Nr 3 - 16. mars - Norsk Landbruksrådgiving Agder

Rådgiving og
forsøksvirksomhet i landbruket
Medlemsblad nr 3 16.mars 2012
Innhold:
Fagkveld sau i Åseral s 2 Gjødsling i økologisk produksj. s 11
Våronn – grovfôr s 2 - 4 Pass på jordstrukturen s 13
Kornsorter og mengder s 5 - 6 Viktige tips før pløying s 14
Boxer mot svartsøtvier i potet s 7 Tilskudd til energiflis s 16
Centium – nytt ugrasmiddel s 8 Kalkleverandører s 17
Stengelråte i potet s 8 Ansatte s 19
Plantevern i bær s 9 Møteliste s 20
Bilde: NLR-Agder

Fagkveld sau i Åseral.
Det blir fagkveld sau i Åseral Rådhus onsdag den 28. mars kl 19:30.
Program:
Bygg til sau ved Lars Erik Sæterbø frå Nortura.
Økonomien i sauehaldet og finansiering av nye sauehus ved Torleiv Roland, Norsk Landbruksrådgiving Agder.
Prosjekt «Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder» ved prosjektleiar Ove Myklebust.
Enkel servering. Møt opp til ein interessant kveld. Alle er velkomne.
Arrangør:Åseral Bondelag, Åseral Sau og Geit, Norsk Landbruksrådgiving Agder og Nortura.
Såtidspunkt for gjenlegg
Det er en fordel å få grasfrø og korn til dekkvekst i jorda så tidlig som mulig om våren. Det er liten fare for at det skal
fryse den første tida etter oppspiring. Men en må vente med jordarbeidinga i forbindelse med tillaging av såbedet til
jorda er smuldringstørr.
Ved direktesåing uten jordarbeiding kan en så frøet noe tidligere, men på grunn av senere oppvarming med gammelt
grasdekke, vil frøet bruke lenger tid på spiringa enn på svart jord.
Husdyrgjødsel om våren
Når snøen og telen er vekk og det er kjørbare forhold, kan en kjøre ut husdyrgjødsla. Det er viktig å bruke
husdyrgjødsla slik at det blir minst
mulig tap av næringsstoffer og lite
kjøreskader.
Dekk behovet for fosfor og kalium
Bruk mengder som dekker vekstens
behov for fosfor og gjerne også kalium
i vår. En kan da bruke Opti-NS 27-0-0
(4S) med 4 % svovel i tillegg. Bruk
også husdyrgjødsla i første rekke på
jord med lite fosfor og kalium, der det
uten husdyrgjødsel er nødvendig å
bruke Fullgjødsel 18-3-15.
Rask nedmolding i åker
I åker er rask nedmolding det viktigste
tiltaket for å redusere ammoniakktapet.
Tapet kan reduseres fra 50 % til 15 % når nedmoldingstida reduseres fra 18 timer til 2 timer. Minst jordpakking blir
det når husdyrgjødsla spres før pløying, og dette fører også til mindre behov for jordarbeiding etterpå. Nedpløying gir
noe forsinket gjødselvirkning i forhold til spredning etter pløying. For de fleste fôrvekster betyr dette lite, og kan
kompenseres med å gi noe mer mineralgjødsel om våren og tilsvarende mindre som overgjødsling seinere i sesongen.
Tidlig spredning på eng og beite
På eng og beite bør husdyrgjødsla spres tidlig fordi dette som regel gir best gjødselvirkning og minst tilgrising av
planter. Dette gjelder særlig vanlig breispredning, mens med stripespredning kan en vente til graset er 10-15 cm høgt.
Kjølig, fuktig og vindstille er godt vær for spredning av husdyrgjødsel på eng, og kan redusere ammoniakktapet mye i
forhold til å spre i tørt vær med mye vind. Om våren får vi ofte dager med mye sol og vind. Dette er ikke ideelle
forhold for kjøring, men prøv da i hvert fall å kjøre tidlig morgen eller helst om kvelden, da er det gjerne kjøligere og
mindre vind. På beite bør det gå minst 4-5 uker fra spredning til beitestart pga. fare for parasitter og nedsatt
smakelighet.
2

Vanntilsetting?
Vanntilsetting reduserer ammoniakktap fra husdyrgjødsel på eng og beite og gir i tillegg mindre skorpe og
gjødselrester på plantene. Men ekstra vann krever mer kjøring og koster ofte mer enn det som kan spares i
mineralgjødsel. Som en hovedregel er det ikke lønnsomt å blande inn mer vann enn at det aktuelle spredeutstyret
fungerer greit. Slange- og stripespredere krever tynnere gjødsel enn vanlig breispredning, og tynn gjødsel er også
viktigst under tørre forhold.
Husk også at ekstra vann fører til uttynning av alle næringsstoffene unntatt nitrogen, så mengden per dekar må derfor
økes tilsvarende for å passe til den planlagte type mineralgjødsel. Det er derfor ikke mulig å ”drøye” husdyrgjødsla
ved å tilsette ekstra vann, da må det i tilfelle ha vært planlagt å bruke større mengder per dekar enn det som er
nødvendig for å dekke plantenes behov.
Reduser kjøreskadene
Utkjøring av husdyrgjødsel medfører kjøreskader i form av jordpakking og direkte skade på grasplantene. Jordpakking
kan reduseres ved å vente til jorda har tilstrekkelig bæreevne og ved å bruke godt dekkutstyr på traktor og vogn. I
tillegg bør en unngå å kjøre over arealer der det allerede er spredd gjødsel. Begynn lengst vekke fra innkjøringa og
kjør på endestykkene til slutt. Når vogna er tom, kjør tilbake i samme spor hver gang, det er bedre å ødelegge graset i
ett spor enn i mange.
Husdyrgjødsel og sporer i melk
Husdyrgjødsla er en viktig faktor for overføring av sporer til fôr og melk, særlig gjødsel fra fjøs hvor det var mye
sporer sist vinter. Stort sett vil de forhold som gir god utnytting av næringsstoffene også gi minst risiko for sporer i
fôret, dvs. tidlig spredning, tynn gjødsel og unngå kjøreskader.
Analyse av husdyrgjødsel
Næringsinnholdet i husdyrgjødsel kan variere mye med dyreslag, fôring, strø, vanninnblanding og lagringsmåte. Det
finnes standardverdier for ulike dyreslag, men for å utnytte gjødsla best mulig kan det være lønnsomt å sende inn en
prøve til analyse. Det gir et bedre grunnlag for å bruke rett mengde og type mineralgjødsel.
Følgende laboratorium utfører analyse av husdyrgjødsel:
Eurofins Food & Agro Testing Norway AS, Avdeling jord og planter, Postboks 3033, 1506 Moss.
http://www.eurofins.no/vare-tjenester/landbruk/naturgj0dsel.aspx Tlf. 91582561.
Pris for pakke medium som inneholder tørrstoff, total-N (Kjeldahl-N), ammonium-N, fosfor og kalium er kr 865,-.
Framgangsmåte for uttaking og innsending av prøve:
Prøven tas etter omrøring og slik at den blir et godt gjennomsnitt av hele lageret.
Bruk en bøtte som fylles med prøver fra flere steder i lageret eller fra flere lass under utkjøring. Bland godt og fyll
en plastflaske på ca 0,5 liter. Til flytende gjødsel kan det brukes en reingjort brusflaske og til fastgjødsel en
iskremboks. Emballasjen må være lufttett.
Skriv på navn med vannfast tusj (helst før fylling) og frys prøven ned straks.
Send inn prøven tidlig i uka slik at den kommer frossen fram til laboratoriet. Pakk flasken i 1-2 tette plastposer og
bruk avispapir som isolasjon. Bruk en solid konvolutt og send som A-post.
Sammen med prøven legges et ark med navn, adresse, telefon, gjødseltype, og hvilken analyse som ønskes.
«Pakke medium» anbefales. Hos Eurofins kan det hentes et bestillingsskjema med diverse opplysninger på
hjemmesiden deres.
Gjødselplan
Har du ikke fått gjødselplan? Ta
kontakt med en av rådgiverne så
du får den før våronna er i full
gang
3

Spredetid for
mineralgjødsel til eng
Normalt spredetidspunkt for mineralgjødsel er ved
begynnende grønking. Spesielt når husdyrgjødsla er
kjørt ut tidlig, er det en fordel å vente med
mineralgjødsla noen uker, men vent ikke for lenge.
Det er ikke nødvendig å vente med mineralgjødsla
til det meldes nedbør, det beste er å spre i fint vær
på tørre planter. Alle gjødseltyper, unntatt urea, har
bare ubetydelig tap av nitrogen til lufta selv om det
går lang tid fra spredning til det kommer nedbør.
Ideell spredetid om våren er ca 5 uker før forventet
slått.
Graskvalitet
Prognosene baserer seg på grasprøver som blir tatt ut forskjellige steder i ulike høyder over havet hver uke utover mot
slåtten. Ut fra den verdien de syner og den temperaturen det har vært siste uke forsøker vi å framskrive resultatene
med forventa temperatur ut fra langtidsvarsler. Det er klart at det er mange usikkerhetsmomenter, men prognosene har
likevel synt seg å være nyttige og stemmer så noenlunde med virkeligheten.
Prognosene syner forenhetskonsentrasjonen, FEm.
Vi tar prøver av relativt ny eng av vanlig timotei/engsvingel blanding i ulik høgde over havet.
Prognosene er basert på eng som ikke har vært
vårbeita. Er enga vårbeita vil prognosene ikke
stemme.
Arter som hundegras, bladfaks og Hykor
raisvingel er minst 1 uke tidligere enn vanlig
eng. Strandrøyr er et grovt gras som også følger
disse i kvalitet. Engelsk raigras følger omtrent
utviklinga for vanlig eng, enkelte år litt
tidligere, andre litt senere.
Målet må være å høste graset til den kvaliteten
en trenger i fôringa. Dette vil variere etter
dyreslag og areal (altså mengde fôr). Når vi
nærmer oss skyting, vokser graset raskt - slik at
treng vi først og fremst mye fôr, bør vi vente
noe med slåtten. Har vi stort areal i forhold til
dyretallet, kan vi høste tidligere og satse på
kvalitet.
Altfor tidlig slått vil svekke overlevelsesevnen
til graset – dette gjelder særlig strågrasa som
timotei, bladfaks og strandrøyr. Mens bladgrasa
som engsvingel, raigras, Hykor raisvingel,
hundegras, engrapp og dessuten rødkløver tåler
tidlig slått mye bedre.
Prognosene vil bli publisert på internettsidene,
e-post og SMS framover mot slåtten.
Skrevet av: tonnes.hamar@lr.no
4

Kornsorter 2012
Av kornartene setter havre minst krav til jord og plantevern. Størst krav har 2-radsbygg, mens 6-radsbygg
tåler litt ”dårligere” jord. 2-radsbygg bør bare dyrkes på godt drenert, varm jord med god jordstruktur og pH
helst over 6,0. En fordel med 2-radsbygg er at den tåler bedre enn 6-radsbygg å stå i overmoden tilstand uten å
brytes ned. Det er litt hvetedyrking i vår landsdel, men hvete gir ofte mindre avlinger enn bygg og byr på større
utfordringer med plantevern. Det er i tillegg vanskelig å skaffe såkorn av hvete i år. Målprisen for havre er 22
øre lavere enn for bygg. Men avlingsstatistikk for Agder viser at havre gir ca. 50 kg mer enn bygg, slik at
verdien av avlinga ofte blir litt høyere for havre. Analyser viser også stort sett lave verdier av soppgifter
(mykotoksiner) i havre fra Agder, så det er ikke noen grunn for å redusere havrearealet hos oss, så lenge vi
ikke endrer på dyrkingsteknikken. Ved å legge inn noe mer havre i et ensidig kornomløp vil en også få mindre
sykdomsangrep og økte avlinger i byggåra. Erter vil ha enda gunstigere effekt enn havre.
BYGG
Heder:
Brage:
Edel:
Helium:
Marigold:
Varberg:
Quench:
Tidlig 6-radssort som kan dyrkes i hele kornområdet vårt. Kortere strå og bedre stråkvalitet enn Edel,
men som Edel gir også Heder mye igjen for soppsprøyting og stråforkorting. Sikreste byggsort der
forholdene ikke er optimale for 2-radsbygg. Trolig beste sort til gjenlegg. Sterk mot mjøldogg og
byggbrunflekk. Ikke testet for korncystenematoder. God tilgang på såkorn.
Ny sort med samme veksttid som Heder. Mindre kornstørrelse og svakere mot mjøldogg, men sterkere
mot grå øyeflekk og spragleflekk. Ikke testet for korncystenematoder. Kun hos Fiskå Mølle.
Er på vei ut og erstattes av Heder/Brage. Bør soppsprøytes og stråforkortes.
Halvsein 2-radssort som har vært hovedsort de siste åra. Kort strå og ganske sterk mot sykdommer.
Skuffet noe i 2010 og 2011, men er hovedsort også i år. Høy tusenkornvekt.
2 dager tidligere enn Helium. Noe lengre strå og ikke fullt så stråstiv. Bedre resistens mot
korncystenematoder. Kun hos Fiskå Mølle.
Sein 2-radssort, ca 3 dager seinere enn Helium. Svært storkorna og noe lengre strå enn Helium.
NYHET 2012. Sein 2-radssort, minst like sein som Varberg. Svært yterik og med god
sykdomsresistens og andre dyrkingsegenskaper. Resistent mot korncystenematoder rase 1 og 2.
Hovedsort i Danmark og var beste 2-radssort i forsøkene våre på Agder og på Jæren i 2011.
HAVRE
Ringsaker: Ny tidligsort, ca 6 dager tidligere enn Belinda. Gir omtrent samme avling som Belinda, og bør velges
der veksttida er begrensende faktor, f.eks. på tung jord og ved såing. Også aktuell til gjenlegg.
Belinda:
Gunhild:
VÅRHVETE
Bjarne:
Aino:
Hovedsort i sein havre. Yterik og stabil, men kan bli for sein i indre strøk og ved sein såing.
Mye lik Belinda. Resistent mot alle raser av korncystenematoder og bør brukes der dette er et
problem. Men også Gunhild angripes mer enn bygg, og bør derfor ikke brukes før smittenivået er
kommet ned på et relativt lavt nivå.
Hovedsort i hveteområdene. Halvsein, yterik og med god bakekvalitet. Dårlig tilgang på såkorn.
Finsk sort som det er importert et begrenset kvantum av i år. Nokså lik Bjarne i veksttid og andre
egenskaper. Kun hos FKRA.
Mer detaljer om kornsorter finner du under faktastoff i Forsøksmelding 2011 og under fagartikler på vår hjemmeside:
http://agder.lr.no.
Skrevet av: jon.marvik@lr.no.
5

Såmengder av korn
Rett såmengde avhenger av kornstørrelse (TKV), spireprosent, såtid og jordart. Mengdene i tabellen under
gjelder for sertifisert såkorn med spireevne ca 90 %, normalt godt såbed og lite flerårig ugras (kveke).
Opplysninger om TKV og spireprosent finnes på sekken. Ved 85 eller 95 % spireevne kan mengdene i tabellen
økes/reduseres med 1 kg. Reduser såmengden med 2-3 kg/daa ved gjenlegg og på god moldjord. Tabellen viser
at rett såmengde for bygg kan variere helt fra ca. 14 kg/daa (småkorna sort og tidlig såing) til over 25 kg/daa
(storkorna sort og sein såing).
Kornart
Bygg
Havre
Vårhvete
Ønsket plantetall per m2
Såtidspunkt
Tidlig Normal Sein
Før ca 25/4
25/4 - 10/5
Etter 10/5
350 400 450
450 500 550
500 550 600
Kornstørrelse,
(TKV, g)
Anbefalt såmengde, kg /daa
Såtidspunkt
Tidlig Normal Sein
Før ca 25/4 25/4 - 10/5 Etter 10/5
35 - 39 14 16 19
40 - 44 16 19 21
45 - 49 18 21 24
50 - 54 20 23 26
≥ 55 22 25 28
30 - 34 16 18 20
35 - 39 19 21 23
40 - 44 21 23 26
30 - 34 18 20 21
35 - 39 21 23 25
Eks: En byggsort med TKV lik 52 gram og sådato 5. mai gir en tilrådd såmengde på 23 kg per dekar.
Skrevet av: jon.marvik@lr.no.
6

Boxer mot svartsøtvier i potet
Ugrasmiddelet Boxer er nå «off-label» godkjent til å bekjempe svartsøtvier i potet. Preparatet har jordvirkning
og må brukes før potetene spirer. Dette er en viktig nyvinning siden svartsøtvier oppformerer potetål.
Svartsøtvier er et problemugras i store deler av Sør- og Østlandet. Ugraset opptrer særlig i radkulturer som rotvekster
og potet. Svartsøtvier er vertplante for potetkreft og potetcystenematode (potetål), og er et ugras vi ønsker minst
mulig av. Norsk Landbruksrådgiving har derfor søkt om godkjenning av ugrasmiddelet Boxer brukt off-label mot
svartsøtvier i potet. De godkjente preparatene Fenix og Titus gir ikke god nok effekt mot svartsøtvier. Preparatet
Sencor har middels god effekt mot svartsøtvier brukt på ugrasets frøbladstadium.
Mattilsynet har innvilget off-label godkjenning for omsøkt bruk av Boxer for bekjempelse av svartsøtvier i potet.
Godkjenningen gjelder på følgende vilkår:
Dosering (før spiring av potetene):
1 x 400 ml/daa Boxer, eller
1 x 200-400 ml Boxer +10-20 g Sencor/daa, eller
2 x 200-250 ml/daa Boxer.
Boxer blandes i 20-25 l vann per dekar. Behandlingsfrist: Potet: 42 dager. Potet etter spiring: Ikke tillatt.
Boxer har jordvirkning som effektivt bekjemper tunrapp og enkelte tofrøblada frøugras som vassarve, klengemaure og
rødtvetann, i tillegg til svartsøtvier. Midlet tas opp i vekstpunkta både i røtter og skudd. Bekvem jord med god
fuktighet gir best virkning. Høgt moldinnhold i jorda krever høgste tillatte dose.
I tidligpotet under plast kan Boxer tilføres sammen med Sencor før plastlegging, der man erfaringsmessig har problem
med svartsøtvier. Vi tilrår laveste dose under plast (200 ml/daa) for å unngå skader på potetene i spiringsfasen. I åkre
uten plast vil det lønne seg å vente med sprøytinga til det meste av frøugraset er i spiringsfasen, men før potetene har
spirt.
Både pris og generelt smalspekter ugrasvirkning av Boxer gjør at Fenix + Sencor fortsatt er førstevalget av
ugrasmidler i potet der svartsøtvier ikke er et problem.
Skrevet av: sigbjorn.leidal@lr.no
Siste Nytt!
Ny teknologi for ugraskamp; varmt
vann + skum Et engelsk firma har
utviklet en ny teknologi for
ugraskamp, og vant en pris på en
engelsk messe (Lamma 2012- best
innovation) for oppfinnelsen. Man
«svir» rett og slett ugrasplantene med
varmt vann + skum (av bl.a. rapsolje
og potetstivelse). Se hjemmesiden:
weedingtech.com
7

Centium – nytt ugrasmiddel i grønnsaker og potet
Centium er godkjent til bruk i gulrot, kålrot, potet og erter. Bruksområdet forventes utvidet, og preparatet kan
bli en verdifull blandingspartner til andre godkjente midler.
Det virksomme stoffet i Centium er clomazon. Det er systemisk og tas opp av ugrasplantene i spiringsfasen.
Virkningen på ugraset sees som en lysning/ hvitfarging av ugrasets frøblader. Preparatet kan under noen forhold gi
lysning og skade på bladene av kulturplanten.
Centium har god virkning mot då, gjetertaske, haremat, klengemaure, smånesle, svartsøtvier og vassarve. Det er
mindre virkning mot hønsegras, tungras og meldestokk, pengeurt og åkerminneblom. Effekten mot tunrapp er
variabel.
Andre viktige forhold:
Sprøyting bør skje umiddelbart etter såing/planting/setting
Det oppnås best ugrasvirkning på et jevnt såbed / jordoverflate, med god jordfuktighet.
Middelet anbefales ikke på jord med høgt moldinnhold.
Centium kan tankblandes med andre ugrasmidler.
Vi vil komme tilbake med anbefalinger for bruk i enkeltkulturer i Vekstnytt senere i vår.
Kilde: Norgesfôr, bearbeidet av: sigbjorn.leidal@lr.no
Mattilsynet leter etter ny stengelråte i potet
Det sprer seg en ny type stengelråte i Europa; latinsk navn er «Dickeya solani». Den er adskillig mer aggressiv
enn sin vanlige stengelråteslektning som vi kjenner («Pectobacterium atrosepticum», tidligere Erwinia), og
sprer seg fra plante til plante i åkeren. Den nye typen er påvist både i Danmark, Sverige og Finland. Nå skal
Mattilsynet undersøke om vi har den nye typen i Norge.
Dickeya solani er en bakteriesykdom som forårsaker stengelråte og bløtråte i poteter og potetplanter. Den arter seg
omtrent på samme viset som den nært beslektede Pectobacterium atrosepticum (Erwinia), som forårsaker vanlig
bløtråte, men er veldig mye mer aggressiv. Bakterien har etablert seg i mange land, og har blitt en trussel mot
potetproduksjonen i Europa. Den er hittil ikke påvist i Norge. Dickeya solani spres i hovedsak med settepoteter, men
vil også kunne spres med vanningsvann og redskaper og utstyr brukt i potetproduksjon. Den spres lett fra plante til
plante.
Mattilsynet ønsker å få kartlagt om det er noen stor fare for at vi har bakterien Dickeya solani i norsk potetproduksjon,
og starter nytt Overvåkning- og Kartleggingsprogram nå i 2012. Kartlegging av settepotetmaterialet skjer ved å teste
samtidig med testing for lys ringråte og virus høsten 2012.
I vanlig potetproduksjon til konsum og industri vil det bli tatt prøver fra felt sent i vekstsesongen, men før nedsviing
og opptak. Det er budsjettert med uttak av ca. 90 prøver, som ønskes tatt ut i områder som har vært benyttet som
karantenefelt for importerte settepoteter de siste 5 årene (Hedmark, Oppland, Aust-Agder, Rogaland). En god del av
prøvene vil bli tatt ut av Mattilsynets distriktskontorer. Det er utarbeidet veiledermateriale, instrukser og maler. Det er
ønskelig at de fleste prøvene kommer fra potetsorter av utenlandsk opprinnelse. Bioforsk Plantehelse vil gjøre
analysene. Det vil etterhvert komme mer informasjon om OK-programmet på www.potet.no .
Bearbeidet av: sigbjorn.leidal@lr.no etter artikkel av borghild.glorvigen@lr.no
Siste Nytt!
Potetprodusenter i Danmark opplever i vinter et svært vanskelig marked. Prisene til produsent
er helt nede i 70 -85 øre pr kg for matpoteter, noe som skyldes kombinasjonen av liten
etterspørsel og generelt mye dårlige poteter etter en våt ettersommer/høst. Kilde: KartoffelNyt
8

Endringer og nytt om
plantevernmidler i bær 2012
De viktigste forandringene i år er endringer og nye
stoff i pyretroidemidlene Fastac, Karate og Decis
samt at det går greit å tankblande reglone med
Select, Focus eller Agil. Ellers er flere off-label
søknader i bær ikke avklart pr 5/3.
Midler som er gått ut eller er i utfasing:
Ikke lenger lov å bruke: Finale, Candit, Fastac i
bringebær, Sumi-Alpha, Judge, Mesurol 500 SC.
Siste bruksår 2012: Pirimor.
Siste salgsår 2012 og siste bruksår 2013: Foreløpig ingen
preparat.
Nyheter og endringer ugrasmidler:
Off-label søknader som ikke er ferdigbehandlet pr 5/3-
2012 (dere får beskjed når de er avklart):
Reglone: I jordbær er Reglone godkjent fra før til
skjermet sprøyting mellom radene . I bringebær er det
nettopp søkt off-label om å få lov å bruke Reglone til
skjermet sprøyting mellom radene også i 2012.
Boxer: Mot frøugras i jordbær i planteåret + e. høsting i
bærårene, i solbær, stikkelsbær, blåbær.
Tankblanding med Reglone og grasugrasmidlene Select,
Focus Ultra eller Agil. Prøvinger i 2011 viser at
tankblanding med Reglone sammen med ett av
grasugrasmidlene går bra og vil gi virkning både mot
grasugras og tofrøbladede planter. Alle blandingene må
ha med klebemiddel. Følgende blandinger er derfor
aktuelle; Reglone + DP-klebemiddel + Select + Renol,
Reglone + DP-klebemiddel + Focus Ultra, Reglone +
DP-klebemiddel + Agil.
Nyheter og endringer soppmidler:
Off-label søknader som ikke er ferdigbehandlet pr 5/3-
2012 (dere får beskjed når de er avklart):
Forbel mot bringebærrust i bringebær i tunnel og på
friland
Signum mot mange sykdommer – meldogg, bladflekk,
gråskimmel mfl. i jordbær i tunnel.
Nyheter og endringer skadedyrmidler:
Fastac er ikke lenger tillatt i bringebær, men er tillatt i
jordbær på friland før blomstring.
Karate 2,5WG og Karate Zeon selges ikke lenger, men
er tillatt før blomstring i jordbær, bringebær solbær,
stikkelsbær og rips på friland.
Karate 5CS og Decis EW50 Mega er nye
pyretroidpreparat med samme brede virkeområde som
Fastac og andre Karatepreparat. Karate 5CS har dobbel
konsentrasjon og halv dosering i forhold til Karate
2.5WG som betyr at Karate 5CS har dose 15ml/daa.
Decis har også normaldose 15 ml/daa. Begge preparat
har meget langvarig skadelig effekt på nyttedyr, må ikke
brukes over blomstrende vegetasjon og må ikke brukes
9

nærmere enn 30 meter til åpent vann. Begge preparat er godkjent før blomstring i jordbær, bringebær, solbær,
stikkelsbær og rips på friland.
Off-label søknader som ikke er ferdigbehandlet pr 5/3-2012 (dere får beskjed når de er avklart):
Nissorun mot spinnmidd i jordbær og bringebær i tunnel.
Danitron (erstatter Ortus) mot bladmidd i bringebær i tunnel.
Pirimor mot lus i bringebær i tunnel og veksthus.
jan.karstein.henriksen@lr.no tlf 905 90032
Økologiske rundballer
til salgs!
Fine økorundballer t.s.
Henv. Morten Bragdø,
Randesund Planteskole,
tlf 40401996, epost:
post@randesund-planteskole.no
Økologiske rundballer til
salgs!
Ca 20 økologiske, gode rundballer til
salgs for kr 400,- pr stk + eventuelt
frakt og mva.
Tlf 37046500 Mob 90840513
khg@kgba.no www.kgba.no
10

Gjødsling i økologisk produksjon - retningslinjer
For en stund siden ble en kort artikkel om gjødsling lagt ut på Intranett og på hjemmesiden vår. Det er behov
for å komme med litt mer "kjøtt på beinet".
Noen har stusset på at vi henviser til veileder B, som i nåværende form inneholder opplysninger som ikke lenger er
riktige, bl.a. når det gjelder grensen på 8 kg tot.-N pr. daa fra konvensjonell gjødsel og at det må søkes på forhånd. Det
kommer en ny veileder B der dette er endret, slik at det er samsvar med de retningslinjene som står under. Grunnen til
henvisningen til veileder B, er at punktene som gjelder hvordan gjødselbehovet skal kunne dokumenteres, ikke er
endret. Det er det samme kravet til dokumentasjon av behovet som før, endringen er at det ikke skal søkes om
tillatelse på forhånd. Derfor oppfordrer vi alle til å lese punkt 3.4.3 grundig. Vi understreker at det fremdeles er
plantenes behov som skal dekkes. Vi har sett at driftsbeskrivelsen er oppdatert på pkt. om bruk av konvensjonell
gjødsel ut fra brukerens behov for å få tømt gjødsellageret, eller at man har fått fri tilgang til konvensjonell gjødsel fra
nabobruk. Dette er ikke relevante begrunnelser.
Det er plantenes behov for tilførsel av næringsstoffer ved et realistisk anslått avlingsnivå som gjelder, og
konvensjonell gjødsel skal bare brukes "i nødvendig utstrekning".
Den grunnleggende næringstilførselen er gjennom et vekstskifte med aktiv bruk av belgvekster, der dette er
mulig. I tillegg kommer husdyrgjødsel fra økologisk husdyrhold eller økologisk kompost av plantemateriale.
Dersom slik gjødsel ikke er tilgjengelig i tilstrekkelig grad, kan man supplere med andre organiske eller
mineralske gjødselslag som er tillatt brukt i følge Liste 1, 1 og 2 i veileder B. Gjødsel fra burhøns og pelsdyr
er ikke tillatt brukt i norsk økologisk produksjon. Behovet må kunne dokumenteres ved det årlige
revisjonsbesøket. Forskjellige måter å dokumentere behovet på framgår av punkt 3.4.3 i veileder B
I følge EUs direktiv 91/676/EØF om beskyttelse av vann mot forurensing av nitrater, som EU-forordning
889/2008 (den nye økologiforordningen) viser til, kan det brukes inntil 170 kg total-N tilført pr. ha fra
husdyrgjødsel. I Norge er denne grensen satt til 17 kg total-N pr. daa, men begrensningen gjelder i følge
gjødselvareforskriften bare områder med avrenning til Glommavassdraget, medregnet Lågen og Vorma,
Haldenvassdraget og øvrige områder med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømtangen
fyr samt til indre Oslofjord (innenfor Drøbakterskelen)
17 kg total-N pr. daa gjelder bare husdyrgjødsel, og nitratdirektivet skiller ikke mellom ulike typer
husdyrgjødsel
Grensen på 17 kg total-N pr. daa gjelder for hver bedrift eller husdyrbruk, det betyr at for de enkelte skiftene
kan mengdene variere
For enkelhets skyld gjengir vi her det som står i punkt 3.4.3 i veileder B om hvordan behovet skal kunne
dokumenteres:
a) gjødslingsplan som viser at næringstilgangen fra det økologiske driftsopplegget ikke er tilstrekkelig
b) jordanalyser
c) evt. uttalelse fra rådgivningstjenesten el. for å bekrefte behovet for tilførsel av ikke-økologisk gjødsel
d) opplysninger om mengde og gjødseltype, hvor gjødsla skal brukes og begrunnelse for bruken
Når det gjelder bruk av kjøttbeinmel som gjødsel, er det ikke spesielle regler for dette i økologisk drift, det er
konvensjonell gjødsel på linje med konvensjonell husdyrgjødsel eller annen gjødsel som er oppført på Liste 1,
1 og 2 i veileder B.
Dette gjelder bruk av kjøttbeinmel generelt:
Ublandet kjøttbeinmel kan ikke brukes på eng og beite, men kan brukes til korn og grønnsaker
Dersom kjøttbeinmelet blandes ut (med f.eks. husdyrgjødsel eller kalk) er hensikten at det ikke skal være
fristende for dyra å spise det. Det er ikke tallfestet noe blandingsforhold. Et blandet produkt kan spres på eng
og beite dersom det går minst 21 dager fra spredning til arealet høstes eller beites. Det skal noteres hvor og når
et blandet produkt er spredd. Regelen om bruksbegrensninger for blandede produkter der kjøttbeinmel inngår
gjelder også andre gjødseltyper som ikke er basert på husdyrgjødsel, som fjærmel, grisebust o.l. (de fleste
Binadan-typene)
11

I utgangspunktet skal behovet for bruk av konvensjonell gjødsel dokumenteres, uansett om det er tilført 4 kg,
8 kg eller 12 kg tot.-N. Det er ikke noe "magisk" ved 8 kg´s grensen. Vi kan ikke bruke den i
saksbehandlingen, men kan ha den i bakhodet ved inspeksjoner i forhold til hvor grundig behovet skal være
dokumentert.
Når det gjelder beskrivelse av bruk av gjødsel og jordforbedringsmidler i driftsbeskrivelsen, skal vi være
forsiktige med å formulere dette for bonden, her er likevel et forslag til momenter som bør være med:
Behov og bruk / tilført mengde dokumenteres ved årlig inspeksjon med godkjent gjødslingsplan /
notater over utført gjødsling
Forventet avling og vekstens N-behov justert for jordanalyse, forgrødeverdi o.l.
Evt. anbefaling fra kompetent rådgiver
Landbruksrådgiving Agder tilbyr hjelp med Miljøplan trinn I og trinn II,
enten ved gårdsbesøk eller på kveldskurs i regi av Bondelag,
Småbrukarlag og Landbrukskontor.
Miljøplan trinn I er obligatorisk for å få produksjonstilskudd.
Miljøplan trinn II er obligatorisk ved SMIL-søknad om rydding og
innegjerding av beitemark, kantrydding og restaurering av gamle bygninger og
for enkelte RMP midler.
De fleste har Miljøplan trinn I, men noen mangler den fortsatt, og mange ønsker Miljøplan trinn II. Det er mulig å få
hjelp til begge deler i løpet av et gårdsbesøk eller et kveldskurs. NB! Alle må ha med KART over gården og leiejorda;
enten trinn I-kart eller kart i svart/kvitt 1:5000 (Landbrukskontoret, eller www.skogoglandskap.no klikk Gårdskart og
legg inn gårds- og bruksnr.).
Kontakt: inger.slagedal@lr.no, 91870893
Økologisk Veiledningsprosjekt
Norsk Landbruksrådgiving tilbyr Økologisk Førsteråd (ØFR, tidl. GFR), og det er fortsatt gratis. I tillegg
tilbys rådgivingstimer, grupperådgiving og foredrag.
ØFR: Dette er et tilbud om gratis rådgiving for de som vil vite mer om økologisk landbruk. Tilbudet
inkluderer et gårdsbesøk med gjennomgang av dagens drift sammenliknet med økologisk drift, og ei skriftlig
vurdering av agronomiske og økonomiske fordeler og ulemper.
Rådgivingstimer: Dette er et tilbud om 6 gratis rådgivingstimer til de som driver økologisk, og som trenger
ekstra rådgiving når det gjelder tilpassing til økologiske regler og drift. Det inngås skriftlig avtale.
Grupperådgiving: Dette er et tilbud til alle som driver landbruk om enten å være med i faste Dyrkingsgrupper
etter produksjon (Melk, Sau, Høns, Grønnsaker osv), eller å delta på enkelte fagmøter med tema økologisk
landbruk.
Foredrag: Dette er et tilbud om foredrag med tema økologisk landbruk på fagmøter arrangert av andre
(Bondelag, Småbrukarlag, Bygdekvinnelag osv).
Gå inn på vår nettside for mer informasjon om Økologisk Veiledningsprosjekt: http://lr.no Kontakt:
inger.slagedal@lr.no, 918 70 893
12

Pass på jordstrukturen!
Jord og luft i passe blanding gir gras og andre planter god vekst og god tilgang på vann og næring. Tung
kjøring på våt jord ødelegger jordstrukturen og gir mindre avling. Pakkeskader dypere enn 50 cm er
uopprettelige. Med enkle tilpasninger kan mye skader unngås.
I matjorda er det faste mineralpartikler, organiske partikler, luft og vann i tillegg til levende mikroorganismer som er
med på å danne en god jordstruktur. I god jord er jordpartiklene bundet sammen i ulike strukturer – jordaggregater
med luft og vann inni og mellom strukturene. Luft og vann utgjør porevolumet mellom jordpartiklene, og
planterøttene er avhengige av et visst porevolum for å kunne vokse, samt ta til seg vann og næring.
Mikrobene lager struktur
I jorda er det et yrende liv av ulike organismer. Den største og kanskje viktigste er meitemarken. Den lever av
organisk materiale og eter seg gjennom 70 ganger sin egen vekt i løpet av et år, og det som kommer ut i den andre
ende er næringsrik jord med grynstruktur. Den frigjorte næringa kan tas opp av planterøttene. Meitemarken lager
armerte ganger vertikalt og horisontalt, noe som tilfører jorda luft og som er positivt for vannhusholdningen. Det er
mange mindre organismer som også betyr mye for omsetningen av organisk materiale i jorda; tusenbein, edderkopper,
skolopendere, midd, bakterier, nematoder, amøber, cilier, sopphyfer etc. Alle har sin funksjon og er med på å skape en
god jordstruktur, en biologisk jordstruktur som er mer stabil enn en mekanisk jordstruktur.
Lagelig jord viktig
Ei god jord skal være lagelig, dvs passe laus
og passe tørr, før jordarbeiding. En
tommelfingerregel for å sjekke om jorda er
”våronntørr”, er å klemme en neve jord
kraftig med hånda. Ei god jord skal smuldre
og ikke dele seg i større klumper. Slik jord
tar ikke skade av å bli overkjørt med traktor
og redskaper med breie dekk/tvilling med
lavt lufttrykk, men pass på totalvekta! Noe
pakking er nødvendig for at vannet skal
kunne bevege seg ved egen kapillærkraft
oppover i jorda seinere i vekstsesongen.
Bildet til høyre viser fin smuldrete jord til
høyre og pakka, klumpete jord til venstre.
Jordpakking reduserer avling
Faren for skader er størst ved kjøring på for våt jord. Jordarbeiding til rett tid er derfor spesielt viktig på moldrik jord,
myr og leirjord. Ved jordpakking ødelegges jordstrukturen og porevolumet minker til et minimum samtidig som
jordfastheten øker. I pakket jord vil vannet ikke trekke skikkelig
ned og jorda blir vassjuk. I våt jord blir rotutviklingen hemmet og
plantene tar opp lite næring. Avlingen blir dermed redusert, og
overvintringsevnen går ned. I matjordlaget vil tele, is, opptørking,
meitemark, mikroorganismer, pløying og grubbing under tørre
forhold hjelpe til med å løsne jorda og forbedre jordstrukturen.
Pakkeskader dypere enn 50-60 cm dybde ansees som varige, siden
få røtter eller redskaper når så dypt. Forbedringen tar tid og oftest
sitter en del av skadene igjen til året etter. Ved gjentatt kjøring
under ugunstige forhold, blir skadene verre. Det er viktig å sette
inn tiltak for å reparere de skadene som allerede er gjort, og å
forebygge pakkeskader i framtida. Figuren til venstre viser faktorer
som påvirker en dårlig jordstruktur.
13

Marktrykket avgjør i matjordlaget
Marktrykket er definert som tyngde delt på anleggsflate på bakken. En maskin på 2000 kg og med en kontaktflate på
1000 cm 2 har et marktrykk på 2 kg/cm 2 . Jorda og planteveksten tåler marktrykk på maks 1,1 kg/cm 2 , dvs 15 pund, før
det går utover jordstruktur og plantevekst. Ved godt tilpasset hjultustyr til traktoren og normal vektbelastning, vil
marktrykket 10 cm under overflaten være ganske likt trykket i dekkene. Det vil uansett bli skader på gras, jord og
vekster viss lufttrykket er over 15 pund i dekkene.
Høyt lufttrykk gir liten kontaktflate mellom dekk og jord, dvs økt marktrykk., mens lavt lufttrykk i dekkene gir stor
kontaktflate mellom dekk og jord, dvs lavere marktrykk. Altfor lavt lufttrykk kan skade dekkene – se tabell for aktuell
maskin. Dekkene tåler best lave lufttrykk ved liten vekt og ved sakte kjøring på jordet, men de tåler det dårligere ved
større belastning og rask kjøring på vei. Tilpass trykket så det kan kjøres både på jorde og vei i forhold til aktuelle
arbeidsoperasjoner. Det er ekstra viktig å ha lavt marktrykk på våren og på fuktig jord. Tiltak for å komme ned på
fornuftig nivå er mindre lass, stor felgdiameter, tvillinghjul, lavprofildekk, boggi samt redusert dekktrykk. Merk at
mange mindre traktorer og større hagebrukstraktorer med smale hjul har stort marktrykk som kan gi mer skader i
matjordlaget enn stor traktor med breie dekk.
Fordel med redusert lufttrykk
Redusert lufttrykk i dekkene gir klare fordeler med mindre jordpakking i øvre jordlag. Redusert lufttrykk i dekkene gir
også betydelig mindre skader på plantene, mindre spordybde, betydelig bedre framkomst- og flyteevne og opptil 50 %
redusert drivstofforbruk på jordet. Flere av disse forholdene vil redusere faren for jordinnblanding ved høsting av gras.
Ved kjøring på vei vil derimot høyt dekktrykk gi best drivstofføkonomi. Her gjelder det å finne balansegangen! Sjekk
hvilket dekktrykk du har, hva slags belastning du har, hva dekkene tåler og tilpass deg deretter. Det koster så lite og
vil bety så mye på sikt.
Totalvekt avgjør i dypet
Uansett hjulutstyr og dekktrykk, vil stort tungt utstyr pakke betydelig mer i dybden, og denne skaden er oftest
uopprettelig. Skadene sitter for dypt for plogen og tanken om positiv effekt av dyp grubbing er oftest overdrevet siden
jorda nedover i profilet oftest er for våt når grubbingen foregår. Beste tiltak for å unngå slike dypskader er å ha lettere
utstyr.
Praktiske tiltak
God grøfting, optimal kalking og balansert gjødsling
Etablere et godt plantedekke
Unngå kjøring og jordarbeiding på våt jord
Reduser antall kjøringer hvis mulig
Bruk lettere maskiner– for eksempel mindre traktor ved lettere
arbeid.
Unngå for store, tunge lass
Bruk godt hjulutstyr – vurder tvillinghjul særlig om våren, ved
kjøring direkte på åpen åker og etter mye nedbør
Kjør med lavt lufttrykk (max 15 pund) i alle dekk (sjekk at
dekket tåler det)
Skrevet av inger.slogedal@lr.no og jan.karstein.henriksen@lr.no
Siste Nytt!
NLR Agder gratulerer Tine og melkeprodusentene på Agder som eier Tine med et godt resultat i
2011. Samla etterbetaling blir 42 øre pr liter levert melk, 14 øre av dette er betalt ut tidligere slik
at etterbetaling nå blir 28 øre pr liter levert melk
14

Viktige tips før årets pløying og jordarbeiding
Plogen er det eneste redskapet som etterlater seg økt porevoloum og god løsnet jordstruktur. Jevn god pløgsle
og jordarbeiding som gir et passe fast og fremfor alt jevnt såbed er avgjørende for god etablering, god vekst og
for å hindre jord inn i foret.
Det vises til annen artikkel i bladet om jordpakking der det står mye om dekktrykk. Hjultrykk ved pløying og
jordarbeiding bør være max 14 - 15 pund – sjekk at dekkene tåler dette med det utstyret du har.
Pløying.
Det er viktig at pløgsla blir jevn og at fårene lukker godt så ikke flerårig ugras får fortsette veksten mellom fårene.
Jevn pløgsle sikrer at du senere kan jordarbeide raskt og lite og likevel få et jevnt godt så- eller plantebed. Nyere
ploger har så gode veltefjøler at de kan pløye greit på 14- 18 cm dybde avhengig av vekst du har hatt fra før og
jordforhold. Varier pløyedybden litt fra gang til gang du pløyer. Helt lik pløyedybde hvert år gir etter hvert en meget
hard plogsåle de første 5 cm under sålen. Pass særlig på at hjulet nedi tomfåra har lavt lufttrykk, det pakker jo fra
plogdybde og nedover. For å få jevn pløgsle med jevn dybde på tvers av kjøreretning er følgende spesielt viktig på
teigplog: Høyre trekkstang må være innstilt så plogåsene går vinkelrett på bakken når du ser det bakfra på litt avstand,
toppstaget må ha lengde så plogåsene er parallelle med bakken når du ser det fra sida på litt avstand og plogen må
deretter stilles på dragakslingen så første får gir samme fårbredde som de andre plogkroppene. Rullekniven skal gå 1-2
cm fra landsida så fårkanten blir jevn. Skummeutstyret skal ta en passe kant av fåra så fårene lukker og heller ikke har
synlig ugras. Ved vendeplog gjelder full symmetri på høyre og venstre side om midten på traktoren. Trekkstenger
stilles helt likt i høgden når traktoren står på flat mark. Her brukes vendeskruene til avvatring av plogen og stilles så
plogen begge veger vender slik at plogåsene står vinkelrett på bakken når du ser det på avstand bakfra. Ellers stilles
vendeploger som vanlig plog med hensyn til stilling på dragaksel, toppstag, rullekniver og skummeutstyr. Vit at du
kan bestille hjelp av undertegnede til innstilling av plog på din egen gård.
Jordarbeiding
Jordarbeiding koster arbeid, maskinkostnader og drivstoff. Hver kjøring pakker og reduserer porevolumet i jorda.
Altfor mange pløyer for dårlig og får ujevne parfårer som krever mye svært mye unødig jordarbeiding. Du bør ha
maskiner og opplegg slik at du kan klare god nok jordarbeiding etter helst 1, men max 2 kjøringer. Da skal jorda være
så slett at det ikke blir jordinnblanding i graset senere, passe fast slik at så- og plantedybden blir jevn og at mindre
stein (om du har det) er klemt ned. Hvis du ikke klarer det, bør opplegg og maskinene vurderes. Det viktigste er at
jorda er tørr nok ved jordarbeiding. Er vi for tidlig ute, smuldrer ikke jorda nok, får uheldig struktur og pakkeskader,
dårlige spireforhold og dårlig vanninfiltrasjonsevne. Ulike typer freser kan løsne jorda og etterlate seg et jevnt såbed,
men strukturen blir ofte slått for mye i stykker fordi det kjøres med unødig høyt turtall og for lav fremdriftsfart. Ulike
horisontalfreser og utstyr for redusert jordarbeiding kan gjøre god jobb, men drar fort opp grasrester til overflaten. De
krever pløgsle med god skumming eller bruk av glyfosatpreparat høsten før. Ulike nye og gamle redskaper med
jevne/slåddeplanker, skjær, tinder og/eller skåler er gode, men det er stor fordel om de har klemme- eller
jevnetrommel med tettsittende tinder, ribber eller tannvalser bakerst. Ved mye stein må en ha maskiner med litt tunge
valser bak som kan klemme ned stein. Maskinene må også være ”lange og tunge nok” slik at de sikrer jevn
jordarbeiding også langs kjøreretningen. Ved nykjøp bør dere absolutt vurdere å kjøpe jordarbeidingsutstyr i lag med
nabo – utstyr med stor arbeidsbredde for å sikre jevn jord. Er jorda løs kan det være aktuelt å tromle også før såing av
grasfrø.
Skrevet av: jan.karstein.henriksen@lr.no tlf 905 90 032
15

Tilskudd til energiflis
I 2011 bevilget SLF 39 millioner kroner i tilskudd til energiflis, og det blei levert ca 800.000 lm 3 flis
med denne ordningen. Hovedmålet er å bidra til økt fornybar energi-produksjon. Tilskuddet videreføres i
2012, og det er bevilget 29 millioner kroner - førstemann til mølla.
Flisleveransen i 2011 utgjorde ca 700 millioner kWh, tilsvarende et årlig varmeforbruk til 70.000
husstander. Det kan erstatte ca 74 millioner liter fyringsolje og redusere klimagassutslipp med 196 millioner
tonn CO 2 . Avsetningen for skogsflis og bruk av flisordningen er størst på Østlandet, deler av Midt-Norge og
i Troms. Dette skyldes at det her ligger bedre til rette for leveranse av flis, og at man har lettere tilgang til
det svenske markedet som er stort. Som vi ser av tabellen er det gitt noe tilskudd til Aust-Agder, men nesten
ikke noe til Vest-Agder.
Skogeiere kan søke tilskudd for aktuelle tiltak som rydding i kulturlandskap, lauvskoghogst, kantrydding,
tynning og oppsamling av grot (greiner og topper) omregnet til antall løskubikkmeter fliset skogsflis (kr/lm 3 ). 1
lm 3 heltre eller grot = 0,8 lm 3 skogsflis.
Nedenfor oppgis tilskuddsberettigede skogtiltak og tilskuddssatser:
Heltre
43 kr pr løskubikkmeter (lm³) skogsflis
Grot
27 kr pr løskubikkmeter (lm³) skogsflis
Rundvirke -
15 kr pr fastkubikkmeter (fm³) rundvirke
førstegangstynning
Leveranse av energiflis er oppgavepliktig, og ved avvirkning og salg av energiflis er det også pliktig å trekke
skogfond. Det stilles vilkår om at det ved ryddearbeid er tatt hensyn til landskap, biologisk mangfold, friluftsliv og
kulturverdier.
Skrevet av: inger.slagedal@lr.no
Hold deg oppdatert
http://agder.lr.no/
Les aktuell info og fagartikler.
Sjekk vår møtekalender for interessante møter og kurs.
16

Kalkleverandører på Agder 2012
Vi tar forbehold om feil i priser, og at vi ikke kjenner til alle leverandørene. Tips oss om feil, og flere leverandører
(tlf. 995 77 638).
* Bulkvare-priser gjelder ferdig spredd på jordet, hvis ikke annet er angitt. Alle priser er eks mva.
Hovedleverandør:
Lokale distributører, tlf.
Felleskjøpet RA (Franzefoss Miljøkalk):
Svein Johnsen, Herefoss, 918 46 710
Eirik Eriksen, Grimstad, 900 52 264
Aleksander Skeibrok, Åseral, 952 48 049
Knut Kjøle Uppsaker, Holum, 917 87 464
Stanley Nilsen, Borhaug, 917 45 883
Geir Kåre Sira, Sira, 958 61 881
Guttormsen Kalk og Anlegg AS, Vivesøl, Tvedestrand,
913 36 349
Frakt: 0-5 mil kr 25,- pr mil. 5 mil og mer kr 18,- pr mil.
Andreas Mygland, Kvinesdal, 911 07 163
Henning Kolnes, Vanse, 911 46 586
Lyngdal: Ta kontakt med Andreas Mygland direkte.
Arne Frivoll, Mandal, 917 84 445
Frakt kommer i tillegg fra Mandal
Torbjørn Høye, Nodeland, 976 06 012
(+ frakt etter lastebiltakst utover 10 km)
Ådneram Maskin A/S, Tjørhom
Aadne Ådneram, 418 44 000
Ole Henrik Tjørhom, 915 26 245
Har spredevogn
Bestill gjerne i god tid!
Felleskjøpet Rogaland Agder,
51 88 70 00
Lokale avdelinger og underleverandører
Fiskå Mølle, Kristiansand, 38 12 77 50
Underleverandører
Kalktyper og -verdi
Bulkvare *
Agri Dol 35/48, Mg 11%
Agri Halvbrent 56/59, Mg 20%
Enkelte distributører har bare en type.
Se også internett: kalk.no
Langnes finkalk 37/50
Finkalk Mg-rik 47/54
Skjellsand fra Bømlo 30/34(±3)
Skjellsand fra Bømlo
30/34(±3). Utkjørt og med leie
spredevogn
Skjellsand fra Mandal
Visneskalk 44/53(±3)
Blandingskalk
”Magnesiumkalk” 8 % Mg, 51/56(±3)
Visneskalk 44/53(±3)
Blandingskalk
”Magnesiumkalk”
8%Mg, 51/56(±3)
Skjellsand 35/37(±3)
Storsekk
Agri Dol 35/48,Mg 11%
Agri Brent 96/96
Granulert kalk 48/53
Agri Micro 55/55
Grovdolomitt
Granulert kalk
Svart kalk for snøåte
Pris ca./ tonn,
kr
AA:490 kai
AA:650-785
VA:660-705
AA:590
VA:590-640
470
530
380
300 lev. kai
370
230 opplastet
490
540
580 lev.
580 lev.
420 lev.
1100
1980
1200
1800
1000
1200
Ta kontakt
Skrevet av tonnes.hamar@lr.no
Siste Nytt!
Dansk Landbruksrådgiving fraråder planting av grønnsaker og jordbær selv året etter det har vært
brukt lavdosemidlene Ally, Hussar, Atlantis og Titus. Der det er brukt Gratil, Harmony Plus eller
Express kan man ikke plante jordbær evt. ha en etterkultur av grønnsaker samme året, men året
etter er det trygt.
17

Ansatte – ring direkte på mobil eller 38 18 39 00 og bli satt over
19

Kontortelefon: 38 18 39 00, Bankgiro: 9365.11.75524
E-post: agder@lr.no , Internett hjemmeside: http://agder.lr.no/
Retur/kontoradresse:
Norsk Landbruksrådgiving Agder
Brandsvoll, 4646 Finsland
Trykkested: Finsland
Ansvarlig redaktør: Nina Ryen
Møtekalender 2012
Mars
22/3 Miljøplankurs i Froland
27/3 Kurs i dyrking av hageblåbær
28/3 Fagkveld sau i Åseral
29/3 Landbrukssamling, Vegårshei
Dyrkingsgruppe økogrønt/potet
April
Vanningsutstyrsdemo i Grimstad
Vanningsutstyrsdemo på Lista
Demo husdyrgjødsel, mineralgjødsel, jordarbeiding på Vigeland
Markdag/demo, jordarbeiding potet i Grimstad
Handel foran helse!
EFSA (European Food Safety Authority) og Mattilsynet foreslår å øke grenseverdiene av 18
kjemisk-syntetiske sprøytemidler, der kun fem er tillatt i Norge nå. De resterende 13 er ikke tillat
å bruke i Norge, men i land vi importerer fra. Endringen vil ikke innebære noen tillatelse av nye
plantevernmidler i Norge, men vil sette en øvre grenseverdi for hva som er lov av
plantevernmiddelrester i mat som importeres til Norge.
Mattilsynet begrunner at de vil unngå handelshindring med land som USA, Brasil, Canada, og
Sør-Afrika.
Kilde: nrk.no Publisert 22.02.2012
20