Sterna, bind 15 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

museumstavanger.no

Sterna, bind 15 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

M':

. ,:

I


STERNA

Bind 15. hefte 3 September 1976

Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum.

Redakter: Dir. H. Holgersen, Stavanger Museum, 4000 Stavanger

Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsrad

INNHOLD

Alv O. Folkcstad: Sitronerle observert pi Giske. MØre og Romsdal . . . . 137

Viggo Hee: Brunsanger, Phglkoscc>pit.s ~rrscarus. piitruffet for fØrste gang

i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

S. Myrberget, H. I'arker, K. E. Erikstad og T. K. Spidsg: Phlitcligheten

av noen metoder til telling av lirype . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149

Svein Myrbcrgct: Lunden forlater ikke ungen sin likevel . . . . . . . . . . . . . . 157

'rorgrim Rrcichagcn: Faunistisk rapport fra Buskerud . . . . . . . . . . . . . . . . 159

David Balfour: A note on the Snow Bunting in Spitsbergen . . . . . . . . . . . . 169

Svein Myrbcrgct: h,ferking av fasan i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174

Gunnar Numnie: Kalandcrlerke og markpiplerkc på Mglen i Brunlanes 177

Viggo Ree: Ilapport fra NNSK's virksomhet april 1975 - april 1976 . . 179

Nye hpker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168, 198

Statutter for O. M. Aunc og E. Bjørgums minnefond . . . . . . . . . . . . . . . . 200

Forsi(lc: Snpspurv, Plc~ctroplrennx ~iii*alis. Foto: Martin 'I'. Anfinnscn.

ISSN 0039- 1247

ANII~TYYKKER~ET I STAVANifS


SITRONERLE0 OBSERVERT PA GISKE,

MBRE OG ROMSDAL

Alv Ottar Folkestad

Under ringmerkingsarbeid i Makkevika på Giske, MØre og Romsdal (62.30' N

06.0272) den 14. september 1975 blei eg merksam på ein erlelåt som minnte om

gulerle, Motacilla flava. men samtidig med preg av linerle, M. alba. Eg fekk

lokalisert fuglen, som smatt omkring mellom grastuer og vegetasjon, men

etter berre ca. 5 min. letta han og forsvant sØrover Øya utan at eg hadde fått

notert anna enn dei kontrastrike teikningane på vengene.

Seinare på dag blei fuglen på nytt sett i same området, og det blei hØve til

å studere han meir inngåande under gode lysforhold ned til 7-8 m avstand

i ca. 10 min., og ei meir detaljert feltskissc og beskrivelse kunne nedtegnast.

Fuglen blei også sett av Kjell Hundvebakke og Bent Skarshaug, som arbeidde

ved stasjonen samtidig, og han heldt til pi same stad også 15. og 16.

september. Di eg på nytt var ved stasjonen den 19. september, var fuglen der

framleis, og eg fekk nytt hØve til Ei studere han under svært gode lysforhold

i ca. 1 time og b1.a. sjekke ein del spesielle artskriterier for dei aktuelle erleartene.

Muligens var det og& same fugl som av besgikande ved stasjonen blei

notert som gulerle den 21. september.

Beskrivelse:

LOt minnte om gulerle, men var meir urein og kunne karakteriserast som

ein mellomting mellom gulerle og linerle.

Fj~rdrakt. Oversida var jamnt, relativt mØrkt grå med ein aning av brunleg

tone. Korkje ved fØrste observasjon eller ved meir detaljerte studier seinare

kunne lysare panne noterast. Over auget var ei brei, markert, lys stripe. På

kvar side av brystet var det over vengeknoken ein mØrkare, grå flekk. Over

den samanlagde vengen var det to markerte, kvite vengeband, danna av dei

kvite spissane og bremmar på store og mellomste armdekkarar. Desse stod i

skarp kontrast til dei elles mgirke vengedekkfjØrene. AlbufjØr var svarte med

markerte, kvite bremmar. Stjert var svart med kvite kantfjØr. Underside var

einsfarga grAkvit, utan antydning til gult. Ved fØrste observasjon blei strupe og

bryst notert B vere uflekka, men ved meir inngåande studier 19. september

kunne det under visse lysforhold skimtast ein eller eit par utydlege, mØrke

flekkar i brystet som ei antydning til brystband.

Heilskapsinntrykk. Fargetone og -fordeling var omlag som hos linerle i 1.

vinterdrakt, men utan bryst-jstrupeteikning. Ved direkte samanlikning med

linerle kunne ein ane ein meir beige tone i fjØrdrakta og litt mindre storleik.

Påfaiiande var den reine teikninga, med markert overaugestripe, to kvite

Meddelelse nr. 20 frd Ornitologisk stasjon Vim.


vengeband, kvite bremmar pa albufjor, kvitkanta, svart stjert, einsfarga, g d

overside og uflekka, lys underside.

Samanlikningsgrunnlag under observasjonene var fleire heipiplerker og to

ungfuglar av linerle.

Tilhaldsplass var Øvre kant av ein tarevoll mot grasmarka, med spreidd

hØymol, Rumex, og med grØfteutsig og sumpet grunn i eit elles heilt ope

strandeng- og beitelandskap.

Artsbestemming:

Ved samanlikning med litteratur var det all grunn til & tru at fuglen måtte

vere ei sitronerle, Motacilla citreola, i 1. vinterdrakt, i det dei fleste karakterar

passa godt. Likevel fann eg det nØdvendig med meir inngåande studier

av skinn og litteratur før endeleg artsbestemming, serleg med tanke pa den

store likskap det kan vere mellom sitronerle og gulerle i 1. vinterdrakt, og at

eit par av karakterane som er nemnt i litteratur, b1.a. Ree (1974), med lysare

panne og uflekka bryst, ikkje var heilt i samsvar med notatane frå Giske.

Feltskisse og notatar blei difor samanlikna med skinnmateriale ved Zoologisk

Museum, Oslo, som omfatter ei sitronerle ung 0, samt 15 gulerler som kunne

vurderast H vere i tilsvarande drakt som individet fr& Giske. Dette viste

stort sett fullstendig samsvar mellom skinnet av sitronerle og notatane fra

Giske, b1.a. var det også p5 dette skinnet flekkar i brystet, faktisk meir tydleg

enn pa fuglen frA Giske. Eit slikt band av flekkar er ogsH nemnt av Svensson

(1975). Blant gulerlene hadde ingen p5 langt nær s5 markert overaugestripe,

samtlege hadde klar brunleg til grØnleg tone p& oversida, den mest

grtifarga kunne tilsvare skjzrpiplerke i ryggfarge. Heller ingen hadde reint

gr5kvit underside, idet ein markert beigetone, saman med gult, serleg på

undergump og undre stjertdekkfjør, var framtredande. Hos ein del av gulerlene

var sil vel vengeband som bremteikning p& albufjØr nokså markerte,

men ingen hadde sil reinteikna, breie og kontrastrike teikningar som var notert

p& individet frå Giske, idet bremmane var gulkvite eller gråkvite med

gulstikk. Dessutan hadde dei mgrke partia på venger og stjert ein meir eller

mindre markert bruntone og var hos dei fleste temmeleg brune. I det heile

hadde samtlege gulerleskinn ein framtredande bruntone i fjØrdrakta som

skilde seg tydleg fr8 sB vel sitronerleskinnet som fra det som var notert fr8

Giske.

Feltskisse og notatar samsvarar godt med det Ree (1974) har notert under

feltobservasjon, like eins med det som er opplyst om det fØrste svenske funnet

(Forshil 1974). Persson (1975) har stilt seg kritisk til og diskutert feltbestemming

av sitronerle samanlikna med gulerle, og legg serleg vekt p& at

lieilskapsinntrykket av sitronerle er like viktig for bestemmelse som dei

enkelte detaljar. Han legg vekt på fargetoneri p5 oversida, som minner sterkt

om linerle ungfugl. Også dette er i samsvar med individet frå Giske.

Ut frA dette vurderingsgrunnlag og p& grunnlag av karakterar oppfØrt av

Svcnsson (1975), kan fuglen fra Giske bestemmast til ei sitronerle, Motacilla

citreola, truleg i 1. vinterdrakt.


Andre norske observasjonar:

Sitronerle blei phvist for fØrste gong i Norge ved TØnsberg 1970, og for

nærare detaljar om både dette funnet og seinare funn, samt opplysningar om

utbreiingsområde og funn i Vest-Europa forgvrig, kan ein vise til Soglo,

Syvertsen og Michaelsen (1973) og Ree (1974). Det er inntil 1975 publisert

3 funn av arten i Norge, av dei to ungfugl fra hausttrekket samt 1 vaksen $

på fØresommaren (Spikkeland 1973). Seinare er ytterlegare ein fugl observert

(Ree pers. medd.).

Nokre vurderingar omkring feltbestemming av sitronerle:

Feltbestemming av sitronerle i fØrste haust-/vinterdrakt er tycllegvis nokså

kritisk med tanke på den store likskap det er med gulerle i tilsvarande drakt,

og serleg med tanke ph den store variasjon det er i mytingsgrad og farge hos

gulerler (Persson 1975). Bestemming blir ikkje lettare ut frå det faktum at få

handbØker har detaljert draktbeskrivelse og poengtering av dei viktigaste eller

serleg kritiske karakterar. Viktigaste artskarakterar under feltbestemming

ser ut til h vere den phfallande kontrasten i bremteikningar og vengeband, med

kvite bremmar mot svart bakgrunn. Like eins er farge og fargetone på oversida,

som minner sterkt om linerle, samt den markerte overaugestripa, viktige

karakterar.

Den lyse panna er tydlegvis lite markert i felt, etter som sh vel Ree (1974)

og Forshill (1974) som underteikna ikkje har lagt merke til eller kunne påvise

dette under feltobservasjonen. Heller ikkje hos det skinnlagde eksemplaret

fra TØnsberg kan den lyse panna seiast h vere serleg framtredande. Ein

bØr og merke seg at sitronerle kan ha eit meir eller mindre tydleg band av

mØrke flekkar i brystet, og dette, saman med ein ofte tydleg beigctone i brystet,

kan minne mykje om gulerle. Gulfarge, serleg på undergump og undre

stjertdekkfjgir, er vanlegvis framtredande hos gulerle, men i fØlgje Persson

(1975) kan det om hausten finnast enkelte unge gulerler som fullstendig manglar

gult ph undersida og som dessutan kan vere temmeleg grå på oversida og

ha tydlege vengeband.

Lokalitet og verforhold:

Området der sitronerla blei observert på Giske, er ein viktig beitcplass for

andefugl, vadfugl og feltsmåfugl i trekktidene og om vinteren. Verforholda

fØr og under observasjonsperioden var sterkt vekslande, med vind av varierande

retning, mest frir sØrvest til nordleg kant, men og i sektoren frå nordaust

til sØraust, og med variasjonar frå vindstille til kuling, og med vekslande

nedbØr. I dagane 10.-12. september var det relativt bra ver og cit sv;ert

sterkt smhvadartrekk, medan det frå den 14. september og utover var sterk

sgrvest til vestleg vind og nedbØr.


Litteratur:

Forshill, C. 1974: Citronarla, Motacilla citreola, antraffad i Sverige. V8r

Fågelvarld 33: 159-1 61.

Persson, C. 1975: Kan ungfigeln av citronarla, Motacilla citreola. bestammas

mer1 sakerhet i falt? Vdr Fågelvarld 34: 56-57.

Ree, V. 1974: Nye funn av sibirpiplerke, Anrhus hodgsoni, og sitronerle,

Motacilla citreola, i Norge. Sterna 13: 257-268.

Soglo, E., R. Syvertsen og J. Michaelsen 1973: Sitronerle, en ny art for Norge.

Sterna 12: 317-3 19.

Spikkeland, O. K. 1973: VAre undersØkelser ved Nidelvas utlØp. Larus 2:

14-16.

Svensson, L. 1975: Identification Guide to European Passerines. Stockholm.

184 pp.

Summary: A neiv record of Cirrine Wagtail in Norivay.

During the period 14.-19. September 1975 a juvenile Citrine Wagtail,

Motacilla citreola, in first winter plumage \vas observed at Giske, MØre &

Romsdal Co., Western Norway, 62'30' N - 06"02' E. This paper describes

the field notes and the identification of the bird, and also discusses some critical

points on field identification of the Citrine Wagtail compared to the

Yellow Wagtail, M. flava.

Author's adress: .

P. O. Box 206, N-6001 Ålesund, Norway.


BRUNSANGER*, PHYLLOSCOPUS FUSCATVS, PÅTRUFFET FOR

F0RSTE GANG I NORGE

Viggo Ree

De ornitologiske unders~kelsene på Øya Utsira i Rogaland (59" 18W, 4"53'0)

fortsatte også hØstene 1974-7s (Ree 1975). I tiden 10.-13. okt. 1974 ble en

brunsanger, Phylloscopus fuscatus (Blyth), registrert p& Øya. Denne sentralog

Østasiatiske sangerarten var aldri tidligere patruffet i Norge, men i Europa

ellers var den funnet 20 ganger.

Biotopvalg og feltbeskrivelse. Fuglen ble oppdaget ved 17-tiden den 10.

okt. under en rutinemessig observasjonsrunde til Nordvik på den nordlige del

av Utsira. En grgftebekk renner ut i et lite mudderbankomrade innerst i

Nordvikvagen. Dette bekkefaret cr tilvokst med forskjellige vekster, vesentlig

takrør, Phragmites communis, men ogsh en del strandrØyr, Phalaris arundinacea,

slgike, Angelica silvestris, vegtistel, Cirsium vulgare, og skogburkne,

Athyrium filix-femina. Denne biotopen er den eneste attraktive rasteplass på

giya for arter tilh~rende slekten Acrocephalus, og det var i dette omradet

forf. oppdaget fuglen. I omlag en halv time ble fuglen observert med jevnc

mellomrom mens den meget sky og sa lavt som mulig beveget seg fram og

tilbake i vegetasjonen langs bekken. Tilstede foruten forf. var Gunnar Lid og

Arne Aasgaard. Karakteristisk var fuglens særs smidige og raske bevegelser.

Hver gang den landet i en plante, forsvant den umiddelbart etterph ned i

undervegetasjonen. Dette skjedde sl hurtig at ingen av observatØrene under

feltobservasjonen fikk sett fuglen gjennom kikkert. Best ble fuglen observert

da den ved et par tilfeller flØy forbi observatØrene p& ca. 10-15 meters hold.

En relativt mØrk overside, lysere og gulaktig underside, og ingen hvite felt i

halen ble notert. Dette utseende og fuglens sterke tilknytning til denne biotop

typen fikk observatØrene til ti tenke pl en art tilhgrende slektene Locustella

eller Acrocephalus. Imidlertid syntes den å være mindre enn arter tilhgrende

disse slektene, og den hadde en meget karakteristisk lyd, som minnet endel om

varsellyden til arter innen Sylviaslekten, f.eks. mØller, S. curruca. Denne lyden,

et kraftig, metallisk tak eller tshak, ble gjentatt regelmessig under hele

feltobservasjonsperioden.

Et mist-nett ble deretter montert, og fuglen ble innfanget for nærmere

undersØkelser. Den ble senere ringmerket, fotografert (se fig. 1) og sluppet

neste morgen ved 09-tiden. Den 13. okt. kl. 14.30 ble fuglen innfanget og

kontrollert pl samme sted hvor den fØrst ble oppdaget trc dager tidligere.

Beskrivelse i hdnd. Overside: Panne, isse, nakke, rygg og overgump markt brungrii

med tydelig olivenfarget anstrek. Overgumpen svakt lysere enn Øvrige overside.

Markert, smal Øyenbrynstrek strakk seg ca. 9 mm bak Øyet. Fargen var skittenhvit

med tydelig olivengr8tt anstrak. Bak Øyet hadde noen av fjærene rustaktig tone.

Under Øyenbrynstreken gikk et mØrkt grholivenfarget bind. Øreclekkfjærne grioliven

med tydelig rustfarget anstrØk. Underside: Hake og strupe skittenhvit med


Fig. 1. Fmte kalenderhrs brunsanger, Pli~~lloscopw juscarus, Utsira, Rogaland 10.

okt. 1974. Legg merke til at Øyenbrynstreken er tilnærmet lik bide foran og bak

Øyet. (Foto Gunnar Lid). - First calendar year Dusky Warbler, Phylloscopus fuscatus,

Utsira, Co., Rogaland, 10th Oct. 1974. Notice that tliere is olmost tto dijierence

in colour of the slrpercilirrni bejore and behind the eye.

grhgult anstrgk. Brystet noe mØrkere enn strupen; grhlig med gulaktig anstrgk.

Senter av buken skittenhvit med svakt gulaktig anstrØk. Kroppssider og flanker grh

med tydelig anstrok av rustolivenfarge. Undre haledekkfjær lyst rustbrune. Ving og

hale: Øvre vingedekkfjicr, vingefjær og halefjar som oversiden med olivenbrune

kanter. Undre vingedekkfjar og armhulefjær lyst rustbrune. Øvrige kroppsdeler:

Overnebb mØrkt hornfarget, undernebb gulaktig med mprk hornfarget spiss. Hele

munnpartiet gult. Iris mØrkebrun. Bein rnØrkt rustbrune, baksiden av tarsen gulaktig

med anstrflk av grpnt. Shler gule. M91 og vekt- Ving (maksimallengde-metoden,

etter Svensson 1970): 59, hale: 48, avstand mellom ytterste (korteste) og innerste

(lengste) halefjær: 5,0, tarsus: 21,5, nebb fra skalle: 12,0, nebbets hØyde: ca. 2,5,

vekt: 10. okt. kl. 1800: 8,7 gr., 11. okt. kl. 0600: 7,7 gr., 13. okt. kl. 1500: 8.8 gr.

Kotadisjorisavlesning (jetitnetigde i brystgropen/O-4 skala): 10. okt. kl. 1800 og 13.

okt. kl. 1500: 2, 11. okt. kl. 0600: 0. Vingeforniel: Innskjæring p& t.0.m. 6 h.f., 1

(-i-10.5 h.d.), 2=9/10 (+9,0), 3(+1,0), 4, 5, 6 (+0,5), 7 (+3,0), 8 (+5,5), 9

("73, 10 (*9,0). (Alle mil i mm). Lyd: Ved flere tilfeller ga fuglen fra seg den

karakteristiske tshak-lyden mens den ble holdt i hhnden.

Arts-, underarts- og aldersbesfemmelse. Ved hjelp av tilgjengelig litteratur,

Williamson (1962), Falilander (1969) (G. Numme pr. telefon) og Svensson

(1970), ble fuglen bestemt til brunsanger, Pltylloscopus fuscatus. De viktigste

artsspesifikke karakterer er fargen pk oversiden, brystet, kroppssidene og Øredekkfjærene,

den karakteristiske (byenbrynstreken, nebbets og benenes tykkelse


og farge, og dessuten lyden. Disse artskarakterene skiller den fra de nærstaende

artene P. fuligivenrer, P. sch,varzi og P. armandii. IfØlge Svensson

(1970) er det en del individuelle draktvariasjoner hos brunsanger. Fuglen pA

Utsira hadde tydelig olivenfarget anstrflk pA oversiden, og dette skal forekomme

hos en del individer (bare fugler i fprste kalenderir? Svensson 1970).

Svensson (1970) peker pa Øyenbrynstrekens form og farge som en av de viktigste

nrtsspesifikke karakterer. Foran Øyet skal ~yenbrynstreken være hvitaktig,

bak blekt rustbrun. Utsira-individet manglet nesten helt brunfarge bak

Øyet, noe som gjorde at Øyenbrynstreken virket tilnærmet lik bAde foran og

bak Øyet (se fig. 1).

I form og stgrrelse minner brunsangeren meget om gransanger, P. collybira.

Fjærdraktens utseende minner imidlertid mer om en rqrsanger, Acrocephalus

scirpaceus. Av de europeisk forekommende Phylloscopi er viersanger,

P. sch~varzi. den arten den er lettest H forveksle med. Tidligere forfattere har

imidlertid ofte overdrevet vanskelighetsgraden med H skille viersanger og brunsanger

fra hverandre. Disse to artene er &pass forskjellige at f.eks. Johns og

Wallace i 1972 publiserte en artikkel der de grundig tok for seg feltbestemmelse

av viersanger og brunsanger. Her finnes ogsi en utfØrlig beskrivelse

av de to arters forskjellige lyder. I de tilgjengelige felthåndbgker i Norge i

dag, er artene best illustrert hos Heinzel, Fittcr og Parslow (1972).

Fig. 2. Utbredelse for brunsanger. Horisontalt skravert felt er hekkeomrbde, vertikdt

skravert felt er overvintrinpsomritde. - Distribution of Dusky Warbler. Horizontal

hatching shows breeding area, vertical Iralclring slrows buintering area.

1. P. fuscatus fuscatus. 2. P. fuscatirs iceigoldi.

(Eiter Dement'cv og Gladkov et al. 1968.)


Fig. 3. Europeiske funn av brunsanger til og med 1975. Pilen viser gjenfunnstedet

for det ringmcrkcte individet pi Man 14. mai 1970 (sc teksten, Bonham 1971 og

Sharrock 1974). Alle funn er fra dctte Brhundre. - European records o/ Dusky

Warbler inclirding 1975. Tlre arrow slro~vs ilte recovery sile of tlre ringed individual

at Man 14th May 1970 (Bonlram 1971, Sharrock 1974). All records are from rhis

century.

I meget slitt drakt kan brunsanger minne noe om mØrkryggete gransangere

tilhgrende underarten P. collybita frisfis. Fahlander (1969) nevner b1.a.

dette problemet ved feltbestemmelse. Av egen erfaring vil jeg anta at mulighetene

for en slik forveksling skulle være stØrre ved bestemmelse av skinn, i

det disse to arters atferd, lokalitetsvalg og lyd er SA vidt forskjellige.

Foruten nominatformen P. f. fuscarus finnes P. f. ?veigoldi. Denne undcrarten

cr ifØlgc Ticehurst (1938), Vauric (1959) og Williamson (1962) mgrkere

pl oversiden, mangler overveiende brunt i fjricrdrakten og har nesten svarte

bein. Disse opplysningene skulle, foruten underartenes geografiske utbredelser

(se fig. 2), klart tyde pii at Utsira-fuglen, i likhet med de tidligere underartsbestemte

europeiske individer, tilhgrer nominatformen. Forf. har forgvrig

studert skinn av begge underartene pii British Museum of Natural History i

Tring, England.

Ifglge Svensson (1970) mangler gamle brunsangere gulfarge p& undersiden.

Dette skulle tyde pA at Utsira-fuglen var i sitt fØrstc kalenderår. Forbeningsprosessen

i skallen var forØvrig fullført.


Utbredelse. UtbredelsesomrAdet for nominatunderarten strekker seg i et

bredt belte gjennom Sibir fra Nizhnyaya Tungusta, Tomskregionen og Sayan

ved Ob mot Anadyrtraktene, Det Okhotske Hav, Sakhalin og Japanhavet i

*t. I sØr gbr den ned til Tsinghai og avlØses i det nordvestre Szechwan av

P. j. tveigoldi. (Vaurie 1959, Williamson 1962, Dement'ev og Gladkov et al.

1968). OvervintringsomrAdet ligger i NO-India. Bak-India og i det s@rlige

China (se fig. 2).

Habitat. Brunsangeren hekker i forskjellig kratt- og buskvegetasjon i kulturlandskap,

i fjelldaler eller pb hØysletter, og finnes ogsi i lerkeskog og

subalpin blandingsskog. Den mest karakteristiske hekkebiotop:n er imidlertid

fuktige omriider med stort innslag av Carex og Salix. Den kan gP meget hgyt,

nesten opp i 4000 meters hØyde. (Vaurie 1959, Williamson 1962, Dement'ev

og Gladkov et al. 1968). Under trekket foretrekker arten forskjellig buskvegetasjon,

som regel i nærheten av vann. PA flere av de britiske stasjonene

har den opptrbtt i f.eks. gressvegetasjon og i vekster langs bekkefar (Davis

1962, Williamson 1962). I alle biotoptypene foretrekker arten alltid den

laveste del i vegetasjonen.

Øvrige funn i Eitropa. (Se jig. 3). Fra Norden foreligger tidligere fire funn,

15. okt. 1968 pb Ottenby i Sverige (Fahlander 1969), og i Finland pb Siippi

24. okt. 1968 og 2. nov. 1969, og pA Signilskar 30. sept. 1970 (Hilden 1969,

1971 og Hilden in litt. 1975). Videre er brunsangeren funnet i Mierzeja Wislana

i Polen 21. okt. 1965 ('romialojc 1967), og ved Ebental i Østerrike 22.

nov. 1973 (Woschitz 1974). En observasjon p& Helgoland i V-Tyskland 24. okt.

1876 er i dag ikke anerkjent (Vauk 1972).

Flest funn foreligger fra Storbritannia, hvor arten pr. 10. okt. 1974 var p&-

truffet 14 ganger. Den britiske status inkludert Aret 1975 ser slik ut: Enkeltindivider

ble funnet pA Auskerry, OrknØyene, 3. oktober 1913, Fair Isle,

Shetland, 14. okt. 1961, St. Agnes, Scilly, 19. okt. 1964, Huttoft Bank, Lincolnshire,

l. nov. 1964 (godkjent i 1969). Spum, Yorkshire, 26.-31. okt. 1965,

Dungeness, Kent, 10.-15. nov. 1967 og Tresco, Scilly, 25. okt. 1968. to individer

Holkham, Norfolk, henholdsvis 26. okt. - 6. nov. og 29. okt. + 2. nov.

1968, to individer Holme, Norfolk. henholdsvis 9. nov. og 10. nov. 1968, videre

enkeltindivider pil Seven Stones Light Vessel, Scilly, 20. okt. 1969, Calf of

Man, Man, 14. mai 1970 (denne fuglen ble ringmerket og senere gjenfunnet

dende n;er Limerick i Irland ca. 5. des. samme Pr), Spum, Yorkshire, 7. nov.

1970, Fair Isle, Shetland, 13.-14. okt. 1974, Beachy Head, Sussex, 18. okt.

1974, Holkham, Norfolk, 14.-16. okt. 1975 og Blakeney Point, Norfolk, 18.

okt. 1975 (Eagle Clarkc 1913, Davis 1962, Ferguson-Lees 1964, Austin og

Milne 1966, Harber et al. 1966, Smith et al. 1968, 1969, 1971, 1975 og J. N.

Dymond in litt. 1976).

Diskusjon. Bbde 9. og 10. okt. var det pi Utsira pent, lettskyet vær med

vinder fra N0 og NN@, og vindstyrken var pi det meste oppe i 4 Beaufort.

Disse værforholdene fgrte til en stor trekkaktivitet av fugl den 10. okt., vesentlig

av spurvefugl. Spesielt kan nevnes store dagssifre på flaggsprtt, Dendrocopos

major, grbtrost, Titrdirs pilaris, rØdvingetrost, T. iliacus, grhisik,


Acanrhis flammea og snØspurv, Plecrropl~enax nivalis. De meteorologiske

forhold, med stort innslag av Østlige vinder over Skandinavia i løpet av medio

oktober, brakte flere sibirske artcr over til NV-Europa. P& Utsira dukket

f.eks. en sitronerle", Motacilla citreola. opp samme dag brunsangeren ble

oppdaget (fjerde norske funn, se Ree 1974). Pi Fair Isle i Skottland ble en

brunsanger piitmffet tre dager etter funnct pi Utsira, og den 18. okt. ble

ytterligere et individ funnet i Sussex i England (se oversikten over europeiske

funn).

Det er framsatt en rekke teorier om sibirske arters forekomst i V-Europa

om hgsten, se b1.a. Rudebeck (1956), Nisbet (1962). Rabol (1969) og Michaelsen

og Ree (1975). Jeg skal ikke her komme nacrmere inn p5 disse teorier.

Det er imidlertid interessant & merke seg at ved gjennomg%else av europeiske

funn av fuglekongesanger, P. proregul~cs, vil man se at de Arene denne arten

har opptrhtt hyppig i NV-Europa om hØsten, har og4 brunsanger blitt pitruffet

i de samme omrider. HØsten 1968 ble det f.eks. bare p& De britiske

Øyer registrert 18 fuglekongesangere, og hele 7 av de europeiske brunsangerfunnene

stammer fra denne sesongen. HØstene 1974 og 1975 opptrltte ogsti

fuglekongesangeren mer tallrik enn vanlig i NV-Europa, og under disse to

hØstene ble igjen brunsangere funnct i NordsjØomrAdet. B5de hekke- og

overvintringsornrAdene for disse to artene er tilnærmet de samme. I forbindelse

med det totale antall funn av disse to artene i V-Europa, er det verd

ti merke seg at brunsangerens spesielle biotopkrav og oppfØrse1 gjØr at den

er langt mer vanskelig B registrere, uten at man skal legge noen avgjgirende

vekt pil dette forholdet.

Takksigelser. En spesiell takk rettes til Gunnar Lid og Ame Aasgaard som

hjalp til med A fange fuglen. En takk rettes og& til BjØrn Einar Kopstad og

Raimo Neergaard som var behjelpelig ved kontrollfangsten. Alison Jensen har

velvilligst korrigert den engelske tekstcn.

Summory: First record of Dusky Warbler Phylloscopus fuscatus

(Blyth) in Norway.

A first calendar year Dusky Warbler belonging to the nominate subspecies was

trapped and ringed at thc islnnd of Utsira, Co. Rogaland on 10th October

1974. The bird was released the following day and retrapped at the same

locality on 13th Oct., showing a slight increase of weight.

The bird had a supercilium with almost no rusty colour behind the eye.

This is quite unusual according to the literature and skins examined in Oslo,

Norway, and Tring, England.

This is the first record of this species in Norway, and the 21st in Europe.

There are 25 accepted European records until the end of 1975 (see fig. 3).

Dusky Warblers have usually been recorded in NW-Europe in years with

unusuaUy many records of Pallas' Warbler, a species that breeds in the

same Siberian areas. E.g. in autumn 1968, when a total of 18 Pallas' Warb-


lers were found in Great Britain, no less than 7 Dusky Warblers were

reported in NW-Europe. The number of Pallas' and Dusky Warblers recorded

in Europe may not represent the true relative abundance, since the particular

habitat requirements and skulking behaviour of the Dusky Warbler make it

far more difficult to record.

Litteratur:

Austin, B. P. og Milne, B. S. 1966: Dusky Warbler in the Isles of Scilly.

British Birds 59: 1 12-1 13.

Bonham, P. F. 1971: Recent Reports. British Birds 64: 135-136.

Davis, P. 1962: Dusky Warbler on Fair Isle. British Birds 55: 190-192.

Dement'ev. G. P., Gladkov, N. A. et al. 1968: Birds of the Soviet Union, Vol.

6. Jernsalem, engelsk oversettelse. 879 pp.

Eagle Clarke, W. 1913: On the occurrence of Phylloscopus fuscatw (Blyth)

in the Orkney Islands: a new British bird. Scottish Naturalist, 1913:

271-273.

Fahlander, B. 1969: BrnnsBngare Phylloscopus fuscarus antraffad vid Ottenby

1968. Vdr Fdgelviirld 28: 249-251.

Ferguson-Lees, I. J. 1964: Recent Rcports. British Birds 57: 523-524.

Harber, D. D. and the Rarities Committee 1966: Report on rare birds in

Great Britain in 1965. British Birds 59: 280-305.

Heinzel, H., Fitter, R. og Parslow, J. 1973: Ficgleleksikon i farger. (Norsk

utgave ved H. Holgersen). Oslo (Tiden). 320 pp.

Hilden, 0. 1969: Activities of Finnish bird stations in 1968. Ornis Fennica 46:

179-187.

Hilden, 0. 1971: Activities of Finnish bird stations in 1969. Ornis Fennica 48:

125-130.

Johns, R. J. og Wallace, D. I. M. 1972: Field identification of Dusky and

Radde's Warblers. British Birds 65: 497-501.

Michaelsen, J. og Ree, V. 1975: Forekomsten av gulbrynsanger og fuglekongesanger

i Norge til og med 1974. Sterna 14: 65-78.

Nisbet, I. C. T. 1962: South-eastern rarities at Fair Isle. British Birds 55: 74-

86.

RabØl, J. 1969: Reversed migration as the cause of westward vagrancy by four

Phylloscopus warblers. British Birds 62: 89-92.

Ree, V. 1974: Nye funn av sibirpiplerke, Anthus hodgsoni, og sitronerle,

Moracilla citreola, i Norge. Sterna 13: 257-268.

Ree, V. 1975: Nye trekkfuglundersgikelser igangsatt pB Utsira. Fdco 4: 78-81.

Rudebeck, G. 1956: Some aspects on bird migrntion in the western palearctic

region. Hanstrom Festschrift, pp. 257-268.

Sharrock, J. T. R. 1974: Scarce Migrant Birds in Britain and Ireland. Berkhamsted.

192 pp.


Smith, F. R. and the Rarities Committee 1968: Report on rare birds in Great

Britain in 1967. British Birds 61: 329-365.

Smith, F. R. and the Rarities Committee 1969: Report on rare birds in Great

Britain in 1968. British Birds 62: 457-492.

Smith, F. R. and the Rarities Committee 1971: Report on rare birds in Great

Britain in 1970. British Birds 64: 339-371.

Smith, F. R. and tlic Rarities Committee 1975: Report on rare birds in Great

Britain in 1974. British Birds 68: 306-338.

Svensson, L. 1970: Identification Gutde to European Passerines. Stockholm.

152 pp.

Ticehurst, C. B. 1938: A systematic revietv of the genus Phylloscopus. London.

193 pp.

Tomialojc, L. 1967: Swistunka brunatna, Phylloscopus furcatus (BLYTH.).

w Polsce. Acta Ornithologica 10: 279-282.

Vauk, G. 1975: Die Vogel Helgelands. Hamburg og Berlin. (Paul Parey).

101 pp.

Vaurie, C. 1959: The Birds of the Palearctic Fauna. Bd. l, Passeriformes.

London. (Witherby). 762 pp.

Williamson, K. 1962: Identification for Ringers 2. The Genus Phylloscopus.

British Trust for Ornithology Field Guide. Oxford. 88 pp.

Woschitz, M. 1974: Ein Dunkellaubsanger (Pltylloscopus fuscarus) in Karnten

- erster Nachweis fur osterreich (Mit Nachwort von Bauer, K.),

Egretta 17: 1-3.

Forf. adresse: Bassengveien 18 A, Jel~y, N-1500 Moss.


PÅLITELIGHETEN AV NOEN METODER TIL

TELLING AV LIRYPE

Svein Myrberser, Hobuard Parker, Kjell E. Eriksrad og Tor K. Spidsd

PA TranØya i Senja er det siden 1960 foretatt undersØkelser over bestanden av

lirype, Lasopirs lagopus (e.g. Myrberget 1972). Som et ledd i dette arbeidet

inngAr tellinger av hekkebestanden i ulike Ur ved U benytte en metode som

er kalt fuglehund-kartering (Myrberget 1976). Erfaringer fra 1975 antydet

at denne metode gir meget piilitelige resultater, idet tellinger utfØrt i mai ga

praktisk talt samme estimat som tellinger i juni da funn av reir eller nyklekte

kyllinger understottet phliteligheten av estimatet (Myrberget 1976). Vi

MI her redegjøre for en del forsØk utfØrt i 1974 og 1975 pA il utprØve hvor

pålitelig melden er, ved A sammenligne estimatene oppniidd ved denne metode

og ved fire andre metoder. En vil prøve U komme fram til antall hekkende par.

Metodene bygger pl f@lgende biologiske forutsetninger: I mai opptrer rypene

monogamt i territorier. Territoriestrukturen bryter sammen ved klekkingen

omkring St. Hans, men steggene fØlger kullet ogsA i juli mhned. Disse forutsetninger

er imidlertid ikke fullstendig oppfylt. For det fØrste antyder erfaringer

fra Alaska at det i mai forekommer enkelte stegger som ikke er

territoriale (Moss 1972). Hos den skotske rypa, Lagopus lagopus scoticus,

fhr en varierende del av steggene ikke hØne, mens noen stegger har to eller

tre hgner (e.g. Jenkins et al. 1963). Det er ogsii kjent at ved omlagte kull

fØlger ikke alltid steggen kyllingkullet (Myrberget & Parker unpubl.). Felterfaringer

fra TranØya antyder at alle disse unntak fra forutsetningene forekommer,

men anghr alltid bare en liten del av populasjonen.

ForsØksomrhdet:

Trangya (6g009'N - 17'25.E) i TranØy kommune, Troms, er pii 1270 dekar.

Vegetasjon og jordsmonn er beskrevet av Myrberget (1975). PA Øya ligger

en nedlagt ghrd ph 155 dekar. Av utmarken er 50% bjØrkeskog, 2890

Tabell I. Estimater ved karteringer av stegger i 1974. M (Myrberget) benyttet

fuglehund-kartering, P (Parker) IydbAnd-kartering. - Resulrs of direct coitnrs

of territorial cocks in 1974 by using poinring dogs and observing terrirorial

encounters. Observer P used in addirion tape-recordings of terrirorial calls.

Del av TranØya (Sub area)

NO SW SE

Total

P: 21. april - 10. mai 6 1 O 13 29

M: 20. aoril - 30. juni 7 12 13 3 2


Tabell 2. Antall clusters i 1975 ifØlge uavhengig databehandling ved to personer

M og H. Cluster-kategori angir antall uavhengige observasjoner i hvert

cluster. - Number of clusrers 1975 according ro two persons M and H. Clusrer

category gives number of observations ,vithin each cluster. Data were collecred

at 8 mappings.

Cluster-kategori (Clusrer caregory)

1 2 3 4 5

Total

iipne heier, 13% strand og 9Yo myr. Under presentasjonen av data skiller M

i enkelte tilfelle mellom tre underomrilder som er nærmere beskrevet av Myrberget

(1975): del NO 265 dekar, del SW 505 dekar og del SE 500 dekar.

Metoder og materiale:

Fuglehirnd-karrering (Myrberget 1976). - Territoriale stegger lokaliseres

ved hjelp av fuglehund, og observasjonene plottes inn pA vegetasjonskart i

miilestokk 1:10000. En forsgker A komme fram til tilnærmete temtoriegrenser,

og tolking av data byr da pii to hovedproblemer: 1) er det tn eller flere

stegger som holder til i ett og samme terrengavsnitt, og 2) er det Cn eller to

ulike stegger son1 holder til i to nærliggende terrenger. Vi godtar et svar pk

disse spØrsmiil dersom det bygger pii minst tre entydige og uavhengige observasjoner.

I tvilstilfelle benytter en seg og4 av observasjoner av territorial

atferd, likesil av funn av reir eller nyklekte kyllinger.

Alle karteringer ble foretatt av Myrberget. I 1974 ble feltarbeidet utfØrt i

flere perioder i tiden 20. april - 30. juni. I 1975 ble det utfØrt &n fullstendig

kartering i fØrste halvdel av mai, og Cn kartering i juni (Myrberget 1976).

Lydbdnd-kartering. Metoden ligner noe pA fuglehund-kartering idet en

fØrst prØver h fh en oversikt over fordeling og antall av stegger ved hjelp av

en fuglehund. I tillegg prØver en A nærmere fastslii territoriegrensene ved ii

spille av lydbiindopptak av aggressive liiter tatt opp fra stegger i rypefarmen

pi3 Holt i Troms@. Feltarbeidet ble utfØrt av Parker vfiren 1974. Han spilte

av lydbiindopptakene ved siden av tamme stegger i bur satt ut p& ulike steder

i omriidet, og studerte sA de ville steggers reaksjon for A fA klarere svar pA

spørsmhl 1) og 2) ovenfor. En lignende metode er benyttet av Braun er al.

(1973).

Kart-meroden (Enemar 1959). - I 1975 karterte tre observatØrer hver sin

del av TranØya (Myrberget del NO, Erikstad SW og SpidsØ SE). Under feltarbeidet

fulgte vi i store trekk retningslinjer gitt av Andersson et al. (1975).

Karteringen ble ikke utfØrt spesielt med tanke pii ryper, men var en del av en

taksering av alle hekkende fuglearter pA TranØya (Myrberget et al. 1976).


Tabell 3. Antall observasjoner av kull og stegger uten kull i ulike striper parallelt

med takseringsruta. - Number of broods ond cocks without broods observed

at differenr perpendicular distances (meters) from the census line.

Avstand 1974 1975 1975

(Disrance) Kull Kull Stegger

(Broods) (Broods) (Cocks)

0-2 4 8 7

3- 7 11 3 1

8-12 6 4 9

13-17 7 2 4

18-22 4 5 8

23-27 4 O 6

28-32 1 5 1

33-37 3 1 2

3842 4 4 5

4347 3 2 2

48-52 6 3 3

>52 4 4 -

Total 57 4 1 48

Alle observasjoner av stegger ble f@rt pa vegetasjonskart i milestokk

1:5000. Liked ble fluktretning for oppskremte stegger tegnet inn. I alt ble

det utf0rt Atte karteringer av hele Øya i tidsrommet 30. mai - 17. juni, dvs.

i rypenes eggleggings- og rugeperiode (Myrberget & Erikstad 1975).

Data fra alle takseringer ble fgrt

pi samlekart (1:10000). Punktskyer

som kan betegne et territorium, innsirkles pa kartet. Slike punktmengder av

uavhengige observasjoner av ryper innen samme terrengavsnitt kalles cluslers.

Kartmetoden sier at ved fitte karteringer er det tilstrekkelig med tre uavhengige

observasjoner innen et cluster for at det skal kunne karakteriseres som

et territorium. I enkelte tilfelle er det tilstrekkelig med bare to observasjoner,

f.eks. n&r to stegger observeres samtidig. I tolkingen av v&re data dro vi ikke

im funn av reir - hva som ellers er vanlig ved bruk av metoden - idet

reimkingen p& TranØya er langt mer intensiv enn hva som ellers gjerne er

tilfelle.

Sjekkmeloden (Seierstad et al. 1965 & 1969). - En benytter de samme

karteringsdata som den foregilende metode. Det beregnes oppdagbarhet:

Pc=PC/NC+PC. Her angir PC antall positive sjekker (dvs. at fuglen er

registrert) og NC negative sjekker (fuglen er ikke registrert ved passering av

v

territoriet). Antall territorier beregnes slik: N = Y = antall

l +(l -Pc)"

clusters (medregnet og& de med bare en observasjon, slkalte unike observasjoner).

n = antall takseringer.


Tabell 4. Estimater oppnddd ved Kelker's linjetaksering. 2 Standard feil for

estimatet er oppgitt (2 S.E.M.) - Esrimates by Keiker's method. In 1974

eiglit census lines, in 1975 11 census lines, each 4850 m. Standard error of

mean is added (k S.E.M.). The strip breadtli is 7.5 meters.

1974

Kull (Broods)

Total*

1975

Kull (Broods)

Stegger (Cocks)

Total

* 1070 addert til antall kull - 10% has been added to the number of broods

to accolrnt for the estimated number of cocks tvitliout broods.

Stripe-taksering. - En gikk med en fuglehund langs en pii forhiind fastlagt

og oppmerket 4850 m lang rute. Vegetasjonstypene langs denne ruta er

stort sett representative for Øya som helhet, men del NO berØres bare i liten

grad av ruta. Observatgrene (Erikstad og SpidsØ) gikk ruta 8 ganger i tiden

24. juni - 18. juli 1974 og 11 ganger i tiden 27. juni - 17. juli 1975. Det ble

notert vertikal-avstand fra ruta til observerte kyllingkull og til voksne ryper

uten kyllinger. 1 1974 ble det bare notert kyllingkull (data antyder at minst

10Yo av parene var uten kull), og dette Aret ble avstandene utmiilt pii grunlag

av plottinger av kullene pi% vegetasjonskari. I 1975 ble det ikke notert

enslige voksne som var mer enn 50 m fra ruta.

. En benyttet Kelker's (1945) metode i beregningene, og denne forutsetter at

en helt inne ved takseringsruta observerer alle eller de aller fleste fugler, og

at jo lengre en fjerner seg fra ruta, dess større andel av fuglene blir oversett.

Under databehandlingen deler en det totale takseringsbeltet i en rekke parallelle

smale striper. Pil hver side av linja la vi fØrst en 2,s m bred stripe, og

utenfor der en rekke striper hver p% 5 og 5 m. En setter så opp et fordelingsdiagram

som viser antall observasjoner innen hver stripe.

Antall fugler (N) innen området beregnes slik: N=na/lLh. h=den lengste

vertikalavstand der alle fugler som befinner seg nærmere ruta enn h, blir

observert. Verdien av h fastsettes pi grunnlag av fordelingsdiagrammet nevnt

ovenfor. n=antall fugler observert innenfor en stripe med bredden h p&

begge sider av linja. Azarealet av omriidct. L=lengden av takseringslinja.

Arealenhetene mi tilsvare lengdeenhetene.

Resultater:

Fuglehund- og Iydbdnd-kartering. - Estimatene ved de ulike karteringer i

1974 er gitt i tabell I. De to metodene ga praktisk talt det samme estimat,


men feltarbeide utfgrt i mai/juni ved observator M gjorde det klart at det

da var 2-3 stegger mer enn anfØrt av P omkring 1. mai. Det er imidlertid ikke

klargjort hvorvidt disse stegger var der da P foretok sin lydbhdkartering.

Fuglehund-kartering i 1975 ga 35-36 stegger (Myrberget 1976).

Kart-metoden. - To personer - Myrberget (M) og universitetslektor Olav

Hogstad (H), Trondheim, - behandlet uavhengig av hverandre de samme

karteringsdata. H har lang erfaring ved behandling av karteringsdata fra en

rekke fuglearter, men ikke lirype. I tabell 2 er anfort hvor mange clusters

med ulike antall observasjoner de to kom fram til. SSfremt man forutsetter

at minst tre observasjoner i et cluster tilsvarer et territorium, tilsvarer M's

data 22 stegger og H's data 21 stegger. Tar man ogsii med clusters med to

observasjoner, tilsvarer M's data 26 stegger og H's data 27 stegger. De to personer

kom fram til omtrent samme estimat, og M's forhhndskjennskap til

populasjonen påvirket altsd ikke i nevneverdig grad hans behandling av karteringsdata.

Estimatene fra karteringen var noe lavcrc enn M's estimater fra

fuglehund-kartering.

En sammenligning mellom kartene fra kartering og fuglehund-kartering antyder

at fire stegger overhodet ikke ble observert ved Enemar's kart-metode.

likesii at 3 av H's unike observasjoner egentlig skulle ha vert fØrt inn i andre

clusters. Det var for begge behandlere ogsii enkcltc tilfelle da observasjoner

av to ulike stegger ble fØrt til samme cluster. Alle M's cluster med to observasjoner

representerte Øyensynlig et territorium.

Sjekk-metuden. - PA grunnlag av data gitt i tabell 2 beregnes fglgende verdier

for oppdagelses-sjansen: 0,JO (M) og 0,38 (H), altsa praktisk talt samme

verdi for de to databehandlere. Bestandsst~rrelsen blir da 28 (M) eller 33 (H).

Begge estimater ligger over estimatene fra Enemar's kart-metode, men noe

under M's estimat fra fuglehund-kartering. Forskjellen i de to personers estimater

skyldes i alt vesentlig at H regner med noe flere unike observasjoncr

enn M.

Stripe-taksering. - Fordelingen av observasjoner i ulike vertikalavstander

fra ruta er gitt i tabell 3. Det gAr fram at de aller fleste observasjoner ligger

innenfor 50 m fra ruta. Den aller innerste stripa i tabell 3 er bare halvparten

Tabell 5. Hovedoversikt over estimater oppnPdd ulike metoder i 1974 og 1975.

- A general review of estimates obtained by the different methods in 1974

and 1975.

1974 1975

1. Fuglehund-kartering 32 35-36

2. Lydband-kartering 29 -

3. Kart-metoden - 26

4. Sjekk-metoden - 28

5. Kelker's metode 36 32


st bred som den nest ytterste. Likevel ble det i 1975 observert flere fugler i

den innerste stripa enn i den like utenfor. Antall observasjoner i striper enda

lengre ut antyder imidlertid at dette neppe skyldes at en betydelig andel av

fuglene oversees i stripe 3-7 m. Sannsynligvis er det foretatt feil i avstandsmalinger

nacr inne ved linja, slik at for mange fugler er oppgitt til å ligge pii

selve linja, mens de egentlig 18 et par-trc meter utenfor. Selv om linja er opp

merket, er det nemlig likevel ikke alltid mulig A avgjore den helt nØyaktige

plassering i terrenget. Ved beregninger ved Keiker's metode er det derfor i

det fØlgende alltid benyttet en verdi for h på 7,5 meter.

Takseringene ga en totalbestand p9 36 stegger i 1974 og 32 i 1975 (tabell 4).

dvs. at estimatene ligger nacr resultatene fra fuglehund-karteringens. Variasjonen

i estimater fra ulike sensuslinjer er her oppgitt som standard feil for

gjennomsnittlige estimat, og data i tabell 4 viser at metoden har gitt meget

upresise estimater.

Diskusjon:

Tabell 5 gir en hovedoversikt over estimatene oppniidd ved ulike metoder.

Materialet antyder at taksering av lirype ved hjelp av fuglehund-kartering

kan gi meget presise estimater forutsatt at tilstrekkelig tid benyttes til A opp

klare mulige usikre territoriegrenser. Dette kan b1.a. gjgres ved direkte observasjon

av territorialstridigheter, og dette arbeidet antyder at avspilling av

band med aggressive later fra stegger ogsii kan vzre til stor hjelp. Ogd en

del andre metoder som benytter seg av direkte tellinger av territoriale stegger

av rype, har gitt meget presise resultater (e.g. Jenkins ei. al. 1963, Weeden

1965, Bergerud & Mercer 1966). Innledningsvis er riktignok nevnt at ikke alle

av fuglehund-karteringens forutsetninger er oppfylt, men en kan likevel antyde

at estimatene sannsynligvis ligger innenfor AS% fra egentlig bestandsstgrrelse.

Upubliserte data antyder at det er mulig ii identifisere en rekke av

steggene pii grunnlag av utseende, liiter og oppfgrsel (se og& Moss 1972),

og dette vil Øke metodens presisjon. Denne type data vil ogsii kunne være av

nytte ved Enemar's kart-metode og ved sjekk-metoden.

Innen omradet fgrte de to sistnevnte metoder Øyensynlig til en svak underestimering

av bestanden, først og fremst da fordi en del stegger overhodet

ikke ble observert. Metodene ble benyttet p& en tid da fluktavstandene er

korte, og de hadde muligens gitt bedre resultater tidligere i mai, da rypene

cr mer mobile. En vanske ved bruk av sjekk-metoden var d komme fram til

antall unike observasjoner, og materialet antyder at oppdagelses-sjansen ikke

er den samme for alle stegger - noe som er forutsetning for bruk av metoden

(Mysterud 1968). Oppdagelses-sjansen er hos ryper sannsynligvis ogd

sterkt varierende med vaerforhold, terrengtype, bestandsst@rrelse og rypenes

aggresjonsnivil, slik at det er vanskelig h beregne en verdi for oppdagelsessjanse

som har almen verdi for lirype - og det gjelder ogs5 om man holder

seg til takseringer utfØrt innen samme omrade til samme tid pi9 dØgnet og til

samme iirstid.


Kelker's metode ga omtrent samme estimater som fuglehund-kartering.

Selv ved 11 takseringer utfØrt langs samme linje i 1975 utgjorde imidlertid

standard-feilen (S.E.M.) mer enn 20% av gjennomsnittlig estimat, slik at

metoden er ytterst upresis.

Summary: Reliability of some methods for censusing breeding

Willo~v Grouse populations

The results of five different methods for censusing number of breeding pairs

of Willow Grouse, Lagopus lagopus. on TranØy island (area 127 ha) in

northern Norway during 1974 and 1975 are compared. The methods are 1)

the pointing dog mapping method (Myrberget 1976), 2) a mapping method

where territorial boundaries were partly determined with help of tape-recorded

temtorial calls, 3) Enemar's (1959) mapping method, 4) the check method

(Seierstad et al. 1969), and 5) Kelker's (1945) strip census method.

A review of the estimates obtained by the different methods is given in

Table 3. Method 1 is considered highly reliable, though time consuming. Taperecordings

of territorial cock calls proved helpful (method 2), in addition to

observations of territorial encounters. Methods 3 and 4, which were used

during the laying and incubation seasons, resulted in an underestimation due

to a number of cocks being totally unnoticed. Determining the number of

unique observations was difficult in method 4. Method 5, using pointing dogs

in the chick period, gave approximately the same average estimate as method

1, but estimates from different census lines in the same year were widely

varying.

Authors' adresses:

Myrberget: Parker: Erikstad & SpidsØ:

Viltforskningen, Inst. Medisinsk Biologi, Zoologisk Museum,

Elgesetergt. 10, Universitetet, Universitetet,

7000 Trondheim. 9000 TromsØ. 5014 Bergen/Univ.

Litteratur:

Andersson, A., Nilsson, L. & Svensson, S. 1975: Biologiska Inventeringsnormer:

Fdglar. - Solna (Statens Naturvårdsvirk). (Ringperm).

Bergerud, A. T. & Mercer, E. W. 1966: Census of Willow Ptarmigan in Newfoundland.

- J. Wildl. Manage. 30, 101-1 13.

Braun, C. E., Schmidt, R. K. Jr. & Rogers, G. E. 1973: Census of Colorado

White-tailed Ptarmigan with tape-recorded calls. - J. Wildl. Manage. 37:

90-93.


Enemar, A. 1959: On the determination of the size and composition of a passerine

population during the breeding season. - Vir Fbgelvarld, Suppl. 2:

1-114.

Jenkins, D., Watson, A. & Miller, G. R. 1963: Population studies on the Red

Grouse, Logoplis logopiis scoticus (Ida th.) in north-east Scotland. -

J. Anim. Ecol. 32, 317-376.

Kelkcr, G. H. 1945: Measurenient and irtrerprctation of forces rhar determine

popirlatiotis of managed deer. - Unpubl. Dr. Ph. Thesis, Univ. Michigan,

Ann Arbor.

Moss. R. 1972: Social organization of Willow Ptarmigan on their brceding

grounds in interior Alaska. - Condor 74, 144-151.

hlyrbergct, S. 1972: Fluctuations in a North Norwegian population of Willow

Grouse. - Proc. XV Inr. Ornith. Congr. (the Hague): 107-120.

hlyrberget, S. 1975: Vegetasjonskarrlegging av TranQya i Senja. - Trondhcim

(Direktoratet vilt & ferskvannsfisk). (Offset-trykk) 40 pp.

Myrberget, S. 1976: En censusmetode for hekkende ryper. - Fauna in press.

Myrberget, S. & Erikstad, K. E. 1975: Et snflfalls innvirkning p3 lirypas rcproduksjon.

- Sterna 14: 181-184.

Myrberget, C., Erikstad. K. E. & Spidsg, T. K. 1976: Antall hekkende fugler

p& TranØya i Troms. -- Sterna 15: 37-47.

Mysterud, I. 1968: Commeiits on the clieck method and the mapping method

as census techniques, with spccial regard to the problem of cstimating the

discovery chance. - Nytt Mag. Zoul. 16. 53-60.

Seierstad, S., Seierstad, A. & Mysterud, 1. 1965: Statistical treatment of the

'inconspicuousness' in animal population surveys. - Natcire 206. 22-23.

Seierstad, S., Seierstad, A. & Mysterud, I. 1969: General outline of tlie standard

clicck mcthod for estimating survey efficiency. - Nytt Mag. Zool.

17: 65-73.

Weeden, R. B. 1965: Brecding density, repreductive succes, and mortality of

Rock Ptarmigan in Eaglc Creek, central Alaska from 1960 to 1964. -

Trans. N. Am. Wildl. Conj. 30. 336-348.


LUNDEN FORLATER IKKE UNGEN SIN LIKEVEL

Svein Myrbergel

Forfatteren Carl SchØyen (1943) har levende skildrct hvordan lunden.

Fratercula arcrica (L.), forlater dc ungene som enn8 er i reiret den 24.

august, og lar dem ligge og sulte i reiret inntil de flyr til sjØen cn mØrk natt.

SchØyen bygde pii gamle menneskers tanker omkring det fenomen at lundeungene

alene forlater reiret pii nattetid, noe som var vel kjent fra norske

fuglefjell. Det forste forsØk pj. i finne ut liva som egentlig skjedde nhr lundeungene

forlot reiret, ble utfort av Lockley (1934). Han plasserte pinner i

hpningen til tre lundereir, og han mente pii grunnlag av forsgket i

kunne

fastslii at ungene ikke ble forlatt av foreldrcnc ph cn bestemt dato, men at

ungene ble forlatt nhr de var omkring 40 dager gamle, og at de forlot reiret

etter en fastetid pii en uke. Dette forhold syntes B bli bekreftet av mine studier

pii Lovunden i Nordland (Myrberget 1962). og det har lenge vacrt aksep

tert at lunden forlater ungen mens den enni er i reiret (e.g. Sealy 1973). Et

nytt arbeid ved Harris (1976) viser imidlertid at dette ikke er tilfelle, men

at det er ungen som forlater foreldrcne. Jeg vil lier redegjgre for hvordan

jeg kunne komme fram til en feilaktig konklusjon - et forhold som for en

del skyldtes ukritisk holdning pii grunn av forutinntatte oppfatninger. Arbeidet

var en hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo, og jeg burde nok

ha lyttet til prof. Hjalmar Brochs vise ord: Man skal aldri prØve ii bevise en

hypotese, men dersom det ikkc lar seg gjØre ii motbevise en hypotese, er det

kanskje noe i den.

Jeg bygde pii fØlgende observasjoner: 1) Hos 19 unger Økte vekten til de

var omkring 33-34 dager gamle. Sii holdt vekten seg konstant til en alder pa

41-42 dager, og i de folgende 5-1 1 dager inntil ungene forlot reiret, gikk vekten

ned omkring 50 gram. - 2) I den siste uke pii reiret var ungene rastlØse

og hissige, noe som ble forklart som adferdsforandring pi grunn av sult. -

3) Pinner plassert i iipningen pa noen reir antydet at foreldrene ikkc bes~kte

reiret i den siste uke av reirtiden (men de fleste slike forsØk ble forstyrret pi

grunn av at ungene ofte gjorde seg turer ut i rciriipningen de sistc dager p%

reiret). - 4) Ved h bytte unger i fire reir med ungene fra fire andre reir

hvor ungene hadde en annen alder, syntes en ii komme fram til at matingsintensiteten

var avhengig av det antall dager som var gitt siden egget i reiret

var klekket, og ikke av ungenes egentlige alder. - 5) En lang rekk observasjoner

viste at ungene forlot reiret alene om natten. - 6) I ett tilfelle foretok

en lunde mating p& et reir dagen etter at ungen hadde forlatt det.

Alle disse observasjoner unntatt nr. 6 syntes 9 underbygge Lockleys hypotese.

Nr. 6 ble forklart ved at matingen ikke sluttet helt briitt, men at foreldrene

de siste dager gradvis sluttet i mate, slik at i enkelte tilfelle kunne

de ogsi komme med mat etter at ungen var dratt sin veg. Et nrermere

studium av observasjonene viser at nr. 1, 2 og 5 var udiskutabelt klare fakta,

1976. Sterna 15: 157-1 58

157


men forklaringen av nr. 2 behgver ikke i vaere den eneste. Obs. nr. 3 kan

skyldes at det var flere innganger til reiret enn jeg var klar over, selv om jeg

naturligvis prØvde ti kontrollere dette SA godt som r&d var under de vanskelige

terrengforholdene i fuglefjellet. Forsakene med bytting av unger (nr. 4) var

fh, og en statistisk analyse viser at resultatene ikke er signifikant entydige.

Observasjon nr. 1, 2, 5 og 6 stemmer overens med resultatene oppntidd av

Harris (1967): Han kom fram til at ungen forlater reiret n8r tiden er moden

for det, og at foreldrene fortsetter å mate ungene fram til den siste dag. Han

foretok veiinger av lundeunger av ulik alder hver annen time gjennom et

par dØgns tid. Vektforskjeller mellom de ulike veiinger av hver unge viste

at bade smh og store unger ble matet et par ganger i dggnet. De fleste unger

gikk ned i vekt de siste dØgn i reiret, og denne vektreduksjon ble forklart ved

enten at det var foregiitt et vanntap, eller at den var forarsaket av ungenes

Økte aktivitet de siste dager. En lundeungc holdt i fangenskap reduserte imidlertid

frivillig sitt naringsinntak slik at det i alderen 41-49 dager var omtrent

det halve av liva det var i perioden 16-40 dØgn.

Et lignende forhold kan man muligens ogsii finne hos teiste, Cepphus grylle.

De nye resultater reiser mange problemer, b1.a. av fysiologisk art, og disse

burde bli tatt opp i nye studier.

Summary

A review is given of the paper by Harris (1976) on the lack of a desertion

period in the nesting life of Fratercula arctica.

Litteratur.

Harris, M. P. 1976: Lack of n 'desertion period' in the nesting life of the

puffin Fratercula arctica. - Ibis 118: 115-1 18.

hckley, R. M. 1934: On the breeding habits of the puffin: with special reference

to its incubation- and fledging-periods. - Br. Birds 27: 214-223.

hlyrberget, S. 1962: UndersØkelser over forplantningsbiologien til lunde (Fratercula

arctica (L)). - Medd. St. Vilt. 2 (11): 1-51.

Sealy, S. G. 1973: Adaptive significance of post-hatching developmentai patterns

and growth rates in the Alcidae. - Ornis Scand. 4: 113-121.

SchØyen, C. 1943: Firglefjell. - Oslo (Gyldendal). 127 pp.


FAUNISTISK RAPPORT FRA BUSKERUD

TIL OG MED 1975

Rapporten er blitt til ved et samarbeid mellom NOF Drammen, Øvre Eiker og

Hallingdal lokallag, hvor hvert lokallag har en representant i den lokale rap

port- og sjeldenhetskomiteen (LRSK) i Buskerud. Den ornitologiske rapporteringen

i fylket er dirligst fra Numedalsregioncn, og det er h hipe at ornitologunteresserte

fra dette omrhdet ogsh sendcr inn sine observasjoner.

Alle faunistiske iakttagelser til og med 1975 er kommet med i rapporten,

unntatt noen fh observasjoner som av flere irsaker ikke kan komme med

denne gang.

SmiUom, Gavia siellara. PBtruffet noen f5 ganger som vgrtrekkgjest ph

Vestisen ved Ål i 1940-50 grene. Senere ikke bemerket i kommunen (LO).

Registrert som uregelmessig vartrekkgjest ved Fiskumvannet, 0vre Eiker,

men ikke obs. de siste 3-4 Lene.

Dvergdykker, Tachybaprus ruficollis. Ett ind. hadde tilhold i SvartsjØdammen,

Nærsnes, RØyken, i tidsrommet 30.6-14.8.74 (POS, 0s) og 1 ind. Vestfosselva,

Øvre Eiker, 6.12.74 (AN).

Toppdykker, Podiceps crisrarus. Ett par i Fiskumvannet, Øvre Eiker, 23.5.-

12.6.74 (KV), 1 ind. ved AverØya, Ringerike, 5.10.74 (KAJ m.fl.), 1 par ved

Lierstranda, Drammen, 4.5.75 (TG) og 1 ind. Fiskumvannet 13.6.7s (AN).

Havhest, Fulmarus glacialis. Funn nr. 2 i Buskerud. Ett ind. funnet dØd

(oljeskadd) pil Storskjær, DrØbaksundet, 28.9.74 (REA, TF).

Grailire, Puffinus griseus. Funn nr. 1 i Buskerud. Ett ind. ved Sundbyholmene,

RØyken, 25.8.74 (REA, POS).

Storskarv, Phalacrocorax carbo. Passerer irlig Buskcrudsiden av Indre

Oslofjord om hØsten.

1973: Fem ind. utenfor Engene, Hurum, 18.7. (REA, POS) og 1 ind. over

Sætre/Beston, Hurum, 26.8 (REA).

1974: Ti ind. ved Sundbyholmene, RØyken, 14.9.; samme sted 5 ind. 15.9.

(REA, POS, ØS) og 1 ind. Storskjær, DrØbaksundet, 28.9. (REA, TF).

1975: Ett ind. utenfor Engene, Hurum, 21.9. (REA, EK, 0s). Videre sirklet

12 ind. i 150 m's hØyde over utlØpet av Drammenselva 10.6.74, men trakk

tilslutt utover fjorden (TG).

Innlandsobservasjon: En juv. ved Averøya, Tyrifjorden, i tiden ca. 1.-4.10.

75 (TAN, Kjell Grefsrud, KJ).

Grilhegre, Ardea cinerea. Innlandsobs.: I perioden 1967-74 opptriidte arten

i mindre antall ved Strandefjorden, AI, med stØrst hyppighet i august (vanligvis

1-6 ind.). StØrst antall 7.8.71, da i alt 9 ind. ble registrert (@B).

Sees videre regelmessig i nedre delen av Drammensvassdraget, RØyken og

Hurum pA ettersommeren og hØsten. Hekkemistanke Bhnidtjern, Rgyken,

1975: Fire litc sky ind. (nylig utflØyne unger?) satte seg i trærne like ved

observatgren 3.7.75 (OS). Videre 1 ind. ved Vestfosselva, Øvre Eiker, 4.12.74

(AN).

1976, Sterna 1 5: 159-1 67

159


Canadagils, Branta canadensis. Ni ind. ved Prestfoss, Sigdal, i tre ukers tid

i des. 1974 og samme sted 6 ind. 23.4.75 (AH).

Grilgiis, Anser anser. Registrert 3 ganger vkren 1971 ved Strandefjorden,

Ål. Femten ind. 20.4. (MÅ), 1 ind. 28.4. - ca. 12.5. (TB) og 10 ind. 2.5.

(JD). Videre 53 ind. ved AverØya, Ringerike, 8.10.74 (OWR mfl.) og 9 ind.

p% isen ved Fiskumvannet 22.4.75 (LK. MS).

Kortnebbgiis, Anser brachyrttynchus. FØrste sikre registrering av arten i

Buskerud. Ett adult ind. hadde tilhold vcd Blaafarvevrerket, Modum, i tiden

6.10. - ca. 6. 11.75 (Gudleif Gulbrandsen).

Knoppsvane, Cygnus olor. Første hekkefunn i Buskerud. Et par hekket ved

Fiskumvannet sommeren 1975. Opptil 3 pull. ble ved en anledning obs., men

bare en unge vokste opp og ble flyvedyktig. Det store frafall av egg og unger

skyldes trolig forstyrrelser, fgrst og fremst av folk i smdbiitcr. FØrste og

siste obs. av arten i 1975, henholdsvis 1.5. og 14.12. Fire ind. ved vannet 8.5.

75 (AN, MS, K0S).

Dvergsvane, Cyngus bewickii. Funn nr. 2 i Buskerud. Ett adult ind. i en

sangsvaneflokk, C. cygnus, ved AverØya. Tyrifjorden, 17.11.74 (OWR m.fl.).

Gravand, Tadorna iadorna. FØlgende obs. belyser forekomsten av arten p&

Buskerudsiden av Indre Oslofjord.

1970: Ett ind. Øra p& S~tre, Hurum, 31.5. (POS, 0s) og 2 ind. Grhøya,

RØyken, 20.6. (0s).

1971: Ett par med 8 nesten nyklekte unger ved TorvØya, RØyken, 27.6.

Kullet holdt seg i omriidet utover sommeren (REA).

1972: Arten obs. hele sommeren ved Torvgiya, RØyken (REA).

1973: Samme sted 2-6 ind. i perioden 15.4.-1.5. (REA).

1974: Samme sted 2 ind. fra 15.4. til ut pii forsommeren (REA). Videre 1

ind. Stetre, Hurum, 3.5. (REA, 0s) og 2 hanner og 3 hunner 24.6. (POS,

0s). To ind. i utløpet av Lierelva, Lier, 2.11. (POS).

1975: Seks ind. ved Lierstranda 27.4. (TG), 1 ind. Saetre, Hurum, 23.5.

(0s) og 3 juv. HØvikskjxra, R~yken, 14.8. (POS, 0s).

Brunnakke, Anas penelope. Hekkefunn. Ett par med 7-8 nyklekte unger

i Strandefjorden, Ål, 9.7.71 (JD).

Stjertand, Anus aciria. I perioden 1967-75 pavist som reguler viirtrckkgjest

i mindre antall i Strandefjorden, AI. med ckstremumstidcne for viirtrekket

4.5.-25.5. (TB).

Knekkand, Anus querqidedtrla. De 3 fØrste obs. i Hallingdal. To par i Vcslefjorden,

Geilo, 8.5.71 ('TBP) og 1 par i Strandefjorden, Ål, henholdsvis 13.5.72

og 23.4. 73 (TB).

Skjeand, Anas clypeala. Nye observusjonslokaliteter i fylket: To par Veslefjorden,

Geilo, 6.5.71 (TBø) og ett par i Strandefjorden, Ål, Iienholdsvis 6.5.71

og 25.-26.5.71 (TB). Videre 1 par Veslefjorden, Geilo, 1.5.72 (TBØ), 1 hann

Vatsfjorden, AI, ultimo mai 1974 (CLT), 1 ind. Sundbyholmene, RØyken, 1.9.

74 (POS), 3 ind. BArsruddummene ved Nrcrsnes, RØyken, 2.10.74 (0s) og 3

hanner i Strandefjorden, Ål 17.5.75 (TB).


Taffeland, Aythya ferina. Funn nr. 3 i Buskerud. En hann i Strandefjorden,

Ål, i tiden 15.5.-31.5.71 (TB).

Toppand, Aythya fuligula. Et reirfunn (9 egg) pl Sundbyholmene, RØyken,

26.6.75 (POS, 0s). I Ål, Hallingdal, har arten ekspandert kraftig de siste

lrene og hekker vanlig i smilvann i bjgrkeregionen, men er ogsii funnet Bekkende

i Strandefjorden (fØrste gang i 1970). Opptrer Arlig primo/medio mai

i overnevnte fjord i et antall pi ca. 150 ind. (TB).

Ærfugl, Somateria mollissima. Hekkefunn. Ett reir med 7 egg funnet pfi

Storeskjær, Hurumlandet, 5.7.75 (H. C. Waaler).

SjZorre, Melanitta fusca. Sommerobs. i lavlandet. Ett ind. Vegotjern,

Krekling, 9.6.70 (AH).

Havelle, Chgula hyemalis. Ett ind. i Fiskumvannet 4.5.68 og en hunn

samme sted 3.11.74 (MS). Videre ble 1 ind. skutt i Vatsfjorden, Ål, ultimo

sept. 1974 (CLT- som artsbestemte fuglen).

Vepsevak, Pernis apivorus. Ett reirfunn i Skoger kommune i 1969 (LK).

Musvak, Buteo buteo. Obs. utenfor artens hekkeomrade i fylket. Ved

Strandefjorden, Ål, opptrer arten uregelmessig Ar om annet med stØrst hyp

pighet om vlren. I perioden 1968-73 registrert 9 ganger, men ikke obs. i 1971

og 1972. Ekstremumstidene for vhrtrekket i samme periode 5.3.-23.4. StQrst

antall registrert 23.4.70 (JD) og 27.7.72 (TB) med 3 ind. samtidig. Videre 1

ind. ved Trillhus, Gol, 3.5.75 (JM, VR).

Myrhauk, Circus cyaneus. En hunn skutt i Fetjast~lsdalen, Ål, under rypejakten

1952153, 1 ind. Vedalen, Hol, 10.4.69 (TBØ) og et hunnfarget ind.

Nærsnes, R~yken, 5.5.74 (POS).

Sivhauk, Circus aeruginosus. Ved Fiskumvannet 1 hunn 31.8.74 (MS) og

1 hann 15.9.74 (AH).

Jaktfalk, Falco rusticolus. Ett ind. funnet dØd ved juletider 1961 i Morekvandalen,

Hemsedal (900 m.0.h.) (AG). Under rypejakten i sept. 1966/67

ble en juv. hunn skutt pl Sangerfjellet, Ål, ut av en flokk pA 3 ind.

Vandrefalk, Fdco peregrinus. Ett ind. ved Ål 15.4.1943. Hekket ant. ved

Ål en gang i 1950-Brene (LO). Senere er ikke arten blitt bemerket i kommunen.

Rapphgne, Perdix perdix. To funn i Hallingdal. Ett ind. i Kvinnegardslia,

Ål, sommeren 1968 (TW) og 1 ind. pltruffet ved Strandefjorden, Ål, 21~22.4.

70 (JD, MÅ).

Vaktel, Coturnix coturnix. Ett ind. hørt ved Vestfossen, Øvre Eiker, 17.6.

74 (MS).

Fasan, Phasianui cotchicus. En hann henholdsvis ved Krekling 4.4.72 (AH)

og ved Vestfossen, 0vre Eiker, 11.4.74 (MS).

Åkerrikse, Crex crex. Ett ind. hØrt ved Krekling, 0vre Eiker, sommeren

1963 og 1968 (AH).

SivhØne, Gallinula chloropus. FØrste funn i Hallingdal. Ett ind. i deltaomddet

til Strandefjorden, Ål, 27.4.69 (TB). Hekker hlig i dammer i Nærsnesomddet

og trolig og& ved Ramton og H~vik, R~yken. Arten er ogsh funnet

hekkende i Sætreomrildet, Hurum (REA, POS, 0s).

161


SothØne, Fitlicu arra. Ved Fiskumvannet hadde 6 ind. (3 par?) tilhold hele

våren og forsommeren 1974 (flere obs.), 1 ind. i en kunstig dam i Sætre,

Hurum, 27.9.74 (REA), 1 ind. Bårsruddammene, Nacrsnes. RØyken, 25.5.75

(POS) og l ind. Fiskumvannet, 18.10.75 (AN, MS).

Tjeld, Haematopus osrraiegus. Fire- fem par hekker trolig pii holmer og

skjær langs Østkysten av RØyken fra Slemmestad til Sundbyholmene, enkelte

par hekker sannsynligvis ogsd regulært i Åros og Sætreomrildet (POS, 8s). To

konkrete hekkefunn. Ett reirfunn på Ramtonholmen, RØyken, i mai 1973 (T.

Ostvang pers. medd. POS, 0s) og en flyveudyktig unge funnet pil HØvikskjæra,

Royken, 28.7.75 (EK, OS). Innlandsobs.: I perioden 1967-73 er arten

piivist som regulær vdrtrekkgjest i mindre antall ved Strandefjorden. Al.

Ekstremumstidene for vartrekket er 23.3.-15.4. StØrst antall 9 ind. 23.3.73

(TB, MÅ).

Sandlo, Charadrius hiaticula. Sommerobs. To ind. ved Skalen, Ål (ca.

1130 m.0.h.) 6.7.73 (KHS). Trekkobs. i innlandet. To ind. ved Strandefjorden,

Ål, 10.5.62 (LO), 5 ind. Hovsfjorden, Hol, 17.8.75 og 3 ind. Kleiva, Al, 28.9.75

(TB).

Boltit, Eirdromias morinellus. Ett reirfunn ved Julsenvann, Djup, Ål (ca.

1350 m.0.h.) sommeren 1975 (KHS). Trekkobs. To ind. i en flokk med heiloer,

P. apricaria, ved Ål 26.5.67 (LO) og 1 ind. i vinterdrakt Sundbyholmene,

RØyken, 14.9.74 (REA, POS. 0s).

Tundralo, Pfuvialis squatarola. To ind. ved Sundbyholmene, RØyken,

14.9.74 og 7 ind. 15.9. (REA, POS, 0S), 1 ind. ved Fiskumvannet 22.-25.9.1974

(AN, MS) og 1 ind. HØvikskjæra, Rgyken, 2.11.75 (0s). I perioden 3.10.-

13.10.75 ble 1-4 ind. registrert daglig ved AverØya, Ringerike (TAN, KJ).

Dvergsnipe, Calidris minuta. FØrste obs. i Hallingdal. Ett ind. ved Hovsfjorden,

Hol, 17.8.75 (TB).

Temmincksnipe, Calidris temminckii. Ett ind. Kleivafjellet, Djup, Ål, sommeren

1971 (KHS), 1 ind. med hekkeoppførsel Vallo, Djup. Ål, 16.7.72 (TB,

TW), 2 ind. Hofsfjorden, Hol, 20.7.75 og 1 ind. samme sted 28.7.75 (TB).

Fjæreplytt, Calr'dris maritima. Fire-fem par hekker iirlig i Storebotntraktene,

I-Iemsedal (ca. 1400 m.0.h.) (AG).

Tundrasnipe, Calidris ferruginea. Ett ind. i en myrsnipeflokk ved Sundbyholmene,

RØyken, 14.9.74 (REA, 0s).

Polarsnipe, Caiidris canrrrirs. En flokk pA 28 ind. trakk sørover utenfor

Sandspollen, Hurum, 24.7.74 (REA. POS, Øs), 3 ind. Hgvikskjæra, RØyken,

28.7.75 (EK, Øs), samme sted 2 ind. 7.8.75 (0s) og 5 ind. sammen med 10

myrsniper, C. alpina, ved AverØya, Tyrifjorden, 3.10.75 (TAN, KJ).

Brushane, Philomacttirs pugnax. Hekkefunn. En hunn med 2 pull. obs. ved

Vallo, Djup, AI, 16.7.72 (TB, TW).

Skogsnipe, Tringa ocltropus. Vestlig hekkefunn i fylket. PA en myr med

flere smiitjern i Kvinnegardslia, Ål, ble 1 ad. med 2 pull. iakttatt 18.7.71 (TW).

Svarthalespove, Limosa limosa. Fem ind. ved Fiskumvannet 25.8.74 (AH).

Lappspove, Limosa lapponica. Ett ind. ved Drammen 11.5.74 (MS).

Smdspove, Numenius phaeopus. Ved Ål registrert noen fii ganger i 1940-50

162


Arene (LO). I perioden 1967-76 registrert kun en gang, 1 ind. ved Strandefjorden

5.5.73 (TB). Ved Fiskumvannet er arten registrert som trekkgjest i

lite antall vAr og host. Ett ind. 8.5.75 (MS, KOS).

Dobbeltbekkasin, Gallinago media. Fqilgende 5 funn er gjort i Ål: Ett ind.

funnet dØd ved Ål 10.5.67 (LO), 1 ind. ved Djup henholdsvis 16.7.72 (TB,

TW) og 15.8.72 (KHS), 2 spillende ind. Fetjastglsdalen 21.5.73 (TB) ?g l ind.

Syningen, Torpo, primo/medio mai 1974 (KE).

Kvartbekkasin, Lymnocrypres minimus. Forste funn i Hallingdal. Ett ind.

ved Strandefjorden, Ål, 6.10.74 (TB). Videre 1 ind. ved AverØya, Tyrifjorden,

3.11.74 (OWR m.fl.).

Sv~mmesnipe, Phalaropus lobatus. Hekkefunn i Hallingdal. Ett rcir funnet

ved GeitavasstØlen, Djup, Ål, 10.7.72 (ØB, JD). Videre 4 ind. i vinterdrakt

ved Hovsfjorden, Hol, 20.7.75 (TB) og 1 ind. ved Storebotn, Hemsedal, i aug.

1975 (AG).

Tyvjo, Stercorarius parasiticus. En juv. jaget en hettemake, L. ridibirndus.

i Nærsnesbukta, Rgyken, 3.8.75 (POS).

Fjelljo, Stercorarius longicaudus. En juv. ved Bliiberget, Ål, 29.8.72 (TB,

KHS).

SildemAke, Larus fuscus. Innlandsobs. Ett ind. ved Strandefjorden, Ål, i en

flokk med grAmAke, L. argentatus, fiskemake, L. canus og makrellterne,

S. hirundo. 26.6.70 (TB).

GrAmAke, Larus argentarus. Innlandshekking. Ett par hadde tilhold i

Øvstevatn, Flri, sommeren 1975. To varslende ind. samt en ikke-flyvedyktig

unge ble obs. 20.7. (EK).

Krykkje, Rissa tridactyla. En halvdØd juv. funnet ved Fiskumvannet 5.8.75

(AN, MS).

RØdnebbterne, Sterna paradisaea. To funn i Hallingdal. Ett ind. ved

Strandefjorden, AI, henholdsvis primo aug. 1970 og 25.5.71 (TB).

Alkekonge, Plotus alle. Funn nr. 2 av 3 kjente i Buskerud. (Se Naftorn

1971). Ett ind. utenfor Srctre, Hurum, primo juli 1953 (R. Andersen pers.

medd. REA).

Lomvi, Uria aalge. Ett ind. i vinterdrakt ved Sundbyholmene, RØyken,

14.9.74 (REA, 0s).

Skogdue, Columba oenas. Enkelte par hekker trolig Arlig i skogen mellom

Niersnes og BAtstØ, Rgykcn, etter irlige obs. i hekketida i perioden 1971-75.

Ett reirfunn (svartspetthull i osp) Biirsrudtjern, RØyken, 25.4.71 og trolig hekkeforsgk

samme sted 1972. (POS, 0s).

Videre fØrste obs. i Hallingdal. Ett ind. i Breic, Ål, 13.5.72 (TB). Dettc ind.

holdt seg i omriidet fram til 1.6.72 (@B, JD).

Tyrkerdue, Streptopelia decaocto. Hekkefunn i Hallingdal. Et rcirfunn p&

Geilo sommeren 1973 og 2 reirfunn i 1974 (V. DjØnne) og 1 reir i en heisekran

ved Hallingdal gymnas, Gol, i juni 1975 (hekkingen mislyktes da heisekranen

ble tatt i bruk) (KHS).

Turteldue, Streptopelia turrur. Fglgende 3 funn er blitt gjort av urten i

Buskerud. Obs. på et jorde ved Haug, Hokksund, ca. 1914 (N. Johnsen,


Eiker side 27), 1 ind. obs. og senere funnet dgd i GrØndalen, Hemsedal, okt.

1965 (AG) og ett ind. ved Kleiva, Ål, 15.5.71 (TB).

SnØugle, Nycrea scandiaca. Ett ind. Iiadde tilhold en ukes tid i Kvinnegardslia,

Ål, hØsten 1970 (0. Jonset pers. medd. TW) og 1 ind. iakttatt ved

Skurdalen, Hol (ca. 1100 m.0.h.) bAde i 1972 og 1973.

Hornugle, Asio otus. Hekket sommeren 1962 i GrØndalen, Hemsedal (ca.

700 m 0.h.) og l reirfunn i Breie, Ål, i mai 1967 (TB, MÅ).

Spurvcugle, Glaucidium passerinum. To reirfunn ved Torpo, Ål, henholdsvis

15.5. (TB, KE) og ultimo mai 1975 (K.A. Tolpingrud).

Haukugle, Surnia ulula. I perioden 1962-76 er 9 enkeltobs. av arten blitt

gjort i Al kommune i tiden medio okt. - ultimo febr. StØrst antall registrert

medio okt. 1974 - medio febr. 1975 med 5 enkeltobs. (JD, LO m.fl.).

Kattugle, Srrix aluco. FØrste funn av arten i Hallingdal. Ett ind. funnet

drept ved transformator i Grondalen, Hemsedal, juli 1974 (AG).

Isfugl, Alcedo arrhis. Funn nr. 2-7 i Buskerud. En juv. fanget og ringmerket

AverØya, Ringerike, 11.10.74 (OWR), 1 ind. ved Trillhus, Gol, 3.5.75

(M, VR), 1 ind. Hoenselva, Hokksund, 6.5.75 (KRH), 1 ind. fanget og ringmerket

Åroselva, Rgyken, 6.6.75 (POS, OS), 1 ind. ved Vatsfjorden, AI,

4.8.75 og to uker fremover (CLT) og 1 ind. Setre, Hurum, 5.10.75 (REA).

Haerfugl, Upupa epops. Obs. nr. 3 i Buskerud. Ett ind. hadde tilhold p&

et gardstun i Breie, Ål, 28.10.72 (E. Breie pers. medd. GB).

Hvitryggspett, Dendrocopus leucoros. Hekkefunn. Ett reirfunn i nrerheten

av Hokksund vAren 1969 (AN).

I Hallingdal er arten den sjeldneste av alle spettene. Tre obs. foreligger,

alle i Ål kommune. En hunn 3.5.70 og 1 hann 15.5.71, begge i Breie (TB) og

1 ind. ved Ål 8.6.73 (LO).

Lavesvale, Hirundo ritslica. Sene hØstobservasjoner. Fire og ett ind. ved

Fiskumvannet henholdsvis 17. og 24.11.74 (MS) og 1 ind. ved Prestfoss,

Sigdal, 4.12.74 (AH).

Fjellerke, Eremophila alpesfris. Ett ind. i Breie, Ål, primo mai 1968 (TB),

12 ind. i en flokk pA Sundbyholmene, Royken, 27.9.70 (0s) og 1 ind. ved Toviken,

Djup, Ål, i juli 1975 (KHS).

Topplerke, Galerida cristata. Ett ind. ved Hokksund 23.1 1.75 (MS, KOS).

Sanglerke, Alauda arvensis. Ikke sett i forplantningstida i A1 ifØlge Haftorn

(1971). Ett syngende ind. henholdsvis 13.6.72 og 6.6.73 ved Kleiva, Al (TB).

Skjærpiplerke, Anrhus spinolerra. I perioden 1971-73 er arten paivist som

regulær vairtrekkgjest i lite antall med ekstrernumstidene 22.3-17.4. ved

Strandefjorden, AI. StØrst antall registrert 22.3.73 med 3 ind. (TB). Videre I

ind. ved Gol (Hallingdalsclva) 1.5.75 (JM, VR).

Hekking: Trolig nyinnvundret liekkefugl pil Hovikskjæra og Sundbyholmene,

RØyken, i perioden 1972-74 (ikke obs. i perioden 1968-71). 1 1974 hekket

trolig 1 par henholdsvis HØvikskjara og Sundbyholmene. Sist obs. 5.10.74

med 4 ind. p& Sundbyholmene og 1 ind. pil Ramtonholmen. I 1975 hekket

og& et par pB Hgvikskjrera (obs. med mat i nebbet) og 1 par hekket pi2 Sundbyholmene

(saividt flyvedyktige unger obs. 26.6., POS, 0s).


Vintererle, Motacilla cinerea. De fØrste obs. i Hallingdal. To ind. 1.7.75,

4 ind. (derav minst 3 juv.) 5.7.75 og 4 ind. 30.7.75, alle ved Gol (Hallingdalselva)

(JM, VR).

Hekkestatus for Åroselva, RØyken, 1975: To reirfunn, obs. av 3 fonkjellige

utflØyne kull samt minst 2 par uten unger (0s). To nye hekkclokaliteter

i 0vre Eiker: Fredfoss og Slsenbekken ved Vcstfosscn 1975 (MS).

Varsler, Lonius excubitor. Utbredelsen i SØr-Norge ufullstendig kjent

(Haftom 1971). Hekking: Et reirfunn i furuskog ved Halldalsvatnet, Ål, nær

grensen til Nore kommunc 28.6.72 (ØB). Sommeren 1973 ble ct engstelig

vanlerpar registrert på samme sted 19.6. og 27.6., men hekking ble ikke

konstatert (TB, 0B).

NØttekrake, Nucifraga c. caryocatactes. Registrert i skogstraktene Øst for

Krekling, Øvre Eiker, aret rundt, men i varierende antall. Hekking pivist

sommeren 1972 idet 4 juv. ble sett matet av minst en av foreldrene i flere

dager (AH). Videre tyder observasjoner pii at enkelte par hekker i skogstraktene

i RØyken kommunc.

HØsten 1975: Patruffet hyppig i et antall av 10-15 ind. ved Lierbyen under

hamstring av hasselnptter (TG) og uvanlig tallrik pa Eiker, eksempelvis 5-6

ind. ved Fiskumvannet 21.9. (AN).

SibhØttekrBke, Nucifraga c. macrorl~ynchos. Fire enkeltind. registrert i Ål

hfisten 1971 i tiden 2.10.-17.11. (derav 1 skutt og 1 ringm.) (JD m.fl.).

Kaie, Corvus monedula. StØrste antall obs. i Hallingdal, 15-20 ind. ved

Strandefjorden, Ål, 4.5.70 (TB). Videre 120-140 ind. i en flokk over Fiskumvannet

18.10.75 (AN, MS).

Kornkrake, Corvus frugilegus. 0vre Eiker: 1 ind. vcd Sem 20.3.68 (AN), l

ind. 12.4. og 19.4.70, dessuten enkelte vinterobs. 1970/71, alle ved Fiskumvannet

(flere obs.).

Hallingdal: Ett ind. fanget Kleiva, Ål, 26.11.68 (LO). I perioden 1971 til og

med 1975 registrert som sjelden pi vBrtrekk (enkeltvis) ved Strandefjorden,

Al, med 9 ind. totalt for perioden. Ekstremumstidene for vartrekket var 11.3.

og 23.4. (TB m.fl.). To ind. obs. en gang, 23.4.73. Ovcrvintrct ved Ål vinteren

1972, da et ind. ble sett regelmessig i tiden 20.1 1.71-4.4.72 (TB). Dessuten

ett ind. ved Gol 15.1.73 (AG).

Svartkrilke, Corvus corone corone. FØnte sikre obs. i Buskerud. Ett ind.

ved Fiskumvannet 31.3. og 2.-3.4.75 (MS, KOS).

Gresshoppesanger, Locustella naevia. Ett syngendc ind. ved Fiskumvannet

i tiden 15.6. - ca. 25.6.75 (KOS).

Sivsanger, Acrocephdus schoenobaenus. PBvist hekkende ved Fiskumvannet

i 1974, da flere dvidt flyvedyktige unger ble obs. sammen med foreldrene

29.7. (KV).

RØrsanger, Acrocephdus scirpaceus. Ett syngende ind. ved Bgrsruddammene,

Nærsnes, RØyken, 27.6.71 (0s). Minst 2 syngende hanner ved Fiskumvannet

sommeren 1975, men hekking ble ikke pBvist (AN).

Gransanger, Pylloscopus collybita. Tidlig virobs. i innlandet. Ett ind. vcd

Strandefjorden, Ål, 2.4.73 (TB).


Bpksanger, Pliylloscopus sibilatrix. På en lokalitet i Breie, Ål, har 1-2 syngende

hanner blitt registrert fra 1972 til og med 1975 (lokaliteten ikke under-

Mkt i 1974) i tiden 28.5.-19.7. (TB). Videre ble cn syngende hann registrert

ved Hallingdal gymnas, Gol, i tiden 4.6.-20.6.72 (TB).

RQyken: Fire syngende hanner i skogen mellom Nærsnes og BAtstØ sommeren

1975 (POS, 0s). samt 2 pb Moberg medio juni 1975 (0s).

Gulbrynsanger, Plrylloscopus inornatus. FØrste funn i Buskerud. Ett ind.

fanget og ringmerket pa AverØya, Ringerike, 4.10.75 (TAN, KJ).

Svart rodstjert, fhoenicurirs ochruros. Ett hunnfarget ind. i Breie, Ål

(etter et kraftig snpfall) 1.5.73 (TB, MÅ), I hann hadde tilhold ved Vestfos-

Cellulose, Vestfossen, Øvre Eiker, i tiden 15.4.-14.6.74 (MS) og I ind. ved Gol

1.5.75 (JM, VR).

Nattergal, Luscinia luscinia. 1974: Tre (fire?) forskjellige hanner sang ved

Vestfosselva p& en strekning p& bare 1,5 km. Her ble en hann og hunn obs.

samtidig (innledende parring obs.), men hekking ble ikke konstatert (AN,

MS). En hann hØrt syngende ved Steinberg nier MjØndalen 10.6. (TG, JOW).

1975: 5 hanner ble hqrt synge i Bvre Eiker. Ved Sem, Frognes, Horne (1

ind.) og ved Stenshorne (2 ind.). Forste obs. om viken 11.5. (ifØlge lokalbefolkningcn).

Hekking sannsynlig i flere av lokalitetene, men ikke pkvist. (AN.

MS).

Ringtrost, Turdus torquatus. Ett ind. oppholdt seg ved Lierbyen i tiden

25.11.-23.12.74 (TG).

Spettmeis, Sitta eirropaea. Tre enkeltobs. i Ål, Hallingdal. Ett ind. ved

en foringsplass i Breie vinteren 1967 eller 1968 (@B), 1 ind. samme sted

70.6.73 (TB) og I ind. i Vats 4.6.74 (samme sted 1 ind. 3-4 uker senere)

(CLT).

Grpnnfink, Cardirelis cltloris. Eldre hekkefunn i Ål, det fØrste av 2 kjente

(Se Haftorn 1971). Nettopp utflflyne unger av arten obs. sist i 1950-grene

(LO).

.Stillits, Carduelis carduelis. FØrste obs. i Hallingdal. En liten flokk obs.

furasjercnde på noen tistler ved Ål i okt. engang i 1950-brene (LO).

Opptriidte uvanlig tallrik i Drammen/Hokksunddistriktet sommeren 1975.

Imidlertid bare ett konkret reirfunn ved Hokksund 16.5. (D.Aa). PA ettersommeren

ble flere stillitsfamilier registrert i overnevnte distrikt. I aug. ble

storre og mindre flokker obs., med max. 35 ind. ved Hokksund 18.8. (AN).

Bergirisk, Acantltis flavirostriz. IfØlge Haftorn (1971) er innlandsforekomstcne

i SØr-Norge utilstrekkelig kjent. Hekking: Ett - to par hekket

sannsynligvis i nrerlieten av et fjellv;ikrcir, Buteo lagopus, i Breie, Ål, sommeren

1973. Videre ble et foreldrepar med 2 nettopp utfl~yne unger obs.

(mating iakttatt) i Breie, Ål, 27.7.75 (TB).

Tornirisk, Acanrhis cannabina. Piivist 3 ganger i Hallingdal, alle i Ål kommune.

En hann og 2 hunner ved Kleiva 12.4.72 (TB, MÅ), 1 par i Breic

3.5.73 og 1 juv. samme sted 10.10.75 (TB).

Rosenfink, Carporlocus erytlirinus. 1974: Funn nr. 1 i Hallingdal. En syngende

hann ved Kleiva, Ål, 2.6. (LO).


Hekking: To hekkefunn ved Fiskumvannet:Hannene i de 2 revirene var

begge utfargete. Et tredje par hekket ogsi hØyst sannsynlig, men reir ble ikke

funnet (AN, MS, KV).

1975: Hallingdal. En syngende l-hrig hann ved Lien landbruksskole, Torpo,

10.6. (TB).

Hekking: Ett reirfunn ved Gol 9.6. Paret sett, hannen I-tirig. Reiret inneholdt

3 egg 11.6.; ved kontroll 29.6. var reiret tomt (ant. plyndret) og ingen

fugler il se. I tillegg til hekkeparet ble en l-årig hann obs. samme sted 11.6.

(JM, VR).

Øvre Eiker: Tre syngende hanner ved Fiskumvannet, derav 2 l-årige. 1

reirfunn 10.7. (Reiret inneholdt 5 pull. og hannen var l-tirig.). Ved Krekling

nær Fiskum ble 3 syngende hanner registrert. Et hekkefunn, idet utfløyne

unger ble iakttatt sammen med foreldrene (AH, AN, MS, KOS).

Biindkorsnebb, Loxia leucoplera. Første funn i Hallingdal. To par pilvist i

Kvinnegardslia, Ål, i jan./feb. 1968 (TW).

Kjernebiter, Coccoihraus~es coccorhrausres. Tre obs. i 0vre Eiker. Ett ind.

ved Krekling 7.6.-10.6.70 og 31.6.71. Videre 1 ind. ved Fiskumvannet 13.6.70

(AH).

Lappspurv, Calcarius lapponicus. I perioden 22.8-4.9.75 ble 1-3 ind. obs.

daglig pii trekk ved Sangerfjellet, Ål (TB).

DAa:

REA:

TAN:

TB:

0B:

TBØ:

J D:

K E:

TF:

AG:

TG:

AH:

KRH:

KAJ:

KJ:

LK:

Dagfinn Aarskog.

Rolf E. Andersen.

Tycho Anker-Nilssen.

Torgrim Breiehagen.

Øystein Breie.

Trond BØlstad.

Jan Dalseide.

Kjell Egelie.

Tor Fjesme.

Arild GrØnndalen.

Tore Gunnarsen.

Anders Hals.

Karl Richard Hals.

Ken Adelsten Jensen.

Kurt Jerstad.

Leif Knivestgen.

Observatoref:

EK:

JM:

AN:

LO:

VR:

OWR:

MS:

KOS:

KHS:

POS:

0s:

CLT:

KV:

TW:

JOW:

MA:

Even Knutsen.

Jan Michaelsen.

Ame Nævra.

Lars Oluf Odden.

Viggo Ree.

Ole Wiggo RØstad.

Magne Sj~blom.

Karl 0yvind Solum.

Kai Henning Stein.

Per Ole Syvertsen.

Øivind Syvertsen.

Carl Ludvig Thorsen.

Kjell Varnes.

Thor Warberg.

Jan Olav Westerhus.

Magnar Ågotnes.

For rapportkomiteen i Buskerud

Torgrim Breiekagen.


EN NORSK ORNITOLOGISK BIBLIOGRAFI

Norsk ornitologisk bibliografi 1924-1973.

Utarbeidet av fØrstebibliotekar Peter Kleppa. Utgitt av

Norsk ornitologisk forening og Universitetsbiblioteket i

Oslo 1976,24 + 213 s.

Denne bibliografi er et fortsettelse av H. Tho. L. Schaannings Bibliotheca

ornithologica Norvegica 1591-1924, som ble trykket i Norsk ornitologisk

tidsskrift i 1925 (Ser. 11. 1924-26, s. 57-131). Den er p& tilsammen 237 sider og

inneholder i 24 emnekapitler oversikt over ornitologisk litteratur innen anatomi,

fysiologi, Økologi, fuglesang, fugletrekk, ringmerking, fredning, fontrensning

mm. Ett hovedkapittel behandler litteratur om de enkelte arter, i

systematisk rekkefØlge, og det siste tar for seg litteratur om fugl etter geografisk

område, hovedsakelig ordnet fylkesvis. Boken avsluttes med et familie-,

slekts- og artsregister og et forfatterregister.

Bibliografien må anbefales som nærmest uunnværlig for alle som arbeider

med ornitologi, og for alle biblioteker.

Den kan kjØpes direkte fra Norsk ornitologisk forening. Lokalavdelingene

er allerede tilskrevet om saken, og disse kan ordne fellesbestilling for sine

medlemmer ved snarest mulig og fØr 15. november 1976 ti kontakte Gunnar

Lid, Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, Oslo 5.

Prisen for NOF-medlemmer (og medlemmer av NZF) er kr. 3580 +

porto, mens ordinar pris er kr. 45PO + porto. Ved stØrre fellesbestillinger

gjennom lokalavdeling blir det ikke noe portotillegg.

Enkeltmedlemmer kan bestille boken ved ti sette inn kr. 40,UO pA NOF's

(alt& hovedforeningens) postgirokonto nr. 8157. Vennligst angi tydelig pil

talongen at det gjelder Norsk ornitologisk bibliografi 1924-1973. Vi kan inntil

videre love denne gunstige pris bare for dem som bestiller boken f ~ 15. r

november 1976.

Gunnar Lid,


A NOTE ON THE SNOW BUNTING IN SPITSBERGEN

David Balfour

This investigation was carried out on June 21 - July 5 1973 to try and

establish the area of ground used by a pair of Snow Buntings (Plectrophenax

nivalis) as breeding territory, and also how and from what area they obtain

their food.

The observations were carried out on the west side of Grgnfjord, Spitsbergen.

The area studied was the coastal strip from Kokerineset to Sandefjordneset,

and lies between sea leve1 and approximately the 25 m contour

line, Latitude 78" N. (Exact area shown on map.)

Much more snow lay on the west side of GrØnfjord than on the east.

In the area of observation the snow lay in river gorges, on the sea cliffs,

and in strips parallel to the seashore. By 4th July, 1973, most of the snow

had melted. (The air temperatures varied from 2" C., being the lowest

recorded and the average being about 5" C.).

Description of work.

A thorough search was made for as many Snow Buntings' nests as possible

in the area defined. It was recognized that since time was short, some nests

may have been overlooked. By observation it was sought to establish where

Buntings feed while they occupy their breeding territory. Where possible, the

eggs in each nest were counted and measured. Due to inaccessibility of the

nests this was not always possible.

Sites of Nests.

Snow Buntings nest in deep cracks in the rocks, or deep among boulders.

These nests are only accessible to these small birds themselves. Gulls and

foxes cannot penetrate, so predation on their eggs is prevented or decreased.

As can be seen from the map, the nests are most common along the seashore

or by riven. The seashore cliffs, with ledges and fissures, are very suitable

for Snow Buntings' nests. The rivers cut a deep gorge, the sides of which also

provide suitable nests sites. Above the 25 m contour, in the dry and wet

tundra, there were no good nest sites, except where scree existed.

Nests 6, 8, 9, 10, 13, 14, 16, 17, and 18 were all on seashore cliffs, the base

of which were in the sea at high tide. None of these nests were secn, except

6 and 18, since they were more than 1.5 m above shore level. Nest 18 could

be seen from the top of the cliff, and the rock on which nest 6 was resting

fell down as a result of snow melt, bringing the nest down as well. The sites of

the nests were confirmed by flushing the female at least twice and watching

her return to the same hole in the rock to sit on her eggs.

Nest 13. The female bird could be seen sitting on the nest as the nest was

situated in a fairly open hole in the side of a cliff.

1976, Sterna 15: 169-1 73

169


A SNOW BUNTING'S NEST

--.. 25m. CONTOUR LINE

Nests 12 and 1 were both set in deep cracks in the rock. The Buntings

approached the nest from the side of the crack rather than the top of the

crack, so that they appeared to be going round behind a stone. Both these

nests were close to the sea, but neither on the large sea cliffs. Both were

found on low rock faces, 0.7 m high. Nest 12 was about 100 m from the sea.

Nest 1 was very close to the river gorge.

Nests 2 and 3. Both nests were found on the cliff sides of the river gorge.

Both were about 6 m from the bottom of the gorge.


Nests 4 and 5. Both nests were situated deep in a fairly loose pile of stones.

The stones were usually larger than 20 cm. in diameter. Although the nests

were on the ground, they were impossible to reach, so deep were they set into

the stones.

Nest 7 was found on the ground, sei in behind two large stones more than

30 cm. in diameter. The stones were finn, and it was just possible to reach

the nest.

Size of Territory.

The size of the breeding territory of the Snow Bunting was not constant.

If there were many suitable nest sites close together, the breeding territory was

small. The size of territory appeared to depend on the availability of nest

sites. The pair from Nest 1 had a breeding territory half the size of the birds

in Nest 7. The cock bird from Nest l had competition from the cock birds

from Nest 2, 4 and 18, so that his territory was restricted in size and its

boundaries were definite. The cock bird from Nest 7 had competition only

from the birds from Nests 6 and 8, and so its territory was larger. Although

the temtory was larger, the boundaries still appeared to .be definite.

Detending Terrirory.

Watching the cock hird from Nest 7 showed that the bird had three singing

points at the corners of its boundary. The bird would sing several times

from one of the points and then fly to one of the other points where it would

sing again several times. Then it would move on to the remaining point.

If its territory was invaded by another bird it would chase the offending

bird well out of its territory and return to one of the "singing posts" These

"singing posts" were either cairns or largc boulders. From these posts the

cock bird could see over his territory.

The cock bird from Nest l had similar singing posts, although its territory

was smaller. The approximate size of the breeding territory of the birds occupying

Nest 1 was about 40 m in diameter. On the other hand, the size of

temtory for Nest 7 was about 75 m in diameter.

The birds appeared to fecd both inside and outside the breeding territory.

Often both birds in a pair could be seen feeding on the tundra about 200 m

from the nest. Other times the cock could bc seen feeding within the territory.

Food seerned to consist mainly of seeds. for example Luzula confusa.

Rellaviour.

When a female bird had just laid her eggs she could be easily flushed, but

the longer she brooded the more difficult this bccame. For example, the

female from Nest 12 was flushed at 20 m distance from the nest on 29th June.

On 3rd July, the bird did not move from the nest until approached very closely.

When the female bird was flushcd from the nest she did not fly away, but

would run ahead, trying to lead one from the nest. Having been flushed from

the nest, the female bird would return to the nest quickly if she was sure that


danger had passed. If the female bird was suspicious of danger, instead of

returning to the nest she would fly from place to place around the nest,

never staying in one place for more than a minute. This process rnight be

kept up for as long as half an hour, til1 the bird made sure that danger had

passed.

Clutch and Egg Size.

The first clutch found hatched was found in Nest 11 on 29th June 1973,

which had 6 young. Nest 18, found on 3rd July, was also hatched, having 6

young.

The clutch size varied from 4 (four) to 7 (seven) eggs.

Nest 6

5 eggs

Nest 7 - 4 eggs

Nest 11 - 6eggs

Nest 12 - 7 eggs

Nest 18 - 6 eggs

Mean clutch sizc .- 5.60 eggs.

Egg size also varied, although it was possible to measure only a total of

11 eggs, owing to inaccessibility, the figures suggest that larger clutches may

have smaller eggs.

Nest 7: Length of eggs in cm. Width of eggs in cm.

2.23 1.64

2.32 1.63

2.23 1.64

2.37 1.63

Mean Length - 2.287 Mean Width - 1.635

Nest 12: Length of eggs in cm.

2.05

2.08

2.09

2.05

2.00

2.10

2.09

Mean Length - 2.066

Width of eggs in cm.

1.67

1.60

1.65

1.68

1.60

1.60

1.59

Mean Width - 1.627

Nests 7 and 12: Overall Mean Length - 2.176

Overall Mean Width - 1.631


Srrmmary:

The size of the breeding territories of Snow Buntings depends on the availability

of nearby nesting sites. The cock bird will defend the temtory while the

female bird lays the eggs. The clutch sizes recorded appear similar to clutch

sizes of Snow Buntings in Spitzbergen (Avifauna Svalbardensis 1964) and in

Scotland in JuneIJuly (Nethersole-Thompson 1966). It could not be established

whether feeding distances from the territories would increase later in

the season, with further drying out of the tundra and the growth of new

vegetation particulary sedges (Carex) and grasses (Deshampsio sp., Fesruca sp.,

Poa sp.) as available food.

References:

LØvenskiold, H. L. 1964: Avijauna Svalbardensis. Norsk Polarinst. Skr. 129.

Oslo.

Nethersole-Thompson, D. 1966: The Snow Brtnring. Oliver & Boyd. Edinburgh

and London.


MERKING AV FASAN I NORGE

Svein Myrberget

Fasanen, Phasianus colchicus, tilhØrer ikke Norges opprinnelige fauna. Denne

arten kalles ofte jaktfasan, som finnes i 31 raser fra Kaukasus til Korea og

Formosa (Hagen 1964). Dc fØrste fasaner i Norge ble utsatt i Bærum i

1875-76 (Haftorn 1966). og senere er det foretatt en mengde utsettinger av

fasan i Norge, de fleste i SØrøst-Norge, men ogsi på en rekke andre steder.

De utsatte fasaner er av mange raser, varianter eller krysningsprodukter. Viktige

raser er edelfasan (fra Kaukasus), ringfasan (Øst-Kina) og koreafasan

(Mandsjuria og Korea).

Det viktigste fasanomrhdet i Norge er kulturlandskap i Østfold, Akershus

og Vestfold fylker, hvor reproduksjonen mange steder er tilstrekkelig til ii

opprettholde bestanden. Ellers finnes det fasanbestander som til dels opprettholdes

ved oppdrett, mange steder i landet, fØrst og fremst i kyststrak hvor

den mange steder kan gjennomfØre vellykket reproduksjon de fleste sesonger.

Dette gjelder b1.a. ph Alstenøya i Nordland (Alstahaug viltnemnd, pers.

comm.). Interessen for fasanutsetting var meget hØy i Norgc til ut ph 1960-

tallet, men i de senere Ar har interessen vrert dalende.

Mange av de utsatte fasaner var merket. Her vil det kort bli gjort rede for

resultatene av merkingene, dvs. fasanens vandringer, aldersfordeling og dØdsilrsaker.

De eksakte data om merkinger og gjenfangst er publisert av undertegnede

i serien ((Meddelelser fra Statens viltundersØkelser».

Antall merket og gjenfanget.

I alt er det inntil 1971 merket 3593 fasaner i Norge, av disse 1772 med ringer

og 1821 med vingemerker. Det er benyttet merker med adresse Norges

Jeger- og Fiskerforbund og Statens viltunderspkelser. De aller fleste merkinger

er foretatt i forbindelse med utslipp av fasaner fra oppdrett. Ofte er fuglenes

alder ukjent, men det dreier seg nok i de fleste tilfelle om ungfugl.

Av 1151 fasaner utsatt p& MalmØya, Tj~lling i Vestfold, har vi beklageligvis

fatt tilsendt 500 merker samlet med phskriften ((Skutt, haukslAtte eller ph

annen miite dode fasaner ved utsettingsstedetn. Vi vil i det fØlgende se bort

fra disse merkinger.

I tillegg til disse har vi 51 gjenfangster, hvorav 14 er kontroller av levende

fugler. De aller fleste gjenfangster stammer fra Østlandet, et filtall ogsH fra

Sogn og Fjordane og TrØndelag.

Resultaier.

Ser vi bort fra levende-kontrollene er det gjenfanget 37 fugler av 2442 merkede

fasaner, dvs. 1,570. Mange av gjenfangstene ble gjort som en fØlge av at


Tabell 1. Antall fugler gjenfunnet i ulike avstander fra merkestedet. -

Number of birds recovered at various distances from the marking sires.

0-2 3-5 610 11-20 21-50

km km km km km

DØde fugler (Dead birds) 2 9 4 0 2 1

Levende-kontroller (Controlled alive) 1 1 2 0 0 1

omrhdet rundt utsettelsesstedet ble gjennomsØkt. F~lgende doddrsaker ble

oppgitt: skutt - en fasan, phkjØrt av jernbane eller bil - 10, drept av rovvilt

- 8, spist kvikksqilvbehandlet hvete - 2, drept av slhrnaskin - en fasan.

De to som dØde av kvikksØlvforgiftning, var smii kyllinger. Fasanen drept av

slhmaskin var ei hØne drept pl reiret.

Av 34 gjenfangete fugler dØde 30 stk. (88%) i det farste i r etter utsettingen,

to stk. i det andre Ar og to stk. i det tredje hr. De fleste fasaner (80V0) ble

gjenfunnet innenfor 2 km fra merkestedet (tabell l). Lengste vandring var

foretatt av en ungfugl sluppet 1. september 1959 i Engerdal, Hedmark. Den

ble kontrollert levende 26. november 1959 i Brekken, SØr-TrØndelag, dvs.

47 km mot nord. For den fasan som hadde foretatt den nest lengste vandring,

er avstanden noe usikker. Det var en ungfugl sluppet i Vinger/Kongsvinger

I. september 1959 og phkjort av bil 13. september 1959 i Nes/Årnes, dvs. ca.

35 km unna.

Diskusjon.

Materialet antyder at for fasaner er merkinger diirlig egnet til A belyse vare

problemstillinger under norske forhold. Dette skyldes for det fØrste at en stor

del av gjenfangstene gjelder fugler som er funnet dØde eller kontrollert levende

nær utsettingsstedet kort tid etter at de er sluppet ut. Gjenfangstene er d-

ledes neppe representative for bestanden. Dessuten var gjenfangstprosenten

meget lav p& grunn av at fasanjakt er lite utbredt i Norge. Ordiner jakt kan

bare drives innenfor tidsrommet 1.-15. oktober (Jaktloven g 36), men denne

jakt er tillatt bare i noen fii kommuner, og dessuten pa et par lokaliteter hvor

det drives «fasaneri» som er tillatt av viltnemnda.

Resultatene viser likevel at omsetningen er meget h@y blant utsatte fasaner,

dvs. at dgdeligheten er meget hØy i 1Øpet av det forste Ar etter utsetting.

Likesl var de fleste fasaner meget stasjonære. Disse resultater stemmer overens

med det som er kjent fra en rekke andre land (e.g. Paludan 1958 og 1959,

Anderson 1964). Enkelte norske fasaner har dog foretatt vandringer over

flere mil ganske kort tid etter utsetting. Dette kan tyde pa at disse fugler ble

sluppet i omriider hvor naturforholdene var dArlig egnet for fasaner.


Litteratur.

Anderson, W. L. 1964: Survival and reproduction of pheasants released in

southem Illinois. - J. Wildl. Manage. 28: 254-264.

Haftom, S. 1966: Vdre Fugler. - Oslo (hlortensen), 247 pp.

Hagen, Y. (red.) 1964: Fasanen. -- Vilt og Viltstell 4: 1-64.

Paludan, K. 1958: Some results of marking experiments on pheasants from

Danish estate (KalØ). - Danish rev. Game Biol. 3 (3): 169-181.

Paludan, K. 1959: Results of pheasant markings in Denmiirk 1949-55. -

Danish Rev. Game Biol. 4 (1): 1-23.

St~mmary: Marking of Pheasants, Phasianus colchicus, in Norway.

Of 2442 pheasants marked up to 1971, 51 birds have been recovered. Of the

recoveries, 88 percent were made during the first year. 8090 were found within

2 kms from the site of release, longest distance covered was 47 kms N. The

most common reported causes of death were: killed by railway, car or

predators. One bird was shot.

Author's address:

DVF Viltforskningen,

Elgesetergt. 10,

N-7000 Trondheim.


KALANDERLERKE0 OG MARKPIPLERKE*

PÅ MØLEN I BRUNLANES

Gitnnar Numme

Hosten 1974 karakterisertes for MØlens vedkommende av hØye trekksifre for

en rekke arter, samt observasjoner av en del rariteter, f~rst og fremst fra

perioden september og oktober. I det f~lgende gis cn noe mer utfØrlig omtale

anghende vHre observasjoner av kalandcrlerke, Melanocorypha calandra,

og markpiplerke, Anthus campesrris.

Ett eksemplar av kalanderlcrke ble registrert under direkte trckk-observasjoner

av forf. om formiddagen den l. oktober. Fuglen passerte i lav hØyde

fra Øst mot vest sammen med en mindre flokk vanlige lerker (8-10 eks.).

AUerede p& dette tidspunkt ble fuglen artsbestemt med relativt stor sikkerliet,

fØrst og fremst pga. dc to svært markerte halsflekkene som triidte tydelig

fram i flukt. Noen lyd ble ikke hØrt. Størrelsen var omtrent som hos sanglerke;

noen forskjell ble i alle fall ikke notert ph daværende tidspunkt.

Flukten var imidlertid noe mer b~lgelinjet enn hos sanglerke, og fluktmønstefet

i sin helhet avvek en del fra denne arten.

Hele flokken slo seg ned pd et område med dyrket mark ikke langt unna,

og her var det muligheter for cn mer ndyaktig gransking av fuglens kjennetegn.

Nebbet var kraftig, og nokG lyst gulbrunt av farge. De to svarte, noe

avlange halsflekkene var iøynefallende. ForØvrig var undersiden overveiende

hvit, bare med svake antydninger til streker i underkant av dc svarte halsflekkene.

Ytre halefjær virket rcnt hvite. Oversiden syntes (fra ca. 30 m avstand)

h være temmelig naer ensfarget mØrkebrun, kanskje med et lyser~ anstrøk

i isse og nakke.

Kalanderlerke er ifØlge Haftorn (1971) pavist bare &n gang tidligere i Norge,

nemlig i Øvre Pasvik, Finnmark, 16. april 1905 (Schaanning 1907). Arten har

i Europa sin utbredelse i den s~rlige delen av kontinentet (Middelhavslandene),

og den nordlige grensen ghr gjennom Portugal, N-Spania, S-Frankrike, Italia,

Jugoslavia, Bulgaria og Romania. I SV-Asia gilr artcns utbredelse videre Qstover

mot Afghanistan og Tasjkent. Lengst i Øst avlØses nominatformen av

underarten M. c. psamrnocroa. Vesentlig nord for hekkeomrhdet i Europa er

arten tilfeldig påtruffet i Vest-Tyskland (Helgoland) og England, samt en

gang i Sverige (Nyman 1973, Vdr Fdgelvarld s. 125).

Forf. har fra tidligere god kjennskap til kalanderlerke, fØrst og fremst fra

Romania og Tyrkia.

Den I. oktober om ettermiddagen observerte Karl-Petter Gadc cn markpiplerke

i omriidet. Fuglen ble hovedsakclig artsbestemt ph lyden (et gulerlelignende

tsuiit) og særpregede draktkarakterer (Karl-P. Gade pers. medd.).

Fuglen ble senere ikke sett for den 6. oktober, og da av forf. samt Rolf-

Erling Hansen, JØrn 'Thomassen og Roar Throndsen. Fuglen ble behØrig fotografert

og bildene (fargedias) innsendt til sjeldenhetskomitken for godkjcn-

1976, Sterna 15: 177-178

177


ning. Det ble gjort forsgk pii j. fange inn fuglen, men dette mislyktes. Imidlertid

ble falgende draktbeskrivelse opptegnet: StØrrelse som skjærpiplerke.

Meget lys, med fullstendig ustripet underside (lyst sandfarget). Hvit Øyestripe

noksb framtredende. Ovcrsiden sandfarget med bare meget svake antydninger

til lengdestriper. Vingene med to lysere tverrbind. Handsvingfjærene noe

lysere brune enn resten av vingen. Lang, hvitkantet hale. Usedvanlig lyse

bein. Vippet svært ofte med stjerten pA erlevis. Låt: Et meget kjennspakt

graspurvlignende serrupserrup (ogsl nyanser av denne grunnlyden), oftest

i flukt. Nærmeste observasjonsavstand var ca. 10 meter.

Pii grunnlag av ovenfor nevnte kjennetegn ble fuglen endelig bestemt til

en adult markpiplerke.

Arten er tidligere registrert ved en del anledninger her i landet, men noe

belegg har aldri foreligget (Haftorn 1971). Observasjonen fra MØlen skulle

dledes være den fØrste i Norge dokumentert vcd beleggmateriale. Arten er i

Europa utbredt over det meste av kontinentet med nordgrense i Danmark,

S-Sverige og V-Russland. Markpiplerka er en typisk trekkfugl, og den forlater

S-Sverige sbpass tidlig som i august-september.

Værsituasjonen over S-Norge var den 1. oktober dominert av et hØytrykk

med lave natte-temperaturer (9- 2' C på Molen kl. 0600). Vindretningen var

NNE, styrke 1-2. Et kraftig trekk var under utvikling i morgentimene, men

lokal morgenthke over Langesundsfjorden reduserte det synlige trekket over

MØlenhalvØya betraktelig. Imidlertid var nedslagsfrekvensen blant trekkfuglene

pitagelig stor.

Som nevnt innledningsvis var hØsten 1974 szrpreget av en rekke sjeldent

forekommende arter. Fra MØlen kan nevnes b1.a. obsenasjoner av dvergdykker

(1 eks. 27. oktober), ringgk, Østlig rase (2 eks. 11.-19. oktober),

tundragiis*, 1 eks. 11. oktober, kortnebbgds (50 eks. 28. september, 67 eks.

1. oktober), skjeand (3 eks. 28.-29. september), taffeland (22 eks. 28. september),

praktærfugl (1 eks. 8. august), aftenfalk0 (1 eks. juv. 28. september,

1 ad. d 29. september og 1 eks. 1. oktober), dvergmake (I eks. 15. august,

1 eks. 8.-9. september), turteldue (1 eks. 5. november), tartarpiplerke" (=

stor piplerke) (11. og 24. oktober, 2. november, 1 eks. hver gang), vintererle

(3 eks. 11. september, 1 eks. 15. og 28. september, 3 eks. 1. oktober og 1 den

16. november), hauksanger (1 ringmerket 23. september, 1 eks. 6. oktober),

konglebit (totalt ca. 40 enkeltindivider i perioden 25. oktober til 30. november),

bandkorsnebb (5 eks. 25. august, 1. eks. 1. og 26. oktober).

Summary:

At MØlen in Co. Vestfold, SE-Norway, a Melanocoryplia calandra was seen

on 1st Oct. 1974 (3rd record for Norway), and an Anfhus campestris seen

(and photographed) on 1st and 6th Oct.


RAPPORT FRA NNSK'S VIRKSOMHET

APRIL 1975 - APRIL 1976

Viggo Ree

Norsk navne- og sjeldenhetskomite for fugler (NNSK) har fungert i sin nye

form siden 11. april 1975. Komiteens fØrste forslag til reglement for NNSK

og retningslinjer for de lokale rapport- og sjeldenhetskomitt5ene (LRSK)

skulle prØves i ett Ar, og fungerte pil forsgksstadiet fram til ArsmØtet i Trondheim

24. april 1976. Etter at enkelte smA forandringer var blitt foretatt, ble

de endelige lovforslag og retningslinjer godkjent av styret i NOF p& dette

ArsmØtet. Det vedtatte reglement og retningslinjer lyder som fØlger:

Reglement for NNSK.

Formill.

1) Kritisk bedemme observasjoner av sjeldne arterlunderarter slik at tvilsomme

registreringer kan siles ut.

2) Samle alle opplysninger om sjeldnelnye fuglearter/underarter i landet slik

at man kan holde en fortlØpende oversikt over faunasituasjonen.

3) Systematisere observasjoner av sjeldenheter for publisering.

4) Samle og formidle opplysninger vedrØrende feltkjennetegn, formidle kontakt

til personer som kjenner de aktuelle arter, diskutere problemene omkring

rØmte burfugler etc.

5) Behandle navnsetting og andre problemer i forbindelse med norske navn

pil fugler.

Sammensetning og funksjon.

1) Komitben besthr av 6 medlemmer. Medlemmene utnevnes av NOF's styre

for tre Ar om gangen. To medlemmer er pA valg pr. Ar.

2) Et av komiteens medlemmer utpekes som sekretær av komiteen selv.

Denne deltar vanligvis ikke i selve bedØrnmelsesarbeidet.

3) Sekreteren mottar tilsendt materiale og formidler kontakt med LRSK.

Sekretæren mangfoldiggjgir og sender kopi av observasjonsrapporter til

komiteens andre medlemmer. Eventuelt beleggmateriale i form av fotografier,

lydbandopptak, fjær etc. sendes ut og sirkulerer blant medlemmene

etter fastsatt liste.

4) Komiteen bØr mØtes minst en gang i dret for bla. A diskutere vanskelige

observasjonstilfeller.

Meddelelse nr. 2 fra Navne- og sjeldenhetskomiteen. NOE


5) FØlgende arter/underarter skal bedØmmes av NNSK:

a) Alle nye arter/underarter for landet.

b) Hekkefunn av arter/underarter som tidligere ikke har vært funnet rugende

i landet.

C) Arter/underarter son1 av forskjellige hrsaker er notert p& spesiell liste.

6) Komitten gjennomgir og bedØrnmer obscrvasjoncr (= alle typer av registreringer)

til f@lgende grupper:

a) Godkjent. I) Belegg foreligger, publiseres medo.

11) Belegg mangler, piibliscres medo.

b) Avventes (observasjonsrapport, eventuelt beleggmateriale ikke tilstrekkelig,

komitten avventer ytterligere opplysninger fra LRSK for senerc

vurdering. Observasjoner som blir forskjcllig vurdert av medlemmene.

vil og& bli plassert i denne gruppe, for senere fi bli tatt opp til endelig

vurdering pb fellesmgite (se punkt 8).

C) Ikke godkjent.

Komiteen skal bcgrunne bed~mmelse til katcgori b) og c).

7) For at en observasjon skal godkjennes, kreves:

a) Beleggmateriale.

i) Selve fuglen(e), fjær eller deler av fuglen(e).

ii) Reir, egg cller eggskall.

iii) Fotografi eller filmopptak.

iv) Lydbindopptak.

b) UtfQrlig beskrivelse.

8) Det forutsettes at komitCens medlemmer foretar en scparat bedØrnmelse

uavhengig av de andre komitemedlemmene. For at en observasjon skal

plasseres i enten godkjent I*, gcdkjent 110 eller ikke godkjent, mB minst

4 medlemmer g& inn for dettc. En observasjon som 4 godkjenner, men

som siste medlem plasserer i ikke godkjent, vil bli plassert under avventes,

og (att opp til endelig vurdering pA fellesmØtc. Likeledes vil en observasjon

bli plassert under avvenics dersom 4 medlemmer mener ikke godkjent

og den siste godkjent. Bvrige forskjellige bed~mmelsesresultater representerer

vanskelige tilfeller og medfgrer plassering under avvenies. for senerc

I bli tatt opp til cndelig vurdering pA fellcsmØte. Komiteens mØter bØr

legges til steder Iivor man har tilgang til litteratur og skinnsamling.

9) Normalt skal alle observasjoner sendes til komiteens sekretær via LRSK.

LRSK er underlagt retningslinjer som er godkjent av styret i NOF. LRSK

fungerer som bindeledd mellom observatØrenc og NNSK.

Sekretirren i NKSK sammenfatter en Mig rapport til Sterna over ferdigbehandlete

raker. Ingen observasjoner av fuglearter/underarter som er

nye for landet eller som er oppført p& spesiell liste, kan publiseres f@r de

er godkjent av NNSK.


Spesiell liste over arterlunderarter som skal vurderes

av NNSK (sc punkt 5 c).

En H bak artsnavnet betyr at bare eventuelle hekkefunn av arten skal innsendes

for godkjenning.

Arter:

Svarthalsdykker

Svartbrynalbatross

Grhhodealbatross

Storlire

Havlire

Rordrum

Amerikansk rordrum

DvergrØdrum

Natthcgre

Vinhegre

Egretthegre

Silkehegre

Purpurliegre

Skjestork

Bronseibis

Stork

Svartstork

Flamingo

RQdhalsgiis

Dverggas H

Rustand

Snadderand H

Knekkand H

Blesand

Rgdhodeand

Taffeland H

HvitØyeand

Ringand

Praktærfugl H

Brilleærfugl

Drilleand

Harlekinand

Islandsand

Glente

Svartglente

PallashavØrn

StepprØrn

Steppehauk

Engliauk

Lerkefalk H

Aftenfalk

Vaktel H

Jomfrutrane

Dvergt rappe

Myrrikse H

Sumprikse

SultanhØne

PurpurhØne

Hvitbrystlo

Tobeltelo

Beringlo

Gulbrystsnipe

Alaskasnipe

Spisshalesnipe

Rustsnipe

Langn. bekkasinsnipe

Kortn. bekkasinsnipe

Gulbeinsnipe

Tereksnipe

Dvergspove

Avosett H

PolarsvØmmesnipe

Triel

0rkenlØper

Steppebrakksvale

Storjo H

Kanadisk hettemake

Sabinemake

Rosenmake

Ismake

Hvitvinget svartterne

Sandterne

Rovterne H

Splitterne H

SteppehØne

Mongolturteldue

Dverghornugle

Tiirnugle

Pigghaleseiler

Alpeseiler

Blilrake

Bietcr

Amursvale

Dverglerke

Kalanderlerke

Hvitvingelerke

Topplerke H

Markpiplerke

Sibirpiplerke

Sitronerle

Rgdhodevarsler

Ilosenvarsler

Rosenstær

Alpejernspurv

Sumpsanger

Elvesanger

Vannsanger

Busksanger

Myrsanger H

Trostesanger

Hauksanger H

RØdstrupesanger

Bonellisanger

Brunsanger

Fuglekongesanger

Østsanger

Rodtoppet fuglckonge

Halsbiindfluesnapper

Svart steinskvett

Stcintrost

Svart rødstjert H

Wrnattergal

Grakinnet skogtrost


Brunkinnet skogtrost

Grastrupetrost

Taigatrost

Bruntrost

Sibirtrost

Gulltrost

Gulirisk

Gul tykknebb

BIh tykknebb

Kornspurv

Hvithodespurv

Dvergspurv H

Sibirspurv

Kastanjespurv

Svarthodespurv

Brunhodespurv

Sangspurv

Underarter:

Mellomskarv, Phalacrocorax carbo sinensis

HØnsehauk, underart Accipiter gentilis buteoides

Russevhk, Buteo buteo vulpinrrs

Vandrefalk, underart Falco peregrinus calidus

Dvergfalk, underart Falco columbariirs subaesalon

Myrsnipe, underart Calidris alpina arctica

Myrsnipe, underart Calidris alpina sakltalina

Tornskate, underart Lanius collurio phoenicuroides

Varsler, underart Lanius e.rcirbitor sibiricus

Varsler, underart Lanius excrtbitor pallidirosrris

MØller, underart Sylvia curruca blythi

Gransanger, underart Pl~ylloscopus collybita collybita

Gransanger, underart Phylloscopus collybita tristis

Svartstrupe, underart Saxicola torquata maura/steinegeri

Blastrupe, underart Luscinia svecica cyanecula

RØdvingetrost, underart Turdus iliacus coburni

Grasisik, underart Acanthis flammea rostrata

Grasisik, underart Acanthis flammea cabaret

Polarsisik, underart Acantltis hornemanni hornemanni

SnØspurv, underart Plectrophenax nivalis vlaso~voe

Generelle retningslinjer for LRSK i Norge.

Formfil.

l) Samle observasjoner av fugl fra fylket/distriktet for 3i holde en fortlØpende

oversikt over den lokale faunasituasjonen for jevnlige publiseringer av

fylkes/distriktsrapporter i Sterna.

2) BedØmme observasjoner av arter/underarter som er sjeldne innen fylket/

distriktet.

Sammensetning og funksjon.

I) Komiteen bestiir av minst 3 medlemmer, hvorav en er formann.

2) Komiteen fungerer som bindeledd mellom observatgrene i fyUcet/distriktet

og NNSK/Sterna.


3) FØlgende arterjunderarter skal bedØmmes av LRSK:

a) Alle nye arterlunderarter for fylket/distriktet.

b) Hekkefunn av arterlunderarter som tidligere ikke har vært funnet hekkende

i fylketldistriktet.

C) Arter/underarter som av forskjellige Arsaker er notert pb spesiell liste

for de forskjellige LRSK.

Alle observasjoner av arter/underarter som er nye for landet eller som

star p& spesiell liste til NNSK, skal direkte videresendes denne med eventuelle

bemerkninger.

4) Komitben gjennomgbr og bedØrnmer observasjoner (= alle typer av' registreringer)

til fØlgende grupper:

a) Godkjent. I) Belegg foreligger, publiseres med *.

11) Belegg mangler, publiseres med 0.

b) Avventes (observasjonsrapport, eventuelt beleggmateriale ikke tilstrekkelig,

materiale oppbevares inntil videre hos komiteen).

C) Ikke godkjent.

Kornitden skal begrunne bedØrnmelse til kategori b) og c).

5) For at en observasjon skal godkjennes kreves:

a) Beleggmateriale.

i) Selve fuglen(e), fjær eller andre deler av fuglen(e).

ii) Reir, egg eller eggskall.

iii) Fotografi eller filmopptak.

iv) Lydbhdopptak.

b) Utfgrlig beskrivelse.

6) Observasjoner som LRSK finner vanskelig il bedØmme, kan oversendes

NNSK.

7) Summarisk rapport over observasjoner av spesiell interesse publiseres regelmessig

i en samlet oversikt i Sterna. LRSK er ansvarlige for B utarbeide

rapportene. Ingen observasjoner som skal behandles av NNSK, m& publiseres

fØr de er godkjent.

I Sterna nr. 3, 1975 (Ree 1975) ble det presentert en kort oversikt over arbeidsoppgavene

og virkeomddene for NNSK og LRSK, b1.a. ble listen over

arterlunderarter som skulle bedømmes av NNSK presentert. Denne listen kan

være noe forskjellig fra Ar til Ar, og av ovenstaende ser vi at fØlgende er blitt

forandret fra forrige liste: Arter tatt ut av listen: islom, gulnebblom, dvergdykker

H, grblire, tundragtis, snØgb, dvergsvane, mandarinand, vandrefalk H,

svarthalespove H, grØnlandsmiike, dvergterne, sn~ugle H, slagugle H, lapp

ugle H, isfugl H, tartarpiplerke (stor piplerke), pirol, gresshoppesanger H,

gulbrynsanger og svartstrupe H (svartstrupet buskskvett H). Likeledes skal n&

bare hekkefunn av artene dverggas, rovterne, myrsanger og dvergspurv vurderes

av NNSK. I tillegg er det kommet 4 nye arter: vinhegre, Ardeola

bacchus, gulbrystsnipe, busksanger og kastanjespurv, og 2 nye underarter:

svartstrupe, underart Saxicola torquata mauralstejnegeri, og snespurv, underart

Plectrophenox nivalis v1aso)vae.


NNSK's sammensetning i perioden april 1975 - april 1976 var Alv

Ottar Folkestad. Holger Holgersen, Jan Michaelsen, Gunnar Lid, Viggo Ree

(sekretrer) og Peter Johan Scliei. På iirsmØtet i Trondheim gikk H. Holgersen

etter eget Ønske ut av komiteen, og Per Goran Bentz ble oppnevnt som nytt

medlem. J. Michaelsen tok samtidig over som komiteens sekretier etter V. Ree.

I IØpet av perioden april 1975 - april 1976 har komiteen behandlet 174

sjeldenhetssaker. Av disse ble 151 (86,8%) godkjent, 21 (12,00/0) ikke godkjent.

en (0,6%) inntil videre plassert under avventes, mens en sak forble

uløst (0,6%). Fire av disse sakene har dreiet seg om arterlunderarter som

ikke sto pi NNSK's liste, men som LRSK allikevel har sendt inn for behandling.

Prosenten av godkjente observasjoner er relativt hØy sammenlignet med

f.eks. danske forhold. Der ligger godkjennelsesprosenten pi mellom 60 og 70

(Hansen og Pors Nielsen 1975). Årsaken til denne relativt store forskjell

skyldes klart det system vi har her i landet med utsiling av tvilsomme observasjoner

i LRSK.

NNSK har i IØpet av denne perioden også arbeidet med flere andre saker.

Sekretæren har b1.a. utarbeidet en liste over fuglearter og underarter ajour

pr. jan. 1976 til Norske Dyrenavn, som skal trykkes i Fauna i 1976. Dette

er en utvidelse av fuglenavnlisten i Fauna ajour pr. juni 1959 (NZF 1960)

bygget pii listen pr. nov. 1970 i Norges fugler (Haftorn 1971). Den nye listen

er noe forskjellig fra de tidligere lister, og forandringer og oppsett har vrert

gjennomdrØftet og er godkjent av NNSK. Den cr n& inne for endelig godkjennelse

i NZPs navnekomite. I den nye listen er den binsre nomenklaturen

(slekts- og artsnavn = norsk artsnavn) brukt niir vår form tilhØrer nominatunderarten

(eks. ringtrost tilhgrende underarten Turdus torquatus torquarus

er fØrt opp som ringtrost, Turdus torquatus) eller når det er tvil om Iivilken

underart som forekommer hos oss. Den trinrere nomenklaturen (slekts-,

arts- og underartsnavn) er brukt nir viir underart ikke tilhgrcr nominatunderarten

(eks. dverglo tilhØrende underartcn Charadrius dubius curonicus) eller

nkr det i Norge er påtruffet to eller flere underarter av samme art (eks.

rØdvingetrost tilhprende underartene Turdus iliacus iliacus og Turdus iliacus

coburni).

Som i de tidligere lister er alle arter gitt norske navn. Enkelte artsnavn er

blitt revidert fra de forrige navnelister og nyere hilndbpker. Dette skyldes

b1.a. at enkelte navn har vacrt lange og upraktiske (eks. svartstrupet buskskvett

forandret til svartstrupe). Flere todelte navn er blitt sl8tt sammen til

ett (eks. Stellcrs and til stcllerand). Adjektivene «stor» og «liten» i todelte artsnavn

har vært uheldige og skapt misforstiielser, og her er det ogsii blitt foretatt

visse modifikasjoner (eks. liten fluesnapper til dvergfluesnapper). Enkelte

av de nye navnene kan i fØrste omgang virke uvante og uhensiktsmessige,

men forandringene har vrert svært nØye gjennomdrpltet etter kritikk og nye

forslag fra mange ornitologer og interesserte i landet. Med utgangspunkt i

Norges fugler (Haftorn 1971) ogleller Fugleleksikon i farger (Heinzel et al.

1973, norsk utgave v/H. Holgersen) er det gjort forandringer ved fplgende

norske fuglenavn (det gamlc navnet i parentes):


(Dvergdykker, Tachybaptus riificollis. Slektsnavnet forandret.)

Svartbrynalbatross (svartbrynet albatross).

Griihodealbatross (grllhodet albatross).

Grihegre (hegre).

( Kortnebbgiis, Anser bracliyrhynchus. Egen art.)

Blesand (amerikansk lyngand).

Ringand (halsringand).

Stellerand (Stellers and).

PallashavØrn (Pallas' havØrn).

StorskrikØrn (Stor skrikeØrn).

Smiiskrikørn (liten skrikeØrn).

Sumprikse (liten myrrikse).

Tobeltelo (tobeltet sandlo).

Beringlo (beringslo).

Gulbeinsnipe (liten gulbeinsnipe).

Plystresnipe (stor gulbeinsnipe).

Mongolturteldue (mongolsk turteldue).

Tamseiler (thnsvale).

Sanglerke (lerke).

Tartarpiplerke (stor piplerke).

Hagefluesnapper (svart-hvit fluesnapper).

Dvergfluesnapper (liten fluesnapper).

Svartstrupe (svartstrupet buskskvett).

Sørnattergal (sØrlig nattergal).

Brunkinnet skogtrost (amerikansk skogtrost).

Taigatrost, Turdus ruficollis. (Arten manglet tidligere eget norsk navn, bare

de to underartene var navnsatt, h.h.v. rØdstrupetrost og svartstrupetrost.)

Bruntrost, Turdus naumanni. (Dette er artsnavnet. Den underarten som er pitruffet

i Norge heter steppebruntrost. Turdus naumanni eunomus. Turdus

naumanni naumanni har foreløpig ikke norsk navn.)

Tyrkerspurv (gulgr8 spurv).

For de fleste underartenes vedkommende er de norske navnene fra forrige

utgave slØyfet. Dette er gjort for A fjerne eventuelle misforstiielser i forbindelse

med art/underartsspØrsmtil. Flere av de gamle underartsnavnene var

lange og upraktiske (eks. Østmongolsk turteldue, Streptopelia orientalis orientalis).

Flere var ogsl direkte uheldige og misvisende og ga lett grunnlag for

feiloppfatninger (eks. vanlig sandlo, Charadrius hiaricula hiaticitla). Tidligere

har man og& i flere tilfeller brukt ett og samme norske navn pa både art

og underart (eks. slagugle, Strix uralensis liturata). Dette med forskjellige

norske navn innen samme fugleart har og& gitt opphav til den misforståelse

at det dreier seg om forskjellige arter. I de spesielle tilfeller der underarter

kan identifiseres ved feltobservasjoner er norske underartsnavn beholdt.

Disse er:


Mellomskarv, Pltalacrocorax carbo sinensis.

Chileflamingo, Phoenicopterus ruber chilensis.

Russevbk, Buteo buteo vulpinw.

Sørlig gulerle, Motacilla flava flava.

SAerle, Motacilla flava thunbergi.

Engelsk gulerle, Motacilla flava flavissima.

Svartryggerle, Motacilla alba yarrellii.

SibirnØttekriSke, Nucifraga caryocatactes macrorhynchos.

SvartkrAke, Corvus corone corone.

RØdstrupetrost, Turdus ruficollis ruf icollis.

Svartstrupetrost, Turdus ruficollis atrogularis.

Steppebruntrost, Turdus naumanni eunomus.

Oppsettet i den nye fuglenavnlisten er allerede benyttet i Norsk Ornitologisk

Bibliografi 1924-1973 (Kleppa 1976) og Fuglene i farger (Vik 1976).

Kontakten pr. korrespondanse mellom NNSK og LRSK har i IØpet av

perioden viert god. De fleste LRSK har nii kommet godt i gang med innsamling

av data for offentliggjørelse av fyikes/distnktsrapporter, og flere er

allerede publisert i Sterna. De fleste komiteer har laget egne lister over sjeldne

arter/underarter som skal vurderes p& lokalt hold.

Videre har sekretcren i NNSK opprettet brevforbindelser med sjeldenhetskomiteer

i andre europeiske land, og komiteen har ogsl vært kontaktet i forbindelse

med navnsetting på utenlandske fugler omtalt i bøker og artikler

som skal oversettes til norsk. Med hensyn til veiledning vedrørende innsendelse

av observasjoner, henvises til artikkelen i Sterna nr. 3, 1975 (Ree 1975). I

denne artikkelen fantes også en oversikt over kontaktpersoner for LRSK.

Enkelte LRSK har n& fAtt ny formann, og den nye oversikten pr. juli 1976

ser slik ut:

Østfold: Geir Hardeng, Boks 109, 1620 Gressvik.

Oslo/Akershus: Ole W. Røstad, Zoologisk Institutt, Postboks 1050, Blindern,

Oslo 3.

Hedmark: Roar Solheim, Postboks 455, 2301 Hamar.

Oppland: Jon Opheirn, 2637 Hunder.

Buskerird: Torgrirn Breiehagen, 3570 Ål.

Vestfold: Karl P. Gade, Postboks 153,3201 Sandefjord.

Telemark: Vidar Moen, Postboks 1076,3701 Skien.

Aust-Agder: Ole K. Spikkeland, Heimdalsveien 9,4800 Arendal.

Vest-Agder: KAre Olsen, Brekne, 4563 Borhaug.

Rogaland: Thorleif Thorsen, Postboks 366, 4300 Sandnes.

Hordaland: Gunnar Langhelle, Zoologisk Museum, MusBplass 3, 5014 Bergen-

Univ.

Sogn og Fjordane: Rudi Hjermann, 5842 Leikanger.

MPre og Romsdal: Olav Johansen, 6096 Runde.


Sgir- og Nord-Trondelag: Nils RØv, Universitetet i Trondheim, Zoologisk

Institutt, Rosenborg, 7000 Trondheim.

Nordland: Harald Misund, Haakon 7. gt. 105c, 8000 BodØ.

Troms: Wim Vader, TromsØ Museum, 9000 TromsØ.

Finnmark: Steinar Wikan, Skogfoss, 9925 Svanvik.

Oversikt over behandlete sjeldenhetssaker april 1975 - april 1976 (Funn

av ett individ dersom ikke annet er angitt).

Tslom, Gavia immer.

1971: Telemark: 31.5.* 2K StrPholmen (J. Novy et al.).

1974: Rogaland: 1.1 l.* 1K Utsira (B. Kopstad, V. Ree).

1975: Telemark: 12.10.0 lK Stdholmen (R. BergstrØm et d.).

Gulnebblom, Gavia adamsii.

1973: Finnmark: 12.7.*0 5 indv. EkkerØy, 12.7.0 4 indv. Sandfjord og

13.7.0 11 indv. Hamningberg, alle 2K (G. Andersson).

Dvergdykker, Tachybaptus ruficollis. H.

1973: Østfold: junig 2 pull. (Fjellbakk 1974).

1974: Østfold: sommereno 5 pull. (A. Fjellbakk).

I 1973 ble arten og& funnet hekkende i M@re og Romsdal (Folkestad &

Hundvebakke 1974). Disse to funnene representerer de fØrste hekkefunn i

landet.

Svarihalsdykker, Podiceps nigricollis.

1971: Østfold: 1.5.0 GjelsjØ, Marker (G. Hardeng, M. & T. Olsen).

Gdire, Puffinus griseus.

1973: Rogaland: 2.9.-8.9.0 : 7 indv. Utsira (V. Ree et al.).

1974: Buskerud: 25.8.0 Sundbyholmene, RØyken (R. E. Andersen, P. Syvertsen).

Roealand: 26.8.-23.9.0 : 53 indv. Utsira (V. Ree et d.).

1975: Rosaland: 21.9.-6.10.0 : 12 4- indv. Utsira (V. Ree et al.).

Vinhegre, Ardeola bacchus.

1973: More og Romsdal: hØsten* utf. indv. skutt.

FØrste funn i landet.

Flamingo, Phoenicopterus ruber.

1975: Akershus: medio dess* ving funnet Vestre Berum (H. Euli).

SpØrsmPI om underart og rØmt fangenskapsfugl ikke klarlagt.

Tundraglis, Anser albifrons.

1973: Telemark: 26.3.-1.4.0 to 2K BØrsesjØ (J. Lifjeld et al.).

1974: Vestfold: 11.10.* utf. MØlen, Brunlanes (T. Karlsen, G. Numme et al.).

SnggAs, Anser caerulescens.

1975: Nordland: 19.-22.5: GrunnfØr (C. W. Koren et d.).


Dvergsvane, Cygnus bewickii.

1971: Østfold: 24.+31.10.0 Gj~lsj~, Marker (G. Hardeng et al.).

1974: Nordland: 7.-18.6.0 3K R~stlandet (H. Misund er al.).

Buskerrtd: 17.11.0 AverØya, Ringerike (O. W. RØstad er al.).

1975: Noniland: juli/aug.* 3K RØstlandet (P. G. Thingstad et al.).

Rustand, Tadorna ferruginea.

1973: Vestfold: 28.-29.5.0 d Ilene, TØnsberg (R. Fjelldal, T. Sande).

1974: Vestfold: 24.3.0 O Laliellebukta, Sandefjord (T. Andreassen, S. LiverØd).

Mandarinand, Aix galericulata.

1973: Aust-Agder: 12.-15.6., 24.8., 6.-7.9.O d Langsævannet, Longumvannet

(O. K. Spikkeland et al.).

1975: Østiold: 18.9. d Fredrikstad (E. Sandersen).

Taffeland, Aythya lerina, H.

1972: Østfold: mai0 reir m/5 egg, sencrc plyndret (F. Hardeny).

FØrste sikre hekkefunn i landet.

Glente, Milvus milvus.

1974: Vestfold: 11.4.O Kodal, Andebu (G. Numme et al.).

1975: Østfold: 8.5.0 Kurefjorden, Rygge (Dahl 1976).

Svartglente, Milvus migrans.

1973: Finnmark: 14.7.0 Syltefjorden (G. Andersson).

Sivhauk, Circus aericginosus, H.

1975: Vest-Agder: juli* 2 pull. (Olsen 1976).

Første hekkefunn i landet.

Aften falk, Falco vesperrinus.

1974: Vestfold: 28.9.0 1K (K.-P. Gade, G. Numme et al.) og 29.9.0 utf. d

(+1.10.0, trolig samme indv.) MØlen, Brunlanes (H. MØller, K.-P.

Gade).

Hvitbrystlo, Charadrius alexandrinus.

1975: Østfold: 25.5.* O Øm, Fredrikstad (A. S. Fredriksen, P. A. Johansen).

Tobeltelo, Charadriics vocileriis.

1974: Telemark: 10.4.' Jomfruland, Krager0 (Lifjeld & Gravklev 1975).

FØrste funn i landet.

Gulbrystsnipe, Calidris bairdii.

1975: Troms: 27.5.0 2 indv. Skibotndelt~ct, Porsanger (W. Vadcr).

Forste funn i landet.

Alaskasnipe, Calidris melanotos.

1973: Troms: 31.5.0 Tronjord, Kvaløya, TromsØ (W. Vader).

1974: Akershus: 7.-10.5.* Holtekilen, Fornebo (G. Andersen, M. Brandt et

al.).

1975: More og Romsdal: 13.8.0 (A. Follestad, K. Hundvebakke) og 8.-11.9.*

Makkevika, Giske (O. Johansen, K. Valde et al.).


Rustsnipe, Tryngites s~rbruficollis.

1975: Telemark: 13 9.0 Jomfruland. KragerØ (R. BergstrØm, O. W. RØstad).

Andre funn i landet.

Langnebbet bekkasinsnipe, Limnodromus scolopaceus.

1974: Finnmark: 30.-31.5.0 Toppasen, Hestefossbassenget, 0vre Pasvik (T.

Breiehagen).

Andre funn i landet.

Tereksnipe, Xenus cinereus.

1975: Østfold: 1 l.+ 15.5.* Øra, Fredrikstad (A. S. Fredriksen, P. A. Johansen,

E. Sandersen et al.).

Andre funn i landet.

Svarthalespove, Limosa limosa, H.

1973: Akershus: mai0 reir m/4 egg (R. E. Andersen et al.).

1975: MØre og Romsdal: juli0 2 pull. (A. Follestad, V. Kalland).

Avosett, Recurvirostra avoserta, H.

1975: Rogaland: juni* 2 pull. (S. Eld~y, H. Holgersen, G. O. Toft er al.).

Andre hekkefunn i landet.

Triel, Burhinus oedicnemrrs.

1975: Vestfold: 1.8.0 Kaupangkilen, TjØlling (D. E. & L. H. Thorenfeldt).

Andre funn i landet.

Steppebrakksvale, Glareola nordmanni.

1974: Vestfold: 3.-7.6.* 2 indv. MØlen, Brunlanes (A. Aanje, J. Sandve et al.,

se Aanje 1974).

Andre funn i landet.

GrØnlandsmAke, Larus glaucoides.

1973: Finnmark: 15.7.0 2K BerlevAg (G. Andersson).

1975: Mpre og Romsdal: 16.2.4-17.-19.5.' 3K Øran, Åndalsnes (S. Stueflotten).

Sabinerniike, Larus sabini.

1971 : Finnmark: 14.8.' utf. Varangerfjord (G. Hardeng).

1974: Rogaland: 8.9.0 utf. Utsira (R. Ncergaard).

1975: Vestfold: 26.9.' IK MØlen, Brunlanes (R. Andersen, R. Damrnann,

T. D. Lid).

Hvitvinget svartterne, Chlidoniai leucopterus.

1975: Nordland: 2.-3.7.* utf. Myre og Aa, AndØya (G. Hardeng).

Tredje funn i landet.

Sandterne, Gelochelidon nilorica.

1960: More og Romsdal: 28.4.0 Storlandet (G. Stokke).

Et eldre funn som representerer det andre funn i landet.


*t%

.

.'h

*%@&GL

c

' VA

,b>

;*i

7 wr

%!P$*;,>

-- - -- - r

u.

Fig. 1. Sabinemhke, hrus sabbri, i fgrste IralenderAr, Mfilen, Brunlanes, Vestfold,

26. sept. 1975. (Foto Rein Dnmmann). - First year Sobiite's Gull, Larus sabini, at

hf#fen, Brunlanes, Co. Vestfold, 26. Sept. 1975.

Rovterne, Hydroprogne rschegrava.

1969: Vestfold: juni/julio 2 indv. Borrevannet, Horten (A. Odland).

1971: Akershtrs 17.7.0 Svellet, Nordre Øyern, Fet (G. Acklam, S. Dalgaard).

Vestfold: 7.8.0 Ilene, TØnsberg (F. Christoffersen, R. Fjelldal).

1972. Vestfold: 12.6.0 Ilene, TØnsberg (R. Fjelldal).

Akershus 16.6.0 Kusand, Nordre Øyeren (Y. Kvebæk).

Vestfold: 17.60 Ilene, Tgnsberg (J. & S. Sandve, J. Thollefsen).

1973: Akershus: 23.6.0 Rundsand, Nordre Øyeren (Q). Fritsvold, Y. Kvebæk).

1974: Akersitus: 21.7.0 I-Ivitsten, DrØbaksundet (P.-G. Bentz, C. Heramb).

Splitterne, Sterna saridvictnsis, H.

1974: Vest-Agder: juni* 3 reir p& sammc lokalitet (Bergersen 1975).

FØrste hekkefunn i landet,

Dvergterne, Sterria albifrons.

1972: Vestfold: 17.6.0 (J. & S. Sandve, J. Thollefsen), 3.7.* (V. Ree et al.) og

24.7.0 (R. Fjelldal, T. Sande) Ilene, TØnsberg (samme indv.?).

1973: Vestfold: 10.6.0 Ilene, Tønsberg (J. Sandve et al.).

SkjæregjØk, Clamator glattdariirs.

1974: Ser-Trdndelag: 31.8.0 2K Gaulosen, Øysand, Melhus (Suul 1976).

FØrste funn i landet.


Tarnugle, Ty to alba.

1973: Nordland: medio des.-jan. 1974* tilhØrende T. a. alba, Kl~kstad, BodØ

(Fjelba 1976).

Andre funn av nominatunderarten i landet.

Isfugl, Alecedo atrhis, H.

1975: Hedmark: mai0 reiret senere Ødelagt pga. sandras (P. Engehaugen

et al.).

Dverglerke, Calundrella cinerea.

1972: More og Romsdal: 13.9.' Makkevika, Giske (A. O. Folkcstad, J. O.

Gjershaug, O. Johansen).

Rogaland: 15.9.0 Utsira (H. B. Hansen, F. Muller, V. Ree).

1973: Rogaland: 22.-25.10.0 Utsira (R. Neergaard, V. Ree et al.).

1975: More og Romsdal: 16.5.* Runde, HerØy (A. O. Folkestad et al.).

Rogaland: 5.-8.10.* Utsira (V. Ree, J. Stenersen jr. er al.).

Kalanderlerke, Melanocorypha calandra.

1974: Telemark: 10.4.0 Jomfruland, KragerØ (Lifjeld & Gravklev 1975).

Vestfold: 1.10.0 MØlen, Brunlanes (Numme 1976).

Andre og tredje funn i landet.

Hvitvingelerke, Melanocorypha leucoptera.

1972: Nord-Trdndelag: 29.10.0 StjØrdal (A. Moksnes).

Andre funn i landet.

Tartarpiplerke, Anthus novaeseelandiae.

1972: Rogaland: 21.-22.9.0 I+ indv. Utsira (H. B. Hansen, F. Muller,

V. Ree).

1973: Rogaland: 19.9.-9.10.0 6 indv. Utsira (V. Ree et al.).

1974: Vestfold: 17.9.* Store Færder, TjØme (Michaelsen 1975).

Rogalund: 27.9.4. I l. 0 7 + indv. Utsira (V. Ree et al.).

Vestfold: 11.10.0 (S. LiverØd, R. Meyer, G. Numme), 24.10.0 (S. LiverØd,

G. Numme) og 2.11.0 (R.-E. Hansen, T. Karlsen) MØlen, Brunlanes.

1975: Vestfold: 24.-27.9.e Store Færder, TjØme (H.-E. Karlsen, F. Mehlum).

MØre og Romsdal: 28.9.0 HjØrdal, Hareid (A. O. Folkestad).

Rogaland: 29.9.-27.10.0 6 indv. Utsira (V. Ree er al.).

Vestfold: 3.10.* Store Færder, TjØme (F. Mehlum et al.).

Markpiplerke, Anthus campestris.

1966: M~re og Romsdal: 17.5.0 Folkestadbygd, Volda (A. O. Folkcstad).

1974: Rogoland: 15.9.0 Utsira (H. B. Hansen, B. Kopstad, V. Ree).

Vestfold: 1.+6.10.* MØlen, Brunlanes (Numme 1976).

Sibirpiplerke, Anthus hodgsoni.

1974: Rogaland: 8.10.* (V. Ree) og 21.10.' (B. Kopstad, R. Neergaard, V.

Ree) Utsira.

Tredje og fjerde funn i landet.


Sitronerle. Motacilla citreola.

1974: Rogoland: 10.10.0 Utsira (B. Kopstad, R. Neergaard et al.).

1975: Mare og Romsdal: 14.-19.9.0 Makkevika. Giske (Folkestad 1976).

Fjerde og femte funn i landet.

Tornskate, underart Lanicts collurio phoenicuroides.

1974: Rogaland: 30.9.-1.10.' 2K-k d Utsira (V. Ree et al.).

More og Romsdal: 13.10: 2K+ 6 Hareid (K. Mork et d.).

To forste funn i landet.

RØdhodevarsler, Lanius senator.

1972: Rogaland: 26.-29.9.* 1Kd tilhØrende underarten L. s. badius Utsira

(H. B. Hansen, V. Ree et d.).

FØrste funn i landet av L. s. badius. sjette funn av arten i landet.

Rosenvarsler, Laniccs minor.

1975: Rogaland: 15.-17.5.0 9 Reve, Klepp (Holgersen 1975).

Fjerde funn i landet.

Pirol, Oriolus oriolus.

1972: Vestfold: 17.6.0 d Borrevannet, Horten (J. Sandve).

1973: Vestfold: 3.6.0 2Kd Marum, Sandefjord (J. &. S. Sandve).

1975: Telemark: 10.6.0 2Kd Jomfruland, Kragcrd (F. Gotmark).

Rosenstaer, Sturnus roseus.

1975: Finnmark: 24.-25.7.0 utf. Ropelv, SØr-Varanger (T. Bollingrno, S.

Sildnes).

Elvesanger, Locustella fluviatilis.

1974: More og Romsdal: 16.-30.6.* 6 Runde, Her~y (A. Follestad, O. Johansen

et al.).

Tredje funn i landet.

Vannsanger, Acrocephalus paludicola.

1971: Østfold: 29.8.+4.9.* Kjennetjernet, OnsØy (Anon. 1971).

FØrste funn i landet.

Busksanger, Acrocephalus dumetorttm.

1975: Rogaland: 27.9.-9.10." 1K Utsira (R. Neergaard, V. Ree et al.).

FØrste funn i landet.

M yrsanger, A crocephalus palus tris.

1971: Vestfold: 3.5.-18.7.0 div. obs. inkl. hekking Borrevannet, Horten (J. E.

SØrensen er al.).

Telemark: 1.6.0 8 BØrsesjØ (0. Knutsen).

1972: Telemark: 9.6.-3.7.+ 1.8.0 5-k indv. BØrsesjØ (J. Lifjeld er al.).

Vestfold: 10.6.0 ett indv. (A. Aronsen) og 2 indv. 24.6.0 Borrevannet,

Horten (J. E. Serensen). Ett indv. 3.-10.6.0 RØrmark, Horten (A. Aronsen

et al.).


1973: Telemark: 2.6.0 d Jomfruland, KragerØ (J. Novy et al.).

Vestfold: 20.4-24.6.0 2 indv. Borrevannet, Horten (J. Jensen, J. E.

SØrensen et d.).

1974: Vestfold: 9.-15.6.0 Borrevannet, Horten (J. E. SØrensen et al.), 18.6.0

Hemkilen, Tjglling (W. H. Gundersen, G. Numme).

1975: Aust-Agder: 7.+15.+21.6.0 d Saulekilen, 0yestad (N. HØvik et al.),

8.6.0 d TromØya, TromØy (G. Paulsen, O. K. Spikkeland).

Telemark: 10.6.0 d Jomfruland, KragerØ (F. Gotmark).

Trostesanger, Acrocephalus arundinaceus.

1971: Oppland: 29.6.0 d Ottaelven, Sjfik (E. Soglo).

MqiUer, underart Sylvia curruca blythi.

1975: Vestfold: 3 1.10.8 Store Færder, TjØme (J. Michaelsen).

RØdstrupesanger, Sylvia cantillans.

1975: S#r-Trondelag: 19.8.0 2K+ d Storfosna, Ørland (T. Bollingmo).

Tredje funn i landet.

Gransanger, underart Phylloscopus collybita tristis.

1972: Vestfold: 1.10.* Store Færder, TjØme (Michaelsen & Syvertsen 1973).

1973: Rogaland: 5.10.-1.11 .*O 8-10 indv. Utsira (P. J. Belman, V. Ree et al.).

Vestfold: 28.10.* Store Fzrder, Tj~me (Gunnarsen 1974).

Brunsanger, Phylloscopus firscatus.

1974: Rogaland: 10.-13.10.* 1K Utsira (Ree 1976).

FØrste funn i landet.

Gulbrynsanger, Phylloscopus inornatus.

1975: Rogaland: 27.-29.9.0 Utsira (O. Bryne, V. Ree et al.).

M#re og Romsdal: 30.9.* Runde, HerØy (O. Johansen).

Buskerud: 4.10.8 AverØya, Ringerike (K. Jerstad, T. Anker-Nilssen).

Rogaland: 5-8.10.8 Utsira (P.-G. Bentz, V. Ree et al.).

Vestfold: 5.10.' Store Fzrder, TjØme (F. Mehlum et al.).

Rogoland: 13.10.0 Utsira (F. Gravklev, N. Gundersen).

Fuglekongesanger, Phylloscopus proregulics.

1975: Rogaland: 13.10.0 2 indv. Utsira (R. Neergaard, V. Ree et al.).

Østsanger, Phylloscopus trochiloides.

1975: Rogoland: 10.-19.9.* Utsira (N. Gundersen, J. Stenersen jr. et al.).

Tredje funn i landet.

RØdtoppet fuglekonge, Regulics ignicapillus.

1970: Østfold: 25.-26.10.* AkerØya (V. Eliassen).

1972: Vestfold: 15.4.' Store Fzrder, TjØme (Michaelsen & Syvertsen 1973).

1973: Vestfold: 7.4.9 Svenner, Stavern (M. Brandt), 25.4: Store Færder,

TjØme (Gunnarsen 1974) og 26.4.* Svenner, Stavern (V. Ree).


Fig. 2. Dcn niende rl$dtoppete fuglekongen, Regulus ignicapillus, i Norge sammcn

med fiiglckonge, R. regiilus, Svenncr, Siavem, Vestfold, 26. april 1973. (Foto

Viggo Rce). - Tlie iiir~tli Firecrest, Regiilus ignicapilliis, in Nnr~vay togerirer ivirlt

a Goldcrest, R. regulus, Svenner, Stavertt, Co. Vestlold, 26 April 1973.

1974: Telemark: 10.4.' Striholmen (Lifjeld & Gravklev 1975).

Telemarksfunnet i 1974 representerer det tiende funn av arten i landet.

Svartstrupe, Saxicola torquata, H.

1975: Rogaland: juni* min. 3 pull. (G. W. Wallersnes, M. H. Velde et al.).

Svartstrupe, underart Saxicola torqirata maura/stejriegeri.

1975: Rogaland: 19.10.0 1K Utsira (R. Lofstad et al.).

Fgrste funn i landet.

Svart stcinskvett, Oenanrlie leitc~ira.

1973: Aust-Agder: 2.6.0 Saulekilen (M. Aronsen).

Andre funn i landet.

Sgrnattergal, Lrtscinia megarh~nclios.

1973: Vestfold: 20.5.O 2K Svenner, Stavern (Brandt 1976).

1974: Rogaland: 3 1.8.0 Grude, Klepp (Bernhoft-Osa & Johnsen 1975).

To fQrste funn i landet.

Brunkinnet skogtrost, Catltarus ustulattis.

1974: Rogaland: 20.9.' 1K Utsira (R. Lofstad, V. Ree er al.).

Fgrste funn i landet.


Waglertrupial, Icterus )vagleri.

1975: Rogaland: 10.7.-7.11.a Birkeland, Sokndal (E. Birkeland, K. Straumst@yl,

E. Samme).

Betraktet som rØmt burfugl eller fangenskapsfugl, eller fugl som er blitt fraktet

til landet av mennesker, og oppfort i B-listen for norske fugler.

Grhsisik, underart Acanrhis flammea cabarcr.

1973-75: Rogaland: Diverse funn fra mhnedenc aug.-des.*o Grude, Klepp og

Sola (Bernhoft-Osa 1975).

Gulirisk, Serinus serinus.

1974: Oslo: 4.-7.6.0 6' Slemdal (G. Lid, F. Muller, V. Ree et al.).

Tredje funn i landet.

Gul tykknebb, Hesperipitona vespcrtina.

1973: Østfold: 2.-9.5.9 d Krosnes, Gressvik, OnsØy (K. MØklegBrd, se Andersen

1974).

1975: Ser-Trandelag: 17.-26.5.' d Halten (H. Slgen).

To fØrste funn i landet.

Kornspurv, Emberiza calandra.

1972: Vestfold: 13.6.0 Borrevannet, Horten (R. Fjclldal).

Dvergspurv, Emberiza pusilla.

1973: Rogaland: 24.9.. Utsira (R. Lofsiad, V. Ree et al.).

1974: Rogaland: 28.9.-11.10.*0 4 indv. Utsira (V. Ree et al.).

1975: Rogaland: 19.-22.10.* Utsira (R. Lofstad, J. Stenersen jr. et d.).

Sibirspurv, Emberiza aureola.

1972: Rogaland: 15.9.0 1K/9 Utsira (H. B. Hansen, F. Muller, V. Ree).

1974: Mgre og Romsdal: 3.-5.9: 1K Runde, HerØy (O. Johansen).

1975: Rogaland: 17.9.0 1K/ 9 Utsira (R. Neergaard).

Kastanjespurv, Emberiza rutila.

1974: Rogaland: 13.-15.10.* 1Kd Utsira (V. Ree ei al.).

FØrste funn i landet.

Svarthodespurv, Emberiza melanocepi~ala.

1975: Sogn og Fjordane: 19.6.0 c3 Mundalen, Fjrerland (0. Kulberg er al.).

More og Romsdal: 24.+26.6.0 d Runde, HerØy (O. Johansen, F. H.

Pedersen).

Femte og sjette funn i landet.

Brunhodespurv, Emberiza bruniceps.

1973: Rogaland: 30.8.-5.9.' 2K+ d Utsira (P. J. Belman, V. Ree et al.).

Sangspurv, Melospiza melodia.

1975: Østfold: 11.5.* d AkerØya (M. Nilsen, E. Sandersen et al.).

Fgrste funn i landet.


Summary: Report jrom the Norwegian bird names and rarities committee

(NNSK) April 1975 - April 1976.

The proposals for regulations for NNSK and general directives for the local

report and rarities committees (LRSK) have been tried out for one year from

the annual general meeting l lth April 1975 until the annual general rneeting

24th April 1976. At the meeting in 1976 the new regulations and directives

were sanctioned by the main comrnittee in the Norwegian Ornithological

Society, and they are included in this report.

The list of species/subspecies which will be considered by NNSK is presented.

This list has been changed to some extent sincc it was last published

O\ee 1975), 21 species having been taken out of the list, and 4 new species

and 2 new subspecies having been added.

During the period April 1975 - April 1976 NNSK received a total of 174

reports, of which 151 (about 86V0) were accepted. There is a comparatively

high percentage of accepted reports because doubtful ones are sifted out in

the LRSK.

During this period NNSK has also been working on other subjects. For

instance, the committee has worked out a list of Norwegian bird species and

subspecies, up-to-date until January 1976. It will appear as a part of "Norske

Dyrenavn" (Norwegian Animal Names - Vertebrates) which will appear in

Fana in 1976. In connection with this list several bird names have been

changed, and these are listed in this report. Norwegian narnes for most subspecies

have been excluded for various reasons; only a few names have bcen

kept, for subspecies which are distinguishahle in the field. (These are also

listed in this report).

An upto-date list of names and addresses at which to contact the different

LRSK is given, and finally a list of the reports accepted in the period April

1975 - April 1976 is presented.

Litteratur.

Andersen, B. A. 1974: Nordamerikansk fugleart i OnsØy. Østfoldornirologen

1: 25-26.

Anon. 1971: For første gang i Norge. Aftenposten 112. morgenutg. 26. okt.,

side 9.

Bergersen, L. 1975: Splitterne funnet hekkende pi Lista 1974*. Sterna 14:

101-102.

Bernhoft-Osa, A. 1975: Nye norske funn av liten grisisik, Acanthis flammea

cabaret. Fauna 28: 152-155.

Bernhoft-Osa, A. & Johnsen, Y. 1975: Sørlig nattergalo, Luscinia megarhynclios,

funnet i Rogaland. Fauna 28: 241.

Brandt, M. 1976: SØrnattergalo - en ny art for Norge. Slerna 15: 1-4.

Dahl, M. W. 1976: Observasjoner av glente, Milvus milvus, i Kurefjorden,

Rygge. Østfoldornitologen 3: 32-33.


FjeldsA, J. 1976: Vinterfugl omkring BodØ. Sterna 15: 25-32.

Fjellbakk, A. 1974: Hekkefunn av dvergdykker i Rygge. Østfoldornitologen I:

18-1 9.

Folkestad, A. O. & Hundvebakke, K. 1974: Hekkefunn av dvergdykker i

Ålesund. Sterna 13: 1 16- 120.

Folkestad, A. 0. 1976: Sitronerleo, Moracilla cirreola, observert pA Giske,

MØre og Romsdal. Sterna 15: 137-140.

Gunnarsen, T. 1974: Observasjoner 1973. Arsrapporr 1973 for Store Ferder

Ornitologiske Stasjon: 3-7.

Haftom, S. 1971: Systematisk liste over norske fugler. Norges fugler (Universitetsforlaget,

Oslo): 833-842.

Hansen, E. & Pors Nielsen, B. 1975: Rapport fra Sjoeldenhedsudvalget for

1974. Dansk orn. For. Tidsskr. 69: 135-139.

Heinzel, H., Fitter, R. & Parslow, J. 1973: Fugleleksikon i farger (norsk utgave

ved H. Holgersen). Oslo (Tiden), 320 pp.

Holgersen, H. 1975: Rosenvarsler p& Jærcno. Sterna 14: 199-200.

Kleppa, P. 1976: Norsk Ornitologisk Bibliografi 1924-1973. Universitetsbiblioteket,

Oslo. 213 pp.

Lifjeld, J. & Gravklev, F. 1975: Kalanderlerke0 og tobeltet sandlo* funnet pA

Jomfruland. Sterna 14: 177-180.

Michaelsen, J. & Syvertsen, R. 1973: Store Frerder Ornitologiske Stasjon.

virksomheten 1972. Upubl. stensil, pp. 1-9.

Michaelsen, J. 1975: Systematisk artsliste 1974. Arsrapport 1974 Store Ferder

Ornitologiske Stasjon: 5-20.

Norsk Zoologisk Forening (NZF) 1960: Norske Dyrenavn. A. Virveldyr.

Fauna 14: suppl. pp. 1-57.

Numme, G. 1976: Observasjoner av kalanderlerkeo og markpiplerke* fm

Molen i Brunlanes. Sterna 15: 177-178.

Olsen, K. 1976: Sivhauk som hekkefugl p5 Lista 1975*.Sterna 15: 65-68.

Ree, V. 1975: Norsk navne- og sjeldenhetskomite (NNSK) i samarbeid med

lokale rapport- og sjeldenhetskomiteer (LRSK). Fauna .28: 180-184 og

Sterna 14: 169-174.

Ree, V. 1976: Brunsanger*, Phylloscoprcs frrscatus, patruffet for fØrste gang i

Norge. Sterna 15: 141-148.

Suul, J. 1976: Skjæregjoko - en ny art for Norge. Sterna 15: 33-36.

Vik, R. 1976: Fuglene i farger. Femte opplag, Aschehoug & CO., Oslo. 279 pp.

Aanje, A. 1974: Steppebrakksvale pli MØlen, Brunlaneso. Sterna 13: 253-254.

Det presiseres igjen at alt observasjonsmateriale (og4 observasjoner av

arterlunderarter som skal vurderes av NNSK) skal sendes de respektive LRSK.

Spesielle henvendelser direkte til NNSK kan sendes til komiteens niiværende

sekretær Jan Michaelsen, Zoologisk Museum, Sars gt. 1, Oslo 5.

Forf. adresse: Zoologisk Museum, Sars gt. 1, N-Oslo 5.


NYE BOKER

Die Neue Brehm-Bucherei. - A. Ziemsen Verlag,

Wittenberg-Lutherstadt.

Denne serien har etterhvert svulmet opp til A bli et zoologisk handbibliotek

av rang, ikke bare fordi stadig flere titler blir publisert, men vel sh mye fordi

de enkelte bind fra en beskjeden begynnelse synes A bli stadig stØrre av omfang,

grundigere og bedre.

For dette tidsskrifts lesere mh fuglebindenc antas a være de som mest

fanger interessen, og vi vil derfor gjØre oppmerksom p& fire nye titler som

vi har fatt tilsendt. Heinz Menzel skriver om rØdstjerten (Nr. 438, 123 sider,

1971, pris 10 mark), S. M. Uspenski om xrfuglene, dvs. ærfugl, praktærfugl,

brillercrfugl og stellerand (nr. 452, 103 s., 1972, 7,80 mark), L. A. Portenko om

snØugle (nr. 454, 232 s., 1972, 18,20 mark), og Jules Philippona om tundragas

(nr. 457, 135 s., 1972, 10,OO mark).

Felles for de forskjellige bind er at forlaget alltid søker seg medarbeidere

med de beste forutsetninger for det emne de skal behandle. I dette tilfelle er

det to russere som tar for seg de overveiende IiØynordiske rerfugler og snØugle,

mens en tysker skriver om rgdstjerten og en nederlender om tundragas.

Det siste er mer naturlig enn det kanskje kan synes, for gjessenes trekk og

overvintring har lenge vært et studieobjekt for nederlandske ornitologer; heftet

befatter seg da og& vesentlig med problemer i tilknytning til dette, mens

de andre tre er monografier.

Innlioldet er for variert og omfattende til at alle kapitteloverskriftene kan

nevnes her. Den som har interesse av de arter som er behandlet, vil finne et

vell av materiale pa de forskjelligste felter, systematikk, utbredelse, forplantning,

trekk, ~kologi, ernæring, etologi og mye mer. Det samme gjelder ogsi

de andre fuglebind i serien, og det fornuftigste cr nok il skaffe seg en forlagskatalog

for i fA en komplett fortegnelse over de arter eller artsgrupper i

serien som hittil er behandlet.

H. H.

Norsk norurleksikon. - Det Beste A/S. Oslo 1975, 495 s., ill., pris 168 kr.

Betegnelsen «leksikon» IiØres kanskje ikke umiddelbart lokkende ut, men

en skal ikke bla mange Øyeblikk i boken fØr all eventuell skepsis vil vxre forduftet.

Norsk naturleksikon cr nemlig underholdende lesning, samtidig rom

det p& nesten 500 sider gir verdifull viten fra de forskjelligste deler av naturen.

Storparten av tekstcn er korte avsnitt, men spredt gjennom bindet finnes ogsh

42 stØrre artikler som behandler biide generelle og spesielle forhold (eks.

været, fuglefjell, kontinentalsokkel, medisinplanter, flo og fjxre).

OgsA menneskets forhold til naturen er viet bred plass, bade utnyttingen av

den (skogsdrift, fiskerier, seterdrift) og mer dyptgiiende inngrep (veibygging,


ergverk. vannkraft). Gjennom det hele gilr et sunt og moderne syn pil naturen,

preget av Økologisk tankegang og Ønsker om et bedre vern om verdiene.

Verket er gjennomillustrert med et vell av tegninger og fargefotos fra 2-

siders landskapsfotografier til detaljbilder av dyre- og plantedeler. Det synes

som alle publikasjoner fra Det Beste A/S A være grundig gjennomarbeidet

ogsil nhr det gjelder sprAkdrakt, sats og korrektur, og det er vanskelig A

finne feil. Et og annet glipp forekommer, f.eks. nilr det pi s. 412 sies at

knoppsvanen er den minste av svanene. Verre er det at navnene pA havbramse

og beryx s. 100 er forbyttet. Spettmeisen pa s. 377 er den sterkt fargete sØrlige

rase, ikke vbr nordiske, som vel de fleste lesere ville vente. Fotoet s. 235

er ikke typisk for flyvesandfelter pA Jæren, og bildeteksten s. 443 er misvisende

all den stund det her dreier seg om fire ugleunger som er hentet ut

av reiret for i bli fotografert.

Slikt er imidlertid bagateller. Norsk naturleksikon er et verk som både forlag,

hovedkonsulenten professor Rolf Vik, og alle de 43 fagmcdarbeidere har

all ære av. En flott gavebok, til deg selv eller til andre!

H. H.

Gerhardt Zink: Der Zug europaischer Singvogel. 2. Lieferung, 1975. Vogelzug-

Verlag, D-7760 Moggingen.

Som nevnt i omtalen av fØrste del (Sterna 13 s. 54), er dette et atlas over

gjenfunn av europeiske spurvefugler. I denne nye del finner vi lerker, piplerker,

fluesnappere, jernspurver, varslere og noen til, i alt 26 arter med sammenlagt

nesten 4 0 gjenfunn fordelt 120 kart.

Det store format pi sidene (34x27 cm) gjør det mulig B gjengi kartene i

en millestokk som gjØr det lett 8 lese av de cnkelte funn. Der funnene er

mange, er de dessuten delt opp pil flere kart, aledes 12 for lerke, 24 for gulerle,

20 for heipiplerke osv., og fordelingen er skjedd ved at reirunger er holdt

atskilt fra fugl merket som voksne, ved ulike kart for fugl merket ph De

britiske Øyer, i Skandinavia, Mellom-Europa etc.

Pil den milten unnggr forf. at symbolene blir liggende hAplgst tett sammen.

-Kartene er ofte helsides, men gjeme med et innskutt lite kart i annen millestokk

over Afrika-funn, der slike finnes.

Glemmes m& heller ikke den tekst som fØlger hver art og som kort og

konsist gir en sammenfatning av hva kartene viser om trekkforhold.

Prisen er DM 62, men ved bestilling av hele verket DM 54. Det vil komme

enda 2 deler fØr verket er fullfØrt.

H. Holgersen.


Oddmund Magne Aune.

Erling Bj0rgum.

Statutter for

OIIDMUND MAGNE AUNE OG ERLING BJØRGUMS MINNEFOND

1 1

Fondet er opprettet i 1974 av Norsk ornitologisk forening med en grunnkapital

pii kr. 8.500.

0 2

Fondet kan Økes ved gaver, men til disse må det ikke knyttes betingelser

som strider mot dets vedtekter.

13

Fondet bestyres av styret for Norsk ornitologisk forening. FØrst nAr fondet

gjennom gaver og renter Iiar nbdd en stØrrelse av kr. 50 000 kan inntil 80 O/o

av de Brligc renter benyttes til stipendier og andre form81 som tilfredsstiller

vedtektene. Resten legges til kapitalen.

1 4

Fondets form81 er b fremme ornitologisk forskning i Norge gjennom utdeling

av stipendier. Fondets renteavkastning kan ogsA benyttes til fredningsformiil

som gjelder norsk fuglefauna.

8 5

Vedtektene kan endres av ArsmØtet etter enstemmig forslag fra styret.


HVEM HAR IKKE FATT STERNA I AR?

Det er fremdeles ca. 230 medlemmer av NOF som ennå ikke har betalt sin

kontingent for 1976 og som derfor heller ikke har fAtt tidsskriftet tilsendt.

Hgrer du noen som klager over at de ikke har mottatt de til n5i utkomne

hefter. be dem være så vennlig ii undersoke om de har betalt. Hvis ikke, er

det fremdeles eksemplarer av de første heftene til dem som sender inn kontingenten,

men det ber skje snart. Foreningens postgirokonto er den samme

som alltid, nemlig 8 157.

FUGL PA KRETA

En check-list over fuglefaunaen pA Kreta er under utarbeidelse. og alle opplysninger

over observasjoner av fugl her vil bli mottatt med takk av: John

Parrott, Zoology Department, Aberdeen AB9 2TN, Scotland.

GULFARGETE VADERE FRA NO-GRØNLAND

Sommeren 1976 ble vadere farget gule pii undersiden (ogsi vingene) pi NO-

Gr~nland. Opplysninger om observasjoner av slike steinvendere, polarsniper,

myrsnipe, sandlØper og sandloer bes sendt til Zoologisk Museum, Ringmærkningsafdelingen,

Universitetsparken 15, DK-2100 Kgbenhavn 0.. Danmark.

Niels 0110 Preitss.


.. .. . . _ -. . _ _ *-.*.-_ .- .-_,m__T-_ C_ .,------.--l

.

, . . .

" . -

. . . . . . . ..

, . . .d. . ,

>

? v

'. NÆRSTUDIER.,

.. ..

Forhandlere: Optiske forretninger over hele landet.

Importør: Ronos Optikk A/S, Thv. Meyersgt. 34, Oslo 5.

More magazines by this user
Similar magazines