Øyvind Rise: "Sharing in the life of God": A study and discussion of ...

mhs.no

Øyvind Rise: "Sharing in the life of God": A study and discussion of ...

Øyvind Rise: "Sharing in the life of God":

A study and discussion of the theme of participation in divine life.

English Summary

The aim of the dissertation is to investigate and to discuss the theme of participation in

divine life as Eastern-Orthodox and Protestant theologians express it. Even though the

theme of participation is usually associated with the Eastern-Orthodox tradition, a

variety of contemporary Protestant theologians have taken an interest in it. In this

dissertation I discuss which of the two traditions that seem to present the idea of

participation in the most consistent way. As a foundation for the discussion I use the

writings of two Protestant theologians, Eberhard Jüngel and Thomas F. Torrance, and

two Orthodox theologians, Vladimir Lossky and Christos Yannaras. Despite of the

different confessional contexts of Jüngel, Torrance, Lossky and Yannaras, my core thesis

is that they all understand the idea of salvation as participation in divine life. Three main

questions follow from this:

1) How do Jüngel, Torrance, Yannaras and Lossky understand the theme of participation

in divine life?

2) Are these understandings compatible with each other?

3) Who seem to present the idea of participation in the most consistent way?

The first chapter of the dissertation, the introductory chapter, consists of a brief

historical overview to the background of the theme of participation in divine life, a short

presentation of the four thinkers that are worked with in the dissertation, a short

presentation of the method used, which is based on the criterion of inner logical

consistency, and a short presentation of relevant research done on the theme of

participation.

Chapter two is devoted to unfolding Jüngel´s understanding of participation. In this

chapter it is argued that Jüngel´s understanding is based on Rahner´s famous axiom that

the economic Trinity is the immanent Trinity and the immanent Trinity is the economic

Trinity.” For Jüngel this axiom is illuminated by the history of the death of Jesus on the

cross. The cross means that God´s inner life (the immanent Trinity) is not to be

separated from God’s life in history (the economic Trinity), since God on the cross enters

the world through death and nothingness and so creates a space for humanity to

participate in divine life. As a Lutheran theologian, however, Jüngel qualifies the theme

of participation by saying that participation is not human cooperation with God.

Participation is rather a passive event on the human part. Humanity does not contribute

to the event of salvation; God exclusively gives grace to humanity as a gift.

Chapter three is devoted to unfolding Torrance’s understanding of participation. Also

Torrance, as Jüngel, argues that the theme of human participation in God is based on

Rahner’s idea that the economic Trinity is the immanent Trinity. For Torrance this is

illuminated by the doctrine of the incarnation of Christ and particularly the notion of

homoousia. Contrasting Jüngel, however, Torrance does not accept the second half of

Rahner’s axiom and is therefore more open to include elements from the apohatic

tradition and the idea of God’s incomprehensibility than is Jüngel. It is argued in the final

part of the chapter that Torrance as a result understands justification as both a passive,


imputative righteousness and an active righteousness; justification is not only “God’s

justifying act upon passive human recipients, but also an active human appropriation of

justification” (p. 106), an active participation.

Chapter four is a presentation of Vladimir Lossky’s and Christos Yannaras’

understandings of participation. In Lossky and Yannaras the theme of participation is

based on two important premises: Firstly, a strict separation between theologia and

oikonomia, or between the essence and energies of God, and secondly on a distinction

between person and nature. For Lossky and Yannaras God is known only through his

energies, in oikonomia, but not in his essence, in theologia. Moreover, humanity is

participating in these energies only as persons, not by nature. As a result of this

contention Lossky and Yannaras argue that participation is cooperation of humanity

with God.

Chapter five is a comparison of the theologies of Jüngel, Torrance, Lossky and Yannaras.

In this chapter Torrance is situated between two seemingly divergent traditions; the

Rahnerian tradition, as represented by Jüngel, and the Palamite tradition, as represented

by Lossky and Yannaras. It is shown that Torrance affirms the apophatic tradition that is

central to Lossky and Yannaras, while at the same time affirming Jüngel´s position that

the economic Trinity manifests the immanent Trinity. In this way Torrance is also

located between Jüngel and Lossky/Yannaras in terms of the poles of activity and

passivity in relation to the human participation in the life of God.

In chapter six it is argued that Torrance’s position is internally more consistent than

Jüngel´s, Lossky’s and Yannaras. Torrance’s position is able to mediate between the two

extreme positions by allowing for a real participation in God without collapsing the

immanent and economic Trinity, and without leaning too one-sidedly to activity or

passivity on the part of the human person.

In chapter 7 a brief summary of the main findings of the dissertation is offered. By

extension it is discussed how the study provides new insights on the question of human

participation in divine life.

Norsk sammendrag

Målet med avhandlingen er å undersøke og diskutere frelsestemaet delaktighet i

guddommelig natur. Selv om dette temaet vanligvis er forbundet med den østlige -

ortodokse tradisjonen, finnes det i dag mange protestantiske teologer som har vist en

interesse for dette temaet. I denne avhandlingen diskuterer jeg hvilke av de to

tradisjonene som ser ut til å fremstille ideen om delaktighet i guddommelig natur mest

konsistent. Utgangspunktet for diskusjonen er tekstene til to protestantiske teologer,

Eberhard Jüngel og Thomas F. Torrance, og to ortodokse teologer, Vladimir Lossky og

Christos Yannaras. På tross av de forskjellige konfesjonelle bakgrunnene til Jüngel,

Torrance, Lossky og Yannaras, er det min hovedtese at de alle forstår frelsen som

delaktighet i guddommelig natur. Tre hovedspørsmål følger som et resultat av denne

tesen:


1) Hvordan forstår Jüngel, Torrance, Yannaras og Lossky temaet delaktighet i

guddommelig natur?

2) Er disse forståelsene forenelige med hverandre?

3) Hvem har den mest konsistente forståelsen av ideen om delaktighet i guddommelig

natur?

Det første kapitlet av avhandlingen består av en kort historisk fremstilling av

bakgrunnen for ideen om delaktighet i guddommelig natur, en kort presentasjon av

hovedfigurantene i avhandlingen, en presentasjon av metoden som blir benyttet, nemlig

kriteriet om indre logisk konsistens og en kort fremstilling av den mest relevante

sekundærlitteraturen.

Andre kapittel er en presentasjon av Jüngels forståelse av temaet delaktighet i

guddommelig natur. I dette kapitelet argumenteres det for at Jüngel baserer sin

forståelse på Rahners berømte tese om at ”den økonomiske triniteten er identisk med

den immanente og den immanente triniteten er identisk med den økonomiske.” For

Jüngel er Jesu død på korset et uttrykk for denne tesen. Korset innebærer nemlig at Guds

indre liv (den immanente triniteten) ikke kan adskilles fra Guds liv i historien (den

økonomiske triniteten). På korset trer Gud inn i verden gjennom døden og gir dermed

mennesker en mulighet for å få del i guddommelig natur. Som luthersk teolog vil

imidlertid Jüngel distansere seg fra tanken om menneskelig samarbeid med Gud i frelsen.

Frelsen er derfor en passiv hendelse. Det er Gud som handler i frelseshendelsen,

mennesket kan ikke bidra med noe i denne sammenhengen.

Tredje kapittel er en fremstilling av Torrances forståelse av temaet delaktighet i

guddommelig natur. Også Torrance, som Jüngel, baserer sin forståelse på Rahners ide

om at den økonomiske triniteten er identisk med den immanente triniteten. Hos

Torrance kommer denne tesen til uttrykk i inkarnasjonsteologien og da særlig i tanken

om homoousia. Til forskjell fra Jüngel aksepterer imidlertid ikke Torrance den andre

halvdelen av Rahners tese. Dermed er Torrance mer åpen enn Jüngel for å inkludere

elementer fra den apofatiske tradisjonen og tanken om Guds ubegripelighet. I

avhandlingen argumenteres det for at dette er en av grunnene til at Torrance forstår

rettferdiggjørelsen som både en passiv rettferdighet og en aktiv rettferdighet;

rettferdiggjørelsen innebærer ikke bare at Gud handler på mennesket som en passiv

mottaker, men også at mennesket aktivt tilegner seg rettferdigheten, med andre ord en

aktiv delaktighet i frelsen.

Kapittel fire er en presentasjon av Vladimir Losskys og Christos Yannaras´ utlegninger

av temaet delaktighet i guddommelig natur. Hos Lossky og Yannaras er dette temaet

basert på to viktige premisser: For det første, et sterkt skille mellom theologia og

oikonomia, eller mellom Guds vesen og Guds energier, og for det andre et skille mellom

person og natur. For Lossky og Yannaras betyr dette at mennesket bare kan erkjenne

Gud gjennom Guds energier, mens Guds vesen forblir utilgjengelig. Videre innebærer

dette at mennesket bare får del i Guds energier som personer, ikke som natur. Som et

resultat av en slik teologi kan Lossky og Yannaras argumentere for at frelsen er et

samarbeid mellom mennesker og Gud.

Kapittel fem er en sammenligning av teologiene til Jüngel, Torrance, Lossky og Yannaras.

I dette kapitlet blir Torrance lest mellom to tilsynelatende motstridende tradisjoner,


tradisjonen etter Rahner, representert av Jüngel og tradisjonen etter Palamas,

representert av Lossky og Yannaras. Kapitlet viser at Torrance forsvarer den apofatiske

tradisjonen som er sentral for Lossky og Yannaras, samtidig som han forsvarer Jüngels

tanke om at den økonomiske triniteten åpenbarer den immanente. Slik kan Torrances

forståelse av forholdet mellom menneskets aktivitet og passivitet i frelsen også leses

mellom posisjonene til Jüngel og Lossky/Yannaras.

I det sjette kapitlet argumenteres det for at Torrances teologi er mer konsistent enn

teologiene til Jüngel, Lossky og Yannaras. Torrances posisjon fungerer som en brobygger

mellom to motstridende posisjoner i den forstand at den argumentere for en reel

delaktighet i det guddommelige livet, uten å blande den immanente og økonomiske

triniteten sammen, og uten å lene seg for ensidig på enten menneskelig aktivitet eller

passivitet i frelsen.

Kapittel sju inneholder en kort sammenfatning av avhandlingens hovedfunn, i tillegg til

en kort presentasjon av avhandlingens nye bidrag til forskningen.

More magazines by this user
Similar magazines