Faglige råd

CBRNe-senteret 

Akuttmed.avd., Med. klin. 

Oslo universitetssykehus HF 

PB 4956 Nydalen, 0424 Oslo, Norge 

+47 22 11 91 01 (kontortid) 

+47 22 11 73 50 (døgnvakt) 

cbrne@ous-hf.no 

Faglige råd for prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelse ved 

mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD – Ebola Virus Disease) og 

andre typer viral hemoragisk feber (VHF) som smitter mellom mennesker 

Utgave EVD 1.0 [oppdatert 22.09.14, E.R.N.] NESTE OPPDATERING: NOVEMBER 2014 

Kategori 

Målgruppe 

Kontakt 

Faglige råd utarbeidet for Helsedirektoratet av Nasjonal behandlingstjeneste 

for CBRNe-medisin (CBRNe-senteret). 

Helsepersonell som kan bli involvert i vurdering, håndtering, transport eller 

mottak av pasienter med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom. 

cbrne@ous-hf.no

Faglige råd for prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelse ved EVD/VHF 

Faglige råd for prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelse ved 

mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD – Ebola Virus Disease) og 

andre typer viral hemoragisk feber (VHF) som smitter mellom mennesker 

Innhold 

1. Generelt om viral hemoragisk feber og ebolavirussykdom s. 3 

2. Varsling av mistenkt eller påvist sykdom s. 3 

3. Rutiner for risikovurdering og innleggelse s. 3 

4. Valg av transportmiddel ved innleggelse s. 4 

5. Bemanning av ambulansekjøretøy ved transportoppdrag s. 4 

6. Klargjøring av ambulansekjøretøy før transport s. 4 

7. Anbefalt personlig beskyttelsesutstyr s. 5 

8. Rutiner for smittevern under og etter transport s. 5 

9. Strakstiltak ved eksponeringsuhell s. 6 

10. Bruk av transportisolator ved planlagte transportoppdrag s. 6 

11. Overflytting av pasient mellom sykehus s. 6 

12. Referanser og informasjonskilder s. 7 

Vedlegg 

1. Vurdering av smitterisiko ut fra eksponering for ebola-virus (tabell) s. 8 

2. Utdrag fra IHR-forskriften og MSIS-forskriften (varslingsplikt) s. 9 

3. Valg av innleggelsesinstitusjon ved sterk mistanke/ bekreftet smitte s. 10 

4. Anbefalt utstyr i ambulanse og følgebil under smittetransport s. 11 

5. Anbefalt personlig beskyttelsesutstyr (risikogruppe 4 smittestoffer) s. 12 

6. Smittevern ved EVD i sykehus (OUS nivå-1 prosedyre) s. 13 

7. Prosedyre for mottak av ambulanse- og luftambulansepersonell, s. 20 

og håndtering av risikoavfall, etter gjennomført transportoppdrag 

8. Prosedyre for rengjøring av ambulansefartøy ved bekreftet VHF s. 22* 

9. Prosedyre for rigging og bruk av transportisolator og tilhørende utstyr s. 22* 

* er under utarbeidelse, ved spørsmål kontakt; cbrne@ous-hf.no 

2


1. Generelt om viral hemoragisk feber og ebola virussykdom 

1.1. Viral hemoragisk feber (VHF) er en samlebetegnelse på alvorlige virussykdommer som 

kan gi blødninger. Noen av disse smitter mellom mennesker (f.eks. ebolavirussykdom (EVD), 

Marburg-, Krim-Kongo- og lassafeber), andre gjør det ikke (f.eks. gul feber og denguefeber). 

1.2. Disse faglige rådene omfatter VHF som smitter mellom mennesker, men kan også 

brukes for andre alvorlige smittsomme sykdommer. 

1.3. Smitte med VHF skjer ved at blod, urin, svette, avføring, oppkast eller andre 

kroppsvæsker fra syke personer kommer i kontakt med skadet hud, sår eller slimhinner 

(spesielt øyne, nese og munn) hos friske personer. Dette kan skje gjennom direkte eller 

indirekte kontakt, og ved dråpesmitte hvis man er nær en syk person som hoster/kaster opp. 

1.4. Selv om VHF ikke spres ved luftsmitte (dråpekjerner) over lengre avstander, skal det pga 

sykdommens alvorlighetsgrad brukes beskyttelse som tar høyde for luftsmittespredning. 

1.5. Helsepersonell som bruker anbefalt personlig beskyttelsesutstyr på en korrekt måte er 

svært godt beskyttet mot virussmitte. Mangelfull beskyttelse øker smittefaren, spesielt 

under aerosolgenererende prosedyrer som intubasjon, bronkoskopi og sondenedføring. 

Inokulasjon av virus gjennom stikkuhell på sprøytespisser o.l. medfører stor smitterisiko. 

1.6. Symptomer på ebolavirussykdom starter oftest med feber, uttalt slapphet, 

muskelsmerter, hodepine og sår hals. Dette etterfølges av oppkast, diaré, utslett, nyre- og 

leversvikt, og i noen tilfeller indre og ytre blødninger. 

1.7. Dødeligheten av EVD varierer fra 25-90 % avhengig av medisinske behandlingstiltak. 

Tiden fra smitte til symptomutvikling (inkubasjonstiden) er 2-21 dager. Personer er ikke 

smittefarlige før de utvikler symptomer og smittsomheten er størst ved fremskreden sykdom. 

1.8. Pt finnes ingen godkjent vaksine/behandling mot EVD. For noen andre VHF finnes dette. 

2. Varsling av mistenkt eller påvist sykdom 

2.1. Varslingsplikt: Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser 

EVD er pålagt å varsle kommunelegen om dette (alternativt FHI, tlf 21076348); se vedlegg 2. 

3. Rutiner for risikovurdering og innleggelse 

3.1. Henvendelser til AMK, legevakt, fastlegekontor og sykehus som gir mistanke om ebolavirussykdom, 

vurderes ut fra estimert smitterisiko (vedlegg 1) og kliniske tegn (pkt. 1.6.) 

slik disse til enhver tid er beskrevet på Folkehelseinstituttets hjemmeside (FHI.no). 

3.2. Vurderingen baseres på tre hovedspørsmål: 

1. Har vedkommende vært i endemisk område i løpet av de siste 21 dagene? - Hvis ja; 

2. Har vedkommende vært i kontakt med mistenkte/bekreftede ebola-syke personer? - og; 

3. Har vedkommende selv symptomer forenelig med ebolavirussykdom? - Hvilke? 

3.3. AMK, legevaktsleger og fastleger bør konsultere kommunelege eller vakthavende 

infeksjonslege på nærmeste regionsykehus ved mistenkt ebolavirussykdom. 

3.4. Dersom mistanken opprettholdes (estimert lav eller høy smitterisiko og symptomer), 

skal pasienten transporteres direkte til sykehusisolat for diagnostikk. 

3.5. I den grad det er mulig ut fra pasientens tilstand og transportmuligheter, skal 

innleggelse skje direkte ved høysikkerhetsisolatet ved OUS Ullevål (ring infeksjonsbakvakt 

tlf 22117350), sekundært ved nærmeste universitets/-regionssykehus med luftsmitteisolat 

eller annet sykehus som er angitt i vedlegg 3 (prioriterte innleggelsesinstitusjoner). 

3.6. AMK skal varsle mottakende sykehus og det utkalte ambulanseteamet om antatt smitterisiko, 

slik at nødvendige forberedelser til smittevern kan gjøres før oppdraget påbegynnes. 

3.7. Kommunelegen koordinerer oppfølging av personer som har hatt nær kontakt med 

pasienten (egne råd på FHI.no for dette). FHI bistår med koordinering dersom det er 

smittekontakter også utenfor kommunen. Ytterligere melding gjøres i hht MSIS (vedlegg 2). 

3


4. Valg av transportmiddel ved innleggelse 

4.1. Valg av transportmiddel og aktuelle beskyttelsestiltak diskuteres med 

infeksjonsmedisinsk bakvakt ved mottakende sykehus. CBRNe-senteret og 

luftambulanseavdelingen ved OUS kan også gi praktiske råd om dette (tlf. 22117350). 

4.2. Privatbil skal bare unntaksvis benyttes dersom; 1) pasienten ikke er alvorlig syk og er 

vurdert å ha meget lav risiko for VHF-sykdom; 2) sjåføren må regnes som allerede mulig 

eksponert; og 3) det ikke er stor risiko for ytterligere eksponering under transporten. 

4.3. Om mulig tilstrebes alltid dør-til-dør transport med en og samme ambulansebil og minst 

mulig involvert personell. Personlig beskyttelsesutstyr benyttes alltid (vedlegg 5). 

4.4. En ekstra ambulanse innkalles for å erstatte det kjøretøy/mannskap som har oppdraget. 

4.5. En egen følgebil med ekstra personell og verneutstyr bør benyttes ved estimert 

transporttid over en time eller forventet ustabil pasient. Lokale tilpassinger må gjøres. 

4.6. Ved hasteoppdrag eller oppdrag der smitte først mistenkes etter ankomst hos pasient, 

benyttes ordinær ambulanse med ekstra beskyttelsesbarriere rundt pasienten (pkt. 8.2). 

4.7. Ved planlagt transport av stabil pasient vurderes bruk av transportisolator i stor 

ambulansebil (pkt. 10.1 og 10.2.). 

4.8. Ved planlagt transport av intensivpasient vurderes bruk av transportisolator i 

intensivambulanse (pkt. 10.1. og 10.2.). 

4.9. Ved innenlands lufttransport (offshore eller større avstander) vurderes bruk av 

transportisolator i Sea-King redningshelikopter for stabil pasient og for intensivpasient. 1 

4.10. Ved langtransport vurderes bruk av transportisolator i intensivambulanse på C-130. 2 

5. Bemanning av ambulansekjøretøy ved transportoppdrag 

5.1. Ambulansekjøretøy bemannes alltid av én sjåfør og 1-2 behandlere. 

5.2. Ved transport av stabil og ambulant pasient (kan gå selv) er det tilstrekkelig at én 

behandler sitter bak hos pasienten. 

5.3. Ved planlagt transport eller overflytting mellom sykehus benyttes trenet personell med 

kjennskap til transportisolator (pkt. 10.1. og 10.2.). 

5.4. Ved transport av forventet ustabil pasient skal lege med erfaring fra intensivtransport 

følge pasienten. 

5.5. Følgebilen bør varsle politiet om kjørerute; eskorte benyttes ved tett trafikk. 

6. Klargjøring av ambulansekjøretøy før transport 

6.1. Før ambulansetransportoppdrag skal kjøretøy være fulltanket og sjekket for defekter. 

6.2. Åpning mellom pasient- og førekabin tettes med gjennomsiktig plast og tape. 

6.3. Medisinsk utstyr som ikke forventes benyttet, ambulansearbeidstøy og personlige 

eiendeler (inkl. mobiltelefoner) pakkes i egne plastbokser og settes i følgebilen (evt. i 

førerkabinen dersom følgebil ikke benyttes). 

6.4. Gjenværende utstyr må i størst mulig grad enten være enkelt å desinfisere eller 

engangsmateriell. Nødvendig utstyr som f.eks. sug og monitor/defibrillator tildekkes i størst 

mulig grad med gjennomsiktig plast. 

6.5. Anbefalt utstyr i ambulanse og følgebil under smittetransport er listet i vedlegg 4. 

1 Dette er pr. 22.09.14 ikke etablert som en operativ beredskap i Norge. 

2 Transport med C-130 Hercules transportfly er pr. 22.09.14 ikke etablert som en operativ beredskap i Norge. 

4


7. Anbefalt personlig beskyttelsesutstyr 

7.1. Personlig beskyttelsesutstyr inkluderer operasjonshette, virustett vernedrakt med 

hette, fotposer, FFP3 åndedrettsvern, tettsittende vernebriller, doble hansker og 

heldekkende visir som angitt i vedlegg 5. 

7.2. Heldekkende visir brukes utenpå vernebriller og åndedrettsvern under nærkontakt med 

pasienten. Visiret skal dekke hele ansiktet, både foran og på sidene. 

7.3. Skjegg er uforenelig med FFP3-åndedrettsvern (blir ikke tett). Personell med skjegg må 

enten fjerne dette eller benytte heldekkende overtrykksdrakt med vifte (vedlegg 5, pkt. 10). 

7.4. Alt personlig beskyttelsesutstyr skal testes og trenes regelmessig i hht lokale rutiner. 

7.5. Utstyret skal sjekkes før transport. Ekstra utstyr medbringes alltid i tilfelle svikt. 

7.6. Ved planlagt pasienttransport (pkt. 10.1.) eller aerosolgenererende prosedyrer 

(pkt.1.5.), anbefales bruk av heldekkende overtrykksdrakt med vifte som angitt i vedlegg 5. 3 

7.7. Ved særlig risikofylt pasienthåndtering, f.eks. ved bæring, avkledning og vask av pasient 

som er tilsølt av oppkast eller diaré, bør det benyttes enten heldekkende overtrykksdrakt 

med vifte eller heldekkende CBRNe vernedrakt med tilhørende hansker, gassmaske og kullfilter 

(vedlegg 5). Etterfølgende rens/dekontaminering må foretas før avkledning av draktene. 

Deretter iføres nytt rent beskyttelsesutstyr før transportoppdraget fortsetter. 

7.8. CBRNe vernedrakter med brukerinstruks er utplassert i alle helseregioner (ambulansetjeneste 

og sykehus); innsats i slik drakt bør begrenses til en time pga varmeutvikling. 

8. Rutiner for smittevern under og etter transport 

8.1. Alt personell i transportfartøy og andre på hente- og avleveringsstedet som er involvert 

i håndtering av pasient, pasientbåre eller medisinsk utstyr, skal iføre seg personlig 

beskyttelsesutstyr og kontrollere hverandres bekledning før arbeidet påbegynnes. 

8.2. Før innlasting i ambulanse påføres selvpustende pasienter åndedrettsvern uten ventil 

(FFP3 eller kirurgisk munnbind) og det etableres en ekstra beskyttelsesbarriere rundt 

pasienten i form av plastunderlag (f.eks. Less bobleplast-bag), omsluttende teppe og evt. 

overliggende plastdyne. Ved planlagt transport (pkt. 10.1.) bør transportisolator benyttes. 4 

8.3. Ved synlig kontaminering av intakt beskyttelsesutstyr tørkes dette av med tørkerull, 

kluter og/eller desinfeksjonsservietter. Desinfeksjonssprit skal ikke brukes på hansker. 

8.4. Ved håndkontakt med mistenkt smittemateriale skal ytterhanske byttes umiddelbart. 

8.5. Etter avlevering av pasienten parkeres ambulansekjøretøyet på et egnet sted nær 

sykehusisolatet. Kanylebokser lukkes forsvarlig og alt engangsutstyr, tekstiler, papir og 

annet smitteavfall bæres ut i gule smittesekker som dobbeltembaleres. Smitteavfallet 

merkes og håndteres i hht sykehusets rutiner. 

8.6. Ved meget lav risiko for ebola virussykdom rengjøres kjøretøyet etter vanlige rutiner. 

Ved lav eller høy risiko for smitte tas ambulansen ut av tjeneste og holdes låst inntil svar på 

pasientprøver foreligger. Hvis Ebola bekreftes, desinfiseres bilen i hht prosedyre i vedlegg 8. 

8.7. Personell fra sykehuset skal assistere ambulansepersonell med korrekt desinfisering og 

avkledning av personlig verneutstyr, slik det er beskrevet i vedlegg 7. 

8.8. Ambulansepersonell som har behandlet antatt smitteførende pasient bør dusje før rent 

arbeidstøy tas på. Det skal deretter tilbys en oppsummeringssamtale ved sykehuset. 

8.9. Anbefalte rutiner for smittevern i sykehus ved EVD er omtalt i vedlegg 6. 

3 Opplæring vil bli tilbudt universitets- og regionsykehus med tilhørende prehospitale tjenester. 

4 Opplæring vil bli tilbudt universitets- og regionsykehus med tilhørende prehospitale tjenester. 

5


9. Strakstiltak ved eksponeringsuhell 

9.1. Personell som har vært direkte eksponert for kroppsvæsker fra mulig smitteførende 

pasient gjennom ubeskyttet kontakt (bar hud), skal så raskt som mulig avkles på et egnet sted 

og vaskes forsiktig med våt klut/våtserviett som kastes som smitteavfall. Deretter desinfiseres 

hudområdet med sprit. Munnbind og tette briller beholdes på, slik at smitteførende materiale 

ikke kommer i kontakt med munn, øyne eller slimhinner. 

9.2. Evt. smittemateriale i øyne skylles umiddelbart med rikelig vann. 

9.3. Ved eksponeringsuhell under pasienttransport skal ambulansen stoppe og øvrig 

mannskap assistere den det gjelder med tiltakene som er nevnt i 9.1. og 9.2. Hvis mulig 

erstattes vedkommende av en kollega fra følgebilen, slik at transporten raskt kan fortsette. 

9.4. Etter tiltak i 8.1. og 8.2. utføres kroppsvask med såpe og vann i nærmeste dusj. 

10. Bruk av transportisolator ved planlagte transportoppdrag 

10.1. Planlagte transportoppdrag omfatter avtalt overflytting mellom sykehus eller henting 

av pasient fra annen helseinstitusjon, flyplass e.l. som ikke innebærer et hasteoppdrag, eller 

et oppdrag der varsel er gitt så tidlig at man har tid til å forberede bruk av transportisolator. 

10.2. En ferdig opprigget transportisolator (”smittekuvøse”) med ekstra væsketett bunn, 

ilagte absorpsjonsduker, tilkoblet utstyr og smittevernmateriell hentes ved regionalt 

universitetssykehus med en egnet stor ambulanse av personell som er opplært i bruk av 

transportisolatoren. 5 Ved forventet intensivpasient fraktes transportisolatoren i intensivambulanse 

med fast bemanning. Prosedyre for rigging av transportisolator; vedlegg 9. 

10.3. Under planlagte transportoppdrag bør behandlende personell bruke heldekkende 

overtrykksdrakter (vedlegg 5, pkt. 10). Personell med draktkompetanse bør følge 

transporten. Ekstra drakter, reservebatterier og Duct tape (for å tette rifter) medbringes. 

10.4. Pasienten hentes og avleveres på sykehus av det samme medisinske personellet (dørtil-dør 

transport) og fraktes hele tiden i den samme transportisolatoren. 

10.5. Etter transport følges prosedyre for rengjøring av personell, bil og utstyr (vedlegg 7-8). 

10.6. I Oslo kan man ved stabil (ambulant) pasient og kort transportavstand vurdere å 

benytte eksisterende eldre smitteambulanse uten transportisolator. Denne har lite utstyr og 

egner seg derfor bare til transport over korte avstander av pasient uten behandlingsbehov. 

11. Overflytting av pasient mellom sykehus 

11.1. Overflytting skal tilstrebes så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. 

11.2. Før overflytting mellom sykehus skal behandlende lege, mottakende sykehuslege og 

prehospital lege (transportansvarlig) ta en felles faglig beslutningen om og hvordan 

overflytting bør skje. CBRNe-senteret (tlf 22117350) kontaktes for rådgiving. 

11.3. Ved spørsmål om innleggelse ved høysikkerhetsisolatet ved OUS Ullevål skal det 

konfereres med infeksjonsmedisinsk bakvakt (tlf 22117350) så raskt som mulig. 

11.4. Ved langtransport skal forventet nytte av overflyttingen vurderes konkret opp mot den 

risiko som er forbundet med transport for pasient og personell. Vurderingen gjøres av de 

involverte legene (pkt. 11.2.). 

11.5. Ustabile pasienter i alvorlig/refraktært septisk sjokk og/eller med uttalt lungesvikt, 

bør som hovedregel ikke flyttes mellom sykehus. Bistand til lokalt sykehus med 

nøkkelpersonell og utstyr fra OUS eller andre regionsykehus kan være aktuelt i slike tilfeller. 

5 Pr. 22.09.14 finnes transportisolatorer kun ved OUSU, men er bestilt til øvrige helseregioner. 

6


12. Referanser og informasjonskilder (se også referanser i vedlegg) 

Råd til helsepersonell ved mistenkt ebolavirussykdom (EVD). Nasjonalt folkehelseinstitutt, 

august 2014. http://www.fhi.no/tema/ebola/raad-til-helsepersonell 

National Ambulance Resilience Unit (NARU), UK. Ambulance Requirements for Confirmed 

VHF Patient Transfer, 11 August 2014. http://naru.org.uk/wpcontent/uploads/2014/08/VHF.pdf 

Centers for Disease Control and Prevention (CDC): Guidance on Air Medical Transport for 

Patients with Ebola Virus Disease. http://www.cdc.gov/vhf/ebola/hcp/guidance-airmedical-transport-patients.html 

World Health Organization – Disease Outbreak News. http://www.who.int/csr/don/en/ 

Public Health Englands anbefalinger for håndtering av pasienter med EVD. 

https://www.gov.uk/government/publications/viral-haemorrhagic-fever-algorithm-andguidance-on-management-of-patients 

Folkehelseinstituttets isoleringsveileder. http://www.fhi.no/dokumenter/A6C04CB312.pdf 

Interim Infection Prevention and Control Guidance for Care of Patients with Suspected of 

Confirmed Filovirus Haemorrhagic Fever in Health-Care Settings, with Focus on Ebola. 

World health Organization, August 2014. http://www.who.int/csr/resources/who-ipcguidance-ebolafinal-09082014.pdf?ua=1 

Infection Prevention and Control recommendations for Hospitalized Patients with Known or 

Suspected Ebola Hemorrhagic Fever in U.S. Hospitals. Centers for Disease Control and 

Prevention, August 2014. http://www.cdc.gov/vhf/ebola/hcp/infection-prevention-andcontrol-recommendations.html 

Management of Hazard Group 4 viral haemorrhagic fevers and similar human infectious 

diseases of high consequence. Advisory Committee on dangerous Pathogens. Health 

Protection Agency, UK, August 2014. 

https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/343185 

/ACDP_VHF_guidance_12_08_20141.pdf 

7


Vedlegg 1 - Vurdering av smitterisiko ut fra eksponering for ebola-virus 

 

 

NB - Informasjon og råd til helsepersonell endres fortløpende på www.fhi.no 

Sjekk derfor denne hjemmesiden regelmessig. 

Vurdering av mistenkt ebolavirussykdom baseres på tre hovedspørsmål: 

1. Har vedkommende vært i endemisk område i løpet av de siste 21 dagene? - Hvis ja; 

2. Har vedkommende vært i kontakt med mistenkte/bekreftede ebola-syke personer? - og; 

3. Har vedkommende selv symptomer forenelig med ebolavirussykdom? - Hvilke? 

Hvis spørsmål (2) besvares JA benyttes tabell 1 til å estimere risiko for smitte. 

Tabell 1. Risikovurdering ut fra eksponering. 

( sjekk alltid oppdateringer av denne tabellen på www.fhi.no ) 

Eksponering 

- Ingen kjent kontakt med mistenkte eller bekreftede syke 

med EVD 

- Tilfeldig kontakt med oppegående, febril EVD-pasient 

(eksempel: sittet i nærheten på venterom eller under 

offentlig transport, resepsjonist-arbeid) 

Smitterisiko 

Meget lav 

Lav* 

- Nær kontakt med en febril, oppegående EVD-pasient 

(eksempel: medisinsk undersøkelse, måle temperatur og 

blodtrykk) som ikke kaster opp, hoster, har blødninger 

eller diare 

- Direkte, ubeskyttet kontakt med flaggermus eller aper 

(primater) i berørte områder 

- Direkte kontakt uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr 

(inkludert øyebeskyttelse) med person med EVD 

som kaster opp, hoster, har blødninger eller diare 

Høy 

- Nålestikk, hud- eller slimhinne-eksponering med blod, 

kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra EVD-pasienter 

- Deltakelse i begravelsesriter eller annen direkte kontakt 

med avdød i berørte områder, uten tilstrekkelig 

beskyttelsesutstyr 

* Helsepersonell som har arbeidet med EVD under organiserte forhold og benyttet adekvat 

beskyttelsesutstyr, vil normalt bli vurdert under lav risiko for smitte. 

8


Vedlegg 2 – Utdrag fra IHR-forskriften og MSIS-forskriften (varslingsplikt) 

Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for 

internasjonal folkehelse av 21.12.2007 (IHR-forskriften) [FOR-2007-12-21-1573] 

http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-06-20-740?q=mSIS 

§ 4. Varslingsplikt for helsepersonell og andre myndigheter 

Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av 

smittsom sykdom som kan ha betydning for internasjonal folkehelse og som ikke allerede 

er varslet etter varslingsbestemmelsene i MSIS-forskriften 20. juni 2003 nr. 740 kapittel 3, 

skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt umiddelbart varsle kommunelegen. 

Tjenestemenn ved politiet, tollvesenet og havnevesen, på flyplasser, i Mattilsynet, 

Forsvaret og Kystvakten, Kystverket, Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet som 

innen sitt ansvarsområde blir kjent med informasjon som kan gi mistanke om en alvorlig 

hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, skal uten hinder av lovbestemt 

taushetsplikt umiddelbart varsle kommunelegen. 

Dersom det ikke er mulig å få varslet kommunelegen, skal Nasjonalt folkehelseinstitutt 

varsles direkte. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt 

Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer av 20.06.2004 

(MSIS-forskriften) [FOR-2003-06-20-740] 

http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-06-20-740?q=MSIS 

§ 3-2. (Helsepersonellets varslingsplikt) 

Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av 

smittsom sykdom jf. § 3-1 annet ledd, skal varsle kommunelegen. Dersom det ikke er 

mulig å få varslet kommunelegen, skal de varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. 

Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. 

Nasjonalt folkehelseinstitutt skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle 

Helsedirektoratet om de samme sykdomstilfeller. 

9


Vedlegg 3 - Valg av innleggelsesinstitusjon ved sterk mistanke / bekreftet smitte 

Innleggelsesinstitusjon avhenger av pasienttilstand og transporttid og vurderes etter nedenstående rangering: 

1. Nasjonalt høysikkerhetsisolat, OUS Ullevål. 

2. Universitets-/regionsykehus med infeksjonsavdeling og luftsmitteisolat (inkl. øvrige OUS-sykehus). 

3. Mindre sykehus med infeksjonsmedisinsk kompetanse og mottaksfunksjon. 

4. Sykehus uten spesialist i infeksjonssykdommer og uten luftsmitteisolat. 

Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse Sør-Øst 

1 OUS Ullevål 

(tlf 22 11 73 50) 

Nasjonalt høysikkerhetsisolat 

2 Universitetssykehuset 

Nord-Norge, Tromsø 

(tlf 07766) 

- 1 luftsmitteisolat 

- (3 stk fra 2015) 

- Infeksjonsavdeling 

Nordlandssykehuset Bodø 

HF (tlf 75 53 40 00) 


- 3 spes. i infeksjonssykd. 

OUS Ullevål 

(tlf 22 11 73 50) 


St.Olavs hospital 

Trondheim 

(tlf 06800) 


- 1 luftsmitteisolat intensiv 


Helse Møre og Romsdal 

HF Ålesund (tlf 70105000) 

- kun 1 pediatr. luftsm.isolat 

- 2 spes. i infeksjonssykd. 

OUS Ullevål 

(tlf 22 11 73 50) 


Helse Bergen HF 

Haukeland US 

(tlf 05300) 




Helse Stavanger HF 

(tlf 05151) 

- 5 luftsmittesisolat 


OUS Ullevål 

(tlf 22 11 73 50) 


Akershus universitetssykehus 

(AHUS) (tlf 02900) 




Sørlandet sykehus HF 

Kristiansand (tlf 03738) 

- 2 luftsmitteisolat (4 isolat) 


3 Helse Møre og Romsdal 

HF Molde (tlf 71 12 00 00) 

- 1 delvis luftsmitteisolat 

- 1 spesialist i infeksjonssykd. 

4 Finnmarkssykehuset HF 

- Kirkenes 

- Hammerfest 

UNN 

- Harstad 

- Narvik, - Longyearbyen 

Nordlandssykehuset 

- Vesterålen 

- Lofoten 

Helgelandssykehuset 

- Mo i Rana 

- Mosjøen 

- Sandnessjøen 

Helse Møre og Romsdal 

HF 

- Kristiansund 

- Volda 

Helse Nord-Trøndelag HF 

- Namsos 

- Levanger 

Helse Nord-Trøndelag HF 

- Namsos 

- Levanger 

St. Olavs hospital 

- Røros 

- Orkdal 

Korreksjoner/oppdateringer meldes til cbrne@ous-hf.no 

Helse Førde HF 

Førde (tlf 57839000) 


- Ingen spes. infeksjonssykd. 

Helse Fonna Haugesund 

(tlf 05253) 

- 2 nye luftsmitteisolat 


Helse Førde HF 

- Lærdal, - Nordfjord 

Helse Bergen - Voss 

Helse Fonna - Odda 

4 Helse Sør-Øst.. 

Sørlandet sykehus 

Arendal (tlf 03738) 

- 2 luftsm.isolat intensiv 

- ingen spesialist infeksjon 

Sykehuset Innlandet HF 

- Elverum, - Kongsvinger 

Vestre Viken HF 

- Kongsberg 

Sykehuset Østfold 

- Moss, - Askim, 

- Sarpsborg, - Halden 

Sykeh Vestfold HF 

- Larvik 

Sykehuset Telemark HF 

- Porsgrunn, - Notodden, 

- Rjukan 

Sørlandet syklehus HF 

- Flekkefjord 

Sykehuset Østfold HF 

Fredrikstad (tlf 08600) 

- 2 luftsmitteisolat (4 i 2016) 


Sykehuset Vestfold 

Tønsberg (tlf 33 34 20 00) 

- 3 luftsm.isolat + 1 intensiv 


Sykehuset Telemark HF 

Skien (tlf 35 00 35 00) 



Vestre Viken HF Bærum 

(tlf 03525) 

- 4 luftsmitteisolat, 

- Spesialister i 

infeksjonssykd. 


Drammen (tlf 32803000) 

- Ikke luftsmitteisolat 

- Spesialister i 

infeksjonssykd. 


Ringerike (tlf 32 11 60 60) 




Gjøvik (tlf 06200) 

- 1-2 luftsmitteisolat 



Lillehammer (tlf 06200) 




Hamar (tlf 06200) 



10


Vedlegg 4 - Anbefalt utstyr i ambulanse og følgebil under smittetransport 

Lokale tilpassinger av utstyr og materiell må vurderes. 

Ambulanse: 

- impermeabel oppsamlingsbag under pasient (f.eks. Less bobleplast-bag), 

- engangs transporttepper (3 stk) og engangs ambulanseplastdyne (f.eks mediwrap e.l.), 

- nødvendige medikamenter og infusjonssett m/enveiskraner, 

- engangshåndklær (3 stk), tørkeruller (2 stk), oppsugingsmatter (> 10 stk), 

- våtservietter med desinfeksjonsmiddel (2 pk), kluter (10 stk). 

- tildekket defibrillator, akuttbag, resusciteringsutstyr og luftsug (dekkes med plast). 

- plastposer til oppkast (8 stk), gule smitteavfallssekker (10 stk), gul kanyleboks, 

- hånddesinfeksjon på fastmontert dispenser, 

- tilgjengelige ekstra hansker i korrekt størrelse (> 20 stk), 

- ekstra FFP3 åndedrettsvern for helsepersonell (6 stk), 

- kirurgisk munnbind/FFP3 åndedrettsvern uten ventil til selvpustende pasient (5 stk), 

- drikkeflaske til pasient (med drikketut, ikke skrukork), 

- engangs urinflaske med propp (2 stk) og urinbekken (2 stk), 

- tilstrekkelig antall oksygenflasker (fulle) med flowmeter og ansiktsmaske, 

- ekstra sugeslanger og sugekatetere, Duct tape (2 ruller), 

- utskrift av prosedyreark tapet på innervegg; - dette arket (vedlegg 4), - utstyrsliste m/ 

prosedyre for på/avkledning (vedlegg 5), - prosedyre for desinfeksjon og 

avfallshåndtering (vedlegg 7), - prosedyre for desinfisering av ambulanse (vedlegg 8). 

- Radiokommunikasjon tildekket i lufttett pose. 

- Ambulansejournal med skriveunderlag og penn (føres stikkordsmessig underveis). 

(Ambulansejournal regnes som kontaminert og følger pasienten inn på 

isolatrommet.*) 

Over nevnte utrustning for EVD/VHF-transport kan lagres i beredskapssekker og pakkes 

ut ved behov. Lokale tilpassinger må gjennomføres. 

Følgebil: 

- personlige mobiltelefoner og arbeidstøy til personellet i ambulansen, 

- sambandsutstyr, kartbok, lommelykter, gule avfallssekker, utstyr til desinfeksjon/vask, 

- overflyttingsnotater, pasientjournalpapirer, ambulansejournal (*) og 

skrivesaker/penn, 

- evt. skriftlige instruksjoner, prosedyrer og huskelister for følgepersonell. 

Mottakende sykehus må stille med nødvendig desinfeksjonsutstyr som angitt i vedlegg 8. 

11


Vedlegg 5 - Anbefalt personlig beskyttelsesutstyr (risikogruppe 4 smittestoffer) 

Personlig beskyttelsesutstyr i egen plastinnpakning skal inkludere; 

1. Skriftlig opplisting av pakkens innhold og skriftlig prosedyre for på/avkledning 

2. Standard operasjonshette (for alle med langt hår) 

3. Heldekkende vernedrakt med hette (EN 14126:2003 + AC:2004), f.eks; 

- 3M Protective Coverall 4570 (med fotposer), 

- DuPont Tychem 4000 S model CHZ5 / model CHZ6 with socks (med fotposer) 

- DuPont Tychem C modell CHA5 (inkl. fotposer) 

- DuPont Tychem C with socks modell CHA6 (fotposer), - eller ekvivalente drakter. 

4. Åndedrettsvern FFP3 (EN 149:2001 + A1:2009), f.eks; 

- 3M Aura 1883, eller ekvivalent FFP3 åndedrettsvern. 

Personell med skjegg må enten fjerne dette eller benytte heldekkende overtrykksdrakt 

med vifte (se pkt. 10 nedenfor). 

5. Tettsittende beskyttelsesbriller (EN 166:2001 (1FT 3 4 N)), f.eks; 

- Uvex HI-C 9306.714, - Uvex Ultrasonic CR 9302.500, - 3M 2790A, - eller ekvivalent. 

6. Innerhansker (EN 374-2 med nivå 3 beskyttelse (Annex A)): 

Innerhansker skal tilfredsstille disse kravene. 

7. Ytterhansker (EN 374-2, med nivå 3 beskyttelse (Annex A)), f.eks; 

- Granberg Bioklasse 374-2, Foodsure U12B eller ekvivalent. 

NB - Behandlende personell (inkl. anestesipersonell) kan alternativt til pkt. 6 og 7 

benytte doble kirurgiske hansker som tilfredsstiller kravene i NS-EN 374-2 med nivå 3 

beskyttelse (Annex A) og ASTM 1671/F1671M:13, eller ISO 16604:2004. 

8. Heldekkende visir med festestrikk rundt hodet (valgfri modell, men må dekke hele 

ansiktet foran og på sidene). Brukes av behandlende personell som ekstra beskyttelse 

mot aerosoler og dråper ved utførelse av prosedyrer og ved annen tett pasientkontakt. 

9. Duct tape (1 rull) til taping av evt. rifter i drakt. 

NB - Overgangen fra hansker til vernedrakt og fra fotposer til vernedrakt bør i 

utgangspunktet ikke tapes igjen, da dette kan skade draktmaterialet og de virusbeskyttende 

egenskapene. Duct tape brukes primært til å tette rifter i drakten ved behov. 

Spesialutstyr 

10. Heldekkende overtrykksdrakt, f.eks. MICROCHEM 3000 PAPR eller ekvivalent og; 

Hepafiltervifte til overtrykksdrakt, f.eks. CleanAIR 704 & 705 eller ekvivalent. 

Heldekkende overtrykksdrakt med hepafiltervifte benyttes ved planlagt transport og 

ved aerosolgenererende prosedyrer i og utenfor sykehus. Krever opplæring ved OUS. 

11. CBRNe vernedrakt (Goetzloff Eurolite) med tilhørende gassmaske og kullfilter. 

Brukes ved risikofylt håndtering av pasient med stor lekkasje av mulig smitteførende 

kroppsvæsker (f.eks. bæring, avkledning og vasking av pasient som er tilgriset av 

oppkast, blod eller avføring) dersom heldekkende overtrykksdrakt ikke er tilgjengelig. 

CBRNe vernedrakter er utplassert i alle helseregioner (ambulansetjeneste og sykehus). 

Innsats i denne type drakt bør begrenses til 1 time pga varmeutvikling. 

EN = European Norm, ISO = International Organization of Standardization 

12


Vedlegg 6 - Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) i sykehus 

[OUS nivå-1 prosedyre, Avd. for smittevern. Sist oppdatert 09.09.14] 

Bakgrunn 

Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos 

mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer av denne 

virusfamlien: Marburgvirus og Ebolavirus. Det er identifisert 5 arter av Ebolavirus: 

Tai Forest (tidligere Ivory Coast) (TAFV) 

Sudan (SUDV) 

Zaire (EBOV) 

Reston (RESTV) 

Bundibugyo (BDBV) 

Det finnes pr. dags dato ingen vaksine mot Ebolavirus, og ingen effektiv behandling. 

Dødeligheten er 50 – 90 %. Ebola Reston er den eneste virusarten som ikke forårsaker 

alvorlig sykdom hos mennesker, men det kan være dødelig hos aper, og det er nylig påvist hos 

infisert svin i Sørøst-Asia. 

Klinikk 

Ebolavirussykdom (Ebola virus disease, EVD) er en alvorlig, akutt sykdom som oftest starter 

med feber, uttalt svakhet, muskelsmerter, hodepine og sår hals. Dette etterfølges av oppkast, 

diaré, utslett, nyre- og leversvikt, og i noen tilfeller indre og ytre blødninger. Laboratoriefunn 

inkluderer lavt antall hvite blodlegemer og blodplater, og forhøyede leverenzymer. 

Inkubasjonstiden varierer mellom 2 og 21 dager, oftest 8 – 10 dager. 

Pasienten er smittsom så lenge blod og sekreter inneholder virus. Ebolavirus har vært isolert 

fra sæd 61 dager etter sykdomsdebut hos en mann som ble smittet i et laboratorium, og 

smitteoverføring via sæd er dokumentert 7 uker etter klinisk EVD. 

Smitte 

Ebolavirusinfeksjon er en zoonose, det vil si at den smitter til mennesker fra dyr. I Afrika er 

det dokumentert smitte til mennesker ved håndtering av infiserte sjimpanser, gorillaer, 

flaggermus, aper, skogsantiloper og hulepinnsvin som er funnet syke eller døde i regnskogen. 

Nyere data tyder på at flaggermus (Hypsignathus monstrosus, Epomops franqueti og 

Myonycteris torquata) er naturlig vert for Ebolavirus. Det er ikke klart hvordan smitten fra 

dyr til mennesker skjer. 

Sykdommen smitter ikke fra personer uten symptomer. Når et menneske blir sykt, skjer videre 

smitte fra person til person. Smitten skjer primært ved nærkontakt med en pasient, med 

kroppsvæsker fra en syk person, eller ved håndtering av lik. Kontakt med kroppsvæsker, 

gjenbruk av sprøyter eller spisser, eller kontakt med annet medisinsk utstyr har vært en viktig 

smittemåte ved spredning i sykehus. Det har vært observert smitte via aerosoler i laboratorier, 

men luftbåren smitte mellom mennesker har ikke vært sikkert dokumentert. 

Pasientene kan ha et høyt antall viruspartikler i blodet. Det er påvist mer enn 1 million 

viruspartikler per ml blod hos mennesker. Smittedosen er antatt å være liten. 

13


Overlevelse utenfor kroppen 

I sollys kan Ebolavirus overleve utenfor kroppen i noen timer (90 % inaktivering skjer i løpet 

av 20 – 100 minutter). I mørke kan viruset overleve i noen dager (90 % inaktivering på 36 

timer og 99,99 % inaktivering på 6 dager ved romtemperatur). Viruset overlever frysing. 

Følsomhet for varme og kjemiske desinfeksjonsmidler 

Varme 

Oppvarming til 60 grader i 1 time er dokumentert å inaktivere Ebolavirus i serum. Det er ikke 

publisert studier av maskinell varmedesinfeksjon av utstyr, men vanlig varmedesinfeksjon i 

en validert vaskedekontaminator ved 85 o C i minst 3,5 minutter eller 90 o C i minst ett minutt 

(A o 600) anses tilstekkelig for å inaktivere Ebolavirus. Siden Ebolavirus ikke skal slippes ut i 

avløp, og forskylling i vaskedekontaminatorer skjer før varmedesinfeksjon, må avløpsvannet 

samles opp for varmedesinfeksjon. Alternativt må utstyr desinfiseres kjemisk før det vaskes i 

vaskedekontaminator. 

Kjemisk desinfeksjon 

Ebolavirus er et membrankledd virus, og membrankledde virus er vanligvis følsomme for de 

vanlige desinfeksjonsmidlene som benyttes til teknisk desinfeksjon. Pereddiksyre, hypokloritt, 

fenoler, formaldehyd, og andre midler har effekt. Vanlige desinfeksjonsmidler som Perasafe, 

Virkon og Kloramin kan brukes. Det er også følsomt for sprit, men som vanlig kan sprit bare 

benyttes til desinfeksjon av flater og gjenstander som ikke er synlig tilsølt. Sprit kan også 

brukes til hånddesinfeksjon når hendene ikke er synlig tilsølte. 

Risikovurdering ut fra eksponering 

I henhold til retningslinjer fra Nasjonalt folkehelseinstitutt graderes risiko etter eksponering i 

3 kategorier, meget lav, lav og høy (se http://www.fhi.no/tema/ebola/raad-til-helsepersonell) 

Eksponering 

Ingen kjent kontakt med mistenkt eller bekreftet syke med EVD 

Tilfeldig kontakt med oppegående, febril EVD-pasient 

(eksempel: sitte i samme venterom, under offentlig transport, 

resepsjonistarbeid) 

Nær kontakt med en febril, oppegående EVD-pasient (eksempel: 

medisinsk undersøkelse, måle temperatur og blodtrykk) 

Direkte, ubeskyttet kontakt med flaggermus eller aper (primater) 

i berørte områder 

Nær kontakt uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr 

(inkludert øyebeskyttelse) med en EVD pasient som kaster opp, 

hoster, har blødninger eller diaré 

Risiko for smitte 

Meget lav 

Lav 

Helsepersonell som har 

arbeidet med EVD under 

organiserte forhold og 

benyttet adekvat 

beskyttelsesutstyr, vil 

normalt bli vurdert under 

lav risiko for smitte. 

Høy 

Nålestikk, hud- eller slimhinneeksponering med blod, 

kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra EVD-pasienter 

Deltakelse i begravelsesriter eller annen direkte kontakt med 

avdød i berørte områder, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr 

( NB - sjekk alltid oppdateringer av denne tabellen på www.fhi.no ) 

14


Smittevern ved EVD i sykehus 

Isolering av pasienter, bruk av beskyttelsesutstyr, forebygging av stikkskader og 

dekontaminering av utstyr er de sentrale elementene ved forebygging av smitte i sykehus. 

Trolig er det tilstrekkelig med forholdsregler mot kontakt- og dråpesmitte, men på grunn av 

sykdommens alvorlighetsgrad, anbefales det å bruke smittevernrutiner som ved luftsmitte. 

Ved Oslo universitetssykehus skal pasientene primært innlegges ved isolatposten for 

høyrisikosmitte ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevål. 

Tiltak Anbefaling Kommentar 

Mottak av pasient Varslet pasient tas direkte imot ved 

isolatposten for høyrisikosmitte. I tilfeller 

der det oppstår uventet mistanke hos 

pasient i akuttmottaket eller hos allerede 

innlagt eller poliklinisk pasient, skal 

pasienten plasseres i et eget rom og 

undersøkes snarest mulig av spesialist i 

infeksjonsmedisin. 

Enerom 

Luftsmitteisolat med sluse og eget 

bad/WC med dekontaminator. 

Det bør føres en logg over 

alle personer som går inn i 

Personlig 

beskyttelsesutstyr 

Håndhygiene 

Ved mistanke om 

EVD hos allerede 

inneliggende pasient 

Alle som går inn i rommet må som 

minimum bruke: 

Hansker 

Smittefrakk 

Hette/hårbeskyttelse 

Åndedrettsvern (FFP3) 

Øyebeskyttelse (visir som dekker hele 

ansiktet eller tettsittende briller) 

Ved uttalt blødning, oppkast, diaré eller 

spredning av andre kroppsvæsker: 

Hel kjeledress 

Doble hansker 

Hårbeskyttelse 

Rombundne sko/støvler 

Hyppig håndhygiene er viktig. Det skal 

utføres håndhygiene før og etter: 

Enhver pasientkontakt 

Kontakt med potensielt infeksiøst 

materiale uten hansker. 

Det tas på eller av personlig 

beskyttelsesutstyr, inkludert hansker. 

Personell som allerede har hatt 

kontakt med pasienten påfører seg 

personlig beskyttelsesutstyr inntil de 

kan få avløsning. 

rommet. 

Når rommet forlates, må 

beskyttelsesutstyret tas 

forsiktig av i følgende 

rekkefølge, uten å 

kontaminere bekledningen 

under, egen hud, øyne 

eller slimhinner: 

1.Hansker 

2.Smittefrakk/kjeledress 

3.Håndhygiene 

4.Hette/hårbeskyttelse 

5.Visir/briller 


7.Åndedrettsvern* 


Alt engangs beskyttelsesutstyr 

kastes som 

smitteavfall. 

Håndhygiene kan utføres 

med håndvask med såpe og 

vann eller med alkoholbasert 

hånddesinfeksjon. 

Hvis hendene er synlig 

tilsølte, skal det brukes såpe 

og vann, ikke alkohol. 

Se også nedenfor om 

oppfølging av potensielt 

eksponert medpasient. 

15


Medisinsk utstyr 

Forebygging av 

stikkskader 

Aerosolgenererende 

prosedyrer 

Etter avløsning og avtaking av 

beskyttelsesutstyr, kastes brukt 

uniform som smitteavfall. 

Det skal fortrinnsvis benyttes 

engangsutstyr når det er mulig. 

Flergangsutstyr skal oppbevares i 

rommet så lenge isoleringen pågår, så 

langt det er mulig. 

Flergangsutstyr dekontamineres etter 

hver gangs bruk, fortrinnsvis ved 

varmedesinfeksjon i dekontaminator, 

alternativt ved kjemisk desinfeksjon 

med Perasafe 1,62 % i 10 minutter 

eller Kloramin 1,25 % i 30 minutter 

hvis varmedesinfeksjon ikke er mulig. 

Alt flergangsutstyr skal dekontamineres 

før det tas ut av rommet. 

Begrens bruken av kanyler og annet 

stikkende/skjærende utstyr så mye 

som mulig. 

Blodprøvetaking og laboratorietester 

bør begrenses til det som er absolutt 

nødvendig for essensiell diagnostikk 

og behandling. 

Det skal brukes kanyler med 

beskyttelsesmekanisme mot 

stikkskader. 

Alle stikkende/skjærende gjenstander 

må behandles med ytterste 

forsiktighet og kastes i forseglede 

kanylebokser. 

Unngå aerosolgenererende prosedyrer 

(AGP) så langt det er mulig. 

Bruk en kombinasjon av tiltak for å 

redusere eksponering for aerosoler 

dersom det er nødvendig å utføre 

AGP. 

Besøkende skal ikke være til stede i 

rommet når det utføres AGP. 

Begrens antall helsearbeidere til det 

som er absolutt nødvendig for å 

gjennomføre AGP. 

Gjennomfør prosedyren i et 

luftsmitteisolat. 

Dørene skal holdes lukket under 

prosedyren og minst 10 minutter etter 

at prosedyren er avsluttet. 

Personell som utfører prosedyren skal 

bruke hansker, hel kjeledress, 

Flergangsutstyr tildekkes 

hvis mulig. 

Hvis det ikke finnes et 

system for varmebehandling 

av avløpsvann, må 

utstyr desinfiseres kjemisk 

før det behandles i 

vaskedekontaminator. 

Prosedyrer som regnes som 

aerosolgenererende er blant 

annet BiPAP, bronkoskopi, 

intubering og ekstubering, 

åpen suging i luftveier og 

induksjon av sputum. 

16


Dekontaminering av 

utstyr og indre miljø 

Laboratorieprøver 

Tekstiler 

Avfall 

Avløpsvann 

åndedrettsvern og tettsittende briller 

eller visir som dekker hele ansiktet. 

Engangs beskyttelsesutstyr kastes når 

prosedyren er avsluttet. 

Flergangs beskyttelsesutstyr håndteres 

etter egne rutiner. 

Etter prosedyren skal flater og utstyr i 

rommet desinfiseres, se nedenfor. 

Omhyggelig rengjøring og 

desinfeksjon og sikker håndtering av 

potensielt kontaminerte gjenstander er 

essensielt. Blod, svette, oppkast, 

avføring og andre kroppsvæsker kan 

være smitteførende. 

Personell som utfører rengjøring og 

desinfeksjon skal benytte personlig 

beskyttelsesutstyr som beskrevet 

ovenfor. 

Alt flergangsutstyr desinfiseres med 

varme eller kjemisk desinfeksjonsmiddel. 

Laboratorieprøver som tas ut av et 

isolat, skal desinfiseres utvendig med 

Perasafe i 10 minutter, og deretter 

dobbeltemballeres. 

Transporten skal foregå manuelt, ikke 

i rørpost. 

Laboratorieanalyser må utføres i et 

laboratorium med minimum 

inneslutningsnivå 3 og i et 

sikkerhetskabinett klasse 2. 

Tekstiler kastes som smitteavfall. 

Dobbeltemballeres før transport. 

Alt avfall skal håndteres som 

smitteavfall. Dobbeltemballeres før 

transport. 

Avløpsvann skal desinfiseres, 

fortrinnsvis ved varmebehandling ved 

minst 80 o C i minst 5 minutter. 

Dersom det ikke er tilrettelagt for 

varmebehandling av avløpsvann, må 

avføring, urin og andre kroppsvæsker 

samles opp i engangsbeholdere og 

håndteres som smitteavfall. 

Håndvask og pasientens personlige 

hygiene gjennomføres med 

engangskluter som kastes som 

smitteavfall. 

Avløpsvann fra vaskedekonta- 

Kjemisk desinfeksjon 

utføres med Perasafe, 

virketid 10 minutter. 

Utstyr som skal behandles i 

vaskedekontaminator skal 

desinfiseres kjemisk før det 

dekontamineres i maskin. 

Se prosedyrer for 

håndtering av smitteavfall. 

Arbeidsplassforskriften 

krever at avløpsvann 

desinfiseres. 

17


Varighet av 

smitteverntiltak 

Oppfølging av 

potensielt 

eksponerte 

medpasienter 

Overvåking av 

helsepersonell som 

er potensielt 

eksponert for smitte 

minatorer kan gå i avløp, men utstyret 

må da desinfiseres med kjemisk 

desinfeksjonsmiddel før det behandles 

i maskinen. 

Varigheten av smitteverntiltakene 

avgjøres i hvert enkelt tilfelle. 

Pasienten er smitteførende så lenge 

virus kan påvises i blod og 

kroppsvæsker. 

Hvis mistanke om EVD først skjer etter 

innleggelse, må medpasienter følges opp 

og vurderes medisinsk: 

Temperaturmåling 2 ganger daglig i 

21 dager etter siste eksponering. 

Daglig evaluering av 

infeksjonsmedisinsk ekspertise. 

Det er ønskelig at disse pasientene har 

enerom så lenge de er innlagt, men 

isolering er ikke nødvendig så lenge 

de er symptomfrie. 

Personalet anvender basale 

smittevernrutiner, ekstra 

beskyttelsesutstyr er ikke nødvendig 

så lenge pasientene er 

asymptomatiske. 

Alt personell, inkludert eventuelle vikarer, 

skal være informert om retningslinjene for 

oppfølging: 

 

 

Personer som har vært utsatt for 

stikkskade eller blitt eksponert for 

blod, kroppsvæske, sekret eller 

ekskret på hud eller slimhinner fra 

en pasient med mistenkt Ebola skal: 

o Avslutte arbeidet snarest mulig 

og vaske det affiserte 

hudområdet med vann og såpe. 

Slimhinner, for eksempel øyet, 

skal skylles med rikelige 

mengder øyeskyllevæske 

o Meld straks fra til overordnet og 

Arbeidsmiljøavdelingen for 

oppfølging mot blodsmitte 

Helsepersonell som utvikler 

plutselig feber, intens muskelsvakket 

eller muskelsmerter, oppkast, diaré, 

eller tegn på blødning etter 

ubeskyttet eksponering skal: 

o Ikke møte på arbeid, eventuelt 

Faktorer som må vurderes 

er symptomer på infeksjon, 

tidspunktet symptomene 

går tilbake, andre tilstander 

som krever spesifikke 

smitteverntiltak (f. eks. C. 

difficile, tuberkulose). 

Pasientene kan følges opp 

poliklinisk. 

Med ubeskyttet 

eksponering menes kontakt 

med pasienten eller direkte 

kontakt med blod eller 

18


avslutte arbeidet umiddelbart 

o Gi beskjed til overordnet 

o Kontakte lege snarest mulig for 

vurdering og behandling 

Asymptomatisk helsepersonell som 

har hatt en ubeskyttet eksponering 

for en pasient med Ebola skal: 

o Følges opp og evalueres 

medisinsk med blant annet 

temperaturmåling 2 ganger 

daglig i 21 dager etter siste 

eksponering 

o Kan fortsette å arbeide så lenge 

det gjennomføres 2 daglige 

kontroller av temperatur og er 

under tilsyn av 

infeksjonsmedisinsk ekspertise 

Besøkende Besøk skal som hovedregel unngås 

o Unntak kan vurderes fra tilfelle 

til tilfelle av hensyn til pasienten 

Det må etableres prosedyrer for 

overvåking av besøk og opplæring 

av besøkende 

Besøk må planlegges og kontrolleres 

for å ivareta: 

o Screening på Ebola (feber og 

andre symptomer) ved ankomst 

til sykehuset 

o Evaluering av risikoen for de 

besøkende og deres evne til å 

etterleve forholdsregler mot 

smitte 

o Instruksjon om håndhygiene, om 

begrensning i berøring av flater 

og gjenstander og bruk av 

personlig verneutstyr 

Besøk skal begrenses til 

pasientrommet og nærliggende 

venteareal. Besøkende skal forlate 

sykehuset umiddelbart etter besøket, 

og ikke besøke andre pasienter. 

kroppsvæsker uten bruk av 

anbefalt beskyttelsesutstyr 

Besøkende som har vært i 

kontakt med pasienten før 

og under sykehusoppholdet 

kan være en potensiell 

smittekilde for andre 

pasienter, besøkende og 

ansatte 

19


Vedlegg 7 - Prosedyre for mottak av ambulanse- og luftambulansepersonell, og 

håndtering av risikoavfall, etter gjennomført transportoppdrag 

[Basert på OUS prosedyre av 09.09.14, må tilpasses lokale forhold] 

1. Endringer siden forrige versjon 

Første versjon. [09.09.14] 

2. Hensikt og omfang 

Sikre godt smittevern for ambulanse-, luftambulanse- og støttepersonell ved avlevering av 

pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD) til sykehusisolat. Med godt 

smittevern menes i denne sammenheng korrekt avkledning av smittevernutstyr, håndtering 

av risikoavfall og rengjøring av mulig kontaminert medisinsk utstyr og transportfartøy. 

Prosedyren kan også legges til grunn ved annen type høyrisikosmitte (se pkt 5). 

3. Ansvar 

Seksjonsleder ved isolatpost/ infeksjonsavdeling har det overordnede ansvaret for lokal 

tilpassing og oppdatering av prosedyren og for at ansatte har tilstrekkelig opplæring i 

mottak av ambulansepersonell. Ansvarshavende sykepleier under mottak av smittepasient 

har ansvar for at det stilles personale tilgjengelig for gjennomføring av denne prosedyren. 

4. Fremgangsmåte 

Mottak av pasient på isolat 

Ambulanse parkerer utenfor døren til det angitte isolatet. Pasienten bringes direkte inn på 

isolatrommet og tas imot at personale på innsiden. Oppegående pasient kan gå selv, evt. 

benyttes båre med eller uten transportisolator (”smittekuvøse”). Ambulansepersonell avgir 

kort rapport til mottagende lege og sykepleier og legger igjen ambulansejournal (denne 

regnes som kontaminert og fjernes ikke fra isolatrommet). Ambulansepersonell tar med seg 

båre/transportisolator og setter dette tilbake i ambulansen. 

Desinfeksjon/rengjøring av ambulanse og utstyr 

Ved ”meget lav risiko” for ebola virussykdom rengjøres kjøretøyet etter vanlige rutiner. 

Ved ”lav” eller ”høy risiko” for EVD parkeres ambulansen på et egnet sted nær isolatposten, 

tas ut av tjeneste og holdes låst til svar på pasientprøver foreligger. 

Hvis laboratorieprøver bekrefter EVD desinfiseres ambulansen etter rutine for rengjøring av 

ambulansefartøy etter smittetransport ved bekreftet EVD (vedlegg 8). 

Avkledning av ambulansepersonell med bistand fra isolatpost/infeksjonsavdeling 

Etter avlevering og parkering av ambulanse, går ambulansepersonellet (fremdeles i 

smittevernbekledning) til et angitt område utenfor isolatpostens inngang hvor avkledningen 

skjer i friluft. Personale fra isolatpost/ infeksjonsavdeling skal bistå, veilede og ta seg av alt 

riskoavfall. Dette personalet skal være iført langermet engangs smittefrakk, åndedrettsvern 

(FFP3), vernebriller, hårbeskyttelse og hansker. De skal ta med to gule avfallsbokser på 30 

liter, 1 boks antibac (desinfeksjonssprit for hender), 1 saks og en plastkanne med 

hypochlorite tilkoblet pumpespray. 

Personalet står klare med saks, setter gule plastbokser foran ambulansepersonellet, veileder 

i avkledningsrekkefølge (se nedenfor) og tilfører hånddesinfeksjon. Ambulansepersonellet 

kler i størst mulig grad av seg selv. Engangs personlig beskyttelsesutstyr legges i gul boks 

etter hvert som det fjernes. Saks og øyebeskyttelse legges separat for desinfeksjon dersom 

dette skal gjenbrukes. 

20


Avkledning av ambulansepersonellets personlige beskyttelsesutstyr foregår som følger: 

Dersom noe av smitteutstyret er synlig tilsølt desinfiseres det først med hypochlorite 

løsning som sprayes over tilsølte områder, deretter: 

1. Ta av evt. heldekkende visir ved å løfte opp stroppen bak hodet (ikke ta på selve visiret). 

2. Ta av skoposer og deretter ytterste lag hansker. 

3. Løs halsklaffen og dra hetten av hodet ved drag bakfra uten å fjerne vernebriller eller 

åndedrettsvern. 

4. Dra opp klaff over glidelås (benytt saks hvis nødvendig), dra opp glidelåsen og trekk 

kjeledressen forsiktig bakover. Personalet fra isolatposten kan evt bistå. Tilstreb minst 

mulig kontakt med dressens utside og med bekledning under. Mot slutten av 

avkledningen kan man tråkke seg ut av drakten. 

5. Ta av det innerste hanskeparet. 

6. Utfør hånddesinfeksjon med desinfeksjonssprit. 

7. Ta av vernebriller ved å ta tak under strikken bak og dra den fremover samtidig som 

man bøyer seg fremover. 

8. Ta av åndedrettsvern (maske) ved å ta tak under strikken bak og dra den fremover 

samtidig som man bøyer seg fremover. 

9. Utfør ny hånddesinfeksjon med desinfeksjonssprit. 

(Ved synlig tilsølt personlig smitteutstyr ved avlevering ved høysikkerhetsisolatet ved OUS 

Ullevål benytter ambulansepersonalet inngang 11F, dusjer og skifter til rent tøy.) 

Mottak av pasient fra helikopter 

Pasient på båre/i transportisolator flyttes over i ventende ambulanse og kjøres deretter 

direkte til isolatpost og avleveres etter planen som er beskrevet over. 

Helikopterpersonell følger samme plan for avkledning som for ambulansepersonell. 

Helikopterpersonell som ikke har vært i kontakt med pasienten før/under/etter 

transporten (ikke-medisinsk crew) og som blir igjen på landingsplassen kler av seg i samme 

rekkefølge som beskrevet over og kaster verneutstyr i medbrakt gul sekk som håndteres 

som smitteavfall av sykehuset. 

Hvis transportisolatoren ikke har vært åpnet, er fartøyet ikke kontaminert, og rengjøres 

etter vanlige rutiner. Hvis transportisolatoren er åpnet under transporten, må egen 

prosedyre for desinfeksjon av fartøyet iverksettes (se vedlegg 8). 

Avkledning av støttepersonell fra isolatposten og destruksjon av risikoavfall 

Etter avkledning av ambulansepersonellet bringes de gule boksene til inngangsdøren ved 

isolatet. Personlig beskyttelsesutstyr fjernes i følgende rekkefølge og kastes i gul boks: 

Ta av hansker. 

Ta av engangs smittefrakk (vrenges). Unngå å komme i kontakt med fremsiden av 

drakten. 

Utfør hånddesinfeksjon. 

Ta av hårbeskyttelsen. Ta tak bak og dra den oppover. 

Ta av vernebriller ved å ta tak under strikken bak og dra den fremover samtidig som 

man bøyer seg fremover. 

Ta av åndedrettsvern (maske) ved å ta tak under strikken bak og dra den fremover 

samtidig som man bøyer seg fremover. 

Utfør hånddesinfeksjon med desinfeksjonssprit . 

Personalet inne på isolatrommet 

Tar inn den gule boksen og kjører den i autoklave (evt. håndterer i hht lokale rutiner). 

21


5. Definisjoner 

Høyrisikosmitte: Smittsomme sykdommer med høy dødelighet og som krever 

ekstrarordinær beredskap. Eksempler på slike sykdommer er viral hemoragiske feber som 

smitter mellom mennesker (herunder bl.a. ebolavirussykdom, marburgfeber, krim-kongo 

hemoragisk feber og lassaafeber) og kopper 

Transportisolator: Lukket transportelt (”smittekuvøse) med undertrykk for transport av 

smittsomme pasienter. Festes på ambulansebåre. 

Risikovurdering for EVD: Gjelder pasienter som har vært i utbruddsområdet siste 21 dager 

og som har symptomer forenlig med EVD. Se FHIs definisjon av ”meget lav risiko”, ”lav 

risiko” og ”høy risiko” i vedlegg 1 (tabell). 

6. Avvik eller dissens 

Avvik og dissens meldes prosedyreansvarlig og på vanlig måte i avvikssystemet. Personell 

som har vært eksponert uten adekvat beskyttelse følges opp av Arbeidsmiljøavdelingen i 

samarbeid med infeksjonsmedisinsk ekspertise. 

7. Referanser 

OUS Dokument ‐ID 67409 "Smittevern ved ebolavirussykdom" OUS Nivå 1 E‐Håndbok 

(Vedlegg 6) 

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * 

Vedlegg 8 - Prosedyre for rengjøring av ambulansefartøy ved bekreftet VHF. * 

Vedlegg 9 - Prosedyre for rigging og bruk av transportisolator og tilhørende utstyr * 

* er under utarbeidelse, ved spørsmål kontakt; cbrne@ous-hf.no 

22

Faglige råd

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?