Bompengeselskapenes organisering, ansvar og ... - Norvegfinans

norvegfinans.com

Bompengeselskapenes organisering, ansvar og ... - Norvegfinans

Bompengeselskapenes organisering, ansvar og

oppgaver

Fylkesrådmann Paul M. Nilsen – Norvegkonferansen 20.9.2011


2

Litt historikk

Bro- og tunnelselskapet

A/S stiftet 18.12.1953

– Formålsparagraf: «Selskapets formål er

oppføring og drift av bro over Puddefjorden og

veitunnel fra Øijorden til Eidsvåg, samt eventuelt

finansiering, istandbringelse og drift av andre

samferdselsanlegg.»

www.hordaland.no


3

Forretningsmannen Fritz C. Rieber var

drivkraften bak stiftelsen av selskapet.

17.12.1956 åpnet Puddefjordsbroen.

– Anleggskostnad 6,9 mill. kr

– Bompengesats liten bil: 30 øre

Eidsvågtunnelen åpnet

samme år

– Anleggskostnad 7,9 mill. kr

– Bompengesats liten bil: 60 øre

www.hordaland.no


4

Bro- og tunnelselskapet var både

bompenge- og innkrevingsselskap

Mange nye anlegg fram

til 1980, bl.a. Sotrabrua

og Løvstakktunnelen

www.hordaland.no


5

Ny utvikling med «pakker» fra 1986 med

bompengeringen i Bergen som skulle

finansiere «Tjenlig veinett». Senere

avløst av Bergensprogrammet fra 2002.

«Oslopakken» kom i 1990.

www.hordaland.no


6

Bompengeinnkrevingen

har vært relativt lite

kontroversiell på grunn

av raske resultater og

avslutninger etter

nedbetaling av

prosjektene.

www.hordaland.no


7

Når det blir mange bomprosjekter…

Følelsen av at bompengeprosjekter er en

slags dugnad svekkes når prosjektene

og pakkene blir mange nok.

Ordningen er gradvis blitt en del av

forvaltningen.

www.hordaland.no


8

Endret struktur

Med bompengeordningene som en del av

forvaltningen blir en mindre avhengig av

ildsjeler.

Krav om effektiv organisering og lave

administrasjonskostnader, som for

forvaltningen ellers.

www.hordaland.no


9

Administrert skatt?

Mange negative medieoppslag om dårlig

balanse mellom investeringenes

størrelse, finanskostnader,

innkrevingskostnader og

administrasjonskostnader.

Fremstilles noen ganger som dårlig

administrert skatt.

www.hordaland.no


10

Fra «dugnad» til nødvendighet

Bompengeinnkreving i dag er ikke først

og fremst resultatet av en «dugnad», men

resultatet av en sentral politikk der

samferdsel bare er delvis finansiert og

der bompenger er en nødvendig

forutsetning som lokale og regionale

myndigheter aksepterer.

www.hordaland.no


11

Hordaland – mange selskaper og mange

prosjekter

Status

16 aktive bompengeselskaper i Hordaland i dag, i 11 av

dem er HFK største/eneste eier

Flere nye prosjekter/selskaper vil komme de nærmeste

årene


Kan en ny organisasjonsmodell sikre meir rasjonell og

effektiv drift av bompengeinnkrevingen?

www.hordaland.no


12

Dagens organisering

Nasjonalt

bompengeselskap

Lokale

bompengeselskaper

med samordnet

administrasjon

Fylkeskommunalt/

regionalt

bompengeselskap

Lokale

bompengeselskaper

uten samordnet

administrasjon

Hvert enkelt

bompengeprosjekt

inngår avtale med

Vegdirektoratet

Mange små

selvstendige enheter

med egne ansatte og

egne styrer

www.hordaland.no


13

Dagens organisering

Dagens modell legger ikke til rette for optimal drift:

Et stort antal bompengeselskaper er uheldig ut frå hensynet til

kostnadseffektivitet, god økonomiforvaltning og

likebehandling av trafikantene

En struktur med mange og små selskaper stimulerer i liten

grad til utveksling av erfaringar eller samarbeid om avtaler og

oppgaver

Riksrevisjonen har ved flere anledninger kritisert

bompengeforvaltningen og måten den er organisert på

www.hordaland.no


14

Administrasjonsselskap



13. des. 2005 vedtok fylkestinget å etablere et

administrasjonsselskap for bompengeselskaper i Hordaland

og å sende søknad til Vegdirektoratet om løyve til dette

I brev av 18. nov. 2008 kom svar frå Vegdirektoratet om at de

så positivt på forespørselen om oppretting av

administrasjonsselskap og at direktoratet var interessert i å se

nærmere på vilkårene for en framtidig organisering av

regionale bompengeselskaper

www.hordaland.no


15

Administrasjonsselskap

Nasjonalt

bompengeselskap

Lokale

bompengeselskaper

med samordnet

administrasjon

Fylkeskommunalt/

regionalt

bompengeselskap

Lokale

bompengeselskaper

uten samordnet

administrasjon

Samme struktur med lokale

bompengeselskaper, herunder

egne AS med tilhørende styrer

Forskjell: Viktige administrative

oppgaver samles i et felles

administrasjonsselskap

Administrasjonsselskapet vil bare

ta på seg oppgaver som er tildelt

fra bompengeselskapene, ikke

totalansvaret for alle de

administrative aktivitetene overfor

staten

www.hordaland.no


16

Administrasjonsselskap

Eierskapsmodell

Fylkeskommune

Bompengeselskap

Bompengeselskap

Administrasjonsselskap

Fylkeskommunen kan være

majoritetseier i

bompengeselskapene og

administrasjonsselskapet (AS)

kan være heileid av

fylkeskommunen

Modellen gir fylkeskommunen

god kontroll både med

inntekter og utgifter.

www.hordaland.no


Regionale bompengeselskaper

Nasjonalt

bompengeselskap

17

Fylkeskommunalt/

regionalt

bompengeselskap

Lokale

bompengeselskaper

med samordnet

administrasjon

Lokale bompengeselskaper

uten samordnet

administrasjon

I møte med Vegdirektoratet 24. juni 2009 ble det bestemt å

starte et utredningsarbeid med tanke på oppretting av

regionale/fylkeskommunale bompengeselskaper

Deltagere: Vegdirektoratet, HFK, BFK og STFK

Forslag til mandat (Vegdirektoratet):

”Gruppen skal utrede muligheten for opprettelsen av regionale/fylkeskommunale

bompengeselskap. I dette ligger det å se på økonomiske, juridiske og organisatoriske

sider rundt opprettelsen av regionale/fylkeskommunale selskap, drift og forvaltning

av selskapet samt innfasing av de allerede eksisterende bompengeselskapene i det

nye regionale/fylkeskommunale selskapet.”

www.hordaland.no


18

Regionale bompengeselskaper

Rapport fra arbeidsgruppe april 2010 åpner

for fylkeskommunale/regionale

bompengeselskaper

– Mer rasjonell drift/stordriftsfordeler

– Effektivisering av innkreving

– Mer profesjonell administrasjon

– Samme oppgaver som dagens

bompengeselskaper

www.hordaland.no


19

Regionale bompengeselskaper

Bompengeselskapets rolle som innkrever

og forvalter av bompenger understrekes.

«Bompengeselskapets utviklerrolle begrenses til å

fremskynde og utvikle finansiering av planlegging.

Selskapet skal ikke utvikle og prioritere prosjekter

eller drive aktivt påvirkningsarbeid for prosjekt

som ikke er i selskapets portefølje.»

www.hordaland.no


20

Regionale bompengeselskaper

Noe av styrken med dagens ordning med

ett selskap per prosjekt er den lokale

forankring og pådriverrollen som senere

omdannes til forvaltning.

Regionale selskap vil i mindre grad være

«lokale» og dermed mindre i posisjon til

pådriverrollen.

www.hordaland.no


21

Selskap vs. forvaltning

Er det i hele tatt nødvendig å organisere

bompengeinnkrevingen i «selskap»?

Eks.: Hordaland fylkeskommune er i dag

«selskap» for tre prosjekter. Har tidligere

også vært bompengeselskap for

Nordhordlandsbrua.

www.hordaland.no


22

Selskapsmodeller

Administrasjonsselskap og regionale

selskap har hver sine fordeler og begge

modellene bør kunne utvikles.

Selskapene bør ikke være arena for

politisk prosess.

Selskapene må ikke drives for sterkt av

karriereinteresser.

www.hordaland.no


23

Strukturrasjonalisering

Norge er et «langt» land med mange lokale

ordninger med sine særlige begrunnelser.

Veidirektoratet/Samferdselsdepartementet

bør vurdere et visst påtrykk for å

fremskynde en viss strukturrasjonalisering

når det gjelder bompengeinnkreving.

www.hordaland.no


24

Fra dugnadsånd til kundekrav

Bompengeinnkreving er for lengst blitt den

«normale» finansieringsmåten og

dugnadsånden tilsvarende svekket.

I framtidens finansiering vil den politiske

støtten være betinget av publikums

oppfatning som kunder og mindre av lokale

foregangsmenn.

Veieier må ha økonomisk ansvar og

styringsmuligheter for å ivareta sitt ansvar.

www.hordaland.no


Bompenger til «istandbringelser»??

Fristelsen til å gå for langt i bompengeordningen

kan vise seg å bli et politisk

problem.

Bompenger til «istandbringelser» som det

het i mandatet til Bro- og tunnelselskapet i

1953 kunne vel passe mange steder, men

avtaler som inkluderer drift av vei vil nok

endre publikums oppfatning av

bompengeordningen og dermed og

forutsetningene for framtidens organisering.

25

www.hordaland.no


26

Avslutningsvis……

Det er ikke nødvendig at Stortinget

fastsetter i detalj hva som skal bygges.

Veieier bør få en videre adgang til å definere

prosjektene og pakkenes innhold. Også de

økonomiske rammer og betingelser bør i

større grad overlates til departement/

Veidirektorat.

Men å legge opp til at Bergen kommune skal

gi konsesjon, vil kanskje være å gå litt for

langt……

www.hordaland.no

More magazines by this user
Similar magazines