à pne rapport - KITHs

Sluttrapport
ELIN – forprosjekt
Utvikling av nye
løsninger for elektronisk
informasjonsutveksling
for legepraksis
Utarbeidet på oppdrag fra
Den norske lægeforening av
Tom Christensen
Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Versjon 1.0
31. januar 2003
Side 1 av 78

Innholdsfortegnelse
SAMMENDRAG ....................................................................................................................... 4
Konklusjon ............................................................................................................................. 4
Mandat .................................................................................................................................... 4
Resultater ................................................................................................................................ 4
Forslag til hovedprosjektet ..................................................................................................... 5
Bakgrunn ................................................................................................................................ 5
Organisasjon ........................................................................................................................... 6
1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET ................................................................................... 7
1.1 Historikk ..................................................................................................................... 7
1.2 BIT-programmet i SND ............................................................................................. 7
1.2.1 Metoden .............................................................................................................. 7
1.2.2 Tillemping i ELIN-prosjektet ............................................................................. 8
1.3 Formålet med ELIN – prosjektet ................................................................................ 8
1.4 Potensial ..................................................................................................................... 9
1.5 Planleggingsprosjektet - Konklusjoner og anbefalinger .......................................... 10
2 ELIN – FORMÅL OG HOVEDMÅLSETTINGER ........................................................ 10
2.1 Utdypende om formålet med ELIN .......................................................................... 10
2.2 Hovedmålsettinger ................................................................................................... 11
2.2.1 Markedstilbud av løsninger for elektronisk samhandling ................................ 11
2.2.2 Oppnå effektiviseringsgevinster ....................................................................... 11
2.2.3 Riktig og godkjent informasjon på rett sted til rett tid ..................................... 12
2.2.4 Bidra til færre feil og færre alvorlige konsekvenser av feil ............................. 13
3 FORPROSJEKT ............................................................................................................... 13
3.1 Finansiering .............................................................................................................. 13
3.2 Organisering ............................................................................................................. 14
3.3 Fremdrift ................................................................................................................... 15
3.4 Piloter, leverandører og løsninger ............................................................................ 15
3.4.1 Pilotene ............................................................................................................. 16
3.4.2 Leverandørene .................................................................................................. 16
3.4.3 Journalsystemer spesialisthelsetjenesten .......................................................... 16
3.4.4 Journalsystemer primærhelsetjenesten ............................................................. 16
3.4.5 Meldingsleverandører, integrasjonspartnere. ................................................... 16
3.4.6 Journalsystemer - spesielle ............................................................................... 16
3.4.7 Løsningene ....................................................................................................... 16
4 HOVEDPROSJEKT ......................................................................................................... 17
4.1 Finansiering/budsjett ................................................................................................ 17
4.2 Organisering ............................................................................................................. 17
4.2.1 Fase 1 ................................................................................................................ 18
4.2.2 Fase 2 ................................................................................................................ 18
4.2.3 Fase 3 ................................................................................................................ 18
4.2.4 Aktuelle sideprosjekter ..................................................................................... 18
4.3 Funksjonskrav .......................................................................................................... 19
4.4 Detaljert prosjektplan med milepæler ...................................................................... 19
4.4.1 Gant-diagram .................................................................................................... 19
4.4.2 Valg av leverandørgrupper ............................................................................... 19
4.4.3 Utvikling ........................................................................................................... 19
Side 2 av 78

4.4.4 Pilotimplementering ......................................................................................... 20
4.4.5 Opplæring ......................................................................................................... 20
4.4.6 Support ............................................................................................................. 20
4.5 Piloter og leverandører i hovedprosjektet ................................................................ 20
4.5.1 Piloter ............................................................................................................... 20
4.5.2 Ressurser for prosjektdeltakelse ....................................................................... 21
4.5.3 IT-løsninger i dag ............................................................................................. 21
4.5.4 Leverandører .................................................................................................... 21
4.5.5 Leverandørgrupperinger og mulige løsninger .................................................. 22
4.5.6 Vurdering av helsenett og sikkerheten i meldingsutvekslingen. ...................... 22
4.5.7 Anbefaling av grupperinger for avtale ............................................................. 22
4.5.8 Behov for endringer i eksisterende arkitektur i løsningene .............................. 22
4.6 Utfordringer .............................................................................................................. 23
4.7 Teknisk (løsningsmessig)......................................................................................... 23
4.8 Gjennomføring (tid, ressurser) ................................................................................. 24
4.9 Sammenfatning ......................................................................................................... 24
5 SPREDNINGSPROSJEKT .............................................................................................. 24
6 VEDLEGG ....................................................................................................................... 25
6.1 Rapport fra EdiSys AS versjon 1.5* ........................................................................ 25
6.2 BIT programmet fra SND (kun papirversjon)* ........................................................ 25
6.3 Funksjonskravene ..................................................................................................... 25
6.4 Budsjett hovedprosjekt ............................................................................................. 25
Side 3 av 78

Sammendrag
Konklusjon
Forprosjektet anbefaler at det blir gjennomført et hovedprosjekt i tre faser på veien frem til en
komplett elektronisk samhandling kalt ”ELIN – pakken”. Lik implementering av
spesifikasjoner og standarder vil måtte sikres gjennom konsensusmøter for
programvareleverandørene tidlig i hovedprosjektet. I tillegg anbefales både akseptansetester
og en godkjenningsordning, noe som er utbredt i mange europeiske land basert på samarbeid
mellom myndigheter og medisinske og tekniske fagmiljøer. Ansvaret for dette bør ligge hos
offentlig myndighet.
Forprosjektet anbefaler at videreføringen i et ELIN - hovedprosjekt så langt det er mulig,
søkes koordinert med og om mulig tilknyttet videreføringen av kommunikasjonsprosjekter
som ble initiert med utgangspunkt i SHdirs tildeling av prosjektmidler til de regionale
helseforetakene i 2002. På denne måten kan man sikre at det utvikles løsninger som ivaretar
behovene til brukerne i begge ender av kommunikasjonskjeden. Dersom finansieringen ikke
blir fullstendig, anbefales at hovedprosjektet velger ut noen av de prioriterte områder på
bekostning av andre, selv om det er behov for standardisering på alle områdene.
Forprosjektet konkluderer med å anbefale at et hovedprosjekt må gjennomføres og etterhvert
videreføres til andre deler av kommunehelsetjenesten i egne tilleggsprosjekter. Dette for å
sikre elektronisk samhandling og kommunikasjon av høy kvalitet i tråd med intensjonene i
den statlige tiltaksplanen ” Si @!”.
Mandat
Mandatet omfattet innhold i elektroniske meldinger, arbeidsflyt og alle-til-alle
kommunikasjon med fokus på standardisering og brukerbehov. Det ble således lagt vekt på at
hovedmålet er bedre kommunikasjon og samhandling, og ikke bare utvikling av tekniske
løsninger for elektronisk meldingsutveksling. Fordi det fortsatt vil være behov for utskrift på
papir, omfatter mandatet også at all papirbasert kommunikasjon i helse- og trygdetjenesten
skal følge norsk brevstandard (NS 4219) tilpasset helsetjenesten.
Resultater
SHdir og Legeforeningen har etablert et godt samarbeid om viktige krav til elektronisk
kommunikasjon.
Legeforeningen og Rikstrygdeverket (RTV) har underskrevet en intensjonsavtale for
samarbeid om utbredelse av elektronisk sykmelding og den PKI-løsning som er valgt for
helsevesenet.
Leverandører og brukere har uttalt at de er positive og ønsker samarbeid om de løsninger som
foreslås.
Arbeidsgruppen har i samarbeid med Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH) lagd
funksjonskrav i seks deler som skal danne utgangspunkt for utvikling av nye løsninger. De
Side 4 av 78

ulike delene er en generell del, rekvisisjon og svar, henvisning og epikrise, elektronisk resept,
elektronisk sykmelding, og kollegial samt pasientrettet kommunikasjon med tilgang til
internett. Det er dessuten etablert samarbeid med andre pågående prosjekter.
Forslag til hovedprosjektet
Det er stor interesse for hovedprosjektet. 24 leverandører og mer enn 50 legekontor har søkt
om deltagelse. Det er stort behov for statlig tilskudd for å kunne gjennomføre den planlagte
standardiseringen. Budsjettet for hovedprosjektet i full skala er på ca 14 millioner over 18
måneder hvorav knapt 4,5 millioner er egeninnsats.
Hovedprosjektet tar utgangspunkt i at SHdir allerede har bidratt til utplassering av utstyr og
oppkobling mot helsenett gjennom tildeling av prosjektmidler til de regionale helseforetakene
(RHF). En vil bare få fullt utbytte av dette dersom det gjennomføres en standardisering av
grensesnittene mot elektroniske pasientjournaler (EPJ) slik som beskrevet i hovedprosjektet.
Systemene for elektronisk kommunikasjon vil dermed muliggjøre elektronisk timebestilling,
elektronisk henvisning og epikrise, rekvisisjon og svar uansett hvilket sykehus det
samarbeides med. Standardiseringen er en forutsetning for optimal samhandling mellom
partene og for at fritt sykehusvalg skal funksjonere godt for pasientene.
Det anbefales at hovedprosjektet også omfatter publikumstjenester som elektronisk
kommunikasjon med fastlegen, elektronisk timebestilling, bestilling og fornyelse av resept,
forlengelse av sykmelding og videreføring/fornyelse av annen behandling i tillegg til
løsninger for e-post kommunikasjon med annet helsepersonell og sikker tilgang til Internett
for allmennleger.
I hovedprosjektet skal programvareleverandørene organisere seg i grupper for å sikre
komplette løsninger basert på funksjonskravene. Et hovedprosjekt tar sikte på konkurranse
mellom flere leverandørgrupper for å skape et utvalg av løsninger som kan utbres etter
piloteringsfasen. Forprosjektet opplyser om hvilke legekontorer som har søkt om å være
piloter, samt hvilke leverandører som har søkt om deltagelse. Det redegjøres også for hvilke
kriterier som anbefales vektlagt når den endelige utvelgelsen av prosjektdeltagere foretas
tidlig i hovedprosjektet.
Bakgrunn
Praktiserende leger har en meget omfattende kommunikasjon med andre, hvorav det meste
ennå er papirbasert. Det er beregnet at inntil ¼ av allmennlegenes tid, ca 800 legeårsverk, går
med til denne kommunikasjonen. Medarbeidere bruker enda mer tid til slik virksomhet. Selv
om deler av dette er integrert med nødvendig journaldokumentasjon er det ikke vanskelig å
forestille seg at selv små forbedringer kan gi betydelig utbytte. Elektronisk kommunikasjon er
ofte raskere, billigere og mindre arbeidskrevende, og vil kunne frigjøre arbeidstid for
helsepersonell slik at det kan gjøres mer direkte pasientarbeid. Nøyaktige, fullstendige og
tilgjengelige pasientjournalopplysninger er en forutsetning for god og sikker
pasientbehandling. Elektronisk kommunikasjon vil også være et viktig bidrag til bedre
samhandling i helsetjenesten og bidra til at den fremstår som helhetlig og sammenhengende
for pasientene.
Side 5 av 78

ELIN – forprosjektet ble satt i gang av Den norske lægeforening (Dnlf) etter initiativ fra
Sosial og helsedirektoratet (SHdir). Sosial og helsedepartementet hadde forut for dette gitt
firmaet EdiSys AS oppdraget å utarbeide et forslag til et prosjekt bygd på et program for
Bransjeorienterte IT prosjekter fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), det
såkalt BIT programmet. Deres rapport fikk navnet: ”Forslag til gjennomføring av et BITprosjekt
for utvikling av nye løsninger for elektronisk informasjonsutveksling for
primærleger” og fokuserte på nødvendigheten av å ta hensyn til brukernes behov, samt det
forpliktende avtaleverket i BIT programmet.
Organisasjon
Tom Christensen ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU i Trondheim ble engasjert til å
lede et forprosjekt. Prosjektet ble finansiert med bidrag fra SHdir, SND, samt med
egeninnsats fra Dnlf og programvareleverandører. Samlet budsjett var ca. 2,7 millioner.
Prosjektorganisasjonen bestod av styringsgruppe, prosjektleder, kvalitetsrådgiver,
referansegruppe og arbeidsgruppe.
Side 6 av 78

1 Bakgrunn for prosjektet
1.1 Historikk
Det er et stort udekket potensial for elektronisk samhandling i helsesektoren generelt og for
primærleger spesielt. En praktiserende lege som skal kommunisere med andre aktører i
helsesektoren kan i dag ikke kjøpe en "standardpakke" som dekker de mest vanlige
kommunikasjonsbehov (meldingsutveksling, e-post, Internett-/intranett-tilgang) integrert med
journalsystem og sikkerhetsløsning og som kan benyttes mot mange aktører i alle regioner.
Det finnes i dag flere ulike løsninger som i mer eller mindre grad er integrert mot
journalsystemene og som dekker en eller flere av de nevnte funksjoner. De kan bare i noen
grad sikre kommunikasjon innen samme region/område.
Dette prosjektet kom i gang på initiativ fra Sosial og helsedirektoratet (SHdir) som inviterte
Den norske lægeforening til å lede et prosjekt for elektronisk kommunikasjon for
primærleger. Før dette hadde Sosial- og helsedepartementet høsten 2001 fått utarbeidet en
beskrivelse av et prosjekt som skulle ha som oppgave å gjennomføre de nødvendige
utviklingsoppgavene. Denne planleggingen ble gjort etter mal av BIT-programmet
(”Bransjeorienterte IT-prosjekter for effektiv forretningsdrift”) i Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond (SND), basert på forpliktende samarbeid med leverandører i markedet
og brukerne i bransjen. I dette prosjektet forstås med ”bransje” leger og annet helsepersonell
Prosjektbeskrivelsen fra firma EdiSys AS ble kalt: ”Forslag til gjennomføring av et BITprosjekt
for utvikling av nye løsninger for elektronisk informasjonsutveksling for
primærleger.”
Legeforeningen så det som viktig at de initiativ som fremmes til tiltak og utvikling av
løsninger er forankret i et samarbeide mellom IT-leverandørene og brukerne. Derfor ønsket
Legeforeningen å etterkomme denne anmodningen fra Sosial- og helsedirektoratet, og
inviterte til et bransjesamarbeid med IT-leverandørene etter modell av de nevnte BITprogrammene
i SND. SHdir og SND ble invitert til å delta i prosjektets styringsgruppe, slik at
forankringen til myndighetene ble sikret. Legeforeningen understreket at dette skulle være et
brukerstyrt prosjekt med utgangspunkt i legepraksis.
Legeforeningen kontaktet så Institutt for samfunnsmedisin, NTNU med forespørsel om
engasjement av prosjektleder. Stipendiat Tom Christensen ble engasjert som leder av
forprosjektet.
1.2 BIT-programmet i SND
1.2.1 Metoden
BIT programmet i SND har med hell vært benyttet i en rekke bransjer med egne prosjekter for
utvikling av bransjespesifikke IT-løsninger, i et samarbeid mellom bransjen og bransjens
sentrale IT leverandører. Med bransjen forstås i ELIN - prosjektets sammenheng leger ved
allmenn- og spesialistlegekontorer.
Det etableres vanligvis en styringsgruppe for hver bransje som har det overordnede ansvaret
for alle prosjektene i vedkommende bransje. Styringsgruppen settes sammen av bedriftsledere
og bransjeorganisasjonen. Det etableres som regel 2 – 4 løsninger for hver bransje. Innenfor
Side 7 av 78

hver løsning blir det etablert egne styringsgrupper. Løsningene forutsettes prøvd ut i et antall
pilotbedrifter. I BIT prosjektene vil vanligvis hver pilotbedrift etablere egen styringsgruppe.
Mellom partene i et BIT-prosjekt inngås et sett avtaler, som skal danne grunnlaget for
etablering av et best mulig samarbeid mellom de ulike aktørene, samt bidra til best mulig
kvalitet både på gjennomføringen av prosjektene og sluttresultatet. Følgende prinsipp er
sentralt:
Avtalene vektlegger samarbeid mellom bransje, leverandører og pilotbedrifter i den
hensikt å få frem ”krevende kunder” som kan bidra til mer effektiv forretningsdrift i
bransjebedriftene.
Vanligvis gjennomføres et BIT prosjekt i fem faser:
Startprosjekt, kartlegging av leverandører og funksjonskrav spesifikasjon
Forprosjekt med bla valg av leverandører
Hovedprosjekt, utvikling, drifting og pilotimplementering
Videreutviklings- og effektiv anvendelse prosjekter
Spredning av bransjeløsninger, med blant annet støtte til implementering i den enkelte
bedrift
1.2.2 Tillemping i ELIN-prosjektet
I ELIN - prosjektets tillempning av BIT-programmet har en gått nokså rett på forprosjektet,
og en vil i det videre arbeidet konsentrere seg om et hovedprosjektet. Planleggingsprosjektet
(prosjektbeskrivelsen fra EdiSys) må sies å ha dekket deler av aktiviteten i et startprosjekt ved
at den kartla en del aktuelle leverandører, samt listet opp forslag til funksjonskrav som kan
inngå i en slik bransjeløsning. Dermed var det grunnlag for å gå rett på et noe utvidet
forprosjekt, inkludert en mer systematisk spesifikasjon av hvilke funksjonskrav løsningen
skulle dekke. Beskrivelsen fra EdiSys hadde en veldig bred innfallsvinkel, og det var
nødvendig å fokusere på de viktigste funksjonene til løsningene som skulle utarbeides, samt
hovedhensikten med et hovedprosjekt. I hovedprosjektet skal de utvalgte leverandørene
utvikle og implementere løsninger ved pilotkontorene. Det blir en konkurranse mellom
forskjellige markedsløsninger, og det forutsettes at brukerne skal ha reelle valg mellom disse
løsningene.
Dermed er de tre første trinnene i et BIT prosjekt søkt ivaretatt, nemlig startprosjektet,
forprosjektet og det foreslåtte hovedprosjektet.
Legeforeningen finner det på nåværende tidspunkt ikke naturlig å delta i et egne
tilleggsprosjekt for videreutvikling og spredning slik BIT programmet legger opp til
1.3 Formålet med ELIN – prosjektet
Målet med prosjektet er å bidra til å etablere et tilbud av løsninger som dekker det enkelte
legekontors behov for elektronisk samhandling med øvrige virksomheter innen sosial- og
helsesektoren. Herunder inkluderes elektroniske meldinger, krav til kommunikasjonsløsninger
mot helsenett og myndighetenes krav til sikkerhetsløsninger ved kommunikasjon og
tilknytning til eksterne nett.
Side 8 av 78

1.4 Potensial
Det er i dag omtrent 1840 primærlegekontorer og omtrent 800 spesialistlegekontorer som vil
utgjøre et primært marked for en slik løsning. Kommunikasjonspartnerne til alle disse vil også
bli involvert og på denne måten få opp egne løsninger. Det dreier seg her om blant annet
helseforetakene, apotekene, trygdekontorene og direkte til pasient. En kan også tenke seg at
deler av løsningen vil være overførbar til andre virksomheter i sektoren, herunder annen
kommunal helsetjeneste som pleie, rehabilitering og omsorg, fysioterapitjenesten,
pedagogisk-psykologisk rådgivnings (PP)-tjenesten m.m.
Kommunehelsetjenesten danner basis i den norske helsetjenesten. Allmennlegene (fastlegene)
har i tillegg en helt sentral portvaktsfunksjon og koordinatorrolle. Det gjelder i forhold til
andre tjenester både i og utenfor helsetjenesten og i forhold til mange pasientrettigheter –
økonomiske og juridiske. Allmennlegene har derfor en meget omfattende kommunikasjon
med andre. Her er noen tall som illustrerer:
Det finner sted omlag 20 millioner pasient - allmennlege kontakter per år, derav blir et
tilsvarende tall enkeltregninger sendt trygden.
Allmennlegene skriver ca. 1,9 millioner henvisninger til sykehus eller spesialist og
mottar tilbake 3,8 millioner epikriser.
Det skrives ca. 1,0 millioner fysioterapirekvisisjoner og omlag 1,3 millioner
bilderekvisisjoner.
Det utstedes omlag 3,5 millioner sykmeldinger og sykepengeattester.
Det skrives henimot 200.000 legeerklæringer ved arbeidsuførhet.
Allmennleger sender omlag 7 millioner prøverekvisisjoner til laboratoriene, og hver
av disse inneholder bestillinger av 6-7 analyser som skal besvares.
Det blir utstedt omlag 17 millioner resepter per år.
Det er beregnet at om lag ¼ av allmennlegenes tid, ca 800 legeårsverk, går med til denne
kommunikasjonen (resepter ikke medregnet). Med unntak av laboratoriesvar foregår det
meste i dag manuelt og med papirskjema. Det er ikke beregnet hvor mye tid øvrig
helsepersonell bruker på skriving og sending av meldinger, men det er betydelig. Mye av
dette vil kunne reduseres med en overgang til elektronisk format forutsatt at standardisering
og arbeidsflyt vektlegges.
Dermed er det ikke vanskelig å forestille seg at selv små effektivitetsgevinster kan gi
betydelig utbytte. Elektronisk kommunikasjon går raskere, er billigere og kan frigjøre
arbeidstid til mer direkte pasientkontakt. I tillegg ligger det et atskillig større potensiale for
kvalitetssikring innen elektronisk kommunikasjon sammenlignet med papirbaserte løsninger.
Nøyaktige, fullstendige og tilgjengelige pasientjournalopplysninger er en forutsetning for god
og sikker pasientbehandling. Mangelfulle opplysninger kan være en trussel mot
pasientsikkerhet, gir økte kostnader og svekker en effektiv planlegging og styring av
helsetjenestene.
Raskere formidling av helserelaterte tjenester inkludert fritt sykehusvalg, høy sikkerhet og
konfidensialitet, samt mer tid til direkte kontakt er potensielle gevinster som er svært
etterspurte blant pasientene. Løsninger for dette må sees i lys av lov- og regelverk som
regulerer pasientrettigheter og personopplysninger..
Elektronisk kommunikasjon vil også være et viktig bidrag til bedre samhandling i
helsetjenesten og få virksomheten til å fremstå som mer helhetlig og sammenhengende for
Side 9 av 78

pasientene. Elektronisk samhandling som skissert i dette prosjektet, er sterkt ønsket blant
pasienter og helsearbeidere.
1.5 Planleggingsprosjektet - Konklusjoner og anbefalinger
Det vises til EdiSys Rapporten. Sosial- og helsedepartementets initiativ til BIT - prosjektet har
som hovedmålsetting å bidra til utvikling av nye eller forbedrede løsninger for
• meldingsutveksling (EDI)
• e-post for overføring av personsensitive opplysninger
• tilgang til helsenett og Internett for informasjonsinnhenting og –utveksling
• sikkerhetsløsninger (digital signering, støtte for håndtering av virksomhetssertifikater,
offentlige personsertifikater og profesjonsertifikater, kryptering, autentisering, juridisk
logg, VPN (Virtual Private Networks), mm.)
Aktuelle kommunikasjonsløsninger som skal kunne benyttes er ISDN (Integrated Services
Digital Network), ADSL (Asymmetric Digital Subscriber Line), Frame Relay
(Meldingsprotokoll), faste linjer og være basert på TCP/IP (Transmission Control Protocol/
Internet Protocol) som transportmekansime.
En viktig leveranse fra et forprosjekt vil være en vurdering av behov for endringer i
eksisterende arkitektur i løsningene. Målet er at de løsninger som utvikles innenfor BIT -
prosjektet også skal gi et godt grunnlag for videre utvikling av løsningene. Et annet siktemål
er å avdekke eventuelle andre mulige forbedringer enn de som her er nevnt og som på linje
med disse gir mulighet for forbedringer og effektiviseringer.
De punktene som allerede er nevnt synes imidlertid å gi tilstrekkelig grunnlag for å
konkludere med at det finnes et betydelig potensiale for utvikling av dagens løsninger for
informasjonsutveksling for legepraksis. Selv om helsenettene har plassert ut utstyr og koblet
opp mange brukere i løpet av høsten 2002, er det nødvendig med fokus på innhold, arbeidsflyt
og standardisering for å realisere målene i ”Si@”- planen. Det er også et spørsmål om de
løsningene som tilbys av helsenettene er av tjenlig kvalitet og pris, samt om de er tilstrekkelig
samordnet.
2 ELIN – formål og hovedmålsettinger
2.1 Utdypende om formålet med ELIN
Det pågående arbeid med standardisering av elektroniske pasientjournaler vil påvirke de
framtidige, databaserte journalsystemer for primærlegene. Det gjelder både den
grunnleggende arkitekturen, bruk av standardiserte kodeverk og klassifikasjonssystemer,
løsninger for tilgangsbegrensninger og sikkerhet, samt løsninger for avlevering og mottak av
journaldata/pasientinformasjon. Selv med en forsiktig, gradvis innføring av standarden vil den
kunne føre til behov for større endringer i de grunnleggende strukturer i de eksisterende
journalsystemene. Dette er tatt hensyn til under utviklingen av funksjonskravene.
Autorisasjons- og sikkerhetsløsninger basert på TTP-tjenester (Tiltrodd TredjePart) og PKI
(public key infrastructure), skal piloteres gjennom Rikstrygdeverkets prosjekt for elektronisk
innrapportering av sykmelding og legeerklæring. Denne type sikkerhetsløsninger med krav til
sertifikatnivå vil kreve tilpasninger i forhold til dagens sikkerhets- og autorisasjonsløsninger i
Side 10 av 78

journalsystemene på legekontorene. Løsningen har ikke vært benyttet i større omfang, slik at
det kan være utfordringer knyttet til volumanvendelser i markedet.
Det vil høyst sannsynlig vokse fram et sett av nye Internettbaserte tjenester. Blant annet er det
allerede under utvikling løsninger for bruk av elektroniske skjemaer for rapportering. Slike
skjema bør kunne lagres og gjenfinnes i journalsystemene. Timebestilling over Internett kan
være et eksempel på en aktuell tjeneste. Flere ”Booking-prosjekter” er allerede i gang, men
skal disse bli optimale kreves en tilpasning til henvisningen med standardisering både av
grensesnitt og innhold slik at en sikrer at adekvate forundersøkelser er gjort før time til
spesialistundersøkelse bestilles.
Videre er det fortsatt et urealisert potensiale for elektronisk meldingsutveksling. Løsningen
bør enkelt kunne inkludere alle aktuelle meldinger, både for sending og mottak til alle
aktuelle aktører (laboratorier, sykehus, apotek, RTV, Kreftregisteret, Medisinsk
fødselsregister etc). Løsningen må enkelt kunne utvides til å håndtere nye meldinger og nye
aktører.
Framvekst i bruk av telemedisinske anvendelser vil også kunne innvirke på løsninger for
pasientjournaler. Det vil kunne være kompetansemessige og geografiske forskjeller med
hensyn til utnyttelsen av telemedisin. Likevel bør en søke å ta hensyn til mulige konsekvenser
for kobling til journalsystemene. Det vil imidlertid være en vesentlig forutsetning at også
telemedisinske løsninger kan fungere via kommunikasjons plattformen for nye, integrerte
løsninger.
Framtidige løsninger vil også kunne ha et potensiale for søking og presentasjon av
informasjon. Presentasjon av tidligere journalnotater etter emne og ikke bare kronologisk er
en mulighet som også er beskrevet i funksjonskravene. Informasjonsteknologien bør tas i bruk
på en annen og bedre måte ved framtidige versjoner av journalsystemene. Selve
basisarkitekturen i de eksisterende journalsystemene kan påvirkes ved at elektronisk
meldingsutveksling, e-post og Internett baserte informasjonssøk skal utnyttes optimalt, og
slike behov for endringer er beskrevet i prosjektet. Et BIT prosjekt vil innebære en
omfattende offentlig satsning. Det er viktig å sikre at de løsninger som etableres kan utnyttes
også i en videre utvikling av journalsystemer.
Alle løsninger skal være tuftet på at all kommunikasjon skal sette pasienten og dennes
behandling i sentrum, med fokus på innhold, arbeidsflyt og alle-til-alle kommunikasjon.
2.2 Hovedmålsettinger
2.2.1 Markedstilbud av løsninger for elektronisk samhandling
Målet med hovedprosjektet er å bidra til å etablere et markedstilbud av løsninger som på en
effektiv måte dekker det enkelte legekontors behov for elektronisk samhandling med øvrige
virksomheter innen sosial- og helsesektoren. For å oppfylle dette målet må slike løsninger
utvikles gjennom en brukerstyrt pilotering som skissert under hovedprosjektet.
2.2.2 Oppnå effektiviseringsgevinster
Nøyaktige, fullstendige og tilgjengelige pasientjournalopplysninger er en forutsetning for
kvalitativ god og sikker pasientbehandling. Mangelfulle opplysninger er en trussel mot
Side 11 av 78

pasientsikkerhet, kvalitet, personvern, kontinuitet i pasientomsorg og påvirker dessuten
økonomiske forhold, samt mulighet for effektiv planlegging og styring av helsetjenester.
Dokumentasjon av helseforhold omfatter informasjonsinnhenting, registrering, lagring,
presentasjon og rapportering.
Volumet av den elektroniske meldingsutvekslingen er vist under punkt ”2.4. Potensial”. Det
gjentas kort at det er ca. 20 millioner pasient - allmennlege kontakter per år, det produseres
knapt 2 millioner henvisninger og knapt 4 millioner epikriser, over 2 millioner fysio- og bilde
rekvisisjoner, 2,5 millioner sykemeldinger og 7 millioner laboratorierekvisisjoner med 6-7
prøver i hver, samt 17 millioner resepter. Det bør være mulig å hente betydelige gevinster ved
å ta disse fra papir til elektronikk.
Elektroniske meldinger går raskere, sparer porto, trykking av skjema, og frigjør de store
ressurser som nå går til innskriving eller skanning. Meldingene skal plasseres automatisk på
riktig sted i riktig pasientjournal. Direkte forbindelse mellom rekvisisjon og svar, henvisning
og epikrise hindrer feilsendinger og gir varsel ved manglende svar.
Det er viktig å få til et enhetlig grensesnitt slik at en får alt på samme arbeidsflate. Etablering
av slik alle-til-alle kommunikasjon med lik implementering av felles standarder gjør også
kommunikasjonen enklere, og muliggjør fritt sykehusvalg. Implementering av helseenhets
registeret (HER), sikrer enkel og korrekt adressering i hele helsevesenet, og prosjektet ønsker
derfor samarbeid med dette registeret.
Fokuseringen på innhold gjør kommunikasjonen bedre og sammenholdt med
pasientrettighetene sikrer dette adekvat, godkjent informasjon på riktig sted til rett tid.
Fokuseringen på arbeidsflyt sikrer at de fleste løsningene forventes å gi funksjonelle gevinster
for brukerne i legepraksis. Funksjonskravene stiller krav til at ingen løsninger skal oppleves
mer tungvint enn dagens. Kommunikasjonspartnerne påregnes også å oppnå mange liknende
gevinster forutsatt god brukermedvirkning også hos disse. Prosjektet fokuserer på gevinster i
helsevesenet generelt, og ikke bare i legepraksis spesielt.
2.2.3 Riktig og godkjent informasjon på rett sted til rett tid
Dagens løsninger uten fokus på innhold gir stor grad av både upresis og uhensiktsmessig
informasjon i henvisninger og epikriser. Mange sykehus klager med rette over henvisninger
med ukritiske og usorterte utklipp fra primærlegejournal der det er vanskelig å finne
kjerneinformasjon og nøyaktig formål med innleggelsen eller konsultasjonen det søkes om.
Likeledes klager mange primærleger over lange epikriser som mer er egen
journaldokumentasjon i sykehus enn en presis informasjonsoverføring til primærlegen med
klar konklusjon og ansvarsfordeling. Ikke desto mindre er det også mange gode og presise
henvisninger og epikriser også i dag, men det er stort potensial for forbedring.
Prosjektet fokuserer derfor på at det er mottagerens behov for informasjon som bør være
styrende for innholdet. Dermed søker en å sikre at det i minst mulig grad blir sendt mangelfull
eller irrelevant informasjon. Prosjektet bygger på standarder fra KITH for den gode
henvisning og epikrise, og har til dels samarbeidet med KITH i utviklingen av disse. Dermed
er funksjonskravene mest mulig harmonisert med disse. Likeså benytter prosjektet standarder
fra KITH for meldingsutveksling og journaloppbygning.
Side 12 av 78

Sikker adressering med oppdatert adresseregister er nødvendig for at informasjon ikke skal
komme på avveie. ELIN – prosjektet legger derfor vekt på samordning med det nevnte HER
registeret.
Lov- og regelverket for personopplysninger bestemmer hva slags informasjon som kan
overføres, pasientens rett til å beskytte deler av sin journal strengere enn andre deler, og
legger grunnlaget for begrepet om at ”Riktig informasjon skal være på rett sted til rett tid”.
Derfor legger prosjektet også stor vekt på at teknologien skal forhindre at opplysninger
kommer på avveie eller kan bli gjort tilgjengelig for uvedkommende..
Prosjektet fastslår at det er den praktiserende legen selv som er ansvarlig for sikkerheten
omkring de pasientopplysninger hun/han forvalter. En kan derfor ikke bare henvise til et
system som sikrer dette, f.eks. helsenett, men må selv gå god for at organisasjon, rutiner og
teknologi er sikker nok. Leverandørene må derfor gi legekontoret fullt innsyn i hva som ligger
i den løsningen som tilbys slik at de kan gjøre sin egen risikovurdering.
2.2.4 Bidra til færre feil og færre alvorlige konsekvenser av feil
Standardisering krever teoretiske standarder, men også konsensus om den praktiske
implementering. Det anbefales derfor at det avholdes egne arbeidsmøter for å drøfte og
eventuelt gjennomføre den praktiske implementeringen. På denne måten kan en sikre at
journalopplysningene blir registret og lagret forsvarlig, samt at kommunikasjonen blir sikker
og riktig adressert. Ved å legge vekt på innholdet søker en å sikre at viktig kjerneinformasjon
for videre behandling kommer til rett sted til rett tid, herunder informasjon om allergier og
medikamenter pasienten ikke tåler. Prosjektet foreslår også endringer i journalstrukturen slik
at en i større grad får både oversikt og påminninger, noe som er viktig for å unngå feil.
Kobling mellom henvisning og epikrise, rekvisisjon og svar, samt varsel om manglende svar,
er en liknende sikkerhetsrutine for å unngå feilbehandling.
Pasientene skal også oppleve kontinuitet i behandlingskjeden, og kjenne seg trygg på at
kjerneinformasjonen følger dem i hele kjeden. Feil vil likevel aldri kunne unngås helt, men
systemene må da gi meldinger og sikre pasienter og helsepersonell mot alvorlige
konsekvenser av feil.
3 Forprosjekt
Dette ble iverksatt av legeforeningene på initiativ fra SHdir i samarbeid med SND og basert
på en rapport fra Sosial og Helse departementet. Forprosjektet skulle klarlegge funksjonskrav
fra brukerne som igjen skulle legge grunnlag for et hovedprosjekt med utvikling av løsninger
for forskjellige typer elektronisk samhandling i for leger og samarbeidspartnere.
3.1 Finansiering
Totalkostnad var kr. 2 725 000,-.
Prosjektet ble finansiert som følger:
Tilskudd fra SND: kr. 995 000,-
Tilskudd fra SHdir: kr. 600 000,-
Egeninnsats Legeforeningen: kr. 266 000,-
Egeninnsats leverandører og andre: kr. 864 000,-
Totalt kr. 2 725 000,-
Side 13 av 78

3.2 Organisering
Prosjektet er organisert tradisjonelt med styringsgruppe og referansegruppe. I tillegg er det
etablert en arbeidsgruppe bestående av 10 medlemmer. Utover dette er det etablert kontakt
med flere prosjekter, herunder RTV’s sykmeldingsprosjekt, reseptprosjektet i regi av NAF –
Data (Norges Apotekerforening), samt flere henvisningsprosjekt. Prosjektledelsen har
arbeidet tett sammen med Legeforeningen, kvalitetsrådgiveren, flere fra KITH,
arbeidsgruppen og leverandørene. Det har også vært nær kontakt med rådgivere på NTNU og
Sintef. En har hele tiden holdt god kontakt med SHdir i styringsgruppen. Sistnevnte har også
deltatt på informasjonsmøte for leverandører. SND har bidratt aktivt også utover sin funksjon
i styringsgruppen ved å delta i deler av arbeidsgruppens arbeide, samt i informasjonsmøte
med leverandører, og forøvrig gjennom telefonmøter.
Organisasjonskart:
Styringsgruppen
Svein Sefland, SHdir, John M. Tolleskoven,
SND, Kjell Martmann Moe, Aplf, Einar
Braaten, Oll, Gisle Roksund, NSAM, Kjell
Midelfart, PSL, Knut Lande, OF, Audun
Fredriksen, Dnlf
Referansegruppen
Leif Aanensen, Datatilsynet
Elisabeth Sunde, RTV
Annebeth Askevold, KITH
Torstein Pålsrud, Helse Ø
Magnus Simonsen, Helse V
Alhild Stokke, Helse Sør
Morten Celius, Helse MN
Heidi Jacobsen, NST
Astrid M. Reksen, AF
Egil Bowim, KoKom
Arild Tanberg, PSL
Prosjektledelse
Tom Christensen
Kvalitetssikring
Arnt Ole Ree
Arbeidsgruppen
Lasse Folkvord
Sigurd Førre
Regin Hjertholm
Siv Finnestrand
Fredrik Langballe
Ole Andreas Bjordal
John Leer
Vegard Høgli
Anders Grimsmo
Dag Nordvåg
Rådgivere forøvrig
Inger Elisabeth Kvaase, SHdir, Samarbeidsrådet Si@, Terje
Vigen, Dnlf, Ole Martin Winnem, Sintef/NTNU, Lillian
Røstad, Sintef, Arild Faxvaag, Hallvard Lærum, Roar
Johnsen, Øystein Nytrø, og Anders Grimsmo, alle NTNU,
Bjarte Aksnes og Torbjørn Nystadnes, KITH, Triangel AS.
Johan Braar Larsen, Datatilsynet.
Det har blitt lagt stor vekt på råd fra alle partene. Styringsgruppen har virket både rådgivende
og styrende, og lagt viktige forutsetninger for sluttresultatet. Styringsgruppen har bestått av
representanter fra Sosial og helsedirektoratet (SHdir), Statens nærings- og
Side 14 av 78

distriktsutviklingsfond (SND), Alment praktiserende lægers forening (APLF), Offentlige
legers forening (Oll), Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM), Praktiserende spesialisters
forening (PSL), Overlegeforeningen (OF) og Den norske lægeforening (Dnlf) ved
helsepolitiske avdeling.
Referansegruppen har vært bredt sammensatt med deltagelse fra Rikstrygdeverket (RTV),
Datatilsynet, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap
(KoKom), de regionale helseforetakene (RHF), Apotekerforeningen (AF),
Kompetansesenteret for IT i helsesektoren (KITH), Nasjonalt senter for telemedisin (NST) og
Praktiserende legers forening (PSL). En har savnet pasientdeltagelse i refeansegruppen, og det
anbefales for hovedprosjektet. Referansegruppen har problematisert mange aspekter ved
prosjektet, og har gitt gode råd.
Prosjektet har lagt vekt på å delta på seminarer rettet mot området IT – helse, slik som
erfaringsseminarer og kurs der en har presentert ELIN – prosjektet, samt knyttet kontakter.
Prosjektledelsen har hovedsakelig blitt utført ved Institutt for samfunnsmedisin, men slik det
framgår nedenfor har det også vært mye reising og relasjonsbygging.
3.3 Fremdrift
Arbeidet startet med kartlegging av aktuelle leverandører og innhenting av leverandør info
tabeller fra disse. Arbeidsgruppen ble så etablert ved hjelp av et utvidet EDB utvalg i
legeforeningen, Fedbup. Styringsgruppe ble etablert, og instanser ble invitert til deltagelse i
referansegruppen.
Arbeidsgruppen har hatt tre møter, referansegruppen har hatt to møter, og styringsgruppen har
hatt fire møter. Det har vært avholdt et informasjonsmøte for leverandørene. Det har vært
avholdt en rekke telefonmøter med legeforeningen, KITH, SND, SHdir, Sintef, NTNU,
arbeidsgruppen, leverandørene, interesserte pilotlegekontor, helsenettene og uavhengige
konsulenter. Det har vært et omfattende samarbeid via e-post og telefon.
Utarbeiding av funksjonskrav for hele dette området har vært svært krevende og har tatt mer
tid enn beregnet. Det er tatt initiativ til at disse skal få en løpende revisjon i regi av
Legeforeningen. Formell og uformell kontakt med leverandørene har tatt vært et langsgående
arbeid i hele forprosjektet. Vurderingen av søknadene med innhenting av tilleggsopplysninger
har tatt mye tid i sluttfasen. Det har også vært tidkrevende å holde kontakt med legekontorene
som har søkt om deltagelse som piloter, inkludert innhenting av tilleggsopplysninger fra disse.
3.4 Piloter, leverandører og løsninger
Prosjektledelsen har ikke sett det naturlig å kunne inngå kontrakter eller utvikle løsninger i
regi av forprosjektet. Avtaler med leverandører og piloter kan ikke undertegnes før
finansieringen er klar. Det har ikke vært vurdert som riktig å skulle ta initiativ til å utvikle nye
løsninger under forprosjektet.
Prosjektet ønsker dels erfarne leger som piloter, men det tilstrebes også entusiasme og
idealisme. De må være opptatt av kravene til hele gruppen de representerer, og være seg
bevisst at de har stor innflytelse på prosjektets utvikling og resultat, og dermed gjør en viktig
oppgave for sine kolleger, samhandlingspartnere og pasienter. Ønske om deltagelse må være
godt forankret blant alle ansatte, og de må akseptere avtaleverket og være innstilt på
egeninnsats som ikke fullt ut kan kompenseres økonomisk.
Side 15 av 78

3.4.1 Pilotene
En har tatt sikte på å rekruttere piloter blant arbeidsgruppens medlemmer, blant tidligere
prosjektdeltagere, samt i en åpen invitasjon på allmennlegenes Internettkanal Eyr og Dnlfs
hjemmeside.
Forprosjektet har ønsket å gå ut fra eksisterende gode prosjekter som ønsker videreføring i
regi av ELIN – prosjektet. På denne måten inkluderes en gruppe leverandører som allerede
samarbeider godt, og legekontor som er familiær med å være piloter. Dermed oppnås et godt
teknisk og organisatorisk utgangspunkt for videreutvikling av løsningene. Det vil i tillegg bli
aktuelt å rekruttere helt nye piloter for nye løsninger, og fordi en ikke finner mange nok i
eksisterende eller tidligere prosjekter.
Det er innkommet 52 søknader, hvorav mange har levert såkalte pilot-info-tabeller som
følger vedlagt.
Forprosjektet har også vært opptatt av brukerne som primærlegene skal kommunisere med, og
ønsker å legge vekt på en god dialog med disse, samt bidra til at disse får innflytelse på
løsningene som angår dem. Det er derfor tatt initiativ til at hovedprosjektet søker å etablere
delprosjekter i samarbeid med enkelte helseforetak, Apotekerforeningen og RTV.
3.4.2 Leverandørene
Alle aktuelle leverandører som prosjektet visste om ble invitert til å levere informasjon om
egen virksomhet.
Etter at informasjonsmøtet ble avholdt og funksjonskravene ble ferdigstilt, har det gått ut
invitasjonsbrev til leverandørene. 20 stykker har søkt om å få delta.
Følgende leverandører har søkt:
3.4.3 Journalsystemer spesialisthelsetjenesten
Tieto Enator, DIPS, Siemens, Apertura, Clinsoft, Controlbrigde, SCS solutions, Furst
Laboratorium.
3.4.4 Journalsystemer primærhelsetjenesten
Infodoc, Profdoc, Hiadata, Legenett, Medina, Respons, System X.
3.4.5 Meldingsleverandører, integrasjonspartnere.
Medilink, Well Diagnostic, Client Computing, Communicate, Thales, GetMedic, Legejobb.
3.4.6 Journalsystemer - spesielle
NAF-data, Deriga.
Forprosjektet har innhentet tilleggsinformasjon fra de fleste av de aktuelle leverandørene
samtidig som de er informert om kriterier for deltagelse. En tror dermed at hovedprosjektet
har et godt grunnlag til å beslutte hvilke leverandører som bør inkluderes i hovedprosjektet.
3.4.7 Løsningene
Det blir her lagt vekt på at løsningene skal tilfredsstille funksjonskravene med spesiell vekt på
innhold, arbeidsflyt og alle-til-alle kommunikasjon. Således bygger en på ferdigstilte
standarder fra KITH for journal og meldinger. En har tatt ut de kravene en anser å være
viktigst for prosjektet, samt lagd en rekke egne tilleggskrav som danner utgangspunkt for
Side 16 av 78

leverandørenes forslag til tekniske løsninger. Disse løsningene skal utformes i første fase av
hovedprosjektet.
Vi har ansett at fokus på innholdet i meldingene er svært viktig idet en med dette legger
grunnlaget for god kommunikasjon og dermed god pasientbehandling. Vi har lagt hovedvekt
på at riktig informasjon godkjent av pasienten skal være på rett sted til rett tid.
Krav til innholdet er utviklet i nært samarbeid med KITH, og har delvis foregått parallelt med
utviklingen av nasjonale standarder for henvisning og epikrise med gjensidig påvirkning. Det
er derfor oppnådd en harmonisering når det gjelder krav til innhold og funksjonalitet, men
funksjonskravene i ELIN – prosjektet er altså utdypet med egne tilleggskrav.
Funksjonskravene anbefales noe revidert før hovedprosjektet startes, blant annet har
henvisningsstandarden blitt litt endret. Det anbefales siden årlig revisjon forutsatt at
legeforeningen tar på seg dette.
4 Hovedprosjekt
4.1 Finansiering/budsjett
Totalkostnaden beregnes til kr. 14.200.000,- jfr vedlagte budsjettforslag.
Prosjektet foreslås finansiert som følger:
Tilskudd fra SND etter søknad: kr. 2.000.000,-
Tilskudd fra SHdir etter søknad: kr. 7.865.000,-
Egeninnsats Legeforening kr. 670.000,-
Egeninnsats Pilotleger kr. 945.000,-
Egeninnsats Leverandører kr. 2.720.000,-
I alt
kr.14.200.000,-
4.2 Organisering
Det vil etableres en styringsgruppe og en referansegruppe ut fra erfaringene i forprosjektet,
men gruppene vil søkes noe utvidet, spesielt bør pasientorganisasjonene være representert i
referansegruppen med en person. Referansegruppen bør også utvides med en representant fra
brukerne for hvert hovedområde, så som sykehusleger, røntgenleger, laboratorieleger, privat
praktiserende, samt representant for trygdefunksjonærene.
Prosjektledelsen må ha mulighet til å frikjøpe eller ansette noen til engasjement for
delprosjektansvar. Disse bør rapportere direkte til prosjektleder.
Prosjektet tenkes gjennomført i flere faser, og dersom finansieringen går i orden kan
sideprosjekter starte parallelt slik at en kan få pilotert alle delområdene i løpet av rimelig tid.
En har delt piloteringsfasen av hovedprosjektet inn i 3 faser der en har lagt i bunn at
sykmeldingsprosjektet bør prioriteres slik at prosjektet kan bidra til rask utbredelse av denne
funksjonaliteten med tilhørende PKI løsning. Vi ser derfor for oss at våre pilotlegekontor kan
bidra til å teste ut og sikre bredding av disse løsningene så snart et hovedprosjekt er klart til
oppstart.
Side 17 av 78

Basert på brukernes tilbakespill og vurdering i prosjektledelsen vil vi foreslå følgende fokus i
gjennomføringsfasene:
4.2.1 Fase 1
• Epikrise (avd., poliklinikk, legevakt)
• Mottak av svar på bildediagnostikk
• Mottak av alle laboratoriesvar
• Elektronisk sykmelding
• PKI løsning (først for sykmelding)
• Helsenett eller tilsvarende
• Personlig e-post og Internett.
4.2.2 Fase 2
• Epikrise (privatpraktiserende spesialist)
• Henvisning (avd., poliklinikk, privatpraksis)
• Rekvisisjon bildediagnostikk(vanlig røntgen, CT, MR, ultralyd, scintigrafi)
• Rekvisisjon lab (klinisk kjemi, mikrobiologi, immunologi, allergologi, patologi, histologi,
farmakologi mm.)
4.2.3 Fase 3
• Resept
• Kollegial sikker e-post
• Kommunikasjon med pasient
• Timebestilling
• Overføring av journal (Kan bli aktuelt som en del av fase 3 når standarden er ferdig).
• Evt. innsyn i journal
4.2.4 Aktuelle sideprosjekter
Deler av fase 3 kan starte opp samtidig med fase 1 eller 2 forutsatt finansiering:
• Resept
• Kommunikasjon med pasient
• Timebestilling
Ved behov for utskrift bør rekvisisjoner(skjema), henvisninger og epikriser være i samsvar
med norsk brevstandard (NS 4129, "Kontordokumenter og blanketter. Utforming"), tilpasset
helsevesenets behov. Prosjektet må tilstrebe mest mulig identiske oppsett for overordnete
opplysninger så som headinger, adresseringer og andre felles opplysninger.
Prosjektlederen vil eventuelt kunne delegere et hovedansvar for hver fase til en medarbeider i
prosjektledelsen, og eventuelle sideprosjekter som anført vil høre til under en eventuell fase 3.
En vil legge vekt på at deltagende journalleverandører vil ta sikte på å tilby en komplett
”ELIN – pakke” til sine brukere mot slutten av pilotfasen. Likeledes at andre deltagende
leverandører vil kunne tilby de løsninger fra ”ELIN – pakken” de naturlig bør formidle til sine
brukere.
Mange brukere har gitt innspill om at helsenettene tilbyr for dyre løsninger, og
styringsgruppen har foreslått at helsenettene kan vurderes som konkurrerende leverandører.
Helsenettene har selv foreslått at de er bidragsytere som legger til rette for løsninger, og ikke
er reelle konkurrenter. Kun ett av disse er organiserte som AS. En overlater til
hovedprosjektet å gjøre videre vurderinger av dette.
Side 18 av 78

4.3 Funksjonskrav
Se eget vedlegg for hver av de seks delområdene.
4.4 Detaljert prosjektplan med milepæler
En tidfester ikke oppstart idet finansiering ikke er klar, men en tilstreber så rask oppstart som
praktisk mulig etter at finansiering er på plass. Det må likevel være tid nok til nødvendig
forberedelse.
4.4.1 Gant-diagram
Følgende Gant-diagram illustrerer hovedaktivitetene for hovedprosjektet, samt forventet
oppstart og varighet for disse når prosjektet kommer i gang:
Måned 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24
Oppstart og
planlegging, avtaler
Organisering
leverandører
Konsensus,
Standarder F.krav.
Utvikling Del 1.
Test.
Utvikling Del 2.
Install. Opplæring
Utvikling Del 3
Tilpasninger
Test. Prøvedrift
Utvikling Del 4.
Evt. videre
prøvedrift
Dokumentasjon
Rapport
4.4.2 Valg av leverandørgrupper
1-2 mnd etter prosjektstart.
Endelig valg av leverandørgrupper og undertegning av kontrakter i tråd med BIT
programmet.
4.4.3 Utvikling
2-8 mnd etter prosjektstart.
Utvikling av nye løsninger, samt utplassering av eksisterende egnede løsninger. Disse
tilpasses ELIN – prosjektets funksjonskrav i denne fasen. Det vises til vedlagte oversikt fra
leverandørene over status vedrørende implementering av funksjonskravene. I denne fasen
anbefales avholdt en konferanse i regi av prosjektet og KITH der de utvalgte leverandører
setter seg sammen og blir enig om hvordan funksjonskravene skal implementeres. Konsensus
etableres.
Dette anbefales fulgt opp av en akseptansetest og godkjenningsordning både for leverandører
og pilotlegekontor. Det anbefales at en slik godkjenningsordning eller sertifisering foretas av
en uavhengig instans som KITH , Veritas eller andre, men at prosjektet har levert premissene
for ordningen. SHdir anbefales å bevilge midler til en slik ordning utenom prosjektet, slik at
Side 19 av 78

leverandører som ikke deltar i prosjektet nå, kan søke sertifisering på senere tidspunkt. En slik
ordning er likevel ingen nødvendig forutsetning for dette prosjektet, men antas å ville øke
kvaliteten betydelig til beste for alle aktører. Leverandørgruppen skal være godkjent med
riktig implementering av meldingsstandarder så raskt som mulig og senest ved avslutning av
pilotfasen.
4.4.4 Pilotimplementering
4-8 mnd etter prosjektstart.
De som mangler teknisk utstyr må få dette oppkoblet. Ansvarlig leverandør må godkjenne
teknisk utstyr og meddele dette til prosjektledelsen. Alle piloter må ha godkjente tekniske
løsninger før sendinger igangsettes. Dataansvarlig ved hvert pilotkontor må rapportere inn
slikt utstyr, evt. sammen med ansvarlig leverandør slik at godkjenning i tråd med BIT
programmet kan oppnås.
Det er nødvendig at en godkjennings eller sertifiseringsordning for leverandører suppleres
med en liknende ordning for godkjenning av legekontor der også selve organisasjonen og
rutinene ved legekontoret er inkludert. Dersom slik godkjenningsinstans ikke lar seg opprette,
må prosjektledelsen godkjenne hvert enkelt oppsett, evt. via delegasjon til ansvarlig
leverandør. De som er i gang med egne løsninger, får implementert oppgraderinger av disse
tilpasset ELIN prosjektet.
Eksisterende prosjekter som videreføres i ELIN – prosjektet kan starte utvikling allerede i
denne fasen.
4.4.5 Opplæring
4-8 mnd etter prosjektstart.
Skjer samtidig med eller etter at tekniske tilpasninger er gjort, og foregår ved hvert enkelt
legekontor. Alle rutiner ved pilotkontoret gjennomgås teoretisk og praktisk ved prøvesending.
Godkjenningsrutine for gjennomført opplæring skal være oppnådd før prøvedrift og innbefatte
signaturliste for hver medarbeider på legekontoret. Leverandørgruppen ved ansvarlig
leverandør har ansvaret for opplæringen, og skal rapportere denne til prosjektledelsen.
Ansvarlig leverandør skal utarbeide en manual for slik opplæring. De som allerede er oppe
med løsninger som skal tilpasses til ELIN, får tilpasset opplæring på et tidligere tidspunkt.
4.4.6 Support
Hovedansvarlig leverandør skal dokumentere nok ressurser til nødvendig support til
pilotlegekontor under forsøksdrift. Rapportering skjer i tråd med gjeldende BIT regelverk.
Ansvarlig leverandør skal oppgi et telefonnummer samt e-postadresse for henvendelser
angående support i prosjektperioden, og likelydende kontaktpunkter hos sine
medleverandører. Likeledes skal det være en hovedansvarlig kontaktperson både hos
ansvarlig leverandør og medleverandører. Prosjektet anbefales å betale pilotkontorets
ordinære utgifter til leverandørsupport og tilkobling av helsenett i prosjektfasen.
4.5 Piloter og leverandører i hovedprosjektet
4.5.1 Piloter
Ved valg av deltagere legges vekt på flere kriterier. Disse er erfaring, engasjement,
innsatsvilje, egeninnsats, forpliktelse, forhold til leverandørene, aksept av BIT programmet og
representativitet med hensyn på geografi, kjønn og type journalprogram. Det legges vekt på at
Side 20 av 78

pilotkontoret dedikerer seg til ett delprosjekt innledningsvis og siden kan implementere andre
løsninger, samt videreføre erfaringer fra sitt delprosjekt.
Medlemmene av arbeidsgruppen fikk tilbud om å søke. Legekontor som inngikk i prosjekter
som videreføres i regi av ELIN prosjektet fikk også tilbud om å kunne søke om fortsettelse i
regi av ELIN- prosjektet. De øvrige har søkt etter annonsering på Eyr og Dnlfs hjemmeside.
Det er totalt sett mer enn 50 legekontor som har søkt, og det anbefales valgt rundt 20
legekontorer forutsatt full finansiering. Medlemmer av arbeidsgruppen bør prioriteres.
Endelig valg gjøres innen to mnd etter oppstart hovedprosjekt.
4.5.2 Ressurser for prosjektdeltakelse
Alle deltagere er innforstått med at det kreves tilfredsstillende økonomi, nødvendig aksept hos
alle medarbeidere, ryddige arbeidsforhold og evne til å sette av nødvendig tid til prosjektet.
Det skal tas høyde for driftsstans og være mulighet for å gå tilbake til papirbaserte løsninger
ved evt. teknisk svikt.
4.5.3 IT-løsninger i dag
Det er varierende programvare og utstyr, men de fleste søkere er oppdaterte. Det er
Der gis en overfladisk beskrivelse av teknisk utstyr og aktuelle programmer hos pilotene..
4.5.4 Leverandører
Leverandørene som blir med i prosjektet vil utforme løsninger på brukernes premisser, og det
krever at det blir utviklet løsninger som oppleves nyttige av brukerne. Løsningene må
oppleves intuitive og passe med brukernes arbeidsmåter. De må være funksjonelle og stabile,
og fremstå oversiktlig og enkle for brukerne. Det formaliserte samarbeidet leverandørene
imellom må være slik at brukeren kan henvende seg til kun en av leverandørene i en slik
samarbeidsgruppe. Vi har på bakgrunn av dette utformet noen kriterier vi mener en viktige for
de leverandører som skal delta:
1. Potensiale til utvikling og utbredelse av løsninger
• Nåværende utbredelse av leverandørens løsninger blant primærlegene
• Forventet utbredelse innen 2 år
• Evne til innfrielse av brukernes behov for løsninger skissert i prosjektet
2. Helhetsforståelse for prosjektet
• Regler og forpliktelser i SNDs BIT-program er lest, forstått og akseptert.
• Holdning og vilje til å etablere reell alle-til-alle kommunikasjon
• Holdning til brukermedvirkning og samarbeid med andre leverandører
3. Evne til å gjennomføre prosjektet
• Kompetanse
• Økonomi
• Kapasitet
• Samarbeidsevne
4. Kapasitet og kvalitet på brukerstøtte
• Opplæring og assistanse
5. Funksjonskrav, grad av implementering
6. Informasjonssikkerhet
• Innen egen organisasjon
• Helsenett eller tilsvarende sikkerhetsnivå
Side 21 av 78

4.5.5 Leverandørgrupperinger og mulige løsninger
Leverandørene har selv valgt sine samarbeidspartnere etter å ha lest prosjektbeskrivelsen,
kriteriene, invitasjonsbrevet og brev om tilleggsopplysninger. Prosjektet har gjennomgått
søknadene og de supplerende opplysninger som ble innhentet. Det er her lagt vekt på både
eksisterende prosjekter som ønsker videreført i regi av ELIN prosjektet og nye løsninger som
er foreslått..
4.5.6 Vurdering av helsenett og sikkerheten i meldingsutvekslingen.
Det er den enkelte lege som sender melding som er ansvarlig for sikkerheten. Han/hun bør
derfor forsikre seg om at egne rutiner og eventuell tilknytning til helsenettene er
tilfredsstillende og i tråd med Helseregisterloven, Personopplysingsloven og
Personopplysningsforskriften, samt Datatilsynets krav. Dersom noen kan tilby tilsvarende
sikkerhetsnivå som helsenettene kan dette vurderes separat, men slike løsninger er ikke
beskrevet fullverdig av noen av søkerne hittil. Dette betyr at pilotering i Helse-Øst, Helse-Sør
og Helse-Vest må forutsettes integrert i helsenettet straks disse er på plass med
tilfredsstillende driftssikkerhet. Det utelukkes likevel ikke at hovedprosjektet kan akseptere
andre løsninger. En forutsetter at tilstrekkelig mange legekontor er oppkoblet innen disse
regioner innen start av hovedprosjektet. Nordnorsk helsenett (NNH) er allerede
tilfredsstillende utbredt, og står allerede for mange overføringer innen flere av delområdene,
men ingen av disse tilfredsstiller foreløpig funksjonskravene i ELIN-prosjektet fullt ut.
Midtnorsk helsenett (MNH) er opp med mange oppkoblinger allerede og vil innen kort tid
dekke store deler av sitt område. Det bemerkes at mange legekontor foreløpig ikke ser seg
tjent med oppkobling til helsenett, vesentlig på grunn av pris.
4.5.7 Anbefaling av grupperinger for avtale
Hovedprosjektet må selv velge deltagere på bakgrunn av vedlagte søknader med
tilleggsopplysninger og Leverandør-info-tabeller.
4.5.8 Behov for endringer i eksisterende arkitektur i løsningene
Elektronisk kommunikasjon foregår i dag på flere ulike plattformer. Trygd – Helse postkassen
med X400 løsninger og Edifact meldinger, direkte mellom aktørene via XML, samt via
helsenettene. Dette gjelder spesielt NNH og nå også MNH. Disse har valgt hver sin løsning,
NNH har valgt samarbeidspartneren Well Diagnostic med sin løsning Doris Communicator
som er XML basert. MNH har valgt en løsning basert på såkalt IP-VPN teknologi levert av
TeleDanmark. Denne teknologien oppretter sikre tunneller mellom to definerte punkter. I
tillegg vil en brannmur ved hvert tilkoblingspunkt øke sikkerheten ytterligere, både ved at
uønsket trafikk avvises, og ved at den krypterer all informasjon som sendes mellom punktene.
MNH benytter seg inntil videre av meldingssentralen Medix.
De øvrige helsenettene er i ferd med å etablere egne løsninger, eller alternativt kjøpe løsninger
fra andre nett. Profdoc har et samarbeid med nevnte Medix om en sentral meldingsformidler,
men leverer også andre løsninger, og kan kjøre sine løsninger via helsenettene. Det er nå tegn
som tyder på at Profdoc vil tilby andre løsninger enn Medix sin meldingssentral.. Infodoc har
også flere løsninger, dels i samarbeid med Medilink, mens System-X har fast samarbeid med
Medlink som nå leverer løsninger både på edifact og XML plattform. Alle disse kan kjøre via
helsenett. Legenett har sin egen løsning, og arbeider nå for at også denne skal kunne fungere
via helsenett.
Dersom vi skal oppnå alle-til-alle kommunikasjon må dette mangfold av løsninger samkjøres
under et felles grensesnitt for kommunikasjonen slik at en unngår proprietære løsninger med
Side 22 av 78

uklare føringer for hvem som skal lage tilpasningene. Dette krever lik implementering av
standarder, men også endringer i journalstrukturen, noe som utdypes i funksjonskravene.
4.6 Utfordringer
Hovedutfordringen er at alle disse løsninger benytter et felles grensesnitt for meldingene som
muliggjør reell alle-til-alle kommunikasjon. Slik det nå foregår er det stor grad av tilpasning
til proprietære systemer, noe som er arbeidskrevende, og ofte krever stadige endringer. Skal
fritt sykehus eller apotekvalg blir en reel mulighet på en elektronisk plattform, må en ha et
nasjonalt prosjekt på brukernes premisser som framtvinger lik implementasjon av omforente
standarder, noe dette prosjektet tar mål av seg til å være. Det kreves også endringer i mange
av journalsystemene slik at det kan etableres moduler for korrespondanse og
meldingsutveksling i tråd med funksjonskravene. På denne måten kan primærlegen holde god
oversikt over det store volumet av meldinger som etterhvert vil komme fram. Dette krever
høy grad av konsensus og samarbeid, samt en klar føring fra sentrale myndigheter. Systemene
må også vedlikeholdes, slik at aktørene får komme sammen og bli enig om implementering
når nye løsninger skal på plass. Det er i dette perspektiv en må vurdere de nevnte
godkjenningsordninger, slik at dette blir en kontinuerlig prosess idet teknologien og
mulighetene er i stadig utvikling.
Både funksjonskrav og standarder fra KITH må være dynamiske i den forstand at de tilpasses
gjennom tilbakemeldinger fra leverandørene ved den praktiske implementeringen, og fra
brukere og leverandører gjennom utvikling og prøvedrift. Slik kan funksjonskrav og
standarder til en hver tid fremstå mest mulig oppdaterte og funksjonelle ut fra brukernes og
samfunnets behov. Det er en utfordring å være så dynamisk at disse kravene hele tiden utgjør
et forbedringspotensiale, og ikke et hinder for videre utvikling. I denne prosessen er både
prosjektledelse og KITH avhengige av stadige tilbakemeldinger fra brukere og leverandører.
Kostnadene er en annen stor utfordring, og mange brukere er allerede meget skeptisk til om
de bør ta imot tilbudet om oppkobling til helsenett på tross av gratis utstyr for de første som
melder seg. Driftskostnader bare for helsenett er opptil kr. 36 000,- årlig for et middels
legesenter. Kostnadene til journalleverandørene er opp mot samme beløp i vedlikeholdsavgift,
hvorav omtrent halvparten er knyttet til selve meldingsdelen. Prosjektet tar derfor til ordet for
at utgiftene til helsenett, samt meldingskostnadene til journalleverandør, bør dekkes av
prosjektet i pilotfasen.
For å sikre videre drift, utvikling og utbredelse er det nødvendig at alle forhold omkring
kostnader og dekning av disse blir utredet nærmere, herunder takster for telemedisinske
tjenester og elektronisk samhandling. Dette tilligger SHdir, RTV og Legeforeningen, og
prosjektet tar ikke stilling til dette.
4.7 Teknisk (løsningsmessig)
De tekniske løsningene skal i størst mulig grad være skjult for brukerne som skal kunne
forholde seg til et kjent journalgrensesnitt og gjøre sin valg derfra. Prosjektet vil ikke binde
opp leverandørene til spesielle tekniske løsninger, men de skal selv forbedre og utvikle sine
løsninger slik at de blir i tråd med funksjonskravene. Det blir således etablert et utvalg av
løsninger. Brukerne vil så erfare i hvilken grad løsninger er funksjonelle ut fra dere behov.
Det forutsettes likevel at løsningene som velges er forenlig med det utstyr som er plassert hos
primærlegene som del av tilskuddet fra SHdir til RHF’ene i 2002, slik at det blir sammenheng
Side 23 av 78

og kontinuitet i direktoratets tilskudd til helsevesenet i denne viktige oppbygnings og
utviklingsperioden.
4.8 Gjennomføring (tid, ressurser)
Hovedprosjektet påregnes å vare minimum 18 mnd, noe som framgår av finansieringsplanen.
(se vedlegg Budsjett og finansieringsplan - hovedprosjekt). En anser det ikke som usannsynlig
at prosjektet vil vare opptil 24 mnd dersom alle faser skal gjennomføres fram mot en full
pakkeløsning, såkalt ELIN-pakke. Denne vil inneholde alle beskrevne elementer i
funksjonskravene og slik forlengelse vil i tilfelle kreve en tilleggsfinansiering. Det er naturlig
at prosjektet følges opp med et forlengelsesprosjekt for kommunehelsetjenesten med pleierehabilitering-omsorg
(PRO), fysioterapitjenesten m.m. Denne er ikke omfattet av
funksjonskravene idet journalsystemene ennå er under utvikling for denne delen av
kommunehelsetjenesten.
4.9 Sammenfatning
Elektronisk samhandling har et meget stort potensiale og er svært etterspurt blant eiere og
politisk ledelse, blant helsearbeidere og pasienter.
Gjennomføring av et prosjekt for standardisering og innholdsforbedring av elektronisk
samhandling i helsevesenet i Norge er meget krevende. Det er tilsynelatende også kostbart å
gjennomføre for samfunn og deltagere. Erfaring tilsier likevel at det er mer kostbart å lå
være.
Utsiktene til gevinster både på kort og lang sikt er gode, og en kan frigjøre betydelig
ressurser til mer direkte pasientkontakt og oppfølgning.
Uten et slik samlende prosjekt er en redd for at det kommer opp mange proprietære
løsninger med varierende sikkerhet og uten reell alle-til-alle kommunikasjon. Det vil kunne
bli vanskelig å holde fokus på innhold og standardisering.
Mange brukere er allerede skeptisk til kostnadene og funksjonaliteten til slik utvidet
elektronisk kommunikasjon. Vi tror et slikt brukerstyrt prosjekt lettere vil overvinne slike
hindringer, samt gi den nødvendige samling og motivasjon for leverandørene for utvikling
av løsninger som er etterspurt både av brukere og samfunnet ellers.
5 Spredningsprosjekt
Denne rapporten inkluderer ikke videreutviklings eller spredningsprosjekt som skissert i BIT
programmet, men EdiSys rapporten har satt opp anslag over kostnadene til et slikt prosjekt.
Det vises derfor til vedlegget med EdiSys rapporten.
En kan alternativt tenke seg spredning via økonomiske incentiver mellom partene idet en
RTV takst for deler av eller full ELIN-pakke vil virke sterkt drivende på utviklingen og
utbredelsen av løsningene. Denne modellen er brukt i andre land så som Danmark og USA,
og har bidratt til funksjonelle og gode løsninger som vedlikeholdes. Godkjenning eller
sertifisering av løsningene kan være et legitimt krav for å oppnå slik takst. Dette anbefales
vurdert av partene under forhandlingene om ny normaltariff. Dermed vil videre utvikling og
utbredelse være overlatt til et økonomisk avtaleforhold mellom brukere og leverandører. Dette
Side 24 av 78

forutsetter klare sentrale føringer fra myndighetene med tanke på standarder, implementasjon,
funksjonskrav og godkjenningsordninger.
6 Vedlegg
6.1 Rapport fra EdiSys AS versjon 1.5*
6.2 BIT programmet fra SND (kun papirversjon)*
6.3 Funksjonskravene
6.4 Budsjett hovedprosjekt
Av plasshensyn følger ikke alle vedlegg rapporten.
Vedlegg merket med stjerne kan fåes ved henvendelse til Helsepolitisk avdeling, Legenes hus,
tlf. 23 10 91 91
Side 25 av 78

7 FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV I ELIN – PROSJEKTET
Funksjonskravene er beskrevet i seks delområder
8 Del 1 Generelle funksjonskrav for alle delområder
Versjon 0.5 - Etter høring
Sist endret 201102
Ved: Arnt Ole Ree: arnt.o.ree@kith.no
Tom Christensen: tom.christensen@medisin.ntnu.no
8.1 Innledning
God samhandling i Helsevesenet er en nødvendig forutsetning for å sikre kvalitet på
behandlingen, forebygge feilbehandling, samt sikre at eventuelle feil som likevel kan oppstå,
ikke skal få alvorlige følger for pasientene. God samhandling vil også sikre at pasientene
opplever en kontinuerlig omsorgskjede, der de enkelte aktører er adekvat informert om det
som er relevant for videre behandling. Som ledd i arbeidet med å forbedre kommunikasjon og
samhandling har Legeforeningen etter initiativ og støtte fra Sosial og Helsedirektoratet, samt
hjelp og støtte fra SND, tatt på seg å lede et prosjekt for ELektronisk INformasjonsutveksling
mellom praktiserende leger og samarbeidende personell og institusjoner (ELIN).
Allmennlegetjenesten danner basis i den norske helsetjenesten. Allmennlegene/fastlegene har
i tillegg en helt sentral portvaktsfunksjon og koordinatorrolle. Det gjelder i forhold til andre
tjenester både i og utenfor helsetjenesten og i forhold til mange pasientrettigheter –
økonomiske og juridiske. Allmennlegene har derfor en meget omfattende kommunikasjon
med andre. Her er noen tall som illustrerer:
Det finner sted omlag 20 millioner pasient-allmennlege kontakter per år, derav et blir
et tilsvarende tall enkeltregninger sendt trygden.
Allmennlegene skriver ca. 1,9 millioner henvisninger til sykehus eller spesialist og
mottar tilbake 3,8 millioner epikriser.
Det skrives ca. 1,0 millioner fysioterapirekvisisjoner og omlag 1,3 millioner
bilderekvisisjoner.
Det utstedes omlag 3,5 millioner sykmeldinger og sykepengeattester.
Det skrives henimot 200.000 legeerklæringer ved arbeidsuførhet.
Allmennleger sender omlag 7 millioner prøverekvisisjoner til laboratoriene, og hver
av disse inneholder bestillinger av 6-7 analyser som skal besvares
Det blir utstedt omlag 17 millioner resepter per år
Det er beregnet at om lag ¼ av allmennlegenes tid, ca 800 legeårsverk, går med til denne
kommunikasjonen (resepter ikke medregnet). Med unntak av laboratoriesvar foregår det
meste i dag manuelt og med papirskjema.
Det er ikke vanskelig å forestille seg at selv små effektivitetsgevinster her kan gi betydelig
utbytte. Elektronisk kommunikasjon går raskere, er billigere og kan frigjøre arbeidstid for
Side 26 av 78

helsepersonell til direkte pasientarbeid. I tillegg ligger det et atskillig større potensiale i
elektronisk kommunikasjon til kvalitetssikring. Nøyaktige, fullstendige og tilgjengelige
pasientjournalopplysninger er en forutsetning for god og sikker pasientbehandling.
Mangelfulle opplysninger kan være en trussel mot pasientsikkerhet, gir økte kostnader og
svekker en effektiv planlegging og styring av helsetjenestene.
Elektronisk kommunikasjon vil også være et viktig bidrag til bedre samhandling i
helsetjenesten og få virksomheten til å fremstå som mer helhetlig og sammenhengende for
pasientene.
Slik elektronisk samhandling er sterkt ønsket blant pasienter og helsearbeidere.
I dette forprosjektet har vi hatt som mål å sette opp funksjonskrav til elektronisk
kommunikasjon som skal bedre samhandlingen mellom allmennlegene, pasientene og andre
instanser i helsetjenesten. Ved å gjøre kommunikasjonen mer effektiv og sikker, vil en også
sette allmennlegene i stand til å yte bedre service og bli lettere tilgjengelig for pasientene.
Knutepunktet og kjernen i etableringen av et vellykket elektronisk kommunikasjonssystem er
utvikling av den elektroniske pasientjournalen i sykehus og i allmennpraksis.
En arbeidsgruppe har utviklet funksjonskrav fra et brukersynspunkt som herved presenteres i
6 deler. Denne delen, Del 1, omhandler de generelle funksjonskrav som gjelder for alle
delområder. Samlet sett skal alle funksjonskravene danne grunnlag for leverandørenes forslag
til tekniske løsninger for elektronisk informasjonsutveksling..
8.2 Krav til og forutsetninger for gode elektroniske pasientjournaler og
elektronisk samhandling
Nøyaktige, fullstendige og tilgjengelige pasientjournalopplysninger er en forutsetning for
kvalitativ god og sikker pasientbehandling. Mangelfulle opplysninger er en trussel mot
pasientsikkerhet, kvalitet, personvern, kontinuitet i pasientomsorg og påvirker dessuten
økonomiske forhold, samt mulighet for effektiv planlegging og styring av helsetjenester.
Dokumentasjon av helseforhold omfatter informasjonsinnhenting, registrering, lagring,
presentasjon og rapportering.
8.3 Premisser for arbeidet med funksjonskrav i ELIN -prosjektet
Krav til elektroniske pasientjournalsystemer og kommunikasjon i ELIN-prosjektet er
utarbeidet i forlengelse av:
Gjeldende regelverk (lover, forskrifter, rundskriv etc.). Dette gjelder både regelverk
for helsetjenesten samt forhold som personvern og datasikkerhet etc.
Omforente standarder (EPJ-standard, meldingsstandarder etc).
Anbefalt eller allment aksepterte krav til medisinsk-faglig og administrativt innhold i
pasientjournaler, herunder også henvisning og epikrise.
Forutsetning om å kunne benytte helsenett som kommunikasjonsvei, støtte
tilknytningsmulighet for helsenett, samt mulighet for å benytte seg av tjenester som
helsenettene etter hvert kan tilby.
Forutsetning om å kunne sende og motta informasjon elektronisk direkte fra/til
journalsystemene i henhold til vedtatte standarder, og med reell alle-til-alle
kommunikasjon.
Kravene til systemløsninger i ELIN-prosjektet er først og fremst en beskrivelse av felles
brukerkrav mht. funksjonalitet. Det forutsettes at de elektroniske løsninger raskt og effektivt
Side 27 av 78

skal underlette en travel arbeidssituasjon og medvirke til bedre dokumentasjon, gjenfinning
og oversikt.
Kravene legger stor vekt på at systemene også skal tilrettelegges for tilleggsløsninger for
beslutningsstøtte og kvalitetssikring, som skal kunne samspille med eller integreres i EPJ.
I tillegg til gjeldende regelverk danner EPJ-standarden (utarbeidet av KITH på oppdrag fra
helsemyndighetene) det viktigste fundamentet for EPJ-systemer i årene fremover. EPJstandarden
er nå godkjent etter en omfattende høring. For meldingsstandarder vil alle aktuelle
meldinger som prosjektet anbefaler implementert i første fase foreligge ferdig utarbeidet og
testet til ELIN hovedprosjekt skal gjennomføres. Disse standardene skal legges til grunn i
prosjektet.
Se KITHs hjemmeside: http://www.kith.no/arkiv/rapporter/rapportnummer.html
Det vises også til veileder til ”Forskrift for elektronisk kommunikasjon med og i
forvaltningen”: http://www.statskonsult.no/prosjekt/Veiledningtileforskrift/index.htm
Det vises videre til kvalitetskriterier for offentlige websider:
http://www.kvalitetpaanett.net/Krit_fase2.htm
8.4 Felles grunnleggende krav
Funksjonskravene forutsetter at journalsystemene er organisert slik at godt strukturerte data
kan registreres og rapporteres. Dette muliggjør effektiv bruk av EPJ som problembasert
journal, kan hindre dobbeltundersøkelser, gi bedre oversikt, samt gi rask og riktig effektuering
av forskjellige tiltak.
Under arbeidet med funksjonskravene har en lagt vekt på nødvendige standarder, innhold og
arbeidsflyt. Generelle krav til hvert forskjellige delområder er trukket ut og samlet nedenfor.
Disse kravene skal således tas hensyn til for hvert av funksjonskravenes delområder:
Del 2 Rekvisisjon og svar
Del 3 Henvisning , epikrise og røntgenundersøkelse
Del 4 Elektronisk sykmeldingsattest og Legeerklæring ved arbeidsuførhet
Del 5 Elektronisk resept
Del 6 Informasjonsutveksling og bruk av Internett.
Det vises til egne spesifikke krav for hvert område. Alle krav vil bli gjenstand for revisjon i
løpet av prosjektet etter som vi vinner erfaring.
8.5 Ulike typer krav
Forslagene til krav er gruppert med bokstav og tallkode som angitt i tabellen nedenfor:
Nr. Kravbeskrivelse Type
Obligatoriske krav, må oppfylles av alle journalsystemer
O
Anbefalte tilleggskrav som bør gjennomføres snarest
A
Krav som er obligatoriske for virksomheter som faller inn under
arkivloven, dvs. alle offentlige virksomheter, eller som av andre
årsaker er pålagt å deponere journaler, f.eks. etter nedleggelse av
praksis.
D
Side 28 av 78

Koden er tilføyet et tall. Dette angir en prioritering der 1 = I løpet av 1. Prosjektår(2003) og 2
= I løpet av 2. Prosjektår(2004). Dette forutsetter at hovedprosjektet kommer igang ved
begynnelsen av 2003 som planlagt
Krav som er hentet fra EPJ standarden har beholdt bokstaven K = Krav, samt sitt opprinnelige
nummer.
Eksempel på et formalisert krav fra journalstandarden til KITH er vist nedenfor. K7.1
identifiserer dette som krav 1 i kapittel 7, og O i tredje kolonne angir at dette er et obligatorisk
krav. Koden O1 i eksemplet angir således at ELIN – prosjektet har gitt dette obligatoriske
kravet prioritet 1 for iverksettelse 1. Prosjektår (2003).
K7.1 EPJ-systemet skal sikre at tilgang til informasjon gis kun til de
som er autorisert for det. De som får tilgang til slik informasjon,
har taushetsplikt, jf. lov om helsepersonell § 21.
Krav fra ELIN – prosjektet har fått bokstaven T = Tilleggskrav, samt et løpenummer.
Eksempel på formalisert krav fra ELIN – prosjektet er vist nedenfor. T1.16 betyr således
Tilleggskrav nr. 16 til Del 1 av funksjonskravene.
Nr. Kravbeskrivelse Type
T1.16 All data skal overføres i flg. regelverk for krav til sikkerhet for
journaler/personsensitive opplysninger .
Hver del får altså hovedtall som svarer til Del nummeret, altså vil T2.3 bety tilleggskrav nr. 3
i Del 2.
I kravbeskrivelsen betyr termen strukturert at informasjon sendes i form av definerte
dataelementer, slik at opplysningene kan gjenbrukes/kopieres i form av datafelter og derved
lagres og gjenbrukes i mottakerens journalsystem.
O1
O2
8.6 Utveksling av ulike dokumenttyper
Dokumenttyper er omtalt i EPJ-standarden kapittel 4.3. Følgende dokumenttyper vil bli
omtalt:
Hele fastlegejournalen
Rekvisisjoner
Svar
Korrespondanse
Henvisning
Epikrise,
Resepter
Sykmelding
Side 29 av 78

Bildediagnostikk
Alle nevnte dokumenttyper er aktuelle mht. elektronisk informasjonsutveksling i legepraksis.
8.7 Generelle krav til informasjonsutveksling
I pkt.1.6.1 omtales generelle krav i henhold til EPJ standarden fra KITH se pkt. 1.2.
I pkt. 1.6.2 omtales foreslåtte generelle tilleggsfunksjonskrav utarbeidet i ELIN -prosjektet.
8.7.1 Krav hentet fra Norsk EPJ standard
NB! Kode for type krav er i ELIN-prosjektet endret i forhold til EPJ-standard.
Nr. Kravbeskrivelse Type
K3.39 Til enhver komponent skal det være mulig å knytte informasjon O2
om hvilken kategori informasjon komponenten inneholder. Flere
slike Informasjonskategorier bør kunne knyttes til samme komponent.
K3.40 For informasjon som er oversendt andre, bør det være mulig å A2
angi at svar er påkrevd og eventuelt frist for svar.
K3.71 Det bør finnes en mulighet til å knytte frist for godkjenning til
den enkelte type dokument.
A1
K4.11 Det skal være mulig å registrere opplysninger om den
informasjon og de råd pasienten har fått ved henvendelse eller
kontakt. Dette skal inkludere informasjon om hvem som ga
pasienten opplysningene og når opplysningene ble gitt.
K4.25 Det skal være mulig å opprette saker som hver for seg representerer
et behov eller et problem.
Merk: For EPJ-systemer beregnet for virksomheter hvor det ikke
er et anerkjent behov for fleksibel organisering av journalen, er
det tilstrekkelig at det leveres med et fast og veldefinert sett av
sakstyper tilpasset den type virksomheter systemet er beregnet
for.
K4.26 Det skal være mulig å opprette saker som hver for seg representerer
en prosess.
Merk: For EPJ-systemer beregnet for virksomheter hvor det ikke
er et anerkjent behov for fleksibel organisering av journalen, er
det tilstrekkelig at det leveres med et fast og veldefinert sett av
sakstyper tilpasset den type virksomheter systemet er beregnet
for.
K4.56 En elektronisk pasientjournal skal kunne inneholde skannede
dokumenter.
K4.57 EPJ skal kunne inneholde referanser til plassering i fysisk arkiv
for papirdokumenter, bilder, lyd- og videoopptak mv. som ikke
er lagret på elektronisk form.
K5.1 Et EPJ-system skal gi mulighet for å anvende alle offisielle
norske kodeverk som benyttes i den type virksomheter som EPJsystemet
er beregnet for.
O1
O2
O
O1
O1
O2
Side 30 av 78

Nr. Kravbeskrivelse Type
K5.2 Et EPJ-system skal ha mulighet for import av standardiserte O2
kodeverk.
K5.17 Til enhver kode skal det kunne knyttes en beskrivende term
(rubrikktekst).
K5.18 Det bør kunne knyttes termer på forskjellige språk til de enkelte
koder.
K5.20 Kodeverk bør kunne inneholde synonymer og eponymer slik at
det ved valg av koder til innføring i EPJ kan søkes på synonymer
og eponymer til rubrikktekster og termer.
K5.21 EPJ bør kunne håndtere koblinger mellom kodeverk slik at koder
fra et kodeverk kan benyttes som fremmedkoder ved registrering
av data i henhold til et annet kodeverk.
K7.30 Det skal være mulig å ta ut en oversikt over hvilke tiltak som er
besluttet, men som ennå ikke er påbegynt, dvs. at det ikke er
registrert noen Tjenesteutførelse i tilknytning til det besluttede
tiltaket. Det skal her være valgfritt om alle tiltak som ikke er påbegynt
skal tas med, eller om oversikten bare skal inneholde de
tiltak hvor frist for å påbegynne arbeidet er passert.
K7.31 Det skal være mulig å ta ut en oversikt over hvilke besluttede tiltak
som ikke er avsluttet. Det skal her være valgfritt om alle
tiltak som ikke er avsluttet skal tas med, eller om oversikten bare
skal inneholde de tiltak hvor frist for gjennomføring er passert.
K8.1 Brukergrensesnittet i alle deler av EPJ-systemet bør være basert
på felles prinsipper slik at brukerterskelen blir så lav som mulig.
Alle skjermbilder, dialoger osv. Bør gi et enhetlig inntrykk.
Samme betegnelse bør alltid brukes når et attributt eller en
funksjon går igjen i flere deler av systemet.
K8.2 Det bør finnes mulighet til individuell tilpassing av menyer mv. A1
K8.3 Alle funksjoner i EPJ-systemet bør være tilgjengelig fra tastaturet
slik at den enkelte bruker selv kan velge om datamus e.l. skal
benyttes.
K8.4 Dersom EPJ-systemet består av flere moduler, bør disse være tett
integrert slik at de for brukeren framstår som et system.
K8.5 All informasjon som brukeren har behov for i forbindelse med en
bestemt oppgave i EPJ-systemet, bør automatisk hentes fram og
presenteres for brukeren, uavhengig av hvilken modul i EPJsystemet
informasjonen hører inn under.
K8.8 Det skal finnes hjelpefunksjoner som dekker alle de funksjoner
som er tilgjengelige for brukerne.
K8.9 Det bør finnes hjelpefunksjoner tilknyttet ethvert attributt, funksjon,
trykknapp osv.
K8.10 Det skal gis opplysende meldinger til brukeren i enhver feilsituasjon.
Der hvor det ikke er mulig å gi dekkende informasjon i
meldingen, skal det informeres om hvor utfyllende informasjon
kan finnes.
O2
A2
A2
A2
O2
O2
A1
O2
A1
A1
O2
A2
O2
Side 31 av 78

Nr. Kravbeskrivelse Type
K8.21 Journalsystemet bør gi mulighet for bruk av standardtekster, dvs.
Maler for de ulike kategorier tekstelementer i journalen.
O2
K8.60 Det skal være mulig å søke i alle kodeverk og andre former for
hjelperegistre mv. Tilgang til slik søking skal kun gis til de
Tjenesteytere som gjennom sin rolle skal ha tilgang til det
aktuelle kodeverk, hjelperegister el.
O2
K8.84 Ved å benytte saksbegrepet skal det være mulig å organisere
journalinformasjonen på en slik måte at en og samme EPJ kan
presenteres på forskjellige måter.
K8.85 Det bør være mulig å presentere informasjon fra journaler uten at
pasientens identitet framkommer.
K8.97 Alle skjemaer som EPJ-systemet gir mulighet til å benytte, bør
kunne skrives ut uten bruk av fortrykte blanketter.
K8.98 ET EPJ-system bør gi mulighet for utskrift på alle typer standardiserte,
fortrykte blanketter, som er relevant for den type virksomhet
EPJ-systemet er beregnet for.
K8.99 Det bør være mulig å få utskrift av etiketter til konvolutter,
prøveglass mm., ev. med strekkoder, på grunnlag av informasjonen
i EPJ.
K8.100 Det skal finnes en funksjon for godkjenning av registreringer i
journalen.
K8.101 Registreringer i journalen som ennå ikke er godkjent, skal klart
markeres som "Ikke godkjent" og skal aldri presenteres sammen
med godkjente opplysninger på en slik måte at det kan oppstå
den minste fare for misforståelse.
K8.102 Godkjenning av en registrering skal skje ved å påføre en
elektronisk signatur.
K8.110 Det bør finnes en generell mulighet til å trekke ut avidentifisert
informasjon fra alle journaler som tilfredsstiller et gitt
seleksjonskriterium.
K8.112 Ved uttrekk som beskrevet, skal det kunne angis hvilket
pseudonymformål uttrekket gjelder.
K9.1 Det skal finnes funksjoner for å sende de standardiserte elektroniske
meldinger som er relevante for den målgruppen EPJsystemet
retter seg mot. Med standardisert menes her at det skal
finnes en standard som er autorisert av rette myndighet.
K9.2 Det skal finnes funksjoner for å motta de standardiserte elektroniske
meldinger som er relevante for den målgruppen EPJsystemet
retter seg mot.
K10.11 I en EPJ bør det finnes en mulighet til å bevare dokumenter som
er påført kvalifiserte eller andre former for avanserte elektroniske
signaturer. Se for øvrig beskrivelsen av klassene Arkivdokument
og Elektronisk signatur i del II av denne standarden.
K10.12 Det bør finnes en mulighet til å registrere informasjon
vedrørende verifikasjon av elektroniske signaturer påført
dokument som er registrert i journalen.
O2
O1
O2
A2
O1
O1
O1
O1
A2
O2
O1
O1
O1
A1
Side 32 av 78

Nr. Kravbeskrivelse Type
K10.21 Systemet skal kunne eksportere data fra basen i tråd med det D1
spesifiserte eksportformatet i del II av denne standarden.
Eksporten skal kunne omfatte alle de attributter som i følge denne
beskrivelsen skal tas med ved eksport, og som er implementert i
systemet.
K10.27 Systemet skal kunne importere data fra eksportformatet til en
EPJ-base. Importen skal kunne omfatte alle de attributter som i
følge 0 skal kunne eksporteres.
D1
8.7.2 Krav hentet fra ”Elektronisk rekvisisjon av medisinske tjenester”,
Kith.no/rapporter, 17/02:
http://www.kith.no/arkiv/rapporter/R17-02_labrek_XML_v11.pdf
Hele denne standarden fra KITH skal benyttes, men en presiserer følgende:
Nr. Kravbeskrivelse Type
T1.1 En rekvisisjonsmelding sendes fra en rekvirent til en tjenesteyter:
• For å rekvirere nye medisinske undersøkelser (Ny
rekvisisjonsmelding)
• For å modifisere en tidligere rekvisisjon eller tidligere rekvirerte
undersøkelser (Modifisert rekvisisjonsmelding)
• For å kansellere en tidligere rekvisisjon (Kansellering av
rekvisisjonsmelding)
Alle disse tre meldingene er implementert i samme XML skjema.
O2
T1.2 Herunder presiseres at det skal føres juridisk logg over alle
sendte meldinger slik at det i ettertid skal være mulig å spore hva
som er sendt.
O1
8.7.3 Krav hentet fra ”Krav til kommunikasjonssikkerhet for EDI løsninger”
Kith.no/rapporter, 4/02:
http://www.kith.no/rapportarkiv/edisikk.pdf
Hele denne standarden fra KITH skal benyttes, men en presiserer følgende:
Nr. Kravbeskrivelse Type
T1.3 Dette kapittelet beskriver de konkrete krav og anbefalinger O1
som gis for meldingssikkerhet for EDI-kommunikasjon i
helsevesenet.
Kravene er rettet mot konfidensialitet, autentisering og
meldingsintegritet. I tillegg gis bl.a. anbefalinger om kvitteringer,
loggføring og nøkkelhåndtering.
8.7.4 Krav fra ”Konvolutt for meldingsutveksling” Kith.no/rapporter, 9/02:
http://www.kith.no/rapportarkiv/R09-02_konvolutt-v10.pdf, samt
Side 33 av 78

http://www.kith.no/arkiv/rapporter/rammeverk-v09-testing-1.pdf
Hele denne standarden fra KITH skal benyttes, men en presiserer følgende:
Nr. Kravbeskrivelse Type
T1.4 Elektroniske dokumenter skal kunne utveksles mellom parter,
pakket inn i en meldingskonvolutt.
T1.5 En meldingskonvolutt kan inneholde en eller flere meldinger (for
eksempel flere laboratoriesvar), forutsatt at alle meldingene er fra
en tjenesteyter til en rekvirent og dette er lovlig for den aktuelle
meldingen. Ulike meldingstyper kan ha ulike regelsett, men dette
skal være angitt i implementasjonguiden (meldingsbeskrivelsen
for den aktuelle meldingstypen.
T1.6 En meldingskonvolutt kan inneholde en melding med relaterte
vedlegg (for eksempel en patologirekvisisjon og et relatert bilde)
dersom meldingskonvolutten kun inneholder en melding
T1.7 En meldingskonvolutt kan ikke inneholde flere meldinger hvis en
melding har relaterte vedlegg/dokumenter som utveksles i
samme meldingsutveksling.
T1.8 En meldingskonvolutt kan inneholde flere uavhengige
meldinger/dokumenter, eller flere meldinger/dokumentert som
alle er relatert til hverandre.
T1.9 Avsender og mottagerinformasjon skal ligge i konvolutten O1
T1.10 Meldingen skal kunne utveksles via flere ulike
O1
nettverksprotokoller
T1.12 Meldinger som inneholder dokumenter skal ha global unik
identifikator
T1.13 Konvolutten må inneholde identifikasjon av
meldingsutvekslingen som denne er et svar på (hvis denne
eksisterer)
T1.14 Konvolutten må inneholde informasjon om når den er generert. O1
O1
O1
O2
O2
O2
O2
O1
8.7.5 Krav til utveksling av hel journal ved bytte av fastlege
Kfr. KITH rapport 12/02:
http://www.kith.no/rapportarkiv/R12-02_anvendelse_av_EPJ-melding.pdf
Side 34 av 78

Nr. Kravbeskrivelse Type
T1.15 Beskrivelsen er basert på en emneorientert inndeling av O2
pasientjournalen, og tar utgangspunkt i inndelingen beskrevet i
rapport 3-94 fra Statens helsetilsyn: ”Pasientjournalen, innhold,
gruppering og arkivering av pasientdokumentasjon i somatiske
sykehus”.
Dokumentet er utarbeidet i samråd med leverandørene av
primærlegesystemer, og har vært sendt ut til høring og
kommentering blant disse leverandørene.
Denne standard skal benyttes ved overføring av journal
8.7.6 Generelle krav hentet fra Funksjonskravene i ELIN prosjektet
Nr. Kravbeskrivelse Type
T1.16 All data skal overføres i flg. regelverk for krav til sikkerhet for
journaler/personsensitive opplysninger
T1.17 Opplysninger som skal sendes må oppfylle interne
dokumentasjonskrav i EPJ og krav om brukergrensesnitt for
utveksling av informasjon.
T1.18 Meldinger som krever signatur skal benytte godkjent elektronisk
signatur for helsevesenet i Norge.
T1.19 Sendte meldinger skal logges. O1
T1.20 Mangel på utført leveranse skal logges og alarmeres. O1
T1.21 Generelle funksjonskrav for søk og gjenbruk av informasjon i O2
EPJ-standarden skal realiseres for de delområdene som
omhandles i ELIN – prosjektet.
T1.22 Ingen skjermbilder skal ta mer enn 2 sek å hente fram. O2
T1.23 Det sendes kvittering for alle mottatte meldinger. Standard fra O1
KITH skal tas i bruk når den foreligger.
T1.24 Helseenhetsregistre (HER) skal benyttes etter hvert som disse O2
implementeres og tas i bruk slik at en sikrer korrekt adressering.
T1.25 Alle krav til strukturert innhold skal ha slik grad av detaljering at O1
det blir entydig implementering.
T1.26 Avsendt informasjon i henhold til disse krav, skal leses inn i
mottagende journal i henhold til de samme kravspesifikasjon.
O1
O2
O1
O2
Alle krav til delområdene har disse generelle krav som overordnete krav i tillegg til de krav
som er nevnt spesielt under hvert delområde.
8.8 Referanser:
Side 35 av 78

(1) Elektronisk pasientjournal standard ver 1.0 KITH 2001.
http://www.kith.no/EPJ/Rapporter/EPJ-HS-del1-v1.doc
(2) Elektronisk rekvisisjon av medisinske tjenester”, KITH rapport17/02:
http://www.kith.no/arkiv/rapporter/R17-02_labrek_XML_v11.pdf
(3) Krav til kommunikasjonssikkerhet for EDI løsninger KITH rapport 4/02:
http://www.kith.no/rapportarkiv/edisikk.pdf
(4) Konvolutt for meldingsutveksling” KITH rapport 9/02:
http://www.kith.no/arkiv/rapporter/rammeverk-v09-testing-1.pdf
http://www.kith.no/rapportarkiv/R09-02_konvolutt-v10.pdf
(5) Krav til utveksling av hel journal ved bytte av fastlege KITH rapport 12/02:
http://www.kith.no/rapportarkiv/R12-02_anvendelse_av_EPJ-melding.pdf
(6) Veileder til Forskrift for elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen:
http://www.statskonsult.no/prosjekt/Veiledningtileforskrift/index.htm
(7) Kvalitetskriterier for offentlige websider:
http://www.kvalitetpaanett.net/Krit_fase2.htm
Side 36 av 78

8.8.1.1 FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV I ELIN – PROSJEKTET
8.8.1.2
8.8.1.3 Del 2 Laboratoriemeldinger - rekvisisjon og svar
Versjon 3.0 – Etter høring
Sist endret 20112002
Ved: Lasse Folkvord folkjanb@online.no
Sigurd Førre sigurd.forre@medisin.ntnu.no
1.1 Innledning til elektronisk informasjonsutveksling knyttet til
Laboratoriemeldinger -rekvisisjon og svar i legepraksis.
Det sendes mer enn 7 mill papirbaserte prøverekvisisjoner til forskjellige laboratorier årlig.
Det gjøres ca. 6-7 analyser per prøve, slik at det samlede volum er betydelig.
Elektronisk meldingsutveksling er derimot utbredt når det gjelder mottak av prøvesvar fra
laboratorier. Nær alle legekontorer kan motta prøvesvar direkte i EPJ når det gjelder kliniskkjemiske,
immunologiske og bakteriologiske prøvesvar. En del kan også motta cyto-
/histologiske prøvesvar i samme system. Noen mottar også svar vedrørende
legemiddelanalyser og hormonprøver.
Elektronisk svarrapportering tilbake til legekontor skjer ved hjelp av standardiserte meldinger
(EDI), ofte supplert med skriftlig svarrapport (1). Enkelte laboratorier sender bare skriftlig
svarrapport.
Elektronisk rekvisisjon vil spare store ressurser i laboratorier i og utenfor sykehus som nå går
med til punching av data. Manglende svar vil også kunne oppdages lettere.
I tillegg vil det bli muligheter for online tilgang til supplerende opplysninger og faglige råd
hos spesialistkollega.
Ingen prøver kan rekvireres elektronisk i dag annet enn på forsøksbasis, men en står nå foran
oppstart av dette ved at blant annet Fürst Medisinske Laboratorium åpner opp for interaktiv
direkte tilkobling for elektronisk rekvirering og svarformidling (2). Det foregår også
utprøving i liten skala hos noen Profdocbrukere.
KITH Rapport 14/00 for St.Olavs Hospital HF omtaler kravspesifikasjon for en modell med
mulighet for elektronisk rekvirering og svarformidling gjennom en felles elektronisk
inngangsportal som dekker sykehusets syv ulike laboratorier (3).
Andre sentrale dokumenter:
Elektronisk pasientjournal standard, Del I: Funksjonsrettet beskrivelse. KITH 2001 (4),
heretter kalt EPJ-standard.
Norsk kodeverk for klinisk-kjemiske laboratorier ver.1.0 1999. NKKKL (5).
Dette er et nasjonalt kodeverk som tar i bruk i internasjonale koder (NPU-koder) og nasjonale
koder (NO-koder) innen det klinisk-kjemiske undersøkelsesområdet.
Per i dag er dette ikke implementert i Norge, men det planlegges å tas i bruk i Helse Midt-
Norge samtidig som det nå pågår arbeid med en oppdatert utgave som planlegges sluttført
innen 2002.
EPJ-standardkrav, forslag til tilleggskrav og referanser gjenfinnes slik:
Side 37 av 78

Kap 1.3 omhandler relevante krav i EPJ-standard knyttet til elektronisk
informasjonsutveksling av laboratoriemeldinger- rekvisisjon og svar.
Kap 1.4 er foreslåtte tilleggsfunksjonskrav fra arbeidsgruppen. Disse er inndelt i generell del,
rekvisisjon og svar. Rekkefølgen angir dermed en arbeidsflyt.
Kap 1.5 gir nærmere henvisning til ovennevnte referanser.
8.9 Ulike typer krav
Forslagene til krav er gruppert med bokstav og tallkode som angitt i tabellen nedenfor:
Nr. Kravbeskrivelse Type
Obligatoriske krav, må oppfylles av alle journalsystemer
O
Anbefalte tilleggskrav som bør gjennomføres snarest
A
Krav som er obligatoriske for virksomheter som faller inn under
arkivloven, dvs. alle offentlige virksomheter, eller som av andre
årsaker er pålagt å deponere journaler, f.eks. etter nedleggelse av
praksis.
D
Koden er tilføyet et tall. Dette angir en prioritering der 1 = I løpet av 1. Prosjektår(2003) og 2
= I løpet av 2. Prosjektår(2004). Dette forutsetter at hovedprosjektet kommer igang ved
begynnelsen av 2003 som planlagt
Krav som er hentet fra EPJ standarden har beholdt bokstaven K = Krav, samt sitt opprinnelige
nummer.
Eksempel på et formalisert krav fra journalstandarden til KITH er vist nedenfor. K7.1
identifiserer dette som krav 1 i kapittel 7, og O i tredje kolonne angir at dette er et obligatorisk
krav. Koden O1 i eksemplet angir således at ELIN – prosjektet har gitt dette obligatoriske
kravet prioritet 1 for iverksettelse 1. Prosjektår.(2003)
Feil!
Fant
ikke
referan
sekilde
n.
EPJ-systemet skal sikre at tilgang til informasjon gis kun til de
som er autorisert for det. De som får tilgang til slik informasjon,
har taushetsplikt, jf. lov om helsepersonell § 21.
Krav fra ELIN – prosjektet har fått bokstaven T = Tilleggskrav, samt et løpenummer.
Eksempel på formalisert krav fra ELIN – prosjektet er vist nedenfor. T1.14 betyr således
Tilleggskrav nr. 14 til Del 1 av funksjonskravene.
Nr. Kravbeskrivelse Type
T1.14 All data skal overføres i flg. Norske lover og regler for krav til O2
sikkerhet for journaler/personsensitive opplysninger .
Hver del får altså hovedtall som svarer til Del nummeret, altså vil T2.3 bety tilleggskrav nr. 3
i Del 2.
I kravbeskrivelsen betyr termen strukturert at informasjon sendes i form av definerte
dataelementer, slik at opplysningene kan gjenbrukes/kopieres i form av datafelter og derved
lagres og gjenbrukes i mottakerens journalsystem.
O1
Side 38 av 78

8.10 Utveksling av ulike dokumenttyper
Dokumenttyper er omtalt i EPJ-standarden kapittel 4.3. (Se K4.65 og K4.66 under punkt 1.4).
Det vises samtidig til standarder fra KITH for elektronisk overføring av laboratoriesvar og
rekvirering av medisinske tjenester.
Laboratoriesvar klinisk kjemi, mikrobiologi og patologi, EDIFACT, KITH v3.1 av
02.05.01: http://www.kith.no/arkiv/rapporter/Labkom-ig-medrpt-31.pdf
Rekvirering av medisinske tjenester (kkl, mikrobiologi, patologi, radiologi), EDIFACT,
KITH versjon 3.0: http://www.kith.no/arkiv/rapporter/Labkom-ig-medreq-30.pdf
Rekvirering av medisinske tjenester (kkl, mikrobiologi, patologi, radiologi), XML
meldingsbeskrivelse, KITH R17/02: Under revisjon.
NB! Denne revideres for å koordinere den med XML henvisningsmeldingen og
epikrisemeldingen.
Alle nevnte dokumenttyper er aktuelle mht. elektronisk informasjonsutveksling i legepraksis.
8.11 Krav til informasjonsutveksling for elektroniske laboratoriesvar
Arbeidsgruppen vil ta frem følgende krav fra:
EPJ standard, Del 1 Funksjonsrettet beskrivelse, kap. 4, 8, 9:
NB! Kode for type krav er i ELIN - prosjektet endret i forhold til EPJ - standard.
Nr. Kravbeskrivelse Type
K4.65 EPJ-system bør inneholde en eller flere predefinert dokumenttyper A1
beregnet for registrering og utskrift av rekvisisjoner, tilpasset det
behov målgruppen for EPJ-systemet har.
K4.66 Så mye som mulig av innholdet i rekvisisjonen bør fylles ut automatisk
basert på informasjon som allerede finnes i journalen, når et
O1
slikt dokument opprettes. Slik automatisk innfylling må imidlertid
ikke være til hinder for at nødvendige endringer kan gjøres i
dokumentet.
K8.5 All informasjon som brukeren har behov for i forbindelse med en
bestemt oppgave i EPJ-systemet, bør automatisk hentes fram og
presenteres for brukeren, uavhengig av hvilken modul i EPJsystemet
informasjonen hører inn under.
K9.6 EPJ-system beregnet til bruk hos primærleger, spesialister eller
sykehus, skal inneholde funksjoner for å sende elektroniske
rekvisisjoner som følger gjeldende standard. Jf. krav 0.
K9.9 EPJ-system beregnet til bruk hos primærlege, spesialister eller
sykehus, skal inneholde funksjoner for å motta svar på elektroniske
rekvisisjoner som følger gjeldende standard.
K9.10 Når et svar på en rekvisisjon registreres i EPJ, bør det automatisk
opprettes en forbindelse mellom rekvisisjonen og svaret.
A2
O1
O1
O1
Side 39 av 78

Nr. Kravbeskrivelse Type
K9.12 En elektronisk pasientjournal bør kunne motta foreløpige svar. Det A2
skal da entydig framgå at svaret er foreløpig.
Merk: Når det endelige svaret kommer, skal det foreløpige svaret
ikke slettes, men skjules og være tilgjengelig for gjenfinning.
8.12 Forslag til Tilleggsfunksjonskrav til informasjonsutveksling for
elektroniske laboratoriesvar
GENERELL DEL:
T2.1 Sikker elektronisk utveksling av laboratoriedata baserer seg på
anvendelse av et stabilt nasjonalt kodeverk innen klinisk kjemi og
andre laboratoriemedisinske undersøkelsesdata. De gjeldende
internasjonale NPU-koder og nasjonale NO-koder integreres i
laboratoriesystemer, kommunikasjonssystemer og
journalsystemer på alle nivå i helsetjenesten.
Kfr. NKKKL – Norsk kodeverk for klinisk-kjemiske laboratorier.
T2.2 Norske bruksnavn til NPU/NO-koden må få nødvendig plass på
dataskjermoversiktsbilder.
Kfr. NKKKL – Norsk kodeverk for klinisk-kjemiske laboratorier.
T2.3 Alle nødvendige kodeegenskaper inkl. tegnrepresentasjon skal
entydig kunne utveksles og avleses.
Kfr. NKKKL – Norsk kodeverk for klinisk-kjemiske laboratorier
T2.4 All overføring av laboratoriedata ved overflytting av EPJ til et
annet legekontor, fra et journalsystem til et annet, - skal skje slik
at overførte prøvesvar fremkommer og integreres i den nye EPJ’s
lab.oversikt som en tilsvarende lab.prøve med de muligheter det
gir for søkefunksjon og kronologisk oversikt.
O2
O2
O2
A2
REKVISISJON:
T2.5 All laboratorieprøverekvisisjon gjøres i lab.meny som både
omfatter tilgang til legekontorets interne laboratorium, og via
integrerte moduler, til eksterne laboratorier som legekontoret
sender prøver til.
T2.6 Det skal være mulig å skrive ut rekvisisjonen på papir. O1
T2.7 Rekvisisjon av prøver til eksternt laboratorium skal kunne
tilrettelegges for elektronisk rekvirering med samtidig mulighet
for interaktiv beslutningsstøtte.
O1
O1
Side 40 av 78

T2.8 Senere tilleggsrekvirering av prøver med utgangspunkt i allerede
innsendt prøve kan også gjøres tilgjengelig for elektronisk
rekvirering innenfor frist for holdbarhet og oppbevaring av prøve
ved eksternt laboratorium.
T2.9 Brukergrensesnittet ved rekvisisjon gjøres fleksibelt. Mulige
submenyer kan være de ulike laboratoriers prøver, egendefinerte
samleprøver knyttet til utredning og kontroll av ulike
sykdomstilstander.
T2.10 Elektronisk rekvisisjon utløser for prøvetaker automatisk tilgang
til nødvendig informasjon om hvilke prøveglass som skal
benyttes, hvilke(t) laboratorie(r) prøven(e) skal sendes til, og
andre praktiske forholdsregler som gjelder for prøvetaking.
T2.11 Kliniske opplysninger, medikasjon, kroniske sykdommer,
tidligere laboratoriedata gjøres lett tilgjengelig for sending
sammen med elektronisk rekvisisjon.
T2.12 Elektronisk rekvisisjon har fra rekvisisjonstidspunkt ”stand-by
modus” inntil den blir aktivisert gjennom ”send-funksjon” fra
prøvetaker med samtidig koblet melding om tidspunkt for
prøvetaking til mottaker.
T2.13 Elektronisk rekvisisjon skal samtidig utløse en sikker
identifisering av prøven med nødvendige opplysninger gjennom
strekkodemerking av prøveglass.
T2.14 Mottak av elektronisk rekvisisjon og mottak av prøve skal kunne
skje på ulike tidspunkt, men skal utføres slik at det blir registrert
riktig og entydig kobling ved mottakslaboratorium.
T2.15 Manglende kobling/feilkobling mellom sendt rekvisisjon og
prøve skal utløse en elektronisk feilloggsmelding tilbake til
rekvirent senest 1 dag etter forventet ankomst av prøve.
T2.16 Elektronisk rekvirering skal ikke ta lengre tid enn rekvisisjon slik
den nå gjøres ved hjelp av papirblanketter.
O1
O1
O2
O1
A1
O1
O1
O1
O1
SVAR:
T2.17 Svarrapport skal foruten prøvesvar også inneholde
enhetsbenevning, referanseverdier, ev. kommentarer og utvidet
svar der det er indisert.
T2.18 Ved manglende svar på rekvirert prøve, sendes feilmelding til
rekvirent senest 3 dager etter at prøvesvar forventes ankommet.
T2.19 Mottatte prøvesvar presenteres samme dag for rekvirerende lege i
journalen og utløser krav om elektronisk signatur.
T2.20 Patologiske svar, avviksmeldinger må signeres enkeltvis og blir
ikke signert ved valg av ”signer alle” funksjon.
T2.21 Forutsatt at det opprettes opplysende meldinger til rekvirent om
enhver feilsituasjon som kan oppstå i elektronisk svarformidling
av prøvesvar, - kan papirkopi av prøvesvar utgå som standard.
O2
O1
O1
O1
A1
Side 41 av 78

T2.22 Både prøvenavn og svar skal kunne skrives ut. O1
T2.23 Brukergrensesnittet for presentasjon av prøvesvar per pasient
forenkles og gjøres fleksibelt. F.eks. kunne framstille alle
rekvirerte prøver fra en dato, splitte opp svarene på ulike
laboratorier, presentere egendefinerte samleprøveoversikter, vise
tydelig markering av patologiske svar etc.
T2.24 Prøvesvar skal være tilgjengelig for bruker gjennom generelt
register for prøvesvar og egne moduler for kroniske sykdommer.
Prøvesvarene skal kunne presenteres både kronologisk og
problemorientert.
Prøven skal bare lagres 1-én gang.
T2.25 Det utløses automatisk varsel i EPJ med signeringskrav dersom
en rekvirert prøve eller anbefalt kontroll av en prøve til bestemt
dato, - ikke er utført. Kan gjelde en enkelt blodprøve,
cervixcytologi osv.
T2.26 For en hver prøve skal det kunne kobles tidspunkt for
rekvirering, mottak av prøvesvar og signatur for:
Rekvisisjon
Prøvetaking
Mottak av prøve
Analysetidspunkt/sted
Svarutsendelse
Mottatt svar
Lagring av svar
O2
O2
O2
A2
8.13 Referanser
(1) Stensland E. Kan vi stole på elektronisk meldingsformidling av
laboratorieresultater?
Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 2300-2
http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=149245
(2) Fürst Medisinske laboratorium
http://www.furst.no
(3) KITH Rapport 14/00
Kravspesifikasjon for prøveregistrering og oppslag på svar i Laboratoriesenteret,
RiT2000.
http://www.kith.no/arkiv/rapporter/R14-00_kravspek_lab.pdf
Side 42 av 78

(4) Elektronisk pasientjournal standard ver 1.0 KITH 2001.
http://www.kith.no/EPJ/
(5) Norsk Kodeverk for Klinisk-Kjemiske Laboratorier. NKKKL ver 1.0 KITH 1999
http://www.kith.no/kodeverk/ klikk fram til helsefaglig kodeverk, så NKKKL ver
1.0)
Side 43 av 78

9 FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV I ELIN – PROSJEKTET
10
11 Del 3 Henvisning, epikrise og røntgenundersøkelse
Versjon 3.0 - Etter høring
Sist endret 201102
Ved: Regin Hjertholm regin.hjertholm@isf.uib.no
Siv Finnestrand sivfinne@online.no
11.1 Innledning
Dette kapitlet omhandler et av de mest arbeidskrevende og viktigste områder for
kommunikasjon i helsevesenet. Allmennlegene skriver ca. 1,9 millioner henvisninger til
sykehus eller spesialist og mottar tilbake 3,8 millioner epikriser. De fyller ut rundt 700.000
røntgenrekvisisjoner med tilhørende svar årlig. Det går med betydelige ressurser til
innskriving/scanning av svar hos allmennlegene, og tilsvarende stadig økende ressurser til
innskriving/scanning i sykehus ettersom flere og flere tar datasystemene i bruk. Det er
beregnet at det går med ca. 150 legeårsverk til å skrive henvisninger alene. Viktige
medarbeiderressurser kan benyttes til annet arbeide om en lykkes med å overføre denne
kommunikasjonen til et elektronisk format. De tallrike prosjekter for elektronisk overføring
av epikriser, samt nå etterhvert også flere henvisningsprosjekter, forteller både om et stort
behov og problemer med å finne den gode løsninger.
I dette prosjektet ønsker en å inkludere eksisterende prosjekter for at de kan videreutvikles i
tråd med brukerkrav og standarder.
En vil å oppnå følgende gevinster ved elektronisk henvisning – epikrise:
Løpende og forbedret oversikt over ventelister og samhandling
Unødvendige dobbeltundersøkelser og prøver.
Unødvendige reinnleggelser.
Raskere utsendelse av epikrise.
Kvalitetssikring av innhold i henvisninger og epikriser.
Bedre samhandling mellom tjenester og nivåer.
Realisering av fritt sykehusvalg samt redusert ventetid på innleggelse og behandling.
Standardisering av rekvisisjoner og henvisninger.
Det vises til KITH-rapportene :
”Elektronisk pasientjournal standard. Arkitektur, arkivering og tilgangsstyring”:
http://www.kith.no/EPJ/Rapporter/EPJ-HS-del1-v1.doc
”Medisinsk-faglig innhold i epikriser” (populært kalt ”Den gode epikrise”):
http://www.kith.no/arkiv/rapporter/rapportnummer.html
Side 44 av 78

Krav fra kapitler fra EPJ-standarden som omhandler henvisninger og epikriser, er sitert
nedenfor.
En del av kravene er hentet fra ”Den gode epikrise”. I tillegg har gruppen kommet med nye
krav.
Dette kapitlet beskriver forslag til mal, med krav til innhold og struktur for det medisinske
innhold i henvisninger og epikriser. Videre beskrives krav til elektronisk kommunikasjon på
dette feltet.
Henvisning er et dokument hvor en lege ber en annen lege/institusjon om videre utredning og
behandling f.eks. på sykehus/poliklinikk eller hos privatpraktiserende spesialist/annen lege.
Epikrise er en medisinsk rapport med oppsummering av utredning og behandling som ble
gjort under et sykehusopphold eller ved en poliklinisk konsultasjon. Rapporter fra legevakt og
privatpraktiserende spesialister regnes også som en epikrise. Tilsvarende gjelder for rapporter
etter ”second opinion”.
Rekvisisjon er en bestilling av en navngitt laboratorieprøve eller supplerende undersøkelse.
Rekvisisjonssvaret inneholder prøveresultater/beskrivelse og evt. en vurdering.
Billeddiagnostikk er omtalt her og omfatter flere typer undersøkelser ( CT, MR, scintigrafi,
ultralyd, ”vanlig” røntgen, etc.).
Krav til innhold versus utbredelse av meldinger.
Fordi mange fremdeles venter på elektroniske epikriser, går ELIN - prosjektet inn for en
overgangsfase med minimumskrav. I denne fase vil en akseptere epikriser/henvisninger hvor
hovedmengden av det faglige innhold kommer i et samlet og ustrukturert tekstfelt som i dag,
men hvor det kreves kvittering og feilmeldinger for å bli kvitt papiret. Det kreves også at
pasientdata, avsender, kontaktdato og diagnoser sendes strukturert. Minimumskrav i startfasen
er viktig for å sikre rask utbredelse med dagens løsninger.
11.2 Ulike typer krav
Forslagene til krav er gruppert med bokstav og tallkode som angitt i tabellen nedenfor:
Nr. Kravbeskrivelse Type
Obligatoriske krav, må oppfylles av alle journalsystemer
O
Anbefalte tilleggskrav som bør gjennomføres snarest
A
Krav som er obligatoriske for virksomheter som faller inn under
arkivloven, dvs. alle offentlige virksomheter, eller som av andre
årsaker er pålagt å deponere journaler, f.eks. etter nedleggelse av
praksis.
D
Koden er tilføyet et tall. Dette angir en prioritering der 1 = I løpet av 1. Prosjektår(2003) og 2
= I løpet av 2. Prosjektår(2004). Dette forutsetter at hovedprosjektet kommer igang ved
begynnelsen av 2003 som planlagt
Side 45 av 78

Krav som er hentet fra EPJ standarden har beholdt bokstaven K = Krav, samt sitt opprinnelige
nummer.
Eksempel på et formalisert krav fra journalstandarden til KITH er vist nedenfor. K7.1
identifiserer dette som krav 1 i kapittel 7, og O i tredje kolonne angir at dette er et obligatorisk
krav. Koden O1 i eksemplet angir således at ELIN – prosjektet har gitt dette obligatoriske
kravet prioritet 1 for iverksettelse 1. Prosjektår (2003).
K7.1 EPJ-systemet skal sikre at tilgang til informasjon gis kun til de
som er autorisert for det. De som får tilgang til slik informasjon,
har taushetsplikt, jf. lov om helsepersonell § 21.
Krav fra ELIN – prosjektet har fått bokstaven T = Tilleggskrav, samt et løpenummer.
Eksempel på formalisert krav fra ELIN – prosjektet er vist nedenfor. T1.16 betyr således
Tilleggskrav nr. 16 til Del 1 av funksjonskravene.
Nr. Kravbeskrivelse Type
T1.16 All data skal overføres i flg. regelverk for krav til sikkerhet for
journaler/personsensitive opplysninger .
Hver del får altså hovedtall som svarer til Del nummeret, altså vil T2.3 bety tilleggskrav nr. 3
i Del 2.
I kravbeskrivelsen betyr termen strukturert at informasjon sendes i form av definerte
dataelementer, slik at opplysningene kan gjenbrukes/kopieres i form av datafelter og derved
lagres og gjenbrukes i mottakerens journalsystem.
Struktur for henvisning og epikrise skal så være lik som praktisk mulig
Felles mal med klart definerte elementer gir et felles språk som letter utvikling av
kommunikasjon og muliggjør søk og automatiske uttrekk fra/til EPJ ved skriving og mottak.
Faglige avsnitt (se under) i henvisningen og epikrisen som bærer samme overskrift skal ha
samme struktur. Godt strukturerte data skal hindre dobbeltundersøkelser eksempelvis for
laboratorieprøver og supplerende undersøkelser.
O1
O2
11.3 Krav til informasjonsutveksling for henvisning, epikrise(avdeling,
poliklinikk, privatpraktiserende spesialist og legevakt), samt
røntgenundersøkelser.
Krav fra EPJ standard, Del 1 Funksjonsrettet beskrivelse, kap. 3, 4, 8 og 9:
NB! Kode for type krav er i ELIN- prosjektet endret i forhold til EPJ-standard.
Side 46 av 78

Nr. Kravbeskrivelse Type
K4.58 EPJ-system bør inneholde en eller flere predefinert
O1
dokumenttyper beregnet for registrering og utskrift av
henvisninger, tilpasset det behov målgruppen for EPJ-systemet
har.
K4.59 Så mye som mulig av innholdet i henvisningen bør fylles ut automatisk
basert på informasjon som allerede finnes i journalen, når
et slikt dokument opprettes. Slik automatisk innfylling må
imidlertid ikke være til hinder for at nødvendige endringer kan
gjøres i dokumentet.
K4.67 EPJ-system beregnet for bruk i virksomheter som utsteder
epikriser, skal inneholde en predefinert dokumenttype beregnet
for registrering og utskrift av epikrise, tilpasset det behov målgruppen
for EPJ-systemet har.
K4.68 EPJ-system beregnet for bruk i virksomheter som mottar
epikriser elektronisk, skal gi mulighet for å bevare
informasjonsinnholdet i epikrisen uendret i pasientens journal.
REKVISISJONER:
Nr. Kravbeskrivelse Type
K9.6 EPJ-system beregnet til bruk hos primærleger, spesialister eller
sykehus, skal inneholde funksjoner for å sende elektroniske
rekvisisjoner som følger gjeldende standard. Jf. Krav 4.65.
O1
O1
O1
O1
11.4 Forslag til Tilleggsfunksjonskrav til informasjonsutveksling for
elektronisk henvisning, epikrise og røntgenundersøkelse.
GENERELL DEL:
Først listes krav som er felles for henvisning/epikrise/rekvisisjon. Nøkkelen til realisering av
noen av kravene er knyttet til framdriften når det gjelder standardisering av
informasjonselementene i EPJ. Mellomløsningen er at strukturerte faglige avsnitt i
henvisning/epikrise/rekvisisjon enkelt/automatisk kan omgjøres til å kunne inneholde fritekst
når tilsvarende informasjon i EPJ ikke er strukturert.
INNHOLD:
Nr Kravbeskrivelse Type
T3.1 Innhold i de omtalte meldingene skal følge norsk standard utarbeidet av
KITH, og informasjonen skal utveksles i henhold til gjeldene
implementasjonsguider for de aktuelle meldingene slik at en oppnår ”alle-tilalle”
kommunikasjon.
O2
Side 47 av 78

T3.2 Innholdet i disse meldingene skal struktureres i faglige avsnitt.
Avsnittsoverskrifter med tilhørende tekst skal merkes som
informasjonselementer.
De ulike avsnitt skal kunne identifiseres entydig, være strukturert,
standardisert og nytte godkjent kodeverk der slike finnes. Der det ikke er
mulig overføres selve opplysningene under hver overskrift som fritekst.
T3.3 Diagnose(r) skal sendes som strukturert informasjon i form av koder og tekst
(ICD-10 og/eller ICPC).
Epikrisen skal også inneholde kliniske prosedyrekoder i koder og tekst
(NCSP).
T3.4 Opplysning om medikamenter skal sendes strukturert (hvis strukturert i
henhold til standard i avsenders journal – jf. Kravspesifikasjon for resept):
Informasjon om medikamenter skal organiseres som separate dataelementer,
minimum inneholdende:
Preparatets navn, styrke, mengde og dosering samt fritekstkommentar (f.eks.
om seponering).
T3.5 Opplysninger om sykmelding skal inneholde strukturert informasjon.
Som standard angis: første sykmeldingsdag, siste sykmelding fra-til og evt.
friskmeldingsdato. Eks: SM ddmmåå fom ddmmåå tom ddmmåå fm
ddmmåå
Sykmeldingsdata hentes automatisk hvis pasienten er sykmeldt på
forsendelsestidspunktet.
T3.6 Laboratorieresultater skal sendes som strukturert informasjon (hvis strukturert
i henhold til standard i avsenders journal)
De enkelte prøveresultatene må kunne sendes som kodet informasjon (kode,
tekst, resultat, normalområde, kommentar) slik at de kan overføres strukturert
til mottakers EPJ.
O2
O1
O2
A2
O2
Side 48 av 78

ARBEIDSFLYT:
Nr. Kravbeskrivelse Type
T3.7 Ved oppretting av henvisning/epikrise/rekvisisjon skal standard mal hentes
frem og alle mulige felt bli utfylt automatisk fra tilsvarende deler av EPJ.
T3.8 Til alle felt som skal fylles ut må det enkelt kunne importeres eksisterende
informasjon fra EPJ (strukturert og fritekst) for redigering og supplering.
T3.9 Ved behov skal skrivefeltene automatisk forlenges med angivelse av hvilket
felt det gjelder på et kontinuasjonsark når det skrives ut på forhåndstrykt
skjema, men bevares i sin helhet når det vises på skjerm.
T3.10 Ved skriving av henvisning/epikrise/rekvisjon hentes mottakers elektroniske
adresse automatisk fra en liste hvor adressat tydelig er angitt. Når
henvisningen/epikrisen avsluttes med ”arkiver og send”, sendes den
automatisk elektronisk til mottaker. Det gis varsel hvis mottaker ikke har
elektronisk adresse og man presenteres for alternativet”skriv ut på papir”.
T3.11 Henvisning/epikrise/rekvisisjon som ikke er ferdigskrevet må kunne
mellomlagres.
T3.12 Det må enkelt kunne legges inn påminning om at
henvisning/epikrise/rekvisisjon skal skrives, evt. ikke er ferdigskrevet eller
sendt.
T3.13 Innkommet henvisning/epikrise/rekvisisjonssvar skal automatisk varsles,
automatisk bekreftes mottatt og aktivt signeres ved lagring i pasientens
journal.
T3.14 Kopiering av avsnitt fra av innkommet henvisning/epikrise/rekvisisjonssvar
til tilsvarende avsnitt i pasientens journal hos mottaker skal kunne skje
automatisk når det representerer supplerende/videreført informasjon (f.eks.
nye laboratorieprøvesvar), men kreve aktiv signering når eksisterende
informasjon om faste medisiner blir endret. Mottagende lege kan deretter
velge om han vil godkjenne endringen.
O1
O1
O2
A1
O1
A1
O1
O2
ADMINISTRASJON:
Nr. Kravbeskrivelse Type
T3.15 Alle data skal overføres i flg. regelverk for krav til sikkerhet for
journaler/personsensitive opplysninger .
T3.16 Sendte meldinger skal logges. O1
T3.17 Mangel på utført leveranse skal logges og alarmeres. O1
T3.18 Generelle funksjonskrav for søk og gjenbruk av informasjon i EPJ-standarden
skal realiseres også for henvisninger, epikriser og røntgenundersøkelser.
T3.19 Henvisning/epikrise/rekvisisjonssvar må automatisk knyttes til pasientens
journal. Det må bli gitt varsel når pasienten ikke finnes, evt at
folkeregisteropplysninger ikke er overensstemmende.
T3.20 Henvisning/epikrise/rekvisisjon skal kunne fremstilles som den ble sendt, og
det skal lagres en orginal.
Side 49 av 78
O2
O2
O1
O1

Nr. Kravbeskrivelse Type
T3.21 Avsnitt som automatisk trekkes ut av henvisning/epikrise/rekvisisjonssvar til
mottakerjournals tilsvarende avsnitt, skal kunne lagres automatisk og merkes
med avsender, opprinnelsesdato og dato for mottak. Endringer i behandling
skal signeres før lagring.
O2
SPESIELL DEL, HENVISNING :
Nr. Kravbeskrivelse Type
T3.22 Henvisningen skal inneholde strukturert informasjon om:
Identifikasjon av lege og/eller sykehus og avdeling man henviser til
Identifikasjon av henvisende lege.
Identifikasjon av fastlege (dersom annen henvisende instans)
Tidspunkt for henvisning
Pasientpersonalia
O1
T3.23 Henvisningen skal kunne inneholde følgende medisinsk-faglige avsnitt:
O2
Diagnose(r) – strukturert
CAVE – strukturert overskrift og innhold
Familie/sosialt – overskrift strukturert, innhold fritekst
Tidligere sykdommer – overskrift strukturert, innhold fritekst
Aktuell problemstilling (sykehistorie, kliniske funn, vurdering og
tiltak inngår som notatmal) – overskrift strukturert og innhold
fritekst
Ønsket undersøkelse/behandling og vurdert hastegrad – overskrift
strukturert og innhold fritekst
Utredningsresultater - strukturert overskrift, innhold fritekst
Medikamenter - strukturert overskrift og innhold
Følgende 3 medisinsk-faglige avsnitt skal alltid være utfylt før henvisning kan
sendes: Diagnose(r), aktuell problemstilling og ønsket
undersøkelse/behandling.
Dersom en overskrift mangler innhold, skal den automatisk skjules i
henvisningene.
Side 50 av 78

Nr. Kravbeskrivelse Type
T3.24 En ønsker etterhvert henvisningen oppdatert sammenfallende med ”Den gode
henvisning” som er under utarbeidelse, og henvisningen må da suppleres i
tråd med denne hvorav kort nevnes:
A2
Laboratorieresultater – strukturert overskrift og innhold
Supplerende undersøkelser - strukturert overskrift, innhold fritekst
Sykmelding – strukturert overskrift, delinnhold strukturert
Informasjon gitt til pasient/pårørende – strukturert overskrift, innhold
fritekst
Merknad: Dersom en overskrift mangler innhold, skal den automatisk skjules
i henvisningene
Det vises førøvrig til KITH.no for spesifikasjon av den gode henvisning.
SPESIELL DEL, EPIKRISE-AVDELING:
Kravbeskrivelse
T3.25 Epikrisen skal inneholde strukturert informasjon om:
Identifikasjon av institusjon, avdeling og utskrivende lege.
Identifikasjon av fastlege og eventuelt annen henvisende
lege/institusjon samt eventuelt andre som skal ha kopi av epikrisen
Tidspunkt for innleggelse/utskriving eller konsultasjon
Tidspunkt for utsendelse av epikrise
Pasientpersonalia.
Type
O1
Side 51 av 78

Kravbeskrivelse
T3.26 Mal for epikrisen må kunne inneholde følgende medisinsk-faglige avsnitt:
Type
O2
Diagnose(r) og prosedyrer –strukturert
Innleggelsesdiagnose (fra henvisningen)/årsak til innleggelse –
strukturert
Familie/sosialt –overskrift strukturert, innhold fritekst
Tidligere sykdommer –overskrift strukturert, innhold fritekst
Funn og undersøkelsesresultater – overskrift strukturert og innhold
fritekst
Forløp og behandling – overskrift strukturert og innhold fritekst
Medikamenter og CAVE – overskrift og innhold strukturert
Vurdering – overskrift strukturert og innhold fritekst
Planer for videre oppfølgning – overskrift og innhold fritekst.
Diagnose(r), forløp og behandling, samt planer og råd for videre
oppfølging skal alltid være utfylt før epikrisen kan sendes.
Merknad: Epikrisen behøver ikke inneholde alle avsnittene. Dersom et avsnitt
ikke benyttes skal også avsnittsoverskriften utgå.
T3.27 Epikrisen skal etterhvert inneholde alle elementer fra ”Den gode epikrise”, og
må derfor suppleres med følgende:
Ubesvarte prøver – overskrift og innhold ustrukturert
Funksjonsnivå/hjelpetiltak – overskrift strukturert, innhold fritekst
Sykmelding – overskrift strukturert, innhold delstrukturert
Informasjon til pasient/pårørende – overskrift strukturert, innhold
fritekst
Merknad: Epikrisen behøver ikke inneholde alle avsnittene. Dersom et avsnitt
ikke benyttes skal også avsnittsoverskriften utgå.
Det vises forøvrig til KITH.no for nærmere spesifikasjon av den gode
epikrise
T3.28 Epikrisen skal inneholde opprinnelig innleggelsesdiagnose(r) og kode(r) fra
avsender i strukturert form.
A2
A2
SPESIELL DEL, EPIKRISE-POLIKLINIKK:
Side 52 av 78

Nr. Kravbeskrivelse Type
T3.29 Epikrisen skal inneholde strukturert informasjon om:
Identifikasjon av institusjon, poliklinikk og utskrivende lege.
Identifikasjon av fastlege og eventuelt annen henvisende lege/institusjon
samt eventuelt andre som skal ha kopi av epikrisen
Tidspunkt for undersøkelse/konsultasjon
Pasientpersonalia.
T3.30 Mal for epikrisen må kunne inneholde følgende medisinsk-faglige avsnitt:
O1
O2
Diagnose(r) og prosedyrer - strukturert
Henvisningsdiagnose/årsak til henvisning – overskrift og innhold
fritekst
Funn og undersøkelsesresultater – overskrift og innhold fritekst
Vurdering – overskrift og innhold fritekst
Plan for videre oppfølgning – overskrift og innhold fritekst
Medikamenter og CAVE – overskrift og innhold strukturert
Merknad: Epikrisen behøver ikke inneholde alle avsnittene. Dersom et
avsnitt ikke benyttes skal også avsnittsoverskriften utgå.
Funn, undersøkelsesresultater, vurdering og plan kan sammenfattes i et
”aktuelt notat”
T3.31 Epikrisen skal etterhvert inneholde alle elementer fra ”Den gode epikrise”, og
må derfor suppleres med følgende:
Ubesvarte prøver – overskrift og innhold ustrukturert
Funksjonsnivå/hjelpetiltak – overskrift strukturert, innhold fritekst
Sykmelding – overskrift strukturert, innhold delstrukturert
Informasjon til pasient/pårørende – overskrift strukturert, innhold
fritekst
Merknad: Epikrisen behøver ikke inneholde alle avsnittene. Dersom et avsnitt
ikke benyttes skal også avsnittsoverskriften utgå.
Det vises forøvrig til KITH.no for nærmere spesifikasjon av den gode
epikrise
A2
Side 53 av 78

SPESIELL DEL, EPIKRISE – PRIVATPRAKTISERENDE SPESIALIST
Kravbeskrivelse
T3.32 Epikrisen skal inneholde strukturert informasjon om:
Identifikasjon av institusjon (spesialistsenter) og utskrivende lege.
Identifikasjon av fastlege og eventuelt annen lege/institusjon som skal ha
kopi
Tidspunkt for undersøkelse/ konsultasjon
Pasientpersonalia.
T3.33 Mal for epikrisen må kunne inneholde følgende medisinsk-faglige avsnitt:
Type
O1
O2
Diagnose(r) og prosedyrer - strukturert
Henvisningsdiagnose/årsak til henvisning – overskrift og innhold
fritekst
Funn og undersøkelsesresultater – overskrift og innhold fritekst
Vurdering – overskrift og innhold fritekst
Plan for videre oppfølgning – overskrift og innhold fritekst
Medikamenter og CAVE – overskrift og innhold strukturert
Merknad: Epikrisen behøver ikke inneholde alle avsnittene. Dersom et
avsnitt ikke benyttes bør også avsnittsoverskriften utgå.
Funn, undersøkelsesresultater, vurdering og plan kan sammenfattes i et
”aktuelt notat”
T3.34 Epikrisen skal etterhvert inneholde alle elementer fra ”Den gode epikrise”, og
må derfor suppleres med følgende:
Ubesvarte prøver – overskrift og innhold ustrukturert
Funksjonsnivå/hjelpetiltak – overskrift strukturert, innhold fritekst
Sykmelding – overskrift strukturert, innhold delstrukturert
Informasjon til pasient/pårørende – overskrift strukturert, innhold
fritekst
Merknad: Epikrisen behøver ikke inneholde alle avsnittene. Dersom et avsnitt
ikke benyttes skal også avsnittsoverskriften utgå.
Det vises forøvrig til KITH.no for nærmere spesifikasjon av den gode
epikrise
O2
Side 54 av 78

SPESIELL DEL, EPIKRISE – LEGEVAKT
Nr. Kravbeskrivelse Type
T3.35 Epikrisen skal inneholde strukturert informasjon om:
Identifikasjon av institusjon (legevakt) og utskrivende lege.
Identifikasjon av fastlege og eventuelt annen lege/institusjon som skal ha
kopi
Tidspunkt for undersøkelse/ konsultasjon
Pasientpersonalia.
T3.36 Mal for epikrisen må kunne inneholde følgende medisinsk-faglige avsnitt:
O1
O1
Diagnose(r) strukturert
Årsak til akutt undersøkelse, overskrift og innhold fritekst
Funn og undersøkelsesresultater (aktuelt notat), overskrift og innhold
fritekst
Medikamenter og CAVE, overskrift og innhold fritekst
Vurdering og planer for videre oppfølgning, overskrift og innhold
fritekst
BILDEDIAGNOSTIKK
Det vises til kapittel 9.4 Rekvisisjon og svar og avsnitt 4.3.8.4 i EPJ standard.
Vi har ikke her definert krav til hvordan bilder bør formidles. Det finnes to prinsipielt
forskjellige løsninger. Kopi av bilder kan sendes rekvirent som vedlegg til rekvisisjonssvaret
og evt. bli lagret i et arkiv i EPJ hos rekvirenten. Alternativt kan bilder som er tatt bli gjort
tilgjengelig for rekvirenten for oppslag over helsenettet i laboratoriets arkiv.
Bildeformidling vurderes som et trinn nummer to, og at det ved implementering av kravene
til rekvisisjon og svar må holdes åpent for utviklingen av begge formene for formidling.
Sannsynligvis blir hovedløsningen for bildeformidling en oppbevaring i noen få sentrale
arkiv med muligheter til oppslag for sykehus og allmennleger.
SPESIELL DEL, BILDEDIAGNOSTIKK:
Nr. Kravbeskrivelse Type
Side 55 av 78

Nr. Kravbeskrivelse Type
T3.37 Bestilling og svarmelding skal inneholde strukturert informasjon om:
Laboratorium/bestillingsmottaker
Avsender/svarmottaker
Evt. svarkopi mottaker
Pasientpersonalia
Bestillingsdato
Undersøkelsesdato
O1
T3.38 Bestilling skal inneholde strukturert informasjon om diagnose(r) tekst og
kode og CAVE
T3.39 Bestillingen må kunne inneholde følgende medisinsk-faglige avsnitt:
Diagnose(r), strukturert
CAVE, strukturert
Ønsket undersøkelse/behandling og vurdert hastegrad, strukturert
overskrift
Aktuell problemstilling (sykehistorie, kliniske funn og vurderinger),
strukturert overskrift, innhold fritekst
CAVE utgår dersom feltet er tomt
T3.40 Ved bestilling må hovedtype billeddiagnostikk (CT, MR, scintigrafi, ”vanlig”
røntgen, ultralyd, annet) kunne avkrysses eller velges fra en liste i et
strukturert felt
T3.41 Rekvisisjonssvar skal inneholde strukturert informasjon om:
Identifikasjon av institusjon, avdeling (lab.) og utskrivende lege
Identifikasjon av fastlege og eventuelt annen lege/institusjon som skal ha
kopi
Tidspunkt for undersøkelse/ konsultasjon
Pasientpersonalia
T3.42 Rekvisisjonssvar må kunne inneholde følgende medisinsk-faglige avsnitt:
Beskrivelse av funn og resultater
Vurdering og oppfølging
T3.43 Rekvisisjonssvar må kunne inneholde i strukturert form prosedyrekode og
tekst.
T3.44 Rekvisisjonssvar skal inneholde opprinnelig(e) diagnose(r) og kode(r) fra
avsender.
O1
O1
O2
O1
O1
O2
A2
Side 56 av 78

11.4.1.1 FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV I ELIN –
PROSJEKTET
11.4.1.2
11.4.1.3 Del 4 Sykmeldingsattest og Legeerklæring ved
arbeidsuførhet
Versjon 2.0 – Etter Høring
Sist endret 251102
Ved: Vegard Høgli: vegardh@gruk.no
John Leer: john.leer@isf.uib.no
11.5 Innledning
Årlig utstedes det omlag 3,5 millioner sykmeldinger og sykepengeattester og det skrives
henimot 200.000 legeerklæringer ved arbeidsuførhet. All oversending til Rikstrygdeverket
skjer papirbasert, selv om samtlige av de nevnte dokumenter som regel utarbeides i
elektronisk form hos legene, enten via elektronisk pasientjournal eller vanlig tekstbehandling.
Deretter blir det foretatt en manuell registrering hos Rikstrygdeverket basert på tilsendte
papirutskrifter.
Elektronisk overføring av sykmeldingsattester og legeerklæringer vil effektivisere
saksbehandling til fordel for pasientene. Papirutskrifter vil inntil videre fortsatt være
nødvendig, bl.a. for kopier til pasient og arbeidsgiver. I oppfølging av sakene bør det
tilrettelegges for elektronisk kommunikasjon, noe alle parter ha fordeler av.
For å få en rask overgang til elektronisk korrespondanse med trygdeetaten, er viktig at nye
rutiner og funksjoner blir enkle og effektive. Det er etablert en intensjonsavtale mellom
legeforeningen og RTVs sykemeldingsprosjekt, slik at disse to prosjekter kan samhandle for å
få til en vellykket implementering.
11.6 Funksjonskrav til informasjonsutveksling for sykmeldinger og
legeerklæringer til trygdeetaten og kontakt mellom lege og trygdeetat
Det vises til
Implementasjonsguide for elektronisk sykmeldingsattest (KITH – rapport 14/02 – ISBN 82-
7846-139-2): http://www.kith.no/arkiv/rapporter/R14-02_RTV_Sykmeld_IG-v20.pdf og
Implementasjonsguide for elektronisk legeerklæring (KITH – rapport 18/01 – ISBN 82-7846-
123-6) : Under revisjon.
Det vises også til KITH-prosjekt: Revisjon av melding for elektronisk sykmeldingsattest
http://www.kith.no/prosjekt/aktive/presentasjon/RTV-sykmelding.htm
Kravene gjelder utfylling, forsendelse og kommunikasjonsrutiner knyttet til sykmelding IA,
Sykmelding II og andre erklæringer, eventuelt også fritekstdokumenter (brev) i kontakten
mellom lege og trygdeetat om pasienter.
Det vises til Funksjonsrettet beskrivelse basert på EPJ standard:
Side 57 av 78

http://www.kith.no/EPJ/Rapporter/EPJ-HS-del1-v1.pdf
11.7 Ulike typer krav
Forslagene til krav er gruppert med bokstav og tallkode som angitt i tabellen nedenfor:
Nr. Kravbeskrivelse Type
Obligatoriske krav, må oppfylles av alle journalsystemer
O
Anbefalte tilleggskrav som bør gjennomføres snarest
A
Krav som er obligatoriske for virksomheter som faller inn under
arkivloven, dvs. alle offentlige virksomheter, eller som av andre
årsaker er pålagt å deponere journaler, f.eks. etter nedleggelse av
praksis.
D
Koden er tilføyet et tall. Dette angir en prioritering der 1 = I løpet av 1. Prosjektår(2003) og 2
= I løpet av 2. Prosjektår(2004). Dette forutsetter at hovedprosjektet kommer igang ved
begynnelsen av 2003 som planlagt
Krav som er hentet fra EPJ standarden har beholdt bokstaven K = Krav, samt sitt opprinnelige
nummer.
Eksempel på et formalisert krav fra journalstandarden til KITH er vist nedenfor. K7.1
identifiserer dette som krav 1 i kapittel 7, og O i tredje kolonne angir at dette er et obligatorisk
krav. Koden O1 i eksemplet angir således at ELIN – prosjektet har gitt dette obligatoriske
kravet prioritet 1 for iverksettelse 1. Prosjektår.(2003)
K7.1 EPJ-systemet skal sikre at tilgang til informasjon gis kun til de
som er autorisert for det. De som får tilgang til slik informasjon,
har taushetsplikt, jf. lov om helsepersonell § 21.
Krav fra ELIN – prosjektet har fått bokstaven T = Tilleggskrav, samt et løpenummer.
Eksempel på formalisert krav fra ELIN – prosjektet er vist nedenfor. T1.14 betyr således
Tilleggskrav nr. 14 til Del 1 av funksjonskravene.
Nr. Kravbeskrivelse Type
T1.14 All data skal overføres i flg. Norske lover og regler for krav til
sikkerhet for journaler/personsensitive opplysninger .
Hver del får altså hovedtall som svarer til Del nummeret, altså vil T2.3 bety tilleggskrav nr. 3
i Del 2.
I kravbeskrivelsen betyr termen strukturert at informasjon sendes i form av definerte
dataelementer, slik at opplysningene kan gjenbrukes/kopieres i form av datafelter og derved
lagres og gjenbrukes i mottakerens journalsystem.
O1
O2
Side 58 av 78

11.8 Generelle krav fra EPJ standard:
NB! Kode for type krav er i ELIN - prosjektet endret i forhold til EPJ - standard.
Nr. Kravbeskrivelse Type
K4.63 EPJ-system beregnet for bruk i virksomheter som inkluderer
helsepersonell med rett til å sykmelde pasienter, skal inneholde
nødvendige predefinerte dokumenttyper beregnet for registrering og
utskrift av sykmelding etter folketrygdens bestemmelser.
K4.64 Så mye som mulig av innholdet i sykmeldingen skal fylles ut automatisk
basert på informasjon som allerede finnes i journalen, når sykmeldingen
opprettes. Slik automatisk innfylling må imidlertid ikke være til hinder for
at nødvendige endringer kan gjøres i sykmeldingen.
O1
O1
11.9 Spesielle krav:
T4.1 Personalia, arbeidsgiver og aktuelle diagnoser med koder overføres
automatisk til EPJ-skjermbildet for sykmelding.
T4.2 Gjeldende standarder og kodeverk skal benyttes. O2
T4.3 Når det er registrert flere arbeidsgivere skal det automatisk skrives ut
like mange sykmeldinger.
T4.4 Det skal være mulig å hente data fra dagens og historisk journal. O1
T4.5 Sykmeldingsperiodene skal automatisk lagres i journalen, og
sykmeldingshistorikk skal kunne presenteres både kronologisk og sortert
etter diagnoser.
T4.6 Utskrift til pasient foretas på fortrykte blanketter, blanke A4-ark eller
universalblankett (UHB).
T4.7 Det skal være mulig å registrere flere diagnoser, herunder Z-diagnoser. O1
T4.8 Det bør ligge regelstyrt inputkontroll som forebygger feil i utfyllingen
av sykmeldingsperioden. For eksempel:
- negative sykmeldingsperioder må være umulig,
- varselsspørsmål/bekreftelse ved uvanlig lange perioder
- Advarsel ved feil diagnosekode
Regelverk fra RTV bør være implementert for å hindre ulovlig utfylling.
T4.9 Veiledninger for utfylling av de enkelte felt, skal være tilgjengelig
direkte fra skjemaet.
T4.10 Utfylling av svarfelter skal kunne gjøres fra ferdige menyer der det er
mulig.
T4.11 Fremhenting av tidligere sykmeldinger, funksjonsvurderinger og
beskrivelser som mal for nye sykmeldinger og erklæringer må kunne
gjøres.
T4.12 All informasjon som blir fylt ut i skjemaet skal lagres og kunne hentes
opp igjen nøyaktig slik det ble fylt ut.
T4.13 Ved utfylling av sykmelding og legeerklæring skal en kunne bygge på
tidligere utfylt skjema knyttet til samme problemstilling.
T4.14 Det må være mulig å sende kopi av tidligere sendt sykmelding. Denne
merkes ”Kopi”.
O1
O1
O2
O1
A1
O2
O2
O1
O1
O1
O1
Side 59 av 78

T4.15 Når en sykmeldingsattest eller legeerklæring ved arbeidsuførhet er
endret (korrigert) og endringen (korreksjonen) er godkjent av legen
(utstederen), skal det automatisk sendes endret (korrigert) sykmelding til
RTV og pasienten. Det skal fremgå tydelig at det er en endret (korrigert)
sykmelding eller erklæring ved at den er merket ”Korrigert”.
All korreksjon skal gå tydelig fram – ingen data skal gå tapt, men kan
legges på forskjellige nivå med hensyn til journalpresentasjon.
T4.16 Når samlet sykmeldingsperiode overstiger 8 uker skal det gis automatisk
varsel om Legeerklæring ved 8 uker.
T4.17 Varsling som er automatisk generert må kunne deaktiveres manuelt eller
automatisk etter utfylling av legeerklæring, eller flyttes til ny dato eller
arbeidsliste.
T4.18 Korrespondanse i fritekst med spørsmål fra RTV om nye eller utfyllende
opplysninger og svar fra legen, må kunne kommuniseres elektronisk og
vises i korrespondansemodulen i legens EPJ. En må i oversiktsbilde for
sykmeldinger kunne se at det har vært korrespondanse om en
sykmelding.
T4.19 Kommunikasjon med RTV må være tilpasset og benytte det nivå til
signatur som RTV krever.
Merknad: Det skal benyttes samme PKI løsning for alle meldinger i
Helsevesenet og RTV har fått i oppdrag å definere denne.
T4.20 Ved behov skal skrivefeltene automatisk forlenges med angivelse av
hvilket felt det gjelder på et kontinuasjonsark når det skrives ut på
forhåndstrykt skjema, men bevares i sin helhet når det vises på skjerm .
T4.21 Påloggings- og signeringsfunksjoner må utformes slik at utfylling
uhindret skal kunne skje fra ulike fysiske lokaliteter der legen har
tilgang til journalsystemet.
T4.22 Utfylling og forsendelse av sykmeldinger må totalt ikke bli mer
tidkrevende enn dagens rutiner. Snarere forventes at implementering av
kravene ovenfor gir en innsparing av tid.
T4.23 Skjema skal kunne forhåndsvises før sending/utskrift. O1
O2
O1
A1
A2
O2
O2
O1
O1
Side 60 av 78

11.9.1.1 FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV I ELIN – PROSJEKTET
11.9.1.2
11.9.1.3 Del 5: Resept
Versjon 3.0 – Etter høring
Sist endret 201102
Ved:
Ole Andreas Bjordal: objordal@robin.no
Fredrik Langballe: fredrikl@newmedia.no
11.10 Innledning
Legemiddelforskrivning i allmennpraksis
Det utstedes resepter på legemidler i samband med vel 60% av kontaktene som finner sted i
allmennpraksis. Hvis man også teller reseptfornyelser (reitereringer) påført hver resept, betyr
det at det blir skrevet ut om lag 17 millioner resepter per år. Hvor mange resepter pasienten
får utlevert på papir og hvor mange som blir sendt fra legekontoret til apoteket per faks (også
på papir), har vi ikke funnet sikre tall på. Vi tror det fordeler seg omtrent likt.
2/3 av kontaktene i allmennpraksis i kontortiden er legekonsultasjoner. Resten er indirekte
kontakter med legens medarbeider. Det blir skrevet ut resept ved 35% av konsultasjonene (av
legen) og ved vel 50% av de indirekte kontaktene (i hovedsak medarbeider). Det siste
omhandler reseptfornyelser og gjerne for flere legemidler samtidig. I praksis fører dette til at
legens medarbeidere skriver ut i gjennomsnitt 66% av reseptene som pasientene får –
riktignok med legens underskrift.
Utstedelse av resept kjennetegnes av kopiering/duplisering. Allmennlegen skriver av fra
Felleskatalogen eller en sykehusepikrise, medarbeideren av legens tidligere resepter og på
apoteket mye av det samme igjen – innpunching og lege/pasient personalia og bruksanvisning
på pakken, samt at apoteket skal holde bestilling opp mot lagerbeholdning,
forskrivningsregler, refusjonsordninger og kvalitetssikringsrutiner.
Potensialet for effektivisering av rutinemessig dobbeltarbeid ved elektronisk overføring av
resepter er åpenbar. Den største gevinsten vil ikke bli tilført staten, for her er det apotekene og
de privatpraktiserende legene som tar den største byrden.
Dette er likevel ikke det viktigste. Legemidler er årsak til de alvorligste feil som blir begått og
med flere dødsfall per år som følge. Feil avlesning/kopiering er en av de hyppigste grunnene.
Elektronisk formidling av resepter vil overflødiggjøre mye dupliseringsarbeid og åpner for
helt nye kvalitetssikringskontrollrutiner ved forskrivning av legemidler.
11.11 Ulike typer krav
Forslagene til krav er gruppert med bokstav og tallkode som angitt i tabellen nedenfor:
Nr. Kravbeskrivelse Type
Obligatoriske krav, må oppfylles av alle journalsystemer
O
Side 61 av 78

Nr. Kravbeskrivelse Type
Anbefalte tilleggskrav som bør gjennomføres snarest
A
Krav som er obligatoriske for virksomheter som faller inn under
arkivloven, dvs. alle offentlige virksomheter, eller som av andre
årsaker er pålagt å deponere journaler, f.eks. etter nedleggelse av
praksis.
D
Koden er tilføyet et tall. Dette angir en prioritering der 1 = I løpet av 1. Prosjektår(2003) og 2
= I løpet av 2. Prosjektår(2004). Dette forutsetter at hovedprosjektet kommer igang ved
begynnelsen av 2003 som planlagt
Krav som er hentet fra EPJ standarden har beholdt bokstaven K = Krav, samt sitt opprinnelige
nummer.
Eksempel på et formalisert krav fra journalstandarden til KITH er vist nedenfor. K7.1
identifiserer dette som krav 1 i kapittel 7, og O i tredje kolonne angir at dette er et obligatorisk
krav. Koden O1 i eksemplet angir således at ELIN – prosjektet har gitt dette obligatoriske
kravet prioritet 1 for iverksettelse 1. Prosjektår (2003).
K7.1 EPJ-systemet skal sikre at tilgang til informasjon gis kun til de
som er autorisert for det. De som får tilgang til slik informasjon,
har taushetsplikt, jf. lov om helsepersonell § 21.
Krav fra ELIN – prosjektet har fått bokstaven T = Tilleggskrav, samt et løpenummer.
Eksempel på formalisert krav fra ELIN – prosjektet er vist nedenfor. T1.16 betyr således
Tilleggskrav nr. 16 til Del 1 av funksjonskravene.
Nr. Kravbeskrivelse Type
T1.16 All data skal overføres i flg. regelverk for krav til sikkerhet for
journaler/personsensitive opplysninger .
Hver del får altså hovedtall som svarer til Del nummeret, altså vil T2.3 bety tilleggskrav nr. 3
i Del 2.
11.12 Generelle krav til informasjonsutveksling for elektronisk resept
Det vises til Kravspesifikasjon for dokumentasjon av forskrivning og administrasjon av
legemidler mv. KITH-rapport 5/02 under revisjon etter høringsrunde.
Ved implementering følges elementbeskrivelsen herfra.
Nr. Kravbeskrivelse Type
K3.1 Det skal finnes en funksjon som viser når siste endring av en valgt O1
komponent ble foretatt, hva denne endringen bestod i, hvem som
var ansvarlig for endringen, samt annen relevant informasjon
knyttet til endringen.
K3.2 Det skal finnes en funksjon som viser en oversikt over alle endringer
en valgt komponent har gjennomgått.
O1
O1
O2
Side 62 av 78

Nr. Kravbeskrivelse Type
K3.3 Det bør være mulig å avgrense funksjonen over til å gjelde et fritt A2
valgt tidsrom
K3.39 Det skal være mulig å registrere at informasjon i EPJ er oversendt
andre, i eller utenfor helsevesenet. Jf. beskrivelsen av klassen
Ekspedert til i del II av denne standarden.
K3.40 For informasjon som er oversendt andre, bør det være mulig å
angi at svar er påkrevd og eventuelt frist for svar.
O1
A2
Det vises videre til EPJ-standard, der følgende krav er relevante:
NB! Kode for type krav er i ELIN- prosjektet endret i forhold til EPJ-standard.
Nr. Kravbeskrivelse Type
K4.24 EPJ-system beregnet for bruk i virksomheter som inkluderer O1
helsepersonell med rett til å utstede resept, skal inneholde en
predefinert dokumenttype beregnet for registrering og utskrift av
resepter.
K4.34 Så mye som mulig av innholdet i resepten skal fylles ut automatisk
på grunnlag av registrert foreskriving mv. når resepten
opprettes. Slik automatisk innfylling må imidlertid ikke være til
hinder for at nødvendige endringer kan gjøres i resepten.
K4.44 Det bør være valgfritt om resepter skal lagres i journalen eller
ikke.
Merk: Relevant informasjon om all foreskriving av medisin skal
alltid inngå i journalen, men selve reseptdokumentet behøver
ikke alltid å bevares.
K8.1 Det bør finnes et predefinert søk som henter fram informasjon
om all pågående medisinering.
K8.2 Det skal finnes et predefinert søk som henter fram all varselinformasjon
(CAVE) som er registrert for pasienten.
K8.3 Predefinert søk for varselinformasjon skal alltid være lett tilgjengelig,
og i alle relevante skjermbilder skal det klart framgå
om slik varselinformasjon finnes, og når (klokkeslett hvis siste
døgn, ellers dato) siste element i varselinformasjonen ble
registrert.
Hovedkrav til skriving av resept ligger i
Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek:
FOR 1998-04-27 nr 455, sist endret 2002-06-01
Rekvisisjonsrett
Informasjon på resepten – om utsteder
Informasjon om pasienten
Informasjon om legemiddelet
O1
A1
A1
O1
O1
Side 63 av 78

11.13 Generelle tilleggskrav:
Nr. Kravbeskrivelse Type
T5.1 Elektronisk resept skal være en del av et EPJ system. O1
T5.2 Der allment anerkjente internasjonale eller nasjonale kodeverk
finnes skal disse brukes. For legemidler gjelder ATC koder.
T5.3 Varekatalogen (Felles nordisk varenummerregister) skal benyttes
og være løpende oppdatert (hver 14. dag). Internliste, faste og
behovsmedisiner skal oppdateres automatisk og samtidig med
varekatalogen. Alle deltagere skal benytte dette registeret.
T5.4 Slik oppdatering skal skje enkelt og automatisk. Bør kunne lastes
inn fra nettet og oppdateres automatisk i journalsystemet.
T5.5 Apoteket skal kunne stille spørsmål eller gi kommentarer
elektronisk. Dette bør fortrinnsvis skje i korrespondansemodulen.
O2
O1
O1
O2
11.14 Generelle krav til søk og gjenbruk av informasjon skal benyttes.Spesielle
tilleggskrav:
Funksjonskrav ved elektronisk utfylling og sending av resept
Nr. Kravbeskrivelse Type
T5.5 Alle data som finnes i den elektroniske journalen som er
relevante forhåndsutfylles ved utfylling av resepten.
T5.6 Resepter skal hentes fra varekatalog, pasientens tidligere resepter
eller fra en intern medisinliste. Opplysninger om indikasjon,
dosering og bruksanvisning overføres fra internlisten til resepten,
men er redigerbare. Redigert resept kan lagres på nytt i
internlisten.
T5.7 Når pakning fra internlisten eller tidligere resepter ikke finnes i
den siste versjon av varekatalogen varsles det om dette. Man får
anledning til å velge ( i denne rekkefølge)
- Annen pakning
- Synonympreparat
- Preparat i samme ATC-gruppe
O1
O2
O2
T5.8 Veiledende pris må være tilgjengelig når legen velger preparat. O2
T5.9 Medikamenter eller grupper av disse som er merket med CAVE,
kan ikke skrives ut uten at det er gitt varsling og at det
dokumenteres at utskrift likevel ønskes.
T5.10 Automatisk oppdatering av faste og behovsmedisiner når disse
fornyes.
T5.11 Ut fra pasientens faste medisiner eller medisiner skrevet ut
samme dag, angis relevante interaksjoner mellom medikamentene
T5.12 Mulighet for å skrive magistrell resept må finnes. O2
T5.13 Det må være tillatt å reiterere elektronisk resept, noe som krever
endring av dagens regelverk.
O1
O1
A2
O2
Side 64 av 78

Nr. Kravbeskrivelse Type
T5.14 Det må varsles ved brudd på reseptforskriftenes regler som
regulerer forsendelse av elektronisk resept slik som:
- for stor mengde
- reiterering
- utfylling av resept man ikke er autorisert for å
skrive ut.
Det må være mulig å overstyre en slik varsling.
T5.15 Kodeverk for Varekatalog, Intern medisinliste, Felleskatalog,
Leverandørers medikament kataloger, Adresseliste for apotek og
Regler for trygderefusjon må være tilgjengelig når resept skrives.
T5.16 Den elektroniske forsendelse må kunne foregå manuell enkeltvis,
manuell batchvis og automatisk batchvis.
O2
O2
O2
Innen feltet elektronisk resept har en forsøksvis tatt med 2 vedlegg som bes kommentert i
høringsrunden.
I vedleggene framkommer nødvendig datainnhold ved bestilling, utstedelse og forsendelse av
elektronisk resept.
Vi ønsker å få vite om slike vedlegg er nyttig å kjenne til for leverandører og andre brukere.
11.15 Vedlegg 1:
Sjekkliste over datainnhold ved bestilling av resept
T5.17 Reseptbestilling
o Pasient
o Pårørende
o Helsepersonell
T5.18 Kommunikasjonsform
o Konsultasjon
o I resepsjon
o Telefon
o Faks
o E-post
Side 65 av 78

T5.19 Bestillingshåndtering
o
medarbeider
o
pasientens tidligere forskrivninger
o
o
medisiner
o
forskrivninger
o
k
o
o
o
kvalitetssikringstiltak
o
Mottak av
Samhold med
Faste medisiner
Eventuelt
Andre
Over/underforbru
CAVE
Interaksjoner
Andre
Alder, kjønn
Vedlegg 2:
11.16 Nødvendige dataelementer ved utstedelse og forsendelse av elektronisk
resept.
T5.20 Apotek
o Navn
o Poststed
o Elektronisk adresse
O
O
O
Side 66 av 78

T5.21 Opplysninger om rekvirent
o Navn
o ID-nummer i henhold til helsepersonellregisteret
o Yrke
o Spesialitet
o Adresse arbeid
o Telefonnummer arbeid
T5.22 Opplysninger om pasient
o Navn (fornavn + etternavn)
o Kjønn
o Fødselsdato og år
o Personnummer /hjelpenummer
o Adresse
T5.23 Opplysninger om legemiddel
o Navn
o Virkestoff
o Produsent
o ATC-kode
o Reseptgruppe A-D
o Styrke
o Form
o Antall pakninger og pakningsstørrelse
o Varenummer – må være unike og ikke gjenbrukes
T5.24 Bruksanvisning
o Bruksområde/indikasjon
o Dosering (tallverdier + fulltekst)
o Tilleggsopplysninger
T5.25 Trygderefusjon
o Refusjonspunkt
o Tilleggstekst
O
O
O
A
O
O
O
O
O
O
O
O
A
A
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
T5.26 Andre opplysninger
o Dato for utstedelse
o Generisk bytte ja/nei
o Papirresept sendes per post
O
O
A
T5.27 Beskjed vedrørende utlevering O
T5.28 Hastegrad (CITO) O
T5.29 Beskjed vedr. forsendelse O
Side 67 av 78

T5.30 Forsendelsesmåte av resept
o E-post til spesifikt apotek
o E-post til sentral base - pasienten bestemmer utleverende
apotek
o Utskrift
o Telefon
o Faks
T5.31 Signatur (elektronisk) O
T5.32 Kvittering for sendt O
T5.33 Kvittering for mottatt O
T5.34 Varsel ved feil O
O
A
O
O
O
O
Side 68 av 78

12 FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV I ELIN – PROSJEKTET
13 Del 6: Informasjonsutveksling og bruk av Internett
Versjon 3.0 - Etter høring
Sist endret 201102
Ved:
Dag Nordvåg: Dag.Nordvag
Anders Grimsmo: anders.grims
13.1 Innledning
Allmennlegen har en utstrakt kommunikasjon med pasienter utenom konsultasjonene.
Hovedtyngden skjer per telefon og noe med ordinær post. Et legekontor som betjener 5 000
personer har vel 30 000 telefonhenvendelser per år. Den største tyngden gjelder timebestilling
og spørsmål om prøvesvar etc. Kapasitetsproblemer er velkjent problem.
Internett er blitt en viktig informasjonskilde i helsespørsmål – for noen pasientgrupper etter
hvert den viktigste. Informasjon fra medpasienter er for mange blitt langt viktigere enn
opplysning gitt av helsepersonell. I økende grad bringer pasientene med seg eller referer til
informasjon fra Internett når de møter på legekontoret. Mange pasienter vil gjerne drøfte og
”kvalitetssikre” informasjonsinnholdet sammen med fastlegen. Ønsket er imidlertid vanskelig
å imøtekomme når man ikke har tilgang det samme Internettet. Det som kunne blitt en dialog,
oppleves av pasienten isteden lett som en avvisning.
Spredning av medisinsk informasjon til helsepersonell baserer seg i økende grad på Internett.
Lite blir likevel brukt (av samme grunn som for trykksaker) fordi det er vanskelig tilgjengelig
der og da, når man ikke har Internett tilgang på samme skjerm som pasientjournalen. For
leverandører av ”mainstream” programvare viser det seg at man oppnår betydelige
kvalitetssikringsgevinster gjennom automatisk oppdatering over Internett. Behovet og
mulighetene er trolig ikke mindre i helsetjenesten.
Pasienter har allerede rett til innsyn i sin journal. Det er bare et tidsspørsmål når pasientene vil
be om å få tilgang til egen journal over Internett. Den forskningen som foreligger gir grunn til
å være positiv. Tilgang til egen journal over Internett gir økt pasienttilfredshet, økt
egenomsorg, spart tid og reduserte kostnader. En vesentlig årsak er et tettere samarbeid
mellom pasient og lege.
Realisering av løsninger som kan gi Internett tilgang for legekontorene, som åpner for
informasjonsutveksling med pasientene og gir tilgang til egen journal over Internett, er sterkt
knyttet til utvikling av sikkerhetsløsninger. Innenfor rammene som er lagt for ELIN-prosjektet
vil vi derfor på dette feltet foreslå å prioritere Internett tilgang og løsninger for
kommunikasjon med pasientene. Elektronisk tilgang til egen journal ligger litt frem i tid hvis
man skal få til gode løsninger (jf. nedenunder).
Side 69 av 78

13.2 Ulike typer krav
Forslagene til krav er gruppert med bokstav og tallkode som angitt i tabellen nedenfor:
Nr. Kravbeskrivelse Type
Obligatoriske krav, må oppfylles av alle journalsystemer
O
Anbefalte tilleggskrav som bør gjennomføres snarest
A
Krav som er obligatoriske for virksomheter som faller inn under
arkivloven, dvs. alle offentlige virksomheter, eller som av andre
årsaker er pålagt å deponere journaler, f.eks. etter nedleggelse av
praksis.
D
Koden er tilføyet et tall. Dette angir en prioritering der 1 = I løpet av 1. Prosjektår(2003) og 2
= I løpet av 2. Prosjektår(2004). Dette forutsetter at hovedprosjektet kommer igang ved
begynnelsen av 2003 som planlagt
Krav som er hentet fra EPJ standarden har beholdt bokstaven K = Krav, samt sitt opprinnelige
nummer.
Eksempel på et formalisert krav fra journalstandarden til KITH er vist nedenfor. K7.1
identifiserer dette som krav 1 i kapittel 7, og O i tredje kolonne angir at dette er et obligatorisk
krav. Koden O1 i eksemplet angir således at ELIN – prosjektet har gitt dette obligatoriske
kravet prioritet 1 for iverksettelse 1. Prosjektår (2003).
K7.1 EPJ-systemet skal sikre at tilgang til informasjon gis kun til de
som er autorisert for det. De som får tilgang til slik informasjon,
har taushetsplikt, jf. lov om helsepersonell § 21.
Krav fra ELIN – prosjektet har fått bokstaven T = Tilleggskrav, samt et løpenummer.
Eksempel på formalisert krav fra ELIN – prosjektet er vist nedenfor. T1.16 betyr således
Tilleggskrav nr. 16 til Del 1 av funksjonskravene.
Nr. Kravbeskrivelse Type
T1.16 All data skal overføres i flg. regelverk for krav til sikkerhet for
journaler/personsensitive opplysninger .
Hver del får altså hovedtall som svarer til Del nummeret, altså vil T2.3 bety tilleggskrav nr. 3
i Del 2.
O1
O2
13.3 Krav til informasjonsutveksling gitt av Elektronisk pasientjournal
standard
Kapittel 9 i EPJ standarden fra KITH omhandler krav til informasjonsutveksling. Den omtaler
imidlertid bare utveksling av informasjon mellom virksomheter i helsetjenesten, og ikke
mellom helsetjenesten og pasienter.
Når det gjelder pasientens rett til innsyn i egen journal, har EPJ-standarden satt opp en del
krav i kapittel 7.6. Men elektronisk tilgang til egen journal er her ikke omtalt.
Side 70 av 78

Vi vil ta frem to krav fra standarden del 1 Funksjonsrettet beskrivelse:
NB! Kode for type krav er i ELIN-prosjektet endret i forhold til EPJ-standard.
Nr. Kravbeskrivelse Type
K7.80 Det skal være mulig å registrere at pasienten eller en representant O1
for pasienten har bedt om innsyn i journalen, og om slik tilgang er
blitt gitt eller ikke.
K7.84 Informasjon til pasienten skal håndteres som et besluttet tiltak O2
som gjennomføres av en tjenesteyter. Det skal i tilknytning til
gjennomføringen av dette være mulig å registrere hvilken
informasjon pasienten har fått
Vi vil også vise til en detaljert kravspesifikasjon anbefalt av American Academy of Family
Physicians:
Kane B, Sands DZ.MD, MPH. Guidelines for the Clinical Use of Electronic Mail with
Patients
Journal of the American Medical Informatics Association.1998;5:104-11
http://www.aafp.org/x452.xml
13.4 Krav til elektronisk kommunikasjon med pasienter
Målet med å utvikle mulighetene til elektronisk informasjonsutveksling med pasientene, er å
lage et alternativ til kommunikasjon per telefon og brev. Det vil kunne øke tilgjengeligheten
og bedre servicen. Elektronisk informasjonsutveksling er til forskjell fra telefon en asynkron
kommunikasjon, og gir derfor muligheter til en mer effektiv bruk av tid og færre avbrudd i
ordinær arbeidsflyt.
Nedenunder er først og fremst krav til programvare. Hvert legekontor trenger i tillegg klare
retningslinjer for en e-post håndtering som samsvarer med krav til sikkerhet og taushetsplikt.
Arbeidsgruppen har følgende forslag til funksjonskrav til kommunikasjon med pasienter:
INNHOLD:
T1.0 Elektronisk kommunikasjon med pasienter må være bygd på et
portalsystem som gir tilstrekkelig informasjon til brukeren om
sikkerhet, priser, betingelser og begrensninger.
T2.0 En webside beregnet på pasienter må oppfylle kvalitetskriteriene for
offentlige webtjenester som her er relevante når det gjelder
tilgjengelighet, brukertilpasning og innhold (se nærmere:
http://www.kvalitetpaanett.net/Kvalitetskriterier.htm )
O2
A1
Side 71 av 78

T3.0 Pasientene må kunne bestille time og samtidig angi behov for tid og
grunnen til kontakt. Ved bestilling skal det være definerte felter med
minimumskrav til utfylling. Følgende informasjonselementer må være
med:
Pasientens navn (etternavn og fornavn)
Fødselsnummer
Telefon for evt. kontakt dagtid
Mobiltelefon (SMS)
e-postadresse
Ønsket dato
Ønsket tidspunkt på dagen
Formålet med konsultasjonen
Ønsket tid hos legen
Ønsket bekreftelse – nei/ja, e-post, SMS
Fastlege (valg fra meny)
T4.0 Pasienten bør ved bestilling av time få velge sin fastlege og bli
presentert med en oversikt over ledige timer hos vedkommende.
T5.0 Pasientene må kunne fornye resepter ved elektronisk bestilling. Ved
bestilling skal det være definerte felter med minimumskrav til
utfylling. Følgende informasjonselementer må være med:
Pasientens navn (etternavn og fornavn)
Fødselsnummer
Telefon for evt. kontakt dagtid
Mobiltelefon (SMS)
e-postadresse
Leveringsmåte (hentes, per post, til apotek)
Hvis apotek, så apotekets navn og faxnummer
Ønsket bekreftelse – nei/ja, e-post, SMS
Medikamentnavn
Fastlege (valg fra meny)
O1
O2
O1
Side 72 av 78

T6.0 Pasientene må kunne bestille forlengelse av sykmelding, friskmelding,
videreføring av behandlingsrekvisisjoner og utstedelse av attester. Ved
bestilling skal det være definerte felter med minimumskrav til
utfylling. Følgende informasjonselementer må være med:
Pasientens navn (etternavn og fornavn)
Fødselsnummer
Telefon for evt. kontakt dagtid
Mobiltelefon (SMS)
e-postadresse
Leveringsmåte (hentes, per post)
Type attest/rekvisisjon (valg fra menyliste)
Felt for pasienten til kort begrunnelse for bestillingen
Ønsket bekreftelse – nei/ja, e-post, SMS
Fastlege (valg fra meny)
T7.0 Ved bestilling og valg av type attest/rekvisisjon bør det være
muligheter for at tilpassede tilleggsfelt spesifikke for
attesten/rekvisisjonen kommer opp (for eksempel antall behandlinger
som er ønsket, friskmeldingsdato etc.).
T8.0 Pasienter som er registrert og har fått tildelt brukernavn og passord må
kunne sende sikker e-post med personsensitive opplysninger og
spørsmål til egen lege.
T9.0 Legen må kunne sende meldinger med personsensitive svar på
spørsmål og prøvesvar til pasienter som har opprettet sikker e-post
med legekontoret.
A2
A2
O2
O2
ARBEIDSFLYT:
T10.0 Programvare for elektronisk kommunikasjons med pasienter må enkelt
kunne skille og håndtere sensitiv og ikke-sensitiv informasjon
T11.0 Bestilling av resept, time, enkle attester/rekvisisjoner må kunne skje
uten krav om brukernavn og passord fra pasienten.
T12.0 Elektronisk postadresse må kunne inngå i pasientens personalia.
T13.0 Det må i personalia kunne anmerkes at pasienten har samtykket i
informasjonsutveksling per e-post, og at det er gitt informasjon om
sikkerhet og informasjonsbehandling.
T14.0 Default skal det være en sperre for elektronisk kommunikasjon med
pasient uten alle betingelser er bekreftet oppfylt (avkrysning, dato og
initialer).
O1
A1
O1
O2
O2
Side 73 av 78

T15.0 Meldinger med sensitive opplysninger fra pasienter må gå direkte og
personlig til navngitt lege eller den helsearbeider legen utpeker.
Legens utnevnte medarbeider må kunne besvare og videreformidle
innkommet e-post på lik linje med det som nå er tilfelle med
telefonhenvendelser og ordinær post.
T16.0 Pasienten må kunne få ikke-sensitive beskjeder/bekreftelser over
elektronisk post og/ eller SMS på mobiltelefon.
T17.0 Ved fravær må meldinger kunne automatisk bli videresendt til den
legen som vikarierer/har midlertidig ansvar for pasientlisten.
Videresending skal varsles med fraværsmelding, og pasienten må
kunne ta forbehold om dette.
T18.0 Meldinger til og fra pasienter er en del av pasientjournalen og må
enkelt kunne dokumenteres og overføres til pasientjournal.
T19.0 Meldinger til pasienter må kunne genereres og dokumenteres fra
pasientjournalen.
T20.0 Meldinger må kunne behandle vedlegg, bilde, lyd etc.
T21.0 Det må være mulig å aktivere kvitteringsfunksjoner som melder til
avsender at mottager har mottatt og lest meldingen.
T22.0 Alle henvendelser fra pasienter skal automatisk få et svar som
bekrefter evt. bestilling, tydelig identifiserer legekontoret og gir
informasjon om pasientens og legens forpliktelser, inkludert forventet
maksimal effektueringstid.
T23.0 Deler av timeboka må kunne reserveres for automatisk e-booking.
O1
A1
O2
O1
O1
A2
O1
O1
A2
ADMINISTRASJON:
T24.0 Brukerkonti på legekontoret må kunne administreres av superbruker
på legekontoret
T25.0 Det må være de samme krav til autentifikasjon for kommunikasjonsløsninger
som for EPJ. Helsepersonellets autentifisering må foregå
ved ordinær innlogging i legekontorets datanettverk. Jf. krav fra
Datatilsynet.
T26.0 På pasientsiden må standard fritt tilgjengelig programvare for Internett
ivareta meldingsbehandling uten krav om tilleggsinstallasjoner.
T27.0 Legekontor som har tilbud om elektronisk pasientkommunikasjon må
kunne akseptere nye brukere og sikre etablering av tjenesten iht.
Datatilsynets krav uten administrativt arbeid.
T28.0 Autentifikasjon av bruker må tilfredsstille datatilsynets retningslinjer,
identifikasjon med brukeridentifikasjon (fødselsnummer), fast passord
og engangs variabelt passord som minimumskrav.
T29.0 Trafikk o må loggføres, feilede meldinger må kunne spores.
T30.0 Meldingene må arkiveres i originalform i valgfritt tidsintervall, og i
EPJ i henhold til journalforskrift, i egen dedikert mappe, der melding
og kvittering/ svar kobles.
O1
O1
O1
O2
O1
O1
O2
Side 74 av 78

T31.0 Definerte felter for navn, telefon etc. som blir benyttet i
kommunikasjon med pasientene må være kongruente med tilsvarende
felter i EPJ slik at import/eksport og gjenbruk av informasjonen er
mulig.
O1
13.5 Krav til Internett tilgang i allmennpraksis
Det er flere målsettinger bak en etablering av tilgang til det ordinære Internettet for
allmennlegene:
Enklere og billigere oppdatering av programvare og innhold i EPJ
Lettere tilgang til medisinsk informasjon og beslutningstøtte
Mer effektiv distribusjon av regelverk, faglige retningslinjer
Muligheter til dialog med pasientene om informasjon som finnes på Internett i
samband med konsultasjoner
Det er et krav at størst mulig del av Internetts funksjonalitet og muligheter skal kunne bli
utnyttet fra et legekontor og gjennom arbeidsstasjonene som benyttes i samband med EPJ.
Her vises blant annet til ”Overordnet design” som er utarbeidet for et nasjonalt helsenett:
http://www.shdir.no/assets/2117/2002-11-12%20Overordnet%20design%20%20021112a.pdf
Arbeidsgruppen har følgende forslag til funksjonskrav i samband med bruk av Internett som
går ut over det som er blitt spesifisert i andre dokumenter:
INNHOLD:
T32.0 Man må kunne ha direkte tilgang til relevante kode- og
klassifikasjonssystemer for import og oppdatering.
T33.0 Oppgradering av EPJ og tilhørende programvare må kunne lastes
ned fra Internett/helsenett.
T34.0 Adresseregistre må kunne kompletteres fra et helseenhetsregister
(HER) tilgjengelig på nettet. HER må være direkte søkbar for
henting av adresser, og ha funksjonalitet for automatisk
oppdatering av lokale adresseregistre, med et standard definert
format på adressenøklene.
T35.0 Informasjonsbaser, elektronisk beslutningsstøtte, faglige
retningslinjer på Internett/helsenett må kunne anvendes tett til
eller integrert i EPJ enten direkte eller etter nedlasting.
T36.0 Oppdatering av (elektroniske) skjemaer må kunne bli formidlet
eller nedlastet per helse-/Internett og integrert i EPJ.
O2
O2
O1
O2
O2
Side 75 av 78

ARBEIDSFLYT:
T37.0 Manuell og automatisert oppdatering av informasjon må begge
være tilgjengelige opsjoner via helsenett/Internett.
T38.0 Internett-tilgang og e-post håndtering må kunne forgå på de
samme arbeidsstasjonene som brukes til EPJ uten begrensinger i
funksjonalitet ut over ovenstående.
T39.0 Ved oppslag og bruk av informasjon fra Internett/helsenett i
pasientbehandlingen må det være enkelt å dokumentere i EPJ
hvor og når informasjonen er hentet.
T40.0 Brukerne bør i størst mulig grad bli fritatt for å måtte vite/holde
kontroll med om det er ordinært Internett eller helsenett de
benytter. Overgangene mellom Internett og helsenett bør ideelt
sett være helt flytende/umerkbar for brukeren.
T41.0 Helsenett-tilkoblingene lokalt på legekontoret må gi tilstrekkelig
båndbredde for rimelig videokvalitet.
A1
O1
A1
A1
A1
ADMINISTRASJON:
T42.0 Sikkerhet ved kommunikasjon må i hovedsak bli ivaretatt av
helsenett-leverandør (virus, spam, brannmur).
T43.0 Det må finnes et system i EPJ for datering og versjonskontroll av
data, oppgraderinger og annen informasjon hentet og lastet ned i
EPJ fra Internett/helsenett.
T44.0 Helsenettet må være dimensjonert for eller ha funksjonalitet for
samtidig videooverføring (f.eks. kurs/ møter) til flere deltagende
kontor i samme distrikt.
A1
O2
A1
Side 76 av 78

13.6 Krav til elektronisk innsyn i egen journal
Pasientrettighetsloven gir pasientene rett til innsyn i sin egen journal. Elektronisk tilgang til
egen journal er teknologisk ikke noen stor utfordring og omhandler først og fremst sikkerhet.
Det er imidlertid mange andre spørsmål som er ubesvart og som vil kreve en del forskning og
utviklingsarbeid:
hvilke pasientgrupper er interessert i og vil ha utbytte av tilgang til journalen?
hvordan kan EPJ ekstrahere og presentere informasjon fra journalen slik at det passer
til den enkeltes ønsker og behov – og gir mening?
hvordan vil tilgang til journalen over Internett virke avhengig av muligheter til
elektronisk kommunikasjon med lege, sykepleier eller andre?
hvordan vil det virke inn på pasientenes trygghet, egenomsorg og bruk av
helsetjenester?
vil helsepersonellet komme til å skrive annerledes i journalen/holde opplysninger
skult, og hvilke effekter får eventuelt dette – for pasienten, for
dokumentasjonsverdien, etc?
vil pasienter komme under økt press om informasjon om helsen av pårørende,
arbeidsgiver, forsikringsselskap etc?
Arbeidsgruppen opplever det noe prematurt å sette opp krav i tilknytning til dette punktet.
Realisering er neppe mulig innenfor tidrammen av ELIN-prosjektet. Å gi pasientene tilgang
til journal slik den per i dag er utformet, vil neppe kunne tilfredstille annet enn en evt.
nysgjerrighet.
13.7 Aktuelle lenker med omtale av Internett/e-post på legekontor
Getting a Lock on Patient Confidentiality With E-Mail Encryption
David B. Hill, MD
October 2000
How can you be sure that patient information you share electronically with other
physicians is not as accessible as a note on a postcard?
Using Web-Based Patient Communication
David C. Kibbe, MD, MBA
October 2000
How can you be sure that patient information you share electronically with other
physicians is not as accessible as a note on a postcard?
Evidence-Based Guidelines Available Online (Monitor)
April 2000
Health Information on the Net: A More Direct Route
Eric T. Rumsey
April 2000
If search engines keep leading you down false trails, try using one of these directory
sites.
Side 77 av 78

More Patients to Shop Online for Health Products (Monitor)
March 2000
Expect More From the Internet
David C. Kibbe, MD, MBA
January 2000
Emerging Internet technologies will enable family physicians to benefit from less
complicated, less expensive software applications.
Two Excellent Sources for Alzheimer's Information ? Featured Web Site
David C. Kibbe, MD, MBA
WebMD: The Online Future for Physicians? Our Featured Web Site
David C. Kibbe, MD, MBA
July/August 1999
Clinical Decision Support From EDHome ? Our Featured Web Site
David C. Kibbe, MD, MBA
April 1999
Three Sites for Patient Health Information
David C. Kibbe, MD, MBA
March 1999
Medical World Search
David C. Kibbe, MD, MBA
February 1999
Site Offers One-Stop Shopping for Clinical Policies (Monitor)
February 1999
MEDLINE -- Our Featured Website
David C. Kibbe, MD, MBA
January 1999
Side 78 av 78