AnkerhÃ¥ndtering - TVU-INFO

Informerer sjøfolk, havfiskere og fangstfolk - nr. 1 - 2002 

Ankerhåndtering 

Side 25 

Våre medlemmer blir tilbudt arbeidsavtaler • juridisk bistand • stønad • kurstilbud • medlemsblad 

Norsk Sjømannsforbund er tilsluttet LO • NTF • ETF • ITF

Organ for 

Norsk Sjømannsforbund 

Ansvarlig redaktør: 

Erik Bratvold 

ISSN: 1501-4622 

92. årgang 

Produksjon og redaksjon: 

Stifelsen Fri Fagbevegelse 

LO Media 

Lilletorget 1, 

N-0184 Oslo. 

Redaktør: 

Sverre Olsen 

Tlf.: 23 06 33 75 

Faks: 23 06 33 66 

E-post: 

loggen@lo-media.no 

Trykkeri: 

Elanders Norge AS 

Opplag: 15.000 

8 nummer per år 

Annonsepriser: 

1/4 side: 5.400 

1/2 side: 9.000 

1/1 side: 15.000 

eller etter nærmere avtale 

Sjøfolkenes 

konkurransevilkår. 

På 

vegne av flere 

hundre sjøfolk 

som 

demonstrerte 

utenfor Stortinget 

tirsdag 

27. november 

2001, holdt 

skipsfører 

Geir Ove Olsen (bildet) fra Kopervik 

en kraftfull appell der han 

5 

like konkurransevilkår for 

sjøfolkene og et klart svar fra 

politikerne. 

innhold 

Lederen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Kort & godt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Sjøfolkenes konkurransevilkår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

Tariffrevisjon 2002 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

Landsmøtet - mandatfordelingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

Region Midt-Norge - årsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

Region Midt-Norge - valg av landsmøterepresentanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

Rapport fra Namsos Trafikkselskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

Rapport fra Helgelandske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 

Rapport fra Torghatten Trafikkselskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

Region Sør-Øst - årsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 

Region Nord - årsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 

Havfiskeflåten - kvotefordeling blir en sak for Stortinget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Havfiskeflåten - politisk knefall gir dårlige fiskeriavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

Blinkskudd fra havet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 

Landsmøtet - foreløpig dagsorden og forretningsorden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

Landsmøtet - forslagsfrist 10. april . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

Veteranopphold 2002 - søknadsfrist 15. mai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

Utvidet og økte dekninger i Kollektiv hjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 

- LOfavør en suksess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 

Rapport fra landsstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

TVU-valg i Farstad Shipping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

TVU-valg i Lofoten Trålerrederi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

Fiskeri Region Vest: Sellafield på dagsorden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 

Tore Steine ny regionsekretær i Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 

TVU-valg i Rogaland Trafikkselskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 

Arild Hansen ny tillitsvalgt på MT Fjordshell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 

Nasjonalhjelpen avviklet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 

Region Vest - årsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Region Sør-Øst - valg av landsmøterepresentanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Valgkomiteen i Region Nord ønsket innspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Medlemsmøte i Kristiansand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Gullmerke til regionleder Jarl S. Odinsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Frivillige LOfavør-forsikringer må heretter tegnes i SpareBank 1 . . . . . . . . . . . . . 31 

Nils Pedersen ny ITF-koordinator . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 

Organisasjonskurs i Kristiansand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 

Valg på MS Bjarne Nilsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 

Region Vest - valg av landsmøterepresentanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

Region Nord - valg av landsmøterepresentanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

TVU-valg i Eidesvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

Forbundsveteraner hedret i Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 

Rapport fra MS Sandpiper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 

Årsmøte i rederiet Simon Møkster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 

Årsmøte i Knutsen OAS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 

Fagprøve for landets første skipselektrikerlærlinge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 

Kjell Paulsen og Kristen Haveland på vei inn i pensjonistenes rekker . . . . . . . . . 34 

Årsmøte i RMS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 

Tor Meyer tillitsvalgt på MS Frantsen Junior . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 

Hele riksveifergedriften ut på anbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 

Tips for selvangivelsen 2001 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 

Svenn-Tore Falch runder 50 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 

OVDS + TFDS = NNDS? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 

Forbundsveteraner hedret i Sandefjord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 

Landskonferansen for tillitsvalgte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 

Det var tider, det! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 

Kunngjøringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 

Dødsfall, gullmerke, aktivitetsplan NSF, forbundsskolen, juridisk telefonservice 46 

Adresseliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 

Posisjonert for fremtiden. 

Brutalt sagt handler det om å 

sluke eller å bli slukt, sier administrerende 

direktør Bjørn 

Johansen (bildet) 

i Torghatten 

Trafikkselskap. 16 

Politisk knefall. Styreleder 

Sigurd Teige (bildet) i Fiskebåtredernes 

Forbund langer 

ut mot norske myndigheter 

og hevder at de har nedprioritert 

fiskeriforhandlingene 

mellom Norge og EU. – Politikernes 

holdning innebærer 

at nordmennene skal legge 

seg på kne 

fremfor Europas storebror, og 

underskrive dårlige og ubalanserte 

avtale for Norge. 22 

2 Loggen 1/02

leder 

Ja til moderasjon 

– for de som alt har fått sitt 

Noen av de store organisasjonene i 

vårens lønnsoppgjør maner til moderasjon 

i det sentrale lønnsoppgjøret. Lokalt 

har deres medlemmer alt tatt ut seks til sju 

kroner timen i lokale forhandlinger. Medlemmer 

i Norsk Sjømannsforbund har ikke 

lokale oppgjør, og vil dermed tape på en 

stram moderasjonslinje i det sentrale oppgjøret. 

De som krever sterk moderasjon i det 

sentrale oppgjøret etter fete lokale 

oppgjør vil kanskje vinne godord i presse 

og opinion under vårens tariffoppgjør som 

de snille guttene i klassen. 

Medlemmene i Norsk Sjømannsforbund 

har ikke råd til å være snille 

gutter. Vi skal ha en lønnsutvikling på linje 

med andre, - og få innført arbeidsbetingelser 

som andre tar som en selvfølge. Det 

må det skje i vårt eneste og sentrale lønnsoppgjør 

for året, selv om det kan se ut som 

grådighet i forhold til de som allerede har 

tatt ut seks til sju kroner pr. time og som 

kanskje nøyer seg med mindre nå. 

ERIK BRATVOLD 

kort & godt 

INNENRIKSOPPGJØRET. Til å supplere 

forbundets hovedkontor ved vårens tarifforhandlinger 

for innenriks har forbundsstyret 

i Norsk Sjømannsforbund oppnevnt 

Anton Abrahamsen (vara Marlén Hauge), 

Finn Inge Aasli (Olav Herøy), Aksel Øksnes 

(Bjørn P. Totland), Ottar Knutsen (Harry 

Walvåg), Jakob Utne (Nils Øksnes), Paul 

Jan Pedersen (Ketil Danielsen) og Roy 

Nilsen (Terje Hals). I tillegg innkalles 

Aslaug Ødegaard og Gunnar Knudsen 

som rådgivere ved forhandlingene. 

FORBUNDSSTYRET har vedtatt å sette i 

gang arbeidet med egne landsmøtesider 

på internett, en generell oppfrisking av de 

nåværende internettsidene og medlemssider 

med medlemspålogging på internett 

for publisering av overenskomster. For 

øvrig ble opplysningskomiteens forslag til 

opplysningsbudsjett ble vedtatt med blant 

annet en fordeling av kursmidler til regionene. 

Kursmidlene for 2002 blir kr 

200.000,- til Region Nord og Region Midt- 

Norge og kr 175.000,- til Region Sør-Øst 

og Region Vest. Forbundsstyret har dessuten 

fordelt midler til de regionale TVU 

Fiskeri for 2002 – slik: kr 150.000,- til 

TVUene i Region Nord og Region Midt- 

Norge, og kr 100.000,- til TVU Fiskeri i 

Region Vest. 

ITF-KONGRESSEN. Til delegater på ITF 

kongressen i Vancouver 14.–21. august 

har forbundsstyret oppnevnt Erik Bratvold, 

Anne-Beth Skrede og Anita Furuvik. Som 

rådgivere for delegatene oppnevnte forbundsstyret 

Harald Særsten, Johan Øyen, 

Johnny Hansen og Jacqueline Smith. 

FORBUNDSSTYRET har gitt administrasjonen 

fullmakt til å inngå kontrakt med 

Compendia om nytt medlemssystem. 

STCW-KURS. Forbundsstyret er orientert 

om at RLF er enig i at STCW-kurs for 

mannskap uten sertifikatplikt skal dekkes 

av ordningen med kursgodtgjørelse i overenskomsten, 

subsidiært kan kapittel XVI i 

hovedavtalen mellom LO og NHO gjøres 

gjeldende. 

MARIANNE LIE (39) er ansatt som ny administrerende 

direktør i Norges Rederiforbund. 

Hun avløser Rolf Sæther som går av 

med pensjon på vårparten. Hun har tidligere 

vært ansatt i Rederiforbundet i ti år, 

bl.a. som direktør i avdelingen for informasjon 

og næringspolitikk. 

BERIT BERG er ansatt som ny daglig leder 

i LO Service etter Åge Garnes, som sluttet 

ved årsskiftet. I LO Industri har daglig 

leder Knut Weum ett års permisjon, og 

Jørn Prangerød er konstituert som daglig 

leder. 

KNUT BODDING (44) er ansatt som avdelingsleder 

i en nyopprettet forhandlingsavdeling 

i LO. Forhandlingsavdelingens 

arbeidsområde vil blant annet omfatte 

tariff- og hovedavtalesaker, tvistebehandling, 

lønnssystemer, omstilling, bedriftsdemokrati, 

arbeidstidsspørsmål, inn- og 

utleie av arbeidskraft og lønnsstatistikk/ 

økonomi. Bodding er i dag spesialrådgiver 

i LO, med tariffsaker som hovedområde. 

Knut Bodding har tillitsvalgtbakgrunn fra 

Trioving i Moss. Han var forbundssekretær 

i Fellesforbundet fra 1989, nestleder i forbundets 

arbeidslivsavdeling fra 1990, og 

nestleder i Fellesforbundet seksjon Jern og 

Metall fra 1991. Fra september 1995 var 

han prosjektleder i LOs organisasjonsprosjekt, 

og ble ansatt som spesialrådgiver i 

LOs ledelsessekretariat i 1997. 

LO DROPPER PC-TILBUD. LOs tilbud om 

medlems-PC ble aldri noen stor suksess. 

Nå blir tilbudet avviklet. LO satset på 

solide pakker med blant annet eget opplæringsprogram 

og gode servicetilbud. 

Medlemmene ønsket derimot mer fleksible 

løsninger og i 2001 ble det bare solgt 

et 50-talls PCer. Men det er ikke slutt på 

tilbud om PCer og tilbehør gjennom LOmedlemskapet 

selv om dette prosjektet nå 

avvikles. Gjennom LOfavør ønsker man å 

tilby prosenter på kjøp av PCer og utstyr 

– men da blir det på en annen måte enn i 

dag. De avtalene som er inngått – selv om 

de er få – vil bli videreført etter avtalen, 

slik at ingen som har benyttet seg av LOs 

PC-tilbud skal bli skadelidende av at prosjektet 

legges ned, sier organisasjonssekretær 

Jan Lajord i LO til LO-Aktuelt. 

Loggen 1/02 3

Konkurransevilkårene 

Ja til 

nordiske 

vilkår 

Norsk 

Sjøoffisersforbund 

Norsk 

Sjømannsforbund 

Det norske 

maskinistforbund 

4 Loggen 1/02


Nå vil sjøfolkene ha 

klar beskjed 

Demonstrasjon. Tirsdag 27. november 2001 demonstrerte flere hundre sjøfolk fra offshoreflåten på Vestlandet utenfor 

Stortinget med krav om politisk handling, rettferdige rammebetingelser og klare svar. Her er noen av sjøfolkene, bl.a. fra 

Farstad-rederiet i Ålesund, sammen med stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm, nestleder i Stortingets næringskomite 

– samlet under parolen «Uten norske sjøfolk, ingen maritim nasjon». 

Norske sjøfolk og deres arbeidsplasser om bord 

har i årevis vært en kasteball i et politisk spill som 

trolig savner sidestykke i internasjonal skipsfart. 

Skiftende regimer i regjeringskvartalet i Oslo har 

gang på gang gjort helomvending i skipsfartspolitikken, 

og arrogant avfeid et rimelig krav om at 

nordmenn bør få anledning til å konkurrere om 

jobbene i internasjonal fart på lik linje med andre 

lands sjøfolk - med andre ord at norske myndighetene 

legger rammevilkårene bedre til rette for 

dem. Krav om at norske sjøfolk i hvert fall må få 

de samme gunstige konkurransebetingelser 

svenske og danske sjøfolk har fått, er hittil helt 

eller delvis blitt avvist av norske myndigheter. 

Nå har sjøfolkene gjort det klart at det er slutt på 

tålmodigheten. De har fått nok av politisk vingling 

og beslutningsvegring, og vil ikke finne seg i å bli 

stemplet som en pariakaste på verdenshavene. 

Derfor har de streiket om bord og demonstrert 

utenfor Stortinget, for å markere kravet om at 

regjering og storting nå må gi dem krystallklar 

beskjed om det er en fremtid for nordmenn til sjøs. 

Gi oss et klart svar! På vegne av sjøfolkene 

som demonstrerte utenfor Stortinget 

27. november, holdt Geir Ove 

Olsen (bildet) fra Kopervik en kraftfull 

appell der han krevde like konkurransevilkår 

for sjøfolkene og et klart svar 

fra politikerne. Han viste til at norske 

sjøfolk stadig sakker akterut i kampen 

om jobbene i konkurranseutsatt skipsfart, 

fordi norske myndigheter hittil 

ikke har vært villige til å gi dem rammevilkår 

på linje med sjøfolk i Sverige, 

Danmark og andre EU-land. - Vi krever 

at vi i utgangspunktet ikke blir diskvalifisert. 

Det blir vi med dagens ordning. 

Vårt krav er derfor rammevilkår som er 

på linje med det dansker og svensker i 

dag har. Inntil vi får på plass en nettolønnsordning, 

må vi få tilbake refusjonsordningen 

med en refusjonssats 

på 20 prosent, sa Geir Ove Olsen 

utenfor Stortinget. Han er skipsfører 

på kabelleggeren MS Normand Cutter, 

Solstad Shipping AS. 

Den politiske streiken onsdag 21. 

november 2001 varte i en time 

fra 1200 til 1300 og omfattet 

ifølge en NTB-oversikt rundt 15.000 

norske sjøfolk i alle flåtegrupper. Streiken 

ble iverksatt av sjømannsorganisasjonene 

for bl.a. å markere kravet om at 

norske myndigheter nå må sørge for at 

norske sjøfolk får en rettferdig behandling 

når det gjelder konkurransevilkårene 

i internasjonal fart. 

• I dag er det et faktum at nordmenn blir 

grovt diskriminert i kampen om jobbene 

i konkurranseutsatt skipsfart, fordi 

andre land har gitt sine sjøfolk langt 

gunstigere rammevilkår – blant dem 

våre naboland Sverige og Danmark. 

Tirsdag 27. november, knapt en uke 

etter sjømannsstreiken, tok flere hundre 

sjøfolk fra offshoreflåten på Vestlandet 

turen til Oslo, og stilte i arbeidsantrekk 

utenfor Stortinget under parolene «Vi 

ber ikke om almisser, vi ber om like 

vilkår», «Ikke gjør Kyst-Norge arbeids- 

➜ 

Loggen 1/02 5


Demonstrasjon. Sjøfolkenes budskap til politikerne var alvorlig nok, men under demonstrasjonen utenfor Stortinget 

tirsdag 27. november var det også innslag med både allsang og medbrakt musikk. 

ledig», «Ingen norske sjøfolk, ingen 

maritim nasjon», «Ja til norske sjøfolk, 

nei til løftebrudd» og «Ja til nordiske 

vilkår». 

Mens finansdebatten pågikk inne i 

stortingssalen, kom fem av medlemmene 

i Stortingets næringskomite ut til sjøfolkene 

– komiteleder Olav Akselsen fra 

Arbeiderpartiet, komiteens nestleder 

Øystein Hedstrøm, Fremskrittspartiet, 

komitesekretær Ivar Kristiansen, Høyre, 

Marit Arnstad, Senterpartiet, og Olaf 

Gjedrem, Kristelig Folkeparti. Næringskomiteen 

har bl.a. hånd om skipsfartssaker. 

• Foran mikrofonstativet som var satt opp 

på plenen på Eidsvoll Plass, hadde stortingsrepresentantene 

korte innlegg og 

argumenterte i runde vendinger for de 

respektive partiers skipsfartspolitikk. 

Mest konsis var Øystein Hedstrøm, som 

sa at sjøfolkene også i årene fremover 

kunne regne med helhjertet støtte fra 

Fremskrittspartiet. Han fikk da også 

mest applaus fra de demonstrerende 

sjøfolkene. 

Sakker stadig akterut 

Mye applaus fikk også Geir Ove Olsen. 

Skipsføreren fra Kopervik og Solstad 

Shipping holdt appellen på vegne av sjøfolkene, 

og hovedbudskapet til stortingspolitikerne 

var like konkurransevilkår og 

klare svar. Han viste til at norske sjøfolk 

stadig sakker akterut i kampen om 

jobbene i konkurranseutsatt skipsfart, 

fordi norske myndigheter hittil ikke har 

vært villige til å gi dem rammevilkår på 

linje med sjøfolk i konkurrerende skipsfartsland 

innen EU. 

– Vi krever at vi i utgangspunktet ikke 

blir diskvalifisert. Det blir vi med dagens 

ordning. Vårt krav er derfor rammevilkår 

som er på linje med det dansker og 

svensker i dag har. Inntil vi får på plass 

en nettolønnsordning, må vi få tilbake 

refusjonsordningen med en refusjonssats 

på 20 prosent, sa Geir Ove Olsen. 

Tiltak må lovfestes 

Han understreket at det er nødvendig at 

tiltak for norske sjøfolk må være stabile 

og langsiktige, og at de derfor må lovfestes. 

Sjøfolkenes krav overfor Stortinget 

er konkurransedyktige rammevilkår for 

offshoreflåten, bøyelastere, kabelleggere, 

utenriksferger og alle andre norske skip i 

internasjonal og konkurranseutsatt fart. 

– Dersom stortingsflertallet her ikke 

kommer oss i møte, må de nå i klartekst 

si fra at de vil avvikle den norske sjømannsstand 

– stikk i strid med tidligere 

løfter. 

Han trakk videre frem hva en slik 

negativ holdning til norske sjøfolk vil 

innebære, med tap av tusener av arbeidsplasser 

om bord og en underminering av 

hele det maritime miljø i Norge på sikt. 

• Det er ingen tvil om at nordmennene vil 

stå igjen som tapere i konkurransen, når 

dagens rammebetingelser for eksempelvis 

svenske og danske sjøfolk innebærer 

30–40 prosent lavere lønnskostnader enn 

det norske rederier opererer med. Nå 

krever vi et klart svar fra Stortinget, sa 

Geir Ove Olsen i appellen utenfor Stortinget. 

Streik. Også Nesoddbåtene var i streik 

onsdag 21. november for å markere 

sjøfolkenes krav om likeverdige rammebetingelser 

i utenriksfart. Her er 

matros/billettør og tillitsvalgt Sigmund 

Tveten streikevakt på MS Bamse 

Brakar, fortøyd ved Aker Brygge. 

Honnør til Fremskrittspartiet 

Etter politikernes innlegg, holdt nestleder 

Rigmund Storøy fra Norsk Sjømannsforbund 

og 1. sekretær Arnljot 

Muren fra Det norske maskinistforbund 

avslutningsappeller. 

Rigmund Storøy ga honnør til Fremskrittspartiet 

for at partiet i årenes løp 

har vært konsekvent i skipsfartspolitikken, 

og stilt på lag med sjøfolkene i deres 

rettferdige krav om bedre rammebetingelser 

i internasjonal fart. 

Som et eksempel på inkonsekvens i 

norsk skipsfartspolitikk, trakk han frem 

innstillingen fra Stortingets finanskomite 

til Stoltenberg-regjeringens reviderte 

nasjonalbudsjett som ble behandlet i 

juni måned 2001. 

Der innrømmer dagens tre regjeringspartier 

(Høyre, Kristelig Folkeparti og 

Venstre) og Fremskrittspartiet i en fellesmerknad 

klart og tydelig at norske 

sjøfolk har en konkurransemessig 

ulempe i forhold til øvrige land i Europa, 

og at dette gjelder både fergerederier og 

andre fartøygrupper i internasjonal fart. 

De fire partiene utgjør i dag et klart flertall 

på Stortinget, med Fremskrittspartiet 

som støtteparti for Bondevik II-regjeringen. 

Internasjonale realiteter 

• De fire ikke-sosialistiske partiene slår 

videre fast i komiteinnstillingen at 

dersom norske rammebetingelser ikke er 

i harmoni med de internasjonale realiteter, 

vil norsk maritimt næringsliv få 

store problemer. Partiene var derfor innforstått 

med at de norske rammebetingelsene 

for så vel sjøfolkene som rederiselskapene 

må harmoniseres med EUs 

regelverk, og at en slik tilpasning må 

foregå på en måte som sikrer stabilitet 

og forutsigbarhet. 

Rigmund Storøy pekte på at dette ble 

satt på trykk i et offisielt stortingsdokument 

bare fem måneder tidligere. – Da 

var Høyre, Kristelig Folkeparti og 

Venstre i opposisjon. Etter at de har 

kommer i regjeringsposisjon, synes det 

som om de har skiftet syn i skipsfartspolitikken, 

la han til. 

Arnljot Muren viste til at den positive 

trenden når det gjelder antall nordmenn 

6 Loggen 1/02

om bord, har snudd etter at myndighetene 

begynte å kutte i refusjonsordningen 

– og at det ser ut til at man vil få 

en nedgang på rundt tusen sjømenn bare 

i 2001. 

Han sa at dersom Stortinget ikke 

endrer kurs i skipsfartspolitikken, og 

imøtekommer sjøfolkenes krav om like 

konkurransevilkår, vil sjøfartsnasjonen 

Norge grunnstøte – med katastrofale 

følger for distriktene og bærebjelkene i 

norsk industri. 

Nettolønnsordning 

I finansdebatten viste flere av stortingsrepresentantene 

til sjøfolkenes demonstrasjon 

utenfor Stortinget. 

– Tidligere i dag var det en demonstrasjon 

foran Stortinget. Medlemmer 

av Norsk Sjømannsforbund, Maskinistforbundet 

og Norsk Sjøoffisersforbund 

forsøkte å overbevise politikerne om at 

det er viktig med langsiktige forutsigbare 

rammebetingelser. Og jeg syns det 

er gledelig at den avgåtte Stoltenbergregjeringen 

la frem en nyvinning når det 

gjaldt en nettolønnsordning for sjøfolkene, 

da spesifisert til Fjord Line og 

Color Line. Nettolønnsordning betyr 

nemlig langsiktige, forutsigbare rammebetingelser. 

Finland, Sverige, Danmark 

og en rekke andre land som våre sjøfolk 

må konkurrere med, har disse rammebetingelsene, 

sa Øystein Hedstrøm fra 

Stortingets talerstol. 

Olav Akselsen sa han hadde svært 

stor forståelse for sjøfolkenes demonstrasjon: 

– I flere år har det partiet jeg 

tilhører, blitt kritisert av et flertall her i 

salen for at en ikke har greid å stille opp 

med gode nok rammevilkår for denne 

næringen. Dette er selvsagt et resultat av 

prioriteringer som vi har gjort i det 

partiet jeg er med i. Men det har vært et 

flertall som gang på gang har sagt at det 

vil gi denne næringen forutsigbare rammevilkår. 

Det viser seg at når en får 

makt til å utøve den politikken, er det 

vanskeligere å gjennomføre disse tiltakene. 


Rømmer fra løftene 

Olav Akselsen viste videre til at den 

forrige Bondevik-regjeringen kuttet i 

refusjonsordningene, stikk i strid med alt 

de hadde lovet, og trass i at de hadde 

kritisert Arbeiderpartiet for ikke å være 

forutsigbar nok på dette området. 

– Og en av de store overraskelsene i det 

budsjettet som den nåværende regjeringen 

la frem, var forslaget om å fjerne de 

ordningene for fergerederiene som en 

hadde lagt opp til, slik at de skulle få forutsigbare 

rammevilkår på lik linje med 

det en har i nabolandene. Så igjen – jeg 

har full forståelse for at folk protesterer, 

for det er svært mange som har stemt på 

disse partiene nettopp for å sikre gode 

rammevilkår. Og når de da ser at det 

første disse partiene som de har stemt 

på, gjør, er å rømme fra løftene sine, så 

skjønner jeg at en både blir bekymret og 

forarget over det som har skjedd. 

Generelle ordninger 

Når det gjelder forslaget om at ordningene 

for fergerederiene bør gjøres mer generelle, 

så er ikke jeg i stand til å svare 

konkret på det her og nå. Det får vi 

diskutere videre i komiteen. Men vi vil 

kjempe for at de ordningene som vi la 

opp til i vårt budsjett, kan overleve, slik 

at den delen av næringen i alle fall får 

forutsigbare rammevilkår, sa næringskomiteens 

leder. 

• Da innstillingen fra Stortingets finanskomite 

forelå tirsdag 20. november, var 

det klart at rederiene Color Line og 

Fjord Line kunne droppe utflaggingsplanene 

for utenriksfergene. I komiteen var 

det bred enighet om å sikre denne flåtegruppen 

fortsatt seilas under norsk 

flagg, med nordmenn om bord. Det etableres 

en nettolønnsordning gjennom en 

tilskuddsbevilgning for fergerederiene i 

utenriksfart i NOR fra 1. juli 2002.Ved 

voteringen i Stortinget på tampen av den 

to dager lange finansdebatten, sikret 

Fremskrittspartiet med subsidiær støtte 

flertall for statsbudsjettet sammen med 

regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti 

og Venstre. 

Streik. Hovedtillitsvalgt Harry Danielsen 

deler ut løpesedler til tyske og 

norske passasjerer som må vente med 

å gå om bord i MS Kronprins Harald, 

mens han svarer på spørsmål om 

hvorfor norske sjøfolk streiket. 

Krav om tiltak 

Høstens mest positive signal fra Stortinget, 

sett fra sjøfolkenes synsvinkel, 

kom i innstillingen fra Stortingets 

næringskomite som ble lagt frem fredag 

30. november. Der fremmet komiteflertallet 

(alle unntatt SV) følgende forslag: 

• Stortinget ber regjeringen så snart som 

mulig om å utrede et forslag til et system 

for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige. 

Dette forslaget ble vedtatt av Stortinget 

med overveldende flertall etter debatten 

om Nærings- og handelsdepartementets 

budsjettforslag torsdag 6. desember, 

med utgangspunkt i komiteinnstillingen. 

Næringskomiteen ber dessuten regjeringen 

om å gå i dialog med EU for å 

finne felles retningslinjer for slik subsidiering. 

En samlet næringskomite, unntatt SVrepresentantene, 

gir for øvrig uttrykk for 

bekymring over at de svenske tiltakene 

kan gi seg utslag i mer utflagging av 

norsk flåte dersom ikke Norge har like 

gode rammebetingelser for sjøfarten. 

Streik. Besetningsmedlemmer fra de tre sjømannsorganisasjonene på MS Kronprins 

Harald ved Hjortneskaien i Oslo, klar med informasjonsmateriell til passasjerene 

i forbindelse med streiken onsdag 21. november – før avgang til Kiel. 

Fra venstre husøkonom Petter Wenner, 1. maskinist Stein Tore Wroldsen, skipsfører 

Harald Nicolaisen, servitør Harry Danielsen, kokk Kenneth Enerstvedt, servitør 

Thomas Skogsrud og forpleiningsassistent Gunn Andreassen. Wenner, Danielsen, 

Enerstvedt, Skogsrud og Andreassen er alle tillitsvalgte for Sjømannsforbundets 

medlemmer på MS Kronprins Harald. 

Slutt på jojo-politikken? 

Komiteleder Olav Akselsen sa i debatten 

at han var glad for at et stort flertall i 

komiteen nå samler seg bak kravet om 

at regjeringen må utrede et forslag til et 

system som skal sikre norske sjøfolks 

konkurranseposisjon. – Jeg håper at 

dette kan føre til litt mer ro rundt og ikke 

minst mer stabile rammevilkår for denne 

viktige næringen. 

• Nærings- og handelsminister Ansgar 

Gabrielsen: – Når det gjelder refusjonsordninger 

for maritime næringer, er jeg 

glad for den endringen som nå blir gjort. 

Jeg synes det er viktig å ta vare på den 

maritime clusteren. Jeg har invitert 

partene i maritim næring til møte 2. 

januar kl. 10, for å sette i gang en 

prosess, slik at vi ikke skal komme i den 

situasjonen i fremtiden som vi har vært i 

på hele 1990-tallet, nemlig en jojo-politikk 

på dette området, sa statsråden i 

Stortinget torsdag 6. desember 2001. 

Loggen 1/02 7


Negative signaler fra Maritim Hall 

Stortinget har bedt regjeringen så 

snart som mulig å komme med 

forslag som sikrer at norske 

sjøfolk blir konkurransedyktige. 

Men nærings- og handelsminister 

Ansgar Gabrielsen (bildet) sier at 

det neppe blir aktuelt med innføring 

av en nettolønnsordning i 

2003-budsjettet for alle nordmenn 

i konkurranseutsatt fart. 

Stortinget satte et hastestempel på 

instruksen til regjeringen før jul om 

sjøfolkenes konkurranseforhold. Men 

nærings- og handelsminister Ansgar 

Gabrielsen tok tilsynelatende sjøfolkenes 

tøffe konkurransesituasjon med 

stor ro, da han for første gang som statsråd 

møtte en samlet skipsfartsnæring 

i Maritim Hall i Haugesund tirsdag 

12. februar. 

Iallfall kom det ikke frem noe som 

konferansedeltakerne kunne tolke som 

konkrete tiltak eller positive signaler, da 

statsråden innledet til debatt om vyer i 

fremtidig norsk skipsfart på Haugesundkonferansen 

2002 på Rica Maritim 

Hotel. 

Statsråden mente at en kjerne av 

norsk kompetanse fortsatt vil være 

viktig i videreutviklingen av den maritime 

næring i Norge, og sa at refusjonsordningen 

har vært viktig for å beholde 

norske sjøfolk på norske skip. Men 

mange mener at ordningen nå har 

utspilt sin rolle, ikke minst på grunn av 

usikkerheten som har preget den. Skiftende 

regjeringer, uavhengig av farge, 

har stadig foreslått endringer i refusjonsordningen 

og ikke minst i rederibeskatningen, 

sa han. 

Mangel på stabilitet 

Tidlig på nyåret hadde jeg et møte med 

skipsfartens organisasjoner, og det var 

bred enighet rundt bordet om at ustabiliteten 

var det største problemet i dagens 

situasjon, med dagens ordninger. Dette 

tar jeg på alvor og vil arbeide aktivt 

frem mot budsjettet som gjør at vi får et 

Forbundsleder Erik Bratvold i Norsk Sjømannsforbund (til venstre) og direktør 

Arne H. Hansen i Norsk Sjøoffisersforbund førte an i spørrerunden etter Ansgar 

Gabrielsens foredrag i Maritim Hall. 

opplegg som er mest mulig stabilt. Det 

vil bli gjort i nært samarbeid med de 

berørte parter dette gjelder. Og det er 

åpenbart at stadige endringer får konsekvenser 

– økt usikkerhet og reduserte 

muligheter for strategisk planlegging. 

Jeg ønsker å gå nøye gjennom dagens 

rammebetingelser med sikte på å 

komme frem til mer robuste ordninger 

og forutsigbare betingelser. Og som et 

ledd i dette, har jeg nylig bedt Finansdepartementet 

om å se på en del sider ved 

rederiskatteordningen som har relativt 

lite proveny, men som vil kunne være 

viktig for norske rederier, sa nærings- og 

handelsministeren. 

Refusjonsordningen halvert 

Direktør Arne H. Hansen i Norsk Sjøoffisersforbund 

etterlyste i spørrerunden 

konkrete resultater fra konferansene i 

Haugesund i årenes løp. Vi står ikke en 

gang på stedet hvil, vi har gått kraftig 

tilbake, hevdet han, og viste bl.a. til at 

refusjonsordningen er halvert siden 

1996. Han hadde liten tro på at man vil 

få 1,2 milliarder kroner eller hva en nettolønnsordning 

måtte koste på årsbasis. 

En kostnadsfri løsning, eventuelt kombinert 

med en refusjonsordning, kunne 

være å innføre begrensninger slik at 

utenlandsk tonnasje blir utelukket fra 

norsk nærskipsfart og sokkel. 

Ansgar Gabrielsen stilte seg ikke 

direkte avvisende til en slik tanke, men 

mente at det eventuelt ville måtte bli et 

avveiningsspørsmål. Han advarte samtidig 

mot å stille for store forhåpninger 

til en omfattende nettolønnsordning. 

– Å forestille seg at vi over natten 

skulle få en nettolønnsordning for hele 

flåten er nok i overkant av hva som er 

mulig i virkelighetens verden. Jeg skal 

stå til ansvar for det jeg gjør, i revidert 

nasjonalbudsjett i mai og det som 

kommer på dette området til høsten 

– og er innstilt på å bli bedømt for hva 

som der står. Og jeg vet at denne forsamlingen 

ikke glemmer, sa statsråden. 

Negativ holdning? 

Forbundsleder Erik Bratvold i Norsk 

Sjømannsforbund grep fatt i denne uttalelsen, 

og mente at statsråden virket litt 

negativ i troen på innføring av en nettolønnsordning 

for konkurranseutsatt 

skipsfart i Norge. Han viste til at 

Sverige, Danmark og andre europeiske 

land allerede har innført nettolønnsordninger 

for sjøfolkene, og at enkelte 

norske rederier av den grunn har etablert 

seg i Sverige. 

– Og slik vi ser det, må vi få lignende 

ordninger i Norge for å kunne hevde oss 

i konkurransen om arbeidsplassene. 

Erik Bratvold stilte også spørsmål ved 

regneferdighetene i Finansdepartementet 

når det gjelder utgiftene – eller provenytapet 

– ved innføring av en nettolønnsordning 

for norske sjøfolk. 

– Jeg har sett tall på at Finansdepartementet 

mener det vil koste 2,3 milliarder 

koner i provenytap. Min påstand er, at 

det er en milliard for mye. Det er for så 

vidt en regnekunst i Finansdepartementet 

som vi har sett tidligere. I forbindelse 

med provenytapet ved overgang fra sjømannsskatt 

til sjømannsfradrag, gjorde 

de også en regnefeil i størrelsesorden en 

milliard. Hvis det nå skulle vise seg at 

det koster 1,3 milliarder istedenfor 2,3 

milliarder, er det da liv laga for den ordningen? 

spurte Erik Bratvold. 

Neppe full innfasing 

Statsråden svarte at en rimeligere 

løsning alltid vil dra i riktig retning. 

Men han tvilte på at det ville bli full innfasing 

av en nettolønnsordning i den 

runden som nå kommer, iallfall hadde 

han ingen tro på det. 

Han hevdet i den sammenheng at 

statsbudsjettet for 2003 allerede synes 

«sprengt», og sa at høstens budsjettsituasjon 

antakelig ikke gir rom for det 

mest ekspansive grepet på dette området 

– med sikte på mulighetene for innføring 

av en nettolønnsordning for alle norske 

sjøfolk i konkurranseutsatt fart. 

8 Loggen 1/02

Tariffrevisjon 2002 

Forhandlingene med RLF starter 22. april 

Representantskapet i LO har vedtatt 

at vårens hovedoppgjør skal 

gjennomføres forbundsvist i privat 

sektor, som bl.a. omfatter Norsk Sjømannsforbunds 

medlemmer i 

innenriksfarten. Det er avsatt tre 

dager til tarifforhandlingene med 

Rederienes Landsforening (RLF), 

med forhandlingsstart mandag 22. 

april. Sjømannsforbundets tariffkrav 

vil formelt bli overlevert motparten 

fredag 5. april. 

Nestleder Rigmund Storøy sier til 

medlemsbladet at de mange innspill 

som er kommet fra medlemmer og tillitsvalgte 

i innenriksfarten i forbindelse 

med vårens hovedoppgjør - bl.a. 

på den landsomfattende tariffkonferansen 

i Bergen i januar - gir et godt 

grunnlag for å sette opp en prioriteringsliste 

foran forhandlingene med 

RLF. 

Men allerede nå synes det klart at 

krav om et skikkelig løft i grunnhyren 

vil veie tungt når tariffkravene utformes. 

Medlemmene i innenriksfarten har 

også signalisert at de ikke lenger vil 

finne seg i å jobbe på fritid for noe 

annet enn overtidsbetaling, og dessuten 

har man betydelige forventninger 

når det gjelder kvelds- og nattillegget. 

På LOs representantskapsmøte i 

Folkets Hus i Oslo tirsdag 5. februar 

understreket LO-leder Gerd-Liv Valla 

at Landsorganisasjonenes tariffpolitikk 

ligger fast, og oppsummerte LOs 

prioriteringer for vårens tariffoppgjør: 

• Generell forbedring av kjøpekraften. 

• Garantiordninger og særskilte 

tillegg til lavlønte. 

• Likelønnsprofil på lokale og sentralt 

avtalte tillegg. 

• Målrettet innsats for langtidsutdannede 

LO-medlemmer som ikke har 

fått en rimelig kompensasjon for 

kostnaden ved utdanning. 

• Pensjonsreformer. 

Landsmøtet 

Delegatfordelingen 

Det skal velges 85 representanter til Norsk Sjømannsforbunds 

24. ordinære landsmøte i Tromsø 23.-26. 

september 2002. Medlemstallet per 31. desember 

2001 er lagt til grunn for mandatfordelingen, og representantene 

fordeles matematisk og i henhold til medlemstallet 

i den enkelte region og i utlandet. De fire 

regionkontorene i Norge (Tromsø, Ålesund, Bergen og 

Sandefjord) og utenlandskontorene (Miami og Yokohama) 

arrangerer valgene. Forbundsstyret behandlet 

saken onsdag 6. februar, og fordelingen av landsmøtedelegater 

ble fastlagt slik: 

Region Nord 13 representanter 

Region Midt-Norge 21 representanter 

Region Vest 24 representanter 

Region Sør-Øst 25 representanter 

Utlandet 

2 representanter 

REGION MIDT-NORGE 

VALG AV 

LANDSMØTEDELEGATER 

NSF Region Midt-Norge avholder medlemsmøte 

torsdag 23. mai på Rica Hell Hotel, 7570 Hell. Møtet 

starter klokken 1400. 

Dagsorden: 

Valg av representanter og vararepresentanter fra 

Region Midt-Norge til Norsk Sjømannsforbunds 24. 

ordinære landsmøte i Tromsø 23.-26. september 2002. 

Forslag på kandidater kan sendes til regionkontoret i 

Ålesund innen 25. april 2002. 

Styret 


Region Midt-Norge 

Havfiskeflåten 

Fredag 22. februar – etter at medlemsbladet gikk i trykken 

– skulle Norsk Sjømannsforbund og Fiskebåtredernes 

Forbund på administrativt plan ha et møte i Oslo for å forberede 

vårens revisjon av tariffavtalen for havfiskeflåten. 

Gjeldende tariffavtale løper ut 1. april. Tid og sted for 

tarifforhandlingene mellom Sjømannsforbundet og 

«Fiskebåt» var ikke fastsatt da bladet gikk i trykken. 

ÅRSMØTE 

I REGION MIDT-NORGE 

TORSDAG 23. MAI 

NSF Region Midt-Norge avholder årsmøte torsdag 

23. mai 2002 på Rica Hell Hotel, 7570 Hell. 

Årsmøtet starter klokken 1200 og er åpent for alle 

medlemmer av Norsk Sjømannsforbund, men stemmerett 

har kun medlemmer tilhørende Region Midt- 

Norge. 

Dagsorden i henhold til vedtektene: 

1. Åpning. 

2. Konstituering. 

3. Godkjenning av dagsorden. 

4. Regionens beretning for året 2001. 

5. Regionens regnskap for året 2001. 

6. Regionens budsjett for året 2002. 

7. Innkomne forslag 

8. Valg. 

9. Avslutning. 

Innkomne forslag som ønskes behandlet på årsmøtet 

under sak 7, må være regionkontoret i Ålesund i hende 

innen 25. april 2002. 

Styret 


Region Midt-Norge 

Loggen 1/02 9

NAMSOS TRAFIKKSELSKAP 

- BASTARD av en ferge 

Det er skumring midt på dagen da MS Olav Duun legger til kai. 

Maskinsjef Viggo Bakke mener at MS 

Olav Duun ikke har fungert godt nok 

siden overleveringen i 1999. 

– MS Olav Duun har ikke vist seg 

å fungere godt nok. Etter mitt 

syn er dette en bastard av en 

ferge. Å springe opp fire etasjer 

for å sjekke kontrollpanelet hvis 

det er feil, er lite funksjonelt. Jeg 

er glad for at jeg ikke er 59 år og 

har hjertefeil, sier maskinsjef 

Viggo Bakke. 

Av Trond Elstad 

Han mener at kontrollrommet 

burde ligge i tilknytning til 

maskinen, og ikke i styrhuset. 

– Det er slik det kommer til å bli. 

For å sikre seg at det blir færre og 

færre folk om bord, legges alle funksjoner 

på en plass. Samtidig er teknologien 

så følsom og avansert, slik at 

feil oppstår lettere enn før, sier han. 

MS Olav Duun trafikkerer sambandet 

Hofles-Geisnes-Lund. Ferga 

skulle ha vært Namsos Trafikkselskaps 

(NTS) flaggskip, men har hatt 

endeløse problemer med det dieselelektriske 

maskineriet siden den ble 

overlevert i 1999. Det kuliminerte med 

at to av de fire generatorene havarerte 

i mars 2000. Garantiarbeid ved dokk 

måtte til for å foreta utskiftinger i det 

elektriske anlegget. 

– Ferga er heller ikke praktisk for 

bilene som skal om bord. Mange er 

nervøse for å kjøre opp de trange sidegangene 

på hver side for å parkere. Alt 

burde vært på ett flatt plan, sier 

Bakke. 

Avansert 

Styreformann Frode Helge Nilsen i 

Namsos Trafikkselskap, som er administrerende 

direktør i Helgelandske, 

sier at han er enig i at teknologien er i 

grenseland komplisert på nye ferger i 

dag. (Se for øvrig lengre artikkel om 

Helgelandske) 

– Det må ikke bli slik at fergene skal 

ha teknologi for teknologiens skyld. 

Styring og sikkerhet må betjenes på en 

enklest mulig måte som samtidig er 

praktisk og funksjonell. Når det 

gjelder MS Olav Duun fungerer den 

nå bedre enn i begynnelsen. Det finnes 

også sideganger på ferger i Rogalandsområdet, 

og der går det visst bra, etter 

som jeg skjønner. 

Kaptein Leif K. Øren sier at det 

tross alt er mye positivt med ferga 

også. 

– Interiørmessig er det en flott båt. 

Vi har også et stabilt og rutinert 

mannskap som takler de fleste situasjoner. 

Det er klart at bemanningen er 

på et minimum, særlig i sommersesongen, 

men det er noe vi må leve 

med. 

Viggo Bakke påpeker at man minst 

hadde trengt en mann til om bord, 

særlig hvis det oppstår en nødsituasjon. 

Brann 

– Ved en eksplosiv brann på bildekket 

tør vi nesten ikke tenke på hva som 

kan skje. Tidligere var det slik at pas- 

10 Loggen 1/02

Kaptein Leif K. Øren har stø kurs med MS Olav Duun. Bak Øren sees Sturla Paulsen, tillitsvalgt i Namsos Trafikkselskap. 

sasjerene ikke hadde lov til å sitte i 

bilene. Med de endrede forskriftene 

fra Sjøfartsdirektoratet er dette 

nå tillatt. Det liker vi slett ikke, 

sier han. 

Leif K. Øren mener at man har nok 

øvelser til å teste utstyret skikkelig, 

men at problemet er at man må 

begynne på nytt igjen hvis det oppstår 

feil ved tilsvarende systemer på andre 

ferger. 

– Dette gjør at mannskapet kan bli 

helt utslitt, sier han. 

Driftssjef i NTS, Kjell Erik Sandbakken, 

gikk ut i Namdalsavisa nylig 

og fortalte at man har samme problemet 

på hurtigbåter. Derfor besluttet 

man å ikke kjøre flere tester på redningsflåtene 

på nye MS Namdalingen, 

og la den i stedet på land. I stedet satte 

man inn den gamle MS Namdalingen 

på ruta. Han understreker at man 

setter høye krav til sikkerhet, og at det 

er viktig med skikkelig testing av sikkerhetsutstyr. 

– Men, når vi for eksempel tester i 

så hardt vær som det stilles krav til, 

utsetter vi mannskapet for fare. Da vi 

hadde gjennomført hele fire utblåsingstester 

av redningsflåtene hittil i 

år, kom det ytterligere skjerpede sikkerhetskrav, 

og dermed påbud om å 

gjøre testene på nytt. Det er da det blir 

håpløst. Nå lønner det seg rett og slett 

for oss å la den nye båten ligge stille 

og vente på et nytt evakueringssystem, 

sier han. 

En gruppe nedsatt av Sjøfartsdirektoratet 

og rederiene skal i fellesskap 

komme frem til nye evakueringssystemer. 

Høyere lønn 

Sturla Paulsen, tillitsvalgt i Namsos 

Trafikkselskap, er med medlemsbladet 

på turen med MS Olav Duun. Han er 

til daglig maskinist/matros på MS 

Vikna, som trafikkerer Eidshaug- 

Gjerdinga i Nærøy kommune. Han 

har også fungert som skipper. 

MS Vikna er ei lita ferge med to 

manns besetning, og plass til 12 biler. 

– Vi har også postkontor om bord, 

noe som lokalbefolkningen synes er 

svært tilfredsstillende. 

Han har arbeidet i Namsos Trafikkselskap 

i tjue år, og synes det er på tide 

med et skikkelig lønnsløft til våren. 

– Grunnlønna på i overkant av 

18.000 kunne vært bedre. Selv om en 

har kost- og beredsskapstillegg, er 

dagens situasjon for dårlig. Skal vi ha 

MS Olav Duun 

Ferdigstilt 31.april 1999 

I rutetrafikk fra 12.mai 1999 

3000 liter diesel i døgnet 

Maksimalt 60 biler og 

195 passasjerer 

70 meter lang 

46 avganger i døgnet 

norske sjøfolk i framtida, må de generelle 

rammevilkårene bli bedre, og i 

hvert fall på samme nivå med EUlandene. 

Sammen med mannskapet på MS 

Olav Duun er han enig i at den politiske 

streiken 21.november på en time 

var for kort. 

– Vi burde stoppet landet et døgn. 

Da skulle man ha sett hvor avhengig 

man er av fergetrafikken. 

De understreker at kritikken mot 

MS Olav Duun ikke er en slagside 

mot rederiet. 

– Det er en skikkelig bra arbeidsgiver, 

og vi har også et utmerket miljø 

blant mannskapet. 

Eierstruktur 

Helgelandske 31,3 % 

Nordvestlandske 12 % 

Øie 10 % 

Trønderbilene 7,5 % 

1780 småaksjonærer 

(pr.01/01 2001) 

Driftsinntekter pr. 30-06-2001: 

71,9 mill. kr. 

Driftsresultat pr. 30-06-2001: 

-2,1 mill. kr. 

Transporterte kjøretøy årlig: 

175.000 

Passasjerer årlig: 260.000 

➜ 

Loggen 1/02 11

NAMSOS TRAFIKKSELSKAP 

Besetningen samlet om bord til en pust i bakken. Fra venstre: Hilfrid Westgård, restaurasjonen, maskinsjef Viggo Bakke, 

matros/billettør Leif E. Finnesland, og styrmann Odd Nergård. 

Namsos Trafikkselskap 

Faksimile av rutehefte. 

Namsos Trafikkselskap (NTS) ASA ble stiftet i 

1970. Dette skjedde etter en sammenslåing av 

Namsos Dampskibsselskap (stiftet 1879) og 

Namdalens Trafikkselskap, tidligere Namdalens 

Aktie Dampskibsselskap (stiftet 1890) 

Ved denne sammenslåingen samlet man de sjøbaserte 

rutene mellom Trondheim og Namsos og rutene i Namdalen 

til ett selskap. 

Fra 1970 til i dag har konsernet NTS bestått av morselskap 

og et varierende antall datterselskaper. Nå ser 

konsernet slik ut: 

Namsos Trafikkselskap ASA – Namdalske AS – 

Holm Transport AS. 

Morselskapet NTS driver hurtigbåtrute, riksvegfergeruter 

og fylkesfergeruter, bygderuter, og kystgodsrute 

mellom Trondheim og Vesterålen (Folla). I tillegg driver 

NTS noen mindre bussruter. 

Fra 2001 har NTS drevet ambulansetjeneste i en 

rekke kommuner i Nord-Trøndelag. Konsernet har pr. 

mars 2001 164 ansatte spredt fra Trondheim til Mo i 

Rana, men med hovedtyngden i Namsos og kystkommunene 

i Namdalen. 

Begge datterselskapene driver landverts godstransport 

og terminalvirksomhet: Holm Transport er et 

mindre godsbilselskap med terminal i Brønnøysund og 

godsruter i indre Helgeland samt mellom Trondheim og 

Helgeland. 

Namdalske er et større godsbilselskap som dekker 

området fra Trondheim til Saltfjellet. De har dessuten 

mye godstrafikk mellom Østlandet og Trøndelag. 

Begge bilselskapene har kun biler/vogntog med 

kjøl/frys. 

12 Loggen 1/02

HELGELANDSKE 

Ukjent brøl fra Vefsnfjorden 

Den 12.desember 1867 lød det et 

ukjent brøl fra Vefsnfjorden. Det 

stolte og solide dampskipet 

«Helgeland» seilte for første 

gang. 

Dermed var det første kapitlet 

om rutetrafikken på Helgelands-kysten 

innledet. Fartøyet 

ble bygget i Trondheim til den nette 

sum av 10 800 spesidaler, og det 

skjedde i rekordfart. Skipet ble sjøsatt 

bare fem måneder etter at Det Helgelandske 

Dampskibsselskab ble stiftet 

på handelsstedet Bjørn på Dønna, 

1.juli 1867 med den hensikt å drive 

«...fart mellem de Helgelandske 

Fjorde Vefsn og Ranen og Øerne». 

Det manglet ikke på fargerike forslag 

da det første skipet skulle døpes, og 

blant navneforslagene var «Storsilden», 

«Forsøket» og «Fremad». 

Magebelte 

Like før århundreskiftet ble hovedkontoret 

flyttet fra Søvik til Sandnessjøen. 

I 1900 fikk alle skipene et magebelte 

på sine skorsteiner: En grønn 

ring mellom to hvite ringer. Dermed 

ble det lett for helgelendingene å skille 

selskapets skip fra konkurrentenes – 

Maleri inne på MS Tjøtta vitner om tidligere tider. 

det var etter hvert flere som kjempet 

om de samme passasjerene. Likeså ble 

selskapets rederiflagg, og mannskapenes 

uniformering fastsatt. 

Etter totalforlis av DS Helgeland 

(nr.1) ble det i 1904 bestilt et nytt DS 

Helgeland fra Akers Mek. Verksted i 

hovedstaden. Det hadde fortsatt ikke 

fått departementets godkjenning da 

det gled inn på havn i Sandnessjøen en 

vakker vårdag i 1905. Men, den kom 

sammen med 4000 kroner i statsstøtte 

til fartøyet. Nye tanker gjorde seg gjeldende 

– dette var en «demokratisk» 

båt uten klasseinndelinger. 

I 1932 kunne Helgelandske friste 

med «Lysttur til midtnattsolens land» 

med DS Ranen. Beskrivelsen av 

denne 6-dagers cruiseturen Trondheim-Harstad 

tur/retur fortsatte: 

«Skibet passerer i sin rute de vakreste 

og mest interessante strøk med Torghatten, 

De syv søstre... Billettpris 

kr.100, inklusive skatt, kost og drikkepenger». 

Stolthet 

Det var først i 1954 at fergedriften 

kom i gang for alvor på Helgeland. 

Mange blir overrasket når de hører at 

fergetrafikken sorterer under Vegdirektoratet, 

fordi man anser fergene 

som en forlengelse av riksveiene. 

Helt siden selskapet ble stiftet i 

1867, har Helgelandske hatt et fartøy 

som med stolthet har båret navnet 

Helgeland. I alt tre lokalbåter og to 

katamaraner. 

I 1998 tok selskapet offisielt det 

navnet som det alltid har hatt på folkemunne, 

nemlig Helgelandske. 

Det er vanskelig å overvurdere 

hvilken betydning Helgelandske har 

hatt for utviklingen av Helgelandsregionen. 

Alle så raskt nytteverdien av 

de regelmessige båtforbindelsene 

– blant annet var man takknemlig for 

bedre muligheter for å få fisken frem 

til markedet og melken frem til meieriene. 

Gode kommunikasjoner dempet 

utflyttingstrangen og bidrar også i dag 

til å bevare bosetningen på Helgeland. 

Kaiene ble enda viktigere som møtesteder, 

og det ble etablert nye butikker 

og tjenester. Skipenes ankomst brakte 

passasjerer og varer, brevpost og 

pakker, liv og leven og slik er det langt 

på vei fortsatt. 

➜ 

Loggen 1/02 13

HELGELANDSKE 

Gratis fergetil alle 

Etter mitt syn burde det være 

gratis ferge for alle slik som i 

Sverige. Vi snakker om en forlengelse 

av vegsystemet, og når 

svenskene kan gjennomføre 

dette, burde vi også ha råd i 

Norge. Nasjonaløkonomisk er 

det langt billigere enn for 

eksempel avgiftslettelser på 

Vinmonopolet, sier administrerende 

direktør Frode Helge 

Nilsen i Helgelandske. 

Holdninger 

Helgelandske har satt opp 12 punkter 

for riktig Helgelandske holdning: 

1. Kundene er våre viktigste medarbeidere 

- uten dem ingen Helgelandske 

2. «Helgelandske-kvalitet» gjennomføres 

over alt! Ta eget iniativ, selv om 

du overskrider ditt ansvarsområde. 

3. Alle løsninger må lønne seg. 

4. Du har ikke problemer – bare oppgaver. 

5. Gå til bunns i oppgavene. Vær ikke 

redd for å gå utenfor ditt område. 

6. Handlig veier tyngre enn ord. 

7. Løs oppgavene, ikke beskriv dem. 

8. Stå for din mening, ikke andres. Si 

hva du mener. 

9. Hold dine løfter, unngå unnskyldninger. 

10. Vis forståelse for andre – og still krav 

til deg selv. 

11.Tro på felles innsats. Går det bra for 

Helgelandske – går det bra for deg. 

12. Husk: Godt humør – det hjelper. 

Frode Helge Nilsen, administrerende direktør i Helgelandske, mener det er på 

tide å opprette et overordnet organ som skal ha ansvaret for samferdsel i 

Norge. 

Det er en engasjert Nilsen vi møter i 

Sandnessjøen. Han snakker varmt om 

fergenes og annen rutetrafikks betydning 

i distriktene. Men han har et 

hjertesukk når det gjelder mangel på 

samordning av tiltak fra myndighetenes 

side. 

– Det er mangel på forståelse for 

hva det koster å drive kollektivtrafikken 

i Nord-Norge. Samtidig endres 

rammevilkårene år for år, dessverre til 

det negative. Eksempelvis har vi ikke 

fått kompensert midler for prisøkning. 

Stadig nye påbud og forskrifter 

fra Sjøfartsdirektoratet er kostnadsdrivende 

uten at vi får kompensert for 

dette. Bare i sertifisering og kontroll 

betaler vi 1,5 millioner kroner i 

gebyrer, og i neste omgang må vi søke 

om midler fra staten til å dekke inn 

disse kostnadene. Det foregår en evig 

runddans mellom staten, fylkeskommunen, 

Vegdirektoratet og Sjøfartsdirektoratet 

angående ansvar, sikkerhet 

og økonomiske betingelser. Det er 

vel bare Bastø-fergene som kan drive 

uten tilskudd i dag. 

Nasjonalt 

Nilsen mener at det er mye bra i Nasjonal 

Veg- og Vegtrafikkplan 

(NVVP) for 2002–2011, men at han 

savner et overordnet organ for samferdsel 

i Norge. Det ville være hensiktsmessig 

å ha et samferdselsdirektorat 

underlagt Samferdselsdepartementet, 

som ser veg, jernbane, fly, 

buss og ferger/hurtigbåter under ett. 

– Nå sorterer de ulike transportsektorene 

under forskjellige departementer, 

noe som byråkratiserer unødig, og 

for selskapene oppleves som ineffektivt. 

Samtidig baserer man seg på ettårige 

rammeavtaler, noe som betyr at 

man bruker alt for lang tid internt på 

å forhandle med myndighetene om 

pris og subsidiering av drift. Jeg 

savner langsiktige rammeavtaler som 

vil gjøre det letter for oss å drive med 

det vi skal, nemlig å transportere folk 

hurtig og sikkert med god service. 

Til stadighet må man tilpasse seg 

for eksempel flyselskapene og NSB. 

– Når Widerøe kommer med nye rutetider, 

må vi gjøre om på våre rutetabeller, 

og det samme gjelder NSB. En 

bedre koordinering på dette området 

ville vært til beste for alle parter. 

Trivsel 

Frode Helge Nilsen har ledet Helgelandske 

i fire og et halvt år. Han har 

tidligere vært direktør i Norway Seafoods, 

Tou Bryggerier og Gimsøy 

Kloster. 

– Jeg har det mye bedre her enn 

noen av de andre arbeidsplassene jeg 

har vært. Naturen er fantastisk, en 

slipper rushtrafikk og det stresset som 

er i byene på Østlandet. Folket er også 

åpne og trivelige, og nordlendingene 

snakker rett fra levra. Å bo her 

handler om å prioritere livskvalitet. 

– Helgelandske er et begrep her. 

Hvordan vil du beskrive den typiske 

ansatte hos dere? 

– Det er ofte flere generasjoner i 

arbeid samtidig. Dette gjelder både på 

buss og båttrafikken. Vi har lojale arbeidstakere, 

selv om vi mister enkelte 

dyktige medarbeidere til Kystvakten 

og lignende selskaper fordi lønna er 

bedre der. 

Hvordan ser du på samarbeidet 

med fagforeningene? 

– Det beste for Helgelandske er å ha 

sterke og oppegående fagforeninger. 

Samarbeidet fungerer utmerket, og vi 

er opptatt av å skape trygghet for de 

ansatte. Det gjenspeiles blant annet i de 

gode forsikringsordningene. Selvfølgelig 

ønsker de som de fleste andre høyere 

lønn, noe som ikke burde forundre 

noen, sier Frode Helge Nilsen. 

14 Loggen 1/02

Skulle på Sputnik-konsert 

- gikk av på feil øy 

Vi har hele seks anløp på ferga 

mellom Tjøtta og Forvik, og det 

har hendt mer enn en gang at 

passasjerer blir forvirret. En motorsyklist 

som skulle til Tjøtta, 

gikk av på feil øy sammen med 

andre motorsyklister som skulle 

på Sputnik-konsert, sier matros 

Emil Mathisen på MS Tjøtta. 

MS Tjøtta 

Levert i juni 1989 

42 meter lengde 

Maksimalt 40 biler 

2000 liter diesel i døgnet 

Motor Alpha på 1100 hk 

Maksimal fart 13,6 knop 

Hovedtillitsvalgt og matros, Emil Mathisen, 

er klinkende klar på at grunnlønna 

må opp ved vårens tariffoppgjør. 

Fullt dagslys på vinterstid da M/S 

Tjøtta kommer inn til land på Tjøtta i 

Alstahaug kommune. 

kommune. Fjellkjeden de Syv Søstre 

ligger i området, og er et yndet sted 

for turister, særlig i sommerhalvåret. 

– Det er en travel rute, og det eneste 

minuset er at vi har så knapp tid ved 

hvert anløp, sier kaptein Per Holm. 

Eierstruktur 

Nordlandsbanken 35,1% 

Saltens Bil 16% 

Sparebanken Rana 11,2% 

Sparebanken Nord-Norge 10,2% 

Torghatten 5% 

Helgeland vekst 3,8% 

Driftsinntekter pr. august 2001: 

279,9 mill. kroner 

Årsresultat pr. august 2001: 

5,4 mill. kroner 

Transporterte kjøretøyer årlig: 

ca. 500.000 

Passasjerer: ca. 1.600.000 

(buss, båt ferge) 

Han er leder av tillitsmannsutvalget i 

Helgelandske, og har vært ansatt i selskapet 

i 30 år. Før det var Mathisen 

fisker på en snurpebåt. Da medlemsbladet 

gikk om bord på MS Tjøtta, 

var følgende mannskap på vakt 

foruten Mathisen: Kaptein Per Holm, 

maskinsjef Frode Seljen, matros 

Bjørnar Mortensen og restaurasjonsassistent 

Vanja Jenssen. 

Det finnes knapt noe vakrere sted i 

Norge. Tjøtta ligger ved innseilingen 

til Petter Dass sitt rike i Alstahaug 

Manøvrering 

MS Tjøtta ble overlevert til Helgelandske 

i 1989, og mannskapet har 

bare godord å si om farkosten. 

– Ferga er helt på topp når det 

gjelder manøvreringsdyktighet. Hvis 

en skulle sette fingeren på noe er det 

messa, som kunne ha vært bedre, sier 

Emil Mathisen. 

Vi rusler sammen med maskinsjef 

Frode Seljen ned i det flunkende rene 

maskinrommet som er fergas sjel. 

– Det har kun vært små feil i motorrommet 

disse årene. Man har hatt 

Fra venstre: Kaptein Per Holm, matros Bjørnar Mortensen og maskinsjef Frode 

Seljen. 

enkelte problemer med girkassen, og 

det skyldes slitasje på grunn av den 

høye frekvensen med anløp og avgang 

på de enkelte øyene. Vi har nylig hatt 

en full overhaling av ferga.På full fart 

kan vi gjøre 13,6 knop,men vanlig 

marsjhastighet er på 12–12,5 knop. 

Motoren er en Alpha på 1100 hestekrefter. 

Grunnlønn 

Emil Mathisen er klinkende klar på at 

grunnlønna må kraftig opp ved vårens 

lønnsoppgjør. 

– Vi snakker her om minimum 1500 

kroner i måneden. I tillegg må satsene 

for ubekvem arbeidstid opp. Skal det 

være mulig å rekruttere norske sjøfolk 

i framtida er det liten tvil om at vi må 

ha mer i lønningsposen. 

– Bemanningsmessig skal vi ikke 

klage på denne ferga. I høysesongen 

er vi ikke flere enn vi må være, mens 

det er roligere tider vinterstid. 

Øvelsene foregår etter mitt syn på en 

tilfredsstillende måte, og det skyldes at 

vi har en rutinert besetning som kan 

sine saker. Vi er stolte av rederiet som 

har en god gruppelivsforsikring. 

Sosiale goder som bedriftshytter er 

også noe vi setter pris på, sier Emil 

Mathisen. 

Loggen 1/02 15

TORGHATTEN TRAFIKKSELSKAP 

Posisjonert for fremtiden 

Det peker seg ut en seks-sju 

store aktører på samferdselssiden 

innenlands, og vi er posisjonert 

som en av dem. Brutalt sagt 

handler det om å sluke eller å bli 

slukt, sier Bjørn Johansen, administrerende 

direktør i Torghatten 

Trafikkselskap. 


Fra 1989 og frem til i dag har 

Torghatten kjøpt seg opp 

gradvis i Fosen Trafikklag, og 

eier nå i overkant av 70 prosent av selskapet. 

Det er en strategisk og langsiktig 

investering for Torghatten, som 

har gitt dem innpass i Oslofjorden via 

Bastø-fergene til Fosen Trafikklag. 

– Det har vært viktig for oss å ha et 

tett samarbeid med Fosen, men dette 

gjelder ikke bare på fergesiden. 

Gjennom vårt samlede eierskap med 

Fosen i Norgesbuss (39%) er vi med i 

Norges største private busselskap med 

1700 busser. 

Anbud 

Torghatten har også vunnet anbudet 

på to hurtigbåtruter i Rogaland, 

Jelsaruta og Jørpelandsruta over en 

femårsperiode. 

Administrerende direktør, Bjørn Johansen, sier at Torghattens strategi er å 

fordele virksomheten på fly, båt og buss. 

– Det betyr at vi skal bygge to nye 

hurtigbåter til ca. 25 millioner kroner. 

Det er kompakte båter som sikrer at 

vi frakter passasjerene effektivt ut og 

inn av Stavanger på morgen- og ettermiddag. 

Å vinne et anbud betyr å 

være best. Det kan være vanskelig, for 

det er ikke nok. I tillegg skal vi ha forsvarlig 

drift. Det vil si at vi uten å tape 

omdømme må tjene normalt på prosjektet. 

Det har vi etterstrebet i 

anbudet, og nå er utfordringene å 

gjennomføre dette i praksis.. 

Johansen forteller at man er komfortabel 

med eierposten i Widerøes 

Flyveselskap med 15,1 prosent. 

– Vår strategi ligger fast med kombinasjon 

av båt, buss og fly. Widerøe har 

tjue fly, og vi har tjue ferger. Sikkerhetssystemene 

har mange paralleller, 

og begge parter kan lære av hverandre. 

Sikkerhet 

– Som styreformann i Fosen Trafikklag 

har du vel gjort deg noen tanker i 

ettertid angående at Bastøfergene ble 

midlertidig stanset av Sjøfartsdirektoratet 

på grunn av sikkerhetsrutinene i 

fjor høst? 

– Vi har streng fokus på sikkerhet. 

Det gjelder så vel Fosen Trafikklag 

som Torghatten Trafikkselskap. Både 

myndigheter, rederier og mannskaper 

har her en jobb å gjøre. I tillegg vet jeg 

at norsk utstyrsindustri gjør sitt ytterste 

for å levere det beste sikkerhetsutstyr 

som finnes på markedet. Det er 

klargjort at det ikke er nok å ha et 

system. Det må etterleves, forstås og 

ta så naturlig at det blir en naturlig del 

av driften. Vi kan sikkert bli bedre på 

opplæring, og gjennom hardværstester 

overbevise myndighetene om at vi 

er gode nok. Det er svært uheldig at 

båtene blir liggende slik det skjedde 

med Bastø-fergene. 

Økonomi 

Den økonomiske rapporten for første 

halvår viste at samtlige selskap i konsernet 

går med overskudd med unntak 

av Kystekspressen som driver hurtigbåtruter 

mellom Trondheim og Kristiansund. 

Konsernomsetningen pr. 

30.06-2001 viste 428 millioner kroner, 

mot 415 millioner kroner på samme 

tidspunkt i 2001. Resultatet før skatt 

ble 29,4 millioner kroner, mot 20,6 

millioner kroner i fjor. For første gang 

er konsernets samlede balanseverdier 

passert en milliard kroner. 

– Det er et resultat vi kan si oss godt 

fornøyd med, sier Bjørn Johansen. 

16 Loggen 1/02

Faksimile av rutehefte til Torghatten Trafikkselskap 

Statsråden gratulerer Torghatten 

Et selskap som dette er mer enn 

samferdsel. Det er kultur, det er 

kontakt mellom bygd og by, 

mellom bygd og bygd, mellom 

by og by og aller mest mellom 

menneske og menneske. 

Dette skrev daværende samferdselsminister 

Asbjørn Jordahl i 

1978 i sin hilsen til Torghatten 

Trafikkselskap som da fylte 100 år. 

Brevet er samlet i boka om Torghatten, 

forfattet selvfølgelig av Leif B. 

Lillegaard og Jørgen Hansen. 

Dette er ikke lokalhistorie alene, det 

er et stykke nasjonal historie og først 

og sist kulturhistorie, et prangende 

ord. Men det holder. Fra grend til 

grend, fra fjord til fjord bar rutebåten, 

skipet, frem sine impulser, sin opplevelse, 

det kom fremmede med båten, 

man reiste selv til naboen for noen 

øre, det kom aviser og amerikabrev og 

verden åpnet sin gløtt mot de lukkede 

fjordene og grendene. Og det største 

av alt: Båten, lokalen, dampen, kom 

til en bestemt tid, man visste om dens 

komme og kunne innrette seg etter et 

slikt under. Tunge lommeur ble ørk 

som helg halt opp av trange vestelommer, 

det ble myst og vurdert og 

sammenlignet og sendt blikk ut mot 

nes og fjord, jo «han» er i rute i dag. 

Åpningen midtvinters var virkelig 

forberedt med både flagg og taler, 

men så føk vegen til og alt måtte utsettes. 

Ingen ulykker kommer alene. 

Torghattens forhalingskai ramlet ned 

på grunn av den samme snøtyngden 

og oppspiste peler, søndagsturen til 

Vega måtte sløyfes, statstilskuddet ble 

skåret ned til beinet og vel så det, og 

de stakkars kronene som skulle holde 

driften i gang, måtte avsettes til venteromsfond 

– det var ikke måte på problemer. 

Og med en presisjon som 

virker påfallende kom det opp nye 

forslag om å slå sammen Helgelandske 

og Torghattens. Hvis man legger i 

en haug alt papiret som er brukt til 

noe så fånyttes som denne debatten, 

ville haugene gå i mastehøyde. 

Stor aktør 

I dag er Torghatten Trafikkselskap en 

stor aktør med i hovedsak virksomhet 

på Sør-Helgeland. Her forestår selskapet 

drift av ferger, busser, hurtigbåter, 

verksted, reisebyrå og aktiviteter som 

står i forbindelse med dette. I konsernet 

drives tilsvarende virksomhet i 

Steigen, Bodø, Gildeskål, Trøndelagsfylkene 

og på Oslofjorden. Virksomheten 

drives i hovedsak på kontrakt 

med fylkeskommuner og vegkontorer. 

Eierstruktur 

Aksjekapitalen i Torghatten Trafikkselskap 

ASA var 31.12 2000 på 

44.738.200 fordelt på 4.473.280 aksjer 

pålydende kr. 10 pr. aksje. 

Aksjonærer med over 1%. 

Torgnes A/S 12,52% 

Brynjar Forbergskog 11,84% 

Fosen Trafikklag ASA 9,92% 

Hilde Forbergskog 9,39% 

Torgnes Invest A/S 5,30% 

Bjørn Johansen 5,13% 

Jac. Moe A/S 2,87% 

Trøndelag Helgeland invest A/S 1,32% 

Vega kommune 1,19% 

Brønnøy kommune 1,08% 

Etui invest 1,03% 

Helgeland vekst 1.02% 

Ulykke 

Det er mange historiske hendelser 

som kunne nevnes, og allerede i 1948 

skulle den store forbindelsen finne 

sted mellom Sør-Helgeland og jernbanen. 

Veien var farbar fra Holm over 

Møllebogen-Årsandøy med ferge og 

videre med ferge fra Teplingan til 

Kongsmo over Høylandet til Grong- 

Namsos. 

DS Helgeland ble levert til Det Helgelandske Dampskibsselskab 12.1.1867. Den 

hadde en kapasitet på 200 personer i lokale ruter og 160 ved fart på Trondheim 

og Lofoten. Grunnstøtte ved Store Vandve 31.01.1899 og ble vrak. 

➜ 

Loggen 1/02 17

TORGHATTEN TRAFIKKSELSKAP 

- En Mercedes på vannet 

MS Lysingen. 

MS Lysingen er en Mercedes på 

vannet. Siden vi fikk den fra 

verftet i Hommelvik i 1992 har vi 

hatt minimale problemer. Det er 

liten tvil om at dette er den 

beste ferga i hele selskapet, sier 

kaptein Lars Skjølstad. 


Han får støtte av maskinist Alf 

Martin Åsaunet, som pleier motorene 

som om de var kostelige skatter. 

Kaptein Lars Skjølstad har full oversikt 

fra styrhuset. 

– Bank i bordet. Motoren på 2300 

hestekrefter har oppført seg som den 

skal i alle år. De småfeilene vi kan 

notere skjer bare hvert skuddår, sier 

han. 

Kaptein Skjølstad sier at ferga er 

glimrende til å manøvrere, og at 

lasting og lossing skjer på et minimum 

av tid. Mannskapet om bord bærer 

preg av å være ansatt i Torghatten Trafikkselskap, 

som både har ekspandert 

kraftig, og har en bunnsolid økonomi. 

700 meter 

MS Lysingen trafikkerer Vennesund- 

Holm. Bjørnar Pedersen (55), matros 

og leder av tillitsmannsutvalget, sier at 

det kan være værhardt om vinteren. 

– Det er dette sambandet og Vega 

som kan være utsatt. Vi har vært 

heldige når det gjelder skader på 

ferga. Det er bare små ting å nevne, 

som kjettinger og lignende som har 

røket. Vi trafikkerer den tredje 

dypeste fjorden (Bindalsfjorden- 

Røingen) i Norge. På det meste er det 

700 meter før en når bunnen av 

fjorden. 

Han stortrives i selskapet, og sier at 

det alltid har vært et godt forhold 

mellom offiserer og mannskap om 

bord. 

– Vi har en stabil arbeidsplass hvor 

trivselen vektlegges. Jeg ser ingen 

grunn til ikke å arbeide her frem til 

pensjonsalderen så sant helsa holder. 

Vet alt 

I restaurasjonen styrer den blide og 

joviale Ivar Ditlefsen. Det han ikke 

vet om passasjerene, er ikke verdt å 

vite. 

– Vi blir godt kjent med mange av 

dem, og spesielt gjelder dette stampassasjerer. 

Jeg tror ikke jeg tar i for hardt 

når jeg sier at betroelser av høyst 

privat karakter har blitt servert meg 

over disken. 

MS Lysingen 

Ferdigstilt i 1992 

70 meter lang 

Maks fart 15 knop 

Caterpilar motor 2300 HK 

Propell i begge ender 

18 Loggen 1/02

Han forteller at man har åpningstid 

i 12 timer, og at det etter den tid er 

selvbetjening. 

– Vi har et tillitsforhold til våre passasjerer, 

og det er svært sjelden at 

noen ikke gjør opp for seg, sier han. 

Lønnsoppgjør 

Man er skuffet over at sjømannorganisasjonene 

ikke klarte å markere seg 

bedre under den en time lange streiken 

21.november. 

– Det virket som om forberedelsene 

var for dårlig sentralt i Norges Sjømannsforbund. 

Vi burde ha valgt et 

deling nylig. Det tilsvarer i overkant 

av seks tusen kroner på de 140 ansatte. 

– Selskapet gikk også til innkjøp av 

sykler til samtlige ansatte. Det gjenspeiler 

en positiv holdning, og det er 

goder som blir vel mottatt, sier han. 

Administrerende direktør, Bjørn Johansen, 

som selv fikk overlevert 

sykkel, sier at det er mer moro enn 

han hadde tenkt seg. 

– Gleden ved å få min nye sykkel vil 

jeg ikke skjule for noen. Den vil være 

til glede og påminnelse om at å trimme 

gir bedre helse og trivsel, sier han. 

Maskinist Alf Martin Åsaunet er tilfreds 

med motoren på MS Lysingen 

som sparker fra med 2300 hestekrefter. 

I restaurasjonen styrer Ivar Ditlefsen, 

som kan berette om høyst private 

betroelser over disken. 

tidspunkt som hadde rammet trafikken 

hardere, og gjerne hatt en lengre 

markering enn en time. Det er viktig å 

si kraftig fra om at rammevilkårene 

for sjøfolk må bli bedre både innenriks 

og utenriks. Det bør også gjenspeile 

seg i vårens tariffopgjør, hvor vi 

bør kreve en kraftig lønnsøkning. Da 

snakker jeg om godt over 5 prosent, 

sier Pedersen. 

Bonus 

Bjørnar Pedersen, sier at de ansatte 

fikk en bonus på en million kroner på 

Leder av tillitsmannsutvalget, Bjørnar 

Pedersen, er svært fornøyd med både 

ferge og rederi. 

ÅRSMØTE 

I REGION SØR-ØST 

TORSDAG 11. APRIL 

NSF Region Sør-Øst avholder årsmøte torsdag 11. 

april 2002 på Comfort Home Hotel, Tollbugaten 43, 

3044 Drammen. 


medlemmer av Norsk Sjømannsforbund, men 

stemmerett har kun medlemmer tilhørende Region 

Sør-Øst. 


1. Åpning. 







8. Valg. 



under sak 7, må være regionkontoret i Sandefjord i 

hende innen fredag 22. mars 2002. 

Styret 


Region Sør-Øst 

ÅRSMØTE 

I REGION NORD 

TORSDAG 23. MAI 

NSF Region Nord avholder årsmøte torsdag 23. mai 

2002 på Kinnaps turist- og konferansesenter (Hurtigrutens 

hus), 8450 Stokmarknes. 



har kun medlemmer tilhørende Region Nord. 


1. Åpning. 







8. Valg. 



under sak 7, må være regionkontoret i Tromsø i hende 

innen tirsdag 30. april 2002. 

Styret 


Region Nord 

Loggen 1/02 19

Havfiskeflåten 

Kvotefordeling 

blir en sak for Stortinget 

Fiskeriminister Svein Ludvigsen 

(bildet) sier det er viktig at fordelingen 

av kvoter mellom havfiskeflåten 

og kystfiskeflåten 

blir stabil over tid. For å skape 

mer forutsigbarhet, er Fiskeridepartementet 

nå i ferd med å 

utforme en egen stortingsmelding 

om regjeringens politikk 

når det gjelder flåtestruktur og 

fordeling av fiskeressurser i 

årene fremover. Siktemålet er en 

politisk klarering for at kvotefordelingen 

kan «låses», i pakt med 

kompromisset som høsten 2001 

ble inngått på landsmøtet til 

Norges Fiskarlag. 

Men fiskeriminister Svein Ludvigsen 

understreker samtidig 

at det ikke betyr at «vi 

alltid kan finne sammen» i spørsmål 

om ressursfordeling. 

– Det regner jeg med både dere og 

jeg skal ha respekt for og takhøyde til, 

sa han i et foredrag på det 56. representantskapsmøte 

i Fiskebåtredernes 

Forbund på Rica Parken Hotel i 

Ålesund torsdag 10. januar. 

Fiskeriministeren pekte på at fordelingen 

av fiskeressurser mellom havfiskeflåten 

og kystflåten de senere år har 

vært et vesentlig stridsspørsmål. 

– Det handler kort sagt om 

«kampen om knappe ressurser». 

Norges Fiskarlags landsmøtevedtak 

fra 1994 om fordeling mellom kystflåten 

og havfiskeflåten, har i hovedsak 

vært lagt til grunn ved myndighetenes 

beslutninger om ressursfordeling i de 

etterfølgende år. Dette til tross – jeg 

har en følelse av at ingen av flåtegruppene 

har vært fornøyd med sine kvoteandeler. 

Deler av havfiskeflåten har 

de senere år gjennomgått en egenfinansiert 

strukturering. Dette har 

bidratt til at lønnsomheten har bedret 

seg. Kystflåten har imidlertid ikke 

hatt den samme muligheten til å 

påvirke sin egen lønnsomhet gjennom 

struktureringsordninger. Dette kan 

være med på å forsterke kystflåtens 

misnøye med kvotefordelingen 

mellom flåtegruppene, sa han. 

Stabilitet og forutsigbarhet 

Fiskeriministeren mente at denne misnøyen 

har vært kilde til usikkerhet for 

fremtidige kvoteandeler i havfiskeflåten, 

ved at det blir et politisk press for 

overføring av kvoteandeler fra havfiskeflåten 

til kystflåten. Han sa at usikkerheten 

trolig også har bidratt til at 

effekten av innførte frivillige strukturordninger 

i havfiskeflåten er blitt 

redusert. 

– Etter min vurdering er det viktig 

at det blir etablert en ressursfordeling 

som er stabil over tid, og som gir næringsaktørene 

mulighet til å planlegge 

over tid. Det skal jeg bidra til. Langsiktig 

fordeling av fiskeressursene 

mellom alle ulike grupper i fiskeflåten 

er nødvendig for å skape grunnlag for 

en lønnsom tilpasning til fiskemulighetene 

i alle ulike grupper av flåten. 

Jeg vil derfor igjen benytte anledningen 

til å gi honnør til landsmøtet i 

Norges Fiskarlag for å ha kommer 

frem til et felles råd om ressursfordelingen 

for de neste seks årene. Rådet 

veier tungt i fiskeriforvaltningens 

arbeid med fiskerireguleringene – og 

det lover jeg at det også skal gjøre i 

årene fremover! Regjeringen ønsker å 

legge til rette for størst mulig forutsigbarhet 

i kvotefordelingen mellom 

ulike fartøygrupper. Og skal vi klare å 

gjøre de tunge grepene, så må vi finne 

alliansepartnere. For ytterligere å 

bidra til den forutsigbarhet i kvotefordelingen 

som fiskerinæringen ønsker 

seg, vil jeg legge frem en egen melding 

for Stortinget om regjeringens politikk 

i årene fremover når det gjelder 

strukturen i flåten og fordelingen av 

fiskeressursene, sa han. 

Svein Ludvigsen mente at en forutsetning 

for å sikre forutsigbarhet i 

kvotefordelingen, er at muligheten til 

politisk press fra år til år fjernes – slik 

at storting og regjering i størst mulig 

grad skal ha lagt føringer for mange 

år fremover. 

2001 godt år for fiskeflåten 

Fiskeriministeren gjorde er kjapt 

tilbakeblikk, og mente at året 2001 

totalt sett var et godt år for fiskeflåten. 

– De fleste av oss hadde nok ønsket 

at kvotene var noe høyere enn det som 

var tilfellet. Samtidig oppnådde fiskerne 

gode priser, slik at den totale 

førstehåndsverdien i fjor ble vesentlig 

høyere enn tidligere år. Til tross for 

kraftige reduksjoner i viktige fiskeslag 

som sild og torsk, var fangstverdien i 

2001 høyere enn selv toppåret 1998. 

2001 var et rekordår for pelagisk 

sektor. Totalt ble det eksportert pelagisk 

fisk for 7,4 milliarder kroner, noe 

som er en økning på 30,5% fra år 

2000. For fiskeflåten var 2001 til dels 

preget av landsmøtet i Norges Fiskarlag, 

med to viktige saker på agendaen. 

Innstillingene fra ressursfordelingsutvalget 

og fra organisasjonsutvalget. 

Landsmøtets behandling av sakene 

ville legge føringer for fiskeflåten i 

lang tid fremover, og innstillingene 

som ble lagt frem tidlig på året ble 

fulgt opp med stor interesse og innlevelse 

fra aktørene i næringen. Selv har 

jeg berømmet Fiskebåtredernes 

Forbund og Norges Fiskarlag for å ta 

ansvar da det røynet på som mest, og 

jeg understreker at så lenge dere er 

den klart mest representative organisasjonen 

for norske fiskere og fartøyeiere, 

så vil fiskeriministeren selvsagt 

legge stor vekt på de anbefalinger og 

råd dere gir. Det har jeg også gjort, 

men samtidig vil jeg også minne om at 

det ikke betyr at vi alltid kan finne 

sammen. Det regner jeg med både 

dere og jeg skal ha respekt for og takhøyde 

til, sa Svein Ludvigsen. 

Fiskejuks er ressurskriminalitet 

Fiskeriministeren sa at regjeringen 

anser fiskejuks som ressurskriminalitet, 

og at arbeidet med å komme 

fiskejuks til livs har høy prioritet i 

Fiskeridepartementet. Han understreket 

at alle aktører i fiskerinæringen 

og forvaltningen har et ansvar for at 

fisket foregår på en ansvarlig måte. 

20 Loggen 1/02

– Aktørene i næringen må uansett 

selv ta ansvar for sine handlinger. Jeg 

mener vi må sette søkelyset på holdninger, 

og ikke bare på kontroll. For 

det handler vel så mye om etikk. Ressurskriminalitet 

undergraver næringen. 

Ressurskriminalitet er en alvorlig 

straffbar handling. Konsekvensene for 

den slags aktivitet skal være alvorlige. 

Vi har et moralsk ansvar – og ikke 

minst et langsiktig økonomisk ansvar 

– basert på retteferdighet og bærekraft. 

Å jukse er ikke bare umoralsk 

– det er også uklokt! For hvem er det 

man tror man lurer i slike tilfeller? 

Myndighetene? Nei man lurer seg selv 

og sine fiskerkollegaer. Fordi det man 

gjør, er at man ødelegger norsk fiskerinærings 

mulighet til å merke vår fisk 

som fanget etter de beste prinsipper 

og verdig fremtidens miljømerking. 

Det er jo også betenkelig og trist at vi 

er nødt til å bruke til dels store ressurser 

på kontroll med utøvelsen av fiskeriene. 

Disse ressursene kunne og 

burde vært brukt på en helt annen 

måte – ikke over vann, men under 

vann – til å kontrollere og sikre at våre 

fiskebestander er i god forfatning slik 

at vi kan beskatte bestandene i overskuelig 

fremtid, sa Svein Ludvigsen, 

som la til at han hadde invitert 

partene i fiskerinæringen til et møte 

hvor man kan drøfte etikk i næringen, 

og hvordan man i fellesskap skal 

påvirke holdninger og etiske problemstillinger. 

EU og markedsadgangen 

Fiskeriministeren viste til at fiskeri- og 

havbruksnæringen er en av Norges 

mest internasjonale næringer. Hele 

95% av produksjonen går til markeder 

utenfor Norge. Norske sjømatprodukter 

eksporteres til mer enn 150 land og 

sjømat vokser sterkere enn andre 

eksportnæringer. Dette gjør Norge til 

en av verdens største eksportører av 

sjømat. 

– EU er vårt viktigste marked for 

sjømat. Manglende markedsadgang er 

en konsekvens av vårt veivalg i 1994, 

og vi betaler etter hvert en stadig 

høyere pris for å stå utenfor. Det 

legger store forpliktelser på både oss 

politikerne og næringens aktører for 

at vi opptrer på en måte som ikke 

påfører oss ytterligere vanskeligheter. 

Om et par-tre år utvider EU seg 

østover, og norsk fiskeeksport møter 

nye handelshindringer i land hvor 

frihandel skjer i dag. Dette er forhold 

regjeringen og jeg er svært opptatt av, 

og vi har en kontinuerlig dialog med 

EU, og jeg skal i mai til Polen for å 

styrke samarbeidet og klargjøre felles 

interesser knyttet til fiskerinæringen, 

sa Svein Ludvigsen. 

Det internasjonale perspektivet 

Fiskeriminister sa at et viktig og 

grunnleggende element er grad av stabilitet 

og langsiktighet i kvotegrunnlag 

for det enkelte fartøy. Internasjonale 

fiskeriforhandlinger med kyststatene 

om Norges andel av TAC (totalkvoten) 

og fordeling av de norske 

kvotene på de ulike flåtegruppene er 

avgjørende. Det internasjonale perspektivet 

er her viktig. Fiskeriforhandlinger 

med andre land handler i 

stor grad om å komme frem til en 

avtale som alle forhandlingspartene 

kan godta. Da handler det ofte om 

kompromisser – og det å ha i tankene 

hva alternativene egentlig er. 

– Dette gjelder for eksempel for 

avtalen Norge inngikk 9. november 

2001 med Russland, Island, Færøyene 

og EU om NVG-sild. Avtalen gir 

Norge en lavere kvoteandel enn det vi 

med utgangspunkt i sonetilhørighetsprinsippet 

hadde håpet på – og vi kan 

på den bakgrunn si oss misfornøyde 

med resultatet. Spørsmålet videre er 

imidlertid; – hva var alternativet? 

Regjeringen vurderte det slik at det 

uansett er bedre å ha en avtale mellom 

kyststatene, enn ikke å ha det. Alternativet 

er nemlig kappfiske i internasjonalt 

farvann – uten at kyststatene 

har forpliktet seg til noen TAC – med 

det resultat at de totale fangstene 

overstiger kvoteanbefalingene etter 

føre-var-prinsippet. Det er ikke Norge 

tjent med, og det er heller ikke den 

norske fiskeflåten isolert sett tjent 

med. I en situasjon hvor sildestammen 

er på vei ned er dette et enda verre 

alternativ enn det var i 1996 da bestanden 

var i stor vekst. Når dette er 

sagt ønsker jeg videre å understreke at 

det også er Fiskeridepartementets syn 

at det er viktig å arbeide frem en – for 

Norge – bedre fordeling mellom kyststatene. 

Det pågår derfor prosesser 

der siktemålet er å oppnå fordeling 

når det gjelder NVG-sild, som i større 

grad følger sonetilhørighetsprinsippet. 

Norske fiskere blir tapere 

Jeg forstår at dere over mange år har 

følt at dere blir taperen i slike interessekonflikter, 

fortsatte fiskeriministeren. 

– Derfor skal vi komme sammen 

og se om der er veier vi kan gå før vi 

sitter i en presset internasjonal forhandlingssituasjon. 

– Som kjent har det siden 1999 

pågått et arbeid med å etablere et 

kyststatsregime for forvaltning av kolmulen. 

Det er enighet om at kyststatsregimet 

måtte etableres før en kunne 

vedta en regulering for internasjonalt 

farvann. Norge, EU, Færøyene, 

Island, Grønland er definert som 

kyststater. Siden Russland er en viktig 

aktør i kolmulefisket i internasjonalt 

farvann er Russland spesielt invitert til 

å delta disse i forhandlingene, selv om 

Russland ikke er tildelt status som 

kyststat. Kyststatene er enige om at 

det er nødvendig å redusere uttaket av 

kolmulebestanden. Norge har ensidig, 

på samme måte som EU, redusert sine 

fiskemuligheter i 2002 i forhold til i 

fjor. Island, Færøyene og Russland 

har imidlertid ikke redusert sine 

fangstmuligheter tilsvarende. 

– Den norske reduksjonen kommer 

som resultat av at vi har begrenset vårt 

totale fiske i norsk sone og i internasjonalt 

farvann fra 330.000 tonn i fjor 

til 200.000 tonn i år. Dette er en reduksjon 

på 39,4%. I tillegg kommer 

reduksjonene i kvoter i EU- og 

Færøyene-sonen. Dette fører til at 

den norske flåten, inkludert industritrålerne 

totalt kan fiske 355.000 tonn, 

mot 570.000 tonn i 2001. 

Ikke ensidig norsk kvotereduksjon 

Fiskeriministeren sa at det er fra 

norsk side er gjort klart at det ikke er 

aktuelt at Norge ensidig skal redusere 

sine kolmulekvoter, og at hva som blir 

det endelige reguleringsopplegget vil i 

stor grad være avhengig av hva de 

andre statene gjør. Til nå er det 

avholdt åtte kyststatsmøter om forvaltningen 

av kolmule, uten at partene 

er kommet til enighet. Neste, og 

forhåpentligvis siste, møte i kyststatsforhandlingene 

vil bli avholdt i 

februar. 

– Fra norsk side ønsker vi sonetilhørighetsprinsippet 

lagt til grunn ved 

fordeling av kvotene for makrell. Jeg 

antar forsamlingen er vel kjent med 

vår mangeårige diskusjon med EU 

om inkludering av den såkalte «sørlige 

komponent» i fellesbestanden for forvaltning 

av makrell. Nettopp sonetilhørighetsprinsippet 

har vært er argument 

fra norsk side for å omtale makrellbestanden 

som en fellesbestand, 

og hvor det har fremstått som urimelig 

å skulle dele bestanden inn i ulike 

komponenter når forskning gir grunnlag 

for å hevde at det er en bestand. 

Overfor EU har vi fra norsk side argumentert 

for vårt syn gang på gang, og 

vi vil holde frem med dette til vi 

oppnår at det er kun en makrellbestand 

som blir gjenstand for kvotefordeling 

mellom kyststatene. Jeg er mitt 

ansvar bevisst, og vil gjøre mitt til at 

samarbeidsregjeringen fortsetter å 

plassere fiskeripolitiske spørsmål høyt 

oppe på den politiske dagsorden. Sånt 

sett vil jeg virke til at fiskerispørsmål 

inkluderes i samtaler mine kollegaer i 

regjeringen har med utenlandske kollegaer, 

og ellers hvor dette fremstår 

som naturlig, sa fiskeriminister Svein 

Ludvigsen i Ålesund. 

Loggen 1/02 21

Politisk knefall 

gir dårlige fiskeriavtaler 

Styreleder Sigurd Teige (bildet) i 

Fiskebåtredernes Forbund 

langer ut mot norske myndigheter 

og hevder at de har nedprioritert 

fiskeriforhandlingene 

mellom Norge og EU. Politikernes 

holdning innebærer at nordmennene 

skal legge seg på kne 

fremfor Europas storebror, og 

underskrive dårlige og ubalanserte 

avtaler for Norge. 

I åpningstalen på representantskapsmøtet 

til Fiskebåtredernes Forbund i 

Ålesund torsdag 10. januar sa Sigurd 

Teige at etter seks år som deltaker i fiskeriforhandlingene 

mellom Norge og 

EU, står det klart for ham at disse forhandlingene 

ikke har den nødvendige 

prioritering hos norske myndigheter. 

– Det er faktisk slik at en har en slags 

følelse av at politikerne ikke er til stede, 

og at det heller er noen grå, usynlige 

skygger som har lagt opp strategien om 

at vi hver gang skal være defensiv og at 

vi alltid skal velge den «lette politiske 

veien». Det betyr i klartekst at vi skal 

legges oss på kne fremfor Europas storebror 

og underskrive dårlige og ubalanserte 

avtaler for Norge. Det er min oppfatning 

at det norske storting og norske 

politikere ikke er villig til å ta nødvendig 

hensyn til så vel norske langsiktige fiskeriinteresser 

som viktige nasjonale interesser, 

sa Teige. 

Han pekte på at det har vært populært 

blant norske politikere de senere år 

å fremheve hvor viktig norsk fiskerinæring 

er, og ikke minst skal bli – og at 

denne sektoren er utpekt som et fremtidig 

satsingsområde i norsk økonomi. 

Teige understreket at en klar forutsetning 

for å kunne videreutvikle norsk fiskerinæring, 

er at norske interesser ble 

godt nok ivaretatt internasjonalt – og 

her står Norges andel av fiskeressursene 

i våre havområder sentralt. 

Men i praksis har man opplevd at 

norske fiskeriinteresser gjentatte ganger 

er blitt saldert til fordel for andre utenriks- 

og handelspolitiske prioriteringer. 

Dette har resultert i kvoteavtaler som 

har gitt Norge langt lavere kvoteandeler 

enn det bestandens sonetilhørighet 

skulle tilsi, sa Teige. 

Enorme tap 

Han hevdet at dårlige kvoteavtaler har 

ført til enorme tap for norske fiskere og 

for norsk eksportnæring. 

– Det kan ikke være tvil om at Norge 

har kommet spesielt dårlig ut i forhandlingene 

om fordelingen av viktige pelagiske 

bestander som norsk vårgytende 

sild (nvg) og makrell. Dette er nøkkelbestander 

i norsk fiskerinæring, og viktige 

for den økonomiske utviklingen i næringen. 

Beregninger viser at Norge kun 

for disse to bestandene på 90-tallet har 

tapt 15 milliarder kroner i eksportverdi i 

forhold til det en fordeling etter normale 

internasjonale prinsipper skulle tilsi. I 

tillegg står vi midt i viktige forhandlinger 

om kolmule, og det er stor uro i næringen 

for at Norge igjen er i ferd med å 

gi fra seg ressursandeler for å få på plass 

kvoteavtale. 

Teige både håpet og trodde at den 

gjennomgang utenriksministeren og fiskeriministeren 

har varslet om disse 

spørsmålene skal gi resultater – men la 

til at han var veldig i tvil. 

– Skal det være hold i vyene om norsk 

fiskerinærings fremtidige utvikling, må 

dette resultere i en helt annen prioritering 

fra norske myndigheters side av de 

fiskeriavtaler vi inngår med andre land. 

Det er store forventninger i næringen, 

og det ligger et stort ansvar på de to 

statsrådene. For å få bevegelse i de ulike 

partenes posisjoner må Norge være 

villig til å bryte forhandlingene og om 

nødvendig stå uten fiskeriavtaler på 

enkelte områder. Arbeidet med å legge 

ny norsk strategi bør på dette området 

starte omgående, sa han. 

Kvotefordelingen 

Teige kom også inn på landsmøtet til 

Norges Fiskarlag høsten 2001 i Trondheim, 

der det ble inngått et kvotekompromiss 

om fordeling av fiskeressursene 

mellom havfiskeflåten og kystfiskeflåten 

i årene fremover. 

– Til tross for vårt utgangspunkt om 

ikke å gi, ble det enda en gang slik at vi 

som representerte havfiskeflåten måtte 

gi – for å kunne oppnå enighet og for å 

beholde Norges Fiskarlag. Det kostet 

mye, men var etter min mening verdt 

det. Etter at vi nå har fått dette på 

avstand, har jeg det inntrykk at våre 

medlemmer etter hvert har akseptert resultatet 

som fremkom, og er villige til å 

se helheten i det resultatet som foreligger. 

Vi har fått næringens aksept for å 

stenge alle viktige fiskerier, og for å 

innføre strukturtiltak av ulik art også i 

kystflåten. Dette vil få som konsekvens 

at også kystflåten vil få en bedre tilpasset 

struktur og en forbedret lønnsomhet. 

Dette vil i fremtiden gi stabilitet og forbedret 

lønnsomhet for hele flåteleddet. 

– Jeg føler at vår strategi i denne saken 

er godt gjennomført, og at vi oppnådde 

tilfredsstillende resultater, understreket 

Teige, som kom med følgende oppmodning 

til hele flåteleddet: 

– Vi på flåtesiden må nå ta konsekvensen 

av den prosessen som er 

gjennomført. La oss forholde oss til 

fremtiden slik at vi alle kan skape fornuftige 

flåtestrukturer der det kan være 

plass til alle grupper, og der vi kan skape 

konkurransedyktige og lønnsomme arbeidsplasser. 

Kanskje kan vi nå endelig 

klare å skifte litt fokus, kanskje kan vi 

nå komme oss inn på den næringspolitiske 

arena, og kanskje kan vi være med 

å skape et positivt bilde av en fremtidsnæring 

– slik at vi kan gi politikere og 

opinion et mer fordelaktig bilde av vår 

næring. 

Vil inn i EU 

Teige mente at Norge må søke medlemskap 

i EU, både for å ta over fiskerforvaltningen 

og kontrollen over felles bestander 

og for å få bedre konkurransevilkår 

for norske fiskeprodukter i et 

utvidet europeisk marked. Og etter hans 

vurdering må fiskernes organisasjoner 

aktivt være med i debatten om EU-medlemskap 

frem mot stortingsvalget i 

2005. 

Men han understreket meget kraftig 

at forutsetningen for en norsk søknad til 

Brussel, er at det først må ryddes opp på 

fiskerisiden i forhold til EU. Det må skje 

før en starter noen form for medlemsforhandlinger. 

Styrelederen i «Fiskebåt» tegnet i den 

forbindelse et dystert bilde av dagens situasjon 

når det gjelder EUs fiskeriforvaltning 

og samarbeidsvilje. 

– Det kan synes som om vi har mange 

og uløste forhold med EU. Når vi skal 

løse dem, så blir det alltid gjort på EUs 

22 Loggen 1/02

premisser – også når det gjelder fiskeri. 

Generelt vil jeg si at EUs fiskeriforvaltning 

og mangel på kontroll er svært alvorlig 

for norske interesser – såpass alvorlig 

at vi ikke kan sitte stille å se på 

dette lenger. 

Makten rår 

Han viste til at havforskere har dokumentert 

at det for flere sentrale fiskeslag 

foregår et utkast av fisk fra EUs fiskere 

som overstiger artens TAC – totalkvoter. 

Bare i 2001 kastet EU-fiskere på 

sjøen hele 182.000 tonn med småhyse. 

– I forhandlinger er EU ikke opptatt 

av faste prinsipper som skal legges til 

grunn – kun det som passer best for 

størst mulig andel til EU. Det er makten 

som rår. Det er i en slik sammenheng 

vanskelig å se hvorfor en hvert år skal ha 

en slags målsetting for å akseptere de 

rammer EU legger for forhandlinger om 

deling av viktige fiskebestander. Ja, det 

er i det hele etter hvert problematisk å se 

at vi med den fiskeriforvaltning som blir 

lagt til grunn, kan ha en avtale om 

deling av viktige fellesbestander med 

EU. Slik jeg ser det kan denne politikken 

resultere i alvorlige ressursmessige 

konsekvenser for norske fiskere. 

Fiskejuks og etiske regler 

Teige kom også inn på fiskejuks-debatten 

og de alvorlige beskyldningene som i 

den forbindelse er rettet mot fiskerinæringen, 

og som bl.a. preget forrige representantskapsmøte 

i Fiskebåtredernes 

Forbund – i Tromsø i januar 2001. Han 

sa han og andre kolleger var skuffet over 

deler av debatten og den skildring denne 

saken fikk i media etterpå – men at man 

nå er opptatt av å se fremover. Målsettingen 

er en ren næring, og styret i Fiskebåtredernes 

Forbund har i den 

sammenheng utarbeidet etiske regler for 

organisasjonen og dens medlemmer. 

– Det er ikke vanskelig å vedgå at det i 

næringen har vært overtredelser både i 

stor og liten målestokk i forhold til det 

regelverket som gjelder. Det er heller 

ikke vanskelig å vedgå at det opp 

gjennom årene ikke alltid har vært god 

nok forståelse og holdninger blant alle 

fiskere til det regelverket som våre myndigheter 

har gitt oss. Som et speilbilde av 

vårt samfunn vil det også fremover skje 

ting som ikke skal skje. Men slik jeg 

kjenner dette, har fiskerne nå en langt 

bedre holdning til dette, og de fleste 

ønsker nå at vi skal ha en ren næring – 

og like konkurranseforhold i hele verdikjeden. 

Det er viktig med god og effektiv 

kontroll – og at vi har effektive og 

gode kontrollavtaler også med andre 

land. I det videre arbeid omkring regelverk 

og kontroll ser jeg det som avgjørende 

og viktig at vi mellom aktørene og 

våre myndigheter får en tett og god 

dialog. Det å kunne få til forenkling og 

bedre forståelse for regelverket har vært 

viktig for oss i næringen. Men etter 

hvert har jeg kommet i tvil om våre 

myndigheter er av samme formening. 

Teige viste til at forbundet for snart et 

år siden opprettet en egen arbeidsgruppe 

bestående av skipsførere med mange 

års erfaring, og at de lanserte forslag om 

flere konkrete endringer. 

– Det er med stor skuffelse jeg konstaterer 

at det så langt stort sett ikke er tatt 

hensyn til dette. Jeg ser at resultatet av 

denne prosessen har resultert i mer 

penger og mer folk til kontrollverket. Vi 

er ikke imot det. Men dersom prosessen 

bare skal resultere i at vi skal ha flere 

som skal kontrollere centimeter, da er 

det urasjonelt og dårlig bruk av offentlige 

midler. Vi hadde satt oss langt høyere 

mål, og finner grunn til å spørre – hadde 

ikke myndighetene større forventninger 

til den prosessen som ble satt i gang? Vi 

ber enda en gang om at vi kan få en 

dialog for å forbedre og forenkle regelverket, 

og ikke minst at vi får et aktivt 

samarbeid mellom det offentlige og næringens 

aktører. Det er kun på en slik 

måte vi kan få en målrettet og kostnadseffektiv 

kontroll, sa styreleder Sigurd 

Teige på representantskapsmøtet i 

Ålesund. 

Avtale med Bellona 

Fiskebåtredernes Forbund har inngått 

en treårig samarbeidsavtale med miljøorganisasjonen 

Bellona, bl.a. med sikte 

på miljøløsninger i fiskerisektoren. 

Avtalen ble undertegnet på forbundets 

representantskapsmøte i Ålesund. 

Bellona-leder Frederic Hauge uttalte 

ved den anledning at «fiskeriforvaltning 

er altfor viktig til å overlates asfaltøkologer», 

og at «selen er havets rotte». Han 

hevdet bl.a. at hermetisk selkjøtt i fremtiden 

kan være grei nødhjelp til sultne i 

Afrika. Fiskeriforskning i Tromsø har 

for øvrig gjort beregninger som indikerer 

at grønlandsselen i Østisen og vågehvalen 

i Nord-Atlanteren årlig konsumerer 

5,6 millioner tonn fisk og skalldyr. 

Kvantumsmessig utgjør dette godt 

over det dobbelte av det som norske 

fiskere i gjennomsnitt årlig tar opp av 

havet – og verdimessig omtrent førstehåndsverdien 

til norske fiskefartøyer på 

10–12 milliarder kroner. 

Enige om kvotefordeling. På det 

56. representantskapsmøte til Fiskebåtredernes 

Forbund i Ålesund 

10.–11. januar var tre av toppene i 

fiskeri-Norge enige om nødvendigheten 

av en forutsigbar og stabil 

kvotefordeling mellom havfiskeflåten 

og kystfiskeflåten i årene fremover. 

Her er trioen samlet på kaien i 

Ålesund, fra venstre fiskeriminister 

Svein Ludvigsen, styreleder Reidar 

Nilsen i Norges Fiskarlag og styreleder 

Sigurd Teige i Fiskebåtredernes 

Forbund. På møtet ga Reidar Nilsen 

uttrykk for håp om at man nå får 

syv års ro etter kvotekompromisset 

på Fiskarlagets landsmøte i Trondheim 

høsten 2001 – og at disse 

årene kan brukes til å få på plass en 

strukturert flåte, slik at man slipper 

en ny, opprivende ressursdebatt 

ved neste korsvei. Sigurd Teige sa 

at det kostet mye for havfiskeflåten 

å inngå kvotekompromisset, men etter hans mening var det verdt det. – Jeg føler at vår strategi i denne saken 

er godt gjennomført, og at vi oppnådde tilfredsstillende resultat, sa han. Svein Ludvigsen viste til at fordelingen av 

fiskeressurser mellom havfiskeflåten og kystfiskeflåten de senere år har vært et vesentlig stridsspørsmål. – Etter 

min vurdering er det viktig at det blir etablert en ressursfordeling som er stabil over tid, og som gir næringsaktørene 

mulighet til å planlegge over tid, sa fiskeriministeren. 

Loggen 1/02 23

Blinkskudd 

fra 

havet 

Finalebilder fra 

nordisk fotokonkurranse 

for sjøfolk 

Førstemaskinist Arvid Opdahl, Bergen, 

MS Normand Tonjer 

Matros Erik Asplind, MS Atlantic Concert 

Kokk Jørgen Språng, 

MS Triad 

Skipsfører Per Steen, MS Thor Mette 

24 Loggen 1/02

Arvid Opdahl fra Bergen - førstemaskinist på supplyskipet MS Normand 

Tonjer (Solstad Shipping) - sikret seg en flott 2. plass i fotokonkurransen 

med dette bildet av tre karer i sving på dekk med håndtering av en solid 

ankerkjetting. 

Radiooffiser Thorkild Sandbeck, 

Danmark 

Skipsfører Flemming Samuelsen, 

Færøyene 

Matros Daniel Asplind, 

MS Atlantic Compass 

Loggen 1/02 25

Landsmøtet 2002 

Foreløpig dagsorden og forretningsorden 

Forbundsstyret har vedtatt foreløpig dagsorden og forretningsorden 

for Norsk Sjømannsforbunds 24. ordinære 

landsmøte som finner sted på Rica Ishavshotel i Tromsø 

23.-26. september 2002. 

Foreløpig dagsorden 

1. Landsmøtets åpning 

2. Fullmaktenes godkjenning 

3. Konstituering 

A - valg av funksjonærer og komiteer 

B - godkjenning av forretningsorden 

C - godkjenning av dagsorden 

4. Beretninger 

A - godkjenning for året 1998 

B - orientering for årene 1999, 2000 og 2001 

5. Regnskaper 

A - godkjenning for året 1998 

B - orientering for årene 1999, 2000 og 2001 

6. Orientering om forbundets eiendommer 

7. Vedtektsendringer 

8. Den faglige situasjonen 

A - fiske 

B - innenriks 

C - utenriks 

D - internasjonalt arbeid 

9. Maritim politikk 

10. Norsk Sjømannsforbunds informasjons- og 

IKT-strategi 


12. Faglig-politisk handlingsprogram 2003-2006 

13. Valg i henhold til vedtektene 

14. Fullmakter til landsstyret 

15. Bevilgninger 

16. Tid og sted for neste landsmøte 

17. Avslutning 

Foreløpig forretningsorden 

Adgangskort til landsmøtet utstedes av forbundsstyret for 

representanter, gjester og presse. Registrering foretas av 

sekretariatet utenfor møtelokalet. 

Møtene 

Møtene holdes fra kl 0900-1300 formiddag, og kl 1420- 

1800 ettermiddag. Møtets forhandlinger er offentlige i den 

utstrekning landsmøtet ikke vedtar noe annet. 

Møteledelse og protokollføring 

Til å lede møtene velges tre dirigenter. Til å føre protokoll 

velges fire sekretærer. I protokollen føres alle saker inn 

med talere, forslag, resultat av avstemning, samt de beslutninger 

som blir fattet. Protokollen leses opp ved begynnelsen 

av hvert møte. For siste møte leses protokollen opp 

ved møtets avslutning. Det skal velges to representanter til 

å underskrive protokollen for hvert møte. 

Tale og taletid 

For å få ordet, må en skriftlig levere inn «ønsker ordet»- 

lapp til dirigentbordet, utfylt med navn og region. Alle har 

rett til å ta ordet inntil 2 ganger i samme sak, med unntak 

av forslagsstillere og innledere som ikke har begrensinger 

på antall ganger. Taletiden begrenses til ti minutter første 

gang, og 5 minutter andre gang. Replikker begrenses til 

1 minutt. Dirigenter kan foreslå ytterligere begrensninger i 

taletiden om han/hun finner det nødvendig, samt foreslå at 

strek blir satt med de inntegnede talere. 

Forslag 

Forslag som ikke har noen forbindelse med saker som står 

på dagsorden og er til behandling, kan ikke behandles med 

mindre landsmøtet bestemmer noe annet. Forslag må 

leveres dirigenten skriftlig, undertegnet med vedkommende 

representants navn og region. Innkomne forslag 

som ikke opptas av noen representant bortfaller. Etter 

strek er satt med de inntegnede talere, kan det ikke settes 

frem nye forslag. 

Avstemning 

Alle beslutninger avgjøres ved alminnelig flertall (flest 

stemmer) ved bruk av tildelt stemmekort. I tvilstilfeller, 

eller når minst 25 representanter krever det, foregår 

avstemningen ved navneopprop eller ved skriftlig avstemning. 

Ved stemmelikhet bortfaller forslaget. 

Veteranopphold 2002 

Årets veteranopphold finner sted på Quality Hotel Halvorsbøle i tiden 22.-29. juni, 

og søknadsfristen er 15. mai. Halvorsbøle ligger på vestsiden av Ransfjorden, tolv 

kilometer nord for Jevnaker. 

Søkere må ha fylt 65 år og ha minst 30 års sammenhengende medlemskap i Norsk 

Sjømannsforbund. Oppholdet er gratis og forbundet dekker også reiseutgiftene. 

Antall deltakere er begrenset. 

Medlemmer som tidligere har deltatt på veteranoppholdet, samt andre medlemmer, 

kan delta for egen regning: 

Helpensjon per person per døgn i dobbeltrom kr 500,- 

Halvpensjon per person per døgn i dobbeltrom kr 350,- 

Tillegg for enkeltrom per døgn kr 150,- 

Helpensjon inkluderer overnatting med frokost, lunsj og middag. 

Halvpensjon inkluderer overnatting med frokost og middag. 

Søknadsfrist er 15. mai. 

Hus at du oppgir telefonnummer, og eventuell ledsagers navn. 

Søknad sendes til: Norsk Sjømannsforbund, Grev Wedels plass 7, 0151 OSLO 

Telefaks 22 33 66 18 

FORSLAGSFRIST 

10. APRIL 

Norsk Sjømannsforbundets 24. 

ordinære landsmøte finner sted på 

Rica Ishavshotel i Tromsø 23.–26. 

september 2002. Forbundsvedtektenes 

paragraf fem sier at alle forbundsmedlemmer, 

tillitsvalgtutvalg, 

regioner, forbundsstyret og 

landsstyret har rett til å sette frem 

forslag for landsmøtet. Forslagene 

må være kommet inn til forbundsstyret 

senest fem måneder før 

landsmøtet. Det vil si at forslagsfristen 

er 10. april. Eventuelle 

forslag sendes til Norsk Sjømannsforbund, 

Grev Wedels plass 7, 

N-0151 OSLO. 

26 Loggen 1/02

Utvidet og økte dekninger i Kollektiv hjem 

Fra 1.1.2002 skjer det en rekke 

endringer i vilkårene for Kollektiv 

hjemforsikring. De fleste endringene 

gjelder utvidelser og 

økte dekninger, men det er også 

noen få justeringer som går 

andre veien. De satsene som 

omtales er maksimalsummer. De 

summene eller bestemmelsene 

som gjelder fra 1. januar 2002 er 

uthevet. 

Slik ser listen over forbedringer ut: 

■ Dekningen av enkeltgjenstander og 

samlinger økes fra 50.000 til 

100.000. 

■ Dekningen av penger og verdipapirer 

økes fra 5.000 til 10.000. 

■ Løst tilbehør til privat motorkjøretøy 

(unntatt deler, dekk og felger) 

økes fra 5.000 til 10.000. 

■ Båt-/varehenger til person-/varebil. 

Tidligere ingen dekning i hjemforsikringen, 

nå 10.000. 

■ Fritidsbåt tom 14 fot, motor tom 

10HK økes fra 5.000 til 10.000. 

■ Tyveri av barnevogn, sykkel og tilhenger 

til sykkel økes fra 4.000 til 

7.500. 

Prosjektleder Bjørn Edvardsen mener 

at LOfavør-kortet er unikt og et viktig 

tilbud til de fagorganiserte. 

LOfavør-kortet er blitt en ubetinget 

suksess for de fagorganiserte, 

sier Bjørn Edvardsen 

(bildet). Han er prosjektleder i 

SpareBank 1 Gruppen som står 

for den praktiske håndtering av 

LOfavør-opplegget. 

■ Tyveri av personlige eiendeler i låst 

garderobeskap på jobben (unntatt 

penger og verdipapirer) økes fra 

5.000 til 7.500. 

■ Napping av/fra veske som sikrede 

bærer økes fra 3.000 til 7.500 når det 

gjelder penger. 

■ Skade på matvarar i fryseboks som 

følge av uønsket temperaturstigning 

økes fra 4.000 til 7.500. 

■ Aldersfradrag for skade i elektriske 

apparater som følge av elektrisk 

fenomen. Før ble verdien av skadet 

gjenstand redusert med 5 % for 

hvert år tingen var eldre enn 2 år. Nå 

starter reduksjonen av tingens verdi 

med 5 % årlig fra det år den er 5 år 

gammel. 

■ Dersom stjålet sykkel er registrert i 

Falkens sykkelregister settes egenandelen 

ned fra 1.500 til 1.000. 

■ Ved skade på bygningsglass og sanitærporselen 

settes egenandelen ned 

fra 1.500 til 1.000. 

■ Ved elektrisk fenomenskade trekkes 

kun egenandelen dersom aldersfradraget 

er levere enn egenandelen og 

kun aldersfradraget når det er større 

enn egenandelen. Dette betyr at fradraget 

for gjenstander som er ca. 5–6 

år (avhengig av tingens verdi) vil bli 

lavere enn før. 

Dårligere enn før 

Dette er de punktene hvor ytelsene 

blir dårligere enn før: 

■ Ved skade på rom som sikrede leier 

reduseres erstatningen fra 8.000 til 

7.500. 

■ Generell egenandel ved skade økes 

fra 1.000 til 3.000. 

■ Ved tyveri av sykkel som ikke er registrert 

i Falkens sykkelregister øker 

egenandelen fra 2.000 til 3.000. 

■ Ved elektrisk fenomenskade vil egenandelen 

som nå trekkes være høyere 

enn den 5 % reduksjonen som tidligere 

ble trukket pr. år tingen var 

eldre enn 2 år. Dette gjelder ting som 

er inntil ca. 5-6 år litt avhengig av 

tingens pris. 

■ Ved ansvarsskade øker egenandelen 

fra 1.500 til 3.000. 

■ Ved rettshjelpsskade økes egenandelen 

fra 2.000 + 20 % av det overskytende 

til 3.000 og 20 % av det overskytende. 

Det presiseres at de summene som 

er omtalt er maksimalsummer. 

Dersom skaden er mindre enn maksimalsummen, 

er det selvsagt bare den 

faktiske skaden som erstattes. 

- LOfavør en suksess 

Over 800.000 LO-medlemmer har nå 

LOfavør-kortet som både er medlemskort 

og samtidig et attraktivt fordelskort. 

Kortet gir også hver enkelt LOmedlem 

en oversikt over hva slags forsikringsordninger 

man er tilknyttet 

gjennom fagbevegelsen, sier Bjørn 

Edvardsen. 

I disse dager og i tiden fremover vil 

en rekke medlemmer få tilsendt et nytt 

kort og papirer som forteller om 

LOfavør. Dette skjer fordi flere 

forbund nå har hatt kortet i over tre 

år og da må det fornyes. Så når du får 

nytt kort er det bare å kaste det gamle. 

– Hva er LOfavør egentlig? 

– Det er et fordelsprogram som er 

forbeholdt fagbevegelsen. Alle LO-tilknyttede 

forbund med få unntak er 

med i ordningen. Vi har regnet ut at 

hvis man jevnlig bruker kortet og utnytter 

de fordeler som ligger i det, kan 

man spare tusenvis av kroner. Det er 

fordeler blant annet knyttet til bensinkjøp 

hos Shell, overnatting på Ricahoteller, 

kjøp av elektrisk strøm hos 

Tindra, du får prosenter ved kjøp av 

feriereisen gjennom Folkeferie, bankfordeler, 

forsikringsfordeler 

og mye 

annet. Jeg kan 

ikke ramse opp 

alt her, men anbefaler 

alle LO-medlemmer om å gå 

inn på LOfavørs internettside 

(www.lofavor.no) og ta en titt. Der 

presenteres alle fordelene i detalj. Der 

kan du finne alt du kjenner fra 

LOfavør-kortet og litt til. Skal du ut 

og reise, kjøpe ny TV, refinansiere 

lånet eller «bare» gi sparepengene 

dine de beste vekstvilkårene, er du 

kommet til rette plass. På sidene 

finner du også en mengde gode kampanjer 

og tilbud. Hvis du ikke har 

tilgang til PC, kan du bruke medlemstelefonen, 

81532600. Den kan du 

bruke uansett hvilke spørsmål du har 

om LOfavør. Du taster inn ditt medlemsnummer 

og blir guidet videre slik 

at du får svar på det du ønsker, enten 

det dreier seg om bank, forsikring, 

elektrisk strøm eller noe av alle 

de andre tilbudene, sier Bjørn 

Edvardsen. 

Loggen 1/02 27

Rapport fra landsstyret 

Landsstyret i Norsk Sjømannsforbund 

behandlet en rekke 

saker på sitt møte 14.-16. november 

2001. Bl.a. ble det 

vedtatt å legge ned forbundskontoret 

i Stavanger. 

Landsstyret foretok suppleringsvalg 

til vararepresentant Helge Rødseth 

som ikke lengre er medlem i forbundet. 

Etter innstilling fra region Midt- 

Norge ble Jon Arnt Kvalsvik enstemmig 

valgt som varamedlem for Jarle 

Schjølberg. 

Landsstyret fant det ikke nødvendig 

å foreta suppleringsvalg til kontrollnemnda. 

Ett varamedlem ble vurdert 

som tilstrekkelig inntil nytt landsmøte 

i sept. 2002. 

Til å møte i LOs representantskap i 

perioden 2001-2005 valgte landsstyret 

Rigmund Storøy med Anne-Beth 

Skrede som varamedlem, Jørn Halsen 

med Aslaug Ødegaard som varamedlem 

og Marlén Hauge med Erlend 

Hanssen som varamedlem. Valget var 

enstemmig. 

LO har anbefalt forbundene om å 

gå over til medlemssystemet FANE 2 

utviklet av LO-IT (tidligere Fagdata). 

Landsstyret mente at Norsk Sjømannsforbund 

for tida ikke kan forplikte 

seg til å foreta en slik overgang. 

Vedtektene 

Vedtektskomiteens innstilling til vedtektsendringer 

ble grundig behandlet 

av landsstyret. De fire viktigste 

temaene var sammensetting av forbundets 

ledelse, eventuelle begrensninger 

av antall valgperioder, eventuell 

forberedende valgkomité før landsmøter 

og regionenes økonomi. 

Endelig innstilling fra landsstyret vil 

bli utarbeidet på landsstyremøtet til 

våren. 

Orienteringssaker: 

– Foreløpig regnskap. 

– Budsjett. 

– Rutiner for frikontingentbevis og 

gullmerker. 

– ITFs arbeid mot bekvemmelighetsflagg, 

samt opprettelse av en 50%- 

stilling som ITF-inspektør for fiskeri 

i Nord-Norge. 

– Hovedavtaleforhandlingene LO- 

NHO. 

– Bemanningskonferansen i Bergen, 

27. august 2001. 

– Det faglig/politiske arbeidet med 

rammevilkårene for skipsfart og 

fiskeri. 

Utsatt 

Avgjørelse om å sette i gang skriving 

av hundreårs historieverk for Norsk 

Sjømannsforbund ble utsatt til neste 

landsstyremøte, da sluttrapporten fra 

forprosjektet til Arbeiderbevegelsens 

Arkiv og Bibliotek ikke var ferdig. 

Det ser imidlertid ut til å bli et meget 

omfattende og kostbart prosjekt 

dersom det skal utarbeides et faglig 

forsvarlig historieverk. 

I forbindelse med avgang ved 

oppnådd pensjonsalder blir forbundskontoret 

i Stavanger vedtatt nedlagt 

1. april i år. Landsstyret ga forbundsstyret 

fullmakt til å etablere ordninger 

for å betjene medlemmene i området. 

I debatten ble det vektlagt at fortsatte 

skipsbesøk var sterkt ønskelig. Forbundskontoret 

i Yokohama ble også 

vedtatt nedlagt uten at det ble fastsatt 

en endelig dato. 

Farstad Shipping ASA 

Lofoten 

Trålerrederi 

Bak fra venstre regionleder Roy Nilsen, Kjell Skog og John Kvalsvik. Foran fra 

venstre forbundsstyremedlem Knut Nikolaysen, Kjell Terje Vadseth og Johnny 

Hansen. 

På et medlemsmøte i Ålesund 10.–11. 

januar ble det vedtatt å opprette et tillitsvalgtutvalg 

(TVU) for Sjømannsforbundets 

medlemmer i Farstad 

Shipping ASA, og følgende interimsstyre 

ble valgt: Kjell Terje Vadseth 

(leder), Jon Arnt Kvalsvik (nestleder), 

Geir Skjong (sekretær) og Jan Ingen 

Wiik (vara). 

På møtet orienterte for øvrig Rolf 

Synnes fra Farstad om rederiforhold, 

Geir Hagerupsen fra hovedkontoret 

tok for seg hovedavtalen og tariffen, 

Ralf Stahlke orienterte om sjømannspensjonen 

og regionleder Roy Nilsen 

informerte om arbeid og struktur i 

Region Midt-Norge. 

Bjørnar Larsen. 

Bjørnar Larsen er enstemmig valgt 

til leder for Sjømannsforbundets 

tillitsvalgtutvalg (TVU) i Lofoten 

Trålerrederi AS i Stamsund for en 

toårsperiode. Med seg i TVU har 

han Roy Cato Meisler (nestleder) 

og Jann Rune Berg (sekretær). 

28 Loggen 1/02

Fiskeri Region Vest 

Sellafield på dagsorden 

Sjømannsforbundets fiskerimedlemmer 

i Region Vest har satt de 

radioaktive utslippene fra Sellafield-anlegget 

i Storbritannia på 

dagsorden, og bedt om at forbundet 

sentralt følger opp denne 

saken. 

I et vedtak på årsmøtet før jul, viser fiskerimedlemmene 

til at norsk fiskerinæring 

kan bli skadelidende på grunn av 

Sellafield-utslippene: - Dersom markedet 

danner seg et inntrykk av at norsk 

sjømat er radioaktiv, kan det være svært 

negativt for norsk fiskerinæring. Det er 

nok å vise til dumpingen av radioaktivt 

avfall i Barentshavet på 90-tallet. Da reagerte 

markedet på rykter om forurensning, 

på tross av at det knapt var 

målbare verdier i miljøet. 

På den bakgrunn ber årsmøtet forbundets 

rådgivende fiskerikomite om å 

behandle saken. Regionstyret blir også 

bedt å vurdere om saken kan være 

aktuell for behandling på vårens årsmøte 

i Region Vest. 

Årsmøtevedtaket foreslår at man vurderer 

muligheten av å ta saken opp med 

britisk fagbevegelse. Siktemålet må 

være å få stoppet utslippene, ved at det 

radioaktive stoffet lagres på land til et 

tilfredsstillende renseanlegg kan bygges. 

Valg 

Etter årsmøtevalgene har TVU Fiskeri 

Region Vest følgende bemanning: 

Øystein Rabben (leder), John Knut 

Leikanger (nestleder), Tormod Storås, 

Kjell Lie, Leif Midtbø, Nils J. Johannesen 

og Helge Kolbeinshavn. Varamedlemmer: 

Arild Gjuvsland, Sigvald 

Garlid, Hans Otto Ramstad, Øyvind 

Fenn, Arild Myre, Richard Breen, Johs. 

A. Sylta og Geir Myre. 

Valgkomite: Leif Midtbø (leder), Nils 

J. Johannesen og Hans Otto Ramstad. 

Årsmøtet lanserte også et forslag om 

tre representanter med vararepresentanter 

til forbundets landsmøte, fra fiskerisektoren 

i Region Vest: 

John Knut Leikanger, Sogn og Fjordane, 

Øystein Rabben, Hordaland, og 

Leif Midtbø, Hordaland. Vararepresentanter: 

Kjell Lie, Hordaland, Sigmund 

Refsnes, Sogn og Fjordane, og Nils J. 

Johannesen, Hordaland. 

Når det ikke er innstilling på kandidat 

fra Rogaland, viser årsmøtet til at 

Tormod Storås (bosatt i Stavanger) er 

medlem av forbundsstyret og således 

møter på landsmøtet. Forslaget ble 

oversendt valgkomiteen i Region Vest. 

Regionkonferansen 

Årsmøtet var knyttet til fiskernes regionkonferanse 

som fant sted på Hotel 

Rosenkrantz i Bergen 13.-15. desember, 

med en rekke aktuelle saker på programmet. 

Saksbehandler Johnny Hansen fra 

hovedkontoret gjennomgikk fiskerisektorens 

tariffer og avtaleverk, hovedavtalen, 

den fiskeripolitiske situasjon, og 

nasjonale og internasjonale kvotereguleringer. 

Han orienterte dessuten om 

forhold knyttet til høstens landsmøte. 

Saksbehandler Hellen Solhaug, hovedkontoret, 

tok for seg saker av interesse 

i den sosiale sektor, bl.a. bestemmelser 

og rettigheter etter tariffen, og forhold 

knyttet til yrkesskade og yrkessykdom. 

Forsker Harald Gjøsæter fra Havforskningen 

orienterte bl.a. om situasjonen 

og fremtidsutsiktene for aktuelle 

fiskebestander. 

Overingeniør Johan Seim fra Sjøfartsdirektoratet 

tok for seg forskrifter 

og regelverk knyttet bl.a. til sjøsikkerheten, 

og orienterte om ansvarsforhold og 

verne- og miljøarbeid om bord. 

På tampen av konferansen fikk deltakerne 

en innføring i databehandling 

av avdelingsleder Jan Johannessen, i 

kurslokalene til AOF i Bergen. 

Tore Steine ny regionsekretær 

Tore Steine (47) fra Norheimsund er ansatt som ny 

regionsekretær i Bergen, og tiltrer stillingen mandag 

25. februar. 

Han er stuert av profesjon, og har siden 1988 seilt i 

Seatrans-flåten der han har vært aktivt med i tillitsvalgtarbeidet, 

bl.a. ved opprettelsen av tillitsvalgtutvalget 

(TVU) i bergensrederiet. Han kommer nå 

fra MS Trans Dania, som går i papirfart mellom 

skandinaviske havner. 

Tore Steine er bosatt på Askøy, og avløser Kjell 

Paulsen som i en overgangsperiode fortsetter i halv 

stilling på konsulentbasis i Region Vest. 

Nasjonalhjelpen 

avviklet 

«Nasjonalhjelpens Fond For 

Krigens Ofre» er avviklet. Den 

gjenværende virksomheten blir 

lagt til et kontor under Pensjonstrygden 

for sjømenn (PTS). 

Nasjonalhjelpen ble opprettet under 

det offisielle navnet «Fellesutvalget for 

humanitært arbeid» av Administrasjonsrådet 

i 1940. Gjennom krigen og 

de første årene etter iverksatte Nasjonalhjelpen 

innsamlinger og ga hjelp til 

skadelidte. Mest betydningsfull var 

formidling av utenlandsk hjelp i form 

av bespisning og kontantbidrag. 

Mange norske sjømannsfamilier 

fikk under krigen hjelp gjennom 

«Nasjonalhjelpens utvalg for trengende 

sjømannsfamilier». Det var sjømannsfamilier 

som fikk redusert eller 

ble uten inntekt da far i huset ble seilende 

ute under krigen og rederiet i 

Norge ikke fikk inntekter å betale ut 

familietrekk fra. 

Etter frigjøringen foresto Nasjonalhjelpen 

en innsamling som innbrakte 

103,7 millioner kroner, hvorav 32,3 

millioner ble gitt dels for å avhjelpe 

nød, dels hjelp til selvhjelp og dels 

som frihetsgaver. Resten ble avsatt i 

«Nasjonalhjelpens Fond For Krigens 

Ofre» (opprettet 1947). Nasjonalhjelpens 

gjenværende virksomhet blir 

etter nedleggelsen flyttet til «Veiledningskontoret 

for krigsrammede etter 

den andre verdenskrig» som administrativt 

blir en del av Pensjonstrygden 

for sjømenn (PTS). 

Rogaland 

Trafikkselskap 

Etter valg tirsdag 15. januar har 

Sjømannsforbundets tillitsvalgtutvalg 

(TVU) i Rogaland Trafikkselskap 

A/S i Stavanger fått følgende 

bemanning: Arne Samuelsen 

(leder), Odd Foss (nestleder), Anne 

Lise Jakobsen (sekretær), Egil D. 

Sjo (kasserer), Bjørn Ringstrand, 

Reidun Nesvik og Egil Kindingstad. 

Varamedlemmer: John E. Sletthaud, 

Kristian Vik og Sølvi Aske. 

MT Fjordshell 

Elektriker Arild Hansen fra Tromsø 

er ny tillitsvalgt for Sjømannsforbundets 

medlemmer på MT Fjordshell, 

Norske Shell Shipping AS. 

Loggen 1/02 29

REGION SØR-ØST 

VALG AV 


NSF Region Sør-Øst avholder medlemsmøte torsdag 

11. april 2002 på Comfort Home Hotel, Tollbugaten 

43, 3044 Drammen. Møtet starter klokken 1700. 

Dagsorden: 


Region Sør-Øst til Norsk Sjømannsforbunds 24. 

ordinære landsmøte i Tromsø 23.-26. september 2002. 


Sandefjord innen fredag 22. mars 2002. 

Styret 


Region Sør-Øst 

Medlemsmøte i 

Kristiansand 

NSF Region Sør-Øst arrangerer et møte på Hotel 

Norge i Kristiansand torsdag 18. april, for forbundsmedlemmer 

bosatt i Vest-Agder. Møtet starter 

klokken 1300, og på programmet står LOfavør og 

andre aktuelle forbundssaker. 

ÅRSMØTE 

I REGION VEST 

TIRSDAG 28. MAI 

NSF Region Vest avholder årsmøte tirsdag 28. mai 

2002 på Golden Tulip Rainbow Hotel Rosenkrantz, 

konferanselokalet i Rosenkrantzgate 3, 5003 Bergen. 



har kun medlemmer tilhørende Region Vest. 


1. Åpning. 







8. Valg. 



under sak 7, må være regionkontoret i Bergen i hende 

innen mandag 13. mai 2002. 

Styret 


Region Vest 

Gullmerke 

Innspill etterlyses 

Valgkomiteen for Region Nord har begynt sitt arbeid 

før regionårsmøtet til våren, og etterlyser innspill. Det 

gjelder både verv i forbundet og LOs lokalorganisasjoner 

og lokale AOF-foreninger. Valgkomiteen ber 

medlemmene og tillitsvalgte om å sende inn 

forslag på kandidater til verv som årsmøtet skal ta 

stilling til. Årsmøtet skal velge styre og representanter/utsendinger 

til LO og AOF i regionen. Her kan 

nevnes LOs samarbeidsorgan og AOF i Bodø, Sortland, 

Vestvågøy, Harstad, Tromsø, Hammerfest og 

Kirkenes. Det skal også velges representanter til 

bladet Nordlys, samt representant til FN-sambandet i 

Tromsø. Valgkomiteen ser det som svært viktig å få 

inn forslag på medlemmer/tillitsvalgte som er villig til 

å engasjere seg i faglig arbeid, og ser det som viktig å 

få inn forslagene i god tid før fristen som er 15. mars, 

slik at komiteen kan få nødvendige innspill og at en 

derved unngår utstrakt benkeforslag på årsmøte. 

Ketil Danielsen, leder i valgkomiteen 

Gullmerke til regionleder. Etter et styremøte i Region 

Sør-Øst på MS Prinsesse Ragnhild før jul, fikk regionleder 

Jarl S. Odinsen (til venstre) overrakt Sjømannsforbundets 

hederstegn - gullmerket - og diplom av 

regionens nestleder Thor O. Mikalsen. 

Forslag sendes valgkomiteen ved leder: 

Ketil Danielsen 

Halvarøy 

8540 Ballangen. 

Telefon/faks. 76926784 

Mobil: 41452735 

30 Loggen 1/02

Frivillige LOfavør-forsikringer 

må heretter tegnes i SpareBank 1 

Fra 1. mars skjer det en liten revolusjon 

for de frivillige 

LOfavør-forsikringene. Da er det 

slutt på at medlemmene skal 

henvende seg til sitt forbund for 

å ordne forsikringer. Heretter 

skal alle frivillige LOfavør-forsikringer 

tegnes i nærmeste Spare- 

Bank 1 filial. Premien for forsikringene 

vil heller ikke blir 

trukket av forbundet. Nytt blir 

det at du får premiekrav fra SpareBank 

1. 

Bakgrunnen for nyordningen er rett 

og slett at vi har hatt for tungvint administrasjon 

av de frivillige forsikringsordningene, 

sier Dag Kløv Andresen 

i SpareBank 1. Som kjent har 

forbundet stått både for tegning og 

innkreving av premie. Dette har vært 

en ressurskrevende administrasjon for 

forbundene. SpareBank 1 har nå utviklet 

rutiner og systemer slik at vi er i 

stand til å fakturere det enkelte 

medlem fra vårt forsikringssystem 

som er tilgjengelig i alle bankfilialene. 

I første omgang gjelder dette for produktene 

LOfavør Reiseforsikring, 

LOfavør Toppsikring og LOfavør 

Ulykkesforsikring med frivillig tilslutning. 

Vi vil også arbeide for å finne 

løsninger som gjør at vi kan få bedre 

Fra 1. mars må frivillige LOfavør forsikringer 

tegnes i SpareBank 1 og ikke 

hos forbundet, understreker Dag Kløv 

Andresen. 

rutiner også på de andre LOfavør-forsikringene. 

Ved at SpareBank 1 fakturerer 

det enkelte medlem direkte, 

sikrer vi at det alltid vil være samsvar 

mellom en betalt forsikring og aktive 

forsikringsavtaler. 

Sterkere fokus 

Forbundene har etterlyst et sterkere 

fokus på LOfavør og kunnskap om 

LO-medlemskapet hos medarbeiderne 

i SpareBan∫k 1. Ved å legge tegning av 

disse produktene ut i filialnettet vil 

også bevisstheten om LOfavør og fordelene 

ved LO-medlemskapet øke 

blant kunderådgiverne. Samtidig vil 

medlemmene få en mer helhetlig behandling 

og selv få en sterkere følelse 

av medlemskapets betydning i kundeforholdet. 

Gå i banken 

Fra 1. mars trer nyordningen i kraft. 

Da skal medlemmene ikke lenger henvende 

seg til sitt forbund for å tegne 

forsikringer. All tegning av slike forsikringer 

kan enten skje ved henvendelse 

til nærmeste SpareBank 1 

kontor eller ved å ringe LOfavør 

Medlemstelefon 81532600. Medlemmene 

vil deretter motta forsikringsbevis 

og premiekrav. Ved fornyelse vil 

betalingsfristen være lik forfall, ikke 

slik som i dag, en og en halv måned 

før. Forsikringen vil ha en varighet på 

12 måneder fra tegningsdato. Dersom 

medlemmet er kunde i SpareBank 1 

fra før med samleavtale, vil LOfavørforsikringene 

få samme forfallsdato 

som de øvrige forsikringene og 

komme med på samleavtalen, sier Dag 

Kløv Andresen som legger til at alle 

tillitsvalgte og tillitsvalgtutvalg har 

oversikt over hvor kontorene til SpareBank 

1 er, om noen skulle være i 

tvil. 

Ny ITF-koordinator 

Nils Pedersen (54) er ansatt som ny 

koordinator og daglig leder for 

virksomheten til Internasjonal 

Transportarbeiderføderasjon (ITF) 

i Norge. Han har vært ITF-inspektør 

de ti siste årene med base i 

Porsgrunn, der han fortsatt vil 

holde til. 

Per 1. januar 2002 består ITF-inspektoratet 

i Norge av Nils Pedersen 

og ITF-inspektørene Steinar 

Garberg, Kristiansand, Aage 

Bærheim, Stavanger og Pål Aanes, 

Mosjøen. 

Erling C. Ween ble konstituert 

som ITF-koordinator da Birger 

Pedersen ble ansatt ved ITFhovedkontoret 

i London. Han fortsetter 

nå som ITF-assistent med 

Sjømannsforbundets hovedkontor 

som arbeidsplass. 

Nils Pedersen. 

Organisasjonskurs i 

Kristiansand 

NSF Region Sør-Øst arrangerer et 

organisasjonskurs på Quality Kristiansand 

Hotel, Sørlandsparken, 

Kristiansand, i dagene 13.-15. mai. 

På programmet står bl.a. tillitsvalgtes 

plikter og rettigheter, møteledelse, 

protokollføring og forhandlinger. 

Påmelding til regionkontoret 

i Sandefjord innen 22. mars. 

MS Bjarne Nilsen 

Etter valg om bord lørdag 12. 

januar er Kjell Otto Knop ny tillitsvalgt 

for Sjømannsforbundets 

medlemmer på MS Bjarne Nilsen, 

med Arnfinn Olaussen som varatillitsvalgt. 

Miljøvernutvalget består 

av Olaf Myrseth og Roger Iversen, 

med sistnevnte som verneombud. 

Loggen 1/02 31

REGION VEST 

VALG AV 


NSF Region Vest avholder medlemsmøte tirsdag 

28. mai 2002 på Golden Tulip Rainbow Hotel 

Rosenkrantz, konferanselokalet i Rosenkrantzgate 3, 

5003 Bergen. Møtet starter klokken 1500. 

Dagsorden: 


Region Vest til Norsk Sjømannsforbunds 24. ordinære 

landsmøte i Tromsø 23.-26. september 2002. 


Bergen innen mandag 13. mai 2002. 

Styret 


Region Vest 

REGION NORD 

VALG AV 


NSF Region Nord avholder medlemsmøte torsdag 

23. mai 2002 på Kinnaps turist- og konferansesenter 

(Hurtigrutens hus), 8450 Stokmarknes. 

Møtet starter klokken 1430. 

Dagsorden: 


Region Nord til Norsk Sjømannsforbunds 24. ordinære 

landsmøte i Tromsø 23.-26. september 2002. 


Tromsø innen tirsdag 30. april 2002. 

Styret 


Region Nord 

Nytt TVU i Eidesvik 

Torstein Amland er valgt til leder i tillitsvalgtutvalget 

(TVU) for Sjømannsforbundets medlemmer i rederiet 

Eidesvik & Co. A/S. Med seg i utvalget har han Jørgen 

Geitung (nestleder), Harry Vean (sekretær), Harald Selle 

(kasserer) og Jan Audun Holme (styremedlem). Varamedlemmer: 

Johnas Alstadsæther, Ole Martin Håvik og Håkon 

Økland. 

Valgkomite: Arne M. Andal (leder), Sten Hansen og Egil 

Amland, med Greta Hermansen som varamedlem. 

På årsmøtet knyttet til en medlemskonferanse om bord 

på MS Jupiter 15.-18. november, ble kontingenten diskutert. 

Det ble vedtatt å sende et forslag til høstens landsmøte 

i Sjømannsforbundet om at det nå bør settes tak på medlemskontingenten. 

TVU fikk i oppdrag å utforme et forslag som går ut på at 

nattvakt under land bør kompenseres økonomisk. Årsmøtet 

vedtok dessuten et forslag om at riggavtalen bør evalueres, 

og eventuelt fornyes av TVU. 

På årsmøtet kom det frem at båter sjelden eller aldri får 

tilsendt medlemsbladet. TVU fikk i oppdrag å kontakte 

Sjømannsforbundets hovedkontor, slik at medlemsbladet 

heretter blir sendt ut til alle båtene. 

På konferanseprogrammet sto bl.a. saker knytter til 

høstens landsmøte i forbundet, den skipsfartspolitiske situasjon 

vedrørende refusjonsordning og nettolønnsordning, 

sjømannspensjonen og forbundets forsikringsordninger. 

Deltakere (bildet): Egil Amland, Vedavågen, Torstein 

Amland, Kopervik, Arne Martin Andal, Bømlo, Greta 

Hermansen, Haugesund, Jan Audun Holme, Bømlo, 

Trond Kaspersen, Stavern, Oddbjørn Mjånes, Mosterhamn, 

Martin Solheim, Bømlo, Robert Solås, Mosterhamn, 

Knut Helge Vestvik, Bømlo, Bjarne Økland, 

Bømlo, Håkon Økland, Finnås, Kjell Paulsen, Region 

Vest, Kristen Haveland, Stavanger-kontoret og Bjørn 

Stokke, Sparebank 1. 

32 Loggen 1/02

Forbundsveteraner hedret. To forbundsveteraner ble hedret under en festlig tilstelning 

i Bergen før jul. Karsten Korneliussen fra Bømlo fikk overrakt både Sjømannsforbundets 

gullmerke med diplom og LOs 40 årsnål (bildet over) av nestleder 

Rigmund Storøy. Han overrakte også forbundets gullmerke med diplom til 

Jan Yngvar Pedersen (bildet under) fra Åkrehamn. 

MS Sandpiper 

Tolv forbundsmedlemmer på MS 

Sandpiper med tillitsvalgt Olav 

Andreas Nodland i spissen deltok 

før jul på en konferanse på MS 

Jupiter, der en rekke aktuelle 

saker sto på programmet - bl.a. 

Sjømannsforbundets landsmøte 

til høsten, tariffer og avtaleverk, 

sjømannspensjonen og forbundets 

forsikringsordninger. 

På konferansen ble det vedtatt å 

sende et forslag til landsmøtet 

2002, om at det i forbundsvedtektene 

blir tatt inn at etter 40 års 

sammenhengende medlemskap i 

NSF/LO, får medlemmene forbundets 

frikort. 

Deltakere: Ole Grim Bolmøyen, 

Selbu, Mona Halvorsen, Ålesund, 

Tore Hille, Bergen, Jarle Landro, 

Landro, Leif Langelandsvik, 

Skjold, Jan Einar Mannes, Kopervik, 

Endre Måkestad, Nå, 

Kåre Nedrebø, Stavanger, Olav 

Andreas Nodland, Helle, Ove 

Reinsnos, Haugesund, Odd Stendahl, 

Mølnbukt, Frode Tønnessen, 

Sauda, Kjell Paulsen, Region 

Vest, Kristen Haveland, Stavanger-kontoret, 

Ralf Stahlke, hovedkontoret 

og Bjørn Stokke, Sparebank 

1 Gruppen. 

Årsmøte i 

Møkster 

For Norsk Sjømannsforbunds medlemmer 

i rederiet Simon Møkster 

Shipping avholdes årsmøte og 

konferanse i tiden 22.-24. april om 

bord på MS Jupiter på turen 

Norge-England-Norge. For 

nærmere informasjon, ta kontakt 

med hovedtillitsvalgt Ragnar 

Ugland eller regionkontoret i 

Bergen. 

Sjømennenes pensjonistforening 

Er du pensjonist i Oslo og omegn, er du hjertelig velkommen til våre møter. 

Vi møtes klokken 1500 hver første torsdag i måneden. Møtested er Norsk 

Sjømannsforbunds kantine i 8. etasje, Grev Wedels plass 7, 0151 Oslo. Formålet 

er hyggetreff, felles turer m.m. Årskontingent er 100 kroner. 

Odd Skjønhaug - Telefon 67 90 45 23 

Årsmøte i 

Knutsen OAS 

For Norsk Sjømannsforbunds medlemmer 

i rederiet Knutsen OAS 

Shipping avholdes årsmøte og 

konferanse i tiden 4.-7. april om 

bord på MS Jupiter på turen 

Norge-England-Norge. For 

nærmere informasjon, ta kontakt 

med hovedtillitsvalgt John Rønnevik 

eller en av Sjømannsforbundets 

andre tillitsvalgte i rederiet. 

Loggen 1/02 33

Besto skipselektriker-fagprøven med glans 

Etter fagprøven – bak fra venstre, Birger Mathiassen og 

Tore Berglund, foran fra venstre Bjørn Ingebrigtsen og 

Tommy Jacobsen. 

Landet første (etter reform - 94) skipselektriker 

lærlinger avla fagprøve i uke 4 og uke 5 ved 

Tromsø Maritime skole, og alle fire besto med 

glans. 

Fagprøven gikk over fem dager. Bjørn Ingebrigtsen, 

Tommy Jacobsen, Eirik Fredriksen og Jørgen Sandvik har 

som de første i landet gått læretiden om bord på båt. De er 

alle storfornøyd med opplæringen de fikk på hvert sitt hurtigruteskip, 

og alle retter en stor takk til maskinsjefene og 

Etter fagprøven - fra venstre Eirik Fredriksen, Bjørn Mathiassen 

og Jørgen Sandvik. 

elektrikerne på TFDS’ hurtigruteskip MS Nordlys, MS 

Polarlys, MS Kong Harald og MS Midnatsol. Opplæringskontoret 

for maritime fag - Nord (OMF-Nord) og TFDS 

har samarbeidet om lærlingopplegget. Det kan godt tenkes 

at TFDS på den måten rekrutter nye og dyktige fagfolk i 

egne rekker. Før læretiden på to og halvt år, har lærlingene 

gått grunnkurs elektro og VKI elektro. Prøvenemnden 

bestå av Birger Mathiassen (leder) og Tore Berglund. De 

sier at kandidatene demonstrerte store kunnskaper og ferdigheter 

i forbindelsen med den praktiske fagprøven. 

Forbundsveteraner pensjoneres 

Regionsekretær Kjell 

Paulsen i Bergen og kontorleder 

Kristen Haveland 

i Stavanger er på vei inn i 

pensjonistenes rekke. 

Paulsen, født 21. september 

1937, er knyttet til 

AFP-ordningen og går 

formelt av 1. mars, men 

forsetter i en overgangsperiode 

i forbundets tjeneste 

i halv stilling. Han seilte 

ut som førstereis i 1955, 

og ble ansatt i forbundet 

i 1976. 

Kjell Paulsen. 

Kristen Haveland. 

Haveland, født 14. mars 1935, går av med pensjon 1. april, men fortsetter 

som forbundets kontaktmann i Stavanger, med hjemmekontor. Han 

dro til sjøs i 1951, og ble ansatt i forbundet i 1965. Han tjenestegjorde i forbundets 

avdelinger i Rotterdam og Hamburg før han kom til Stavanger. 

I neste nummer av medlemsbladet: 

ITFs tøffeste utfordring i fiskerisektoren 

Årsmøte i 

RMS 

Årsmøte for Sjømannsforbundets 

medlemmer i Rasmussen Maritime 

Services (RMS) finner sted på Hotel 

Norge i Kristiansand onsdag 17. 

april klokken 1500. Forslag som 

ønskes behandlet på årsmøtet 

sendes innen onsdag 10. april til 

Regine Schmidt, Gravarskroken 1, 

leilighet 143, 4327 Sandnes - 

telefon/telefaks 51622178. 

Det vil bli avholdt medlemsmøte 

klokken 1630 samme sted, der representanter 

for rederiet vil være 

til stede. 

MS Frantsen Junior 

Tor Meyer fra Hamnvik er ny tillitsvalgt 

for Sjømannsforbundets 

medlemmer på MS Frantsen 

Junior. 

34 Loggen 1/02

Hele riksveifergedriften ut på anbud 

I løpet av våren vil Samferdselsdepartementet 

trolig ha klart et 

lovendringsforslag om innføring 

av anbud i hele riksveifergedriften, 

i tråd med et stortingsvedtak 

der regjeringen blir bedt om 

å legge til rette for at riksveifergene 

konkurranseutsettes. 

Spørsmålet om å åpne for en generell 

adgang til anbud for riksveifergene har 

lenge vært til vurdering i Samferdselsdepartementet 

– også under den forrige 

regjeringen. Etter at Stortingets flertall 

før jul ga instruks til Bondevik II-regjeringen 

om å legge til rette for at riksveifergedriften 

konkurranseutsettes, har 

byråkratene i departementet vært i 

sving med å utforme et lovendringsforslag 

som åpner for anbud. Det er 

samferdselsloven som må endres for å 

få det til. 

Byråsjef Jørn Ryssdal i Samferdselsdepartementet 

bekrefter overfor medlemsbladet 

at siktemålet er å få ferdig 

en odelstingsproposisjon om saken til 

Stortinget i løpet av vårsesjonen. Men 

etter hans syn vil en eventuell lovendring 

neppe få virkning for fergefarten 

før tidligst i 2003. 

Vil ta tid 

Det som satte fart i anbudsprosessen, 

var en merknad i innstillingen fra Stortingets 

samferdselskomite før jul, i forbindelse 

med stortingsbehandlingen av 

statsbudsjettet for 2002. Der hevder komiteflertallet 

(Høyre, Kristelig Folkeparti 

og Fremskrittspartiet) at ved å 

sette riksveifergesambandene ut på 

anbud, vil effektiviteten øke og medføre 

bedre frekvens og kapasitet. De viser 

til at det allerede er satt i gang forsøk 

med konkurranseutsetting av riksveifergesamband, 

men er samtidig innforstått 

med at det vil ta tid å innføre 

konkurranseutsetting på alle samband. 

Tips for selvangivelsen 2001 

Selvangivelsen 2001 skal innleveres innen utgangen av april måned, og denne fristen 

gjelder også for sjøfolk. Sjøfolk som ikke er hjemme, kan på individuelt grunnlag 

søke om leveringsutsettelse. 

På selvangivelsen er det få endringer fra i fjor. Fradragssatsen for «småutgifter» er 

fortsatt 38 kroner per døgn om bord. Det gjelder alle sjøfolk og ikke-regnskapspliktige 

lottfiskere. Forutsetningen er at arbeidsgiveren ikke har dekket avis eller telefon 

om bord. Oppholdet om bord må ha vart i minst 48 timer. Skyldes opphold om bord 

om natten på under 48 timer, at man er avskåret fra å reise hjem p.g.a. manglende 

kommunikasjoner, har man likevel krav på fradraget. På lønns- og trekkoppgaven 

skal arbeidsgiveren bruke kode 922 for «antall døgn om bord hvor arbeidsgiveren 

ikke har dekket en vesentlig del av småutgiftene», og kode 921 for «antall døgn om 

bord». Normalt skulle disse tall være like. Hvis rederiet ikke har oppført ovennevnte 

tall, kan man kreve fradraget, men må da dokumentere selv antall dager om bord. 

Fradragssatsen for «merutgifter til kost ved opphold borte fra hjemmet» er øket til 

164 kroner per døgn om bord. Den gjelder bare for sjøfolk der rederiet ikke holder 

kosten om bord. Men de kostpenger som rederiet betaler både for tiden om bord og 

for tiden i land, må trekkes fra ovennevnte beløp. Noe avhengig av antall døgn om 

bord og størrelsen av kostpengene mottatt, vil det ofte lønne seg bedre ikke å kreve 

dette fradrag, men heller kreve 38 kroner for hver dag om bord i «småutgifter». 

Merutgifter til sjøhyre for helårsfiskere er øket til 2000 kroner, og for sesongfiskere 

øket til 1350 kroner. 

Fradragssatsen for bruk av bil mellom hjem og arbeidssted er uforandret kr. 1,40 

per km for de første 35.000 km, og kr. 0,70 for km utover dette. 

Sjømannsfradraget/Særfradraget for fiskere er uendret 30%, maksimum 70.000 

kroner. Selv om rubrikken «... gjelder sjømann med inntekt om bord som gir rett til 

sjømannsfradrag» ikke er krysset av, kan man i visse tilfelle likevel ha rett til fradraget. 

Dette gjelder spesielt når man har vært ansatt i flere rederier. Videre kan sykepenger 

og fødselspenger for tidsrom man skulle være om bord, telle med. Hovedregelen 

er fortsatt at det kreves 130 dager om bord, men det finnes noen unntak. 

Er det tvil eller uenighet om likningen, ta kontakt med forbundet før det klages til 

likningskontoret. 

Ralf Stahlke 

Ferdig opplegg 

Komiteflertallet foreslo at Stortinget 

ber regjeringen legge til rette for at riksveifergedriften 

konkurranseutsettes, og 

legger til grunn at anbud gjennomføres 

etter hvert som tidligere kontrakter 

utløper såfremt ikke spesielle årsaker 

tilsier noe annet. Regjeringen blir bedt 

om å komme tilbake til Stortinget med 

et ferdig opplegg for anbud på fergesektoren, 

og må her ta hensyn til de erfaringene 

man har gjort på fergesambandene 

der anbud har vært forsøkt, heter 

det i komitemerknaden. 

Stortinget vedtok forslaget om konkurranseutsetting 

av riksveifergesamband 

med 53 mot 44 stemmer. 

Mindretallets syn 

Samferdselskomiteens mindretall – 

medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk 

Venstreparti og Senterpartiet – 

viser bl.a. til erfaringene fra forsøk med 

prøveanbud i riksveifergedriften som er 

evaluert av Møreforskning. Vinnerne av 

prøveanbudene har lagt til grunn en reduksjon 

av driftskostnadene på 13% i 

sine anbud på tross av forbedring av tilbudet. 

Etter første anbudsår rapporterte 

selskapene at de ikke hadde klart å 

realisere de planlagte kostnadsreduksjonene. 

Mindretallet mener erfaringene så 

langt ikke bør konkludere med en generell 

adgang til anbud innefor riksveifergedriften 

fordi det raskt vil kunne føre 

til fusjoner og en monopolsituasjon 

innenfor rederistrukturen. Det er bl.a. 

bekreftet av rederinæringen. En slik 

langsiktig utvikling vil kunne drive opp 

kostnadene i riksveifergedriften, mener 

mindretallet. 

50 år 

Svenn-Tore Falch, 

saksbehandler ved 

Norsk Sjømannsforbunds 

hovedkontor, 

fylte 50 år tirsdag 12. 

februar. 

Han er født i 

Stamsund i Lofoten, og hadde en allsidig 

bakgrunn fra sjøen – i innenriksfart, utenriksfart 

og i havfiskeflåten – da han ble 

ansatt i Sjømannsforbundet i 1982, som 

aspirant ved Skiensfjorden avdeling i Porsgrunn. 

Han mønstret ut første gang som byssegutt 

på MS Finnmarken i 1968, og ble 

samtidig innmeldt i forbundet. Han var 

skipstillitsmann første gang i 1972, på MT 

Vesthav. 

Han har seilt som kokk, matros og 

stuert på tråler – og i fem år før han ble 

ansatt i forbundet, var han hovedtillitsvalgt 

for Sjømannsforbundets medlemmer 

i Lofoten Trafikklag. 

Etter Porsgrunn, tjenestegjorde Svenn- 

Tore Falch ved forbundets avdelinger i 

Bergen, Kristiansund (avdelingsleder) og 

Tromsø (avdelingsleder). I perioden 1990- 

1994 var han medlem av landsstyret. I forbindelse 

med nedlegging av avdelingene, 

ble han for rundt syv år siden overflyttet til 

hovedkontoret, der han bl.a. har forhandlingsansvaret 

for fraktefarten, Kystvakten 

og skoleskipene. 

Vi gratulerer med 50-årsdagen, som han 

tilbrakte på Kanariøyene. 

Loggen 1/02 35

Forslag om å fusjonere OVDS og TFDS 

Styrene i OVDS og TFDS har vedtatt å 

gå inn for fusjon mellom de to selskapene. 

Det nye selskapet vil få navnet 

Nord Norges Dampskipsselskap ASA 

(NNDS), med forretningskontor i 

Narvik og TFDS-sjefen Tor Lægreid 

som administrerende direktør. Fusjonsforslaget 

vil fredag 8. mars bli 

forelagt de respektive generalforsamlinger 

for godkjennelse. Samtlige 

ansatte i OVDS og TFDS vil opprettholde 

sine ansettelsesforhold ved fusjonen, 

med uendrede lønnsvilkår og 

individuelle rettigheter samt pensjonsytelser. 

En fusjon vil innebære at NNDS fremstår 

som Nord-Norges største selskap – og en 

transportkjempe i norsk målestokk – med 

rundt 3.500 ansatte på sjø og land. 

Ifølge en fellesmelding fra styrene i 

OVDS (Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab 

ASA, Narvik) og TFDS 

(Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA, 

Tromsø) vil virksomheten i liten grad 

medføre endringer og flyttinger for de 

ansatte som i hovedsak vil bli lokalisert 

som i dag, innenfor rammen av fire selvstendige 

datterselskaper: 

– Hurtigruten/reiseliv med forretningskontor 

Tromsø. 

– Spesialskip med forretningskontor 

Tromsø. 

Veteraner 

hedret 

På et medlemsmøte i Folkets Hus i Sandefjord 

tirsdag 27. november 2001 delte regionsekretær 

Ole Rivelsrud ut hederstegn og 

diplomer til 25 forbundsveteraner som 

fikk LO-nålen for over 40 års medlemskap, 

eller gullmerket for over 25 års medlemskap. 

Ernst Østby, Sjømannsforbundets 

mangeårige kontaktmann i Tønsberg, var 

også invitert og fikk blomster og takk for 

innsatsen og ønsket lykke til med pensjonisttilværelsen. 

På programmet sto også sjømannspensjonen, 

med Ralf Stahlke som veileder. 

Han er styremedlem i Pensjonstrygden for 

sjømenn (PTS). 

Disse forbundsmedlemmene fikk LOnålen 

på medlemsmøtet i Sandefjord: John 

Kåre Olsen, Odd Vidar Larsen, Karsten 

Ringstad, Andreas E. Mathisen, Ferdinand 

Pettersen, Hartløv Ragnar Aune, 

Jonny Kristiansen, Reinert Gjuv, James 

Ward, Øistein Borlaug, Arne Natvik 

Hansen, Kåre Ole Jensen, Magne Ervik, 

Michael Arne Lillehjem og Leif Schrøder. 

Disse fikk forbundets gullmerke: 

Øistein Borlaug, Torleif Johan Larsen, 

Svein Berntsen, Rein Toralf Gundersen, 

Aud Barbro Kaupang, Hans Arvid Mayer, 

Einar Elgesem, Stein Ottem, Thorleif Johansen, 

Jarl Landberg og Jan B. Olsen. 

– Ferge og lokaltransport med forretningskontor 

Narvik. 

– Gods med forretningskontor Narvik. 

Den samlede verdi av OVDS og TFDS 

er vurdert til å være lik. De to aksjonærgruppene 

vil derfor få like stor eierandel i 

de fusjonerte selskap. 

Fusjonsplanen må godkjennes av generalforsamlingene 

i TFDS og OVDS med 

tilslutning fra minst 2/3 så vel av de avgitte 

stemmer som av den aksjekapital som er 

representert på generalforsamlingen. 

Fusjonen trer selskapsrettslig i kraft når 

kreditorenes tomånedersfrist for å kreve 

innfrielse eller sikkerhetsstillelse er utløpt 

og fusjonens ikrafttredelse deretter er registrert 

i Foretaksregisteret. Det tas sikte 

på at slik registrering skjer medio juni 

2002. 

Store utfordringer 

Styrene i OVDS og TFDS begrunner 

fusjonsvedtaket med at konsernenes 

virksomhet innenfor flere av selskapenes 

forretningsområder står ovenfor betydelige 

markedsmessige og finansielle utfordringer. 

– Dette er bl.a. knyttet til behovet for 

ytterligere forsterket markedsinnsats og en 

optimalisering av driften av Hurtigruten, 

herunder kravet fra ESA om at de tjenester 

som Hurtigruten leverer innen få år må 

settes ut på anbud. Innenfor hurtigbåt- og 

Forbundsveteraner som fikk LO-nålen. 

Forbundsveteraner som fikk gullmerket. 

fergedriften er stordriftsfordeler og kostnadsoptimalisering 

et vesentlig suksesskriterium 

i et marked i forventet omstilling 

med strammere økonomiske rammer for 

offentlige tjenestekjøp og økt konkurranseutsetting. 

Innenfor godstransportmarkedet 

medfører internasjonalt eierskap og 

stadig større nordiske og europeiske konkurrenter 

en økende utfordring for Nor 

Cargo. For å møte disse utfordringene 

mener styrene at en fusjon mellom OVDS 

og TFDS er et viktig veivalg. En fusjon vil 

legge forholdene bedre til rette for nødvendig 

omstilling med økt markedsorientering 

og mer kostnadseffektive løsninger 

som resultat. Dette skal igjen bidra til å 

skape konkurransefortrinn som er nødvendig 

for å møte økt konkurranse innenfor 

de nevnte forretningsområdene. 

I tillegg vil en fusjon skape et betydelig 

reiselivs- og transportselskap som i større 

grad enn to selvstendige selskaper, kan ta 

del i utvikling av ny virksomhet innenfor 

definerte strategiske rammer. En sterkere 

markedsposisjon og inntekts- og kostnadssynergier 

vil gi grunnlag for økt inntjening 

og dermed positiv utvikling av aksjonærenes 

verdier gjennom kursstigning og 

større utbyttekapasitet. En bedring av 

lønnsomheten i det fusjonerte selskapet vil 

også indirekte gi tryggere arbeidsplasser 

for de ansatte, heter det i fellesmeldingen 

fra styrene i OVDS og TFDS. 

36 Loggen 1/02

Landskonferansen 

Tillitsvalgtkonferanse 

med mørke skyer 

i horisonten 

Bildet viser deltakere på den årlige landskonferansen for tillitsvalgte i Norsk Sjømannsforbund. Konferansen fant sted på 

Quality Hotel Halvorsbøle på Jevnaker 12.–14. november 2001. 

• Med fare for en ny utflaggingsbølge 

og tap av tusener av arbeidsplasser 

hengende over seg, var et 40-tall av 

Sjømannsforbundets tillitsvalgte 

samlet til den årlige landskonferansen 

på Halvorsbøle i dagene 12.–14. 

november 2001. På grunn av situasjonen 

i Stortinget etter Bondevik-regjeringens 

skipsfartspolitiske kuttforslag 

i statsbudsjettet som ble lagt frem 

fredag 9. november, kunne ikke forbundsleder 

Erik Bratvold være med 

fra starten av tillitsvalgtkonferansen. 

• I den foreliggende situasjon så det ut 

til at sjøfolkene måtte satse alt på at 

Fremskrittspartiet fikk gjennomslag 

for kravet om likeverdige og rettferdige 

rammevilkår for norske sjøfolk, 

i forhold til bl.a. Sverige og Danmark. 

Dette fremgikk også av en 

felles pressemelding de tre sjømannsorganisasjonene 

sendte ut da forbundets 

tillitsvalgte var samlet på 

Halvorsbøle – med et varsel om en 

politisk demonstrasjonsstreik for å 

markere situasjonens alvor. 

Organisasjonssekretær Anne-Beth 

Skrede orienterte innledningsvis om 

Norsk Sjømannsforbunds 24. ordinære 

landsmøte i Tromsø 23.–26. 

september i år. Hun kom bl.a. inn på 

valgprosessen, og pekte på at valg av 

delegater til landsmøtet for første 

gang blir foretatt for hele regionen 

under ett. Det vil si at det i hver region 

skal holdes medlemsmøter som velger 

delegatene til landsmøtet. 

Informasjonsansvarlig Morten Øen 

tok deretter for seg LOs nye studentog 

elevmedlemskap som trådde i kraft 

1. november 2001. 

• Studentmedlemskapet er et rimelig 

medlemskap i fagforbund for studenter 

som har deltids- eller sesongarbeid. 

Kontingenten er kr 250,- og 

medlemskapet skal dekke hjelp fra 

tillitsvalgte og forbund på arbeidsplassen, 

medlemsblad i det forbundet 

studentmedlemmet er tilsluttet 

og en forenklet forsikringspakke 

som kun inneholder Kollektiv hjemforsikringen. 

• Elevmedlemskapet er et gratismedlemskap 

for elever i videregående 

skole og folkehøyskoler. Det inneholder 

ikke mer enn medlemsblad i 

forbundet eleven er tilsluttet, og rett 

til informasjon om arbeidslivsrettigheter 

og -plikter innen for forbundsområdet. 

Ønsker eleven rettigheter i 

arbeidssituasjon på deltids- eller sesongarbeid 

må hun eller han melde 

seg over på studentmedlemskap. 

➜ 

Loggen 1/02 37


Landskonferansen – fra venstre Harald Johansen, forbundsstyret, Harald Særsten, hovedkontoret, Magne Samuelsen, 

Kystvakten/bruksvakt, Ottar Knudsen, Redningsselskapet, Trond Jensen, Nordtrafikk, Martin Pedersen, FFR, Sturla 

Paulsen, Namsos Trafikkselskap, Helga Kollen, Fjord Line og Jarl S. Odinsen, Ugland Marine Services. Stående bak, fra 

venstre Erik Bratvold, hovedkontoret, Kåre Mathisen, Color Line og Svenn Ola Prestmarken, hovedkontoret. 

Student- og elevmedlemskapene er 

for unge personer som ikke har vært 

ute i arbeidslivet mer enn eventuelt et 

hvileår eller to fra utdanning, samt 

selvsagt opptjening av obligatorisk 

praksistid/fartstid for videre utdanning. 

I andre tilfeller skal forbundenes 

egne ordninger for medlemskap under 

etter- og videreutdanning gjelde. For 

Norsk Sjømannsforbund vil det si 

såkalte forsikringsmerker. 

Tariffsituasjonen 

Nestleder Rigmund Storøy orienterte 

om tariffsituasjonen, fordi Erik Bratvold 

fremdeles var på hovedkontoret 

og arbeidet sammen med de andre sjømannsorganisasjonene 

og Rederiforbundet 

for å påvirke statsbudsjettsituasjonen. 

Derfor ble det også orientert 

om forhandlingene rundt statsbudsjettet. 

Storøy kom dessuten inn på de forestående 

hovedavtalerevisjonene med 

Norges Rederiforbund og Fiskebåtredernes 

Forbund. Med Rederiforbundet 

er det ikke noen planer om vesentlige 

endringer. Med Fiskebåtredernes 

Forbund er hovedavtalen ny og ikke 

fullt utprøvd. I begge tilfeller er man 

nok fremdeles i en situasjon der man 

ikke har tatt fullt ut i bruk de hovedavtalene 

som i dag finnes, med noen 

videre rettigheter dette i enkelte tilfeller 

kan gi tillitsvalgte. 

Sjømannsloven 

Sjømannsloven skal revideres og endringsforslag 

har vært ute til høring 

hos berørte instanser, blant dem 

Norsk Sjømannsforbund. Advokat 

Birger Mordt tok for seg endringsforslagene 

paragraf for paragraf. 

• Det er foreslått at prøvetid kan 

utvides dersom fravær fra arbeid 

skyldes forhold som rederiet ikke er 

skyld i. 

• Det er også foreslått utvidet oppsigelsestid 

ved lang tjeneste i rederiet 

kombinert med høy alder. I tillegg 

blir det stilt sterkere krav til 

hvordan rederiet skal gjennomføre 

en oppsigelse for at den skal være 

gyldig. 

• Rettigheter og plikter for sjøfolk i 

forhold til permitteringer av velferdsmessige 

grunner, er tydeligere 

presisert. Rettigheter til fri ved 

barns og barnepassers sykdom er 

kraftig utvidet og bedret til å bli lik 

bestemmelsene i arbeidsmiljøloven 

for arbeidstakere på land. I tillegg er 

det gjort utvetydig klart at arbeidstakeren 

har rett til fri for pleie av 

pårørende i siste fase av livet. 

• Det kommer høyst sannsynlig inn 

en omfattende paragraf om utdanningspermisjoner. 

• Det foreligger forslag om å få inn 

igjen en paragraf i sjømannsloven 

om oppsigelsesvern ved militærtjeneste. 

Det var en bestemmelse som 

ved en feiltagelse falt ut for sjøfolk 

ved en revisjon av arbeidsmiljøloven, 

siden en egen lov om dette da 

ble opphevet. 

• Det foreslås at også fortrinnsrett for 

tidligere oppsagte fast ansatte 

dersom det blir utvidelse av arbeidsstokken 

igjen. Innenfor visse betingelser 

vil den kanskje bli innført for 

selskaper som har hatt konkurs 

også, dersom det er en videreføring 

av driften. 

• Det ligger også inne et forslag om å 

modernisere bestemmelsene om utbetaling 

av hyre i moderne finanssystem. 

Tilbakeholdt hyre 

Birger Mordt pekte videre på at det 

ser ut til å åpnes for en viss tilbakeholdelse 

av hyre ved ulovlig uteblivelse fra 

arbeid, men det er bare under strenge 

vilkår. I dag har det utviklet seg en 

ulovlig praksis med utstrakt tilbakeholdelse 

av hyre i en god del sammenhenger. 

• Lovendringsforslaget inneholder 

dessuten både en bestemmelse om 

muligheter til faglig utvikling så 

langt det er mulig, og om å gi rederiet 

ansvar for å forhindre trakassering 

av mannskap, ikke lengre bare 

å behandle sjømannen sømmelig, 

som dagens formulering er. 

• Det foreligger også et forslag om en 

helt ny paragraf som presiserer 

38 Loggen 1/02


Landskonferansen – fra venstre Jan Erik Andreassen, Color Scandi Line, Ketil Hansen,Color Scandi Line, Nils Øksnes, Fylkesbaatane 

i Sogn og Fjordane, Marianne Halseth, HSD, Jakob Utne, HSD, Aksel Øksnes, Bukser & Bjergning, Kåre Westergren, 

IUM Shipmanagement, Anders Enger, Color Line, og Tormod Storås, forbundsstyret. 

hvem som er tilsynsmyndighet for 

sjømannsloven og andre forhold 

som gjelder arbeidsforhold og 

verne- og miljøsaker, noe som i dag 

ikke eksisterer fullgodt. 

• Straffeansvar har heller ikke vært 

med i sjømannsloven tidligere. Forslaget 

til modernisering av sjømannsloven 

inneholder også et 

forslag om dette. Det er forslag om 

straffeansvar for både reder, skipsfører 

og mannskap. 

• Verne- og miljøforskriftene blir naturligvis 

påvirket av endringer i sjømannsloven. 

Men faktisk er forskriften 

mer moderne enn sjømannsloven 

slik den ligger i dag. 

Paragraf 40 i sjømannsloven, som i 

dag inneholder hjemmel for forskriften, 

er derfor også foreslått 

endret en del. Blant annet er det en 

presisering av ansvarsfordeling 

mellom reder og skipsfører som forskriften 

legger til grunn som nå 

trolig blir gjort til del av paragrafen. 

Det viktige er at det er rederiet som 

har de økonomiske mulighetene til å 

faktisk gjøre noe med situasjonen. 

• Alt verne- og miljøarbeid vil bli 

foreslått samlet på en hånd – rederens. 

I dag finnes det en fordeling 

mellom flere arbeidsgivere når det 

er deler av driften som er satt ut. 

Verneombudene 

Birger Mordt gikk deretter gjennom 

en del punkter i verne- og miljøforskriftene. 

Spesielt ble verneombudrollen 

nøye gjennomgått. 

I debatten kom en god del utvekslinger 

av erfaringer om hvordan det 

foregår i de forskjellige rederiene. 

Generelt er det dessverre alt for dårlig 

oppfølging av forskriftene i mange 

rederier. 

Mange konferansedeltakerne så det 

som en mulighet at kanskje Norsk Sjømannsforbund 

kan være mer aktive i 

forhold til å støtte verneombudene. 

Advokaten kom stadig tilbake til 

viktigheten av dokumentasjon og 

skriftlighet. Sammen med oppfølging 

av saker, purringer og etterlysning av 

svar, er skriftlighet måten man kan 

styrke sin sak. God dokumentasjon 

vil i de fleste tilfeller være avgjørende 

for om det er mulig å vinne en sak 

rettslig. 

På bakgrunn av innspill fra salen, 

ble det understreket at det er viktig at 

de tillitsvalgte klart og tydelig må 

støtte verneombudet i de oppgavene 

hun eller han skal utføre. 

Styrearbeid 

Roar Eilertsen fra De Facto Kunnskapssenter 

holdt et foredrag om 

ansattevalgte medlemmer i bedriftstyrer 

og bedriftsforsamlinger. 

Han pekte på at mye styrearbeid 

består i regnskaper og økonomirapporter. 

Det er ofte emner som ikke 

den jevne tillitsvalgte umiddelbart har 

forutsetninger til å møte. Den opprinnelige 

grunnen for å få ansattevalgte 

representanter inn i bedriftstyrer og 

bedriftsforsamlinger, var demokrati 

og deltakelse for å få innflytelse. I dag 

ser en ofte også på den driftskompetanse 

som de ansatte har, og som kan 

styrke styrets arbeid. Innflytelse har 

nok ikke arbeidstakere likevel når de 

deltar i styrer og bedriftsforsamlinger. 

Det er dermed mer viktig å være en 

informasjonskanal ut til de ansatte, 

heller enn et redskap for å påvirke styringen 

av bedriften. 

• Det er ikke uvanlig å samarbeide på 

tvers av organisasjonsgrenser. Det 

er en fordel for å kunne samhandle 

og for å kunne møte utfordringer i 

bedriften. For å representere de 

ansatte må styre- og bedriftsforsamlingsrepresentantene 

ha jevnlig 

kontakt med de ansatte, og om 

mulig helst alle grupper ansatte. 

• Ansattevalgte representanter møter 

som fullverdige medlemmer i styrer 

og bedriftsforsamlinger. Det gjelder 

både ansvar, plikter og rettigheter. 

Styreposisjonen er en arena for 

innsyn og informasjon. 

• Det ble forklart en del om hvilke 

rettigheter og plikter som gjelder for 

styremedlemmer, foretatt en 

grundig gjennomgang av hvilke 

plikter som ligger til grunn, og 

➜ 

Loggen 1/02 39


Landskonferansen - fra venstre Rolf Erik Riksfjord, forbundsstyret, Jermund Hide, Arctic Sea Products, Oddvar Hagen, 

NBDS, Aslaug Ødegaard, MRF, Anita Furuvik, forbundsstyret, Paul Jan Pedersen, forbundsstyret, Tommy Wedel, forbundsstyret, 

Kjell Terje Vadseth, Farstad Shipping, Terje Hals, MRF og Svein Ove Lauritsen, Color Line. 

hvilke plikter man ikke har. Det 

siste er viktig, for det viser seg at 

mange alt for ofte møter en bedriftsledelse 

som ønsker å pålegge ansattevalgte 

overdrevet taushetsplikt, 

eller prøver å få dem til å frastå fra å 

kreve all informasjon de har krav 

på, av frykt for at informasjonen 

kan bli misbrukt. 

• Forsamlingen fikk også en innføring 

i å lese bedriftsregnskaper. 

Denne innføringen inneholdt forklaringer 

av hvordan tall fremstår 

og hva som normalt ligger bak og 

hva som kan ligge bak i tillegg, men 

som ikke alltid kommer frem. 

Forbundets internettsider 

Tariffsekretær Harald Særsten inviterte 

til «Åpen post» med spørsmål og 

svar. Siden mange av spørsmålene 

kom på enkeltsaker, nevner vi her bare 

et par av de mer generelle. 

Tommy Wedel og Frode Aronsen 

fra Color Line kom med kritikk om 

lite utvikling på forbundets internettsider. 

Harald Særsten kunne bekrefte at 

kritikken var berettiget. Han opplyste 

at det var på gang forslag til konkrete 

tiltak med sikte på en bedring. 

Det er en del misforståelser angående 

telefoner inn til forbundets hovedkontor 

og hvordan disse blir 

mottatt og fordelt på sentralbordet. 

Det ble blant annet hevdet fra salen til 

at man ikke får tak i folk på hovedkontoret 

i lunsjen. Rigmund Storøy 

benyttet anledningen til å forklare 

hvordan lunsjavviklingen og telefonsystemet 

fungerer på hovedkontoret, 

samt litt om hvilke problemer som lar 

seg løse og hvilke som vanskelig lar 

seg løse. 

Manglende uttelling for ansiennitet 

for midlertidig ansatte i forhold til å få 

fast ansettelse er et problem i noen 

rederier, og ble tatt opp fra flere. Men 

det er dessverre helt lovlig. Det blir 

derfor en oppgave for tillitsvalgte i rederiene 

å påvirke personalpolitikken. 

Skipsbesøk 

Bjørnar Larsen, Lofoten Trålerrederi, 

stilte spørsmål om hvordan kontaktmannsordningen 

bør fungere i Nord- 

Norge, spesielt for havfiskeflåten. Det 

utløste en debatt om hvordan disse 

ressursene skal brukes, og hvem som 

bør representere forbundet ute på 

skipene. 

Noen av konferansedeltakerne 

mente at det bør være flere fast 

ansatte som besøker skip, også der det 

finnes oppegående tillitsvalgtutvalg 

og tillitsvalgte. Til motsvar kom det 

krav fra andre om at forbundet heller 

bør satse på å ha flere av de ansatte tilgjengelig 

på hovedkontoret. Det var 

også noen som mente at det er bortkastet 

å bruke for mye ressurser på rederier 

som allerede har oppgående tillitsvalgte, 

når det fremdeles finnes rederier 

nesten uten medlemmer. 

Økonomiansvar 

Praktisk arbeid og økonomiansvar i 

tillitsvalgtutvalgene (TVU) var også 

tema på landskonferansen. Rigmund 

Storøy tok for seg problemer som kan 

oppstå i forbindelse med at forbundet 

nå etter hvert har et omfattende lokalapparat 

gjennom TVUene. Lokalapparatet 

er så stort at hovedkontoret, 

som tradisjonelt har vært regnskapsfører 

for alle, ikke alltid klarer å ha 

detaljoversikt lenger. 

Det har iblant kommet inn regninger 

på flybilletter og mobiltelefoner 

som ikke alltid har tydelig merking av 

referanser til vedtak og fullmakter. 

Dette er ikke lengre holdbart etter de 

regnskapsmessige krav som lovverk og 

regnskapsforskrifter i dag stiller. Hva 

gjelder mobiltelefoner, er det dessuten 

i dag muligheter for tillitsvalgte innenfor 

LO-NHO-området til å få dekket 

en god del mobilutgifter av arbeidsgiver. 

Derfor kan det òg bli et spørsmål 

om hvor mye av dette som fremdeles 

skal dekkes over 0,2%-ordningens 

midler. 

40 Loggen 1/02


Landskonferansen - fra venstre Anne Lise Jakobsen, Rogaland Trafikkselskap, Marlén Hauge, OVDS, Emil Mathisen, Helgelandske, 

Morten Øen, hovedkontoret, Leif Hagen, Fosen Trafikklag, Rigmund Storøy, hovedkontoret, Knut Nikolaysen, 

forbundsstyret, Bjørnar Larsen, Lofoten Trålerrederi, Tom Skaar, Color Line og Ragnar Ugland, Simon Møkster Shipping. 

Forskjellige modeller 

Administrasjonssjef Svenn Ola Prestmarken 

skisserte forskjellige modeller 

for økonomistyring – modeller som 

varierte fra totalt lokalt ansvar og 

oppfølgingsplikt, med alt arbeidet 

som ligger deri, til total samling av alt 

økonomiarbeid på hovedkontoret, 

med alt det arbeidet det medfører og 

den umyndiggjøringen av TVUene det 

innebærer. 

Ordet ble gitt fritt for å få tilbakemeldinger 

om hvordan TVUenes 

økonomi i fremtiden skal organiseres. 

Debatten om forskjellig mulige løsninger 

og problemstillinger gikk frem 

og tilbake der forskjellige erfaringer 

ble utvekslet. 

Konklusjonen på debatten ble at 

både mobiltelefonregninger og flybillettregninger 

i fremtiden blir tilsendt 

hver enkelt, signeres og sendes til hovedkontoret 

for utbetaling. 

Forslag til retningslinjer for øvrige 

økonomiske disposisjoner er sendt ut 

til høring til TVUene. På bakgrunn av 

tilbakemeldingene vil det bli utarbeidet 

endelige retningslinjer. 

• Når det gjelder rutiner for frikontingentbevis 

og hederstegn, orienterte 

Tone Alexandersen fra hovedkontoret 

konferansedeltakerne om 

hvordan forbundet i fremtiden ville 

legge opp automatiske rutiner for å 

skrive ut 25 års- og 40 årsmerker. 

Regionene vil i den forbindelse også 

bli orientert om hvem som får tildelt 

nålene. Det vil da bli opp til regionene 

å vurdere om det kan legges 

opp med utdelinger av forbundets 

hederstegn i forbindelse med møter i 

regionene. 

Fagligpolitiske utfordringer 

Erik Bratvold og Rigmund Storøy orienterte 

om de aktuelle fagligpolitiske 

utfordringene i tiden fremover. Landskonferansen 

hadde ellers allerede vært 

preget av at det hadde vært statsbudsjettforhandlinger 

i Stortinget – forhandlinger 

der økonomiske rammevilkår 

og rettferdige konkurransevilkår 

for norske sjøfolk sto sentralt. 

Erik Bratvold forklarte hvordan det 

fagligpolitiske arbeidet i kontakten 

mellom DnA og LO opprinnelige fungerte, 

og om endringene av det frem 

mot dagens noe løsere bånd. Dagens 

situasjon er at det er mange partier 

som er aktuelle samarbeidspartnere, 

både fordi DnA ikke lengre er et parti 

som er identisk med lønnsmottakergruppene 

som er fagorganisert, og 

fordi DnA ikke lenger er et flertallsparti 

i Stortinget. 

Forbundslederen hadde et lengre 

foredrag om hva forklaringsproblemet 

overfor dagens politikere er. Det ble 

også forklart i detaljer hvordan skatteordningene 

virker inn og hvordan de 

økonomiske konsekvensene er for den 

enkelte sjømann og for rederiene. I den 

sammenhengen forklarte han også hva 

den danske nettolønnsordningen og tilsvarende 

svenske ordningen innebærer 

– og hvordan konkurransen vris til 

fordel for disse lands skip, rederier og 

ikke minst sjøfolk. 

Avslutningsvis tok Rigmund Storøy 

opp den manglende utviklingen i fiskerpensjonssaken, 

havfiskernes manglende 

sosiale trygder og hull i ledighetsordninger. 

Han forklarte også forbundets 

hovedtillitsvalgte hvordan havfiskerne 

faller igjennom i forhold til 

mange sosiale ordninger med sin status 

som selvstendige næringsdrivende. 

På tampen ble det presentert en 

felles pressemeldingen fra de tre sjømannsorganisasjonene 

om politisk 

streik for rettferdige rammevilkår. 

Erik Bratvold leverte den ut sammen 

med en oppfordring om at tillitsvalgte 

og medlemmer må presse sine lokale 

stortingspolitikere mer. Det er lokalt i 

fylket til den enkelte stortingsrepresentanten 

og -kandidaten at de får 

sine holdningene til saker skapt. Disse 

holdningene får de etter tilbakemeldinger 

fra sine velgere som de kjenner 

lokalt. 

Loggen 1/02 41

Det var 

tider, 

det! 

Bildene er fra MS Arasjø (1963), SS Alversund 

(1964) og MS Hvaler (1970). 

Arasjø – matros og skipstillitsmann Arne Gran fra Nordreisa. 

Arasjø – jungmann Knut Selmersen fra Leirsund. 

Alversund – matros Georg Clausen fra Husebø. 

Hvaler – Bernhard 

Arntzen fra Kirkøy. 

42 Loggen 1/02

Hvaler – tillitsmann Arne 

Arnesen fra Hvaler. 

Hvaler – dekksmann Finn 

Gundersen fra Kirkøy. 

Hvaler – skipsfører 

Lorang Einarsen fra Hvaler. 

Alversund – matros 

Arne Hjortland fra Arna. 

Alversund 

– matros Nils 

Heggenes fra 

Askøy. 

Loggen 1/02 43

Dekning av utgifter til skolering 

Medlemmer i Norsk Sjømannsforbund får dekket utgifter 

til skolering og tillitsvalgtopplæring i forbundets 

egen regi samt tillitsvalgtskolering i fagbevegelsen 

gjennom AOF. Alle kurssøknader til Forbundsskolen og 

til AOFs sentrale kurs skal godkjennes av hovedkontoret 

etter fullmakt fra opplysningskomiteen. 

Det forutsettes at søkerens medlemsskap er i orden. 

Norsk Sjømannsforbund kan dekke medlemmets utgifter 

til brevkurs og brevringer om bord, samt yte kursstipend 

etter søknad på gjeldende skjema etter følgende 

regler: 

1. Norsk Sjømannsforbund dekker ikke kurs eller utdanning 

som er å betrakte som yrkesutdanning og 

høgere utdanning. Medlemmet må da søke Statens Lånekasse 

for Utdanning eller LOs utdanningsfond. (Obs! 

Bare innenriksoverenskomstområdene er berettiget til å 

søke LOs utdanningsfond på grunn av at bare denne 

gruppen betalte inn til det tidligere lavtlønnsfondet 

som nå er omgjort til LOs utdanningsfond.) Forbundet 

dekker heller ikke utgifter til hobbykurs. 

2. Kursstipend (utover AOFs stipendordninger). 

Stipend ytes bare til kurs av lengre varighet (mer enn 10 

dager/80 timer) med kr 1.000,- pr. uke for inntil syv uker. 

Stipend ytes bare til kurs arrangert av Arbeidernes Opplysningsforbund, 

AOF (sentralt eller lokalforeninger). 

Deltaking på FA-skolen berettiger til stipend etter 

søknad. Rapport fra kurset det søkes støtte for, leveres 

sammen med stipendsøknaden. Beløpet oversendes 

bankkonto. 

3. Brevkurs. Forbundet dekker medlemmets utgifter til 

følgende brevkurs: Språk (inntil tre trinn) og organisasjonskunnskap. 

Søknader om andre typer brevkurs må 

behandles særskilt i opplysningskomiteen. Se for øvrig 

punkt 1. 

4. Brevring om bord. Ringen må bestå av minst tre 

medlemmer. Ringer kan etableres for språkkurs (inntil 

tre trinn), organisasjonskunnskap og aktuelle samfunnsdebatter 

arrangert av LO. Materiellet bestilles av hovedkontoret 

og tilsendes medlemmet/medlemmene. 

Landsmøtet 2002 

Norsk Sjømannsforbunds 24. ordinære landsmøte 

finner sted på Rica Ishavshotel i Tromsø i dagene 

23.–26. september 2002. Landsmøtet er forbundets 

høyeste myndighet og ordinært landsmøte avholdes 

hvert 4. år. 

Forbundsvedtektenes paragraf 5 sier at landsmøtet skal bestå av 

85 representanter, landsstyrets medlemmer, samt de landsmøtevalgte 

sekretærer. Representantene fordeles matematisk og i 

henhold til medlemstallet i den enkelte region og i utlandet. Medlemstallet 

pr. 31.12 året før landsmøte legges til grunn for mandatfordelingen. 

Regionkontorene og utenlandskontorene arrangerer 

valgene. Valg i regionene foretas på medlemsmøte hvor bare 

medlemmer fra vedkommende region har stemmerett. 

Nominasjon 

Forut for valg skal det foretas nominasjon. Tillitsvalgtutvalg 

og/eller enkeltmedlemmer har rett til å nominere kandidater. Ved 

innstilling og valg av representanter skal det tas hensyn til at de 

forskjellige grupper og distrikt blir representert i den utstrekning 

dette lar seg gjøre. Representantene skal ha fritt mandat til landsmøtet. 

Valgbar til landsmøtet er seilende medlemmer av Norsk 

Sjømannsforbund som har minst 2 års medlemskap, og er bosatt i 

den region som valget omfatter. For å bli valgt til representant 

kreves mer enn halvparten av de avgitte stemmer. I de tilfeller 

hvor dette ikke oppnås, foretas omvalg mellom de som har høyest 

stemmetall. I omvalget får det gjenstå høyst to kandidater for 

hver representant som skal velges. Vararepresentanter velges i 

samme antall og på samme måte som representanter, og inntrer i 

den rekkefølge de er valgt. Fullmaktsskjemaer fylles ut og sendes 

inn til forbundet senest 2 måneder før landsmøtet. Fullmaktene 

skal være underskrevet av 2 personer som velges av medlemsmøtet. 

Fullmaktene granskes av en fullmaktskomite valgt av forbundsstyret. 

Komiteen legger sin innstilling frem for landsmøtet, 

som gjør endelig vedtak om fullmaktenes godkjenning. 

Ikke valgbar 

Forbundsstyrets og landsstyrets medlemmer samt de landsmøtevalgte 

sekretærer, kan ikke velges som representanter. De skal 

være til stede på landsmøtet og har fulle rettigheter i alle saker, 

med unntak av beretninger og regnskaper i den avsluttende landsmøteperiode, 

der de ikke har stemmerett. 

Tiden for landsmøtet skal fastsettes minst 8 måneder før det 

holdes. Melding om tidspunkt skal offentliggjøres i medlemsbladet 

samt sendes regionkontorene sammen med utkast til foreløpig 

dagsorden for landsmøtet. 

Forslagsrett 

Medlemmer, tillitsvalgtutvalg, regioner, forbundsstyret og landsstyret 

har rett til å sette frem forslag for landsmøtet. 

Forslagene må være kommer inn til forbundsstyret senest fem 

måneder før landsmøtet. 

Forslag til dagsorden og forretningsorden gjøres kjent senest 2 

måneder før landsmøtet. Landsmøtet gjør vedtak om den endelige 

dags- og forretningsorden. 

Landsmøtedelegatene skal motta sakspapirene i god tid før 

landsmøtet. 

Ved avstemning på landsmøtet har hver representant en 

stemme. Sakene blir avgjort ved stemmeflertall. I tilfelle av stemmelikhet 

er forslagene forkastet. 

Forbundsstyret gjør vedtak om hvem av forbundets ansatte 

som skal være til stede på landsmøtet. 

Forbundets kontrollnemnd skal være til stede på landsmøtet, 

med talerett. Kontrollnemnden har forslagsrett i saker som de har 

plikt til å uttale seg om etter vedtektene. 

Forbundet betaler den fastsatte godtgjøring til landsmøterepresentantene. 

Fullstendig protokoll fra landsmøtet sendes regionkontorene 

for videre distribusjon, ifølge forbundsvedtektenes paragraf 5. 

Loggen 1/02 45

dødsfall 

Arnold Iversen, født 28. juli 1926, døde 18. oktober 2001. 

Han var medlem av Sjømannsforbundet i 55 år. 

Aage Christensen, født 6. september 1937, døde i november 

2001. Han var medlem av Sjømannsforbundet i 40 år. 

Kristian Anton Nøstvik, født 3. april 1920, døde 7. november 


Reidun Helene Waldherr, født 2. februar 1930, døde 14. november 

2001. Hun var medlem av Sjømannsforbundet i 24 år. 

Ludvik Moen, født 10. august 1919, døde 22. desember 2001. 


Gudrun Karlsen, født 21. september 1918, døde 27. desember 

2001. Hun var medlem av Sjømannsforbundet i 43 år. 

Mattis Larsen, født 17. februar 1925, døde 29. september 


Odd Orderud, født 20. februar 1931, døde i september 2001. 


Arthur Thomassen, født 13. august 1909, døde 11. oktober 


gullmerke 

Norsk Sjømannsforbunds hederstegn for 25 års medlemskap 

eller mer, er tildelt: 

Helge Alf Klemetsen, født 190841 

Jarl Steinar Odinsen, født 220251 

Bjørn Faksvåg, født 131252 

Edvin Løseth, født 050539 

Øistein Borlaug, født 311033 

Kjell Karlsen, født 050442 

Svein E. Kristiansen, født 030345 

Jarl Årvoll, født 220946 

Einar Engelstad, født 091146 

Bjørn Sten Kristiansen, født 181247 

Torleif Johan Larsen, født 160444 

Egil Anders Rulluth, født 290147 

Gunnar Jensen, født 020741 

Svein Berntsen, født 201250 

Juridisk telefonservice 

hver fredag 

Hver fredag mellom kl. 09.00 og kl. 10.00 kan Norsk 

Sjømannsforbunds medlemmer kostnadsfritt ta telefonen 

og be om juridisk bistand i saker av privat karakter. 

● Medlemmer som benytter seg av forbundets servicetilbud 

må oppgi fullt navn og fødselsnummer. Før de 

tar telefonen, må de ha tenkt igjennom hva de vil 

spørre om og ha eventuelle sakspapirer for hånden. 

● Forbundet påtar seg ikke ansvar eller kostnader ved 

videre forfølgelse av saker som tas opp. Det må 

bæres av medlemmet selv. 

Ordningen gjelder ikke saker knyttet til tjenesteforhold. 

Slike saker behandles fortsatt etter vanlige 

regler, som er gjengitt annet sted i Medlemsbladet. 

● Ordningen med juridisk telefonservice for forbundets 

medlemmer er basert på en avtale med Advokatene 

i Lykkeberg. 

● Advokatene står til disposisjon hver fredag fra 

kl. 0900 til kl. 1000 på telefon 69 36 73 00. 

Husk at du 

oppgir korrekt adresse! 

Får du ikke medlemsbladet? 

Forklaringen er da sannsynligvis at vi ikke har din 

korrekte adresse. Kontakt i så fall 

Kartoteket, Norsk Sjømannsforbund, Grev Wedels 

plass 7 N-0151 Oslo. (Tlf. 22 82 58 00) - også når det 

gjelder adresseendringer. 

Aktivitetsplan NSF 

Diverse fastsatte møter, konferanser og kurs for Norsk Sjømannsforbund, 

med forbehold om enkelte endringer. 

Mars 

12 Opplysningskomiteen 

13 Forbundsstyremøte, hovedkontoret 

19-20 NTF kongress, Helsingør 

April 

05 Høringsfrist for vedtektskomiteens forslag 

05 Overlevering av tariffkrav 2002, innenriks 

08-09 Vedtektskomiteen, Oslo 

10 Forslagsfrist til landsmøtet 

10-11 Regionkonferanse Sør-Øst, Drammen 

11 Regionårsmøte Sør-Øst, Drammen 

11 Medlemsmøte, Drammen, valg av landsmøtedelegater 

16-17 Forbundsstyremøte, Halvorsbøle 

17-19 Landsstyremøte, Halvorsbøle 

22-24 Tarifforhandlinger – innenriks, Oslo 

23-26 Forbundsskolen, trinn 2, Bergen 

Mai 

22 Regionkonferanse Nord, Stokmarknes 

23 Regionårsmøte Nord, Stokmarknes 

23 Medlemsmøte Stokmarknes, valg av 

landsmøtedelegater 

27-29 Regionkonferanse Vest, Bergen 

28 Regionårsmøte Vest, Bergen 

28 Medlemsmøte Bergen, valg av landsmøtedelegater 

Juni 

05-07 Ansattesamling, Halvorsbøle 

10-13 Veiledersamling, Leangkollen 

13-14 Forbundsstyremøte, Leangkollen 

Juli 

01 Frist for innsending av fullmaktsskjemaer for 

landsmøtet 

August 

06 Forbundsstyremøte, hovedkontoret 

12-13 ITF kvinnekonferanse, Vancouver 

13-21 ITF kongress, Vancouver 

20-23 Forbundsskolen, trinn 1, Halvorsbøle 

September 

18-19 Forbundsstyremøte, Tromsø 

20-21 Landsstyremøte, Tromsø 

23-26 NSF landsmøte 2002, Rica Ishavshotel, Tromsø 

27 Landsstyremøte, Tromsø 

FORBUNDSSKOLEN 

Fastsatt kursprogram for år 2002 

TRINN 2, VÅR-02, BERGEN AIRPORT HOTEL, 

23.–26. APRIL 

Påmeldingsfrist: 5. april 2002 

Veiledere: Anita Furuvik og Jakob Utne 

VEILEDERSAMLING, SOMMER-02, LEANGKOLLEN, 

10.–13. JUNI 

TRINN 1, HØST-02, HALVORSBØLE, 20.–23. AUGUST 

Påmeldingsfrist: 2. august 2002 

Veiledere: Anna Kvithyll og Jarl Odinsen 

Påmelding med navn, adresse og fartsområde (innenriks, 

utenriks eller fiske) sendes til 


Grev Wedels plass 7 

N-0151 OSLO 

Administrasjonssekretær Torill Evensen ved Sjømannsforbundets 

hovedkontor (telefon 22825800) kan gi 

nærmere opplysninger om Forbundsskolen. 

46 Loggen 1/02

Norsk Sjømannsforbund - Sjømennenes Hus 

Grev Wedels plass 7 N-0151 OSLO - Telefon: 22 82 58 00 -Telefaks: 22 33 66 18 

Internett: www.sjomannsunion.no - E-post: firmapost@sjomannsunion.no 

Kontortid: 0750-1540 (16/9-14/5) - 0800-1500 (15/5-15/9) 

Bankgiro 9001-06-16300. 

Telefonnummer hjem mobil 

Forbundsleder Erik Bratvold 67 07 91 41 90 79 54 97 

Nestleder Rigmund Storøy 55 93 57 63 90 57 49 14 

Telefonnummer dir. innvalg mobil 

Org.sekretær Anne-Beth Skrede 22 82 58 03 90 74 76 98 

Tariffsekretær Harald Særsten 22 82 58 04 90 74 72 65 

Adm.sjef Svenn Ola Prestmarken 22 82 58 10 95 08 07 20 

Info.ansvarlig Morten Øen 22 82 58 06 92 40 75 91 

Saksbehandler Arvid Dale 22 82 58 11 91 38 42 77 

Saksbehandler Geir Hagerupsen 22 82 58 05 90 01 64 24 

Saksbehandler Svenn-Tore Falch 22 82 58 21 92 43 78 88 

Saksbehandler Hellen Solhaug 22 82 58 22 97 15 04 94 

Saksbehandler Johnny Hansen 22 82 58 08 91 18 55 77 

Saksbehandler Line Heimstad 22 82 58 16 41 45 96 10 

Saksbehandler Kurt-Inge Angell 22 82 58 33 90 82 69 26 

ITF-assistent Erling C. Ween 22 82 58 25 90 50 60 84 

Forbundsstyret - seilende: 

Tormod Storås, Stavanger - 51 56 46 71 

Tommy Wedel, Sandefjord - 33 46 00 40 

Anita Furuvik, Hundhamaren - 73 98 19 99 

Knut Nikolaysen, Skottland - +44-1674-675274 

Harald Johansen, Tromsø - 77 67 50 04 

Paul Jan Pedersen, Rognan - 75 69 12 11 

Rolf Erik Riksfjord, Molde - 71 24 44 58 

Landsstyremedlemmer (i tillegg til forbundsstyret): 

Marlén Hauge, Sandnessjøen - 75 04 35 39 

Jørn Halsen, Sandnessjøen - 75 04 17 06 

John Rønnevik, Sveio - 53 74 02 54 

Jarle Schjølberg, Hansnes - 77 74 73 18 

Kaare Mathisen, Larvik - 33 11 40 96 

Olav Herøy, Fedje - 56 16 41 71 

Arne Ringstad, Tjørvåg - 70 08 36 06 

Ole Kvadsheim, Essex, England 

Regionledere: 

Oddmund Helgesen,Tromsø (Nord) - 77 61 39 11 

Roy Nilsen, Seierstad (Midt-Norge) - 74 27 55 72 

Jakob Utne, Utne (Vest) - 53 66 69 18 

Jarl S. Odinsen, His (Sør-Øst) - 37 01 05 09 

Kontrollnemnd: 

Anne Beate Mellegaard (leder), Oslo - 22 64 09 84 

Odd Rønning, Vanvikan - 74 85 61 59 

Lill Ødegaard-Jensen, Skien - 35 53 02 34 

Regionkontorer: 

BERGEN: Region Vest - Sjømennenes Hus, Østre Muralm. 

1b, 5012 Bergen. 

Kontortid 1000-1500. Telefon 55 90 73 80. Faks 55 90 73 81. 

Kjell Paulsen privat 55 19 03 39. 

TROMSØ: Region Nord - Søndre Tollbugate 3A, PB 144, 

9252 Tromsø. Telefon 77 61 37 50 - 77 61 37 51. 

Faks 77 61 37 55. Postgiro 0803-3015500. 

Werner Kiil privat 77 71 04 13. 

SANDEFJORD: Region Sør-Øst - Jernbanealléen 13, 

3210 Sandefjord. Telefon 33 46 33 49. Faks 33 47 31 39. 

Mobil 90 55 92 45. Ole Rivelsrud privat 33 48 22 33. 

ÅLESUND: Region Midt-Norge - Tollbugate 8, 

6002 Ålesund. Telefon 70 12 13 85. Faks 70 12 87 67. 

Fredd Nilsen privat 70 27 52 94. 

Forbundskontorer: 

STAVANGER: Ny Olavskleiv 16 III, PB 457, 4002 Stavanger. 

Telefon 51 50 02 48. Faks 51 50 02 49. 

Kristen Haveland privat 51 59 31 80 - 91 31 88 28. 

MIAMI: Norwegian Seamen's Union, 1001 North America 

Way, Room 111, Miami, Fla. 33132 USA. 

Telefon +1-305-371-3120. Faks +1-305-371-2211. 

Johan Øyen privat +1-786-777-0433. +1-305-491-5469 (mobil). 

Jacqueline Smith privat +1-786-395-5999 (mobil). 

Nina Espeli Allen +1-305-318-8107 (mobil). 

E-post: nsumiami@nsu.org 

YOKOHAMA: Norwegian Seamen’s Union, c/o Navios 

Yokohama, Shinko-cho, Naka-ku, Yokohama 231-0001, 

Japan. Telefon +81-45-212-1761. Faks +81-45-212-1760. 

Terje Grimsrud privat +81-45-681-3415 (telefon & faks). 

E-post: terjejap@pastel.ocn.ne.jp 

Norsk Sjømannsforbunds kontakter: 

Haugesund: Kirkegt. 166, 5525 Haugesund. 

Tel. 55 90 73 80 (Regionkontoret). 

Sotra: Oskar Ekren, Kallestadvik, 5382 Skogsvåg. 

Tel. 56 33 60 82. Faks: 56 32 11 66. Mobil 95 70 75 74. 

Kristiansund: Georg Rokstad, Storskarven 1, 

6514 Kristiansund. Tel. 71 67 47 76. Faks 71 67 58 98. 

Mobil 91 62 79 73. 

Myre: Arnt Petter Baade, postboks 36, 8439 Myre. 

Telefon 76 13 43 47. Mobil 90 77 39 78. 

Skottland: Knut Nikolaysen, 22 Burnside Place, Ferryden, 

Montrose DD10 9RB, Skottland. Tel. +44-1674-675274. 

Faks +44-1674-673582. Mobil +44-0802-237175. 

Regionenes kontakter: 

Namsos: Roy Nilsen, 7815 Seierstad. 

Tel. 74 27 55 72 - 91 30 65 80. 

Brønnøysund: Bjørnar Pedersen, 8930 Bindalseidet. 

Tel. 75 03 14 23. 

Sandnessjøen: Jørn Halsen, Oskar Bråtensgt. 3, 

8800 Sandnessjøen. Tel. 75 04 17 06. 

Bodø: Paul Jan Pedersen, Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø. 

Tel. 75 54 96 50. Privat 75 69 12 11 - 94 77 47 38. 

Faks 75 69 19 39. 

Hammerfest: Ole Holmen, Storgt. 37, 9600 Hammerfest. 

Boks 194, 9601 Hammerfest. Tel. 78 41 15 80. Faks 78 41 15 

80. Privat 78 41 70 04. Mobil 91 58 75 32. 

Leangkollen & Halvorsbøle: 

Quality Hotel Leangkollen, Bleikeråsen 215, 1387 Asker. 

Tel. 66 76 70 00. Faks 66 76 70 77. 

Quality Hotel Halvorsbøle, 3520 Jevnaker. 

Tel. 61 31 29 00. Faks 61 31 51 26. 

Loggen 1/02 47

Returadresse: Norsk Sjømannsforbund, 

B-BLAD Grev Wedels plass 7, N-0151 Oslo. 

i frontlinjen for norske sjøfolk 

● Stiftet 25. september 1910. I 1933 sluttet Norsk Matros og Fyrbøterunion og Norsk Stuert og 

Kokkforbund lag. Da fikk forbundet sitt nåværende navn. I 1934 ble havfiskere og fangstfolk 

organisert i forbundet. Senere på 30-tallet kom radiooffiserer og elektrikere 

med. 

● Organiserer sjøfolk, havfiskere og fangstfolk. 

● Har tariffavtaler for dekk-, maskin- og catering-ansatte i innenriks og 

utenriks fart. Dessuten for radiooffiserer, elektrikere, stuerter/forpleiningssjefer 

- og for havfiskeflåten. 

● Tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO), Nordisk Transportarbeiderføderasjon 

(NTF), Europeisk Transportarbeiderføderasjon (ETF) og 

Internasjonal Transportarbeiderføderasjon (ITF). 

● Samarbeider med LO-forbundene, andre norske sjømannsorganisasjoner og 

fagforbund verden over, i saker av felles interesse. 

SOM MEDLEM AV FORBUNDET HAR DU: 

orden på lønns- og arbeidsvilkårene 

rett til juridisk bistand i faglige tvister 

rett til stønad under arbeidskonflikter 

kollektiv hjemforsikring og gruppelivsforsikring 

i SpareBank 1 Gruppen 

avtalefestet effekt-erstatning 

avtalefestet ulykkes- og dødsforsikring 

rett til å delta i en omfattende kursvirksomhet

AnkerhÃ¥ndtering - TVU-INFO

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?