Nr 2. mai 2009 - Den norske kirke i Drammen

Menighetens årsmøte
Menighetens årsmøte ble holdt søndag 30. mars 2009 i menighetssenteret. De forskjellige styrer og komiteer la fram sine rapporter. Linda
Kjeksrud viste bilder av hva ungdommene hadde vært med på i 2008.
Ivar Langum holdt en varm appel, og takket kirkeverter og klokkere for deres fint utførte jobb. Han roste også de flinke forsangerne fra
St.Hallvard videregående skole. Til slutt takket han husstyret for deres store innsats. Noe også møteleder Flemming Sohn Andersen understreket,
da han overrakte Odd Bjønnes en flott blomst. Odd ville nå ha avløsning, etter 19 års innsats.
Kirketjener Olav Leikanger hadde laget tekst og melodi til en «Strømsgodset-vise» (se s. 2), som han fikk god hjelp av sin kone til å lære oss.
Tekst: Nils E. Nilssen
Egen barnekrok i kirken
Gudstjenesten er for alle aldersgrupper.
Søndag 19. april ble det åpnet en
egen barnekrok i kirken.
Små barn som synes det er fint å være sammen
med voksne, men ikke for lenge om gangen, har
nå fått et eget sted i kirkerommet.
I barnekroken er det bord, stoler bøker og leker
Fredrik Esaiassen og Ragnhild Evenshaug samlet inn mest
penger på fasteaksjonen. Foto: Linda Kjeksrud
som passer for dem, og det er lagt tepper på golvet.
Barna kan gjerne ta av seg skoene, finne fram «innestemmen»
og være en del av gudstjenestefellesskapet
på sine egne premisser. Det er plass til noen voksne
der også dersom det er ønskelig.
Like etter dåpen av fire barn ble barnekroken åpnet
av Lars Eirik, Frida og Hannah, sammen med Linda,
som er barne- og ungdomsarbeider i menigheten.
Samtidig ble det avduket et stort tre malt av Olav
kirketjener. Der vil dåpsbarnas navn festes som
blader på greinene. Treet ble straks tatt i bruk av
en representant for hvert dåpsbarn. På bildet er det
Stina som har festet Julians blad på treet.
Etter åpningen sang hele menigheten sangen
«Jesus elsker alle barna».
Snart vil navnene på konfirmantene også komme
opp på treet, på navnelapper formet som frukt.
Tekst og foto: Sissel Roum
Barnekroken åpnes høytidelig
med snorklipping.
Gode resultater i årets faste aksjon
og flaskeinnsamling
Rett før påske kom konfirmanter med bøsser i anledningen av
Kirkens Nødhjelps årlige fasteaksjon. God innsatts gjorde at beløpet
fra i fjor nesten ble doblet. Men da må det også sies at i fjor var
det færre konfirmanter og striregn. Årets resultat: kr 15.000, som
går til fattige i Afrika og Asia.
Rett etter påske kom voksne, ungdommer og konfirmanter for
å hente flasker og bokser som kan pantes. «Flaskegeneral» Alf
Sigmund Larsen kunne etter endt innsatts fornøyd konstatere ny
rekord, i hvert fall i dette århundre: Godt over 20.000 kr. Pengene
går vårt eget barne- og ungdomsarbeidet som er i god fremgang.
Tekst: Dag Arne Roum
Stina henger opp bladet
til dåpsbarnet Julian.
Åpen kirke hver tirsdag
Strømsgodset kirke holder åpent for alle
som ønsker en stille stund med anledning
til å tenne lys, be og tenke. Det er ikke noe
program, men kanskje kantor Leggett spiller
litt. Hver tirsdag kl 20.00–21.00.
Tekst: Dag Arne Roum
Ny rekord for flaskeinnsamlingen. Her er
Per Nessjøen ved fjorårets aksjon. Foto: Dag Arne Roum
Prestens hjørne
Mindre sutring og
mere takk, takk!
Takk og lov for sol og varme! Denne vinteren synes
jeg har vært tung å komme igjennom.
Det føles tyngre for hvert år som går faktisk
Vinteren er riktignok pen å se på, men bortsett fra det så er den bare i
veien for meg. Jeg vakler bortover glattisen og føler meg like elegant
som den berømte elefanten i glassmagasinet. Huden blir så tørr at det
klør over alt, håret blir livløst og rynkene synes bedre når all brunfarge er
borte. Jeg går i hi i sofakroken med bok og pledd og kattepusen, og føler
meg gammel langt inni sjelen.
Jeg har sutra mye denne vinteren, over at jeg har følt meg gammel.
Ons dag i vinterferieuka syntes nok Gud at nå fikk det holde. Og måten
han fortalte meg det var så sjarmerende at jeg husker det ennå!
Det begynte på formiddagen. Etter en bisettelse kom en eldre mann i
følget bort og sa til meg: «Det var fint med en så ung prest.» Jeg fnyste
inni meg og tenkte at han skulle bare vite at denne presten ikke føler seg
særlig ung… Etter bisettelsen stakk jeg innom min gamle arbeidsplass på
Kirkens Bymisjon. Der kom en kollega i mot meg, klappa meg på kinnet
og sa at jeg så ut som en engel. Ja, ja, tenkte jeg, en gusten og rynkete
engel i så fall…
Siden det var vinterferie og ingen konfirmanter på onsdagskvelden,
dro jeg inn til Oslo og var med på Hverdagsmessa til Kirkens Bymisjon
i Tøyenkirka. Etter gudstjenesten, da alle som hadde vært på messa satt
sammen og spiste hjemmelagd suppe og nybakt brød, sa en mann med
slitent ansikt og snille øyne til meg: «Jeg synes at du er pen.»
Jeg smilte da jeg la meg den kvelden. Jeg folda hendene mine og sa:
«Ok, Gud, jeg tar hintet! Jeg er riktignok ikke så ung lenger, jeg er svært
lite engleaktig innimellom og ikke er jeg særlig pen heller – men du
verden så mye annet jeg har å takke for! Jeg har helse og frelse, familie,
venner og jobb. Og verdens vakreste kattepus! Jeg har alt jeg trenger og
ingen ting å klage for. I stedet for å sutre over vinter og rynker skal jeg
takke for alt det gode i livet mitt.»
«Gled dere i Herren alltid! Ig jen vil
jeg si: Gled dere! La alle menn esker
få merke at dere er vennlige. Herren
er nær. Vær ikke bekymret for noe!
Men legg alt dere har å be om, fram
for Gud i påkallelse med takk! Og
Guds fred, som overgår all forstand,
skal bevare deres hjerter og tanker i
Kristus Jesus.»
Filipperbrevet 4, 4–7
Av Eli Flåten
6 Strømsgodset Menighetsblad #2/09 Strømsgodset Menighetsblad #2/09 7