Utbygging av GMersrud Stensrud - Plan

Oslo kommune 

(LHQGRPVRJE\IRUQ\HOVHVHWDWHQ 

 

 

8WE\JJLQJDY 

 

*MHUVUXG6WHQVUXG 

 

 

0HOGLQJPHGIRUVODJWLOXWUHGQLQJVSURJUDP 

LKHQKROGWLOSODQRJE\JQLQJVORYHQ† 

 

1RYHPEHU

8WE\JJLQJDY*MHUVUXG6WHQVUXG0HOGLQJRPWLOWDN

)2525' 

Med dette varsles igangsatt arbeid med konsekvensutredning for utbygging av Gjersrud-Stensrud. 

Meldingen er utarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens § 33-3, kap VII-a. Utbygging av Gjersrud-Stensrud 

utløser krav om konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning vedlegg II 

pkt. 4.3. a. 

Formålet med meldingen er å informere publikum om tiltaket og beskrive aktuelle, kjente, problemstillinger, 

på det tidspunktet meldingen skrives. Til slutt i meldingen presenteres et forslag til utredningsprogram, 

som beskriver hva tiltakshaver skal utrede i selve konsekvensutredningen. 

Meldingen legges ut til offentlig høring. På bakgrunn av innkomne bemerkninger og eventuelle forslag 

til øvrige utredninger, fastsetter ansvarlig myndighet endelig utredningsprogram. 

Oslo kommune, ved Byrådsavdeling for næring og byutvikling (NOB) er ansvarlig myndighet for 

konsekvensutredningen, for godkjenning av utredningsprogrammet samt godkjenning av selve konsekvensutredningen. 

Oslo kommune, ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) er tiltakshaver, og har utarbeidet meldingen 

og forslaget til utredningsprogram. EBY vil også være ansvarlig for å utarbeide konsekvensutredningen. 

Meldingen er utarbeidet med assistanse fra Interconsult ASA, ved siv.ing. Kjetil Nerland. 

Oslo kommune, ved Plan- og bygningsetaten, har i lengre tid arbeidet med utbyggingen av Gjersrud- 

Stensrud, og skal utarbeide et forslag til kommunedelplan for Gjersrud-Stensrud. Dette arbeidet er 

påbegynt og skal pågå parallelt med konsekvensutredningen for utbyggingen. 

Oslo kommune, ved Samferdselsetaten, har utarbeidet en egen melding for transport og kollektivbetjening 

av området. De to meldingene legges ut til offentlig høring samtidig. Begge konsekvensutredningene 

og forslag til kommunedelplan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn samtidig. Det forventes at 

dette vil skje ved årsskiftet 2003/2004. 

Meldingene legges ut på følgende steder: 

• Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Herslebs gate 5, publikumsservice i 2.etg. 

• Oslo kommune, Samferdselsetaten, Nedre Slottsgate 3 

• Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, Trondheimsveien 5, ekspedisjon for avdeling øst 

• Opplysningstjenesten i bydel Søndre Nordstrand, Rosenholmveien 7 

• Informasjonssenteret i Rådhuset 

• AS Oslo Sporveier, Økernveien 9 

• Jernbaneverket, Hovedkontoret, Stortorget 7 

• Statens vegvesen Oslo, Grenseveien 97 

• Deichmanske bibliotek, Henrik Ibsen gate 1 

Meldingene er også lagt ut på internett, på Plan- og bygningsetatens hjemmeside, under Planer og 

utredninger, på adressen: www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no. 

Eventuelle kommentarer til meldingen og utredningsprogrammet skal sendes til: 

• Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 

Trondheimsveien 5 

0560 Oslo 

 

8WE\JJLQJDY*MHUVUXG6WHQVUXG±0HOGLQJRPWLOWDN

Eventuelle spørsmål rettes til: 

Eiendoms- og byfornyelsesetaten, ved Tor Evert Lindeland, tel.: 23 48 32 72 eller Plan- og bygningsetaten 

ved Sunniva Jakhelln, tel.: 22 66 43 67 eller Arne Bergsgard tel.: 22 66 25 45. 

Oslo, november 2002 

Eskil Bråten 

Direktør 

Eiendoms- og byfornyelsesetaten 

Ove Ellingsen 

Avdelingsdirektør 

Prosjektavdelingen 

 

8WE\JJLQJDY*MHUVUXG6WHQVUXG0HOGLQJRPWLOWDN

,11+2/'6)257(*1(/6( 

)2525' 

 

%$*5811)257,/7$(7 

1.1 INNLEDNING............................................................................................................................................... 6 

1.2 BYRÅDETS VEDTAK OM KDP OG KU FOR GJERSRUD-STENSRUD .............................................................. 6 

1.3 BYRÅDETS FØRINGER................................................................................................................................. 6 

 

%(65,9(/6($9'$*(166,78$6-21 

2.1 TILTAKSOMRÅDET ..................................................................................................................................... 8 

2.2 NATUR OG LANDSKAP ................................................................................................................................8 

2.3 TRAFIKK OG KOMMUNIKASJON .................................................................................................................. 9 

2.4 TEKNISK INFRASTRUKTUR........................................................................................................................ 10 

2.5 SOSIAL INFRASTRUKTUR .......................................................................................................................... 10 

2.6 EIENDOMSFORHOLD................................................................................................................................. 10 

 

%(65,9(/6($97,/7$(70('$/7(51$7,9(/‘61,1*(5 

3.1 INNLEDNING............................................................................................................................................. 12 

3.2 INFLUENSOMRÅDE – GRENSESNITT TO UTREDNINGER .............................................................................. 12 

3.3 TRANSPORT OG KOLLEKTIVBETJENING .................................................................................................... 12 

3.4 VIDERE PLANPROSESS .............................................................................................................................. 13 

3.5 INVESTERINGSRAMMER............................................................................................................................ 13 

3.6 ALTERNATIV A – ”BYGGE I DALBUNNEN, BEVARE ÅSENE”...................................................................... 14 

3.7 ALTERNATIV B – ”BYGGE I ÅSENE, BEVARE KULTURLANDSKAPET” ........................................................ 16 

 

 

2))(17/,*(2*35,9$7(7,/7$9('*-(1120)‘5,1* 

)25+2/'7,/$1'5(3/$1(55(71,1*6/,1-(52*1‘'9(1',*(7,//$7(/6(5 

5.1 RAMMEPLAN............................................................................................................................................ 20 

5.2 KOMMUNEPLAN 2000 .............................................................................................................................. 20 

5.3 GRØNTPLAN FOR OSLO ............................................................................................................................ 20 

5.4 FYLKESDELPLAN FOR TRANSPORTSYSTEMET I SØRKORRIDOREN ............................................................. 21 

5.5 REGULERINGSPLANER.............................................................................................................................. 21 

5.6 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER OG STORTINGSMELDINGER.................................................................... 21 

5.7 NØDVENDIGE TILLATELSER...................................................................................................................... 22 

 

$78(//(352%/(067,//,1*(5 

6.1 UTBYGGINGSALTERNATIVER ................................................................................................................... 23 

6.2 KONSEKVENSER FOR MILJØ...................................................................................................................... 23 

6.3 KONSEKVENSER FOR NATURRESSURSER .................................................................................................. 24 

6.4 KONSEKVENSER FOR SAMFUNN................................................................................................................ 24 

5()(5$16(5 

 

875('1,1*6352*5$0 

 


%$*5811)257,/7$(7 

,QQOHGQLQJ 

Tiltaket består av utbygging av Gjersrud- 

Stensrud-området sydøst i Oslo. Området ligger 

i Søndre Nordstrand bydel og er det siste 

store utbyggingsområdet i Oslo i byggesonen. 

I arealdelen i gjeldende kommuneplan er det 

forutsatt at området skal bygges ut med boliger, 

tilhørende servicefunksjoner og noe 

næringsvirksomhet. Det er videre forutsatt at 

området skal betjenes av et kollektivtrafikksystem. 

Plan- og bygningsetaten arbeider med en 

kommunedelplan for utbyggingen. Denne planen 

skal legges ut til offentlig høring samtidig 

med konsekvensutredningen. 

Denne meldingen omhandler selve utbyggingen 

av området. Parallelt med dette arbeidet, 

arbeides det med en melding om konsekvensutredning 

for transportsystemet, som inkluderer 

hovedvegnettet og kollektivbetjeningen av 

området. 

%\UnGHWVYHGWDNRP'3RJ8 

IRU*MHUVUXG6WHQVUXG 

I tilråding til byrådet (brev datert 27.02.97) 

anbefaler Plan- og bygningsetaten (PBE) at det 

utarbeides en kommunedelplan for Gjersrud- 

Stensrud, med en planprosess som følger fastsatte 

regler om offentlig innsyn og som munner 

ut i et juridisk forpliktende vedtak. Byrådet 

behandlet saken 3.7.97 og ba PBE legge følgende 

til grunn i det videre arbeidet: 

'HW XWDUEHLGHV HQ NRPPXQHGHOSODQ IRU 

*MHUVUXG6WHQVUXGRPUnGHW EDVHUW Sn HQIXOO 

VWHQGLJJMHQQRPJDQJDYJMHOGHQGHUDPPHSODQ 

MIU E\VW\UHWV YHGWDN DY RJ 

'HWOHJJHVWLOJUXQQDWNRPPXQHGHOSODQHQVNDO 

Y UH JURYPDVNHW PHQ GHQ VNDO IDVWVHWWH ELQ 

GHQGHDUHDOEUXNRJLQQHKROGHSODQEHVWHPPHO 

VHURPEODXWE\JJLQJVUHNNHI¡OJH 

6RPOHGGLSODQDUEHLGHWXWDUEHLGHU3ODQRJ 

E\JQLQJVHWDWHQ HQ YXUGHULQJ DY NRQVHNYHQVHU 

YHG XOLNHXWQ\WWHOVHVJUDGHU IRU EROLJRPUnGHQH 

VRPVLNUHUHQYDULHUWEHE\JJHOVH9XUGHULQJHQ 

IRUHOHJJHVE\UnGHWI¡UXWDUEHLGHOVHDYHQGHOLJ 

NRPPXQHGHOSODQIRUVODJ 

9LNWLJH HOHPHQWHU L SODQDUEHLGHW YLO Y UH 

RSSOHJJHWIRUNROOHNWLYEHWMHQLQJIDVWVHWWHOVHDY 

LQWHUQWYHLV\VWHPRJWLONQ\WQLQJWLOKRYHGYHLQHW 

WHW 

6S¡UVPnOHWRPXWE\JJLQJVPRGHOODYJM¡UHVL 

HJHQVDNRPPXQHGHOSODQHQVNDOOLNHYHOGU¡I 

WH VS¡UVPnO L WLONQ\WQLQJ WLO NRPPXQDOW HQJD 

VMHPHQW YHG XWE\JJLQJHQ DY *MHUVUXG 

6WHQVUXGRPUnGHW (WDEOHULQJ DY LQIUDVWUXNWX 

UHQYHLHUVNROHUEDUQHKDJHUPPRJUROOH 

IRUGHOLQJHQ PHOORP NRPPXQHQ RJ GH SULYDWH 

VNDOVWnVHQWUDOW 

På bakgrunn av dette, utarbeidet PBE en statusrapport 

for KDP Gjersrud-Stensrud, som ble 

oversendt byrådet mars 2000. Byrådet behandlet 

statusrapporten i møte 28.06.01, sak 226, og 

det ble vedtatt at det skulle utarbeides to separate 

konsekvensutredninger i forbindelse med 

tiltaket, én for utbygging av området og én for 

kollektivbetjening av Gjersrud-Stensrud. Bolig- 

og eiendomsetaten (nå Eiendoms- og byfornyelsesetaten) 

fikk i oppdrag å utarbeide 

konsekvensutredningen for utbyggingen av 

området mens Samferdselsetaten skal ha ansvaret 

for å utarbeide konsekvensutredningen 

for transportsystemet og kollektivbetjeningen 

av området. 

%\UnGHWVI¡ULQJHU 

I tillegg til vedtaket om to konsekvesutredninger, 

ga byrådet i møte 28.06.01 følgende 

føringer for planarbeidet: 

• ”Statusrapport Gjersrud-Stensrud” legges 

til grunn som føring og ramme ved utarbeidelse 

av forslag til kommunedelplan. 

• ”Gjersrud-Stensrud skal utvikles til en 

livskraftig bydel med egen identitet og karakter 

– i positiv sameksistens med bydelen 

for øvrig. Områdets kvaliteter som 

grøntarealer, vann og eksisterende bebyggelse 

skal utnyttes på best mulig måte. 

Arealbruk og transportsystem skal være 

miljøvennlig.” 

• Det skal utarbeides to prinsipielt forskjellige 

forslag til kommunedelplan: 

o 

En sammenhengende konsentrert 

utbygging mellom Åsland og 

Stensrudtjern langs en ”monumen- 


tal” gate med tilhørende kvartalssystem 

og med klar grense mot de 

tilhørende åsene. Arealskisse alternativ 

A, Plan- og bygningsetaten 

09.01.01. 

o Opprettholdelse av viktige grøntkorridorer 

og grøntområder samt 

at ny bebyggelse tilpasses dette og 

for øvrig planlegges ut fra en naboskapsidé 

(mindre enheter/tunløsninger). 

Tradisjonelt utformet 

veisystem med samleveier 

og atkomstveier. Arealskisse alternativ 

B, Plan- og bygningsetaten 

23.01.01. 

I tillegg skal følgende planforutsetninger legges 

til grunn for arbeidene: 

• Hver av de to planprinsippene skal utredes 

for 4.000 og 5-6.000 boliger. 

• Hovedatkomst til området skal være fra 

Åslandkrysset på E6. Trasé for bane må 

sikres. 

• Områdets senter bør samlokaliseres med 

banestasjon på vestsiden av Stensrudtjernet. 

• Det avsettes nødvendig areal til sosial infrastruktur 

herunder skoler og barnehager. 

Tilgjengelighet til nærrekreasjonsområder 

og turområder i Østmarka og Grønliåsen 

sikres. 

• Det skal gjennomføres en studie av konsekvenser 

for landskapet ved å bygge terrassehus 

i de vestvendte skråningene ned fra 

Stensrudåsen. 

• Muligheten for helhetlige og energiøkonomiserende 

løsninger må innlemmes så 

tidlig som mulig i planarbeidet. Det skal 

satses på fornybare og alternative energikilder. 

 

 


%(65,9(/6($9'$*(166,78$6-21 

plassering (i hvitt) sørøst i Oslo. 

7LOWDNVRPUnGHW 

%(/,**(1+(72*67‘55(/6( 

Gjersrud-Stensrud ligger helt sørøst i Oslo, 

grensende mot Ski kommune. Tiltaksområdet, 

som er på ca 3900 daa, er en del av bydel 

Søndre Nordstrand. Det bor i dag ca. 200 personer 

innenfor tiltaksområdet. Det forventes at 

bydelen vil vokse kraftig de nærmeste årene. 

Gjersrud-Stensrud-området har i dag liten kontakt 

med de andre boligområdene i bydelen. 

$5($/%582*%(%

0$56/$*9(*(7$6-21 

Tabellen under gir en oversikt over fordelingen 

på markslag i området. 

Oversikten viser blant annet at den største delen 

av området, 65 prosent, er dekket av barskog, 

mens ca 10 prosent er dyrka mark. 

Arealtilstand Areal daa Areal % 

Myr 29 1 % 

Fulldyrket 357 10 % 

Gjødslet beite 122 3 % 

Barskog 2436 65 % 

Blandingsskog 106 3 % 

Lauvskog 162 4 % 

Annen jorddekket 

399 11 % 

fastmark 

Fjell i dagen 85 2 % 

Ukjent 27 1 % 

SUM 3722 100 % 

9HJHURJYDQQYDVVGUDJHULNNHLQNOXGHUWLWDOOHQH 

I figur 3 vises et markslagskart. 

9$112*9$66'5$* 

Området får sin karakter blant annet fra 

vannene i området, der de 2 viktigste er 

Gjersrudtjern og Stensrudtjern. Gjersrudtjern 

er et grunt tjern som er omkranset av myr og 

sumpvegetasjon. Her er et rikt planteliv med 

flere næringskrevende arter. Vannet er et viktig 

oppholdssted for trekkfugl og har et rikt 

fugleliv. Gjersrudtjern er også et viktig 

landskapselement. 

Stensrudtjern er et relativt dypt tjern som ligger 

i et skog- myrområde. Stensrudtjernet er 

svært såbart og tåler ikke økt næringsbelastning. 

Tjernet ligger øverst i vassdraget og har 

derfor stor betydning for bekker og vann nedstrøms. 

Nord for tjernet er det i dag parklignende 

område med utstrakt fritidsbruk. Tjernet 

er også mye brukt til bading. Andre vann i 

området er Myrertjern, Elgtjern og Gjeddetjern. 

Mellom Stensrudtjern og Gjersrudtjern renner 

den viktigste bekken i området, Stensrudbekken. 

9(51(9(5',*(205c'(5 

Det er registrert en amfibiedam ved 

Øvre Gjersrud gård. I dammen finnes 

det blant annet spissnutet frosk som 

ifølge rødliste over truede arter er 

oppført som truet i kategori sjelden. 

Helsevernetaten har utarbeidet et forslag 

til hvordan dammen kan bevares. 

7UDILNNRJNRPPXQLND 

VMRQ 

)LJXU0DUNVODJVNDUWIRUWLOWDNVRPUnGHW 

%,/75$), 

Det overordnede veinettet i området 

består av Enebakkveien og Siggerudveien. 

Disse veiene gir adkomst til 

området henholdsvis fra nord/øst og 

syd/øst. Begge veiene er to felts. Enebakkveien 

(Rv 155) er i dag den viktigste 

adkomsten til Gjersrud-Stensrud 

området. Veien har en ÅDT på ca 7- 

8000 på strekningen og har tildels 

dårlig standard, med dårlig kurvatur 

og mange avkjørsler til eiendommene. 

Deler av veien har høy ulykkesfrekvens. 

Statens vegvesen har imidlertid 

ingen planer for opprusting av veien. 

 


Fra Enebakkveien går det flere mindre lokalveier 

inn i området; Maurtuveien, Stensrudåsveien, 

Lyberget og Delebekken. 

De viktigste forbindelsene fra tiltaksområdet 

og inn mot Oslo sentrum er: 

E6/Europaveien mot Ryen og videre til 

ring 3 eller Svartdalstunnelen 

og sentrum. 

E18, Mosseveien via Ljabruveien og Hauketo. 

Ekebergveien via Hauketo og Sæter. 

Denne anses som mindre 

aktuell. 

Alle disse veiene er i dag sterkt trafikkert og til 

dels overbelastet i rushtidsperiodene, både 

morgen og ettermiddag. 

*c(1'(2*6

Oversikt over eiendomsstrukturen på Gjersrud- 

Stensrud 

Type eier 

Antall 

eiend. 

Areal (da) 

% av planomr. 

Selskap 28 242 6 % 

Private 130 1 477 39 % 

Oslo kom. 87 2 086 55 % 

Sum 245 3 805 100 % 

9DQQHULNNHLQNOXGHUWLDUHDOWDOOHQH 

)LJXU(LHQGRPVNDUWIRUWLOWDNVRPUnGHW 

 

 

 


%(65,9(/6($97,/7$(70('$/7(51$7,9( 

/‘61,1*(5 

,QQOHGQLQJ 

aktuelt å utvide influensområdet. Dette gjelder 

blant annet for temaet vann/vassdrag. 

Tiltaket består av en utbygging av området 

med boliger med tilhørende servicefunksjoner 

(offentlige og private) og næring. 

Det er hittil i planarbeidene arbeidet frem 2 

alternative planskisser for området. Disse skissene 

skal ligge til grunn for konsekvensutredningen. 

Skissene, som er datert september 

2002, er blant annet basert på arealplanskisser 

til to arkitektfirmaer, henholdsvis Jensen & 

Skodvin og Arkitektskap AS, byrådets føringer, 

rapport av mars 2002 fra Norconsult 

vedrørende terreng og masser og NIBRrapport 

2002:10 ”Utbyggingsøkonomi og 

markedsutsikter”. 

Begge alternativer skal utredes med boligtall 

4.000 (A1 og B1) og 5.500 (A2 og B2). 

”0-alternativet” defineres som dagens arealbruk, 

uten noen form for utbygging av 

området. ”0-alternativet” skal fungere som 

et referansealternativ for å vurdere konsekvensene 

av tiltaket. 

7UDQVSRUWRJNROOHNWLYEHWMHQLQJ 

I meldingen for transport og kollektivbetjening 

av området, er det beskrevet fire alternativer 

for kollektivbetjening av området samt et forslag 

til hierarki for vegnett. Alternativene for 

kollektivbetjeningen er i prinsippet uavhengig 

av valg av utbyggingsprinsipp. 

,QIOXHQVRPUnGH²JUHQVHVQLWW 

WRXWUHGQLQJHU 

Ved definering av influensområde i de to 

parallelle meldingene, er følgende grensesnitt 

lagt til grunn: 

Konsekvensutredning for transportsystem 

og kollektivdekning skal beskrive alle konsekvenser 

som følger av kollektivtiltakene 

både utenfor og innenfor tiltaksområdet 

samt konsekvenser på hovedvegnettet utenfor 

området. Trafikale konsekvenser og 

konsekvenser av støy og vibrasjoner omtales 

også for hovedgatenettet i utbyggingsområdet. 

I konsekvensutredningen for selve utbyggingen, 

defineres influensområdet i utgangspunktet 

som tiltaksområdet. Konsekvenser 

som følger av selve utbyggingen, 

deriblant kollektivtiltak og hovedgatenett, 

skal utredes. For enkelte tema kan det være 

)LJXU2YHUVLNWRYHUNROOHNWLYWUDILNNHQ 

 

 


De fire kollektivalternativene er: 

1. kombibane til Hauketo 

2. forlengelse av t-banen fra Mortensrud 

3. ekspressbusser mellom Oslo sentrum og 

Gjersrud-Stensrud 

4. matebuss til Mortensrud og Hauketo 

Se figur 5 

Atkomst til tiltaksområdet fra hovedvegnettet 

skjer fra nytt toplankryss på Åsland. I tillegg 

vil det være atkomst direkte fra Enebakkveien. 

Forslag til vegnett er vist under beskrivelsen av 

de forskjellige alternativene. 

Alternativene som ble lagt til grunn for disse 

kostnadsberegningene avviker noe fra de som 

presenteres i denne meldingen. 

I disse kostnadsberegningene er det bare alternativ 

B2 som forutsetter utbygging av Stensrudåsen 

og Lille Stensrud. 

9LGHUHSODQSURVHVV 

De to meldingene med utredningsprogram 

legges samtidig ut på høring ved årsskifte 

2002/2003. Utredningsprogrammene legges 

frem for ansvarlig myndighet til godkjennelse i 

løpet av våren 2003. 

Det tas videre sikte på å legge kommunedelplan 

og konsekvensutredninger ut til offentlig 

ettersyn ved årsskifte 2003/2004 og oversendelse 

til byrådet for endelig vedtak sommeren/høsten 

2004. Det skal deretter lages reguleringsplaner 

for de enkelte delfeltene. Byggestart 

i området forventes 2005-2007. 

,QYHVWHULQJVUDPPHU 

I NIBR-rapport 2002-10 ”Utbyggingsøkonomi 

og markedsøkonomi”, er det utført en grov 

økonomisk analyse for å komme fram til et 

anslag over hvor mye det vil koste å tilrettelegge 

for utbyggingen samt kostnader ved 

bygging av boligene. Kostnadene er eksklusiv 

kollektivbetjening og utbygging av næringsområder. 

Tabellen viser kostnadene for de 

forskjellige alternativene: 

Alternativ Totale kostnader. 

A1 11,44 

A2 15,11 

B1 11,92 

B2 17,84 

RVWQDGVWDOOHQH HU L PLOOLDUGHU NURQHU 

SULVQLYn 

 


$OWHUQDWLY$²µ%\JJHLGDOEXQ 

QHQEHYDUHnVHQHµ 

'RNXPHQWDVMRQ 

− 

− 

− 

− 

$UHDOSODQVNLVVH-HQVHQ 6NRGYLQ3%(DY 

QRWDW3%(UHY 

9LGHUHXWYLNOLQJ DY DOW $ YHG -HQVHQ 

6NRGYLQ (ULNVVRQ /DQJGDOHQ DY MX 

QLDXJXVW 

5DSSRUWYHGUWHUUHQJRJPDVVHU1RUFRQ 

VXOWPDUV 

3ODQVNLVVHU3%(VHSWHPEHU 

%$*58110c/6(77,1* 

Hovedproblemer ved tradisjonell planlegging 

av nye boligområder er: 

• områdene mangler fleksibilitet 

• de er arkitektonisk og funksjonelt monotone 

• de er ofte vanskelige å orientere seg i 

(blindveier etc). 

På denne bakgrunn er det formulert følgende 

overordnede mål for utbyggingen av området: 

• geometrisk åpenhet og robusthet – variasjon 

i bruk, byggehøyder og arkitektur 

• juridisk åpenhet og robusthet – variasjon fra 

større utbygginger til enkeltprosjekter 

• arkitektonisk identitet 

• landskapsdrag styrkes 

• gode veiforbindelser (godt ”sirkulasjonsmønster”) 

 

%(65,9(/6( 

3ODQHQVKRYHGSULQVLSSHU 

Forslaget går ut på å bygge i dalbunnen mellom 

de skogkledde åsene Stensrudåsen og 

Gjersrudhøgda. Ved å jevne ut noe av topografien 

i dalrommene oppstår et sammenhengende, 

tildels bølgende areal med maksimal stigning 

1:12. De viktigste kollene i området gjenstår 

som urørte ”byfjell” – som gir området en 

klar arkitektonisk og landskapsmessig identitet. 

Stensrudtjernet med badeplass inngår som 

en viktig ressurs. 

)LJXU$OWHUQDWLY$ 

+RYHGVWUXNWXU 

Det foreslås en kvartalsstruktur (grid) som 

ligger 33° i forhold til øst-vestretningen, med 

en fast lengde på 140 m og en variabel bredde 

på 40-120 m. Kvartalsstørrelsen tilpasses lokale 

forhold. Eksisterende ressurser og kvaliteter 

kan inngå i kvartalsstrukturen, som Holstad 

gård, viktige grøntområder eller offentlige 

formål som skoler og barnehager. På området 

øst for Gjersrudhøgda er kvartalsstrukturen 

dreiet i nordsyd/østvest retning som gir bedre 

solforhold og terrengtilpassing. 

I området nord for Gjersrudhøgda foreslås 

tradisjonelt utbyggingsmønster (som alt. B). 

9HLQHWWHW 

Veinettet i rutestrukturen er på fire nivåer: 

Hovedgater som leder inn fra hovedvegnettet 

(E6 og Enebakkveien), eventuelt med bane, 

større tverrgater, mindre boliggater og veier 

som avgrenser det bebygde området langs åser 

 

 


og grøntdrag. Alle gatene kan ha biltrafikk. 

Vegen på vestsiden av Stensrudtjernet er i 

utgangspunktet tiltenkt kun busstrafikk. Parkering 

foregår i hovedsak i gatene. 

Veinettet er vist i figur 7, med hovedgatene 

vist med sort strek. 

9DQQJU¡QQVWUXNWXU 

Arealene rundt vannene og vassdragene inngår 

i en sammenhengende grønnstruktur. Stensrudåsen 

og Gjersrudhøgda, samt noen av de 

mindre kollene, blir liggende urørt. Grøntområdene 

for øvrig må parkmessig bearbeides. 

Det foreslås fordrøyningsbasseng sydvest for 

Gjersrudhøgda samt i Gjersrudbekken i nord. 

Disse vil kunne gå naturlig inn i grøntområdene 

og berike landskapet og omgivelsene. 

*UDYOXQG 

Området langs Gjersruddalen og nord for Klemetsrud 

kapell foreslås til gravlund. 

/LOOH6WHQVUXGDOWHUQDWLY$ 

Området foreslås fortettet og bebygget med 

rekke-/kjedehusbebyggelse, i samspill med 

eksisterende bebyggelse, samt noen lavblokker. 

6WHQVUXGnVHQDOWHUQDWLY$ 

Nordvestre del av Stensrudåsen vurderes for 

terrassehusbebyggelse. 

)LJXU9HJV\VWHPDOWHUQDWLY$ 

ROOHNWLYEHWMHQLQJ 

Temaet omtales i egen melding og konsekvensutredning 

(se også punkt 3.3). 

%HE\JJHOVHQ 

Forslaget viser ulike former for bebyggelse 

tilpasset kvartalsstrukturen, terreng- og solforhold. 

Det er tenkt åtte boligtyper, fra bygårder 

og ”bygårdshus” til kjede-/rekkehus og atriumhus, 

med størst tetthet nærmest hovedgatene. 

Flere av kvartalene viser blanding av bolig 

og næring. Forretningene er foreslått i første 

etasje i hovedgatene og i tverrgatene mellom 

disse, for å gi gaterommene liv og de næringsdrivende 

fleksibilitet. 

6NROHUEDUQHKDJHU 

På bakgrunn av foreløpige beregninger av skolebehovet 

er det innpasset 2 ungdomsskoler og 

4 -5 barneskoler. Barnehager foreslås i tilknytning 

til boligog naturområder. Øvrig sosial 

infrastruktur innpasses senere. 

)LJXU$OWHUQDWLY$ 

 


$QWDOOEROLJHUWHWWKHW 

Alternativ A1 viser 4.000 boliger. Dette gir en 

tetthet på 2.0–15 boliger pr. daa. 

Alternativ A2 viser 5.500 boliger. Dette gir en 

tetthet på 2.5–20 boliger pr. daa. 

*MHQQRPI¡ULQJYLGHUHEHDUEHLGLQJ 

Planforslaget krever store terrengbearbeidinger 

og flytting av masser. Det forutsettes total 

massebalanse samt massebalanse i de enkelte 

delområder. 

Ved siden av vurderinger av terrengbearbeiding, 

vil forholdet til kommunalteknisk infrastruktur, 

marked (hvilke boliger som til enhver 

tid er etterspurt i markedet) samt ivaretakelse 

av bokvalitet i anleggsfasen (for allerede innflyttede 

boliger) være viktige momenter når 

gjennomføringen av alternativet skal utredes 

videre. 

Det antas oppdeling i 7 delområder. Utvikling 

og utbygging av hvert område vil ta fra 2-5 år 

fra anleggsstart til innflytting. 

I det videre plan- og utredningsarbeidet, vil det 

arbeides videre med blant annet følgende 

punkter: 

 

%$*58110c/6(77,1* 

%DNJUXQQIRUIRUVODJHW 

Statusrapporten, måldelen og landskapstudier. 

2YHURUGQHWPnO 

Folk som flytter til Gjersrud-Stensrud skal 

tilbys goder som gjør at de velger dette området 

fremfor andre områder. Stikkord er: 

Sosiale/kulturelle (by)kvaliteter, utsikt, bakkekontakt, 

gode rekreasjonsmuligheter, godt 

kollektivtransporttilbud, god utforming/arkitektur 

– hver for seg viktige faktorer 

som enkeltvis kan være avgjørende for folks 

boligpreferanser. 

• terrengtilpassing (kostnader, gjennomføring) 

• veisystem, parkering 

• kollektivløsning 

• boligbebyggelsen/utforming av kvartalene/høyde 

og tetthet 

• offentlig bebyggelse 

• forretnings- og næringsvirksomhet 

• arealene rundt Åslandkrysset 

 

 

$OWHUQDWLY%²µ%\JJHLnVHQH 

EHYDUHNXOWXUODQGVNDSHWµ 

'RNXPHQWDVMRQ 

− 0nOGHO3%(DY 

− $UHDOSODQVNLVVH 3%( DY QRWDW 

3%(UHY 

− 3ODQXWUHGQLQJ YHG $UNLWHNWVNDS $6 DY 

 

− 5DSSRUWYHGUWHUUHQJRJPDVVHU1RUFRQ 

VXOWPDUV 

− 3ODQVNLVVHU3%(VHSWHPEHU 

)LJXU$OWHUQDWLY% 

)¡UHQGHHOHPHQWHU 

• bevare og videreutvikle kulturlandskapet 

• vann/grønnstruktur/landskapsrom/kulturminner 

gis en aktiv funksjon 

• gode, sammenhengende boligområder 

(sol/utsikt) – variasjon og identitet. 

• senterområde med bystruktur (bymessig 

utforming og kvalitet) 

• sentral hovedatkomst, eventuelt med bane 


%(65,9(/6( 

3ODQHQVKRYHGSULQVLSSHU 

Forslaget går ut på å bevare kulturlandskapet 

og skape en sammenhengende bebyggelse 

langs høydedragene. Største delen av kulturlandskapet 

inngår i grønnstrukturen, sammen 

med arealene rundt vassdragene og tjernene. 

Åssidene bebygges med småhus/terrassehus – 

slik at flest mulig kan få utsikt og bakkekontakt. 

Hovedtyngden av bebyggelsen legges 

langs en sentral øst-vest akse, fra Åslandkrysset 

via tettere bybebyggelse frem mot senteret 

og Stensrudtjernet. 

Lille Stensrud fortettes med småhusbebyggelse, 

Stensrudåsen vurderes nærmere. 

%ROLJIHOWHQH 

De enkelte boligfelt har ulik karakter og identitet, 

tilpasset landskapet, men knyttet sammen i 

en helhetlig struktur. Alle skal ha et gode, en 

plussfaktor som gjør dem attraktive. 

Langs hovedgaten foreslås kvartalsbebyggelse 

i 4-6 etasjer, med bymessig utforming og kvalitet. 

Sentralområdet får kort avstand til senterfunksjoner 

og kollektivtrafikk, samt Stensrudtjernet 

med bade- sole- og kulturpark. Her 

foreslås noe ”utflating” av terrenget. 

Boligfeltene for øvrig søker å utnytte områdenes 

skrånende terreng som gir dels fine sol- og 

utsiktsforhold. Området rundt Gjersrudhøgda 

og lengst vest ved Maurtuveien vil kunne få 

terrassert bebyggelse, lave punkthus, rekkehus 

og atriumhus. Områdene lengst vest ved steinbruddet 

og nord for Stensrudtjernet kan få tett 

atriumbebyggelse. De øvrige boligfeltene 

vurderes nærmere. 

Stensrudåsen vil ha høye investeringskostnader 

pr. boenhet, og er derfor med i kun ett alternativ. 

9HLV\VWHPHW 

Hovedatkomsten til området med bil fra 

Åslandkrysset. Her vil også en eventuell baneforbindelse 

komme inn i området. Veien foreslås 

som en beplantet aveny med bygatekarakter, 

med butikker, kaféer etc. 

)LJXU9HJV\VWHPDOWHUQDWLY% 

/LOOH6WHQVUXG 

Området foreslås fortettet og bebygget med 

rekke-/kjedehusbebyggelse, i samspill med 

eksisterende bebyggelse, samt noen lavblokker. 

6WHQVUXGnVHQ 

I alternativ B1 foreslås området ubebygget, 

antakelig som et LNF-område. 

I alternativ B2 foreslås området bebygget med 

tradisjonell småhusbebyggelse i grupper/tun. 

Nordvestre del av Stensrudåsen vurderes for 

terrassehusbebyggelse. 

 

)LJXU9HJV\VWHPDOWHUQDWLY% 

Fra senterområdet føres mindre hovedgater 

nordover over Gjersrudhøgda til Enebakkveien, 

østover til Enebakkveien og sørover for 

alternativ B2. De enkelte boligområder knyttes 


sammen med mindre veier. Området bør ha 

mulighet for intern bussbetjening. 

Vegen på vestsiden av Stensrudtjernet er i 

utgangspunktet tiltenkt kun busstrafikk. 

/RNDOVHQWHUNXOWXUIXQNVMRQHU 

Sentralt i området foreslås et lokalsenter, som 

bl.a. dekker det vesentligste av områdets behov 

for handel og offentlig og privat service. I 

kvartalsbebyggelsen for øvrig forutsettes innpasset 

annen handels- og kulturvirksomhet, 

fortrinnsvis i 1. etasje mot avenyen. Innpassing 

av forretning og service i områdene for øvrig 

vurderes nærmere. 

9DQQJU¡QQVWUXNWXU 

Arealene rundt vannene og vassdragene inngår 

i en sammenhengende grønnstruktur, som via 

”grønne fingre” knyttes til de bebygde områdene. 

Grøntarealene er gitt ulike funksjoner 

som ”naturpark” ved Gjersrudtjern, ”amfibiepark” 

syd for Gjersrud gård, ”bypark” ved 

Holstad gård og ”bade/kulturpark” ved Stensrudtjern. 

Det foreslås fordrøyningsbasseng 

sydvest for Gjersrudhøgda samt i Gjersrudbekken 

i nord. 

Sårbare deler av åsene, som nordre del av 

Stensrudåsen og toppen av Gjersrudhøgda, 

inngår også i grønnstrukturen som viktige landemerker/grønnkulisser. 

Gjennom området foreslås et sammenhengende 

turveinett som forbinder de ulike feltene og 

sikrer atkomst til Marka. 

*UDYOXQG 

Området langs Gjersruddalen og nord for Klemetsrud 

kapell foreslås til gravlund. 

6NROHUEDUQHKDJHU 

På bakgrunn av foreløpige beregninger av skolebehovet 

er det innpasset 2 ungdomsskoler og 

4 -5 barneskoler. Barnehager foreslås i tilknytning 

til boligog naturområder. Øvrig sosial 

infrastruktur innpasses senere. 

$QWDOOEROLJHUWHWWKHW 

Alternativ B1 viser 4.000 boliger. Dette gir en 

tetthet på 2.0 – 10 boliger pr. daa 

Alternativ B2 viser 5.500 boliger. Dette gir en 

tetthet på 2.5 – 10 boliger pr. daa. 

)LJXU$OWHUQDWLY% 

*MHQQRPI¡ULQJYLGHUHEHDUEHLGLQJ 

Også dette alternativet krever større terrengbearbeidinger, 

spesielt i den sentrale delen av 

området. 

Ved siden av vurderinger av terrengbearbeiding, 

vil forholdet til kommunalteknisk infrastruktur, 

marked (hvilke boliger som til enhver 

tid er etterspurt i markedet) samt ivaretakelse 

av bokvalitet i anleggsfasen (for allerede innflyttede 

boliger) være viktige momenter når 

gjennomføringen av alternativet skal utredes 

videre. 

• terrengtilpassing (kostnader, gjennomføring) 

• veisystem (hovedvei/samleveier/lokalveier), 

parkering 

• kollektivbetjening 

• boligfeltene 

• kvartalsbebyggelsen i sentralområdet 

• senterbebyggelsen ved Stensrudtjern (skoler, 

boliger eller annet?) 

• forretnings- og næringsvirksomhet 

• arealene rundt Åslandkrysset 

 

 


2))(17/,*(2*35,9$7(7,/7$9('*-(1120)‘5,1* 

Tiltaket forutsetter etablering av teknisk og 

sosial infrastruktur. Dette inkluderer: 

• offentlig kommunikasjon til Gjersrud- 

Stensrud 

• bygging av nytt toplankryss ved Åsland 

• etablering av kommunalteknisk infrastruktur 

• tilførsel av elektrisitet/fjernvarme og vannog 

avløpsledninger 

• offentlig og privat sosial infrastruktur, som 

skoler, barnehager, idrettsplass og –hall, 

svømmehall, alders- og sykehjem, kirker, 

helsestasjon, tannlegetjenester, legetjenester, 

etc. Behov kartlegges i senere plan- og 

utredningsfase. 

• senterfunksjoner, avhengig av ønsket plassering 

i bydelsens senterhierarki 

• reguleringsplaner for utbyggingsområder 

En viktig forutsetning for kapasiteten i transportsystemet 

til området, er utvidelsen av E6 

sydover fra Klemetsrud. Dette tiltaket er i- 

gangsatt, og forventes ferdigstilt 2003-2004. 

 


)25+2/'7,/$1'5(3/$1(55(71,1*6/,1-(52* 

1‘'9(1',*(7,//$7(/6(5 

5DPPHSODQ 

Rammeplanen ble vedtatt av bystyret 

05.02.86 og viste i grove trekk hovedveisystem 

og plassering av bl.a. boligområder, 

næringsområder, friområder, 

senter og skoler. I vedtaket ble det sagt 

at området hovedsakelig skulle utbygges 

med småhus, bortsett fra i senterområdet 

der det kunne vurderes høyere 

utnytting. Det ble videre sagt at det 

burde tilstrebes et boligtall opp mot 

3000 totalt. Sammensetningen av bebyggelsen 

ble nærmere avklart i et bystyrevedtak 

04.02.87. Her ble det vedtatt 

1/3 rekkehus, 1/3 tomannsboliger 

og 1/3 eneboliger. Dette ga et boligtall 

på ca. 2200. 

Det var lagt opp til en hovedadkomst 

fra E6 via kryss på Åsland og gjennomgående 

samleveier som også var 

tilknyttet Enebakkveien. Kollektivbetjeningen 

var basert på mating med 

buss til T-bane v/Klemetsrud, til jernbanen 

v/Hauketo og eventuelt busser 

direkte til sentrum i rushtiden. Det ble 

også reservert trasé for T-bane via 

Bjørndal langs hovedadkomstveien. 

RPPXQHSODQ 

Kommuneplan 2000 med arealdel ble vedtatt i 

bystyret 08.12.99. I planen anbefales en arealbrukstrategi 

for Oslo fram mot år 2015 som 

blant annet omfatter utnytting av potensialet 

som ligger i Gjersrud-Stensrud. Kommuneplanen 

anslår ca. 4000 boliger på Gjersrud- 

Stensrud, men sier videre at boligfordeling og 

utbyggingsform må avklares i lyset av boligog 

byutviklingen i byen som helhet (banetilknytning, 

tetthet og type boliger, hensyn til 

allsidig boligtilbud). Arealbrukstrategien omfatter 

videre en satsing på kollektivtransportsystemer, 

og blant de elementer som er aktuelle 

for vurdering nevnes lettsporbane fra Hauketo 

til Gjersrud-Stensrud via Bjørndal. 

)LJXU5DPPHSODQYHGWDWW 

*U¡QWSODQIRU2VOR 

Grøntplan for Oslo (kommunedelplan for 

grøntstruktur i Oslo) ble vedtatt av bystyret i 

15.12.93. Planen beskriver delområder med 

bindende arealbruk. Ingen slike områder ligger 

innenfor det aktuelle tiltaksområdet. 

Videre beskriver planen et turvegnett, med 

viktige, gjennomgående turveger både nordsyd 

og øst-vest i tiltaksområdet. Turvegene er 

viktige forbindelser blant annet mellom øvrige 

deler av bydel Søndre Nordstrand på en side og 

Østmarka på den annen side. 

Et tredje element i planen er et overordnet 

parksystem, som utgjøres av de største og viktigste 

grønne rekreasjonsområdene (eksisterende 

og fremtidige) innenfor byggesonen - de 

såkalte kjerneområdene. Det ligger 3 kjerneområder 

innenfor tiltaksområdet 

 

 


)\ONHVGHOSODQIRUWUDQV 

SRUWV\VWHPHWLV¡UNRUULGR 

UHQ 

Planen ble vedtatt i bystyret 19.01.00. 

Bystyret understreker i vedtaket viktigheten 

av at Gjersrud-Stensrud gis 

gode kollektivløsninger som muliggjør 

en høy kollektivdekning. De sier bla. 

at en tett utbygging vil forutsette banebetjening 

og at etablering av baneløsning 

til de nye utbyggingsområdene 

på Gjersrud-Stensrud må få høy prioritet. 

5HJXOHULQJVSODQHU 

For Lille Stensrud og deler av Stensrudåsen 

foreligger det hytteregulering 

fra 1932 og 1943. 

Følgende tre reguleringsplaner innenfor 

området er vedtatt etter rammeplanvedtaket. 

• Åslandkrysset (S-3501). 

• Felt G6 med plass til 5-600 boliger 

(S-3238). Det er innsendt forslag til 

bebyggelsesplan for en del av felt 6 som 

ikke er behandlet 

• Grav- og urnelund, gartneri og bolig med 

offentlig hovedsamlevei fra Enebakkveien 

(S-3247). 

Det er også fremmet et privat reguleringsforslag 

som ikke er behandlet: 

• Felt G4/G5 med plass til 280-310 boliger. 

Reguleringsplanene i området vises i figur 14 

på neste side. 

)LJXU*MHOGHQGHUHJXOHULQJHULWLOWDNVRPUnGHW 

miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet 

kan begrenses. Det bør legges vekt på å 

få til løsninger som kan gi korte avstander i 

forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning 

mellom ulike transportmåter. 

Regioner eller områder der befolkningstettheten 

kan gi grunnlag for kollektivbetjening som 

et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, 

skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret 

og transportsystemet legges vekt på å 

tilrettelegge for kollektive transportformer. 

5LNVSROLWLVNHUHWQLQJVOLQMHURJ 

VWRUWLQJVPHOGLQJHU 

5,632/,7,6(5(71,1*6/,1-(5 

)256$025'1(7$5($/2* 

75$1632573/$1/(**,1* 

0LOM¡YHUQGHSDUWHPHQWHW7 

Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet 

bør samordnes slik at det legges 

til rette for en mest mulig effektiv, trygg og 

5,632/,7,6(5(71,1*6/,1-(5 

)25%$512*3/$1/(**,1* 

0LOM¡YHUQGHSDUWHPHQWHW5XQGVNULY7 

Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene 

er å: 

• Synliggjøre og styrke barn og unges interesser 

i all planlegging og byggesaksbehandling 

etter plan- og bygningsloven. 

• Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere 

og ivareta barn og unges interesser i 

sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. 

 


• Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn 

og unges interesser kommer i konflikt med 

andre hensyn/interesser. 

5,632/,7,6(5(71,1*6/,1-(5 

)259(51('(9$66'5$* 

RQJHOLJUHVROXVMRQQRYHPEHU 

De rikspolitiske retningslinjene for vernede 

vassdrag skal sikre tilstrekkelig vern av vassdrag 

som inngår i verneplanene som er vedtatte 

av Stortinget. Tiltaksområdet ligger omfatter 

tre vernede vassdrag, Gjersrudbekken, Ljanselva 

og Langenvassdraget. Retningslinjene 

peker blant annet på viktigheten av vassdragene 

som et ledd i arbeidet med å sikre og utvikle 

friluftlivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. 

1¡GYHQGLJHWLOODWHOVHU 

For å kunne gjennomføre tiltaket er følgende 

godkjennelser og tillatelser nødvendig: 

• Kommunedelplan for Gjersrud-Stensrud 

må godkjennes 

• Reguleringsplaner for de ulike delområder 

må godkjennes 

• Byggetillatelse for de ulike delprosjekt. 

 

 


$78(//(352%/(067,//,1*(5 

8WE\JJLQJVDOWHUQDWLYHU 

+29('*5(3 

Det foreligger to prinsipielt forskjellige hovedgrep 

for utbyggingen av Gjersrud-Stensrud, 

benevnt alternativene A og B. Alternativene er 

nærmere beskrevet i kapittel 3. 

$OWHUQDWLY $`s hovedgrep er å bevare de store 

grønne åsene og flate ut og bygge i dalbunnen 

– som gir ”storskala landskapsrom”. Alternativet 

krever forholdsvis omfattende terrengbearbeiding. 

$OWHUQDWLY %CV hovedgrep er å bevare kulturlandskapet 

og bygge i åsene – som gir 

”småskala landskapsrom”. I forhold til alternativ 

A, gir dette alternativet mindre behov for 

terrengbearbeiding. 

$17$//%2/,*(5 

Fastsetting av endelig boligtall er en viktig del 

av planarbeidet. I konsekvensutredningen skal 

det arbeides med to alternativer for antallet 

boliger, henholdsvis 4000 boliger og 5500 

boliger. Dette skal gjelde for begge alternative 

utbyggingsskisser, slik at det totalt skal utredes 

4 alternative utbygginger. 

Viktige konsekvenser knyttet til boligtallet vil 

bl.a. være tetthet og type bebyggelse, utbyggingskostnader 

og belastning pr. bolig, behov 

for sosial infrastruktur og grunnlag for kollektivbetjening. 

Det siste punktet vil inngå i en 

egen konsekvensutredning for kollektivbetjening 

av området. 

87%

det likevel som sannsynlig at det er mulig å 

finne kulturminner både fra steinalder og middelalder. 

1$7850,/-‘ 

Tidligere kartlegginger i forbindelse med utarbeidelsen 

av Grønn Plakat, viser at området er 

viktig i forhold til naturmiljøet, med store ubebygde 

og vegetasjonskledde arealer. Spesielt 

viktige er våtmarksområdet ved Gjersrudtjernet, 

en dam ved Øvre Gjersrud gård, med en 

totalfredet spissnutefrosk, Gjersrudhøgda og 

Stensrudåsen. 

)2585(161,1* 

Temaet forurensning vil kunne berøre både 

støy-, luft-, grunn-, og vannforurensning i tillegg 

til forhold knyttet til renovasjon og strålefare. 

Dette gjelder både i anleggsfasen og etter 

ferdigstillelse. 

Området skal bygges ut i etapper. Anleggsfasen 

vil medføre ulemper for naboer til utbyggingen 

og for personer som flytter inn tidlig i 

utbyggingsperioden. I denne fasen vil også 

støvproblematikk kunne være relevant. 

Utredningen må vise hvordan utbyggere vil 

sikre at forurensningssituasjonen ikke vil være 

i konflikt med gjeldende bestemmelser. 

Det er ingen kjente forekomster av forurenset 

grunn i tiltaksområdet. Det er heller ikke kjent 

at det har foregått aktiviteter i området som vil 

kunne ha ført til forurensning av grunn. 

RQVHNYHQVHUIRUQDWXUUHVVXU 

VHU 

/$1'%582*62*%58 

Alternativene gir forskjellige konsekvenser for 

landbruk og skogbruk. Alternativ A, som vil gi 

utbygging i områdene mellom åsene vil gi 

størst konsekvenser for landbruksarealer men 

vil gi mindre beslag av skog. 

Alternativ B, derimot, gir størst beslag av skog 

ved at det bygges i de skogkledde åsene. 

Landbruksarealene mellom åsene berøres derfor 

i mindre grad av dette alternativet. 

Landbruksmyndighetene har i forbindelse med 

oppstart av planarbeidet henvist til St. meld. 

29, der regjeringen har fastsatt at det skal legges 

økt vekt på jordvern og at ett av prinsippene 

som fremheves er bruk av høy utnyttingsgrad 

ved omdisponering av verdifulle landbruksareal. 

)(569$1165(66856(5 

En liten del av tiltaksområdet ligger til Gjersjøvassdraget 

som også omfatter Gjersjøen. 

Denne er drikkevannskilde for Oppegård og Ås 

kommuner. I tiltaksområdet inngår også Ljanselva 

og Langenvassdraget, som begge er vernede 

vassdrag. 

Konsekvensutredningen må beskrive konsekvenser 

for disse vassdragene og hvordan forurensningen 

av vassdraget kan bli minst mulig. 

Blant annet må det ses på behovet for fordrøyningsbasseng 

og eventuelt andre systemer for 

håndtering av overvann. 

0,1(5$/(52* 

0$66()25(2067(5 

Det må kartlegges om det i tiltaksområdet forekommer 

spesielt verdifulle mineraler/masser 

og beskrives hvordan disse eventuelt skal 

håndteres. 

RQVHNYHQVHUIRUVDPIXQQ 

87%

hovedvegnettet i utbyggingsområdet. Dette vil 

være et tema i transportutredningen, men vil 

også ha betydning for utredningen av selve 

utbyggingen. 

Det interne veisystemet må også studeres 

nærmere, særlig må rutenettet i alternativ A 

vurderes, bla i forhold til å få til trafikksikre 

løsninger. 

Plassering av kollektivterminalen vil være en 

viktige problemstilling i plan- og utredningsarbeidet 

for området, og det forutsettes at det i 

denne forbindelse må være en tett koordinering 

mellom de to utredningene. En god kollektivdekning 

vil kunne gi en mindre andel privatbilturer, 

noe som igjen får konsekvenser for avvikling 

på lokalvegnettet og øvrige konsekvenser 

som følger av biltrafikk. Det må i utredningen 

også ses på hvordan utbyggingsmønsteret 

påvirker mulighetene for en god 

kollektivdekning 

)5,/8)76/,9 

Gjersrud-Stensrud-området inngår med flere 

elementer i Grøntplanen for Oslo. Dette gjelder 

både viktige turvegforbindelser og de såkalte 

kjerneområdene (store, viktige parkområder). 

Turvegene skal fungere som viktige forbindelser 

internt i tiltaksområdet og mellom ny bebyggelse 

og eksterne rekreasjonsområder. I 

tillegg vil de være viktige transportårer gjennom 

tiltaksområdet, blant annet mot Østmarka 

og nordover mot Oslo sentrum. 

Eventuelle konflikter med eksisterende friluftsliv 

er ikke kjent, men bør kartlegges i utredningsfasen. 

Tilgjengeligheten til rekreasjonsmuligheter 

internt i tiltaksområdet, blant annet 

ved Stensrudtjern, må også vurderes i utredningen. 

1 5,1*6/,92*6

5()(5$16(5 

- Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 

6WDWXVUDSSRUW'3*MHUVUXG6WHQVUXG, 14. 

mars 2000 

- Oslo kommune, Byrådet, RPPXQHSODQ 

, ‘NRQRPLGHO$UHDOGHO, 1999 

- Oslo kommune, Plan- og Bygningsetaten. 

1RWDW $UHDOSODQVNLVVHU WR SULQVLSSHU, 

13.03.01 

- Jensen & Skodvin, Eriksson Langdalen 

9LGHUHXWYLNOLQJ DY SODQVNLVVH DOW $ 

16.06.01 

- Oslo kommune, Plan- og Bygningsetaten. 

*MHUVUXG6WHQVUXG ´%\HQ YHG YDQQHQH´ 

0nOGHO, 18.12.00 

- Arkitektskap AS. 3ODQXWUHGQLQJ*MHUVUXG 

6WHQVUXG, 11.08.01 

- Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 

*MHUVUXG6WHQVUXG 7HUUHQJ RJ PDVVHU, utarbeidet 

av Norconsult mars 2002 

- NIBR, 8WE\JJLQJV¡NRQRPL RJ PDUNHGVXW 

VLNWHU $QDO\VH DY XWE\JJLQJVSURVMHNWHW 

*MHUVUXG6WHQVUXG, NIBR-rapport 2002:10, 

juni 2002 

- Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 

Service- og senteranalyse for Oslo syd, utarbeidet 

av SentrumUtvikling AS, mars 

2000 

- Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 

*U¡QWSODQ IRU 2VOR NRPPXQHGHOSODQ IRU 

JU¡QWVWUXNWXUHQ L E\JJHVRQHQ, juni 1992 - 

vedtatt av bystyret 15.12.93. 

- Oslo kommune, Samferdselsetaten, 7UDQV 

SRUW RJ NROOHNWLYEHWMHQLQJ *MHUVUXG 

6WHQVUXG 0HOGLQJ PHG IRUVODJ WLO XWUHG 

QLQJVSURJUDP, utarbeidet av Norconsult 

november 2002 

- Miljøverndepartementet, 5XQGVNULY RP 

NRQVHNYHQVXWUHGQLQJHUHWWHUSODQRJE\J 

QLQJVORYHQ, september 2000 

 

 


)256/$*7,/875('1,1*6352*5$0 

%HVNULYHOVHDYWLOWDNHW 

Konsekvensutredningen skal inneholde en 

oppdatert presentasjon og beskrivelse av de 

alternative skissene til utbygging (alternativ A 

og B, hver med henholdsvis 4000 og 5500 

boliger). 

Beskrivelsen skal minst inneholde: 

ƒ Hovedgrep 

ƒ Bebyggelse 

ƒ Trafikale løsninger 

ƒ Parker og grøntområder 

ƒ Kommunaltekniske løsninger 

ƒ Sosial infrastruktur 

Beskrivelsen skal inneholde bakgrunnen og 

begrunnelsen for tiltaket, en plan for gjennomføringen 

av tiltaket både i tid og i forhold til 

økonomi og dagens situasjon i tiltaksområdet 

for miljø, naturressurser og samfunnsforhold. 

”0-alternativet” skal beskrives. Konsekvenser 

av ”0-alternativet” i forhold til de tre temagruppene 

(miljø, naturressurser og samfunnsforhold) 

skal utredes, herunder forventet boligsituasjon 

i Oslo. ”0-alternativet” skal benyttes 

som et referansealternativ for å vurdere konsekvensene 

av det planlagte tiltaket. 

Det skal ikke presenteres alternative lokaliseringer 

for tiltaket, da dette ikke anses å være 

relevant. 

)RUKROGHWWLOYHGWDWWHSODQHURJ 

DQGUHSUHPLVVHU 

Forholdet til kommuneplanen for Oslo, rammeplanen 

for Gjersrud-Stensrud, fylkesdelplanen 

for transportsystemet i Sydkorridoren, 

reguleringsplan for utvidelse av E6 fra Klemetsrud 

til bygrensen, samt reguleringsplaner 

innenfor tiltaksområdet skal beskrives. 

1¡GYHQGLJH RIIHQWOLJH WLOWDN RJ 

WLOODWHOVHU RJ ¡YULJH LQYHVWH 

ULQJHULWLONQ\WQLQJWLOWLOWDNHW 

Nødvendige offentlige tillatelser avklares med 

utgangspunkt i meldingen og innkomne merknader 

etter høringen. Det skal gjøres en vurdering 

av nødvendige kommunale og øvrige investeringer 

i tilknytning til tiltaket. 

RQVHNYHQVHU 

Konsekvensene skal vurderes både i forhold til 

anleggsfasen og etter at området er ferdig utbygget 

og boligene innflyttet. 

8WE\JJLQJVUHNNHI¡OJH HWDSSHYLV 

XWE\JJLQJ 

Det skal redegjøres for alternativenes egnethet 

for etappevis utbygging. Herunder skal det 

spesielt ses på temaene terrengbehandling, 

utbyggingslogistikk (anleggtekniske forhold), 

markedsmessige forhold, fleksibilitet og robusthet 

og kommunalteknisk infrastruktur. 

 

RQVHNYHQVHUIRUPLOM¡ 

/DQGVNDS 

Utbyggingens konsekvenser for landskapet 

skal beskrives. Det er bl.a. utarbeidet en landskapsanalyse 

som har hatt til hensikt å tydeliggjøre 

landskapets kvaliteter og avdekke 

områder som er spesielt sårbare for inngrep. I 

tillegg er det utarbeidet en rapport om konsekvensene 

ved terrengbearbeidingen av området, 

og da spesielt i forhold til alternativ A. 

Det skal utarbeides detaljerte delområdeanalyser 

for utbyggingsområdene, spesielt skal det 

gjennomføres en egen studie av konsekvenser 

for landskapet av å bygge terrassehus i de 

vestvendte skråningene ned fra Stensrudåsen. 

1DWXUPLOM¡ 

Naturområder og plante- og dyreliv innenfor 

området skal kartlegges. Kjente forekomster av 

verdifulle områder eller arter skal vektlegges. 

Dette gjelder: 

- Spissnutet frosk, totalfredet (Bernkonvensjonen) 

og rødlistet. Denne holder til i 

en dam ved Gjersrud gård (øvre). 

- Gjersrudtjern, et viktig våtmarksområde 

med stort biologisk mangfold. 

- Tiltaksområdet inngår i en viktig lokalitet 

for hjortevilt, spesielt rådyr. 

XOWXUPLOM¡RJNXOWXUPLQQHU 

Det er i dag ikke registrert automatisk fredede 

kulturminner innenfor tiltaksområdet. I følge 

byantikvaren er det er grunn til å tro at det er 

mulig å finne kulturminner både fra steinalder 

 

8WE\JJLQJDY*MHUVUXG6WHQVUXG±)RUVODJWLOXWUHGQLQJVSURJUDP

og middelalder i området. Arkeologiske registreringer 

i området vil bli gjennomført som en 

del av KU. 

Gårdstunene på Øvre og Nedre Gjersrud, Holstad 

og Store Stensrud er registrert som bevaringsverdige. 

Konsekvensene for disse anleggene 

skal vurderes. 

8WVOLSSWLOOXIW 

Utslipp fra biltrafikk som genereres som følge 

av utbygging av området skal vurderes internt i 

området, regionalt og globalt. 

Det meste av området forutsettes i utgangspunktet 

oppvarmet med fjernvarme. Konsekvensene 

ved evt utstrakt bruk av vedfyring 

skal utredes. 

Eventuelle luktproblemer i forbindelse med 

Grønmo skal utredes. 

Det skal redegjøres for eventuelle konsekvenser 

i forhold til støv i anleggsfasen som følge 

av sprengning, knusing, etc. av masser. 

8WVOLSSWLOYDQQ 

Utbyggingen vil foregå innenfor et sårbart 

vannsystem og alle vassdrag i området er varig 

vernet og omfattes av RPR for vernede vassdrag. 

Antatte konsekvenser for vassdragene i 

området skal utredes, blant annet avrenning fra 

forurensende flater (veier og parkeringsplasser) 

og reduksjon av dagens nedslagsfelt. 

/RNDONOLPD 

Det skal redegjøres for utbyggingens konsekvenser 

bl.a. i forhold til vindeksponering og 

turbulens, oppdemming av kaldluftstrømmer, 

dårlig utlufting mv. 

6W¡\RJYLEUDVMRQHU 

Trafikkstøy internt i området skal utredes. 

Dette gjelder også i forhold til kollektivtrafikk. 

Området vil bygges ut over mange år og konsekvensene 

av anleggsvirksomheten for naboer 

til området, beboere langs Enebakkveien og 

beboerne som etter hvert flytter inn skal vurderes. 

I forbindelse med utredninger av støy og 

vibrasjoner, forutsettes pukkverket ved Åsland 

å være i drift mens utbyggingen pågår. 

$YIDOO 

Det skal redegjøres for hvordan avfallet fra 

tiltaket skal håndteres og hvilke konsekvenser 

tiltaket vil få for avfallshåndteringen i Oslo. 

*UXQQIRUXUHQVLQJ 

Det skal gjennomføres innledende undersøkelser 

etter mulige grunnforurensninger i tiltaksområdet. 

Det skal fokuseres på industriområder 

og landbruksarealer. Videre skal det gjøres en 

vurdering av andre mulige forekomster. Undersøkelsene 

må med rimelig sikkerhet klargjøre 

om det finnes forurenset grunn, og om 

dette eventuelt er av et slikt omfang at det vil 

påvirke utbyggingskostnader og/eller alternativvalg 

vesentlig. 

6WUnOHIDUH 

Det må utredes om det i deler av tiltaksområdet 

vil være risiko for strålefare, eksempelvis fra 

radon. 

 

RQVHNYHQVHUIRUQDWXUUHVVXUVHU 

-RUGRJVNRJUHVVXUVHU 

Utbyggingen medfører nedbygging av dyrkaog 

dyrkbar mark, utmarksbeite og produktiv 

skog. Konsekvensene blant annet i forhold til 

arealavgang fordelt på boniteter skal beskrives. 

Forholdet mellom bonitet og boligtetthet skal 

beskrives. 

)HUVNYDQQVUHVVXUVHU 

Antatte konsekvenser for Stensrudtjern, Gjeddetjern 

og evt. andre vann i forhold til bading 

og evt fisking skal vurderes. 

Det skal redegjøres for eventuelle konsekvenser 

i forhold til Gjersjøvassdraget som er drikkevannskilde 

for Ås og Oppegård 

0LQHUDOHURJPDVVHIRUHNRPVWHU 

Mineralske forekomster innenfor området skal 

beskrives. Utbyggingen medfører delvis nedbygging 

av evt forekomster og uttak vil være 

vanskelig etter hvert som boligområdet bygges 

ut. Det drives i dag pukkverk ved Åsland og 

dette forutsettes å betjene utbyggingen, men 

opphøre etter at området er bygget ut. 

 

RQVHNYHQVHUIRUVDPIXQQ 

8WE\JJLQJVP¡QVWHU 

Utbyggingen skal vurderes i forhold til utbyggingsmønsteret 

i hele Oslo og i bydel Søndre 

Nordstrand. 

7UDQVSRUWV\VWHP 

Trafikkgenerering i området, valg av reisemiddel 

og behovet for transport skal utredes. 

 

 


Konsekvenser for veisystemet innenfor tiltaksområdet 

i forhold til kapasitet og avvikling og i 

forhold til trafikksikkerhet skal utredes. 

Konsekvenser for kollektivbetjening av området 

ivaretas i egen KU. 

)ULOXIWVOLY 

Konsekvenser for friluftslivet i området skal 

utredes. Dette gjelder både i forhold til friluftslivsaktiviteter 

i området før utbygging og tilgang 

til gode friluftslivs-/rekreasjonsområder 

etter utbygging. 

1 ULQJVOLYRJV\VVHOVHWWLQJ 

Det skal redegjøres for forventet antall arbeidsplasser 

innenfor tiltaksområdet, både 

offentlige og private. 

Det skal redegjøres for behovet for leveranser 

av varer og tjenester, både for å bygge ut området 

og senere for å betjene området og hvilke 

muligheter og konsekvenser det gir for næringsliv 

i området for og det offentlige. 

%HIRONQLQJVXWYLNOLQJRJEROLJE\JJLQJ 

Det skal redegjøres for forventet antall nye 

boliger innenfor området, boligsammensetning 

og forventet befolkningsutvikling. 

Utbyggingen skal vurderes i forhold til befolknings- 

og boligsammensetning i bydel Søndre 

Nordstrand i dag og forventet utvikling. 

Utbyggingen skal vurderes i forhold til utviklingen 

i hele Oslo og målsetningene i Kommuneplan 

2000. 

7MHQHVWHWLOEXGRJNRPPXQDO¡NRQRPL 

Dagens kommunaltekniske anlegg beskrives 

og konsekvensene i forhold til nyanlegg for å 

betjene utbyggingen beskrives. Dette gjelder 

både veier, vannog avløp og fjernvarme. 

Det skal redegjøres for kostnader ved utbygging 

av området, både teknisk (vei, vann, avløp 

etc) og sosial (skole, barnehage, sykehjem etc) 

infrastruktur. 

6RVLDOHIRUKROG 

Det skal redegjøres for konsekvensne ved utbyggingen 

for skole, barnehage og helse- 

/sosial tilbud. 

Det skal redegjøres for konsekvensene for 

fritidstilbud ved utbyggingen. 

Det skal redegjøres for konsekvensene for 

dagens beboere og dagens boligmiljø. 

Utbygging av en ny stor bydel medfører store 

utfordringer i forhold til potensielle sosiale 

problemer, særlig i forhold til barn- og unge. 

Det skal redegjøres for konsekvenser av utbyggingen. 

+HOVHPHVVLJHIRUKROG 

Helsemessige forhold ved utbyggingen utredes. 

Det skal her legges vekt både på fysisk 

helse, som følge av forurensning, og psykisk 

helse, eksempelvis i forhold til gode bomiljøer. 

'DJHQVEHERHUHRJJUXQQHLHUH 

Det skal gis en oppsummering av konsekvenser, 

utredet under øvrige tema, for dagens beboere 

og grunneiere. 

Eiendomsforhold og mulige modeller for overtagelse/kompensasjon 

for dagens grunneiere 

skal drøftes. 

$YE¡WHQGHWLOWDN 

Dersom det påvises uheldige konsekvenser for 

miljø, naturressurser og samfunn som følge av 

tiltaket, skal det utredes hvilke avbøtende tiltak 

som eventuelt kan settes i verk for å redusere 

eller eliminere disse ulempene. 

6DPPHQVWLOOLQJRJVDPPHQOLJQLQJ 

I konsekvensutredningen skal det gis en sammenstilling 

av konsekvensene. Alternativene 

skal sammenlignes og vurderes i forhold til 

konsekvensene og i forhold til relevante planer, 

målsetninger og retningslinjer. 

$QEHIDOLQJDYDOWHUQDWLY 

Det skal gis en begrunnet anbefaling av alternativ 

og videre planarbeid på bakgrunn av 

utredningens konklusjoner. 

1 UPHUHXQGHUV¡NHOVHU 

Det skal i konsekvensutredningen gjøres en 

vurdering av behovet for, og eventuelt forslag 

til, nærmere undersøkelser før gjennomføring 

av utbyggingen. 

2YHUYnNQLQJ 

Konsekvensutredningen skal inneholde en 

vurdering av behovet for, og eventuelt forslag 

til, undersøkelser med sikte på å overvåke og 

kartlegge de faktiske virkningene av tiltaket.

Utbygging av GMersrud Stensrud - Plan

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?