Sosial kompetanseplan for Danvik skole - Drammen kommune

drammen.kommune.no

Sosial kompetanseplan for Danvik skole - Drammen kommune

Sosial kompetanseplan for Danvik

skole

Tiltaksplan mot mobbing

Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring –

Opplæringsloven §9a:

”Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse,

trivsel og læring”

Læreplanens generelle del:

”Opplæringen må rettes også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, og ikke bare mot

faginnhold. Nøkkelen er å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst

samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen.”


Forord:

Danvik skole viser vi RESPEKT, vi tar ANSVAR og vi viser OMSORG!

Vi jobber kontinuerlig for å fremme et godt arbeids- og læringsmiljø.

Fra høsten 2008 har skolen jobbet for å utvikle oss til å bli en ”PALS-skole”. PALS står for

Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen.

Dette er et prosjekt utviklet og støttet av Atferdsenteret der det er fokus på at sosiale

ferdigheter må læres på lik linje med faglige kunnskaper og ferdigheter og at utvikling

av sosiale ferdigheter er en forutsetning for et godt læringsmiljø.

I løpet av skoleåret 2008 – 2009 jobbet elever, personale og foresatte med å utvikle et

felles sett med regler og forventninger som skal gjelde for alle på Danvik skole. Disse

forventningene jobber vi nå kontinuerlig for å implementere og etterfølge. Vi opplever å

være på god vei mot en ”Vi-skole” på dette området!

Vi har blitt enige om at vi skal vise respekt, ta ansvar og vise hverandre omsorg, og vi har

satt opp disse læringsmålene for sosial kompetanse:

”Elevene skal være trygge og trives”

”Elevene skal ha et godt arbeids- og læringsmiljø”

”Elevene skal ta ansvar for miljøet”

”Elevene skal oppleve at de er med på å bestemme”

Denne planen er en del av dette arbeidet. Planen er revidert gjennom et samarbeid

mellom skolens personale, foresatte og elever. Vi har forsøkt å gi en oversikt over

skolens arbeid på det forebyggende området, men også tydelig beskrive hvilke tiltak

som skal igangsettes dersom enkeltelever opplever å bli krenket av andre barn eller

voksne.

Vi tenker dette må være et levende dokument som kontinuerlig endres i takt med at vi

som skole utvikler oss. Vi er glad for eventuelle innspill du som leser har, og vil ta dem til

etterretning!

Danvik skole juni 2010


INNHOLD:

1. Vi viser respekt, ansvar og omsorg

- Skolens Trivsels- og ordensreglement

- Kommunens regler for opptreden

2. Forebyggende tiltak

- Klassemiljøarbeid

- Elevmedvirkning

- Trivselstiltak

- Nettvett

- Andre hjelpeinstanser

- Konsekvenser

3. Friminutt

- Organisering

- Inspeksjonsrutine

- Trivselsledere

4. SFO

- Plan for SFO

- Samarbeid skole SFO

5. Skole-hjem-samarbeid i forhold til sosial kompetanse

- Gjensidige forventninger mellom skole og hjem

- Konferansetimer

- Foreldremøter

- Skolevei

- Nettvett

- Skolens råd og utvalg

6. Tiltaksplan mot mobbing

- Definisjon av mobbing

- Tiltak ved mistanke om mobbing

- Tiltak for å stoppe avdekket mobbing


1. Vi viser respekt, ansvar og omsorg

For oss på Danvik er det viktig å møte alle elever med et felles sett regler og forventninger.

Uavhengig av hvilke voksne barnet møter, skal det oppleve å få den samme reaksjonen på sin

opptreden. Dette vil oppleves forutsigbart og rettferdig.

Skolens Trivsels- og ordensreglement:

Vi viser

respekt

Vi tar ansvar

Vi viser

omsorg

I

klasserommet

og på SFO

Vi lytter når

andre har ordet

Vi rekker opp

hånda når vi vil si

noe

Vi venter på tur

Vi bruker

innestemme

Vi holder armer

og bein for oss

selv

Vi møter presis

Vi kommer raskt i

gang med arbeidet

Vi rydder etter oss

Vi behandler bøker

og utstyr pent

Mobiler er slått av

og ligger i sekken

Vi hilser på

hverandre

Vi samarbeider

med alle

Vi snakker

hyggelig om og

til hverandre

I skolegården

Vi hører på de

voksne

Vi følger regler i

lek

Vi spør om å få

være med å leke

Vi lar andre få

leke i fred

Vi tar vare på

lekene våre

Vi bruker målene

etter lista

Vi går inn når

pausen er over

Sykler, sparkesykler

og skateboard skal

stå på anvist plass

Vi spør om

andre vil være

med i leken

Vi snakker

hyggelig om og

til hverandre

Vi sier i fra om

noen trenger

hjelp

I gangen

Vi går i gangen

Vi holder armer

og bein for oss

selv

Vi lar andres ting

være i fred

Vi holder orden på

plassen vår

Vi går rett dit vi

skal

Vi bruker innesko

Vi hjelper

hverandre

Vi bruker

innestemme

Vi viser at vi ser

andre rundt oss

På do

Vi lar andre være

i fred på do

Vi går ut når vi er

ferdige

Vi vasker oss etter

dobesøk

Vi holder orden på

do

På biblioteket

Vi bruker

innestemme

Vi beveger oss

rolig

Vi behandler bøker

pent

Vi registrerer bøker

vi låner

Vi setter bøker

tilbake på plass

Vil du se Trivsels-og ordensreglementet som en Photo-story, klikker du her:

Vi hjelper

hverandre med

å finne bok

Forventninger_på_Danvik


Kommunens felles regler for opptreden:

Kommunen har et felles regelverk som er vedtatt av Hovedutvalget for undervisning.

Det gir bl.a. retningslinjer i forhold til erstatningskrav og ulike konsekvenser på alvorlig brudd på

reglene.

Dere finner dem ved å klikke her:

Felles_forventninger

2. Forebyggende tiltak

Vi tenker at sosiale ferdigheter må læres og gis fokus i skolen på lik linje med faglig kunnskap og

ferdigheter. Læring skjer i et sosialt samspill, og barna må være trygge og trives for at de skal lære

optimalt. For oss blir det viktig at alle voksne er gode støttespillere for barna, og at de fungerer som

gode modeller i forhold til skolens regler og forventninger.

Arbeid med klassemiljø:

- Hvert skoleår starter med et ekstra fokus på klassemiljøarbeid og sosiale ferdigheter. Vi kaller

perioden ”God start”, og målsetting for perioden og tiltak som blir igangsatt på ulike klassetrinn

kan du lese om på linken under.

God_start

- Belønning kan fungere som en motivasjonsfaktor under arbeidet med å lære inn sosiale

ferdigheter. Elever, foreldre og skolens personale har satt opp en idebank i forhold til

belønning. Hvert enkelt trinn velger sin form. (Legge inn en link til den her!)

- Alle trinn har ukentlig beskrevet hvilke sosiale mål det jobbes med på arbeidsplanen. Det gir

foresatte en mulighet til å følge opp arbeidet med klassemiljøet hjemme.

o Evaluering av sosiale mål og generell trivsel på arbeidsplanen holder fokus på trygghet

og trivsel oppe

- Det skal gjennomføres minst to planlagte elevsamtaler pr. skoleår. Mange trinn legger til rette

for flere enn det. Uformelle elevsamtaler med enkeltbarn skal det legges til rette for ved behov.

Eleven selv, foreldrene eller personalet kan fremme ønske om dette.

- Logg-føring. Mange trinn legger til rette for at elevene gjennom en skriftlig logg kan

kommunisere med læreren om klassemiljø og faglige utfordringer.

Elevmedvirkning:

Elevene må fra første dag i skolen - og stadig mer med økende alder - få plikter og gis ansvar. Ikke bare

for egen faglige framgang, men også overfor andre elever og de øvrige medlemmer av

skolefellesskapet.

- Klassemøter blir avholdt ukentlig i hver enkelt klasse/gruppe, og målet er å fremme sosialt

samspill, toleranse, empati og tilhørighet. Det er også fokus på elevmedvirkning og

elevdemokrati, og mange av sakene i klassemøtene kommer fra skolens elevråd eller gis fra

trinnene til diskusjon i elevrådet.

o Andre tema på klassemøtene kan være; trinnets svar på elevundersøkelsen (5.-7.,

refleksjon over arbeidsvaner på trinnet/i gruppa, hvordan feire at trinnet når sine mål,

belønning, samspillsleker..…

- Elevråd blir avholdt hver andre uke, og det er en av skolens lærere som har ansvar for å legge til

rette for og følge opp dette arbeidet. Sakene de drøfter kommer fra klassemøter på ulike trinn

eller fra FAU eller skolens personale. Elever fra 2. – 7. trinn velges som representanter for

klassene.

- Vi har fokus på at elevene selv må være med på å ta ansvar for at skolens forventninger blir

fulgt. Alle trinn gir elevene ansvarsoppgaver i klasserommet. En av deres oppgaver kan være

opprydning og kildesortering.

- Skolen har en egen vaktmestergruppe som følger spesielt opp utemiljøet og at det er ryddig og

ordentlig rundt oss.

- Skolen har egne trivselsledere ute i storefriminutt. Les om dette under neste kapittel.


Trivselstiltak for hele skolen:

- 4.trinnselever på Danvik er faddere for de ny førsteklassingene. Elevene fra 4.trinn blir

organisert i små grupper av elever som har medansvar for å legge til rette for at

førsteklassingene finner seg godt til rette og er trygge på skolen. Lærerne på de to trinnene har

ansvar for å legge til rette for aktiviteter og oppgaver som fremmer dette sosiale samspillet.

- Skolen har i sin årsplan lagt til rette for faste felles aktiviteter for hele skolesamfunnet.

o Joggedag i september for alle trinn på Bikkjestykket

o Friidrettsdag for mellomtrinnet på høsten

o Juleverksted med grupper på tvers av trinn

o Felles adventsamlinger i skolens aula

o Kanonball- og innebandyturnering i desember

o Felles skidag for alle trinn i februar på Landfalltjern

o ”Talentiade” for alle trinn der enkeltelever og grupper kan vise sitt talent

o Fotballturnering i siste uke før sommerferien

o Skogdag for hele skolen med grupper på tvers av trinn

NB: Få inn noen bilder her!!

Nettvett:

Skolen har fokus på nettvett i forhold til bruk av digitale medier, og arrangerer foreldre - elev -kvelder

med nettvett som tema for 4.-7.trinn.

På denne nettsiden finner vi mange gode tips: www.dubestemmer.no

Andre hjelpeinstanser

I noen tilfeller vil det være naturlig å koble inn andre instanser som kan støtte oss i arbeidet med å

støtte elevene på veien mot trygge, sosiale mennesker. Både skole og hjem kan ta direkte kontakt og

søke støtte hos disse:

- Helsesøster tlf:

- Bupa tlf:

- Senter for oppvekst tlf:

o PPT

o Barnevern

o Oppvekstteam

Konsekvenser

- Hvert enkelt trinn og SFO, avtaler med elevene et felles sett konsekvenser i forhold til brudd på

skolens forventninger.

o For mange vil det bety en samtale med lærer og eventuelt andre parter for å finne en

løsning og avtale veien videre.

o Et gode eleven har kan bli fratatt.

o Noen trinn ber elever som bryter reglene skriftliggjøre hva som skjedde, hva han/hun

har lært av situasjonen og også notere ned hva han/hun vil gjøre nå som løsning og en

annen gang i samme type situasjon.

o Muntlig eller skriftlig beskjed til hjemmet

- Ved alvorlige brudd skal skolens ledelse kobles inn, og spesielle tiltak som avtales med

foresatte blir igangsatt

- Skolen skal igangsette spesielle tiltak rundt enkeltelever som stadig sliter med å lære og

etterleve skolens regler og forventninger. Disse skal avtales med eleven selv og de foresatte, og

tiltakene skal evalueres jevnlig.

- Skolen jobber for å bli mer samkjørt i forhold til bruk av konsekvenser. Dette arbeidet vil

videreføres.


3. Friminutt

Vi er opptatt av at alle elevene skal ha det trygt og godt og være i aktivitet i friminuttene. Dette er en

viktig arena for læring og utvikling av sosiale ferdigheter.

Vi har en forventning om at alle viser respekt, tar ansvar og viser hverandre omsorg i skolegården.

Organisering:

- Fysisk er utearealet tilpasset mange ulike former for lek og aktivitet. Vi er bevisst på å legge til

rette for at barn med ulike forutsetninger og interesser skal finne utfordringer og aktiviteter

som passer for dem.

- Elevene fordeler seg på de tre skolegårdene etter interesse og behov

- 1.trinn har hele høsthalvåret en avtale med om å oppholde seg i nedre skolegård. Her er det til

enhver tid voksne de kjenner fra trinnet ute i tillegg til de fastsatte utevaktene.

Inspeksjonsrutine

I alle friminutt har vi minst to voksne ute i hver av skolegårdene. De følger denne rutinen:

Vi følger oppsatt inspeksjonsplan som man finner på personalrommet og på MLG.

Utevaktene er raskt på plass i skolegården iført gule vester.

Andre voksne på trinnet sørger for at alle elever forlater garderoben, og låser etter dem.

Utevaktene er i bevegelse, og oppsøker ulike områder av skolegården.

Utevaktene involverer seg positivt i det som skjer, og minner ved behov elevene om hva det betyr å vise respekt,

ta ansvar og vise omsorg i skolegården.

Utevaktene i øvre skolegård, må også sjekke toalettene mot Danvikbakken med jevne mellomrom.

Utevaktene i bakre skolegård må sjekke toalettene mot aula med jevne mellomrom.

Elevene oppfordres til å velge hvilken skolegård de skal leke i før de går ut. De skal ikke bytte skolegård i løpet av

friminuttet.

Elevene klatrer kun på lekeapparater og på anviste steder.

Ingen skal sitte på gjerdene eller portene ut mot gata. Det samme gjelder trappa ned til kunst og håndverken.

Ingen oppholder seg ved sykkel- eller søppelstativene.

Snøballkasting foregår kun mot blink.

Elevrådet bestemmer eventuelle regler for lekeapparatene. Disse lamineres og henges opp ved lekeapparatet.

Hendelsesrapport:

For å holde fokus oppe i forhold til å se etter de positive tingene som skjer i friminuttene og for å

registrere hvor og hva som eventuelt skjer av brudd på forventningene, fyller utevaktene i perioder av

året ut en hendelsesrapport som leveres kontaktlærerne.

Trykk her så ser du hvordan den ser ut:

Hendelsesrapport

Trivselsledere:

I alle storefri har vi elever som fungerer som trivselsledere ute i skolegården. De er iført vester og er

positive igangsettere av lek i friminuttene.

Dette er målet med ordningen:

• At flere elever er i aktivitet.

• At alle skal ha noen å leke med.

• At skolegårdene utnyttes best mulig.

• At elever tar ansvar for hverandre.

• At økt trivsel i friminuttene skal gi et godt og aktivt læringsmiljø.

Følg denne linken så kan dere lese om Trivselslederprosjektet.

Trivselslederprosjekt


4. SFO

SFO er en svært viktig arena i forhold til utvikling av gode relasjoner og trening i sosiale ferdigheter og

holdninger. De ansatte på SFO skal legge til rette for aktiviteter og lek som gir barna mulighet til å få

positive erfaringer på det sosiale området. De reglene og forventningene skolens personale, elever og

foresatte har blitt enige om, skal selvsagt også ivaretas og etterfølges i SFO-tid.

Plan for SFO:

Det er utarbeidet en plan for SFO-arbeidet. Den kan leses under denne linken:

PlanSFO2010-2011

Samarbeid skole – SFO:

Ved oppstart av skoleåret legger avdelingsleder for SFO til rette for at samarbeidet igangsettes og

organiseres. Fokus vil være på rutiner ved overgang og oppfølging av regler og forventninger.

5. Skole-hjem-samarbeid i forhold til sosial kompetanse

Foreldre og foresatte er de som kjenner barna best og som kan støtte og påvirke skolens arbeid i

forhold til sosial kompetanse. De er skolens viktigste samarbeidspartner i forhold til arbeidet med

barnas læringsmiljø.

Gjensidige forventninger mellom skole og hjem:

Hjemmets forventninger til skolen (linkes inn)

Skolens forventninger til hjemmene (linkes inn)

Les dokumentet under for generell info til foreldrekontakter utarbeidet av FAU:

Foreldrekontaktinfo

Konferansetimer:

- Det skal sendes ut et forberedelsesskriv til elev/foresatte i forkant av samtalen.

- Samtalen skal preges av dialog, og det skal alltid gis mulighet for at foresatte får mulighet til å

komme med innspill til saker som skal tas opp.

- Det vil bli reflektert omkring elevens generelle-, sosiale-, faglige- og metodekompetanse.

Foreldremøter:

- Foreldremøtene planlegges i samarbeid mellom kontaktlærere og foreldrekontakter på

Årshjulsmøtet i september og januar.

- Det blir sendt ut en invitasjon i forkant med agenda og mulighet til å komme med innspill til

tema til diskusjon

- Foreldremøtet skal preges av dialog mellom engasjerte og samkjørte foreldre og lærere der

aktuelle tema og saker diskuteres

- Forhold omkring klasse- og arbeidsmiljø tas opp hver gang

- Foreldrekontaktene har fast tid til informasjon fra FAU og andre saker foreldregruppa ønsker

tatt opp

- Det føres referat fra møtet

- FAU har utarbeidet et dokument omkring innhold og gjennomføring av foreldremøter som du

kan lese her:

Skolevei:

- Foresatte følger opp at skoleveien er en positiv og trygg arena for alle skolens elever. Dette

gjøres gjennom samtaler med egne barn, følge og tilstedeværelse på skoleveien og

tilbakemelding til skolen ved bekymring

- Skolen legger til rette for at foresatte kan gjøre avtaler om samkjøring slik at alle har noen å gå

med eller får følge til skolen


Nettvett:

- Foreldre er aktive og følger med på hva som skjer på denne arenaen på fritiden. Dersom de

opplever at barn blir utestengt eller blir krenket på nett tas dette tak i, og skolen informeres

- Skolen følger Drammen Kommunes IKT-plan som på flere felt omhandler sikker og trygg bruk av

nettet

- Elev-foreldre kvelder med tema ”Nettvett” arrangert av skolen på 4.-7.trinn

- Aktuell nettside: Skolemiljø : Barneombudet

Skolens råd og utvalg:

Samarbeidsutvalg (Skrive kort om funksjon)

Skolemiljøutvalg (Skrive kort om funksjon)

FAU (Skrive kort om funksjon)

6. Tiltaksplan mot mobbing

Dersom klassemiljøarbeidet og andre forebyggende aktiviteter ikke lykkes, og det mistenkes eller

avdekkes at enkelte ikke har det greit sosialt, skal helt spesielle tiltak igangsettes.

Under gir vi en definisjon av begrepet mobbing og beskriver tiltak ved mistanke om eller avdekket

mobbing.

Definisjon av mobbing:

Fra opplæringsloven §9a-3

”En person blir mobbet når han eller hun gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative

handlinger fra en eller flere personer. For å definere det som mobbing skal det være en viss ubalanse i

makt- og styrkeforholdet; den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare

seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager han eller henne”

”Loven omfatter både direkte mobbing med åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med

isolering og utestenging fra gruppa”

Tiltak ved mistanke om mobbing:

Fra opplæringsloven §9a-3

”Dersom noen som er tilsatt ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for

krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommende

snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen, og dersom det er nødvendig og mulig, selv gripe

direkte inn.”

Tiltak Ansvarlig Støtte Gjøremål

Mistanke eller påstand

Kontaktlærer

om mobbing

Undersøke nærmere

mistanke eller påstand

Ansatt, medelever

eller foresatte som

har mistanke om

mobbing.

Kontaktlærer

Avdelingsleder

Rektor

Orientere kontaktlærer om

mistanke eller påstand

Drøfte tiltak

Melde mistanke til

avdelingsleder som melder

videre til rektor

Undersøke påstand og

omfang ved hjelp av

loggføring, elevsamtaler og

observasjon

Kontakte foresatte til den

utsatte

Gjennomføre første Kontaktlærer Avdelingsleder Den voksne skal være helt


samtale med den

utsatte

Intensivere

klassemiljøarbeid

Kontaktlærer

Rektor

Avdelingsleder

Rektor

klar på at erting og plaging

ikke aksepteres.

Plagerne må ikke omtales

negativt; det er atferden

man vil til livs.

Det blir gjort avtale om

tiltak og oppfølging.

Føre referat fra samtalen

med kopi til involverte

Tett dialog med foresatte i

forhold til tiltak

Noe hyppigere klassemøter

med innhold ut i fra

eventuell utfordring

Tiltak for å stoppe avdekket mobbing:

Dersom mistanken om mobbing verifiseres eller styrkes, igangsettes følgende tiltak:

Tiltak Ansvarlig Støtte Gjøremål

Varsle offerets foresatte

og avtale videre tiltak

Rektor

Avdelingsleder

Kontaktlærer

Informere om at skolen nå

ser på saken som mobbing

Informere om skolens tiltak

Samtale med plageren Kontaktlærer Rektor

Avdelingsleder

Varsle plagerens

foresatte samme dag

som samtalen med

eleven.

Rektor

Avdelingsleder

Kontaktlærer

i en slik situasjon

Læreren stadfester at han

kjenner til plagingen. Vi går

ikke inn i en diskusjon, men

er tydelig på at vi vet hva

som skjer og at det ikke

godtas

Læreren skal gi eleven

anledning til å uttale seg.

MÅL:

- Få eleven med på å ta

avstand fra mobbingen og

forplikte seg til å slutte med

plagingen.

- Sette opp forslag til tiltak

og konsekvenser

- Få eleven til å opptre

konstruktivt overfor

offeret.

Føre referat fra samtalen

med kopi til involverte

Informere om påstanden

Informere om skolens tiltak

i en slik situasjon

Møte med offerets

foresatte

Rektor

Avdelingsleder

Kontaktlærer

Skolen gir tilbakemelding

på innholdet i loggføringen,

elevsamtalene og

observasjonen

Konkluderer med at dette

ligger innenfor begrepet


Møte med plagerens

foresatte

Elevsamtale med den

utsatte

Rektor

Kontaktlærer

Avdelingsleder

Kontaktlærer

Rektor

Avdelingsleder

Samtale i klassen Kontaktlærer Rektor

Avdelingsleder

Oppfølging og tiltak Kontaktlærer Rektor

Avdelingsleder

mobbing.

Foresatte og skolen

vurderer situasjonen og

jobber mot en enighet i

forhold til videre tiltak og

oppfølging.

Føre referat fra samtalen

med kopi til involverte

Skolen gir tilbakemelding

på innholdet i loggføringen,

elevsamtalene og

observasjonen

Konkluderer med at dette

ligger innenfor begrepet

mobbing.

Foresatte og skolen

vurderer situasjonen og

jobber mot en enighet i

forhold til videre tiltak og

oppfølging.

Føre referat fra samtalen

med kopi til involverte

Gi støtte og mulighet til å

beskrive følelser og

opplevelser

Avklare videre tiltak

Logg-føring, daglige

samtaler for å se at

plagingen opphører

Føre referat fra samtalen

med kopi til involverte

Orientere medelevene

Ansvarliggjøre medelever i

forhold til støtte og melding

om bekymring

Finne ideer til løsning

Analysere og følge opp

situasjonen

Intensivere

klassemiljøarbeid

Gi melding til foresatte og

ledelsen om utvikling.

Føre referat fra alle møter

More magazines by this user
Similar magazines