Sosial kompetanseplan for Danvik skole - Drammen kommune

Sosial kompetanseplan for Danvik
skole
Tiltaksplan mot mobbing
Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring –
Opplæringsloven §9a:
”Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse,
trivsel og læring”
Læreplanens generelle del:
”Opplæringen må rettes også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, og ikke bare mot
faginnhold. Nøkkelen er å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst
samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen.”

Forord:
På Danvik skole viser vi RESPEKT, vi tar ANSVAR og vi viser OMSORG!
Vi jobber kontinuerlig for å fremme et godt arbeids- og læringsmiljø.
Fra høsten 2008 har skolen jobbet for å utvikle oss til å bli en ”PALS-skole”. PALS står for
Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen.
Dette er et prosjekt utviklet og støttet av Atferdsenteret der det er fokus på at sosiale
ferdigheter må læres på lik linje med faglige kunnskaper og ferdigheter og at utvikling
av sosiale ferdigheter er en forutsetning for et godt læringsmiljø.
I løpet av skoleåret 2008 – 2009 jobbet elever, personale og foresatte med å utvikle et
felles sett med regler og forventninger som skal gjelde for alle på Danvik skole. Disse
forventningene jobber vi nå kontinuerlig for å implementere og etterfølge. Vi opplever å
være på god vei mot en ”Vi-skole” på dette området!
Vi har blitt enige om at vi skal vise respekt, ta ansvar og vise hverandre omsorg, og vi har
satt opp disse læringsmålene for sosial kompetanse:
”Elevene skal være trygge og trives”
”Elevene skal ha et godt arbeids- og læringsmiljø”
”Elevene skal ta ansvar for miljøet”
”Elevene skal oppleve at de er med på å bestemme”
Denne planen er en del av dette arbeidet. Planen er revidert gjennom et samarbeid
mellom skolens personale, foresatte og elever. Vi har forsøkt å gi en oversikt over
skolens arbeid på det forebyggende området, men også tydelig beskrive hvilke tiltak
som skal igangsettes dersom enkeltelever opplever å bli krenket av andre barn eller
voksne.
Vi tenker dette må være et levende dokument som kontinuerlig endres i takt med at vi
som skole utvikler oss. Vi er glad for eventuelle innspill du som leser har, og vil ta dem til
etterretning!
Danvik skole juni 2010

INNHOLD:
1. Vi viser respekt, ansvar og omsorg
- Skolens Trivsels- og ordensreglement
- Kommunens regler for opptreden
2. Forebyggende tiltak
- Klassemiljøarbeid
- Elevmedvirkning
- Trivselstiltak
- Nettvett
- Andre hjelpeinstanser
- Konsekvenser
3. Friminutt
- Organisering
- Inspeksjonsrutine
- Trivselsledere
4. SFO
- Plan for SFO
- Samarbeid skole SFO
5. Skole-hjem-samarbeid i forhold til sosial kompetanse
- Gjensidige forventninger mellom skole og hjem
- Konferansetimer
- Foreldremøter
- Skolevei
- Nettvett
- Skolens råd og utvalg
6. Tiltaksplan mot mobbing
- Definisjon av mobbing
- Tiltak ved mistanke om mobbing
- Tiltak for å stoppe avdekket mobbing

1. Vi viser respekt, ansvar og omsorg
For oss på Danvik er det viktig å møte alle elever med et felles sett regler og forventninger.
Uavhengig av hvilke voksne barnet møter, skal det oppleve å få den samme reaksjonen på sin
opptreden. Dette vil oppleves forutsigbart og rettferdig.
Skolens Trivsels- og ordensreglement:
Vi viser
respekt
Vi tar ansvar
Vi viser
omsorg
I
klasserommet
og på SFO
Vi lytter når
andre har ordet
Vi rekker opp
hånda når vi vil si
noe
Vi venter på tur
Vi bruker
innestemme
Vi holder armer
og bein for oss
selv
Vi møter presis
Vi kommer raskt i
gang med arbeidet
Vi rydder etter oss
Vi behandler bøker
og utstyr pent
Mobiler er slått av
og ligger i sekken
Vi hilser på
hverandre
Vi samarbeider
med alle
Vi snakker
hyggelig om og
til hverandre
I skolegården
Vi hører på de
voksne
Vi følger regler i
lek
Vi spør om å få
være med å leke
Vi lar andre få
leke i fred
Vi tar vare på
lekene våre
Vi bruker målene
etter lista
Vi går inn når
pausen er over
Sykler, sparkesykler
og skateboard skal
stå på anvist plass
Vi spør om
andre vil være
med i leken
Vi snakker
hyggelig om og
til hverandre
Vi sier i fra om
noen trenger
hjelp
I gangen
Vi går i gangen
Vi holder armer
og bein for oss
selv
Vi lar andres ting
være i fred
Vi holder orden på
plassen vår
Vi går rett dit vi
skal
Vi bruker innesko
Vi hjelper
hverandre
Vi bruker
innestemme
Vi viser at vi ser
andre rundt oss
På do
Vi lar andre være
i fred på do
Vi går ut når vi er
ferdige
Vi vasker oss etter
dobesøk
Vi holder orden på
do
På biblioteket
Vi bruker
innestemme
Vi beveger oss
rolig
Vi behandler bøker
pent
Vi registrerer bøker
vi låner
Vi setter bøker
tilbake på plass
Vil du se Trivsels-og ordensreglementet som en Photo-story, klikker du her:
Vi hjelper
hverandre med
å finne bok
Forventninger_på_Danvik

Kommunens felles regler for opptreden:
Kommunen har et felles regelverk som er vedtatt av Hovedutvalget for undervisning.
Det gir bl.a. retningslinjer i forhold til erstatningskrav og ulike konsekvenser på alvorlig brudd på
reglene.
Dere finner dem ved å klikke her:
Felles_forventninger
2. Forebyggende tiltak
Vi tenker at sosiale ferdigheter må læres og gis fokus i skolen på lik linje med faglig kunnskap og
ferdigheter. Læring skjer i et sosialt samspill, og barna må være trygge og trives for at de skal lære
optimalt. For oss blir det viktig at alle voksne er gode støttespillere for barna, og at de fungerer som
gode modeller i forhold til skolens regler og forventninger.
Arbeid med klassemiljø:
- Hvert skoleår starter med et ekstra fokus på klassemiljøarbeid og sosiale ferdigheter. Vi kaller
perioden ”God start”, og målsetting for perioden og tiltak som blir igangsatt på ulike klassetrinn
kan du lese om på linken under.
God_start
- Belønning kan fungere som en motivasjonsfaktor under arbeidet med å lære inn sosiale
ferdigheter. Elever, foreldre og skolens personale har satt opp en idebank i forhold til
belønning. Hvert enkelt trinn velger sin form. (Legge inn en link til den her!)
- Alle trinn har ukentlig beskrevet hvilke sosiale mål det jobbes med på arbeidsplanen. Det gir
foresatte en mulighet til å følge opp arbeidet med klassemiljøet hjemme.
o Evaluering av sosiale mål og generell trivsel på arbeidsplanen holder fokus på trygghet
og trivsel oppe
- Det skal gjennomføres minst to planlagte elevsamtaler pr. skoleår. Mange trinn legger til rette
for flere enn det. Uformelle elevsamtaler med enkeltbarn skal det legges til rette for ved behov.
Eleven selv, foreldrene eller personalet kan fremme ønske om dette.
- Logg-føring. Mange trinn legger til rette for at elevene gjennom en skriftlig logg kan
kommunisere med læreren om klassemiljø og faglige utfordringer.
Elevmedvirkning:
Elevene må fra første dag i skolen - og stadig mer med økende alder - få plikter og gis ansvar. Ikke bare
for egen faglige framgang, men også overfor andre elever og de øvrige medlemmer av
skolefellesskapet.
- Klassemøter blir avholdt ukentlig i hver enkelt klasse/gruppe, og målet er å fremme sosialt
samspill, toleranse, empati og tilhørighet. Det er også fokus på elevmedvirkning og
elevdemokrati, og mange av sakene i klassemøtene kommer fra skolens elevråd eller gis fra
trinnene til diskusjon i elevrådet.
o Andre tema på klassemøtene kan være; trinnets svar på elevundersøkelsen (5.-7.,
refleksjon over arbeidsvaner på trinnet/i gruppa, hvordan feire at trinnet når sine mål,
belønning, samspillsleker..…
- Elevråd blir avholdt hver andre uke, og det er en av skolens lærere som har ansvar for å legge til
rette for og følge opp dette arbeidet. Sakene de drøfter kommer fra klassemøter på ulike trinn
eller fra FAU eller skolens personale. Elever fra 2. – 7. trinn velges som representanter for
klassene.
- Vi har fokus på at elevene selv må være med på å ta ansvar for at skolens forventninger blir
fulgt. Alle trinn gir elevene ansvarsoppgaver i klasserommet. En av deres oppgaver kan være
opprydning og kildesortering.
- Skolen har en egen vaktmestergruppe som følger spesielt opp utemiljøet og at det er ryddig og
ordentlig rundt oss.
- Skolen har egne trivselsledere ute i storefriminutt. Les om dette under neste kapittel.

Trivselstiltak for hele skolen:
- 4.trinnselever på Danvik er faddere for de ny førsteklassingene. Elevene fra 4.trinn blir
organisert i små grupper av elever som har medansvar for å legge til rette for at
førsteklassingene finner seg godt til rette og er trygge på skolen. Lærerne på de to trinnene har
ansvar for å legge til rette for aktiviteter og oppgaver som fremmer dette sosiale samspillet.
- Skolen har i sin årsplan lagt til rette for faste felles aktiviteter for hele skolesamfunnet.
o Joggedag i september for alle trinn på Bikkjestykket
o Friidrettsdag for mellomtrinnet på høsten
o Juleverksted med grupper på tvers av trinn
o Felles adventsamlinger i skolens aula
o Kanonball- og innebandyturnering i desember
o Felles skidag for alle trinn i februar på Landfalltjern
o ”Talentiade” for alle trinn der enkeltelever og grupper kan vise sitt talent
o Fotballturnering i siste uke før sommerferien
o Skogdag for hele skolen med grupper på tvers av trinn
NB: Få inn noen bilder her!!
Nettvett:
Skolen har fokus på nettvett i forhold til bruk av digitale medier, og arrangerer foreldre - elev -kvelder
med nettvett som tema for 4.-7.trinn.
På denne nettsiden finner vi mange gode tips: www.dubestemmer.no
Andre hjelpeinstanser
I noen tilfeller vil det være naturlig å koble inn andre instanser som kan støtte oss i arbeidet med å
støtte elevene på veien mot trygge, sosiale mennesker. Både skole og hjem kan ta direkte kontakt og
søke støtte hos disse:
- Helsesøster tlf:
- Bupa tlf:
- Senter for oppvekst tlf:
o PPT
o Barnevern
o Oppvekstteam
Konsekvenser
- Hvert enkelt trinn og SFO, avtaler med elevene et felles sett konsekvenser i forhold til brudd på
skolens forventninger.
o For mange vil det bety en samtale med lærer og eventuelt andre parter for å finne en
løsning og avtale veien videre.
o Et gode eleven har kan bli fratatt.
o Noen trinn ber elever som bryter reglene skriftliggjøre hva som skjedde, hva han/hun
har lært av situasjonen og også notere ned hva han/hun vil gjøre nå som løsning og en
annen gang i samme type situasjon.
o Muntlig eller skriftlig beskjed til hjemmet
- Ved alvorlige brudd skal skolens ledelse kobles inn, og spesielle tiltak som avtales med
foresatte blir igangsatt
- Skolen skal igangsette spesielle tiltak rundt enkeltelever som stadig sliter med å lære og
etterleve skolens regler og forventninger. Disse skal avtales med eleven selv og de foresatte, og
tiltakene skal evalueres jevnlig.
- Skolen jobber for å bli mer samkjørt i forhold til bruk av konsekvenser. Dette arbeidet vil
videreføres.

3. Friminutt
Vi er opptatt av at alle elevene skal ha det trygt og godt og være i aktivitet i friminuttene. Dette er en
viktig arena for læring og utvikling av sosiale ferdigheter.
Vi har en forventning om at alle viser respekt, tar ansvar og viser hverandre omsorg i skolegården.
Organisering:
- Fysisk er utearealet tilpasset mange ulike former for lek og aktivitet. Vi er bevisst på å legge til
rette for at barn med ulike forutsetninger og interesser skal finne utfordringer og aktiviteter
som passer for dem.
- Elevene fordeler seg på de tre skolegårdene etter interesse og behov
- 1.trinn har hele høsthalvåret en avtale med om å oppholde seg i nedre skolegård. Her er det til
enhver tid voksne de kjenner fra trinnet ute i tillegg til de fastsatte utevaktene.
Inspeksjonsrutine
I alle friminutt har vi minst to voksne ute i hver av skolegårdene. De følger denne rutinen:
Vi følger oppsatt inspeksjonsplan som man finner på personalrommet og på MLG.
Utevaktene er raskt på plass i skolegården iført gule vester.
Andre voksne på trinnet sørger for at alle elever forlater garderoben, og låser etter dem.
Utevaktene er i bevegelse, og oppsøker ulike områder av skolegården.
Utevaktene involverer seg positivt i det som skjer, og minner ved behov elevene om hva det betyr å vise respekt,
ta ansvar og vise omsorg i skolegården.
Utevaktene i øvre skolegård, må også sjekke toalettene mot Danvikbakken med jevne mellomrom.
Utevaktene i bakre skolegård må sjekke toalettene mot aula med jevne mellomrom.
Elevene oppfordres til å velge hvilken skolegård de skal leke i før de går ut. De skal ikke bytte skolegård i løpet av
friminuttet.
Elevene klatrer kun på lekeapparater og på anviste steder.
Ingen skal sitte på gjerdene eller portene ut mot gata. Det samme gjelder trappa ned til kunst og håndverken.
Ingen oppholder seg ved sykkel- eller søppelstativene.
Snøballkasting foregår kun mot blink.
Elevrådet bestemmer eventuelle regler for lekeapparatene. Disse lamineres og henges opp ved lekeapparatet.
Hendelsesrapport:
For å holde fokus oppe i forhold til å se etter de positive tingene som skjer i friminuttene og for å
registrere hvor og hva som eventuelt skjer av brudd på forventningene, fyller utevaktene i perioder av
året ut en hendelsesrapport som leveres kontaktlærerne.
Trykk her så ser du hvordan den ser ut:
Hendelsesrapport
Trivselsledere:
I alle storefri har vi elever som fungerer som trivselsledere ute i skolegården. De er iført vester og er
positive igangsettere av lek i friminuttene.
Dette er målet med ordningen:
• At flere elever er i aktivitet.
• At alle skal ha noen å leke med.
• At skolegårdene utnyttes best mulig.
• At elever tar ansvar for hverandre.
• At økt trivsel i friminuttene skal gi et godt og aktivt læringsmiljø.
Følg denne linken så kan dere lese om Trivselslederprosjektet.
Trivselslederprosjekt

4. SFO
SFO er en svært viktig arena i forhold til utvikling av gode relasjoner og trening i sosiale ferdigheter og
holdninger. De ansatte på SFO skal legge til rette for aktiviteter og lek som gir barna mulighet til å få
positive erfaringer på det sosiale området. De reglene og forventningene skolens personale, elever og
foresatte har blitt enige om, skal selvsagt også ivaretas og etterfølges i SFO-tid.
Plan for SFO:
Det er utarbeidet en plan for SFO-arbeidet. Den kan leses under denne linken:
PlanSFO2010-2011
Samarbeid skole – SFO:
Ved oppstart av skoleåret legger avdelingsleder for SFO til rette for at samarbeidet igangsettes og
organiseres. Fokus vil være på rutiner ved overgang og oppfølging av regler og forventninger.
5. Skole-hjem-samarbeid i forhold til sosial kompetanse
Foreldre og foresatte er de som kjenner barna best og som kan støtte og påvirke skolens arbeid i
forhold til sosial kompetanse. De er skolens viktigste samarbeidspartner i forhold til arbeidet med
barnas læringsmiljø.
Gjensidige forventninger mellom skole og hjem:
Hjemmets forventninger til skolen (linkes inn)
Skolens forventninger til hjemmene (linkes inn)
Les dokumentet under for generell info til foreldrekontakter utarbeidet av FAU:
Foreldrekontaktinfo
Konferansetimer:
- Det skal sendes ut et forberedelsesskriv til elev/foresatte i forkant av samtalen.
- Samtalen skal preges av dialog, og det skal alltid gis mulighet for at foresatte får mulighet til å
komme med innspill til saker som skal tas opp.
- Det vil bli reflektert omkring elevens generelle-, sosiale-, faglige- og metodekompetanse.
Foreldremøter:
- Foreldremøtene planlegges i samarbeid mellom kontaktlærere og foreldrekontakter på
Årshjulsmøtet i september og januar.
- Det blir sendt ut en invitasjon i forkant med agenda og mulighet til å komme med innspill til
tema til diskusjon
- Foreldremøtet skal preges av dialog mellom engasjerte og samkjørte foreldre og lærere der
aktuelle tema og saker diskuteres
- Forhold omkring klasse- og arbeidsmiljø tas opp hver gang
- Foreldrekontaktene har fast tid til informasjon fra FAU og andre saker foreldregruppa ønsker
tatt opp
- Det føres referat fra møtet
- FAU har utarbeidet et dokument omkring innhold og gjennomføring av foreldremøter som du
kan lese her:
Skolevei:
- Foresatte følger opp at skoleveien er en positiv og trygg arena for alle skolens elever. Dette
gjøres gjennom samtaler med egne barn, følge og tilstedeværelse på skoleveien og
tilbakemelding til skolen ved bekymring
- Skolen legger til rette for at foresatte kan gjøre avtaler om samkjøring slik at alle har noen å gå
med eller får følge til skolen

Nettvett:
- Foreldre er aktive og følger med på hva som skjer på denne arenaen på fritiden. Dersom de
opplever at barn blir utestengt eller blir krenket på nett tas dette tak i, og skolen informeres
- Skolen følger Drammen Kommunes IKT-plan som på flere felt omhandler sikker og trygg bruk av
nettet
- Elev-foreldre kvelder med tema ”Nettvett” arrangert av skolen på 4.-7.trinn
- Aktuell nettside: Skolemiljø : Barneombudet
Skolens råd og utvalg:
Samarbeidsutvalg (Skrive kort om funksjon)
Skolemiljøutvalg (Skrive kort om funksjon)
FAU (Skrive kort om funksjon)
6. Tiltaksplan mot mobbing
Dersom klassemiljøarbeidet og andre forebyggende aktiviteter ikke lykkes, og det mistenkes eller
avdekkes at enkelte ikke har det greit sosialt, skal helt spesielle tiltak igangsettes.
Under gir vi en definisjon av begrepet mobbing og beskriver tiltak ved mistanke om eller avdekket
mobbing.
Definisjon av mobbing:
Fra opplæringsloven §9a-3
”En person blir mobbet når han eller hun gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative
handlinger fra en eller flere personer. For å definere det som mobbing skal det være en viss ubalanse i
makt- og styrkeforholdet; den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare
seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager han eller henne”
”Loven omfatter både direkte mobbing med åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med
isolering og utestenging fra gruppa”
Tiltak ved mistanke om mobbing:
Fra opplæringsloven §9a-3
”Dersom noen som er tilsatt ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for
krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommende
snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen, og dersom det er nødvendig og mulig, selv gripe
direkte inn.”
Tiltak Ansvarlig Støtte Gjøremål
Mistanke eller påstand
Kontaktlærer
om mobbing
Undersøke nærmere
mistanke eller påstand
Ansatt, medelever
eller foresatte som
har mistanke om
mobbing.
Kontaktlærer
Avdelingsleder
Rektor
Orientere kontaktlærer om
mistanke eller påstand
Drøfte tiltak
Melde mistanke til
avdelingsleder som melder
videre til rektor
Undersøke påstand og
omfang ved hjelp av
loggføring, elevsamtaler og
observasjon
Kontakte foresatte til den
utsatte
Gjennomføre første Kontaktlærer Avdelingsleder Den voksne skal være helt

samtale med den
utsatte
Intensivere
klassemiljøarbeid
Kontaktlærer
Rektor
Avdelingsleder
Rektor
klar på at erting og plaging
ikke aksepteres.
Plagerne må ikke omtales
negativt; det er atferden
man vil til livs.
Det blir gjort avtale om
tiltak og oppfølging.
Føre referat fra samtalen
med kopi til involverte
Tett dialog med foresatte i
forhold til tiltak
Noe hyppigere klassemøter
med innhold ut i fra
eventuell utfordring
Tiltak for å stoppe avdekket mobbing:
Dersom mistanken om mobbing verifiseres eller styrkes, igangsettes følgende tiltak:
Tiltak Ansvarlig Støtte Gjøremål
Varsle offerets foresatte
og avtale videre tiltak
Rektor
Avdelingsleder
Kontaktlærer
Informere om at skolen nå
ser på saken som mobbing
Informere om skolens tiltak
Samtale med plageren Kontaktlærer Rektor
Avdelingsleder
Varsle plagerens
foresatte samme dag
som samtalen med
eleven.
Rektor
Avdelingsleder
Kontaktlærer
i en slik situasjon
Læreren stadfester at han
kjenner til plagingen. Vi går
ikke inn i en diskusjon, men
er tydelig på at vi vet hva
som skjer og at det ikke
godtas
Læreren skal gi eleven
anledning til å uttale seg.
MÅL:
- Få eleven med på å ta
avstand fra mobbingen og
forplikte seg til å slutte med
plagingen.
- Sette opp forslag til tiltak
og konsekvenser
- Få eleven til å opptre
konstruktivt overfor
offeret.
Føre referat fra samtalen
med kopi til involverte
Informere om påstanden
Informere om skolens tiltak
i en slik situasjon
Møte med offerets
foresatte
Rektor
Avdelingsleder
Kontaktlærer
Skolen gir tilbakemelding
på innholdet i loggføringen,
elevsamtalene og
observasjonen
Konkluderer med at dette
ligger innenfor begrepet

Møte med plagerens
foresatte
Elevsamtale med den
utsatte
Rektor
Kontaktlærer
Avdelingsleder
Kontaktlærer
Rektor
Avdelingsleder
Samtale i klassen Kontaktlærer Rektor
Avdelingsleder
Oppfølging og tiltak Kontaktlærer Rektor
Avdelingsleder
mobbing.
Foresatte og skolen
vurderer situasjonen og
jobber mot en enighet i
forhold til videre tiltak og
oppfølging.
Føre referat fra samtalen
med kopi til involverte
Skolen gir tilbakemelding
på innholdet i loggføringen,
elevsamtalene og
observasjonen
Konkluderer med at dette
ligger innenfor begrepet
mobbing.
Foresatte og skolen
vurderer situasjonen og
jobber mot en enighet i
forhold til videre tiltak og
oppfølging.
Føre referat fra samtalen
med kopi til involverte
Gi støtte og mulighet til å
beskrive følelser og
opplevelser
Avklare videre tiltak
Logg-føring, daglige
samtaler for å se at
plagingen opphører
Føre referat fra samtalen
med kopi til involverte
Orientere medelevene
Ansvarliggjøre medelever i
forhold til støtte og melding
om bekymring
Finne ideer til løsning
Analysere og følge opp
situasjonen
Intensivere
klassemiljøarbeid
Gi melding til foresatte og
ledelsen om utvikling.
Føre referat fra alle møter