LARS nr. 1. 2012 - Museum Stavanger

museumstavanger.no

LARS nr. 1. 2012 - Museum Stavanger

Stavanger kunstmuseums Venneforening 1 – 2012


KJÆRE VENNER

av STAVANGER KUNSTMUSEUM

Årsmøtet i Venneforeningen ble holdt 20. mars

2012 med ca. 25 medlemmer til stede. Trond

Borgen, kunstkritiker og lektor, holdt kveldens

foredrag med tittelen: «Hva skal vi med maleriet

når alt er gjort allerede?» Borgen tok oss med

på en fascinerende og spennende tur gjennom

kunsthistorien. Med tallrike eksempler viste han

hvordan et bilde springer ut av sin tid og tradisjon,

og hvordan kunstnere i nåtiden kan bruke denne

tradisjonen og også bryte med den. Da det oppstod

en teknisk svikt i museets slides-fremviser,

hadde han med sitt eget utstyr og kunne ta oss

med videre på kunstreisen sin.

Ellers var det ingen andre store overraskelser på

årsmøtet som ble elegant ledet av Svein Gunnar

Molven. Årsmelding, regnskap og revisjon ble

godt mottatt. Valget på nytt styre endte med gjenvalg

av medlemmene, med unntak av Synnøve

Helle som etter ønske gikk ut av styret etter mange

års tjeneste der. Nytt styremedlem etter Synnøve

ble Eva Nilsson.

Kunstlunsjen, som Kunstmuseets står for, på

den første fredag i hver måned, kl. 11:30, er

populær og godt besøkt av Venneforeningens

medlemmer. Orienteringene og omvisningene i

utstillingene er meget gode og lærerike, og vi

tror at alle som deltar får en større opplevelse av

kunsten når den settes i perspektiv og sammenheng.

Vi ser også med stolthet at våre medlemmer

er godt representert ved åpninger av nye utstillinger

på Kunstmuseet.

Medlemstallet i Venneforeningen holder seg

meget stabilt på over 600 og det er imponerende

sammenlignet med mange tilsvarende venneforeninger.

Vi tar dette som et godt tegn på at medlemmene

både er fornøyd med hva foreningen

kan tilby og ser denne som en god måte å støtte

Stavanger Kunstmuseum på. Styret ser hele tiden

etter de beste måtene vi kan støtte museet, enten

med innkjøp av kunst eller støtte til aktiviteter.

Venneforeningen vil også ta kontakt med de

andre støtteforeningene ved museene, spesielt

ved Stavanger Museum, for gjensidig informasjon

og ideer om samarbeid.

Vi er glad for den store innsatsen museet gjør for

å styrke barn og unges kunnskaper og opplevelse

av kunst. Mye av dette skjer i samarbeid med

Den kulturelle skolesekken, men det er museets

dyktige medarbeidere på formidling som gjør jobben.

Noe av dette har også Venneforeningen fått

del i, og vi er imponert over hvor godt museet har

lykkes med dette viktige arbeidet. Vi oppfordrer

besteforeldre til å ta med barnebarna på Barnas

kunsttime kl. 12.00–13.00 hver søndag. Alle vil

få glede av dette.

Siden dette nummeret av L’ARS kommer like

før sommeren, vil styret få ønske alle Venneforeningens

medlemmer en riktig god ferie, og

vel møtt til ny aktivitet og kunstopplevelser til

høsten. Da blir det nye spennende utstillinger på

Kunstmuseet og en ny kunsttur til Helsinki 4–7

oktober med museets egen kunsthistoriker, Inger

Margrethe Lund Gudmundson. Arne Neset

Venneforeningens

styre for 2011/2012

Leder:

Svein Gunnar Molven

Mobil 464 13 846

svein,g.molven@lyse.net

Nestleder:

Arne Neset

Mobil 415 69 006

arneneset@me.com

Sekretær:

Grete Boye

Mobil 984 16 184

greboye@gmail.com

Kasserer:

Wenche Mason

Tel. 51588801

wemas@getmail.no

Styremedlemmer:

Sigbjørn Berven

Sonja Helgevold

Eva Nilsson

Museets representant:

Inger Margrethe Lund Gudmundson

Stavanger kunstmuseum

Mobil 932 13 545

inger.lund.gudmundson@rkm.no

LARS nr. 1 - 2012

ISSN 1504-5692

Forsidefoto: BILL VIOLA, Tristan’s

Ascension (The Sound of a Mountain Under

a Waterfall), 2005. Color High-Definition

video projection; four channels of sound

with subwoofer (4.1) Screen size: 580 cm x

326 cm. Performer: John Hay. Photo: Kira

Perov.

Utgiver: Stavanger kunstmuseums

venneforening

Henrik Ibsensgt 55 – 4021 Stavanger

Redaktør: Arne Neset

L’ARS utkommer med to nr. årlig.

Abonnement og medlemskap i VF:

kr. 400/200

Trykket hos Spesialtrykk A/S.

4034 Stavanger

Opplag: 800


Siri aavitsland ny direktør

for MUST, Museum Stavanger

Fra 21. mai heter den administrative

direktøren ved MUST, Museum Stavanger,

Siri Aavitsland. Hun skal lede

en mangesidig og sammensatt museumsorganisasjon,

der basis er de to

«gamle» museene, Stavanger Museum

og Stavanger kunstmuseum. Det første

har avdelinger for kulturhistorie, sjøfart

og zoologi, samt Barnemuseum, Skolemuseum

og ansvaret for det som kalles

Den Kombinerede Indretning. Det siste

hadde for noen år siden lokaler på SUS

siden det var et museum for historien

til sykepleie og legevitenskap. I tillegg

kommer historiske eiendommer som

Utstein Kloster, Ledaal og Breidablik.

Konsolideringen / sammenslåingen av de

to museene til en felles museumsenhet

var en stor og krevende prosess, og

var en følge av den nasjonale museumsreformen

som la opp til færre og

større institusjoner. Målet var å styrke det

museumsfaglige arbeidet, og sikkert også

å bedre det økonomiske fundamentet for

det enkelte museum.

Nå er det Siri Aavitsland som her i

Stavanger skal administrere dette viktige

arbeidet. Sammen med sine avdelingsdirektører

og faglig ansatte medarbeidere

får hun som administrerende

direktør både et stort faglig og økonomisk

ansvar. Et museum av i dag

er opptatt av fortid så vel som nåtid

og fremtid, og er forvalter av en kultur

som både er historisk og relatert til

frem tiden. «Et museum er en del av vår

felles hukommelse, og skal speile både

fortid og nåtid,» sier Siri Aavitsland.

Både vi i LARS og medlemmene i

Venneforeningen er spent på å møte

den nye direktøren, og hun ser frem

til et godt samarbeid. Vi har avtalt

møte på Sølvberget i Kulturhuset, noe

som føles riktig når vi skal samtale

med et menneske som hele sitt voksne

liv har arbeidet med ulike kulturaktiviteter.

Stemmen røper at hun har røtter

på Østlandet. Senere ble det Bryne og

gymnasår der, selv om hun tok artium

på Bergen Katedralskole. Fra barndommen

og oppveksten hadde hun fått

sansen for bøker og billedkunst, og

for teater. Historie, samfunnsfag, kunsthistorie

og litteratur var viktig. Impulsene

herfra formet disse årene, men

det var som gullsmed hun først ville

utdanne seg. Etter et år fant hun ut at

interessen for estetiske fag var større,

og dermed gikk veien til Rogaland Distriktshøgskole.

Videre har det senere

blitt studier i teatervitenskap og ved BI,

bl.a. i ledelse og styrekompetanse, nå

på mastergradnivå.

Energisk, aktiv, vitebegjærlig og dedikert.

Slik opplever vi Siri Aavitsland når

hun forteller om barndom, studier og

ulike oppgaver gjennom årene. Og som

fellesnevner for alt dette: Kultur.

«Kunst og kultur har vært samfunnets

ører og samfunnets øyne. Ved siden av

vitenskap og filosofi har kunstfagene

vært vår redskap til å skaffe oss grunnleggende

erkjennelse av hvem vi er og

hvordan vi ønsker å være. Den forteller

om det å være menneske, gjennom

erkjennelse, opplevelse og kommunikasjon.

Vi finner innsikt og forståelse,

- 3 -


derfor er kunst og kultur viktig», sier

Siri Aavitsland.

Både som formidler og som administrator

har Siri Aavitsland hatt spennende

og utfordrende oppgaver. Listen

over disse er lang og utrolig variert.

På 80-tallet formidler av utstillingen

Barn av vind og vatn fra Estland gjennom

ord, bilder og musikk. Her samarbeidet

hun bl.a. med Fredrik Koch i

Aftenbladet. Hun var også daglig leder

i studenthuset Folken, og en tid fritidsleder

i Haugesund og journalist i

Radio Haugesund. Gjennom årene ble

- 4 -


det mange store prosjekter og arrangement,

bl.a. i jobben på Sølvberget

med Kapittel og arbeid med billedkunst

og litteratur. Sentralt her er Stavanger

2000 og som kunstnerisk leder for det

store dikterjubileet Alexander Kielland,

det siste både nasjonalt og lokalt og

for Minneåret 2002 for Lars Hertervig.

Aavitsland var også produsent for

teater stykket «Melancholia» etter Jon

Fosses bøker om Lars Hertervig, en produksjon

i samarbeid med Haugesund

Teater, Rogaland Teater og Det norske

teatret. Andre kjente kunstnere hun har

jobbet med har vært P.S. Krøyer og

Fartein Valen, den første minnet gjennom

forestillingen «Hipp, hipp,hurra!»

i Kongsgårds rektorhage og sistnevnte

gjennom den internasjonale samproduksjonen

«Masisandreina» for å hedre

den kjente komponisten.

Fra 2004 til 2009 jobbet hun som

kultur sjef i Stavanger kommune og fikk

i disse årene godt kjennskap til kunst

og kulturfeltet. Gjennom en rekke strategiplaner

og i kommunedelplanen for

kunst og kultur har hun vært opptatt av

å legge til rette for gode rammevilkår

for byens kunst og kulturliv. Gjennom

arbeidet som kultursjef fikk hun også

god kjennskap til museumsreformen da

sekretariat og ledelse av arbeidet med

å fusjonere museene var lagt til kulturavdelingen

i samarbeid med Rogaland

fylkeskommune. Siden 2010 har hun

vært ansatt i Stavanger konserthus og

ledet det 3-årige prosjektet «Bjergstedvisjonen».

Det blir spennende å følge

utviklingen i Bjergsted videre, nå med

det nye konserthuset, med musikk,

dans og drama på den nye videregående

skolen og med alle elevene på

musikk- og kulturskolen.

Med all erfaring fra kultursektoren, prosjektledelse

og ledelse av ulike kulturinstitusjoner

blir det spennende å følge

Siri Aavitsland som leder av MUST.

Hun liker å jobbe med mennesker, er

opptatt av formidling og forvaltning.

Hun ønsker at flere skal bruke museet.

Hun ser frem til å utvikle museet videre,

og sier samarbeid er viktig. Det samme

er forskning og fornying.

Vi kan ikke avslutte denne samtalen

uten å komme inn på kunst og kunstnere

som Siri Aavitsland er opptatt av.

Både Hertervig og Munch står sentralt.

Berlin er en viktig kunstby, og hun

trekker særlig frem sin fascinasjon for

kunst neren Gerhard Richter som hun

nylig så i Berlin som veksler mellom

ulike stiler og malemåter. Kunstnerduoen

Elmgreen og Dragset stiller i vår

ut under Festspillene i Bergen, og gjorde

sterkt inntrykk på biennalen i Venezia

i 2009. Også video installasjonen

«Tristan’s Ascension» av Bill Viola som

nå vises på Stavanger kunstmuseum

er kunst i verdensklasse – en stor opplevelse

som fører til refleksjon og ettertanke.

At kunstmuseet har behov for

flere midler til innkjøp er selvsagt, og

at en skulpturakse fra museet til Kunstforeningen

hadde gjort Mosvannet og

parken enda mer attraktiv er vi enige

om. Ett er i alle fall sikkert: Det blir

spennende å følge Siri Aavitsland som

den nye leder av MUST, og vi i Venneforeningen

ønsker lykke til i det viktige

kulturarbeidet.

Svein Gunnar Molven

- 5 -


5,7 mill på kunstmuseets vegg

Lars Hertervig, Marine, 1869 Bildet er tatt av Bitmap v/ Dag Myrestrand.

Det er dyrebar kunst som nå er innkjøpt

og kan utstilles I Kunstmuseet. Om ikke

like dyr som Munchs Skrik til 615 millioner,

så er den dyrebar for oss og museets

Hertervig-samling.

Lars Hertervigs «Marine» har vært i

Kunstmuseet i noen år som Stavanger

Rederiforenings eiendom, men i 2009

ønsket rederiforeningen å selge bildet,

som av Blomquist kunsthandel i Oslo ble

verdsatt til 7 millioner. I mars ble bildet

solgt til SR-Bank for 5,7 millioner og banken

deponerer bildet i Kunstmuseet hvor

det ble overlevert i slutten av mars i år.

Inger M. Lund Gudmundson, konservator

ved museet, skriver om dette maleriet:

«Lars Hertervigs Marine skildrer en

tidlig morgenstund i Tysvær-traktene der

en rekke skip er ferd med å gjøres klar

til utseiling. Skyene har et rosa skjær

og landskapet er badet i det lyset som

Hertervig er mest kjent for; et lys som er

gjenkjennelig sammenlignet med naturen

det er inspirert fra og et lys som

appellerer til det åndelige som kun finnes

her, i Hertervigs suverene kunst.»

Bildet ble malt i 1867 og er blant Hertervigs

siste oljemalerier.

Vannet og himmelen går nesten i ett i

blågrønne farger, og rosa skyer i soloppgangen

speiles i vannflaten som lager

symmetrier av båtskrog og seil. Sjøen er

- 6 -


lank og klar, bare helt i forgrunnen kan

en se små krusninger av en svak morgenbris.

Båtene ligger stille for anker uten

noen om bord. De eneste mennesker

som er å se, befinner seg i noen robåter

som er i ferd med å nærme seg de større

båtene som Hertervig trolig ville kalt

slupp eller jakt.

Havnemotiv har en lang og solid tradisjon

i kunsthistorien. Fra renessansen

har vi Claude Lorrains havnebilder og

Canalettos bilder fra Venezia, men det

er spesielt det hollandske havnemaleriet

på 1600-tallet som setter en standard

for denne sjangeren med skip liggende

på en glassklar vannflate i havnen, ofte

uten noe liv omkring. Fra 1860-årene og

utover mot hundreårsskiftet, da Hertervig

malte bildet, var det mange kunstnere

i Europa og Amerika som forlot de

romantiske landskapsbildene og malte

sjøbilder; bølger, storm og skipbrudd,

fiskere, havner og strender slik som vår

egen Nicolai Ulfsten og Skagenmalerne.

Båter og skip representerer minisamfunn

som kan gå under i storm og finne red-

ning i en havn. Havnemotivene viser

ofte båter og skip som ligger stille og

tidspunktet er gjerne tidlig om morgenen

før travelheten i havnen begynner.

I disse bildene er det lyset i himmel og

vann som kunstnerne er opptatt av. De

har blitt karakterisert som meditasjon,

melankoli, en stemning, en snev av evighet

og harmoni.

Det er derfor ikke så rart at Hertervigs

kvekertro er blitt dradd fram som et

viktig element i bildene hans. Det er

meget mulig, men siden så mange andre

malere av havnebilder nettopp er så

opptatt av lyset, ligger trolig dette dypt

og universelt som en lengt etter havnens

trygghet i menneskenes sinn. Det får oss

til å huske Olav Hauges «Den draumen»

at me ei morgonstund

skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um.

Og nå henger Marine på plass i Kunstmuseet.

Gå og se det da vel!

Kunst i verdensklasse!

BILL VIOLA, Tristan’s Ascension (2005)

Tristan’s Ascension er en nyinnkjøpt permanent

installasjon, deponert av Tone og

Tor Dagfinn Veen, i Stavanger kunstmuseums

samlinger og vises i et spesialutformet

rom i museets hovedsal. Dette er

et kunstverk i verdensklasse som museet

kan være stolt av. Lene Berge Førland,

kommunikasjonssjef i MUST, skriver om

dette verket:

En mannskropp ligger flatt på en steinhelle

i et tomt rom. Små vann dråper

blir etter hvert synlige i det de forlater

bakken og trekkes oppover i rommet.

Det som starter som lett yr eskalerer

snart til et voldsomt fossefall,

- 7 -


og de brølende vannmassene presser

mannens kropp oppover og «vekker»

ham til live. Armene hans beveger

seg på egenhånd, mens torsoen strekkes

oppover midt i det fossende vannet.

Endelig svever hele kroppen hans

over steinhellen og dras oppover med

vannet, før han til slutt forsvinner ut

av synsfeltet vårt. Vannsøylen avtar

gradvis, og dråpene minker helt til den

tomme steinhellen står igjen alene, glitrende

på det våte gulvet.

Formatet er stort. Vi går inn i et mørt

rom, og møtes av en lysende skjerm som

rekker fra golvet og helt opp til det høye

taket. Men det er ikke bare det sublime

visuelle inntrykket som tar oss. Vi omgis

av kaskader av lyd. Det er som å få en

fossestryk i hodet.

Tittelen, Tristan’s Ascension, gir oss

mange assosiasjoner, først og fremst til

Richard Wagner’s opera Tristan og Isolde

som bygger på middelalder-myter og historier

om et ungt par som blir dødelig og

håpløst forelsket, en pasjon med tragisk

utgang. Men der er også opplagte religiøse

paralleller til Kristi oppstandelse og

himmelfart.

Bill Viola

Bill Viola (f. 1951) er internasjonalt anerkjent

som en av dagens ledende samtidskunstnere

og er representert på flere

betydelige museer i hele verden inkludert

The Museum of Modern Art i New

York, Tate Modern i London, Centre

Culturel Georges Pompidou i Paris og

Nasjonalmuseet i Oslo. Hans utforskninger

av videomediet siden begynnelsen

av 1970-tallet har vært sentral for etableringen

av videokunst som en vital del

av samtidskunsten. Violas videoinstallasjoner

utgjør ofte hele rom som involverer

og berører betrakteren gjennom

lyd og bilde. Arbeidene fokuserer på

universelle menneskelige erfaringer som

fødsel, død, bevissthet og det ubevisste,

og har ofte røtter i kunsthistorien så vel

som i spirituelle tradisjoner. Gjennom

å bruke vårt indre språk, tanker og kollektive

minner, kommuniserer verkene

til et bredt publikum som inviteres til å

oppleve verket direkte og fysisk med et

personlig utgangspunkt.

BILL VIOLA, Tristan’s Ascension (The Sound of

a Mountain Under a Waterfall), 2005

Color High-Definition video projection; four

channels of sound with subwoofer (4.1)

Screen size: 580 cm x 326 cm. Performer:

John Hay. Photo: Kira Perov

- 8 -


#

VERV EN VENN

STAVANGER KUNSTMUSEUM VENNEFORENINGEN

Velkommen som venn

– Våre nye venner får invitasjon og gratis adgang til alle

utstillinger i Stavanger kunstmuseum.

– Hyggelige medlemsmøter, foredrag og temakvelder.

– Vårt medlemsblad LARS to ganger i året.

– Muligheten til selv å verve nye medlemmer

og dermed oppnå en flaske vervevin / kunstbok.

Som venn av museet er du også med på å skaffe nye kunstverk til

Stavanger kunstmuseum. På den måten bidrar vi til at samlingen

vokser og holder seg aktuell.

Kontingent

Enkeltmedlemmer....................................... 400,-

Student / pensjonist.................................... 200,-

Familiemedlemskap................................... 600,-

Bedriftsmedlemskap................................... 4 000,-

Verv en venn

Alle medlemmer som verver et nytt medlem, får en flaske vervevin når

det nye medlemmet har betalt kontingenten.

Du vil få beskjed pr. post / mail når vinen kan hentes.

Innmelding / verving: Fyll ut slippen under, send hele siden til

Stavanger kunstmuseums Venneforening eller lever den

i resepsjonen, og du vil motta en giro.

JEG MELDER MEG INN SOM VENN / JEG ER VERVET SOM NY VENN:

Navn: ___________________________________________________

Adresse: _________________________________________________

Postnummer / Sted: ________________________________________

Mailadresse: ________________________________________

Vanlig medl: _____ Student/pensjonist: ______

Familiemedl.: ______ Bedrift: _____

Ved verving:

Vervet av: ______________________________ Tlf.: ___________________

Mailadresse: ________________________________________


VENNEFORENINGEN

STAVANGER KUNSTMUSEUM

Henrik Ibsens gt. 55 - 4021 STAVANGER


Kunst-o-meter

Deltok du på formidlingsprosjektet

den 9. mai?

Kunst-o-meter er en spesialdesignet

fotoboks, hvor publikum går inn én og

én og forteller om sin opplevelse av

verket Tristan’s Ascension. Inne i boksen

er det montert et «sladrespeil» som

skjuler et videokamera og lydopptaker

på baksiden. Den cirka 30 sekunder

lange seansen blir filmet for å så klippes

sammen med de andre fortellingene

til en film. Kunstmuseets formidlere vil

i samarbeid med produksjonsselskapet

Jazzmontør gi publikum instrukser og

verktøy for å gi sin tilbake melding i

Kunst-o-meter.

Kunst-o-meter er et interaktivt formidlingsprosjekt

som tar utgangspunkt i

overbevisningen om at alle tolkninger

og opplevelser av kunst er riktige, og

at publikum møter kunsten ut fra sine

egne personlige erfaringer. Slik kan vi

synliggjøre mangfoldet av tolkninger,

samt utfordre museets ofte dominerende

fortolkningsrett.

Tilbakemeldingene fra publikum i Kunsto-meter

dokumenteres på en estetisk,

engasjerende og tillitsfull måte som kan

berike både kunstverket, kunstmuseet

og fremtidige besøkere. Med Kunst-ometer

ønsker vi å skape rom for publikums

stemmer og åpne opp for en

dialog mellom publikum, kunstverk og

institusjon. Prosjektet kan også beskrives

som en form for kunstkritikk, hvor

deltagernes refleksjoner blir tilgjengelige

for museets øvrige publikum.

Lørdag 12. mai ble filmen vist i auditoriet

Stavanger kunstmuseum.

Denne visningen var en anledning for

besøkerne til å ta del av andres refleksjoner

og legge igjen sine egne i Kunsto-meter.

I ettertid vil filmen bli vist på

en tv-skjerm inne i Kunst-o-meter, slik at

publikum kan ta del i hverandres reaksjoner

og refleksjoner. Filmen vil også

bli lagt ut på museets nettsider, med

linker til sosiale medier og YouTube.

Målet med prosjektet er å få publikum

til å reflektere over hva de ser og opplever

i møte med kunsten, samt å systematisere

og bearbeide disse tankene til

en konstruktiv tilbakemelding. Det er

likevel de ferske inntrykkene vi er ute

etter, og publikum vil derfor ikke før i

etterkant få en innføring i kunstnerskap

og verk.

- 11 -


Tingene slik de er?

alltid ligget til grunn for Kyllingstads

kunst. Det har vi sett på separatutstillinger

han jevnlig har holdt i Oslo og

Stavanger i en periode på snart førti år,

og det kan vi se i utstillingen vi viser nå,

kalt Refleksjoner, som består av verk

fra slutten av 1990-tallet og til i dag.

Denne utstillingen kan betraktes som

en videreføring av den retrospektive

utstillingen kunst museet viste i 1998.

Den gang som nå var motivene

hentet fra jernbanestrekningen like

sør for Stavanger sentrum og fra ulike

butikkvinduer, og i løpet av de 15 siste

årene har nye motiver som kjøpesentra,

parkeringsplasser og lotto kuler kommet

til.

Utstillingen REFLEKSJONER består av

verk av Roald Kyllingstad fra perioden

1998–2012. Utstillingen markerer Roald

Kyllingstads 70-årsdag og Stavanger

kunstmuseums 20-årsjubileum.

REFLEKSJONER vises på Stavanger Kunstmuseum

1. juni til 19. august 2012.

Kurator for utstillingen, Inger Margrethe

Lund Gudmundson, skriver om Kyllingstads

bilder:

Ved siden av å lese Kyllingstads kunst

i et kulturkritisk lys, er det relevant

å se den som en registrering av våre

dagligdagse omgivelser; en speiling av

de urbane landskapene vi beveger oss

i. Kunsten blir en studie i hvordan

fargene opptrer i samspill med lysets

skiftninger og en utforskning i hvordan

speil og refleks påvirker forholdet

mellom billed rom og -flate. En genuin

interesse for den synlige verdenen har

En kan se paralleller mellom Kyllingstads

bilder og amerikanske «presisjonister» og

realister fra første halvdel av 1900- tallet

som Charles Sheeler, (1883-1965) og

Edward Hopper. Den første malte realistiske

bilder av industrilandskaper og

maskiner, og Hopper avbildet menneskers

ensomhet og stille desperasjon i

sterile interiører.

Fotorealisme er den første kunstretning

som tar opp i seg foto som del av en

isme-betegnelse. Betegnelsen ble skapt

av Richard Estes i 1968. Han er den allment

anerkjente mester innenfor genren

og en som har inspirert Roald Kyllingstad.

Hans pasteller viser motiver som

utstillingsvinduer, jernbanestasjoner og

fabrikkbygninger. Andre «hyperrealister»

er Robert Bechtle (f. 1932) og James

Rosenquist (f. 1933) som skildret lysreklamenes

glorete verden og våre masseproduserte

ting vi omgir oss med. Er

dette tingene slik de er, eller vår gjenspeiling(er)

i dem?

- 12 -


Edvard Munch:

Gåten bak lerret

28. august–25. november 2012.

I 2005 ble et nytt og hittil ukjent bilde

av Edvard Munch oppdaget i Kunsthalle

Bremen. Da man skulle foreta

en sjekk av opplysninger i forbindelse

med utarbeidelsen av Munch museets

catalogue raisonné, oppdaget man at

et lerret var gjemt bak maleriet Døden

og barnet, 1899. Oppdagelsen av det

ukjente maleriet er utgangspunktet for

utstillingen Gåten bak lerretet.

Tematisk tilhører det nyoppdagede

bildet det Munch kalte Livsfrisen, et

samlebegrep for bilder (både maleri

og grafikk) som tematiserer temaene

kjærlighet, angst og død. Utstillingen

Stavanger kunstmuseum vil vise sentrale

motiv fra Livsfrisen, som belyser

det nyoppdagede bildet, samt grafiske

blad fra andre europeiske kunstnere

som er opptatt av lignende tematikk.

Gjennom tekst og bilder vil utstillingen

vise hvordan det ukjente maleriet, som

har fått tittelen Sittende naken kvinne

og tre mannshoder, ble oppdaget.

Utstillingen er produsert av Kunsthalle

Bremen, og Stavanger kunstmuseum er

eneste visningssted i Norge.

Edvard Munch: Sittende

naken kvinne og tre

mannshoder, 1895–98

Olje på lerret,

90 x 100 cm

Kunsthalle Bremen –

Der Kunstverein in

Bremen, Foto Karen

Blindow

© Munch-museet/Munch-

Ellingsen gruppen/

BONO 2012

- 13 -


Artige biler!

Stavanger Kunstmuseum, 28. august til

28. september.

BMW Art Cars er en utstilling som

kommer til muséet i høst. Her har BMW

latt berømte kunstnere få fritt spillerom

til å gi bilen et utseende som nok er

utenom det vanlige.

Omkring 1920 sa Henry Ford en gang

om sin T-modell at kundene kunne få

den i hvilken farge som helst, bare den

var svart. Biler har siden den gang kommet

i så mange slags farger, men må

det nødvendigvis bare være en? Hva

med å slippe en kunstner løs på dem

med sin fargepallett? Det er blitt gjort,

og noen resultater av det møtet, er nå å

se på Stavanger kunstmuseum. Og det

er ikke noen hvemsomhelst som har

brukt paletten sin på disse bilene. Her

er noen av de mest kjente:

En av de meget kjente kunstnerne,

David Hockney (f. 1937), sier at han har

prøvd å stille sammen maskinen inne i

bilen og landskapet utenfor. Han er født

i England, men har for det meste bodd

og arbeidet i Los Angeles. Han er en

viktig bidragsyter til den britiske British

Pop art bevegelsen i 1960. Bildene hans

minner om Edward Hopper og skildrer

ofte det tomme livet ved svømmebassengene

til de velstående i samfunnet.

Roy Lichtenstein (f. 1923) er vel minst

like berømt for sine bilder i kjempeformat

fra populære tegneserier. Her har

han blandet bilens aerodynamikk med

sin versjon av vår fascinasjon for fart

og frihet.

Robert Rauschenberg (f. 1925) er en

amerikansk kunstner som fra 1950-

årene ble kjent for abstrakt impresjo-

David Hockney, BMW.

- 14 -


nisme. Han var både maler og skulptør

og er kjent for sine «Combines» hvor

han satte sammen utradisjonelle materialer

og objekter i nye sammenhenger.

Rauschenbergs bil ble først vist i 1989

i et BMW-galleri i New York. Siden da

har den vært utstilt over hele Europa.

Jeff Koons (f. 1955) er en samtidskunstner

som er mest kjent for sine store og

monumentale skulpturer. Han begynte

å samarbeide med BMW i 2003 da han

ønsket å male en «art car.» som gjenspeilte

moderne design i sterke farger.

Jeff Koons, BMW.

Kunsttur til Helsinki

Stavanger Kunstmuseums Venneforening arrangerer

en kunsttur for våre medlemmer igjen i høst,

denne gangen til Helsinki. Turoperatøren er Tiramisu som

tar seg av det praktiske opplegget.

Turen vil vare fra torsdag 4. til søndag 7. oktober

med ca. 25–30 deltakere.

Kunstmuseet stiller med sin egen kunsthistoriker,

Inger Margrethe Lund-Gudmundson, som vil være

deltakernes guide i de museene hun har valgt ut.

- 15 -


AVS.:

VENNEFORENINGEN

STAVANGER KUNSTMUSEUM

Henrik Ibsens gt. 55

4021 STAVANGER

B

PROGRAMMET FOR VÅREN 2012

7. desember kl. 19:00:

GLØGGAFTEN i Kunstmuseet med foredrag av

keramiker Henrikke Garpestad med tittelen «Vareopptelling».

Sangere fra Institutt for musikk og dans vil framføre verk av

Mendelsohn, Grieg, Schumann, Grøndal, Frank og Vivaldi.

Det blir som vanlig servering av gløgg og småkaker, kunstlotteri.

KUNSTLUNSJ hver første fredag i måneden kl.11:30

13. november–20. januar

vises utvalgte verk og nyervervelser fra museets faste samling

20. januar–13. mai 2012

Kunstutstillingen SIDETRACKS – PAINTING IN

THE PARAMODERN CONTINUUM


More magazines by this user
Similar magazines