Hvis jobben krever det - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

Torgeir Nyen
Hvis jobben krever det
En analyse av sammenhengene mellom krav til basisferdigheter,
faktiske basisferdigheter og deltakelse
i læringsaktiviteter i norsk arbeidsliv
Lesesenteret
UiS_Hefte2_OK.indd 1 17-03-06 13:04:03

ISBN 978-82-7649-041-1
UiS_Hefte2_OK.indd 2 17-03-06 13:04:03

Torgeir Nyen
Hvis jobben krever det
En analyse av sammenhengene mellom krav til basisferdigheter,
faktiske basisferdigheter og deltakelse
i læringsaktiviteter i norsk arbeidsliv
UiS_Hefte2_OK.indd 3 17-03-06 13:04:04

26 Se også vedleggstabell v6.4.
UiS_Hefte2_OK.indd 4 17-03-06 13:04:04

Forord
Denne monografien inngår i en serie av norske delrapporter som tar utgangspunkt
i den internasjonale kartleggingen av voksnes lese- og mestringskompetanse ALL
(Adult Literacy and Life Skills). ALL er en oppfølging og en videreføring av IALS
(International Adult Literacy Survey) som ble gjennomført i 21 land i perioden
1994–98.
Norge var ett av de 6 landene som deltok i den første runden av ALL. Den
internasjonale rapporten fra prosjektet ble presentert i mai 2005, og i september
samme år forelå den norske samlerapporten ”Lese- og mestringskompetanse i den
norske voksenbefolkningen”. 6 nye land gjennomfører nå ALL2, og resultatene
fra disse landene ventes å foreligge i 2008.
I Norge har mer enn 7000 personer i aldersgruppen 16–65 år vært deltakere
i pilot- og hovedundersøkelsen i ALL Nærmere 400 medarbeidere har vært
engasjert av Statistisk sentralbyrå for å få gjennomført intervjuarbeidet og den
videre bearbeidingen av den omfattende datamengden som er samlet inn.
Kunnskapsdepartementet har vært oppdragsgiver for den norske delen av ALL.
Hensikten med monografiserien er å få presentert et bredere og mer detaljert bilde
av lese- og mestringskompetansen i den norske voksenbefolkningen enn det som var
siktemålet med den nasjonale rapporten fra prosjektet. Ulike forskningsmiljøer har
sagt seg villige til å bidra til denne videre bearbeidingen av dataene fra prosjektet.
I denne rapporten presenterer forsker Torgeir Nyen fra Fafo blant annet hvordan
leseferdighet og tallforståelse synes å være fordelt blant voksne fra ulike sektorer
av norsk arbeidsliv. Han ser også nærmere på sammenhengen mellom ferdighetsnivå
og deltakelse i ulike former for etter- og videreutdanning.
Lesesenteret, UiS
Mars 2006
Egil Gabrielsen
Norsk prosjektleder
UiS_Hefte2_OK.indd 5 17-03-06 13:04:04

UiS_Hefte2_OK.indd 6 17-03-06 13:04:04

Innhold
Sammendrag 8
1 Innledning 10
2 Datagrunnlag 12
3 Leseferdigheter og tallforståelse i ulike deler av arbeidslivet 13
3.1 Leseferdigheter 13
3.2 Tallforståelse 16
4 Krav til bruk av ferdigheter 18
5 Står basisferdighetene i forhold til kravene i arbeidslivet 22
5.1 Leseforståelse 22
5.2 Tallforståele 26
6 Fører svake ferdigheter til økt opplæringsdeltakelse? 28
7 Logistisk regresjonsanalyse av sammenhengen mellom ferdigheter,
krav og deltakelse 33
Formell utdanning 34
Ikke-formell opplæring 34
Andre læringsmetoder 34
Oppsummering 35
Regresjonsanalyser 36
Referanser 46
UiS_Hefte2_OK.indd 7 17-03-06 13:04:04

Sammendrag
Leseferdighetene er jevnt over gode i norsk arbeidsliv, men det er forskjeller
mellom ulike deler av arbeidslivet. Noe av dette henger sammen med forskjeller
i arbeidstakernes utdanningsnivå, men ikke alt. Det er også klare forskjeller mellom
næringene, som ikke har med utdanningsnivået å gjøre. Dette kan skyldes at man
lettere videreutvikler leseferdighetene i noen næringer enn andre, men kan også
skyldes bevisst rekruttering. Sannsynligvis er begge mekanismer tilstede samtidig.
Forskjellene mellom næringene har delvis sammenheng med forskjeller i arbeidsinnholdet.
Svært mange utfører hyppig oppgaver i jobben som krever leseferdigheter.
Der hvor lesekravene er høye, er også leseferdighetene høyere enn ellers. Også her
er trolig begge mekanismer til stede: det vanskelig å avgjøre om det først og fremst
er kravene i jobben som utvikler ferdighetene eller om man bevisst rekrutterer dyktige
lesere til lesekrevende jobber. Utdanningsnivået kan ikke alene forklare forskjellene.
Tilsvarende sammenhenger finner man også når det gjelder tallforståelse.
Et sentralt spørsmål er i hvilken grad arbeidstakerne har nødvendige grunnleggende
ferdigheter i forhold til de kravene de faktisk møter i jobben. Vi har ikke et direkte
svar på det, men en sammenligning av hvordan den enkelte relativt sett skårer
på målene for kravene til grunnleggende ferdigheter i jobben og på målene for
faktiske ferdigheter, gir interessant informasjon. Jo større sprik mellom kravene
og ferdighetene, desto større fare for utstøting fra arbeidsmarkedet. Med en streng
definisjon, er det relativt få (5–10 prosent) som har et stort relativt sprik mellom
krav og faktiske ferdigheter når det gjelder lesing og tallforståelse. Næringer som
undervisning og finans, forsikring og annen forretningsmessig tjenesteyting er
utpregede ”high skill”- næringer med høye krav og ferdigheter når det gjelder
lesing, mens få næringer peker seg ut i motsatt retning. Når det gjelder tallforståelse,
er det mindre forskjell mellom næringene. Det er verdt å merke seg at kun et svært
lite mindretall av arbeidstakerne selv føler at de ikke har de lese- og regneferdigheter
som trengs i jobben.
Gruppa som skiller seg ut med å ha svake leseferdigheter i forhold til kravene i jobben,
har et ganske høyt utdanningsnivå og er eldre enn gjennomsnittet. De har også
ofte lederansvar. Både utdanningsnivå og lederansvar påvirker trolig kravene til leseferdighet
i jobben.
UiS_Hefte2_OK.indd 8 17-03-06 13:04:04

Svake ferdigheter i seg selv fører ikke til økt opplæringsdeltakelse, men høye krav
til ferdigheter i jobben gjør det. Også grupper med svake ferdigheter deltar i betydelig
utstrekning dersom jobben deres stiller store krav til bruk av leseferdigheter. Dette
gjelder både formell utdanning, ikke-formell opplæring (kurs) og ulike læringsaktiviteter
som ikke har karakter av opplæring som forelesninger/seminarer,
kongresser/konferanser og hospiteringsordninger og lignende. Når det gjelder
formell utdanning, deltar de endog mer enn de med høye krav og høye ferdigheter.
I noen grad kan krav til leseferdigheter i jobben altså moderere Matteuseffekten av
at det er de som har høye ferdigheter og utdanning fra før, som i størst grad deltar
i læringsaktiviteter, som i sin tur styrker deres ferdigheter. I forhold til en politikk for
livslang læring hvor styrking av basisferdighetene er en viktig målsetting, viser dette
at man må sette søkelyset på forholdene som påvirker kravene og forventningene til
kunnskaper, ferdigheter og læring i jobben.
UiS_Hefte2_OK.indd 9 17-03-06 13:04:05

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Kapittel 1
Innledning
Voksnes kompetanse er et tema som på EU- og OECD-nivå har fått økende oppmerksomhet
de seneste 5-6 årene. Norge var tidlig ute med å fokusere på dette
området, noe som klarest kom til uttrykk i Kompetansereformen i 1998 (Nyen
og Skule 2005).
Voksnes kompetanse blir ikke bare sett på som et gode og et ledd i den enkeltes
personlige utvikling, men sees i økende grad på som en viktig faktor for verdiskaping
og inklusjon i arbeidslivet. Arbeidstakere som mangler nødvendig kompetanse står
i fare for å bli skjøvet ut av arbeidslivet.
Hva som er ”nødvendig kompetanse” vil variere over tid. En langsiktig tendens synes
å være at kravene til grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og tallforståelse
er økende. 1 De siste par tiårene kan også IT-ferdigheter føyes til denne listen. Antallet
1 Begrepet kompetanse kan defineres som kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan bidra til å løse problemer eller utføre
oppgaver. Ferdighetsbegrepet forstås derfor oftest om en underkategori av kompetanse. Ferdigheter er en praktisk kompe
tanse, en innlært evne til å kunne gjøre bestemte ting. Ofte kan slik kompetanse være ”kroppsliggjort” ved at innlæringen
skjer uten at man utvikler en teoretisk forståelse eller begreper, for eksempel å lære å sykle. Vi bruker ferdighetsbegrepet her
om lese-, skrive- og regneferdigheter fordi begrepet ferdigheter er innarbeidet i den alminnelige språkbruken på området, selv
om kompetansebegrepet kanskje er mer dekkende.
10
UiS_Hefte2_OK.indd 10 17-03-06 13:04:05

Ferdigheter og læringsaktiviteter
jobber som ikke krever et visst minimumsnivå av grunnleggende ferdigheter, har falt
betydelig. Dette kan ha sammenheng med økte krav til omstillinger til arbeidslivet
og økt utdanningsnivå i befolkningen.
Opplæring og andre læringsaktiviteter som skjer i arbeidslivet har som siktemål
å dyktiggjøre arbeidstakerne i forhold til de uformelle (og formelle) kravene til
kompetanse som de møter i sine jobber eller når de skal skifte stilling eller arbeidsplass.
En interessant problemstilling er om slik opplæring og læringsaktiviteter gir
voksne med svake grunnleggende ferdigheter en kompetanse som gir dem et bedre
fotfeste i arbeidslivet, eller om det også på dette området er slik at de som har mye
fra før også får mer. I denne rapporten vil vi derfor drøfte hvilken betydning en
arbeidstakers faktiske ferdigheter innen lesing og tallforståelse har for sannsynligheten
for at han/hun vil delta i opplæring eller andre læringsaktiviteter?
Og hvilken betydning har uformelle krav til ferdigheter i jobben for slik deltakelse?
Hva som er ”nødvendig kompetanse” vil variere mellom ulike deler av arbeidslivet.
Et annet spørsmål er derfor i hvilken grad arbeidstakerne har nødvendige grunnleggende
ferdigheter i forhold til de kravene de faktisk møter i jobben (Statistics
Canada/OECD 2005).
Jo større sprik mellom kravene og ferdighetene, desto større fare for utstøting fra
arbeidsmarkedet, noe som kan stimulere til tiltak for å øke kompetansen. Den
omvendte situasjonen kan også være tilfelle, nemlig at arbeidstakeren har mer
kompetanse enn det er behov for i jobben. Dette er mindre problematisk, men vil
kunne føre til at arbeidstakeren søker seg annet arbeid for bedre å få brukt sin
kompetanse på dette området. Over tid vil man derfor forvente at disse mekanismene
fører til en tilpasning mellom krav og ferdighetsnivå i jobbene. En slik ”likevekt” vil
imidlertid jevnlig forstyrres av ulike forhold som fører til en endring i jobbinnholdet.
11
UiS_Hefte2_OK.indd 11 17-03-06 13:04:05

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Kapittel 2
Datagrunnlag
Et datagrunnlag for å gå inn i problemstillinger om sammenhengene mellom kravene
til grunnleggende ferdigheter i arbeidet, faktiske ferdigheter og deltakelse i opplæring
og andre læringsaktiviteter ligger i ALL-undersøkelsen. ALL står for Adult Literacy
and Lifeskills Survey og er en omfattende undersøkelse om voksnes kompetanse innen
grunnleggende områder som lesing, tallforståelse og problemløsing. Den er så langt
gjennomført i seks land, hvorav Norge er det ene. Utvalgsstørrelsen er på 5 400
respondenter. Fafo har fått anledning til å benytte data fra denne undersøkelsen til
å analysere problemfeltet nevnt i innledningen. For nærmere informasjon om undersøkelsen
og datagrunnlaget vises det til den nasjonale hovedrapporten fra ALLundersøkelsen
(Gabrielsen, Haslund og Lagerstrøm 2005).
12
UiS_Hefte2_OK.indd 12 17-03-06 13:04:05

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Kapittel 3
Leseferdigheter og
tallforståelse i ulike
deler av arbeidslivet
3.1 Leseferdigheter
I ALL er leseferdighetene målt i forhold til såkalt prosatekst og dokumenttekst.
Prosatekst er sammenhengende tekst uten andre elementer, mens dokumenttekst
også inneholder figurer, tabeller og lignende som man skal forstå.
Den norske hovedrapporten (Gabrielsen et al 2005) viser at leseferdighetene blant
norske arbeidstakere er gode sammenlignet med de andre fem landene som deltok
i undersøkelsen (Bermuda, Canada, Italia, Sveits og USA). Både når det gjelder prosatekst
og dokumenttekst har to av tre nordmenn gode eller meget gode leseferdigheter
(3, 4 eller 5 på skalaen). En tredjedel har dårlige ferdigheter, med 8-9 prosent på
laveste nivå (nivå 1). Blant arbeidstakere i alderen 25-65 år har 30-32 prosent dårlige
ferdigheter (1 eller 2 på skalaen).
Leseferdighetene er nokså ulikt fordelt i norsk arbeidsliv.
13
UiS_Hefte2_OK.indd 13 17-03-06 13:04:05

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Andel sysselsatte 25–65 år med dårlige leseferdigheter i prosatekst
Bygg og anlegg
10
39
Transport og
kommunikasjon
9
35
Hotell og restaurant
9
31
Primær
12
27
Helse og sosial
5
29
Alle
Industri, olje, kraft
6
7
25
24
Varehandel
2
28
Offentlig forvaltning
8
19
Finans, forsikring og annen
forr.messig tj.yting
3
15
Undervisning
2
10
0 10 20 30 40 50 60
Nivå 1 Nivå 2
Andelen med svært dårlige eller dårlige leseferdigheter (nivå 1 og 2) i prosatekst
varierer mellom 12 prosent i undervisningssektoren til 49 prosent i bygg og anlegg.
Andelen med svært dårlige leseferdigheter i prosatekst (nivå 1) er nede i 2 prosent
i undervisning og varehandel, men såpass høy som 12 prosent i primærnæringene.
Leseferdighetene i dokumenttekst viser samme mønsteret, med færrest svært dårlige
eller dårlige lesere (16 prosent) i undervisningssektoren og med flest (40 prosent)
i primærnæringene. Forskjellene mellom næringene er noe mindre når det gjelder
dokumenttekst enn når det gjelder prosatekst.
14
UiS_Hefte2_OK.indd 14 17-03-06 13:04:06

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Andel sysselsatte 25–65 år med dårlige leseferdigheter i dokumenttekst
Primær
19
21
Bygg og anlegg
11
27
Transport og
kommunikasjon
11
25
Helse og sosial
8
27
Hotell og restaurant
13
21
Alle
7
23
Varehandel
3
26
Offentlig forvaltning
1
26
Industri, olje, kraft
7
19
Finans, forsikring og annen
forr.messig tj.yting
4
15
Undervisning
3
12
0 10 20 30 40 50 60
Nivå 1 Nivå 2
Regresjonsanalyser av årsaker til variasjoner i leseferdigheter i prostekst, viser at noen
av forskjellene i leseferdighet henger sammen med de store forskjellene i utdanningsnivå
det er mellom næringene. 2 Arbeidstakere i hotell- og restaurant, bygg og anlegg
og helse og sosial mm har imidlertid lavere leseferdigheter enn arbeidstakere med
samme utdanningsnivå i andre næringer. Tilsvarende har arbeidstakere innen finans,
forsikring og annen privat tjenesteyting bedre leseferdigheter enn andre med samme
utdanningsnivå. (Utdanningsnivået er målt i antall år utdanning.) Dette kan tyde på
at leseferdighetene utvikles ulikt i ulike deler av arbeidslivet, men kan også skyldes
at næringene rekrutterer ulike typer arbeidstakere som til tross for like mange års
utdanning har ulikt leseferdighetsnivå. Analyser av årsaker til variasjoner i lese-
2 For en oversikt over utdanningsnivå etter næring, se kap.7 i Nyen (2005). Regresjonsanalysen som dette avsnittet bygger på
er foretatt som en lineær regresjonsanalyse med leseferdighet prosatekst som avhengig variabel og kjønn, alder, antall års
skolegang/utdanning og næringer som uavhengige variable. Varehandel er referansekategorien for vurderingen av effekten av
å jobbe i en bestemt næring.
15
UiS_Hefte2_OK.indd 15 17-03-06 13:04:06

Ferdigheter og læringsaktiviteter
ferdigheter i dokmenttekst viser noe av det samme mønsteret, men mindre markert.
Arbeidstakere i helse og sosial og primærnæringene har lavere leseferdigheter enn
andre med tilsvarende utdanningsnivå, og arbeidstakere i finans, forsikring og
annen privat tjenesteyting høyere.
3.2 Tallforståelse
Når det gjelder tallforståelse, er ferdighetsnivået noe lavere, men også her kommer
Norge ganske godt ut. 60 prosent av befolkningen har god eller meget god
tallforståelse (3, 4 eller 5 på skalaen). 40 prosent har dårlige ferdigheter, med 10
prosent på laveste nivå. Blant arbeidstakere i alderen 25-65 år har 36 prosent dårlige
ferdigheter (1 eller 2 på skalaen).
Tallforståelsen er også ulikt fordelt, men mønsteret er litt annerledes enn for
leseferdighetene.
Andel sysselsatte 25–65 år med dårlig tallforståelse, etter næring Nivå 1 Nivå 2
Transport og
kommunikasjon
Helse og sosial
11
12
35
33
Primær
17
26
Hotell og restaurant
12
29
Offentlig forvaltning
5
31
Bygg og anlegg
6
30
Alle
8
28
Varehandel
5
30
Industri, olje, kraft
8
21
Finans, forsikring og annen
forr.messig tj.yting
4
22
Undervisning
3
17
0 10 20 30 40 50 60
16
UiS_Hefte2_OK.indd 16 17-03-06 13:04:07

Ferdigheter og læringsaktiviteter
En stor næring i privat sektor, som industri, olje og kraft, kommer betydelig bedre ut
i tallforståelse enn i leseferdigheter. Andel med svært dårlig eller dårlig tallforståelse
er størst i transport og kommunikasjon (46 prosent) og helse og sosial (45 prosent)
og lavest i undervisning (21 prosent).
Også for tallforståelse er utdanningsnivået i næringen en viktig faktor for å forstå
hvorfor det er forskjeller i ferdighetsnivået i ulike næringer. 3 Likevel er det også her
enkelte næringer hvor arbeidstakerne jevnt over har et lavere ferdighetsnivå enn
arbeidstakere med samme utdanningsnivå i andre næringer. Det gjelder i første rekke
helse og sosial, mens finans-, forsikring og annen privat tjenesteyting skiller seg ut
i motsatt retning med et høyere ferdighetsnivå enn andre arbeidstakere med samme
utdanningsnivå.
3 I likhet med analysen av leseferdighet, er også dette avsnittet basert på en lineær regresjonsanalyse, denne gang med tallforståelse
som avhengig variabel og kjønn, alder, antall års skolegang og næringer som uavhengige variable. Varehandel er referansekategori
for næringseffekter
17
UiS_Hefte2_OK.indd 17 17-03-06 13:04:07

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Kapittel 4
Krav til bruk av
ferdigheter
Det er rimelig å anta at jobbinnholdet og kravene til bruk av leseferdigheter og
tallforståelse vil påvirke utviklingen og vedlikeholdet av ferdigheter også etter endt
skolegang.
I ALL-undersøkelsen finnes det et sett med spørsmål som dreier seg om den enkelte
utfører oppgaver i jobben som krever bruk av leseferdigheter og tallforståelse. 4 Til
sammen gjør disse det mulig å konstruere enkle samlevariable (indekser) som måler i
hvilken grad jobben krever leseferdigheter og tallforståelse. For denne artikkelen har
vi konstruert to enkle indekser selv, som måler kravene til henholdsvis leseferdigheter
og tallforståelse. 5
Det finnes ikke noen standard for hvor man setter grensene for hva som er høye og
lave krav til ferdigheter, slik at å måle hvor høye eller lave krav det er i arbeidslivet
som helhet blir svært subjektivt. Imidlertid er det meningsfullt å sammenligne krav-
4 De aktuelle spørsmålsformuleringene finnes som vedlegg.
5 Indeksene er konstruert som additive indekser. Leseferdighetsindeksen er laget på basis av spm e1a, e1b, e1c, e1d og e1e i
spørreskjemaet hvor svaralternativ 1 på hver spørsmål er gitt verdien 5, svaralternativ 2 er gitt verden 3, svaralternativ 3
verdien 1 og svaralternativ 4 verdien 0. Skriveferdighetsindeksen er laget tilsvarende på basis av spm e2a, e2b, e2c og e2d.
Tallforståelsesindeksen er basert på tilsvarende svaralternativverdier (5-3-1-0) for e3b, e3d og e3f pluss at variablene e3a og
e3c er gitt verdiene 3 for svaralternativ 1, verdien 2 for svaralternativ 2, verdien 1 for svaralternativ 3 og verdien 0 for svaralternativ
4. For alle indekser er de få enhetene som mangler svar på ett eller flere delspørsmål gitt en indeksverdi lik gjennomsnittet.
18
UiS_Hefte2_OK.indd 18 17-03-06 13:04:07

Ferdigheter og læringsaktiviteter
nivået i ulike deler av arbeidslivet. For dette formålet har vi satt grensene slik at de
om lag 40 prosent av jobbene som har høyest indeksverdi på indeksen for krav til
leseferdighet, anses som jobber med høye krav til leseferdighet. De laveste om lag
40 prosent på indeksen regnes som jobber med lave krav til leseverdighet, mens de
20 prosent i midten regnes som jobber med middels krav til leseferdighet. Tilsvarende
er gjort for tallforståelse. 6
De høyeste kravene til bruk av leseferdigheter finner man i offentlig forvaltning, i
undervisningssektoren og i finans, forsikring og annen privat tjenesteyting. Mye av
arbeidet i disse næringene dreier seg om informasjonsbehandling og formidling og det
er derfor ikke overraskende at disse har færrest arbeidstakere som møter lave krav.
Andel sysselsatte 25–65 år som har lave krav til bruk av leseferdigheter i jobben
Bygg og anlegg
Hotell og restaurant
63
62
Primær
Helse og sosial
54
53
Transport og
kommunikasjon
Industri, olje, kraft
47
45
Alle
45
Varehandel
40
Finans, forsikring og annen
forr.messig tj.yting
Undervisning
33
35
Offentlig forvaltning
29
0 20 40 60 80 100
6 På grunn av at indeksene er relativt enkle er det en del personer som har samme verdiskåre på indeksen. Av den grunn varierer
den eksakte grensen for hva som skal regnes som henholdsvis høy, middels og lav verdi noe mellom indeksene, men er nær en
40-20-40-fordeling.
19
UiS_Hefte2_OK.indd 19 17-03-06 13:04:08

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Bygg og anlegg og hotell og restaurant har høyest andel som har relativt sett lave krav
til bruk av leseferdigheter i jobben. Som ventet er det ganske nær sammenheng mellom
hvilke næringer som ligger høyt i andelen arbeidstakere med dårlige leseferdigheter og
i andelen jobber med lave krav til leseferdigheter.
Det er også en sammenheng mellom kravene til bruk av tallforståelse og regneferdigheter
i jobben og faktisk tallforståelse, men sammenhengen er mindre nær.
Det finnes mange individer og en del næringer med høye krav til tallforståelse
og lav faktisk tallforståelse, og omvendt.
Andel sysselsatte 25–65 år som har jobber med lave krav til tallforståelse, etter næring
Helse og sosial
53
Offentlig forvaltning
48
Transport og
kommunikasjon
Alle
40
39
Industri, olje, kraft
Finans, forsikring og annen
forr.messig tj.yting
Hotell og restaurant
Undervisning
37
37
35
35
Varehandel
Bygg og anlegg
26
28
Primær
20
0 20 40 60 80 100
Helse- og sosial og offentlig forvaltning har flest jobber med lave krav til tallforståelse,
og primærnæringene, bygg- og anlegg og varehandel færrest.
20
UiS_Hefte2_OK.indd 20 17-03-06 13:04:08

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Krav til leseferdighet i jobben har en klar direkte betydning for sannsynligheten
for å ha gode leseferdigheter, uavhengig av kjønn, alder, utdanningsnivå og næringstilhørighet.
7 Dette gjelder både leseferdigheter i prosatekst og dokumenttekst. Med
andre ord har de som har lesekrevende jobber vesentlig bedre leseferdigheter enn
andre med samme utdanningsnivå.
At krav til leseferdighet har en klar selvstendig betydning, uavhengig av utdanningsnivå,
kan tolkes som et tegn på at leseferdigheter videreutvikles gjennom lesekrevende
arbeid (Statistics Canada/OECD 2005). Helt sikkert er imidlertid ikke dette fordi det
kan være at dyktige lesere rekrutteres inn i lesekrevende jobber framfor andre med
samme utdanningsnivå. Det kan være variasjoner i leseferdighetene som har med
utdanningstype og ikke med antall års utdanning å gjøre, i tillegg til at personer med
lik utdanning kan ha utviklet individuelle forskjeller. Det interessante spørsmålet er
om det er kravene til lesing i jobben i seg selv, som påvirker ferdighetene, eller om
dyktige lesere rekrutteres inn i lesekrevende jobber framfor andre med samme
utdanningsnivå. Spørsmålet lar seg ikke besvare av det foreliggende datamaterialet,
men trolig er svaret begge deler. Trolig skjer det en bevisst rekruttering av individer
og utdanningsgrupper med gode leseferdigheter til lesekrevende jobber, og trolig
bidrar lesekrevende jobber også til å utvikle og vedlikeholde ferdigheter.
Også når det gjelder tallforståelse, er det en sterk direkte sammenheng mellom jobbjobbkrav
og ferdigheter. Krav til bruk av tall i jobben har stor direkte betydning for
tallforståelsen, uavhengig av utdanningsnivå og andre forhold. Også her er det trolig
en blanding av bevisst rekruttering og utvikling og vedlikehold av tallforståelsen
gjennom bruk i jobben som gjør seg gjeldende.
7 Disse vurderingene er basert på en lineær regresjonsanalyse av samme type som er beskrevet i fotnote 1, men med krav til
leseferdigheter inkludert som en ytterligere uavhengig variabel.
21
UiS_Hefte2_OK.indd 21 17-03-06 13:04:08

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Kapittel 5
Står basisferdighetene
i forhold til kravene i
arbeidslivet?
Det er en stor grad av internasjonal enighet om at en av kompetansepolitikkens
viktigste oppgaver er å styrke kompetansen til de med lav basiskompetanse som
kan være sårbare i arbeidsmarkedet (OECD 2005). Dette er også en bærende del
av kompetansepolitikken i Norge på 90-tallet og etter tusenårsskiftet (UFD 2005,
Nyen og Skule 2005).
På kort sikt vil sårbarheten ved å ha svake basisferdigheter være størst hvis
ferdighetene ikke står i forhold til kravene i jobben. Det er derfor interessant
å se mer systematisk på forholdet mellom ferdigheter og krav til ferdigheter i
jobben på individinivå.
5.1 Leseforståelse
Sammenholder man krav til bruk av leseferdigheter i jobben med den enkeltes målte
leseferdigheter, har, som ventet, flertallet et ferdighetsnivå som står i bra forhold til
hvilke krav de møter i jobben. Om lag 42 prosent er i en situasjon med høye eller
22
UiS_Hefte2_OK.indd 22 17-03-06 13:04:08

Ferdigheter og læringsaktiviteter
middels krav og høye eller middels ferdigheter i prosatekst (nivå 3, 4 og 5). 25
prosent har svake leseferdigheter (nivå 1,2) i prosatekst, og kan være sårbare hvis
det skjer omstillinger som øker kravene til ferdigheter i jobben eller tvinger dem til
å skifte jobb, men har i øyeblikket ikke en jobb som stiller annet enn middels eller
svake krav til leseferdighet, sammenlignet med gjennomsnittet i norsk arbeidsliv.
Krav til bruk av leseferdigheter
i jobben
Faktiske leseferdigheter
Høye
Lave
Høye
Høye/middels krav
og ferdigheter
42 %
Kompetanseoverskudd
27 %
Lave
Kompetanseunderskudd
(sårbarhet)
6 %
Lave/middels krav og
lave ferdigheter
25 %
Når arbeidstakeren har store krav til bruk av leseferdigheter i jobben, men har lave
ferdigheter, kan han/hun tenkes å ha dårligere ferdigheter enn det som er ønskelig for
å utføre jobben. Et slikt mulig kompetanseunderskudd kan tenkes å være et problem
for den enkelte både ift jobbutførelse og jobbtrygghet og for verdiskapingen i
virksomheten. Ca. 6 prosent av alle sysselsatte i alderen 25–65 år har lave leseferdigheter
samtidig som jobben stiller klart høyere krav til bruk av ferdigheter enn
gjennomsnittet. (Dette er en streng definisjon av kompetanseunderskudd. Noen med
lave ferdigheter og middels krav kan også være i en problemsituasjon.)
Når ferdighetene er høye, men kravene til å bruke dem er lave, har man en situasjon
hvor arbeidstakeren ikke får brukt sin lesekompetanse i jobben. Det kan føre til at
ferdighetene svekkes, og til at arbeidstakeren ikke vil forbli i jobben, men søker seg
over til annet arbeid. 27 prosent av alle sysselsatte i alderen 25-65 har høye leseferdigheter,
men en jobb som stiller mindre krav til leseferdigheter enn gjennomsnittet.
Også hvis man ser på leseferdigheter i dokumenttekst i forhold til krav er fordelingen
i de fire gruppene omtrent den samme.
Man må tolke tallene i dette kapittelet med stor forsiktighet. Hvordan man måler
krav til leseferdighet kan diskuteres, både når det gjelder spørsmålsformuleringer, og
hvordan man konstruerer indekser for å måle det. Krav til bruk av leseferdigheter er
23
UiS_Hefte2_OK.indd 23 17-03-06 13:04:09

Ferdigheter og læringsaktiviteter
her målt på basis av den enkeltes vurdering av hvor hyppig man deltar i ulike
leseaktiviteter, jf. spørreskjema. Jo flere typer leseaktiviteter man trenger å delta i
i jobben, desto høyere skåre på kravindeksvariabelen, alt annet likt. Selv om man
bare deltar i én leseaktivitet i jobben, kan den alene stille store krav til leseferdighet,
mens andre kan delta i mange, men mer overfladiske leseaktiviteter. Riktig nok gir
høy hyppighet for en type leseaktivitet en ekstra skåre på indeksen for lesekrav, men
hyppighet er i seg selv ikke annet enn et indirekte mål på styrken i kravene til
leseferdigheter i jobben. Det må også understrekes at kravene her betegnes som
lave/høye i forhold til hva som er gjennomsnitt for norsk arbeidsliv. Det gjennomsnittlige
kravet til leseferdigheter i jobben ligger høyt i Norge. Selv jobber med relativt
sett lave krav til ferdigheter, krever derfor et visst nivå på ferdighetene. Grensene for
inndeling i fire kategorier, slik som over, er satt bevisst slik at de ikke skal overdrive
problemene med mismatch i leseferdigheter i forhold til lesekrav i jobben. For å bli
definert som tilhørende den sårbare gruppen med kompetanseunderskudd, må man
stå overfor lesekrav klart over gjennomsnittet samtidig som man har leseferdigheter
klart under gjennomsnittet.
Man skulle tro at den enkelte ville merke det selv dersom leseferdighetene i norsk
ikke strakk til for å gjøre jobben ordentlig. Det er likevel bare et svært lite mindretall
(4 prosent) av den gruppen som har svake leseferdigheter og høye krav til lesing
i jobben, som på et direkte spørsmål i ALL svarer at de ikke har leseferdigheter til
å gjøre jobben sin på en god måte. Selv om dette spørsmålet i seg selv har sine
metodiske svakheter, gir det også grunn til å ta noen forbehold om validiteten av
den typen mål som benyttes i dette kapittelet og i den internasjonale rapporten fra
ALL (Statistics Canada/OECD 2005). 8 De kan likevel være interessante for å se på
forskjeller i ulike deler av arbeidslivet.
Med den konservative/strenge definisjonen av kompetanseunderskudd som er lagt
til grunn, er det ingen av næringene som har dramatisk høye andeler arbeidstakere
med svake leseferdigheter i forhold til kravene. Arbeidstakere som har svake leseferdigheter
(nivå 1 og 2), men likevel møter høye krav til bruk av leseferdigheter i
jobben, er overrepresentert i varehandelen (10 prosent) og i noen grad i transport
8 Den internasjonale rapporten tar utgangspunkt i de samme spørsmålsformuleringene for å beregne samlemål for krav til
ferdigheter i jobben, men indekskonstruksjonen og inndelingen av grupper er forskjellige. På basis av data fra alle deltakende
land, finner også forfatterne av den internasjonale rapporten en klar sammenheng mellom krav til bruk av ferdigheter og
faktiske ferdigheter. De har høyere tall for andelen av arbeidsstyrken som har kompetanseunderskudd enn det som legges fram
i denne rapporten. Det skyldes at vi har lagt inn en større ”sikkerhetsmargin” for å definere en kombinasjon og ferdighetskrav
og faktiske ferdigheter som kompetanseunderskudd. Den internasjonale undersøkelsen viser at Norge er blant landene i undersøkelsen
som har færrest arbeidstakere i gruppen med kompetanseunderskudd.
24
UiS_Hefte2_OK.indd 24 17-03-06 13:04:09

Ferdigheter og læringsaktiviteter
og kommunikasjon (8 prosent). For øvrig er de ganske likelig fordelt i ulike næringer,
unntatt i undervisning hvor kun 3 prosent er i den situasjonen.
Tabell 5.1: Andel av arbeidstakerne innen hver næring som har ulike kombinasjoner av krav til
leseferdigheter i jobben og faktiske leseferdigheter. Prosent.
Høye/middels
krav og
ferdigheter
Lave/middels
krav og lave
ferdigheter
Kompetanseunderskudd
(høye krav,
lave ferdigheter)
Kompetanseoverskudd
(lave krav,
høye ferdigheter)
Primær 37 36 4 23
Industri, olje/kraft 43 26 5 27
Bygg og anlegg 25 43 6 26
Varehandel 44 21 10 26
Hotell og restaurant 26 34 6 34
Transport og kommunikasjon 34 36 8 22
Finans, forsikring og annen forr.mess. tjenesteyting 58 12 5 25
Offentlig forvaltning 53 22 5 20
Undervisning 61 9 3 27
Helse og sosialt 34 29 6 31
Arbeidslivet som helhet 43 25 6 26
Typiske ”high skill”-næringer i Norge når det gjelder leseferdighet, er undervisningssektoren
og finans, forsikring og annen privat tjenesteyting. I disse næringene er
rundt seks av ti arbeidstakere i jobber hvor de får brukt sine gode leseferdigheter.
De nærmeste man kommer en ”low skill”-næring når det gjelder leseferdighet i Norge
er bygg og anlegg, men selv her har en fjerdedel jobber hvor de får brukt sine gode
leseferdigheter.
De som har svake leseferdigheter, men møter høye krav til leseferdigheter i jobben,
har en høyere gjennomsnittsalder enn sysselsatte for øvrig. De har også et ganske høyt
utdanningsnivå, vesentlig høyere enn de som er i ”lave krav/lave ferdigheter”-segmentet
i arbeidslivet, men lavere enn de som har gode leseferdigheter og er i jobber
med høye krav til leseferdighetene. De som har svake leseferdigheter i forhold til
kravene i jobben, har også oftere lederansvar enn andre grupper. Lederansvaret bidrar
til å øke kravene til leseferdighet i jobben, men det er bemerkelsesverdig at gruppen
25
UiS_Hefte2_OK.indd 25 17-03-06 13:04:09

Ferdigheter og læringsaktiviteter
med svake leseferdigheter og høye lesekrav også oftere har lederansvar enn andre
med høye krav til leseferdigheter i jobben og gode faktiske leseferdigheter.
Deltidsansatte har ganske ofte høy lesekompetanse i forhold til kravene i jobben.
Dette kan delvis skyldes at unge arbeidstakere i enkelte næringer har livsfasejobber
før og samtidig med at de kvalifiserer seg for annet arbeid. De i den motsatte
situasjonen; med svake leseferdigheter i forhold til kravene i jobben, jobber derimot
ofte heltid.
5.2 Tallforståelse
Variasjonene er større når det gjelder tallforståelse i forhold til krav til bruk av
ferdighetene i jobben. En høyere andel har kombinasjonen av lave ferdigheter
og høye krav til tallforståelse enn når det gjelder leseferdigheter. Det må imidlertid
understrekes at tallene for arbeidslivet som helhet ikke er så interessante, ettersom
lave/høye krav er definert i forhold til gjennomsnittet for arbeidslivet som helhet.
Krav til regning/tallforståelse
i jobben
Faktisk tallforståelse
Høy
Lav
Høy
Høye/middels krav
og ferdigheter
44 %
Kompetanseoverskudd
21 %
Lav
Kompetanseunderskudd
(sårbarhet)
9 %
Lave/middels krav og
lave ferdigheter
26 %
Det er også betydelig større forskjeller mellom næringene i match/mismatch
av kompetanse tallforståelse når det gjelder tallforståelse enn når det gjelder
leseferdigheter.
26
UiS_Hefte2_OK.indd 26 17-03-06 13:04:09

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Tabell 5.2: Andel av arbeidstakerne innen hver næring som har ulike kombinasjoner av krav til
regneferdigheter/tallforståelse i jobben og faktisk tallforståelse. Prosent.
Høye/middels
krav og
ferdigheter
Lave/middels
krav og lave
ferdigheter
Kompetanseunderskudd
(høye krav,
lave ferdigheter)
Kompetanseoverskudd
(lave krav,
høye ferdigheter)
Primær 54 23 19 4
Industri, olje/kraft 49 22 7 22
Bygg og anlegg 47 22 14 19
Varehandel 52 20 15 13
Hotell og restaurant 40 25 16 18
Transport og kommunikasjon 35 33 13 19
Finans, forsikring og annen forr.mess. tjenesteyting 52 20 6 22
Offentlig forvaltning 36 30 6 28
Undervisning 54 16 5 25
Helse og sosialt 31 38 7 23
Arbeidslivet som helhet 44 26 9 23
Det er flere næringer som har relativt mange arbeidstakere med dårlig tallforståelse i
jobber hvor man hyppig gjør aktiviteter som fordrer tallforståelse. Primærnæringene,
hotell- og restaurant, varehandel, bygg og anlegg og transport og kommunikasjon er
blant disse. Det kan være at en del av disse arbeidstakerne likevel fungerer godt i
jobben fordi de stilles overfor et fåtall regneoperasjoner som de mestrer, men den
generelle tallforståelsen er svak i forhold til hvor ofte man behandler tall i forbindelse
med jobben.
Til dels er det andre næringer som utmerker seg som ”high skill”-næringer med høye
krav og ferdigheter når det gjelder tallforståelse enn når det gjelder leseferdigheter.
I tillegg til undervisning og finans, forsikring og annen privat tjenesteyting, som også
skårer høyt på lesekrav/ferdigheter, har primærnæringene og varehandelen mange
arbeidstakere i jobber med høye krav og ferdigheter i tallforståelse. Det nærmeste
man kommer en ”low-skill”-næring er helse og sosial med mer med 38 prosent med
svake ferdigheter og lave/middels krav til ferdighetene.
Kun 4 prosent av de som har svak tallforståelse, men er i jobber med store krav til
tallforståelse, føler selv at de ikke har gode ferdigheter i matematikk til å gjøre jobben
sin på en god måte.
27
UiS_Hefte2_OK.indd 27 17-03-06 13:04:10

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Kapittel 6
Fører svake ferdigheter
til økt opplæringsdeltakelse?
Svake ferdigheter kan være et problem for den enkelte og for hans/hennes arbeidsgiver,
særlig dersom kravene i jobben overstiger ferdighetene. I prinsippet kunne man
tenke seg at denne gruppen deltar mer i opplæring enn andre. Den enkelte kan selv
ha insentiver til det for å stå sterkere på arbeidsmarkedet og unngå arbeidsløshet, og
vedkommendes arbeidsgiver kan ønske det. Det er dokumentasjon på at deltakelse
i opplæring og annen kompetanseutvikling i arbeidslivet styrker den enkeltes fotfeste
i arbeidsmarkedet (OECD 2004).
Tidligere forskning, både i Norge og i andre land, tyder på at det slett ikke er de
med de svakeste ferdighetene som deltar mest i opplæring. Det er sjelden at man har
objektive mål på faktiske ferdigheter og mål for deltakelse i opplæring og utdanning
i samme undersøkelse, slik som man har i ALL. Imidlertid er det mange forskningsarbeider
som dokumenterer at de som fra før har et lavt utdanningsnivå, også er de
som deltar minst i opplæring og utdanning i arbeidslivet (se Hagen et al 2001 for en
oppsummering av funn i norsk forskning fra 1993–2000; Nyen 2005; Engesbak og
Finbak 2005). ALL-undersøkelsen viser at det er en sterk sammenheng mellom
utdanningsnivå og ferdighetsnivå i lesing, og tallforståelse (Gabrielsen et al 2005).
28
UiS_Hefte2_OK.indd 28 17-03-06 13:04:10

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Både Engesbak og Finbak (2005) og Gabrielsen et al (2005) viser på bakgrunn
av ALL-data at ikke bare deltar lavt utdannede mindre enn høyt utdannede, men
personer med lavt leseferdighetsnivå deltar også mindre enn personer med høyt
leseferdighetsnivå. Den såkalte Matteus-effekten (de som har mye skal få mer) gjelder
med andre ord også for selve ferdighetsnivået. Personer med lavt ferdighetsnivå
deltar mindre i formell utdanning, mindre i kurs og opplæring, som ikke gir formell
kompetanse, og mindre i læringsaktiviteter som ikke har karakter av opplæring.
Lignende resultater får man også når man ser på tallforståelse/regneferdighet, selv
om forskjellene her er mindre.
Slike resultater er tankevekkende, men ikke uventede. For det første sikter kun
en liten andel av opplæringen og utdanningen i arbeidslivet mot å forbedre basisferdigheter
i lesing, skriving og tallforståelse. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har
som oftest andre motiver for opplæringen. For det andre er det mye som tyder på
at høyt utdannede av ulike årsaker er mer utdannings- og opplæringssøkende også
i arbeidslivet enn lavt utdannede. Dette må sees i sammenheng med et tredje moment,
nemlig at svært mye av opplæringen i arbeidslivet er motivert i å gjøre en bedre
innsats i nåværende jobb (Nyen, Hagen og Skule 2004). For flertallet av de med
lavt utdanningsnivå og svake leseferdigheter stiller jobben ikke særlig store krav til
ferdigheter i forhold til gjennomsnittet i arbeidslivet. Voksne som har lav utdanning,
er ofte relativt lite inter-essert i å delta i opplæring med mindre jobben krever det
(Nyen 2005).
Men hva skjer hvis jobben krever det? Deltar arbeidstakere med svake lese- og regneferdigheter
oftere enn andre i opplæring dersom de stilles overfor høye krav til slike
ferdigheter i jobben? ALL - dataene viser at svaret er et overraskende klart ja, i hvert
fall når det gjelder de med svake leseferdigheter og høye krav til bruk av slike ferdigheter
i jobben. Denne gruppen arbeidstakere deltar oftere i opplæring og utdanning
enn andre med svake ferdigheter og oftere enn arbeidstakere med gode ferdigheter
som er i jobber med lave krav. Når det gjelder formell, kompetansegivende utdanning,
deltar de endog oftere enn de som har høye ferdigheter og høye krav i jobben, noe
som må sies å være et overraskende resultat. Man kunne tro at den statistiske effekten
av utdanning motivert i å styrke sin basiskompetanse ville kunne drukne i annen
utdanning motivert i andre mål. Tross alt er kun en liten andel av videreutdanningen
i norsk arbeidsliv på grunnskole og videregående skoles nivå (Nyen, Hagen og Skule
2004).
29
UiS_Hefte2_OK.indd 29 17-03-06 13:04:10

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Andel som har deltatt i opplæring/utdanning siste 12 måneder, etter leseferdigheter
ift. krav i jobben
Formell utdanning
Ikke-formell opplæring
0 20 40 60 80 100
Lave/middels krav og lave ferdigheter
Høye/middels krav og ferdigheter
Kompetanseunderskudd (høye krav, lave ferdigheter)
Kompetanseoverskudd
Svake ferdigheter fører til økt deltakelse i læringsaktiviteter når de svake ferdighetene
hindrer en i å gjøre jobben på en god måte. Kravnivået i jobben synes med andre ord
å være en viktigere påvirkningskraft for deltakelse i utdanning og opplæring enn
ferdighetsnivået.
Når det gjelder andre læringsaktiviteter enn opplæring, ligger de med svake leseferdigheter
og høye lesekrav i jobben også høyt i deltakelse, på linje med de med
høye krav og ferdigheter og langt over andre arbeidstakergrupper. Dette gjelder både
deltakelse i messer, konferanser og kongresser, deltakelse i korte forelesninger,
seminarer og workshops og deltakelse i ulike former for jobbrotasjonsordninger.
Denne gruppen deltar med andre ord også mye i mer uformelle læringsformer i
tillegg til utdanning og opplæring.
Kun en mindre del av den formelle utdanningen som de med svake ferdigheter i lesekrevende
jobber deltar i, er på grunn- eller videregående skoles nivå (16 prosent).
30
UiS_Hefte2_OK.indd 30 17-03-06 13:04:10

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Riktig nok er det en større del enn i andre grupper, men hovedtyngden av den
formelle utdanningen for denne gruppen skjer i praktiske fag innen høyere utdanning
og fagskoleutdanning (47 prosent) 9 og innen mer teoretisk rettet høyere utdanning
(37 prosent). Utdanning med et annet siktemål enn å styrke de grunnleggende
ferdighetene, vil indirekte også kunne styrke disse ferdighetene, men det er lite
trolig at det er den primære motivasjonen for å ta slik utdanning. De samme
resonnementene kan trolig i enda større grad gjøres gjeldende for deltakelse i ikkeformell
opplæring (kurs) og i læringsaktiviteter som ikke har karakter av opplæring.
Deltakelsen er trolig ikke først og fremst motivert i å bedre det lave ferdighetsnivået
i lesing.
Når det likevel er en sammenheng mellom svake leseferdigheter i forhold til jobbkrav
og utdanningsdeltakelse, kan man spekulere i årsaker. Det kan være at sprik mellom
krav og ferdigheter på ett område går sammen med sprik mellom krav og ferdigheter
også på andre områder, og at disse utdanningene bidrar til å redusere dem. Trolig
må man rette fokuset mot det høye kravnivået, som kan være høyt også på andre
områder enn lesing. Det relativt høye utdanningsnivået i gruppen som har svake
leseferdigheter og høye jobbkrav, gir dem ofte adgang til jobber som krever leseferdigheter
og andre ferdigheter, og hvor forventningene til videre læring og deltakelse
i opplæring og utdanning er sterkere til stede enn i andre deler av arbeidslivet. Dette
påvirker i sin tur deltakelsen i læringsaktiviteter. Likevel har også de med lavt
utdanningsnivå i denne gruppen en relativt høy deltakelse i utdanning, opplæring
og andre læringsaktiviteter. Høye krav til ferdigheter i jobben kan derfor bidra til
å mildne Matteus-effekten i forholdet mellom ferdigheter og utdanningsnivå på den
ene siden og deltakelse på den andre.
Sprik mellom krav til tallforståelse/regneferdigheter i jobben og faktisk tallforståelse
har i ikke noen klar sammenheng med deltakelse i utdanning og opplæring. Gruppen
med svake tallferdigheter og høye krav har en høyere deltakelse i formell utdanning
enn andre med svake tallferdigheter, men skiller seg for øvrig ikke ut med høyere grad
av deltakelse.
9 Denne gruppen av fag inkluderer også fagskoleutdanning, dvs. utdanning over videregående nivå som ikke er en del av høyere
utdanning (non-tertiary).
31
UiS_Hefte2_OK.indd 31 17-03-06 13:04:11

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Andel som har deltatt i opplæring/utdanning siste 12 måneder, etter tallforståelse
ift. krav i jobben
Formell utdanning
Ikke-formell opplæring
0 20 40 60 80 100
Lave/middels krav og lave ferdigheter
Høye/middels krav og ferdigheter
Kompetanseunderskudd (høye krav, lave ferdigheter)
Kompetanseoverskudd
32
UiS_Hefte2_OK.indd 32 17-03-06 13:04:11

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Kapittel 7
Logistisk regresjonsanalyse
av sammenhengen
mellom
ferdigheter, krav
og deltakelse
Over er det vist at de som har lave leseferdigheter i forhold til kravene i jobben deltar
mer i utdanning og opplæring enn de fleste andre grupper. Det ble antydet at dette
først og fremst kan ha sammenheng med kravene til leseferdigheter i jobben. I dette
avsnittet blir det ved hjelp av enkle logistiske regresjonsanalyser oppsummert mer
systematisk hva den selvstendige betydningen er av krav og ferdigheter for deltakelse
i henholdsvis formell utdanning og opplæring/kurs som ikke gir formell kompetanse.
Tilsvarende gjøres også for andre læringsaktiviteter. Analysene vil bli gjort for leseferdighet
(prosatekst) ettersom det er her det er størst forskjeller i deltakelse mellom
ulike grupper. Analysen er foretatt på sysselsatte i alderen 25–65 år. 10
Når det gjelder andre bakgrunnsforhold enn leseferdigheter og lesekrav som påvirker
deltakelse, gir våre regresjonsanalyser av ALL-dataene i hovedsak tilsvarende
resultater som er dokumentert i tidligere forskning på norske data (Hagen et al 2001;
10 Regresjonsmodellen for formell utdanning har deltakelse i formell utdanning siste år som avhengig variabel. Uavhengige
variable er kjønn, alder, utdanningsnivå, antall ansatte i virksomheten (dummyer for småbedrift =200 ansatte) , næringsvariable (dummyer), jobber heltid (dummy) samt variable for nivået på krav/bruk av leseferdigheter
i jobben og for faktiske leseferdigheter prosatekst. Modellen for kurs/opplæring har deltakelse i kurs/opplæring siste år som
avhengig variabel, og de samme uavhengige variable som over.
33
UiS_Hefte2_OK.indd 33 17-03-06 13:04:11

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Skaalvik et al 2000, Nyen 2004). 11 Engesbak og Finbak (2005) har tidligere publisert
analyser av slike forhold på grunnlag av ALL-dataene. Vi vil derfor ikke repetere slike
analyser her.
Formell utdanning
Krav til leseferdigheter i jobben har en klar selvstendig, positiv effekt på sannsynligheten
for å delta i formell utdanning, når man kontrollerer for variable
som kjønn, alder, heltid/deltid, utdanningsnivå, bedriftsstørrelse og næring. Den
enkeltes faktiske leseferdighet har derimot ikke signifikant effekt på sannsynligheten
for deltakelse i formell utdanning. Dette underbygger antakelsen i forrige avsnitt
om at kravnivået i jobben har større betydning for deltakelsen enn det faktiske
ferdighetsnivået.
Ikke-formell opplæring
All opplæring som ikke gir formell kompetanse i form av studiepoeng, betegnes
som ikke-formell opplæring. Høye krav til leseferdigheter i jobben har en klar,
selvstendig positiv effekt på sannsynligheten for å delta i slik opplæring, uavhengig
av utdanningsnivå og andre forhold. Derimot er det ikke slik at svake leseferdigheter
fører til mer opplæringsdeltakelse, tvert i mot har de med middels eller høye leseferdigheter
større sannsynlighet for deltakelse i slik opplæring.
Andre læringsaktiviteter
Høye krav til leseferdigheter har en klar selvstendig positiv effekt på a) deltakelse på
messer, konferanser og kongresser, b) forelesninger, seminarer og workshops, og c)
i hospiterings- og jobbrotasjonsordninger. De som har lave faktiske leseferdigheter
deltar mindre enn andre på messer, konferanser og kongresser og mindre på fore-
11 En interessant forskjell mellom ALL-dataene og dataene fra Lærevilkårsmonitoren er at ALL-dataene viser at kvinner deltar
mer i ikke-formell opplæring, mens Lærevilkårsmonitoren ikke gir et slikt resultat. Dette skyldes forskjeller i definisjonen
av ikke-formell opplæring, som samtidig illustrerer interessante reelle forskjeller mellom kvinner og menn. Kvinner deltar
mer enn menn i kurs, men menn deltar mer enn kvinner i seminarer. Definisjonen av ikke-formell opplæring i ALL omfatter
først og fremst kurs, mens Lærevilkårsmonitoren også omfatter seminarer og lignende. Ettersom kvinner deltar mer enn menn
i kurs, og menn mer enn kvinner i seminarer, nuller disse effektene seg hverandre ut i et mål som omfatter både kurs og seminarer.
I Lærevilkårs-monitoren finner vi derfor ikke forskjeller mellom kvinner og menn i deltakelsen i ikke-formell opplæring.
34
UiS_Hefte2_OK.indd 34 17-03-06 13:04:12

Ferdigheter og læringsaktiviteter
lesninger, seminarer og workshops. Derimot er sannsynligheten for å delta i hospiterings-
og jobbrotasjonsordninger større for de med lavt leseferdighetsnivå enn
andre. Sammenhengen mellom leseferdigheter og deltakelsen i uformelle læringsaktiviteter
varierer med andre ord med hvilke typer uformelle læringsaktiviteter
det er snakk om.
Oppsummering
De logistiske regresjonsanalysene av effekten av leseferdigheter og lesekrav i jobben
for deltakelse i formell utdanning, kurs og andre læringsaktiviteter viser at krav
til leseferdigheter i jobben er en viktig faktor for å forstå variasjoner i alle typer
deltakelse, fra formell utdanning til messer, workshop og hospiteringsordninger.
De faktiske leseferdighetene har ulik betydning, avhengig av hva slags læringsaktivitet
det er snakk om. Svake leseferdigheter svekker sannsynligheten for deltakelse i ikkeformell
opplæring (kurs) og i aktiviteter som messer, konferanser og kongresser samt
forelesninger, seminarer og workshops. Derimot styrker svake leseferdigheter
sannsynligheten for deltakelse i hospiteringsordninger og har ingen betydning
for deltakelse i for-mell utdanning.
35
UiS_Hefte2_OK.indd 35 17-03-06 13:04:12

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Regresjonsanalyser
Modell 1 (avsnitt 3.1)
Metode: lineær
Avhengig variabel: leseferdighet prosatekst
Uavhengige variable: kjønn, alder, antall års skolegang, næringer, småbedriftsog
storbedriftsvariabel, jobber heltid
Forklaringskraft: 0.30
Coefficients(a)
Model 1
Unstandardized Coefficients
Standardized Coefficients
B Std. Error Beta Sig
(Constant)
Gender of Respondent
Age of Respondent
Antall år utdanning
Jobber i virksomhet med færre enn 20 ansatte
Jobber i virksomhet med 500 eller flere ansatte
Primær
Industri, olje, kraft
Bygg og anlegg
Hotell og rest
Transport og komm
Finans, forsikr og ann tj.yt.
Offentlig forvaltn
Undervisning
Helse og sosial
Har stort sett arbeidet heltid siste 12 måneder
Dependent Variable: PROSA
248,73
5,45
-0,68
5,24
1,33
-1,16
-9,00
-2,06
-10,73
-15,89
-2,30
5,14
0,28
1,12
-5,26
-0,14
5,48
1,47
0,06
0,21
1,86
1,45
5,06
2,63
3,37
5,55
3,13
2,52
2,96
2,78
2,36
1,85
0,07
-0,18
0,46
0,01
-0,01
-0,03
-0,02
-0,06
-0,05
-0,01
0,05
0,00
0,01
-0,06
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,48
0,42
0,08
0,43
0,00
0,00
0,46
0,04
0,92
0,69
0,03
0,94
*
*
*
*
*
*
*
Varehandel er referansekategori for næringseffekter
36
UiS_Hefte2_OK.indd 36 17-03-06 13:04:12

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Modell 2 (avsnitt 3.1)
Metode: lineær
Avhengig variabel: leseferdighet dokumenttekst
Uavhengige variable: kjønn, alder, antall års skolegang, næringer, småbedriftsog
storbedriftsvariabel, jobber heltid
Forklaringskraft: 0.28
Coefficients(a)
Model 1
Unstandardized Coefficients
Standardized Coefficients
B Std. Error Beta Sig
(Constant)
Gender of Respondent
Age of Respondent
Antall år utdanning
Jobber i virksomhet med færre enn 20 ansatte
Jobber i virksomhet med 500 eller flere ansatte
Primær
Industri, olje, kraft
Bygg og anlegg
Hotell og rest
Transport og komm
Finans, forsikr og ann tj.yt.
Offentlig forvaltn
Undervisning
Helse og sosial
Har stort sett arbeidet heltid siste 12 måneder
Dependent Variable: NUM
250,95
-13,29
-0,52
5,87
4,12
-0,87
-5,24
5,63
-2,62
-7,68
0,60
10,01
2,37
2,46
-7,42
4,22
5,84
1,57
0,07
0,22
1,99
1,55
5,40
2,80
3,60
5,92
3,34
2,68
3,16
2,96
2,51
1,98
-0,15
-0,12
0,47
0,04
-0,01
-0,02
0,04
-0,01
-0,02
0,00
0,08
0,02
0,02
-0,07
0,04
0,00
0,00
0,00
0,00
0,04
0,57
0,33
0,04
0,47
0,19
0,86
0,00
0,45
0,41
0,00
0,03
*
*
*
*
*
*
*
*
Varehandel er referansekategori for næringseffekter
37
UiS_Hefte2_OK.indd 37 17-03-06 13:04:12

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Modell 3 (avsnitt 3.2)
Metode: lineær
Avhengig variabel: tallforståelse
Uavhengige variable: kjønn, alder, antall års skolegang, næringer, småbedriftsog
storbedriftsvariabel, jobber heltid
Forklaringskraft: 0.31
Coefficients(a)
Model 1
Unstandardized Coefficients
Standardized Coefficients
B Std. Error Beta Sig
(Constant)
Gender of Respondent
Age of Respondent
Antall år utdanning
Jobber i virksomhet med færre enn 20 ansatte
Jobber i virksomhet med 500 eller flere ansatte
Primær
Industri, olje, kraft
Bygg og anlegg
Hotell og rest
Transport og komm
Finans, forsikr og ann tj.yt.
Offentlig forvaltn
Undervisning
Helse og sosial
Har stort sett arbeidet heltid siste 12 måneder
Bruk/krav til leseferdigheter i jobben
Dependent Variable: PROSA
243,42
6,46
-0,69
4,85
1,49
-2,10
-7,03
-1,78
-9,44
-13,99
-1,88
5,03
0,53
2,13
-4,08
-1,07
5,13
5,50
1,47
0,06
0,22
1,85
1,45
5,04
2,61
3,36
5,52
3,11
2,50
2,94
2,76
2,35
1,85
0,81
0,08
-0,18
0,42
0,01
-0,03
-0,02
-0,01
-0,05
-0,04
-0,01
0,04
0,00
0,02
-0,04
-0,01
0,11
0,00
0,00
0,00
0,00
0,42
0,15
0,16
0,49
0,00
0,01
0,55
0,04
0,86
0,44
0,08
0,56
0,00
*
*
*
*
*
*
*
Varehandel er referansekategori for næringseffekter
38
UiS_Hefte2_OK.indd 38 17-03-06 13:04:12

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Modell 4 (avsnitt 4)
Metode: lineær
Avhengig variabel: leseferdighet prosatekst
Uavhengige variable: kjønn, alder, antall års skolegang, næringer, småbedriftsog
storbedriftsvariabel, jobber heltid, krav til leseferdigheter i jobben
Forklaringskraft: 0.31
Coefficients(a)
Model 1
Unstandardized Coefficients
Standardized Coefficients
B Std. Error Beta Sig
(Constant)
Gender of Respondent
Age of Respondent
Antall år utdanning
Jobber i virksomhet med færre enn 20 ansatte
Jobber i virksomhet med 500 eller flere ansatte
Primær
Industri, olje, kraft
Bygg og anlegg
Hotell og rest
Transport og komm
Finans, forsikr og ann tj.yt.
Offentlig forvaltn
Undervisning
Helse og sosial
Har stort sett arbeidet heltid siste 12 måneder
Bruk/krav til leseferdigheter i jobben
Dependent Variable: PROSA
243,42
6,46
-0,69
4,85
1,49
-2,10
-7,03
-1,78
-9,44
-13,99
-1,88
5,03
0,53
2,13
-4,08
-1,07
5,13
5,50
1,47
0,06
0,22
1,85
1,45
5,04
2,61
3,36
5,52
3,11
2,50
2,94
2,76
2,35
1,85
0,81
0,08
-0,18
0,42
0,01
-0,03
-0,02
-0,01
-0,05
-0,04
-0,01
0,04
0,00
0,02
-0,04
-0,01
0,11
0,00
0,00
0,00
0,00
0,42
0,15
0,16
0,49
0,00
0,01
0,55
0,04
0,86
0,44
0,08
0,56
0,00
*
*
*
*
*
*
*
Varehandel er referansekategori for næringseffekter
39
UiS_Hefte2_OK.indd 39 17-03-06 13:04:13

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Modell 5 (avsnitt 7)
Metode: logistisk
Uavhengig variabel: deltakelse i formell utdanning siste 12 måneder
Avhengige variable: kjønn, alder, utdanningsnivå (tredelt), næringer, storbedriftsog
småbedriftsvariabel, jobber heltid, krav til leseferdigheter i jobben, faktiske
leseferdigheter prosatekst
Forklaringskraft: 0.11 (Nagelkerke)
Variables in the Equation
Step 1(a)
B S.E. Exp(B) Sig.
GENDAA2
AGE_RESP
UTDNIVÅ
SMAABEDR
STORBEDR
PRIMAER
OLJIND
BYGGANL
VAREHAND
HOTREST
TRANSKOM
OFFFORV
UNDERV
HELSESOS
HELTID
KRAVLES
PROSA
Constant
0,19
-0,04
0,35
-0,07
0,28
-0,90
-0,37
-0,22
-0,09
-0,70
-0,30
0,15
0,17
0,41
0,18
0,24
0,00
-0,98
0,11
0,01
0,10
0,16
0,11
0,62
0,21
0,29
0,21
0,55
0,26
0,21
0,19
0,16
0,14
0,06
0,00
0,57
1,21
0,96
1,42
0,93
1,32
0,41
0,69
0,80
0,92
0,50
0,74
1,16
1,19
1,51
1,20
1,27
1,00
0,37
0,09
0,00
0,00
0,66
0,01
0,15
0,07
0,43
0,67
0,20
0,25
0,46
0,35
0,01
0,21
0,00
0,18
0,09
*
*
*
*
*
Finans, forsikring og annen forr.messig tjenesteyting er referansekategori for næringseffekter
40
UiS_Hefte2_OK.indd 40 17-03-06 13:04:13

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Modell 6 (avsnitt 7)
Metode: logistisk
Uavhengig variabel: deltakelse i ikke-formell opplæring (kurs) siste 12 måneder
Avhengige variable: kjønn, alder, utdanningsnivå (tredelt), næringer, storbedriftsog
småbedriftsvariabel, jobber heltid, krav til leseferdigheter i jobben, faktiske
leseferdigheter prosatekst
Forklaringskraft: 0.09
Variables in the Equation
Step 1(a)
B S.E. Exp(B) Sig.
GENDAA2
AGE_RESP
UTDNIVÅ
SMAABEDR
STORBEDR
PRIMAER
OLJIND
BYGGANL
VAREHAND
HOTREST
TRANSKOM
OFFFORV
UNDERV
HELSESOS
HELTID
KRAVLES
PROSA
Constant
0,27
0,00
0,21
-0,50
0,15
-0,40
-0,14
0,08
-0,09
-1,65
-0,06
-0,06
-0,13
-0,07
0,04
0,36
0,00
-2,89
0,09
0,00
0,07
0,12
0,09
0,36
0,16
0,21
0,16
0,54
0,19
0,17
0,15
0,14
0,12
0,05
0,00
0,48
1,31
1,00
1,24
0,61
1,16
0,67
0,87
1,08
0,91
0,19
0,94
0,94
0,88
0,93
1,04
1,44
1,00
0,06
0,00
0,43
0,00
0,00
0,10
0,26
0,38
0,71
0,58
0,00
0,77
0,71
0,39
0,60
0,75
0,00
0,00
0,00
*
*
*
*
*
*
41
UiS_Hefte2_OK.indd 41 17-03-06 13:04:13

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Modell 7 (avsnitt 7)
Metode: logistisk
Uavhengig variabel: deltakelse i messer, konferanser og kongresser siste 12 måneder
Avhengige variable: kjønn, alder, utdanningsnivå (tredelt), næringer, storbedriftsog
småbedriftsvariabel, jobber heltid, krav til leseferdigheter i jobben, faktiske
leseferdigheter prosatekst
Forklaringskraft: 0.17
Variables in the Equation
Step 1(a)
B S.E. Exp(B) Sig.
GENDAA2
AGE_RESP
UTNIVÅ
SMAABEDR
STORBEDR
PRIMAER
OLJIND
BYGGANL
VAREHAND
HOTREST
TRANSKOM
OFFFORV
UNDERV
HELSESOS
HELTID
KRAVLES
PROSA
Constant
-0,31
0,01
0,51
0,48
-0,18
-0,01
-0,09
0,29
0,52
0,57
0,10
0,22
0,05
0,04
0,79
0,44
0,00
-4,58
0,10
0,00
0,08
0,12
0,10
0,34
0,16
0,21
0,17
0,35
0,20
0,18
0,16
0,14
0,13
0,05
0,00
0,51
0,74
1,01
1,67
1,61
0,83
0,99
0,91
1,34
1,69
1,77
1,10
1,24
1,06
1,04
2,20
1,55
1,00
0,01
0,00
0,00
0,00
0,00
0,06
0,97
0,57
0,18
0,00
0,11
0,62
0,22
0,74
0,78
0,00
0,00
0,00
0,00
*
*
*
*
*
*
*
*
42
UiS_Hefte2_OK.indd 42 17-03-06 13:04:13

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Modell 8 (avsnitt 7)
Metode: logistisk
Uavhengig variabel: deltakelse i forelesninger, seminarer og wokshops siste 12 måneder
Avhengige variable: kjønn, alder, utdanningsnivå (tredelt), næringer, storbedriftsog
småbedriftsvariabel, jobber heltid, krav til leseferdigheter i jobben, faktiske
leseferdigheter prosatekst
Forklaringskraft: 0.25
Variables in the Equation
Step 1(a)
B S.E. Exp(B) Sig.
GENDAA2
AGE_RESP
UTDNIVÅ
SMAABEDR
STORBEDR
PRIMAER
OLJIND
BYGGANL
VAREHAND
HOTREST
TRANSKOM
OFFFORV
UNDERV
HELSESOS
HELTID
KRAVLES
PROSA
Constant
-0,23
0,01
0,67
-0,15
0,07
0,26
-0,30
-0,29
0,01
-0,05
-0,34
0,21
0,46
0,15
0,32
0,53
0,01
-4,69
0,10
0,00
0,07
0,13
0,10
0,33
0,17
0,22
0,17
0,36
0,20
0,20
0,18
0,15
0,12
0,06
0,00
0,51
0,79
1,01
1,95
0,86
1,07
1,30
0,74
0,75
1,01
0,95
0,71
1,23
1,58
1,16
1,37
1,71
1,01
0,01
0,02
0,00
0,00
0,24
0,48
0,43
0,07
0,19
0,93
0,89
0,09
0,28
0,01
0,32
0,01
0,00
0,00
0,00
*
*
*
*
*
*
*
43
UiS_Hefte2_OK.indd 43 17-03-06 13:04:14

Ferdigheter og læringsaktiviteter
Modell 9 (avsnitt 7)
Metode: logistisk
Uavhengig variabel: lære ved å bli sendt rundt i en organisasjon for å få innsikt i ulike
deler av den siste 12 måneder
Avhengige variable: kjønn, alder, utdanningsnivå (tredelt), næringer, storbedriftsog
småbedriftsvariabel, jobber heltid, krav til leseferdigheter i jobben, faktiske
leseferdigheter prosatekst
Forklaringskraft: 0.08
Variables in the Equation
Step 1(a)
B S.E. Exp(B) Sig.
GENDAA2
AGE_RESP
UTDNIVÅ
SMAABEDR
STORBEDR
PRIMAER
OLJIND
BYGGANL
VAREHAND
HOTREST
TRANSKOM
OFFFORV
UNDERV
HELSESOS
HELTID
KRAVLES
PROSA
Constant
-0,31
-0,01
0,32
-0,11
0,23
-0,14
-0,01
-0,59
0,18
-0,45
0,02
0,17
-0,37
0,16
0,14
0,41
0,00
-0,67
0,10
0,00
0,08
0,13
0,10
0,38
0,17
0,26
0,17
0,47
0,21
0,18
0,17
0,15
0,14
0,06
0,00
0,51
0,74
0,99
1,38
0,90
1,26
0,87
0,99
0,55
1,20
0,64
1,02
1,18
0,69
1,17
1,15
1,51
1,00
0,51
0,00
0,00
0,00
0,43
0,02
0,71
0,95
0,02
0,30
0,33
0,94
0,36
0,03
0,28
0,30
0,00
0,01
0,19
*
*
*
*
*
*
*
*
44
UiS_Hefte2_OK.indd 44 17-03-06 13:04:14

45
UiS_Hefte2_OK.indd 45 17-03-06 13:04:14

Referanser
Engesbak, Heidi og Liv Finbak (2005): ”Mye vil ha mer – om deltakelse i etter- og videreutdanning”
i Samfunnsspeilet nr. 3, 2005.
Gabrielsen, Egil, Jan Haslund og Bengt Oscar Lagerstrøm (2005): Voksnes lese- og mestringskompetanse
Universitetet i Stavanger, Lesesenteret Stavanger.
Hagen, Anna, Bård Jordfald, Arne Pape og Sveinung Skule (2001): Ressursbruk til etter- og
videreutdanning i norsk arbeidsliv, Fafo-notat 2001:6, Oslo.
Nyen, Torgeir og Skule, Sveinung (2004): Livslang læring i norsk arbeidsliv I. Resultater fra
Lærevilkårsmonitoren 2005, Fafo-rapport 434. (Engelsk versjon Fafo-rapport 435).
Nyen, Torgeir (2005): Livslang læring i norsk arbeidsliv II. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2005,
Fafo-rapport 501, Oslo
OECD (2004): Employment Outlook, OECD, Paris.
OECD (2005): Promoting Adult Learing, OECD, Paris.
Skaalvik, E.M., Liv Finbak og O.H. Ljosland (2000): Voksenopplæring ved tusenårsskiftet. Deltakelse,
motivasjon og barrierer, Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt, Trondheim.
Statistics Canada/OECD (2005): Learning a Living. First results of the Adult Literacy and Life Skills
Survey, Statistics Canada og OECD, Ottawa og Paris.
Nyen, Torgeir og Sveinung Skule (2005): ”Livslang læring i norsk arbeidsliv” i Utdanning 2005
– deltakelse og kompetanse, Statistiske analyser 74, Oslo/Kongsvinger.
Utdannings- og forskningsdepartementet (2005): En ledende kompetansenasjon? Behov og muligheter
for en mer samordnet kompetansepolitikk. Sluttrapport fra Mønsterbryterne, et prosjekt i
Utdannings- og forskningsdepartementet, Oslo.
46
UiS_Hefte2_OK.indd 46 17-03-06 13:04:14

47
UiS_Hefte2_OK.indd 47 17-03-06 13:04:14

Melvær&Lien Idé-entreprenør. Foto Elisabeth Tønnessen.
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger
Telefon: 51 83 32 00
E-post: post@lesesenteret.no
www.lesesenteret.no
26 Se også vedleggstabell v6.4.
UiS_Hefte2_OK.indd 48 17-03-06 13:04:18