Momenter til en forelesning - Arendal kommune

O P P L Æ R I N G S P R O G R A M M E T 

i kartleggingsverktøy og samtalemetodikk, 

rettet mot gravide og småbarnsforeldre 

MAN UAL FOR R EGIONALE TEAM OG KU RSHOLDE R E 

➔ 

➔ 

FORELØPIG UTKAST 

29. oktober 2010

UTGITT AV: 

Helsedirektoratet 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 

R-BUP – Regionsentre for barn og unges psykiske helse 

RKVTS – regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging 

De regionale kompetanse sentrene på rusfeltet 

Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) 

INFORMASJON TIL TEAMMEDARBEIDERE 

Fra bekymring til handling: 

Gjør noe med det! 

I N F O R - 

M A S J O N 

➔ 

➔ 

➔ 

➔➔ 

Opplæringsprogram i kartleggingsverktøy 

og samtalemetodikk rettet mot gravide og 

småbarnsforeldre 

Bakgrunn for programmet: 

Siden 2007 har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Helsedirektoratet 

(Helsedir) hatt et felles oppdrag i forbindelse med Regjeringens 

satsing rettet mot barn av foreldre med psykiske vansker og/eller foreldre 

som misbruker rusmidler som er et ledd i tidlig intervensjonssatsing. 


Barne-, ungdoms- og 

familiedirektoratet 

R-BUP 

– Regionsentre for barn 

og unges psykiske helse 

RKVTS- regionale 

ressurssentre om vold, 

traumatisk stress og 

selvmordsforebygging 

De regionale kompetansesentrene 

på rusfeltet 

Bufetat (barne-, ungdoms- 

og familieetaten) 

Ved oppstart for satsingen i 2007 ble begrepet «De usynlige barna» benyttet 

om innsatsen rettet mot barn av foreldre med psykiske vansker og rusmiddel 

avhengighet. I 2009 ble satsingen i regi av helsedirektoratet utvidet 

3

til å omfatte alle barn som lever i en vanskelig situasjon. Begrepet «barn 

som pårørende» ble da innført for å innbefatte også barn av pasienter med 

alvorlig somatisk sykdom eller skade. 

Fra 1. januar 2010 fikk helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven 

bestemmelser som omhandler ivaretakelsen av barn som pårørende. Bakgrunnen 

er de belastningene barn kan utsettes for i forbindelse med foreldres 

psykiske vansker, rusproblemer, somatisk sykdom og skade. 

Ny § 3-7a Om barneansvarlig personell mv. Helseinstitusjoner som omfattes 

av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell 

med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av 

mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk 

syke eller skadde pasienter. 

Barneansvarliges oppgaver er blant annet å sørge for at behandlende 

helsepersonell følger opp barnefokuset og samarbeider med andre 

tjenester. Helsepersonell skal: 

n avklare om pasienten har barn 

n vurdere barnas behov 

n samtale med pasienten om barnas situasjon 

n aktivt be om samtykke 

n gi informasjon til barnet og omsorgsperson 

n Veilede om andre aktuelle hjelpeinstanser 

Derfor er opplæringsprogrammet med lokalt samarbeid og rutiner særdeles 

viktig for å sikre at lovendringen omsettes til praksis. 

Lovbestemmelsene gjelder for mindreårige barn under 18 år og skal gjelde 

både for biologiske barn, stebarn, fosterbarn, adoptivbarn og andre. 

Opplæringsprogrammet; ett element i en bred tverrsektoriell satsing 

på tidlig intervensjon 

Tidlig intervensjon innen psykisk helse, rusområdet og i forhold til vold og 

kriminalitet er et prioritert satsingsområde for Regjeringen. Det er tverrpolitisk 

enighet om den tverrsektorielle satsingen på tidlig intervensjon. 

Tidlig intervensjon berører og involverer mange og det er derfor viktig med 

en bred forankring både på departements- og direktoratsnivå. Et vellykket 

tidlig intervensjonsarbeid fordrer en samordnet innsats i kommuner, av 

involverte instanser og etater, direktorater og departementer. 

Både Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet har 

kompetansetiltak i sine tidlige intervensjonsinnsatser. Disse kompetansetiltakene 

skal bistå kommunene med kompetanse, for tidligere å oppdage 

gravide og småbarnsforeldre som har begynnende eller mer alvorlig/fremskredne 

problemer med rusmidler, psykiske problemer og/eller vold. Dette 

ut i fra kunnskap om at slike problemer vil skape vansker for – og mangler 

ved – barnets omsorg. Målet er å kunne oppdage og tidlig intervenere overfor 

denne målgruppa, og til dette trengs det økt bruk av mini-intervensjoner. 

Det er dokumentert at ansatte som kommer i kontakt med barn, unge og 

voksne i risiko, ofte unnlater å handle på grunnlag av bekymring. Det er 

behov for kompetansehevingstilbud, ikke minst på handlings kompetanse. 

Direktoratene er opptatt av at uansett hvor du arbeider i landet så skal du få 

samme tilbud om opplæring i gode metoder innen tidlig intervensjon. Helsedirektoratet 

og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet har derfor innledet 

et tett samarbeid om å gi et enhetlig opplæringstilbud med et nasjonalt 

nedslagsfelt. 

Prosessen bak programutformingen 

I desember 2009 begynte vi å samarbeidet mot å smelte sammen deler 

av tidlig intervensjonssatsingene våre, spesielt rettet mot gravide og 

småbarnsforeldre. 

I februar 2010 inviterte Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 

R-BUP, RVTS, KoRus og Bufetat til å ta del i ei arbeidsgruppe for 

å utvikle et felles opplæringsprogram i kartleggingsverktøy som omhandler 

tidlig intervensjon i forhold til rus, psykisk helse og vold, se vedlegg 1. 

Arbeidsgruppa startet arbeidet i mars 2010, og har følgende 

medlemmer: 

Liv Drangsholt 

Klinisk Sosionom. Jobber med spisskompetanseområdet gravide og 

alkohol. Arbeider delvis som behandler i skjermet enhet. Kompetansesenter 

rus –sør 

Telefon: +47 35 90 47 00, mobil: +47 99 45 83 22 

E-post: liv.drangsholt@borgestadklinikken.no 

Terje Knutheim 

Psykologspesialist med særlig ansvar i forhold til forebygging og 

kompe tanseheving/samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Kompetansesenter 

rus – sør 

Telefon: +47 33 04 61 27( hjemmekontor)/ +47 90 58 37 02 

E-post: terje.knutheim@borgestadklinikken.no 

Ingrid Olavsdotter Nesland 

Senterleder for Regionalt senter om vold og traumatisk stress og 

selvmordsforebygging i Midt-Norge. Hun er utdannet klinisk spesialist 

i psykiatrisk sykepleie og familieterapeut, med mastergrad i offentlig 

administrasjon. 

Telefon: +47 72 82 20 16, mobil: +47 954 43 058 

E-post: ingrid.olavsdotter.nesland@stolav.no 

Solveig Storbækken 

I N F O R - 

M A S J O N 




R-BUP 



RKVTS – regionale 





på rusfeltet 



4 5

Spesialkonsulent ved Kompetansesenter rus vest-Bergen med ansvar for 

koordinering av tidlig intervensjon i regionen. Medansvarlig for nasjonal 

opplæring av Korusansatte som kursholdere i Motiverende Samtale. 

Telefon: +47 916 64 063 

E-post: solveig.storbaekken@bergenclinics.no 

Ulrika Haakansson 

Koordinator for Bufetats satsing: barn av psykisk syke og/eller barn av 

foreldre som misbruker rusmidler i region øst. Hun er utdannet psykolog. 

Telefon: +47 466 16 452 

E-post: ulrika.hakansson@bufetat.no 

Marit Bergum Hansen 

Arbeider ved R-bup Øst-Sør. Hun er leder av Nasjonalt kompetansenettverk 

for sped- og småbarns psykiske helse. Marit Bergum Hansen har 

tidligere vært sjef for Aline spedbarnsenter i 17 år. 

Telefon: +47 22 58 60 47, mobil: +47 975 61 432 

E-post: marit.bergum.hansen@r-bup.no 

Randi Saur 

Arbeider ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 

(NKVTS). Hun har master i sosialt arbeid og er forsker III ved seksjon om 

Vold og traumer – Voksne. 

Telefon: +47 22 59 55 07. 

E-post: randi.saur@nkvts.unirand.no 

Direktoratene leder og deltar i arbeidsgruppa og har følgende 

representanter: 

Fride Rudi 

Cand. polit. og seniorrådgiver/ nasjonal koordinator for Bufetats oppdrag 

i regjeringens satsing rettet mot barn av psykisk syke og/eller barn av 

foreldre som misbruker rusmidler. 

Telefon sentralbord +47 46 61 50 00, mobil: +47 466 15 087 

E-post: fride.rudi@bufdir.no 

Solvor Bäcklund 

Cand.polit, rådgiver i divisjon folkehelse med fagansvar for den nasjonale 

satsingen på tidlig intervensjon på rusområdet. Hun har ansvar for implementering 

av veilederen Fra bekymring til handling og samarbeider tett 

med kompetansesentrene rus. 

Telefon: sentralbord +47 810 20 050, dir. +47 24 16 32 98 

E-post: Solvor.Backlund@helsedir.no 

Turid Moseid 

Cand. polit. og seniorrådgiver med ansvar for Regionsentrene for barn og 

unges psykiske helse. 

Telefon: +47 24 16 30 88 

E-post: turid.moseid@helsedir.no 

Marianne Virtanen 

Seniorrådgiver i divisjon for folkehelse med ansvar for alkohol- og 

gravide-kampanjer 

Telefon: +47 24 16 34 86 

E-post: marianne.virtanen@helsedir.no 

Freja Ulvestad Kärki 

Seniorrådgiver i divisjon for primærhelsetjensten, har fagansvar for 

volds-, trauma- og selvmordsforebygging, flyktningers/asylsøkeres 

psykiske helse og psykososiale tjenester ved større ulykker/katastrofer. 

Hun er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi klinisk familiepsykologi 

klinisk voksenpsykologi 

Telefon: +47 24 16 31 89 

E-post: frk@helsedir.no 

Om arbeidsprosessen 

Arbeidsgruppa jobbet sammen og hver for seg i mars 2010. Resultatet av de 

rammene arbeidsgruppa ble enige om ble presentert for de aktuelle utøvende 

aktørene på todagers samarbeidsseminar 24. og 25. mars. På dette 

seminaret ble rammene for programmet godkjent og regionale opplæringsteam 

etablert. 

Bufetats regionale koordinatorer ble valgt som teamledere i en etableringsperiode. 

Bakgrunnen for dette var at Bufetats modellkommuner ble ansett 

som mest naturlig å starte opplæring i, ut fra at de allerede har lagt basis 

for å ta imot opplæring i modellkommunene, som startet arbeidet i 2007. 

Modellkommunene både ønsker og venter på denne type tilbud som ledd i 

deres oppdrag. Teamleder skal ha en koordinerende rolle. Utover dette skal 

oppgaver og roller for programgjennomføring avtales i teamet. Det gjelder 

både for arbeid i forkant, under og etter programavvikling. Disse kan med 

fordel gå på omgang. 

Det er laget egen mal for samarbeidsavtale, som er en viktig basis – og 

dessuten tidkrevende å få på plass – i forkant av programoppstart. 

Parallelt med at de regionale teamene begynte sitt samarbeid, videreførte 

medlemmene i arbeidsgruppa sitt arbeid med å konkretisere innhold i 

programmet og få det utformet i en programmanual, se under. Til andre 

arbeidsseminar med de ulike kompetansemiljøene 13. og 14. september 

forelå råutkast til kursmanual, som ble bearbeidet under denne samlingen, 

og klargjort for endelig utforming. 

I etterkant av septembersamlingen er det jobbet med «den røde tråden», 

språkvask og design, for å ha et første manualutkast klart til oppstart av 

opplæring i første pilotkommune i oktober 2010. 

Med den skisserte tempoplanen, ber vi om forståelse for at foreliggende 

I N F O R - 

M A S J O N 




R-BUP 








på rusfeltet 



6 7

produkt har et foreløpig preg. Opplæringsmanualen må også betraktes som 

en pilot, som skal videreutvikles og korrigeres i innhold framover. Til tross 

for dette er vi likevel av den formening at manualen danner en solid basis 

for å komme i gang med dette viktige opplæringstilbudet, for snarest mulig 

å iverksette oppdraget for å avdekke – og komme i dialog med vordende 

foreldre og småbarnsforeldre – for tidlig intervensjon. 

Arbeidsgruppa videreføres inntil programmet er implementert etter intensjonen, 

og vil – sammen med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 

– tilby støtte og veiledning for regional forankring. Vi kommer 

tilbake til hvordan dette skal organiseres i 2011. 

Rammene for opplæringsteamene 

Deltakelse i regionale opplæringsteam er omtalt i alle instansers oppdragsbrev 

fra direktoratene i 2010, og dette vil bli videreført for 2011. De regionale 

opplæringsteamene består av ansatte fra de samme instansene som 

arbeids gruppa. Det er viktig at instansene er seg bevisst den viktige faglige 

og pedagogiske utfordringen deres representant-/er til opplæringsteamene 

vil møte. 

Hver organisasjon som deltar har en rolle i å fremme tidlig innsats rettet mot 

gravide og småbarnsforeldre og deres barn. 

Det gjelder 

n R-BUP i forhold til barn og unges psykiske helse 

n RVTS i forhold til voldsproblematikk 

n De regionale kompetansesentrene – rus i forhold til rusproblematikk, og 

n Bufetat – familievernet og barnevernet – i forhold til konfliktfylte familieforhold 

og utilfredsstillende omsorgsbetingelser. 

Et vellykket tidlig intervensjonsarbeid fordrer en samordnet innsats på alle 

nivåer. Hver av disse organisasjonene har gjort – og gjør – en stor innsats 

allerede, for at barn skal sikres en god oppvekst. 

Vi skal samarbeide mer og bedre innen forebygging og tidlig intervensjon 

– også i tråd med den vedtatte samhandlingsreformen (St. meld. Nr 47. 

2009–2010). 

Opplæringsprogrammet er en innovativ måte å strukturere tverretatlig 

samarbeid i kommunene. Et samarbeid om opplæring inn mot kommunene 

gir oss en unik sjanse til å nå fram med støtte og økt kompetanse til de som 

er i direkte møte sårbare gravide, vordende fedre og småbarnsforeldre! 

Programmets innhold 

Kartleggingsverktøy bestående av noen få spørsmål om de ulike temaene 

i kombinasjon med en kortvarig intervensjon (brief intervention / samtale – 

oppfølging) har dokumentert effekt. 

Innholdet i opplæringsprogrammet fokuserer økt handlingskompetanse, 

og tar utgangspunkt i at deltakerne i stor grad besitter nødvendig formalkompetanse 

(kunnskap) om temaområdene. 

Programmet inneholder derfor mange øvelser og gir god mulighet for 

erfaringsutveksling. Det er ønskelig at deltakerne jobber med kasus mellom 

samlingene, og får utdelt supplerende fagstoff. 

Opplæringsprogrammet formidler kunnskap om kartleggingsverktøy og 

samtaleferdigheter til de som i det daglige er nær gravide og småbarnsforeldre. 

Dette er et viktig første trinn for å sikre tidlig innsats. Det er valgt 

ut tre kartleggingsverktøy: EPDS , WEAK og Abuse Assessment Screen. 

Kartleggingsverktøyene er alle godt validerte internasjonalt, men ikke i 

Norge. Verktøyene er likevel valgt fordi direktoratene og arbeidsgruppa 

mener de er hensiktsmessige. Studier understøtter at vi går i riktig retning 

ved å gi opp læring i såkalte mini intervensjoner hvor kartleggingsverktøy 

benyttes og følges opp, enten med støtte- eller endringsfokusert samtale 

(motiverende intervju). 

Programmets innhold vil forhåpentligvis ha en merverdi ved at ulike profesjoner 

møtes og blir bevisst eventuelle hull i egen kompetanse og kunnskap 

om andres arbeidsoppgaver. Kanskje vil opplæringsprogrammets deltakelse 

gi mulighet til å oppdage svakheter ved dagens samarbeidsstrukturer. 

Programmet vil gi mulighet for kjennskap til hvem og hvor dere kan få 

fordypende faglig bistand fra. 

Programmets form 

Opplæringsprogrammet gjennomføres i løpet av fire dager + en oppfølgingsdag. 

Det er tenkt at dag 1 og 2 er dager som etterfølger hverandre, mens det 

er ca. fire ukers mellomrom mellom dag 2 og 3, og dag 3 og 4. Dette for at 

deltakerne skal få anledning til å jobbe med oppgaver mellom samlingene. 

I kursmanualen finner dere program, innhold og øvelser for alle dager i 

samlingene, i den rekkefølgen de skal gjennomføres. Programinnholdet 

skal følges, men den enkelte må naturligvis tilpasse presentasjonens form. 

Powerpoint-sidene ligger nummerert etter hver økt, og forefinnes naturligvis 

elektronisk. 

Det er viktig at de som skal forestå undervisningen, har klinisk erfaring, og 

god formidlingsevne. 

Opplæringsmanualen 

Den foreliggende manualen er tenkt som et hjelpemiddel for regionale team 

og kursledere som skal gjennomføre opplæringsprogrammet i kartleggingsverktøy 

og samtaleferdigheter i det tverrfaglige og tverretatlige kommunale 

tjenestetilbudet. 

I N F O R - 

M A S J O N 




R-BUP 








på rusfeltet 



8 9

Mål for opplæringsprogrammets første fase 

De etablerte regionale opplæringsteamene skal gjennomføre opplæring i 

hver sin pilotkommune. Én representant (for pilotkommunene teamleder) 

følger hele programmet i pilotkommunen for å sikre «den røde tråden» 

og bygge bro mellom temabolkene ved å introdusere ny opplærinsgbolk i 

relasjon til foregående opplæringsbolk. Det er en styrke om teamene bruker 

hverandres kompetanse på tvers, dvs. at selv om for eksempel Bufetat 

har ansvar for dag 4, betyr det ikke at ikke andre faginstanser-/ personer 

i teamet kan inviteres til å fylle deler av programmet for dag 4. I en oppstartsperiode 

anbefales teammedlemmene å øveforelese for hverandre. På 

samme måte oppfordres det til at faglige kapasiteter kommunalt får bidra 

i et samspill med de som har det faglige innholdet. Dette bør være tema, 

og avklares i dialog mellom kommune og opplæringsteamleder i planleggingsprosessen, 

i forbindelse med kontraktsinngåelse. Det kan være lurt 

at deltakerne presenterer seg ved oppstart av programmet, og at det føres 

oversikt over hvem som er tilstede de ulike dagene, og hvor de kommer fra. 

Det er vesentlig med lederrepresentasjon, gjerne også politikere – og evt. 

fra presse. 

Det er viktig at kontaktpersonen i kommunen som skal delta i opplæringen 

er med i prosessen før, under og etter opplæringen, sammen med det 

regionale opplæringsteamet. 

Opplæringen i pilotkommunene følges av representant fra arbeidsgruppa, 

og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), som vil evaluere brukererfaringene 

med opplæringen. 

Deltakelse i kommunene 

I tillegg til den primære målgruppa inviteres alle tjenester som jobber med 

barn og familier i kommunene og spesialisthelsetjenesten til å delta i opplæringens 

dag 1 og 4, samt erfaringsdagen, dag 5, som avholdes etter ca. 

seks måneder. Dag 5 har fokus på kommunens erfaringer knyttet til det å 

endre rutiner og på å bruke verktøyene for å sikre dialog med foreldre om 

rus, psykisk helse og vold, samt sikre aktuell oppfølging med tidlig innsats 

for barna. 

Opplæringen er i første rekke rettet mot de faggrupper i kommunen som 

til daglig arbeider med gravide og familier med små barn. Opplæringsprogrammet 

er derfor relevant for fastleger, (tannleger?) jordmødre, 

helsesøstre og ansatte i NAV/ ansvarlig i hht. Kap 6 i Sosialtjenesteloven 

(primærgruppa). Barnevern, familievern, PPT og barnehager bør være 

representert på hele programmet, sammen med representanter fra 

spesialisttjenestene og veileder. 

I utgangspunktet er dette et program som bør kunne omfatte mange – det er 

bare lokaliteter og teknisk utstyr som kan begrense. 

Som forberedelse til oppstart må det jobbes med hva som skal til for å nå 

bredest mulig og flest mulig deltakere. Det enkelte opplæringsteam må 

gjøre seg erfaringer med hvor mange deltakere som kan være på hvert kurs. 

Kostnader 

Kommunen står som praktisk arrangør (fristilling av deltakerne, lokaliteter, 

lunsj). Selve opplæringen er gratis for kommunen. Utgifter i forbindelse 

med den enkelte organisasjons bidrag i opplæringsprogrammet dekkes av 

den enkelte organisasjon, jfr. oppdrag forankret i oppdragsbrev. Stimuleringsmidler 

som eventuelt er gitt til organisasjonen til tidlig intervensjon kan 

benyttes til dette arbeidet. Dersom dette medfører vansker, tas dette opp via 

egen ledelse med ansvarlige i direktorat. 

Spredning 

Hver instans i opplæringsteamet oppfordres til å knytte til seg to–fire fagpersoner 

fra egen organisasjon, som kan følge opplæring i kommuner i egen 

region, og på denne måten bygge en bank av aktører som kan sikre økt opplæringskapasitet. 

Dermed sikres en raskere spredning til «nye» kommuner. 

Annet 

Det jobbes med å få opplæringsprogrammet godkjent som utdannende kurs 

for leger. Det vil bli jobbet for å utarbeide en brosjyre som kan formidles til 

kommuner. Det er for tidlig å gå aktivt ut for å rekruttere og informere om 

programtilbudet, men det vil med det første gå ut et informasjonsbrev til 

blant annet helseforetakene, for at disse skal være forberedt på evt. økte 

henvendelser om bistand ved at gravide og småbarnsforeldre med behandlingsbehov 

i større grad forventes å bli fanget opp, med behov for spesialisert 

behandling. 

Lykke til! 

I N F O R - 

M A S J O N 




R-BUP 








på rusfeltet 



10 11

Innhold 

Dag 1, del en 

TEMA: Introduksjon til opplæringsprogrammet . 15 

PROGRAM 1. TIME – Bakgrunn og formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

Målsettinger med opplæringsprogrammet i kommunene . . . . . . . . . . 17 

Bakgrunn: vi vil styrke kommunens grunnlag for tidlig intervensjon . . . . 18 

Målsetting med opplæringsprogrammet for målgruppen . . . . . . . . . . 19 

PROGRAM 2. TIME – Programmets innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 

Forskjellen på screening og kartlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 

Aktuelle kartleggingsverktøy for målgruppen 

psykisk helse, rus/alkohol og vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

Samtaleferdigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

PROGRAM 3. TIME – Implementering i kommunen . . . . . . . . . . . . . .26 

Implementering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 

Evaluering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 

Minoritetsperspektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29 

Respekt og hensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29 

Forslag til undervisningstema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30 

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37 

Dag 1, del to 

TEMA: Dialog om sårbare tema . . . . . . . . . . . . . .39 

PROGRAM 4. TIME – God rådgiveratferd – empatisk kommunikasjon . . .40 

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 

Aktivitet 1 – Overtalelsesøvelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 

Momenter til en forelesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42 

PROGRAM 5. TIME – Kommunikasjonsferdigheter . . . . . . . . . . . . . .47 

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47 

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48 

Aktivitet 2: Oppsummeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48 

Åpne og lukkete spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49 

Aktivitet 3: Åpne og lukkete spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50 

Dag 2 

TEMA: Alkohol og graviditet . . . . . . . . . . . . . . . . .55 

PROGRAM 1. TIME – Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55 

Introduksjon til temaet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55 

Aktivitet: Filmen Livsviktig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58 

Forelesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 

PROGRAM 2. TIME – Motiverende samtale . . . . . . . . . . . . . . . . . .60 

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 

Momenter til forelesning: Motivasjonsbyggende samtaleteknikk . . . . . 61 

Endringsprosessen. Aktivitet: Toms kjappe . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 

Momenter til forelesnin:g Endringsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . .64 

PROGRAM 3. TIME – Motiverende samtale forts . . . . . . . . . . . . . . .70 

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 

Momenter til forelesning: Ambivalens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 

Aktivitet: Noe jeg har motstridende tanker om og følelser for . . . . . . .75 

PROGRAM 4. TIME – Motiverende samtale forts . . . . . . . . . . . . . . .76 

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .77 

Momenter til forelesning: Motivasjon og endringssnakk . . . . . . . . . .77 

Momenter til forelesning: Spesifikke rådgivningsstrategier . . . . . . . .79 

Aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 

PROGRAM 5. TIME – Kartleggingsverktøyet TWEAK 

med tilleggsspørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .83 

Momenter til forelesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .84 

Aktivitet: Rollespill 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 

Oppsummering i plenum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .89 

PROGRAM 6. TIME – Når den gravide bruker alkohol. . . . . . . . . . . . 90 

Innledning: Hva når den gravide bruker alkohol? . . . . . . . . . . . . . .88 

Aktivitet: Rollespill 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92 

Momenter til diskusjon etter rollespill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 

Oppsummering av dagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92 

Aktuell litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 

I N N - 

H O L D 




R-BUP 








på rusfeltet 



PROGRAM 6. TIME – Kommunikasjonsferdigheter forts . . . . . . . . . . . 51 

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 

Aktivitet 4: Presentasjon av hverandre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53 

Aktivitet 5: Videodemonstrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 

12 13

Dag 3, del en 

TEMA: Psykiske reaksjoner 

i svangerskap og barseltid . . . . . . . . . . . . . . . . . . .97 

PROGRAM 1. TIME – Psykiske reaksjoner i forbindelse med 

svangerskap og barseltid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .97 

PROGRAM 2. TIME – Opplæring i EPDS metoden. Skjema og 

støttesamtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 

PROGRAM 3. TIME – Samtaleferdigheter og gruppeøvelser . . . . . . . 100 

Aktuell litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 

I N N - 

H O L D 

Dag 3, del to 

TEMA: Snakke om vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 

PROGRAM 4. TIME – Vold i nære relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 

PROGRAM 5. TIME – Sikkerhetsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 




R-BUP 








på rusfeltet 



14 15

TEMA: 

Introduksjon til 

opplæringsprogrammet 

Formål: Gi kursdeltakerne informasjon om opplæringsprogrammets formål 

og innhold og kommunens innspill. 

Faglig ansvarlig: Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 

Deltakere: Alle som arbeider med småbarnsforeldre, gravide og barn 

1D A G 

D E L 

E N 

➔ 

➔➔ ➔ 




R-BUP 








på rusfeltet 



17

PROGRAM 1. TIME 

Bakgrunn og formål 

(Powerpoint-side 1, 2) 

n MÅLSETTINGER MED OPPLÆRINGSPROGRAMMET 

I KOMMUNENE 

n BAKGRUNN: VI VIL STYRKE KOMMUNENS GRUNNLAG 

FOR TIDLIG INTERVENSJON 

n MÅLSETTING MED OPPLÆRINGSPROGRAMMET 

FOR MÅLGRUPPEN 

Del av nasjonal satsing på tidlig intervensjon 

Opplæringsprogrammet «Fra bekymring til handling – gjør noe med det», er 

ett element i den nasjonale satsingen på tidlig intervensjon. 

Tidlig intervensjon; viktig, tverrsektoriell satsing 

Tidlig intervensjon er en tverrsektoriell satsing. Det å skulle gripe inn på 

et tidlig tidspunkt, enten i en tidlig fase i livet eller tidlig fase i problemutvikling, 

er viktig både når det gjelder psykisk helse, rus og vold. Tidlig 

intervensjon er også et ledd i Folkehelsearbeidet. Når vi snakker om helsefremmende 

faktorer i Folkehelsearbeidet så er det de samme faktorene som 

blir omtalt som beskyttelsesfaktorer i tidlig intervensjonssammenheng. 

vi hindre at barn utvikler problemer. Dette er formålet med opplæringsprogrammet. 

Fra bekymring til handling 

Alle som arbeider med gravide, vordende fedre og småbarnsforeldre (målgruppa) 

må bli trygge på å være nær nok til å se hva som er vanskelig, og 

hva som skaper vanskeligheter for målgruppa. Det krever kunnskap, og det 

krever handlingskompetanse til å åpne opp for skjulte problemområder 

Dette er problemområder som, av hensyn til ufødte barn og små barn, ikke 

bør være skjult, fortiet eller tabuisert. Det er ikke nok å ha kunnskapen, vi 

må også bli gode på å handle. Med det menes både å åpne opp for temaer 

det er vondt og vanskelig å snakke om, og kunne ta imot åpenheten på en 

måte som er ivaretakende og utviklingsfremmende når det gjelder å hjelpe. 

Dette krever høy bevissthet om egen rolles grenser, og bevissthet om hvem 

som evt. kan bistå for å gjøre en forskjell. 

Fleksible tiltak på mottakerens premisser 

De ulike fagmiljøene som kommer i kontakt med målgruppa besitter 

kunnskap som ofte ikke blir en del av utøvelsen av faget. Utsatte foreldre får 

ikke den helhetlige, systematiske hjelpen de trenger – over tid. Opplæringsprogrammet 

skal være et bidrag til læring som forhåpentligvis gir bedre grep 

for å sikre barns vilkår for god nok omsorg, trivsel og utvikling. I denne sammenheng 

gjelder det spesielt barn av foreldre med psykisk vansker, barn av 

foreldre som misbruker rusmidler, og/eller barn som lever med vold i nære 

relasjoner. 

1D A G 

D E L 

E N 




R-BUP 








på rusfeltet 



Felles oppdrag for å oppdage og handle 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Helsedirektoratet 

(Helse dir) har et felles oppdrag i forbindelse med Regjeringens satsing 

rettet mot barn av foreldre med psykiske vansker og/eller rusmiddelrelaterte 

problemer. Det er ansatt regionale koordinatorer innenfor begge 

forvaltningsområdene hvor et element i satsingen er å bistå kommunene 

med kompetanse, for tidligere å oppdage gravide og småbarnsforeldre som 

har begynnende eller fremskredne og alvorlige problemer med rusmidler, 

psykiske problemer og/eller vold. 

(Powerpoint-side 3) 

Formålet med programmet 

Vi kan gjøre noe for å forbedre sårbare barns oppvekstvilkår og livssituasjon 

gjennom å oppdage risiko for skjevutvikling hos foreldrene tidlig nok. Dette 

krever fagmiljøer med god kompetanse til å se helheten i problematikken. 

Ved at gravide, vordende fedre og småbarnsforeldre får hjelp tidlig, kan 


Målsettinger med opplæringsprogrammet 

i kommunene 

Kommuner som satser sterkere 

En viktig målsetting med opplæringsprogrammet er at kommunene skal 

utvide sin satsing på helsefremmende arbeid når det gjelder: 

n alkohol og rusmiddelbruk hos gravide 

n problematisk rusbruk hos småbarnsfamilier 

n psykiske vansker hos gravide og småbarnsforeldre 

n vold i nære relasjoner 

Kompetente kommuner 

En annen viktig målsetting er at kommunene gjør flere helsearbeidere i 

stand til å realisere formålet. Kommunens grunnlag for tidlig identifikasjon 

og intervensjon skal styrkes i form av: 

18 19

n gjennomført opplæring i samtalekompetanse om sensitive temaer, med 

fokus på endring og støtte 


Bakgrunn: Vi vil styrke kommunens grunnlag 

for tidlig intervensjon 

Føre var 

Vi ønsker at ansatte i ulike tjenester i kommunen skal kunne komme inn så 

tidlig som mulig i en problemutvikling slik at problemer ikke får vokse seg 

store. Ved å komme inn så tidlig som mulig, vil færre barn utvikle sammensatte 

og «tunge» problemer før de får hjelp. 

Behov for økt satsning 

St. prp 1 (2009–2010) og opptrappingsplanen for rusfeltet har gitt midler til 

å styrke økt bruk av mini intervensjoner i ulike tjenester for å oppdage 

risikofull alkoholbruk. Alkohol er skadelig for fosteret. Det er godt dokumentert 

at depressive symptomer hos en eller begge foreldre har en 

skadelig effekt på foreldre – barn interaksjon, familieatmosfæren og på 

barnets utvikling og velvære. Det er videre en dokumentert sammenheng 

mellom psykiske vansker, rusbruk og bruk av vold. Det er derfor gode grunner 

til å innføre rutiner i din arbeidshverdag der spørsmål om temaene rus 

og psykisk helse og vold er integrert i arbeidet. 


Vi vet nok 

Å gripe inn tidligere med de beste metoder vi har tilgjengelig er både et 

mål, en plikt og et stort felles ansvar. Vi har nok kunnskap og solid dokumentasjon; 

n Vi har kunnskap om og erfaring med barn og unge som lider overlast med 

bakgrunn i mangelfulle omsorgsrammer (rus, psykisk helse, vold). 

n Vi vet at mange barn ikke blir sett og forstått ut fra den hverdagen de 

lever. 

Ikke minst vet vi nok til å kunne snu ressursbruken fra reparasjon til 

forebygging og positiv endring! 

Ønske om å tilby én samlet opplæringspakke 

Forskning innen rus, psykisk helse og vold tilsier at vi nå må stå samlet 

og gjøre noe med det. Mange har i oppdrag å styrke handlingskompetansen 

i kommunene og det skal vi fortsette med. Forskjellen er at denne gangen 

tilbyr vi en samlet opplæringspakke i stedet for fragmentert kompetanseformidling. 


Vi skal komme i dialog med foreldre som sliter 

n Med psykiske vansker 

n Med misbruk av rusmidler 

n Med voldsproblematikk 


Målsetting med opplæringsprogrammet 

for målgruppen 

Redusere alkoholrelaterte skader hos barn og foreldre 

I St. prp 1 (2009–2010) står det at vi skal styrke bruken av mini intervensjon 

i ulike tjenester for å oppdage risikofull alkoholbruk. 

For målgruppen gravide og småbarnsforeldre er målsettingen å redusere 

alkoholrelaterte skader hos barn og foreldre. 

Sette temaet på dagsorden i tidlig fase 

Det er viktig å tematisere bruk av alkohol, medikamenter eller illegale rusmidler 

på en god måte i en tidlig fase i problemutvikling. 

Derfor er det også en målsetting med opplæringsprogrammet at dette temaet 

tas opp rutinemessig med gravide, sped- og småbarnsforeldre, slik at de 

får en mulighet til å ta reflekterte valg rundt bruk av alkohol under graviditet 

og i småbarnsperioden. 

Større fokus på far som forelder 

Det er godt dokumentert at depressive symptomer hos en eller begge 

foreldre har en skadelig effekt på foreldre/barn interaksjon, familieatmosfæren 

og på barnets utvikling og velvære. Fokuset har i stor grad 

vært rettet mot mødres depresjon og hvordan dette påvirker deres foreldr e- 

rolle og barnas fysiske og mentale helse. Det er viktig at dette opprettholdes 

og styrkes. Samtidig er det en målsetting med opplæringsprogrammet 

at fars psykiske helse tillegges tilsvarende betydning. Det vises blant 

annet til at depresjon, også hos fedre, i barnets første leveår gir økt sjanse 

for atferds messige problemer i førskolealder. Det synes som om gutter er 

spesielt sårbare her. 

Å nå foreldre gjennom barna – og vice versa 

Det er ofte samsvar mellom uheldig bruk av bruk av rusmidler, psykiske 

vansker, og vold. Tidlig intervensjonsarbeid rettet mot barn på disse tre 

områdene handler egentlig om tidlig intervensjon rettet mot deres foreldre 

1D A G 

D E L 

E N 




R-BUP 








på rusfeltet 



20 21

(vordende) Uansett hvilket problem som forårsaker vanskeligheter i en 

familie så er det viktig at vi oppdager dette på et så tidlig tidspunkt som 

mulig slik at vi hindrer utvikling av komplekse og sammensatte problemer. 


Felles utfordring: når symptomene er vage og usikre 

Utfordringen i tidlig intervensjonsarbeid er å handle på bakgrunn av vage 

symptomer eller bekymring. Ved å bruke kartleggingsverktøy vil vi få et 

bedre utgangspunkt for å handle. Det å oppdage og handle tidlig betinger 

også nær dialog, samordning og samarbeid mellom tjenesteytere. 


Arbeid med målgruppen krever 

n Faglig nærhet mellom de ulike kompetansemiljøene 

n Alle berørte tjenester har basiskunnskap om problematikken 

n Bruk av hensiktsmessig verktøy for tidlig identifikasjon 

n Differensiert tiltakskjede, tilpasset alder, utvikling og type problematikk 

n Faglige ressurser – og prioritering av kapasitet 


Programmets innhold 

n FORSKJELLEN PÅ SCREENING OG KARTLEGGING 

n AKTUELLE KARTLEGGINGSVERKTØY FOR MÅLGRUPPEN 

PSYKISK HELSE, RUS/ALKOHOL OG VOLD 

n SAMTALEFERDIGHETER – Motivational interviewing (MI) 

og støttesamtaler 

1D A G 

D E L 

E N 




R-BUP 








på rusfeltet 




Forskjellen på screening og kartlegging 

Screening 

«Helseundersøkelser som er satt i system, standardisert og applisert på 

hele befolkningsgrupper» 

(Statens helsetilsyns utredningsserie ift. med. undersøkelser av barn og 

unge 0–20 år. 1998) 

22 23

eller 

Masseundersøkelse av symptomfrie mennesker og sortering av individer 

i to grupper med henholdsvis lav og høy risiko for å bli eller være syk 

(Silings undersøkelse) 

Armitage P, Colton T, red. Encyclopedia of biostatistics. Chichester: John 

Wiley & Sons, 1999: 3976–4022. 

psykiske vansker, rusbruk og bruk av vold. Det er derfor gode grunner til 

å etablere rutiner hvor spørsmål om vold blir tema sammen med spørsmål 

rettet mot rusbruk og psykisk helse. I følge Nasjonalt kompetansesenter 

mot vold og traumatisk stress, NKVTS´ rapport 1 – 2009 kan en enkel 

kartleggingsprose dyre være tilstrekkelig til å få informasjon om vold, 

overgrep og andre belastninger av stor betydning for både kvinnens og 

(det ufødte) barnets helse og utvikling. 

Kartlegging 

n Handler om å samle informasjon 

n Skaper forventninger om endringer: ha derfor en plan for gjennomføring 

og oppfølging før start 

(Powerpoint-side 13 og 14) 

Aktuelle kartleggingsverktøy for målgruppen 

Psykisk helse, rus/alkohol og vold 

Avdekking av depresjon 

EPDS (Edinburgh Postnatale Depresjonsscore) med oppfølgingssamtale EPDS 

er et selvrapporteringsskjema spesielt rettet mot gravide og kvinner som 

nylig har født. Skjemaet er ment som et hjelpemiddel for helsepersonell for å 

avdekke fødselsdepresjoner. Nasjonalt kompetansenettverk for barn og unges 

psykiske helse (RBUP) har med utgangspunkt i EPDS utviklet Edinburghmetoden, 

som også setter bruk av dette verktøyet inn i et utvidet perspektiv, 

som inkluderer fokus på familien og parforholdet. Fars plass når mor har 

psykiske vansker, samt fars psykiske vansker, blir trukket inn i tilnærmingen. 

De tre valgte kartleggingsverktøyene består av enkle selvrapporteringsskjemaer 

som danner grunnlag for samtaler om sårbare temaer 

(kart legging). 


Kartleggingsverktøy: systematisk – forankret i ledelsen 

Frem til anbefalinger foreligger, må kommunen selv ta stilling til når de ulike 

kartleggingsverktøyene skal brukes, og av hvem. Det er viktig at bruken blir 

systematisk, og at det ikke blir opp til den enkeltes individuelle avgjørelser 

hvorvidt verktøy skal brukes eller ikke. Beslutning om når og hvor bør derfor 

være ledelsesforankret. 


Samtaleferdigheter 

Samtalemetodikk – Motivational interviewing (MI) 

Forskning viser at bruk av MI – (motivational interviewing), motiverende 

samtale har dokumentert effekt. Motiverende samtale er en samtalemetodikk 

som passer i mange sammenhenger når en ønsker å stimulere 

en annen person til å endre atferd og som passer svært godt for samtale 

om livsstilsendringer. 

1D A G 

D E L 

E N 




R-BUP 








på rusfeltet 



Rus/alkohol: Avdekking av risikofylt alkoholkonsum 

TWEAK (Tolerance – Worried – Eye Opner – Amnesia – K (C)ut-down) med 

oppfølgingssamtale er et kartleggingsverktøy for avdekking av risikofylt 

bruk av alkohol hos gravide. Verktøyet kan også brukes overfor sped- og 

småbarnsforeldre og i den generelle befolkningen. Det er viktig å fokusere 

på alkohol, da dette er et rusmiddel som er særlig skadelig for fosteret. Over 

90 prosent av befolkningen bruker alkohol, og opp mot 40 prosent av de 

gravide fortsetter å bruke alkohol i svangerskapet. Dessuten vil det kunne 

fungere som en døråpner for å kommunisere med småbarnsforeldre rundt 

bruk av rusmidler og mulig utrygghet for barn, på en mer hensiktsmessig og 

atferdsendrende måte. 

Vold: Avdekking av vold i nære relasjoner 

ABUSE ASSESSMENT SCREEN: Kartleggingsverktøy til bruk for avdekking av 

vold med oppfølgingssamtale. Det er en dokumentert sammenheng mellom 

Samtalemetoden oppmuntrer personen til å løse problemer i eget liv. Det 

viktigste for den ansatte (rådgiveren) er å lytte helt og fullt for å forsøke 

å forstå personens synspunkter, vise at vi tror på personens evne til å ta 

riktige valg i eget liv og samtidig stimulere og forsterke steg i positiv 

retning for seg – som gravid, småbarnsforelder, for familien og for barnet. 

Det er viktig at den ansatte viser respekt for personens/pasientens/klientens 

selvbestemmelsesrett. Det er når en kjenner seg sett, hørt og forstått 

og får positive forventninger knyttet til seg, at det skjer viktige og positive 

endringer ved økt selvfølelse. Økt selvfølelse gir styrke i seg selv, som kan 

være selve nøkkelen til å ta bedre grep om seg selv. 

Støttesamtale 

Motiverende intervju (MI) fokuserer hjelp til endring. Mens noen trenger 

hjelp til endring, for eksempel knyttet til uheldig bruk av alkohol, trenger 

andre støtte til å stå i en utfordende situasjon, for eksempel knyttet til 

psykiske vansker. Støttesamtaler er en samtaleform som har som mål å 

24 25

nettopp støtte en mor eller far som sliter, for eksempel med depresjon eller 

reaksjoner knyttet til voldshistorie. 

n Øvelser og rollespill 

n Erfaringsutveksling 


Hva er tilbakemelding fra de som har fått opplæring i kartleggingsverktøy 

og samtalemetodikk? 

n Tryggere i fagutøvelse 

n Kan bedre forstå og håndtere det som kommer 

n Finner måter å håndtere motstand/taushet 

n Forstår gamle kjenninger på nye måter 

n Bedre dialog med de som kartlegges 

n Bedre grunnlag for samarbeid på tvers 


Primær målgruppe for opplæringen 

Fastlege, jordmor, helsesøstre, samt Barnevern Sosialtjenesten i NAV PPT 

Representanter fra spesialisttjenestene (rus, psykisk helse barn og voksne), 

samt veileder bør delta 

Alle er mulige samarbeidspartnere i tverrfaglig innsats og oppfølging. 


Hva ønsker vi å oppnå med kartleggingsverktøy og samtalemetodikk? 

Formålet med opplæring av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk 

som har fokus på endring og støtte er å gjøre det lettere å avdekke og 

hjelpe. Formålet med innføring i og opplæring av motiverende samtale (MI) 

og Støttesamtaler er at det skal bli lettere å samtale om vanskelige temaer. 


Mål med opplæringen 

n Økt handlingskompetanse 

n Etablering av gode rutiner med bruk av kartleggingsverktøy og samtale 

n Styrket samarbeid 

n Samordning på tvers 

Programmet for hver dag presenterer: 

(Powerpoint-side 22–28) 

Prosessen frem til start: gjennomgang dag for dag 

(Teamleder forteller om prosessen fram til oppstart, og de utfordringene 

kommunen står overfor, for å sikre grunnlaget videre) 


Når dere er klare for start 

Grunnlaget er skapt 

I forkant av at dere nå starter opp, er det skapt et grunnlag for tverrfaglig og 

tverretatlig samarbeid. Før oppstart er det viktig at følgende er på plass 

Klargjør startpakke før igangsettelse 

n Skriftlig avtale med kommuneledelsen 

n Intensjonsavtale i kommunen om samtale med den gravide innen femte 

til åttende svangerskapsuke (eller når graviditet er konstatert) 

n Bistandsavtaler med aktuelle fagmiljøer / spesialisttjenesten 

n Veiledningsavtale 

n Lokal plan for avvikling av opplæringen basert på ovennevnte rammer 

Det kan oppleves vanskelig å skulle endre nåværende rutine og praksis. Det 

krever øvelse for å bli bedre. Men det er ikke mer enn en liten endring som 

skal til før vi får bruk av kartleggingsverktøy med oppfølgingssamtale inn 

som en del av våre rutiner. Det er denne rutinen som skal sikre at vi oppdager 

foreldres problemer, som videre kan hindre at barn får en mer trøblete 

oppvekst. 

Etabler tiltaksnettverk! 

Hvem har dere behov for å etablere samarbeid med? 

1D A G 

D E L 

E N 




R-BUP 








på rusfeltet 




Opplæringsprogrammet inneholder 

Fire opplæringsdager + en oppfølgingsdag basert på kommunens eget 

behov. 

n Innføring i bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel for å snakke 

med gravide og småbarnsforeldre om psykisk helse, rus og vold 

n Innføring i samtalemetodikk 

- motiverende samtale (MI) og 

- støttesamtaler 

26 27


Implementering i kommunen 

n IMPLEMENTERING 

n EVALUERING 

n MINORITETSPERSPEKTIVET 

n RESPEKT OG HENSYN 

n FORSLAG TIL UNDERVISNINGSTEMA 

n LITTERATUR 


Implementering 

Selve opplæringen er første fase i implementeringen. 

Innføring av rutiner, eventuelt endret praksis, er selve implementeringen: 

Det forutsetter at 

n Alle som jobber rettet mot målgruppa utvikler eierforhold til programmet 

(virksomhetsimplementering). 

n Det er bred og forpliktende deltakelse fra kommuneledere og de som skal 

utøve verktøyene (kvalitet sikres ved prioritering av nødvendige ressurser). 

n Ansvarsfordeling innen tjenesteapparatet er klarlagt. 

n Det foreligger plan for igangsetting/kvalitetssikring. 


Implementere = å endre atferd 

1D A G 

D E L 

E N 

Føroverveiere 

n Ser ikke at det er nødvendig med ny praksis; vi har ikke slike problemer 

hos oss, det krever mer enn vi får igjen 

n Intervensjon: Øke bevissthet om at en endring er ønskelig eller nødvendig. 

Understreke autonomi 

Overveiere 

n Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om ny praksis 

er nødvendig? Hva kan vi vinne, hva kan vi tape? 

n Intervensjon: Utforske og løse ambivalens og ta en beslutning 




R-BUP 








på rusfeltet 



Forberedere 

n Tenker at nå skal vi endelig i gang, har kanskje gjort små endringer allerede, 

«stukket tåen i vannet» for å ta tempen 

n Intervensjon: Å støtte opp om beslutningen, planlegge fremgangsmåter 

for å nå målet, lage konkrete planer/rutiner og kompetanseutvikling 

Handlere 

n Er i gang med endringen, synlig for en selv og andre at det skjer noe 

n Intervensjon: Iverksette endringen, aktiv bruk av mestringsstrategier, 

positiv forsterkning 

Vedlikehold 

n Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av 

endringen, stort sett går det bra! 

n Viktig med støtte for å unngå tilbakefall til tidligere praksis – vedlikehold 

av kompetanse 

(Fritt etter Prochaska & DiClemente) 

28 29


De neste powerpoint-sidene er forslag til vinkling på kommuneledelsens 

innlegg som følger presentasjon, dag 1 – del 1 


Minoritetsperspektivet 

Kommuneledelsen kan legge inn sitt innlegg på denne powerpoint-siden 


Vår kommune har 

n Kunnskap om risikoen for foster / små barn og foreldres vansker med 

bakgrunn i psykiske vansker, rus og vold 

n Samarbeidslinjer for å «håndtere» det vi kartlegger 

Vår kommune trenger: 

n Å styrke / ta i bruk nye arbeidsmåter for å oppdage – sette inn tidlig 

innsats 


I vår kommune tar vi i mot opplæringsprogrammet for å … 

n Få kunnskaper om de ulike kartleggingsverktøyene 

n Gi interaktiv opplæring i samtalemetodikk 

Vi skal legge til rette for: 

n Øvingsarena og vedlikehold 

n Erfaringsutveksling 

n Faglig veiledning 


Evaluering 

Opplæringsprogrammet følges av SIRUS. De vil evaluere organisering, 

struktur, innhold og kursdeltakertilfredshet. Det innebærer at dere får utdelt 

et evalueringsskjema som må fylles ut etter fjerde dag. 


Respekt og hensyn 

Opplæringsprogrammet er i høyeste grad relevant og viktig for alle, minori 

teter som majoriteter. Samtidig er det helt avgjørende å opptre med ydmykhet 

og respekt for ulike holdninger og kulturelt betingete oppfatninger 

av temaene som berøres i programmet. Det innebærer en tilnærming som 

skaper tillit i relasjonen, på de premissene som i denne sammenhengen er 

definert av minoriteten. Følgende avsnitt og punkter er ikke uttømmende, 

men et forsøk på å inkludere noen områder hvor vi mener det er viktig å 

søke kunnskap og forståelse om minoritetens bakgrunn, for å være bedre 

i stand til å hjelpe og skape endring. 

Respekt betyr «å se igjen, å se en gang til, å se på nytt». 

Av latin – re-spectare. Re – igjen, gjenta, på nytt. Spectare – å se 

Fakta fra SSB 2010 

n I dag er det av over 552 000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret 

selv eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør 

disse gruppene 11,4 prosent av befolkningen. Om lag 

257 000 personer har bakgrunn fra Europa, 199 000 personer har bak grunn 

fra Asia, 67 000 har bakgrunn fra Afrika og 18 000 har bak grunn 

fra Sør- og Mellom-Amerika. I tillegg er det 11 000 personer med bak grunn 

fra Nord-Amerika og Oseania. 

n Av innvandrere er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak, og 

35 prosent av innvandrerne har norsk statsborgerskap. 

n Hvorfor innvandrer innvandrerne? I perioden 1990–2008 har det i alt innvandret 

377 000 personer med statsborgerskap fra et land utenom Norden til 

Norge og fått opphold her. Av disse var det 24 prosent som kom på grunnlag 

av flukt, 24 prosent på grunnlag av arbeid og 11 prosent fikk opphold for å ta 

utdanning. 23 prosent ble familiegjenforent med en person som allerede var 

i Norge, og 17 prosent fikk opphold på grunnlag av en familieetablering. 

n Antall innvandrere har økt de siste 50 årene. Etter annen verdenskrig kom 

flyktningene fra Øst-Europa, senere kom arbeidsinnvandrere både fra Europa 

og resten av verden. Etter at det ble stopp for 

arbeidsinnvandring i 1975, er antall flyktninger fra land i Asia, Afrika, Latin- 

Amerika og Europa utenom EU/EØS økt. Med EU-utvidelsen 

i 2004 har det skjedd en markant økning i innvandringen fra nye 

EU-land, som Polen og de baltiske statene. 

n SSB har publisert tall om utenlandsfødte helt tilbake til Folketellingen 

i 1865. Den gang var 1,2 prosent av befolkningen på 1,7 millioner født 

i utlandet, flertallet i Sverige. I 1920 hadde gruppa økt til 2,8 prosent. 

I mellomkrigstiden var det lite innvandring, og i 1950 var 1,4 prosent av befolkningen 

født i utlandet. 

1D A G 

D E L 

E N 




R-BUP 








på rusfeltet 



30 31


Forslag til undervisningstemaer 

Minoritetsperspektiv – program 

n Fem minutters øvelse 1 + 1. Tilbakemeldinger 

n Implikasjoner ved å tilhøre minoritet 

n Minoritetskulturer og majoritetskulturer 

n Kulturelt betingete oppfatninger av psykisk helse, bruk av rusmidler, 

voldelige handlinger 

n Kunnskap, utdanning, språk og kontekst 

n Bruk av tolk 

n Omskjæring/kjønnslemlesting 

n Litteratur 


Instruksjon fem minutters øvelse for 1 + 1 

Vend deg mot personen ved siden av deg, eller på raden foran eller bak. I 

løpet av to minutter skal hver av dere (avtal hvem som starter) fortelle den 

andre hvilken betydning du legger i begrepet minoritet. Nevn eksempler på 

minoriteter og hva som karakteriserer posisjonen. Etter to minutter varsler 

kursledelsen bytte 

Utfyllende tematisering: 

Tilbakemelding i plenum. 

n Skriv ned alle nye kategorier – ikke nødvendig å gjenta det som er nevnt. 

n Eksempler? 

n Hvilke minoriteter har vi i Norge? Etniske minoriteter og andre minoriteter. 

Et poeng med å innta et minoritetsperspektiv er å ha et redskap for å sette 

seg inn den andres (minoritetens) spesifikke forutsetninger for forståelse og 

handling. 

Holder minoritetsgruppen sammen? 

Hva skjer mht. integrering i majoritetssamfunnet? 

Hvilke elementer påvirker prosessen? 

n Hvilke tradisjoner videreføres fra opprinnelseskultur når det gjelder 

graviditet og fødsel? Kjønnsroller? 

n Kunnskap om / holdninger til psykiske problemer, rusmidler, bruk av vold 

– i opprinnelseskultur og i Norge 

Lesetips 

n Skogøy, E. (2008). Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritets - 

bak grunn, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 

n Skytte, M og H. Kjærum (2008) Etniske minoritetsfamilier og sosialt 

arbeid 

n Dahl, S., Nora Sveaass og Sverre Varvin (2006). Psykiatrisk og psykososialt 

arbeid med flyktninger – veileder. Oslo, Nasjonalt kunnskapssenter 

om vold og traumatisk stress. Den har et kapittel som heter 

«Kulturelle aspekter ved sykdom og behandling» 


Minoritetskultur og majoritetskultur 

n Definisjoner 

n Kultursensitivitet 

1D A G 

D E L 

E N 




R-BUP 








på rusfeltet 



Hvis det ikke har kommet frem under tilbakemeldinger, nevnes også andre 

minoritetsgrupper (samer, lesbiske og homofile, innvandrere, barn med innvandrerbakgrunn, 

enslige mødre, funksjonshemmede osv.). Det er mulig å 

tilhøre flere minoriteter på en gang, F.eks. både homofil, funksjonshemmet 

og same. 


Implikasjoner ved å tilhøre en minoritet 

Utfyllende tematisering 

Implikasjoner av å tilhøre en minoritet; 

n I hverdagsliv 

n For deltakelse i samfunnet 

n Identitet – hvem er jeg – hvem er de andre? 

Vi tenker og forstår ofte i et majoritetsperspektiv – det som er mest vanlig. 


Definisjoner 

Kultur 

Hva vi skal forstå med ordet kultur, er det mange meninger om. Bare innen 

faget sosialantropologi var det for 30 år siden over 150 forskjellige definisjoner 

av dette begrepet, men det som mange kan være enige om, er at kultur er: 

n Lært, og ikke medfødt 

n Består av verdier, vaner og kunnskaper 

n Overføres fra generasjon til generasjon. 

(Fra www.statvoks.no/konsept/Konsept-kultur/index.html) 

I en artikkel om «Rusmiddelkulturens kulturelle betydning og forankring» 

drøfter Nesvåg bruken av kulturbegrepet i forhold til fellesskap og forskjeller, 

kontraster, subkulturer, motkulturer osv. « Skal begrepet kultur bli et 

nytt begrep må vi legge fra oss forestillingen om kultur som noe enhetlig og 

avgrensbart . Vi må i stedet undersøke hva som faktisk er felles og hva som 

32 33

er forskjellig både mellom geografiske områder, befolkningsgrupper og ulike 

situasjoner» (Barth 1989, Nesvåg 2005 s. 2). 

Minoritet: 

Cappelens norske ordbok (bokmål) fra 2005 definerer minoritet slik: mindretall; 

gruppe med fellestrekk (f.eks. språk, rase) som avviker fra det vanlige i 

et samfunn. 

En minoritet står i forhold til en majoritet, dvs. representerer en gruppe som 

utgjør et mindretall eller som det er mindre/færre av. Vi snakker om minoriteter 

i betydningen nasjonal, etnisk, politisk, helsemessig, økonomisk, 

kunnskapsmessig, seksuell legning, religion osv. Enkeltindivider eller en 

gruppe kan således tilhøre flere minoritetskategorier. 

Etnisk minoritet 

VOX (voksenopplæringsinstituttet) definerer etnisk minoritet slik: «Snakker 

vi om en etnisk minoritet eller en kulturell minoritet i et samfunn, betyr det 

en etnisk eller kulturell gruppe som er i mindretall i forhold til majoriteten i 

samfunnet. Men ordet brukes også på andre måter. I et demokrati avgjøres 

de fleste saker gjennom demokratiske avstemninger. De som tilhører 

mindre tallet, utgjør da minoriteten» (Fra www.statvoks.no/konsept/ 

Konsept-kultur/index.html) 

Minoritet her i Norge kan tilhøre eller identifisere seg med en majoritet 

i opprinnelseslandet 

Kultursensitivitet 

Bruk gjerne samtalen til å undersøke hva personen(e) foran deg selv tenker 

om… 

n Bruk av rusmidler 

n Psykiske vansker 

n Vold 

Evt. hva som er vanlig praksis i personens miljø/kulturbakgrunn. Forklar 

hvordan det sees på i Norge, synet på helse, helsens betydning for barnet/ 

svangerskapet, hvordan bruk av rusmidler, forekomst av psykiske problemer 

eller utsatthet for vold kan representere en helserisiko for mor og barn. 

hjemme etter fødsel … hvordan er livssituasjonen i hverdagen osv.) 

Informere om forventninger til hva menn/ektefeller kan gjøre ved fødsel, 

omsorg osv., hva som er vanlig at norske menn gjør. Informasjon bidrar til å 

redusere stressnivået! 

Mennenes egen helsesituasjon: Hvordan vil den påvirke graviditeten/fødselen? 

Flyktninger og asylssøkere med traumatiske erfaringer kan ha psykiske 

problemer som virker inn. 

Lesetips 

n Hjemdal, O. K. and K. Engnes (2009). Å spørre om vold ved svangerskapskontroll 

Rapport fra et forsøksprosjekt i fire kommuner. NKVTS, Oslo. Nr 

1/2009 

n Skytte, M. and H. Kjærum (2008). Etniske minoritetsfamilier og sosialt 

arbeid. Oslo, Gyldendal akademisk. 


arbeid med flyktninger – veileder. Nasjonalt kunnskapssenter om 

vold og traumatisk stress. 


Kulturelt betingede oppfatninger 

n Psykiske vansker 

n Bruk av rusmidler 

n Voldelige handlinger 


Psykiske vansker: 

n Kunnskapsgrunnlag, tenkemåter, verdier, myter, tradisjoner. 

n Erfaring med identifisering og håndtering av psykiske vansker. 

n Holdninger til å snakke om/tematisere psykiske problemer (skam, frykt? 

annet?) 

n Vestlige og ikke-vestlige forståelser 

n Kjønn, klasse, alder 

n Livssyn/religion 

1D A G 

D E L 

E N 




R-BUP 








på rusfeltet 



Forsiktighet kan også oppfattes som manglende respekt. 

Ideer ang. andre kulturer – menns deltakelse 

n Invitere menn spesielt til en helsekontroll 

n Informere om hvordan helsekontroller foregår her (i Norge), hva det 

snakkes/spørres om og begrunnelsene for dette 

Spørre om hvordan svangerskapet innvirker på mennenes liv? Hva de tenker 

og vet om fødsel osv (obs. omskjæring). Hvordan ordner de tilværelsen 

hjemme? (tidligere barn, andre familiemedlemmer som avlaster… omsorg 

Bruk av rusmidler 

n Kunnskapsgrunnlag, tenkemåter, verdier, myter, tradisjoner. 

n Hva er bruk – hva er misbruk? Sosiale praksiser – hva er ikke akseptabel 

bruk/adferd? 

n Erfaringer med bruk/misbruk? 

n Hvilke rusmidler brukes – av hvem? Kunnskap om skadevirkninger? 

n Oppfatninger om hvordan helse påvirkes? 

n Kjønn, klasse, alder. 

n Livssyn/religion. 

34 35

Voldelige handlinger 

n Kunnskapsgrunnlag, tenkemåter, sosiale praksiser. 

n Voldens funksjon? Tanker om akseptabel bruk av vold? 

n Kunnskap om skadevirkninger på den gravide, på barnet, på andre 

familiemedlemmer? 

n Kjønn, klasse, alder 

n Livssyn/religion 

Analfabetisme 

Flyktninger, asylsøkere og innvandrere fra ikke-vestlige land kan være 

analfabeter. Kartlegg dette i første samtale og tenk gjennom hva dette kan 

innebære i forhold til kommunikasjon, beskjeder, mestring av hverdagsliv 

osv. (vanskelig med brev, skriftlig informasjon, tidspunkter/klokke, busstider, 

innkalling til timer osv.) 

Tradisjoner som etniske minoritetsgrupper har med seg, og som i vestlig/ 

norsk betydning er lovstridige, straffbare og sosialt uakseptable: Omskjæring 

av jenter, tvangsgifte, æresrelatert vold. Annet? 

Lesetips: 


arbeid med flyktninger – veileder. Den har et kapittel som heter 

«Kulturelle aspekter ved sykdom og behandling» hvor bla. Kultursensitivitet 

er behandlet, men andre kapitler kan også være aktuelle. Den ligger 

i fulltekst på www.nkvts.no/fu/Sider/Avsluttedeprosjekter.aspx under 

publikasjoner (søk på tittel). 

n Nesvåg, Sverre M.(2005) Rusmiddelbrukens kulturelle betydning og 

forankring www.forebygging.no/fhp/d_emneside/cf/hApp_101/ 

hPkey_9443/hParent_579/hDKey_1 

n Jakobsen, M., Sveaass, N., Johansen, L. E. E., & Skogøy, E. (2007)Psykisk 

helse i mottak. Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk 

helse hos nyankomne asylsøkere. Rapport nr. 4/2007. 

www.nkvts.no/fu/Sider/Avsluttedeprosjekter.aspx 

n Chr. Krohn-Hansen, En krysskulturell tilnærming til vold. Norsk 

Antropologisk tidsskrift 1/1993. 


Kunnskap, utdanning, språk og kontekst 

En måte å finne ut av kunnskapsnivå, eller evnen til å tilegne seg kunnskap 

er å spørre konkret etter skolegang, hvor mange år, hvor mange timer, hva 

får du til, og hva trenger du hjelp med? Språkforståelse, lese skjemaer, forstå 

hensikten osv… 

Før opp svarene på dette i journalen – det er viktig for andre som kanskje må 

overta om du selv blir syk. 

OBS: Mistro og skepsis til autoriteter, myndigheter og offentlige instanser 

kan forekomme med bakgrunn i erfaringer fra opprinnelsesland. 

Norsk kontekst – Helsefokus: 

Kunnskap er vesentlig i det å ivareta egen helse og barnets/barnas helse 

Kulturelt betinget kunnskap 

Det som regnes som helseskadelig i en kultur kan være ikke-eksisterende 

som kunnskap i en annen kultur, og motsatt; hva som har betydning for 

svangerskap og fødsel kan omhandle verdier som ikke tillegges vekt i en 

annen kultur 

n Hvor mye tid bruker vi på å finne ut hva som er minoritetsgruppens 

verdier? 

n Hvordan kan vi finne ut av verdier minoritetsgrupper har med seg – som 

er relevant i forbindelse med svangerskapskontroll ? 

n Hvilke sentrale verdier holder vi høyt i Norge? 

1D A G 

D E L 

E N 




R-BUP 








på rusfeltet 




Ofte blir kunnskaper regnet som faktakunnskaper, men kunnskaper brukes 

også om tillærte ferdigheter. Et eksempel på faktakunnskaper er når vi kan 

regne ut hvor stor en tomt er. Et annet eksempel på tillærte ferdigheter er 

når vi kan kjøre bil, ikke bare når vi har tatt teorikurset. 

I ulike kulturer varierer det ofte hvilke kunnskaper som er utbredt blant 

folk. Ofte kommer dette av at ulike naturmiljøer og samfunn krever ulike 

kunnskaper. Eskimoene har for eksempel 25 ulike ord for snø, mens norsk 

bare har fem–seks. Måten eskimoene har levd på, og naturmiljøet de har 

levd i, har gjort det nødvendig at de kan mye om ulike former for snø. 

(Fra www.statvoks.no/konsept/Konsept-kultur/index.html) 

Hvilke ord og uttrykk som brukes om de samme fenomenene som vi kaller 

vold, rus, psykiske problemer kan si noe om hvordan kulturen forholder seg 

til fenomenet… 

Lesetips: 


arbeid med flyktninger – veileder. Nasjonalt kunnskapssenter 

om vold og traumatisk stress 


Bruk av tolk 


Å bruke tolk krever en egen kunnskap. Det er noe en må lære seg. Bruk 

bare profesjonelle tolker. Bruk av tolk er dyrt, men ikke fall for fristelsen til 

å bruke private tolker! Ikke aksepter eller be om at klienten har med seg 

egen tolk! Få kommunen til å ta ansvar for tolkingen og bestillingen (kommuner 

har gjerne avtaler med tolkefirmaer). Bruk gjerne en telefontolk som 

36 37

er bosatt i en annen landsdel. Da slipper du at tolken ved sitt nærvær kan 

oppfattes som en trussel mot taushetsplikten, det er lettere å holde seg til 

temaet over telefon, og det er lettere for behandler å avbryte avsporinger. 

Tolken kan dessuten ikke se/gjenkjenne klienten. 


Aktuelt for drøfting 

n Hva tror du tidlig fokusering på identifiserte risikofaktorer hos gravide / 

unge foreldre kan føre til? Vurder skade og nytte av tidlig fokusering! 

n Hvordan forhindre at vi først og fremst finner de «friske» – og fortsatt 

overser de som er foreldre med særlige behov og risikoatferd? 

n Hvordan balansere oppmerksomhet rettet mot mor – og oppmerksomhet 

rettet mot far? 

n Hvordan sikre kultursensitivitet? 

n Hvordan ser tiltakskjeden ut i vår kommune? Hva har vi? Hva mangler vi? 

n Hva kan vi gjøre for å videreutvikle samordning og samarbeid? 

Lesetips: 

n Detaljert forslag til bruk av tolk finnes i flere notater og rapporter (Dahl 

2006)s. 57–61, (Skogøy 2008) s,39–41, og i (Neumayer 2006) Neumayer, 

S. M. og medarbeidere (2006) s. 57–62. 


arbeid med flyktninger – veileder. Oslo, Nasjonalt kunnskapssenter 

om vold og traumatisk stress. 

n Neumayer, S. M. (2006). Psykososialt arbeid med flyktningbarn: 

introduksjon og fagveileder / elektronisk ressurs, Nasjonalt kunnskapssenter 

om vold og traumatisk stress : Psykososialt team for flyktninger 

i Midt-Norge: Psykososialt team for flyktninger i Nord-Norge. 

n Skogøy, E. (2008). Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, 

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 

n www.nkvts.no/tema/Sider/Kjonnslemlestelse.aspx 

n Norsk gynekologisk forening (2004). Veileder i generell gynekologi. 

Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse). 

n Vangen S, Hoffmann R, Flo K, Lorentzen B, Sand S (2006). Omskjæring 

av kvinner – komplikasjoner og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 126, 

475–7 

n www.innblikk.com/ 

Om mer tid i dag 1 – del 1 kan dette benyttes: 

Drøftingsoppgaver. 

Litteratur 

n Hjemdal, O. K. and K. Engnes (2009). Å spørre om vold ved svangerskapskontroll 

Rapport fra et forsøksprosjekt i fire kommuner. Nasjonalt 

kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.Nr 1/2009. 

n Vatnar, S. K. B. (2009). In interactional Perspective on Help-Seeking 

Women Subject to Intimate Partner Violence. Faculty of Medecine. Oslo, 

University of Oslo. PhD. 

n Chr. Krohn-Hansen, En krysskulturell tilnærming til vold. Norsk Antropologisk 

tidsskrift 1/1993. 


arbeid med flyktninger – veileder. Nasjonalt kunnskapssenter 

om vold og traumatisk stress. 

n Neumayer, S. M. (2006). Psykososialt arbeid med flyktningbarn : introduksjon 

og fagveileder / elektronisk ressurs, Nasjonalt kunnskapssenter 

om vold og traumatisk stress i samarbeid med Psykososiale team for 

flyktninger i Midt-Norge og i Nord-Norge. 

n Skogøy, E. (2008). Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, 

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 

n Jonassen, W. (2007). Arbeid med voldsutsatte kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn 

– erfaringer fra et kompetanseutviklingsprogram. Oslo, 

Nasjonalt kunnskapssenter om volds og traumatisk stress (NKVTS). 

n Nesvåg, Sverre M.(2005) Rusmiddelbrukens kulturelle betydning og 

forankring www.forebygging.no/fhp/d_emneside/cf/hApp_101/ 

hPkey_9443/hParent_579/hDKey_1 

n Neumayer, S. M., M. A. Meyer, et al. (2008). Forebygging av vold i oppdragelsen. 

Samarbeid mellom hjelpeapparat og minoritetsforeldre – en 

kunnskapsoversikt. 

n Detaljert forslag til bruk av tolk finnes i flere notater og rapporter (Dahl 

2006)s. 57–61, (Skogøy 2008) s.39–41, og i (Neumayer 2006) s. 57–62. 

n www.statvoks.no/konsept/Konsept-kultur/index.html 

n www.nkvts.no/tema/Sider/Kjonnslemlestelse.aspx 

n Norsk gynekologisk forening (2004). Veileder i generell gynekologi. 

Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse) 

n Vangen S, Hoffmann R, Flo K, Lorentzen B, Sand S (2006). Omskjæring 

av kvinner – komplikasjoner og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 126, 

475-7 

n www.innblikk.com/ 

n Skytte, M. and H. Kjærum (2008). Etniske minoritetsfamilier og sosialt 

arbeid. Oslo, Gyldendal akademisk. 

1D A G 

D E L 

E N 




R-BUP 








på rusfeltet 



38 39

TEMA: 

Dialog om sårbare tema 

➔ 

➔ 

➔ ➔ ➔ 

Formål: Gi kursdeltakerne kunnskap om hva som kjennetegner 

god terapeutatferd og empatisk kommunikasjon, samt egen trening 

i kommunikasjonsferdigheter 

Faglig ansvarlig: Kompetansesenter rus 

Deltakere: Alle som deltar på DEL EN 

Tekst i manualen for denne økten er delvis hentet og tilpasset fra manual i Endringsfokusert 

rådgivning Trinn 1 Stiftelsen Bergensklinikkene. Deler av teksten er hentet og 

tilpasset fra SOMRA; «Samtalet OM Riskbruk av Alkohol» som er en interaktiv, webbasert 

utdanning i motiverende samtaler. 

1D A G 

D E L 

T O 




R-BUP 








på rusfeltet 



41


God rådgiveratferd 

– empatisk kommunikasjon 

n INNLEDNING – ca 5 minutter 

n AKTIVITET 1 Overtalelsesøvelse – ca 15 minutter 

n FORELESNING – ca 40 minutter 


Innledning 

Tid: ca 5 minutter 

God kommunikasjon for gode relasjoner 

Gode kommunikasjonsferdigheter og evne til å etablere en god relasjon står 

sentralt i all rådgivning. Dette gjelder også for rådgivning av gravide eller 

småbarnsforeldre som kan være i ulike sårbare situasjoner. Vi legger vekt på 

relasjonen i arbeid med mennesker som har rusmiddelproblemer, psykiske 

vansker eller som er i en relasjon preget av vold. Bakgrunnen for dette er 

at møtet med profesjonelle hjelpere lett kan oppleves som negativt fordi 

sensitive temaer oppleves som private og kan være knyttet til f.eks. tvang, 

uenighet eller skam. En empatisk helsearbeider kan dempe noe av dette, 

og kanskje snu kartlegging og rådgivning fra noe negativt til noe positivt. 

Den empatiske rådgivningsstilen som vi presenterer her, kan sees på som 

et alternativ til direkte og pågående konfrontasjon som blant annet har vært 

vanlig innenfor misbruksfeltet. 

Dag 1: Helsearbeiders stil påvirker atmosfære og effekt 

I denne delen av opplæringsprogrammet for dag 1, er det vårt ønske å 

fokusere på hvordan helsearbeiders stil kan virke inn på gravide/foreldres 

atferd. Med sin måte å kommunisere på, kan den profesjonelle hjelper bidra 

til å skape ulike «atmosfærer» i samtalen. Dette kan i sin tur ha innvirkning 

på effekten av rådgivningen. Som helsearbeider er det sentralt å utvikle 

ferdigheter som gjør at du kan tilpasse kommunikasjonen til forskjellige 

typer pasienter/klienter. At du kan forstå og utnytte forskjellen mellom en 

støttende, tilretteleggende rådgivningsform, og en mer endringsinnrettet 

strategi. Målet er at deltakerne skal utvikle ferdigheter som gjør at de 

kan tilpasse bruken av samtaleredskaper til spesifikke formål som kartleggingssamtaler, 

forandringssamtaler og støttesamtaler. 

Dag 2: Motiverende samtale – Dag 3: Støttesamtale 

På dag to vil fokuset være på Motiverende samtale (MI) som plattform når 

man skal fokusere på tilbakemeldinger og eventuelt endringssamtaler rundt 

alkoholvaner i svangerskapet. Dag tre vil fokuset være støttesamtale gjennom 

Carl Rogers klientsentrerte terapi. I MI omtales dette som «The spirit», 

som er det holdningssettet vi møter klienter med. 

Bruk programmets veiledning aktivt 

Å bli trygg på bruken av ulike kommunikasjonsformer, krever naturligvis mer 

enn hva dette opplæringsprogrammet kan gi. Derfor er veiledningen knyttet 

til programmet helt sentral. I tillegg kommer mulighetene for videreutvikling 

i form av ytterligere oppfølging når det gjelder kommunikasjonskompetanse. 

Graderte øvelser – mulighet for mestring 

Ved siden av noe teori, inneholder opplæringsprogrammet flere øvelser. 

Øvelsene er gradert mht. vanskelighetsgrad og selveksponering. På den 

måten får deltakerne gradvis mer krevende oppgaver i form av gruppearbeid 

og rollespill. Vi håper at aktivitetene vekker kursdeltakernes interesse, samtidig 

som de gir mulighet for mestring. 

Aktivitet 1 – Overtalelsesøvelse 

Tid: ca 15 min 

Formål: Illustrere noen dilemmaer som vi møter når vi forsøker å overtale en 

annen til å endre sin atferd. 

Fremgangsmåte: Gå sammen med sidemannen. En er rådgiver, en forteller. 

Rådgiver spør ut etter versjon A. Når dere har gjennomført versjon A, spør 

rådgiver ut etter versjon B. 

(Powerpoint-side 2, 3, 4) 

To tilnærmingsmåter, samme mål 

Versjon A 

n Nå vil jeg snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker. 

n Hvor mange porsjoner med frukt og grønnsaker spiser du hver dag? 

n Du burde spise minst fire–fem porsjoner frukt og grønnsaker hver dag for 

å ta vare på helsen. 

n Det eneste du behøver å gjøre er å spise grønnsaker til alle måltider, og 

ta en frukt iblant som mellommat. 

n Har du for eksempel prøvd å ta med deg et eple i vesken? Det er så greit 

å ha om man skulle bli sulten. 

n De fleste forklaringer på at man ikke spiser nok frukt og grønnsaker er 

egentlig unnskyldinger. Hvis man vil, så får man det til! 

1D A G 

D E L 

T O 




R-BUP 








på rusfeltet 



42 

43

n For at jeg skal kunne hjelpe deg som helserådgiver, er det viktig at du 

investerer i dette. 

Versjon B 

n Kan vi snakke litt om det med å spise frukt og grønnsaker? 

n Det gir en helsegevinst i å spise minst fire–fem porsjoner frukt og grønnsaker 

per dag. Hvordan høres det ut for deg? 

n Er det noe du ikke så glad i når det gjelder frukt og grønnsaker? 

n Jeg vet ikke om du selv er bekymret for at du spiser lite frukt og grønnsaker, 

men hvis det bekymrer deg, kan du si litt om hvorfor? 

n Hvilke forandringer kunne du tenke deg å gjøre når det gjelder frukt og 

grønnsaker? 

n Som helserådgiver vil jeg gjerne oppmuntre deg til å spise mer frukt og 

grønnsaker. Det vil forbedre din helse, og gi deg mer motstandskraft mot 

sykdommer. Det er selvfølgelig du som bestemmer når det kommer til 

stykket, men hva tenker du om dette? 

Oppsummering i plenum 

Hvordan var det å være forteller i versjon A versus versjon B? Hva tenkte 

du, hvilke følelser og reaksjoner fikk du underveis? Hva førte tankene og 

reaksjonene dine til med hensyn til å endre vaner? 

Momenter til en forelesning 



Hva trenger gravide/foreldre der det er en bekymring knyttet til 

situasjonen? 

De trenger 

n Å bli sett og hørt og tatt på alvor; å møte forståelse for egen opplevelse 

av situasjonen 

n Å sortere og å sette navn på smerte, følelser og praktiske problemer 

n Informasjon om aktuelt problemområde, vanlige reaksjoner, normalisering 

og realitetsorientering 

n Kunnskap/ferdigheter om alternative handlingsstrategier, mestring 

i å takle hverdagen og planlegging av framtiden 

n Kartlegging av egne ressurser og ressurser i nærmiljøet 

n At det sosiale nettverket med familie osv. blir mobilisert 

n Hjelp til emosjonell mestring, praktisk problemløsning og handling 

n Hjelp til å orientere seg i hjelpe- og støtteapparatet, info. om støtteordninger 

og hjelpetilbud 


Motiverende samtaler 

Å forsøke å hjelpe andre mennesker til å forandre seg kan mange ganger 

oppleves som frustrerende. Hvorfor gjør ikke folk det som er best for dem? 

Opphavsmennene til «Motiverende samtaler», William R. Miller og Stephen 

Rollnick, snur på spørsmålet: Hva er det som får folk til å faktisk forandre 

seg og sine liv? Vår interaksjon med gravide og foreldre er avgjørende for 

hvordan deres motivasjon til forandring påvirkes. 


Empati og lytting 

«Folk blir vanligvis mer overbevist av argumenter de selv har funnet, enn av 

dem andre kommer med » Pascal 

Utmerket logikk vinner ikke argumentasjoner, derfor er det så viktig hva folk 

forteller seg selv. Et menneskes tro på egen evne til å gjennomføre og lykkes 

med noe er en viktig motivator. Forventninger om at helsepersonell er eksperter, 

og helsepersonells ønske om å fremstå som eksperter, kan bidra til at 

vi stiller færre spørsmål enn vi burde. Vår entusiasme for å hjelpe til endring 

kan noen ganger hindre oss i å være til hjelp, og å være hjelper handler ofte 

om å dempe trangen til å komme med gode løsningsforslag. Konsekvensen 

av manglende lytting er at helsepersonell kan risikere å overse hvordan den 

gravide opplever sin situasjon, og dermed ikke møter henne der hun befinner 

seg. I samtaler om sensitive temaer er det viktig å la den gravide være 

ekspert på seg selv, og vise forståelse og omtanke for hennes opplevelse av 

situasjonen. Empati er avgjørende for at den gravide skal føle seg ivaretatt 

og forstått. En empatisk helsearbeider kjennetegnes av evnen til å leve seg 

inn i den gravides tanker og opplevelser, og å samtidig kunne formidle at 

man forstår den andres situasjon. Det gir den gravide mulighet til å forandre 

perspektiv og holdning, både til problemet og til en eventuell endring. Det er 

dermed kvinnen, ikke helsearbeideren som har ansvar for sin situasjon – og 

for å gjennomføre endringer. Vår tro på klienters evne til selvhelbredelse, 

eller til å gjennomføre endring, kan bli en selvoppfyllende profeti. Å lytte 

etter mestringsfortellinger er derfor sentralt i rådgivning. 


Motstand gir dårligere effekt av rådgivningen 

I rådgivning foregår det en gjensidig påvirkning mellom helsearbeider 

og den gravide, der relasjonen dem i mellom har betydning for utfallet. 

Empatisk kommunikasjon er evne til innlevelse og evne til å formidle 

innlevelsen på en måte som oppleves som støttende. 

Noen momenter fra Miller og Rollnick (1991): 

n Behandlingsresultatet på kort sikt er påvirket av rådgivers grad av empati 

n Klientens atferd er påvirket av rådgivers atferd 

n Rådgiver kan øke eller minke klientmotstand 

n Jo mer motstand, jo dårligere resultat 

1D A G 

D E L 

T O 




R-BUP 








på rusfeltet 



44 45

Forskning viser at ingen behandlingsform er overlegen andre mht. effekt, 

særlig hvis en følger opp klienter over lang tid etter endt behandling (se 

Moos et al. 1990, Hubble et al 1999). En tilnærming til behandlingsforskning 

er å undersøke hvilken behandling som er best for hvilken klientgruppe. Det 

har også vært en økende interesse for å undersøke kvaliteter ved rådgiveren 

som har betydning for endring hos klienten. Utfallet av rådgivningen blir 

bestemt av ulike forhold, men egenskaper ved rådgiveren er viktig i denne 

sammenheng. Rådgivere som bruker pågående konfrontasjon som metodikk 

vekker mer motstand enn de som bruker empatiske tilnærminger. Motstand 

kan altså skapes av rådgiveren. Motstand er forbundet med hyppigere 

«drop-out» og dårligere effekt av rådgivningen: Jo mer motstand, jo mindre 

sannsynlig er det at den gravide gjør noe med problemet. 


Reflekter over egen rolle 

Kvinnen må gis anledning til å uttale seg om hvordan hun opplever egen 

situasjon, og samtalen bør ta utgangspunkt i kvinnens egne tanker, følelser 

og reaksjoner rundt den aktuelle situasjonen. Slik kan vi vise kvinnen respekt 

og anerkjennelse for den hun er. Det betyr ikke at vi må være enige, 

men vi tilkjennegir at hun har rett til sin egen opplevelse av situasjonen. 

Hun gis mulighet til å reflektere i en tilrettelagt setting. Som hjelpere lytter 

vi oppmerksomt, kommer med innspill og spørsmål som skal bringe prosessen 

videre, evt. skape nye synsvinkler, sortere og gi støttende og utviklende 

respons. Den gravide/forelderen kan ofte dra nytte av en samtalepartner 

for å kunne bearbeide og avreagere tilstrekkelig til ikke å bli «låst fast» i en 

situasjon som oppleves for belastende til å håndtere selv. Gjennom nøyaktig 

empati viser vi innsikt, forståelse og innlevelse i det kvinnen forteller om. 

Vi kan stille oss selv empatispørsmål: Hvordan ville jeg føle det hvis jeg 

var henne? Hvordan kan jeg formidle dette tilbake? Vi speiler utsagn som 

forsterker, klargjør og utdyper kvinnens indre opplevelse eller mening. Dette 

betyr at vi må tørre å stå i den følelsesmessige spenningen sammen med 

kvinnen – og ikke avlede / ikke trøste. 

Å reflektere over egen rolle i dialogen er dermed sentralt i en hjelperelasjon. 

Dette vil vi utdype nærmere når vi senere skal snakke om konkrete kommunikasjonsferdigheter. 

vektlegger autonomi. Du respekterer kvinnens valg, også når hennes valg 

er ikke-endring. For å kunne påvirke gravide/foreldre til endring er det viktig 

at helsearbeideren forstår alvoret i deres situasjon og samtidig aksepterer 

deres frihet til å velge å endre, eller ikke endre det som er problematisk. 

Dette dilemmaet kan bli meget ubehagelig når du som helsearbeider ser at 

atferden eller situasjonen er til skade for personen, samtidig som du også 

må akseptere hennes valgfrihet. 

Når situasjonen er av en slik alvorlighetsgrad at det kan skade det ufødte 

barnet eller andre barn i en familie, skal du naturligvis følge gjeldende 

lovverk med hensyn til meldeplikt. 


Lytteteknikk til hjelp 

Å lytte er en viktig del av hjelpe- og behandlingsrelasjoner. Vi ønsker alle å 

bli sett, hørt, være interessante og bety noe for andre. Vi vil respekteres for 

den vi er, og som hjelpere er det viktig å finne kvinnens utgangspunkt, og 

å vise empati. Om empati skal ha effekt, må rådgiver også kunne kommunisere 

empati. Lytteteknikken i MI hjelper rådgiver med dette i praksis. 


Momo som forbilde 

Michael Endes «Momo» er en bok som kanskje kan være et eksempel på 

et menneske og en hjelper som virkelig er i stand til å lytte: 

«Hun kunne lytte slik at usikre eller ubesluttsomme mennesker plutselig 

visste på en prikk hva de ville. Eller slik at de forknytte plutselig følte seg frie 

og modige. Eller slik at ulykkelige og nedtrykte ble glade og fulle av håp. 

Og hvis én mente at livet hans var bortkastet og betydningsløst, at han bare 

var én blant millioner, en som ikke spilte noen rolle i den store sammenhengen 

og som kunne erstattes like lett og smertefritt som en rusten skrue i en 

maskin – og han gikk og fortalte lille Momo alt dette, da ble det på en 

forunderlig måte klart for ham allerede mens han snakket, at han tok 

grundig feil og at han med alle sine feil og lyter likevel var et enestående 

individ, og derfor også var viktig her i verden på sin egen spesielle måte. 

Slik kunne Momo lytte!» 

1D A G 

D E L 

T O 




R-BUP 








på rusfeltet 



Hjelperens stil og tilnærming 

Hjelperen har en samarbeidende stil som innebærer respekt for kvinnens 

ideer, og hvor man ikke prøver å overtale den andre. Samtalen er et møte 

mellom to eksperter. Kvinnens modenhet for endring er ikke et trekk eller en 

egenskap ved personen, men delvis et produkt av samspill mellom rådgiver 

og henne. Rådgivningsstil er tilbakelent og rolig. Det vil si at du lytter mer 

enn du snakker, og at du arbeider for å frem kvinnens motivasjon heller enn 

å pådytte egne løsninger. Hjelperen har en utforskende stil. Gjennom åpne 

spørsmål og refleksjon ønsker du å utløse og søke etter kvinnens ideer, 

være tålmodig og nysgjerrig. Hjelper opptrer dirigerende mot det å hjelpe 

kvinnen i å utforske ambivalens der dette er aktuelt. Rådgivningsstilen 


Fem nivåer av empati – Carkhuff 

Robert R. Carkhuff er utdannet psykolog og arbeidet tidligere sammen med 

Carl Rogers 

1 Uoppmerksom (Meget ineffektiv) 

2. Overfladisk oppmerksom – råd, forslag til tiltak, forsikringer og trøst 

(Ineffektiv) 

3. Speiler hjelpers beskrivelser kun fra innhold (Minimum effektiv) 

4. Speiler også følelser og mening (Veldig effektiv ) 

5. Fanger og formidler dypereliggende følelser og bakenforliggende 

budskap (Ekstremt effektiv) 

46 47


Veisperringer for kommunikasjon 

n Forutinntatthet om den andre 

n Gi ordre, dirigere og kommandere 

n Gi råd, forslag eller løsninger 

n Overtale med logikk, argumentere eller dosere 

n Være uenig, dømme, kritisere eller klandre 

n Gjøre narr, påføre skam eller sette merkelapp 

n Tolke eller analysere 

n Forsikre, sympatisere eller trøste 

n Mange lukkete spørsmål 

n Tilbaketrekking, forstyrre, le av, forandre tema 


The Spirit of MI 

Motiverende samtale (MI) hviler på grunnverdiene i humanistisk psykologi/ 

Carl Rogers klientsentrerte terapi, og beskriver hvordan vi som rådgivere kan 

gå frem for å øke klientens muligheter til å finne ny innsikt, bestemme seg, 

holde ut, holde fokus osv. 

Det er et bestemt holdningssett i måten du skal møte klienter på i henhold 

til MI. Klienten skal kjenne seg møtt på en bestemt måte, som hjelper henne 

til å reflektere i sitt eget rom/sinn på et utviklende vis. Det er dette som blir 

kalt for «The Spririt of MI». 


Kommunikasjonsferdigheter 


n OPPSUMMERING – ca 10 minutter 

n AKTIVITET 2 Oppsummeringer – ca 15 minutter 

n ÅPNE OG LUKKETE SPØRSMÅL – ca 10 minutter 

n AKTIVITET 3 Åpne og lukkete spørsmål – ca 15 minutter 

Innledning 

Tid: ca 5 min 

(Powerpoint-side 15, 16, 17, 18, 19) 

Bekreftelse, åpne spørsmål, oppsummeringer og refleksjon 

Hvordan vi kommuniserer har en direkte sammenheng med behandlingsresultatet, 

som nevnt tidligere. Med vår måte å kommunisere på kan vi som 

helsearbeidere være med på å skape ulike atmosfærer i samtalen. Med en 

empatisk rådgivingsstil kan vi snu noe som i utgangspunktet var forbundet 

med noe negativt – til noe positivt. Kvinnen kan gi tilbakemelding om at det 

er befriende å møte noen som ikke har en ferdig agenda, og på opplevelsen 

av å være skipper på egen skute. 

I MI bruker helsearbeider bevisst ulike kommunikasjonsferdigheter for å 

fremme empatisk lytting: Bekreftelse, åpne spørsmål, oppsummeringer og 

refleksjon. 

1D A G 

D E L 

T O 




R-BUP 








på rusfeltet 



Bekreftelse, kontakt og respons 

Å kjenne seg bekreftet i møte med helsearbeideren er viktig for at den 

gravide skal oppleve tillit. Derfor er det viktig hvordan vi møter den enkelte 

som kommer til oss. Øyekontakt, positiv respons og personlig fremtoning 

er med på å bekrefte den andre. Å bekrefte kvinnen gjennom å fokusere på 

kvaliteter hos henne, eller på en forståelse av situasjonen, kan fungere støttende 

for selvtilliten og troen på at det er mulig for henne å endre en vanskelig 

situasjon. Helsearbeider formidler tro på kvinnen, noe som er viktig 

for motivasjon til å gjøre endringer, eller å få tilgang til egne ressurser. 

Det er viktig å huske at man ikke lar eventuelle problemer skygge for det 

som faktisk fungerer godt. Vi er alle mye mer enn våre problemer. Når kvinnen 

opplever at hun blir hørt, sett og respektert av oss som helsearbeidere, 

så opplever hun samtidig positiv stimulans og støtte. Dette er med på å berede 

grunnen til en god dialog. Vi viser ikke bare bekreftelse gjennom det vi 

48 49

sier, men også gjennom kroppsspråk, humor, tonefall og andre ikke-verbale 

signaler vi benytter. 

Fortell historien en gang til, og lytter gjengir en drivende oppsummering, 

dvs. et meningsinnhold. Begge lytter og oppsummerer hver sin gang. 


Oppsummering 



Oppsummeringen viser at helsearbeideren har forstått kvinnens situasjon 

og gir kvinnen bekreftelse. En oppsummering leder ofte til at kvinnen vil 

fortsette å fortelle, og gir henne mulighet til å korrigere det bildet som kommer 

frem i oppsummeringen. I oppsummeringen velger helsearbeideren ut 

det mest vesentlige som kvinnen har sagt i samtalen. Oppsummeringen blir 

et felles utgangspunkt, et bilde som beskriver det kvinnen har sagt. 

Et eksempel: Så det er flere ting du er urolig for akkurat nå. Du har lurt på 

om det er vanlig at … og du ønsker å få vite mer om … 

En viktig målsetting med oppsummeringer er at kvinnen får høre det hun 

selv har sagt. Dette utdyper ofte hennes forståelse av problemet. Helsearbeideren 

kan velge å oppsummere slik at kvinnen får et nytt perspektiv 

på det hun har fortalt. I en samtale som handler om forandring, er det særlig 

viktig å oppsummere det som styrker mestringsfølelse og som taler for en 

positiv forandring. Gjennom å oppsummere forandringsytringer får kvinnen 

høre sine egne tanker og funderinger om en positiv forandring, noe som 

forsterker dem ytterligere. 

Oppsummeringer anvendes også når et tema skal avrundes, for å flytte 

fokus, eksempelvis ved avslutning av et møte. 

Aktivitet 2: Oppsummeringer 

Tid: 15 min 

Formål: Å gi deltakerne en følelsesmessig opplevelse av forskjeller mellom 

stabiliserende og drivende oppsummeringer. Lytter får også erfaring i å lytte 

nøye uten å avbryte. 


Fremgangsmåte 

Gå sammen to og to. En er forteller, en er rådgiver. Fortell om en hyggelig 

opplevelse i 90 sekunder. Den andre skal kun lytte. Rådgiver gjengir en 

stabiliserende oppsummering så nøyaktig som mulig. Begge lytter og oppsummerer 

hver sin gang. 

Bytt partner 

Åpne og lukkete spørsmål 



Vi kan skille mellom to typer spørsmål som har litt ulike funksjoner: 

Åpne og lukkete spørsmål. 

Et lukket spørsmål er et spørsmål som lett kan besvares med «ja/nei» 

eller noen få ord. Et lukket spørsmål egner seg til å få frem detaljerte fakta, 

eller å avkrefte/bekrefte noe. Når målet er å skape åpenhet med en mer 

eller mindre motvillig person, kan mange lukkete spørsmål virke som veisperringer 

for kommunikasjonen. 

Eksempler på lukkete spørsmål: 

n «Hvor ble du født?» 

n «Er din nye jobb bedre enn din gamle?» 

n «Bekymrer du deg over alkoholbruken din?» 

Et åpent spørsmål er vanskeligere å svare «ja/nei» på. Det krever et lengre 

svar, gjerne at personen utdyper sin opplevelse eller sitt synspunkt. 

Eksempler på åpne spørsmål: 

n «Hvordan var stedet du vokste opp?» 

n «Hvordan er din nye jobb i forhold til den gamle?» 

n «På hvilke måter kan alkoholbruken være til bekymring?» 

1D A G 

D E L 

T O 




R-BUP 








på rusfeltet 



50 51

I en vanlig samtale er vi i liten grad bevisst vår bruk av åpne og lukkete 

spørsmål. Kommunikasjonen går stort sett greit. I en samtale der vi har som 

mål å skape ny innsikt, påvirke eller motivere, kan mange lukkete spørsmål 

gi samtalen dårlig flyt. «Spørsmål-svar» fellen kan komme av at helsearbeideren 

stiller mange lukkete spørsmål. Her blir gjerne helsearbeideren mer 

og mer aktiv, mens kvinnen stilner hen i taust ubehag. Å skifte over til åpne 

spørsmål kan kanskje få samtalen inn på et mer fruktbart spor. 

En situasjon som ligner på «spørsmål-svar» fellen, ser vi når helsearbeideren 

er for aktiv med å gi råd. Helsearbeideren kan se mulige løsninger på kvinnens 

problem og kommer med det ene forslaget etter det andre om hvordan 

hun kan løse problemet. Kvinnen derimot, anser alle alternativer som upassende 

eller umulige. Dette kan føre til frustrasjon og tiltakende hjelpeløshet 

hos begge parter. Helsearbeideren tenker gjerne at kvinnen er lite motivert, 

har mye motstand mot endring og er umulig å samarbeide med. 

Til slutt kan det nevnes at mange lukkete spørsmål kan være et tegn på at 

et eller annet gjør helsearbeideren usikker. De kan være et signal til helsearbeideren 

om å stoppe litt opp og utforske egne underliggende tanker, 

bilder og følelser i forholdet til kvinnen. 

Aktivitet 3: Åpne og lukkete spørsmål 


Formål: Gi deltakerne en følelsesmessig erfaring med hvordan åpne 

spørsmål kan åpne opp en samtale og hvor fokus er på fortelleren, mens 

lukkete spørsmål gir korte svar og tenderer til at fokuset er på den som spør. 


Fremgangsmåte 

Deltakerne arbeider to og to hvor de sammen formulerer åpne og lukkete 

spørsmål til hvert av temaene nedenfor. Deretter tester de spørsmålene 

gjennom «mini rollespill». Først de lukkete, så de åpne spørsmålene. 

Deltakerne reflekterer deretter over forskjeller i samtalene med de ulike 

spørsmålene. 

Temaer 

1. Konsekvenser av å fortsette som nå 

2. Bekymring over nåværende situasjon 

3. Behov for forandring 

4. Forandringens resultat; håp, tro og optimisme 

5. Tillit til å klare, tiltro til å lykkes 

6. Måter å løse problemet på 

7. Kjennskap til metoder 

8. Veier å gå 


Kommunikasjonsferdigheter forts 

n REFLEKSJON – ca 10 minutter 

n AKTIVITET 4 Presentasjon av hverandre – ca 30 min 

n AKTIVITET 5 Videodemonstrasjon – ca 10 min 

Refleksjon 

Tid: ca 10 min. 

( Powerpoint-side 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39) 

Vi har hatt mye fokus på å vise respekt for den gravide og forsøke å forstå 

hennes måte å tenke og oppleve situasjonen på. Dette er nødvendig om vi 

skal få til gode dialoger om følsomme temaer som fort kan medføre dårlig 

samvittighet, eller skam/skyldfølelse. Men hvordan kommer vi videre 

i samtalen? Hvordan går vi frem slik at samtalen ikke stopper opp, men 

hjelper kvinnen i prosessen å bevege seg mot dypere innsikt og eventuelt 

ta stilling til uheldige livsstilvaner? 

Siden effektive og empatiske rådgivere bruker mye refleksjon (speiling), 

skal vi nå se nærmere på refleksjon som kommunikasjonsteknikk. 

Å reflektere kan defineres som å kaste tilbake, gjenspeile; tenke over, 

overveie, spekulere på. Begrepet ser altså ut til å ha to litt forskjellige 

betydninger: 

n En indre prosess der man vurderer eller tenker over noe på en grundig 

måte, gjerne fra ulike synsvinkler. 

n En kommunisering tilbake av hva en annen person har sagt. Noen ganger 

en tilbakemelding av hva vi har oppfattet at den andre har sagt (speiling). 

1D A G 

D E L 

T O 




R-BUP 








på rusfeltet 



52 53

Vi skal her fokusere på den aktive kommunikative betydningen av reflek sjon. 

En refleksjon kan være ett eller flere ord, et utsagn, en setning, historie, 

fortelling, analogi, metafor osv. Det er ikke et spørsmål, instruks, råd, osv. 

Ofte er korte refleksjoner, gjerne i form av ufullstendige setninger, meget 

effektive. Vær oppmerksom på stemmebruken, gå ned på slutten av setningen, 

også kalt «tonefallet». 

Vi vil presentere fire forskjellige former for refleksjon. Vi bruker ordet «nivå» 

som en betegnelse på disse formene, fordi en refleksjon kan gjenspeile alt 

fra det lett synlige til «dype» og private tanker og følelser. En refleksjon kan 

med andre ord være alt fra en ordrett gjentakelse av det som kvinnen sier, til 

en idé om hvilke følelser som ligger under. 

Ved å reflektere kan en helsearbeider hjelpe kvinnen med å utdype sin 

opplevelse og forståelse av seg selv, sin situasjon og sine handlinger. En 

helsearbeider som bruker mye refleksjon oppleves som en empatisk hjelper. 

Dermed blir refleksjon en viktig kommunikasjonsteknikk for å bygge en god 

relasjon (se Miller og Rollnick, 1991). 

Det er vanlig at gravide som eksempelvis ikke har sluttet helt med sine 

alkoholvaner, forsvarer seg på ulike måter. 

Ett utsagn kan være: «Jeg drikker jo nesten ikke lengre. Mange andre jeg 

kjenner har tatt ett glass vin i ny og ne uten at barna tok noen skade av det». 

En kan da svare med refleksjon på ulike nivåer. 

Gjentakelse: 

En ren repetisjon av det som blir sagt. Intet nytt blir lagt til. 

«Glass vin i ny og ne». 

Synonym: 

En repetisjon av det som kvinnen har sagt. Et eller flere ord erstattes med 

synonymer. 

«Du kjenner andre som har drukket alkohol under svangerskapet, og barna 

deres er friske». 

Refleksjon av underliggende mening: 

En antakelse om hva kvinnen mener med det hun sier. Dette kan være nokså 

forskjellig fra kvinnens utsagn. 

«Du tviler på om det å slutte å drikke alkohol har noen betydning». 

Refleksjon av følelser: 

En antakelse om hvilke følelser som ligger bak det som kvinnen sier. Dette 

kan innebære et nokså stort sprang fra kvinnens utsagn. Det stiller krav til 

helsearbeiderens evne til nøyaktig empati. 

«Du er usikker på om det er verd anstrengelsene å slutte helt med alkohol». 

Gode refleksjoner er korte og uttrykkes på en nøytral måte. Å øve på 

reflek sjoner tar tid, og kan være krevende når du er uvant med å bruke 

denne kommunikasjonsferdigheten. Fordelene med en slik samtaleteknikk, 

er at det fører til en utdyping og utvidelse av kvinnens bevissthet om det 

temaet som diskuteres. Kvinnen blir mer klar over hva dette handler om 

for egen del, og vi oppnår en utforsking sammen i stedet for en spørsmål/ 

svar samtale hvor det er vi som tar kommandoen og styrer samtalen. Når vi 

svarer med en refleksjon, er det kvinnen som styrer. 

Dersom du er usikker på relasjonen mellom deg og kvinnen, er det fornuftig 

å være forsiktig med refleksjon på nivå 3 og 4. Dersom det ikke er etablert 

en følelse av tillit kan slike refleksjoner virke invaderende, skape for mye 

ubehag og vekke motstand. En tommelfingerregel er at du begynner med 

refleksjoner på nivå 1 eller 2, inntil en følelse av tillit er etablert. 

Aktivitet 4: Presentasjon av hverandre 

Tid: 30 min 

Formål: 

Øvelse i å bruke åpne spørsmål, oppsummering og refleksjon. 


Fremgangsmåte: 

Øvelsen foregår i grupper à tre og har følgende roller: Forteller – Intervjuer – 

Observatør. 

Fortelleren kan velge mellom å snakke om følgende tema: 

n Meg selv som tiåring. 

n En barndomsopplevelse. 

n Det jeg ønsker å gjøre i løpet av de neste fem årene. 

Etter at fortelleren har fortalt en del om temaet, skal intervjueren forsøke å 

utdype og nyansere historien ved hjelp av åpne spørsmål, oppsummeringer 

og refleksjon. Observatøren bruker skjema til å registrere intervjuerens kommunikasjon. 

Bytt om slik at alle får prøvd seg i de forskjellige rollene. 

Aktivitet 5: Videodemonstrasjon – Bill Miller refleksjon 

Tid: ca 10 min. 


Aktuell litteratur 

Se side 93. 

1D A G 

D E L 

T O 




R-BUP 








på rusfeltet 



54 55

➔ 

➔ ➔ 

TEMA: 

Alkohol og graviditet 

Formål: Leger og jordmødre skal få opplæring i å bruke kartleggingsverktøyet 

for å avdekke evt. bruk av alkohol i graviditet. De skal øke sin 

kompetanse for å gjennomføre samtale om alkoholbruk, og for å kunne 

tilby hjelp etter behov. 

Faglig ansvarlig: Kompetansesenter rus 

Deltakere: Deltakere er primært leger og jordmødre som skal benytte dette 

kartleggingsverktøyet. Helsesøstre og andre samarbeidspartnere kan delta. 

2D A G 

➔ 

P R O G R A M 1 . T I M E 

Introduksjon 

n INTRODUKSJON til temaet – ca 10 minutter 

n FILMEN LIVSVIKTIG – 15 minutter + 5 minutter drøfting 

n FORELESNING om vanlige barrierer blant helsepersonell når 

det gjelder samtale om alkoholbruk – 15 minutter 




R-BUP 








på rusfeltet 




Introduksjon til tema 


Momenter til forelesning 

Hovedbudskap: Gjennomsnittsalder for førstegangsfødende er 28,1 år i 

2009 på landsbasis. Kvinner i denne alderen har et etablert drikkemønster, 

ofte med høyt forbruk av alkohol. Alkohol er det rusmiddelet som kan påføre 

fosteret mest omfattende skader. 


Om utvikling av drikkemønster for aktuell aldersgruppe 

Alkoholforbruket i Norge har gått jevnt opp fra 1970 tallet og frem til i dag. 

Dette skyldes hovedsakelig at de yngre gruppene drikker mer enn generasjonen 

gjorde før dem da de var på samme alder. Nye generasjoner drikker 

57

seg oftere beruset enn generasjonen før dem. Det er en klar tendens til at 

unge i Oslo drikker mest (SIRUS rapport 2/2007 Det norske drikkemønster). 

Når det gjelder alkoholforbruket blant alle kvinner 15+ har gjennomsnittlig 

årlig forbruk steget fra omtrent en liter ren alkohol i 1973, til 2,5 liter i 2004. 

Det vil si at den unge generasjonen kvinner gjennomsnittlig har et alkoholforbruk 

som er mer enn dobbelt så høyt som deres egne mødre hadde på 

samme alder. Forbruket er størst for kvinner under 30 år. Årlig gjennomsnittlig 

konsum i liter ren alkohol blant kvinner i alderen 21–30 år var 3,1 liter på 

landsbasis. Likeledes økte forekomsten av det som vurderes som stordrikking 

i samme aldersgruppe. Det vil si de som oppga å ha drukket mer enn 

seks alkoholenheter ved siste drikkesituasjon. I tillegg har andelen unge 

kvinner, mellom 20 og 30 år, som oppgir å ha drukket seg beruset mer enn 

50 ganger i løpet av livet økt fra 35 prosent i 1984 til 47 prosent i 2006. Unge 

kvinner som opplevde problemer knyttet til alkohol har også økt. (SIRUS 

rapport 4/2009 Bruk av alkohol blant kvinner). 

I forbindelse med Den norske mor og barn- undersøkelsen er også et utvalg 

kvinner spurt om alkoholbruk i svangerskap. Resultatene viser samme tendens 

som i Alviks undersøkelse. Det er ikke vanlig å legge om alkoholvanene 

før graviditet er bekreftet. I mor og barn undersøkelsen oppga kun 11,8 % 

at de var totalavholdende de tre siste månedene av svangerskapet. Oppgitt 

forbruk var imidlertid lavt. 

Forskningsresultater fra flere undersøkelser viser at kvinner i følgende livssituasjoner 

har større tendens til å ikke klare å gjennomføre totalavhold 

etter påvist graviditet: 

n Kvinner med tidligere psykiske plager 

n Kvinner med partner som fortsatt bruker mye alkohol 

n Kvinner som røyker 

n Kvinner i høy alder 

Beskyttende faktorer er støtte hos partner og ellers i uformelt nettverk. 

2D A G 

Bruk av andre rusmidler blant unge voksne (21 til 30 år) 

På landsbasis har andelen som har brukt hasj noen ganger, økt fra 22 pro sent 

i 1998 til 34 prosent i 2006. Det har vært en tredobling i andelen som har brukt 

kokain noen ganger, fra tre prosent i 1998 til ni prosent i 2006. Andelen som 

har brukt amfetamin har økt fra fem prosent til ti prosent i samme periode 

(SIRUS rapport 8/27 Rusmiddelmisbruk blant unge voksne, 21 til 30 år). 

Hva vet vi om kvinners bruk av alkohol i graviditet? 

Det er gjennomført få populasjonsstudier om kvinners bruk av alkohol 

gjennom svangerskapet. Noen skandinaviske undersøkelser viser imidlertid 

at mange kvinner viderefører sitt drikkemønster frem til graviditet blir 

bekreftet. I en dansk undersøkelse fra 1998 oppga en av fire at de ikke var 

totalavholdende gjennom hele svangerskapet. 40 prosent rapporterte om 

såkalt bingedrikking, dvs. mer enn fem alkoholenheter ved en anledning, i 

løpet av svangerskapet (Kesmodel et al 2003). Liknende funn ble presentert 

i en svensk doktorgradsavhandling fra 2004 hvor 95 prosent av de gravide 

rapporterte om bruk av alkohol frem til uke 12. 17 prosent av disse hadde 

et inntak som ble betegnet som risikofylt (Gøransson 2004). 

Den mest omfattende norske undersøkelsen er Astrid Alviks undersøkelse 

av gravide kvinner i Oslo fra 2000. Det var 1749 kvinner som deltok. 

Resultater fra undersøkelsen: 

n Hver fjerde kvinne oppgir å ha drukket med høy promille (mer enn 

fem alkoholenheter) minst en gang i løpet av de første fem ukene av 

graviditet 

n 78 % drakk alkohol selv om graviditet var planlagt 

n 4,3 % oppga å ha drukket tolv alkoholenheter eller mer i en drikkesituasjon 

minimum en gang innenfor de første tolv svangerskapsukene 

n 86 % oppga at de la om alkoholvanene etter at de fikk påvist svangerskap. 

Hovedbegrunnelsen for dette var fosterets vel 

Hva vet vi om alkoholens mulige skadevirkninger på fosteret? 

Dette punktet blir godt belyst i filmen Livsviktig. Evt. kort oppsummering av 

hovedfarer kan vurderes. 

Forskning viser entydig at: 

n Alkohol er det rusmiddelet som kan gi mest omfattende skader på 

fosteret 

n Det finnes ingen sikker nedre grense for alkoholinntak i svangerskapet 

n Selv små mengder alkohol kan ha langvarig innflytelse på atferd og 

kognitiv utvikling hos barnet 

n Problemene varer livet ut 

n Alkoholbruk i svangerskapet øker risikoen for medfødte misdannelser og 

avvikende utseende 

(Rapport Alkohol og graviditet) 

Foreleser bør kjenne de forskjellige betegnelsene for medfødte alkoholskader. 

Dette blir imidlertid også gjennomgått i filmen Livsviktig. 

Føtal Alcohol Spectrum Disorder (FASD) 

Dette er en samlebetegnelse for forskjellige kategorier av skader som er 

forårsaket av alkoholbruk i svangerskapet. 

Føtalt Alkohol Syndrom (FAS) 

Dette er en diagnose i henhold til det internasjonale diagnosesystemet ICD 

10 (Q86,0). For at denne diagnosen skal settes må barnet ha tegn innenfor 

alle av følgende tre kategorier: 

1. Veksthemming 

2. Skader på sentralnervesystemet 

3. Karakteristiske ansiktstrekk i form av glatt leppefure, smal overleppe og 

korte øyespalter 




R-BUP 








på rusfeltet 



58 59

Videre skal det være kjent at mor drakk alkohol i svangerskapet. Dette 

kriteriet lempes det noe på da det ikke alltid er mulig å få dokumentert. 

Føtal Alkohol Effekt(FAE)/Partiell FAS (PFAS) 

Dette er ikke diagnoser, det er beskrivelse av barn som ikke har tydelig 

utseendemessige avvik, som ved FAS, men som har andre alkoholrelaterte 

skader. Disse betegnelsene brukes ofte om barn som har blitt påført nevrologiske 

skader. 

Andre betegnelser som også benyttes: 

ARND (Alcohol Related Neurodevelopment Disorder) 

ARBD (Alcohol Related Birth Defects) 


Aktivitet: Filmen Livsviktig 

Tid: 15 minutter + 5 min drøftin 

Formål: Filmen gir informasjon om hvordan alkohol kan skade fosteret. 

Den inneholder bl.a. intervju med svenske eksperter. En ung jente med FAS 

intervjues også. 

Hvert kontor som er representert skal få et eksemplar utdelt, slik at 

kommunene kan nyttiggjøre seg filmen i det videre forebyggende arbeidet. 

Filmen er brukt av skolehelsetjenesten i ungdomsskole og videregående 

skole flere steder i Norge siste år. 

Momenter til drøfting av Livsviktig 

n Generelle reaksjoner på filmen 

n Er det ønskelig å bruke filmen forebyggende i aktuell kommune 

Forelesning 


Hva er følsomt med dette tema, og hvilke barrierer har helsepersonell når 

det gjelder å ta opp et tema som bruk av alkohol med gravide? 


Vanskelig i samtalen om bruk av alkohol 

Aktuelle rutiner for svangerskapskontrollen i Norge inneholder bare ett 

spørsmål om alkohol. Den gravide skal svare ja eller nei på om hun bruker 

alkohol i svangerskapet. Mange kvinner forteller at de i den forbindelse får 

et ledende spørsmål som «du bruker vel ikke alkohol nå?» 

Helsearbeidere opplever det vanskelig å samtale om pasientens bruk i flere 

faser av behandlingsprosessen: 

n I kartleggingsprosessen: det er vanskelig å ta opp temaet 

n Hvis det er usikkert om kvinnen klarer å gjennomføre avhold: det er 

vanskelig å gjennomføre en utforskende samtale og få sanne svar 

n Blir bekymringsfullt forbruk avdekket: det oppleves vanskelig å ivareta 

kvinnen på en empatisk måte i samtalesituasjonen, og formidle videre 

hjelp 

Den enkelte helsearbeiders barrierer for å samtale om dette temaet kan 

være av kulturell, faglig eller personlig karakter. 

Kulturelle barrierer 

Mange oppfatter at bruk av alkohol er et privat anliggende. En del opplever 

den norske kulturen som litt enten – eller når det gjelder alkohol. Det er mer 

og mer vanlig å drikke alkohol jevnlig, og mange er redd for å bli oppfattet 

som «snerpete». Hvis det ikke er en rutine ved den enkelte arbeidsplass å 

spørre, kan helsearbeideren være redd for å bli oppfattet som en som overdriver 

farer på bakgrunn av et noe spesielt personlig engasjement. 

Faglige barrierer 

Mange oppgir at de er usikre på hvordan de skal takle en situasjon der en 

gravid selv er engstelig fordi hun har drukket før graviditet ble konstatert. 

De er blant annet redde for å skremme, overdrive farer eller såre. Flere rapporterer 

om at de ikke kjenner godt nok til det aktuelle hjelpetilbudet, og 

at de er redd for å avdekke problemer de ikke kan følge opp. Noen oppgir 

at de er redde for at de skal miste alliansen med pasienten. Noen kjenner 

ikke godt nok til at forskning bekrefter at det ikke finnes noen nedre sikker 

grense for bruk av alkohol i graviditet. 

Personlige barrierer 

Helsearbeidere har også nære pårørende med alkoholproblemer, og noen 

har også et farefullt forbruk selv. Dette kan gjøre det vanskelig å ta opp 

temaet. De som er avholdende fra alkohol er spesielt redde for å bli oppfattet 

som moraliserende. Noen helsearbeidere synes det er vanskelig å 

snakke med pasienter om et tema som kan sette i gang sterke følelsesmessige 

reaksjoner. De er redde for å bli møtt med sinne eller andre sterke 

reaksjoner. Også helsearbeidere kan selv ha drukket i svangerskapet. De 

som var gravide for ti år siden fikk ikke samme opplysning om hvor alvorlige 

konsekvensene kan være. 

2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



60 61


Motiverende samtale 


n FORELESNING Motivasjonsbyggende samtaleteknikk – ca 20 

minutter 

n ENDRINGSPROSESSEN Aktivitet: Toms kjappe – ca 10 minutter 

n FORELESNING Endringsprosessen – ca 20 minutter 

Innledning 



Fra å fokusere på barrierer som hindrer oss i å ta opp bruk av rusmidler, 

vil vi i fortsettelsen snakke om hva som kan være til god hjelp for å klare å 

tematisere dette området. Fokuset denne dagen skal være på kartlegging 

av alkoholvaner, og motiverende samtale som metodikk i forlengelsen av 

kartleggingen. Forutsetningen for å få til gode samtaler om alkoholbruk i 

svangerskapet, er å få til en dialog som ikke blir til en argumentasjon eller 

motsetning mellom den gravide og helsearbeideren. Så lenge helsearbeideren 

har en empatisk lyttende og spørrende innstilling til den gravide, vil 

det være lettere for den gravide å dele tanker, følelser og overveielser med 

hensyn til alkoholvaner og eventuell ambivalens. Å gi råd og fortelle gravide 

hva de burde gjøre med sine alkoholvaner er ikke effektivt. De fleste av oss 

reagerer med motstand på å bli fortalt hva vi skal gjøre. Ingen skal komme 

og fortelle meg hva som er det beste for meg… Selv når eksperter som leger 

eller jordmødre gir velmente råd som er basert på kunnskap om saken, 

gjør mange av oss det stikk motsatte fordi vi ønsker å bestemme selv. For 

å unngå å havne i feller som ikke vil fremme dialog, kan kommunikasjon 

gjennom motiverende samtale være et hjelpemiddel. Å arbeide ut fra en MI 

konsistent metodikk betyr ikke at en ikke skal kunne gi råd, men at en gjør 

det på bestemte måter som innbyr til samarbeid mer enn motstand. 

Hva kan helsearbeidere gjøre i forhold til alkoholbruk i svangerskapet? 

n De kan identifisere risikofullt alkoholkonsum 

n De kan informere om risiko ved bruk av alkohol under graviditeten 

n De kan motivere til forandring 

Før vi går over til selve kartleggingsskjemaet som hjelper til å identifisere 

alkoholbruken, skal vi fokusere på noen grunnleggende sider ved Motiverende 

samtale som metode når vi skal informere og evt. motivere til endring 

av alkoholvanene. 

2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



Motiverende samtale (MI) for gravide risikokonsumenter 

Formål: Få kunnskap og trening i hvordan MI kan brukes i forbindelse med 

kartlegging av alkoholvaner 

Tekst i manualen for denne økten er delvis hentet og tilpasset fra manual i Endringsfokusert 

rådgivning Trinn1 – Stiftelsen Bergensklinikkene, mens noe tekst er hentet og 

tilpasset fra SOMRA; Samtalet OM Riskbruk av Alkohol, som er en interaktiv, webbasert 

utdanning i Motiverende Samtaler. 

Momenter til forelesning: 

Motivasjonsbyggende samtaleteknikk 



Motiverende samtale er en klientsentrert, målorientert metode. Gjennom 

å utforske og løse opp ambivalens skal metoden hjelpe til å bygge opp den 

indre motivasjonen for endring hos klienten. 

Denne definisjonen peker på flere kjennetegn ved denne metoden: 

n Den er rådgiverstyrt: Rådgiveren har ansvar for å lede samtalen 

i bestemte retninger 

n Den er målrettet: Rådgiveren har et mål som han/hun styrer mot og som 

gir samtalen et fokus. 

62 63

n Den er klientsentrert: Rådgiveren legger vekt på å være empatisk 

n Det er en rådgivningsstil: Rådgiverens atferd, væremåte eller stil er i 

fokus 

n Den har to mål: Å hjelpe klienter med både å UTFORSKE og å BEARBEIDE 

ambivalens for atferdsendring 

Motiverende samtale er en måte å samtale på, en måte å finne frem til og 

iverksette strategier for forandring, og en måte å manøvrere seg rundt motstandskrefter 

som kan hindre endring gjennom utforskning og bearbeiding 

av ambivalens for atferdsendring. 

MI representerer kunnskap om hvordan du kan gjøre det du allerede gjør; 

mer klientstyrt og mer resultatstyrt. Klientens stemme blir fremhevet som 

kilde til kunnskap og løsninger – slik at hun kan bestemme sin egen fremtid. 

MI innebærer å anerkjenne og vise respekt for den kraft som felles innsats 

frembringer i kampen for å overvinne vanskeligheter. 

Hvordan kan metoden anvendes av primærhelsetjenesten i møte med 

gravide og småbarnforeldre? 

MI kan være et verktøy for å håndtere problemer med motivasjon. MI kan 

hjelpe gravide og småbarnsforeldre til å finne sin egen motivasjon snarere 

enn at vi som helsearbeidere tenker at vi skal prøve å installere den. Atferdsendring 

kan registreres etter et fåtall samtaler. 


E-D-R-A-S: 5 prinsipper i motivasjonsbyggende samtale 

1. E for Empati 

Empati har to viktige aspekter. Det ene er å forstå klientens opplevelse av 

seg selv, sin situasjon og andre mennesker. Det andre viktige aspektet er å 

klare å formidle at man har forstått. I motivasjonsbyggende samtale brukes 

ulike former for refleksjon til å formidle denne forståelsen. Nøyaktig empati, 

både å lytte og formidle, er en forutsetning for å kunne hjelpe klienten med 

å utforske ambivalens. 

2. D for Diskrepans 

Uoverensstemmelse mellom hvordan man har det, og hvordan man skulle 

ønske at man hadde det, kan gi en følelse av psykisk spenning og ubehag. 

Denne følelsen kan skape motivasjon for å redusere uoverensstemmelsen. 

I motivasjonsbyggende samtale forsøker rådgiveren å styre klientens oppmerksomhet 

mot områder i livet der du kan vente å finne slik diskrepans. 

Et eksempel på dette vil være å la klienten fortelle om viktige personlige 

verdier, og så vurdere hvordan den pågående problematferd passer overens 

med disse. 

3. R for Rulle med motstanden 

Forskning tyder på at en klient som viser mye motstand i en samtale faktisk 

DEMOTIVERER seg selv fra en beslutning om endring. Et viktig prinsipp i en 

motivasjonsbyggende samtale er å omgå, eller rulle med klientens motstand. 

En kan også utnytte motstanden kreativt – noen kaller dette 

«psykologisk judo». 

Milton Erickson var en av de første som arbeidet systematisk med å omgå 

og bruke klientmotstand på en kreativ måte. Erickson vokste opp på en 

kvegfarm i USA. Hver vår skulle bøndene i området dra de store dyrene ut av 

vinterfjøset og ut på beite. De møtte opp mannsterkt hos hverandre og halte 

de motstridige oksene ut av fjøset etter ringen i nesen. En gang hadde de et 

svært strev med en okse som satte seg helt på bakbeina. Da seks år gamle 

Milton så dette, gikk han plutselig bak oksen og dro den i halen … Hvorpå 

oksen sprang ut av fjøset. 

Historien illustrerer hvordan man kan utnytte energien i motstand til å 

fremme positiv endring. Det hører med til historien at Milton Erickson vokste 

opp til å bli en av USAs mest anerkjente psykoterapeuter. 

4. A for unngå Argumentering 

Klienter i rådgivning er som andre folk, de hører mest etter når de snakker 

selv. Ved å høre seg selv argumentere for rusmiddelbruk, påvirker de seg 

selv. Hører de seg selv argumentere mot, vil dette øke sannsynligheten for at 

dette blir deres standpunkt. I en motivasjonsbyggende samtale bør rådgiveren 

forsøke å unngå å argumentere og motargumentere med klienten. Dersom 

du eller klienten begynner med «Ja, men…», så er dere kanskje i gang 

med en ufruktbar uenighet. 

I en studie fra USA ble noen reaksjonære og rasefiendtlige studenter valgt 

ut og bedt om å holde et innlegg om det positive med integrasjon, altså det 

motsatte av sitt egentlige syn. Innlegget ble holdt foran publikum og omhandlet 

de gode sidene ved større integrering av rasene. Etter at de hadde 

holdt dette foredraget ble de igjen vurdert i forhold til hvor reaksjonære og 

rasefiendtlige de var. Som gruppe betraktet hadde de moderert sitt syn. De 

var blitt mer liberale. De så ut som om de hadde hørt på seg selv og latt seg 

influere av dette. 

5. S for Støtt tiltro til mestring (Self-efficacy). 

Motivasjon avhenger bl.a. av hvor stor tiltro du har til at du kan oppnå det 

du vil. Dersom du opplever store problemer med en eller annen vane, men 

samtidig ikke tror du kan klare å gjøre noe med den, vil du sannsynligvis 

ikke være motivert for å prøve heller. Det er viktig å støtte klientens håp og 

tro på at han/hun kan klare å endre vaner. 


MI’s filosofi 


2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



64 65


Endringsprosessen 

Aktivitet: Toms kjappe 

Tid: 10 min 


Fremgangsmåte: Tenk på en forandring i livet du enten er i gang med eller 

du ønsker å komme i gang med. Eller en endring i livet du har gjort og som 

du fremdeles går og tenker på. Det kan være noe med endringer i arbeid, 

jobbe mer/mindre, begynne på et studium, trimme mer, slanke deg, slutte 

å røyke. 

Sett dere sammen to og to. En forteller sin historie om endring i 1 1 /2 minutt, 

en lytter uten å kommentere eller stille spørsmål. Start når jeg gir beskjed. 

Bytt på rollene, jeg gir beskjed når dere skal begynne å fortelle historien og 

når det har gått 1 1 /2 minutt. 


Endringsprosessen 

Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem 

Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om 

endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? 

Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, 

«stukket tåen i vannet» for å ta tempen 

Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer 

noe 

Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet 

av endringen, stort sett går det bra! 


1. Tenk på din egen «endringsfortelling». Plasser deg selv i en av fasene 

2. Tenk på den historien du ble fortalt. Plasser sidemannen i en av fasene 

3. Sammenlign, hvor dere plasserer dere selv og den andre 

Momenter til forelesning: Endringsprosessen 



I løpet av de siste ti årene har Prochaska og DiClementes modell for planlagt 

atferdsendring fått økende betydning for hvordan man intervenerer overfor 

livsstilsproblemer og avhengighet. Modellen gir ofte en umiddelbar opplevelse 

av å være en «riktig» beskrivelse av prosessen som mange rusmiddelklienter 

går gjennom. Endringsprosessen beskriver endring av annen atferd 

enn bare rusmiddelbruk, og modellen kan brukes til å forstå endringer som 

en selv har forsøkt å iverksette. Et sentralt aspekt ved modellen er at det 

foregår viktige prosesser forut for og i kjølvannet av atferdsendringen. 

Modellen gir en «rasjonell» forklaring på irrasjonelle fenomener som f.eks. 

tilsynelatende manglende motivasjon for endring, eller hyppige tilbakefall til 

gamle vaner. Videre peker modellen på at vi kan øke effekten av vår rådgivning, 

hvis vi tilpasser tiltak til der klienten faktisk er i en endringsprosess. 

Forandring kan ha ulike årsaker. Barn forandrer seg gjennom biologisk 

modning, noe som også gjelder for voksne om enn i mindre grad. Vi kan 

forandre oss i kraft av at vi gjennomgår faser i livet med særlige krav og 

forventninger. Forandring kan også skje gjennom ytre påvirkning (f.eks. 

straff og belønning). 

Noen ganger kommer endringer som følge av at en bestemmer seg for noe, 

Intensjonell forandring. Jim Prochaska og Carlo DiClemente har utviklet en 

modell for intensjonell endring ved å studere røykere som slutter å røyke. 

En av modellens styrker ligger i at den beskriver noe av det som skjer forut 

for og i etterkant av den konkrete og synlige atferdsendringen. Endring blir 

sett på som en prosess som forløper i identifiserbare faser eller stadier. Hver 

fase har sine spesielle kjennetegn. Forskere og behandlere som arbeider 

med endring av atferd har vist økende interesse for modellen. Den er blitt en 

av de viktigste redskapene for å beskrive, forstå og påvirke planlagt endring. 


Føroverveielse 

I føroverveielsesfasen overveier ikke personen endring. Endring er ikke 

på «dagsorden». Personen ignorerer eller legger liten vekt på de negative 

sidene ved vanen sin. Han/hun unngår å diskutere ulemper – negative sider 

knyttet til vanen, og vil ofte kunne vise motstand i rådgivningssamtaler. 

Føroverveiere bruker fire «beskyttelsesstrategier» for å ignorere og unngå 

oppmerksomhet på det negative ved atferden: 

n Gjør det negative så lite som mulig – minimaliserer og benekter 

(RELUCTANCE) 

n Finner de gode unnskyldningene – rasjonaliserer (RATIONALIZATION) 

n Vender det negative utover – projeksjon (REBELLION) 

n Vender det negative innover – introjeksjon (RESIGNATION) 

Når du skal forsøke å påvirke en person til endring er det viktig å kjenne 

til vedkommendes «beskyttelsesstrategi». Du må nærme deg en resignert 

person på en annen måte enn en som rasjonaliserer. 

Noen føroverveiere er mottakelige for informasjon om de mindre gode 

sidene ved det de holder på med, men uten at dette fører til at de overveier 

endring. Her er ikke problemet at de ignorerer det negative knyttet til atferden. 

Det ser heller ut som om de har gjort et «valg». I slike situasjoner kan 

det være riktig å snakke om en preferanse og at personen er villig til å ta de 

kostnadene som dette innebærer. 

Den viktigste strategien for å bevege en føroverveier videre i retning av 

å vurdere endring, er bevisstgjøring om negative sider ved atferden. 

2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



66 67


Overveielse 

I overveielsesfasen tenker personen over de positive og de negative sidene 

ved atferden. Han eller hun vurderer også den forventede prisen på endring 

opp mot gevinsten. Personen balanserer ulike argumenter for og imot, opp 

mot hverandre. Personen er ambivalent. 

Overveiere gjør opp status med seg selv. De holder atferden og dens konsekvenser 

opp mot viktige sider ved seg selv og viktige personlige verdier. 

Denne prosessen kan kalles for «selvrevurdering». Denne revurderingen kan 

føre til følelsesmessige reaksjoner og resultere i en beslutning om å gjøre 

endringer. Å vurdere seg selv og sin atferd kan være ubehagelig, kanskje til 

og med smertefullt. Hos noen vil «revurdering av seg selv» føre til at en tar 

i bruk beskyttelsesstrategier og «går tilbake» til føroverveielse. 

Overveiere er ofte i konflikt med seg selv. De vil ofte være motiverte for 

forskjellige ting. De kan pendle mellom å ønske å gjøre endringer og ikke 

å gjøre endringer. En grunn til dette er at rusmiddelbruk varierer i intensitet 

og de negative konsekvensene varierer også. Noen ganger oppleves situasjonen 

som riktig ille (søndag formiddag), mens andre ganger er ikke ting 

så ille (fredag ettermiddag). En person kan bli «låst fast» i overveielsen. 

(Dette temaet behandles mer utførlig i del 3: «Ambivalens».) 

Fire vanlige måter som denne fastlåstheten ytrer seg i: 

n En venter på det magiske øyeblikket til å begynne å gjøre endringer 

n En venter på absolutt 100 prosent sikkerhet i sin beslutning om å gjøre 

endringer 

n En gir seg hen til ønsketenking 

n En handler for tidlig – før de har tatt en dyptgripende beslutning om 

endring 

Overveielse og det å vente på det «riktige» øyeblikket er godt illustrert 

i diktet til Jacob Sande, «Etter ein rangel». Man aner at denne personen vil 

komme til å si det samme diktet også «i morgon». 


Forberedelse 

I modellen til Prochaska og DiClemente vil en vellykket løsning av overveielsesfasen 

innebære at personen tar en beslutning om å endre seg. 

Overveielsesfasen tar slutt ved at personen tar en slik beslutning. Forberedelsesfasen 

er kjennetegnet ved at man planlegger å gjøre konkrete 

endringer (handlinger) innen relativt kort tid (maks. to mnd.). Mange setter 

seg en dato for endringen, f.eks. nyttårsaften. En tid før nyttårsaften har en 

gjerne bestemt seg for å gjøre en endring, lagt planer for hvordan det skal 

skje og fastsatt dato for endringen. 

Ofte vil beslutningstaking og forberedelse til endring skje parallelt. Gode 

forberedelser har stor betydning for hvor vellykket og varig endringen vil 

bli. 

Noen forbereder seg ved å gjøre små eksperimenter med å gjøre litt mindre 

av det som er problematisk. W. R. Miller sammenligner dette med det å 

stikke stortåa i vannet for å kjenne på temperaturen før man kaster seg ut i. 

Noen merker av en dato for når selve ENDRINGEN skal ta til. I forberedelsesfasen 

blir blikket rettet fremover. En tenker på hvordan livet vil bli etter 

at problematferden er kommet under kontroll. Dette står i motsetning til 

tidligere faser der blikket er mer rettet mot det problematiske som allerede 

har hendt, eller som stadig vekk hender. 

Personer som har bestemt seg for å endre på noe forsøker ofte å gjøre 

beslutningen forpliktende, slik at den kan opprettholdes selv om en møter 

motbør. 

Forberedelsesfasen er en relativt kortvarig fase. Prochaska og DiClemente 

hevder at den er tidsbegrenset til maksimalt to måneder. 


Handling 

I handlingsfasen blir endringene konkrete og synlige. Nå slutter man å 

røyke, begynner å trimme, melder seg inn i AA, legger seg inn til behandling 

osv. De fleste av oss forbinder «endring» med det som skjer i denne fasen. 

I føroverveielses-, overveielses- og forberedelsesfasen er endringsprosessen 

først og fremst av tankemessig karakter. I handlingsfasen kommer observerbar 

atferd i tillegg. 

Viktige prosesser i handlingsfasen 

En strategi som mange benytter seg av i handlingsfasen er å få kontroll 

over miljømessige forhold som henger sammen med problematferden. 

I praksis betyr dette å få oversikt over og forsøke å unngå fristelser. Noen 

eksempler: En finner ut hvem det frister å bruke amfetamin sammen med, 

eller hvilke situasjoner en drikker for mye i (på firmafester, på hyttetur, 

hjemme alene osv.). Noen forandrer på sine omgivelser slik at fristelser blir 

mindre tilgjengelige, for eksempel ved å kvitte seg med alle alkoholholdige 

drikkevarer i huset, eller selge HB-apparatet. Andre unngår å oppsøke 

drikkemiljøer eller drikkekamerater. Slik skaffer de seg større avstand til, 

og bedre kontroll over de faktorene som ofte bidrar til å sette i gang problematferden. 

En annen strategi er å finne en erstatning for problematferden. F.eks. gå 

i AA møter for å treffe gamle kompiser i stedet for å gå på puben, avtale 

gjøremål i helgene som aktiviserer og interesserer, trekke opp på fjellet når 

irritasjonen bygger seg opp i stedet for å trekke opp en øl. Noen forsøker 

å finne på andre aktiviteter som kan fylle den tiden som man tidligere fyllet 

seg i: Man går på tur eller på kino, kjører bil, lytter til musikk, leser, tar opp 

gamle fritidsinteresser eller oppsøker venner som ikke drikker. Man forsøker 

å erstatte problematferden. 

En tredje strategi er belønne seg selv for fremskritt og hederlig innsats. 

2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



68 69

Mange har moralske problemer med dette, fordi de ikke føler at de fortjener 

belønning for noe som er en selvfølgelighet. Likevel kan litt selvanerkjennelse 

eller litt stolthet over f.eks. rusfrie dager være av det gode. Her bygger vi på 

et av de viktigste prinsippene fra atferdsterapi: belønnet atferd blir gjentatt. 

Det overordnede målet i handlingsfasen er at endringene blir «automatisert». 

Dette betyr at det kreves mindre og mindre tankemessig og følelsesmessig 

anstrengelse for å utføre den nye atferden. Atferden skal bli mest 

mulig «naturlig» og en del av det som er vanlig for personen. I denne prosessen 

er øvelse viktig, i tankene som planlegging, i praksis som gjentatte 

handlinger. 

Imidlertid vil nokså mange oppleve tilbakefall til det gamle mønsteret. Dette 

kan skje like etter man er kommet i gang med endringene, eller mer gradvis 

over tid. 

Hvor varig endringene blir avhenger av bl.a.: 

n Hvor grundig en har vært med forberedelsene 

n Hvor mye en har investert i endringen 

n Om en har mange strategier til å mestre fristelser og risikosituasjoner 

n Om en bare bruker strategier som tidligere har vist seg å være lite effektive 

(mer av det samme), eller om en prøver å gjøre ting på nye måter 


Vedlikehold 

Vedlikehold er ikke en statisk tilstand som bare er preget av å holde 

skansene. Denne fasen er også en aktiv og krevende del av endringsprosessen. 

Slanking kan være et godt eksempel på dette: Det er forholdsvis lett å 

gå ned noen kilo, men heller strevsomt å holde vekten nede over tid. Mange 

mennesker i vedlikeholdsfasen opplever en tiltrekning mot den gamle atferden 

og dermed kan de ha betydelig ambivalens. Mens hovedkonflikten i 

overveielsesfasen var av typen: «Skal jeg fortsette med denne atferden som 

ikke er bra for meg, eller skal jeg endre på den?», er ambivalensen i vedlikeholdsfasen 

mer av typen: «Skal jeg fortsette med endringen, eller skal jeg gå 

tilbake til det (gode) som var tidligere?» 

En sentral oppgave i vedlikeholdsfasen er å unngå tilbakefall. Det blir viktig 

å få oversikt over risikosituasjoner og utvikle handlingsalternativer når 

fristelser og vanskeligheter melder seg. For noen vil endringen etter hvert 

bli automatisert og kreve liten grad av oppmerksomhet og energi. Andre vil 

måtte være årvåkne for faren for tilbakefall. 

Et tilbakefall kan melde seg som en tilsynelatende rasjonell overveielse om 

å ta opp igjen gamle vaner, det kan skje plutselig og det kan skje ved at en 

mer passivt lar seg gli tilbake til det gamle. Noen strever resten av livet med 

dragning mot gamle vaner. 

Et uttrykk fra Sverige heter: «De hvita knogarnas nykterhet» – i dette ligger 

at noen beholder sin «nykterhet» ved å anstrenge seg og ta seg sammen i 

den grad at knokene blir hvite. Dette er et godt bilde på den indre kampen 

og vedvarende energibruk som noen mennesker opplever er nødvendig for 

å holde seg til sin beslutning. 


Tilbakefall 

Når en skal endre på en vane eller avhengighetsatferd, er tilbakefall regelen 

heller enn unntaket. F.eks. vil 60–80 prosent av de som slutter å røyke 

oppleve tilbakefall i løpet av det første året. Tilbakefall er sannsynligvis like 

vanlig for mange andre former for avhengighetsatferd. 

Tilbakefall har sine typiske forløp: 

De kan oppstå i forbindelse med sosialt press. F.eks. drikkepress. 

n Tilbakefall kan komme i forbindelse med en tankemessig utfordring av 

sin beslutning om endring 

n Tilbakefall kan skje i forbindelse med situasjoner som er risikable for 

tilbakefall 

«Abstinence violation effect» 

Dette er et allmennmenneskelig fenomen som de fleste vil kunne 

gjenkjenne. «Abstinence violation effect» er en måte å tenke på som bidrar 

til at en liten «glipp» fører til at en tar opp igjen den gamle atferden med full 

styrke. F.eks. kan en drink, eller en pils, være et brudd på en avtale som en 

har med seg selv om å være totalavholdende. Har en så «kommet i skade» 

for å ta en drink, har en brutt kontrakten. Når kontrakten først er brutt er det 

«i prinsippet» ingen forskjell mellom én drink og mange drinker. Noen vil 

kjenne dette igjen fra slanking: Har en først tatt én liten konfekt, kan en like 

godt spise hele esken… 

Tilbakefall til tidligere faser i endringsprosessen 

Et tilbakefall betyr ikke nødvendigvis at en person gir seg over og slipper alle 

bremser vis à vis rusmiddelbruken. Et tilbakefall kan begrenses, mestres og 

være en erfaring som en kan lære noe av. Den nye kunnskapen kan brukes til 

å mestre fremtidige vanskeligheter. Det er viktig å poengtere at et tilbakefall 

ikke betyr at man faller helt tilbake til føroverveielse. Blant de som begynner 

å røyke igjen etter å ha sluttet, havner 85–90 prosent umiddelbart tilbake i 

overveielse, forberedelse eller handling. 

Har en tatt en runde i endringsprosessen er det vanskelig å komme seg ut av 

den igjen: En blir sittende i «klisteret». Når en først er blitt klar over at atferden 

er problematisk, er det vanskelig å ryste av seg denne bevisstheten. 


Beredskap for forandring: matching – tilpassing 

Utgangspunktet for MI er at motivasjonen til forandring ligger hos kvinnen 

som befinner seg i ulike stadier av forandring. Kvinnen ser kanskje ikke konsekvensene 

av at alkohol er et problem for henne og barnet. Hun er kanskje 

ambivalent og ikke klar til å forandre sine alkoholvaner. Som helsearbeider er 

oppgaven vår å vurdere i hvilket stadium kvinnen befinner seg, å møte kvinnen 

i det stadiet, og å tilpasse innsatsen til dette for å hjelpe henne til å forflytte 

seg til neste stadium. Når du har vurdert hvor klar kvinnen er til å gjøre 

en forandring, tillemper du de MI strategier som passer best til hvert stadium. 

2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



70 71


Motiverende samtale forts. 


n FORELESNING Ambivalens – ca 15 minutter 

n AKTIVITET Noe jeg har motstridende tanker om og følelser for 

– ca 30 min 


Innledning 


Ambivalens er en «nøkkel» til forståelsen av rusmiddelbruk og rusmiddelmisbruk. 

Orford hevder at ambivalens er det viktigste psykologiske begrepet 

i arbeidet med avhengighetsproblemer. Miller og Rollnick mener at målet 

med «Motivational Interviewing» er å hjelpe mennesker til å utforske og løse 

ambivalens for atferdsendring. Mange behandlere og forskere hevder at det 

å gjennomarbeide sin ambivalens overfor rusmiddelbruk og endring, er en 

forutsetning for å komme seg ut av et rusmiddelproblem. 

Momenter til forelesning: Ambivalens 



Ordet «ambivalens» kommer fra latin, satt sammen av ambi=begge og 

valens=kraft. Begrepet defineres ofte som «dobbeltsidighet»: Det å nære 

motstridende følelser, tanker og ønsker overfor samme gjenstand. 


Ambivalens som motivasjonskonflikt 

Ambivalens kan betraktes som en motivasjonskonflikt, der en person har 

ulike ønsker som ikke lar seg realisere samtidig. Vi opplever ambivalens når 

vi må velge, og der valget kan resultere i både positive og negative konsekvenser. 

Vi blir usikre og vi begynner å lure på hva som er best å gjøre. 

2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



Noen faktorer som bestemmer ambivalensens intensitet: 

n Når en har noen få alternativer å velge mellom 

n Når valgalternativene er gjensidig utelukkende 

n Når valget har alvorlige konsekvenser 

n Når viktige områder i livet blir berørt 

n Når tidspunktet for å foreta en beslutning nærmer seg 

Rusmidler og ambivalens 

I rusmidlers virkemåte ligger potensialet for både det gode og det onde. 

Lystighet og løssluppenhet på festen kvelden før, følges gjerne av bakrus og 

fyllesyke dagen derpå. Rusmidler kan gi en følelse av eufori og frihet, eller 

angst, depresjon og avhengighet. 

Ambivalens knyttet til rusmiddelbruk varierer med opplevelsen av negative 

konsekvenser. Opplevelsen av negative konsekvenser varierer med forbruksmønsteret. 

F.eks. vil en ha en klar og smertelig opplevelse av negative 

konsekvenser etter en kraftig drikkeperiode. Personen er gjerne bare motivert 

72 73

for en ting: Å kutte ut alkohol – på kort sikt og i all evighet. Personen opplever 

lite ambivalens. Etter hvert som han/hun holder seg edru, vil oppmerksomheten 

omkring de negative konsekvensene avta. («Det var ikke så ille likevel.» 

«Det skal ikke bli som sist.» «Jeg kan kontrollere det, hvis jeg virkelig forsøker.») 

Personen opplever i økende grad at han/hun har et valg og ambivalens 

melder seg igjen: «Skal jeg bruke alkohol, eller skal jeg la være?» 

Opplevelsen av ambivalens er ofte situasjonsavhengig. Når en kommer i en 

situasjon der bruk av rusmidler er en mulighet, vil opplevelsen av ambivalens 

bli sterkere. En blir stilt overfor valget: «Skal, skal ikke?». Forventninger 

om de positive effektene av rusmiddelet aktiveres, samtidig som en er 

bevisst de negative konsekvensene. Dette resulterer i en indre konflikt. 

Denne konflikten kan også komme raskt, nærmest automatisk utløst av 

ulike stimuli i miljøet: Flasken som en overraskende finner under rydding av 

garasjen, som gir en sterk lyst eller trang til å drikke. Slike tilfeldige hendelser 

kan forskyve den hårfine balansen mellom selvkontroll og fristelse som en 

ellers har. Beslutningen om f.eks. å være totalavholdende blir utfordret. 

For Orford (1985) er ambivalens det viktigste psykologiske begrepet for å 

forstå avhengighet og overdrevet rusmiddelbruk. Han beskriver utviklingen 

av ambivalens på følgende måte: Når en bruker rusmiddelet gjentatte 

ganger skjer det en tilknytning til det. Rusmiddelets effekter blir stadig 

viktigere. En får sterkere appetitt for rusmiddelet og det utøver en sterkere 

tiltrekningskraft. Lysten og tilbøyeligheten til å bruke rusmiddelet blir altså 

større. På den annen side vil rusmiddelbruken få økende kostnader i form av 

reaksjoner fra andre mennesker og andre negative konsekvenser. Dermed 

styrkes tilbøyeligheten til å ikke bruke rusmiddelet. Dette kan utvikle seg til 

en intens kamp mellom krefter som trekker mot rusmiddelet og krefter som 

drar en vekk fra det. Etter hvert kan personen komme i en situasjon der han/ 

hun stadig pendler mellom tilnærming til, og unngåelse av, rusmiddelet. Til 

slutt kan en stå igjen med ett valg: Bruke eller ikke bruke. Valget står mellom 

asketisk selvkontroll og selvdestruktiv nytelse. 

Noen beskrivelser av dette dilemmaet: 

Fatal attraksjon 

n Tiltrukket av noe som i verste fall kan ødelegge deg 

n Noe som det verken går an å leve med eller leve uten 

n Noen av det beste i livet er også noe av de verste 

Forvirring, fordi en ofte opplever uoverensstemmelse mellom tanke og 

handling: «Jeg forstår ikke hvorfor jeg drikker, det fører bare med seg 

elendighet, og jeg har det jo så godt når jeg er edru.» Det kan se ut som 

om denne personen har redusert sin ambivalens ved å «viske ut» de gode 

sidene ved alkoholbruken. Drikking blir dermed noe uforståelig. Hvordan 

skal en forklare at en drikker når det bare har negative sider? Lysten til å 

bruke rusmiddelet kan bli tilskrevet en mystisk og voldsom tiltrekningskraft 

som personen ikke har kontroll over: «Suget». 

Skyld, skam, selvforakt og avsky for å ha gitt tapt for egen «svakhet». 

En ambivalent person er på et nivå klar over at han/hun gjør noe galt ved 

å utføre problematferden. Orford (1985) forteller om storspisere («binge 

eaters») som gjennomfører streng selvkritikk og selvfordømmelse etter episoder 

med overdrevet spising. Personen fordømmer seg selv, fordi han/hun 

opplever manglende selvkontroll og ikke klare å styre sine impulser. Dessuten 

er en bevisst å ha sviktet sin egen plan og (nok en gang) mislykkes. 

Handlingslammelse: Uansett hva en gjør, så blir det aldri helt riktig. Det er 

lettere å passivt fortsette med det vante enn å ta en aktiv bestemmelse om 

endre livsstilen. 

Reaktanse: Argumenter for den ene siden av ambivalensen blir automatisk 

møtt med tanker eller argumenter for den andre siden. Menneskers iboende 

psykologiske tendens til å reagere mot det de opplever som press eller 

begrensninger i deres bevegelsesfrihet ( Brehm & Brehm, 1981). Argumenter 

for den ene siden av ambivalensen blir automatisk møtt av tanker/argumenter 

for den andre siden. 

Valliant (1991) hevder at vi kan gjøre den alvorlig avhengige urett hvis vi i 

en behandlingssammenheng fokuserer for sterkt på ambivalens og bevisste 

valg. Den alvorlig avhengige har kommet i en situasjon der han/hun blir 

styrt av faktorer utenfor sin bevissthet, f.eks. nevrobiologiske forhold eller 

klassisk betinging. Ved å fokusere på ambivalens og valg, kan vi komme i 

skade for å kreve at personen styrer en atferd som de bare delvis har bevisst 

kontroll over. Dermed kan vi komme til å øke deres psykiske ubehag, uten 

at de opplever at de kan gjøre noe med sin egen situasjon. Konsekvensen av 

dette kan i første omgang bli beskyttelse og forsvar, og i neste omgang økt 

rusbruk. 

2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 




Psykologiske og atferdsmessige konsekvenser av ambivalens 

Psykisk ubehag og spenning som kan resultere i beskyttelsesreaksjoner: 

Ustabil motivasjon og skiftende atferd. Jo lengre tid det går fra opplevelsen 

av ubehag ved atferden, jo bedre husker man det gode ved den. «Dagen 

derpå» er en sikker på at en aldri mer skal drikke, mens når helgen nærmer 

seg igjen, husker en best hvor gøy en hadde det, 


Ambivalens kan være knyttet til ulike sider ved rusmiddelbruk og endring 

n Ambivalens knyttet til motivasjon for endring: Hva er de positive og hva 

er de negative sidene ved rusmiddelbruken? Hva blir de positive og 

negative sidene ved endring? 

n Ambivalens knyttet til beslutningstaking: Skal jeg forandre meg, eller 

skal jeg forsette som før? 

n Tvil om tro på egen evne til å mestre: Klarer jeg å endre rusmiddelbruken, 

eller klarer jeg det ikke? 

74 75

I Motiverende samtale står håndtering av ambivalens sentralt i å motivere 

klienten til å redusere problemskapende atferd. Ved å holde de positive og 

negative sidene ved rusmiddelbruken opp mot hverandre, ønsker vi at klienten 

skal vurdere sin egen atferd og konsekvenser av denne, m.a.o. at klienten 

skal konfrontere seg selv. 


Ambivalensutforsking i Motiverende samtale 

Utforsking og behandling av ambivalens er sentrale rådgivingsoppgaver mht. 

hjelp til å ta beslutning om endring. Gjennom rådgiving kan kvinnen bli kjent 

med egen tvil og usikkerhet mht. endring. Gjennom bevisstgjøring av ambivalens, 

kan helsearbeideren hjelpe kvinnen til å ta beslutninger, og til 

å bli kjent med innholdet i sin egen ambivalens. 


Rådgiving ved ambivalensutforsking 

Ved ambivalensutforsking inntar helsearbeideren en balansert posisjon hvor 

de ser på begge sider av saken – de gode og de mindre gode. Åpne spørsmål, 

oppsummeringer, refleksjoner og empati demper ambivalens og gjør beslutningstaking 

lettere. Det er viktig å tenke gjennom ordbruken i utforskingen 

slik at du unngår negativt ladede ord, og at du heller reformulerer. Hvis du 

bruker ord som kvinnen er fortrolig med, kommer hun mer på glid. Konfrontasjon 

har liten virkning i utforsking av ambivalens. Ved oppsummeringer 

fokuseres det på begge sider av saken og på det å stå midt imellom. Systematisk 

utforsking av faktorer som taler for og mot endring kan gi klarhet i situasjonen 

og føre til beslutning om å handle. 


Dobbeltsidig refleksjon 

Vi prøver å holde orden på ambivalens gjennom å splitte og holde atskilt 

de positive og negative sidene for å skape orden i vår selvoppfatning. 

Dette gjøres gjennom ulike språklige formuleringer som «innerst inne…», 

«egentlig…»eller ved bruk av tidsakse; « jeg skal slutte senere / en eller 

annen gang». Det vil derfor kunne være en ny og viktig opplevelse å bli 

akseptert for at man føler på to måter overfor sammen fenomen. 


Dilemma, ambivalensvekten 


Når er det kontraindisert å utforske ambivalens? 

I noen sammenhenger skal vi ikke utforske ambivalens – for eksempel når en 

person er i en alvorlig krise, når en person er i en «dårlig fase» ved kronisk 

lidelse, hos svært resignerte/håpløse pasienter, hos pasienter som er blitt 

alvorlig syke av sitt atferdsproblem (for eksempel hjertelidelse, leversvikt, 

KOLS) 

I disse tilfellene er det viktigere å stabilisere situasjonen, gi trøst, oppmuntring 

og praktisk hjelp. 

Aktivitet: 

Noe jeg har motstridende tanker om og følelser for 

Tid:30 min 

Formål: Øvelse i å bruke åpne spørsmål, refleksjon og oppsummeringer til 

å utforske ambivalens. 


Fremgangsmåte: Gå i grupper à tre. Rollene er forteller, intervjuer og 

observatør. 

Fortelleren presenterer et personlig tema som han/hun har motstridende 

følelser og tanker om. Intervjuer bruker åpne spørsmål, refleksjoner (særlig 

dobbeltsidig) og oppsummeringer for å få frem og forstå fortellerens situasjon 

så godt som mulig . 

Observatøren registrerer intervjuerens ytringer. 

Bytt om på rollene slik at alle får prøvd seg i de ulike rollene. 

2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



En dobbeltsidig refleksjon skal inneholde argumentene for og mot endring. 

Vi erstatter splittende ord som «men» med bindeord som OG og SAMTIDIG. 

Kvinnens splittede opplevelse blir speilet tilbake som en helhet: Vi viser 

aksept for hennes dilemma, og inviterer til å se helheten. Dette kan innebære 

en ny måte å tenke på, om seg selv og om atferden sin. Vi introduserer en ny 

måte å håndtere motivasjonskonflikten på. 

76 77


Motiverende samtale forts. 


n FORELESNING Motivasjon og endringssnakk – ca 15 minutter 

n FORELESNING Spesifikke rådgivningsstrategier – ca 10 minutter 

n AKTIVITET – ca 15 minutter 


Innledning 


Klientens «motivasjon» er en viktig faktor når en skal vurdere hva slags behandlingstilbud 

som passer/ikke passer. Utsagn som: «Klienten er motivert 

for behandling/endring», eller «Klienten er ikke motivert for behandling/endring.» 

er vanlige. Klientens motivasjon brukes også som en forklaring 

på hvorfor behandlingen ikke lykkes. 

Motivasjon er imidlertid vanskelig å definere. Hva som menes med utsagn 

som «Klienten er motivert» eller «Klienten har liten motivasjon.» kan variere 

avhengig av hva en legger i begrepet. I denne delen ser vi nærmere på 

tradisjonelle oppfatninger om motivasjon hos mennesker med rusmiddelproblemer. 

Videre vil vi presentere ulike faktorer som kan påvirke atferd. 

2D A G 


Motivasjon og endringssnakk 



Definisjon av motivasjon: «Faktorer som igangsetter, gir retning til og opprettholder 

atferd.» 

Denne definisjonen av motivasjonen innebærer at all atferd kan sees på 

som motivert. Både skadelig rusmiddelbruk og endring er motivert atferd. Et 

annet aspekt ved definisjonen er at svært mange faktorer kan «igangsette, 

gi retning til og opprettholde atferd.» I figuren under ser vi noen faktorer 

som påvirker rusmiddelatferd. 




R-BUP 








på rusfeltet 



(Powerpoint-side 51, 52, 53, 54) 

I de fleste formene for rådgivning forsøker vi å påvirke klientens tenkning og 

følelser. En grunn til dette er at klientens tanker og følelser nettopp er det 

som er tilgjengelig i en rådgivningssamtale. Det ser ut som om indre motivasjon 

(beslutning, planlegging osv.) gir mer varig atferdsendring, enn ytre 

motivasjon i form av belønning og straff («gulrot og pisk»). I Motiverende 

samtale forsøker vi å øke kvinnens bevissthet om negative konsekvenser 

av rusmiddelbruk gjennom kartlegging og tilbakemelding av rusvaner. Vi 

gjør kvinnen oppmerksom på hennes alkoholkonsum, og arbeider for å 

øke hennes bevissthet om risikoen for barnet. Samtidig vurderer vi hennes 

beredskap for endring. Helsearbeideren forsøker å styrke kvinnens ønske 

om forandring gjennom å arbeide med diskrepansen mellom hvordan det er, 

og hvordan hun ønsker at det skal være for henne og barnet. Hvis kvinnen 

utvikler en ambivalens, så arbeider en videre med det. Når kvinnen er klar 

78 79

for å gjennomføre en forandring, er det viktig å utarbeide en forandringsplan 

og stille spørsmål som forsterker atferden: Hva vil du gjøre nå? Hva er neste 

steg for deg? 

Opplevelse av mestring 

Begrepet mestringsforventning er viktig for forståelsen av kvinnens avveininger 

og valg når det gjelder å endre atferd. Troen på at man klarer 

å gjennomføre en atferdsendring er en forutsetning for i det hele tatt å 

forsøke. I tillegg kreves tiltro til at atferden vil føre til ønsket utfall (resultatforventning). 

Tiltro til egen mestringsevne påvirkes av tidligere erfaringer. 

Helsearbeiderens rolle er å styre samtalen slik at fokus rettes mot den 

gravides positive mestringserfaringer. 


Motivasjon – rådgivers oppgave 

En person kan øke/redusere sin motivasjon for endring gjennom det han/ 

hun sier. M.a.o. virker visse utsagn mer motiverende enn andre. 

«Jeg lærer hva jeg tror på når jeg hører meg selv snakke.» 

Rådgiverens oppgave er å legge forholdene til rette slik at klienten kan 

komme med motiverende utsagn. Dette gjøres gjennom systematisk og 

målrettet bruk av åpne spørsmål og refleksjon, slik at klienten får mulighet 

til å gi uttrykk for motiver, ønsker og planer om endring. Klienten har mest 

nytte av å komme med argumenter for endring selv, fremfor å høre dette fra 

rådgiveren. Det er mer motiverende for klienten å høre seg selv fortelle om 

grunnene for endring, enn å bli fortalt dette av en annen. 

Darryl Bem har utviklet en teori om hvordan vi utvikler vår identitet; vår forståelse 

av oss selv. Han hevder at det først og fremst er gjennom våre handlinger 

og uttalelser at vi oppdager hvem vi er, hvilke egenskaper vi har og 

hva vi mener. Selvpersepsjonsteorien har fått en del empirisk støtte og gir 

en forklaring på hvorfor det er best at klienten selv kommer med grunnene 

for endring. 


Syv kategorier selvmotiverende ytringer 

Selvmotiverende utsagn er ytringer som handler om: 

n Problemgjenkjenning, bekymring 

n Beslutning/intensjon om endring 

n Konkrete planer om endring 

n Fremgangsmåter for å endre seg 

n Realistisk optimisme om egen mestringsevne 

– tro på evne til å mestre det som blir vanskelig 

n Håp om at livet blir bedre 

n At grunnleggende verdier uforenelig med rusmiddelbruk 


Lokke frem endringssnakk 

Teknikker for å få frem utsagn hos kvinnen: 

n Spørre direkte om problemopplevelse, bekymringer, 

planer om endring og tro på mestringsevne 

n «Decisional balance» – Balansevekten 

n Utbrodering av utsagn («fortell litt mer») 

n Utforsking av de verste bekymringene 

n Andre personers synspunkter eller bekymring 

n Se tilbake til tiden før det var problem 

n Se fremover. Fokus på håp om bedring 

n Utforske mål og verdier 

n Underdrivende refleksjon 


Motstand og motstandshåndtering 


Spesifikke rådgivningsstrategier 



Når kvinnen har besvart TWEAK-skjemaet, gir vi en oppsummerende 

tilbakemelding. Om kartleggingen gir grunn til bekymring, er det viktig 

å identifisere i hvilken fase av forandring den gravide befinner seg, da de 

ulike fasene stille ulike krav til helsearbeideren. Vi kan bruke spesifikke 

rådgivningsstrategier for å hjelpe oss i de ulike fasene. Hvis målet er å øke 

motivasjon til endring hos en kvinne som ikke er klar for å gjøre det, kan vi 

gjøre bruk av saklig nøytral informasjon i form av informasjonsutveksling 

(NB: undersøk hva personen allerede vet). Vi må naturligvis i utgangspunktet 

respektere at en kvinne ikke ønsker å gjøre en endring, men samtidig 

gjøre det vi kan for å beskytte barnet gjennom de muligheter som 

finnes i lovverket osv. Hvis målet er at kvinnen skal bli i stand til å mestre 

en atferdsendring, kan vi tilby en meny med ulike fremgangsmåter. Det er 

viktig å gi støtte og formidle håp og tro på at endring er mulig. Gjennom 

å spørre om lov kan vi tilby ulike løsningsstrategier. 

Ved tilføringsstrategier er det to viktige utfordringer: Forbered kvinnen, 

få tillatelse til å ’tilføre’ og dermed øke sjansen for at samarbeid kan skje. 

Ivareta kvinnens aktive deltakelse i endringsarbeidet 


Informasjonsutveksling – å informere i dialog. UTU 

Informasjon når best frem om helsearbeideren gir den som respons på 

den gravides spørsmål, eller innleses med et «be om lov» spørsmål. 

2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



80 81

Innen en gir informasjon kan det være lurt å vurdere: 

n Om det går an å lokke frem den gravides egne ideer og kunnskap om 

dette emnet? 

n Om informasjonen er viktig for den gravide i den situasjonen hun befinner 

seg akkurat nå? 

n Om informasjonen kommer til å øke hennes motivasjon for endring? 

Et eksempel: Er det ok at jeg forteller deg om sammenhengen mellom 

graviditet og alkoholbruk? Tenk at du skal presentere informasjonen på 

et nøytralt vis med respekt for kvinnens autonomi. 

1) Presenter emnet og be om lov 

(Alkohol kan påvirke fosteret, er det ok at vi prater om det?) 

2) Utforsk kunnskap – hva vet den gravide selv om temaet? 

(Hva vet du om alkoholens innvirkning på forsteret?) 

3) Tilfør informasjon: saklig, nøytral informasjon som er relevant 

4) Utforsk: hvordan opplevde kvinnen det som ble fortalt? 

(Hva tenker du når du har hørt dette, hvilken betydning får denne 

informasjonen for deg?) 


Spørsmål om andre som står kvinnen nær og som kan påvirke en 

beslutning om alkoholbruk 

n Hvordan ser din partner på å bruke alkohol under graviditeten?’ 

n Hvordan tenker din partner om alkoholbruk? 

n Hvordan kan du bruke dine nærmeste for å ta en beslutning når det 

gjelder alkoholbruk? 

n Hvem kan være til hjelp for deg hvis du bestemmer deg for å slutte 

å bruke alkohol? 

Aktivitet 

Tid: 15 min 

Formål: Å bli bevisst hvordan ulik respons fra helsearbeider påvirker 

forandringsmotivasjon. 

2D A G 


Meny – Agenda 

Å bruke en meny for viktige områder, og ut fra den lage en agenda, kan 

være et godt hjelpemiddel i samtaler om livsstilsendringer. Helsearbeideren 

og kvinnen setter opp en meny og kvinnen prioriter rekkefølgen for de områdene 

som skal tas opp. En menyagenda kan være hjelpsom både for 

å begrense og for å få struktur i en samtale. Det skaper også trygghet 

og oversikt for kvinnen når det gjelder hvilke temaer som skal tas opp 

– ingen temaer kommer som en overraskelse. Ta opp spørsmål om hva som 

kan være skadelig for barnet; alkohol, legemidler, tobakk, andre rusmidler. 

Kvinnen velger selv i hvilken rekkefølge hun vil samtale om de ulike punktene. 

Når et emne er avklart oppsummerer du det kvinnen har sagt, og går 

videre til neste område. Alle emneområder er viktige, men særlig alkoholen 

i tidlig graviditet. 

Å bruke menyagenda er et eksempel på den klientsentrerte holdningen i 

MI. Med dette viser du som helsearbeider at du er interessert i kvinnens 

eget syn på saken, at kvinnen kan gjøre egne valg og påvirke og kontrollere 

samtalen. 


Fremgangsmåte: Deltagerne skriver ned forslag til respons på tenkbare 

utsagn fra kvinner som kommer til svangerskapskontroll. Deretter prøver 

de dem ut i ulike minirollespill to og to. Legg merke til hvordan ulik respons 

fra helsearbeider påvirker kvinnens forandringsmotivasjon og hvordan hun 

snakker videre om saken. 

Hvordan svarer du på denne typen ambivalensytringer? 

Skriv ned forslag til respons. Anvend det du har lært om MI. 

1. Jeg har forstått at jeg burde kutte ut alkoholbruken, men jeg vet ikke om 

det er verd det. 

2. Jeg drikker ett glass vin i blant, men jeg er usikker på om det er så lurt. 

3. Det er sikkert lurt å ikke drikke i svangerskapet, men jeg kjenner flere 

som har tatt et glass vin uten at barnet har tatt skade av det. 

4. Jeg har jo lyst til å prøve å kutte helt ut, men jeg er usikker på om jeg 

greier å gjennomføre det helt og holdent. 

5. Ja jeg vet jo at man frarådes helt å drikke, men jeg tror ikke et glass vin 

en sjelden gang skader på noen måte. 




R-BUP 








på rusfeltet 



Strategien med menyagenda er også anvendelig når samtalen berører flere 

ulike problemer, eller når flere ulike forandringer kan være aktuelle. Å lage 

en agenda bidrar til å skape et godt samarbeidsklima i en kort konsultasjon 

for å ta vare på tiden på en effektiv måte. 

Vis respekt! Følg planen! Skift over til neste tema slik dere ble enige om 

(med mindre dere blir enige om noe annet) 


Eksempel 

Samtale med gravid som er ambivalent 

R: Som en del av våre rutiner når det gjelder gravide i vår kommune, spør 

vi alle om deres alkoholvaner det siste året. Faren ved bruk av rusmidler 

under graviditet er gjort kjent gjennom ulike kampanjer og brosjyremateriell. 

Dette kan gjøre det vanskelig å snakke om egne vaner – hvis 

de er annerledes enn det som forventes. 

82 83

For oss er det viktig å få et så eksakt som mulig bilde av dine drikke vaner, 

din psykiske helse og belastninger du opplever, slik at det kan bli et 

utgangspunkt for videre oppfølging. Jeg lar deg få noen minutter til å fylle 

ut dette skjemaet som heter TWEAK. 

– – – 

R: Du har tre poeng i følge TWEAK skjemaet. Det innebærer at du har hatt 

et alkoholforbruk som kan innebære en viss risiko for uhelse. Hva tenker 

du om det? (Gir informasjon på saklig og nøytralt vis og stiller et åpent 

spørsmål) 

G: Nei, det kan ikke stemme – jeg har ikke hatt alkoholvaner som skiller seg 

ut fra det som er helt vanlig for kvinner på min alder. 

R: Hva tenker du nå når du er gravid? (Lar motstandsytringen passere og 

utforsker videre med et åpent ut forskende spørsmål) 

G: Ja jeg vet jo at man frarådes helt å drikke, men jeg tror ikke et glass vin 

en sjelden gang skader på noen måte 

R: Det er ulike måter å se dette på. Er det OK at jeg forteller hvordan helsetjenesten 

ser på alkohol og graviditet? (Ber om lov til å informere). 

G: OK 

R: (Rådgiver informerer i dialog om betydningen av alkoholavhold 

i graviditeten). 

Hva tenker du om det jeg har informert deg om? (avsl.U-T-U) 

G: Når jeg hører hva du sier så tenker jeg at det kanskje er best å la være 

med det vinglasset fredag kveld 

R: … endre alkoholvanene (refleksjon om endringsytring) 

Du har fortalt at du har sluttet å røyke. Hva var det som fikk deg til å ta 

det steget, og hvordan gjorde du det? (Poengtering av vellykket endring 

for å øke tro på egen evne til å forandre vaner) 

G: Ja det bare bestemte jeg meg for da jeg ble gravid – jeg vet jo helserisikoen 

og benyttet sjansen da jeg ble gravid. Jeg har lært meg å gjøre andre ting 

når jeg kjenner røyksuget, og det avleder meg fra tanken på å røyke. 

R: Å slutte å røyke er noe av det vanskeligste man kan gjøre når det gjelder 

å endre vaner (bekrefter den gravide) Hvis du skulle beslutte deg for å 

være helt alkoholfri under graviditeten, hvordan ville du gå frem for å 

gjøre en slik endring også? (Åpent spørsmål med endringssnakk) 

G: Jeg ville nok gjøre det samme som da jeg sluttet å røyke; fortelle til de 

rundt meg, tenke på at det er til det beste for barnet, finne på ting når jeg 

kjenner at et glass vin hadde gjort godt. Jeg vet at jeg kan greie meg fint 

uten alkohol. 

R: Du vil fortelle det til dem rundt deg at du er gravid og derfor vil være alkoholfri, 

du vil finne aktiviteter som kan demme opp for lysten på et glass 

– og du vet du klarer det når du først har bestemt deg (oppsummering) 

G: Ja det er helt sant – det er slik jeg er! 

R: Hva blir det neste skrittet ditt, hva gjør du nå? 

G: Jeg tenker at det er like bra å ikke drikke alkohol for å være på den sikre 

siden – og det skal gå helt fint. 

R: Du velger å være alkoholfri fordi det er sikrest for barnet. Jeg er også helt 

sikker på at du vil greie dette. 


Litteratur og ressurser 


Kartleggingsvertøyet TWEAK 

med tilleggsspørsmål 

n FORELESNING om bruk av kartleggingsverktøyet TWEAK med 

tilleggspørsmål – ca 15 minutter 

n ROLLESPILL – ca 30 minutter 

n OPPSUMMERING – ca 10 minutter 

2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



84 85



Kartlegging har vist seg å være et godt grunnlag for å identifisere de som 

har behov for oppfølging av varierende omfang. Videre har det vist seg 

at gjennomgang av utfylt skjema sammen med pasienten er et godt utgangspunkt 

for en samtale i etterkant. Dette er prøvd ut i Sverige og USA. 

Tilbakemeldingene går på at både helsepersonell og gravide er fornøyde 

med bruk av liknende kartleggingsverktøy. 

Hovedmål med kartleggingen er at de kvinnene som har behov for det skal 

få tilbud om et individuelt tilpasset hjelpetilbud så raskt som mulig. 

Bruk av kartlegging skal også medføre at den enkelte lege/jordmor ikke skal 

bruke unødvendig tid på temaet alkoholbruk i svangerskapet når kvinnen 

allerede praktiserer nulltoleranse. 


FRAMES: Virksomme faktorer i effektive korttidsintervensjoner for 

risikokonsumenter 

Korte intervensjoner overfor risikokonsumenter har effekt. De fleste som 

har høyt alkoholkonsum er ikke avhengige. Det gjør at de relativt lett kan 

minske/kutte sitt konsum. Forskning viser at korte gjentatte samtaler om 

alkohol kan føre til minsket alkoholkonsum. 

Ved å gjennomgå en rekke studier av korte behandlinger gitt til mennesker 

med alkoholproblemer, har Bien, Miller og Tonigan m.fl. funnet frem til seks 

– ikke-medikamentelle komponenter i effektive intervensjoner. Disse faktorene 

ble oppsummert i akronymet FRAMES. 

Feedback: Kartlegging av og individuell tilbakemelding om alkoholforbruket 

Det har stor betydning å tilbakemelde personlig relevant informasjon og 

tilpasse informasjonen til den enkelte kvinne ut fra hennes spesifikke situasjon. 

Informasjonen gis i form av tilbakemelding fra kartleggingsinstrumentene 

som kvinnen har svart på. Tilbakemeldingen bør følges opp med mer 

inngående drøftinger av kvinnens synspunkter på det hun får høre. Dette 

gjør at informasjonen i tilbakemeldingen bearbeides aktivt. 

Responsibility for change: Vektlegger personlig ansvar 

Ansvar for endring er kanskje den mest kompliserte av alle komponentene 

i FRAMES. Det er ikke alltid lett for helsearbeideren å akseptere at endring 

av atferd er et spørsmål om kvinnens egne valg og hennes selvbestemmelsesrett 

– og når det handler om gravide og den helserisikoen som kvinnen 

påfører et barn ved evt. å bruke alkohol i svangerskapet, er det ekstra 

utfordrende å akseptere at kvinnen ikke ønsker å endre alkoholvaner. Å se 

at gravide fortsetter med helseskadelig atferd som påvirker fosteret er en 

følelsesmessig påkjenning – og i noen tilfeller vil det være aktuelt å gripe 

aktivt inn med tiltak for å beskytte fosteret. 

Advice to make changes: Foreslår at endring kan være en god ide, gir 

direkte råd om endring 

Å gi anbefalinger eller råd er også en effektiv komponent i korte intervensjoner. 

Dette punktet er kanskje det som kjennes naturlig for helsearbeideren 

å gjøre, og hvor en står på faglig trygg grunn med bakgrunn i 

ekspertkunnskap om forbindelsen mellom helse og atferd. Du gir ikke råd 

om hvordan kvinnen skal endre atferden, men mer mot hva som bør endres. 

Et direkte råd er et sterkt forsøk på å påvirke endring fra helsearbeiderens 

side. Noen kvinner vil reagere negativt på et slikt påvirkningsforsøk, da de 

opplever at deres handlefrihet blir begrenset. I MI gis råd på en bestemt 

måte som øker sjansen for at rådene blir tatt imot uten å vekke for mye 

motstand, samtidig som kvinnens aktive deltakelse i endringsarbeidet 

ivaretas. Dette kommer vi tilbake til når vi skal snakke om spesifikke 

rådgivningsstrategier. 

Menu of different ways: Viser alternative veier til å oppnå endring 

Det finnes en rekke ulike måter å gå frem på for å oppnå endring. Det er ikke 

sikkert at det som passer for én kvinne også passer for andre. Derfor er det 

vesentlig å legge til rette for at kvinnen selv kan velge den fremgangsmåten 

som passer best. Effekten av en kort intervensjon kan økes ved at helsearbeideren 

tilbyr kvinnen flere fremgangsmåter å velge mellom. Det kan 

sammenlignes med en meny med ulike forslag å velge mellom. 

Empathy: Forsøker å se situasjonen ut fra den andres perspektiv 

En fokusert empati ved at helsearbeider fokuserer på utvalgte deler av det 

kvinnen forteller, og formidler det tilbake til henne. I praksis er ikke dette 

alltid like enkelt, fordi helsearbeideren har sin forhåndsbestemte agenda og 

plan for samtalen. For eksempel kan helsearbeideren som drøfter røyking 

med en gravid, ha bestemt seg for å fokusere på røykingens helsemessige 

konsekvenser for fosteret, mens kvinnen på sin side forteller om sitt sterke 

ønske om å slutte, og alle de mislykkede forsøkene på å greie det. Her bør 

helsearbeideren slippe sin egen plan om motivering og heller utforske det 

kvinnen er opptatt av, nemlig fremgangsmåter og sin lave tiltro til egen 

mestringsevne. 

Self Efficacy: Støtter tiltro til egen mestring og med positive forventninger 

Hos klienter finnes det to typer av forventninger som det er viktig å utforske. 

Kvinnen kan ha forventninger omkring resultatet av en eventuell endring: 

Hva vil omleggingen føre til av slit, strev og belastninger – og hva vil det føre 

til av positive gevinster. Disse forventningene er knyttet til motivasjon og 

påvirker kvinnens ønske om endring. I tillegg finnes det forventninger om 

egen mestringsevne. Virkningsfulle intervensjoner aktiviserer og forsterker 

kvinnens tiltro til egen mestringsevne. Dette er særlig viktig i livsstilsarbeid, 

da noen kan oppleve endring som nærmest uoverkommelig. 

2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



86 87


Mål med kartleggingen 

n De kvinnene som har behov for det skal få et individuelt tilpasset hjelpetilbud 

så raskt som mulig 

n Alle gravide kvinner skal opplyses om farer ved alkoholbruk i svangerskap 

n Den enkelte lege/jordmor skal ikke bruke mye tid på temaet alkoholbruk 

i svangerskapet når det ikke er behov for det. Utfylling og gjennomgang 

av skjema tar ikke mye tid 

Oppbevaring av utfylt skjema/journalføring 

Det enkelte skjema skal ikke oppbevares i journal eller påføres navn. I forbindelse 

med opplæringsprogrammet oppbevares alle utfylte skjemaer i anonym 

form. Dette for at data skal kunne brukes til evaluering av prosjektet. 

For den enkelte pasient bør det journalføres hvis svar på skjema medfører 

grunnlag for bekymring, eller dersom det iverksettes støttetiltak. Vanlige 

rutiner for journalføring følges. 


Viktige forutsetninger 

Det er en viktig forutsetning at bruk av kartleggingsverktøy innføres som 

en fast rutine ved det enkelte kontor/kommune. Dette for å forhindre at 

den enkelte kvinne skal føle seg stigmatisert, og at det ikke skal oppfattes 

at det bare er enkelte leger/jordmødre som er opptatt av at dette. 

TWEAK skal brukes som et selvrapporteringsskjema. Lege/jordmor skal 

ikke intervjue. Selvutfylling medfører mindre underrapportering og er tidsbesparende. 

Den enkelte kvinne kan fylle ut skjemaet på venterommet eller 

under konsultasjonen. 

Hvis man velger å legge opp til at det fylles ut på venterom må det også 

deles ut et skriv som tydelig beskriver følgende: 

n Skjemaet er noe alle gravide kvinner skal fylle ut 

n Formålet er at de kvinner som har behov for det skal få riktig tilpasset 

hjelp så raskt som mulig 

n Utfylt skjema ikke skal innlemmes i journal, og kun oppbevares uten navn 

til statistisk bruk 

Hvis en velger at kvinnen fyller ut skjemaet under konsultasjonen kan en 

legge inn en «pause» der jordmor/lege fører journal eller gjør annet arbeid. 

De samme opplysninger som ovenfor må formidles. Kvinnen kan da svare på 

spørsmål uten å føle seg iakttatt. Utfylling av skjemaet tar kun et par minutter. 

TWEAK skal benyttes ved første graviditetskontroll, uavhengig av om denne 

gjennomføres hos fastlege eller jordmor. Noen ganger følger samboer eller 

ektefelle, og i denne sammenheng er det bare en fordel. 

Den gravide skal få muntlig tilbakemelding på resultatet, og umiddelbart 

tilbud om støttetiltak hvis det er vurdert at det er behov for det. 

Det er ønskelig at kommunen kan tilby alle kvinner en første svangerskapskontroll 

så tidlig som mulig etter at graviditet er konstatert, helst 

i uke seks–åtte. Kvinner som henvender seg tidlig må ikke avvises på 

rutinemessig grunnlag. I noen kommuner opplever kvinnene at de indirekte 

får avslag på en tidlig kontroll fordi vanlig rutine er første kontroll i uke 11. 


Presentasjon av TWEAK med tilleggsspørsmål 

Den første delen baserer seg på det internasjonale kartleggingsverktøyet 

TWEAK. De fem spørsmålene i denne delen av skjemaet omhandler 

temaene: Tolerance – Worried – Eye – opener – Amnesia – K(c)ut down. 

Spørsmålene er utarbeidet slik at de skal gi mindre underrapportering enn 

direkte spørsmål. 

Skjemaet er komplettert med tre tilleggspørsmål om alkoholbruk siste år 

før graviditet, og i graviditet. Dette er direkte mengde – frekvens spørsmål 

modifisert til gravide med utgangspunkt i AUDIT – C (Alcohol use disorder 

identification test). 

(Powerpoint-side 77, 78, 79, 80) 

Tolkning av resultat, og tilbakemelding til den enkelte kvinne 

Gjennomgang av hele kartleggingsskjemaet skal gi et godt grunnlag for å 

vurdere den enkelte gravides bruk av alkohol før graviditet, og frem til første 

konsultasjon. 

Den enkelte kvinnes svar på de fire tilleggspørsmålene vil også gi mulighet 

for å vurdere hennes drikkemønster. Selv om to kvinner har samme skår, 

kan drikkemønster være meget forskjellig. En kvinne som har skår på seks 

på denne delen kan for eksempel ha svart at hun mer enn fire ganger i uken 

drikker fire enheter, men aldri mer enn fire enheter på en gang. En annen 

som har skår på seks kan ha oppgitt at hun to ganger i måneden drikker 

inntil seks enheter. Utforsking av denne delen gir dermed god mulighet for 

å nyansere evt. hjelpebehov. 

Det er sannsynlig at en del kvinner vil komme over det «cut off» som er oppgitt 

som mulig risikodrikking før graviditet. I Astrid Alviks undersøkelse hadde 

40 prosent av kvinnene en skår over «cut off» for mulig risikodrikking før 

graviditet (ved bruk av kartleggingsskjema T-ACE). Dette samsvarer med forskningsresultater 

som viser at kvinners alkoholforbruk er høyest i alderen mellom 

20 og 30 år. Det er vanlig å redusere forbruket etter at de har fått barn. 

I graviditet er all bruk av alkohol vurdert som risikodrikking. 

Når svar på kartlegging indikerer at det er grunn til bekymring for alkohol- 

2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



88 89

forbruket, er det viktig at svarene blir fulgt opp med en samtale som utforsker 

dette videre. I noen situasjoner kan også helsearbeideren sitte igjen 

med et inntrykk av at kvinnen underrapporterer. I denne utforskende fasen 

blir den enkelte jordmor/leges kliniske skjønn og evne til å møte kvinnen 

på en empatisk måte avgjørende. Samtalen skal ikke kun oppleves som et 

kontrolltiltak, men også som et tilbud om hjelp. 

Viktige grunnleggende holdninger i samtalen: 

n Ingen kvinner skader sitt eget barn med vilje 

n «The spirit» – Holdningssettet i empatisk kommunikasjon som vi hadde 

fokus på i går 

Mål for samtalen – gradér hvor stort problemet er: 

n Kvinnen har et mulig farefullt forbruk av alkohol før graviditet, men er 

innstilt på og har ikke problemer med avhold i graviditet 

n Kvinnen har et mulig farefullt forbruk både før og etter graviditet og er 

ambivalent til totalavhold 

n Kvinnen har tidligere, og aktuelt et mulig farefullt forbruk av alkohol og 

klarer ikke å gjennomføre totalavhold uten hjelp 

Viktige budskap: 

n Hvis en kvinne har drukket alkohol før svangerskap ble påvist er likevel 

hver dag uten alkohol av betydning for fosteret 

n Det er ingen sikker nedre grense for bruk av alkohol 

Når det gjennom samtale avdekkes at kvinnen har behov for videre oppfølging 

må denne hjelpen tilbys raskt. 


Aktivitet: Rollespill 1 


Formål: Deltakerne skal få praktisk erfaring i å bruke MI som metode – i 

samtale med den gravide ved gjennomgang av utfylt skjema. Den gravide 

rapporterer om bruk av alkohol frem til svangerskap ble konstatert. Den som 

spiller helsearbeider skal opplyse om farer ved alkoholbruk, og utforske 

kvinnens motivasjon for totalavhold i graviditet. 

Fremgangsmåte: Deltakerne deles i grupper på tre og tre. De veksler på å ha 

rollene «gravid», lege/jordmor, observatør/tilbakemelder. 

Rollespill 1: 

Anne møter alene til første svangerskapskontroll hos jordmor. Hun er elleve 

uker gravid. 

Anne er 26 år. Hun har vært samboende med Lars (28 år) i fire år. Hun har 

arbeidet fem år som hjelpepleier. Lars har akkurat avsluttet studier. 

Anne og Lars har et drikkemønster der de vanligvis bruker alkohol hver helg 

i tillegg til på fest en gang i blant. Hun får ikke skår over to på første del av 

kartleggingen. Når det gjelder alkoholbruk siste år før graviditet får hun 

en skår på seks (tre–fire glass to ganger i uken i tillegg til over fire glass en 

gang i måneden). 

Når det gjelder alkoholbruk etter at hun ble gravid tar hun selv opp en 

bekymring. Hun og Lars feiret Lars avsluttende studier med en tur til Italia 

sammen med venner. Sannsynligvis var hun gravid da de reiste, men det 

var hun ikke klar over. Under oppholdet i Italia, som varte en uke, drakk hun 

alkohol hver dag. Det kunne medføre for eksempel en øl til lunsj, og inntil tre 

glass vin til middag. Noen ganger hadde hun en drink etter middag. Ved en 

anledning drakk hun det hun omtaler som til «fest». Det medførte bla. flere 

drinker etter middagen, da de da tok seg en «tur på byen». 

Hun ble klar over at hun var gravid da hun kom hjem. Hun regnet seg frem 

til at hun da sannsynligvis var fem til seks uker gravid. Etter den tid har hun 

ikke rørt alkohol, men hun og Lars er veldig bekymret for om barnet kan ha 

tatt skade. 

Alternativt rollespill 2 

Helene møter til første svangerskapskontroll. Hun er ti uker gravid med barn 

nummer to. Hun er samboende med Petter. De er begge 32 år gamle og har 

ordnede sosiale forhold med fast bolig og jobb. 

Helene har et drikkemønster der hun av og til drikker alkohol sammen med 

venner i helger. Hun oppgir at dette er månedlig, og at hun vanligvis da ikke 

drikker mer enn fire glass. Hun har totalskår under «cut off». 

Hun møter til konsultasjon sent i januar, og forteller at hun i løpet av jule- og 

nyttårsfeiringen drakk noe alkohol. Det er snakk om to til tre glass vin første 

og andre juledag, samt nyttårsaften. Hun fikk konstatert graviditet tidlig i 

januar, og har etter dette ikke rørt alkohol. Hun skal til helgen i bryllup, og 

lurer på om det er greit at hun tar et glass champagne eller liknende i slike 

anledninger. 


Tid: 10 minutter 

Momenter til diskusjon: 

n Hvordan var det for den som spilte helsearbeider å drøfte mulige skader 

på fosteret når en vet at kvinnen har drukket i svangerskapet? Hvordan 

var det å informere om nulltoleranse? 

n Hvordan opplevde den som spilte kvinnen seg ivaretatt? Hvordan ble 

informasjon tilbudt? Hvordan ble det tilrettelagt for å gi ærlige svar? 

2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



90 91


Når den gravide 

bruker alkohol 

n INNLEDNING hva når den gravide bruker alkohol? 

– ca 15 minutter 

n ROLLESPILL – ca 20 minutter 

n DISKUSJON etter rollespill – ca 10 minutter 

n OPPSUMMERING av rollespill og dagen – ca 20 minutter 

Gradering av hjelpebehov 

n Hvis det avdekkes at den gravide har drukket alkohol frem til graviditet ble 

konstatert, men er innstilt på totalavhold videre skal hun roses for denne 

avgjørelsen. Videre understrekes det hvor viktig det er at total avhold opprettholdes. 

Hvis hun selv er bekymret, tilby motiverende samtale. 

n Kvinner som vurderes ambivalente til totalavhold tilbys hyppig oppfølging 

i form av Motiverende samtale. Kontrolltiltak vurderes. 

n Kvinner som ikke raskt nyttiggjør seg denne hjelpen, henvises til forsterkede 

helsestasjoner eller sosialtjenesten. 

n Hvis poliklinisk støtte ikke er nok, motiveres for innleggelse som tiltak 

for gravide med rusproblemer. 

n For kvinner som ikke tar imot relevante hjelpetiltak, og der alkoholinntaket 

er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet blir 

født med skade, kommer helsepersonells meldeplikt til sosialtjenesten til 

anvendelse. Sosialtjenesten kan vurdere tvangsinnleggelse med hjemmel 

i Lov om sosiale tjenester § 6-2a. 

2D A G 

Innledning: 

Hva når den gravide bruker alkohol? 

(Powerpoint-side 82, 83, 84, 85, 86, 87) 


Gradering av hjelpebehov – hva sier loven om tiltak overfor gravide? 

Hvis gjennomgang av utfylt skjema og etterfølgende samtale avdekker 

hjelpebehov, skal kvinnen raskt tilbys riktig tilpasset oppfølging. 


Hva sier loven? 

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere er beskrevet i Rundskriv 1-46/95 

fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet. 

Av rundskrivet går det frem: 

Omsorg for rusmiddelmisbrukere, også gravide, bygger på at frivillig 

behand ling er det primære, jfr. Lov om sosiale tjenester § 6-1. Aktuelle tiltak 

er råd og veiledning, praktisk bistand og samarbeid med andre etater. 

Helsepersonell har meldeplikt til sosialtjenesten dersom «det er grunnlag 

for å tro at den gravide misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende 

sannsynlig at barnet blir født med skade», jfr. Lov om helsepersonell 

§ 32. Barneverntjeneste og ansatte innen familievern er også pålagt samme 

meldeplikt til sosialtjenesten. Sosialtjenesten kan også pålegge helsepersonell 

å gi opplysninger uavhengig av taushetsplikt. Dette er hjemlet 

i samme paragraf som meldeplikten, Lov om helsepersonell § 32. 

Merk at «sosialtjenesten» i denne sammenheng er den etat som har fått 

ansvar for oppfølging av Lov om sosiale tjenester kapittel 6 – tiltak overfor 

rusmiddelmisbrukere. Kommunene kan selv bestemme om denne tjenesten 

skal tillegges det lokale NAV kontor, eller annen etat. Det medfører i praksis 

en del forvirring, og det er viktig at kursdeltakerne får en orientering om 

hvem som har ansvaret i den enkelte kommune. 

Meldeplikten til barneverntjenesten kommer først til anvendelse når barnet 

er født. Men det er mulig å innlede samarbeid med barneverntjenesten før 

fødsel hvis kvinnen samtykker til det, jfr. Rundskriv 1-46/95 (se over). I saker 

der det er snakk om et omfattende forbruk av alkohol, er det veldig ofte 

ønskelig at det innledes samarbeid med barnevern før fødsel for å planlegge 

oppfølgingstiltak så tidlig som mulig. 




R-BUP 








på rusfeltet 



92 93


Aktivitet – rollespill 3 


Formål: Deltakerne skal øve på motiverende samtale med gravid med utgangspunkt 

i gjennomgang av utfylt skjema. Det er bekymring knyttet til 

om kvinnen fortsatt bruker alkohol. 

Fremgangsmåte: som ved rollespill 1 

Rollespill 3 

Hanne møter til første svangerskapskontroll hos fastlege, tolv uker gravid. 

Hun er 26 år og samboende med Petter, 30 år. Hanne har fra tidligere forhold 

en sønn på fem år. Legen er kjent med at barneverntjenesten tidligere har 

vært inne og undersøkt hjemmeforholdene, da han har blitt bedt om å 

komme med uttalelse i saken. Dette ligger et par år tilbake i tid. Hun har 

jevnlig oppsøkt lege på grunn av litt diffuse plager. Hun har i perioder vært 

etterspørrende etter noe å sove på/angstdempende medikamenter, men 

har ikke fått foreskrevet vanedannende medikamenter over tid. Når Hanne 

har fylt ut TWEAK har hun en skår på to på første del fordi hun oppgir at 

hun må drikke tre enheter før hun begynner å merke de første effektene. 

Videre oppgir hun at hun før graviditet til vanlig drakk alkohol to–fire ganger 

pr måned – vanligvis fem–seks glass (2). Hun har ikke fylt ut siste del som 

omhandler forbruk i graviditet. Ved gjenomgang av skjemaet opplyser hun 

at hun sannsynligvis har vært på fest et par ganger før hun forsto at hun var 

gravid, Etter at graviditet ble påvist har hun bare tatt et glass ved «spesielle 

anledninger». Hun forteller at hun synes det er et problem at hun og Petter 

nesten alltid er på fest de helgene som de har «barnefri». Petter drikker også 

alkohol flere kvelder i uken. Det er snakk om en øl eller to. Han er positiv til 

at hun ikke drikker når hun er gravid. Han vil gjerne at hun er sjåfør når de er 

på fest. Hun synes det er kjedelig å reise på fest når alle rundt henne drikker. 

Det har hendt at hun da har tatt seg et glass øl, kanskje to. Det er det hun 

har omtalt som «spesielle anledninger». 

Momenter til diskusjon etter rollespill 


n Hvordan var det å utforske hvor mye Hanne drikker nå? 

n Hvordan oppfattet du svarene med hensyn til å få et sannferdig bilde? 

n Hvordan var det å være Hanne? 

n Hva trenger Hanne av hjelpetilbud for å være totalavholdende 

n Hva med samarbeid med samboer? 

Oppsummering av dagen 




n Rapport IS -1284 Sosial- og helsedirektoratet Alkohol og graviditet, 

n SIRUS rapport 2/2007 Det norske drikkemønster 

n SIRUS rapport 4/2009 Bruk av alkohol blant kvinner 

n SIRUS rapport 8/27 Rusmiddelmisbruk blant unge voksne, 21 til 30 år 

n Alvik Astrid, Alcohol use before, during and after pregnancy, Faculty of 

Medicine, University of Oslo 2007 

Aktuelle nettsider 

n www.helsedir.no/gravid 

n www.borgestadklinikken.no 

se spesielt under rusrelaterte fosterskader og Prosjekt – TIGRIS 

– handlingsveileder 

Aktuelle brosjyrer 

Den beste starten (finnes på flere forskjellige språk) 

Aktuell litteratur MI 

n Arkowitz et al. Motivational interviewing in thetreatment of psychological 

problems. Guilford Press. (2008) 

n Barth Tom & Näsholm Christina. Motiverende samtale – endring på egne 

vilkår. Fagbokforlaget (2007) 

n Barth T, Børtveit T og Prescott P. Endringsfokusert rådgivning. Gyldendal 

akademisk (2001) 

n varsson BH. MI – Motiverande samtal i hälso- och sjukvården – praktisk 

handbok för hälso- och sjukvården. Gothia (2009) 

n Karolinska Institutets folkhälsoakademi. Motiverande samtal för barnmorskor 

(2009) 

n Miller WR og Rollnick S. Motivational interviewing –preparing people for 

change. Guilford Press (2002) 

n Prescott P og Børtveit T. Helse og atferdsendring. Gyldendal akademisk 

(2004) 

n Rollnick S, Miller WR og Butler CC. Motivational interviewing in health 

care. Helping patients change behavior. Guilford Press (2007) 

n Rollnick S, Mason, & Butler CC. Health Behaviour Change. A guide for 

practitioners. Churchill Livingstone (1999) 

Nettbaserte ressurser om MI 

n www.motivationalinterview.org 

n www.somra.se 

n www.motiverandesamtal.org 

n www3.interscience.wiley.com/journal/122616431/issue 

2D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



94 95

TEMA: 

Psykiske reaksjoner 

i svangerskap og barseltid 

Formål: kommer 

Faglig ansvarlig: Regionsenter for barn og unges psykiske helse 

Deltakere: Alle som arbeider med gravide og småbarnsforeldre 

3D A G 

D E L 

E N 

➔ 

➔➔ ➔ 


Psykiske reaksjoner 

i forbindelse med 

svangerskap og barseltid 




R-BUP 








på rusfeltet 




Utfyllende opplysninger 

10–15 prosent kvinner har symptomer på nedstemthet og depresjon 

i svangerskap og barseltid (Helse- og levekårsundersøkelsen, 2005). 

Depre sjoner i denne perioden utgjør et alvorlig helseproblem. Kombinert med 

kunnskaper som viser at sped- og småbarns tidlige opplevelser har betydning for 

videre utvikling, bør forstyrrelser i denne perioden av livet forebygges. Tidligere 

undersøkelser har vist at svært få kvinner med fødselsdepresjoner fanges opp 

i hjelpeapparatet, til tross for at nesten alle blant disse tar imot tilbud om oppfølging 

gjennom svangerskapet og på helse stasjonen, etter at barnet er født. 

(Eberhard-Gran & Slinning, 2007; Glavin, 2009). 

Foto: Bjørn E. Årtun 

97

Sto Powerpoint-side 

5-12 her, men 

6-12 er vel 

riktigere? 

Tidlig identifisering av mødre med symptomer på nedstemthet og fødselsdepresjon, 

kombinert med et oppfølgingsprogram i form av støttesamtaler, 

har vist seg å ha positiv effekt på kvinnens depresjonssymptomer (Holden 

et al., 1989, Wickberg et.al., 1996). 

Meta-analyser har vist at fødselsdepresjoner kan knyttes til andre risikofaktorer. 

Jo flere risikofaktorer som er til stede, desto større er risikoen for å 

få en depresjon. Vi snakker her om depresjoner tidligere i livet, depresjoner 

i svangerskapet, negative livshendelser, dårlig forhold til partner, lite sosialt 

nettverk, førstegangsfødende, forhold ved barnet osv. Det er lite empirisk 

støtte for at hormonelle faktorer i vesentlig grad bidrar til å utløse en barseldepresjon 

(ca én prosent diagnostiseres med hypothyreose-sykdommer) 

(O. Hara & Swein, 1996; Beck, 2001). Stressbelastende faktorer utover 

symptomer på fødselsdepresjon bør derfor også tas opp som et tema 

med kvinnene – i møte med jordmor og helsesøster. 

Fødselsdepresjon og «vanlig» depresjon 


Van Doesum (2001) dokumenterer at tidlig intervensjon overfor deprimerte 

mødre gir god effekt på barnas tilknytningsforstyrrelser. Det viser seg også 

at jo lenger mødrene er deprimerte eller har reguleringsvansker i interaksjon 

med sine små barn, jo større sjanse er det for økt insidens av ulike former 

for atferdsvansker og også fysiologiske forandringer i hjernen hos små barn. 

Hammen (2003) påpeker også at barn av deprimerte mødre selv har større 

risiko for å bli deprimerte (20–45 prosent av barn til pasienter som 

var innlagt på psykiatrisk sykehus hadde selv en klinisk depresjon). Andre 

problemer som rapporteres er oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet, 

sosioemosjonelle vansker, språkforstyrrelser og kognitive vansker 

(prospektive studier, Murray et. Al, 2003). 

Oppsummert mener vi det er godt epidemiologisk grunnlag for å innføre 

bedre metoder for å oppdage kvinner i risiko for å utvikle fødselsdepresjon. 

(Powerpointside 

13 – 

arsomhet – er 

ikke nevnt 

her i teksten) 


Opplæring i EPDS-metoden 

Skjema og støttesamtaler 



Svangerskapsomsorgen og helsestasjonstjenesten følger i stor grad Nasjonale 

faglige anbefalinger som gis ut av Helsedirektoratet (Veileder for 

kommunenes forebyggende og helsefremmende arbeid i helsestasjonsog 

skolehelsetjenesten, 2003 og Veileder for svangerskapsomsorgen i 

kommunene, 2005). Disse anbefalingene beskriver at både jordmor og 

helsesøster bør inkludere den voksnes psykiske helse som et eget tema 

i flere av konsultasjonene. 

Barnets første leveår anses som nevnt som svært viktig for senere utvikling. 

Det anses også veldokumentert at kartleggingsverktøyet The Edinburgh 

Postnatal Depression Scale (EPDS) og innføring av støttesamtaler i førstelinjetjenesten 

er hensiktsmessig for å identifisere flere kvinner i risiko for 

utvikling av fødselsdepresjoner (Glavin, Smith, Sørum, 2009; Eberhard-Gran, 

Slinning, 2007). 

Psykiateren John Cox og hans kollegaer har utviklet et kartleggingsverktøy, 

the Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) for å oppdage symptomer 

på nedstemthet og depresjon hos kvinner som nylig har fått barn. Kvinnen 

selv vurderer sin egen helse ut fra skjemaets ti ledd. Kartleggingsverktøyet 

er oversatt til 25 språk, og også validert for norske forhold. EPDS gir en 

indikasjon på hvordan kvinnen har hatt det de siste syv dager, og er utviklet 

for bruk av helsepersonell. EPDS brukes ikke til å diagnostisere kvinner 

med fødselsdepresjon, men gjennom opplæring og trening kan den enkelte 

helsearbeider oppdage og støtte kvinner som er i risiko for å utvikle fødselsdepresjon. 

(Berle, J.Ø, 2005; Eberhard-Gran, M. et.al, 2001). 

3D A G 

D E L 

E N 




R-BUP 








på rusfeltet 



Cox og Holden (1987) anbefaler alltid bruk av selvrapportering fra kvinnene 

gjennom EPDS, og en umiddelbar samtale med helsearbeideren som er trent 

i bruk av metoden. Brukt på en slik måte kalles det Edinburgh-metoden (Cox, 

1987). Dette antas å utelukke feildiagnostisering og i tillegg viderehenvise 

falskt positive tilfeller av kvinner med høy sumskår. Som et klinisk eksempel 

kan det nevnes at mange falske positive kan fås når EPDS-kartlegging i en 

normalbefolkning gjøres f.eks, i forkant av julehøytiden der mange har flere 

stressorer kombinert med barselperiode. Disse tilfellene elimineres bort i 

den medhørende samtalen med kvinnene, og vil derfor ikke oppta ekstra 

kapasitet i helsevesenet. Eberhard-Gran og Slinning (2007) har utarbeidet 

en bok om depresjon og nedstemthet i forbindelse med fødsel. 

98 99


Samtaleferdigheter 

og gruppeøvelser 



Basert på teori om voksenlæring anbefales videre at de som skal benytte 

Edinburgh-metoden og gjennomføre støttesamtaler på helsestasjonen får 

gå til jevnlig veiledning. Dette er basert på forskning som viser at deltakelse 

på kurs alene gir ca. 35 prosent endring i praksis, mens kurs kombinert 

med veiledning og videre trening i metodikken gir hele 95 prosent endring 

i praksis (Joyce, Showers, 2002). 



Helsesøster Kari Glavin disputerer i 2010/2011 på en studie av fødselsdeprimerte 

i Asker og Bærum. Bærum kommune bruker støttesamtaler, 

Asker ikke. Det er solide funn som viser effekt ved moderate depresjoner. 

I Sveige er det gjennomført 2 RCT studier som begge dokumenterer effekt. 

Se også vedlagte internasjonale artikler. 



Når det gjelder gjennomføring av støttesamtaler kan det være nyttig å lese 

Astrid Lindbergs kapittel i Håndbok for sped- og småbarns psykiske helse. 

Vi viser også til May Britt Drugli og Ragnhild Onsøiens bok Vanskelige foreldresamtaler 

– gode dialoger. 



n Berle, J. Ø. (2005). The Pregnancy and Postpartum Periods: Studies of 

foetal growth, anxiety, and depression. The degree Doctor Medicinae 

(Dr.med.). University of Bergen, Norway. 

n Drugli,M.B, Onsøien,R.( 2010) Vanskelige foreldresamtaler – gode 

dialoger. Oslo, Cappelen akademisk 

n Eberhard-Gran, M og Slinning, K. (2007). Nedstemthet og depresjon 

i forbindelse med fødsel. Folkehelseinstituttet. 

n Eberhard-Gran, M; Eskild, A; Tambs, K; Schei, B; Opjordsmoen, S. 

The Edinburgh Postnatal Depression scale: validation in a Norwegian 

community sample. Nord J Psychiatry 2001; 55:113–117. 

n Eberhard-Gran, M., Eskild, A., Tambs, K., Opjordsmoen, S., Samuelsen, 

S.O.: Review of validation studies of the Edinburgh Postnatal Depression 

Scale. Acta Psychiatrica Scandinavica. 2001, 104, 243–249 

n Glavin, K., Smith, L., Sørum, R. (2009). Prevalence of postpartum depression 

in two municipalities in Norway. Scandinavian Journal of caring 

science. 2009, 23: 4, 705–710. 

n Greenhalgh, T., Robert, G., Bate, P. (2008) Diffusion of innovations in health 

organisations: a systematic literature review. John Wiley and sons Ltd. 

n Hammen C. Stress and depression. Annu Rev Clin Psychol 2005; 1: 293–319 

n Helse- og levekårsundersøkelsen (2005). Rapport til social- og helsedirektoratet 

fra divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet. 

n Holden, J.M, Sagovsky R., Cox, JL. (1989). Conselling in a generealpractice 

setting – controlled study of health visitor intervention in treatment 

of postnatal depression. British Medical Journal, 298, 223–226. 

n Joyce, B. og Showers, B. (2002). Student Achievement Through Staff 

Development. Alexandria VA USA, Longman Inc. 

n Murray, L; Cooper, PJ; Wilson, A; & Romaniuk, H. (2003). Controlled trial 

of the short- and longterm effect of psychological treatment of post 

partum depression: 2: Impact on the mother-child relationship and child 

outcome. British Journal of Psychiatry, 182, 420–427. 

n Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2005). Kartleggings verktøy 

og instrumenter for tidlig avdekking av utviklings-, atferds- og psykososiale 

vansker hos barn 0–6 år. Rapport fra Kunnskapssenteret, Nr 10-2005. 

n Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2005). Svangerskap og 

psykisk helse. Rapport fra Kunnskapssenteret, Nr 2-2005. 

n Mazure CM. Life stressors as risk factors in depression. Clin Psychol 1998; 

5: 291–313. 

n Rogers, E.M. (1995) Diffution of innovations. 4 th Ed. New York, Free press 

n Sosial- og helsedirektoratet (2004). Kommunenes helsefremmende og 

forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Veileder 

til forskrift av 3. april 2003 nr. 450. IS 1154. 

n Sosial- og helsedirektoratet (2005). Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. 

Nasjonale faglige retningslinjer, IS 1179. 

n Van Doesum, K; Hosman, CMH & Riksen-Walraven, MJ. (2005). A modelbased 

intervention for depressed mothers and their infants. Infant mental 

Health Journal, 26:2, 157–176. 

n Van Praag HM, de Koet ER, van Os J. (2004). Stress, the Brain and 

Depression. Cambridge, England: Cambridge University Press. 

n Wang, C. E. (2006). Depression and cognitive vulnerability. Doctoral 

thesis, University of Tromsø. http://hdl.handle.net/10037/660 

n Wickberg, B, Hwang, P (1996). Conselling of postnatal depression: a 

controlled study on a population based Swedish sample. Journal of 

Affective Disorders, 39, 209–216. 

Nettsteder 

n www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/00.html (031008) 

n www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/00.html (031008) 

3D A G 

D E L 

E N 




R-BUP 








på rusfeltet 



100 101

TEMA: 

Snakke om vold 

Formål: Øke handlingskompetanse på trygg avdekking av vold 

Faglig ansvarlig: RVTS 

Deltakere: Jordmødre, fastleger og andre som har ansvar for svangerskapsomsorg 

eller arbeider med småbarnsforeldre, gravide og barn 

3D A G 

D E L 

T O 

➔ 

➔ ➔➔ 




R-BUP 








på rusfeltet 



103


Vold i nære relasjoner 



Definisjoner av vold 

Per Isdal, 2000 

Et utvidet voldsbegrep er viktig for å fange opp den volden vi ikke ser. 

Den som utøver makt er i fare for å utøve vold – misbruke makt (jfr 

barneoppdragelse, lærere i barneskolen – minner?). Vi må skille mellom 

makt – maktbruk og maktmisbruk. 

Vi må skille mellom sinne og vold 

n Sinne er en grunnleggende følelse som er nødvendig og viktig. Hjelper 

oss til å beskytte oss selv. 

n Vold er en handling, ofte en utagering av sinne, frustrasjon og avmakt. 

Den er skadelig for andre. 

Men vi trenger en vid definisjon av vold om vi skal kunne gripe voldens 

virkninger og forstå hvordan den påvirker. 


Ulike former for vold 

Vold kan forstås som et mønster av overgrep og manipulerende atferd som 

kan være: 

n FYSISK; Fysisk mishandling er enhver form for fysisk handling som skader 

eller kontrollerer et annet menneske. Fysisk mishandling inkluderer: slag 

spark, dytting, angrep med ulike gjenstander, lugging biting, knivstikking, 

binding, brennmerking, bruk av våpen, kvelningsforsøk, forsøk på 

drukning. 

n PSYKISK; psykisk mishandling er all bruk av ord, stemme, handling eller 

mangel på handling som kontrollerer, skader eller krenker. Repeterende 

krenkelser uten hensyn til den andres følelser. Psykisk mishandling 

inkluderer: utskjelling, truing, gjentatt sårende kritikk, ignorere, ydmyke, 

framsette uriktige anklager, forhør. 

n SEKSUELL VOLD; Denne type atferd utføres for å kontrollere og 

ydmyke den andre. Seksuell vold inkluderer: uønsket berøring, 

påtvunget seksuell aktivitet, smertefull seksuell aktivitet, voldtekt, 

sadistiske seksuelle handlinger, påtvunget seksuell aktivitet med 

andre, påtvunget seksuell aktivitet mens andre ser på. 

n MATERIELL VOLD: med materiell vold menes vold som går ut over døde 

gjenstander. Dette inkluderer for eksempel å knuse og ødelegge vinduer, 

dører og møbler, kaste gjenstander, ødelegge ting den andre er glad i 

som betyr mye for en. Denne atferden kan være svært skremmende og 

derfor skadelig. 

n LATENT VOLD; refererer til den makt som ligger i at volden faktisk kan 

skje, muligheten for ny vold. I nære relasjoner der det har forekommet 

vold, kan den latente volden utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen. 

Risiko for ny vold kan styre alt den voldsutsatte gjør uten at det 

foreligger noen aktiv trussel. Det å ha opplevd vold gjør at en vet det kan 

skje igjen. 

Disse adferdsmønstrene er verken impulsive eller ute av kontroll – de er 

derimot målrettet, instrumentelle og har underdanighet og kontroll over 

offeret som funksjon. 


Volden har et bestemt mønster 

Godt verktøy ifht mødre, se hvordan volden ikke er episodisk, men går 

i sirkler, gjentar seg og bygger på hverandre. Viktig for oss å minne oss på 

at volden er tilstede selv om vi ikke ser den eller selv om den ikke synes 

akkurat nå. 


Voldsroller 

n Utøver 

n Offer 

n Vitne 


Hvorfor spørre om vold? 

Poenget med å spørre! En jordmor i rapporten spurte en kvinne hun kjente 

og fikk bekreftende svar på at hun var utsatt for vold uten at jordmor visste. 

Historier om vold kommer ikke uoppfordret, de forteller ikke hvis de ikke blir 

spurt. 

n SKAM: Vold i nære relasjoner er skambelagt, og de trenger hjelp for å 

komme ut av den isolasjonen de lever i. 

n HEMMELIG: «I vår familie hadde vi bare et felles mål – selv om det aldri 

ble sagt – var det vårt mål å holde volden hemmelig.» 

Å snakke om volden har en normaliserende effekt – at det er andre som 

har det på samme måte. 

n SKYLD: Kvinnen som utsettes for vold ser ofte på seg selv som årsaken til 

volden, at det er hennes skyld fordi hun gjør noe eller er den hun er. Vold 

i familien ødelegger livet til flere mennesker enn genetiske sykdommer til 

sammen. 

De som bryter ut av voldelige parforhold søker i større grad hjelp enn de 

som ikke bryter ut. De som ikke bryter ut av voldelige parforhold har oftere 

barn / flere barn. 

3D A G 

D E L 

T O 




R-BUP 








på rusfeltet 



104 105


Hvorfor spørre om vold 

Som er grunnen til at vi vil stanse vold – det er farlig for barn. Vi må bryte 

voldssirkelen. Det å ha barn er en faktor som gjør at kvinner ikke bryter ut 

av forholdet. Kvinner med de minste barna er de som kvier seg mest for å 

bryte ut. All erfaring sier at vold eskalerer om en ikke snakker om den og får 

adekvat hjelp både til offer og utøver. 

er ofte isolert og lever med trusler og mishandling som kun avtar når utøver 

mildnes. Etter hvert kan kvinnen komme til å erfare partneren både som en 

trussel for overlevelse og som den eneste kilde til støtte og omsorg. 

Det dannes traumatiske bånd mellom kvinnen og den som utøver volden 

hvor kvinnen vil fokusere på å utløse omsorg fra partneren som strategi for 

å overlevelse. I dette lukkede systemet lærer hun å holde ham fornøyd som 

en måte å regulere hans aggresjon. 


Vold er angrep på mors omsorgsevne 

Mor kan på ulike måter bli emosjonelt fraværende og dermed mindre emosjonelt 

tilgjengelig, og hun kan bli mer aggressiv mot barna. Mors traumeresponser 

kan virke skremmende, og kan forsterke barnets egne traumeresponser. 

En overordnet konsekvens synes å være at mors evne til fysisk og 

psykologisk beskyttelse av barna kan svekkes når hun blir utsatt for vold. 

Hvilke mødre som vil være mest sårbare for angrep på omsorgsystemet 

vil blant annet kunne henge sammen med kvaliteten på omsorg mor har 

fått i egen oppvekst, alvorlighet og hyppighet av vold fra partner, mangel 

på sosial støtte og vanskelig økonomi. Kronisk følelse av skyld, skam og 

selvbebreidelse kan tenkes å bidra til problemer med å se barna, ta barnas 

perspektiv og til å forholde seg til hvordan volden påvirker barna. Et halvt år 

etter volden har opphørt vil mange mødre ha klart å gjenreise omsorgen for 

barna. 

Ingunn Eriksens artikkel 

Kilpatrick sier at mors versjon ofte er lite troverdig, hun diss kanskje, 

benekter – gi barnet et eget tilbud. 

Bruke vår RAS som eksempel. 

Hvordan mors uforutsigbarhet skaper dårlige omsorgsbetingelser for ham; 

plutselige flyttinger, skiftende emosjonell tilstedeværelse, responser. 

Mors reaksjoner på sønnens voldsbruk blir overdimensjonert – «han er 

en psykopat». 

Beskyttelse – «det må han jo klare» 

«Nei, han gikk alene første skoledag på den nye skolen, jeg tror han synes 

det var best» 

Neste øyeblikk; «Han er helt ute av seg, om noen bare kunne forstå hvor 

sårbar han er» 


Traumatiske bånd 

Utøvers fysiske og psykologiske trusler mot kvinnens overlevelse skaper 

en situasjon som ligner den som gisler erfarer. Teorien er at kvinnen ser på 

utøver som en allmektig fangevokter som det er umulig å flykte fra. Kvinnen 

Å forlate utøver er vanskelig fordi det betyr å miste det eneste forholdet som 

nå er tilgjengelig for henne. Dette fokuset på utøver kan skape forvrengninger 

i kvinnens evne til å gjenkjenne utøver som opphavet til volden og hennes 

evne til å handle i møte med volden. Hovedfokuset blir på mannen i stedet for 

barna ettersom denne dynamikken reduserer kvinnens evne til å ta initiativ til 

handling/endring. Overlevelse blir overordnet og utøvers behov blir de viktigste 

å dekke, kanskje for hele familien. ALT dreier seg om å ikke få pappa sint. 

Slike forvirringsstrategier kan føre til at kvinnen ikke er sikker på hvem det 

er som har ansvar for volden, og hvem som egentlig trenger å forandre seg. 

Det er hun som ødelegger familien, hun som er «gal» og det blir vanskelig å 

rettferdiggjøre et brudd i familien. 


Voldens innflytelse på familielivet 

n Vold preger all samhandling 

n Mor og barns atferd organiseres rundt det å være snill, grei, 

pliktoppfyllende – for å unngå ny vold 

n Mor og barns atferd oraniseres rundt oppmerksomheten rundt 

faresignaler. Konstant på vakt holdning i familien 

n Utrygghet som normaltilstand 

n Barn kan ditansere seg fra mor, bli voldelig mot henne som et 

resultat av fars defineringsmakt 


Utøvers destruktive innflytelse 

Stor fare for mors fysiske integritet og verdi som menneske svekkes i barna 

øyne. Utøver krenker og gjør mor liten med barna tilstede. Mødre utsatt for 

vold opplever ofte vansker med å knytte gode relasjoner til barna. 

Etter voldsepisoder kan mødre bli triste og deprimerte, utålmodige og his sige 

og emosjonelt ustabile, noen mødre bryter sammen. Når hun må nøytralisere, 

bagatellisere og glemme krenkelsene fordi hun trenger han, hennes andre blir 

hennes personlige prosjekt lagt til side for å ta vare på og forandre han. Alternativene 

blir umulige å se i en livssituasjon som ikke gir åpninger for håp. 

«Sier jeg noe, slår han meg» – «Forteller jeg alt lar han det gå utover barna» – 

«Om jeg flytter fra ham vil jeg ikke lenger kunne beskytte barna mine» – «Om 

3D A G 

D E L 

T O 




R-BUP 








på rusfeltet 



106 107

jeg sier noe kommer barnevernet og tar barna mine fra meg». Ved å ta disse 

utsagnene på alvor og anerkjenne mors tidligere strategier i parforholdet, 

skaper en grunnlag for dialog og kan sammen legge strategier for framtiden. 


Hvorfor holde det skjult i familien? 

n FAR: Skam, skyld, angst, benekting, bagatellisering, eksternalisering, 

fragmentering 

n MOR: Angst, sikkerhet, barna, skam, skyld, tro på endring, isolasjon, 

nettverk, ressurser 

n BARNET: Angst for straff og konsekvenser, skam, skyld, lojalitet overfor 

foreldre, normalitetsopplevelse, flinke til å utrykke/spille at alt er ok. 


Svangerskapet – økt risiko for vold 

n 25–40 % kvinner utsatt for vold mishandles i svangerskapet – ofte mer 

enn ellers 

n Han kjenner seg avvist 

n Fosteret trussel for sjalu partner 

n Hans usikkerhet og avmakt over ny livssituasjon 

n Fosteret representerer økt ansvar for partneren 

n Svangerskapet betyr mer kontakt med hjelpeapparat – med økt risiko f 

or avdekking 


Normale reaksjoner på å bli utsatt for vold 

Det finnes ingen spesifikke voldssymptomer 


Sikkerhetsarbeid 


3D A G 

D E L 

E N 




R-BUP 








på rusfeltet 




Ulike måter å vise redsel på 

n Den livredde kvinnen 

n Den bedøvede kvinnen 

n Den sinte kvinnen 

n Den underkastede kvinnen 


Hva er viktig i screening? 

Samtalene blir ikke genuine p.g.a. hennes redsel for ham 

(Jaffe, 2003; Eriksson, 2001) 

Dersom hun ikke kan fortelle fritt om volden kan hun fremstå som den som 

har problemet, og hjelperen kan bli med på å sykeliggjøre henne 


Når kvinnen er voldsutsatt 

Hva trenger du? (Spørsmål til kvinnen) 


Hva er sikkerhetsarbeid? 

Hvorfor sikkerhetsarbeid? Forsøke å minske volden – unngå at folk blir 

ytterligere skadet. Man kan ikke drive behandling med folk som er redde. 

At hjelperen fokuserer på sikkerhet gjør klienten oppmerksom på det også 

(bevisstgjøring på egen situasjon er terapeutisk). 


Sikkerhetsarbeid er ikke 

n At klienten skal godta sin situasjon og forsøke å tilpasse seg et voldelig 

forhold 

n At klienten skal få ansvaret for å unngå å bli utsatt for vold – det er alltid 

utøvers ansvar å hindre at mer vold forekommer 

108 109


Kartlegg kvinnens sikkerhet 

n Telefonnummer 

n Hjelpeapparat 

n Snakker du med noen? 

n Kan du fortelle dette til noen? 

Også info om vold etc – hjelp som finnes? 


Spørsmål 

n Er kvinnen eller barna hennes i fare? 

n Har volden økt i den senere tid? 

n Finnes det våpen i huset? 

n Hvis pasienten er i fare, har hun noen plan for å bedre sikkerheten eller 

komme seg unna? 


Hvordan forholde seg til benektelser 

Det at du spør kan hjelpe de som opplever overgrep til å fortelle på senere 

tidspunkt. 


Undersøkelse ved krisesenteret i Gøteborg 

n 77 % av barna befant seg i samme rom som foreldrene når mishandligen 

av mor fant sted 

n 45 % hadde under mishandligen vært i fysisk kontakt med en eller begge 

av foreldrene 

n 62 % av barna hadde selv vært utsatt for flere former for mishandlig fra far 

n NOU 2003.31 anslår at mellom 12-24 000 barn årlig opplever at mor utsette 

for fysisk vold 


Barn som lever med vold 

n Tilstede ved å se volden direkte – 50 % 

n Tilstede gjennom å høre volden 

n Tilstede gjennom å oppleve følgene av volden 

n Familiekultur – en oppvekst i utrygghet 

n Den skjulte virkelighet –et kulturelt tabu 

(hvorfor står det 

prosent her 

og ikke på de 

andre?) 


Volden 

n Den største påkjenningen for barnet er utvilsomt volden og det høye 

konfliktnivået mellom foreldrene. 

n Uforutsigbarheten i foreldrenes atferd og temperament oppleves som en 

kronisk belastning for barna. 

n Traumets kilde er barnets omsorgsperson 


Det kompetente barnet 

Barn er ekstremt tilpasningsdyktige – får symptomer som passer, avleder og 

ikke avslører foreldrene 


Hemmeligholdelse 

n Foreldre prøver ofte å skjule problemene hjemme, men barn vet ofte mer 

enn foreldrene kjenner til. 

n Det betyr ikke at barn skjønner hva som skjer og hvorfor. Forsøk på å 

skjule øker ofte bare barns forvirring, frykt og skyldfølelse. 

n Foreldres opptatthet av hemmeligholdelse utad, gjennom overtalelse, 

appell eller trusler, har en destruktiv effekt på barns utvikling. 


Dokumentér 

n I pasientjournalen – med nøyaktige detaljer 

n Med pasientens egne ord 

n Med fotografier (hvis hun samtykker) 

n Vurder sammen med kolleger om opplysningsplikten utløses 


Videre henvisning og oppfølging 

Sørg for å ha oversikt over lokale ressurser: Fastlege, helsestasjon, politi 

(familievoldskoordinator), krisesenter, barnevern, sosialkontor, familievernkontor, 

overgrepsmottak, BUP, Akutteamet ved DPS, Lokalt konsultasjonsteam 

(?), ATV eller Brøset sinnemestring 


Lesetips 

n «Å spørre om vold ved svangerskapskontroll», NKVTS Rapport 1, 2009 

(www.nkvts.no) 

n Barn som lever med vold – et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ 

til Vold og Senter for Krisepsykologi gir ut bulletiner og nyhetsbrev 

(www.atv-stiftelsen.no) 


Rollespill 

3D A G 

D E L 

T O 




R-BUP 








på rusfeltet 



110 111

TEMA: 

Alvorlig og 

kompleks problematikk 

Formål: Handlingskompetanse når små barn og foreldre står overfor 

kompleks og alvorlig problematikk: Hvordan støtte, og hvordan sikre et 

godt nok nettverk rundt barn – og foreldre? 

Faglig ansvarlig: Fastleger, jordmødre, helsesøstre, barnevern, 

Sosialtjenesten, PPT, samt representanter fra spesialisthelsetjenestene 

Deltakere: Bufetat (statig barnevern og familievern) 

4D A G 

➔ 

➔➔ ➔ 




R-BUP 








på rusfeltet 



113


Fra bekymring til handling 

n INTRODUKSJON OG PRESENTASJON – ca 10 minutter 

n LOVVERKET – 15 minutter 

n FILM – 10 minutter 

n SUMMEOPPGAVE – 20 minutter 

Introduksjon og presentasjon 


Introduksjonen er ment som et bakteppe for dagen. Det er viktig å tydeliggjøre 

at komplekse og alvorlige saker er vanskelig å håndtere for de fleste av 

oss, men at det er mulig med fokus og opplæring. Det er også tenkt å si noe 

om viktigheten av samarbeid slik at dette blir tydeliggjort veldig tidlig. Det er 

også viktig å spesifisere hva som blir gjennomgått i løpet av dagen, samt si 

noe om at mange sannsynligvis vil savne en hel del på det teoretiske planet 

– til fordel for praktisk handling. 

Introduksjon av foredragsholdere 

Bakgrunn og kompetanse. 


Introduksjon av dagen 

Når vi møter et barn eller en forelder som vi er bekymret for venter vi 

generelt for lenge med å: 

n Erkjenne at vi har en bekymring 

n Snakke med kolleger/ledere om at vi har en bekymring 

n Snakke med forelderen/foreldrene om at vi har en bekymring 

n Involvere andre instanser slik at barnet og familien skal få bedre hjelp 

n Melde bekymring til barneverntjenesten eller sosialtjenesten 

Alvorlig og kompleks problematikk handler dels om dramatiske, alvorlige 

hendelser og dels om situasjoner som kanskje blir vurdert som noe 

mildere, men som varer over tid og dermed påvirker den generelle omsorgssituasjonen 

i stor grad. 

Når vi fokuserer på alvorlig og kompleks problematikk spenner vi altså over 

hele spekteret; fra det tidspunktet du som fagperson blir bekymret, eller 

kjenner en uro knyttet til en gravid kvinne – eller for en familie – og hvor 

uroen er knyttet til de situasjonene hvor problematikken hos barnet, de 

voksne og/eller i samspillet i familien er åpenbare. 


Samarbeid rundt familier 

Denne dagen av opplæringspakken vil ha fokus på samarbeid rundt familier. 

Når du oppfatter at problematikken til familien er alvorlig og/eller kompleks 

er det viktig at du ikke blir sittende alene med din bekymring, men at du 

konsulterer og involverer andre relevante fagpersoner. Du trenger andre 

fordi: 

n Fagpersoner trenger refleksjonspartnere for å få belyst forskjellige side 

ved saken 

n Fagpersoner trenger faglig og personlig støtte når situasjonen er uklar 

eller vanskelig 

n Familien og for barnet er det viktig å involvere riktige samarbeidspartnere 

så tidlig som mulig, slik at god og nyttig hjelp kan bli gitt raskt, både i 

barnets liv og for problemutvikling. 


Konkret handlingskompetanse 

For at vi skal kunne melde bekymring til familen, samarbeidspartnere og 

barnevernet er vi ofte både opptatt av å ha sikre bevis for, og en klar beskrivelse 

av, hva problemet er.Det er fornuftig å tenke nytt rundt dette. 

Det familiemedlemmer trenger er tydelige, stødige og støttende fagpersoner 

som tematiserer bekymringer rundt familien og foreldrefungering på en 

måte som er empatisk men handlingsrettet. 

Det er også viktig for familier at fagpersoner har kunnskap om et tiltaksapparat 

i kommunen. Dette er til for at familier skal få god hjelp så tidlig 

som mulig. og benytter tiltaksapparatet på en måte som kommer barnet 

og foreldrene til gode. 

Dette kan nok oppleves som utfordrende for mange – både å være den som 

kanskje først ser at familien strever, og dessuten skulle si noe om dette både 

til familien og til andre samarbeidspartnere. Samtidig skal du fortsette å ha 

en viktig rolle for familien fremover. Dette er et stort ansvar som krever mye 

av fagpersoner. Et slikt ansvar kan føre til handlingslammelse hvis man opplever 

å mangle kunnskap og handlingskompetanse. 

Dagen i dag skal derfor ha fokus på konkret handlingskompetanse. Vi skal 

ha fokus på samhandling, tiltak og rutiner i komplekse og alvorlige saker i 

tillegg til konkret fokus på møtet med familier som strever og som vi trenger 

å tematisere dette med. 

Vi vil også sette fokus på hva slags barrierer og dilemmaer som ligger 

i samfunnet og hos den enkelte fagperson når det gjelder å handle i 

komplekse og alvorlige saker. Det er viktig å få disse teamene opp i dagen, 

slik at de kan utfordres hos den enkelte fagperson, på det enkelte arbeidssted 

og i den enkelte kommune. 

4D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



114 115

Undervisning i seg selv har vist seg å ha minimal påvirkning på endring/ 

utvikling av praktisk arbeid i det daglige. 

Vi har derfor lyst til at dere prøver å koble så mye som mulig av det vi 

snakker om opp til deres egen arbeidshverdag. I løpet av dagen vil vi gjennomgående 

ha øvelser som dere kan tilpasse til å gjelde deres egen hverdag. 

Når vi har øvelser som gjelder samarbeid ønsker vi at dere tenker 

målrettet og på en måte som gjør at dere kan gå i gang med et konkret 

og målrettet arbeid allerede første dag tilbake på jobb. 

Vi skal innom mye spennende og interessant tematikk i dag. Vi vet at vi 

veldig raskt kommer å gjennomgå temaer som dere kanskje kunne ønske 

at vi brukte mer tid på når det gjelder det teoretiske fundamentet. 

Det vil alltid være mulig å ønske større vekt på dette ved en senere anledning. 

Målet i dag er å ha fokus på handlingsperspektivet – når vi oppdager 

– hva gjør vi med det – og sammen med hvem? 


Lovverket 


Å fokusere på lovverket såpass tidlig og såpass «overflatisk» er ment som et 

fundament for videre fokus. Det er viktig å tydeliggjøre at dette er noe som 

vi alle er nødt til å forholde oss til, samtidig som lovverket i stor grad åpner 

for muligheter til å samarbeide i alvorlige og komplekse saker. Det er ikke 

tenkt fordypning i denne sammenhengen, men å gi en ramme for å sette inn 

handlingsforslag ved et senere tidspunkt. 

Hovedprinsipp 

Som helsepersonell er vi lovpålagt å reagere når vi er bekymret for et barn. 

Prinsipp om samarbeid 

Vi er også pålagt å samarbeide med forelderen etter prinsippet om brukermedvirkning. 

Det betyr at vi er pålagt å: 

n Informere 

n Treffe og samordne tiltak i samarbeid med forelderen 

n Ikke gi tjenester og iverksette tiltak uten direkte samtykke fra forelderen 

så langt det er mulig 

Samarbeidsplikt i kommunen gjelder så vel kommunen som helhet, de ulike 

kommunale enhetene og de ansatte. I alvorlige og komplekse saker vil godt 

arbeid ALLTID forutsette samarbeid. 

Helsestasjonen skal ha rutiner for samarbeid med andre kommunale 

tjenester (forskrift om helsestasjon og skolehelsetjeneste §2-1). Helsestasjonen 

skal ha kompetanse til å vurdere konsekvenser som kan virke 

inn på helsen til barn, unge og gravide. Dette involvere psykisk uhelse, 

rusmiddelbruk og vold i nære relasjoner hos foreldrene. 

I rutinene forutsettes at et strukturert samarbeid med barnevern, PPT, lege, 

helsesøster, jordmor, barneverntjeneste er til stede. Dessuten forutsettes 

det at det eksisterer et grunnlag for samarbeid rundt enkeltbarn som vil ha 

nytte av at andre grupper samarbeider. 


Taushetsplikt 

Alt helsepersonell har taushetsplikt i kraft av sin profesjon – §21 i helsepersonelloven. 

Taushetsplikten inkluderer alle opplysninger som regnes som 

personlige. Selve klientforholdet regnes også som en personlig opplysning. 

Når familier strever med foreldrefungeringen med bakgrunn i psykisk 

uhelse, rusmiddelbruk eller vold i familien blir man ofte kjent med personlige 

og sensitive opplysninger. Man må derfor være varsom mht. hva man 

velger å melde videre til samarbeidspartnere, og på hvilken måte man velger 

å melde videre. Taushetsplikten er der for å ivareta personvernet og personlige 

opplysninger skal behandles på en respektfull måte. 

I mange situasjoner kan taushetsplikten oppleves som en utfordring i å 

kunne håndtere komplekse og alvorlige situasjoner. 

Unntak fra taushetsplikten 

Samtykke 

Opplysninger kan bringes videre hvis klienten gir samtykke til det. Å 

benytte seg av samtykke vil være det beste utgangspunktet for å formidle 

opplysninger til andre samarbeidspartnere. Relasjonsmessig vil det også 

innebære et godt fundament for fremtidig samarbeid. 

Et samtykke må alltid være informert og frivillig. Det vil si at klienten skal 

være informert om hva det innebærer og det må ikke ligge noen form for press 

fra fagpersonen. Som regel krever dette at man nøye må gjennomgå hva som 

ligger i å gi sitt samtykke og muligheten for å trekke dette tilbake samt at det 

er mulig å utelate noen med tanke på informasjon, osv. Dessuten bør man gi 

klienten noe betenketid før en samtykkeerklæring blir undertegnet. 

Anonymisering 

Så lenge det ikke er mulig å lese hvem opplysningene dreier seg om er det 

mulig å diskutere situasjoner med samarbeidspartnere. I noen sammenhenger 

kan det være tilstrekkelig for å gjennomføre et faglig samarbeid. 

Man kan også diskutere et dilemma tentativt og dermed få situasjonen 

tilstrekkelig belyst. 

4D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



116 117

Man må sikre at det ikke er mulig å kjenne igjen hvem opplysningene 

gjelder, og det er opp til den enkelte fagperson å avbryte diskusjonen hvis 

dette skjer, samtidig som det er opp til den enkelte å endre gjenkjennelige 

opplysninger om familien det dreier seg om slik at man sikrer anonymitet. 

Noen ganger oppleves bruk av anonymisering som problematisk i små 

samfunn som kan være mer gjennomsiktige enn store byer. 


Opplysningsrett 

Med mindre klienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger 

gis til samarbeidende helsepersonell når dette er nødvendig for å kunne 

gi forsvarlig helsehjelp i følge helsepersonelloven § 25. Den som har 

opp lysningsrett har også rett å la være å bringe informasjon videre, dvs 

taushets rett. Vurderingen av hvorvidt informasjon skal bringes videre 

skal gjøres på faglig, etisk og hensiktsmessig grunnlag. 

Hvis man samarbeider med andre yrkesgrupper som ikke defineres som 

helsepersonell (for eksempel barneverntjenesten), må samtykke fra klienten 

innhentes. 

Opplysningsplikt til barnevernet 

Når man får en henvendelse fra barneverntjenesten har man en plikt til å gi 

fra seg opplysninger som etterspørres i henhold til helsepersonelloven § 33. 

Det innebærer at man må gi fra seg informasjon som i andre situasjoner vil 

vurderes som taushetsbelagt. 

Når barneverntjenesten etterspør slike opplysninger er de ansvarlig for at 

situasjonen er så alvorlig som loven krever. Barneverntjenesten skal konkretisere 

hva de har behov for å vite, men det er også viktig at den som utgir 

informasjon reflekterer rundt hva som er relevant informasjon og ikke. 

Opplysnings og meldeplikt til sosialtjenesten 

Helsepersonell har så vel meldeplikt som opplysningsplikt til sosialtjenesten 

når det gjelder gravide kvinner. I helsepersonelloven § 32 står det at 

helsepersonell uten hinder av taushetsplikt § 21 skal gi opplysninger til 

sosialtjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler 

på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født 

med skade jf. lov om sosiale tjenester § 6-2a. 

Hvis helsepersonell får oppfordring om å gi opplysninger til sosialtjenesten 

om en gravid kvinne som bruker rusmidler så plikter helsepersonell å gjøre 

det. 

Film 

Tid: 20 min 

Summeoppgave 


Fortell om en gravid / et barn / en familie som du har vært bekymret for 

n Hva var det som gjorde at du ble bekymret? 

n Hva så du hos barnet? 

n Hva så du hos forelderen? 

n Hva så du ved samspillet? 

n Hva gjorde du? 

n Hvilken kompetanse skulle du ønske at du hadde som du ikke har nå? 

4D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



Meldeplikt til barnevernet 

Hvis man som helsepersonell har opplysninger eller mistanke om at et barn 

utsettes for omsorgssvikt av noen form, skal man ikke vente på initiativ fra 

barneverntjenesten men selv melde videre opplysninger som man har. 

Uten hinder av taushetsplikten § 21 skal helsepersonell selv gi opplysninger 

til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i 

hjemmet eller at det foreligger andre former form for alvorlig omsorgssvikt. 

Dette vil være situasjonen om man har en bekymring knyttet til foreldrenes 

psykiske uhelse, rusmiddelbruk eller man er bekymret for at det er vold i 

hjemmet. 

Dette betyr ikke at man som helsepersonell må ha konkrete bevis for sin 

bekymring. Det er nok at man har mistanke om at situasjonen er til stede. 

For å fremme et best mulig utgangspunkt for samarbeid er det en viktig 

komponent å informere foreldrene om sin bekymring, og eventuelt be om 

samtykke til å kontakte barneverntjenesten. 

118 119


Når er det påkrevd å handle, 

og hvorfor? 

n HVA ER EN ALVORLIG OG KOMPLEKS PROBLEMATIKK 

– ca 60 minutter 

Målet med denne bolken er å tydeliggjøre at foreldrenes problematikk kan 

påvirke deres evne til å være sensitive overfor barnet. Det er viktig å tydeliggjøre 

at det for barnet vil være irrelevant hva slags diagnose foreldrene 

har (eller ikke har). Det er måten dette utspiller seg på i relasjonen mellom 

barnet og de voksne som er det essensielle. Det er også viktig å tydeliggjøre 

at det ikke er psykisk sykdom, rusmiddelbruk og vold i nære relasjoner i seg 

selv som fører til vansker med omsorg – det vil si at det ikke nødvendigvis er 

graden av problematikk som er avgjørende, men de måter forelderen håndterer 

sin omsorgsrolle på til tross for problematikken. 


Hva er alvorlig og kompleks problematikk? 

Tid: 60 min 

4D A G 


Foreldrenes problematikk 

Vi har tidligere hatt fokus på rusmiddelproblematikk, psykiske vansker og 

vold i nære relasjoner. 

Hvem er det vi snakker om? 

n Fra foreldre med situasjonsavhengige, forbigående psykiske vansker 

til alvorlig psykisk lidelse 

n Fra foreldre med situasjonsavhengig kortvarig rusmiddelbruk til 

vedvarende rusmiddelmisbruk og avhengighet 

- Alkohol 

- Medikamenter 

- Illegale stoffer 

n Foreldre i behandling i spesialisthelsetjenesten og foreldre utenfor 

behandlingsapparatet 




R-BUP 








på rusfeltet 



Psykisk uhelse og psykiske lidelser 

Psykisk uhelse og psykiske lidelser er vanlige i befolkningen og inkluderer 

alt fra relativt mild angst og depresjon til alvorlige personlighetsforstyrrelser 

og alvorlige psykiske lidelser som schizofreni til bipolar lidelse. Ofte oppstår 

foreskjellig symptomer og lidelser sammen, for eksempel er det vanlig å 

opp leve angst samtidig som man opplever depresjon. 

Det er ikke en selvfølge at en «på papiret» alvorlig diagnose umiddelbart 

fører til vansker med foreldrerollen, samtidig som det ikke er en selvfølge at 

en forelder med en «mild» diagnose vil klare å ivareta barnets behov på en 

hensiktsmessig måte. 

Bruk av rusmidler 

Bruk av rusmidler kan ses som problematisk når bruken virker forstyrrende 

120 121

inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, eller når rusmiddelbruket 

forstyrrer og belaster de følelsesmessige båndene i familien 

(Frid Hansen). Barn er sensitive for endringer og ustabilitet hos foreldre, og 

ved bruk av rusmidler endrer foreldre seg. Ved slik endring er det sannsynlig 

at forelderen kan få problemer med å være sensitiv overfor sitt barns behov. 

Dette inkluderer så vel alkohol og illegale stoffer som medikamenter. 

I graviditeten må en hver bruk som kan føre til skade på det ufødte barnet 

regnes som rusmiddelmisbruk. 

Grensene for hva som er et problematisk forbruk av rusmidler må vurderes 

annerledes i graviditet, sped- og småbarnsperioden sammenlignet med 

andre faser i livet fordi det påvirker omsorgskompetanse hos foreldrene. 

Vold 

Vold mot en av de voksne eller mellom voksne er vold mot barn. Det er vel så 

skadelig for et barn å være vitne til vold som å selv bli utsatt for det. Ofte er 

omsorgspersonen så skremt eller skremmende for barnet at sensitiviteten 

for barnets behov ikke blir ivaretatt. Barn i familier der det forekommer vold 

er derfor ofte overlatt til seg selv for å søke trøst. Dessuten er vold i familier 

et tabubelagt tema som sjelden kommuniseres høyt, noe som vanskeliggjør 

støtte fra andre voksne. 


Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk 

Å ha en psykisk uhelse, streve med rusmiddelproblematikk og/eller leve i en 

familie hvor vold er en komponent påvirker ofte den voksne i stor grad. Det 

er for mange en påkjenning å ha et foreldreansvar samtidig som man i tillegg 

skal mestre en strevsom hverdag. 

For barnet er det irrelevant hva som er foreldrenes diagnoser. Ofte er situasjonen 

slik at foreldrene heller ikke har en diagnose da denne typen problematikk 

vanligvis er tabubelagt og skjult. Fra et barneperspektiv handler 

det om i hvilken grad foreldrene makter å ivareta barnets behov for en sensitiv 

omsorg på tross av problematikk. Det er dette som er det essensielle. 

Det er vanskelig å si noe om hvordan barnet påvirkes av foreldrenes 

psykiske lidelse. Omsorgsutøvelsen har en medierende funksjon. Det betyr 

at når man har oppdaget problematikk hos foreldrene ved screening er det 

omsorgsutøvelsen hos foreldrene som må kartlegges, ikke nødvendigvis 

symptomer hos barna eller symptomer hos foreldrene (Johnson et.al 2001, 

Otto et.al 2003, Solantus-Simmula et.al 2002). 

For noen foreldre med problemer er det slik at sensitiviteten overfor barnets 

behov blir svekket, og at barnet derfor ikke vil få dekket sitt livsnødvendige 

behov av å ha en sensitiv tilstedeværende omsorgsperson som setter barnets 

behov foran sine egne. 

Dette betyr ikke nødvendigvis at forelderen ikke ønsker det beste for barnet 

sitt, men at denne helt enkelt ikke klarer å ivareta dette. 

Noen ganger er situasjonen så alvorlig at barnet blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt. 

Samtidig er nødvendigvis ikke forelderen bevisst på hvilken virkning 

egen tilstand har på barnet og på samspillet, og forelderen klarer derfor 

ikke å be om hjelp. 

I andre sammenhenger kan det være sånn at foreldre mer eller mindre intensjonelt 

skader barna sine. 


Helsepersonell må handle 

Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre er de viktigste risikogruppene 

vi i dag kjenner til. Det er økt sannsynlighet for uheldig utfall for barnets 

psykologiske så vel som sosiale utvikling. Å vokse opp i et miljø preget av 

foreldrenes problematikk vil øke sårbarhet hos barnet når det gjelder konkrete 

opplevelser, samtidig som barnet vil ha dårligere muligheter å håndtere 

vansker i fremtiden. Barnet vil også ha problemer med å etablere adaptive og 

korrigerende relasjoner i barndommen og senere i livet. 

En rekke studier viser at omsorgspersoners sensitivitet og respondering på 

barnet kan forklare mye av barnets utvikling (Propper & Moore, 2006). 

Ofte er denne typen problematikk så tabubelagt og skambelagt at foreldre selv 

ikke makter å tematisere det. Familien gjør sitt beste for å skjule og underkommunisere 

hvordan dynamikken i familien blir påvirket av egne og/eller partners 

plager. Hvis vi som helsepersonell velger å la være og tematisere problematikken 

og hvordan den påvirker barnet, da er vi med på å skambelegge ytterligere. 

Vi er dermed delaktige i at barn og foreldre ikke får god nok hjelp. 


Viktigheten av tidlig intervensjon 

For denne perioden i livet er det svært viktig å intervenere tidlig. Spedbarnsforskning 

viser at tidlig samspill mellom foreldre og barn har stor betydning 

for hvordan barnet utvikler seg videre i livet. 

Samtidig er det en fase hvor barnet er prisgitt sin omsorgsgiver og dennes 

mulighet for å ivareta barnet. 

Graviditet, sped- og småbarnsperioden er en særlig motiverende fase i livet 

for å fokusere på endring og på seg selv og på relasjonen med det lille barnet. 

Dersom vi kan identifisere disse barna og familiene kan vi muligens komme 

i forkant av alvorlige vansker, og vi kan forebygge noe av den uheldige utviklingen. 

4D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



122 123

Det er derfor viktig å tenke tidlig intervensjon for så vel problemutvikling 

som alder hos barnet. 

Powerpoint-side 14 

Tilknytning, selvutvikling og utvikling i et livstidsperspektiv 

Vi er biologisk predisponert for tilknytning. Å utvikle et trygt tilknytningsmønster 

er det mest naturlige. Vi lærer tilknytning på en prosedural måte, 

det vil si at vi lærer gjennom erfaringer vi gjør oss med omsorgspersonen. 

Et barn vil betale en hvilken som helst pris for å få lov til å være i et forhold 

med sin omsorgsgiver, også et dårlig. 

Barnet gir den voksne tegn på behov for tilknytning (utforsking og nærhet/ 

trøst/trygghet). Den voksne gjør en riktig eller feilaktig fortolkning av det 

som barnet sender ut. Fortolkningen kan være påvirket av forelderens egen 

tilknytningshistorie og hvilken psykisk tilstand hun/han er i (påvirket av 

psykisk uhelse, rusmiddelbruk og/eller vold). 

på i forhold til behov for nærhet og trygghet, samtidig som det er mulig å 

utvikle selvstendighet. 

Hvis omsorgspersonen ikke klarer av å ivareta barnets behov for nærhet, 

trygghet og trøst og skyver barnet fra seg ved disse behovne, da vil barnet 

utvikle en unnvikende tilknytning. 

Hvis omsorgspersonen er på og av, og dersom egne indre behov styrer 

hvilken form for relasjon denne har med barnet, da vet ikke barnet hva 

det kan forvente av omsorgspersonen. Barnet vil utvikle en ambivalent 

tilknytning. 

Hvis omsorgspersonen oppleves som skremmende og/eller skremt, slik at 

den personen som barnet skal søke seg til for trygghet også, er den samme 

som barnet er aller mest utrygg på og redd for, da vil barnet utvikle en disorgansiert 

tilknytning. 

4D A G 


Barnets behov og strategier for tilknytning 

Barnet tilpasser seg det miljøet det kommer fra, og vil for enhver pris knytte 

seg til omsorgspersonen. Hvis denne ikke klarer å sette barnets behov i 

sentrum (enten med bakgrunn i egen tilknytningshistorie og/eller med bakgrunn 

i nåværende problematikk) vil barnet tilpasse seg forelderens tilstand 

slik at en form for tilknytning allikevel blir etablert. Det innebærer at barnet 

noen ganger må utvikle kompenserende strategier. Dette er strategier som 

ikke nødvendigvis er hensiktsmessige, men som er nødvendige for å kunne 

knytte seg til forelderen. Eksempel på slike strategier kan være å trekke seg 

unna, å klenge, å bestandig være blid osv. 

Gjennom erfaringen skaper barnet forventninger til omsorgspersonen og om 

samspillet. Disse erfaringene av interaksjon med omsorgspersonen danner 

grunnlag for utvikling av en indre arbeidsmodell hos barnet. 

Den indre arbeidsmodellen er en abstrahert versjon av relasjonen mellom 

barnet og forelderen og vil siden utspille seg i alle nære relasjoner barnet er 

i. På den måten blir relasjonen mellom barnet og omsorgspersonen førende 

for hvordan barnet i oppveksten og i voksenlivet forholder seg til andre mennesker. 

Forskning har vist at indre arbeidsmodeller i stor grad overføres i generasjoner, 

hvilket betyr at hvis mor har en trygg eller utrygg tilknytningsstil er 

sannsynligheten stor for at hun gjennom sin omsorg vil overføre samme 

trygge eller utrygge tilknytningsstil til sitt barn (Fonagy, 2004). 

Hvis omsorgspersonen er sensitiv overfor sitt barns behov og tilbyr trygghet 

og nærhet når barnet har behov for det, samtidig som utforsking blir 

oppmuntret når barnet er i et slikt modus, da vil barnet utvikle en trygg 

tilknytning. Barnet vil ha en opplevelse av at andre mennesker er til å stole 


Trygg tilknytning 

Barnet utvikler en trygg tilknytning og et «selv» når hun/han får mulighet 

å speile seg selv i sin omsorgsperson. Det betyr at det som barnet sender 

ut blir møtt og bekreftet av forelderen, og at følelsesmessige opplevelser 

deles. 

Å oppleve at man blir opplevd gjør at barnet får en forståelse av å kunne 

påvirke sin egen verden og av å kunne påvirke andre (omsorgsgiveren). Det 

vil gi en opplevelse av å være agent i sitt eget liv og av å få en opplevelse av 

et «selv» som både er lik og ulik andre mennesker. Ut fra dette utvikles en 

reflekterende funksjon som styrer måten vi ser på og organiserer verden. 


Usikker tilknytning 

Når barnets indre verden ikke blir speilet eller bekreftet blir barnet utsatt for 

omsorgssvikt. Det vil føre til en forvirringstilstand hos barnet når det gjelder 

hva som er virkelig og ikke av egne opplevelser. Barnet vil utvikle en usikker 

tilknytning og evnen til å reflektere rundt egne og andres indre verden vil bli 

begrenset. Egen opplevelse vil i stor grad være basert på ustabilitet i relasjonen 

med omsorgsgiver og vil gi seg utslag i hvordan barnet relaterer seg til 

andre mennesker. 


Foreldrerolle 

For å være sensitive overfor sitt barn trenger man å ha en indre forestilling 

om barnet. Forelderen trenger kapasitet til å forstå og representere barnets 

indre opplevelser og spille dette tilbake til barnet. For å få denne forståelsen 

trenger forelderen tilgang til sitt eget indre sjelsliv generelt, og på følelser og 




R-BUP 








på rusfeltet 



124 125

tanker knyttet til foreldreskapet spesielt. Forelderen må også ha en evne til 

å omsette forståelsen i kontingent omsorgsatferd. 

Disse faktorene er essensielle hos foreldre. For noen foreldre er dette problematisk, 

enten med bakgrunn i egen historie og/eller med bakgrunn i 

nåværende problematikk på psykisk uhelse, rusmiddelbruk eller vold. 

Reflektiv funksjon hos foreldre er mulig å jobbe med og endre. Det betyr at 

det er mulig å bryte eventuelle generasjonsbarrierer, samtidig som dette 

også vil være virkningsfullt der hvor det ikke er snakk om generasjonsspørsmål. 


Hva er mekling? 

(Gå raskt gjennom powerpoint-siden) 

Mekling og barnefordeling 

Legg inn egen erfaringer fra meklerpraksis. Be deltakerne i salen om tanker, 

og svar på eventuelle spørsmål. 

n Samlivsbrudd – i tillegg til psykiske vansker, rus og vold. Hva er viktig 

å ivareta? 

n Kamp mellom foreldre – eksempel på dette. 

n Konsekvenser for barnet? Har barnet det godt nok hos den andre forelderen? 

Hva er godt nok? Når trer meldeplikten inn? Tilsyn under 

samvær. Orienter om dette. 

n Hvordan hindre generasjonsutvikling og avhjelpe barn og foreldre 

i en vanskelig situasjon? Det er viktig å anbefale familievernet til disse 

familiene. 

n Rollen til hjelpeapparatet? Som eksempel kan nevnes en barnehageansatt 

som ser at et barn er trist etter samvær. Hva kan dette bety? 

Hva kan man gjøre? 


Tvangsekteskap 

n Mange som arbeider med barn og ungdom opplever at de mangler 

kunnskap om temaet tvangsekteskap. Derfor har fagpersoner skrevet en 

veileder mot tvangsekteskap, for å dele erfaringer og øke muligheten for 

å forebygge. I 2011 vil det komme enda en veileder til barneverntjenesten. 

Den kan bestilles via kompetansesenteret. 

n Det er opprettet en rekke boliger for mennesker som er utsatt for tvangsekteskap 

i Norge. Boligene har hemmelig adresse. Kompetanseteamet 

tildeler plass i det nasjonale bo- og støttetilbudet til unge over 18 år som 

er utsatt for tvangsekteskap. 


Når hjemme er verst 


Målet med denne bolken er å ta utgangspunkt i filmen «hjemme verst» og 

pense over på den enkelte deltaker. Hensikten er at de skal kjenne seg igjen 

i dilemmaet og reagere, til tross for at en del ting er ganske synlig. Derfor 

begynner vi med «hva er jeg redd for». Ta gjerne utgangspunkt i noe som er 

selvopplevd for å stimulere muligheten til å være åpen om egne dilemmaer 

rundt denne problematikken. 

Etter en kort gjennomgang (ca. 5 minutter) av «hva er jeg redd før» – åpne 

opp for ca. 10 minutters summing, to og to med tematikken – «hva er mest 

vanskelig for meg og hva er jeg redd for vil skje?» 


Filmen «Hjemme verst» 

4D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 




Kompetanseteam 

Støtteark til tema tvangsekteskap: 

n Tvangsekteskap er et tema som dere i kommunene kan være observante 

på. 

n At det finnes et Kompetanseteam som kan kontaktes. Les powerpointsiden. 

126 127



Hva skaper 

handlingsbarrierer? 


n HVA ER JEG REDD FOR? – ca x minutter 

n BARRIERER OG DILEMMAER – ca x minutter 

n OPPGAVE – ca x minutter 

Hva vi opplever som vanskelig kan være forskjellig fra person til person. Det 

som er felles for oss alle er at vi trenger å bli bevisst på hva vi opplever som 

vanskelig og hvorfor, for å klare å utfordre det og for å kunne handle på tross 

av våre tabuer og dilemmaer. 

Hvis vi ikke gjør dette er det lett å overse det som kan virke som problematisk, 

og dermed vil barna og deres familier ikke få riktig hjelp til riktig tid. 

Vi kan være redde for: 

n Å oppleve maktesløshet og derfor tenke at situasjonen er uhåndterbar 

n At vi vil bli hjelpeløse 

n Å gjøre noe galt, og tenke at man må ha spisskompetanse for å involvere 

seg i alvorlig problematikk hos familier 

n Å sette i gang noe vi ikke har kontroll over, og at situasjonen raskt vil bli 

uoversiktlig og vanskelig å forholde seg til. 

n At vi overdriver og hauser opp situasjonen. 

n For reaksjonen hos foreldrene – kanskje er det sinne, fortvilelse, tristhet 

osv,som er vanskelig for den enkelte fagperson å håndtere. 

4D A G 

Felles for alle disse faktorene er at de alle kan gjøre oss mindre rede til å se 

problematikk hos foreldre, og dermed gjøre det vanskeligere for å oss håndtere 

situasjonen på en god måte. 

Barrierer og dilemmaer 

Å oppleve at noe er tabubelagt hemmer handlingskompetansen vår. Noe 

som er tabubelagt er fylt av en farlig makt over omgivelsene, og kan ikke 

berøres eller nevnes. Det er hellig og ukrenkelig, noe som i sin tur passiviserer 

oss. 

Vi møter forskjellige typer dilemmaer og barrierer når vi møter gravide, 

sped- og småbarnsfamilier som strever med psykiske problemer, rusproblematikk 

og/eller voldsproblematikk. Vi trenger å være bevisst disse dilemmaene 

og barrierene for å kunne møte dem og handle på tross av dem. 




R-BUP 








på rusfeltet 



Hva er jeg redd for? 

Når vi møter alvorlig og kompleks problematikk møter vi ofte oss selv, og vi 

blir utfordret på det vi opplever som mest vanskelig i møter med andre mennesker. 


Samfunnsmessige barrierer 

Alvorlig og kompleks problematikk er tabubelagt i vårt samfunn, både hos 

de som strever med det og hos de som ser på. Hos foreldre som strever kan 

det å ha problemer føre til skyld og skam, og noen ganger et ønske om å 

gjemme seg og sine problemer bort. 

Når vi som fagpersoner møter dette, da vil denne opplevelsen av skam 

smitte over, og det vil vanskeliggjøre muligheten for å snakke om problematikken 

på en åpen måte. Vi vil dermed forsterke det samfunnsmessige 

tabuet gjennom å ikke nevne det vi ser, noe som igjen fører til en sterkere 

128 129

skamfølelse og et større behov av skjule. Det kan være vanskeligere å ha 

fokus på temaer som angår oss selv i større grad, enn på temaer som vi kjenner 

oss fjernt fra. Det kan for eksempel være vanskeligere å intervenere og 

tematisere alkoholbruk hos gravide og småbarnsforeldre enn å tematisere 

narkotikamisbruk. Det kan også være vanskeligere å intervenere overfor 

grupper som vi kjenner oss mer lik, for eksempel for likheter på utdanning, 

livsstil osv. 

Ofte forstås rusmiddelbruk, psykologiske og sosiale problemer som noe 

som tilhører «privatlivets fred», og at en «legger seg bort i noe en ikke har 

noe med». Dette vanskeliggjør samtale rundt tematikken. 

Det er viktig å huske at slike temaer ofte er enda vanskeligere å tematisere 

for den som har problemet, og når helsepersonell unnlater å si noe bidrar vi 

til å gjøre det enda vanskeligere. 


Faglige/teoretiske barrierer 

Hvis vi har vanskelig for å stole på vår egen bekymring blir vi opptatt av å 

samle bevis for at vi har rett eller ikke. Relasjonen blir da preget av dette, og 

vil ofte føre til at mulighet for samarbeid går tapt. Det er viktig å huske at det 

ikke er helsepersonells oppgave å skaffe bevis for sin bekymring. 

Hvis vi har manglende faglig kunnskap, og hvis vi ikke er oppdatert på problemer 

hos foreldre og hvilke konsekvenser det har for barn, da vil det være 

vanskelig å reagere. Å oppleve seg som lite kompetent i forhold til faktisk 

kunnskap kan føre til handlingslammelse. 

Det samme er situasjonen hvis vi mangler metoder og kommunikasjonsferdigheter. 

Vi kan bli utrygge i situasjonen hvis vi ikke har et språk eller erfaring 

i å snakke om disse tingene. 

Hvis vi har manglende kunnskap om tiltakskjede, lovverk og eventuelt behandlingsapparat 

vil vi sannsynligvis være redd for å bli sittende alene med 

noe som kan bli stort. 

Vår forståelse og vårt perspektiv kan føre til dilemmaer mht. å håndtere 

komplekse og alvorlige saker. Vi kan ta et voksenperspektiv, med de utfordringer 

det kan innebære å ha et rusmiddelproblem, en psykisk lidelse 

eller å leve i en voldelig relasjon samtidig som man er forelder. Eller vi kan ta 

et barneperspektiv og se barnet og barnets signaler uten å ta høyde for den 

voksnes livssituasjon. Avhengig av hvilket perspektiv vi tar, vil det uansett 

kunne føre til at vi overser dynamikken mellom foreldre og barn. 

Mange fagpersoner beskriver at de er redd for å miste alliansen med den 

voksne, og dermed miste kontakt med familien hvis de velger å reagere på 

bekymring. Det er da viktig å tenke på at man kan være med å dekke over 

alvorlig problematikk, samtidig som reell allianse ikke er basert på å skulle 

overse problematikk i familien, men heller legge den på bordet og hjelpe 

familien med den problematikken som er der. 


Personlige barrierer 

Når vi møter foreldre med problemer møter vi også oss selv, og det kan være 

flere ting som gjør at det er vanskelig for oss å se og handle. 

Det som er smertefullt for andre blir ofte vondt for oss. Det gjelder både når 

man ser voksne som har det vanskelig, og kanskje særlig når man ser barn. 

Noen vil la være å reagere fordi det blir for smertefullt. 

For folk flest er ikke psykisk uhelse, rusmiddelmisbruk eller vold i nære 

relasjoner ukjente fenomener. Mange har vært, eller vil bli deprimerte i løpet 

av livet. De aller fleste bruker rusmidler i form av alkohol, og kanskje vi har 

erfaringer med å ha vært i et voldelig forhold. Alle disse faktorene vil kunne 

påvirke måten vi håndterer møtet med en annen person. Det vil kunne føre 

til bagatellisering («sånn har vel alle det»). Noen står mitt i egen problematikk, 

og det kan være vanskelig å skille egen fra andres problematikk. 

Vi har alle en historie. Kanskje påvirker opplevelser i egen oppvekst den 

måten vi reagerer på overfor andres problematikk. 

I forlengelsen av dette må vi være bevisst på risikoen for overidentifisering, 

enten med den voksne eller barnet. Det kan føre til at vi blir handlingslammet 

eller reagerer feilaktig. 

Det er mye skam og skyld knyttet til psykiske problemer, rusproblematikk 

og psykososiale forhold. I denne situasjonen vil egne moralbegreper og 

fordommer kunne komme til overflaten. Konsekvensen kan bli mindre fleksibilitet 

i hvordan vi tenker om familier som strever, og mindre fleksibilitet i 

måten vi møter dem på. 

Reaksjoner hos foreldre, for eksempel avvisning, sinne, tristhet og fortvilelse 

kan oppleves som vanskelige å håndtere. 

Vi kan også være redd for egne reaksjoner. Hvordan skal jeg forholde meg til 

det jeg møter og ser uten å bli nedkjørt, sint og lei meg? 


Tverrfaglige barrierer 

Det er en mengde tverrfaglige fallgruver å gå i. Vi bør spørre oss selv om vi 

samarbeider på den mest hensiktsmessige måten til beste for familiene, og 

på hvilken måte vi kan samarbeide bedre. 

Manglende felles forståelse i samhandlingsfeltet vil kunne føre til manglende 

respekt for andres arbeid og til at man lar være å samarbeide. Fordommer 

4D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



130 131

om hva andre kan og ikke kan blir ofte stående som sannheter. 

Man er også usikker på andres rolle, mandat eller kompetanse, og har problemer 

å se hvem man skal henvende seg til. Det kan også være vanskelig 

å se egen rolle, eget mandat, eget lovverk og egen tiltakskjede. 

Myter om andre faggrupper gjør at det eksisterer stereotypiske forestillinger 

om andre. . 

Å ikke stole på andres bidrag i samhandling fører til at man ikke utnytter 

hverandres faglige kompetanse, men heller håndterer alvorlig og kompleks 

problematikk selv. 

Fjern barrierene 

Et utgangspunkt for å kunne håndtere kompleks og alvorlig problematikk 

er å bli kjent med egne holdninger, verdier og normer rundt psykiske problemer, 

rusmiddelproblematikk og vold i nære relasjoner. I tillegg er det viktig 

å ha et bevisst forhold til egen bakgrunn, livsstil, menneskesyn, kulturell 

forståelse og livserfaring. 

Hvis man ser at disse faktorer er i veien for å kunne oppdage problematikk 

og reagere på det man ser, da er det hensiktsmessig å legge til rette for 

endring av væremåter. Det er også viktig å øke bevisstheten rundt egne 

følelsesmessige reaksjoner i møte med alvorlig og kompleks problematikk. 

Et utgangspunkt for å begynne samhandle er en felles forståelse i samhandlingsfeltet. 

I tillegg må man bevare den enkeltes unike preg og avklare rolle 

og ansvar. Å utvikle nettverk før man jobber med en konkret situasjon vil 

gjøre dette lettere. Slikt arbeid krever ofte forankring i ledelsen og legitimitet 

til å bruke tid og krefter på samarbeid. 

PROGRAM 5. time 

Samordning og samarbeid 

n HVA GJØR VI NÅR VI MØTER EN FAMILIE VI ER BEKYMRET 

FOR? – ca 20 minutter 

n TVERRFAGLIG SAMARBEID – ca x minutter 

n KASUS – ca 20 minutter 

4D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



Summing/oppgave 

Tid: ca x min 

Fortell om en gravid / et barn / en familie som du har vært bekymret for 

n Hva var det som gjorde at du ble bekymret? 

n Hva så du hos barnet? 

n Hva så du hos forelderen? 

n Hva så du ved samspillet? 

n Hva gjorde du? 

n Hvilken kompetanse skulle du ønske du hadde som du ikke har nå? 

Hva har du tenkt rundt denne familien og barnet i løpet av dagen? 

Hva ville du gjort annerledes nå, sammenlignet med tidligere? 

Målet med denne bolken er å få konkret handlingskompetanse. Fra «dårlig 

magefølelse» melder seg til fagpersonen har en konkret bekymring knyttet 

til et barn og en familie er handlingskompetanse viktig. Det vil være hensiktsmessig 

å ha en meget konkret måte å håndtere enhver situasjon som 

man som fagperson kommer ut for slik at ingen familier glipper. 

Oppskriften skal også kopieres opp slik at kursdeltakere har den foran seg 

når den gjennomgås. Den vil i tillegg kunne brukes i etterkant . 

132 133


Hva gjør vi når vi møter en familie vi er bekymret for? 


Vi venter ofte for lenge med å ta tak i bekymringer vi har med hensyn til omsorgen 

for barn. Det er viktig å raskt gjøre noe med sine bekymringer slik at 

barn ikke har det vanskelig over lang tid på grunn av foreldres problematikk. 

Det er også viktig å raskt komme inn med hensyn til foreldrene slik at de kan 

få riktig hjelp og settes i stand til å ivareta foreldrefunksjonen på en god nok 

måte. 

Når man enten gjennom screening har avdekket at en forelder er risikogruppe 

for psykisk uhelse, rusmiddelbruk eller vold i familien eller har en 

oppfattning om at et barn ikke blir ivaretatt på en god nok måte bør man: 

Powerpoint-side 29,30,31 

1. Gjør en vurdering av hvor bekymret du er – vær spesifikk på at du gjør din 

vurdering ut fra hvordan situasjonen påvirker barnet. Grenser og kriterier 

kan være annerledes i andre faser av livet sammenlignet med gravid, 

sped- og småbarnsperioden. 

2. Skriv gjerne ned så konkret som mulig hvilke observasjoner og tanker du 

har om barnet og familien 

- Hva har du sett? 

- Hva var det som gjorde deg bekymret? 

3. Gjør en vurdering av barnets situasjon 

- Hvordan tenker du at situasjonen påvirker barnet? 

- Har du sett noe spesielt ved barnet? 

4. Gjør en vurdering av foreldrenes situasjon 

- Hvordan opplever du foreldrene når du møter dem? 

- Hvordan opplever du samspillet mellom foreldrene og barnet? 

5. Be om en samtale med kollega/leder hvor dere sammen vurderer om 

dere har grunn til å være bekymret. 

- Hvis dere bestemmer dere for å se tiden an er det viktig å sette en 

relativt kort tidsfrist for når situasjonen skal drøftes igjen. Husk at med 

små barn er tiden knapp, og hver dag omsorgen kan bli bedre teller svært 

mye. 

6. Hvis dere beslutter dere for å intervenere må dere vurdere om: 

Dere skal håndtere situasjonen alene 

- Bekymringen formidles til foreldrene* 

- Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med foreldrene* 

Dere bør kalle inn til anonym drøfting/vurdering av aktuelle instanser 

Dere bør be om samtykke hos foreldrene for å involvere andre samarbeidspartnere* 

- Bekymring formidles til foreldrene* 

- Dere ber om samtykke for å drøfte situasjonen med samarbeidspartnere 

Dere bør melde bekymring til sosialtjenesten eller barneverntjenesten 

uavhengig av hvorvidt dere får samtykke fra foreldrene. Vær oppmerksom 

på at du som fagperson har et selvstendig ansvar for å melde 

bekymring til barneverntjenesten eller sosialtjenesten til tross for at din 

leder kanskje ikke ønsker det, eller hvis foreldrene motsetter seg det. 

- Bekymring meldes til foreldrene* 

- Be som samtykke for å melde saken til barneverntjenesten eller 

sosialtjenesten* 

- Foreldrene samtykker eller ikke. 

- Skriv en bekymringsmelding til barnevernstjenesten eller 

sosialtjenesten. 

- Bekymringsmeldingen gjennomgås sammen med foreldrene. Her 

vil det være mulig for foreldrene å komme med tilføyelser eller 

kommentarer. Foreldrene har rett til en kopi av meldingen.* 

* Det er unntak fra prinsippet om å ta opp situasjonen direkte med foreldrene. 

Der hvor man mistenker seksuelle overgrep eller vold mot barnet skal 

man melde sin bekymring direkte til barneverntjenesten eller til politiet. 

Dette til sikkerhet for barnet. 


Den nødvendige samtalen 

Som nevnt anbefaler vi i så å si alle situasjoner at man først drøfter sin 

bekymring med foreldrene. Det er det beste utgangspunktet for et tillitsfullt 

samarbeid i tiden som kommer. Ofte opplever fagfolk det som vanskelig å 

snakke med foreldre om bekymring for omsorgsrolle. Det er derfor lurt å 

forberede seg godt før man snakker med foreldre. 

Forbered samtalen godt. Å snakke med en kollega og eventuelt rollespille vil 

kunne forberede samtalen på en god måte. Det kan være lurt å forestille seg 

hva som er det verste som kan skje, for å være mentalt forberedt på det man 

gruer seg mest til. Ofte er dette en vel så vanskelig situasjon for foreldrene, 

så det er viktig å kunne formidle alvorligheten i samtalen samtidig som settingen 

for samtalen er imøtekommende og inkluderende. 

Hva skal jeg si. Å lage en liste over ting som må sies vil være hensiktsmessig 

slik at alle punkter blir tematisert. Det vil også kunne bidra til en ryddighet i 

måten ting tematiseres på. 

Hvem skal være til stede. Hvis du skal formidle bekymring knyttet til foreldrerollen 

kan det være fornuftig å være to personer til stede. Gjerne deg sammen 

med lederen din. I en slik situasjon bør det være lederen din som primært 

formidler bekymringen, mens din rolle bør være å ivareta forelderen og barnet. 

Man bør unngå å stille flere enn to da det kan bli overveldende for forelderen. 

4D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



134 135

Du skal formidle en bekymring – ikke en anklage. Når vi er usikre har vi lett 

for å bli noe rigide og knappe, og i en allerede vanskelig situasjon vil en 

forelder lett oppleve dette som en anklage. Det er viktig å vise foreldrene 

respekt og la dem få lov til å fortelle om situasjonen. Spør om de kjenner 

igjen de observasjonene dere har gjort. Husk at du ønsker at barnet skal få 

det bedre, og at den beste måten å få dette til på er gjennom en god relasjon 

mellom deg og forelderen. 

Hva med foreldrenes reaksjoner. Dersom foreldrene blir sinte, lei seg og 

fortvilet er det viktig å gi dem tid med sin reaksjon og at du ikke går i forsvar. 

Si at du forstår at dette er en vanskelig og ubehagelig samtale, men hold 

fast ved at den er nødvendig. 

Før dere forlater hverandre, er det viktig at dere oppsummerer det dere har 

vært gjennom i samtalen, og at dere har tatt beslutninger om hva dere skal 

gjøre videre og når. 


Tverrfaglig samarbeid 

Tverrfaglig samarbeid: Hva er det? 

Tverrfaglig samarbeid er avgjørende i offentlig forvaltning pga av sektorinndeling 

og funksjonsdifferensiering (Lauvås og Lauvås 2009). Som eksempel 

kan nevnes at en barnevernarbeider kan vise til raskere saksbehandling og 

effekt av tiltaket overfor en toåring ved å be om bistand fra helsestasjonen. 

Funksjonsdifferensiering gjør at barnevernsarbeideren ikke har kunnskap 

eller legalitet til å gjennomføre oppgaver som er lagt til helsesøster å utføre. 

Samarbeid er ofte avgjørende for resultatet i komplekse og sammensatte 

saker. . . (Blindheim og Frydenlund 2009) 

Tverrprofesjonelt samarbeid er ofte utfordrende og kan lede til uenigheter. 

Følelser og identitet i profesjonsutøvelsen kan bli satt på prøve og skape 

ubehag. Hvordan opplever deltakeren i det tverrfaglige teamet anerkjennelse 

i arbeidet? Opplever de det som mulig å være uenig i forståelsen av 

problemet? Er det nødvendig med ulike syn for å fremme det tverrprofesjonelle 

samarbeidet? Vil et enhetlig syn fremme arbeidet, eller vil en slik 

forståelse bli statisk og konserverende? Dette er spørsmål som vil kunne 

hjelpe oss å forstå kompleksiteten ved tverrfaglig samarbeid. 

Lauvås og Lauvås påpeker at tverrfaglig samarbeid ikke er en gruppe profesjonsutøvere 

med stort sett samme kompetanse og med med fare for 

oppløsning av faglige skillelinjer. Det er heller ikke monosamarbeid med en 

forståelse av å ha en overordnet og premissgivende posisjon overfor samarbeidspartnere. 

Tverrfaglig samarbeid foregår når flere yrkesgrupper arbeider 

sammen ved siden av hverandre eller parallelt med sterkt atskilte fagområder. 

(Willumsen 2009) 

Tverrfaglig samarbeid søker å ivareta at flere profesjoner jobber tett sammen 

med stor grad av interaksjon og integrering av ideer og aktiviteter. 

Videre er det et engasjement i felles beslutninger som har som mål å skape 

tiltak som er en syntese av samarbeidspartnernes ulike bidrag. Denne nye 

forståelsen kan partene i teamet ikke skape alene, og teamets synspunkter 

gjelder gruppen og ikke den enkelte etaten. 

Fleksibilitet og overblikk over helheten er stikkord der målet er å finne løsninger 

som er best for brukeren dvs. for barnet og foreldrene. 

Foreldrenes bidrag i tverrprofesjonelt arbeid er nødvendig for å få til relevant 

hjelp innenfor en tiltakskjede. Uansett er det de som står barnet nærmest, 

og mener som oftest å ville sine barn det beste ut fra sin forståelse. Hvordan 

har det seg at tiltak ikke blir iverksatt raskere, når profesjonsutøverne og 

brukerne i utgangspunktet har et felles mål om å gi barnet et bedre liv? Hva 

hindrer god etisk profesjonsutøvelse? 

Det er mange måter å forstå og forklare hva som hemmer tverrfaglig samarbeid. 

Egenskapsforklaringer av deltakerne i et tverrfaglig samarbeid vil 

neppe være en fremmer. 

Suksessfaktorer i tverrfaglig samarbeid 

I denne sammenhengen vil vi vise til noen suksessfaktorer i tverrfaglig 

samarbeid. 

Disse er: (Human factors AS 2007 og Parker 1994) 


Målsetting 

At det er tydelig definerte delmål og mål i arbeidet|. At det er en felles oppfatning 

av at målet er felles. I motsatt fall jobber alle deltakerne i det tverrfaglige 

teamet på hver sin tue og kommer ikke i mål. Her er foreldrene også 

viktige bidragsytere. Det er viktig at teamdeltakerne tror at målet er verdifullt 

og at det kan nås. 


Ledelsesansvar 

At det er et formelt lederskap som utøves klart og tydelig samtidig som alle 

i det tverrfaglige teamet er involvert. Lederansvaret fordeles i samsvar med 

deltakernes kompetanse og teamets målsetting. Lederskapet utøves med 

sterkt fokus på oppgavene som etaten er satt til å utføre. Anerkjennelse av 

den måten og myndighet som lederen utøver sitt ansvar på. 

4D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



136 137


Tydelige roller 

At det er tydelig hvem som forventes å gjøre hvilke oppgaver i det tverrfaglige 

samarbeidet. 

Dersom mange fagpersoner er inne i samme sak er det viktig å skille på 

hvem som gjør hva og til hvilken tid. Som eksempel er det viktig at familieterapeuten 

har oppfattet at hun skal samtale med begge foreldrene vedrørende 

en samværsavtale, før barneverntjenesten igangsetter en undersøkelsessak. 


Tillit 

At deltakerne i det tverrfaglige teamet har tillit til hverandre. Trygghet og respekt 

er nøkkelord. Regler om konfidensialitet overholdes og deltakerne er 

trygge på at teamdeltakerne ikke forteller utenforstående om det som skal 

holdes innenfor teamet. Gode etiske regler for samhandling ivaretas. 


Åpenhet 

At det er en åpen og trygg forståelse av hvordan våre ulike kompetanser 

brukes. Og at det er positivt at alle bidrar med sitt faglige perspektiv. 

Respekt og anerkjennelse for ulike faglige perspektiver ligger i dette. En 

forståelse av at enhver deltaker skal lykkes innenfor sitt felt. Det er viktig 

å være trygg på at etatens synspunkter blir ivaretatt, selv om etaten er 

forhindret i å delta i møte. Som eksempel kan nevnes at hvis barnehagen er 

forhindret i å delta i et møte, så bli barnehagepersonalets fokus ivaretatt av 

de andre i teamet. For å lykkes er det nødvendig med god nok kunnskap om 

hverandres fagområder. 


Evaluering 

For å kunne vurdere om arbeidet er nyttig og at måloppnåelse er mulig, er 

det viktig med evaluering. 


Kasus: Barn med en psykisk syk forelder 


Les igjennom kasuset. Ha gjerne filmen i bakhodet når dere jobber med 

kasuset og tenk på hvilken informasjon vi har tilgang til. 

Jeg er far til en gutt på 1 1/2 år. Gutten er kvikk og har masse humor, en gutt 

det er lett å være far til. Han bor fast hos mor etter bruddet for ett år siden. 

Han har samvær med meg annenhver helg, fra fredag etter barnehagen til 

søndag kveld. Han er også hos meg hver onsdag ettermiddag. Vi bor i nærheten 

av hverandre. 

Mitt problem er bekymring for mors omsorgskapasitet. All den tid jeg har 

kjent henne har hun hatt en psykisk lidelse. De siste året har det kommet 

frem at hun også har et alkoholproblem. Hun har tidligere vært innlagt på 

psykiatrisk sykehus og er medisinert med god effekt. Jeg vil beskrive henne 

som en god mamma, men hun er avhengig av medisineringen og av oppfølging 

i psykiatritjenesten i kommunen. Den siste tiden er jeg blitt bekymret 

for at hun ikke tar sykdommens innvirkning på vårt barn alvorlig, og at 

hun ikke får behandling. Jeg er også bekymret for hennes alkoholmisbruk 

og hennes nye kjæreste som er en kjent misbruker i byen vår. Jeg har tenkt 

på mine motiver og jeg har ikke et ønske om å endre samværsordningen. 

Jeg mener det er det beste for alle at den fortsetter, fordi jeg har en jobb 

som krever reiser utenfor Norge. 

Jeg trenger hjelp til en god fremgangsmåte med noen handlingsalternativer. 

Jeg lurer også på hvordan det vil påvirke hans framtid at han har en psykisk 

syk forelder? 

Gå sammen to og to. 

Oppgave; 

1. Hvilken tilnærming vil jeg ha i møte med pappaen? 

2. Hvis jeg kan velge det optimale for denne familien, hvilke tverrfaglige 

tiltak burde settes inn? 

3. Hvilke muligheter har jeg og mitt tverrfaglige team for måloppnåelse? 

4. Hvilke hindre ser jeg som mest utfordrende i min kommune? 

4D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



138 139

PROGRAM 6. og 7. time 

Sammen kan vi gjøre noe 

med det! 


Hjelpeapparatet for gravide, små barn, foreldre og småbarnsfamilier 

– muligheter og begrensninger 

Disse punktene må utdypes videre, og er kjernepunkt i forhold til dag 4. Det 

er mulig at mye stoff vedrørende barns utvikling, behov etc, pluss den nødvendige 

samtalen (dag 2) tas ut for å få mer input på handlingskompetanse. 

Dagen har for stor tyngde mot kunnskap om barn, og programmet forutsetter 

at deltakerne har en basiskunnskap som kanskje gjør at resultatet av dag 

4 ikke fører til økt trygghet i å handle på bekymring. Dette vil Bufetat jobbe 

videre med – slik at en redigert utgave kan foreligge i god tid før nytt år. 

4D A G 




R-BUP 








på rusfeltet 



140 141

Notater 




R-BUP 








på rusfeltet 



142 143

➔ 

➔

Momenter til en forelesning - Arendal kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?