Kapittel 12: Grammatikk (PDF) - Signatur

Kapittel 12: Grammatikk
Tankene bak kapitlet
I læreplanen står det som kompetansemål etter Vg2, yrkesfaglig studieprogram under overskriften
Språk og kultur: «Målet for opplæringen er at eleven skal kunne forklare grammatiske særtrekk ved
norsk språk, sammenliknet med andre språk.»
Vår erfaring er at mange elever har begrensede kunnskaper om grammatikk fra grunnskolen.
Skal en elev kunne sammenlikne norsk med andre språk, må derfor elevene kjenne den grunnleggende
terminologien. Også for mange lærere vil den nye begrepsbruken, introdusert av Språkrådet i mai
2005, dels være ukjent (se oversikt nedenfor).
Studiedelens siste kapittel er derfor ment som en repetisjon av grunnleggende grammatiske
begreper og kan brukes som en oppslagsdel som læreren kan henvise til gjennom hele skoleåret.
Kapitlet gir elementær innføring i de ti ordklassene, analyse av setningsledd og setningslære. Et rikelig
utvalg oppgaver avslutter hver del av kapitlet.
Grammatikken er laget så spennende og oversiktlig som mulig. Den viser at språket består av
byggeklosser, ordene, som vi setter sammen i bestemte mønstre for å uttrykke en mening.
læreplanen.
I Signatur 2 vil vi i større grad sammenlikne norsk språk med andre, slik det er formulert i
Kapitlet er bygd opp på følgende måte
Første del av kapitlet vil motivere elevene til å skaffe seg kunnskaper om grammatikk.
Andre del av kapitlet tar for seg ordklassene. Når det gjelder ordklassene verb, substantiv og
adjektiv, har vi laget en oversikt over hvordan disse ordklassene og deres bøyningsmønstre blir satt
opp i ordlistene. Erfaringen viser at mange elever har problemer med å forstå oppsettet i ordlistene.
Oppgave 3 på side 160 er en øvelse i å bruke ordlista.
Tredje del av kapitlet tar for seg analyse av setningsledd. Vi tar for oss verbal, subjekt og
direkte og indirekte objekt, predikativ og adverbial. Elevene må kjenne setningsleddene for å kunne
skille mellom aktiv og passiv uttrykksmåte. Å kjenne forskjell på subjekt og objekt er nødvendig for å
kunne skrive riktig form av personlige pronomen.
Fjerde del av kapitlet følger opp dette ved å ta for seg skillet mellom fullstendige og
ufullstendige setninger og helsetninger og leddsetninger.
Forslag til undervisningsopplegg
Konkurranse om ordklasser
Når en er ferdig med å gjennomgå ordklassene, har vi forslag til følgende måte å aktivisere elevene på:
Elevene settes sammen i grupper på to til fem, og hver gruppe får utlevert et ark med ti oppgaver som

skal løses. Elevene skal lage setninger ut fra oppgitte ordklasser og i den rekkefølgen ordklassene er
skrevet ned i. De må kunne bruke læreboka som kilde. Læreren samler inn besvarelsene etter 20
minutter – og kan eventuelt la gruppene rette hverandres besvarelser. Hvert rett ord gir ett poeng.
Kopioriginal til opplegget står til slutt i dette kapitlet.
Konkurranse om setningsledd
Også i gjennomgangen av setningsleddene er det mulig å arrangere konkurranser med de samme
reglene som er skissert ovenfor under ordklassene. Variasjonsmulighetene er ikke så store her, men
elevene kan lage setninger der de får oppgitt en gitt rekkefølge på setningsleddene. Her er et eksempel:
Lag setninger der dere bruker følgende rekkefølge:
Subjekt + verbal + indirekte objekt + direkte objekt
Rett svar kan være: Jeg gav gutten en bok.
Følgende andre kombinasjoner finnes av de fire setningsleddene som gjennomgåes i boka:
Subjekt + verbal
Verbal + subjekt (spørresetning)
Subjekt + verbal + direkte objekt
Direkte objekt + verbal + subjekt (En bok fikk jeg)
Direkte objekt + verbal + subjekt + indirekte objekt (En bok gav hun meg)
Som en del av konkurransen kan en få elevene til å sette aktive setninger over til passiv og omvendt.