Last ned - Røde Kors

rodekors.no

Last ned - Røde Kors

Hjelpekorps

Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps

Årgang 17 | Nummer 2 | Juni 2013

Vellykket

regionkurs

på Voss

Les om

Veteranen som

ikke takker av

Like stødige som

Skarveryggen

Sammen om beredskap


HJELPEKORPS INNHOLD LEDER

Hjelpekorps

Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps

Utgiver

Norges Røde Kors Hjelpekorps

Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo

Telefon: 22 05 40 00

E-post: hjelpekorps@redcross.no

Ansvarlig redaktør

Landsrådsleder Ole Gladsø

leder.landsrad.hjelpekorps@rodekors.org

Telefon: 909 87 036

Redaktør

Martin Alex Nielsen

e-post: martin.nielsen@redcross.no

Telefon: 22 05 41 79

Grafisk formgivning

Pro-X AS

FORSIDEBILDE

Signe Vinje

Opplag

12 000

Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning

og ikke nødvendigvis det offisielle

synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps.

Redaksjonen ble avsluttet 2. juni.

Om bidragsyterne i dette nummer

Anne Linckert er administrasjonsrådgiver for

Nasjonal beredskap og hjelpekorps i Røde Kors.

Christin Konstad er koordinator for Røde Kors

Beredskapsvakt.

Thomas Syvertsen er medierådgiver i

Røde Kors.

Wilmine Vaagen er organisasjonskonsulent

i Røde Kors.

Marte Solberg og Kenneth Gjerde Aasbak

er ungdomsdelegater i Zimbabwe.

Bjørn Runar Foss Sodeland er kommunikasjonsrådgiver

i Telemark Røde Kors.

Jorunn Høgeli er rådgiver i Buskerud

Røde Kors.

på den andre siden

X generasjoner hjelpekorps

Hvert år i 40 år har tre karer stilt

opp på Skarverennet for å ta

vare på skiløperne mellom Finse

og Haugastøl. Arrangementet har

vokst fra 1000 til nærmere 12.000

skiløpere som går turen under

Hallingskarvet. Magne, Nils og

Gunnar er selvfølgelig ikke de

eneste hjelpekorpsere som stiller

opp, men de er de eneste som

har vært med i samtlige 40 år. De var henholdsvis

20, 20 og 26 år da de begynte.

Bodil har vært med i hjelpekorpset en snau

generasjon lengre. I 60 år har hun vært med

i Porsgrunn RKH. Hun var 21 år da hun begynte.

I en alder av 80 år har hun nettopp tatt

4 Like stødige som Skarveryggen

8 Sammen om beredskap

10 Verdens råeste RØFF-camp

12 Når er godt nok bra nok?

16 En mangfoldig hjelpekorpser

18 Veteranen som ikke takker av

20 RØFF vinterleir i Valdres

26 «Absolutt beste Hjelpekorpskonferanse

jeg har vært på i hele

helga…»

Hjelpekorpskonferansen 2013

30 Regionkurs Hordaland

34 Kartlegging av kartbehov

(Geodata)

36 Når det regner på presten

drypper det på klokkeren

38 Helhetlig beredskap i Røde Kors

40 Lommekjent gir gave til RØFF

41 Kunnskap om snøskred er livsviktig

42 Gode rammebetingelser for

øvelse er viktig for folkehelsen

43 Fjellskikkprisen til erfaren

skredekspert

44 Tilbakeblikk

45 Utdanner egne skuterførere

46 Kontaktinfo Landsråd

regodkjenningen. Og nye hjelpekorpsere

skal det forhåpentlig bli - for å videreføre

tradisjoner, kunnskap og for å fortsette

med å være en del av ryggraden i den norske

redningstjenesten. Redningstjenesten

er avhengig av de frivillige, i følge Pål Martin

Sand, statssekretær i Justisdepartementet.

På Hjelpekorpskonferansen i begynnelsen

av juni spurte han om det vil være behov

for de frivillige redningsorganisasjonene

mot 2020. Svaret var kort: ja.

I Bømlo og Zimbabwe opplæres det folk i

hjelpekorps-disipliner: førstehjelp, beredskap.

Fordi det trengs. I Zimbabwe er det

Røde Kors Ung som jobber for å gi førstehjelpsopplæring

til afrikanske ungdommer.

8 10

30

I Bømlo har noen Beredskapsvakter funnet

ut at de vil opp og ut for å bistå når det virkelig

brenner på dass, og andre går inn. I

RØFF finns det uante muligheter for å videregi

kunnskap om livreddende beredskap.

I vinter gikk den første RØFF vinterleir

av stabelen, til august samles mer enn 200

RØFF’ere i Nord-Norge. Det handler om å

mestre å ferdes i terreng hvor hjelpekorpsere

ofte er på aksjoner, om å kunne ta vare

på seg selv og andre.

Du kan lese om alle generasjonene i

sommerens utgave av «Hjelpekors».

God sommer!

Martin Alex Nielsen

Martin.nielsen@redcross.no

4

Foto: Sven Bruun

26

I

45

Kursendring

ELLER TILPASNING?

Hjelpekorpsbaldets siste ledere,

har kompetanse gått igjen som en

føljetong. Det viktigste tiltaket er

revideringen av opplæringsplanen.

Men kompetanseløftet omfatter

også andre forhold.

På landsrådsmøtet i april vedtok vi blant

annet oppstart av tiltak på hvordan anerkjenne

og nyttiggjøre oss av at mange

potensielle Hjelpekorps-medlemmer har

med seg en relevant realkompetanse fra

annen aktivitet inn i organisasjonen. Et

eksempel er å formalisere realkompetanse

innen instruksjon/veiledning. Videre VED-

TOK landsrådet noen endringer i Retningslinjene

for NM/DM.

Er så dette en kursendring?

Noen tilbakemeldinger tilsier at Regelverket

for Røde Kors Hjelpekorps oppleves

strengt med hensyn til krav. Noen tolker

det for eksempel slik at det kun er opplæring

i RKH-systemet som kvalifiserer for

godkjenning og deltakelse i spesifiserte

typer tjeneste.

I forhold til regelverket er ikke disse vedtakene

kursendringer. Som omtalt i tidligere

Hjelpekorpsblad, har regelverket

gitt muligheter fremfor begrensninger.

Men jo, vedtakene samlet signaliserer en

viss kursendring ved at det skal utvikles

hjelpemidler for lettere å definere, anerkjenne

og inkludere realkompetanse.

Med tiltakene ønsker dagens landsråd at

de lokale lederne skal få en trygghet til å

gjøre de vurderinger som er nødvendige,

for raskt å la nye medlemmer med aktuell

kompetanse bli gode aktive medlemmer.

Og dette skal gjelde innen flere områder,

både fag, ledelse og opplæring.

Dette nummer av Hjelpekorpsbladet inneholder

mange interessante artikler med

fokus på kompetanse; fra Porsgrunn RKHs

80-årige medlem som nok en gang regodkjennes,

omtalen av RØFF som rekrutteringsarena,

hjelpekorpsenes plass i den

generelle beredskapen til samarbeidet

med NVE, som bidrar til bedre forståelse

når det gjelder snøskred, både forbyggende

og ved hendelser.

Da er det naturlig, som en fortesettelse,

å trekke frem forrige nummer av Hjelpekorpsbladet.

Her ble vi utfordret av redaktøren

i FriFlyt til å anerkjenne og dra

nytte av den kompetanse frikjørerne har

innen kameratredning. Ja, jeg er helt enig,

det er ingen motsetning mellom dette og

vårt syn. Vi er mange som omtaler dette

miljøet positivt. Noen frikjørere er også

aktive hjelpekorpsere. Saken er samtidig

et godt eksempel på manglende kommunikasjon;

vi sitter hver for oss og har gode

meninger – men gjør vi noe med det?

Etter en samtale med redaktøren i FriFlyt

er vi enige om å møtes for å diskutere

felles interesser. La oss også benytte hans

utfordring når vi rekrutterer nye medlemmer

– frikjørerne vil kunne være et godt

tilskudd av kompetente mennesker innen

et aktuelt fagområde. Ikke minst hendelsene

sist vinter, med utenlandske turister

som søker litt ekstra opplevelser, tilsier at

det fortsatt vil være et (økt?) behov for

god redningsberedskap. NHO reiseliv er

en annen aktør som har satt disse utfordringene

på dagsorden, og vil gjerne ha en

dialog om aktuelle tiltak.

I tilknytning til ovenstående er det naturlig

å tenke litt tilbake på all den gode innsatsen

som ble utført rundt påsketiden

med mange snøskred, noen med større

utfordringer enn tidligere opplevd.

Honnør til Troms RKH og snøskredmiljøet

i Troms for god faglig planlegging og

gjennomføring, samt oppfølgingen av

de mannskapene som var involvert.

Hilsen

Ole Gladsø

Landsrådsleder

GOD SOMMER!

2

HJELPEKORPS | 2 | 2013

HJELPEKORPS | 2 | 2013

3


Like stødige som

Skarveryggen

Skarverennet. Det populære vintereventyret ble gjennomført for førtiende gang i år,

og tre av de frivillige bidragsyterne kunne smykke seg med samme jubileum – altså

totalt 120 år i Skarverennets tjeneste.

Tekst : Jorunn Høgeli/Buskerud Røde Kors

Foto: Morten Woll

Geilo Røde Kors har vært

en viktig medspiller for

Geilo Idrettslag i alle år.

De har, sammen med

hjelpekorpsene fra

resten av Hallingdal og

Finse stilt opp med utallige frivilligtimer,

for å sikre god sanitetstjeneste under de

mange Skarverennene. 32 skutere sørger

for frakt av frivillige, pasienter og utstyr.

Totalt er rundt 90 mannskaper i aksjon,

inkludert leger og ambulansepersonell.

Tre karer fra hjelpekorpset på Geilo har

imidlertid stilt opp på samtlige Skarverenn

gjennom 40 år; Magne Eide (60), Nils

Amund Thorsrud (66) og Gunnar Herleiksplass

(60). Magne og Gunnar har vokst

opp i Skurdalen sammen, de har gått på

samme skole og har tilbrakt mye av fritida

sammen i alle år. Nils Amund bor på Geilo,

men alle ses jevnlig på medlemsmøter i

hjelpekorpset, på vakter og i andre sammenhenger.

Skarverennet har utviklet seg fra å ha med cirka 1000

deltakere, til nå å kunne skilte med mer enn 12 000

glade skiløpere med startnummer på brystet.

Gunnar Herleiksplass har mange års erfaring

og er er en jeger med store kjenntmannskunnskaper.

Han er fast inventar på Skarverennet

og stiller også når alarmen går og erfarne

-hjelpekorpsere trengs.

De tre kameratene er alle vante fjellfolk.

Nils Amund og Gunnar er jegere og Magne

er sauebonde. Dermed er de minst like

godt kjent i sitt område, som en maur i

egen tue.

Skarverennet har utviklet seg fra å ha med

cirka 1000 deltakere, til nå å kunne skilte

med mer enn 12 000 glade skiløpere med

startnummer på brystet.

- Det er artig å få være en del av en så

lang og fin tradisjon, sier Magne.

- Denne helga er hellig! Det er en flott

fjelltur, vi møter mange blide og trivelige

folk og vi har et veldig godt miljø både

i hjelpekorpset og i hele Skarverennsgjengen.

Kun to år har rennet måtte avlyses,

på grunn av grisevær, ellers har

det stort sett vært flotte forhold.

- Ja, med unntak av det første rennet, hvor

tåke og snøvær gjorde at det ble gjennomført

med noen få, før det ble avbrutt, sier

Gunnar.

- Det gikk bra, men den gangen visste

vi jo nesten ikke hva vi gikk til. Magne

og Nils Amund er enig i dette, og tenker

tilbake på alt som har hendt.

- Før gikk vi på ski eller ble kjørt med

skuter ut til de ulike mat-/førstehjelpsstasjonene.

Nå har vi egne skutere og stiller

med disse. Vi kikker ofte på gamle bilder

av Magnussenkjelken og annet utstyr, og

det har vært en enorm utvikling, synes

de to.

- Ingen av oss tre er vel egentlig så veldig

tekniske, men vi har blitt noen racere på

GPS og trackingsystemer. På fjellet bruker

vi veldig ofte mobiltelefon. Dekningen er

god, men vi har også radioer til bruk ved

behov, sier Magne.

Ingen av de tre kan erindre spesielle historier

fra Skarverennet, men gode minner,

sol og fine naturopplevelser vitner vel om

velorganiserte renn i trygge rammer.

- Men, det er klart det har vært både stygge

skader og dødsfall i løypa, og slike episoder

husker man jo godt, skyter Gunnar

inn.

- Likevel er dette tallet lavt sett i forhold

til hvor mange som har deltatt i årenes

løp.

Operativ leder i Geilo Røde Kors hjelpekorps,

Odd Gjestemoen, får ikke fullrost

de tre staute karene sine.

- Magne er vel den som er mest aktiv nå.

Han stiller opp på alle medlemsmøter, tar

rennvakter og er med på det meste. Nils

Amund er trofast på Skarverennet, men

deltar også på andre hjelpekorpsaktiviteter

og tar sine frivillige dugnadstimer i

kiosken vår. Han har også hatt flere lederverv

og har koordinert mye aktivitet opp

igjennom årene. Gunnar har trappet litt

ned nå, men er fortsatt med på Skarverennet

og litt tøffere leteaksjoner. Det er

godt å kunne ringe til erfarne og fjellvante

folk når det røyner på, forteller Odd, som

selv har vært aktiv siden 1967 og har 35

Skarverenn på samvittigheten. Alle fire

har vært med på en rekke større leteaksjoner

og også en evakuering av kolonne

på Hardangervidda. Denne evakueringen

skjedde rett før den store Finseaksjonen

4 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 5


i 1991, hvor 17 personer var savnet, og de minnes at det ble lite

søvn i den perioden.

De tre har svært lang fartstid i hjelpekorpset, og de har vært mentorer

for de som er aktive i dag.

- Nyrekrutteringen går litt i bølgedaler, men nå er det en del nye

på vei inn. Eldre og yngre samarbeider godt, og vi har stor nytte

og glede av hverandre, forteller Magne.

Odd forteller at Geilo Røde Kors har både besøkstjeneste, krise-/

omsorgsgruppe og hjelpekorps og det er mest aktivitet i vinterhalvåret.

De har ei hytte på Grønnebakken som de er veldig stolte

av. Den var ny i 1995, men den gamle hytta ble satt opp allerede

på 50-tallet. I tilknytning til hytta, som har 12 overnattingsplasser,

er det også bygget en kiosk. Den er åpen 10 helger i året, samt i

påsken – og den drives på dugnad. Geilo Røde Kors har en egen

Facebookside, hvor det blant annet ligger mange fine bilder fra

hytta og Røde Kors-aktiviteten der.

- Og når vi blir for gamle til å kjøre skuter, så er det pantekjøringa

som gjelder, humrer Odd.

Geilo Røde Kors fikk inn nesten 300 000 kroner i fjor på å samle

inn flasker fra de 30 containerne som er satt ut. Flaskene kjøres

til et lager, hvor de blir sortert. Pensjonistene står i kø for å bli

med på dette, og det er en sosial oppgave samtidig som det gir

foreningen svært gode inntekter.

Foreløpig har det ikke vært noen stor feiring av verken Skarverennets

40-årsjubileum eller de 120 årene til de tre hjelpekorpskameratene.

Men – Geilo Idrettslag innbyr til en stor jubileumsfest

til høsten – og da vil det forhåpentligvis vanke heder og ære til

noen og enhver.

Bli med på

kampanjen

i sommer

Røde Kors Hjelpekorps, og alle sentrale

aktører på fritidsbåtfeltet, mener det er

viktig å fortsette med det holdningsskapende

arbeidet for sjøsikkerhet. Derfor

gjennomføres det også i år Klar-for sjøenkampanjen

over hele landet, i hele sommer.

Fokus er fortsatt edru båtføring og

målgruppen er i hovedsak voksne båtførere.

Alle lokale enheter kan delta i dette viktige

forebyggende arbeidet. Ved å bruke

materiellet fra kampanjen på arrangementer

dere deltar på eller har ansvar for,

er dere med på å høyne bevisstheten om

farene ved promille på sjøen. Materiellet

er lettfattelig og faktaorientert. Det er de

samme produktene som tidligere, med

unntak av ny quizpremie. Materiell er

gratis og kan som vanlig bestilles fra

AV-OG-TIL fra begynnelsen av mai.

Bestilling gjøres på eget skjema på

www.avogtil.no/kfs (siden er under

endring, ny vil være på plass i siste halvdel

av april). Materiellet sendes ut fra

midten av mai og fortløpende hele sommeren.

De som skal bruke materiellet i

pinsehelga vil prioriteres først.

Nils Amund Thorsrud har ledet hjelpekorpsmannskapene på mange

aksjoner. Han er fortsatt aktiv på Skarverennet, samt stiller trofast opp

som kioskvakt på Røde Kors-hytta.

Magne Eide er fortsatt svært aktiv i hjelpekorpset, og her er han på plass

på årets Skarverenn.

Så deilig med en

tur på sjøen! Vil du

ha et glass vin? Nei, er du sprø?

Jeg kjører jo bil!

Hva er forskjellen

på en bil og en båt?

Noen får andre holdninger til alkohol når de kjører båt.

Er det fordi de ikke tror det er så farlig å være litt pussa på sjøen?

I så fall tar de grundig feil!

www.avogtil.no

klar

for sjøen

Kampanjeperiode:

1. juni til 31. august

Nettside i kampanjeperioden:

www.avogtil.no

Kampanjepartnere: Kongelig Norsk

Båtforbund, Kongelig Norsk Seilforening,

Norges Seilforbund, Sjøfartsdirektoratet

- Vis sjøvett, Politidirektoratet, AV-OG-TIL,

Røde Kors, Redningsselskapet, Kystvakten,

Kystverket, NORBOAT og Oslofjorden båteierunion.

AV-OG-TIL har kampanjesekretariatet.

Kontaktpersoner:

Morten Grøtvedt,

morten.grotvedt@redcross.no

telefon: 22 05 41 68,

og prosjektleder Trude Gaare i AV-OG-TIL,

trude@avogtil.no

mobil: 990 38 302

6 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 7


Sammen om

beredskap

Provinsen Manicaland i Zimbabwe blir årlig rammet av naturkatastrofer som flom og

jordskred. Provinsen har flere aktive beredskapsteam som er ute når krisen rammer,

men nå vil også ungdom på banen.

Tekst og foto: Marte Solberg og Kenneth Aasbak

Årets ungdomsdelegater for Røde Kors Ungdom

befinner seg i Manicaland. I tillegg til at provinsen

årlig blir rammet av naturkatastrofer

som flom og jordskred, sliter flere av provinsens

distrikter også med utbrudd av malaria og

kolera. I tillegg til dette øker stadig antall omkomne

som følge av trafikkulykker. Provinsen

har flere aktive beredskapsteam, som er ute når krisen rammer.

Men nå vil også ungdom på banen.

Ungdomsdelegatene Marte Solberg og Kenneth Aasbak har derfor

i samarbeid med de lokale Røde Kors-frivillige, begynt å utforske

muligheten for å starte opp Røde Kors Ungdoms beredskapsteam.

De unge Røde Kors-frivillige ser for seg at beredskapsteamet

kan bidra med variert kompetanse både i arbeidet med å

forhindre katastrofer og med krisehjelp når katastrofen rammer.

For å sikre denne kompetansen kreves det imidlertid, at de unge

frivillige får grundig opplæring. Zimbabwe Røde Kors tilbyr både

grunnkurs i førstehjelp og kurs i lokalbasert helseopplysning, sykdomsforebyggende

arbeid og førstehjelp (LHSF). Det sistnevnte

kurset er sponset av NorCross og har som mål å mobilisere lokalsamfunn

og frivillige til å bruke enkle verktøy for å møte behovene

i deres egne lokalsamfunn. Lokalsamfunnets aktive engasjement

,medfører økt eierskap og ansvarsfølelse for egen helse.

Røde Kors ungdomsgruppen i Manicaland ønsker å benytte seg

av LHSF-tilnærmingen, i tillegg til at de frivillige går i gjennom

grunnkurs i førstehjelp.

Grunnkurset i Førstehjelp som tilbys her i Zimbabwe er et kurs

som går over 40 timer fordelt på fem dager. Deltakerne får grundig

innblikk i initialvurdering, ABC prosedyren og HLR, samt omfattende

praktisk erfaring med å behandle sår, brann- og bruddskader.

Kurset tar videre for seg kvelning, sjokkskader, epilepsi,

forgiftning, ulykkesforebygging og metoder for evakuering.

Fordelen med dette kurset er at deltakerne får god tid til å sette

seg grundig inn i de forskjellige emnene og får prøvd ut behandlingsmåter

i praksis.

Utfordringen ungdomsgruppen har støtt på ,i forbindelse med

førstehjelpsopplæringen i Zimbabwe, er imidlertid at den er tidog

ressurskrevende. Grunnet den vanskelige økonomiske situasjonen

i landet har få ungdommer mulighet å betale nærmere

300 norske kroner for førstehjelpsopplæring. Mange har heller

ikke tid til å sette til side fem dager til å ta det nødvendige kurset.

I jakten på en løsning delte ungdomsdelegatene sine erfaringer

med 6 timers grunnkurs i førstehjelp fra Norge. Denne opplæringen

er langt mindre tidkrevende og den krever derfor mindre

ressurser, både menneskelige og finansielle. Ideen om å benytte

seg av den norske modellen ble brakt videre til lederen av provinsen,

Mr. Paddington Munjoma. Under sitt nylige Norges-besøk

fikk han, i møte med Norges Røde Kors, bedre innblikk i hvordan

opplæringen organiseres. Tilbakemeldingene så langt har vært

positive både fra NorCross og ZimCross.

Arbeidet er imidlertid bare i oppstartsfasen, og mye gjenstår fortsatt.

Så langt er det fokusert på å utarbeide en klar plan for beredskapsteamet

i nært samarbeid med Taurai Muzvondiwa, en av de

lokale frivillige som har en bachelorgrad i krisehåndtering. Denne

planen inkluderer hvilken tilnærming beredskapsteamet skal forholde

seg til, hva beredskapsteamets rolle vil være og hvilke aktiviteter

som vil være relevante. Planen tar også for seg hvilke interessegrupper

teamet kan samarbeide med. I tillegg til dette har

ungdomsgruppen tenkt på hvilke ressurser, rekruttering og trening

som kreves for å ha et aktivt beredskapsteam.

Nå gjenstår resten av arbeidet for å få programmet på beina: frivillige

må rekrutteres og trenes, utstyr og uniformer må på plass

og planverk må utvikles. Men ungdom i Zimbabwe Røde Kors er

nå et steg videre i prosessen. En prosess som ble muliggjort av

Ungdomsdelegatprogrammet og erfaringsutvekslingen det bidrar

til. Ungdomsdelegatprogrammet synliggjør hvilke ressurser

ungdom sitter på i de ulike lokalforeningene, og har vist oss at

ungdom har mye å bidra med. Det blir spennende å følge utviklingen

og arbeidet med å starte opp Røde Kors Ungdom beredskapsteam.

Men en ting er sikkert: Zimbabwe Røde Kors Ungdom

er beredt!

8 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 9


Verdens råeste

RØFF-camp

Klar for mye opplevelse i sommer?

Gjøre ting som ikke alle de andre i

klassen har gjort?

Tekst og Foto: Martin Alex Nielsen

Verdens råeste RØFF- camp 2013 kommer

til å ha en masse tilbud innen friluftslivsog

førstehjelpsaktiviteter, noe for en hver

interesse og ferdighetsnivå. Utfordre deg

selv med luftige turer eller redningsøvelse

i kaldt elvevann, eller frister det mer med

en rolig padletur og bålkos om kvelden?

Det er rom for å gjøre alt eller bare noe

– DU bestemmer.

Vått og bratt

For RØFF’ere og veiledere vil det være

mulig å ta Våtkort. Våtkort er et slags førebevis

for å kunne drive med kano og kajakk.

Du lærer sikkerhet og kameratredning

knyttet til padleaktiviteter. Det er

ikke bare veldig nyttig, men livsnødvendig

å kunne komme seg effektiv ut av en kajakk

hvis den skulle kippe.

Våtkort-testen er en del av kurset som

går over to dager. RØFF’ere som deltar

må være minimum 16 år og ha padlet

tidligere.

For dem som ikke kan eller vil ta Våtkorttesten

blir det også gode muligheter for

bare å prøve seg på padleaktiviteter. Her

kan alle være med uansett alder. Du bør

ha padlet før.

Hvis du aldri har tatt i en åre finnes det

også muligheter for å teste ut dette. Lær

deg å manøvrere en kano på en stilleflytende

elv og kameratredning. Dette er

også en glimrende unnskyldning for å

komme seg i vannet, på forhåpentligvis

varme dager, i nord. Husk badetøy.

Blir det for mye vannplasking blir det rik

mulighet for å prøve seg på klatreaktiviteter.

På samme måte som Våtkortet er

lappen til kano og kajakk, er Brattkorttesten

lappen til klatring.

Her lærer du å knyte deg inn i tau, hvordan

gjøre kameratsjekk, sikring av din

klatrekompis og fall. Det kan hende det

kiler i magen, men det er garantert at

tauet holder – det holder et tonn. Du må

være minimum 16 år for å ta Bratt-korttesten

og ha prøvd deg på innendørsklatring

før.

Hvis du føler deg litt for usikker på å ta

Brattkort-testen, er det mulig å prøve seg

på helt grunnleggende klatring. Alle kan

være med her.

Fang en fisk – få mat på bål

Hvorfor kjøpe en kjedelig pølse på butikken

når du kan fange verdens beste fisk i

elva?

Lær deg å fiske og bli selvforsynt med mat

neste gang du skal med RØFF’erne på tur.

Det handler ikke kun om å tre en mark på

en krok. Du må også planlegge hvor fisketuren

går, hvilket utstyr du må ha med, må

du stå midt i elva og kanskje ha flyteplagg

på deg? Litt planlegging krever en fisketur,

men ikke mer enn at alle klarer det.

Ta med eget fiskeutstyr.

Fluefiske er for fisking hva telemark er for

ski: vanskelig, men utrolig stilig og moro

når man først får det til. Og det gjør du. Du

lærer deg kasteteknikk, valg av fluer, valg

av snøre. Når du drar tilbake fra Verdens

råeste RØFF-camp vil du kunne fortsette

med å øve deg på fluefiske hjemme.

Ut på tur….

Vi har hørt den så mange ganger, men

stemmer det ikke at man blir litt mindre

sur på tur?

Bli med å planlegg din egen tur sammen

med andre. Alle kan og bør være med.

Dette er super nyttig kunnskap når du

senere skal planlegge tur sammen med

andre i din lokale RØFF.

Kanskje får du lyst til å ta ledelsen? Lær

om spor og sportegn, flora og dyreliv, kart

og kompass, GPS, stein og fjell, orientering,

fotografering, ly og leir.

Klarer du fortsatt ikke å sitte stille etter

noe av de mindre turene, er det mulig å

bli med på topptur til Istind. Toppturer har

mer oppoverbakke, men utsikten er også

tilsvarende heftigere. Har du hatt kikk på

topper lenger – nå har du sjansen for å

dra dit.

Quiz, rundløype og førstehjelp

Hvis det er en ting som RØFF’ere bør

kunne, så er det førstehjelp. Kan du det

ikke enda har du nå mulighet for bli utfordret

på det du kan eller bare lære mer. På

rundløype med førstehjelpe blir du testet i

HLR, spjelking, hvordan stoppe blødninger,

hvordan forholde seg til kvelning. Er du

lur kan du jo begynne å øve deg allerede

nå.

For RØFF-veiledere blir det anledning til å

ta norsk grunnkurs i førstehjelp. Dette er

viktig for å kunne iverksette nødvendig

førstehjelp i forbindelse med RØFF-aktiviteter.

Det vil bli avholdt veiledersamling i

løpet av helgen. Dette er en viktig arena

for å utveksle erfaringer med andre RØFFveiledere.

Det vil også bli quiz, rundløyper i friluftslivsaktiviteter,

og i tillegg til disse aktivi-

tetene blir det selvfølgelig også masse tid

til å gjøre ting du selv har lyst til alene eller

sammen med andre. Du kan rett og slett

også risikere å få nye venner.

Natur- og friluftsopplevelser vekker ekte

følelser. Mennesker er skapt for å være ute,

og ofte er det det vi opplever ute sammen

med andre vi husker best. Nord- Norge

på sensommeren er en heftig opplevelse

med laaaange dager og lyse kvelder, og

mulighet for å oppleve alt fra stekende

varme til snøvær. Mange flere gode grunner

til å være med, og fakta om leiren

finner du i invitasjonen,

www.røff.com/blogg

10 HJELPEKORPS | 2 | 2013

HJELPEKORPS | 2 | 2013 11


Når er godt nok bra nok?

Når ressursgruppene driver med utviklingsarbeid, gjør de det grundig. Hele helgen

8. - 10. mars ble brukt på reviderings- og oppfølgingsarbeid. Men kan et resultat bli

for bra?

Tekst: Martin Alex Nielsen

Foto: Sven Bruun

Stemningen er lettere trykket,

anspent. Det prates. Prosessen

har ikke vært bra. Det vil gå ut

over kvaliteten på arbeidet til

ressursgruppene, de vil miste kontrollen

med jobben de utfører.

Det var på fellessamlingen for ressurgrupper

og landsråd vinteren 2012 at landsrådet

kunngjorde at medlemmer fra landsrådet

skulle ha lederrollen i ressursgruppene.

Dette for å sikre leveransene og opprettholde

en tettere kontakt mellom landsråd

og ressursgruppene.

Et år senere. Igjen har landsråd og ressursgrupper

samlet seg på Gardermoen. Det

har skjedd flere endringer. En av dem er

stemningen i lokalet hvor landsrådet og

medlemmene av ressursgruppene er samlet.

Den er lettere, mer løssluppen, positiv.

Ledelse eller fag

Målet med den nye organiseringen har

vært tettere kontakt mellom ressurgrupper

og landsråd, samt å sikre at ressursgruppene

leverer og utarbeider faglige innspill

og anbefalinger til bruk i kursinnhold,

operative metoder og prosedyrer for

bruk i Røde Kors Hjelpekorps.

Det ble også sett på som viktig at ressursgruppenes

forvaltning av fagområdene

resulterte i konkrete og anvendbare resultater

som de lokale hjelpekorps kunne

bruke, samt å høyne kompetansen hos de

mange, ikke bare spisse hos de som allerede

er gode.

I tillegg var tanken at selv om den formelle

lederen av ressursgruppene var en del av

landsrådet kunne det ved behov også oppnevnes

en faglig leder, noe de fleste av

ressursgruppene har gjort.

Lederen har dermed hatt som oppgave

å drive frem fagutviklingen, ikke å være

fagperson på et gitt område. Ledelsesstrukturen

skulle sikre god produktivitet

etter egne planer og bestillinger.

I lokalet på Gardermoen åpner Landsrådsleder

Ole Gladsø for kommentarer fra de

tilstedeværende rundt hvordan resultatet

av den nye ledelsesstrukturen har vært.

Klare bestillinger, enklere jobb

Tilbakemeldingen fra ressursgruppene er

mange, og de flest positive. Noen følte at

det var god progresjon i deres respektive

gruppe og at det var positivt å ha med et

medlem fra landsrådet, men var samtidig

skeptisk til at lederskapet for ressursgruppen

skulle ligge hos landsrådet. Andre

uttalte at de jobbet like bra og produktivt,

men at forskjellen har vært et større

leveringspress, hvilket ble oppfattet som

positivt.

Et ønske om tydeligere rolleavklaring var

et annet ønske. Røde Kors kan til tider

oppleves som veldig byråkratisk, noe

den nye organiseringen av ressursgruppene

har støttet opp om. Det var ulike meninger

om lederens rolle. Der hvor noen

mente at det var viktig å ha en leder med

fagkunnskap, var det flest tilbakemeldinger

på at lederens rolle har vært å lede

– fagkunnskap har vært sekundært, dette

skulle fortsatt være ressursgruppenes

primære funksjon. Hvis lederen konsentrerer

seg om å lede og ta seg av det administrative,

vil dette gi plass til at medlemmene

av ressursgruppene får tid til å

konsentrere seg om fag. Dessuten har

bestillingene fra landsrådet til ressursgruppene

vært tydelige. Flere har opplevd

at dette har gjort jobben lettere for

ressursgruppene.

Fra landsrådets side ble det kommentert

at den nye organiseringen har tvunget

medlemmene av landsrådet til å ta en mer

aktiv rolle i forhold til ressursgruppene,

noe som også har blitt oppfattet som

positiv.

Når er godt nok bra nok?

Medlem av landsrådet, Kjetil Pettersen,

spurte i sitt innlegg om hva som er «godt

nok». Han kalte med all respekt og et

glimt i øyet medlemmene i ressursgruppene

for «fagidioter»: de vil det beste for

faget sitt.

Men samtidig lurte han på hva som er optimalt?

Hva er realistisk? Hva er godt nok?

Hva er trygt nok?

Hensikten er ikke å slutte med å stille krav

til medlemmer i hjelpekorpset. Politiet og

andre redningsetater har noen forventninger

til Røde Kors Hjelpekorps, til kompetansene

våre og derfor må det stilles

noen krav til hjelpekorpsene. Ressursgruppene

må tenke på at de skal produsere

ting som også kan brukes, selv i de minste

korpsene rundt i landet.

Fra salen kom det spørsmål om ikke

hjelpekorpsene da vil oppleve at folk faller

fra på grunn av mangel på faglig utvikling,

hvis kravene senkes for mye.

- Man trenger å bruke hue og sunn fornuft

i forbindelse med hver eneste aksjon.

Noen korps opplever at ingen medlemmer

ønsker å ta hjelpekorpsprøven.

Samtidig er det kanskje nettopp disse

medlemmene de eneste korpslederne tør

sende ut i det verste været. Realkompetanse

bygges ikke nødvendigvis opp gjennom

kursing, sier Kjetil Pettersen.

- Det er ikke lett å svare på hva fasiten er.

Noen ganger kan det virke som det finns

et informasjonsproblem, ettersom

medlemmene tror at den «gamle» hjelpekorpsprøve

er helt ulik fra «den nye», sier

Pettersen.

Hans Alvin Wahl er ansatt i Hjelpekorpssekretariatet

med ansvar for utvikling av

opplæringsmateriell i Røde Kors Hjelpekorps.

I følge ham handler det om hvordan

for eksempel grunnopplæringen

fremlegges.

- Mange medlemmer, som har vært i

Røde Kors Hjelpekorps lenge, protesterer

over at det finns en grunnopplæring, samtidig

er nye medlemmer overveldet over

at de som nye medlemmer i hjelpekorpset

får all denne kunnskapen servert – rett i

fanget.

I følge Wahl handler det om å se mulighetene,

ikke kun umulighetene. Se opplæring

som et gode, ikke kun et hinder.

12 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 13

NM, RICE

Å være på samling med alle ressursgruppene

samlet på et sted, er som å være tilbake

på skolebenken i en eksamenstid:

diskusjoner og faglig utvikling fyker frem

og tilbake over bordene i arbeidsrommene.

Det hersker en stemning av, vel,

faglighet. Man kjenner at det er «fagidioter»

som er samlet og får lov til å utfolde

seg på områder de kan og vil best.

I ressursgruppe førstehjelp jobbes det

med revisjon av idrettsskadekurset.

- Erfaringer fra de siste åra med kurs

danner grunnlaget for det arbeidet som

nå pågår. Vi er kommet forholdsvis langt

og det blir kjørt en delvis pilot på Stavern

nå i mai. Kurset vil bli justert og jobbet

mer med før det blir sendt ut på høring.

Fullstendig gjennomarbeidet og revidert

kurs satser vi blir klart til publisering innen

utgangen av 2013, forteller faglig leder

Elin Seim.

Jane Vammen i ressursgruppe førstehjelp

supplerer:

- Kursplanen for idrettsskadekurset blir nå

revidert. Den siste ble revidert i 1997, så

det er på tide. Det er ikke enkelt. Det har

skjedd mye innen forskningen: hva man

behandler med, hvordan og hvorfor.

Videre er RICE-prinsippet nå også med i

Grunnopplæringen. Det har det ikke vært

tidligere. RICE har overtatt for CRIE (se

«Hjelpekorps» 3/2012 s. 14 red.anm.)

Også revisjon av regelverk til NM står på

programmet.

- Ressursgruppe førstehjelp er involvert i

dette arbeidet. Både med regelverk, og

revisjon av “dreiebok” for arrangøren.

Observasjonsarbeid ved tidligere NM,

samt rapporter fra arrangørene de siste

åra har gitt oss et godt bilde av hva som

bør justeres, forteller Seim.

Det er nå stort fokus på å få til en elektronisk

plattform for RKH.

- I første omgang prioriterer vi å få gjort

den teoretiske førstehjelpsprøven elektronisk.

Deretter vil man utvide mulighetene

med både fullstendig hjelpekorpsprøve,

utsjekkslister og en instruktørdatabase.

Dette står høyt på “viktiglista”

ettersom vi mener dette vil gi gode synergieffekter

for både distriktledd og ikke

minst det enkelte hjelpekorps, forteller

Seim.

Arbeidet med revisjon av videregående

førstehjelp er i gang, noe som har vist seg

å være et forholdsvis omfattende arbeid.

- RGF har vært i dialog med ressursgruppe

transport- og ambulanse angående grensene

mot ambulanseutdanningen. God

dialog har ført oss et skritt nærmere et

rammeverk for et nytt og revitalisert kurs.

Erfaringer fra gjennomførte kurs de siste

10 årene er i hovedsak grunnlag for revisjonen,

samt at nytt kurs skal samsvare

med “kvalifisert nivå” som allerede er

revidert.

Klasse S og avgiftsfritak

Jeg får tak i Lars Ove Flaten imellom slagene

på arbeidsrommene. Også ressursgruppemedlemmer

må ha mat.

- Som mange kanskje har fått med seg er

Røde Kors Hjelpekorps blitt godkjent som

instruktør i klasse S – skuter. I ressursgruppen

følger vi opp hvordan kursene faktisk

fungerer. Det har vært mye jobb med å

få på plass kurset slik det er nå, så det er

viktig å få fulgt opp og eventuelt justert

der det trengs, forteller Lars Ove Flaten.

- Dessuten diskuterer vi muligheter for

avgiftsfritak på ATV, og bruk av ATV til

pasienttansport. Det handler om at vi må

kartlegge kravene, se på muligheter, og

komme med noen anbefalinger, forteller

Flaten.

Kravene og mulighetene er en blanding

av det faktiske regelverket man er nød til å

forholde seg til, det vil si lover og forskrifter,

mens anbefalinger er noe hjelpekorpsene

kan benytte seg av.

- Ambulansepersonell-kurset står foran

en revidering, også i sammenheng med

opplæringsplanen. Det er over 10 år siden

kursert sist ble revidert, så det er på tide

med oppdateringen, forteller Flaten.

vAnn B C

I ressursgruppe vann holder man på å utvikle

kursmateriell til kvalifisert nivå Elv

og kvalifisert nivå Vann, i tillegg til en

spesifisering til krav for staben på dagens

gjeldende c-kurs elv.

Videre holder man på å arrangere en

vannredningskonferanse (se annonse på

side 45.

- Konferansen er tenkt som en fagkonferanse

om redning i både sjø og elv. Den vil

bli avholdt i Stjørdal (ved Værnes flyplass)

6. - 8. september. Den vil inneholde temaer

som er aktuelle innen søk og redning i

elv/sjø, samt ha med praktiske demonstrasjoner

innen både sjø og elv, forteller

medlem av ressursgruppe vann Bjørn

Midtskog.

Regelverkets kapittel om vannredning er

på programmet og det planlegges en utstilling

om vannredning på den sentrale

Hjelpekorpskonferansen i juni.

Jeg forlater arbeidsrommet til ressursgruppe

vann mens de sitter og diskuterer

hvor lang tid det tar før en druknet person,

etter å ha sunket til bunns, vil flyte

opp til overflaten igjen. Er det saltinnholdet

i vannet, kanskje hvor mye personen

har spist før vedkommende omkom. De er

tydelig engasjerte, og det har noe å si for

hvor man skal lete etter en druknet.

Ressursgruppe skred

Kvitt kort kom opp i ressursgruppe skred

for noen år tilbake. Nå har utviklingen av


Kvit kortet kommet såpass langt og man

jobber med å få det inn i en kurs-mal.

- Kvitt kort er et kursopplegg som skal

sikre at alle som deltar på aksjoner som

involverer redning i skred har de grunnleggende

ferdighetene som trengs om

snø og terreng, søk, funn og organisert

redning. Kvitt kort kan avholdes som

korte dagskurs eller på korpskvelder,

forteller medlem av ressursgruppe

skred Jan Peder Hoggen.

Hensikten med Kvitt Kort er å sette en

minimumsstandard for hva en hjelpekorpser

bør kunne om skred og å antyde

noe om opplæring/trening til dette. I

skrivende stund er dette arbeidet i en

sluttfase hvor det skal implementeres i

opplæringsplanen.

Kravspesifikasjon og retningslinjer på

hvem som kan kalle seg Røde Kors Skredgruppe

er ferdiggjort.

- Det er nå prosedyrer for hvordan man

blir godkjent og kan kalle seg Røde Kors

Skredgruppe. Prosedyren er nå også tatt

inn i regelverket for Røde Kors Hjelpekorps,

forteller Hoggen.

Dessuten har ressursgruppe skred vært

aktive i debatten rundt utforming av tekst

til NVE’s skredfareskala slik at den gir

sikrest mulig ferdselsråd.

Samband

Ressursgruppe Samband er involvert i

utrullingen av Nødnett. Men dermed betyr

det ikke at de er koblet av andre sambandsrelaterte

oppgaver.

- Lokale korps må fortsatt ta kontakt med

ressursgruppa når det gjelder spørsmål

rundt analog samband. Ressursgruppa

skal fortsatt ha en supportrolle innen

dette, forteller leder for ressursgruppe

samband og medlem av landsrådet Lars

Molstad.

I forbindelse med utrullingen av Nødnett

vil det fortsatt være områder som ikke har

dekning av Nødnett. Her vil analog samband

fortsatt være nødvendig.

- Det er landområder som er fjerne fra

infrastruktur. Nødnett basestasjoner er

avhengig av energi for å kunne være i

drift. Det vil være øde områder hvor dette

kan være vanskelig å få til. Derfor vil VHF

fortsatt være aktuelt, samtidig med at det

også vil ta noe tid før Nødnett er fullstendig

utrullet, sier Molstad.

Det er oppnevnt en prosjektgruppe, som

det meste av ressursgruppa er en del av.

Utrullingen av Nødnett er et prosjekt som

går utover landsrådsperioden, så selv om

sammensetningen av ressursgruppa skulle

endre seg med et nytt landsråd, så vil prosjektgruppen

være den samme til Nødnett

er ferdig utrullet i Røde Kors Hjelpekorps.

Det vil bli sendt ut informasjon om Nødnett

i det månedlige Infobrev for Hjelpekorps.

- I tillegg til Nødnett jobber ressursgruppe

også med «vanlige» ting som

oppdatering av kurs og regelverk, ting

som skal vedlikeholdes løpende, og nå

også harmoniseres med Nødnett. Nødnett

vil få 79% dekning, så det vil fortsatt være

21% med hvite flekker på kartet, og det

er ofte der hjelpekorpset skal hente folk.

Dette er ikke helt sikkert før Nødnett er

ferdig utrullet. Men i disse områdene må

det fortsatt eksistere løsninger for radiosamband,

sier Molstad.

Ressursgruppe Samband har et felles

kontaktpunkt, som når frem il alle medlemmene

i ressursgruppa:

ressursgruppe.samband@redcross.no

Ettersøkning

Neste gang du skal på kurs i ettersøkning,

tenk over hvor mange timer med arbeid

som ligger bak. Ressursgruppe Ettersøkning

har jobbet med opplæringsplanen

for kursene KSOR og LSOR (Kvalifisert Søk

og Redning og Lagledelse Søk og Redning).

I følge faglig leder i ressursgruppa,

Kenneth Gulbrandsøy, er opplæringsplanen

nesten ferdig.

- Det er mest pedagogisk renskrivning

som gjenstår. Den siste finpussingen vil

løfte opplæringsplanen fra godt til meget

godt, og den forventes ferdig i løpet av

3. kvartal, sier Gulbrandsøy.

Det er startet opp en arbeidsgruppe som

skal jobbe med et kurs i orientering, kart

og kompass. Arbeidsgruppen består blant

annet av Tor Arne Hegna og Kjersti Løvik

med Kenneth Pettersen som leder.

- Hverken Tor Arne eller Kjersti er medlemmer

av ressursgruppa, men kan fagfeltet

veldig bra. Det er en praktisk hensikt med

kurset: det er trening i bruk av kart og

kompass som er fokus. Det er forespurt

om opplegget kan ferdigstilles innen

utgangen av 2013, men dette er nok litt

vel optimistisk, sier Gulbrandsøy, som dog

understreker at det har høy prioritet.

Bakgrunnen for å lage et slik kurs innen

orientering, kart og kompass er at det i

samfunnet oppleves en stadig redusering

i kunnskap om orientering.

- Det merkes på rekrutteringen til hjelpekorpset

at for mange har for lite erfaring

med orientering. Det betyr at Røde Kors

bruker for mye tid på å heve nivået innen

orientering ved å putte det inn i kurs om

søk og redning. Orientering er en viktig

forutsetning for å kunne drive med søk og

redning, og orienteringskunnskaper bør

være på plass før folk deltar på kurs i søk

og redning, sier Gulbrandsøy.

Ellers er ressursgruppa ved faglig leder

representert i en arbeidsgruppe som jobber

med de nasjonale retningslinjene for

søk etter savnet på land.

- Arbeidsgruppen er oppnevnt av

Nasjonalt Redningsfaglig Råd. Arbeidet

går fremover og de nasjonale retningslinjene

skal leveres til høsten, forteller

Gulbrandsøy.

Nasjonalt Redningsfaglig Råd har som

mål å være et organ for å utvikle og styrke

samhandlingen mellom sentrale aktører

i den norske redningstjenesten. Både

redningsetatene og de frivillige redningsorganisasjonene

sitter i rådet.

- Retningslinjene består av to deler: del 1

som går på taktisk metode og del 2 som

handler om organisering. Det viktigste

nå er taktikken, og arbeidsgruppen har

kommet langt i arbeidet med dette.

Alle parter, det vil si redningsetatene

og FORF-organisasjonen, har hatt et likt

utgangspunkt og kommet langt for å

enes om en felles modell for søksplanlegging

og taktikk. Dette er gode nyheter for

savnede, sier Gulbrandsøy.

Utover dette har ressursgruppa flere

andre prosjekter på gang, blant annet et

internasjonalt prosjekt, hvor man ønsker

å samarbeide med Island om utveksling

av erfaring. Prosjektet vil bli konkretisert

mer etter hvert.

Ressursgruppe Ettersøkning kan

kontaktes på mail og facebook:

Facebook: https://www.facebook.com/

groups/rge.hjelpekorps/

E-post til Ressursgruppe Ettersøkning:

rge@hjelpekorps.org

Røde Kors og Stormberg

I januar 2010 inngikk Røde Kors og Stormberg et fire-årig samarbeid. Gjennom samarbeidsavtalen ønsker Stormberg

å støtte spesielt opp om det viktige sjø- og fjellredningsarbeidet som utføres av Røde Kors Hjelpekorps, samt bidra

økonomisk til at Røde Kors kan få økte muligheter til å drive humanitært arbeid. Samarbeidet skal bidra til å heve

Stormbergs kompetanse og forståelse for humanitært arbeid, kunnskap om humanitære og sosiale forhold, og gi økt

kunnskap om Røde Kors sin virksomhet.

Du kan lese mer om panteordningen på

www.stormberg.no

Visste du at….

• Reklamasjoner Stormberg mottar fra sine Kunder, og de

brukbare plaggene som kommer inn til Stormberg gjennom

panteordningen, får forlenget levetid i Latvia?

• Gjennom Stormberg sitt samarbeid med Røde Kors

Halden og lokalt Røde Kors i Latvia, gis det brukte sportsog

turtøyet til fattige barn og voksne som ikke har penger

til å kjøpe klær. Dette er plagg som i andre tilfeller ville

blitt kastet i Norge, men som nå får et nytt liv et annet

sted. Samarbeidet med Røde Kors bidrar til at produktene

ikke blir solgt til oppkjøpere av brukte klær, og sikrer at

klærne gis direkte til mennesker som ikke har penger

til å kjøpe klær på vanlig måte. Dermed reduseres ikke

markedet for lokale klesfabrikker og –butikker i Latvia,

selv om Stormberg gir bort bruktklær.

14 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 15


En mangfoldig

hjelpekorpser

Tekst: Wilmine Vaagen/Sidsel Hansen Persson

Foto: Kim Ankersten

Para startet i hjelpekorpset for ni år

siden. I dag er han hovedinstruktør i

Eidsvoll og Hurdal Røde Kors Hjelpekorps

og Styremedlem i Eidsvoll og

Hurdal Røde Kors. I Akershus Røde Kors

Hjelpekorps er han hovedsensor, og i

Akershus Røde Kors er han kursholder.

Han har aldri vurdert å bytte aktivitet!

Hjelpekorps er aktiviteten han tror vil

rekruttere flest innvandrere i fremtiden.

Hvorfor ble og forblir du i hjelpekorpset?

Jeg ble tatt i mot på en god måte i starten, og jeg ble raskt tilbudt

både kurs og tildelt ansvar. Det var avgjørende for min motivasjon!

Jeg fikk ansvar som fagleder depot- og samband. Siden har

jeg fått utvikle meg faglig. Først ble jeg instruktør, og så instruktørleder

(2006-2013). Jeg har også utviklet meg som leder gjennom

LOUP-programmet. Hjelpekorps er mest attraktivt for meg:

man får være med på å redde liv! Jeg har vært mest aktiv som

førstehjelpsinstruktør, det er forutsigbart og passer best med

min jobbsituasjon.

Hvordan kan hjelpekorpset rekruttere

innvandrere?

Når jeg holder kurs i førstehjelp, forteller jeg alltid om muligheten

for å bli frivillig i Røde Kors. Det er en god rekrutteringsmulighet.

Jeg har undervist eksterne grupper, alt fra skoler, barnehager,

industri, idrettslag, dansegrupper etc. hvor jeg også treffer innvandrere.

Ved mange av Røde Kors sine omsorgsaktiviteter er

innvandrere brukere, og flere kan bli gode frivillige ressurser om

de får informasjon om muligheten. De vil nok interessere seg for

å bidra frivillig i aktiviteten de allerede bruker selv.

Hvordan kan hjelpekorpset

beholde innvandrere?

Det er veldig viktig. Generelt sett: det viktige er ikke bare å rekruttere,

men å ta vare på de som melder sin interesse. Rask oppfølging,

god mottakelse og tilbud om kurs i ønsket faglig retning er

avgjørende. En fadderordning kan være bra. Innvandrere kan

trenge noe mer oppfølging for å finne seg til rette i miljøet på

grunn av annet morsmål og annen kulturell bakgrunn. Tildeling

av ansvar bør gis til de som er interessert og vurderes som

egnede. Da er gode norskkunnskaper et kriterium fordi kommunikasjon

er essensielt. Det er mye innvandrere kan bidra med

uten å kunne perfekt norsk. Av Røde Kors aktivitetene tror jeg

hjelpekorps vil tiltrekke flest innvandrere fordi det gir så mange

valgmuligheter: livredning i vann, leteaksjoner, undervisning og

ambulansekjøring for å nevne noen.

Er du i Røde Kors om 5 år?

Helt klart, men jeg vet ikke i hvilken funksjon.

Det avhenger hvor mye tid jeg har!

FAKTA

Navn: Para Paranthaman (43)

Bakgrunn: Fra Sri Lanka

I Norge:

Siden 1991. Bodd ni år i Tromsø, tre år i England

og flyttet til Eidsvold i 2003

Aktiv: Eidsvold og Hurdal Røde Kors Hjelpekorps siden 2004

Utdanning: Bachelor of Sciences in Computing (dataingeniør)

(England) og flere studier innen sikkerhet

Arbeid:

Seksjonssjef Security i AVINOR

Sivilstand: Gift, ett barn på 13 år

NM for Hjelpekorps 2013

Hva visste du om Røde Kors før du selv ble aktiv?

Fra borgerkrigen i Sri Lanka var jeg godt kjent med arbeidet til

Røde Kors. Jeg kjente også til aktivitetene som Røde Kors gjør på

integreringsfeltet fra mitt tidligere arbeid i helse og sosialavdeling

i Tromsø kommune.

Hvorfor meldte du deg som frivillig?

I 2004 ble familien min i Sri Lanka rammet av tsunamien, og det

var årsaken til at jeg meldte meg inn i Røde Kors. Jeg ville hjelpe

de som trenger det, samt gi noe tilbake til samfunnet. Jeg skrev til

Røde Kors og fikk en telefon tilbake kort tid etter.

Hvorfor valgte du hjelpekorps?

Jeg kjente ikke til hjelpekorpset da jeg skrev, men det var Roy

Kvamme, daværende hjelpekorpsleder i Eidsvold og Hurdal Røde

Kors som ringte meg, og han som fulgte meg opp. Til første medlemsmøte

ble jeg kjørt til Røde Kors huset av Roy. Det var heller

hjelpekorps som valgte meg, kan du si.

NM for Hjelpekorps 2013

arrangeres i Oslo

30. august – 1. september

- Invitasjonen har gått ut til distriktene og vi ser frem

til et bra arrangement. Ringløypen avholdes i Frognerparken,

og overnatting og NM-banketten blir i området

omkring Majorstuen, forteller leder for NM-komitéen

Karina Spilde.

Det legges opp til et kompakt arrangement hvor det

vil være gangavstand mellom overnatting, bespisning,

ringløype og NM fest, noe som gjør at det vil være lite

brukfor bil i løpet av helgen.

Nattorientering vil foregå i Nordmarka, og ringløypen

foregår i Frogner parken.

Påmeldingsfristen for lag var 20. juni, mens fristen

for supportere er 1. august.

All informasjon til både lag og supportere vil

fortløpende bli lagt ut på vår hjemmeside

www.nm-hjelpekorps.no

Spørsmål kan rettes til hovedkomiteen på

nm@orkh.no, eller leder Karina Spilde, tlf 905 79274.

16 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 17


Veteranen

som ikke

takker av!

Tekst: Anne Linckert

Foto: Anne Linckert og Bodil Flåtsund

Skolekameraters innsats ga

inspirasjon

- Den gufne stemningen glemmer jeg

ikke, sier Bodil.

Vi er i 1950. Ved Holtsås i Telemark har Sørlandsekspressen

kollidert med to løpske

godsvogner. Fjorten av totalt tjue mister

livet. Klassekamerater av Bodil er i hjelpekorpset

og blir innkalt til vakt. Bodil forteller

at da de gjorde seg klare til å rykke

ut, fulgte alle andre alvorstungt med i forberedelsene.

- Denne opplevelsen er nok hovedårsaken

til at jeg senere ble med i Hjelpekorpset.

Jeg ble nysgjerrig på hva dette var for noe.

I 1952, samme år som Hjallis gjør rent bord

med gull i Oslo OL og Hjelpekorpset åpner

den første informasjonssentralen på Gol,

tar unge Bodil hjelpekorpsprøven, og innrulleres

året etter.

Lang erfaring – en viktig ressurs

Noen lurer kanskje på om man kan bli for

gammel til å være hjelpekorpser.

- Jeg kjenner jo egne begrensinger, og

kan dessverre ikke være like aktiv i aksjoner

ute. Men med lang erfaring er det

likevel mye jeg kan bidra med! Det er kun

et par år siden jeg var ute på leting. Og jeg

er på kommunens vaktliste, forteller Bodil.

- Under en brann i et studenthus sist

helg, ble lokallaget bedt om å bidra. Jeg

var tredjemann på plass på Røde Kors

Huset, for å hjelpe til med forpleining til

studentene, fortsetter hun. Kriseteam fra

kommunene var også tilsted. Hos oss fikk

studentene mat, klær, praktisk hjelp og

noen å prate med. Bekymrede studenter

trodde de hadde mistet alt. I ettertid viste

det seg heldigvis at eiendeler ble reddet,

avslutter Bodil.

Motivasjon i humanitet

og samhold

Hun forteller at gleden ved å hjelpe sårbare

mennesker, holder motivasjonen

oppe.

- Å finne denne ene personen som har

gått seg vill, alle oppdragene som betyr

så mye for de vi hjelper, og ikke minst

familiene deres. Denne følelsen er verdt

alt, sier Bodil.

- Jeg husker spesielt en stygg bussulykke

i Brevik i 1959. Førtito unge rekrutter var

på vei hjem til Evjemoen, fra VM i Oslo.

Tre omkom på stedet. Jeg ble bedt om

å skaffe noen jenter som kunne stille på

sykehuset, til de kom inn. Køen av bårer

var lang. Og vår innsats ble satt pris på!

Men hjelpekorpset blir jo også en livsstil,

understreker hun. Tre døtre og en mann,

Bodil anno 2013

I 60 år har Bodil Flåtsund (81) gjort tjeneste i Porsgrunn Røde Kors Hjelpekorps. Av andre

gis hun merkelappen «primus motor». En beskjeden Bodil nøyer seg med å konstatere

«jeg har vel klart å få med meg det meste». Innsatsen er belønnet med Norges Røde Kors

Hjelpekorps Fortjenestemedalje i 1982 og Æresmedlem i Porsgrunn Røde Kors Hjelpekorps

i 2001.

som også var engasjert i lokallaget, måtte

dele Bodil med utallige dugnads- og vakttimer.

- Det hendte vaskebøtta ble stående midt

på gulvet, fordi korpset krevde sitt. Men

heldigvis hadde jeg en mor som stilte opp

som barnepasser.

- Det mest uvanlige oppdraget vårt var

nok å samle mink i Bamle. Burene hadde

rast sammen og rømlingen måtte finnes.

Små hoder tittet opp fra snøen da vi

startet «redningen», minnes hun. Ingen

skal si at Røde Kors ikke har hjerterom for

de firbente også.

Med god selvinnsikt på egne begrensninger

i skisporet, fikk andre ta fjellvaktene.

- Ellers har jeg stilt opp på det meste av

vakter. Det er mange gode minner fra

blant annet badevakter på Olavsberget og

sommervakt på Hydrostranda (tok en hel

uke, og familiene ble ofte med).

- Vi var oppfinnsomme i å skaffe midler,

enten det var å samle inn papir, stable

Ringnes flasker eller selge porselensplatter

til inntekt for nytt hus. På det meste

bidro vi til 42 tonn papirinnsamling. Det

var ikke uvanlig at vi holdt på til tre på

morgenen, minnes hun. Dugnaden viserresultater.

Røde Kors huset er stort og funksjonelt.

De har ordnet drifts og utstyrsmidler. Alle

dugnadene har dessuten en viktig funksjon,

utover å skaffe midler, poengterer

Bodil. De skaper viktig samhold i tider

hvor det ikke skjer noe.

Den spede start

Utviklingen og behovet for Hjelpekorpset

speiler samfunnet. Andre verdenskrig og

okkupasjon skapte store humanitære behov

i befolkningen. Porsgrunn korpset ble

stiftet i 1944.

- Samtidig forsvant flere av korpsgutta

på «skauen» eller til Sverige, sier Bodil.

Damene hadde sanitetsvakt i bomberommene

og drev korpset, fortsetter hun. En

stund etter freden uteble oppgavene og

medlemmene forsvant.

- Heldigvis tok Roverspeiderne tak i rekrutteringen

i 1947. De gikk inn som medlemmer

i korpset. Så da jeg ble med i 1953

hadde rekrutteringen heldigvis tatt seg

opp.

- Det var ikke mange kvinner i ledelsen

da jeg startet, minnes hun. For selv om

damene var bærebjelken under og like etter

krigen, betydde ikke dette at de fikk

lederverv. Bodil startet i verv som sekretær.

Men ute på oppdrag var vi alle hjelpekorpsere,

uansett kjønn. Selv om gutta

nok trivdes best med å kjøre, mens vi

damene måtte ta beina fatt, sier hun med

et smil. Etter hvert slapp kvinnene til i

verv, understreker hun. Jeg har vært både

formann og korpsleder i Porsgrunn Røde

Kors Hjelpekorps, ordstyrer på årsmøter

og hatt ulike instruktørverv.

Utviklingen i hjelpekorpset

- Før UMSens tid var varsling knyttet til en

alarmplakat som ble delt ut til myndighetene.

Den inneholdt fire til fem navn.

Plakaten ble oppdatert ved årsmøtene.

Både lensmann og sykehus var utstyrt

med denne, forteller Bodil.

- Og så hadde vi interne alarmplakater

som selvfølgelig innehold flere navn. På

et tidspunkt hadde vi også to separate

planer for kvinne tropp og herre tropp,

fortsetter hun. Hun forteller videre at

de færreste hadde telefoner før begynnelsen

av 50 tallet. - Ved ett tilfelle ble jeg

oppringt av Lensmannen i Eidanger. Han

hadde ikke fått fatt i korpssjefen. Vi var en

av de få som hadde telefon. Da var det å ta

bena fatt og løpe rundt til de som bodde

nærmest, forklarer Bodil.

Utstyr var enklere den gangen, og søk

kunne gå over store områder og ta flere

dager.

- Magnus kjelken, dagstidens «scooter»,

var vanlig. Korpsmedlemmene bar med

seg kjelken under oppdrag. Treskia til

de som ble funnet, ble satt på kjelken.

Og behørig fastbundet begynte syketransporten.

- I tillegg til drag benyttet vi

styringstau. Spesielt nedoverbakkene var

en utfordring. Dette styringstauet kunne

jo komme i veien, ler Bodil. Selvfølgelig litt

avhengig av skiløperens ferdigheter. Innen

området førstehjelp og HLR har både

metoder og erfaringer utviklet seg, sier

hun med et smil. Under en felles øvelse

med Tysk Røde Kors og Dansk Røde Kors

skulle et av ofrene være «sprøyteoffer». Vi

nordmenn skjønte ikke problematikken

og hva slags førstehjelp vi skulle gi, dette

er ca. 40 år siden, understreker hun.

Hun ramser opp alle metodene hun har

vært innom; Sylvester, Schafers, Eves, Holger

Nielsens til dagens HLR. Under regodkjenning

i fjor, gikk det meste smertefritt,

selv om å gå ned på kne under HLR krevde

sitt.

- Jeg kunne komme meg den. Opp ble

verre, ler hun. Beskjeden tilbake var klar;

«vi løfter deg opp igjen!».

Om fremtiden

Hvilke betraktninger gjør Bodil seg for

fremtiden. Selv om det er andre tider og

utviklingen krever nye løsninger, stiller

hun spørsmål ved utvikling i samfunnet,

at alt skal gjøres over penger.

- Gleden ved å finne og hjelpe andre er

den viktigste «betalingen», understreker

hun.

- Vi må også passe på og ikke havne i den

situasjonen at vi stiller så høye krav, at

gode mennesker med lang erfaring ikke

kan delta lengre. Med alder kommer også

rutinen, erfaringen og kjennskap til funksjoner

som kan benyttes videre, i blant

annet KO. Hvem vet, med ny hofte løper

jeg kanskje i terrenget til neste år, ler hun.

18 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 19

Bodil anno 1953

ÅTTE KUNSTIGE ÅNDEDRETT I MINUTTET! Korpset trener Holger Nielsen metode.

Porsgrunn Røde Kors Hjelpekorps blir 70 år i 2014!

Korpset ble stiftet 8. mai 1944. Oppstarten var preget av den pågående krigen.

I dag er Porsgrunn Røde kors Hjelpekorps et aktivt korps med 105 medlemmer. Det er bl.a.

involvert i sjøtjeneste sommerstid og vinterberedskap i vintersesongen. Siden midten av

70-tallet har Porsgrunn Røde Kors hjelpekorps hatt fast beredskap i Haukelifjell skisenter, etter

hvert i samarbeid med Vinje/Haukeli Røde Kors Hjelpekorps.


Vinter “R” i

Valdres

Skihopp, sender-mottaker, bålfyring, matlaging på

primus, topptur. Det er ikke kvalifiserende hjelpekorpskurs

i tradisjonell forstand det her er snakk om, men

kvalifiserer allikevel til å være ute flere vinternetter

på rad når RØFF har vinterleir i Valdres.

Tekst og Foto: Martin Alex Nielsen

Til å begynne med var de fem

stk. I dag er de 17. Gruppen

har vokst via kamerater,

rykter om at det er gøy og

lærerikt å være med.

Hurum RØFF har vært litt omkring siden

de ble opprettet: Celine forteller at de har

drevet med samband, skileik, hatt markørspill,

øvet på båresurring, laget bål, de har

«korpskveld» hver uke og vært på kanotur.

20 HJELPEKORPS | 2 | 2013

- Det var skummelt med kanovelt, men

det er Kjartan som er den som er mest

skvetten når vi er på tur, flirer Celine.

Hurum RØFF har med seg Kjartan Sunnbu

som voksen veileder på vintersamlingen

i Valdres. I alt har syv ulike RØFF-grupper

møtt opp på vintersamlingen i Aurdal i

februar. På en plass i skogen er flere lavvoer

satt opp, det er tørketelt med vedfyrt

ovn hvor det henger votter og bukser til

tørk etter en dags aktiviteter i snøen, og

i løpet av kvelden skal det også bli flittig

båltenning. RØFF-gruppene er i tillegg til

Hurum fra Larvik, Lillehammer, Elverum,

Bagn, Aurdal og Brannbu.

- Generelt er det et høyt aktivitetsnivå i

Hurum RØFF. Vi har også vært på besøk

på Golsfjellet i forbindelse med påsken,

tilføyer Kjartan Sunnby.

Kristin Flaten Bjørgo fra Nord-Aurdal forteller

at de er 17 RØFF’ere. De startet opp

gruppen etter RØFF-veilederkurset på Bardufoss

i fjor. Etter det har de fortsatt med

å drive aktiviteten sammen med veiledere

fra Elverum.

- RØFF i Nord-Aurdal møtes annen hver

mandag. Vi har gjennomgått hjertelunge-redning,

spjelking av brudd, trent

på båresurring, hvordan kle seg når man

driver med friluftsliv, lære å lage bål. Vi

har øvet på det hele i litt uvær på hytta.

Til påsken blir RØFF’erne med på påskevakt

på Røde Kors-hytta i Nord-Aurdal,

forteller Bjørgo.

Ski og skred

Vedfyrt ovn i tørketeltet

er godt når man skal bo

i mange minusgrader i

flere dager.

Alle de deltagende RØFF-gruppene ankom

i løpet av fredagen. Med god hjelp

fra hjelpekorpset i Nord-Aurdal ble telt og

oppakning fraktet inn til leirområdet. For

mange ble dette også første overnatting i

telt om vinteren.

I løpet av lørdagen er det flere aktiviteter

å velge mellom. Skileik er en av dem. Det

lages orgeltramp, hopp i ulike størrelse og

ulike helninger. Det er masse snø så landingene

er myke. I følge Esben Eyde, som

til daglig jobber med RØFF i Hjelpekorpssekretariatet,

er det en god måte å bli flink

på ski. Og å være flink på ski kan være en

nødvendig ferdighet når du er ute i terrenget,

også for aktive hjelpekorpsere.

Noen velger ikke kun å lage hopp i snøen,

men drar like gjerne på en topptur. Det

har snødd så det er en del snø og litt tungt

å gå, men opp kommer de.

Tor Øyvind Bertheussen er til daglig hjelpekorpskontakt

i Oppland Røde Kors. Men

denne helgen er han med for å bistå i

kursing av RØFF’erne i snøskred. Etter å

ha gått ut i terrenget fra leiren finner

gruppen en helning. Her gjennomgår

Tor Øyvind lagdelingen i snøen.

Alle blir oppfordret til å se på snøen rundt

seg, på skavlen oppe i lia, på terrenget

rundt seg.

- Er det skredfare her? lurer Tor Øyvind.

Det blir diskutert ivrig blant RØFF’erne og

de kommer med ulike forslag. Etter en del

diskusjon blir konklusjonen at de er for

langt unna til at de kan bli tatt av skred

fra overhengende skavler. Hvis man står

på en flate og kan måle en vinkel på 18

grader fra der et potensielt skred vil løsne,

da er man sikker på ikke å bli tatt.

Omvandling av snøen er et annet

samtaleemne.

- Hva skal til for at det kan gå skred, hvor

bratt må det være, hvordan må snøens

tilstand være?

Tor Øyvind spør mye, men de fleste

spørsmål blir parert bra.

- Å måle brattheten i snøen krever at

man er litt god på matte…, begynner Tor

Øyvind.

Men han rekker nesten ikke å spørre ferdig

før det kommer flere god forslag fra gjengen

på hvordan man kan bruke skistavene

til å måle bratthet. Og så går det an å

bruke en helingsmåler. Mange kompass

har innbygget en slik, og så lenge det ikke

er bratt-ere enn 30 grader er det sikker å

ferdes.

ASSS

- Hva hvis man da blir tatt av skred, lurer

Tor Øyvind.

- Da løper man for harde livet, kommer

det fra noen.

Men skred går fort. Så det gjelder å forsøke

å stå på ski ut av det, selv om det er

nesten umulig, når en hel fjellside av

«Hva skal til for at det kan gå skred, hvor bratt må

det være, hvordan må snøens tilstand være?»

snøblokker raser over deg, forklarer Tor

Øyvind. Er man fler bør man holde øye

med dem som blir tatt og notere seg hvor

de evt. ligger når skredet stopper. Er man

en av dem som blir tatt, bør man dekke

ansiktet med hendene og forsøke å lage

seg en luftlomme.

Det kommer mange forslag til hvordan

man kan beskytte seg selv mot skred:

grave en snøhule, kommer det fra noen.

Gjemme seg bak stein og trær, kommer

det fra andre. Tor Øyvind forklarer at

kameratredning er det viktigste når

noen er tatt av skred.

Kristin Flaten Bjørgo fra

Nord-Aurdal i snøen.

Det tar for lang tid hvis man skal vente på

organisert redningstjeneste.

- Det beste er selvfølgelig å unngå å bli

tatt av skred. Sunn fornuft kan berge liv.

Et eksempel er klassikeren om å følge

rygg og være trygg. Hvis man først skal

gå i skredfarlig terreng er det viktig alltid

ha med seg grunnleggende utstyr for

skredredning, forklarer Tor Øyvind.

Igjen kommer det mange forslag til hva

som kan være nyttig utstyr: lavvo, kart,

kompass, varmeteppe. Det er alt sammen

nyttig utstyr, men hvis noen først blir tatt

av skred, er det særlig tre ting som gjelder

for å redde noen i følget sitt: ASSS - alltid

sender-mottaker, søkestang, spade.

Da har tiden kommet til faktisk å prøve

seg på bruk av sender-mottaker, eller S/M

som den også kalles. Alle får utlevert en.

Den er ikke større enn en stor fyrstikkeske.

Den lager pipelyder når den mottar signalene

fra andre sm-apparater som sender,

og viser tall og piler som forteller hvor

langt unna den skredtatte er og i hvilken

retning vedkommende ligger begravet.

HJELPEKORPS | 2 | 2013 21


Bratthetsmåling av

heng med skistaver.

Jonas og Elias kom

seg helt til topps.

Villmarksgourmet.

Katrine Hivand

(Elverum) og

Yasmin Hole

(Brannbu).

Thora Hansebakken (Bagn)

øver på bruk av elektronisk

sender-mottaker.

Sammenpakking

av leir.

Alle skal grave ned en sender-mottaker,

mens andre skal finne den. Tor Øyvind tar

tiden. Alle finner den innen det har gått 5

minutter.

- Det var litt vanskelig. Jeg fikk inn det

laveste tallet, men fant fortsatt ikke det

nedgravde apparatet, forteller Thora

Hansebakken fra Bagn RØFF.

Det er også en ekstra stressfaktor at Tor

Øyvind tar tiden.

Villmarks-gourmet

På kvelden er det middag. Det vil si, det er

ikke bare vanlig middag, men matkonkurranse

– og maten skal selvfølgelig lages

på bål og primus under åpen himmel.

Alle RØFF’erne har to timer på seg før de

skal kunne servere minst en rett for dommerne.

Noen griller marshmallows, andre rører i

lapskausgryter, bålrøken siger pussig nok

alltid i den retningen hvor det er ansikter.

Det svir i øynene, og lukten setter seg i de

tørre klærne som mange har skiftet til etter

dagens utskeielser i snøen. Men også

lukten av mat begynner å spre seg i leiren,

og det er ikke kun dommerne som begynner

å bli sultne.

Det er gravd hull i snøen og laget bål som

brukes til matlagingen. Risotto og kylling

med stekte grønsaker, lapskaus, flere varianter

av omeletter, spaghetti med bacon.

Rettene er mange, men den endelige

vinneren ble Katrine fra Elverum RØFF,

som lagde finnbiff med hjemmelaget

potetmos etter sin bestemors oppskrift.

Så hadde hun også forberedt seg godt:

medbrakt rømme, ferske poteter og hjemmelaget

tyttebærsyltetøy gjorde susen og

imponerte dommerne.

På andreplassen kom RØFF Lillehammer

med en 3-retters meny bestående av overlevelsesomelett,

laks og ris og sorbet til

dessert. På 3. plassen kom Brannbu RØFF

med bakt potet og fiskegryte, også den

laget fra bunnen.

Dommerne påpekte at gjennomgående

for alle rettene var at maten ikke var svidd.

Det er vanskelig å lage mat på bål og primus

uten at den blir litt brent i bunnen

eller smaker svidd og bål. Men ikke her.

Hvem sier at man må spise kjedelig frysetørket

mat fordi man er på tur. Med et bål

og litt måneskinn er det bare fantasien

som setter grenser.

Sykt fin utsikt

Søndag morgen. Himmelen er blåere enn

blå og det har vært en kald natt. Noen har

overnattet i tørketeltet hvor vedovnen har

gjort det litt ekstra levelig. Med tørre sokker

og klær blir alle etter hvert klare til å dra

avgårde på leirens siste tur. Topptur.

Det er tungt. Snøen er dyp og plutselig

er det slett ikke så kaldt lengre. Faktisk

renner svetten i ansiktene, skiene til noen

er glatte, mange har på seg for mye klær.

Det var kaldere dagen før og derfor har

mange tatt på seg like mange klær denne

dagen. Hemmeligheten, når man skal på

tur, er å kle seg så kaldt som mulig. Noe

banning høres kanskje også, men etter

hvert som alle kommer seg høyere opp

kjøler en svak bris de svette ansiktene.

De første på toppen lager seg liggestoler

av skiene. Sakte men sikkert kommer alle

ruslende opp.

Vel, kanskje ikke alle. Elias og Jonas fra

Larvik RØFF slet seg opp til toppen. Egentlig

var det 6 personer fra RØFF Larvik på

vinterleiren, men på grunn av litt småskader

endte det med at kun Jonas og

Elias kom seg opp på toppen, og representerte

Larvik RØFF på vinterens leir.

- Sykt fin utsikt!, var kommentaren til

Jonas og Elias. Det var første gang de to

hadde gått så mange høydemeter på ski.

- Utsikten er så fin, at jeg kanskje kommer

til å gjøre dette igjen, sa Elias.

Tyngdekraften ble en god hjelp nedover

og den dype snøen gjorde det både enklere

og vanskeligere: enklere fordi det var

mykt å falle, vanskeligere fordi den dype

snøen tok tak i skiene. Allikevel var det

bare smilende fjes å se nedover åssidene.

Vinterleir 2014? Ja takk!

I følge de positive tilbakemeldingene fra

deltagerne på vinterleiren er det lagt opp

til at det blir vinterleir igjen til neste vinter.

- Det er vanskelig ikke å være fornøyd

etter en slik helg. Alle ungdommene har

kost seg og lært masse. Mange har gått på

ski og sovet i telt for første gang. En av de

store utfordringene har vært å skaffe nok

utstyr, men alle kom med det de hadde,

og vi fikk det til så godt vi kunne, forteller

Tor Øyvind Bertheussen.

- Vi har lagt vekt på at man skulle kunne

være med på denne leiren uten å måtte

kjøpe masse nytt utstyr. Selv om det å

ligge i leir på vinteren kan være krevende,

har vi fått det bra til takket være utstyr

som lokale korps og RØFF sentralt har stilt

med. Mange av deltagerne på vinterleiren

har allerede booket seg inn på Verdens

råeste RØFF-camp, som går av stabelen

midt i august på Haraldvollen i Nord-

Norge, forteller Tor Øyvind.

Leiren holder på å bli pakket sammen. Telt

og lavvoer tas ned, og sekker pakkes. Flere

RØFF’ere kan bekrefte at det er krevende

å være ute flere døgn på vinteren. Det var

visst den første natta som var verst fordi

det var så kaldt. Men egentlig er det ikke

så mye som var verst.

- Vi er kjempefornøyd. Det beste var

kanskje toppturen og det å lære mer om

skred.

Ida Yasmin Hole fra Brannbu RØFF oppsummerer

kanskje helgen best etter den

siste toppturen i knedyp løssnø på søndagen

før avreise:

- Jeg kjørte nedover på ski og så datt jeg.

Og så reiste jeg meg og kjørte videre, og

datt hele veien ned, og det var så gøy.

Yasmin i snøen.

Finn mer informasjon om Verdens

råeste RøFF-camp på side 10-11 eller

på www.røff.com

22 HJELPEKORPS | 2 | 2013

HJELPEKORPS | 2 | 2013 23


RØFF

vinterleir i Valdres

Lorem ipsum deloorese it

Deltagerne på vinterleiren 2013 i Valdres.

24 HJELPEKORPS | 2 | 2013

HJELPEKORPS | 2 | 2013 25


«Absolutt beste

Hjelpekorpskonferansen

jeg har vært på i hele helga!...»

Ordene er Gisle Havsteins, medlem av Ressursgruppe Ettersøkning. Sammen med

over 300 andre ledere og sentrale personer i Røde Kors Hjelpekorps fra hele landet

var han i helgen 31. mai - 2 .juni samlet på Gardemoen til erfaringsutveksling og

læring.

Tekst: Martin Alex Nielsen

Foto: Martin Alex Nielsen, Sven Bruun

Vil det være behovfor de frivillige

redningsorganisasjonen

mot 2020?

For statssekretær Pål Martin Sand var svaret

et enkelt ja. I sin tale under åpningen

av Hjelpekorpskonferansen takket han

for hjelpen under flommen som traff Sør-

Norge i mai. Han understreket at Norge er

et langt og ufremkommelig land og det

er bruk for de frivillige for å dekke hele

landet. Ifølge Sand skal regjeringen ikke

fullfinansiere alle de oppgavene som de

frivillige utfører, det vil fjerne styrken som

ligger i dugnadsarbeidet. Der i mot skal

regjeringen jobbe for å få på plass ordninger

og tilrettelegge forholdene for at

de frivillige kan fortsette med innsatsen

de bidrar med. Her henviste han blant annet

til refusjonsordninger, forsikringer og

kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste.

Det er også et ønske fra regjeringens side

at Røde Kors opprettholder beredskapen i

fjellet. Dette var også noe av bakgrunnen

for at man nå var kommet frem til planer

for øvelseskjøring i utmark, noe som allerede

hadde visst seg nyttig i forbindelse

med en redningsaksjon på Hardangervidda,

hvor kjennskap til områder var nødvendig.

Ifølge Sand er den norske redningstjenesten

er rett og slett avhengig av de

frivillige.

Svette eller bensin?

Lørdagen er et tettpakket program av

miniseminarer om epilepsi, samarbeide

med redningshelikopter, RICE-prinsippet,

Nødnett, taktisk tankegang i felt, skredknappen

som middel for alarmering,

brannskader, verneområder som hjelpekorpsenes

«lekegrind».

I sitt innlegg om det «skal lukte mere svette

enn bensin» av hjelpekorpset, tok Hans

Karolius fra Troms Røde Kors deltagerne

med på en reise i tid, og delte blant annet

sine personlige betraktninger rundt hvilke

krav og idealer man kan (og bør?) ha som

hjelpekorpser.

Han opplevde selv som ung mann i 1963

i Nord-Norge 4 hjelpekorpsere med en

pasient på en Magnussen-kjelke, en person

gikk foran og ledet dem i riktig retning.

De hjelpende karene ble et forbilde

for ham og har vært det siden. Og det

samme spørsmålet stilte han til forsamlingen:

«Tør dere være forbilder?».

- Tidsreisen er et grep. Jeg ville gjerne

vise hvordan verden forandrer seg. Røde

Kors ble startet opp for snart 150 år siden,

hjelpekorpset har eksistert i over 80 år,

men allikevel er det noen ting som ikke

endrer seg: det grunnleggende kravet til

hjelpekorpset er, at vi skal være i stand til

å redde liv, forteller Hans Karolius.

Hjelpekorpset kan ha hjelpemidler i form

av avanserte KO, snøskutere og teknologien

kan endre seg til det bedre og mer

avanserte. Men teknologi kan også svikte

og da må hjelpekorpset kunne mestre

de helt grunnleggende ting for å kunne

redde liv.

- Hjelpekorpset bør fortsette med å stille

spørsmål til krav, også fysiske krav. Det er

en plikt hjelpekorpset har. Hjelpemidler vil

alltid kun være hjelpemidler, men hjelpekorpset

må fortsatt kunne gå ut når andre

går inn. Dette spørsmålet må vi jevnlig

spørre oss selv om: er vi i stand til å gå ut

når andre går inn?

26 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 27


«Diba er et system som skal samle både

medlemmer og frivillige.»

Karolius nevner et konkret eksempel i forhold

til ekstremsport.

- Det har blitt mer fokus på det mange

vil kalde for ekstremsport. Folk tar seg

opp steder på ski, klatring, basehopping,

steder som er vanskelig tilgjengelige.

Det er ikke alltid transportmidler kan ta

seg dit. Både skuter, helikopter, ATV’er

har begrensninger, da er det bare mennesket

igjen til å kunne ta seg frem de

utilgjengelige stedene. Redningsetatene

og befolkningen regner med oss, understreker

Karolius.

Karolius opplever at hjelpekorpset ikke i

stor nok grad tar RØFF innover seg som en

rekrutteringsarena.

- Hjelpekorpsene burde ha jublet og sørget

for at det finns RØFF-grupper på alle

steder hvor det er Røde Kors Hjelpekorps.

Man ville på sikt kunne få mange gode

hjelpekorpsere fra RØFF. Hvis dagens

hjelpekorps klarer å være et forbilde vil de

kunne tiltrekke seg nye folk. Det vil også

bidra til å fortsette med å gi nytt liv til

organisasjonen Røde Kors, mener Karolius.

Gaven fra Geodata

På standene i mingle-området på konferansen

treffer jeg Kåre-Rune Mossing. Han

er til daglig ansatt som dialogsjef i Røde

Kors.

- Diba er et system som skal samle både

medlemmer og frivillige. Tidligere har det

mest vært fokus på medlemmene i Røde

Kors, men nå skal omfanget av de frivillige

i større grad synliggjøres på lik linje med

medlemmene, forteller Mossing.

I Diba vil man blant annet kunne ta ut

antall frivillige, oppgaver og hvor mange

timer de bruker på frivillig aktivitet.

Men Diba er bare et av flere systemer som

skal fungere som hjelpemiddel for de frivillige.

Også Korsveien er til stede, og

holder eget Korsveien-kurs, samt Ressurssystemet,

som opplever at det er konstant

kø i over tre timer: folk vil gjerne komme

med innspill og lære mer om hvordan de

kan utnytte systemet bedre i hjelpekorpsets

arbeid, både når det gjelder informasjon

om hjelpekorpsprøver og ID-kort og

gyldighet, påmelding på kurs og utstyrsoversikt.

Under åpningen av konferansen presenterte

Geodata et nytt kartverktøy de har

utviklet på bakgrunn av dialog og innspill

fra lokale korps fra ulike steder i landet.

Det ble presentert et scenarie hvor en person

hadde gått seg bort. Kartvertøyet ble

gjennomgått steg for steg hvilke muligheter

det inneholdt og som kunne brukes

i forbindelse med aksjoner. En rask håndsopprekning

viste at alle de 300 samlede

var interessert i et slikt system. Det går

dog en stund før det vil være ferdigutviklet

til bruk på aksjoner. Foreløpig har man

i Geodata gjennomført første trin i veien

mot digitale kartsystemer til bruk på aksjoner.

Det innebærer produksjon av egne

papirkart i A4 med riktig målestokk og

koordinater og UTM til bruk på aksjoner.

(Les mer om Geodatas behovskartlegging

på side 34).

I pausene var det travelt i Røde Kors-butikken, som hadde vareprøver

med fra leverandøren av uniformer, Artisti As.

Politi og Røde Kors Hjelpekorps

Anette Sjølie er politioverbetjent i Troms

politidistrikt. Hun gjennomgikk 5 gode råd

til samarbeidet mellom politiet og hjelpekorpset.

Erfaringene hennes var samlet

sammen igjennom hennes 23 år som ansatt

ved politiet i Troms, men mente at

erfaringene kunne gjøre seg gjeldende for

resten af landet. Forutsigbarhet i varslingsrutiner

var et viktig aspekt. Erfaringene

med skredknappen har vist at alle parter

tjener på å ha på plass noen avklarte rutiner,

for å vite hvor man har hverandre.

Ifølge Sjølie bør ikke politiet føle seg truet

av kompetansen til de frivillige, men

hellere bruke den. De frivillige bruker mye

Ressursgruppe førstehjelp var også til stede på

konferansen. Her faglig leder Elin Seim.

tid på å utvikle rutiner, kompetanser, systemer,

så hvorfor skulle det ikke komme

politiet til gode.

Beredskapsvakt – trussel eller

mulighet?

Christin Konstad jobber til daglig med

Beredskapsvakt. På standen kunne hun

fortelle nysgjerrige hjelpekorpsere at beredskapsvaktene

ikke er en konkurrent til

hjelpekorpset. Og som mangeårig hjelpekorpser

vet hun hva hun snakker om. Beredskapsvaktene

kan brukes til forpleining

under aksjoner, trafikkavvikling, varsling,

vakthold. Det frigir spisskompetanse til at

hjelpekorpserne kan gjøre det de er best

til: søk og redning.

- Beredskapsvakter kan akkurat så mye

at de kan være til hjelp mer enn å skape

problemer. Det gjør dem mer kvalifiserte

enn uorganiserte frivillige. Det krever lite

tid å være beredskapsvakt: en kveld i året

forventes det at det settes av til kurs. Kursene

kan være norsk grunnkurs i førstehjelp,

kurs om beredskap i kommunene,

grunnkurs i psykososial førstehjelp, forteller

Konstad.

Ifølge Konstad er det ikke noe i veien for

at man kan legge opp til flere kurs innen

krisekommunikasjon, grunnkurs i ledelse

osv.

- Det kan være at det er beredskapsvakter

som finner ut at de vil bruke mer tid

på dette. Da trenger man ikke holde seg

tilbake. Men overordnet sett skal Beredskapsvakt

være et lavterskeltilbud, som

skal frigi ressurser til for eksempel hjelpekorpsets

arbeid, sier Konstad.

Installere RK Tiltakskort på

iPhone

1. Naviger til forsiden på tiltakskortene

(http://hjelpekorpsapp.rodekors.no/)

i Safari

2. Trykk på snarvei-knappen i midten

på kantlinjen nederst på

skjermen

3.I skjermbildet som kommer

frem velger du ikonet midt i

bildet som heter ‘Legg til på

Hjem-skjerm’

Også i forhold til rekruttering er beredskapsvakt

en bra aktivitet.

- Det er Beredskapsvakter som etter hvert

finner ut at de vil mer, og da kan man

bruke dem i hjelpekorpsaktivitetene, som

krever mer engasjement og tid. Dette

medfører økt rekruttering. Og det er jo

ingen tvil om at hjelpekorpset trengs. Den

andre veien kan Hjelpekorpset også bidra

med oppbyggingen av Beredskapsvakt,

for eksempel ved å avholde grunnkurs i

førstehjelp. Hjelpekorpset har fortsatt

ledelsen under aksjoner, men de må ta i

mot Beredskapsvaktene når de melder

seg og ønsker å bidra, oppfordrer Konstad

hjelpekorpsere til.

Ifølge Konstad handler det i bunn og grunn

om å samle ressursene lokalt, hele tiden

å ligge et hestehode foran i kraft av flere

kurs og innføring i Røde Kors. Det er det

beredskap også handler om.

Installere RK Tiltakskort på

Android-telefoner

1. Naviger til forsiden på tiltakskortene

(http://hjelpekorpsapp.rodekors.no/)

i nettleseren

2. Legg nettstedet til i bokmerkene

(Menu – Add bookmark – Done)

3. Åpne Bookmark Manager

(Menu – Bookmarks)

4. Trykk og hold fingeren need på

nettstedet du vil legge til

på Hjem-skjermen

Ressursgruppe vann var en av flere ressursgrupper

til stede på konferansen. De stod

blant annet for konkurransen i kastelinekasting.

Christin Konstad fra Beredskapsvakt vil gjerne åpne hjelpekorpsets øyne for mulighetene i

Beredskapsvakt.

5. I menyen som kommer frem velger

du ‘Add shortcut to Home’

Installere RK Tiltakskort på

Microsoft-telefoner

1.Naviger til forsiden på tiltakskortene

(http://hjelpekorpsapp.rodekors.no/)

i nettleseren

2. Klikk på ‘More’, klikk så på ‘Pin to Start’.

28 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 29


Vellykket

regionkurs

på Voss

Både LSOR og KO-kurset var såkalte pilotkurs,

og har muligens satt en standard for

hvordan disse kursene vil bli arrangert i

andre deler av landet.

- Vi har arrangert ledelseskurs i søk og

redning i flere år, og med den nye læreplanen

som heter LSOR, så mener vi at

kvaliteten på kursene har blitt enda bedre,

forteller Ananiassen.

Ledelse søk og redning (LSOR)

Kenneth Gulbrandsøy fra Trondheim Røde

Kors Hjelpekorps var fagleder for Ledelse

søk og redning på Bømoen. Han mener

at LSOR følger stort sett samme mal og

grunntanke som det som tidligere het

Barmark B.

- Både faglig, lederskapsmessig og veiledningsmetodisk

så er det omtrent som før.

Forskjellen mellom dem er i hovedsak

at LSOR gir flere lederskapsoppgaver og

oppgavene er mer gjennomgående reelle

enn hva oppgavene i var på Barmark B,

forteller Gulbrandsøy.

- LSOR har som mål å utdanne kvalifiserte

lagledere innen søk og redning. Konsekvensen

av dette er at vi må trene ganske

mye på det som faktisk skal kunnes etter

endt opplæring. Da blir det ikke veldig

mye tid til å øve på spesielle situasjoner,

eller situasjoner som ligger på utsiden av

daglig virke til lagledere. Vi kjørte i tillegg

en utvidet versjon av LSOR (+1 dag), som

ga oss totalt fem lederoppgaver per

deltaker.

Hordaland Røde Kors har for andre gang

arrangert regionkurs på Bømoen. Den nå

nedlagte millitærleiren på Voss er perfekte

kulisser for det varierte kursprogrammet

som det blir lagt opp den langhelgen

arrangementet varer.

Tekst: Martin Nielsen/redaksjonen

Foto: Signe Vinje, Einar Ananiassen

Krevende lende-kurs.

Vi registrerer stor interesse

og gode tilbakemeldinger

fra hjelpekorpsmedlemmer

i Hordaland. Og det er

dessuten veldig kjekt at

vi denne gangen også hadde med oss

kursdeltakere fra hele landet. Det var folk

fra hjelpekorpsene i Tromsø, Trondheim,

Asker, Sarpsborg og Skien som var med

som stab eller kursdeltakere på Hordaland

Røde Kors Hjelpekorps sitt regionkurs på

Voss.

- Jeg tror vi må kunne si at dette har blitt

en tradisjon nå, selv om vi bare har gjennomført

storkurshelg to ganger her på

Voss, forteller Einar Irjan Ananiassen, som

var informasjonsleder for regionkurset til

Hordaland Røde Kors Hjelpekorps.

- Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra

deltakerne våre, og vi hører mange si at de

gleder seg til neste år. For oss i staben er

det viktig at folk har det kjekt. Vi registrerer

at vi har topp motiverte deltakere og

høy kvalitet på faglederne våre. Jeg tror at

denne kombinasjonen også er nøkkelen

til suksess, smiler Ananiassen.

Under regionkurset stod

disse kursene på menyen:

• Ledelse søk og redning (LSOR)

• KO (teknisk aksjonsledelse)

• Videregående førstehjelp

• Krevende lende

• Sminke og markør

• DHLR-instruktør

«Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne våre,

og vi hører mange si at de gleder seg til neste år»

Ledelse søk og redning (LSOR) ble gjennomført på regionkurset i Hordaland.

30 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 31


Hva mener du var de viktigste erfaringene

fra Voss denne helgen?

- Det å finna ei god måte å sikra kompetansenivå

hjå deltakarane før kursstart er

viktig. Ein har ikkje tid til for mykje repetisjon

frå kvalifisert nivå då kurset er tettpakka

med “ny” kunnskap. Korleis ein skal

gjera dette så godt som mogleg i framtida

vil bli ei oppgåve som må få fokus i tida

som kjem. Så mykje praksis som mogleg

er framleis nøkkel for suksess. Og til slutt

vil eg sei at det å ha fokus på veiledarane,

veiledningsmetodikk og kunnskapsrike

mennesker i stab, er nøkkel til suksess.

Ingelin har også notert seg noen ting

som hun ønsker å endre til neste år.

- Det er alltid rom for forbetringar. Arbeidet

med å systematisera alle erfaringar me

har gjort oss er no i gang og vil vera viktig

på vegen vidare. Eg er veldig spent på

evalueringar frå deltakarane som dei får

tilsendt etter kurset. Arbeidet med å revidera

kurset er langt i frå ferdig, og eg vonar

no at erfaringar frå andre Vidaregåande

førstehjelpskurs som har blitt halde kjem

til RESSURSGRUPPA. Dialog med fagmiljø

og andre ressursar går føre seg kontinuerleg

for å sikra kvalitet på det produktet me

skal sitta att med til slutt. Forhåpentlegvis

i god tid før neste års kurs.

Det trenes på knuter og taljer på krevende lende-kurs.

Flere opplevde “røykforgiftning” under kurs i

videregående førstehjelp.

Kenneth Gulbrandsøy var fagleder for kurset

Ledelse Søk og Redning (LSOR) på Bømoen.

Kenneth Gulbrandsøy mener at LSOR

utmerket kan bli en mal som alle Hjelpekorpsene

i Norge kan forholde seg til. Og

han har notert seg noen viktige erfaringer

etter kurset på Bømoen.

- LSOR fungerer like godt på Vestlandet,

som det har gjort på Østlandet og i Midt-

Norge. Jeg registrerte selvsagt noen små

justeringer her og der, som blir skrevet

inn i øvingsplanen for utvidet LSOR. For

eksempel friheten veilederne har til å

vurdere om øvelsene på slutten av kurset

kan kjøres med en lagleder, eller om de

trenger å bytte lagledere for å sjekke ut

enkeltdeltakere. En annen viktig erfaring

er viktigheten av kontinuitet i kursstaben.

Denne erfaringen er ikke spesifikk for

LSOR Voss. Den gjelder for alle kursene

i SOR-rekken. Høy kvalitet på gjennomføring

oppnås best med rutinerte veiledere

og stab som har gjennomført samme

opplegg flere ganger. LSOR Voss var så

heldig å ha med seg mange erfarne veiledere,

som sikret en god første gjennomføring.

Hvis disse veilederne blir med til

neste år, vil kurset bli enda bedre. Jeg er

veldig godt fornøyd med arbeidet som

veilederne la ned på årets kurs, skryter

Gulbrandsøy.

- Siden dette var et pilotkurs, så er det

kanskje rom for noen forbedringer. Så du

noe som bør endres eller justeres til neste

gang?

- Jeg mener at LSOR både kan og bør

gjennomføres etter samme mal som i år.

Gode tilbakemeldinger fra veilederne

underveis og etter kurset understreker

dette. Det er selvfølgelig mulig å ta inn

elementer fra det gamle kurset, hvis fagmiljøet

ønsker dette til neste år. Vi snakket

mye om dette underveis, og jeg tror nok

det er noen elementer de savnet. Lokale

tilpasninger er både viktig og ønskelig så

lenge dette kun innebærer tillegg til LSOR

slik det foreligger. LSOR er et minimumsopplegg,

der krav til gjennomføring er

gitt gjennom beskrivelser av hensikt

og målsetning for hvert tema. RGE har i

tillegg laget et kursopplegg som beskriver

beste praksis for gjennomføring av opplæringen.

Hvordan faglig ledelse velger å

løse dette pedagogisk er imidlertid helt

fritt, så lenge deltakerne kan det de skal

etter endt opplæring.

Videregående førstehjelp (VGF)

VGF var et av de andre pilotkursene som

ble gjennomført på Bømoen. Ingelin Raad

Larsen var hovedinstruktør på kurset, og

var også den som satt sammen det faglige

innholdet. Hun hadde lagt opp et kurs med

tydelig fokus på kompetansebygging.

- Ein har fokusert mykje på å bygga opp

kompetanse med fokus på symptomer og

fysiologi, heller enn på diagnosar. Det er

tenkt å gje deltakarane ei grunnleggjande

forståing for kroppens normale funksjonar

og korleis desse vert påverka, både på

kort sikt, men også over tid. Mange vil nok

sjå at det tunge fokus på skadar er noko

mindre enn tidlegare.

Markørkurset kunne by på alt fra brannskader

til, som her, skrubbsår etter fall på asfalt.

«LSOR har som mål å utdanne kvalifiserte lagledere innen

søk og redning. Konsekvensen av dette er at vi må trene

ganske mye på det som faktisk skal kunnes etter endt

opplæring»

32 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 33


Kartlegging av kartbehov

I løpet av vinteren har Geodata vært på hjelpekorps-turné i Norge. Ved å besøke

lokale hjelpekorps har de forsøkt å danne seg et bilde av hjelpekorpsenes behov

innen kart, og hvordan Geodata kan bistå med å utvikle kartløsninger som kan

hjelpe hjepekorpsene i deres redningsarbeid.

Tekst: Martin Alex Nielsen

Høsten 2012 inngikk Røde Kors en partneravtale

med Geodata. For Røde Kors Hjelpekorps innebærer

dette 150.000 kroner i året de neste fem årene

frem til 30. juni 2017 og kr. 500.000,- i pro bono.

For Røde Kors Hjelpekorps er bruk av kart og kartdata

et viktig element i møtet med utfordringer på aksjoner.

Gjennom samarbeidet vil Geodata bidra med kompetanse og

teknologi som vil føre til raskere og mer effektive arbeidsprosesser

i hjelpekorpset, blant annet utvikling av hjelpeverktøy for

søk, datasystemer for analyse av bevegelsesmønstre for savnet

personer, værdata og hjelp til å få oversikt over ressurser.

Kartlegging

I løpet av høsten 2012 og vinteren 2013 har Geodata vært på

besøk hos lokale hjelpekorps i hele landet. Formålet har vært å

lytte til utfordringene samt få innblikk i hva som fungerer. På bakgrunn

av denne kartleggingen har Geodata laget en rapport om

sine funn, som har resultert i fire skisser på ulike løsninger, løsninger

med forskjellig kompleksitet.

De ulike løsningene ble presentert på samlingen for landsråd

og ressursgrupper i mars. Innspillene fra ressursgruppene og

de involverte hjelpekorps har blitt tatt med i rapporten.

Dagens kartløsninger i RKH

Hjelpekorpsene bruker i dag en blanding av digitale løsninger og

papirkart som M711, topografiske turkart, orienteringskart. Det

finns også digitale kart på håndholdte enheter, ulike kopier av

innkjøpte papirkart, kartutskrifter fra OZI Explorer, online karttjenester

(Google Maps, Gule Sider etc.), diverse sporingsløsninger og

APRS, HallingTrack.

Målet er kartløsninger som gjør det raskt og enkelt å lage kart og

applikasjoner, som skal løse små og store problemstillinger for

mange ulike brukergrupper i Røde Kors-organisasjonen. Disse

brukerne vil konsumere kart og applikasjoner i sine verktøy, i

regneark, presentasjoner, på nettbrett, smarttelefoner og nettlesere.

Videre ønsker man en selvbetjeningsløsning hvor alle, uavhengig

av GIS-kompetanse, skal kunne lage akkurat de kartene som de

selv trenger til en hver tid.

Produksjon av egne kart

Geodatas første skisse til løsning går ut på at man selv skal kunne

produsere papirkart til bruk under søk- og redningsaksjoner. Det

vil bety at alle kan benytte samme type kart, alle kan ha oppdaterte

kart og at dette er kart som er tilpasset søkeområdet, det er

billig samt at det er mulig å legge inn spesialtema for Røde Kors.

Løsningen krever at kartene må forhåndsproduseres og krever tilgang

til skriver/plotter, brukeren må sørge for målestokkriktighet,

samt at værbestandighet og slitestyrke vil avhenge av papirtype.

Tilby online kart og samhandlingsløsning for aksjoner i urbane

strøk/ved internettforbindelse?

Produksjon av egne kart i KO

Den andre løsningen som Geodata har skissert er en minnepinneløsning

for å produsere papirkart til bruk under søk- og redningsaksjoner

i KO. Den inneholder de samme punktene som den første

løsningen. I tillegg er det mulig å ha med aksjonsspesifikk informasjon

i kartet. Også her kan alle benytte samme type kart og ha

oppdaterte kart som er bedre tilpasset søkeområdet, samt ha

mulighet for å legge på spesialtema for RK.

Kartløsning på nettbrett/smarttelefoner

Den tredje løsning gir mulighet for å bruke nettbrett/mobil som

søkemannskaper kan bruke under søk- og redningsaksjoner. Også

her kan alle benytte samme type kart og ha siste oppdaterte

versjon. Kartene vil kunne være bedre tilpasset søkeområdet. Det

er mulighet for å legge på spesialtema for Røde Kors. Løsningen

krever tilgang til nettbrett eller smarttelefon, noe som vil kunne

gi begrensinger i forhold til batteri og værbegrensninger. Man vil

fortsatt trenge papirkart som en reserveløsning.

Dokumentasjon av aksjoner – sporing

Den fjerde løsning er til for å samle sporlogger for dokumentasjon

av gjennomførte søk- og redningsaksjoner. Her vil man

kunne bygge et arkiv over gjennomførte oppdrag og samle

oversikt over logger ved større aksjoner. Det blir også enklere

å samle GPS-sporlogger samt enkel sporingsløsning basert på

smarttelefoner i tillegg til eksisterende løsninger.

Løsningen krever internett for innsyn i sporloggarkiv og mannskaper

må utstyres med sporingsenhet. Ved bruk av GPS må

mannskap selv laste ned sporlogg til pc og laste opp i arkivløsningen.

Denne løsningen krever ytterligere kartlegging.

Fire løsninger i en - ja takk

Av kartleggingsrapporten og dialogen med ressursgrupper og

utvalgte hjelpekorps fremgår det at den beste løsningen er en

blanding av ulike elementer fra de fire skissene.

Det er nedsatt en styringsgruppe og en prosjektgruppe for utviklingsprosjektet.

Gruppene består av ansatte fra hjelpekorpssekretariatet

og frivillige fra hjelpekorpset. Prosjektleder er ansatt i

Geodata og flere ansatte representanter fra Geodata inngår i

både styrings- og prosjektgruppen.

Man vil begynne med å utvikle det som skal tilfredsstille de

grunnleggende behovene innen kartløsninger, for så å utbygge

disse til mer komplekse løsninger over en periode på de neste

fem år. Det vil altså bli en kombinasjon av de ulike løsningene.

Geodata var til stede på Hjelpekorps-konferansen. Foreløpig har

man gjennomført trinn 1, som innebærer produksjon av egne papirkart

i A4 med riktig målestokk, koordinater og UTM til bruk på

aksjoner. Kartene kan også lages i som pdf. De som var til stede

på Hjelpekorpskonferansen fikk også se de første utkastene til

en kart-digital hverdag og hvordan mulighetene kan brukes på

aksjoner.

I løpet av høsten 2012 og vinteren 2013 har

Geodata vært på besøk hos lokale hjelpekorps

i hele landet. Formålet har vært å lytte

til utfordringene samt få innblikk i hva som

fungerer.

34 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 35


Når det regner på presten

drypper det på klokkeren...

For fem år siden var Bømlo en liten lokalforening uten mange aktive medlemmer.

Hjelpekorpset hadde få medlemmer og liten aktivitet. Hvordan snudde trenden:

beredskapsvakter.

Tekst og foto: Christin Konstad

Fv. korpsleder Bømlo RKH Pål Espen Haukedal, lokalforeningsleder Einar Rosenback,

tillitsvalgt BRKH Randi Flokenes, admis. BRKH Laila Irene Økland.

Pål Espen Haukedal, korpsleder

i Bømlo Røde Kors Hjelpekorps

var på ett av de første

møtene der Hordaland presenterte

beredskapsvakt som

den gang det var et pilotprosjekt.

- Hjelpekorpset vårt hadde få medlemmer,

og ved en aksjon gikk det for mange

med til oppgaver som ikke dreide seg

direkte om søk og redning, blant annet

administrasjon og logistikk. Det ga idéen

til å sjekke ut beredskapsvakt, forteller

Haukedal.

Korpslederen hadde også erfaring fra

Sleipnerulykken der han så at mange av

oppgavene som back-up, forpleining,

transport, registrering m.m. fint kunne ha

vært løst av andre enn hjelpekorpsene,

spesielt ettersom denne ulykken og

aksjonen strakk seg ut i tid.

- Behovet for beredskapsvakter var til

stedet hos oss, men vi hadde først og

fremst behov for flere aktive frivillige,

fortsetter Hauekdal.

I snuoperasjonen ble verving av nye medlemmer

en sentral rolle, og med en baktanke

om å få flere til å melde seg inn i

hjelpekorpset og styrking avbesøkstjenesten

startet de med beredskapsvakt.

Startskuddet gikk 3-4/9 2010 og det ga

ca. 160 interesserte.

Den lange historien av bistand i lokalmiljøet gir stolthet, og

Røde Kors beredskapsvakt gir alle mulighet til å kunne bidra.

Av disse 160 har nå flere blitt aktive Røde

Kors-frivillige i andre aktiviteter, og flere

har «pådratt» seg verv.

Fra null erfaring til superfrivillig

Noen av de som møtte opp den kvelden

var Einar Rosenback og kona. De hadde

ingen Røde Kors erfaring fra før. De ble

sammen vervet som beredskapsvakter.

Einar hadde fra tidligere vært frivillig innen

turn for barn og unge. Når han sluttet

etter mange år fikk han mer tid «til overs».

- Jeg følte at Røde Kors familien var litt

lukket, selv etter at jeg hadde tatt kurs

som beredskapsvakt, var det ikke så mye

som skjedde, forteller Rosenback.

- Jeg følte vel egentlig at «Røde Kors» -

det er DE det, ikke at jeg var en del av det,

fortsetter han.

Rett før påske i år fikk han plutselig en

telefon fra en tidligere leder i hjelpekorpset,

som spurte om han kunne tenke seg å

stille til et verv i lokalforeningsstyret. Som

sagt så gjort, og ved første styremøte fikk

han presentert Røde Kors Bømlo lokalforening

og ble solgt.

- Når det viste seg at ledervervet var

ledig, stilte jeg likeså godt opp på det,

smiler Einar.

- Etter årsmøtet i Hordaland RK ble

jeg som «nyfrelst» og møtte til og med

kjentfolk fra barndommen i Kvinnherad

og Fana, og overraskelsen var stor da jeg

plutselig oppdaget at DE nå var blitt oss.

Inspirerte barna til Røde Korsaktivitet

Laila Irene Økland (50 år) var en ivrig

URK’er i 77-78, men med flere barn, hjem

og jobb ble det etterhvert liten tid til Røde

Kors. Hun møtte en bekjent som stod på

stand tidlig i september i 2010 og ble

vervet som beredskapsvakt.

- Nå som barna var blitt store kom tanken

på frivillig arbeid og Røde Kors tilbake.

Jeg er ikke var så sterk når det gjaldt blod

og «gørr», og fant ut at dette kunne være

noe. Ettersom helsen ikke var på topp

kunne administrative oppgaver være noe

jeg kunne bidra med, forteller Laila.

Etter å ha stått på liste som beredskapsvakt

en stund ble det invitert til «åpen»

kveld hos hjelpekorpset, de trengte flere

medlemmer.

- Under den kvelden tenkte jeg at tid har

jeg jo nok av, og en eller annen gang må

man møte frykten for blod og gørr. Jeg

gikk for å ta 30-timeren, fortsetter Laila.

Hun forteller at i tillegg til å få en følelse

av å kunne bidra med noe, gjøre noe

meningsfylt, gjøre en forskjell, så er det et

stort sosialt miljø som gjør det morsomt

å fortsette. Da hun ble forespurt vervet

som admin i hjelpekorpset var svaret lett,

ettersom hun ikke kunne gå på søk p.g.a.

helsen. I alle fall trodde hun det. - Livet

med hjelpekorpset har vært med på å gi

meg bedre helse, og nå er leteaksjoner

like aktuelt som medlemsmøter, sanitetsvakter

og depotarbeid, forteller Laila

begeistret.

På jobb som barnevernskurator i interkommunal

seksjon, har hun mye av omsorgsbiten

inne også det å jobbe på tvers

av kommunegrensene. Denne kunnskapen

tenker hun å ta med seg inn i det

frivillige beredskapsarbeidet. Ettersom

familien ser at Laila blomstrer i Røde Kors

har to av barna også meld seg inn i hjelpekorpset.

Røde Kors er bare u-landsarbeid

Randi Flokenes (38) mener hennes kunn-

skap om Røde Kors strakk seg til u-landsarbeid

og loddsalg. Hun ble derfor overrasket

da hun møtte frivillige på stand

som snakket om beredskapsvakt. Tanken

på å bidra i lokalmiljøet fristet, og hun

innså at tiden var inne til å kunne begynne

med en fritidsaktivitet utover

hjem og unger.

- Med tanke på store katastrofer som

kunne skje, er gressbrann aktuelt for mitt

nabolag, og jeg ser at ved en slik hendelse

ville de trenge mange «hender», forteller

Randi.

Vel inne hos beredskapsvaktene krysset

lærerstudenten av på skjema om at hun

godt kunne få mer informasjon om hva

Bømlo RK kunne tilby.

- Jeg oppdaget at hjelpekorpset var gode

støttespillere og jeg kunne i hvert fall ta

kurset deres på 30 timer. En kveld ble til to

og siden har jeg vært aktiv hjelpekorpser,

smiler Randi.

Som ny tillitsvalgt blir det mye Røde Kors,

men Randi peker på at de har et meget

godt sosialt nettverk og et godt miljø.

- Det kjennes trygt og godt å kunne

bruke tiden på en slik måte. Familien

støtter opp om mitt engasjement, og

barna vil også bli med når de blir gamle

nok, avslutter Randi.

Alle disse tidligere beredskapsvaktene

mener Røde Kors yter stor respekt ute

i samfunnet. Den lange historien av bistand

i lokalmiljøet gir stolthet, og Røde

Kors beredskapsvakt gir alle mulighet til

å kunne bidra. Rett etter at de var ferdige

med 30-timers kurset gikk alarmen, leteaksjon

på Rugstadneset. Aksjonen ble

lang, og strakte seg over fire dager.

Her var det behov for mange ressurser.

FAKTA

Økt beredskap i kommunen

Bømlo kommune er Norges første

kommune til å investere i en beredskapshenger.

Her finnes det telt, lys og varme.

Kommunen har gitt Røde Kors i oppdrag

å drifte og bruke denne hengeren i sine

aksjoner da de så at ressursene var til

stede, og dette ville styrke kommunens

beredskap så vel som Røde Kors sin beredskap.

Det er ment at på sikt så er det

Bømlo Røde Kors beredskapsvakt som skal

rykke ut og ha ansvar for drift av denne

hengeren.

36 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 37


R

øde Kors er en beredskapsorganisasjon. Ikke på noe

område har vi i Røde Kors tatt på oss mer konkrete

forpliktelser, enn innenfor beredskapsområdet.

- Beredskap er mer enn bare hjelpekorpsene selv om

våre over 320 hjelpekorps er ryggraden i Røde Kors’ beredskap

innen redningstjenesten, sier Ole Gladsø.

Han er i tillegg til å være Landsrådsleder i Røde Kors Hjelpekorps

også medlem i Komiteen for samfunnssikkerhet og beredskap

(KSB). KSB ledes av landsstyremedlem i Røde Kors Audun Tron.

Audun forteller at KSB er Landsstyrets rådgivende faginstans

innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.

- Vi skal arbeide for å fremme interesse og forståelse for organisasjonens

arbeid rettet mot samfunnssikkerhet og beredskap

generelt, samt bidra til å synliggjøre beredskapsansvaret på alle

nivå i organisasjonen, legger han til.

Mer enn søk og redning

Røde Kors Hjelpekorps er en stor og viktig aktør i den norske redningstjenesten,

men beredskap er mer enn bare søk og redning.

I 2009 ble Røde Kors anerkjent av Kongen i statsråd som humanitær

støtteaktør for norske myndigheter i fredstid, gjennom en

kongelig resolusjon.

«Psykososial støtte og

–førstehjelp, eller

omsorgsberedskap om du

vil, er en type innsats som

i gitte situasjoner er sterkt

etterspurt.»

- Rollen som støtteaktør gjør at det stilles store forventninger

til oss. Skal vi innfri disse forventningene på en god måte må vi

til en hver tid oppfattes som en beredskapsaktør, som bidrar til

å forebygge og respondere for å redde liv i ulike ekstraordinære

hendelser, sier Audun.

Erfaringene fra ekstremvær og ekstraordinære hendelser som

22. juli og hurtigrutebrannen i Ålesund viser at samfunnet trenger

mer fra Røde Kors enn bare mannskaper innen søk og redning.

Helhetlig beredskap

i Røde Kors

Beredskap er grunnsteinen i Røde Kors, ikke bare i hjelpekorpset, men i hele organisasjonen.

For å forstå hva som ligger bak begrepet, har Hjelpekorpsbladet tatt en

prat med to sentrale beredskapspersoner i Røde Kors, Audun Tron og Ole Gladsø.

Tekst: Helge Andersen

Foto: Maren Løken/Rendalen og Margunn Masdal, Røde Kors

Flommen i mai 2013 har ført store vannmasser over i hovedsak jordbruksområder.

Rendalen Røde kors Hjelpekorps bistår komunen ved å frakte

skolebarn i området til skolen, samt hjemmehjelp- og sykepleien til de som

trenger hjelp. I båten: operativ leder Robert Bekkevold i Rendalen RKH.

23. januar 2012. Oldedalen i Stryn kommune. Skogen ble herja av romjulsorkanen

Dagmar. På bildet Sigurd Strand, leder Olden Røde Kors.

- Psykososial støtte og –førstehjelp, eller omsorgsberedskap om

du vil, er en type innsats som i gitte situasjoner er sterkt etterspurt.

Her er det kompetansen og erfaringen til den enkelte Røde

Kors-frivillige som er avgjørende, ikke hvilken aktivitet vedkommende

er aktiv i, poengterer Ole.

Ny strategi – et viktig verktøy

- Det viktigste arbeidet vi i KSB gjør er å utarbeide forslag til Røde

Kors’ strategi innen samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er et

arbeid vi jobber mye med i komiteen i år. Den endelige strategien

skal vedtas av Landsstyret senere i år. Før dette vil vi sende vårt

forslag til strategi ut på høring i hele organisasjonen. I forslaget

har komiteen utarbeidet en strategi som skal underbygge

visjonen som vi fore-slår blir: Røde Kors er en tydelig og synlig

beredskapsorganisasjon tilpasset lokalsamfunnets behov, forteller

komitelederen.

Forslaget til strategi sier at alle deler av Røde Kors skal ha et kontinuerlig

fokus på beredskapsevnen, hvor kvalitet, kapasitet og

mobiliseringsevne oppnås gjennom god struktur, kompetanse,

kultur og samhandling. Strategiforslaget tar høyde for funn i blant

annet Røde Kors’ interne evaluering etter 22. juli, men det er samfunnets

risikobilde og erfaringer fra de siste års beredskapshendelser

som er toneangivende for strategiens innhold. De overordnede

føringene for strategien er Langtidsplanen 2011-2020,

Hovedprogram 2011-2014 og de nasjonale prinsippene for krisehåndtering;

ansvar, nærhet, likhet og samvirke.

- Strategien, som skal ut på høring, blir sendt ut til hele organisasjonen

fra landsstyret og landsrådene helt ned til den enkelte lokalforening

og lokale hjelpekorps. Vi håper dere da bruker denne

muligheten til å gi innspill til vårt forslag til strategi, avslutter

Audun Tron.

38 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 39


Gave til RØFF fra

Røde Kors førstehjelp og friluftsliv har fått en gave. Nettportalen

lommekjent.no har gitt 1000 koder til premium-abonnementet.

Er du med i en RØFF-gruppe kan du få din egen kode helt gratis.

Www.lommekjent.no er turportalen til TV2. Her har du mulighet

for å planlegge turer sommer og vinter, lagre gps-koordinater

og dele dem med andre, registrere detaljer fra turene dine:

høydemeter, topper, overnattinger, hente inspirasjon til nye

turer osv.

Det er rett og slett et digitalt verktøy som ligner litt på de verktøyene

man ellers bruker i Røde Kors Hjelpekorps til å legge inn

akser, ta ut teiger og bruke kart generelt som digitalt verktøy.

For RØFF’ere, som kanskje er nye når det gjelder bruk av digitale

verktøy, kan dette være en god start og etter hvert gjøre det enklere

å bruke andre verktøyer.

Gave fra lommekjent.no

Lommekjent.no syns at RØFF er et så interessant konsept, så de

har ønsket å bidra til oppstarten.

For å få fult utbytte av lommekjent.no finns det to typer abonnementer:

den enklere basic og den mer avanserte premium. Lommekjent.no

har gitt 1000 unike koder til premium-abonnementet

som varer i et år.

Kunnskap om

snøskred

er livsviktig

Få premium-koden tilsendt

Alle RØFF’ere kan sende en mail til sekretariatet ved Esben Eyde

og få tilsendt en kode.

Det er ikke mulig å bestille flere koder. Det må oppgis navn på

den personen koden skal sendes til.

Premium-abonnementet varer i 12 måneder og koster normalt

kr. 990,-

Kontakt: esben.eyde@redcross.no

Snøskred tar liv i Norge hvert år. Vi må selv ta ansvar for egen sikkerhet

og økt kunnskap er nøkkelen til å begrense antallet ulykker

og dødsfall. Med snøskredvarslingen på varsom.no har vi fått et

viktig hjelpemiddel for å vurdere skredfaren.

Vi ser tilbake på en påske med kontraster. I sør har det vært tidenes

utfart til drømmeforhold i fjellet. I nord har snøen gitt store

utfordringer og tragiske ulykker.

Så langt denne vinteren har vi hatt flere alvorlige snøskredulykker

med totalt 7 omkomne. De tre forrige sesongene omkom til sammen

29 mennesker i snøskred. 20 av disse omkom i mars og april

og 18 av dødsfallene er knyttet til skikjøring i bratt terreng.

Stadig flere bruker fjellet om vinteren. Hvordan vi bruker fjellet er

også i endring – flere oppsøker brattere terreng. Folks eksponering

for skredfaren øker, med den følgen at også antallet ulykker

øker.

Det er alltid den enkelte som har ansvar for egen sikkerhet, og

som må gjøre egne vurderinger av forholdene der en ferdes.

Kunnskap og evne til å vurdere egen sikkerhet i fjellet er viktig for

å unngå snøskredulykker. På et snøskredkurs lærer du hvordan du

skal ferdes for å unngå skred. Dette gir ingen garanti mot ulykker,

men kombinert med et snøskredvarsel er det det beste tiltaket for

å ferdes sikkert.

I løpet av fire år har NVE, Statens vegvesen, Jernbaneverket og

Meteorologisk institutt brukt 60 millioner på å utvikle snøskredvarslingen.

Fundamentet for tjenesten bygger vi i samarbeid med

Norges Geotekniske Institutt gjennom blant annet forskning, utvikling

av IT-løsninger og utvidelse av målestasjonsnett. Vi er også

godt i gang med å bygge et betydelig kompetansemiljø gjennom

utvikling og skolering av observasjonskorps og varslere.

Tjenesten har vært operativ i 3 måneder og blir godt mottatt av

brukerne. Varslene viser seg å være pålitelige og treffer godt på

faregrad og skredproblem. Vi ser at tjenesten er aktiv i bruk blant

annet i politiet, Norsk Folkehjelp og Røde Kors, i frikjørermiljøene

og samferdselssektoren. Så langt i år har varsom.no hatt 215 000

besøk og 80 000 unike brukere. Omtaler i media og et stort engasjement

blant publikum, viser at tjenesten blir brukt. I vinter har

publikum bidratt med omtrent en fjerdedel av i alt 8 000 registrerte

observasjoner av snøforhold og faretegn.

Snøskredvarslingen inngår i et større arbeid med å forebygge

skredulykker. Gode farekart i kombinasjon med snøskredvarsling

blir et nyttig verktøy i kommunenes beredskapsarbeid framover.

Tjenesten skal utvikles videre. Omtrent 30 værstasjoner skal

bygges eller oppgraderes. Mange etterlyser snøskredvarsel for

områder som i dag ikke har varsling. Antall varslingsområder bør

vurderes økt og det må forskes for å få mer og bedre kunnskap.

I årene framover må vi øke kunnskapen hos de som ferdes i utsatte

strøk. Snøskredvarslingen er ikke en fasit, den er et verktøy

og hjelpemiddel. Å bruke varslene i for eksempel turplanlegging

krever at du har kunnskap til å vurdere egen sikkerhet og trygg

ferdsel. Mange som ferdes i fjellet har også kunnskap, men mange

flere burde ha den.

Det viktigste vi gjør for å unngå ulykker er å ta ansvar for egen

sikkerhet. Derfor er kunnskap om snøskred livsviktig.

Per Sanderud

Vassdrags- og energidirektør

Norges vassdrags- og energidirektorat

Kronikken sto første gang på trykk i avisa Nordlys mandag 22. april 2013.

40 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 41


LESERINNLEGG

Gode rammebetingelser for øvelse

er viktig for folkehelsen

Motorisert ferdsel i utmark har fått mye oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt

de siste årene. I anledning to representantforslag om økt lokalt selvstyre i saker

vedrørende motorferdsel, ble det i vinter ekstra mye oppmerksomhet om temaet.

Med dette som bakgrunn tok Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) initiativ til et

opprop sammen med en rekke andre organisasjoner.

Christer Lundberg Nes (i midten) mottok i dag Røde Kors’ Fjellskikkpris av

president i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv og leder i Landsrådet til Røde

Kors Hjelpekorps, Ole Gladsø (til venstre).

FRIFO er en paraplyorganisasjon for 15 store friluftslivsorganisasjoner

med over 722 000 medlemskap og 4685 lokale lag og

foreninger. Røde Kors er en av disse. FRIFOs hovedoppgave er å

fremme det enkle friluftslivet og medlemsorganisasjonenes interesser.

I forhold til motorferdsel har FRIFO to syn som fungerer

godt sammen; På den ene siden arbeider vi for det naturvennlige

og umotoriserte friluftsliv. På den annen side er vi opptatt av at

de som har naturområder som levebrød må kunne jobbe hensiktsmessig,

også når det kreves motorferdsel. Vi mener også at

leiekjøring er et godt tilbud for de som har behov for transport til

hyttene sine.

Skuterkjøring i forbindelse med Røde Kors-oppdrag, eller øvelse

til dette, faller inn under nyttekjøring, så lenge øvelse ikke påfører

naturen unødig skade. I arbeidet med oppropet var FRIFO derfor

en aktiv pådriver for å ivareta behovet redningstjenesten har for å

gjøre seg kjent i sitt virkeområde. FRIFO er opptatt av at Røde Kors

må få anledning til å være så godt forberedt som mulig når ulykken

er ute. Hjelpekorpset med sitt lokale frivillighet apparat gjør

en uvurderlig innsats når ulykken rammer.

Røde Kors er en av bærebjelkene i norsk friluftsliv, tuftet på frivillighet

og en viktig bidragsyter til folkehelse. Frivilliges innsats kan

ikke overvurderes og danner en solid grunnmur i alle medlemsorganisasjonene

til FRIFO. Å styrke frivillighetens kår var også en

av helseministerens budskap når han la frem stortingsmeldingen

om folkehelse. Meldingen vier stor plass til verdien av gode friluftsopplevelser

som et viktig middel i folkehelsearbeidet

FRIFO mener det er positivt at regjeringen løfter folkehelse helt

opp til toppen av den politiske dagsordenen og hilser folkehelsemeldingen

velkommen. Under lansering, inviterte Jonas Gahr

Støre til bred mobilisering for god folkehelse; frivillig sektor

trekkes frem som et av hovedgrepene for å få flere sunne nordmenn.

Og friluftslivet har da også fått en fremtredende rolle i stortingsmeldingen.

Nå er det opp til friluftslivet selv å vise at vi ønsker å ta

ballen. Fylkeskommunen og kommunen har fått et større ansvar

for folkehelsen lokalt og regional. Myndighetene oppfordrer Røde

Kors Hjelpekorps og FRIFOs øvrige medlemsorganisasjoner å

være med på å skape et sprekere Norge gjennom å videreutvikle

sine lokale friluftslivsaktiviteter og inngå partnerskapsavtaler med

kommunene. Denne utfordringen skal vi ta! Erfaringer viser at

denne type samarbeid skaper godt grunnlag for bedre økonomi

og rekrutterer både nye medlemmer og aktive i det enkelte lag.

Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Siri Meland

Friluftspolitisk rådgiver

Fjellskikkpris

til erfaren skredekspert

Tekst og tekst: Thomas Andre Syvertsen

Den erfarne skredeksperten Christer Lundberg Nes

(f. 1970) mottok Røde Kors’ Fjellskikkpris for 2013.

- Røde Kors’ Fjellskikkpris gis til enkeltpersoner

som gjør en helt spesiell innsats for å fremme

sikkerhet og naturglede. I 2013 tildeles prisen til

Christer Lundberg Nes for hans engasjement for trygg ferdsel,

naturglede og beredskap i forhold til snøskred, sier president i

Røde Kors i Norge, Sven Mollekleiv.

Hans praktiske tilnærming til å unngå snøskred er en viktig del av

begrunnelsen for tildelingen. De hyppige skredene denne påsken

viser at det er nødvendig å øke kunnskapen til folk. Målet må

være at ingen ferdes i utsatt terreng.

- Den viktigste faktoren i sikkerhetsvurderingen er den menneskelige.

Ved å gjøre faglitteraturen mer tilgjengelig for folk

kan Christer være med på å forhindre tap av liv i fremtiden,

sier Mollekleiv.

- Det er en stor ære å motta «Fjellskikkprisen». Prisen er en

annerkjennelse av den metoden og det tankesettet jeg ønsker

å formidle. Den er til stor inspirasjon for mitt videre arbeid, sier

Lundberg Nes.

Har skrevet bok om snøskred

Lundberg Nes gav tidligere i år ut boken «Skikompis – Snøskred

og trygg ferdsel» og er ansatt i Friluftsrådet for Ålesund og omland,

med ansvar for skredkurs og opplæring i trygg ferdsel i

vinterfjellet.

- Boken «Skikompis» bygger på to grunntanker. Dra alltid på tur

sammen med noen og ha en dialog med turpartnerne dine for å

finne den tryggeste ruten og den beste snøen, sier Lundberg Nes.

Vis respekt for naturen!

Nesten alle fatale ulykker og alvorlige skader som påføres oss når

vi er ute i naturen har det til felles at de kunne vært unngått om

man hadde tenkt seg om og valgt andre løsninger.

- Vi ønsker ikke å fråde noen å bruke den fantastiske naturen vi

har i Norge, men man skal ha respekt for naturkreftene, vær og

værmelding. Det er meget viktig at folk tar forbehold når de legger

ut på tur, sier Mollekleiv.

Christer Lundberg Nes’ tips for trygg ferdsel:

- Gå aldri alene.

- Unngå terreng som er brattere enn 30 grader.

- Se opp for faretegn! Ferske skred i området, skytende

sprekker og hul lyd i snøen er tegn på snøskredfare.

- Vær obs på feller i terrenget. Unngå juv og søkk,

overhengende skavler og brattheng.

42 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 43


TILBAKEBLIKK

Hjelpekorps 2/1999

Hjelpekorpsbladet har eksistert siden

1996. I denne spalten vil du kunne få

smakebiter på hva som hjelpekorpsene

var opptatt av for 15 år siden i

samme utgave.

Utdanner egne

scooteRførere

Tekst og foto: Bjørn-Runar Foss Sodeland

Instruktør Kenneth Pettersen instruerer.

Snøscooteren er et utskjelt kjøretøy, men

for Røde Kors er den et viktig verktøy i

redningsarbeidet. Nå har organisasjonen

fått godkjenning for å utdanne sine egne

scooterførere, og første kurs ble nylig

holdt i Tokke i Telemark.

SIKKERHETEN FØRST: Før kursdeltakerne får mulighet til å ta en kjøretur

med scooteren, får de en times teknisk innføring.

Det brøler i motorer og snøføyka står. Fire unge

karer gir bånn gass på hver sin snøscooter, stopper

raskt opp og hopper av for å sjekke sporene

i snøen. De går på igjen, starter mer forsiktig,

reiser seg opp og lener seg vekselsvis over på

venstre og høyre side av scooteren. Teorien fra

kvelden før settes endelig ut i praksis. Det er ikke vanskelig å se at

dette er moro, men for gjengen fra Røde Kors, er dette ikke bare

lek.

- Vi er helt avhengige av snøscooteren når vi er ute på livreddende

oppdrag i vinterfjellet, derfor er det viktig at vi har nok

medlemmer med godkjent sertifikat for snøscooter. Tidligere

har dette vært et stort økonomisk løft, så for oss betyr det mye

å få mulighet til å utdanne våre egne mannskaper, sier Thomas

Østvedt Skjellaug i Tokke Røde Kors, en av 12 godkjente scooterinstruktører

i Røde Kors.

Vanligvis må man regne med å betale i overkant av 6000 kroner

for selve utdanningen, 1500 per dag for leie av scooter og i tillegg

punge ut med penger for overnatting. De tolv deltakerne som

denne helgen deltar på det 13-timer lange kurset i Tokke har kun

betalt 2000 kroner i egenandel, har med egen eller lånt scooter

og overnatter gratis på hytta til Tokke Røde Kors på Hallbjønnssekken.

- Fordi dette er første gang vi gjennomfører et kurs av denne

typen har vi gått ut med en lav inngangspris, men kommer nok

til å justere den noe når vi kjører kurs i fremtiden, sier Hans Alvin

Wahl, som fra sentralt hold i Røde Kors har jobbet med å få kurset

på plass.

I tillegg kommer et gebyr på 520 kroner for teoriprøven hos Biltilsynet

og 240 kroner for utstedelse av selve førerkortet. Instruktørene,

som selv er frivillige i Røde Kors, stiller opp helt gratis.

Økt trygghet

Selv om helgens kurs er et tilbud til Røde Kors medlemmer fra

hele landet, er deltakere fra Telemark naturlig nok overrepresentert.

Fra Nome Røde Kors er det hele fire deltakere. En av dem er

Erik Kaasa, som mener det nye tilbudet vil bidra til økt trygghet

for alle som ferdes i fjellet.

- Skal vi kunne bruke scooteren i redningsaksjoner må vi ha

kvalifikasjonene på plass, og når vi får mulighet til å ta sertifikatet

gjennom egen organisasjon blir det straks mer tilgjengelig. Vi

merket interessen straks tilbudet kom og når teorioprøvene er

bestått får vi fire nye scooterførere. Det betyr at vi kan gjøre en

enda bedre jobb i forbindelse med lete og henteoppdrag, sier

Kaasa.

44 HJELPEKORPS | 2 | 2013

HJELPEKORPS | 2 | 2013 45


Landsråd for Røde Korps Hjelpekorps | 2011-2014 D-RÅD HJELPEKORPS | Oppdatert FEBRUAR 2013

TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL

(Ved endringer husk å melde inn til sekretariatet) TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL

Leder Ole Gladsø 909 87 036

7232 Lundamo

Leder.landsrad.hjelpekorps@rodekors.org

Nestleder Lars-Otto Laukvik 23 00 58 39 32 85 42 66 908 80 799

Rosev 2, 3408 Tranby

laukvik@lifi.no

Regionleder Nord, (Nordland, Troms, Finnmark) 41 51 21 58

Oddvar Betten

Nyborg, 9840 Varangerbotn

odbetten@yahoo.no

Vara Nord, (Nordland, Troms, Finnmark) 98640446

Trond Walter Svendsen

Prestmarkveien 40 B

8800 Sandnessjøen

trwals@online.no

Regionleder Midt, (Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag) 916 88 520

Odd Arne Rikardsen

Øvertun 1, 7860 Skage i Namdalen

fello@ntebb.no

Vara Midt, (Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag) 984 73 800

Øystein Valde

Onsumgt. 6, 6310 Veblungsnes

oystein@raumarock.com

Regionleder Vest, (Hordaland, Sogn og Fjordane) 901 34 959

Oddbjørn Bratthole

5713 Vossestrand

bratthole@online.no

Vara Vest, (Hordaland, Sogn og Fjordane) 57 79 20 6 952 11 690

Asbjørn Sande

Furuvegen 3, 6723 Svelgen

asb-sand@online.no

Regionleder Sør, (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) 38 07 44 01 900 50 647

Martin Hauge

Hellemyr terasse 9, 4628 Kristiansand

martin.hauge@sshf.no

Vara Sør, (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) 941 414 52

Svein Arne Corneliussen

Lyngholen 41, 4340 Bryn

svein.arne.corneliussen@lyse.net

Regionleder Øst, (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) 477 54 370

Kjetil Pettersen

Tangkleiv 33, 3731 Skien

kjetilp@sf-nett.no

Østfold RKH - Jonny Mortensen

Vesterheimveien 2, 1712 Grålum • lederrkh@ostfoldrk.no 971 94 893

Akershus RKH - Jørn S. Bjørnstad

Tangen terr. 13A, 1450 Nessoddtangen • leder.hjelpekorpset@akershusrodekors.no 482 71 640

Oslo RKH - Kai Roger Vatne

Vestlandsveien 69D, 0685 Oslo • Kai.roger.vatne@me.com 993 94 350

Hedmark RKH - Magnus Kvaal

Ringsakerveien 950, 2380 Brumundal • mag-kvaa@online.no 909 15 317

Oppland RKH - Bård Eirik Thorsen

Kveinnvn. 5, 2635 Tretten • thorsen.be@gmail.com 970 22 499

Buskerud RKH - Tommy Ødegård

Vikerfaret 4, 3425 Reistad • leder@buskerudrkh.no 917 06 213

Vestfold RKH - Cecilie Solem

Holeveien 6, 3275 Svarstad • leder@vestfoldrkh.no 91 55 20 35

Telemark RKH - Einar Gabrielsen

Villavn. 20B, 3660 Rjukan • d-raad@telemarkrkh.no, aag-ga@online.no 902 08 312

Aust-Agder RKH - Andre Hårde

Mauråsveien 45, 4844 Arendal • andre.harde@gmail.com 450 00 677

Vest-Agder RKH - Frank Væting

Rosshaven 64, 4639 Kristiansand • leder@varkh.no 907 60 946

Rogaland RKH - Martin Gulliksen

Århammerveien 4, 4265 Håvik • martin.gulliksen@haugnett.no 907 32 347

Hordaland RKH - Jahn Petter Berentsen

Høgafjellsv. 45, 5355 Knarrevik • leder@hrkh.no 977 61 833

Sogn og Fjordane RKH - Stian Antonsen

Pb. 320, 6901 Florø • Sti.ant@frisurf.no 915 89 866

Møre og Romsdal RKH - Knut Petter Dimmen

Ertesvåg, 6065 Ulsteinvik • kpdimmen@gmail.com 404 51 949

Sør-Trøndelag RKH - Johannes Moxness

Brundalen 23, 7058 Jakobsli • hk-leder@strk-redcross.no; 415 12 020

Nord-Trøndelag RKH - Aina Haug Andreas

Jensens gt. 7800 Namsos • ainahaug@hotmail.com 902 57 807

Nordland RKH - Espen Haugerstuen

Pb. 18, 8459 Melbu • Espen.haugerstuen@gmail.com 986 40 446

Troms RKH - Viktor Hansen

Mefjordvær, 9386 Senjahopen • vikt-h@online.no 907 88 891

Finnmark RKH - Gunnar Olsen

Strandveien 191 B, 9790 Kjøllefjord • Gunna-o4@online.no 950 61 097

Ledere i ressursgruppene | 2011–2014

Ettersøking - Martin Hauge • martin.hauge@sshf.no 990 16 869

Førstehjelp - Faglig leder Elim Seim • evandbak@online.no 970 85 698

Krevende lende - Øystein Valde • oystein@raumarock.com 984 73 800

Samband - Lars Molstad • lars@molstad.org 970 71 341

Skred - Ole Gladsø • leder.landsrad.hjelpekorps@rodekors.org 909 87 036

Transport og Ambulanse - Oddvar Betten • odbetten@yahoo.no 415 12 158

Vann - Kjetil Pettersen • kjetilp@sf-nett.no 477 54 370

Røde Kors Friluftsliv og førstehjelp (RØFF) - Odd Arne Rikardsen • fello@ntebb.no 916 88 520

Vara Øst, (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) 24 16 36 67 90 89 50 21

Sven Bruun

Kristiansands Gate 12 C, 0463 Oslo

sven.bruun@gmail.com

Regionleder Mjøs, (Oppland, Hedmark) 61 15 77 61 61 18 14 27 9517 64 70

Unni Sletvold

Skulhusvegen 48, 2836 Biri

unni.sletvold@online.no

unni.sletvold@sykehuset-innlandet.no

Vara Mjøs, (Oppland, Hedmark) 62 34 44 44 970 71 341

Lars Molstad

2380 Brumunddal,

lars@molstad.org

E-postlister for hjelpekorps

E-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene.

Det er rundt 1000 medlemmer som får epost ca en gang i uken. En grei måte å holde seg litt orientert

om hva som skjer på hjelpekorps-fronten.

Påmelding skjer på: http://www.hjelpekorps.org/registrer

Listen kalt [RKH] sender ut viktig informasjon fra Landsrådet rundt driften av hjelpekorpsene samt

det månedlige infobrev for hjelpekorps.

Den er organisert pr distrikt og d-råd, korpsledere og andre i ledelsen av alle landets hjelpekorps

er medlem her. I tillegg er distriktsansatte med.

Påmelding skjer til: martin.nielsen@redcross.no

46 HJELPEKORPS | 2 | 2013 HJELPEKORPS | 2 | 2013 47


Returadresse:

Norges Røde Kors

Postboks 450

4896 Grimstad

nasjonal

konferanse om

vannredning

Sett av 7. - 9. september

for en helg med faglig påfyll innen temaene

vannredning i både sjø og elv.

Konferansen vil bli avholdt i Stjørdal

(ved Værnes flyplass). Temaer vil være

søk og redning i elv/sjø samt praktiske

demonstrasjoner innen både sjø og elv.

Det vil løpende bli sendt ut mer informasjon

om konferansen i infobrev og i egen invitasjon.

For spørsmål kontakt

arne.kalstadstuen@redcross.no

14. - 20. oktober 2013

markerer vi mangfoldet i Norge

I Mangfoldsuka 2013 vil vi løfte frem

innvandrere som en ressurs på samfunnets

ulike arenaer.

Vil ditt hjelpekorps vinne

Mangfoldsprisen

i Røde Kors?

Les intervjuet med Para Paranthaman

som er en betydelig frivillig ressurs i

Røde Kors Hjelpekorps på side 16.

www.rodekors.no/mangfoldsuka

Bidra til

”Hjelpekorps”?

Send inn leserinnlegg,

tekst, bilder eller nyheter.

Materialfrist:

Høstutgaven: 15. oktober

More magazines by this user
Similar magazines