Hospitalet 2007 Nr 6.pdf - Helse Bergen

Et tidsskrift for deg som jobber i Helse Bergen
NR6 2007
De gode hjelperne s. 12
Følger opp Giardia-pasientar s. 3
Drikketest avslører stressmage s. 8
Elektronisk lønnsslipp s. 21
1

Å gi av sitt
Redaksjon
gode hjerte
Linda Hilland
Redaktør / journalist
Barn som gir inntektene fra vaffelsalg,
firma som gir bort pengene som
skulle gått til julegaver til ansatte,
bedriftseiere som gir av firmaets
overskudd og utrettelige ildsjeler som
arbeider frivillig uke etter uke, år etter
år, for å glede pasientene.
Dette er bare noen eksempler på
hvordan barn og voksne i Hordaland
gir av sitt gode hjerte til glede og nytte
for pasientene ved ulike enheter i Helse
Bergen.
Det er jo helt fantastisk at sykehuset
får både penger og arbeidsinnsats
verdt mange millioner kroner hvert år!
Og alle bidrag er viktige. Hver krone
bidrar til at vi kan yte mer til pasientene
våre enn det vi kan innenfor trange
økonomiske rammer. Hvert besøk av
frivillige som serverer kaffe og kaker og
slår av en prat med pasientene bidrar
til en litt lysere hverdag i en vanskelig
tid.
Det sies dugnadsånden er i ferd med
å forsvinne, at nordmenn blir stadig
mer individualistiske og at fellesskapet
taper. Derfor er det ekstra fint å se at
den frivillige innsatsen for pasientene
våre ikke er blitt mindre. Tvert imot.
Den frivillige innsatsen har en viktig
dimensjon ut over det rent økonomiske
og praktiske. Det å oppleve at noen
bryr seg og har lyst til å gjøre en innsats
ut over det de er forpliktet til eller får
betalt for, det varmer på en helt spesiell
måte både for pasienter og ansatte.
Det sies og skrives mye om hvor
forferdelig det er i det offentlige
helsevesenet. Media forteller om
skandaler og feilbehandlinger. Og
vi skal ha kritikk når vi fortjener det.
Ledelsen og fagfolk blir skyteskiver
for misnøye. Desto mer fint er det da
å oppleve at det er mennesker som er
oppriktig glad i sykehuset og slår ring
om det, som har tro på det vi holder
på med, som ser at vi gjør så godt vi
kan innenfor trange rammer. Og som
vil bidra til beste for pasientene.
Vi er alle disse frivillige stor takk skyldig
for at de utrettelig bidrar til at hverdagen
blir litt lysere for både pasienter og
ansatte. De har mer enn noen skjønt
innholdet i de linjene Arnulf Øverland
skrev i sin tid:
“Det er en lykke i livet
som ikke vendes til lede.
Det at du gledet en annen,
det er den eneste glede.”
Administrerende direktør Stener Kvinnsland
Ragnhild D. Olsen
Journalist / foto
Ole-Chr. Amundsen
Grafisk / foto
Vi i redaksjonen håper du er fornøyd med
Hospitalet. Men for at vi skal kunne lage
et godt internblad, er vi avhengig av å få
vite hva dere lesere synes. Send ros og ris
og tips til gode saker til
info@helse-bergen.no eller som brev til
Informasjonsavdelingen.
God lesning!
Ansvarlig redaktør:
Informasjonsdirektør Mona Høgli
Redaktør:
Linda Hilland
Redaksjon:
Linda Hilland, Ragnhild Dårflot Olsen,
Ole-Christian Amundsen & Mona Høgli
E-post: info@helse-bergen.no Telefon: 55974719
Grafisk design: Ole-Christian Amundsen
Annonsesalg: Cox Bergen
Trykk: Grafisk formidling
Opplag: 6.500
Forside foto: Ole-Christian Amundsen
© Informasjonsavdelingen, Helse Bergen 2007
Mona Høgli
Ansvarlig redaktør
2

Tilbake i jobb
Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen
Foto: Ole-Christian Amundsen
Arve Stein jobbar som bilmekanikar ved
Algaard i Åsane. Arbeidsgjevaren har
heldigvis forstått at han har ein sjukdom
som tar tid, og at han treng jamn kvile.
No jobbar han 30 prosent.
Tilbake til arbeidslivet etter
Giardia
I etterkant av Giardia-epidemien i Bergen i 2004 har 20 personar fått
diagnosen kronisk utmattingssyndrom (CFS/ME). 42 andre har mildare
symptom på same sjukdom. Eit tverrfagleg rehabiliteringsprosjekt
ved Haukeland Universitetssjukehus har som mål å få denne
pasientgruppa tilbake i arbeid.
3

Arve Stein (43) frå Arna er
ein av dei som vart dårlege
hausten 2004. Frå å vere ein
aktiv trebarnsfar med mykje
energi var han brått tappa for krefter,
heilt utslått. Sidan den symptomatiske
diareen uteblei mistenkte verken han
eller fastlegen at det var giardiasmitte.
Men då også dette symptomet gjorde
seg gjeldande nokre månader seinare,
bad Stein sjølv om å få ta ein Giardiaprøve.
Prøven var positiv. Ikkje lenge etter
gjekk Stein ned i 50 prosent sjukemelding
i jobben som bilmekanikar ved Algaard i
Åsane. Det var heilt nødvendig.
– Eg var på jobb nokre veker, så var eg
heilt utslått ein periode. Så jobba eg
nokre veker, før eg igjen måtte ut.
Han smiler skeivt. Han snakkar av
erfaring.
– Eg jobba mykje i gode periodar. Det er
grådig kjekt å berre gje på når du først har
gode dagar, men du får det igjen, nikkar
han.
Han samanliknar kjensla med det å ha
vore på steinarbeid i ei veke.
– Du er heilt utmatta, heilt øydelagd i
kroppen.
Tverrfagleg rehabiliteringsprosjekt
Hausten og vinteren 2004 vart Bergen
sentrum utsett for den første epidemien
i Norge med parasitten Giardia. Til
saman er det
diagnostisert vel
”
Eg gjekk på
ein smell i vår.
1300 pasientar
med Giardiasjukdom
i Bergen.
Giardiautbrotet vart ikkje registrert av
helsevesenet som ein epidemi før etter
om lag to månader, og då var om lag 1000
menneske sjuke. Etter at sjukdommen
vart kjend, blei det stor pågang på både
primærhelsetenesta og Haukeland
Universitetssjukehus. Mange pasientar
har gjennomgått fleire behandlingar for
å bli friske, og eit mindre tal pasientar,
ca 4-5 prosent, har undergått ei særleg
grundig behandling på sjukehuset.
Desse pasientane fekk ei grundig
medisinsk og vitskapleg oppfølging av
Infeksjonsmedisinsk avdeling (magetarm
seksjonen) under leiing av Trygve
Hausken og Nina Langeland. Ulike
For Arve Stein har det vore gull verdt å møte andre i same situasjon gjennom rehabiliteringsprosjektet
ved Haukeland. – Det gjer godt å høyre andre sine erfaringar, seier han.
behandlingstiltak vart prøvd ut. Etter
om lag to år var framleis om lag 200
pasientar plaga av symptom. Dei
ansvarlege ved Infeksjonsmedisinsk
avdeling tok då kontakt med professor
Harald Nyland ved Nevrologisk avdeling.
I januar 2007 vart det oppretta ei
forskingsgruppe med legar frå begge
avdelingar, i tillegg til ein sosionom og ein
psykiater. I alt vart 70 pasientar henvist til
rehabiliteringsprosjektet som no har vart
i eit år. Arve Stein var ein av dei.
Tilbake i arbeid
– Vi jobbar ikkje med
Giardia-infeksjonen, men
med seinverknadane, seier
Nyland.
For å stille diagnosen CFS/ME
(chronic fatigue syndrome/myalgic
encephalomyelitis) har forskarane
kartlagt pasientane klinisk på bakgrunn
av symptom som utmatting, muskelog
skjelettsmerter, kognitiv svikt,
angst og depresjonar. Felles for dei
av pasientane som får diagnosen er
at dei har ein arbeidskapasitet som er
redusert til under 50 prosent og dei lir av
energisvikt/utmatting som er målt med
standardiserte spørjeskjema for fatigue.
– Dei er kartlagt i forhold til
funksjonsevne og symptom. Målet
med rehabiliteringsprosjektet er å få
pasientane tilbake i arbeidslivet. Vi vil
undersøke arbeidsevna og gradvis få dei
tilbake i jobb, seier Nyland.
20 personar har no fått diagnosen CFS/
ME og 42 andre har mildare symptom
– tre år etter Giardia-epidemien i Bergen.
20 av dei 70 henviste pasientane er
tilbake i jobb. 25 av dei resterande 50 er
heilt sjukmelde, 25 er delvis i jobb. Desse
pasientane, som er i alderen 17 til 50 år,
skal følgjast opp i halvtanna år til.
Fungerer på eit vis
Arve Stein er ein av dei som ikkje har fått
diagnosen kronisk utmattingssyndrom,
og han er delvis i jobb.
– Eg gjekk på ein smell i vår, fortel han.
– Då var eg sjukemeld i tre månader.
I samråd med Harald Nyland gjekk han
ned til å jobbe 30 prosent etter den lange
sjukemeldinga. Arbeidsgjevaren har vore
forståingsfull. Frå april av har Arve jobba
måndag, tysdag og torsdag frå 7-11.
- Det er meir enn nok. Og då fungerer det
på eit vis. Men etter jobb er det sofaen
nokre timar. Kanskje lagar eg middag,
før det er sofaen igjen. Og eg merkar det
godt om eg jobbar eit par timar ekstra ein
dag, seier han.
– Det er viktig å bruke all den kunnskapen
vi har, seier Harald Nyland.
– Pasientane skal ha trening, men
ikkje slite seg ut. Dei skal bli tilbydd
meistringskurs, individuell rettleiing – og
familiane deira skal få tilbod om kurs.
Trygdestøtte og sosial støtte er utruleg
viktig for desse unge menneska.
4

Tilbake i jobb
Epidemi av ME
Det er velkjent at ein akutt
infeksjonssjukdom kan få følgje av eit
utmattingssyndrom. Tilstanden er også
skildra i epidemiar. Også tidlegare har ein
trudd at epidemien har kome som følgje
av smitte i mat eller vatn, men smittekjelda
har aldri tidlegare blitt påvist.
– Dette er første gang vi har påvist kor
smitten kjem frå. Det
kan gje oss mykje
”
Pasientane
skal ha
trening, men
ikkje slite seg
ut.
kunnskap om CFS/
ME-tilstanden. Dette
er ein nevrobiologisk
reaksjon som
sannsynlegvis startar
gjennom ei aktivering
av immunsystemet,
seier Nyland.
Dei nevrobiologiske mekanismane blir no
undersøkt nøye.
– Å få folk til å forstå alvoret i sjukdommen,
er vanskeleg. Det gjeld både lekfolk og
helsepersonell. Vi er ikkje eingong på
krypestadiet i forhold til MS, påpeikar
Nyland.
Han er derfor veldig glad for at Nasjonalt
kompetansenettverk for CFS/ME
opna i oktober, under leiing av Sosialog
helsedirektoratet. Helse Vest er
representert ved Harald Nyland.
Ingen garanti
Både Arve og familien har delteke på fleire
av kursa i rehabiliterings prosjektet. Kurs
om CFS/ME generelt,
kurs om kosthald,
fysioterapi, psykologi
og trygderettar. No står
individuell oppfølging
for tur. Sjølv om livet
framleis er sterkt prega
av sjukdommen, har
Arve funne ein balanse
som gjer livet betre.
– Ved å gå ned til 30 prosent arbeid orkar
eg meir, så det sosiale livet har betra seg.
Ei stund klarte eg verken selskap, besøk
eller noko. No går det lettare.
Han har til og med energi til litt fysisk
aktivitet. Annakvar veke går han til fjells
saman med ein kameratgjeng.
- Vi jobbar ikkje med Giardia-infeksjonen,
men med seinverknadane, seier professor
Harald Nyland
– Men i roleg tempo, smiler han.
– Det er ikkje eit topptur-lag.
Arve understrekar at han har det bra i
forhold til mange som er tyngre ramma.
Og at han er innstilt på at dette tar tid.
– Eg har ingen garanti for at eg blir frisk,
seier Arve.
– Men eg håpar jo sjølvsagt det.
5

APOTEKENE VEST HF
Haukeland sjukehusapotek
Sjukehusapoteket, litt
meir
enn eit vanleg apotek
• Utvalet vårt av legemiddel og apotekvarer er tilpassa behovet
til pasientane på sjukehuset
• Vi gjer klar legemidla dine mens du ventar og gir deg råd om
korleis du brukar dei på rett måte
• Vi tek i mot dei gamle legemidla dine og sørgjer for at dei blir
destruerte på ein trygg og miljøvenleg måte
• Sjukehusapoteket produserer legemiddel som ein ikkje kan
skaffe på annan måte. Vi produserer legemiddel til den
enkelte, til sjukehusa og til apotek over heile landet
• Vi forsyner dei fleste avdelingane i Helse Bergen med legemiddel,
apotekvarer og farmasøytiske tenester
• Vi samarbeider med tilsette i Helse Bergen og kommunehelsetenesta
for å sjå til at du som pasient får rett legemiddelbehandling
SJUKEHUSAPOTEKET ER FOR ALLE!
Haukeland sjukehusapotek finn du i Sentralblokka på
Haukeland Universitetssjukehus i Jonas Lies vei 65
Telefon 55 97 53 58 Telefaks 55 29 07 40
E-post: bergen@apotekene-vest.no
Heimeside: www.apotekene-vest.no
6

Kulturbygging
Har du lagt merke til at
trappetrafikken opp og
ned frå 5. etasje har vore
ekstra stor siste halvåret?
Det skuldast ikkje stadige
problem med heisen,
men Barnekirurgen sin
trappekonkurranse.
Tekst & foto: Ragnhild Dårflot Olsen
Det heile byrja tidleg i mai. Med ein idé
som vart slengt ut i lunsjen. Målet var
å finne eit sosialt tiltak avdelinga kunne
finne på, og forslag om felles morgontrim
vart lansert.
– Den ideen møtte ikkje særleg respons,
seier sjukepleiar og verneombod Trine
Grimstad.
Men då forslaget om trappekonkurranse
vart kasta fram like etter, var stemninga
god. Og som sagt, så gjort.
– Vi starta i midten av mai, fortel ho.
Avspasering som premie
Den månaden skreiv 21 av dei 29 tilsette
på Barnekirurgen seg på lista over dei
som valde trappene i staden for heisen.
Gulrota var ein time avspasering for
månadsvinnaren. I oktober hadde talet
sokke til 12, men ifølgje Grimstad betyr
ikkje det at nesten halvparten har slutta å
bruke trappene.
– Mange fortel at dei går, men gløymer å
skrive seg på lista, understrekar ho.
Det er avdelingssjukepleiar Marion
Ytre-Arne Kvamme, som sjølv er aktiv
trappegåar, godt fornøgd med.
– Det er ei endring blant dei tilsette, vi har
fått meir fokus på å gå. I utgangspunktet
var tanken berre å gjere noko felles, men
det er flott å få ein liten helsegevinst på
kjøpet, seier ho.
– Mange har faktisk oppdaga at dei sparer
tid, legg Grimstad til.
Betre kondis
I tillegg kjem altså betre kondis.
– Nokon ser at dei klarar meir enn dei
trudde. Det er absolutt eit positivt tiltak,
seier Grimstad.
trappekonkurranse
Dei tilsette på Barnekirurgen er stadig å treffe i trappene. Frå venstre: Trine Brønn Bratheim,
Laila Tesaker, Ellinor Borsheim Bøe, Anette Tysnes Aarvik og Trine Grimstad
Konkurransen skil ikkje etter kor langt
dei ulike går kvar gong, det
er talet på gongar ein vel
trappa i staden for heisen
som tel.
– Og vi reknar ut snittet,
slik at dei som går i 50
prosent stilling har same
vinnarsjanse som dei i
fulltid.
Planen er også å kåre ein årsvinnar, som
Tripp
trapp
”
Mange
har faktisk
oppdaga at
dei sparer tid.
får ein heil dag avspasering i premie.
Akkurat korleis dei skal
gjere det er enno ikkje
bestemt. Det kan bli
slik at den som har
vunne flest gongar i
løpet av året også blir
samanlagtvinnar.
– I så fall er det mange
ivrige trappegåarar som ligg godt
an, smiler Grimstad.
7

Buljong
Hege Edvardsen (20)
slurpar i seg innhaldet
i det eine plastglaset
etter det andre. Overlege
Trygve Hausken
serverer pasientane sine
kjøttbuljong når han skal
avsløre stressmage.
kan avsløre stressmage
Tekst & foto: Silje Midttun
– Det var faktisk litt kvalmande, seier
Hege etter nærmast å ha styrta ein halv
liter ”pisselunka” buljong.
Tre glas på tre minutt skil den friske frå
den sjuke. Det er drikketesten som kan
utelukke eller stadfeste stressrelaterte
mageplager. Testen er utvikla ved
Haukeland Universitetssjukehus. Eit
av få sjukehus her i landet som har sett
fokus på denne typen mageplager.
Hege Edvardsen drikk ein halv liter lunka kjøttbuljong på tre minutt, sjølv om det
ikkje fell heilt i smak.
Pasientar frå heile landet
Pasientar med stressrelaterte mageplager
har ofte same symptom som dei med
magesår, men dei fell utanfor fordi
allmennlegar har lite kunnskap om
stressmage og fordi plagen i seg sjølv
ikkje er ein ”statussjukdom.” Men legar
ved Medisinsk avdeling på Haukeland har
interessert seg for denne pasientgruppa
sidan 90-talet og byrja å undersøke dei
med ultralyd. Etter kvart tok drikketesten
form, og no kjem pasientar frå heile landet
for å bli undersøkt. Så langt har 1 000
pasientar vore gjennom buljongtesten.
– Friske folk toler fint ein halv liter buljong,
mens 90 prosent av dei med stressmage
får ubehag, fortel Hausken.
Stressrelaterte mage plager kjem ofte
i samband med måltider. Vanlege
symptom er kvalme, oppblåst mage
og smerter. Hege har hatt stikkande og
sviande magesmerter i fleire år. Dei siste
tre åra har ho blitt sendt frå den eine
undersøkinga til den andre utan at det
har gjeve svar på kva som feiler ho. Berre
kva som ikkje feiler ho.
Det er klassisk for denne pasientgruppa.
Når dei bankar på døra til Trygve Hausken
er alvorlege sjukdommar som kreft,
magesår og gallestein utelukka.
Måler magesekken
Hege sit med magen bar. Hausken
har teke ultralyd og målt storleiken
av magesekken før ho drakk buljong.
Overlegen tek ny ultralyd like etter testen,
etter ti minutt og til slutt etter tjue minutt.
Bileta og måla av magesekken viser
korleis han utvider og tømmer seg.
Den øverste delen av magesekken til
pasientar med stressmage utvidar seg
ofte svært lite. Maten renn difor direkte
ned i nederste delen av magesekken. I
tillegg kan pasientane vere overfølsame
for spenningar i tarmveggane. Psykiatri
kan også spele inn for nokre pasientar.
8

Forsking
Trygve Hausken tar ultralyd av
magesekken til Hege Edvardsen for å
sjå om ho er plaga av stressmage.
Difor fyller alle ut eit spørreskjema rundt
stress og bekymringar, men som også
inneheld spørsmål om mageplager i
kvardagen og plager i løpet av sjølve
drikketesten.
– Det er ikkje éi årsak til desse plagene.
Difor finst det heller inga god behandling,
seier Hausken.
Ein million stressmagar
Sannsynlegvis har rundt ein million
nordmenn stressrelaterte mageproblem.
Plagene kjem ofte i intervallar.
– Vi er meir utsette i visse periodar i livet,
fortel Hausken.
Han siktar til fasar der vi ikkje har det
heilt topp. Til dømes
i etableringsfasen
med små barn, lite
soving, dårleg råd
og meir krangling på
heimefronten, når
barna har vakse seg til
opprørske tenåringar
og eit tiår seinare når
skilsmissen kjem på
dagsorden.
Stressrelaterte mageplager fører også til
mange sjukemeldingar.
– Det er fleire sjukemeldingar i denne
gruppa enn blant dei pasientane som
ein finn konkrete sjukdommar hjå.
Stressmage er såleis ein stor belastning
for samfunnet og viktig å finne ut av, seier
Hausken.
Men pengar til denne forskninga sit
langt inne. Forskningsrådet og Helse
Vest har ikkje gjeve midlar. Til no er det
Universitetet i Bergen som har gjort
forskninga mogleg. Det har resultert i
at Haukeland ligg i verdenstoppen på
dette feltet, og er motoren i eit betydeleg
internasjonalt samarbeid der blant anna
sjukehus i Nederland, USA og Australia
har innført Haukeland sin drikketest.
Mat er medisin
– Du kan leve med dette til du er titusen,
konkluderer Hausken når han har
undersøkt Hege.
”
Friske folk toler
fint ein halv liter
buljong, mens
90 prosent av dei
med stressmage
får ubehag.
Ho har ingen sjukdom. Ho har ei plage.
– Du har ein overfølsam mage som
tømmer seg seinare
enn normalt, forklarer
overlegen.
Løysinga kjem ikkje
på resept. Det einaste
desse pasientane kan
gjera er å tenkja på kva
og korleis dei et. Små
hyppige måltid er
betre enn få og store.
For stressmagen er
kokt betre enn steikt og røykt. Fisk betre
enn kjøt. Brødmat betre enn middag.
Flytande betre enn fast.
Krokeidesenteret tilbyr 4 ukers opphold for deg som nylig har hatt
hjerteinfarkt, har gjennomført hjerteoperasjon eller utblokking!
Vi tilbyr bla.a. opptrening, kostholdsopplæring, stressmestring, røykeavvenning m.m.
Kontakt oss for nærmere informasjon, eller besøk våre internettsider:
www.krokeidesenteret.no
Krokeidesenteret er et selskap i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.
– Et mat som er snill mot magen,
oppsummerer Hausken.
Pasientane reagerer forskjellig på svaret
dei får.
– Mange er redde for kreft eller andre
alvorlege sjukdommar. Det er viktig at
dei får vite at det ikkje er noko gale, og
det i seg sjølv kan vere ei stor trøyst, fortel
Trygve Hausken.
Hege er litt skuffa.
– Svaret er meir irriterande. Eg hadde
håpa at han skulle finne noko som det var
mogleg å gjere noko med, seier ho.
9

Forsker på
ungdom og traumer
Et samarbeidsprosjekt mellom Psykiatrisk ungdomsteam, DPS-klinikken og
Universitetet i Bergen skal kartlegge forekomsten av traumer hos ungdom med rusog
andre psykiske vansker. – Målet på sikt er at vi skal gi ungdommene våre et bedre
behandlingstilbud, sier poliklinikkleder Mette Borthne Jentoft.
– Håpet er at prosjektet skal
si noe om forekomsten av
traumebelastninger hos unge
pasienter, sier stipendiat Anders
Dovran. Her sammen med
poliklinikkleder Mette Jentoft.
Tekst: linda hilland
Foto: Ole-Christian Amundsen
Både internasjonalt og nasjonalt
er forskning med fokus på traumer
hos ungdom med rusvansker svært
mangelfull.
– Derfor er det både viktig og
meningsfylt at vi griper fatt i dette
temaet. Det er svært mange unge
med samtidige rus- og psykiske
vansker som har opplevd traumatiske
hendelser. Kartleggingen vil
forhåpentligvis gi oss både mer
kunnskap om pasientgruppen og øke
den enkelte behandlers kompetanse
knyttet til både utredning og
behandling av traumer, sier Jentoft.
Dobbelkompetanse innen psykologi
Dobbelkompetanseprosjektet ved UiB
er et nasjonalt rekrutteringsprogram
for stillinger som krever
dobbelkompetanse innen psykologi.
Med dobbelkompetanse menes både
dokumentert forskningskompetanse
(doktorgrad) og spesialistkompetanse
(godkjent spesialist, Norsk
Psykologforening).
Samarbeidet mellom Psykiatrisk
ungdomsteam (PUT) og
Forskningsgruppen i traumepsykologi
ved Psykologisk fakultet er et resultat
av denne satsingen.
10

Psykiatri
Gjennomført pilotprosjekt
I dette tilfellet er prosjektet et samarbeid
mellom UiB og Helse Bergen.
Målet på sikt er å få flere psykologer med
dobbelkompetanse, sier stipendiat
Anders Dovran. Han har prosjektet
om forekomsten av traumer blant
unge med rus- og psykiske vansker
som en planlagt del av sin doktorgrad.
Forskningsprosjektet
er ledet av
førsteamanuensis
Dagfinn Winje som
også er leder for
forskningsgruppen i
traumepsykologi.
– Vi er nå i en
oppstartsfase for
hovedprosjektet og
veldig spente på
Fakta
Psykiatrisk ungdomsteam
• Er et poliklinisk behandlingstilbud til
ungdom og voksne mellom 15-30 år
med rusvansker i kombinasjon med
andre psykiske og sosiale vansker.
• Arbeider i team bestående av lege,
sosionom og psykolog.
• Ungdomsteamet tar imot
pasienter som er henvist fra
lege, sosialkontor, leder for
barnevernstjenesten eller andre
deler av spesialisthelsetjenesten.
”
Det er svært
mange unge med
samtidige rus- og
psykiske vansker
som har opplevd
traumatiske
hendelser.
hvordan dette vil utvikle seg. Det er
allerede gjennomført et pilotprosjekt
der 19 pasienter takket ja til tilbudet
om kartlegging av traumerelaterte
hendelser og reaksjoner på dette. De
foreløpige erfaringene våre er at fokus
på traumer er viktig for å forstå mer
av kompleksiteten i symptombildet
som mange av våre ungdommer sliter
med, sier Jentoft.
Alle behandlerne deltar i
prosjektet
Poliklinikklederen er
svært fornøyd med
det tette samarbeidet
med forskningsgruppa.
Prosjektet startet
våren 2006 og er tenkt
ferdigstilt våren 2009.
– For oss er det nytt og
veldig lærerikt å samarbeide med
forskere på denne måten. I poliklinikken
har vi lagt dette opp som et bredere
kompetansehevingsprosjekt som
blant annet innbefatter undervisning,
litteraturgjennomgang og veiledning.
Alle behandlerne i poliklinikken deltar
i traumeprosjektet, sier Jentoft.
Hvilke symptomer strever de med?
Håpet er at prosjektet skal
kunne si noe om forekomsten av
traumebelastninger hos ungdom med
samtidige rus- og psykiske vansker.
Hva har de erfart, hvilke symptomer
strever de med og hvor mye er de
Fakta
Posttraumatisk
stressforstyrrelse (PTSD)
• Posttraumatisk stressforstyrrelse
(PTSD) er en alvorlig psykisk
lidelse som kan oppstå som
følge av at man har opplevd en
traumatisk hendelse. Psykiske
reaksjoner etter traumatiske
hendelser kan være gjenopplevelse
av den traumatiske hendelsen,
fortrenging av tanker eller minner,
personer og steder som knyttes
til hendelsen. Andre kjente
reaksjoner kan være følelsesmessig
nummenhet og symptomer på varig
spenningstilstand i kroppen.
• PTSD opptrer ofte sammen med
andre psykiske lidelser, der de
vanligste er depressive tilstander,
angstlidelser, og rusmisbruk.
• Det å bli utsatt for omfattende og
gjentatte belastende opplevelser
kan gripe inn i hvordan mennesket
oppfatter, tenker og forholder seg til
seg selv og omgivelsene. Å ruse seg
kan være en av flere måter å dempe
plager etter traumatiske hendelser.
plaget av det de har opplevd? sier
stipendiat Dovran.
– Jeg håper at dette skal gjøre oss mer
kompetente i møte med ungdom som
er traumatiserte, sier Jentoft.
BRILLER &
SOLBRILLER
Se siste nytt!
RING OSS FOR
TIMEAVTALE:
V.TORGGATE 8 - TLF. 55 33 89 70
STR. GATEN 3 - TLF. 55 32 33 99
ARKEN SENTER - TLF. 55 19 38 10
www.oyeoptikk.no
11

Hjertevarme og
givarglede
- Stener, for Helse Bergen er vi alltid beredt, sa Trond Mohn under åpningen av Hjerteavdelingens nye magnetlaboratorium
14. desember. Mohn har gitt avdelingen 24 millioner kroner til innkjøp av det nye utstyret. Milliongaven er bare et av mange
spor etter den gavmilde familien Mohn i Helse Bergen. Foto: Ole-Christian Amundsen
• 14. desember opna Hjerteavdelinga ved Haukeland
sitt nye magnetlaboratorium. Trond Mohn
har gitt 24 millionar til det nye utstyret, og han
var sjølv til stades under opninga.
• Dette er berre eit eksempel på den givargleda
som fins blant både bedrifter, organisasjonar
og enkelt menneske.
• Nokon grev djupt i eigne lommer, mens andre
donerer bort store deler av fritida si for å glede
pasientar og pårørande i Helse Bergen.
• I dette nummeret av Hospitalet ønskjer vi å
setje fokus på dei gode hjelparane
med nokre eksempel på menneske
som gjev av sitt gode hjerte.
12

Givarglede
1,5 millionar i
velferdsgåver
Helse Bergen fekk over 1,5 millionar kroner i pengegåver
til velferdstiltak for pasientar og pårørande i
2006. Mest får Barneklinikken og Kreftavdelinga.
adventfrukost og grautfest med
nissebesøk rett før jul, vi har haustfest og
sommarfest. Slike arrangement hadde
det ikkje vore midlar til utan gåver, seier
Skadberg.
Ifølgje Skadberg deler Barneklinikken nokre
av pengegåvene med andre avdelingar på
sjukehuset som har inneliggande barn.
– Og store pengegåver prøver vi å setje av til
det komande Barne- og ungdomssenteret.
Dette er etter avtale med gjevarane.
Kreftavdelinga ved Haukeland
Universitetssjukehus fekk 465.000 kroner
i 2006, og har fått vel 160.000 kroner til
no i 2007. Også her blir pengane brukt til
gode for pasientane.
– Blant anna arrangerer vi julebord
for pasientane på alle postane, fortel
avdelingssjef Roald Ekanger.
– Vi har også kjøpt ein del flatskjermar
og møblar til kvile-/samtalerom og
opphaldsrom. I tillegg har vi kjøpt inn
filmar, spel, x-box og anna småutstyr som
gjer livet meir komfortabelt for pasientane
under opphaldet på sjukehuset.
Joar Eskeland (10) har lært å spele gitar av musikkterapeut Siren Thorsheim ved
Barneklinikken. Då Leiketerapien arrangerte adventfrukost i desember stod han for
delar av underhaldninga.
Tekst & foto: Ragnhild Dårflot Olsen
Barneklinikken fekk pengegåver på til
saman 700.000 kroner i fjor, så langt i år
nærmar talet seg 250.000 kroner. Det er
klinikksjef Britt Skadberg svært takksam
over.
– Det betyr utruleg mykje for oss å få
desse pengegåvene, både store og små,
understrekar ho.
– Pengane brukar vi til tiltak som kjem
alle barn på Barneklinikken til gode.
Vi prøver å gjere sjukehusopphaldet
mindre traumatisk for barna ved å gje dei
opplevingar som gjer at dei gløymer det
som er vondt og vanskeleg.
Det er mange døme på tiltak som blir
finansiert av gåvepengar. Det viktigaste
er tiltak knytt til Leiketerapien, som
no i desember blant anna blir brukt til
juleverkstad.
– I tillegg får vi finansiert tiltak som
blir koordinert av kulturkoordinatoren
vår saman med musikkterapeut
og sjukehusklovnen. Vi arrangerer
Gåvene til alle dei andre avdelingane i
Helse Bergen vert samla under ein felles
gåvekonto. Der kom det inn 386.000
kroner i fjor. Talet så langt i år er 165.000
kroner. Her er Avdeling for barne- og
ungdomspsykiatri blant dei som får mest.
Gåvene varierer frå eit par tusen kroner
frå ein loppemarknad til testamentariske
gåver på fleire hundre tusen kroner. Helse
Bergen får òg store gåver frå ulike
fond.
Pasientorganisasjonene bidrar på LMS
Fleire pasientorganisasjonar stiller med
gratisarbeidande, engasjerte medlemmer
til Lærings- og mestringssenteret i Bergen
(LMS).
- Utan pasientorganisasjonane sin
vesentlege innsats og erfaringskompetanse
når det gjeld kroniske sjukdommar, hadde
ikkje LMS kunna gi det kurstilbodet vi har
i dag, fortel Gro Beate Samdal, leiar for
senteret. Ho seier at ingen av dei frivillige får
nokon som helst form for løn for å utvikle
og arrangere kurs for brukarar. I tillegg har
LMS ein brukarkontakt som jobbar gratis
ved senteret kvar einaste dag. Han har
sjølv revmatisme, og brukar all si tid på å få
kronikarar eller personar som har fått ein
diagnose til å gå vidare med livet sitt. Han
informerer også brukarar og pårørande
om dei ulike brukarorganisasjonane og
deira tilbod og bidrar med praktisk hjelp
på LMS.
13

Donerer
bort tid
Kvar måndag og tysdag året rundt får dialysepasientane ved Medisin post 2 på
Haukeland besøk av frivillige frå besøkstenesta i Landsforeningen for Nyrepasientar
og transplanterte.
Tekst & foto: Ragnhild Dårflot Olsen
– Er det noko nytt?
John Gunnar Hønsi og Kirsten Homlebrekk
frå Besøkstenesta har stoppa ved senga til
Sverre Hårklau. 77-åringen frå Bøvågen
på Radøy kjem til dialyse på Haukeland
tre gongar i veka. Det har han gjort sidan
mars 2007.
– Det er vel ikkje så mykje mytt med meg,
men med familien, svarar han.
Praten mellom dei tre går lett. Om familien
og om sjukdom. Hønsi har sjølv vore
dialysepasient, men vart transplantert i
år 2000. Homlebrekk donerte ei nyre til
mannen sin i 2002. Dei kjenner begge til
problema, spørsmåla og tankane rundt
det å ha nyresvikt.
– Det er veldig godt at det er nokon som
går rundt her og pratar med oss. Det
er mange som har bruk for det, seier
Hårklau.
Ved å ha to personar på Medisin post 2
kvar veke, når besøkstenesta dei fleste
av dei om lag 60 som kjem til dialyse
på Haukeland. Dagane deler dei 11
frivillige i besøkstenesta mellom seg,
og etter kvart blir dei godt kjende med
fleire av pasientane. Alle som er med i
besøkstenesta har teieplikt og dei har
gjennomgått kurs for å kunne yte sitt
beste for pasientane.
– Vi gjer oss ikkje ut for å vere ei medisinsk
fagleg gruppe, men vi synest det er fint å
kunne vise at det er muleg å bli frisk, og at
det er muleg å leve eit normalt liv,
seier Hønsi.
Eldre kvinne gav to millioner
Like før jul i 2004 kom en eldre kvinne
til Haukeland sykehus og sa at hun
ville gi dem en gave. Hun ble invitert
til direktørens kontor og opp av vesken
trakk hun to gavesjekker på til sammen
to millioner kroner. En million ville
hun gi til Barneklinikken og en million
til Hjerteavdelingen. Kvinnen ringte
sykehuset i forkant og fortalte at hun
hadde vært en tur i banken og fått
laget noen sjekker. Pengene fra kvinnen
var oppsparte midler gjennom et
langt liv. - Hun og mannen har vært et
arbeidsomt ektepar. Hun valgte å bruke
de oppsparte midlene på denne måten.
Det er fantastisk å få en slik raus gave fra
en privatperson, sa informasjonsdirektør
Mona Høgli til Bergens Tidende den
gangen.
John Gunnar Hønsi og Kirsten
Homlebrekk frå Besøkstenesta i
Hordaland har stoppa ved senga til
Sverre Hårklau. Praten går lett om alt
frå sjukdom til familie.
Helsing frå
Brannbataljonen
Gjennom heile 2006- sesongen
samla Brann Bataljonen Bergen inn
202.227 kroner til Barneklinikken. -
Det er ei fantastisk kjensle å kunne
bidra til ein betre kvardag for dei som
lir og spesielt når det gjeld barn, sa
nestleiar i Bataljonen, Tore Larsen.
I samarbeid med Radio 1 hadde
Bataljonen ein annleis auksjon, der
ei signert Brann-drakt var gevinsten.
Kvar fredag vart “vandredrakta”
auksjonert bort til eit firma eller
bedrift. Bataljonen har også ved
fleire andre anledningar støtta
Barneklinikken.
14

Trufaste pasientvener
I 22 år har kreftpasientar ved Haukeland Universitetssjukehus
nytt godt av Odd Fellow-Ordenen sitt ønskje
om å gje dei kreftsjuke eit betre sjukehusopphald.
Givarglede
Gåvmilde oljedamer
I 25 år har oljedamer i Bergen
arrangert brukskunstmarknad
ei helg før jul. Dette har kome
både Brannskadeavsnittet,
Kvinneklinikken, Barneklinikken og
Burn Camp ved Haukeland til gode.
– Gjennom disse 25 åra har vi tatt
inn 1,5 millionar kroner i forteneste,
og det har vi gitt til tallause gode
formål, fortel Susan Hebden, ei av
eldsjelene.
– Vi har gitt pengar til Kvinneklinikken
i alle år, og vi har gitt leikar og gåver
til Barneklinikken. Den største
enkeltgåva vi nokon gang har gitt var ei
ny brannseng til Brannskadeavsnittet
på slutten av 80-talet. Då gav vi over
50.000 kroner, i tillegg bidrog også
fleire av dei store oljeselskapa.
Tekst & foto: Linda Hilland
– Dere er så utrolig skjønne. Eg gleder
meg til å få kaffi og smørbrød kvar gong
eg er her, seier ein kvinneleg pasient til
Odd Fellow-gjengen på Kreftavdelinga sin
poliklinikk.
Kvar måndag til fredag heile året er to
medlemmer frå Odd Fellow Ordenen
på plass i venterommet. Med kaffi, te
og påsmurte rundstykke til pasientar og
pårørande. Ordenen består av Odd Fellow
Loger og Rebekka Loger, sistnemnde
for kvinner. Dei kjem i 08-08.30 tida om
- Det kjennes godt å hjelpe menneske
som ikkje har det så bra, seier
pensjonist Solveig Straume (t.v) Her
er ho saman med tre andre frå Odd
Fellow Ordenen, Turid Årdal, Edvin
Pisani og Klary Palmstrøm.
morgonen og lagar mat til poliklinikken,
dagposten på Kreftavdelinga og
Kvinneklinikken. Rundt klokka 13 går dei
heim att. Neste dag kjem nye medlemmer
for å gjere akkurat same jobb.
Odd Fellow Sam Prosjekt vart starta i 1984,
og er eit samarbeid mellom Odd Fellow
Ordenen og Kreftavdelinga på Haukeland.
Prosjektet tildeler også midlar til andre
einingar i Helse Bergen, ved innkjøp av
utstyr til glede for kreftpasientane.
I alt deltek 90 pensjonistar i vaktordninga,
kvinner og menn. Til stor glede for både
tilsette, pasientar og pårørande.
Søtt hus til salgs
Aktiv Eiendom selger ikke bare
eiendommer. De siste seks årene
har selskapet auksjonert bort et
pepperkakehus til høystbydende.
Pengene har gått uavkortet til
Haukeland.
– Vi håper at det kan være et lite bidrag
som gjør en stor forskjell for noen. At
de midlene vi bidrar med brukes til å
gjøre hverdagen litt mer lystbetont,
sier Kenneth Aadland, daglig leder i
Proaktiv Eiendomsmegling AS.
Også i år auksjonerer selskapet bort
et lite hus til høystbydende. Som i fjor
går pengene til Barnas Energisenter,
som blir en del av det nye Barne- og
ungdomssenteret i Helse Bergen.
I fjor kom det inn 267.614 kroner.
Likemannstenesta
I samarbeid med Landsforeningen
for hjerte- og lungesjuke (LHL)
oppretta Haukeland hausten
2006 ei “Likemannsteneste”. Kvar
onsdag er to likemenn på plass på
Lungeavdelinga og Hjerteavdelinga.
Likemennene er hjerte og/eller
lungesjuke eller pårørande som har
erfaring med å leve med sjukdom.
15

Blod og
Røde Kors sine lokalforeiningar
sørgjer for både besøksteneste,
kioskdrift, boktralle og
eventyrklubb for pasientar og
pårørande i Helse Bergen.
Verving av blodgjevarar er ein
annan viktig aktivitet.
eventyr
Og då verving av blodgjevarar til både
Blodbanken og Blodbussen. Sistnemnde
var ei gåve frå Røde Kors til Helse Bergen
i februar 2007.
– Røde Kors sine lokalforeiningar i distriktet
er involvert i mottak av Blodbussen og
verving av nye blodgjevarar lokalt, fortel
informasjonsansvarleg Vibeke Blich i
Hordaland Røde Kors.
Organisasjonen har lokallag både på
Askøy, i Bergen, Fana, Dale, Voss, Fjell,
Nordhordland, Os og Osterøy, for å
nemne nokon.
Dei ulike laga driv også andre aktivitetar.
Ved Haukeland Universitetssjukehus
går Bergen Røde Kors Besøksteneste
med traller med sjokolade og diverse
til pasientar og pårørande, dei går også
rundt med boktralle. I tillegg har Bergen
Røde Kors Barnehjelp eventyrklubb på
Haukeland. Her les frivillige i Røde Kors
eventyr for inneliggjande barn.
Voss Røde Kors Besøksteneste er aktive
på Voss Sjukehus. Der driv dei både kiosk,
kiosktralle og biblioteksvogn.
TANNLEGEPRAKSIS
w w w. u t p . n o
Tannlegene Aud Sveen Nygaard og Saeedeh Bagheri Helland ønsker
velkommen til vår nye og moderne tannlegepraksis.
Du finner oss mellom Haukeland sykehus
og Haraldsplass Diakonale Sykehus,
vis a vis Rema 1000 i
Haukelandsveien.
Ulriksdal Tannlegepraksis
Ulriksdal 2, 5009 Bergen
Vi holder til i lyse og trivelige lokaler i det nye helsebygget
Ulriksdal Helsepark, som ligger i kort gåavstand fra Haukeland Sykehus.
Nye pasienter er velkommen og akutt hjelp ytes samme dag.
ÅPNINGSTILBUD til Helse Bergens ansatte:
Gratis undersøkelse og røntgen.
Bleking kr. 2000.
55 29 01 20
Ulriksdal Tannlegepraksis Ulriksdal 2 5009 Bergen Tlf 55 29 01 20 E-post post@utp.no
16

Portrettet
Den gode fe
frå Varaldsøy
Alt Kristine Malkenes Tveit ønskjer seg til jul er
ein robot. På ei lita øy midt i Hardangerfjorden
sit ei 34-år gamal eldsjel og syr, strikkar, samlar
og sel i månadsvis. Alt for å få inn nok pengar til
nytt medisinsk utstyr til Haukeland.
Tekst & foto: Linda Hilland
17

– Det begynte med at ei barndomsvenninne
måtte gje tapt for ein sjeldan type
magekreft i ung alder. Det gjorde noko
med meg. Eg følte at eg ikkje berre kunne
sitje der. Eg måtte gjere noko som kunne
hjelpe andre til å sleppe unna kreftens
skarpe klør, seier 34-åringen alvorleg.
Tallause innsamlingsaksjonar
Ho sit med datamaskina på fanget i
resepsjonen på hotell Admiral. Ei lita
kvinne med eit stort hjarte. Ho leitar fram
heimesida og viser stolt fram fleire artiklar
om dei tallause innsamlingsaksjonane
sine. Kristine er i byen på grunn av eit
peparkakebygg. Saman med ungane har
ho laga Parkbygget med PET-senteret til
Pepperkakebyen. Senteret som ho samla
inn over 250.000 kroner til.
– Etter gravferda til venninna mi vart det
samla inn pengar til ein PET-skanner, ei
maskin som blant anna kan oppdage
kreft på eit tidleg tidspunkt. Eg ringte til
Haukeland for å spørje kva dette var for
noko. Og på den måten fekk eg høyre
om stiftinga Medisinsk Høgteknologisk
Forskningsfond, seier 34-åringen.
Frå dør til dør med muffins
Dette var våren 2004. Med uerfarne, men
ivrige skritt starta Kristine å pønske ut
kreative idear for å få samla inn pengar til
- Mange forsto ikkje kva eg dreiv og putla med i begynnelsen, men no forstår folk at
det dreier seg om innsamling til utstyr som skal kome kreftpasientar til gode, fortel
Kristine, som sjølv har nære familiemedlemmer som har hatt kreft.
denne maskina.
– Vi starta heilt i det små. Niesa og nevøen
min gjekk frå dør til dør og selde muffins.
Eg trykte opp brosjyrar om PET-skanneren
slik at folk skulle skjøne kva
det var vi samla inn pengar
”
Vi starta
heilt i det
små.
til. Husflidsutdanninga
til Kristine kom godt
med. Heimelaga bamsar,
dukke, klutar og stellelaken
vart sydd i seine nattetimar og seld på
marknadar og elles når anledninga baud
seg.
– Det var tungt i starten, men eg har vel
noko i meg som gjer at eg lett klarar å
”smitte” folk, for å seie det slik, smiler
Kristine. Med ei handfull medhjelparar
klarte ho å engasjere nesten halve
Kvinnherad i arbeidet med å få ein PETskanner
til Haukeland. I og med at
ho er halvt tysnesing og halvt
eidfjording, fekk ho også med seg
ein skare frå desse bygdene.
Friarbrev til ordførarar
– Vi kjøpte billige leiker, sette opp
prisen og selde dei på Varaldsøydagen,
fortel ho. I tillegg selde og distribuerte
ho plastarmbanda til stiftinga med
slagorda ”Vi er med”. Ved datamaskina
sette ho saman bilete, logo og medisinsk
informasjon om utstyret til hyggelege
plakatar. Ho skreiv friarbrev til bedrifter
som kunne ha nokre kroner å rutte med
og til alle ordførarane i Hordaland.
– På den tida hadde vi ikkje breiband, så det
vart til tider ganske høge telefonrekningar,
men det var det vel verdt, seier ho.
Om lag heile tida hennar går med. Men
tobarnsmora trivst, og jobbar litt som
ekstravakt på Varaldsøy aldersheim når det
røyner på. Og når jula nærmar seg stiller
ho opp som nisse på ulike tilstellingar.
– I år har eg kjøpt meg nytt julenissekostyme.
Eg skal vere julenisse på skuleavslutninga
til eldste dottera mi, Malin
(9).
Kristine og barna laga eit søtt eksemplar av Parkbygget med PET-senteret til
Pepperkakebyen i Bergen. Foto: Privat.
Kreft på nært hald
I tillegg er ho begynt som støttekontakt for
ei dame på Varaldsøy.
– Det er godt å sjå at ho har både nytte
og glede av meg, på same måte som det
gjer godt å gje når du veit at det du samlar
18

Portrettet
inn pengar til kan redde liv, seier Kristine.
Nære familiemedlemmer har hatt kreft,
men er no frie frå sjukdommen.
– Eg er særs takknemleg for den
behandlinga dei har fått, seier ho. Kristine
håpar at hennar innsats kanskje kan få
andre som har kjend kreften på nært hald,
til å engasjere seg.
På slutten av innsamlinga til PETskanneren
fekk Kristine sponsa ein
gigantisk bamse; - Edgar. Han skulle
Bamsen Edgar vart auksjonert bort
til høgstbydande under PET-senter
innsamlinga. Bamsen er lova ein sentral
plass på senteret som symbol på gjevargleda.
Foto: Privat.
auksjonerast bort til høgstbydande.
Gigantbamsen gjekk til Varaldsøy Sanitet
for 10.000 kroner. Sidan vart han med den
lange turen til Haukeland
og er snart klar til å flytte
inn. Edgar er lova ein
sentral plass på det nesten
ferdige senteret, og blir
eit symbol på gjevargleda
blant enkeltpersonar,
organisasjonar og bedrifter
som bidrar med pengar til forskings, -
diagnose og behandlingsutstyr
Ein kvart million til PET-senteret
– Eg veit ikkje heilt nøyaktig kor mykje vi
samla inn. Eg trur det var rundt 250.000
kroner. Skulle ønskje vi fekk inn meir,
men heldigvis fekk Trond Mohn høyre om
utstyret og gav svimlande 50 millionar.
Ein fantastisk mann. Sjølv om eg aldri har
møtt han, trur eg han har påverka meg.
Han ser så snill ut, seier Kristine.
Mange meiner den unge kvinna på
Varaldsøy er ganske så fantastisk ho òg. No
er ho nemlig i gang igjen. Denne gangen
”
Eg følte at eg
ikkje berre
kunne sitje
der.
samlar ho inn pengar til da Vinci-roboten
som skal gje pasientar med prostatakreft
ei betre og raskare behandling. Også
denne gongen gjer ho det
saman med stiftinga.
Ein ekte da Vinci-bamse
– Vi treng 18 millionar. Eg
har allereie begynt å skrive
tiggarbrev. Eg trur det går
fortare å samle inn denne
gongen. Eg har eit godt nettverk med
mange flinke medhjelparar. Dessutan har
eg ei heimeside som ganske mange vitjar
med jamne mellomrom. Aksjonen skal få
god plass der.
– Etter jul skal det syast ein da Vinci-bamse
med eit ”ekte” raudt hjarte inni seg. Det
gjer så godt. Slik er eg berre. Hadde eg
budd i bergen, hadde eg vel stått i sentrum
og delt ut suppe til dei som treng det. Det
gjer så godt, berre prøv, seier Kristine med
eit gnistrande glimt i auga.
Slår ring rundt sykehuset
Medisinsk Høyteknologisk Forskingsfond samlet inn rundt 2,5 millioner kroner til
PET-senteret. Nå mobiliserer de igjen for å skaffe 18 millioner kroner til en robot.
– Det er en stor glede å arbeide frivillig for et
så godt formål. Det gir meg en god følelse i
hjerteroten. Jeg tror alle i styret kjenner det
slik, sier styreleder Svein Allan Pedersen i
Medisinsk Høyteknologisk Forskningsfond
(MHF).
Han ble i 2004 styreleder for en stiftelse
som skulle fremme vitenskapelige
forskningsaktiviteter ved å samle inn midler
og stille dem til disposisjon for innkjøp
av høyteknologisk utstyr til Haukeland
Universitetssjukehus. I tillegg jobber
stiftelsen med å øke lokalbefolkningens
tilknytning til sykehuset.
– Det vi samler inn penger til skal være
topp moderne høyteknologisk utstyr
som både skal brukes til
pasientbehandling og til
medisinsk forskning, sier
Pedersen.
Snart står det nye
PET-senteret klart ved
Haukeland. At senteret nå
er klar til bruk, er takket
være MHF, men en spesiell
takk rettes til Trond Mohn
som gav 50 millioner
kroner til dette formålet
i oktober 2004. Nå er
stiftelsen i gang igjen med å samle inn 18
millioner kroner til en høyteknologisk robot
som skal gi pasienter med prostatakreft en
raskere og bedre behandling.
Kvinner på randen og Sissel Kyrkjebø var
noen av artistene som stilte opp under
innsamlingsksjonen til nytt PET-senter.
19

--
Godt
jobbet!
Oktober
Karin Gaassand
Kirurgen 2 og tillitsvalgt i Fagforbundet
Kjenner du en
hverdagshelt?
En som gir litt ekstra
av seg selv til glede for
pasienter eller kolleger?
Hver måned skal vi gi
Godt jobbet!
”Godt jobbet!”-prisen til en ansatt i Helse Bergen. Prisen
består av diplom til å henge på veggen, bilde i Hospitalet
og et eksemplar av de svært eksklu sive ”Godt jobbet!”-
krusene!
Kandidater til ”Godt jobbet!” sendes til info@helse-bergen.no. Vi trenger navn,
avdeling og selvsagt en god begrunnelse for hvorfor akkurat denne med arbeideren
fortjener ”Godt jobbet!”-prisen.
Karin er en kollega som engasjerer
seg både i pasienter og kolleger. Hun
er en person som gir klare og tydelige
tilbakemeldinger, vi vet alltid hvor vi har
henne. Hun er alltid imøtekommende
ved spørsmål og problemstillinger og
tar seg god tid og lytter gjerne når vi
har noe på hjertet.
Hun kommer alltid med positive
kommentarer til kollegene. Hun er en
raus og omsorgsfull person som ikke
tar seg selv så høytidelig selv om hun
alltid er ”stylet” til fingerspissene når
det gjelder både klær og sko. Hun er
utrolig stolt av døtrene og barnebarna
sine og deler gjerne opplevelser med
oss.
Hilsen takknemlige kollegaer som unner
deg alt det beste.
VESTLANDETS LEDENDE ORTOPEDISKE VERKSTED
TRAVLE HVERDAGER
OG VONDE FØTTER?
Gratis vurdering av føtter,
vi stiller med fagpersonell
÷ 10% ved kjøp av innleggsåler,
sko og kompressjonsstrømper
- Vi har kompetanse og lang erfaring med tilpassing og veiledning!
Møllendalsveien 8, 5009 Bergen – Telefon 55 20 64 60 – www.drevelin.no – drevelin@drevelin.no
20

MOT
Elektronisk lønnsslipp
frå 12. januar
Lønnsslippen du får 12. desember kan du gjerne ramme inn og henge på veggen.
Det er nemleg den siste papirlønnsslippen du får som tilsett i Helse Bergen.
Frå 12. januar 2008 finn du den elektroniske lønnsslippen på intranettet.
Tekst: geir andré bakke
Elektronisk lønnsslipp er ein av fleire
endringar som kommer med MOTprosjektet
og skal gjere det enklare
for deg som tilsett å få tilgong til dine
lønnsdata og å endre dine personalia.
Alle dine lønnsslippar vil frå og med
12. januar vere tilgjengelege via MinGat
som du vil finne via Ansattportalen.
Denne portalen blir lansert på intranettet
Innsiden i god tid før 12. januar.
Brev til alle
På lønningsdagen 12. januar vil du finne
ein link på hovudsida på Innsiden kor du
kan logge deg på med brukarnamn og
passord og finne lønnsslippen. For at du
skal vere sikra at du får logga deg på, vil
det frå og med 27. desember bli sendt ut
brev til alle tilsette. I dette brevet vil du
få brukarnamn, passord og ei oppskrift
på korleis du går fram. Når du mottar
dette brevet er det viktig at du sjekkar
at personnummeret ditt er riktig, og
melde frå til kundesenteret i Helse Vest
IKT dersom det skulle vere feil. Du kan
ikkje logge deg inn på ”Lønnsslipp” og
”MinGat” før du har fått brevet med
brukarnamn og passord.
Tilbod om opplæring
Alle tilsette vil før lønnsutbetaling
12. januar få tilbod om opplæring i
MinGat. Det inneber ein gjennomgang
av korleis ein loggar seg på MinGat
og hentar lønnsslippen og oppdaterer
sine personalia. I tillegg vil det bli gitt
ei innføring i korleis ein brukar MinGat
for til dømes å registrere tilgjengelegheit
for vakter og sjekke ledige vakter. Dette
vil vere aktuelt for dei avdelingane som
allereie i januar tar i bruk Gat for dagtil-dag-styring
av avdelinga. Det er dei
avdelingane som i dag har arbeidsplanar
i SP-Expert. Det vil i tillegg bli lagt til
rette for e-læring. Følg med på Innsiden
for meir informasjon om tid og stad for
opplæring.
Av praktiske grunnar vil ikkje lønnsslippen
vere tilgjengeleg via internettsidene til
Helse Bergen ved lansering. Denne
løysinga vil vere på plass i løpet av
våren.
Norsk Interessefaggruppe for Sårheling
inviterer til fagseminaret TRYKKSÅR
Sted: Grieghallens lokaler, Bergen
Tidspunkt: 14. og 15. februar 2008
Programmet går over to dager om omfatter siste nytt om
forebyggelse, diagnostikk og behandling av alle typer trykksår,
praktiske demonstrasjoner og bruk av trykkmålingsutstyr.
For informasjon om
program og påmelding, se
NIFS’hjemmesider
www.nifs-saar.no
Fakta
MOT-prosjektet
• MOT står for Medarbeidar,
Organisasjon, Teknologi.
• Nye IT-verktøy innan lønn, personal,
rekruttering, kompetanse og
arbeidsplanlegging (ressursstyring)
skal gje betre kvalitet i
arbeidsprosessane.
• Alle tilsette vil få tilgang til blant
anna personalia, vaktplan og
lønnsslipp via MinGat som ein vil
finne via Innsiden og seinare på
internettsidene til Helse Bergen.
Les meir om MOT på Innsiden
21

ORDET ER DITT
Gode møter med
pasienter og
pårørende – hvordan
gjør vi det?
Av Torbjørn Skjælaaen
ORDET ER DITT
Hospitalet utfordrar medarbeidarar i Helse
Bergen til å skrive om eit tema dei er opptatt av.
Denne gongen er det sjukehusprest Torbjørn
Skjælaaen sin tur.
De fleste kan huske noe om
et ubehagelig møte med et
annet menneske, et møte med
verksmesteren på bilverkstedet,
læreren på ungdomsskolen eller
en jevnaldrende. Noe skjedde i
møtet med den andre og etterlot
deg forvirret, usikker, flau eller
sint. Det var ubehagelig og det
var ikke så lett å vite hva som
egentlig hadde hendt. Vi husker
ubehaget, uten at det fikk så
store konsekvenser.
På sykehuset finner møtene
med sykehusets ansatte ofte
sted på viktige tidspunkt i livet
til pasienter og pårørende: Da
de kom til kreftavdelingen for
første gang, da de fikk høre at
ulykken kom til å gi alvorlige og
varige mén. Situasjoner som er
fulle utrygghet og angst, sorg og
fortvilelse. Med større sårbarhet
øker betydningen av at møtene
er gode møter.
Vi har prosedyrer for mye her
på sykehuset, klare beskrivelser
av hvordan ulike former for
behandling skal foregå. Fordi
konsekvensene er store, må
minst mulig overlates til
tilfeldigheter og usikkert skjønn.
Derimot finnes det ingen
prosedyrer for møtet mellom
pasient/pårørende og syke-
Har du boss?
Ring FRANZEFOSS!
Tlf. 55 34 92 00
FRANZEFOSS GJENVINNING AS
www.franzefoss.no
trymaaoy@online.no
husets ansatte.
Vi har noen verdier vi regner
som viktige og overordnede: Når
” Alt handler om mennesker”,
handler det om konkrete verdier
og holdninger: alle menneskers
likeverd, det å ha respekt for
andre, det å se hele mennesket
og ikke bare diagnosen, det
å vise medmenneskelighet,
empati, medfølelse. Om dette
er vi enige. Det ligger i bunnen.
Grunnleggende er også alles
ønske om å gjøre en god jobb og
hjelpe pasienter og pårørende
best mulig. Vanskeligheten
ligger i neste steg: Hvordan gjør
vi det? Hvordan blir verdiene
til handlinger? Hvordan kan
jeg rent konkret opptre slik at
sjansene øker for at et møte
med meg oppleves som et godt
møte av den andre?
Det er her tanken om prosedyrer
kommer inn.
I Prestetjenesten har vi samtalt
mye om disse møtene og om
mulige modeller å tenke og
reflektere ut i fra. Blant mye
annet har vi snakket om dette:
- Det er lett å anta eller tro noe
om den andre som får følger for
hvordan vi snakker. Her må vi
møte den andre med åpent sinn
og ikke vite mer om den andre
enn det vi blir fortalt.
I helsevesenet lever vi av å
hjelpe, og vil gjerne hjelpe best
mulig. Denne posisjonen kan
gjøre at vi lar møtet med den
andre styres av vår egen agenda,
vår egen hjelpeiver eller tanker
om hva som er god hjelp.
- I en krisesituasjon tror vi
det er viktig å samtale slik at
det øker muligheten for den
andre til å kjenne seg sett og
hørt og å kunne ta sine egne
valg og vurderinger. Da øker
mulighetene for at den andre
kan kjenne seg mer som subjekt
enn objekt og mer som person
enn en diagnose.
- Et godt møte løser kanskje
ikke noen problemer der og
da, men det kan få i gang en
bevegelse i en fastlåst situasjon.
Vi tror at mulighetene for
forandring, vekst og utvikling i
en krisesituasjon, øker når den
kriserammede får hjelp til å
være den han/hun er.
- Det er selvfølgelig alltid viktig
å møte pasienter og pårørende
på en skikkelig måte. Det blir
særlig viktig i de mest sårbare
situasjonene: når behandlingen
ikke fører til det ønskede
resultat, når pasientene ikke kan
bli frisk eller smertene vedvarer.
Det er ikke så lett å tenke seg
prosedyrer for noe så alminnelig
som det å møte mennesker. Vi
tror likevel det er nyttig å lage
noen modeller for denne viktige
delen av sykehusets hverdag.
Modeller som kunne brukes
i veiledning og undervisning
på sykehuset og i medisinsk
utdanning.
For komplekse situasjoner
med mange problemstillinger
kunne det kanskje la seg gjøre
å lage prosedyrer for møtet med
pårørende der en sikret seg at
den andres perspektiv ble godt
ivaretatt sammen med
sykehusets perspektiv.
22

Nest sisteside
I forrige nummer av Hospitalet vart Tina Bakkebø ved Relis
utfordra av Egil Anders Haugen i vitsestafetten. Her er
hennar bidrag til vår morsomme føljetong:
"Hørt om dei to epla som skulle på
nattklubb? Dei kom ikkje inn, for i
døra stod det ein eplenektar."
Tina utfordrar Camilla Borthen
Methlie som jobbar på Avdeling
for klinisk farmakologi. Ho håpar
Camilla kan stille med ein lengre
vits!
Siden vitsen denne gangen var så kort, får du en bonusvits
av redaksjonen:
Siden vitsen denne gangen var
så kort, får du en bonus-vits av
redaksjonen:
1. juledags morgen sitter en
politibetjent på hesteryggen ved et
trafikklys. Ved siden av ham kommer
en liten gut syklende på en splitter ny
sykkel.
Politibetjenten sier: – Det var en fin
sykkel du har der, har du fått den av
julenissen?
Gutten:– Ja, og det var akkurat en
sånn jeg ønsket meg!
Politibetjenten ser at gutten kjører
uten lykter og utsteder derfor en bot
på 500 kroner.
– Fortell julenissen at neste år må
han huske å sette lykter på sykkelen,
sier han.
Gutten tar imot boten, men før han
sykler videre spør han: Forresten, det
er en flott hest du har der. Har du fått
den av julenissen?
Politibetjenten: – Hehe, ja, hvordan
det?
Gutten: Så fortell julenissen at han
skal sette rævhullet bak på hesten – i
stedet for oppå!
Fotoquiz
Vi børster støv igjen.
Hva er det vi ser,
og i hvilken forbindelse?
Vi trekker ut én vinner som
får en Helse Bergen-paraply
og en lekker Helse Bergenkortholder
i børstet stål.
Det var
ein gong...
I desember 1974
kan Ulrik opplyse om menyen
på Personalkantina i jule- og
nyttårshelga. Tradisjonen tru er
det pinnekjøtt med kålrabistappe
julaftan. 1. juledag er det kalvesteik
med blomkål og erter, medan
menyen 2. juledag er røykt svinekam
med surkål og gulrøtter.
Frå januar 1980 kan alle
melde seg på EDB-kurs, som er
eit samarbeid mellom Hordaland
Fylkeskommune og Bergen AOF.
Kursa er ein kombinasjon mellom
brev- og støtteundervisning. Dette
opplyser Ulrik i desember 1979.
I januar 1983 offentleggjer
Ulrik vinnarane i HSI sitt julelotteri.
Dei fem heldige vinnarane av
fåreribbe er Gunvor Olsen, Astrid
Mette Husøy, Randi H. Larsen,
Dagny Sandnes og Randi Udbech.
I desember 1985 kan Ulrik
opplyse at Norsk Sykepleieforbund
får eige lag ved Haukeland Sykehus.
Dette har medlemmene samrøystes
vedteke på allmøte i desember.
”Oppfylt juleønske”. Det
er tittelen på ei lita gladmelding
i Ulrikke i januar 1998. Meldinga
er ein takk for tv-apparatet som
Medisin 1 Vest fekk veslejulaftan,
etter at SPORTY (Sykehusportørenes
Yrkesorganisasjon) i nummeret
før spurte om nokon hadde eit
juleønske: ”Trenger din avdeling
noe som kan gjøre hverdagen litt
lysere og lettere for pasientene, så ta
kontakt”. Medisin 1 Vest tok kontakt,
og var altså den heldige mottakar av
eit tv-apparat til pasientar som er for
skrøpelige til å gå ut i dagligstova.
Svar på fotoquiz i nr. 5/07: Voss sjukehus
Vinner: Gunn Iren Engvold.
Send svar innen 22. januar til
olec@helse-bergen.no
I desember 2001 kan
Ulrikke opplyse om at alle tilsette
frå 1. januar 2002 er tilsett i Helse
Bergen HF. Då overtar Helse Bergen
HF arbeidsgivaransvaret for alle
tilsette ved Haukeland Sykehus.
23

B
Returadresse:
Helse Bergen
Haukeland Universitetssykehus
Informasjonsavdelingen
5021 Bergen
Foto: Linda Hilland
Lågare strålingsdose
til barn
I midten av desember var
det offisiell opning av det nye
digitale røntgenlaboratoriet ved
Barneklinikken. - Det nye utstyret
gir lågare stråledose til barn,
noko vi er svært glade for, seier
seksjonsleiar Marianne Namtvedt
(foran) på seksjon for barn,
Radiologisk avdeling og konstituert
seksjonsoverlege Kari Røine Fosse.
24