Microsoft PowerPoint - Hjerneslag_HFokt2010 - Helse Førde

helse.forde.no

Microsoft PowerPoint - Hjerneslag_HFokt2010 - Helse Førde

Behandling og rehabilitering

ved hjerneslag

Helsedirektoratet 2010

http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Hjerneslag


Hjerneslag i Sogn og Fjordane

Tal innb.

Tal pas.

med

spørsmål

om slag

Helse Førde 107 080* ? 359

2008

Verifiserte

Nordfjord ≈30 000 ? 78

Lærdal ≈20 000 ? 57

Førde ≈60 000 ? 224


Sogn og Fjordane

Talmaterial frå sjukehusa sine pasientadministrative

system(DIPS) syner for 2008(359):

Hjerneinfarkt

Blødning*

Nordfjord 78 60 (77%) 18 (23%)

Lærdal 57 47 (72) 16 (28%)

Førde Nevr.avd. 163 138 (85%) 25 (15%)

Førde Med.avd. 61 52 (84%) 10 (16%)

*inkl. subarachnoidalblødningar


FT 29/30 juli 2000


Helsedirektoratets nye retningslinjer

Tildels svært detaljerte

Viktig med korrekt prehospital handling

Mange av anbefalingane er med

reservasjonar pga usikre data (unntatt A-

1a)

Sterkt fokus på tidleg mobilisering og

rehabilitering


Prehospital behandling

Ved mistanke om akutt hjerneslag bør

pasienten innleggjast umiddelbart i

sjukehus med slageining

FAST*-kriterier og til sjukehus innan 6

timar

Under transport viktig med kontinuerleg

tilsyn av vitale funksjonar


Ischemisk penumbra


Hjerneinfarkt (Bogousslavsky, Universitetsklinikken i Lausanne, Sveits)

Diverse

17 %

Small vessel

25 %

Large vessel

33 %

Emboliske

25 %


Kontraindikasjonar - trombolyse


Pasientar yngre enn 18 eller over 80 år


Auka blødningsrisiko

INR over 1,7


CT eller MR som viser intrakraniell blødning

Koma eller svært alvorlige nevrologiske utfall(NIHSS > 25)


Lette nevrologiske utfall og nevrologiske utfall i rask betring


Kramper ved sjukdomsstart


Tidlegare hjerneinfarkt, med diabetes

Gjennomgått hjerneinfarkt, hovudskade eller stort kirurgisk inngrep siste 3

mndr.


Punksjon av ikkje komprimerbar blodåre siste 10 dagar


Tidlegare hjerneblødning


Tidlegare hjernekirurgi


Kjent hjernesvulst, AV-malformasjon eller aneurysme


Glucose < 2,75 eller > 22 mmol/L

Høgt blodtrykk; systolisk BT > 185 eller diastolisk > 110 mmHg


TIA

56 år gml. mann, KOLS, tidl. migrene

Siste veke: Våkna to ggr. med parese ve.

arm, samt ein tredje dag med parese også

i ve. bein

Anfalla varte i nokre minutt

Full restitusjon etterpå

BT 160/80


TIA

Auka risiko for hjerneslag første 1-2 veker

etter TIA

Dei fleste TIA er over ila 60min

Ein av åtte TIA-pasientar får slag innan 3-

6 månader, nesten halvparten innan to

døgn

Risikoen for TIA varierer betydeleg og

ikkje alle treng innlaggjast akutt

ABCD2*-score kan være til hjelp


ABCD2-score*

Score på 0-3 kan utgreiast poliklinisk ila

eit par dagar

To eller fleire TIA siste veke behandlast

som akutt slag

Før sjukehusundersøkjing kan det ved

repeterte alvorlege TIA vurderast å gje

ASA 300mg

Score på 4-7 innleggjast akutt

*Grad B, nivå 2a


Risiko for hjerneslag ved TIA-

ABCD2-score

Risikofaktor Kategori

Poeng

A Age

B

C

D

Blood pressure

Systolisk

Clinical features

Halvsidig

Duration og

symptoms

D Diabetes

Alder ≥60år

Alder 140 el

Diastolisk BT >90

Lågare BT 0

Halvsidig lammelse

Språk/taleforstrrelse utan pareser

Ingen parese eller språksorstyrringar

>60 min

10-59 min


Rutinar for akuttbehandling av hjerneslag

Pasient med symptom på hjerneslag

(< 6 timar frå start)

AMK / LV

Legevakt

Rød respons

Ambulanse/ Luftamb

Har pasienten følgjande symptom/teikn:

- Halvsidig kraftsvikt (anten arm, bein eller begge delar) eller

- talevanskar eller

- plutseleg synstap på eitt auge som ikkje har anna årsak

Behandlingskriterium:

- Behandlingsstart raskast mogeleg og innan 4 ½ timar ved

trombolyse

AMK koordinerar

Behandling

Oksygen ( SpO 2 220/110

Kan konsultere nevrologisk bakvakt ved

behov

Rask transport til næraste sjukehus med

trombolyseberedskap (Lærdal, Førde eller

Nordfjordeid) eller eventuelt Haukeland

universitetssjukehus.

Bruk luftambulanse evt. ambulanse

OBS tidsfaktor.

Fagdirektøren Helse Førde 18.05.2010


Utgreiing

CT/CTA – om alle skal undersøkjast med

angio er førebels ikkje avklart

MR, ev. med hemoserie dersom pasienten

er over 60 år (amyloid angiopathi?)

Doppler/ultralyd

24-t EKG

Blodprøver: CRP, Na, K, kreatinin, INR,

hb, LPK, TPK, glucose. Totalkolesterol,

HDL/LDL-kolesterol, triglycerid, HbA1C,


Diagnostikk

Anamnese

Klinikk

Radiologi→ nevroradiologi

– CT(MR)

– CT-angio

– CT-perfusjon


Nevroradiologi

odds ratio

CT-perfusjon

13,3

CT-angio

6,4

CT utan kontrast 3,3

Certainty of Stroke Diagnosis: Incremental Benefit with CT Perfusion over Noncontrast

CT and CT Angiography.

Julia Hopyan, Anthony Ciarallo, Dar Dowlatshahi, m.fl.

Radiology 2010, Vol.: 255, 1; 142-153


Organisering

Pasientar med akutt hjerneslag bør behandlast i

slageining

Det bør vært minst eitt høgspesialisert

slagsenter i kvar region

Dei fleste pasientar kan utskrivast til heimen

etter behandling i slageining, ein del av desse vil

trenge oppfølgjing av kommunehelsetenesta

Dei som har meir alvorlege eller komplekse utfall

vil trenge spesialisert rehabilitering

Avlsuttande poliklinisk kontroll etter 1-3 mndr


Hjerneslag 2007

Dekompressiv behandling ved malignt

mediainfarkt (DECIMAL, DESTINY,

HAMLET)

Antikoagulasjon hjå eldre med

atrieflimmer(BAFTA)

Behandling av hyperglykemi(GIST-UK)

Nevroproteksjon(↓ frie radikalar, NXY-059)

Rekombinant aktivert faktor VII v.

blødning

The Lancet Neurology, Vol. 7, Issue 1, Januar 2008, s. 5-7


Akutt behandling

Generelle tiltak

Temperatur

Blodtrykk

Oksygenmetning

Trykksenkande tiltak

Adekvat væske

Forebygge komplikasjonar


Trombolyse

SITS-MOST: 6483 pasientar, 285 kliniske

sentra

Intravenøs alteplase effektivt og sikkert i

rutinebruk dersom


Akutt behandling

Trombolyse

Ischemisk hjerneinfarkt, pasientar 18-8080

år

Målbare nevrologiske utfall(pareser, afasi)

Behandlingsstart innan 4,5 timar

Symptom som ikkje er i rask betring


Intraarteriell embolektomi

Rikshospitalet

– Infarkt i a. basilaris,

vertebralis eller a. cerebri

media/anterior med

dokumentert okklusjon

Haukeland

– ACM1-okklusjon

->

embolektomi

– ACM2-okklusjon

->

trombolyse


Kasuistikk

82 år gammal mann med akutt paralyse i

venstre kroppshalvdel, oppstod kl.02.

Søvnig. Kom seg betydeleg ila dei

påfølgande timar.

Funn: Såvidt redusert kraft i venstre side;

har vanskar med å åpne augene, men

svarer greit når ein snakkar til han.

Trombolyse?


Karotisstenose

Ingen studier som viser effekt av statin

ved asymptomatisk karotisstenose

Karotisendarterektomi anbefalast ikkje hjå

asymptomatiske pasientar(A/1a), men

’kan vurderast’…(høg risiko, låg

komplikasjonsrate)

Kirurgisk sekundærprofylakse ved

stenosegrad ≥70%

Operasjon bør skje innan 2 veker


Henvisning til ultralyd halskar?

Mann, f. 1936

Hypertensjon, ACB-operert

Pasienten klagar over ’ulydar’

Bilyd over begge halskar, mest på venstre

side

Normal hjerteauskultasjon; BT 130/75,

puls 76 rm.


Profylakse

Kombinasjon av ASA og dipyridamol, alternativt

klopidogrel (klinisk likeverdig, men dyrare)

Primærprofylakse ved atrieflimmer: CHADS2-

score ≥3 (’bør’ få antikoagulasjonsbehandling)

Blodtrykk ≥ 140/90(’bør’ få behandling): BT-

senkning i seg sjølv viktigare enn kva preparat

som blir brukt

Hjerneinfarkt el TIA: ’Bør’ få tilbod om

statinbehandling

Livsstilstiltak: Røyking(…)


CHADS2

Risikoscore for pasientar med atrieflimmer

Hjertesvikt 1

Hypertensjon 1

Alder > 75 år 1

Diabetes 1

Tidlegare hjerneslag/TIA 2

Total score /6


Om hvordan hjernen

arbeider..

A R Luria(Sitert av Oliver Sachs i “An Anthropologist on Mars”)

..et nytt syn på hjernen, ikke som

programmert og statisk, men heller som

dynamisk og aktiv..

..hjernen prøver å konstruere et koherent

selv og en forutsigbar verden, uansett

hvilke defekter eller forstyrrelser av

funksjon den er utsatt for

- opnar nye perspektiv for

slagrehabilitering


Hjernens plastisitet

Remapping of the hand


Hjernens plastisitet - infarkt


Rehabilitering

Best dokumentert: Rehabilitering i akuttfasen

samla i slageining og tidleg støtta utskriving med

vektleggjing av rehabilitering med basis i heimen

Rehabilitering i kommunane bør skje i nært

samarbeid med foregåande ledd i

behandlingskjeden(slageining, rehab.avd.)

Ambulerande team i tettbygde strok

Individuell plan?

Seinrehabilitering?


Rehabiliterings –

potensiale?

More magazines by this user
Similar magazines