Vedlegg - Sandnes Kommune

FORVALTNINGSREVISJON AV 

KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER 

I SANDNES 

SANDNES KOMMUNE 

FEBRUAR 2011

Forsidefoto: Microsoft

Rogaland Revisjon IKS 

INNHOLD 

Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige 

i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig 

dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, 

men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 

1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 

2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg 

Innhold .................................................................................................................. 3 

Sammendrag ........................................................................................................ 4 

Rådmannens kommentar .................................................................................. 7 

Rapporten ............................................................................................................. 9 

1 Innledning ........................................................................................... 10 

1.1 Formål og problemstillinger ............................................................. 10 

1.2 Revisjonskriterier og metode ............................................................ 10 

2 Faktabeskrivelse .................................................................................. 12 

2.1 Bakgrunn for planen – kommunens plikter ................................... 12 

2.2 Boligsosial handlingsplan ................................................................. 13 

2.3 Mål og tiltak i planen ......................................................................... 15 

2.4 Boligsosial utbyggingspolitikk ......................................................... 22 

2.5 De kommunale boligene ................................................................... 23 

2.6 Tildeling av bolig ............................................................................... 27 

2.7 Særlig om rusavhengige .................................................................... 31 

3 Vurderinger og anbefalinger ............................................................. 33 

3.1 Boligsosial handlingsplan ................................................................. 33 

3.2 Boligene ............................................................................................... 34 

3.3 Tildeling og ventelister ...................................................................... 34 

Vedlegg ............................................................................................................... 36 

Kommunale utleieboliger i Sandnes - 3 - Sandnes kommune


SAMMENDRAG 

Prosjektet har vurdert hvordan mål og tiltak i boligsosial handlingsplan er fulgt opp av 

kommunen. Rapporten gjør rede for hvordan kommunen har sikret gjennomføring av 

planen, hvordan boliger tildeles og i hvor stor grad målene i planen er nådd. 

Situasjonen per 31.12.2010: 

Sandnes kommune hadde 424 kommunale boliger 

Det stod 136 personer på venteliste 

Kommunen hadde benyttet hospits/pensjonat/akutten i 15288 døgn. 1 

Undersøkelsene er gjennomført ved å gjennomgå skriftlig dokumentasjon fra kommunen, 

og ved intervjuer og møter med flere av kommunens ansatte som er involvert i 

arbeidet med å gjennomføre målsettingene i boligsosial handlingsplan. 

Plan og organisering for å følge opp denne 

Sandnes kommune vedtok og iverksatte boligsosial handlingsplan den 14.10.2008. Planen 

er tatt inn i kommuneplan og i økonomiplan. Planen er tverrsektoriell, og det ble 

satt ned en gruppe med representanter fra de involverte sektorer, fagstab og rådmannens 

stab for å gjennomføre tiltakene i planen. Denne gruppen møtes hver 14. dag i 

forbindelse med dette arbeidet. Gruppen skal rapportere vedrørende måloppnåelse 

hver fjerde måned, og denne rapporteringen er koordinert med bystyrets møter. Planen 

revideres en gang i året. 

Vi kan etter våre undersøkelser ikke se at det er mangler ved selve arbeidet for å gjennomføre 

planen, selv om ikke alle mål per år er nådd. 

Boliger 

Målet med boligsosial handlingsplan er å øke tilbudet av kommunale boliger i Sandnes. 

Det er satt konkrete mål i planen når det gjelder de enkelte boliger. Målet er å anskaffe 

15 nye boliger per år, til sammen 105 boliger i planperioden. Dette målet er per i 

dag ikke nådd. Fra september 2008 og til 31.12.2010 har kommunen kjøpt 35 boliger, 

hvorav noen er under bygging. Det er kjøpt tomter til 39 boliger. Samtidig er det solgt 

og revet boliger som ikke var tilfredsstillende. I tillegg har kommunen avviklet leie av 

private boliger som ikke er godkjent. Dette innebærer at det ikke er en netto tilvekst av 

boliger per dato, men at de boligene kommunen har, er mer hensiktsmessige. Målet om 

105 boliger i planperioden er opprettholdt ved revisjon av planen i 2010. dersom kommunen 

fortsetter å anskaffe boliger, har den mulighet til å nå målene. 

Ved revisjon av boligsosial handlingsplan i 2010, ble to tiltak, 22 nye plasser i avlastningstiltak 

og 5 plasser i barnebolig, skjøvet ut i tid og tatt inn i økonomiplan i 2015. 

1 

Alle fakturaer er ikke mottatt enda, slik at tallet kan bli korrigert. 

Kommunale utleieboliger i Sandnes - 4 - Sandnes


Tildeling av boliger og ventelister 

Det er fastsatt nye retningslinjer for tildeling av boliger 

Det er en tverrfaglig gruppe som tildeler boliger 

Det ble besluttet å likestille det som tidligere var gjennomgangsboliger og trygdeboliger. 

Disse boligene tildeles nå til vanskeligstilte på ventelisten, og alle vil 

ved ny tildeling få like husleiekontrakter av tre års varighet, og vilkårene for å 

få leie kommunal bolig prøves hvert tredje år. Dette vil på sikt føre til større 

sirkulasjon i de kommunale utleieboligene. 

Søknad om å få kommunal bolig vurderes av boligtjenesten, og dersom kriteriene etter 

loven er oppfylt, settes søker på venteliste. Når det gjelder ventelisten, er hovedmålet 

at rett person skal bo i rett bolig, og det er enighet i kommunen om at barn ikke skal bo 

på hospits eller på hotell. Den nye tverrfaglige tildelingen, fungerer i følge tildelingsgruppen 

fint. Våre undersøkelser viser at det er enighet om utøvelsen av skjønnet som 

gjøres ved tildeling. Så langt har det vært så stor mangel på boliger, at prioriteringen 

har gitt seg selv. Dette betyr at det ikke er plassen på venteliste som betyr noe for tildelingen. 

Ventelisten for å få bolig er fremdeles lang, 136 personer, og det var bare ved rapportering 

30.4.2010 at ventelisten hadde større avgang enn økning 2 . Ventelistene føres manuelt, 

og det kreves mye arbeid for å holde disse oppdatert. Det er ikke mulig i dag å gi 

en oversikt over ventetid uten å gå inn på hver enkelt person og forsøke å analysere 

denne. 

Rusavhengige 

Denne gruppen er vanskeligst å tildele bolig. I planen var det et mål at to såkalte robuste 

boliger skulle opprettes per år. Dette målet er ikke nådd, idet det ikke har vært 

mulig å finne byggeklare tomter og gjennomføringen har derfor vært avhengig av både 

plan- og byggesaksbehandling. Status ved årsskiftet er at samtlige 13 småhus tas ibruk 

i 2011, hvorav 3 -4 i løpet av våren. En bolig er satt opp på Soma, men denne erstatter 

en som måtte rives, og er ikke inne i måltallet. Ellers er antallet rusavhengige som har 

fått tildelt bolig fra 2008 til 31.12.2010, 21. Flere av disse har behov for tett oppfølging 

for å kunne bo. 

Situasjonen for de rusavhengige kommunen har kontakt med er som følger: 

det er 97 mennesker som burde ha kommunal bolig 

35 står nå på ventelisten 

42 har ennå ikke søkt 

61 av disse kan bo i ordinær kommunal bolig uten forsterkninger, men 

noe oppfølging 

13 er vurdert til å ha behov for bofellesskap med timebaserte tjenester 

5 er vurdert til å ha behov for døgnbemanning i bofellesskap 

6 er vurdert til å ha behov for egnet sted for kvinner 

12 er vurdert til å ha behov for ekstra forsterket robust bolig 

2 

Se figur 6, side 28 



Husleie 

Bystyret behandlet fastsettelse av husleie for kommunale boliger i desember 2010. Husleiene 

er justert opp etter mange år med lav og sterk subsidiert husleie. Husbanken fastesetter 

et tak for godkjent boutgifter når det gjelder bostøtte. Taket er beregnet ut far 

leienivå i forskjellige kommuner. Sandnes kommune fikk beregnet høyere tak fra 

1.7.2009. 

Når boliger står tomme etter utflytting, taper kommunen penger. Gruppen som følger 

opp planen peker på behovet for rask klargjøring og vedlikehold, og hurtig tildeling av 

ny bolig. Stab eiendom har utarbeidet en oversikt over nødvendig vedlikehold med estimert 

kostnad for alle de kommunale boligene. Ved manuell gjennomgang over tildelte 

boliger, viser det seg at de boligene en har funnet opplysninger om i tiden fra 2009 til 

og med 31.12.2010 har i gjennomsnitt står tom i 79 dager 3 . Beboers opphold på institusjon/fengsel 

og manglende vedlikeholdsmidler er av hovedårsakene. 

Andre boligsosiale tiltak 

Sandnes kommune har også gjennomført en rekke andre tiltak for å fremme boligsosial 

politikk. 

Sosial boligbygging blir tatt opp som tema i oppstartmøter for reguleringsplaner. 

Det er både for å skaffe tomter til kommunen, og for å påvirke at det bygges 

boliger i forskjellig størrelse og pris. Et medlem av gruppen som følger opp 

planen møter på alle slike møter. 

Gruppen har laget et opplegg for informasjonsmøter for å skape forståelse for 

ordningen med kommunale boliger fra omgivelsene. 

Alle statlige virkemidler er tatt i bruk, slik at det gis mange startlån, bostøtten 

er økt, og kommunen har inngått en avtale med Husbanken på disse områder. 

Økning av startlån har medført at i 2010 var det 238 som kjøpte sin egen bolig. 

Gjennom prosjektmidler til oppfølging av leietakerne har 23 leietakere flyttet 

fra kommunal bolig, eller er tatt av venteliste siden juni 2009, og dette frigjør 

kommunale boliger til andre. 

Sandnes kommune ser sammenhengen mellom oppfølging og mulighet til å 

bo, og har ikke kuttet i budsjettet til tiltakene i boligsosial handlingsplan. 

Vi anbefaler kommunen å : 

Videreføre arbeidet i gruppen som følger opp den boligsosiale handlingsplanen 

Vurdere å gi faste kriterier for skjønn ved tildeling 

Innføre et saksbehandlingssystem for administrasjon av ventelister og boliger 

Jevnlig vurdere tiltak etter plan-og bygningsloven i reguleringsplaner 

3 

Se figur 5 side 25 



RÅDMANNENS KOMMENTAR 

Rådmannen merker seg at Rogaland Revisjon sitt hovedinntrykk er at Boligsosial 

handlingsplan er god, ikke minst fordi den er tverrsektoriell og godt forankret. Videre 

at planen har konkrete mål og det er et godt utgangspunkt for prioritering og videre 

oppfølging. 

Til anbefalingen som gis vil rådmannen knytte følgende merknader: 

Innføre et saksbehandlingssystem for administrasjonen av ventelister og boliger. 

Rådmannen er enig i at tiltaket vil bidra til forenklinger i arbeidet på sikt, og at et system 

for oppfølging og håndtering gjør arbeidet mer tilgjengelig for de involverte, og i 

Boligtjenesten spesielt. Innføringen av et IKT-system fordrer at det avsettes midler til 

anskaffelse og implementering, og må derfor vurderes i kommende økonomiplan da 

pr. d.d. ikke er bevilgninger til dette formålet. Det andre vesentlige forholdet ved en 

slik implementering er etter rådmannens syn å gjennomføre dette på en slik måte at 

ressursene i Boligtjenesten belastes i minst mulig grad. For å oppnå en vellykket implementering 

er det avgjørende at et slikt prosjekt planlegges nøye i samarbeid med de 

involverte medarbeiderne. 


I den rådende situasjonen med mangel på boliger, som også revisjonen fremholder, er 

husholdninger med barn prioritert. Med fremdriftsplanen og boligproduksjonen som 

nå er styrende for arbeidet i 2011 med 61 nye boliger som tas i bruk, vil rådmannen 

følge opp at det utformes enkle kriterier for bruk i tildeling. Erfaringene som tildelingsteamet 

har fått og kunnskapen som de involverte enhetene besitter må brukes i dette 

arbeidet. Rådmannen vil gi boligsosial handlingsplan gruppe i oppgave å lede arbeidet 

med å få utformet en første utgave av kommunale tildelingskriterer innenfor boligsosial 

handlingsplan. 

Jevnlig vurdere pålegg etter plan- og bygningsloven for aktuelle utbyggere. 

Kommunen har ikke myndighet til å gi pålegg etter plan- og bygningsloven. Imidlertid 

er rådmannen opptatt av at forslaget til nye bestemmelser til kommuneplanens arealdel 

skal bli gode virkemidler i en boligsosial utbyggingspolitikk i Sandnes. I revisjon av 

kommuneplanen er mulighetene i ny plan- og bygningslov, inkl. utbyggingsavtale 

vurdert nøye og hjelp til fortolkninger er hentet innen eksternt for å få dette til best 

mulig. Det hadde vært ønskelig at hjemmelsgrunnlaget i ny PBL hadde vært ennå 

bredere, men kommunen må holde seg innfor gjeldende lov. Imidlertid er det også 

fremover viktig å arbeide for forbedringer og utvikling av virkemidlene til å gjennomføre 

boligsosial utbyggingspolitikk. Kontaktmøtene med Husbanken ihht. samarbeidsavtalen 

er en viktig arena, i tillegg til målrettet arbeid overfor statlige myndigheter, 


åde fra administrativ og politisk ledelse. 


Videreføre arbeidet i gruppen som følger opp den boligsosiale handlingsplan 

Rådmannen er enig i denne anbefaling og mener det er avgjørende for å nå målene i 

arbeidet, at den tverrsektorielle gruppen holder frem sitt arbeid. Tilsvarende mener 

rådmannen at rapporteringen til og involveringen av utvalg for helse- og sosiale tjenester 

må holde frem. I tillegg er det rådmannens vurdering at samarbeidsavtalen med 

Husbanken må fastholdes. Den er et viktig bidrag i kommunens arbeid, både hva gjelder 

kunnskapsdeling, løsninger og muligheter i vanskelige prosjekter og den gir 

grunnlag for å søke om kompetansemidler til prioriterte oppgaver. 



RAPPORTEN 



1 INNLEDNING 

1.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 

Sandnes bystyre vedtok i møte den 27.1.2009 plan for forvaltningsrevisjon, og et prosjekt 

om kommunale utleieboliger, spesielt sett opp mot boligsosial handlingsplan. 

Ny boligsosial handlingsplan for Sandnes kommune ble vedtatt i bystyret den 

14.10.2008. Planen er utvidet i forhold til forrige kommunale plan. Den nye planen omfatter 

både utleieboliger, utbyggingspolitikk og økonomiske støtteordninger. 

Formålet med dette prosjektet er knyttet til måloppnåelse etter boligsosial handlingsplan. 

De prioriterte tiltakene som ble lagt inn i handlingsplanen med hensyn til utleieboligene, 

var knyttet til tildelingsmetodene og organisering av tjenestene. Prosjektet 

skal vurdere status for oppfølging av boligsosial handlingsplan 2008-2015 mht. boliger 

for vanskeligstilte, og behovet for eventuelle forbedringer i gjennomføringen. 

Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte 8.9.2010. 

I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger 

skal besvares: 

Hvordan har mål og tiltak i boligsosial handlingsplan for utleieboliger til vanskeligstilte 

blitt fulgt opp av kommunen? 

I hvilken grad har målene og tiltakene blitt gjennomført som forutsatt? 

Gitt at det avdekkes mangler i gjennomføringen av planen 

Hva vil eventuelt være konsekvensene dersom ikke planen 

gjennomføres? 

Hva er årsakene til at planen eventuelt ikke er gjennomført? 

Hvilke korrigerende tiltak kan iverksettes? 

I tillegg ønsket kontrollutvalget at vi også vurderte følgende spørsmål: 

Prioriteringen av boliger innen rusvern; blir boligene tildelt dem med 

størst behov 

Utleiepriser sammenlignet med nabokommuner/fakta vedr. rammevilkår 

Status på boligtilbudet sett opp mot lovbestemte krav 

Husleietap v/vedlikehold/boligbytte 

Erstatningsansvar som eget punkt i leiekontrakter? 

1.2 REVISJONSKRITERIER OG METODE 

Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. 

Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative 



kilder innenfor det reviderte området, f. eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet 

er følgende kriteriegrunnlag anvendt: 

LOV 1991-12-13 nr 81: Lov om sosiale tjenester m. v 

LOV-2009-12-18 nr 131: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 

LOV 1982-11-19 nr 66: Lov om helsetjenesten i kommunene 

LOV-2008-06-27 nr 71: Plan- og bygningsloven 

Ot. prp. nr. 29 (1990 -91) Sosiale tjenester 

Ot. prp.nr. 11 (2008-2009) Ei styrkt bustøtte 

Boligsosial handlingsplan for Sandnes kommune 2008 – 2015 med revisjoner 

Rapportering til bystyret på resultat av boligsosial handlingsplan 

Kommuneplan for Sandnes 2007 – 2020 

Økonomiplan for Sandnes 2011- 2014 

Årsmeldinger i Sandnes kommune 

Metodisk er det benyttet intervju/spørreskjema, dokumentgransking samt sammenligninger 

(mot seg selv over tid og mot andre kommuner). En nærmere omtale av 

kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. 

Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag 

til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. 



2 FAKTABESKRIVELSE 

2.1 BAKGRUNN FOR PLANEN – KOMMUNENS 

PLIKTER 

I medhold av lov om sosiale tjenester av 13.12.1991, har kommunen oppgaver når det 

gjelder boliger til vanskeligstilte. 

3-4. Boliger til vanskeligstilte. 

Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine 

interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak 

for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 

I utgangspunktet er enhver ansvarlig for egen bolig. Regelen innebærer ikke at kommunen 

har plikt til å skaffe bolig til den enkelte, men at det skal legges til rette for en 

sosial boligbygging, og at kommunen skal ivareta interessene til personer med særlig 

behov som de ikke selv har mulighet til å dekke. 

Kommunen har – via Nav – imidlertid plikt til å skaffe overnatting ved akutt behov etter 

lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 18.12.2009: 

§ 27. Midlertidig botilbud 

Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. 

Denne siste regelen er ofte den som brukes når det skaffes overnatting på hospits eller 

hotell. 

I tillegg har kommunen plikt til å handle etter kommunehelsetjenesteloven av 

19.11.1982, der kommunen har ansvaret for spesielle helsetjenester. Der sies det i 

§ 1-3: 

For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen sørge for disse deltjenestene: 

6. sykehjem eller boform for heldøgn omsorg og pleie 

Dette gjelder personer som har behov for heldøgns omsorg, på grunn av funksjonshemming, 

alder eller av andre årsaker. Her har kommunen plikt til å gi tilbud. 

I takt med utviklingen, og ikke minst boligprisutviklingen i Sandnes de siste årene, har 

utfordringen med vanskeligstilte boligsøkere økt kraftig, og det har kommet nye grupper 

til. Kommuneøkonomien har i tillegg vært stram. Sammenlignet med andre kommuner 

i landet, har Sandnes ligget på bunn når det gjelder tilbud om bolig til vanskeligstilte. 

Boligpolitikk har vært et tema i nasjonal sammenheng også, og et forsknings- 



prosjekt i 2008 4 som undersøkte situasjonen i flere av landets kommuner, uttalte: Kommunen 

med den høyeste andelen bostedsløse er Sandnes. Antall bostedsløse i kommunen er 186 

og andelen pr. 1000 innbyggere er 2,93. Sandnes kommune har også et lavt antall boliger 

per 1000 innbyggere sammenlignet med andre kommuner. Kommunens dårlige tilbud 

til de som er vanskeligstilt, har også vært et tema i pressen. Dette er bakgrunnen for at 

boligsosial handlingsplan ble utarbeidet på ny, og at politikerne også har prioritert tiltak 

for å få til en bedre boligsosial politikk. 

Figur 1 – Sammenligning av dekningen av kommunale boliger per 1000 

innbyggere i noen byer i Norge. 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

2007 

2008 

2009 

0 

2.2 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 

2.2.1 UTVIKLING AV PLANEN 

Den sosiale handlingsplanen i Sandnes kommune er utvidet i forhold til de tidligere 

planene. Dette er den tredje planen på dette området. Den første var en plan for sosialkontoret, 

uten midler og forankring i overordnede planer, spesielt i kommunens økonomiplan. 

Den neste var litt videre med deltakelse fra rådmannen, men ikke knyttet 

godt nok opp mot økonomi- og kommuneplan. Kommunen hadde i de årlige økonomiplanene 

ikke sett muligheter for å nå målene i vedtatte boligsosiale handlingsplaner. 

For perioden 2004 til 2007 var planen å skaffe 40 boliger, mens resultatet ble 9. 

Da det skulle lages ny plan, var det viktig for deltakerne i gruppen som skulle lage 

planen, at denne var forankret i kommuneplan og i økonomiplan, slik at flere blir ansvarliggjort 

når det gjelder gjennomføring. 

Ansatte i kommunen mener at det var en fordel at problemet med boliger til vanskeligstilte 

ble belyst i pressen og at politikerne i kommunen også tok tak i utfordringen. 

4 

Norsk institutt for by - og regionsforskning rapport 2008: På veg til egen bolig, en evaluering av nasjonalstrategi for å 

bekjempe bostedsløshet 2005 – 2007. 



Dette betyr at Sandnes kommune siden 2008 har en plan som benyttes, og der tiltakene 

også forplikter ledelsen og politikerne. 

Den boligsosiale handlingsplanen omfatter følgende grupper: 

Vanskeligstilte 

o Økonomisk vanskeligstilte 

o Flykninger/annen kulturell bakgrunn 

o Personer med lettere/moderate psykiske lidelser 

o Funksjonshemmede med lettere/moderate funksjonsvansker 

o Personer med rusvansker 

o Ungdom med sammensatte hjelpebehov 

Personer som trenger omsorgsbolig med tilknyttede tjenester 

Barn og unge som trenger opphold i avlastningsbolig/barnebolig 

Behovet for avlastningsboliger og barneboliger er kartlagt og uttrykt i planen, og målene 

for antall boliger er uttrykt i planen. 

I kommuneplan for 2007 – 2020 5 er planen forankret: 

Det sies i planen om boliger for vanskeligstilte at ny kartlegging av det eksisterende 

tilbudet til disse brukergruppene skal brukes aktivt for å øke andelen i 

boområder som mangler botilbudene. 

I alle reguleringssaker skal det sjekkes om det finnes mulighet for bolig temporært 

eller permanent for vanskeligstilte. 

Tilgang på nødvendig miljøarbeidertjeneste er sentral for å oppnå målet om at 

alle kan bo i egen bolig. 

I handlings- og økonomiplanen for 2011 – 2014 6 er midler til boligsosial handlingsplan 

prioritert på investeringssiden, og prioriteringer i henhold til boligsosial handlingsplan 

ble opprettholdt i budsjettet. 

I møte i bystyret den 16.11.2010 ble boligsosial handlingsplan revidert for perioden 

2011 – 2015, slik det er fastsatt i planen. Målene ble opprettholdt, men noen få av tiltakene 

ble skjøvet litt frem i tid 7 . 

2.2.2 ORGANISERING AV KOMMUNENS ARBEID 

Boligsosial handlingsplan er i kommunens plansystem definert som en tverrsektoriell 

plan. For å sikre en oppfølging og en gjennomføring av boligsosial handlingsplan, er 

det opprettet en gruppe som er pålagt dette ansvaret. Denne gruppen er tverrfaglig, og 

består av medlemmer fra følgende områder: 

rådmannens stab 

5 

Kommuneplan 2007 - 2020 

6 

Økonomiplan 2011 - 2014 

7 

Dette er behandlet iBoligsosial handlinsplan rev. 2010 



fagstab Levekår 

Mestringsenheten 

Boligtjenesten 

stab eiendom 

Med en slik sammensetning av gruppen som skal følge opp planen, mener kommunen 

å ha sikret seg at alle involverte når det gjelder det overordnede ansvar for bolig og regulering, 

er representert. Det er også sikret forankring på overordnet nivå. Gruppen 

har møter hver 14. dag. Det fremgår også av referatene fra gruppens møter at de har 

hånd om den praktiske oppfølging av planen. I dette ligger at gruppen prioriterer og 

avgjør, mens selve oppgaven tilbakeføres den enheten som utfører en bestemt type arbeid 

i kommunen. For eksempel vedtar gruppen å kjøpe en leilighet: Da blir kjøpet foretatt 

av stab eiendom i samsvar med kommunens rutiner for dette. Det samme gjelder 

nybygg, som etter beslutning overtas av byggeprosjekter i stab eiendom og følger prosedyrene 

for kommunale bygg. Bystyret har delegert ansvaret for å anskaffe boliger og 

utføre nødvendig vedlikehold innenfor den fastsatte investeringsramme til rådmannen. 

Gruppen har fått delegert denne oppgaven i oppfølging av planen. 

Gruppen rapporterer om resultater til kommunaldirektør for levekår, som rapporterer 

videre til bystyrets utvalg for helse- og sosialtjenester. Denne rapporteringen gjennomføres 

tre ganger i året, og den følger bystyremøtene. 

2.3 MÅL OG TILTAK I PLANEN 

Boligsosial handlingsplan ble vedtatt av bystyret den 14.10.2008. Den inneholder forskjellige 

typer mål. Intensjonene for å lage planen var først og fremst å skaffe flere 

kommunale boliger. Dette skulle gjøres ved en del tiltak som også skal medføre økt effektivitet 

i å tildele boliger. Dette innebærer mest mulig egnet tilbud til rett person. 

Planen skal også påvirke den sosiale utbyggingen i kommunen. Et av de andre målene 

er å hjelpe mennesker over i egen bolig, som de enten eier eller leier selv. 

I selve boligsosial handlingsplan er de tre hovedmålene formulert slik: 

De gode løsningsalternativene 

Dette er videre formulert til at Sandnes vil være i forkant med løsningsalternativene. 

Alle skal kunne bo 

Sandnes vil at alle vanskeligtilte skal kunne bo 

Rett person i rett bolig 

Sandnes vil at rett person bor i rett bolig 

I forbindelse med disse målene, ble det satt ned tre hovedområder gruppen skulle arbeide 

med: 

Brukergrupper og deres behov 



Boligsosial utbyggingspolitikk 

Tildeling av bolig 

2.3.1 OVERORDNEDE TILTAK/VIRKEMIDLER 

På nasjonalt plan er det iverksatt og videreutviklet en del tiltak for å fremme den sosiale 

boligpolitikken, og hjelpe flere vanskeligstilte å få et sted å bo. En boligsosial politikk 

er prioritert. Husbanken har vært statens sentrale aktør på dette området. Fra og med 

den 1. januar 2010 er Husbanken et ordinært forvaltningsorgan som styres direkte av 

kommunal- og regionaldepartementet, og får rammene sine over statsbudsjettet. Husbanken 

er ikke en finansinstitusjon: Husbanken 8 er statens sentrale organ for gjennomføring 

av boligpolitikken. Banken bidrar til å fremskaffe boliger for bostedsløse, flyktninger og andre 

vanskeligstilte, og har tilbud som reduserer boutgiftene for særskilte grupper. 

Husbanken tilbyr også lån og tilskudd som stimulerer til bygging av gode og rimelige boliger, 

utvikling av gode bomiljøer og til utbedring av boliger. Banken gir råd og faglig assistanse, og 

er engasjert i boligfaglig/-politisk utredningsarbeid. 

I tillegg til at Husbanken har ansvaret for å fordele statens økonomiske rammer på boligområdet, 

skal Husbanken også være en ressurs for blant annet kommunene når det 

gjelder kompetanse på området. 

STARTLÅN 

Dette er et av virkemidlene for at økonomisk vanskeligstilte skal kunne skaffe seg bolig. 

Startlånet søkes i hjemkommunen, og det er kommunen som låner fra Husbanken. 

Det er kommunen som betaler renten til Husbanken, kommunen har rett til å ta inn 

igjen hele eller deler av renten av de aktuelle låntakere som blir innvilget startlån. 

Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. 

Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent. Formålet med lånet, og 

hvem det kan tildeles, er regulert i forskrift fra 2004, med senere endringer: 

§ 1. Formål 

Startlån skal tildeles kommuner for videre utlån, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger 

for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak 

som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. 9 

I Sandnes kommune benyttes startlån hovedsakelig til personer som ikke ellers ville 

kommet seg inn på boligmarkedet spesilet fordi de ofte ikke har den nødvendige 

egenkapital. Se om kommunens bruk under pkt. 2.5.4. 

8 

Se vedlegg Husbanken 

9 

Forskrift om startlån 



BOLIGTILSKUDD 10 

Boligtilskudd er et tilskudd som gis av staten, og som skal bidra til å skaffe og sikre 

egnede boliger for vanskeligstilte. Det er i retningslinjene for tildeling definert hvilke 

grupper som er aktuelle for tilskuddet. Økonomisk vanskeligstilte i boligsosial handlingsplan 

omfattes av reglene. Dette tilskuddet er strengt behovsprøvd. Søknaden stiles 

til den kommunen boligen ligger i, og i de fleste tilfellene behandles søknaden av 

kommunen. Det kan gis tilskudd på følgende måter og til følgende formål: 

Fra Husbanken til kommuner: oppføring, kjøp og utbedring av kommunalt 

eide utleieboliger 

Fra kommuner for viderefordeling til enkeltpersoner: oppføring, kjøp og utbedring, 

tilpasning og refinansiering 

Fra Husbanken til kommuner til avsetning av tapsfond 

Fra Husbanken direkte til enkeltpersoner: enkel prosjektering/utredning i forkant 

Fra Husbanken til selskaper, stiftelser og lignende: Etablering og utbedring av 

kommunalt disponerte utleieboliger for vanskeligstilte. 

Fra Husbanken til eksisterende borettslag eller sameier og lignende med mer 

enn 10 boliger, for å fremme tilgjengelighet 

Fra Husbanken direkte til eksisterende boliger for prosjektering og installering 

av heis 

Dette er en engangsstøtte og dersom det godkjennes av Husbanken, får kommunene 

dette tilbakebetalt etter den rammen kommunen fikk innvilget av staten. Dersom boligtilskuddet 

misbrukes, kan det kreves betalt tilbake. 

BOSTØTTE 11 

Statlig bostøtte innvilges og betales av Husbanken, og skal sikre de som har lave inntekter 

og høye boutgifter en passende bolig. Bostøtten regnes ut etter faste kriterier, for 

dem som fyller vilkår for å få bostøtte 

I juli 2009 ble bostøtten styrket og utvidet. Sandnes kommune har lenge fått fastsatt 

lave satser for bostøtte. Bostøtten lå for eksempel langt under den som er fastsatt for 

Stavanger. Dette var fordi Sandnes ikke fikk tillegg som storby, og dermed ikke fikk 

uttelling for de boligpriser Sandnes faktisk har. Sandnes kommune har lenge arbeidet 

for å få status som storby, og dermed høyere satser for bostøtte. Den 1. juli 2009 fikk 

Sandnes et tillegg i forhold til resten av landet, men det ligger fremdeles 5000 kr per år 

under det som Stavanger får innvilget. 

KOMMUNENS AV TALE MED HUSBANKEN 

Etter at den boligsosiale handlingsplanen var vedtatt, inngikk Sandnes kommune 

14.11.2008 en avtale med Husbanken. Denne avtalen gjelder i tre år. Formålet med avtalen 

er ”å styrke boligtilbudet for vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom en helhetlig og lokalt 

tilpasset politikk.” 

10 

Retningslinjer for boligtilskudd 

11 

Bostøtte, Stortingsproposisjon 



Figur 2 – Målsettinger for avtalen med Husbanken 

i. Styrke kommunens boligsosiale kompetanse 

ii. Styrke kommunens boligsosiale organisering og forvaltning 

iii. Øke antallet kommunale utleieboliger 

iv. Bosetting av flyktninger 

v. Personer som løslates fra fengselsopphold eller utskrives fra institusjon får egnet botilbud 

vi. Ungdom i overgangen fra barnevernstiltak og andre vanskeligstilte ungdommer får hjelp til 

å skaffe seg boliger med et helthetlig tilbud innen skole, arbeid, fritid og nødvendig 

oppfølging i bolig. 

vii. Bostedsløse tilbys egnede midlertidige botilbud som sees i sammenheng med mer 

langsiktige boligløsninger 

viii. Nødvendige akuttplasser gis en verdig utforming og kun benyttes i en kortvarig periode 

ix. Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud 

x. Fremskaffe universelt utformede boliger og uteområder 

xi. Fremskaffe miljøvennlige boliger 

Husbanken og kommunens ledelse møtes minst en gang i året for oppfølging og gjensidig 

informasjon om resultat og utvikling av avtalen. 

2.3.2 ANSKAFFELSE AV BOLIGER 

Kommunen har satt i gang arbeid med å fremskaffe flere boliger, enten ved kjøp av 

brukte boliger, andeler i prosjekter eller ved å bygge i egen regi. I boligsosial handlingsplan 

er det satt opp mål for et konkret antall boliger som skal anskaffes av de forskjellige 

typer boliger som kommunen skal ha, både for det enkelte år, og samlet i 

planperioden (2008 – 2015). I tabell 1 nedfor fremgår resultatoppnåelsen i perioden 

2008 til oktober 2010, slik dette fremgår i revidert boligsosial handlingsplan vedtatt november 

2010: 

Tabell 1 – Mål og resultater for anskaffelse av boliger 

Tiltak 

Utleieboliger for 

vanskeligstilte 

(familier, 

flyktninger, psykisk 

lidelse, 

funksjonshemming, 

rus, andre) 

Robuste boliger ( 

rus og psykisk 

lidelse) 

Ferdigstille 

vedtatte 

omsorgsleiligheter 

Omsorgsboliger , 

behov etter 2010 

Antall per 

år 

Engangstiltak Totalt i 

perioden 

2009- 

2015 

Resultat 

per 

31.12.2010 

( regnet 

fra sept. 

2008) 

15 105 Kjøpt 35 og 

tomter til 39 

2 16 1 tatt i bruk, 

kontrakt på 

12 

12 + 12 24 Disse er i 

rute 

6 30 Maudland 

2014 

Endret i revisjon av 

planen i bystyret 

den 16.11.2010 

Målet opprettholdt 

Målet er opprettholdt, 

resultatet ikke 

oppnådd. 

Prioriteres. Sette av 

nok et areal, Åse 

Gård 



Psykisk helse , 

behov etter 2009 

Avlastningsenhet, 

erstatning av 

eksisterende 

Barnebolig, nytt 

tiltak 

Heldøgntilbud, 

fysisk 

funksjonshemmede 

Rusavhengige 

Eldre med psykiske 

vansker og 

rusproblemer 

Boliger til dem som 

selv kan kjøpe 

Boligsosial 

utbyggingspolitikk 

4 20 (2010- 

2015) 

22 plasser 22 plasser Tatt inn i ny 

økonomiplan 

fra 2015 

5 plasser 5 plasser Tatt inn i ny 

økonomiplan 

fra 2015 

Arbeides med 

alternativer til 

bofellesskap. 

Anbefaler Ikke kutt i 

bemanning. 

Må utredes, og 

kartlegges behov 

Overføre 

investeringsmidler til 

boligoppfølging i 2011 

Behov må utredes i 

2011 - 2012 

Videreføre satsingen 

på startlån 

Handlingsprogrammet 

med de enkelte tiltak 

prioriteres. 

I tillegg til de helt konkrete og tallfestede tiltak, er det under dette målet satt tre konkrete 

utredningsbehov, med tidsfrist. 12 : 

Det er ferdigstilt en gjennomgang over lavterskeltilbud på Soma 

En oversikt over behov for bolig for personer under 25 år med sammensatte 

behov er laget 

Det fremtidige behovet til unge med psykiske lidelser er tatt inn i målene for 

planen, men uten tiltak før etter 2015. 

Figur 3 Resultat – anskaffelse av boliger. Rapportert per tertial 

500 

450 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

Innleide private boliger, 

flyktninger 

Kommunalt eide 

boliger 

50 

0 

2.ter. 

2008 

1.ter. 

2009 

3.ter. 

2009 

2.ter. 

2010 

3.ter. 

2010 

12 

Boligsosial handlingsplan 



Ifølge boligsosial handlingsplan og medlemmene i gruppen som følger opp planen, er 

det mange utfordringer når det gjelder å skaffe flere boliger. Sandnes kommune er et 

pressområde, der boligprisene har steget mye de siste år. Det å kjøpe en bolig er like 

kostbart for kommunen som for innbyggerne, idet disse handler i samme marked. 

Kommunen har heller ikke ”fritt frem” når det gjelder boliger i borettslag. Det er en 

begrensning på 10 % for offentlig eie i borettslag. 

Et annet problem er mangel på byggeklare tomter til boligsosialt formål, og for eiendommene 

som er aktuelle å kjøpe for utvikling er prisnivået svært høyt. Den andre utfordringen 

er at tomter som kommunen selv eier trenger ofte ny regulering eller full 

omregulering. Med saksbehandling i plansaker på ca 1 år og deretter byggesaksbehandling 

tar det svært lang tid å få realisert et område til ønsket boligformål. Kommunen 

har ingen forrang på behandling av egne byggesaker, og står i samme kø som andre 

utbyggere. Dersom kommunen skal prioriteres i en byggesak, må dette skje ved vedtak 

i bystyret. 

Representanter fra gruppen som følger opp boligsosial handlingsplan møter på oppstartsmøte 

for alle reguleringssaker. Hovedhensikten er å fange opp om tomter/bygg i 

området som vurderes tatt opp til regulering kan benyttes temporært til boligsosialt 

formål og til å medvirke at planen som skal utformes inneholder varierte boliger og tiltak 

som gjør at den også vil gi utbud om boliger til en rimelig boligpris. Startlånordningen 

presenteres som et viktig boligsosialt virkemiddel. Eventuelt kommunalt kjøp 

av boliger i prosjektet følger ordinære rutiner når prosjektet er kommet så langt at det 

legges ut for salg i markedet. Det er en utfordring å plassere/ bygge kommunale boliger 

i eksisterende boområder. Det er mange protester fra de andre beboerne i området. 

Gruppen som arbeider med boligsosial handlingsplan har laget en ”Plan for informasjonsmøter 

rundt boligprosjekter, boligsosial handlingsplan”. Her skal gruppen ha ansvaret 

for den informasjonen som gis, og hvem den skal gis til: nærmeste naboer, velforening, 

bydelsutvalg etc. Dette vurderes etter prosjektets størrelse. De aktuelle naboer 

skal alltid ha en fast kontaktperson i kommunen dersom det skulle være problemer. 

Planen ivaretar taushetsplikten. 

Sandnes kommune har så langt klart å anskaffe det planlagte antallet boliger, men alle 

er ikke tatt i bruk, da kommunen har kjøpt seg inn i byggeprosjekter. Det totale antallet 

kommunale boliger har ikke hatt en reell økning, i og med at noen boliger er avhendet 

og andre stengt i samme periode, se pkt. 2.3.3. 

2.3.3 HENSIKTSMESSIG BOLIG? 

Samtidig som kommunen har kjøpt eller bygd boliger, har det også vært solgt og revet 

boliger 13 . I tillegg er en del private leieavtaler, spesielt for boliger til flyktninger, avviklet. 

Kommunen hadde leid inn boliger som ikke var godkjent for utleie etter bygningsloven, 

og disse avtalene er sagt opp. Det var flere boliger som var såpass dårlige at de 

13 

Se vedlegg 



måtte rives. Det er også slik at det er mange som har behov for hjelp til å bo. Behovet 

for bofellesskap er større enn det som er mulig å skaffe. Dette har kommunen løst ved 

å få leiligheter i samme bygg, eller i nærheten av et bofellesskap, slik at det er flere som 

kan bo alene, og likevel ha den støtten fellesskapet gir. På denne måten mener kommunen 

at de får en effektiv oppfølging og tildeling av hjemmetjenester fra en felles 

base. 

Vurderingen av om en bolig er hensiktsmessig, gjelder også tilstanden til boligen. Her 

er det en fordel at eiendomsavdelingen er representert i gruppen. Boligene blir vurdert 

ved kjøp og salg, det blir anslått behov for vedlikehold eller bygningsmessige endringer 

som er nødvendig for at boligene skal benyttes på best mulig måte. I denne prosessen 

har også prioriteringen i tildelingsfasen stor betydning. 

Eiendomsavdelingen har i tråd med boligsosial handlingsplan laget en oversikt over 

utbedringsbehov med et prisanslag på nødvendig vedlikehold på den enkelte bolig. 

Vedlikeholdet er beregnet for kjøkken, bad, tak/fasade og en sekkepost som er kalt annet. 

Dette er et tiltak for å prioritere utbedring etter hvert, slik at kommunale boliger 

blir stående tomme kortest mulig tid. I følge eiendomsavdelingen har det vært slik at 

det bare unntaksvis er utført oppgradering/vedlikehold av boliger det bor folk i. Det 

ble pusset opp noen kjøkken og bad finansiert med tiltakspakken fra regjeringen i 2009. 

Noen av boligene det har bodd folk i på tidsubegrenset kontrakt, har ikke vært pusset 

opp siden 70-tallet. Flere leiligheter og nye tildelingsrutiner vil kunne føre til et behov 

for mer midler til vedlikehold. 

Det har vært solgt boliger, der pengene etterpå er benyttet til å pusse opp andre leiligheter 

det ikke har vært mulig å bo i 14 . 

2.3.4 OPPFØLGNING 

I boligsosial handlingsplan var en av oppgavene å utrede hvilke botilbud unge under 

25 år med sammensatte behov og unge med psykiske lidelser hadde bruk for, også 

med hensyn til oppfølging i bolig. Dette ble gjennomført, men det ble i gruppen konkludert 

med at også andre av de som står på ventelisten hadde behov for oppfølging for 

å kunne bo. Selve boligene må være egnet, men kommunen må også hjelpe svært 

mange av disse søkerne å bo. Dette innebærer at det ikke er så enkelt som at det kjøpes 

en leilighet og tildeles til en godkjent søker. Det er flere personer som ikke kan bo uten 

en tett oppfølgning, enten dette er på grunn av rus, psykisk eller fysisk helse, eller andre 

årsaker. 

Dersom kommunen plasserer en rusmisbruker uten boevne i en leilighet og i tillegg 

ikke yter noen form for oppfølgning, kan dette føre til at kommunen mister muligheten 

til å få flere leiligheter i dette nabolaget. Det kan være så enkle ting som å ta ansvar for 

14 

"sommerfullmakt" 



nøkler og trappevask. Det kan også medføre så mye bråk med et rusbelastet miljø, at 

kommunen mister leiligheten. Det betyr at det må være midler også til oppfølging i en 

god del av de tildelte boligene. De første bevilgningene i budsjett til oppfølging av boligsosial 

handlingsplan, gikk først og fremst til investering i boliger. 1,5 millioner i investeringsmidler 

omdisponeres i 2011 for å kunne gi rusavhengige som får bolig nødvendig 

oppfølging(med et særlig folus på robuste boliger). 

2.4 BOLIGSOSIAL UTBYGGINGSPOLITIKK 

Sandnes kommune har i planen fastsatt noen tiltak som er aktuelle for å gjennomføre 

en boligsosial utbyggingspolitikk: 

Bygge ut restarealer 

Påvirke utbyggere til variert standard og størrelse, slik at flere har mulighet 

til å komme inn på markedet 

Eventuelt benytte plan- og bygningsloven § 12- 7 til å fremsette spesifiserte 

krav til boligstørrelse og utforming som en del av plankravet 

Se på pålegg om arealeffektivisering for å redusere utgifter til opparbeidelse 

av tomt 

Sette inn krav om utleieandeler i planer om utbygging 

Som nevnt over, møter et medlem av gruppen som følger opp boligsosial handlingsplan, 

i dag på alle oppstartmøter for reguleringsplanlegging og for utbyggingsplaner. I 

tillegg til å se på kommunens mulighet til å bygge, skal medlemmet påvirke utbygger 

til å få bygget boliger av variert størrelse og standard. 

Sandnes tomteselskap KF har ansvar for å fremskaffe tomter til boligsosial utbygging. I 

2010 ble det solgt flere tomter til gruppen som gjennomfører boligsosial handlingsplan. 

Leder for tomteselskapet er med i den administrative tomtegruppen i kommunen, som 

bistår i arbeidet med å skaffe byggeklare tomter. Her møter også representant for byplan 

og stab eiendom. Prosjektsjef i rådmannens stab leder gruppens arbeid og er bindeleddet 

til boligsosial handlingsplangruppen. I eierstrategien til Sandnes Tomteselskap 

som ble vedtatt i bystyret 9.9.2008 er det presisert i pkt 2: 

” Økt tilførsel av rimelige boliger er et prioritert boligsosialt virkemiddel fordi flere da 

kan kjøpe sin egen bolig. Tomteforetaket er kommunens redskap for å bringe frem et variert 

boligtilbud og på den måten forventes et aktivt engasjement i gjennomføring av 

kommunens boligsosiale handlingsplan. Nasjonalt mål om at alle kan bo i egen bolig 

(eid eller leid) skal komme til uttrykk i styrets prioriteringer og langsiktige arbeid.” 

Kommunen har i medhold av den nye plan-og bygningsloven som trådte i kraft den 

1.7.2010 fått hjemmelsgrunnlag for boligsosiale tiltak i reguleringsplaner. § 12-7 nr 5 gir 

hjemmel til blant annet å sette rekkefølgetiltak om største og minste boligstørrelse , og 

krav til boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov. I tillegg gir 

lovens § 17-3 om utbyggingsavtale hjemmel til at kommunen kan kjøpe en av andelene 



av boligene til markedspris. Andre direkte pålegg etter loven er det ikke hjemmel for i 

dag, slik at arbeidet med påvirkning og samarbeid om løsninger med utbyggere fortsatt 

er nødvendig. 

Målet er at personer som er økonomisk vanskeligstilte, skal skaffe seg egen bolig, enten 

ved å eie eller å leie. Sandnes kommune vil, etter å ha fått tilgang på rimeligere boliger, 

også forsøke å få til at disse personene benytter Husbankens ordninger med støtte og 

med startlån. Husbanken gir støtte til både kommunen som utbygger, og til den enkelte 

boligkjøper. 15 Det har vært en økning i søknader om startlån i Sandnes kommune, og 

den økonomiske rammen for slike lån har blitt utvidet. Kommunen har god erfaring 

med at den ikke taper penger på dette lånet. 

Figur 4 – Utviklingen av tildeling og beløp for startlån for Sandnes kommune 

250 

225 

200 

175 

150 

125 

100 

75 

50 

25 

0 

2008 2009 2010 

Antall startlån 

Summen av lån(mill) 

Samlet hadde Sandnes kommune per 31.12.2010 kroner 522 311 207 i utlån av husbankmidler 

2.5 DE KOMMUNALE BOLIGENE 

Sandnes kommune har i boligsosial handlingsplan besluttet noen nye føringer for eksisterende 

boliger for å sikre en sirkulasjon i disse, slik at ingen har kommunal utleiebolig 

lenger enn nødvendig. 

2.5.1 LIKESTILLING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER 

Før boligsosial handlingsplan ble vedtatt, opererte Sandnes kommune med to typer 

kommunale utleieboliger: 

Gjennomgangsboliger for økonomisk vanskeligstilte 

Trygdeboliger – opprinnelig beregnet på eldre med trygd, nå benyttes disse av 

flere yngre trygdede 

15 

Startlån 



Gjennomgangsboligene skulle være et kortvarig tilbud, mens trygdeboliger ble ansett 

som varige tilbud. I dag er disse boligene likestilt, idet flere av de samme kriterier 

gjelder begge. Dette medfører at personer som har fått bolig på grunn av uførhet, også 

blir vurdert om de fremdeles fyller vilkårene hvert tredje år. Tidligere opplevde kommunen 

at personer som hadde endret status, for eksempel ved å bli samboer og dermed 

fikk en helt annen økonomisk situasjon, hadde kommunal bolig på ubegrenset tid. 

2.5.2 LEIEKONTRAKTENE 

Likestilling av boligene medførte også at en benytter likelydende leiekontrakter. De 

nye leiekontraktene er brukt etter september 2008 og inngås for tre år. Leiekontraktene 

er i henhold til husleielovens 16 regler om boliger for vanskeligstilte. Sandnes kommune 

benytter lovens hovedregel for tidsbestemt leiekontrakt på 3 år. Kontrakten kan etter 

husleielovens § 11-1, være ubestemt dersom det foreligger særlige grunner. Sandnes 

kommune har skrevet leiekontrakter på ubestemt tid, dersom bolig skal rives eller avhendes. 

Kommunen har også tatt inn reservasjoner om innflytting av flere personer i 

leiligheten, og om mulighet for fremleie. 

Erstatningsansvar for skade som leietaker påfører boligen, følger direkte av husleieloven. 

Leiekontrakten som brukes i dag regulerer også erstatningsansvaret for skade i 

leiligheten, slik at dette ansvaret er tydelig for leier. Boligtjenesten følger opp dette 

punktet og krever erstatning ved skader 17 når det gjelder privat innleide flyktningeboliger. 

Kommunen blir erstatningsansvarlig for slitasje utover normal slitasje i disse boligene.I 

2010 var det betydelige erstatningsutbetalinger for kommunen i denne sammenheng, 

slik at det er gjort forsøk på at kommunen får erstatning fra leier. Rutiner og 

budsjett skal gjennomgås. Det er enda ikke krevd erstatning for skade i de boliger som 

ikke er leid inn privat. 

2.5.3 HUSLEIE 

Husleien for kommunale boliger i Sandnes kommune hadde vært uendret fra 2000, da 

disse ble endret i desember 2008. Endringen medførte en økning av husleien, idet boligpriser 

og leiepriser generelt hadde økt kraftig. I saksutredningen for bystyret ble følgende 

prinsipper lagt til grunn for økningen 18 : 

”den kommunale boligen er et sentralt virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Den nasjonale 

strategien er at alle skal bo i egen bolig, og statlige myndigheter oppfordrer kommunene til å 

stille flere utleieboliger til disposisjon til vanskeligstilte søkere. Dette stiller kommunen overfor 

store økonomiske utfordringer. 

Rådmannen mener at husleienivået for de kommunale utleieboligene må reflektere flere forhold. 

Utleiboligene er en del av kommunens verdier og må forvaltes slik at de ikke forringes i verdi. 

Forvaltning av kommunale utleieboliger er svært ressurskrevende og Sandnes har på lik linje 

16 

Lov om husleieavtaler av 26.3.1999 Lov om husleieavtaler 

17 

Se eksempel i vedlegg. 

18 

Bystyresak: Husleie, kommunale utleieboliger 



med andre kommuner store kostnader knyttet til forvaltning og vedlikehold av disse boligene. 

Det er derfor viktig å sikre inntektssiden gjennom et forsvarlig og bærekraftig husleienivå. 

En forsvarlig husleie skal etter rådmannens oppfatning balanseres i forhold til både leietaker og 

leiemarked. I dette ligger at husleien ikke skal være så høy at den bidrar til å forverre livssituasjonen 

for leietakeren urimelig, men heller ikke så lav at den stimulerer etterspørselen av kommunale 

boliger unødig.” 

Rådmannen sier videre at husleien på kommunale boliger bør legges på det som i 

husleieloven kalles ”gjengs leie”. Det er et beregnet gjennomsnitt av husleien for 

tilsvarende leieobjekter med lignende leieforhold. 

Spørsmålet om leieøkningen ble behandlet på ny i bystyret den 14.12.2010. Det var 

etter husleieøkningen skjedd noen endringer for forutsetningene ved den fastsatte 

leien: På den ene siden fikk Sandnes kommune økt bostøtteramme fra 1.7.2009, og 

beløpet for godkjent tak på leie ble hevet, men på den andre siden ble det ikke lenger 

gitt tilleggsstøtte for strøm utover bostøtten. 

Tabell 2 - Sammenligninger av husleier for kommunale utleieboliger i andre store kommuner: 

Bystyret fattet følgende vedtak i saken: 

Gruppen som følger opp planen er usikre på hvordan dette vedtaket skal tolkes, idet 

en regulering både etter Husbankens tak og konsumprisindeks er vanskelig å gjennomføre. 

Det er nedsatt en gruppe som utreder dette og eventuelle uklarheter vil bli 

lagt frem for bystyret. 



Husleieinntekten fra disse boligene har betydning, men det er også viktig at alle boligene 

kan benyttes mest mulig, slik at de ikke står tomme. I tillegg til at ventelistene 

øker ved at boligene ikke blir raskt tildelt, vil også kommunen tape leieinntektene. 

Oversikten i figuren nedenfor er laget etter en manuell gjennomgang boligtjenesten og 

eiendomsavdelingen for å se hvor lenge de kommunale boligene som ble tildelt i perioden, 

var tomme fra utflytting til ny innflytting. Listen gir et bilde av tiden, men er 

ifølge boligtjenesten ikke komplett. Det er forklaringer på at noen av boligene har blitt 

stående tomme i lang tid. 

Figur 5 – Kommunale boliger, uten leieinntekter i 2009 og 2010 

Antall dager leilighet var tom( uten leieinntekter) 

Snitt 

225 

200 

175 

150 

125 

100 

75 

50 

25 

0 

2.5.4 ANDRE TILTAK 

Startlån 19 hjelper til å redusere behovet for kommunale boliger. Lånet sammen med 

eventuelt botilskudd og bostøtte, har også vært benyttet for å få økonomisk vanskeligstilte 

fra kommunale utleieboliger eller ventelister over i egen eid eller leid bolig. 

Boligtjenesten har hjulpet personer med å finne aktuelle boliger, og til og med vært 

med på visning og gitt råd i budrunder. Det er ansatt en person i en prosjektstilling for 

å følge opp dette området. Satsingen har hatt resultater: Siden dette prosjektet startet 

opp i boligtjenesten i juni 2009 og frem til 15. desember 2010, er det 23 økonomisk 

vanskeligstilte som inkluderer 48 husstandsmedlemmer som har flyttet fra kommunal 

bolig eller er blitt tatt av ventelisten. 

I tillegg til den økonomiske støtten har kommunen et tilbud de kaller ”nettbank”. Dette 

er et tilbud om hjelp til å styre egen økonomi, og dermed kanskje bli i stand til å kjøpe/leie 

egen bolig, eventuelt å være trygg på egen økonomistyring etter å ha skaffet 

19 

Se også 2.3.1. 



seg egen bolig. Det er i januar 2011 hele 144 personer som benytter seg av dette tilbudet. 

I boligsosial handlingsplan var det vedtatt at Sandnes kommune skulle forsøke å innføre 

kommunal bostøtte i tillegg til Husbankens ordninger. Dette har det ikke vært 

midler til i budsjettet for kommunen hittil, men dette står i planen og vurderes hvert år 

når det blir rapportert på planen før økonomiplanen vedtas. 

2.6 TILDELING AV BOLIG 

2.6.1 NYE REGLER FOR TILDELING 

I utvikling av boligsosial handlingsplan ble kriteriene for å bli innvilget kommunal bolig 

gjennomgått. De overordnede forpliktelser etter loven er vist i pkt. 1.2.1. Det er disse 

som legges til grunn for kommunens utforming av kriteriene: 

Søker må mangle bolig, eller ha bolig av en slik standard at den er sosialt 

og/eller medisinsk uforsvarlig. Søker må være ute av stand til å skaffe seg egen 

bolig – midlertidig eller varig. 

Søker må kunne oppfylle vanlige leievilkår, - eventuelt med hjelp. 

Vilkårene må være oppfylt for å få innvilget plass på venteliste. Boliger er et knapphetsgode, 

slik at selv om en person er kommet på listen, kan det ta lang tid før bolig 

blir tildelt. Søker kan klage over at han/hun ikke blir tatt inn på venteliste. Dette er en 

ordinær klagebehandling der kriteriene skal undersøkes. Det er ikke mulig å klage 

over at bolig ikke blir tildelt, eller at andre kommer foran i tildeling. Det tilligger 

kommunens skjønn å tildele. Søknad om bolig må oppdateres hver 12. måned, og det 

sjekkes på ny om kriterier for å stå på venteliste er oppfylt. 

De reglene som er nedfelt i boligsosial handlingsplan sier noe om: 

skriftlig søknad 

leietid etter husleielovens bestemmelser 

avslutning av leieforholdet ved kontraktens utløp 

husleiefastsettelse etter husleieloven og bystyrevedtak 

at det kan kreves at søker inngår en avtale på oppfølging for at vanlige leievilkår 

skal kunne oppfylles. 

Planen sier ikke noe konkret om skjønnsutøvelse som skal foretas. Ifølge planen skal 

boligen tildeles den som trenger boligen mest, i tillegg til at vedkommende anses egnet 

til å bo i den aktuelle bolig. I planen er det satt kriterier i uprioritert rekkefølge: 

personer som er i en spesielt vanskelig økonomisk, sosial eller helsemessig situasjon, 

og som ikke kan ivareta sin egen situasjon på annen måte 



personer som er inne i en habiliterings/rehabiliteringsfase, hvor bolig inngår 

som en del av et samarbeidsopplegg rundt søker 

barnefamilier 

personer som har fullført rusbehandling over en viss varighet 

personer som er innvilget legemiddelassistert rehabilitering (LAR) 

personer som løslates fra fengsel 

Gruppen som tildeler sier likevel at det er en forutsetning: ”Barn skal ikke bo på hospits 

eller hotell, og skal alltid prioriteres.” 

2.6.2 TVERRFAGLIG TILDELING 

Da boligsosial handlingsplan ble iverksatt, ble det også besluttet å tildele boliger i en 

gruppe med deltakelse fra forskjellige avdelinger i kommunen. Tidligere ble det tildelt 

boliger fra forskjellige enheter som hadde ”egne” boliger å tildele. Dette gjorde at enkelte 

personer kunne søke flere steder og stå på flere lister. De avdelinger i kommunen 

som ikke hadde boliger å tildele, sendte en rekvisisjon på bolig uten å ha ansvar for å 

være med å prioritere mellom de enkelte. Nå tildeles alle boliger av den tverrfaglige 

gruppen, bortsett fra omsorgsboliger, bofellesskap, flyktningeboliger, avlastningsboliger 

og barneboliger. Den typen boliger tildeles av de avdelinger som er ansvarlig, men 

boligtjenesten har oversikt over disse tildelingene, slik at ikke noen står på flere lister. 

De som er med i gruppen som tildeler: 

To fra boligtjenesten 

En fra mestringsenheten, rusvern 

En fra mestringsenheten, psykisk helse 

En fra samordningsenheten 

En fra Nav 

Denne gruppen tildeler boliger sammen og har møter en gang i måneden. På forhånd 

har de fått melding om hvilke boliger som skal tildeles og de har fått tilsendt oppdatert 

venteliste. Det er boligtjenesten som har oversikten over boliger og venteliste, og den 

enkelte prioriterer egne klienter før møtet. 

Medlemmene i gruppen synes en slik tildeling fungerer, og de klarer alltid å bli enige, 

selv om alle gjerne skulle ha tildelt boliger til flere. Gruppen mener at en slik tildeling 

gir en god oversikt over tilgangen på kommunale boliger, og kan være med å prioritere 

”egne brukere” i egnet bolig. 

2.6.3 VENTELISTE 

De personene som har søkt til boligtjenesten, og som fyller kriteriene for å få tildelt 

kommunal bolig, settes på en venteliste. 


3.tert.2006 

1.tert.2007 

2.tert.2007 

3.tert.2007 

1.tert 2008 

2.tert.2008 

3.tert.2008 

1.tert.2009 

2.tert.2009 

3.tert.2009 

1.tert.2010 

2.tert.2010 

3.tert.2010 


Dette er en liste som føres manuelt av boligtjenesten som er adressat for alle søknader 

om kommunalbolig. Kommunen har innført Husbankens datasystem, som kalles Bokart. 

Dette systemet er laget for kartlegging av behov for boliger i kommune. Systemet 

egner seg ikke for administrasjon av ventelister, og det medfører mye arbeid med manuelle 

ventelister. De rapporterte tall for venteliste, tildelte boliger og antall boliger de 

siste år ser slik ut: 

6 – Utvikling – venteliste, tildeling og antall boliger 

200 

180 

160 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

-20 

På venteliste 

Tildelte boliger 

Endring venteliste 

fra tertial til tertial 

Figuren viser at gapet mellom ventelister og endring i disse ikke har minket etter 

iverksettelse av boligsosial handlingsplan. Ifølge kommunen er det uvisst om de er 

flinkere til å få inn søknader, eller om det faktisk er flere personer som har behov for 

bolig. Uansett er dette personer som oppfyller kriteriene, og det kan være flere forhold 

som har betydning: 

boligmarkedet – dyre boliger, lite tomter, ingen leiemarked 

nye grupper, barnefamilier 

flere personer som er ”vanskelige” å bosette, det trengs mye oppfølging 

fra sommeren 2010 er det kommet en tilleggsliste til den som telles ved rapportering. 

Det er listen fra psykisk helse over de som trenger bofellesskap. Dette er 

personer som blir vurdert hver gang det kommer en bolig i nærheten av en 

base, slik at disse kan ha mulighet til å bo i en leilighet med sterk oppfølging. 

Da blir disse prioritert, og går foran, og da blir det ingen reduksjon i de ordinære 

ventelister. 

Økning av personer som trenger bolig, og utfordringene med dette, viser også i oversikten 

fra Nav over bruk av hospits og hotell. Dette er utgifter kommunen bærer. Det 

har jevnlig vært overforbruk på disse postene. Noen av de vi snakket med, påpekte 

den vanskelige situasjonen at kommunen brukes store midler på denne typen akutte 

boliger, og dette gjør at det er mindre midler til faste boliger. Et slikt overforbruk hvert 

år, går ut over kommunens mulighet til å planlegge andre tiltak. 



I regnskapene fremover er det besluttet at underskudd skal fremføres på den aktuelle 

avdeling i kommunen. 

Figur 7 – Midlertidig overnatting, innvilget av Nav 

18000 

16000 

14000 

12000 

10000 

8000 

6000 

Midlertidig husvære, 

hospits , pensjonat, 

antall døgn 

4000 

2000 

0 

2007 2008 2009 2010 

Mange av personene som får akutt overnatting, er på venteliste, eller går over på venteliste 

etter hvert. Flere av disse bor mer eller mindre fast på hotell eller hospits, ifølge 

Nav. 

2.6.4 VENTETID 

Det er ingen oversikt over hvor lenge den enkelte har stått på venteliste. Boligtjenesten 

krever at de som står på ventelisten skal søke på ny hver 12. måned. Dette innebærer at 

den som står først på lista kan ha en dato på søknaden fra 2005. Da har søknaden blitt 

oppdatert jevnlig, men vedkommende kan også ha vært ”ute av listen” i perioder der 

han/hun har vært i institusjon eller annet. 

Boligtjenesten følger dette opp så langt det er mulig, og bruker mye tid på disse listene, 

som er vanskelige å håndtere. Det innhentes opplysninger fra de andre avdelinger i 

kommunen, for eksempel ruskonsulentene som har hyppig kontakt. 

Det betyr derfor ikke noe når det gjelder tildelingen hvilken plass vedkommende har 

på ventelista, og dette medfører at mange har flere års ventetid. Alle på ventelista vurderes 

konkret ved tildeling når det gjelder behov og egnethet for aktuell bolig, se pkt. 

2.6.1. 



2.7 SÆRLIG OM RUSAVHENGIGE 

De som arbeider med boligsosial handlingsplan, sier at rusavhengige er den gruppen 

som er vanskeligst å tildele bolig. I boligsosial handlingsplan sies det: ”Kommunens deltakelse 

i statlig satsing På vei til egen bolig, nå videreført i Fra midlertidig til varig bolig, har 

gitt ny innsikt i forhold til hva vanskeligstilte rusavhengige/bostedløse profiterer på av tiltak. 

Tilbud til personer i en rehabiliteringsfase gis nå utenfor rusvernet på Soma. Ambisjonen i perioden 

har vært å bidra til at flest mulig kan bo i egen frittliggende bolig. Dette har skjedd ved å 

prioritere boliger til målgruppa innenfor eksisterende boliger til vanskeligstilte, og i noen grad 

ved nyerverv.” Intensjonene i boligsosial handlingsplan er gode, men det har ikke ført til 

at så veldige mange boliger er tildelt rusavhengige. I tillegg til de nye gruppene vanskeligstilte 

som går foran, er det også viktig å ta med at denne gruppen har behov for en 

del oppfølging dersom de skal være i stand til å bo. Dette krever ressurser utover investering 

i bolig. 

Rusavhengige kan ikke alltid bo i en borettsleilighet. Kommunen har fått laget såkalte 

robuste hus, slik at disse skal kunne bo. Dette er modulproduserte småhus som erspesialtegnet 

av kommunen og som er utformet mest mulig privat. Utfordringen her er å 

få tomter til disse boligene. Tanken var at de skulle være usjenert, utenom boligstrøk 

og med nærhet til offentlig kommunikasjon – gjerne i utkanten av et industriområde. 

Dette er vanskelig å få til i henhold til plan- og bygningsloven. Regler for støy, utkjørsler, 

solforhold med gjelder også disse husene. Derfor er det kun plassert ut ett slikt hus, 

og dette er et hus som ligger på det gamle senteret for rusmisbrukere og egentlig erstatter 

en leilighet som måtte stenges. 

I 2010 ble det gjennomført et fellesprosjekt av mestringsenheten/ rusvern og boligtjenesten: 

Det ble laget en oppfølgingsplan og en kriseplan som den rusavhengige måtte 

forplikte seg til før tildeling av bolig. Dersom vedkommende ruset seg, eller det ble 

andre brudd på avtalen, ble han/hun umiddelbart tatt ut av leiligheten og til avrusing, 

eller ”tvunget” til å motta annen hjelp i stedet for å bli kastet ut av leiligheten. Kommunen 

sørget for å ha tilgjengelige ressurser til denne type oppfølgning. Prosjektet førte 

til at 12 personer fikk tildelt leilighet, sammen med oppfølging og kriseplan. 11 av 12 

har klart å bo i den kommunale boligen med et slikt opplegg. 

Tabell 3 – Tildeling boliger for rusavhengige 

Årstall 

Antall 

tildelte 

boliger 

Antall 

brukere 

registert 

uten fast 

bolig 

2008 0 - - 

2009 6 74 258 

2010 15 91 251 

Antall 

brukere i 

rusvernet 



Mestringsenheten/ rusvern fører oversikter over avdelingens klienter og følger med på 

tviklingen av disse. 

det er 97 mennesker som burde ha kommunal bolig 

35 står nå på ventelisten 

42 har ennå ikke søkt 

61 av disse kan bo i ordinær kommunal bolig uten forsterkninger, men 

noe oppfølging 

13 er vurdert til å ha behov for bofellesskap med timebaserte tjenester 

5 er vurdert til å ha behov for døgnbemanning i bofellesskap 

6 er vurdert til å ha behov for egnet sted for kvinner 

12 er vurdert til å ha behov for ekstra forsterket robust bolig 

Det skjønnet som foretas medfører at svært få av de rusavhengige får tildelt bolig. 

Noen av de rusavhengige trenger bolig med spesiell utforming og plassering for å 

kunne bo. Kommunen er i ferd med å ytvikle slike tiltak. Mange trenger imidlertid tett 

oppfølging knyttet til boligen for å kunne bo selvstendig. Kommunen mangler slike 

tiltak. En del av de rusavhengige trenger andre tiltak enn det som er utviklet. 

Konsekvenser er at de blir stående på ventelisteover tid ,uten å få tilbud om bolig. 

I dag har rusavhengige vansker med å nå frem i konkurransen med andre grupper, 

særlig barnefamilier. 



3 VURDERINGER OG 

ANBEFALINGER 

3.1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 

Ny boligsosial handlingsplan for Sandnes kommune ble vedtatt i bystyret den 

14.10.2008. Planen er utvidet i forhold til forrige kommunale plan. Den nye planen omfatter 

både utleieboliger, utbyggingspolitikk og økonomiske støtteordninger. 

Vi vurderer planen som god, ikke minst fordi den er tverrsektoriell og godt forankret, 

og med fast rapportering til beslutningstakerne. Den fører også til at det blir tatt reelle 

politiske beslutninger. I kommunens budsjettbehandling i desember 2010, ble budsjettet 

for gjennomføring av boligsosial handlingsplan opprettholdt, til tross for et stramt 

kommunebudsjett med flere kutt. Dette viser at planen er prioritert. 

Sandnes kommune har laget en plan med mange konkrete mål. Dette har gjort at det i 

dag er enklere å måle resultater. Det er også et godt utgangspunkt for prioritering og 

videre oppfølging. 

Etter vår vurdering har Sandnes kommune organisert oppfølging av boligsosial handligsplan 

på en god måte, slik at planen er godt forankret i bystyret og i de sentrale planene 

i kommunen. Det er etablert en egen arbeidsgruppe som har ansvar for oppfølging 

av planen. Gruppen er satt sammen av representanter for de ulike sektorene som 

er involvert i dette arbeidet. Aktiviteten i arbeidsgruppen er stor og den rapporterer 

planlagt og jevnlig til folkevalgte organer. Denne arbeidsgruppen har etter vår vurdering 

også god oversikt på alle områder som berører boligsosiale forhold. Dette har 

medført raske beslutninger og omprioriteringer av midler. Et eksempel er ”sommerfullmakten” 

der inntekter fra salg av boliger ble benyttet til å sette i stand boliger som 

sto tomme. Gruppen som følger opp planen, og sammensetningen av gruppen, er en 

forutsetning for at Sandnes kommune skal lykkes i gjennomføringen. 

Et aktuelt spørsmål er om kommunen bør gå lenger ved tiltak etter plan- og bygningsloven 

for å få en utbygger til å bygge boliger med størrelse og kvalitet som kan være 

grunnlag for startlån, eller som kommunen kan kjøpe til markedspris. Vi er enig med 

kommunen i at det er best å forsøke med opplysning og påvirkning i stedet for å tvinge 

gjennom slike tiltk. Et poeng her er at det ikke er kommet noen signaler fra departementet 

om hvorvidt kommunen skal benytte adgangen til å gi pålegg som nå er hjemlet 

i plan- og bygningsloven. Dersom pålegg etter loven blir virkemidler etter sentrale 

føringer, bør også Sandnes vurdere dette, men foreløpig har ikke fremstøtene mot tomteselskap 

og andre utbyggere vært forsøkt lenge nok. Sandnes har hatt positive erfaringer 

med påvirkning og opplysning, og bør fortsette med dette. 



3.2 BOLIGENE 

Målet om 15 nye boliger i året i planperioden er ikke nådd. Dette har sammenheng 

med at kommunen har revet, solgt og sagt opp leiekontrakter. Netto tilgang på boliger 

har faktisk minket i løpet av den tiden boligsosial handlingsplan har virket, se figur 3. 

Konsekvensen av at man så langt ikke har nådd målene i planene er at kommunene 

fortsatt har en vanskelig situasjon for innbyggere som trenger hjelp med å skaffe seg 

bolig. Kommunen har fortsatt lange ventelister, og man er nødt til å velge midlertidige 

løsninger som ikke er optimal. 

På tross av at situasjonen er vanskelig og man ikke alltid kan gi de ønskede tilbud er 

det vår vurdering at kommunen oppfyller sine forpliktelser etter Sosialtjenestelovens 

bestemmelser om boliger til vanskeligstilte og midlertidige botilbud – og Kommunehelsetjenestelovens 

bestemmelser om tilbud til personer som har behov for heldøgns 

omsorg. 

Kommunen er likevel i posisjon til å nå målene: det bygges 28 nye boliger, to reserveres 

til peronal, i stedet for 12 som ble revet, en forventer å få satt opp de 12 robuste boligene 

det er kontrakt på, samt at kommunen har kjøpt tomter det skal bygges på, og 

har kjøpt boliger i prosjekter som er under bygging. I 2010 ble det solgt to boliger. Det 

ser ut som om målene i planen vil kunne nås under planperioden som helhet. Det er 

etter vår mening også viktig at kommunen nå har mer hensiktsmessige boliger. 

Det er viktig at det ikke går for lang tid mellom ut- og innflytting. Kommunen har nå 

fått en oversikt over generelt vedlikeholdsbehov for de kommunale boligene. 20 Kommunen 

bør prioritere et jevnlig vedlikehold også i periodene mellom ut- og innflytting, 

slik at det ved skifte kun er nødvendige utbedringer som foretas, og ikke et fullt vedlikehold 

etter plan. På denne måten kan tiden med tomme boliger reduseres. 

3.3 TILDELING OG VENTELISTER 

Det er ingen faste kriterier for utøving av skjønn ved tildeling. Med den underliggende 

prioritering av barnefamilier, og sett opp mot knappheten på boliger, er dette trolig 

ikke noe problem i dag. Dersom det senere skulle bli flere boliger, og større skjønnutøvelse 

mellom søkerne, bør det etter vår vurdering arbeides for å innføre kriterier for 

tildeling. Disse kriteriene må muligens utformes slik at det blir en gitt fordeling mellom 

ulike grupper, og også slik at man sørge for at ingen faller utenom 

Administrasjon av ventelistene er et krevende arbeid for boligtjenesten. Disse føres 

manuelt, og er i dag omfattende dokumenter. Disse gir en oversikt over personer som 

har søkt, personer som burde ha bofellesskap, personer som vurderes for leilighet nær 

20 

Se eksempel i vedlegg. 



base. I tillegg inneholder oversikten en bytteliste. Byttelisten viser både beboere som 

ønsker å bytte av forskjellige årsaker, og kommunens behov for å bytte for å frigjøre en 

annen type bolig ved endring. I tillegg holdes det her oversikt over alle boligene. Det 

bør fra kommunens side gjøres noe for å få et saksbehandlingssystem som kan lette 

dette arbeidet, samtidig som at det blir sikrere mot feil. I verste fall kan listen bli så 

vanskelig tilgjengelig at det ikke blir likebehandling ved utøvelse av skjønn når bolig 

tildeles. 

Vi anbefaler kommunen å : 

Videreføre arbeidet i gruppen som følger opp den boligsosiale handlingsplanen 


Innføre et saksbehandlingssystem for administrasjon av ventelister og boliger 

Jevnlig vurdere tiltak etter plan-og bygningsloven i reguleringsplaner 



VEDLEGG 


Om forvaltningsrevisjon 


I kommunelovens § 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det 

gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, 

produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser 

er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5. 

Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til i 

privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. 

Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet 

er gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på 

www.rogaland-revisjon.no. 

Denne rapporten er utarbeidet av forvaltningsrevisor Ingrid Tjørhom under ledelse av fagansvarlig for 

forvaltningsrevisjon Bernt Mæland, og gjennomgått av oppdragsleder Tove Gunn Moen. 

Revisjonskriterier 

Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i undersøkelsene. 

Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte 

området, f.eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriterier anvendt: 

Lover: 

LOV 1991-12-13 nr 81: Lov om sosiale tjenester m. v 

LOV-2009-12-18 nr 131: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 

LOV 1982-11-19 nr 66: Lov om helsetjenesten i kommunene 

LOV-2008-06-27 nr 71: Plan- og bygningsloven 

Boligsosial handlingsplan for Sandnes kommune 2008 – 2015 med revisjoner 

Rapportering til bystyret på resultat av boligsosial handlingsplan 

Kommuneplan for Sandnes 2007 – 2020 

Økonomiplan for Sandnes 2011- 2014 

Årsmeldinger i Sandnes kommune 

Kilder 

Metode 

Ot. prp. nr. 29 (1990 -91) Sosiale tjenester 

Ot. prp.nr. 11 (2008-2009) Ei styrkt bustøtte 

Rogaland Revisjon IKS: Plan og byggesaker i Sandnes kommune, 2011 

Boligtjenestens avtaler, venteliste, oversikt boliger 

Se også fotnoter med lenker i rapporten. 

Intervjuliste: 

Gruppen som følger opp boligsosial handlingsplan: 

Leder boligtjenesten 

Representant fra mestringsenheten 



Rådgiver, fagstab 

Representant fra Eiendom 

Den tverrfaglige gruppen som tildeler boliger: 

Koordinator for boligtjenesten 

Mestringsenheten /Ruskonsulent 

Mestringsenheten/ Psykisk helse 

Rådgiver, Nav kommune 

Vi har også vært i kontakt med leder for Sandnes Tomteselskap KF. 

Riving og salg av boliger i perioden for boligsosisl handlingsplan. 

Det er revet 12 boliger i Kanalgaten. Her bygges der 22 nye boenheter. To boliger i 

årsvollveien måtte stenges, da disse var for dårlig stand. Kommunen solgte to uhensiktsmessige 

boliger i Årsvollveien i 2010, og det er også solgt boliger i 2009. 

Som kommunens boliger i statistikken , regnes også boliger som Sandnes eiendomleier 

av utbyggere. Disse boligene blir videreformidlet til boligtjenesten. 

14 privat innleide boliger er avviklet. 

Eksempel på oversikt over tilstand og vedlikeholdsbehov på boliger: 

Grønn farge er god stand, ved gul må noe gjøres innen et par år, og ved rød farge er 

det behov for umiddelbart vedlikehold. 



Eksempel på brev vedrørende erstatning etter skade på leilighet: 


Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Andre tjenester 


Løkkeveien 10 

4008 Stavanger 

Tlf 40 00 52 00 

Faks 51 84 47 99 

www.rogaland-revisjon.no 

www.rogaland-revisjon.no

Vedlegg - Sandnes Kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?