Ildsjelen mÃ¸ter Einar SÃ¸rbye og Susanne Kling fra Unity i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Av Briana Holberg brianaholberg@hebb.no Hvis du beveger deg opp i andre etasje i Møllergata 23 i Oslo blir du møtt av Einar Sørbye og Susanne Kling. De driver Unity - Senter for helse og livskvalitet sammen. De er alltid blide og imøtekommende til tross for et hektisk arbeidspress. Einar er 55 år. Han har en allsidig bakgrunn fra mange yrker og har vært leder av Unitysenteret siden 2003. Susanne er 48 år. Hun er utdannet innen markedføring og reklame og kom til Norge og Unity for to år siden. Unity ligger i Møllergata 23 og er Norges største senter innen alternativ medisin og selvutvikling. Einar er født i New York hvor han bodde de ti første årene av sitt liv. I USA er folk vennligere og mer sosiale. Amerikanerne er ikke så redde for hverandre. Du føler deg velkommen selv om du kommer til et ukjent sted. Det har nok preget min måte å være på, forteller Einar. Det er kanskje derfor han legger så mye vekt på skape et sosialt og godt miljø på Unity. Briana: Einar, hvordan kom du til Unitysenteret? Jeg har en allsidig bakgrunn fra mange yrker. Jeg har vært til sjøs, bilmekaniker, offiser, tatt grunnfag i psykologi og bedriftsøkonomi. Jeg har jobbet på Dikemark i ti år og på arbeidsformidlingen i fem. Jeg tok meg et friår på Gran Canaria og der så jeg i magasinet Alternativt Nettverk at det skulle startes et senter i Oslo. Jeg reiste tilbake til Norge og begynte som frivillig assistent for de daværende senterlederne Guttorm Havnas og Leif Schou og tok etter hvert hånd om kursvirksomheten. Da de sluttet overtok jeg driften av hele senteret. Det er fem år siden. Susanne Kling er født og oppvokst i en forstad til Stockholm. Susanne er 48 år. Hun er utdannet innen reklame og markedsføring. Hun var med på oppgangen og nedgangen i It-bransjen. Hun startet eget firma sammen med tre andre på 1980-tallet. Firmaet vokste stadig og talte på det meste 180 medarbeidere. Men børsnotering og for mye krav om profitt ødela den gode stemningen, så i 2000 var det slutt for Susanne i firmaet. Hun beskriver seg selv som en rastløs Tvilling som liker forandring og å gjøre nye ting. Susanne, hvordan endte du opp i Norge og på Unitysenteret? Jeg kom til Norge etter en vanskelig periode hvor jeg bodde i Stockholm 2004-2007. Jeg var arbeidsledig markedsfører da jeg begynte på skole i bedriftsutvikling. Da vi skulle ha ni ukers praksis ville min datter, som var ferdig med gymnaset, til Norge. Jeg så en mulighet for å kombinere alternativ tankegang med bedriftsutdannelsen min. Jeg ønsket å finne balanse mellom den alternative verden og den markedsorienterte. Jeg hadde hørt litt om Unity av en venn på Ängsbacka, en kursgård i Sverige. Jeg ringte til Einar og tilbød ham å få hele firmaet gjennomlyst med bedriftsøkonomiske øyne. Han sa jeg var varmt velkommen. De ni ukene ble til to år. Einar og jeg ble etter hvert et par og vi driver Unitysenteret sammen. I dag bor vi på Nesodden. Jeg vil gjerne høre litt om hvordan dere kom inn i det alternative miljøet og hva spiritualitet betyr for dere. Susanne: Jeg har vært interessert i det alternative lenge og lest bøker og lignende. Jeg er ikke religiøs men spirituell. Min ”spirituelle reise” ble nok startet i det jeg ble mor og fikk Michaela, i dag 21 år. Med min datter kom også den rene kjærligheten inn i mitt liv, den som er full av beundring og gir uten forbehold. Barn er den beste speilingen av deg selv - og de blir en vei til å elske seg selv. Jeg hadde en veldig spesiell opplevelse i 1999. Firmaet mitt leide inn tre norske konsulenter til å holde weekend kurs i organisasjonsutvikling. Det ble et kjempespirituelt kurs. Kurset handlet om å skape fokus og se sine visjoner fremfor seg. Natten etter kurset fikk jeg et gjennombrudd. Det var som jeg våknet opp. Jeg følte meg gjennomlyst og fylt av lykke. Det var som jeg hadde hatt solbriller på meg hele livet som plutselig ble tatt bort. Jeg så saker og ting fra et annet perspektiv. Det var som jeg fikk innsikter i universelle sammenhenger. I 14 dager var jeg vid åpen. Det var som jeg forsto alt. Det samme skjedde med mange av de andre på kurset. I ettertid har jeg tenkt at jeg skulle spurt mer, men da føltes det på en måte uvesentlig. Det føltes som det meste var metaforer. I de to ukene så jeg for eksempel folks auraer og fikk mange bilder på hvordan tilværelsen virker. Et bilde er som du står foran en vegg og du forsøker å stange deg gjennom veggen. Ved å ta et skritt tilbake ser du at det er en vei til siden eller en dør i nærheten. Vi er for tett innpå ting. Vi trenger avstand for å se og forstå veien. Livet kan sees som et puslespill. Du trenger å se ting litt på avstand for å se helheten eller mønsteret. Min styrke nå er at jeg kan zoome inn. Jeg kan se på detaljer og jeg kan se ting i en større sammenheng. Da jeg var i denne tilstanden kunne jeg ikke lese aviser og se på tv. Jeg visste med en gang hva som var sant og ikke sant. Kan du gi et eksempel på det? Jeg forsto for eksempel meningen med Estonia. (Estoniaforliset var et dramatisk forlis i Østersjøen høsten 1994. 852 mennesker mistet livet. De fleste svensker.) Sverige var i sjokk. Når folk står nær sorg er de veldig åpne. Menneskene som forsvant i Estonia hadde gått inn i en avtale om å åpne medmennesker i Norden. Det ble en sjokkartet hjerteåpner for folk. Grusomme hendelser og katastrofer virker som universets middel til å åpne mennesker for det som er viktig i livet. Det samme gjelder tsunamien i Thailand som også påvirket de nordiske landene mye. Denne åpenheten var slitsom. Jeg fikk ikke sove om nettene. Hjernen gikk på høygir hele tiden. Hjertechakraet roterte så jeg følte jeg skulle ta av som et helikopter. Vi var flere i firmaet som opplevde dette og vi følte et veldig fellesskap etter kurset. Vi ønsket veldig at vi kunne utvide gruppen så flere kunne få innsikten. Det føltes viktig at det ikke ble forskjell på oss kursdeltagere og de andre på jobben. Vi klemte hverandre i glede. Jeg tror de andre som ikke var på kurset synes det var litt skremmende. Firmaet gikk fantastisk etter dette. Vi ble børsnotert og ble en børsrakett. Dette virket imidlertid negativt på sikt. Det ble mer fokus på penger Ildsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET 19
og avkastning. Firmaet gikk etter hvert under på grunn av dette fordi pengene og ikke lenger styrte hjertet. Jeg ble etter hvert tvunget til å stenge denne åpenheten av. Det skjedde for mye og for fort. Avstengningen skjedde gradvis og i dag er jeg mer som før. Jeg føler meg ikke nødvendigvis klokere. Men i dag vet jeg hvordan jeg skal reagere om det skjer igjen. En stor innsikt jeg fikk er at det finnes mange veier til målet. En person kan gå inn kjøkkenveien i kirken sette seg på en benk og bli frelst med en gang. En annen kan gå i kirken praktisk. Mine foreldre var hverdagskristne. Jeg syntes deres religion var barnslig så jeg ble ateist. Jeg ble interessert i parapsykologi da jeg var i 20 årene. Særlig Øst-Europa forsket på dette temaet. Opplevelsen av at det fantes parapsykologiske fenomener ble min inngang til det spirituelle. Jeg leste også om de ulike religioner. Alle religioner har en grunntendens til å vektlegge det gode og har kjærligheten som mål selv om det ofte er vanskelig å få øye på. Jeg har ikke festet meg ved noen spesiell religion, og mener heller at man løses ved hjelp av forståelse. Susanne: Ofte tror folk at alt skal bli så bra når du jobber med deg selv. Men det er som å skalle av en løk. Frem til jeg var 35 hadde jeg det kjempefint. Da jeg begynte med personlig utvikling så jeg at jo mer du jobber med deg selv jo flere råtne steder ser du i løken. Du trenger styrke for å drive personlig utvikling. Alle er ikke stabile og klare til å jobbe med seg selv og sine traumer. Terapeutene kan da fungere som støtte og veiledere i den prosessen. ”Natten etter kurset fikk jeg et gjennombrudd… Det var som jeg våknet opp. Jeg følte meg gjennomlyst og fylt av lykke. Det var som jeg hadde hatt solbriller på meg hele livet som plutselig ble tatt bort.” - Susanne hele livet uten å ha samme opplevelse. Da jeg var ”vid åpen”, tenkte jeg spørsmålet: ”Hva er min oppgave her i livet?” Svaret fantes direkte i hodet - ”Leder for leder”. Jeg ante ikke hva som mentes med det. Jeg har aldri hatt noe ønske eller tanker om å bli leder. Så jeg la dette bort. Senere har jeg jo oppfattet dette svaret som ganske genialt. Jeg ser lederskap som svært spirituelt. Du må kjenne deg selv godt for å bli en bra leder for andre. Men alle er leder i noen form, du leder deg selv, som forelder leder du dine barn, og så videre og kanskje er det det vi gjør her på senteret, Einar og jeg - vi leder ledere. Einar, hva var din interesse i det alternative? Min vei inn i det alternative var mer må være bevisst på seg selv. Jeg tror det er en mening med alt. Det er viktig at folk skjønner at alt som skjer i livet gir en mulighet til å se på deg selv og sine reaksjoner. Se på deg selv og spør hvorfor du opplever en vond følelse heller enn å skylde på andre. Psykologien kaller dette for speiling. Det meste du opplever er et speilbilde av deg selv. Det er viktig å bruke de speilbildene til selverkjennelse. Takk for alt som skjer deg for det gir deg en mulighet til å skape forståelse. Hvis hendelser stadig gjentar seg så har det noe med deg selv å gjøre. Man kan spørre seg selv: hvorfor ble jeg såret? Føler en seg avvist eller liknende kan det være et tema for deg ved for eksempel at du ble avvist som liten. Jeg tror at hvis du kommer ned til kjernen av ting så vil problemet Einar: Jeg tror det blir feil å pushe din viten på andre. Hvis folk selv oppsøker en terapeut er de modne for å gå inn i prosessen. Susanne: Jeg føler selv at jeg har møtt mange utfordringer da jeg begynte å jobbe med meg selv. Det har avskallet hele mitt liv. Jeg har opplevd blant annet arbeidsledighet, sykdom, og jeg har måttet flytte tilbake til mor etter fylt 40. Jeg hadde gjerne villet sluppet disse erfaringene, men da hadde jeg ikke vært her jeg er i dag. Forrige generasjon har hatt det tøft fra begynnelsen og bygget opp sitt hjem, arbeidet samme sted i 40 år i ”Folkhemmet” som man sier i Sverige. De har bygget på det de allerede har. De har forventningen om at man skal fortsette å bygge. Det har gitt dem mening. De har gjort presis hva den ge- Unity- Senter for helse og livskvalitet består av fem etasjer med over 80 alternative behandlere og veiledere på senteret. I tillegg er det fellesrom og kantine i andre etasje som er åpen for alle besøkende. Senteret tilbyr ulike terapi og behandlingstilbud som for eksempel naturterapi, homeopati, massasje, akupunktur, hypnose, tankefeltterapi, healing, regresjoner til tidligere liv, astrologi, tarot, musikk, dans, meditasjon, feng shui, zencoaching og blomstermedisin for å nevne noe.
Page 1: Ildsjelen starter en serie intervju
Page 5: og vi bruker det som et verktøy. s

Ildsjelen mÃ¸ter Einar SÃ¸rbye og Susanne Kling fra Unity i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?