Ãrsmelding for 2012 - KarmÃ¸y kommune

Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes 

Innhold 

Nøkkeltall 

2. Nøkkeltall 

3. Rådmannens kommentar 

4. Politisk ledelse 2011-2015 

5. Konsernoversikt Karmøy kommune 

6. Årets tema: Vea sykehjem 

Økonomisk utvikling og resultat 

8. Hovedtrekk i 2012 

9. Nøkkeltallsanalyse 

10. Årsregnskap 

11. Balanse 

12. Finansforvaltning 

13. Fondsmidler 

Samfunn 

14. Utvikling i folketall 

16. Kommunalt planarbeid 

17. Samferdselsutvikling 

18. Næringsutvikling 

20. Miljø og etikk 

22. Likestilling og arbeidsmiljø 

24. Omdømmeprosjekt 

25. Folkehelse 

Tjenestene 

26. Administrasjon 

28. Oppvekst 

32. Helse, pleie og omsorg 

36. Sosialtjeneste og barnevern 

40. Vann, avløp og renovasjon 

42. Nærmiljø og naturvern 

44. Kultur og kirke 

46. Bolig, næring, samferdsel og brann 

48. Utvidet organisasjonskart 

Vedlegg 

50. Investeringer 2013-2016 

51. Betalingssatser 2012 

Alle foto er ved Karmøy kommune, der ikke annet er angitt. 

Forsidefoto er fra Stavaveien, mot Ferkingstad. 

Antall innbyggere per 31. desember 2012 41 118 

Befolkningsvekst 1.1.2012 - 31.12.2012 582 

Omsetning (sum anskaffelse av midler) 

Netto driftsresultat 

Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 

Overskudd 2012 

Skatt på formue og inntekt 

Rammetilskudd fra staten 

Andre driftsinntekter 

Investeringsutgifter 

Lånegjeld 

Pensjonsforpliktelse 

Finansiell beholdning 

Skatt på formue og inntekt per innbygger 

Driftsutgifter per innbygger 

Lånegjeld per innbygger 

2 788,4 mill. kr. 

50,3 mill. kr. 

2,1 prosent 

18,8 mill. kr. 

856,1 mill. kroner 




1 552,9 mill. kroner 



20 821 kroner 

56 888 kroner 

37 460 kroner 

Antall ansatte 3 053 

Antall avtalte årsverk (eksl. lange fravær) 2 429 

Sykefravær 

6,9 prosent 

Arbeidsmarkedsstatistikk 

Arbeidsledige per desember 2012 

På tiltak per desember 2012 

Utvikling i arbeidsledigheten 

3,5 % 

3,0 % 

2,5 % 

2,0 % 

1,5 % 

1,0 % 

Arbeidsledige 

helt ledige i % av arbeidsstyrken 

2,1 prosent 

0,5 prosent 

Årsmeldingen er inndelt i samsvar med inndelingen i Kostra. 

0,5 % 

0,0 % 

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

Karmøy Rogaland Norge 

Hva skjedde i Karmøy i 2012? 

Januar 2012 

• Året begynte med et smell, da spesialister fra forsvaret 

noen dager etter nyttår sprengte en mine som ble funnet 

på Sandvesanden. 

• Vedavågen ble et eget sokn, det åttende i Karmøy prosti. 

• Kommunestyret vedtok at Karmøy deltar i Haugalandsløftet, 

et regionalt kompetansehevingsprosjekt med fokus 

på barn og unge sin rett til tilpasset opplæring. 

• Kommunestyret godkjente en rekke samarbeidsavtaler 

med Helse Fonna knyttet til samhandlingsreformen. 

Februar 2012 

• Solstad Offshore ASA fikk fylkeskommunens pris for årets 

lærebedrift i Nord-Rogaland, en pris Karmøy kommune 

vant i 2011. Bedriften fikk prisen for å være en stabil og 

forutsigbar lærebedrift. 

• Karmøy kommune har jobbet aktivt med beredskapsplanlegging, 

noe som førte til at Direktoratet for samfunnsikkerhet 

og beredskap (DSB) ønsket å bruke Karmøy som et 

eksempel på ”beste praksis”. 

- 2 -


Rådmannens kommentar 

Arnt Mogstad 

Rådmann 

april 2013 

I denne årsmeldingen ønsker vi å vise frem et utvalg av saker 

som har preget kommunen på ulike områder i 2012, hvilke 

utviklingstrekk som er sentrale og hvordan den økonomiske 

situasjonen er. 

Kommunene driver et vidt spekter av tjenester av stor betydning 

for innbyggerne i kommunen. Dette er komplekse systemer 

som er i stadig endring. Som kommune er det derfor 

stadig nye utfordringer som skal håndteres til det beste for 

kommunens innbyggerne innenfor gitte rammer. Ikke minst 

er kommunen helt avhengig av mange dyktige og engasjerte 

medarbeidere. 

2012 var et spesielt hektisk år for helse- og omsorgssekoren. 

Dette skyldes blant annet innføring av samhandlingsreform, 

økt oppmerksomhet på folkehelse, ferdigstillelse av Vea sykehjem 

og også økte utfordringer som gjorde den økonomiske 

situasjonen vanskelig. Det pågår nå et betydelig arbeid for å 

ruste sektoren for de utfordringene som kommer fremover. 

Kommunen har lagt en strategi for utforming av kommunens 

omsorgstjenester frem mot 2020. Helsefremmende og forebyggende 

innsats er viktige elementer, som også går igjen på nasjonalt 

nivå. Vea sykehjem nådde dessverre ikke oppstart høsten 

2012, men vil nå gi både økt kapasitet og nye fasiliteter. Dette 

gjelder ikke minst for en del ressurskrevende demente brukere. 

Dette er en brukergruppe som har økt i antall, og som skapte en 

vanskelig driftssituasjon gjennom hele 2012. I 2013-budsjettet 

er det lagt inn mer midler og nye grep. Økte brukerbehov, nye 

oppgaver og pasienter som skrives raskere ut fra sykehuset enn 

før, må håndteres samtidig som sektoren må tenke langsiktig på 

hvordan den skal organiseres og driftes. 

Strategisk utvikling har vært sentralt innenfor flere sektorer., Blant 

annet har oppvekstog kulturetaten innført vedibasert målstyring 

som verktøy for å identifisere behov, peke ut retning og finne tiltak 

som virker. Haugalandsløftet er et viktig prosjekt som ble satt i 

gang i 2012. Dette et et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i 

regionen for å stimulere til forskningsbasert kompetanseutvikling 

i skole, barnehage og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten). 

Målet er å bli enda flinkere til å legge til rette for og tilpasse 

lærings- og utviklingsmiljøet til det enkelte barns behov. 

Mars 2012 

• John Rullestad ble tildelt Kulturprisen for 2012. 

• Mangeårig bonde og politiker i Karmøy, Lars Magne Skeie, 

ble den første vinner av Ardprisen, en ny pris i regi av 

Karmøy bondelag og Karmøy kommune som skal honorere 

dyktighet, engasjement og innsats i landbruket. 

• Karmøy kommune samarbeidet også med Karmøy Bondelag 

om to nye prosjekter, Farmer Invest og Farmer Trainee, 

som ble vist frem første gang i mars. 

• Kommunestyret vedtok å gå over til papirløse møter. 

2012 ble det første året siden 2008 at kommunen fikk et positivt 

regnskapsresultat (netto mindreforbruk), og første gang siden 

2007 at netto driftsresultat var over null. Et netto driftsresultat 

på 2,1 prosent av driftsinntektene er en klar forbedring, men 

fortsatt under 3-prosentmålet som brukes som mål på balanse i 

kommuneøkonomien. De forbedrede resultatene smaker likevel 

noe bittersøtt. Årsaken til at kommunen fikk et netto mindreforbruk 

skyldes økt skatteinngang, mens vår egen drift gikk med 

underskudd særlig knyttet til pleie- og omsorg. Og det er heller 

ikke skatteinngangen lokalt som var høyere enn budsjettert, 

men vi ”reddes” av svært god skatteinngang nasjonalt, og som 

vi fikk del i gjennom inntektsutjevning mellom kommunene. 

Karmøy kommunes skatteinntekter hadde for andre år på rad 

en klart svakere utvikling enn nasjonalt. En annen utfordring 

er raskt stigende pensjonspremier som ikke fullt ut synes i 

regnskapet for 2012, men som vil legge beslag på handlingsrom 

fremover. Disse forholdene gjør at regnskapet gjerne gir 

et mer positivt bilde enn hva som er realitetene. Jobben for å 

gjenopprette kommunens økonomi er ikke ferdig. En mulighet 

er eiendomsskatt, hvor et nytt takseringsgrunnlag kan tas i bruk 

fra 2014. 

For kommunen er det viktig å legge til rette for boligutbygging. 

Særlig vil området som dekkes av kommunedelplanen for Eike, 

Kolnes og Skre være av betydning. Det er der lagt opp til å kunne 

etablere inntil 1700 nye boenheter. Det skjer mye på samferdselsområdet 

for tiden, og T-forbindelsen åpner i 2013. Senere 

kommer Rogfast og Hordfast, to prosjektet som vil kunne åpne 

nye muligheter for næringslivet. Særlig vil T-forbindelsen og 

Rogfast knytte Karmøy tettere sammen med Stavangerregionen. 

Kommunen legger vekt på et positivt samarbeid med næringslivet, 

og vi ønsker å utvikle oss ytterligere som en næringsvennlig 

organisasjon. 

Fremover blir det mye arbeid med utviklingen av kommunen 

gjennom revidering av kommuneplanens arealog samfunnsdel. 

Grunnlaget for planarbeidet er lagt i 2012 gjennom 

planstrategi og planprogram. Ambisjonen er å knytte kommuneplanen 

tettere sammen med kommunens øvrige planer og utviklingsarbeid, 

og med de årlige budsjett- og økonomiplanene. 

For å få dette til må prioriteringene være tydelige og gi retning. 

Ambisjonsnivået må også tilpasses de økonomiske realitetene, 

og ta utgangspunkt i hvordan ressursene vi allerede har kan 

brukes for å få mest mulig måloppnåelse. 

April 2012 

• Karmøy formannskap vedtok en planstrategi. En slik plan 

skal lages i hver valgperiode. Ved å se på utviklingstrekk 

og planbehov i kommunen, skal planstrategien skape rammer 

for hvordan kommuneplanen skal kunne komme til 

å se ut. Planen så på områder som befolkningsutvikling, 

levekår, næringsliv, boligbygging, miljø og klima, transport, 

arealbruk og kommunens tjenesteyting og forvaltning. 

Planen ble senere vedtatt i kommunestyret. Les mer 

om planarbeidet på side 16. 

- 3 -


Politisk ledelse 2011-2015 

KOMMUNESTYRET 

45 representanter 

ordfører Aase Simonsen (H) 

FORMANNSKAP 


ordfører Aase Simonsen (H) 

Kontrollutvalg 


Eivind Djønne (Ap) 

Hovedutvalg 

oppvekst og kultur 


John K. Holvik (Ap) 

Hovedutvalg 

helse og omsorg 


Leif M. Knutsen (KrF) 

Hovedutvalg 

teknisk 


Dag I. Aarhus (H) 

Hovedutvalg 

administrasjon 


Einar Endresen (FrP) 

Eldreråd 

Råd for mennesker med 

nedsatt funksjonsevne 

7 representanter 7 representanter 

Gunnar Mosbron (Ap) 

Kåre Bakkevold (KrF) 

Utvalg for 

samfunnsplanlegging 


Helge Thorheim (FrP) 

HØYRE (12) ARBEIDERPARTIET (11) FREMSKRITTSPARTIET (11) 

Aase Simonsen 

Ole Henrik Nesheim 

Jarle Nilsen 

Siv J. Storesund 

Helge Thorheim 

Bente Thorsen 

Tor Kristian Gaard 

Simon Næsse 

Susan Elin Borg 

Dag Inge Aarhus 

Magne Jarl Broshaug 

Inge Jacob Ekornsæter 

Kåre Hatløy 

John K. Holvik 

Anne Ferkingstad 

Dagny Eikemo 

Trond Aksnes 

Pål Andre Døsen 

Einar R. Endresen 

Vegar L. Pedersen 

Randi Wisnæs 

Turid Aune 

Harald G. Skorpe 

Didrik S. Ferkingstad 

Eivind Djønne 

Nina Ve Sæbø 

Kai Warholm 

Bjørn Seljestad 

Svanhild I. L. Andersen 

Marit Helen Mannes 

Heine Birkeland 

Heidi Kjærland 

Grant G. Hinderaker 

Ernst Morgan Endresen 

KRISTELIG FOLKEPARTI (7) 

VENSTRE (1) 

PENSJONISTPARTIET (1) 

Leif Malvin Knutsen 

Asbjørn Eik-Nes 

Nils Grutle 

Roald Alsaker 

Geir S. Toskedal 

SENTERPARTIET (1) 

Dag Magne Sandslett 

Lars Magne Skeie 

Rolf Jarl Sjøen 

Medlemmer av formannskapet 

Yngve Eriksen SOSIALISTISK VENSTREPARTI (1) er markert med 

Johnny Stangeland 

Odd Magne Hansen 

rød uthevet skrift. 


Mai 2012 

• Kommunestyret vedtok rusmiddelpolitisk handlingsplan 

2012-2015, og alkoholpolitiske retningslinjer i Karmøy 

kommune 2012-2016. 

• I revisjon av kommunedelplanen for trafikksikkerhet blestrekningene 

Aksnes-Kolnes, Sundvegen og Salvøyvegen 

vedtatt omklassifisert fra fare klasse 2 til fareklasse 1, noe 

som gir rett til fri skoleskyss hele året for alle elever. 

• 10 ansatte fra Karmøy kommune gjennomførte en helt 

ny videreutdanning for arbeid med mennesker med 

utviklingshemming, tidligere hadde nærmere 140 ansatte 

gjennomført et e-læringsopplegg med dette temaet. 

Juni 2012 

• Vikingfestivalen ble arrangert, med ca 15 000 besøkende. 

• Den nye veien mellom Norheim og Raglamyr ble åpnet. 

• Skuten ”Alma” ble døpt, en noe uvanlig hendelse i Karmøyskolen. 

Båten er bygget av båtbygger Harald Søresnen og 

elever på Holmen skole gjennom en periode på 12 år. 

• Skudefestivalen ble arrangert fra 28. juni til 1. juli. 

• Rundkjøringen på Bø ble åpnet. Prosjektet er finansiert 

gjennom Hauglandspakken, kostet ca 65 mill. kroner og 

har en trafikk på 18 000 biler per døgn. I tillegg til selve 

rundkjøringen, inneholdt prosjektet også andre tiltak som 1 

km med gang- og sykkelvei. 

- 4 -

for mennesker 

Råd 

nedsatt med 

for Utvalg 

samfunnsplanlegging 


RÅDMANN 

Arnt Mogstad 

Konsernoversikt 

(per 1.1.2013) 

KOMMUNESTYRE 

konsern Karmøy kommune 

KONTROLLUTVALG 

FORMANNSKAP 

Økonomisjef 

Morten Sørensen 

Oppvekst- og 

kultursjef 

Ørjan Røed 

Teknisk sjef 

Ove Røys 

Personalsjef 

Wenche Håvik 

Helse- og 

omsorgssjef 

Nora Olsen-Sund 

Hovedutvalg 

oppvekst/kultur 

Hovedutvalg 

teknisk 

Hovedutvalg 

helse/omsorg 

Hovedutvalg 

administrasjon 

Eldreråd 

funksjonsevne 

Interkommunalt samarbeid 

(KL§27) 

Friluftsrådet Vest 28,80 % 

Haugaland 

Arbeidsgiverkontroll 

25,62 % 

I tillegg kommer andeler i KLP, 

Biblioteksentralen AL og borettslag. 

Aksjeselskaper (AS) 

Solstein AS 

100 % 

Karmøy Kulturopplevelser AS 100 % 

Karmøy Rådhus AS 100 % 

Karmøy kommunale Kino AS 100 % 

Karmøy Lyngsenter AS 100 % 

ASKI AS 55 % 

Haugaland Kraft AS 44,84 % 

Haugaland Bompengeselskap AS 33,33 % 

Musikkselskapet Nordvegen AS 23,67 % 

Karmøy Omstillingsselskap AS 24 % 

Haugalandsmuseene AS 20 % 

Destinasjon Haugesund & Haugalandet 

Haugalandspakken AS 

17,44 % 

12,5 % 

Marin Energi Testsenter AS 10 % 

Haugaland Industri AS 8,29 % 

Sørvest Varme AS 5,3 % 

HIL-Hallen AS 5 % 

Haukelivegen AS 2,86 % 

Rogaland Ressurssenter AS 1,74 % 

Rekom AS 0,96 % 

Norsk Bane AS 0,95 % 

Sunnhordland Bru og tunnellselskap AS 0,81 % 

Skog A/S 0,27 % 

Fjord Norge AS 0,20 % 

AS Torvastad 0,02 % 

Interkommunale selskaper (IKS) 

Karmsund Interkommunale 

Havnevesen IKS 

Haugaland Kontrollutvalgssekretariat 

IKS 

Krisesenter Vest IKS 23,52 % 

Interkommunalt arkiv i 

Rogaland IKS 

38,46 % 

36,10 % 

10,19 % 

Juli 2012 

• Utgravningene på Avaldsnes pågikk for fullt, og det ble 

holdt ukentlige omvisninger i utgravningsfeltene, og det 

var flere medieoppslag om funnene som ble gjort. 

• Huseiernes landsforbund kåret Karmøy til den kommunen 

i nordfylket med lavest kommunale gebyrer. 

• Det var vått på Haugalandet i månedsskiftet juli/august. 

Det var kloakkinntrengning og oversvømmelser. Brannvesen, 

og kommunens vann- og avløpsfolk var blant dem 

som hadde travle dager. 

August 2012 

• Karmøy kommune kom på 2. plass i en konsulentfirmaet 

NyAnalyses ByråkratiBarometer, en kåring av hvilke kommuner 

som har lavest administrasjonsbyrde, altså som 

bruker minst på administrasjon og styring. 

• Nybygg ved Mykje skole og Skudeneshavn skole stod som 

planlagt klare til skolestart. 

• Karmøy Kommunale Kino hadde 4227 besøkende på gratis 

sommerkino for barn i løpet av sommermånedene. 

• Fiskeridagene ble arrangert i Åkrehamn. 

• Karmøy kommune innførte en ettårig prøveperiode med 

kommunal kontantstøtte for toåringer. 

- 5 -


Vea sykehjem 

Fra ide til ferdig bygg 


Byggingen av Vea sykehjem er blant de største investeringene 

i bygg som er gjennomført i Karmøy kommune. 

Realisering kommunens planer 

Plandokumentet ”Framtidens omsorgstjenester” peker på 

store utfordringer med tanke på å dekke framtidige behov for 

institusjonsplasser og sanering av eldre institusjoner med tanke 

på å heve bokvaliteten og tilrettelegge for mer effektiv drift. Ved 

bygging av Vea sykehjem blir en viktig del av planen realisert 

ved at 46 plasser blir utbygd i første byggetrinn. Det er planlagt 

en utvidelse med 55 nye plasser i et byggetrinn 2. 

Kreativt samspill 

For å ivareta ulike brukerbehov og driftsmessige forhold er 

utformingen av sykehjemmet blitt til i tett samarbeid mellom 

helse- og omsorgsetaten, teknisk etat og arkitekt. De arkitekturiske 

valgene bestemmer hvordan dette vil bli ivaretatt, og det 

er derfor viktig at arkitekten får innspill fra alle aktuelle parter. 

I dette prosjektet har det derfor blitt lagt vekt på at faglige krav, 

teknisk forståelse og arkitektur blitt tett vevd sammen gjennom 

studiereiser og tette prosesser. 

September 2012 

• Kranselag for renovering av deler av Vormedal ungdomsskole. 

Prosjektet omfatter blant annet inneklimatiltak og 

brannsikringstiltak, og har en prislapp på 9,5 mill. kroner. 

• Kommunens facebookside passerte 2000 tilhengere. 

• Friluftsrådet Vest var med å arrangere friluftslivets uke, 

for 18. gang i Sunnhordland og Nord-Rogaland. 

• Stangelandskorpsene arrangerte Karmøy Brass Festival 

for 24. gang. 

Spesifikasjonskrav til bygget 

Utforming av en funksjonell sykehjemsløsning er krevende. 

Mange brukergrupper med ulikt funksjonsnvå skal ivaretas. 

Sosiale og helsemessige behov hos brukerne skal dekkes samtidig 

som helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas for ansatte. Det 

ble fra helse og omsorgsetatens side gjort et omfattende arbeid 

med beskrivelse av spesifikasjonskrav. Beskrivelsen omhandlet 

rehabilitering, beboerrom, personalrom, fellesareal, teknologi 

og uteområder. 

Vea sykehjem er planlagt med en felles del, hvor administrasjon 

og felles helse- og omsorgsfunksjoner er plassert. Med felles 

helse og omsorgsfunksjoner menes, fotterapi, frisør, fysioterapi, 

ergoterapi, legetjeneste og dagsenter. I første byggetrinn er det 

bygget tre beboeravdelinger, med ytterligere tre avdelinger 

planlagt i et neste byggetrinn. 

Sykehjemmet skal ha et levende sosialt miljø som inkluderer pårørende 

og lokalsamfunnet. Fellesareal med kantine, internett, 

frisør og fotterapeut skal være viktige servicetilbud og treffsted. 

Moderne tekonologi er tatt i bruk for å løse logistikkutfordringene 

som oppstår i sykehjem. Det er lagt ned rør i grunnen som 

transporterer søppel og skittentøy til transportsentralen. Med 

denne løsningen slipper personalet å benytte tid til vandring 

i korridorer. Søppel og tøy transporteres gjennom rørene i 70 

km/t og beboerne får mer kvalitetstid. Det er lagt fram rør også 

for byggetrinn 2. 

Det vil ved full drift være omtrent 75 traller med skittentøy, 

Oktober 2012 

• Damelaget til Avaldsnes IL rykket opp i Toppserien i 

fotball, og blir det første laget fra Karmøy til å delta på høyeste 

nivå i Norge uansett lagidrett. 

• Miljøverndepartement sa nei til reguleringsplanen for omkjøringsveien 

fv. 47 Åkrehamn. 

• Barnas kommunestyre fordelte 100 000 kroner til formål 

som elevrådene på skolene hadde foreslått eller søkt om. 

• Professor Dagfinn Skre møtte formannskapet for presentere 

resultater fra utgravningsprosjektet på Avaldsnes. 

• Det ble åpnet en ny gang- og sykkelvei ved Åsebøen i Koppervik. 

Prosjektet hadde en prislapp på 14 mill. kroner. 

- 6 -


søppel og mat som daglig skal fraktes til og fra bygget. Ved 

studiebesøk på andre sykehjem har det vist seg at det ofte er for 

lite lagerplass på avdelingene, og at traller med søppel og skittentøy 

har blitt stående i gangarealer. Dette førte til en rotete og 

forstyrrende opplevelse for beboerne. Det er derfor lagt vekt på 

at det må være godt med lagerplass i avdelingene for å unngå 

dette ved Vea sykehjem. 

Sykehjemmet oppvarmes av vannbåren varme. Varmeleveransen 

skjer fra kommunens første varmesentral basert på biobrensel, 

i form av flis. Bruk av flis er gunstig for miljøet, og anlegg 

som dette defineres som ”grønn energi”. Flisen blir fremstilt av 

skogvirke, og forutsatt at skogen blir fornyet blir flis en del av 

CO2-kretsløpet, og anlegget representerer da ikke noen netto 

tilførsel av klimagasser til atmosfæren. Varmesentralen driftes 

av Norsk Bioenergi A/S, og er dimensjonert også for å kunne 

håndtere 2. byggetrinn. 

Det er lagt vekt på utearealene 

da en må ha bakkenærhet for at beboerne enkelt skal kunne ta 

seg en tur i hagen. 

Bad med fokus på egen mestring 

For personer med funksjonshemming er det viktig å vedlikeholde 

og trene opp restfunksjoner. Vea sykehjem er den første 

institusjon på Karmøy som benytter konseptutviklet badromsløsning 

der hver minste detalj er gjennomgått med tanke på 

egenmestring og bruk av egen muskulatur til forflytining. Dette 

medfører vedlikehold av selvhjelpsevnen til beboer og medfører 

mindre slitasje på rygg og skuldre for ansatte. Dette er gjennomført 

ved at all baderomsinnredning kan justeres i høyde, slik at 

den kan tilpasses den enkelte beboer. 

Beboerrommene er har også en litt utradisjonell utforming, da 

toalettdørene vender inn mot selve beboerarealet og ikke mot 

inngangen. Tanken med dette er at demente personer ofte glemmer 

at de må på toalettet, men dersom badet er mer synlig, vil 

de huske å bruke dette. 

Fokus på rehabilitering 

Det er utformet egen rehabliteringsenhet som skal benyttes av 

personer i alle aldersgrupperinger med ulike funksjonshemninger. 

Fokus på læring og mestring av daglige aktiviteter og 

boevne skal sikre brukerene optimalt funksjonsnivå. 

Bevegelse og sansehage 

Demente beboere har ofte behov for å gå, og avdelingene på 

Vea sykehjem er utformet slik at det skal være mest mulig opplevelse 

å gå tur inne på avdelingen. 

Sanseopplevelse er viktig for personer i alle aldersgrupper som 

har behov for rehabilitering. For personer med demens kan muligheten 

til å gå ut dempe uro, minske stress, virke beroligende 

og øke konsentrasjonen. En hage kan stimulere til alle sansene; 

syn, lukt, smak, hørsel og følelse ved berøring. Sansehagene ved 

Vea sykehjem skal bidra til økt livskvalitet. I hagen kan beboerne 

på sykehjemmet være med å spa, plante, luke og beskjære og 

kjenne igjen planter. De skal kunne glede seg over vakre farger, 

deilig lukt og smak. I hagene er det mykt gras, hard stein, bløte 

blader, god duft, vannhull, grillsted, fugler og sommerfugler, 

sol som varmer, stillhet og trygghet. Dette er et parkanlegg 

som alle beboere og pårørende er velkommen til å bruke. Det 

er plassert ut sittegrupper og det er god plass til å rusle rundt. 

Sansehagene har vært førende for utformingen av sykehjemmet, 

November 2012 

• RTS (Rental & Technology Services) ble den første vinneren 

av Vekst- og nyskaperprisen i Karmøy, en pris sponset av 

Skudenes & Aakra sparebank, Sparebanken Vest, Frende 

forsikring og Medieselskapet Karmøynytt. 

• White Vertigo ble årets Karmøymester i Pop og rock. 

• Hærverk på Åkra ungdomsskole gjorde skader for rundt 1 

mill. kroner, etter at deler av nybygget ble oversvømt. 

• ca 3000 mennesker var med å åpne julegaten i Kopervik. 

Takheiser/personløftere 

Helse-, miljø- og sikkerhetsperspektivet har vært viktig for 

utforming av bygget. Arbeidet ved sykehjemmet er givende 

men også preget av høyt tempo og tunge tak med fare for 

slitasjeskader og sykemeldinger. Tekniske innretninger i form 

skinnegående takheiser og mobile personløftere er anskaffet 

for å redusere belastningslidelser. Dette kan sammen med gode 

arbeidsmiljøtiltak bidra til et lavt sykefravær. 

Stille vaktrom 

Lange muntlige rapportgjennomganger er ikke en del av driftskonseptet 

på Vea sykehjem. På vaktrommet er veggene dekket 

med hev- og senkbare dataterminaler der ansatte leser viktig 

informasjon som har betydning for behandling og pleie. Rapportene 

skrives fortløpende uten at det er ventetid på grunn av 

manglende tilgang på terminaler. 

Stort økonomisk løft 

Bygging og oppstart av Vea sykehjem er et betydelig økonomisk 

løft for kommunen. Sykehjemmet hadde et byggebudsjett 

på 161 mill. kroner, og medfører betydelige kapitalkostnader for 

kommunen selv om også Husbanken bidrar med støtte. Imidlertid 

er det driftskostnadene som er den store utfordringen 

for kommunen.Driftsbudsjettet for 2013 er på om lag 43 mill. 

kroner, inklusiv renhold og teknisk. 

Desember 2012 

• Det ble holdt informasjonsmøte om ny gang- og sykkelvei 

fra Bygnes til Søylebotn. 

• Forskningsstiftelsen Polytec fikk på vegne av kommunene 

på Haugalandet 200 000 kroner fra regionalt forskningsfond 

Vestlandet til å forske på mulighetene for innsats fra 

frivillige organisasjoner i fremtides omsorgstjenester. 

• Åkra ungdomsskole tildeles arbeidsmiljøprisen for 2012. 

• Rogaland fylkeskommune vedtok å frede området Holmen 

i Skudeneshavn. 130 bygninger i Gamle Skudeneshavn 

er allerede vernet, men fredning går et steg lengre og kan 

omfatte faste verneverdige interiører. 

- 7 -

Årsmelding 2012 - Økonomisk utvikling og resultat 

Hovedtrekk 2012 

Karmøy kommune er fortsatt inne i økonomisk omstillingsperiode. 

Resultatene for 2012 viser en forbedring fra de siste årene, 

i hovedsak drevet av god skatteinngang til kommunesektoren. 

For kommunens ordinære drift var det i 2012 et netto merforbruk, 

noe som i særlig grad var knyttet til økte utfordringer 

innen pleie- og omsorg. Også skolsesektoren hadde et merforbruk. 

Øvrig drift var i pluss, men ikke nok til å nå balanse 

samlet sett. 

Netto driftsresultat 

Netto driftsresultat viser kommunens resultat etter at renter 

og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen har til 

disposisjon til avsetninger og investeringer. Et netto driftsresultat 

på 3 prosent av brutto driftsintekter er hovedindikatoren på 

økonomisk balanse i kommunesektoren. 

Karmøy kommune hadde et netto driftsresultat på 2,1 prosent 

av brutto driftsinntekter (50,3 mill. kroner), det første positive 

netto driftsresultatet siden 2007, men fortsatt lavere enn målet 

på økonomisk balanse i kommunesektoren. 

5 % 

4 % 

3 % 

2 % 

1 % 

0 % 

-1 % 

Videre kan netto driftsresultat korrigeres for merverdikompensasjon 

fra investeringer. Dette er inntekter som kommer 

av at kommunen betaler mva på investeringene, men får dette 

refundert. Refusjonen blir inntektsført i driftsregnskapet. I 

praksis har dette medført at kommunene har kunnet lånefinansiere 

investeringer inklusiv mva, og så kunne finansiere deler av 

driften med slik refusjon. En uheldig praksis som også Karmøy 

kommune i stadig større grad har benyttet seg av. Ordningen 

fases nå ut, og vil være borte fra 2014. Slik refusjon utgjorde 

33 mill. kroner, eller 1,4 prosent av driftsinntektene. Korrigeres 

netto driftsresultat for dette også, blir det korrigerte netto 

driftsresultat -1,1 prosent. Men det kan da argumenteres for at 

balansemålet må justeres tilsvarende ned, slik at dette ikke kan 

sammenlignes med 3 prosentmålet. 

Figuren under visser utviklingen i et netto driftsresultat som er 

korrigert for (1) premieavvik, (2) mva-refusjon investeringer og 

(3) særskilte forhold knyttet til T-forbindelsen i 2011 

. 

5,0 % 

4,0 % 

3,0 % 

2,0 % 

1,0 % 

0,0 % 

-1,0 % 

-2,0 % 

-3,0 % 

-4,0 % 

-2 % 

-5,0 % 

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

-3 % 

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

2011-tallene er preget av at kommunen betalte ut 39 mill. kroner til 

t-forbindelsen av midler som var avsatt til fond. Bruk av fond trekker 

netto driftsresultat ned. Men siden dette var en forpliktelse som lenge 

hadde vært kjent, og hvor det var avsatt midler i tidligere år, gir dette 

ikke et riktig bilde av den økonomiske situasjonen. 

Netto driftsresultat i 2012 bestod av følgende elementer: 

- Overføringer til investeringer (20,5 mill. kroner) 

- Netto avsetning til fond (11,1 mill. kroner) 

- Regnskapsmessig mindreforbruk (18,8 mill. kroner). 

Korrigert netto driftsresultat 

Ved tolkning av netto driftsresultat bør man være oppmerksom 

på et par særskilte forhold: 

Kommunen bokførte et premieavvik på 42,7 mill. kroner. Premieavviket 

er differansen mellom påløpte og betalte pensjonspremier 

og de kostnadene kommunen etter gjeldende regler 

skal bokføre. I praksis er dette en utsettelse av påløpte kostnader, 

og premieavviket skal belastes regnskapet de påfølgende 10 

årene, og gir da et redusert handlingsrom. Det kan derfor argumenteres 

at det gir et mer riktig bilde av kommunens økonomi 

dersom dette trekkes fra netto driftsresultat. Et korrigert netto 

driftsresultat blir da ca 0,3 prosent. 

Regnskapsmessig netto mindreforbruk 

Mens netto driftsresultat sier noe om den langsiktige balansen 

i kommuneøkonomien, sider det regnskapsmessige resultatet 

noe om kommunen samlet sett har hatt et netto over- eller 

underforbruk i forhold til budsjett. Karmøy kommune hadde 

i 2012 et netto regnskapsmessig mindreforbruk på 18,8 mill. 

kroner. Det var første gang siden 2008 at Karmøy hadde et netto 

mindreforbruk. 

I 2011 var utfordringene først og fremst svake tall på finanspostene, 

mens øvrig drift gikk i pluss. Situasjonen var annerledes 

i 2012. Store utfordringer på pleie- og omsorgssektoren har gitt 

minus i regnskapet, mens god avkastning i finansmarkedene og 

ikke minst særlig god skatteinngang til kommunesektoren har 

gjort at kommunen likevel fikk et positiv regnskapsresultat. 

En negativ tendens er at skatteinngangene de siste to årene har 

vært svakere i Karmøy enn i landet for øvrig, og var i 2012 på 

88,1 prosent av landsgjennomsnittet. Karmøy hadde ikke høyere 

skatteinntekter enn budsjettert i 2012, men den gode skatteinngangen 

nasjonalt gjorde at kommunen fikk mer rammetilskudd 

siden skatteinntektene jevnes ut mellom kommunen, og 

særlig til kommuner med skatteinngang under 90 prosent av 

landsgjennomsnittet. 

- 8 -


Nøkkeltall 

Renter, utbytte og avdrag 

Tabellen under viser utviklingen i kommunens finansposter. 

Utgiftene til avdrag på lån fortsetter å øke i takt med stadig 

økende lånegjeld. Samtidig holdes renteutgiftene nede. Dette 

skyldes fortsatt lavt rentenivå, og at det de siste årene har en del 

eldre lån løpt ut og er refinansiert til et lavere gjeldsnivå. Renteog 

utbytteinntekter består av renter og utbytte fra Haugaland 

kraft, renter på bankinnskudd og avkastning på midler plassert 

i obligasjoner og aksjer (se side 12 om finansforvaltning). Fortsatt 

lavt rentenivå og bedre avkastning i finansmarkedet enn i 2011 

gjorde at sum netto finansutgifter ble redusert fra 52,1 mill. 

kroner i 2011 til 33,1 mill. kroner i 2012. 

2009 2010 2011 2012 

Rentekostnader (mill. kr) 49 433 55 209 52 596 53 767 

Avdragskostnader (mill. kr) 50 436 56 436 60 978 64 836 

Rente-/utbytteinntekter (mill.kr)* 85 977 82 558 61 374 85 278 

Netto finans og avdrag 

i prosent av brutto driftsinntekter. 

0,7 % 1,4 % 2,4 % 1,4 % 

* Inkuderer gevinst og tap på finansielle instrumenter. 

Investeringer 

Det ble investert for 264 mill. kroner i 2012. Tre sektorer står for 

det vesentligste av dette. Det er investert for 78,7 mill. kroner 

innen vann og avløp. 75,4 mill. kroner er brukt på skolelokaler, 

med Åkra ungdomsskole som det største prosjektet (31,1 mill. 

kroner). Det største enkeltprosjektet var Vea sykehjem, med 

63,8 mill. kroner utgiftsført i 2012. De store investeringsinntektene 

gjelder i hovedsak tilskudd fra Husbanken, salg av boligog 

næringstomter, samt at forsikringsbeløpet for Kopervik 

kirke er overført til kommunen. 

Investeringsregnskap (1000 kr) 2010 2011 2012 

(A) Investeringsinntekter 50 866 8 055 117 411 

(B) Investeringsutgifter 252 098 274 287 263 977 

(C) Sum finansieringstransaksjoner 62 875 54 034 130 888 

(B+C-A) Finansieringsbehov 264 107 320 266 277 453 

hvorav dekket av lån 144 923 251 149 219 552 

hvorav dekket av disposisjonsfond 13 129 49 222 

hvorav dekket av investeringsfond 86 580 36 779 23 353 

hvorav overført fra driftsmidler 8 861 18 676 20 475 

Mottatte avdrag på utlån 10 613 13 612 13 851 

dekket av andre kilder 0 0 0 

Udekket/udisponert 0 0 0 

Gjeld og soliditet 

Lånegjelden har økt betydelig de siste årene, og utgjør nå 

1,54 mrd. kroner, eller 37 460 kroner per innbygger. En del av 

dette knytter seg til VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon), 

hvor kapitalkostnader skal dekkes inn gjennom de kommunale 

avgiftene. Målt i prosent av driftsinntektene gikk imidlertid 

netto lånegjeld noe ned i 2012. 

Rentedekningsgrad = (renteutgifter + netto driftsresultat) / renteutgifter. 

L1 = (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 2 

L2 = (mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 1 

L3 = (betalingsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 0,3 

2009 2010 2011 2012 

Lånegjeld (mill. kr) 1 203 1 346 1 445 1 540 

Gjeldsgrad 2,9 3,2 5,8 6,1 

Brutto lånegjeld per innbygger 30 358 33 610 35 653 37 460 

Netto lånegjeld, i % av driftsinnt. 36,6 % 39,1 % 42,1 % 40,9 % 

Rentedekningsgrad 0,8 0,7 0,0 1,9 

Likviditet og arbeidskapital 

Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og 

kortsiktig gjeld. Dette gir uttrykk for kommunens likvide situasjon, 

det vil si evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de 

forfaller. 

Arbeidskapital per 31.12. 2002-2012 (mill. kr) 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

- 

02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 

En annen måte å uttrykke dette på er å se på hvor mye omløpsmidlene 

utgjør i forhold til kortsiktig gjeld, noe som vises av 

likviditetsgrad 1. Tilsvarende viser likviditetsgrad 2 og 3 hvor 

mye de mest likvide omløpsmidlene og kontantbeholdning/ 

bankinnskudd utgjør. Alle målene viser en tilstrekkelig likviditetssituasjon 

per 31.12.2012. 

2009 2010 2011 2012 

Likviditetsgrad 1 (L1) 2,7 2,4 1,8 2,0 



Figuren under viser banklikviditeten i 2012. Likviditetssituasjonen 

stort sett var betryggende gjennom hele året. Kommunens 

kredittavtale ble benyttet en dag. Det ble tatt ut midler plassert i 

markedet for å styrke banklikviditeten i løpet av 2012. 

Banklikviditet 2012 (i mill. kroner) 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

-50 

1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 1.12. 

Mest likvide omløpsmidler = bank, kasse og markedsbaserte plasseringer 

som er klassifisert som omløpsmidler. Ikke inkl. ubenyttet kreditt. 

Betalingsmidler = kontantbeholdning og bankinnskudd 

- 9 -


Årsregnskap 

(tall i hele tusen) 

note 

Regnskap 

2010 

Regnskap 

2011 

Regnskap 

2012 

Regulert 

budsjett 


Skatt på formue og inntekt 1 868 430 814 539 856 124 857 000 

Rammetilskudd 1 431 312 771 962 878 961 855 000 

Eiendomsskatt 2 69 063 68 769 68 219 69 000 

Brukerbetalinger mv. 3 219 208 225 781 251 567 233 576 

Andre driftsinntekter 4 455 768 288 730 294 982 253 704 

Sum driftsinntekter 2 043 781 2 169 782 2 349 854 2 268 280 

Lønn og sosiale utgifter 1 391 260 1 443 596 1 534 469 1 507 743 

Kjøp av varer og tjenester 398 837 580 641 583 094 562 075 

Overføringer 250 319 157 109 161 258 167 749 

Avskrivninger 5 63 088 67 717 72 758 74 172 

Fordelte utgifter -10 650 -11 795 - 12 468 - 15 005 

Sum driftsutgifter 2 092 853 2 237 269 2 339 110 2 296 734 

Brutto driftsresultat -49 072 -67 787 10 744 -28 454 

Renteinntekter og utbytte 6 82 558 61 374 86 945 81 400 

Mottatte avdrag på utlån 539 871 836 0 

Sum finansinntekter 83 098 62 245 87 781 81 400 

Renteutgifter 6 55 209 52 596 55 434 53 250 

Avdrag på lån 56 436 60 978 64 836 64 260 

Utlån 1 270 740 665 0 

Sum finansutgifter 112 915 114 314 120 935 117 510 

Netto finanstransksjoner -29 817 -52 069 -33 154 -36 110 

Motpost avskrivninger 5 63 088 67 717 72 758 74 172 

Netto driftsresultat -15 801 -51 840 50 348 9 608 

Bruk av avsetninger 38 855 84 904 9 047 13 094 

Avsetninger 23 053 14 388 20 157 977 

Overført til investeringer 18 676 20 475 21 725 

Overskudd/underskudd 0 0 18 762 0 

Eiendomsskatt 

2,9 % 

mill. kr 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Fordeling driftsinntekter 

Andre 

23,3% 

Andre; 

25,0 % 

Barnehage; 

14,7 % 

Skatt og 

rammetil 

skudd; 

73,8 % 

Fordeling driftsutgifter 

Skole; 

25,7 % 

Helse og 

omsorg; 

34,6 % 

Regnskapsresultat 2002-2012 

02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 

NOTER TIL REGNSKAPET 

1) Kommunens frie inntekter 

Skatteinngangen til Karmøy kommune ble på 856,1 mill. kroner i 2012, 

marginalt under budsjett. Skatteinngangen i Karmøy har utviklet 

seg svakere enn landet for øvrig de siste to årene. Budsjettet for 2012 

var basert på at Karmøy skulle ha en skatteinngang på 92 prosent av 

landsgjennomsnitter per innbygger, likt som i 2010 som var det da sist 

avsluttede regnskapsåret. Siden den gang har skatteinngagen i Karmøy 

falt til hhv. 89,4 og 88,1 prosent i 2011 og 2012. Dette forklarer hvorfor 

Karmøy ikke hadde høyere skatteinngang enn budsjettert til tross for 

at kommunesektoren totalt fikk 5,7 mrd. kroner mer i skatt enn staten 

hadde lagt til grunn for 2012. Deler av forskjellene i skatteinngang 

jevnes ut mellom kommunene, særlig opp til 90 prosent av landsgjennomsnittet. 

Karmøy kommune har gjennom denne ordningen tatt del 

i den gode utviklingen i landet for øvrig. Samlede frie inntekter ble 

derfor 21,3 mill. kroner bedre enn budsjettert. 

2) Eiendomsskatt 

Faktisk betalt eiendomsskatt er lavere enn hva som fremgår av inntektsposten. 

Dette skyldes at de boliger som er fritatt for eiendomsskatt 

fremstår i regnskapet som en utgift for kommunen. 

(tall i tusen kroner) 2010 2011 2012 

Næringseiendom, verk og bruk 54 871 54 846 54 064 

Bolig- og fritidseiendom 14 192 13 923 14 155 

Fritak eiendomsskatt - 768 - 495 - 261 

Sum betalt eiendomsskatt 68 295 68 274 67 958 

3) Brukerbetalinger mv 

Her inngår brukerbetalinger, kommunale avgifter og andre salgs- og 

leieinntekter. 

Vann, avløp og renovasjon 


Helse, pleie og omsorg 


Skole (i hovedsak SFO) 


Kommunalt disponerte boliger 


Barnehage 


Fysisk planlegging (byggesak, oppmåling mv) 13,3 mill. kroner 

Annet 


SUM 


4) Andre driftsinntekter. 

Andre inntekter omfatter blant annet øremerkede statstilskudd, diverse 

refusjoner og tilskudd, momskompensasjon mv. 

5) Avskrivninger 

Avskrivninger gir uttrykk for verdiforringelse av bygninger, anlegg 

og andre varige driftsmidler som skyldes elde, slitasje og utrangering. 

Dette kommer til uttrykk i kommunens driftsregnskap gjennom å kostnadsføre 

avskrivninger, som inngår i brutto driftsutgifter. I kommunens 

regnskap er det imidlertid faktiske utgifter til avdrag på lån, og ikke avskrivninger, 

som skal bokføres. Derfor utlignes virkningen av avskrivningene 

på en særskilt inntektspost i driftsregnskapet. Netto driftsresultat 

er dermed uten avskrivninger, men med avdrag på lån. 

Hele kommunens regnskap, med fullstendig 

- 10 -


Balanse 

40 

30 

20 

10 

- 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

Netto lånegjeld, 

i % av driftsinntektene 

Karmøy Rogaland K13 Norge 

K13 = Gruppen av sammenlignbare kommuner 

12 % 

10 % 

8 % 

6 % 

4 % 

2 % 

0 % 

Lånegjeld 2002-2012 

i 1000 kroner per innbygger 

02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 

Disposisjonsfond, 

i % av brutto driftsinntekter 

2008 2009 2010 2011 2012 

(tall i hele tusen) 

note 

Regnskap 

2009 

Regnskap 

2010 

Regnskap 

2011 

Regnskap 


Faste eiendommer 1 570 968 1 734 413 1 877 265 1 980 990 

Maskiner og transportmidler 59 594 61 348 61 112 59 377 

Utlån 7 312 191 312 167 316 153 320 390 

Aksjer og andeler 8 118 124 121 269 124 570 128 836 

Pensjonsmidler 9 1 631 922 1 799 370 1 749 991 1 910 539 

Sum anleggsmidler 3 692 800 4 028 568 4 129 091 4 400 131 

Premieavvik 9 79 615 74 615 68 733 104 799 

Fordringer 119 487 152 214 144 959 148 218 

Aksjer og andeler 22 753 67 711 100 328 86 010 

Obligasjoner 414 663 432 009 361 290 262 549 

Kasse, bankinnskudd 228 554 173 173 154 326 217 959 

Sum omløpsmidler 865 073 899 722 829 636 819 535 

Sum eiendeler 4 557 872 4 928 290 4 958 727 5 219 667 

Fondsmidler 321 766 236 330 150 364 233 216 

Annen egenkapital 861 810 944 878 583 978 503 217 

Sum egenkapital 1 183 575 1 181 208 734 342 736 433 

Pensjonsforpliktelse 9 1 853 011 2 027 625 2 310 361 2 539 172 

Brutto lånegjeld 1 202 924 1 346 498 1 445 222 1 540 274 

Sum langsiktig gjeld 3 055 935 3 374 123 3 755 583 4 079 447 

Premieavvik 9 46 380 43 054 40 975 37 644 

Kortsiktig gjeld 271 981 329 905 427 827 366 143 

Sum kortsiktig gjeld 318 362 372 958 468 802 403 787 

Sum egenkapital og gjeld 4 557 872 4 928 290 4 958 727 5 219 667 

6) Renteinntekter, renteutgifter og utbytte 

Renteinntekter er beskrevet på side 12. Tap på finansielle instrumenter 

(omløpsmidler) føres som utgift, og ligger i ”renteutgifter” i oversikten. 

Bokført utbytte er i all hovedsak fra Haugaland Kraft AS (38 181 500 

kroner), mens øvrige utbytteposter til sammen utgjør kroner 93 242. 

7) Langsiktige utlån 

Samlet utgjør utlån og konserninterne langsikte fordringer 320,4 mill. 

kroner. Av dette utgjør utlån til Haugaland Kraft 245,3 mill. kroner. 

Kommunale utlån utgjør 69,9 mill. kroner, sosiallån utgjør 0,9 mill. kroner 

mens utlån til AS Karmøy kulturopplevelser utgjør 0,1 mill. kroner. 

8) Aksjer og andeler 

Aksjekapitalen i Haugaland Kraft AS er på 200 mill. kroner, hvorav 

89,68 mill. kroner er bokført i balansen til Karmøy kommune (eierandel 

på 44,84 prosent). Videre har Karmøy et egenkapitalinnskudd i KLP på 

35,62 mill. kroner. For øvrig er det bare mindre poster. 

9) Pensjonsmidler/-forpliktelser 

Kommuneregnskapet skal vise hvor stor pensjonsforpliktelse kommunen 

har, og hvor mye kommunen har innestående i pensjonsmidler. 

Pensjonsmidler består av avsatte reserver og bufferkapital, mens pensjonsforpliktelsen 

er en regnskapsmessig størrelse som er beregnet etter 

andre forutsetninger. 

sett av noter, er tilgjengelig i eget dokument. 

Pensjonsforpliktelser 

Pensjonsmidler 

Netto pensjonsforpliktelse 




Premieavvik oppstår på grunn av at beregnet pensjonskostnad og innbetalt 

pensjonspremie beregnes på forskjellige måter. I kommuneregnskapet 

skal disse avvikene regnskapsføres etter hvert som de oppstår 

og gir opphav til kortsiktige fordringer/kortsiktig gjeld. Disse postene 

reverseres så med årlig belastning i driftsregnskapet over 15 år, eller 

10 år for premieavvik oppstått i 2011 eller senere. 

Regnskapskontroll 

Årets overskudd skal tilsvare endringen i arbeidskapital, intern finansiering 

og endring i ubrukte lånemidler. 

(tall i tusen kroner) 2011 2012 

Endring i arbeidskapital -165 930 54 914 

Endring i intern finansiering 85 966 -82 762 

Endring i ubrukte lånemidler 79 964 46 700 

Årets overskudd 0 18 762 

Endring i arbeidskapital er definert som endring i omløpsmidler minus 

endring i kortsiktig gjeld. Endring i intern finansiering er endring 

i kommunens fondsmidler og bruk av overskudd tidligere år. Regnskapsresultatet 

for 2011 var kr 0 og det er derfor ikke bruk av tidligere 

års overskudd i 2012. 

- 11 -


Finansforvaltning 

Finansiell beholdning per 31.12 2004-2011 

800 000 000 

700 000 000 

702 516 979 

665 909 071 

672 856 605 

600 000 000 

599 084 940 

554 344 398 

615 857 370 

566 518 199 

Kroner 

500 000 000 

400 000 000 

413 091 291 

300 000 000 

200 000 000 

100 000 000 

- 

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

Plasseringer i aksjer/aksjefond 59 090 953 69 608 114 45 329 785 12 237 850 26 715 807 57 203 268 89 082 731 86 009 956 

Plasseringer i obligasjoner 269 403 657 279 296 137 300 676 885 370 322 731 414 145 983 446 162 157 396 198 178 262 548 988 

Bankbeholdning 84 596 681 250 180 689 356 510 309 171 783 817 225 047 281 169 491 180 130 576 462 217 959 255 

Avkastning - finansmarkedsplasseringer 

Karmøy kommune fikk i 2012 en avkastning på 6,58 prosent på 

kommunens plasseringer i finansmarkedet, opp fra 0,38 prosent 

i 2011. Finansmarkedet hentet seg mye inn etter den kraftige 

nedturen høsten 2011, og avkastningen i 2012 ble høyere enn 

budsjettert. Kommunen her hentet ut til sammen rundt 140 mill. 

kroner av midler plassert i aksje- og obligasjonsfond. Sum plasserte 

midler er derfor gått ned. 

Avkastning i porteføljen 

per forvalter 

Volum 

31.12.2012 

Risiko 

Avkastning 

DnB Asset Management 136,1 mill. kr. 2,5 6,96 % 

Terra Kapitalforvaltning 145,4 mill. kr. 3,3 6,41 % 

Egen forvaltning* 72,1 mill. kr. 4,8 6,08 % 

* gjelder plasseringer i SKAGEN-fond, Pluss Utland Etisk og Holbergfondene. 

Risiko 

Kommunen har plasseringer med ulik risiko. Risikoen uttrykkes 

på en skala fra 1 til 10, hvor 10 er høyeste risiko. Gjennomsnittlig 

veid risiko på kommunens plasseringer i 2012 var 3,3, 

det vil si at kommunen har en gjennomsnittlig lav til moderat 

risiko på den samlede porteføljen. Plasseringer med høy risiko 

svinger mer. I 2011 hadde kommunen negativ avkastning på 

de plasseringene med høyest risiko, mens de gav den høyeste 

avkastningen i 2012. 

Avkastning - bankplasseringer. 

Per 31.12.2012 hadde kommunen en samlet bankbeholdning 

på ca 218 mill. kroner. Rentene på det meste av dette er styrt av 

kommunens bankavtale, og er koblet mot 3-mnd NIBOR-rente 

med justering. 

Haugaland Kraft 

Karmøy kommune mottok 50,45 mill. kroner i renter og utbytte 

fra Haugaland Kraft i 2012. 

Lånegjeld 

Kommunen hadde 1540,3 mill. kroner i lånegjeld ved utgangen 

av 2012. Gjennomsnittlig lånerente var da 3,15 prosent, mot 3,73 

prosent året før. Andel flytende rente var på 17,3 prosent, etter 

justering for rentebytteavtaler (renteswap). Av gjelden er 37,3 

mill. kroner knyttet til Startlån og 514,3 mill. kroner knyttet til 

VAR-sektoren. 

Forvaltning 

Karmøy kommune forvaltet i 2012 midlene i henhold til reglement 

for finansforvaltning i Karmøy kommune, vedtatt i kommunestyret 

31. januar 2012. Finansforvaltningen skal sikre at 

kommunen forvalter sine midler på en slik måte at en sikrer 

tilfredsstillende avkastning på midlene samtidig som kommunen 

ikke blir utsatt for vesentlig finansiell risiko. Forvaltningen 

skal også ta hensyn til kommunens løpende likviditetsbehov. 

Reglene setter blant annet rammer for risikotaking, definerer 

kontrollrutiner og etiske retningslinjer. 

Revisjonskontroll 

Revisjonsselskapet Deloitte har gjennomført kontroll av Karmøy 

kommunes finansforvaltning for 2012, og har gitt en rapport 

med følgende konklusjon: ”Vi har gjennomgått kommunens finansplasseringer 

og låneportefølje per 31.12.2012. Ingen avvik i forhold til 

kommunens finansreglement er avdekket. ” 

- 12 -


Fondsmidler 

Sum fondsmidler og ubrukte lånemidler per 31.12 2004-2011 

600 000 000 

531 727 214 

550 964 924 

531 017 512 

500 000 000 

400 000 000 

427 909 741 

366 720 393 

365 088 411 

401 240 903 

Kroner 

300 000 000 

271 962 707 

200 000 000 

100 000 000 

- 

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

Ubrukte lånemidler 62 057 412 148 188 950 211 167 473 62 994 106 229 199 213 294 687 987 214 724 130 168 024 114 

Disposisjonsfond 56 931 314 99 937 331 117 916 991 137 920 106 111 810 354 93 638 100 43 417 358 44 485 468 

Ubundne investeringsfond 103 689 684 122 842 153 146 605 102 110 528 462 146 424 296 98 779 970 83 379 677 155 343 602 

Bundne driftsfond 49 284 297 56 941 307 56 037 648 55 277 719 63 531 061 43 911 455 23 567 246 33 387 219 

Utvikling i fondsmidler 

Kommunens beholdning av fondsmidler økte noe i 2012. Denne 

finansielle beholdningen er ikke det samme som finansielle 

reserver. Det aller meste av fondsmidlene, inklusive ubrukte 

lånemidler, er bundet opp til vedtatte prosjekter og formål. Bare 

en liten andel av fondsmidlene er udisponerte. 

Særlig er det slikt at mesteparten av den finansielle beholdningen 

er knyttet til finansierte, men ikke ferdigstilte investeringer. 

Av beholdningen på vel 401 mill. kroner. står dette for ca 301 

mill. kroner. Nedenfor gis en kort gjennomgang av de ulike 

delene av beholdningen. En full oversikt kan finnes i regnskapsdokumentet. 

Bundne driftsfond 

Bundne driftsfond består i all hovedsak av selvkostfond for 

VAR-sektoren, samt avsetning av øremerkede tilskudd som skal 

overføres til neste regnskapsår. Selvkostfond VAR utgjør ca 9,2 

mill. kroner, en økning på ca 5 mill. kroner fra 2011. For øvrig 

består bundet driftsfond av blant annet Husbankmidler som 

kommunen skal videreformidle, gjenbruksfond Borgaredalen, 

og tapsfond Husbanken. 

Disposisjonsfond 

Den største postene på disposisjonsfondet er avsatte midler til 

T-forbindelsen (22,8 mill. kroner). Kommunens endelige finansieringsansvar 

for T-forbindelsen er usikker, og avsetningen er 

en buffer som kan dekke en del av de potensielle ekstratilskuddene 

kommunen kan få krav om å stille. Kommunen etablerte 

i 2011 også et bufferfond for å kunne dekke underskudd på 

budsjettposten for avkastning på finansporteføljen som følge av 

eventuelle negative svingninger i finansmarkedet. Bufferfondet 

er i dag på 13,0 mill. kroner. Kommunen har også et uværsfond 

på 0,5 mill. kroner. Karmøy kommune har også vedtatt å overføre 

enkelte ubrukte midler fra 2012 til 2013, og som da er postert 

på fond per 31.12. Den udisponerte delen av disposisjonsfondet 

var per 31.12. på ca 2,8 mill. kroner. 

Ubundne investeringsfond 

Ubundet investeringsfond består i hovedsak av midler som er 

satt av til konkrete investeringsprosjekter, slik som rehabilitering 

av Stangeland ungdomsskole eller Kopervik kirke, prosjekter 

som ikke er avsluttet. I tillegg er det satt av fondsmidler 

til bestemte formål i tråd med tidligere vedtak, for eksempel 

knyttet til salgsinntekter fra kommunale boliger, industri- og 

boligfelt. Den uspesifiserte delen av ubundet investeringsfond 

bestod per 31.12.2012 av 453 488 kroner, samt et prosjektgarantifond 

på 1 257 610 kroner. Prosjektgarantifondet brukes for 

å kunne dekke krav knyttet til investeringsprosjekter som er 

avsluttet. 

Ubrukte lånemidler 

Ubrukte lånemidler består av finansieringen til vedtatte, men 

ikke ferdigstilte, investeringsprosjekter. 

- 13 -

Årsmelding 2012 - Samfunn 

Befolkningsutvikling 

7000 

6000 

Folkemengden i Karmøy 2009-2013 (per 1.1.) sortert på befolkningskonsentrasjoner 

Folketall 1.1.2013: 41 118 

5954 

6281 

6564 6990 

2009 2010 2011 2012 2013 

5000 

4000 

3000 

2728 

2844 

3 610 

3 670 

3281 

3324 

3399 

3389 

2 579 

2 946 

2 774 

2 989 

2000 

1000 

1623 

1627 

1312 

1345 

445 

437 

862 

877 

739 

808 

1 076 

1 109 

1 854 

1 919 

497 

483 

0 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

Vedavågen 

Sevland 

Åkrehamn 

Ferkingstad 

Vikra/Sandve 

Skudenes 

Kopervik 

Østrem/ 

Bygnes 

Antall fødte og døde i Karmøy 2002-2012 Årlig netto folketilvekst i Karmøy 2002-2012 

Døde 

Fødte 

2002 03 04 05 06 07 08 09 10 11 2012 

Fødselstallene i Karmøy har nå etablert seg på et høyere nivå. 

Mens det i perioden 2001-2007 i snitt var 470 fødte per år, er 

tallet 530 for de siste fem år, og 531 barn i 2012. Dette har gitt 

stor vekst i antall barnehagebarn de siste årene, og trenden med 

synkende antall skolebarn i kommunen har nå snudd. 

Befolkningsutvikling per sone siste 10 år 

Skår/Sund 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

Vorå/Kalstø 

Avaldsnes 

Torvastad 

Norheim 

Vormedal 

Kolnes 

Røyskund/ 

Fosen 

Befolkningsveksten i Karmøy kommue nådde sitt bunnpunkt i 

2001 da folketallet falt, for eneste gang i kommunens historie. 

Siden den gang er utviklingen snudd. Netto folketilvekst i 2012 

var på 582 personer, eller 1,44 prosent. Dette er den høyeste 

økningen i antall innbyggere siden 1971. 

Befolkningsutvikling per sone 2012 

57 

2002 03 04 05 06 07 08 09 10 11 2012 

Uoppgitt 

80 

1 400 

1 200 

1 000 

800 

600 

400 

200 

0 

1 295 

1 264 

972 

239 

107 

Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 

350 

250 

150 

50 

-50 

285 

133 

86 

45 

-1 

Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 

Skudenes Åkra Kopervik Nord-Karmøy Fastlandet 

Utviklingen de siste 10 årene har vært vekst på midt-Karmøy 

(Åkra/Kopervik), samt på fastlandssiden. Samtidig har det 

vært liten endring i folketallet på Sør- og Nord-Karmøy. Den 

prosentvis høyeste veksten har vært på fastlandssiden, og da 

i områdene nær Haugesund (Norheim, Spanne, Moksheim og 

Vormedal). I 22 av 79 grunnkretser var folketallet redusert. 

Skudenes Åkra Kopervik Nord-Karmøy Fastlandet 

Fastlandssiden var den sonen som hadde høyest vekst i befolkningen 

i 2012 med 285 personer (3,54 %), fulgt av sone 3 

Kopervik med 133 personer (1,56 %). I sone 2 var veksten i 2012 

lavere enn på flere år, mens sone 4 snudde fall i folketallet i 2011 

til vekst i 2012. Sør-Karmøy hadde nullvekst, som i fjor. 

- 14 -


Hva Karmøy bruker penger på 

Netto driftsutgifter i Karmøy, sammenlignbare kommuner (K13) og Norge Karmøy K13 Norge 

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, kroner per innbygger 2 426 3 282 4 258 

Netto driftsutgifter til barnehage, kroner per innbygger 1-5 år 109 086 113 578 115 056 

Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, kroner per innbygger 6-15 år 90 930 88 635 95 456 

Netto driftsutgifter til kommunehelsetjeneste, kroner per innbygger 1 683 1 810 2 047 

Netto driftsutgifter til pleie og omsorg, kroner per innbygger justert for beregnet utgiftsbehov 15 220 14 837 14 895 

Netto driftsutgifter til barnevernstjenesten, kroner per innbygger 0-17 år 5 505 6 370 6 870 

Netto driftsutgifter til kultur og idrett, kroner per innbygger 1 777 1 761 1 867 

Netto driftsutgifter til kirke og kirkegårder, kroner per innbygger 528 458 509 

Netto driftsutgifter til samferdsel, kroner per innbygger 694 649 708 

Netto driftsutgifter i alt, kroner per innbygger 45 314 45 500 49 042 

- 15 -


Kommuneplanen 

Karmøy kommune vedtok i 2012 å gjennomføre en full revisjon 

av kommuneplanen. 

Utvalg for samfunnsplanlegging 

I denne kommunestyreperioden er det opprettet et nytt politisk 

utvalg, opprettet spesielt i forbindelse med utarbeidelse av 

kommuneplanen for Karmøy kommune 2012-2023. Utvalg for 

samfunnsplanlegging (UFS) er et saksforberedende fagutvalg 

for kommunens overordnende planlegging innen samfunnsutvikling 

og arealdisponering. Utvalget har ansvar for å utrede 

beslutningsgrunnlaget for formannskapet og kommunestyret i 

Karmøy kommune. 

I nåværende kommunestyreperiode har UFS allerede utarbeidet 

kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanen. 

UFS skal fremover også utarbeide kommuneplan og kommunedelplaner. 

Utvalget består av fire medlemmer fra de firste største partiene 

i Karmøy kommune og ledes av varaordfører Helge Thorheim 

(Frp). Fra administrasjonen stiller to personer med ansvar for 

kommunens planarbeid som sekretariat for utvalget. Disse har 

ansvar for å produsere plandokumentene og forberede saker for 

drøfting i UFS. 

Kommunal planstrategi og planprogram 

Kommunal planstrategi er et nytt element innen overordnet 

kommuneplanlegging som ble innført gjennom den nye Planog 

bygningsloven (2009). Planstrategidokumentets hovedopp- 

gave er å kartlegge kommunens planbehov i den kommende 

kommunestyreperioden; å belyse hvilke planer kommunen bør 

igangsette eller videreføre. Det er særlig viktig å avgjøre om 

kommuneplanen skal delvis eller fullstendig revideres, og man 

kan gjerne tenke på planstrategien som et forarbeid til kommuneplanen. 

Karmøys planstrategi for 2012-2015 ble utarbeidet og 

vedtatt i perioden januar-juni 2012. Dokumentet inneholdt en 

drøfting av utviklingstrekk i Karmøy kommune for de siste 10- 

15 årene, og på bakgrunn av dette grunnlaget kunne en vurdere 

kommunens planbehov for kommunestyreperioden. 

Plan- og bygningsloven krever at planer med omfattende 

virkninger for samfunn og miljø skal ha planprogram. Et 

planprogram kan sies å være en «plan, eller en oppskrift» for 

den kommende planen. Her opplyses det om planens formål, 

problemstillinger i planarbeidet, frister og så videre ettersom 

kommuneplanen har gjennomgripende konsekvenser for kommunens 

samfunns- og arealmessige utvikling. Revisjonen av 

kommuneplanen utløser dermed krav om planprogram. I løpet 

av høsten 2012 utarbeidet kommunen separate planprogram for 

kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Disse ble vedtatt i 

formannskapet 26.11.2012, og med vedtatte planprogram kan 

selve kommuneplanrevisjonen starte opp. Det legges opp til 

at både samfunnsdelen og arealdelen er utarbeidet og vedtatt 

våren 2014, men av erfaring kan arealdelen være et mer tidkrevende 

prosjekt. 

Utvalg for samfunnsplanlegging 

Politisk nivå 

Administrativt nivå 

Rådmann 

Arnt Mogstad 

Varaordfører Helge Thorheim (FrP) 

Margaret Elin Hystad (H) 

Roald Alsaker (KrF) 

Siv J. Storesund (Ap) 

Sentraladministrasjon 

Eksterne aktører 

Teknisk etat 

Samfunnsplanlegger Håkon Randal 

Seniorarkitekt Jarle Stunes 

Seniorrådgiver Reidar Bråtveit 

--------------------------------------------------- 

Teknisk sjef Ove Røys 

Oppvekst og kultur 

Helse og omsorg 

Modell som viser forholdet mellom UFS og kommunens administrasjon i det foberedende kommuneplanarbeidet. 

- 16 -


Samferdselsutvikling 

Stridens kjerne. Nærheten til Heiavatnet naturreservat ble avgjørende for at kommunedelplanen ble stoppet. (foto: Tor Inge Vormedal) 

2012 inneholdt både åpning av ny vei, og stopp for den planlagte 

omkjøringsveien på fv. 47 Åkra sør - Veakrossen. 

• Kollektivtilbudet kan styrkes gjennom en mer effektiv 

veiforbindelse til Karmøy. 

Fv. 47 Raglamyr - Norheim 

Omkjøringsveien mellom Raglamyr i Haugesund og Norheim 

i Karmøy ble åpnet 18. juni 2012. Veien er finansiert gjennom 

bompenger i Haugalandspakken, og ble startet opp i 2010. Hovedformålet 

med omkjøringsveien er å skape en bedre forbindelse 

mellom Raglamyr og fv. 47, samt å avlaste E134. 

Stopp for kommunedelplan Åkra sør - Veakrossen 

Kommunedelplanen for fv. 47. Åkra sør - Veakrossen hadde til 

hensikt å redusere trafikkbelastningen i Åkrehamn-området 

ved å etablere en alternativ trasé for gjennomgangstrafikken. 

Arbeidet har tatt lang tid etter at det ble klart at Fylkesmannen i 

Rogaland hadde innsigelser til det alternativet Karmøy kommune 

ønsket. Saken ble sendt inn til Miljøverndepartementet som 

omsider gjorde vedtak i saken i oktober 2012. Fylkesmannens 

innsigelse fikk der støtte. Av hensyn til viktig naturmangfold, 

landskap og jordvern godkjente ikke Miljøverndepartementet 

kommunedelplanen vedtatt av Karmøy 8. februar 2011. 

Fv. 47 T-forbindelsen 

T-forbindelsen har vært i planleggingsfasen helt siden 1990-tallet, 

men selve byggearbeidet startet opp i 2009. Arbeidet med T- 

forbindelsen har pågått hele 2012. Åpningen er foreløpig utsatt 

til august 2013. T-forbindelsen vil gi mange positive virkninger 

både for Karmøy og Haugalandet: 

• Kortere avstander og lavere transportkostnader. 

• Redusert trafikkbelastning langs fv. 47/E134 på nordre del 

av Karmøy. 

• Bedre vilkår for industri på Håvik og Kårstø. 

• Lettere tilgang til Haugesund lufthavn, Karmøy. 

Prosjektet ble anslått til å koste ca 1,5 mrd. kroner i 2009. 

Hovedfinansieringskilden er bompengeinnkreving, både gjennom 

forhåndsinnkreving på fergesambandet over Boknafjorden 

og gjennom bompenger i T-forbindelsen (i armen mellom 

Fosen og Gismarvik i Tysvær). I tillegg har Karmøy kommune 

og Rogaland fylkeskommune bidratt med betydelige midler, 

både som tilskudd og forskutterte midler. Kommunen har også 

garantert for et beløp dersom kostnadene overstiger prosjektets 

styringsramme. Større utfordringer i 2012 med sprengningsmasser 

som må flyttes og lagres samt økt fjellsikringsarbeid i 

tunnelen har imidlertid ført til at prosjektets styringsramme 

er overskredet. Videre så kan sluttoppgjør med entreprenører 

føre til ytterligere kostnader. På den annen side så ser det ut til 

at inntekter fra forhåndsinnkrevingen av bompenger blir mye 

høyere enn forutsatt. 

Regionalplan for areal og transport på Haugalandet 

Det arbeides frem en regionalplan for areal og transport på 

Haugalandet. Rogaland fylkeskommune har ansvar for å utarbeide 

planen, mens Karmøy og de andre Haugalandskommunene 

medvirker i prosessen. Planen har et perspektiv på 40 år, 

og vil ha stor betydning for utbyggingsmønster og samferdselsutvikling 

i Haugalandsregionen. Fylkeskommunen vedtok en 

fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet så sent som 

2004. Denne planen er gjeldende i dag, men utviklingen innen 

samferdsel på Haugalandet skaper et behov for en ny arealog 

transportplan. I den nye planen vil en særlig fokusere på 

samspillet mellom arealbruk og transportmengde- og mønster. 

Planprogram for regionalplanen ble vedtatt i juni 2011, og i dag 

er prosjektet i utrednings- og registreringsfasen. Det er lagt opp 

til at planforslag til regionalplanen er ferdig høsten 2013. 

- 17 -


Optimismen blomstrer 

Aktiviteten i næringslivet i 2012 har vært høy. 280 nye bedrifter 

etablerte seg i Karmøy i 2012. Dette er en økning på 

104 bedrifter fra året før. Bare Stavanger og Sandnes har flere 

bedriftsetableringer i Rogaland. Etableringsraten i Karmøy 

var 6,99 mens den i gjennomsnitt i Rogaland var 6,80 pr. 1.000 

innbygger. Konjunkturbarometeret viste at næringslivet har 

fortsatt stor tro på videre vekst i 2013. Spesielt i tilknytning til 

olje, gass og petromaritime næringer. 

Fremtidsrettet og pålitelig 

Karmøy ønsker å være en pålitelig og fremtidsrettet næringskommune 

hvor næringsutviklingen skal skje på næringslivets 

egne premisser. Vi skal være med å skape en kultur for næringsutvikling 

preget av vekst, kompetanse, innovasjon og lønnsomhet 

ved å initiere og koordinere næringsfremmende tiltak. Vi 

skal være en aktiv tilrettelegger både for næringslivet kommunen 

allerede har og for nyetableringer. 

Aktiviteten i næringsavdelingen i 2012 har vært høy. Foruten 

den ordinære driften har næringsavdelingen hatt flere prosjekter 

finansiert av bl.a. Innovasjon Norge, Rogaland fylkeskommune 

og det øvrige virkemiddelapparatet. 

Karmøy Omstillingsselskap AS satte i gang aktiviteter for over 

4,7 millioner kroner i 2012. Dette utløste en samlet prosjektfinansiering 

på vel 9 millioner kroner. Et av prosjektene er 

et svært omfattende SMB-utviklingsprogram hvor 19 lokale 

bedrifter deltar. Hensikten med utviklingsprogrammet er å 

identifisere flere nye konkrete bedriftsprosjekter. I tillegg er 

det satt i gang et samarbeidsprosjekt med Innovasjon Norge og 

Norsk Designråd rettet mot maritim næring for å øke bedriftenes 

konkurransekraft. 

Gode utsikter 

Konjunkturbarometeret viser at Rogaland er i en særstilling. 

Både i forhold til landet for øvrig og ikke minst i forhold til den 

situasjonen vi ser internasjonalt. Vi bor og arbeider i et fylke 

hvor stort sett alle piler peker oppover. Næringslivet står overfor 

store muligheter som en følge av det høye aktivitetsnivået 

innenfor olje- og gassektoren. Forventningene for 2013 er høye. 

En av de viktigste følgene av at det går godt i næringslivet, er 

tilgangen på arbeidskraft. Ifølge Konjunkturbarometeret viser 

prognoser at i Rogaland kan hver tredje arbeidstaker i 2022 

være av utenlandsk opprinnelse. 

En annen sentral følge er å ha tilstrekkelig tilgjengelig attraktivt 

areal for boligbygging og næringsetablering. I juni 2012 åpnet 

den nye veien mellom Norheim og Raglamyr som var starten 

på en omfattende næringsutbygging på rundt 450 mål i Karmøy 

kommune de nærmeste årene. 

Karmøy kommune la ut første etappe av feltet Raglamyr Sør 

for salg i slutten av 2012. Pågangen var så stor at alt ble solgt i 

første utlysning. Flere bedrifter sto på venteliste. Kommunen vil 

legge ut andre etappe i 2013. 

Klar for ny vekst 

Åpningen av T-forbindelsen i 2013 er et fremtidsrettet prosjekt 

som vil være med å forme fremtidens næringsliv. På kortsikt 

vil T-forbindelsen føre til et mer integrert næringsliv. Gjennom 

Karmøy kommune sin eierandel i Haugaland Kraft, har Karmøy 

størst eierinteresser i Haugaland Næringspark på Gismarvik. 

Med åpning av T-forbindelsen er det bare noen få minutter mellom 

Karmøy og den nye næringsparken på hele 5000 dekar. 

På lang sikt vil T-forbindelsen sammen med oppstarten av 

byggingen av Rogfast i 2015 føre til en regionsforstørrelse med 

Stavangerregionen. Det vil ta omkring 45 minutter å kjøre mellom 

Stavanger og Karmøy. De nye veiprosjektene betyr at vi blir 

en av de sterkeste næringsklyngene i landet, som naturligvis vil 

ha stor betydning for næringsutviklingen og befolkningsveksten 

i Karmøy. 

Næringslivet i Karmøy er robust og variert. Nye infrastrukturprosjekter 

er viktige både for næringsutviklingen og befolkningsveksten 

på Karmøy. Avstanden til sentrale knutepunkter 

er viktig for valg av lokalisering. I dag er det 30 minutter fra 

Sysselsatte personer med arbeidssted på Karmøy, etter næring (per 4. kvartal) 

Næringsgruppe 2010 2011 Endring % av syssels. 

Helse- og sosialtjenester 2807 2950 143 20 % 

Industri 2571 2475 -96 17 % 

Varehandel, motorvognreparasjon 2080 2149 69 15 % 

Bygge- og anleggsvirksomhet 1532 1682 150 11 % 

Transport og lagring 1423 1346 -77 9 % 

Undervisning 1199 1154 -45 8 % 

Forretningsmessig tjenesteyting 472 562 90 4 % 

Jordbruk, skogbruk og fiske 418 432 14 3 % 

Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 378 390 12 3 % 

Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 372 384 12 3 % 

Personlig tjenesteyting 447 377 -70 3 % 

Overnatting og servering 258 280 22 2 % 

Bergverksdrift og utvinning 163 173 10 1 % 

Informasjon og kommunikasjon 158 132 -26 1 % 

Finansiering og forsikring 101 106 5 1 % 

Elektrisistet, vann og renovasjon 112 100 -12 1 % 

Uoppgitt 101 88 -13 1 % 

SUM 14 592 14 780 188 100 % 

- 18 -

Skudeneshavn til flyplassen. Slike faktorer er et konkurransefortrinn 

for næringslivet, og kan ha betydning for enkelte når 

de skal velge sted å bosette seg. Gode kommunikasjonsmuligheter 

øker attraktiviteten. I dag er Stavanger-regionen et av de 

sterkest voksende områdene i landet. Nye veier vil bety at mye 

av den fremtidige veksten vil skje i Karmøy. 

Næringsvinneren i Nord-Rogaland 

For andre året på rad var to av tre finalebedrifter fra Karmøy 

under Haugesundsregionens næringsforenings årlige kåring av 

bedriftene i regionen. I år gikk Vassbakk & Stol av med seieren. 

Vassbakk & Stol er et spesialfirma for masseforflytting, graveog 

sprengningsarbeider. De har i underkant av 500 ansatte. 

Selskapet ble etablert i 1969 og omsetter i dag for vel 1 milliard. 

Hovedkontoret ligger i Kopervik på Karmøy og har avdelingskontorer 

i Hordaland, Sør-Rogaland og Staupe. 

Svært gledelig er det at bedrifter fra Karmøy dominerer listen 

over vekstbedrifter i Nord-Rogaland i Dagens Næringslivs årlige 

Gasselle-kåring. 


Bildet til høyre viser omkjøringsveien fra Norheim (nede i bildet) til 

Raglamyr, og eiendomsutvikling i området. 

1, 2 og 3 er næringsområdet Raglamyr Sør. Felt 3 har Karmøy kommune 

lagt ut for salg, og er nå i ferd med å fylles opp. Felt 2, Kinnestein, 

tilhører Haugaland Handelspark AS. 

Felt 4 er et boligfelt som bygges ut av A. Utvik AS. 

Felt 5, 6 og 7 er næringsområder eid av Haugaland Handelspark AS. 

Arbeidsplasser, sysselsatte og pendling i Karmøy (2011) 

Antall syselsatte med bosted i Karmøy 20 029 

Arbeidsplasser i Karmøy 14 780 

Netto pendling (- betyr ut av kommunen) -5 249 

Netto utpendling fra Karmøy 

6 000 

5 000 

Hvor arbeider Karmøybuen? (2011) 

Karmøy 11 466 

Haugesund 5 101 

Stavanger, Sandnes og Sola 791 

Sokkelen 717 

Tysvær 524 

Bergen 306 

Oslo 215 

Andre 1 626 

4 000 

3 000 

2 000 

1 000 

0 

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 

Kilde: SSB 

Tallene over viser hvor sysselsatte bosatt i Karmøy kommune har sitt 

arbeidssted. Bosted er hentet fra Folkeregisteret og gjelder ved utgangen 

av perioden, mens arbeidssted er hentet fra bedrifts- og foretaksregisteret 

og gjelder bedriften hvor personen arbeider. 

- 19 -

Miljø 

Crex Karma - Åkerriksa som ble rikskjendis 


Etikk 

Karmøy kommune har siden 2009 arbeidet med å redde 

restene av Norges hekkende bestand av åkerrikse. Ingen kommuner 

i landet har lyktes bedre, og Karmøy utgjør i dag et 

kjerneområde for arten i Norge. 2012-sesongen ble den beste i 

Karmøy siden prosjektet startet. 

Etikk og etisk standard er noe som må være en del av den 

grunnmuren organisasjonen bygges på. Det bør derfor være 

et tema som det kontinuerlig jobbes med. I 2012 har det blant 

annet vært fokus på anskaffelser og innkjøp i kommunen, og 

det er gjennomført kurs i regelverket som gjelder for offentlige 

anskaffelser. Kommunen har etablert egne etiske retningslinjer, 

og prosessverktøy for dette. Et utdrag fra disse er gitt under. 

Etiske retningslinjer i Karmøy 

Karmøy kommunes oppgave er å arbeide for fellesskapets 

beste. Kommunens ansatte skal være seg bevisst at de er i 

innbyggernes tjeneste. Som ansatt i kommunen og dermed 

utøver av offentlig myndighet stilles det høye krav til etiske 

holdninger og integritet: 

Intensivering av landbruket har de siste tiårene gjort at bestanden 

av åkerrikse har falt dramatisk. I 2010 ble det antatt at den 

samlende bestanden av åkerrikse for hele landet var mellom 64 

og 70 individer, og arten er selvsagt rødlistet. Direktoratet for 

naturforvaltning har laget en en egen handlingsplan for å berge 

fuglen fra utryddelse i Norge. Med handlingsplanen har det 

fulgt økonomisk støtte til bønder som frivillig setter av områder 

eller utsetter slåtten på enger hvor åkerrikse er hørt i løpet av 

forsommeren. Hovedårsaken for at Karmøy har lyktes så bra 

i dette arbeidet, er at bøndene har vært villige til samarbeid. 

Ved at prosjektet er gjort kjent gjennom media, har bønder tatt 

kontakt med kommunen når de har oppdaget åkerrikse på eiendommene 

sine. Det var slik historien om Crex Karma startet. 

Crex Karma 

Hannen som var hørt en tid på Ådland var en av i alt 11 registrerte 

rundt i kommunen i 2012, og denne hadde altså lykkes 

med å skaffe seg make og få unger på beina. Men da var det 

også slutt på idyllen. 12. august var det tid for siloslått på enga. 

Føreren av traktoren oppdaget noe som beveget seg i graset 

og hoppet ned for å forsikre seg om at det ikke var den døve 

gårdskatten. Det var da han oppdaget riksemor med unger. Han 

fikk tak i mora, som han slapp igjen, og 5 unger som han berget 

unna i ei bøtte. Tre av ungene ble kjapt sluppet ut igjen nær 

stedet de ble funnet, men to ble tatt vare på fordi de var våte og 

pjuskete. Den ene døde etter et par dager mens den andre tok til 

seg næring og ble vår Crex Karma. 

Mange gode hjelpere sørget for at oppfostringen av ungen 

gikk over all forventning. I denne perioden var det en stund vi 

fryktet at det skulle gå galt. Kyllingen skadet en fot og ble liggende 

uten å ta til seg særlig med føde. Men gode råd fra bl.a. 

ekspertise i England, fikk fart på Karma igjen og snart kunne 

den flyttes til eget bur på hjemstedet på Ådland hvor den ble 

ringmerket og fikk friheten tilbake 5.10. 

Fra første dag ble åkerrikseungen mediayndling. Både lokalradio/TV 

og presse dekket begivenhetene i Crex Karma sitt liv. 

NRK sendte egen journalist fra Oslo for en direktesendt snutt 

på 9-timen, og de fulgte opp med mange omtaler etterpå – helt 

til riksa fløy sin vei. 

• Alle plikter lojalt å overholde de lover, forskrifter og reglementer 

som gjelder for kommunens virksomhet. Dette innebærer 

også at alle forholder seg lojalt til vedtak som er truffet. 

• Ansatte som forhandler og/eller kjøper inn varer og tjenester 

på vegne av kommunen må være særlig aktpågivende når det 

gjelder mottak av gaver, habilitet, bistillinger, ekstraarbeid og 

sensitive opplysninger. 

• Det forventes at den enkelte behandler alle de kommer i kontakt 

med gjennom arbeid eller arbeidsrelaterte aktiviteter med høflighet 

og respekt. Ansatte må ikke opptre på en måte som kan 

krenke menneskeverd eller som er egnet til å bringe Karmøy 

kommune i miskreditt. 

• Karmøy kommune legger stor vekt på åpenhet, redelighet og 

ærlighet i all sin virksomhet. Alle ansatte har ansvar for å etterleve 

dette prinsippet. 

• Ansatte har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i kommunen 

i henhold til arbeidsmiljølovens § 2-4. 

• Ansatte plikter å melde fra til arbeidsgiver om forhold hun eller 

han er blitt kjent med og som kan påføre arbeidsgiver, ansatte 

eller omgivelser tap eller skade. 

• Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre 

utad på en etisk forsvarlig måte slik at en ikke skader Karmøy 

kommunes omdømme. Ansatte skal være seg bevisst at de danner 

grunnlaget for innbyggernes og samarbeidspartnernes tillit 

og holdning til kommunen. 

• Kjøp eller aksept av seksuelle tjenester kan innebære utnyttelse 

av mennesker i en vanskelig situasjon, og kvinner og barn vil 

være spesielt utsatt. En slik opptreden vil også lett kunne få 

negativ virkning for den ansattes troverdighet og skade kommunens 

omdømme. Enhver ansatt i Karmøy kommune som er 

på tjenestereise eller annet oppdrag for kommunens regning så 

vel i Norge som i utlandet skal derfor avstå fra kjøp med videre 

av seksuelle tjenester. Dette gjelder også i den ansattes fritid på 

slikt oppdrag. 

Som ansatt i Karmøy kommune er det særlig viktig å: 

• Opptre redelig i alle forhold. 

• Opptre upartisk og profesjonelt. 

• Bidra til åpenhet og innsyn i kommunens 

virksomhet. 

• Ikke tilgodese venner, familie eller bekjente. 

• Si fra hvis kritikkverdige forhold oppdages. 

- 20 -


Hærverk 

Vannspeil i klasserommet... 

Hærverk skaper problemer og kostnader. Et enkelttilfelle ved 

Åkra ungdomsskole i 2012 kostet 1 million kroner. 

I løpet av 2012 ble det anmeldt 28 tilfeller av hærverk. Det er 

blitt praksis at alt hærverk blir anmeldt, og en begrunnelse for 

dette er at det skal virke preventivt . Kommunen stiller seg 

alltid villig til at saken eventuelt kan avgjøres i konfliktrådet. 

Det ble utført hærverk for ca. 2 millioner kroner i løpet av året. 

Den største enkelthendelsen var vannskade ved Åkra ungdomsskole. 

Seks unge gutter hadde lurt seg inn på skolen en kveld da 

det ble avviklet foreldresamtaler, og de hadde da tettet en vask 

med papir og skrudd på vannkranen. Da denne vasken ligger i 

2. etasje, ble både 1. og 2. etasje oversvømt. Resultatet ble at 80 

prosent av innerveggene måtte utbedres, og noe elektrisk utstyr 

måtte skiftes. Utbedring av denne hendelsen kom på ca. 1 million 

kroner. 

Bruk av konfliktrådet 

Dersom anmeldelsen blir oppklart, og det er en ung person som 

har utført hærverket, blir ofte sakene avgjort i konfliktrådet. Det 

er eiendomssjefen som stiller som kommunens representant i 

disse sakene. Her må gjerningspersonen fortelle om bakgrunnen 

for hærverket, og fortelle hva de følte når ugjerningen ble 

utført og hva de føler nå når de er tatt. De må videre be om 

unnskyldning og det blir også avtalt et erstatningsbeløp. Dette 

er ofte et symbolsk beløp, men man tror at den prosessen som 

den skyldige må gjennomgå, vil virke preventivt i fremtiden. 

Ved hvert forsikringsoppgjør har Karmøy kommune en egenandel 

på 100.000 kr, og disse pengene går av vedlikeholdsbudsjettet. 

Mange skader fører videre også til at forsikringspremien 

stiger, da denne tar utgangspunkt i historisk skadestatistikk. 

- 21 -


Likestilling og arbeidsmiljø 

Kjønnsfordelt lønnsstatistikk 

Den gjennomsnittlige månedslønnen for kvinner ansatt i kommunen 

var 93 prosent av den gjennomsnittlige månedslønnen 

for ansatte menn i 2012. Når det gjelder denne forskjellen 

mellom menns og kvinners lønn/lønnsutvikling har denne de 

senere år vært temmelig stabil. Statistisk materiale viser kun 

marginale endringer. Lønnsutviklingen i 2012 synes å være litt 

høyere for menn enn for kvinner, mens det var motsatt i 2011. 

Forskjellene i lønnsnivå for kvinner og menn er at det er stor 

forskjell i kjønnsfordelingen i ulike stillingsgrupper. Dersom 

forskjellen i lønn mellom kvinner og menn justeres for stillingskode/ansattgruppe, 

tilsvarer kvinners lønn i 99 % av menns. 

Kjønnsfordeling i kommunen 

Andelen kvinnelige ansatte utgjorde 82 prosent i 2012, noe som 

er uendret fra foregående år. Helse- og omsorgssektoren (93 

prosent) og barnehagesektoren (98 prosent) er de områder av 

organisasjonen med høyest kvinneandel. På ledernivå fortsetter 

trenden med en høyere kvinneandel. 

Kvinneandel 2009 2010 2011 2012 

Toppledere 17 % 17 % 17 % 17 %* 

Mellomledere 58 % 60 % 60 % 64 % 

Rektorer 40 % 50 % 50 % 56 % 

* 33 prosent fra årsskiftet. 

Deltidsproblematikk 

Karmøy kommune jobber kontinuerlig for å få opp den gjennomsnittlige 

stillingsstørrelsen for de ansatte i kommunen. 

Karmøy kommune har en målsetting om at helse- og omsorgssektoren, 

som er den sektoren med mest bruk av deltids- og 

småstillinger, skal oppnå en samlet sysselsettingsgrad på 80 

prosent innen 2020. 

Ved det nye sykehjemmet på Vea, som åpnet rundt årsskiftet 

2012/2013, er det lagt ned et stort arbeid for å få på plass en 

arbeidstidsordning som gir store stillingsstørrelser. Med unntak 

av nattevaktene har alle ansatte på Vea sykehjem stillingstørrelser 

på rundt 90 prosent. Dette vil forhåpentligvis vises igjen på 

den samlede statistikken for 2013. 

Andel ansatte med under 50 prosent stilling 

2009 2010 2011 2012 

Kvinner 11,7 % 12,8 % 12,0 % 11,4 % 

Menn 9,0 % 11,3 % 9,4 % 9,2 % 

Andel ansatte med mer enn 75 prosent stilling 

2009 2010 2011 2012 

Kvinner 54,0 % 52,8 % 53,6 % 55,3 % 

Menn 83,0 % 79,7% 81,8 % 81,4 % 

Statistikk for sykefravær 

Sykefraværet har hatt en fallende trend de siste årene. Etter å ha 

ligget på rundt 7,8 - 8,0 prosent i årene 2006-2009, har sykefraværet 

nå falt til et lavere nivå. Sykefraværet i 2012 ble 6,9 

prosent, uendret fra året før. Kommunen har et mål om å oppnå 

et arbeidsnærvær på 94 %, men klarte altså ikke nærme seg det 

målet i 2012. Det var små endringer i fraværet for begge kjønn 

i 2012. De siste årene har sykefraværet falt både for kvinner og 

menn. Sykefraværet i Karmøy kommune er lavere enn landsgjennomsnittet 

(alle sektorer) både for kvinner og menn, og 

klart lavere enn gjennomsnittet i kommunal forvaltning. 

Fravær 2009 2010 2011 2012 

Kvinner 8,6 % 7,8 % 7,6 % 7,7 % 

Menn 5,4 % 5,0 % 4,1 % 3,9 % 

Samlet 7,9 % 7,2 % 6,9 % 6,9 % 

Helse- og omsorgsetaten hadde en nedgang i sykefraværet i 

2012, mens fraværet økte i øvrige etater. Ser man på aldersforskjeller, 

så har man hatt en svak nedgang i fraværet blant 

arbeidstakere i 20-årene og 40-årene, mens det har vært en svak 

økning for aldersgruppene over 50 år. 

Fravær per etat 2009 2010 2011 2012 

Sentraladministrasjon 3,6 % 2,8 % 4,3 % 5,3 % 

Oppvekst og kultur 6,3 % 6,1 % 5,2 % 5,7 % 

Teknisk etat 6,5 % 6,4 % 5,4 % 5,8 % 

Helse og omsorg 10,5 % 9,2 % 9,4 % 8,8 % 

Det er stor variasjon på virksomhetsnivå, men en variasjon fra 

0,3 til 17,1 prosent sykefravær. Legevakten og kommunal legetjeneste 

hadde det laveste sykefraværet. 

Inkluderende arbeidsliv - IA 

Ansvarliggjøring og medvirkning er nøkkelord i Karmøy kommunes 

IA-arbeid. Helt fra kommunen ble IA-bedrift i 2003 har 

kommunen satset på oppfølging og forebygging. I 2012 har 

det vært jobbet med utvikling gjennom involvering, ansvarliggjøring 

og medvirkning på alle nivå. Årets store IA-dag hadde 

helsefremmende leder- og medarbeiderskap som tema. Foruten 

utviklingsarbeid rommer IA-arbeidet både sykefraværsoppfølgning, 

forebyggende arbeid og arbeidsmiljøtiltak av både 

psykososial, fysisk og organisatorisk art. 

Andre viktige områder i 2012 har vært: 

• å gjennomføre opplæring for alle HMS/IA-gruppene 

• å gjennomføre spørreundersøkelse for ansatte over 58 år og 

evaluere seniortiltakene 

• gjennomføring og oppfølging av medarbeiderundersøkelse 

• å sørge for at IA blir integrert i systematisk opplærings-og 

utviklingsarbeid 

• å implementere kommunens verdier: 

ansvar, respekt og kvalitet 

• fokus på bruk av egenmelding framfor sykemelding 

Attføringsarbeidet er organisert gjennom etatsvise attføringsutvalg, 

samt et sentralt attføringsutvalg ledet av kommunens 

attføringskonsulent. Totalt har 89 saker (enkeltpersoner) vært 

drøftet i attføringsutvalgene i løpet av året, en økning på 7 % 

fra 2011. Av disse 89 sakene er 27 avsluttet, mens 62 saker er 

videreført til 2013. 

- 22 -


Som IA bedrift kan kommunen søke om tilretteleggingstilskudd 

som skal kompensere for arbeidsgivers merutgifter/merinnsats 

i forbindelse med konkrete tilretteleggingstiltak, eventuelt til 

forebyggende tiltak. Totalt mottok Karmøy kommune vel 1,6 

million i tilretteleggingstilskudd i 2012. 

Bedriftshelsetjenesten 

Karmøy kommune har egen ordning med bedriftshelsetjenesten 

(BHT), og alle ansatte i kommunen har tilbud om tjenester 

fra BHT. Bedriftshelsetjenesten har en tverrfaglig tilnærming, 

og det kreves kompetanse innenfor arbeidsmedisin, ergonomi, 

psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i tillegg til teknisk 

og kjemisk kompetanse. BHT bestod ved utgangen av året av 

følgende årsverk; bedriftssykepleie (1,6 årsverk), bedriftsfysioterapeut 

(1 årsverk), bedriftslege (0,3 årsverk), HMS-ingeniør (0,4 

årsverk) og IK-koordinator (0,2 årsverk). Ansatte i BHT har en 

fri og uavhengig rolle i det forebyggende og helsefremmende 

arbeidet. Bedriftshelsetjenesten er organisert under personalsjefen. 

Bedriftshelsetjenesten arbeider med forebygging av sykefravær 

og tilrettelegging for helsefremmende arbeidsplasser. Viktige 

arbeidsoppgaver for bedriftshelsetjenesten er derfor arbeidsmiljøkartlegging 

og arbeidsplassvurdering. Det er satt i gang 

en grovkartlegging av arbeidsmiljøet for å gi virksomhetene 

en bestillerkompetanse på hva BHT kan bidra med for deres 

virksomhet. 

Arbeidsmiljøloven stiller krav om gjennomføring av målrettede 

helsekontroller for utsatte grupper. I 2012 er det gjennomført 

helsekontroller av alle ansatte i VAR-avdelingen, samt heltidsog 

deltidsansatte brannmenn over 40 år. Bedriftshelsetjenesten 

bruker mye tid på sykefraværsoppfølging gjennom deltakelse 

i dialogmøter. I 2012 deltok BHT på totalt 92 dialogmøter. 

Representanter for bedriftshelsetjenesten deltar ellers på møter 

i arbeidsmiljøutvalg, da både i hoved-AMU og i de etasvise 

AMUene. Videre deltar bedriftssykepleier og bedriftslege i det 

sentrale attføringsutvalget. Representanter for BHT er også 

med i den sentrale IA gruppen, samt i IA forumet. 

I løpet av 2012 har BHT tatt i bruk HMS-visjon som programvare 

for sikker dokumentering av arbeidet. 

Velferd 

Arbeidsmiljøutvalget fordeler årlig budsjettmidler som er satt 

av til velferdstiltak for de ansatte. En stor del av midlene ble 

fordelt til etatene/arbeidsplassene for sammenkomster eller 

andre opplegg for de ansatte i regi av etaten eller arbeidsplassen. 

Mange benytter disse midlene til sammenkomster rundt 

juletider. Ellers blir deler av velferdsmidlene nyttet til leie av 

bedriftshytte i Skipavåg i Vindafjord kommune. Den ligger 

langs fjorden og kan benyttes sommer som vinter. Det er ca 30 

minutter til skitrekket i Svandalen. Videre gis det tilskudd til 

kommunens bedriftskunstforening og til bedriftsidrett. Kommunen 

har avtale med 6 treningssentre, og det er blant annet 

inngått avtale med Sjøen Fysioterapi som tilbyr gruppetrening 

sammen med andre gravide under kvalifisert veiledning. Kommunen 

har ellers en ”Kom i form”-kampanje blant de ansatte. 

Hver deltaker må ha oppført minst 80 trimaktiviteter i løpet av 

en 8 måneders periode. I 2012 var det 787 deltakere, en økning 

på 87 fra året før. I juni måned hadde kommunen den årvisse 

samlingen av jubilanter med henholdsvis 25 og 35 års tjeneste i 

kommunen. Totalt var det 75 jubilanter i 2012 med henholdsvis 

25 og 35 års tjeneste. 

Opplæring og kompetanseutvikling 

Det er i løpet av 2012 arrangert en rekke hel-og halvdagskurs 

i intern regi. Dette har både vært kurs rettet mot særskilte arbeidstaker-/faggrupper 

og kurs av mer generell karakter. 

Av gjennomførte kurs kan nevnes; Prosjekt som arbeidsform, 

Fra vanskelig til produktiv samtale, grunnkurs i verne-og miljøarbeid, 

HMS-IA arbeid, Kurs for nyansatte, Mindfulness, Kurs 

i AMU-arbeid, Inspirasjon for fremtiden, samt en rekke kurs 

innen saksbehandling. 

Når det gjelder lederutvikling har det i 2012 vært oppstart av 

prosjektet kalt ”Omdømmebygging gjennom tydelig ledelse”. Se 

mer om dette på side 24. 

Arbeidsmiljøprisen 2012 

Arbeidsmiljøprisen ble i 2012 tildelt Åkra ungdomskole for 

deres arbeid med å fremme et positivt arbeidsmiljø. Prisen ble 

opprettet for å belønne arbeidssted som gjennom sitt arbeid, 

innsats og kreative tiltak har vist særlig ansvar og bevissthet for 

betydning av arbeidsmiljøet. Formålet med prisen er å stimulere 

medarbeidere til å arbeide systematisk med å utvikle arbeidsmiljøet 

på arbeidsplassen. 

25- og 35-års jubilanter i 2012 

- 23 -


Omdømmeprosjektet 

Visjon 

OMDØMME- 

PROSJEKTET 

Ambisjon 

Felles kulturbygging 

2012 - 2015 

Respekt – Ansvar – Kvalitet 

Økonomi 

Personal og Prosess og 

Samfunnsresultat 

organisasjon gjennomføring 

Kvalitet på tjenestene 

Tydelig ledelse 

Godt omdømme 

Hovedsaklig finansiering gjennom 

midler etter søknad 

Mennesket i fokus 

Aktiv og god 

kommunikasjon 

Utvikle delekultur 

Kommunikasjon 

Omdømmeundersøkelser 2007 og 2012 

Karmøy kommune fikk i 2007 gjennomført en omdømmeundersøkelse 

i samarbeid med Apeland Informasjon. Hovedfunnene 

fra undersøkelsen var at kommunen har et ”Godt omdømme”. 

Analysemodellen som ble brukt i undersøkelsen er utviklet og 

basert på Reputation Institutes omdømmeforskning i Norge og 

utlandet. Denne fokuserer på 5 såkalte hoveddimensjoner nemlig: 

Attraktivitet, Tjenester, Arbeidssted, Ledelse og Næringsliv. 

Resultatene i 2007 viste at ledelse er et utviklingsområde som 

kommunen bør arbeide videre med. Kommunen oppnådde 

også gjennomgående dårligere skår i de yngre aldersgrupper. 

Våren 2012 ble det gjennomført en ny undersøkelse som viste at 

det fortsatt er et forbedringspotensiale innen nevnte områder/ 

grupper. 

Programmet ”Saman om ein betre kommune” 

Med bakgrunn i nevnte funn søkte Karmøy kommune om å bli 

tatt opp i programmet ”Saman om ein betre kommune”. Dette 

er et 4-årig utviklingsprogram som Kommunal- og regionaldepartementet, 

i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene 

inviterte kommunene til å være med på. 

Karmøy kommune søkte om opptak i programmet med et Omdømmeprosjekt 

for perioden 2012 – 2015 da delt i to selvstendige 

prosjekt som adresserer til kommunens utfordringer slik de 

fremkommer i undersøkelsene. Prosjektene er kalt Omdømmebygging 

gjennom tydelig ledelse og Omdømmebygging blant 

ungdom – E-dialog. 

Prosjektets organisering 

Det er nedsatt prosjekt-/arbeidsgrupper for de to delprosjektene 

som er ledet av egen prosjektleder. Det er representant for 

hovedtillitsvalgte i begge delprosjektene. Rådmannens ledergruppe 

er styringsgruppe, mens hovedutvalg administrasjon er 

prosjektets politiske referansegruppe. 

Omdømmebygging gjennom tydelig ledelse 

Prosjektet skal sørge for gjennomføring av et lederutviklingsprogram 

for lederne i Karmøy kommune. Programmet, som 

er forankret i kommunens vedtatte Kommunikasjonsstrategi 

og Arbeidsgiverstrategi 2020, vil omfatte ledere på alle nivå i 

organisasjonene. 

Prosjektets mål er at omdømme til Karmøy kommune skal 

bedres som et resultat av lederutviklingsprogrammet. 

Kommunen som vil at du skal lykkes 

- 24 -


Folkehelse 

- Folkehelse må gjennomsyre alt vi holder på med, sier folkehelsekoordinator Siri Merete Alfheim og kommuneoverlege 

Dag-Helge Rønnevik. Folkehelse står på dagsorden i Karmøy. I 2012 ble det vedtatt et planprogram som gjør folkehelse til en 

sentralt tema i kommuneplanen som nå er under revidering. 

Ny folkehelselov 

Med samhandlingsreformen i 2012 fikk vi ikke bare ny lov om 

kommunale helse- og omsorgstjenester, men også ny folkehelselov. 

Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling 

som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale 

helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens 

helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til 

å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. 

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige 

helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet 

i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge 

til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 

Folkehelse blir definert som den totale helsetilstanden i befolkningen, 

og hvordan den fordeler seg mellom innbyggerne. Selv 

om vi i Norge og på Karmøy har et samfunn der de fleste har 

det bra, har vi også hos oss økende forskjeller mellom de som 

har det best og de som har det dårligst. Folkehelse er mer enn 

fysisk aktivitet og et sunt kosthold, og dette perspektivet må ses 

på som en bred tilnærming til samfunnet og samfunnsutvikling. 

Folkehelsearbeidet 

Folkehelsearbeidet handler mye om å gjøre det lettere for innbyggerne 

å leve sunt, for eksempel med tilgang til turområder 

og nok sykkelveier. I tillegg handler det om å gi litt ekstra drahjelp 

til svake/utsatte grupper i samfunnet for å utjevne sosiale 

helseforskjeller, for eksempel innvandrere, uføretrygdede eller 

personer med utviklingshemminger. Vi vet også at det er viktig 

å sikre barna en god oppvekst, og derfor er barnehager og skoler 

viktige arenaer for folkehelsearbeidet. 

Karmøy kommune etablerte i 2012 et nytt tverretatlig folkehelseforum 

som et rådgivende organ for folkehelsearbeidet i 

kommunen. Det er også ansatt en egen folkehelsekoordinator, 

og stillingen som kommuneoverlege er økt fra 50 til 100 prosent. 

Dette skal legge til rette for en god satsing på folkehelsearbeidet 

i kommunen. Ut fra en kunnskapsbasert oversikt over folkehelsen 

skal det utarbeides en egen handlingsplan for folkehelse. 

Gode folkehelsetiltak bør ha som mål å skape økt aktivitet og/ 

eller gode sosiale møteplasser for målgruppene, og det er i 2012 

startet en del konkrete prosjekter. De fleste er rettet mot skoler 

eller utsatte grupper. 

Miljørettet helsevern 

Miljørettet helsevern (MHV) er en viktig oppgave og ressurs i 

det brede folkehelsearbeidet, der oppmerksomheten er rettet 

mot hele befolkningen. Den er sektorovergripende og gir 

kommunen virkemidler overfor virksomhet og eiendom, både 

privat og offentlig. Denne myndigheten er en forutsetning for at 

kommunen skal kunne ivareta sitt ansvar for å sikre liv og helse 

og fremme folkehelse. Miljørettet helsevern og folkehelseloven 

kapittel 3 inngår som et sentralt virkemiddel i kommunens 

helhetlige folkehelseansvar. MHV omfatter alt i vårt miljø som 

direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, det være 

seg fysiske, kjemiske, biologiske eller sosiale miljøfaktorer (for 

eksempel støy, forurensning, mobbing eller dårlig hygiene). 

Det er to hovedlinjer å jobbe langs innen miljørettet helsevern. 

Langs den ene linjen finner vi de kontroll og tilsynsoppgavene 

der det utøves tilsyn med miljøfaktorer og virksomheter (skoler, 

barnehager, campingplasser, frisørsalonger, badebasseng m.fl.). 

Langs den andre linjen finner vi oppgaver knyttet til planlegging 

og forebygging. 

I 2012 ble det satt ned en arbeidsgruppe innen MHV for å ivareta 

dette etter at det interkommunale samarbeidet ble lagt ned 

i 2011. Hovedfokuset har i 2012 vært på godkjenning av skoler 

og barnehager, da det å sikre barn et godt arbeidsmiljø er svært 

viktig. Dette arbeidet vil fortsette i 2013. 

- 25 -

Årsmelding 2012 - Tjenestene 

Beredskap 

Sektor 1 - Administrasjon 

Foto: Øystein Merkesvik, Karmøynytt 

De siste årene har behovet for god beredskap fått økt oppmerksomhet, 

ikke minst i kjølvannet av hendelsene 22. juli 

2011. Lovverket som fastslår kommunens ansvar på dette 

feltet er også blitt skjerpet. 

Karmøy kommune har ambisjoner om å være god på beredskap, 

og kommunens beredskapsinnsats har fått stor oppmerksomhet 

utenfor kommunen. Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap bruker Karmøys risiko- og sårbarhetsanalyse og 

beredskapsplan som eksempel for andre kommuner. 

Høsten 2012 etablerte rådmannen en tipunktsplan for beredskap 

for å sikre at huller i tiltaksapparatet ble tettet. Planen 

omfatter blant annet styrking av apparat for evakuering og 

håndtering av pårørende, bedre system for varsling i krisesituasjoner, 

økt kontakt med samarbeidspartnere som politi og 

nabokommuner, anskaffelse av satellitt-telefon og gjennomgang 

av særskilte objekter. På de fleste punktene i planen var det 

igangsatt arbeid før årsskiftet. 

Til daglig koordineres beredskapsarbeidet i kommunen av 

brannsjefen. Han har en ressursgruppe som møtes jevnlig og 

bidrar praktisk til blant annet planlegging, oppfølging, skolering 

og øving. Karmøy kommune har et moderne og godt egnet 

beredskapsrom som arbeidssted for stab i krisesituasjoner. 

Karmøy kommune er i ferd med å ta i bruk det digitale krisehåndteringsverktøyet 

DSB-CIM. Det gir uante muligheter for 

innsamling og distribusjon av informasjon i en krisesituasjon. 

Siden Karmøy har flere store og potensielt farlige virksomheter 

innenfor sine grenser (flyplass, gassrør, havneanlegg, Hydro 

mv.) foregår det forholdsvis hyppig kriseøvelser i området. 

Kommunens ulike avdelinger og virksomheter kopler seg tidvis 

på eksterne øvelser i tillegg til at det sammen med fylkesmannen 

gjennomføres egne kommunale eller interkommunale 

øvelser. Dessuten brukes det mye tid på opplæring og trening i 

bruk av det nevnte digitale verktøyet CIM. 

Mer om sektor 1 - administrasjon 

Eiendomsforvaltning - vedlikehold 

I 2012 har vedlikehold vært spesielt preget av mye hærverk 

(se side 21) og ekstremvær. Bygg som har fungert i opptil 40 

år ble oversvømt fordi drenering ikke er dimensjonert for de 

mengder nedbør som man opplevde i 2012. 

Karmøy kommune har i mange år hatt fokus på innemiljø i 

skoler og barnehager, og har god kontroll og gode rutiner for å 

sikre forsvarlig drift av anlegg. I 2012 har det vært gjort undersøkelser 

knyttet til radonnivå. 

Det er ellers gjort vedlikehold på kommunens bygg i den 

utstrekning budsjettene tillater. Normen for verdibevarende 

vedlikehold er anslått til 170 kr/m 2 . Eiendomsavdelingen 

brukte i 2012 ca 80 kr/m 2 , eller 66 kr/m 2 når man holder forsikringsskader 

og hærverk utenfor. I tillegg kommer noe utgifter 

hos driftsavdelingen og andre. 

Kostra-tall (kr per innbygger) 2010 2011 2012 K13* 

Netto driftsutgifter til administrasjon 

2 282 2 370 2 426 3 282 

og styring. 

Lønnsutgifter til administrasjon 

1 479 1 552 1 670 2 366 

og styring. 

Netto driftsutgifter til kommunal 

3 165 3 045 3 330 3 804 

eiendomsforvaltning 

Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter 

139 105 107 76 

(kr. per kvm) 

Utgifter til driftsaktiviteter (kr. 567 542 608 496 

per kvm) 

* K13 = gruppe av sammenlignbare kommuner 

- 26 -


Papirløse møter 

Med forventninger om positive virkninger både på miljø og 

kommuneøkonomi, ble en ordning med ”papirløse møter” 

gjennomført i 2012. Tykke bunker med sakspapirer ble denne 

høsten erstattet av lesebrett. 

Innføring av papirløse møter overflødiggjør store mengder 

papir. Det innebærer en miljøgevinst både ved reduksjon i 

papirforbruket i seg selv, men også i at man slipper å kopiere 

og distribuere papirdokumentene. Til slutt blir det tilsvarende 

mindre avfall. 

Den økonomiske gevinsten samsvarer med miljøgevinsten, 

først og fremst ved reduserte utgifter til kopiering/trykking og 

distribusjon av sakspapirene samt avfallshåndtering. På lengre 

sikt har man også forventninger om at papirløse møter skal ha 

effektiviseringsgevinster ved at arbeidsoperasjoner kan samles 

og automatiseres. 

Overgangen gikk smertefritt – ingen av de folkevalgte reserverte 

seg mot å prøve å ta enheten i bruk. Ordningen innebærer at 

alle representanene laster ned alle saksdokumenter i forkant av 

møtene. Det vært fokus på utfordringen denne nye teknologien 

kan innebære for demokratiet. Det gjelder i første omgang at 

ikke alle er like familiære med å hente ut og bearbeide informasjon 

via digitale kanaler. 

Mottak av elektronisk faktura 

Karmøy kommune mottar opptil 45 000 fakturaer i papirformat 

hvert år. Kommunen vil øke bruken av e-faktura. 

Mottak av papirfaktura innebærer et administrativt merarbeid. 

Fakturaer skal tas ut av konvolutter, sorteres, skannes og 

kontrolleres før de sendes til saksbehandlere. Dette vil Karmøy 

kommune gjøre noe med. 

Elektronisk faktura har mange fordeler, både for leverandører 

og Karmøy kommune. E-faktura kommer direkte inn i økonomisystemet, 

krav til fakturainnhold er ferdig kontrollert 

og fakturaen kan sendes til rette saksbehandler. Behovet for 

fakturablanketter, konvolutter, porto og postsending faller bort. 

E-faktura gir en mer effektiv offentlig sektor. 

Et verktøy for å øke bruken av e-faktura er elektroniske innkjøp 

(e-handel). Karmøy kommune tok i bruk e-handel i 2011. I 2012 

ble det generert over 1000 ordrer via kommunens bestillingsverktøy. 

Systemet rulles ut på stadig flere områder. Siden det 

kun er våre avtaleleverandører som er tilgjengelige for elektroniske 

innkjøp, vil systemet også sikre lojalitet til inngåtte avtaler 

og gir bedre muligheter for kontroll og oppfølging av kommunens 

innkjøp. 

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er gitt i oppdrag å 

legge til rette for økt satsing på e-handel. For avtaler som er 

inngått etter 1. juli 2012 skal statlige virksomheter krever at 

deres leverandører sender faktura og kreditnota elektronisk, og 

alle som skal sende og motta faktura i e-handelsformat (EHFformat) 

må knytte seg opp mot en nye digitale infrastrukturen 

for elektronisk sending av handelsdokumenter. Også Karmøy 

kommune har knyttet til seg opp til dette, og stiller krav i alle 

nye innkjøpsavtaler om at leverandørene skal sende elektronisk 

faktura i dette formatet. 

Økonomi 

Karmøy er en av de kommunen som bruker minst på administrasjon 

og styring. Netto driftsutgifter til administrasjon og 

styring var 26 prosent lavere per innbygger enn i sammenlignbare 

kommuner i 2012. 

Kommunen hadde et positivt avvik på administrasjon og 

styring i 2012. Mindreforbruk på ”politisk styring” gjelder i all 

hovedsak at en del av formannskapets og kommunestyrets post 

for tilleggsbevilgninger ikke ble disponert, og gikk dermed til 

å styrke kommunens økonomiske resultat.Administrasjonsutgiftene 

ble også lavere enn budsjettert, og skyldes delvis at 

stillinger har stått ubesatt deler av året, lavere utgifter til porto, 

trykking og kontormatriell og generell innsparing. Premieavviket 

ble noe høyere enn budsjettert. Dette er pensjonspremier 

som vil bli belastet (amortisert) i regnskapet de neste ti årene, 

og vil bli noe høyere enn lagt til grunn i økonomiplanen. 

Netto regulert budsjett og regnskap 

per tjenestefunksjon (1000 kr) 

Budsjett 


Regnskap 


100 Politisk styring 10 124 6 305 

110 Kontroll og revisjon 1 515 1 101 

120 Administrasjon 89 203 84 382 

121 Eiendomsforvaltning 3 180 2 371 

130 Administrasjonslokaler 4 754 4 712 

170 Årets premieavvik - 40 000 - 42 713 

171 Amortisering tidl. års premieavvik 3 862 3 317 

180 Divese fellesutgifter* 19 544 - 2 694 

Sum administrasjon og styring* 92 179 56 781 

* AFP ble budsjettert på funksjon 180 i budsjettet, men er i regnskapet 

fordelt i henhold til Kostra. Det skaper et stort positivt avvik her, 

og bidrar negativt til avvikene på andre funksjoner. 

- 27 -


Satsing på lesing 

Sektor 2 - Oppvekst 

Stangelandselever leser i 

SOL-veggen, 

I skolene i Karmøy har lesing vært et satsingsområde over 

mange år. Pedagogisk senter og PPT har gitt tilbud om kurs 

og veiledning til lærere. Det har blitt kjøpt inn kartleggingsmateriell 

og skolene har fått hjelp til kartlegging av leseferdigheter. 

Som en støtte i leseopplæringen ble det utarbeidet 

en ny leseplan for barnehager og skoler i Karmøy i 2012. 

Det er et mål at lese- og skriveferdighetene til elevene i Karmøy 

skal ligge minst på landsgjennomsnittet. Dette målet er ikke 

nådd, men det har vært en positiv utvikling etter en systematisk 

satsing på begynneropplæring i lesing over flere år. En av utfordringene 

har vært å videreutvikle leseferdighetene når elevene 

har lært å lese. For å sikre systematikk i leseopplæringen 

gjennom hele skoleløpet, er det i 2012 satt i gang en omfattende 

satsing på lesing i alle skolene i Karmøy. Lesing er en grunnleggende 

ferdighet som elevene trenger i alle fag. Alle lærere blir 

dermed leselærere og må ha god kompetanse i leseutvikling og 

leseopplæring. 

Oppvekst- og kulturetaten har kjøpt inn systemet SOL som 

står for Systematisk Observasjon av Lesing. SOL er et verktøy 

for å finne ut hvor elevene er i sin leseutvikling og for å følge 

utviklingen gjennom alle 10 årene i grunnskolen. Det er også et 

verktøy for tilbakemelding til elever og foresatte. Kartleggingen 

i SOL er strukturert i 10 trinn, alt etter hvor den enkelte elev 

er i sin leseutvikling. Målet er å gi eleven best mulig hjelp i 

sin videre utvikling. Elevenes lesing blir systematisk registrert 

digitalt. 

Strategien for å innføre SOL er å lære opp 2-3 ressurspersoner 

per skole som videre lærer opp hele kollegiet. I løpet av 2012 

deltok 60 lærere, 30 skoleledere og 10 representanter fra PPS 

på kurs. Ressurspersonene deltok i løpet av høsten 2012 på 3 

hele kursdager og er nå i gang med kursing på egne skoler. En 

gruppe på 6 veiledere fra Pedagogisk senter og PPT vil følge 

opp skolene i innføringsfasen. 

Lesesatsingen har blitt godt mottatt på skolene. Skolene gir 

enstemmig gode tilbakemeldinger på opplegg og innhold i 

kursene og verktøyet. En samlet gruppe skoleledere står bak 

valget om å ta et felles løft for lesing i vår kommune. Å ta SOL i 

bruk for alle elever blir en viktig oppgave i 2013. 

Mer om sektor 2 - oppvekst 

Mål som ble oppnådd i 2012: 

• Oppvekst- og kulturetaten innførte verdibasert målstyring 

i 2012. 

• Det ble utarbeidet ny strategi- og utviklingsplan 2012- 

2015 for Karmøybarnehagene. 

• Prosjektet Ny Giv ble startet opp (se side 30). 

• Det er satt i gang et arbeid for å videreutvikle, systematisere 

og effektivisere arbeidet med barn med spesielle behov. 

• Karmøy deltok aktivt i Haugalandsløftet. 

• Påbygg ved Skudeneshavn skole og Mykje skole stod 

ferdig til skolestart høsten 2012. 

• Rehabilitering av Stangeland ungdomsskole ble påbegynt. 

• Det ble gjennomført radonundersøkelser ved alle skoler 

og barnehager. 

Dette ble ikke oppnådd i 2012: 

• Økt antall mannlige ansatte i Karmøybarnehagene. 

Kostra-tall 2010 2011 2012 K13** 

Netto driftsutgifter til grunnskolesektor 

87 184 87 942 90 930 88 635 

per innb. 6-15 år. 

Elever med spes.undervisning 8,8 % 9,2 % 8,1 % 7,9 % 

Gj.sn. gruppestørrelse 1-4 tr. 12,6 12,8 13,1 14,0 



Gj.sn. grunnskolepoeng 38,4 38,5 38,3 .. 

Elever 6-9 år i SFO 53,8 % 53,5 % 53,4 % 66,7 % 

Netto driftsutgifter til barnehagesektor 

- 100 326 109 086 113 578 

per innb. 1-5 år.* 

Andel barn 1-2 år i barnehage 74,6 % 80,5 % 78,9 % 81,3 % 

Andel barn 3-5 år i barnehage 95,6 % 97,5 % 97,0 % 97,1 % 

* Nytt finansieringssystem innført fra og med 2011. 

** K13 = gruppe av sammenlignbare kommuner 

- 28 -


Læringsresultater 

Nasjonale prøver 

Resultatene i Karmøy ligger fortsatt stort sett under landsgjennomsnittet, 

men for engelsk sin del har kommunen stort sett 

ligget på gjennomsnittet. Dette gjelder både 5. og 8. klassetrinn. 

Tabellen under viser resultatene på nasjonale prøver 2012/2013, 

hvor 1 er lavest mestringsnivå, og henholdsvis 3 (for 5. trinn) 

og 5 (for 8. og 9. trinn) er høyeste mestringsnivå. 

Nasjonale prøver 2012/13 Karmøy Rogaland Norge 

5. trinn - lesing 1,8 1,9 2,0 

5. trinn - regning 1,9 2,0 2,0 

5. trinn - engelsk 1,9 2,0 2,0 

8. trinn - lesing 2,9 3,1 3,1 

8. trinn - regning 2,9 3,2 3,1 

8. trinn - engelsk 2,9 3,1 3,0 

9. trinn - lesing 3,2 3,5 3,5 

9. trinn - regning 3,2 3,5 3,4 

Eksamensresultater 2011/2012 

Eksamensresultatene i 10.klassetrinn for skoleåret 2011/2012 

viser at vi ligger over landsgjennomsnittet i engelsk skriftlig 

ekamen og i norsk hovedmål. I sidemål ligger vi på landsgjennomsnittet 

og i matematikk ligger vi under. Dette varierer en 

del fra år til år. 

Jenter har høyere karakterer i gjennomsnitt enn gutter. I Karmøy 

gjør guttene imidlertid bedre enn jentene sammenlignet med 

gutter og jenter nasjonalt. Gutter hadde høyere eksamenskarakter 

enn landsgjennomsnittet for gutter både i engesk, norsk 

hovedmål og sidemål, mens jentene der lå likt eller litt under 

landsgjennomsnittet for jenter. For begge kjønn er det i regning 

at eksamenskaraktene var lavest. 

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 

Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. 

Hver tallkarakter får tilsvarende poengverdi, og summen av 

alle tallkarakterer deles deretter på antall karakterer og ganges 

med 10. Karmøy scorte her 38,3 i 2011/2012, mens landsgjennomsnittet 

var 40,0. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng har vært 

stabile de siste årene, og har de siste fem årene variert fra 38,3 til 

38,8. Jenter scorer høyere enn gutter både lokalt og nasjonalt. 

Elevundersøkelsen 2011/2012 

Elevundersøkelsen viser at elevene på 7. klassetrinn har høy 

sosial trivsel. De trives også godt med sine lærere, og scorer her 

høyere enn landsgjennomsnittet. Det samme gjelder svarene for 

blant annet faglige utfordringer og elevdemokrati. Elevene ligger 

på landsgjennomsnittet når det gjelder mestring og motivasjon. 

De laveste resultatene gjelder fysisk læringsmiljø og faglig 

veiledning, men også der scorer Karmøy bedre enn nasjonalt. 

Det er også positivt at resultatene har gått i rett retning på de 

fleste indikatorene de siste årene. 

Også på 10. trinn trinn har det vært en positiv utvikling i 

svarene de siste årene, men her er resultatene i Karmøy i større 

grad lik eller lavere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder blant 

annet fysisk læringsmiljø og motivasjon. 

Karmøy skiller seg ikke spesielt ut på svarene for mobbing. 

Foreldreundersøkelsen 

Høsten 2012 ble det gjennomført en foreldreundersøkelse på 

skolene. Svarprosenten var på 23 prosent, hvilket er for lavt til 

at undersøkelsen gir klare svar, dette fordi feilmarginene som 

svarene må tolkes innenfor blir høye. Det vil bli gjort endringer 

i dette opplegget fra 2013 for å øke svarprosenten. 

Svarene som ble gitt tyder på at de fleste foreldrene er fornøyd 

med læringsforholdene på skolene. De fleste mener også at 

barna deres trives på skolene, og at skolene håndterer mobbing 

på en god måte. Det vil senere bli lagt frem en tilstandsrapport 

for skolene hvor dette gjennomgås i større dybde. 

Karmøy kommune vedtok høsten 2012 å innføre verdibasert 

målstyring. Her brukes flere indikatorer både fra nasjonale 

prøver, og elev- og foreldreundersøkelsen. 

Økonomi 

Karmøy kommunes netto driftsutgifter til barnehager var i 2012 4 

prosent lavere enn sammenlignbare kommuner per innbygger 1-5 

år, men kommuen hadde samtidig en noe lavere etterspørsel etter 

barnehageplasser - særlig en høyere andel barn med deltidsplass. 

For grunnskolesektoren var netto driftsutgifter ca 2,5 prosent høyere 

enn sammenlignbare kommuner. 

Kommunen hadde et positivt budsjettavvik på barnehagesektoren. 

Ordinær barnehagedrift gikk i pluss, mens utgiftene til 

styrket tilbud til førskolebarn ble høyere enn budsjetttert. For 

grunnskolesektoren var situasjonen motsatt. Avviket her må ses 

i sammenheng med at AFP-utgifter ikke var fordelt på sektor i 

budsjettet, noe som utgjorde ca 8 mill. kroner (se merknad under 

sektor 1). Funksjon 202 Grunnskole gikk likevel med 11,5 mill. 

kroner i underskudd når det er korrigert for dette. Spesialundervisning 

og høye merforbruk knyttet til vikarer/ekstrahjelp 

var noen av årsakene. Oppvekst- og kulturetaten har ingangsatt 

flere tiltak knyttet til dette, blant annet utvikling av IT-verktøy 

for bedre styring av personalressursene. Etatens underskudd på 

grunnskolesektoren ble forsøkt dekket inn på andre sektorer, og 

etatens samlede underskudd ble på 1,8 mill. kroner. 



Budsjett 


Regnskap 


201 Førskole 282 268 273 129 

211 Styrket tilbud til førskolebarn 24 240 28 512 

221 Førskolelokaler og skyss 7 633 7 273 

Sum barnehage 314 141 308 914 

202 Grunnskole 417 009 437 432 

213 Voksenopplæring 10 952 10 363 

215 Skolefritidstilbud 2 523 2 076 

222 Skolelokaler 56 207 55 141 

223 Skoleskyss 6 457 6 346 

Sum skole 493 148 511 359 

Sum oppvekst 807 289 820 272 

- 29 -


Ny Giv 

NyGIV er en kraftig satsing fra Kunnskapsdepartementet, 

og målet er å øke antallet ungdommer som gjennomfører og 

består videregående opplæring i løpet av 5 år. NyGIV startet 

i 2011, i 2012 har Karmøy kommune vært med, sammen med 

Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg i Rogaland. I 2013 

involverer prosjektet alle kommuner og fylkeskommuner i 

landet. Det har vært ansatt prosjektleder i 50% stilling i Nord- 

Rogaland. Fra 1.1.2013 er dette økt til 100%. Det er Karmøy 

som har prosjektleder, og denne er dekt av statlige midler. 

NyGIV består av tre delprosjekt. 

’Oppfølgingsprosjektet’ har som oppgave å intensivere arbeidet 

med å følge opp de elevene som faller ut i videregående skole 

og skape bærekraftige strukturer for dette. 

’Gjennomføringsbarometeret’ handler om statistikk og følgeforskning. 

’Overgangsprosjektet’ skal jobbe pedagogisk, metodisk og 

strukturelt for å få til gode og trygge overganger mellom 

grunnskole og videregående skole, og mellom de ulike trinnene 

i videregående skole, for å skape varige systemer som sikrer økt 

gjennomføring. 

Fra Stangeland ungdomsskole 

Det er Overgangsprosjektet som i første rekke involverer Oppvekst- 

og kulturetaten i kommunen, og det er dette som omtales 

som NyGIV eller ”prosjektet” i det følgende. 

Tiltakene i prosjektet omfatter for grunnskolens vedkommende 

hovedsakelig skolering av lærere og intensivopplæring for 

svakt presterende elevers siste termin i 10. klasse. Føringene fra 

KD er at de 10% med lavest karaktersnitt etter første termin i 

10. klasse skal få tilbud om slik intensivopplæring. Innholdet i 

opplæringen skal fokusere på de grunnleggende ferdighetene 

lesing, skriving og regning, samt fokusere på motivasjon, læringsstrategier 

og god underveisvurdering. NyGIV elevene skal 

få videre oppfølging ved overgangene til VG1, VG2 og lære/ 

VG3. 

12 lærere fra Karmøy ble i løpet av 2012 skolert sentralt (oppstart 

høst 2011) i et omfang av 3+2+1 dager. I tillegg la prosjektlederne 

i Rogaland opp til en lokal variant i høst, kalt ”NyGIV 

for flere” på 1+1+1 dager, som involverte 13 lærere til fra vår 

kommune. På grunn av noe frafall av lærere fikk ytterligere 

to lærere være med i den sentrale skoleringen for skoleåret 

2012/-13. NyGIV-lærerne har også underveis deltatt i Lærende 

nettverk sammen med lærere fra Haugesund og i høst også fra 

resten av kommunene i Nord-Rogaland. Dette for å øke kvaliteten 

på opplæringen og implementere metodikk og strukturer i 

skoleorganisasjonene. 

Til sammen fikk 65 elever i Karmøy tilbud om å være NyGIVelever 

våren 2012. 53 elever takket ja til tilbudet, og av disse 

fullførte 50 elever hele intensivperioden. Skolene valgte å legge 

seg på en anbefalt linje skissert på rektorsamlinger, det vil si 8 

timer per uke til elevene fra 1. februar til påske, og ca 2 timer 

per uke deretter og fram til eksamen, til sammen ca 70 timer. 

Skolene fikk øremerkete lærerressurser til gjennomføringen. 

Nesten alle NyGIV-elevene hadde karakterframgang fra 1. til 

2. termin i 10. klasse, og ingen av dem hadde foreløpig sluttet i 

videregående ved årsskiftet. 

Evaluering av vårens intensivopplæring var noe mangelfull, 

fordi den ikke var klar så tidlig som en kunne ønske. Dette førte 

blant annet til at få elever fikk tatt seg tid til å gå inn på nettet 

og svare på undersøkelsen. De som svarte, ga imidlertid svært 

positive tilbakemeldinger på både økt motivasjon, metodikk, 

faglig utbytte og om de ville anbefale andre å benytte seg av 

tilbudet. En vil legge vekt på å få gjennomført en bredere evaluering 

på elev- og foreldrenivå i 2013. 

I evalueringssamtaler med NyGIV-lærerne og ledelsen rapporterer 

skolene samlet om svært positive opplevelser når det 

gjelder selve gjennomføringen med elevene. De gir likevel 

uttrykk for at det har vært noen organisatoriske utfordringer, 

og graden av dette varierer noe fra skole til skole. Skoleledere 

og lærere har vært løsningsorienterte og hele tiden hatt elevenes 

beste for øye. 

- 30 -


Karmøybarnehagene 

Visjon:Kommunensomvilatduskallykkes 

Ambisjon:Debestebarnehagene! 

amfunns 

sultat 

Sa 

re 

Denbestestartpå 

utdanningsløpet 

Detbeste 

omdømmet 

g 

føring 

Prosessog 

gjennomf 

Perso onalog 

organ nisasjon 

Lek,mestringogglede 

glede 

Positivtog 

utviklende 

arbeidsmiljø 

Goderelasjoner 

Høytkvalifisert 

personale 

Positiveerfaringer 

medantall,romogform 

Tydeligeog 

offensiveledere 

Varierteerfaringer 

medkommunikasjon, 

språkogtekst 

FRA AAMBISJO ONTILHAN DLING 

Økonom mi 

Godøkonomistyring 

Likeverdigbehandling 

I 2012 har kommunen gjennomført et omfattede arbeid for 

å utarbeide en strategi- og utviklingsplan for Karmøybarnehagene. 

I en sektor med stadige endringe er det behov for et 

felles utgangspunkt for hvordan man skal møte utfordringer 

på innhold og kvalitet. Planen tar utgangspunkt i oppvekstog 

kulturetatens satsing på verdibasert målstyring. 

Optimisme– Respekt– Kvalitet– Ansvar 

Lek 

Alle barn skal daglig oppleve glede og mestring i samspill med 

andre barn og voksne. Lek er barnas viktigste aktivitet. Den har 

stor betydning for den sosiale, emosjonelle, kognitive, språklige 

og motoriske utvikling. Leken er også med på å utvikle kreativitet 

og problemløsningsevne. 

Karmøybarnehagene består i dag av 34 barnehager, 9 kommunale 

og resten private. Som barnehagemyndighet har kommunen 

et overordnet ansvar for å sikre alle barn i kommunen et 

godt barnehagetilbud, og har tradisjon for å sette høye krav til 

god kvalitet. Ambisjonen er at Karmøybarnehagene skal bli de 

beste barnehagene. For å oppnå målet er personalets kompetanse 

den viktigeste faktoren, og Karmøybarnehagene skal ha 

dyktige og inspirerende medarbeidere. 

I strategi- og utviklingsplanen skisseres prioriterte utviklingsområder 

med mål som Karmøybarnehagene skal jobbe mot. 

Alle barnehagene må utvikle lokale kompetanseutviklingsplaner. 

For å støtte og styrke barnehagene i dette arbeidet, blir det 

beskrevet konkrete tiltak og målbare tegn på god kvalitet som 

barnehagene kan benytte. Strategi- og utviklingsplanen kan 

leses i sin helhet på kommunens nettsider, og beskriver disse 

nærmere. Det er vedtatt følgende prioriterte utviklingsområder: 

Samarbeid og forståelse med hjemmet 

Foreldrene er de viktigste omsorgspersonene i barns liv. Karmøybarnehagene 

skal sikre et positivt samarbeid til det beste 

for barnet, noe som er avgjørende for å sikre at hvert barn får 

optimale utviklingsmuligheter. 

Pedagogisk ledelse 

Ledelsen skal sikre at alle barn og foreldre møter en barnehage 

med høy kvalitet. Pedagogisk ledelse er viktig for å sikre god 

kvalitet på barnehagetilbudet, god utvikling og god tilrettelegging 

for at de ansatte kan ta i bruk og utvikle sin kompetanse. 

Antall, rom og form 

Alle barn skal tidlig få utvikle begreper og få positive erfaringer 

med antall, rom og form. Barns erfaring med matematikk starter 

allerede i første leveår, og utvikles gjennom utforsking, lek 

og eksperimentering. Personalet må oppmuntre slik aktivitet. 

Gruppeledelse 

Gode relasjoner og positiv samhandling mellom barn og voksne 

er viktig, og det må må jobbes målrettet for at alle ansatte i barnehagen 

får kunnskap om og utfører god gruppeledelse. 

Kommunikasjon, språk og tekst 

Alle barn skal tidlig får rike og varierte erfaringer med kommunikasjon, 

språk og tekst. Språkutvikling er noe av det viktigste 

som skjer i et barns liv, og skal ha stort fokus i barnehagene. 

Vennskap og deltakelse 

Personalet må sørge for at barna knytter og opprettholder positive 

relasjoner. Utvikling av sosial- og emosjonell kompetanse er 

viktig. Vi ønsker glade barn med omsorg for seg selv og andre. 

Mangfold 

Små og store skal bli inkludert i felleskapet, og møte et raust og 

anerkjennende miljø. Barnehagenes mangfold er en flott ressurs 

for å tilegne seg ny kunnskap og forståelse av ulikheter. 

0-2 åringen 

De siste årene har det vært en stor økning av barn fra 9 mnd - 2 

års alder til Karmøybarnehagene. Gjennom kompetanseutvikling 

skal det sikres at vi har kvalifisert personale med gode 

relasjoner til trygge og aktive småbarn. 

- 31 -


Mestring! 

Sektor 3 - Helse, pleie og omsorg 

Ragnar Theodor Pedersen og sykepleier Wenche Vindenes ved mottaksavdelingen på Norheim BBH 

Innføring av samhandlingsreformen satte sitt preg på arbeidet 

i omsorgssektoren i 2012. Et av områdene reformen trekker 

frem er mestring, og det er også et av fokusområdene for omsorgstjenesten 

i Karmøy kommune. 

Mestring i denne sammenheng handler om vanlige menneskers 

mestring av livet. Det å finne konstruktive måter å leve med 

funksjonsnedsettelser, sykdommer, smerte og motgang, samt 

det å kunne reise seg igjen etter sykdom eller nederlag. Ethvert 

menneske – uavhengig av sykdom eller funksjonsvikt – er en 

unik og selvstendig person som har krav på respekt. Integritet 

og menneskeverd er mål i seg selv. 

Det er en forutsetning at hovedansvaret for den voksnes livssituasjon 

ligger hos den enkelte selv. Hver enkelt har ansvar for 

å ta vare på egen helse og å bruke egne materielle og menneskelige 

ressurser for å bidra til å skape et godt omsorgstilbud. 

Den offentlige innsatsen skal støtte opp om den enkelte, tilrettelegge 

og bidra til at endringer overvinnes. Videre vektlegges 

det at tjenestene skal være tilpasset og utformet i dialog med 

brukeren. 

Egenomsorg og mestring 

Denne nye og styrkede pasient- og brukerrollen, som samhandlingsreformen 

og den nye helselovgivningen introduserer, 

innebærer at befolkningen settes i stand til å ta større ansvar 

for egen helse, behandling og omsorg. For mennesker med kroniske 

lidelser og nedsatt funksjonsevne er det viktig å få støtte 

til mestring og egenomsorg, og til å kunne klare seg selv i egen 

bolig og til å leve et aktivt liv. Målet kan være å opprettholde 

eller bedre funksjonsnivå og livskvalitet. 

Mer om sektor 3 - helse, pleie og omsorg 

Måloppnåelse 2012: 

• Andel korttidsplasser har vært på rundt 20 prosent i 2012. 

• Det var et mål å viderutvikle 2-3 spesialiserte enheter i 

2012 (korttidsplasser). Dette er påbegynt. 

• Det var et mål å etablere systematisk samarbeid med frivillige 

lag og organisasjoner. Arbeidet er startet opp. 

• Arbeidet med å beskrive ulike rehabiliteringsløp i kommunen 

er også påbegynt, men vil fortsette i 2013. 

• Det var et mål å implementere ny arbeidsform i 3 av hjemmetjenestene. 

Prosjekt hjemmetrening er i planleggingsfasen, 

i samarbeid med Åkra VGS og Holstebro kommune. 

• Målet om å utrede muligheter for ny/alternativ drift av 

dagtilbud for eldre ble ikke nådd i 2012, mens det er påbegynt 

for avlastningstilbud for funksjonshemmede. 

• Innført kartleggingsverktøy og tiltak for å følge opp mødre 

med depresjon etter fødsel, og gravide med rusproblemer. 

• Er i sluttfasen med å få godkjent helsestasjonene som ammevennlige 

helsestasjoner. 

Aktivitet 2009 2010 2011 2012 

Plasser i syke- og aldershjem 268 268 254 250 

Boliger eldre/funksjonshemm. 356 356 356 356 

Hjemmetjenester (antall timer) 232 090 223 693 209 416 222 598 

Praktisk hjelp (antall tiltak) 524 487 451 442 

Hjemmesykepleie (ant. tiltak) 1 234 1 256 901 1 203 

Brukere støttekontakt 226 219 199 203 

Kostra 2010 2011 2012 K13* 

Netto driftsutgifter kommunehelsetjeneste 

1 410 1 586 1 683 1 810 

per innbygger. 

Legeårsverk per 10000 innb. 5,1 5,6 6,5 9,2 

Netto driftsutgifter pleie og 101 185 100 130 109 896 105 642 

omsorg per innb. over 67 år. 

Andel korttidsplasser 22,2 % 22,7 % 23,3 % 18,9 % 

* K13 = gruppe av sammenlignbare kommuner 

- 32 -


Pasientens pårørende og nettverk er en uvurderlig ressurs 

som kan bidra med støtte og motivasjon. Det er pårørende og 

nettverk som er til stede når noe skjer, enten det handler om 

kortvarige episoder eller langvarig sykdom. 

Robertsen og Anne Karen Taule om motivasjon og hvordan få 

til endring. Yngvar Andersen fra PULS i NRK hadde innlegg 

om betydningen av egen helse og hvordan stimulere brukerne 

til økt aktivitet og mestring. 

Styrke mestringskompetansen hos fagfolket 

Helse- og omsorgsetaten har en solid fagkompetanse blant de 

ansatte. ”Strategisk kompetanseplan mot 2020” bekrefter dette, 

men har som et av sine satsingsområder å øke mestringskompetansen. 

Filosofien bak er at det vil gi positive effekter for brukerne ved 

at de i større grad blir i stand til å mestre hverdagen sin selv og 

stimuleres til å ta egne valg og støttes i livsstilsendring. Evnen 

til å utvikle og ta i bruke egne ressurser er en sentral faktor i 

personlig utvikling og i å bygge helse. Fokus på mestring og 

bruk av egne ressurser må derfor prege tjenestetilbudet til alle 

brukergrupper. Det vil også være positivt for de ansatte med 

opplæringsarenaer som kan bygge felles kultur og holdninger. 

Det har vært arrangert flere samlinger for alle ansatte der 

”Mestring og muligheter” har vært hovedtema. På Mestringssamlingene 

på Solstein i 2012, snakket fysioterapeutene Janne 

Kreftkoordinator Hilde Håland 

Kreftkoordinator 

Med tilskudd fra kreftforeningen har Karmøy nå fått en kreftkoordinator; 

et lavterskeltilbud for både kreftrammede, pårørende 

og helsepersonell. Det er Hilde Håland som er kommunens nye 

kreftkoordinator, i en nyopprettet stilling som kom i stand etter 

at kommunen fikk tilskudd fra kreftforeningen. En pott på 30 

millioner ble satt av til kreftkoordinatorer i norske kommuner, 

og av disse midlene fikk Karmøy støtte til å dekke tre fjerdedeler 

av en prosjektstilling i 3 år. Resten dekkes av kommunen 

selv. Kreftkoordinatoren skal 

• koordinere tjenestetilbudet til kreftpasienter 

• tilby hjemmebesøk med samtale, kartlegging og oppfølging 

• støtte kreftpasienter og pårørende 

• gi råd om lindring av plagsomme symptomer. 

Økonomi 

Karmøy kommunes netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten 

var ca 7 prosent lavere per innbygger enn sammenlignbare kommuner 

i 2012. For pleie- og omsorgssektoren er det utfordrende å 

sammenligne ressursbruk, siden dette påvirkes av alderssammensetting 

og andre faktorer. Dersom man tar netto driftsutgifter per 

innbygger og korrigerer for beregnet utgiftsbehov, slik staten gjør 

ved fordeling av midler til kommunene, hadde Karmøy en ressursbruk 

til pleie- og omsorgssektoren som ligger ca 2,5 prosent høyere 

enn sammenlignbare kommuner. 

Pleie- og omsorgssektoren hadde betydelige økonomiske utfordringer 

i 2012. Utfordingene gjaldt særlig institusjonene. Fordeling 

av AFP-utgifter står for om lag 7,5 mill. kroner av avviket, mens 

underskuddet i helse- og omsorgsetaten ble på ca 21 mill. kroner. 

Problemene på institusjonene ble varslet tidlig våren 2012, men de 

faktorene som medførte overskridelsene fortsatte å være til stede 

gjennom hele året. Årsakene til merforbruket er blant annet knyttet 

til en lite, men kraftig økende, antall demente brukere med eget 

omfattende bistandsbehov. Det ble gjort flere grep i 2013-budsjettet 

for å få til et realistisk driftsopplegg for pleie- og omsorgssektoren. 



Budsjett 


Regnskap 


232 Foreb. helsestasjon/skolehelsetjeneste 18 358 19 264 

233 Annet forebyggende helsearbeid 4 328 3 570 

241 Diagnose, behandling, rehabilitering 45 792 47 608 

Sum helsetjeneste 68 478 70 442 

234 Aktivisering eldre/funksjonsh. 33 769 35 521 

253 Bistand, pleie, omsorg - institusjon 198 234 217 601 

254 Bistand, pleie, omsorg - i hjemmet 273 073 278 703 

255 Medfinansiering somatiske tjenester 43 052 43 839 

261 Institusjonslokaler 19 332 16 675 

Sum pleie og omsorg 567 460 592 339 

Sum helse, pleie og omsorg 635 938 662 781 

- 33 -


Elektronisk meldingsutveksling 

Margareth V. Jensen og Veronika Engvall, fagansvarlige 

i hjemmetjenesten i Kopervik, gleder seg over 

enklere og tryggere meldingsutveksling med fastlegene. 

Fastleger og omsorgstjenester er på nett! 

Høsten 2012 startet helse- og omsorgstjenesten med elektronisk 

meldingsutveksling mellom fastlegene og den kommunale 

helse- og omsorgstjenesten i Karmøy. Dette betyr enklere og 

tryggere kommunikasjon. 

Det er mye kommunikasjon som skjer mellom de kommunale 

helse- og omsorgstjenestene og fastlegene. Inntil nå har spørsmål 

om nye resepter, endringer i helsetilstand og så videre gått 

per telefon, faks, eller ved at helsepersonell har stilt opp på legekontoret. 

Dette har vært en tungvint løsning for alle parter. 

Opp og frem 

En økende andel barn og unge sliter med overvekt, og står 

i fare for å utvikle livsstilssykdommer som alvorlig fedme, 

metabolsk sykdom, diabetes type 2, hjerte- og karssykdommer 

med mere. Barnevektstudien (2008) viser at 16 prosent av 

aldersgruppen har overvekt eller fedme. 

”Opp og frem” er et prosjekt for å forebygge overvekt og fedme. 

Målgruppen for prosjektet er 12 barn i aldersgruppen 6-9 år. 

Hver familie vil følges opp av en kontaktperson (fysioterapeut 

eller helsesøster). Kontaktpersonen skal gjennomføre kartleggingssamtaler 

med familien, og følge familien gjennom prosjekttiden. 

I tillegg gjennomføres temakvelder for foreldre og 

aktivitetssamlinger for barn og foreldre. Prosjektet startet opp 

høsten 2012, og det er allerede god rekruttering av barn og familier 

som ønsker å delta i prosjektet. Prosjektet er et tverrfaglig 

samarbeidsprosjekt mellom Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 

med foreldre- og barnteamet, fysio- og ergoterapitjenesten, 

kommuneoverlege, fastleger og folkehelsekoordinator. Prosjektet 

blir ett av mange viktige forebyggende tiltak i kommunens 

satsing på mestring og folkehelse. 

Men nå er kommunen og fastlegene i gang med elektronisk 

meldingsutveksling. Dermed kan hjemmetjenesten eller 

institusjonen sende meldinger direkte fra den elektroniske 

pasientjournalen og inn i fastlegens journalsystem. Meldingene 

loggføres, og dermed er meldingsutvekslingen ikke bare rask og 

enkel - den er mye tryggere i tillegg. Fastlegenes meldinger går 

på samme måte rett inn i pasientens journal hos kommunen. 

E-meldingsprosjektet fikk støtte fra Fylkesmannens skjønnsmidler 

til kommunale prosjekt for omstilling og utvikling, 

og videreføres nå i et breddeprosjekt med andre kommuner i 

regionen. Elektronisk meldingsutveksling med helseforetaket 

er også på trappene, med et pilotprosjekt som starter i løpet av 

første halvår 2013. 

Sunn og aktiv 

Karmøy kommune vil fremme en helsefremmende livsstil, og 

forebygge aktivt i et helthetlig perspektiv. 

Prosjektet ”Sunn og aktiv” startet opp november 2012. Prosjektet 

er rettet mot ansatte i varig tilrettelagt arbeid på Solstein, og ansatte 

i helse- og omsorgsetaten som gir denne gruppen støtte og 

tjenester i hverdagen. Prosjektet er en videreføring av erfaringene 

fra Solsteins tidligere prosjekt lett på jobb, og skal vare i tre 

år, og er et samarbeid mellom Solstein, folkehelsekoordinatoren 

og helse- og omsorgsetaten. Som en del av prosjektet vil det bli 

utarbeidet et undervisningsopplegg og gjennomført en motivasjonskonferanse. 

Kommuneoverlege Dag Helge Rønnevik 

er spesielt opptatt av tidlig 

forebygging av livsstilsykdommer. 

”- Det skal være lett å ta sunne valg”. 

- 34 -


Samhandlingsreform på kommuneplan 

Det kommunale hjelpemiddellageret har opplevd en betydelig 

økning i pågangen etter at samhandlingsreformen trådte i kraft. 

Samhandlingsreformen er en helsereform som hadde sitt 

startskudd 1. januar 2012. Reformen viser vei fremover og 

skal være med på å gi helsetjenesten en ny retning. Reformen 

har en gradvis innføring med milepæler underveis frem mot 

2016, og oppbyggingen av helsetilbudet i kommunen kommer 

derfor til å skje over tid. 

Mottaksenhet for utskrivingsklare pasienter 

Samtidig med at startskuddet gikk for samhandlingsreformen 

opprettet kommunen en mottaksenhet på Norheim bu- og behandlingsheim. 

Enheten tar hånd om en del av pasientene som 

meldes utskrivingsklare fra sykehuset, og her mottar pasienten 

omsorg og oppfølging for en kortere periode inntil det er klart 

for overføring til eget hjem eller institusjonsplass for videre 

kort- eller langtidsopphold. I størstedelen av 2012 har mottaksenheten 

vært en medvirkende årsak til at kommunen har klart 

å ta i mot pasienter som meldes utskrivingsklare fra sykehuset. 

Mot slutten av året ble utfordringene noe større, og kommunen 

opplevde en økning av behovet for plasser til korttidsopphold. 

Kommunen ser at disse utfordringene må ses i en større sammenheng, 

men at behovet kan tilskrives at pasienter med store 

hjelpe- og pleiebehov utskrives hurtigere fra sykehuset enn det 

som var praksis før samhandlingsreformen ble innført. Disse 

utfordringene er blant noe av det som står i fokus for det videre 

arbeidet i kommunen, samt at arbeidet er i tråd med de intensjoner 

som ligger i samhandlingsreformen. 

Samarbeid for økt samhandling 

Arbeidet med å innføre samhandlingsreformen er et langsiktig 

arbeid, og kommunen har i 2012 satt i gang prosjekter med 

fokus på endringer som er i tråd med reformens målsettinger, 

samt de lovkrav som er satt frem i den nye helse- og omsorgstjenesteloven. 

Flere av prosjektene drives i Helsetorgmodellen 

som er et samhandlingsprosjekt mellom HSH, Helse Fonna og 

19 kommuner i Helse Fonna-regionen. Helsetorgmodellen er 

opprettet for å håndtere samhandlingsreformens utfordringer 

på en best mulig måte tilpasset regionens struktur og behov. 

Prosjektet ”Kartlegging og overføring av pasienter med rehabiliteringsbehov 

fra sykehus til kommunehelsetjenesten” ble satt i gang 

i juni 2012 og er planlagt å vare ut 2013. To prosjektledere fra 

henholdsvis kommunen og Haugesund sykehus arbeider 

sammen en dag i uken med å nå målene som er satt for prosjektet 

som driftes med midler som er søkt om og tildelt fra Helsedirektoratet. 

Prosjektet ble satt i gang på bakgrunn av resultater 

fra et kartleggingsprosjekt som ble gjennomført høsten 2011. 

Øyeblikkelig hjelp med døgnopphold 

Et av kravene i samhandlingsreformen er at kommunen innen 

1.1.2016 skal ha etablert øyeblikkelig hjelp med døgnopphold. 

I tillegg er det føringer i stortingsmeldinger og lovverk som 

tilsier at kommunen må håndtere mer av de tjenestene som per 

i dag gis i sykehus. Det ble i løpet av 2012 inngått 11 tjenesteavtaler 

mellom kommunene i regionen og Helse Fonna som 

bl.a tydeliggjør partenes ansvar i forhold til de ulike tjenestene. 

Karmøy kommune startet i januar 2012 et prosjekt hvor målet 

er å se på hvilke lokalmedisinske tjenester som kan etableres i 

kommunen, og hvordan det skal organiseres, herunder etableringen 

av øyeblikkelig hjelp med døgnopphold. 

Kvalitetsarbeid 

Systematisk arbeid med kvalitet handler om kontinuerlig å 

identifisere forbedringsområder, sette i verk tiltak og sikre at 

tiltakene har effekt. Arbeid med systematisk kvalitetsforbedring 

er en viktig oppgave for virksomhetene og ledelsen, og er en del 

av internkontrollsystemet. 

Høsten 2012 hadde Fylkesmannen i Rogaland tilsyn ved et av 

kommunens sykehjem. Det ble funnet to avvik. Ved tilsyn får vi 

en grundig gjennomgang av drift og om vi har rutinene skikkelig 

på plass på et spesifikt område. Avvik som blir identifisert 

og tiltak som blir iverksatt brukes som erfaringsoverføring mellom 

tilsvarende virksomheter i kommunen. Det arbeides med 

iverksetting av tiltak, og kontroll med at tiltakene blir gjennomført 

som planlagt. 

- 35 -


NAV Karmøy 

Sosialtjenesten og barnevern - Sektor 4 

Resultater Framover 2012 2012 

Personer som fikk praksisplass 12 

Personer som fikk ordinær jobb 2 

Personer som ble overført til behandling / AAP 2 

Personer som flyttet 2 

Personer som ventet tiltak per 31.12.2012 1 

Persomer som aldri møtte 11 

Tredje hele driftsår unnagjort 

Nav Karmøy startet opp 27. november 2009, og har nå gjennomført 

sitt tredje hele driftsår. Arbeidsmengden har nå jevnet 

seg ut, noe som gir mer rom for å tenke utvikling av kvaliteten 

i tjenestene. Samtidig opplever kontoret at mange brukere i 

systemet er svært arbeidskrevende. Arbeidsnærværet ved kontoret 

er også lavere enn hva kommunen har som mål. I 2012 var 

nærværet 88,1 prosent. 

Karmøy har en høy andel unge uføre, og en viktige utfordring 

for NAV Karmøy er å stoppe inngangen til unge uføre. Det må 

også fortsatt arbeides for å få NAV Karmøy til å bli ett kontor, 

der brukerne ikke opplever at det fortsatt er en statlig og en 

kommunal del. 

Stort fokus på unge i 2012 

NAV Karmøy har i 2012 hatt stort fokus på unge. Med bakgrunn 

i dette ble Framover startet i mai 2012, som et samarbeidsprosjekt 

mellom TIO (Tettere Individuell Oppfølging) og NAV. 

Hensikten med tiltaket er å få unge sosialhjelpsmottakere ut i 

aktivitet eller over på andre ytelser. Tiltaket er hver tirsdag og 

fredag fra klokken 09-12. Oppmøtet har vært svært varierende. 

De som blir innkalt av NAV risikerer å bli trukket i sosialstønad 

dersom de ikke møter og til riktig tid. 30 personer ble innkalt 

etter prosjektet startet opp i mai. 

Responstid 

Karmøy kommune hadde som mål for 2012 at 90 prosent av 

brukere i NAV skulle ringes tilbake senest innen 48 timer. Resultatet 

ble 82 prosent, hvilket er om lag uendret fra 2011. 

Økonomisk sosialhjelp 

De siste to årene har det vært et synkende antall brukere med 

økonomisk stønad, fra 663 klienter i 2010 til 605 klienter i 2012. 

Kvalifiseringsprogrammet antas å ha medvirket til dette. Det ble 

registrert 192 nye klienter i 2012, og også tilvekstraten har blitt 

redusert siden 2010. 

Flyktningetjenesten 

Karmøy kommune mottok og bosatte 42 personer i 2012. Bosettingsarbeidet 

har gått bra i 2012, og muligheten for å planlegge 

bosetting har blitt mye enklere ved at NAV tidlig får vite navnene 

på de som skal bosettes. 

Karmøy har hatt gode resultater i introduksjonsprogrammet. I 

2011 gikk 16 av 17 deltakere videre i jobb eller studier, noe som 

var den høyeste andelen i landet. I 2012 gikk 13 av 16 deltakere 

som avsluttet programmet over i jobb. En person flyttet, mens 

de to siste deltakerne gikk over til henholdsvis uføretrygd og 

kvalifiseringsprogrammet. De sistnevnte er utenfor personkretsen 

som har plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Etter 

IMDI sin statistikk fremgår det derfor slik at 100 prosent av 

deltakerne har gått over i jobb. Antallet deltakere i introduksjonsprogrammet 

er økende. 

Mer om sektor 4 Sosialtjenesten og barnevern 

Måloppnåelse 2012: 

• Målet vat at 40 prosent av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet 

skulle komme ut i arbeid eller utdanning. I 2012 

gikk 25 prosent av brukere til jobb/utdanning. 

• Det er et mål at brukerne i ANV skal ringes tilbake senest 

innen 48 arbeidstimer. Gjennomsnittet var 83 prosent i 

2011. For 2012 var det et mål på 90 prosent, mens resultatet 

ble 82 prosent. 

• Klagemengden for NAV er redusert fra 2011 til 2012. Fylkesmannen 

behandlet 20 klagesaker i 2012. Av disse ble 16 

vedtak opprettholdt, 1 er delvis omgjort, 2 er omgjort og 1 

er opphevet. 


Sosialhjelpsmottakere 589 663 622 605 

Antall personer i LAR 73 81 81 102 

Forebyggende tiltak barn 183 128 170 183 

Barn i omsorgstiltak 97 95 100 109 

Ettervern (18-23 år) 11 13 12 6 

Nye meldinger barn 260 291 352 305 

LAR = Legemiddelassistert rehabilitering 

Kostra 2010 2011 2012 K13* 

Netto driftsutgifter til sosialtjenester 

1 484 1 458 1 572 2 946 

per innb. 20-66 år 

Andel sosialhjelpsmottakere 2,4 % 2,3 % 2,3 % : 

av innbyggere 20-66 år. 

Netto driftsutgifter til barnevernstjenster 

1 139 1 211 1 373 1 452 

per innb. 0-17 år 

* K13 = gruppe av sammenlignbare kommuner. 

- 36 -


Kvalifiseringsprogrammet 

På vei til jobb 

Mange ønsker å komme i arbeid, men trenger litt ekstra 

oppfølging for å klare det. Kanskje har de levd på økonomisk 

sosialhjelp i lang tid, eller står i fare for å gjøre det. Kvalifiseringsprogrammet 

(KVP) kan gi mange den støtten de trenger 

til å finne sin plass i arbeidslivet. 

Fra sosialhjelp til kvalifiseringsprogrammet 

Sosialhjelp er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett 

og skal hjelpe personer og familier som har havnet i en vanskelig 

situasjon. Og for de aller fleste fungerer sosialhjelp etter 

intensjonen; som nødhjelp i en kort periode. Men en del av sosialhjelpsmottakere 

kommer seg ikke videre. De blir gående på 

stønad over lang tid, med negative konsekvenser for økonomi, 

helse, mestringsfølelse og videre jobbmuligheter. 

Det er denne gruppen sosialhjelpsmottakere kvalifiseringsprogrammet 

skal hjelpe, også der veien til aktivitet og arbeid er 

lang og krevende. 

Nye analyser av økonomisk sosialhjelp viser at jo flere deltakere 

kommunene har i kvalifiseringsprogram, desto færre mottar 

økonomisk sosialhjelp. I tillegg går andelen langtidsmottakere 

ned. På NAV Karmøy har antall sosialhjelpsmottakere gått fra 

663 i 2010 til 605 ved utgangen av 2012. 

Ved utgangen av 2012 var det på NAV Karmøy 77 personer som 

har avsluttet eller gjennomført kvalifiseringsprogrammet. Av 

disse har 50 prosent blitt formidlet til jobb, utdanning, statlig 

arbeidsrettet tiltak eller over til en rettmessig trygdeytelse. 

Lokale tiltak 

I NAV kan man velge i et bredt spekter av ulike virkemidler. 

For å best kunne imøtekomme deler av målgruppens forutsetninger 

og behov har NAV Karmøy opprettet samarbeid med 

lokale tiltak og aktører. Eksempler på dette er kommunens 

arbeidstreningstiltak «TIO» på Vea, Karmøy kyst- og kultursenter 

på Mannes, og «møteplassen» i Kopervik. Et stort og variert 

utvalg av tiltak, både kommunale og statlige, som kan kombineres 

parallelt, samt at deltakerne har rett til å motta en standardisert 

kvalifiseringsstønad/lønn, har vært suksesskriterier for 

å lykkes med programmet. 

Økt fokus på barn og unge 

Arbeids- og velferdsdirektoratet iverksatte i 2012 nytt rundskriv 

til lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen. 

Det er i rundskrivet særlig lagt vekt på å styrke og 

tydeliggjøre; 

• hensynet til barn og unges behov 

• formålsbestemmelsen og forsvarlighetskravet som grunnlag 

for hele loven 

• sammenhengen mellom lovens bestemmelser 

• forsvarlig saksbehandling 

• sammenhengen til andre kommunale og statlige tjenester 

og oppgaver i og utenfor NAV. 

Hva ble oppnådd i 2012? 

Arbeidsmålet for 2012 var at 40 prosent av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet 

skulle komme ut i arbeid eller utdanning. 

Dette ble ikke helt oppnådd, og fasit ble 25 prosent. Andelen 

er lavere enn i 2011. 

40 deltakere ble skrevet ut av programmet i 2012. Av disse 

gikk 9 personer ut i jobb og 1 person ut i utdanning. 10 personer 

gikk over på arbeidsavklaringspenger, uførepensjon 

eller overgangsstønad. 3 personer droppet ut av programmet. 

Resten går i dag med sosialhjelp eller har andre videre tiltak i 

NAV. 

Antallet deltakere i programmet ved utgangen av året er redusert 

fra 62 til 47 fra 2011 til 2012. 

Ved utgangen av 2012 gikk Kvalifiseringsprogrammet på Karmøy 

over fra en treårig prosjektorganisering til en integrert 

virksomhet i NAV. Siden oppstarten den 01.12.09 har 124 

personer vært innom som deltakere i programmet. 

Økonomi 

Karmøy har meget lave netto driftsutgifter til sosialtjenesten, 

bare vel halvparten av sammenlignbare kommuner per innbygger. 

Dette har nær sammenheng med en lav andel sosialhjelpsmottaker. 

Netto driftsutgifter til barneverntjenesten er lav målt 

per innbygger 0-17 år, mens den ligger nær gjennomsnittet 

dersom man korrigerer for beregnet utgiftsbehov slik dette 

gjøres av staten i forbindelse med fordeling av rammetilskudd 

til kommunene. 

Sosialtjenesten hadde noe merforbruk i 2012, men dette må også 

ses i sammenheng med økt integreringstilskudd - et tilskudd 

som føres på funksjon for generelle statstilskudd, og ikke på 

sektoren. 

Barneverntjenesten hadde også et merforbruk i 2012, og dette 

er særlig knyttet til tiltakskostnader for barn med tiltak utenfor 

familien. 



Budsjett 


Regnskap 


242 Sosial rådgivning og veiledning 13 582 15 297 

243 Tilbud til personer med rusproblem 9 101 8 075 

273 Kommunale sysselsettingstiltak 7 956 7 761 

275 Introduksjonsordningen 12 502 13 756 

276 Kvalifiseringsprogrammet 8 822 8 897 

281 Økonomisk sosialhjelp 15 249 15 303 

283 Bistand til etabl./oppretth. egen bolig 1 099 1 199 

Sum sosialtjeneste 68 311 70 288 

244 Barneverntjeneste 19 390 19 504 

251 Barneverntiltak i familien 4 226 3 383 

252 Barneverntiltak utenfor familien 30 194 33 685 

Sum barnevern 53 810 56 572 

Sum sosialtjeneste og barnevern 122 121 126 859 

- 37 -


Rus og psykisk helse 

Karmøy kommune gjennomfører årlig en brukerkartlegging 

av alle som mottar tjenester innen rus- og psykisk helse. 

Per november 2012 hadde kommunen registrert 558 brukere 

på disse områdene, av disse har 254 samtidig rus/psykisk 

helseproblem. Det er nødvendig å se rus og psykisk helse i en 

sammenheng. 

Kommunal plan for rus og psykisk helse 

Det er i 2012 gjennomført et arbeid med en plan for tjenester 

til voksne over 18 år, hvor rus og psykisk helsearbeid ses i en 

sammenheng ut fra dagens brukerbehov og de utfordringer 

kommunen vil ha i fremover. Utviklingen viser en økning av 

rus og psykiske lidelser med moderat diagnose og middels 

funksjon. I tråd med samhandlingsreformen vil disse i større 

grad få sin behandling og oppfølging i kommunen. I fremtiden 

vil kommunen måtte ivareta brukere med sammensatte problemestillinger, 

dårlig funksjonsnivå og alvorlige diagnoser trenger 

sammensatte tjenester. Dette gir et behov for større samordning 

av kompetanse for å kunne møte utfordringene. 

Hovedsatsingsområder i planen 

• Kommunen skal fortsatt iverksette tiltak for å sikre personer 

med alvorlig rus- og psykisk lidelse en tilrettelagt bolig. 

• Sammen med bruker avklare hvilken hjelp/oppfølging 

bruker trenger for å fremme selvstendighet, tilhørighet og 

styrke evnen til å mestre eget liv. 

• Tilby arbeid og aktivitetstilbud som gir meiningsfulle og 

tilrettelagte oppgaver i hverdagen. 

• Gi mulighet for en meiningsfull fritid og sosialt fellesskap. 

• Tjenesten skal ha lokaler som er tilpasset utøving av tjenestene. 

• Personalressursene og kompetanse skal utvikles og utnyttes 

på en god måte. 

• Organisering av tjenestene som fremmer virkningsfulle, 

effektive og samordna tiltak for brukeren. 

Planen vil bli ferdigstilt og lagt frem våren 2013. 

Samhandlingskultur med felles mål 

I løpet av 2012 har kommunen gjennomført et prosjekt i samarbeid 

med Helse Fonna, hvor målgruppen var voksen over 18 år 

med sammensatte og alvorlige rus- og/eller psykiske lidelser, 

og bruker som ikke er diagnostisert og der ansvarsforholdene er 

uavklarte. Hovedmålet var: 

1. Brukertilfredshet med tilgjengelige og helhetlige tjenester. 

2. Styrke samhandlingen og avklare ansvarsforhold mellom 

kommune og spesialisthelsetjeneste. 

Det ble utført kartlegginger av brukerbehov i lag med bruker, 

og utarbeidet handlingsplaner og kriseplaner for enkelt brukere 

for å sikre samhandlingen. Evalueringen viser at kommunen og 

foretak løser de fleste utfordringene, har et godt samarbeid og 

god ansvarsfordeling. Det er likevel en del utfordringer knyttet 

til enkeltbrukere, der tjenestene ikke er tilstrekkelig tilgjengelige 

og helheten mangler i brukerforløpet. Disse forløpene skal det 

arbeides videre med i form av dialogmøter i løpet av 2013 (som 

en del av den ordinære driften). 

Psykisk helsetjenester 

Psykisk helseteam er desentralisert og organisert med team 

fordelt på 7 virksomheter. Teamene har ulik størrelse og samarbeidet 

med ordinær hjemmetjeneste er forskjellig organisert fra 

virksomhet til virksomhet. 

I tillegg har kommunen en virksomhet med forsterka tiltak for 

brukere med alvorlige psykiske lidelser og omfattende hjelpebehov. 

Psykiatrisk dagsentra 

Det gis tilbud og aktiviteter på 3 dagsentra i kommunen, 

Åkrehamn, Kopervik og Avaldsnes. Om lag 100 – 120 brukere 

benytter disse dagsentrene i dag. Senterne har fokus på læring 

og mestring og det er en arena for sosialt samvær hvor brukerne 

har mulighet for å skape egne sosiale nettverk. Dagtilbudet er 

basert på frivillighet og det arbeides med den enkeltes indre 

motivasjon. Det er tilrettelagt flere ulike gruppetilbud med 

mulighet for transport til de ulike gruppetilbudene mellom 

dagsentrene. 

TIO - ”Tettere Individuell Oppfølging” 

TIO er et arbeids- og aktivitetstilbud på hverdager for personer 

fra NAV, den kommunale psykiatritjenesten og LAR-pasienter. 

TIO er en del av Rus- og aktivitetstjenester. 

TIO driver i hovedsak med diverse trearbeid og vedproduksjon 

i verkstedet, men har også en del oppdrag ute i kommunen. 

Det lages blant annet hagestoler, og andre kreative sittemøbler 

av kapp fra andre byggeprosjektet. Det lages også kaninbur 

mv.TIO tilbyr også trening på treningssentre og organiserte aktiviteter 

i Karmøyhallen. Hver dag får deltakerne lunsj/varmrett 

som de selv er med å handle inn og lage til. 

- 38 - 

Den skjeve hytten (bildet) har vært et prosjekt på TIO. På bildet er 

Ann Helen Vik (fagansvarlig TIO), Ben Olav Iversen (fagarbeider) og 

Runar (bruker).


Barnevern 

Barnevernet står overfor store endringer fremover i forbindelse 

med det nasjonale ”barnevernløftet”, med sentrale føringer 

for fremtidige lovendringer og endringer i ansvarsforhold 

kommune-stat, i tillegg til strengere kvalitetskrav på fag- og 

forskningsbaserte metoder. 

Barn som lever i alvorlige omsorgssviktsituasjoner blir prioritert 

med saksforberedelse og behandling i fylkesnemnda. Prioriteringene 

er gjort for å ivareta de mest utsatte barna og ikke 

smøre tynt ut over til alle, uansett hjelpebehov. Kvalitetskravene 

skal ivaretas for de barna barnevernet har et omsorgsansvar for. 

Lovkrav overholdes hovedsakelig når det gjelder oppfølging av 

barn i fosterhjem og institusjon. Alle barn som bor i fosterhjem 

i Karmøy (totalt 100 - også barn plassert fra andre kommuner) 

får oppnevnt tilsynsfører i fosterhjemmet. Tilsynsfører for det 

enkelte barn følger opp lovpålagte tilsynsbesøk og rapporterer 

til barnevernet. Alle rapporteringskrav både lokalt og sentralt er 

ivaretatt. 

Tre veiledere som skal jobbe direkte med veiledning og endringsarbeid 

både i familier med egne barn og i fosterhjem, er 

fast ansatt fra 01.11.12. Dette innebærer en reell positiv styrking 

av tiltaksarbeidet, og vil påvirke både kvalitet og ressurs - situasjonen. 

HMS - arbeidet har vært knyttet til utfordringer opp mot ressurssituasjon 

og lovkrav, med spesielt fokus på omdømmebygging 

og positiv tilnærming til samarbeidsinstanser. 

Personellet har høy kompetanse og fem ansatte holder på med 

videreutdanning/ masterutdanning. 

Målsetting og oppnådde resultater 

1. Mottaksarbeidet skal gjenspeile faglige vurderinger av alvoret i 

saken opp mot forbedringspotensialet hos foreldre. 

Gjennomgående bruk av faglig mal (Kvello) og mulighet for 

bruk av fast ansatte veiledere, har bidratt til gode resultater her. 

Det er få avvik, grundig meldingsavklaring og gode faglige 

utredninger i undersøkelse og omsorgssaker. 

2. Fokus på tiltakskvaliteten; rettes mot endringstiltak i stedet for 

kompenserende tiltak. 

Mottaksarbeidet videreføres i tiltakskjeden 

via faste veiledere. Alvorlige avvik 

er i hovedsak knyttet til tidsperioder 

hvor vi venter på fylkesnemndsbehandling. 

Daglig oppfølging er ellers godt 

ivaretatt. 

3. Øke fosterhjemsplasseringer i familie og 

nettverk i samarbeid med Bufetat. 

Saksbehandlere har deltatt på opplæring 

i metoden ”familieråd” hos bufetat, 

for å bruke denne i rekrutteringsfasen. 

Det er iverksatt et forpliktende 

samarbeidsprosjekt mellom Karmøy 

kommune og bufetat med den hensikt 

at alle barn som har behov for fosterhjem 

skal søke dette først og fremst via 

familieråd. Dette blir aktivt fulgt opp, 

og Karmøy kommune er av bufetat spesielt 

trukket fram som aktive brukere 

av familieråd. 

4. Rekruttere og beholde kvalifisert personell. 

Internopplæring og målrettet hmsarbeid. 

Alle stillinger er besatt og 1 saksbehandler har sluttet i 2012. 

Kompetanseplanen er fulgt opp både med regelmessig internopplæring 

og 5 ansatte i videreutdanning. HMS – gruppa har 

hatt månedlige møter og jobbet spesielt med tilrettelegging av 

omdømmebygging og oppgaver tilknyttet dette. 

Vår interne miljøgruppe bidratt til positive felles opplevelser i 

løpet av året. Holdningen til de ansatte er positiv og ansvarlig, 

med omsorg for hverandre i en krevende hverdag. 

Barnevernstjenesten holder til i Karmøygården 

- 39 -


Prosjekter på VAR-området 

Sektor 5 - Vann, avløp og renovasjon 

Kartet viser hvor kommunen har lagt ut nye kloakkpumpeledninger. 

Karmøy kommune forvalter et ledningssystem bestående av 

400 km vannledninger og 300 km avløpsledninger. 101 kloakkpumpestasjoner 

transporterer kloakken til renseanlegg og 

utslipp. For å sikre at neste generasjons abonnenter har rent 

drikkevann, og at kloakk blir fraktet til renseanlegg og godkjente 

utslipp, er det behov for stadige tiltak i dette systemet. 

Ny kommunal kloakkledning i Røyksund 

I 2012 har kommunen fortsatt arbeidet med kloakksanering av 

gamle private utslippsledninger og nytt kommunalt utslipp i 

Røyksund. Det legges nå til rette for en moderne håndtering av 

avløpsvann. En effekt av dette er at områder som tidligere ikke 

kunne bygges ut fordi avløpsforholdene var for dårlige, nå vil 

kunne bli utbygget. 

VAR-avdelingen i Karmøy kommune har utført alt arbeidet 

i egen regi, og har blant annet sveiset 7 km plastledninger. 

Herunder inngår også å finne egnet trase, nedlegging av 

kloakkpumpeledningen og påkobling av grenledninger.Alle tilknytninger 

fra hus og hytter skal ha egne pumper som pumper 

direkte innpå det kommunale ledningsanlegget. I fremtiden vil 

all kloakk bli renset i eget renseanlegg, før renset avløpsvann 

går ut i Karmsundet. 

Kommunikasjonen med beboere og hytteeiere er god. Velvilje 

fra beboerne og hytteeierne, samt god kommunikasjon fører til 

en raskere prosess for å få hus og hytter tilknyttet det nye anlegget. 

 

Mer om sektor 5 - Vann, avløp og renovasjon 

12000 

10000 

8000 

6000 

Årsgebyr vann, avløp og renovasjon 2013 

Beregnet for standarbolig på 120 m2 bruksareal (inkl. mva) 

7254 

8613 8734 

11 129 


Total vannleveranse (1000 m3) 6 731 7 419 7 387 7 178 

Ledningsnett vann (km) 391 392 391 395 

Ledningsnett avløp (km) 278 282 287 295 

Husholdningsavfall (tonn) 8 462 8 763 9 271 9 223 

Papiravfall (tonn) 2 224 2 041 2 334 2 218 

4000 

2000 

0 

Karmøy Haugesund K13 Norge 

Kostra-tall 2010 2011 2012 Norge 

Andel fornyet ledningsnett 0,40 % 0,40 % 0,42 % 0,65 % 

vann (gj.snitt siste tre år) 

Andel fornyet ledningsnett 0,39 % 0,30 % 0,33 % 0,48 % 

avløp (gj.snitt siste tre år) 

Andel husholdningsavfall 53 % 82 % 81 % 82 % 

sendt til matrialgjenvinning 

og energiutnyttelse 


- 40 -


Stiglevann sør, bygget i 1966. 

Nytt renseanlegg i Haugesund 

Karmøy kommune har et samarbeid med Haugesund kommune 

om etablering av et nytt felles kloakkrenseanlegg i Haugesund 

som også dekke rensebehovet for store deler av fastlansdssiden 

av Karmøy kommune. Arbeidet har pågått gjennom 2012, 

og vil stå ferdig i løpet av 2013. 

Torvastad 

Gammelt avløpsanlegg ved Torvastad kulturhus er sanert og 

ført i pumpeledning til Håland skole, og videre til renseanlegg 

på Storesund. 

Utslipp i bynære områder 

To store saneringsarbeider som har pågått i 2012 er Hovedgaten 

i Kopervik samt Kanalen/Lahammer i Skudeneshavn. Dette 

arbeidet fører til at utslipp i bynære områder blir sanert. 

Ferkingstad 

Utslippsledning på Ferkingstad ble reparert og forlenget. 

Omfattende vedlikeholdsarbeid 

Det er i 2012 gjennomført et omfattende vedlikeholdsarbeid på 

pumpeledninger ut av avløpspumpestasjoner. Dette er forebyggende 

vedlikehold som fører til lavere energiforbruk og 

forlenget levetid. 

T-Forbindelsen 

Det er lagt en ny vannledning gjennom T-forbindelsen fra 

Karmøy til Fosen og videre til Tysvær. Dette vil styrke vannforsyningen 

i kommunen. 

Håvik 

Hovedvannledningen på Håvik har hatt flere tærehull, og komunen 

skiftet i 2012 ut 320 meter for å utbedre dette. 

Tilsyn i 2012 

Det har vært gjennomført to store tilsyn i VAR-avdelingen i 

løpet av 2012. 

• Mattilsynet hadde hovedtilsyn med fokus på drift av vannledningsnettet. 

Vannkvaliteten i Karmøy er meget god, og 

det ble ikke funnet noen avvik. 

• Fylkesmannen hadde tilsyn på Borgaredalen avfallsanlegg 

hvor det ble lagt vekt på mottakskontroll og deponi. Tilsynet 

avdekket tre mindre avvik, men rapport og og tilbakemelding 

fra fylkesmannen var generelt meget positive til 

kommunens anlegg. 

Økonomi og aktivitet 

Karmøy kommune har i dag lave kommunale avgifter på VARområdet. 

Kommunen har tidligere hatt noen år med overskudd 

på VAR-sektoren, det vil si at avgiftsinntektene var høyere enn 

kostnadene. Dette overskuddet ble satt av på selvkostfond. De 

foregående årene har man brukt av disse midlene, noe som har 

medført at avgiftene ikke økte i takt med økte driftsutgifter og 

kapitalkostnader (blant annet som følge av store investeringer). 

Denne perioden er nå forbi, og man er inne i en periode hvor 

gebyrene øker mer. Regnskapet for 2012 viste positive avvik og 

det er satt av midler til selvkostfondene, noe som var knyttet til 

økte inntekter, lavere driftsutgifter og lavt rentenivå. Borgaredalen 

avfallsanlegg har også stor pågang som gir økte inntekter 

fra private kunder. 

Deler av overskuddet er også benyttet til å dekke inn negativ 

saldo på selvkostfondene per 2011. 

Område 

(1000 kroner) 

Driftsutgifter* 

Kapitalkostnader 

Inntekter 

Sum** 

Vann 25 849 12 989 -41 035 -2 197 

Kloakk 16 594 12 002 -29 144 -549 

Septiktøm. 2 753 - -4 054 -1 301 

Renovasjon 38 356 2 687 -44 099 -3 056 

Sum 83 552 27 678 -118 332 -7 103 

Selvkostfond 

Vann 

Kloakk 

Renovasjon 

Slam 

Regnskap per 

31.12.12 

1 011 090 kr 

4 357 437 kr 

2 033 719 kr 

1 838 315 kr 

* Driftsutgifter eksl. avskrivninger. 

** Overskudd (-) / underskudd (+) blir satt av til / dekket av fond. 

- 41 -


Parken på Åkra 

Sektor 6 - Planlegging, nærmiljø og naturvern 

Opparbeidelsen av Åkraparken er i full gang, i løpet av 2012 

er området lagt til rette for turgåing og skolevei. 

Det var i reguleringsplanen som ble behandlet av kommunestyret 

i 2002 at det ble avsatt areal til parken, og i 2005 vedtok kommunestyret 

at rådmannen skulle starte arbeidet med innløsning 

av areal til parken. Forhandlinger og samtaler med grunneierne 

fulgte, før det i 2010 ble fattet ekspropriasjonsvedtak for de parter 

som kommunen ikke hadde kommet til enighet med. Det ble 

avholt skjønn i 2011 og kommunestyret vedtok å tiltra arealene i 

november 2011, noe som nå er gjennomført. 

I 2009 ble det også søkt om midler fra Direktoratet for naturforvaltning 

til erverv av Åkraparken. Slik støtte ble innvilget i 

desember 2012, og kommunen fikk da utbetalt tilskudd tilsvarende 

50 prosent av utgiftene til erverv av arealer. 

I løpet av 2012 har kommunen utført et innledende arbeid med 

etablering av noen grovplanerte stier gjennom parkområdet 

som dermed kunne tas i bruk som skolevei, turvei og gangadkomst 

mellom boligområder og sentrum. Det arbeides nå med 

en mer detaljert planlegging av parkens innhold og utforming. 

Dette arbeidet vil danne grunnlag for den videre prosessen, 

med blant annet vurdering av kostnadsoverslag, fremdrift og 

budsjettmessig prioritering. Opparbeidelse av parken med lys 

langs stiene, amfi, lekeapparater, beplanting av leplanter og 

trær med videre, vil skje i takt med tilgang på midler til realisering 

av dette. 

Mer om sektor 6 - Nærmiljø og naturvern 

Ellers i 2012: 

• Høsten 2012 ble et større bygningsmiljø i Gamle Skudeneshavn 

fredet. Hele sjøhusrekken på ”Holmen” ble 

omfattet, inkludert 3 sjøtun og museet i Mælandsgården. 

• Kongsgårdsprosjektet gjennomførte utgravninger fra mai 

til og med august. Det ble blant annet funnet et 70 meter 

langt langhus som trolig ble brukt i romertid og folkevandringstid, 

et borganlegg fra folkevandringstiden - den 

første befastede bosetning som er funnet i Norge, og en 

kongshall fra middelalderen - ett av fire som er funnet i 

Norge. På Avaldsnes har det i tillegg har det vært marinarkeologiske 

undersøkelser. 

• Hele Widerøe-samlingen (flyfoto over Karmøy fra 50- og 

60-tallet) er digitalisert og katalogisert. 


Bygg - rammetillatelser 256 161 181 136 

Bygg - tillatelse tiltak 334 305 304 290 

Godkjente saker etter § 20-2 322 357 394 355 

Midl. brukstillatelse/ferdigatt. 347 336 477 634 

Plansaker behandlet hovedutv 82 82 84 92 

Dispensasjoner 100m-beltet 6 3 8 8 

Dispensasjoner LNF-området 14 25 23 38 

- 42 -


Forvaltningsavdelingen 

Kystlyngheien, et unikt kulturlandskap. 

Forvaltningsavdelingen er en av fem avdelinger i teknisk 

etat, og består av 32 årsverk, fordelt på 34 ansatte. Avdelingen 

utfører saksbehandling etter planog bygningsloven, eierseksjonsloven, 

matrikkelloven, jordloven og konsesjonsloven. 

Det gis også veiledning til publikum, blant annet til å forstå 

lovverk, saksgang, vedtak og rettigheter. Avdelingen forvalter 

også ulike tilskuddsordninger innen landbruk. 

Overgang til matrikkeloven 

2012 var det siste året med saksbehandling etter delingsloven, 

og det siste året vi produserte ”gammeldagse” målebrev. Mens 

det i 2011 ble behandlet 60 saker etter delingsloven, ble det i 

2012 bare behandlet 6 slike saker. Samtidig betyr dette at det 

stadig har blitt flere saker etter reglene om matrikkelloven, og 

2012 var det tredje året kommunen utstedte matrikkelbrev. Matrikkelbrev 

er en attestert utskrift av alle matrikkelopplysninger 

som er registrert på en eiendom, og kan tjene som hjemmelsdokumentasjon. 

Matrikkelbrev utstedes etter oppmålingsforretning, 

sammenføyning av eiendommer og etter seksjonering for 

den enkelte seksjon i et eierseksjonssameie. 

Innføringen av matrikkelloven fra 1. januar 2010 har medført 

gjennomgripende endringer som gir en varig økning i arbeidsmengden 

ved kart- og oppmålingskontoret. Dette gjelder særlig 

innføringen av matrikkelbrev, og nye saksbehandlingsregler i 

forbindelse med oppmålingsforretning, seksjonering og retting 

av matrikkelopplysninger. Kravene til kommunal kontroll med 

matrikkelføringen er også skjerpet inn. 

Annen virksomhet 

Forvaltningsavdelingen har også ansvar for mottak, registrering, 

behandling og utsending av plan og byggesaker inkludert 

søknader om dispensasjoner, lokal godkjenning av foretak for 

ansvarsrett , utslippssøknader for mindre avløpsanlegg.Avdelingen 

forbereder saker for politisk behandling. Dette gjelder for 

det meste reguleringsplaner, delingssaker og klagesaker. 

I tillegg har avdelingen tilsynsvirksomhet, informasjon og veiledning 

av publikum. 

Forvaltningsavdelingen inneholder også kommunens jordbrukskontor 

som har ansvar for å følge opp lover og forskrifter 

i gjeldende jordbrukspolitikk. Det mest tidkrevende her er 

oppfølging av produksjonstilskudd, behandling av saker etter 

jordlov, konsesjonslov og odelslov, samt søknader om tilskuddsmidler. 

Kommunen har i dag 231 gardsbruk i drift. 

Kystlynghei 

I samarbeid med Fylkesmannen og Haugaland landbruksrådgivning 

er det nå i gangsatt arbeid med skjøtsel og bruk av 

spesielt bevaringsverdig kystlynghei på Sør-Karmøy. Dette er 

arealer som er unike både i nasjonal og europeisk sammenheng. 

Forvaltningsavdelingen er representert i Skjøtselgruppen for 

kystlynghei i Rogaland. I første del av prosjektet gjerder man 

inn aktuelle områder for å legge til rette for beitedyr på arealene. 

Økonomi 

Karmøy kommune hadde nesten 20 prosent lavere utgifter per 

innbygger til fysisk planlegging (funksjonene 301, 302 og 303) 

enn sammenlignbare kommuner i 2012. Netto driftsutgifter til 

naturforvaltning og friluftsliv var gjennomsnittlige, mens de 

var klart høyere til rekreasjon i tettsted og kulturminnevern. 

Sistnevnte har sammenheng med kommunens satsing på Avaldsnesområdet, 

men dette er små funksjoner slik at tallene er 

veldig følsomme for mulig ulik praksis for fordeling og føring 

av utgifter i kommunene. 

Det var ingen store avvik fra budsjett med unntak av kulturminnevern, 

hvor kommunen hadde ekstra kostnader knyttet 

til utgravingsprosjektet på Kongsgården Avaldsnes. 



Budsjett 


Regnskap 


301 Plansaksbehandling 4 022 3 723 

302 Bygge-/delesaksbeh. og seksjonering 1 216 1 753 

303 Kart og oppmåling 3 840 3 138 

335 Rekreasjon i tettsted 10 825 11 165 

360 Naturforvaltning og friluftsliv 2 906 2 662 

365 Kulturminnevern 2 388 5 473 

Sum nærmiljø og naturvern 25 197 27 914 

- 43 -


Kulturformidling 

Sektor 7 - Kultur 

Karmøy kommunens skal fremme aktiv deltakelse og legge til rette for å skape gode opplevelser. 

Kulturprisen og stipender 2012 

Hovedutvalg oppvekst og kulturs årlige kulturpris gikk i 2012 

til John Rullestad, en person som i rikt mon har bidratt til kulturaktiviteter, 

kulturforståelse og kulturutvikling også utover 

Karmøy. 

Hovedutvalget kan også dele ut inntil 3 kulturstipend til sang, 

musikk, idrett, kunst og kultur. Stipendene kan brukes til 

videreutdanning, studiereiser, treningsleirer, konkurransedeltakelse 

eller formidlingsprosjekter. Kulturstipend ble tildelt Sivert 

Hovda (windsurfing), Brage Toreson Søfteland Sæbø (fiolin) og 

Syntax TerrOrkester. 

Årets byggeskikkspris gikk til Husøyvegen 123 AS. 

Noe av kulturformidlingen i 2012: 

• 7 Kulturkaféarrangement med musikk og lyrikk på Torvastad 

kulturhus. Familievennlige program med lokale og 

eksperimentelle utøvere. 

• 6 KarmøyKonserter, med blant annet MUNOR og Haugesund 

Kammeropera. 

• 30 MiniMoro-forestillinger for de aller minste fordelt på 

flere kulturhus, med til sammen 815 besøkende. 

• 95 profesjonelle forestillinger i regi av den Kulturelle 

spaserstokken, med over 3200 publikummere. Et kjærkomment 

og etterspurt kulturtilbud for kommunens eldre. 

• 16 000 besøkende ved Vikingfestivalen. Høy kvalitet og lav 

inngangspris har gjort festivalen til en folkefest. 

• 3719 barn og unge har fått gratis undervisningsopplegg på 

Nordvegen Historiesenter gjennom Haugalandsmuseene. 

Mer om sektor 7 - Kultur 


• Karmøy kulturskole feiret 35-års jubileum. Høsten 2012 

hadde skolen 1128 elevplasser, og 150 på venteliste. 

• Målet om økt utlån fra biblioteket ble ikke nådd, og det 

ble en nedgang på 1,6 prosent, blant annet på grunn av 

redusert åpningstid. Samlet utlån er likevel godt over 

gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. 

• Det er kommet infoskjermer på flere kulturareaner for 

å synliggjøre de ulike kulturtilbudene bedre. Facebook 

brukes også aktivt, blant annet av biblioteket. 

• Målet om økt antall besøkende i museene ble nådd. 

• Museene har samordnet åpningstidene i sommersesongen 

for å bidra til å realisere et kulturbasert reiseliv. 

• På grunn av arkeologiske undersøkelser i forbindelse med 

Kongsgårdsprosjektet, ble det ikke prioritert å etablere 

kultursti i det historiske Avaldsnes, slik det var mål om i 

2012. 


Bibliotek: Bokutlån 138 334 126 840 117 914 121 044 

Bibliotek: Utlån andre medier 114 422 113 358 128 438 123 413 

Antall besøk museer 8 062 9 172 8 214 8 362 

Antall besøk kino 44 002 35 783 45 034 48 407 

Elever kulturskolen 952 967 960 985 

Gj.snitt tilskudd frivillige org. 51 299 41 324 11 128 34 813 

Antall friv.org. med tilskudd 107 148 148 155 

KOSTRA Karmøy K13 

Netto driftsutgifter til kultur og idrett per innb. 1 777 1 761 

Netto driftsutgifter til kirke/kirkegårder per innb. 528 458 

Årsverk folkebibliotek (antall innb. per årsverk). 3 289 2 968 

Andel elever i kulturskolen av antall innb. 6-15 år. 14,3 % 11,8 % 


- 44 -


Kulturhustilbud for ungdom 

De kommunale kulturhusene skal være en arena for aktivitet 

og sosialt felleskap for befolkningen på tvers av alder, kjønn 

og nasjonalitet. Aktivitetstilbudet skal legge til rette for både 

det organiserte og det uorganiserte kulturlivet. Kulturhusene 

skal drive et forebyggende arbeid blant barn og unge i 

sin sone, og disse er hovedmålgruppene for tilbudene i regi 

av kulturhusene. Alle kulturhus har egne fritidstilbud for 

ungdom. 

Treffsted for unge 

Kulturhusene legger til rette for å skape gode og trygge møteplasser 

for å sikre barn og ungdom plass og rom for lek, utfoldelse 

og samvær med jevnaldrende. Alle kulturhus har treffsteder/fritidsklubb 

som har åpent minst to kvelder i uken. På disse 

treffstedene kan ungdom arrangere konserter, ulike konkurranser, 

quiz, spille biljard, dataspill og treffe jevnaldrende ungdom. 

Øvelsesrom 

Kulturhusene ønsker nye brukere og aktiviteter inn i husene 

og gi rom for utprøving og eksperimentering av kulturelle 

ytringer. Disse tilbudene ønsker man i samarbeid med ungdommene 

å videreutvikle og etablere flere kulturverksteder for 

ungdom. Øvelsesrommene for musikk er de mest populære og 

alle kulturhus har egnede lokaler som band eller enkeltpersoner 

kan leie. Mellom 20 – 30 band øver i disse lokalene. På enkelte 

kulturhus er det mange band, mens ved andre er det få band 

Bordtenninsturnering ved Kopervik kulturhus 

og ledige tider. Ved Torvastad kulturhus er det eget studio for 

disse bandene. Å være i studio og spille inn musikk kan være en 

krevende oppgave for mange. Både i øvelseslokalene og studio 

er den enkelte med å bestemme og utvikle sitt eget talent. Det 

har over lengre tid vært mange band i kommunen, noe som 

viser igjen på antall band som deltar på Karmøymesterskapet i 

Pop og Rock, Haugalandsmesterskapet og Ungdommens kulturmønstring. 

Etter hvert som ungdommene blir eldre og flytter 

for å studere er det fremdeles mange av dem som er aktive 

innen musikklivet på studiestedene. 

Ungdommens kulturmønstring (UKM) 

Årlig arrangeres UKM i kommunen. Kulturmønstringen er et 

tilbud for og med ungdom mellom 13 og 19 år, for å stimulere 

til egenaktivitet, utvikling og synliggjøring av ungdommens 

kulturaktivitet. UKM er ingen typisk konsert; på UKM kan man 

delta med alle kulturuttrykk. Kulturmønstringen er delt inn i 

nivåer; lokal, fylke og nasjonalt. For kommunen er den lokale 

mønstringen viktigst. Det er et ønske at flest mulig ungdom 

melder seg på og at det blir et mangfold i kulturuttrykk. De senere 

år har det vært mellom 20 – 30 ulike sceneinnslag i tillegg 

til en egen utstilling. Noen få blir valgt ut til å representere sin 

kommune på fylkesmønstring og nasjonal UKM-festival. Mange 

ungdommer fra Karmøy har over flere år fått deltatt på den 

nasjonale UKM-festivalen. 

”Åpen mikrofon” ved Kopervik kulturhus 

Økonomi 

Netto driftsutgifter per innbygger til kultur og idrett var helt på 

linje med gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner i 2012, 

mens netto driftsutgifter per innbygger til kirke- og livssynsformål 

var 12 prosent høyere enn sammenlignbare kommuner. 

Investeringer i kultur og idrett har vært lave de siste årene, og 

ligger klart lavere enn landsgjennomsnittet. 

For sektoren samlet var det ingen avvik fra budsjett. Internt 

i sektoren var det et merforbruket på kulturskolen (vikarer, 

ekstrahjelp), men dette ble oppveid av mindreforbruk på andre 

områder. 



Budsjett 


Regnskap 


231 Aktivitetstilbud barn og unge 3 165 3 143 

370 Bibliotek 9 706 9 605 

373 Kino 1 350 1 350 

375 Muséer 2 632 2 626 

377 Kunstformidling 2 832 2 422 

380 Idrett / tilskudd til priv. idrettsanlegg 6 432 5 951 

381 Kommunale idrettsanlegg 16 624 16 677 

383 Kulturskole 10 692 12 074 

385 Andre kulturaktiviteter 12 967 13 126 

386 Kommunale kulturbygg 6 199 5 760 

390/392 Tilskudd til kirke/livssamf. mv 19 412 19 298 

393 Kirkegårder 4 019 3 974 

Sum kultur og kirkeformål 96 030 96 005 

- 45 -


Boligsosialt arbeid 

Sektor 8 - Bolig, næring, samferdsel og brann 

Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunenes innsats for å 

framskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som 

kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og 

livssituasjon. 

Fremskaffelse av bolig kan være alt fra nybygging og utbedring 

av kommunal boligmasse til bistand til å fremskaffe boliger på 

det private utleiemarkedet. Bistand til å mestre bo- og livssituasjonen 

kan være veiledning, opplæring og bistand til å 

utføre praktiske gjøremål i boligen, overholde sine økonomiske 

forpliktelser samt plikter knyttet opp mot boforholdet og til 

naboer. Mange trenger også bistand til å nyttiggjøre seg andre 

tiltak og tjenester som ivaretar egen helse, forebygger isolasjon 

og bidrar til en meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. 

Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som 

trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, 

nedsatt funksjonsevne, helsemessige eller sosiale problemer, 

dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet eller liknende 

forhold. 

Boligmassen 

Karmøy kommune disponerer 522 boliger. Av disse eier kommunen 

404 boliger. De resterende 118 omsorgsboligene/leilighetene 

eies av private aktører. Boligene er fordelt på følgende 

måte: 

• 151 utleieboliger 

• 69 omsorgsboliger 

• 184 trygdeboliger 

• 118 privateide omsorgsboliger 

Det ble mottatt 226 søknader om utleiebolig ved boligkontoret 

og bestillerkontoret, og 90 leietakere fikk tildelt kommunal bolig. 

Av disse fikk 40 søkere leiekontrakt i kommunalt eide trygde- 

og omsorgsboliger og 50 søkere fikk leiekontrakt i kommunalt 

eide utleieboliger. 15 av de sistnevnte har boligoppfølging. 

I tillegg fikk 22 søkere tildelt plass i privat eide omsorgsboliger. 

Dette betyr at ca. 50 % av alle søkerne fikk tildelt bolig. 

Samarbeidsprosjekt mellom Karmøy og Haugesund 

Karmøy kommune søkte i samarbeid med Haugesund kommune 

høsten 2009 Husbanken om kompetansetilskudd til en 

2 årig prosjektstilling som skulle se på organisering av det 

boligsosiale arbeidet i de 2 kommunene. Prosjektets mål var 

å få en oversikt over bruken av tilgjengelige virkemidler og 

utfordringer i det boligsosiale arbeidet. Målet med kartleggingen 

var å finne løsninger på hvordan kommunene bedre kunne 

utnytte de ressurser man har, samt sette fokus på opplæring og 

bedre forståelse av dagens problematikk. Videre håpet man å få 

forslag til mer helhetlige tiltakskjeder innenfor kommunen, og 

innsikt i om de tiltakene man benytter seg av i dag hjelper de 

mest vanskeligstilte eller ikke. Sentrale myndigheters satsing på 

de vanskeligstilte i boligmarkedet har nødvendiggjort et tettere 

samarbeid mellom boligsektoren og helse- og omsorgssektoren 

i kommunene. Nye begrep som boligsosiale handlingsplaner 

og boligsosiale tjenester er inntatt i offentlige utredninger og 

rundskriv de senere år. Dette forutsetter at en ser tekniske tjenester 

som bolig, eiendom og vedlikehold i sammenheng med 

helsetjenester og sosial tjenesteyting. Boligen har også blitt en 

mer sentral arena for kommunal tjenesteyting, da vi får stadig 

færre kommunale institusjoner. 

Det var i tillegg et mål at kommunene lærte av hverandre, og 

at man sammen kunne utarbeide felles rutiner i forhold til de 

virkemidlene man har med hensyn til de boligsosiale utfordringene. 

Ønsket var at dette samarbeidet skulle fortsette også etter 

at prosjektperioden er over, slik at kommunene legger en felles 

strategi i det boligsosiale arbeidet fremover. 

Det er enighet i prosjektgruppen at de ønskede mål i prosjektet 

ble nådd i prosjektperioden. De boligsosiale utfordringene 

i kommunen er kartlagt, og på bakgrunn av kartleggingen er 

det blant annet utarbeidet nytt søknadsskjema for søknad om 

kommunale utleieboliger og vedtatt felles søknadskriterier for 

kommunal bolig i Karmøy og Haugesund. Kommunen har også 

fått en bedre oversikt over det boligsosiale arbeidet, spesielt i 

forhold til de boligsosiale virkemidlene og utnyttelsen av disse. 

Mer om sektor 8 - bolig, næring, samferdsel og brann 


• Det er gjennomført tre samlinger for de lokale turistinformasjonene 

for å samordne driften av kommunens turistinformasjoner 

med resten av regionen. To av samlingene var 

på rundtur for å bli bedre kjent med ulike overnattingssteder 

og severdigheter. 


Antall søknader startlån 181 124 168 219 

Videretildelt startlån (1000 kr) 15 528 10 041 17 725 18 312 

Jordbruksbedrifter 239 236 236 231 

Jordbruksareal i drift (daa) 49 729 49 559 50 210 50 609 

Utrykninger brannvesen 228 269 254 347 

KOSTRA 2010 2011 2012 K13 

Netto driftsutgifter til tilrettelegging 

og bistand for 

næringsliv per innb. 

122 127 118 66 

Netto driftsutgifter til samferdsel 

756 720 694 649 

per innbygger. 

per km kommunal vei** 78 834 74 889 72 793 91 223 

Netto driftsutgifter til brann- 596 587 645 640 

og ulykkesvern per innbygger. 

* K13 = gruppe av sammenlignbare kommuner. ** Eksl. avskrivninger. 

- 46 -


Brannvesenet 

Karmøy brann- og redningsvesen, en del av teknisk etat, 

opplevde et økt antall utrykninger i 2012. I løpet av året var det 

347 utrykninger, en vekst på 36 prosent fra 2011. Den største 

økningen skyldes unødvendige utrykninger til boligalarmer, en 

trend som med stor sikkerhet vil fortsette fremover. Det ble også 

registrert et økende antall klimaskapte hendelser i 2012, i form 

av vanninntregning i bygg som følge av kraftig nedbør. 

Karmøy brann- og redningsvesen har som mål å være det 

ledende, fornyende og kompetansedrivende brannvesenet i 

regionen. 

Et viktig fokusområde har vært å sikre et høyt kompetanse- og 

kvalitetsnivå. Det gjennomføres kurs både for egne mannskaper 

og for andre brannvesen i regionen. Alle kommunens 

brannvernkontrollører har i løpet av 2012 fullført yrkeslærekurs 

i feierfaget, og er klare til svenneprøve i løpet av 2013. Beredskapsavdelingen 

har imidlertid ikke nådd målet om å gjennomføre 

C-sertifisering av flere sjåfører. 

På grunn utskifting av ansatte, og deltakelse på nødvendige 

kurs, har ikke forebyggende avdeling og feiervesenet klart å 

Karmøy brann- og redningsvesen arrangerte kurs for Norges brannskole, 

med Sauda Brannvesen som deltakere. 

oppnå planlagte mål for tilsyn og feiing. Feiervesenet gjennomførte 

66 prosent av tilsyn i bolig, og 93 prosent av feiingen. 

Forebyggende avdeling har gjennomført 67 prosent av lovpålagte 

tilsyn. 

Gjennomføring av tilsyn i særskilte brannobjekter vil fortsatt 

være viktig fremover, men det må også gjøres motivasjons- og 

informasjonstiltak overfor innbyggerne i tillegg til kommunens 

tilsynskapasitet. 

I 2002 ble det innført krav om tilsyn i bolig, og dette gjennomføres 

av feiervesenet. Tilsyn i bolig er imidlertid mer tidkrevende 

enn feiing. Det er derfor en utfordring å finne en arbeidsfordeling 

som legger til rette for mer tilsyn i bolig innenfor de 

årsverk feiervesenet disponerer. Feiervesenet vil derfor forsøke 

en ordning der en utfører feiing i sommerhalvåret og boligtilsyn 

i vinterhalvåret. 

Stortinget vedtok i 2011 en nasjonal utbygging av digitalt 

nødnett. Innføring av nødnett medfører krav fra Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til bruk av ressurser 

lokalt i form av personell, utstyr og opplæring. 

Reiseliv 

Besøkstall 2012 2010 2011 2012 

Vigsnes Grubeområde 1 2 340 2 848 2 867 

Mælandsgården 2 1 832 1 966 2 034 

Karmøy Fiskerimuseum .. 1 932 1 897 

Åkrehamn Kystmuseum 3 .. 1 468 1 564 

1) Omfatter ikke besøk under Visnesmarkedet og på søndagsmiddager. 

2) Omfatter ikke besøk under Skudefestivalen. 

3) Omfatter ikke besøkende på Åpent Hus under Fiskeridagene. 

Økonomi 

Karmøy kommune har 7 prosent høyere netto driftsutgifter per 

innbygger til samferdsel enn sammenlignbare kommuner. Målt 

per kilometer kommunal vei er netto driftsutgifter imidlertid 

klart under gjennomsnittet. Kommunens netto utgifter til boligformål 

er gjennomsnittlige, mens de er høyere enn gjennomsnittet 

til tilrettelegging og bistand for næringslivet. Dette er imidlertid 

en liten funksjon, hvor små forskjeller i hvordan utgifter 

føres får store utslag på slik statistikk. Netto driftsutgifter per 

innbygger til brann- og ulykkessvern er om lag lik sammenlignbare 

kommuner, med lavere netto utgifter til beredskap, og 

høyere netto utgifter til forebygging. 

Sektoren hadde bare små avvik i 2012. 



Budsjett 


Regnskap 


265 Kommunalt disponerte boliger (4 682) (3 866) 

315 Boligbygging / fysiske bomiljøtiltak 1 162 506 

320 Kommunal næringsvirksomhet 1 554 1 478 

325 Tilrettelegging/bistand næringsliv 5 472 5 110 

329 Landbruk 1 868 1 842 

330 Samferdselsbedrifter / transporttiltak 178 18 

333 Komm. veier (nyanlegg, drift, vedl.h) 22 344 23 139 

334 Komm. veier (miljø/trafikksikkerhet) 5 395 5 629 

338 Forebygging av brann/ulykker 3 216 3 314 

339 Beredskap mot brann/ulykker 23 359 23 055 

Sum bolig, næring, samferdsel & brann 59 866 60 223 

- 47 -


Organisasjonsoversikt 

Per 1.1. 2013 

Sentraladministrasjon 

Rådmann 

Politisk sekreteriat 

3,0 årsverk 

Stab 

4,28 årsverk 

Økonomiavdeling 

21,5 årsverk 

Personalavdeling 

31,45 årsverk 

IT-avdeling 

9,5 årsverk 

Juridisk avdeling 

2,8 årsverk 

NAV 


Stab: 

Næringsrådgiver (1 årsverk) 

Informasjon / SLT (1 årsverk) 

Folkehelsekoordinator (1 årsverk) 

Karmøy rådhus (1,28 årsverk) 

Juridsk avdeling (2,8 årsverk) 

Økonomiavdeling: 

Økonomisjef (1 årsverk) 

Budsjett (1 årsverk) 

Innkjøp (1 årsverk) 

Regnskap (4,8 årsverk) 

Finans/innfordring (5,9 årsverk) 

Kemner (7,8 årsverk) 

Personalavdeling 

Personalsjef (1 årsverk) 

Personalstøtte (5,8 årsverk) 

Lønn (5,0 årsverk) 

Kantine (1,2 årsverk) 

Verne- /miljøtiltak (3,8 årsverk) 

Frikjøp tillitsvalgte (6,15 årsverk) 

Vernede arbeidsplasser (2,0 årsv.) 

Servicetorg (6,5 årsverk) 

IT-avdeling 

IT-sjef og IT-avdeling (5,0 årsverk) 

Sentralarkiv (4,5 årsverk) 

NAV (25,54 årsverk) 

Inkl. sosial rådgivning, bostøtte 

innvandrersekretariat, introduksjonsordnngen 

og kvalifiseringsprogrammet. 

Helse- og omsorgsetaten 

Helse- og omsorgssjef 

1,00 årsverk 

Stab personal 

Stab driftsstøtte 

5,20 årsverk 6,00 årsverk 

Vaskeri/renhold 

6,30 årsverk 

Kjøkken 


Avdeling omsorg 

659,23 

Avdeling helse 

185,62 

Avdeling omsorg årsverk Avdeling helse årsverk 

Hjemmetjeneste Skudenes sør 21,03 Kopervik BBH 2 etg 18,49 Avlastingsavdeling 

16,84 

Hjemmetjenesten Skudenes nord 33,45 Hjemmetjenesten Avaldsnes 34,80 Aktivitets og treningsavdeling 26,40 

Skudenes BBH 2 etg 31,31 Avaldsnes aldershjem 39,19 Helsestasjon og skolehelsetjeneste 27,74 

Skudenes BBH 3etg 25,87 Storesund BBH vest 22,10 Legevakt, kommunal legetjeneste 3,45 

Hjemmetjenesten Åkra/ Vea 64,66 Storesund BBH øst 19,11 Barnevern og ungdomstjenesten 31,00 

Fredheim og Mosbronvegen 29,83 Hjemmetjenesten Torvastad 40,83 Fysio og ergoterapitjenesten 

19,00 

Åkra BBH 42,65 Hjemmetjenesten Norheim 51,46 Rus og aktivitetsavdelingen 

26,95 

Hjemmetjenesten Kopervik øst 39,39 Norheim BBH 30,07 Østremtunet 

16,01 

Hjemmetjenesten Kopervik vest 54,86 

Bygnes legesenter 

3,60 

Bygnestunet 

17,50 Vea sykehjem 

1,00 

Kopervik BBH 3 etg 21,13 Bestillerkontoret 18,55 Lege/hjelpepersonell 

11,63 

- 48 -


Oppvekst- og kulturetaten 

Oppvekst og kultursjef 

4,00 årsverk 

PPT / Pedagogisk senter 


Driftsstab 

7,00 årsverk 

Kulturavdelingen 


Skoleavdelingen 


Barnehageavdelingen 


Kuturområder 

Skoler 

Barnehager 

Kulturområder Årsverk Skoler Årsverk Elever 

Barnehager 

Årsverk Barn 

Stab 1,40 Barneskoler Avaldsnes barnehage 12,00 65 

Hovedbiblioteket 9,50 Avaldsnes skole 27,46 238 Bygnes barnehage 

19,00 86 

Skudenes bibliotektfilial 1,00 Eide skole 32,54 304 Kolnes barnehage 

10,00 40 

Åkra bibliotekfilial 1,00 Ferkingstad skole 16,57 136 Sevland barnehage 

12,00 64 

Norheim bibliotekfilial 1,00 Grindhaug skole 27,36 283 Skudenes barnehage 21,50 90 

Kommuneantikvar 2,00 Hauge skole 15,94 119 S toresund barnehage 10,00 47 

Museumskonservator 1,00 Håland skole 23,71 188 Vea barnehage 

13,00 63 

Kulturminner 1,00 Håvik skole 17,88 121 Vormedal barnehage 21,50 96 

Avaldsnesprosjektet 1,00 Kolnes skole 23,54 186 Åkra soknerådsbarnehage 18,00 79 

Allment kulturarbeid 1,00 Kopervik skole 43,71 316 Ambulerende førskolelærere 9,40 

Kulturarrangement 2,00 Mykje skole 34,32 364 Fellestiltak barnehager 3,30 

Karmøy kulturhus 1,90 Norheim skole 31,05 287 S pes.ped barnehager 23,00 

Kopervik kulturhus 

1,90 Sevland skole 

19,51 155 

Torvastad kulturhus 1,50 S kudenehavn skole 24,90 234 

PPT / Pedagogisk senter 

Norheim kulturhus 1,50 Stokkastrand skole 17,62 136 PPT 

22,72 

Basement fritidsklubb 0,70 Vedavågen skole 33,71 301 Pedagogisk senter 

7,68 

Skudenes kulturhis 1,50 Ådland skole 18,15 129 EU-prosjekter 

0,50 

Firkløveren 

0,85 Åkra skole 

20,13 197 Fremmedspråklige 11,33 

Nord/Varianten 

0,36 Ungdomsskoler 

Skudenesbuen 0,37 Bø ungdomsskole 37,50 338 

Annet under skoleavdelingen 

Idrett 

1,00 Skudenes ungdomsskole 21,49 203 Fellestiltak skole 

8,38 

Karmøyhallen 

3,55 Stangeland ungdomsskole 49,18 397 Karmøy kulturskole 21,51 

Vormedalshallen 

0,77 Vormedal ungdomsskole 40,30 396 Bukkøy leirskole 2,00 

Åkra ungdomsskole 51,65 493 Voksenopplæringssenteret 26,00 

Vågen læringssenter 11,50 14 elever 

Teknisk etat 

Teknisk sjef 

Stab 

9,00 årsverk 

Brann og redning 


Eiendom 


Drift 


VAR 


Forvaltning 


brannsjef 1,00 eiendomssjef 1,00 driftssjef 1,00 var-sjef 1,00 forvaltningssjef 1,00 

forebygging 5,50 stab 14,00 drift maskiner 3,00 vannverk 20,00 plansak 

4,00 

feiervesenet 5,50 vaktmestre 34,50 skogreising 4,00 avløp 14,50 byggesak 12,90 

beredskap 10,70 vedlikehold 7,50 kommunale veier 18,00 renovasjon 8,50 kart og oppmåling 10,90 

renholdere 84,22 friluft 12,50 

eierseksjonering 0,20 

arbeidsledere 6,80 naturforvaltning 3,00 

landbruk 

3,00 

drift idrett 

2,00 

- 49 -

Årsmelding Økonomiplan 2010 - Samfunnsutvikling 

2013-2016 

Investeringer 2013-2016 

Investeringer som vil stå ferdig i 2013: 

I tillegg til de prosjektene som er med i investeringsplanen for 

2013-2016, er det flere prosjekter som er finansiert i tidligere 

budsjettvedtak, men som ikke er ferdigstilt ennå. Kommuneregnskapet 

gir oversikt over ubrukte investeringsmidler per 

31.12.2012. I 2013 forventes det blant annet at flere oppgraderinger 

av kommunale bygg vil bli ferdigsstilt. Herunder aggregat 

svømmebasseng ved Åkra ungdomsskole, oppgraderinger 

vinduer/fasade ved Kopervik kulturhus, flere institusjoner 

får oppgradering på brannsikringsanlegg, støyskjerming ved 

Bø ungdomsskole, nye vognskur ved Avaldsnes og Vormedal 

barnehage samt tilpasninge til nye brukere av Karmøygården. 

Utvidelsen og rehabiliteringen av Åkra ungdomsskole vil også 

stå ferdig, et prosjekt på til sammen 113 mill. kroner. 

Investeringer 2013-2016 

Nedenfor gis en oversikt over investeringsprosjekter i gjeldende 

budsjett og økonomiplan 2013-2016. For prosjekter som allerede 

er igangsatt med bevilgninger i 2012 eller tidligere, vil den 

samlende investeringsrammen være høyere enn beløpet som er 

budsjettert for 2013-2016. 

Sentraladministrasjonen 

IKT-investeringer (2012-2015) 


Skole og barnehage 

Ny skole Torvastad (2013-2014) 


Stangeland ung. skole - rehab (2013-2015) 38,0 mill. kroner 

Enøk/oppgradering skoler (2015-2016) 16,0 mill. kroner 

Erstatning gamle brakker Avaldsnes (2015-16) 14,0 mill. kroner 

Inneklima skoler (2013-2016) 


Brannsikring skoler (2013-2016) 


Båtprosjekt Holmen skole (2013) 


Helse og omsorg 

Vea - omsorgs-/kompetansesenter (2014-2016) 60,0 mill. kroner 

Brannsikring helse-/sosialbygg (2013-2016) 16,0 mill. kroner 

Inneklima helse-/sosialbygg (2013-2016) 8,0 mill. kroner 

Ombygging/tilpasning hs-bygg (2013-2016) 8,0 mill. kroner 

Utvidelse/renov. Åkra helsestasjon (2014) 2,0 mill. kroner 

Elektronisk komm./ransalarmer mv (2013-2016) 0,8 mill. kroner 

Nøkkelbokser (2014-2015) 


Nødnett (2014) 


VAR-sektor 

Utskifting avløpsledninger (2013-2016) 

Kloakkrensing fastlandssiden (2013) 

Utskifting hovedvannledninger (2013-2016) 

Hovedplan avfall (2013-2016) 

Renseanlegg Åkrehamn (2014-2015) 

Kloakkutbygging Kolnes (2016) 

Brekke vannbeh.anlegg - utvidelse (2013) 

Slamavskiller Røyksund (2013) 

Kultur og kirke 

Kopervik kirke (2014-2015) 

Lærerarbeidsplasser kulturskole (2013-2014) 

Forebyggende tiltak legionella (2013-2014) 

Utbedring kirkegårder (2013, 2016) 













Utstyr Nordvegen historiesenter (2012-2013) 

Teknisk sektor 

Boliger tilpasset vanskeligstilte (2014-2016) 

Trafikksikring (2013-2016) 

Kjøp av vedlikeholdsmaskiner (2013-2016) 

Oppgradering av komm. boliger (2013-2016) 

Utskifting av rullende materiell (2014, 2016) 

Utskifting av gatelys (2013-2016) 

Brann- og redningsmateriell (2013-2016) 

Kjøp av diverse mindre arealer (2013-2016) 

Grunnerverv kommunale veier (2013-2016) 

Andre investeringsutgifter 

Egenkapitalinnskudd KLP (2013-2016) 

Startlån 

Utlån (videreformidling av startlån) 

Betaling av avdrag til Startlån 














Startlån er en låneordning hvor kommunen videreformidler lån til 

personer som skal etablere seg i egen bolig. Kommunen tar opp lån for 

å låne disse ut videre. Kommunens utgifter til å betjene disse lånene 

blir dekket med avdrag fra de som har slike lån hos kommunen. 

SUM INVESTERINGER 2013-2016 

hvorav innenfor selvkostområdet 

hvorav relatert til Startlån 

andre investeringer utgjør da 

877 mill. kroner 




Finansiering av investeringer (eksl. startlån) 

Finansiert med: (mill kr) 2013 2014 2015 2016 

Investeringstilskudd mv. - 26,7 3,6 51,6 

Driftsmidler 20,5 - 10,0 20,0 

MVA-refusjon (i inv.budsj)* - 45,8 18,7 19,8 

Øvrige lån 158,5 209,0 98,9 74,1 

Sum finansieringsbehov 179,0 281,5 131,2 165,5 

* Endring i regnskapsforskriften medfører at refusjon fra mva påløpt 

i investeringsregnskapet skal føres som en inntekt i investeringsregnskapet 

fra 2014. I dag inntektsføres dette i driften, med gradvis økte 

krav til hvor mye av dette som skal overføres fra drift til investeringer 

(se linjen driftsmidler i 2013). 

Utvikling av lånegjeld i økonomiplanperioden 

Finansiert med: 

(mill kr) 

Regns. 


Budsj. 

2013 

Budsj. 

2014 

Budsj. 

2015 

Budsj. 

2016 

Startlån 37 47 57 67 77 

VAR-lån (ca) 514 590 622 636 678 

Øvrige lån 989 1 003 1 109 1 120 1 078 

Sum lånegjeld 1 540 1 641 1 788 1 823 1 833 

Øvrige lån i % av 

driftsinntektene. 42,1 % 41,5 % 45,7 % 45,5 % 43,2 % 

- 50 -

Økonomiplan 2013-2016 

Betalingssatser 2013 

Kommunale avgifter (inkl. mva) 

Vannavgift for bolig mellom 186 og 300 kvm 

Kloakkavgift for bolig mellom 186 og 300 kvm 

Renovasjonsavgift per bolig 

Årsavgift rutinetømming septik (inntil 4 m3) 

Feieavgift per pipeløp tilknyttet ildsted (årlig feiing) 

Tilknytningsavgifter 

Vann 

Kloakk 

2 486 kr 

2 974 kr 

2 563 kr 

1 316 kr 

230 kr 

5 000 kr 

6 000 kr 

Borgaredalen avfallsanlegg - Åpningstider: 

Hverdager: 08:00 - 16:00 

Torsdager: 08:00 - 18:30 

Lørdager: 09:00 - 14:00 

Tlf: 52 85 32 31 

Priser for levering av avfall finnes på kommunens hjemmesider. 

Eiendomsskatt 

Bolig- og fritidseiendom 

Næringseiendom, verk og bruk 

Kommunalt skatteøre - formue 

Kommunalt skatteøre - inntekt 

6 promille 

7 promille 

7 promille 

11,6 prosent 

Foreldrebetaling i barnehager 

5 dager (inntil 9 timers dag) 2 330 kr per mnd 

Deltidsplasser faktureres ut fra prosentvis størrelse, i tillegg til et 

administrasjonsgebyr på kroner 100. 

Mat/turpenger kommer i tillegg. 

SFO 

Hel plass til kl. 15:00 

Delt plass til kl. 15:00 

Hel plass til kl. 16:30 

Delt plass til kl. 16:30 

1 810 kr per mnd 

904 kr per mnd 



Byggesaksgebyrer* 

Detaljreguleringsplaner 

Mindre endringer av planer 

Tiltak etter §20-2 som kan forestås av tiltakshaver 

Boliger 

19 100 kr 

14 500 kr 

1 800 kr 

7 700 kr 

Kulturskolen 

Individuell elevplass 

Gruppeundervisning elevplass 

Materiellutgifter drama, teater og kulturfag 

Instrumentutleie 

2 834 kr 

2 120 kr 

625 kr 

933 kr 

Oppmålingsgebyrer* 

Oppretting grunneiendom og festegrunn (501-2000m 2 ) 18 200 kr 

Gebyr grensejustering (areal 0-250 m 2 ) 

8 500 kr 

Gebyr grensejustering (areal 251-500 m 2 ) 

11 200 kr 

* Her vises bare et lite fåtall av gebyrene, fullstendig oversikt er 

tilgjengelig på kommunens hjemmesider. 

Betalingssatser innen pleie- og omsorg 

Svømmehaller 

Karmøyhallen Vormedal 

Enkeltbillett for voksne 45 kr 40 kr 

Enkeltbillett for barn 30 kr 25 kr 

Klippekort voksne (10 klipp) 350 kr 300 kr 

Klippekort barn (10 klipp) 200 kr 150 kr 

Egenandeler hjemmehjelp Timepris Tak* 

Inntekt under 2 G 236 kr 172 kr 

Inntekt 2-3 G 236 kr 487 kr 

Inntekt 3-4 G 376 kr 1 460 kr 

Inntekt 4-5 G 376 kr 2 055 kr 

Inntekt over 5 G 376 kr 2 705 kr 

* Egenandelstak utgjør maksimal pris per måned. 

Egenandeler trygghetsalarm 

Inntekt under 2 G 

Inntekt 2-3 G 

Inntekt 3-4 G 

Inntekt 4-5 G 

Inntekt over 5 G 

Pris installering/flytting av alarm 

Månedsleie 

216 kr 

216 kr 

282 kr 

380 kr 

434 kr 

380 kr 

Ambulerende vaktmester 

Abonnement full kost 

Abonnement kun middager 

Døgnporsjon 

270 kr per time 



94 kr 

Abonnement husholdningsartikler 

163 kr per mnd 

Abonnem. vask/leie sengetøy/håndklær/kluter 234 kr per mnd 

Vederlag for institusjonsbaserte tjenester følger statlig forskrift. 

Dersom du ønsker ytterligere opplysninger om disse eller andre avgifts- og betalingssatser, 

vennligst ta kontakt med servicetorget på telefon 52 85 75 00. 

Karmøy kommune for 20 år siden... 

• 8,8 % ledighet bekymret rådmannen i årsmelding 1993. 

• Skoleetaten og kulturetaten ble slått sammen. 

• Overskuddet var på 26 mill. kroner. Det var tider, særlig 

tatt i betraktning av at omsetning utgjorde mindre enn 30 

prosent av i 2012 hvor overskuddet jo var mindre.. 

• Kommunen manglet mange førskolelærere, men hadde 

generelt få rekrutteringsproblemer. 

• Man hadde et Fastlandsprosjekt som skyldtes at nivået på 

de kommunale tjenestene der lå ”noe tilbake for de øvrige 

sonene”. Det skjedde i alle fall mye i 1993. Blant annet med 

ny brannstasjon på Vormedal, åpning av Norheim bu- og 

servicecenter, og oppstart av skole og hall på Norheim. 

• Etterspørselen etter omsorgstjenester økte på grunn av tidligere 

utskrivning av pasienter fra sykehuset. Det er altså 

ikke alle problemstillinger som er nye... 

• Miljøpatruljen ble opprettet. Den ble foreslått nedlagt i 

2013, men overlevde sitt 20-årsjubileum. 

- 51 -

Karmøy kulturskole - 35 år! 

KARMØY KOMMUNE 

Rådhuset Tlf: 52 85 75 00 web: www.karmoy.kommune.no org.nummer: 

4250 Kopervik Fax: 52 85 22 32 e-post: post@karmoy.kommune.no 940 791 901

Ã rsmelding for 2012 - KarmÃ¸y kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Ãrsmelding for 2012 - KarmÃ¸y kommune