For å se hele bladet klikk på denne linken. - Fellesforbundet

Nr. 2 2012 | Årgang 18
God jul
og godt nytt år
1 år senere:
Løsning for dagpenger
under
permittering?

Innhold
01 Redaktørens Lille Hjørne
02 Leder Avd.8 Telemark
03 Leder Avd.39 Telemark
04 Journalisten
04 Vernespalten
05 Permitteringer / dagpenger
06 Jubilanter Avd.8 Telemark
06 Kort om kurs
07 LO- Kongressen og EØS-avtalen
08 Verneombudene:
-en spennende utfordring?
09 LO i Telemark`s Fylkeskonferanse
11 Fagbladet historie i kortversjon
14 Nedbemanning i HRL
15 Utfordringer omkring permitteringer
16 Hos Almankås
17 Kursing i Fellesforbundet
19 Målevirksomheten
20 Useriøse aktører i byggebransjen
21 Bedrifter som har tariffavtale og som har
ansatte organisert i Fellesforbundet
23 Kontaktinformasjon
Redaktørens lille hjørne
Det lakker og lir mot jul. Denne gledens
høytid hvor vi plutselig skal gjøre noe
godt for alle de som vi har glømt eller
har nedprioritert det foregående året.
Det er ganske sært at mens resten av
Europa nesten står i flammer og har en
arbeidsløshet som ingen har sett maken
til siden 30-tallet, så kommer vi antakelig til å sette ny
kjøperekord i år igjen.
Men også i vårt atypiske velferds-samfunn er det noen som
sliter mer enn andre. For de som må gå permittert uten dagpenger
kan denne jula bli tung. Avdeling 8 var den avdelinga
i Norge som først satte problemet på dagsorden, og nå ser
det endelig ut til at vi får gjennomslag. Denne saken ble tatt
bredt opp på den Faglig Politiske konferansen på Thorbjørnrud
i høst og etter konferansen har det skjedd ting. Våre
venner i regjeringa skal nå se om det er gjort noe feil, og
de skal også sende ut nye retningslinjer til NAV. Men enda
gjenstår det å se om vi er fornøyd med denne julegaven fra
regjeringa.
Dette viser hvor utrolig viktig det er å engasjere seg politisk.
Man kan like det eller ikke, men det er i politikken mye av
vår arbeidshverdag blir avgjort. Det er viktig å ha lydhøre
venner, for det om vi synes de noen ganger er veldig
tunghørte. Du skal ikke dra lenger enn til Sverige for å se
hvordan det går når vi ikke har gehør. Der er LO spilt totalt
utover den politiske sidelinja.
Denne utgaven av Fagbladet skiller seg litt ut i fra de
foregående ved at den har mange meningsytringer og mye
praktisk informasjon. Jeg vet ikke om dette er en stil jeg vil
legge opp til framover, men har noen synspunkter på bladet,
er det fint med tilbakemelding.
Når jeg nå sitter og skriver dette, er det en stor opptrapping
av konflikten på Gaza. Uansett hvem man sympatiserer for,
er det sivilbefolkningen som kommer til å lide.
Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon,
og den har representanter på plass. Når
situasjonen en gang roer seg, blir det behov for nødhjelp
og gjenoppbygging. Jeg oppfordrer alle Fagbladets lesere til
å støtte Norsk Folkehjelp, enten med et engangsbeløp eller
ved å bli folkehjelper og betale et fast beløp i måneden.
Jeg tror det er en julegave som mange vil sette pris på.
God Jul og Godt Nytt År!
Mvh
Jon Halvor Svalbjørg
LEDER FELLESFORBUNDET AVD.8 TELEMARK
Dagpenger og permittering
Vinteren 2011-2012 ble asfaltarbeiderne
i Telemark nektet dagpenger. De var
blant de første som fikk smake Navs
praksis etter departementets skriv, mener
NAV følgende:
”Departementet skriver at et velfungerende næringsliv
bør kunne håndtere betydelige deler av den usikkerhet
som bedriften står ovenfor uten inngrep fra det offentlige.
Ordinære markedsmessige svingninger betraktes som en
påregnelig forretningsmessig risiko. Og det gis uttrykk for at
normale sesongmessige svingninger fortrinnsvis bør håndteres
ved å trekke inn arbeidskraft på midlertidig basis.”
Er det departementets/regjeringas ønske at det skal bli
flere midlertidig ansatte? Regjeringas stortingsproposisjon
29 om anstendig arbeidsliv sier følgende om permittering:
”Høvet til permittering har likevel en sikker forankring i sedvanerett
som er utvikla gjennom
praksis i arbeidslivet og gjennom
rettspraksis.”
Er dette ønskelig politikk?
Hvis ikke må praksis straks legges
om.
Permitteringspraksisen er et særnorsk system.
En praksis som i stor grad har bidratt til lite midlertidige
ansettelser. Det har styrket det seriøse arbeidslivet, og har
vært et gode både for ansatte og bedrifter, hvorfor skal
dette nå ødelegges?
Avdelingen har aktivt deltatt i debatten og jobbet inn mot
regjeringa og forbundet. Forbundet har gjort en god jobb
som nå ser ut til å bære resultater. Nav direktøren sendte
den 15.november ut et skriv til alle Nav kontor om endring
av praksis. Dette skal innebære at de fleste vedtakene om
dagpengenekt blir omgjort.
Vårt krav er at alle skal ha dagpenger etter gammel praksis
– de som er nektet skal etterbetales.
Valget 2013
Arbeiderne og fagbevegelsens fiender har alltid ligget til
høyre.
Alle velferdstiltak har sitt utspring i fagbevegelsen og er
stort sett gjennomført av partiene på venstresiden til protester
fra høyresiden; Høyre og FrP.
Det er ikke uten grunn av milliardærer og millionærer som
Stein Erik Hagen og andre bevilger penger til Høyre og FrP.
Fem superrike ga i 2011 nesten en og en halv million i valgkampstøtte
til Høyre. Hvis Høyre og FrP vinner valget, og
fjerner formueskatten vil de ha en fortjeneste på 162 millioner
kroner. FrP vil fjerne fradraget for fagforeningskontingenten,
men samtidig gi de multirike store skattelettelser.
Vi har all grunn til å være kritisk til den sittende regjering.
Fagbevegelsen må i mye større grad engasjere seg politisk,
støtte de kreftene blant de rødgrønne som støtter våre krav.
Historien om velferdsstaten gir oss
klare svar på om det er partiene til
høyre eller venstre som har skaffet
oss velferdsgodene.
Fellesforbundet avdeling 8 vil i
løpet av vinteren utarbeide et
spørreskjema til Telemarks politiske partier, spørsmålene vil
bli lagt ut på vår hjemmeside med svar fra partiene etter
som de kommer inn.
Fagbevegelsen har i samarbeid med venstresiden i norsk
politikk utviklet et velferdssamfunn som FN karakteriserte
som et av verdens beste land å bo i. Dette skal vi ta vare
på og utvikle.
Vi må ikke la oss forlede av Høyres plutselige omsorg for
velferdsstaten – eller FrP`s såkalte omsorg for de svake i
samfunnet. Men det er viktig at vi engasjerer oss politisk
og gir de rødgrønne klar beskjed: et fagligpolitisk samarbeid
skal styrke arbeidstakernes rettigheter og jevne ut forskjellene
i samfunnet.
Med dette ønsker jeg alle god jul og godt nytt år.
Arne Hagen
ÅRSMØTE FELLESFORBUNDET AVD. 8 TELEMARK
Tirsdag 12. mars 2013 kl. 18.30.
Sted: Fellesforbundets hus, Gråtenmoen, Skien.
Dagsorden: Etter vedtektene.
Forslag må være styret i hende innen 5. mars.
Etter årsmøtet blir det debatt/orientering om aktuelle faglige politiske utfordringer.
Styret.
Vårt krav er at alle skal ha
dagpenger etter gammel
praksis.
Redaksjon: Jon H Svalbjørg, Tommy Hagen, Erik Hørsrud, Arne Hagen E-post: jon.h.svalbjorg@fellesforbundet.org
Utgiver: Fellesforbundet Avdeling 8 og 39 Telemark
Trykk: Erik Tanche Nilssen AS | www.etn.no Opplag: 6500 eks.
Fellesforbundet Telemark 02

LEDER FELLESFORBUNDET AVD.39 TELEMARK
Journalisten
VERNESPALTEN
Når vi nå går mot slutten av året er det
vanlig og se tilbake på det som er gjort,
og kanskje ikke gjort.
Jeg velger heller å se fremover med et
lite blikk på det som har preget hverdagen
for avdelingen vår den siste tiden.
Hverdagen vår har i det siste stort sett bestått av konflikter.
Den mangeårige organisasjonskonflikten vi har hatt gående
mot IE om organisasjonsretten til de ansatte i BIS Produksjonspartner
på Herøya er ennå ikke løst (etter snart 7 år), og
slik kan vi ikke ha det.
Avdelingen vår har fått tilkjent organisasjonsretten både av
LO`s organisasjonskomite og av LO sekreteriatet, men tror
dere det stopper der?
Neida lederen av et LO forbund går offentlig ut og sier at han
”driter” i dette og vil med hjelp av NHO prøve saken for en
nemd som jeg personlig ikke var klar over fantes.
Slik kan vi ikke ha det i LO, og personlig synes jeg at hvis ikke
sentrale ledere respekterer LO`s egne regler og vedtak bør de
eksluderes og finne seg noe annet og gjøre.
Det at LO`s ledelse sitter og ser på dette og henviser til paragrafer
blir av mange oppfattet som beslutningsvegring og
jeg konstanterer at denne vegringen også smitter nedover i
organisasjonen og til vårt eget forbund.
Stort sett samtlige vanskelige saker blir sendt tilbake til
avdelinger, distriktskontor og ADK. Forbundet sentralt ser på
samme måte som LO, og har lite lyst til å gå inn i vanskelige
saker og skyver disse ut i organisasjonen for konfliktløsninger,
som i de fleste tilfeller er håpløst.
Når sakene kommer til Oslo er de fleste grep forsøkt og da
trenger vi avgjørelser og ikke ennå mer arbeid og frustrasjon.
Til våren er det LO kongress og høsten har vert preget av
arbeid med forslag til denne. Her vil jeg spesielt berømme
våre naboer og kammerater i avdeling 8 som hadde lagt
mye arbeid i en mengde forslag som senere ble vedtatt på
LO`s fylkeskonferanse i Telemark.
Det som imidlertid irriterer meg er at LO kongressen bestandig
blir avholdt i mai det året det er stortingsvalg. Da har alle
de politiske partiene hatt sine landsmøter og vedtatt sine
programmer, og muligheten for oss i LO til og påvirke politikken
blir mindre.
Jeg kommer i tiden frem mot kongressen til å arbeide for at
kongressen blir flyttet i forkant av de politiske landsmøtene
slik at vi kan legge det nødvendige presset på partiene i
forkant av vedtakene, og ikke i etterkant som i dag.
Uansett går vi inn i et valgår som for oss fra arbeiderbevegelsen
kommer til å bli steintøft, da det blåser en blå-blå
vind over landet som er faretruende for oss vanlige arbeidsfolk.
Det at vi også fremstår som fundamentalt uenige om viktige
veivalg på den rød-grønne siden, kan gjøre at Erna og Siv får
en enkel oppgave til neste høst.
Viktige saker som oljeboring i Lofoten og EØS spørsmålet må
avklares før vi går til valg.
Vi i LO har 2 ganger sørget for at det har blitt rød-grønnt
flertall og vi skal mobelisere for en tredje seier.
Ellers vil jeg benytte anledningen til og ønske dere alle med
familie en riktig god jul og et godt nytt år.
Tom Egil Flata
Leder 039
Når ord ikke strekker til
I den senere tid har jeg lagt merke til at
jeg oftere og oftere kommer i diskusjoner
med mange av mine venner og uvenner.
Alt fra små politiske diskusjoner til dem
virkelig store og dype diskusjonene. Veldig ofte står jeg igjen
med en følelse av at jeg ikke er i stand til å forstå hvordan
voksene mennesker kan ha et så snevert syn på
saker og ting.
Vi har i år vært igjennom en rettssak som alle i Norge har
hatt en mening om. Aldri har jeg vært så stolt over å være
Norsk som etter gjennomføringa av denne. Her har det vært
verdighet fra alle parter og ikke minst fra dem etterlatte.
Måten de etterlatte har taklet denne påkjenningen på, rører
noe inni meg som ikke kan uttrykkes med ord. For meg er
alle de pårørende helter, og mennesker som for alltid vil ha
min dypeste respekt.
Også forsvarsadvokatene synes jeg fortjener stor ære.
Sjelden har man sett advokater opptre på en mer ærbødig
og verdig måte.
Men i min stolthet av å være Norsk er det selvfølgelig noen
der ute som klarer å sverte mitt syn på saken. For sjelden
har jeg vært så flau over å være Norsk som da vi fikk høre
at forsvarsadvokaten var utsatt for drapstrusler og drapsforsøk.
Etter å ha gjennomført en av Norges viktigste rettsaker
noensinne, har vi mennesker blant oss som prøver å bryte
ned de viktigste prinsippene i en rettsstat.
Også etter mange diskusjoner med familie og venner blir jeg
skremt. Alt for mange mener vi bør fullbyrde en straff uten
rette dom. For meg blir dette en skremmende tanke, som
sjelden gjennom historien vår har ført med seg noe godt,
men heller det motsatte.
Derfor mener jeg nå det er viktig at vi alle står sammen om
å verne om vår rettsstat og om våre prinsipper. Der alle er
uskyldige frem til det motsatte er bevist. En rettsstat der kun
staten dømmer og fullbyrder straffen.
Så min oppfordring til alle leserne er, ta dere 5 minutter og
tenk igjennom hva slags samfunn ønsker du å leve i. Til slutt
vil jeg si, ikke alle tanker og frustrasjon bør komme ut i ord.
Noen ganger kan det å tie være en dyd...
Med Vennlig Hilsen
Tommy Hagen
Aktuelt
Hei igjen!
Nå er det oppgang i byggebransjen etter en
liten down periode.
Det er satt i gang en del store prosjekter
både kommunale og private utbyggere.
Eneboligmarkedet ser bra ut etter det jeg kan se av
aktiviteten ute.
Verneombud
Her er noen punkter om verneombudene, som kan være
greit og vite.
•Verneombudene skal ha en fri og uavhengig rolle og den
tida du trenger - §6-2 og 6-3 i AML.
•Verneombudene skal velges for 2 år av og blant de ansatte
og representerer disse.
•Verneombudene har krav på minst 40 timer opplæring,
kostnaden dekkes av arbeidsgiver.
•Verneombudene har rett til å stanse arbeid som utgjør en
umiddelbar fare for liv og helse.
•Verneombudene skal brukes aktivt i planleggingsfasen i
bedriften.
•Verneombudene skal delta når Arbeidstilsynet besøker
arbeidsplassen.
•Verneombudet må arbeide aktivt og straks varsle om
forhold som må rettes opp.
Arbeidsutstyr
Det blir utarbeidet nytt modulbasert materiell for bruk av
arbeidsutstyr. Jeg er i en gruppe som tar seg av modul 4
- sikker bruk av løfteredskap for anhukere og signalgivere.
Kurset er beregnet å ta en dag. Det er arbeidsgivers ansvar
å se etter at alle som skal bruke kran har dette kurset.
Manglende opplæring i sikker bruk av arbeidsutstyr er en
stor risiko. Dette er et problem der det er mye utenlandsk
arbeidskraft. Det kan også bli problemer med språk ved kraning
på plassen.
Utstøting
Hva kan gjøres for at flest mulig av ansatte i byggebransjen
kan jobbe til de blir pensjonister. En forskningsrapport viser
at både arbeidstaker og arbeidsgiver mente at arbeidsmiljø/
HMS og tidspress var blant de viktigste områdene man måtte
gjøre noe med for å hindre at folk slutter i bransjen. Det er
fremdeles urovekkende høyt frafall av erfarne arbeidere i
bransjen. Ergonomiportalen er et fint hjelpemiddel for bygg
og anleggsbransjen når det gjelder forebygging av muskel/
skjelettplager og skader.
Kurs
40 timers arbeidsmiljøkurs blir avholdt etter ønsker og
påmeldinger til våren.
Jeg setter opp kurs ved 12 deltakere.
Jeg ønsker dere alle God Jul og Godt Nytt År
Hilsen
Regionalt verneombud
Geir Kaasa
03
Fellesforbundet Telemark
07 Fellesforbundet Telemark 04

ARTIKKEL
Permittering / Dagpenger
Jubilanter
i Fellesforbundet avdeling 8 Telemark
Vi har opplevd det igjen, NAV godkjenner ikke våre medlemmers søknad om dagpenger til
tross for at det etter hovedavtalen må sies å være saklig grunn til permitteringer.
Arbeidsministeren utaler i den forbindelse at: -Jeg er opptatt
av at partene draes med i dette arbeidet, slik at vi
sikrer en ens forståelse av regelverket og hvordan dette
skal praktiseres.
Anette Trettebergstuen, arbeids- og sosialpolitisk talskvinne
i Ap utaler følgende: – Svaret fra NAV var at
praksisen ikke var endret, at det kun dreide seg om noen
kontorer som ikke hadde håndhevet regelverket riktig
tidligere. LO sine virkelighetsbeskrivelser viste oss at
dette ikke var tilfellet.
Og videre: – Nå må Nav gå tilbake til sin tidligere praksis
med dagpenger under permitteringer slik at bedriftene
får tilbake tryggheten på at sikkerhetsnettet fungerer.
Dette lover bra, men vi må fortsatt kreve av LO at de går
inn og rydder opp i dette samtidig som vi alle sammen
må være på vakt ved spørsmål om permittering.
I fjor var det asfaltbransjen som fikk merke NAV sin
endrede politikk på fortolkningen av regelverket rundt
det å få dagpenger. Nå er det ingen grenser for hvem det
kan ramme. Her i Vråliosen ved bedriften Aktiv Lek er vårt
medlem Dankwart Horn nektet dagpenger under permittering
med begrunnelse: ”NAV forvaltning kan ikke se at
det er markedsmessige forhold som gjør at arbeidsplassen
din må permittere, ei heller forhold arbeidsgiver ikke
kan påvirke.”
Dette kan vi ikke leve med, vi må ha en forutsigbar og
trygg hverdag som gir oss utkomme om NAV mener den
ene eller andre fortolkningen av regelverket sitt.
Vi har i avdeling 8 jobba lenge og aktivt med denne
saken. Nå ser det ut til at vi endelig får gehør hos de
politiske myndigheter. Alle klagesaker etter 1.januar 2012
skal gåes gjennom for å vurdere avslagsgrunnen. Uriktige
vedtak vil bli omgjort. Dette skal være ferdig innen
15.desember. Så gjenstår det å se om vi er fornøyd med
konklusjonen av gjennomgangen.
Parallelt med dette har Arbeidsminister Anniken Huitfeldt
startet arbeidet med et nytt rundskriv om hvilke kriterier
som skal følges.
Det bør i alle protokoller ved permittering stå: ”klubben
anser permitteringene som rettmessig inngått og saklig
kun dersom NAV tilkjenner dagpenger i henhold til folketrygdloven”.
Tekst:Redaksjonen
Foto: Roald Stykket
Dankwart Horn
Jubilantarrangement på Vic hotell 9.11.12
Foran fra venstre: 40 år Bjørn-Ivar Tverberg, 60 år Olaf Bjerva, 45 år Oddvar A Lorentsen
Bak fra venstre: Fellesforbundet sentralt: Rolf Jørn Karlsen
25 års jubilanter: Olaf Dorholt, Jan Ingvar Andersson, Jørn Olav Bertiniussen, Geir Hansen, Dag Halvard Kaasa
Leder avd 8: Arne Hagen. Foto: Roald Stykket
Kort om kurs
Arbeidet med kurskatalogen for 2013 er i rute, og den
vil komme ut i løpet av desember. Katalogen vil være
bygd på samme lesten som tidligere.
Vær oppmerksom på at 2 kurs har påmelding allerede i år:
Veilederopplæring har søknadsfrist 10.desember.
Kurs i den nye Industrioverenskomsten har søknadsfrist
14.desember.
Det er også verdt å merke seg er at FTV 5 har søknadsfrist
allerede 7.januar.
Grunnkurset vårt, FTV 1 på ”Huset” i Skien vil gå som dagskole.
Datoer er fra 4-6 februar + 11-12 februar. Søknadsfrist
er 20.januar.
Vi vil oppfordre alle tillitsvalgte til å gå på kurs. Det er
interessant, nyttig og du står bedre rusta i jobben din
som tillitsvalgt!
05
Fellesforbundet Telemark Fellesforbundet Telemark 06

FRA GVARV
Innlegg
ARTIKKEL
LO- Kongressen og
EØS-avtalen
Verneombudene:
-en spennende utfordring?
På vårens LO-kongress skal Norges forhold til EØS-avtalen opp til behandling.
Det er, som det har vært i tidligere EU-strid, stor uenighet om saken.
Fra statens sin side er det som har med HMS blitt et stadig større satsningsområde
hvor det hele tiden kommer nye lover og forskrifter, som er med å gjøre
arbeidsplassene våre tryggere og bedre.
Noen mener deres arbeidsplasser trygges av EØS-avtalen,
andre at avtalen er en trussel mot fagbevegelsen og ødeleggende
for norsk arbeidsliv.
Vi har nå hatt EØS-avtalen i 20 år og forut for dette i 19 år
en handelsavtale med EU. All handel mellom Norge og EU
har siden handelsavtalens tid vært tollfri,med unntak av
EU`s toll på våre bearbeida fiskeprodukter og vår importavgift
på landbruksprodukter. EØS-avtalen har så langt
ikke påvirket samhandelen med EU og det er ikke noe
som tilsier at en norsk oppsigelse av avtalen skulle gjøre
det. Likevel skriker eksportindustrien om krise for norsk
industri uten EØS, som de gjorde foran to folkeavstemminger
om vi ikke blei EU-medlemmer. Deres troverdighet
svekkes av at vi så langt har klart oss bedre enn de fleste
EU-land
Utviklinga i norsk og Europeisk arbeidsliv stiller fagbevegelsen
foran store utfordringer.
EU`s grenseløse fri flyt regime truer velferd og arbeidsplasser.
Den gjennomsnittlige arbeidsløsheten i
EU-området har passert 10% , faglige rettigheter og
sosiale goder står for fall. De lavest lønte har blitt fattigere
og de høytlønnede har blitt rikere. Slik blir det når den
økonomiske styringen overlates til frie markedskrefter og
finanskapitalens interesser blir overordna befolkningens
velferd.
EØS avtalen, med sine mange direktiver, er en sjølpåført
tvangstrøye som undergraver folkevalgte myndigheter og
gjør oss til et underbruk av Brussel. Det er store grupper i
norsk arbeidsliv som alt har fått merke konsekvensene av
den frie flyt politikken, flere vil følge i tida vi står foran.
LO-kongressen bør si nei til EØS-avtalen og sette alle
krefter inn for at stortinget sier opp denne husmannskontrakten.
Medlem nr:1268188
Per Gjødingseter
Kommentar:
Dette innlegget er et privat politisk innlegg. Innholdet står
fullt og helt for innsenders regning, og er ikke Fagbladets
eller avdelingenes standpunkt. Som redaktør er jeg
likevel åpen for at politiske ytringer kan komme med,
dersom jeg mener de er aktuelle for bladet. EØS blir et
tema på Kongressen uansett, og jeg tok derfor med dette
innlegget.
Jon Halvor Svalbjørg
redaktør.
Men stadig flere og flere bedrifter i byggebransjen sliter
med å rekruttere verneombud.
Selv om dette er det eneste vervet man kan ha i en
bedrift, for gutta på gulvet, som er lovpålagt gjennom
arbeidsmiljøloven.
Men det er nok en trend i vårt samfunn i dag, om kun
å fokusere på seg selv og sitt eget. Hvis man ønsker å
videreutvikle seg selv og ønsker å få innblikk i bedriftens
virksomhet og planer er dette noe man absolutt bør tenke
på..
HMS-arbeid er så meget, og en god leder vil si det er
selve pilaren i bedriftens virksomhet. Ofte er det slik at
man kun tenker på Helse og Sikkerhet når man tenker
på HMS men her glemmer man nok at Miljøet nok er det
viktigste å fokusere på. Har man et godt miljø i sin bedrift
vil Både Helse og Sikkerhet bli mye lettere å få til.
Som hovedverneombud/ verneombud sitter man i
mange forskjellige utvalg og komiteer i bedriften, som er
med å sette regler og standard for bedriften. For å få flere
motiverte verneombud er det viktig at bedriftene ser på
disse som den store resursen dem faktisk er og at man
belønner dem for dette arbeidet.
Veldig ofte er det klubbene som får ansvaret å skaffe verneombudene
ute i bedriftene. Bedriftsledelsen lener seg
tilbake og glemmer at det til syvende og sist er dem som
sitter på ansvaret for at bedriften har et verneombudsapparat
som fungerer.
Men det er nok likevel viktig at det er gutta på gulvet
som er med og eventuelt velger verneombudene og at
det igjen er dem som velger hovedverneombudet. Men
for ikke å glemme dem som ikke står i klubbene er det
viktig at hovedverneombudene sammen med bedriftsledelsen
får oversikt over hele bedriftens behov, og ikke
glemmer for eksempel administrasjon.
Så til alle dere som går og tenker på om dere skal takke
ja til et verv som verneombud, slutt og lur, dette er noe
dere vil få igjen for ikke bare på jobb, men også privat.
For husk dem fleste ulykker skjer i hjemmet.
Tekst og foto: Tommy Hagen
Roger Hoksrød, verneombud i HRL.
07 Fellesforbundet Telemark
Fellesforbundet Telemark 08

REPORTASJE
LO i Telemark`s Fylkeskonferanse
Høsten 2012
Kristian Tangen til venstre og Tom Egil Flata til høyre
Kent Rune Pedersen på talerstolen
Konferansen ble denne gang avholdt i Vrådal i tidsrommet 3-5/10.12
Det er kanskje ikke så mange medlemmer som har fått
med seg, men Telemark er et av 3 prøvefylker som i
inneværende kongressperiode (2009-2013) skulle prøve
ut en ny modell med et fylkesstyre og at forbundene ble
mer sentrale i Fylkeskonferansene.
Dette har etter vår mening vært utelukkende positivt,
og Fylkeskonferansene har blitt de politiske verkstedene
som vi trengte for og samordne felles interesser og
fremstå som et samlet LO i fylke. Ikke minst gjelder dette
i politiske saker som opptar hva dere medlemmer er
opptatt av.
Hvorvidt denne ordningen skal fortsette er opp til LO
kongressen i mai 2013 og ta stilling til, og var følgelig et
diskusjonstema da nettopp LO kongressen var tema for
konferansen.
om ikke den beste til og sette faglig politiske spørsmål på
dagsorden.
Årets konferanse ble innledet av LO sekretær
Kristian Tangen som holdt en innledning om hvordan vi
skulle få LO`s nesten 900.000 medlemmer til og engasjere
seg i den medlemsdabatten som blir avgjørende for
hvilke vedtak som skal fattes på kongressen.
Gjenom gruppearbeid og gode debatter kom det frem
mange gode forslag på hvordan vi skulle få medlemmene
med på dette og vi får håpe at dere sender inn mange
gode forslag på spørreskjemaene som dere har fått i
fagbladene deres, eller dere kan svare på nett direkte til
lo.no
Hovedvekten av konferansen var satt av til behandling av
forslag til kongressen, disse hadde kommet inn gjennom
klubber og fagforeninger og viser et godt og breit
engasjement.
I alt ble 168 forslag behandlet og mange av disse var
innsendt av Fellesforbundet og da spesielt avd. 8 som
hadde lagt mye arbeid i dette og fikk god uttelling gjennom
gode vedtak i saker som opptar medlemmene våre.
Av saker kan nevnes:
•Forslag til kriterier ved offentlige oppdrag
•Sosial boligbygging (spesielt for unge)
•Rett til heltid
•Rett til dagpenger under peritering
•Forsatt kamp mot sosial dumping
•Styrking av Arbeidstilsynet(sanksjonsmuligheter, bøter)
Av andre saker var det nok EØS og debatten om alternativer
og selvstendige frihandelsavtaler som skapte mest
debatt.
Det var ulike syn i konferansen og forslag som å ta arbeidslivs
spørsmål ut av avtalen, si opp hele EØS avtalen
lå på delegatenes bord.
Gjennom en god debatt ble det imidlertid vedtatt med
overveldende flertall at LO i Telemark på ingen måte
er villige til å risikere at det settes spørsmål ved denne
avtalen som innebærer at våre medlemmer spesielt i
eksportrettet landbasert industri går usikre tider i møte.
Flertallet i konferansen synes debatten er ”farlig” og
en gambling med arbeidsplasser, spesielt når vi vet at
uansett hvem som vinner valget neste høst enten om
det blir blå-blådt eller en regjering med AP så er ikke EØS
tema, men vi skal holde trykket oppe i kampen for faglige
rettigheter og kampen mot sosial dumping og mer aktivt
benytte reservasjonsrett når rettighetene til arbeidsfolk
blir utfordret.
Hvis vi går inn i valgkampen med et splittet LO og kanskje
uenighet mellom de rød-grønne partiene, tror vel flere av
oss at valgkampen til neste høst blir svært vanskelig.
Tom Egil Flata
Hobbyreporter
Foto: Irene B Haukedal
Det ble vedtatt mange gode forslag på å videreutvikle
denne modellen i samarbeid med LO`s lokalorganisasjoner.
Tilbakemeldingen fra sentrale folk i LO og forbund
er i alle fall at våre Fylkeskonferanser er blandt de beste
God stemning på konferansen
Møte på gangen
09 Fellesforbundet Telemark
Fellesforbundet Telemark 10

REPORTASJE
Fagbladets
historie
- i kortversjon
På det første nummeret av “Fagbladet” som vi har står det: Nr.1 – 1979 –
Årg.1 Bladet hette den gangen: Grenland Bygningsarbeideres Avis og er
ikke det første bladet som kom.
Det står på førstesida at de starter opp igjen og at bladet
har vært starta opp igjen en rekke ganger. Vi vet ikke noe
om denne førhistorien, så dersom noen av medlemmene
våre har gamle blader eller informasjon om dette, er det
fint om de kontakter meg.
Også grunnen til at de starter opp igjen er interessant,
det står at medlemmene slutter dårlig opp om medlemsmøtene,
og at de derfor gir ut bladet som en informasjonskanal
fra styret til medlemmene. Det er litt fint, at
etter 33 år, og selv i dagens elektroniske mediesamfunn,
er det behov for å gi informasjon til medlemmene i form
av et medlemsblad. Både bladet og innholdet har jo også
utvikla seg i takt med samfunnet, og det er bra.
Det kom, så vidt vi vet, ut 2 nummer i året av avisa fram
til og med 1988. I 1988 ble Fellesforbundet danna og
avdelinga bytta navn fra: Avd. 242 av NBIF
til: Avd.708 av Fellesforbundet. Grenland Bygningsarbeideres
Avis skifta da både navn og logo. Fra og med 1989
het den: “Medlemsavisa – for Grenland Bygningsarbeiderforening”,
det var da årgang 13.
Fagbladet i ny drakt: Nr.2 2010, årgang 15
11 Fellesforbundet Telemark
Fellesforbundet Telemark 12

ARTIKKEL
Nedbemanning i HRL
Det har i høst blitt gjennomført nedbemanning hos HRL.
Her er det først og fremst tømrere i entreprenøravdelingen som har blitt berørt.
“Medlemsavisa”, har vi i arkivet bare fram til 1991. Deretter
er det et opphold fram til 1995. Dersom det er noen
medlemmer som har aviser eller andre opplysninger fra
denne perioden, så er jeg veldig interessert i å høre om
det.
I 1995 kom det ut medlemsblad. Det hadde nå bytta navn
til: “Bygningsarbeideren”. Bladet hadde nå vært gjennom
en stor endring i utseende og var mer strukturert.
En struktur og utseende som holdt seg helt fram til 2010,
den stod seg også da “Bygningsarbeideren” i 1997 skifta
navn til “Fagbladet”. Men det var en ting som mangla,
det stod ikke hvilken årgang dette var. Dette stod heller
ikke på bladene som fulgte. Ikke før i 2005 kom årgangen
igjen med på bladet, og da stod det: Nr.1 2005 – Årgang
10. Dette betyr at de har regna 1996 som årgang nr.1,
noe som uansett er feil, da de ikke har tatt med første
året.
Nå har jeg fått litt motstridende meldinger om det faktisk
var et opphold i medlemsbladet fra 1991 til 1995, og
jeg håper da at noen som leser dette har opplysninger
å komme med. Dersom det var et opphold er dagens
årgang bare ett år feil, men har det kommet ut blader
helt siden 1979 blir det nå 33. året. Uansett så er det en
retting på dette bladet, og kanskje må vi rette senere en
gang også.
I 2010 skjedde det 2 store endringer med bladet. Først
ble avdeling 39 “medeier” i bladet, og så fikk vi en stor
endring i utseende og struktur. Bladet kom nå også i
farger.
Dette er en foreløpig kortversjon av Fagbladets historie.
Bladet har utviklet seg til å bli et moderne medlemsblad
og jeg håper at det kan fortsette utviklingen i takt med
medlemmenes behov og ønsker. Dersom du har noe du
mener bør inn i bladet, eller har lyst til å skrive om noe
du mener andre kan ha nytte av, kan du ta kontakt med
redaksjonen.
Fagbladet er der for medlemmene.
Redaktøren.
Grunnen til at det har vært nødvendig med denne nedbemanningen,
er at det i lengere tid har vært vanskelig å
tjene penger på tømmerdelen ved store bygg for HRL. For
å minske denne risikoen har styret i HRL valgt som en del
av en strategi å nedbemanne.
Til sammen vil det være 14 personer som forsvinner fra
HRL og det er med tungt hjerte at ledelsen i HRL har
måttet gå til dette skrittet.
I prosessen rundt oppsigelsene har HRL vært flinke til å
involvere klubbstyret.
Klubbstyret har vært med i prosessen fra dag en´, og alt
har foregått på en ryddig og verdig måte.
Man har som utgangspunkt brukt ansiennitetsprinsippet,
men noen krav om avvik fra dette har kommet fra
bedriftsledelsen.
Det har vært en tøff prosess, som alle de involverte
partene har tatt veldig alvorlig og som alle har brukt mye
energi på å løse til det beste for alle parter.
For dem som har blitt berørt av oppsigelse har HRL brukt
NAV og Adecco for at de berørte fortest mulig skal finne
seg nye jobber.
Klubben i HRL har vært tilgjengelige 24 timer i døgnet
for å kunne bistå medlemmene og for å ivareta
medlemmenes interesser.
I strategien til HRL har man under en periode vært inne
og forandret på systemer og oppbygging av entreprenøravdelingen.
Man er inne med nye systemer som
skal ta seg av drift og planlegging ute på anleggene. I
tillegg har man begynt med bedre sammenspleising av
lagene, for å få mer samkjørte team som jobber bedre
sammen.
Når det gjelder planlegging og gjennomføring av prosjektene
vil lagene få et større ansvar for sine arbeidsoppgaver
og de vil være involvert i å planlegge sine egne
arbeidsoppgaver.
Det nye systemet tar også for seg ryddighet på arbeidsplassen
samt systemer for å ha orden på verktøy,
containere og logostikken ved varebestillinger.
At HRL vil vare i mange år fremover er det ingen tvil om,
men det er nok viktig at man er med på å fornye seg og
å tilpasse seg nye tider i bransjen. For som vi alle vet er
det mange aktører som man konkurrerer med der ute, og
ikke alle av dem har samme holdninger og strategier som
det HRL står for. Klubben og ledelsen i HRL, mener disse
tiltakene på lang sikt vil være med på å styrke konsernet
og at man står sammen om å peile ut veien videre for
HRL.
Tekst og foto: Tommy Hagen
13 Fellesforbundet Telemark
Fellesforbundet Telemark 14

ARTIKKEL
REPORTASJE
Utfordringer
Hos Almankås
omkring permitteringer jf. Hovedavtalen kap. VIII
Vi har opplevd å få nye utfordringer i arbeidslivet inneværende år
– NAV sin nye politikk når det gjelder å innvilge dagpenger ved permittering.
Dessverre opplever stadig flere av våre medlemmer å få
avslag på søknaden om dagpenger når arbeidsgiver ser
seg nødt til å permittere for en kortere eller lengre periode.
Dette er en ny praktisering da det tidligere har vært
naturlig at dersom det har vært enighet mellom ledelse
og tillitsvalgte om behovet for å permittere, så har de
permitterte fått dagpenger fra det offentlige – NAV. Hovedavtalens
kapittel 8 regulerer vilkår og fremgangsmåte
ved permittering i tariffavtalebedrifter. Derimot er det
folketrygdloven § 4-7 som regulerer retten til dagpenger,
og disse to er dessverre ikke bundet opp til hverandre.
Dermed kan vi oppleve det som dessverre stadig flere
ansatte opplever – å bli permittert uten rett til dagpenger
fra det offentlige. Det er etter hvert allment kjent at dette
spesielt har rammet ansatte innenfor asfaltbransjen. Men
også tømrere, murere, hotellarbeidere og nå sist – ansatte
innenfor byggeindustrien, er blitt rammet av avslag på
dagpenger fordi saksbehandlere i NAV har ”fått beskjed
om” å tolke regelverket i Folketrygdloven som ”fanden
leser bibelen”.
Dette er ikke holdbart og tillitsvalgte i Avdeling 8 Telemark
og distriktskontoret sammen med ADK Sør-Øst
har rettet flere henvendelser og hatt flere møter med
forbundet sentralt og med LO om problemet. Vi må nok
innrømme at det på noen arenaer har vært ”en lunken
holdning” hos enkelte, da de har uttrykt at ”det offentlige
ikke skal subsidiere lønn i bedriftene”. Dette er holdninger
som vi ikke kan ha i vårt forbund og i LO og det er det gitt
klar beskjed om. Den som står på og gjør en formidabel
jobb på dette er nestleder i Avdeling 8 Telemark – Roald
Stykket.
Dette er en så viktig sak for forbundets medlemmer som
rammes at vi alle må fortelle våre tillitsvalgte, våre politikere,
og seriøse arbeidsgivere at dette ikke går an. Vårt
samfunn er bygget opp på sikkerhet for inntekt og med
samfunnsmessige rammer som skal ta seg av de som
permanent eller midlertidig faller utenfor arbeidslivet.
Der er retten til dagpenger jf. permitteringsordningen en
av våre viktigste ordninger. Hvis vi ikke lykkes med å få
fornuften til å seire i dette, kan konsekvensene bli at vi
må si opp hele kapittel 8 i Hovedavtalen, og det er et
drastisk skritt i forhold til samarbeidet mellom ledelse og
tillitsvalgte i en bedrift.
Uansett så er det viktigste for en tillitsvalgt i den situasjonen
som har oppstått og ikke gå med på at det er
behov for permitteringer i bedriften inntil det foreligger
en bekreftelse fra NAV på at dagpenger blir innvilget.
Dersom det blir et negativt svar fra NAV, får heller arbeidsgiver
gå til sak mot forbundet og LO når vi nekter å
godkjenne behovet for å permittere. Det er trolig eneste
måten å få NHO til å skjønne alvoret i saken og bli med
”på vår side”.
Det er derfor så viktig at vi har oppegående tillitsvalgte,
som kan og tør å ta en eventuell konflikt med arbeidsgiverne
på dette spørsmålet. Det er også nødvendig
å komme tidlig på banen og informere avdelingene når
spørsmålet om permittering dukker opp, slik at de kan
bistå de klubbtillitsvalgte.
Med hilsen
Steinar Syversen
Distriktssekretær i Telemark
Fagbladet tok en tur til en tradisjonsrik
bedrift i Bø. Almankås har sydd bunader i
over 50 år og det gjør de bra.
Ingebjørg Almankås starta opp med et lite håndveveri alt
i 1944 og begynte og sy bunader i 1956. I systua jobber
det nå 12 stykker i produksjonen, og de syr årlig ca.225
bunader. Det er en bunad hver arbeidsdag, i gjennomsnitt.
Jeg tar en prat med tillitsvalgt, som er Stine Bergland. Ho
har jobba her i 10 år, og vært tillitsvalgt i de 2 siste. Ho
sier at her er det Norskt som gjelder. Her snakker vi ikke
om utflagging, her er det norsk håndtverk av ypperste
kvalitet, sier Stine. Her blir det tatt mål, tegna, klippa,
sydd og montert bunader på løpende bånd. Stort sett
er alle underleverandørene også norske, så langt det er
mulig. Stine forteller at de i hovedsak får stoffet fra
Mandal og Røros, og sølvet er det Rysstad som leverer.
De ansatte er ganske provosert over en reportasje i
Magasinet tidligere fra en bunadsprodusent et annet
sted i landet der Magasinet framstilte det som om det var
ingen igjen i Norge som produserte bunader i stor skala,
og at den eneste lønnsomme måten å lage bunader på i
dag, var å lage de utenlands.
En rask titt på regnskapstalla til bedriften sier meg at
dette er en solid bedrift som går så det suser, så når
«alle andre» sier at de er nødt til å flagge ut fordi det ikke
er mulig å produsere i Norge, så er det herved tilbakevist.
Det hører også med til historien at Magasinet ble kontakta
etterpå for å høre om de ikke var interessert i å lage
en reportasje fra en Norsk bedrift, med norske ansatte og
tariffavtale med Fellesforbundet, men det var de ikke.
Når jeg spør om fagforeningsarbeid, så svarer Stine at
forholda og arbeidsmiljøet er så bra at det stort sett
består av lønnsforhandlinger. I år fikk vi også litt hjelp av
avdelingen ved lønnsforhandlingene, sier ho. Arbeidsdagen
på ei systue kan jo til tider bli litt monoton, så Stine
forteller at de har en avtale med bedriften om at den
betaler halvparten av utgiftene til treningsstudio eller
lignende, dersom noen ønsker det.
De ansatte hos Almankås ser lyst på framtida og de trives
på jobb, og jeg er overbevist om at så lenge bedriften
leverer norskprodusert kvalitet så vil den klare seg fint i et
stadig mer internasjonalt marked.
Tekst og foto: Jon Halvor Svalbjørg
Stine Anette Bergland
Marit Straume Arnesen
15 Fellesforbundet Telemark
Fellesforbundet Telemark 16

Reportasje
KURSING I FELLESFORBUNDET
Knut Øygard
8. og 9. november ble det avholdt kurs ved Bø Hotell med tema Innleie og Utleie.
Veiledere under kurset var våre egne John Olav Johnsen og Jon Halvor Svalbjørg.
Her var det kursdeltagere fra vårt eget fylke samt fra
Buskerud og Vestfold.
Temaet Innleie ble her godt diskutert, og man fikk mange
fine innspill både fra industrien og fra byggenæringen. At
dette er et stort problem i dem fleste næringene var det
liten tvil om, og man fikk høre hvordan enkelte bedrifter
har løst det og om bedrifter hvor man ikke finner løsninger
på dette problemet.
Fra 1/1 2013 kommer det nye regler om Innleie og Utleie,
her fikk kursdeltagerne en innføring av Knut Øygard
fra Fellesforbundet.
Man fikk i løpet av disse to dagene mange nye innputt
om hvordan man bør gjøre det ute i bedriftene når det
kommer til innleie. Det var stor enighet om at her må
tillitsmannsapparatet være nøye på å skrive protokoller og
at man må tilse at de innleide får samme rettigheter og
lønnsforhold som de faste ansatte. Dersom de nye regelendringene
blir fulgt opp av tillitsvalgte og bedrifter, vil
de være med å bremse opp for sosial dumping og man
får visket ut A og B arbeidere i den seriøse bransjen.
Men de useriøse aktørene som i dag jobber i gråsonen,
blir man nok ikke kvitt. For de vil forsvinne over i det
svarte markedet.
Det vil i tiden som kommer være utrolig viktig at tillitsmannsapparatene
der ute, ser sitt ansvar og setter seg
inn i dem nye regelendringene. Dette for å ivareta de
ansattes interesser og for å passe på at bedriftene ikke
bryter loven og driver sosial dumping.
Man fikk også under kurset høre om hvordan Ulefos
Jærnverk har jobbet med denne problematikken i en
lengere tid og om hvordan de i dag kan stå frem som et
godt eksempel på hvordan det bør være. I dag er dem
kvitt innleiespøkelse og de ansatte er fornøyde. Dette
var det John Olav Johnsen som holdt foredrag om dette
under kurset. Klubben og John Olav høstet stor applaus,
og alle var enige om at dette er en klubb som har tatt
sitt ansvar for å bevare arbeidsplasser.
Så til alle dere tillitsmenn og klubber der ute, ta ansvar.
Sett dere inn i reglene og er det noe dere er usikre på,
bruk avdelingene deres for informasjon. Slik vil dere være
rustet til å utføre deres plikter.
Lykke til.
Tekst og foto: Tommy Hagen
John Olav Johnsen
17 Fellesforbundet Telemark
Fellesforbundet Telemark 18

350
300
250
200
ARTIKKEL
Målevirksomheten
I denne utgaven viser vi til statistikk for 1. kvartal 2012.
Fortjeneste nivået viser følgende:
MALING 320,03KR
TAKTEKKING 307,70KR
BETONGFAGET 283,26KR
ARTIKKEL
USERIØSE
aktører i Byggebransjen
150
TØMMER 237,33KR
100
50
0
Hei igjen.
Da er det igjen tid for en liten
oppdatering på målefronten.
Aktiviteten har vært til dels høy i år.
Det er selvfølgelig veldig positivt og
er noe vi håper vil fortsette. Vi ser
allikevel at det er en del «mørketall»
i nær sagt alle bedrifter vi måler for,
så der er det en jobb å gjøre i forhold
til å finne ut av hvorfor det ikke måles. Det kan være flere
grunner til det. Dette må ses på sammen med de tillitsvalgte
og avdelingen/målekontoret.
Måling for malere har det stort sett vært Malermester
Bjarne Evensen AS på Notodden som har benyttet seg av.
Det vi ser nå er to nye firmaer nemlig Zuraris E. Malerservice
AS og Kjellsen Malerforetning AS som vil sette i gang
med måling. Det er allerede holdt informasjonskurs for
disse, og det er så smått i gang med måling. Håpet er jo
da at flere arbeidstakere i disse firmaene vil få øynene
opp for måling etterhvert.
Så over til litt tariffinfo. Det har jo som en del har fått
med seg, endelig kommet en ny tømmertariff. Den vi
hadde var jo en prøvetariff fra 2000, så det var på tide å
få landet dette nå. Vi har vært på et to dagers kurs med
gjennomgang av tariffen. Det viser seg at de generelle
bestemmelsene er ganske lik de forrige. Det har kommet
litt mer tekst med tanke på rasjonell produksjon og
lignende. Det har også kommet en del flere poster, noe
som burde bety at det er flere ting som lar seg måle. Så
går det litt på det tekniske rundt måling, men det blir mer
noe som vi oppmålere må ta oss av. Det er blitt målt på
noen forskjellige indeksbygg og det viser seg at den skal
ha steget med ca. 12% . Det er fremdeles noe usikkerhet
rundt måling på eneboliger, men det må prøves ut gjennom
målinger for å se hvordan dette slår ut. Det nå også
bare en tariff, den skiller ikke på eneboliger og andre
typer bygg. Det vil fremover fra forhandlingsutvalgets side
bli satt fokus på skjevheter som må rettes opp for å få en
så korrekt tariff som mulig, slik at hver bygningsdel kan gi
en riktig fortjeneste.
Jeg nevnte ved en tidligere anledning at betongtariffen
og vil bli revidert. De siste opplysningene er at i løpet av
2013 vil det komme en ny. Det blir ikke så omfattende
som tømmertariffen, men noe nytt blir det. Dette vil jeg
komme tilbake til når den foreligger.
Det er også kommet ny tariff for malerfaget. Den største
oppdateringen der er at det som tidligere var byggtapetserfaget
med egen tariff nå er lagt inn i malertariffen.
Flere opplysninger vedrørende tariffer fås ved henvendelse
til målekontoret.
Til slutt vil jeg be alle om å støtte opp om målekontoret,
og det gjøres best ved å engasjere seg og benytte målekontoret.
Ønsker da alle en riktig GOD JUL!
Frode Gonsholt.
MUR 0,00KR
TOTALT MÅLEKONTORET 250,89KR
Som vi alle sikkert vet blir det stadig vanskeligere og vanskeligere
å drive seriøst i byggebransjen. Anbud som er
satt ut av kommuner og stat går stort sett bare etter pris,
og da havner de lett hos firmaer som driver i gråsonen.
Når det gjelder det private markedet er det snart ikke
noe vits for dem seriøse å regne på disse jobbene. Alt for
ofte ser man selvlagede trestilasjer som er satt opp rundt
privathus. Dette er stilasjer som man ikke ville sendt sin
verste uvenn opp i.
Samme gjelder takarbeid som foregår uten noe sikring av
arbeideren på taket, her er det tut og kjør mentaliteten
som gjelder.
Veldig ofte er dette firmaer og arbeidere som ikke har
interesse eller hensikt å følge verken arbeidsmiljøloven
eller andre lover.
Og opp i mot disse arbeiderene er det de seriøse firmaene
skal konkurrere med. Det er derfor ikke vanskelig
å forstå at man for å overleve som et lite firma, må ty til
noen snarveier noen ganger.
Når det gjelder dem store aktørene i markedet vil ikke de
ha mulighet til å ta disse snarveiene, fordi her er det et
tillitsmannsapparat og en vernetjeneste som fungerer.
Derfor er det nesten aldri dem store entreprenørfirmaene
som utfører vedlikehold og rehabiliteringsarbeid i det
private markedet, man blir rett og slett for dyre når man
skal følge alle lover og forskrifter.
Dette tror jeg kan være med å svekke tilliten og ikke
minst troverdigheten til aktørene i denne bransjen. Alt for
ofte ser man at kundene er misfornøyde fordi de ikke får
den bistanden de har krav på, når de kontakter de som
har utført det dårlige håndverket. Og huseier blir ofte sittende
igjen med store merkostnader.
Også ved dem store jobbene som utføres i kommuner
og stat, som skolebygg og kultursentre ser man at store
entreprenører tyr til underleverandører som ikke har rent
mel i posen. De får oppdragene kun ut i fra pris. Men stort
sett er det jo samme priser på materiell og verktøy her i
landet. Hvordan noen da kan ligge opp i mot 50 % under
i pris er ikke vanskelig og forstå. For da er det jo kun
en stor utgiftspost igjen, nemlig lønn.
For å få til forandringer ved bruk av håndverkere tror
jeg det er viktig at vi alle tar ansvar. Politikere som
mannen i gata må slutte å lukke øynene for hva som
foregår ved bruk av billig arbeidskraft. Vi må ikke bli et
land hvor HMS og arbeidsmiljøloven kun gjelder på vår
egen arbeidsplass og ikke rundt våre egne husvegger.
Med Vennlig Hilsen
Tommy Hagen.
Foto: Rune Tønnesen
12
19 Fellesforbundet Telemark
04
Fellesforbundet Telemark
04
20

BEDRIFTER SOM HAR TARIFFAVTALE OG SOM HAR ANSATTE
ORGANISERT I FELLESFORBUNDET AVDELING 8 TELEMARK
Bedrifter med tariffavtale og ansatte organisert i
Fellesforbundet Avdeling 39 - Industri & Service Telemark
Entreprenører/byggmestere:
A til Å Entreprenør as
Apland og Heibø as
AS Industrivedlikehold
Block Watne as
Boligbyggelagenes Boservice as
Buer Entreprenør as
Byggmester Hellstad AS
Bygg & Industripartner as
Bøttger & Co as
Cappelen Holding as
Cappelen SD Ans
Con-Form Sør AS
Entreprenør Ulf Solbakken as
Fjellerud Bygg as
Gill & Gregersen as
Grønli og Sønner as
HRL Entreprenør as
Hubert Leif Stål AS avd. Skien
Hus & Hyttebygg as
Jacobsen Thor H Entr. as
Johnny Jensen as
KL-Bygg AS
Kruse Smith as
KV Bygg AS
Liabygg as
Maritime Montering AS
Midt-Telemark Entreprenør as
Moelven Nordia as
Notodden Mur- og Entr.forr.as
Mustad Bygg as
Norbygg as
Norsk Tre as
Poppel Bygg AS
Profil Bygg as
Ramirent AS
Resconsult as
Seltor as
Skanska as
Steinhaug & Kleven as
Strøm Sivertsen as
Telemarkhus as
Telem. Entreprenørservice as
Telemark Vestfold Entreprenør as
Tor Entreprenør as
Tuddal Byggtjeneste as
Veidekke Entreprenør as
Viktoria Hus as
Malerfirmaer:
Malemester Bjarne Evensen as
Helberg Malerservice AS
Helders Malerforr. Ans
Kjellsen Malerforretning as
Malermester Runar Danielsen as
Malerfirma Engvold & Sønn as
Malerbua as
Zuraris E. Malerservice as
Murerfirmaer:
Arne Kr. Gulliksen murerf as
FM Murmester as
Telemark Murmesterforr. As
Blikkenslagerfirmaer:
STX Grenland Industrier as
Vemo as
Rørleggerbedrifter:
Aune Rør AS
Bamble Rør as
Brevik VVS AS
Agility Subsea Fabr. avd. Røra
Helgesen Rørleggerforr. as
Hjallum as
Lyng & Løberg as Eftf
Notodden Rørleggerforretning as
Nytt Rør as
Ole og Tores Rørservice as
Oras avdeling Skien as
Oskar Johansen as
Porsgrunn Rørleggerforretning as
Rjukan VVS & Elektro as
Rørlegger`n as
Rørlegger Svein Andersen AS
Skien Rørleggerforetning AS
STX Grenland Industrier as
Telerør as
YIT Building Systems as Porsgrunn
Taktekkerfirmaer:
Icopaltak as
Isola as
Tak & Membransystemer as
Takmontøren Porsgrunn as
Stillasfirmaer:
BRA Stillasutleie as
Fjeldstad AS
Vetlesen Stillas as
Industrioverenskomsten VO:
Bandak Lunde as
Bandak Notodden as
Bergen Plastics Composite as
Berget as
BIS Industrier AS, avd Grenland
Dalen Mekaniske Produksjon as
GL Contracting AS
Holte Industri as
Istrail Ulefoss AS
Keytouch Technology AS
Konnerud Consulting West
NCT as avd. Coating
Norisol Norge AS avd Porsgrunn
Qmatec Drilling as
Rjukan Metall Mask & Profil as
Scana Skarpenord as
Simpro Defence AS
Ulefos Brug as
Ulefos Jærnverk as
Industrioverenskomsten TEKO:
Almankås Ingebjørg as
Tele Textiles as
Tinn Belysning as
AMB:
Bø og Sauherad Produkter as
Nopro as
Rjukanlys as
Telemark Lys as
Kvito as
VTA:
KanJa Nome as
Byggeindustrien:
Aktiv Lek AS
Alltid Betong as
Bergene Holm as avd. Seljord
Con-Form Lunde as
Fossen Trelast as
Gjærum Trevarefabrikk AS
Moelven Sør-Tre AS
Moelven Telemarksbruket AS
Lia Sagbruk as, avd Skjelsvik
Loe Betongelementer as
Loe Rørprodukter as
Solvang Trelast as
Søve Lekemiljø as
Telemark Treindustri as
Wienerberger as Bratsb. tegl
Aaltvedt Betong as
Naturbruk:
AT Skog BA
Cappelen S D Skoger
Løvenskiold Fossum Skog ANS
Løvenskiold Fossum Kraft
Olav-Morten Sauar
Telemark Skogplanter as
Jordbruk og gartneri:
Grenland Golfklubb
Holla Gård
Asfalt:
Lemminkäinen Norge as
NCC Roads Veiservice as
Bilfirmaer:
Autosenteret Notodden as
Bilsenteret as
Funnemark Notodden as
Funnemark Seljord as
Haugerød & Nilsen as
Mogen Auto as
Telemark Traktor & Maskin as
Tresland Bilskade AS
Vianor as avd. Notodden
Volmax Partner as
Tekstilfirmaer:
Almankås Ingebjørg as
Tele Textiles as
Tinn Belysning as
Glass
Glassmester Olaf A Thoresen
Bemanningsfirmaer:
Adecco Solutions as
DCraft as
Industrioverenskomsten VO:
ABB AS Divisjon LP
ABB AS Divisjon Kraftprodukter
Agility Operations AS, Stathelle
Agility Subsea Fabrication, Langesund
Agility Subsea Fabrication, Porsgrunn
Aker Porsgrunn A/S
Beha Fabrikker A/S
Beha-Hedo Industrier A/S
Bjørge Karosseri A/S
Brann og Sikringsservice AS
Brubakken Truckservice A/S
Ekro Produksjonspartner AS
Furmanite A/S
GPV Components AS
Grenland Mekaniske AS
Huldresølv AS
Hybeko-Forland AS
ISO - Prosess AS
Kamek AS
KIS Sør AS Avd Skien
Moflaten Smie og Verksted
Nicro A/S
Nils Edw Larsen AS
Norsk Metallretur Skien AS
Polar Grenland AS
Proweld Skiens Rustfrie Industri AS
Skarweld A/S
Skiens Rustfri Industri AS
STX Grenland Industri AS, Eidanger
STX OSV AS, avd. Brevik
ØPD Contracting AS
ØPD Group AS
ØPD Solutions AS
Industrioverenskomsten TD:
Maxeta AS
Biloverenskomsten:
Bertel O Steen Telemark AS
Bilsalongen AS
Bilskadesenteret Telemark AS
Formo Bil AS
Funnemark Telemark A/S avd. Porsgrunn
Grenland Auto A/S
Haugerød & Nilsen AS
Jorkjend Porsgrunn AS
Jorkjend Skien A/S
Mesta Verksted AS Avd Skien
Mobile AS
Skien Bil A/S
Solberg Bil AS
Volmax AS Avd Salg/Verksted/Lager
AMB overenskomsten:
Kompetanseutvikling Grenland AS
Avd Skippergata
VTA overenskomsten:
Kompetanseutvikling Grenland AS
Avd Bamble
Kompetanseutvikling Grenland AS
Avd Bedriftsveien
Kompetanseutvikling Grenland AS
Avd Floodmyrvegen
Kompetanseutvikling Grenland AS
Avd Sitt Ned K&K
Kompetanseutvikling Grenland AS
Avd Skien
Riksavtalen:
Anne Karine Øvrebø (Cafe Opus Porsgrunn)
Bakeriverkstedet Brotorvet AS
Bø Hotell AS
Dag Bondeheim AS
Gaustadblikk Høyfjellshotell AS
Herkules Kafe AS
Hotel Bryggeparken AS
Hotell Vic
Iss Facility Services AS,
avd Catering Porsgrunn
Jorunn Isaksen AS
Notodden Hotelldrift AS (Telemark Hotell)
Peppes Pizza avd 34 Porsgrunn
Quality Skjærgården Hotel og Badepark AS
Quality Straand Hotel AS
Thon Hotel Høyers (Mecca AS)
21
Fellesforbundet Telemark Fellesforbundet Telemark 22

kontaktinformasjon
toppen.)
Fellesforbundet avdeling 8 Telemark
Skien: Telefon: 35 58 71 60, Faks: 35 58 71 61
Postadresse: Postboks 1238 Kjørbekk, 3702 Skien
Besøksadresse: Fellesforbundets hus,
Grenaderveien 4, 3734 Skien
Notodden: Faks: 35 02 90 81
Postadresse: Postboks 137, 3642 Notodden
E-post: avd8@fellesforbundet.org
Hjemmeside: www.fellesforbundet.no
Arne Hagen, leder
Mob: 91 71 91 59
Roald Stykket, nestleder
Mob: 95 15 41 04
Rune Tønnesen, organisasjonsarbeider
Mob: 46 84 00 65
Jon Halvor Svalbjørg, organisasjonsarbeider
Mob: 48 15 85 29
Unni Elisabeth Sneltvedt, kontorsekretær
Tlf: 35 58 71 60
Bygningsarbeidernes Målekontor
Telefon: 35 58 71 70, Faks: 35 58 71 61
Postadresse: Postboks 1244 Kjørbekk, 3702 Skien
Besøksadresse: Bygningsarbeidernes hus,
Grenaderveien 4, 3734 Skien
E- post: hege@maalekontor.no
Frode Gonsholt, leder
Mob: 91 69 16 07
Kjetil Helgerud, oppmåler
Mob: 90 02 64 55
Hege Erichsen, foretningsfører
Tlf: 35 58 71 70
Fellesforbundet avdeling 39- Industri
& Service Telemark
Telefon: 35 58 80 60, Faks 35 58 80 65
Post og besøksadresse:
Grenaderveien 4, 3734 Skien
E- post: avd039@fellesforbundet.org
Hjemmeside: www.fellesforbundet.no
Alle kontorene har åpningstid
mandag – fredag kl. 08.00 – 15.00
Erik Hørsrud, foretningsfører
Mob: 90 04 64 32
Elin Rygh Bålsrød, organisasjonsarbeider
Mob: 95 48 97 52
Ann-Kristin Blikra, kontorsekretær
Tlf: 35 58 80 60