Det regner katter og bikkjer! - Cappelen Damm

Været – «Det regner katter og bikkjer!» 

2 Været – 

«Det regner katter og bikkjer!» 

Læringsmål 

Dette skal du lære: 

•• hva som er spesielt med vær og klima i 

Norge 

•• hvordan vind oppstår, og hva vannets 

kretsløp er 

•• å observere været og presentere målingene 

dine med og uten digitale hjelpemidler 

•• hvilke uttrykk meteorologene bruker 

40 

41 

Globus7NaturElevbok-kap2.indd 40-41 21.08.2008 08:19:54


I Norge er været det aller vanligste samtaleemnet. 

Særlig snakker bergenserne mye om været. Hvorfor 

tror du det er slik? Landet vårt ligger langt mot nord 

og har en lang kystlinje. Mange mennesker lever av 

fiske og jordbruk. 

Tørke, styrtregn, haglskurer, storm eller uventet 

kulde kan ødelegge avlingene og føre til at mange 

millioner mennesker dør av sult. Uvær kan forårsake 

skipsforlis, flyulykker og andre katastrofer. 

Mange av oss ønsker å vite hvordan været blir. 

Derfor følger vi med på værmeldingene og prater 

om været med kjente og ukjente. Du har sikkert hørt 

ord som stiv og sterk kuling, varme og kalde fronter, 

nedbør, høytrykk og lavtrykk. Vet du hva disse ordene 

betyr? Hva er det som gjør at det begynner å regne? 

Hvorfor blir det vind? Hva er det som påvirker 

klimaet i Norge? I dette kapitlet får du noen svar. Den 

beste måten å lære om dette temaet på er kanskje å 

observere og måle været selv. Det skal du også gjøre. 

«Det regner katter, bikkjer og 

bondegutter!» 

Øsregn er et uttrykk folk bruker når det regner 

skikkelig. Det «bøtter» ned, har du kanskje også hørt. 

Rundt om i verden brukes det forskjellige uttrykk for å 

beskrive kraftig nedbør. I Tyskland sier de at det regner 

bondegutter. I Danmark regner det skomakergutter, 

i England katter og bikkjer. Nederlenderne sier det 

regner gartnere, og franskmenn bruker uttrykket 

kjelesmeder. Faktisk hender det noen ganger at det 

detter ned litt av hvert sammen med regnet. 

42 

43 



Tom og Brian var på biltur med foreldrene 

sine da det plutselig begynte å regne. Store 

regndråper klasket mot frontruta, og mora, 

som kjørte, kunne knapt se veien og måtte 

stanse helt. Hva i all verden var det som 

smalt ned på taket og på panseret? De 

kunne nesten ikke tro det de så. Overalt 

kravlet det små frosker rundt i halvsvime! 

På skolen neste dag var det ingen 

som trodde på historien deres, unntatt 

naturfaglæreren. Hun kunne fortelle om 

skypumper og kraftige virvelvinder som kan 

raske med seg litt av hvert. 

Hva er egentlig vær? Hvor kommer det 

fra? 

Været er overalt, men hvordan blir det til? Hvordan 

kan den ene dagen bli så bråkete, våt, kald og blåsende, 

mens vi neste dag kan ligge på stranda og kjenne 

varmen fra sola, mens små godværsskyer svever høyt 

over oss? 

Visste du at........................ 

44 

•• 

Skypumper kan være så kraftige at de kan virvle med 

seg dyr fra bakken og slippe dem ned et helt annet sted. 

•• Flere steder har det hendt at tusenvis av små frosker 

har «regnet» ned. 

•• I 1884 regnet det levende krabber over 10 mil fra 

kysten i England. 

•• I 1935 falt det ned en stor skilpadde midt i en 

haglbyge et sted i USA. Skilpadden var stor som en 

middagstallerken og var dekt av et tykt lag med is. 

•• I 1984 regnet det plutselig levende fisk i nærheten av 

London. 

•• I 1995 regnet det fulle colabokser i en by i USA. En 

virvelvind hadde tatt med seg en hel stabel bokser 

utenfor en brusfabrikk. 

45 



46 

Været blir skapt når 

sola varmer opp 

jordoverflaten, og når 

jordoverflaten blir 

avkjølt. 

Atmosfæren er det 

tynne luftlaget som 

omgir jorda. 

Været på jorda blir skapt av sola, denne utrolige 

stjernen av brennende gass. Hva ville planeten vår vært 

uten den? Det er også sola som gjør at vi får skiftende 

årstider. 

VINTER 

HØST 

Årstidene skifter fordi jordaksen står på skrå, og jorda beveger 

seg rundt sola. 

Atmosfæren – et tynt luftlag rundt jorda 

Rundt jordkloden er det et luftlag som er svært tynt i 

forhold til kloden. Dette luftlaget kaller vi atmosfæren. 

Den inneholder forskjellige gasser. Kan du huske to 

av dem? Hvis vi sammenliknet jorda med en nyvasket 

appelsin, ville atmosfæren være omtrent så tykk som 

det tynne laget av vann utenpå appelsinskallet. 

Atmosfæren innvirker på livet vårt på mange ulike 

måter. I Globus 6 lærte du om drivhuseffekten. Uten 

den ville lufttemperaturen i Norge vært langt under 

frysepunktet hele året. Hvis det ikke var atmosfære 

VÅR 

SOMMER 

rundt jorda, hadde vi verken hatt skyer, nedbør 

eller vind. Atmosfæren påvirkes av sola og av jordas 

bevegelse rundt sola. Det som foregår i atmosfæren, 

bestemmer hva slags vær vi skal få. Atmosfæren er delt 

i flere lag. Den nederste delen, som har mest med været 

og livet på jorda å gjøre, kalles troposfæren. 

Troposfæren strekker seg ca. 10–16 kilometer opp 

fra bakken. Dette laget inneholder nesten alt vannet og 

all lufta i hele atmosfæren. På de høyeste fjelltoppene i 

verden er lufta så tynn at de fleste klatrere må ha med 

seg oksygen. 

Når sola varmer det øverste laget av jordkloden, 

enten det er sjø eller land, blir det nærmeste 

luftlaget varmt. Varm luft stiger opp og gjør at kald 

luft strømmer ned. Gradvis blir denne lufta også 

oppvarmet. Den stiger og erstattes med mer kald luft. 

Denne runddansen foregår hele tiden og bestemmer 

mye av været vi har. 

Når du forteller hvordan været vanligvis er 

der du bor, er det klimaet du beskriver. Klima er 

«gjennomsnittsværet» på et sted. Vind, temperatur 

og nedbør gjennom mange år er med på å bestemme 

klimaet. 

Kald luft 

strømmer 

ned mot 

bakken 

Varm luft 

Kald luft 

Sola varmer 

opp luft som 

stiger til værs 

Jordoverflaten 

Høyde 

i km 

80 

50 

16 

Havnivå 0 

Termosfæren 

Mesosfæren 

Stratosfæren 

Troposfæren 

Mount 

Everest 

Troposfæren er 

det nederste laget 

av atmosfæren. 

Troposfæren 

inneholder nesten 

alt av vann og luft i 

atmosfæren. 

Klima er et uttrykk 

som beskriver hvordan 

været vanligvis er et 

sted. 

Ionosfæren 

47 



Temperatur påvirkes 

av avstand fra 

ekvator, høyde over 

havet og avstand fra 

havet. 

Temperaturen avgjøres av mange forhold. Noen av de 

viktigste er 

• avstanden fra ekvator (det blir kaldere jo lenger 

unna ekvator vi kommer). 

• høyden over havet (det blir kaldere jo høyere opp vi 

kommer i stratosfæren). 

• avstanden fra havet (havet jevner ut temperaturen, 

og temperaturforskjellen mellom dag og natt og 

mellom sommer og vinter blir større jo lenger unna 

kysten vi kommer). 

Reiser du jorda rundt, vil du oppleve store variasjoner 

i naturen. Langs ekvator vokser det frodige regnskoger 

med et mylder av planter og dyr, mens det andre steder 

er knusktørre ørkener. I store deler av Norge vokser 

det mye barskog i lavlandet, men opp mot fjellet er det 

mest fjellbjørk. Disse forskjellene skyldes i første rekke 

klimaet. 

Fakta om............................... 

Vær og klima 

•• 

Når vi bruker ordet vær, mener vi temperatur, vind, regn 

og skydekke. Været forandrer seg fra dag til dag, uke 

etter uke. En som studerer været og varsler det, kalles 

meteorolog. 

•• 

Med klima mener vi hvordan været er i et område over 

flere år. For å kartlegge hva slags klima et område har, 

studerer klimatologene det i minst 30 år. 

•• Vi kan dele jordkloden inn i fire store klimasoner: 

1 Den tropiske sonen ligger rundt ekvator. Her er det 

ingen forskjell mellom sommer og vinter. Det er mye 

nedbør, alltid høy lufttemperatur, høy luftfuktighet og en 

kort tørketid. 

2 De subtropiske sonene finner vi i middelhavslandene, 

i Kina og i Australia. Der er det forskjell mellom 

sommer og vinter, men vinteren er kort, og hele året er 

temperaturen over 5 °C. 

4 Polarsonene er områdene nær polene. Der er det lange 

og kalde vintre, ofte snøvær, men sjelden regn. Hele 

året er temperaturen under 10 °C. 

3 De tempererte sonene dekker det meste av Europa, Asia 

og Nord-Amerika. Det er stor forskjell mellom sommer 

og vinter og vanligvis frost og snø om vinteren. 

•• Europa har store klimaforskjeller. Rundt Middelhavet 

er klimaet varmt og tørt, mens det er kjølig og fuktig i 

Norden. Innlands-Norge har tørrere klima enn Kyst-Norge. 

Norge har et mildt vintervær på grunn av havlufta som 

kommer med vestavinden. 

•• Golfstrømmen er en havstrøm som starter i Det karibiske 

hav og fører med seg varmt vann nordover mot 

Norskehavet. Det er på grunn av Golfstrømmen at vi har så 

mildt klima her. 

Den gule pila viser den forgreiningen 

av Golfstrømmen som går opp til 

Norge. Rød pil er varmere deler av 

Golfstrømmen. Den blå pila er strøm 

av kaldere vann fra nord mot sør. 

Vi deler jordkloden 

inn i fire klimasoner. 

Golfstrømmen er en 

varm havstrøm som 

bidrar til mildt klima i 

Norge. 

48 

49 



Lufttrykket virker inn på været 

Det er tyngdekraften som holder lufta på plass. Tyngden 

av all lufta gjør at lufttrykket nede ved bakken er stort. 

Lufta omgir kroppen vår og trykker på oss fra alle 

kanter, på samme måte som vannet på havdypet også 

lager et kraftig trykk. Vi er så vant til å leve på bunnen 

av dette usynlige lufthavet at vi ikke tenker over det. 

Vi merker ikke lufttrykket fordi vi har et like 

stort trykk inni oss. Men vi kjenner det hvis trykket 

forandrer seg raskt. Har du fått «dotter i ørene» når 

du har kjørt oppover en bratt bakke? Det som skjer, er 

at lufttrykket synker raskt, slik at trommehinna i øret 

kommer i spenn. Det samme skjer når lufttrykket øker 

sterkt på kort tid. 

Når vi pumper opp et sykkeldekk, blir det høyt lufttrykk inni 

slangen, slik at vi ikke må sykle «på felgen». 

Barometer 

Lufttrykket er størst ved jordoverflaten. Det blir mindre 

jo høyere opp vi kommer. Vi kan måle lufttrykket med 

et barometer. 

Trykket varierer hele tiden fordi vekten av 

atmosfæren er større noen steder enn andre. Hvis du 

måler lufttrykket hver dag på samme sted, oppdager 

du at det kan endre seg fra dag til dag. I noen perioder 

er trykket høyt, andre ganger er det lavt. Vi kaller det 

høytrykk og lavtrykk. Disse ordene blir ofte brukt i 

værmeldingen. 

Lavtrykk oppstår når varm luft stiger til værs. Hvis 

du holder hånda over en varm ovn, kjenner du at 

varmlufta stiger. En ballong som er fylt med varm luft, 

vil stige. Varm luft er lettere enn kjølig luft. På steder 

som blir sterkt oppvarmet av sola, stiger lufta til værs. 

Trykket ved bakken blir da mindre; det blir lavtrykk. 

Med kald luft er det motsatt. Kald luft synker. Det 

vil du merke hvis du åpner en kjøleskapsdør og holder 

hånda under. Det samme skjer når lufta blir avkjølt 

høyt oppe i atmosfæren. Når lufta synker, øker trykket 

nederst. Slik dannes det høytrykk nede ved bakken. 

Lufttrykket er vekten 

av lufta rett over 

oss. Vi kan måle 

lufttrykket med et 

barometer. 

Når varm luft stiger, 

blir det lavtrykk. Når 

kald luft synker, blir 

det høytrykk langs 

bakken. 

50 

51 



Oppgaver 

1 Forklar ordene: a) styrtregn, 

b) haglskur, c) avling, d) katastrofer, 

e) sterk kuling, f) varme og kalde 

fronter, g) nedbør, h) høytrykk, 

i) lavtrykk, j) skypumpe, 

k) jordakse, l) atmosfæren 

m) troposfæren, n) ekvator, 

o)meteorolog, p) klimatolog, 

q) Golfstrømmen, r) lufttrykket, 

s) barometer 

2 Nevn minst fem eksempler på hvordan 

været forårsaker store katastrofer. 

3 Hva tror du er grunnene til at så mange 

mennesker er opptatt av været? 

4 Les ingressen på side 42. Noter de 

ordene og uttrykkene som var nye for 

deg. 

5 Studer illustrasjonen av jorda og sola på 

side 46. Forklar hvorfor årstidene blir så 

forskjellige i Norge. 

6 Les om atmosfæren på sidene 46–48. 

Skriv fem faktasetninger som forteller 

det viktigste av innholdet. 

7 Lag et tankekart der hver av 

overskriftene på sidene 43–51 får en 

boble. Bruk boka og fyll ut tankekartet 

ditt. Fortell det du har lært til en 

hjemme. 

8 Les «Fakta om vær og klima» på side 

49. Lag spørsmål og svar til et spill med 

dominokort. 

9 Les på sidene 50–51 om hvordan 

lufttrykket virker inn på været. Lag 

spørsmålskort om lufttrykk. Skriv tre 

svaralternativer til hvert spørsmål. 

Presenter dem for en venn. 

10 Spill dominospillet du lagde i oppgave 

8, med noen venner. 

11 Undersøk i et atlas hvordan 

Golfstrømmen beveger seg. 

12 Bruk et atlas og finn de fire 

klimasonene. 

13 Se på tegningene på side 47. Skriv 

minst tre spørsmål til tegningene. 

14 Gjør forsøkene 59, 60 og 61 i 

Forskerboka. 

15 Legg et stort papirark på et bord, og 

stikk en linjal under. Slå på linjalen med 

knyttet neve. Forklar det som skjer. 

16 Paroppgave: Bruk en bordtennisball, og 

tegn inn verdenskartet på den. Merk av 

Norge spesielt. Sett ballen på en nål, og 

lys på den med en lommelykt mens du 

holder ballen litt på skrå, slik tegningen 

på side 46 viser. Drei deretter «jorda» 

rundt. Diskuter årstidene. 

17 Bruk en søkemotor på nettet. Søk på 

«Golfstrømmen». Noter nøkkelord og 

presenter det du fant for en venn. 

18 Gå til nettstedet http://globus. 

cappelen.no, og løs oppgavene under 

overskriften «Vær og klima». 


cappelen.no, og bruk lenkene til 

«Vær og klima». Finn informasjon 

om innlandsklima og kystklima. Bruk 

informasjonen til å løse oppgavene. 

20 Lag en presentasjon om forskjellen på 

innlandsklima og kystklima i Norge. 

52 

53 



Hvordan oppstår vind? 

Luft strømmer 

fra høytrykk mot 

lavtrykk. Slik oppstår 

vind. 

Tenk deg at det er høytrykk ett sted i landet og lavtrykk 

et annet sted. Da vil luft strømme fra høytrykket til 

lavtrykket. Slik oppstår vind. Hvis trykkforskjellen er 

stor, blir vinden kraftig. Hvis den er liten, blir vinden 

svakere. 

Men vindene blåser ikke rett fra høytrykk til lavtrykk, 

slik vi skulle tro. Jorda dreier rundt, og derfor blir 

luftstrømmene avbøyd. Vinden skifter retning. Vinden 

kan få en enorm styrke. Den kan vrenge paraplyen 

din, blåse av deg lua og, enda verre, ta med seg taket på 

huset ditt! 

En gang raste en tornado gjennom Ohio, USA. En 

gruppe ungdomsskoleelever søkte tilflukt i kjelleren 

på skolen, mens tornadoen feide over bygningen. Da 

faren var over, fikk elevene se noe merkelig. Det sto 

en skolebuss på scenen der de nettopp hadde øvd på 

skuespillet sitt! Tornadoen hadde løftet bussen opp fra 

gata og sluppet den ned gjennom taket. 

Tenk at vinden 

Tenk at vinden som 

gyngar granene våre 

kan ha brust i palmeblad 

ruska i en jaguarpels 

blåse eit løveøyre reint 

og støvsugd pumanesebor! 

Full av framande lydar 

blæs vinden seg heilt inn i 

Sognefjorden 

og slenger løvebrøl mot 

husveggane! 

Marit Tusvik 

54 

55 



Fakta om............................... 

Pålandsvind 

Fralandsvind 

Vind måles etter 

en skala på 12 

styrkegrader, kalt 

Beauforts skala. 

Om dagen 

Om natta 

De kraftigste vindene 

kaller vi orkaner. 

Vind 

• Vind er luft i bevegelse fra høytrykk mot lavtrykk, slik at 

trykkforskjellene jevnes ut. 

• Vinden blåser kraftigere over hav enn over land. 

• Vind skaper kraftige havstrømmer, som likner elver i havet. 

I alle store hav er det slike havstrømmer. De fører med seg 

varme fra ekvator og sørger for at solenergien blir jevnere 

fordelt på jordas overflate. 

• På godværsdager i kystområder skifter gjerne vinden 

retning fra natt til dag. Utpå dagen får vi «solgangsbris». 

Sola varmer opp bakken raskere enn havvannet. Lufta 

på land blir oppvarmet og stiger. Trykket synker, og det 

begynner å blåse inn fra sjøen. Vinden blåser mot land; 

vi får pålandsvind. Om natta er det omvendt. Bakken blir 

avkjølt, mens vannet holder på varmen. Da blåser lufta fra 

land, vi får fralandsvind. 

• De kraftigste vindene kaller vi orkaner. Navnet kommer 

fra en indiansk vindgud. Orkaner kan føre til enorme 

ødeleggelser, men oppstår heldigvis svært sjelden. I 

Stillehavet og i Indiahavet brukes ofte andre navn om orkan. 

Her heter den taifun og syklon. Hos oss er orkaner sjeldne 

og kortvarige. 

• Tropiske orkaner kan bevege seg med en hastighet på over 

200 km/t og kan være 1000 km brede. De bygges opp over 

havområder, men driver ofte inn over land, der de velter 

trær, ødelegger avlinger og knuser bygninger. Vinden kan 

føre til svære flodbølger, som skyller inn over land og river 

med seg alt på sin vei. 

• Tornadoer er kraftige virvelvinder som dannes i tordenskyer. 

USA opplever årlig tornadoer som er så voldsomme at de 

ødelegger hus og veier. De roterer i en fart på opptil 400 km/t. 

• I 1805 lagde den engelske admiralen Beaufort 

en vindskala på grunnlag av fart og seilføring 

med datidens seilskuter. Skalaen brukes 

fortsatt, men er forandret litt og tilpasset 

moderne måleinstrumenter. Her er et utdrag av 

skalaen: 

Beauforts vindskala 

Styrke 

Vindhastighet, 

(meter/sekund) 

Navn 

Virkning 

0 0,0–0,2 Stille speilblank sjø, røyken stiger rett opp 

1 0,3–1,5 Flau vind 

2 1,6–3,3 Svak vind 

3 3,4–5,4 Lett bris 

4 5,5–7,9 Laber bris 

5 8,0–10,7 Frisk bris 

6 10,8–13,8 Liten kuling 

7 13,9–17,1 Stiv kuling 

8 17,2–20,7 Sterk kuling 

9 20,8–24,4 Liten storm 

10 24,5–28,4 Full storm 

11 28,5–32,6 Sterk storm 

12 Mer enn 32,7 Orkan 

Sattelittbilde av orkan. 

krusninger på sjøen, værhaner står stille, 

røyk driver svært langsomt 

små bølger, drivende røyk viser 

vindretningen 

tydelige bølger, løv og små kvister rører 

seg, flagg beveger seg litt 

skum på bølgene, løst løv og papirbiter blir 

løftet og blåst omkring 

bølgeskum og sprut, småtrær med løv 

begynner å svaie 

store bølger (4–5 m), det er vanskelig å 

bruke paraply 

store bølger (5–7 m), det er tungt å gå mot 

vinden 

kraftige, lange bølger, små kvister brekker 

av trærne 

høye bølger, piper og takstein kan bli blåst 

ned 

svært høye bølger, hvite topper, trær 

brekker eller velter 

kjempebølger, hvitt hav, trær rives opp og 

blåses av sted, biler veltes 

lufta er fylt av skum, omfattende 

ødeleggelser, bygninger ødelegges, og 

mange trær velter 

56 

57 



Visste du at........................ 

Skyene gir nedbør 

•• Den verste orkanen vi kjenner til, traff Bangladesh 

12.–13. oktober 1970. Om lag én million mennesker ble 

drept. Den verste tornadoen som har rast i USA, drepte 

689 mennesker i Missouri, Illinois og Indiana i 1925. 

•• Midt inne i orkanen ligger «orkanens øye». Der er det 

vindstille. 

«Orkanens øye» der det er vindstille. 

•• Orkaner oppdages lett på satellittbilder. Meteorologene gir 

dem kvinne- og mannsnavn annenhver gang i alfabetisk 

rekkefølge. Sesongens første begynner med A osv. I 1998 het orkanene i Atlanterhavet 

Alex, Bonnie, Charlie, Danielle, Earl, Frances, Georges, Hermine, Ivan, Jeanne, Karl, Lisa, 

Mitch, Nicole og Otto. Navnene til de verste orkanene blir ikke brukt på nytt. 

•• Orkansesongen 2005 var spesielt ille. 1600 mennesker mistet livet og over 450 000 ble 

hjemløse da orkanen Katrina rammet kysten av Mississippi, Louisiana og Alabama 

29. august 2005. 

•• Orkanene deles inn i en skala fra 1–5 etter hvor sterke og ødeleggende de er. 

•• Hvis vi kunne fange opp all energien i en orkan og gjøre den om til elektrisitet, ville vi få 

nok energi til hele USA i tre år. .En skypumpe kan være kraftig nok til å løfte biler og ta 

med seg hustak. 

•• En tornado i USA flyttet en barnevogn med et lite barn 150 meter, men det gikk heldigvis bra. 

•• I oktober 1998 herjet en kraftig orkan i Mellom-Amerika. Orkanen hadde navnet Mitch, og på 

sitt sterkeste kom vinden opp i en hastighet på 250 km/t. 

Vinden og de enorme nedbørsmengdene ødela det meste 

på sin vei: hus og store bygninger, fabrikker og sykehus, 

strømforsyning og telefonsamband. Hele bydeler ble skylt 

vekk sammen med husdyr og mennesker. Minst 20 000 

mennesker omkom i løpet av de ukene orkanen herjet. 

Ingen annen orkan har forårsaket så store ødeleggelser i 

Mellom-Amerika i nyere tid. 

Vann fordamper 

fra havet 

Vannets kretsløp 

Det dannes skyer 

Vannet kommer 

tilbake til havet 

Vann i 

innsjøer og elver 

Det regner, og det regner … Du har kanskje opplevd at 

det har regnet dag og natt i ukevis? Hvor kommer alt 

vannet fra? Blir det aldri tomt? 

Vannmengden på jorda er omtrent den samme hele 

tiden. Fra havoverflaten og andre våte eller fuktige 

steder fordamper det vann. Denne vanndampen er 

usynlig. Når den stiger til værs, blir den avkjølt. Da blir 

vanndampen fortettet til bitte små dråper. De holder 

seg svevende og blir til skyer. 

Skyene som oppstår over havet, driver ofte inn over 

land. Der kan de bli enda mer avkjølt, særlig hvis de 

blir presset opp i høyden av fjellformasjoner. Når flere 

Grunnvann 

Vannets kretsløp 

Vannmengden på 

jorda er omtrent den 

samme hele tiden. 

58 

59 



Fakta om............................... 

Nedbør 

•• Vanndamp er en usynlig gass. Når vanndamp 

blir avkjølt, dannes små dråper. Dette kan 

du se når du puster i kald luft. Det som skjer, 

er at den varme, fuktige lufta du puster ut, 

blandes med den kalde utelufta. Da fortettes 

vanndampen, og det dannes små dråper. De 

er synlige som i frostrøyk over åpent vann. 

Når fuktig luft fortettes til dråper på grunn av 

avkjøling, kalles det kondensering. 

Kondens på vinduet 

inni en bil 

Vannet beveger seg i 

et evig kretsløp. 

og flere skyer samles og tyngden øker, faller de ned som 

nedbør (yr, regn, snø eller hagl). Se faktarammen på 

neste side. 

Hvor blir det av alt dette vannet? Noe siger ned i 

jorda og blir liggende som grunnvann over den faste 

berggrunnen. Noe blir sugd opp av plantenes røtter og 

fordamper etter hvert fra bladene. Noe blir liggende som 

snø eller is. Mye renner ut i bekker, elver og innsjøer. 

Etter lang tid er nesten alt vannet tilbake i havet. 

På den måten kan vi si at vannet beveger seg i et evig 

kretsløp. Er det ikke rart å tenke på at vannet du tapper 

i springen, kan ha vært mange steder i verden? Kanskje 

har det vært badevann i en av luksussuitene på Titanic 

eller dyrebare dråper i en oase i Sahara? Tenk om 

vannet ditt var snø på Mount Everest for noen år siden? 

•• Vanndampen i lufta avkjøles sterkt når den presses 

oppover i de øvre luftlagene. Da blir dråpene større, og 

de blir etter hvert så tunge at de faller ned som nedbør. 

Nedbørskyer er som regel tykke. 

•• Her i nord er lufta høyt oppe i atmosfæren så kald 

at vanndråpene øverst i skyene fryser til ispartikler. 

Ispartiklene vokser fort, og når de blir store og tunge, 

begynner de å falle. Da støter de mot andre ispartikler og 

vokser seg stadig større. 

•• Nedbøren fra skyene starter alltid som snø eller hagl. 

Ispartiklene kan smelte på vei ned mot jordoverflaten, men 

er det kaldt nær bakken, faller de ned som snø eller hagl. 

Haglkornene er så store at de ikke rekker å smelte før de 

treffer bakken, selv ikke om sommeren. 

•• Nedbørmengden måles med spesielle nedbørmålere (se 

forsøk 64 i Forskerboka). 

•• Mesteparten av ferskvannet på jorda er frosset til is. 

Sola varmer opp 

jordoverflaten 

og gjør at vann 

fordamper. Når 

fuktig luft fortettes til 

dråper på grunn av 

avkjøling, kalles det 

kondensering. 

Nedbørmåler 

60 

61 



Visste du at........................ 

•• 

Dogg er vanndråper som dannes på bakken når 

temperaturen er lav (oftest om natta). Er det under 0 o C, 

fryser doggen og blir til rim. Det er iskrystaller med flotte 

mønstre som forgreiner seg utover fra kanten av blader og 

gresstrå. 

•• 

Hagl er små isklumper som oppstår i tordenvær og faller 

ned som nedbør. De fleste hagl er på størrelse med en ert, 

men noen kan bli store som golfballer og en sjelden gang 

som appelsiner. I 1986 falt det haglkorn i Bangladesh som 

veide over 1 kg. Mer enn 90 mennesker ble drept under 

haglværet. 

•• Hvert år forårsaker haglskurer store ødeleggelser på 

bøndenes avlinger. Biler som har vært ute i slikt vær, ser ut 

som de er blitt bombardert av stein! 

•• 

Snø begynner som små iskrystaller høyt oppe i 

atmosfæren, der temperaturen er langt under null. 

Iskrystallene fester seg etter hvert til hverandre og danner 

snøfiller. Når disse blir store og tunge nok, faller de ned 

som snø. Ingen av iskrystallene i snøen er helt like. 

•• Den største nedbørmengden i løpet av ett år i Norge, ble 

målt på sørsiden av Sognefjorden i 1990. Den var på 

5596 mm. En stor tønne som sto ute hele det året, måtte 

altså være mer enn fem og en halv meter høy for at 

vannet som kom ned som nedbør, ikke skulle renne over. 

•• På øya Réunion i Det indiske hav falt det 1870 mm i løpet 

av ett døgn i 1952. 

•• Den minste nedbørmengden i løpet av ett år i Norge ble 

målt i 1996 i Saltdal i Nordland. Det året falt det bare 118 

mm nedbør der. 

•• Verdensrekord i antall regnværsdager på ett år har 

Waialealefjellet på Hawaii. Der kan det regne 350 dager i 

året. 

•• Det er nok vann i troposfæren til å dekke hele jorda med 

én meter vann. 

•• Meitemarken kryper opp av jorda når det regner mye, 

ellers ville den drukne. 

•• I Australia lever det en frosk som kan greie 

seg i to år uten vann. Den bor i en hule 

i sanden og kommer bare fram når det 

regner. Da fyller den seg med vann så den 

blir stor og kulerund, før den graver seg 

ned i sanden igjen. Det hender at folk som 

bor i ørkenen, graver opp frosken for å få 

vann. Tenk deg å drikke av en frosk! 

•• Furukonglene åpner seg når været blir fint, 

men lukker seg når luftfuktigheten blir 

høy. 

Åpen i tørt, fint vær 

Furukongle 

Australsk frosk 

som venter på 

regn. 

Lukket i fuktig, 

regnfylt vær 

62 

63 



Oppgaver 

1 Forklar ordene: a) pålandsvind, 

b) fralandsvind, c) orkan, d) tornado, 

e) fordamper, f) grunnvann, 

g) kretsløp, h) kondensering, 

i) ispartikler, j) dogg, k) hagl 

2 Les diktet «Tenk at vinden» på side 55 

og skriv et eget dikt om vind og hva 

den kan ha vært borti på sin vei. 

3 Forklar hvordan vind oppstår. 

4 Studer Beauforts vindskala på side 57, og 

lag ti utsagn som kan svares på med sant 

eller usant. Presenter dem for en venn. 

5 Forklar forskjellen på en orkan og en 

tornado. 

dekker du ikke til. Hva tror du dette 

forsøket vil vise? Fikk du rett? 

13 Sett to dype tallerkener med samme 

mengde vann i sola, for eksempel i 

vinduskarmen. Bruk en bok eller en 

plate for å skygge for sola til den 

ene tallerkenen. Hva tror du vil skje 

med vannet i tallerkenene? Forklar 

hypotesen din. Følg med og beskriv 

hva som skjer. 

14 Fyll ett glass med jord og et annet med 

vann. Plasser begge glassene ved siden 

av hverandre i vinduskarmen. Sett et 

termometer i hvert av glassene. Hva 

tror du vil skje? Følg med og beskriv hva 

som skjer. Hva kan vi lære av dette? 

Skyer 

I den oppvarmede lufta som stiger, er det vanndamp. 

Høyt oppe i atmosfæren avkjøles vanndampen og blir 

til bitte små vanndråper eller ispartikler. Dette er skyene 

vi ser på himmelen. 

Skyene kan ha forskjellige former og størrelser. Når 

vi studerer fargen, mengden og formen på skyene, kan 

vi si noe om hvordan været vil bli. Sjøfolk er spesielt 

flinke til å «lese» været ved å studere hvor høyt oppe 

skyene er, og hvordan de beveger seg. 

Skyer blir til når 

varm luft stiger 

opp og blir avkjølt. 

Vanndampen går over 

til vanndråper eller 

iskrystaller. 

6 Hvilke områder i verden er mest utsatt 

for orkaner? 

7 Beskriv hva som menes med «orkanens 

øye». 

8 Les «Fakta om vind» på sidene 56–57. 

Hva er det med orkanene som gjør at 

så mange menneskeliv går tapt? 

9 Les om vannets kretsløp på sidene 

59–60, og lag et tankekart som viser hva 

som skjer. 



overskriften «Vind og nedbør». 


cappelen.no, og bruk lenkene til «Vind 

og nedbør». Lag et informasjonshefte 

til hvert av temaene. Sett inn bilder og 

interessant informasjon. 

Visste du at........................ 

•• Tåke er skyer nær bakken og består av 

bitte små vanndråper. Yr er slike ørsmå 

tåkeskydråper. 

•• Hvite striper på himmelen etter fly 

skyldes vanndamp fra eksosen. Når 

vanndampen avkjøles, blir den til bitte 

64 

10 Les «Fakta om nedbør» på side 61, og 

lag en liste over alle ord som beskriver 

nedbør. 

11 Gjør forsøkene 62–66 i Forskerboka. 

12 Mål temperaturen med to like 

termometer. Plasser dem på samme 

sted, men det ene pakker du inn 

nederst i fuktet bomull, det andre 

17 Lag en stor plakat som viser Beauforts 

vindskala. Tegn eller sett inn bilder som 

viser de forskjellige styrkene. 

18 Lag en værhane. Læreren din har 

oppskriften (kopieringsoriginal). 

19 Lag en vindmølle. Læreren din har 


20 Lag en drage. Læreren din har 


små dråper. Det ser ut som røyk. 

•• Noen ganger må flyplasser stenge på 

grunn av svært lave tåkeskyer. Himmelen 

kan være uten en sky, men pilotene kan 

ikke se rullebanen. 

•• Under andre verdenskrig hadde 

engelskmennene ofte problemer med 

tåke når krigsflyene kom tilbake fra tokt. 

De fant ut at ved å skyte på tåken med 

flammekastere, varmet flammene opp 

dråpene i tåkeskyene og fikk dem til å 

fordampe. Tåka lettet, og flyene kunne 

lande trygt. 

•• Flyene flyr høyt oppe i troposfæren 

over skyene fordi de trenger mindre 

brennstoff i tynn luft. 

65 



Fakta om............................... 

Skyer 

Skyene deles i ti grupper. Alle har 

latinske og norske navn. Dette er noen 

av dem: 

•• 

Fjærskyer ( cirrus-skyer) ligger svært 

høyt og består av iskrystaller. Skyene 

likner hvite striper eller fjær. De er 

ofte det første synlige tegnet på at 

det blir regn eller snø. 

•• 

Slørskyer ( cirrostratus-skyer) er svært 

tynne og nesten usynlige. Det er 

disse skyene du ser som en ring rundt 

månen eller sola. De kan varsle at det 

kommer nedbør. 

•• 

Makrellskyer ( cirrokumulus-skyer) 

ligger ganske høyt. Hvis du har sett 

en makrell, vil du forstå hvorfor 

skyene har fått dette navnet. De 

kan varsle om kortvarige regnbyger 

(«Ikke lenge tørt, ikke lenge vått»). 

•• 

Lagskyer ( altostratus-skyer) er grå 

og kan dekke hele himmelen. De 

kommer ofte før det blir dårlig vær. 

Fjærskyer 

Slørskyer 

Makrellskyer 

Lagskyer 

Skyene regnes 

som de beste 

værmerkene. Vi deler 

skyene i ti grupper 

etter form og høyde 

over bakken. 

Kalde og varme fronter 

Sola gjør at det blir vind, og at vannet sirkulerer i 

naturen som et kretsløp. Vi kan si at sola driver hele 

«værmaskineriet». 

Været er svært forskjellig rundt omkring på kloden, 

og det forandrer seg stadig. Sola varmer ikke like sterkt 

over alt, og oppvarmingen er ulik til forskjellige tider 

av døgnet og i løpet av året. Dessuten blir landområder 

varmet raskere opp enn havet. 

En front er en brå overgang mellom to luftmasser 

som har forskjellig temperatur og tetthet. Hvis varm 

luft presser mot et område med kald luft, stiger den 

varme lufta. Dette kaller vi en varmfront. 

Når kald luft blåser mot et område med varm luft, 

presser den kalde lufta seg under den varme og får den 

til å stige. Da oppstår det en kaldfront. 

Den varme, fuktige lufta som tvinges til værs, blir 

avkjølt. Da klarer den ikke å holde på all fuktigheten. 

Både kaldfronter og varmfronter kan derfor føre til at 

det blir nedbør. 

Visste du at........................ 

Kartet viser et høytrykk i Norskehavet 

og et lavtrykk nær Bjørnøya. 

Varmfronten (rød strek) har allerede 

passert det meste av Norge, og 

kaldfronten (blå strek) er på vei inn 

mot Troms. Nær lavtrykkssenteret har 

kaldfronten tatt igjen varmfronten 

og blitt til en okklusjon (som betyr 

lukning) (lilla strek). Høytrykket vil 

hindre frontene i å nå Sør-Norge. 

Kilde: met.no 

Når to luftmasser 

med forskjellig 

temperatur og tetthet 

kolliderer, dannes det 

en front. 

•• 

Haugskyer ( kumulus-skyer) er 

lette å kjenne igjen på den mørke 

Haugskyer 

•• 

Den høyeste temperaturen som er målt i skyggen, er 58 o 

C. 

Det var i Libya i 1922. 

undersiden og den lyse oversiden, 

•• Den laveste temperaturen som er registrert, ble målt på en 

som kan likne en blomkål. Disse 

forskningsstasjon nær Sørpolen i 1983. Den var på −89,2 o C. 

skyene er vanlige om sommeren. Vi 

•• Norsk varmerekord ble målt på Nesbyen i Hallingdal i 1970 

kaller dem godværsskyer. 

og er på 35,6 o C. Kulderekorden er på −51,4 o C. Den ble 

målt i 1886 i Karasjok i Finnmark. 

66 

67 


Oppgaver 


1 Forklar ordene: a) fjærskyer, 

b) slørskyer, c) makrellskyer, 

d) lagskyer, e) haugskyer, 

f) «værmaskineriet», g) varmfront, 

h) kaldfront, i) statisk elektrisitet 

13 Lag en tegning som viser de tre 

måtene lyn kan oppstå på. 

2 Hvordan blir skyer dannet? 

3 Hvor mange grupper deler vi skyene 

inn i? 

4 Hvilke skyer regner vi som 

godværsskyer? Hvordan ser de ut? 



overskriften «Lyn og torden». 

5 Hva slags vær kan vi vente oss når 

himmelen er dekt av lagskyer? 

Lynet er en kraftig 

gnist, enten mellom 

to skyer, mellom 

forskjellige deler 

av samme sky eller 

mellom en sky og 

bakken. 

Lyn og torden 

Når du børster håret kraftig eller drar av deg en genser 

av kunststoff, oppstår det statisk elektrisitet. I mørket 

kan du se små gnister. Det samme skjer når sterke 

luftstrømmer raser opp og ned i en sky. Iskrystaller på 

vei opp stryker langs regndråper på vei ned og lader 

deler av skyen med elektrisk spenning. 

Lynet er en kraftig gnist, enten mellom to skyer, 

mellom forskjellige deler av samme sky eller mellom 

en sky og bakken. Gnisten kan bli nesten to kilometer 

lang. Lynet lader ut spenningen. Lyn og torden oppstår 

samtidig, men lyset har mye større hastighet enn lyden. 

Derfor ser vi lynet lenge før vi hører tordenskrallet. 

Hvis du vil vite hvor langt unna lynet slår ned, kan du 

telle sekundene fra du ser lynet til du hører tordenet. 

Del tallet på tre, og du har svaret (i kilometer). 

På side 107 kan du lese mer om elektrisitet og lyn. 

6 Hva er det som styrer hele 

«værmaskineriet»? 

7 Forklar hva vi mener med en front. 

8 Hva er den høyeste temperaturen i 

skyggen som er målt i verden? 

9 Hvilke steder har varme- og 

kulderekorder i Norge? Finn dem på 

kartet. 

10 Les om kalde og varme fronter på 

side 67. Lag to tegneserier som viser 

hva som skjer når de to forskjellige 

frontene dannes. 

11 Lag spørsmålskort om skyer med tre 

svaralternativer til hvert spørsmål. 

12 Følg med på værmeldingen i avisen, 

og noter deg hva kartet sier om 

fronter og skydekke. 

15 Les «Lyn og torden» på side 68. Lag 

en oppskrift på hvordan det er lurt å 

oppføre seg i tordenvær. 

68 

69 



Værvarsling 

Vindpølse som viser 

vindretning og vindstyrke 

Barometer 

Lavtrykk gir skyer og 

nedbør, høytrykk gir 

varmt og tørt vær. 

Værstasjon 

Menneskene har gjennom alle tider prøvd å spå 

hvordan været vil bli. De har sett forskjellige tegn 

i naturen og på himmelen og knyttet dem til 

forandringer i været. Noen av disse værtegnene har 

vist seg å være pålitelige og gode. «I dag du om månen 

ser en stor ring, i morgen du av månen ser ingenting,» 

var en regle mange lærte seg i gamle dager. Hvis vi ser 

en ring rundt månen i Norge, er dette et varsel om 

regn eller snø. Meteorologene forklarer dette med at 

ringen skyldes iskrystaller høyt oppe i atmosfæren. 

Iskrystallene dannes når en varmfront nærmer seg, og 

den gir nedbør. 

Et barometer kan ofte gi deg en pekepinn på hvordan 

været kommer til å bli. Når trykket synker til lavtrykk, 

blir det gjerne skyer og nedbør. Grunnen er at lavtrykk 

oppstår fordi varm luft stiger til værs. Lufta blir da 

avkjølt, og den usynlige vanndampen blir til små dråper 

som danner skyer. I et høytrykk synker derimot lufta. 

Denne lufta blir varmere og tørres ut. Været blir pent. 

Andre værtegn er nok mer tvilsomme. Mange av 

dem er omtrent slik: «Som været er 8. juni, vil det 

fortsette i fire uker», eller «Regn 2. juli (St. Svithun) 

spår regnsommer − regn i sju uker». Dersom det regner 

en bestemt dag, kan ikke det si oss mye om hva slags 

vær vi har i vente. 

Den moderne, vitenskapelige værvarslingen 

ble grunnlagt av nordmannen Vilhelm Bjerknes 

(1862–1951). Han forsket mye på frontene − der hvor 

kald luft og varm luft møtes. Disse frontene skaper 

mye av været, og det ble utviklet metoder for å finne ut 

hvordan de beveget seg. 

Værsatellitt 

Disse metodene bygger på mange målinger av lufttrykk, 

temperatur osv. fra tusenvis av målestasjoner. For at 

meteorologene skal kunne varsle været så riktig som 

mulig, er de avhengige av ferske målinger fra et stort 

område. Meteorologene får i dag god hjelp gjennom 

et datanett som knytter alle de største værstasjonene i 

verden sammen. De har kraftige datamaskiner som kan 

beregne hvordan været sannsynligvis kommer til å bli. 

Spesielle værsatellitter er skutt opp og svever i baner 

rundt jorda. De «ser» været ovenfra og tar bilder som 

sendes til værstasjonene på bakken. I tillegg kommer 

det værobservasjoner fra radarstasjoner, værballonger, 

værskip, fly og automatiske målestasjoner. Datamaskinene 

skriver ut værkart. 

Meteorologene studerer bildene og gir oss hver 

dag en væroversikt for de neste døgnene. Vi kan 

også få opplysninger om skredfare, pollenspredning, 

skogbrannfare og forurensning av lufta. Dessuten kan 

meteorologene gi oversikt over bølgehøyde, vannstand, 

havtemperatur osv. 

Værsatellitter og værballonger har gjort det mulig å 

varsle været nøyaktigere enn før. Mange liv er reddet 

Et datanett knytter 

sammen alle de 

største værstasjonene 

i verden. 

Meteorologene 

bruker bilder fra 

værsatellitter i 

verdensrommet, 

målinger fra 

værstasjoner på 

bakken, skip, fly og 

værballonger når de 

varsler været. 

70 

71 



Meteorolog Siri Kalvig i arbeid ved Storm Weather Center 

Værkartene i 

avisene kan gi 

mye informasjon 

om været og 

andre forhold, 

for eksempel 

pollenvarsel og 

UV-stråling. 

Varsel om farlig uvær 

kan redde mange 

menneskeliv. 

fordi folk har hørt værmeldingen og kommet seg i 

sikkerhet før uvær bryter løs i fjellet eller på havet. Både 

vannkraftindustrien og oljeindustrien sparer mange 

hundre millioner kroner årlig på å få varsler om nedbør, 

temperatur, bølgehøyde osv. 

Varsel om orkaner og tornadoer kan også redde 

mange menneskeliv. Ikke sjelden må mange evakuere 

hjemstedet sitt for å finne beskyttelse mot uværet. 

Selv om meteorologene har svært gode hjelpemidler 

til disposisjon, er det svært vanskelig å gi helt sikre 

værmeldinger. Til det er det for mange forhold i 

atmosfæren som virker inn på været. Noen ganger går 

det svært galt, som i historien på neste side. 

15. oktober 1987 varslet en tv-meteorolog 

i England at det var sterk vind i 

vente. En bekymret seer ringte inn og 

rapporterte at en kraftig storm var på vei 

inn over De britiske øyer. Meteorologen 

mente det var en overdrivelse. «Ingen 

grunn til bekymring,» sa han. 

Samme kveld, seinere kalt «Black 

Friday», ble Sør-England rammet av 

århundrets verste uvær. Stormkast med 

en hastighet på 185 km/t feide ned 15 

millioner trær, forårsaket 19 dødsfall og 

skader for 1000 millioner pund. 

Spørsmålet alle stilte, var hvorfor 

ikke meteorologene hadde gitt riktige 

advarsler om uværet. Svaret var at 

de målingsresultatene meteorologene 

hadde mottatt på forhånd, ikke var helt 

nøyaktige. 

72 

73 



Gamle værtegn og værmerker 

Klimaforandringer 

• Flyr svalene lavt, så gir de oss tegn 

på at nå kan vi vente oss regn. 

Ser du frosker, vil det samme skje, 

snart vil regnet hølje ned. 

• Hodepine og giktiske knær spår et lummert tordenvær. 

• Sauene vil regnvær melde når de trekker ned fra fjellet. 

• Står rognen tung av røde bær, får vi mye snø og fuktig vær. 

• Uvær vil vi få, når fjellet tar hatten på. 

• Vesta klare vil lenge vare. 

• Når sola går ned i en sekk, er den neste dagen vekk. 

• Kommer eik før ask, blir det plask, 

kommer ask før eik, blir det steik. 

• Morgen rød gir aften blød, 

aften rød gir morgen sød. 

• Morgenrøde og kjerringtrette 

begynner med vind, slutter med væte. 

• Når lauvet fra trærne ikke vil falle, 

blir det en kald vinter for alle. 

Visste du at........................ 

•• Det er to typer værsatellitter. Noen kretser 

rundt jorda langs lengdegradene over polene 

800–900 km over jordkloden. Andre går i en 

bane over ekvator i 36 000 km høyde. 

º 

•• 

Ved ca. 30 bredde på hver side av ekvator 

finner vi belter der det nesten alltid er 

vindstille. Disse stillebeltene blir også kalt 

hestebreddene. Skip som seilte med hester 

om bord, måtte ofte slakte dyra hvis de ble 

liggende i vindstille. Ellers ville hestene ha 

drukket opp ferskvannsbeholdningen om bord. 

•• To ganger i døgnet slippes det 500 

værballonger fra værstasjoner over hele 

kloden. 

•• I Norge er det over 200 værstasjoner og 676 

klimastasjoner. 

•• De gamle grekerne trodde at vinden var jordas 

åndedrett, med pusting ut og inn. 

Husker du: 

•• 

Det ville vært kaldere på jorda uten CO -gassen i 

2 

atmosfæren. Denne gassen virker på samme måte som 

glasset i et drivhus. Sola skinner, og lyset slipper igjennom. 

•• 

Men akkurat som glasset holder CO -gassen tilbake 

2 

noe av varmen fra jorda, slik at den ikke forsvinner ut i 

verdensrommet. Dette kaller vi drivhuseffekten. 

•• De siste hundre årene har vi brent så mye olje og kull 

at atmosfærens innhold av CO 2 

-gass har steget sterkt. 

Temperaturen på jorda har begynt å stige. Dette kalles den 

økte drivhuseffekten. 

På forrige klassetrinn lærte du om den økte 

drivhuseffekten. Gjennomsnittstemperaturen i 

atmosfæren rundt jorda har begynt å stige. Dette 

skyldes store utslipp av karbondioksid (CO 2 

), metan og 

andre gasser, som virker på samme måte som glasset 

i et drivhus. CO 2 

-utslippene kommer blant annet fra 

forbrenning av olje, kull og gass. 

Den økte drivhuseffekten kan gi store endringer i 

klimaet på jorda. Noen steder kan det bli kaldere, andre 

steder varmere. Dette kan også påvirke vindretninger 

og strømretninger i havet. Det kan bli flere stormer, 

store flommer og tørkekatastrofer. Enkelte forskere 

hevder at det vil bli færre eller mildere orkaner 

enn tidligere, mens andre mener det blir flere slike 

naturkatastrofer. Forskerne er usikre på akkurat hva 

som vil skje. Men det er et faktum at temperaturen 

på jorda har steget raskere de siste ti årene enn mange 

Den økte drivhuseffekten 

kan gi store 

endringer i klimaet på 

jorda. 

74 

75 



Drivhuseffekten. 

Solstrålene varmer 

opp alt inni drivhuset. 

Varmen (varmestrålingen) 

slipper ikke ut gjennom 

glasset, og dermed øker 

temperaturen i drivhuset. 

fryktet, og at dette vil gjøre at klimaet endrer seg mange 

steder. Spørsmålet mange stiller seg, er: Hva om de 

verste spådommene er riktige? Tør vi ta sjansen på 

at det ikke blir så ille? Eller skal vi gjøre noe nå slik at 

utslippene av disse gassene blir mindre? 

I 2007 fikk FNs klimapanel og Al Gore, tidligere 

visepresident i USA, fredsprisen for arbeidet med å 

informere verden om klimaendringene og innsatsen for 

å redusere forurensningene. 

Sollyset 

slipper lett 

gjennom 

glasset 


opp plantene og 

bakken inne 

i drivhuset 

Varmen slipper 

ikke ut gjennom 

glasset 

Oppgaver 

1 Forklar ordene: a) værvarsling, 

b) datanett, c) værstasjon, 

d) værobservasjon, e) radarstasjon, 

f) pollenspredning, g) vannstand, 

h) vannkraftindustri, i) oljeindustri, 

j) evakuere, k) stillebeltene, 

l) drivhuseffekt, m) økt drivhuseffekt 

2 Hva slags hjelpemidler bruker 

meteorologene for å varsle været? 

3 Hvem grunnla den moderne, 

vitenskapelige værvarslingen? 

4 Hva slags vær kan vi vente oss hvis 

barometeret viser høytrykk? 

5 Hvordan kan meteorologene fortelle 

folk hvilken vei en orkan beveger seg? 

6 Les om værvarsling og lag en liste 

over nytten vi har av den. 

10 Lag en spørreundersøkelse om hvilke 

værtegn og værmerker folk kjenner til. 


cappelen.no, og løs oppgavene 

under overskriften «Værvarsling og 

klimaendringer». 


cappelen.no, og bruk lenkene om 

«Klimaendringer». Lag en presentasjon 

om klimaendringer og hva det kan 

føre til. 

13 Presenter spørreundersøkelsen i 

oppgave 10 på pc. 

Drivhuseffekten. 


opp jorda, som sender 

ut varmestråler. 

Mesteparten av denne 

varmestrålingen går ut i 

verdensrommet. Men noe 

av varmestrålingen blir tatt 

opp av drivhusgassene, 

slik at temperaturen øker i 

atmosfæren. 

Sollys 

Jorda tar opp 

mesteparten 

av solstrålene 

og blir varmet opp 

Noe sollys blir 

sendt tilbake fra 

atmosfæren og jorda 

Varmestråling blir sendt 

ut fra jordas overflate 

Drivhusgassene 

tar opp noe av 

varmestrålingen 

og sender den tilbake 

til jorda. Dermed 

blir de lavere lagene 

av atmosfæren 

varmet opp 

7 Les om klimaforandringer på sidene 

75–76. Hvor kommer de største CO 2 

- 

utslippene fra? 

8 Hvem mottok Nobels fredspris i 2007? 

Hva var begrunnelsen? 

9 Lag en liste over tiltak du ville 

sette i gang for å stoppe den økte 

drivhuseffekten dersom du fikk 

bestemme. Hva ville du gjøre for å 

redusere utslipp av CO 2 

? 

14 Lag en plakat med tekst og bilder 

som viser hva som menes med økt 

drivhuseffekt. 

15 Fyll to tomme syltetøyglass med 

kaldt vann. Det ene setter du inni en 

gjennomsiktig plastpose, det andre lar 

du stå udekt. Plasser dem i sola i en 

time. I hvilket glass er vannet varmest, 

tror du? Hvorfor? Hvordan gikk det? 

76 

Drivhusgasser 

i atmosfæren 

77

Det regner katter og bikkjer! - Cappelen Damm

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?