Gimle skole til topps! Brannvesenet 100 år Allsidig ... - Byline

More documents

Recommendations

Info

6 Tekst og foto: Øyvind Ottersen Sjef for en moderne 100-åring Som svært mange andre guttunger drømte Jens Lindstrøm om å bli brannmann. Og det ble han. I dag er han brannsjef og øverste leder for en etat som straks fyller hundre år. – Det har vært en rivende utvikling i brannvesenet. I dag bruker vi mer tid på forebyggende arbeid enn noen gang tidligere, og det har gitt resultater, sier mannen som realiserte sin guttedrøm for tretti år siden. Vi sitter en tidlig søndagskveld i Lindstrøms TVstue i hans flotte villa i den nyere og øvre delen av Stenrød. På skjermen er de norske håndballjentene i full gang med kamp. Lindstrøm bare må ha TVen på. Som gammel håndballspiller i Halden IL er han naturlig nok en lidenskapelig entusiast. Men etter hvert som samtalen kommer i gang, skjønner vi at mannen er minst like opptatt av brann og brannyrket. – Ja, men så har det også vært en vesentlig del av mitt voksne liv, sier han. «Jeg føler at jeg har god nytte av at jeg har hatt min tid ’på gølvet’». Ingeniør Selv om Jens Lindstrøm helt siden guttedagene ville bli brannmann, valgte han en annen vei da det kom til utdannelse. – Jeg utdannet meg til ingeniør på Tunetekniker’n i 1974. Siden jobbet jeg tre år som ingeniør hos Lehmkuhl. Deretter gjorde jeg noe helt annet. Havnet i bilbransjen og ble selger hos Stamsaas. Men i 1980 begynte jeg i brannvesenet, og her er jeg fortsatt og trives utmerket med det, sier Jens Lindstrøm. Han ble brannsjef i januar 2003. Før han fikk ansvaret for brannvesenet var han avdelingsleder for forebyggende avdeling. – Jeg føler at jeg har god nytte av at jeg har hatt min tid «på gølvet». Vet hva som kreves og hvordan ting bør være for at etaten skal fungere optimalt, sier han. – Dere har de siste årene stadig satset mer på forebyggende arbeid. Føler du at det har gitt de ønskede resultater? – Ja, absolutt. Men vi vil alltid ha branner. Det gjelder bare å få ned antallet, redde menneskeliv og verdier. Det har de siste årene vært langt færre store og dramatiske branner i Halden. Men så sent som i fjor hadde vi tre dødsbranner. Det er mye til å være Halden. Så vi kan ikke «hvile på laurbærene». Så langt i år er ingen menneskeliv gått tapt i brann i Halden. Det er svært gledelig, og jeg håper at den statistikken holder, selv om vi nå er inne i årets mest brannfarlige måned. Levende lys – Ja, desember topper brannstatistikken. Hvorfor? – Det sier seg nesten selv. Desember, men også januar, er måneder med mange branner. Det skyldes i stor utstrekning jul. Det brukes mye levende lys i julemåneden. Selv om de fleste er forsiktige, er det fortsatt mer å hente. Generelt vil jeg si at levende lys aldri skal brenne i rom der det ikke oppholder seg mennesker. En potensiell fare er også husdyr som hund og katt. Det er fort gjort å rive ned et stearinlys. – Andre potensielle brannkilder? – Tidligere var smultgrytene et stort problem i julen. Nå er det ikke så mange som baker kaker med smult lenger, så det problemet er nesten borte. Men elektriske apparater og ledninger forårsaker mange branner. – Hvor mange? – Om lag halvparten av alle branner har en elektrisk årsak. Det kan være en kaffetrakter som ikke er slått av. Eller andre apparater som brukes feil eller har svakheter. Store oppsamlinger av ledninger er også farlig. En lang skjøteledning med mange kontakter er sjelden et problem om bare datamaskiner, printere og mobilladere kobles til, men plugges en varmeovn til, kanskje to tusen watt, er ikke ledningen dimensjonert for det. Da kan det fort oppstå brann, sier Lindstrøm. – Hva er ditt beste råd for å unngå brann? – Det er mye man kan gjøre, men den aller beste og billigste livsforsikringen man kan ha er røykvarsler, gjerne mange i huset eller leiligheten. Og det er selvfølgelig viktig å sjekke ofte at de virker.
Haldenmagasinet • desember 2010 7 Brannsjef Jens Lindstrøm, for anledningen i sivil hjemme i egen stue på Stenrød, har vært brannmann siden 1980. Han er stolt av Haldens moderne brannvesen og gleder seg over at antall branner de senere årene har gått kraftig ned. – Det skyldes blant annet at vi har jobbet målbevisst med forebyggende arbeid i mange år, sier han. Mange storbranner – Halden har gjennom årene hatt mange storbranner. Hvilke husker du best fra din egen tid? – Jeg husker mange store branner. Også fra tiden før jeg begynte i brannvesenet. Den største brannen var nok Stangs plass i 1979 der hele kvartalet gikk med. Men vi har også brannene på Bikkjetorget i februar 1986, Kreditkassen og Semgården på Sydsiden. Og det er mange, mange flere. Men det er ikke alltid at det er de største brannene som er de mest tragiske. Selv en liten brann kan ta liv. For bare to år siden gikk tre hus med i den tragiske dødsbrannen på Banken. Det er den store skrekken for oss; brann i eldre trehusbebyggelse, sier Lindstrøm. – Vi har gjort mye for å øke brannsikkerheten, men helt trygge blir vi aldri. Men hyppige kontroller, bedre regler og strengere håndheving av reglene er viktig. Vi har 250 særskilte brannobjekter i Halden. Det er overnattingssteder, restauranter, bedrifter, campingplasser og noen til. Disse får særskilt tilsyn. Den siste tiden har vi ikke hatt brann i noen av disse objektene. Det viser at det nytter med forebyggende arbeid. Moderne brannvesen – I disse dager er det altså hundre år siden Halden fikk sitt brannvesen, i det minste i organiserte former. Hvordan er «ståa» i jubileumsåret? – Vi har et moderne brannvesen i dag. Det har skjedd utrolig mye de siste tretti årene. Vi har en moderne bilpark, en dyktig og velutdannet stab av brannfolk i alle funksjoner. Oppgavene er mer allsidige enn før, så det krever mye å holde tritt med utviklingen. Brannmannskapene skal holde seg i form, være oppdatert på alt fra brannslukking til redning i forbindelse med ulykker og andre oppgaver som skader i forbindelse med vann. Vi har hyppige øvelser og sørger hele tiden for å være beredt til å gjøre en livsviktig innsats. Vi samarbeider også tett med brannvesen i nabobyene. Sarpsborg, Fredrikstad, Moss og Strömstad er alle viktige samarbeidspartnere. I mine første år i brannvesenet snudde vi på E6 ved kommunegrensen. Det var ikke vår brann. Nå rykker vi ut og gjør alt vi kan. Verken kommunegrenser eller riksgrense er noe hinder. Det gjelder å gjøre jobben på best mulig måte, uansett hvilken kommune det dreier seg om. – Halden brannstasjon er like gammel som brannvesenet. Åpnet i 1911. Har dere lokaler som egner seg? – Brannstasjonen er den eldste i landet som fortsatt brukes som brannstasjon. Selvsagt er det mangler i forhold til en moderne bygning. Vi skulle gjerne hatt større plass til utstyret. Litt trangt og uhensiktsmessig ellers er det også. Men jeg synes vi takler forholdene bra. Vi har krav til utrykningstid, så det er ikke bare å flytte brannstasjonen ut i distriktet. Selv om vi kan ønske oss mye, har vi fokus på det vi kan gjøre noe med. Det er å være forberedt, oppdatert og godt trent. Jeg føler at vi har et moderne brannvesen med moderne utstyr og flinke folk. Så gjelder det å utnytte mannskapene best mulig og samtidig fokusere enda mer på forebyggende arbeid. Vi skal slukke branner og redde menneskeliv, men vel så viktig er det å hindre at brann oppstår, sier Jens Lindstrøm. – Du kjempet på barrikadene da brannvesenet sto i fare for å miste ambulansetjenesten på 1990-tallet. Er du like sikker i dag? – Nei, jeg innser i dag at det krever stor kompetanse både på brann- og ambulansesiden. Kompetanse det er umulig for ett mannskap å ha. Vi mistet ambulansetjenesten 1. januar 1996. Siden den gang har vi hatt et tett samarbeid. Skulle jeg derimot ønske meg noe, vil det være at vi hadde store og moderne lokaler der både brannvesenet og ambulansetjenesten holdt til. Det ville bedre samarbeidet ytterligere. Men jeg innser i dag at det er riktig at det er to adskilte virksomheter.
Page 1 and 2: HaldenMagasinet Et informasjonsblad
Page 3 and 4: Haldenmagasinet • desember 2010 3
Page 5: Haldenmagasinet • desember 2010 5
Page 21 and 22: U N G D O M soller • kurs • sto

Gimle skole til topps! Brannvesenet 100 år Allsidig ... - Byline

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?