidweb@udf.no 

Ole Otterstad, 3. vara 

oleott@udf.no 

57 | UtDanning nr. 7/13. april 2012

Fra forbundet 

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen for sidene i dette nummeret: Stian Skaar og Stig Brusegard. 

Derfor må lærertettheten økes 

Flere lærere er en investering for at 

flere elever skal lykkes i skolen, mener 

norske rektorer. 

Lærertetthet 

Regjeringen vil lovfeste en maksgrense for antall 

elever per lærer i grunnskolen. 

Høringsforslaget om lærertetthet inneholdt to 

alternative modeller: 1) Lovfesting av lærertetthet 

på den enkelte skole, 2) Lovfesting av en gjennomsnittlig 

lærertetthet i kommunen. 

Utdanningsforbundet støtter modell 1, siden 

denne modellen vil sikre flere lærerressurser på 

skoler med for få lærere i forhold til elevtallet. 

For tiden arbeider Kunnskapsdepartementet med 

å konkludere etter høringen om en lovfesting av 

en minstenorm for lærertetthet, som skal sikre at 

lærere får bedre muligheter til å følge opp og gi 

bedre undervisning til elevene. 

Nå svarer 9 av 10 norske rektorer i en ny 

undersøkelse at økt lærertetthet vil bety bedre 

læringsutbytte for faglig svake elever og redusert 

bruk av spesialundervisning. Respons Analyse 

har gjennomført undersøkelsen for Utdanningsforbundet. 

300 intervjuer er utført blant rektorene 

på et representativt utvalg grunnskoler. 

- Flere lærere er en svært god investering for 

det norske samfunnet. Det er det ingen tvil om, 

sier Haldis Holst, nestleder i Utdanningsforbundet. 

Undersøkelsen finner du på www.udf.no. 

l 87 prosent av rektorene er helt eller delvis enig 

i at økt lærertetthet i ordinær undervisning vil 

redusere behovet for spesialundervisning på sin 

skole. 

l 87 prosent av rektorene er helt eller delvis enig i 

at økt lærertetthet vil øke læringsutbyttet hos faglig 

svake elever på sin skole. 

Dette skjønner foreldre godt 

Hver fjerde norske rektor vurderer lærertettheten 

på skolen sin som mindre god eller dårlig. Det 

betyr at 25 prosent av grunnskolene har for få 

lærere i forhold til elevtallet. Undersøkelser som 

for eksempel Reservestyrken viser at også lærerne 

selv ønsker mer tid til å følge opp hver enkelt elev. 

- Alle foreldre skjønner at klassestørrelsen 

betyr mye for at lærere skal kunne hjelpe elever 

som trenger det, sier Haldis Holst. 

- Økt lærertetthet vil bety mye for minoritetsspråklige 

elever, for elever der foreldrene har lavt 

utdanningsnivå og for gutter. Disse gruppene er 

læringstaperne i den norske skolen - det har faktisk 

politikerne mulighet til å gjøre noe med, legger 

hun til. 

Bare 15 prosent av rektorene mener lærertettheten 

på sin skole er svært god. 

Vil bety mindre spesialundervisning 

Fra skoleåret 2007/08 til 2011/12 er det 11.583 

flere elever som får spesialundervisning etter 

enkeltvedtak - en økning på 30 prosent. Nå får 

totalt 50.700 elever spesialundervisning. Det er 

klart det koster det norske samfunnet store beløp 

hvert eneste år. 

Da er det interessant å se at uavhengig av hva 

rektorene mener om lærertettheten ved egen 

skole, er 9 av 10 enige i at økt lærertetthet vil bety 

mindre bruk av spesialundervisning og bedre 

læringsutbytte for faglig svake elever på egen 

skole. Økt lærertetthet vil altså slå positivt ut uansett, 

mener norske rektorer. 

73 prosent av rektorene mener også at økt 

lærertetthet vil gjøre det lettere å rekruttere og 

beholde gode lærere, og 90 prosent mener økt 

lærertetthet vil gjøre det lettere å gjennomføre 

mer praktisk undervisning. 

- Rektorene har rett 

- Jeg tror rektorene har helt rett. Flere lærere vil 

redusere behovet for spesialundervisning. Da kan 

vi bruke pengene bedre - ved å investere i flere 

lærere. Det vil bety mye for elevene som trenger 

mest hjelp, sier Holst. 

Litt over et halvt år til landsmøtet 

Det er nå rundt syv måneder til 

Utdanningsforbundet avholder sitt 

ordinære landsmøte. Her er litt informasjon 

om hva som skal skje under og 

fram til landsmøtet 2012. 

Utdanningsforbundet avholder sitt 4. ordinære 

landsmøte på Thon Hotell Arena i Lillestrøm i 

perioden 5. – 8. november 2012. Hotellet ligger 

vegg-i-vegg med Norges Varemesse i Lillestrøm 

i gangavstand fra togstasjonen. Fra Lillestrøm tar 

det 12 minutter med Flytoget til Oslo lufthavn Gardermoen 

og til Oslo S. 

Saker som er planlagt tatt opp på landsmøtet, 

er: Lærerrollen – mandatet, ansvaret og vilkårene, 

Profesjonsetikk i praksis, Utdanning for 

bærekraftig utvikling. I tillegg står det i vedtektenes 

paragraf 29 hva landsmøtet skal behandle. 

Det vil komme nærmere informasjon om sakene 

etter hvert. 

Informasjon om landsmøtet vil legges ut på 

www.udf.no som nyhetssaker og med egen lenke 

til all informasjonen samlet. Senere vil det komme 

en egen nettside for landsmøtet som skal fungere 

som en hovedkanal for deltakere, medlemmer og 

andre interesserte. 


Fra debatten på Facebook: 

Flere lærere er en investering for 

at flere elever skal lykkes i skolen, 

mener norske rektorer. 

Ser bare fordeler med dette. Økt lærertetthet 

skaper faglig sterke lærere og bedre støtte 

rundt alle elever. Til og med de sterke elevene 

trenger støtte og tilbakemelding. 

Kine Jeanette Skauvik Johansen 

Problemet er at, om det blir vedtatt en lovfestet 

minstenorm for lærertetthet, så kommer 

det til å bli modell 2, gjennomsnittlig lærertetthet 

i kommunen. Den bidrar ikke til noen av de 

fordelene Utdanningsforbundet nevner. 

Hildur Bakkene 

Inspirasjonsordsky på Facebook 

Da vi passerte 16.000 tilhengere på 

Facebook, ba vi våre tilhengere om 

å bidra med det ene ordet som best 

beskriver jobben som lærer og førskolelærer. 

Vi fikk inn over 600 ord og lagde inspirasjonsordskyen 

som du ser over. 

Dette er et eksempel på hvordan sosiale medier 

kan brukes til å lage noe som både er positivt og 

engasjerende. Etter at ordskyen ble lagt ut, spurte 

vi våre tilhengere om de kunne tenke seg T-skjorte 

med den på – og vi har fått mange positive svar og 

forslag til andre produkter ordskyen kan brukes 

på. Vi skal se hva vi får til. 

Nå har Utdanningsforbundet vært på Facebook 

i litt over to år. Vi vokser stadig. Vi er den største 

norske fagforeningen på Facebook – og håper vi 

framover kan bruke Facebook enda bedre for våre 

tilhengere. 

Vi har lagt om til Timeline-oppsettet, som skal 

gjøre det lettere å vise historien til forbundet - og 

vi har blant annet lagt inn historiske bilder fra stiftelseskongressen 

og våre landsmøter. Det kommer 

mer framover – følg med! 

Så langt i år har vi like mye besøk fra Facebook 

som vi hadde hele året både i 2011 og 2010. 

Våre hovedmål med å bruke Facebook og sosiale 

medier er: 

l Skape forståelse for forbundets politikk 

l Lytte 

l Få en dialog 

l Skape engasjement 

l Bygge lojalitet 

Lik Utdanningsforbundet på Facebook på 

facebook.com/utdanningsforbundet 

www.Udf.no 


… men hvor finner vi disse lærerne som må 

til for å øke tettheten? 

Ivar Grindvik 

Øke lønna og statusen, samt arbeidsforhold 

– så vil man beholde de som allerede er i skolen. 

Man kan også tenke seg at lærere som ikke lenger 

jobber i skolen kan komme tilbake til yrket 

dersom man gjør noe med forholdene som først 

nevnt! 

Hans Martin Faane 

Virke som dæm pøse på med assistenta i 

stedet … 

Ingebjørg Johnsen 

Frem og tilbake er like langt. 

Inger Johanne Kjøl 

Hans Martin, mener du at vi bare skal gå ut 

ifra at en haug av pensjonerte eller reskolerte 

lærere skal komme tilbake? Burde vi ikke tenke 

litt mer realistisk? 

Tanita Green 

Tanita – det er mange lærere, særlig menn, 

som ikke lenger praktiserer som lærere - mange 

av disse er dyktige, men orket ikke mer av å 

være samfunnets huggestabber, foreldrenes 

huggestabber og salderingspost i lønn og 

arbeidsforholdsøyemed. Jeg snakker ikke om 

pensjonister, men folk i sin beste alder! 

Hans Martin Faane 

Følg Utdanningsforbundet på 

facebook.com/utdanningsforbundet og 

twitter: @utdanningsf. Diskutér skole og 

barnehage, og kom med spørsmål og innspill. 


B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 


Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo 

Klink! 

Nasjonal pris for kreativ læring i grunnskolen 

OM PRISEN: 

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) igangsetter en ny nasjonal grunnskolepris 

med navnet KLINK! Prisen fremhever gode eksempler på kreativ læring i kunst- og kulturfagene 

i grunnskolen og utdeles for første gang i desember 2012. Prisen deles ut til en barneskole og en 

ungdomsskole. 

PRAKTISK INFO: 

Arbeider din skole godt og helhetlig med kunst, kultur og kreativitet? Da oppfordrer vi dere til å 

søke på prisen ved å gå inn på KKS sin hjemmeside. Vinnerskolene får et kunstverk laget spesielt til 

KLINK! og en sjekk på 20 000 NOK per skole som skal gå spesifikt til videre kunst- og 

kulturfaglig arbeid i deres skoler. 

PÅMELDING: 

Les mer om søknadskriterier og innmeldelse: 

E-post: klink@kunstkultursenteret.no | Tlf. 75 51 75 00

Utdanning nummer 07 2012 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template ?