Feltspatgruppen pdf - NAGS

NAGS-Nytt 6 (2), 8-15
FELTSPATGRUPPEN
Feltspatene er de mest vanlige av alle bergartsdannende mineraler og utgjq>r
ca. 60% av jordskorpa. Feltspat finner vi over alt, og det er noe
av det fq>rste vi lærer å kjenne - og noe av det siste. Mineralene
i denne gruppen har nemlig forholdsvis like fysiske egenskaper (lyse, lette,
harde og med to gode klq>vplater "loddrett" på hverandre), slik at man
lett lærer å kjenne den igjen ute i naturen.
Men det at de har så like fysiske egenskaper gjq>r at det er desto vanskeligere
å se forskjell på de enkelte feltspatmineralene.
For amatq>rer generelt er det nok å kunne gjq>re en hovedklassifisering, og
det kan være oppmuntrende å vite at ved hjelp av utseende og paragenese
kan man få en god id~ om identiteten på de fleste fe Itspatene .
Klassifisering.
Kjemisk er feltspatene aluminiumssilikater med den generelle formelen
W AI(AI, Si)Si20.s' hvor W kan være Na, K, Ca og Ba, hvorav de tre
fq>rste er de viktigste.
Feltspatenes forhold kan beskrives som et system av disse tre komponentene:
Or Ab An - -
Albitt Orthoklas Anorthitt
K(AI, Si3Oa)
:
Sammensetningen innenfor trekomponentsystemet blir gjerne angitt ved den
prosentvise opptreden av de tre komponentene Or, Ab og An. F.eks.
Ab3~n65 er en andesin-plagioklas, Or30Ab6~n5 er en anorthoklas etc.

NAGS-Nytt 6 (2), 8-15
9
Mikroklin
Or
2 Feltspater
Ab
PLAGIOK
LAS
HØy
TEMPERATUR
LAV
TEMPERATUR
Fig. 1 Feltspatsammensetninger i systemet Or-Ab-An
Legg merke til at feltspater med sammensetning mellom Ca og K så
godt som ikke eksisterer. Dette skyldes ladnings- og strrelsesforskjellen
II K+· C 2+ .
me om Ionet og a -Ionet.
Det er vanlig å dele feltspatene opp i tre kjemiske hovedgrupper:
1. Alkalifeltspatene med kalium (K) og natrium (No).
2. Plagioklasfeltspatene med natrium (No) og Kalsium (Ca).
3. Bariumfeltspatene med kalsium (K) og barium (Ba).
1. ALKALIFELTSPATENE K(AI,Si30a)-Na(AI,Si30a).
Denne gruppen består av de 4 mineralene sadinin, orthoklas, mikrolin og
anorthoklas. De tre frste.er alle K-rike, men med små variasjoner i
krystallstrukturen, mens anorthoklas inneholder mer natrium enn kalium.

10
NAGS-Nytt 6 (2), 8-15
11
CO
1200
400
200
Or
KAISi30S
Smelte
Sanidin i X
--- I
vulkanske bergarter I
II
I Anorthok Ias
Orthoklas
pl utonske
Mikroklin
plutonske
i
I
I
i
I
I
I
I
----T-- -------
I
bergarter
i
bergarter
I
I I
% av
Krystallisasjonskurve
I
Albitt i
vulkanske
bergarter
Albitt i
plutonske
bergarter
lAvblandingskurve
I
Albitt i
metamorfe
bergarter
NaAISi30S
~
SANIDIN / ORTHOKLAS.
Begge disse mineralene er monokline og K-rike,
men en forskjell i vinkelen mellom de optiske
aksene gjcpr de til forskjellige mineraler.
S a n i d i n er dannet ved hcpy temperatur og
opptrer i kaliumrike vulkanske bergarter som
rhyolitt og trachytt. Krystallene er gjerne
fargelcpse og plateformet.
o r t h o k I a s er dannet ved
lavere temperaturer (under ca.
900°C). De hvite eller blekrcpde
krystallene er gj erne forholdsvis
tykke og korte, med
rektangulært eller firkantet tverrsnitt
og ser tetragonale ut i symmetri.
Krystallene er vanl igvis
grove i utseende og har sj elden
glatte, perfekte flater.
Fig. 3
Sanidin
Fig. 2 Alkalifeltspatenes sammensetning i forhold til krystallisasjonstemperatur
og avkjcplingshastighet.
Orthoklas og sanidin er typisk
for eruptivbergarter som har
blitt avkjcplt relativt hurtig,
hvi Iket vi I si at man ikke kan
vente å finne orthoklas i pegmatitter.
trek:
Mineral (Amasonitt: 900matt 6Klcpv- System Monoklin Fe"
glassaktig S9,OSo 2,56 hvit Triklin Tetthet: 6,5) Glans: Iles trekk 900 Hardhet: Klcpvning: Brudd: to gode flater
Orthoklas forekommer også i metamorfe
bergarter, omdannet ved hcpy
temperatur. Ved en langsom avkjcplningsprosess
vil krystallsymmetrien
reduseres fra monoklin til triklin
og kalifeltspaten mikroklin blir
den stabi le formen.
Orthoklas fra Glitrevannstunnellen,
Drammen
Foto: Carl Lang
Fig.
4 2 vanlige krystallformer
av Orthoklas.

NAGS-Nytt 6 (2), 8-15
12 13
Adular er en gjennomsiktig, fargelsvariant av orthoklas. Den finnes
hovedsaklig i alpine druser og har en tilnærmet sammensetning
Or 9OAb9Anl .
MIKROKLlN.
KIvflatenei m ikrokl in står nesten loddrett på hverandre, derav navnet
som betyr "liten vinkel eller helning". Mikroklin er den vanligste 01­
kalifeltspat i bergarter dannet ved lavere temperaturer og finnes i pegmatitter,
gneisser, gneissgranitter, glimmerskifere og andre metamorfe bergarter
.. Den opptrer i alle lyse farger fra hvit til Albitt brun og grnn. Den
Anorthitt Andesin Oligoklas Bytownitt labrador
grnnevarianten kalles amasonitt.
Perthitt.
System:
2. PLAGIOK LASFElTSPATE NE Na(AI, Si30S) -Ca (AI2Si20a) .
Plagioklasfeltspatene består av mineralene i rekken Na(AI,Si30S) ­
Ca(AI2Si20S), hvor Na og Ca forekommer i alle blandingsforhold. Det
er gitt navn på mineralene avhengig av blandingsforholdet, med albitt
som det No-rike endeledd og anorthitt som det Ca-rike endeledd. Egentlig
er det bare disse to som iflgevanlig praksis, er selvstendige mineraler,
selv om alle 6 har tidligere blitt omtalt som mineraler.
De 4 mellomleddene 1,577 1,527 RI 2,63 lGlans: 630-50 glassaktig hvit, 2 trikli 2,76 Tetthet 50-70 An% 70-90 90-100 10-30
gode Fellestrekk Strek: Farge: ngrå, flater, sjeldnere brbetegnes KIv: Hardhet: som varianter
ca.S7°
i plagioklasrekken.
mellom
brun ,og rdlig
Type
1
Alkalifeltspater med intermediær sammensetning vil ved langsom avkiling
bli ustabile i temperaturområdet under 6600C. Når en slik feltspat avkjlesned
ti I en viss temperaturgrense, angitt i fig. Sved avblandingskurven,
vil den spaltes i to feltspater, en kalirik (m ikrokli-;)f og en
Na-rik (albit) . Anorthoklasen X (60% Or 40% Ab) vi I ved temperaturen
t avblandes i mikroklinen Y (SO% Or20% Ab) og albiten Z (7%
Or 93% Ab). De to feltspatene vil opptre i en intim sammenvoksning
i form av subparallelle lameller med vekselvis mikroklin- og albitsammensetning.
Denne teksturen kalles perthitter i feltspater hvor kalifeltspoten
dominerer, og antiperthitter der al bit dominerer.
Perthittlamellene kan ha form av
smale linser, spindler eller nettverk.
De kan være flikete og uregelmessige
og ellers variere mye i
strrelse. Som oftest er de bare
synlige i mikroskop, men i feltspater
vokset ved langsom avkjlingved
lav temperatur, sl ik som i mange
pegmati ttganger, er de godt synlig
med blotte
a
ye.
C
b
De to klvflatenestår nesten loddrett på hverandre. Navnet betyr for­
vrig "skjevtspaltende". "An%" '" prosent av anorthittmolekyler
Tv i II i n g e r: Plagioklasfeltspatene danner svært ofte polysyntetiske
tvillinger. De enkelte individuelle krystaller har form av tynne plater.
Disse er vokset sammen, men slik at ti Isttendeindivider er rotert lS00
i forhold til hverandre. På grunn av den skjeve vinkelen mellom aksene
(ca. S7°) dannes et renneformet "innhakk" i mellom de enkelte individene.
Disse albit-tvillingene trer frem som fine parallelle linjer på
klvflatenab, og er det beste kriterium til å bestemme plagioklasfeltspat
med blotte yeså vel som i mikroskop.
c
!
Mikroklin i sammenvoksing med
albitt danner således en lett
kjennelig alkalifeltspat, hvor
albiten ses som hvite perthittlameller
i den vanligvis noe
fargete mikroklinen,
ujevnt
brudd
Fig. 5. Alkalifeltspatbruddstykke med
klvflaterog perthittlameller. KIvflatene
er parallelle med flatene ab
og ac. a, b, og c er krystallakser.
a /
·-b
I
Fig. 6
Plagioklaskrystaller. Polysyntetiske Albit-tvillinger til hyre.

14
NAGS-Nytt 6 (2), 8-15
15
°p P t r e d e n: Anorthitt opptrer i kontaktmetamorfe kalkstener (marmor).
Bytownitt og labrador er typisk for gabbroide erupt ivbergarter, andesin i
dioritter ,oligoklas i monzon itt, granodioritt og til dels granitt, mens
albitt forekommer i No-rike granitter og syenitter.
Som viktig håndregel kan man si at de basiske bergarter er rike på Ca-rik
plagioklas og de sure på No-rik plagioklas. No-rik plagioklas dominerer i
de lavmetamorfe bergarter, mens Ca-innholdet i plagioklasen q>kermed
stigende metamorfosegrad .
Albi t og ol igok los kan være konsentrert
i pegmatittganger.
Solsten er en rq>dfarget oligoklas fra pegmatittgang.
4 ANDRE FELTSPATER.
Fleischer (1gj5) har også med et par andre mineraler under feltspatgruppen:
Buddingtonitt (NH3AI,Si30S' nH20).
Reedmergneritt (NaB' Si30S)'
Ingen av disse mineralene er funnet i Norge.
Dagfinn M. Pedersen
3 BARIUMFELTSPATENE.
Bariumfeltspatene er forholdsvis skjeldne og spiller liten praktisk rolle.
Fleischer (1975) nevner de fq>lgende mineraler under fe Itspatgruppen:
Banalsitt
(BaNa2AI4Si4016)'
Mineralet er ikke funnet i Norge, rre n finnes i Långban, Sverige og
Wales.
Celsian
(BaAI2Si20S)'
Mineralet er ikke funnet i Norge, men finnes i mangankontaktsonen i
Jakobsberg og Långban i Sverige. C e Is i a n er dimorph med paracelsian
og danner en serie (via hyalophan) med orthoklas, d.v.s. Ba byttes ut
med K.
Hyalophan ((K, Ba)AI (AI, Si)30S) •
Mineralet er kjent i Norge fra Kongsbergfeltet, hvor det opptrer som små
adularl ignende krystaller. Det finnes forq>vrig også i Långban, og pene
krystaller på opptil 5 cm lengde er funnet i Ultevis, Sverige,
FOSSHEIM STEINSENTER,
For 1979 ser kursprogrammet
Steintreff
Økologikurs
Slipekurs
Aktivitetsveke
Geologikurs
Steintreff
26S6 LOM
geologi
vårt sl ik ut:
01.06. -04. 06. (pinsa)
17.06.-24.06.
29.06. -Ol. 07.
OS.07. -15. 07.
12.0S.-19.0S.
14.09.-16.09.
Samlinga, butikken og verkstaden er oppe heile sommaren, også om
kveldane. Så langt vi rekk, hjelper vi til med turframlegg og bestemming
av stein. I butikken har vi stort utvdl av smykker i norsk
(også nye~) og utanlandske steinsortar, minerolar frå N.-India, Mexico,
USA, Tyskland, Spania m.m.
Og Fossheim er framleis eit billig hotell med rom i mange prisklasser~
Paracelsian
(BaAI2Si20S)'
For kursprogram: Skriv eller ring, ti f. Lom (062-11600) - 2054.
Velkomen til trivelege dagar i Lom og Jotunheimen.
Mineralet er ikke funnet i Norge.