Lierfrukt - Lier kommune

Glade jenter spiser Rød Gravenstein – foto: John W. Jacobsen
RIK PÅ SMAK OG
TRADISJONER
Landbrukets Fagsenter Østlandet, som driver medlemsbasert veiledningstjeneste
overfor frukt- og bærprodusenter i Buskerud, Vestfold, Akerhus
og Østfold, arrangerer den populære Eplefestivalen i september hvert
år . Besøkstallet har ligget på 5-7000. www.eplefestivalen.no
FRUKT FRA LIER
Folderen er utgitt av Lier kommune – kultur og fritid, men støtte fra
bl.a. Stiftelsen Foss gård, Kristen O. Jensens legat, Nordisk genbank
og fruktbøndene i Lier.
Fristende frukt produseres i ditt nærområde! Produksjonen i Lier bygger
på lange tradisjoner, den foregår på betryggende måte, og det tas hensyn
til miljøet. Frukt og bearbeidede fruktprodukter fås kjøpt i butikken, på
Eplefestivalen og direkte hos flere av fruktdyrkerne.
Lier har naturlig nok fem epleblomster
i kommunevåpenet sitt.
Lier kommune

På 1800 tallet kom mange nye sorter. Av epler kan nevnes: Åkerø,
Cox’s Pomona, Filippa, Haugmann, Sävstaholm m.fl. Av plommer: Victoria,
Oullins, Czar. På 1900-tallet ble det en sterk utvikling i fruktdyrkingen
i Lier. Mange plantet nye og større frukthager. Det ble tatt i bruk flere
nye sorter, men Gravenstein holdt stand.
Etter hvert ble det overgang til mindre trestørrelse og tettere planting.
Etter 2000 er det blitt enda mer intensive dyrkingsmåter. Gravenstein
er nå trolig på vei ut, og andre sorter kommer i stedet. Blant de nye
eplesortene er Aroma, Summerred, Carroll og Discovery, samt de norske
sortene Eir, Idunn, Katinka og Nanna. Mange sorter gir mange smaksvarianter.
Fruktarealet er halvert sammenlignet med på 1950-tallet.
Antallet yrkesdyrkere har gått ned fra ca 300 til ca 30. Men mange
liunger har fortsatt epletrær i privathagene sine.
Discovery – foto: Maya Bojesen
Mye av Lierbygda er velegnet for fruktproduksjon. Beliggenheten mellom
de to varmemagasinene Drammensfjorden og Holsfjorden, gir en blanding
av kystklima og innlandsklima som er gunstig for fruktdyrking. Nedbørmengden
i sommerhalvåret er moderat – noe som sammen med de
gode temperaturene gir høyt sukkerinnhold og god smak i frukten.
Det har etter hvert skjedd en betydelig utvikling også i plommedyrkingen
– ikke minst når det gjelder kvalitet. Det er store forandringer fra den
gang de rotekte plommesortene var dominerende. Disse plommene
ble oftest ristet ned og plukket på bakken. Etter siste verdenskrig ble
de rotekte plommesortene borte. Sorter som Oullins og Victoria ble
hovedsortene. Også Opal er de siste 50 årene blitt en av de mest
dyrkede sortene. Dette er sorter som blomstrer rikt. Karten må derfor
tynnes for å få kvalitetsplommer.
FRUKTDYRKING I LIER HAR DYPE RØTTER
Alt i middelalderen ble det i Lier dyrket rotekte plommer og kirsebær,
dvs. trær som ikke var podet på grunnstammer. I frukthagen
på Lier Bygdetun, er det den dag i dag et par sorter som er fra
den tiden. Det er Blåplomme og Glansmorell. Tidlig fantes også
ganske sikkert stedegne eplesorter.
Klostrene betydde mye for hagebruket i middelalderen. Reformasjonen
i 1537 førte til at disse ble nedlagt og det ble lite framgang for
hagebruket i et par hundre år. Fra midten av 1700-tallet ble det
mer utvikling. I Jens Essendrops bok om Lier fra 1761 skriver han
bl.a.: ”Paa nogle Gaarder findes og smukke Træ-Haver hvor adskillige
Arter Frugt-Træer findes plantede”. En av våre eldste eplesorter,
Jens Pedersen, hører med på denne tiden. På slutten av 1700-tallet
kom Gravenstein.
Avalon – foto: Gustav Redalen
Velutviklede norske plommer smaker veldig godt. Det gjør også plommesyltetøy.
Prøv selv! Oppskriften er enkel: 4-500 g sukker til en kilo plommer.
Del plommene og ta ut steinen før du koker opp, eller pill steinene ut
etterpå.

Nye velsmakende sorter som i mindre grad trenger tynning, blir nå
plantet i betydelig omfang. De nye sortene skiller seg ut på grunn
av størrelse og flott utseende. Nye sorter er Jubileum, Excalibur,
Reeves, Avalon m.fl. En gammel sort som Mallard blir også fortsatt
plantet.
MODERNE FRUKTDYRKING
Økt globalisering av verdenshandelen og nedbygging av importvernet
for landbruksvarer, har gitt norsk frukt økt konkurranse fra
importerte produkter de siste tiårene. Dette har økt kravet til
kvalitet og effektiv produksjon på hvert enkelt bruk. Mens man
tidligere fikk solgt frukt av både 1. og 2. klasse i tillegg til ”frasortert”,
er det i dag bare frukt av ypperste kvalitet med riktig
farge og størrelse som er salgbare i butikk. Dårligere sorteringer
går til produksjon av saft og syltetøy.
Frukttrærne blir nå podet på grunnstammer som har et lite rotsystem.
Dette gir svaktvoksende trær som er lettere å stelle og som gir
mer frukt av høy kvalitet fordi lystilgangen i treet blir ekstra god.
I en moderne fruktplantasje legges det vekt på å få trærne tidlig
i bæring. Fordi trærne krever mindre plass, kan de plantes mye
tettere enn tidligere.
Den beste frukten kommer på unge greiner. Det er derfor viktig å
beskjære hagene slik at greinmassen stadig blir fornyet. Intensiv fruktproduksjon
stiller store faglige krav til fruktdyrkeren. Beskjæring
om vinteren og tett oppfølging gjennom hele vekstsesongen med
gjødsling, vanning, karttynning og plantevern, er nødvendig for å
hente ut store avlinger og god kvalitet.
De klimatiske forholdene i Norge, med kalde vintre og relativt
kort vekstsesong, reduserer behovet for sprøyting. Norsk frukt
sprøytes derfor langt mindre enn importert frukt.
Økologisk fruktdyrking – dvs produksjon uten bruk av lettløselig handelsgjødsel
og syntetiske plantevernmidler – har foreløpig ikke fått
skikkelig fotfeste i Norge. I Lier er det i 2005 en produsent som
dyrker sin frukt på denne måten.
TYNNING OG INNHØSTNING
En av de mest arbeidskrevende operasjonene i vekstsesongen er
karttynningen. Hvis karten sitter for tett, blir det for lite næring
til hver frukt. Resultatet blir små frukter av dårlig kvalitet. I juni
og juli går man derfor over hele hagen og plukker av en god del
av karten. For epler er den idéelle avstanden mellom karten ca
15 cm. For plommer ca 5 cm. Karttynning gir større frukter med
Radavstander på 3,5 – 4,5 meter er nå vanlig. Avstanden mellom
trærne i raden varierer mellom 1 og 3 meter, avhengig av sorter. Mens
man tidligere kunne ha bare 10-15 trær pr. dekar, har de fleste i dag
mellom 100 og 200 trær pr. dekar.
Fruktblomstring på Øvre Stoppen – foto: John W. Jacobsen
Jens Pedersen – foto: Erik Jacobsen
Gule og lysegrønne epler er på vei ut. Nå vil innkjøperne bare ha røde
og skarpt grønne epler. Men smaken kan være vel så god i de for tiden
mindre populære sortene. Prøv selv!

SUMMERRED
Høstes fra medio september.
Brukstid er slutten av september
og november. Mørt og saftig
fruktkjøtt, frisk og syrlig smak.
GRAVENSTEIN
Gammel, velkjent sort. Høstes
i siste halvdel av september.
Brukstid er september-november.
Mørt fruktkjøtt, saftig med frisk
syrlig smak og særegen aroma.
Ulike fargemutanter.
foto: Maya Bojesen
foto: Erik Jacobsen
DISCOVERY
Middels tidlig kvalitetssort.
Høstetid begynnelsen av september.
Brukstid september- medio
oktober. Fast og saftig fruktkjøtt,
svært god smakskvalitet.
AROMA
Høstes i slutten av september.
Holdbar til januar ved god
lagring. Ulike fargemutanter.
Store, velformede frukter, mørt
og saftig fruktkjøtt med frisk
aromatisk smak.
foto: Gustav Redalen
foto: Maya Bojesen
høyere sukkerinnhold og bedre utviklet farge. Dessuten reduserer man
faren for at treet ”bærer seg i hjel” det ene året, for deretter å ta en
hvilepause året etter.
Fruktproduksjon er mye håndarbeid. Ikke minst gjelder dette innhøstingen.
Ingen maskiner har hittil greid å erstatte den menneskelige hånd
når det gjelder effektiv og skånsom behandling. Et eple eller en plomme
må behandles som et egg for å unngå støtskader som skjemmer utseendet
og reduserer holdbarheten. Det er viktig å høste til rett tid.
Frukt som høstes for tidlig har dårligere smak og farge. Frukt som
høstes for sent har dårlig holdbarhet. For å finne det riktige høstetidspunktet
bruker fruktdyrkeren sin årelange erfaring for å vurdere grunnfarge
(gul/grønn) og dekkfarge (rød/lilla) i tillegg til tekniske hjelpemidler
som for eksempel måling av sukkerinnholdet i frukten.
EPLEKAKE
1. premie i eplekake-konkurransen på Eplefestivalen i 1994 gikk til Sigrid Hansen:
• 185 g smør • 1 egg • Hakkede mandler • 250 g hvetemel
• 1/2 ts hornsalt • Kardemomme • 125 g sukker • Revet sitronskall
Smør og hvetemel smuldres, alt det andre tilsettes etter hvert. Deigen
arbeides godt til den slipper bordet. Kjevles ut, rundkakeform med løs
bunn fores med en deigplate og fylles med eplekompott. Ha rikelig
med kompott oppå bunnen. Det skal være rikelig med deig langs
kanten på formen. Resten av deigen kjevles og skjæres i 2 cm brede
strimler som flettes over deigen. Pensles med egg. Strø langskårne
mandler blandet med litt kardemomme. Stekes ved 160 grader i ca 45
min. Serveres med krem til.
Frukthagen ved Lier Bygdetun har status som klonarkiv (sortsarkiv)
under Nordisk genbank, og består av ca 80 gamle frukttresorter – mest
epler, men også pærer, plommer og kirsebær. Denne levende samlingen
tar vare på viktig biologisk mangfold.
Med den betydningen fruktproduksjon har hatt i Lier, er det naturlig at en
frukthage med gamle sorter er etablert på Lier Bygdetun. Trærne er merket
med navn. Du kan også kjøpe fine kort med fruktmotiver og sortsinformasjon
til inntekt for Lier Bygdetun.