Last ned rapporten som PDF-fil - Norsk Designråd

norskdesign.no

Last ned rapporten som PDF-fil - Norsk Designråd

DIP virker!

Designdrevet Innovasjonsprogram – en gyllen mulighet

for norsk næringsliv

Statusrapport 2012


DIP virker … og nå begynner jobben!

Norge er det første landet i verden som har lansert et program

for designdrevet innovasjon. På gitte vilkår gir programmet

økonomisk støtte til oppstart av pilotprosjekter i næringslivet og

i offentlige foretak, der strategisk design benyttes som innovasjonsverktøy

allerede i idéutviklingsfasen. Programmet er primært

rettet inn mot etablerte selskaper.

I pilotprosjektene benyttes helt nye

metoder for idéutvikling hvor brukerne

bringes aktivt inn i prosessene,

og hvor resultatene i neste omgang

skal bringes videre til realisering av

nye produkter og tjenester. Målet er

å bidra til økt konkurranseevne og ny

vekst i stadig mer krevende markeder,

ved at treffsikkerheten i innovasjonsprosjektene

øker kraftig.

Enorm interesse og oppsiktsvekkende

resultater

Siden starten i 2009/ 2010 er 53

pilotprosjekter igangsatt og flere

skal følge. Hele 341 selskaper fra 70

forskjellige bransjer har så langt søkt

om støtte til slike prosjekter. Interessen

er enorm!

Resultatene fra de første prosjektene

begynner å komme nå i 2012. Mange

av dem er oppsiktsvekkende og majoriteten

er brakt videre til realisering.

Små investeringer i den nye metodikken

har resultert i betydelige

FoU-investeringer for å realisere

idékonseptene som er kommet ut av

programmets pilotprosjekter. Samtlige

selskaper har fått øynene opp for

verdien av designdrevet innovasjon

som metode og ønsker å videreutvikle

sin kompetanse på metodikken

gjennom nye prosjekter. Selskapene

understreker også at disse resultatene

hadde uteblitt uten støtte gjennom

programmet.

Slik kommer erfaringene

næringslivet til gode

Den største og viktigste oppgaven

ligger fortsatt foran oss. Vi skal sikre

at alle resultater og beskrivelser av

prosesser og erfaringer kommer

hele næringslivet til gode i årene som

kommer. Etter hvert som resultatene

blir frigjort, starter arbeidet med å

videreformidle kunnskapen om designdrevet

innovasjon gjennom publikasjoner,

seminarer og kurs. Parallelt

skal vi iverksette nye pilotprosjekter

i bransjer og områder med store,

uløste utfordringer.

I denne rapporten viser vi hva Norge

har i vente, og vi kan allerede nå slå

fast at DIP har stor effekt hos

Norsk Designråds målgrupper.

DIP virker!

Jan R. Stavik

Adm. direktør

Norsk Designråd

Skule Storheill

Direktør FoU og Innovasjon

Norsk Designråd

3


Kort sagt:

Kort sagt


Dette er DIP

Med Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP) igangsetter vi pilotprosjekter

(Design Pilot) hos etablerte bedrifter og offentlige foretak. Hensikten er å teste

ut helt nye innovasjonsverktøy som kan gi økt konkurransekraft og enda

større brukertilfredshet.

Designdrevet innovasjon er en systematisk

og brukerdrevet prosess. Den

benyttes i en idéfase med henblikk på

å utvikle nye produkter, serviceytelser,

forretningsprosesser eller organisasjonsformer.

Metoden som benyttes

avdekker brukernes adferd, praksis,

potensielt behov, herunder ikkeerkjente

eller latente. Brukere kan

være forbrukere, kunder, medarbeidere,

foretak, samarbeidspartnere,

leverandører eller andre samfunnsborgere.

Prosessen benytter designkompetansen

helt fra prosjektstart, i idéfasen,

for å etablere brukerfokuset.

I metoden er det systemer for å

omgjøre innsamlet informasjon til nye

forretningsmuligheter via konkrete

idéskisser, prototyper og løsningsbeskrivelser.

Målet er å bringe frem forslag til

løsninger som er så unike og interessante

at de bringes videre inn i

forsknings-, utviklings- og kommersialiseringsfaser,

med gode forutsetninger

for en vellykket lansering i

markedet.

Design Pilot er et samarbeidsprosjekt

mellom Norsk Designråd, Norges

forskningsråd og Innovasjon Norge.

5


Hele 53 selskaper er nå underveis!

En av hovedaktivitetene i DIP er

igangsetting av pilotprosjekter basert

på søknader om støtte fra selskaper

i Norge. Disse er organisert under

prosjektnavnet Design Pilot.

De første prosjektene ble igangsatt i

2010 og nye er igangsatt både i 2011

og 2012. Design Pilot støtter kun den

innledende idéutviklingsfasen i et

innovasjonsprosjekt. Denne fasen har

normalt en varighet på inntil ett år.

Etter avsluttet Design Pilot-prosjekt

vurderes resultatet av selskapet og

man tar beslutningen om hvorvidt

idékonseptet skal realiseres og bringes

over i en FoU- og implementeringsfase.

Målet er å bringe prosjektet

frem til lansering.

Fra avsluttet Design Pilot-prosjekt til

lansering kan det gå fra 1 til 4-5 år,

avhengig av kompleksitet og FoUutfordringer.

Illustrasjonene viser

hvor mange prosjekter som er

underveis, hvor langt de er kommet

og hvilke hovedbransjer de sokner til.

Bransjefordelt:

Tall i 1 000 nok

Fase:

Maritim

2120

Helse, medisinsk utstyr og bioteknologi

3880

Energi, miljø, olje og gass

2350

4

3

Lansering

på gang

Implementering

igangsatt

2

1

FoU

igangsatt

Design Pilot idéutviklingsprosjekt

igangsatt

Gurskøy AS

Regatta

Timm AS

Maritime Robotics AS

Ulstein Power & Control AS

Vestdavit AS

Poliform AS

Sonitor Technologies AS

SERO AS

Laerdal Medical AS

Oslo universitetssykehus

LESS AS

Akershus universitetssykehus HF

TOPRO AS

Kysthospitalet, Sykehuset i Vestfold HF

Laerdal Medical AS

Medema-gruppen AS

NTE Holding as

MOVE ABOUT AS

HomeControl AS

Salto as

Hafslund Strøm AS

Roxar Flow Measurement AS

Biota Guard AS

6


Hele 341 selskaper fra 70

ulike bransjer har så langt søkt

om støtte til pilotprosjekter.

Interessen er enorm!

Bransjefordelt:

Tall i 1 000 nok

Offentlige

tjenesteleverandører

2340

IKT og telekommunikasjon

1100

Marin og akvakultur

2150

Nødhjelp

935

Annen B2B-/ B2C-industri

2045

Andre private

tjenesteforetak

1345

Deichmanske bibliotek

Vinmonopolet

Utlendingsdirektoratet

Oslo kommune utdanningsetaten

Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)

Munch-museet

Q-Free ASA

Trådløse Trondheim AS

Zenitel Norway AS

Sjøtroll Havbruk AS

Ocea AS

Sogn Aqua AS

Nofima AS

Mentum AS

OCEA AS Avdeling Aquaservice

Norges Røde Kors

ROFI Industrier AS

Senter for fredsstudier (CPS)

Luxo AS (Senere del av Glamox ASA)

Scandinavian Business Seating AS

Keep-it Technologies AS

Grove Knutsen & Co AS

NorDan AS

Rindalshytter AS

TINE SA

H. Aschehoug &Co (W. Nygaard) AS

Norsk kirkegårdsservice AS

H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS

Breeze Tekstil AS

7


DIP resulterer i store FoUinvesteringer

En viktig måte å måle om DIP gir resultater

som ellers ville ha uteblitt, er

å avklare om Design Pilot-prosjektene

utløser beslutninger om videreutvikling

gjennom FoU, implementeringsaktiviteter

og investeringer. Design

Pilot-prosjektene fra første utlysningsrunde

ble gjennomført i løpet av

2010. De fleste av disse prosjektene

er underlagt klausul om konfidensialitet

av hensyn til konkurranseforhold

og IPR. Men felles for flertallet av

dem er at resultatet fra Design Pilot

har vært så vellykket at de er brakt

over i konkrete prosjekter for videre

oppfølging og FoU (se side 6-7).

Noen eksempler:

Følgende tre selskaper er blant

dem som har besluttet å bringe sine

resultater fra Design Pilot over i en

FoU-fase og har søkt om FoU-støtte

gjennom SkatteFUNN, BIA eller

MAROFF.

• Ulstein Group ASA

• Zenitel Norway AS

• Sjøtroll Havbruk AS

Samlet verdi av de planlagte FoUinvesteringene

i disse tre selskapene,

inklusive eventuell støtte fra Norges

forskningsråd, er i første omgang

estimert til hele 75 millioner kroner.

Til sammenligning var samlet støtte

til Design Pilot-prosjektene til de

samme tre selskapene i sin tid på

1 million kroner!

I dette tilfellet kan vi slå fast at

DIP har gitt høy effekt hos selskapene

og samtidig gir god avkastning på

investert statlig krone.

8


En million kroner i DIP-støtte

har resultert i 75 millioner kroner

i planlagte FoU-investeringer.

FoU-investeringer

75 mnok

Dip-støtte

1 mnok

9


Et systematisk og vel fungerende

samarbeid og en god rollefordeling

DIP retter seg primært mot etablerte

selskaper som ønsker et taktskifte

innen sitt forretningsområde.

Selv om det er tidlig i programmets

levetid, ser vi tydelig at idéutviklingsprosjektene

som støttes av Design Pilot

i neste omgang resulterer i søknader

om støtte til oppfølgingsprosjekter

med fokus på FoU-utfordringer. Det

viser seg at virkemidlene til Norges

forskningsråd og Innovasjon Norge

fungerer svært godt som et oppfølgingssystem

for innovasjonsprosjekter,

som starter med idéutviklingsprosjekter

fra DIP og er basert på designdrevet

innovasjonsmetodikk.

Siden 2010 er det derfor etablert et godt

samarbeid mellom Norsk Designråd,

Norges forskningsråd og Innovasjon

Norge når det gjelder oppfølging av

selskaper som kan behøve finansiell

assistanse i sin videreføring av Design

Pilot-prosjekter. I tillegg medfører

samarbeidet konkret kompetanseoverføring

mellom partene, basert på

en tydelig rollefordeling og innsikt i

hverandres faglige konsepter.

10


DIP bidrar til mange oppfølgingssøknader

hos Norges forskningsråd

og Innovasjon Norge.

Norsk

Designråd

Norges Forskningsråd

Innovasjon Norge

MAROFF

IFu-Ofu

DIP

SkatteFUNN

BIA

Andre NFR-/ IN-programmer og finansieringsordninger

Idéutvikling FOU og implementering Lansering

11


Status og fremtid

I løpet av utlysningene for Design

Pilot 2009, 2010 og 2011, har vi mottatt

hele 341 søknader, til en samlet

verdi av 154 mnok fra over 70 ulike

bransjer! Hittil har søknadene resultert

i utdeling av 19 millioner kroner,

til totalt 53 prosjekter.

Flertallet av disse prosjektene er

brakt over i FoU/ utviklingsfase. På

grunn av konkurranse og IPRforhold

er prosjektene taushetsbelagt

frem til lanseringstidspunkt. Norsk

Designråd har i flere av tilfellene

undertegnet konfidensialitetsavtaler

med bedriftene for å sikre innsikt og

dokumentasjon mot lekkasjer utad,

inntil lansering. Det viktige arbeidet

med å systematisere all innhentet informasjon

om prosesser og resultater

starter derfor opp i 2012. Dette materialet

skal da etappevis tilrettelegges

for ulike kanaler.

Erfaringene fra Design Pilot-prosjektene

skal i årene som kommer videreformidles

og følges opp med fokus på

følgende temaer :

• Presentasjon av sluttresultater fra

de deltagende selskaper

• Presentasjon av bedriftscases som

viser innovasjonsprosessen som er

benyttet

• Presentasjon av metoder som

er benyttet, basert på designdrevet

innovasjonsmetodikk

• Bevisføring og presentasjon av

hvilken kompetanseoppbygging det

enkelte selskap har oppnådd gjennom

deltagelse i DIP og i hvilken grad

metodikken bringes videre som et nytt

verktøy i selskapenes fremtidige måte

å jobbe på

• Presentasjon av hvilke fallgruver og

problemer man eventuelt har opplevd

i forhold til gjennomføring av prosjektene

• Presentasjon av hvilke virkemidler

fra henholdsvis Innovasjon Norge og

Norges forskningsråd som er benyttet

for å virkeliggjøre ideene som er

oppstått gjennom Design Pilotprosjektene

Hovedaktiviteter i 2012

Publisering av resultater

Hovedintensjonene med DIP er å

høste erfaring av pilotprosjektene

og videreformidle dette til norsk

næringsliv.

Alle selskaper som har mottatt

bevilgning til DIP-prosjekter skal

følges opp med besøk og intervjuer. Vi

skal få tilgang til prosess og metodeerfaringer,

materiell som er benyttet

i prosessene, cases og evaluering av

resultater.

All innhentet informasjon skal organiseres,

bearbeides og tilrettelegges

for de medier som skal benyttes med

hensyn til videreformidling av alt erfaringsmateriale

til øvrig næringsliv på

nasjonalt nivå. Dette arbeidet starter

i 2012.

Våre publiseringsaktiviteter vil i 2012

være presentasjon via digitale medier,

med hovedfokus på en egen nettside

om DIP. Dette for å kunne fange opp

prosjektene fortløpende og raskt få

vist resultater. Denne nettsiden er nå

etablert og vil bli løpende oppdatert.

I tillegg til samarbeidet som er

etablert med Innovasjon Norge og

Norges forskningsråd om Design

Pilot-utlysninger og saksbehandling

av bedriftssøknader, er det etablert

konkrete kompetanseoverførende

tiltak for partnerne i 2012.

Design Pilot, utlysning

Utlysning av nye Design Pilot-midler

er igangsatt og søknadsfristen er satt

til 31. mai 2012. Det kan forventes så

mange som 60 - 90 søknader. Programmet

vil ha midler til å igangsette

10 - 15 nye pilotprosjekter med oppstart

ved årsskiftet 2012/ 13.

Aktiviteter fra og med 2013

Fra og med 2013 vil antall frigjorte

prosjektresultater skyte fart og øke.

Dette vil gi Norsk Designråd anledning

til å utnytte innsamlet informasjon

til videreformidlingsarbeid,

forskningsprosjekter og kopling opp

mot internasjonale innovasjonspartnere

og EU-initiativer innen designdrevet

innovasjon i næringslivet.

Design Pilot, utlysninger

Nye utlysninger ønskes gjennomført

basert på samme plattform som tidligere,

men hvor profilen i større grad

retter seg mot internasjonalt aktive

bedrifter. Virkemiddelsamarbeidet

med Innovasjon Norge og Norges

forskningsråd tas et skritt videre når

det gjelder oppfølging av avsluttede

Design Pilot-prosjekter i utviklingsog

kommersialiseringsfasen.

Publisering og videreformidling

Det anslås at antall bedrifter med

resultater som kan frigjøres har vokst

til minimum et tyvetalls prosjekter i

løpet av 2013. I tillegg til videreutvikling

av publiseringsaktivitetene som

blir etablert i løpet av 2012, vil det bli

utarbeidet publikasjoner, rapporter,

film og underlag for seminarer rettet

inn mot næringslivet og virkemiddelapparatet.

Mulighetene for større

fellesarrangementer med Norges

forskningsråd og Innovasjon Norge vil

bli vurdert.

Metoder og verktøy

Vi mener at prosjektgrunnlaget ved

utgangen av 2013 vil være tilstrekkelig

for at arbeidet med å utvikle konkrete

«verktøykasser» og metodekonsepter

kan begynne. Dette vil legges opp slik

at stadig nye erfaringer kan integreres

fortløpende. Formålet er å skape

grunnlag for følgende aktiviteter rettet

mot næringslivet innen utgangen

av 2013 og videre fremover:

• Oppslagsverk for

«Hjelp til selvhjelp»

• Fagpresse

• Workshops

• Kurs og seminarer

• Rådgivningstjenester

• Eventuelle Cluster-samlinger

12


Simulert fremdrift av DIP-resultater og -aktiviteter

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Utlysning Idéprosjekt Utvikling og implementering

Lansering

Utlysning Idéprosjekt Utvikling og implementering

Lansering

Utlysning Idéprosjekt Utvikling og implementering

Lansering

Utlysning Idéprosjekt Utvikling og implementering

Lansering

Lansering

Utlysning Idéprosjekt Utvikling og implementering

Lansering

Utlysning Idéprosjekt Utvikling og implementering

Utlysning Idéprosjekt Utvikling og implementering

Utlysning

Idéprosjekt

13


Dette sier brukerne:

Vestdavit utvikler løfteutstyr, kalt

davit, for sjøsetting av redningsbåter,

og er verdensledende

innenfor avanserte davitsystemer

egnet til utføring av offshore

redningsoperasjoner i vanskelige

værforhold. Kundene er innenfor

marinen, offshore- og seismikkindustrien.

Vestdavit holder til i

Bergen.

Vestdavit AS

Fra Design Pilot prosjektrapport:

«Informasjonen som brukerundersøkelsene

ga, var helt

avgjørende for å kunne identifisere

produktforbedringer og

nye muligheter. Vi brukte mye

ressurser og tid på brukerundersøkelsene,

men vi opplever

at dette var en riktig prioritering

som ga oss verdifull input.

Vi opplever at designdrevet

innovasjon er riktig metodikk

for å utvikle nye produkter.

Det er ekstremt viktig både

å få brukernes innspill inn i

prosessen og å ha en metodisk

tilnærming. På denne måten

reduseres risikoen for å utvikle

gale løsninger betydelig.

For oss i Vestdavit har Design

Pilot vært en vekker for det

tekniske miljøet i bedriften,

som nå bedre forstår verdien av

design som en del av innovasjonsprosessene.

Vi kommer til

å gjennomføre flere utviklingsprosesser

i årene som kommer,

og vi vil bygge videre på

de gode erfaringene vi har fått

gjennom Design Pilot.»

14


Ulstein Power & Control AS

tilbyr produkt og tjenester

innen bruinstrumentering,

styrings- og overvåkingssystem,

kraftpakker og

integrert kommunikasjon til

det internasjonale maritime

markedet. Selskapet er en

del av Ulstein Group ASA.

Ulstein Group ASA er en

internasjonalt anerkjent

skipsbygger og leverandør

av skipsdesign og integrerte

systemløsninger for skip.

Ulstein Group ASA

Fra Design Pilot prosjektrapport:

“Denne prosessmetoden er ny

Design Pilot-prosjektet har

å kunne iverksette et større og

for Ulstein og den maritime

vært og er av stor betydning for

mer konkret prosjekt.

industrien. Gjennom å utvikle

Ulstein. Det har satt tanker og

konseptuelle løsningsbeskrivel-

ideer i sammenheng, som tidli-

Visjonsprosjektet og helhetsbil-

ser legger metodikken grunnlaget

for radikale innovasjoner,

snarere enn inkrementelle. Vår

erfaring tilsier at prosjektet kan

ha stor relevans mot lignende

komplekse innovasjonsprosesser

i andre bransjer som f.eks.

oljeindustrien og helsesektoren.

gere har vært stykkevis og delt

gjennom hele organisasjonen.

Designdrevet innovasjon har

vært grensesprengende og samtidig

gitt realistiske resultater.

Kompetanseutvekslingen gjennom

Design Pilot-prosjektet har

vært stimulerende og bidratt til

det skapt via Design Pilot-prosjektet

har vært helt avgjørende

for videre satsing på innovasjon

innen avanserte skipsbroer i

Ulstein.”

”Designdrevet

innovasjon har

vært grensesprengende

og

samtidig gitt

realistiske

resultater.”

15


Zenitel er et telekommunikasjonsselskap som holder til i Oslo. Et av

Zenitels viktigste merkenavn er Stentofon, som har tatt steget over til

IP-teknologi og leverer intercomsentraler, apparater og tilhørende software

i segmenter som industri, bygningssikkerhet og infrastruktur.

Designit er et internasjonalt design- og innovasjonsselskap med

hovedkontor i København og avdelingskontor i Oslo. Byrået har vært

og er utøvende konsulenter for 5 av i alt 53 igangsatte Design Pilotprosjekter.

Zenitel Norway AS

Designit AS (Servicedesignbyrå)

Fra Design Pilot prosjektrapport :

«En av erfaringene med

designdrevet innovasjon som

metode er hvor godt dette

ble mottatt i bedriften. Det

har vært fint å få kompetente

mennesker til å se oss litt fra

utsiden. Gjennom prosjektet

har vi klart å innføre begrepet

“brukerdrevet utvikling”.

Å få innført dette begrepet og

forståelse for tankegangen vil

helt klart styrke vår innovasjonsevne

for fremtidige

prosjekter. Uten den finansielle

støtten gjennom Design

Pilot, hadde ikke prosjektet

blitt satt i gang.”

Partner Kaja Misvær peker på DIP som en ny trendsetter :

“Vi har opplevd en stor

endring i næringslivet og

markedet for design etter at

Design Pilot-programmet kom

på banen. Det er en større

forståelse for viktigheten av

å dra inn brukerne tidlig i

innovasjonsprosesser. Det er

også en større tillit til oss som

designere og åpenhet for å

bruke design som verktøy for

innovasjon på strategisk nivå

i bedriftene - hvor det anerkjennes

at vi har en viktig og

verdiskapende rolle. Design

Pilot prosjekter har vært en

viktig inngang for spennende

og langvarig samarbeid med

bedrifter som ikke tidligere

har brukt design.”

16


Les mer:

Les mer


Dette er DIP

Designdrevet Innovasjonsprogram

(DIP) er en satsning

fra regjeringen. Programmet

introduserer en ny metode for

næringlivet. Den er basert på

en systematisk og brukerdrevet

tilnærming, som benyttes i en

idéfase med henblikk på å

utvikle nye produkter,

serviceytelser, forretningsprosesser

eller organisasjonsformer.

Metoden som benyttes

avdekker brukernes adferd,

praksis, potensielt behov,

herunder ikke-erkjente eller

latente. Brukere kan være forbrukere,

kunder, medarbeidere,

foretak, samarbeidspartnere,

leverandører eller andre

samfunnsborgere.

Prosessen preges av at man benytter

designkompetansen helt fra prosjektstart,

i idéfasen, for å etablere brukerfokuset.

I tillegg er det systemer for å

omgjøre innsamlet informasjon til nye

forretningsmuligheter via konkrete

idéskisser, prototyper og løsningsbeskrivelser

som designere har unik

kompetanse på å gjennomføre.

Regjeringens satsning på DIP

I Innovasjonsmeldingen (Stortingsmelding

nr. 7. 2008-2009) har regjeringen

beskrevet følgende satsning på

designdrevet innovasjon:

«Det eksisterer i dag ikke noen målrettede

virkemidler innenfor design

som stimulerer til en systematisk og

brukerrettet tilnærming allerede fra

idéfasen i bedriftenes innovasjonsarbeid.

Regjeringen har derfor foreslått

10 mill. kroner i 2009 til et nytt

designprogram som skal stimulere til

kompetanseoppbygging og investeringer

i idéfasen basert på systematiske

brukerstudier og designmetodikk,

såkalt DIP (Designdrevet Innovasjonsprogram).

DIP vil blant annet,

gjennom pilotprosjekter, bidra til økt

kunnskap om prosesser og nytteverdi

av designdrevet innovasjon. Gjennom

informasjonsspredning skal dette

stimulere næringslivet til økt satsing

på denne metodikken.»

Hva utløste satsningen på DIP?

I 2009 gjennomførte Synovate en

landsomfattende næringslivsundersøkelse.

Den avdekket følgende:

• Kun 13 % av norske bedrifter

gjennomfører brukerundersøkelser

i tilknytning til sine innovasjonsprosesser.

• Bedrifter som aktivt benytter

designmetodikk i sine prosesser har

mer enn dobbelt så høy innovasjonsgrad

som andre bedrifter, uansett

bransje.

• Fire ganger så mange designbrukere

søker om patentbeskyttelse,

sammenlignet med bedrifter

som ikke bruker designmetodikk i

sine innovasjonsprosesser.

Formålet med DIP

Ved å tildele midler for å gjennomføre

en idéfase som er forankret i kunnskap

om designdrevet innovasjonsmetodikk,

søker man å igangsette

prosjekter som styrker innovasjonsog

konkurranseevnen til næringsliv og

offentlige tjenesteforetak. Selskaper

som ønsker å iverksette prosjekter basert

på slik kunnskap, og som vil gjøre

sine erfaringer tilgjengelige for andre,

kan søke økonomisk støtte til idéfasen.

DIP er et samarbeidsprosjekt mellom

Norsk Designråd, Innovasjon Norge og

Norges forskningsråd. Hensikten med

prosjektet er å:

• Bidra til at norske foretak og

offentlige institusjoner blir mer

innovative og bringer frem flere

konkrete og konkurransedyktige

innovasjoner.

• Bidra til utvikling av konkrete

metodeverktøy og prosedyrer, som

skal ligge til grunn for rådgivning

og nye foretaksrelaterte tjenesteprogrammer.

• Høste ny kunnskap og nye erfaringer

knyttet til praktisering av designdrevet

innovasjonsmetodikk, både for

det enkelte foretak og på nasjonalt

nivå, gjennom spredning av erfaringsmateriale

til øvrig næringsliv.

Det er også en målsetning å stimulere

til nettverksbygging mellom aktører

på tvers av bransjer og temaer, og til

nært samarbeid mellom selskaper og

miljøer for FoU og design.

Norsk Designråd skal sørge for oppfølging

og spredning av ny kunnskap og

oppnådde resultater gjennom seminarer,

foredrag, workshops og publikasjoner,

både i egen regi og gjennom

deltagende selskapers nettverk, etter

hvert som resultatene materialiserer

seg i årene som kommer.

17


Regjeringen satser videre på DIP og har bevilget

nye 10 mnok til programmet i 2012.

Hvem kan søke om støtte?

DIP-tilskudd kan gis til alle juridiske

enheter, som for eksempel vare- og

tjenesteytende foretak, organisasjoner,

offentlige foretak, private eller

offentlige institusjoner, herunder

også utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Størrelse på foretaket eller geografisk

lokalisering er likegyldig. Men,

programmet sikter seg inn mot

etablerte foretak som ønsker å styrke

sin konkurranseevne eller sitt

servicenivå ved å skape nye løsninger

for sine brukere. Involvering av

brukere og fokuset på designmetodikk

i idéfasen er sentralt i prosjektet.

Det ytes kun tilskudd til prosjekter

som har minst ett deltagende foretak

med målsetting om å videreutvikle

resultatene av idéfasen frem til

introduksjon av en ny løsning. Det

forutsettes at dette foretaket enten er

prosjektansvarlig eller hovedsamarbeidspartner.

Utenlandske samarbeidspartnere

kan gjerne inngå i prosjektet. Det avgjørende

er at de bidrar til å fremme

designdrevet innovasjon i private og

offentlige foretak i Norge.

Se resultatene pr. dato!

Siden lanseringen i 2009, har

regjeringen gitt nye bevilgninger til

DIP-programmet hvert år. I løpet av

denne 3-årsperioden kan vi oppsummere

følgende:

• Totalt 341 søknader til en samlet

verdi av 154 mnok fra 70 ulike bransjer

er mottatt.

• Faktisk utdeling er pr. dato ca. 19

millioner kroner til totalt 53 prosjekter,

fordelt på vareproduserende næring

og tjenesteforetak, både i privat

og offentlig sektor.

• Flertallet av disse prosjektene

blir brakt over i FoU/ utviklingsfase

etter avsluttet idéutviklingsprosjekt

som Design Pilot støtter. Av hensyn

til konkurransesituasjonen og IPR, er

prosjektene taushetsbelagt frem til

antatt lanseringstidspunkt, en prosess

som ofte kan ta fra 1 til 4 år etter

avsluttet Design Pilot-prosjekt.

• Regjeringen satser videre på DIP

og har bevilget nye 10 mnok til programmet

i 2012. Søknadsfristen for

bedriftsstøtte gjennom Design Pilot er

i 2012 satt til 31. mai.

DIP øker bedriftenes

investeringsvilje

Pilotprosjektene som gjennomføres

med midler fra DIP, avdekker nye

muligheter for satsning og trygger

satsningen gjennom sterk brukerinvolvering

og systematisk tilnærming

til endelig produkt eller tjeneste. Man

påviser hva som bør forbedres eller

utvikles for et eller flere markeder,

før brukerne i disse markedene selv

har opplevd et behov og skaper etterspørsel.

En slik aktiv tilnærming til brukerne

gir et viktig konkurransefortrinn. Men

tankesettet og metodene som benyttes

er nye for mange. Og det anses

som ressurskrevende og risikabelt å

satse på noe nytt, spesielt når man

må ta en sjanse med egne midler,

uten å ha gode nok kunnskaper i

startfasen, og ikke vet hvordan man

avdekker og bekrefter/ avkrefter et

potensial. Det er heller ikke kultur for

å benytte design på en metodisk og

strategisk måte i Norge.

Det viser seg at man med relativt lave

tilskudd til designdrevet innovasjon

kan forløse store prosesser i selskapene.

Resultatene av en slik idéfase

avdekker ofte muligheter som er så

åpenbare, at ledelsen beslutter å

investere større beløp av selskapets

egne midler i prosjektet. Satsningen

på designdrevet innovasjon realiserer

også flere gode FoU-prosjekter, med

høyere verdi for sluttbruker og foretak,

enn hva man ville oppnådd med

tradisjonelle innovasjonsmetoder.

Sist, men ikke minst, viser det seg at

de som gjennomfører en designdrevet

innovasjonsprosess tar kunnskapene

og erfaringene med seg for å bruke

dette videre i nye prosjekter.

DIP kommer hele næringslivet

til gode

I kontrakten med selskapene som

mottar DIP-støtte, ligger det en avtale

om detaljert rapportering fra prosjektene,

tilgang til prosessmateriale og

skisser, samt oppfølgingsintervjuer

med bedrift og utførende designkonsulenter.

På den måten får vi en stor

mengde informasjon fra alle faser

og på alle nivåer, uansett bransje og

virksomhet. Når alle disse erfaringene

kan gjøres tilgjengelige, avhengig av

hensyn til konkurrenter og IPR, vil vi i

Norsk Designråd utvikle og tilby caseog

prosess-presentasjoner, i tillegg

til opplæringsmetoder, som kommer

næringslivet og det offentlige til gode

i arbeidet for å lykkes med designdrevet

innovasjon.

Resultatene så langt er over all

forventning. Når tre Design Pilotprosjekter

(Ulstein, Sjøtroll, Zenitel

– side 15-16) får til sammen 1 mnok i

DIP-støtte i 2010/ 11 og resultatet utløser

75 mnok i FoU- aktiviteter, tør vi

nesten ikke tenke på hva det samlede,

positive resultatet av de nå igangsatte

53 prosjektene blir.

Det er ingen tvil om at DIP er en gyllen

mulighet for vekst både i næringslivet

og det offentlige. Se hva de involverte

i de seks første selskapene vi

presenterer sier om sin erfaring med

DIP-midler, det finner du på sidene 22

til 33 i denne rapporten.

18


En designdrevet innovasjonsprosess

begynner med systematiske behovsstudier

i idéfasen. Designkompetansen følger hele

prosjektet frem til lansering.

Idégenerering

Idéavklaring

Avdekke

brukerbehov

Idéfasen

Konseptdefinisjon

Utvikling Introduksjon Vekst

Identifisere

Muligheter

19


DIP-metoden, steg for steg

Når en bedrift gjennomfører

en Design Pilot med støtte

av DIP-midler, etableres det

et prosjekt som går igjennom

en idéutviklingsfase på

en metodisk og systematisk

måte. Hensikten er å avdekke

muligheter ved å gå i

tett dialog med brukerne og

komme frem til et konsept

som er realiserbart. I neste

fase bringes dette konseptet

over i en utviklingsfase, før

kommersialisering og endelig

lansering. Følgende fremstilling

illustrerer gangen i en

Design Pilot:

Fase 1

definering av fokus

Det første og avgjørende steget er å

definere en tydelig problemstilling

eller et område som skal ses på med

nye øyne. Prosjektets mål må være

tydelig rettet inn mot å skape helt

nye løsninger som utfordrer både

virksomheten og dens brukere.

Fase 2

Utføring av brukerstudier

Målet med denne fasen er å få økt

innsikt i både erkjente og ikkeerkjente

brukerbehov. Identifisering

av brukerbehov i idéfasen kan

omfatte både brukerinvolvering,

metoder for brukerobservasjoner

og intervjuer. Dette arbeidet utføres

vanligvis av en eller flere designere,

som både har kunnskap, evne og vilje

til å se problemstillinger og muligheter

fra et brukerperspektiv.

I tillegg kan fagekspertise innen

for eksempel antropologi, etnologi,

sosiologi og annet benyttes.

20


DIP-metoden styrker

grunnlaget for riktige

beslutninger i risikofylte

innovasjonsprosjekter.

Fase 3

Oversetting

Fase 4

sortering og verifisering

Fase 5

valg av konsept

I denne fasen skal økt brukerinnsikt

omgjøres til konkrete muligheter.

Designeren har en unik kompetanse

og arbeidsteknikk i forhold

til å oversette innsikten fra forrige

fase til visuelle løsningsalternativer.

Etablerte løsninger utfordres og nye

muligheter skisseres og begrunnes.

Gjennom evnen til å visualisere

forslag, skapes de første mulige

«prototypene» på fremtidige varer,

tjenester eller forretningsmodeller.

Nå er tiden kommet til å teste ut de

alternative løsningsforslagene for

å avdekke hvilke muligheter som

ligger i den enkelte løsningen og

hva slags utfordringer den vil kunne

by på. Ved å trekke inn brukerne

og fagmiljøene på nytt, får man

verdifulle tilbakemeldinger i arbeidet

med å velge ut det idékonseptet som

har størst tilslutning og potensial.

Designeren har lang erfaring i å

lede prosesser hvor man utfordrer

etablerte sannheter.

I den siste delen av Design Pilotprosjektet

skal man fatte beslutningen

om hvilket konsept man ønsker

å realisere og bringe videre over i en

utviklings- og kommersialiseringsfase.

Det konseptet man velger byr

ofte på tekniske eller organisatoriske

utfordringer som man må finne løsninger

på. Både Innovasjon Norge og

Norges forskningsråd kan ha støtteordninger

som det kan være aktuelt

å søke på i den sammenheng.

Resultatet av Design Pilotprosjektet

bringes over i en

utviklings- og lanseringsfase.

21


Norges Røde Kors

Kan design gi

bedre håndtering av

katastrofer?

Hva i all verden har katastrofeberedskap

med design å gjøre

tenker nok de aller fleste av oss.

Kanskje fordi vi først og fremst

forbinder ordet design med

avstemte former og linjer, klær

og ting som er flotte å se på? I så

fall er det på høy tid å understreke

at design er så uendelig

mye mer. Vi snakker for eksempel

om innovasjoner som initieres

og styres av potensielle brukere,

prosesser med metodisk

tilnærming til en problemstilling,

eller, som her i prosjektet

til Norges Røde Kors, utvikling

av verktøy som er skreddersydd

for å drille mannskap til å håndtere

større katastrofer. Og DIP

var en sentral faktor for å kunne

gjennomføre hele prosjektet.

Norges Røde Kors meldte sin interesse

for DIP i forbindelse med utviklingen

av et hjelpemiddel for å kunne bli

enda bedre på rask ansvarsfordeling

og oppgaveløsning når katastrofer

inntrer. De så blant annet et behov

for å teste ut piloten i felt, noe som

ville være relativt kostnadskrevende.

I en kommentar i søknaden sier de

at uten støtte fra DIP vil de måtte se

seg fornøyde med en mindre avansert

versjon og eventuelt revidere tiltaket

på et senere tidspunkt.

Støtten ble innvilget og nødhjelpskoordinator

Toon Vanderhove sier at

de er veldig fornøyde med hvordan

prosjektet ble finansiert og gjennomført.

Utviklingskostnadene fordelte

seg temmelig nøyaktig 50/50, med

halvparten fra DIP og halvparten fra

Norges Røde Kors’ egne midler.

En krevende utviklingsprosess

- Prosjektet var et samarbeid mellom

oss og K Kunnskap Kommunikasjon,

som har spesialisert seg på «learning

by doing», sier Toon. - Selve

utviklingsprosessen var krevende

i forhold til mengden detaljer som

skulle stemme, vi arbeidet tett med

K for at de skulle få tilstrekkelig med

informasjon. Det første vi gjorde var

å gjennomføre en workshop hos oss,

forteller han.

I workshopen ble prosjektets mål,

innhold, deltagere, rammefaktorer,

metode og evaluering kartlagt i

samarbeid med representanter fra

målgruppen. – Dette var viktig for at

vi alle skulle ha et felles og tydelig

«bilde» av ønsket identitet, visjon og

intensjon med prosjektet, sier Lasse

Hamre, som er prosjektleder i K.

Disse beslutningene dannet grunnlaget

for videre konseptutvikling i K,

som la spesielt vekt på å utarbeide

en alternativ og kreativ løsning for

læringsmetoder.

Rollespill i flere faser

- Materiellet ble laget som en simulator

for deltagere i Task Force, en

gruppe medarbeidere som er tilknyttet

Norges Røde Kors og samarbeider

om krisehåndtering ved, for eksempel,

store naturkatastrofer. Hver

enkelt medarbeider har helt konkrete

oppgaver som han eller hun skal

utføre innenfor et minimum av tid,

forteller Lasse.

Han beskriver løsningen de kom frem

til som «House of cards». Det er et

rollespill i flere faser og består av ca.

50 kort. Når deltagerne har diskutert

og løst utfordringene i én fase, setter

de kortene sine sammen som et slags

byggverk. Denne handlingen blir igjen

symbolsk for en del av jobben Task

Force gjør under katastrofer, nemlig

bygging av feltsykehus, forklarer han.

Testing og samarbeid på

detaljnivå

Den første modellen av spillet ble

testet ut i brukergruppene. Deltagerne

ble så intervjuet og rollespillet ble justert

i henhold til innspillene som kom,

før det ble prøvet ut av gruppen igjen.

- Designdrevet innovasjon er en

metode som krever høy grad av samarbeid

mellom deltagerne i prosjektgruppen.

Noe som er svært hensiktsmessig

for et slikt prosjekt, hvor man

trenger en god forståelse av virkeligheten

for å oppnå ønsket effekt. Den

enkelte medarbeider i Task Force

sitter med mye fagkompetanse som

ikke er formalisert, og alle detaljer i

rollespillet må være relevante og helt

riktige for å unngå at han eller hun

mister fokus på oppgaveløsningen.

«House of cards» er en simulator

hvor målet er å bli gode på samhandling.

Det var derfor en forutsetning at

de som utviklet undervisningsmateriellet

utforsket rollene i Task Force og

relasjonene mellom medarbeiderne

der grundig, sier han.

En tilnærmet realistisk øvelse

på møterommet

Toon understreker at man er veldig

fornøyde med «House of cards». Man

opplever at brukerne liker rollespillet,

de deltar aktivt og gir positive tilbakemeldinger.

Målet er at de ulike aktørene

skal kjenne seg enda tryggere

i rollene sine i forhold til å ta raske

beslutninger i felt, og spillet bidrar til

å holde kunnskapen vedlike.

Han forteller at de også bruker spillet

under presentasjoner og da opplever

atskillig større engasjement enn ved

en vanlig powerpointpresentasjon.

Lasse Hamre sier at folk lærer lite

av det de blir fortalt, men mye av det

de erfarer. – Metoden vi har benyttet

i «House of cards» gir deltagerne

helhetlige og engasjerende læringsopplevelser

som overlever reisen

fra undervisningssituasjonen til den

praktiske hverdagen, avslutter han.

22


Dette er House of cards

Hver deltager får 6 kort hver

ordnet kronologisk etter

katastrofens ulike faser og hvert

kort beskriver en konkret rolle

i Task Force. Kort 0 inneholder

en overordnet beskrivelse av

rollen, kort 1 – 5 inneholder en

beskrivelse av rollens ansvar og

oppgaver i de konkrete fasene av

katastrofen. Prosesslederen har

egne kort, som han/ hun bruker

for å lede gruppen gjennom

prosessen. På bordet ligger 5

actioncards, disse beskriver en

helt konkret katastrofe som er

caset i simulatortreningen. For

hver ny fase gruppen går inn i,

trekker de et nytt actioncard og

får vite om utvikling og hendelser

i katastrofen. For hver fase

må de ulike rollene og gruppen

ta stilling til hva de vil gjøre for

å håndtere hendelsene på best

mulig måte.

23


Sjøtroll Havbruk AS

– Designpiloten ga oss overraskende mange og

nye innfallsvinkler!

Sjøtroll Havbruk AS, som

er en del av Lerøy-konsernet,

er Norges - og dermed verdens,

ledende anlegg for oppdrett

av ørret. De gjennomførte en

designpilot med DIP-midler det

første halvåret av 2010. Målet

var å avdekke hvilken profil ørret

faktisk har i ulike markeder

og hva som skal til av produktutvikling,

produksjonsmetoder

og emballasjeløsninger for å få

løftet denne i forhold til laks,

rett og slett beskrivelse av et

nytt forretningskonsept. Med

på prosjektet var designbyrået

Maritime Colours AS, som har

jobbet med problemstillingen

både før, under og etter piloten.

Slik fant man hovedretningen

Sofie Blich er Senior Advisor/

Industridesigner i Maritime Colours

og en av dem som hørte om muligheten

for å få tildelt DIP-midler til et

innovasjonsprosjekt.

– Vi tenkte umiddelbart på Sjøtroll da

vi hørte om DIP. Og designpiloten ble

et utrolig spennende prosjekt for et

fantastisk flott produkt, sier hun.

– Vi gjennomførte tre faser, én med

undersøkelser, én med analyser og

én med ideer. Metoden baserte seg

på intervjuer og workshops med blant

annet professorer, kokker, forbrukere,

produktansvarlige hos Sjøtroll

og representanter fra Brand Management

Group. Prosessen var veldig

lærerik og interessant for oss alle,

med avdekning av mange svar og mulige

retninger. Disse evaluerte vi ned

til én hovedsatsning, som etter hvert

har fått en del interessante forgreninger,

forteller hun.

Derfor søkte man DIP

– Forskjellen mellom ørret og laks

er stor, og kunnskapen om den ene

fisken er ikke direkte overførbar til

den andre. Fremfor å søke om mer

tradisjonelle FoU-midler, syntes vi det

var spennende å ta i bruk designdrevet

metode. Målet var å komme frem

til strategier for å utvikle nye, internasjonale

forretningskonsepter for

ørret, sier Ole Jan Flatråker. Han var

tidligere salgssjef hos Sjøtroll og er

nå ansatt i Hallvard Lerøy AS, som har

kjøpt 50,7 % av aksjene til Sjøtroll.

Ole Jan mener DIP-midlene og designpiloten

var meget viktig for å få høyere

fokus på ørret som et kvalitetsprodukt.

– Vi fikk 300 000 kroner i DIP-støtte

til et idéutviklingsprosjekt og

gjennomførte en prosess som

involverte mange brukere og bransjegrupper

på en grundig måte. Den fikk

oss til å sette prosjektet på

dagsordenen internt og holde fokus

på det. Brukerinvolveringen og

metoden ga oss utrolig mange gode

ideer og innspill til hvilke retninger

vi kunne, og kan, velge å gå, forteller

han.

24


dette vil være en del av et unikt

ferdigvarekonsept for ørret som

medfører betydelige investeriger.

Prosjektet anses å ha et stort

potensial på verdensbasis og er også

innvilget midler fra Skattefunn,

sier Ole Jan.

Han forteller videre at de gjennom

DIP-prosjektet også har identifisert

behov for ytterligere FoU på områder

som nye bedøvelses-, slakte- og

produksjonsmetoder, nytt logistikksystem

og emballasjeløsninger som

ivaretar produktkvaliteten på en

optimal måte og gir forbrukerne riktig

opplevelse av produktet i butikk.

Idéprosessen var nyttig også på andre

måter.

Mye spennende som skjer

De konseptuelle løsningene fra

Design Pilot-prosjektet har dannet et

godt grunnlag som er blitt videreforedlet

til den første produktlanseringen

som planlegges, og prosessen

skapte et fokus som igjen genererte

mange andre nyttige prosesser og

spennende produktløsninger.

- I og med at vi har fått nye eiere, er

det blitt en del endringer de siste

par årene. Men også de nye eierne

har tatt godt i mot innspillene fra

designpiloten, og Maritime Colours

er fortsatt vår samarbeidspartner på

design, så her kommer mye spennende

til å skje i tiden som kommer,

avslutter Ole Jan.

Hva ble konklusjonen?

Det endelige konseptet man besluttet

å satse på, var ørret i naturell form

med umiddelbar bearbeiding og ny

emballasje.

- Hovedgrunnen til at vi valgte det

konseptet, er at brukere i alle grupper

etterspør mest mulig fersk fisk,

sier Ole Jan. – Tidligere fjernet vi

beina i fisken på tradisjonell måte,

og fikk ut to loiner i ulike bredder. Et

av innspillene fra designpiloten fikk

oss til å se på muligheten for å fjerne

beina på en måte som gjør at loinene

blir like og produktet mer ensartet.

Dette er så interessant, både i forhold

til produktutnyttelse, oppfattelse og

emballering, at vi etter idéfasen har

jobbet mye med å forsøke å løse de

produksjonsteknologiske utfordringene

som endringen medfører. Vi er

enda ikke i mål, men godt i gang, og

– Det var utrolig spennende å se

hvordan eksterne konsulenter tilegner

seg kunnskap om det spesifikke

produktet, og faktisk kommer tilbake

med helt nye innfallsvinkler etter

dialog med brukerne – muligheter

som vi etter mange år i bransjen

overhodet ikke har tenkt på. Vi har

også lært mye om hvor viktig design

er, både som metode og identitetsskaper,

sier Ole Jan, og legger til at

han er imponert over nytteverdien av

dialogen med brukergruppene og den

systematiske tilnærmingen.

25


Campusguiden

DIP utløste prosjekt for innendørs

navigasjon

Det er ofte en utfordring for

nye studenter å finne frem på

høyskoler og universiteter.

Dette inspirerte Trådløse

Trondheim, som søkte DIPstøtte

til et pilotprosjekt for

innendørs navigasjon. Stedet

prosjektet skulle utprøves på,

var NTNUs største universitetsområde,

Campus Gløshaugen.

NTNUs fakulteter og avdelinger er

spredt over flere områder i og utenfor

Trondheim sentrum, men både

arkitekt- og sivilingeniørutdannelse

foregår i stor grad på Gløshaugen.

Tre av elleve biblioteker under NTNUs

Universitetsbibliotek ligger her, og

flere studentorganisasjoner, bokhandel,

kantiner og andre serviceenheter

har sine lokaler her, i tillegg til

følgende fakulteter:

• Arkitektur og billedkunst

(fire av fem institutter)

• Informasjonsteknologi,

matematikk og elektroteknikk

• Ingeniørvitenskap og teknologi

(seks av ti institutter)

• Naturvitenskap og teknologi

• Institutt for økonomi- og

teknologiledelse

Derfor var DIP helt avgjørende

Thomas Jelle er daglig leder for

Trådløse Trondheim, og en av initiativtagerne

til å søke om DIP-midler til

Campusguiden, som er prosjektnavnet

på navigasjonsapplikasjonen.

- DIP-støtten var avgjørende for oss i

den første fasen med Campusguiden.

Vi hadde et spennende konsept uten

etablert troverdighet, og manglet

finansiering til å prøve det ut. DIPmidlene

ble utløsende for å få frem

«proof-of-concept», hvor målet var

å avdekke teknisk realiserbarhet,

opplevd brukernytte, kostnad og kommersielt

potensial, sier Thomas.

DIP-midlene som ble tildelt var

kr 300 000,- og skulle kun benyttes

til arbeid i idéfasen. Summen åpnet

muligheten for å gjennomføre en designdrevet

innovasjonsprosess, med

metodisk brukertesting og systematisk

tilnærming frem til et endelig

resultat. Prosessen og dokumentasjonen

ga underlag for en videre

finansiering av det første steget, som

har en total kostnadsramme på 1,6

millioner.

Thomas forteller at de i løpet av

idéfasen utviklet en applikasjon som

ble testet ut i flere iterasjoner på

brukerne, med svært gode tilbakemeldinger.

– Med bakgrunn i prosjektet ble det

også gjort beregninger for hva en

fullskala applikasjon for NTNUs Campus

ville koste. I tillegg er det gjort

beregninger for andre bygg, disse er

definert som markedet til Campusguiden.

Med tanke på kommersielt

potensial er det gjort overordnede

undersøkelser blant andre universiteter,

høyskoler, flyplasser, kjøpesentre

og sykehus. Undersøkelsene viser at

det er stor interesse for Campusguiden,

sier han.

Slik testet man prosjektet

Thomas Jelle forteller at det i hovedsak

er benyttet én innleid designer i

prosjektet, Berit Alvestrand. Hun har

hatt ansvaret for design av brukergrensesnitt,

knapper, flater etc., i

tillegg til at hun har ledet prosessen

med brukertester.

Berit Alvestrand forteller at de det

første året jobbet mest med konseptutredning,

det var viktig å illustrere

konseptet og gjøre det attraktivt.

– Da applikasjonen begynte å bli ferdig,

gjennomførte vi over 20 brukertester,

før, under og etter justeringer.

Testene inkluderte intervjuer for å

kartlegge interessen, sittende tester

med oppgaver i forbindelse med

orientering og forståelse av grensesnitt

og konsept, pluss diverse tester

på ren navigasjon. I et par av testene

gikk vi fysisk etter brukerne rundt på

campus, de snakket høyt om utfordringene

de møtte under navigasjon

og vi noterte.

Til slutt hadde vi en gjennomgang

hvor brukerne fortalte hvordan opplevelsen

av prosessen og produktet

hadde vært, hvilke forventninger de

hadde i utgangspunktet og hvordan

disse ble møtt med produktet, forteller

hun.

26


Ved å gjøre tekniske tilpasninger

til de 1 800 trådløse nettverkssenderne

på Campus Gløshaugen, har

Trådløse Trondheim klart å skape en

navigasjonsopplevelse som er like

presis innendørs som GPS er utendørs.

Thomas legger til at de også hadde

brukertester i prototypfasen.

– Campusguiden ble lansert i «lukket

beta». Det innebar at hundre brukere

fikk adgang til å kjøre applikasjonen

på sin egen mobiltelefon og ga oss

tilbakemeldinger etter bruk, sier han.

Innovasjon på høyt nivå

Den første fasen ble avsluttet den 31.

august 2011, med lansering av verdens

største arena - og verdens første

universitet, med innendørs navigering.

Thomas Jelle sier at resultatet

av idéprosessen er et grunnlag for en

«radikal» innovasjon, den er ny i den

bransjen de tilhører. Prosessen har

også gitt ideer til andre løsninger som

kan tenkes å bli videreutviklet på et

senere tidspunkt.

- Neste fase i prosjektet har et budsjett

på 6,5 mnok. Vi tror imidlertid at

verdien hos potensielle bygningseiere

i like stor grad ligger innenfor drift/

vedlikehold og en mer effektiv utøvelse

av kjernefunksjoner. Vi regner derfor

med at kommersialiseringsprosjektet

som vi holder på med nå bare er en

liten del av noe mye større. Hvor mye

vi har behov for av finansiering senere

er ennå uvisst, sier Thomas, og legger

til at de har kontakt både med Innovasjon

Norge og Norges forskningsråd i

denne fasen.

- Potensialet for prosjektet vårt er

relativt stort, for eksempel regner

ABI Research i New York med at

markedet for innendørsposisjonering

kommer til å passere markedet for

GPS allerede innen 2015. Vi er usikre

på om det går så fort, men vi merker

interesse også internasjonalt, både

blant samarbeidspartnere og kunder.

Vi har hatt besøk fra Las Vegas og

kundehenvendelser fra Dubai. Uken

før påske var vi med i en innovasjonskonkurranse

i Frankrike, hvor

vi fikk mye oppmerksomhet og vakte

interesse blant store internasjonale

aktører, forteller han.

Design i et helhetsperspektiv

- Vi har benyttet brukerdrevne designprosesser

tidligere og er godt kjent

med metoden. Men etter prosessen

med Campusguiden har vi lært enda

mer og ser definitivt verdien av design

i et helhetsperspektiv. Vi er veldig

takknemlige for å ha fått støtte fra

DIP og dermed muligheten til å gå i

gang med dette prosjektet, som vi jo

har veldig stor tro på og allerede nå

har avdekket et stort utviklingspotensial

for, avslutter Thomas Jelle.

27


NorDan

– Design Pilot har vært en stor

aha-opplevelse for oss!

Johannes Rasmussen er markedsdirektør og tredje generasjon på

eiersiden i NorDan, det var hans bestefar som i 1926 grunnla den

norske hjørnestensbedriften. Da forslaget kom om å gjennomføre

en innovasjonsprosess med direkte fokus på brukernes ønsker, var

Johannes udelt positiv. – Men, sier han, – hadde ikke Norsk

Designråd trodd på oss, vært proaktive og fortalt om muligheten

for DIP-midler, så hadde ikke vi i NorDan satt i gang et slikt

prosjekt – som jo viste seg å bli både lærerikt og viktig for oss.

Med designere fra Helen Hamlyn Centre og Kadabra produktdesign

som samarbeidspartnere, kom det frem mange nye muligheter.

For å kunne utnytte disse best mulig, har vi nå løftet ansvaret

for produktutvikling opp på lederplan og investert i et helt nytt

research-senter.

Samme produkt, viktige brukerforskjeller

Johannes Rasmussen forteller at

NorDan i utgangspunktet er en typisk

norsk familiebedrift, med eiere og

ledere som har vært sterkt involvert

i produkt- og industriutvikling sett ut

fra funksjon og kostnader, ikke brukernes

unike opplevelser. Designpiloten

og alle innspillene fra brukerne

ble derfor en aha-opplevelse for dem.

– Allerede i søknadsprosessen falt en

del elementer på plass for oss, det

var klargjørende blant annet å måtte

formulere hva som var hensikten,

ambisjonene og målsetningen med

et slikt prosjekt. Selve prosessen og

metoden som ble benyttet var også

veldig interessant. Designerne var tydelige

på hva de ønsket av oss, og de

tok ansvaret for hele den metodiske

tilnærmingen med involvering av både

norske og britiske brukere.

Industridesigner Jan Walter Parr i

Kadabra sier at nettopp det flerkulturelle

var noe av det mest utfordrende

og spennende i denne prosessen. – Vi

jobbet parallelt i Norge og England,

og selv om produktene er like, viste

det seg at brukernes opplevelser er

ganske forskjellige. Det skyldes i stor

grad ulikheter i kultur, klima og graden

av produktkjennskap. Når man

setter mange slike opplevelser inn i

en sammenheng, utkrystalliserer det

seg problemstillinger og muligheter

som kan få konsekvenser både for

produksjonsteknologien, produktenes

utforming og hvordan man angriper

markedene, forteller han.

Derfor har brukerne så ulike

behov

Det var litt av en prosess de to byråene

hadde ansvaret for, med gjennomføring

av intervjuer, gruppediskusjoner,

observasjon av intuitiv bruk

og oppgaveløsning med prototyper,

fremprovosert adferd og observasjon

av daglig bruk i hjemmet. Blant

brukerne var det personer i rullestol,

med leddgikt, foreldre og barn,

studenter i liten leilighet, familier i

større hus, folk med estetisk fokus og

blinde.

– De fleste mennesker som bor i en

eller annen form for leilighet eller hus

har vinduer, det interessante er hva

de bruker vinduene til og hvordan de

løser behovet, sier Jan Walter.

Se noen av problemstillingene!

Paradokset med vinduer, er at de er

produkter som helst ikke skal ses.

De skal gi minst mulig varmetap, optimale

lysforhold og god lyddemping.

Sikkerheten må ivaretas i forhold til

innbrudd og eventuell glassbrekkasje.

Man skal se gjennom dem og helst ha

minst mulig forstyrrelser av rammer

og andre elementer.

Andre viktige detaljer er for eksempel

om de bør åpnes nede, oppe eller

sideveis, hva slags håndtak er best,

hvor mye styrke skal man bruke,

hva med folk som har redusert grep

i hendene eller sitter i rullestol,

hvordan ivaretar man sikkerhet for

alle målgrupper i forhold til brann og

hva med generell sikkerhet når det

gjelder barn? Hvilke såkalte smarte

funksjoner kan inkorporeres i dagens

vinduer og eventuelt erstatte eller avlaste

andre kjente interiørløsninger?

Slik oppsummeres DIPprosessen

- Etter designpiloten sitter vi igjen

med masse inspirasjon og en fantastisk

idébank. Noen forslag har vi

valgt å ta videre, andre må vi forske

litt mer på før vi eventuelt satser på

dem. Vi har sterkt fokus på brukernes

ønsker i produktutviklingen og bygger

nytt research-senter for kunne jobbe

raskt. Vi har også fått kunnskap og

interesse for hvordan vi kan jobbe

med designkompetanse som en del

av verdiskapningen, sier Johannes.

28


I samarbeid med Kadabra har NorDan

allerede gjennomført en rekke forbedringer

på detaljer som gir brukerne

enda bedre opplevelser, og en helt ny

vindusmodell er under utarbeidelse.

– NorDan viste oss stor tillit ved å gi

oss frie tøyler og la oss ta hele ansvaret

for den brukerdrevne prosessen.

Vi tror at de har lært mye, blant annet

er de blitt klar over en ny arbeidsmetode

og de har fått et nytt vokabular i

forhold til hva de kan tilføre produktene

sine og si om dem. De er også

blitt gode designkjøpere og har lagt

grunnlag for en spennende satsning

ved at de har oppgradert både

produktutvikling og FoU internt, sier

Jan Walter.

NorDan utvilker, produserer og markedsfører vinduer. De ble etablert i 1926,

har rundt 1 400 ansatte og en omsetning på en og en halv milliarder kroner.

Hovedkontoret ligger i Rogaland, de har 8 fabrikker og produksjon i 3 land. I

Norge er de ledende med rundt 30 % markedsandel, i Sverige har de drøyt 10 %

av markedet og øker, i Skottland og England har de også opplevd sterk vekst og

er ledende innenfor lavenergisegmentet med sitt «high performance NTechproduktsortiment».

29


Deichmanske bibliotek

– DIP ga oss et fundament i reelle brukerbehov

Oslos nye hovedbibliotek er prosjektert.

Navnet blir nok fortsatt

Deichmanske, biblioteket skal ligge

i Bjørvika og stå ferdig i 2017. I

planleggingsfasen har man vært

enige om de grunnleggende premissene

for bygget og at tjenestebildet

skal moderniseres. Men hvilke

nyskapende tjenester et moderne

bibliotek skal tilby, for å bli en genuin

attraksjon med stor verdi for

brukerne, var ikke gitt. Med bidrag

fra DIP gjennomførte man omfattende

studier av brukernes behov

og lot disse være førende i dette

ambisiøse utviklingsprosjektet.

- Det var et mål å gjøre Deichmanske

bibliotek ledende i utviklingen av

fremtidens folkebibliotek, sier utvikler

Reinert Mithassel. - Vi ser for oss at

Deichmanske skal være den foretrukne

møteplassen og det største

litteraturhuset for aktive og engasjerte

Osloborgere. På den måten vil

institusjonen generere forskjellige

typer aktiviteter rundt seg store deler

av døgnet, sier han.

Den viktige prosessen

En av de store utfordringene under

planleggingen av et nytt hovedbibliotek,

med en så omfattende

målsetting, er å vite hvilke tjenester

brukerne ønsker. Like viktig er det å

avdekke hvilke tjenester de ikke vet at

de ønsker, men som de vil komme til

å benytte seg av.

- DIP-midlene og Design Pilotprosjektet

vi gjennomførte, har vært

utrolig viktig for oss og det nye hovedbiblioteket,

sier Reinert. – Uten disse

midlene ville vi hatt en helt annen

prosess, med mindre grad av fundament

i reelle brukerbehov. Vi hadde

antageligvis gått inn i prosjektet med

våre tillærte holdninger, på en lite

metodisk måte, med et sluttresultat

som i større grad ville ha vært basert

på egne antagelser. Isteden har vi

nå fått et reelt styringsdokument, et

verktøy, som forteller hva brukerne

våre virkelig setter pris på og vil ha

nytte av. Dokumentet avdekker muligheter

og gir definerte retningslinjer for

den endelige løsningen, forteller han.

Slik brukte man DIP-midlene

DIP-midlene var på totalt 400 000 kroner

og ble i sin helhet benyttet til et

pilotprosjekt som ble styrt og drevet

av profesjonelle servicedesignere i

Livework.

– Det ble blant annet gjennomført

intervjuer, workshops og observasjoner

med representanter fra de ulike

brukergruppene, hele 15 definerte

grupper. Vi opplevde prosessen som

veldig ryddig. Designernes kompetanse

kom spesielt til uttrykk i forhold

til å konkludere hvilke kjerneinnsikter

som er vesentlige, avdekke funksjonelle

ideer og bestemme retninger i

tråd med brukernes oppfatninger og

behov, forteller Reinert.

I prosessen, som involverte alle ansatte

ved hovedbiblioteket, kom man

frem til rundt 200 ideer som svarte

på de identifiserte brukerbehovene.

Disse 200 ble konkretisert ned til 17

ideer og 5 konseptretninger, og var

grunnlaget for en tjenestevisjon, som

vil bidra til å virkeliggjøre strategien

man har valgt fordi:

• Tjenestene danner plattformer

hvor folk kan møte andre, skape

noe sammen og dele med

hverandre.

• Tjenestene fremhever de ansatte

og deres ekspertkunnskap.

• Tjenestene er synlige i bybildet i

Oslo og legger til rette for

samarbeid mellom Deichmanske

bibliotek og andre aktører.

• Tjenestene sørger for at det

fysiske og digitale beriker

hverandre.

• Tjenestene presenterer samlingen

på relevante og overraskende

måter.

Se hva det nye biblioteket vil

tilby!

Strategien går i korthet ut på å styrke

kjernetilbudet, aktivere kildeuniverset

og å være i kontinuerlig endring

og utvikling. Biblioteket skal møte

utfordringene blant annet gjennom

førsteklasses service, skreddersydde

lokaler, servering, bevaring av tradisjon

og et rikholdig arkiv. Man ser

også for seg å tilby ansattes kompetanse

i nye sammenhenger, i stor

grad presentere seg på en virtuell

plattform, bli mer tilgjengelig gjennom

økt selvbetjening og et opplegg

for smart bruk av digitale kanaler og

sosiale medier.

- Det er også interessant å tenke seg

Deichmanskes tjenester som en del

av andre tilbud i nærheten, både gjennom

internett og løsninger for smarttelefon.

Beliggenheten i Bjørvika er

midt i smørøyet, der folk flest ferdes.

Det vil derfor også være naturlig å

legge til rette for spennende aktiviteter

i helgene, forteller Reinert, som

bruker den etablerte tjenestevisjonen

aktivt og trekker den inn i sammenhenger

nesten daglig.

Derfor var Design Pilot så viktig

- Designpiloten var viktig for oss på

flere plan og servicedesign vil bli

aktivt benyttet videre i prosjektet. I

tillegg til å gi oss en helhetlig kartlegging

av brukerne, deres adferd, behov

og visjoner, fant vi de beste ideene og

klarte å ramme dem inn med forståelige

begreper gjennom denne prosessen.

Videre lærte vi metoden for den

brukerdrevne prosessen, slik at vi

30


kan gjennomføre den selv ved senere

anledninger. Men det aller viktigste

fra denne fasen, er brukernes egne

utsagn. Disse har stor verdi for oss,

ikke minst fordi våre brukere er de

samme menneskene som stemmer

ved politiske valg. Det er en veldig

styrke for oss å kunne legge frem

disse ønskene og behovene på vegne

av byens borgere, sier han.

Hvordan bevarer man sjelen?

Selve flytteprosessen blir også en

utfordring. – Det praktiske ved flyttingen

har vi gode løsninger på, og

både de som jobber ved Deichmanske

bibliotek i dag, innholdet og tjenestene

blir med videre til Bjørvika. Vi

håper og tror at vi også skal klare

å videreføre den sjelen som er i det

gamle bygget, først og fremst ved

å utvise respekt for den fantastiske

kulturarven vi er satt til å forvalte. Og

dét tror jeg vi kommer til å klare enda

bedre i tidsriktige, tilpassede lokaler,

avslutter Reinert Mithassel.

Fakta om Deichmanske bibliotek

Da Carl Deichman døde i 1780,

testamenterte han hele boksamlingen

sin til innbyggerne i

hovedstaden og ønsket at bøkene

skulle lånes ut gratis. Dette var

starten på Deichmanske bibliotek,

som formelt ble etablert i 1785, er

Norges største folkebibliotek og

eies av Oslo kommune. Den fysiske

samlingen i biblioteket teller i dag

ca. 800 000 enheter. Antall ansatte

er 260.

31


Kysthospitalet, Sykehuset i Vestfold

– DIP er gull verdt!

Rikke Aune Asbjørnsen er

rådgiver i Fagavdelingen ved

Sykehuset i Vestfold og en av

dem som var sterkest involvert

i implementeringen av

brukerdrevet metode ved

Kysthospitalet i Stavern.

– Brukernes behov er helt

essensielt i utviklingen av

fremtidens helsetjenester,

og for dem som tar disse

utfordringene er DIP-midlene

gull verdt, sier hun.

Kysthospitalet, eller Klinikk for

fysikalsk medisin og rehabilitering,

tilbyr lymfekreftpasienter et spesialtilpasset

rehabiliteringstilbud

over syv uker. Tilbudet hjelper dem

å takle tiden etter endt kreftbehandling

på best mulig måte. Ved hjelp av

tjenestedesign har man kommet frem

til brukerrettede tjenester som gjør at

pasientene føler seg trygge, fornøyde

og godt ivaretatt i helsesystemet.

Et svar på

Samhandlingsreformen

- I juni 2009 lanserte regjeringen

Samhandlingsreformen, for å bidra til

at pasienter og brukere møter en helsetjeneste

som ivaretar god kvalitet i

behandlingen, uansett hvem som har

ansvaret for de enkelte deltjenestene,

sier Rikke Aune Asbjørnsen.

Hun forteller at prosjektet på

Kysthospitalet tok utgangspunkt i

de utfordringene som ble skissert i

reformen. – Vi hadde som ambisjon å

skape et eksempel som viste hvordan

nye metoder for brukermedvirkning

kunne svare på noen av de sentrale

utfordringene det norske helsevesenet

ville møte ved implementering

av Samhandlingsreformen. Samtidig

ønsket vi oss spisskompetanse på

design av «pasientforløp», og hadde

som mål å introdusere en ny metode

for brukerkunnskap og brukermedvirkning

ved utforming av behandlingslinjer,

sier hun.

Derfor ble løsningene effektive

og brukervennlige

I løpet av en periode på 7 måneder

gjennomførte man blant annet intervjuer

med pasienter, ansatte ved klinikken,

fastlege og representanter fra

Radiumhospitalet og Kreftforeningen.

- Utviklingen av tjenestene ved

Kysthospitalet er forankret i kunnskapsbasert

praksis og har alltid

hatt pasientens beste for øyet. Men

pasientens behov og opplevelser fra A

til Å har aldri tidligere vært kartlagt,

forteller Rikke. – Vi ønsket å benytte

en designmetodikk som legger vekt

på å skape funksjonelle, effektive og

brukervennlige løsninger. Denne designkompetansen

fant vi hos Livework

og Lavrans Løvlie.

- Brukerens behov er det primære fokuset

til enhver designer. Da vi jobbet

med Kysthospitalet designet vi tjenester

for å gi pasientene en best mulig

opplevelse. En bonus er at metodene

vi bruker kan medføre endringer som

gir store, positive gevinster også når

det gjelder økonomi og effektivitet,

fordi ansatte og pasienter jobber

bedre sammen og driften dermed blir

mer effektiv, sier Lavrans.

Slik prøvde man ut ideene

Gjennom intervjuene fikk man et

helhetlig bilde av pasientenes behov

både under sykdomsforløpet og etter

at de var blitt friske. Med utgangspunkt

i disse, kom man opp med en

del forslag til forbedringer. Et par av

ideene ble prøvd ut for å se hvordan

de ville fungere i virkeligheten.

- I den første prototypen designet vi

nye kontaktflater til en målsettingssamtale

mellom pasienten og en

ergoterapeut, forteller Lavrans. – Vi

deltok, observerte og innhentet tilbakemeldinger.

I den andre prototypen

lagde vi en film, hvor to pasienter

fortalte om oppholdet ved klinikken

og delte sine tanker om fremtiden.

Vi samarbeidet tett med ansatte ved

Kysthospitalet for å ivareta pasientsikkerheten

og den helsefaglige

kvaliteten. Utprøvingen ga oss tilbakemelding

på ideene og vi så hvordan

de innvirket på rehabiliteringstilbudet

som helhet, forteller Lavrans.

I arbeidet kom det frem at det er et

like stort sjokk for kreftpasienter å bli

friske, som å bli syke. De trenger å

opparbeide en forståelse av at de ikke

bare kan reise hjem og fortsette der

de var. Da kan rehabiliteringstilbudet

bidra til at de kommer seg raskere

tilbake til hverdagslivet. Noen av de

øvrige behovene var for eksempel å

møte noen som har opplevd det

32


Ansatte ved Sykehuset

i Vestfold.

Ill. foto: Morten Rakke Photography

samme, at maten er like viktig som

resten av tilbudet, å få «noe» som kan

forklare situasjonen for de pårørende

og at pasientene får en tydelig, «rød

tråd» i rehabiliteringstilbudet.

Rikke forteller at målet for den røde

tråden er «Tilbake til det vanlige livet».

– Ved blant annet å bryte ned rehabiliteringstilbudet

i de viktigste delene,

kan vi lettere forklare pasientene

hvordan aktivitetene bidrar til at de

enklere og raskere kommer tilbake til

livene sine igjen. Dette tilbudet består

av fysisk trening, sosialt samvær, undervisning

i ulike former, å forholde

seg til omgivelsene, delta på kveldsaktiviteter,

spise sunn, god mat og få

medisinsk støtte, sier hun.

Hva betydde DIP for prosjektet?

Erfaringene med prosjektet er udelt

positive og pasientene gir gode

tilbakemeldinger på tilbudet, som er

utviklet som et resultat av den brukerdrevne

prosessen.

– Vi opplever helheten i tilbudet

som tilfredsstillende, også i praksis.

Dette handler ikke bare om kartlegging

av behov, brukerne er driverne

i prosessen selv, de er delaktige i

hele helsetilbudet ved Kysthospitalet.

De opplever at livskvaliteten øker,

blant annet gjennom opplevelsen av

kontroll, mestring og forutsigbarhet.

Konklusjonen totalt sett er at

brukermedvirkning, både i utvikling

av tilbudet og som en del av tilbudet

er nødvendig, og at det bør brukes

innenfor hele helsesektoren, sier

Rikke.

- Vi opplever at mange er interessert

i å høre om prosjektet. For eksempel

har vi hatt flere aktører på studiebesøk

hos oss. Vi har vært intervjuet

i ulike medier og vi har presentert

prosjektet med poster på en internasjonal

kvalitetskonferanse. Hvorvidt

man skal satse på et slikt prosjekt

eller ikke, er nok ofte et spørsmål om

ekstra midler. På grunn av midlene

fra Norsk Designråd og DIP fikk vi

mulighet til å integrere nye metoder

for brukermedvirkning i forbedringsarbeid

og utvikling av behandlingslinjer.

DIP-midlene var både utløsende

og avgjørende for at vi kunne gjennomføre

en så vellykket, profesjonell

prosess og oppnå et så godt resultat,

avslutter Rikke Aune Asbjørnsen.

33


Design Pilot har på tre år

nådd ut til mer enn 70 ulike

bransjer i Norge.

Alle bransjer har nytte av Design Pilot

Næringsmiddelindustrien

Miljørettede virksomheter

Verkstedindustrien

IKT-løsninger

Fairtrade-virksomhet

Nye materialer

Olje- og gassvirksomhet

Thermo- og elektrobransjen

Universell utforming/ Design for alle

Pasientflytsystemer

Pasientvelferd

Samfunnssikkerhet

Logistikk

VVS-bransjen

Medisinsk utstyr

Kirurgisk utstyr

Sosiale medier

Verdikjede-effektivisering

Automatisering- og robotsystemer

Reiseliv og destinasjonsutvikling

Sport & fritid

Tekstilbransjen

Helsekost

Primærhelsetjenesten

Energiøkonomisering

HMS-løsninger

Fiskeoppdrett – havbruk

Hotell og restaurant

Opplevelsesindustrien

Internett og bredbåndsløsninger

Transportsektoren

Bilbransjen

Fly og luftfartøy

Redningsutstyr

Familie og barn

Senior- og eldresektoren

Sykehusdrift

Maritime bedrifter

Offshore-utstyr

Utdanning og skoletjenester

Barnehage

Møbelbransjen

Belysning

Bygg og anlegg

Kommunesammenslåinger

E-læring

Humanitære organisasjoner

Katastrofeberedskap

Overvåkingsutstyr

Løsninger for funksjonshemmede

Avfallshåndtering

Miljøvern

Post

Teknologiselskaper

Bioteknologi

Naturmedisin

Kirkegårdservice

Telekommunikasjon

Audiovisuelt utstyr

Oljevernberedskap

Intelligent emballasje

Interkommunalt samarbeid

Utlendingsdirektorat

Politiet

Konsulentbransjen

Navigasjon

Statlig varehandel

Nettbutikk

Landbasert oppdrett

Museum

Verdi-og personsikring

El-bil

34


Bevilgninger i perioden 2009-2011

Prosjekter fordelt på utlysningsår

2009 2010 2011 I alt

Antall søknader 180 81 80 341

Søknadsbeløp i mnok: 80 80 34 154

i % av

antall

søknader

Antall igangsatte prosjekter 17 20 16 53 15 %

Tildelte midler i mnok: 5.7 6.065 6.5 18.265 12 %

Forholdet mellom bedrifter

som har mottatt midler,

fordelt på antall ansatte

Prosjekter fordelt på

hovedregioner

Region Midt/nord

2009 :

Antall prosjekter: 2

Tilskudd mnok: 0.75

2010 :

Antall prosjekter: 6

Tilskudd mnok: 1.95

2011 :

Antall prosjekter : 0

Tilskudd mnok: 0

Region Vest

Region Sør/øst

2009 :

Antall prosjekter: 6

Tilskudd mnok: 1.95

2009:

Antall prosjekter: 9

Tilskudd mnok: 3

2010 :

Antall prosjekter: 3

Tilskudd mnok: 0.845

2010:

Antall prosjekter: 11

Tilskudd mnok: 3.27

Mer

enn 200

ansatte

10 til 200

ansatte

Mindre

enn10

ansatte

2011 :

Antall prosjekter: 5

Tilskudd mnok: 1.65

2011:

Antall prosjekter: 11

Tilskudd mnok: 4.85

35


Igangsatte Design Pilot-prosjekter 2010 -12

Prosjekt-

ANTALL

PERIODE

Navn på FORETAK ETABL. Ansatte Sted Deltagende VIRKSOMHETER TITTEL Design Pilot støtte

Maritim

Gurskøy AS 2008 11 Gurskøy Inventas Ålesund AS Gurskøy accommodation ladder GS 8000 2011 425.000

Timm AS 1772 9 Oslo Hareide Design Mill, CTC Nordic AS Moortech 2010 250.000

Ulstein Power & Control AS 2008 70 Ulsteinvik AHO U-Bridge Vision - (UBV) 2010 400.000

(Part of Ulstein Group ASA)

Poliform AS 1954 53 Ålesund Inventas Ålesund AS Boat Feder Module System 2010 250.000

Vestdavit AS 1982 18 Laksevåg Industridesigner Ingunn Halland Sekunder fra å bli slukt av havet 2011/12 330.000

Maritime Robotics AS 2005 6 Trondheim Kadabra AS Ubemannet maritim farkost for maritim forskning 2011/12 200.000

og havovervåkning

Regatta 1988 10 Ålesund Studio Håvold Float Comfort 2011/12 265.000

Helse, medisinsk utstyr og bioteknologi

Sonitor Technologies AS 1997 18 Oslo Kadabra AS Sensorteknologi i hjemmetjenesten 2011/12 350.000

SERO AS 1963 29 Billingstad Designit Oslo AS N/A 2011/12 350.000

Laerdal Medical AS 1940 420 Stavanger Inhouse designere, Arc Giraff AS, Ny generasjon HLR opplæring 2010 325.000

VisCo AS

Oslo universitetssykehus 1826/2009 19000 Oslo Livework Nordic AS Leve best - med demens: skreddersydd informasjon 2012 650.000

Kysthospitalet,

Sykehuset i Vestfold HF 2002 250 Stavern Livework Nordic AS Empowering the patient - Pasienten som premissgiver 2010 425.000

i behandlingslinjen

LESS AS 2003 6 Kapp K8 Industridesign AS Stativ til Less båresystem 2011/12 230.000

Akershus universitetssykehus HF 1961 6200 Lørenskog Kadabra AS Mobil Medisinsk Service 2012 610.000

TOPRO AS 1996 220 Gjøvik Kadabra AS Fremtidens rullator 2012 270.000

Laerdal Medical 1940 420 Stavanger Inhouse designavdelinger Nye resusiteringshjelpemidler for nyfødte 2012 400.000

Medema-gruppen AS 1993 140 Skytta Inventas Oslo AS Night Care 2011/12 270.000

Energi, miljø, olje og gass

NTE Holding as 2008 143 Steinkjer Kadabra AS Energi display 2010 350.000

HomeControl AS 2003 1 Ås Agder Energi Innovasjon AS, Skift AS Utvikling av ”Intelligent Energy Monitoring System” 2011/12 150.000

Hafslund Strøm AS 2000 30 Oslo Designit Oslo AS Sammen om en grønnere fremtid 2011 320.000

Salto as 2010 2 Oslo Accendo Produktdesign AS, Proxll AS, SALTO Power 2012 460.000

Park & Charge AB

MOVE ABOUT AS 2007 3 Snarøya Inspire Greenworks A mobility consept for car sharing 2010 450.000

Roxar Flow Measurement AS 1987 487 Stavanger Tellus Software AS Fieldmanager SIP 2012 200.000

Biota Guard AS 2005 3 Tananger Kadabra AS, SLIP AS Biota Guard Expert Center 2012 420.000

Offentlige tjenesteleverandører

Deichmanske bibliotek 1785 260 Oslo Livework Nordic AS, Veiviser - morgendagens bibliotek 2010 400.000

Simon Clatworthy AS

Vinmonopolet 1922 1876 Oslo Logica UX Interaktiv selvbetjening 2012 300.000

Utlendingsdirektoratet 1998 1000 Oslo Designit Oslo AS Førstelinjeprosjektet 2012 450.000

Oslo kommune utdanningsetaten N/A 12000 Oslo Livework Nordic AS Samarbeid mellom skole og næringsliv om nye 2010 420.000

opplæringsløpPolitiets data- og materielltjeneste

(PDMT) 2004 286 Oslo GW Design AS Kuttbeskyttelse til Politiet 2012 210.000

Munch-museet 1963 90 Oslo Innovate AS Munchs verden - Fremtidens museum 2012 560.000

36


Prosjekt-

Navn på FORETAK ETABL. Ansatte Sted Deltagende VIRKSOMHETER TITTEL Design Pilot støtte

IKT og telekommunikasjon

Q-Free ASA 1984 240 Trondheim Devoteam daVinci AS Førstemann - kooperative ITS-systemer 2011 350.000

Trådløse Trondheim AS 2006 6 Trondheim NTNU, Katie Kulseng og campusguide 2011 300.000

Berit Alvestrand (designere)

Zenitel Norway AS 1992 89 Oslo Kadabra AS UTURN 2011/12 450.000

PERIODE

Marin og akvakultur

Sjøtroll Havbruk AS 1979 250 Bekkjarvik Maritime Colours AS Fremtidens ørret-produkt 2010 300.000

(Senere del av Lerøy ASA)

Ocea AS 2007 58 Kolbeinsvik Inventas Bergen AS Ny generasjon fôrflåte 2012 300.000

Sogn Aqua AS 2007 6 Bjordal Maritime Colours AS Fra human oppdrett til human foredling 2012 330.000

Nofima AS 2008 470 Ås DesignHub, Norgesmøllene AS Mitt personlige frokostbyggesett 2012 570.000

Mentum AS 2005 4 Rælingen Kadabra AS Hygienisk spiseopplevelse i naturen 2012 400.000

OCEA AS Avdeling Aquaservice 1985 13 Straumgjerde Inventas Ålesund AS FTS - Fisketransportsystem 2011/12 250.000

Nødhjelp

Norges Røde Kors 1865 249 Oslo K Kunnskap Kommunikasjon AS Internasjonal katastrofeledelse 2010 105.000

ROFI Industrier AS 1985 48 Molde Kadabra AS User needs in Shelter Camps 2011/12 280.000

Universitetet i Tromsø, 2002 6 Tromsø Livework Nordic AS Turning the Center for Peace Studies into an 2011/12 550.000

Senter for fredsstudier (CPS)

International Resource through Service Design

Annen B2B-/ B2C-industri

Luxo AS 1937 350 Oslo Stephan Copeland Studio 360 LED Task Light 2010 400.000

(senere del av Glamox ASA)

Scandinavian Business Seating AS 2007 450 Oslo Designit Oslo AS Arbeidslivsformer i endring: 2011 330.000

Scenarier og konsepter for framtida

Keep-it Technologies AS 2001 5 Ås Techni AS, UMB Dynamisk datostempling - Holdbarhetsindikator 2011/12 370.000

Grove Knutsen & Co AS 2003 23 Oslo Inventas Oslo AS Systemløsninger for økt arbeidsflyt 2010 150.000

NorDan AS 1926 803 Moi Kadabra AS/ Helen Hamlyn Centre UK Vindu for alle 2010 250.000

Rindalshytter AS 1964 20 Rindal Studio Wullum, Oxygen Smått er smart 2011 270.000

TINE SA 1928 5675 Oslo Designit Oslo AS Mesterkokkens hemmelighet 2011/12 275.000

Andre private tjenesteforetak

H. Aschehoug &Co

(W. Nygaard) AS 1934 183 Oslo Making Waves AS 4L - nettbasert læring 2010 400.000

Norsk kirkegårdsservice AS 2009 2 Arendal A2 Design Fremtidens gravsted 2011 175.000

H. Aschehoug & Co

(W. Nygaard) AS 1934 183 Oslo N/A Eksamenstrening 2012 370.000

Breeze Tekstil AS 2006 90 Bodø Designit Oslo AS Logistikkonsept for tekstiler i helseinstitusjoner 2010 400.000

37


Slik sørger vi for effektiv gjennomføring av DIP

Norsk Designråd har programansvaret

for DIP, og samarbeider med

Norges forskningsråd og Innovasjon

Norge om markedsføring av programutlysninger

og saksbehandling av

innkomne søknader.

Gjennom arbeidet med å utvikle programmet

fra starten av, i 2009, har vi

tilegnet oss kunnskap og god erfaring

på alle områder som kreves for å drifte

programmet både juridisk, praktisk

og finansielt. Dette innebærer blant

annet at vi har utarbeidet effektive

rutiner for å håndtere et hundretalls

søknader og god prosjektoppfølging

som ikke krever store administrative

kostnader.

Programerfaringen gjør oss godt rustet

til å påta oss så vel videre oppfølging

av DIP, som nye bedriftsrettede

programinitiativer i fremtiden.

Programmet for gjennomføringen

av DIP er i hovedsak

basert på kompetanse og gode

rutiner innenfor følgende

områder:

Juridisk plattform

Kontrollrutiner

Saksbehandling

Arkiveringsrutiner

Utlysningsrutiner

Oppfølgingsrutiner

Statsstøtteregler

Hjemmel for eventuelle

sanksjoner

Kredittsjekk

Prosjektregnskaper

Sluttrapporteringer

Evalueringskriterier

Saksbehandlingsrutiner

Beslutningskriterier

Bevilgningsbrev/ avslag

Korrespondanse

Elektronisk

søknadsskjema

Markedsføring

Bedriftsbesøk og

intervjuing

Avtaler om konfidensialitet

Publisering av

resultater

38


Kalenderår 1

Kalenderår 2

1

Utlysning av Design Pilot (ND)

Pr. aktuelt kalenderår

12

Oppstartede Design Pilot-prosjekter

Avsluttes innen utgang av aktuelt kalenderår.

2

3

Informasjonsmøter og rådgivning til søkere (ND, IN)

Søknadsfrist

Søknadssystemet stenges og søknader skrives ut

13

Innlevering av sluttrapporter (ND)

Godkjenning av prosjektregnskap.

Godkjenning av prosjektrapport.

Oppfølging av evnt. avvik fra prosjektavtale.

4

Trinn 1

saksbehandling (ND)

Prekvalifisering av samtlige søknader – hovedkriteriene

14

Utbetaling (ND, NFR)

Utbetaling av resterende 1/3 av støtte til godkjente

prosjekter.

5

6

Trinn 2

saksbehandling (ND, NFR)

Gjennomgang av alle søknader – samtlige utvalgskriterier

– rangering med begrunnelser

Trinn 3

saksbehandling (ND, NFR)

Ny gjennomgang av rangerte søknader- endelige og

begrunnede innstillinger til kandidater for finale

15

Oppfølgingsmøter (ND )

Intervju og prosjektgjennomgang med hver bedrift og

utførende designbyrå.

Tidsbegrensede konfidensialitetsavtaler undertegnes.

Prosjekt- og prosessmateriell utleveres ND.

7

8

9

10

11

Kredittsjekk av finalistene (NFR)

Trinn 4

saksbehandling – programstyret (ND, NFR, IN)

Gjennomgang av begrunnede innstillinger fra saksbehandlingsgruppen

– samtlige søknader.

Rangering av finalister i hht kriterier.

Vedtak om hhv avslag og bevilgninger.

Utsendelser til alle søkere (ND, NFR)

Tilbudsbrev om bevilgning.

Avslagsbrev.

Utbetaling (ND, NFR)

Aksept på tilbud/ undertegnede bevilgnings-kontrakter.

Utbetaling av 2/3 av støtte forskuddsvis.

Design Pilot-prosjektene starter

16

17

Kalenderår 3

Påfølgende kalenderår kjennetegnes av to

hovedaktiviteter:

Utviklings- og kommersialiseringsperiode

Resultatet av Design Pilot-prosjektet bringes over i en

FoU-fase med henblikk på senere realisering/ lansering

hos den enkelte bedrift.

Videreformidling av prosjekterfaringer

Så snart innsamlet prosjektinformasjon frigjøres av den

enkelte bedrift, igangsetter ND sine aktiviteter ved å

publisere resultater og erfaringer fra de enkelte

prosjekter i en rekke formater, på ulike flater og gjennom

forskjellige tiltak.

39


Våre nettsider blir fortløpende

oppdatert med informasjon

om DIP. Følg med på

www. norskdesign.no/DIP

Vi har gjort mye...

… men vi er likevel bare i startgropa. Allerede i løpet av 2013 forventer vi å doble

antall resultater som kan offentliggjøres. Disse resultatene kommer fra bedrifter

som påbegynte og gjennomførte Design Pilot-prosjekter i 2010. Flere av disse

prosjektene er i sluttfasen av, eller akkurat ferdig med, en lengre periode

med FoU, og er i, eller nærmer seg nå, fasen for kommersialisering.

Vi er med rette stolte av å kunne slå fast at satsningen på designdrevet innovasjon

er en suksess. Et stort løft og en gyllen mulighet for næringslivet kan oppsummeres

med to enkle ord: DIP virker!

40


DIP virker

Utgitt av Norsk Designråd/ mai 2012

Opplag: 4 000

Redaktør: Skule Storheill, Norsk Designråd

Tekstforfatter: Gry Larsson

Grafisk design og lay-out: Heidi Eldor, K Kunnskap Kommunikasjon AS

Trykk: Scanprint


Hausmanns gate 16, NO-0182 Oslo

Telefon: + 47 23 29 25 50

E-post: firmapost@norskdesign.no

www.norskdesign.no

Vi fremmer bruk av design som et strategisk

innovasjonsverktøy for å oppnå større

konkurranseevne og lønnsomhet i norsk

industri og næringsliv.

More magazines by this user
Similar magazines