Årsmelding for 2012 - Karmøy kommune

karmoy.kommune.no

Årsmelding for 2012 - Karmøy kommune

Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes

Innhold

Nøkkeltall

2. Nøkkeltall

3. Rådmannens kommentar

4. Politisk ledelse 2011-2015

5. Konsernoversikt Karmøy kommune

6. Årets tema: Vea sykehjem

Økonomisk utvikling og resultat

8. Hovedtrekk i 2012

9. Nøkkeltallsanalyse

10. Årsregnskap

11. Balanse

12. Finansforvaltning

13. Fondsmidler

Samfunn

14. Utvikling i folketall

16. Kommunalt planarbeid

17. Samferdselsutvikling

18. Næringsutvikling

20. Miljø og etikk

22. Likestilling og arbeidsmiljø

24. Omdømmeprosjekt

25. Folkehelse

Tjenestene

26. Administrasjon

28. Oppvekst

32. Helse, pleie og omsorg

36. Sosialtjeneste og barnevern

40. Vann, avløp og renovasjon

42. Nærmiljø og naturvern

44. Kultur og kirke

46. Bolig, næring, samferdsel og brann

48. Utvidet organisasjonskart

Vedlegg

50. Investeringer 2013-2016

51. Betalingssatser 2012

Alle foto er ved Karmøy kommune, der ikke annet er angitt.

Forsidefoto er fra Stavaveien, mot Ferkingstad.

Antall innbyggere per 31. desember 2012 41 118

Befolkningsvekst 1.1.2012 - 31.12.2012 582

Omsetning (sum anskaffelse av midler)

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat i % av driftsinntekter

Overskudd 2012

Skatt på formue og inntekt

Rammetilskudd fra staten

Andre driftsinntekter

Investeringsutgifter

Lånegjeld

Pensjonsforpliktelse

Finansiell beholdning

Skatt på formue og inntekt per innbygger

Driftsutgifter per innbygger

Lånegjeld per innbygger

2 788,4 mill. kr.

50,3 mill. kr.

2,1 prosent

18,8 mill. kr.

856,1 mill. kroner

879,0 mill. kroner

614,8 mill. kroner

264,0 mill. kroner

1 552,9 mill. kroner

2 539,2 mill. kroner

566,5 mill. kroner

20 821 kroner

56 888 kroner

37 460 kroner

Antall ansatte 3 053

Antall avtalte årsverk (eksl. lange fravær) 2 429

Sykefravær

6,9 prosent

Arbeidsmarkedsstatistikk

Arbeidsledige per desember 2012

På tiltak per desember 2012

Utvikling i arbeidsledigheten

3,5 %

3,0 %

2,5 %

2,0 %

1,5 %

1,0 %

Arbeidsledige

helt ledige i % av arbeidsstyrken

2,1 prosent

0,5 prosent

Årsmeldingen er inndelt i samsvar med inndelingen i Kostra.

0,5 %

0,0 %

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Karmøy Rogaland Norge

Hva skjedde i Karmøy i 2012?

Januar 2012

• Året begynte med et smell, da spesialister fra forsvaret

noen dager etter nyttår sprengte en mine som ble funnet

på Sandvesanden.

• Vedavågen ble et eget sokn, det åttende i Karmøy prosti.

• Kommunestyret vedtok at Karmøy deltar i Haugalandsløftet,

et regionalt kompetansehevingsprosjekt med fokus

på barn og unge sin rett til tilpasset opplæring.

• Kommunestyret godkjente en rekke samarbeidsavtaler

med Helse Fonna knyttet til samhandlingsreformen.

Februar 2012

• Solstad Offshore ASA fikk fylkeskommunens pris for årets

lærebedrift i Nord-Rogaland, en pris Karmøy kommune

vant i 2011. Bedriften fikk prisen for å være en stabil og

forutsigbar lærebedrift.

• Karmøy kommune har jobbet aktivt med beredskapsplanlegging,

noe som førte til at Direktoratet for samfunnsikkerhet

og beredskap (DSB) ønsket å bruke Karmøy som et

eksempel på ”beste praksis”.

- 2 -


Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes

Rådmannens kommentar

Arnt Mogstad

Rådmann

april 2013

I denne årsmeldingen ønsker vi å vise frem et utvalg av saker

som har preget kommunen på ulike områder i 2012, hvilke

utviklingstrekk som er sentrale og hvordan den økonomiske

situasjonen er.

Kommunene driver et vidt spekter av tjenester av stor betydning

for innbyggerne i kommunen. Dette er komplekse systemer

som er i stadig endring. Som kommune er det derfor

stadig nye utfordringer som skal håndteres til det beste for

kommunens innbyggerne innenfor gitte rammer. Ikke minst

er kommunen helt avhengig av mange dyktige og engasjerte

medarbeidere.

2012 var et spesielt hektisk år for helse- og omsorgssekoren.

Dette skyldes blant annet innføring av samhandlingsreform,

økt oppmerksomhet på folkehelse, ferdigstillelse av Vea sykehjem

og også økte utfordringer som gjorde den økonomiske

situasjonen vanskelig. Det pågår nå et betydelig arbeid for å

ruste sektoren for de utfordringene som kommer fremover.

Kommunen har lagt en strategi for utforming av kommunens

omsorgstjenester frem mot 2020. Helsefremmende og forebyggende

innsats er viktige elementer, som også går igjen på nasjonalt

nivå. Vea sykehjem nådde dessverre ikke oppstart høsten

2012, men vil nå gi både økt kapasitet og nye fasiliteter. Dette

gjelder ikke minst for en del ressurskrevende demente brukere.

Dette er en brukergruppe som har økt i antall, og som skapte en

vanskelig driftssituasjon gjennom hele 2012. I 2013-budsjettet

er det lagt inn mer midler og nye grep. Økte brukerbehov, nye

oppgaver og pasienter som skrives raskere ut fra sykehuset enn

før, må håndteres samtidig som sektoren må tenke langsiktig på

hvordan den skal organiseres og driftes.

Strategisk utvikling har vært sentralt innenfor flere sektorer., Blant

annet har oppvekst- og kulturetaten innført vedibasert målstyring

som verktøy for å identifisere behov, peke ut retning og finne tiltak

som virker. Haugalandsløftet er et viktig prosjekt som ble satt i

gang i 2012. Dette et et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i

regionen for å stimulere til forskningsbasert kompetanseutvikling

i skole, barnehage og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten).

Målet er å bli enda flinkere til å legge til rette for og tilpasse

lærings- og utviklingsmiljøet til det enkelte barns behov.

Mars 2012

• John Rullestad ble tildelt Kulturprisen for 2012.

• Mangeårig bonde og politiker i Karmøy, Lars Magne Skeie,

ble den første vinner av Ardprisen, en ny pris i regi av

Karmøy bondelag og Karmøy kommune som skal honorere

dyktighet, engasjement og innsats i landbruket.

• Karmøy kommune samarbeidet også med Karmøy Bondelag

om to nye prosjekter, Farmer Invest og Farmer Trainee,

som ble vist frem første gang i mars.

• Kommunestyret vedtok å gå over til papirløse møter.

2012 ble det første året siden 2008 at kommunen fikk et positivt

regnskapsresultat (netto mindreforbruk), og første gang siden

2007 at netto driftsresultat var over null. Et netto driftsresultat

på 2,1 prosent av driftsinntektene er en klar forbedring, men

fortsatt under 3-prosentmålet som brukes som mål på balanse i

kommuneøkonomien. De forbedrede resultatene smaker likevel

noe bittersøtt. Årsaken til at kommunen fikk et netto mindreforbruk

skyldes økt skatteinngang, mens vår egen drift gikk med

underskudd særlig knyttet til pleie- og omsorg. Og det er heller

ikke skatteinngangen lokalt som var høyere enn budsjettert,

men vi ”reddes” av svært god skatteinngang nasjonalt, og som

vi fikk del i gjennom inntektsutjevning mellom kommunene.

Karmøy kommunes skatteinntekter hadde for andre år på rad

en klart svakere utvikling enn nasjonalt. En annen utfordring

er raskt stigende pensjonspremier som ikke fullt ut synes i

regnskapet for 2012, men som vil legge beslag på handlingsrom

fremover. Disse forholdene gjør at regnskapet gjerne gir

et mer positivt bilde enn hva som er realitetene. Jobben for å

gjenopprette kommunens økonomi er ikke ferdig. En mulighet

er eiendomsskatt, hvor et nytt takseringsgrunnlag kan tas i bruk

fra 2014.

For kommunen er det viktig å legge til rette for boligutbygging.

Særlig vil området som dekkes av kommunedelplanen for Eike,

Kolnes og Skre være av betydning. Det er der lagt opp til å kunne

etablere inntil 1700 nye boenheter. Det skjer mye på samferdselsområdet

for tiden, og T-forbindelsen åpner i 2013. Senere

kommer Rogfast og Hordfast, to prosjektet som vil kunne åpne

nye muligheter for næringslivet. Særlig vil T-forbindelsen og

Rogfast knytte Karmøy tettere sammen med Stavangerregionen.

Kommunen legger vekt på et positivt samarbeid med næringslivet,

og vi ønsker å utvikle oss ytterligere som en næringsvennlig

organisasjon.

Fremover blir det mye arbeid med utviklingen av kommunen

gjennom revidering av kommuneplanens areal- og samfunnsdel.

Grunnlaget for planarbeidet er lagt i 2012 gjennom

planstrategi og planprogram. Ambisjonen er å knytte kommuneplanen

tettere sammen med kommunens øvrige planer og utviklingsarbeid,

og med de årlige budsjett- og økonomiplanene.

For å få dette til må prioriteringene være tydelige og gi retning.

Ambisjonsnivået må også tilpasses de økonomiske realitetene,

og ta utgangspunkt i hvordan ressursene vi allerede har kan

brukes for å få mest mulig måloppnåelse.

April 2012

• Karmøy formannskap vedtok en planstrategi. En slik plan

skal lages i hver valgperiode. Ved å se på utviklingstrekk

og planbehov i kommunen, skal planstrategien skape rammer

for hvordan kommuneplanen skal kunne komme til

å se ut. Planen så på områder som befolkningsutvikling,

levekår, næringsliv, boligbygging, miljø og klima, transport,

arealbruk og kommunens tjenesteyting og forvaltning.

Planen ble senere vedtatt i kommunestyret. Les mer

om planarbeidet på side 16.

- 3 -


Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes

Politisk ledelse 2011-2015

KOMMUNESTYRET

45 representanter

ordfører Aase Simonsen (H)

FORMANNSKAP

11 representanter

ordfører Aase Simonsen (H)

Kontrollutvalg

7 representanter

Eivind Djønne (Ap)

Hovedutvalg

oppvekst og kultur

9 representanter

John K. Holvik (Ap)

Hovedutvalg

helse og omsorg

9 representanter

Leif M. Knutsen (KrF)

Hovedutvalg

teknisk

9 representanter

Dag I. Aarhus (H)

Hovedutvalg

administrasjon

9 representanter

Einar Endresen (FrP)

Eldreråd

Råd for mennesker med

nedsatt funksjonsevne

7 representanter 7 representanter

Gunnar Mosbron (Ap)

Kåre Bakkevold (KrF)

Utvalg for

samfunnsplanlegging

4 representanter

Helge Thorheim (FrP)

HØYRE (12) ARBEIDERPARTIET (11) FREMSKRITTSPARTIET (11)

Aase Simonsen

Ole Henrik Nesheim

Jarle Nilsen

Siv J. Storesund

Helge Thorheim

Bente Thorsen

Tor Kristian Gaard

Simon Næsse

Susan Elin Borg

Dag Inge Aarhus

Magne Jarl Broshaug

Inge Jacob Ekornsæter

Kåre Hatløy

John K. Holvik

Anne Ferkingstad

Dagny Eikemo

Trond Aksnes

Pål Andre Døsen

Einar R. Endresen

Vegar L. Pedersen

Randi Wisnæs

Turid Aune

Harald G. Skorpe

Didrik S. Ferkingstad

Eivind Djønne

Nina Ve Sæbø

Kai Warholm

Bjørn Seljestad

Svanhild I. L. Andersen

Marit Helen Mannes

Heine Birkeland

Heidi Kjærland

Grant G. Hinderaker

Ernst Morgan Endresen

KRISTELIG FOLKEPARTI (7)

VENSTRE (1)

PENSJONISTPARTIET (1)

Leif Malvin Knutsen

Asbjørn Eik-Nes

Nils Grutle

Roald Alsaker

Geir S. Toskedal

SENTERPARTIET (1)

Dag Magne Sandslett

Lars Magne Skeie

Rolf Jarl Sjøen

Medlemmer av formannskapet

Yngve Eriksen SOSIALISTISK VENSTREPARTI (1) er markert med

Johnny Stangeland

Odd Magne Hansen

rød uthevet skrift.

Hva skjedde i Karmøy i 2012?

Mai 2012

• Kommunestyret vedtok rusmiddelpolitisk handlingsplan

2012-2015, og alkoholpolitiske retningslinjer i Karmøy

kommune 2012-2016.

• I revisjon av kommunedelplanen for trafikksikkerhet blestrekningene

Aksnes-Kolnes, Sundvegen og Salvøyvegen

vedtatt omklassifisert fra fare klasse 2 til fareklasse 1, noe

som gir rett til fri skoleskyss hele året for alle elever.

• 10 ansatte fra Karmøy kommune gjennomførte en helt

ny videreutdanning for arbeid med mennesker med

utviklingshemming, tidligere hadde nærmere 140 ansatte

gjennomført et e-læringsopplegg med dette temaet.

Juni 2012

• Vikingfestivalen ble arrangert, med ca 15 000 besøkende.

• Den nye veien mellom Norheim og Raglamyr ble åpnet.

• Skuten ”Alma” ble døpt, en noe uvanlig hendelse i Karmøyskolen.

Båten er bygget av båtbygger Harald Søresnen og

elever på Holmen skole gjennom en periode på 12 år.

• Skudefestivalen ble arrangert fra 28. juni til 1. juli.

• Rundkjøringen på Bø ble åpnet. Prosjektet er finansiert

gjennom Hauglandspakken, kostet ca 65 mill. kroner og

har en trafikk på 18 000 biler per døgn. I tillegg til selve

rundkjøringen, inneholdt prosjektet også andre tiltak som 1

km med gang- og sykkelvei.

- 4 -


for mennesker

Råd

nedsatt med

for Utvalg

samfunnsplanlegging

Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes

RÅDMANN

Arnt Mogstad

Konsernoversikt

(per 1.1.2013)

KOMMUNESTYRE

konsern Karmøy kommune

KONTROLLUTVALG

FORMANNSKAP

Økonomisjef

Morten Sørensen

Oppvekst- og

kultursjef

Ørjan Røed

Teknisk sjef

Ove Røys

Personalsjef

Wenche Håvik

Helse- og

omsorgssjef

Nora Olsen-Sund

Hovedutvalg

oppvekst/kultur

Hovedutvalg

teknisk

Hovedutvalg

helse/omsorg

Hovedutvalg

administrasjon

Eldreråd

funksjonsevne

Interkommunalt samarbeid

(KL§27)

Friluftsrådet Vest 28,80 %

Haugaland

Arbeidsgiverkontroll

25,62 %

I tillegg kommer andeler i KLP,

Biblioteksentralen AL og borettslag.

Aksjeselskaper (AS)

Solstein AS

100 %

Karmøy Kulturopplevelser AS 100 %

Karmøy Rådhus AS 100 %

Karmøy kommunale Kino AS 100 %

Karmøy Lyngsenter AS 100 %

ASKI AS 55 %

Haugaland Kraft AS 44,84 %

Haugaland Bompengeselskap AS 33,33 %

Musikkselskapet Nordvegen AS 23,67 %

Karmøy Omstillingsselskap AS 24 %

Haugalandsmuseene AS 20 %

Destinasjon Haugesund & Haugalandet

Haugalandspakken AS

17,44 %

12,5 %

Marin Energi Testsenter AS 10 %

Haugaland Industri AS 8,29 %

Sørvest Varme AS 5,3 %

HIL-Hallen AS 5 %

Haukelivegen AS 2,86 %

Rogaland Ressurssenter AS 1,74 %

Rekom AS 0,96 %

Norsk Bane AS 0,95 %

Sunnhordland Bru og tunnellselskap AS 0,81 %

Skog A/S 0,27 %

Fjord Norge AS 0,20 %

AS Torvastad 0,02 %

Interkommunale selskaper (IKS)

Karmsund Interkommunale

Havnevesen IKS

Haugaland Kontrollutvalgssekretariat

IKS

Krisesenter Vest IKS 23,52 %

Interkommunalt arkiv i

Rogaland IKS

38,46 %

36,10 %

10,19 %

Juli 2012

• Utgravningene på Avaldsnes pågikk for fullt, og det ble

holdt ukentlige omvisninger i utgravningsfeltene, og det

var flere medieoppslag om funnene som ble gjort.

• Huseiernes landsforbund kåret Karmøy til den kommunen

i nordfylket med lavest kommunale gebyrer.

• Det var vått på Haugalandet i månedsskiftet juli/august.

Det var kloakkinntrengning og oversvømmelser. Brannvesen,

og kommunens vann- og avløpsfolk var blant dem

som hadde travle dager.

August 2012

• Karmøy kommune kom på 2. plass i en konsulentfirmaet

NyAnalyses ByråkratiBarometer, en kåring av hvilke kommuner

som har lavest administrasjonsbyrde, altså som

bruker minst på administrasjon og styring.

• Nybygg ved Mykje skole og Skudeneshavn skole stod som

planlagt klare til skolestart.

• Karmøy Kommunale Kino hadde 4227 besøkende på gratis

sommerkino for barn i løpet av sommermånedene.

• Fiskeridagene ble arrangert i Åkrehamn.

• Karmøy kommune innførte en ettårig prøveperiode med

kommunal kontantstøtte for toåringer.

- 5 -


Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes

Vea sykehjem

Fra ide til ferdig bygg

Hva skjedde i Karmøy i 2012?

Byggingen av Vea sykehjem er blant de største investeringene

i bygg som er gjennomført i Karmøy kommune.

Realisering kommunens planer

Plandokumentet ”Framtidens omsorgstjenester” peker på

store utfordringer med tanke på å dekke framtidige behov for

institusjonsplasser og sanering av eldre institusjoner med tanke

på å heve bokvaliteten og tilrettelegge for mer effektiv drift. Ved

bygging av Vea sykehjem blir en viktig del av planen realisert

ved at 46 plasser blir utbygd i første byggetrinn. Det er planlagt

en utvidelse med 55 nye plasser i et byggetrinn 2.

Kreativt samspill

For å ivareta ulike brukerbehov og driftsmessige forhold er

utformingen av sykehjemmet blitt til i tett samarbeid mellom

helse- og omsorgsetaten, teknisk etat og arkitekt. De arkitekturiske

valgene bestemmer hvordan dette vil bli ivaretatt, og det

er derfor viktig at arkitekten får innspill fra alle aktuelle parter.

I dette prosjektet har det derfor blitt lagt vekt på at faglige krav,

teknisk forståelse og arkitektur blitt tett vevd sammen gjennom

studiereiser og tette prosesser.

September 2012

• Kranselag for renovering av deler av Vormedal ungdomsskole.

Prosjektet omfatter blant annet inneklimatiltak og

brannsikringstiltak, og har en prislapp på 9,5 mill. kroner.

• Kommunens facebookside passerte 2000 tilhengere.

• Friluftsrådet Vest var med å arrangere friluftslivets uke,

for 18. gang i Sunnhordland og Nord-Rogaland.

• Stangelandskorpsene arrangerte Karmøy Brass Festival

for 24. gang.

Spesifikasjonskrav til bygget

Utforming av en funksjonell sykehjemsløsning er krevende.

Mange brukergrupper med ulikt funksjonsnvå skal ivaretas.

Sosiale og helsemessige behov hos brukerne skal dekkes samtidig

som helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas for ansatte. Det

ble fra helse og omsorgsetatens side gjort et omfattende arbeid

med beskrivelse av spesifikasjonskrav. Beskrivelsen omhandlet

rehabilitering, beboerrom, personalrom, fellesareal, teknologi

og uteområder.

Vea sykehjem er planlagt med en felles del, hvor administrasjon

og felles helse- og omsorgsfunksjoner er plassert. Med felles

helse og omsorgsfunksjoner menes, fotterapi, frisør, fysioterapi,

ergoterapi, legetjeneste og dagsenter. I første byggetrinn er det

bygget tre beboeravdelinger, med ytterligere tre avdelinger

planlagt i et neste byggetrinn.

Sykehjemmet skal ha et levende sosialt miljø som inkluderer pårørende

og lokalsamfunnet. Fellesareal med kantine, internett,

frisør og fotterapeut skal være viktige servicetilbud og treffsted.

Moderne tekonologi er tatt i bruk for å løse logistikkutfordringene

som oppstår i sykehjem. Det er lagt ned rør i grunnen som

transporterer søppel og skittentøy til transportsentralen. Med

denne løsningen slipper personalet å benytte tid til vandring

i korridorer. Søppel og tøy transporteres gjennom rørene i 70

km/t og beboerne får mer kvalitetstid. Det er lagt fram rør også

for byggetrinn 2.

Det vil ved full drift være omtrent 75 traller med skittentøy,

Oktober 2012

• Damelaget til Avaldsnes IL rykket opp i Toppserien i

fotball, og blir det første laget fra Karmøy til å delta på høyeste

nivå i Norge uansett lagidrett.

• Miljøverndepartement sa nei til reguleringsplanen for omkjøringsveien

fv. 47 Åkrehamn.

• Barnas kommunestyre fordelte 100 000 kroner til formål

som elevrådene på skolene hadde foreslått eller søkt om.

• Professor Dagfinn Skre møtte formannskapet for presentere

resultater fra utgravningsprosjektet på Avaldsnes.

• Det ble åpnet en ny gang- og sykkelvei ved Åsebøen i Koppervik.

Prosjektet hadde en prislapp på 14 mill. kroner.

- 6 -


Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes

søppel og mat som daglig skal fraktes til og fra bygget. Ved

studiebesøk på andre sykehjem har det vist seg at det ofte er for

lite lagerplass på avdelingene, og at traller med søppel og skittentøy

har blitt stående i gangarealer. Dette førte til en rotete og

forstyrrende opplevelse for beboerne. Det er derfor lagt vekt på

at det må være godt med lagerplass i avdelingene for å unngå

dette ved Vea sykehjem.

Sykehjemmet oppvarmes av vannbåren varme. Varmeleveransen

skjer fra kommunens første varmesentral basert på biobrensel,

i form av flis. Bruk av flis er gunstig for miljøet, og anlegg

som dette defineres som ”grønn energi”. Flisen blir fremstilt av

skogvirke, og forutsatt at skogen blir fornyet blir flis en del av

CO2-kretsløpet, og anlegget representerer da ikke noen netto

tilførsel av klimagasser til atmosfæren. Varmesentralen driftes

av Norsk Bioenergi A/S, og er dimensjonert også for å kunne

håndtere 2. byggetrinn.

Det er lagt vekt på utearealene

da en må ha bakkenærhet for at beboerne enkelt skal kunne ta

seg en tur i hagen.

Bad med fokus på egen mestring

For personer med funksjonshemming er det viktig å vedlikeholde

og trene opp restfunksjoner. Vea sykehjem er den første

institusjon på Karmøy som benytter konseptutviklet badromsløsning

der hver minste detalj er gjennomgått med tanke på

egenmestring og bruk av egen muskulatur til forflytining. Dette

medfører vedlikehold av selvhjelpsevnen til beboer og medfører

mindre slitasje på rygg og skuldre for ansatte. Dette er gjennomført

ved at all baderomsinnredning kan justeres i høyde, slik at

den kan tilpasses den enkelte beboer.

Beboerrommene er har også en litt utradisjonell utforming, da

toalettdørene vender inn mot selve beboerarealet og ikke mot

inngangen. Tanken med dette er at demente personer ofte glemmer

at de må på toalettet, men dersom badet er mer synlig, vil

de huske å bruke dette.

Fokus på rehabilitering

Det er utformet egen rehabliteringsenhet som skal benyttes av

personer i alle aldersgrupperinger med ulike funksjonshemninger.

Fokus på læring og mestring av daglige aktiviteter og

boevne skal sikre brukerene optimalt funksjonsnivå.

Bevegelse og sansehage

Demente beboere har ofte behov for å gå, og avdelingene på

Vea sykehjem er utformet slik at det skal være mest mulig opplevelse

å gå tur inne på avdelingen.

Sanseopplevelse er viktig for personer i alle aldersgrupper som

har behov for rehabilitering. For personer med demens kan muligheten

til å gå ut dempe uro, minske stress, virke beroligende

og øke konsentrasjonen. En hage kan stimulere til alle sansene;

syn, lukt, smak, hørsel og følelse ved berøring. Sansehagene ved

Vea sykehjem skal bidra til økt livskvalitet. I hagen kan beboerne

på sykehjemmet være med å spa, plante, luke og beskjære og

kjenne igjen planter. De skal kunne glede seg over vakre farger,

deilig lukt og smak. I hagene er det mykt gras, hard stein, bløte

blader, god duft, vannhull, grillsted, fugler og sommerfugler,

sol som varmer, stillhet og trygghet. Dette er et parkanlegg

som alle beboere og pårørende er velkommen til å bruke. Det

er plassert ut sittegrupper og det er god plass til å rusle rundt.

Sansehagene har vært førende for utformingen av sykehjemmet,

November 2012

• RTS (Rental & Technology Services) ble den første vinneren

av Vekst- og nyskaperprisen i Karmøy, en pris sponset av

Skudenes & Aakra sparebank, Sparebanken Vest, Frende

forsikring og Medieselskapet Karmøynytt.

• White Vertigo ble årets Karmøymester i Pop og rock.

• Hærverk på Åkra ungdomsskole gjorde skader for rundt 1

mill. kroner, etter at deler av nybygget ble oversvømt.

• ca 3000 mennesker var med å åpne julegaten i Kopervik.

Takheiser/personløftere

Helse-, miljø- og sikkerhetsperspektivet har vært viktig for

utforming av bygget. Arbeidet ved sykehjemmet er givende

men også preget av høyt tempo og tunge tak med fare for

slitasjeskader og sykemeldinger. Tekniske innretninger i form

skinnegående takheiser og mobile personløftere er anskaffet

for å redusere belastningslidelser. Dette kan sammen med gode

arbeidsmiljøtiltak bidra til et lavt sykefravær.

Stille vaktrom

Lange muntlige rapportgjennomganger er ikke en del av driftskonseptet

på Vea sykehjem. På vaktrommet er veggene dekket

med hev- og senkbare dataterminaler der ansatte leser viktig

informasjon som har betydning for behandling og pleie. Rapportene

skrives fortløpende uten at det er ventetid på grunn av

manglende tilgang på terminaler.

Stort økonomisk løft

Bygging og oppstart av Vea sykehjem er et betydelig økonomisk

løft for kommunen. Sykehjemmet hadde et byggebudsjett

på 161 mill. kroner, og medfører betydelige kapitalkostnader for

kommunen selv om også Husbanken bidrar med støtte. Imidlertid

er det driftskostnadene som er den store utfordringen

for kommunen.Driftsbudsjettet for 2013 er på om lag 43 mill.

kroner, inklusiv renhold og teknisk.

Desember 2012

• Det ble holdt informasjonsmøte om ny gang- og sykkelvei

fra Bygnes til Søylebotn.

• Forskningsstiftelsen Polytec fikk på vegne av kommunene

på Haugalandet 200 000 kroner fra regionalt forskningsfond

Vestlandet til å forske på mulighetene for innsats fra

frivillige organisasjoner i fremtides omsorgstjenester.

• Åkra ungdomsskole tildeles arbeidsmiljøprisen for 2012.

• Rogaland fylkeskommune vedtok å frede området Holmen

i Skudeneshavn. 130 bygninger i Gamle Skudeneshavn

er allerede vernet, men fredning går et steg lengre og kan

omfatte faste verneverdige interiører.

- 7 -


Årsmelding 2012 - Økonomisk utvikling og resultat

Hovedtrekk 2012

Karmøy kommune er fortsatt inne i økonomisk omstillingsperiode.

Resultatene for 2012 viser en forbedring fra de siste årene,

i hovedsak drevet av god skatteinngang til kommunesektoren.

For kommunens ordinære drift var det i 2012 et netto merforbruk,

noe som i særlig grad var knyttet til økte utfordringer

innen pleie- og omsorg. Også skolsesektoren hadde et merforbruk.

Øvrig drift var i pluss, men ikke nok til å nå balanse

samlet sett.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser kommunens resultat etter at renter

og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen har til

disposisjon til avsetninger og investeringer. Et netto driftsresultat

på 3 prosent av brutto driftsintekter er hovedindikatoren på

økonomisk balanse i kommunesektoren.

Karmøy kommune hadde et netto driftsresultat på 2,1 prosent

av brutto driftsinntekter (50,3 mill. kroner), det første positive

netto driftsresultatet siden 2007, men fortsatt lavere enn målet

på økonomisk balanse i kommunesektoren.

5 %

4 %

3 %

2 %

1 %

0 %

-1 %

Videre kan netto driftsresultat korrigeres for merverdikompensasjon

fra investeringer. Dette er inntekter som kommer

av at kommunen betaler mva på investeringene, men får dette

refundert. Refusjonen blir inntektsført i driftsregnskapet. I

praksis har dette medført at kommunene har kunnet lånefinansiere

investeringer inklusiv mva, og så kunne finansiere deler av

driften med slik refusjon. En uheldig praksis som også Karmøy

kommune i stadig større grad har benyttet seg av. Ordningen

fases nå ut, og vil være borte fra 2014. Slik refusjon utgjorde

33 mill. kroner, eller 1,4 prosent av driftsinntektene. Korrigeres

netto driftsresultat for dette også, blir det korrigerte netto

driftsresultat -1,1 prosent. Men det kan da argumenteres for at

balansemålet må justeres tilsvarende ned, slik at dette ikke kan

sammenlignes med 3 prosentmålet.

Figuren under visser utviklingen i et netto driftsresultat som er

korrigert for (1) premieavvik, (2) mva-refusjon investeringer og

(3) særskilte forhold knyttet til T-forbindelsen i 2011

.

5,0 %

4,0 %

3,0 %

2,0 %

1,0 %

0,0 %

-1,0 %

-2,0 %

-3,0 %

-4,0 %

-2 %

-5,0 %

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

-3 %

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

2011-tallene er preget av at kommunen betalte ut 39 mill. kroner til

t-forbindelsen av midler som var avsatt til fond. Bruk av fond trekker

netto driftsresultat ned. Men siden dette var en forpliktelse som lenge

hadde vært kjent, og hvor det var avsatt midler i tidligere år, gir dette

ikke et riktig bilde av den økonomiske situasjonen.

Netto driftsresultat i 2012 bestod av følgende elementer:

- Overføringer til investeringer (20,5 mill. kroner)

- Netto avsetning til fond (11,1 mill. kroner)

- Regnskapsmessig mindreforbruk (18,8 mill. kroner).

Korrigert netto driftsresultat

Ved tolkning av netto driftsresultat bør man være oppmerksom

på et par særskilte forhold:

Kommunen bokførte et premieavvik på 42,7 mill. kroner. Premieavviket

er differansen mellom påløpte og betalte pensjonspremier

og de kostnadene kommunen etter gjeldende regler

skal bokføre. I praksis er dette en utsettelse av påløpte kostnader,

og premieavviket skal belastes regnskapet de påfølgende 10

årene, og gir da et redusert handlingsrom. Det kan derfor argumenteres

at det gir et mer riktig bilde av kommunens økonomi

dersom dette trekkes fra netto driftsresultat. Et korrigert netto

driftsresultat blir da ca 0,3 prosent.

Regnskapsmessig netto mindreforbruk

Mens netto driftsresultat sier noe om den langsiktige balansen

i kommuneøkonomien, sider det regnskapsmessige resultatet

noe om kommunen samlet sett har hatt et netto over- eller

underforbruk i forhold til budsjett. Karmøy kommune hadde

i 2012 et netto regnskapsmessig mindreforbruk på 18,8 mill.

kroner. Det var første gang siden 2008 at Karmøy hadde et netto

mindreforbruk.

I 2011 var utfordringene først og fremst svake tall på finanspostene,

mens øvrig drift gikk i pluss. Situasjonen var annerledes

i 2012. Store utfordringer på pleie- og omsorgssektoren har gitt

minus i regnskapet, mens god avkastning i finansmarkedene og

ikke minst særlig god skatteinngang til kommunesektoren har

gjort at kommunen likevel fikk et positiv regnskapsresultat.

En negativ tendens er at skatteinngangene de siste to årene har

vært svakere i Karmøy enn i landet for øvrig, og var i 2012

88,1 prosent av landsgjennomsnittet. Karmøy hadde ikke høyere

skatteinntekter enn budsjettert i 2012, men den gode skatteinngangen

nasjonalt gjorde at kommunen fikk mer rammetilskudd

siden skatteinntektene jevnes ut mellom kommunen, og

særlig til kommuner med skatteinngang under 90 prosent av

landsgjennomsnittet.

- 8 -


Årsmelding 2012 - Økonomisk utvikling og resultat

Nøkkeltall

Renter, utbytte og avdrag

Tabellen under viser utviklingen i kommunens finansposter.

Utgiftene til avdrag på lån fortsetter å øke i takt med stadig

økende lånegjeld. Samtidig holdes renteutgiftene nede. Dette

skyldes fortsatt lavt rentenivå, og at det de siste årene har en del

eldre lån løpt ut og er refinansiert til et lavere gjeldsnivå. Renteog

utbytteinntekter består av renter og utbytte fra Haugaland

kraft, renter på bankinnskudd og avkastning på midler plassert

i obligasjoner og aksjer (se side 12 om finansforvaltning). Fortsatt

lavt rentenivå og bedre avkastning i finansmarkedet enn i 2011

gjorde at sum netto finansutgifter ble redusert fra 52,1 mill.

kroner i 2011 til 33,1 mill. kroner i 2012.

2009 2010 2011 2012

Rentekostnader (mill. kr) 49 433 55 209 52 596 53 767

Avdragskostnader (mill. kr) 50 436 56 436 60 978 64 836

Rente-/utbytteinntekter (mill.kr)* 85 977 82 558 61 374 85 278

Netto finans og avdrag

i prosent av brutto driftsinntekter.

0,7 % 1,4 % 2,4 % 1,4 %

* Inkuderer gevinst og tap på finansielle instrumenter.

Investeringer

Det ble investert for 264 mill. kroner i 2012. Tre sektorer står for

det vesentligste av dette. Det er investert for 78,7 mill. kroner

innen vann og avløp. 75,4 mill. kroner er brukt på skolelokaler,

med Åkra ungdomsskole som det største prosjektet (31,1 mill.

kroner). Det største enkeltprosjektet var Vea sykehjem, med

63,8 mill. kroner utgiftsført i 2012. De store investeringsinntektene

gjelder i hovedsak tilskudd fra Husbanken, salg av boligog

næringstomter, samt at forsikringsbeløpet for Kopervik

kirke er overført til kommunen.

Investeringsregnskap (1000 kr) 2010 2011 2012

(A) Investeringsinntekter 50 866 8 055 117 411

(B) Investeringsutgifter 252 098 274 287 263 977

(C) Sum finansieringstransaksjoner 62 875 54 034 130 888

(B+C-A) Finansieringsbehov 264 107 320 266 277 453

hvorav dekket av lån 144 923 251 149 219 552

hvorav dekket av disposisjonsfond 13 129 49 222

hvorav dekket av investeringsfond 86 580 36 779 23 353

hvorav overført fra driftsmidler 8 861 18 676 20 475

Mottatte avdrag på utlån 10 613 13 612 13 851

dekket av andre kilder 0 0 0

Udekket/udisponert 0 0 0

Gjeld og soliditet

Lånegjelden har økt betydelig de siste årene, og utgjør nå

1,54 mrd. kroner, eller 37 460 kroner per innbygger. En del av

dette knytter seg til VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon),

hvor kapitalkostnader skal dekkes inn gjennom de kommunale

avgiftene. Målt i prosent av driftsinntektene gikk imidlertid

netto lånegjeld noe ned i 2012.

Rentedekningsgrad = (renteutgifter + netto driftsresultat) / renteutgifter.

L1 = (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 2

L2 = (mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 1

L3 = (betalingsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 0,3

2009 2010 2011 2012

Lånegjeld (mill. kr) 1 203 1 346 1 445 1 540

Gjeldsgrad 2,9 3,2 5,8 6,1

Brutto lånegjeld per innbygger 30 358 33 610 35 653 37 460

Netto lånegjeld, i % av driftsinnt. 36,6 % 39,1 % 42,1 % 40,9 %

Rentedekningsgrad 0,8 0,7 0,0 1,9

Likviditet og arbeidskapital

Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og

kortsiktig gjeld. Dette gir uttrykk for kommunens likvide situasjon,

det vil si evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de

forfaller.

Arbeidskapital per 31.12. 2002-2012 (mill. kr)

600

500

400

300

200

100

-

02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12

En annen måte å uttrykke dette på er å se på hvor mye omløpsmidlene

utgjør i forhold til kortsiktig gjeld, noe som vises av

likviditetsgrad 1. Tilsvarende viser likviditetsgrad 2 og 3 hvor

mye de mest likvide omløpsmidlene og kontantbeholdning/

bankinnskudd utgjør. Alle målene viser en tilstrekkelig likviditetssituasjon

per 31.12.2012.

2009 2010 2011 2012

Likviditetsgrad 1 (L1) 2,7 2,4 1,8 2,0

Likviditetsgrad 2 (L2) 2,1 1,8 1,3 1,4

Likviditetsgrad 3 (L3) 0,7 0,5 0,3 0,5

Figuren under viser banklikviditeten i 2012. Likviditetssituasjonen

stort sett var betryggende gjennom hele året. Kommunens

kredittavtale ble benyttet en dag. Det ble tatt ut midler plassert i

markedet for å styrke banklikviditeten i løpet av 2012.

Banklikviditet 2012 (i mill. kroner)

350

300

250

200

150

100

50

0

-50

1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 1.12.

Mest likvide omløpsmidler = bank, kasse og markedsbaserte plasseringer

som er klassifisert som omløpsmidler. Ikke inkl. ubenyttet kreditt.

Betalingsmidler = kontantbeholdning og bankinnskudd

- 9 -


Årsmelding 2012 - Økonomisk utvikling og resultat

Årsregnskap

(tall i hele tusen)

note

Regnskap

2010

Regnskap

2011

Regnskap

2012

Regulert

budsjett

2012

Skatt på formue og inntekt 1 868 430 814 539 856 124 857 000

Rammetilskudd 1 431 312 771 962 878 961 855 000

Eiendomsskatt 2 69 063 68 769 68 219 69 000

Brukerbetalinger mv. 3 219 208 225 781 251 567 233 576

Andre driftsinntekter 4 455 768 288 730 294 982 253 704

Sum driftsinntekter 2 043 781 2 169 782 2 349 854 2 268 280

Lønn og sosiale utgifter 1 391 260 1 443 596 1 534 469 1 507 743

Kjøp av varer og tjenester 398 837 580 641 583 094 562 075

Overføringer 250 319 157 109 161 258 167 749

Avskrivninger 5 63 088 67 717 72 758 74 172

Fordelte utgifter -10 650 -11 795 - 12 468 - 15 005

Sum driftsutgifter 2 092 853 2 237 269 2 339 110 2 296 734

Brutto driftsresultat -49 072 -67 787 10 744 -28 454

Renteinntekter og utbytte 6 82 558 61 374 86 945 81 400

Mottatte avdrag på utlån 539 871 836 0

Sum finansinntekter 83 098 62 245 87 781 81 400

Renteutgifter 6 55 209 52 596 55 434 53 250

Avdrag på lån 56 436 60 978 64 836 64 260

Utlån 1 270 740 665 0

Sum finansutgifter 112 915 114 314 120 935 117 510

Netto finanstransksjoner -29 817 -52 069 -33 154 -36 110

Motpost avskrivninger 5 63 088 67 717 72 758 74 172

Netto driftsresultat -15 801 -51 840 50 348 9 608

Bruk av avsetninger 38 855 84 904 9 047 13 094

Avsetninger 23 053 14 388 20 157 977

Overført til investeringer 18 676 20 475 21 725

Overskudd/underskudd 0 0 18 762 0

Eiendomsskatt

2,9 %

mill. kr

50

40

30

20

10

0

Fordeling driftsinntekter

Andre

23,3%

Andre;

25,0 %

Barnehage;

14,7 %

Skatt og

rammetil

skudd;

73,8 %

Fordeling driftsutgifter

Skole;

25,7 %

Helse og

omsorg;

34,6 %

Regnskapsresultat 2002-2012

02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12

NOTER TIL REGNSKAPET

1) Kommunens frie inntekter

Skatteinngangen til Karmøy kommune ble på 856,1 mill. kroner i 2012,

marginalt under budsjett. Skatteinngangen i Karmøy har utviklet

seg svakere enn landet for øvrig de siste to årene. Budsjettet for 2012

var basert på at Karmøy skulle ha en skatteinngang på 92 prosent av

landsgjennomsnitter per innbygger, likt som i 2010 som var det da sist

avsluttede regnskapsåret. Siden den gang har skatteinngagen i Karmøy

falt til hhv. 89,4 og 88,1 prosent i 2011 og 2012. Dette forklarer hvorfor

Karmøy ikke hadde høyere skatteinngang enn budsjettert til tross for

at kommunesektoren totalt fikk 5,7 mrd. kroner mer i skatt enn staten

hadde lagt til grunn for 2012. Deler av forskjellene i skatteinngang

jevnes ut mellom kommunene, særlig opp til 90 prosent av landsgjennomsnittet.

Karmøy kommune har gjennom denne ordningen tatt del

i den gode utviklingen i landet for øvrig. Samlede frie inntekter ble

derfor 21,3 mill. kroner bedre enn budsjettert.

2) Eiendomsskatt

Faktisk betalt eiendomsskatt er lavere enn hva som fremgår av inntektsposten.

Dette skyldes at de boliger som er fritatt for eiendomsskatt

fremstår i regnskapet som en utgift for kommunen.

(tall i tusen kroner) 2010 2011 2012

Næringseiendom, verk og bruk 54 871 54 846 54 064

Bolig- og fritidseiendom 14 192 13 923 14 155

Fritak eiendomsskatt - 768 - 495 - 261

Sum betalt eiendomsskatt 68 295 68 274 67 958

3) Brukerbetalinger mv

Her inngår brukerbetalinger, kommunale avgifter og andre salgs- og

leieinntekter.

Vann, avløp og renovasjon

115,8 mill. kroner

Helse, pleie og omsorg

44,2 mill. kroner

Skole (i hovedsak SFO)

20,4 mill. kroner

Kommunalt disponerte boliger

20,1 mill. kroner

Barnehage

14,2 mill. kroner

Fysisk planlegging (byggesak, oppmåling mv) 13,3 mill. kroner

Annet

23,4 mill. kroner

SUM

251,6 mill. kroner

4) Andre driftsinntekter.

Andre inntekter omfatter blant annet øremerkede statstilskudd, diverse

refusjoner og tilskudd, momskompensasjon mv.

5) Avskrivninger

Avskrivninger gir uttrykk for verdiforringelse av bygninger, anlegg

og andre varige driftsmidler som skyldes elde, slitasje og utrangering.

Dette kommer til uttrykk i kommunens driftsregnskap gjennom å kostnadsføre

avskrivninger, som inngår i brutto driftsutgifter. I kommunens

regnskap er det imidlertid faktiske utgifter til avdrag på lån, og ikke avskrivninger,

som skal bokføres. Derfor utlignes virkningen av avskrivningene

på en særskilt inntektspost i driftsregnskapet. Netto driftsresultat

er dermed uten avskrivninger, men med avdrag på lån.

Hele kommunens regnskap, med fullstendig

- 10 -


Årsmelding 2012 - Økonomisk utvikling og resultat

Balanse

40

30

20

10

-

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

0 %

Netto lånegjeld,

i % av driftsinntektene

Karmøy Rogaland K13 Norge

K13 = Gruppen av sammenlignbare kommuner

12 %

10 %

8 %

6 %

4 %

2 %

0 %

Lånegjeld 2002-2012

i 1000 kroner per innbygger

02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12

Disposisjonsfond,

i % av brutto driftsinntekter

2008 2009 2010 2011 2012

(tall i hele tusen)

note

Regnskap

2009

Regnskap

2010

Regnskap

2011

Regnskap

2012

Faste eiendommer 1 570 968 1 734 413 1 877 265 1 980 990

Maskiner og transportmidler 59 594 61 348 61 112 59 377

Utlån 7 312 191 312 167 316 153 320 390

Aksjer og andeler 8 118 124 121 269 124 570 128 836

Pensjonsmidler 9 1 631 922 1 799 370 1 749 991 1 910 539

Sum anleggsmidler 3 692 800 4 028 568 4 129 091 4 400 131

Premieavvik 9 79 615 74 615 68 733 104 799

Fordringer 119 487 152 214 144 959 148 218

Aksjer og andeler 22 753 67 711 100 328 86 010

Obligasjoner 414 663 432 009 361 290 262 549

Kasse, bankinnskudd 228 554 173 173 154 326 217 959

Sum omløpsmidler 865 073 899 722 829 636 819 535

Sum eiendeler 4 557 872 4 928 290 4 958 727 5 219 667

Fondsmidler 321 766 236 330 150 364 233 216

Annen egenkapital 861 810 944 878 583 978 503 217

Sum egenkapital 1 183 575 1 181 208 734 342 736 433

Pensjonsforpliktelse 9 1 853 011 2 027 625 2 310 361 2 539 172

Brutto lånegjeld 1 202 924 1 346 498 1 445 222 1 540 274

Sum langsiktig gjeld 3 055 935 3 374 123 3 755 583 4 079 447

Premieavvik 9 46 380 43 054 40 975 37 644

Kortsiktig gjeld 271 981 329 905 427 827 366 143

Sum kortsiktig gjeld 318 362 372 958 468 802 403 787

Sum egenkapital og gjeld 4 557 872 4 928 290 4 958 727 5 219 667

6) Renteinntekter, renteutgifter og utbytte

Renteinntekter er beskrevet på side 12. Tap på finansielle instrumenter

(omløpsmidler) føres som utgift, og ligger i ”renteutgifter” i oversikten.

Bokført utbytte er i all hovedsak fra Haugaland Kraft AS (38 181 500

kroner), mens øvrige utbytteposter til sammen utgjør kroner 93 242.

7) Langsiktige utlån

Samlet utgjør utlån og konserninterne langsikte fordringer 320,4 mill.

kroner. Av dette utgjør utlån til Haugaland Kraft 245,3 mill. kroner.

Kommunale utlån utgjør 69,9 mill. kroner, sosiallån utgjør 0,9 mill. kroner

mens utlån til AS Karmøy kulturopplevelser utgjør 0,1 mill. kroner.

8) Aksjer og andeler

Aksjekapitalen i Haugaland Kraft AS er på 200 mill. kroner, hvorav

89,68 mill. kroner er bokført i balansen til Karmøy kommune (eierandel

på 44,84 prosent). Videre har Karmøy et egenkapitalinnskudd i KLP på

35,62 mill. kroner. For øvrig er det bare mindre poster.

9) Pensjonsmidler/-forpliktelser

Kommuneregnskapet skal vise hvor stor pensjonsforpliktelse kommunen

har, og hvor mye kommunen har innestående i pensjonsmidler.

Pensjonsmidler består av avsatte reserver og bufferkapital, mens pensjonsforpliktelsen

er en regnskapsmessig størrelse som er beregnet etter

andre forutsetninger.

sett av noter, er tilgjengelig i eget dokument.

Pensjonsforpliktelser

Pensjonsmidler

Netto pensjonsforpliktelse

2 539,2 mill. kroner

1 910,5 mill. kroner

628,7 mill. kroner

Premieavvik oppstår på grunn av at beregnet pensjonskostnad og innbetalt

pensjonspremie beregnes på forskjellige måter. I kommuneregnskapet

skal disse avvikene regnskapsføres etter hvert som de oppstår

og gir opphav til kortsiktige fordringer/kortsiktig gjeld. Disse postene

reverseres så med årlig belastning i driftsregnskapet over 15 år, eller

10 år for premieavvik oppstått i 2011 eller senere.

Regnskapskontroll

Årets overskudd skal tilsvare endringen i arbeidskapital, intern finansiering

og endring i ubrukte lånemidler.

(tall i tusen kroner) 2011 2012

Endring i arbeidskapital -165 930 54 914

Endring i intern finansiering 85 966 -82 762

Endring i ubrukte lånemidler 79 964 46 700

Årets overskudd 0 18 762

Endring i arbeidskapital er definert som endring i omløpsmidler minus

endring i kortsiktig gjeld. Endring i intern finansiering er endring

i kommunens fondsmidler og bruk av overskudd tidligere år. Regnskapsresultatet

for 2011 var kr 0 og det er derfor ikke bruk av tidligere

års overskudd i 2012.

- 11 -


Årsmelding 2012 - Økonomisk utvikling og resultat

Finansforvaltning

Finansiell beholdning per 31.12 2004-2011

800 000 000

700 000 000

702 516 979

665 909 071

672 856 605

600 000 000

599 084 940

554 344 398

615 857 370

566 518 199

Kroner

500 000 000

400 000 000

413 091 291

300 000 000

200 000 000

100 000 000

-

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Plasseringer i aksjer/aksjefond 59 090 953 69 608 114 45 329 785 12 237 850 26 715 807 57 203 268 89 082 731 86 009 956

Plasseringer i obligasjoner 269 403 657 279 296 137 300 676 885 370 322 731 414 145 983 446 162 157 396 198 178 262 548 988

Bankbeholdning 84 596 681 250 180 689 356 510 309 171 783 817 225 047 281 169 491 180 130 576 462 217 959 255

Avkastning - finansmarkedsplasseringer

Karmøy kommune fikk i 2012 en avkastning på 6,58 prosent på

kommunens plasseringer i finansmarkedet, opp fra 0,38 prosent

i 2011. Finansmarkedet hentet seg mye inn etter den kraftige

nedturen høsten 2011, og avkastningen i 2012 ble høyere enn

budsjettert. Kommunen her hentet ut til sammen rundt 140 mill.

kroner av midler plassert i aksje- og obligasjonsfond. Sum plasserte

midler er derfor gått ned.

Avkastning i porteføljen

per forvalter

Volum

31.12.2012

Risiko

Avkastning

DnB Asset Management 136,1 mill. kr. 2,5 6,96 %

Terra Kapitalforvaltning 145,4 mill. kr. 3,3 6,41 %

Egen forvaltning* 72,1 mill. kr. 4,8 6,08 %

* gjelder plasseringer i SKAGEN-fond, Pluss Utland Etisk og Holbergfondene.

Risiko

Kommunen har plasseringer med ulik risiko. Risikoen uttrykkes

på en skala fra 1 til 10, hvor 10 er høyeste risiko. Gjennomsnittlig

veid risiko på kommunens plasseringer i 2012 var 3,3,

det vil si at kommunen har en gjennomsnittlig lav til moderat

risiko på den samlede porteføljen. Plasseringer med høy risiko

svinger mer. I 2011 hadde kommunen negativ avkastning på

de plasseringene med høyest risiko, mens de gav den høyeste

avkastningen i 2012.

Avkastning - bankplasseringer.

Per 31.12.2012 hadde kommunen en samlet bankbeholdning

på ca 218 mill. kroner. Rentene på det meste av dette er styrt av

kommunens bankavtale, og er koblet mot 3-mnd NIBOR-rente

med justering.

Haugaland Kraft

Karmøy kommune mottok 50,45 mill. kroner i renter og utbytte

fra Haugaland Kraft i 2012.

Lånegjeld

Kommunen hadde 1540,3 mill. kroner i lånegjeld ved utgangen

av 2012. Gjennomsnittlig lånerente var da 3,15 prosent, mot 3,73

prosent året før. Andel flytende rente var på 17,3 prosent, etter

justering for rentebytteavtaler (renteswap). Av gjelden er 37,3

mill. kroner knyttet til Startlån og 514,3 mill. kroner knyttet til

VAR-sektoren.

Forvaltning

Karmøy kommune forvaltet i 2012 midlene i henhold til reglement

for finansforvaltning i Karmøy kommune, vedtatt i kommunestyret

31. januar 2012. Finansforvaltningen skal sikre at

kommunen forvalter sine midler på en slik måte at en sikrer

tilfredsstillende avkastning på midlene samtidig som kommunen

ikke blir utsatt for vesentlig finansiell risiko. Forvaltningen

skal også ta hensyn til kommunens løpende likviditetsbehov.

Reglene setter blant annet rammer for risikotaking, definerer

kontrollrutiner og etiske retningslinjer.

Revisjonskontroll

Revisjonsselskapet Deloitte har gjennomført kontroll av Karmøy

kommunes finansforvaltning for 2012, og har gitt en rapport

med følgende konklusjon: ”Vi har gjennomgått kommunens finansplasseringer

og låneportefølje per 31.12.2012. Ingen avvik i forhold til

kommunens finansreglement er avdekket. ”

- 12 -


Årsmelding 2012 - Økonomisk utvikling og resultat

Fondsmidler

Sum fondsmidler og ubrukte lånemidler per 31.12 2004-2011

600 000 000

531 727 214

550 964 924

531 017 512

500 000 000

400 000 000

427 909 741

366 720 393

365 088 411

401 240 903

Kroner

300 000 000

271 962 707

200 000 000

100 000 000

-

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Ubrukte lånemidler 62 057 412 148 188 950 211 167 473 62 994 106 229 199 213 294 687 987 214 724 130 168 024 114

Disposisjonsfond 56 931 314 99 937 331 117 916 991 137 920 106 111 810 354 93 638 100 43 417 358 44 485 468

Ubundne investeringsfond 103 689 684 122 842 153 146 605 102 110 528 462 146 424 296 98 779 970 83 379 677 155 343 602

Bundne driftsfond 49 284 297 56 941 307 56 037 648 55 277 719 63 531 061 43 911 455 23 567 246 33 387 219

Utvikling i fondsmidler

Kommunens beholdning av fondsmidler økte noe i 2012. Denne

finansielle beholdningen er ikke det samme som finansielle

reserver. Det aller meste av fondsmidlene, inklusive ubrukte

lånemidler, er bundet opp til vedtatte prosjekter og formål. Bare

en liten andel av fondsmidlene er udisponerte.

Særlig er det slikt at mesteparten av den finansielle beholdningen

er knyttet til finansierte, men ikke ferdigstilte investeringer.

Av beholdningen på vel 401 mill. kroner. står dette for ca 301

mill. kroner. Nedenfor gis en kort gjennomgang av de ulike

delene av beholdningen. En full oversikt kan finnes i regnskapsdokumentet.

Bundne driftsfond

Bundne driftsfond består i all hovedsak av selvkostfond for

VAR-sektoren, samt avsetning av øremerkede tilskudd som skal

overføres til neste regnskapsår. Selvkostfond VAR utgjør ca 9,2

mill. kroner, en økning på ca 5 mill. kroner fra 2011. For øvrig

består bundet driftsfond av blant annet Husbankmidler som

kommunen skal videreformidle, gjenbruksfond Borgaredalen,

og tapsfond Husbanken.

Disposisjonsfond

Den største postene på disposisjonsfondet er avsatte midler til

T-forbindelsen (22,8 mill. kroner). Kommunens endelige finansieringsansvar

for T-forbindelsen er usikker, og avsetningen er

en buffer som kan dekke en del av de potensielle ekstratilskuddene

kommunen kan få krav om å stille. Kommunen etablerte

i 2011 også et bufferfond for å kunne dekke underskudd på

budsjettposten for avkastning på finansporteføljen som følge av

eventuelle negative svingninger i finansmarkedet. Bufferfondet

er i dag på 13,0 mill. kroner. Kommunen har også et uværsfond

på 0,5 mill. kroner. Karmøy kommune har også vedtatt å overføre

enkelte ubrukte midler fra 2012 til 2013, og som da er postert

på fond per 31.12. Den udisponerte delen av disposisjonsfondet

var per 31.12. på ca 2,8 mill. kroner.

Ubundne investeringsfond

Ubundet investeringsfond består i hovedsak av midler som er

satt av til konkrete investeringsprosjekter, slik som rehabilitering

av Stangeland ungdomsskole eller Kopervik kirke, prosjekter

som ikke er avsluttet. I tillegg er det satt av fondsmidler

til bestemte formål i tråd med tidligere vedtak, for eksempel

knyttet til salgsinntekter fra kommunale boliger, industri- og

boligfelt. Den uspesifiserte delen av ubundet investeringsfond

bestod per 31.12.2012 av 453 488 kroner, samt et prosjektgarantifond

på 1 257 610 kroner. Prosjektgarantifondet brukes for

å kunne dekke krav knyttet til investeringsprosjekter som er

avsluttet.

Ubrukte lånemidler

Ubrukte lånemidler består av finansieringen til vedtatte, men

ikke ferdigstilte, investeringsprosjekter.

- 13 -


Årsmelding 2012 - Samfunn

Befolkningsutvikling

7000

6000

Folkemengden i Karmøy 2009-2013 (per 1.1.) sortert på befolkningskonsentrasjoner

Folketall 1.1.2013: 41 118

5954

6281

6564 6990

2009 2010 2011 2012 2013

5000

4000

3000

2728

2844

3 610

3 670

3281

3324

3399

3389

2 579

2 946

2 774

2 989

2000

1000

1623

1627

1312

1345

445

437

862

877

739

808

1 076

1 109

1 854

1 919

497

483

0

600

500

400

300

200

100

0

Vedavågen

Sevland

Åkrehamn

Ferkingstad

Vikra/Sandve

Skudenes

Kopervik

Østrem/

Bygnes

Antall fødte og døde i Karmøy 2002-2012 Årlig netto folketilvekst i Karmøy 2002-2012

Døde

Fødte

2002 03 04 05 06 07 08 09 10 11 2012

Fødselstallene i Karmøy har nå etablert seg på et høyere nivå.

Mens det i perioden 2001-2007 i snitt var 470 fødte per år, er

tallet 530 for de siste fem år, og 531 barn i 2012. Dette har gitt

stor vekst i antall barnehagebarn de siste årene, og trenden med

synkende antall skolebarn i kommunen har nå snudd.

Befolkningsutvikling per sone siste 10 år

Skår/Sund

700

600

500

400

300

200

100

0

Vorå/Kalstø

Avaldsnes

Torvastad

Norheim

Vormedal

Kolnes

Røyskund/

Fosen

Befolkningsveksten i Karmøy kommue nådde sitt bunnpunkt i

2001 da folketallet falt, for eneste gang i kommunens historie.

Siden den gang er utviklingen snudd. Netto folketilvekst i 2012

var på 582 personer, eller 1,44 prosent. Dette er den høyeste

økningen i antall innbyggere siden 1971.

Befolkningsutvikling per sone 2012

57

2002 03 04 05 06 07 08 09 10 11 2012

Uoppgitt

80

1 400

1 200

1 000

800

600

400

200

0

1 295

1 264

972

239

107

Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5

350

250

150

50

-50

285

133

86

45

-1

Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5

Skudenes Åkra Kopervik Nord-Karmøy Fastlandet

Utviklingen de siste 10 årene har vært vekst på midt-Karmøy

(Åkra/Kopervik), samt på fastlandssiden. Samtidig har det

vært liten endring i folketallet på Sør- og Nord-Karmøy. Den

prosentvis høyeste veksten har vært på fastlandssiden, og da

i områdene nær Haugesund (Norheim, Spanne, Moksheim og

Vormedal). I 22 av 79 grunnkretser var folketallet redusert.

Skudenes Åkra Kopervik Nord-Karmøy Fastlandet

Fastlandssiden var den sonen som hadde høyest vekst i befolkningen

i 2012 med 285 personer (3,54 %), fulgt av sone 3

Kopervik med 133 personer (1,56 %). I sone 2 var veksten i 2012

lavere enn på flere år, mens sone 4 snudde fall i folketallet i 2011

til vekst i 2012. Sør-Karmøy hadde nullvekst, som i fjor.

- 14 -


Årsmelding 2012 - Samfunn

Hva Karmøy bruker penger på

Netto driftsutgifter i Karmøy, sammenlignbare kommuner (K13) og Norge Karmøy K13 Norge

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, kroner per innbygger 2 426 3 282 4 258

Netto driftsutgifter til barnehage, kroner per innbygger 1-5 år 109 086 113 578 115 056

Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, kroner per innbygger 6-15 år 90 930 88 635 95 456

Netto driftsutgifter til kommunehelsetjeneste, kroner per innbygger 1 683 1 810 2 047

Netto driftsutgifter til pleie og omsorg, kroner per innbygger justert for beregnet utgiftsbehov 15 220 14 837 14 895

Netto driftsutgifter til barnevernstjenesten, kroner per innbygger 0-17 år 5 505 6 370 6 870

Netto driftsutgifter til kultur og idrett, kroner per innbygger 1 777 1 761 1 867

Netto driftsutgifter til kirke og kirkegårder, kroner per innbygger 528 458 509

Netto driftsutgifter til samferdsel, kroner per innbygger 694 649 708

Netto driftsutgifter i alt, kroner per innbygger 45 314 45 500 49 042

- 15 -


Årsmelding 2012 - Samfunn

Kommuneplanen

Karmøy kommune vedtok i 2012 å gjennomføre en full revisjon

av kommuneplanen.

Utvalg for samfunnsplanlegging

I denne kommunestyreperioden er det opprettet et nytt politisk

utvalg, opprettet spesielt i forbindelse med utarbeidelse av

kommuneplanen for Karmøy kommune 2012-2023. Utvalg for

samfunnsplanlegging (UFS) er et saksforberedende fagutvalg

for kommunens overordnende planlegging innen samfunnsutvikling

og arealdisponering. Utvalget har ansvar for å utrede

beslutningsgrunnlaget for formannskapet og kommunestyret i

Karmøy kommune.

I nåværende kommunestyreperiode har UFS allerede utarbeidet

kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanen.

UFS skal fremover også utarbeide kommuneplan og kommunedelplaner.

Utvalget består av fire medlemmer fra de firste største partiene

i Karmøy kommune og ledes av varaordfører Helge Thorheim

(Frp). Fra administrasjonen stiller to personer med ansvar for

kommunens planarbeid som sekretariat for utvalget. Disse har

ansvar for å produsere plandokumentene og forberede saker for

drøfting i UFS.

Kommunal planstrategi og planprogram

Kommunal planstrategi er et nytt element innen overordnet

kommuneplanlegging som ble innført gjennom den nye Planog

bygningsloven (2009). Planstrategidokumentets hovedopp-

gave er å kartlegge kommunens planbehov i den kommende

kommunestyreperioden; å belyse hvilke planer kommunen bør

igangsette eller videreføre. Det er særlig viktig å avgjøre om

kommuneplanen skal delvis eller fullstendig revideres, og man

kan gjerne tenke på planstrategien som et forarbeid til kommuneplanen.

Karmøys planstrategi for 2012-2015 ble utarbeidet og

vedtatt i perioden januar-juni 2012. Dokumentet inneholdt en

drøfting av utviklingstrekk i Karmøy kommune for de siste 10-

15 årene, og på bakgrunn av dette grunnlaget kunne en vurdere

kommunens planbehov for kommunestyreperioden.

Plan- og bygningsloven krever at planer med omfattende

virkninger for samfunn og miljø skal ha planprogram. Et

planprogram kan sies å være en «plan, eller en oppskrift» for

den kommende planen. Her opplyses det om planens formål,

problemstillinger i planarbeidet, frister og så videre ettersom

kommuneplanen har gjennomgripende konsekvenser for kommunens

samfunns- og arealmessige utvikling. Revisjonen av

kommuneplanen utløser dermed krav om planprogram. I løpet

av høsten 2012 utarbeidet kommunen separate planprogram for

kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Disse ble vedtatt i

formannskapet 26.11.2012, og med vedtatte planprogram kan

selve kommuneplanrevisjonen starte opp. Det legges opp til

at både samfunnsdelen og arealdelen er utarbeidet og vedtatt

våren 2014, men av erfaring kan arealdelen være et mer tidkrevende

prosjekt.

Utvalg for samfunnsplanlegging

Politisk nivå

Administrativt nivå

Rådmann

Arnt Mogstad

Varaordfører Helge Thorheim (FrP)

Margaret Elin Hystad (H)

Roald Alsaker (KrF)

Siv J. Storesund (Ap)

Sentraladministrasjon

Eksterne aktører

Teknisk etat

Samfunnsplanlegger Håkon Randal

Seniorarkitekt Jarle Stunes

Seniorrådgiver Reidar Bråtveit

---------------------------------------------------

Teknisk sjef Ove Røys

Oppvekst og kultur

Helse og omsorg

Modell som viser forholdet mellom UFS og kommunens administrasjon i det foberedende kommuneplanarbeidet.

- 16 -


Årsmelding 2012 - Samfunn

Samferdselsutvikling

Stridens kjerne. Nærheten til Heiavatnet naturreservat ble avgjørende for at kommunedelplanen ble stoppet. (foto: Tor Inge Vormedal)

2012 inneholdt både åpning av ny vei, og stopp for den planlagte

omkjøringsveien på fv. 47 Åkra sør - Veakrossen.

• Kollektivtilbudet kan styrkes gjennom en mer effektiv

veiforbindelse til Karmøy.

Fv. 47 Raglamyr - Norheim

Omkjøringsveien mellom Raglamyr i Haugesund og Norheim

i Karmøy ble åpnet 18. juni 2012. Veien er finansiert gjennom

bompenger i Haugalandspakken, og ble startet opp i 2010. Hovedformålet

med omkjøringsveien er å skape en bedre forbindelse

mellom Raglamyr og fv. 47, samt å avlaste E134.

Stopp for kommunedelplan Åkra sør - Veakrossen

Kommunedelplanen for fv. 47. Åkra sør - Veakrossen hadde til

hensikt å redusere trafikkbelastningen i Åkrehamn-området

ved å etablere en alternativ trasé for gjennomgangstrafikken.

Arbeidet har tatt lang tid etter at det ble klart at Fylkesmannen i

Rogaland hadde innsigelser til det alternativet Karmøy kommune

ønsket. Saken ble sendt inn til Miljøverndepartementet som

omsider gjorde vedtak i saken i oktober 2012. Fylkesmannens

innsigelse fikk der støtte. Av hensyn til viktig naturmangfold,

landskap og jordvern godkjente ikke Miljøverndepartementet

kommunedelplanen vedtatt av Karmøy 8. februar 2011.

Fv. 47 T-forbindelsen

T-forbindelsen har vært i planleggingsfasen helt siden 1990-tallet,

men selve byggearbeidet startet opp i 2009. Arbeidet med T-

forbindelsen har pågått hele 2012. Åpningen er foreløpig utsatt

til august 2013. T-forbindelsen vil gi mange positive virkninger

både for Karmøy og Haugalandet:

• Kortere avstander og lavere transportkostnader.

• Redusert trafikkbelastning langs fv. 47/E134 på nordre del

av Karmøy.

• Bedre vilkår for industri på Håvik og Kårstø.

• Lettere tilgang til Haugesund lufthavn, Karmøy.

Prosjektet ble anslått til å koste ca 1,5 mrd. kroner i 2009.

Hovedfinansieringskilden er bompengeinnkreving, både gjennom

forhåndsinnkreving på fergesambandet over Boknafjorden

og gjennom bompenger i T-forbindelsen (i armen mellom

Fosen og Gismarvik i Tysvær). I tillegg har Karmøy kommune

og Rogaland fylkeskommune bidratt med betydelige midler,

både som tilskudd og forskutterte midler. Kommunen har også

garantert for et beløp dersom kostnadene overstiger prosjektets

styringsramme. Større utfordringer i 2012 med sprengningsmasser

som må flyttes og lagres samt økt fjellsikringsarbeid i

tunnelen har imidlertid ført til at prosjektets styringsramme

er overskredet. Videre så kan sluttoppgjør med entreprenører

føre til ytterligere kostnader. På den annen side så ser det ut til

at inntekter fra forhåndsinnkrevingen av bompenger blir mye

høyere enn forutsatt.

Regionalplan for areal og transport på Haugalandet

Det arbeides frem en regionalplan for areal og transport på

Haugalandet. Rogaland fylkeskommune har ansvar for å utarbeide

planen, mens Karmøy og de andre Haugalandskommunene

medvirker i prosessen. Planen har et perspektiv på 40 år,

og vil ha stor betydning for utbyggingsmønster og samferdselsutvikling

i Haugalandsregionen. Fylkeskommunen vedtok en

fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet så sent som

2004. Denne planen er gjeldende i dag, men utviklingen innen

samferdsel på Haugalandet skaper et behov for en ny arealog

transportplan. I den nye planen vil en særlig fokusere på

samspillet mellom arealbruk og transportmengde- og mønster.

Planprogram for regionalplanen ble vedtatt i juni 2011, og i dag

er prosjektet i utrednings- og registreringsfasen. Det er lagt opp

til at planforslag til regionalplanen er ferdig høsten 2013.

- 17 -


Årsmelding 2012 - Samfunn

Optimismen blomstrer

Aktiviteten i næringslivet i 2012 har vært høy. 280 nye bedrifter

etablerte seg i Karmøy i 2012. Dette er en økning på

104 bedrifter fra året før. Bare Stavanger og Sandnes har flere

bedriftsetableringer i Rogaland. Etableringsraten i Karmøy

var 6,99 mens den i gjennomsnitt i Rogaland var 6,80 pr. 1.000

innbygger. Konjunkturbarometeret viste at næringslivet har

fortsatt stor tro på videre vekst i 2013. Spesielt i tilknytning til

olje, gass og petromaritime næringer.

Fremtidsrettet og pålitelig

Karmøy ønsker å være en pålitelig og fremtidsrettet næringskommune

hvor næringsutviklingen skal skje på næringslivets

egne premisser. Vi skal være med å skape en kultur for næringsutvikling

preget av vekst, kompetanse, innovasjon og lønnsomhet

ved å initiere og koordinere næringsfremmende tiltak. Vi

skal være en aktiv tilrettelegger både for næringslivet kommunen

allerede har og for nyetableringer.

Aktiviteten i næringsavdelingen i 2012 har vært høy. Foruten

den ordinære driften har næringsavdelingen hatt flere prosjekter

finansiert av bl.a. Innovasjon Norge, Rogaland fylkeskommune

og det øvrige virkemiddelapparatet.

Karmøy Omstillingsselskap AS satte i gang aktiviteter for over

4,7 millioner kroner i 2012. Dette utløste en samlet prosjektfinansiering

på vel 9 millioner kroner. Et av prosjektene er

et svært omfattende SMB-utviklingsprogram hvor 19 lokale

bedrifter deltar. Hensikten med utviklingsprogrammet er å

identifisere flere nye konkrete bedriftsprosjekter. I tillegg er

det satt i gang et samarbeidsprosjekt med Innovasjon Norge og

Norsk Designråd rettet mot maritim næring for å øke bedriftenes

konkurransekraft.

Gode utsikter

Konjunkturbarometeret viser at Rogaland er i en særstilling.

Både i forhold til landet for øvrig og ikke minst i forhold til den

situasjonen vi ser internasjonalt. Vi bor og arbeider i et fylke

hvor stort sett alle piler peker oppover. Næringslivet står overfor

store muligheter som en følge av det høye aktivitetsnivået

innenfor olje- og gassektoren. Forventningene for 2013 er høye.

En av de viktigste følgene av at det går godt i næringslivet, er

tilgangen på arbeidskraft. Ifølge Konjunkturbarometeret viser

prognoser at i Rogaland kan hver tredje arbeidstaker i 2022

være av utenlandsk opprinnelse.

En annen sentral følge er å ha tilstrekkelig tilgjengelig attraktivt

areal for boligbygging og næringsetablering. I juni 2012 åpnet

den nye veien mellom Norheim og Raglamyr som var starten

på en omfattende næringsutbygging på rundt 450 mål i Karmøy

kommune de nærmeste årene.

Karmøy kommune la ut første etappe av feltet Raglamyr Sør

for salg i slutten av 2012. Pågangen var så stor at alt ble solgt i

første utlysning. Flere bedrifter sto på venteliste. Kommunen vil

legge ut andre etappe i 2013.

Klar for ny vekst

Åpningen av T-forbindelsen i 2013 er et fremtidsrettet prosjekt

som vil være med å forme fremtidens næringsliv. På kortsikt

vil T-forbindelsen føre til et mer integrert næringsliv. Gjennom

Karmøy kommune sin eierandel i Haugaland Kraft, har Karmøy

størst eierinteresser i Haugaland Næringspark på Gismarvik.

Med åpning av T-forbindelsen er det bare noen få minutter mellom

Karmøy og den nye næringsparken på hele 5000 dekar.

På lang sikt vil T-forbindelsen sammen med oppstarten av

byggingen av Rogfast i 2015 føre til en regionsforstørrelse med

Stavangerregionen. Det vil ta omkring 45 minutter å kjøre mellom

Stavanger og Karmøy. De nye veiprosjektene betyr at vi blir

en av de sterkeste næringsklyngene i landet, som naturligvis vil

ha stor betydning for næringsutviklingen og befolkningsveksten

i Karmøy.

Næringslivet i Karmøy er robust og variert. Nye infrastrukturprosjekter

er viktige både for næringsutviklingen og befolkningsveksten

på Karmøy. Avstanden til sentrale knutepunkter

er viktig for valg av lokalisering. I dag er det 30 minutter fra

Sysselsatte personer med arbeidssted på Karmøy, etter næring (per 4. kvartal)

Næringsgruppe 2010 2011 Endring % av syssels.

Helse- og sosialtjenester 2807 2950 143 20 %

Industri 2571 2475 -96 17 %

Varehandel, motorvognreparasjon 2080 2149 69 15 %

Bygge- og anleggsvirksomhet 1532 1682 150 11 %

Transport og lagring 1423 1346 -77 9 %

Undervisning 1199 1154 -45 8 %

Forretningsmessig tjenesteyting 472 562 90 4 %

Jordbruk, skogbruk og fiske 418 432 14 3 %

Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 378 390 12 3 %

Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 372 384 12 3 %

Personlig tjenesteyting 447 377 -70 3 %

Overnatting og servering 258 280 22 2 %

Bergverksdrift og utvinning 163 173 10 1 %

Informasjon og kommunikasjon 158 132 -26 1 %

Finansiering og forsikring 101 106 5 1 %

Elektrisistet, vann og renovasjon 112 100 -12 1 %

Uoppgitt 101 88 -13 1 %

SUM 14 592 14 780 188 100 %

- 18 -


Skudeneshavn til flyplassen. Slike faktorer er et konkurransefortrinn

for næringslivet, og kan ha betydning for enkelte når

de skal velge sted å bosette seg. Gode kommunikasjonsmuligheter

øker attraktiviteten. I dag er Stavanger-regionen et av de

sterkest voksende områdene i landet. Nye veier vil bety at mye

av den fremtidige veksten vil skje i Karmøy.

Næringsvinneren i Nord-Rogaland

For andre året på rad var to av tre finalebedrifter fra Karmøy

under Haugesundsregionens næringsforenings årlige kåring av

bedriftene i regionen. I år gikk Vassbakk & Stol av med seieren.

Vassbakk & Stol er et spesialfirma for masseforflytting, graveog

sprengningsarbeider. De har i underkant av 500 ansatte.

Selskapet ble etablert i 1969 og omsetter i dag for vel 1 milliard.

Hovedkontoret ligger i Kopervik på Karmøy og har avdelingskontorer

i Hordaland, Sør-Rogaland og Staupe.

Svært gledelig er det at bedrifter fra Karmøy dominerer listen

over vekstbedrifter i Nord-Rogaland i Dagens Næringslivs årlige

Gasselle-kåring.

Årsmelding 2012 - Samfunn

Bildet til høyre viser omkjøringsveien fra Norheim (nede i bildet) til

Raglamyr, og eiendomsutvikling i området.

1, 2 og 3 er næringsområdet Raglamyr Sør. Felt 3 har Karmøy kommune

lagt ut for salg, og er nå i ferd med å fylles opp. Felt 2, Kinnestein,

tilhører Haugaland Handelspark AS.

Felt 4 er et boligfelt som bygges ut av A. Utvik AS.

Felt 5, 6 og 7 er næringsområder eid av Haugaland Handelspark AS.

Arbeidsplasser, sysselsatte og pendling i Karmøy (2011)

Antall syselsatte med bosted i Karmøy 20 029

Arbeidsplasser i Karmøy 14 780

Netto pendling (- betyr ut av kommunen) -5 249

Netto utpendling fra Karmøy

6 000

5 000

Hvor arbeider Karmøybuen? (2011)

Karmøy 11 466

Haugesund 5 101

Stavanger, Sandnes og Sola 791

Sokkelen 717

Tysvær 524

Bergen 306

Oslo 215

Andre 1 626

4 000

3 000

2 000

1 000

0

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Kilde: SSB

Tallene over viser hvor sysselsatte bosatt i Karmøy kommune har sitt

arbeidssted. Bosted er hentet fra Folkeregisteret og gjelder ved utgangen

av perioden, mens arbeidssted er hentet fra bedrifts- og foretaksregisteret

og gjelder bedriften hvor personen arbeider.

- 19 -


Miljø

Crex Karma - Åkerriksa som ble rikskjendis

Årsmelding 2012 - Samfunn

Etikk

Karmøy kommune har siden 2009 arbeidet med å redde

restene av Norges hekkende bestand av åkerrikse. Ingen kommuner

i landet har lyktes bedre, og Karmøy utgjør i dag et

kjerneområde for arten i Norge. 2012-sesongen ble den beste i

Karmøy siden prosjektet startet.

Etikk og etisk standard er noe som må være en del av den

grunnmuren organisasjonen bygges på. Det bør derfor være

et tema som det kontinuerlig jobbes med. I 2012 har det blant

annet vært fokus på anskaffelser og innkjøp i kommunen, og

det er gjennomført kurs i regelverket som gjelder for offentlige

anskaffelser. Kommunen har etablert egne etiske retningslinjer,

og prosessverktøy for dette. Et utdrag fra disse er gitt under.

Etiske retningslinjer i Karmøy

Karmøy kommunes oppgave er å arbeide for fellesskapets

beste. Kommunens ansatte skal være seg bevisst at de er i

innbyggernes tjeneste. Som ansatt i kommunen og dermed

utøver av offentlig myndighet stilles det høye krav til etiske

holdninger og integritet:

Intensivering av landbruket har de siste tiårene gjort at bestanden

av åkerrikse har falt dramatisk. I 2010 ble det antatt at den

samlende bestanden av åkerrikse for hele landet var mellom 64

og 70 individer, og arten er selvsagt rødlistet. Direktoratet for

naturforvaltning har laget en en egen handlingsplan for å berge

fuglen fra utryddelse i Norge. Med handlingsplanen har det

fulgt økonomisk støtte til bønder som frivillig setter av områder

eller utsetter slåtten på enger hvor åkerrikse er hørt i løpet av

forsommeren. Hovedårsaken for at Karmøy har lyktes så bra

i dette arbeidet, er at bøndene har vært villige til samarbeid.

Ved at prosjektet er gjort kjent gjennom media, har bønder tatt

kontakt med kommunen når de har oppdaget åkerrikse på eiendommene

sine. Det var slik historien om Crex Karma startet.

Crex Karma

Hannen som var hørt en tid på Ådland var en av i alt 11 registrerte

rundt i kommunen i 2012, og denne hadde altså lykkes

med å skaffe seg make og få unger på beina. Men da var det

også slutt på idyllen. 12. august var det tid for siloslått på enga.

Føreren av traktoren oppdaget noe som beveget seg i graset

og hoppet ned for å forsikre seg om at det ikke var den døve

gårdskatten. Det var da han oppdaget riksemor med unger. Han

fikk tak i mora, som han slapp igjen, og 5 unger som han berget

unna i ei bøtte. Tre av ungene ble kjapt sluppet ut igjen nær

stedet de ble funnet, men to ble tatt vare på fordi de var våte og

pjuskete. Den ene døde etter et par dager mens den andre tok til

seg næring og ble vår Crex Karma.

Mange gode hjelpere sørget for at oppfostringen av ungen

gikk over all forventning. I denne perioden var det en stund vi

fryktet at det skulle gå galt. Kyllingen skadet en fot og ble liggende

uten å ta til seg særlig med føde. Men gode råd fra bl.a.

ekspertise i England, fikk fart på Karma igjen og snart kunne

den flyttes til eget bur på hjemstedet på Ådland hvor den ble

ringmerket og fikk friheten tilbake 5.10.

Fra første dag ble åkerrikseungen mediayndling. Både lokalradio/TV

og presse dekket begivenhetene i Crex Karma sitt liv.

NRK sendte egen journalist fra Oslo for en direktesendt snutt

på 9-timen, og de fulgte opp med mange omtaler etterpå – helt

til riksa fløy sin vei.

• Alle plikter lojalt å overholde de lover, forskrifter og reglementer

som gjelder for kommunens virksomhet. Dette innebærer

også at alle forholder seg lojalt til vedtak som er truffet.

• Ansatte som forhandler og/eller kjøper inn varer og tjenester

på vegne av kommunen må være særlig aktpågivende når det

gjelder mottak av gaver, habilitet, bistillinger, ekstraarbeid og

sensitive opplysninger.

• Det forventes at den enkelte behandler alle de kommer i kontakt

med gjennom arbeid eller arbeidsrelaterte aktiviteter med høflighet

og respekt. Ansatte må ikke opptre på en måte som kan

krenke menneskeverd eller som er egnet til å bringe Karmøy

kommune i miskreditt.

• Karmøy kommune legger stor vekt på åpenhet, redelighet og

ærlighet i all sin virksomhet. Alle ansatte har ansvar for å etterleve

dette prinsippet.

• Ansatte har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i kommunen

i henhold til arbeidsmiljølovens § 2-4.

• Ansatte plikter å melde fra til arbeidsgiver om forhold hun eller

han er blitt kjent med og som kan påføre arbeidsgiver, ansatte

eller omgivelser tap eller skade.

• Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre

utad på en etisk forsvarlig måte slik at en ikke skader Karmøy

kommunes omdømme. Ansatte skal være seg bevisst at de danner

grunnlaget for innbyggernes og samarbeidspartnernes tillit

og holdning til kommunen.

• Kjøp eller aksept av seksuelle tjenester kan innebære utnyttelse

av mennesker i en vanskelig situasjon, og kvinner og barn vil

være spesielt utsatt. En slik opptreden vil også lett kunne få

negativ virkning for den ansattes troverdighet og skade kommunens

omdømme. Enhver ansatt i Karmøy kommune som er

på tjenestereise eller annet oppdrag for kommunens regning så

vel i Norge som i utlandet skal derfor avstå fra kjøp med videre

av seksuelle tjenester. Dette gjelder også i den ansattes fritid på

slikt oppdrag.

Som ansatt i Karmøy kommune er det særlig viktig å:

• Opptre redelig i alle forhold.

• Opptre upartisk og profesjonelt.

• Bidra til åpenhet og innsyn i kommunens

virksomhet.

• Ikke tilgodese venner, familie eller bekjente.

• Si fra hvis kritikkverdige forhold oppdages.

- 20 -


Årsmelding 2012 - Samfunn

Hærverk

Vannspeil i klasserommet...

Hærverk skaper problemer og kostnader. Et enkelttilfelle ved

Åkra ungdomsskole i 2012 kostet 1 million kroner.

I løpet av 2012 ble det anmeldt 28 tilfeller av hærverk. Det er

blitt praksis at alt hærverk blir anmeldt, og en begrunnelse for

dette er at det skal virke preventivt . Kommunen stiller seg

alltid villig til at saken eventuelt kan avgjøres i konfliktrådet.

Det ble utført hærverk for ca. 2 millioner kroner i løpet av året.

Den største enkelthendelsen var vannskade ved Åkra ungdomsskole.

Seks unge gutter hadde lurt seg inn på skolen en kveld da

det ble avviklet foreldresamtaler, og de hadde da tettet en vask

med papir og skrudd på vannkranen. Da denne vasken ligger i

2. etasje, ble både 1. og 2. etasje oversvømt. Resultatet ble at 80

prosent av innerveggene måtte utbedres, og noe elektrisk utstyr

måtte skiftes. Utbedring av denne hendelsen kom på ca. 1 million

kroner.

Bruk av konfliktrådet

Dersom anmeldelsen blir oppklart, og det er en ung person som

har utført hærverket, blir ofte sakene avgjort i konfliktrådet. Det

er eiendomssjefen som stiller som kommunens representant i

disse sakene. Her må gjerningspersonen fortelle om bakgrunnen

for hærverket, og fortelle hva de følte når ugjerningen ble

utført og hva de føler nå når de er tatt. De må videre be om

unnskyldning og det blir også avtalt et erstatningsbeløp. Dette

er ofte et symbolsk beløp, men man tror at den prosessen som

den skyldige må gjennomgå, vil virke preventivt i fremtiden.

Ved hvert forsikringsoppgjør har Karmøy kommune en egenandel

på 100.000 kr, og disse pengene går av vedlikeholdsbudsjettet.

Mange skader fører videre også til at forsikringspremien

stiger, da denne tar utgangspunkt i historisk skadestatistikk.

- 21 -


Årsmelding 2012 - Samfunn

Likestilling og arbeidsmiljø

Kjønnsfordelt lønnsstatistikk

Den gjennomsnittlige månedslønnen for kvinner ansatt i kommunen

var 93 prosent av den gjennomsnittlige månedslønnen

for ansatte menn i 2012. Når det gjelder denne forskjellen

mellom menns og kvinners lønn/lønnsutvikling har denne de

senere år vært temmelig stabil. Statistisk materiale viser kun

marginale endringer. Lønnsutviklingen i 2012 synes å være litt

høyere for menn enn for kvinner, mens det var motsatt i 2011.

Forskjellene i lønnsnivå for kvinner og menn er at det er stor

forskjell i kjønnsfordelingen i ulike stillingsgrupper. Dersom

forskjellen i lønn mellom kvinner og menn justeres for stillingskode/ansattgruppe,

tilsvarer kvinners lønn i 99 % av menns.

Kjønnsfordeling i kommunen

Andelen kvinnelige ansatte utgjorde 82 prosent i 2012, noe som

er uendret fra foregående år. Helse- og omsorgssektoren (93

prosent) og barnehagesektoren (98 prosent) er de områder av

organisasjonen med høyest kvinneandel. På ledernivå fortsetter

trenden med en høyere kvinneandel.

Kvinneandel 2009 2010 2011 2012

Toppledere 17 % 17 % 17 % 17 %*

Mellomledere 58 % 60 % 60 % 64 %

Rektorer 40 % 50 % 50 % 56 %

* 33 prosent fra årsskiftet.

Deltidsproblematikk

Karmøy kommune jobber kontinuerlig for å få opp den gjennomsnittlige

stillingsstørrelsen for de ansatte i kommunen.

Karmøy kommune har en målsetting om at helse- og omsorgssektoren,

som er den sektoren med mest bruk av deltids- og

småstillinger, skal oppnå en samlet sysselsettingsgrad på 80

prosent innen 2020.

Ved det nye sykehjemmet på Vea, som åpnet rundt årsskiftet

2012/2013, er det lagt ned et stort arbeid for å få på plass en

arbeidstidsordning som gir store stillingsstørrelser. Med unntak

av nattevaktene har alle ansatte på Vea sykehjem stillingstørrelser

på rundt 90 prosent. Dette vil forhåpentligvis vises igjen på

den samlede statistikken for 2013.

Andel ansatte med under 50 prosent stilling

2009 2010 2011 2012

Kvinner 11,7 % 12,8 % 12,0 % 11,4 %

Menn 9,0 % 11,3 % 9,4 % 9,2 %

Andel ansatte med mer enn 75 prosent stilling

2009 2010 2011 2012

Kvinner 54,0 % 52,8 % 53,6 % 55,3 %

Menn 83,0 % 79,7% 81,8 % 81,4 %

Statistikk for sykefravær

Sykefraværet har hatt en fallende trend de siste årene. Etter å ha

ligget på rundt 7,8 - 8,0 prosent i årene 2006-2009, har sykefraværet

nå falt til et lavere nivå. Sykefraværet i 2012 ble 6,9

prosent, uendret fra året før. Kommunen har et mål om å oppnå

et arbeidsnærvær på 94 %, men klarte altså ikke nærme seg det

målet i 2012. Det var små endringer i fraværet for begge kjønn

i 2012. De siste årene har sykefraværet falt både for kvinner og

menn. Sykefraværet i Karmøy kommune er lavere enn landsgjennomsnittet

(alle sektorer) både for kvinner og menn, og

klart lavere enn gjennomsnittet i kommunal forvaltning.

Fravær 2009 2010 2011 2012

Kvinner 8,6 % 7,8 % 7,6 % 7,7 %

Menn 5,4 % 5,0 % 4,1 % 3,9 %

Samlet 7,9 % 7,2 % 6,9 % 6,9 %

Helse- og omsorgsetaten hadde en nedgang i sykefraværet i

2012, mens fraværet økte i øvrige etater. Ser man på aldersforskjeller,

så har man hatt en svak nedgang i fraværet blant

arbeidstakere i 20-årene og 40-årene, mens det har vært en svak

økning for aldersgruppene over 50 år.

Fravær per etat 2009 2010 2011 2012

Sentraladministrasjon 3,6 % 2,8 % 4,3 % 5,3 %

Oppvekst og kultur 6,3 % 6,1 % 5,2 % 5,7 %

Teknisk etat 6,5 % 6,4 % 5,4 % 5,8 %

Helse og omsorg 10,5 % 9,2 % 9,4 % 8,8 %

Det er stor variasjon på virksomhetsnivå, men en variasjon fra

0,3 til 17,1 prosent sykefravær. Legevakten og kommunal legetjeneste

hadde det laveste sykefraværet.

Inkluderende arbeidsliv - IA

Ansvarliggjøring og medvirkning er nøkkelord i Karmøy kommunes

IA-arbeid. Helt fra kommunen ble IA-bedrift i 2003 har

kommunen satset på oppfølging og forebygging. I 2012 har

det vært jobbet med utvikling gjennom involvering, ansvarliggjøring

og medvirkning på alle nivå. Årets store IA-dag hadde

helsefremmende leder- og medarbeiderskap som tema. Foruten

utviklingsarbeid rommer IA-arbeidet både sykefraværsoppfølgning,

forebyggende arbeid og arbeidsmiljøtiltak av både

psykososial, fysisk og organisatorisk art.

Andre viktige områder i 2012 har vært:

• å gjennomføre opplæring for alle HMS/IA-gruppene

• å gjennomføre spørreundersøkelse for ansatte over 58 år og

evaluere seniortiltakene

• gjennomføring og oppfølging av medarbeiderundersøkelse

• å sørge for at IA blir integrert i systematisk opplærings-og

utviklingsarbeid

• å implementere kommunens verdier:

ansvar, respekt og kvalitet

• fokus på bruk av egenmelding framfor sykemelding

Attføringsarbeidet er organisert gjennom etatsvise attføringsutvalg,

samt et sentralt attføringsutvalg ledet av kommunens

attføringskonsulent. Totalt har 89 saker (enkeltpersoner) vært

drøftet i attføringsutvalgene i løpet av året, en økning på 7 %

fra 2011. Av disse 89 sakene er 27 avsluttet, mens 62 saker er

videreført til 2013.

- 22 -


Årsmelding 2012 - Samfunn

Som IA bedrift kan kommunen søke om tilretteleggingstilskudd

som skal kompensere for arbeidsgivers merutgifter/merinnsats

i forbindelse med konkrete tilretteleggingstiltak, eventuelt til

forebyggende tiltak. Totalt mottok Karmøy kommune vel 1,6

million i tilretteleggingstilskudd i 2012.

Bedriftshelsetjenesten

Karmøy kommune har egen ordning med bedriftshelsetjenesten

(BHT), og alle ansatte i kommunen har tilbud om tjenester

fra BHT. Bedriftshelsetjenesten har en tverrfaglig tilnærming,

og det kreves kompetanse innenfor arbeidsmedisin, ergonomi,

psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i tillegg til teknisk

og kjemisk kompetanse. BHT bestod ved utgangen av året av

følgende årsverk; bedriftssykepleie (1,6 årsverk), bedriftsfysioterapeut

(1 årsverk), bedriftslege (0,3 årsverk), HMS-ingeniør (0,4

årsverk) og IK-koordinator (0,2 årsverk). Ansatte i BHT har en

fri og uavhengig rolle i det forebyggende og helsefremmende

arbeidet. Bedriftshelsetjenesten er organisert under personalsjefen.

Bedriftshelsetjenesten arbeider med forebygging av sykefravær

og tilrettelegging for helsefremmende arbeidsplasser. Viktige

arbeidsoppgaver for bedriftshelsetjenesten er derfor arbeidsmiljøkartlegging

og arbeidsplassvurdering. Det er satt i gang

en grovkartlegging av arbeidsmiljøet for å gi virksomhetene

en bestillerkompetanse på hva BHT kan bidra med for deres

virksomhet.

Arbeidsmiljøloven stiller krav om gjennomføring av målrettede

helsekontroller for utsatte grupper. I 2012 er det gjennomført

helsekontroller av alle ansatte i VAR-avdelingen, samt heltidsog

deltidsansatte brannmenn over 40 år. Bedriftshelsetjenesten

bruker mye tid på sykefraværsoppfølging gjennom deltakelse

i dialogmøter. I 2012 deltok BHT på totalt 92 dialogmøter.

Representanter for bedriftshelsetjenesten deltar ellers på møter

i arbeidsmiljøutvalg, da både i hoved-AMU og i de etasvise

AMUene. Videre deltar bedriftssykepleier og bedriftslege i det

sentrale attføringsutvalget. Representanter for BHT er også

med i den sentrale IA gruppen, samt i IA forumet.

I løpet av 2012 har BHT tatt i bruk HMS-visjon som programvare

for sikker dokumentering av arbeidet.

Velferd

Arbeidsmiljøutvalget fordeler årlig budsjettmidler som er satt

av til velferdstiltak for de ansatte. En stor del av midlene ble

fordelt til etatene/arbeidsplassene for sammenkomster eller

andre opplegg for de ansatte i regi av etaten eller arbeidsplassen.

Mange benytter disse midlene til sammenkomster rundt

juletider. Ellers blir deler av velferdsmidlene nyttet til leie av

bedriftshytte i Skipavåg i Vindafjord kommune. Den ligger

langs fjorden og kan benyttes sommer som vinter. Det er ca 30

minutter til skitrekket i Svandalen. Videre gis det tilskudd til

kommunens bedriftskunstforening og til bedriftsidrett. Kommunen

har avtale med 6 treningssentre, og det er blant annet

inngått avtale med Sjøen Fysioterapi som tilbyr gruppetrening

sammen med andre gravide under kvalifisert veiledning. Kommunen

har ellers en ”Kom i form”-kampanje blant de ansatte.

Hver deltaker må ha oppført minst 80 trimaktiviteter i løpet av

en 8 måneders periode. I 2012 var det 787 deltakere, en økning

på 87 fra året før. I juni måned hadde kommunen den årvisse

samlingen av jubilanter med henholdsvis 25 og 35 års tjeneste i

kommunen. Totalt var det 75 jubilanter i 2012 med henholdsvis

25 og 35 års tjeneste.

Opplæring og kompetanseutvikling

Det er i løpet av 2012 arrangert en rekke hel-og halvdagskurs

i intern regi. Dette har både vært kurs rettet mot særskilte arbeidstaker-/faggrupper

og kurs av mer generell karakter.

Av gjennomførte kurs kan nevnes; Prosjekt som arbeidsform,

Fra vanskelig til produktiv samtale, grunnkurs i verne-og miljøarbeid,

HMS-IA arbeid, Kurs for nyansatte, Mindfulness, Kurs

i AMU-arbeid, Inspirasjon for fremtiden, samt en rekke kurs

innen saksbehandling.

Når det gjelder lederutvikling har det i 2012 vært oppstart av

prosjektet kalt ”Omdømmebygging gjennom tydelig ledelse”. Se

mer om dette på side 24.

Arbeidsmiljøprisen 2012

Arbeidsmiljøprisen ble i 2012 tildelt Åkra ungdomskole for

deres arbeid med å fremme et positivt arbeidsmiljø. Prisen ble

opprettet for å belønne arbeidssted som gjennom sitt arbeid,

innsats og kreative tiltak har vist særlig ansvar og bevissthet for

betydning av arbeidsmiljøet. Formålet med prisen er å stimulere

medarbeidere til å arbeide systematisk med å utvikle arbeidsmiljøet

på arbeidsplassen.

25- og 35-års jubilanter i 2012

- 23 -


Årsmelding 2012 - Samfunn

Omdømmeprosjektet

Visjon

OMDØMME-

PROSJEKTET

Ambisjon

Felles kulturbygging

2012 - 2015

Respekt – Ansvar – Kvalitet

Økonomi

Personal og Prosess og

Samfunnsresultat

organisasjon gjennomføring

Kvalitet på tjenestene

Tydelig ledelse

Godt omdømme

Hovedsaklig finansiering gjennom

midler etter søknad

Mennesket i fokus

Aktiv og god

kommunikasjon

Utvikle delekultur

Kommunikasjon

Omdømmeundersøkelser 2007 og 2012

Karmøy kommune fikk i 2007 gjennomført en omdømmeundersøkelse

i samarbeid med Apeland Informasjon. Hovedfunnene

fra undersøkelsen var at kommunen har et ”Godt omdømme”.

Analysemodellen som ble brukt i undersøkelsen er utviklet og

basert på Reputation Institutes omdømmeforskning i Norge og

utlandet. Denne fokuserer på 5 såkalte hoveddimensjoner nemlig:

Attraktivitet, Tjenester, Arbeidssted, Ledelse og Næringsliv.

Resultatene i 2007 viste at ledelse er et utviklingsområde som

kommunen bør arbeide videre med. Kommunen oppnådde

også gjennomgående dårligere skår i de yngre aldersgrupper.

Våren 2012 ble det gjennomført en ny undersøkelse som viste at

det fortsatt er et forbedringspotensiale innen nevnte områder/

grupper.

Programmet ”Saman om ein betre kommune

Med bakgrunn i nevnte funn søkte Karmøy kommune om å bli

tatt opp i programmet ”Saman om ein betre kommune”. Dette

er et 4-årig utviklingsprogram som Kommunal- og regionaldepartementet,

i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene

inviterte kommunene til å være med på.

Karmøy kommune søkte om opptak i programmet med et Omdømmeprosjekt

for perioden 2012 – 2015 da delt i to selvstendige

prosjekt som adresserer til kommunens utfordringer slik de

fremkommer i undersøkelsene. Prosjektene er kalt Omdømmebygging

gjennom tydelig ledelse og Omdømmebygging blant

ungdom – E-dialog.

Prosjektets organisering

Det er nedsatt prosjekt-/arbeidsgrupper for de to delprosjektene

som er ledet av egen prosjektleder. Det er representant for

hovedtillitsvalgte i begge delprosjektene. Rådmannens ledergruppe

er styringsgruppe, mens hovedutvalg administrasjon er

prosjektets politiske referansegruppe.

Omdømmebygging gjennom tydelig ledelse

Prosjektet skal sørge for gjennomføring av et lederutviklingsprogram

for lederne i Karmøy kommune. Programmet, som

er forankret i kommunens vedtatte Kommunikasjonsstrategi

og Arbeidsgiverstrategi 2020, vil omfatte ledere på alle nivå i

organisasjonene.

Prosjektets mål er at omdømme til Karmøy kommune skal

bedres som et resultat av lederutviklingsprogrammet.

Kommunen som vil at du skal lykkes

- 24 -


Årsmelding 2012 - Samfunn

Folkehelse

- Folkehelse må gjennomsyre alt vi holder på med, sier folkehelsekoordinator Siri Merete Alfheim og kommuneoverlege

Dag-Helge Rønnevik. Folkehelse står på dagsorden i Karmøy. I 2012 ble det vedtatt et planprogram som gjør folkehelse til en

sentralt tema i kommuneplanen som nå er under revidering.

Ny folkehelselov

Med samhandlingsreformen i 2012 fikk vi ikke bare ny lov om

kommunale helse- og omsorgstjenester, men også ny folkehelselov.

Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling

som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale

helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens

helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til

å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige

helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet

i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge

til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Folkehelse blir definert som den totale helsetilstanden i befolkningen,

og hvordan den fordeler seg mellom innbyggerne. Selv

om vi i Norge og på Karmøy har et samfunn der de fleste har

det bra, har vi også hos oss økende forskjeller mellom de som

har det best og de som har det dårligst. Folkehelse er mer enn

fysisk aktivitet og et sunt kosthold, og dette perspektivet må ses

på som en bred tilnærming til samfunnet og samfunnsutvikling.

Folkehelsearbeidet

Folkehelsearbeidet handler mye om å gjøre det lettere for innbyggerne

å leve sunt, for eksempel med tilgang til turområder

og nok sykkelveier. I tillegg handler det om å gi litt ekstra drahjelp

til svake/utsatte grupper i samfunnet for å utjevne sosiale

helseforskjeller, for eksempel innvandrere, uføretrygdede eller

personer med utviklingshemminger. Vi vet også at det er viktig

å sikre barna en god oppvekst, og derfor er barnehager og skoler

viktige arenaer for folkehelsearbeidet.

Karmøy kommune etablerte i 2012 et nytt tverretatlig folkehelseforum

som et rådgivende organ for folkehelsearbeidet i

kommunen. Det er også ansatt en egen folkehelsekoordinator,

og stillingen som kommuneoverlege er økt fra 50 til 100 prosent.

Dette skal legge til rette for en god satsing på folkehelsearbeidet

i kommunen. Ut fra en kunnskapsbasert oversikt over folkehelsen

skal det utarbeides en egen handlingsplan for folkehelse.

Gode folkehelsetiltak bør ha som mål å skape økt aktivitet og/

eller gode sosiale møteplasser for målgruppene, og det er i 2012

startet en del konkrete prosjekter. De fleste er rettet mot skoler

eller utsatte grupper.

Miljørettet helsevern

Miljørettet helsevern (MHV) er en viktig oppgave og ressurs i

det brede folkehelsearbeidet, der oppmerksomheten er rettet

mot hele befolkningen. Den er sektorovergripende og gir

kommunen virkemidler overfor virksomhet og eiendom, både

privat og offentlig. Denne myndigheten er en forutsetning for at

kommunen skal kunne ivareta sitt ansvar for å sikre liv og helse

og fremme folkehelse. Miljørettet helsevern og folkehelseloven

kapittel 3 inngår som et sentralt virkemiddel i kommunens

helhetlige folkehelseansvar. MHV omfatter alt i vårt miljø som

direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, det være

seg fysiske, kjemiske, biologiske eller sosiale miljøfaktorer (for

eksempel støy, forurensning, mobbing eller dårlig hygiene).

Det er to hovedlinjer å jobbe langs innen miljørettet helsevern.

Langs den ene linjen finner vi de kontroll og tilsynsoppgavene

der det utøves tilsyn med miljøfaktorer og virksomheter (skoler,

barnehager, campingplasser, frisørsalonger, badebasseng m.fl.).

Langs den andre linjen finner vi oppgaver knyttet til planlegging

og forebygging.

I 2012 ble det satt ned en arbeidsgruppe innen MHV for å ivareta

dette etter at det interkommunale samarbeidet ble lagt ned

i 2011. Hovedfokuset har i 2012 vært på godkjenning av skoler

og barnehager, da det å sikre barn et godt arbeidsmiljø er svært

viktig. Dette arbeidet vil fortsette i 2013.

- 25 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Beredskap

Sektor 1 - Administrasjon

Foto: Øystein Merkesvik, Karmøynytt

De siste årene har behovet for god beredskap fått økt oppmerksomhet,

ikke minst i kjølvannet av hendelsene 22. juli

2011. Lovverket som fastslår kommunens ansvar på dette

feltet er også blitt skjerpet.

Karmøy kommune har ambisjoner om å være god på beredskap,

og kommunens beredskapsinnsats har fått stor oppmerksomhet

utenfor kommunen. Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap bruker Karmøys risiko- og sårbarhetsanalyse og

beredskapsplan som eksempel for andre kommuner.

Høsten 2012 etablerte rådmannen en tipunktsplan for beredskap

for å sikre at huller i tiltaksapparatet ble tettet. Planen

omfatter blant annet styrking av apparat for evakuering og

håndtering av pårørende, bedre system for varsling i krisesituasjoner,

økt kontakt med samarbeidspartnere som politi og

nabokommuner, anskaffelse av satellitt-telefon og gjennomgang

av særskilte objekter. På de fleste punktene i planen var det

igangsatt arbeid før årsskiftet.

Til daglig koordineres beredskapsarbeidet i kommunen av

brannsjefen. Han har en ressursgruppe som møtes jevnlig og

bidrar praktisk til blant annet planlegging, oppfølging, skolering

og øving. Karmøy kommune har et moderne og godt egnet

beredskapsrom som arbeidssted for stab i krisesituasjoner.

Karmøy kommune er i ferd med å ta i bruk det digitale krisehåndteringsverktøyet

DSB-CIM. Det gir uante muligheter for

innsamling og distribusjon av informasjon i en krisesituasjon.

Siden Karmøy har flere store og potensielt farlige virksomheter

innenfor sine grenser (flyplass, gassrør, havneanlegg, Hydro

mv.) foregår det forholdsvis hyppig kriseøvelser i området.

Kommunens ulike avdelinger og virksomheter kopler seg tidvis

på eksterne øvelser i tillegg til at det sammen med fylkesmannen

gjennomføres egne kommunale eller interkommunale

øvelser. Dessuten brukes det mye tid på opplæring og trening i

bruk av det nevnte digitale verktøyet CIM.

Mer om sektor 1 - administrasjon

Eiendomsforvaltning - vedlikehold

I 2012 har vedlikehold vært spesielt preget av mye hærverk

(se side 21) og ekstremvær. Bygg som har fungert i opptil 40

år ble oversvømt fordi drenering ikke er dimensjonert for de

mengder nedbør som man opplevde i 2012.

Karmøy kommune har i mange år hatt fokus på innemiljø i

skoler og barnehager, og har god kontroll og gode rutiner for å

sikre forsvarlig drift av anlegg. I 2012 har det vært gjort undersøkelser

knyttet til radonnivå.

Det er ellers gjort vedlikehold på kommunens bygg i den

utstrekning budsjettene tillater. Normen for verdibevarende

vedlikehold er anslått til 170 kr/m 2 . Eiendomsavdelingen

brukte i 2012 ca 80 kr/m 2 , eller 66 kr/m 2 når man holder forsikringsskader

og hærverk utenfor. I tillegg kommer noe utgifter

hos driftsavdelingen og andre.

Kostra-tall (kr per innbygger) 2010 2011 2012 K13*

Netto driftsutgifter til administrasjon

2 282 2 370 2 426 3 282

og styring.

Lønnsutgifter til administrasjon

1 479 1 552 1 670 2 366

og styring.

Netto driftsutgifter til kommunal

3 165 3 045 3 330 3 804

eiendomsforvaltning

Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter

139 105 107 76

(kr. per kvm)

Utgifter til driftsaktiviteter (kr. 567 542 608 496

per kvm)

* K13 = gruppe av sammenlignbare kommuner

- 26 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Papirløse møter

Med forventninger om positive virkninger både på miljø og

kommuneøkonomi, ble en ordning med ”papirløse møter”

gjennomført i 2012. Tykke bunker med sakspapirer ble denne

høsten erstattet av lesebrett.

Innføring av papirløse møter overflødiggjør store mengder

papir. Det innebærer en miljøgevinst både ved reduksjon i

papirforbruket i seg selv, men også i at man slipper å kopiere

og distribuere papirdokumentene. Til slutt blir det tilsvarende

mindre avfall.

Den økonomiske gevinsten samsvarer med miljøgevinsten,

først og fremst ved reduserte utgifter til kopiering/trykking og

distribusjon av sakspapirene samt avfallshåndtering. På lengre

sikt har man også forventninger om at papirløse møter skal ha

effektiviseringsgevinster ved at arbeidsoperasjoner kan samles

og automatiseres.

Overgangen gikk smertefritt – ingen av de folkevalgte reserverte

seg mot å prøve å ta enheten i bruk. Ordningen innebærer at

alle representanene laster ned alle saksdokumenter i forkant av

møtene. Det vært fokus på utfordringen denne nye teknologien

kan innebære for demokratiet. Det gjelder i første omgang at

ikke alle er like familiære med å hente ut og bearbeide informasjon

via digitale kanaler.

Mottak av elektronisk faktura

Karmøy kommune mottar opptil 45 000 fakturaer i papirformat

hvert år. Kommunen vil øke bruken av e-faktura.

Mottak av papirfaktura innebærer et administrativt merarbeid.

Fakturaer skal tas ut av konvolutter, sorteres, skannes og

kontrolleres før de sendes til saksbehandlere. Dette vil Karmøy

kommune gjøre noe med.

Elektronisk faktura har mange fordeler, både for leverandører

og Karmøy kommune. E-faktura kommer direkte inn i økonomisystemet,

krav til fakturainnhold er ferdig kontrollert

og fakturaen kan sendes til rette saksbehandler. Behovet for

fakturablanketter, konvolutter, porto og postsending faller bort.

E-faktura gir en mer effektiv offentlig sektor.

Et verktøy for å øke bruken av e-faktura er elektroniske innkjøp

(e-handel). Karmøy kommune tok i bruk e-handel i 2011. I 2012

ble det generert over 1000 ordrer via kommunens bestillingsverktøy.

Systemet rulles ut på stadig flere områder. Siden det

kun er våre avtaleleverandører som er tilgjengelige for elektroniske

innkjøp, vil systemet også sikre lojalitet til inngåtte avtaler

og gir bedre muligheter for kontroll og oppfølging av kommunens

innkjøp.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er gitt i oppdrag å

legge til rette for økt satsing på e-handel. For avtaler som er

inngått etter 1. juli 2012 skal statlige virksomheter krever at

deres leverandører sender faktura og kreditnota elektronisk, og

alle som skal sende og motta faktura i e-handelsformat (EHFformat)

må knytte seg opp mot en nye digitale infrastrukturen

for elektronisk sending av handelsdokumenter. Også Karmøy

kommune har knyttet til seg opp til dette, og stiller krav i alle

nye innkjøpsavtaler om at leverandørene skal sende elektronisk

faktura i dette formatet.

Økonomi

Karmøy er en av de kommunen som bruker minst på administrasjon

og styring. Netto driftsutgifter til administrasjon og

styring var 26 prosent lavere per innbygger enn i sammenlignbare

kommuner i 2012.

Kommunen hadde et positivt avvik på administrasjon og

styring i 2012. Mindreforbruk på ”politisk styring” gjelder i all

hovedsak at en del av formannskapets og kommunestyrets post

for tilleggsbevilgninger ikke ble disponert, og gikk dermed til

å styrke kommunens økonomiske resultat.Administrasjonsutgiftene

ble også lavere enn budsjettert, og skyldes delvis at

stillinger har stått ubesatt deler av året, lavere utgifter til porto,

trykking og kontormatriell og generell innsparing. Premieavviket

ble noe høyere enn budsjettert. Dette er pensjonspremier

som vil bli belastet (amortisert) i regnskapet de neste ti årene,

og vil bli noe høyere enn lagt til grunn i økonomiplanen.

Netto regulert budsjett og regnskap

per tjenestefunksjon (1000 kr)

Budsjett

2012

Regnskap

2012

100 Politisk styring 10 124 6 305

110 Kontroll og revisjon 1 515 1 101

120 Administrasjon 89 203 84 382

121 Eiendomsforvaltning 3 180 2 371

130 Administrasjonslokaler 4 754 4 712

170 Årets premieavvik - 40 000 - 42 713

171 Amortisering tidl. års premieavvik 3 862 3 317

180 Divese fellesutgifter* 19 544 - 2 694

Sum administrasjon og styring* 92 179 56 781

* AFP ble budsjettert på funksjon 180 i budsjettet, men er i regnskapet

fordelt i henhold til Kostra. Det skaper et stort positivt avvik her,

og bidrar negativt til avvikene på andre funksjoner.

- 27 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Satsing på lesing

Sektor 2 - Oppvekst

Stangelandselever leser i

SOL-veggen,

I skolene i Karmøy har lesing vært et satsingsområde over

mange år. Pedagogisk senter og PPT har gitt tilbud om kurs

og veiledning til lærere. Det har blitt kjøpt inn kartleggingsmateriell

og skolene har fått hjelp til kartlegging av leseferdigheter.

Som en støtte i leseopplæringen ble det utarbeidet

en ny leseplan for barnehager og skoler i Karmøy i 2012.

Det er et mål at lese- og skriveferdighetene til elevene i Karmøy

skal ligge minst på landsgjennomsnittet. Dette målet er ikke

nådd, men det har vært en positiv utvikling etter en systematisk

satsing på begynneropplæring i lesing over flere år. En av utfordringene

har vært å videreutvikle leseferdighetene når elevene

har lært å lese. For å sikre systematikk i leseopplæringen

gjennom hele skoleløpet, er det i 2012 satt i gang en omfattende

satsing på lesing i alle skolene i Karmøy. Lesing er en grunnleggende

ferdighet som elevene trenger i alle fag. Alle lærere blir

dermed leselærere og må ha god kompetanse i leseutvikling og

leseopplæring.

Oppvekst- og kulturetaten har kjøpt inn systemet SOL som

står for Systematisk Observasjon av Lesing. SOL er et verktøy

for å finne ut hvor elevene er i sin leseutvikling og for å følge

utviklingen gjennom alle 10 årene i grunnskolen. Det er også et

verktøy for tilbakemelding til elever og foresatte. Kartleggingen

i SOL er strukturert i 10 trinn, alt etter hvor den enkelte elev

er i sin leseutvikling. Målet er å gi eleven best mulig hjelp i

sin videre utvikling. Elevenes lesing blir systematisk registrert

digitalt.

Strategien for å innføre SOL er å lære opp 2-3 ressurspersoner

per skole som videre lærer opp hele kollegiet. I løpet av 2012

deltok 60 lærere, 30 skoleledere og 10 representanter fra PPS

på kurs. Ressurspersonene deltok i løpet av høsten 2012 på 3

hele kursdager og er nå i gang med kursing på egne skoler. En

gruppe på 6 veiledere fra Pedagogisk senter og PPT vil følge

opp skolene i innføringsfasen.

Lesesatsingen har blitt godt mottatt på skolene. Skolene gir

enstemmig gode tilbakemeldinger på opplegg og innhold i

kursene og verktøyet. En samlet gruppe skoleledere står bak

valget om å ta et felles løft for lesing i vår kommune. Å ta SOL i

bruk for alle elever blir en viktig oppgave i 2013.

Mer om sektor 2 - oppvekst

Mål som ble oppnådd i 2012:

• Oppvekst- og kulturetaten innførte verdibasert målstyring

i 2012.

• Det ble utarbeidet ny strategi- og utviklingsplan 2012-

2015 for Karmøybarnehagene.

• Prosjektet Ny Giv ble startet opp (se side 30).

• Det er satt i gang et arbeid for å videreutvikle, systematisere

og effektivisere arbeidet med barn med spesielle behov.

• Karmøy deltok aktivt i Haugalandsløftet.

• Påbygg ved Skudeneshavn skole og Mykje skole stod

ferdig til skolestart høsten 2012.

• Rehabilitering av Stangeland ungdomsskole ble påbegynt.

• Det ble gjennomført radonundersøkelser ved alle skoler

og barnehager.

Dette ble ikke oppnådd i 2012:

• Økt antall mannlige ansatte i Karmøybarnehagene.

Kostra-tall 2010 2011 2012 K13**

Netto driftsutgifter til grunnskolesektor

87 184 87 942 90 930 88 635

per innb. 6-15 år.

Elever med spes.undervisning 8,8 % 9,2 % 8,1 % 7,9 %

Gj.sn. gruppestørrelse 1-4 tr. 12,6 12,8 13,1 14,0

Gj.sn. gruppestørrelse 5-7 tr. 12,6 13,3 13,3 13,9

Gj.sn. gruppestørrelse 8-10 tr. 15,2 14,5 15,6 15,6

Gj.sn. grunnskolepoeng 38,4 38,5 38,3 ..

Elever 6-9 år i SFO 53,8 % 53,5 % 53,4 % 66,7 %

Netto driftsutgifter til barnehagesektor

- 100 326 109 086 113 578

per innb. 1-5 år.*

Andel barn 1-2 år i barnehage 74,6 % 80,5 % 78,9 % 81,3 %

Andel barn 3-5 år i barnehage 95,6 % 97,5 % 97,0 % 97,1 %

* Nytt finansieringssystem innført fra og med 2011.

** K13 = gruppe av sammenlignbare kommuner

- 28 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Læringsresultater

Nasjonale prøver

Resultatene i Karmøy ligger fortsatt stort sett under landsgjennomsnittet,

men for engelsk sin del har kommunen stort sett

ligget på gjennomsnittet. Dette gjelder både 5. og 8. klassetrinn.

Tabellen under viser resultatene på nasjonale prøver 2012/2013,

hvor 1 er lavest mestringsnivå, og henholdsvis 3 (for 5. trinn)

og 5 (for 8. og 9. trinn) er høyeste mestringsnivå.

Nasjonale prøver 2012/13 Karmøy Rogaland Norge

5. trinn - lesing 1,8 1,9 2,0

5. trinn - regning 1,9 2,0 2,0

5. trinn - engelsk 1,9 2,0 2,0

8. trinn - lesing 2,9 3,1 3,1

8. trinn - regning 2,9 3,2 3,1

8. trinn - engelsk 2,9 3,1 3,0

9. trinn - lesing 3,2 3,5 3,5

9. trinn - regning 3,2 3,5 3,4

Eksamensresultater 2011/2012

Eksamensresultatene i 10.klassetrinn for skoleåret 2011/2012

viser at vi ligger over landsgjennomsnittet i engelsk skriftlig

ekamen og i norsk hovedmål. I sidemål ligger vi på landsgjennomsnittet

og i matematikk ligger vi under. Dette varierer en

del fra år til år.

Jenter har høyere karakterer i gjennomsnitt enn gutter. I Karmøy

gjør guttene imidlertid bedre enn jentene sammenlignet med

gutter og jenter nasjonalt. Gutter hadde høyere eksamenskarakter

enn landsgjennomsnittet for gutter både i engesk, norsk

hovedmål og sidemål, mens jentene der lå likt eller litt under

landsgjennomsnittet for jenter. For begge kjønn er det i regning

at eksamenskaraktene var lavest.

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen.

Hver tallkarakter får tilsvarende poengverdi, og summen av

alle tallkarakterer deles deretter på antall karakterer og ganges

med 10. Karmøy scorte her 38,3 i 2011/2012, mens landsgjennomsnittet

var 40,0. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng har vært

stabile de siste årene, og har de siste fem årene variert fra 38,3 til

38,8. Jenter scorer høyere enn gutter både lokalt og nasjonalt.

Elevundersøkelsen 2011/2012

Elevundersøkelsen viser at elevene på 7. klassetrinn har høy

sosial trivsel. De trives også godt med sine lærere, og scorer her

høyere enn landsgjennomsnittet. Det samme gjelder svarene for

blant annet faglige utfordringer og elevdemokrati. Elevene ligger

på landsgjennomsnittet når det gjelder mestring og motivasjon.

De laveste resultatene gjelder fysisk læringsmiljø og faglig

veiledning, men også der scorer Karmøy bedre enn nasjonalt.

Det er også positivt at resultatene har gått i rett retning på de

fleste indikatorene de siste årene.

Også på 10. trinn trinn har det vært en positiv utvikling i

svarene de siste årene, men her er resultatene i Karmøy i større

grad lik eller lavere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder blant

annet fysisk læringsmiljø og motivasjon.

Karmøy skiller seg ikke spesielt ut på svarene for mobbing.

Foreldreundersøkelsen

Høsten 2012 ble det gjennomført en foreldreundersøkelse på

skolene. Svarprosenten var på 23 prosent, hvilket er for lavt til

at undersøkelsen gir klare svar, dette fordi feilmarginene som

svarene må tolkes innenfor blir høye. Det vil bli gjort endringer

i dette opplegget fra 2013 for å øke svarprosenten.

Svarene som ble gitt tyder på at de fleste foreldrene er fornøyd

med læringsforholdene på skolene. De fleste mener også at

barna deres trives på skolene, og at skolene håndterer mobbing

på en god måte. Det vil senere bli lagt frem en tilstandsrapport

for skolene hvor dette gjennomgås i større dybde.

Karmøy kommune vedtok høsten 2012 å innføre verdibasert

målstyring. Her brukes flere indikatorer både fra nasjonale

prøver, og elev- og foreldreundersøkelsen.

Økonomi

Karmøy kommunes netto driftsutgifter til barnehager var i 2012 4

prosent lavere enn sammenlignbare kommuner per innbygger 1-5

år, men kommuen hadde samtidig en noe lavere etterspørsel etter

barnehageplasser - særlig en høyere andel barn med deltidsplass.

For grunnskolesektoren var netto driftsutgifter ca 2,5 prosent høyere

enn sammenlignbare kommuner.

Kommunen hadde et positivt budsjettavvik på barnehagesektoren.

Ordinær barnehagedrift gikk i pluss, mens utgiftene til

styrket tilbud til førskolebarn ble høyere enn budsjetttert. For

grunnskolesektoren var situasjonen motsatt. Avviket her må ses

i sammenheng med at AFP-utgifter ikke var fordelt på sektor i

budsjettet, noe som utgjorde ca 8 mill. kroner (se merknad under

sektor 1). Funksjon 202 Grunnskole gikk likevel med 11,5 mill.

kroner i underskudd når det er korrigert for dette. Spesialundervisning

og høye merforbruk knyttet til vikarer/ekstrahjelp

var noen av årsakene. Oppvekst- og kulturetaten har ingangsatt

flere tiltak knyttet til dette, blant annet utvikling av IT-verktøy

for bedre styring av personalressursene. Etatens underskudd på

grunnskolesektoren ble forsøkt dekket inn på andre sektorer, og

etatens samlede underskudd ble på 1,8 mill. kroner.

Netto regulert budsjett og regnskap

per tjenestefunksjon (1000 kr)

Budsjett

2012

Regnskap

2012

201 Førskole 282 268 273 129

211 Styrket tilbud til førskolebarn 24 240 28 512

221 Førskolelokaler og skyss 7 633 7 273

Sum barnehage 314 141 308 914

202 Grunnskole 417 009 437 432

213 Voksenopplæring 10 952 10 363

215 Skolefritidstilbud 2 523 2 076

222 Skolelokaler 56 207 55 141

223 Skoleskyss 6 457 6 346

Sum skole 493 148 511 359

Sum oppvekst 807 289 820 272

- 29 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Ny Giv

NyGIV er en kraftig satsing fra Kunnskapsdepartementet,

og målet er å øke antallet ungdommer som gjennomfører og

består videregående opplæring i løpet av 5 år. NyGIV startet

i 2011, i 2012 har Karmøy kommune vært med, sammen med

Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg i Rogaland. I 2013

involverer prosjektet alle kommuner og fylkeskommuner i

landet. Det har vært ansatt prosjektleder i 50% stilling i Nord-

Rogaland. Fra 1.1.2013 er dette økt til 100%. Det er Karmøy

som har prosjektleder, og denne er dekt av statlige midler.

NyGIV består av tre delprosjekt.

’Oppfølgingsprosjektet’ har som oppgave å intensivere arbeidet

med å følge opp de elevene som faller ut i videregående skole

og skape bærekraftige strukturer for dette.

’Gjennomføringsbarometeret’ handler om statistikk og følgeforskning.

’Overgangsprosjektet’ skal jobbe pedagogisk, metodisk og

strukturelt for å få til gode og trygge overganger mellom

grunnskole og videregående skole, og mellom de ulike trinnene

i videregående skole, for å skape varige systemer som sikrer økt

gjennomføring.

Fra Stangeland ungdomsskole

Det er Overgangsprosjektet som i første rekke involverer Oppvekst-

og kulturetaten i kommunen, og det er dette som omtales

som NyGIV eller ”prosjektet” i det følgende.

Tiltakene i prosjektet omfatter for grunnskolens vedkommende

hovedsakelig skolering av lærere og intensivopplæring for

svakt presterende elevers siste termin i 10. klasse. Føringene fra

KD er at de 10% med lavest karaktersnitt etter første termin i

10. klasse skal få tilbud om slik intensivopplæring. Innholdet i

opplæringen skal fokusere på de grunnleggende ferdighetene

lesing, skriving og regning, samt fokusere på motivasjon, læringsstrategier

og god underveisvurdering. NyGIV elevene skal

få videre oppfølging ved overgangene til VG1, VG2 og lære/

VG3.

12 lærere fra Karmøy ble i løpet av 2012 skolert sentralt (oppstart

høst 2011) i et omfang av 3+2+1 dager. I tillegg la prosjektlederne

i Rogaland opp til en lokal variant i høst, kalt ”NyGIV

for flere” på 1+1+1 dager, som involverte 13 lærere til fra vår

kommune. På grunn av noe frafall av lærere fikk ytterligere

to lærere være med i den sentrale skoleringen for skoleåret

2012/-13. NyGIV-lærerne har også underveis deltatt i Lærende

nettverk sammen med lærere fra Haugesund og i høst også fra

resten av kommunene i Nord-Rogaland. Dette for å øke kvaliteten

på opplæringen og implementere metodikk og strukturer i

skoleorganisasjonene.

Til sammen fikk 65 elever i Karmøy tilbud om å være NyGIVelever

våren 2012. 53 elever takket ja til tilbudet, og av disse

fullførte 50 elever hele intensivperioden. Skolene valgte å legge

seg på en anbefalt linje skissert på rektorsamlinger, det vil si 8

timer per uke til elevene fra 1. februar til påske, og ca 2 timer

per uke deretter og fram til eksamen, til sammen ca 70 timer.

Skolene fikk øremerkete lærerressurser til gjennomføringen.

Nesten alle NyGIV-elevene hadde karakterframgang fra 1. til

2. termin i 10. klasse, og ingen av dem hadde foreløpig sluttet i

videregående ved årsskiftet.

Evaluering av vårens intensivopplæring var noe mangelfull,

fordi den ikke var klar så tidlig som en kunne ønske. Dette førte

blant annet til at få elever fikk tatt seg tid til å gå inn på nettet

og svare på undersøkelsen. De som svarte, ga imidlertid svært

positive tilbakemeldinger på både økt motivasjon, metodikk,

faglig utbytte og om de ville anbefale andre å benytte seg av

tilbudet. En vil legge vekt på å få gjennomført en bredere evaluering

på elev- og foreldrenivå i 2013.

I evalueringssamtaler med NyGIV-lærerne og ledelsen rapporterer

skolene samlet om svært positive opplevelser når det

gjelder selve gjennomføringen med elevene. De gir likevel

uttrykk for at det har vært noen organisatoriske utfordringer,

og graden av dette varierer noe fra skole til skole. Skoleledere

og lærere har vært løsningsorienterte og hele tiden hatt elevenes

beste for øye.

- 30 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Karmøybarnehagene

Visjon:Kommunensomvilatduskallykkes

Ambisjon:Debestebarnehagene!

amfunns

sultat

Sa

re

Denbestestartpå

utdanningsløpet

Detbeste

omdømmet

g

føring

Prosessog

gjennomf

Perso onalog

organ nisasjon

Lek,mestringogglede

glede

Positivtog

utviklende

arbeidsmiljø

Goderelasjoner

Høytkvalifisert

personale

Positiveerfaringer

medantall,romogform

Tydeligeog

offensiveledere

Varierteerfaringer

medkommunikasjon,

språkogtekst

FRA AAMBISJO ONTILHAN DLING

Økonom mi

Godøkonomistyring

Likeverdigbehandling

I 2012 har kommunen gjennomført et omfattede arbeid for

å utarbeide en strategi- og utviklingsplan for Karmøybarnehagene.

I en sektor med stadige endringe er det behov for et

felles utgangspunkt for hvordan man skal møte utfordringer

på innhold og kvalitet. Planen tar utgangspunkt i oppvekstog

kulturetatens satsing på verdibasert målstyring.

Optimisme– Respekt– Kvalitet– Ansvar

Lek

Alle barn skal daglig oppleve glede og mestring i samspill med

andre barn og voksne. Lek er barnas viktigste aktivitet. Den har

stor betydning for den sosiale, emosjonelle, kognitive, språklige

og motoriske utvikling. Leken er også med på å utvikle kreativitet

og problemløsningsevne.

Karmøybarnehagene består i dag av 34 barnehager, 9 kommunale

og resten private. Som barnehagemyndighet har kommunen

et overordnet ansvar for å sikre alle barn i kommunen et

godt barnehagetilbud, og har tradisjon for å sette høye krav til

god kvalitet. Ambisjonen er at Karmøybarnehagene skal bli de

beste barnehagene. For å oppnå målet er personalets kompetanse

den viktigeste faktoren, og Karmøybarnehagene skal ha

dyktige og inspirerende medarbeidere.

I strategi- og utviklingsplanen skisseres prioriterte utviklingsområder

med mål som Karmøybarnehagene skal jobbe mot.

Alle barnehagene må utvikle lokale kompetanseutviklingsplaner.

For å støtte og styrke barnehagene i dette arbeidet, blir det

beskrevet konkrete tiltak og målbare tegn på god kvalitet som

barnehagene kan benytte. Strategi- og utviklingsplanen kan

leses i sin helhet på kommunens nettsider, og beskriver disse

nærmere. Det er vedtatt følgende prioriterte utviklingsområder:

Samarbeid og forståelse med hjemmet

Foreldrene er de viktigste omsorgspersonene i barns liv. Karmøybarnehagene

skal sikre et positivt samarbeid til det beste

for barnet, noe som er avgjørende for å sikre at hvert barn får

optimale utviklingsmuligheter.

Pedagogisk ledelse

Ledelsen skal sikre at alle barn og foreldre møter en barnehage

med høy kvalitet. Pedagogisk ledelse er viktig for å sikre god

kvalitet på barnehagetilbudet, god utvikling og god tilrettelegging

for at de ansatte kan ta i bruk og utvikle sin kompetanse.

Antall, rom og form

Alle barn skal tidlig få utvikle begreper og få positive erfaringer

med antall, rom og form. Barns erfaring med matematikk starter

allerede i første leveår, og utvikles gjennom utforsking, lek

og eksperimentering. Personalet må oppmuntre slik aktivitet.

Gruppeledelse

Gode relasjoner og positiv samhandling mellom barn og voksne

er viktig, og det må må jobbes målrettet for at alle ansatte i barnehagen

får kunnskap om og utfører god gruppeledelse.

Kommunikasjon, språk og tekst

Alle barn skal tidlig får rike og varierte erfaringer med kommunikasjon,

språk og tekst. Språkutvikling er noe av det viktigste

som skjer i et barns liv, og skal ha stort fokus i barnehagene.

Vennskap og deltakelse

Personalet må sørge for at barna knytter og opprettholder positive

relasjoner. Utvikling av sosial- og emosjonell kompetanse er

viktig. Vi ønsker glade barn med omsorg for seg selv og andre.

Mangfold

Små og store skal bli inkludert i felleskapet, og møte et raust og

anerkjennende miljø. Barnehagenes mangfold er en flott ressurs

for å tilegne seg ny kunnskap og forståelse av ulikheter.

0-2 åringen

De siste årene har det vært en stor økning av barn fra 9 mnd - 2

års alder til Karmøybarnehagene. Gjennom kompetanseutvikling

skal det sikres at vi har kvalifisert personale med gode

relasjoner til trygge og aktive småbarn.

- 31 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Mestring!

Sektor 3 - Helse, pleie og omsorg

Ragnar Theodor Pedersen og sykepleier Wenche Vindenes ved mottaksavdelingen på Norheim BBH

Innføring av samhandlingsreformen satte sitt preg på arbeidet

i omsorgssektoren i 2012. Et av områdene reformen trekker

frem er mestring, og det er også et av fokusområdene for omsorgstjenesten

i Karmøy kommune.

Mestring i denne sammenheng handler om vanlige menneskers

mestring av livet. Det å finne konstruktive måter å leve med

funksjonsnedsettelser, sykdommer, smerte og motgang, samt

det å kunne reise seg igjen etter sykdom eller nederlag. Ethvert

menneske – uavhengig av sykdom eller funksjonsvikt – er en

unik og selvstendig person som har krav på respekt. Integritet

og menneskeverd er mål i seg selv.

Det er en forutsetning at hovedansvaret for den voksnes livssituasjon

ligger hos den enkelte selv. Hver enkelt har ansvar for

å ta vare på egen helse og å bruke egne materielle og menneskelige

ressurser for å bidra til å skape et godt omsorgstilbud.

Den offentlige innsatsen skal støtte opp om den enkelte, tilrettelegge

og bidra til at endringer overvinnes. Videre vektlegges

det at tjenestene skal være tilpasset og utformet i dialog med

brukeren.

Egenomsorg og mestring

Denne nye og styrkede pasient- og brukerrollen, som samhandlingsreformen

og den nye helselovgivningen introduserer,

innebærer at befolkningen settes i stand til å ta større ansvar

for egen helse, behandling og omsorg. For mennesker med kroniske

lidelser og nedsatt funksjonsevne er det viktig å få støtte

til mestring og egenomsorg, og til å kunne klare seg selv i egen

bolig og til å leve et aktivt liv. Målet kan være å opprettholde

eller bedre funksjonsnivå og livskvalitet.

Mer om sektor 3 - helse, pleie og omsorg

Måloppnåelse 2012:

• Andel korttidsplasser har vært på rundt 20 prosent i 2012.

• Det var et mål å viderutvikle 2-3 spesialiserte enheter i

2012 (korttidsplasser). Dette er påbegynt.

• Det var et mål å etablere systematisk samarbeid med frivillige

lag og organisasjoner. Arbeidet er startet opp.

• Arbeidet med å beskrive ulike rehabiliteringsløp i kommunen

er også påbegynt, men vil fortsette i 2013.

• Det var et mål å implementere ny arbeidsform i 3 av hjemmetjenestene.

Prosjekt hjemmetrening er i planleggingsfasen,

i samarbeid med Åkra VGS og Holstebro kommune.

• Målet om å utrede muligheter for ny/alternativ drift av

dagtilbud for eldre ble ikke nådd i 2012, mens det er påbegynt

for avlastningstilbud for funksjonshemmede.

• Innført kartleggingsverktøy og tiltak for å følge opp mødre

med depresjon etter fødsel, og gravide med rusproblemer.

• Er i sluttfasen med å få godkjent helsestasjonene som ammevennlige

helsestasjoner.

Aktivitet 2009 2010 2011 2012

Plasser i syke- og aldershjem 268 268 254 250

Boliger eldre/funksjonshemm. 356 356 356 356

Hjemmetjenester (antall timer) 232 090 223 693 209 416 222 598

Praktisk hjelp (antall tiltak) 524 487 451 442

Hjemmesykepleie (ant. tiltak) 1 234 1 256 901 1 203

Brukere støttekontakt 226 219 199 203

Kostra 2010 2011 2012 K13*

Netto driftsutgifter kommunehelsetjeneste

1 410 1 586 1 683 1 810

per innbygger.

Legeårsverk per 10000 innb. 5,1 5,6 6,5 9,2

Netto driftsutgifter pleie og 101 185 100 130 109 896 105 642

omsorg per innb. over 67 år.

Andel korttidsplasser 22,2 % 22,7 % 23,3 % 18,9 %

* K13 = gruppe av sammenlignbare kommuner

- 32 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Pasientens pårørende og nettverk er en uvurderlig ressurs

som kan bidra med støtte og motivasjon. Det er pårørende og

nettverk som er til stede når noe skjer, enten det handler om

kortvarige episoder eller langvarig sykdom.

Robertsen og Anne Karen Taule om motivasjon og hvordan få

til endring. Yngvar Andersen fra PULS i NRK hadde innlegg

om betydningen av egen helse og hvordan stimulere brukerne

til økt aktivitet og mestring.

Styrke mestringskompetansen hos fagfolket

Helse- og omsorgsetaten har en solid fagkompetanse blant de

ansatte. ”Strategisk kompetanseplan mot 2020” bekrefter dette,

men har som et av sine satsingsområder å øke mestringskompetansen.

Filosofien bak er at det vil gi positive effekter for brukerne ved

at de i større grad blir i stand til å mestre hverdagen sin selv og

stimuleres til å ta egne valg og støttes i livsstilsendring. Evnen

til å utvikle og ta i bruke egne ressurser er en sentral faktor i

personlig utvikling og i å bygge helse. Fokus på mestring og

bruk av egne ressurser må derfor prege tjenestetilbudet til alle

brukergrupper. Det vil også være positivt for de ansatte med

opplæringsarenaer som kan bygge felles kultur og holdninger.

Det har vært arrangert flere samlinger for alle ansatte der

”Mestring og muligheter” har vært hovedtema. På Mestringssamlingene

på Solstein i 2012, snakket fysioterapeutene Janne

Kreftkoordinator Hilde Håland

Kreftkoordinator

Med tilskudd fra kreftforeningen har Karmøy nå fått en kreftkoordinator;

et lavterskeltilbud for både kreftrammede, pårørende

og helsepersonell. Det er Hilde Håland som er kommunens nye

kreftkoordinator, i en nyopprettet stilling som kom i stand etter

at kommunen fikk tilskudd fra kreftforeningen. En pott på 30

millioner ble satt av til kreftkoordinatorer i norske kommuner,

og av disse midlene fikk Karmøy støtte til å dekke tre fjerdedeler

av en prosjektstilling i 3 år. Resten dekkes av kommunen

selv. Kreftkoordinatoren skal

• koordinere tjenestetilbudet til kreftpasienter

• tilby hjemmebesøk med samtale, kartlegging og oppfølging

• støtte kreftpasienter og pårørende

• gi råd om lindring av plagsomme symptomer.

Økonomi

Karmøy kommunes netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten

var ca 7 prosent lavere per innbygger enn sammenlignbare kommuner

i 2012. For pleie- og omsorgssektoren er det utfordrende å

sammenligne ressursbruk, siden dette påvirkes av alderssammensetting

og andre faktorer. Dersom man tar netto driftsutgifter per

innbygger og korrigerer for beregnet utgiftsbehov, slik staten gjør

ved fordeling av midler til kommunene, hadde Karmøy en ressursbruk

til pleie- og omsorgssektoren som ligger ca 2,5 prosent høyere

enn sammenlignbare kommuner.

Pleie- og omsorgssektoren hadde betydelige økonomiske utfordringer

i 2012. Utfordingene gjaldt særlig institusjonene. Fordeling

av AFP-utgifter står for om lag 7,5 mill. kroner av avviket, mens

underskuddet i helse- og omsorgsetaten ble på ca 21 mill. kroner.

Problemene på institusjonene ble varslet tidlig våren 2012, men de

faktorene som medførte overskridelsene fortsatte å være til stede

gjennom hele året. Årsakene til merforbruket er blant annet knyttet

til en lite, men kraftig økende, antall demente brukere med eget

omfattende bistandsbehov. Det ble gjort flere grep i 2013-budsjettet

for å få til et realistisk driftsopplegg for pleie- og omsorgssektoren.

Netto regulert budsjett og regnskap

per tjenestefunksjon (1000 kr)

Budsjett

2012

Regnskap

2012

232 Foreb. helsestasjon/skolehelsetjeneste 18 358 19 264

233 Annet forebyggende helsearbeid 4 328 3 570

241 Diagnose, behandling, rehabilitering 45 792 47 608

Sum helsetjeneste 68 478 70 442

234 Aktivisering eldre/funksjonsh. 33 769 35 521

253 Bistand, pleie, omsorg - institusjon 198 234 217 601

254 Bistand, pleie, omsorg - i hjemmet 273 073 278 703

255 Medfinansiering somatiske tjenester 43 052 43 839

261 Institusjonslokaler 19 332 16 675

Sum pleie og omsorg 567 460 592 339

Sum helse, pleie og omsorg 635 938 662 781

- 33 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Elektronisk meldingsutveksling

Margareth V. Jensen og Veronika Engvall, fagansvarlige

i hjemmetjenesten i Kopervik, gleder seg over

enklere og tryggere meldingsutveksling med fastlegene.

Fastleger og omsorgstjenester er på nett!

Høsten 2012 startet helse- og omsorgstjenesten med elektronisk

meldingsutveksling mellom fastlegene og den kommunale

helse- og omsorgstjenesten i Karmøy. Dette betyr enklere og

tryggere kommunikasjon.

Det er mye kommunikasjon som skjer mellom de kommunale

helse- og omsorgstjenestene og fastlegene. Inntil nå har spørsmål

om nye resepter, endringer i helsetilstand og så videre gått

per telefon, faks, eller ved at helsepersonell har stilt opp på legekontoret.

Dette har vært en tungvint løsning for alle parter.

Opp og frem

En økende andel barn og unge sliter med overvekt, og står

i fare for å utvikle livsstilssykdommer som alvorlig fedme,

metabolsk sykdom, diabetes type 2, hjerte- og karssykdommer

med mere. Barnevektstudien (2008) viser at 16 prosent av

aldersgruppen har overvekt eller fedme.

”Opp og frem” er et prosjekt for å forebygge overvekt og fedme.

Målgruppen for prosjektet er 12 barn i aldersgruppen 6-9 år.

Hver familie vil følges opp av en kontaktperson (fysioterapeut

eller helsesøster). Kontaktpersonen skal gjennomføre kartleggingssamtaler

med familien, og følge familien gjennom prosjekttiden.

I tillegg gjennomføres temakvelder for foreldre og

aktivitetssamlinger for barn og foreldre. Prosjektet startet opp

høsten 2012, og det er allerede god rekruttering av barn og familier

som ønsker å delta i prosjektet. Prosjektet er et tverrfaglig

samarbeidsprosjekt mellom Helsestasjons- og skolehelsetjenesten,

med foreldre- og barnteamet, fysio- og ergoterapitjenesten,

kommuneoverlege, fastleger og folkehelsekoordinator. Prosjektet

blir ett av mange viktige forebyggende tiltak i kommunens

satsing på mestring og folkehelse.

Men nå er kommunen og fastlegene i gang med elektronisk

meldingsutveksling. Dermed kan hjemmetjenesten eller

institusjonen sende meldinger direkte fra den elektroniske

pasientjournalen og inn i fastlegens journalsystem. Meldingene

loggføres, og dermed er meldingsutvekslingen ikke bare rask og

enkel - den er mye tryggere i tillegg. Fastlegenes meldinger går

på samme måte rett inn i pasientens journal hos kommunen.

E-meldingsprosjektet fikk støtte fra Fylkesmannens skjønnsmidler

til kommunale prosjekt for omstilling og utvikling,

og videreføres nå i et breddeprosjekt med andre kommuner i

regionen. Elektronisk meldingsutveksling med helseforetaket

er også på trappene, med et pilotprosjekt som starter i løpet av

første halvår 2013.

Sunn og aktiv

Karmøy kommune vil fremme en helsefremmende livsstil, og

forebygge aktivt i et helthetlig perspektiv.

Prosjektet ”Sunn og aktiv” startet opp november 2012. Prosjektet

er rettet mot ansatte i varig tilrettelagt arbeid på Solstein, og ansatte

i helse- og omsorgsetaten som gir denne gruppen støtte og

tjenester i hverdagen. Prosjektet er en videreføring av erfaringene

fra Solsteins tidligere prosjekt lett på jobb, og skal vare i tre

år, og er et samarbeid mellom Solstein, folkehelsekoordinatoren

og helse- og omsorgsetaten. Som en del av prosjektet vil det bli

utarbeidet et undervisningsopplegg og gjennomført en motivasjonskonferanse.

Kommuneoverlege Dag Helge Rønnevik

er spesielt opptatt av tidlig

forebygging av livsstilsykdommer.

”- Det skal være lett å ta sunne valg”.

- 34 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Samhandlingsreform på kommuneplan

Det kommunale hjelpemiddellageret har opplevd en betydelig

økning i pågangen etter at samhandlingsreformen trådte i kraft.

Samhandlingsreformen er en helsereform som hadde sitt

startskudd 1. januar 2012. Reformen viser vei fremover og

skal være med på å gi helsetjenesten en ny retning. Reformen

har en gradvis innføring med milepæler underveis frem mot

2016, og oppbyggingen av helsetilbudet i kommunen kommer

derfor til å skje over tid.

Mottaksenhet for utskrivingsklare pasienter

Samtidig med at startskuddet gikk for samhandlingsreformen

opprettet kommunen en mottaksenhet på Norheim bu- og behandlingsheim.

Enheten tar hånd om en del av pasientene som

meldes utskrivingsklare fra sykehuset, og her mottar pasienten

omsorg og oppfølging for en kortere periode inntil det er klart

for overføring til eget hjem eller institusjonsplass for videre

kort- eller langtidsopphold. I størstedelen av 2012 har mottaksenheten

vært en medvirkende årsak til at kommunen har klart

å ta i mot pasienter som meldes utskrivingsklare fra sykehuset.

Mot slutten av året ble utfordringene noe større, og kommunen

opplevde en økning av behovet for plasser til korttidsopphold.

Kommunen ser at disse utfordringene må ses i en større sammenheng,

men at behovet kan tilskrives at pasienter med store

hjelpe- og pleiebehov utskrives hurtigere fra sykehuset enn det

som var praksis før samhandlingsreformen ble innført. Disse

utfordringene er blant noe av det som står i fokus for det videre

arbeidet i kommunen, samt at arbeidet er i tråd med de intensjoner

som ligger i samhandlingsreformen.

Samarbeid for økt samhandling

Arbeidet med å innføre samhandlingsreformen er et langsiktig

arbeid, og kommunen har i 2012 satt i gang prosjekter med

fokus på endringer som er i tråd med reformens målsettinger,

samt de lovkrav som er satt frem i den nye helse- og omsorgstjenesteloven.

Flere av prosjektene drives i Helsetorgmodellen

som er et samhandlingsprosjekt mellom HSH, Helse Fonna og

19 kommuner i Helse Fonna-regionen. Helsetorgmodellen er

opprettet for å håndtere samhandlingsreformens utfordringer

på en best mulig måte tilpasset regionens struktur og behov.

Prosjektet ”Kartlegging og overføring av pasienter med rehabiliteringsbehov

fra sykehus til kommunehelsetjenesten” ble satt i gang

i juni 2012 og er planlagt å vare ut 2013. To prosjektledere fra

henholdsvis kommunen og Haugesund sykehus arbeider

sammen en dag i uken med å nå målene som er satt for prosjektet

som driftes med midler som er søkt om og tildelt fra Helsedirektoratet.

Prosjektet ble satt i gang på bakgrunn av resultater

fra et kartleggingsprosjekt som ble gjennomført høsten 2011.

Øyeblikkelig hjelp med døgnopphold

Et av kravene i samhandlingsreformen er at kommunen innen

1.1.2016 skal ha etablert øyeblikkelig hjelp med døgnopphold.

I tillegg er det føringer i stortingsmeldinger og lovverk som

tilsier at kommunen må håndtere mer av de tjenestene som per

i dag gis i sykehus. Det ble i løpet av 2012 inngått 11 tjenesteavtaler

mellom kommunene i regionen og Helse Fonna som

bl.a tydeliggjør partenes ansvar i forhold til de ulike tjenestene.

Karmøy kommune startet i januar 2012 et prosjekt hvor målet

er å se på hvilke lokalmedisinske tjenester som kan etableres i

kommunen, og hvordan det skal organiseres, herunder etableringen

av øyeblikkelig hjelp med døgnopphold.

Kvalitetsarbeid

Systematisk arbeid med kvalitet handler om kontinuerlig å

identifisere forbedringsområder, sette i verk tiltak og sikre at

tiltakene har effekt. Arbeid med systematisk kvalitetsforbedring

er en viktig oppgave for virksomhetene og ledelsen, og er en del

av internkontrollsystemet.

Høsten 2012 hadde Fylkesmannen i Rogaland tilsyn ved et av

kommunens sykehjem. Det ble funnet to avvik. Ved tilsyn får vi

en grundig gjennomgang av drift og om vi har rutinene skikkelig

på plass på et spesifikt område. Avvik som blir identifisert

og tiltak som blir iverksatt brukes som erfaringsoverføring mellom

tilsvarende virksomheter i kommunen. Det arbeides med

iverksetting av tiltak, og kontroll med at tiltakene blir gjennomført

som planlagt.

- 35 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

NAV Karmøy

Sosialtjenesten og barnevern - Sektor 4

Resultater Framover 2012 2012

Personer som fikk praksisplass 12

Personer som fikk ordinær jobb 2

Personer som ble overført til behandling / AAP 2

Personer som flyttet 2

Personer som ventet tiltak per 31.12.2012 1

Persomer som aldri møtte 11

Tredje hele driftsår unnagjort

Nav Karmøy startet opp 27. november 2009, og har nå gjennomført

sitt tredje hele driftsår. Arbeidsmengden har nå jevnet

seg ut, noe som gir mer rom for å tenke utvikling av kvaliteten

i tjenestene. Samtidig opplever kontoret at mange brukere i

systemet er svært arbeidskrevende. Arbeidsnærværet ved kontoret

er også lavere enn hva kommunen har som mål. I 2012 var

nærværet 88,1 prosent.

Karmøy har en høy andel unge uføre, og en viktige utfordring

for NAV Karmøy er å stoppe inngangen til unge uføre. Det må

også fortsatt arbeides for å få NAV Karmøy til å bli ett kontor,

der brukerne ikke opplever at det fortsatt er en statlig og en

kommunal del.

Stort fokus på unge i 2012

NAV Karmøy har i 2012 hatt stort fokus på unge. Med bakgrunn

i dette ble Framover startet i mai 2012, som et samarbeidsprosjekt

mellom TIO (Tettere Individuell Oppfølging) og NAV.

Hensikten med tiltaket er å få unge sosialhjelpsmottakere ut i

aktivitet eller over på andre ytelser. Tiltaket er hver tirsdag og

fredag fra klokken 09-12. Oppmøtet har vært svært varierende.

De som blir innkalt av NAV risikerer å bli trukket i sosialstønad

dersom de ikke møter og til riktig tid. 30 personer ble innkalt

etter prosjektet startet opp i mai.

Responstid

Karmøy kommune hadde som mål for 2012 at 90 prosent av

brukere i NAV skulle ringes tilbake senest innen 48 timer. Resultatet

ble 82 prosent, hvilket er om lag uendret fra 2011.

Økonomisk sosialhjelp

De siste to årene har det vært et synkende antall brukere med

økonomisk stønad, fra 663 klienter i 2010 til 605 klienter i 2012.

Kvalifiseringsprogrammet antas å ha medvirket til dette. Det ble

registrert 192 nye klienter i 2012, og også tilvekstraten har blitt

redusert siden 2010.

Flyktningetjenesten

Karmøy kommune mottok og bosatte 42 personer i 2012. Bosettingsarbeidet

har gått bra i 2012, og muligheten for å planlegge

bosetting har blitt mye enklere ved at NAV tidlig får vite navnene

på de som skal bosettes.

Karmøy har hatt gode resultater i introduksjonsprogrammet. I

2011 gikk 16 av 17 deltakere videre i jobb eller studier, noe som

var den høyeste andelen i landet. I 2012 gikk 13 av 16 deltakere

som avsluttet programmet over i jobb. En person flyttet, mens

de to siste deltakerne gikk over til henholdsvis uføretrygd og

kvalifiseringsprogrammet. De sistnevnte er utenfor personkretsen

som har plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Etter

IMDI sin statistikk fremgår det derfor slik at 100 prosent av

deltakerne har gått over i jobb. Antallet deltakere i introduksjonsprogrammet

er økende.

Mer om sektor 4 Sosialtjenesten og barnevern

Måloppnåelse 2012:

• Målet vat at 40 prosent av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet

skulle komme ut i arbeid eller utdanning. I 2012

gikk 25 prosent av brukere til jobb/utdanning.

• Det er et mål at brukerne i ANV skal ringes tilbake senest

innen 48 arbeidstimer. Gjennomsnittet var 83 prosent i

2011. For 2012 var det et mål på 90 prosent, mens resultatet

ble 82 prosent.

• Klagemengden for NAV er redusert fra 2011 til 2012. Fylkesmannen

behandlet 20 klagesaker i 2012. Av disse ble 16

vedtak opprettholdt, 1 er delvis omgjort, 2 er omgjort og 1

er opphevet.

Aktivitet 2009 2010 2011 2012

Sosialhjelpsmottakere 589 663 622 605

Antall personer i LAR 73 81 81 102

Forebyggende tiltak barn 183 128 170 183

Barn i omsorgstiltak 97 95 100 109

Ettervern (18-23 år) 11 13 12 6

Nye meldinger barn 260 291 352 305

LAR = Legemiddelassistert rehabilitering

Kostra 2010 2011 2012 K13*

Netto driftsutgifter til sosialtjenester

1 484 1 458 1 572 2 946

per innb. 20-66 år

Andel sosialhjelpsmottakere 2,4 % 2,3 % 2,3 % :

av innbyggere 20-66 år.

Netto driftsutgifter til barnevernstjenster

1 139 1 211 1 373 1 452

per innb. 0-17 år

* K13 = gruppe av sammenlignbare kommuner.

- 36 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Kvalifiseringsprogrammet

På vei til jobb

Mange ønsker å komme i arbeid, men trenger litt ekstra

oppfølging for å klare det. Kanskje har de levd på økonomisk

sosialhjelp i lang tid, eller står i fare for å gjøre det. Kvalifiseringsprogrammet

(KVP) kan gi mange den støtten de trenger

til å finne sin plass i arbeidslivet.

Fra sosialhjelp til kvalifiseringsprogrammet

Sosialhjelp er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett

og skal hjelpe personer og familier som har havnet i en vanskelig

situasjon. Og for de aller fleste fungerer sosialhjelp etter

intensjonen; som nødhjelp i en kort periode. Men en del av sosialhjelpsmottakere

kommer seg ikke videre. De blir gående på

stønad over lang tid, med negative konsekvenser for økonomi,

helse, mestringsfølelse og videre jobbmuligheter.

Det er denne gruppen sosialhjelpsmottakere kvalifiseringsprogrammet

skal hjelpe, også der veien til aktivitet og arbeid er

lang og krevende.

Nye analyser av økonomisk sosialhjelp viser at jo flere deltakere

kommunene har i kvalifiseringsprogram, desto færre mottar

økonomisk sosialhjelp. I tillegg går andelen langtidsmottakere

ned. På NAV Karmøy har antall sosialhjelpsmottakere gått fra

663 i 2010 til 605 ved utgangen av 2012.

Ved utgangen av 2012 var det på NAV Karmøy 77 personer som

har avsluttet eller gjennomført kvalifiseringsprogrammet. Av

disse har 50 prosent blitt formidlet til jobb, utdanning, statlig

arbeidsrettet tiltak eller over til en rettmessig trygdeytelse.

Lokale tiltak

I NAV kan man velge i et bredt spekter av ulike virkemidler.

For å best kunne imøtekomme deler av målgruppens forutsetninger

og behov har NAV Karmøy opprettet samarbeid med

lokale tiltak og aktører. Eksempler på dette er kommunens

arbeidstreningstiltak «TIO» på Vea, Karmøy kyst- og kultursenter

på Mannes, og «møteplassen» i Kopervik. Et stort og variert

utvalg av tiltak, både kommunale og statlige, som kan kombineres

parallelt, samt at deltakerne har rett til å motta en standardisert

kvalifiseringsstønad/lønn, har vært suksesskriterier for

å lykkes med programmet.

Økt fokus på barn og unge

Arbeids- og velferdsdirektoratet iverksatte i 2012 nytt rundskriv

til lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen.

Det er i rundskrivet særlig lagt vekt på å styrke og

tydeliggjøre;

• hensynet til barn og unges behov

formålsbestemmelsen og forsvarlighetskravet som grunnlag

for hele loven

• sammenhengen mellom lovens bestemmelser

forsvarlig saksbehandling

• sammenhengen til andre kommunale og statlige tjenester

og oppgaver i og utenfor NAV.

Hva ble oppnådd i 2012?

Arbeidsmålet for 2012 var at 40 prosent av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet

skulle komme ut i arbeid eller utdanning.

Dette ble ikke helt oppnådd, og fasit ble 25 prosent. Andelen

er lavere enn i 2011.

40 deltakere ble skrevet ut av programmet i 2012. Av disse

gikk 9 personer ut i jobb og 1 person ut i utdanning. 10 personer

gikk over på arbeidsavklaringspenger, uførepensjon

eller overgangsstønad. 3 personer droppet ut av programmet.

Resten går i dag med sosialhjelp eller har andre videre tiltak i

NAV.

Antallet deltakere i programmet ved utgangen av året er redusert

fra 62 til 47 fra 2011 til 2012.

Ved utgangen av 2012 gikk Kvalifiseringsprogrammet på Karmøy

over fra en treårig prosjektorganisering til en integrert

virksomhet i NAV. Siden oppstarten den 01.12.09 har 124

personer vært innom som deltakere i programmet.

Økonomi

Karmøy har meget lave netto driftsutgifter til sosialtjenesten,

bare vel halvparten av sammenlignbare kommuner per innbygger.

Dette har nær sammenheng med en lav andel sosialhjelpsmottaker.

Netto driftsutgifter til barneverntjenesten er lav målt

per innbygger 0-17 år, mens den ligger nær gjennomsnittet

dersom man korrigerer for beregnet utgiftsbehov slik dette

gjøres av staten i forbindelse med fordeling av rammetilskudd

til kommunene.

Sosialtjenesten hadde noe merforbruk i 2012, men dette må også

ses i sammenheng med økt integreringstilskudd - et tilskudd

som føres på funksjon for generelle statstilskudd, og ikke på

sektoren.

Barneverntjenesten hadde også et merforbruk i 2012, og dette

er særlig knyttet til tiltakskostnader for barn med tiltak utenfor

familien.

Netto regulert budsjett og regnskap

per tjenestefunksjon (1000 kr)

Budsjett

2012

Regnskap

2012

242 Sosial rådgivning og veiledning 13 582 15 297

243 Tilbud til personer med rusproblem 9 101 8 075

273 Kommunale sysselsettingstiltak 7 956 7 761

275 Introduksjonsordningen 12 502 13 756

276 Kvalifiseringsprogrammet 8 822 8 897

281 Økonomisk sosialhjelp 15 249 15 303

283 Bistand til etabl./oppretth. egen bolig 1 099 1 199

Sum sosialtjeneste 68 311 70 288

244 Barneverntjeneste 19 390 19 504

251 Barneverntiltak i familien 4 226 3 383

252 Barneverntiltak utenfor familien 30 194 33 685

Sum barnevern 53 810 56 572

Sum sosialtjeneste og barnevern 122 121 126 859

- 37 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Rus og psykisk helse

Karmøy kommune gjennomfører årlig en brukerkartlegging

av alle som mottar tjenester innen rus- og psykisk helse.

Per november 2012 hadde kommunen registrert 558 brukere

på disse områdene, av disse har 254 samtidig rus/psykisk

helseproblem. Det er nødvendig å se rus og psykisk helse i en

sammenheng.

Kommunal plan for rus og psykisk helse

Det er i 2012 gjennomført et arbeid med en plan for tjenester

til voksne over 18 år, hvor rus og psykisk helsearbeid ses i en

sammenheng ut fra dagens brukerbehov og de utfordringer

kommunen vil ha i fremover. Utviklingen viser en økning av

rus og psykiske lidelser med moderat diagnose og middels

funksjon. I tråd med samhandlingsreformen vil disse i større

grad få sin behandling og oppfølging i kommunen. I fremtiden

vil kommunen måtte ivareta brukere med sammensatte problemestillinger,

dårlig funksjonsnivå og alvorlige diagnoser trenger

sammensatte tjenester. Dette gir et behov for større samordning

av kompetanse for å kunne møte utfordringene.

Hovedsatsingsområder i planen

• Kommunen skal fortsatt iverksette tiltak for å sikre personer

med alvorlig rus- og psykisk lidelse en tilrettelagt bolig.

• Sammen med bruker avklare hvilken hjelp/oppfølging

bruker trenger for å fremme selvstendighet, tilhørighet og

styrke evnen til å mestre eget liv.

• Tilby arbeid og aktivitetstilbud som gir meiningsfulle og

tilrettelagte oppgaver i hverdagen.

• Gi mulighet for en meiningsfull fritid og sosialt fellesskap.

• Tjenesten skal ha lokaler som er tilpasset utøving av tjenestene.

• Personalressursene og kompetanse skal utvikles og utnyttes

på en god måte.

• Organisering av tjenestene som fremmer virkningsfulle,

effektive og samordna tiltak for brukeren.

Planen vil bli ferdigstilt og lagt frem våren 2013.

Samhandlingskultur med felles mål

I løpet av 2012 har kommunen gjennomført et prosjekt i samarbeid

med Helse Fonna, hvor målgruppen var voksen over 18 år

med sammensatte og alvorlige rus- og/eller psykiske lidelser,

og bruker som ikke er diagnostisert og der ansvarsforholdene er

uavklarte. Hovedmålet var:

1. Brukertilfredshet med tilgjengelige og helhetlige tjenester.

2. Styrke samhandlingen og avklare ansvarsforhold mellom

kommune og spesialisthelsetjeneste.

Det ble utført kartlegginger av brukerbehov i lag med bruker,

og utarbeidet handlingsplaner og kriseplaner for enkelt brukere

for å sikre samhandlingen. Evalueringen viser at kommunen og

foretak løser de fleste utfordringene, har et godt samarbeid og

god ansvarsfordeling. Det er likevel en del utfordringer knyttet

til enkeltbrukere, der tjenestene ikke er tilstrekkelig tilgjengelige

og helheten mangler i brukerforløpet. Disse forløpene skal det

arbeides videre med i form av dialogmøter i løpet av 2013 (som

en del av den ordinære driften).

Psykisk helsetjenester

Psykisk helseteam er desentralisert og organisert med team

fordelt på 7 virksomheter. Teamene har ulik størrelse og samarbeidet

med ordinær hjemmetjeneste er forskjellig organisert fra

virksomhet til virksomhet.

I tillegg har kommunen en virksomhet med forsterka tiltak for

brukere med alvorlige psykiske lidelser og omfattende hjelpebehov.

Psykiatrisk dagsentra

Det gis tilbud og aktiviteter på 3 dagsentra i kommunen,

Åkrehamn, Kopervik og Avaldsnes. Om lag 100 – 120 brukere

benytter disse dagsentrene i dag. Senterne har fokus på læring

og mestring og det er en arena for sosialt samvær hvor brukerne

har mulighet for å skape egne sosiale nettverk. Dagtilbudet er

basert på frivillighet og det arbeides med den enkeltes indre

motivasjon. Det er tilrettelagt flere ulike gruppetilbud med

mulighet for transport til de ulike gruppetilbudene mellom

dagsentrene.

TIO - ”Tettere Individuell Oppfølging”

TIO er et arbeids- og aktivitetstilbud på hverdager for personer

fra NAV, den kommunale psykiatritjenesten og LAR-pasienter.

TIO er en del av Rus- og aktivitetstjenester.

TIO driver i hovedsak med diverse trearbeid og vedproduksjon

i verkstedet, men har også en del oppdrag ute i kommunen.

Det lages blant annet hagestoler, og andre kreative sittemøbler

av kapp fra andre byggeprosjektet. Det lages også kaninbur

mv.TIO tilbyr også trening på treningssentre og organiserte aktiviteter

i Karmøyhallen. Hver dag får deltakerne lunsj/varmrett

som de selv er med å handle inn og lage til.

- 38 -

Den skjeve hytten (bildet) har vært et prosjekt på TIO. På bildet er

Ann Helen Vik (fagansvarlig TIO), Ben Olav Iversen (fagarbeider) og

Runar (bruker).


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Barnevern

Barnevernet står overfor store endringer fremover i forbindelse

med det nasjonale ”barnevernløftet”, med sentrale føringer

for fremtidige lovendringer og endringer i ansvarsforhold

kommune-stat, i tillegg til strengere kvalitetskrav på fag- og

forskningsbaserte metoder.

Barn som lever i alvorlige omsorgssviktsituasjoner blir prioritert

med saksforberedelse og behandling i fylkesnemnda. Prioriteringene

er gjort for å ivareta de mest utsatte barna og ikke

smøre tynt ut over til alle, uansett hjelpebehov. Kvalitetskravene

skal ivaretas for de barna barnevernet har et omsorgsansvar for.

Lovkrav overholdes hovedsakelig når det gjelder oppfølging av

barn i fosterhjem og institusjon. Alle barn som bor i fosterhjem

i Karmøy (totalt 100 - også barn plassert fra andre kommuner)

får oppnevnt tilsynsfører i fosterhjemmet. Tilsynsfører for det

enkelte barn følger opp lovpålagte tilsynsbesøk og rapporterer

til barnevernet. Alle rapporteringskrav både lokalt og sentralt er

ivaretatt.

Tre veiledere som skal jobbe direkte med veiledning og endringsarbeid

både i familier med egne barn og i fosterhjem, er

fast ansatt fra 01.11.12. Dette innebærer en reell positiv styrking

av tiltaksarbeidet, og vil påvirke både kvalitet og ressurs - situasjonen.

HMS - arbeidet har vært knyttet til utfordringer opp mot ressurssituasjon

og lovkrav, med spesielt fokus på omdømmebygging

og positiv tilnærming til samarbeidsinstanser.

Personellet har høy kompetanse og fem ansatte holder på med

videreutdanning/ masterutdanning.

Målsetting og oppnådde resultater

1. Mottaksarbeidet skal gjenspeile faglige vurderinger av alvoret i

saken opp mot forbedringspotensialet hos foreldre.

Gjennomgående bruk av faglig mal (Kvello) og mulighet for

bruk av fast ansatte veiledere, har bidratt til gode resultater her.

Det er få avvik, grundig meldingsavklaring og gode faglige

utredninger i undersøkelse og omsorgssaker.

2. Fokus på tiltakskvaliteten; rettes mot endringstiltak i stedet for

kompenserende tiltak.

Mottaksarbeidet videreføres i tiltakskjeden

via faste veiledere. Alvorlige avvik

er i hovedsak knyttet til tidsperioder

hvor vi venter på fylkesnemndsbehandling.

Daglig oppfølging er ellers godt

ivaretatt.

3. Øke fosterhjemsplasseringer i familie og

nettverk i samarbeid med Bufetat.

Saksbehandlere har deltatt på opplæring

i metoden ”familieråd” hos bufetat,

for å bruke denne i rekrutteringsfasen.

Det er iverksatt et forpliktende

samarbeidsprosjekt mellom Karmøy

kommune og bufetat med den hensikt

at alle barn som har behov for fosterhjem

skal søke dette først og fremst via

familieråd. Dette blir aktivt fulgt opp,

og Karmøy kommune er av bufetat spesielt

trukket fram som aktive brukere

av familieråd.

4. Rekruttere og beholde kvalifisert personell.

Internopplæring og målrettet hmsarbeid.

Alle stillinger er besatt og 1 saksbehandler har sluttet i 2012.

Kompetanseplanen er fulgt opp både med regelmessig internopplæring

og 5 ansatte i videreutdanning. HMS – gruppa har

hatt månedlige møter og jobbet spesielt med tilrettelegging av

omdømmebygging og oppgaver tilknyttet dette.

Vår interne miljøgruppe bidratt til positive felles opplevelser i

løpet av året. Holdningen til de ansatte er positiv og ansvarlig,

med omsorg for hverandre i en krevende hverdag.

Barnevernstjenesten holder til i Karmøygården

- 39 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Prosjekter på VAR-området

Sektor 5 - Vann, avløp og renovasjon

Kartet viser hvor kommunen har lagt ut nye kloakkpumpeledninger.

Karmøy kommune forvalter et ledningssystem bestående av

400 km vannledninger og 300 km avløpsledninger. 101 kloakkpumpestasjoner

transporterer kloakken til renseanlegg og

utslipp. For å sikre at neste generasjons abonnenter har rent

drikkevann, og at kloakk blir fraktet til renseanlegg og godkjente

utslipp, er det behov for stadige tiltak i dette systemet.

Ny kommunal kloakkledning i Røyksund

I 2012 har kommunen fortsatt arbeidet med kloakksanering av

gamle private utslippsledninger og nytt kommunalt utslipp i

Røyksund. Det legges nå til rette for en moderne håndtering av

avløpsvann. En effekt av dette er at områder som tidligere ikke

kunne bygges ut fordi avløpsforholdene var for dårlige, nå vil

kunne bli utbygget.

VAR-avdelingen i Karmøy kommune har utført alt arbeidet

i egen regi, og har blant annet sveiset 7 km plastledninger.

Herunder inngår også å finne egnet trase, nedlegging av

kloakkpumpeledningen og påkobling av grenledninger.Alle tilknytninger

fra hus og hytter skal ha egne pumper som pumper

direkte innpå det kommunale ledningsanlegget. I fremtiden vil

all kloakk bli renset i eget renseanlegg, før renset avløpsvann

går ut i Karmsundet.

Kommunikasjonen med beboere og hytteeiere er god. Velvilje

fra beboerne og hytteeierne, samt god kommunikasjon fører til

en raskere prosess for å få hus og hytter tilknyttet det nye anlegget.


Mer om sektor 5 - Vann, avløp og renovasjon

12000

10000

8000

6000

Årsgebyr vann, avløp og renovasjon 2013

Beregnet for standarbolig på 120 m2 bruksareal (inkl. mva)

7254

8613 8734

11 129

Aktivitet 2009 2010 2011 2012

Total vannleveranse (1000 m3) 6 731 7 419 7 387 7 178

Ledningsnett vann (km) 391 392 391 395

Ledningsnett avløp (km) 278 282 287 295

Husholdningsavfall (tonn) 8 462 8 763 9 271 9 223

Papiravfall (tonn) 2 224 2 041 2 334 2 218

4000

2000

0

Karmøy Haugesund K13 Norge

Kostra-tall 2010 2011 2012 Norge

Andel fornyet ledningsnett 0,40 % 0,40 % 0,42 % 0,65 %

vann (gj.snitt siste tre år)

Andel fornyet ledningsnett 0,39 % 0,30 % 0,33 % 0,48 %

avløp (gj.snitt siste tre år)

Andel husholdningsavfall 53 % 82 % 81 % 82 %

sendt til matrialgjenvinning

og energiutnyttelse

* K13 = gruppe av sammenlignbare kommuner.

- 40 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Stiglevann sør, bygget i 1966.

Nytt renseanlegg i Haugesund

Karmøy kommune har et samarbeid med Haugesund kommune

om etablering av et nytt felles kloakkrenseanlegg i Haugesund

som også dekke rensebehovet for store deler av fastlansdssiden

av Karmøy kommune. Arbeidet har pågått gjennom 2012,

og vil stå ferdig i løpet av 2013.

Torvastad

Gammelt avløpsanlegg ved Torvastad kulturhus er sanert og

ført i pumpeledning til Håland skole, og videre til renseanlegg

på Storesund.

Utslipp i bynære områder

To store saneringsarbeider som har pågått i 2012 er Hovedgaten

i Kopervik samt Kanalen/Lahammer i Skudeneshavn. Dette

arbeidet fører til at utslipp i bynære områder blir sanert.

Ferkingstad

Utslippsledning på Ferkingstad ble reparert og forlenget.

Omfattende vedlikeholdsarbeid

Det er i 2012 gjennomført et omfattende vedlikeholdsarbeid på

pumpeledninger ut av avløpspumpestasjoner. Dette er forebyggende

vedlikehold som fører til lavere energiforbruk og

forlenget levetid.

T-Forbindelsen

Det er lagt en ny vannledning gjennom T-forbindelsen fra

Karmøy til Fosen og videre til Tysvær. Dette vil styrke vannforsyningen

i kommunen.

Håvik

Hovedvannledningen på Håvik har hatt flere tærehull, og komunen

skiftet i 2012 ut 320 meter for å utbedre dette.

Tilsyn i 2012

Det har vært gjennomført to store tilsyn i VAR-avdelingen i

løpet av 2012.

• Mattilsynet hadde hovedtilsyn med fokus på drift av vannledningsnettet.

Vannkvaliteten i Karmøy er meget god, og

det ble ikke funnet noen avvik.

• Fylkesmannen hadde tilsyn på Borgaredalen avfallsanlegg

hvor det ble lagt vekt på mottakskontroll og deponi. Tilsynet

avdekket tre mindre avvik, men rapport og og tilbakemelding

fra fylkesmannen var generelt meget positive til

kommunens anlegg.

Økonomi og aktivitet

Karmøy kommune har i dag lave kommunale avgifter på VARområdet.

Kommunen har tidligere hatt noen år med overskudd

på VAR-sektoren, det vil si at avgiftsinntektene var høyere enn

kostnadene. Dette overskuddet ble satt av på selvkostfond. De

foregående årene har man brukt av disse midlene, noe som har

medført at avgiftene ikke økte i takt med økte driftsutgifter og

kapitalkostnader (blant annet som følge av store investeringer).

Denne perioden er nå forbi, og man er inne i en periode hvor

gebyrene øker mer. Regnskapet for 2012 viste positive avvik og

det er satt av midler til selvkostfondene, noe som var knyttet til

økte inntekter, lavere driftsutgifter og lavt rentenivå. Borgaredalen

avfallsanlegg har også stor pågang som gir økte inntekter

fra private kunder.

Deler av overskuddet er også benyttet til å dekke inn negativ

saldo på selvkostfondene per 2011.

Område

(1000 kroner)

Driftsutgifter*

Kapitalkostnader

Inntekter

Sum**

Vann 25 849 12 989 -41 035 -2 197

Kloakk 16 594 12 002 -29 144 -549

Septiktøm. 2 753 - -4 054 -1 301

Renovasjon 38 356 2 687 -44 099 -3 056

Sum 83 552 27 678 -118 332 -7 103

Selvkostfond

Vann

Kloakk

Renovasjon

Slam

Regnskap per

31.12.12

1 011 090 kr

4 357 437 kr

2 033 719 kr

1 838 315 kr

* Driftsutgifter eksl. avskrivninger.

** Overskudd (-) / underskudd (+) blir satt av til / dekket av fond.

- 41 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Parken på Åkra

Sektor 6 - Planlegging, nærmiljø og naturvern

Opparbeidelsen av Åkraparken er i full gang, i løpet av 2012

er området lagt til rette for turgåing og skolevei.

Det var i reguleringsplanen som ble behandlet av kommunestyret

i 2002 at det ble avsatt areal til parken, og i 2005 vedtok kommunestyret

at rådmannen skulle starte arbeidet med innløsning

av areal til parken. Forhandlinger og samtaler med grunneierne

fulgte, før det i 2010 ble fattet ekspropriasjonsvedtak for de parter

som kommunen ikke hadde kommet til enighet med. Det ble

avholt skjønn i 2011 og kommunestyret vedtok å tiltra arealene i

november 2011, noe som nå er gjennomført.

I 2009 ble det også søkt om midler fra Direktoratet for naturforvaltning

til erverv av Åkraparken. Slik støtte ble innvilget i

desember 2012, og kommunen fikk da utbetalt tilskudd tilsvarende

50 prosent av utgiftene til erverv av arealer.

I løpet av 2012 har kommunen utført et innledende arbeid med

etablering av noen grovplanerte stier gjennom parkområdet

som dermed kunne tas i bruk som skolevei, turvei og gangadkomst

mellom boligområder og sentrum. Det arbeides nå med

en mer detaljert planlegging av parkens innhold og utforming.

Dette arbeidet vil danne grunnlag for den videre prosessen,

med blant annet vurdering av kostnadsoverslag, fremdrift og

budsjettmessig prioritering. Opparbeidelse av parken med lys

langs stiene, amfi, lekeapparater, beplanting av leplanter og

trær med videre, vil skje i takt med tilgang på midler til realisering

av dette.

Mer om sektor 6 - Nærmiljø og naturvern

Ellers i 2012:

• Høsten 2012 ble et større bygningsmiljø i Gamle Skudeneshavn

fredet. Hele sjøhusrekken på ”Holmen” ble

omfattet, inkludert 3 sjøtun og museet i Mælandsgården.

• Kongsgårdsprosjektet gjennomførte utgravninger fra mai

til og med august. Det ble blant annet funnet et 70 meter

langt langhus som trolig ble brukt i romertid og folkevandringstid,

et borganlegg fra folkevandringstiden - den

første befastede bosetning som er funnet i Norge, og en

kongshall fra middelalderen - ett av fire som er funnet i

Norge. På Avaldsnes har det i tillegg har det vært marinarkeologiske

undersøkelser.

• Hele Widerøe-samlingen (flyfoto over Karmøy fra 50- og

60-tallet) er digitalisert og katalogisert.

Aktivitet 2009 2010 2011 2012

Bygg - rammetillatelser 256 161 181 136

Bygg - tillatelse tiltak 334 305 304 290

Godkjente saker etter § 20-2 322 357 394 355

Midl. brukstillatelse/ferdigatt. 347 336 477 634

Plansaker behandlet hovedutv 82 82 84 92

Dispensasjoner 100m-beltet 6 3 8 8

Dispensasjoner LNF-området 14 25 23 38

- 42 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Forvaltningsavdelingen

Kystlyngheien, et unikt kulturlandskap.

Forvaltningsavdelingen er en av fem avdelinger i teknisk

etat, og består av 32 årsverk, fordelt på 34 ansatte. Avdelingen

utfører saksbehandling etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven,

matrikkelloven, jordloven og konsesjonsloven.

Det gis også veiledning til publikum, blant annet til å forstå

lovverk, saksgang, vedtak og rettigheter. Avdelingen forvalter

også ulike tilskuddsordninger innen landbruk.

Overgang til matrikkeloven

2012 var det siste året med saksbehandling etter delingsloven,

og det siste året vi produserte ”gammeldagse” målebrev. Mens

det i 2011 ble behandlet 60 saker etter delingsloven, ble det i

2012 bare behandlet 6 slike saker. Samtidig betyr dette at det

stadig har blitt flere saker etter reglene om matrikkelloven, og

2012 var det tredje året kommunen utstedte matrikkelbrev. Matrikkelbrev

er en attestert utskrift av alle matrikkelopplysninger

som er registrert på en eiendom, og kan tjene som hjemmelsdokumentasjon.

Matrikkelbrev utstedes etter oppmålingsforretning,

sammenføyning av eiendommer og etter seksjonering for

den enkelte seksjon i et eierseksjonssameie.

Innføringen av matrikkelloven fra 1. januar 2010 har medført

gjennomgripende endringer som gir en varig økning i arbeidsmengden

ved kart- og oppmålingskontoret. Dette gjelder særlig

innføringen av matrikkelbrev, og nye saksbehandlingsregler i

forbindelse med oppmålingsforretning, seksjonering og retting

av matrikkelopplysninger. Kravene til kommunal kontroll med

matrikkelføringen er også skjerpet inn.

Annen virksomhet

Forvaltningsavdelingen har også ansvar for mottak, registrering,

behandling og utsending av plan og byggesaker inkludert

søknader om dispensasjoner, lokal godkjenning av foretak for

ansvarsrett , utslippssøknader for mindre avløpsanlegg.Avdelingen

forbereder saker for politisk behandling. Dette gjelder for

det meste reguleringsplaner, delingssaker og klagesaker.

I tillegg har avdelingen tilsynsvirksomhet, informasjon og veiledning

av publikum.

Forvaltningsavdelingen inneholder også kommunens jordbrukskontor

som har ansvar for å følge opp lover og forskrifter

i gjeldende jordbrukspolitikk. Det mest tidkrevende her er

oppfølging av produksjonstilskudd, behandling av saker etter

jordlov, konsesjonslov og odelslov, samt søknader om tilskuddsmidler.

Kommunen har i dag 231 gardsbruk i drift.

Kystlynghei

I samarbeid med Fylkesmannen og Haugaland landbruksrådgivning

er det nå i gangsatt arbeid med skjøtsel og bruk av

spesielt bevaringsverdig kystlynghei på Sør-Karmøy. Dette er

arealer som er unike både i nasjonal og europeisk sammenheng.

Forvaltningsavdelingen er representert i Skjøtselgruppen for

kystlynghei i Rogaland. I første del av prosjektet gjerder man

inn aktuelle områder for å legge til rette for beitedyr på arealene.

Økonomi

Karmøy kommune hadde nesten 20 prosent lavere utgifter per

innbygger til fysisk planlegging (funksjonene 301, 302 og 303)

enn sammenlignbare kommuner i 2012. Netto driftsutgifter til

naturforvaltning og friluftsliv var gjennomsnittlige, mens de

var klart høyere til rekreasjon i tettsted og kulturminnevern.

Sistnevnte har sammenheng med kommunens satsing på Avaldsnesområdet,

men dette er små funksjoner slik at tallene er

veldig følsomme for mulig ulik praksis for fordeling og føring

av utgifter i kommunene.

Det var ingen store avvik fra budsjett med unntak av kulturminnevern,

hvor kommunen hadde ekstra kostnader knyttet

til utgravingsprosjektet på Kongsgården Avaldsnes.

Netto regulert budsjett og regnskap

per tjenestefunksjon (1000 kr)

Budsjett

2012

Regnskap

2012

301 Plansaksbehandling 4 022 3 723

302 Bygge-/delesaksbeh. og seksjonering 1 216 1 753

303 Kart og oppmåling 3 840 3 138

335 Rekreasjon i tettsted 10 825 11 165

360 Naturforvaltning og friluftsliv 2 906 2 662

365 Kulturminnevern 2 388 5 473

Sum nærmiljø og naturvern 25 197 27 914

- 43 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Kulturformidling

Sektor 7 - Kultur

Karmøy kommunens skal fremme aktiv deltakelse og legge til rette for å skape gode opplevelser.

Kulturprisen og stipender 2012

Hovedutvalg oppvekst og kulturs årlige kulturpris gikk i 2012

til John Rullestad, en person som i rikt mon har bidratt til kulturaktiviteter,

kulturforståelse og kulturutvikling også utover

Karmøy.

Hovedutvalget kan også dele ut inntil 3 kulturstipend til sang,

musikk, idrett, kunst og kultur. Stipendene kan brukes til

videreutdanning, studiereiser, treningsleirer, konkurransedeltakelse

eller formidlingsprosjekter. Kulturstipend ble tildelt Sivert

Hovda (windsurfing), Brage Toreson Søfteland Sæbø (fiolin) og

Syntax TerrOrkester.

Årets byggeskikkspris gikk til Husøyvegen 123 AS.

Noe av kulturformidlingen i 2012:

• 7 Kulturkaféarrangement med musikk og lyrikk på Torvastad

kulturhus. Familievennlige program med lokale og

eksperimentelle utøvere.

• 6 KarmøyKonserter, med blant annet MUNOR og Haugesund

Kammeropera.

• 30 MiniMoro-forestillinger for de aller minste fordelt på

flere kulturhus, med til sammen 815 besøkende.

• 95 profesjonelle forestillinger i regi av den Kulturelle

spaserstokken, med over 3200 publikummere. Et kjærkomment

og etterspurt kulturtilbud for kommunens eldre.

• 16 000 besøkende ved Vikingfestivalen. Høy kvalitet og lav

inngangspris har gjort festivalen til en folkefest.

• 3719 barn og unge har fått gratis undervisningsopplegg på

Nordvegen Historiesenter gjennom Haugalandsmuseene.

Mer om sektor 7 - Kultur

Ellers i 2012:

• Karmøy kulturskole feiret 35-års jubileum. Høsten 2012

hadde skolen 1128 elevplasser, og 150 på venteliste.

• Målet om økt utlån fra biblioteket ble ikke nådd, og det

ble en nedgang på 1,6 prosent, blant annet på grunn av

redusert åpningstid. Samlet utlån er likevel godt over

gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner.

• Det er kommet infoskjermer på flere kulturareaner for

å synliggjøre de ulike kulturtilbudene bedre. Facebook

brukes også aktivt, blant annet av biblioteket.

• Målet om økt antall besøkende i museene ble nådd.

• Museene har samordnet åpningstidene i sommersesongen

for å bidra til å realisere et kulturbasert reiseliv.

• På grunn av arkeologiske undersøkelser i forbindelse med

Kongsgårdsprosjektet, ble det ikke prioritert å etablere

kultursti i det historiske Avaldsnes, slik det var mål om i

2012.

Aktivitet 2009 2010 2011 2012

Bibliotek: Bokutlån 138 334 126 840 117 914 121 044

Bibliotek: Utlån andre medier 114 422 113 358 128 438 123 413

Antall besøk museer 8 062 9 172 8 214 8 362

Antall besøk kino 44 002 35 783 45 034 48 407

Elever kulturskolen 952 967 960 985

Gj.snitt tilskudd frivillige org. 51 299 41 324 11 128 34 813

Antall friv.org. med tilskudd 107 148 148 155

KOSTRA Karmøy K13

Netto driftsutgifter til kultur og idrett per innb. 1 777 1 761

Netto driftsutgifter til kirke/kirkegårder per innb. 528 458

Årsverk folkebibliotek (antall innb. per årsverk). 3 289 2 968

Andel elever i kulturskolen av antall innb. 6-15 år. 14,3 % 11,8 %

* K13 = gruppe av sammenlignbare kommuner.

- 44 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Kulturhustilbud for ungdom

De kommunale kulturhusene skal være en arena for aktivitet

og sosialt felleskap for befolkningen på tvers av alder, kjønn

og nasjonalitet. Aktivitetstilbudet skal legge til rette for både

det organiserte og det uorganiserte kulturlivet. Kulturhusene

skal drive et forebyggende arbeid blant barn og unge i

sin sone, og disse er hovedmålgruppene for tilbudene i regi

av kulturhusene. Alle kulturhus har egne fritidstilbud for

ungdom.

Treffsted for unge

Kulturhusene legger til rette for å skape gode og trygge møteplasser

for å sikre barn og ungdom plass og rom for lek, utfoldelse

og samvær med jevnaldrende. Alle kulturhus har treffsteder/fritidsklubb

som har åpent minst to kvelder i uken. På disse

treffstedene kan ungdom arrangere konserter, ulike konkurranser,

quiz, spille biljard, dataspill og treffe jevnaldrende ungdom.

Øvelsesrom

Kulturhusene ønsker nye brukere og aktiviteter inn i husene

og gi rom for utprøving og eksperimentering av kulturelle

ytringer. Disse tilbudene ønsker man i samarbeid med ungdommene

å videreutvikle og etablere flere kulturverksteder for

ungdom. Øvelsesrommene for musikk er de mest populære og

alle kulturhus har egnede lokaler som band eller enkeltpersoner

kan leie. Mellom 20 – 30 band øver i disse lokalene. På enkelte

kulturhus er det mange band, mens ved andre er det få band

Bordtenninsturnering ved Kopervik kulturhus

og ledige tider. Ved Torvastad kulturhus er det eget studio for

disse bandene. Å være i studio og spille inn musikk kan være en

krevende oppgave for mange. Både i øvelseslokalene og studio

er den enkelte med å bestemme og utvikle sitt eget talent. Det

har over lengre tid vært mange band i kommunen, noe som

viser igjen på antall band som deltar på Karmøymesterskapet i

Pop og Rock, Haugalandsmesterskapet og Ungdommens kulturmønstring.

Etter hvert som ungdommene blir eldre og flytter

for å studere er det fremdeles mange av dem som er aktive

innen musikklivet på studiestedene.

Ungdommens kulturmønstring (UKM)

Årlig arrangeres UKM i kommunen. Kulturmønstringen er et

tilbud for og med ungdom mellom 13 og 19 år, for å stimulere

til egenaktivitet, utvikling og synliggjøring av ungdommens

kulturaktivitet. UKM er ingen typisk konsert; på UKM kan man

delta med alle kulturuttrykk. Kulturmønstringen er delt inn i

nivåer; lokal, fylke og nasjonalt. For kommunen er den lokale

mønstringen viktigst. Det er et ønske at flest mulig ungdom

melder seg på og at det blir et mangfold i kulturuttrykk. De senere

år har det vært mellom 20 – 30 ulike sceneinnslag i tillegg

til en egen utstilling. Noen få blir valgt ut til å representere sin

kommune på fylkesmønstring og nasjonal UKM-festival. Mange

ungdommer fra Karmøy har over flere år fått deltatt på den

nasjonale UKM-festivalen.

”Åpen mikrofon” ved Kopervik kulturhus

Økonomi

Netto driftsutgifter per innbygger til kultur og idrett var helt på

linje med gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner i 2012,

mens netto driftsutgifter per innbygger til kirke- og livssynsformål

var 12 prosent høyere enn sammenlignbare kommuner.

Investeringer i kultur og idrett har vært lave de siste årene, og

ligger klart lavere enn landsgjennomsnittet.

For sektoren samlet var det ingen avvik fra budsjett. Internt

i sektoren var det et merforbruket på kulturskolen (vikarer,

ekstrahjelp), men dette ble oppveid av mindreforbruk på andre

områder.

Netto regulert budsjett og regnskap

per tjenestefunksjon (1000 kr)

Budsjett

2012

Regnskap

2012

231 Aktivitetstilbud barn og unge 3 165 3 143

370 Bibliotek 9 706 9 605

373 Kino 1 350 1 350

375 Muséer 2 632 2 626

377 Kunstformidling 2 832 2 422

380 Idrett / tilskudd til priv. idrettsanlegg 6 432 5 951

381 Kommunale idrettsanlegg 16 624 16 677

383 Kulturskole 10 692 12 074

385 Andre kulturaktiviteter 12 967 13 126

386 Kommunale kulturbygg 6 199 5 760

390/392 Tilskudd til kirke/livssamf. mv 19 412 19 298

393 Kirkegårder 4 019 3 974

Sum kultur og kirkeformål 96 030 96 005

- 45 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Boligsosialt arbeid

Sektor 8 - Bolig, næring, samferdsel og brann

Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunenes innsats for å

framskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som

kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og

livssituasjon.

Fremskaffelse av bolig kan være alt fra nybygging og utbedring

av kommunal boligmasse til bistand til å fremskaffe boliger på

det private utleiemarkedet. Bistand til å mestre bo- og livssituasjonen

kan være veiledning, opplæring og bistand til å

utføre praktiske gjøremål i boligen, overholde sine økonomiske

forpliktelser samt plikter knyttet opp mot boforholdet og til

naboer. Mange trenger også bistand til å nyttiggjøre seg andre

tiltak og tjenester som ivaretar egen helse, forebygger isolasjon

og bidrar til en meningsfull tilværelse i fellesskap med andre.

Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som

trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi,

nedsatt funksjonsevne, helsemessige eller sosiale problemer,

dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet eller liknende

forhold.

Boligmassen

Karmøy kommune disponerer 522 boliger. Av disse eier kommunen

404 boliger. De resterende 118 omsorgsboligene/leilighetene

eies av private aktører. Boligene er fordelt på følgende

måte:

• 151 utleieboliger

• 69 omsorgsboliger

• 184 trygdeboliger

• 118 privateide omsorgsboliger

Det ble mottatt 226 søknader om utleiebolig ved boligkontoret

og bestillerkontoret, og 90 leietakere fikk tildelt kommunal bolig.

Av disse fikk 40 søkere leiekontrakt i kommunalt eide trygde-

og omsorgsboliger og 50 søkere fikk leiekontrakt i kommunalt

eide utleieboliger. 15 av de sistnevnte har boligoppfølging.

I tillegg fikk 22 søkere tildelt plass i privat eide omsorgsboliger.

Dette betyr at ca. 50 % av alle søkerne fikk tildelt bolig.

Samarbeidsprosjekt mellom Karmøy og Haugesund

Karmøy kommune søkte i samarbeid med Haugesund kommune

høsten 2009 Husbanken om kompetansetilskudd til en

2 årig prosjektstilling som skulle se på organisering av det

boligsosiale arbeidet i de 2 kommunene. Prosjektets mål var

å få en oversikt over bruken av tilgjengelige virkemidler og

utfordringer i det boligsosiale arbeidet. Målet med kartleggingen

var å finne løsninger på hvordan kommunene bedre kunne

utnytte de ressurser man har, samt sette fokus på opplæring og

bedre forståelse av dagens problematikk. Videre håpet man å få

forslag til mer helhetlige tiltakskjeder innenfor kommunen, og

innsikt i om de tiltakene man benytter seg av i dag hjelper de

mest vanskeligstilte eller ikke. Sentrale myndigheters satsing på

de vanskeligstilte i boligmarkedet har nødvendiggjort et tettere

samarbeid mellom boligsektoren og helse- og omsorgssektoren

i kommunene. Nye begrep som boligsosiale handlingsplaner

og boligsosiale tjenester er inntatt i offentlige utredninger og

rundskriv de senere år. Dette forutsetter at en ser tekniske tjenester

som bolig, eiendom og vedlikehold i sammenheng med

helsetjenester og sosial tjenesteyting. Boligen har også blitt en

mer sentral arena for kommunal tjenesteyting, da vi får stadig

færre kommunale institusjoner.

Det var i tillegg et mål at kommunene lærte av hverandre, og

at man sammen kunne utarbeide felles rutiner i forhold til de

virkemidlene man har med hensyn til de boligsosiale utfordringene.

Ønsket var at dette samarbeidet skulle fortsette også etter

at prosjektperioden er over, slik at kommunene legger en felles

strategi i det boligsosiale arbeidet fremover.

Det er enighet i prosjektgruppen at de ønskede mål i prosjektet

ble nådd i prosjektperioden. De boligsosiale utfordringene

i kommunen er kartlagt, og på bakgrunn av kartleggingen er

det blant annet utarbeidet nytt søknadsskjema for søknad om

kommunale utleieboliger og vedtatt felles søknadskriterier for

kommunal bolig i Karmøy og Haugesund. Kommunen har også

fått en bedre oversikt over det boligsosiale arbeidet, spesielt i

forhold til de boligsosiale virkemidlene og utnyttelsen av disse.

Mer om sektor 8 - bolig, næring, samferdsel og brann

Ellers i 2012:

• Det er gjennomført tre samlinger for de lokale turistinformasjonene

for å samordne driften av kommunens turistinformasjoner

med resten av regionen. To av samlingene var

på rundtur for å bli bedre kjent med ulike overnattingssteder

og severdigheter.

Aktivitet 2009 2010 2011 2012

Antall søknader startlån 181 124 168 219

Videretildelt startlån (1000 kr) 15 528 10 041 17 725 18 312

Jordbruksbedrifter 239 236 236 231

Jordbruksareal i drift (daa) 49 729 49 559 50 210 50 609

Utrykninger brannvesen 228 269 254 347

KOSTRA 2010 2011 2012 K13

Netto driftsutgifter til tilrettelegging

og bistand for

næringsliv per innb.

122 127 118 66

Netto driftsutgifter til samferdsel

756 720 694 649

per innbygger.

per km kommunal vei** 78 834 74 889 72 793 91 223

Netto driftsutgifter til brann- 596 587 645 640

og ulykkesvern per innbygger.

* K13 = gruppe av sammenlignbare kommuner. ** Eksl. avskrivninger.

- 46 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Brannvesenet

Karmøy brann- og redningsvesen, en del av teknisk etat,

opplevde et økt antall utrykninger i 2012. I løpet av året var det

347 utrykninger, en vekst på 36 prosent fra 2011. Den største

økningen skyldes unødvendige utrykninger til boligalarmer, en

trend som med stor sikkerhet vil fortsette fremover. Det ble også

registrert et økende antall klimaskapte hendelser i 2012, i form

av vanninntregning i bygg som følge av kraftig nedbør.

Karmøy brann- og redningsvesen har som mål å være det

ledende, fornyende og kompetansedrivende brannvesenet i

regionen.

Et viktig fokusområde har vært å sikre et høyt kompetanse- og

kvalitetsnivå. Det gjennomføres kurs både for egne mannskaper

og for andre brannvesen i regionen. Alle kommunens

brannvernkontrollører har i løpet av 2012 fullført yrkeslærekurs

i feierfaget, og er klare til svenneprøve i løpet av 2013. Beredskapsavdelingen

har imidlertid ikke nådd målet om å gjennomføre

C-sertifisering av flere sjåfører.

På grunn utskifting av ansatte, og deltakelse på nødvendige

kurs, har ikke forebyggende avdeling og feiervesenet klart å

Karmøy brann- og redningsvesen arrangerte kurs for Norges brannskole,

med Sauda Brannvesen som deltakere.

oppnå planlagte mål for tilsyn og feiing. Feiervesenet gjennomførte

66 prosent av tilsyn i bolig, og 93 prosent av feiingen.

Forebyggende avdeling har gjennomført 67 prosent av lovpålagte

tilsyn.

Gjennomføring av tilsyn i særskilte brannobjekter vil fortsatt

være viktig fremover, men det må også gjøres motivasjons- og

informasjonstiltak overfor innbyggerne i tillegg til kommunens

tilsynskapasitet.

I 2002 ble det innført krav om tilsyn i bolig, og dette gjennomføres

av feiervesenet. Tilsyn i bolig er imidlertid mer tidkrevende

enn feiing. Det er derfor en utfordring å finne en arbeidsfordeling

som legger til rette for mer tilsyn i bolig innenfor de

årsverk feiervesenet disponerer. Feiervesenet vil derfor forsøke

en ordning der en utfører feiing i sommerhalvåret og boligtilsyn

i vinterhalvåret.

Stortinget vedtok i 2011 en nasjonal utbygging av digitalt

nødnett. Innføring av nødnett medfører krav fra Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til bruk av ressurser

lokalt i form av personell, utstyr og opplæring.

Reiseliv

Besøkstall 2012 2010 2011 2012

Vigsnes Grubeområde 1 2 340 2 848 2 867

Mælandsgården 2 1 832 1 966 2 034

Karmøy Fiskerimuseum .. 1 932 1 897

Åkrehamn Kystmuseum 3 .. 1 468 1 564

1) Omfatter ikke besøk under Visnesmarkedet og på søndagsmiddager.

2) Omfatter ikke besøk under Skudefestivalen.

3) Omfatter ikke besøkende på Åpent Hus under Fiskeridagene.

Økonomi

Karmøy kommune har 7 prosent høyere netto driftsutgifter per

innbygger til samferdsel enn sammenlignbare kommuner. Målt

per kilometer kommunal vei er netto driftsutgifter imidlertid

klart under gjennomsnittet. Kommunens netto utgifter til boligformål

er gjennomsnittlige, mens de er høyere enn gjennomsnittet

til tilrettelegging og bistand for næringslivet. Dette er imidlertid

en liten funksjon, hvor små forskjeller i hvordan utgifter

føres får store utslag på slik statistikk. Netto driftsutgifter per

innbygger til brann- og ulykkessvern er om lag lik sammenlignbare

kommuner, med lavere netto utgifter til beredskap, og

høyere netto utgifter til forebygging.

Sektoren hadde bare små avvik i 2012.

Netto regulert budsjett og regnskap

per tjenestefunksjon (1000 kr)

Budsjett

2012

Regnskap

2012

265 Kommunalt disponerte boliger (4 682) (3 866)

315 Boligbygging / fysiske bomiljøtiltak 1 162 506

320 Kommunal næringsvirksomhet 1 554 1 478

325 Tilrettelegging/bistand næringsliv 5 472 5 110

329 Landbruk 1 868 1 842

330 Samferdselsbedrifter / transporttiltak 178 18

333 Komm. veier (nyanlegg, drift, vedl.h) 22 344 23 139

334 Komm. veier (miljø/trafikksikkerhet) 5 395 5 629

338 Forebygging av brann/ulykker 3 216 3 314

339 Beredskap mot brann/ulykker 23 359 23 055

Sum bolig, næring, samferdsel & brann 59 866 60 223

- 47 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Organisasjonsoversikt

Per 1.1. 2013

Sentraladministrasjon

Rådmann

Politisk sekreteriat

3,0 årsverk

Stab

4,28 årsverk

Økonomiavdeling

21,5 årsverk

Personalavdeling

31,45 årsverk

IT-avdeling

9,5 årsverk

Juridisk avdeling

2,8 årsverk

NAV

25,54 årsverk

Stab:

Næringsrådgiver (1 årsverk)

Informasjon / SLT (1 årsverk)

Folkehelsekoordinator (1 årsverk)

Karmøy rådhus (1,28 årsverk)

Juridsk avdeling (2,8 årsverk)

Økonomiavdeling:

Økonomisjef (1 årsverk)

Budsjett (1 årsverk)

Innkjøp (1 årsverk)

Regnskap (4,8 årsverk)

Finans/innfordring (5,9 årsverk)

Kemner (7,8 årsverk)

Personalavdeling

Personalsjef (1 årsverk)

Personalstøtte (5,8 årsverk)

Lønn (5,0 årsverk)

Kantine (1,2 årsverk)

Verne- /miljøtiltak (3,8 årsverk)

Frikjøp tillitsvalgte (6,15 årsverk)

Vernede arbeidsplasser (2,0 årsv.)

Servicetorg (6,5 årsverk)

IT-avdeling

IT-sjef og IT-avdeling (5,0 årsverk)

Sentralarkiv (4,5 årsverk)

NAV (25,54 årsverk)

Inkl. sosial rådgivning, bostøtte

innvandrersekretariat, introduksjonsordnngen

og kvalifiseringsprogrammet.

Helse- og omsorgsetaten

Helse- og omsorgssjef

1,00 årsverk

Stab personal

Stab driftsstøtte

5,20 årsverk 6,00 årsverk

Vaskeri/renhold

6,30 årsverk

Kjøkken

15,37 årsverk

Avdeling omsorg

659,23

Avdeling helse

185,62

Avdeling omsorg årsverk Avdeling helse årsverk

Hjemmetjeneste Skudenes sør 21,03 Kopervik BBH 2 etg 18,49 Avlastingsavdeling

16,84

Hjemmetjenesten Skudenes nord 33,45 Hjemmetjenesten Avaldsnes 34,80 Aktivitets og treningsavdeling 26,40

Skudenes BBH 2 etg 31,31 Avaldsnes aldershjem 39,19 Helsestasjon og skolehelsetjeneste 27,74

Skudenes BBH 3etg 25,87 Storesund BBH vest 22,10 Legevakt, kommunal legetjeneste 3,45

Hjemmetjenesten Åkra/ Vea 64,66 Storesund BBH øst 19,11 Barnevern og ungdomstjenesten 31,00

Fredheim og Mosbronvegen 29,83 Hjemmetjenesten Torvastad 40,83 Fysio og ergoterapitjenesten

19,00

Åkra BBH 42,65 Hjemmetjenesten Norheim 51,46 Rus og aktivitetsavdelingen

26,95

Hjemmetjenesten Kopervik øst 39,39 Norheim BBH 30,07 Østremtunet

16,01

Hjemmetjenesten Kopervik vest 54,86

Bygnes legesenter

3,60

Bygnestunet

17,50 Vea sykehjem

1,00

Kopervik BBH 3 etg 21,13 Bestillerkontoret 18,55 Lege/hjelpepersonell

11,63

- 48 -


Årsmelding 2012 - Tjenestene

Oppvekst- og kulturetaten

Oppvekst og kultursjef

4,00 årsverk

PPT / Pedagogisk senter

42,23 årsverk

Driftsstab

7,00 årsverk

Kulturavdelingen

37,80 årsverk

Skoleavdelingen

706,29 årsverk

Barnehageavdelingen

172,70 årsverk

Kuturområder

Skoler

Barnehager

Kulturområder Årsverk Skoler Årsverk Elever

Barnehager

Årsverk Barn

Stab 1,40 Barneskoler Avaldsnes barnehage 12,00 65

Hovedbiblioteket 9,50 Avaldsnes skole 27,46 238 Bygnes barnehage

19,00 86

Skudenes bibliotektfilial 1,00 Eide skole 32,54 304 Kolnes barnehage

10,00 40

Åkra bibliotekfilial 1,00 Ferkingstad skole 16,57 136 Sevland barnehage

12,00 64

Norheim bibliotekfilial 1,00 Grindhaug skole 27,36 283 Skudenes barnehage 21,50 90

Kommuneantikvar 2,00 Hauge skole 15,94 119 S toresund barnehage 10,00 47

Museumskonservator 1,00 Håland skole 23,71 188 Vea barnehage

13,00 63

Kulturminner 1,00 Håvik skole 17,88 121 Vormedal barnehage 21,50 96

Avaldsnesprosjektet 1,00 Kolnes skole 23,54 186 Åkra soknerådsbarnehage 18,00 79

Allment kulturarbeid 1,00 Kopervik skole 43,71 316 Ambulerende førskolelærere 9,40

Kulturarrangement 2,00 Mykje skole 34,32 364 Fellestiltak barnehager 3,30

Karmøy kulturhus 1,90 Norheim skole 31,05 287 S pes.ped barnehager 23,00

Kopervik kulturhus

1,90 Sevland skole

19,51 155

Torvastad kulturhus 1,50 S kudenehavn skole 24,90 234

PPT / Pedagogisk senter

Norheim kulturhus 1,50 Stokkastrand skole 17,62 136 PPT

22,72

Basement fritidsklubb 0,70 Vedavågen skole 33,71 301 Pedagogisk senter

7,68

Skudenes kulturhis 1,50 Ådland skole 18,15 129 EU-prosjekter

0,50

Firkløveren

0,85 Åkra skole

20,13 197 Fremmedspråklige 11,33

Nord/Varianten

0,36 Ungdomsskoler

Skudenesbuen 0,37 Bø ungdomsskole 37,50 338

Annet under skoleavdelingen

Idrett

1,00 Skudenes ungdomsskole 21,49 203 Fellestiltak skole

8,38

Karmøyhallen

3,55 Stangeland ungdomsskole 49,18 397 Karmøy kulturskole 21,51

Vormedalshallen

0,77 Vormedal ungdomsskole 40,30 396 Bukkøy leirskole 2,00

Åkra ungdomsskole 51,65 493 Voksenopplæringssenteret 26,00

Vågen læringssenter 11,50 14 elever

Teknisk etat

Teknisk sjef

Stab

9,00 årsverk

Brann og redning

22,70 årsverk

Eiendom

148,02 årsverk

Drift

43,50 årsverk

VAR

44,00 årsverk

Forvaltning

32,00 årsverk

brannsjef 1,00 eiendomssjef 1,00 driftssjef 1,00 var-sjef 1,00 forvaltningssjef 1,00

forebygging 5,50 stab 14,00 drift maskiner 3,00 vannverk 20,00 plansak

4,00

feiervesenet 5,50 vaktmestre 34,50 skogreising 4,00 avløp 14,50 byggesak 12,90

beredskap 10,70 vedlikehold 7,50 kommunale veier 18,00 renovasjon 8,50 kart og oppmåling 10,90

renholdere 84,22 friluft 12,50

eierseksjonering 0,20

arbeidsledere 6,80 naturforvaltning 3,00

landbruk

3,00

drift idrett

2,00

- 49 -


Årsmelding Økonomiplan 2010 - Samfunnsutvikling

2013-2016

Investeringer 2013-2016

Investeringer som vil stå ferdig i 2013:

I tillegg til de prosjektene som er med i investeringsplanen for

2013-2016, er det flere prosjekter som er finansiert i tidligere

budsjettvedtak, men som ikke er ferdigstilt ennå. Kommuneregnskapet

gir oversikt over ubrukte investeringsmidler per

31.12.2012. I 2013 forventes det blant annet at flere oppgraderinger

av kommunale bygg vil bli ferdigsstilt. Herunder aggregat

svømmebasseng ved Åkra ungdomsskole, oppgraderinger

vinduer/fasade ved Kopervik kulturhus, flere institusjoner

får oppgradering på brannsikringsanlegg, støyskjerming ved

Bø ungdomsskole, nye vognskur ved Avaldsnes og Vormedal

barnehage samt tilpasninge til nye brukere av Karmøygården.

Utvidelsen og rehabiliteringen av Åkra ungdomsskole vil også

stå ferdig, et prosjekt på til sammen 113 mill. kroner.

Investeringer 2013-2016

Nedenfor gis en oversikt over investeringsprosjekter i gjeldende

budsjett og økonomiplan 2013-2016. For prosjekter som allerede

er igangsatt med bevilgninger i 2012 eller tidligere, vil den

samlende investeringsrammen være høyere enn beløpet som er

budsjettert for 2013-2016.

Sentraladministrasjonen

IKT-investeringer (2012-2015)

16,0 mill. kroner

Skole og barnehage

Ny skole Torvastad (2013-2014)

137,9 mill. kroner

Stangeland ung. skole - rehab (2013-2015) 38,0 mill. kroner

Enøk/oppgradering skoler (2015-2016) 16,0 mill. kroner

Erstatning gamle brakker Avaldsnes (2015-16) 14,0 mill. kroner

Inneklima skoler (2013-2016)

9,0 mill. kroner

Brannsikring skoler (2013-2016)

9,0 mill. kroner

Båtprosjekt Holmen skole (2013)

0,2 mill. kroner

Helse og omsorg

Vea - omsorgs-/kompetansesenter (2014-2016) 60,0 mill. kroner

Brannsikring helse-/sosialbygg (2013-2016) 16,0 mill. kroner

Inneklima helse-/sosialbygg (2013-2016) 8,0 mill. kroner

Ombygging/tilpasning hs-bygg (2013-2016) 8,0 mill. kroner

Utvidelse/renov. Åkra helsestasjon (2014) 2,0 mill. kroner

Elektronisk komm./ransalarmer mv (2013-2016) 0,8 mill. kroner

Nøkkelbokser (2014-2015)

0,6 mill. kroner

Nødnett (2014)

0,2 mill. kroner

VAR-sektor

Utskifting avløpsledninger (2013-2016)

Kloakkrensing fastlandssiden (2013)

Utskifting hovedvannledninger (2013-2016)

Hovedplan avfall (2013-2016)

Renseanlegg Åkrehamn (2014-2015)

Kloakkutbygging Kolnes (2016)

Brekke vannbeh.anlegg - utvidelse (2013)

Slamavskiller Røyksund (2013)

Kultur og kirke

Kopervik kirke (2014-2015)

Lærerarbeidsplasser kulturskole (2013-2014)

Forebyggende tiltak legionella (2013-2014)

Utbedring kirkegårder (2013, 2016)

76,0 mill. kroner

40,0 mill. kroner

38,0 mill. kroner

23,0 mill. kroner

22,0 mill. kroner

20,0 mill. kroner

16,0 mill. kroner

3,0 mill. kroner

56,0 mill. kroner

13,5 mill. kroner

2,5 mill. kroner

7,0 mill. kroner

Utstyr Nordvegen historiesenter (2012-2013)

Teknisk sektor

Boliger tilpasset vanskeligstilte (2014-2016)

Trafikksikring (2013-2016)

Kjøp av vedlikeholdsmaskiner (2013-2016)

Oppgradering av komm. boliger (2013-2016)

Utskifting av rullende materiell (2014, 2016)

Utskifting av gatelys (2013-2016)

Brann- og redningsmateriell (2013-2016)

Kjøp av diverse mindre arealer (2013-2016)

Grunnerverv kommunale veier (2013-2016)

Andre investeringsutgifter

Egenkapitalinnskudd KLP (2013-2016)

Startlån

Utlån (videreformidling av startlån)

Betaling av avdrag til Startlån

0,2 mill. kroner

27,0 mill. kroner

18,0 mill. kroner

14,0 mill. kroner

12,0 mill. kroner

8,1 mill. kroner

4,0 mill. kroner

2,0 mill. kroner

2,0 mill. kroner

0,8 mill. kroner

16,0 mill. kroner

80,0 mill. kroner

40,0 mill. kroner

Startlån er en låneordning hvor kommunen videreformidler lån til

personer som skal etablere seg i egen bolig. Kommunen tar opp lån for

å låne disse ut videre. Kommunens utgifter til å betjene disse lånene

blir dekket med avdrag fra de som har slike lån hos kommunen.

SUM INVESTERINGER 2013-2016

hvorav innenfor selvkostområdet

hvorav relatert til Startlån

andre investeringer utgjør da

877 mill. kroner

238 mill. kroner

120 mill. kroner

519 mill. kroner

Finansiering av investeringer (eksl. startlån)

Finansiert med: (mill kr) 2013 2014 2015 2016

Investeringstilskudd mv. - 26,7 3,6 51,6

Driftsmidler 20,5 - 10,0 20,0

MVA-refusjon (i inv.budsj)* - 45,8 18,7 19,8

Øvrige lån 158,5 209,0 98,9 74,1

Sum finansieringsbehov 179,0 281,5 131,2 165,5

* Endring i regnskapsforskriften medfører at refusjon fra mva påløpt

i investeringsregnskapet skal føres som en inntekt i investeringsregnskapet

fra 2014. I dag inntektsføres dette i driften, med gradvis økte

krav til hvor mye av dette som skal overføres fra drift til investeringer

(se linjen driftsmidler i 2013).

Utvikling av lånegjeld i økonomiplanperioden

Finansiert med:

(mill kr)

Regns.

2012

Budsj.

2013

Budsj.

2014

Budsj.

2015

Budsj.

2016

Startlån 37 47 57 67 77

VAR-lån (ca) 514 590 622 636 678

Øvrige lån 989 1 003 1 109 1 120 1 078

Sum lånegjeld 1 540 1 641 1 788 1 823 1 833

Øvrige lån i % av

driftsinntektene. 42,1 % 41,5 % 45,7 % 45,5 % 43,2 %

- 50 -


Økonomiplan 2013-2016

Betalingssatser 2013

Kommunale avgifter (inkl. mva)

Vannavgift for bolig mellom 186 og 300 kvm

Kloakkavgift for bolig mellom 186 og 300 kvm

Renovasjonsavgift per bolig

Årsavgift rutinetømming septik (inntil 4 m3)

Feieavgift per pipeløp tilknyttet ildsted (årlig feiing)

Tilknytningsavgifter

Vann

Kloakk

2 486 kr

2 974 kr

2 563 kr

1 316 kr

230 kr

5 000 kr

6 000 kr

Borgaredalen avfallsanlegg - Åpningstider:

Hverdager: 08:00 - 16:00

Torsdager: 08:00 - 18:30

Lørdager: 09:00 - 14:00

Tlf: 52 85 32 31

Priser for levering av avfall finnes på kommunens hjemmesider.

Eiendomsskatt

Bolig- og fritidseiendom

Næringseiendom, verk og bruk

Kommunalt skatteøre - formue

Kommunalt skatteøre - inntekt

6 promille

7 promille

7 promille

11,6 prosent

Foreldrebetaling i barnehager

5 dager (inntil 9 timers dag) 2 330 kr per mnd

Deltidsplasser faktureres ut fra prosentvis størrelse, i tillegg til et

administrasjonsgebyr på kroner 100.

Mat/turpenger kommer i tillegg.

SFO

Hel plass til kl. 15:00

Delt plass til kl. 15:00

Hel plass til kl. 16:30

Delt plass til kl. 16:30

1 810 kr per mnd

904 kr per mnd

2 430 kr per mnd

1 215 kr per mnd

Byggesaksgebyrer*

Detaljreguleringsplaner

Mindre endringer av planer

Tiltak etter §20-2 som kan forestås av tiltakshaver

Boliger

19 100 kr

14 500 kr

1 800 kr

7 700 kr

Kulturskolen

Individuell elevplass

Gruppeundervisning elevplass

Materiellutgifter drama, teater og kulturfag

Instrumentutleie

2 834 kr

2 120 kr

625 kr

933 kr

Oppmålingsgebyrer*

Oppretting grunneiendom og festegrunn (501-2000m 2 ) 18 200 kr

Gebyr grensejustering (areal 0-250 m 2 )

8 500 kr

Gebyr grensejustering (areal 251-500 m 2 )

11 200 kr

* Her vises bare et lite fåtall av gebyrene, fullstendig oversikt er

tilgjengelig på kommunens hjemmesider.

Betalingssatser innen pleie- og omsorg

Svømmehaller

Karmøyhallen Vormedal

Enkeltbillett for voksne 45 kr 40 kr

Enkeltbillett for barn 30 kr 25 kr

Klippekort voksne (10 klipp) 350 kr 300 kr

Klippekort barn (10 klipp) 200 kr 150 kr

Egenandeler hjemmehjelp Timepris Tak*

Inntekt under 2 G 236 kr 172 kr

Inntekt 2-3 G 236 kr 487 kr

Inntekt 3-4 G 376 kr 1 460 kr

Inntekt 4-5 G 376 kr 2 055 kr

Inntekt over 5 G 376 kr 2 705 kr

* Egenandelstak utgjør maksimal pris per måned.

Egenandeler trygghetsalarm

Inntekt under 2 G

Inntekt 2-3 G

Inntekt 3-4 G

Inntekt 4-5 G

Inntekt over 5 G

Pris installering/flytting av alarm

Månedsleie

216 kr

216 kr

282 kr

380 kr

434 kr

380 kr

Ambulerende vaktmester

Abonnement full kost

Abonnement kun middager

Døgnporsjon

270 kr per time

2 455 kr per mnd

1 402 kr per mnd

94 kr

Abonnement husholdningsartikler

163 kr per mnd

Abonnem. vask/leie sengetøy/håndklær/kluter 234 kr per mnd

Vederlag for institusjonsbaserte tjenester følger statlig forskrift.

Dersom du ønsker ytterligere opplysninger om disse eller andre avgifts- og betalingssatser,

vennligst ta kontakt med servicetorget på telefon 52 85 75 00.

Karmøy kommune for 20 år siden...

• 8,8 % ledighet bekymret rådmannen i årsmelding 1993.

• Skoleetaten og kulturetaten ble slått sammen.

• Overskuddet var på 26 mill. kroner. Det var tider, særlig

tatt i betraktning av at omsetning utgjorde mindre enn 30

prosent av i 2012 hvor overskuddet jo var mindre..

• Kommunen manglet mange førskolelærere, men hadde

generelt få rekrutteringsproblemer.

• Man hadde et Fastlandsprosjekt som skyldtes at nivået på

de kommunale tjenestene der lå ”noe tilbake for de øvrige

sonene”. Det skjedde i alle fall mye i 1993. Blant annet med

ny brannstasjon på Vormedal, åpning av Norheim bu- og

servicecenter, og oppstart av skole og hall på Norheim.

• Etterspørselen etter omsorgstjenester økte på grunn av tidligere

utskrivning av pasienter fra sykehuset. Det er altså

ikke alle problemstillinger som er nye...

• Miljøpatruljen ble opprettet. Den ble foreslått nedlagt i

2013, men overlevde sitt 20-årsjubileum.

- 51 -


Karmøy kulturskole - 35 år!

KARMØY KOMMUNE

Rådhuset Tlf: 52 85 75 00 web: www.karmoy.kommune.no org.nummer:

4250 Kopervik Fax: 52 85 22 32 e-post: post@karmoy.kommune.no 940 791 901

More magazines by this user
Similar magazines