4

Riktig avtale til rett tid Side 1 

Flirt på besøk i Norge Side 6 

På Kryss og Tvers Side 8 

Nr. 4 - 2009. 102. årgang

I N N H O L D 

Leder Side 1 

Aktuelle forbundssaker Side 2 

Nytt fra vernekoordinator Side 3 

SBB Flirt på besøk i Norge Side 6 

På kryss og tvers Side 8 

Uttalelser fra årsmøtet Side 22 

Leserne har ordet Side 24 

Postkort Side 27 

Takk Side 28 

Meldte dødsfall Side 28 

ANNONSEPRISER 

1/1 side – kr. 8.000,- eks. mva. 

1/2 side – kr. 4.000,- eks. mva. 

1/4 side – kr. 2.000,- eks. mva. 

Stillingsannonser kan settes 

inn på forbundets internettsider 

for et tillegg på 

kr. 1.000,- pr. måned. 

Forsidebilde: Vi fortsetter med et bilde fra typekurs. Her ser vi bak fra venstre lokomotivførerne Paul Brandslett, 

Frode Veddeng og Hans Petter Bredeli og foran Roar Tøndel på repkurs på Di 4 i NSB Trondheim. 

Foto: Kjell S. Johansen. 

Redaksjonen avsluttet: 01.04.09 

Redaktør: Øystein Aslaksen 

Redaksjon og ekspedisjon: 

Svingen 2, 0196 Oslo 

e-post: nlf@lokmann.no 

Telefon: 23 30 21 10 

www.lokmann.no 

Layout: Allservice, Stavanger 

Trykk: Bryne Stavanger Offset, Stavanger

ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBUND 

Kontortid: 8.00–15.30 (15. mai–15. sept. kl. 8.00–14.30) 

Leder: Øystein Aslaksen. Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2 – 0196 OSLO. Telefon: 23 30 21 10. Telefax: 23 30 21 11 

Nr. 4 2009 

Lokomotivmands Tidende 

kommer ut med 10 nr. i året og 

tinges gjennom postkontorene 

MAI 2009 

Lokomotivmands Tidende koster 

kr. 400,– pr. år. 

102. årg. 

Riktig avtale til rett tid 

Forbundsleder Øystein Aslaksen 

Som kjent har forbundet inngått 

en avtale om skifttillegg i 

CargoNet gjeldende fra lønnsutbetaling 

i juni. Ordningen innebærer 

at tidligere lørdags/søndags 

tillegg og nattillegg utbetales 

som 25 % av månedlig 

grunnlønn. Tillegget er fast og 

dermed også i sin helhet pensjonsgivende. 

Denne ordningen 

er ikke ny i NLFs overenskomster, 

men finnes også i 

Flytoget med 21% og 26% ved 

arbeid annenhver helg, samt 

Cargolink med 24 %. De spesielle 

kompensasjonene for hyppig 

helgarbeid og arbeid på høytidsdager/aftener 

er uendrede. 

Kompensasjon for ubekvem 

arbeidstid har alltid vært et viktig 

tema i NLFs lønnspolitikk. 

Hensikten med kompensasjonen 

har vært todelt; på den ene 

sida å medvirke til å begrense 

arbeidsgivers bruk av natt/søndagsarbeid 

ved at det koster 

mye og på den andre sida sørge 

for at dette er tilfredsstillende 

kompensert når en først jobber 

skift. 

Forbundet har etter hvert 

kommet til en erkjennelse av 

det ikke er prisen på arbeidskraft 

som er det vesentlige momentet 

for arbeidsgiver i forhold 

til når togene går, men kundehensyn 

og behov for effektiv 

materiellutnyttelse. Samtidig utgjør 

ubekvemtilleggene en 

såpass stor andel av lokførers 

bruttolønn at det er et problem 

hvis de uteblir. Dette er to viktige 

elementer i vurderingen forbundet 

har gjort i saken. 

At skifttillegget blir fast, fører 

til at alle får det samme tillegget, 

uansett mengden av natt/søndagsarbeid. 

Det har vært et poeng 

å få en størrelse på skifttillegget 

som også dekker inn økonomisk 

de som jobber mest ubekvemt 

i forhold til dagens system. 

Dette har vi klart. 

Satsene for overtidsarbeid på 

natta og i helgene vil bli dårligere. 

NLF ser ikke på dette som 

et stort problem. Et lønnsystem 

som i for stor grad oppmuntrer 

til å jobbe overtid på feil tider 

av døgnet/uka, er i seg selv 

negativt. 

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4-2009 

1

FAktuelle 

forbundssaker 

Innføring av skifttillegg i overenskomsten 

mellom NLF og 

CargoNet AS 

Gjennom omfattende forhandlinger har 

CargoNet og NLF blitt enige om følgende: 

• Det innføres et skifttillegg som et månedlig 

tillegg på 25% av grunnlønn. Skifttillegget 

er en kompensasjon for arbeid i tidsrommet 

20.00 til 06.00 og arbeid på lørdager og 

søndager. Overenskomstens nattillegg 

(§5.1) og bestemmelsen om lørdags- og 

søndagstillegg (§5.2) utgår etter at skifttillegget 

er innført. 

• Skifttillegget innføres med virkning fra junilønn 

2009. Endringene innarbeides i overenskomsten. 

• For ansatte som utfører lokomotivførertjeneste, 

men som ordinært ikke arbeider turnus/skift, 

utbetales det en timelønn på 

125% ved togkjøring. 

• Ingen av partene kan påberope seg innholdet 

i denne avtalen ved lønnsforhandlingene 

for 2009. 

Hvorfor en ny avtale? 

I mars 2008 inngikk NLF en avtale om ”lettelser 

av arbeidsbelastningen i turnus for lokførere 

i CargoNet”. Denne avtalen inneholder 

målsetninger om redusering av opphold 

og andel nattarbeid. Hvis disse målsetningene 

ikke nås ligger det i avtalen straffebestemmelser 

som det skal forhandles om. 

På grunn av trafikkutviklingen i CargoNet 

klarer ikke bedriften å oppfylle kravene i avtalen 

om redusert opphold og andel nattarbeid. 

Derfor ble det gjennomført forhandlinger 

mellom partene i henhold til straffebestemmelsene 

i avtalen. 

Forbundet er av den oppfatning at isteden 

for å ta ut engangsbeløp i henhold til straffebestemmelsene, 

ville det vær fornuftig å gjøre 

endringer i overenskomsten som kommer 

alle til gode. 

Hva betyr endringene 

• Ved et skifttillegg vil kompensasjonen for 

ubekvem arbeidstid (natt og lørdag/søndag) 

øke for en gjennomsnittelig lokfører i 

CargoNet med ca 625,- kr i mnd. 

• Skifttillegget er et fast lønnstillegg og vil 

inngå i pensjonsgrunnlaget. Andre variable 

tillegg vil ikke nå opp i taket (56800,-) for 

pensjonsgrunnlaget. 

• Et skifttillegg gir en mer forutsigbar lønn. 

Blant annet i forhold til endringer av tjeneste. 

• Et skifttillegg vil føre til en raskere og mer 

effektiv lønnsutbetaling. CargoNet har ingen 

grunn til å sitte inne med 2-3 mnd. oppgjør 

før utbetaling 

• Det vi bli en omfordeling fra uforutsigbare 

tillegg (for eks. ved overtid) til forutsigbar 

inntekt. 

• Den nye avtalen fører til en omfordeling i 

forbindelse med tillegg for ubekvem arbeidstid 

ved at alle får det samme tillegget. 

STU må ta hensyn til dette ved framtidig 

ruteendringer. 

Informasjon 

Forbundet tar sikte på at det avholdes medlemsmøter 

i foreningene/avdelingene om 

den nye avtalen og endringene i overenskomsten. 

Justering av instruktørtillegg i 

NSB Gjøvikbanen 

NLF og NSB Gjøvikbanen er blitt enige om 

en justering og tilpasning av instruktørtillegg 

for instruktører ansatt på Gjøvikbanen. Den 

nye avtalen er inndelt slik at den dekker 

både avlønning ved forberedelse til kurs hvor 

dette kan gjøres i arbeidstiden etter gjeldende 

satser, eller på fritiden ved behov og 

lønnes da som 100 % overtidsarbeid. 

Når kursene avholdes er det enighet om 

en annen kompensasjon enn hva som er inntatt 

i overenskomstens pkt. 4.6. I stedet utbetales 

det en kompensasjon på kr. 800,- pr 

kursdag som også innbefatter telefongodtgjøring. 

I tillegg opprettholdes tilleggene 

etter ordinær turnus. 

Det er stilt krav til taushet og lojalitet noe 

som bør være en selvfølge og instruktørene 

skal fremstå som en god representant for bedriften. 

Hele avtalen finnes på forbundets 

hjemmeside. 

Avtale mellom NSB og NLF angående 

utvelgelse, opplæring 

og oppfølging av instruktører 

NLF har inngått en avtale med NSB om utvelgelse, 

opplæring og oppfølging av instruktører. 

Instruktørfunksjonen er en tilleggsfunksjon 

for lokomotivførere som har den 

nødvendige kompetanse som er godkjent av 

NSB etter gjeldene retningslinjer. 

Hensikt med funksjonen er primært å 

veilede og instruere kjørende personale i 

forbindelse med grunnopplæring og etteropplæring 

og det kreves gode ferdigheter 

og tjenestegjøring som lokomotivfører i 

minst tre år. I tillegg stilles det krav til motivasjon, 

holdninger, faglig kompetanse og 

pedagogiske egenskaper. 

Instruktørene som blir godkjent skal 

gjennom en grundig praktisk og teoretisk 

opplæring og vil etter bestått opplæring bli 

godkjent for en 5 års periode. 

De som er instruktører i dag vil kunne fortsetter 

som instruktører, med de samme betingelser 

som for nytilsatte instruktører i en 

overgangsordning. 

Hele avtalen finnes på forbundets hjemmeside. 

Medlemsdebatten i LO 

I forkant av LO-kongressen har LO åpnet 

for at det enkelte medlem skal få anledning 

til å komme med innspill på saker de mener 

er viktig for LO å prioritere å jobbe videre 

med. Det var derfor gitt muligheter for å 

delta i denne debatten via LOs nettside eller 

ved å benytte spesielle blanketter beregnet 

til dette. 

Resultatet av interessen blir målt i forhold 

til fylkesdeltakelse og aktivitet i det 

enkelte forbund. 

Selv om endelig opptelling ikke er klar 

kan vi allerede nå vise til et bra engasjement 

og vi regner med at deltakelse vil ligge 

på rundt 20 % av medlemmene når alt er 

opptalt. 

Stillingsansiennitet som lærer 

ved Norsk Jernbaneskole 

Forbundsstyret har behandlet spørsmål 

vedrørende stillingsansiennitet for ansatte 

på Norsk Jernbaneskole som har autorisasjon 

for å kjøre person- og/eller godstog. 

Disse opprettholder sin autorisasjon ved å 

være timesansatt i forskjellige jernbaneselskaper. 

Forbundsstyret fattet følgende vedtak: 

Timeansatte lokomotivførere opprettholder 

stillingsansienniteten. 

2 

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4-2009

VNytt fra 

Vernekoordinator 

STEIN-ERIK OLSEN 

Endringer i straffeloven – vedrørende 

vold/trusler i yrket 

Det pågår et omfattende arbeid med tilpassninger 

og endringer i Straffeloven. Blant 

annet vil det bli gjort tilpassninger i loven fra 

1902, når det gjelder lovbegrepet «vold og 

trusler mot offentlig tjenestemann». Det har 

pågått en diskusjon mellom diverse høringsinstanser 

og departementet hvor det framgår 

at uttrykket «offentlig tjenestemann» alltid 

har vært litt ullent og udefinert. Og det er 

stilt spørsmål til om det er hensiktsmessig at 

enkelte yrkesgrupper eventuelt skal ha et 

spesielt vern i loven og dermed få en strafferettslig 

særstilling. Og hva hvis disse offentlige 

tjenestene også kan utføres av 

private? Store deler av offentlig virksomhet 

er jo tross alt blitt privatisert. 

Straffelovskommisjonen og departementet 

har derfor kommet til at det 

er nødvendig å gi de nye bestemmelsene 

en snevrere rekkevidde og en 

klarere definisjon av hvilke yrkesgrupper 

som bør ha et ekstra vern. 

Det er foreslått å gi ansatte innen offentlig 

persontransport, lærere og 

helsepersonell denne beskyttelsen. 

Forslaget til ny lovtekst: 

§ 265 Særskilt vern for enkelte yrkesgrupper 

Med bot eller fengsel inntil 2 år 

straffes den som ved trusler søker å 

påvirke yrkesutøvelsen til en person 

fra en særlig utsatt yrkesgruppe. 

Som særskilt utsatt yrkesgruppe 

forstås 

a) helsepersonell som yter medisinsk 

begrunnet helsehjelp, 

b) personer som forestår allment tilgjengelig 

persontransport, som 

for eksempel jernbane, tunnelbane, 

trikk, buss, fly, drosje eller 

ferge, og 

c) personer som har ansvar for opplæring 

i grunnskole eller videregående 

skole. 

Den som hindrer yrkesutøvelsen 

til en person som nevnt i annet 

ledd, straffes med bot eller fengsel 

inntil 6 måneder. 

Med bot straffes den som ved 

skjellsord eller annen grovt krenkende 

ordbruk eller atferd forulemper 

en person som nevnt i annet ledd under 

dennes yrkesutøvelse. 

§ 286 Vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper 

Den som ved vold søker å påvirke yrkesutøvelsen 

til en person fra en særskilt utsatt 

yrkesgruppe, straffes med bot eller 

fengsel inntil 3 år. 

Med særskilt utsatt yrkesgruppe forstås 

a) helsepersonell som yter medisinsk begrunnet 

helsehjelp, 

b) personer som forestår allment tilgjengelig 

persontransport, som for eksempel jernbane, 

tunnelbane, trikk, buss, fly, drosje 

eller ferge, og 

c) personer som har ansvar for opplæring i 

grunnskole eller videregående skole. 

Departementets merknader til 

loven: 

Bokstav b omhandler personer som forestår 

allment tilgjengelig persontransport. At 

transporten må være «allment tilgjengelig» 

innebærer at yrkesutøveren gjennom sitt arbeid 

har kontakt med en ubestemt krets av 

personer. I dette ligger at yrkesutøveren 

ikke fritt kan gardere seg mot å komme i 

kontakt med enkeltpersoner. Enhver kan 

for eksempel ta seg ombord i en trikk eller 

en buss. En viss utvidelse av vernet ligger 

også i vilkåret om at yrkesutøveren må 

«forestå» transporten. Dette omfatter ikke 

bare den som direkte styrer transportmiddelet, 

som bussjåføren eller togføreren, 

men også billettkontrollører og andre som 

har til oppgave å sørge for avviklingen av 

transporten. Derimot faller for eksempel de 

som arbeider i billettluken på togstasjonen 

utenfor. Den nærmere grensedragningen vil 

bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering, 

der nærheten til selve gjennomføringen av 

transportoppdraget vil være det sentrale 

momentet. 

Altså – Etter et møte med konsernadvokaten 

i NSB, ble det konkludert med at de 

som «forestår» persontransport, vil tilnærmelsesvis 

ha den samme beskyttelsen i det nye 

lovverket, som i det gamle. De som forestår 

godstransport, har i følge lovmakerne ikke 

samme risiko for å bli utsatt for vold og trusler 

i jobben, og har dermed mistet denne særbeskyttelsen 

- men er beskyttet på lik linje 

med alle andre folk i det norske samfunn. 


3

Tildeling av stipend for studieåret 2009/2010 

LOs Utdanningsfond har som formål å støtte opplæringstiltak og 

kompetanseutvikling for medlemmer som har rettigheter i fondet. 

Rettighetene er knyttet til de tariffområder som finansierte 

Lavlønnsfondet og den forlengede trekkordning 2. og 3 kvartals 

1990. 

LOs Utdanningsfond 

Følgende utgifter er stønadsberetighet : 

- Kursavgifter 

- Eksamensavgifter 

- Merutgifter til nødvendig midlertidig bosted 

- Materiell 

-- Tapt arbeidsfortjeneste 

Fondet yter støtte til 

a) Helårsstudium (2 semester) på hel- eller deltid ved universiteter og 

høyskoler, folkehøyskoler og grunnskole - eller tilsvarende i voksenopplæringsorganisasjone-nes 

regi. 

Stipendets størrelse: Inntil kr. 15.000,- pr. studieår. 

Søknadsfrist for studieåret 2009/2010: 15 mai 2009. 

b) Utdanning av kortere varighet enn pkt. a) til: 

- Etter og videreutdanning som er direkte knyttet til yrket eller omskolering 

til annet yrke. 

- Praksiskandidater etter paragraf 3.5 i opplæringsloven. 

- Allmennfaglig utdanning med sikte på studiekompetanse. 

- Grunnskolefag 

- Opplæringstiltak innenfor organisasjons- og bedriftsutvikling knyttet 

til bedrifter. 

Stipendets størrelse: Inntil kr. 4.000,- innen EDB/IKT * og til 

øvrige kortere kurs inntil kr 8 000,- pr.studieår 

Søknaden må fremmes før eller mens studiene er i gang. For studier 

som avsluttes med eksamen eller fagprøve anses denne som avslutning 

av studiet. 

Lese- og skrive kurs inntil kr 10 000,- inkludert datatekniske hjelpemidler 

pr studieår (eget kurs i AOF) 

Søknader kan sendes fortløpende, og blir behandlet en gang i måneden. 

Søknad om stipend kan fremmes av enkeltmedlemmer i LO med 

rettigheter i Utdanningsfondet og som på søknadstidspunktet har 

sammenhengende medlemskap siste tre år. 

*Innen EDB/IKT gis det bare støtte fra utdanningsfondet til grunnlegende 

Dataopplæring og datakortet. For å sikre at opplæringen 

leveres fra seriøse leverandører godkjennes i utgangspunktet bare 

opplæring gitt av vårt eget studieforbund AOF. 

Dersom AOF-avdelinger i enkelte områder ikke kan tilby slik opplæring 

kan innstillingsut-valget godkjenne slike leverandører etter 

særskilt vedtak. 

Student medlemmer omfattes bare det første året de går over fra å 

være ordinært medlem til studentmedlem og hvis de før dette tilhørte 

et tariffområde som faller inn under ordningen. 

Du kan levere elektronisk søknad direkte fra internett, adressen er: 

www.lo.no gå inn på LOs hjemmesider og velg medlemsfordeler/ 

LOs utdanningsfond, eller på fastlagt søknadsskjema som kan lastes 

ned fra internett. 

Søknader sendes på fastlagt skjema til: 

LOs Utdanningsfond 

Youngsgata 11, 0181 Oslo 

Fullstendige retningslinjer for fondet og søknadsskjema kan også fås 

ved henvendelse til Landsorganisasjonen i Norge, LOs distriktskontorer 

eller forbundet ditt.


5

SBB Flirt på besøk i Norge 

Av lokomotivleder Øyvind Sørlie 

Som kanskje en del av våre våkne lesere 

har observert så hadde vi februar i 

år besøk av et togsett fra SBB (Swiss 

Federal Railways). 

Togsettet var i Norge for å gjennomføre 

strømforsyningstester i forbindelse 

med at NSB og Stadler 2. september 

2008 skrev kontrakt om leveranse av 50 

togsett med en oppsjon på enda 100 

togsett. 

Bakgrunn 

Da ikke alle av våre lesere er ansatt i 

NSB så kan det kansje være på plass 

med litt bakgrunnshistorikk. 2.september 

2008 ble det skrevet kontrakt mellom 

NSB og Stadler om leveranse av 50 togsett 

(med oppsjon på ytterlige 100) av 

togtypen Flirt (Fast Light Innovative 

Regional Train). 

Flirt er pr i dag bygd i antall av ca 

500 eksemplarer til forskjellige kunder i 

mange land. Flirt bygger på velkjent og 

utprøvd teknologi og har blitt tilpasset 

hver enkelt kunde sitt behov. 

Produksjon av NSB sin Flirt vil i all 

hovedsak bli gjort hos Stadler i 

Bussnang i Sveits. 

26.august 2009 er det designfrys av 

toget og produksjon vil starte november 

2009 og det første togsettet vil rulle på 

norske skinner november 2010. 

Forberedelser til strømforsyningstester 

Etter ønske fra Stadler så ble det bestemt 

at det i februar 2009 skulle gjennomføres 

strømforsyningstester i Norge. 

Dette ble gjort for at Stadler skulle få 

viktig informasjon vedr det norske 

strømforsyningsnettet noe som igjen vil 

gjøre våre togsett mer robuste mht 

strømforsyningsproblematikken vi har 

her i Norge. 

Togsettet som ble valgt var SBB sin 

Flirt, SBB Flirt RABe 521011 som er et 

4 vogn`s motorvognsett med drift på 4 

av 10 aksler, med en motorboggi i hver 

ende og med 3 jakobsboggier. Togsettet 

ble levert av Stadler til SBB i august 

2005 og hadde ved ankomst Norge gått 

ca 560.000 km, i Norge kjørte vi ca 

4000 km i perioden 17.februar-27.februar. 

SBB skulle stille med sveitsisk lokførerkompetanse, 

mens det ble bestemt 

av 5 instruktører fra lokledelsen skulle 

få et «lynkurs» på SBB Flirten i Sveits 

med tilhørende «øvelseskjøring». 

Kurset i Sveits ble gjennomført innimellom 

andre aktiviter/møter og det 

var en forvenntningsfull gjeng som 

møtte opp til «typekurs» hos SBB. 

Instruktør var Markus Kaeser, instruktør 

og lokfører stasjonert i Bern og 

tilrettelegger var Beat Wenger (testkoordinator 

i SBB). Litt spente på evt språkbarriærer 

var vi nok, men etter 30 sekunder 

var alt det glemt og vi fikk fort 

en uformell og hyggelig omgangstone. 

Kunne vi ikke finne de engelske ordene 

på ting og tang oppdaget vi fort at 

tysk og norsk har mer til felles enn det 

vi ante mht jernbanefaglige ord og utrykk. 

Kurset ble avsluttet med øvelseskjøring 

med innlagt stopp for bespsisning. 

Transport til Norge 

Underveis til Norge så var SBB Flirten 

en kjapp tur til Stockholm for visning 

til prominente gjester der. Men all den 

tid vi ikke gjorde noe 

forsøk på å få til en 

godkjenning for bruk 

i Sverige måtte vi 

trekke Flirten gjennom 

Sverige (fra 

Trelleborg til 

Stockholm og deretter 

fra Stockholm til 

Drammen 

(Sundland) som ble 

basen under oppholdet 

i Norge. 

Trekkraften gjennom 

Sverige var selvfølgelig 

en annen 

sveitser, nemlig 

EL 18. 

Testing i Norge 

Kort tid etter ankommst Sundland var 

det ut på sporet igjen med Flirten, men 

da retning vestover. Hallingdalen, Finse 

og med Bergen som endestasjon. 

Deltagerne fra Sveits fikk se Hallingdalen 

og Finse som badet i sol og hvor 

mange bilder som ble tatt på turen vestover 

aner jeg ikke, men det var mange. 

Selv om Sveits er et fjelland var de 

mektig imponert over den norske fjellverdenen. 

Underveis var det stopp på Finse for 

fotografering, kollega Øyvind Berge 

som møtte oss på Ål holdt et foredrag 

om Bergensbanen og om de forskjellige 

stedene langs banen som langt overgår 

en turistguide. 

Testekjøringen ble i all hovedsak 

gjort mellom Hønefoss og Nesbyen i 

sammarbeid med Jernbaneverket. 

Hønefoss-Nesbyen er den strekningen 

som Jbv bruker i forbindelse med 

strømforsyningstester da dette er en 

strekning hvor vi kan være helt alene i 

flere timer uten å forstyrre øvrig 

toggang. 

Etter at natttoget fra Bergen har 

kommet inn på Hønefoss kl 04.40 er 

det normalt ingen andre tog før tog 61 

til Bergen skal kjøre fra Hønefoss igjen 

kl 09.38. Da var det utrolig kjekt å ha 

Markus forklarer og instruerer og Tom Normann lytter 

og repeterer. 

6 


Flirt krysser tog 46 på Drivstua. 

med seg en kaffemaskin i toget, uansett 

tid på døgnet så hadde vi tilgang til 

fersk kaffe! Stor takk til produsenten av 

kaffemaskinen og Stadlerpersonalet 

som var lure nok til å ta med seg kaffemaskinen 

til Norge (og sveitsisk sjokolade). 

Under testkjøringen i Hallingdalen 

ble det bla gjort avtale med omformerstasjonene 

om utkobling av matesatsjoner 

og med ensidig mating fra Asker. 

Fra Asker til Nesbyen så er det ca 

190 km noe som påvirket spenningen 

på kjøreledning merkbart. Selv ved forsiktig 

pådrag merket vi fort fall i spenningen, 

men det var omformerstasjonen 

som fallt ut først og ikke togsettet. 

Stadler fikk samlet mye mengder data 

som vi håper skal sette de istand til å 

bygge våre Flirt tog på en måte som gjør 

de robuste mht strømforsyningsnettet vi 

har her i Norge. 

Visning i Sundland 

Nytt tog på norske skinner betyr mye 

interesse både internt og eksternt, derfor 

ble det arrangert «pressevisning» i 

Sundland 19.februar, først for personer 

fra media og etterpå internt for egne ansatte 

i NSB. Det at mange møtte opp 

viser at interssen for de nye togene er 

stor både innen egne rekker, men også 

ute blant media og ikke minst så har 

nok våre kunder store forhåpninger til 

de nye togene. Vi opplevde også under 

testkjøringen at fotografer med særskilt 

innteresse for jernbane var å se med 

jevne mellomrom uansett hvor vi kom. 

Til Trondheim 

På turen til Trondheim ble det lagt inn 

en liten ekstrastopp på Oslo S for visning 

av SBB sitt tog for en delegasjon 

for Samferdseldepartementet. 

På turen til Trondheim møtte kollega 

Roger Johannessen fra 

Trondheim oss på 

Vinstra og ble med til 

Trondheim. Også i 

Gudbrandsdalen fikk 

sveitserne bruk for fotoapperatene 

sine, kryssinger 

med CargoNet og 

EL 16 med Di 8 bak ble 

festet til mange linser. 

På turen over Dovre 

og ned Drivdalen med 

stopp på Drivstua fikk 

de i tillegg litt jernbane 

historie servert av 

Roger. 

På returen fra 

Trondheim dagen etterpå snødde det 

tett opp mot Støren, men da vi nærmet 

oss Dovre kom sola fram. På Hjerkinn 

var det påskevær med sol fra helt blå 

himmel og atter engang hørte vi 

«klikk.klikk», nye bilder foreviget til 

sveitsiske fotoapperater. 

Fotostopp på Finse. 

Erfaringer 

Testresultatene blir analysert av Stadler, 

men vi som deltok på testkjøringen fra 

lokledelsen gjorde oss noen refleksjoner 

vedr togsettet. 

• Snø og is pakket seg rundt luftputene. 

• Dårlig frontlys og støy fra tyfon ved 

bruk av denne 

• Trekk i førerrommet fra sidevinduer 

og i fra front foran lokf plass spesiellt 

ved kjøring inn i tunneller (ble muligens 

forsterket da vi kjørte med dør 

mellom førerrom og kupe åpen pga 

tilkobling av div måleutstyr). 

Vi oppdaget også en forstyrrende og 

irriterende frekvens støy fra strømrettere. 

Men i det store og hele så var toget 

utrolig lettkjørt med en fantastisk akselreasjon 

og retardasjon. Hvordan dette 

da vil slå ut på slitasje av bla hjul kan 

en jo spørre seg om. 

Men bare det å kjøre nesten 4000 km 

uten at høyspentbryter kobler ut en eneste 

gang eller at det meldes feil i diagnoseskjermen 

er jo noe nytt for de 

fleste av oss.Ved sjekk i diagnosehistorikken 

så lå det feilmeldinger der, men 

Stadler var veldig klar på at feil som 

ikke påvirket fremføringen av toget «det 

skulle ikke vises til lokfører». Også det 

at traksjons/hjelestrømretter er vannavkjølte 

bidro til å dempe støyen i toget 

på en vesentlig måte. 

Vår Flirt 

Selv om vår Flirt på mange områder blir 

annerledes enn SBB sin Flirt som var 

på besøk her, så lover det godt for fremtiden 

det vi opplevde under kjøringen 

her i Norge. På SBB sin Flirt la vi bla 

merke til at noe så enkelt som solid utførte 

innvendige skaper og luker med 

skikkelige låser var konsekvent gjennomført. 

Ellers var det gjennomgående 

kvalitet på det aller meste, noe som lover 

godt for fremtiden. Såfremt vi da ikke 

skal bygge om og modifiserer hele Flirt 

konseptet for norske «særforhold» 

Dette er kanskje en av de store utfordringene 

for Nye tog Prosjektet. Jeg 

håper og tror at vi omsider kan få en 

«hyllevare» som fungerer og ikke som 

står, pga delemangel/modifikasjoner 

osv, vi må ha lært noe gjennom de siste 

anskaffelsesprosjektene som vi tar med 

oss videre inn i dette prosjektet. 

Et av punktene som Stadler scoret 

høyt på i anbudskonkuransen var at 

toget inneholdt en stor andel lavgulv. 

Dette er mulig takket være at store 

komponenter som trafoer/kompressorer 

er montert på taket, noe som er nytt 

hos oss. 

Mye utstyr på taket blir jo en utfordring 

for vedlikeholdsutøver og det vil 

nok kreves en del justeringer og ombygginger 

eventuelt nybygg i så måte. 

Men mere om våre nye tog ved en 

senere anledning! 


7

På kryss og tvers 

Drammen 

XINGER MARIE T. BORUD 

Ny skribent 

Fra dette nummer stiller jeg som ny 

skribent fra Drammen. Hvem er jeg? 

Jeg heter Inger Marie T. Borud og er 

lokomotivfører. Ble autorisert i 

september 2001, var et par år i Oslo før 

jeg ble stasjonert i Drammen. Bor i 

Drammen med mann og to hunder. Har 

tidligere jobbet både i togservice og som 

konduktør i et år før jeg ble aspirant. Er 

opprinnelig fra Hønefoss og kjører 

Harley på fritiden. 

Til min forgjenger, Victor, er det å si 

at han skal fortsatt levere stoff til 

Drammenspalta. Det gjelder også andre 

som har noe på hjertet. Så bare ta kontakt. 

feil og mangler, og de jobber på spreng 

for å få togene til å gå. Etter å ha vært 

litt nysgjerrig har jeg fått vite noen triks 

som kan være greit å få med seg. Vi har 

slitt med at parkbremsen ikke løser på 

det bakerste settet ved skjøting, og dette 

har forårsaket forsinkelser og i noen tilfeller 

innstillinger. Et tips kan være å 

bytte på gatewaysikringene, slik at 

slaven blir master. En annen ting jeg 

fikk tips om er hvis ikke delelampa lyser 

i mellom togene er det høyst sannsynlig 

feil med mikrobryter og/eller ledningen 

til mikrobryteren for parkbrems. 

Denne er plassert i kobbelet rett ved 

stål wireren for manuell deling, og det 

hender wireren sliter av isolasjonen på 

ledingen. Undertegnede har nå alltid 

med seg isolasjonstape i sekken! 

Treningsstudio... 

Skal vi ikke reklamere med at vi har det 

72 Havari 

Tidlig i mars i år stanset to 72-sett 

trafikken i Liertunellen. Det hele ble 

forårsaket av et takdeksel som løsnet på 

det fremre settet, dette dro med seg 

kjøreledning, rundt ti utliggere, ødela 

tre strømavtagere og et vindu. 

Ombordansvarlig i det bakerste settet 

fortalte at det var et skikkelig rabalder 

med gnister som lyste opp hele tunellen. 

I følge den uheldige lokføreren, Jan 

Petter Juriks, gikk evakuering av de 

reisende smertefritt, mens han selv ble 

sittende i hele 6 timer før han ble hentet. 

Vi får håpe han ikke har utviklet en 

frykt for mørke og trange tuneller! 

Når det kommer til undersøkelsen av 

72-settet så viste det seg at glassfiberdekslet 

hadde løsnet fra festene. Vi får 

satse på at dette er et engangstilfelle 

med svake fester, og at vi slipper å gå på 

taket ved uttak for å sjekke at alt sitter 

der det skal. 

72 Problematikk 

Det er ikke bare oss som sliter med type 

72 til daglig. Etter hvert har mekanikerne 

i Sundland fått en del erfaring med 

72-03 med splitter nytt takdeksel, forhåpentlig godt festet! 

Rød ledning til mikrobryter for parkbrems. Kan lønne seg å sjekke denne ved 

uttak. 

8 


Fin badstue. 

i Drammen, men vi har fått et flott et i 

Oslo. Her er det apparater for enhver 

muskelgruppe. Ny fin badstue å slappe 

av i. Det er virkelig å anbefale å ta en 

tur ned for å sjekke ut fasilitetene. Det 

finnes skap til å låse inn personlige eiendeler 

mens du trener, disse skal ikke 

brukes for langvarig oppbevaring. Det 

er for at vi alle skal få muligheten til å 

bruke disse. 

Årsmøte i Drammen 

I år ble årsmøtet i Drammen holdt i 

Globusgården som i mange år tidligere. 

Dessverre blir dette siste gangen. Vårt 

årsmøte var faktisk den siste aktiviteten 

i den gamle gården som er i regi av 

Globus. Det var et bra møte med nærmere 

30 oppmøtte med representanter fra 

både CargoNet og NSB. Det var også 

noen pensjonerte lokførere tilstede. 

Møtet ble åpnet ved at 

NLFs nestleder Roald 

Nyheim oppdaterte oss om 

forbundets arbeid med 

hensyn til lønn, sikkerhet, 

medlemmer og selskaper 

både her hjemme og ellers i 

Norden, og diverse utfordringer 

med tanke på grenseoverskridende 

kjøring. 

Vi hadde også besøk av 

Stein-Erik Olsen som er 

vernekoordinator i forbundet. 

En av de største utfordringene 

vi har, med 

tanke på leverandørene 

våre, er å få tilfredsstilt våre 

støykrav som er lavest i 

Norden på 70 desibel. Det 

er også en utfordring med 

tanke på de settene og 

lokomotivene vi allerede 

har. Det er foretatt endel 

målinger, og støyen f. eks. i 

type 72 er på hele 78 

desibel. I tillegg kan det 

variere med opptil 10 desibel fra førerrom 

til førerrom. Her har vi helt klart 

mye å jobbe med, og vi som opplever 

denne støyen hver dag må melde i fra 

om dette. Et lite tips som kan være nyttig 

og prøve er å felle inn speilene i høye 

hastigheter. Dette opplever jeg personlig 

at hjelper på støyen. I tillegg kanskje vi 

sparer litt strøm..? 

Til slutt 

Til slutt viser våre kollegaer i Kongsberg 

at det å lese til sir prøven ikke trenger å 

være kjedelig. Ta med litt brus, pølser 

og noen gode kollegaer og vips går lesingen 

som en lek! 

Bra oppmøte på Globus gården. 

Roar Thovsen (t.v.) og Børre Hoen finpusser 

sine kunnskaper. Foto tatt av 

Dag Helgesplass med Sony Ericsson 

K810i 


9


Hamar 

XLOKFØRER STEIN DØLPLADS 

Kollektivknutepunkt i 

Elverum 

Fornuften seiret uttalte Høyre og 

Fremskrittspartiet og stemte ned forslaget 

om samlokalisering av kollektivtrafikken 

i Elverum. Utbrytere fra 

Arbeiderpartiet, nå med navnet Team 

Elverum, stemte sammen med 

Fremskrittspartiet og la på lokket for et 

felles samlingspunkt for kollektivtransporten. 

Skysstasjonen blir nå på torget 

som i dag, men at den innarbeides i 

planene med det nye Martenssentret. 

En skal ikke skrive så mye om dette, 

men en må vel kunne si at de som 

stemte imot ikke bruker verken buss 

eller tog. Det skal ikke mye fantasi til 

for å forstå at det blir veldig trælete og 

kombinere buss med tog. En gangavstand 

på 15 minutter setter en god 

stopper for dette. Så da blir det som før. 

Skal du videre må du ta buss. En kan 

ikke gå til Torvet i Elverum med en tung 

koffert. 

Ordføreren sier han skal jobbe for å 

få bedre kommunikasjon i Elverum. 

Blant annet oftere togforbindelse noe 

som har noe for seg hvis det utbygges 

parkering ved stasjonen. Dette blir for 

pendlere til Hamar. De andre som skal 

videre med buss, ja det er en annen sak. 

Du må nok ta en god bit av et surt eple 

ordfører. Opplegget i Elverum er gammaldags 

og helt ubrukbart for å avvikle 

en moderne kollektivtrafikk. Som siste 

punkt for nå er jo at fylke uttaler at hvis 

et opplegg er valgt, som de synes ikke er 

bra må kommunen betale alt som det 

koster og bygge nytt på toget. 

Hedemark Trafikk har jo uttalt at de vil 

ha skysstasjon ved jernbanen. Så da 

Elverum kommune, er det bare og åpne 

pengepungen og bare kommunens 

pengepung. 

Sunne matvaner 

Det har vært skrevet en del i bladet vårt 

om bedrifthelsetjenesten angående 

livsstilssykdommer, kosthold og skiftarbeid. 

Det å leve usunt har en tendens til 

å føre til høyt blodtrykk, diabetes og redusert 

sexliv. Nå skal jeg la det siste 

ligge, men har lyst til og fundere litt 

over de andre. Nå har ikke dette bare 

Slaget har stått og folket har talt. Her skal den nye skysstasjonen bygges. Da 

uten jernbanen som aktør. Det skal ikke være lett. Kan en si det slik: Er en så 

dum å bruke offentlig transport så får en takke seg til med det en får. Trodde 

ikke dette var tilfelle i 2009. 

med jobben å gjøre, men livsstilen gjelder 

hjemme også. Som lokfører jobber vi 

til alle tider av døgnet og det er veldig 

viktig at en har et fornuftig kosthold. 

Hvis vi ikke tenker fornuftig så har vi 

det lettvint. For overalt kan en få kjøpt 

brus, pølser og sjokolade. Enten på overnattings 

steder eller bensinstasjoner. 

Men tenker en sunt kosthold er tingene 

ikke fullt så greit noe mer. Kneipen i 

matpakka har en tendens og gå i oppløsning 

etter kort tid så når en er borte 

over litt lenger tid må en ta grep. 

Det er her jeg mener at arbeidsgiver 

har et ansvar. Ordningen med frukt på 

arbeidsplassen fungerer ikke utenom i 

de større byene. Ute i distriktet ser en 

ikke noe til dette og det er synd. Det 

hadde vært greit med et eple eller en 

annen frukt enn sjokolade. Arbeidsgiver 

er jo veldig tydelig i sin sak at de 

er interessert å ha oss på arbeid og ikke 

gå hjemme og være sjukmeldt. Så da må 

arbeidsgiver stille opp. 

Der hvor vi begynner tjenesten og 

har våre pauser må de gjøre det mulig å 

få tak i frukt og grønt. Det vil lønne seg 

i lengden også gir det et signal at arbeidsgiver 

bryr seg. Neste punkt er overnattings 

plassene. Lange opphold må 

en ha noen ganger og da må en finne på 

noe i den tiden. En kan ikke ligge som 

et slakt i 12 til 13 timer. Vår lokførerleder 

Arne Bjerke har forstått dette og 

har sponset oss med penger som har 

gått til en sykkel. Den er plassert på 

Åndalsnes. Sykkelen er i daglig bruk på 

sommeren og takk til global oppvarming 

nesten vær dag i vinterhalvåret 

også. Dette er et veldig flott tiltak som 

gjør at vi kommer oss ut litt og får en 

del bevegelse i kroppen. 

Jeg håper det er flere som har gjort 

det samme som Arne. For noen år siden 

hadde vi bedrifthelsetjenesten på besøk 

under et kurs på Nyland. De pratet om 

sundt kosthold. Et bra tiltak som burde 

vært fulgt opp. Bedrifthelsetjenesten 

burde ha påvirkningskraft på arbeidsgiver 

og jobbe med dem for og få til 

frukt og grønt på arbeidsplassene. Er 

dette noe vi kan håpe på? 

CargoNet sine diesellokomotiver 

CargoNet har den senere tid begynt å 

10 


Her er det lettvint å få tak i usund mat. Bensinstasjoner med åpningstider 

døgnet rundt dukker opp over alt. Det burde være like lettvint å få tak det 

sunne alternativet 

forsinket, kundene klager, nå senest på 

NRK at de er tvunget til å kjøre bil hvis 

de skal være sikre på å få godset fram i 

tid. Vi må være bedre enn som så. Om 

ikke annet behold CD66 lokene slik at 

de kan gå inn i de tunge togene isteden 

for DI 8. Kundene må vite når vi 

kommer. 

Når det gjelder Euro4000 så er det et 

bra valg. Innmaten i disse lokene finnes 

hos tusenvis av brødre over hele verden. 

Men jeg leste en plass at lokene 

skulle bygges om for norske forhold og 

da kommer den gamle NSB-tida fram i 

lyset. Jeg vet jo ikke hva det innebærer 

for Euro 4000 lokene. Håper det går på 

varmeapperat og lignende, ikke ombygginger. 

Huff. Skremmende tanker. 

Valget ligger hos CargoNet om vi nå 

skal få en bedre teknisk stand over diesellokparken 

vår med å få flere Euro 

4000 eller beholde CD 66. Hva enn vi 

velger blir det bedre enn hva vi har nå 

med DI 8. 

bruke mer diesellok på elekrifiserte 

strekninger. Slik som parafintoget til 

Gardermoen og togparet til Åndalsnes. 

Det er da DI 8 lokene som får prøvd seg 

med variert utfall. I nord står CD66 for 

de tyngste takene. Men nå har Cargo- 

Net leaset Euro 4000. De har bestilt 6 

stykker med levering i 

2010 i følge nettet. 

Det er da meningen 

at CD66 skal returneres 

leaser. Første leaser av 

CD lokene var HSBC 

Rail. Beacon Rail har nå 

tatt over de seks lokene 

som CargoNet har pluss 

2 stykker som TGOJ har 

og ca 10 lok som er i 

Tyskland og Nederland. 

Det er også Beacon Rail 

som skal lease ut Euro 

4000. CD 66 lokene for 

eksempel blir det bare 

flere og flere av. Til nå 

er det laget 559 stykker, 

i produksjon er det 44 

og mellom 7 og 50 står 

som ordre. Det sier litt 

om loket. Nok om det. 

Seks lok av Euro 

4000 er alt for lite. Det 

burde vært 10 stykker. 

Vi må ha noen på Raumabanen også. 

Europris lokene, les DI 8 egner seg ikke 

til denne jobben. Togene på 

Raumabanen er blant de tyngste som 

CargoNet kjører. Det er alt for mye feil 

med lokene. Vi er snart på samme plass 

som når vi kjørte T44 der. Togene blir 

Her er en av slektningene til Euro 4000. Toget ankommer Yuma Arizona. 

Takk for meg 

Ja, dette er siste bidrag fra meg i Hamar 

spalta. Jeg håper årsmøtet valgte ny 

medarbeider til å skrive i spalta. Jeg 

håper også at dere har fått noe ut av det 

jeg har skrevet i spalta. Takk for meg. 


11


XStavanger 

LOKFØRER HAAKON BJERTNES 

Studieturen 2009 

Årets studietur gikk til Danmark, 

nærmere bestemt Århus. Vi startet turen 

med en trivelig reise om bord på M/S 

Bergensfjord fra henholdsvis Bergen og 

Stavanger den 9. mars med ankomst 

Hirtshals tidlig på dagen. Fra Hirtshals 

tok vi tog til Hjørring for så å ta plass 

på DSB sitt tog videre til Århus. 

Ved ankomst Århus ble vi møtt av 

Hans S Merstrand, som er lokal tillitsvalgt 

tilsluttet Dansk Jernbaneforbund. 

Han var vår vert under oppholdet 

i Danmark. 

Den første dagen ble innledet av på programmet, der fikk vi blant annet 

Kent Pedersen, (lokinspektør i DSB, tatt både IC3 og IC4 i nærmere øyesyn. 

med ansvar for å tilrettelegge for anbudsprosesser 

i Europa), som innformertakelsen 

av materiellet gikk ikke 

IC4 blir levert av Ansaldo Breda og overte 

om selve prosessen fra en strekning knirkefritt der nede heller. En annen 

ble lagt ut på anbud og frem til selskapene 

hadde levert 

ting som fasinerte flere av oss var hvor 

sine ferdige tilbud. 

Det gikk litt på 

hvordan de innhentet 

informasjon 

om strekningen, 

overenskomst i det 

respektive landet, 

tjenesteoppsett, 

krav til materiell, 

eventuelle bonusavtaler 

ved oppnådd 

kundetilfredshet 

osv. 

Deretter var det 

omvisning rundt IC4. Foto: M. Kyte. 

på DSB sitt anlegg 

som var satt opp 

Martin Kyte tester ut førerplassen i IC4. Foto: M. Kyte. 

Våre guider Hans og Allan. Foto: M. Kyte 

Kent Pedersen. Foto: H.B 

Tom Bjørndal er ute og inspiserer IC3. Foto: H.B. 

12 


Torben Sonne. Foto: M. Kyte. 

lite synlig slitasje det var innvendig i 

IC3, hvis man sammenligner med vår 

egen type 73. Det var rent og pent, ingen 

nedslitte tepper eller hullete seter. 

Mulig noen andre også burde ta seg en 

studietur til Danmark i fremtiden 

(Presiserer at akkurat dette er undertegnede 

sin ytring og ikke foreningene). 

Tillitsvalgt fra DSB Helsingør, Torben 

S. Sonne, startet dag nummer to med å 

fortelle om sine erfaringer rundt dette 

med konkurranseutsetting, og hvordan 

dette igjen førte til at Helsingør ble nedlagt 

som stasjoneringssted. Han fortalte 

om hvordan skuffelse og usikkerhet 

rundt fremtiden påvirket 

medlemmene i sin forening, 

og om hvordan de 

hadde nyttegjort seg av 

kollegastøtteordningen. 

Det ble holdt medlemsmøter 

hvor også familiene 

til de berørte var invitert, 

der man belyste de menneskelige 

aspektene ved å 

befinne seg i en slik situasjon. 

Etter en herlig lunsj tok 

lokførerleder i DSB Århus, 

Carsten Hansen, 

over ordet. Han informerte 

om hvordan DSB ble 

tvunget til å effektivisere 

og tenke nytt, for å kunne 

møte de fremtidige utfordringene 

som vil 

komme. 

Kveldene ble viet til det 

Carsten Hansen. Foto: H.B. 

sosiale og det var en god anledning for 

gamle kjente til å mimre litt, mens det 

for de av oss som er relativt nye i yrket 

var en fin mulighet til å bli kjent med 

flere kolleger. 

Hjemreisen forløp på samme måte 

som reisen ned bare i motsatt rekkefølge, 

og det var en gjeng full av nye 

inntrykk som deltok på oppsummeringsmøtet 

ombord på M/S 

Bergensfjord. 

For oss som ikke har opplevd dette 

med konkurranseutsetting på nært 

hold, har det vært to lærerike og spennende 

dager. Og forhåpentligvis er vi litt 

bedre forberedt dersom den politiske 

vinden snur og dette muligens dukker 

opp her hjemme. Men så har vi jo fortsatt 

muligheten til å påvirke ved høstens 

stortingsvalg. 

Da gjenstår det bare for meg, på 

vegne av Lokomotivpersonalets forening 

i Stavanger og i Bergen rette en stor 

takk til våre danske kolleger for to 

svært lærerike dager. Spesielt til Hans S 

Merstrand som organiserte og hentet 

inn disse resurspersonene. 

Årsmøtet 2009 

Det ble holdt årsmøtet for 

Lokomotivpersonalets forening 

Stavanger på Quality Hotel Residence i 

Sandnes 7.03.2009. 

Etter en åpning av foreningsleder 

Eirik Larsson ble det valgt dirigent, 2 

sekretærer, tellekorps og 2 til og godkjenne 

protokollen. 

Carazo Miguel kom fra Jernbaneverket 

for å informere om dobbeltsporet 

før vår forbundsleder Øystein Aslaksen 

delte ut gullnål til Sven M Lutsi og 

Rune Larsen for 40 år i LO. Deretter informerte 

han og Jan Even Nystad om 

aktuelle saker fra NLF. 

Havsø kom og orienterte på vegne av 

NSB. 

De største endringene i styret er som 

følgende: Knut-Sigve Stene tar over 

En fornøyd gjeng prøver å fordøye lunsj, samt mange nye inntrykk. Foto: M.Kyte (selvutløser) 


13


som leder etter Eirik Larsson som går 

inn som nestleder. Raino Heggen tar 

over som sekretær/opplysningsleder 

etter Rolf Ove Hansen og Arve Tveit 

blir verneombud i stedet for Guttorm 

Grimstad. 

Jeg vil benytte anledningen til å 

ønske de som tar fatt på nye verv lykke 

til, og samtidig takke de som gir seg for 

en iherdig innsats. 

Det var spesielt gledelig å se at så 

mange pensjonerte lokførere tok seg tid 

til å komme. Etter møtet var det middag 

med tilhørende uformell prat rundt 

bordene og for enkelte varte dette en 

stund utover kvelden. 

Sven M Lutsi og Rune Larsen mottar heder og ære fra forbundsleder Øystein 

Aslaksen, etter sine 40 år i LO Foto: H.B 

Trondheim 

XLOKFØRER KJELL S. JOHANSEN 

Frontrute T-93 

Denne blei spesifisert til å tåle «alt», og 

vi har trodd at vi var ganske sikre der vi 

sitter bak den. Det gamle gitteret foran 

vinduet fra Di-3 sine glansdager, ble jo 

også til slutt fjernet da vi fikk nye 

vinduer med «panserglass». Vi har 

regnet med at det skulle tåle steinsprang 

i tunnelene, og det meste vi kunne bli 

Virker ikke spesielt trygt dette? 

utsatt for. Men den gang ei. Det skulle 

bare «litt» snø til – tydeligvis. Bjørn 

Holth kjørte tog 478 med dobbelt 93- 

sett den 2. mars. Det bakerste settet var 

avstengt, og godt er det. Etter kryssing 

med tog 471, fikk Bjørn en telefon fra 

føreren i nordgående dagtog. «Hvordan 

er’e toget ditt ser ut?» «Ser ut?» sa 

Bjørn, han hadde ikke merket noe galt. 

Men det var det til gangs. Det meste 

av frontruta på baksettet var knust, det 

var snø og glass inne i hele forreste 

kupe og sjølsagt i førerrommet. 

Heldigvis var togsettet avstengt, det er 

vanskelig å si hvordan det kunne godt 

med reisene i forreste kupe. De fant 

ikke is, så det ser ut som om det bare 

har vært en stor mengde snø som har 

rast ned på toget i en tunnel. Dette har 

Fullt av snø i førerrom. 

skjedd mellom Mo i Rana og 

Lassemoen. De mistenker 

Kjerringvatntunnelen nord for 

Sefrivatn, men er ikke helt sikre, de 

hadde jo ikke merket noe. 

Også VO Paul Brandslett har opplevd 

snøras der. Han kom i dagtoget og 

fant halve tunnelåpningen fylt av snø. 

Med en Di-4 føyk han gjennom uten 

store problem, men alle slangeopphengene 

foran blei bretta til side. Så snøen 

kan også være «hard». Verneombud har 

sendt ut en påminnelse om viktigheten 

av at alle melder fra til togleder og 

DROPS når det oppdages isdannelser/snøskavler 

som kan falle ned. 

Hvis du mener det er stor fare for at snø 

og is kan falle ned og forårsake skade, 

meld fra og kjør sikthastighet på utsatte 

steder som tunneler og skjæringer. 

Feil på skifteradio Di8-708 

Jeg har fått vite at dette er et problem 

fra Verneombudet i CargoNet. Etter en 

gjennomgang i GTP-S har det vært flere 

meldinger på feil med skifteradioen på 

dette lokomotivet den siste tiden. Det er 

her meldt inn feil når skifteradioen benyttes 

på lang avstand. Var det noen feil 

med forbindelsen til den eksterne antennen? 

Feil på skifteradio på lokomotiver 

har meget stort skadepotensial og bør 

derfor følges spesielt opp. Kartlegging 

av status på skifteradio i CargoNet har 

startet, men det har tatt litt tid. Det er 

viktig at dette arbeidet blir prioritert. 

Det ble fortsatt brukt papir i holderen 

14 


for å få kontakt mellom laderen og 

skifteradioen fredag den 20/3, det på 

tross av at det var meldt feil med ladingen 

8/1 og 17/1. Før jul 2008 ble det 

opplyst fra verkstedet av det nå var 

skaffet ladere, og de skulle byttes når vi 

meldte de inn som feil. De gamle var 

blitt så slakke at de mister forbindelsen 

til ladekontaktene. 

Vedlikehold av banen i områdene 

Steinkjer – Bodø 

Det skal i løpet av året gjøres en god 

del utbedring av plasksviller. Det 

renskes stikkrenner, 3 i området 

Grong, 18 i området Mosjøen, 16 i område 

Mo i Rana og 82 videre til Bodø. 

Det skal skiftes komponenter i sporveksler 

på Agle, Grong, Drevvatn, 

Lassemoen, Bolna, Lønsdal og sporveksel 

106 i Bodø. Det vil bli gjort en 

god del stikkbytte av sviller i hele området. 

Skinnesliping vil bli gjort på 

høye skjøter mellom km 477 og 479. 

Det blir bruvedlikehold – rehabilitering, 

sandblåsing og maling av 

Bruneset bru over Namsen og 

Trolldalen viadukt. Ellers skal det 

Det blir vedlikehold i år også. 

skiftes en del brusviller bl.a. Sandålen 

og Namsen bru. På Bjerkabrua skal det 

skiftes kantplank. Det skal gjøres noe 

gjerding for publikum, og det er satt av 

5 millioner til gjerding mot dyrepåkjørsler, 

uten at det er helt bestemt 

hvor disse skal brukes ennå. Det blir 

skinnebytte i diverse korte områder. 

Det blir en del sporjustering, 

skinnesliping Grong – Steinkjer og 

vegetasjonssprøyting på hele strekningen. 

Rassikring skal foregå på deler av 

strekningene: Finneidfjord – Krokstrand, 

Grong – Harran, Harran – 

Majavatn og Mo – Lønsdal. 

Flytoget 

XLOKFØRER FREDRIK NØRBECH 

Frokost med smell 

Klokken ni på morgenen fredag 20. 

mars hadde Flytogets direktør, Linda 

Bernander Silseth invitert til frokost på 

hotell Royal Christiania. I et av møterommene 

på hotellet hadde det blitt satt 

fram rundstykker, yoghurt, juice, kaffe 

og te. Her kunne de nærmere 70 

frammøtte forsyne seg av bordets gleder 

mens de ventet på at «showet» skulle 

starte. Det var på forhånd lovet en overraskelse, 

så flere var nok redde for å 

sette maten i halsen. 

Linda Bernander Silseth ønsket velkommen, 

og kunne glede alle med at 

Flytoget holder budsjettene selv i et fallende 

marked. Så ble scenen overlatt til 

Jan Fredrik Karlsen. Heldigvis var han 

ikke kommet for å avholde en spontan 

Idol audition med de frammøtte som 

ufrivillige deltagere. Han holdt derimot 

et engasjerende og energisk foredrag om 

viktigheten av å være positiv og gripe de 

mulighetene som byr seg. Det hele var 

krydret med historier fra hans egen 

oppvekst og yrkeskarriere. Morgenens 

store overraskelse sørget Marion Ravn 

for, da hun entret scenen sammen med 

sin gitarist. Hun avholdt en eksklusiv 

minikonsert for den måpende forsaml- 

«Idol» Fredrik skapte latter og smil med mange gode historier. (Foto: F Nørbech) 


15


ble lurt trill rundt på en drosjetur mellom 

flyplassen og sentrum av Riga, virker 

ikke prisen så avskrekkende heller. 

Marion Ravn var morgenens store overraskelse, og leverte en flott liten konsertopplevelse. 

(Foto: F Nørbech) 

ingen. Hun bedyret at hun aldri hadde 

opptrådt så tidlig før, men hadde ingen 

problemer med å levere varene. 

Flytogets «grand old man» Knut Blom 

Sørensen avsluttet det hele med en liten 

tale om livsglede, før folk gikk hvert til 

sitt. Forhåpentligvis med en god start på 

dagen i bagasjen. 

Litt mindre billig 

For første gang på fire år har Flytoget 

nå besluttet å heve billettprisene. 

Økningen gjelder fra første april, og er 

på ti kroner fra alle stasjoner. Dermed 

når prisen fra Asker og Sandvika den 

magiske 200 kroners grensen, mens 

man fra Oslo må ut med 170 blanke 

riksdaler for en tur til flyplassen. Som 

kjent befinner verdensøkonomien seg 

nå inne i en dyp krise, og næringslivet 

snur hver stein på leting etter områder 

hvor det kan spares penger. Om det i lys 

av dette er riktig å øke prisene nå kan 

sikkert diskuteres, men Flytoget trenger 

jo også mer penger i kassa. En ting som 

er sikkert er at en reise med Flytoget er 

trygg og effektiv. Etter at spaltisten nylig 

O-kurs 

En gang i året skal alle lokomotivførere 

og Flytogverter avlegge en kontrollprøve 

i sikkerhetstjeneste. Denne prøven 

har, fram til nå blitt avholdt i forbindelse 

med et orienterings-kurs (okurs). 

Endringer og uklarheter i bestemmelsene 

kan på denne måten klargjøres 

før selve prøven. Instruktørene 

har imidlertid merket seg at mange av 

«studentene» er så stresset og opptatt 

av selve prøven at mye av det øvrige 

kursinnholdet går «hus forbi». Derfor 

ble det i år besluttet at prøven skulle 

fjernes fra kurset og avikles på et senere 

tidspunkt. Det er i skrivende øyeblikk 

ikke presentert et endelig opplegg for 

hvordan dette skal gjennomføres, men 

trolig vil prøven avvikles ved hjelp av 

en pc-basert løsning en gang mellom 

påsken og sommeren. Om det er en 

riktig beslutning å fjerne prøven fra 

kurset får tiden vise, men å gjøre det før 

alternativet er klart og drøftet grundig 

med de tillitsvalgte virker en smule forhastet. 

Årets kurs ble gikk over to dager, og 

hadde hovedfokus på kommunikasjon 

og beredskapshåndtering. Instruktører 

fra If Sikkerhetssenter på Hobøl var 

hentet inn for anledningen. En av øv- 

Ikke alle reisende setter like stor pris 

på den nye prisen.. (Foto: F Nørbech) 

Nei, dette er ikke en lek. Instruktør, Leif Høland fra If Skadesenter (til høyre) 

går igjennom en brann i Romeriksporten. (Foto: F Nørbech) 

16 


elsene innebar at kurset ble delt i to, og 

ved hjelp av radiokommunikasjon 

skulle den ene gruppen instruere den 

andre til å bygge en Legofigur. Andre 

øvelser var av en såkalt «table-top» 

type, hvor forskjellige scenarioer ble 

iscenesatt på et bord, ved hjelp modeller. 

Kursdeltagerne skulle så diskutere 

seg fra til løsninger på de ulike problemstillingene. 

Flytogets egne instruktører 

gikk igjennom endringer og spørsmål 

i forbindelse med sikkerhetstjenesten, 

men denne bolken ble etter manges 

mening altfor kort. Det er beklagelig at 

en så sentral del av et slikt kurs blir avspist 

med så knapp tid. Deler av kurset 

var satt av til annen informasjon, så her 

kunne det vært mulig og omprioritert 

noe. Det vil bli spennende å se hvordan 

det nye opplegget rundt avviklingen av 

sikkerhetsprøven vil fungere når den tid 

kommer. Spalta følger saken. 

Steinar Vold og Michael J. Tung takker Runar Gulliksen for lang og tro tjeneste 

på loket. (Foto: F Nørbech) 

Historisk pensjonist 

Runar Gulliksen må betegnes som en 

ekte Flytogveteran, og går inn i historien 

som den første lokomotivfører i bedriften 

som går av med pensjon. På avdelingens 

årsmøte i mars ble han hedret 

som seg hør og bør. Formann i forening 

Oslo, Michael J. Tung, overrakk det 

tradisjonelle modell-lokomotivet og et 

diplom fra NLF. Formannen i avdeling 

Flytoget, Steinar Vold ga Runar et gavekort 

og lykkeønskninger på veien inn i 

pensjonisttilværelsen. Vi slutter oss til 

og håper den historiske pensjonisten vil 

trives som plommen i egget. 

Visste du at: 

• i North Carolina er det forbudt å 

synge falskt? 

• det er ei fyrlykt i tårnet på Fredrikstad 

kirke? 

• i Oklahoma er det forbudt å spise av 

en annens hamburger? 

• i South Carolina må alle myndige 

menn ta med rifler i kirken for å avverge 

indianerangrep? 

• Joan Rivers uttalte om Elizabet Taylor; 

«hun er så feit at hun smører majones 

på aspirin»? 

• Lady Astor sa til Winston Churchill; 

«Sir, du er full». 

Winston Churchill svarte Lady Astor; 

«Ja frue, jeg er full. Men i morgen er 

jeg edru igjen, og du vil fortsatt være 

stygg» 

• i snitt drepes flere dyr av bilister enn 

av jegere med skytevåpen? 

Narvik 

XLOKFØRER TROND STIBERG 

Årsmøte i Narvikforeningen 

Den 18. februar var det duket for årsmøte 

i Narvikforeningen. Forbundet var 

representert på årsmøte med Øystein 

Aslaksen og Rolf Jørgensen. 

Årsmøte hadde stort sett ordinære 

saker til behandling, men et av de innkomne 

forslagene gikk på vedtektene. 

Foreningen må justere vedtektene og et 

enstemmig årsmøte opprettet et ved- 

De vel 30 møtedeltagerne fikk en oppdatering fra forbundet ved Øystein 

Aslaksen. (Foto: Trond Stiberg) 


17


Dirigentbordet styrt av Kjell Arne Rondestvedt mens Gunnar Meland fører møte i Protokollen. 

(Foto: Trond Stiberg) 

tektsutvalg. Utvalget skal bestå av representanter 

fra alle selskapene i 

Narvik. Utvalget får i oppdrag å ha klart 

et forslag på nye vedtekter til neste årsmøte. 

Foreningsleder Dag Børge Eriksen 

takker avgått foreningsleder Jan Helge 

Pettersen for sin mangeårige tjeneste 

for foreningen. (Foto: Trond Stiberg) 

Styret i foreningen består nå av: 

Leder: 

Dag Børge Eriksen 

Nestleder/Sekretær: Joar Bruland 

Kasserer: 

Trond Stiberg 

Styremedlem: Ronald Remman 

Fersk fesk, lever og rogn. (Foto: Trond 

Stiberg) 

Møte ble avsluttet med flere store 

takk til Jan Helge Pettersen. Sitatene fra 

hans tjeneste for foreningen er etter 

hvert blitt ganske mange. Mest betegnende 

kanskje: «Ikke fan, 

da står togan!». 

Etter møte inviterte 

foreningen på møljekalas 

på Victoria. 

Kvelden ble, til Jan 

Helges fortvilelse, avsluttet 

på Ankenes. Mer 

sier vi ikke om det. 

Planlegger 

Kirunakjøring 

Foreningen ser nå på 

streklister for kjøring av 

malmtog mellom Narvik 

og Kiruna uten personellbytte. 

LKAB har beregnet 

at de sparer inn 

15 minutter på alle 

togene med dette. Det er 

de avhengige av for å få 

hvert lokomotiv til å gå 

to vendinger til Narvik 

hvert døgn. I så fall skal 

50 % av togene kjøres av 

norsk personell. 

Arbeidet er akkurat begynt 

og hvordan turene vil bli for lokførerne 

i MTAS kan vi ikke si noe om 

ennå. 

Kollisjon på Katterat 

25. februar blir et østgående malmtog 

fra MTAS påkjørt mens det står i 

Hundalstunellen og venter på signal. 

En Robeltralle med et brøyteaggregat 

hadde skiftet inn bak malmtoget, slik at 

kryssende trafikk kunne passere 

Katterat. Robelen kjørte rett inn i 

malmtoget, såpass kraftig at brøyteaggregatet 

ble kondemnert og fronten på 

Robelen knust. Flere av de 7 ombord 

måtte på sykehus for kontroll, men 

heldigvis ble ingen alvorlig skadet. Det 

var tre personer ombord på malmtoget, 

men de var ikke i stand til å registrere 

påkjørselen. De ble orientert om hendelsen 

på telefon fra togleder. 

Årsaken til ulykken er utvilsomt menneskelig 

svikt. Trafikksjefen i 

Trafikkområdet Nord har også besluttet 

at etter ulykken skal Jernbaneverkets 

rullende materiell ikke under noen omstendigheter 

skiftes inn i besatt spor på 

Katterat stasjon. Dette gjelder både spor 

1 og 2. 

18 


Kristiansand 

XLOKFØRER HARALD HAVRE 

Viktig informasjon? 

Hva er den viktigste informasjonen til 

en lokomotivfører? Den informasjonen 

en leder mener er viktigst for å få sine 

ansatte til å gjøre den beste jobben, formidler 

han oftest og mest av. Hvilken 

informasjon er det vi lokomotivførere 

får mest av? 

NSB har hatt en voldsomt skjevfordelt 

informasjonsmengde til lokomotivførere, 

relatert til viktigheten av informasjonen. 

Når jeg leser «Vingehjulet», 

som er en stor informasjonskilde 

fra våre ledere, handler det mye 

om økonomi og punktlighet, og mange 

slags «prosesser» som igangsettes i bedriften 

vår. En sjelden gang i blant blir 

det viktigste av alt for tog, nevnt med en 

setning inne imellom alt det andre: 

«Men sikkerheten kommer først». Der 

har det lett for å drukne i mengden. 

Vi kan ikke ha sikkerheten som en 

parentes, i forhold til alt det andre vi 

blir fortalt er viktig for bedriften vår. 

Når vi av og til opplever at toget vi 

kjører stopper av en eller annen grunn, 

tenker du da alltid bare på sikkerheten? 

Blir du aldri litegrann stresset for å 

få toget i gang igjen? 

Når vi blir innkaldt til personalmøte 

med våre lokale ledere, har emnet sikkerhet 

vært for det meste fraværende. 

Men sist sommer kom forandringen. Vi 

var på tur til Danmark og hadde personalmøte 

der. Hovedemnet var sikkerhet. 

Nå i vinter har vi også hatt personalmøte, 

med hovedemne sikkerhet. Jeg 

håper denne prioriteringen er kommet 

for å bli. 

En engasjerende instruktør Rolf 

Tønnes Kvanvik vet hva han snakker 

om, når emnet er sikkerhet. Det er jeg 

sikker på. 

Vår lokale instruktør, lokomotivfører 

Rolf Tønnes Kvanvik, sto for sikkerhetsdelen 

av møtet. Han fikk full oppmerksomhet, 

og hadde hele forsamlingen 

bestående av alle tre gruppene togpersonale 

i sin hule hånd. Han er meget 

kunnskapsrik og engasjerende, derom 

er der ingen tvil. 

NSB satser mye på sikkerhet, det må 

det ikke herske noen tvil om. Blant 

annet blir hele togpersonalet innkalt til 

sikkerhetsoppdatering og ny godkjenning 

hvert andre år på NSB-skolen i 

Drammen, med sikkerhetsprøve. Kravet 

til ny godkjenning er hvert tredje år for 

trafikksikkerhet, og hvert år for sikkerhet 

med strøm. Forskjellige togsimulatorer 

blir blant annet brukt på NSBskolen 

i Drammen. Jeg håper virkelig vi 

kan fortsette med godkjenning hvert 

andre år i trafikksikkerhet. 

Ledere kommuniserer selvfølgelig det 

de mener er viktigst til sine ansatte. 

Kanskje det de steller mest med for tida, 

og kanskje er det ofte økonomi. Da kan 

sikkerheten som er viktigst i vårt tilfelle, 

og for NSB, lett bli skjøvet litt ut til siden. 

For ikke så lenge siden fikk togpersonalet, 

litt spøkefullt antar jeg, ny tittel: 

«Sekundarbeider.» Lederne ville ha 

oss til å fokusere sterkere på å få toget 

av sted på sekundet. Vi fikk i den anledning 

en dvd i posten alle sammen. 

Den var sikkert ikke billig å produsere. 

Til høsten får vi nytt sikkerhetsreglement. 

Å vurdere hvor mange ganger 

viktigere sikkerheten er i forhold til «sekundarbeideren», 

vil ikke jeg påta meg. 

Men det skal bli veldig spennende å se 

hvor mange ganger viktigere våre ledere 

mener det er. Det må jo bare bli en formidabel 

festforestilling. 

SOMMEROPPHOLD FOR 

JERNBANEANSATTES FUNKSJONSHEMMEDE BARN 

Det arrangeres igjen sommeropphold på Rondeslottet høyfjellshotell, Otta for jernbaneansattes 

funksjonshemmede barn. 

Arrangementet avvikles i tidsrommet 22. til 27. juni 2009. 

Programmet under oppholdet består bl.a. av natursti, aktiviteter i basseng og arbeidsstue. 

Hver deltaker betaler en egenandel på kr 1 000,- som dekker opphold i dobbeltrom for seg selv og 

ledsager. Reise tur/retur Otta må bestilles og betales av hver enkelt. 

Påmeldingsskjema fås ved henvendelse til Laila Grønbakken, lag@jbv.no 

Skriftlig påmelding sendes innen 20. mai til lag@jbv.no eller i posten til 

Laila Grønbakken, Jernbaneverket, Postboks 788, Sentrum, 0106 Oslo. 


19


Oslo 

XLOKFØRER RITA JØRGENSEN 

Årsmøte i Oslo-foreningen 

Her kommer en presentasjon av nye tillitsvalgte, 

som ble valgt inn i Oslo-foreningen 

på årsmøtet den 25. mars. 

Samtidig vil jeg gratulere med valget, og 

ønske dere velkommen som tillitsvalgte. 

Nye og unge krefter er nødvendig for å 

føre fagforeningen videre. 

Thomas Johannessen er 29 år bor på 

Lindeberg sammen med samboeren er 

valgt inn i studie/studentutvalget. 

Yrkeskarrieren startet i bilbransjen som 

mekaniker, og etter å ha prøvd seg i 

Securitas, ble NSB neste arbeidsplass 

bak i toget som konduktør. Thomas forteller 

at tiden som konduktør gjorde 

ham interessert i lokføreryrket, det å arbeide 

foran i toget virket som en mer 

interessant jobb, derfor begynte han i 

oktober 2006 som student på Norsk 

Jernbaneskole. Interessen for organisasjonsarbeidet 

fikk han i Securitas hvor 

han var tillitsvalgt i 2 år, Thomas gleder 

seg til å være med å videreføre det arbeide 

forbund og forening gjør, og tror 

at kombinasjonen lokomotivfører/tillitsvalgt 

vil gjøre arbeidsdagene ennå 

mer utfordrende. Det kan i øvrig nevnes 

at Thomas er flik til å bygge modellbåter, 

eller hygge seg med gitaren. 

Som fisker og utdannet kystskipper 

var omveltningen stor for 31-årige Rolf 

Bolle da han flyttede sørover fra 

Finnmark. Samholdet blant personalet 

var en av grunnene til at Rolf valgte 

Flytoget som arbeidsplass etter at han 

ble ferdig på jernbaneskolen hvor han 

startet i juni 2006. Selve yrket virket tiltrekkende 

på grunn av en relativ kort 

utdanning og sikker jobb, et valg han 

stortrives med og forventer å ha så 

lenge, han og familien, som utover kona 

også består av en gutt på et halvt år, bor 

«sørover». 

Eneste erfaring Rolf har fra fagbevegelsen 

er fra Jernbaneskolen hvor han 

var klassens tillitsvalgte, han syndes det 

var artig å få forespørsel fra valgkomiteen 

om å trå inn i studie/studentutvalget, 

en erfaring Rolf ønsker at få med seg, 

som også kan bli lærerikt. 

På fritiden er det naturen og friluftslivet 

der trekker, hva enten det er skiturer 

eller jakt på ryper. 

ut av livet på skinner tiltalte ham. Da 

kona er konduktør i NSB var veien til å 

søke på Norsk Jernbaneskole naturlig. 

Siden starten på lokomotivførerutdannelsen 

i mars 2007, har Sten Kristian 

ikke en dag angret på valget og etter å 

ha mange forskjellige jobber gjennom 

årene har han som lokomotivfører 

funnet drømmejobben. Forøvrig kan 

det nevnes at Sten er flink med data, så 

hvis du har et problem…………… 

Sten Kristian Palmesen er valgt inn i 

arrangementkomiteen. Foto: Kristine 

S Dufey. 

Øyvind Venstad, 36 år er gift og har 2 

barn på 21 mnd. og 6.mnd, er ny medlem 

i arrangementkomiteen. Etter en 

del år og ha jobbet som elverksmontør 

og i et helikopterselskap, var han på 

jakt etter ny jobb, i den forbindelse falt 

han over lokføreryrket og startet som 

Thomas Johannessen er valgt inn i 

studie- og studentutvalget. Foto: 

Kristine S Dufey. 

Rolf Bolle er valgt inn i studie- og 

studentutvalget. Foto: Fredrik 

Nørbech. 

Ny i arrangementkomiteen er 36-årige 

Sten Kristian Palmesen, som daglig 

pendler fra huset på Årnes til jobben i 

Oslo. Sten Kristian studerte matematikk 

og fysikk på universitet, hvilket har 

gitt ham studiepoeng til å kunne undervise 

i grunnskolen, en mulighet han dog 

ikke har benyttet seg av, som jobb ved 

siden av studier kjørte han trikk og fant 

Øyvind Venstad er valgt inn i arrangementkomiteen. 

Foto: Fredrik Nørbech.. 

20 


aspirant i februar 2002. Frem til 2006 

var han stasjonert i NSB Oslo og etter 

en tur innenom Gjøvikbanen, startede 

han i 2008 som lokomotivfører i 

Flytoget, noe han er fornøyd med, ikke 

minst på grunn av arbeidstiden. 

Øyvind har noe erfaring som tillitsvalgt 

fra tiden som elverksmontør, og 

mener at det er på tide å bidraga lidt til 

fellesskapet i lokomotivmannforbundet. 

Ellers er Øyvind fortsatt aktiv på fotballbanen 

og skal snart til Berlin sammen 

med jernbanelandslaget i fotball, litt 

triatlon blir det også til. Ellers er familien 

konsentrert om flytteforberedelser da 

adressen i nærmeste fremtid blir flyttet 

fra Eidsvoll til Grua. 

Saffwan Khalid, 33 år, bor på Jessheim 

sammen med kone og tre barn, han tok 

utfordringen med en gang han blev kontaktet 

av valgkomiteen og forespurt om å 

bli valgt inn i tjenesteutvalget. Et arbeide 

som vekte hans interesse etter at han 

deltok i forbundets listekurs. Erfaring fra 

skinner har Saffwan fra før som T-banefører, 

etter en avhopper til flybransjen 

som trafikkassistent ønsket han seg tilbake 

til skinnene og søkte både som 

TXP og lokomotivfører. Han valgte lokføreryrket, 

som han startede på i juni 

2007. Saffwan har litt erfaring med organisasjonslivet 

som tillitsvalgt i militæret 

under førstegangstjeneste på Værnes 

og i ungdomsklubben på T-banen. Han 

mener det er langt bedre å delta aktivt og 

få innflytelse på egen situasjon i stedet 

for å sitte og klage. 

Roy Hortmann er valgt som verneombud 

på Ski. 

23 årige Roy Hortmann er nytt 

verneombud på Ski. Etter endt yrkesskole 

var det Roys plan å få lærlingplass 

som industrimekaniker, noe som viste 

seg vanskelig, i stedet blev det til forskjellige 

småjobber, noe som ikke var 

holdbart i lengden. Løsningen ble å 

søke inn som lokomotivførerfører på 

Norsk Jernbaneskole hvor han startet i 

oktober 2006, hvilket betyr at familietradisjonen 

er videreført, idet Roy er 

femte generasjon på jernbanen, dog den 

første som lokomotivfører. Bortsett fra 

tillitsverv på yrkesskolen, er jobben 

som verneombud Roys første tillitsverv, 

men han synes at verneombudsarbeidet 

virker interessant og allsidig, og at det 

kan være en fordel å starte som tillitsvalgt 

mens man er fersk på jernbanen 

og ennå ikke tenker «sådan har det 

alltid vært». Fritidsinteresser blir det 

ikke så mye tid til idet Roy og samboeren 

har en liten datter. 

Globalisering og sosial 

dumping 

Årets tredje temakveld omhandlade 

globalisering og sosial dumping innenfor 

transport 

Kveldens talere var Asbjørn Wahl, 

Fagforbundet og daglig leder i aksjonen 

«For velferdsstaten» og Rolf Jørgensen, 

NLF. Omtrent femten til tjue medlemmer 

var møtt opp 

Asbjørn Wahl innledet med en 

historikk over arbeiderbevegelsen og 

avtaleutviklingen fra 1920-åra til i dag. 

Hvordan arbeiderbevegelsen og sosialdemokratiet 

i samarbeid bygde den sosiale 

velferdstaten. Erfaringene fra børskrakket 

i 1929 og den stora depresjonen 

som etterfulgte dette gjorde det nødvendig 

for staten å regulere kapitalmarkedet 

og at staten tok et sosialt ansvar 

med store offentlige prosjekt, alt 

for å få i gang økonomien igjen. 

Med detta ble det også avtalt med arbeidsgiverne 

om rett til organisering og 

avtalerett mot att arbeidsgiverne fikk 

retten att «lede og fordele arbeidet», 

styringsretten. 

Denne situasjon varte frem till 1970- 

Saffwan Khalid er valgt inn i tjenesteutvalget. 

Foto: Kristine S Dufey. 

Asbjørn Wahl som er daglig leder i aksjonen ”For velferdsstaten” holdt et engasjerende 

foredrag. Foto: Kristine S Dufey. 


21


åra då den såkalte oljekrisen kom. 

Denne krisa resulterte i at det blev krav 

om avreguleringer av kapitalmarkedet 

og som etter hvert gjennomførtes dem 

kommende tiåra. 

Neste krise kom på 1990-tallet med 

boligkrise og på begynnelsen av 2000- 

tallet med den såkalte «Dot,com boblen». 

I dag er vi midt i finanskrisen. 

En av hovedårsaken til krisene er at 

avreguleringene har skapt mye finanskapital 

som søkte seg nye veier/områder 

hvor finanskapitalen kunne formere 

seg, gi økt profitt. Da blir situasjonen at 

flere og flere prøver å få ut mer profitt 

på samme markede og at prisene stiger 

og stiger. Forventningene skal jo innfris 

med høy profitt. Alle tror at dem skal 

gjøre en skikkelig gevinst på kursutviklingen 

og at kursene skal stige uavbrutt. 

Realkapitalen som er det vi faktisk 

produserer, klarer ikke å skape lika mye 

varer og faste verdier som forventningene 

hos finanskapitalen har skapt og 

dette slutter med at boblen sprekker, 

lufta går ut og tilliten forsvinner ut i intet. 

I 1960- åra når vi hadde valuta og kapitalreguleringer 

var realkapitalen og finanskapitalen 

omtrent like og på 2000- 

tallet var finanskapitalen omtrent tre og 

enhalv ganger større enn realkapitalen. 

BNP på 60-åra var omkring 4,5% årlig 

mot knappa 2% på 2000-tallet. 

EU har også uttalt seg kraftig for den 

frie kapitalbevegelsen er en av grunnpilarene 

og at fagforeningenes streikerett 

er underordnet dette. Kapitalen har 

skaffet sig en solid støtte hos EU. Dette 

stiller høye krav til fagbevegelsen for å 

sloss for det vi kjempet oss till og forsvara 

det vi har i dag. 

Rolf Jørgensen, NLF, innledet med en 

gjennomgang av jernbanesituasjonen i 

Norden både på gods- og persontrafikken. 

Godstrafikken er avregulert siden et 

antall år tilbake og persontrafikken står 

innenfor det. Det som i dag påvirker oss 

er svenske selskaper som kjører gods 

innom Norge. NLF har i dag lykkes 

med att få tariffavtaler med disse selskapene 

og fått inn bestemmelser i foreskrift 

fra AID (Arbeids og Inkludering 

Departementet) at utenlandske selskaper 

kun kan ha en overnatting i Norge. 

NLF har også en klar linje hva gjelder 

rekruttering av lokførere. Mange selskaper 

vil rekruttere mange lokførere, 

men NLF vil begrense tallet etter det behov 

vi har, sånn at en ikke risiker at det 

bli en arbeidsledighet blant lokførerne. 

Det ble diskusjoner om globaliseringen 

og jernbanen og spørsmålet om 

eventuelle lønnsnedganger for å sikre 

arbeidsplasser. Både Asbjørn Wahl og 

Øystein Aslaksen, leder NLF, var klare 

Verkstedet på Grefsen som dessverre ikke finnes mer. Samme type løftebukk 

finnes i Drammen. Foto: Ole M Tyribakken Jeg har brukt verkstedet en del, synd 

dere måtte oppgi stedet for det var et utrolig fint tilbud. 

på at lønnsnedgang ikke er noen løsning 

på problemet. 

Kari Korkala 

Jernbanepersonalets motorklubb 

Der er mye denne fritidsorganisasjon 

har måttet gjennomgå, desto mer imponerende 

er det at klubbens tillitsvalgte 

holder hodet høyt, og fortsetter 

aktivitetene. 

Jernbanepersonalets motorklubb er 

en interesseorganisasjon som er underlagt 

Jernbanens fritidsråd. Motorklubbens 

hovedmål er å kunne formidle 

et stort spekter av kvalitetsvarer til en 

meget gunstig pris. Sortimentet består i 

hovedsak av bilrelaterte produkter, men 

også en god del beregnet til hjemmet. 

De har også en del rabattavtaler hos div. 

foretninger. 

Motorklubben har i dag i underkant 

av 3000 medlemmer. Rundt om i landet 

er det 23 stedskontakter, som enten formidler 

varer eller disponerer an av 

klubben 21 varehengere. Fra starten i 

1970 har klubben i alle år hatt sitt kontor 

og lager i Oslo. Frem til høsten 2006 

hadde de også eget verksted i Oslo som 

medlemmene kunne benytte. Frem til 

2004 på Grefsen, men pga. ring 3 utbygningen 

ble grunnen ekspropriert. Rom 

Eiendom tilbød da klubben tomt på 

Tomtekaia til nytt lokale. Det ble bygget 

et flott lokale, med lager, kontor og et 

moderne verksted som medlemmene 

kunne benytte og som var betjent av 

kyndige personalet hver tirsdag. Etter 

bare 4 mnd. Bruk kom det et nytt brev 

fra Rom eiendom om at bygget måtte 

rives som følge av Bjørvikautbyggingen. 

Så utrolige mange timer dugnadsinnsats 

og penger tapte klubben på dette. Det 

eneste Rom eiendom hadde å tilby var 

et lite kontor samt lager i Schweigaardsgate 

til markespris. Men da dette bygget 

om kort tid også er planlagt revet, så 

har klubben nå flyttet ut fra Oslo. Så nå 

er kontor og lager på Skoppum, og det 

er leid på det private marked. Tok ikke 

lenger sjansen på å leie noe fra Rom 

Eiendom. 

Men i Drammen er det fortsatt et 

verksted som klubben eier som er flittig 

besøkt av mange medlemmer. Det er betjent 

hver tirsdag fra kl. 1700 til 2100 

22 


Alle typer materiell er å se på Lillestrøm. 

utenom skolens ferie. Da er det også 

vareformidling. Ellers kan medlemmene 

hente nøkkel i billettluken på 

Drammen stasjon. Der er det bl.a. løftebukk 

som gjør arbeidet lettere. 

Klubben ønsker seg alltid nye medlemmer, 

og kanskje der er noen som 

kunne tenkt seg å blitt stedskontakt. 

Medlemskapet koster for tiden bare kr. 

8 pr. mnd. Og kan tegnes hos lokfører 

Ole M. Tyribakken på tlf. 906 82 099 

som også er klubbens leder. 

Stasjoneringssteder 

Som skribent i Oslospalta er det vanskelig 

å holde seg oppdatert om lokale 

forhold på alle stasjoneringssteder, jeg 

har derfor avtalt med lokomotivfører 

Ruth E. Sørlien at hun presenter stasjoneringsstedet 

Lillestrøm. 

Stasjonen har lokstall med 5 hensettingsspor 

for lokaltogene dag/natt, bane 

og elektro har også sine spor og maskiner 

her. 

- Så Lillestrøm er et lite stasjoneringssted? 

Hvem kan slå oss med antall 

tog pr. lokfører (ca.33 daglig)? 

Historikk 

I 1854 åpnet jernbanen på strekningen 

Kristiania – Eidsvoll. Og en stasjon ble 

anlagt på Oslosiden av elva på Lille 

Strøm gård. Den gangen som et lite 

stopp, største stasjon var da Strømmen 

med sine sagbruk. Da Sagbruksprivilegiene 

ble opphevet av Stortinget, ble 

sagbruk åpnet langs med elva med lettere 

tilgang av fløtetømmer. Rundt 1860 

ble stasjonen flyttet over elva og fikk 

navnet Lillestrøm. Kongsvingerbanen 

ble knyttet sammen med hovedbanen i 

1862. Og der starter historien om 

Lillestrøm som industri-tettsted og et 

viktig trafikknutepunkt og etter hvert 

den mest trafikkerte stasjonen langs 

både Eidsvoll- og Kongsvingerbanen. 

Lillestrøm 

Bystatus i 1997, har ca.14 000 innbyggere. 

Ligger ca. 18 km nord for Oslo. 

Som stasjon, blant topp tre i Norge 

(-bare Oslo er større i alle henseende og 

Skøyen i antall ankommende tog...) Pr. 

døgn ca. 520 -550 tog. har 8 spor til 

plattform + 3 spor til med kjøring 

ut/inn fra stasjonen. Alle persontog 

stopper på Lillestrøm, bortsett fra direkteflytogene 

som passerer plattformen 

i opptil 160 km.t. 

Lokfører Kjetil Asak, ass.lokførerleder Oddvin Sandvik med aspirant Anette 

Johansen, får seg en hyggeprat på oppholdsrommet. 


23


Lillestrøm vokste, fikk veier etter 

hvert (jerbanespora ble mye benyttet 

som gangvei, problem den gang og) 

kirke, post og regulering av byen. 

Hadde sine nedturer med div. store 

flommer, senest i 1995 som heldigvis 

ikke ble fullt så stor som fryktet. Men 

førte til byggingen av flomvoller som 

nok vil stoppe flere oversvømmelser. 

Andre store milepæler for Lillestrøm 

var at Gardermobanen ble åpnet, og at 

Romeriksporten ble tatt i bruk i 1999. 

Ellers ble Lillestrøm virkelig satt på 

kartet med godstogavsporingen med 

lekkasje i noen gassvogner som resultat. 

Dette førte til fullstendig stopp og 

evakuering av halve Lillestrøm. – Det 

gikk heldigvis bra! 

Som stasjoneringssted, før og nå 

Lillestrøm var tidligere et aktivt stasjoneringssted 

med egen forening og mange 

medlemmer. Stasjonen hadde txper, 

godsekspedisjon, stasjonsbetjening, 

skiftebetjening og billettsalg. Som lokfører 

hadde du tjeneste i lokaltrafikken 

eller på en av skiftemaskinene, enten på 

en av skiftetomtene eller i kipptoga, 

underveisgodstoga, hjelpelokkjøring 

mm. Da jeg kom til Lillestrøm på begynnelsen 

av 90-tallet var vi 36 førere 

her mot dagens 16. Vi er nå en underavdeling 

av Oslo og har det bra slik. 

Vi har kjøring selvfølgelig i lokalen 

Lillestrøm – Asker, men også til Årnes, 

Dal, Eidsvoll, Kongsberg, Spikkestad og 

Mysen med type 69 og 72. Enkelte 

dagsverk er litt mer stressende enn andre, 

men synes stort sett går dagene her 

på Lillestrøm går fint. Vi har det oversiktlig 

og greit. Hjelper hverandre og 

ordner stort sett opp selv når det er no’. 

Forholdene personalet imellom er veldig 

bra, både internt og med andre 

grupper. 

Finn Dalsveen, Lillestrøms mann i listeutvalget. 

Bilde3: Lokfører Jon Tore Halseth, Arild Mangerud og Arild Bryne. 

Dagens personale 

16 lokførere med eldste ansiennitet i 

gruppa fra 1977, yngste fra 2007, alder 

30-59 år, 14 hankjønn og 2 hunkjønn. - 

Livet består ikke bare av jobb, heldigvis. 

Familie er en veldig viktig del, men 

også hobbyer. Interessene er mangfoldige: 

sykling, jakt og hund, bil og motor, 

musikk, bøker og ikke å forglemme 

hopp! Lokfører Ole Andreas Skatvedt 

ble nylig kåret til verdensmester i K-90 

bakken i veteranhopp. Gratulerer! 

Ellers takk til de som stiller opp for 

oss andre i foreningsøyemed, bl.a. Finn 

Dalsveen som gjør en kjempejobb med 

turnering av turer. 

Til slutt fra lønnskampen i 20-åra 

- Aftenposten, som ikke sto på vår side i 

lønnskampen, opplyste i en artikkel at 

det kjørende personalet foruten lønn 

også hadde timepenger. Ved frammøte i 

lokstallen en tidlig morgen syntes fyrbøteren 

at lokfører M. så nedfor og 

molefunken ut, og spurte: «Å’ feller det 

deg da, Martin?» Martin: «Forbaskede 

greier – nå har a’ Margit fått greie på 

timepenga au.» 

Med hilsen lokpersonalet på 

Lillestrøm. Lokfører Ruth E. Sørlien. 

24 


Uttalelser fra årsmøtet i Lokomotivpersonalets forening Trondheim 

Ingen svekkelse av pensjonene i det offentlige 

Vi går nå inn i sluttfasen av behandlingen av tilpassing av 

pensjoner fra Statens Pensjonskasse til de nye reglene for 

Folketrygden. Pensjonene har vært en del av ansettelsesvilkårene 

i offentlig sektor. Det kan derfor ikke godtas noen 

svekking av de ytelser vi ansatte har. Stortinget må holde sitt 

løfte om av vi fortsatt skal ha bruttopensjon på 66 % av den 

lønn vi har ved pensjonering, med 30 års opptjeningstid. 

Denne prosentsatsen må gjelde fra vi går av med særaldersgrense, 

inkludert 85 års regelen. 

At noen med lettere jobber, kan fortsette å jobbe ut over aldersgrensen 

på 67 år, må ikke føre til at vi som har særaldersgrense, 

skal få lavere pensjon. 

Staten må bidra til å finansiere at de ansatte i det gamle 

NSB (NSB, CargoNet, Flytoget og Jernbaneverket) får fortsette 

som del av SPK. Staten tok i sin tid Jernbanepersonalets 

Pensjonskassefond og innlemmet det i SPK. Dette må betales 

tilbake ved at jernbanepersonalet får fortsette sin tilknyttning 

til SPK også i framtiden. 

Elektrifiser dieselstrekningene 

Jernbanen er en miljøvennlig og effektiv transportform. På 

lengre sikt vil langtransport med bil og flytrafikk på strekninger 

der man har jernbane bli uaktuelt, fordi vi kommer til 

å få underskudd på olje. Det er derfor på høy tid å gjøre togtransport 

i Norge ennå mer miljøvennlig ved å elektrifisere de 

gjenværende strekningene der en i dag kjører dieselmateriell. 

Dette gjelder Meråkerbanen, Nordlandsbanen og Rørosbanen. 

I den nåværende situasjonen med økonomiske nedgangstider 

er det spesielt viktig å sette i gang prosjekter som på 

kort sikt kan bidra til å holde hjulene i gang, og på lang sikt 

kan bidra til en samfunnsøkonomisk gevinst. Alt tyder på at 

den nåværende krisen blir langvarig. Derfor bør regjering og 

Storting være dristige og sette i gang store, gjerne langvarige 

prosjekter bl.a. for å bedre infrastrukturen i landet. Elektrifisering 

av jernbanen er et slikt prosjekt. Dette bør koples til 

en utbedring og nybygging av spor så vi kan få en kraftig øking 

av hastighet og derved mer effektiv transport. Utbedringene 

bør gjøres slik at de kommer både persontrafikk og 

godstrafikk til gode. Bare slik får vi en best mulig miljøgevinst 

ved denne innsatsen. 

Jernbaneselskapene, som NSB, CargoNet, Cargolink m.fl. 

må være aktive i å ta opp behovene med departement og regjering 

for å få fortgang i dette arbeidet. 

Elektrifisering av Meråkerbanen og strekningen 

Trondheim – Steinkjer, kan starte raskt, men målsettingen må 

være at alle strekninger elektrifiseres i løpet av 10 år. Dette 

gjør situasjonen mer forutsigbar for jernbaneselskapene i forhold 

til innkjøp av lokomotiv og tog.

✐Leserne 

har ordet 

Statens havarikommisjon 

for transport har ikke endret 

arbeidsform eller rutiner 

Vernekoordinator Stein-Erik Olsen har 

en omtale av Statens havarikommisjon 

for transport i Lokomotivmands 

Tidende Nr. 2, 2009 der han blant annet 

advarer havarikommisjonen mot uheldige 

arbeidsrutiner og at tilliten til det 

han kaller vårt «nøytralitetsprinsipp» er 

i ferd med å bli svekket. Disse innspillende 

har sitt utgangspunkt i en konkret 

sak som havarikommisjonen fikk rapport 

om og gjorde en forundersøkelse 

på der det ble anmodet om at det skulle 

tas en blodprøve av lokføreren. 

Grunnen til at SHT ber om blodprøver 

er en helt annen enn når politiet 

gjør det. I det konkrete tilfellet ønsket 

vi å se om handlingen til lokføreren 

kunne skyldes medisinske forhold og 

hadde ikke ønske om å blande politiet 

inn i prosessen. Uheldigvis hadde ikke 

operatørselskapet rutine for slik blodprøvetaking 

og gikk via politiet for å få 

tatt prøven. Politiet krevde anmeldelse 

for å gjennomføre oppdraget, men siden 

dette ikke forelå og SHT ikke hadde 

noe ønske om å engasjere politiet i 

denne saken, ble blodprøve ikke tatt. 

På et møte hos SHT med representanter 

fra både operatører og vernekoordinator 

til stede kom det frem at bare et 

av operatørselskapene har rutine for 

medisinske undersøkelser ved behov. 

I innlegget i Lokomotivmands 

Tidende Nr. 2, 2009 står det «er det 

allikevel veldig viktig for de som involveres 

i en undersøkelse, at de faktisk 

har en viss peiling på hva som kan 

forventes i møte med undersøkelsesmyndighetene». 

Det utsagnet stiller vi 

oss bak, fordi det er uheldig når det gis 

inntrykk av at et møte med havarikommisjonen 

kan sidestilles med et 

møte med politiet, siden hensikten med 

våre undersøkelser er en helt annen enn 

politiets. Stein-Erik Olsen sier videre i 

sitt innlegg at: «Vi tror det kan være 

smart at kommisjonen tenker seg 

grundig om, før de eventuelt lar dette 

bli en fast arbeidsrutine, for det kan 

lett bli en sammenblanding av roller 

og tillitten til «nøytralitetsprinsippet» 

hos SHT kan bli svekket». Dette utsagnet 

tyder det på at kunnskapen om 

Statens havarikommisjon for transports 

arbeidsform er så lite kjent i jernbanemiljøet 

at det er på sin plass å friske 

opp kunnskapen om SHTs virksomhet 

for å fjerne misforståelser som kan være 

knyttet til vårt arbeid og våre rutiner. 

Hvem er vi og hva gjør vi? 

Statens havarikommisjon for transport 

(SHT) er en etat under Samferdselsdepartementet 

med mandat til å undersøke 

ulykker og alvorlige hendelser innen 

luftfart, veitrafikk, jernbane og sjøfart. 

Formålet er å klarlegge årsaksforhold 

og om mulig gi sikkerhetstilrådinger 

for å forebygge nye transportulykker, 

men uten å ta stilling til sivilrettslig eller 

strafferettslig skyld og erstatningsansvar. 

Videre heter det at: Personer som har 

opplysninger i en sak har, på forespørsel, 

plikt til å gi disse videre til havarikommisjonen. 

Informasjon som fremkommer 

gjennom slik innrapportering 

og forklaring er derfor beskyttet av 

SHTs utvidede taushetsplikt. (Jeg antar 

at det er dette Olsen refererer til som 

«nøytralitetsprinsippet») Det er et lovfestet 

forbud i Jernbaneundersøkelsesloven 

mot å benytte opplysninger gitt til 

SHT som bevis i en eventuell straffesak, 

slik at de som arbeider i SHT er helt bevisst 

hvilke roller og oppgaver de har og 

hvilke regler som gjelder. 

Undersøkelsene SHT utfører skal 

dokumentere hva, hvordan og hvorfor 

ulykken eller hendelsen skjedde for å 

unngå at tilsvarende hendelse skjer 

igjen. Undersøkelsene skal gjennomføres 

på en slik måte at man oppnår en så 

fullstendig, korrekt, upartisk, objektiv 

og uavhengig kartlegging av en ulykke 

eller hendelse som mulig innenfor tilgjengelig 

ressurs- og tidsrammer. 

Avslutningsvis vil jeg minne om 

verdigrunnlaget for havarikommisjonen: 

Vi ønsker at de som arbeider i SHT 

er kompetente, nytenkende, troverdige 

og medmenneskelige. Disse verdiene er 

levende i organisasjonen for så vidt som 

vi stadig trekker dem frem i vår hverdag 

og vårt arbeid. Vi håper at hendelsen 

som forårsaket disse innleggene har gitt 

tilleggsinformasjon om havarikommisjonens 

arbeidsform og oppgaver, og at 

operatørene får på plass rutiner for medisinske 

undersøkelser i forbindelse 

med ulykker og alvorlige hendelser. 

Grete Myhre 

Direktør 

Statens havarikommisjon 

for transport 

Svar til Direktøren i SHT, 

Grete Myhre 

Dette er en grei presisering av SHTs 

rolle og mandat som undersøkelsesmyndighet. 

Vi har alltid hatt, og håper 

på et fortsatt godt samarbeid med havarikommisjonen, 

og er sjølsagt enige i 

de formålene som her blir skissert. 

Men det må bero på en misforståelse, 

når det hevdes at et av operatørselskapene 

(Flytoget) hadde etablert rutiner for 

medisinske undersøkelser tilpasset den 

sammenheng vi her snakker om. 

Stein-Erik Olsen 

26 


Postkort fra gamle dager 

Nå er vi på Sørlandsbanen, og vi starter med et kort av Lunde stasjon fra ca. år 1930. Bildet viser Lunde stasjon der Drammenserne 

byttet mannskap med Kristiansanderne, og der en hadde et velferdsbygg til pauser og overnattinger. Huset mellom stasjonen og 

flaggstanga er der en fikk kjøpe middag av to eldre damer, ellers så var det bort til slakterbutikken og få noen gode koteletter som 

ble tilberedt på velferden. Ellers så er det et oversiktsbilde over Drangedal stasjon fra ca. 1930. På Aamli er det en eller annen festlighet 

rundt år 1910. Til slutt tar en turen innom Lillesand, der Lillesand – Flakstabanen gikk til, i sin tid, og bildet er fra ca. 1910. 

Den gikk fra Lillesand til Flaksta, 16 km lang og levetiden var fra 1896 – 1953. 

Otto 

Vår bidragsyter til «Postkort fra gamle dager», pensjonert lokomotivfører Otto Fotland, 

har ikke bare postkort. Han har også pengesedler fra gamle dager og ingen lar seg vel 

overraske ved at vi da snakker om sedler med jernbanemotiv på. Her ser vi et tog trukket 

av et damplokomotiv fra en eldre kinesisk seddel. 


27

T A K K 

LOKOMOTIVPERSONALETS 

FORENING BERGENSBANEN 

Mange takk for blomehelsinga på min 

75 års dag. 

Vennleg helsing Olaf Sæve 

Pensjonert lokomotivførar 


FORENING ADM. TRONDHEIM 

V/ SVEIN VENNATRØ OG NSB AS 

DROPS, TRONDHEIM V/ OVE 

BERGGREN 

Takker for den minnerike dag som ble 

meg til del 30. mars, i anledning min 70 

årsdag, for gaver og gode ord. 

Dette varmet meg og jeg retter samtidig 

en takk til A.E. Selvig og O. Nordmark 

som ville delta i samværet med mange 

gode kolleger. 

Med hilsen Willy Hybertsen 

Pensjonert lokomotivkontrollør 

LOKOMOTIVPERSONALETS FOR- 

ENING DRAMMEN 

Hjertelig takk for blomsterhilsen og 

hilsen fra Gutta på Globus samt besøk 

av foreningens representanter på min 

70 års dag. 

Hilsen Kjell Solberg 

Pensjonert lokomotivfører 

LOKOMOTIVPERSONALET PÅ ÅL 

Hjertelig takk for blomsterhilsen i forbindelse 

med mitt sykefravær. 

Hilsen Øyvind Bergaplass 

Lokomotivfører 

CARGONET V/LOFØRERLEDER 

ARNE BJERKE OG LOKOMOTIV- 

PERSONALETS FORENING AVD. 

CARGONET V/RUNE SANDE 

Hjertelig takk for et fint lag på «Golan» 

Hønefoss med gode snitter og blomster 

overrekkelser ved våre åremålsdager. 


FORENING OSLO 

Hjertelig takk for blomsterhilsen på min 

80 års dag. 

Hilsen Arne Hermansen 



FORENING DRAMMEN 


hilsen fra Gutta på Globus samt en 

spesiell takk for besøk av foreningens 

representanter på min 70 års dag. 

Hilsen Harald Aasheim. 



ENING DRAMMEN 


hilsen fra Gutta på Globus samt besøk 

av foreningens representanter på min 

80 års dag. 


FORENING BERGENSBANEN 

Tusen takk for fin blomsterhelsing på 

min 80 års dag. 

Helsing Sigurd Nesheim 


LOKOMOTIVLEDELSEN 

DRAMMEN 

Takk for den flotte gaven jeg fikk i forbindelse 

med min 50 års dag. 

Hilsen Arne Johansen 


Hilsen Pensjonert lokomotivfører 

Kristoffer Drolsum 90 år 


Asbjørn Hanserud 60 år 


FORENING NORD 

Hjertelig takk for vakker krans i anledning 

min mann og vår kjære far, pensjonert 

lokomotivfører Per Helge 

Tøndels bortgang. 

Vennlig hilsen Gunvor Tøndel 

Roar, Per Arne og Håbjørn med 

familier 

Hilsen Knut Christensen 



ENING DRAMMEN 

Hjertelig takk for vakker krans og fanekomiteens 

deltakelse ved bisettelsen til 

min mann pensjonert lokomotivfører 

Rolf Simensen. 

Hilsen Tove Simensen med familie 

M E L D T E D Ø D S F A L L 

DØDSFALL MELDT ETTER 30. MARS 2009 

Pensjonert lokomotivfører Knut Olaf Halvorsen død 21.03.09 

” ” Per Helge Tøndel død 02.04.09 

” ” Thorbjørn Schee død 11.04.09 

” ” Kjell Arne Livbomdød død 12.04.09 

” ” Trond Trondsen død 15.04.09 

28 


Hvor er dette? 

Forrige nr. 

A 

Hauerseter stasjon, Hovedbanen 

(Foto: B. Lærum) 

B 

Fossum stasjon, Aurskog Hølandsbanen 

(Foto: B. Lærum) 

FORBUNDSSTYRET 

Øystein Aslaksen: Mob. 92 02 26 50 

Roald Nyheim: Tlf. 62 57 77 69 

Mob. 92 02 23 01 

Oddvar Dalen: Tlf. 55 16 68 53 

Mob. 91 66 63 51 

Eirik Larsson: Tlf. 51 54 13 01 

Mob. 95 24 70 95 

Rolf Jørgensen: Tlf. 22 61 72 39 

Mob. 91 67 99 98 

Jan-Even Nystad: Tlf. 64 87 33 68 

Mob. 91 83 27 23 

Kjell S. Johansen: Tlf. 73 91 30 12 

Mob. 90 07 99 86 

Vernekoordinator: Stein-Erik Olsen: Tlf. 63 83 23 42 

Mob. 91 62 75 77 

LEDERE I FORENINGENE 

Oslo: Michael J. Tung, Tlf.: 22 32 61 75 

Linderbergåsen 12 A, 1068 Oslo Mob.: 91 65 30 93 

Drammen: Jan Heine Borgen, 

Engersand 6, 3400 Lier Mob.: 91 38 50 46 

Østfold: Svein Sembom, Tlf.: 69 18 86 77 

Ullsvei 3, 1782 Halden Mob.: 92 63 84 85 

Hamar: Svein Magne Morken, 

Kornsiloveien 91B, 2316 Hamar Mob.: 91 73 91 41 

Skien: Jan Åge Fanebust, Mob.: 92 86 45 66 

Ellings vei 5, 3170 Sem 

Kristiansand: Arnt Reidar Larsen, 

Sangesland, 4715 Øvrebø Mob.: 90 10 68 33 

Stavanger: Knut Sigve Stene, Tlf.: 51 62 62 34 

Kløvervei 11a, 4326 Sandnes Mob.: 99 10 42 67 

Bergensbanen: Per-Einar Landro, Tlf.: 56 31 18 40 

Landrovågen, 5363 Ågotnes Mob.: 91 66 63 43 

Trondheim: Kjell S. Johansen Tlf.: 73 91 30 12 

Sildråpevn. 44 E, 7048 Trondheim Mob.: 90 07 99 86 

Nord: Torbjørn Antonsen, Mob.: 95 85 59 47 

Svenskv. 119, 8610 Mo i Rana 

Narvik: Dag Børge Eriksen, 

Hattebergvn. 51, 8520 Ankenesstrand Mob.: 95 92 39 44 

Administrativt: Aleksander Dahl, Tlf.: 21 92 25 66 

Grefsenveien 47D, 0485 Oslo Mob.: 91 65 03 07 


29

P OS T E N NOR G E 

P 

. 

P. 

T A L T 

P O R 

T O 

NB! Husk å melde fra om adresse-endring. 

Returadresse: Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2, 0196 Oslo 

B 

E 

Vi minner om at du som medlem av Norsk 

Jernbaneforbund eller Norsk Lokomotivmannsforbund få 

et enda bedre bank- og forsikringstilbud! 

Vi får da registrert deg som fagforeningsmedlem og du vil oppnå de forbedrede 

betingelsene. 

Allservice

4 - Norsk Lokomotivmannsforbund

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

4 - Norsk Lokomotivmannsforbund

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?