Utdanning nummer 06 2013 - Utdanningsnytt.no

Mitt tips | 20 Risikerer rødt kort i timen 

Portrettet | 26 Ikke så smart som du tror 

Reportasje | 24 Når presset blir for stort 

Gylne øyeblikk | 31 Som natt og dag 

6 

22. MARS 2013 

utdanningsnytt.no

Redaksjonen 

6 

22. mars 2013 

utdanningsnytt.no 

Innhold 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

12 

Hovudsaka: 

Nye fagplaNar i Norsk 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Bokansvarlig/korrekturleser 

sj@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Gyllent øyeblikk 

Privatistlærer Maja Røstberg (31) forteller 

om eleven som fikk henne til å innse at jobben 

lærere gjør, alltid er verdt det. 

Karakterane er ei side ved norskfaget som kanskje 

skal endrast. i dag får elevane tre karakterar, 

noko som krev hardt og mykje arbeid av 

norsklæraren. 

– to karakterar, ein i skriftleg og ein i munnleg 

norsk må vere det beste, meiner norsklærar 

Evy-Janne Vegsund. 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 


rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 


bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 


ha@utdanningsnytt.no 

Carina Dyreng 


cd@utdanningsnytt.no 

Innhold 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 11 

Hovedsaken 12 

Kort og godt 18 

Mitt tips 20 

Reportasje 22 

Portrett 26 

Friminutt 30 

Gylne øyeblikk 31 

På tavla 32 

Den gode 

førstetimen 34 

Innspill 35 

Debatt 40 

Kronikk 46 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 50 

Påskekryssord 59 

Minneord 60 

Lov og rett 61 

Fra forbundet 62 

20 

Mitt tips 

Elevhender som strekker røde, gule og grønne kort i været, er en del av undervisningen 

ved Holtet videregående skole i Oslo. Her er Sidrah Kiani. 

2 | Utdanning nr. 6/22. mars 2013

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Foto: MARCEL LELIëNHOF 

26 

Portrettet 

I tillegg til å være forfatter er Hans Olav Lahlum 

også historiker, både foreleser og sensor, SVpolitiker 

og sjakkspiller. – Jeg er travel, men aldri 

stressa, sier han til Utdanning. 

24 

Synger om å kutte ut skolen 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2012: 146.622 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

Dette produktet er trykket etter svært 

strenge miljøkrav og er svanemerket, 

CO 2 

-nøytralt og 100 % resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktietrykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Norsk er rekna for å vere eit av 

dei «verste» faga når det gjeld 

arbeidsmengd. Kanskje vil ei 

varsla endring av læreplanane 

dempe presset. 

Ill.foto: Inger Stenvoll 

Et skritt i riktig retning 

i barnehagene 

På selve Barnehagedagen 12. mars kom kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen med en gladmelding til både barna, de 

foresatte og de ansatte i barnehagene: Det skal lovfestes et 

minstekrav for antall ansatte per barn i barnehagen. Bemanningsnormen 

blir på minst én voksen per tre barn under tre 

år og på minst én voksen per seks barn over tre år. I dag er 

det ingen slik norm, og beregninger fra Statistisk sentralbyrå 

viser at antall barn per ansatt i norske barnehager i gjennomsnitt 

har ligget på rundt seks i perioden fra 2002 til 2011. 

Et hovedoppslag i Utdanning tidligere i vinter viste i tillegg 

at barnas oppholdstid i barnehagene har økt merkbart de 

senere årene. 

Beskjeden fra statsråden ble godt mottatt av Foreldreutvalget 

for barnehagene (FUB) og Utdanningsforbundet. Nestleder 

i forbundet, Steffen Handal, sier i en kommentar at 

bemanningsnormen vil sikre at vi unngår barnehager der 

det er for få voksne. 

– Men vi regner med at mange barnehager vil ansette flere 

voksne og flere barnehagelærere enn det som ligger i minstekravet, 

sier Handal. 

Han viser også til Øie-utvalgets innstilling fra i fjor, som 

anbefalte å øke andelen barnehagelærere til 50 prosent innen 

2020. Dette sier ikke regjeringen noe om foreløpig, men det 

kan kanskje komme mer godt nytt når barnehagemeldingen 

legges fram like før påske. 

Professor Berit Bae ved Høgskolen i Oslo og Akershus – som 

selv satt i Øie-utvalget – sier i en kommentar til Aftenposten 

at regjeringens forslag er et skritt i riktig retning. Men hun 

hadde helst sett at utvalgets anbefaling om minst 50 prosent 

barnehagelærere i hver avdeling eller gruppe i barnehagene 

hadde blitt fulgt opp. 

– Man er nødt til å ha både nok bemanning og god nok 

pedagogdekning. Det er veldig fint at de tar et skritt i riktig 

retning, men de tør ikke å ta skrittet fullt ut. Det er risikabelt, 

sier Bae i kommentaren. 

For SV som lenge har hatt barnehage som en av sine fanesaker, 

er det selvsagt flott å få gjennomslag i regjeringen for 

en lovfestet bemanningsnorm. De store oppslagene i VG om 

alle lovbruddene og den manglende kontrollen av det som 

skjer i barnehagene, understreker behovet for å trappe opp 

bemanningen. Mye av det som er kommet fram i oppslagene, 

kunne ha vært unngått med flere voksne på plass. Men den 

pedagogiske kvaliteten på barnehagetilbudet sikres best ved 

å få inn flere barnehagelærere. Det vet også statsråden meget 

godt. Og det er ingen grunn til å vente helt til 2020. 

Musikalen «Dropout» på Den Norske Opera 

i Oslo handler om de 30 prosent av ungdommene 

som ikke fullfører videregående skole. 

Leder Ragnhild Lied 

1. nestleder Terje Skyvulstad 

2. nestleder Steffen Handal 

Fung. sekretariatssjef Marianne Frydendal 


Aktuelt 

starter fagskole i helse, miljø og sikkerhet (HMs) 

Studieforbundet aOF Telemark og Vestfold har fått NOKUTgodkjenning for å starte fagskole i 

HMS. Det eksisterer ingen tilsvarende utdanning i Norge eller i Norden på dette feltet, skriverHMSmagasinet. 

Fagskoleutdanningen fører fram til muligheter for å arbeide som HMSrådgiver i ulike 

virksomheter. 

Gruppeinndeling 

kastellet 

skole fikk 

medhold 

kastellet skole i oslo får fortsette med 

gruppeinndelingen som ifølge flere foreldre 

fører til mobbing. 

tekst Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no 

I forrige nummer av Utdanning 

kunne vi fortelle at Fylkesmannen to 

ganger har vendt tommelen ned for 

undervisningspraksisen ved Kastellet 

skole, og ment at skolens praksis strider 

mot opplæringslovens paragraf 

8–2. Der står det blant annet at man 

ikke kan dele inn elevene etter nivå, 

etnisitet eller kjønn på permanent 

basis. Nå har Utdanningsdirektoratet 

opphevet vedtaket. 

To foreldre ved Kastellet skole 

klaget skolen inn blant annet fordi 

de mente at gruppene ved skolen var 

basert på elevenes faglige styrke, og 

at gruppene var faste gjennom året. 

I tillegg står det i klagen at elever i 

de lavest fungerende gruppene ble 

mobbet. 

Forstår regelverket ulikt 

Utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus 

signerte vedtakene om at praksisen ved Bogstad skole og Kastellet skole 

strider mot opplæringsloven. 

– Disse vedtakene viser at forståelsen av regelverket er uklar. Vi tar Utdanningsdirektoratets 

avgjørelse til etterretning og ser at vi har vurdert gruppedelingene 

ulikt. Vi mente dette var faste grupper, mens Utdanningsdirektoratet 

har vurdert det annerledes, sier utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr til 

Utdanning. 

– Vi er ikke i tvil om at det i kortere perioder er mulig å dele elever inn etter 

både nivå og kjønn, men det er i henhold til regelverket ikke anledning til å 

dele på permanent basis, understreker Parr. 

Utdanningsdirektoratet har opphevet vedtaket fra 

Fylkesmannen i Oslo og akershus om at mestringsgruppene 

ved Kastellet skole i Oslo strider mot opplæringsloven. 

Foto: EriK M. SUNDT 

– Krevende bestemmelse 

– Dette er andre gang Utdanningsdirektoratet 

overprøver vedtakene til Fylkesmannen 

i Oslo og Akershus om nivådeling ved 

skolene Kastellet og Bogstad. Er regelverket 

for utydelig? 

– Det er en krevende bestemmelse. 

Ordlyden åpner for at man må ta 

skjønnsmessige avgjørelser. Kravene 

i bestemmelsen må også balanseres 

mot andre hensyn og lovkrav, blant 

annet kravet om tilpasset opplæring. 

Vi forutsetter at det ikke er umulig 

å oppfylle loven, sier Clara Hasselberg, 

fungerende avdelingsdirektør 

i Utdanningsdirektoratet, til Utdanning. 

– Hvem fikk uttale seg før dere tok 

avgjørelsen om å oppheve Fylkesmannens 

vedtak? 

– Vi har hatt møte med Oslo kommune, 

der også rektor ved Kastellet 

skole deltok. Vi har også hatt kontakt 

med Fylkesmannen. 

– Dere snakket ikke med klagerne, foreldrene? 

– Vi har lest klagene og dokumentasjonen 

de hadde sendt inn, og fått 

informasjon via Fylkesmannen, men 

vi har ikke snakket direkte med foreldrene. 

– Så foreldrenes påstander om at disse 

gruppene er faste, ble ikke tatt til følge? 

– Vi ser at det deles i grupper som i 

seg selv kan oppleves som faste. Skolens 

lærere evaluerer hvem som skal 

være i de ulike gruppene hver måned. 

Gruppen er dermed ikke fast for den 

enkelte elev. Vi mener at grupper i 

maks 20 prosent av undervisningstiden 

ikke er til skade for den sosiale 

tilhørigheten. 

– Hva hvis en elev går i den laveste 

gruppen hele skoleløpet, er det heldig? 

– Det er dokumentert i saken at 

gruppene er delt etter elevens selvstendighet 

og hvordan de best lærer. 

Gitt at det skjer en jevnlig og systematisk 

vurdering av hvilke behov 

hver enkelt elev har, mener vi det er 

innenfor loven. 

– Foreldrene i klagen sier at disse gruppene 

fører til mobbing. 

– Mobbing er uakseptabelt uansett 

årsak, og det krever at skolen må 

sette inn tiltak for å rette opp dette. 

– Er det mulig å anke denne avgjørelsen? 

– Nei, det er det ikke, sier Hasselberg. 


Legger ned Montessoriskole i Lofoten 

Styret ved Lofoten Montessoriskole har bestemt å legge ned skolen på 

grunn av for få elever. Skolen legges ned ved utgangen av inneværende 

skoleår, skriver daglig leder Linda Jentoft Holst i en pressemelding, ifølge 

Lofotposten. 

Flesteparten får studiefritak 

Ni av ti som søker fritak fra deler av et høyere studium basert på realkompetanse, 

får innvilget fritak. Få benytter muligheten til å søke, skriver Vox, 

nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Muligheten for fritak gjelder de 

fleste fagområder og nivåer. 

Pedagogisk-psykologisk tjeneste 

Hundrevis videreutdannet på fire år 

i tre fylker gjennom fire år har 

ansatte gjennomført nær 300 

videreutdanningskurs. det 

lyktes fordi de ansatte selv 

fikk bestemme hvilken kompetanse 

som var mangelvare. 

tekst Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

Det fireårige prosjektet «Faglig løft for PPT» har 

involvert kommunene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag 

og Møre og Romsdal. Målet har vært å styrke 

pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) gjennom 

kompetanseheving og har blant annet involvert 

samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet (NTNU) og Statped. 

– Det mest positive er at de ansatte i PPT selv 

sier at dette har hatt betydning for deres praksisutøvelse. 

Det var det vi håpet på, sier prosjektleder 

Rolf Pettersen. 

– Skreddersydde tilbud 

Han sier det har vært to sentrale elementer i prosjektet. 

– Det første var å gi mulighet for yrkesrettet 

kompetanseheving gjennom utvikling av et videreutdanningstilbud. 

Dette var den mest omfattende 

delen av prosjektet, sier Pettersen. 

De har gjennom perioden opprettet 11 skreddersydde 

kurstilbud for PPT og en erfaringsbasert 

master. Det er rundt 300 ansatte i PP-tjenestene i de 

tre fylkene, og disse har gjennomført 279 videreutdanningsprogrammer 

i perioden. 17 av dem er nå i 

gang med sine masteroppgaver. 

Faglig løft for PPT 

Et fireårig regionalt utviklingsarbeid er gjennomført 

av MøllerTrøndelag kompetansesenter i 

2008–2012 sammen med NTNU, Statped og KS 

i region MidtNorge. Hovedmålet var å etablere 

et regionalt faglig miljø og en modell for kompetanseheving, 

forskning og organisasjonsutvikling 

i PPtjenesten. PPtjenesten er en rådgivningstjeneste 

for skoleelever med særskilte behov. 

Skaperne av videreutdanningen «Faglig løft for PPT» kan skryte av en svært høy deltakelse. 

iLL.Foto: BEriT KEiLEN / ScaNPix 

– Blir videreført 

PP-tjenestene i landet er organisert svært forskjellig 

fra kommune til kommune. Noen organiserer 

seg i større interkommunale samarbeid, mens 

andre er små kontorer med bare to-tre ansatte. 

– Den andre delen av prosjektet handlet derfor 

om kulturbygging, noe som har vært en stor mangelvare 

i PPT. Det er så mange små PPT-kontorer 

som har lite profesjonskontakt utover sitt eget lille 

kontor, så det å skape et fagfellesskap har vært en 

viktig del av dette, sier Pettersen. 

Så godt som alt det som er igangsatt i prosjektperioden, 

blir nå videreført. 

– Det forteller vel at dette har vært rimelig vellykket, 

sier Pettersen. 

– Har absolutt lykkes 

– Dette er blitt veldig godt mottatt i PP-tjenestene 

og i kommunene, og evalueringen viser at 

de absolutt har lyktes. Den tydelige bottom-upstrategien 

har vært en veldig viktig faktor, sier 

forsker Bent-Cato Hustad ved Nordlandsforsking, 

som har evaluert prosjektet. 

– Hva innebærer bottom-up-strategien? 

– De som jobber i PPT, har selv fått komme med 

innspill til hva de trenger av kompetanseheving. 

Basert på dette har man utviklet flere videreutdanningstilbud. 

Dermed har det også vært en svært høy 

deltakelse når tilbudene har kommet i gang, sier 

Hustad. 

Han understreker at dette er mer omfattende enn 

et rent videreutdanningsprosjekt, ettersom det også 

er prøvd ut flere lokale forsknings- og utviklingsarbeid. 

Dette har gjort at forskningsmiljøet har fått 

mer og bedre kontakt med praksisfeltet. 

Nordlandsforskning konkluderer med at skoleeiere, 

ledere i PPT og kursdeltakerne sier kompetansenivået 

har økt som følge av prosjektet. 

– Flertallet av deltakerne på videreutdanningstilbudene 

sier utdanningen i stor grad har ført til 

bedre opplæringstilbud for barn og elever med særlige 

behov, sier Hustad. 


Aktuelt 

elever fikk lese private meldinger 

En feil i IT-programmet mange av landets skoler bruker, førte til at sensitiv informasjon om elever lå 

åpent tilgjengelig for alle elevene ved Vennesla videregående skole. Sikkerhetsbruddet skjedde med 

kommunikasjonsløsningen Mobilskole, en applikasjon på hovedplattformen It's Learning, skriver 

Fædrelandsvennen. 

Barnehage 

klart nei 

fra ks 

– Regjeringen burde rette opp i 

underfinansieringen av barnehagesektoren 

før den lanserer 

nye, dyre og krevende reformer for 

kommunesektoren, sier styreleder 

i ks, gunn Marit Helgesen. 

SV-leder Audun Lysbakken og kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil foreslå lovfestet bemanningsnorm. Her med Sebastian 

Færøvik og Christian Gill Myklebust i Kongleveien barnehage. 

foreslår maksgrense 

Regjeringen vil lovfeste bemanningskrav i barnehagen. Men 

stortingsvalget i september kan sette en stopper for det. 

TeksT og foTo Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

– Regjeringen går inn for at det for 

barn under tre år skal være maksimum 

tre barn per voksen. For barn 

mellom tre år og seks år skal det 

være maksimum seks barn per voksen, 

sa Kristin Halvorsen, som på 

barnehagedagen 12. mars valgte å 

lekke fra den kommende stortingsmeldingen. 

Prislappen blir ifølge kunnskapsministeren 

860 millioner 2013-kroner. 

Bemanningsnormen skal gjelde 

fra 2020. Regjeringen støtter dermed 

Øie-utvalgets forslag. 

– En gledens dag 

Statsråd Kristin Halvorsen og SVleder 

Audun Lysbakken slapp nyheten 

i Kongleveien barnehage på 

Nesodden i Akershus. 

– Dette er en kjempeviktig sak for 

oss i SV, fordi det handler om kvalitet 

i barnehagen, sier Audun Lysbakken. 

– At regjeringen endelig går inn for 

bemanningsnorm i barnehagen, gjør 

dette til en gledens dag, sier nestleder 

Steffen Handal i Utdanningsforbundet. 

– For oss i Foreldreutvalget for 

barnehagen (FUB) er dette en veldig 

god nyhet. Når vi får bekymrede 

meldinger fra foreldre, dreier det seg 

som oftest om bemanning, sier leder 

Lena Jensen. 

Usikkert lovforslag 

Kristin Halvorsen sa at regjeringen 

legger vekt på at personalet skal 

bestå av flest mulig barnehagelærere 

og barne- og ungdomsarbeidere. 

Hun varslet derfor en strengere linje 

når det gjelder dispensasjoner framover. 

Til barnehageeierne sa Halvorsen 

at de nå må prioritere bemanning 

framover. Hun advarte også private 

eiere mot å dele ut overskuddet som 

utbytte til eierne. 

Samtidig innrømmet statsråden at 

opposisjonen ikke støtter forslaget 

om lovfestet bemanningsnorm. Og 

regjeringen rekker ikke å behandle 

et lovforslag om dette i inneværende 

stortingsperiode. Forslaget går dermed 

en usikker framtid i møte. 

KS mener kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen er inne på et blindspor 

når hun varsler at den nye stortingsmeldingen 

om barnehager vil 

inneholde fremtidige krav om bemanningsnormer 

i barnehager. 

– Mange barnehager har god 

bemanning, men vi vet at vi samlet 

sett mangler flere tusen førskolelærere. 

Det er ikke fordi barnehagene 

ikke vil ansette dem, men fordi de 

ikke finnes. En bemanningsnorm 

i seg selv skaffer ikke en eneste ny 

førskolelærer, sier Helgesen. 

– Svekker 

handlingsrommet 

KS mener at denne type sektorpolitikk 

derimot vil innebære en 

klar svekkelse av kommunenes 

handlingsrom til å få best mulig tjenester 

totalt sett ut av de midlene de 

disponerer på vegne av innbyggerne. 

– Kommunene står overfor en 

rekke store utfordringer i årene 

fremover, også på rekrutteringssiden. 

Særlig fremhever medlemmene våre 

behovet for ingeniører og annet teknisk 

personell. Men først og fremst er 

utfordringene ulike fra kommune til 

kommune. Stadig flere normer, lovfestete 

rettigheter og annen detaljstyring 

fra statens side vil gjøre det 

enda vanskeligere å finne de gode, 

lokale løsningene som best imøtekommer 

behovene til innbyggerne i 

den enkelte kommune, sier Helgesen. 

Gunn Marit 

Helgesen, 

styreleder 

i KS. 

foTo MARIANNE RUUD 

6 | UTdanning nr. 6/22. mars 2013

får ta ettertraktet datasertifisering 

Fra våren 2014 kan datastudentene i Stavanger fordype seg i nettverksprogrammering 

og ta Cisco-sertifiseringen CCNA, som er svært ettertraktet 

i IT-bransjen på verdensbasis. Universitetet i Stavanger er det første universitetet 

i Norge med et slikt tilbud. 

Vil fusjonere høgskular 

Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik anbefalar Kunnskapsdepartementet å 

fusjonere dei tre høgskulane i Møre og Romsdal til éin høgskule, skriv Tidens 

Krav. Saka blir behandla i fylkesutvalget 4. april og i fylkestinget 22. april i år. 

gjekk 

i svart 

Barnehagane i Vindafjord 

kommune i Rogaland markerte 

Barnehagedagen 12. mars med 

å kle seg i svarte T-skjorter. 

TeksT og foTo Lise-M. Vikse Kallåk 

– Svart er for å markera sorg over at utvikling 

av kvalitet har gått og går for seint, seier pedagogisk 

leiar Kirsten Hansen i Skjold barnehage. 

Den landsomfattande markeringa er eit samarbeid 

mellom Utdanningsforbundet og Fagforbundet, 

som i år har fått med seg Foreldreutvalet for barnehagar 

(FUB). 

Pedagogisk leiar Kirsten Hansen fortel at det er 

første gangen alle 10 barnehagane i kommunen 

markerer dagen likt. I tillegg til å ikle seg svarte 

T-skjorter med påskrifta «Arbeid med barn er 

viktig» på brystet og «Betre bemanning, betre 

kvalitet» på ryggen, hadde dei open dag frå kl. 

14.00–16.00 for dei som hadde lyst å vitja barnehagen. 

– Det kan vera nye som vil søkja seg inn, foreldre, 

besteforeldre og politikarar som vil sjå korleis 

me har det, seier Hansen. 

På døra heng ein plakat med slagordet «Den 

beste starten!» med påfølgjande tekst «Bemanning 

og kvalitet», som er temaet denne 9. gangen 

Barnehagedagen blir arrangert. 

Hansen understrekar at bemanninga er avgjerande 

for kvaliteten, som i sin tur har mykje å seie 

for at barna skal få ein god start i livet. 

Utan kaker og fest 

På ei snor heng 14 plakatar med slagord og informasjon 

til dei besøkjande. På ein av dei står det: 

«Visste du at barneombud Anne Lindboe mener 

at det er for få voksne i barnehagene til å oppdage 

vold og overgrep?» 

– Det er ein open dag utan kaker og fest, fastslår 

Hansen, som vil opplysa foreldra om at ein ny barnehagelov 

er på trappene, samtidig ønskjer dei å 

I sorgens farge: assistent Venke Håkull (t.v.) og pedagogisk leiar Kirsten Hansen (t.h.) i Skjold barnehage. I bakgrunnen 

førskolelærar Yvonne Heisch. 

påverka politikarane til å setja kvalitet i barnehagen 

på agendaen. 

– Alle, foreldre, tilsette og eigarar, ønskjer eit 

minstekrav til talet på vaksne og barnehagelærarar 

i barnehagen, hevdar Hansen, som oppmodar 

politikarane om å følgja opp. 

Ho ønskjer og ein heil kontordag til pedagogane. 

Sidan 1975 har dei berre hatt fire timar såkalla 

ubunden tid i veka til fagleg samarbeid, planlegging, 

førebuing, etterarbeid, tilrettelegging av aktivitetar 

med meir, samstundes som forventningar 

og krav har auka ifølgje Hansen. Ho meiner fire 

timar er for lite. 

Manglar grupperom 

Hausten 2012 blei desse timane gjort om til avtalefesta 

arbeidstid, det vil seia at dei blei bundne til 

arbeidsplassen. Noko som fører til at pedagogane 

må forlata avdelinga i denne tida. 

– Eg skjønar ikkje at det ikkje skal kunne kome 

inn ein ekstra person for oss når me må gå midt 

i dagen. Me skal ta imot barna på ein god måte, 

og fortelje foreldra kva som har skjedd i løpet av 

dagen, forklarar Hansen. Ho meiner òg det er viktig 

at pedagogane internt kan treffast, ha ein felles 

pedagogisk forståing og plattform. 

Sjølv om ho er for avtalefesta arbeidstid, ser ho 

òg utfordringar med ordninga. 

– Det er ikkje alle barnehagar som har kontorplass, 

forklarar ho, og skundar seg å leggje til at i 

Skjold barnehage har alle ein plass. 

På ein smal tarm av eit kontor har pedagogisk 

leiar arbeidsplass saman med tre kollegaer, to og to 

sit rygg mot rygg. Lenar dei seg bakover samstundes, 

blir det kollisjon. 

– Dei har bygd ut og bygd ut for å tilfredsstilla 

behovet til søkjarane, hevdar Hansen, som meiner 

at kravet om full barnehagedekning har gått 

på kostnad av kontorplassar og møterom til dei 

tilsette, samt treningsrom for barn med spesielle 

behov. 

– Ein må vera tryllekunstar for å vri det til, fastslår 

ho, og legg til: – Heldigvis er det mange positive 

medarbeidarar, og ungane er blide. Det gir oss 

masse, seier Hansen og skundar seg inn i avdelinga 

igjen medan telefonen ringer. 

Lagar fengsel 

Utdanning tar turen inn til Raudhette, avdelinga 

for dei større ungane. På golvet ligg førskolelærar 

Yvonne Heisch og målar saman med ungane. 

– Me lagar fengsel til eit riddarprosjekt, forklarar 

ho. 

– Kva syns du om markeringa av barnehagedagen? 

– Eg syns det er viktig at me gjer noko, ikkje 

berre klagar. At folk kan kome inn og sjå situasjonen 

her. Skal me ha kvalitet, må dei sørgje for at 

me er bemanna. Det er ein føresetnad for at me kan 

gjera jobben vår. Dei tenkjer teoretisk, her er det 

praktisk arbeid som gjeld. Tre vaksne på 25 ungar 

er kanskje bra nok i teorien, men i praksis er det 

for lite, meiner Heisch, og målar vidare. 

7 | UTdanning nr. 6/22. mars 2013

Aktuelt 

Legg ned barneskular 

Tal frå Utdanningsdirektoratet viser at 24 grunnskular i Sogn og Fjordane har måtte stengje dørene 

dei siste ti åra, jamfør NRK. For rundt 490 elevar har det betydd ein ny og annleis skulekvardag. 

– Det heile er ei tragedie og ei distriktspolitisk katastrofe, meiner Torodd Fagerheim, rådgjevar for 

Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS). 

Demonstrasjon 

Vil være maks 20 i klassen 

– Elever og lærere skjønner 

at det holder med 20 elever 

i klassen. Men politikerne 

har ikke skjønt det, sa elevleder 

Axel Fjeldavli under en 

demonstrasjon utenfor 

Stortinget. 

TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Nærmere 500 elever samlet seg utenfor Stortinget 

7. mars for å kreve maks 20 elever i klassen og en 

slutt på lærerløse timer. 

– Læreren er viktigst for vår læring. Skal lærerne 

få nok tid til å gi hver enkelt elev tilpassa opplæring, 

da holder det med maks 20 elever i klassen. 

Elevene har forstått det. Lærerne har forstått det. 

Men politikerne som befinner seg inne på Stortinget, 

ser ikke ut til å ha skjønt det, sier leder for 

Elevorganisasjonen Axel Fjeldavli. 

På demonstrasjonen hadde han med seg delegatene 

som hadde Elevting i Oslo den aktuelle uken. 

Elevene protesterte også mot at det ikke settes inn 

vikar når en lærer ikke kan møte til timen. 

Elevkrav 

til 20 i stil 

– Kravet om 20 elever per lærer står til 20 i stil 

i vår karakterbok, sa Steffen Handal, nestleder 

i Utdanningsforbundet, til elevene som demonstrerte 

utenfor Stortinget. 

– Læreren skal følge opp og hjelpe alle elevene 

han eller hun har ansvar for. Alle har rett til god 

oppfølging. Til det trengs det tid. Det burde være 

enkelt å forstå, sa Steffen Handal (bildet) til jubel 

fra demonstrerende elever utenfor Stortinget. 

– Flertallet på Stortinget sier det ikke er bevist. 

Derfor nekter de å lage regler for maks elevtall per 

lærer, hevdet Handal. 

– De sier de har gitt elevene en rettighetslov. Vi 

sier: De rettighetene er ikke mye verdt. Ikke har 

Rundt 500 elever og delegater fra Elevorganisasjonen 

gjorde sitt syn klart utenfor Stortinget 7. mars. 

de definert krav til hva undervisning er, ikke har 

de definerte og klare krav til læremidler, utstyr og 

arbeidsmiljø, og ikke har de gitt elevene rett til et 

tilstrekkelig antall godt kvalifiserte lærere. Det finnes 

37.000 lærerutdannete i andre yrker. Det som 

mangler, er politisk vilje til å omgjøre festtalene til 

praktisk politikk. Elevenes hellige tall er 20. Det 

kravet står til 20 i stil i vår karakterbok, avsluttet 

Handal. 

Skal snu 

negativ trend 

Svenske myndigheter har satt av 650 millioner 

kroner for at matematikklærerne skal få 

muligheten til å forbedre seg i sitt eget fag. 

TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

Hver tredje matematikklærer i Sverige deltar 

i første runde av «Matematiklyftet». Nesten 

14.000 matematikklærere på 2200 skoler i Sverige 

deltar når svenske skolemyndigheter setter 

i gang første runde for å forbedre undervisningen 

og snu den negative kunnskapsutviklingen 

i matematikk. Satsingen bygger på at lærere skal 

lære med og av hverandre. Dette er en vitenskapelig 

forankret metode som aldri tidligere har 

vært brukt i så stor skala i vårt naboland, ifølge 

Skolverket. 

8 | UTDANNING nr. 6/22. mars 2013

Mors utdanning avgjør barns kulturbruk 

Mors utdanning betyr mer enn familiens økonomi når det gjelder barns kulturbruk, 

viser en ny undersøkelse fra Agderforskning. Dette melder nrk.no. Jo 

høyere utdanning mor har, jo større sannsynlighet er det for at barna har vært 

på kino, museum, teater, konsert eller bibliotek, viser forskningsresultatene. 

– illevarslende høyt sykefravær 

Sykefraværet i undervisningssektoren økte med 7,5 prosent i fjerde kvartal 

i fjor. – Ting tyder på at det er for stort arbeidspress over tid i enkelte yrker. I 

undervisningssektoren er arbeidsbelastningen for høy og bemanningen for lav, 

sier Unio-leder Anders Folkestad til NRK. 

Ny stortingsmelding 

flere yrkesfagelever 

får ta høgskoleutdanning 

elever med fagbrev i barne- og 

ungdomsarbeiderfaget får 

nå mulighet til å ta barnehagelærerutdanning 

uten et 

studiespesialiserende år etter 

fagbrevet. det foreslår 

kunnskapsminister kristin 

Halvorsen. 

Barne- og ungdomsarbeidere 

skal kunne gå 

videre på utdanning som 

barnehagelærer uten ett 

ekstra år med studiespesialisering, 

foreslår 

kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen og regjeringen. 

tekst og foto Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Flere yrkesfagelever skal få mulighet til å ta høgskoleutdanning 

med bakgrunn fra yrkesfaglige 

programmer og fag- eller svennebrev. Det er ett av 

regjeringens forslag i stortingsmeldingen «På rett 

vei. Om kvalitet og mangfold i fellesskolen» som 

ble lagt fram 15. mars. 

– Elever med fagbrev i for eksempel elektrofag 

eller byggfag kan i dag komme inn på flere høgskoler 

med ingeniørutdanning uten et allmennfaglig 

påbyggingsår. Disse ingeniørene er nå blitt våre 

mest etterspurte. Derfor foreslår vi nå å utvide den 

såkalte y-veien til også å gjelde andre fag som barnehagelærere, 

sykepleiere, vernepleiere og barnevernspedagoger, 

sier Kristin Halvorsen. 

Hun foreslår at noen høgskoler skal få starte med 

forsøk. 

Flere med fag- og svennebrev 

Samfunnet har behov for flere med fag- og svennebrev, 

men altfor få fullfører. I stortingsmeldingen 

foreslår derfor regjeringen en rekke tiltak som 

skal få flere til å fullføre yrkesfagopplæringen. 

På spørsmål fra Utdanning om hvor det blir av 

Norgeskartet som viser hvilke fylker som har skaffet 

flest læreplasser, sier Halvorsen: 

– Et mål med samfunnskontrakten som vi inngikk 

med organisasjonene i arbeidslivet er 20 prosent 

flere læreplasser innen utgangen av 2015. Det 

er vi på god vei til å nå. Jeg vil gjerne få berømme 

LO og NHO for den jobben de gjør. Norgeskart 

skal vi få laget når vi har kommet litt videre, sier 

Halvorsen. 

– Hva med det statlige kontoret som skulle opprettes for 

å få flere læreplasser i statlig sektor? 

– Det har statsråd Rigmor Aasrud nå opprettet, 

sier Halvorsen. 

Fornyings- og administrasjonsdepartementet 

opplyser at bemanningen av kontoret vil skje snart. 

Halvorsen varsler også en gjennomgang av 

utstyrssituasjonen på de yrkesfaglige programmene. 

I tillegg skal det nedsettes et offentlig utvalg som skal 

gjennomgå fagplanene i alle de 180 lærefagene som 

eksisterer i dagens system. Dette er den største endringene 

innen yrkesfagene på 20 år, sier Halvorsen. 

I stortingsmeldingen foreslås det også en rekke 

endringer i fag- og timefordelingen i videregående 

opplæring som gir større frihet til å flytte fag mellom 

årstrinnene. 

– Noen av de viktigste grepene vi foreslår, er å 

slå ring om fellesskolen, jobbe videre med de nye 

lærerutdanningene, avbyråkratisere skolen, gi mer 

støtte og veiledning, styrke undervisningen på 5. 

til 7. trinn, beholde nasjonale prøver, et mer praktisk 

og variert ungdomstrinn og arbeidslivsfag i alle 

ungdomsskoler, samt styrking av tilbudet til elever 

med høyt faglig nivå, sier Halvorsen. 

– Viktig å sikre 

standarden 

Solveig Eldegard. 

foto: TOM-EgIl JENSEN 

nivået på de ferdigutdannede studentene må 

holdes like høyt som i dag, poengterer solveig 

eldegard, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. 

tekst Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no 

– Det kan være positivt med flere innganger til 

lærerutdanningene. Vi er glad for at meldingen 

understreker at generell studiekompetanse er 

viktig som inngang til høyere utdanning. Samfunnsmandatet 

krever at lærerne har bred allmennkompetanse, 

noe som kan gis som påbygging 

i videregående skole, sier Solveig Eldegard. 

– Det å ha forkunnskap som for eksempel 

barne- og ungdomsarbeider er en flott kvalitet. 

Det som er viktig er at de ferdigutdannede 

kandidatene holder samme gode standard, sier 

Eldegard. 


Aktuelt 

Snittlønna økte med 2200 kroner i fjor 

Heltidsansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 

38.600 kroner i desember 2012. Dette er 2200 kroner, eller 6 prosent, mer enn på samme tidspunkt 

året før. Heltidsansatte kvinner hadde 37.700 kroner i månedslønn, mens tilsvarende beløp for menn 

var 40.300 kroner, skriver Statistisk sentralbyrå på sine nettsider. 

Kvinnesak 

Politikerne Audun 

Lysbakken (SV) og Heidi 

Nordby Lunde (H) diskuterte 

blant annet mulige grunner 

til at kvinner tjener mindre 

enn menn selv om de har 

høyere utdannelse. 

Foto: BO MATHISEN OG 

MIMSY MØLLER SAMFOTO/DAGSAVISEN 

Høyt utdannet med lav lønn 

100 år med stemmerett, men målet om likelønn 

er ennå i det blå. Unios 8. mars-frokost bød på 

alvor, debatt og noe skjemt. 

TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no 

Den tradisjonelle frokosten til Unio 

i anledning kvinnedagen 8. mars, var 

fylt til trengsel med kvinner og menn 

som ville delta. Arrangementet var 

lagt til restauranten Argent ved operaen 

i Oslo. På programmet sto blant 

annet en debatt mellom Audun Lysbakken 

(SV) og Heidi Nordby Lunde 

(H). 

Nei til kontantstøtte 

– Jeg er mot kontantstøtte. Det kan 

jeg si nå frem til vi vedtar partiprogrammet 

i mai, da må jeg pent marsjere 

i takt med partiet, sa Lunde og 

fikk både latter og applaus tilbake fra 

tilhørerne. 

– Vi er også imot kontantstøtte. Det 

er dårlig likestilling å betale folk for 

ikke å jobbe, sa Lysbakken. 

Begge politikerne flagget sine 

meninger og hintet om det kommende 

stortingsvalget. Utdanningsforbundets 

nestleder Steffen Handal 

var en av tilhørerne som stilte spørsmål. 

– Lunde, du sier at vi må tenke nytt 

og at du er for konkurranseutsettelse 

og privatisering. Og at de som velger 

å jobbe i det offentlige, ikke kan 

forvente seg en bra lønn. Mange barnehager 

er privatisert, men det har 

jo ikke gjort noe med lønningene, 

poengterte Handal. 

– Jeg mener at konkurranseutsetting 

og privatisering fører til innovasjon 

og nytenkning. Jeg tror det er fint 

mulig å organisere bedriftene annerledes. 

Man kan for eksempel benytte 

seg av ny teknologi, sa Lunde. 

Lysbakken gikk inn for at de ansattes 

pensjoner skulle følge den enkelte, 

slik at de ikke ble skadelidende hvis 

bedriften ble privatisert. 

Kvinner har høyest 

utdannelse 

Andelen kvinner som har høyere 

utdannelse, er større enn menn. 

Kvinner tjener allikevel mindre. 

Forsker Sigtona Halrynjo har 

undersøkt hvorfor det er slik, og spesielt 

sett på de med høy utdannelse. 

– Noe av forklaringen ligger i at 

kvinner jobber mer deltid og jobber 

i det offentlige. I tillegg er de fleste 

lederjobbene besatt av menn. Kvinner 

vil ha lederoppgaver og tar gjerne 

utfordringer, helt til de får familie og 

barn. Da skjer det nesten alltid noe, 

sa Halrynjo. 

– De kvinnene som lykkes, lever 

som oftest sammen med en partner 

de deler ansvaret likt med. Selv om de 

deler oppgavene likt og tar fri hver sin 

gang når barna er syke, er det oftest 

mor som er logistikkansvarlig også i 

disse forholdene. Det vil si at det er 

hun som husker bursdager, treninger, 

matpakker og så videre. Skal vi få et 

mer likestilt samfunn, må vi tenke 

nytt og få flere av mennene på banen, 

sa forskeren blant annet. 

Hun har sitt daglige virke på Institutt 

for samfunnsforskning på Universitetet 

i Oslo. 


Aktuelt navn 

Tidenes comeback 

i bakken 

Anders Jacobsen hadde gitt seg med skihopping. I vinter kom han 

voldsomt tilbake, med VM-bronse i storbakken. 

tekSt Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

foto Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix 

Anders 

Jacobsen (27) 

Hvem 

Skihopper 

Aktuell 

Bidro til tidenes 

norske skisuksess 

og medaljehøst i Val 

di Fiemme i årets 

verdensmesterskap. 

«Det er lov å 

drømme stort og 

satse høyt.» 

– Hvordan ble det til at du valgte hoppsporten? 

– Miljøet i Haugsbygda, eller Hønefoss som de 

lokale sponsorene mine liker at Arne Scheie sier 

når han omtaler meg. Jeg bor i Ringerike kommune, 

hvor ildsjeler klarte å lage et hoppanlegg 

i Ringkollen for barn og unge med ambisjoner. I 

hoppbakkene der oppsøkte jeg spenning, adrenalin 

og mestringsfølelse. 

– Var du et naturtalent? 

– Jeg var nok ikke det. Jeg var en fighter med den 

rette innstillinga til skihopping og store drømmer. 

– Hvordan har overgangen vært fra å være rørleggerlærling 

til å bli internasjonal stjerne? 

– Lærerik. «Smilefjes» som jeg ville ha svart på 

sms. 

– Hvilken prestasjon i livet setter du høyest? 

– Å komme tilbake i verdenstoppen etter ett års 

pause fra hopping. 

– Hva er den største prestasjonen du drømmer 

om? 

– Å hoppe over 250 meter i Vikersundbakken, som 

jeg nå regner som hjemmebane. 

– Hvorfor gjorde du comeback? 

– Jeg fant igjen gleden ved hoppinga. Året som 

sidekommentator til Arne Scheie fikk meg til å 

savne rushet du får i bakken, og det å være en 

deltaker i hoppmiljøet. 

– Savna du mer konkurranse da du gikk i 

grunnskolen? 

– Jeg savna mer aktivitet i kroppsøvingstimene på 

barneskolen på Vang og på Haugsbygd ungdomsskole. 

– Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? 

– Barack Obama. 

– Hvilken person ville du gitt straffelekse? 

– Det må bli meg sjøl. 

– du får holde en undervisningstime for den 

norske befolkning. Hva ville timen handle om? 

– At det er lov å drømme stort og satse høyt. 

– Hvem er favorittpolitikeren din? 

– Ingen. 

– Hva er ditt bidrag for å redde verden? 

– Det må være å gjøre mot andre det du vil at de 

skal gjøre mot deg. 

– Hvilken bok har du ikke fått lest? 

– Jo Nesbøs siste bok. 

– Barneboka «doktor Proktor og det store gullrøveriet»? 

– Nei, jeg mener kriminalromanen «Gjenferd». 

Ifølge vaskeseddelen binder Nesbø handlingstrådene 

sammen med stødig hånd i mål. Akkurat de orda kan 

passe for meg, som drømmer om det perfekte hopp 

og gullmedalje i neste års OL i Sotsji i Russland. 


Hovudsaka 

iLL.FOtO: INGER STENVOLL 

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

– På høg tid med forenkling 

Læreplanane i norsk skal justerast. At grunnleggjande ferdigheiter blir 

forenkla og gjort tydelege, er nokre av hovudmåla med endringane. 

– Ei forenkling av faget er heilt naudsynt, seier Evy-Janne Vegsund, 

norsklærar ved Fagerlia vidaregåande skule i Ålesund. 

13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Hovudsaka 

norskfaget 

Norskfaget har aldri vore så omfattande som no. 

Framlegget til læreplan er sterkt omstridt. 

tEKSt Og FOtO John Roald Pettersen | johnrp@online.no 

Tøffare 

enn nokon gong 

Ålesund ein grå seinvinterdag: Ved Fagerlia 

vidaregåande skule er ein i ferd med å få i gang 

motoren etter vinterferien. Klasse 3 MD, studieførebuande 

musikk, dans og drama, har norsk. 

Lærar Evy-Janne Vegsund har retta oppgåver i 

ferien. Stiloppgåver med tolking av modernistiske 

tekstar og bilete. 

– Det var vanskelege oppgåver denne gongen. 

Vi skal bruke litt tid på å gå gjennom dei. Men først 

eit tips, fordi eg ser at det er ein del nynorskfeil, 

og det er berre to veker til de skal ha avsluttande 

heildagsprøve i sidemål, minner Evy-Janne 

Vegsund elevane om. 

– Hæ?! Berre to veker til? 

– Ja, de har fått datoen før. Og de treng å øve. 

Tipset mitt er: Gå inn på Språkrådet sine nettsider, 

der ligg det øvingsoppgåver med fasit. 

Klassen har hatt fleire oppgåver å velje mellom. 

Med utgangspunkt i tekstar av mellom 

andre Dagny Juul og Amaile Skram, og bilete 

av Frida Kahlo, Pushwagner og ein gammal 

valplakat for Arbeidarpartiet, skal dei finne 

noko av essensen i modernismen. Det er ikkje 

lett. 

– Ei felle som nokre av dykk har gått i, er at de 

synsar. Og dermed tolkar de tekst og bilete feil. 

Hugs å setje dette inn i ein kontekst. Kva prega tida 

då dette vart skrive eller malt? 

Svara kjem etter kvart. Litt nølande, kan hende. 

Dette er vanskeleg stoff. 

Vegsund ser på klokka. Ho skal ha ein ny klasse 

om få minutt, utan pause mellom. Ho skal over i 

nabobygget, men må innom arbeidsrommet først. 

Der ligg lærebøker og nødvendige papir på rad og 

rekkje, ein bunke for kvar undervisningsøkt. 

– Vi må springe! 

Fagerlia vidaregåande skule er fordelt over tre 

bygg. Det blir nokre korridorar og nokre trapper 

opp og ned i løpet av ein dag. Gratis mosjon, og 

litt tid til å snu hovudet om. I neste time skal det 

handle om noko heilt anna, med ei heilt anna 

gruppe elevar. 

Språk og kjensler 

Vi kjem til klasse 1 ST Idrettsfag. Dei fleste fotballgutar. 

Ei heilt anna stemning enn i klassen før. 

Meir uro, fleire tilsynelatande uinteresserte. Evy- 

Janne må bruke litt tid for å få ro. 

– De fekk ei oppgåve på måndag. Har de fått 

gjort noko med ho? 

Svara er utydelege. Nokre har sett på det. Ein 

har skrive noko, men det ligg på PC-en – og den 

ligg heime. Oppgåva var å vurdere tekst og bilete 

i ein reklame for bokstavkjeks: «Vi er glade for å 

informera deg om at Bokstavkjeks ikkje forskjellsbehandlar 

nynorsk og bokmål. Vi synest begge 

målformer er like gode.» 

Vegsund vil høyre om kjenneteikn ved reklametekstar. 

Ekspressiv er eit stikkord. Og kva betyr 

ekspressiv? 

– Det handlar om kjensler, ja. Finst det kjensler 

når det er snakk om målformer då? 

– Nei, meiner ein av fotballgutane. 

Bortsett frå at han meiner nynorsk er noko bullshit, 

så har han ikkje kjensler når det gjeld målformer. 

Læraren grip halmstrået og får i gang ein 

diskusjon om kjensler og sterk ordbruk. 

Norsklæraren blir avbroten fleire gonger. Ungdomane 

pratar seg imellom, men meir om vinterferien 

enn om reklamespråket. Konsentrasjonen 

er ikkje heilt på topp. 

– De skulle også vurdere denne reklameteksten. 

Kven har skrive noko om det? 

Flakkande blikk. Ingen hender kjem opp. 

Resultatet er ei bestemt og tydeleg melding frå 

norsklæraren: 

– Skriv. No! 

– Det er ein del uro i denne klassen, mykje 

armar og bein, kommenterer Evy-Janne Vegsund 

når vi er på veg ut etter timen. 

– Men no kom dei rett frå trening og var litt 

slitne. Det kan vere verre. 

Utfordringar 

Det å motivere elevane er ei av utfordringane, 

synest ho. «Kvifor skal vi lære om dette?» er eit 

gjengangarspørsmål. Elevane ser ikkje nytteverdien 

av kulturfaget norsk. Svært ulike nivå i same 

klasse er også ei utfordring. Nokre ligg øvst på 

karakterskalaen, andre slit med leseog skrivevanskar, 

andre igjen har eit anna morsmål. Alle 

skal ha same utbyte av undervisinga og same individuelle 

rettleiing frå læraren. 

– Det er krevjande, det må eg innrømme. Akkurat 

det å ha tid til personleg oppfølging av elevane, 

er det eg saknar mest. Det blir det alt for sjeldan 

høve til. Vi har ein samtale kvar termin, men det 

blir for lite tid i det daglege. 

– Trass i utfordringane, er eg veldig glad i jobben 

min! Det er kjekt å arbeide med ungdomar, og med 

eit fagområde eg har stor interesse for. 

Evy-Janne Vegsund tok ikkje strake vegen til 

norsklæraryrket. Ho utdanna seg først til teknisk 

teiknar, tok seinare psykologi, arbeidde 

i barnevernsinstitusjon og med psykisk utviklingshemma, 

før ho tok norsk og historie, vart 

cand.mag. og tilsett ved Fagerlia vidaregåande skule. 

– Det har skjedd store endringar dei 15 åra eg 

har vore her. Den største endringa er det PC-en 

som har stått for. Han er på den eine sida ein svært 

nyttig reiskap, men på den andre sida ei stadig 


Ein reklametekst for 

bokstavkjeks er tema for 

norsktimen. Lærar Evy- 

Janne Vegsund slit med 

å få opp engasjementet 

i idrettsklassen med f.v. 

Elias Dahlberg, Marcus 

Steffensen, Håkon Gjørva 

og Ole Martin Bjørlykke. 

Fagerlia 

Fagerlia vidaregåande 

skule er ein av fire 

vidaregåande skular i 

Ålesund. 

Skulen har rundt 880 

elevar og 133 tilsette 

(108 i pedagogiske 

stillingar). 

Skulen, som også 

rekrutterer elevar 

frå andre kommunar i 

regionen, gir undervisningstilbod 

i allmenne 

fag, musikk, dans og 

drama, form og farge, 

helse- og sosialfag, og 

ei idrettsklasse med 

studiespesialisering 

som går over fire år. 

kjelde til distraksjon. Sjølv om vi prøver å ha klåre 

reglar for bruken av han, ser eg at det er vanskelegare 

å halde på konsentrasjonen hos elevane når 

eg må konkurrere med Facebook og Youtube. 

Stort fag 

Ei anna endring som har skjedd, er at innhald og 

fagplanar er endra. Norsk har alltid vore eit stort 

fag, men aldri så omfattande og krevjande som 

no. Dette er også ei av årsakene til at læreplanen 

i norsk skal justerast. Framlegga til endringar har 

høyringsfrist i desse dagar. 

– Ei forenkling av kompetansemål og innhald 

er heilt naudsynt. I dag er det så omfattande at vi 

ikkje har sjanse til å arbeide skikkeleg med alt vi 

skal. Då blir både elevar og lærarar frustrerte. At 

grunnleggjande ferdigheiter skal bli tydelegare i 

planen er svært bra, meiner Evy-Janne Vegsund. 

Eit sentralt punkt i framlegget til endringar er 

kva ein skal gjere med vurderingsordninga. I dag 

skal elevane ha tre karakterar, i skriftleg hovudmål 

og sidemål, og i norsk munnleg. Det å skaffe 

vurderingsgrunnlag for alle desse er ein svært stor 

og tidkrevjande del av norsklæraren sitt arbeid. 

– Eg var nyleg på ei nettverkssamling på fylkesplan, 

og der sprikte det i alle retningar. Sjølv 

har eg landa på at to karakterar må vere det beste, 

ein i skriftleg og ein i munnleg norsk. Eg synest 

det blir for drastisk å slå dei saman til berre éin 

karakter, mellom anna fordi vi har læreplanmål 

som er spesifikke på munnleg og skriftleg norsk. 

Men eg er også litt bekymra for at sidemålet, det 

vil i praksis seie nynorsken, skal bli svekka. 

– Eg ser elles at det er framlegg om å avslutte 

sidemål etter vidaregåande trinn 2. Det er vanskeleg 

her hos oss, kor vi har båe typar hovudmål. 

I kvar klasse er det i snitt fem-seks elevar som 

har nynorsk som hovudmål, resten har bokmål. 

Då blir det umogleg å avslutte sidemål etter andre 

klasse. 

Alltid ein rettebunke 

Arbeidsmengda knytt til vurdering er også eit 

tema rundt norsklærarbordet i lunsjpausen. Det 

er stor skilnad på faga ein underviser i. Norsk er 

rekna for å vere eit av dei «verste» når det gjeld 

arbeidsmengd. Ein av dei unge lærarane seier 

at ein stor del av arbeidet hennar handlar om å 

samle inn vurderingsgrunnlag, og det blir mykje 

rettearbeid. Vegsund sjølv har rundt 80 elevar som 

skal ha karakterar to gonger i året. Det blir nokre 

oppgåver som skal rettast. 

– Eg har alltid, alltid, minst ein bunke som skal 

rettast. Difor blir det rettearbeid både i feriar og på 

kveldstid. På arbeidsrommet som eg deler med sju 

andre, blir det alltid litt trafikk og uro, så eg synest 

det er vanskeleg å konsentrere meg om rettingar 

der. Det blir å ta bunkane med heim. 

Akkurat no er fagmøte neste punkt på programmet. 

Norsklærarane som underviser på vidaregåande 

trinn 3, samlast for å diskutere oppgåver til 

neste heildagsprøve. Det hender at dei må bruke 

timevis på å lage nye oppgåver, fordi tidlegare 

eksamensoppgåver ligg på nett og er tilgjengelege 

for elevane. Denne gongen har dei funne eit 

oppgåvesett som ikkje er kjend, og dermed går det 

relativt kjapt å bli einige om kva dei skal bruke og 

kva dei skal førebu elevane på. 

– Positivt med fagdag 

Nytt av året ved Fagerlia vidaregåande skule er 

at dei har gjort fredagane til fagdagar, det vil seie 

heile dagar der eitt tema eller fagområde er i fokus. 

To fredagar kvar termin er sett av til kvar gruppe, 

Å vere norsklærar for 

tre klassar på ulike trinn 

og program er krevjande. 

Mellom timane må ein 

snu hovudet kjapt. Godt 

førebudde timar er heilt 

nødvendig. 

> 


Hovudsaka 

norskfaget 

Katja Hielm (t.v.), Kristoffer Egset og Tuva Holøs i klasse 3MD får tilbake stiloppgåver om modernismen. 

– Eg saknar meir tid til personleg oppfølging av elevane, seier Evy-Janne Vegsund. 

Vil nynorsk verte taparen dersom tre norskkarakterar blir 

slått saman til éin? Nye fagplanar har skapt debatt. 

Justert læreplan 

i norsk 

Utdanningsdirektoratet 

sendte hausten 2012 

på høyring eit forslag til 

endringar i læreplanen 

i norsk i grunnskolen 

og vidaregåande 

opplæring. 

Målet er å skape ein 

meir realistisk og 

handterleg læreplan, 

tydeleggjere dei grunnleggjande 

ferdigheitene 

i norskfaget, og styrkje 

skrivekompetansen i 

hovudmålet. 

I forslaget ligg det 

tre alternativ til ny 

vurderingsordning: 

Alternativ 1 er vidareføring 

av dei gjeldande 

sluttvurderingsordningane. 

Alternativ 2 er to 

standpunktkarakterar, 

ein i munnleg og ein 

i skriftleg norsk, for 

ungdomstrinnet og alle 

utdanningsprogram i 

vidaregåande skule. 

Alternativ 3 er éin 

felles standpunktkarakter 

i norsk for 

ungdomstrinnet og alle 

utdanningsprogram i 

vidaregåande skule. 

Høyringsfristen var 

5. mars. 

og dei blir mellom anna brukt til å arbeide med 

større oppgåver der elevane får rettleiing undervegs. 

– Dette har vi svært gode erfaringar med. I 

motsetnad til ei heildagsprøve der mange gjer 

seg kjapt ferdig og stikk av, får vi no arbeide konsentrert 

over fleire timar med ei oppgåve eller eit 

tema. I tredjeklassane brukar vi fagdagane mykje 

til skrivetrening og gjerne igangsetjing av fordjupingsemne. 

Det er ny time, ny klasse. Dobbelttime i ein 

tredjeklasse på studieførebuande. Her handlar 

det også om modernismen. Evy-Janne Vegsund 

Landslaget for norskundervisning 

(LNU) stiller seg undrande og 

svært kritiske til at mål som inneheld 

eksplisitte lesestrategiar er 

fjerna frå den nye læreplanen. 

Dei meiner denne endringa er i strid både med 

intensjonen om framheving av dei grunnleggjande 

ferdigheitene og med innføringa av konkrete 

skrivestrategiar. 

– Det synest inkonsekvent og uklokt å fjerne 

lesestrategiar samtidig som ein innfører skrivestrategiar. 

Dersom ein skal lukkast med å betre 

forståinga av og arbeidet med grunnleggjande ferdigheiter, 

må det vere konkrete kompetansemål 

med tydeleg progresjon frå 2. til 13. årstrinn. Vi 

oppmodar difor på det sterkaste til at både leseog 

skrivestrategiar formulerast så forpliktande og 

konkret som mogleg gjennom heile planen, seier 

gir elevane sentrale stikkord og omgrep frå denne 

perioden. Ein elev les høgt frå «Prosessen» av 

Franz Kafka. 

– Kafka skriv om «loven». Kven er denne loven 

han skriv om? 

– Her finst det lite fasitsvar, understrekar Vegsund. 

Her er det snakk om å tolke. Ho får respons. 

Hender kjem i vêret. Dei har tankar, dei har meiningar. 

– Det er dette som gjer at det er kjekt å vere 

lærar. Det å få samtale med ungdomane, få diskutere 

med dei, om eit spanande felt som språk 

og litteratur! seier ho. 

– Ikkje fjern mål om lesestrategiar 

dagleg leiar i LNU, Kjersti Solbu. 

LNU er positive til mykje av innstramminga og 

tydeleggjeringa som ligg i framlegget til ny læreplan. 

Dei er også heilt einige i at det må gjerast 

noko med vurderingsordninga. 

– Ordninga vi har i dag, fungerer svært dårleg. 

Dei tre standpunktkarakterane fører til lite 

læringsfremjande prøvepress og summativ vurdering. 

Med éin samla karakter vil ein kunne ha meir 

varierte arbeidsmåtar og gi rettleiing undervegs til 

elevane, seier Solbu. 

LNU stør alternativet med éin samla karakter, 

men vil vidareføre dagens ordning med eksamen 

for 10. årstrinn. Slik framlegget ligg føre no, meiner 

dei det inneber ei fare for at sidemålsundervisninga 

blir nedprioritert på ungdomstrinnet, og at 

for mykje av ansvaret for sidemålsopplæringa blir 

overlate til norsklærarane i vidaregåande skule. 

– Norskfaget treng fornying og meir ro til fordjuping. 

Ei endring av vurderingsordninga kan gje eit 

grunnlag for å få dette til, seier Solbu. 


– Eit forslag 

på bokmålet 

sine premiss 

– Forslaget om å differensiere 

kompetansemåla i 

hovudmål og sidemål er 

problematisk. 

Norsklærarane på vg3 førebur oppgåver til komande heildagsprøve. Å finne oppgåver som ikkje allereie ligg ute på 

nettet er ei utfordring. F.v. Ingvar Flack, Lisa Vedde Fiskerstrand, Sivert Ødegaard og Evy-Janne Vegsund. 

– Heilt naudsynte 

endringar 

– Vi har lenge sett at noko ikkje er som det skal vere i norskfaget. Difor 

er det heilt naudsynt at læreplanen blir forenkla og formålet tydeleggjort. 

Men vurderingsordninga har skapt mykje debatt, seier leiar i 

Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied. 

Signala frå lærarane har vore tydelege: Norskfaget 

er blitt svært omfattande. Så omfattande at 

det kan gå ut over kvaliteten på opplæringa og 

vurderingsarbeidet. Ein ser også stadig eksempel 

på at norsklærarar vegrar seg for å ta meir enn éin 

eller to norskklassar. 

– Det er eit teikn på at jobben er for tøff, meiner 

Ragnhild Lied. 

– Difor er vi positive til intensjonane ved læreplanjusteringa, 

og ser ho som eit langt steg i retning 

av ein tydeleg læreplan med eit realistisk omfang. 

Spørsmålet om ny vurderingsordning, og eventuell 

samanslåing av karakterar, har skapt stor 

debatt i alle organisasjonsledd, fortel Lied. 

– Vi meiner at vurderingsordninga vi har i dag, 

har lagt eit for stort press på lærarar og elevar for 

å skaffe vurderingsgrunnlag i faget, og at dette 

har gått ut over kvaliteten på opplæringa. Difor 

har sentralstyret landa på ei vurderingsordning 

der vi ser kompetansemåla i hovudmål, sidemål 

og munnleg i samanheng. Men ein føresetnad for 

dette må vere at sidemålskompetansen blir gjort 

synleg ved ein eigen eksamen. 

Det er med andre ord ikkje snakk om berre 

éin karakter i norsk, slik nokre har lest vedtaket, 

understrekar Lied. 

– Norskkompetansen for elevar på studieførebuande 

skal bli synleggjort ved to standpunktkarakterar, 

éin etter vidaregåande trinn 2 og éin etter 

vidaregåande trinn 3, altså berre ein karakter om 

gongen. 

I høyringssvaret seier Utdanningsforbundet at 

dei går inn for: 

• Standpunktkarakter: Ein standpunktkarakter i 

norsk i ungdomsskulen og på yrkesfag. Éin karakter 

på studieførebuande, men med eigen standpunktkarakter 

etter videregåande trinn 2 (vg2) 

og vg3. Det må bli presisert spesifikt at sidemålet 

skal vere hovuddelen av standpunktkarakteren 

etter vg2. 

• Eksamensordning: I ungdomsskulen kan elevar 

bli trekte ut til eksamen i norsk, som består av to 

eksamenar, ein i hovudmål og ein i sidemål. Dei får 

to karakterar. I studieførebuande på vidaregåande 

skal alle elevar opp til eksamen i sidemål etter vg2. 

Etter vg3 skal dei opp til eksamen i hovudmålet. 

Båe eksamenane kjem på vitnemålet. 

– I praksis vil det diskriminere 

nynorsken, meiner Torgeir Dimmen, 

senterleiar ved Nynorsksenteret 

i Volda. 

Nynorsksenteret er godt nøgd med 

at den nye læreplanen tydeleggjer 

dei to målformane her i landet, men 

meiner det er uheldig å differensiere 

dei språklege kompetansekrava for 

hovudmål og sidemål. 

Dimmen meiner det er uråd å 

finne gode og funksjonelle kriterium 

for differensierte kompetansemål for 

skriveopplæringa, og at ei slik differensiering 

i praksis vil diskriminere 

elevar med nynorsk som hovudmål. 

– Desse vil ikkje få utteljing for 

god tospråkleg kompetanse, som i 

dag kan vise att med ein god sidemålskarakter 

på vitnemålet. Lågare 

terskel for toppkarakter i sidemål 

vil forsterke tendensen til «taktisk 

språkbyte» og føre til at fleire byter 

hovudmål frå nynorsk til bokmål i 

løpet av skuletida. I tillegg vil ulike 

kompetansekrav gi eit uheldig signal 

om at dei to variantane av norsk 

ikkje er likeverdige, noko som igjen 

er i strid med gjeldande norsk språkog 

kulturpolitikk. 

Også spørsmålet om vurderingsformer 

har vore problematisk, seier 

Dimmen. Nynorsksenteret har landa 

på å halde på gjeldande ordning, fordi 

dei meiner dette best sikrar at sidemålsundervisninga 

blir prioritert. 

– Vi veit at eksamen styrer undervisninga 

i stor grad, og dersom det 

blir berre éin karakter, vil dette 

neppe føre til at ein satsar meir på 

sidemålsundervisninga. I praksis 

er vi redde for at dette vil svekke 

nynorsken, seier Torgeir Dimmen. 


Kort og godt 

«Den pragmatiske karrieristens fremste kjennetegn 

er at han aldri vil gjøre noe for å ergre de som har mest 

innflytelse på hans fortsatte fremgang.» 

Frode Helmich Pedersen, førstelektor i litteraturvitenskap ved UiB 

Historie 

Plakatkunst frå mellomkrigstida 

28. februar opna Nasjonalbiblioteket utstillinga 

«Propaganda! Russiske og norske plakatar 

1920-1939». Fleire av dei russiske plakatane, 

som er utlånte frå Russlands nasjonalbibliotek 

i St. Petersburg, har aldri vore viste i Noreg før. 

Plakaten som kunstform stod svært sterkt i 

Russland i åra etter revolusjonen i 1917 og var 

eit viktig massemedium for styresmaktene. 

Utstillinga viser òg døme på norske plakatar 

frå arbeidarrørsla, som var tydeleg påverka av 

dei sovjetiske plakatane. 

Utstillinga vert hengande i Nasjonalbiblioteket 

fram til 25. mai og blir deretter vist på Hå gamle 

prestegard på Jæren frå 8. juni til 25. august. 

Høyere utdanning 

Nytt forsøk på universitet 

i Oppland 

Fylkesutvalget i Oppland har vedtatt å opprette 

et fond på 26 millioner kroner for å få etablert et 

universitet i fylket. 

Hedmark og Oppland har tidligere forsøkt å 

danne et eget universitet, men dette ble stoppet 

i januar i fjor på grunn av manglende framdrift. 

Ifølge Oppland fylkeskommunes nettsider har 

fylkestinget nå vedtatt å bruke de tilbakebetalte 

midlene til å satse på nytt, denne gangen i 

Oppland. 

– Det er utrolig bra at vi har klart å enes om å få 

universitet i Oppland. Dette er viktig for å utvikle 

det gode kompetansearbeidet i Oppland, sier 

Kjetil Gulsrud Lundemoen, leder av Komité for 

kultur, miljø og næring (Ap), til nettsiden. 

De 26 millioner kronene går til å kjøpe 5000 

aksjer i Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet 

i Oppland AS. 

Vladimir Majakovskij og Aleksandr Rodtsjenko: 

Les bladet «Den unge garde» (1924). Fargelitografi, 

Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg. 

Digitale hjelpemidler 

Nettside for demokratiopplæring 

Fiskeri- og kystdepartementet 

Rektor blir ny statssekretær 

Hugo Bjørnstad. 

FOTO: SARA JOHANNESEN/NTB SCANPIX 

Hugo Bjørnstad ble fredag 1. mars 

utnevnt til statssekretær i Fiskeri- 

og kystdepartementet. Han 

kommer fra rektorstillingen ved 

Aust-Lofoten videregående skole. 

– Familien oppfordret meg til å 

si ja, så valget er enkelt, sier Hugo 

Bjørnstad til Lofotposten. Han har 

fått permisjon fra stillingen som 

rektor. 

Bjørnstad er 59 år og bor i 

Svolvær. Han var Arbeiderpartiordfører 

i Vågan kommune fra 

1999 til 2011. 

Hugo Bjørnstad etterfølger 

Kristine Gramstad, som gikk av 

5. februar. Den politiske ledelsen 

i Fiskeri- og kystdepartementet 

består nå av statsråd Lisbeth Berg- 

Hansen, Hugo Bjørnstad og politisk 

rådgiver Tord Dale, alle fra Ap. 

Limerick 

Skilt 

To skilt i ei gate på Hilt 

de flørtet og hadde det gildt. 

«Er du gift?» spør den ene, 

den runde og pene. 

«Slett ikke, for jeg er jo skilt.» 

Jon Hildrum 

Skolemiljø 

App mot mobbing 

Stavanger Aftenblad har lansert en 

egen app til elever som opplever mobbing 

og til foreldre som vil stoppe den. 

I gratis-appen «Stopp mobbing i skolen» 

får man råd om hvordan man kan hindre 

plaging. 

Målet med det nye nettstedet minstemme.no er 

at barn og unge skal lære mer om demokrati og 

deltakelse. 

I tillegg vil elever, lærere og barnehagebarn 

være til stede sammen med samarbeidspartnere 

for nettstedet. Nettsiden skal være en ressurs 

for læring om demokrati og deltakelse, opplyser 

Kunnskapsdepartementet i en pressemelding. 

Innholdet på nettstedet minstemme.no er organisert 

etter barnehagens rammeplan og skolens 

læreplan. Målet er at nettstedet skal være et godt 

sted for å finne nyttig innhold og oppgaver som 

kan tas direkte inn i undervisningen og aktiviteter 

med relevans til fag og kompetansemål. 

UTDANNING 

PÅ NETTBRETT! 

Last ned Utdanning 

som app i App Store, 

Google Play eller 

m.utdanningsnytt.no 


Ut i verden 

Russland 

Putin vil ha eintydige historiebøker 

Tyrkia 

Fagorganiserte fengsla 

19. februar arresterte tyrkisk politi meir 

enn 100 leiarar og medlemer av KESK, ei 

arbeidstakarsamanslutning for offentleg 

tilsette, mellom andre lærarar. Til saman 

167 arrestordrar vart utferdiga på grunn 

av mistanke om samband med terroristorganisasjonar. 

Den internasjonale lærarorganisasjonen 

Education International meiner det 

er blitt eit mønster dei siste åra at Tyrkia 

nyttar terrorlover for å slå ned på fagorganiserte 

og oppmodar folk til å protestere 

mot aksjonane. 

Tyrkisk politi held vakt utanfor hovudkontoret til samanslutninga 

av fagforbund for offentleg tilsette, KESK, i Ankara 19. februar. 

FOTO: ADEM ALTAN/AFP/NTB SCANPIX 

Russlands president Vladimir Putin vil ha nye historiebøker 

i skulen. Innhaldet i desse bøkene skal ikkje 

vere sjølvmotseiande eller kunne tolkast på ulikt 

vis, ifølgje presidenten. Utsegna kom på eit møte 

i presidenten sitt råd for tilhøvet mellom dei ulike 

nasjonalitetane i landet. I talen til rådet understreka 

han at Russland sin lagnad er basert på samhaldet 

mellom ulike folkeslag, tradisjonar og kultur, ifølgje 

presidentembetet sine eigne nettsider. 

Mexico 

Forbundsleiar sikta for underslag 

Elba Esther Gordillo, leiar for den meksikanske 

lærarorganisasjonen SNTE, er fengsla og sikta for 

underslag, skriv den britiske avisa The Guardian. 

Ifølgje etterforskarane har ho og nokre til overført 

rundt 150 millionar dollar av organisasjonen sine 

pengar til eigne føremål. Talspersonar for opposisjonen 

ser på siktinga som ei åtvaring frå den nyvalde 

presidenten Enrique Peña Nieto til ulike aktørar 

med makt i samfunnet. Gordillo har leia SNTE sidan 

1989, og ho er kjend for å ha ein luksuriøs livsstil. 

KURS 

Våren 2013 

TELL FORLAG 

www.tell.no 

BEGYNNERUNDERVISNING 

Foredrag ved lærebokforfatter Ebba Sporstøl og 

forlagsredaktør Heidi Kleveland. 

Program: 

› Læreplanjusteringer i norsk og matematikk 2013 

› Norsk: Tuba Luba i småskolen (fra 1. til 4. trinn) 

› læreplan og nye utgaver av Tuba Luba for småskoletrinnet 

› begrepsundervisning, språkutvikling, leseforståelse og 

sjangerlære 

› bruk av verket: metode og praktiske tips 

› Nytt matematikkverk for småskolen 

› Andre nyheter 

Tid og sted: 

29.04.13 OslO Rica Hotel Helsfyr 

30.04.13 lillehammer Clarion Hotel Hammer 

06.05.13 arendal Clarion Hotel Tyholmen 

07.05.13 stavanger Victoria Hotel 

08.05.13 Bergen Comfort Hotel Holberg 

13.05.13 Ålesund Rica Parken Hotel 

14.05.13 Kristiansund Quality Hotel Grand 

22.05.13 trOndheim Clarion Collection Hotel Bakeriet 

Alle kursene begynner kl. 14.00 og varer i tre timer pluss 30 minutter 

spisepause med servering av rundstykker og kaffe/te. 

Påmelding: 

www.tell.no / tlf. 66 78 09 18 


Mitt 

tips 

Har du et tips som du vil dele med andre? 

Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips».. 

Randi 

Christensen 

Hvem 

Lærer på Holtet 

videregående skole 

i Oslo. 

Risikerer 

rødt kort i timen 

Aktuell 

Bruker røde, gule 

og grønne kort i 

vurderingsarbeidet. 

Elevene ved Holtet videregående skole gir rødt, gult eller grønt kort etter 

at læreren har forklart noe i klassen. 

tEKSt Og FOtO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

«Vurdering 

for læring» 

Alle elever har krav på 

underveisvurdering. 

Holtet videregående 

skole var med på 

et pilotprosjekt fra 

2008–2011 der vurdering 

med kort inngikk i 

arbeidet. 

Når lærer Randi Christensen er ferdig med en 

undervisningsøkt, kaster hun et raskt blikk på 

klassen sin. Har alle elevene forstått det hun forklarte 

nå, eller bare noen? Kan de gå videre, eller 

bør de bruker mer tid på dette? Ved hjelp av røde, 

gule og grønne kort hver elev har liggende på sin 

pult, får Christensen en umiddelbar tilbakemelding. 

– Kortene kan brukes til å si fra om hvordan jeg 

har forklart fagstoffet. Elevene bruker dem også 

til å signalisere hva de har fortstått. Bakgrunnen 

for innføringen av kortene var et pilotprosjekt om 

«Vurdering for læring» på skolen vår, sier Randi 

Christensen som underviser i samfunnsfag og 

programfag på programmet helse- og oppvekst 

på Holtet videregående skole i Oslo. 

Det var noe motstand mot metoden i starten. 

– Til å begynne med tenkte vi at disse kortene 

var en litt barnslig måte å gi tilbakemelding på, 

innrømmer elev Jannicke Ormseth Steffensen (16). 

Lærerne var heller ikke så begeistret for systemet 

i begynnelsen: 

– Til å begynne med var elevene veldig opptatt 

av å se rundt seg for å finne ut hvilket kort de 

andre elevene holdt oppe, forteller programfaglærer 

Marit Rønholt. 

Hun og Christensen deler på å undervise 

elevene i helse- og oppvekstfag. 

Etter å ha blitt vant til kortene, opplever både 

elever og lærere kortene som nyttige. 

– Vi har også drevet med egenvurdering på ungdomstrinnet, 

men metoden med kortene var ny 

for oss. Nå som vi har vent oss til systemet, synes 

vi det fungerer bra, sier elev Elin Andresen (16) 

– Metoden gjør oss gode til å vurdere vår egen 

kompetanse. Vi får også meldt tilbake til lærerne 

når vi mener de bør forklare noe på nytt eller på 

en annen måte, sier elev Sidrah Kiani (16). 

Ikke eneste vurderingsform 

Elevene vurderer også seg selv på et egenvurderingsskjema 

laget av faglærer. Skjemaene er populære 

i forkant av prøver. «Trafikklysmetoden, som 

vurderingsformen kalles, har sitt utspring i forskningsprosjektet 

til Assessment Reform Group, 

der flere lærere brukte fargene rød, gul og grønn 

systematisk», skriver Trude Slemmen i boka 

«Vurdering for læring i klasserommet». Trafikklysmetoden 

kan brukes av elevene både til egenvurdering 

og til vurdering av den som underviser. 

– Kortene kan vise om jeg som lærer har forklart 

noe tydelig slik at elevene har forstått det. Jeg 

kan også be elevene vurdere sin egen kompetanse, 

sier Christensen. 

Slik kan elevene vurdere seg selv: 

• Grønt: Jeg har god kompetanse på dette. Jeg mestrer 

dette godt. 

• Gult: Jeg har litt kompetanse på dette, men trenger 

å lære mer. 

• Rødt: Dette har jeg liten eller ingen kompetanse på. 

Slik kan elevene vurdere lærerens undervisning: 

• Grønt: Dette har du forklart tydelig. 

• Gult: Sånn passe, jeg er litt usikker på hva du 

mener. 

• Rødt: For meg er dette ikke klart nok. 

Elevene Sidrah Kiani, 

Jannicke Ormseth 

Steffensen og Elin 

Andresen vurderer både 

sin egen kompetanse og 

lærernes undervisning. 


– Fordelen med denne vurderingsformen er at 

vi får tilbakemelding på to sekunder. I år er vi så 

heldige at vi deler denne klassen mellom oss. Etter 

tilbakemelding kan vi for eksempel dele elevene i 

to grupper. En lærer kan gå videre med nytt stoff. 

Den andre kan jobbe videre med elever som trenger 

litt mer tid på stoffet som nettopp ble gjennomgått, 

sier Rønholt. 

Omfattende skolering 

Vurdering kom for alvor på dagsorden da Kunnskapsløftet 

ble innført skoleåret 2006/07. I 2006 

ble det også vedtatt en helt ny vurderingsforskrift. 

Der heter det at alle elever har krav på både 

underveis- og sluttvurdering. 

Utdanningsdirektoratet har skolert lærere og 

skoleledere. Når underveisvurdering blir brukt til 

å hjelpe elever og lærlinger videre i læringsprosessen, 

kalles det «vurdering for læring». Skoleeiere 

og skoleledere oppfordres til å diskutere hvordan 

de kan kartlegge skolens vurderingspraksis og 

hvordan vurdering for læring kan brukes i utviklingsarbeidet. 

God vurdering øker læringsutbyttet 

Internasjonal forskning viser at god vurdering 

gir bedre læringsutbytte for elevene. Derfor har 

Utdanningsdirektoratet satt i gang et forskningsprosjekt 

for å undersøke hvordan individuell vurdering 

foregår i grunn- og videregående skole. 

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 

(NTNU) leverte i samarbeid med SINTEF høsten 

2012 den første av tre rapporter om hvordan vurdering 

stimulerer til læring og hva som kjennetegner 

ulik klasseromspraksis når vurdering brukes 

som redskap for læring. 

Den første rapporten viser at lærerne jobber 

systematisk for å utvikle egen vurderingspraksis 

og at lærerne er positive til de nasjonale føringene 

om vurdering. Om lag 70 prosent av lærerne sier 

at de har god kjennskap til innholdet i vurderingsforskriften. 

De fleste mener også at de har 

god forståelse av forholdet mellom underveis- og 

sluttvurdering. Lærere som har deltatt i satsingen 

«vurdering for læring» er noe mer enige i at forskriften 

om underveisvurdering har bidratt til at 

de har endret egen vurderingspraksis enn lærere 

som ikke har deltatt. 

Lærerne Marit Rønholt og Randi Christensen med 

plakaten som viser hvordan Holtet videregående driver 

sin vurdering for læring. 

Raske penger til klassetur 

D13 Annonse Utdanningsnytt_197x30.indd 1 24.01.13 13.16 


Reportasje 

Lønnsfastsettelse 

Rektorer lønnes etter 

Når standpunktkarakterene er med på å avgjøre rektors lønn, er det lett å bli for «snill» med elevene, 

advarer Terje Vilno i Utdanningsforbundet Oslo. 

TEKST 

Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no 

Fylkeslederen i Oslo er kritisk til ansettelseskontraktene 

til rektorene ved skolene i byen. 

– I rektorkontraktene måles for eksempel 

standpunktkarakterene. Hvor lett er det ikke da 

å bedømme elevene litt snillere for å få opp gjennomsnittet? 

undrer Terje Vilno. 

Kontraktene inneholder en lang rekke kriterier 

som hovedstadens rektorer må jobbe etter. Rektorene 

får karakterer etter gitte parametere, der fem 

er best og én er dårligst. 

– Ferdigheter er ikke kunnskap. Disse kontraktene 

er fulle av detaljerte krav. Det virker helt 

meningsløst å skulle måle resultater basert på 

dem. Grunnleggende ferdigheter er viktige, men 

hva med trivsel, dannelse og de andre fagene? spør 

Vilno. 

– I kontraktene er det bare basisfagene som er 

ført opp. Årets resultater sammenlignes med fjorårets 

på samme trinn, men da er det en ny elevgruppe. 

Kommunal Rapport, som først skrev om rektorkontraktene, 

måtte klage for å få utlevert kontraktene, 

som var unntatt offentlighet. De fikk til 

slutt tilsendt rektorkontraktene, og disse har også 

Utdanning fått tilgang til. 

– Det største problemet har vært at kontraktene 

har vært hemmelige. Driftsstyrene ved skolene har 

ikke visst hva disse kontraktene målte, og det er 

problematisk. At rektorene har kontrakter, er greit, 

men de bør være offentlige og ikke fulle av resultatmål. 

Det er et feilspor, sier Vilno. 

– Lærere og rektorer ønsker å gjøre en best 

mulig jobb ut fra det oppdraget vi har. Mange 

lærere hever kunnskapen blant sine elever uten at 

det vises på resultatene. Fokuset må ligge på trivsel, 

kunnskap og dannelse, ikke bare på et begrenset 

utvalg av fagområder og det som veies og måles 

i kartlegginger og nasjonale prøver, uttaler Vilno. 

Utdanningsforbundet er kritisk til ansettelses kontraktene til rektorer i Oslos skoler. Ansatte som i særlig grad bidrar 

til etatens måloppnåelse, får personlige tillegg. 

Ill.foto INGER STENVOLL 

Kan gi mer lønn 

– Utdanningsetaten (UDE) i Oslo kommune 

ønsker og prioriterer skoleledere som kan vise til 

gode resultater, skriver de i et dokument i forbindelse 

med lokalt lønnsoppgjør i 2012. 

I dokumentet som Utdanning har fått tilgang til, 


elevresultater 

etter gode resultater i enkeltfag som teller. Jeg blir 

veldig bekymret hvis det er bare resultatene på for 

eksempel nasjonale prøver som skal telle når man 

vurderer kvaliteten på skolene, sier Handal. 

– Vi mener det er svært uheldig å knytte leders 

lønn til elevens prestasjon. Elevens læring er et mål 

i seg selv og skal ikke være et middel for ansattes 

lønnsøkning, mener Handal. 

– Kontraktene legger for lite vekt på annet enn de 

grunnleggende ferdighetene, mener Terje Vilno, leder i 

Utdanningsforbundet Oslo. 

ARKIVFOTO TORE BRØYN 

står det blant annet: «Vi har et kriterielønnssystem 

for ledere som ligger i bunnen for lederlønn i 

UDE.» (…) «Vi har prioritert skoleledere som kan 

vise til gode resultater og skoleledere som det er 

viktig å beholde.» 

Dokumentet har tittelen: «Tilbud 1: Arbeidsgivers 

prioriteringer-lokalt lønnsoppgjør 2012, og 

er datert 10. oktober 2012. 

Leder av Utdanningsforbundet i Oslo, Terje 

Vilno, satt i forhandlinger med UDE. 

– Resultater er et av lønnskriteriene, som er 

med i vår tariffavtale. I forhandlinger må man gi 

noe og ta noe. Vi har ikke fått innsikt i hvilken grad 

resultatene belønnes. I utgangspunktet vil vi ikke 

ha dagens system med lokale lønnsforhandlinger, 

men sånn er det, sier Vilno. 

Rektorkontrakter 

Høyre hadde i sitt partiprogram fremmet forslag 

om at alle landets rektorer skal inngå en kontrakt 

med sin arbeidsgiver. 

Steffen Handal, 2. nestleder i Utdanningsforbundet, 

er opprørt over rektorkontraktene. 

– Er de ikke bekymret for utviklingen? Slike 

kontrakter setter rektorer og lærere i en vrien situasjon 

og strider mot samfunnsmandatet læreren 

jobber etter, sier Steffen Handal. 

– Rektors lojalitet skal ligge hos elevene, og skal 

fremme deres beste. Disse kontraktene er etisk 

betenkelige. Hvor blir det av danningen og kreativiteten? 

Her virker det som det kun er et evig jag 

Prioriteringer 

I notatet fra UDE er det listet opp en rekke prioriteringer; 

i fjorårets lønnsoppgjør, blant annet: 

«Vår hovedlinje er fortsatt å gi personlige tillegg 

til ansatte som i særlig grad har bidratt til etatens 

måloppnåelse og ansatte som etaten har særlig 

behov for å beholde.» 

Advokat Vidar Raugland har blant annet 

arbeidsrett, kontrakt- og avtalerett som sine spesialfelt. 

– Disse rektorkontraktene synes å være helt 

unødvendige og forfeilede, de spør om feil ting 

ifølge opplæringsloven. Rektor har etter opplæringsloven 

gitte pedagogiske lederoppgaver han 

eller hun skal utføre. Kontraktene legger opp til 

en slags skjønnhetskonkurranse, der det er om å 

gjøre å ta «ordre fra beskjed». En skole er en pedagogisk 

virksomhet med et klart samfunnsmandat 

som blir borte i dette kontraktsregimet. Hvis det 

viser seg at kontraktene også strider mot tariffavtaler 

partene har inngått om lønnsdannelse, vil de 

i den konteksten også være helt bortkastede, sier 

advokat Vidar Raugland til Utdanning. 

– Kontraktene kan for øvrig også stride mot stillingsvernreglene 

i arbeidsmiljøloven. Det legges 

opp til at det kan få konsekvenser for tilsettingsforholdet 

dersom man ikke oppfyller gitte egendefinerte 

parameter i kontrakten, sier Raugland. 

Kartlegger feil 

Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke 

om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging 

i ferdigheter og fag. Kartleggingsprøver er en 

del av underveisvurderingen. 

I rektorkontraktene er resultatene på kartleggingsprøvene 

tatt med som et av vurderingskriteriene 

til rektorene. 

Utdanning har vært i kontakt med Utdanningsetaten 

i Oslo og bedt om en kommentar til hvordan 

resultater belønnes i praksis og om resultater som 

fremkommer i rektorkontraktene resulterer i mer 

lønn, men ikke fått svar. 

Drømmer du om å bli 

fransklærer? 

Årskurs i fransk for lærere og lærerstudenter 

ved Universitetet i Caen byr 

på en unik kombinasjon av språk, litteratur 

og kulturkunnskap i språkets 

hjemland. 

Dette tilbudet passer for deg hvis 

du har lyst på et studieår i Frankrike 

som gir deg studiepoeng i en norsk 

utdanning. 

Det kreves generell studiekompetanse 

og franskkunnskaper, 

tilsvarende nivå I fra videregående 

skole. Du trenger ikke være lærer eller 

lærerstudent for å søke. 

Studiet tilbys av Universitetet iOslo, 

gir 60 studiepoeng og inkluderer 

fagdidaktikk som gir undervisningskompetanse. 

Årskurset er godkjent av 

Låne kassen. 

www.studeriutlandet.no/frankrike 


Reportasje 

Når 

presset 

blir for 

stort 

Hele 30 prosent av de som begynner på videregående 

skole, dropper ut. 26. februar var det premiere 

på musikalen «Dropout» på Den Norske 

Opera i Oslo. Den setter det alvorlige samfunnsproblemet 

på timeplanen. 

TEKST Lene Julsen 

– Hvorfor har du ikke gjort leksene dine? spør en 

streng frøken med briller på nesen og sammensnurpete 

lepper en skamfull ung gutt. 

Han har blikket vendt ned i den tomme notatboka. 

Noen sekunders stillhet fyller den fullsatte 

operasalen før han stotrer frem: 

– Jeg skjønte dem ikke ... og … det var ingen 

hjemme til å hjelpe meg. 

Scenen veksler til en musikksekvens. 

– Det er lett å skulke når ingen maser, rapper 

fire gangstergutter i taktfast tone like etterpå. 

De spiller ungdom med problemer. 

– Ikke bare et verstingproblem 

Historien om de forskjellige ungdommene som 

alle sliter med sitt i den tøffe videregående-perioden, 

utspiller seg på en av scenene i det praktfulle 

operabygget i hovedstaden. l salen sitter blant 

andre kronprins Haakon, kjent for sitt engasjement 

for ungdommer gjennom skoleprosjektet 

Global Dignity Day, og Ap-politiker og varaordfører 

i Oslo, Libe Rieber-Mohn. 

– Et utrolig viktig tema. Jeg gleder meg virkelig 

til å se dette, sa kronprinsen til pressen like før han 

entret salen med styreleder i Den Norske Opera, 

Ellen Horn, og musikalens regissør Elin Høyholm. 

Høyholm og produsent Ingrid A. Dambolt er 

skaperduoen bak musikalprosjektet, som først og 

fremst retter seg inn mot elever i grunnskolen og 

på videregående. 

– Hva ønsker dere å oppnå med en slik musikal, 

Høyholm? 

– Vi håper at vi med denne forestillingen kan 

inkludere og nå ut til flest mulig. Vi har skoleforestillinger 

hver dag. Vi håper å skape ringvirkninger, 

få publikums oppmerksomhet og få satt 

problemet på agendaen, sier hun. 

Regissøren forteller at de har et tett samarbeid 

med ung.no og Mental helse, som skal bidra til å 

holde trykket oppe rundt temaet også etter forestillingene 

er over. 

– Vi har vært opptatt av det pedagogiske elementet. 

Alle skoler som skal på forestillingen, har 

fått materiale på forhånd, som de kan diskutere og 

Tirsdag 26. februar var 

det premiere på musikalen 

«Dropout» i Den Norske 

Opera. Musikalen tar for 

seg frafallsproblematikken 

i den videregående skolen. 

Hele 30 prosent av de som 

starter på videregående, 

fullfører ikke skoleløpet. 

Den gitarspillende jenta 

i front er Vilde Skøld 

Paulsen. 

FOTO: SVERRE CHR. JARILD 


uke til å aktivisere tanker og refleksjoner rundt 

temaet. 

Et samfunnsproblem 

Bare 70 prosent av elevene i videregående opplæring 

oppnår generell studiekompetanse i løpet av 

fem år, ifølge professor Thomas Nordahl ved Senter 

for praksisrettet utdanningsforskning (SePu). 

Frafallet koster samfunnet milliarder av kroner og 

er en faktor til dårligere livskvalitet for dem det 

gjelder. 

Ensomhet, forventningspress fra foreldre, psykiske 

problemer, sorg, sinne, leseog skrivevansker. 

– Det finnes like mange grunner til at elever 

dropper ut av videregående skole som det finnes 

elever som dropper ut. Vi ønsker å løfte frem et 

tema som er et alvorlig samfunnsproblem, sier 

regissør Høyholm. 

Hun legger ikke skjul på at arbeidet med musikalprosjektet 

har vært to år med beinhard jobbing. 

– Vi vil få frem i lyset at dette ikke nødvendigvis 

er et verstingproblem - å droppe ut av videregående 

skole fordi presset eller totalbelastningen av 

ulike grunner blir for stor, skjer i alle samfunnslag, 

påpeker hun. 

Kastet inn håndkleet 

Dette er noe Hilmar Wollen (21), en ung musiker 

Utdanning kommer i snakk med utenfor operaen, 

kan bekrefte. Den unge mannen har ADHD 

og droppet selv ut av videregående skole da han 

gikk andreåret. 

– Jeg klarte ikke å fullføre, det ballet på seg 

med problemer, og til slutt så jeg ingen åpning for 

å kunne takle både problemene mine og skolen, 

forteller den lovende musikeren, som nå har satt 

seg på skolebenken på nytt for å ta opp fag og fullføre 

videregående skole. 

– Jeg går på Manglerud videregående skole for 

å ta opp fag. Du skjønner, jeg er musiker, men jeg 

kan ikke musikkteori, så det vil jeg gjerne lære 

meg, sier 21-åringen. 

Han håper han skal klare å stå løpet ut denne 

gangen. 

– Tror du en musikal kan hjelpe til å belyse et problem 

som frafall i videregående skole? 

– Det vet jeg ikke helt. Men det er viktig at noe 

blir gjort, slik at det settes fokus på det. Kanskje 

en musikal kan hjelpe, det håper jeg i hvert fall, 

sier han. 

– Dette traff meg midt i hjertet 

Replikkene som utveksles på scenen er treffende. 

Det er tydelig at det er jobbet mye med språket 

for å gjøre forestillingen så troverdig som mulig. 

– En egen ungdomsgruppe har bistått manusforfatterne 

underveis. Det tror jeg har vært helt 

avgjørende for å få språket og sjargongen mest 

mulig troverdig, sier Høyholm. 

– Hvorfor er jeg minst ensom når jeg er alene? 

spør en ung gutt spilt av Eirik Dammyr. 

Karakteren har mistet faren sin i selvmord. 

– Jeg vil ikke være nest best når jeg kan være 

nummer én. Den perfekte, sterke og pene, sier den 

klassiske «flinke pike», spilt av Sofie Almåsvold. 

Videregående-eleven Lise Lodde Berg (18) er 

sikker på at mange kjenner seg igjen i dette. 

– Dette får meg i hvert fall til å tenke. Selv om 

ikke jeg har vært i den situasjonen at jeg har vurdert 

å slutte, vet jeg om flere som har opplevd 

problemer. Det er viktig at dette blir tatt opp. Når 

det er flinke ungdommer som spiller på scenen, og 

god musikk, traff det i hvert fall meg midt i hjertet, 

sier VG2-eleven til Utdanning. 

Lingit + Textpilot 

= sant 

Nå får du alle de beste leseog skrivestøtteprogrammene 

fra samme leverandør 

Lingdys Tysk 

www.lingit.no og www.textpilot.no 


Portrettet 

Ikke så smart 

som du tror 

Hans Olav Lahlum har rykte på seg for å være lynende intelligent. Det er feil. 

tEKSt Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 

FOtO Erik M. Sundt 

Med to klokker på armen braser Hans Olav Lahlum 

inn på Litteraturhuset i Oslo. Tjue minutter etter 

avtalt tid. Klokkene er vendt innover, slik at en liten 

vridning av håndleddet er nok til at tiden er lett å få 

øye på, men ikke holde, skal det vise seg. Han liker 

ikke å komme for seint, men gjør det stadig. 

- Jeg har løpt, sier han og blir stående ved bordet. 

På hodet har han en sort sydvest, brillestengene 

er sikret med en sort tråd, og måten han skyver 

haka fram på, gir ham det karakteristiske uttrykket 

han er kjent for. Skikkelsen Hans Olav Lahlum 

gir inntrykk av at dette er en mann som er smart, 

distré, spesiell og kanskje litt fjern. 

- Det spekuleres i om jeg har asperger og er 

homofil, sier Hans Olav Lahlum. 

Han har tatt av seg klokkene og lagt dem på bordet, 

ved siden av mobiltelefonen. 

– Men jeg har ikke blitt utredet for noen av 

delene, sier han og smiler. 

Han tar en slurk av colaen før han legger til at 

ingen av delene stemmer. Hetero og ingen diagnoser. 

– Hadde jeg vært barn i dag, ville jeg nok blitt 

utredet for et eller annet syndrom, sier Lahlum og 

skyver haka tenksomt fram. 

– Men jeg vet ikke helt hvilket, smiler han. 

- Ja, ADHD er jo veldig populært. 

- Men i så fall uten konsentrasjonsproblemer, 

skyter Lahlum inn. 

Og ikke uten grunn. Lahlum produserer bøker 

nok til egenhendig å sysselsette et helt forlag. I år 

kommer det fire bøker med hans signatur. En av 

dem er årsaken til at han kom for seint til intervjuet. 

- Jeg skriver jo om Håvard Vederhus, og det var 

et intervju i den forbindelse som forsinket meg, sier 

han. 

Lahlum kommer rett fra Statsministerens kontor, 

hvor han har snakket om Håvard Vederhus. Vederhus 

var AUF-politikeren, den tidligere lederen for 

Elevorganisasjonen og en av ungdommene som ble 

drept på Utøya 22. juli i 2011. En bok om ham passer 

inn i Lahlums egenproduserte bibliotek. I 2007 

ga han ut en biografi om Arbeiderparti-politiker og 

statsminister Oscar Torp. Etter det har Lahlum skrevet 

både sakprosa og krim. 

Den skjønnlitterære redaktøren hans er godt fornøyd 

med produksjonen, men noen ganger må han 

bremses litt. For å få kommet i gang med neste prosjekt, 

har han en tendens til å ønske å forlate manus 

litt før redaktøren vil at han skal det. Men Lahlum 

blir holdt igjen, og bøkene hans har stort sett fått fra 

gode til strålende anmeldelser. Med noen unntak. 

- Jeg har fått noen dårlige anmeldelser også. 

Noen anmeldere har relevante innvendinger, mens 

andre kritiserer at jeg ikke har skrevet den boka 

de synes jeg burde ha skrevet. De anmelder ikke 

den jeg faktisk har skrevet, sier han og legger til: 

- Det har jeg skrevet et blogginnlegg om. 

I tillegg til å være forfatter er Lahlum historiker, 

både foreleser og sensor, han spiller sjakk, er SVpolitiker 

og utfører en rekke av kjendistilværelsens 

plikter. Noe en telefonoppringning midt i inter- 

> 

Hans Olav 

Lahlum (39) 

Bakgrunn 

Historiker fra Universitetet 

i Oslo, aktiv i 

Amnesty International, 

leder i Oppland SV, 

skribent, sjakkspiller 

og forfatter av både 

sakprosa og skjønnlitterære 

bøker. 

Aktuell 

Gir ut fire bøker i år, 

blant annet en biografi 

om ungdomspolitikeren 

Håvard Vederhus, som 

ble drept på Utøya. 


27 | Utdanning nr. 15/21. september 2012

Portrettet 

Hans Olav Lahlum har på 

seg en sydvest i skinnende 

solvær. Forklaringen er at 

den er både komfortabel 

og beskytter mot fugleskitt 

og regn om det skulle 

komme. – De fleste vennene 

mine vil nok si at jeg 

er en humoristisk person, 

sier han. 

«Jeg var på 

alle lærerfestene, 

men 

ikke på elevene 

sine.» 

vjuet vitner om. TV2 ringer og vil ha han med på 

en reportasje om Krimfestivalen. Uten å tenke seg 

om sier han ja. 

- Jeg er travel, men aldri stressa, sier han og ser 

på klokkene igjen. 

Neste avtale nærmer seg med tikkende skritt. 

- Det er litt sånn Tone Damli Aaberge og Aksel 

Hennie. Du kan ikke skru på og så skru av igjen. Jeg 

har stilt opp i mediene, og da må jeg fortsette med 

det, sier han. 

«Dama til», «Nytt på Nytt» og «Parasite Motel» 

er programmer han har stilt opp i. Men han er ikke 

med på alt. Langt ifra. «Skal vi danse», «71 grader 

nord» og «4-retters middag» og en rekke andre 

forespørsler har han takket nei til. Hvorfor han? En 

historiker og forfatter. 

- Ja, det skyldes vel kanskje at det ikke er så 

mange kjendiser her i landet, og jeg er vel ikke en 

helt A4 person, sier han. 

Hans Olav har aldri vært A4. Særlig ikke da han 

var liten. Voksen, men barn. Skoleflink, men hatet 

skolen. Bodde i en naturskjønn bygd, men lengtet 

til by. Hadde gifte foreldre som han skulle ønske 

skilte seg. 

- Ja, du ser, det er ikke så mye glede å spore, sier 

han og peker på barnebildene han har lagt på bordet 

foran seg. 

- Jeg vokste opp i et fiskevær, men likte ikke å 

fiske. 

Bildet avslører det. En mørkhåret, søt gutt med 

fiskestanga mellom hendene. Sluken er kastet, men 

det er ingen spenning å spore i det alvorlige ansiktet. 

Fisken kunne komme eller ikke, uten at han brydde 

seg. 

- Jeg var en bokorm fra tidlig av. Jeg leste historiske 

biografier da jeg var sju år. Du kan si at jeg 

vokste opp i en bokhylle, sier han. 

Hjemme var det bøker, men ikke mange nok. Det 

samme gjaldt skolebiblioteket. 

- Jeg var selektiv. Leste ikke alt, men gikk nøye 

gjennom bokhyllene både hjemme og på skolen. 

Hans Olav fant glede i bøkene, men lykkelig var 

han ikke. Han har ikke mange gode minner fra 

barndommen. Det skyldes ikke bare at foreldrene 

etter hans mening hadde et så kaldt ekteskap at de 

burde ha fått det oppløst. Skolen var en sånn plage 

for den lille gutten at han valgte å ta videregående 

som privatist. Jektvik, hvor han vokste opp, ligger 

på Helgelandskysten. Det var 50 barn og sju lærere 

på Jektvik skole. To av de sistnevnte var foreldrene 

hans. 

– En uakseptabel situasjon, sier han om å ha sine 

egne foreldre på skolen. Det medførte blant annet at 

han kjente lærerne bedre enn medelevene. 

- Jeg var på alle lærerfestene, men ikke på elevene 

sine, sier han. -Jeg var et ulykkelig og ensomt 

barn. Jeg ville nok vært mindre ulykkelig i en stor 

by, men jeg hadde ikke vært lykkelig, sier han. 

Skolen har et A4-ideal, og som han tidlig oppdaget, 

er han ikke av den størrelsen. 

– 45-minutters intervaller passer ikke meg. Jeg 

er en intellektuell langdistanseløper, og etter så kort 

tid er jeg nettopp kommet i gang. For meg hadde det 

vært bedre å ha hele dager med norsk eller matte, 

sier han. 

Et annet problem var alle fagene han ikke hadde 

interesse for og kunnskapen han fikk som han visste 

at han aldri ville få nytte av. Hans Olav fikk mange 

råd om hva han burde utdanne seg til og hvilke fag 

han burde konsentrere seg om. Råd han ikke fulgte. 

Blant annet mislikte han matte- og musikktimene. 

Og når Hans Olav ikke liker noe, er det intenst. 

- Musikktimene var så ille at jeg begynte å grue 

meg til dem dagen før. Timene var dønn kjedelige 

og fullstendig demotiverende. Det var destruktivt, 

sier han. 

Mobbet ble han aldri, men han var utenfor. 

– Jeg likte å høre på når 

voksne snakket med hverandre. 

Men det jeg ikke 

likte, var at når de begynte 

å snakke til meg, så la de 

om stemmen og snakket til 

meg som et barn, sier han. 


Fisking ble aldri noen stor 

interesse for unge Lahlum, 

selv om han vokste opp 

i fiskeværet Jektvik i 

Nordland. 

– Jeg var et alvorlig barn, 

sier Hans Olav Lahlum. 

«Jeg ble ikke 

mobbet, 

men jeg var 

utenfor.» 

– Når jeg kom inn i klasserommet, ble det helt 

stille. Jeg ble ikke mobbet, men jeg var utenfor, sier 

han. 

I fiskeværet var det familier som hadde bodd der i 

generasjoner og var tett knyttet sammen. Hans Olav 

var annerledes og utenfra. 

- Samtidig lignet jeg verken på mine foreldre eller 

min søster, så jeg følte meg ganske alene, sier han. 

Familien flyttet til Gjøvik, og der skulle han gå på 

videregående. Det ble ikke noe av. Å være 16 år og ta 

skolen hjemme og alene beskriver Hans Olav slik: 

- Fint, så slapp jeg å ha kontakt med de andre. 

Elevene snakket om ting som overhodet ikke interesserte 

meg, sier han. 

Fester og alkohol, og den slags hadde ikke unge 

Hans Olav interesse for. 

- Jeg drikker ikke alkohol. Har aldri gjort det. Det 

hemmer arbeidskapasiteten min, sier han. Men asosial 

er han ikke. Ikke nå. 

Hans Olav kom inn i sjakkmiljøet og begynte å 

studere ved Universitetet i Oslo. Da løsnet det. 

Både sosialt og på lykkefronten. Han ser nærmest 

lykkelig ut idet han høflig spør om det er mer han 

kan fortelle. Han har nemlig en ny avtale som han 

skulle ha møtt til mens fotografen knipser sine bilder. 

Det fører til at han stadig sjekker armbåndsurene 

sine. 

– Uff, nå er jeg sen. Jeg liker ikke å komme for 

sent, selv om jeg stadig gjør det, sier han. 

Avtalen er av mer sosial og personlig karakter, 

forklarer han. Men det gjør den ikke mindre viktig. 

– Nå har jeg masse venner, sier han. Sivilstatusen 

hans er fortsatt singel og uten barn, men slik er det 

jo ikke sikkert det fortsetter å være. 

- Jeg omgås mange spennende damer. Det kan 

vel tenkes at jeg får meg en kjæreste i løpet av året, 

sier han. 

Ikke så hemmelighetsfullt at man skal tolke det 

som noe mer enn en mulighet han ser for seg. Barn 

derimot, tror han ikke er så nært forestående. 

- Menn har litt mer tid på seg sånn. Jeg har noen 

venner som i trettiårene hadde en sterk programmering. 

De var fast bestemt på at de ville ha barn, 

slik er ikke jeg. Fra mitt perspektiv må man være i 

et forhold før man begynner å tenke på barn, sier 

han. Og kjæresten han ser for seg, er altså en kvinne, 

ikke en mann, som det er blitt hevdet. 

- Det skal mer til enn at fire personer på Facebook 

hevder at jeg er homofil for at jeg skal gå ut 

og dementere. Da blir jo det også en stor sak, sier 

han. At påstandene kommer, har han en god forklaring 

på. 

– Man har en tendens til å tro at folk som skiller 

seg ut på noen måter, også gjør det på andre. Jeg bryr 

meg ikke så mye om hva folk tror, men noen ganger 

er det jo litt plagsomt at folk kommer med feilaktige 

påstander, sier han. 

Det er nok av feilaktige påstander om den kjente 

mannen. At han er lynende intelligent, for eksempel. 

– Mange tror jeg har høy IQ og lav sosial intelligens, 

men det stemmer ikke, sier han. Tvert imot. 

Uten å ha tatt en intelligenstest vet han at det ikke 

er der han skårer best. På det menneskelige derimot. 

– Jeg har en relativt godt utviklet menneskelig 

forståelse og har gode egenskaper til å beskrive 

mennesker, sier han. 

At enkelte tror noe annet, lever han godt med, 

men en ting han bryr seg om, er når noen forteller 

hva han skal gjøre. Om det gjelder hvilke fag 

han skal jobbe med i en skoletime og hvor mange 

minutter han skal gjøre det, hva han skal være opptatt 

av eller hva han skal utdanne seg til, reaksjonen 

er den samme. Hans Olav Lahlum bestemmer selv. 

- Jeg blir forbanna når noen sier at jeg burde gjøre 

noe. Jeg er sta. Det er en god egenskap inntil et visst 

punkt. 

Spørsmålet 

jeg gjerne 

ville blitt stilt 

Hvorfor kan du skrive 

bøker mange liker å lese 

både i sakprosa og skjønnlitteratur? 

(Hvis vi ut fra 

salgstallene legger til 

grunn at jeg gjør det.) 


Friminutt 

Tilbakeblikk 

Petit 

Det der utseendet … 

Ole Foss 

skribent og lærer 

ARKIVFOTO: PRIVAT 

Den som fant opp speilet, ble sikkert ingen rik 

mann. Det var nemlig ei dame. I hvert fall er 

kvinnfolk desidert mest opptatt av utseendet. 

Mannen er i ferd med å nærme seg, sier noen. I 

realiteten ikke. Damer beveger seg altfor fort på 

forfengelighetens motorveg og leder med cirka en 

runde rundt jorda. 

Noe av det viktigste i dag er jo utseendet. Vi vil 

ikke ha gråhårete kvinner i skolen, derfor må de 

farge håret brunt, rødt eller blondt. I riktig gamle 

dager, mens Palestinakartene hang oppe og ramlet 

ned, og mens barna brukte ulljakker med knapping 

på, da hadde vi ikke farger. I dag er det ingen 

som vil tilhøre gamle dager, derfor farger alle håret 

eller friserer det fjongt slik at de ser yngre og yngre 

ut inni seg. Vi menn farger ikke så mye av det håret 

vi ikke har, men bare vent! Vi kommer nok etter. 

Før i tida gikk mannlige lærere med gråbeige 

lærerfrakk. Strenge, men urettferdige. Og ringlet 

med nøklene for å vise makt. 

Derfor har jeg opp gjennom tida tatt steget inn i 

lærerstanden og vokst gjennom håret mitt. Hår er 

oppskrytt. Kort historikk; på 1960–70-tallet hørte 

vi på så mye hårete musikk at det gikk inn på oss, 

men det vokste ut av oss også. Og vekk. 

Noe annet var gangen. Ikke 7-gangen eller den 

store gangetabellen, men hva slags ganglag jeg 

skulle legge meg til i det voksne liv. Du går som 

du er og er som du går, var et ordtak jeg aldri hørte, 

men likevel … Jeg hadde sans for brasilianske fotballspillere, 

heavy blues og coole hippier som visste 

hvordan mennesker kunne fly. Men selv om 

de fysiske og musikalske evnene ikke var der og 

jeg ikke ville bli narkoman, ville jeg i hvert fall 

lære meg å gå coolt. Det vil si slentrende, langt og 

slankt. Da ingen så meg, øvde jeg meg på å gå så 

langt og slankt og med så slentrende skritt jeg bare 

kunne. En gang ble jeg overrasket av ei jente i klassen 

over meg på videre gående i skolens korridor. 

Jeg tenkte på Jairzinho og hadde litt blues i hodet. 

Alt stemte! Bare ikke gangen. 

«Birgitte flirte slik bare Birgitte 

kunne flire, og det var ikke bra.» 

– Hva er det du driver med? Vondt i foten? Birgitte 

flirte slik bare Birgitte kunne flire, og det var 

ikke bra. Det gikk inn på meg, og det var noe som 

gikk ut av meg også. Lufta. Med et brak. 

– Ah, det forklarer saken! Birgitte føyk vekk, 

flirende. 

Jeg lærte meg aldri brasilianergangen etter den 

gangen i gangen på skolen. Men er ganske bra i 

7-gangen. 

For 50 år siden 

Til de unge! 

Dere har hørt og lest 

mye vakkert og høytidelig 

om den gjerning 

dere skal gå inn i. Vi 

skal derfor ikke gjenta 

det her. Men på grunnlag 

av over 30 års erfaring 

fra skolestua kan 

vi forsikre at ingenting 

av det dere har hørt om 

lærergjerningen, er for 

vakkert eller for høytidelig. 

Sikkert er det 

at en lærer aldri kan 

få nok kunnskaper, og 

aldri kan bli dyktig nok. 

(fra lederartikkel) 

Norsk Skoleblad 

nr. 11/1963 

For 25 år siden 

Fylkene neglisjerer sitt 

arbeidsgiveransvar 

Det er store psykososiale 

problemer i den 

videregående skolen. 

En undersøkelse foretatt 

av bedriftshelsetjenesten 

i Vestfold 

fylkeskommune 

avdekket et skjult felt i 

skolemiljøet. Psykiske 

lidelser og misbrukerproblemer 

blant lærere 

får lov å utvikle seg 

uten at noe støtteapparat 

kommer inn og 

fanger opp problemer. 

Skoleforum nr. 6/1988 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 


Gylne øyeblikk 

I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe 

de har lyktes særlig godt med. 

Som natt og dag 

Privatistlærer Maja Røstberg kjente frustrasjonen syde 

da en elev avbrøt klassens debatt, sendte henne 

verdens sinteste blikk og stormet ut av klasserommet. 

TEKST Una Oksavik Oltedal | uo@utdanningsnytt.no 

FOTO Privat 

Maja Røstberg 

(31) 

Hvem: 

Lærer i norsk og 

engelsk ved Sonans 

Tromsø, videregående 

for privatister, hvor hun 

har arbeidet i fire år. 

Godt å tenke på: 

Den jobben vi lærere 

gjør, er alltid verdt det. 

Åtte uker inn i skoleåret satte Maja Røstberg og 

klassen i gang med et spesielt undervisningsopplegg 

i engelsk. 

– Jeg kaller det klasseromsdebatt. Elevene deles 

i lag og skal debattere et tema. De får uvurderlig 

trening til muntlig eksamen, og de får jobbe med 

å takle sin egen nervøsitet. Debatt er vanskelig, 

spesielt i engelsk. Elevene er ofte anspente, forteller 

læreren. 

Det gjaldt også en tjueåring i klassen, en ung 

kvinne som akkurat denne dagen ifølge Maja 

hadde en dårlig dag. Dagens debattema var «for 

eller imot dødsstraff». 

Det er ifølge læreren ofte en stor frustrasjon for 

elevene at de ikke får velge tema selv. 

– Hun var den typen elev som har alle svarene, 

og hun syntes ikke hun trengte å være der. Det 

toppet seg for henne denne dagen. Eleven himlet 

med øynene og glefset til lagkameratene. Jeg sa til 

henne: «Nå må du fokusere.» Da sendte hun meg 

verdens sinteste blikk og forlot klasserommet. 

Det var ikke snakk om å smyge seg stille mellom 

pultene; nei, hun reiste seg hardt opp og stormet 

dramatisk ut av klasserommet, minnes Røstberg. 

Uroen spredde seg umiddelbart i klassen. Læreren 

måtte roe klassen og fortsette undervisningen 

og debatten. 

– Jeg hadde ikke tid til å løpe etter. I dag tenker 

jeg at det var like greit. Jeg måtte skjule min egen 

frustrasjon og forvirring. Jeg var sint, og tenkte: 

«Hva skjedde nå? Hva var vitsen med det der?» 

Maja Røstberg tror det er en ganske vanlig situasjon 

for en lærer å oppleve. 

– Jeg kommer aldri til å glemme den eleven. 

Dette er et øyeblikk jeg husker godt mye på grunn 

av etterspillet, forteller hun. 

Den omtalte eleven vant nemlig en debatt for 

laget sitt senere samme år, og vil nå bli lærer selv. 

Eleven gikk i løpet av skoleåret fra å ha vansker 

med å møte en skolehverdag til å komme ordentlig 

inn i den. Øyeblikket fant sted høsten 2011. I dag er 

situasjonen en helt annen. 

– Hun har et utrolig positivt nærvær, hjelper 

de andre og er aktiv i klassen. Har jeg et spørsmål 

direkte til henne, svarer hun alltid godt for seg, og 

spør jeg om noe ingen andre svarer på, er hun der 

med hånda i været, forteller Maja Røstberg. 

Som de fleste andre elever ved skolen, jobber 

den unge kvinnen ved siden av å ta opp fag som 

privatist. Forholdet mellom lærer og elev er preget 

av gode samtaler og et verdifullt samarbeid. 

– Det er dette jeg føler jobben handler om: Å 

snu slike situasjoner, gjøre frustrasjoner til noe 

konstruktivt. Derfor er den hendelsen et gyllent 

øyeblikk, mener læreren, og utdyper: 

– Med de aller fleste er det slik at gir man dem 

muligheten og viser at man tror på dem, vil de 

klare seg bra. Folk har så mange grunner til at de 

gjør som de gjør. Man må alltid være åpen for å gi 

dem nye sjanser. 


På tavla 

Bøker 

Aktuell bok ANMELDT AV John Roald Pettersen 

God omsorg 

ingen selvfølge 

Omsorg i barnehagen 

Av Kristin Rydjord 

Tholin 

Fagbokforlaget 2013 

195 sider 

Er omsorg blitt et utydelig begrep i 

barnehagen? I tilfelle hvorfor – og 

hva kan bli konsekvensene? 

Kristin Rydjord Tholin stiller mange gode spørsmål 

i sin bok «Omsorg i barnehagen». Omsorg er 

en grunnleggende og selvfølgelig del av barnehagens 

liv. Eller – var det bare før det var slik? Er 

omsorgsbegrepet kommet i skyggen av læring i 

barnehagen? Begrepet er i hvert fall lite vektlagt 

i faglige og politiske sammenhenger i dag. Derfor 

er det svært interessant, og viktig, at begrepet blir 

løftet fram i en ny bok. 

Kristin Rydjord Tholin er førstelektor i pedagogikk 

ved Høgskolen i Vestfold. Hun har bakgrunn 

som førskolelærer, og i bokas innledning 

skriver hun at omsorgssiden ved yrket var en 

viktig begrunnelse for yrkesvalget. Interessen og 

engasjementet for relasjoner, kommunikasjon og 

omsorg har fulgt henne videre i yrkeskarrieren 

og har gitt seg utslag i blant annet forsknings- og 

utredningsarbeid, artikler og bøker. Med sin siste 

bok har hun en uttalt ambisjon om «å skape større 

engasjement og mer faglig forankring og interesse 

for omsorg i barnehagen». 

Tholin tar utgangspunkt i det som blir betraktet 

som et særpreg ved den norske barnehagepedagogikken 

– en helhetlig tilnærming til omsorg, 

lek og læring. Etter siste revisjon av barnehagelov 

og rammeplan har disse tre kjernebegrepene fått 

følge av begrepet danning. Men når hun sammenligner 

de tre utgavene av Rammeplan for barnehagens 

innhold og oppgaver (1996, 2006 og 2011), 

er bruken av begrepene lek og omsorg redusert, 

mens bruken av læring og danning har økt. Og hun 

finner det oppsiktsvekkende at begrepet omsorg 

ikke engang er nevnt i forskriften til ny barnehagelærerutdanning. 

Samtidig er det ingen tvil om at 

begrepet fortsatt skal ha en sentral plass. Den nye 

rammeplanen sier for eksempel: «Barn har rett til 

omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens 

personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle 

omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen.» 

Forfatteren legger stor vekt på at omsorg handler 

om relasjoner, og hun retter blant annet oppmerksomheten 

mot begrepene som brukes i 

denne sammenhengen. Nyere forskning viser 

med all tydelighet at barn på ulike måter påvirker 

omsorgssituasjoner og er medskapere av 

omsorgsfulle fellesskap. Derfor bør vi kanskje 

slutte å snakke om giver og mottaker når det gjelder 

omsorg, men heller snakke om både barn og 

voksne som omsorgsdeltakere, skriver Tholin. 

Hvilke konsekvenser 

blir det for kvaliteten 

på omsorgen når det 

blir færre fang å sitte 

på? Det er blant spørsmålene 

Kristin Rydjord 

Tholin reiser i boka 

«Omsorg i barnehagen». 

ILL.FOTO KRISTIN ELLEFSEN 

Dette er bare ett eksempel på mange gode spørsmål 

som Tholin reiser, og nettopp de gode spørsmålene 

er en stor styrke ved boka. Det gjelder 

både mer overordnede spørsmål om begrepsbruk 

og vektlegging av omsorg, men også en rekke 

konkrete spørsmål «til refleksjon», som kommer 

i egne rammetekster med jevne mellomrom. 

Mange av disse går rett inn i det daglige arbeidet 

med barna og vil være ypperlige å bruke som 

utgangspunkt for diskusjoner i personalgrupper. 

Tholin skal også ha ros for at hun tar stilling 

til og hevder meninger om flere av temaene hun 

berører. Hun er oppriktig bekymret for omsorgens 

plass i barnehagen, og som leser merker en det 

i boka. Dette gjør den langt mer levende og mer 

egnet til å skape debatt enn om det bare var en 

objektiv beskrivelse av fenomenet. 

Boka er også relevant med tanke på et høyst aktuelt 

tema i barnehagesektoren, nemlig ressurser og 

bemanning. Hvordan går det med omsorgen når 

det blir flere barn per voksen? Hvilke konsekvenser 

får det for kvaliteten når det blir færre fang å 

sitte på? Kristin Rydjord Tholins bok er et viktig 

bidrag også til denne diskusjonen. Når boka i tillegg 

er velskrevet, lett tilgjengelig og virker faglig 

godt fundert, er det bare å anbefale den. 


Aktuell bok 

ANMELDT AV 

Ståle Johnsen 

Frø til verden 

– Svalbard globale 

frøhvelv 

Av Pål Hermansen 

Kom forlag 2013 

160 sider 

Kimer i flokker 

Anselig bok om unnselige frø. 

I bokas aller siste avsnitt blir Svalbard globale frøhvelv omtalt 

som «verdens viktigste rom». Intet mindre. Dette er det sikkert 

flere meninger om, men både teksten og bildene i boka utgjør 

en overbevisende argumentasjon for denne påstanden. 

Bokas tittel, «Frø til verden – Svalbard globale frøhvelv» kan 

skape en forventning om at boka først og fremst omhandler frøhvelvet 

på Svalbard, men dette blir spart til de to siste av bokas 

fem hovedkapitler. Det første kapitlet presenterer frøets funksjon 

i plantenes formeringsprosess og viser oss noe av den store 

variasjonsbredden i frøenes størrelse og form, blant annet ved 

hjelp av forfatterens egne fotografier. Andre kapittel tar for seg 

utviklingen av jordbrukskulturen, med særlig vekt på perioden 

etter at industrilandbruket vant frem fra slutten av 1700-tallet. 

Pål Hermansen er kanskje best kjent som naturfotograf, og i 

bokas tredje kapittel, som er tilegnet Svalbard, kommer bildene 

hans virkelig til sin rett. Her finner vi flere helsides fotografier 

av svalbardfjellene, isbjørn som fanger sel på smeltende havis, 

nærbilder av polarrype, svalbardrype og svalbardrein, og ikke 

minst detaljrike bilder av fargerike planter som vi også kjenner 

fra Fastlands-Norge, som fjellsmelle, polarsoleie og reinrose. 

I bokas to siste kapitler blir vi så bedre kjent med selve frøhvelvet, 

med tanke på historikk, funksjon og arkitektur, der forfatteren 

hele tiden viser til prosjektets evighetsperspektiv. Siden 

den offisielle åpningen i 2008 har frøhvelvet mottatt backupfrø 

fra flere tusen frøbanker over hele verden. Per november 2012 

inneholdt hvelvet nesten 800.000 frøprøver. Det er imidlertid 

god plass, kapasiteten er på oppimot 4,5 millioner prøver, ifølge 

forfatteren. 

Boka spenner over mange temaer, og bilder fyller det meste 

av plassen mellom permene. Dette gir ikke rom til dypdykk, 

men boka vil kunne vekke interesse for å finne ut mer om 

emner som genetikk, landbrukshistorie og botanikk. 

Er Du lærEr på viDErEgåEnDE? 

Bestill vurderingseksemplar 

av nye læremidler nå! 

25 

Nyheter 

2013! 

Cappelen Damm lanserer mange 

nye læreverk og utgaver i 2013 

Som faglærer i videregående skole 

kan du nå forhåndsbestille gratis 

vurderingseksemplar. Du vil få 

læreboka automatisk tilsendt 

så fort den er ferdig og tilbud om 

å bestille gratis prøvelisens til 

aktuelle digitale læringsressurser. 

Se hele listen med nyheter! 

www.cdu.no 

velg videregående 

vgsinfo@cappelendamm.no 


Pedagogikk 

Den gode førstetimen 

I denne artikkelserien gis korte glimt inn 

i den «gode praksisen». Tekstene bygger 

på videofilmede timer og er ment som et 

mulig grunnlag for samtale og refleksjon. 

Del 2 

En lærers fletteteknikk 

«Etter hvert 

dreier Bjørn 

samtalen over 

på de siste 

nyhetene i 

lokalmiljøet.» 

Ulf Skauli 

Lektor, Numedal 

videregående skole 

FOTO: PRIVAT 

De fyller klasserommet godt, tiendeklassingene. 

Døren har vært åpen siden vaktmesteren kom til 

skolen, og den første venninnegjengen er i gang 

med sin ivrige og lattermilde oppdatering rundt 

siste døgns hendelser. Et kjærestepar er mer opptatt 

av hverandre. Stadig flere elever kommer inn, 

flere grupper dannes. Støynivået blir formidabelt 

etter hvert som pultene fylles opp. Klassens lærer 

gjennom tre år, Bjørn, kommer inn og går raskt 

mot kateter og tavle. Der han passerer elever, stilner 

samtalene automatisk - elevene setter seg til 

rette på hver sin pult og vender oppmerksomheten 

mot læreren og den nye skoledagen. Bjørn 

går rett på sak. Det handler om ulike sider av veileders 

arbeid med og for elevene. Videregående 

skole, linjevalg og søknadsutfylling er fokuset 

nå. Mange elever skal til ulike samtaler i løpet av 

denne dagen. Bjørn forsikrer seg om at alle elevene 

vet hvor og når. Bjørn kan sin klasse og parerer 

spørsmål og kommentarer i rask rekkefølge, 

direkte henvendt til hver enkelt, krydret med smil 

og oppmuntring. Stemningen er lett og god og latteren 

sitter løst. 

Etter hvert dreier Bjørn samtalen over på de 

siste nyhetene i lokalmiljøet. Håndballkampen 

i går som jentene tapte, og konserten som skal 

være i kulturhuset i kveld. Einar som hadde vært 

på sjakkturnering i Oslo, får fortelle om den, før 

Bjørn spør hvordan det går med ukens arbeidsoppgave. 

Har alle fått skumlest den boka de skulle 

lese? Nei, alle hadde nok ikke det. Bjørn gir dem 

noen oppmuntrende ord, om hvor enkelt skumlesing 

kan gjøres og at de ikke skal la seg slå ut av 

sidetallet, men bare ta side for side. Noen elever 

som har skumlest, vil ivrig fortelle om hva de har 

lest. Bjørn spør om noen så skirennet i går? De 

fleste hadde sett det, og selv gutta bakerst i klassen 

blir årvåkne med i samtalen når Bjørn spør 

om de så armmusklene til Bjørgen! Mange hadde 

kommentarer til det, til både musklenes størrelse 

og «plassering» - noe som fører til ivrig replikkveksling 

mellom guttene og jentene. Klasserommet 

syder av latter, smil og kjappe kommentarer. 

«Men ellers i verden, da? Hva har vært på nyhetene?» 

Bjørns spørsmål er tydeligvis velkjent og 

forventet. Mange vil fortelle, og både CNN og TV2s 

nyhetsbilde legges fram, i en dialog hvor Bjørn går 

opp til hver enkelt forteller og hele tiden stiller 

supplerende spørsmål, først til fortelleren og så 

til hele klassen. Mange av nyhetene er knyttet til 

innvandring. Når alle som ønsker det har fått lagt 

fram sin del av nyhetsbildet, introduserer Bjørn 

begrepene «næring» og «tæring». 

Han diskuterer fram hvilke aldersgrupper som 

er i hvert av begrepene og den prosentvise delen 

de utgjør av befolkningen. Så tar han elevene med 

på et perspektiv 30 år fram i tid. Hvordan vil fordelingen 

av de som må ta hånd om «næring» og 

de som da vil utgjøre gruppen «tæring» bli da? 

Elevene ser og forstår at det vil mangle folk til 

næringene. Elevene ser og forstår den betydning 

det da har at vi har innvandring og dermed blir 

flere i yrkesaktiv alder. Bjørn tar elevene med inn 

i en diskusjon om hvilke yrkesgrupper dette særlig 

gjelder, drøfter fram en forståelse av konsekvensene 

den stadig økende aldersprofil i befolkningen 

vår vil få for samfunnets rekrutteringsbehov for 

bestemte yrkesgrupper. Bjørn bruker lite fortellende 

setninger. De fleste av hans setninger er 

spørsmål til klassen. Elevene er tydeligvis vant til 

det. Det å svare, det å bidra i den felles læringshandlingen, 

er tydeligvis tilvant og selvfølgelig for 

dem. Denne skolen har gjort et valg. De bestemte 

i fellesskap for noen år siden at alle klasser på 

alle klassetrinn skal begynne skoledagen slik. 

Med nyhetene, de nære først og så de mer fjerne. 

Begynne med dialog og så knytte lærestoffet inn 

på en naturlig måte. Slike timer går fort. Bjørns 

førstetime denne dagen tar slutt, og han forlater 

klasserommet. Friminuttet kommer. Venninneflokken 

finner tilbake til seg selv og kjæresteparet 

til hverandre. 


Innspill 

Meta-overfôring, lapskaus og nye valgfag 

Roar Ulvestad 

lærer, Rothaugen skole, 

Bergen 

FOTO PRIVAT 

«Tankekorsene som melder 

seg i møte med de nye valgfagplanene 

kan i mengde 

fortone seg som et oversiktsbilde 

fra en amerikansk 

veterankirkegård.» 

Læreplanene for de nye valgfagene 

gir ikke inntrykk av valgfag 

som et pusterom mellom 

teoritunge fag. 

I idretten har man innført en mat-metafor for å 

betegne en spesiell form for trening. Den er basert 

på en antikvert tanke om at all trening er bra, så 

om man bare får tilstrekkelig mange ulike treningsformer 

inn i en økt, og i tillegg blir skikkelig 

sliten, har man gjort en god innsats for helbred og 

fedreland. Det er metaforen «lapskaustrening». 

Man slenger oppi litt av alt av det man har i kjøleskap 

og fryser, og satser på at det blir spiselig. 

I idretten blir det til at man da kjører noe intervalltrening, 

noe langkjøring, litt teknikk, litt 

styrke. Jeg slenger på uttøying, som alltid må være 

med. Da har vi et fint antall elementer skvist inn 

i aktiviteten. Effekten blir en flat formkurve, der 

man egentlig ikke blir bedre i noe, spesielt om 

man topper det hele med å ikke restituere, men 

å kjøre på med ny og tilsvarende økt dagen etter. 

Når helgen da kommer, er det ikke mye futt igjen 

til annet enn å nyte gullrekka og tygge på en slapp 

taco. 

Nå handler ikke dette om verken idrett eller 

mat, men om det overveldende antallet valgfag vi 

har fått beriket skolen med. 15 i tallet er det fra 

neste år. Som lærere var vi positivt overrasket til 

at valgfaget skulle gjeninnføres, og vi stilte med 

forventinger om en pedagogisk luke i hverdagen 

med et mer praktisk tilsnitt for elevene. I tillegg 

var vi spent på hvordan det skulle tilrettelegges 

for utvikling av nødvendig kompetanse i disse nye 

fagene, og hva vi kom til å få å rutte med av ressurser 

for at dette skulle bli så bra som mulig for 

alle involverte. Kalddusjen lot ikke vente på seg. 

Skolene blir gitt nytt ansvar, men ikke midler, verken 

på pedagog- eller logistikkfronten. Vi lærere 

må nok en gang prøve oss som alkymister og lage 

gull av gråstein og krittbiter, og en generasjon av 

skoleledere logger seg unisont på stillingsdelen av 

finn.no for å finne mer realiserbare utfordringer 

på jobbfronten. Elevene står foran nok et hav av 

utfordringer der metakunnskap og grunnleggende 

ferdigheter i bøtter og spann er viktigere 

enn å gjøre noe praktisk, gøy og nyttig, kanskje til 

og med uten at det er en skjerm og en pålogging 

involvert. 

Her er det lapskausen kommer inn. På Utdanningsdirektoratets 

sider kan vi lese at det er et mål 

at en i stor grad får inn grunnleggende ferdigheter 

i valgfagene. Det å bruke dette som et kvalitetskriterium 

gjør at den praktiske siden ved valgfaget 

har kommet helt i bakgrunnen. Det er ingen som 

blir mer motivert av at man har lesing, regning, 

skriving og digitale ferdigheter skvist inn i ethvert 

fag, i tillegg til at metakunnskap alltid skal med, 

slik at man kan sette aktiviteten sin inn i den rette 

rammene, velge de rette strategiene og bladibladibladi. 

Læreplanene for de nye valgfagene oser av at man 

må trene alt, hele tiden, uten pause. Hvor forsvant 

ideen om at valgfaget skulle være et pusterom i 

en ellers teoritung og krevende faghverdag? Dette 

kommer fra en bokorm med 430 studiepoeng, og 

det føles pussig å sukke, okke og stønne over stadig 

ekspanderende teori-mas i skolehverdagen, 

men nå har det tatt helt av der inne i hovedstaden. 

Teoretiske kunnskapsformer blir igjen satt i 

hovedsetet og bidrar på et annet plan til å forsterke 

den allerede store forakten mange unge har for 

hederlig, manuelt arbeid, der kunnskap utvikles 

med hender, hode og materiale i godt samvirke, 

og man har integritet og innsikt til å gjøre én ting 

av gangen. Når jeg får elevene mine inn i norsk, 

samfunnsfag eller livssynsfaget, ønsker jeg at de 

skal være klare for leseog skriveopplæring, nye 

begreper og teoretiske krumspring på både det ene 

og andre metanivået, klare fordi de har holdt på 

med noe helt annet. 

Tankekorsene som melder seg i møte med disse 

planene, kan i mengde fortone seg som et oversiktsbilde 

fra en amerikansk veterankirkegård. Jeg 

skal nøye meg med ett. Det er at ut fra høringsutkastene 

i ubearbeidet form vil for eksempel en 

elev som velger «Med verden som mål» bruke like 

mye tid på å planlegge feriereiser som vedkommende 

ellers har til rådighet for all sin matematikkundervisning 

samme år. Kanskje de finner 

ut at turer er spesielt prisgunstige i mai og juni. 

Temperaturene i Italia er fine rundt eksamenstider. 


Innspill 

– tror pedagogikkbokas forfatter 

at den skal leses av lærere? 

Kirsti Tveitereid 

Seniorrådgiver ved Nasjonalt 

senter for læringsmiljø 

og atferdsforskning 

FOtO TOM RIIS 

Lærere er den yrkesgruppen 

som stoler minst på ny forskning. 

Hvem skal bestemme mest i 

utviklingen av fagområdene? 

«Vi i barnehage- og utdanningsavdelingen hos 

Fylkesmannen jobber med å bli bedre til å bruke 

forskning i vårt arbeid. Vi trenger derfor en foredragsholder 

som kan lære oss noe om hvor en 

finner forskningsresultater, for eksempel gode 

nettsteder. Og hva skal vi anbefale å lese? Overskriften 

er: Innhenting og bruk av forskningsresultater. 

Men aller viktigst er å formidle noe om 

hva vi kan lese ut av resultatene og særlig hva vi 

ikke kan lese ut.» 

Denne eposten kom i postkassen min på jobben. 

Jeg begynte å fundere over oppdraget. 

Forskning når ikke ut til fagfeltet 

Interessen for forskning øker i befolkningen, 

forskningsinstitusjonen Nifu kartlegger dette i sin 

halvårlige spørreundersøkelse. Men spørreundersøkelsen 

til TNS Gallup fra 2008 «Lærere og forskning» 

viste at lærere er den yrkesgruppen som 

stoler minst på ny forskning. Lærerne begrunner 

det med at vitenskap og forskning er for abstrakt 

til å passe inn i skolens arbeid. 

«Vi i barnehage og utdanningsavdelingen 

jobber med å bli bedre til å bruke forskning i vårt 

arbeid». Fagfeltet er barnehagens og skolens fagfelt, 

og forskningskunnskapen det spørres etter er 

innenfor pedagogikk, men også tilgrensende fag 

som psykologi, sosiologi og andre. 

Lærere oppgir selv i undersøkelsen fra 2008 at 

de ikke fester lit til ny forskning om skolen, og 

de lærerne som begynner å forske selv etter endt 

utdanning, blir ofte værende i akademia – dermed 

kommer heller ikke denne forskningen praksisfeltet 

til gode. 

Svar på hvorfor ny forskning ikke når ut, kommer 

i mange varianter. Det pedagogiske forskningsmiljøet 

forsøker seg på forklaringer, og ute 

i praksis og i lærernes fagtidsskrift høres argumenter 

og begrunnelser. Kunnskapsministeren 

går i spissen for å finne ut hva årsaken kan være, 

departementet er en betydningsfull bestiller 

av forskning. Ofte er det sterke føringer på den 

viten man ønsker å skaffe til veie. Både foreldre 

og lærere påvirker oppdragelse og undervisning 

gjennom sin daglige praksis, og samtidig gjør 

også pedagogiske teoretikere det samme gjennom 

forsk ning og forfatterskap. Hvem skal bestemme 

mest i utviklingen av fagområdet? Forskningen og 

teorien, myndighetene som styrer eller den utøvende 

praktikeren? Jeg tror det må være en dynamikk 

mellom alle tre. 

Lese for å lære 

Jeg skrev en artikkel i tidsskriftet Bedre Skole om 

det forunderlige i at så mye faglitteratur om skole 

og læring skrives, og det faktum at så lite av litteraturen 

og forskningen gjøres kjent, eller er kjent, 

utenfor utdanningsstedene. Fagartikkelen min 

hadde følgende tittel: «På tide å lese. Om å holde 

seg faglig oppdatert som lærer.» En lærer i ungdomsskolen 

svarte i neste nummer av tidsskriftet 

med innlegget: «Hvorfor vi lærere ikke leser.» 

Svaret hennes var kort og godt: Vi lærere har ikke 

tid til å lese pedagogisk faglitteratur. Tid er mangelvare 

i en travel skolehverdag! Redaktøren hadde 

på forhånd sagt at det ville komme reaksjoner. Det 

kom bare én. 

Tenker andre profesjoner på samme måte? 

Leger, advokater, skuespillere, ingeniører, psykologer? 

Hva skjer om en ikke følger med på og diskuterer 

med kollegaer ny kunnskap i fagfeltet sitt 

i en tid der ny innsikt, ny forskning fra nasjonale 

og internasjonale kilder har til hensikt å skape god 

utvikling og forbedringer for både den enkelte og 

for samfunnet? 

For mange forskere handler forskningsformidling 

om publisering i vitenskapelige tidsskrifter, 

helst internasjonale. Det er et produksjonskrav og 

et press fordi det skaffer universitetet, høyskolen 

eller institusjonen penger, og ikke minst anerkjennelse, 

heder og ære. 

Mange forskere er i tillegg skeptiske til økt dialog 

mellom journalister og forskere. I Nytt Norsk 

Tidsskrift nummer 3/2012 holder medieprofessor 

Lars Nyre i debattinnlegget «Journalister kolonialiserer 

universitetet» en forsvarstale for at forskere 

bør holde seg unna journalister. 

Ja, forskningens natur er saktegående, detaljrik 

og direkte – mens medienes formidling er rask, 

indirekte og nødvendigvis må bli mer i overfla 


ten. Men når det gjelder formidling av forskningen, 

mener jeg det ikke er en sannhet at journalister 

eller andre skriveføre skriver overflatisk, mens 

forskeren er den eneste som kan formidle forskningsresultatene 

til omverdenen. 

Forskningsformidling skal gjøre 

forsk ningsresultater relevante 

Jeg er ikke forsker, jeg er ikke journalist. Jeg er 

bibliotekar og kulturviter og arbeider med fag og 

forskningsformidling innen pedagogikk. I mer enn 

25 år har jeg formidlet pedagogikkbøker til lærere. 

Jeg har møtt mange lærere som er nysgjerrige på 

nye fagbøker i pedagogikk, men også det motsatte. 

Å forsøke å selge inn fagbokforfatternes mange 

bidrag er ikke alltid vellykket. Og noen ganger har 

jeg tenkt: – Tror forfatteren av pedagogikkboka at 

den skal leses av lærere? 

– Ofte blir teori stående som uåpna pakker, 

skriver Aslaug Nyrnes i artikkelen «Kunnskapstopologi» 

(2012). 

Det gir et veldig eksakt bilde på det jeg tror vi 

har med å gjøre når en av de mange pedagogikkbøkene 

som utgis, ankommer bibliotekene og 

personalrommene på skoler. Det gjelder å pakke 

opp, men det er ikke bare leseren av boka som har 

ansvaret for utpakkingen. Vel så viktig er det at 

forskeren eller fagbokforfatteren treffer sin leser 

med budskapet. 

Mange spørsmål om formidling av fag 

Vi har altså kunnskap om at lærere leser lite pedagogisk 

forskning. Vi har imidlertid lite kunnskap 

om hvorfor de ikke leser. Lærere anser kolleger 

for å være sine viktigste kunnskapskilder (Jensen 

2008). Hva som kjennetegner samtaler om 

elever og undervisning er et interessant tema. June 

Junge har nettopp disputert med doktorgradsavhandlingen 

«Læreres kollegasamtaler – et rom for 

læring?» (2013), der hun framhever at lærere støtter 

hverandre, er personlige og beskriver opplevelser 

i arbeidet. Det gjør at det de sier, er vanskelig å 

utfordre. Hun gir oss kunnskap om disse samtalene 

og hvilken betydning særtrekkene ved disse 

kan ha for læring. Kan læreren i sin utdanning 

kanskje ha fått for liten mulighet til å reflektere 

over teorier innen pedagogikk, slik at teori i møte 

med læreryrket oppleves som ganske unyttig? 

Anvendelse av teori og faglitteratur kan bidra 

til å framstille flere alternative forklaringer på for 

eksempel elevers oppførsel og reaksjoner. Erling 

Lars Dale hevdet at et mindre personlig og hverdagslig 

språk etablert gjennom lesing av litteratur, 

kan gi samtaler mellom lærere et større læringspotensial 

(Dale 1993). Kan gode, kunnskapsrike 

kollegasamtaler kanskje være stedet å begynne? 

Jeg synes oppdraget fra Fylkesmannen er en 

jobb å ta alvorlig. Nysgjerrighet fra fagfeltet selv 

må være et godt utgangspunkt for å sette seg inn 

i ny faglitteratur. 

Referanser: 

dale, Erling Lars (1993): Den profesjonelle skole. 

Oslo: Gyldendal 

Jensen, Karen (2008): Pro Learn: Profesjonslæring 

i endring. Kunnskap, utdanning og læring – KUL. 

Oslo: Norsk Forskningsråd 

Junge, June (2013) Læreres kollegasamtaler – et 

rom for læring? Dr.gradsavhandling. Universitetet 

i Stavanger. 

nyre, Lars (2012): Journalister kolonialiserer 

universitetet. I: Nytt Norsk Tidsskrift, nr. 3, 

side 329–336 

nyrnes, aslaug (2012): Kunnskapstopologi I: 

Johansen, A(red.): Kunnskapens språk; Skrivearbeid 

som forskningsmetode, side 31–64. Oslo, 

Scandinavian Academic Press 

tnS gallup (2008): Lærere og forskning – 

Resultater fra en undersøkelse blant lærere 

i grunn- og videregående skole. 

tveitereid, Kirsti (2012): På tide å lese. I: Bedre 

skole. Nr 1, side 80–84. 

«For mange forskere handler 

forskningsformidling 

om publisering i vitenskapelige 

tidsskrifter, 

helst internasjonale.» 


Innspill 

Munnleg eksamen 

Per Nistad 

foto: MariaNNE rUUD 

«Framlegget til ny eksamensordning 

bryt med 

intensjonane i Kunnskapsløftet, 

både når det gjeld 

generell del og kompetansemåla 

i fagplanane.» 

Kristin Halvorsen har starta valkampen 

med eit utspel for å møte 

Høgre si skulesatsing «Fakta foran 

frukt». Frå neste år skal munnleg 

eksamen berre teste kva elevane 

har greidd å pugge. 

Dette skal visstnok også hindre at foreldre skal 

kunne hjelpe sine håpefulle til eit betre resultat. 

SV-skulen si viktigaste oppgåve skal vere å jamne 

ut skilnadene mellom flinke og svake elevar. Det 

Halvorsen ikkje vil sjå, er at det også er genetiske 

skilnader mellom elevar når det gjeld evner. Når 

det gjeld innhaldet i høyringsutkastet, er det utruleg 

at dette kan komme frå ein såkalla kunnskapsminister. 

Framlegget til ny eksamensordning bryt 

med intensjonane i Kunnskapsløftet, både når 

det gjeld generell del og kompetansemåla i fagplanane. 

Samtidig som eksamen skal snevrast inn, 

skal det komme eit nytt kompetansemål i samfunnsfag, 

der elevane skal bli meir utforskande og 

aktive. Eit liknande innhald finn vi i hovudområdet 

«Forskerspiren» i naturfag. 

Eitt av spørsmåla til Halvorsen er korleis ho 

vil sikre at viktige hovudområde frå «Det skapande 

mennesket» i generell del, som «Kreative 

evner», «Kritisk sans og skjøn» og «Vitskapleg 

arbeidsmåte og aktive elevar» blir ivareteke 

under ny eksamensordning utan førebuingstid. 

Talet på kunnskapsmål som kan prøvast, vil bli 

kraftig innsnevra i høve til ordninga med 48 

timars førebuing. Ei viktig grunnleggjande ferdigheit 

som «Å kunne bruke digitale verktøy», 

vil få lite plass i ny eksamensordning. Eg forstår 

kritikken mot PowerPoint-presentasjonar 

laga av foreldre, men dersom sensor gjer jobben 

sin, er dette lett å avsløre. Eller er problemet at 

lærarane har for lite digital kompetanse til å kunne 

vurdere og eventuelt avsløre produkt eleven ikkje 

har laga sjølv? Å kunne formidle fagstoff på ein 

god måte er viktig i alle fag, men særleg i språkfaga 

er presentasjonen eit mål i seg sjølv. Både det 

å kunne halde foredrag og å kunne bruke presentasjonsverktøy 

er viktig kompetanse elevane bør 

få i grunnskulen. Det er dessverre slik at det vert 

lagt mest vekt på det som vert prøvd til eksamen. 

Å bannlyse munnleg framføring på eksamen er 

ikkje akkurat framtidsretta. Den meir spesifikke 

fagkunnskapen, og ikkje minst forståinga, skal 

prøvast under samtalen etterpå. Mange skular 

brukar lærebøker som ikkje er heilt oppdaterte, 

særleg i fag som naturfag og samfunnsfag. Med 

lang førebuingstid er det lett å lenkje til stoff på 

internett som elevane kan ta stilling til. I samband 

med justering av fagplanen i samfunnsfag vert det 

vist til at den norske læreplanen legg for lite vekt 

på kjeldekritikk. Med noverande ordning er det 

lett å lage oppgåver som prøver dette til eksamen. 

Det vil også avsløre elevar som har fått laga presentasjonen 

sin av andre, dersom sensor stiller 

spørsmål kring kjelder dei har brukt. 

Dersom høyringsforslaget skulle bli vedteke, 

sikrar det likevel ikkje ei rettferdig eksamensavvikling. 

Dersom det er ei meir rettferdig og lik 

behandling av elevane ein er ute etter, kan ein 

ikkje overlate utforming av spørsmål og oppgåver 

til eleven sin skule. Det einaste som kan gje 

ei tilnærma lik ordning for alle, er at sensor lagar 

spørsmål og oppgåver etter å ha motteke fagrapporten, 

og at faglærar ikkje har høve til å gjere elevane 

kjende med spørsmåla dei vil få på eksamen. 


når Pål Prestrud villeier om klimaet 

Per Engene 

biolog, miljøaktivist og 

stiftar av organisasjonen 

Klimarealistane 

foto: privat 

«Sjølvsagt er det ikkje noko 

naturvitskapleg bevis 

kva mange eller nokre få 

forskarar meiner» 

Kan det vera ei oppgåve for seniorrådgjevar 

Pål Prestrud ved Cicero å 

villeie om klimaet? For det er det 

han gjer i innlegget sitt i Utdanning 

11. januar i år. 

Han gjer det han kan for å så tvil om arbeida til 

dei fremste ekspertane på klima i Noreg, professorane 

Ole Humlum og Jan Erik Solheim, og statistikar 

Kjell Stordahl. Prestrud kjem aldri inn på 

sjølve saka, men kverulerer om detaljar. 

Den overordna påstanden er at utslepp av CO 2 

fører til global oppvarming. Før 1990 tok dei middelverdien 

frå 5000 målestasjonar som mål på 

«global» temperatur. Då Sovjetunionen kollapsa 

i 1989, vart dei fleste stasjonane i Sibir lagde ned. 

Ei mengd andre målestasjonar i avsides strøk er 

også nedlagde, mellom anna Fanaråken på over 

2000 meter over havet her i landet. I dag måler dei 

«global» temperatur som middelverdi frå mindre 

enn 1500 målestasjonar, der dei fleste ligg i byar 

og tettbygde strøk. På to år frå 1989 steig «global» 

temperatur med to grader, og «global» temperatur 

stig stadig i ei verd der temperaturen har gått ned 

etter 1998. 

Prestrud prøver å bortforklare at temperaturen i 

Oslo er 7–8 grader høgare enn utanfor byen, slik 

det er i alle større byar der målestasjonane ligg. 

Han bløffar med at det vert justert tilstrekkeleg 

for urbaneffekten, men der tek han feil. Alle 

forstår at når temperaturen ved målestasjonen i 

byen går opp heile tida, medan temperaturen i det 

nærmaste omlandet stadig går ned, så er det uvitskaplege 

målingar. 

Som bevis for sine påstandar viser Prestrud 

hyppig til «store mengder solide forskningsresultater», 

tusenvis av forskarar og alle forskingsstasjonar. 

I same nummer av Utdanning får han 

hjelp av Andreas Andestad som viser til at 97,5 

prosent av klimaforskarar støttar konsensus om 

klima. For det første er konsensus eit uttrykk for 

samfunnsfag og politikk. Det er ikkje relevant i 

naturvitskaplege fag. Eksempel er at både Kopernikus 

og Einstein lenge var aleine om sine oppdagingar. 

For det andre viser han til undersøkinga av 

Doran & Zimmerman der 75 av 10257 gav si støtte. 

Det er mindre enn 0,75 prosent og langt frå 97,5 

prosent, men likevel florerer dette talet som bevis 

i aviser og på Internett. Sjølvsagt er det ikkje noko 

naturvitskapleg bevis kva mange eller nokre få 

forskarar meiner. 

Sjølve saka er: Fører utslepp av CO 2 

til global oppvarming? 

Alle veit at jorda tek imot varme frå sola, 

1366 watt per kvadratmeter. Jordvarme og varme 

frå brenning av fossilt brensel er berre 0,05 promille 

av solvarmen, så solvarmen er suveren for 

jorda. Jorda blir varm og sender ein del av varmen 

ut som varmestrålar. Ein del av varmestrålane 

blir absorberte av vassdamp (80 prosent), 

CO 2 

(16 prosent) og sporgassar (4 prosent). Lufta 

like over bakken vert varma opp, utvidar seg, vert 

lettare og stig til vers der energien til slutt strålar 

ut i verdsrommet. Men i mellomtida har ein varm 

atmosfære isolert jorda. 

Jorda vert avkjølt like mykje som ho strålar. 

Varmeenergien vert overført til stråling, men 

det vert ikkje skapt nokon ny varme med denne 

overføringa. CO 2 

absorberer den strålinga som ligg 

i det smale CO 2 

-spekteret. Energien vert overført 

frå stråling til varme att, men denne overføringa 

skaper heller ingen ny varme. Intergovernmental 

Panel on Climate Change (IPCC) vil ha det til at det 

skjer returstråling fram og attende i det uendelege 

som skaper ny varme for kvar gong. Somme 

overivrige journalistar fekk det til at jorda kom til 

å koke snart. 

Men dersom det hadde vore rett, så hadde jorda 

kokt for mange år sidan. Det har ikkje skjedd før, 

og det skjer ikkje no heller. 

I den grad det skulle skje returstråling, blir CO 2 

og lufta avkjølt like mykje som energien i returutstrålinga. 

Ingen ny energi vert skapa, for då 

hadde me hatt ein perpetuum mobile-effekt som 

er i strid med den andre termodynamiske lova. Det 

er med andre ord fysisk umogleg. CO 2 

-hysteriet 

som går ut på at utslepp av CO 2 

fører til klimakrise, 

er ei innbilling utan grunnlag i naturvitskapen. 

Dersom Prestrud meiner noko anna, bør han 

gjera greie for kvar den vesle CO 2 

-mengda i lufta 

(0,039 prosent) skal hente så store mengder ny 

energi frå at heile jorda vert varma opp katastrofalt. 


Debatt 

Tariff 

Minstelønnssatser 

og lokale lønnstillegg i KS 

Forholdet mellom minstelønnssatser og lokale 

lønnstillegg i hovedtariffavtalens kapittel 4 i KS 

(tidligere Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon) 

har for mange medlemmer vært en kilde til frustrasjon 

helt siden forhandlingsretten ble overført 

til KS i 2004. i leserinnlegget «Videreføring av 

lokale lønnstillegg. Lurt igjen.» (Utdanning nr. 

19/2012) spør arbeidsplasstillitsvalgt John Arne 

Sandmoen om Utdanningsforbundet er blitt «lurt» 

i tariffoppgjøret i 2012. Og hovedtillitsvalgt Gerd 

Bang Brevik gir i innlegget «Mistet lønnstillegg» 

(Utdanning nr. 3/2013) uttrykk for at hun finner 

dagens system lite tilfredsstillende. Det første 

kan vi avkrefte, det andre er vi helt enige i. 

Hovedregelen i minstelønnssystemet i KS har 

lenge vært at tidligere gitte lokale lønnstillegg 

ikke skal videreføres i tillegg til senere minstelønnshevinger. 

Etter Unio-streiken i hovedtariffoppgjøret 

i 2008 fikk vi imidlertid for første 

gang delvis gjennomslag for et annet prinsipp: 

Meklingsresultatet ble at lønnstillegg gitt i de 

lokale lønnsforhandlingene høsten 2008 skulle 

komme i tillegg når de nye minstelønnssatsene pr. 

1.5.2009 skulle iverksettes. 

Etter streiken i hovedtariffoppgjøret i 2010 

ble dette prinsippet videreført og utvidet. Nå 

ble meklingsresultatet at lønnstillegg gitt i 

de lokale forhandlingene høsten 2010 skulle 

komme i tillegg til alle minstelønnshevinger 

fram til neste hovedtariffoppgjør i 2012, både 

de generelle mistelønnshevingene per 1.5.2011, 

og minstelønnshevinger som følge av eventuelle 

ansiennitetsopprykk. 

Minstelønnhevinger kan gjennomføres på 

flere måter, men de vil uansett belaste den 

økonomiske rammen for oppgjøret. Det betyr 

at videreføring av tidligere gitte tillegg vil føre 

til mindre rom for nye generelle lønnstillegg og 

minstelønnjusteringer. 

i hovedtariffoppgjøret i 2012 ble meklingsresultatet 

etter streiken til slutt en annen variant 

enn i 2008 og 2010: Tidligere gitte lokale lønnstillegg 

(lokale lønnstillegg gitt per 1.5.2010 og 

1.1.2011, samt alle tillegg for kompetanse gitt 

f.o.m. 1.5. 2008) skulle videreføres i tillegg til 

minstelønnhevingene som ble gitt pr. 6.6.2012, 

mens ingen lokale tillegg ble avtalt videreført 

oppå de kommende minstelønnhevingene senere i 

tariffperioden. 

i meklingsprotokollen fra 2012-oppgjøret heter 

det blant annet at «Partene fortsetter arbeidet 

med et system som bedre kan ivareta lokale 

lønnstillegg/relasjoner ved ny/endret minstelønn 

i HTA kapittel 4, herunder lønnstillegg for 

ansiennitet.» 

En av utfordringene i dette partsarbeidet blir å 

videreutvikle systemet slik at det blir bedre sammenheng 

mellom sentrale og lokale bestemmelser 

som regulerer lønnsdannelsen, blant annet slik at 

lokale lønnstillegg kommer på toppen av sentralt 

fastsatte minstelønnssatser. 

terje Skyvulstad 

1. nestleder i Utdanningsforbundet 

Til «Liten kontroll med fagopplæringen» på utdanningsnytt.no 

Ikke overraskende 

Lærebedriftene og fylkeskommunene etterlever 

ikke opplæringslovens bestemmelser godt nok, 

og statlig oppfølging av fagopplæringen har flere 

svakheter, hevder riksrevisor Jørgen Kosmo ifølge 

Utdanningsnytt.no. 

Dette bør ikke være overraskende nytt for 

de fleste faglærere som har sin yrkesstolthet i 

behold. Den enkle lettvinte løsningen «jeg gjør 

som jeg mener er best» glir inn overalt. Det er på 

tide at noen roper et stort varsku om at vårt lille 

land ikke skal bli hengende etter i den teknologiske 

utviklingen. 

inge g. Ølberg 

Meiningar 

på nettet 

redaksjonen i Utdanning tek imot 

langt fleire meiningsytringar enn det 

er plass til i bladet. Men nokre vert 

publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. 

Her følgjer presentasjon 

av nokre meiningsytringar: 

– vil vere ei svekking av 

dagens sidemålsordning 

– Slik dei nye vurderingsordningane for 

norskfaget er føreslegne i høyringsbrevet 

frå Utdanningsdirektoratet, 

svekkjer dei sidemålsundervisninga sin 

plass i skulen, skriv Noregs Mållag i ei 

pressemelding. [8.2.] 

refleksjoner om nivådeling 

Jeg har med interesse fulgt debatten 

om nivådeling i matematikk, som tar 

utgangspunkt i de resultatene som er 

oppnådd ved Strinda videregående 

skole. Debatten er spennende fordi den 

bringer til overflaten ulike perspektiver 

og synliggjør diskusjoner som foregår 

på de fleste norske lærerrom, skriver 

Gjermund Torkildsen. [12.2.] 

Ung medvirkning – 

demokrati i praksis 

Forslag til sju nye valgfag i ungdomsskolen 

er nå ute på høring. Ett av dem 

heter «Demokrati i praksis». i Bydel 

Grorud i Oslo deltar alle ungdomsskoleelever 

i prosjektet UngMed, for 

økt medbestemmelse og demokratiforståelse, 

skriver Mari Tharaldsen. [23.1.] 

ogden og nivådeling 

Endelig en hel artikkel med mange gode 

fordeler med nivådeling fra A til Å og 

overveldende mange innlegg til fordel 

for nivådeling. Men med professor 

Terje Ogden sporer det av i en rekke 

selvmotsigelser, inkonsekvenser og 

mangel på indre sammenheng, med 

en forutinntatt og klar motvilje mot 

nivådeling, skriver pensjonert lærer 

i realfag Birger Paulsen i debatten 

rundt «Matte-suksess med nivådeling», 

publisert på utdanningsnytt.no 10.1. 

[20.1.] 


Har du mykje på hjartet? 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, 

innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane 

kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du 

debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større 

for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 

12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

Til «Svak styring i kommunar, men betre i skolen» på utdanningsnytt.no 

Kan det være at det er bra at det måles? 

Lokalpolitikarane set i liten grad 

mål om kvalitet på viktige tenesteområde 

med nasjonale mål. Når det 

gjeld grunnskolen, er det ikkje så ille, 

fordi Kunnskapsdepartementet er 

mellom departementa som har sterk 

nasjonal styring, skriver Utdanningsnytt.no. 

Jeg tror dette bekrefter noe jeg 

har ment en stund: Det er i utgangspunktet 

bra å sjekke hva elevene har 

lært, på en mest mulig nøytral måte. 

Hvis man bruker huet, går det også 

an å trekke visse konklusjoner om 

forskjeller mellom skoler. Alle skjønner 

at en skole med høy andel fremmedspråklige 

vil gjøre det mindre 

bra enn en skole hvor alle har norsk 

som morsmål. Det man imidlertid 

vet, takket være nasjonale prøver, er 

at skoler i distriktene, med tilnærmet 

hundre prosent norske elever, 

gjør det dårligere enn Oslo, hvor det 

er nesten 40 prosent fremmedspråklige. 

Det er viktig informasjon, som vi 

ikke ville hatt uten nasjonale prøver. 

De eneste gode argumentene mot 

disse prøvene er: 

1) Prøvene påfører lærere ekstra, 

ubetalt arbeid. 

2) Prøvene stjeler undervisningstid, 

spesielt hvis man øver til dem 

(som er en uting). 

3) Skoleledere og -eiere kan prøve 

å manipulere ved å frita elever fra å 

delta, med mer. 

Sistnevnte er veldig lett å gjøre 

noe med: Tell de fritatte med i laveste 

nivå. 

Andre argumenter enn dette handler 

mer om en motvilje mot å bli målt 

og kontrollert. Det er ikke veldig tillitvekkende 

for oss som profesjon. 

Mange andre offentlig ansatte 

kunne ha godt av å bli kontrollert på 

samme måte. Helseansatte, Navansatte, 

plan og bygg-ansatte – tenk 

å ha nasjonale prøver for dem, gjort 

offentlige i media med stor støy! 

Haavard Pettersen 

Det er i utgangspunktet 

bra å 

sjekke hva elevene 

har lært, på en 

mest mulig nøytral 

måte, skriver 

innsenderen. 

ill.foto fra arkivet: 

ERiK M. SUNDT 

Til «Refleksjoner om nivådeling» 

på utdanningsnytt.no 

Refleksjoner 

om nivådeling 

Jeg har med interesse fulgt debatten 

om nivådeling i matematikk, som tar 

utgangspunkt i de resultatene som er 

oppnådd ved Strinda videregående 

skole, innleder Gjermund Torkildsen 

på utdanningsnytt.no. 

Takk til deg for ditt innlegg. Jeg 

har også fulgt debatten om organisering 

av undervisning og blitt 

bekymret over hvor mange som 

mener nivådeling etter faglig nivå gir 

best læringsutbytte for hele elevgruppa. 

Derfor var det med glede 

jeg leste innlegget ditt som synliggjør 

et videre perspektiv på både 

undervisning, læring og elevene. Det 

var gode begrunnelser for et syn på 

undervisning og læring som ofte er 

fraværende i skoledebatter. 

Unni Johnsen 

41 | Utdanning nr. . 6/22. mars 2013

Debatt 

Yrkesliv 

Om utdanningsledelse 

Allerede fra første skoledag er barnets forventninger 

om å lære å lese og regne, store. Møtet med 

læreren kan være avgjørende for gode opplevelser, 

eller gi følelser av å mislykkes. Barnets opplevelse 

av mestring, av å være betydningsfull, er det fundamentet 

vi må bygge læringen på. Skoleledelse 

handler nettopp om dette, å lede dem som selv skal 

lede store og små læringsfellesskap der kjernevirksomheten 

skjer – i klasserommene. 

Læring er avhengig av noen reelle og konkrete 

sannhetens øyeblikk i det autentiske møtet mellom 

elev og lærer. Kvaliteten vil i stor grad avhenge av 

lærerens personlige refleksjon over hva som skjer i 

disse møtene. 

Læreren er i sin yrkesutøvelse avhengig av sine 

egne relasjonelle egenskaper og ferdigheter. 

Å se elevens behov, vite hva som skal gjøres, for 

deretter å sette tiltakene inn i riktig rekkefølge, er 

en stor utfordring. 

Når oppdraget lykkes, kan læring bli solide byggesteiner 

i et stort og komplisert byggverk som 

kan gi barn og unge forutsetninger til å mestre et 

helt liv. 

Det er her god skoleledelse skal ha sin lojalitet 

og sitt fokus. 

Den gode skoleleder har både mot, integritet 

og kompetanse til å gå inn i sitt eget relasjonelle 

oppdrag vis-à-vis egne lærere, og til å vise vilje til å 

bruke profesjonskollektivet som en refleksjons- og 

læringsarena. 

For å lykkes med dette, må det etableres arenaer 

der refleksjoner om læring kan få albuerom. Skoleledelsen, 

med rektor i spissen, har et særlig ansvar 

for akkurat det. 

Lærere og ledere har, i sitt felles samfunnsmandat, 

fått i oppgave å sikre best mulige læringsvilkår 

for barn og unge. Det innebærer at lærere og 

ledere sammen må reflektere ulike strategier som 

er nødvendig for å kunne lykkes, sammen må vurdere 

forskningsbaserte og praksisbaserte erfaringer 

og sammen må realisere dette i tiltak til beste 

for elevene. 

Det er summen av alles arbeid som bygger 

omdømme og tillit, både innad og utad. Skolelederen 

er avhengig av sine læreres forståelse 

og bevissthet i møtet med elevene, og må lede 

læringsarbeidet gjennom dem. 

Der det er et godt og tillitsfullt forhold mellom 

ledelse og ansatte, er det ofte også vilje til å kvalitetssikre 

læringsarbeidet. 

Å etablere et godt arbeidsmiljø krever at skolelederen 

legger til rette for et godt samarbeidsklima 

med de tillitsvalgte, etablerer gode rutiner 

for medbestemmelse og bidrar til forutsigbarhet i 

skolehverdagen for den enkelte arbeidstaker. 

Her ligger derfor et grunnleggende element i den 

gode skoleledelse, og det er, etter min mening, her 

vi må begynne. 

tore fjørtoft 

Sentralstyremedlem og leder av sentralt lederråd, 

Utdanningsforbundet 

Jens eilert garbo 

Politisk rådgiver 

Sekretariatssjefens stab, Utdanningsforbundet 

Til «Ingen følger opp utenfor-elevene» på utdanningsnytt.no 

Rett til trygd, men ikke tilpasning 

til arbeid og hjemlet stilling 

Det finnes knapt undersøkelser som følger opp 

hvordan det går med elever som har fast tilhørighet 

i spesialtiltak. Den eneste oppfølgingsundersøkelsen 

forskere kan huske er over ti år gammel, 

ifølge Utdanningsnytt.no. 

Barn og unge har rett til sakkyndig vurdering 

og tilpasset undervisning. Det utløser hjelpemidler, 

men det er ikke lovfestet og videreført 

til et varig tilrettelagt arbeidsliv. For mange med 

funksjonsnedsettelser kommer derfor ikke inn i 

arbeidslivet. 

anne timland 

Til debattinnlegget fra Marthe B. 

Fevang på utdanningsnytt.no 

Det viktigste vi kan gjøre for våre elever, er å prøve å lære 

dem gode, eller bedre spisevaner, skriver innsenderen. 

ill.foto fra arkivet: SONJA HOLTERMAN 

Mat og helse 

Hvorfor er det så viktig å søke videreutdannelse 

som mat- og helselærer? Mat og helse skal gi 

elever kunnskap om sammenhengen mellom kosthold 

og helse, skriver Marthe B. Fevang. 

Min overbevisning er at det viktigste vi kan 

gjøre for våre elever, er å prøve å lære dem gode, 

eller bedre spisevaner. Det er ikke lett, men vi må 

ikke gi opp. Elevene i ungdomsskole og videregående 

skole er i en alder der de blant annet er i 

opposisjon mot pekefingeren fra de voksne om å 

spise sunt og kutte ut det usunne. 

For det første må vi ha godt utdannete lærer 

som vet hva de snakker om når de skal formidle 

det glade budskap om mat og dens innvirkning 

på helsen. Min påstand er at mange lærere som 

i det daglige er satt til å snakke om mat og lære 

ungdommen å lage mat, ikke har nok kunnskap om 

det. 

For det andre nytter det ikke å fortelle ungdommen 

hva de skal spise og drikke: Når timen er over, 

går de i skolens kantine og kjøper brus, baguetter, 

sjokolade og annen snacks som gjør at kroppen 

ikke får en sjanse til å fungere i skolehverdagen. 

Nordland fylke behandler en sak i disse dager der 

de skal gjøre noe med blant annet maten i kantina. 

Vi får se hva som kommer ut av det. 

Det nytter ikke å bygge store sendere (utdanne 

lærerne) hvis ikke mottakerne (elevene) kan ta 

imot signalene. 

Willy ryan 


Delta i debatten på utdanningsnytt.no 

Til «Svak styring i kommunar, men betre i skolen» på utdanningsnytt.no 

Hva koster den statlige kontrollfreak-kulturen 

skolen, og hvilken effekt har den? 

«Lokalpolitikarane set i liten grad 

mål om kvalitet på viktige tenesteområde 

med nasjonale mål. Når det 

gjeld grunnskolen, er det ikkje så ille. 

Det er fordi Kunnskapsdepartementet 

er mellom departementa som 

har sterk nasjonal styring», skriver 

utdanningsnytt.no og viser til en rapport 

fra Riksrevisjonen. 

Kontrollinstansen Riksrevisjonen 

tiljubler naturlig nok kontrollkultur 

som gir dem tall på bordet. Aktualiteten 

i saken er imidlertid heller 

om ikke kontrollpendelen har svingt 

vel langt i skolen. Utfordringen 

med undervisning har alltid vært 

og vil alltid være å gi elevene input 

– ikke måle deres output. Vel må 

en måle output, men nå synes det 

å være bygd ut et for omfattende 

kontrollsystem. 

i dag måles alle elever i nasjonale 

tester i flere grunnleggende ferdigheter 

og fag svært mange ganger 

i skoleløpet. Hvilken nytte har en 

av å teste så omfattende og ofte? 

Lærerne vet jo hvordan det ligger an 

blant elevene, uavhengig av nasjonale 

prøver. 

Ofte kan en lure på om de nasjonale 

prøvene gir et korrekt bilde 

på enkelte felt, fordi det ikke samsvarer 

med hva læreren registrerer 

fra elevens prøveresultater eller 

på annen måte i hverdagen. Ofte 

hører en i mediene, at foreldrene 

er eksperter på sine barn. Jeg tror 

jeg har til gode å høre i mediene at 

lærerne er eksperter på sine elever. 

Og hvilken nytte har Staten og skoleeier 

av å lese det digre lasset med 

statistikk flere ganger i året? Kunne 

ikke Staten klart seg med noen 

færre tester gjennom 10-årsløpet? 

Staten har et enormt materiale gjennom 

eksamen, og det synes derfor 

bortkastet med nasjonale prøver 

både i 8. og 9. trinn, dersom de har 

nasjonale prøver på 7. trinn. Hva gjør 

skoleeier med statistikken? 

Jeg tror de nasjonale prøvene ikke 

har noen betydning, når for eksempel 

skolebudsjettet skal behandles. 

Det er nok helt andre hensyn enn 

resultatene fra nasjonale prøver som 

legges til grunn, når over 60 prosent 

av kommunene kutter i skolebudsjettet, 

jamfør undersøkelsen til 

Utdanningsforbundet for nåværende 

budsjettår 

Dagens statlige kontrollfreaksystem 

i skolen koster store summer 

og legger beslag på masse arbeidstid 

som med fordel kunne vært satt 

inn på inputsiden i skolen. 

Det er ikke veiingen av grisen som 

øker vekta – uten sammenligning 

med elever for øvrig. 

arnt orskaug 

AKTIVE KLASSETURER MED 

CLUB ENGLAND 

THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARS 

Til «Gode karakterer med gode barnehager» 

Uteliv og uteaktivitet 

i variert terreng 

I den virkelig gode barnehagen prioriteres 

utelek og uteaktivitet i et naturlig og variert 

terreng, skriver innsenderen. 

ill.foto fra arkivet: ERiK M. SUNDT 

Barnehager med stabil bemanning 

og høy pedagogtetthet gir barna 

høyere karakter på skolen. 

En undersøkelse fra Danmark 

viser en tydelig sammenheng mellom 

kvaliteten på barnehagen og 

barnas karakternivå ti år senere, 

skriver utdanningsnytt.no. 

God kvalitet i barnehagen – hva 

er nå det? Som frivillig «turkamerat» 

på andre året i en friluftsbarnehage, 

tror jeg at den virkelig 

gode barnehagen er en barnehage 

som prioriterer utelek og uteaktivitet 

i et naturlig og variert terreng 

framfor voksenstyrte aktiviteter 

på asfalt eller i leikeapparater! 

karl-august Haslestad 

Velkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåelig 

kombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktiv 

fritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell. 

Fra kun 1795,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,- 

med fly. Gratis for foresatte og lærere*. 

Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som du 

finner på nettsidene våre: www.clubengland.net 

Scarborough med York 

Spennende, trygg og solrik ferieby 

med Englands råeste fornøyelsespark.Vi 

besøker den verdenskjente kulturbyen York 

med The Viking Centre, og kanskje London 

eller Skottland! 

www.clubengland.net 

info@clubengland.net 

* Avhengig av gruppens størrelse. 

Brighton med London 

Englands største og mest berømte 

badeby - nesten en forstad til London, 

som vi besøker på flere dagsturer. Et 

fantastisk reisemål hvor dere vil treffe 

ungdommer fra hele verden! 

22 11 13 33 

55 56 02 02 

90 02 23 10 


Debatt 

Til «Matte-suksess med nivådeling» på utdanningsnytt.no 

Nivådeling - erfaring kontra forskning 

ifølge Utdanningsnytt.no har Strinda videregående 

skole i Trondheim gitt differensiert undervisning 

i matematikk i 16 år. Strykprosenten har 

sunket betraktelig, men det kommer også sterke 

faglige innvendinger mot opplegget. 

«Forskning har vist at de svakeste elevene ikke 

blir løftet opp», sier skoleforsker og professor 

Terje Ogden. 

Når dette ikke stemmer med erfaringen som 

mange lærere har gjort, kan det forklares: For det 

første fins det ulike forskningsresultater og for 

det andre er det svært vanskelig å konkludere 

med entydige årsakssammenhenger fordi det 

metodisk er vanskelig å forske på temaet. Mange 

studier klarer ikke godt nok å isolere/identifisere 

effekten av selve nivådelingen. Strindamodellens 

suksess er heller ikke bare begrunnet i nivådelingen, 

der har de i tillegg en større lærertetthet 

for elevene som er faglig svake. Dessuten bidrar 

muligheten til å velge nivå, istedenfor å bli plassert, 

at elevenes motivasjon trekkes inn. 

Ved Skien videregående skole bruker vi stort 

Rigid system 

i samarbeid med den enkelte kommune har Utdanningsdirektoratet 

gått inn på et spleiselag, der de 

betaler halvparten av utgiften ved videreutdanning 

av lærere med opptil 60 studiepoeng. Jeg er 

heldig som bor i Bø kommune i Telemark, der det 

satses på videreutdanning av lærere innenfor 

prioriterte områder. Stor var overraskelsen da jeg 

fikk tilbakemelding på søknaden min om innpass 

på masterstudiet i Språk: Lesing og skriving, 

utvikling og vanske. Der sto det at min tidligere 

videreutdanning i første og andre avdeling 

spesial pedagogikk var foreldet, og at jeg dermed 

måtte ta grunnleggende spesialpedagogisk teori 

på lik linje med de som kom fra grunnutdanning. i 

praksis vil det si at mine 90 studiepoeng i spesialpedagogisk 

videreutdanning ikke skulle telle. 

Jeg fikk likevel begynne direkte på emnet 

Språk, lesing og skriving. Det var det jeg ønsket 

kompetanseheving på, men for å kunne gå videre 

på master må jeg ta helt grunnleggende emner om 

spesialpedagogisk teori og velferdssamfunnet. 

Det er innlysende at litteratur og vektleggingen 

i faget forandrer seg i løpet av 10–15 år, men her 

sett den samme modellen som Strinda. Jeg mener 

den er mer effektiv enn om vi brukte de samme 

lærerressursene uten nivådeling. Når elevene selv 

velger nivå og i tillegg har mulighet til å endre valget 

underveis, er vel dette heller ikke lovstridig. 

Hans-otto Jagels 

Videreutdanning for lærere 

Matematikk-suksessen ved Strinda videregående skole 

handler ikke bare om nivådeling, men om større lærertetthet 

og at elevene deltar i nivåvalget, skriver innsenderen. 

foto: SXC 

mener jeg det ikke er lurt å være for rigid. 

På studiet etterlyser foreleserne mer klasseromsforskning, 

altså forskning mer knyttet til 

virkeligheten i norsk skole. 

Da blir det et paradoks for meg at lærere 

som kunne tenke seg et slikt løp, må starte på 

«skrætsj» til tross for betydelig videreutdanning 

og erfaring. Er de vitenskapelige institusjonene 

klar over hva de står i fare for å miste på veien? 

Her bør Utdanningsdirektoratet sørge for at 

også lærerorganisasjonen i grunnskolen er representert 

ved en slik drøfting med universitet og 

høgskole. 

Jeg regner med å måtte kjøre hele utdanningsløpet 

som høgskolen i Lillehammer forlanger, 

såfremt Bø kommune velger å satse på meg. 

Jeg skriver dette innlegget fordi lærere innehar 

så mye kompetanse og erfaring som skoleutviklingen 

ikke må gå glipp av! 

Sissel kvist nees 

Spesialpedagogisk koordinator, Bø skule 

Hva er gunstig 

nivådeling i 

matematikk? 

Til professor Terje Ogden vil jeg si: Forskning 

på skoleresultater gir ikke alltid entydige svar. 

Forskning i England viser at en viss nivådeling i 

matematikk fra cirka 12-årsalderen kan være gunstig. 

De svakeste elevene har lite utbytte av vanlig 

undervisning. Ved Steinkjer videregående skole 

har vi erfart at vanlig nivådeling ikke alltid fører til 

gode resultater, men når vi legger opp til undervisning 

i gruppe for de svakeste elevene, kan vi løfte 

dem opp for eksempel én karakter. 

Hans foosnæs 

Til «Gode karakterer med gode 

barnehager» på utdanningsnytt.no 

Barn må være 

skolemodne, fordi 

lærerne ikke er 

barnemodne 

Grunnskolelærere kjører sitt løp, uansett vær og 

føreforhold. Takket være bruk av håpløse lærebøker 

og ditto lærerveiledninger, bør ungene ha nådd 

et visst nivå i sin matematikkfaglige utvikling 

når de starter i første klasse. Takket være gode 

barnehager vil ungene kunne klare seg bra uansett 

hvilken grunnskolelærer de får i første klasse. 

Er barnehagen så dårlig at ungene ikke er skolemodne 

og læreren de møter i første klasse ikke er 

barnemodne eller matematikkmodne, kan det gå 

riktig galt. Det gjør det jo med alle de elevene som 

får karakteren 1 eller 2 i tiendeklasse. Disse elevene 

har gått ti år forgjeves på skolen, takket være 

dårlige pedagoger. Det er trist. 

En god barnehage kunne ha forhindret noe av 

denne skjeve utviklingen hos elevene. Derfor er 

det virkelig verdt å satse på gode barnehager. 

kai Bråthen 


Rett 

på sak 

Gi barnehagene økt status 

Før fremtidens 

voksne går i grus 

Er barnehagen et pedagogisk tilbud eller en 

oppbevaringsplass? Fordomsfullheten er stor 

og uvitenheten krass. 

Når skal «mannen i gata» forstå at det er 

framtidas borgere som på denne arenaen sosialiserer 

seg, får et skolegrunnlag og lærer å gå? 

Er det da uvesentlig hvilken kompetanse de 

ansatte har, for en mor og far? 

Er det da lite viktig hvor mange ansatte som 

er på jobb til enhver tid? Barnehagebarn opplever 

for lite av regjeringens ressurser, oppmerksomhet 

og flid. 

Det er vondt å se kommunene med antall 

ansatte «eksperimentere», etter hvert som 

antallet ettåringer i barnehagen øker og antallet 

timer de tilbringer der, blir flere. 

Det er gjort lite forskning på de minste barna 

og deres trivsel i kaos, skrik og uro, på den tida 

jeg mener de skal oppleve glede, trivsel og ro. 

Med ingen voksne som har tid til å følge med, 

hvordan vil det utarte seg for fremtidens spirende 

tre? 

Med full barnehagedekning og få pedagoger 

og assistenter, er jeg redd for at det for mange 

barn er mistrivsel, utagering og usikkerhet som 

venter. 

Studier viser at de gode barnehagene skaper 

trygge, glade små: Og dette er barnehager som 

til nok pedagoger og assistenter fortsatt har 

råd. 

I stedet for å se på viktigheten av de minstes 

utvikling med likegladhet og snøfte, utfordrer 

jeg oss heretter til å statusen til barnehagen 

løfte! 

La barna fortsette å være kunnskapstørste 

forskere fulle av trygghet. Det kan de i kvalitetsbevisste 

barnehager med pedagogtetthet 

og nok bemanning, som vi vet. 

Så kjære regjering: Styrk barnehagens 

bemanning! 

Lovfest en pedagog- og voksentetthetsnorm, 

slik at barnehagen kan fortsette å kvalitetssikres 

i form. 

Therese Halle Isene 

pedagogisk leder og mor 

Halvårssamtale 

Tilbakemelding på 

«fremovermeldinger» 

Helene Fæste 

norsklektor 

FOTO PRIVAT 

Vurdering for læring er et satsningsområde 

i skolen. Vi skal 

vurdere for at elevene skal lære, 

ikke for at de skal vite hva de 

har gjort galt. 

Sentralt er at elevene skal få vite hva de 

kan forbedre. Da er det vesentlig at de får 

muligheten til å bearbeide og korrigere etter 

råd fra læreren. Tradisjonelt har vi gitt råd 

til eleven sammen med en karakter. Men ny 

forskning viser at elever lærer mer uten å få 

karakter sammen med veiledningen. Karakteren 

hindrer eleven i å ta til seg rådene. Vi 

blir oppfordret til å slutte å gi tilbakemeldinger 

og heller gi «fremovermeldinger». 

Vurdering for læring formaliseres i lovverket, 

og da kan man få inntrykk av at høyre 

hånd ikke alltid vet hva venstre hånd gjør i 

skoleverket. Enkelte av påbudene vi får, kan 

hindre oss i å gjennomføre det vi skal. Dette 

gjelder vurdering for læring og halvårssamtalen 

vi etter opplæringsloven skal ha med 

elever. 

I paragraf 3-13 i forskrift til opplæringsloven 

får vi et påbud om å gjennomføre en halvårssamtale: 

«Halvårsvurdering i fag er ein del 

av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen 

til eleven i forhold til kompetansemåla 

i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om 

korleis eleven kan auke kompetansen sin i 

faget.» Samtaler er helt klart et gode, og vi er 

mange lærere som også uten forskrift har tatt 

elever ut på gangen før en større vurderingssituasjon 

og fortalt eleven hvor han/hun ligger, 

og hva han/hun kan gjøre for å bedre seg, og 

også forespeile hvilken karakter eleven kan få 

om han gjør sånn eller slik. Dette har vært et 

svært nyttig redskap i læringsarbeidet. Det kan 

være lurt å pålegge alle lærere å gjennomføre 

en slik samtale. 

Problemet med forskriften er at den ikke 

bare vil pålegge oss å gi «fremovermeldinger» 

til elevene, den vil også tvinge oss til å gjøre 

det til et bestemt tidspunkt: «I vidaregåande 

opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast 

midt i opplæringsperioden på kvart 

årstrinn». Det er naturlig å tolke det slik at 

halvårsvurderingen gjennomføres like før 

terminslutt, ved juletider. Og da mister samtalen 

helt og holdent sin funksjon. På dette 

tidspunktet summerer lærer opp karakterer 

og noterer en terminkarakter. Det eneste som 

står i hodet på eleven, er hva denne summen 

blir. De er fornøyd når de har fått et tall. 

Både elever og lærere føler seg ferdig med 

halvåret, og terminslutt oppleves som ganske 

avsluttende selv om det altså bare er en 

underveiskarakter og det er mulig å forbedre 

seg. Dessuten er det svært mange samtaler å 

føre for de fleste lærere, det normale elevantallet 

i vidergående skole er 120 elever pr 

lærer, andre kan ha over 200. Det blir nok gitt 

mange generelle råd om forbedringsområder 

(«du må lese mer», «du må gjøre lekser» og 

så videre). Det er faktisk ikke så konstruktivt, 

det blir ingen del av satsningen «Vurdering for 

læring». 

For de fleste lærere virker forskriften mot 

sin hensikt. Det er begrenset hvor ofte man 

kan ta elever ut av timen og la resten av klassen 

klare seg på egen hånd. Mange lærere har 

nok sluttet å ta ut elever når de trenger en 

samtale og heller holder den samtalen når vi 

er pålagt å ha den. Dermed blir nok dessverre 

fram og tilbake like langt. 

Skoler og lærere bør selv få bestemme når 

samtalen skal gjennomføres. 

45 | UTDANNING nr. . 6/22. mars 2013

Kronikk 

Minoritetsspråklige barn med funksjonshemninger: 

Utvikling av to- eller flerspråklighet 

Ann Cathrin 

Gjevikhaug 

spesialpedagog 

Sykehuset Østfold 

seksjon barnehabilitering 

Else Jorun Karlsen 

seniorrådgiver 

Statped sørøst 

FOtO PRIVAT 

«… målet må være å gi 

barnet tilgang til det språket 

som er barnets biologiske 

preferanse, uansett medfødt 

kapasitet og forutsetning.» 

«Barn med funksjonshemninger 

har så mange problemer, så de 

har mer enn nok med å utvikle 

ett språk.» 

iLLUStRaSJOn Lars Aurtande | lars@aurtande.no 

Det ovenstående sitat illustrerer holdninger og 

råd vi opplever blir gitt til foreldre, lærere og førskolelærere 

av velmenende rådgivere både innenfor 

det spesialpedagogiske felt og i helsevesenet. 

Det gis anbefalinger om at det bør satses på andrespråket 

norsk, fordi barna bor i Norge og de fleste 

barna i barnehagen og skolen snakker norsk. 

Det er forståelig at foreldre og fagfolk kan være 

usikre på om barn med funksjonshemninger har 

forutsetninger for å lære seg flere språk, men de 

råd som gis av fagfolk, bør etter vår mening være i 

tråd med rådende teori og forskning på feltet. 

Vi vil i denne kronikken vise til aktuell forskning 

der muligheter for funksjonshemmede til å 

utvikle flere språk, belyses. Videre vil vi ved hjelp 

av teori peke på betydningen av å ivareta morsmålet 

hos barn med funksjonshemninger. Vi trekker 

også fram hva lov og styringsdokumenter for barnehage 

og skole sier om støtte og rettigheter når det 

gjelder barn som har et annet morsmål enn norsk. 

Avslutningsvis vil vi trekke noen linjer som har 

konsekvenser for praksis. 

Hvilke barn snakker vi om? 

Vi vil i denne artikkelen begrense oss til minoritetsspråklige 

barn med spesifikke språk- og 

talevansker, psykisk utviklingshemmede og barn 

med autismespekterforstyrrelser (ASF). Fokus vil 

være barn som ikke har mulighet til å følge den 

ordinære undervisningen og av den grunn har 

rettigheter innenfor opplæringsloven paragraf 5.1 

og paragraf 5.7. Dette vil være barn som ikke har 

mulighet til å tilegne seg et aldersadekvat språk 

verken på første- eller andrespråket. 

Er det viktig å ivareta morsmålet når 

barnet er funksjonshemmet? 

Et barn uten talespråk kan ha en god språkforståelse 

på morsmålet, men på grunn av manglende 

talespråk har det ikke mulighet til å uttrykke 

seg. Det vil av den grunn være spesielt viktig at 

språkforståelsen kartlegges både på morsmålet og 

andrespråket. Hvis man ikke tar hensyn til morsmålet 

som en viktig faktor i kartleggingen av språk 

og kognisjon, kan man stå i fare for å undervurdere 

barnets kompetanse. 

Det er flere studier som antyder at når barn ikke 

snakker morsmålet, kan det gi negative følger for 

foreldre-barn-relasjonen. Tseng og Fuligni (2000) 

har funnet at tenåringer som snakker med sine 

foreldre på andrespråket og ikke på morsmålet, 

føler mer emosjonell avstand, og det er også mindre 

sannsynlig at de engasjerer seg i samtale med 

sine foreldre. Dette funn støttes av Wharton et al. 

(2000) som i en studie av kommunikasjon mellom 

innvandrerforeldre og deres små barn med autisme 

fant at foreldrene var mer følelsesmessig engasjerte 

med sine barn når de brukte sitt morsmål. Wong 

Filmore (1989) har i sin studie vist at når barn ikke 

forstår hva foreldrene sier, blir kommunikasjonen 

overbelastet og begrenset. Det å bli fratatt morsmålet 

vil ha stor innvirkning på primærsosialiseringen. 

Primærsosialiseringen foregår for de fleste 

barn i hjemmet, sammen med foreldre eller nære 

omsorgspersoner. Barn sosialiseres inn i den kulturen 

det vokser opp i og som det omgis av daglig. 

Et viktig mål for primærsosialiseringen er at barna 

skal bli gode samfunnsborgere gjennom å ta opp i 

seg sosiale roller og verdier gjennom samhandling 

med foreldre og søsken. Sekundærsosialiseringen 

foregår i barnehagen og på skolen. Primærsosialiseringen 

vil, slik vi ser det, være den viktigste 

arenaen for mange barn med funksjonshemning. 

Vi mener at barn med funksjonshemninger er 

avhengig av en god relasjon med sine foreldre størsteparten 

av livet, mens kontakten og relasjonen 

til de voksne i barnehage og skole opphører etter 

noen år. 

Språket spiller en viktig rolle i sosialiseringen. 

Det hevdes at hvis barnet ikke forstår det språket 

som snakkes i hjem, barnehage og skole, vil det 

kunne ha negativ effekt på sosialiseringen. Erfaring 

viser at når barnas morsmål ikke utvikles, kan 

en av konsekvensene bli at barna ikke kan delta 

i meningsfull kommunikasjon med foreldre og 

besteforeldre. Det bidrar blant annet til at barna blir 

enda mer funksjonshemmet, og det kan gi negative 

> 


47 | 47 | Utdanning nr. 6/22. nr. x/x. mars xxx 2013 2011

Kronikk 

konsekvenser for oppdragelsesrollen foreldrene får 

overfor sine barn (Kremer-Sadlik 2005). 

Med dette som bakgrunn ser vi på barns utvikling 

av språk og sosiale ferdigheter som sammenflettet. 

Wharton understreker at dette også 

gjelder for barn med utviklingsvansker. Wharton 

et al.(2000) peker på at målet må være å gi barnet 

tilgang til det språket som er barnets biologiske 

preferanse, uansett medfødt kapasitet og forutsetning. 

Det vil si språket barnet har hørt i mors liv. 

Språk og identitet 

Språket har betydning for barnets identitetsutvikling. 

Identitet kan sies å være den opplevelsen 

barnet har av hvem det er. Hvordan barnehager 

og skoler møter barnet, vil påvirke dets identitet. 

Det vil være viktig å tenke igjennom hva som skjer 

når barn ikke kan benytte seg av morsmålet. Barn 

som føler seg fattige på uttrykksformer og ikke blir 

forstått eller kan gjøre seg forstått, kan føle at deres 

identitet blir truet. Vi vil understreke at språk er 

mer enn talespråk. Kroppslige og emosjonelle 

sider har også betydning for barnets språklige 

identitet. Sensitivitet og anerkjennelse av barnets 

emosjonelle og kroppslige uttrykk blir viktig å 

være bevisst. Alle barn trenger identitetsbekreftelse. 

Det kan gjøres ved at voksne i barnehage og 

skole møter barna med anerkjennelse av det de 

bringer med seg av språklig og kulturell kapital. 

Er det mulig for barn med funksjonshemninger 

å lære seg to språk? 

Det er selvsagt nødvendig at barn med funksjonshemninger 

som vokser opp i Norge, må lære seg 

norsk. Ut fra vår argumentasjon ovenfor betyr det 

at utvikling av morsmålet ikke hindrer andrespråksutviklingen, 

men beriker den og danner 

grunnlaget for barnets helhetlige språkutvikling 

som innbefatter alle barnets språk. 

Det er dokumentert at barn med språk og talevansker 

og lærevansker kan utvikle både to- og 

trespråklighet (Genesee et.al. 2004, Perozzi 1985, 

Perozzi & Sanchez 1992). Det er også bevist at barn 

med Downs syndrom kan bli flerspråklige og at 

flerspråkligheten ikke er til hinder for språkutviklingen 

(Kay-Raining Bird et.al.2005). 

Forskning har vist at simultant tospråklige barn 

med spesifikke språkvansker gjør samme type feil 

som enspråklige med spesifikke språkvansker. 

Flere studier er gjort på suksessivt tospråklige 

med spesifikke språkvansker, men ifølge Kohnert 

& Medina (2009) er det ikke gjort sammenligninger 

med enspråklige barn med spesifikke språkvansker. 

Håkansson, Salameh og Nettelbladt (2004) 

har funnet at barn med spesifikke språkvansker 

kan tilegne seg to språk, men tempoet er langsommere 

på begge språk. Tospråklige barn med 

spesifikke språkvansker vil i likhet med tospråklige 

barn med psykisk utviklingshemning ha de 

samme vanskene på begge språkene. 

Barn med Downs syndrom (DS) kan bli funksjonelt 

tospråklige, mener Woll & Grove (1996). Det 

hevdes av Feltmate & Kay-Raining Bird (2008), 

Kay-Raining Bird, et al (2005) at simultant tospråklige 

med DS har samme styrker og svakheter i 

begge språkene som man finner hos enspråklige 

barn med DS. Kay-Raining Bird et al (2005), peker 

på at de dominerende språkferdighetene til simultant 

tospråklige med DS tilsvarer språkferdighetene 

til enspråklige med DS på samme mentale alder. 

Hun konstaterer at det å være tospråklig ikke er en 

ulempe når det gjelder språklæring hos barn med 

DS. Hvor godt de snakker det ikke-dominerende 

språket varierer og henger sammen med hvor mye 

de blir eksponert for språket (Ibid). Barn vil forstå 

og snakke et språk de hører og bruker ofte, bedre 

enn et språk de hører og bruker sjelden (Pearson, 

et al. 1997). Det er viktig å være oppmerksom på 

at kognitive vansker hos barn med psykisk utviklingshemning 

varierer fra svært milde til alvorlige. 

Barn med autismespekterforstyrrelser 

og tospråklighet 

Til tross for økende bevissthet og kunnskap om 

autisme finnes det relativt lite kunnskap om hvilken 

påvirkning kulturell og språklig mangfold har 

på barn med autisme når det gjelder kommunikasjonsutvikling 

og læring (Trembath,et.al 2005). En 

studie av Hambly et.al (2012) har sammenlignet 

tidlig språkutvikling hos nydiagnostiserte barn 

med autisme i alderen 24 til 52 måneder som vokser 

opp i enspråklige versus tospråklige miljøer. 

De fant ingen signifikante forskjeller mellom de 

to gruppene når det gjaldt den tidlige språkutviklingen. 

Vi vet fra flere språkstudier at faktorer som 

kognisjon og evne til sosial samhandling spiller 

en viktig og avgjørende rolle i hvor mye språk et 

barn kan lære. Dette vil være faktorer som særskilt 

spiller inn, og som vi vet er forstyrret og kvalitativt 

nedsatt hos barn med ASF. Hambley et. al fremhever 

mulighetene for at språkstimulering kan spille 

en rolle i oppmuntringen til tospråklig utvikling, 

men det er gjort få studier. Hambly et.al (2012) har i 

en studie blant annet sammenlignet om det er forskjell 

på språknivå hos barn i alderen 56 måneder 

(i underkant av fem år) med ASF. Gruppene som 

er sammenlignet, vokste opp i simultant tospråkligmiljø 

versus suksessivt tospråkligmiljø. De fant 

ingen signifikante gruppeforskjeller på barnas 

språknivå. 

Det stilles ofte spørsmål om barn med ASF kan 

lære seg et andrespråk. Så langt kan man si at 

praksis og forskning viser at barn med ASF kan 

lære et andrespråk. Hambly og Fombonne studie 

«Home language Study» vil forhåpentligvis medvirke 

til mer kunnskap om dette temaet. Hvordan 

barn tar i bruk sine språklige ferdigheter ansees å 

være avgjørende for om barn med problematikken 

innenfor ASF utvikler et funksjonelt språk (Toppelberg 

et.al 1999). Dette gjelder både morsmål og 

andrespråket. 

Hva sier lovverk og 

styringsdokumenter? 

Barn og foreldre i barnehage har sine rettigheter 

forankret i barnehageloven (2005) og rammeplan 

for barnehagen (2006). Når det gjelder minoritets- 


Kronikk 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland 

kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en 

bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant 

annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært 

beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste 

og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i 

wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. 

språklige barn generelt, står det følgende i rammeplanen: 

«En rekke barn har et annet morsmål enn norsk 

og lærer norsk som et andrespråk i barnehagen. 

Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet 

for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barnet 

bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt 

med å fremme barnas norskspråklige kompetanse.» 

Det finnes ingen lovbestemmelser for morsmålsopplæring 

eller særskilt språkopplæring for 

barn med minoritetsspråklig bakgrunn under 

opplæringspliktig alder, heller ikke for de som er 

både minoritetsspråklige og har spesialpedagogiske 

behov (Valvatne & Sandvik 2007). 

Alle barn med særskilte behov har som vi vet 

rett til spesialpedagogisk hjelp. Denne retten er 

hjemlet i opplæringsloven paragraf 5.7, spesialpedagogisk 

hjelp før opplæringspliktig alder. 

Vi erfarer dessverre ofte at spesialpedagogisk 

hjelp til minoritetsspråklige førskolebarn med 

funksjonshemninger gis på norsk, selv om barnet 

ikke har tilstrekkelig norskspråklig kompetanse 

og ikke muligheter og forutsetninger til å uttrykke 

seg eller gjøre seg forstått. Barnehagestart er en 

sårbar situasjon og overgang for barn med minoritetsspråklig 

bakgrunn generelt. De barna vi her 

snakker om stilles i en tredobbel sårbarhet, da de 

ikke har mulighet og forutsetninger til å uttrykke 

tanker, følelser og behov og kanskje heller ikke 

blir forstått med sine uttrykk, verken verbalt eller 

nonverbalt. Hvor er mulighetene for å gi støtte på 

morsmålet i en start- og overgangsfase og aller 

helst over tid? 

Vi har tidligere belyst hvilken påvirkning språket 

har på identitet og finner støtte for dette i Rammeplan 

for barnehagen: 

«Språket er personlig og identitetsdannende og 

nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for 

opplevelse av egen identitet og mestring på mange 

områder.» 

Vi stiller spørsmål til hvordan identitetsdannelsen 

støttes i praksis når det gis råd til barnehage og 

skole om at barn med funksjonshemning har så 

mange problemer at de har nok med å tilegne seg 

et språk, og det som regel er norsk? 

Når det spesialpedagogiske tilbudet blir gitt uten 

at det bygger på barnets språklige og kulturelle 

bakgrunn, ser vi at funksjonshemningen ofte blir 

utgangspunktet og det styrende for opplæringstilbudet. 

Studier viser at når minoritetsspråklige barn 

har en diagnose, blir fokuset ofte satt på diagnosen, 

og barnets morsmål og kulturbakgrunn blir ofte 

glemt eller sett på som uviktig, språkforvirring 

eller at det blir for mye for barnet (Ostad 2007, 

Andersson 2007, Gjevikhaug 2009). Vi erfarer at 

dette ofte skyldes mangelfull kompetanse i mange 

ledd. 

Alle elever i norsk skole har lik rett til utdanning 

og skal få et opplæringstilbud etter paragraf 1-3, 

som er tilpasset deres evner og forutsetninger. Tilpasset 

opplæring handler om å skape god balanse 

mellom evnene og forutsetningene til den enkelte 

elev og fellesskapet. Denne balansen skapes gjennom 

læringsmiljøer med varierte arbeidsoppgaver, 

lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og organisering 

(Stortingsmelding 18. Læring og fellesskap). 

Dersom eleven likevel ikke har eller kan få tilfredsstillende 

utbytte av opplæringen, har de rett 

til spesialundervisning etter paragraf 5.1. Denne 

paragrafen sier ikke noe om grunnleggende norskopplæring, 

morsmålsopplæring eller tospråklig 

fagopplæring. Det er lovfestet i opplæringsloven 

paragraf 2.8 (grunnskolen) eller paragraf 3.12 

(videregående skole) og lyder som følger: 

«Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn 

norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring 

til dei har tilstrekkelig dugleik i norsk til å 

følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig 

har slike elever også rett til morsmålsopplæring, 

tospråklig fagopplæring eller begge delar.» 

I følge Øzerk (2012) er det å få særskilt norskopplæring, 

samt morsmålsopplæring og/eller 

tospråklig fagopplæring, ikke noe hinder for at 

samme elev kan få spesialundervisning etter 

paragraf 5.1 For at spesialundervisning skal kunne 

igangsettes kreves det en sakkyndig vurdering av 

pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), mens rettigheter 

etter paragraf 2.8 eller paragraf 3.12 krever 

at rektor tar ansvar for at det kartlegges eller 

foretar en skjønnsmessig vurdering av barnets 

språkferdigheter. Det er obligatorisk med enkeltvedtak 

for disse rettighetene. Intensjonen i paragraf 

2.8 og paragraf 3.12 er god, men sier ingenting 

om de elevene som ikke har eller kan få tilstrekkelig 

«dugleik» i norsk. Kan det bety at denne rettigheten 

følger de så lenge de går på skolen? 

Vi vet at det finnes skoler som kombinerer paragraf 

5.1 og paragraf 2.8 til minoritetsspråklige med 

funksjonshemninger, men vi har grunn til å tro at 

det er svært uvanlig. Det kan kanskje skyldes at 

mange rektorer ikke vet at elever som får særskilte 

tiltak etter paragraf 2-8 og paragraf 3.12 også kan 

få spesialundervisning etter paragraf 5.1 eller at 

elever som får spesialundervisning kan få tiltak 

etter paragraf 2.8 eller paragraf 3.12 (Øzerk 2012). 

I Stortingsmelding 2010:7 fremhever Torshov 

kompetansesenter at når tilpasset opplæring og 

spesialpedagogiske tiltak ikke er i tråd med elevens 

forutsetninger, blir utbyttet ytterligere svekket. 

Dette fører til unødvendige nederlag for eleven og 

bortkastet innsats fra skolen, som senere fører til 

store utfordringer og utgifter for samfunnet (ibid). 

Konsekvenser for praksis 

Vi har i denne artikkelen satt søkelyset på at manglende 

kunnskaper kan føre til råd som ikke er 

i tråd med teori og forskning. Konsekvenser av 

det kan være at tiltakene i praksisfeltet blir lite 

effektive og at styringsdokumenter for barnehage 

og skole ikke blir fulgt. Den alvorligste følgen av 

manglende kunnskaper blir barnets muligheter til 

språklig utvikling og tilknytning til egen kultur og 

familie. Det vil også gi foreldrene store utfordringer 

i å samhandle og oppdra sitt eget barn. 

Strategiplan Likeverdig opplæring i praksis 

(2007– 2009) hadde fokus på kompetanseheving 

i barnehager og skoler når det gjelder minoritetsspråklige 

barn/elever generelt, men vi kan ikke 

se at det gjenspeiler seg i praksisfeltet for to- eller 

flerspråklige barn med funksjonshemninger. 

Vi vil påstå at for å bedre utvikling til disse 

barna, trenger vi en bevisstgjøring om at lovverk og 

styringsdokumenter gjelder for to- eller flerspråklige 

barn med funksjonshemninger. Videre ser vi 

et stort behov for kompetanse og fagutvikling ved 

høgskole og universitet, statlig og kommunalt styringsnivå. 

Det vil kunne bidra til at råd som blir 

gitt til foreldre, barnehager og skoler blir i tråd med 

teori og forskning på feltet. 

Litteraturlisten var for omfattende til å få plass i bladet, 

men kan fås direkte fra ann.cathrin.gjevikhaug@so-hf. 

no eller Else.Jorun.Karlsen@statped.no 

«Det er dokumentert at barn 

med språk og talevansker 

og lærevansker kan utvikle 

både to- og trespråklighet.» 


Annonser Øst-Norge 

Rakkestad kommune 

Ledige førskolelærerstillinger 

i en kommune som satser på 

barnehage 

Rakkestad kommune ønsker pedagogbemanning over lovfestet norm og søker 

initiativrike førskolelærere. 

Vi kan tilby faste stillinger, engasjerte og dyktige kollegaer, et miljø for 

kompetansebygging og 8 års lønnsansiennitet for nyutdannede. 

Henvendelser vedrørende alle stillinger kan gjøres til seksjonsleder barnehage 

Anne-Grethe Schau, tlf. 69 22 55 00/988 32 468. 

Rakkestad kommune har elektronisk søknadsbehandling. Fullstendig utlysningstekst 

og elektroniske søknadsskjemaer ligger under ”Ledige stillinger” på kommunens 

egen hjemmeside: www.rakkestad.kommune.no 

Lyst til å jobbe med voksne innvandrere? 

Vi søker lærere til undervisning 

i norsk og samfunnskunnskap 

Vi kan tilby et internasjonalt og dynamisk miljø, 

meningsfylte oppgaver og ikke minst gode 

muligheter for personlig utvikling. 

For å lese mer om stillingene se 

www.folloks.no/stilling-ledig 

Søknadsfrist: 12. april 2013. 


www.folloks.no 

Follo Kvalifiseringssenter IKS 

1400 Ski 

Spydeberg kommune 

Nittedal kommune har i overkant av 20 000 innbyggere og ligger 20 minutter fra Oslo sentrum 

i grønne og landlige omgivelser. Vi har et rikt kulturliv innen idrett, friluftsliv, musikk, dans og 

teater, kunst og håndverk. Mer enn 150 ulike lag og foreninger gjør at de fleste vil føle seg 

hjemme her også i fritiden. Vi er et populært utfartsmål for friluftsinteresserte både sommer og 

vinter. 

Spydeberg kommune har ledig stilling som fagleder i skolen i Spydeberg. 

Fagleder er medansvarlig for skoleutviklingsarbeid og spes.ped og er en av fem 

medlemmer i skolens lederteam. 

Se www.spydeberg.kommune.no for mer info. 

ENHETSLEDER - REKTOR 

Vi har ledig stilling som enhetsleder / rektor ved Sørli 

skole og Kirkeby skole 

Som enhetsleder vil du inngå i kommunens enhetsledergruppe og skal 

bidra til utviklingen av Nittedalskolen og kommunens andre tjenester 

rettet mot barn og unge. 

Epletunet barnehage As 

Epletunet barnehage As. Aurskog er en privateid barnehage med godkjenning 

for 81 plasser som søker: 

Styrer i 100% stilling og 

2 pedagoger i 100% stilling 

Vi følger pbl tariff 

For mer informasjon vedr. stillingen kan eier nåes på tlf: 413 36 399 

Søknad ønskes elektronisk til: vigdis.enersen@tertitten.com 

Søknadsfrist: 10. april 2013 

Er du glad i barn og ønsker å bidra til at barn lykkes? Du ser samarbeid 

med lokalmiljøet på tvers av faggrenser og tjenesteområder som 

en vei til målet, og har mange ideer til hvordan få det til. Du har et 

strategisk blikk som favner hele kommunen og forstår din rolle. 

Velkommen som søker! 

Nærmer opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til 

kommunalsjef Karen Pinholt, tlf.: 67 05 90 00 / 91 59 14 73 

Søknadsfrist: 07.04.2013 Tiltredelse: 01.08.2013 

Alle som tilsettes i grunnskolen må legge fram politiattest før tilsetting, jf opplæringsloven § 

10-9. Det tas forbehold om at tilbud om tilsetting vil bli trukket tilbake dersom politiattesten 

inneholder siktelse, tiltale eller dom for seksuelle overgrep mot barn. 

Se fullstendig utlysningstekst på 

www.nittedal.kommune.no, under stilling ledig. 

Velkommen som søker ! 

Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlige, jf. Lov om rett til 

innsyn i dokumenter i offentlig virksomhet (offentleglova § 25). Reservasjon mot oppføring på 

offentlig søkerliste må begrunnesskriftlig. Søkeren vil bli varslet dersom ønsket om reservasjon 

ikke tas til følge. 


Ski kommune 

Pedagoger til nytt spesialpedagogisk team 

Det er ledig fast 6 hele stillinger og en 75 % stilling i et nyetablert og 

spennende fagmiljø. 

Spesialpedagogisk team (SPT) for barn i barnehager i Ski kommune 

består av kompetente ansatte som skal yte riktig og god hjelp til barn med 

spesielle behov i barnehagealder. I SPT arbeider bl.a. spesialpedagoger, 

førskolelærere og fagarbeidere. SPT skal veilede barnehager, gi hjelp og 

støtte til barnehager og igangsette, utøve og evaluere spesialpedagogisk 

hjelp, samt foreldrerådgivning. Det er ønskelig med tett samarbeid 

med PPT, samt god tverrfaglig samhandling med andre relevante 

samarbeidspartnere. 

Ski kommune 


Saksnr. 13/600 

Nyopprettet stilling som fagleder i 

spesialpedagogisk team for barnehage, 

fast 100% stilling 

Søknad m/CV sendes fortrinnsvis elektronisk på: 

www.ski.kommune.no under ledige stillinger 


Arbeidsoppgaver 

• Gi spesialpedagogisk hjelp til barn med spesielle behov. 

• Arbeide med barn som har behov for styrket barnehagetilbud. 

• Bidra til utvikling av gode samspillsprosesser og et godt 

læringsmiljø. 

• Gi råd og veiledning til foresatte og ansatte i barnehager. 

• Utarbeide og delta i gjennomføring av individuelle 

opplæringsplaner og tiltaksplaner i samarbeid med foresatte og 

barnehageansatte. Skrive rapporter. 

• Samarbeide med interne og eksterne faginstanser. 

• Deltagelse i prosjekt. 

• Holde seg faglig à jour og gjøre seg kjent med aktuell faglitteratur. 

Kvalifikasjoner/utdanning 

• Det kreves utdanning som førskolelærer eller annen relevant høyskoleeller 

universitetsutdanning. 

• Det er ønskelig med erfaring fra spesialpedagogisk arbeid og erfaring 

fra barnehage. 

Personlige egenskaper/ferdigheter/erfaring 

• Du må ha spesiell interesse for arbeid med barn med spesielle behov. 

• Du må møte hvert enkelt barn ut fra dets forutsetninger, og opptre på 

en måte som skaper trygghet og gode utviklingsmuligheter for barna. 

• Videre er gode samhandlingsferdigheter viktig, og du må sette pris på 

å arbeide i et hektisk og endringsvillig fagmiljø. Ryddighet er en dyd. 

• Vi forventer at du bidrar til et godt arbeidsmiljø med godt humør, ”stå 

på-vilje” og evne til å videreutvikle SPT sammen med oss. 

• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk vil bli vektlagt. 

Vi tilbyr 

• Trivelige kollegaer 

• Gode faglige utviklingsmuligheter i et engasjerende og 

uviklingsorientert fagmiljø 

• Tett kontakt med SPTs samarbeidspartnere 

• Stipendordning 

• Gode pensjonsrettigheter 

• Velferdsordninger og et godt arbeidsmiljø 

• Ski kommune har en avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) 

Lønn: Førskolelærer og andre med relevant høyskole- eller 

universitetsutdanning lønnes fra 372.000 til 407.000 avhengig av 

ansiennitet. Ellers lønn i henhold til Hovedtariffavtalen og kommunens 

lønnsstruktur. 

Tiltredelse: August 2013. 

Kontaktperson: Avdelingsleder Janne Roven tlf. 95168564 eller 

barnehagekonsulent Ketil Aldrin tlf. 95951860. 

Søknad m/CV sendes fortrinnsvis elektronisk på www.ski.kommune.no 

under LEDIGE STILLINGER. Attester og vitnemål tas med til evt. intervju. 

De som ansettes må legge fram tilfredsstillende helseattest i forhold til 

tuberkulose og politiattest av ny dato (jf. Helsepersonelloven § 20 a). 

Dersom du ønsker å reservere deg fra oppføring på offentlig søkerliste, 

må dette opplyses om og begrunnes i søknaden. Opplysninger kan bli 

offentliggjort selv om du har bedt om ikke å bli oppført på søkerlisten. Du 

varsles dersom ønsket om reservasjon ikke tas til følge. 


Saksnr: 13/587. 

Gjerdrum kommune 

Midt mellom Oslo og Gardermoen 

Vi søker etter 

Rektorer til Veståsen skole 

og Gjerdrum Ungdomsskole 

For fullstendig utlysning, se 

www.gjerdrum.kommune.no/ledige-stillinger/ 

eller ta kontakt med kommunalsjef Magne Skrede tlf. 911 95 987 

Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunns oppgaver som 

videregående opplæring, kollektiv transport, tannhelsetjeneste, kultur og 

kulturminne vern. 

assisterende rektor og lærerstilling 

Solberg skole, Sandvika 

Ledig stilling som assisterende rektor og lærerstilling med spes.ped. 

på ungdom/vdg trinn. Solberg skole er landsdekkende og til knyttet 

Avdeling for kompleks epilepsi- SSE, Oslo Universitetssykehus. 

Solberg skole tilbyr et interessant og spennende fagmiljø. 

Tiltredelse 1. august 2013. 

Full annonsetekst på akershus.no, ledige stillinger. Elektronisk søknad. 

søknadsfrist 7. april 2013. 

 

 

 

 

 

 

 

51 | Utdanning nr. 6 /22. mars 2013


Nes kommune 

Nes kommune i Akershus har en visjon om ”det gode liv 

der elvene møtes”. Innbyggerne settes i sentrum gjennom 

medarbeidere som oppviser god service, utviklingsvilje og stort 

engasjement. 

Kommunen har ca. 19.500 innbyggere og gode lokalmiljøer, 

rike frilufts, kultur- og fritidstilbud og et yrende fiske- og båtliv 

på Glomma og Vorma – elvene som møtes der kommunesentrum Årnes er 

lokalisert. 

Vi trenger flere engasjerte og dyktige førskolelærere! 

Oppvekst og utdanning - PEDAGOGISKE LEDERE 

AULI BARNEHAGE 

1 100 % svangerskapsvikariat fra 01.08.2013 og ca 1 år. 

Kontaktperson: Styrer Eva Heidi Hammeren, tlf 63 90 63 25 

SKOGBYGDA BARNEHAGE 

1 100 % fast stilling, med vekt på natur og uteliv, fra 01.08.2013 

Kontaktperson: Styrer Tone Svendsen Arnesen, tlf 63 90 87 10/ 90 96 24 51 

SVARVERUD BARNEHAGE 

Muligens 1 100 % fast stilling fra 01.08.2013. 

Kontaktperson: Styrer Grethe Skårerhøgda, tlf. 63 91 26 50/ 46 89 17 76. 

Søknadene merkes med ref.nr.2013/655 og ID 815. 

Ønsker du en spennende lederutfordring? Da har vi jobben til deg! 

RUNNI UNGDOMSSKOLE 

100% stilling som assisterende rektor fra 01.08.13. 

Kontaktperson: rektor Thomas Falk, tlf. 63 91 13 01. 

Søknad merkes med ref.nr.2013/658 og ID 816. 

Se fullstendig utlysning på www.nes-ak.kommune.no 

Søkere oppfordres til å benytte elektronisk søknadsskjema som finnes på 

kommunens internettsider. Evt. papirsøknad med CV sendes Nes kommune, 

postboks 114, 2151 Årnes. Søknadsfrist: 08.04.2013. 

Rendalen kommune 

Undervisningsstillinger 

Fra 01.08.13 vil det bli ledig et antall undervisningsstillinger. Det kan bli både 

faste stillinger og vikariat i hel- og deltid. 

For fullstendig utlysningstekst; www.rendalen.kommune.no 

Søknadsfrist 15. april 2013 

Nasjonalparkkommunen 

Folldal 

– ved foten av Rondane og Dovrefjell 

Vi har ledig faste lærerstillinger fra 01.08.13 

på inntil 2,2 årsverk. 

Vi har også ledig 100 % fast stilling som pedagogisk leder/ 

førskolelærer ved Folldal barnehage fra 15.08.13. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til 

Enhetsleder oppvekst – Vidar Birk, tlf. 62 49 10 50. 


Full utlysningstekst på www.folldal.kommune.no 

Stilling ledig? 

Tynset 

kommune 

Alvdal 

kommune 

Tolga 

kommune 

spesial pedagogikk 

Stillingsutlysninger i Spesialpedagogikk treffer 

50.000 faglig engasjerte og kvalifiserte kandidater! 

Kontakt oss i dag for stillingsutlysning 

redaksjonen@spesialpedagogikk.no 

Tlf: 24 14 23 53 

Tynset, Alvdal og Tolga kommuner satser på utdanning og utvikling i 

skoler og barnehager. Vi er inne i en aktiv skoleutviklingsperiode der økt 

læringsutbytte er det sentrale. Vi har fokus på barnehagens innhold og på 

å øke andelen pedagoger og faglærte i barnehagene våre. 

Ledige stillinger i skolene fra 1. august 2013: 

• Lærerstillinger 

• Fagarbeiderstillinger 

• Vikariater 

Ledige stillinger i barnehagene fra 15. august 2013: 

• Pedagogiske ledere • Fagarbeiderstillinger 

• Førskolelærere 

• Vikariater 

Fullstendig utlysningstekst på kommunenes nettsider: 

www.tynset.kommune.no www.alvdal.kommune.no 

www.tolga.kommune.no 

Om kommunene: 

➢ Interkommunalt samarbeid på flere områder, bl.a. barnevern og PPT. 

➢ Felles skoleutvikling, satsingsområder og kompetanseutvikling. 

➢ Betydelig satsing på skoleutvikling, og utbygging av skoler og 

barnehager over mange år. 

➢ Trivelige boligområder, godt oppvekstmiljø. 

➢ Allsidig kultur- og fritidstilbud. Milevis med oppkjørte skiløyper. 

Nærmere opplysninger skole: Kontakt utdanningssjef Bent Kvisle, 

tlf. 62 48 50 42/909 34 774. 

Nærmere opplysninger barnehage: Kontakt leder Mariann Hagen, 

tlf. 62 48 50 46/417 49 990. 

Søknaden sendes til den kommunen det søkes til. Generell søknad til alle 

skolene sendes til Tynset kommune, rådhuset, 2500 Tynset 

CV vil bli benyttet i utvidet søkerliste. 

Søkerlister kan bli offentliggjort (jf. Offentlighetsloven) 

Søknadsfrist 10. april 2013. 


Nordre Land kommune 

Åpen - offensiv - ansvarlig 

Nordre Land kommune har ca. 6700 innbyggere og ligger sentralt i 

Oppland fylke, ca. 14 mil fra Oslo og kort vei til Lillehammer og Gjøvik. 

Administrasjonsstedet er Dokka. Kommunen har godt utbygd skoleverk 

med videregående skole med mange studieretninger. Kommunen har 

full barnehagedekning og byggeklare tomter. Stedet har et rikt foreningsog 

organisasjonsliv. Det er gode muligheter for friluftsliv med lett adkomst til fjell og innsjø. 

Vil du være med å skape ekte landsbyliv i Nordre Land? 

Fra høsten 2013 går rektor og undervisningsinspektør av med 

pensjon, og vi søker to synlige og tydelige personer som skal 

danne et nytt lederteam for Dokka ungdomsskole. 

Dokka ungdomsskole (DUS) ligger i Landsbyen Dokka. 

Skolen er lokalisert mellom Dokka barneskole og Dokka 

videregående skole, og har umiddelbar nærhet til idrettshall og 

flere utendørs aktivitetsanlegg. DUS er en skole med 180 elever og 

30 engasjerte og erfarne ansatte, som er glade i elevene sine. 

På DUS er det like mange menn og kvinner, og en god aldersfordeling. 

Skolen er en moderne og trivelig arbeidsplass. 

Den er nyrenovert og utvidet med blant annet et nytt svømmebasseng. 

Vi satser på kompetanse, så alle ansatte i grunnskolene i kommunen 

deltar i et treårig kompetansehevingsprosjekt i samarbeid med 

Høgskolen i Hedmark. 

REKTOR/ENHETSLEDER - 554/13 

Dette er en utfordrende og variert lederjobb med store muligheter 

til å prege det faglige arbeidet, og med full styring over økonomi og 

personalressurser. 

Det er viktig at du som leder ønsker å: 

– drive aktiv skoleutvikling og inspirere ungdom 

– stimulere og legge til rette for at ansatte kan gjøre en best 

mulig jobb 

– delta aktivt i samarbeid både internt, tverrfaglig og med 

eksterne og regionale samarbeidspartnere. 

UNDERVISNINGSINSPEKTØR - 555/13 

Undervisningsinspektøren skal delta i den daglige driften av skolen 

sammen med rektor. 

Som inspektør fronter du skolens satsingsområder og er pådriver 

og medspiller i pedagogisk utviklingsarbeid. 

Du involverer og inspirerer de ansatte til å skape et godt læringsog 

arbeidsmiljø. 

Øvrig ansvarsfordeling og andre arbeidsoppgaver etter vurdering i 

samarbeid med nyansatt rektor. 

Nærmere informasjon om stillingene ved kommunalsjef Bente 

Øverby, tlf. 61 11 60 12/959 04 556 eller rådmann Jarle Snekkestad 

tlf. 61 11 60 10/900 24 620. 


For fullstendig utlysningstekster og elektronisk søknad, 

se vår hjemmeside: www.nordre-land.kommune.no 

Ledig vikariat som spansklærer ved 

Kongsberg International School 

Kongsberg International School (KIS) og Preschool (KIP) er en International 

Baccalaureate World Skole autorisert til å tilby IB Primary Years Programme 

og IB Middle Years Programme for elever i alderen 3-16 år. KIS har per i dag 

192 elever med maksimalt 20 elever pr klasse. 

Kongsberg International School ønsker å ansette en kvalifisert lærer i følgende 

vikariat i vårt Middle School Programme (ungdomstrinn): 

72% Spansklærer 

Vikariatet har varighet i perioden april-juni 2013. 

KIS er en engelskspråklig skole og noe engelskkunnskaper er derfor nødvendig. 

Kandidater som ønsker å søke kan sende søknad på engelsk (en A4 side), 

CV og kontaktinformasjon til dine referanser til rektor, Robert Clarence, på 

Robert.clarence@kiscool.org innen søndag 31. mars 2013. 

Vennligst omtal følgende punkter: 

- Din undervisningsfilosofi og erfaring 

- Dine positive sider som lærer og kollega 

- Hva du kan bidra med til vårt internasjonale skolemiljø 

Robert Clarence 

Rektor 


www.kischool.org 

Ledig stilling som norsklærer og spansklærer ved 


Kongsberg International School (KIS) og Preschool (KIP) er en International 

Baccalaureate World Skole autorisert til å tilby IB Primary Years Programme 

og IB Middle Years Programme for elever i alderen 3-16. KIS har per i dag 192 

elever med maksimalt 20 elever pr klasse. 

Kongsberg International School ønsker å ansette en kvalifisert lærer i følgende 

stilling i vårt Middle School Programme (ungdomstrinnet): 

50% Norsklærer og 50% Spansklærer 

Kandidater med IBO bakgrunn er ønsket, men ikke essensielt. KIS er svært 

opptatt av å sørge for videreutdanning og er villig til å investere i den rette 

kandidaten. Den som blir tilbudt stillingen vil få støtte og opplæring i å 

undervise i IBO Middle Years Programme. Kandidaten vil bli del av et solid 

språkteam i et dynamisk MYP team med høy kompetanse. Du vil få muligheten 

til å arbeide i et globalt og skapende miljø med mulighet til å påvirke 

eget pensum og hverdag. 

Stillingen er ledig fra august 2013. 

KIS er en engelskspråklig skole og noe engelskkunnskaper er derfor nødvendig. 

Kandidater som ønsker å søke kan sende søknad på engelsk (en A4 side), 

CV og kontaktinformasjon til dine referanser til rektor, Robert Clarence, på 

Robert.clarence@kiscool.org innen onsdag 3. april 2013. 

Vennligst omtal følgende punkter: 

- Din undervisningsfilosofi og erfaring 

- Dine positive sider som lærer og kollega 

- Hva du kan bidra med til vårt internasjonale skolemiljø 

Robert Clarence 

Rektor 


www.kischool.org 



Annonser Øst-Norge/Sør-Norge/Vest-Norge 

Fyresdal kommune er ein liten, men handlekraftig og spenstig kommune i 

Vest-Telemark. Vi legg særleg vekt på gode butilhøve og vilkår for nyetablering. 

Kommunen har eit sterkt fokus på nytenking og utvikling. Hovudmålsetjinga i 

kommuneplanen er: ”Gjennom handlekraft, fleksibilitet og utradisjonelle løysingar 

skal Fyresdal kommune vere ein framifrå stad å bu og virke.” 

Vi har ledig 100 % fast stilling som rektor frå 1. august 2013. 

Kontaktpersonar for stillinga: 

Sektorsjef kultur og oppvekst: 

Lars Torstein Momrak - Tlf. 35 06 71 08/901 84 382 

Rådmann: Ketil O. Kiland - Tlf. 35 06 71 03/970 78 500 

For fullstendig utlysing sjå www.fyresdal.kommune.no 


Evje og Hornnes kommune 

- ledige stillinger i hjertet av Agder 

Pedagoger - pedagogisk ledere 

Vi trenger deg! 

Eide kommune 

Eide kommune har ca 3500 innbyggere. Kommunen ligger 

sentralt til mellom Molde og Kristiansund. 

Fra 1.8.2013 har vi ledig to nyopprettede 100 % stillinger som: 

Resultatenhetsleder/rektor 

ved Lyngstad og Vevang skole 

- ID 216 

Resultatenhetsleder/styrer 

ved Lyngstad og Vevang barnehage 

- ID 215 

Nærmere opplysninger/uforpliktende samtale: 

Ta kontakt med rådmann Ole Bjørn Moen tlf: 71 29 91 11, mob: 913 20 288, eller 

fagsjef oppvekst Kim Atle Kvalvåg tlf.: 71 29 91 30, mob.: 958 16 408 

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema for stillingen finnes på 

kommunens hjemmeside: www.eide.kommune.no 


Til våre nye barnehager har vi flere faste stillinger for førskolelærere til 

pedagogisk arbeid i barnehagene. 

Se full annonse og søknadsskjema på: www.e-h.kommune.no 


Hægebostad kommune 

Hægebostad er en innlandskommune i Vest-Agder. Den 

grenser til Kvinesdal i vest og nord, Åseral og Audnedal i 

øst og Lyngdal i sør. Hægebostad har ca 1700 innbyggarar. 

Ledige stillinger innen skole, barnehage og SFO i Hægebostad kommune 

Hvert år på denne tiden har vi hovedutlysningen for skoler, sfo og barnehager. 

Avhengig av oppsigelser og permisjoner kan det bli ledig flere stillinger for høst/ 

vår, 2013/14, i hovedsak vikariater for lærere, førskolelærere, ped. leder, barne- og 

ungdomsarbeidere og spesialpedagoger i skole og barnehage. 

Pr i dag er det behov for: 

1. Rektor, 100 % fast stilling ved Kollemo Skole 

2. Styrer, 100% fast stilling i Eiken barnehage. 

3. Undervisningsstillinger ved Eiken skule og Kollemo skole: 

Inntil 100% fast stilling. 

Inntil 100% årsvikariat. 

40% årsvikariat. 

60% årsvikariat. 

4. Barne- og ungdomsarbeidere Hægebostad barnehage og Eiken barnehage: 

Fra 20.5.13 – 31.7.14. 70% svangerskapsvikariat, barne- og ungdomsarbeider. 

For perioden 2013/14. 100% vikariat, barne- og ungdomsarbeider. 

Det vil også være behov for noen timer i SFO. Dette vil trolig kunne kombineres med 

andre stillinger innen skole og barnehage. 

5. Spesialpedagog 

Fast stilling som spesialpedagog for barnehagene i Hægebostad og Eiken. 

4. Pedagogisk leder/førskolelærer Hægebostad og Eiken barnehage: 

100% fast stilling som pedagogisk leder i Hægebostad barnehage. 

100% fast stilling som førskolelærer i Eiken barnehage. 

Se vår heimeside www.haegebostad.kommune.no for flere opplysninger og 

elektronisk søking innen 2. april 2013. 

Molde, rosenes og jazzens by, er i sterk utvikling. Byen er regionsenteret i Romsdal, 

en bo- og arbeidsmarkeds-region med om lag 75.000 innbyggere. Næringslivet er 

preget av vekst og optimisme; blant annet er Molde en av landets ledende 

industribyer. Molde byr på et aktivt kulturliv, et flott landskap og unike naturopplevelser 

i umiddelbar nærhet. Har du lyst til å være med å skape fremtidens Molde? 

Molde kommune søker etter flere 

dyktige pedagoger 

til våre skoler, barnehager og kulturskole 

Vi har fra høsten 2013 ledig flere spennende stillinger ved våre 

barnehager, skoler, voksenopplæring og kulturskole. 

Flere opplysninger om stillingene og elektronisk søknadsskjema 

finner du på www.molde.kommune.no 

Velkommen som søker til oss! 


Rådhusplassen 1, 6413 Molde 

Telefon: 71 11 10 00 

postmottak@molde.kommune.no 

frantz.no 

54 | UTDANNING nr. 6 /22. mars 2013

NTNU – Det skapende universitet 

Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. 

I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, 

humanistiske fag, realfag, medisin, lærerutdanning, arkitektur og 

kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss i stand til å tenke tanker 

ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen. 

Matematikksenteret – Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 

Universitetslektorer/førstelektorer 

Annonser Midt-Norge 

Matematikksenteret søker etter universitetslektorer/førstelektorer 

(3-5 stillinger). Den ene stillingen er et årsvikariat, mens de andre har 

en varighet på tre år med mulighet til forlengelse. 

Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved 

henvendelse til leder for Matematikksenteret, Jon Walstad, 

tlf. 73591881/91897467, e-post: jon.walstad@matematikksenteret.no 

eller til utviklingsleder Anders Sanne, tlf. 73551155/91897866, 

e-post: anders.sanne@matematikksenteret.no 

Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no merket 

NTNU-nr. 23/13 for 1 års vikariat, de øvrige stillinger merkes 

NTNU-nr. 24/13. Søknadsfrist: 5. april 2013. 

Se fullstendig utlysingstekst 

på www.jobbnorge.no eller på 

NTNUs hjemmesider 

http://www.ntnu.no/ledige-stillinger 

Jobbnorge.no 

Åfjord kommune 

www.afjord.no 

www.afjord.kommune.no 

Glød Glede UtviklinG 

Åfjord kommune ligger på Fosenhalvøya i 

Sør-Trøndelag, ca to timer kjøring fra Trondheim 

og har i overkant av 3200 innbyggere. Her kan 

vi nyte godt av en variert natur med fjell, elv og 

sjø. Kommunesentret Årnes er under utbygging 

med mange og varierte butikker. Stokksund er 

kommunens kystsentrum, med Strandbaren på 

Stokkøya som kjent attraksjon. 

Åfjord satser sterkt på oppvekstsektoren og 

har åpnet to nye skolebygg siden 2010. 

Kommunen har også full barnehagedekning. 

Vil du være med 

å forme framtidas 

skole i Åfjord? 

Åfjordskolene er i spennende utvikling og har de siste årene hatt spesielt fokus 

på vurdering for læring, lesing i alle fag, entreprenørskap og praksisnær undervisning. 

Har du lyst til å bidra til å øke kvaliteten for våre elever i verdens viktigste jobb? 

Et antall lærerstillinger ved 

Stokksund oppvekstsenter – 

både faste og midlertidige 

Kommunens kystsentrum har fått nytt skolebygg 

i 2012 og har 68 elever fordelt på 1. – 10. trinn. 

Kokk ved Stokksund 

oppvekstsenter 

Med ansvar for oppvekstsenterets 

varmlunsjservering – fast tilsetting. 

Høsten 2013 er følgende stillinger ledig: 

Rektor ved Åset skole – 

fast tilsetting 

Sentrumsskolen flyttet inn i nytt skolebygg i 

2010 og har 314 elever fordelt på 1. – 10. trinn. 

Årsvikariater på u-trinn 

ved Åset skole 

Inntil to vikariater ledig for 2013-2014. 

Søknadsfrist for alle stillingene er 06.04.2013 

www.auroradm.no 

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema for alle stillingene finner du på 

kommunens hjemmeside: www.afjord.kommune.no og afjord.no 


Annonser Midt-Norge/Nord-Norge 

Verdal kommune 

Verdal kommune har et allsidig arbeids- og næringsliv og er 

i jevn vekst. Innbyggertallet har passert 14.300. Livskvalitet 

og vekst er kommunens visjon. Kommunen samarbeider 

tett med nabokommunen Levanger. Sammen utgjør de to 

kommunene Innherred samkommune med rundt 33.000 

innbyggere og er en av landets fremste næringsregioner. I 

Verdal kommune er det ca 1100 ansatte. 

Rektor ved Ness oppvekstsenter 

Ness oppvekstsenter består av en fådelt barneskole med ca 50 elever, SFO og 

barnehage. Barnehagen har egen styrer. Ness ligger ca.10 km øst for Verdal sentrum 

i Inndals-dalføret. 

Stillingen innebærer ca. 40% undervisning og ca. 60% administrasjon/ledelse. 

Rektor Vuku oppvekstsenter 

Vuku oppvekstsenter ligger ca. 15 km øst for Verdal i tettstedet Vuku som er Verdal 

kommunes 2. sentrum. Oppvekstsenteret består av en fådelt barneskole, en 

2 parallell ungdomsskole, SFO og barnehage. Barnehagen har egen styrer. Skolen 

har ca. 300 elever totalt og totalt ca. 50 ansatte. 

Styrer ved Ørmelen barnehage 

Ørmelen barnehage ligger på Ørmelen, like ved Verdal sentrum. Ørmelen barnehage 

er en kommunal barnehage med for tiden 14 årsverk. 

Fullstendig utlysning for alle stillingene finnes på kommunens hjemmeside: 

http://verdal.kommune.no Søknad sendes via kommunens rekrutteringsmodul på 

nett. Se http://verdal.kommune.no 

Søkere som opplever problemer med modulen kan kontakte servicekontoret Verdal 

tlf. 74 04 82 00 for bistand. 


Kontaktpersoner 

John Olav Larsen, Virksomhetsleder oppvekst, skole, 917 65 298 

jola@verdal.kommune.no 

Kristin G. Hallem, Virksomhetsleder oppvekst, barnehage, 913 92 612 

krha@verdal.kommune.no 

Måsøy kommune har ca. 1250 innbyggere og ligger i havgapet i Vest Finnmark. Hovednerven vår er fiskeri, men vi 

jobber aktivt med å legge til rette for andre næringer. Havøysund er kommunesenteret, og vi kan tilby barnehage, 

skole, kulturskole og en rekke aktiviteter i regi av lag og foreninger. 

Vi søker Oppvekstsjef - blir du med på laget? 

Som Oppvekstsjef vil du ha ansvar for skole, barnehage, forebyggende enhet for barn og unge 

(PPT, helsesøstertjeneste, barnevern, miljøterapeut samt jordmortjeneste og ungdomsleder) og 

bibliotek. 

Vi ønsker en person med ledererfaring og pedagogisk utdanning minimum høgskolenivå. 

Gjerne med kompetanse innen økonomiforvaltning. Vi ønsker deg som har en positiv holdning til 

samarbeid/fleksibilitet. Personlig egnethet vil bli vektlagt. 

Vi tilbyr: 

• En utfordrende jobb i et aktivt og spennende miljø 

• Lønn etter avtale 

• Dekning av flytteutgifter etter kommunale vedtekter 

• God pensjonsordning 

• Behjelpelig med å skaffe bolig 

Måsøy kommune har gode resultater på nasjonale prøver (8. plass i landet i 2012) og god kvalitet 

og kompetanse i oppvekstsektoren. 

Foto: Trond Rølsåsen 

Kontakt konstituert oppvekstsjef: Roy Arne Møller, 957 84 999 eller 

ordfører Anne Karin Olli 78 42 40 13 eller 918 33 458 


Elektronisk søknad sendes via: 

www.jobbnorge.no 

www.masoy.kommune.no 

ØKSNES 

KOMMUNE 

Boks 33, 8439 Myre 

Tlf 76 18 50 00 

Fax 76 18 50 01 

postmottak@oksnes.kommune.no 

LEDIGE STILLINGER I SKOLEN – Øksnes kommune 

Allmennlærere 

Det vil bli ledig 200% stillinger som allmennlærere ved skolene i Øksnes fra 

01.08.13. Fagbehov: Realfag, musikk, spes.ped, kontaktlærer småtrinnet. 


Det henvises til kommunens hjemmeside – www.oksnes.kommune.no – for 

fullstendig annonse under ledige stillinger. 

www.oksnes.kommune.no 

frantz.no 

Pedagogiske ledere/ 

førskolelærere 

I Båtsfjord kommunes barnehager er det ledig inntil 

2-3 faste stillinger fra 1. august 2013. 


Søknad med CV sendes elektronisk via www.jobbnorge.no – 

her finnes også fullstendig annonsetekst. 

Jobbnorge.no 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Nettannonse? 

kontakt 

hkj@utdanningsnytt.no 

BERLEVÅG KOMMUNE 

LEDIG UNDERVISNINGSSTILLING 

100% undervisningsstilling/vikariat kan bli ledig ved Berlevåg skole fra 01.08.2013. 

Vi minner om gunstige vilkår som flyttegodtgjøring, skattemessig fordel, nedskriving 

av studielån, etc. 

Les mer på kommunens hjemmeside: www.berlevag.kommune.no 

Kontakt rektor Ingvild Sehl, tlf.: 458 79 900 

e-post: ingvild.sehl@berlevag.kommune.no 


LEDIGE STILLINGER PÅ SVALBARD 

OPPVEKSTFORETAK KF søker 

GODT KVALIFISERTE OG 

ENGASjERTE 

mEDARBEIDERE 

Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF har ansvar for 

barnehagedrift, skolefritidsordning, grunnskole, videregående 

opplæring, kulturskole, PPT og norsk for fremmedspråklige 

voksne. 

Vi søker godt kvalifiserte og engasjerte medarbeidere for 

tilsetting innenfor flere av våre ansvarsområder fra 

1. august 2013. 

PP-klinisk videreutdanning 

Modulbasert over 3 semestre (august 2013-oktober 2014) 

Målgruppe: Tilsatte i PP-tjenesten, logopeder og spesialpedagoger. 

30 studiepoeng. 

Forelesere: dr. Carol S. Lidz (fra USA), dr. Andreas Hansen, psykologspesialist 

Bjørn Einar Bjørgo, seniorrådgiver Gunvor Sønnesyn m.flere. 

Målsetting: Rett kompetanse for arbeid i PP-tjenesten: sakkyndig vurdering, 

kartlegging og tiltak/systemarbeid, sertifisering for CAS og ACFS. Tolkningskurs i 

WISC-IV 

En uke-samling og fem todagers samlinger. Studiested Voss. 

Søknadsfrist 15. april 2013. 

Be om søknadsskjema fra Pedverket Kompetanse, Postboks 115, 5701 Voss. 

post@pedverket.no tlf. 56 52 18 20 www.pedverket.no 

Annonser Svalbard/Utlandet7Kunngjøringer 

Ytterligere informasjon og elektronisk søknadsskjema finner 

du på www.lokalstyre.no. Søknadsfrist: 2. april 2013. 

Studiet tilbys i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer. 

Den Norske Skolen i Rojales 

Spania 

Tlf.: +34 966 719 684 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

Nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no 


Annonser Kunngjøringer 

To populære studietilbud for lærere, 

skoleledere og lærerstudenter. 

Master IKT i læring 

CARBON14.NO 

Organisasjon og leiing i barnehagen 

Kvalifiserer til leiarfunksjonane i barnehagen. 

Nettstudiet er ei vidareutdanning for førskulelærarar. Studiet gir kunnskap 

om korleis ein kan leie barnehagen. Fokus rettast mot barnehagen som 

organisasjon, leiarrolla og ulike leiarfunksjonar som t.d. personalleiing. Aktuelle 

tema er målsetting, motivasjon, konfliktarbeid, rettslege problemstillingar m.m. 

Studiet er eit nettstudium med fire samlingar. For å gå opp til eksamen må ein 

ha 80 % oppmøte eller gjennomføre ei pensumprøve i Fronter. 

Opptakskrav: Førskulelærar eller tilsvarande 

Søknadsfrist: løpande opptak 

Studiepoeng: 30/2 semester (deltid) 

Søknadskode: 4075 i lokalt opptak 

Kontakt: Høgskulelektor Hilde Muren | 

Tlf.: 7007 5398 | hmuren@hivolda.no 

Les meir på www.hivolda.no/olb 

Bruk, integrering, utnyttelse og utvikling av IKT i 

pedagogisk praksis og teori står sentralt i studiet. 

Du får oppdatert kunnskap om og innsikt i sentrale 

pedagogiske spørsmål, som gir perspektiv på bruk 

av digitale verktøy. 

Master praktisk-estetiske 

fag og læreprosesser 

I dette nye masterstudiet fordyper du deg i nytenking, 

innovasjon og ledelse knyttet til læring og undervisning 

innenfor det praktisk-estetiske fagfeltet. Du arbeider 

skapende, utøvende og reflektert med aktuelle og 

relevante problemstillinger fra skole og kulturskole, 

eller annen relevant virksomhet. 

Skaff deg en attraktiv 

lektorkompetanse! 

For mer informasjon: 

www.hsh.no 

Fleksible 

studier! 

Nå også på nettbrett! 

Last ned Utdanning som app 

i App Store, Android Market eller m.utdanningsnytt.no 

Tlf. 53 49 13 00 - e-post: postmottak@hsh.no 


Påske- 

kryssord 

Innsendelse 

Løsningen sendes 

Utdanning, Postboks 9191 

Grønland, 0134 Oslo, innen 

12. april 2013 (send hele siden). 

To vinnere får boksjekk. 

Navn 

Adresse 

Telefon 

E-post 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Minneord 

Rolf Heggem 

Rolf Emil Heggem gikk bort 29. januar. Med det mistet Utdanningsforbundet 

Telemark ett av sine to æresmedlemmer. 

Mange av våre medlemmer husker Rolf Heggem som pensjonseksperten. 

Han holdt seg oppdatert på stadige endringer i pensjonsvilkårene og kurset 

medlemmer og tillitsvalgte om dette. Rolf kunne gi svar og beregninger til 

medlemmer som lurte på hvordan deres pensjon ville falle ut. Dette var etterspurt 

informasjon som pensjonskassa tidligere var svært tilbakeholden med 

å gi ut. Seinere er pensjonskassa heldigvis kommet etter på dette området. 

Rolfs æresmedlemskap i Utdanningsforbundet Telemark skriver seg imidlertid 

fra mange år tilbake i tid, fra perioden han var drivende tillitsvalgt i Norsk 

Lektorlag, som seinere ble til Norsk undervisningsforbund. Rolf var innvalgt 

i representantskapet i Norsk Lektorlag, og satt som kasserer i kretsstyret i 

Telemark på syttitallet og tidlig åttitall. Kretsstyret tilsvarte vår tids fylkesstyre, 

og i Rolfs periode ble organisasjonen styrket gjennom bygging og kontakt med 

lokallagene og sikring av økonomien i alle ledd. Norsk Lektorlag i Telemark 

hadde dermed et solid fundament og en mer profesjonalisert organisasjon da 

den i 1983 endret navn til Norsk Undervisningsforbund. For innsatsen sin ble 

Rolf Heggem utnevnt til Telemark Undervisningsforbunds første æresmedlem. 

Det falt naturlig at mye av Rolfs virke i lærerorganisasjonen var knyttet til 

arbeidet med økonomi og pensjonsberegning. Med embetseksamen i realfag 

fra 1953 hadde han både fagkompetanse og interesse for dette, og dette var 

bakgrunnen for at han ble hentet inn til Grunnskolerådets 

fagutvalg for matematikk. Kunnskapen 

om blant annet sannsynlighetsberegning kom 

også til nytte i fritida, der han var et kjent navn i 

bridgekretser. 

Rolfs organisatoriske evner var nok en medvirkende 

årsak til at han i 1963 ble bedt om å ta 

rektorjobben ved Skien kommunale realskole. Ved 

innføringen av ungdomsskolen ble Rolf rektor ved 

Lunde ungdomsskole, en stilling han hadde fram 

til han gikk av med pensjon i 1994, 68 år gammel. Foto: PrivaT 

Men Rolf fortsatte med kurs og pensjonsberegninger 

for Lærerforbundet og Utdanningsforbundet. 

Han var aktiv med trening nesten hver dag helt til det siste, men sterk fysikk 

hjalp ikke mot kreften han fikk påvist i slutten av november. 

Rolf tok selv beslutningen om å avslutte behandlingen, og døde med sine 

nærmeste rundt seg 29. januar 2013. Utdanningsforbundet Telemark er takknemlig 

for den jobben Rolf har gjort for oss, og sender varme tanker til Rolfs 

etterlatte. 

Harald Johansen 

Fylkesleder, Utdanningsforbundet Telemark 

Eigel Gundersen 

Lektor Eigel Gundersen døde brått og uventet 9. februar. Han ble født i Larvik 

i 1936. Eigel Gundersen studerte filologi ved Universitetet i Oslo, og ble 

cand.philol. med historie hovedfag, og tysk og norsk mellomfag. Han kom 

tidlig med i studentarbeid, blant annet som redaksjonsmedlem av tidsskriftet 

«Profil», og ikke minst i politisk arbeid for SF, senere SV, som han gjorde en 

stor innsats for. Han fikk mange tillitsverv i partiet. Nesten hele sitt yrkesaktive 

liv fungerte han som lektor i Bergen, seks år ved Laksevåg gymnas og 

resten av tiden ved Langhaugen gymnas – helt til han ble pensjonist i 2003. 

Jeg har kjent Eigel siden studietiden. Det er lang tid for et vennskap. Eigel 

har vært en god venn i ordets virkelige forstand, trofast, forståelsesfull – en 

man kunne stole fullstendig på, livserfaren og klok, og han hadde en meget 

sjelden egenskap hos moderne mennesker – han kunne lytte. 

Eigel var en meget følsom mann bak sine sterke og ofte radikale meninger, 

en mann med en klar integritet, både personlig og faglig, og han var særlig 

opptatt av å kjempe mot det han oppfattet som urettferdighet. 

Eigel var som lærer meget kunnskapsrik og grundig med en utpreget analytisk 

evne, engasjerende og morsom. Han var blant oss kolleger ved Langhaugen 

gymnas et klart intellekt, levende og interessant med et sterkt nærvær, 

en glimrende debattant, ikke minst i politisk sammenheng. Han hadde en 

sprelsk og ofte helt absurd form for humor, og krydret hverdagen for sine 

kolleger med vanvittige innfall. 

Eigel elsket sin familie, var glad i sine venner, et glass vin og kanskje en sigar, 

og verdsatte høyt inngående diskusjoner om aktuelle emner fra målsak og 

politikk til billedkunst og litteratur. Det var spesielt morsomt å være forrykende 

uenig med ham. Eigel skar gjennom litterære lettvektere og vendte 

stadig tilbake til de gamle mestere, for eksempel Olav Duun. Siste gang vi 

hadde en litterær middag, leste han høyt for oss fra «Juvikfolke». Hans store 

litterære kjærlighet var ellers Bertolt Brecht; Eigel var den største Brechtkjenneren 

jeg vet om. Brecht-diktet «Alles wandelt sich» hadde en helt spesiell 

betydning for ham. 

I de senere årene søkte han sine røtter og arbeidet mye med lokalhistorie. 

De som leser hans kapittel i lokalhistorien fra Larvik (Ragnar Kristensen: 

«Langestrand, fra Bellevue til Skrubbehul» [2011]), vil fornemme en underliggende 

vibrerende sårhet og kjærlighet til Larvik og oppvekstmiljøet der. 

Eigel var stolt over at han var født på samme dag som Henrik Wergeland, 

den 17. juni. Jeg vil gi ham Wergelands roser, den røde og nå også den hvite. 

Da Eigels gode venn Eyvind Solås døde, sa Eigel at et «lys» var borte fra 

tilværelsen. 

Du var et slikt lys, Eigel. Du vil alltid skinne i vår bevissthet. 

Mine tanker går til alle i familien, som har min dype medfølelse. 

På vegne av mange venner, 

Reidun Emhjellen 


Juss 

Sturla Johnsen | Advokat i Advokatfirma Raugland AS 

FOTO INGER STENVOLL 

Lov 

og 

rett 

Netthets av lærere 

Det er ikke greit at lærere mobbes. Lærere 

har like stor rett til privatlivets fred som 

andre yrkesaktive. 

Vi har mange eksempler på at lærere blir utsatt for ytringer 

fra blant annet elever og foreldre som er usaklige, sjikanerende, 

løgnaktige og direkte skadelige for deres omdømme. I 

den senere tid har det vært særskilt oppmerksomhet knyttet til 

slike ytringer på internett. Problemet kalles for netthets. Netthets 

fremkommer gjerne på sosiale medier som for eksempel 

Facebook, blogger og Twitter. Eksempel på netthets finnes etter 

vårt skjønn blant annet på nettstedet «MinLærer.no». Tidligere 

fant man også eksempel på netthets av lærere på Facebookgruppa 

«Norges latterligste anmerkninger». Er lærere rettsløse 

når det gjelder netthets? 

Blant annet som følge av en nylig avsagt kjennelse fra Oslo 

byfogdembete, har netthetsproblematikken fått særskilt oppmerksomhet 

i media. Her ble en blogger, Christian Burmeister, 

dømt til å fjerne innholdet i sin blogg. Oslo byfogdembete fant 

det bevist at bloggen inneholdt personsensitive opplysninger om 

artistene Lene Nystrøm og Tone Damli Aaberge, som åpenbart 

krenket privatlivets fred. 

Nettstedet «Minlærer.no» har som sin oppgave å sette karakterer 

på lærerne. Ifølge nettstedets opphavsmann er det opprettet 

som en protest mot manglende lærerevalueringer. Elever 

i den videregående skolen har etablert og driver nettstedet. 

Evalueringen som skjer gjennom nettstedet, er anonym og skal 

visstnok være gitt av elevene. Utdanningsforbundet har forespurt 

Datatilsynet om lovligheten av nettstedet. Datatilsynet 

har ennå ikke svart på henvendelsen. 

I Facebook-gruppa «Norges latterligste anmerkninger» ble 

lærere hengt ut av elever. Da saken ble omtalt i media, ble 

gruppa umiddelbart tatt ut av nettsamfunnet. 

Sett i en juridisk kontekst foreligger det her en avveining mellom 

enkeltpersoners rett til å ytre seg versus lærerens krav på 

personvern. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og den er grunnlovsfestet 

i paragraf 100. Imidlertid verner ikke ytringsfriheten 

mot utsagn som er av personlig art og i stor grad er gitt for å 

skade en persons omdømme, renommé og lignende. Alle mennesker 

har rett til et privatliv uavhengig av kjønn, alder, yrke 

eller samfunnsposisjon. Dette vernet er grunnlovsfestet i blant 

annet paragraf 110 bokstav c, og følger også av artikkel 8 i Den 

europeiske menneskerettighetskonvensjon. 

Utsagn som gjøres gjeldende på internett, kan straffeforfølges i 

henhold til for eksempel reglene om ærekrenkelse og privatlivets 

fred. De relevante straffebudene fremkommer blant annet i 

straffelovens paragrafer 246, 247 og 390. Utsagnene kan kreves 

mortifisert i henhold til straffeloven paragraf 253. I enkelte tilfeller 

kan skadelidte motta en erstatning. Det vises for eksempel 

til skadeerstatningsloven paragraf 3-6 (erstatning for ærekrenking 

og krenking av privatlivets fred). 

Hva lærere kan gjøre dersom de blir utsatt for netthets: 

● Ta først kontakt med din arbeidsgiver. Arbeidsgiver har et 

ansvar for å ivareta sin arbeidstaker. I grove tilfeller må politiet 

kobles inn. Den som er utsatt for netthets, må også vurdere å 

melde fra til Datatilsynet for å få dem til å vurdere om opplysningene 

er i strid med personopplysningsloven. 

● Læreren bør også vurdere å søke hjelp på den nettbaserte tjenesten 

«slettmeg.no». Dette er en råd- og veiledningstjeneste 

for deg som føler deg krenket på nettet. Tjenesten har ikke mandat 

til å slette eller kreve at noe skal slettes fra nettet. Tjenesten 

kan derimot hjelpe deg å komme i kontakt med enten de som 

har lagt ut opplysningene, eller de som driver/eier nettstedet 

hvor opplysningene ligger. De kan også bistå med teknisk hjelp 

og gi råd om hvordan en best bør gå frem for å få fjernet opplysningene. 

I ytterste konsekvens kan man få stoppet en blogger 

eller andre nettsteder rettslig dersom tilfellet er grovt nok. Dette 

kan skje via midlertidig forføyning og søksmål. 

«Er lærere 

rettsløse når 

det gjelder 

netthets?» 


Fra forbundet 

Utdanningsforbundet 

Steffen Handal | 2. nestleder 

FOTO MARIANNE RUUD 

Kvalitetsundervisning 

eller merarbeid? 

Det trekker opp til en heftig konfrontasjon 

mellom våre danske lærerkolleger og deres 

arbeidsgivere. 

Konflikten handler om lærernes arbeidstid, nærmere bestemt 

avtalene om undervisningstid. Danmarks Lærerforening er 

under et samlet angrep fra både Regjeringen og KL, som begge 

har som sitt uttalte siktemål å fjerne hele systemet med avtalte 

undervisningsplikter. 

Striden begynte med regjeringens forslag om en ny folkeskolereform 

i desember. Da varslet den sosialdemokratiske 

statsminister Helle Thorning-Schmidt at en del av reformens 

finansiering skulle komme ved endring i lærernes arbeidstidsavtale. 

Det sier sitt. Ingen trenger å tvile på at hensikten er å 

spare penger ved å tvinge lærerne til å undervise mer. KL presiserer 

at lærerne ikke skal arbeide mer enn de gjør nå – de skal 

bare arbeide på en annen måte. Det er ikke troverdig. 

Arbeidsmarkedsforsker ved Aarhus Universitet, Henning 

Jørgensen, uttaler til Berlingske Tidende at dette er et oppgjør 

arbeidsgiverne har nærmet seg over flere år. Kun lærernes jernvilje 

har avholdt dem fra å ta det tidligere. Så legger han til: «Lærernes 

kampånd har gjort sin del, men systemet har også fungert riktig 

godt mange steder. Det illustreres tydelig av de skoleledere som nå 

roper høyt og ønsker den nåværende avtale opprettholdt.» 

Det affiserer ikke KL, som har varslet lockout. Om tre uker vil 

lærerne bli låst ute av klasserommene. I skrivende stund er det 

forliksmøter på gang, men situasjonen virker fastlåst. Kommunalforsker 

Roger Buch mener at KL setter sin lit til at konflikten 

skal løses gjennom et regjeringsdiktat etter at lockouten har 

trådt i kraft. Han har trolig rett. 

Det er et brutalt spill vi er vitne til. Forhandlingsordningen 

oppheves, fordi lærerne ikke er villige til å forhandle vekk et 

av hovedelementene i sin nåværende avtale. 

Det spekuleres nå i smitteeffekt over til både Sverige og Norge. 

Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet blogger begeistret 

om revolusjon (!), med håp om at den snarlig kommer hit også. 

At en sosialdemokratisk regjeringssjef brøyter vei, faller nok 

også i god jord. 

Jeg tror ikke hun blir bønnhørt. Danmarks Lærerforening er 

kampklare og de støttes av gymnasielærerne. De vet hva som 

står på spill. Parolemessig uttrykker de konfliktlinjene slik: 

Kvalitetsundervisning eller rabattundervisning? Danske elever 

fortjener det første. 

Det gjør også norske. Her er to viktige argumenter for hvorfor 

det ikke er noen klok strategi å angripe lærernes arbeidstidsavtale, 

dersom det du er ute etter er en bedre skole: 

Det første, og viktigste, handler om anledning til å forberede 

den gode undervisning. Det blir det ikke mer tid til, dersom du 

skal ha flere undervisningstimer. De beste skolene er de som er 

kollektivt orienterte, der kollegiet i felles refleksjonsprosesser 

evaluerer og forbedrer sin egen og hverandres undervisningspraksis. 

Dette trenger vi mer – ikke mindre – av. 

Det andre handler om hva en konfrontasjon med lærerne vil 

føre med seg. Vi har store rekrutteringsutfordringer. De blir ikke 

mindre av at opp mot en tredjedel av nyutdannede forlater yrket 

i løpet av de første tre år, fordi belastningene er såpass store. Å 

angripe arbeidstidsavtalen, slik det nå gjøres i Danmark, vil i 

denne situasjonen være helt ødeleggende. Det er ingen overdrivelse 

å si at det vil sette kvalitetsarbeidet i norsk skole helt 

over styr. Dialogen mellom Utdanningsforbundet, KS og Kunnskapsdepartementet 

er i dag god. Om det er skolens beste som 

gjelder, bør det fortsette slik. 

«Ingen trenger 

å tvile på at 

hensikten er å 

spare penger 

ved å tvinge 

lærerne til 

å undervise 

mer.» 


Endringsmelding 

Versjon 01.01.2010 

Se rettledning på baksiden av arket 

Endringen gjelder: (1) 

Adresse Utdanning Arbeidssted Arbeidsgiver Stilling Medlemstype Utmelding (2) 

Annet: (3) 

Gjelder fra dato: (4) 

Student?: (5) 

JA 

Utdanning fullført mnd/år: (6) 

/ 

Fødselsnummer: Medlemsnummer: (7) 

Etternavn: 

Fornavn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Poststed: 

Tlf. mobil: (8) 

E-post: (9) 

Utdanning: (10) Ped./yrkesteori: (11) 

1 

2 3 4 

Hovedarbeidsforhold: (12) 

Tilsattdato: (13) 

Arbeidssted: 

Tlf.nr.: 

Adresse: 

Postnr.: 

Arbeidsgiver: 

Stillings-%: (14) 

Avtale/tariffomr.: (15) 

Stillingstittel: (17) 

Årslønn: (16) 

Stillingskode: (18) 

Biarbeidsforhold: (19) 

Arbeidssted: 

Tilsattdato: 

Tlf.nr.: 

Adresse: 

Postnr.: 

Arbeidsgiver: 

Stillings-%: 

Avtale/tariffomr.: 

Årslønn: 

Stillingstittel: 

Stillingskode : 

Merknader: (20) 

Som medlem i Utdanningsforbundet er jeg forpliktet til å melde i fra til forbundet om endringer av betydning for medlemskapet. Videre er jeg også 

forpliktet til å betale den til enhver tid gjeldende kontingent, normalt ved at Utdanningsforbundet gir melding til arbeidsgiver om trekk i lønn. 

Dato: (21) Medlemmets underskrift: (22)

Rettledning for utfylling av endringsmeldingen 

Dette skjemaet kan brukes ved utmelding eller endringer som har betydning for medlemskapet. 

Endringer kan meldes på www.utdanningsforbundet.no - velg “Logg inn”. 

Dette gjelder f.eks. ved adresseendring, bytte av arbeidsplass, overgang til ulønnet permisjon, overgang til uføre-/alderspensjon 

osv. Alternativt kan dette skjemaet benyttes. Ved utmeldinger må signert skjema sendes inn. 

Skriv alltid dato endringen gjelder fra (felt nr. 4). Fyll også inn utdanning og tidspunkt for avsluttet pedagogisk utdanning korrekt. 

Ved utmeldinger må medlemmet underskrive meldingen. 

Studentmedlemmer (Pedagogstudentene) kan også bruke dette skjemaet. Pass da på å merke av som student i felt nr. 5, og skriv 

i felt 12 hvilket studiested du tilhører og hvilken linje du går på. 

Ferdig utfylt medlemsmelding sendes Utdanningsforbundet, Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo. Benytt eventuelt 

e-post medlem@utdanningsforbundet.no eller faks nr. 24 14 22 88. 

1 Marker på skjemaet hva slags endring det gjelder (du kan 

gjerne markere flere typer endring). Med Medlemstype 

mener vi om du er i arbeid, student, i permisjon uten lønn, 

uten arbeid, trygdet av NAV eller alders-/uføretrygdet. 

2 Kryss av her hvis meldingen gjelder en utmelding. 

Utmeldinger skal alltid underskrives av medlemmet. 

3 Skriv her dersom endringen gjelder noe annet enn det som 

kan markeres over. 

4 Dato meldingen gjelder fra. Dette feltet skal fylles ut uansett 

hva slags endring meldingen gjelder. 

5 Marker dersom du er student. Fyll inn studiested og linje i 

12. 

6 Skriv måned og år for avsluttet pedagogisk grunnutdanning. 

Dersom du tok fulltids videreutdanning rett etter at grunnutdanningen 

var fullført, setter du måned og år for avsluttet 

fulltids videreutdanning. Dersom du er/skal være studentmedlem 

skriver du måned og år for antatt avsluttede studier. 

Dersom du ikke har pedagogisk utdanning men har 

annen godkjent kompetanse må du opplyse om det under 

Merknader (20). 

7 Medlemsnummer, inntil 8 siffer. Dette finner du sammen 

med navn og adressen på medlemsbladet, på faktura o.l. 

8 Mobiltelefonnummer, ev. hjemmetelefon. Du må ha registrert 

mobilnummeret for å kunne logge deg inn på medlemssiden 

på www.utdanningsforbundet.no 

9 Din mest brukte e-postadresse. 

10 Skriv hvilken utdanningskompetanse du har, f.eks. 

førskolelærer, adjunkt m/tilleggsutdanning, lektor osv. 

11 Marker hva slags praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) 

du har slik: 

1: Har PPU-eksamen fra universitet/høgskole. 

2: Har PPU inkludert i (førskole)lærerutdanningen. 

3: Har ikke PPU (skriv i merknadsfeltet om du har 

annen utdanning godkjent for tilsetting i 

pedagogisk stilling - ev. om du er tilsatt på vilkår). 

For lærer i yrkesfag krysses ev. av slik: 

4: Har godkjent yrkesteoretisk utdanning. 

12 Fyll inn opplysninger om hovedarbeidsforholdet ditt i denne 

rammen. Dersom du har flere arbeidsforhold skal du i valg 

av hovedarbeidsforhold bl.a. legge vekt på om du er fast 

ansatt eller ikke, stillingsstørrelse m.v. Hvis du bare har ett 

ansettelsesforhold fyller du bare ut denne rammen. 

13 Skriv inn dato for tilsetting på den aktuelle arbeidsplassen. 

14 Fyll ut stillingsstørrelse. Dersom du ikke har fast stillingsstørrelse 

ber vi om et anslått gjennomsnitt. 

15 Skriv inn hvilket avtale-/tariffområde du jobber innenfor, 

f.eks. statlig, kommunalt eller privat. Dersom du er omfattet 

av en landsomfattende tariffavtale i privat sektor ber vi om at 

det om mulig presiseres hvilken avtale dette er – spør gjerne 

den tillitsvalgte. 

16 Skriv inn årslønna di (inkl. faste tillegg). 

17 Skriv inn hva slags stillingsbetegnelse du har. Dette finner 

du i tilsettingsbrevet, på lønnsslippen e.l. 

18 Skriv inn stillingskoden din hvis du kjenner denne. 

Stillingskoden framgår ofte av tilsettingsbrev eller lønnsslipp. 

19 Fyll inn opplysninger om ev. biarbeidsforhold hvis du har 

dette. Feltene fylles ut som under hovedarbeidsforhold (12). 

20 Skriv inn ev. merknader av betydning for meldingen. Hvis 

du har eller har hatt permisjon fra en stilling, redegjør du for 

dette her. Hvis du går av med pensjon eller over på f.eks. 

uføretrygd skriver du dette her. Vi ber om at medlemmer som 

mottar tidsbegrenset uførestønad opplyser om dette. 

21 Skriv inn dato for utfylling av meldingen. 

22 Alltid underskrift ved utmelding. Medlemskapet opphører 

senest én måned etter utløpet av den måneden utmeldingen 

er mottatt.

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen: Stian Skaar, Eli Kristine Korsmo, Ole-Andreas Pedersen og Stig Kåre Brusegard. 

– Mye mer læring enn jeg trodde 

Torbjørn Røe Isaken (H) arbeidet 

i barnehage i to dager. Vi 

spurte han hvordan det var. 

- Det var veldig spennende. Jeg har faktisk ikke 

vært i en barnehage siden jeg selv gikk i barnehagen. 

Jeg var med på lik linje. Det var gøy, men 

slitsomt også, sier Røe Isaksen. 

Ble invitert og sa ja 

Styrer Kristin Nuland, mangeårig medlem og tillitsvalgt 

i Utdanningsforbundet, inviterte stortingspolitikeren 

til Tirilltoppen barnehage i 

Bamble for å vise hvor dramatisk et budsjettkutt, 

som Høyre støtter lokalt, vil være for barnehagen. 

Det vil trolig bety én voksen mindre i barnehagen. 

– Jeg inviterte han egentlig til å være i barnehagen 

i to uker, men jeg skjønner at det ble vanskelig. 

Det har vært hyggelig å ha han på besøk, men dette 

har vært en god uke der han ikke har fått se alle 

utfordringene vi møter i hverdagen, sier Nuland. 

Trenger minstekrav til bemanning 

Grunnen til at vi ønsket å ta en prat med Høyrepolitikeren 

om opplevelsen, er behovet for et lovfestet 

minstekrav for hvor mange voksne og hvor 

mange barnehagelærere det skal være i barnehagen. 

Utdanningsforbundet mener det er nødvendig 

for å sikre bemanningen i en barnehage som stadig 

utsettes for budsjettkutt, men Høyre har så langt 

ikke gitt noen støtte til dette. 

Det er verdt å nevne at Øie-utvalget, som ble 

oppnevnt av regjeringen for å finne ut hvordan 

framtidas barnehage bør være, har gitt et klart 

råd om at et slikt minstekrav må lovfestes. Dette 

har også blitt støttet av Utdanningsforbundet, Barneombudet, 

Utdanningsdirektoratet, LO og flere 

andre fagforeninger, pluss et klart flertall av kommunene 

som har svart i høringsrunden. 

Torbjørn Røe Isaken lærte kanskje mer enn han lærte fra seg i Tirilltoppen barnehage? Foto: KRIsTIN NulAND, sTyRER 

Vi mener minstekravet bør være en voksen per tre 

barn under tre år, og en voksen per seks barn over tre 

år. I tillegg en barnehagelærer per seks barn under 

tre år, og en barnehagelærer per 12 barn over tre år. 

Hva mener du om en bemanningsnorm, Torbjørn Røe 

Isaksen? 

- Jeg bærer med meg en skepsis til øremerking 

og bemanningsnormer, det må jeg innrømme. Det 

kan lett bli minimumsnormer, og normer i seg 

selv presser ikke fram ressurser. Men jeg tror ikke 

Høyre har sagt at partiet ikke støtter en bemanningsnorm 

i barnehagen? 

Røe Isaksen er litt redd for å brenne suppa mens 

han snakker om sine erfaringer fra Tirilltoppen 

barnehage, og smetter inn et spørsmål til kona om 

det bør litt sitron oppi også, men svarer så godt han 

kan - og kommer også inn på den største utfordringen 

i barnehagen i løpet av samtalen. 

- Jeg må bare presisere at jeg ikke nå har blitt 

en barnehagepolitisk ekspert. Men de spurte meg 

om hvordan jeg trodde det ville gått med bare to 

voksne på avdelingen der jeg var, som disse to 

dagene hadde tre ansatte pluss meg på 18 barn. 

Det hadde ikke gått, det er klart, sier han. 

- Jeg ser også at barnehagen, mer og mer har 

blitt en læringsarena. Mange som ikke har så mye 

kontakt med barnehagen tenker nok fremdeles 

at det bare er et sted man plasserer barna, sier 

Høyre-mannen ærlig. 

Da passer det å skyte inn: Barnehagen er mye 

mer enn bare et sted foreldre plasserer barna mens 

de selv er på jobb. 

Det har Utdanningsforbundet sagt og skrevet 

flere ganger de siste månedene. Det er tydelig at 

dette ikke kan sies og vises ofte nok. 

spørsmål og svar fra Facebook og Twitter 

Vi spurte våre tilhengere på Facebook og Twitter om de hadde 

noen spørsmål til Røe Isaksen, og vi fikk inn ganske mange på 

kort tid. Noen av disse rakk vi å stille: 

Ser du barnehagen med andre øyne etter å ha jobbet der, enn du 

gjorde utenfra som politiker? (Are Fridtjof Førsund) 

– Barnehagen er mye mer læring enn jeg hadde trodd. 

Var du der i stedet for, eller i tillegg til? (Trine B. Jacobsen) 

– Jeg var der i tillegg til, som fjerdemann på avdelingen. 

Hva synes du om støynivået i barnehagen? (Elisabeth Bornich) 

– Det var faktisk helt overkommelig. Det var snille barn. Klart, 

jeg fikk meg et slag i magen og det var et visst støynivå, men 

det var ikke kaos. 


Fra forbundet 

Vil utnytte krafta i lærarprofesjonen 

– Eg er overtydd om at å jobbe 

med det profesjonelle medvitet 

vil heve kvaliteten på undervisninga, 

seier rektor Jon Hjortdal. 

Derfor hadde rektoren ved Stranda vidaregåande 

skule invitert Utdanningsforbundet sin leiar 

Ragnhild Lied til Ålesund på personalseminar for 

å snakke om lærarprofesjonen si etiske plattform. 

– Lærarane er sjølvsagt sentrale – det er deira 

kompetanse og utvikling som er avgjerande for 

kvaliteten på undervisninga. Vi i leiinga har teke 

initiativ til tiltak i dialog med lærarane, men 

ønskjer i større grad å få fram den krafta som ligg 

i profesjonen. Vår jobb blir å vere ein katalysator 

for denne, seier Jon Hjortdal. 

Han ville bygge vidare på førre personalseminar, 

som hadde tittelen «Verdibasert grunnlag for 

samhandling og skuleutvikling». Denne gongen er 

tittelen «Profesjonsutvikling – eit felles ansvar». 

– Eit av måla med seminaret er at vi skal utvikle 

vår evne til refleksjon. Vi jobbar allereie med dette 

gjennom skulevandring og utviklingssamtalar. 

Desse tiltaka vurderer vi fortløpande, og kanskje 

vil vi justere kursen og kanskje prøve andre tilnærmingar. 

Vi jobbar òg med å nytte møta våre 

betre. 

Utfordra lærarane 

Ragnhild Lied var på kjente trakter da ho heldt 

foredrag for lærarane ved Stranda – det er nemlig 

her ho sjølv har hatt den største delen av si tid som 

lærar før ho vart tillitsvald på heiltid. 

– Vil vi vere aktør eller brikke? Kva vil vi med 

profesjonsstatusen? Vi må få politikarane til 

å skjønne kva som er deira rolle. Dei skal ikkje 

blande seg inn i det som skjer i klasserommet, 

men sørgje for gode rammer for utdanninga, seier 

Lied. 

Ho utfordra lærarane med spørsmål som; kva 

gjer at du er ein profesjonell lærar? Kven avgjer 

om du er profesjonell? Kva er forskjellen på ein 

god lærar og ein profesjonell lærar? Kva må til for 

at vi skal få tillit? 

– Ein god lærar reflekterer over dei vala ein tek 

saman med kollegaer. Vi skal vere eit fellesskap 

som står for dei vala vi tek. Den profesjonsetiske 

plattforma skal mellom anna støtte profesjonen i 

å korrigere og styre seg sjølv, seier Ragnhild Lied. 

Nytt for dei fleste 

Sjølv om det store fleirtalet av lærarane på Stranda 

er medlemar i Utdanningsforbundet, var det ikkje 

mange som hadde gjort seg kjend med plattforma 

på førehand. På seminaret fekk dei moglegheit til 

å gjere seg kjent med plattforma og å diskutere 

korleis dei kan ta ho i bruk. 

Plasstillitsvald Per Alnes diskuterer i lag med 

Vibeke Flå t.v., Eli Boatwright og Jorun Vigdal. 

Per Alnes er plasstillitsvald ved skulen. Han 

meiner seminaret gav lærarane nokre mål å jobbe 

mot. 

snakket inn igjen fire lærerstillinger 

Leif tangen, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet 

i Svelvik, får skryt i lokalavisa. 

Det er Drammens Tidende som melder om Tangens 

prestasjon i formannskapsmøtet i Svelvik 

kommune . Der gikk flertallet inn for å kutte fire 

lærerstillinger – men endret vedtaket til fire årsverk 

i skolen på grunn av Tangens «talegaver og 

saklige argumentasjon». 

Leif Tangen påpekte at Svelvik har søkt om statlige 

midler til tre lærerstillinger i år, fordi kommunen 

har en såpass svak lærerdekning, skriver 

lokalavisa. - Da blir det uforståelig å kutte fire 

– Vi må vidareføre det sparket som Ragnhild 

gav oss. Vi snakka mykje om det ansvaret vi har 

som profesjon, men òg korleis leiinga og administrasjonen 

kan leggje til rette for refleksjon, seier 

han. Han trur det kan vere nyttig å bruke slike 

seminar eller planleggingsdagar til å ta opp profesjonsetikk 

som tema. 

Stranda vidaregåande har tilbod innan idrettsfag, 

studiespesialisering, idrettsfag, helse- og 

oppvekstfag, restaurant- og matfag og teknikk og 

industriell produksjon. Rundt 30 tilsette deltok på 

seminaret. 

lærerårsverk samtidig som vi søker om tre, sa han. 

Tangen var heller ikke informert om kuttforslaget 

før han kom på møtet. 

Han sammenlignet spareprosessen med hagleskyting. 

- Det virker som om den som blir truffet, 

blir spart bort og vekk. Sånt er vi ikke med på, 

tordnet Tangen ifølge DT. 

Bra jobbet, Leif Tangen! 

PS! Dette melder Leif på Facebook etter at vi la 

ut saken der: - Takk & takk, men dette er bare 

begynnelsen. Her er det mye å kjempe for i tida 

som kommer! 


Etisk tenketank 

HVA MENER Du? 

Utdanningsforbundet sin 

leiar Ragnhild lied satte 

i gang diskusjon rundt 

borda på personalseminaret 

i Ålesund. 

Foto: ElI KRIsTINE KORsMO 

Klasseledelse 

– hva, hvordan og hvorfor? 

Det var stor interesse da Terje Ogden holdt 

foredrag om klasseledelse i lærernes hus i 

Oslo i begynnelsen av mars. siden ikke alle 

interesserte fikk plass, setter utdanningsforbundet 

opp nytt kurs i klasseledelse. 

Å lede undervisnings- og læringsaktiviteter 

i klassen er antagelig den største 

utfordringen for lærere i dagens skole. Kompetanse 

i klasseledelse handler ofte om å 

finne et godt balansepunkt mellom frihet og 

kontroll eller mellom humor og alvor. 

Klasseledelse handler om prinsipper, mål 

og verdier. Men hvilke ferdigheter, prinsipper, 

mål og verdier er det snakk om? Og ikke 

minst – hva skal til for å få realisert den gode 

klasseledelsen? 

Dette er blant problemstillingene Terje 

Ogden tar opp på kurset i klasseledelse 

19. april. se mer om kurs og meld deg på: 

www.udf.no/kurs 

om foredragsholderen 

Terje Ogden er forskningsdirektør ved 

Atferdssenteret-unirand og professor II ved 

Psykologisk institutt, uiO. Han har skrevet 

en rekke lærebøker, et viktig tema i forfatterskapet 

handler om barn og unge med 

alvorlige atferdsproblemer. Er aktuell med 

boken Klasseledelse: Praksis, teori og forskning. 

se mer om Terje Ogden på 

www.ogden.no 

Barns atferdsendring 

Ole har gått i barnehagen i flere år nå, men i løpet av de seneste månedene 

har han gradvis endret atferd. Tidligere var han akkurat som de andre barna, 

stort sett veldig fornøyd og av og til mindre tilfreds. 

Men nå virker han på det jevne nokså trøtt og sliten, nesten engstelig og 

svært sjelden frydefullt lekende. Ole trekker seg liksom litt unna alt nå, han 

går mest for seg selv og virker som han helst vil være alene. Børge, som er 

pedagogisk leder og Oles primærkontakt, har i den siste tiden begynt å reagere 

på Oles oppførsel. En morgen griper han fatt i moren til Ole og spør om 

det har skjedd noe som det er viktig for barnehagen å vite om. Hun svarer lett 

at alt er helt fint, ingen ting har skjedd. Børge opplever ikke at hun er særlig 

interessert i å snakke mer om dette og grunnlaget for hans bekymringer. 

samtidig overhører Børge flere av de andre ansatte i barnehagen mens de 

spekulerer i hva som kan være grunnen til Oles atferdsendring. «Det er jo litt 

spesielt at det alltid er mor som leverer da», sier en. «Jeg har hørt at det ikke 

går så bra mellom henne og faren», sier en annen. «Ja, har ikke han alkoholproblemer 

egentlig? Hvem vet hva sånne kan få seg til», sier en tredje. Børge 

kjenner igjen spekulasjonene. Han har tenkt lignende tanker selv. Nå står han 

rådvill. Hva skal han gjøre? 

• Hvilke etiske utfordringer står Børge overfor her? 

• Hvordan bør han forholde seg til oles situasjon? 

ta del i diskusjonen om denne etiske utfordringen på udf.no/profesjonsetikk. 

Verdt å vite 

si din mening om kvaliteten på lærerutdanningen! 

Kunnskapsdepartementet gjennomfører nå, i samarbeid med forskningsinstituttet 

sintef, for andre gang en stor spørreundersøkelse om kvaliteten på 

lærerutdanningen. undersøkelsen inngår i Gnist-satsingen. Nytt av året er at 

også førskolelærerutdanningen og Glød-prosjektet er med. 

Over 30.000 lærerutdannere, lærerstudenter, praksislærere, skoleledere 

og barnehagestyrere får i løpet av mars en e-post fra sintef og Easyresearch 

med invitasjon til å delta, en lenke til spørreskjemaet på nett, og en personlig 

oppfordring fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen om å svare på 

undersøkelsen. 

Vær med på å gi tydelige signaler til utdanningsmyndighetene, og oppfordre 

gjerne dine kolleger/medstudenter til å sjekke ekstra godt i innboksen sin. 

Hovedtillitsvalgt Leif 

Tangen i utdanningsforbundet 

i svelvik får skryt 

for sin argumentasjon mot 

lærerkutt. 

Foto: uTDANNINGsFORBuNDET 

VEsTFOlD 

Det var fullsatt i lærernes hus da Terje Ogden holdt 

foredrag om klasseledelse. 

Foto: uTDANNINGsFORBuNDET/BRIT ADAM 

Barnehagedagen 2013: «Den beste starten» 

12. mars ble Barnehagedagen markert med stor entusiasme og mye moro landet 

rundt. Også kunnskapsministeren deltok med barnehagebesøk. 

Nina Beate Jensen fra utdanningsforbundets sentralstyret deltok i «God 

morgen Norge» på TV2 og snakket om Barnehagedagen og at de minste fortjener 

nok voksne og nok voksne med kompetanse i barnehagen. les mer på 

udf.no/barnehagedagen. 

Barnehagedagen har vært markert de siste ni årene, og dagen er blitt en 

tradisjon i veldig mange barnehager landet rundt. 

utdanningsforbundet og Fagforbundet samarbeider om Barnehagedagen. 

I år var også Foreldreutvalget for barnehager (FuB) med i samarbeidet. ser 

mer om barnehagedagen på www.udf.no/barnehagedagen 


B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 


Postboks 9191, Grønland 

0134 Oslo 

Reis med hjerte, 

hjerne og holdning 

EN 

AFRIKANSK 

DRØM! 

big five, rovos rail og cape town 

med Utdanning 

Klassisk safari, verdens vakreste togreise og herlige Cape Town 

– med norsk reiselder, 13 dager 

Denne reisen kombinerer tre fantastiske afrikanske opplevelser: Klassisk safari 

i Entabeni viltreservat, eksklusive omgivelser på Rovos Rail og til slutt vakre 

Cape Town. På vår safari fhar du sjansen for å se ”the Big five”, løve, leopard, 

elefant, nesehorn og bøffel, i et malariafritt område. Etterpå fortsetter vårt 

sørafrikanske eventyr med Rovos Rail, en togreise som kan by på en førsteklasses 

Afrikaopplevelse i sann Karen Blixen-stil med luksussuiter, en fantastisk 

panoramalounge og en femstjerners restaurant. Reisen avsluttes med 

sjarmerende Cape Town, der vi besøker vingårder, drar ut til Kapphalvøya og 

nyter byens fantastiske restauranter og shoppingmuligheter. Dette er en reise 

som er vanskelig å motstå! 

Avreise 1. desember 2013 FRA kr. 31.990,- 

Tillegg for enkeltrom: fra kr. 11.990,- 

Les mer på www.albatros-travel.no/UT 

Opplys reisekode: LR-UTD 

Dagsprogram 

Dag 1 Oslo – Johannesburg 

Dag 2 Johannesburg. Pretoria – Entabeni Game Reserve 

Dag 3–5 Safari i Entabeni Game Reserve og boma braii 

Dag 6 Entabeni – Pretoria – Rovos Rail 

Dag 7 Gruvebyen Kimberley. Gruveutflukt Pretoria 

Dag 8 Matjiesfontain. Besøk i landsby og Cape Town 

Dag 9 Cape Town. Utflukt til Vinlandet 

Dag 10 Utflukt til Kapphalvøya 

Dag 11 Cape Town. Tid på egen hånd 

Dag 12 Cape Town og hjemreise 

Dag 13 Ankomst Oslo 

Prisen inkluderer 

• Norsk reiseleder 

• Fly Oslo – Johannesburg og Cape 

Town – Oslo med British Airways 

• Safarier og utflukter ifølge program 

• Innkvartering i delt dobbeltrom 

(tillegg for enkeltrom) 

• Frokost hver dag 

• Øvrige måltider ifølge program 

• Skatter og avgifter 

www.albatros-travel.no/ut 

info@albatros-travel.no • tlf. 800 58 106 

medl. DK RGF

Utdanning nummer 06 2013 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template ?