GRAVLUNDSMELDING - Sandnes Kommune

GRAVLUNDSMELDING 

FOR SANDNES KOMMUNE 2011 – 2035 

SANDNES KOMMUNE

Forsidefoto: Høle kirke

INNHOLD 

INNLEDNING s. 5 

KAPITTEL 1 FORUTSETNINGER s. 7 

KAPITTEL 2 GRAVLUNDENE I SANDNES KOMMUNE s. 15 

KAPITTEL 3 BEHOV FOR UTVIDELSER s. 23 

KAPITTEL 4 KONKLUSJONER s. 31 

KAPITTEL 5 VEDLEGG s. 35 

Historikk s. 35 

Litteraturliste s. 39 

Ortofoto / kart s. 42 

Grafisk fremstilling av gravbehov s. 49 

Beregning av gravbehov s. 53 

Informasjonsbrosjyre om kremasjon s. 56

INNLEDNING 

INNLEDNING 

Meldingen er utarbeidet av prosjektmedarbeider Per 

Øyvind Skrede og landskapsarkitekt MNLA Ove Fosså 

på oppdrag fra Sandnes kommune, park og idrett. 

Arbeidet er utført i samarbeid med parksjef Ingjerd 

Bratterud, gravlundsforvalter Jenny A. Madland og 

kirkeverge Andreas E. Eidsaa jr. Fotografiene er tatt av 

Ove Fosså når ikke annet er nevnt. 

Meldingen bygger på erfaringstall samlet av avdeling 

for park og idrett, samt tidligere rapporter utarbeidet av 

Fosså A.S i 1986, 1988, 1995, 2001 og 2006. 

Basis for beregningene i meldingen er prognoser for 

antall døde pr. bydel og år, utarbeidet av Sandnes kommune 

for revisjon av kommuneplanen 2011 - 2025. 

Gravlundsmeldingen sendes ut på høring i mars-april 

2011. Etter høringsrunden vil Sandnes kirkelige fellesråd 

vedta prioriterte valg og strategier for framtiden. 

Gravlundsmeldingen gir et godt grunnlag for å videreføre 

en god og forsvarlig forvaltning av gravlundene i 

Sandnes kommune. 

Sandnes, 22.03.2011 

Andreas E. Eidsaa jr. Ingjerd Bratterud 

kirkeverge park- og idrettssjef 

Til venstre: Høyland kirke 

5

Soma gravlund

KAPITTEL 1 

FORUTSETNINGER 

FORUTSETNINGER 

1.1 LOVER OG REGELVERK 

De viktigste lover og forskrifter som gjelder kirkegårder 

og gravferder i Norge er følgende (Det har siste årene 

vært arbeidet med revisjon av disse, med omfattende 

høring sensommeren 2010): 

• Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 

av 07.06.1996, nr. 32, revisjon forventes 

vedtatt 2011. 

• Forskrifter til gravferdsloven av 10.01.1997, nr. 16, 

revisjon forventes vedtatt 2011. 

• Lov om Den norske kirke (kirkeloven) av 

07.06.1996, nr. 31, revisjon forventes vedtatt 2011. 

Noen av de andre lover som kan ha betydning for anlegg 

og drift av kirkegårder: 

• Lov indeholdende visse Bestemmelser om Behandlingen 

af Lig (likbehandlingsloven), av 4. juni 1898, 

sist endret 01.01.1995. 

• Lov om trudomssamfunn og ymist anna, av 13. juni 

1969, nr. 25, sist endret 01.01.2006. 

• Lov om kulturminner (kulturminneloven), av 9. juni 

1978, nr. 50, sist endret 01.01.2006. 

• Plan- og bygningsloven, av 14. juni 1985, nr. 77, sist 

endret 01.07.2006. 

1.1.1 Gravferdsloven 

Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 

av 07.06.1996 har erstattet den tidligere Lov om 

Kirker og Kirkegaarde av 3. aug. 1897 og Lov om Likbrænding 

av 3. mai 1913. I 1997 kom det forskrifter til 

gravferdsloven. Lov om Den norske kirke (kirkeloven) 

av 07.06.1996 har erstattet den tidligere Lov om Den 

norske kirkes ordning av 29.04.1953. 

Gravferdsloven påvirker beregningene av gravbehov i 

kommunene bl.a. gjennom krav til antall ledige graver, 

jfr. lovens § 2, 1. ledd: 

I hver kommune skal det være en eller flere kirkegårder 

av slik størrelse at det til enhver tid er ledige 

graver for minst 3 pst av kommunens befolkning. 

Kirkegård skal i alminnelighet anlegges i hvert sokn 

og i nærheten av en kirke. 

Se nærmere kommentar under punkt 1.2.2. 

1.1.2 Soknene 

Soknegrensene samsvarer ikke med kommunens 

bydelsgrenser når det gjelder Sandnes, Lura og Gand 

sokn. I praksis får dette ikke betydning for beregningene, 

fordi disse tre soknene må sees under ett når det 

gjelder gravbehov. 

Bydeler*: Sokn: Gravlunder: Folketall: 

Lura Lura Soma/Sandnes/Gand 7 652 

Trones/sentrum Lura/Sandnes Soma/Sandnes/Gand 7 716 

Stangeland Sandnes/Gand Soma/Sandnes/Gand 5 302 

Soma Gand/Sandnes Soma/Sandnes/Gand 1 886 

Sandved Gand Soma/Sandnes/Gand 5 053 

Ganddal Gand Soma/Sandnes/Gand 6 136 

Malmheim Gand Malmheim 988 

Sviland Høyland Sviland 965 

Figgjo Bogafjell Høyland 1 803 

Austrått Høyland Høyland 9 678 

Bogafjell Bogafjell Høyland 2 235 

Hana Hana Høyland 3 329 

Vatne Hana Høyland 1 054 

Aspervika Hana Høyland 3 165 

Riska Riska Riska 6 638 

Høle Høle Høle 964 

Tabell 1.1: Bydelenes fordeling på sokn og gravlunder. Folketall er 

oppgitt pr. 31.12.2009. 

*) Med bydel menes her inndelingen i kommuneplanprognosene, som 

ikke helt samsvarer med den ordinære bydelsinndelingen. 

1.1.3 Prognoser for dødelighet 

Basis for beregningene i meldingen er prognoser for 

antall døde pr. bydel og år, utarbeidet av Sandnes kommune 

for revisjon av kommuneplanen 2011-2025. 

For gravlundsmeldingen er prognosene forlenget til år 

2035. Tallene for årene 2025 - 2035 er naturlig nok mer 

usikre, men gir en viss indikasjon på hvordan antall 

døde og gravplassbehovet vil utvikle seg. Fra om lag 

2025 stiger prognoseantallet for antall døde i Sandnes 

kommune betydelig med og det vil bli en økning på 

40% . Totalt vil det bli brukt om lag 12.000 - 13.000 

graver de neste 25 årene i Sandnes. 

7

1.2 DEFINISJONER 

En del begreper er viktige forutsetninger for de beregninger 

som skal gjøres, og for forståelsen av disse. Det 

tas derfor med en definisjon og forklaring av disse her. 

1.2.1 Fredningstid 

Gravferdsloven har følgende bestemmelse om fredningstiden 

for graver: 

En grav kan nyttes til ny gravlegging når det har 

gått minst 20 år siden siste gravlegging og vedtektene 

for kirkegården ikke fastsetter en lengre fredningstid. 

Urne kan likevel nedsettes i kistegrav selv 

om fredningstiden etter første ledd ikke er utløpt. 

Lenger fredningstid enn 20 år er nødvendig når omsetning 

og oppløsning av kister med innhold går svært 

seint. Dette forekommer særlig i tette jordarter med 

stort vanninnhold, men også i kalde strøk. I Sandnes 

er fredningstiden for kistegraver fastsatt til 35 år (i kirkegårdsvedtektene 

godkjent 17.12.2005) for følgende 

gravfelt: 

Soma: feltene A og B 

Gand: alle felt 

Sandnes: alle felt 

Høyland kirkegård: feltene A og B 

Malmheim gravlund: feltene 1, 2, 3, 4, 5 og 7 

Høle kirkegård: felt 0 og B 

Riska gravlund: feltene A, BC, BD og BE 

For øvrige gravlunder, gravfelt, barnegraver og for 

urnegraver er fredningstiden 20 år. 

1.2.2 Gravbehov 

Gravferdsloven fastsetter at kommunens kirkegårder 

tilsammen skal ha ledige graver for minst 3% av kommunens 

befolkning. Formuleringen må oppfattes som 

minstekrav. I praksis kan gravbehovet være større, og 

det vil endres over tid. Dette skyldes følgende forhold: 

1. Praktisert omløpstid 

2. Aldersfordelingen i befolkningen 

3. Endring i folketall 

Derfor er det viktig at en ved fastsettelse av gravbehovet 

i kommunen først og fremst baserer seg på 

beregninger med utgangspunkt i lokal praksis og 

befolkningsstruktur. 

1.2.3 Gravstørrelse 

Forskriftene til gravferdsloven (§ 13, 1. ledd) krever at 

kistegrav skal være minst 1,5 x 3,0 m, men åpner for at 

en minstestørrelse på 1,2 x 2,4 m fortsatt kan brukes på 

kirkegårder anlagt før 01.01.1997. I Sandnes har 1,5 x 

3,0 m vært brukt på alle nye gravfelt etter 1990. 

For urnegraver sier forskriften (§ 14, 1. ledd): «Urnegrav 

skal være minst 1,5 x 1,5 m = 2,25 m² stor og deles 

opp i fire like store arealer som hver gir plass til en 

askeurne. På kirkegård anlagt før 1.1.1997 kan gravene 

ha de opprinnelige dimensjoner.» 

I Sandnes har det vært vanlig å bruke samme gravstørrelse 

for urnegraver som for kistegraver (de fleste 

gravlundene har i dag ikke egne urnegravfelt), men med 

inntil 8 urner i hver grav. Siste utvidelsen på Soma i 

2010 har eget urnegravfelt. 

Forskriften har også bestemmelser om størrelse på anonyme 

graver (§ 15, 2. og 3. ledd): «Anonym kistegrav 

for dødfødte og barn under 1 år skal være minst 1,5 

meter lang og 0,75 meter bred. 

Anonym urnegrav skal være minst 0,5 meter lang og 

0,5 meter bred med plass for én askeurne.» 

1.2.4 Arealbehov 

Netto gravareal utgjør normalt mellom 30 og 50% av 

hele kirkegårdsarealet. I beregningene av arealbehov er 

denne utnyttelsesgraden satt til 40 %. De arealene som 

ikke blir nyttet til graver omfatter bl.a. veier og plasser, 

plantefelter, grensesoner mot naboarealer, driftsavdeling, 

kirke/kapell, parkarealer og parkeringsplasser. I tillegg 

kan en ofte ha arealer som av forskjellige grunner 

ikke kan nyttes til graver, slik som bratte partier, arealer 

med verneverdi, fjellgrunn, eller partier hvor grunnvannstanden 

ikke kan senkes. 

Forskriften til gravferdsloven, § 8, stiller krav om at 

«Drensledninger i gravfelt skal legges i egen trasé av 

minst 1 meters bredde mellom gravrekkene.» Dette 

utgjør en økning i areal for selve gravfeltene på 17 % 

ved full drenering. 

Størrelsen på den enkelte grav har dessuten stor betydning 

for antall graver pr. arealenhet. Nettoarealet for 

forskjellige gravstørrelser: 

1. Kistegrav 1,50 x 3,00 m = 4,50 m² 

2. Urnegrav 1,50 x 1,50 m = 2,25 m² 

I urnegraver kan det dessuten settes flere urner, noe som 

kan redusere arealbehovet. Urnegraver krever betydelig 

mindre areal enn kistegraver, og teknisk tilrettelegging 

ved nye areal er mye enklere da jorddybde kun er på 1,1 

meter mot 1,9 meter for kistegraver. 

1.2.5 Omløpstid 

Omløpstiden er den tid som går mellom hver gang en 

(kiste)grav brukes. 

8

I beregningene brukes begrepet om den gjennomsnittlige 

omløpstid for hele kirkegården. Omløpstiden 

vil alltid være lenger enn fredningstiden, og må ikke 

forveksles med denne. Oppad begrenses omløpstiden 

av maksimalt tillatt festetid. Det er ikke fastsatt noen 

øvre grense for festetid i Sandnes. Her, som i de fleste 

andre av landets kommuner, er omløpstiden mellom 50 

og 100 år. 

1.2.6 Festeordning 

Dersom pårørende ønsker å bevare en grav utover fredningstiden 

kan graven festes. Det betales da en festeavgift 

for et bestemt antall år. 

Det er også mulig å feste én grav, i spesielle tilfeller 

to, i tillegg til den som blir tatt i bruk, til gjenlevende 

ektefelle og/eller andre nære slektninger. 

Bestemmelser om festeordning, festetidens lengde, 

festeavgift m.m. er fastsatt i vedtektene for gravlundene 

i Sandnes. 

Feste av ekstra grav og gjenfeste av gamle graver er i 

dag svært vanlig. På flertallet av landets kirkegårder er 

de aller fleste gravene festet, mens en mindre prosent er 

såkalte frigraver. 

Etter at størrelsen på kistegraver har blitt 1,5 meter 

x 3,0 meter, er det nå mulig å få satt ned urne i en 

kistegrav og senere sette ned en kiste før fredningstiden 

for urnen er gått ut. Da trenger en ikke å feste en grav i 

tillegg og vil slippe festeavgift de første 20 årene etter 

gravlegging. 

I mange kommuner er det i vedtektene tatt inn bestemmelser 

om at gravfeste ikke kan fornyes når det har gått 

et bestemt antall år etter siste begravelse f.eks. 40 år. 

Dette for å sikre at kirkegården blir holdt i kontinuerlig 

bruk, noe som er av stor betydning for det totale 

gravbehovet. 

I Sandnes er det ingen begrensninger på hvor mange 

ganger festet kan fornyes, vedtektene har følgende 

bestemmelser om feste av grav i § 3: 

Når kistegrav tas i bruk er det anledning til å feste 

en grav ved siden av. Ved bruk av urnegrav kan 

det ikke festes grav ved siden av. Festetiden er 20 

år. Når festetiden er ute kan gravstedet festes for 

10 år av gangen. I god tid før festetiden er ute skal 

festeren varsles. Er festet ikke blitt fornyet innen 6 

måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til 

kirkegården. 

Dersom den ansvarliges eller festerens samtykke til 

bruk av grav ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd 

ta avgjørelse om gravlegging. 

Fester plikter å melde adresseforandring. 

Festeavgiften fastsettes av bystyret. 

Fri adgang til å fornye gravfestet fører til en økning i 

behovet for nytt gravlundsareal i Sandnes. 

1.2.7 Dobbel gravdybde 

Dobbel gravdybde brukes ikke på gravlundene i Sandnes 

i dag. Det har vært forsøkt på Høyland og Sandnes, 

men en har gått bort fra det igjen. I dag er det er mange 

nye gravlunder som må ha full masseutskiftning, og 

med bakgrunn i dette bør det gi grunnlag for at man 

prøver ut dobbel gravdybde på ett av de nye feltene i 

kommende år. 

1.3 KREMASJON 

Ved større andel av kremasjoner i forhold til kistebegravelser, 

vil det totale arealbehov til gravlundsformål 

reduseres. De viktigste grunner til dette er: 

• En urnegrav er halvparten av en kistegrav. 

• Det kan settes ned flere urner i en grav, mens en 

kistegrav bare rommer én kiste. 

• En urnegrav kan brukes av flere familiemedlemmer 

eller generasjoner uavhengig av fredningstiden. 

• Det er ikke usikkerhet vedrørende gjenbruk etter at 

fredningstiden er utgått. 

• Mange arealer som på grunn av liten jorddybde eller 

andre forhold ikke kan benyttes til kistegraver, kan 

brukes til urnegraver. Dette gjelder blant annet store 

deler av arealet på Sandnes nye, Sandnes gamle 

og de eldste delene av Høyland og gravlunden ved 

Riska gamle kirke. 

• Inntil 8 urner kan settes ned i en kistegrav før fredningstiden 

for kisten utløper. 

• Dersom en av to i et parforhold velger kremasjon, 

trenger man ikke å feste en kistegrav i tillegg. 

Oversikt urner satt ned i på gravlundene i Sandnes i 

årene 2010, 2009 og 2005: 

Ny urnegrav Festet grav 

Urnegraver 

totalt 

År: 10 09 05 10 09 05 10 09 05 

Sandnes 6 7 4 21 19 11 27 26 15 

Soma 5 9 5 4 3 5 9 12 10 

Malmheim 0 0 0 1 1 0 1 1 0 

Gand 0 1 1 16 13 9 16 14 10 

Høyland 3 8 6 2 8 3 5 16 9 

Sviland 0 0 0 0 0 0 0 0 0 

Riska 2 0 3 0 3 1 2 3 4 

Høle 1 0 0 0 0 1 1 0 1 

Sum 17 25 19 44 47 30 61 72 49 

9

Kremasjonsprosenten i Sandnes har vist en stigende 

tendens de siste 30 år, fra 8 % på 1980-tallet, til 10 % 

på 1990-tallet og i gjennomsnitt 15,6 % de siste 10 

årene. De 3 siste årene har kremasjonsprosenten vært 

om lag 20 %, men i 2010 er det likevel en tilbakegang 

til 16,8 %. 

Dette er likevel bare omlag halvparten av landsgjennomsnittet 

på 36 % i 2009 (30 % i 1995). Stavanger har 

siste 10 årene vært helt likt landsgjennomsnittet. 

Andelen kremasjon for andre store byer og kommuner 

viser at Sandnes har lavest kremasjonsprosent av alle. 

Flertallet av disse kommunene har 50 % kremasjon eller 

høyere. 

Oversikt over kremasjonsprosent i ulike byer og hele landet: 

2009 2005 2000 

Kremasjonsprosent % % % 

Bærum 78 78 82 

Drammen 77 73 73 

Oslo 73 71 68 

Bergen 72 64 66 

Asker 68 68 64 

Trondheim 61 66 61 

Ålesund 61 60 68 

Skedsmo 59 51 58 

Horten 55 57 - 

Tønsberg 51 46 48 

Sandefjord 49 47 40 

Larvik 48 - 41 

Sarpsborg 47 44 41 

Fredrikstad 38 33 29 

Stavanger 36 34 34 

Arendal 29 19 26 

Tromsø 26 - - 

Kristiansand 23 19 22 

Skien 20 14 14 

Sandnes 20 15 11 

Hele landet 36 34 32 

Det er gjennomført noen tiltak som har medvirket til 

noe stigning; 

• Sandnes kommune dekker hele kremasjonsavgiften 

som betales for bruk av krematoriet i Stavanger , for 

tiden kr.5.033, for døde som bodde i kommunen. 

• Alle som velger urnegrav kan velge grav hvor de vil 

på gravlundene i Sandnes. 

• De 4 fellesrådene og kommunene på Nord-Jæren 

har sammen gitt ut en informasjonsfolder som gir 

opplysninger om kremasjon. (Vedlegg side 56). 

Disse tiltakene har ikke vært tilstekkelig. Endres ikke 

fordelingen mellom antall kistegraver og urnegraver i 

løpet av de neste 15-20 år, vil det få store konsekvenser 

for arealbehovet videre framover. Det må settes av store 

områder til gravlunder og kostnadene til investeringer 

og drift vil øke betraktelig. Kremasjonsandelen vil uten 

tvil være den mest avgjørende faktoren for hvor mye 

areal og økonomi kommunen skal bruke på gravlegging 

av de døde. Dette er så sentralt at det blir tatt opp som 

eget punkt i kapitel 3.4. 

Bygging av krematorium i Sandnes vil ikke bli vurdert 

på nytt etter at dette var til behandling i B.sak132/08 

hvor følgende vedtak ble fattet: 

Bystyret legger til grunn at det ikke er aktuelt å 

bygge eget krematorium i Sandnes i overskuelig 

fremtid. 

1.4 ANONyME GRAVFELT 

Forskriften til gravferdsloven (§ 15) definerer en anonym 

grav som en «grav som ikke har noen ansvarlig, 

og hvor gravens plassering bare er kjent for kirkegårdsmyndighetene.» 

Dette vil bl.a. si at pårørende ikke skal 

være til stede når urne eller kiste settes ned. Forskriften 

sier også at «Ingen kan kreve gravminne montert på 

anonym grav. Anonym grav kan ikke festes.» 

I Norge er det blitt mer vanlig med anonyme gravfelt. 

For anonyme urnegravfelt vil arealbehovet være enda 

noe mindre enn for vanlige urnegravfelt. 

Et felt for anonyme graver ble i 1999 anlagt på Soma 

gravlund. I årsskiftet 2010/2011 var det tatt i bruk 51 

graver på feltet. Et felles monument er oppført på dette 

gravfeltet.. Det er utført av Per Odd Aarrestad, ble offisielt 

innviet av ordfører Jostein Rovik 29.06.2006. 

Det bør vurderes å anlegge tilsvarende felt på Høyland 

gravlund ved neste utvidelse. 

Det er også anledning å gravlegge anonymt på enkeltgraver 

på alle gravlundene i Sandnes. 

1.5 NyERE TyPER GRAVFELT 

«Navnet minnelund» betegner et område på en gravlund 

hvor den enkelte grav ikke markeres, men navnene på 

de gravlagte settes på et felles minnesmerke. På denne 

måten kan den enkelte få et velstelt gravsted å gå til, 

uten selv å ha ansvar for stellet. Omløpstiden vil også 

bli kortere. Gravformen er ikke godkjent av departementet 

ennå, men vil trolig bli godkjent i forventet 

revisjon i 2011. I Trondheim ble det i 2005 avholdt en 

arkitektkonkurranse for å utforme gravminner til navnet 

minnelund på Domkirkegården. Bærum har tatt denne 

gravformen i bruk gjennom dispensasjon fra gjeldende 

10

egelverk. Stavanger har egen navnet minnelund på Eiganes 

og Hundvåg og anlegger dette også på Hinna og 

Jåttå. Også i Sandnes har det kommet henvendelse med 

ønske om at denne gravformen tas i bruk. Det er tegnet 

inn og planlagt navnet minnelund i en av de kommende 

utvidelsene på Soma gravlund. 

En annen ny gravform er gravfelt med ferdigmonterte 

gravminner. Dette vil gi mer spesielle og enhetlige 

gravfelter med lik utforming av alle gravminner. Det 

kan også være en felles beplantning for flere graver. Det 

er anlagt et urnefelt av denne typen på Nøtterøy kirkegård 

og Steinskogen gravlund i Bærum. Dette vil også 

bli vurdert på Soma. 

En variant av dette er urnegravfelt med felles gravminne 

for flere (fire) graver. Gravminnet er da plassert 

mellom de fire gravene, og en navneplate settes opp på 

hver av gravminnets fire sider. 

Det arbeides med tilsvarende alternative gravminner på 

det nye urnefeltet på Soma gravlund. 

1.6 MINNESMERKER FOR DE SOM IKKE 

HAR NOEN GRAV å Gå TIL 

På en kirkegård i Helsingfors er det et minnesmerke 

med følgende tekst: 

”Til minne om forgangne slekter og den som hviler 

på annet sted” 

Med all tilflytting som er her i vårt distrikt, er det 

mange som har sine begravd på annet sted i landet. De 

vil være fint om en kunne etablere et tilsvarende felles 

minnesmerke på en av gravlundene, fortrinnsvis Soma. 

I Tønsberg har de også tatt opp forhold omkring dødfødte 

som er gravlagt i tilfeldige graver sammen med 

andre. Der vil de etablere en felles minnelund hvor det 

skal være mulig å foreta symbolsk flytting dersom en 

kjenner til hvilken grav som en nyttet eller få satt opp 

en navneplate på en felles minneplate. 

Målsetningen er at det arbeides med dette i neste 4-årsperiode. 

1.7 ANDRE TROSSAMFUNN 

Forskjellige religioner og trossamfunn har forskjellige 

gravskikker, noe som kan vanskeliggjøre bruk av felles 

gravlunder, eller i hvert fall felles gravfelt. Ved utvidelsen 

av Soma gravlund i 2010 ble det klargjort eget 

gravfelt for muslimer. Dette er i tråd med vedtak som 

ble fattet i gravlundsmeldingen 2006-2030, og det har 

blitt gjort i samarbeid med Muslimsk Forum i Sandnes 

og Rogaland På det muslimske gravfeltet på Soma er 

det 288 graver. Dette er det første muslimske gravfeltet 

i Sandnes, og det er fortsatt ikke grunnlag for å vurdere 

hvor lang tid det tar før kapasiteten bør utvides. En 

problemstilling som man bør drøfte er om muslimske 

innbyggere i tilstøtende kommuner bortsett fra Stavanger, 

skal få tilbud om å bruke det muslimske gravfeltet 

på Soma. De fleste av disse kommunene har ikke egne 

gravfelt for muslimer, og det vil derfor bli foreslått at en 

slik praksis innføres inntil videre. 

Behovet for ett nytt muslimsk gravfelt må vurderes ved 

neste utvidelse på Høyland. 

Praksisen med vigsling av hele gravlunden har blitt 

oppfattet som problematisk bl.a. av humanetikere. Dette 

vil sannsynligvis bli endret i revisjonen av gravferdsloven. 

Dagenes praksis er at gravlundene blir vigslet til 

kirkelig bruk. Andre tro og livssynssamfunn har også 

muligheten for å ha egne åpningsseremonier dersom de 

ønsker dette. 

1.8 BEVARING 

Som et bysamfunn forandrer gravplassen seg over tid 

– nye graver kommer til, gamle forsvinner. Samtidig er 

dette det minst foranderlige element i det moderne samfunn 

– våre gamle gravplasser er de anlegg som har de 

eldste brukstradisjoner i våre bygde omgivelser. Dette 

stiller helt særegne krav til forvaltning og utvikling av 

kirkegårdene. 

Vi kan lese gravplassene som en historiebok. Våre 

eldste gravminner forteller om lokale formtradisjoner 

og bruk av lokalt forekommende materialer. Individuelle 

gravskrifter, slektsvåpen, og annet personlig preg 

forekommer. Vi kan finne ut mye om stilhistorie, språk 

og i det hele tatt om datidens samfunn ved å se på 

gamle graver. Også om menneskene som ligger der, får 

vi vite mye. 

Frem mot vår tid blir de lokale variasjoner og det personlige 

preg mindre og sjeldnere. Skrift, symboler og 

tekst kan velges fra kataloger og forteller stadig mindre 

om den som har sitt navn på gravminnet. 

På våre eldste kirkegårder er det forholdsvis sjelden 

å finne gravminner eldre enn fra 1800-tallet. Dels var 

det mange graver som aldri ble utstyrt med noe gravminne, 

dels ble det brukt forgjengelige materialer, men 

mange gamle gravminner har også blitt ødelagt p.g.a. 

manglende forståelse for verdien av disse. De senere års 

fokusering på nødvendigheten av å gjøre gravplassene 

lettstelte og lettdrevne har nok også ført til at mye har 

blitt ødelagt. 

Mange har fått øynene opp for de verdier som ligger i 

gamle kirkegårder og gamle gravminner. Forfatteren 

Ingvar Ambjørnsen forteller bl.a. (FISCHER 1992): 

«Som voksen har jeg gjort det til en vane, i frem- 

11

mede byer, å besøke folks graver: Inskripsjonene 

på de gamle gravsteinene forteller historier, jeg 

oppdager forunderlige nye rom i min egen tankeverden; 

årstall og enkle ord kan ofte fortelle mer enn 

tykke romaner.» 

I rundskriv T-3/2000 fra departementene (KUF og MD) 

”Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser 

som kulturminne og kulturmiljø” fremkommer det bl. a.: 

• Kirkelig fellesråd kan etter §27 i gravferdsforskriften, 

vedta bevaringsplan for kirkegårder. Dette kan 

gjelde for deler av kirkegård eller for enkeltgraver 

med gravminner og annet utstyr. 

• Alle krigsgraver er underlagt uendelig fredning i 

samsvar med internasjonale forpliktelser Norge har 

påtatt seg. 

• Vedtaksfredning etter kulturminneloven kan være 

aktuelt i særskilte tilfeller der gravminnet representerer 

særlig kulturhistoriske verdier. 

1.8.1 Bevaringskriterier 

Det kan være mange forskjellige grunner til at en ønsker 

å bevare gamle gravlunder og gravutstyr. Blant de 

viktigste kriterier kan nevnes: 

• Alder 

F.eks. alt utstyr som er eldre enn 100 år bør bevares. 

På Høyland gamle gravlund finnes noen få gravheller 

med spor av lesbar tekst, bl.a. en med dødsår 

1809. 

• Stor kunstnerisk eller håndverksmessig verdi. 

Bl.a. gravminnet over Retsius Kyllingstad utført av 

sønnen Ståle Kyllingstad (Høyland gravlund). 

• Utstyr av lokalt materiale eller som er lokalt 

produsert. 

• Spesielle gravminner 

som obelisker og figurative steiner, rammegraver, 

samt tidstypiske gravminner. 

• Personhistorisk verdi 

Gjelder støtter med navn/titler/innskrifter vedrørende 

personer som har gjort seg bemerket på ulike 

måter. 

Her har vi gravminnene over kjente personer som 

f.eks.: 

- Jan Adolf Budde (1811-1906), grunnlegger av 

landbruksskolen på Austrått og ordfører i Høyland 

1858-63. 

- Bernhard Anton Jonasen (1861-1926), sokneprest 

i Høyland og prost i Jæren. 

- Aaslaug Aasland (1890-1962), den første 

kvinne som ble utnevnt til statsråd i Norge (i 1945), 

og den første kvinne som har fungert som statsminister 

i Norge (i 1953). (Kilde: Schanche Jonasen 

1964) 

• Titler 

brukes i dag sjelden på gravminner og derfor er det 

også interessant å bevare gravminner med titler som 

«Handelsmann og poståpner», «Fanejunker», og 

«Husmorskolebestyrerinne», for å nevne noen få 

eksempler fra Høyland. 

• Idéhistorisk verdi – bruk av symboler og tekster 

Inskripsjonene på de gamle gravminnene var oftest 

mer omfattende enn de vi ser i dag, som dette eksempelet 

fra en støpejernsplate på Høyland: 

«Herunder hviler Støvet af MADm KAREN ELI- 

SABETH MOSSIGE fød SANDVED 1814 23/1. 

1884 13/10. Fred med dit Støv. Velsignet være dit 

Minde». Bruk av symboler på gravminnene var også 

mer vanlig. 

• Kunsthistorisk verdi – fra forskjellige stilperioder. 

• Krigsgravminner 

Her kan krigsgrav for russiske fanger på Soma 

nevnes. 

Kriteriene vil langt på vei være de samme som ved 

vurdering av bevaringsverdi når det gjelder bygninger. 

Også her vil det være viktig å bevare unike eksempler 

(dvs. som det kun finnes ett eksemplar av), og eksempler 

som er representative for sin tid eller stilperiode. 

Også på gravlundene kan det være aktuelt å bevare 

miljøer, hele områder eller gravfelt med enhetlig, tidstypisk 

preg både når det gjelder gravminner og gravutstyr, 

veier og vegetasjon. 

1.8.2 Arbeidet med bevaringsplan for gravlundene 

i Sandnes 

Det er gjennomført en kartlegging av verneverdier 

på gravlundene i Sandnes. I dette arbeidet fremkommer 

følgende forløpige oppsummering for den enkelte 

gravlund: 

Sandnes 

Den eldste delen (nordre) ble tatt i bruk omkring 1880 

og representerer den opprinnelige bykjernen i Sandnes. 

Delen rundt kapellet ble tatt i bruk i 1937 da kapellet 

ble tatt i bruk. 

• En del interessante og verdifulle gravminner 

• Kjente slekter/ slektsnavn fra Sandnes by 

• Sparsomt med smijernsutstyr, kors og karmer 

• Store rektangulære gravplater, spesielt på delen 

rundt kapellet 

Gand 

Gravlunden ble tatt i bruk i 1939. 

• En del interessante og verdifulle gravminner 

• Barnegravfeltet er spesielt og kommunens eneste 

12

Høyland 

Kirkegården ble tatt i bruk i forbindelse med ny kirke i 

1841. Ved Høylandsåna er det en middelalderkirkegård 

som vil bli integrert i kirkegården ved neste utvidelse. 

Middelalderkirkegården er automatisk fredet og har 

en sikringssone på 5 meter fra kulturminnets ytterkant 

(KML § 6). 

• Sannsynligvis det mest verdifulle av kirkegårdskunst 

i kommunen med jernkors og gamle prestegraver 

• En del meget verneverdige gravminner 

• Kjente bondeslekter har fått sin faste plass nær 

kirken 

• Krigsmonument fra 2. verdenskrig 

Sviland 

Kirkegården ble tatt i bruk da Sviland kapell ble tatt i 

bruk i 1913. 

• Enkelte verneverdige gravminner 

Riska gamle kirkegård 

Riska gamle kirke er fra 1877. Kirkegården er nedlagt. 

Siste gravlegging ble foretatt i 6.9.1979. Kirkegården 

er fredet fram til 2019. Det må fattes en beslutning på 

hvordan gravlunden skal forvaltes videre. Undersøkelser 

som er gjort finner ikke formelle vedtak fattet på at 

kirkegården rundt Riska kirke ikke skal brukes videre. 

• Noen vakre gravminner 

• Noen familiegraver med innhegning nær kirken 

• Krigsmonument fra annen verdenskrig 

Riska gravlund 

Den eldste delen ble tatt i bruk under krigen. 

• Noen få verneverdige gravminner 

Høle 

Kirken er fra 1860. Området rundt kirken er spesielt, og 

fredet. 

• Hølesteinen med kors er i en særstilling og kan 

stamme fra 11-1200-tallet 

• Det finnes noen få smijernsinnhegnede gravsteder 

og smijernsplater 

• En del verneverdige gravminner 

Soma 

Den eldste delen er fra 1916. 

• En del verneverdige gravminner på den gamle delen 

• Russisk krigsgrav fra 2. verdenskrig 

Malmheim 

Kirkegården er fra 1912. Tett med graver i skråningen 

ned fra kapellet. 

• En del verneverdige gravminner på den gamle delen 

1.8.3 Arbeidet videre med bevaringsplan for 

gravlundene i Sandnes 

Det er et krevende arbeid å få frem en bevaringsplan. 

En tar nå sikte på å legge frem et forslag til en forenklet 

bevaringsplan for Høle gravlund i løpet av 2011. Da vil 

en vinne erfaring som en senere kan legge til grunn for 

oppfølging med de eldste delene på Høyland, Sandnes 

og Soma. 

Middelalderkirkegården på Høyland 

13

Julebygda kapell

KAPITTEL 2 

GRAVLUNDENE I 

SANDNES KOMMUNE 

GRAVLUNDENE 

2.1 GRAVLUNDENES BELIGGENHET 

Ideelt sett bør gravplassene i kommunen ligge i 

nærheten av de største befolkningskonsentrasjonene. 

Om avstanden oppleves som stor eller liten avhenger 

imidlertid mer av etablerte kommunikasjoner enn av 

antall km. 

Mange av de som besøker gravlunden er lite mobile 

eller har liten mulighet for transport til kirkegården. 

De er derfor avhengige av offentlige kommunikasjoner 

dersom avstanden er for stor til å gå dit. 

I denne sammenheng tenkes bare på besøk på gravstedet 

eller for å utføre nødvendig stell av graven(e). Ved 

selve begravelsesseremonien betyr avstanden mindre. 

Ved opprettelse av nye gravlunder i Sandnes, er det 

viktig å plassere disse i nærhet til offentlig kommunikasjon 

bybane/buss. 

Så langt en kjenner til, finnes det ingen undersøkelser 

eller vurderinger av spørsmålet som knytter seg til 

gravlundens plassering i forhold til bosted. En må anta 

at mange mindre gravlunder fordelt utover i kommunen 

og lokalisert nær de største boligområdene er ønskelig, 

dette har også bystyret gitt uttrykk for i sak 181/94. I 

praksis viser det seg imidlertid at dette av forskjellige 

grunner kan være vanskelig eller umulig. Største problemet 

kan være å finne egnede ledige arealer. Av andre 

grunner som taler imot mange små anlegg kan nevnes: 

• Gravlunden er en innretning som «varig» binder det 

anvendte arealet. (Inngrep i gravlunden eller flytting 

av den må anses som umulig.) 

• Driftskostnadene pr. grav øker vesentlig når anleggene 

er mange og små. 

De forhold som her er omtalt gjør at en ved utbygging 

av gravlundene i kommunen bør finne fram til et 

kompromiss mellom store sentrale anlegg og mindre 

”grendeanlegg”. 

2.2 GRAVLUNDSSTRUKTUREN 

I SANDNES 

Samlet er det i dag om lag 250 daa fordelt på 8 gravlunder 

i Sandnes (Riska gamle gravlund er ikke tatt med). 

Oversikten viser status på antall graver og hva som er 

ledig pr. 01.01.2011 på alle gravlundene: 

Kirkegård/gravlund Kistegraver Urnegraver Helt ledig 

Høyland 4.823 0 1.247 

Gand 2.835 69 510 

Soma 6.165 432 2.423 

Sandnes gamle 1.979 0 652 

Sandnes nye 1.647 0 257 

Riska 2.216 0 1.077* 

Malmheim 855 0 297 

Sviland 722 0 224 

Høle 1.490 0 778 

Riska gamle 

Totalt 22.732 501 7.934 

* På Riska gravlund er ledige graver for utvidelsen 2011 

(856 graver) tatt med. 

Sandnes har tidligere hatt en rimelig fordeling av 

gravlundene i forhold til bosetningen. Dette har endret 

seg fordi noen av de sentrale anleggene er omtrent fullt 

belagt og fordi utvidelse eller nyanlegg i tilknytting til 

disse er umulig eller vanskelig. 

Dette gjelder først og fremst Sandnes og Gand gravlunder 

som siden 1989 har vært stengt for nye kistegraver. 

Høle, Sviland og Malmheim har omkring 10 gravferder 

hver pr. år. Riska gravlund vil ha et svakt stigende antall 

gravferder som mot slutten av perioden kan nærme 

seg 50 pr. år. For disse gravlundene synes det å være 

sikret tilstrekkelige utvidelsesarealer for hele perioden. 

Riska gravlund er godkjent med et areal på 9,0 da som 

utbygges i 2011. Planarbeidet ble startet våren 2010 og 

utbyggingen forventes ferdigstilt sommeren 2011. 

15

For Høyland gravlund antas antallet gravferder å øke 

fra ca 100 til 220 pr. år frem mot år 2035, og på Soma 

gravlund vil det øke fra ca 150 til 250. For Høyland 

gravlund blir dette mer enn en fordobling og for Soma 

om lag 70 % økning. 

Høyland gravlund burde ideelt sett dekket behovet for 

gravplasser for nåværende og planlagt bosetting i store 

deler av Sandnes øst. Avstand fra seremonirom til grav, 

begrenser mulighetene vedrørende utvidelsesareal. Avstanden 

for gravfølge blir etter hvert lang og krevende. 

Gangavstanden mellom Høyland kirke og den siste 

utvidelsen på Høyland er på om lag 375 meter. Neste 

utbygging vil dette øke til nesten 500 meter. Eventuelle 

ytterligere utvidelse vil øke gangavstanden til nærmere 

600 meter. 

Pr i dag er gangavstanden til Gand gravlund lengst 

med om lag 500 meter fra Sandnes kapell, og på Soma 

gravlund vil gangavstanden på det lengste bli nesten 

450 meter fra kapell til grav. 

For de sørøstre deler av Gand sokn, ligger Soma noe 

ugunstig til. Det vil derfor være riktig å vurdere en ny 

gravlund for Gand sokn i søndre del av kommunen. 

Utvidelse av Gand gravlund mot nord vil også avhjelpe 

behovet. 

Under behandling av Tempo- og prioriteringsplan for 

gravlundene i sak 70/87 den 19.05.87 gjorde Sandnes 

bystyre bl.a. følgende vedtak: 

3. Sandnes bystyre er positiv til å legge ny sentralkirkegård 

for de østre bydeler til Sviland, og forutsetter 

at dette innarbeides i de nødvendige planer. 

Dette har nå blitt aktualisert igjen gjennom den planlagte 

byutviklingen mot øst. I området sør for gravlunden 

på Sviland er det arealer som har egnet jordbunnkvalitet. 

Dette bør tas med i totalvurderingen ved utvidelse i 

Sandnes øst, men vil sannsynligvis ikke være tilstrekkelig 

for å dekke totalbehovet for denne utbyggingen. 

2.3 SANDNES GRAVLUND 

Grunnforholdene på Sandnes gravlund er svært varierende. 

De høytliggende feltene, særlig i sør, består av 

relativt grove masser. På vestsiden av kapellet er det 

tildels mye og grov stein i gravene. Dette betinger ofte 

sprenging ved åpning av nye graver. Feltene i nord har 

noe finere sandmasser og på de laveste partiene siltige 

masser. Stempling kan være nødvendig for å unngå 

sammenrasing av graver. I nedbørrike perioder har 

grunnvannet stått opp i kistenivå, og erfaringer siste 

årene har medført problemer ved gjenbruk av graver. 

Nedbrytingen er langt fra tilfredsstillende etter 35 års 

fredningstid på deler av gravlunden. 

Gravbehov 

Sandnes gravlund har ingen utvidelsesmulighet. 

2.3.1 Bruk av kistegraver på Sandnes gravlund 

I bystyresak 50/89 ble det i pkt. 4 gjort slikt vedtak: 

”Ny bruk av frigitte graver på Sandnes og Gand 

kirkegårder skal reserveres urner. 

Festa kistegraver skal fortsatt nyttes til nedsetting 

av kister” 

Vedtak ble gjort med bakgrunn i Tempo- og prioriteringsplan 

for kirkegårdene i Sandnes som ble vedtatt 

som bystyresak 70/87, fordi det var ønskelig å heve 

kremasjonsprosenten. Kremasjonsprosenten var den 

gangen ca 7 %, i 2008-10 har den vært 20 %, med om 

lag 70 årlige kremasjoner. Her hadde Sandnes og Gand 

nærmere 70 % av det totale antallet, men for nye urnegraver 

utgjorde Sandnes og Gand bare 35 %. 

Det synes derfor som om vedtaket har hatt effekt, spesielt 

i den tiden Soma hadde litt dårlig ry, men at det ikke 

har så stor betydning lenger. 

Det er i dag ca 900 ledige graver på Sandnes gravlund. 

Det er viktig at disse ledige gravarealene sentralt i 

Sandnes forvaltes best mulig i framtiden. 

På bakgrunn av de dårlige grunnforhold på Sandnes 

gravlund, foreslås det å opprettholde vedtaket om at 

gravlunden er helt stengt for kistegraver. Vedtaket 

foreslås strammet inn til å gjelde alle kistegravferder 

bortsett fra for dem som allerede har ektefelle/samboer 

gravlagt her. Da vil det i framtiden bli urner med 

fredningstid på 20 år på alle gravene. Videre foreslås 

det at alle innbyggerne i Sandnes, uansett hvor en bor i 

Sandnes kommune, kan få tildelt urnegrav her. 

Det bør også etter hvert opparbeides navnet minnelund 

og kan være en av gravlundene det er mest aktuelt å 

etablere et felles minne for de som ikke har en grav å 

gå til. 

16 

Felt Areal Netto Kistegraver Urnegraver Størrelse Utnyttelse Anlagt Omreg. 

A 4,2 da 1,8 da 617 - 1,2 x 2,4 m 42,3 % 1882 1972 

B og C 5,4 da 3,9 da 1.362 - 1,2 x 2,4 m 72,9 % 1907 1987 

D og E 15,9 da 4,7 da 1.647 - 1,2 x 2,4 m 29,9 % ca. 1935 

Sum 25,4 da 10,4 da 3.626 - 41,1 % 

Antall fornybare graver i dag på Sandnes gravlund


A - U 22,3 da 8,1 da 2.609 0 1,2 x 2,4 m - 1939 

“ “ “ 226 0 ca. 1 x 2 m - “ 

“ “ “ 0 69 1,0 x 2,0 m - “ 

Sum 22,3 da 8,1 da 2.835 69 36,3 % 

Regulert V 8,8 da 4,1 da 900 1,5 x 3,0 m 46,0 % 

Totalsum 31,1 da 12,2 da 3.735 69 55,0 % 

Antall fornybare graver i dag på Gand gravlund. 

2.4 GAND GRAVLUND 

Grunnforholdene er forholdsvis gode. Massene består 

av sand / grus, men særlig i søndre del inneholder massene 

stor stein, ofte så stor at den må sprenges. Grunnvann 

forekommer i gravene i vestre del. Omsetningen 

i gravene er ikke tilfredsstillende. I gjenåpnede graver 

eldre enn 35 år, kan det forekomme kister med ufullstendig 

omdanning. 

På Gand gravlund er det anlagt et eget felt for barnegraver 

(felt F). Dette er den eneste gravlunden i kommunen 

som har et slikt felt. Det kan derfor også brukes av 

andre som ikke sokner til Gand gravlund. 

2.4.3 Stokkaland 

Stokkaland ligger gunstig til i forhold til Ganddal. I forslag 

til kommuneplan for 2011 - 2025, er det avsatt et 

areal på 15 da til ny gravlund her. Dette bør utvides til 

minimum 20 da det også vil være behov for parkeringsog 

driftsareal. Det aktuelle arealet ligger mellom rett 

sør for Stokkelandsvannet, inntil Ålgårdbanen. Samlokalisering 

med et forsamlingslokale synes vanskelig i 

dette området . Dette området bør utbygges i midten av 

av planperioden for å avlaste både Soma og Gand. Det 

er viktig at dette arealet er godt etablert i god tid før de 

andre gravlundene fylles for mye opp. 

Gravbehov 

Gand gravlund kan utvides mot nord på regulert areal. 

Dette vil være svært fordelaktig da Sandnes kapell kan 

nyttes som seremonirom. 

2.4.1 Nytt areal på Gand 

Til utvidelse av Gand gravlund, er det i godkjent 

reguleringsplan avsatt et nytt område nord for eksisterende 

gravlund, arealet er på 8,8 da. Det er for tiden en 

midlertidig barnehage på arealet. Her foreslås det opparbeidelse 

av arealet for kistegraver. Det må foretas full 

masseutskifting og en bør også vurdere om dette skal 

opparbeides med dobbel gravdybde. Det vil gi en svært 

god utnyttelse av arealet. Den bør opparbeides fra 2015. 

2.4.2 Gjenåpning for kistegravferder på Gand 

Opparbeidelse av det nye arealet på Gand i 2015, vil 

gjøre at man kan få tid og handlingsrom for å vurdere 

en eventuell gjenåpning av den eksisterende delen av 

Gand gravlund for nye kistegraver. Det må vurdere 

tiltak som kan redusere fredningstiden på hele Gand 

gravlund til 20 år. Inntil dette er avklart, opprettholdes 

ordningen med at det ikke kan tildeles nye kistegraver. 

Dette vil avlaste Soma og kan drøye tiden for utvidelser 

på Soma. 

Et område vest for Gand gravlund er i kommuneplanen 

disponert som friområde i tettbebyggelse. En mindre del 

av dette arealet benyttes som parkeringsplass og driftsavdeling 

for gravlunden. Grensene mellom arealene bør 

justeres i revidert kommuneplan. 

17


B 6,5 da 3,2 da 716 0 1,5 x 3,0 m 49,7 % ca. 1916 1956 

A 12,1 da 5,4 da 1.208 0 1,5 x 3,0 m 44,9 % 1982 

C 14,0 da 4,3 da 945 144 1,5 x 3,0 m 30,6 % 1992 

D 24,9 da 7,6 da 1.688 0 1,5 x 3,0 m 30,5 % 1999 

E 17,0 da 7,9 da 1.608 288 1,5 x 3,0 m 49,3 % 2010 

Sum 74,6 da 28,1 da 6.165 432 38,1 % 

F, G og H 58,0 da 21,6 da 4.767 518 1,5 x 3,0 m 37,2 % 

Totalt 132,6 da 50,0 da 10.932 950 37,7 % 

Antall fornybare graver i dag på Soma gravlund, samt planlagte utvidelser. 

2.5 SOMA GRAVLUND 

Den eldste delen av Soma gravlund har ikke drensgrøfter. 

På lavtliggende partier kan det i nedbørrike perioder 

forekomme grunnvann opp i kistenivå. Her vil tiltak bli 

vurdert for å kunne endre fredningstiden til 20 år. 

Soma gravlund dekker innbyggerne fra Lura, Trones/ 

sentrum, Stangeland, Soma, Sandved og Ganddal. 

Utvidelsesbehovet her er stort. Med mindre det anlegges 

en eller flere nye gravlunder som kan avlaste Soma 

eller kremasjonsandelen økes vesentlig vil det meste av 

tilgjengelig areal her være belagt før år 2050. Videre 

utvidelsesmuligheter i Sandnes vest er begrenset. 

2.6 HØyLAND GRAVLUND 

Den første utvidelsen ble tatt i bruk i 1982. Her er det 

kontaktdrenering på alle felt. Jordmassene består av 

steinrik morene, som ikke er gjennomgravet på forhånd. 

Det er derfor vanlig å finne tildels grov stein ved 

åpning av nye graver, ofte stein som må sprenges. Ved 

utvidelsene i 1992, 1999 og 2010 ble det foretatt gjennomgraving 

og kontaktdrenering. Her er forholdene nå 

tilfredsstillende. Ved utvidelsen i 2010 er det foretatt en 

total masseutskifting. 

Gravbehov 

Beregningen viser følgende: 

Forbruk i perioden: 140-250 graver eller 2-3 daa pr. år. 

Behov i perioden: 3.620 graver eller 35 daa 

Gravreserven (de 3 %) reduseres fra år: 2020 

Gravlunden vil bli full i år: 2024 

Høyland gravlund har noenlunde ensartede grunnforhold, 

vesentlig steinfri morenegrus. Den eldste delen 

rundt kirken har ikke drensgrøfter. Særlig lavtliggende 

arealer har derfor for høyt grunnvannsnivå. Det verste 

området var de østre feltene nord for E18, som nå er 

oppfylt og drenert. På ett felt har det vært gravet i dobbel 

dybde, dette gjøres ikke lenger. Ved siste utvidelse 

er det fylt opp med tilfredsstillende masser. 

Omsetningstiden for kister har tidligere vært meget 

lang, noe som både skyldtes grunnvannsnivået og tette 

jordmasser. Oppfyllinger både på den eldste delen og 

senere på den nordre delen har gjort at situasjonen nå er 

forbedret. 

Felt C øst for eksisterende gravlund er utbygd i to etapper, 

i 1996 og 1999. Det er også regulert et areal på om 

lag 11 da sør for dette. Dette arealet er svært bratt og 

anses som meget utfordrende å bruke til kistegraver. 

Det er foretatt grunnundersøkelser i 1987 som angir at 

massene er godt brukbare til kirkegård. 

18 


B 16,3 da 6,4 da 1.911 0 1,4 x 2,4 m 39,4 % 1841 1960 

A/A,D,F,G 6,3 da 3,9 da 443 0 1,5 x 3,0 m 61,3 % 1920 1993 

A/C “ “ 169 0 1,4 x 2,5 m “ 1920 1993 

A/B,E “ “ 392 0 1,3 x 2,5 m “ 1920 1993 

C/B,D,F 3,8 da 1,2 da 270 0 1,5 x 3,0 m 31,6 % 1996 

C/A,C,E 3,6 da 2,0 da 446 0 1,5 x 3,0 m 55,0 % 1999 

D 10,0 da 5,4 da 1.192 0 1,5 x 3,0 m 53,6 % 2005 

Sum 40,1 da 18,9 da 4.823 0 47,1 % 

E 12,3 da 6,0 da 1.341 0 1,5 x 3,0 m 49,1 % 

F 11,1 da 3,9 da 854 0 1,5 x 3,0 m 35,4 % 

Totalt 63,5 da 28,8 da 7.018 0 45,3 % 

Antall fornybare graver i dag på Høyland gravlund.

Det nye felt D som er anlagt nord for Ålgårdsveien, ble 

tatt i bruk i 2006. 

Gravbehov 


Forbruk i perioden: 100-200 graver eller 1,2-2,4 daa/år. 

Behov i perioden: 2.491 graver 



under Sviland gravlund). De skal dekke behovet for 

gravplasser for Hana, Vatne, Sandnes øst. Gravlundsareal 

må legges nær aksen for kollektivtransport og 

samlokaliseres med kirke og/ eller bydelsfunksjoner. 

Gjennomføringen av del 1 bør starte slik at den kan tas 

i bruk senest i 2030 før Høyland gravlund er oppfylt. 

Det vil være svært bra dersom Høyland fra om lag 2030 

fortsatt kan dekke gravbehovet for Sandnes sør/øst, det 

vil si for bydelene Figgjo, Bogafjell og Austrått. 

Utvidelse med felt E må komme omkring 2021 

Høyland gravlund bør i fremtiden ha kapasitet til å 

dekke gravbehovet for Figgjo, Bogafjell og Austrått 

bydeler. Dette vil kreve ytterligere utvidelsesareal og i 

kommuneplan 2015 - 2029 må det settes av nye arealer 

nord og øst for eksisterende gravlund, på nordsida av 

Høylandsåna, til sammen omkring 20 da. 

Det vil ikke være kapasitet til å dekke behovet for Sandnes 

øst. Allerede nå må det arbeides med å finne arealer 

for en mer langsiktig løsning i Sandnes øst. 

Følgende muligheter bør vurderes nærmere: 

2.6.1 Høyland sør 

Dette er et skrånende areal sør for eksisterende gravlund 

og er avsatt til gravlundsformål i gjeldende kommuneplan. 

Det må gjennomføres et forprosjekt på Høyland 

sør, gnr 33 bnr 473, for å se på muligheten for å utnytte 

det til gravlund for både kiste og urnegraver og en 

navnet minnelund. Dette bør settes i gang med hensyn 

til om neste utvidelse skal foregå på dette arealet eller 

på arealet øst for middelalderkirkegården. 

2.6.2 Høyland nord/øst 

Det er fortsatt noen mindre landbruksareal om grenser 

til regulert gravlund på Høyland som kan gi mulige 

utvidelsesmuligheter i framtiden. Det er et areal mellom 

Forsøksgården og Høylandsåna på om lag 10 da og et 

areal øst for neste utvidelse E på knappe 10 da. Arealene 

må vurderes til gravlundsformål ved neste rullering 

av kommuneplanen. 

2.6.3. Sandnes øst 

Det må fram mot neste rullering av kommuneplanen 

arbeides med å sette av store areal i Sandnes øst som 

blir en eller flere gravlunder i Sandnes øst.(Se punkt 

2.7 MALMHEIM GRAVLUND 

Grunnforholdene er stort sett tilfredsstillende. I nedbørrike 

perioder har det forekommet vann i enkelte graver. 

Dette antas å skyldes at dybden til fjell er forholdsvis 

liten, grunnvannet synker derfor sent etter nedbør. 

Gjenbruk av gamle graver kan skje uten problemer etter 

ca. 40 år. 

Det nyeste feltet, anlagt i 1993, har kontaktdrenering. 

Gravbehov 


Forbruk i perioden: 10-15 graver eller 0,15 daa pr. år. 

Antallet ledige graver er etter utvidelsen i 2010 tilstrekkelig 

for langt tid framover. 

Beregningen viser at det ikke er noe utvidelsesbehov i 

planperioden. Malmheim er i dag en ren bydelsgravlund 

og bør fortsatt være det. 

Malmheim gravlund grenser i dag til landbruksareal. 

Her kan det være mulige utvidelsesmuligheter i framtiden. 


A 8,6 da 1,8 da 393 0 1,5 x 3,0 m 20,6 % 1912 1992 

B 4,3 da 2,1 da 462 0 1,5 x 3,0 m 48,3 % 1993 

Sum 12,9 da 3,8 da 855 0 1,5 x 3,0 m 29,8 % 

Antall fornybare graver i dag på Malmheim gravlund. 

19


A, B, C 5,5 da 1,6 da 527 0 1,25 x 2,5 m 29,9 % 1913 1991, 2010 

D 2,4 da 0,9 da 195 0 1,5 x 3,0 m 36,6 % 2010 

Sum 7,9 da 2,5 da 722 0 32,0 % 

Antall fornybare graver i dag på Sviland gravlund. 

2.8 SVILAND GRAVLUND 

Både grunnvannsstand og jordmasser er bra på Sviland 

gravlund. 

Gravbehov 


Forbruk i perioden: 10-15 graver eller 0,15 daa pr. år. 

Antallet ledige graver er etter utvidelsen i 2010 tilstrekkelig 

for langt tid framover. 

Bystyret vedtok i sak 108/06 den 14.11.2006 reguleringsplan 

for utvidelse av Sviland gravlund (mot vest), 

og vedtok samtidig følgende: 

2. Fremtidig større utvidelse av gravlunden tas 

opp til vurdering i den pågående rullering av gravlundsmeldingen 

og nødvendig areal foreslås lagt inn 

i revidert kommuneplan. 

3. Utvidelse av parkeringsplassen ved kapellet 

legges inn i revidert kommuneplan. 

Det er gjennomført en utvidelse mot vest på ca 2,5 da. 

Helt i vest er det plassert en korridor for forbindelse 

mot bakenforliggende arealer. En større utvidelse her vil 

nok kreve en mer omfattende adkomstløsning. 

Denne ”større utvidelsen” som det henvises til i bystyrevedtaket 

av 19.05.87, på omlag 200 da, ligger sør for 

Sviland gravlund. Området er ikke teknisk undersøkt, 

men synes å ha kvaliteter som gjør det meget godt skikket 

til formålet. Langsiktige planer for utbygging mot 

øst i kommunen, gjør at en større utvidelse trolig vil bli 

aktuell, men antagelig først etter 2035. Det anses ikke 

nødvendig å avsette areal i kommuneplanen ved denne 

rullering, men spørsmålet bør vurderes på ny ved neste 

rullering. 

Den største utfordringen ved Sviland gravlund i dag er 

utvidelse av parkeringsplassen. Denne må utvides og 

det bør fortrinnsvis skje ved en omlegging av fylkesveien, 

slik at det blir et større areal mellom veien og 

gravlunden. Dette foreslås lagt inn i kommuneplanen 

2011 - 2030. 


A 2,2 da 1,6 da 554 0 1,2 x 2,4 m 73,9 % 1942 

B/C, D, E 5,1 da 1,8 da 394 0 1,5 x 3,0 m 34,6 % 1980 

B/A, B 7,7 da 1,9 da 412 0 1,5 x 3,0 m 24,2 % 1991 

C 9,2 da 3,9 da 856 0 1,5 x 3,0 m 42,0 % 

Sum 24,1 da 9,1 da 2.216 0 37,6 % 

Skisse 17,3 da 5,4 da 1.195 0 1,5 x 3,0 m 31,1 % 

Totalt 41,4 da 14,5 da 3.411 0 34,9 % 

Antall fornybare graver i dag på Riska gravlund, samt planlagte utvidelser. 

2.9 RISKA GRAVLUND 

Den gamle delen av gravlunden (felt A) har partier med 

for høyt grunnvann og derfor lang omsetningstid. I de 

nyere feltene er det utført omfattende drenering med 

drensledning for hver tredje gravrekke. Jordmassene på 

disse arealene hadde stort innhold av tildels grov stein. 

Det ble utført gjennomgraving av feltene, men dessverre 

ikke tilfredsstillende. Det forekommer fortsatt noe 

stor stein i enkelte graver på feltene. 

Gravbehov 


Forbruk i perioden: 25-55 graver eller 0,3-0,6 daa pr. år. 

Behov i perioden: Akkurat ikke behov 



Utvidelse med felt D vil akkurat dekke behovet i 

perioden. Opparbeidelse av avsatt areal på 17,3 daa 

må påbegynnes i 2030. Riska gravlund er i dag en ren 

bydelsgravlund og bør fortsatt være det. 

2.8.1 Riska gamle gravlund. 

Gravlunden rundt gamle Riska kirke har ikke vært i 

bruk siden 1967, bortsett fra en urnenedsettelse i 1979. 

20

En har ikke funnet dokumentert vedtak om at det ikke 

skal tildeles nye gravplasser på Riska gamle kirkegård. 

I 2019 vil det være 40 år siden siste gravlegging. Dette 

er den tiden gravlunden skal være fredet før den eventuelt 

kan nedlegges. (§ 8 avsnitt 3 i gravferdsloven). 

Det må foretas vurdering av hva som skal skje med 

gravlunden fra 2019. To hovedalternativ sees på som 

realistiske. 

1. Gravlunden omreguleres og brukes som urnelund og 

navnet minnelund. 

2. Gravlunden legges ned og anvendes til andre formål. 

Avklaringen bør i gangsettes av Sandnes kirkelige fellesråd, 

slik at man kan få et endelig vedtak vedrørende 

den videre bruken av dette arealet. 


A-D 10,5 da 3,9 da 1.355 0 1,2 x 2,4 m 37,2 % 1860 

E 1,4 da 1,1 da 135 0 1,2 x 2,4 m 78,6 % 

Sum 11,9 da 5,0 da 1.490 0 42,0 % 

Antall fornybare graver i dag på Høle gravlund. 

2.10 HØLE GRAVLUND 

På den gamle del av gravlunden er det betydelige 

grunnvannsproblemer. Dette er særlig kritisk på de 

lavestliggende partier. Den del av gravlunden som ble 

tatt i bruk i 1970 har også for høyt grunnvann. Dette 

skyldes at drenssystemet ikke ble utført i henhold til 

godkjente planer. Utvidelsen i 1988 (felt C og D) har 

kontaktdrenering. 

Felt D og E er utformet med gravstørrelser på 1,2 x 2,4 

m, det er ønskelig med 1,5 x 3 m. En omarbeiding vil 

kreve omlegging av kontaktdreneringen. 

Gravbehov 

Beregningen viser at det ikke er noe utvidelsesbehov i 

planperioden. Høle gravlund er i dag en ren bydelsgravlund 

og bør fortsatt være det. 

Det nye gravfeltet på Sviland. Foto: Ludvig Bjerkreim 

21

22 

Høyland gravlund. Foto: Blom ASA

KAPITTEL 3 

BEHOV FOR UTVIDELSER 

BEHOV 

Beregningen og grunnlaget for behovet for utvidelser 

fremkommer i diagrammer og tabeller, i kapittel 2 og 

vedlegg bak i heftet side 49-55. 

Disse viser: 

3.1 FORVENTET ANTALL 

GRAVFERDER PR. åR 

Diagrammer for hver enkelt gravlund, se vedlegg bak i 

heftet, viser erfaringstall for antall gravferder og kommunens 

prognoser for antall døde pr. år. Etter sammenligning 

av disse, er det foreslått tall for forventet antall 

gravferder pr. år, som også vises i diagrammene. Når 

disse tallene for noen gravlunder avviker en hel del fra 

prognosene for antall døde, er det to grunner for dette. 

Noen gravlegges i andre sokn enn de bor i, og det gravlegges 

årlig om lag 20 innbyggere fra Sandnes i andre 

kommuner og om lag 30 personer kommer fra andre 

kommuner til Sandnes. 

På noen av de mindre ”bydelsgravlundene” er behovet 

for nye graver bortimot det doble av prognosene 

for antall døde. Bakgrunnen for dette er at mange med 

”røtter” i Sviland, Høle, Julebygda har flyttet mer sentrumsnært 

eller til nabokommunene. Når de dør og skal 

gravlegges, er det en god del som ber om gravsted der 

de opprinnelig kommer fra og har øvrig familie. Med 

lave årlige prognosetall på 5-10 døde, vil derfor gravbehovet 

enkelte år kunne bli det dobbelte. 

3.2 FORVENTET GRAVBEHOV 

Selve beregningen er foretatt i tabeller, se vedlegg bak 

i heftet, som viser utviklingen for hvert år i perioden. 

Beregningen viser utvidelsesbehov pr. år i antall graver 

og areal, når en skal holde den lovpålagte reserve på 

3 %. Dessuten fremgår det når gravlunden faktisk vil 

være full, dvs. alle reservegraver oppbrukt. Følgende 

tall inngår i beregningen: 

3.2.1 Antall graver 

Tallene gjelder antall fornybare graver pr. 31.12.2010 

for hver enkelt gravlund. Dvs. graver som på grunn av 

beliggenhet, grunnforhold e.l. vil utgå når fredningstid 

og festetid utløper, er ikke tatt med. For de gravlundene 

hvor det foreligger konkrete planer for utvidelser er 

også disse tatt med. De enkelte tall fremkommer slik: 

• Areal: 

gravlundens brutto areal 

• Netto: 

gravlundens netto areal, dvs. arealet for selve gravene. 

• Kistegraver / urnegraver: 

urnegraver er kun skilt ut når det er reservert egne 

felt for disse. 

• Utnyttelse: 

utnyttelsesgraden fremkommer som netto gravareal 

i prosent av brutto gravlundsareal. 

3.2.2 Antall begravelser 

Tallene gjelder antall kiste- og urnegravferder de siste 

årene og den gjennomsnittlige fordeling på følgende 

grupper: 

• frigraver: 

antall gravferder som skjer i nye, ledige graver og i 

gamle, frigitte graver. Unntatt er slike hvor ny grav 

festes ved siden av. 

• festet grav: 

antall begravelser som skjer i festet grav. 

• ny grav + feste: 

antall gravferder som skjer i nye graver, hvor det 

samtidig festes ny grav ved siden av. Festegraven 

inngår ikke i tallet. 

3.2.3 Gravbehov 

Beregningen er utført etter modell i NOU 1989: 7 side 

307. Beregningen bygger på tall pr. 31.12.2010. De 

enkelte tall fremkommer slik: 

• Antall graver totalt: 

totalt antall fornybare graver pr. 31.12.2010. Tallet 

for urnegraver omfatter bare urnegraver i egne felt, 

23

de øvrige er her regnet som kistegraver. 

• Antall gravlegginger: 

forventet antall gravferder pr. år. 

• Andel i festegraver: 

fradrag for de gravlegginger som skjer i allerede 

festede graver, basert på erfaringstall for de siste 

årene. 

• Ledige graver: 

fradrag for antall ledige graver pr. 31.12.2010, og 

beregnet rest hvert år senere i perioden. 

• Feste av nye graver: 

tillegg for det antall gravlegginger hvor det festes ny 

grav ved siden av, basert på erfaringstall for de siste 

årene. 

• Frigitte gamle graver: 

antall gamle, ikke festede graver, som frigis og 

brukes om. Anslått til 10% av totalt gravantall (÷ de 

nyeste grav-felt) fordelt på hele perioden. 

• 3% reserve: 

tillegg for 3% av det samlede folketall pr. 2010, og 

3% av økningen de neste årene. 

• Dødsrate: 

antall døde på 1000 innbyggere. 

3.3 FORHOLDET TIL 

GRAVFERDSLOVEN 

Gravferdsloven krever at det i kommunen totalt skal 

være ledige graver tilsvarende 3 % av folketallet. Dette 

kravet er pr. i dag oppfylt i Sandnes, men beregningene 

viser at det er nødvendig med kontinuerlig utbygging av 

gravlun-dene for at kravet også i fremtiden skal oppfylles. 

De 3 % bør være fordelt på hver gravlund, selv om 

ikke loven krever dette. En slik fordeling er gjennomført 

i beregningene. Unntatt er Soma, Sandnes og Gand, 

hvor de tre prosent er lagt inn i beregningene for Soma. 

Dette er gjort fordi prognosetallene ikke lar seg skille 

på disse tre gravlundene, og fordi Sandnes og Gand 

stort sett bare brukes til urnegravferder i dag. 

3.4 AREALBEHOVENE FREM MOT 2035 

Det vil i framtiden bli et svært stort behov for nye 

arealer til gravlundsformål i Sandnes. Prognosene for 

Sandnes kommune viser at det blir en markant økning 

av antall døde fra om lag år 2025. Dette begrunnes med 

befolkningsøkning i Sandnes de siste 20-30 årene. Fra 

2010 til 2035 viser prognosene at det årlig tall på døde 

nærmer seg en dobling. 

Oversikt: 

Fra 1996-2010 330 - 370, økning på 40 døde pr. år i 

slutten av perioden 





Tallene viser at antallet døde og gravlagte i Sandnes har 

vært økende de siste 15 årene. Men økningen har vært 

vesentlig lavere enn folkeveksten. Tallene viser videre 

at antallet døde vil øke betydelig utover i perioden. I 

følge prognosen vil årlig antall dødsfall være om lag 

650 i 2035. Dette vil fortsatt være lavt i forholdet til 

antallet innbyggere. 

Dødsraten har siste 20 årene vært på 6,5 i Sandnes, som 

er betydelig under landsgjennomsnittet. Fra 2007 har 

dødsraten i Sandnes sunket til under 6, med rekordlave 

5,6 i 2010. Samme år har landsgjennomsnittet vært 8,5. 

I de fleste andre store byer har også dødsraten sunket de 

siste årene pga av store innflytting av unge mennesker, 

ikke minst fra utlandet. Levealderen er også økende. 

Prognosene viser at dødsraten for Sandnes fortsetter 

å ligge i underkant av 6 og først om 25 år igjen vil 

være på 6,5. Trolig vil dødsraten stige noe og bli mer 

lik landsgjennomsnittet. Dersom Sandnes hadde hatt 

en dødsrate på landsgjennomsnittet i 2035, ville dette 

medført 850 døde i Sandnes dette året. Dette viser at 

prognosen på 650 døde i 2035 fortsatt er lavt ut fra 

antallet innbyggere. Selv om folkeveksten avtar noe i 

kommende år, vil det ikke medføre tilsvarende nedgang 

i antallet døde. Oversikt over dødsrate for 2000-2010 

for landet og de største byene er vedlagt på side 52. 

3.4.1 Arealbehov dersom fordeling mellom 

kiste- og urnegraver fortsetter som nå 

Det vil i framtida bli utfordrende å skaffe nye arealer til 

gravlunder i Sandnes dersom 80-85% av innbyggerne 

fortsatt velger kistegraver ved gravferd. Fra 2025 vil 

dette bli mer og mer merkbart. Utfordringene vil bli 

særlig store i den vestlige delen av Sandnes der det er få 

egnede areal igjen som kan brukes til gravlunder. 

I Sandnes øst er mulighetene for å få satt av areal 

fortsatt gode, men en bør allerede nå og fram mot neste 

kommuneplan 2016-2030 arbeide for å lokalisere og 

sikre nok framtidige arealene. Hvis ikke dette gjøres, 

vil Høyland gravlund ganske snart bli overfylt. Det vil 

medføre at også innbyggerne i Figgjo, Bogafjell og 

Austrått må gravlegges på ny gravlund i Sandnes øst. 

Fortsetter den høye andelen med bruk av kistegraver, vil 

dette medføre at ”sentrumsområdene” årlig vil ha behov 

for betydelige nye arealer til gravlundsformål. Fra 

2035 vil det årlige behovet for nye areal være på 5-6 da 

dersom 4 av 5 fortsatt velger kistegrav. Det tilsvarer at 

kommunen trenger nytt gravlundsareal på størrelse med 

Sandnes nye og Sandnes gamle gravlunder hvert 4. år, 

eller årlig tilsvarende en fotballbane. Dette krever store 

24

areal og det blir også store investeringskostnader. Som 

eksempel nevnes nye Jåttå gravlund som blir innviet 

høsten 2011. Her utbygges et helt nytt areal på 25 da og 

kostnadene kommer på kr. 42.500.000 eks.mva. inkludert 

tomt, driftsbygg og parkering. 

For den videre utredningen av gravlundsbehovet i framtidsbyen 

Sandnes, kan det være et hensiktsmessig grep 

å dele de mest urbane delene av Sandnes i to deler. 

• Sandnes vest gjelder beboere i bydelene Lura, Trones/sentrum, 

Stangeland, Soma, Sandved, Ganddal 

fordelt på gravlundene Gand, Sandnes gamle og nye 

og Soma. 

• Sandnes øst gjelder beboere i bydelene Hana, 

Vatne, Austrått, Høyland, Bogafjell, Figgjo og evt. 

Sviland fordelt på gravlundene Høyland og Sviland. 

Sandnes vest. 

Befolkningsprognosen viser at om lag 63.000 innbyggere 

vil bo i Sandnes vest i 2035. Tallene viser at det 

blir 350 - 400 årlige gravferder bare i denne delen av 

byen. Det vil si at behovet for graver i perioden, blir 

7.000 – 8.000. Dagens antall graver er i overkant av 

13.000. Det er allerede regulert areal for utvidelser både 

på Soma og Gand som gir om lag 7000 nye graver og 

dette vil dekke behovet lenger enn til 2035. Likevel 

må det i god tid før 2035 være avsatt og opparbeidet 

nye gravlundsarealer for vestre del av kommunen da 

arealbehovet videre er stort og tilgangen til nye områder 

er svært begrenset i Sandnes vest. 

Derfor foreslås det satt av minimum 20 da på Stokkaland 

til gravlund i kommuneplanen 2011-2025. Blir 

det fortsatt 80-85 % som velger kistegraver i framtiden, 

vil heller ikke dette være tilstrekkelig areal for Sandnes 

vest. Det vil være viktig at gravlunden på Stokkaland 

kommer i bruk i god tid før Soma er for mye utbygd, 

slik at bruken av den blir godt befestet. 

På Soma må 2 av 3 gjenværende byggetrinn gjennomføres 

fram mot 2035. 

Gand må også utvides mot nord, her kan det vurderes 

full masseutskifting og dobbel gravdybde. 

På nåværende Gand gravlund, er det omkring 500 

ledige graver. Bruk av nye graver her er forbeholdt 

urnegraver på grunn av vanskelige grunnforhold som 

har gitt behov for 35 års fredningstid. Det bør foretas en 

grundig gjennomgang for å vurdere om det kan gjøres 

tiltak som kan åpne gravlunden for nye kistegraver og 

få ned fredningstiden til 20 år. 

Ved årsskiftet 2010/2011 er det om lag 900 ledige 

graver på Sandnes nye og Sandnes gamle gravlund. 

Som det er skrevet tidligere, er grunnforholdene mange 

steder svært dårlige og selv 35 års fredningstid er ikke 

tilstrekkelig. En foreslår at det opprettholdes at nye graver 

kun kan tildeles for urner og at kistegravlegging kun 

kan skje for gjenlevende ektefelle/samboer i festegrav. 

Dette er en innskjerping i forhold til dagen praksis, hvor 

alle som har festet gravsted fritt kan nytte disse til nye 

kistebegravelser. Samtidig må det gis mulighet for at 

alle innbyggere uansett hvor de bor i Sandnes, kan få 

tildelt urnegrav på Sandnes gravlund. 

Sandnes øst 

Befolkningsprognosen viser at omlag 40.000 innbyggere 

vil bo i Sandnes øst i 2035. Her vet en at veksten 

vil bli stor, og her kommer også den største veksten i 

de påfølgende årene. Tallene viser at det blir 200-250 

årlige gravferder i den delen av byen i 2035. Det vil si 

at behovet for graver vil være i størrelsesorden 4000 – 

5000 graver frem mot 2035. 

Dagens antall graver er i underkant av 5000, regulert 

areal for utvidelse på Høyland vil gi ytterligere 2000 

graver som dekker behovet frem til 2030, men etter 

dette trengs det store areal for å ivareta behovene i forbindelse 

med det nye området Sandnes øst. 

Det foreslås avsatt ytterligere areal for utvidelse av 

Høyland gravlund. Fortsetter all gravlegging for soknene 

Hana, Høyland og Bogafjell på Høyland gravlund 

uten noen avlastning fram til 2035, vil det med dagens 

andel kistegravferder ikke være flere nye graver eller 

nytt areal tilgjengelig på Høyland. Derfor bør det i kommuneplanen 

2015-2029 settes av et nytt areal på om lag 

20 da nord for regulert gravlundsareal på nordsiden av 

Høylandsåna. Dette kan dekke det videre behovet for 

gravplasser for bydelene Austrått, Bogafjell og Figgjo 

under forutsetning at det i Sandnes øst bygges ut nytt 

gravlundsareal som avlaster Høyland. 

Fram mot neste kommuneplan 2015 – 2029 må det 

arbeides med å sette av betydelig mer gravlundsareal 

i Sandnes øst. Gravlunden(e) bør ligge i tilknytning til 

kirke og andre offentlige fellesareal med felles parkeringsanlegg. 

Dette bør også ligge i nær tilknytning til 

den fremtidige kollektivaksen. Her bør det vurderes å 

få i gang et første byggetrinn så snart som mulig for at 

Høyland gravlund ikke skal bli fylt hele opp. Planlegges 

utbyggingen slik, kan Austrått, Bogafjell og Figgjo 

fortsette å bruke Høyland gravlund og nyetablert gravlundsareal 

i øst vil dekke behovet for resten av Sandnes 

øst. 

På Sviland er det tidligere pekt på muligheten for en 

gravlund som kan dekke behovet for byutviklingen 

som vil komme i Sandnes øst. Området på Sviland er 

sannsynligvis ikke tilstrekkelig stort nok til å dekke et 

framtidig behov for hele Sandnes øst. 

Annet aktuelt areal kan være i området Auestad/Skjørestad. 

25

I forkant av kommuneplan 2015-2029 må det settes i 

gang et forarbeid som lokaliserer aktuelle arealer og 

beskriver om lag hvor store areal det er behov for. 

De øvrige gravlundene Julebygda, Riska og Høle blir 

lokale gravlunder og vil dekke de lokale behovene. På 

Riska gravlund vil det være behov for utvidelse mot 

slutten av perioden. Her er det allerede satt av areal. 

Dette vil ivareta behovene for byens innbyggere på en 

forsvarlig måte. Den lokale gravlund ligger i rimelig 

nærhet av det stedet du bor, og det vil være tiltrekkelig 

gravlundsareal som forvaltes både verdig og rasjonelt. 

Dette vil gi byens innbyggere anledning til å velge grav 

på sin lokale gravlund. I tillegg vil hele byens befolkning 

fritt få velge urnegrav hvor de vil i Sandnes. 

3.4.2 Oppsummering utvidelsebehov ved nåværende 

fordeling mellom kiste- og urnegraver 

Tabellen nedenfor viser de utvidelser som er nødvendige 

for at behovet skal være dekket, med angivelse 

av utbyggingsår. Første årstall angir når utvidelsen bør 

være ferdig for at en skal unngå å bruke av gravreserven 

på 3 %. Siste utbyggingsår er satt ett år før gravlunden 

etter beregningen vil være helt full. 

For noen av utvidelsene kan eventuelt en oppdeling i 

flere byggetrinn vurderes. For de utvidelser som det 

foreløpig ikke er konkrete planer for (merket *), kalkuleres 

det med en utnyttelsesgrad på 40 %. Avhengig 

av hvilken lokalisering som blir valgt, kan det for disse 

også bli nødvendig med arealer til parkering og kapell. 

3.4.3 Kostnader vedrørende etablering av nye 

gravlundsarealer 

En står foran betydelige investeringer dersom fordelingen 

mellom kiste- og urnegraver fortsetter som nå. 

Frem mot 2035 er det behov for 10.000 nye graver 

i Sandnes. Dersom en ser på de siste utvidelsene i 

Sandnes, har det i gjennomsnitt kostet om lag kr. 10.000 

eks mva pr. grav, men da har det ikke vært utgifter til 

grunnerverv, driftsareal og -bygninger eller parkering. 

Derfor bør nok opparbeiding av helt ny gravlund beregnes 

til om lag kr.12.000 eks mva pr grav. Det gir en pris 

på kr 900-1.100 pr. m² eks. mva for hele utbyggingsarealet. 

Dette gir et investeringsbehov på minimum 

kr 108-132 mill for de 120 da det er behov for i årene 

fremover. Da vil som nevnt utgifter til grunnerverv, parkering 

og driftsbygninger vil komme i tillegg. Dersom 

andelen som bruker urnegrav øker, vil utbyggingsbehovet 

reduseres, både fordi en da får bedre gjenbruk av de 

eksisterende gravlundene og fordi en får langt flere nye 

graver ved utbygging. Urnegravene er halvparten av 

kistegraver og grunnarbeidet koster vesentlig mindre. 

Anslag ved 20 % kremasjon: 

2010 2025 2035 

Nye kistegraver 276 337 441 

Nye urnegraver 17 35 43 

293 372 484 




293 372 484 




293 372 484 

Oversikten viser at behovet for nye kistegraver reduseres 

betydelig når kremasjonsandelen økes. Antallet nye 

kistegraver vil med 60 % kremasjonsandel halveres i 

2035 og arealet til nye gravlunder vil reduseres med 30- 

50 % avhengig av hvor stor del av eksisterende gravlundsareal 

som benyttes til nye urnegraver. Opparbeides 

det helt nye urnegraver vil arealbehovet reduseres med 

30 %, og i tillegg vil det bli vesentlig mindre opparbeidingskostnader. 

26 

graver areal status byggeår 

Sandnes vest behov 5.300 

Gand nye utvidelse 1 900 8,8 daa regulert 2015 - 2018 

Soma 2 utvidelse 2 1.100 14,0 daa prosjektert 2018 - 2021 

Stokkaland utvidelse 1 900 20,0 daa ikke regulert 2023 - 2027* 

Soma 3 utvidelse 1 1.700 20,0 daa prosjektert 2030 - 2035 

Sandnes øst behov 

Høyland E utvidelse 1 1.350 12,5 daa prosjektert 2021 - 2024 

Sandnes øst utvidelse 1 2.200 25,0 daa ikke regulert 2025 - 2029* 

Høyland nord 1 utvidelse 3 900 10,0 daa ikke regulert 2028 - 2032 

Riska 

behov 

Riska utvidelse 1 1.000 10,0 daa regulert 2030 - 2035 

Utbyggingstidspunkt for utvidelser av gravlundene.

3.4.4 Oppsummering investeringskostnader 

Investeringskostnadene for gravlundene vil 2011-2035 

komme på kr 108-132 mill eks mva og det vil være 

behov for 120 da til gravlundsformål. Ved en kremasjonsprosent 

på 50 % vil en kunne redusere investeringskostnader 

og arealbehovet betydelig. Utgifter til 

grunnerverv, bygninger m.m. kommer i tillegg. 

3.5 AKTIV STRATEGI FOR å ØKE 

ANTALL SOM VELGER KREMASJON 

Med bakgrunn i det som fremkommer over, er det 

samfunnsøkonomisk fordelaktig å få flere i Sandnes til 

å velge kremasjon. 

Dersom en skal påvirke denne utviklingen, må det 

legges en aktiv strategi for å øke antallet som velger 

kremasjon som gravferdsalternativ. 

Det er avgjørende at arbeidet settes i gang allerede nå 

hvis en ønsker at endringene skal få betydning om 20- 

30 år. Landskapsarkitekt Knut Fosså redgjorde i en rapport 

for Sandnes kommune i 1988 at kremasjon har stor 

betydning for reduksjon av gravlundsarealet, og han 

hevdet at det i perioden fram mot 2010 vil være mulig 

å nå en like høy kremasjonsprosent som Stavanger på 

35% . Det har økt, men i 2010 er en bare halvveis. 

I Sandnes er det svært lav kremasjonsprosent hvis man 

sammenligner seg med byer og kommuner på samme 

størrelse, samt landsgjennomsnittet, slik det fremkommer 

i oversikt i kapittel 1.3. Oversikten viser at 13 av 

20 sammenlignbare byer/kommuner har kremasjonsprosent 

på om lag 50 % eller høyere. I de største byene 

velger 70 - 80 % kremasjon, mens landsgjennomsnittet 

for alle kommuner er på 36 %. I Sandnes var det 19,7 % 

som valgte kremasjon i 2009 og 16,8 % i 2010. 

Bakgrunnen for at det er så få som velger kremasjon i 

Sandnes kan ha flere årsaker, men sannsynligvis handler 

det mest om tradisjon. 

Sandnes har en godt forankret bygde- og jordbrukstradisjon 

der det naturlige har vært å velge kistegrav. Det å 

følge den avdøde helt til graven har vært viktig. Valg 

av kremasjon har vært unaturlig, og få har snakket om 

dette som et aktuelt valg. 

På samme tid har det vært nok areal til kirkegårder og 

gravlunder i Sandnes. Mange mener at det fortsatt er 

mer enn nok plass å ta av. 

3.5.1 Lokalisering av krematorium 

Avstand til krematorium har også vært angitt som medvirkende 

årsak til andelen som velger kremasjon i Sandnes 

er lav. Det at det aldri har vært eget krematorium 

i Sandnes, gjør nok at mange pårørende ikke vurderer 

kremasjon som et alternativ. For mange av innbyggerne 

i Sandnes har det vært ”for langt borte” å ha krematoriet 

i Stavanger, og få har sett på Stavanger krematorium 

som sitt. Det er utvilsomt at et krematorium i samme 

kommune eller nærområdet påvirker kremasjonsprosenten. 

På Sørvestlandet har det vært krematorium i 

mange år både i Stavanger, Kristiansand og Arendal. 

Her er likevel kremasjonsandelen vesentlig lavere enn 

Vestlandsbyene Bergen, Ålesund og Kristiansund. Hva 

grunnen til dette er, har man ingen undersøkelser på, 

men det handler nok mest om tradisjoner. 

Bygging av krematorium i Sandnes har blitt vurdert ved 

flere anledninger og senest i B. sak 132/08 hvor bystyret 

gjorde følgende vedtak: 

Bystyret legger til grunn at det ikke er aktuelt å 

bygge eget krematorium i Sandnes i overskuelig 

fremtid 

Vedtaket er begrunnet i at dette både blir store investeringskostnader 

og årlige driftskostnader all den tid 

Stavanger har stor nok kapasitet til å utføre kremasjoner 

både for Sandnes og de andre kommunene i Sør-Rogaland 

og dermed fungerer som en ”interkommunal løsning”. 

I Sandnes må det derfor settes ennå mer fokus 

på å synliggjøre krematoriet i Stavanger som Sandnes 

sitt krematorium. Det er også en trend at krematorium 

etableres som interkommunale selskap. Vestfold krematorium, 

åpnet 15.10.2010, er planlagt, bygd og eiet av 

kommunene Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Horten. 

3.5.2 Bedre tilbud ved valg av kremasjon 

Det vil være mulig på legge bedre til rette for ulike 

løsninger når urnegrav velges. Dette kan for eksempel 

være å legge til rette for at urne kan settes ned samme 

dag eller påfølgende dag som bisettelsen. Det vil også 

være viktig å komme ut med informasjon om at det er 

mulighet for å foreta kremering før bisettelsen. Da vil 

en i gravferden ha urnen stående framme og avslutte 

seremonien med å sette urnen ned i graven. 

Det er også mulig for pårørende å være tilstede ved 

kremasjonen, ved krematoriet i Stavanger er det lagt 

til rette for et eget rom hvor de kan se når kremasjonen 

starter. 

Når urnen skal settes ned i graven skal pårørende oppleve 

at dette skjer med verdighet og respekt. 

Det er behov for at innbyggerne får god og riktig informasjon 

om mulighet til askespredning. 

3.5.3 Kostnader ved kremasjon 

Sandnes kommune bekoster i dag alle utgifter med kremasjon 

av personer som hadde sitt bosted i Sandnes på 

dødstidspunktet. Dette gjøres for at begge gravformer, 

kistegrav og urnegrav, skal være likestilt kostnadsmessig. 

I mange kommuner må pårørende selv dekke alle 

eller deler av omkostninger med kremasjon. Revisjonen 

av gravferdsloven legger opp til at alle kommuner må 

innføre tilsvarende ordning som Sandnes, men det vil 

27

være behov for en utredning først. 

Tabellen under sammenligner kostnadene ved kistegravferd 

og urnegravferd og dette viser at det er en riktig og 

rettferdig ordning. Valg av urnegravferd må ikke bli et 

dyrere valg enn valg av kistegravferd. 

Arbeid med en kistegravferd 

Arbeid med en urnenedsettelse 

Betaling av kremasjonsavgift 

Enhet Pris Pr. kiste Pr. urne 

16 timer * kr. 500 8.000 

3 timer kr. 400 1.200 

5.100 

Kostnad gravferd 8.000 6.320 

* Timepris er høyere for kistegravferd pga. maskinkostnadene. 

Dette viser at kostnadene ved en kremasjon er om lag 

20 % lavere enn ved en kistegravferd. 

3.5.4 Økonomiske virkemidler 

Når en opplever dødsfall i familie og får ansvar for 

gravferden, så ønsker man å gjøre dette med respekt og 

verdighet. Kostnadene vedrørende selve gravferden og 

kostnader påfølgende år har ikke hovedfokus, og det 

kan oppleves ”uverdig” at dette vurderes i ett kost/nytte 

perspektiv når en skal gravlegge en av sine kjære. Det 

er selvfølgelig ikke ønskelig at kostnadene skal være 

avgjørende for de viktige og riktige valgene som gjøres, 

men det må også kunne være en del av den totale vurderingen. 

Som ansvarlig for å forvalte offentlige midler 

til gravlegging og med god faglig kompetanse på hva 

dette kan innebære av kostnad for pårørende, ansees 

det likevel å være riktig å vise noe av kostnadene dette 

medfører for kommunen og for pårørende. 

Festeavgiften kan nyttes som et virkemiddel for å gjøre 

valg av urnegravferd mer attraktivt. I dag er det allerede 

økonomisk fordelaktig å velge urnegrav fordi en ikke 

behøver å feste en grav i tillegg om det for eksempel 

er en gjenværende ektefelle eller annet familiemedlem 

som skal ha grav ved siden av. Urnegraven har plass for 

flere urner og frigravperioden forlenges med nye 20 år 

dersom det settes ned en ny urne før første frigravperiode 

er gått ut. 

Festeavgiften kan nyttes slik; 

• forlenge frigravperioden for urnegraver til 30 år 

eller mer 

• festeavgiften for kistegraver settes høyere enn festeavgift 

for urnegraver, eller lavere for urnegraver 

Festeavgiften kan også nyttes til å påvirke omløpstiden. 

Det vil innebære at en får større utnyttelse av eksisterende 

gravlunder. Dette kan en gjøre ved å øke festeavgiften 

dersom graver ikke er gjenbrukt etter et visst 

antall år, for eksempel etter 40 år. 

3.5.5 Plassering av urnegravlunder 

Plassering og tilgjengelighet er også av betydning. I 

Ålesund ble det i 1970 anlagt ny kirkegård 15 km fra 

sentrum og kirkegårdene i sentrum ble forbehold urner. 

Antallet kremasjoner økte i løpet av noen år fra 30 % til 

60 %. Arealknapphet i sentrum er vanlig i de fleste byer 

i dag. Dette har innvikning på at flere velger kremasjon 

for å ha gravstedet i rimelig nærhet av der en bor. 

Sandnes gravlund bør fortsatt forbeholdes for urner. Det 

bør også etableres attraktive nye urnefelt med mulighet 

for ulike løsninger. Videre bør de eldre attraktive feltene 

forbeholdes urner. Dette gjelder i tillegg til Sandnes 

gamle og nye gravlunder også Riska gamle kirkegård, 

samt deler av eldre felt inntil Høyland og Høle kirker. 

3.5.6 Ulike utforminger av urnefelt 

Urnefeltene kan gis ulike utforminger. Det kan være 

felter med individuelt gravminne på hver grav, enten 

tradisjo-nelt på linje eller samlet rundt et felles plantefelt 

slik som på Eiganes i Stavanger. Det kan være 

navnet minnelund hvor for eksempel 4 graver har hver 

sin side av et felles gravminne samt felles beplantning 

eller hvor alle navn plasseres på et felles minnesmerke 

og all beplantning er felles. Dette vil gi mulighet for 

ulike løsninger hvor en også kan bli avlastet i forbindelse 

med stell av plantefelt, samtidig som blomster og 

lys kan settes ut. 

3.5.7 Oppsummering vedrørende strategi for å 

få økt andelen som velger kremasjon 

Informasjon 

• Økt bevisstheten om at krematoriet i Stavanger er 

krematoriet for hele er Sør Rogaland. 

• Økt synliggjøring av kremasjon som er godt og 

verdig valg. 

• Opplyse om mulighet til askespredning. 

Varierte og attraktive urnefelt 

• Etablere attraktive urnefelt med ulike løsninger hvor 

også navnet minnelund med felles gravminne og 

minnesmerke inngår. 

• Forbeholde de eldre attraktive feltene på eksisterende 

gravlunder bare for urner, gjelder gravlundene 

Sandnes, Riska gamle samt eldre deler ved Høyland 

og Høle kirker. 

Økonomiske virkemidler 

• Fremheve den økonomiske fordelen for pårørende 

ved valg av urnegrav; en slipper å feste tilleggsgrav 

og dermed må en heller ikke betale festeavgift. 

• Sandnes kommune fortsetter å dekke kremasjonsutgiftene 

for de som velger dette, slik at valgene 

sidestilles økonomisk. 

28

• Forlengelse av frigravperioden ved åpning av ny 

urnegrav, for eksempel til 30 år. 

• Redusere festeavgift på urnegraver eller øke festavgift 

for kistegraver, for eksempel at urnegrav koster 

halvparten av kistegrav. 

• Øke festavgiften for kistegraver som ikke er benyttet 

på mange år, for eksempel etter 40 år. 

Høyland gravlund 

Gi et bedre tilbud for de som velger kremasjon 

• Legge tilrett for at urne kan settes ned samme dag 

eller påfølgende dag. 

• Opplyse om muligheten for at kremering kan foretas 

før bisettelse. 

• Opplyse om at pårørende kan være tilstede i krematoriet 

ved kremering. 

• Etablere en verdig ramme omkring nedsettelse av 

urner 

29

30 

Riska gamle kirke

KAPITTEL 4 

KONKLUSJONER 

KONKLUSJONER 

Gravbehovet i Sandnes vil om 15-20 år være sterkt stigende. 

Prognosene for antall døde viser en vekst på 40 

% fra 2025 -2035. Det er nødvendig med flere utbygginger 

i perioden. Samtidig må det vurderes tiltak for på 

lang sikt å bremse behovet for måtte sette av betydelige 

større nye gravlundsarealer i framtiden. Det som i størst 

grad vil bremse behovet for nye gravlundsarealer, er 

om det i de neste 20-30 årene blir flere urnegraver og at 

flere graver gjenbrukes etter 20 års fredningstid. 

4.1 UTVIDELSER OG NyANLEGG 

4.1.1 Ledige graver 

Hver gravlund skal til enhver tid ha ledige graver tilsvarende 

minst 3 % av befolkningen som sokner til denne. 

4.1.2 Utbyggingstidspunkt 

Utvidelser og nyanlegg må være ferdig senest ett år før 

anlegget skal tas i bruk. 

4.1.3 Utbygging 

For perioden frem til 2035 er det behov for å utvide 

gravlundskapasiteten med om lag 120 da til en samlet 

kostnad i størrelsesorden kr 117 mill. 

Det foreslås at Gand gravlund allerede i 2015 utvides 

med regulert areal mot nord, dette vil avlaste Soma. 

For Soma gravlund vil det også være behov for 2 utvidelser, 

den første med oppstart i 2018 og den andre mot 

slutten av perioden. Den andre utvidelsen kan utsettes 

noe dersom utvidelsene på Gand og Stokkaland er 

ferdige i henholdsvis 2018 og 2027. 

For Høyland vil det være behov for 2 utvidelser, den 

første i med oppstart i 2021 og den neste omkring 2028. 

Sandnes øst må påbegynnes senest i 2025 for å avlaste 

Høyland. På Riska må neste utvidelse starte i 2030. 

Høle, Malmheim og Sviland gravlunder vil klare seg 

uten utvidelser. 

Kostnadene for de enkelte utbygginger er grovt anslått 

til kr. 900 - 1.100 pr. m² eks. mva for henholdsvis 

utvidelse av eksisterende anlegg og opparbeidelse av 

helt nye arealer. Mer detaljerte kalkyler vil være nødvendige. 

Tallene omfatter ikke grunnerverv, bygninger 

eller parkering. Tabellen under omfatter også arealer 

som foreslås lagt inn i kommuneplanen nå og ved neste 

rullering. 

4.1.4 Forslag til nye arealer i kommuneplanen 

Følgende arealer foreslås lagt inn i kommuneplanen 

som nye gravlundsarealer: 

Kommuneplan 2011-2025 

• På Stokkaland foreslås avsatt 20 da til ny gravlund. 

Det er ikke planlagt noe seremonilokale her, så det 

byggeår gravlund graver areal kostnad 

2015-2018 Gand nye 900 8,8 da 7 920 000 

2018-2021 Soma 2 1.100 14,0 da 12 600 000 

2021-2024 Høyland E 1.350 12,5 da 11 250 000 

2023-2027 Stokkaland 1.800 20,0 da * 22 000 000 

2025-2029 Sandnes øst 2.200 25,0 da * 27 500 000 

2028-2032 Høyland nord 1 900 10,0 da 9 000 000 

2030-2035 Soma 3 1.700 20,0 da 18 000 000 

2030-2035 Riska 1.000 10,0 da 9 000 000 

Denne perioden: 10.950 120,3 da 117 270 000 

* Beregnet kr 1.100 pr. m² på helt nye areal 

31

forutsettes transport av kiste fra seremonilokale annet 

sted. Det må avsettes areal til parkering samt en 

liten driftsavdeling med et enkelt bygg. Det er viktig 

at tilstrekkelig areal avsettes nå slik at det ikke blir 

liggende i god kontakt med bebygde områder. 

• Utvidelse av parkeringsplassen ved Sviland gravlund 

er svært etterspurt av bydelsutvalget. Dette bør 

fortrinnsvis skje ved en omlegging av fylkesveien 

slik at det blir et større areal mellom veien og gravlunden. 

Kommuneplan 2015-2029 

• Det må settes av nytt areal Høyland nord med 

inntil 20 da. Dette knyttes sammen med nåværende 

gravlund 

• Det må settes av nytt gravlundsareal for Sandnes 

øst. I forkant må det utredes nærmere hvor dette skal 

lokaliseres, herunder utvidelse av Sviland gravlund. 

4.1.5 Videre planlegging 

• Det må gjennomføres et forprosjekt på Høyland sør, 

gnr 33 bnr 473 for å se på muligheten for å utnytte 

det til både kiste- og urnegraver. 

• Detaljplaner for Gand nord må utarbeides, det utredes 

bruk av dobbel gravdybde. 

• Det utredes muligheter for tiltak på Gand gravlund 

slik at fredningstiden kan reduseres til 20 år. Dersom 

dette lar seg gjøre, kan gravlunden åpnes for nye 

kistegraver. 

• På bakgrunn av dårlige grunnforhold og lang 

fredningstid, opprettholdes det at det ikke tillates 

nye kistegraver på Sandnes gravlund og det foreslås 

at det utvides til å gjelde all bruk til kistegraver, 

bortsett fra for festere som har gravlagt ektefelle/ 

samboer på gravlunden. Det medfører at Sandnes 

gravlund vil bli framtidig urnelund. 

• Det settes i gang arbeid for å omregulere Riska 

gamle gravlund, slik at den omgjøres til urnelund 

der en del av denne også kan blir navnet minnelund. 

Bevaringsverdige eldre gravminnene samt krigsmonumentet 

beholdes som en del av gravlunden. 

Arbeidet med vurdering av dette igangsettes i 2012. 

• Fram til neste rullering av kommuneplanen arbeides 

det aktivt for å finne gravlundsareal for Sandnes 

øst, inkludert mulig utvidelse av Sviland gravlund. 

Arbeidet igangsettes senest i 2013. 

Til dette planarbeidet og eventuell omregulering må det 

settes av tilstekkelig med ekstra midler i kommende 

økonomiplaner. 

4.2 BEVARINGSPLAN 

Det tas sikte på å legge frem et forslag til bevaringsplan 

for Høle gravlund i løpet høsten 2011. Dette skal danne 

grunnlag for tilsvarende plan for de eldste delene på 

Høyland, Riska, Sandnes og Soma gravlunder. 

Det må settes av økonomiske ressurser til dette arbeidet. 

4.3 ANONyME GRAVFELT 

Det vurderes et eget anonymt felt på Høyland gravlund 

ved neste utvidelse. 

4.4 ANDRE TROSSAMFUNN 

Gravfelt for muslimer er innpasset på Soma gravlund 

og tatt i bruk i 2011. Bruken av dette gravfeltet vil fram 

til neste gravlundsmelding gi grunnlag for å vurdere om 

det er behov for tilsvarende felt her eller andre steder. 

Muslimske innbyggere i nabokommuner, med unntak 

av Stavanger som har eget felt, kan få plass på det muslimske 

gravfeltet på Soma inntil disse kommunene har 

fått egne gravfelt for muslimer, og så lenge en vurderer 

at det er kapasitet for dette. Det vil bli behandlet som 

en vanlig utenbys gravferd og belastet med de vanlige 

avgiftene. 

4.5 NyE GRAVFORMER OG GRAVMIN- 

NER 

Det er innarbeidet navnet minnelund ved senere utvidelse 

på Soma. Navnet minnelund vil også bli vurdert 

i forbindelse med senere utvidelser av Høyland og i 

forbindelse med urnelund på Riska gamle gravlund. På 

egne urnefelt vil det også bli vurdert å etablere urnegraver 

med felles gravminne. 

Det foreslås også at det arbeides for å få etablert et felles 

minnesmerke for de som ikke har noen grav å gå til. 

Dette kan gjøres på noen av arealene på gravlundene på 

Soma, Sandnes eller Høyland. 

4.6 ØKET GJENBRUK OG KREMASJON 

Med den store befolkningsøkning som Sandnes har og 

vil få i fremtiden, kombinert med lav gjenbruk av gamle 

graver og lav kremasjonsprosent, vil behovet for nye 

arealer til gravlunder fortsette å øke. Dersom denne 

utviklingen skal bremses, må det gjøres tiltak som kan 

øke gjenbruk og kremasjon, med andre ord redusere 

omløpstiden. Det må settes i gang konkrete tiltak slik 

at det om 15-20 år kan bli like naturlig å velge kremasjon 

som kistegrav. Med 50 % kremasjon, vil en kunne 

redusere behovet for nye arealer til gravlundsformål, 

betydelig. 

32

4.6.1 Gjenbruk av graver 

• På grunn av dårlige grunnforhold, holdes Sandnes 

gravlund fortsatt stengt for nye kistegraver med unntak 

for de som allerede har ektefelle eller samboer 

gravlagt her. For framtiden vil gravlunden bli en 

urnegravlund, der alle som dør i Sandnes kommune 

kan få tildelt urnegrav. 

• Det er i dag ca 500 ledige graver på Gand gravlund. 

Det foreslås derfor at egnede felt på Gand gjenåpnes 

for nye kistegraver dersom det kan gjøres tiltak for 

å få ned fredningstiden til 20 år. Før slik åpning kan 

finne sted, må de ulike feltene gås gjennom da det er 

en del feil både i betegnelser og plassering. 

• Vurdere høyere festeavgift på graver som ikke har 

vært i bruk på lang tid, for eksempel etter 40 år. 

• Vurdere mulighet for å redusere fredningstid der 

denne er fastsatt til 35 år. 

4.6.2 Kremasjon 

Tiltak for å øke andelen som velger kremasjon: 

Informasjon 

• Økt bevisstheten om at krematoriet i Stavanger er 

krematoriet for hele er Sør Rogaland. 

• Økt synliggjøring av kremasjon som er godt og 

verdig valg. 

• Opplyse om mulighet til askespredning. 

Varierte og attraktive urnefelt 

• Vurdere etablering av attraktive urnefelt med ulike 

løsninger hvor også navnet minnelund med felles 

gravminne og minnesmerke inngår, både på eksisterende 

og fremtidige nye anlegg. 

• Forbeholde de eldre attraktive feltene på eksisterende 

gravlunder bare for urner, gjelder gravlundene 

Sandnes, Riska gamle samt eldre deler ved Høyland 

og Høle kirker. 

Økonomiske virkemidler 

• Fremheve den økonomiske fordelen for pårørende 

ved valg av urnegrav; en slipper å feste tilleggsgrav 

og dermed må en heller ikke betale festeavgift. 

• Sandnes kommune fortsetter å dekke kremasjonsutgiftene 

for de som velger dette, slik at valgene 

sidestilles økonomisk. 

• Det skal gjennomføres en vurdering av hvordan festeavgiften 

kan brukes for å få flere til å velge kremasjon, 

dette kan for eksempel gjelde følgende tiltak: 

- Forlengelse av frigravperioden ved åpning av ny 

urnegrav, for eksempel til 30 år. 

- Redusere festeavgift på urnegraver eller øke 

festavgift for kistegraver, for eksempel at urne 

grav koster halvparten av kistegrav. 

- Øke festavgiften for kistegraver som ikke er 

benyttet på mange år, for eksempel etter 40 år. 

Gi et bedre tilbud for de som velger kremasjon 

• Legge tilrett for at urne kan settes ned samme dag 

eller påfølgende dag. 

• Opplyse om muligheten til å gjennomføre kremering 

før bisettelse. 

• Opplyse om at pårørende kan være tilstede i krematoriet 

ved kremering. 

• Etablere en verdig ramme omkring nedsettelse av 

urner. 

Urnegravfelt på Eiganes. Foto: Eirik Stople 

33

KAPITTEL 5 

VEDLEGG 

VEDLEGG 

5.1 HISTORIKK 

5.1.1 Sandnes gravlund 

Bystyret beslutter den 19.03.1880 å anmode formannskapet 

om «at indgaa til vedkommende Myndigheder 

med Andragende om Tilladelse for Sandnæs til at danne 

eget Sogn og opføre egen Kirke med Anlæg av egen 

Kirkegaard.» Tillatelsen blir for kirkens vedkommende 

gitt ved kongelig resolusjon av 23.09.1880, for gravplassens 

vedkommende ved kgl. res. av 15.09.1882. 

(Grude 1910 s. 152). 

«Til Begravelsesplads indkjøbtes »Dybevolden« af 

Osmund Nygaard, ca. 3 Maal mellem Hegreveien og 

Elven fra M. Brostens Barkemølle nedover, med Vei 

ned til Postveien, for 17 Øre pr. Kvadratalen. Den 6. 

Mai 1882 anser Byggekomiteen sit Hverv for endt, da 

Kirken er færdig, [og] Begravelsespladsen er indhegnet, 

... 

Den 9. Oktober vedtager Bystyret Reglement i 31 §§ 

for Brugen af Begravelsespladsen, antager Osmund 

Nygaard til Kirkeværge og fastsætter Taxter for Gravsteder, 

Gravning, Ringning, Brugen af Kirken uden om 

de offentlige Gudstjenester m. v. Reier Reiersen, der 

antages som Kirketjener og Graver, har senere uafbrudt 

forrettet i disse Stillinger og har i denne Tid gravet over 

1100 Grave for afdøde Byindvaanere. 

Med saa stor Dødelighed som den anførte, grundet 

paa Folkemængdens hurtige Tilvext, varede det ikke 

længe, før Begravelsespladsen trang Udvidelse. I den 

Hensigt indkjøbtes i 1897 »Madsegaarden« eller »Ellingsstykket« 

af Bruland for Kr. 380.00 pr. Maal; men 

da man kom overens med Osmund Nygaard om en 

større Udvidelse af den første Begravelsesplads mod 

nord langs Hegreveien, for Kr. 800.00 pr. Maal, valgtes 

dette Alternativ den 28. December 1897, og blev derfor 

»Madsegaarden« senere solgt igjen til Svend M. Østraat 

for Kr. 6 000.00.» (Grude 1910 s. 154-55). Denne 

utvidelsen ble gjennomført i 1907. (Schanche JonaSen 

1964 s. 181). 

Til venstre: Sandnes og Gand gravlunder. Foto: Blom ASA 

«Nyt Reglement for Sandnæs Kirkegaard samt Taxt 

for Benyttelse af Kirkegaarden og Kirken er udarbeidet 

af Kirketilsynet og af dette vedtaget i Møde den 4. 

Oktober 1909, bifaldt af Bystyret 14. Oktober 1909, approb. 

af Stavanger Amt den 25. Oktober og godkjent af 

Kristianssands Stiftsdirektion den 6. November s. A.» 

(Grude 1910 s. 153). 

I 1933 ble «Arianshagen» innkjøpt av Skeiene for 

25.000 kroner. Området var på 16 da og lå i forlengelsen 

av den gamle gravlunden, på motsatt side av Stangelandsånå. 

(Schanche JonaSen 1964 s. 181). Her ble 

gravkapellet, tegnet av arkitekt Ludvig Imsland, reist og 

innviet av prost Ole Kvasnes 27. juni 1937. (Stavanger 

Aftenblad 28. juni 1937). 

Den eldste del av gravlunden (feltene A/A - A/D) har 

blitt omregulert etter tegninger utarbeidet av bygartner 

Martin Skadsheim i 1972. Den nordre delen (feltene 

B/A - B/G og C/A - C/D) ble omregulert i 1987 etter 

tegninger av Fosså a/s. 

Sandnes kirke er bygget i år 1881, og tegnet av arkitekt 

Hartvig Sverdrup Eckhoff (1855-1928). Kirken ble 

innviet 6. juli 1882. Teglsteinsarkitektur med nygotisk 

stilpreg. Hovedinngang fra 1950-tallet med utsmykning 

av billedhuggeren Ståle Kyllingstad. Fredet etter kulturminneloven. 

(Kulturminnevernplan for SandneS). 

5.1.2 Gand gravlund 

I. Schanche-Jonasen og M. A. Grude stilte i 1874 et 

område på 6,3 da av «Exerserpladsen» på Skeiene og 

Brueland gratis til disposisjon for kirke og gravplass. 

Det var på det tidspunkt da det ble vurdert å flytte Høyland 

kirke til et sted nærmere Sandnes. Denne flyttingen 

ble det imidlertid aldri noe av. (Grude 1910 s. 149). Det 

er bl.a. en del av dette området som senere er blitt Gand 

gravlund. (Schanche JonaSen 1972 s. 77). Til denne ble 

det innkjøpt ca. 15-20 da av Statens Planteskoles grunn 

på Brueland. (KvaSneS 1937 s. 100). Gravlunden ble 

anlagt i 1939. 

35

5.1.3 Soma gravlund 

Soma sogn hadde helt til 1841 egen kirke, en annekskirke 

til Høyland. I 1841 sto den nye Høyland kirke 

ferdig, og begge de gamle kirkene ble revet og solgt ved 

auksjoner. Somakirken innbrakte 263 spd., 3 ort og 13 

skilling fra tilsammen 96 kjøpere. Kirkegården på Soma 

gikk over til privat eie og ble dyrket opp i 1860-årene. 

Et par tiår senere var ingen spor etter den tilbake. En 

bautastein som hadde stått ved det nordøstre hjørne av 

den gamle kirken ble gjenfunnet i 1928 av Halvar Østvoll 

og O. J. B. Kvasnes. Den ble reist igjen i utkanten 

av den gamle kirkegården [like ved dagens riksvei 509], 

med følgende innskrift: «Bautasteinen attmed Soma 

gamle kyrkja, 19 m. aust til nord herifrå, vart atterrøyst 

her Olsok 1928». Samtidig ble det holdt Olsokstevne på 

den gamle kirketomten. (Grude 1914 s. 652 og KvaSneS 

1937 s. 99). 

Første del av den nåværende Soma gravlund ble anlagt 

ca. 1916. Den første utvidelsen skjedde i 1982, etter 

tegninger av bygartner Martin Skadsheim. Neste utvidelse, 

etter tegninger av Fosså a/s, kom i 1992. 

Etter mange år planarbeid ble Soma kapell bygd i 1996 

/1997. Kapellet er tegnet av arkitekt Olav Urstad fra 

arki-tektfirmaet AROS. Gravkapellet ble innviet 10.januar 

1997 av biskop Bjørn Bue. 

18.08.1999 ble gravlunden utvidet med 24,9 da med 

1688 nye graver . 29.06.2006 innviet ordfører Jostein 

W. Rovik et felles minnesmerke for de som er gravlagt 

på anonymt feltet rett vest for Soma kapell. Kunstner 

Per Odd Aarrestad har stått for den kunstneriske utformingen 

av ” en bautastein” som er funnet ved Hafrsfjord 

i Sola og landskapsarkitekt Ove Fosså har tegnet 

planen. 

2010 ble gravlunden utvidet med 3,4 da med 750 nye 

graver etter tegninger fra Norconsult ved Jardar Valand. 

Vigslet til kirkelig bruk 11.februar 2011 ved prost Ludvig 

Bjerkreim. Det muslimske gravfeltet ble tatt i bruk 

2.mars 2011. 

5.1.4 Malmheim gravlund 

Den 26. mars 1908 bevilget bystyret kr. 700,- til innkjøp 

av areal til gravplass på «Kolægren» på Malmheim. 27. 

juli 1911 ble det bevilget kr. 400,- til bygging av gravkapell 

med klokketårn på gravplassen. (Grude 1914 s. 

670, 672). Det første, lille gravkapellet ble i 1957 erstattet 

av en ny kapellkirke, (Schanche JonaSen1972 s. 

83-87). tegnet av arkitektene Valdemar Scheel Hansteen 

(1897-1980) og Tor Sørensen. Julebygda kapell ble 

overlevert 23. november og biskop Karl Martinussen 

hadde innvielsen søndag 24. november 1957. 

Gravlunden ble utvidet i 1992 etter planer av Skjold- 

Sægrov-Torpe A.S. 

5.1.5 Høyland gravlund 

Det har vært kirker i Høyland fra middelalderen, men 

svært lite er kjent om Heylanda kirkja á Gond som den 

da ble kalt. Trolig ble den revet omkring 1664, for i det 

året fikk Høyland en ny kirke. (KvaSneS 1937 s. 77, siterer 

Øyvind Lange i Stavangeren 18.10. 1918). 

Denne kirken lå ca. 250 m rett øst for dagens kirke, på 

den andre siden av Høylandsåna. Den gamle kirkegården 

kan ennå sees der. Lensmann M. A. Grude skrev i 

1914 at «... den gamle Begravelsesplads ... laa saa lavt 

paa løs, grov Grusbund, at Vandet i Flomtiden trængte 

frem fra Elven til de opkastede Grave. Da Ligkisterne 

ikke sank i Vandet, som undertiden kunde staa noksaa 

høit, maatte nogen af Ligfølget gaa ned og staa paa Ligkisten 

saa den sank ned i Vandet til der kom Jord over 

den.» (Grude 1914 s. 652). 

Kommunestyret besluttet den 05.06. 1838 at den nye 

kirken skulle bygges på «Ligvolden» på prestegården 

(KvaSneS 1937 s. 92 sier at navnet er en forvanskning 

av «Leikvoller» og har ingenting med lik å gjøre). Den 

05.11. samme år ble også størrelsen på kirkegården 

drøftet. Man mente da «at 8000 Kvadratalen maa være 

stor nok, naar begge de gamle Kirkegaarde tilsammen 

kun har et Areal af 6188 -Alen». Året etter ble det 

imidlertid bestemt at kirkegården skulle være 12.000 

kvadratalen, tilsvarende 4.725 m². Tillatelse til bygging 

av kirke og kirkegård ble gitt ved kgl. res. av 23.11. 

1839. (Grude 1914 s. 647-48). 

Den nye kirken og kirkegården ble innviet 22. august 

1841. (Schanche JonaSen 1972 s. 61). Kirken hører 

til de best bevarte empirekirker i Rogaland. Den er av 

den såkalte Rogalandtypen, bygget delvis etter typetegning 

av slottsarkitekt Hans Ditlev Franciscus Linstow 

(1787-1851). Byggmester var Torkel Svendsen (Torkel 

Snedker). Kirken er fredet etter kulturminneloven. 


Peder Olsen Tjessem (1787-1868) Høylands første 

ordfører skulle føre oppsyn med byggingen av Høyland 

kirke. ”Peder Tjessem for Eftertiden som før, overtager 

Opsynet med Kirkebygningen saalenge Kirkebestyrelsen 

finder saadant Opsyn nødvendig, i mod at erholde 

en Dagløn på 2 Ort pr. Dag. Tillige med det daglige Tilsyn 

og Regnskab, skal han ogsaa modtage Kirkekassen 

og Pængeuttællingen i førstkommende Aar. 1841, uten 

videre Godtgjørelse saafremt David Torgersen frasiger 

sig samme.” (Høyland kommunestyreprotokoll). 

Den gamle kirken ble revet og solgt på auksjon. De 

gamle, opp til 2-3 m brede kirkegårdsmurene ble revet 

og fjernet, og kirkegården lagt «under fefot». Søndag 

21. juli 1929 ble det reist en bautastein for at stedet ikke 

skulle glemmes. Bautaen fikk innskriften «Høyland 

kyrkja stod her til 1840». I 1936 ble imidlertid ny stein 

tilkjørt med hjelp fra bygdens ungdom. Private gaver 

36

gjorde det mulig å sette opp en ny steingard rundt kirkegården. 

Olsokmesse ble holdt på den gamle kirketomten 

i 1937. De gamle gravhellene, som var brukt i trappene 

til den nye kirken, ble brakt tilbake. «Nu mangler det 

bare 3 jernporter, så er den eldste av Høylands 5 kirkegårder 

atter ihukommet og fredet. —» (KvaSneS 1937 s. 

91, 95). 

Theodor Dahl har skrevet ned en lang beretning fra 

Samuel Øksnevad bl.a. om likkjelleren i den gamle 

kirken. Her er et kort utdrag: «Unna altere va opgreven 

kjedlar så adle dei bedre folkjo låg og hadde fingje en 

herlege begravelse. Dæ va dæ gromaste så fanst te liggja 

unna altar, kor å der presten stod. 

Då dei reiv ned kjørkjo, stod der tri kistefære oppo 

hinaen. (...) 

Ja så helt dei på då mæ kistene i kjedlaren. Tog dei op 

og sette dei kringom på markjo. Prestfolkje og fleire mæ 

dei sko koma og sjå på kistene. Der va tavle mæ våben, 

årstal og nabne, når dei va dø’e å sollest.» (KvaSneS 

1937 s. 95-98). 

M. A. Grude skriver: «Høilands nye Kirkegaard paa 

4.2 Maal blev taget i Brug og Besiddelse uden at man 

derfor havde andet eller mere end Provst Dahls Ord 

at holde sig til. Men hans personlige Løfte derom, rak 

selvfølgelig ikke under nogen Omstændighed uden for 

hans egen Brugstid af Prestegaarden. Man hang ikke 

saa strengt i Formerne den Gang, og derfor ser man, at 

først 8 Aar efterat Jorden er tagen i Besiddelse, giver 

Stiftsdirektionen den 16. Januar 1849 Tilladelse dertil, 

men tager derunder Forbehold om »Hjemfaldsret«, hvis 

Jorden ikke længer gives den tilsigtede Anvendelse.» 

(Grude 1914 s. 653). Et «Reglement for Høilands 

Kirkegaard» i 7 paragrafer ble vedtatt den 02.09. 1848. 

(Grude 1914 s. 658). 

Etterhvert innså man at Høyland kirke lå nokså usentralt 

i forhold til de fleste av kommunens innbyggere. Det 

ble vurdert å flytte kirken til et sted nærmere Sandnes. 

I. Schanche-Jonasen og M. A. Grude stilte i 1874 et 

område på 6,3 da av «Exerserpladsen» på Skeiene og 

Brueland gratis til disposisjon for kirke og gravplass. 

Denne flyttingen ble det imidlertid aldri noe av. (Grude 

1910 s. 149). En del av dette området er senere blitt 

Gand gravlund. (Schanche JonaSen 1972 s. 77). 

Grunnforholdene på kirkegården var ikke de beste: «I 

denne Kirkegaard raadner Ligene eller Ligkisterne meget 

langsomt, antagelig som Følge av Grundens stærke 

Jernholdighed. Gjennom flere til forskjellig Tid anstillede 

Undersøgelser har det vist sig, at Ligkister, som 

staat 70 Aar i Jorden, er omtrent lige friske endnu. Den 

Omstændighed har nødvendiggjort 3 større Udvidelser 

af Kirkegaarden, en Gang op og sydover og to Gange 

østover. Og af denne Grund er Kirkegaarden bleven 

den største i alle Amtets Landdistrikter. Den første 

Udvidelse besluttedes den 27. September 1862. Den 

omfattede 9625 Kvadratalen og kostede 71 Spd. for 

Jord, Gjærde og ny Port. Den næste Udvidelse i 1876 

erhvervedes gjennem lovlig Takst og omfattede 3 28 /25 

Maal.» Sistnevnte utvidelse ble gjennomført i 1878. I 

denne forbindelse bekostet brødrene M. og N. Grude 

planting av trær langs kirkegårdsmurene. Samtidig ble 

det også anlagt veier mellom de enkelte gravfeltene. 

(Grude 1914 s. 653, 667). 

31.10.1887 ble det vedtatt et nytt kirkegårdsreglement i 

20 paragrafer. I 1893 ble en ny utvidelse vedtatt «med 4 

à 5 Maal østover Ligvolden». (Grude 1914 s. 669). 

Konservator Øyvind Lange skrev i Stavangeren den 

18.10. 1918 en artikkel om Høyland kirke. Han hadde 

ikke særlig høye tanker om kirkegården: «Dessverre må 

det sies at menigheten lite har gjort for å forskjønne omgivelsene 

omkring det vakre gudshus. Kirkegården bærer 

vidnesbyrd om liten pietet for de av bygdens kvinner 

og menn som her har funnet hvile. Hvor vilde det ikke 

forskjønnet kirkens skjønnhet om pietetsfulle hender 

vilde ha vernet mer om gravene. Det koster ikke så stort 

å vise de henga[n]gne den heder å frede deres hvilesteder. 

Det er trist at kirken skal omgis av en så ødslig og 

fattigslig kirkegård.» (KvaSneS 1937 s. 77-78). 

I 1920 ble gravlunden utvidet med 5,4 da på nordsiden 

av Ålgårdsveien. Utvidelsen ble innviet den 10. oktober 

1920 av prost Bernh. Jonasen. (Opplysning på kart, 

tegning nr. 8-62 fra herredsgartneren i Høyland). Denne 

del av gravlunden ble oppfylt og delvis omregulert i 

1993 etter planer av Fosså a/s. 

I 1996 ble Høyland gravlund Øst I utvidet med 3,8 da 

med 268 nye graver. Tegnet av Fosså a/s ved landskapsarkitekt 

Ove Fosså. Gravlunden ble vigslet til kirkelig 

bruk 26.05.1996 av prost Bjarte Våge. 

I 1999 ble Høyland gravlund Øst II utvidet med 3,6 da 

med 442 nye graver. Tegnet av Fosså a/s ved landskapsarkitekt 

Ove Fosså. Gravlunden ble vigslet til kirkelig 

bruk 30.05.1999 av prost Bjarte Våge. 

I 2006 ble Høyland gravlund Nord I utvidet med 10 da 

med 1192 nye graver. Tegnet av landskapsarkitekt 

Kirsten G. Lunde fra Grindaker AS. Gravlunden ble 

vigslet til kirkelig bruk 21.04.2006 av prost Tormod 

Wasbø. 

5.1.6 Sviland gravlund 

Den 26. mars 1908 bevilget bystyret kr. 350,- til innkjøp 

av areal til gravplass på «Kværneheien» på Sviland. Tillatelse 

til å oppføre «Svilands Kapelkirke for Fjeldbygdens 

kirkesøgende Almue paa Gaarden Sviland» ble gitt 

ved kgl. res. av februar 1913. Kirken ble bygget i løpet 

av sommeren etter tegninger av arkitekt Michal Slettebø 

(1879-1925), og ble innviet den 13. oktober 1913. 

(Grude 1914 s. 670-71). 

37

Feltene A/F - A/H ble «omregulert» omkring 1972. De 

var ikke tatt i bruk tidligere. Felt A/E skal ikke brukes. 

I 2009 ble gravfeltene på den gamle delen av gravlunden 

omregulert. I 2010 ble gravlunden utvidet med 2,5 

da med 180 nye graver tegnet av landskapsarkitekt 

Marianne Berge fra Multiconsult. Gravlunden ble viglet 

til kirkelig bruk av prost Ludvig Bjerkreim 05.09.2010. 

Parkeringsplass ved Sviland kapell er for liten og det 

må settes av nye areal for utvidelse. 

5.1.7 Riska gravlund 

Fra gammelt av har Riska hørt til kirken i Stavanger, 

fra 1848 til Frue prestegjeld i Hetland. I 1878 ble det 

fremmet krav om egen kirke i Riska, overfor herredsstyret. 

Mølleeier C. B. Svensen ga fri grunn til kirke 

og kirkegård. Kirken ble innviet den 27. november 

1877. (Schanche JonaSen 1972 s. 270). Den er tegnet 

av arkitekt Henrik Nissen (1848-1915). Byggmester var 

Nils Gard. Kirken har empire/sveitserstilpreg. Norsk 

Kunstnerleksikon bind 2 s. 779 omtaler den som en av 

kirkene av den såkalte Rogalandtypen, som i større eller 

mindre grad bygger på slottsarkitekt Linstows typetegninger. 

Den er fredet etter kulturminneloven. (Kulturminnevernplan 

for SandneS). 

Den gamle kirkegården ble senest brukt i 1966. Det bør 

vurderes å ta den i bruk igjen, til urnegraver. 

Riska nye gravlund ble anlagt i 1942 med en størrelse 

på ca. 3 da og 4 gravfelt. Den har vært utvidet 2 ganger, 

i 1980 og 1991, etter tegninger av Fosså a/s. Gravlunden 

ble vigslet av prost Ramvi 26. januar 1992. 

Arbeidet med tegninger og detaljplaner ny utvidelse av 

9,2 da i 2011 utføres av arkitektfirmaet Rambøll Norge. 

Riska kirke ble bygd i 1991. Arkitekt Odd Magne Vatne 

fra AROS. Byggmester Øystein Torgersen. Ble innviet 

26.09.1999 ved biskop Ernst Baasland. Kirkebygget 

kostet kr. 26.500.000. 

Et 18 stemmers pipeorgel ble bygget av Ryde og Berg 

orgelbyggeri AS og innviet 21.10.2001. 

5.1.8 Høle gravlund 

En stein med innhogget kors, funnet på gravlunden 

på Høle, antas å stamme fra 1000- eller 1100-tallet. 

Middelalderkirken på Høle ble på 1620-tallet erstattet 

med en ny kirke. Denne ble revet og solgt på auksjon 

på samme tid som dagens Høle kirke sto ferdig. Den 

nye kirken ble innviet 24. oktober 1860. Man hadde 

først søkt om tillatelse til at kirken skulle «opføres efter 

Lindstows tegninger no. 3 med de afvigelser derfra som 

man paa de omliggende Kirker have Anvendt og som 

man af Erfarenhed ser at være Fordelagtige». Det fikk 

man ikke, derimot meddelte departementet at det «naadigst 

tillades Hølle at ombytte den nu bestaaende Kirke 

med en ny efter arkitekt Buuls [sic] tegninger». (Det 

dreier seg om arkitekt Georg Andreas Bull (1829-1917), 

som vel er mest kjent for Vest- og Østbanestasjonene i 

Oslo.) Tømmermenn var Ola O. Horve og Ole Torkelsen. 

Etter bispevisitas i september 1861 bemerkes bl.a. 

at «Kirkegaarden er afpælet, men ei paa lovlig Maade 

indhegnet...» Den gamle kirkegårdsmuren var blitt 

brukt i grunnmuren for kirken, så ny stein måtte skaffes 

til veie. Hver bonde i soknet ble pålagt å kjøre fram 

5 lass. (Schanche JonaSen 1972 s. 239 og BerGSåKer 

1964 s. 106-120). Kirken er fredet etter kulturminneloven. 


«I 1950-åra tok det då nyskipa Høle hagebrukslag med 

formann K. Hellen opp arbeid med å vøla til kyrkjegarden. 

Det vart gjort stort dugnadsarbeid med dette, — og 

kyrkjegarden kom i mykje god stand. Dei store trea 

på kyrkjegarden, som sokneprest Fabritius let planta i 

1868, er freda. 

(...) 

I 1964 ... var [det] arbeid i gang med å få bårehus ved 

kyrkja, likeeins utviding av kyrkjegarden. Kyrkjegarden 

hadde tidlegare vorte utvida fleire gonger, såleis i 1873, 

i 1889 og i 1901.» (BerGSåKer 1964 s. 120). Denne 

utvidelsen var på 1,3 da, og ble gjennomført i 1968. 

En ny utvidelse ble vedtatt og godkjent i 1987. Tegnet 

av bygatner Martin Skadsheim, opparbeidet i 1987 og 

vigslet mai 1988. Opparbeidelsen ble foretatt av bygdefolket 

på Høle på dugnad for å få penger til å bygge 

Kyrkjetunet. 

Høle kyrkje fikk nytt orgel i P. G. Andersen og Bruhn 

orgelbyggeri. Dette ble innviet 03.04.2005. 

5.2 GRAVLUNDENES UTSTyR 

OG DRIFTSAVDELINGER 

Det er egne driftsavdelinger på alle gravlundene og 

kirkegårdene. Disse er imidlertid av forskjellig størrelse 

og hensiktsmessighet. 

5.2.1 Sandnes 

Her er driftsavdelingen kun en garasje, ca 20 kvm. i 

forbindelse med kapellets toaletter, bygget ca 1975. Det 

er ikke noe uteområde. Avstanden til Gand er imidlertid 

liten, og behovet er derfor dekket. Det er vanlig utstyr 

med kistevogn, men Sandnes nye har ikke nedlagt strøm 

på kirkegården, p.g.a. for liten kapasitet. Tining fordrer 

derfor løse kabler i inntil 200 m lengde. Barkemølla 

ligger i tilknytning til Sandnes gamle kirkegård, og 

innehar spiserom, kontor, kjøkken og toalett, sammen 

med et lagerrom, hvor blant annet eldre gjenstander fra 

kirkegårdene oppbevares. Barkemølla har funksjon som 

spisested for ansatte i parkavdelingen, og brukes også 

til andre formål innen kommunens drift. 

38

5.2.2 Gand 

Driftsavdelingen her var opprinnelig bygget på Soma 

i 1981, men flyttet hit i 1999. Bygget har spiserom, 

toalett og en lav garasje. Uteområdet består av et 

innrammet område som fungerer som midlertidig lager 

for gravminner, karmer, belegningsstein, murestein og 

annet, og et litt røft område for jord og sand. Utstyret er 

som på Soma, med unntak av kistevogn. 

5.2.3 Soma 

Driftsavdelingen ble bygget i 2000 med fasiliteter som 

kontor, spiserom, toalett, dusj og spylerom, i tillegg til 

kald garasje. Det er lagt ned elektriske kabler på hele 

kirkegården, som muliggjør tining i vinterhalvåret. 

Driftsavdelingen er utstyrt med måleutstyr for utstikking, 

hydraulisk manøvrert senkeapparat, tineapparat, 

sklisikre rammer til å gå på langs graven, nødvendig 

stemplingsutstyr, lemmer til å stå på for pårørende når 

forholdene er dårligst, og nødvendig håndgraveutstyr. 

Det er utsatt tavler med verktøy for publikum. 

5.2.4 Malmheim / Julebygda 

Driftsavdelingen er bygget i 1994, har toalett med dusj, 

spiserom og garasje. 

Uteområdet godt skjermet, er asfaltert, sterkt skrånende 

og av begrenset størrelse. 

Utstyret er i hovedsak som Soma, har felles tineapparat 

med Soma, garasjen her blir nyttet som midlertidig 

lager for bl.a. benker. 

5.2.5 Høyland 

Driftsavdelingen er bygget i 1996, og har spiserom, dusj 

med toalett og garasjedel. Uteområdet er opparbeidet og 

asfaltert, men av begrenset størrelse. 

Utstyret er i alt vesentlig som på Soma, men med mer 

tilpasset stemplingsutstyr. Det er i tillegg kistevogn for 

utvendig bruk. 

5.2.6 Sviland 

Driftsavdelingen her er kun et rom, ca 8 kvm. i samme 

bygg som bårerom og toalett. 

Det er ikke uteplass. Et hjørne av parkeringsplassen blir 

ved behov nyttet til jord og annet. Utstyret er som på 

Høle, men med kabeltilknytning på kirkeveggen. Avstandene 

er så begrensa at det ikke er aktuelt med annet 

enn løse ledninger. Ikke bårevogn. 

5.2.7 Riska 

Driftsavdelingen er fra 1978 og består av bygg med 

dusj, toalett, spiserom, garasje og asfaltert uteområde. 

Avdelingen er plassert utenfor kirkegården, men adkomst 

må skje over denne. Kirkegården har tineanlegg, 

tineapparat for 380 v strøm, og bårevogn. 

Utstyret er ellers som på Soma. 

5.2.8 Høle 

Driftsavdelingen er her et uteområde med plass for 

midlertidig lagring av nødvendig materiell, med adgang 

til et rom på ca 10 kvm. for senkeapparat og rammer i 

samme bygg som toaletter og bårerom. Det er bårevogn, 

av eldre årgang. Kirkegården har kabelopplegg for tining, 

og redskapstavler for verktøy. 

5.3 LITTERATUR 

Oversikt over litteratur som det henvises til i rapporten, 

eller som kan gi supplerende informasjon. 

5.3.1 Lover og forskrifter 

Gravferdsloven: Lov om kirkegårder, kremasjon og 

gravferd. 07.06.1996 nr. 32. 

— Forskrifter til gravferdsloven. 10.01.1997. 

Kirkeloven: Lov om Den norske kirke. 07.06.1996 nr. 

31. 

Kulturminneloven: Lov om kulturminner. 09.06.1978 

nr. 50. 

Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningsloven. 

14.06.1985 nr. 77. 

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet / 

Miljøverndepartementet 2000: Forvaltning av kirke, 

kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og 

kulturmiljø. Rundskriv T-3/2000. 

5.3.2 Veiledere og informasjon 

Kirke- og undervisningsdepartementet 1989: Den 

lokale kirkes ordning. Norges offentlige utredninger 

(NOU) 1989: 7. 

Klingberg, Helge 1984: Beregning av gravplassbehov. 

Kirkegårdskultur 84(2): 30-32. 

Klingberg, Helge 1990: Feste av grav. Kirkegårdskultur 

90(1): 11-13. 

Klingberg, Helge 1997: Kirkegårdsboka. Forsythia 

forlag, Stokke. 

Klingberg, Helge og Wefald, Aud 1994: Bevaringsarbeid 

på kirkegårder. Landslaget for Kirkegårdskul- 

39

tur, foreløpig utgave 25.08.94. 

Landslaget for Kirkegårdskultur 1986: Gjenbruk og 

bevaring av kirkegårder. Kirkegårdskultur 86(1): 

Temahefte. 

Landslaget for Kirkegårdskultur 1997: Forskrifter til 

gravferdsloven. Kirkegårdskultur 97(1): Temahefte. 

Norges offentlige utredninger (NOU) 2006:2: Staten og 

Den norske kirke. Utredning fra Stat-kirke-utvalget 

oppnevnt ved kongelig resolusjon av 14. mars 2003. 

Avgitt til Kultur- og kirkedepartementet 31. januar 

2006. 

Wefald, Aud (red.) 1992: Kirkegårdens ABC. Kirkegårdskultur 

92(1). 

Grann, Siv Linette og Lie, Ida Rødahl 2009: Nytte/ 

kostnadsanalyse av kistebegravelse og kremasjon. 

Semesteroppgave ECN 271 ved Universitetet for 

Miljø- og Biovitenskap på Ås. 

5.3.3 Lokale forhold 

Bergsåker, Jon 1964: Høle gjennom hundreåra. Utgjevar 

Høle kommune. (Kyrkja side 106-140). 

Gand kirke – din kirke. Utgiver Gavekomiteen i Gand 

[1978]. 

Grude, Lensmand M. A. 1910: Sandnæs’ Historie 1860- 

1910. Ingvald Dahle’s Bogtrykkeri, Sandnæs. (Kap. 

IX, Kirkelige Forholde, side 142-162). 

Grude, Lensmand M. A. 1914: Jæderen 1814-1914. Bidrag 

til dens økonomiske og kommunale Udviklingshistorie. 

2den Del, Herredsbeskrivelser. Ingvald 

Dahles Forlag, Sandnes. (Kap. V, Høilands Prestegjeld, 

Sogn og Herred: pkt. 2 Kirkelige Forholde, 

side 645-683). 

Høyland, Høyland, Høyland, høyr Herrens ord. Høyland 

kyrkje 150 år 1841-1991. Høyland Menighet, 

Sandnes 1991. 

Kvasnes, O. J. B. 1937: Kirker, kirkegårder og prester 

i Høyland de siste hundre år og så langt tilbake 

soga ligg open for oss. I: Høyland. Minneskrift til 

kommunejubileet 1837-1937. Side 77-129. Ingvald 

Dahles Forlag, Sandnes. 

Sandnes kirke 100 år 1882-1982. Festskrift ved 100 års 

jubileet for Sandnes kirke. «Helg og Yrke» august 

1982. 

Schanche Jonasen, J. 1964: Sandnes gjennom 100 år. 

Trekk av byens historie. Bind I. Utgitt av Sandnes 

kommune. (Kirkelige forhold side 171-186). 

Schanche Jonasen, J. 1972: Høyland gjennom 100 år. 

Fra bygdesamfunn til storkommune. Bind III. Utgitt 

av Sandnes kommune. (De kirkelige forhold side 

57-93. Høle kirke side 238-242. Riska kirke side 

269-271). 

Skadsem, Marius 1952: Gamle kyrkjer i Høyland. I: Ola 

Aurenes 1952: Høyland gards- og ættesoge gjennom 

400 år 1500-1900. Side 51-52. Utgjeven ved 

Høyland kommune. 

Stavanger Aftenblad: 28. juni og 19. juni 1937. Sandnes 

nye gravkapell innvidd. 

5.3.4 Dokumenter vedrørende gravlundene i 

Sandnes. 

Fosså a/s 25.10.1984: Utredning om kirkegårdene i 

Sandnes kommune. 

Fosså a/s 12.1986: Utredning om kirkegårdene i Sandnes 

kommune. 

Rådmannen 03.06.1987: Brev om bystyrevedtak angående 

tempo- og prioriteringsplan for kirkegårdene. 

Fosså a/s 10.1988: Utredning om kirkegårdene i Sandnes 

kommune. (Omhandler vesentlig kremasjon og 

krematorium). 

Rådmannen 16.06.1989: Brev om bystyrevedtak angående 

tempo- og prioriteringsplan for kirkegårdene, 

samt om krematorium. 

Møtereferat 05.02.1990: om framdrift av kirkegårdsprosjektene. 

Byplansjefen 12.02.1990: Forslag til saksutredning om 

plassering av krematorium i Sandnes. 

Møtereferat 26.10.1990: om kirkegårdssituasjonen. 

Møtereferat 30.10.1990: om framdrift av kirkegårdsprosjektene. 

Kirkevergen 28.11.1990: Notat om arbeidsoppgaver 

knyttet til gjenbruk av kirkegårdsareal. 

Rådmannen 12.09.1991: Notat om statusoversikt for 

kirkegårdsutbyggingen. 

Parksjefen 18.10.1994: Brev til byplansjefen om 

revisjon av kommuneplanen 1995 - 2010, areal til 

gravlundsformål. 

Fosså a/s 02.1995: Gravlundsmelding for Sandnes kommune 

1995-2020. 

Fosså a/s 05.2001: Gravlundsmelding for Sandnes kommune 

2001-2025. 

Vedtekter for kirkegårdene i Sandnes kommune. Vedtatt 

av Sandnes kirkelige fellesråd 29.01.2003, godkjent 

av Stavanger bispedømmeråd 17.12.2005. 

40

Sandnes kommune 04.2007: Gravlundsmelding for 

Sandnes 2006-2030. 

Rådmannen 30.07.2008: Spørsmål om bygging av 

krematorium på Soma. 

Møtereferat 14.10.2008: Bystyret legger til grunn at det 

ikke er aktuelt å bygge eget krematorium i Sandnes. 

5.3.5 Diverse 

Fischer, Norbert 1992: »Das Herzchen, das hier liegt, 

das ist sein Leben los« Historische Friedhöfe in 

Deutschland. Verlag am Galgenberg, Hamburg. 

Fosså, Ove 1992: Der tiden står stille. Byggekunst 

74(3): 174-176. 

Groth, Henrik 1974: Stat og kultur, i Samlede essays og 

kommentarer. Cappelen, Oslo 1982, side 24. 

Soma gravlund. Foto: Blom ASA 

41

42 

Sandnes gravlund

Gand gravlund 

43

44 

Soma gravlund

Malmheim gravlund 

45

46 

Høyland gravlund

Riska gravlund 

47

Sviland gravlund 

48 

Høle gravlund

Høyland gravlund, antall begravelser 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

1991 

1992 

1993 

1994 

1995 

1996 

1997 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

2009 

2010 

2011 

2012 

2013 

2014 

2015 

2016 

2017 

2018 

2019 

2020 

2021 

2022 

2023 

2024 

2025 

2026 

2027 

2028 

2029 

2030 

2031 

2032 

2033 

2034 

2035 

prognose døde begravelser forrige prognose trend 

Ove Fosså 03.02.11 

prognoser2011.xls: Høyland 

Soma, Sandnes og Gand gravlunder, antall begravelser 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

1991 

1992 

1993 

1994 

1995 

1996 

1997 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

2009 

2010 

2011 

2012 

2013 

2014 

2015 

2016 

2017 

2018 

2019 

2020 

2021 

2022 

2023 

2024 

2025 

2026 

2027 

2028 

2029 

2030 

2031 

2032 

2033 

2034 

2035 

prognose døde sum begravelser Soma Sandnes Gand forrige prognose trend 


prognoser2011.xls: Soma 

49

Riska gravlund, antall begravelser 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1991 

1992 

1993 

1994 

1995 

1996 

1997 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

2009 

2010 

2011 

2012 

2013 

2014 

2015 

2016 

2017 

2018 

2019 

2020 

2021 

2022 

2023 

2024 

2025 

2026 

2027 

2028 

2029 

2030 

2031 

2032 

2033 

2034 

2035 



prognoser2011.xls: Riska 

Malmheim gravlund, antall begravelser 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

1991 

1992 

1993 

1994 

1995 

1996 

1997 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

2009 

2010 

2011 

2012 

2013 

2014 

2015 

2016 

2017 

2018 

2019 

2020 

2021 

2022 

2023 

2024 

2025 

2026 

2027 

2028 

2029 

2030 

2031 

2032 

2033 

2034 

2035 



prognoser2011.xls: Malmheim 

50

Sviland gravlund, antall begravelser 

20 

18 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

1991 

1992 

1993 

1994 

1995 

1996 

1997 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

2009 

2010 

2011 

2012 

2013 

2014 

2015 

2016 

2017 

2018 

2019 

2020 

2021 

2022 

2023 

2024 

2025 

2026 

2027 

2028 

2029 

2030 

2031 

2032 

2033 

2034 

2035 



prognoser2011.xls: Sviland 

Høle gravlund, antall begravelser 

18 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

1991 

1992 

1993 

1994 

1995 

1996 

1997 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

2009 

2010 

2011 

2012 

2013 

2014 

2015 

2016 

2017 

2018 

2019 

2020 

2021 

2022 

2023 

2024 

2025 

2026 

2027 

2028 

2029 

2030 

2031 

2032 

2033 

2034 

2035 



prognoser2011.xls: Høle 

51

Antall begravelser/dødsfall totalt i Sandnes kommune 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

1991 

1992 

1993 

1994 

1995 

1996 

1997 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

2009 

2010 

2011 

2012 

2013 

2014 

2015 

2016 

2017 

2018 

2019 

2020 

2021 

2022 

2023 

2024 

2025 

2026 

2027 

2028 

2029 

2030 

2031 

2032 

2033 

2034 

2035 

Prognosetall Erfaringstall Eldre prognose forrige prognose trend 


prognoser2011.xls: totalt 

!"#$%&$'()*#)+,+-.*"/)011120131) 

($# 

(%# 

(&# 

'# 

%&&&# 

%&&># 

"# 

$# 

%&(&# :8?-6*+4-# 

%# 

&# 

)*+,-.# /01*2*+,# 3*+,+-4# 3.*5*+1-6## 302*# 76849*+4*+,# :6*;;-+#

Beregning av behov for nye graver 2011 - 2035 Med utvidelser på Soma i 2018, 2021, og Høyland 2024 

Folketall 

(for beregning av reserve) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 

Soma (Sandnes og Gand) 27559 28007 28463 28925 29396 29996 30670 31425 32197 32989 33814 34659 35526 36414 37324 38257 39214 40194 41199 42229 43284 44367 45476 46613 47778 48972 50197 51452 52738 54056 55408 56793 58213 59668 61160 62689 

Høyland 17507 17792 18081 18375 18674 19055 19484 19963 20454 20957 21481 22018 22568 23133 23711 24304 24911 25534 26172 26827 27497 28185 28889 29612 30352 31111 31889 32686 33503 34340 35199 36079 36981 37905 38853 39824 

Malmheim 805 818 832 845 859 877 896 918 941 964 988 1013 1038 1064 1091 1118 1146 1175 1204 1234 1265 1296 1329 1362 1396 1431 1467 1504 1541 1580 1619 1660 1701 1744 1787 1832 

Sviland 800 813 827 840 854 871 891 913 935 958 982 1006 1032 1057 1084 1111 1139 1167 1196 1226 1257 1288 1321 1354 1387 1422 1458 1494 1532 1570 1609 1649 1690 1733 1776 1820 

Riska 5510 5600 5691 5783 5878 5997 6132 6283 6438 6596 6761 6930 7103 7281 7463 7649 7841 8037 8238 8443 8655 8871 9093 9320 9553 9792 10037 10288 10545 10808 11079 11355 11639 11930 12229 12534 

Høle 808 821 834 848 862 879 899 921 944 967 991 1016 1041 1067 1094 1121 1149 1178 1208 1238 1269 1301 1333 1366 1401 1436 1471 1508 1546 1585 1624 1665 1706 1749 1793 1838 

sum: 52990 53852 54728 55617 56522 57675 58973 60423 61909 63431 65017 66642 68308 70016 71766 73561 75400 77285 79217 81197 83227 85308 87440 89626 91867 94164 96518 98931 101404 103939 106538 109201 111931 114729 117598 120537 

Soma gravlund: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 

kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister kister 

149 144 141 133 137 142 

Antall gravlegginger: 105 131 120 126 117 143 139 136 128 132 137 136 142 140 147 149 141 140 143 142 137 145 149 152 144 151 145 150 159 172 174 185 193 200 208 215 

- andel i festegraver: -33 -44 -38 -41 -45 -53 -42 -41 -39 -40 -41 -41 -43 -42 -45 -45 -43 -42 -43 -43 -41 -44 -45 -46 -44 -46 -44 -45 -48 -52 -53 -56 -59 -61 -63 -65 

- ledige graver: -1 726 -788 -643 -499 -348 -223 -60 0 0 0 -1 915 -1 737 -1 559 -1 373 ###### -996 -800 -613 -1 327 ###### -944 -1 759 ###### ###### -1 155 -957 -750 -550 -343 -124 0 0 0 0 0 0 

+ feste av nye graver: 50 56 59 63 50 65 70 69 65 67 69 69 72 70 74 75 71 70 72 72 69 73 75 77 73 76 73 76 80 87 88 93 98 101 105 109 

- frigitte gamle graver: -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 -11 

+ 3% reserve: 827 13 14 14 14 18 20 23 23 24 25 25 26 27 27 28 29 29 30 31 32 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 

Netto behov for nye graver: 0 0 0 0 0 0 116 175 166 171 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 112 239 253 264 273 284 294 

Full: FULL! FULL! 

Sandnes gravlund: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 


40 45 41 43 41 42 



- ledige graver: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 


- frigitte gamle graver: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 

+ 3% reserve: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 


Full: 

Gand gravlund: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 


30 39 27 26 32 36 



- ledige graver: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 2 3 4 5 



+ 3% reserve: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 


Full: 

Høyland gravlund: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 


89 85 75 82 102 83 



- ledige graver: -1 789 -1 211 -1 137 -1 089 -1 022 -959 -881 -806 -739 -666 -1 247 -1 172 -1 065 -952 -839 -720 -598 -480 -359 -234 -106 0 0 0 -1 350 ###### -1 062 -915 -762 -601 -430 -254 -77 0 0 0 



+ 3% reserve: 525 9 9 9 9 11 13 14 15 15 16 16 17 17 17 18 18 19 19 20 20 21 21 22 22 23 23 24 25 25 26 26 27 28 28 29 


Full: 

Malmheim gravlund: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 


3 16 11 10 12 13 



- ledige graver: -392 -352 -350 -332 -326 -312 -310 -296 -286 -277 -297 -285 -280 -274 -268 -262 -256 -250 -244 -238 -232 -226 -220 -214 -208 -202 -196 -189 -183 -177 -171 -164 -158 -151 -143 -136 



+ 3% reserve: 24 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 


Full: 

Sviland gravlund: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 




- ledige graver: -67 -42 -38 -31 -28 -20 -14 -3 0 0 -224 -215 -213 -209 -206 -203 -200 -196 -193 -189 -185 -180 -176 -172 -167 -162 -156 -151 -146 -140 -134 -127 -120 -112 -103 -94 



+ 3% reserve: 24 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 


Full: 

Riska gravlund: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 


26 32 35 32 31 30 



- ledige graver: -388 -202 -173 -149 -130 -107 -81 -46 -8 0 -1 074 -1 041 -1 004 -966 -927 -886 -844 -802 -759 -716 -671 -626 -580 -531 -482 -433 -382 -332 -280 -225 -167 -108 -47 0 0 0 



+ 3% reserve: 165 3 3 3 3 4 4 5 5 5 5 5 5 5 5 6 6 6 6 6 6 6 7 7 7 7 7 8 8 8 8 8 9 9 9 9 


Full: 

Høle gravlund: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 




- ledige graver: -712 -686 -682 -679 -672 -667 -664 -661 -661 -660 -778 -780 -781 -783 -785 -785 -786 -787 -788 -789 -789 -790 -790 -790 -790 -790 -790 -790 -789 -788 -787 -786 -785 -783 -781 -779 



+ 3% reserve: 24 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 


Full: 

Gravlundsmelding for Sandnes kommune 2011 - 2035, 15.03.11 gravbehov2011.xls: behov, side 1 av 1 

53

Beregning av behov for nye graver 2011 - 2035 Med utvidelser på Soma i 2018, 2021, og Høyland 2024, 

samt Soma 2027 og Sviland 2027. 

Folketall 



Høyland 17507 17792 18081 18375 18674 19055 19484 19963 20454 20957 21481 22018 22568 23133 23711 24304 24911 25534 26172 26827 27497 28185 28889 29612 30352 31111 31889 32686 33503 34340 35199 36079 36981 37905 38853 39824 

Malmheim 805 818 832 845 859 877 896 918 941 964 988 1013 1038 1064 1091 1118 1146 1175 1204 1234 1265 1296 1329 1362 1396 1431 1467 1504 1541 1580 1619 1660 1701 1744 1787 1832 

Sviland 800 813 827 840 854 871 891 913 935 958 982 1006 1032 1057 1084 1111 1139 1167 1196 1226 1257 1288 1321 1354 1387 1422 1458 1494 1532 1570 1609 1649 1690 1733 1776 1820 

Riska 5510 5600 5691 5783 5878 5997 6132 6283 6438 6596 6761 6930 7103 7281 7463 7649 7841 8037 8238 8443 8655 8871 9093 9320 9553 9792 10037 10288 10545 10808 11079 11355 11639 11930 12229 12534 

Høle 808 821 834 848 862 879 899 921 944 967 991 1016 1041 1067 1094 1121 1149 1178 1208 1238 1269 1301 1333 1366 1401 1436 1471 1508 1546 1585 1624 1665 1706 1749 1793 1838 

sum: 52990 53852 54728 55617 56522 57675 58973 60423 61909 63431 65017 66642 68308 70016 71766 73561 75400 77285 79217 81197 83227 85308 87440 89626 91867 94164 96518 98931 101404 103939 106538 109201 111931 114729 117598 120537 

Soma gravlund: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 


149 144 141 133 137 142 



- ledige graver: -1 726 -788 -643 -499 -348 -223 -60 0 0 0 -1 915 -1 737 -1 559 -1 373 ###### -996 -800 -613 -1 327 ###### -944 -1 759 ###### ###### -1 155 -957 -750 -2 350 -2 143 -1 924 -1 688 -1 449 -1 196 -932 -659 -375 



+ 3% reserve: 827 13 14 14 14 18 20 23 23 24 25 25 26 27 27 28 29 29 30 31 32 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 


Full: 



40 45 41 43 41 42 



- ledige graver: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 



+ 3% reserve: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 


Full: 

Gand gravlund: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 


30 39 27 26 32 36 



- ledige graver: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 2 3 4 5 



+ 3% reserve: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 


Full: 



89 85 75 82 102 83 



- ledige graver: -1 789 -1 211 -1 137 -1 089 -1 022 -959 -881 -806 -739 -666 -1 247 -1 172 -1 065 -952 -839 -720 -598 -480 -359 -234 -106 0 0 0 -1 350 ###### -1 062 -915 -762 -601 -430 -254 -77 0 0 0 



+ 3% reserve: 525 9 9 9 9 11 13 14 15 15 16 16 17 17 17 18 18 19 19 20 20 21 21 22 22 23 23 24 25 25 26 26 27 28 28 29 


Full: 



3 16 11 10 12 13 



- ledige graver: -392 -352 -350 -332 -326 -312 -310 -296 -286 -277 -297 -285 -280 -274 -268 -262 -256 -250 -244 -238 -232 -226 -220 -214 -208 -202 -196 -189 -183 -177 -171 -164 -158 -151 -143 -136 



+ 3% reserve: 24 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 


Full: 





- ledige graver: -67 -42 -38 -31 -28 -20 -14 -3 0 0 -224 -215 -213 -209 -206 -203 -200 -196 -193 -189 -185 -180 -176 -172 -167 -162 -156 -2 351 -2 346 -2 340 -2 334 -2 327 -2 320 -2 312 -2 303 -2 294 



+ 3% reserve: 24 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 


Full: 



26 32 35 32 31 30 



- ledige graver: -388 -202 -173 -149 -130 -107 -81 -46 -8 0 -1 074 -1 041 -1 004 -966 -927 -886 -844 -802 -759 -716 -671 -626 -580 -531 -482 -433 -382 -332 -280 -225 -167 -108 -47 0 0 0 



+ 3% reserve: 165 3 3 3 3 4 4 5 5 5 5 5 5 5 5 6 6 6 6 6 6 6 7 7 7 7 7 8 8 8 8 8 9 9 9 9 


Full: 

Høle gravlund: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 




- ledige graver: -712 -686 -682 -679 -672 -667 -664 -661 -661 -660 -778 -780 -781 -783 -785 -785 -786 -787 -788 -789 -789 -790 -790 -790 -790 -790 -790 -790 -789 -788 -787 -786 -785 -783 -781 -779 



+ 3% reserve: 24 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 


Full: 

Gravlundsmelding for Sandnes kommune 2011 - 2035, 15.03.11 gravbehov2011-02.xls: behov, side 1 av 1 

54

Beregning av behov for nye graver 2011 - 2035 Med utvidelser på Soma i 2018, 2021, 2027, Høyland 2024, og Sviland 2027, 

samt Høyland 2032, Soma 2035, og Riska 2035 

Folketall 



Høyland 17507 17792 18081 18375 18674 19055 19484 19963 20454 20957 21481 22018 22568 23133 23711 24304 24911 25534 26172 26827 27497 28185 28889 29612 30352 31111 31889 32686 33503 34340 35199 36079 36981 37905 38853 39824 

Malmheim 805 818 832 845 859 877 896 918 941 964 988 1013 1038 1064 1091 1118 1146 1175 1204 1234 1265 1296 1329 1362 1396 1431 1467 1504 1541 1580 1619 1660 1701 1744 1787 1832 

Sviland 800 813 827 840 854 871 891 913 935 958 982 1006 1032 1057 1084 1111 1139 1167 1196 1226 1257 1288 1321 1354 1387 1422 1458 1494 1532 1570 1609 1649 1690 1733 1776 1820 

Riska 5510 5600 5691 5783 5878 5997 6132 6283 6438 6596 6761 6930 7103 7281 7463 7649 7841 8037 8238 8443 8655 8871 9093 9320 9553 9792 10037 10288 10545 10808 11079 11355 11639 11930 12229 12534 

Høle 808 821 834 848 862 879 899 921 944 967 991 1016 1041 1067 1094 1121 1149 1178 1208 1238 1269 1301 1333 1366 1401 1436 1471 1508 1546 1585 1624 1665 1706 1749 1793 1838 

sum: 52990 53852 54728 55617 56522 57675 58973 60423 61909 63431 65017 66642 68308 70016 71766 73561 75400 77285 79217 81197 83227 85308 87440 89626 91867 94164 96518 98931 101404 103939 106538 109201 111931 114729 117598 120537 

Soma gravlund: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 


149 144 141 133 137 142 



- ledige graver: -1 726 -788 -643 -499 -348 -223 -60 0 0 0 -1 915 -1 737 -1 559 -1 373 ###### -996 -800 -613 -1 327 ###### -944 -1 759 ###### ###### -1 155 -957 -750 -2 350 -2 143 -1 924 -1 688 -1 449 -1 196 -932 -659 -2 075 



+ 3% reserve: 827 13 14 14 14 18 20 23 23 24 25 25 26 27 27 28 29 29 30 31 32 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 


Full: 



40 45 41 43 41 42 



- ledige graver: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 



+ 3% reserve: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 


Full: 

Gand gravlund: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 


30 39 27 26 32 36 



- ledige graver: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 2 3 4 5 



+ 3% reserve: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 


Full: 



89 85 75 82 102 83 



- ledige graver: -1 789 -1 211 -1 137 -1 089 -1 022 -959 -881 -806 -739 -666 -1 247 -1 172 -1 065 -952 -839 -720 -598 -480 -359 -234 -106 0 0 0 -1 350 ###### -1 062 -915 -762 -601 -430 -254 -977 -790 -596 -395 



+ 3% reserve: 525 9 9 9 9 11 13 14 15 15 16 16 17 17 17 18 18 19 19 20 20 21 21 22 22 23 23 24 25 25 26 26 27 28 28 29 


Full: 



3 16 11 10 12 13 



- ledige graver: -392 -352 -350 -332 -326 -312 -310 -296 -286 -277 -297 -285 -280 -274 -268 -262 -256 -250 -244 -238 -232 -226 -220 -214 -208 -202 -196 -189 -183 -177 -171 -164 -158 -151 -143 -136 



+ 3% reserve: 24 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 


Full: 





- ledige graver: -67 -42 -38 -31 -28 -20 -14 -3 0 0 -224 -215 -213 -209 -206 -203 -200 -196 -193 -189 -185 -180 -176 -172 -167 -162 -156 -2 351 -2 346 -2 340 -2 334 -2 327 -2 320 -2 312 -2 303 -2 294 



+ 3% reserve: 24 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 


Full: 



26 32 35 32 31 30 



- ledige graver: -388 -202 -173 -149 -130 -107 -81 -46 -8 0 -1 074 -1 041 -1 004 -966 -927 -886 -844 -802 -759 -716 -671 -626 -580 -531 -482 -433 -382 -332 -280 -225 -167 -108 -47 0 0 -1 000 



+ 3% reserve: 165 3 3 3 3 4 4 5 5 5 5 5 5 5 5 6 6 6 6 6 6 6 7 7 7 7 7 8 8 8 8 8 9 9 9 9 


Full: 

Høle gravlund: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 




- ledige graver: -712 -686 -682 -679 -672 -667 -664 -661 -661 -660 -778 -780 -781 -783 -785 -785 -786 -787 -788 -789 -789 -790 -790 -790 -790 -790 -790 -790 -789 -788 -787 -786 -785 -783 -781 -779 



+ 3% reserve: 24 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 


Full: 

Gravlundsmelding for Sandnes kommune 2011 - 2035, 15.03.11 gravbehov2011-03.xls: behov, side 1 av 1 

55

INFORMASJON OM KREMASJON 

KREMASJON 

Norges første krematorium ble åpnet i Bergen i 1907. 

I Stavanger åpnet krematoriet i 1943. Den første tiden 

var det få som benyttet seg av kremasjon. I dag velger 

36% av befolkningen kremasjon på landsbasis. 

I de større byene ligger kremasjonsprosenten på hele 

70-80%. 

Kremering foregår i moderne anlegg og prosessen tar 

cirka en time. Asken blir overført til en urne som 

siden føres ned i jorden på anvist gravsted. 

STAVANGER KREMATORIUM 

Stavanger krematorium ligger vakkert til på 

Eiganes gravlund. De aller fleste bisettelsene 

i Stavanger foregår fra krematoriets 

seremonisal. Maleren Guy Krohg har malt 

veggmaleriene som pryder salen. 

I 2010 ble det tatt i bruk nytt og moderne krematorium. 

I nybygget er det lagt til rette med et verdig 

rom for utlevering av askeurner. 

Alle kremasjoner for Sør-Rogaland foregår i Stavanger 

krematorium. 

HVEM AVGJØR VALGET OM KREMERING? 

I følge gravferdsloven § 10, kan den som har fylt 15 år 

selv bestemme om han eller hun vil kremeres. En slik 

erklæring skal være skriftlig, underskrevet og datert. 

Hvis det ikke finnes noen erklæring, kan likevel 

avdøde kremeres, med mindre det er kjent at dette var 

i strid med den avdødes religiøse overbevisning eller 

ønsker om gravferd. De pårørende må da avgjøre 

spørsmålet om kistegravlegging eller kremasjon. 

HVORDAN FOREGÅR SEREMONIENE 

NÅR KREMASJON VELGES? 

Ved bisettelse fra krematoriets sermonirom blir kisten 

stående i seremonisalen til seremoniens slutt. 

Ved bisettelsen fra kirke, gravkapell eller annet 

seremonirom, blir kisten etter seremoniens slutt, ført 

til krematoriet i bårebil. 

Det gis anledning for nærmeste pårørende å gjøre 

avtale om å være tilstede ved kremering. 

NEDSETTING AV ASKEURNE 

Hovedregelen er at askeurner gravlegges så snart som 

mulig etter at kremasjon har skjedd. 

Dersom den som sørger for gravferden, trenger noe 

tid, for eksempel på grunn av valg av gravlund, gir 

gravferdsloven § 12 anledning til å vente inntil 6 

måneder med å gravlegge askeurnen. 

Pårørende avgjør om de ønsker å sette ned askeurnen 

selv – under deltakelse fra 

ansatte ved gravlunden. 

De kan også velge å ha med 

begravelsesbyrå eller prest. 

Er det ikke noen pårørende 

som ønsker å være til stede, 

settes askeurnen ned av 

gravlundens betjening. 

ASKESPREDNING 

Hvis avdøde var over 15 år og ønsket askespredning, 

kan fylkesmannen gi tillatelse til at den som sørger 

for gravferden, får spre avdødes aske for vinden. 

Det kan skje på åpent hav eller på høyfjellet etter 

nærmere anvisning fra fylkesmannen. 

Ved en slik gravferd kan man ikke kreve kirkens 

medvirkning. Den som har fått sin aske spredt slik, 

kan heller ikke få satt navnet på et gravminne på 

kirkegården jfr. gravferdsloven § 20. 

En kan også selv søke fylkesmannen om å få 

godkjent askespredning. 

GRAVSTEDER FOR ASKEURNER 

Gravstedet kan være i eget urnegravfelt eller i kistegravfelt. 

Urner kan settes ned i gravsted hvor det 

allerede er satt ned en kiste. 

For øvrig gjelder samme regler for urnegraver som 

for kistegraver med hensyn til fredningstid, frigrav 

og festeperiode. 

En frigrav, med plass for én kiste og én eller flere 

urner, har man gratis råderett over i 20 år, deretter 

kan man feste den. 

Ved valg av ny urnegrav, unngår en utgiftene som 

følger med feste av tilleggsgrav da det er plass til flere 

urner i samme grav. 

Ved urnenedsettelse før frigravperioden er gått ut, 

forlenges friperioden med nye 20 år.

FLERE ASKEURNER I EN GRAV 

En urnegrav har plass til 4 urner, mens en kistegrav gir 

plass for inntil 9 urner. 

ASKEURNER I NAVNET MINNELUND 

Med navnet minnelund menes at det er et felles 

gravminne hvor navneplate med navnet til avdøde 

monteres. Beplantningen i minnelunden stelles av 

gravlundspersonalet. Det tilrettelegges for at pårørende 

kan sette avskårne blomster og levende lys ved felles 

gravminne. Ta kontakt med din kommune for 

nærmere avklaring av muligheter. 

BETALING FOR KREMASJON 

Det er den enkelte kommune som avgjør om de 

pårørende skal ta noen av utgiftene selv ved kremasjon. 

Enkelte kommuner dekker hele kostnaden. 

Ta kontakt med din kommune for nærmere avklaring. 

kremasjon 

Utgitt av: 

Stavanger kirkelige fellesråd - www.kirken.stavanger.no 

Sandnes kirkelige fellesråd - www.sandnes.kirken.no 

Sandnes kommune - www.sandnes.kommune.no 

Sola kirkelige fellesråd - www.sola.kirken.no 

Randaberg kirkelige fellesråd - www.randaberg.kirken.no 

Kilde: Gravferdsloven - www.lovdata.no 

kremasjon 

DIMMEN / GRAFO, 2010

GRAVLUNDSMELDING - Sandnes Kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?