Årsrapport 2009 - Sykehuset Telemark

sykehuset.telemark.no

Årsrapport 2009 - Sykehuset Telemark

Årsrapport 2009


Noen høydepunkter i 2009

Fra døgn til dag var det mest omfattende

interne samordningsprosjektet i

2009. Det skulle modernisere sykehusdriften

ved å øke den dagkirurgiske

virksomheten, etablere pasienthoteller

i Porsgrunn og Skien samt redusere

liggetiden i somatikken som prosjektet

omfattet. Omleggingen til mer dagkirurgi

er i gang. Ett pasienthotell med

24 senger er etablert i Skien i 2. etasje

på Moflata. Det andre ble etablert i

Porsgrunn i 4. etasje med 8 senger

4. januar 2010.

Som følge av prosjektet er flere flerfaglige

sengeposter etablert; gastromedisin og

– gastrokirurgi, hjertemedisin og – nyremedisin

og lungemedisin og – akuttgeriatri.

Det er investert ca 3 mill. i prosjektet

og driftsinnsparingen er årlig på

11 mill.

I 2009 innførte ortopedisk seksjon

spesialprogrammet Joint Care for

pasienter som får innsatt kne- og hofteprotese.

I Joint vare er det fokus på det

friske mennesket, og pasienten er en

aktiv medspiller både før og etter

operasjonen. Joint Care er kort fortalt

et tverrfaglig program med hovedfokus

på bedret informasjon og kvalitet i alle

ledd av behandlingsforløpet.

Plastikkirurgisk seksjon ved Sykehuset

Telemark fikk i 2009 tilført ressurser

som gav oss mulighet til å bygge opp

ett behandlingstilbud til pasienter med

behov for kroppsformende kirurgi

etter store vekttap. Ved utgangen av

2009 var 86 pasienter behandlet ved

seksjonen.

Plastikkirurgisk seksjon samarbeider

med Senter for Sykelig Overvekt (SSO)

i Tønsberg. Seksjon har under året hatt

flere samarbeidsmøter med representanter

fra SSO. Det planlegges forskningsprosjekter

og undervisning i nært

samarbeid med kollegaene på SSO.

Målet er å få virksomheten godkjent

som et kompetansesenter for

Kroppsformende kirurgi så raskt som

mulig.

STHF åpnet i november 2009 eget

treningsrom for opererende disipliner,

og det er lagt til rette for tverrfaglig

bruk av rommet. Lokalitetene inneholder

utstyr der leger kan trene på endoscopiske

teknikker innen gastrokirurgi, gynekologi

og ortopedi. I tillegg finnes det

mikroskop og en simulator for broncoscopi.

Det er også lagt til rette for at

turnusleger kan få opplæring i ulike

gipsteknikker.

Geriatritilbudet ble i 2009 tuftet på de

nasjonale føringene rundt spesialisthelsetjenestenes

håndtering av den

akutte geriatriske pasient (åpning av

akuttgeriatrisk enhet) og samspillet

med førstelinjetjenesten rundt videre

oppfølging og håndtering etter både

BEON og LEON prinsippene slik samhandlingsreformen

legger opp til i

framtida.

Fertilitetsklinikken Sør gjennomførte

våren 2009 ombygging og utvidelse slik

at den nå er sertifisert og tilfredsstiller

gjeldende EU-krav til fertilitetsbehandling.

Radiologisk seksjon innførte CT coronarangiografi

på pasienter med uklare

brystsmerter (vurdert og utredet av cardiologene)

for å undersøke om pasienten

har forkalkninger eller/og stenoser i

kranskarene. Dette sparer mange pasientene

en invasiv undersøkelse i

Arendal eller Oslo.

Installasjon av ny MR fant sted i 2009.

Den nye maskinen er raskere, har bedre

bildekvalitet og, som en stor fordel, at

det kan unngås å bruke intravenøs kontrast

på en del pasienter.

I 2009 startet thyroidea utredninger

på pasienter fra Vestfold. Dette er et

samarbeid mellom radiologi, patologi

og endokrin enhet.

Treningen på endoscopiske teknikker (“kikkehull”) i eget og etterlengtet treningsrom er i

gang. Foto: Gisle Nomme

I fjor ble ny moderne teknologi innen

medisinsk genetikk for syndromutredning

implementert ved sykehuset,

og det gjør enhet for medisinsk genetikk

til et av de mest moderne genetikk –

laboratorier innen dette området.

2

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Innhold

Høydepunkter 2009

Nøkkelinformasjon

Styrets sammensetning

Foretakets ledelse

Omsetning

Årsresultat

Antall årsverk

Antall pasientopphold

Adm. direktørs beretning

Årsberetning 2009

Årsregnskap 2009

Årsregnskap

To stolte medarbeidere ved enhet for medisinsk genetikk viser fram den nye teknologien

for avansert genetisk syndromutredning. Foto: Gisle Nomme

1. juli 2009 ble sykehusene på

Notodden (somatikk og psykiatri) og

Rjukan (somatikk), samt rehabiliteringssenteret

på Nordagutu en del av

Sykehuset Telemark. Fusjonsprosessen

våren 2009 og stabilisering av driften

høsten 2009 har gått bra.

Innen psykisk helsevern og rus er det i

2009 lagt opp til en styrking av rusfaglig

kompetanse, både kunnskaps- og

holdningsmessig. Det er opprettet en

enhet for psykiatri og rus med lokaler

på sykehuset område, og her satses det

på et utstrakt samarbeid med kommunale

helsetjenester.

Renoveringen av medisinsk sengepost

i Kragerø sto ferdig sommeren 2009.

Sengeposten framstår nå som sykehusets

mest moderne og framtidsretta sengepost

med gode tekniske løsninger,

pasientvennlig og med estetisk utforming

og utsmykning.

Den første pasienten ble tatt I mot i

SAMBA 1. desember 2009. SAMBA

(SAMen om BArna) er et samarbeid

mellom Skien kommune, Porsgrunn

kommune og Sykehuset Telemark og

har lokaler på sykehusets område.

SAMBA er et tilbud for barn med store

og sammensatte funksjonshemminger,

som trenger omfattende bistand og

habilitering. Det er lagt opp til et tett

samarbeid mellom Barne- og ungdomsklinikken

og SAMBA, der klinikken blant

annet skal levere legetjenester til

SAMBA.

I 2009 ble det etablert ”Dropp inn”

poliklinikk ved gastro – poliklinikken.

Erfaringene har vært meget positive i

den forstand at spesielt alle henvisende

fastleger har vært meget fornøyd med

rask service, og det samme gjelder

pasientene – selv om noen synes ventetiden

den dagen de møter opp er noe

lang (max 2 – 3 timer). Likevel ville de

fleste velge samme tilbudet igjen frem

for en avtalebasert time.

I januar 2010 startet sykehuset med

Dropp inn poliklinikk for visse hjerteundersøkelser.

Noter

Mer om virksomheten

Hovedstadsprosessen

Samhandling med kommunene

Psykisk helse og rus

Pasienttilfredshet

Brukerutvalget

Lærings- og mestringssentra

Forskning og utvikling

Personal og organisasjon

Kvalitetsarbeid/Internrevisjon

Pålegg fra tilsynsmyndighetene

Strategi 2010

Bildet på forsiden er fra SAMBA

– se om SAMBA i “Høydepunkter i 2009”.

Foto: Gisle Nomme

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 3


Nøkkelinformasjon

Styrets sammensetning

Leder Tormod Nyberg

Nestleder Elisabeth A. Nilsen, Arbeiderpartiet

Styremedlem Svein Torgeir Dale, FO (til 15.10.09)

Styremedlem Marianne Ellefsen, Fagforbundet

Styremedlem Trine Jørgensen, Venstre (til 01.07.09)

Styremedlem Roy Martin Pedersen

Styremedlem Tor Severinsen, Dnlf

Styremedlem Arild Standal, NSF (fra 15.10.09)

Styremedlem Inger Stokstad, Krf (fra 01.07.09)

Styremedlem Berit Stormoen, Høyre

Styremedlem Ann Iserid Vik-Johansen, NSF

Styremedlem Thorleif Vikre, Fremskrittspartiet

Styremedlem Bjørn Walle

Foretakets ledelse

Sykehuset Telemark HF ledes av adm. direktør Arne Rui.

Direktørens ledergruppe består av 10 klinikksjefer.

I tillegg kommer økonomidirektør og personal- og

organisasjonsdirektør, som leder hver sin stabsavdeling.

Omsetning

Sykehuset Telemark HF hadde i 2009 en omsetning

på 2.980.8 mill. kr.

Årsresultat

Styringsmålet for Sykehuset Telemark HF i 2009 var

0,0 mill. kr. Korrigert årsresultat på 0,6 mill.kr. er 0,6 mill. kr.

bedre enn styringsmålet fra Helse Sør-Øst RHF.

Antall årsverk

Antall årsverk i gjennomsnitt for året var 3.039.

Antall pasientopphold

Det var 273 830 pasientopphold ved Sykehuset Telemark

HF i 2009, herav 34 171 pasientopphold ved sengepostene,

15 461 opphold til dagbehandling og 224 198

polikliniske konsultasjoner.

Sykehuset Telemark

samlet til et rike

Sammenslåingen av Sykehuset

Telemark og sykehusene på Notodden

og Rjukan samt Telemark Rehabiliteringssenter

ble gjennomført 1. juli

2009. Fra dette tidspunkt ble alle sykehusene

i Telemark samlet under en

felles ledelse. Etter et halvt års samdrift

kan vi fastslå at fusjonen har vært vellykket

i den forstand at det har vært ro

rundt selve sykehusdriften, økonomien

har utviklet seg tilfredsstillende, og de

ansatte har gitt utrykk for tilfredshet

over å ha blitt en del av et samlet sykehus

i Telemark.

Utover å gjennomføre denne omfattende

transaksjonen, har 2009 samlet

sett vært et godt år for Sykehuset

Telemark. Stort sett har sykehuset gjennomført

det oppdraget som er gitt av

eier og innenfor de økonomiske rammer

som er stilt til rådighet.

Året har vært preget av arbeid for å

modernisere den medisinske driften

i retning av mer dagkirurgi, kortere

liggetid og redusert sengeantall. Som

en del av dette er det blitt etablert

pasienthotell både i Skien og Porsgrunn.

I tillegg arbeider sykehuset kontinuerlig

med å innføre nye og moderne

behandlingsmetoder både innen

somatikk og psykiatri. I samarbeid med

eier har sykehuset etablert et helt nytt

behandlingstilbud i 2009, nemlig plastikk-kirurgisk

oppfølging av pasienter

operert for sykelig overvekt.

4

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Adm. direktørs beretning

Et satsingsområde som har stått sentralt

gjennom mange år er å redusere ventetidene.

Utviklingen har vært positiv i

2009, selv om det er snakk om de små

skritts utvikling.

I landsmålestokk har telemarkingene i

snitt de korteste ventetidene i Norge

både i somatikk og psykiatri. Sykehuset

har som mål at ingen pasient, uansett

prioritet skal vente lenger enn tre

måneder på tilbud om behandling.

Arbeidet med å redusere ventetidene

fortsetter med full styrke inn i 2010.

Et av de kvalitetsmålene som sykehusene

blir målt på, er såkalt epikrisetid,

eller tiden det tar før sykdomsbeskrivelsen

går fra sykehuset og tilbake til

primærlegen som har ansvaret for

pasienten. Kravet er 80 prosent innen

en uke. Dette er nådd for lengst og

andelen som får epikrisen i hånden er

økende. Dette skyldes nok langt på vei

at Sykehuset Telemark var først ute i

Norge med å ta i bruk talegjenkjenning.

Sykehuset har de siste fem årene et

gjennomsnittlig antall på 23 publiserte

vitenskapelige artikler pr. år. I 2009 var

tallet 29 som er det høyeste antallet i

perioden 2000 – 2009. Det er også i

gang doktorgradsarbeider innenfor

flere områder på sykehuset. Satsingen

på forskning er viktig for sykehuset

– også med tanke på rekruttering av

gode fagfolk.

Å holde orden på bygningsmassen er

helt nødvendig, og i 2009 var turen

kommet til medisinsk sengepost i

Kragerø, som i dag fremstår som noe

av det fineste vi har på sykehuset.

Samarbeidet mellom Telemark og

Vestfold gikk inn i en ny fase ved at

Helse Sør-Øst i 2009 ga foretakene i

området et mandat for å utrede

utviklingen av det samlede sykehustilbudet

sett i et områdeperspektiv,

herunder spørsmålet om større

investeringer.

Sykehusets økonomi er under styring

og kontroll. Årsresultatet er i balanse

innenfor et samlet budsjett på 3,1 mrd.

Et godt pasienttilbud bestemmes av

motiverte og engasjerte medarbeidere.

Det er derfor svært hyggelig å registrere

at medarbeidertilfredsheten ved

Sykehuset Telemark er god og stabil.

Sykefraværet, som gikk opp med 0,15 %

i 2009 og endte på 8,35%, bekymrer.

Målet i 2009 var 7,5 %.

Mange ansatte opplever til tider stort

arbeidspress, og at det ikke alltid er like

lett å finne nødvendig tid til den pasientkontakt

som er ønskelig. Til tross for

dette får sykehuset gode tilbakemeldinger

fra pasientene på de ansattes

omsorg under oppholdet.

Jeg vil rette stor takk til alle ansatte ved

sykehuset som gjør en verdifull innsats

år etter år til pasientenes beste.

Arne Rui

Adm. direktør

I påvente av samhandlingsreformen har

sykehuset i 2009 tatt initiativ til å oganisere

et mer strukturert samarbeid mellom

Skien og Porsgrunn kommuner og

sykehuset. Dette har resultert i det

såkalte Grenlandssamarbeidet, som er

blitt omfattet med betydelig interesse.

Sykehuset arbeider videre i 2010 med

å etablere faste samarbeidsstrukturer

mellom sykehuset og hele kommunesektoren

i Telemark.

Ledergruppa ved ST. Fra venstre: Henrik Høgvik, Jostein Todal, Ståle Langvik Christiansen,

Gunnar Sauset, Øivind Johannesen, Jørgen Einerkjær, Frank Hvaal, Eirik Eliassen,

Hening Kyvik, Ivar Dahl, Alida Kjellsen, Halfrid Waage, Hans Evju, Per Urdahl og Arne Rui.

Foto: Jørn Ertsaas

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 5


Årsberetning 2009

Innledning

Sykehuset Telemark HF er et

helseforetak med allsidig akuttfunksjon

som betjener et

befolkningsgrunnlag på 167.000

innen psykisk og somatisk

spesialisthelsetjeneste.

Fra 1. juli 2009 ble Sykehuset

Telemark HF fusjonert med sykehusene

på Notodden og Rjukan samt

Telemark rehabiliteringssenter

på Nordagutu.

Sykehuset Telemark HF yter spesialiserte

helsetjenester og hovedoppgavene

er pasientbehandling,

opplæring av pasienter og pårørende,

forskning og utdanning av

helsepersonell. Sykehuset har alle de

vanlige medisinske spesialiteter og

ivaretar regionfunksjon i yrkes- og

miljømedisin, samt plastikkirurgi.

Virksomheten drives med lokaliteter i

8 kommuner, Skien, Porsgrunn,

Bamble, Sauherad, Tinn, Notodden,

Kragerø og Seljord.

Hovedadministrasjonen

ligger i Skien.

Sykehuset Telemark HF er organisert

som et foretak under Helse Sør-Øst

RHF, helseregionen som dekker Vest-

Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold,

Buskerud, Østfold, Akershus, Oslo,

Hedmark og Oppland.

Virksomheten

Hovedutfordringen for sykehuset er å

balansere helsetjenestenes tilgjenglighet,

kvalitet og kostnadseffektivitet.

I nært samarbeid med ansatte, ledelse

og brukere har det vært arbeidet

konsentrert og målrettet med dette

over svært mange år i sykehuset.

Styrets vurdering er at arbeidet har

gitt gode resultater, og innenfor både

somatikk og psykiatri kommer Sykehuset

Telemark HF godt ut sammenlignet med

andre helseforetak. Arbeidet med å forbedre

kvalitet, tilgjenglighet og kostnadseffektivitet

vil fortsette i 2010.

Når det gjelder tilgjenglighet til helsetjenester

er Sykehuset Telemark HF

blant de sykehusene i Norge som har

kortest ventetid. I løpet av 2009 hadde

sykehuset 273.800 pasientopphold.

Dette er fordelt på 34.200 inneliggende

og 239.600 dagbehandlinger. De siste

årene har det vært en økning innen

dagbehandling.

Kvalitet i helsetjenesten er vanskelig å

måle direkte. Nasjonalt benyttes derfor

indikatorer som fungerer som en pekepinn

på tjenestens kvalitet.

Kvalitetsindikatorene er et utvalg med

indikatorer som samlet ønsker å gi et

bilde av kvaliteten på institusjoner

innenfor både somatikk og psykisk

helsevern. Eksempler på nasjonale

kvalitetsindikatorer er strykninger fra

operasjonsprogrammet, sykehusinfeksjoner,

korridorpasienter, epikrisetid og

pasienttilfredshet. Her er det variasjoner

i måloppnåelse for Sykehuset Telemark

HF, men i hovedtrekk oppnår sykehuset

resultater over gjennomsnitt i Norge.

I henhold til analyser gjennomført av

det regionale helseforetaket og de

årlige analysene som publiseres av

Sintef Helse gjennom Samdatarapporten

har Sykehuset Telemark HF

en god kostnadseffektivitet.

Styret har hatt 9 møter i løpet av 2009

hvor de viktigste temaene har vært:

- Fusjon med sykehusene på Rjukan

og Notodden og Telemark

Rehabiliteringssenter, Nordagutu.

- Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten

i Vestfold og Telemark.

- Rullering av strategiplanen for sykehuset.

- Økonomi- og aktivitetsoppfølging.

- Plan- og budsjettprosessen for 2010.

- Store omstillingsprosjekter som

”fra døgn til dag”, effektivisering av

operasjonsvirksomheten og felles

bedriftshelsetjeneste i sykehusområdet.

- Kvalitetsarbeidet ved sykehuset.

Fusjon med sykehusene på Rjukan og

Notodden samt Telemark

Rehabiliteringssenter, Nordagutu.

Styret la i februar 2009 regien for arbeidet

med fusjonen med sykehusene på

Rjukan og Notodden samt Telemark

Rehabiliteringssenter, Nordagutu.

Arbeidet hadde sin forankring i styrevedtak

i det regionale helseforetaket

vedrørende Blefjell Sykehus HF i sak

108-2008:

”Blefjell sykehus HF deles mellom sykehusområdene

Buskerud, Asker og Bærum

og Telemark/Vestfold slik at sykehuset i

Kongsberg og Blefjell sykehus sitt opptaksområde

i Buskerud blir en del av

Buskerud, Asker og Bærum sykehusområde,

mens sykehusene i Notodden og

Rjukan og opptaksområde i Telemark blir

en del av Telemark og Vestfold sykehusområde.

Deling av Blefjell sykehus HF

gjennomføres fra 1. juli 2009, når ett

helseforetak etableres i Buskerud, Asker

og Bærum sykehusområde.”

6

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Velkommen til et lite knippe av nye medarbeidere

fra 1. juli. Foto: Jørn Ertsaas

– nyremedisin og lungemedisin og

akuttgeriatri. Det er investert 3 millioner

kroner i prosjektet og driftsinnsparingen

er årlig på 11 millioner kroner.

Adm. dir. Arne Rui i allmøte på Rjukan sykehus. Foto: Jørn Ertsaas

Målsettingen for arbeidet var å:

- Å sørge for tilstrekkelig integrasjon

mellom virksomhetene fra 1. juli

2009.

- Å tilrettelegge for framtidig samarbeid

og utvikling innenfor det

fusjonerte helseforetaket.

- At ledere, medarbeidere, tillitsvalgte

og offentligheten skal oppleve forutsigbarhet,

trygghet og åpenhet i forhold

til prosessens innhold, årsak og

retning.

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten

i Vestfold og Telemark.

I styremøte 15. desember 2009 ble

framdrift og organisering av arbeidet

med utviklingsplan og investeringsplaner

i Telemark og Vestfold sykehusområde

behandlet. Følgende vedtak

ble fattet:

1. Styret tar brev fra adm. dir. i

Helse Sør-Øst RHF av 20.10-09 med

”Mandat for utviklingsplan og investeringsplaner

i Telemark og Vestfold

sykehusområde” til etterretning.

2. Styret godkjenner fremdriftsplanen

som ender medio 2011.

Administrerende direktør gis

fullmakt til å avtale tidsfrister for

delleveransene innen denne tidsrammen

med styringsgruppen

og Helse Sør-Øst RHF.

3. Styret godkjenner organisering av

prosjektet slik det fremgår av saksforelegget

med egen styringsgruppe,

sekretariat, innleie av ekstern utrednings-/prosjektbistand

samt inndeling

i underprosjekter.

4. Styret forutsetter å bli holdt løpende

orientert om utviklingen i arbeidet

samt få til behandling delleveransene

ut fra godkjent fremdriftsplan.

Fra døgn til dag

Dette har vært det mest omfattende

interne samordningsprosjektet i 2009.

Det skulle modernisere sykehusdriften

ved å øke den dagkirurgiske virksomheten,

etablere pasienthoteller i

Porsgrunn og Skien samt redusere

liggetiden i somatikken. Omleggingen

til mer dagkirurgi er nå i gang. Et pasienthotell

med 24 senger er etablert i Skien

i 2 etasje på Moflata. Etter 14 dager er

belegget nær opp til 100 prosent. Det

andre blir etablert i Porsgrunn i 4. etasje

med 8 senger fra og med 4. januar

2010. Nedgang i liggetid vil kunne bli

dokumentert først i 2010. Som følge av

prosjektet er det etablert flerfaglige

sengeposter for gastromedisin og

gastrokirurgi, hjertemedisin og

Effektivisering av

operasjonsvirksomheten

Sykehuset gjennomførte første halvår

2009 et forprosjekt der status i operasjonsvirksomheten

ble gjennomgått

med formål å finne forbedringspunkter.

Forprosjektet ble lagt opp som en

prosess der fagmiljøene innen kirurgi

og anestesiologi ble involvert.

Forprosjektrapporten konkluderte med

at sykehuset har muligheter til store

forbedringer både hva gjelder den preoperative

sløyfen og stueutnyttelsen.

Prosessen forut for inngrep bør samordnes

og planlegges bedre.

Stueutnyttelsen har potensialet for

forbedring. I 2009 ble hovedprosjekt

iverksatt. Hensikten er å forbedre både

logistikken forut for operasjon og selve

operasjonslogistikken. Målet for hovedprosjektet

var å øke operasjonsvirksomheten

med 5 % sammenlignet med

resultat for 2008. Resultatet ble en

økning på 2 %. Prosjektet vil bli ført

videre i 2010.

Fornøyd “hotellgjest” ved pasienthotellet

i Skien. Foto: Gisle Nomme

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 7


Årsregnskap 2009

I henhold til regnskapsloven § 3-3,

bekrefter styret at regnskapet er utarbeidet

i samsvar med forutsetningen

om fortsatt drift og styret mener at

regnskapet gir et rettvisende bilde av

Sykehuset Telemark HF’s drift og finansielle

stilling pr. 31.12.2009.

Styringsmål og resultat

Årsresultatet for 2009 ble et overskudd

på 0,6 mill.kr. i forhold til eiers styringsmål.

Inntekter

Basisrammen utgjorde 2.041,0 mill.kr.

ISF- og polikliniske inntekter (aktivitetsbaserte

inntekter) utgjorde 784,3 mill.kr.

Øvrige inntekter utgjorde 155,6 mill.kr.

og finansielle inntekter 3,7 mill.kr.

Kostnader

Lønns- og personalkostnadene var 62,3

% av totale driftskostnader i 2009

(ekskl. finans) og utgjorde 1.853,9

mill.kr. Øvrige kostnader utgjorde

1.123,8 mill.kr. (herav avskrivninger

149,9 mill.kr.) og finanskostnadene

utgjorde 6,1 mill.kr.

Balanse og likviditet

Balansesummen pr. 31.12.2008 var på

2.181,0 mill.kr. I løpet av 2009 ble det

foretatt investeringer for 52,7 mill.kr.

Ved utgangen av 2009 har bygg- og

anleggsmidlene en bokført verdi av

1.744,5 mill.kr. Medisinskteknisk utstyr,

transportmidler, inventar og øvrig utstyr

har en bokført verdi av 194,6 mill.kr. og

anlegg under utførelse en verdi av 18,2

mill.kr. Balansesummen pr. 31.12.2009

er på 2.525,9 mill.kr.

Ved utgangen av 2009 hadde foretaket

en kontantbeholdning på 59,6 mill.kr.

Den bevilgede driftskredittlimiten på

180,0 mill.kr har delvis blitt benyttet

etter at fusjonen inntrådte fra 1.7.2009.

Disponering

Årets overskudd på 0,6 mill.kr. nyttes

ved overføring til ”Annen egenkapital”

på 0,6 mill.kr. Sum egenkapital utgjør

etter dette 1.626,2 mill.kr. Foretaket har

ingen fri egenkapital og den frie egenkapitalen

er negativ med 448,7 mill.kr.

Finansiell risiko

Markedsrisiko

Sykehuset Telemark HF er ikke eksponert

for endringer i valutakurser.

Foretaket er eksponert mot endringer i

rentenivået, da selskapets gjeld har flytende

rente.

Kredittrisiko

Risiko for at motparter ikke har økonomisk

evne til å oppfylle sine forpliktelser

anses lav, da det historisk sett har vært

lite tap på fordringer.

Likviditetsrisiko

Sykehuset Telemark HF vurderer likviditeten

i selskapet som tilfredsstillende,

og det er ikke besluttet å innføre tiltak

som endrer likviditetsrisiko.

Forfallstidspunkter for kundefordringer

opprettholdes.

Helseforetaksloven § 5 fastslår at Sykehuset

Telemark HF ikke kan gå konkurs

eller at gjeldsforhandlinger kan åpnes.

Organisasjon og arbeidsmiljø

Sykehuset har hatt følgende resultatoppnåelse

for medarbeiderindikatorer i 2009.

Kompetansebehov

Det er fortsatt vanskelig å rekruttere

erfarne psykologspesialister, psykiatere

og legespesialister i enkelte somatiske

spesialiteter. Mangelen på psykiatere og

psykologer har i mange år vært en

hemsko for realiseringen av opptrappingsplanen

for psykiatri. For øvrig har

sykehuset god tilgang på fagpersonell.

Kompetanseutvikling

Sykehuset etablerte i 2009 sin egen

”skole” der det gis tilbud om etterutdanningskurs

til helsepersonell ved

sykehuset og til helsepersonell i kommunene

i Telemark i en serie sentrale

emner for helsepersonell.

Etterutdanningskurs i mer spesifikke

emner er også gitt i regi av klinikkene

når det gjelder deres helsepersonell.

Omstilling

Sykehuset har gjennomført en serie

omstillinger i 2009 knyttet til realiseringen

av ”Fra døgn til dag” prosjektet.

Om lag 50 medarbeidere er omstilt

internt, og noen få har tatt i mot sluttpakker.

Ingen medarbeidere er sagt

opp i denne prosessen.

Ledelse og lederutvikling

I 2005 til og med 2007 gjennomførte

sykehuset ettårige lederutviklingsprogram

for alle sine 150 førstelinjeledere

– enhetsledere. I 2007 – 2009 er det

gjennomført ettårige program for

mellomlederne ved gamle ST – seksjonslederne

– til sammen ca 60.

Tiltak Mål Resultat Resultat Mål Resultat Mål

2008 Jan 2008 Nov 2008 2009 2009 2010

Gjennomsnittsscore 3,92 3.86 4.03 3.92 4.0

medarbeidertilfredshet (MBU)

Involvert i oppfølging av MBU 60 % 47 % 55 % 65 % 65 %

Har gjennomført utviklingssamtaler

med leder (fast ansatte) 90 % 75 % 76 % 90 % 90 %

Har individuell kompetanseutviklingsplan

(fast ansatte) 60 % 56 % 60 % 65 % 65 %

Sykefravær 7 % 8.3 % 7.0 % 8.3 % 7.5 %

Gjennomsnittlig 6mndr 6 3.5 6mndr 64,0 Gj.sn

pensjoneringsalder 06-09 06-09 63,5 år

8

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Det siste programmet for seksjonslederne

avsluttes ved årsskiftet 2009/2010.

I dette deltar også en ”kvote” med fagpersoner

som av sine klinikkledere er

vurdert å være mulige framtidige ledere.

Fra deltid til heltid.

Helseforetaket har ambisjon om å

redusere uønsket deltid, og ønsker en

personalpolitikk som understøtter

dette. Situasjonen ved utgangen av

2009 vises i tabellen til høyre.

Det er etablert et prosjekt som har som

mål å få en stillingsstruktur som er mer

robust og tilpasset ansattes behov og

nye arbeidsordninger som gjør dette

mulig.

Forprosjektet skal kartlegge status og

utrede:

- Kartlegge stillingsstrukturen ved de

ulike enhetene i ST.

- Kartlegge sammenhengen mellom

stillingsstørrelse og sykefravær.

- Kartlegge ulike arbeidsordninger

som kan gjøre det mulig å øke stillingsbrøker

og samtidig mestre økonomi

og dekke helge- og nattevakter.

- Prøve ut nye arbeidsordninger ved

utvalgte enheter som er BUMS, DPS

– Skien og DPS Porsgrunn, Medisin 2.

- På grunnlag av kartlegginger og

utprøvninger skal det foreslåes hvordan

sykehuset bør arbeide videre

med saken.

Likestilling

De likestillingssakene som har stått

mest i fokus er omfanget av deltidsstillinger

og uønsket deltid – se avsnitt

om deltid samt som tidligere kjønnsfordelinger

i lege- og pleierstillinger og

i lederstillinger. Det mest markante

utviklingstrekket er økningen i andel

kvinnelige leger. Det kan ikke registreres

noen tilsvarende mannlig vandring inn

i sykepleieryrket. Når det gjelder lederstillingene

har kvinnene gradvist ”erobret”

mellomlederstillingene mens det

ikke er endringer i det mannsdominerte

klinikk- og direktørsjiktet.

Klinikker/ Kirurgisk Medisinsk BUK KK KAM Psykiatrisk

stillingsgrupper

% deltidsarbeidende 53,9 % 52 % 42,6 % 31,5 % 37,6 % 14,2 %

av antall ansatte totalt

Sykepleiere: Kirurgisk Medisinsk BUK KK KAM Psykiatrisk

mindre enn 50 % 11 25 19 3 11 6

mellom 50-74 % 44 60 37 7 19 15

mellom 75-99 % 78 176 13 102 24

Totalt deltid 133 261 69 11 132 35

sykepleiere

Hjelpepleiere:

mindre enn 50 % 7 19 2 4 2 2

mellom 50-74 % 32 39 14 22 6 23

mellom 75-99 % 14 34 7 6 7 11

Totalt deltid 53 92 23 32 15 36

hjelpepleiere

Sekretærer:

mindre enn 50 % 8 4 1 3 5

mellom 50-74 % 10 16 2 5 15

mellom 75-99 % 7 9 6 1 3

Totalt deltid 25 29 9 9 23

sekretærer

I helseforetaket skal det være full likestilling

mellom kvinner og menn. Det

skal ikke forekomme forskjellsbehandling

grunnet kjønn i saker som for

eksempel lønn, karriereutvikling eller

rekruttering. Alle former for trakassering

anses som uakseptabelt. Sykehuset

Telemark HF tolererer ikke noen form

for diskriminering mot sine ansatte.

Alle ansatte har krav på rettferdig og lik

behandling. I sykehusets personalpolitikk

slås det fast at ansvaret for likestilling

og likeverd er forankret i ledelsen

og i samspillet mellom partene.

Seniorprosjekt

Målet har vært å øke den gjennomsnittlige

pensjoneringsalderen med 1/2 år

fra 63 år til 63,5 år. Denne målsettingen

er allerede nådd i 2008. Ved utgangen

av 2009 er resultatet 64 år. Prosjektet

skulle også føre til økt tilfredshet med

STHF som arbeidssted for seniorer.

Dette vil bli evaluert første kvartal 2010.

Sykefravær

Sykefraværet ved sykehuset har de

siste 10 årene vært mellom 7,5 og 8,5 %.

I 2007 var det på 7,9 %, i 2008 på 8,3 %

og pr november 2009 er fraværet på

8,3 %. Det er gjennomført flere prosjekter

i 2009 ved enkelte klinikker med varierende

resultater. Generelt er det sykefravær

på 5-6 % ved de fleste dagarbeidsplassene,

ved medisinske servicetjenester

og i administrasjonen, mens

sykefraværet er på 9-10 % ved de større

sengepostene i både somatikk og

psykiatri samt i ikke-medisinsk service.

Kjønnsfordeling i noen utvalgte stillinger Kvinner Menn

ved ST i prosent.

Andel overleger 29 71

Andel leger under utdanning 48 52

Andel sykepleiere 91 9

Andel enhetsledere 82 18

Andel seksjonsledere 57 43

Andel klinikksjefer 20 80

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 9


Ytre miljø

Sykehuset gjennomfører, sammen med

tre andre helseforetak i regionen, et

prosjekt med sikte på å redusere energibruken.

Prosjektet er treårig og har som

mål å redusere energiforbruket hos de

fire helseforetakene med 20 GWh.

Prosjektet er støttet av ENOVA.

Sykehuset benytter seg av fjernvarme

til oppvarming av bygningsmassen i

Porsgrunn. I Skien benyttes LNG til oppvarming.

Totalt var forbruket i 2009

knappe 1,9 mill SM3. Dette gir et utslipp

på 4300 tonn CO2 og 1,4 tonn NOx.

Vi har i 2009 hatt i snitt en 20 % innblanding

av biogass i vår LNG. Dette gir

en reduksjon på utslippet av klimapåvirkbare

CO2 på 860 tonn. I desember

foretok vi en prøve med bruk av 100 %

biogass fra søppelfyllinger. Testen viste

at dette var mulig og vi vil benytte

denne type gass når den er tilgjengelig.

I forhold til bruk av fyringsolje har vi et

mindre-utslipp på 2850 tonn CO2.

I forbindelse med behandling av

tappevann for å hindre legionellavekst,

tilsettes vannet kopper og sølv. Dette

utgjorde 12 kg kopper og 1,2 kg sølv.

Alternativet ville vært å bruke store

mengder energi til varmebehandling

av anleggene, med tilhørende utslipp

av CO2 og NOx.

Sykehuset Telemark HF har i 2009 hatt

en total avfallsmengde på 1060 tonn.

Dette omfatter alle typer avfall, fra

risikoavfall og til avfall fra byggeprosjekter.

Avfallsmengden i 2009

ligger 200 tonn høyere enn foregående

år. Økningen skyldes bedre rapportering

og et større sykehusområde.

Ved Sykehuset Telemark HF gjennomføres

en revisjon av alle avfallsordninger.

Prosjektets målsetting er bedre kildesortering,

lettere avfallsbehandling,

redusert avfallsmengde og derved

reduserte kostnader på lengre sikt.

Prosjektet forventes å få full effekt i

2010.

Forskning og utvikling

I 2009 har Sykehuset Telemark HF

gjennomført 31 forskningsprosjekter,

hvorav 8 er arbeider ved oppnevnte

PhD-kandidater. Ingen av kandidatene

disputerte i 2009, men ett arbeid ble

innlevert til vurdering for disputas.

En mastergrad ble fullført i 2009 og en

er levert til bedømming. Antall publikasjoner

i vitenskapelige tidsskrifter var

29 i 2009 i forhold til 15 året før.

Sykehuset Telemark HF legger til rette

for mer forskning, med fokus på ukentlige

idélunsjer for alle ansatte, halvårlige

prosjektseminarer, finansiell premiering

til fagmiljøene som produserer vitenskapelige

artikler, intern forskningspott,

felles forskningspott for samarbeidsprosjekter

med Sykehuset i Vestfold HF

og post-doc åremålsstillinger for å

holde på forskere etter avlagt PhD disputas.

Det ble gjennomført to seminarer

for presentasjon av pågående forskningsprosjekter

ved ST og prosjekter

finansiert over fellesmidler for SiV/ST.

Styret ved Sykehuset Telemark. Fra venstre: Adm. dir. Arne Rui, Torleif Vikre, Ann Iselid Vik-Johansen, Bjørn Walle, Tormod Nyberg, Berit

Stormoen, Elisabeth A. Nilssen, Roy Martin Pedersen, Inger Stokstad, Tor Severinsen, Marianne Ellefsen og Arild Stamdal. Foto: Jørn

Ertsaas

10

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Strategi og fremtidsutsikter

Etterspørselen etter helsetjenester vil

øke som resultat av demografiske forhold

og nye behandlingstilbud. I lys av

dette har virksomheten et godt fundament

for videre drift, men vil stilles

overfor strengere krav fra omgivelsene.

Utviklingen i medisinsk behandling,

pasientrettighetene og fritt sykehusvalg,

etableringen av ulike private

behandlingstilbud og gjestepasientordningen

internt i helseregionen påvirker

konkurranseforholdene og utfordrer

sykehuset.

De største utfordringen fremover vil

være håndteringen av kostnadsveksten

generert av pasientbehandlingen, de

strukturelle endringene og kravet om

økonomisk balanse.

Den inneværende strategiperioden

kommer til avslutning i 2010, og i løpet

av året vil styre legge retningen for

utviklingen av Sykehuset Telemark HF

fram til 2015. Planen vil bygge på og

tilpasses den vedtatte strategien for

Helse Sør-Øst RHF.

Styret mener det er noen overordnede

problemstillinger som peker seg ut for

å utvikle driften av Sykehuset Telemark

HF videre.

Kjernen i alt utviklingsarbeid er å sørge

for at sykehuset kan vokse og utvikle

seg som en medisinsk institusjon.

Fagutvikling, kompetanseheving,

utvikling av det medisinske tilbudet

både kvalitetsmessig og i forhold til

medisinsk repertoar blir avgjørende

for framtiden.

I styringen av sykehuset må ledelsen

alltid ha som mål å sørge for ressurser

til dette. Dag til dag forvaltning blir

utilstrekkelig.

Å skape det økonomiske grunnlaget

for medisinsk utvikling krever økonomisk

disiplin i løpende drift kombinert

med dyktighet i omstillingsarbeid. Etter

mye fokus på omstillinger i mange

deler av sykehusdriften mener styret at

i årene som kommer må omstillinger i

kjernedriften stå i fokus. Omstilling

av kjernedriften betyr måten de kliniske

avdelingene og de medisinske støttefunksjoner

drives på. I praksis betyr

det omstilling av den medisinskfaglige

driften.

I et større perspektiv vil demografisk

utvikling kombinert med de økonomiske

rammevilkårene trolig bety at sykehusene

må fokusere sterkere på aktiv

behandling, mens pleie, omsorg og

rehabilitering i større grad overføres til

kommunene eller til tilbud innen sykehussystemet

som er mindre ressurskrevende

enn dagens. Sykehusene må altså

behandle flere med mindre penger.

Noen stikkord for å illustrere denne

utviklingen kan være etablering av

pasienthotell, overgang fra inneliggende

pasienter til dagkirurgi, enklere

og mer standardiserte pasientforløp,

generelt mer fokus på pasientlogistikken,

endring av poliklinikkdriften med

mindre kontroller og flere kontroller

til primærhelsetjenesten og ambulant

virksomhet.

De sykehus som er pådrivere i denne

utviklingen, kombinert med evnen til å

skape gode samhandlingsopplegg med

kommunene i opptaksområdet, vil

trolig blir vinnersykehusene i neste tiår.

Mobilisering av ledere og ansatte er en

forutsetning for å få til gode resultater.

Sykehuset Telemark HF vil derfor fortsatt

vektlegge videre utvikling av organisasjonen

og arbeidsmiljøet.

Styret mener at Sykehuset Telemark HF

bør kunne løse utfordringene i 2010 og

levere resultater som forventet. Det

legges opp til effektivisering uten negative

konsekvenser for pasienttilbudet.

Arbeid for å sikre bedre utnyttelse av

senge- og operasjonskapasiteten vil

videreføres. I psykiatrien legges det

vekt på økt produktivitet for poliklinisk

behandling og reduserte ventetider.

Styret vil rette en stor takk til sykehusets

ledelse og ansatte for gode resultater

i 2009.

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 11


Sykehuset Telemark HF, Skien, 23. mars 2010

12

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Årsregnskap med noter

Resultatregnskap 01.01 – 31.12

(Alle tall i hele 1000)

Note nr 2009 2008

Beløp

Beløp

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

Basisramme 1 2 040 966 1 499 477

Aktivitetsbasert inntekt 1 784 255 627 264

Annen driftsinntekt 1 155 566 248 962

Sum driftsinntekter 2 980 787 2 375 702

Kjøp av helsetjenester 2 184 400 173 097

Varekostnad 2 286 877 234 344

Lønn og annen personalkostnad 3 1 853 921 1 473 583

Ordinære avskrivninger 4 149 882 136 840

Nedskrivning 4 2 750 2 563

Annen driftskostnad 5 499 927 389 131

Sum driftskostnader 2 977 759 2 409 559

Driftsresultat 3 028 -33 857

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Finansinntekt 5 3 687 8 332

Finanskostnad 5 6 080 3 598

Netto finansposter -2 393 4 735

Resultat før skattekostnad 635 -29 122

ÅRSRESULTAT 635 -29 122

OVERFØRINGER

Overføringer til/fra annen egenkapital -635 29 122

Sum overføringer 9 -635 29 122

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 13


Balanse pr 31.12

(Alle tall i hele 1000)

Note nr 2009 2008

Beløp

Beløp

EIENDELER

Anleggsmidler

Varige driftsmidler

Tomter, bygninger og annen fast eiendom 4 1 744 522 1 651 043

Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmidler og lignende 4 194 575 154 052

Anlegg under utførelse 4 18 180 3 551

Sum varige driftsmidler 1 957 277 1 808 646

Finansielle anleggsmidler

Andre finansielle anleggsmidler 7 348 563 114 381

Pensjonsmidler 6 92 931 87 610

Sum finansielle anleggsmidler 441 494 201 991

Sum anleggsmidler 2 398 771 2 010 637

Omløpsmidler

Varer 2 7 490 5 401

Fordringer

Fordringer 5 60 049 61 287

Sum fordringer 60 049 61 287

Bankinnskudd, kontanter o.l. 8 59 556 103 638

Sum omløpsmidler 127 095 170 326

SUM EIENDELER 2 525 866 2 180 964

14

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Balanse pr 31.12

(Alle tall i hele 1000)

Note nr 2009 2008

Beløp

Beløp

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital

Innskutt egenkapital

Foretakskapital 9 100 100

Annen innskutt egenkapital 9 2 074 782 2 031 651

Sum innskutt egenkapital 2 074 882 2 031 751

Opptjent egenkapital

Annen egenkapital -448 670 -513 565

Sum opptjent egenkapital 9 -448 670 -513 565

Sum egenkapital 1 626 213 1 518 186

Gjeld

Avsetning for forpliktelser

Pensjonsforpliktelser 6 219 812 155 388

Andre avsetninger for forpliktelser 12 48 406 31 383

Sum avsetninger for forpliktelser 268 218 186 771

Annen langsiktig gjeld

Øvrig langsiktig gjeld 7 54 744 59 698

Sum annen langsiktig gjeld 54 744 59 698

Kortsiktig gjeld

Skyldige offentlige avgifter 107 199 99 363

Annen kortsiktig gjeld 5 469 492 316 946

Sum kortsiktig gjeld 576 691 416 309

Sum gjeld 899 653 662 778

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2 525 866 2 180 964

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 15


Sykehuset Telemark HF, Skien, 23. mars 2010

16

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Kontantstrømoppstilling

(Alle tall i hele 1000)

2009 2008

Beløp

Beløp

KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER:

Årsresultat 635 -29 122

Ordinære avskrivninger 149 882 136 840

Nedskrivninger varige driftsmidler og finansielle anleggsmidler 2 750 2 563

Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger 59 103 23 466

Tap/gevinst ved avgang anleggsmidler 1 007 -303

Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld -215 716 -17 979

Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter -2 339 115 466

KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER:

Innbetalinger ved salg av driftsmidler 10 377 8 357

Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler -52 656 -55 321

Inn-/utbetalinger ved salg/kjøp av finansielle eiendeler -7 540 -5 971

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -49 819 -52 935

KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER:

Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -4 954 -4 954

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -4 954 -4 954

Netto endring i likviditetsbeholdning -57 112 57 577

Likviditetsbeholdning pr 01.01. 103 638 46 061

Likviditetsbeholdning innfusjonert virksomhet 13 030

Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12 59 556 103 638

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 17


Noter

Note 0 Regnskapsprinsipper

1.1 Generelt om regnskapet

Årsregnskapet er satt opp i samsvar

med regnskapslovens bestemmelser og

god regnskapsskikk.

De regionale helseforetakene ble stiftet

med basis i helseforetaksloven i forbindelse

med at staten overtok ansvaret for

spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene.

Staten overførte formuesposisjonene

knyttet til spesialisthelsetjenesten

i helseregionene øst og sør til

nåværende Helse Sør-Øst RHF 1. januar

2002. Virksomheten er regulert av lov

om helseforetak m.m.

Virksomhetsoverføringene skjedde som

tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet

ble lagt til grunn.

Helse Sør RHF og Helse Øst RHF

fusjonerte til Helse Sør-Øst RHF med

regnskapsmessig virkning 1.1.2007.

I forbindelse med sykehusreformen

utarbeidet uavhengige tekniske miljøer

høsten 2001 takster for bygg og tomter

basert på gjenanskaffelsesverdi.

I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt

hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell

standard etc. Også for andre

anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost

beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i

2003/2004 i tilknytning til overføringen

av rusomsorgen.

I forbindelse med avleggelsen av regnskapet

for 2002 ble det diskutert om

foreliggende takster burde nedjusteres

i forhold til forventninger om nivået på

fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger).

Basert på verdier fastsatt av

daværende Helsedepartementet ble

regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig

åpningsbalanse der verdiene på

bygg var lavere enn takstverdiene.

Ved regnskapsavleggelsen for 2003

ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi,

dvs. tilsvarende

takstene utarbeidet høsten 2001.

Dette ble basert på at helseforetakene

er non-profit-virksomheter der eier har

stilt krav om resultatmessig balanse i

driften, men ikke krav til avkastning på

innskutt kapital, og at bruksverdi

dermed representerer virkelig verdi for

anleggsmidler. Det ble samtidig gjort

fradrag for overførte anleggsmidler der

det per 1.1.2002 var kjent at disse ikke

ville være i bruk eller kun ville være i

bruk en begrenset periode i fremtiden.

Det følger av Helseforetakslovens § 31-

33 at det er restriksjoner med hensyn

til foretakets muligheter til å avhende

faste eiendommer, avhende sykehusvirksomhet

samt mulighet for opptak

av lån, garantier og pantstillelser.

Virksomhetsoverdragelser

Virksomheten ved Blefjell sykehus HF

ble fisjonert ut 1. juli med regnskapsmessig

virkning fra 1. januar 2009.

Virksomheten ved Kongsberg ble fusjonert

inn i Vestre Viken HF, mens virksomheten

fra Rjukan og Notodden ble

fusjonert inn i Sykehuset Telemark HF.

Virksomheten i Spesialsykehuset for

rehabilitering ble fra 1. juli 2009 delt

slik at virksomheten i Stavern (Kysthospitalet)

ble overført til Sykehuset

i Vestfold HF, virksomheten i Telemark

rehabiliteringssenter i Nordagutu ble

overført til Sykehuset Telemark HF og

virksomheten på Kongsgård i Kristiansand

ble overført til Sørlandet sykehus

HF. Oppgaver og funksjoner fra

Regional enhet for rehabilitering i SSR

overføres til Sunnaas sykehus HF.

Virksomhetsoverdragelsene ble ført til

regnskapsmessig kontinuitet og med

regnskapsmessig virkning fra 1. januar

2009.

Overføring av virksomhet mellom

helseforetak skjer til bokført verdi som

forutsettes å representere bruksverdi.

1.2 Vurderings- og

klassifiseringsprinsipper

1.2.1 Generelt om inntektsføringsog

kostnadsføringsprinsipper

Inntektsførings- og kostnadsføringsprinsippene

bygger på de grunnleggende

regnskapsprinsippene om

transaksjon, opptjening, sammenstilling

og forsiktighet. I den grad regnskapet

inneholder usikre poster bygger disse

på beste estimat, basert på tilgjengelig

informasjon på balansedagen.

1.2.2 Prinsipper for

inntektsføring

Driftsinntektene til helseforetakene kan

deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis)

fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og

andre driftsinntekter. Inntekter fra

Helse- og omsorgsdepartementet som

går via det regionale helseforetaket er

bruttoført i Helse Sør-Øst RHF.

1.2.2.1 Grunnfinansiering

Grunnfinansieringen består av basisramme

drift og, avskrivningstilskudd.

Grunnfinansieringen tildeles foretakene

fra Helse Sør-Øst RHF som fast bevilgning

til drift av foretaket.

Grunnfinansieringen inntektsføres i den

perioden midlene tildeles.Ved overtakelse

av nye oppgaver der departementet

har holdt igjen midler for deler av året,

er tilsvarene beløp avsatt som en inntekt

i regnskapet og en fordring på

Helse- og omsorgsdepartementet.

1.2.2.2 Aktivitetsbaserte inntekter

Aktivitetsbaserte inntekter består av

ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering),

polikliniske inntekter (refusjoner

fra HELFO og egenandeler), gjestepasientinntekter,

inntekter fra selvbetalende

pasienter og salg av laboratorie- og

røntgentjenester. Oppførte ISF-inntekter

er basert på koding i Norsk Pasient

Register (NPR). Det er noe usikkerhet

med hensyn til kvaliteten på kodingen.

Dette gjelder alle regioner og ikke

spesielt Helse Sør-Øst. Gjennomganger

18

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


har vist at det forekommer både positive

og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene

på betydningen av riktig

koding for å få vist korrekte inntektstall.

Gjestepasientoppgjør føres brutto, dvs.

kostnadsføring for kjøp av helsetjenester

med tilhørende ISF-refusjon innen

somatisk virksomhet, og inntektsføring

for salg av helsetjenester. ISF inntekter

og poliklinikkinntekter inntektsføres i

den perioden aktiviteten er utført.

1.2.2.3 Andre inntekter

Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten

er inntekter fra apotekene

og fra kommuner knyttet til utskrivningsklare

pasienter. I tillegg har helseforetakene

salgsinntekter fra kantine og

leieinntekter fra personalboliger. Andre

inntekter inntektsføres i den perioden

varen/tjenesten er levert.

I tillegg gis øremerkede midler til opptrappingsplan

innen psykiatri, samt

øremerkede statstilskudd. Øremerkede

tilskudd inntektsføres når aktivitetene

gjennomføres og i takt med kostnadene

som er knyttet til gjennomføringen av de

aktiviteter som tilskuddet er knyttet til.

1.2.3 Prinsipper for kostnadsføring

Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres

samtidig med de inntekter

utgiftene kan henføres til. Utgifter som

ikke kan henføres direkte til inntekter,

kostnadsføres når de påløper.

1.2.4 Klassifisering og vurdering

av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld

omfatter poster som forfaller til betaling

innen ett år etter anskaffelsestidspunktet.

Øvrige poster er klassifisert

som anleggsmidler/langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til laveste av

anskaffelseskost og virkelig verdi.

Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt

beløp på opptakstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost

på anskaffelsestidspunktet og

avskrives lineært over forventet brukstid.

Anleggsmidler nedskrives dersom

de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig

gjeld balanseføres til nominelt beløp på

etableringstidspunktet. Første års

avdrag på langsiktig gjeld vises sammen

med øvrig langsiktig gjeld.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres til

anskaffelseskost og avskrives over

driftsmidlets forventede levetid. Et

driftsmiddel anses som varig dersom

det har en økonomisk levetid på over

tre år samt en kostpris på over kr.

100.000,-. Driftsmidler avskrives fra det

tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart

beløp av driftsmidlet er lavere

enn balanseført verdi foretas en nedskrivning

til gjenvinnbart beløp.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av

netto salgsverdi og verdi i bruk.

Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold

og reparasjoner på produksjonsutstyr,

periodiseres. Utgifter forbundet

med normalt vedlikehold og reparasjoner

blir løpende kostnadsført. Utgifter

ved større utskiftninger og fornyelser

som øker driftsmidlenes levetid vesentlig,

balanseføres. Driftsmidler som

erstattes, kostnadsføres.

Renter som knytter seg til anlegg under

oppføring blir aktivert som en del av

kostprisen.

Immaterielle eiendeler, herunder

forskning og utvikling

Utgifter til utvikling balanseføres i den

grad det kan identifiseres en fremtidig

økonomisk fordel knyttet til utvikling av

identifiserbare immaterielle eiendeler. I

motsatt fall kostnadsføres slike utgifter

løpende. Balanseført utvikling avskrives

lineært over den økonomiske levetiden.

Utgifter til forskning kostnadsføres

løpende. Andre immaterielle eiendeler

som forventes å gi fremtidige inntekter

balanseføres og avskrives over økonomisk

levetid.

Usikre forpliktelser

Dersom det etter selskapets oppfatning

er sannsynlig at en usikker forpliktelse

vil komme til oppgjør, og verdien av

oppgjøret kan estimeres pålitelig, kostnadsføres

forpliktelsen i resultatregnskapet

og tas inn som en avsetning

for forpliktelser i balansen.

Datterselskap

Med datterselskap menes annet foretak

der helseforetaket normalt har en eierandel

på over 50 %, hvor investeringen

er av langvarig og strategisk karakter og

hvor helseforetaket har bestemmende

innflytelse. Datterselskap vurderes etter

kostmetoden i foretakets regnskap.

Investeringen er vurdert til anskaffelseskost

med mindre nedskrivning har vært

nødvendig. Det foretas nedskrivning til

virkelig verdi når det oppstår verdifall

som skyldes årsaker som ikke kan antas

å være forbigående og det må anses

nødvendig etter god regnskapsskikk.

Nedskrivninger reverseres når grunnlaget

for nedskrivning ikke lenger er til

stede.

Tilknyttede selskap

Med tilknyttet selskap menes et selskap

hvor investor har betydelig innflytelse

uten at det foreligger et konsernforhold

eller felles kontrollert virksomhet (joint

venture). Betydelig innflytelse anses

normalt å foreligge når investor har 20

% til 50 % av stemmeberettiget kapital i

et selskap. Tilsvarende gjelder dersom

to eller flere konsernselskap har en slik

innflytelse over et annet selskap.

Investering i tilknyttet selskap vurderes

etter egenkapitalmetoden i foretakets

regnskap og i foretaksgruppens regnskap.

Egenkapitalinnskudd KLP

Egenkapitalinnskudd i KLP er verdsatt

til kost.

Pensjoner

Regnskapsføring av pensjonskostnader

skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard,

NRS 6 Pensjonskostnader.

Selskapets pensjonsforpliktelser, både

sikret og usikret, beregnes som den

diskonterte verdi av de fremtidige

pensjonsytelser som anses påløpt på

balansedagen. Det forutsettes at

arbeidstakerne opparbeider sine

pensjonsrettigheter lineært over

den yrkesaktive perioden.

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 19


Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig

verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse

i balansen. Eventuell overfinansiering

balanseføres i den grad

overfinansieringen kan utnyttes eller

tilbakebetales. Den enkelte pensjonsordning

vurderes for seg, men verdi av

overfinansiering i en ordning og underfinansiering

i andre ordninger nettoføres

i balansen såfremt pensjonsmidlene

kan overføres mellom ordningene. Netto

pensjonsmidler presenteres som andre

langsiktige fordringer, mens netto

pensjonsforpliktelser presenteres som

avsetning for forpliktelser.

Endringer i forpliktelsen som skyldes

endringer i pensjonsplaner fordeles over

antatt gjennomsnittlig gjenværende

opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen

og pensjonsmidlene som skyldes

endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene

(estimatendringer)

fordeles over antatt gjennomsnittlig

gjenværende opptjeningstid for den

del av avvikene som overstiger 10 %

av det største av brutto pensjonsforpliktelser

eller pensjonsmidler.

Periodens netto pensjonskostnad er

inkludert i lønn og sosiale kostnader,

og består av periodens pensjonsopptjening,

rentekostnad på den beregnede

pensjonsforpliktelsen, forventet avkastning

av pensjonsmidlene, resultatført

virkning av endringer i estimater og

pensjonsplaner, resultatført virkning

av avvik mellom faktisk og forventet

avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift.

Arbeidstakers andel av pensjonspremien

er kommet til fradrag i lønnskostnaden.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer

er oppført i balansen til pålydende etter

fradrag for avsetning til forventet tap.

Avsetning til tap gjøres på grunnlag av

individuelle vurderinger av de enkelte

fordringene. I tillegg gjøres det for

øvrige kundefordringer en uspesifisert

avsetning for å dekke antatt tap.

Varebeholdninger

Lager av innkjøpte varer er verdsatt til

laveste av anskaffelseskost og virkelig

verdi. Varelageret nedskrives dersom

virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost.

Valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert

til kursen ved regnskapsårets slutt.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er

utarbeidet etter indirekte metode.

Trekk på konsernkontoordningen er

klassifisert som kortsiktig gjeld, og

presentert på egen linje i kontantstrømoppstillingen.

Likviditetsbeholdningen

består av bundne midler og bankkonti

utenfor konsernkontoordningen.

Konsernkontoordning

Innskudd og gjeld på konsernkontoen

er klassifisert som kortsiktig fordring/

gjeld mot Helse Sør-Øst RHF i det enkelte

helseforetak. Renteinntekter-/kostnader

er behandlet som konserninterne renter

i helseforetaket.

Eiendomsoverdragelser i

forbindelse med reformen

Alle formaliteter rundt overdragelse av

bygg og tomter er ikke endelig avklart.

Det gjenstår arbeid med oppmåling og

fradeling av enkelte eiendommer,

delingsforretninger, nemndbehandling

og avklaring med tidligere eiere.

Formell overskjøting mangler fortsatt

for noen eiendommer. Det aller meste

er avklart, men det foreligger noe

usikkerhet rundt eierskap til bygg

og tomter oppført i balansen.

Endringer i regnskapsprinsipp

og feil i tidligere perioder

Virkningen av endringer i regnskapsprinsipp

og korrigering av feil i tidligere

perioder er ført direkte mot egenkapitalen.

Skatt

Foretakets virksomhet, sykehusdrift er

ikke skattepliktig. Skatteberegning som

fremkommer i regnskapet til foretaksgruppen

knytter seg i sin helhet til skattepliktig

virksomhet i datterselskapene.

20

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Note 1 - Inntekter

(Alle tall i hele 1000)

2009 2008

DRIFTSINNTEKTER

Basisramme

Basisramme 2 040 966 1 499 477

Basisramme 2 040 966 1 499 477

Aktivitetsbasert inntekt

Behandling av egne pasienter i egen region 1) 623 172 488 452

Behandling av pasienter internt i egen region 11 996 3 904

Behandling av egne pasienter i andre regioner 2) 4 893 15 100

Behandling av andre pasienter i egen region 3) 11 387 8 609

Poliklinikk, laboratorie og radiologi 128 406 105 118

Andre aktivitetsbaserte inntekter 4 401 6 081

Aktivitetsbasert inntekt 784 255 627 264

Annen driftsinntekt

Øremerket tilskudd til psykisk helsevern 0 43 475

Øremerket tilskudd til "Raskere tilbake" 11 834 10 177

Øremerkede tilskudd til andre formål 5 601 102 286

Inntektsføring av investeringstilskudd 4) 1 191 870

Andre driftsinntekter 136 940 92 153

Annen driftsinntekt 155 566 248 962

Sum driftsinntekter 2 980 787 2 375 702

1) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i egen helseregion av pasienter

innenfor Helse Sør-Øst RHF sitt "sørge for"-ansvar.

2) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i andre helseregioner av pasienter

innenfor Helse Sør-Øst RHF sitt "sørge for"-ansvar.

3) Inntekter for diagnostikk og behandling av pasienter tilhørende andre regionale helseforetak (gjestepasienter).

4) Inntektsføring av del av balanseført investeringstilskudd.

Inntekter knyttet til aktivitet innenfor "Raskere tilbake" er klassifisert som annen driftsinntekt, og er inntektsført

som øremerket tilskudd til andre formål.

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 21


Note 1 - Inntekter

(Alle tall i hele 1000)

2009 2008

Fordeling av driftsinntekter

Driftsinntekter pr virksomhetsområde

Somatiske tjenester 2 015 114 1 857 936

Psykisk helsevern 610 133 492 813

Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere 39 044 24 953

Annet 316 496

Driftsinntekter pr virksomhetsområde 2 980 787 2 375 702

Driftsinntekter fordelt på geografi

Pasienter hjemmehørende i Helse Sør-Øst RHF sitt opptaksområde 2 969 219 2 358 286

Pasienter hjemmehørende i resten av landet 9 634 15 758

Pasienter hjemmehørende i utlandet 1 934 1 658

Driftsinntekter fordelt på geografi 2 980 787 2 375 702

Aktivitetstall

Aktivitetstall somatikk

Antall DRG poeng iht. "sørge-for" - ansvaret 38 891 33 785

Antall DRG poeng iht. eieransvaret 38 880 32 885

Antall refusjonspoeng for somatisk poliklinisk aktivitet 123 697

Antall polikliniske konsultasjoner 137 040 126 943

Aktivitetstall psykisk helsevern for barn og unge

Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling 61 50

Antall polikliniske konsultasjoner 23 002 18 146

Aktivitetstall psykisk helsevern for voksne

Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling 1 774 1 357

Antall polikliniske konsultasjoner 60 527 52 193

Aktivitetstall tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere

Antall polikliniske konsultasjoner 9 087 3 931

Aktiviteten innen somatikk er delvis finansiert med basisbevilgning og delvis med inntekter koblet til

behandlingsaktivitet. Ved sammenligning av foretakenes inntekter over tid må det hensyntas at

andelen av inntektene som er koblet til behandlingsaktivitet og basisramme kan variere.

DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene.

Inntektene i DRG-systemet er i 2009 satt til 40 % av full DRG-pris, det vil si kr 14 050,80 per DRG poeng.

22

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Note 2 - Varer

(Alle tall i hele 1000)

2009 2008

KJØP AV HELSETJENESTER*

Kjøp fra offentlige og private helseinstitusjoner somatikk 8 162

Kjøp fra utlandet somatikk 27

Kjøp fra offentlige og private helseinstitusjoner psykiatri 1 440

Kjøp fra offentlige og private helseinstitusjoner rus 3 064

Konserninterne gjestepasientkostnader 118 551

Sum gjestepasientkostnader 131 245

Innleie av vikarer 22 708

Kjøp av ambulansetjenester 230

Andre kjøp av helsetjenester 30 217

Sum kjøp av helsetjenester 184 400

VAREBEHOLDNING**

Sentrallager 6 720 4 535

Sterillager 574 657

Øvrige beholdninger 196 209

Sum varebeholdning 7 490 5 401

Anskaffelseskost 7 840 5 751

Nedskrivning for verdifall -350 -350

Bokført verdi 31.12 7 490 5 401

VAREKOSTNAD

Kjøp av medisinsk forbruksmateriell 245 602 200 516

Andre varekostnader 41 276 33 828

Sum varekostnad 286 877 234 344

* Det er ikke utarbeidet sammenligningstall for 2008.

** Varebeholdning i Helse Sør-Øst RHF relaterer seg til etablering av sentralt forsyningslager for foretaksgruppen.

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 23


Note 3 - Lønnskostn., antall ansatte, godtgjørelser mm.

(Alle tall i hele 1000)

2009 2008

LØNNSKOSTNADER

Lønnskostnader 1 281 784 1 001 930

Arbeidsgiveravgift 179 806 142 595

Pensjonskostnader inkl arbeidsgiveravgift 284 679 236 369

Andre ytelser 107 652 92 690

- balanseførte lønnskostnader egne ansatte

Sum lønn og andre personalkostnader 1 853 921 1 473 583

Lønn og andre ytelser til adm dir.:

(alle tall i hele kr)

Lønn 1 196 541

Pensjonsutgifter 703 803

Andre godtgjørelser 106 743

Sum 2 007 087

Administrerende direktør har avtale om 66 % av lønn fra 65 år.

Administrerende direktør har avtale om tilleggspensjon som angitt ovenfor.

Ved eventuelt opphør er administrerende direktør berettiget til et sluttvederlag

tilsvarende 12 mnd. inkl. lønn i avtalt oppsigelsestid.

Styrehonorar 1 232 643

Herav styrehonorar til styrets leder 150 997

Gjennomsnittlig antall ansatte 4 174

Gjennomsnittlig antall årsverk 3 038

Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til adm.dir/styreleder eller andre nærstående parter.

Revisor

Avtalt revisjonshonor for 2009 utgjør kr 427 209 inkl. mva, mens rådgivning fra revisor

er fakturert med kr 243 788 inkl. mva i 2009.

Revisjonshonorar fordeler seg på følgende tjenestekategorier:

Lovpålagt revisjon 427 209

Utvidet revisjon 229 845

Andre attestasjonstjenester 13 943

Sum honorarer til revisor 670 997

Alle tall er inkl merverdiavgift.

24

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Note 4 - Varige driftsmidler

(Alle tall i hele 1000)

Tomter og Anlegg under Medisinsk- Transport- Sum varige

boliger Bygninger utførelse teknisk utstyr midl. og annet driftsmidler

Anskaffelseskost 1.1 120 829 2 297 777 3 551 284 751 126 189 2 833 098

Åpningsbalanse korrigert 120 829 2 297 777 3 551 284 751 126 189 2 833 098

Tilgang 545 -426 16 606 32 486 3 444 52 656

Tilgang virksomhetsoverdragelse 25 395 307 397 1 638 75 759 14 890 425 079

Avgang -3 554 -33 063 -18 694 -55 311

Fra anlegg under utførelse 290 2 621 -3 615 198 507 0

Anskaffelseskost 31.12.09 143 505 2 574 307 18 180 374 500 145 030 3 255 521

Akkumulerte avskrivninger 31.12.09 0 -968 352 -221 283 -103 672 -1 293 307

Akkumulerte nedskrivninger 31.12.09 -368 -4 570 -4 937

Balanseført verdi 31.12.09 143 137 1 601 385 18 180 153 217 41 358 1 957 277

Årets ordinære avskrivninger -114 366 -24 858 -10 659 -149 882

Årets nedskrivninger -368 -2 383 -2 750

herav avskrivn. som knytter seg til åpningsbalanse -89 815 -3 546 -1 136 -94 497

Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til:

* Bygninger 10 - 60

* Medisinteknisk utstyr 4 - 15

* Annet utstyr, inventar, transportmidler, etc 5 - 10

* Personalboliger Avskrives ikke

* Tomter Avskrives ikke

Tomter og Medisinsk- Transport- Sum varige

Operasjonell leasing/ leieavtaler boliger Bygninger teknisk utstyr midl. og annet driftsmidler

Leiebeløp 2 035 2 035

Varighet (år) 3

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 25


Note 5 - Poster som er slått sammen i regnskapet

(Alle tall i hele 1000)

2009 2008

Andre driftskostnader

Transport av pasienter 161 242 148 681

Bygninger og kontorlokaler inkl energi og forsikring 49 799 44 508

Leiekostnad MTU, maskiner, inventar ol 3 933 3 872

Fremmede tjenester 70 814 45 406

Reparasjon- og vedlikeholdskostnader 100 630 73 467

Kontor- og kommunikasjonskostnader 19 527 15 843

Lisens- og patentkostnader 635 636

Reisekostnader 17 617 14 030

Øvrige driftskostnader 75 732 42 688

Andre driftskostnader 499 927 389 131

Finansinntekter

Renteinntekter i foretaksgruppen Helse Sør-Øst 2 094 5 589

Andre renteinntekter 1 592 2 743

Andre finansinntekter (agio) 1

Finansinntekter 3 687 8 332

Finanskostnader

Rentekostnader i foretaksgruppen Helse Sør-Øst 2 780 2 916

Andre rentekostnader 3 273 681

Andre finanskostnader (disagio) 27 0

Finanskostnader 6 080 3 598

Fordringer

Kundefordringer 40 983 18 004

Fordringer på foretak i foretaksgruppen Helse Sør-Øst 10 558 29 199

Opptjente pasientinntekter (inkl pasienter under behandl.) 2 949 6 609

Forskuddsbetalte kostnader 309 86

Øvrige kortsiktige fordringer 5 251 7 390

Fordringer 60 049 61 287

Annen kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld 67 937 49 750

Kortsiktig gjeld til foretak i foretaksgruppen Helse Sør-Øst 141 027 85 739

Påløpte feriepenger 143 076 112 743

Påløpte lønnskostnader 32 966 25 901

Annen kortsiktig gjeld 84 485 42 812

Annen kortsiktig gjeld 469 492 316 946

26

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Note 6 - Pensjoner

(Alle tall i hele 1000)

2009 2008

Sykehuset Telemark HF har pensjonsordninger som omfatter i alt 6 689 personer, hvorav 3 268 er yrkesaktive, 1 111 er

oppsatte og 2 310 er pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser etter sluttlønnprinsippet. Disse er

i hovedsak avhengige av antall opptjeningsår, stillingsfaktor og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes

med folketrygdens ytelser. Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket

gjennom pensjonsordningene. Felles kommunal pensjonsordning, pensjonsordningen for sykehusleger og pensjonsordningen

for sykepleiere i Kommunal Landspensjonskasse, SPK, Akershus fylkeskommunale pensjonskasse og Oslo pensjonsforsikring AS.

I tillegg til den ordinære tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av Avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppen 62 til 66 år.

AFP etter 65 år er dekket med tilskudd og utjevnet på risikofellesskapet i den enkelte "multiemployer plan".

Pensjonsforpliktelse

Brutto påløpte pensjonsforpliktelse 3 835 802 3 005 186

Pensjonsmidler -2 968 180 -2 203 389

Netto pensjonsforpliktelse 867 623 801 797

Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelse 122 335 112 022

Ikke resultatført tap/(gev) av estimat- og planavvik inkl aga -863 077 -846 041

Netto balanseførte forpliktelse inkl arbeidsgiveravgift 126 881 67 778

Herav balanseført netto pensjonsforpliktelser inkl aga 219 812 155 388

Herav balanseført netto pensjonsmidler inkl aga 92 931 87 610

Spesifikasjon av pensjonskostnad

Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året 158 799 134 141

Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 199 259 159 179

Årets brutto pensjonskostnad 358 058 293 321

Forventet avkastning på pensjonsmidler -158 521 -124 535

Administrasjonskostnad 12 144 9 338

Resultatført estimatendring/-avvik 35 932 27 531

Arbeidsgiveravgift 37 066 30 715

Årets netto pensjonskostnad 284 679 236 369

Økonomiske forutsetninger

Diskonteringsrente 5,5 5,3

Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,7 5,6

Uttakstilbøyelighet AFP

Årlig lønnsregulering 4,25 4,5

Regulering av folketrygdens grunnbeløp 4,0 4,25

Pensjonskostnaden for 2009 er basert på forutsetninger i veiledning om pensjonsforpliktelser utarbeidet av Norsk regnskapsstiftelse.

Det er utarbeidet et beste estimat for pensjonsforpliktelser pr. 31.12.2009 basert på de økonomiske forutsetningene som er

angitt for 2009. Basert på avkastningen i pensjonskassene for 2009 er det også vist et beste estimat for

pensjonsmidlene pr. 31.12.2009. Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i Lov om offentlig tjenestepensjon.

Demografiske forutsetninger

Med hensyn på dødelighet og uførhet mv. er det i beregningene benyttet forutsetninger som i pensjonskassens

forsikringstekniske beregningsgrunnlag.

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 27


Note 7 - Finansielle anleggsmidler og gjeld

(Alle tall i hele 1000)

2009 2008

Finansielle anleggsmidler

Lån til foretak i samme foretaksgruppe 268 254 54 620

Langsiktige fordringer 350 35

Eierandel KLP 79 959 59 726

Sum finansielle anleggsmidler 348 563 114 381

Disposisjonsretten til medlemsinnskudd KLP er begrenset. Verdien av tilskuddet vil først kunne bli utbetalt dersom

foretaket går ut av KLP (slik KLP er organisert p.t.). Ved en eventuell omdanning eller annen omorganisering av KLP

antas det at medlemmene får tildelt aksjer.

Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld til foretak i samme gruppe 54 744 59 698

Sum langsiktig gjeld 54 744 59 698

Herav langsiktig gjeld som forfaller senere enn 5 år 33 239 36 563

Note 8 - Kontanter og bankinnskudd

(Alle tall i hele 1000)

2009 2008

Bundne kontoer

Innestående skattetrekksmidler 57 578 51 730

Sum bundne kontoer 57 578 51 730

Sykehuset Telemark HF har en kredittramme på 180 mill. kroner tilknyttet konsernkontoordningen.

Av trekkrammen er det benyttet 50.4 mill. kroner.

Trekk på konsernkontoordning er klassifisert som kortsiktig gjeld i Helse Sør-Øst RHF og i foretaksgruppen.

28

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Note 9 - Egenkapital

(Alle tall i hele 1000)

Annen Fond for

Foretaks- Struktur- innskutt vurderings- Minoritets- Annen Total

kapital fond egenkapital forskjeller interesser egenkapital egenkapital

EGENKAPITAL 31.12.09

Inngående balanse 1.1 100 0 2 031 651 -513 565 1 518 186

Åpningsbalanse korrigert 100 0 2 031 651 0 0 -513 565 1 518 186

Egenkapitaltransaksjoner,

spesifiser nedenfor

Fusjon av SSR 43 132 -22 298 20 834

Fusjon av Blefjell 86 558 86 558

Årets resultat 635 635

Egenkapital 31.12.09 100 0 2 074 782 0 0 -448 670 1 626 213

Note 10 - Eiers styringsmål

(Alle tall i hele 1000)

2009 2008

Årsresultat 635 -29 122

Korrigert resultat 635 -29 122

Herav økte pensjonskostnader som er blitt unntatt fra resultat 19 169

Resultat jf økonomiske krav fra HOD 635 -9 953

Resultatkrav fra HOD

Avvik fra resultatkrav 635 -9 953

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 29


Note 11 - Eierinformasjon

Helseforetaket er 100 % eiet av Helse Sør-Øst RHF.

Note 12 - Andre avsetninger for forpliktelser

(Alle tall i hele 1000)

2009 2008

Legepermisjoner 18 776 12 643

Investeringstilskudd 29 630 18 740

Sum avsetning for forpliktelser 48 406 31 383

Avsetning for overlegepermisjoner omfatter 177 overlege- og psykologspesialistårsverk.

Uttakstilbøyeligheten er satt til 47 % for overlegestillingene og 47 % for psykologspesialister.

Overordnede leger og spesialister i Sykehuset Telemark HF har avtalefestet rett til fire måneders studiepermisjon hvert femte år.

Under permisjonen mottar overlegene og spesialistene lønn. Lønnen kostnadsføres og avsettes som en langsiktig forpliktelse

etter hvert som retten opparbeides. Uttakstilbøyeligheten kan variere mellom foretak i Helse Sør-Øst og internt mellom de

enkelte avdelinger i foretakene.

Note 13 Pantstillelser og garantiansvar

(Alle tall i hele 1000)

2009 2008

Garantiansvar 19 0

Sum garantiansvar 19 0

30

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 31


Mer om virksomheten i 2009

Hovedstadsprosessen

Styrene ved Sykehuset Telemark,

Sykehuset i Vestfold og Psykiatrien i

Vestfold gjorde i 2008 vedtak om at de

tre foretakene skulle fortsette som

selvstendige helseforetak og fullverdige

akuttsykehus innenfor sykehusområdet

Telemark – Vestfold.

Styret i HSØ vedtok i sitt møte i november

2008 at - Virksomhetene i Telemark og

Vestfold sykehusområde videreføres

som tre helseforetak. Og: - Det stilles de

samme krav til utvikling av det samlede

pasienttilbudet i Telemark og Vestfold

sykehusområde som det gjøres i de

sykehusområder hvor virksomheten er

organisert i ett helseforetak.

Videre var det enighet om at et likeverdig

og frivillig samarbeid mellom de tre

foretakene legges til grunn for utviklingen

av sykehustilbudet i dette område.

Dette er organisert som en ”bølgebevegelse”

med løpende driftssamarbeid

mellom STHF og SiV i form av en

rekke tiltak kalt ”bølge 1”. Det er også

laget en ”bølge 2” med tanke på nye

tiltak med sikte på etablering i 2010.

Arbeidet med samarbeidet innen det

psykiatriske fagfeltet er organisert på

en annen måte, nemlig gjennom

Samarbeidsutvalget for psykisk helsevern

og rus, som hadde sitt første og

konstituerende møte 12.november

2008. Dette utvalget skal arbeide

videre utover i 2010.

HSØ ønsket en mer omfattende prosess

med tanke på større bygningsmessige

investeringer i sykehusområdet

Telemark – Vestfold (skriv til foretakene

høsten 2009). Denne prosessen skulle

omfatte blant annet behovsanalyser og

kapasitetsanalyser – både i somatikk og

psykiatri, og arbeidet skulle organiseres

som prosjekt med egen styringsgruppa

med representanter for foretakene og

HSØ.

I desember 2009 behandlet de lokale

styrene arbeidsformen for prosjektet

(med del-prosjekter og arbeidsgrupper),

og arbeidet med utgangspunkt i

nevnte styresak startet i januar 2010.

Sak om større bygningsmessige

investeringer skal være klar sommeren

2011.

Styret i HSØ vedtok også i styremøtet i

november 2008 å dele Blefjell sykehus,

og legge Notodden sykehus og Rjukan

sykehus som en del av Sykehuset

Telemark. Fusjonen ble en realitet 1. juli

2009, og de to lokalsykehusene er nå

klinikk Notodden/Rjukan. Telemark

rehabiliteringssenter på Nordagutu ble

fra samme dato lagt inn under

Sykehuset, og er en seksjon under

medisinsk klinikk.

Samhandling

med kommunene

1 Bakgrunn

Sykehuset Telemark har i mange år hatt

en god utvikling i arbeidet med å styrke

samhandlingen med kommuner og

fastleger i Telemark. I 2009 ble det

imidlertid tatt noen organisatoriske

og prosessuelle grep for ytterligere å

forbedre og forsterke dette arbeidet.

Det er i hovedsak tre grunner til dette:

• Regjeringen la i juni i fjor fram

stortingsmelding nr. 47 (2008/2009)

– den såkalte samhandlingsmeldingen.

Gjennom denne stilles det nye krav

og forventninger til samhandling

mellom helseforetak, kommuner,

fastleger, brukere m.fl.

• Vi har et godt grunnlag å bygge

på, og det er stor motivasjon for

å øke trykket i samhandlingsbestrebelsene.

• Det er en økende erkjennelse av at

samhandlingen nå må over i en mer

strukturert, planmessig og målrettet

fase, og at den må organiseres mer

forpliktende.

I punktene nedenfor beskriver vi først

hvordan arbeidet er lagt opp i forhold

til kommunene Skien og Porsgrunn, og

deretter forholdet til de øvrige kommunene

i Telemark.

2 Grenlandspakken

På nyåret i fjor ble arbeidet med

samhandling i Grenland organisert på

en ny og mer forpliktende måte.

Følgende hovedgrep ble gjort:

• Det ble etablert en styringsgruppe

for samhandling bestående av

administrerende direktør ved STHF,

rådmennene i Skien og Porsgrunn

kommuner og tre representanter

for de ansattes organisasjoner.

Styringsgruppens oppgave er å

bidra til å gi retning for arbeidet

med samhandling og sikre den

nødvendige beslutningskraft.

• Sammen ansatte de to kommunene

og STHF en felles samhandlingssjef.

Vedkommendes hovedoppgave er å

bidra til koordinere, strukturere og

følge opp samhandlingsarbeidet.

• Det ble utarbeidet en helhetlig

”Samhandlingspakke” – en første

bølge av samhandlingstiltak. Denne

består av til sammen 13 enkelttiltak/prosjekter,

og er behandlet i

styret for STHF og i kommunestyrene

i Skien og Porsgrunn.

• Vi er i ferd med å få på plass en

struktur for å initiere, strukturere og

følge opp samhandlingen på nivået

under administrerende direktør og

rådmenn. Klinikksjefene ved sykehuset

og kommunalsjefene i kommunene

står sentralt i dette arbeidet.

• Representanter for brukere og

brukerorganisasjoner er invitert inn

i de konkrete enkelttiltakene/prosjektene.

I disse er også en rekke fagpersoner

både fra sykehuset, kommunene

og fastleger aktivt med.

Samhandlingspakken er strukturert

rundt fire innsatsområder:

32

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


1. Organisatoriske og systemmessige

grep

2. Analyse av pasientforløp/

behandlingsprogrammer og

samhandlingsrutiner

3. Bedre, raskere og mer presis informasjonsutveksling,

og økt bruk av

ny teknologi

4. Kompetanseutvikling, rekruttering

og kompetansedeling

Samhandlingspakken for Grenland

legger til grunn følgende tre premisser:

1. Samhandlingen skal konsekvent ta

utgangspunkt i hva som er best sett

fra pasientens side.

2. Samhandlingen skal ikke se til hvem

som utfører oppgavene i dag, men

hva som er mest rasjonelt, faglig

riktig og best for pasienten

3. Samhandlingen må ikke ta

utgangspunkt i hvordan finansieringsordningene

er bygget opp og

fungerer i dag, men i en forståelse

av hva som er ”beste praksis” – i vid

forstand.

I tillegg til å følge opp de konkrete

prosjektene/tiltakene i samhandlingspakken

har det i 2009 vært en høyt

prioritert oppgave å informere om

samhandlingsmeldingen og forankre

vårt eget lokale arbeid i forhold til

politiske organer i kommunene, brukerorganisasjoner,

fastleger, ansattes

organisasjoner mv.

1. Samhandlingen mellom kommunene

og Sykehuset Telemark legger til

grunn en inndeling av kommunene

i fire regioner.

2. Organiseringen av samhandlingen

i den enkelte region legger til grunn

de erfaringer som er høstet med

samhandlingen i Grenland.

3. Det etableres en stillingsressurs i

hver av de fire regionene for å

koordinere og følge opp samhandlingen

i regionen. Disse personene

utgjør et fylkesomfattende nettverk.

4. Utgiftene til denne stillingsressursen

fordeles mellom kommunene og

STHF.

4 Videre arbeid

En viktig oppgave i 2010 blir å få på

plass det nødvendige apparatet i hver

av de fire regionene og deretter

etablert gode strukturer og prosesser

for samhandling i hele Telemark. Et sentralt

element i dette arbeidet blir å få

trukket brukerorganisasjonene, fastlegene

og de ansattes organisasjoner

aktivt med i arbeidet i alle regionene.

Psykisk helse og rus

Ved Psykiatrisk klinikk (Pk) har vi i 2009

vært særlig opptatt av å gjennomføre

utviklingsarbeid som er nedfelt i

klinikkens strategiske plan for 2009-

2011.

Samarbeid med Psykiatrien

i Vestfold (PiV)

Pk og PiV har utviklet et nært og godt

samarbeid om aktuelle problemstillinger

for vårt sykehusområde. Et bredt

sammensatt samhandlingsutvalg har

blant annet behandlet innspill fra

arbeidsgrupper innenfor deler av fagfeltet

som akuttpsykiatri, spiseforstyrrelser

mv, og vi har kommet et godt

stykke på vei i utvikling av felles

forståelse av og strategier for best

mulige behandlingstilbud i sykehusområdet

Telemark-Vestfold. Blant annet

er det utviklet felles tjenesteerklæringer

for sentrale pasientgrupper og etablert

forpliktende samarbeid mht undervisning

og annet fagutviklingsarbeid.

3 Samhandling med de øvrige

kommunene i Telemark

Høsten 2009 ble det satt i gang en

prosess med sikte på en tilsvarende

strukturering av samhandlingen med

de øvrige kommunene i Telemark som

den vi er i ferd med å etablere i Grenland.

Etter diskusjoner både på rådmannsnivå

og i styret for KS Telemark sendte KS i

januar ut en anmodning til alle kommunene

om politisk behandling av et

felles saksframlegg om samhandlingsstrukturer

i fylket. Kjernen i dette saksframlegget

kan oppsummeres i følgende

fire punkter:

Deltagere fra sykehus og kommune på møte ved den nye enheten for rus og psykiatri.

“Samhandling er tingen”. Foto: Gisle Nomme

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 33


Rusrelatert problematikk

Arbeidet med å styrke rusfaglig kompetanse

og å integrere rusrelatert problematikk

i den kliniske hverdagen har

hatt høy prioritet.

Ruskompetanseteamet har gjennomført

diverse undervisningsmessige og

holdningsutviklende tiltak, og har også

medvirket i det kliniske arbeidet.

Desentraliseringen av LAR er implementert,

slik at LAR-behandlingen nå er

forankret i DPS-ene.

3-sengs ø-hjelp rus post er etablert.

Arbeidet med sikte på etablering av en

12 sengs post er videreført.

I samarbeid med PiV er det utarbeidet

forslag til områdeplan for TSB (tverrfaglig

spesialisert rusbehandling) i

sykehusområdet.

Prioriteringsprosess

Alle seksjoner og enheters oppgaver,

dimensjonering og terapeutisk profil

har blitt gjennomgått. Med dette som

utgangspunkt har vi gjennomført en

bredt anlagt prioriteringsprosess, som

blant annet konkluderte med at innsatsen

på DPS-nivå skal styrkes på flere

områder.

Arbeidet med barn, pårørende

og brukermedvirkning

Det er vedtatt at et eget brukerkompetanseforum

skal etableres, og likeså er

det opprettet prosjektstilling for koordinator

av arbeidet med barn, pårørende

og brukermedvirkning.

Styrket refleksjon om fagetikk

og menneskesyn

Vi har gjennomført etikkseminarer på

enhetsnivå, og et modulbasert program

(4x2 dager) på klinikknivå om perspektiver

på psykisk helsevern i det 21 århundre.

Undervisning mv

Koordineringen av klinikkovergripende

tiltak er videreført, blant annet med

vekt på styrking av kompetanse når det

gjelder selvmords- og voldsproblematikk.

Pasienttilfredshet

Gjennom flere år har pasienter som ligger

på de somatiske sengepostene fått

muligheten til å gi oss karakterer ved

anonymt å fylle ut et spørreskjema.

Svarene bearbeides ved seksjon for

arbeidsmedisin, som sender resultatene

tilbake til den enkelte sengepost. Der

skal det brukes som utgangspunkt for

forbedring av pasientservicen på posten.

Pasienttilfredsheten, slik den framkommer

gjennom denne kontinuerlige

kartleggingen, er stabilt god – til dels

meget god. Under 5 % uttrykker misnøye

– særlig gjeldet det ventetiden under

oppholdet og informasjon knyttet til

undersøkelser og tiden etter oppholdet.

Høyest scorer personalets omsorg,

oppførsel og tilgjengelighet.

Brukerutvalget

Brukerutvalget ble utvidet fra 6 til 8

brukerrepresentanter etter at virksomhetene

på Nordagutu, Notodden,

Seljord og Rjukan ble en del av Sykehuset

Telemark fra 01.07.09. I tillegg er

pasient- og brukerombudet og 3 representanter

fra sykehuset i møtene.

Leder og nestleder av og blant brukerrepresentantene.

Leder er Birgit Lia og

nestleder er Jan Crowo.

Utvalget har i 2009 hatt 5 møtet. De har

spesielt vært opptatt av fusjonen med

deler av Blefjell, samhandling med kommunene,

samarbeidet med Vestfold,

opprettelse av pasienthoteller, LMS og

budsjettet for 2010.

Lærings- og

mestringssenteret – Skien

Tre glade herrer på Joint Care-rommet. (Se om Joint Care på s. 2) Foto: Gisle Nomme

Lærings-og mestringssenteret (LMS)

er sykehusets undervisningssted for

pasienter og pårørende i grupper, og

er nå inne i sitt 4. driftsår. LMS holder til

i bygg 70 ved sykehuset i Skien (den

gamle hjelpemiddelsentralen). Bygget

er tilgjengelig, og egner seg godt som

en nøytral møteplass.

34

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Fra 1. juli 2009 ble sykehusene på

Notodden og Rjukan en del av

Sykehuset Telemark, og det er nå 2

Lærings- og mestringssentra, i Skien og

på Notodden (se under Klinkk

Notodden/Rjukan). Vi har samarbeidet

hele tiden, og henviser til hverandre i

forhold til kurstilbud osv.

LMS organiserer kurs for pasienter som

har fått en langvarig sykdom eller funksjonshemming,

og deres pårørende.

Formålet er ”Læring for mestring av

hverdagen.” I senteret skal fagkompetanse

og brukerkompetanse sidestilles.

Det betyr at personer, som har erfaring i

å leve med en sykdom eller funksjonshemming,

trekkes med i planlegging og

gjennomføring av kursene.

I 2009 ble det avholdt 56 kurs, mange

av de over flere kursdager. Det deltok

ca. 700 personer. Eksempler: Diabetes 1

og 2-kurs, ”Å leve med smerter”, kurs for

de med brystkreft, prostatakreft, astma,

tinnitus, nyrepasienter, slag, Parkinson,

Kols, røykesluttkurs, kurs for pårørende

til personer med psykiatri/rus-problemer

osv.

LMS tilbyr også kurs og opplæring til

helsepersonell, i rollen som veiledere

for pasienter og pårørende. Det er

gjennomført flere kurs bl.a. om Selvhjelp,

der fagpersoner fra sykehuset og kommuner

deltok, sammen med brukerrepresentanter.

Vi har også hatt 2 store

kurs om diabetes, med spesielt fokus på

kosthold, der vi inviterte helsepersonell

i kommunene. Gjensidig kompetanseheving,

og felles faglige arenaer mellom

sykehus og kommuner, blir viktig i

forhold til å gjennomføre samhandlingsreformen.

LMS skal være en tilgjengelig møteplass,

og lokalene benyttes til fagmøter,

temamøter, veiledningsgrupper, selvhjelpsgrupper

osv.

Brukerorganisasjoner har tilbud om

kontorplass med PC og telefon, og

noen av de har faste treffdager, i 2009:

LHL (Landsforeningen for hjerte- og

lungesyke), HLF ( Hørselhemmedes

Landsforening), ME-foreningen,

Thyreoidea-foreningen,

LFS (Landsforeningen for slagrammede)

og ”Aktiv i Grenland”

På LMS er det et rom med 2 PCer

m/internett-tilgang, som er tilgjengelig

for alle som bruker huset. Det kan også

benyttes av inneliggende pasienter og

deres pårørende. LMS har en del

brosjyremateriale, bøker, DVDer osv,

hovedsakelig fra brukerorganisasjonene,

som kan lånes.

Mer informasjon om Lærings-og

mestringssenteret på internettsida:

www.sthf.no/lms

Lærings- og mestringssenteret

– Notodden

LMS på Notodden åpnet høsten 2000

og ligger i et rekkehus nær sykehuset.

Det er organisatorisk plassert under

klinikksjefen ved Klinikk Notodden

Rjukan (KNR). Aktivitetene gjennomføres

i tett samarbeid med det kliniske

fagmiljøet og brukerorganisasjonene.

LMS har ansvar for all pasientlogistikk

ved somatiske kurs og rehabilitering.

Det er psykolog, lege, sykepleier,

sekretær, samt enhetsleder (fysio.)

knyttet til LMS, i alt 3.5 still.

Vi har god kontakt med LMS i Skien.

Arbeidsområdene omfatter:

- Praktisk tilrettelegging, administrering

og koordinering av

pasientopplæring

- Evaluering og faglig utvikling av

opplærings- og rehabiliteringstiltak

- Undervisning og veiledning i

gruppe på somatiske kurs

- Pedagogisk-psykologisk opplæring

av ansatte

- Nettverk og oppfølging av brukerrepresentanter,

og kontakt for

brukerrådet i klinikken

- Ressursperson for individuell plan

(IP) i klinikken

- Stabs- og utviklingsoppgaver

i henhold til enhetens kompetanse

- Deltakelse i ulike fora for samarbeid

med primærhelsetjenesten og andre

aktuelle parter

Gjennomført i 2009:

- Psykisk helsevern: 2 Kurs v/ ADHD

(voksne med diagnosen), 2 kurs for

pårørende rus/psykiatri

- Somatiske kurs: 21 Kurs innen cøliaki,

diabetes type 1, diabetes type 2,

hjerneslag, hypotyreose, IBD (kronisk

tarmbet.), åpne for pasienter og

pårørende

- 6 Grupper hjerterehabilitering (hver

på 10 samlinger over 5 uker) etter

infarkt /PCI-behandling

- 1 Røykesluttkurs støttet av LHL

- Planlegging av ”Leve nå”, poliklinisk

rehabilitering på tvers av diagnoser

(gjennomføring i 2010) med prosjektmidler

fra Nasjonalt LMS

- 2 Nettverkssamlinger for brukerrepresentantene

og individuell veiledning

- Deltok som hovedarrangør i landskonferansen

om brukermedvirkning

på Bolkesjø 11.-12.11.09

- Hovedansvar for utvikling av elektronisk

veileder for brukermedvirkning i

KNR

- Bidrag i STHF’s satsing på IP, internt i

KNR og planlegging av tverrfaglig

fagdag 13.01.10, i Skien

- Bidrag i utvikling av Handlingsplan

for KNR 2010 i samarbeid med

klinikkledelsen

- ”Brobyggeren”, Notoddenbasert

samarbeid innen psykisk helsevern:

Fagdager og samarbeidsmøter

- Prosjekt Midt-Telemark helsekommune

(base i Bø): Veiledning og hospitering

for prosjektmedarbeiderne,

deltakelse i arbeidsgruppe i

kommunen

- En av KNRs to superbrukere under

opplæring i e-læringsverktøy

- Eksterne oppdrag i form av foredrag

og veiledning. Frikjøp til helsepedagogisk

utviklingsarbeid i samarbeid

med Regionalt LMS, Kristiansand (se

lenke til Helsedialog)

- Fortløpende tilrettelegging for ulike

selvhjelpsgrupper og samlinger for

brukerorganisasjonene på kveldstid

Mer informasjon:

LMS Notodden:

http://www.sthf.no/pasienter/Larings--

og-mestringssenter---Notodden/

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 35


Forskning og utvikling

Organisering

FoU enheten ved Sykehuset Telemark (ST) er plassert i Medisinsk Serviceklinikk.

Forskningssjef (100% stillingshjemmel) leder forskningsutvalget Forskningsutvalget

har forøvrig bestått av Halfrid Waage, Henrik Høyvik, Ulrike Sagen, Martin Veel

Svendsen, Camilla Furu Skjelbred, Kristian Heldal, Ingebjørg Hestetun (fra desember)

– alle fra ST, Sigrun Hvalvik og Elin Kure (begge fra HiT). Blefjell sykehus Notodden

og Rjukan ble i 2009 en del av STHF og representeres ved Hanne Thürmer og Trygve

Bilberg i forskningsutvalget. Liv Torild Tvedt (20% stilling) har vært sekretær.

Biblioteket (en 100% og to 50% stillingshjemler) er en vesentlig del av FoU-enheten.

Resultater

I 2009 har vi hatt 31 forskningsprosjekter gående, hvorav 8 er arbeider ved oppnevnte

PhD-kandidater. Ingen av kandidatene disputerte i 2009, men ett arbeid ble innlevert

til vurdering for disputas (Kristian Heldal). En mastergrad ble fullført i 2009 (Helle

Haatveit) og en levert til bedømming (Anne Marie Skoe Gulvik – desember 2009).

Antall publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter var 29 i 2009 i forhold til 15 året før.

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Antall artikler 4 9 8 13 12 21 26 24 15 29

Antall PhD 0 1 0 0 1 0 0 0 3 0

Mastergrader 1 1 3 3 1

1. Antall publiserte artikler har økt, men vel så gledelig er det at flere av artiklene i

2009 er publisert i høy-profilerte tidsskrifter og at de har vært ledsaget av redaksjonelle

artikler, kommentarer og debatt.

2. Evnen til å oppnå ekstern finansiering

av forskningsprosjekter er fortsatt et

problematisk suksesskriterium for

oss. Det bør allikevel nevnes at STs

forskningssjef fikk tildelt tilsammen

kr. 21,5 mill. fra fem eksterne finansieringskilder

til diverse forskningsprosjekter

i løpet av desember måned –

de fleste med formell forankring ved

Kreftregisteret, men med STs forskningssjef

som koordinator/ prosjektansvarlig.

3. Det interne belønningssystemet for

vitenskapelig arbeid i 2009 har gitt

utbetaling av til sammen kr. 1,3 mill

til de ansvarlige interne miljøene

(1,1 mill i 2008).

Prosess

1. Vi har opprettholdt ukentlige idélunsjer

for alle ansatte, halvårlige

prosjektseminarer, finansiell premiering

til fagmiljøene som produserer

vitenskapelige artikler,

intern forskningspott, felles forskningspott

for samarbeidsprosjekter

med Sykehuset i Vestfold og postdoc

åremålsstillinger for å holde på

forskere etter avlagt PhD disputas.

Det ble gjennomført to seminarer

for presentasjon av pågående

forskningsprosjekter ved ST og

prosjekter finansiert over fellesmidler

for SiV/ST.

2. Interessen for å søke om forskningsmidler

over RHFets forskningspott

er fortsatt laber. Av tre søknader til

PhD-stipendiater fikk én tildeling for

2010 (Gastronet v/Geir Hoff ) mot

ingen av fire søknader for budsjettåret

2009.

3. Forskningssamarbeidet med

Høyskolen i Telemark er konkretisert

i et pågående prosjekt om overvekt

hos barn. Forøvrig er vi gjensidig

representert i hverandres forskningsutvalg.

Overlege Kristian Heldal disputerer våren 2010 for sin doktorgrad. Her i prat med en

dialysepasient. Foto: Gisle Nomme

4. ST har tatt et nytt initiativ for et

tettere forskningssamarbeid med

SiV. Dette skal videreutvikles i 2010.

36

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Det er også ønskelig å bringe psykiatrien

i Vestfold (PiV) inn i dette.

5. Det ble utlyst et to-års engasjement

for forskningsrådgiver med tanke på

å øke evnen til å oppnå ekstern

finansiering av prosjekter, men vi

fikk kun én søker som trakk seg. Ny

utlysning er lagt på is.

6. Arbeidet med å få til samlokalisering

av forskningsvirksomheten har gått

svært langsomt og møter på stadige

problemer i forhold til konkurerende

interne hensyn og prioriteringer ved

sykehuset.

Prosjektfinansiering i 2009

I løpet av 2009 (2 utlysningsrunder) ga

FoU-utvalget finansiell støtte til forskningsprosjekter

ved ST med i alt 2,08

mill fra lokale forskningsmidler (3 mill

året før). Fra fellespotten SiV/ST (1 mill.)

ble det for 2009 delt ut kr. 517.000 (kr.

332.000 året før). STs andel av restbeløpet

(kr. 241.500) har vært diponert

av forskningssjefen og delt ut som

”tilretteleggingsmidler” for konkrete

forskningsidéer.

Personal og organisasjon

Organisasjon

Følgende vesentlige endringer i helseforetakets

organisasjon har skjedd i 2009:

1 Sykehusene på Notodden, Rjukan

og i Seljord, tidligere enheter i

Blefjell sykehus, ble overført til

Sykehuset Telemark fra 01.07.09 og

etablert som egen klinikk fra samme

dato.

2 Den ikke- medisinske servicevirksomheten

ved de 3 stedene nevnt

under pkt 1 ble integrert i

Serviceklinikken som omfatter alle

tjenestestedene ved Sykehuset

Telemark

3 Telemark Rehabiliteringssenter på

Nordagutu ble fra 01.07.09 også

overført til Sykehuset Telemark og

fra samme dato etablert som egen

seksjon i Medisinsk klinikk.

4 Høsten 2009 ble det etablert to

pasienthoteller, ett i Porsgrunn og

ett i Skien med til sammen 32 senger.

Disse ble organisert som egen seksjon

i Kirurgisk klinikk men betjener alle

somatiske klinikker i Skien og

Porsgrunn.

5 Gastromedisinsk og-kirurgisk sengepost

i Skien ble slått sammen til en

enhet. I tillegg ble flere enheter i

Medisinsk klinikk slått sammen til

større seksjoner. Det samme skjedde

med Akuttmotttak og Operasjon i

Skien som ble slått sammen til en

seksjon. Også ved Notodden og

Rjukan skjedde det sammenslåinger

av enheter til større seksjoner.

Lederutvikling

I 2008 og 2009 ble det gjennomført

ettårige lederutviklingsprogram for

2 kull seksjonsledere.

Ca 50 seksjonsledere har deltatt. I kull

2 har også ledertalenter i fagstillinger

deltatt. De har tatt sikte på å styrke

motivasjon, øke kompetansen i

vesentlige tema for mellomledere i

sykehus og bidra til personlig ledermessig

utvikling. I 2009 har det også

vært drevet 3 veiledningsgrupper med

24 enhetsledere med fokus på ledermessig

utvikling og erfaringsutveksling

på tvers.

Kommentarer

STHF har de siste årene tatt konkrete

grep for å legge til rette for mer forskning,

evaluering av egen virksomhet og

utviklingsarbeid uten å bruke mye

ressurser på lokal forskningsadministrasjon.

Med bakgrunn i lav forskningsproduksjon

i 2008 og at andre HF med

større produksjon har mer ressurser i

forskningsadministrasjonen, ble det

utlyst et engasjement for forskningsrådgiver

i 2009, men den ene søkeren

vi fikk trakk seg. Siden aktiviteten ved

STHF har tatt seg opp i løpet av 2009,

har vi valgt å se situasjonen an uten ny

utlysning foreløpig. Det er imidlertid

bekymringsfullt at to av støttepillarene

i FoU-administrasjonen (Geir Hoff og

Martin Svendsen) i stor grad vil bli

frikjøpt til annen intern og ekstern

forsknings- og utrednings-aktivitet i

2010. Det er ikke klart hvordan dette

skal håndteres, men en viss dugnadsinnsats

fra forskningsutvalget kan bli

ønskelig.

Også sykehuset i Porsgrunn har sitt pasienthotell. Foto: Gisle Nomme

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 37


Utdanning og kompetanse på

sykehusnivå

Sykehuset utdannet i 2009 følgende

volum av studenter og lærlinger i

praksisperioder.

Utdanningskategori Antall i 2009

Turnusleger 24

Sykepleierstudenter

i somatikken 367

Sykepleiere/vernepleiere/

sosionomer i psykiatrien 10

Helsefagarbeidere 10

Ambulanselærlinger 6

Radiografstudenter 7

Bioingeniører 2

E- læring

Sykehuset Telemark gjennomførte pilot

med innføring av Læringsportalen (elæringsprogram)

våren 2009. Høsten

2009 har superbrukere i klinikkene jobbet

med å utvikle kurs som skal gjøres

tilgjengelig for alle ansatte i målgruppene

gjennom Læringsportalen.

Relevante kurs utviklet ved andre foretak

i Helse Sør - Øst vil også kunne

legges ut som kurs for våre ansatte.

Videreutdanning for anestesi- operasjon og intensivsykepleie

I juni 2009 ble 2 anestesisykepleiere, 4 intensivsykepleiere og 2 operasjonssykepleiere

uteksaminert fra Høgskolen i Vestfold.

Videreutdanning

innen barnesykepleie

har fortsatt blitt sentralt administrert i 2009. 1 student er p.t. i et toårig (deltids-)

utdanningsløp ved Karolinska Institutet i Stockholm. Uteksamineres etter planen i

juni 2011.

Klinikkbaserte kompetansetiltak

Klinikkene har utarbeidet egne årlig kompetanseutviklingsplaner og gjennomført

disse jmfr. STHF`s årshjul. Flere klinikker gjennomførte store arrangementer i konferansesenteret

for store deler av sykehusets ansatte og for ansatte i kommunehelsetjenesten

og andre samarbeidspartnere. Se også tiltak beskrevet under Lærings og

mestringssenteret.

Personalpolitikk og arbeidsmiljø

Arbeidet med personalpolitikk og arbeidsmiljø i 2009 har faste årlige aktiviteter som

ble utført over hele sykehuset slik ”Årshjulet” illustrerer dette.

Klinisk stige for sykepleie - et

kompetanseutviklingsprogram i 3 trinn

for sykepleiere - har vært i ordinær drift

siden høsten 2001 til 2008 og ble

formelt avsluttet i 2008 da det ble klart

at ” ST-skolen” fom 2010 skulle favne

alle helsearbeidere. I 2009 har likevel

veiledningsgrupper fungert for å sluttføre

det planlagte utdanningsløpet for

de siste sykepleierne som var deltakere

i klinisk stige.

Fagstigen for hjelpepleiere

- et kompetanseutviklingsprogram for

hjelpepleiere ble formelt avsluttet i

desember 2009. 8 hjelpepleiere har i

perioden 2007-2009 vært deltakere i

kompetanseutviklingsprogrammet som

inneholdt både fellesundervisning og

organisert veiledning. Målet med programmet

var å utdanne kliniske spesialister

i hjelpepleierfaget.

38

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Omstilling

Antall Antall årsverk Antall årsverk Antall

År ansatte ST psykiatri somatikk årsverk

2009 4174 3039

2008 3554 598 1935 2533

2007 3612 582 1930 2512

2006 2880 589 1968 2557

2005 2820 605 1973 2578

Tallene viser situasjonen i desember 2009. Økningen i antallet årsverk og ansatte

skyldes at Notodden og Rjukan sykehus samt Telemark Rehabiliteringssenter ble en

del av Sykehuset Telemark i juli 2009. I arbeidet med å realisere merverdikravet for

2009 ble det nedbemannet 47.9 brutto årsverk 47,9. Det er ansatt 13,1 årsverk i forb.

med opprettelse av 2 pasienthoteller i 2009. Netto reduksjon ble 34,8 årsverk. Ingen

medarbeidere ble sagt opp.

Bemanningssituasjonen er ikke vesentlig endret fra tidligere år. Den er tilfredsstillende

med unntak for enkelte medisinske spesialiteter - fortrinnsvis overlegestillinger

som fortsatt er vanskelig rekrutterbare. Dette gjelder særlig psykiatere men

også patologer, radiologer, gynekologer, gastrokirurger. Det har vært noe lettere å

rekruttere psykologer men det er fortsatt vanskelig. Vi må forvente at rekrutteringssituasjonen

for disse gruppene vil fortsette å være vanskelig i flere år framover

fordi det nasjonalt er stor underkapasitet på overleger og psykologer. Det er blitt

drevet aktiv utenlandsrekruttering både fra Øst-Europa og Norden, og det ser pt.ut

som dette vil gi noen resultater.

Stillingsstruktur og deltidsarbeid

Ny arbeidstidsreform vedtatt i 2009 med sidestilling av turnus- og skiftarbeid vil

innebære noe kortere arbeidstid ned mot 33 timer i uka for noen turnusarbeidere

med mye natt- og helgearbeid og behov for ca 12 ekstra årsverk for å drifte samme

turnusopplegg ved ST. Sykehuset har fra gammelt av en stillingsstruktur for

pleiepersonalet med mye deltidsarbeid. I 2009 ble denne problemstillingen satt på

kartet gjennom en partssammensatt utredning som blir ført over i et forprosjekt i

2010 for å redusere deltidsarbeidet.

Andelen deltidsarbeid ved 6 av Sykehuset Telemarks klinikker

Klinikker/ Kirurgisk medisinsk BUK KK KAM Psykistillingsgrupper

atrisk

% deltids- 53,9 % 52 % 42,6 % 31,5 % 37,6 % 14,2%

arbeidende av

antall ansatte

totalt

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 39


Lønn og pensjon

Lønnskostnader eksklusivt pensjonskostnadene

Lønns- og personalkostnad

i mill. kr 2005 2006 2007 2008 2009

Lønns- og personal

kostnad eksl. pensjon 1070 1106 1163 1238 1569

Økning fra foregående år 33 36 56 75 331

Økning i % 3,2 3,4 5,1 6,5 26,7

Kostnadsvekst i mill. kr.

relatert til ordinært lønnsoppgjør 45.9 64.0 62,0

Størstedelen av økning i kostnadsbasen på 331 mill. kr. skyldes fusjonering med

sykehusene på Notodden/Rjukan og Telemark Rehabiliteringssenter Nordagutu.

Økningen fordeler seg på Notodden/Rjukan 252,4 mill. kr, Telemark

Rehabiliteringssenter 12,8 mill kr, Prehospital SIV 3,8 mill. kr og lønnsoppgjør 62,0

mkr. Inkludert her er også strukturelle endringer i ansattgruppene.

Pensjonskostnader

År Aktuarberegnet pensjonskostnad i mill. kroner Kostnad i % av brutto

lønnskostnader

2009 285 15

2008 236 16

2007 224 16

2006 132 14

2005 116 10

Sykefravær

Målet for 2009 var å komme ned på et sykefravær under 7,5 % Resultatet for 2009 er

8,29 %. Sykehuset har de siste 9 årene hatt sykefravær mellom 7,5 % og 8,5 %.

2. Inkluderende arbeidsliv/

Seniorpolitikk

Målet for det treårige seniorprosjektet

som ble avsluttet i 2009 var å øke den

gjennomsnittlige pensjoneringsalderen

med 1/2 år fra 63 år til 63,5 år.

Denne målsettingen ble nådd allerede

i 2008. Medio 2009 var gjennomsnittlig

pensjoneringsalder ved ST 63.7 år.

Prosjektet skulle også føre til økt

tilfredshet med STHF som arbeidssted

for seniorer. Dette er evaluert

av Arbeidsforskningsinstituttet ved

årsskiftet 2009-2010 i egen AFI

rapport.

Medarbeidertilfredshet

– resultater

Den årlige Medarbeiderundersøkelsen

ble ikke ble gjennomført i 2009 fordi en

ny felles medarbeiderundersøkelse for

hele Helse Sør-Øst skal kjøres første

gang i september 2010.

Likestilling

De likestillingssakene som har stått

mest i fokus er omfanget av deltidsstillinger

og uønsket deltid – se avsnitt om

deltid samt som tidligere kjønnsfordelinger

i lege- og pleierstillinger og i

lederstillinger. Det mest markante

utviklingstrekket er økningen i andel

kvinnelige leger. Det kan ikke registreres

noen tilsvarende mannlig vandring

inn i sykepleieryrket. Når det gjelder

lederstillingene har kvinnene gradvist

”erobret” mellomlederstillingene mens

det ikke er endringer i det mannsdominerte

klinikk- og direktørsjiktet.

40

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Kjønnsfordeling i noen utvalgte stillinger ved ST i prosent Kvinner Menn

Andel overleger 29 71

Andel leger under utdanning 48 52

Andel sykepleiere 91 9

Andel enhetsledere 82 18

Andel seksjonsledere 57 43

Andel klinikksjefer 20 80

Skadestatistikk

Antall skader på ansatte som er registrert i TQM har gått ned siste året. Risikoskader

i forbindelse med blodsmitte har gått ned. Det er ingen som er smittet i forbindelse

med skader der det har vært fare for blodsmitte. HMS-tjenesten mottar en del blodprøvesvar

som kan antyde at det kan være en skade der det er fare for blodsmitte,

men som ikke er meldt på TQM. Alle prøvesvar der vi ikke har skademelding er

negative. Vi purrer opp manglende skademeldinger.Andre skader som går igjen er

fallskader og løftskader.

Skader som medførte sykmelding og/eller egenmelding fra 2005 til 2009

År Antall skader med fravær Antall fraværsdager

2009 11 56

2008 26 283

2007 21 200

2006 21 513

2005 20 710

Det har vært en stor reduksjon i antall skader med fravær og antall fraværsdager

pga skader siste år.

Skader som har skjedd ute på sykehusets område er tatt med i antallet.

Kvalitetsarbeid/internrevisjon

Forankring

Sykehuset Telemark HF har kvalitetsgruppe på hver klinikk og et felles kvalitetsutvalg

for hele helseforetaket. Kvalitetsutvalget hadde 5 møter i 2009 og behandlet

35 saker. Arbeidsutvalg i klage- og skadesaker (AKS) er underlagt kvalitetsutvalget.

AKS behandler meldinger om klager, skader, uhell, nesten uhell og komplikasjoner

ved undersøkelse, behandling og pleie.

Det rapporteres kvartalsvis til direktørens

ledergruppe og Arbeidsmiljøutvalget

på de styringsindikatorene og

resultatmålene som er gjeldende.

Det rapporteres halvårlig til styret om

resultatene i kvalitetsarbeidet, og hvert

tertial orienteres styret om status på

avvik etter tilsynsbesøk. Styret vedtar

mål og aktiviteter for følgende år.

Mål og resultater i 2009

I 2009 er det rapportert på meldte avvik

og ubehandla/uavslutta avvik totalt for

sykehuset og fordelt ned på den enkelte

klinikk. Måltallet 1,2 meldte avvik pr.

årsverk og 85 % av meldte avvik skal

være lukket til en hver tid er videreført i

2009.

Måltallet 1,2 meldte avvik pr. årsverk

blir ikke nådd. Det ligger an til 0,99

avvik pr. årsverk. 86 % av avvikene er

lukket, og det er litt i overkant av måltallet.

Sykehuset Telemark HF tror pasientene

og tjenesten er best tjent med

at det er lav terskel for å melde fra om

hendelser, dvs. at meldefrekvensen er

høy. Fra 1. januar 2008 ble det lagt til

rette for at melder kan velge å melde

anonymt i det elektroniske avvikssystemet.

Det viser seg at det er få avvik hvor

melder har valgt å melde anonymt.

I tillegg til å ha fokus på å skape en

kultur for å melde feil og forebygge nye

feil gjennom aktiv bruk av avvikssystemet,

er det i 2009 fokusert på å skape resultater

i form av områder der kvaliteten

er forbedret eller sikret. I 2009 skulle

alle klinikker dokumentere at de har

oppnådd forbedringer på minimum 2

viktige områder. Arbeidet har resultert i

konkrete tiltak som utarbeidelse av nye

prosedyrer, endringer i pasientlogistikken

og opplæring av personell.

Oppfølgning og rapportering

Målene til helseforetaket brytes ned til

mål for hver organisatorisk enhet på de

ulike nivåene. Måltallene er nedfelt i de

årlige lederkontraktene som alle ledere

drøfter og forplikter seg på ved hvert

årsskifte. Lederne rapporterer hvert

kvartal på bakgrunn av fremlagte statistikker

i sine ledergrupper og til sin

nærmeste leder. Resultater fra pasient-

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 41


tilfredshetsundersøkelsen blir lagt fram

hver måned, og er en del av styringsindikatorene.

Intern revisjon

Intern revisjonsplan for 2009 er utarbeidet,

og helseforetaket har en intern revisjonsgruppe

som gjennomfører revisjonene.

Det er gjennomført 16 interne revisjoner

i 2009. Det er gitt ca. 52 avvik.

Revisjonstemaene har vært innenfor

medisinhåndtering, sykefraværsoppfølging,

avviksbehandling alle områder,

medisinsk teknisk utstyr, informasjon til

pasienter – dokumentasjon i journal,

informasjon og kommunikasjon om

smittefare.

Innenfor området medisinsk biokjemi

og blodbank har temaene vært smittetesting

av blodgivere, utlevering og

transfusjoner av blodprodukter, arbeidsforhold

og rutiner i tilknytning til koagulasjon,

tapping og produksjon av

blod og blodprodukter.

Innenfor temaet legemiddelhåndtering

er det gitt avvik blant annet på at enkelte

leger dokumenterer ikke eller mangelfullt

pasientens medisinliste og

endringer i medisinering i journal (IMXlege)

og i skriftlig form til pasient,

mangelfulle rutiner for dobbeltkontroll

ved istandgjøring/utdeling av legemidler

til pasient og i narkotikaføringen

(Det ble avdekket et mulig svinn av

Ketorax tabletter), mangelfull kontrasignering

ved lege etter at sykepleier har

ført over til ny kurve, sykepleier deler ut

legemidler uten at legesignering foreligger,

hjelpepleiere deler ut legemidler

som sykepleier har plukket frem uten at

de har fått delegert myndighet til dette

fra legemiddelfaglig person og hjelpepleier

signerer ikke kurven når han/hun

gir legemidler til pasienter.

Ved revisjonene ved medisinsk biokjemi

og blodbank er det funnet avvik bl.a. på

at ved transfusjon av blod utføres ofte

ikke kontroll av blodproduktet ved

pasientens seng. (Dette avviker fra sykehusets

overordnede prosedyre ID: 6620

"Blodtransfusjon"), kontroll av temperatur

i trombocyttinkubator blir ofte ikke

dokumentert ved utlevering av trombocyttkonsentrat

og ved bestilling av blod

benytter avdelingene ofte bestillingsskjema

med utløpt gyldighetsdato.

Positivt er det å registrere at ved revisjonen

med tema tapping og produksjon

av blod og blodprodukter ble det

ikke funnet avvik.

Innenfor de øvrige temaene er det gitt

avvik på mangelfull dokumentasjon av

behandlingstiltak og pasientens utvikling

i pasientjournalen, det blir ikke alltid

dokumentert i pasientjournalen at

det blir gitt informasjon til pasienten og

hvilken informasjon som er gitt og det

er ikke alle kjente avvik som registreres.

42

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Pålegg fra tilsynsmyndighetene

Rapportering av avvik etter tilsyn i 2009.

Tilsynsmyndighet Lovområde for tilsyn Antall Antall Ikke lukkede Kommentarer

tilsyn avvik avvik

Statens Helsetilsyn

4 7 6

Statens legemiddelverk

Helsedirektoratet

Datatilsynet

Mattilsynet

HMS:

Arbeidstilsynet

HMS:

Direktoratet for

samfunnssikkerhet

og beredskap

HMS:

Statens

forurensningstilsyn

Statens

strålevern

Statens

Helsetilsyn/Statens

institutt for folkehelse

Fylkesmannen

Kommunene

Lokalt el-tilsyn

Kommunalt brannvesen

Riksrevisjonen

Andre

• Pasientrettighetsloven

• Helsepersonelloven

• Spesialisthelsetjenesteloven

• Lov om psykisk helsevern

• Smittevernloven

• Lov om helsemessig og

sosial beredskap

Øvrige helse- og sosiallover

• Apotekloven

• Lov om medisinsk utstyr

• Personopplysningsloven

• Helseregisterloven

• Matloven

• Arbeidsmiljøloven

• Ferieloven,

• Tobakkskadeloven,

• Lov om lønnsgaranti,

• Lov om 1. og 17. mai

• Permitteringsloven

• Brann- og

eksplosjonsvernloven

• Lov om tilsyn med elektriske

anlegg og elektrisk utstyr

• Produktkontrolloven

• Sivilforsvarsloven

• Forurensningsloven

• Miljøinformasjonsloven

• Produktkontrolloven

• Lov om strålevern

og bruk av stråling

• Genteknologiloven

• Forurensningsloven

• Plan- og bygningsloven

• Lov om tilsyn med elektriske

anlegg og elektrisk utstyr

• Brann- og eksplosjonsvernloven

• Kan revidere alle lovområder

Miljøhygienisk avdeling,

Notodden kommune.

5

2

1

1

2

1

6

8

7

4

10

0

1 fra

2008

0

6

7

1

0

Svarfristene til Helsetilsynet om

hvordan påpekte avvik vil bli

fulgt opp og rettet er i begynnelsen

av 2010.

Ett av avvikene gitt av Helsetilsynet i 2008 er

ikke lukket. Helseforetaket har gitt tilbakemelding

til Helsetilsynet innen fristen

10.12.09 om hvilke tiltak som er iverksatt.

Helseforetaket har ikke mottatt tilbakemelding

om tiltak er tilstrekkelig for å lukke avviket.

Frist for tilbakemeldinger til

Arbeidstilsynet er i 2010.

Svarfrist til DSB for å lukke

avvikene er februar 2010.

Baxter BioScience

(blodbank, tappestasjon)

2

3

0

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 43


Strategi for 2010

De samme strategiske områdene som

i 2008 og 2009 vil være gjeldende for

2010, nemlig:

1. Avvikle køer og ventetider, dvs.

ingen skal vente lengre enn

3 måneder

2. Satse på tverrgående samarbeid og

samvirke

3. Utvikle det medisinske tilbudet

konkretisert i fire satsingsområder

og utvikling av forskning

4. Sikre tilgang på fysisk infrastruktur

5. Utvikle sykehusorganisasjonen med

særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø

I løpet av 2010 blir det lagt opp til en

prosess som skal komme fram til de

strategiske områdene Sykehuset

Telemark skal satse på i perioden

2011 – 2015.

Planen må bygge på og tilpasses den

vedtatte strategien for Helse Sør-Øst.

Seksjon for endokrin- og mammakirurgi

kan ved langvarig og solid arbeid vise til

resultater i landstoppen ved behandling

av brystkreft. Bildet illustrerer det spesielle

samarbeidet som er nødvendig for det

gode resultat – et tett samarbeid som

inkluderer radiologi, nukleær medisin og

patologi. Foto: Gisle Nomme

44

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Det skal defineres noen satsingsområder

som omfatter hele foretaket og

som vurderes å være av avgjørende

betydning for foretakets utvikling.

Utfordringen blir å treffe de riktige satsingsområdene

og at de er såpass

konkrete at det kan legges opp til

måleparametere, og videre ha overslag

til det årlige plan og budsjettarbeidet.

Videre er utfordringen å finne strategier

som har bærekraft i hele fem år og som

tilfredsstiller kriteriene ovenfor.

Det er nedsatt en gruppe under ledelse

av utviklingsdirektøren som skal vurdere:

- metodikk

- prosess

- faglige utviklingsplaner

En gjennomgang av disse vurderingene

skal være klar slik at en tilråding fra direktøren

kan legges fram for styret på møtet

i mars. Selve planen skal utarbeides og

legges fram for styret innen nyttår 2010.

Det legges opp til at styret trekkes inn

i arbeidet i løpet av året under utarbeidelsen

av selve planforslaget.

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 45


46

Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009


Sykehuset Telemark HF Årsrapport 2009 47


Sykehuset Telemark HF

Telefon 35 00 35 00

E-post: postmottak@sthf.no

Org. nr. 983 975 267

www.sthf.no

“Kosmos”

av Anne Stabel.

Foto: Gisle Nomme

Sykehuset Telemark HF er en del av foretaksgruppen

Svanemerket trykksak Lisensnr 241 764 www.thure-trykk.no

More magazines by this user
Similar magazines