Bil for alle nr. 3 - Byline

6 Bil for alle • Nr. 3/2008
Høgger’n og hans unge høggerinner. Eivind Røsnæs vet at alt har en slutt. Når han en gang trekker seg
tilbake fra skroten, står døtrene Marthe (t.v.) og Silje klare til å ta over.
Søstrene på «skr
– Vi har vokst opp på bilopphuggeriet og hører liksom hjemme i
miljøet her. Det er pappas livsverk, og det legger selvsagt press på
oss. Men først de siste årene har vi virkelig begynt å se for oss at vi
en gang skal ta over. Men når det vil skje? Nei, det vet vi ikke. Det
er masse vi må lære først.
Sier Marthe (18) og Silje (23) Røsnæs. Døtre av
selveste høgger’n.
Bilopphøgger Eivind Røsnæs (62) er en institusjon
i Haldens bilmiljø. Ikke bare er han en
særdeles omgjengelig fyr. Han besitter også masse
kunnskap om bil. Erfaring som konkurransekjører
har han også. Men Eivind er den første
til å innse at heller ikke han lever evig. Røsnæs
Bilopphuggeri ble etablert i 1970. Når Eivind en
gang trekker seg tilbake, er det døtrene Silje og
Marthe som tar over. Hvordan arbeidsfordelingen
dem imellom skal organiseres, se det vet de ikke
selv.
– Det får tiden vise. Jeg er odelsjente på går-
den, men ikke på skroten. Jeg har store planer om
å drive som gårdbruker med både dyr og korn.
Kanskje det vil være naturlig at Marthe styrer
skroten, med meg som medhjelper. Vi får se. Det
blir nok noen år til før pappa gir seg. Jeg håper i
hvert fall det, sier storesøster Silje.
Tidlig krøkes
Silje og Marthe er nesten bokstavelig talt født og
oppvokst blant kamaksler, bremseklosser og mer
eller mindre utrangerte girkasser. Et ikke spesielt
feminint miljø. Det kan man heller ikke si om staben
som teller elleve mann, inkludert høgger’n
selv.
– Vi har vært fast inventar på skroten siden vi
var små. Selvfølgelig har vi lært oss røft språk og